1. No category

PEER GYNT
Av Henrik Ibsen
Bearbeidet av Ingrid Weme Nilsen
Premiere på Hovedscenen 7. september
Trøndelag Teater 2013
De medvirkende:
Den unge Peer Gynt
Den gamle Peer Gynt
Mor Åse
Solveig
Ingrid
Mats Moen
Aslak Smed
Den grønnkledde
Dovregubben
Angela Merkel
François Hollande
David Cameron
Fredrik Reinfeldt
Anitra
Begriffenfeldt
Kapteinen
Kokken
Ungen til den grønnkledde
Bøygen
Den fremmede
Knappestøperen
Den magre
Presten
Tre jenter
Bryllupsgjester
Brudeparets foreldre
Solveigs foreldre
Troll
Pikekor
Ung mann som skjærer av seg fingeren
Hellas
3
FØRSTE AKT
Et stort og enkelt innredet rom. En stol langt bak på scenen. Fra den frem mot
scenekanten ligger ei lang fillerye. Fremst mot scenekanten, en radio. GAMLE
PEER kommer opp ei trapp bak på scenen e.l.
Fra radioen:
ÅSE
Peer, du lyver!
UNGE PEER
Nei, jeg gjør ei!
ÅSE
Nå, så bann at det er sant!
UNGE PEER
Hvorfor banne?
ÅSE
Ha; du tør ei!
Alt er bare tøv og tant.
UNGE PEER
Det er sant – hvert eneste ord!
Peer møter døden og sin angst for den.
DEN FREMMEDE PASSASJEREN Står plutselig ved siden av Peer og hilser
vennlig.
God aften!
GAMLE PEER
God aften? Hva? Hvem er De?
PASSASJEREN
Jeg er Deres medpassasjer, til tjeneste.
GAMLE PEER
Jasså? Jeg trodde jeg var den eneste.
4
PASSASJEREN
En feil formodning som nå er forbi.
GAMLE PEER
Så underlig at først å i kveld,
Jeg ser Dem…
PASSASJEREN
Jeg går ikke ut om dagen.
GAMLE PEER
De er kanskje syk? De er hvit, som den kragen…
PASSASJEREN
Nei, takk, jeg befinner meg inderlig vel.
GAMLE PEER
Det stormer kvast.
PASSASJEREN
Ja, velsignet, mann!
GAMLE PEER
Velsignet?
PASSASJEREN
Havet går høyt, hør suset.
Ah, ens tenner løper i vann!
Tenk, hvilke vrak det i natt vil knuse,
Og tenk hvilke lik som vil drive i land!
GAMLE PEER
Du store min!
PASSASJEREN
Har De sett en kvalt,
en hengt eller druknet?
GAMLE PEER
Det her er for galt.
5
PASSASJEREN
Likene ler. Men latteren er tvungen;
Og de fleste har gjerne bitt seg i tungen.
GAMLE PEER
Ikke kom nær meg!
PASSASJEREN
Et spørsmål kun!
Hvis vi for eksempel seilte på grunn
Og sank i mørket.
GAMLE PEER
De tror det er fare?
PASSASJEREN
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal svare.
Men sett nå: jeg flyter, og De går til bunn.
GAMLE PEER
Å, sludder…
PASSASJEREN
Det er en mulighet, kun.
Men står man i graven med den ene fot,
Blir man bløt og deler ut milde gaver.
GAMLE PEER
Ha, penger!
PASSASJEREN
Nei, men har De no imot
Å skjenke meg Deres ærede kadaver?
6
Peer får et hjerneslag. Han blir funnet av hjemmehjelpen som også blir Mor
Åse. I det kommende forløpet vil det være en miks av det som skjer rundt Peer i
forbindelse med slaget og et tilbakeblikk. Han opplever en drømmeaktig
situasjon. I løpet av scenen blir han hentet av ambulansepersonell som han
gjenkjenner som Mads Moen og Aslak Smed. I overgangen til Heggstad forsøker
han å spise piller som faller som hvite høyballer fra taket.
ÅSE
Tenk å lyve for sin mor!
Først så stikker du til fjells
Borte midt i verste ånna,
For å jakte rein på fonna,
Kommer hjem med ødelagt pels
Uten våpen, uten fangst
Og til slutt, helt uten skam
Prøver du å gi meg angst
Lyver vilt, med brask og bram!
Så, hvor var det du traff bukken?
GAMLE PEER
Vest ved Gjendin.
ÅSE
Javel, ja!
GAMLE PEER
Vinden blåste rett i fra
Bak en stein, en diger, sprukken
Stod i skaren mens han grov
Etter lav…
ÅSE
Ja, nettopp, ja!
GAMLE PEER
Pustet rolig, stod og lyttet,
Sneen knirket mot hans hov,
Hornet så jeg mellom greinene,
Sakte, varsomt over steinene,
Dro meg frem, på albu’n støtta
Gjemt i røsslyng, opp jeg gløtta
For et syn, så blankt og fett,
Har du sikkert aldri sett!
7
ÅSE
Nei, det kan du tro!
GAMLE PEER
Det smalt!
Bukken stupte boms i bakken.
Men samtidig som han falt,
Hoppet jeg på bukkeryggen
Grep ham i det venstre øret
Løftet armen for å kjøre
Kniven inn tvers gjennom nakken
Hei! Da skrek han vilt, den styggen,
Stod med ett på alle fire,
Før han reiste seg på to
Så jeg mistet kniv og slire
Holdt meg fast rundt hals som slo
Vilt, så hornene traff leggen
Klemte meg som i en tang
Også satte han på sprang
Rett fram over Gjendin-eggen!
ÅSE
Jøsse navn da!
GAMLE PEER
Har du sett den
Gjendin-eggen noen gang?
Den er halve milen lang
Kvass og farlig som en ljå,
med rest av årets siste sne.
Nedenunder urer grå,
på begge sider kan man se
Vannets flater, to i tallet
blått og grønt, i det flere
hundre meter lange fallet.
Langsmed eggen, han og jeg
Skar oss fram langs smalest vei.
Solen speilet seg i hvite flak
Farten økte, man kan hevde
Solen nærmest havnet bak.
Brune ørnerygger svevde
I det dype stup som gapte
8
Over vannet, sort og blendene
Sakket akterut, de tapte.
Snøfonn brast og falt mot strendene,
Men det var intet drønn å høre
Bare sky av hvitt langs land
Som blandet seg med støv og sand
Lydløst for et vanlig øre.
ÅSE
Å Gud trøste meg!
GAMLE PEER
Med ett
På en naken, bråbratt plett
Fór det frem en rypehane
Flakset, kaklende, forskremt,
Fra en busk der han satt gjemt
Like inntil bukkens bane.
Bukken så seg halvt omkring
Satte med et himmelspring
Utfor stupet, Peer og bukken!
Svarte pokker, vi går dukken,
Under oss, et bunnløst sluk!
Først så splittet vi litt tåke,
Treffer så en diger måke
Som igjennom luften, flaksende
Fløy for livet, livredd, baksende.
Nedover, i vill galopp
Men i dypet var en kropp,
Hvit og ren, en reinsdyrbuk.
Mor, det var vårt eget bilde
Som i fjellets rene kilde
Pilte opp fra sorte djupet
I den samme ville fart
som vi raste ned fra stupet.
ÅSE
Peer! Herre Gud! Si det snart!
9
GAMLE PEER
Bukk fra oven, bukk fra bunnen,
Stangedes i samme stunden
Sånn at vannet skummet, klasket.
Ja, så lå vi der og plasket.
Tenk vi nådde, uten flåte,
Nordre landet, på en måte
Bukken svømte, jeg hang bak ham
Jeg fór hjem
ÅSE
Men bukken du?
GAMLE PEER
Å, han går det vel ennu
Kan du finne ham, så ta ham!
ÅSE
Og du ha’kke brukket nakken?
Ikke armene en gang?
Å, Vår Herre skal ha takken
Takk til deg som hjalp min gutt!
Jakken har jo fått en revne
Men den er knapt verdt å nevne.
Man må huske på hvor ille
Det kan gå i slikt ett sprang
Hun stanser plutselig, ser på ham med åpen munn og store øyne, kan ikke finne
ord, før hun endelig utbryter:
Så du tror jeg er et fe?
Herregud, som du kan lyve!
Skrønen som du kommer med
Er meg faktisk ganske kjent
Fra den gang da jeg var tyve.
Gudbrand Glesne har det hendt
Ikke deg, din…
GAMLE PEER
Meg, som ham.
Sånt kan godt skje fler enn én.
10
ÅSE
Ja, en løgn kan godt forsterkes
Pusses opp og gjøres ny
Fremføres som en debut
Så dens gjenbruk ikke merkes.
Det er det, som du har gjort,
Fremført alt så vilt og stort,
Krydret med en diger måke
Mens det egentlig var kråke,
Løyet likt og ulikt vekk
Innbilt meg en målløs skrekk
Så jeg ikke vet, til sist
Hva jeg alltid før har visst!
GAMLE PEER
Hvis du ikke var Mor Åse
Ville neven her ha slått deg!
ÅSE
Å, vær stille med det våset!
Gid jeg lå som lik i jorden!
For jeg kommer ingen vei,
Peer, du er og blir forloren!
GAMLE PEER
Kjære, vakre lille mor
Du har rett i hvert et ord
Vær nå blid og glad…
ÅSE
Ti stille!
Kan jeg glemme, om jeg ville,
At jeg har et svin til sønn?
Hvordan tror du de må tenke
Om en stakkars, kraftløs enke
Som får bare skam i lønn?
GAMLE PEER
(går fra henne)
La meg være.
11
ÅSE
(følger etter)
Kan du nekte
Det var du som mistet hodet
I den fæle episode
Den som foregikk på Lunder,
Dere slåss, som gale hunder?
Var det ikke du som knekte
Armen til han Aslak smed,
Eller i det minste brekte (Alt. Eller idet minste brekte
Ene finger’n hans’es ned? fingeren hans av ledd)
GAMLE PEER
Hvem har innbilt deg sånt preik?
ÅSE
Husmannskona hørte klagene!
GAMLE PEER
(gnir albuen)
Ja, men det var jeg som skreik.
ÅSE
Deg?
GAMLE PEER
Ja, mor. For jeg fikk slagene.
ÅSE
Hva for noe?
GAMLE PEER
Han er sprek.
ÅSE
Hvem er sprek?
GAMLE PEER
Han Aslak smed, vel.
12
ÅSE
Tvi og tvi, nå må jeg spøtte!
Han, en simpel fyllebøtte,
Sånn en dranker, sånn en blei,
Er han sterkere enn deg?
(gråter igjen)
GAMLE PEER
Om jeg hamrer eller hamres,
Like fullt så skal det jamres.
(ler)
Slapp av mor…
ÅSE
Hva har du løyet
Nå igjen?
GAMLE PEER
Ja, denne gangen.
Tørk nå tåren vekk fra øyet,
(knytter venstre hånd)
Se – med denne knipetangen
Fikk jeg smeden til å bøye
Seg, mens neven var min slegge…
ÅSE
Å, din slagbjørn! Du vil legge
Meg i graven med din ferd!
GAMLE PEER
Nei da, du er mere verd;
Tjue tusen ganger mere,
Lille, stygge, snille mor,
Du må stole på mitt ord,
Snart vil alle applaudere
Bare vent til jeg får gjort
Noe riktig, riktig stort!
ÅSE
(blåser)
Du!
13
GAMLE PEER
Hvem vet hva som kan hende?
ÅSE
Om du bare ble så klok
At du en gang kunne vende
Om, og se den vei du tok!
GAMLE PEER
En gang blir jeg konge, keiser!
ÅSE
Å, Gud trøste meg, nå reiser
Siste resten av hans vett!
GAMLE PEER
Konge, keiser! Rett og slett!
ÅSE
Bare vent, da blir du prins,
Sånn er det, syns jeg jeg minns.
GAMLE PEER
Du skal se, mor!
ÅSE
Hold din munn!
Du er gal i bunn og grunn.
Men det er forresten sant,
Noe kunne du ha blitt, om
Ikke all din tid ble brukt som
Klovn og gjøgler, tull og tant.
Heggstadjenta likte deg.
Og du hadde vunnet spillet
Hvis du faktisk hadde villet.
GAMLE PEER
Tror du?
14
ÅSE
Tenk, min Peer og rikmannsdatter,
Odelsjente! Store min,
Hvis du bare hadde villet det,
Stod du nå som brudgom, fin,
Du, som går her svart og fillete.
GAMLE PEER
Kom, så prøver jeg meg atter!
ÅSE
Hvor?
GAMLE PEER
På Heggstad!
ÅSE
Stakkars deg!
Den er stengt, den friervei!
GAMLE PEER
Hvorfor det?
ÅSE
Åhh, jeg blir gæren!
Du har brukt opp hele hellet…
GAMLE PEER
Nå?
ÅSE
…mens du i Vesterfjellet
Gjorde dine bukke-ærend
Har Mads Moen fridd til jenta!
GAMLE PEER
Hva? Det kvinnfolkskremslet! Han…
ÅSE
Ja, han blir snart hennes mann.
GAMLE PEER
15
Vent litt her, til jeg får henta
Hest og kjerre…
ÅSE
Glem slikt sprell.
Bryllup alt i morgen tidlig.
GAMLE PEER
Men jeg kommer jo i kveld!
Ambulansepersonell, Mads Moen og Aslak Smed bærer han ut på båre.
MADS MOEN
Far hans var fordrukken, og mor hans er sprø.
ASLAK SMED
Ja, da er det ikke underlig at gutten går i frø.
16
Bak nova/backstage bryllupet på Heggstad.
GAMLE PEER
Var det meg, de snakket om?
Æsj, ikke bry deg.
De kan da vel ikke livet forby meg.
For en underlig sky. Den ligner en hest.
Med en rytter óg, - og sadel – og grime –
Og bak den så rir en kjerring på lime.
(ler for seg selv)
Det er mor. Hun kjefter og smeller: «Ditt best!
Hei, hei, Peer!»
(han lukker øynene).
Ja nå kan hun se det.
Peer Gynt rider først, og bak ham følger flere.
Hesten har sølvman og gullsko fire.
Selv har han hansker og sabel og slire.
Kåpen er vid, med pels inni foret.
Vakre er de som rir bak ham i sporet.
Selv om ingen sitter så stolt på folen.
Selv om ingen glitrer som ham imot solen.
Nede står folk i klynger og venter,
Løfter på hatten, og hviner som jenter.
Kvinnene neier og alle kan merke
Keiser Peer Gynt er den aller mest sterke.
Gullpengestykker og diamanter
Slenger han nedover veien som slanter.
Alle i bygda blir rike som grever.
Peer Gynt rider tvers over havet, han svever.
ASLAK SMED
Hei, der er Peer Gynt! Et fyllesvin!
GAMLE PEER
Hva, keiser…?
ASLAK SMED
Reis deg opp, gutten min!
GAMLE PEER
Hva faen! Aslak? Hva vil du meg?
17
ASLAK SMED
Fyllesjuken henger visst fortsatt i deg.
GAMLE PEER
Gå før det smeller!
ASLAK SMED
Ja, jeg skal gå.
Men Peer, hvor kommer du ifra nå?
Seks uker vekk. Ble du bergtatt, å hå?
GAMLE PEER
Jeg har gjort underlige gjerninger, smed!
ASLAK SMED
La oss høre, Peer!
GAMLE PEER
Har du ingenting med.
ASLAK
En gang
Ble det sagt at Ingrid satt på ditt fang.
PEER
Din svarte ravn!
ASLAK SMED
Ikke ta av, Peer.
Hvis Ingrid dumpet deg, så fins det fler.
GAMLE PEER
Helvete!
ASLAK SMED
Du finner nok en som vil ha deg.
God kveld! Nå hilser jeg bruden fra deg.
De går ut mens de ler og hvisker.
18
BRUDGOMMEN
(gråtende, nærmer seg faren som står og prater med noen andre gjester)
Hun vil ikke far, det er så flaut!
FAREN
Hva vil hun ikke?
BRUDGOMMEN
Hun har stengt seg inne.
FAREN
Vel, så sett nå på plass din kvinne.
BRUDGOMMEN
Jeg vet ikke hvordan.
FAREN
Du er et naut!
EN JENTE
Jenter! Nå blir det liv i bingen!
Peer Gynt er på gården!
ASLAK SMED
Hvem har bedt ham?
JENTEN
Ingen.
ASLAK SMED til en jente
Prøver han seg nå, så snakk ikke til ham!
EN JENTE
Nei, jeg later som jeg ikke ser ham.
GAMLE PEER
Hvem er den sprekeste jenta i ringen?
EN JENTE
Ikke jeg.
2 andre jenter dukker opp
19
EN ANNEN JENTE
Ikke jeg.
E TREDJE JENTE
Og ikke jeg heller.
GAMLE PEER
Bli med da vel, helst før det kvelder!
JENTEN
Har ikke tid.
GAMLE PEER
Du da?
JENTEN
Jeg skal hjem.
GAMLE PEER
Hva? Nå? Er du gått fra sans og samling?
ASLAK SMED
Peer, se, der takket hun ja til en gamling!
GAMLE PEER til en annen gjest
Hvor er de ledige hen?
MANNEN
Finn dem frem.
Peer blir stille. Skotter sky mot flokken. Alle ser på ham, ingen snakker. Han
nærmer seg en annen gjeng. Overalt der han kommer blir det stille. Når han
fjerner seg, smiler de og ser etter ham.
GAMLE PEER
Øyekast, sylspisse tanker og smil.
Det gnistrer som knivbladet under en fil!
Solveig kommer inn på tunet sammen med foreldrene.
SOLVEIG
Er du den gutten som ville danse?
20
UNGE PEER
Ja visst er jeg det. Det kan du vel sanse?
Kom da!
De danser. Den yngre Peer står i mengden og ser på.
SOLVEIG
Ikke for langt sa mor!
GAMLE PEER
Sa mor? Sa mor! Er du født i fjor?
SOLVEIG
Ikke tull!
GAMLE PEER
Du er bare ungen, nesten.
Er du voksen?
SOLVEIG
Jeg har nettopp gått for presten.
GAMLE PEER
Hva heter du? Si det, så går praten lettere.
SOLVEIG
Jeg heter Solveig. Og hva heter du?
UNGE PEER (tar over og danser videre med Solveig)
Peer Gynt.
SOLVEIG
Ja vel. Oi.
UNGE PEER
Og nå vil du snu?
SOLVEIG
Åh, hårbåndet løsnet, jeg må binde det tettere.
Hun går
BRUDGOMMEN til faren sin
Far, hun vil ikke!
21
FAREN
Vil ikke hva?
BRUDGOMMEN
Låse opp døra.
FAREN
Åh, jeg får lyst til å dra deg i øra!
Peer drikker mye. GAMLE PEER observerer UNGE PEER.
EN JENTE
Kom, la oss gå.
UNGE PEER
Er du redd for meg, tøs?
EN GUTT
Hvem er ikke redd for deg?
EN GUTT
På Lunder
Viste du mange slags gode grunner.
PEER
Jeg kan mer enn som så, når jeg først slår meg løs!
FØRSTE GUTT hviskende
Nå begynner han snart!
FLERE
Fortell, fortell!
Hva kan du?
UNGE PEER
I morgen!
ANDRE
Nei, nå i kveld!
EN JENTE
Kan du trylle, Peer?
22
UNGE PEER
Jeg kan få frem fanden!
EN MANN
Det har bestemor kunnet før jeg ble født!
UNGE PEER
Løgner! Hva jeg kan, kan ingen annen.
Jeg har en gang manet ham inn i en nøtt.
Den var markbefengt, ser du.
FLERE leende
Det er lett å skjønne!
UNGE PEER
Han bannet, og sa han ville lønne
Med godt og ugodt…
EN I MENGDEN
Men måtte bli inne?
UNGE PEER
Ja visst. Jeg tettet hullet med pinne.
Åh! Du skulle hørt ham surre og rumle!
EN JENTE
Så sprøtt!
UNGE PEER
Det var rent som å høre en humle.
JENTA
Er han fortsatt fange i nøtten?
UNGE PEER
Nei.
Nå er djevelen stukket sin vei.
Det er hans skyld at smeden har lagt meg for hat.
EN GUTT
Jasså?
23
UNGE PEER
Jeg gikk og slo av en prat.
Han ville knuse den nøtteskallen.
Han lovte det! Satte den pent på pallen;
Men Aslak er jo så hardhendt, han,
Han vil jo alltid bruke sleggen
EN STEMME I MENGDEN
Slo han djevelen i hjel?
UNGE PEER
Han slo som en mann.
Men fanden spredte seg, fort som en brann
Tvers gjennom taket og kløyvde veggen.
FLERE
Og smeden?
UNGE PEER
Stod der med stekte hender.
Siden den dag var vi aldri venner.
Alle ler.
NOEN
Den skrønen var rå!
ANDRE
En av hans beste!
UNGE PEER
Tror du, jeg finner det på?
EN MANN
Det tror jeg ikke, jeg har hørt det meste.
UNGE PEER
Hei, jeg kan ri gjennom luften, uten feste!
MANGE
Ja, kjære Peer Gynt…
24
UNGE PEER
Dere er ikke nødt til å trygle så tynt.
Jeg skal ri som et uvær høyt over dere!
Hele fylket vil snart Peer Gynt regjere!
EN MANN
Nå har det klikket for ham.
EN ANNEN
Ja, se!
EN TREDJE
Storskryter!
EN FJERDE
Løgnhals!
UNGE PEER
Ja, vent skal du se!
EN MANN
Ja vent, du skal få deg en revna trøye!
FLERE
En skamslått rygg! Et blåmalt øye!
Mengden løser seg opp.
DEN GAMLE PEER
Solveig! Å, det er godt du kommer!
DEN UNGE PEER bryter inn
I selskapet mitt blir gnister til ild!
SOLVEIG
Slipp meg!
DEN UNGE PEER
Hvorfor?
SOLVEIG
Du er så vill.
25
DEN UNGE PEER
Det er reinbukken óg, når det lir mot sommer.
Kom da, Solveig, ikke vær sær!
SOLVEIG
Tør ikke.
DEN UNGE PEER
Hvorfor?
SOLVEIG
Nei, du har drukket.
Solveig går.
GAMLE PEER
Den som kunne tatt kniven og stukket (Alt. Den som kunne kniven ha stukket)
Tvers gjennom dem – en og hver!
BRUDGOMMEN
Kan du ikke hjelpe meg inn til bruden?
GAMLE PEER
Bruden? Hvor er hun?
BRUDGOMMEN
På stabburet.
GAMLE PEER
Å?
BRUDGOMMEN
Kjære Peer Gynt, kan du prøve nå?
GAMLE PEER
Nei, du får være min hjelp foruten.
Ingrid på stabburet!
(han nærmer seg Solveig)
Har du betenkt deg?
Er det fordi jeg ser ut som en fant?
26
SOLVEIG
Det gjør du ikke. Det er ikke sant.
UNGE PEER
Jo! Også er jeg litt på en kant.
Men det var på trass, fordi du hadde krenkt meg.
Kom da!
SOLVEIG
Tør ikke om så jeg ville.
UNGE PEER
Hva er du redd for?
SOLVEIG
Mest for far.
UNGE PEER
Far? Okei, han er av de stille!
Står han og lytter? Hva? Nå, svar!
SOLVEIG
Hva skal jeg svare?
UNGE PEER
Er far din kristen?
Er ikke du og mor din med?Nå, vil du svare?
SOLVEIG
La meg gå i fred.
UNGE PEER til Solveig
Nei! Jeg kan skape meg om til et troll!
Jeg skal komme til sengen din i natt klokken tolv.
Hører du noen som hveser fra kisten,
Så må du’kke innbille deg det er katten.
Det er meg, det! Jeg tapper ditt blod i en kopp
Og din lille søster, henne eter jeg opp
Ja, for du skjønner, jeg er varulv om natten
Jeg skal bite deg over lemmer og rygg
Dans med meg Solveig!
27
SOLVEIG
Nå var du stygg.
Hun går.
Sykehus. Peer er på akutten/overvåkningen. Gjenopplivning – som et mareritt.
ASLAK
Nei, nå skal det felles dom.
Peer eller jeg skal på trynet i bakken.
NOEN
Ja! La dem kjempe!
ANDRE
Ta beina på nakken!
ASLAK SMED
Never må til, her duger ei ord.
SOLVEIGS FAR
Slapp av, mann!
Vil de slå ham, mor?
EN GUTT
La oss heller more oss med alle løgnene!
EN ANNEN
Spark ham ut av festen!
EN TREDJE
Spytte i øynene!
EN FJERDE
Gjør du deg klar, du?
ASLAK SMED
Nå skal han slaktes!
28
SOLVEIGS MOR til Solveig
Nå kan du se, som den tullingen aktes.
ÅSE kommer med en kjepp i hånden
Er sønnen min her? Nå skal han få stryk!
Oi, så inderlig jeg skal banke ham!
ASLAK SMED
Til sånn en fyr er kjeppen for myk.
NOEN
Smeden vil denge ham!
ANDRE
Flenge ham!
ASLAK
Henge ham!
ÅSE
Hva! Henge min Peer! Ja, prøv om du tør,
Jeg er Mor Åse, og jeg har klør!
Hvor er han? Peer!
BRUDGOMMEN
Å Guds død og plage!
Kom, far og mor, og…
FAREN
Hva er i veien?
BRUDGOMMEN
Tenk, Peer Gynt!
ÅSE
Har de tatt ham av dage?
BRUDGOMMEN
Nei, Peer Gynt! Se oppover heien!
MENGDEN
Med bruden!
29
ÅSE
Den dusten!
ASLAK
I bratteste fjellet
Klatrer han, ja visst, på geitas vis!
BRUDGOMMEN
Og bærer henne som man bærer en gris!
ÅSE
Du skulle falt ned og… Trå varsomt i hellet!
HEGGSTADBONDEN
Jeg krever hans liv! For et bruderov!
ÅSE
Det kan du glemme! Du får ikke lov!
30
ANNEN AKT
På sykehuset. Den gamle Peer sitter på sengekanten. Den unge Peer ligger i
senga. Han våkner med Ingrid ved siden av seg og jager henne ut.
UNGE PEER
Gå ifra meg!
INGRID
Etter dette?
Hvor?
UNGE PEER
Så langt du vil for meg.
INGRID
For et svik!
UNGE PEER
Unyttig trette.
Hver får gå sin egen vei.
INGRID
Svik! Et svik som ei forsvinner!
UNGE PEER
Djevelen står i alt som minner.
Djevelen står i alle kvinner.
Uten én.
INGRID
Hvem er den ene?
UNGE PEER
Ikke deg.
INGRID
Hvem er det da?
UNGE PEER
Gå! Gå dit du kom i fra!
Fort! Til far din!
31
INGRID
Helt alene…
UNGE PEER
Hysj!
INGRID
Du kan umulig mene
Det du sier.
UNGE PEER
Kan og vil.
INGRID
Lokke først, - og så forsake!
UNGE PEER
Si meg hva jeg kan få smake?
INGRID
Heggstad gård. Og mere til.
GAMLE PEER (ser Solveig)
Har du salmebok i senga?
Har du rene ord i ånden?
Titter du utover enga?
Holder du din mor i hånden?
UNGE PEER
Svar!
INGRID
Nei, men..!
UNGE PEER
Gikk du for presten
Nå i våres?
INGRID
Nei, men Peer…?
32
GAMLE PEER
Blir du blyg, når blikket møtes?
Kan du nekte, når jeg ber?
INGRID
Jøss, jeg tror din hjerne bløtes!
UNGE PEER
Blir det helg, hver gang du ler?
Svar!
INGRID
Nei, men..
UNGE PEER
Hva er så resten?
INGRID
Men du lovte…!
UNGE PEER
Du var villig.
INGRID
Livredd var jeg!
UNGE PEER
Jeg var yr.
INGRID
Ja, men boten ble deg dyr.
UNGE PEER
Høyest bot er fortsatt billig.
INGRID
Står du fast ved det?
UNGE PEER
Som sten.
INGRID
Fint. Så se da, hvem som vinner.
33
GAMLE PEER
Djevelen står i alle minner!
UNGE PEER
Djevelen står i alle kvinner!
INGRID
Uten én!
GAMLE PEER (ser på en sykepleier som er Solveig. Hun triller en
rullestol/sykeseng foran seg med Mor Åse i?)
Ja, uten én.
Følgende tekst brukes som underlag for Åses rolle: ÅSE Ja, er det ikke helt utenkelig, slikt? – Han, som støtt fór med løgn og dikt; – han, som bare i munnen var sterk; han, som aldri har utført et dugelig verk; – han! Man kunne både gråte og le! Åh, vi holdt sammen i nød og ve. Ja, for du skal vite, mannen min drakk, dro bygda rundt med dumhet og snakk, sløste og trampet vår velstand med sin fot. Og imens satt jeg og Vesle-­ hjemme. Vi visste ikke annen råd enn å glemme; for det faller meg så tungt å stå riktig imot. Det er så fælt at se skjebnen inn i øynene; og så vil man jo gjerne riste sorgene av seg, og prøve som best å skyve tankene fra seg. Én bruker brennevin, en annen bruker løgnene; å, ja! Så brukte vi eventyr, om prinser og trollmenn og alle slags dyr. Om bruderov med. Men hvem skulle tro, de fandens tekster skulle i ham bo? 34
(Solveig som sykepleier. Mor Åse i sykeseng/rullestol.)
SOLVEIG
Fortell mig litt mere.
ÅSE
Om sønnen min?
SOLVEIG
Ja!
All ting!
ÅSE
All ting? Trøtt blir du da.
SOLVEIG.
Først blir du trøtt av talen å føre
Enn jeg av å høre.
GAMLE PEER (setter seg opp i senga)
Hele sognet er etter i flokk!
De har væpnet seg både med rifle og stokk.
Fremst kan en høre Heggstadgubben tute.
Nå vet alle om at Peer Gynt er ute!
Det er noe annet enn å krangle med en smed!
Det er liv! Ingen vet hva som kan skje!
Bryte, velte, svømme fossen imot!
Slå! Rykke furuen opp med rot!
Det er liv! Og det både herder og høyner!
Til helvete med alle vasne løgner!
(Utdrikningslag på karaokebar.)
TRE JENTER (synger)
Trond i Valfjellet! Bård og Kåre!
Trollpakk! Vil du sove i armene våre?
UNGE PEER (er på byen)
Hvem skriker du etter?
35
JENTENE
Etter troll! Etter troll!
FØRSTE JENTE
Trond! Far med lempe!
ANNEN JENTE
Bård! Far med vold!
TREDJE JENTE
På setra står alle køyene tomme!
FØRSTE JENTE
Vold er lempe!
ANNEN JENTE
Og lempe er vold!
TREDJE JENTE
Mangler det gutter, så finnes det troll!
PEER
Hvor er guttene da?
ALLE TRE (leende)
De kan ikke komme!
FØRSTE JENTE
Min kalte meg både for kjær’ste og kone
Nå er han gift med en gammel matrone.
ANNEN JENTE
Min møtte en horunge nord i Sogn. (orig. Min møtte en tatertøs nord i lien.
Nå loffer de rundt i en campingvogn. Nå traver de to på fantestien)
TREDJE JENTE
Min tok guttungen vår av dage.
Det fikk han senere sterkt beklage.
ALLE TRE
Trond i Valfjellet! Bård og Kåre!
Trollpakk! Vil du sove i armene våre?
36
UNGE PEER
Jeg er trehoders troll, og tre jenters gutt!
JENTENE
Er du så sterk du?
UNGE PEER
Du får dømme til slutt!
FØRSTE JENTE
Til setra! Til setra!
ANNEN JENTE
Vi har øl!
UNGE PEER
La den flomme!
TREDJE JENTE
Denne lørdagsnatt skal ingen køyer stå tomme!
ANNEN JENTE
Han gnistrer og spruter som glohett jern.
TREDJE JENTE
Som barneøyne fra svarte tjern.
GAMLE PEER
Hjertet motløst og tanken kåt.
I øyet latter, i halsen gråt.
JENTENE
Trond i Valfjellet! Bård og Kåre!
Trollpakk! Fikk du sove i armene våre?
37
Duett mellom unge Peer og gamle Peer
GAMLE PEER (i senga)
Slott over slott seg bygger!
Hei, for en skinnende port!
Stå! Vil du stå! Det rygger
Lenger og lenger bort!
Hanen på takryggen løfter
Vingene sine til flukt;
Alt blåner seg bort i kløfter,
Og alt er låst og slukt.
Hva er det for stammer og røtter
Som vokser i åsens sprekk?
Det er kjemper med hegreføtter!
Nå svinner de også vekk.
Det glimrer, som regnbustrimler,
Det skjærer i sinn og syn.
Hva er det som langveis klimrer?
Hva tynger mitt øyenbryn!
Åh, som det verker i pannen.
En brennende, glohet ring!
Jeg kan ikke minnes hva faen
Som brente meg der omkring?
Flukt over Gjendin-eggen.
Dikt og forbannet løgn?
Oppover bratteste veggen
Med bruden – og full et helt døgn;
Jaget i kroker og kriker, Truet av troll og slikt,
Festet med gale piker; Løgn, og forbannet dikt!
(stirrer oppover)
DEN UNGE PEER
Der seiler en ørn over vannet.
Mot sør flyr de ville gjess.
Og her skal jeg traske og banne
I mudder og søl til knes!
(vender seg mot GAMLE PEER)
Jeg vil med! Jeg vil spise meg ren i
Vindenes vakreste mat!
Jeg vil høyt! Jeg vil vaske meg pen i
Et skinnende døpefat.
Jeg vil ut over seterbøen
38
Jeg vil ri meg lys til sinns
Jeg vil fram over salte sjøen
Og høyt over Englands prins;
Ja, glan bare, unge jenter;
Min ferd har de ei noe med,
Det er ingen vits at de venter!
Vel, kanskje jeg svipper dit ned.
En sofistikert grønnkledd kvinne sitter i en bar. Peer drikker drinker. Etter hvert
som han blir fullere øker antallet grønnkledde. – Ser dobbelt – ser trippelt etc.
Til slutt er baren full av grønnkledde kvinner.
DEN GRØNNKLEDTE
Er det sant?
UNGE PEER
Så sant som jeg heter Peer.
Så sant som du er en deilig kvinne!
Vil du ha meg? Du skal høre hvor vakkert jeg ler.
Du skal leve hver en dag som en grevinne.
Mat skal du få, så du tror du skal sprekke.
Aldri skal jeg håret ditt trekke…
DEN GRØNNKLEDTE
Ikke slå meg heller!
UNGE PEER
Nei, slå deg, nei?
Vi kongssønner slår ikke kvinner som deg.
DEN GRØNNKLEDTE
Er du kongssønn?
UNGE PEER
Ja.
DEN GRØNNKLEDTE
Jeg er Dovrekongens datter.
UNGE PEER
Er du det? Se, se, det passer jo godt.
39
DEN GRØNNKLEDTE
Inne i Ronden har far min sitt slott.
UNGE PEER
Da har moren min større, så vidt jeg fatter.
DEN GRØNNKLEDTE
Kjenner du far min? Han heter kong Brose.
UNGE PEER
Kjenner du mor mi? Hun heter dronning Åse.
DEN GRØNNKLEDTE
Når far min er sint, så sprekker fjellet.
UNGE PEER
De raper, når moren min begynner å skjelle.
DEN GRØNNKLEDTE
Far min kan ri oppunder høyeste hvelven.
UNGE PEER
Mor mi kan vasse gjennom strideste elven.
DEN GRØNNKLEDTE
Har du annet tøy, enn de fillene der?
UNGE PEER
Hå! Du skulle sett mine søndagsklær!
DEN GRØNNKLEDTE
Jeg går til hverdags i kjoler av gull.
UNGE PEER
Det ligner vel mere på ullstakk av ull. (Alt: Den ligner vel mer, den er vevet av ull.)
DEN GRØNNKLEDTE
Ja, det er no’ du må huske og se,
Sånn er det en gang med Rondefolket.
Alt vi eier har tvetydig seil.
Blir du med meg dit hvor faren min bor
Kan det fort skje, at du tror du gikk feil.
40
At du tror du er der bare ugresset gror.
UNGE PEER
Ja, er det ikke akkurat sånn hos oss?
At gullet, det ser ut som rusk og boss?
Og kanskje vil du tro, de glitrende ruter
Er tettet med bylter av sokker og kluter.
DEN GRØNNKLEDTE
Svart synes hvitt, og stygt synes pent.
UNGE PEER
Stort synes lite, og skittent synes rent!
DEN GRØNNKLEDTE
Ja, Peer, nå vet jeg, vi to passer sammen!
UNGE PEER
Som hånden og hansken, som håret og kammen.
Operasjonssal. Den fremmede passasjer setter seg på sengekanten med
narkosemasken i hånden.
GAMLE PEER
Nå går det for vidt!
PASSASJEREN
Bare liket, forstår De!
Det er for min vitenskaps skyld…
GAMLE PEER
Nå går De!
PASSASJEREN
Men kjære, betenk, De har fordel av saken!
Jeg skal få Dem åpnet, og lagt helt naken.
Det jeg særlig vil søke er stedet for drømmene,
Og forresten gå Dem kritisk etter i sømmene.
GAMLE PEER
Vik fra meg!
41
PASSASJEREN
Men kjære, en herjet kropp…
GAMLE PEER
Ugudelige mann! Nå holder de opp!
PASSASJEREN
De er nok ikke moden for videre behandling;
Men tiden bringer jo så mang en forvandling.
(Legger narkosemaske over ansiktet til Peer og forsvinner) De grønnkledde blir
sykehuspersonell. Inn i kroppen til Peer.
SOLVEIGS SANG (Solveig står inne i hjertet til Peer)
(*denne skal plasseres et annet sted i scenen)
Kanskje vil det gå både vinter og vår,
Og neste sommer med, og det hele år,
Men en gang vil du komme, det vet jeg visst;
Og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.
Gud styrke deg, hvor du i verden går!
Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står!
Her skal jeg vente til du kommer igjen;
Og venter du der oppe, vi treffes der, min venn!
42
HOFFTROLL
Slakt ham! Kristenmanns sønn har dåret
Dovregubbens vakreste mø!
EN TROLLUNGE
Skal jeg skjære ham i finger’n?
EN ANNEN TROLLUNGE
Skal jeg rive ham i håret?
EN TROLLJOMFRU
Vent litt, la meg bite ham i låret!
TROLLHEKS
Skal han kokes til sodd og dø?
EN ANNEN TROLLHEKS
Skal han stekes på spidd eller brunes i gryte?
DOVREGUBBEN
Isvann i blodet! Hold stand, ikke glem.
Vi har gått tilbake i de senere år
Vi vet ikke mer om det faller eller står,
En menn´skevenn kan nok være bekvem.
Dessuten er gutten ved sine fulle fem,
Og sterkbygget med, så vidt jeg ser.
Sant nok, han har kun et eneste hode,
Men datter’n min har jo heller ikke fler.
Trehoders troll æ’kke alltid så gode, (Org. Tre hoders trolde går rent af mode
Og tvehodet troll ha’kke ett hode kaldt. selv tvehoder får en knapt øje på
Og de hoder betyr jo slett ikke alt. og de holder endda kun så som så)
(til Peer Gynt)
Altså, det er min datter du krever?
UNGE PEER
Din datter, og riket i medgift, ja.
DOVREGUBBEN
Det halve får du, imens jeg lever,
Det annet halve, når jeg engang faller fra.
UNGE PEER
Det kan jeg godta.
43
DOVREGUBBEN
Vent litt, min gutt!
Du har også noen regler å lære
Brytes en av dem, er hele pakten brutt
Og du slipper ikke herfra med ære.
For det første må du love at du aldri enser
Det som ligger utenfor Rondanes grenser
Dag skal du sky, og dåd og hver solfylt plett.
UNGE PEER
Får jeg kalles for konge, blir det ganske lett.
DOVREGUBBEN
Og nå, nå vil jeg se om du kan tenke
DET ELDSTE HOFFTROLL til Peer
Få se om du har en visdomstann,
Som kan kappe Dovregubbens gåtelenke!
DOVREGUBBEN
Hva er forskjellen mellom troll og mann?
UNGE PEER
Det er ingen forskjell så vidt jeg ser.
Stortroll vil steke og småtroll vil klore,
GAMLE PEER
Akkurat som oss, hvis bare vi torde.
DOVREGUBBEN
Sant nok, vi er like i det, og mer.
Men morgen er morgen og kveld er kveld,
Så forskjell blir det jo, likevel.
Nå skal du høre den helt konkrete:
Der ute, under den skinnende hvelv,
Mellom menn, er regelen: «Mann, vær deg selv!»
Her inne hos oss, mellom trollenes flokk
Er regelen: «Troll, vær deg selv – nok!»
HOFFTROLLET
Øyner du dybden?
44
UNGE PEER
Det virker tåkete.
DOVREGUBBEN
«Nok», min sønn, det kløyvende, sterke
Ordet må være ditt våpenmerke.
UNGE PEER
Nei, men…
DOVREGUBBEN
Det må, skal du her bli til herre!
UNGE PEER
Ja, skitt la gå. Det kunne vært verre.
DOVREGUBBEN
Og så må du lære å sette pris
På vårt gode, hjemlige levevis.
Kua gir tørt og stuten bløtt.
Spør aldri om den smaker surt eller søtt.
Hovedsaken er, og det må du’kke/ei glemme
Det er brygget her hjemme.
UNGE PEER
Faen ta deres hjemlige drikk!
Jeg venner meg aldri til landsens skikk.
DOVREGUBBEN
Bollen følger med, og den er av gull.
Og av gullbollens eier, er min datter helt full.
UNGE PEER
Det heter seg jo: Du skal tvinge din natur
Og i lengden smaker drikken vel mindre sur.
La gå!
DOVREGUBBEN
Se, det er fornuftig sagt.
Du spytter?
UNGE PEER
En får håpe på vanens makt.
45
DOVREGUBBEN
Og så må du kaste dine kristenmanns-klær.
For det skal du vite, at mens du er her:
Er allting hjemmesydd, ingenting fra dalen,
Med unntak av silkesløyfen ytterst på halen.
UNGE PEER
Jeg har ingen hale!
DOVREGUBBEN
Det vil du få.
Hofftroll, sy min søndagshale på!
UNGE PEER
Nei, om du skal! Vil du gjøre meg til narr?
DOVREGUBBEN
Fri aldri til datteren min med rompa bar.
UNGE PEER
Gjøre menneske til dyr!
DOVREGUBBEN
Min sønn, du feiler.
Jeg gjør deg bare til en staselig beiler.
UNGE PEER
Det sies menneskelivet er slutt i en fei.
Og litt må man prøve å tilpasse seg.
Sy på!
DOVREGUBBEN
Du er en medgjørlig fyr.
HOFFTROLLET
Se nå, hvor fint du kan svanse og svinge!
UNGE PEER
Hå, vil du enda til mere meg tvinge?
Krever du også min kristenmanns-tro?
46
DOVREGUBBEN
Nei den kan du gjerne beholde i ro.
Troen er fri, den er det ingen toll på.
Det er skorpen, og snittet, man kan kjenne et troll på.
Bare vi ligner i klær og i ferdsel,
Kan du gjerne kalle tro, hva vi kaller redsel.
UNGE PEER
Du er jo, de mange vilkår til tross,
Mere rimelig kar enn man kunne frykte.
DOVREGUBBEN
Min sønn, vi troll, vi er bedre enn vårt rykte.
Det er også en forskjell mellom dem og oss.
Men: avslutt festens alvorlige del;
Nå vil vi ører og øyne fryde.
Spilletroll, frem! La Dovreharpen lyde!
Dansetroll, frem! Vis Dovrehallens sjel!
Spill og dans.
HOFFTROLLET
Hva synes du?
UNGE PEER
Synes? Hmm..
DOVREGUBBEN
Svar uten frykt.
Hva ser du?
UNGE PEER
Noe ustyggelig stygt.
Med kloven slår en bjelleku på tarmstrenge-spill.
I knebukser danser en purke inntil.
HOFFTROLL
Et ham!
DOVREGUBBEN
Husk, han har menneskesanser!
47
TROLLJOMFRUER
Hu, riv av ham både øre og øye!
DEN GRØNNKLEDTE
Hu hu! Slikt må vi høre og føye,
Når jeg og søster’n min spiller og danser!
UNGE PEER
Å hå, var det deg? Litt spøk i gildet
Det vet du, er aldri så ille ment.
DEN GRØNNKLEDTE
Tør du banne på det?
UNGE PEER
Både dansen og spillet
Var, katten klore meg, riktig pent.
DOVREGUBBEN
Det er underlig med den menneskeart,
Den henger i så merkverdig lenge.
Får den, i kamp med oss, en flenge,
Setter det vel arr, men det leges snart.
Ja ja, min sønn, så må du få kur
Mot den hersens menneskenatur.
UNGE PEER
Hva vil du gjøre?
DOVREGUBBEN
Jeg risper deg litt,
I venstre øye, så ser du skjevt.
Men alt det du ser, synes flott og gjevt.
Så skjærer jeg ut den høyre ruten…
UNGE PEER
Er du gal?
DOVREGUBBEN
Her ser du min glassmester-kit.
Spjeld skal du få, som den olme stuten.
Da vil du skjønne, hun er deilig, bruden,
48
Og aldri vil synet forstyrres, som før,
Av dansende purker og skitne klør.
UNGE PEER
Det er galmanns snakk!
DET ELDSTE HOFFTROLL
Det er Dovregubbens tale,
Han er den vise, og du er den gale!
DOVREGUBBEN
Tenk etter, hvor mye smerter og plager
Du kan fri deg for, gjennom år og dager.
Husk bare på, at synet er kilden
Til gråtens argende, beske lut.
UNGE PEER
Sant nok, og det står i huspostillen:
«Forarger deg øyet, så slå det ut.»
Hør! Si meg, når leges så synet igjen
Til menneskesyn?
DOVREGUBBEN
Aldri’ livet, min venn.
UNGE PEER
Okei. Ja, da sier jeg takk for meg.
DOVREGUBBEN
Hva vil du utenfor?
UNGE PEER
Gå min vei.
DOVREGUBBEN
Nei, stopp! Det er lettvint å slippe her inn!
Men utad, går ikke Dovregubbens grind.
UNGE PEER
Du vil da ikke tvinge meg voldelig?
49
DOVREGUBBEN
Hør nå, og vær fornuftig prins Peer!
Du har gaver for trollskap. Ikke sant, han ter
seg allerede nå så temmelig trollelig?
Og troll vil du være?
UNGE PEER
Ja, Gud vil jeg så.
Får jeg en brud og et rike i tasken
Kan jeg finne meg i at annet går i vasken.
Men allting i verden er det måte på.
Halen har jeg tatt, det er faktisk sant.
Men jeg kan klippe av, det som hofftrollet bandt.
Jakken har jeg kastet, den var gammel og sliten;
Men jeg kan vel igjen få på meg den driten.
Og saktens kan jeg også få losset båten
For denne dovriske levemåten.
Jeg kan gjerne late som en ku er en mø,
En løgn kan man jo alltids ete i seg.
Men det å vite at man aldri kan fri seg,
At en ikke som et skikkelig menneske kan dø,
Å være et bergtroll i rubbel og rake,
Dette her, at man aldri kan ta det tilbake,
Som det står i boken, det legger du vekt på.
Og det er noe, som jeg synes er ganske frekt, nå.
DOVREGUBBEN
Nå blir jeg, ja for faen, vred,
Og da er jeg ikke verdt å spøke med.
Din dagblakke dust! Vet du hvem jeg er?
Først så kommer du min datter for nær…
UNGE PEER
Det er løgn i din hals!
DOVREGUBBEN
Du må henne ekte.
UNGE PEER
Tør du love meg at…
DOVREGUBBEN
Hva? Kan du nekte
Hun var i din attrå, og ditt begjær?
50
UNGE PEER
Ikke annet? Hvem faen bryr seg om slikt?
DOVREGUBBEN
Mennesket er seg selv alltid likt.
Så du mener at attråen ikke gjelder?
Vent, du skal snart få syn for sagn…
UNGE PEER
Du fisker ikke meg med løgnens agn!
DEN GRØNNKLEDTE
Min Peer, du er far før året heller.
GAMLE PEER
Lukk opp, jeg skal ut!
DOVREGUBBEN
I et bukkeskinn
Får du ungen etter deg.
GAMLE PEER
Gid jeg var våken!
DOVREGUBBEN
Skal han sendes til kongsgården?
UNGE PEER
Send ham i tåken!
DOVREGUBBEN
Godt, prins Peer, den saken blir din.
Men én ting er sikker: at gjort er gjort.
Og vit at ditt avkom vil vokse,
Slikt blandingskre vokser urimelig fort.
UNGE PEER
Gubbe, vær nå ikke strid som en okse,
Vær rimelig jomfru! Ta mot forlik.
Du skal vite jeg er hverken prins eller rik.
Enten du nå vil måle eller veie meg,
Kan du tro du vinner ikke stort ved å eie meg.
51
DOVREGUBBEN
Hiv ham i knas mot bergveggen, troll!
TROLLUNGENE
Nå, i synet på ham!
GAMLE PEER
Hjelp, mor, jeg dør!
Trollene flykter under bulder og hylende skrik. Hallen styrter sammen, alt
forsvinner./Krise på sykehuset. Døden passerer.
UNGE PEER
Gi svar! Hvem er du?
GAMLE PEER/BØYGEN
Meg selv.
UNGE PEER
Av veien!
GAMLE PEER/BØYGEN
Gå utenom, Peer! Den er stor nok, heien.
UNGE PEER
Hvem er du?
GAMLE PEER/BØYGEN
Meg selv. Kan du si det samme?
UNGE PEER
Jeg kan si hva jeg vil, og mitt sverd kan ramme!
Pass deg! Se nå, nå faller det, knusende!
Kong Saul slo hundre, Peer Gynt slo tusende!
Hvem er du?
GAMLE PEER/BØYGEN
Meg selv.
52
UNGE PEER
Det dumme svar
Kan du glemme, det gjør ikke saken klar.
Hva er du?
GAMLE PEER/BØYGEN
Den store Bøygen.
UNGE PEER
Ja, så!
Før var gåten svart, nå synes den grå.
Av veien, Bøyg!
GAMLE PEER/BØYGEN
Gå utenom, Peer!
UNGE PEER
Gjennom! Han falt! A ha! Er det fler?
GAMLE PEER/BØYGEN
Bøygen, Peer Gynt! En eneste en.
Det er Bøygen som er død, og Bøygen som fikk mén.
Det er Bøygen som er død, og Bøygen som lever.
UNGE PEER
Atter og fram, det er like langt.
Ut og inn, det er like trangt!
Der er han! Og der! Og rundt om svingen!
Rett som jeg er ute, står jeg midt i ringen.
Nevn deg! La meg se deg! Hva er du for noe?
GAMLE PEER/BØYGEN
Bøygen.
UNGE PEER
Ikke dødt. Ikke levende. Slimete, tåkete.
Ingen skikkelse heller! Det er som jeg tørner
I en dynge av knurrende, halvvåkne bjørner!
Slå fra deg!
GAMLE PEER/BØYGEN
Bøygen er ikke gal.
53
UNGE PEER
Slå!
GAMLE PEER/BØYGEN
Bøygen slår ikke.
UNGE PEER
Kjemp! Du skal!
GAMLE PEER/BØYGEN
Den store Bøygen vinner uten å kjempe.
UNGE PEER
Var du bare en nisse, som kun ville stikke!
Var du bare så meget, som et årsgammelt troll!
Bare noe å slåss med. Men det er du ikke.
Nå snorker han! Bøyg!
GAMLE PEER/BØYGEN
Hva så?
UNGE PEER
Bruk vold!
GAMLE PEER/BØYGEN
Den store Bøygen vinner allting med lempe.
UNGE PEER
Klør og flengende tenner i kjøttet!
Jeg må kjenne dryppet av mitt eget blod.
Vingeslag av store fugler.
KVINNENE I PEERS LIV (Åse, Ingrid, Solveig, Den grønnkledde, Anitra,)
Kommer han, Bøyg?
GAMLE PEER/BØYGEN
I fred og ro.
KVINNENE I PEERS LIV
Alle søstre langt borte! Fly frem til møtet!
54
UNGE PEER
Skal du berge meg, jente, så gjør det snart.
Se ikke under deg, lut og bøyet,
Spenn hanen! Kyl ham den rett i øyet!
KVINNENE I PEERS LIV
Han vingler!
GAMLE PEER/BØYGEN
Vi har ham.
KVINNENE I PEERS LIV
Søstre! Skyt fart!
UNGE PEER
For dyrt, å kjøpe seg livet til
For slik en times tærende spill.
KVINNENE I PEERS LIV
Bøyg, der stupte han! Ta ham! Ta ham!
Klokkeringing og salmesang høres langt borte.
GAMLE PEER/BØYGEN
Han var for sterk. Det stod kvinner bak ham.
Kvinnene forsvinner. VI hører Solveig nynne.
55
TREDJE AKT
På operasjonssalen
GAMLE PEER
Du er fredløs gutt! Du er jaget på skogen.
Ja, fredløs ja. Du har ikke mor
Til å bære frem maten og dekke ditt bord.
Er du sulten, gutt, får du hjelpe deg selv,
Hente det rått, fra vann og fjell,
Hogge deg veden og tenne opp ild
Stulle og stelle og fikse det til.
Vil du ha varme klær, får du skyte rein,
Vil du rydde deg tomt, får du bære stein
Vil du bygge deg hus, får du felle tømmer
Og bære det frem på din rygg mens du drømmer.
Flott skal det bygges. Tårn og fløy
Skal det være på takryggen, stor og høy.
UNGE PEER
Og så vil jeg spikke, til pynt på gavlen,
En havfrue, skapt som en fisk fra navlen.
Messing skal det være på fløyen og låsen.
Glass skal jeg også se å få.
Fremmede folk skal undres på
Hva det er, som skinner langt borti åsen.
GAMLE PEER
Helvetes løgn! Der var den på nytt.
Du er fredløs, gutt!
56
Mann som hugger av seg fingeren.
Brukes som underlag for scenen: En gutt! Bare en. Han virker skremt. Han titter omkring seg. Hva har han gjemt Under trøya? En kniv. Han stanser og lytter, Legger neven forsiktig på en tømmerstokk. Hva er det nå? Hvorfor står han og spytter? Uff da! Hugg han ikke fingeren av! Hele fingeren av! Han blør som en stut. Der løper han av sted med neven i en klut. UNGE PEER
Det er faen til fyr! En umistelig finger!
Helt av! Og det uten at noen tvinger!
Vent litt, nå husker jeg! Det er den eneste
Måten å fri seg fra kongens tjeneste.
Sånn er det. De ville ham i krigen skikke.
Og gutten, forstår seg, vil nødig av sted.
Men hugge? For alltid å skille seg ved?
Ja, tenke det, ønske det, ville det med;
Men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!
57
Utenfor en nybyggerhytte i skogen. Reinsdyrhorn over døren. Sneen ligger høy.
Det er skumring. Solveig kommer.
SOLVEIG
Ikke si at du ikke vil ha meg.
Jeg kommer alene, så nå må du ta meg.
UNGE PEER
Solveig! Det er ikke! Jo, det er!
Og du er ikke redd for å komme så nær!
SOLVEIG
Nettene tunge og dagene tomme
Bar meg det bud, at jeg måtte komme.
Det var som om livet sluknet på en måte,
Jeg kunne ikke hjertefylt le eller gråte.
Jeg visste ikke trygt, hvor hen du trådte,
Jeg visste kun trygt, hva jeg skulle og måtte.
UNGE PEER
Men far din?
SOLVEIG
På hele Guds vide jord
Har jeg ingen å kalle for far eller mor.
Jeg har løst meg fra alle.
UNGE PEER
Solveig, du vene,
For å komme til meg?
SOLVEIG
Ja, til deg alene.
Du må være mitt alt, både venn og trøster.
Verst var det å gå fra min lille søster.
Men enda verre å skilles fra far
Men verst i fra den som ved brystet meg bar;
nei, Gud forlate meg, verst får jeg kalle
den sorgen å skilles fra dem alle – alle!
UNGE PEER
Og kjenner du dommen, som ble lest i vår?
Den skiller meg både fra arv og gård.
58
SOLVEIG
Tror du det var for arv og penger
Jeg reiste fra alle de som jeg trenger?
UNGE PEER
Og kjenner du straffen? Utenfor moen
Får de fange meg fritt, om jeg treffes av noen.
SOLVEIG
Jeg har gått på ski, jeg har spurt meg frem.
De spurte hvor jeg skulle, jeg svarte: jeg skal hjem.
UNGE PEER
Tør du gå inn for å leve med meg her,
Så vet jeg det kommer fred der vi er.
Solveig! La meg se på deg! Ikke for nær!
Bare se på deg! Hvor du er lys, og kjær.
La meg løfte deg! Nei, hvor du er fin og lett!
Får jeg bære deg Solveig, blir jeg aldri trett!
Du skal ikke skitnes til. Med strake armer
Skal jeg holde deg ut fra meg, mens hjertet hamrer!
SOLVEIG
Der nede var det lummert, man kjente seg klemt,
Det er kanskje derfor jeg følte meg så skremt.
Men her, hvor man hører furuen suse,
For en stillhet og sang! Her vil jeg ha huset!
UNGE PEER
Og mener du det? Vil du være min make?
SOLVEIG
Den vei jeg har gått, går jeg aldri tilbake.
GAMLE PEER (fortsatt i senga)
Så har jeg deg! Inn! La meg vise deg stua!
Gå inn! Jeg skal hente brensel til grua;
Lunt skal det varme og fint skal det lyse
Mykt skal du sitte, og aldri skal du fryse.
Han lukker opp, Solveig går inn. Han står en stund stille, ler så høyt av glede.
59
PEER
Min kongsdatter! Nå er hun funnet og vunnet!
Nei, nå skal kongsgården blir godt begrunnet!
KVINNEN
God kveld, Peer Rappfot!
PEER
Hallo? Hvem der?
KVINNEN
Gamle venner, Peer Gynt! Min hytte ligger nær.
Vi er naboer.
PEER
Å? Det er mer enn jeg vet.
KVINNEN
Mens hytta di ble til, la jeg tapet. (Alt. Mens du snekret gulvet, la jeg tapet)
PEER
Jeg har hastverk…
KVINNEN
Det har du alltid, gutt.
Men jeg følger jo etter og finner deg til slutt.
PEER
Du tar feil, du mor!
KVINNEN
Ja, det har jeg gjort.
Det gjorde jeg den gang du lovte så stort.
PEER
Jeg lovte..? Hva faen er det for snakk?
KVINNEN
Har du glemt den kvelden vi danset og drakk?
Har du glemt?
60
GAMLE PEER
Jeg har glemt det jeg aldri har visst.
UNGE PEER
Hva babler du om? Når møttes vi sist?
KVINNEN
Vi møttes sist da vi møttes først.
(til ungen)
By far din drikke, han virker ganske tørst.
UNGE PEER
Far? Er du rusa? Kaller du ham…? (Alt.: Far? Har du drukket? Kaller du ham…?)
KVINNEN
Du kan vel kjenne grisen på skinnet!
Har du øyne? Kan du ikke se han er lam
På skinka, som du er lam på sinnet?
PEER
Vil du innbille meg…?
KVINNEN
Kan du snakke deg bort?
PEER
Denne langbeinte ungen!
KVINNEN
Han vokser litt fort.
PEER
Tør du, ditt trolltryne, dra dette ut?
61
KVINNEN
Hør her, Peer Gynt; du er dum som en stut!
Hva kan jeg for, at jeg ikke er vakker,
Som den gang du lokket meg i lier og bakker?
I høst, da jeg fødte, stod Djevelen bak min rygg.
Og da er det rimelig at man blir stygg.
Men dersom du vil se meg så pen som før,
Skal du bare kaste jenta der inne på dør,
Jage henne ut av sinnet og synet,
Gjør det, kjære gutten min, da forandres mitt tryne!
PEER
Vik fra meg, din trollheks!
KVINNEN
Ha, se om jeg gjør!
PEER
Jeg skal slå deg i skallen!
KVINNEN
Ja, se om du tør?
Ha, ha, Peer Gynt, jeg kan stå mot slag!
Jeg kommer igjen hver bidige dag.
Jeg gløtter på døra, klar til å krafse.
Sitter du med jenta på sengekant,
Blir du kjælen, Peer Gynt, vil du kose og tafse,
Kommer jeg inn og krever min pant.
Hun og jeg, vi skal bytte og dele deg.
Farvel, kjære gutten min, i morgen kan du gifte deg!
PEER
Din helvetes kjerring!
KVINNEN
Men det er helt sant!
Ungen får du fostre, din rappkjefta fant!
Vesle-Faen, vil du til pappa?
UNGEN
Æsj!
Jeg skal hugge deg med øksa, du er bæsj, du er bæsj!
62
KVINNEN
Å nei, for et hode som sitter på hans kropp!
Han blir far sin opp av dage, når han en gang vokser opp!
PEER
Gid du var så langt…
KVINNEN
…som jeg nå er nær?
PEER
Og alt dette…
KVINNEN
…bare for tanker og begjær.
Det er synd på deg, Peer!
GAMLE PEER
Verst for en annen!
Solveig, mitt reneste, eneste gull!
KVINNEN
Å ja, det svir for de skyldfrie, sa Faen,
Moren hans ga ham bank, for far hans var full!
Hun forsvinner inn i skogen med ungen, som kaster ølflasken etter ham.
UNGE PEER
Gå utenom, sa Bøygen. Man må det, her.
GAMLE PEER
Der falt kongsgården min, med bråk og skrammel.
Det slo mur om henne, jeg var så nær;
Det ble stygt med ett, og min glede ble gammel.
Utenom gutt! Det fins ikke vei
Tvers gjennom dette, til henne, fra deg.
Tvers gjennom? Hm, det skulle jo finnes.
Det står noe om anger, så vidt jeg minnes.
63
UNGE PEER
Men hva? Hva står det? Jeg har ikke boken,
Og her finnes ingen, som kan løse floken.
Anger? Da ville det kanskje gå år,
Før jeg kommer meg gjennom. Livet blir magert.
Slå stykker, alt vakkert, og pent og fagert.
Og sette det sammen av stumper og skår?
Slikt går med en fele, men ikke med en klokke.
Der det skal vokse, må man ikke tråkke.
Men det var jo en løgn fra det heksetryne!
Nå er hun, den kjerringa, ute av syne.
GAMLE PEER
Ja, ute av syne, men ikke av sinn.
Smygende tanker vil følge meg inn.
Ingrid! Og de tre som sprang rundt til fjells!
Vil de også være med? Med smil, så harme
Kreve, som hun, å kysses til kvelds,
Løftes kjærlig og pent med strake armer?
ser Solveig
Jeg mener, du løftet henne enda for nær,
til å sette henne fra meg, uten et skjær.
Du må utenom dette, på sett og vis,
Så det verken blir vinning, eller forlis.
SOLVEIG
Kommer du?
UNGE PEER
Utenom!
SOLVEIG
Hva?
UNGE PEER
Du får vente.
Det er mørkt, og jeg har noe tungt å hente.
SOLVEIG
Vent, jeg skal hjelpe, fra nå skal vi dele.
UNGE PEER
Nei, stå der du står! Jeg vil bære det hele.
64
SOLVEIG
Men ikke for langt, Peer!
UNGE PEER
Tålmodig, jente.
Langt eller kort – du får vente.
SOLVEIG
Ja, vente.
Peer forsvinner.
På sykehuset. Kreftsyk Mor Åse ligger og venter.
ÅSE
Nei, Herregud, kommer han ikke?
Det drøyer så inderlig langt.
Jeg har ikke bud å skikke,
Men å si ham, har jeg så mangt.
UNGE PEER
God kveld!
ÅSE
Vår herre, min glede!
Så kom du da, kjære min gutt!
Men tør du å gå rundt her nede?
Det er jo blitt deg forbudt.
UNGE PEER
Å, forbud får være det samme.
Jeg måtte jo komme ned.
ÅSE
Ja, nå står de andre til skamme,
Og jeg kan gå bort i fred!
65
UNGE PEER
Gå bort? Hvordan er det du snakker?
Hvor er det du akter deg hen?
ÅSE
Å, Per, du vet hvor det lakker,
Jeg har ikke langt igjen.
UNGE PEER
Se så. Fra det tunge jeg vender,
Jeg trodde, jeg snart ble fri!
Er du kald på føtter og hender?
ÅSE
Ja, Peer det er snart forbi.
Når du ser mine øyne briste,
Må du lukke dem, gutten min.
Og så må du sørge for kiste,
Og kjære, la den bli fin.
Nei, nei, det er sant…
UNGE PEER
Ti stille!
D’er tid nok å tenke på slikt.
ÅSE
Ja ja.
Her ser du det lille
De lot bli. Det er dem likt.
UNGE PEER
Nå igjen!
Jeg vet jeg har skylda (Alt.: Jeg vet at skylda er min)
Hva hjelper det å minnes om? (Alt.: Fins det ikke annet å snakke om?)
ÅSE
Du! Nei, den fordømte fylla (Alt.: Din? Skyld heller på sprit og vin.)
Fra den var det ulykken kom!
Kjære gutten min, du var fordrukken,
Da vet man ei selv hva man gjør;
Også hadde du ridd på den bukken,
Det er ikke rart du var ør.
66
UNGE PEER
Ja, ja. La den regla fare.
La fare, alle de ting.
Det tunge, det vil vi spare,
Til siden – en annen sving.
Nå mor, skal vi bare snakke;
Om det som er løst og fast,
Og glemme det vrange og skakke;
Og alt som er sårt og kvast.
Nei se der, den gamle katten
Så den er i live, så flott!
ÅSE
Den hveser så stygt om natten;
Du vet, det varsler ei godt!
UNGE PEER
Er du tørst? Skal jeg hente litt drikke?
Vil du strekke deg? Sengen er stutt.
La meg se, ja, men er det ikke
Den sengen jeg lå i som gutt?
Kan du huske, ofte om kvelden
Du satt ved min sengekant
Og bredte over meg fellen,
Og sang både tøv og tant?
ÅSE
Ja, visst du! Så lekte vi slede,
Når far din på reise fór.
Dyna var kongens klede
Og gulvet en islagt fjord.
UNGE PEER
Ja, men den største gleden
Mor kan du huske det?
Hesten som slepte på sleden…
ÅSE
Jeg mener vi hadde tre?
Én var nabons katt, vi fikk låne;
Den satt på en gammel stol
67
UNGE PEER
Til slottet vestenfor måne
Og slottet østenfor sol,
Til Soria-Moria slottet,
Gikk veien både høyt og lavt.
En kjepp som vi fant i kottet,
Ble til et piskeskaft.
ÅSE
Der fremme i sleden, jeg kneiste…
UNGE PEER
Jo, jo, du lot hesten løs,
Og snudde deg om mens vi reiste,
Og spurte meg om jeg frøs.
Gud signe deg, gamle styggen,
Du var jo en kjærlig sjel!
Hva ynker du for?
ÅSE
For ryggen,
Den smerter, den harde fjel.
UNGE PEER
Strekk deg, se, jeg skal støtte.
Sånn ja, nå ligger du bløtt.
ÅSE
Nei Peer, jeg vil flytte!
UNGE PEER
Flytte?
ÅSE
Ja, flytte; det ønsker jeg støtt.
UNGE PEER
Du fabler! Bred over deg fellen.
La meg sitte på sengekant.
Se så, så korter vi kvelden
Både med tøv og tant.
68
ÅSE
Hent heller min Bibel i kottet:
Jeg er så urolig til sinns.
UNGE PEER
I Soria-Moria slottet,
Er det selskap hos konge og prins.
Hvil deg på sledeputen
Jeg kjører deg dit over mo.
ÅSE
Men innbydelse er jeg uten…
UNGE PEER
Nei, det har vi, begge to.
Hypp! Vil du rappe deg, Svarten!
Mor, du fryser vel ei?
Å ja, det kjennes på farten,
når Grane legger i vei!
ÅSE
Kjære Peer, hva er det som ringer?
GAMLE PEER
De blanke dombjeller, mor!
ÅSE
Uff, nei, nei, så hult de klinger!
UNGE PEER
Nå kjører vi over en fjord.
ÅSE
Jeg er redd! Hva er det som bruser
Og sukker så underlig vilt?
UNGE PEER
Det er granene mor, som suser
På moen. Sitt bare stilt.
ÅSE
Det gnistrer og blinker langt borte.
Hvor kommer den lysningen fra
69
UNGE PEER
Fra slottets ruter, fra fortet.
GAMLE PEER
Kan du høre, de danser?
ÅSE
Ja.
UNGE PEER
Utenfor står Sankt Peder
Og ber deg å stige inn.
ÅSE
Hilser han?
UNGE PEER
Ja, med heder,
Og skjenker den søteste vin.
ÅSE
Vin! Tror du han har kaker?
UNGE PEER
Ja da! Et smekkfullt fat.
GAMLE PEER
Og salig prostinnen baker
Kringle til aftensmat.
ÅSE
Men Peer, kan vi være sammen?
UNGE PEER
Så ofte du bare vil.
ÅSE
Peer, det er fryd og gammen
Du kjører meg, stakkar til!
UNGE PEER
Hypp, vil du rappe deg, Svarten!
70
ÅSE
Kjære Peer, du kjører vel rett?
UNGE PEER
Her er brede veien.
ÅSE
Den farten
Den gjør meg så ør og trett.
GAMLE PEER
Der ser jeg slottet, det høye;
Om litt er reisen slutt.
ÅSE
Jeg vil ligge og lukke øye
Og stole på deg, min gutt.
UNGE PEER
Rapp deg, Grane, min traver!
I slottet er festen stor;
Se hvordan de myldrer og kaver.
Nå kommer Peer Gynt med sin mor!
GAMLE PEER
Hva sier du, herr Sankt Peter?
Får ikke mor slippe inn?
Jeg tror nok, du lenge leter,
Før du finner et så ærlig skinn.
71
UNGE PEER
Om meg skal jeg ikke snakke;
Jeg kan vente ved slottets port.
Vil de skjenke meg, tar jeg til takke,
Hvis ei, går jeg like glad bort.
Jeg har diktet så mang en skrøne
Som Faen på prekestol,
Og kaldt min mor for en høne,
Fordi hun kaklet og gol.
Men henne vil de akte og hedre
Og gjøre det riktig til lags.
Hit kommer ikke noen bedre
Fra bygdene nå til dags.
GAMLE PEER
Oi, der er Gud Fader selv!
Sankt Peter, pass munnen din!
(med dyp stemme):
«Hold opp med de hovmester-kvader; «Hold opp med de dørvokter sprell!
Mor Åse skal slippe fritt!» Mor Åse skal slippe rett inn!»
(ler høyt og vender seg mot moren)
Ja, var det ikke det, jeg visste?
Nå ble det en annen dans!
UNGE PEER
Hvorfor glor du, som øyet skulle briste?
Mor! Har du gått fra samling og sans?
Du skal ikke ligge og glane!
GAMLE PEER
Snakk mor, det er meg, din gutt!
(føler forsiktig på pannen hennes og hendene, kaster snoren på stolen og sier
lavt)
UNGE PEER
Ja så! Du kan hvile deg, Grane,
For nå er reisen slutt.
(lukker øynene hennes og bøyer seg over henne)
Ha takk for rubb og for rake,
For skjenn, og for nattebyss!
Men nå får du takke tilbake,
(trykker kinnet mot hennes munn).
Se så, det var takk for skyss.
72
Den fremmede kommer inn og snur timeglasset som henger fra taket og det
renner med en tynn stripe sand i den ene sengen, og går ut igen.
UNGE PEER
Hysj, hun er død.
Få mor med ære begravet.
Jeg skal straks til å reise herfra.
SYKEPLEIER
Skal du langveis fare?
UNGE PEER
Mot havet.
SYKEPLEIER
Så langt!
UNGE PEER
Og lenger enda.
PAUSE
Sand renner.
73
FJERDE AKT
Sengen er blitt fylt opp med sand. - Strand/ørken.
Europa ligger på overvåkningen. Hvert land i sin seng. Stupende aksjekurser på
sengestolpene. Hellas/Antonis Samaras ligger lengst til venstre, - dødssyk. Med
jevne mellomrom høres kaudervelsk gresk dødsralling. I midten troner
Peer/Norge med oljeoverføring i blodårene. Han er i toppslag.
UNGE PEER
Drikk, mine herrer! Er man skapt
Til nytelse, så skal man nyte.
Det står jo skrevet: tapt er tapt,
Og vekk er vekk. La vinen flyte!
FREDRIK REINFELDT
Du er superb som vert, bror Gynt!
UNGE PEER
Jeg deler æren med min mynt,
Og kokk og stewart…
DAVID CAMERON
Very well;
En skål for alle fires hell!
ANGELA MERKEL
De har et blikk på livets gang,
Som hever Dem til tenker-rang.
Har De virk’lig ei studert?
(Historien om Norge:)
UNGE PEER
Jeg er, som mange ganger sagt,
En ren og bar autodidakt.
Man skal ei lese for å sluke,
Men for å se hva man kan bruke.
DAVID CAMERON
Se, det er praktisk!
74
UNGE PEER
Kjære venner;
Se på mitt livsgangsløp, forresten.
Hvordan jeg kom meg hit til Vesten.
Som fattig kar med tomme hender.
Jeg måtte slite hardt for føden;
Tro meg, det falt meg tidsnok fælt;
Men livet, venner, det er kjært;
Og, som man sier, besk er døden.
Vel! Lykken, ser dere, var føyelig;
Og gamle skjebne, han var bøyelig.
Det gikk. Og da jeg selv var tøyelig,
Så gikk det bare bedre, bedre.
En sykepleier skrur opp Peers intravenøse pumpe med oljeoverføring.
DAVID CAMERON
Hva med butikken?
UNGE PEER
Jeg tjente mest
På oljesand i Karolina
og bunadsbluser sydd i Kina.
Hver vår drev jeg og rekrutterte
små barn som ikke var blaserte
Forsynte dem med det fornødne,
som strømper, vann og hus og ris –
DAVID CAMERON
Ja, mot profitt?
UNGE PEER
Naturligvis.
Det gikk. De virket ufortrødne.
For hver en bluse som ble kjøpt,
Ble nok en kinaunge døpt,
Så virkningen nøytralisertes.
Misjonens mark lå aldri brakk
For blusene, som ble til overs
Fikk prestene som offertakk.
75
ANGELA MERKEL
Det er så styrkende å høre
Et livsprinsipp iscenesatt,
Forløst fra teoriens natt,
Urokket av den ytre røre!
FRANÇOIS HOLLANDE
De er jo norsk?
UNGE PEER
Av fødsel, ja!
Men verdensborger av gemytt.
For hver gang jeg har lykken nytt,
Har det vært i Amerika.
De vel forsynte bokreoler
De kom fra Tysklands yngre skoler.
Fra Frankrike fikk jeg det meste,
Min holdning, og min del av ånd
Og skjerpet sans for eget beste.
DAVID CAMERON
Alt dette her er såre bra;
Men, Sir, nå vil jeg vite, ja,
Hva De med alt ditt gull vil gjøre.
UNGE PEER
Hm; gjøre? Hva?
ALLE FIRE
Ja, la oss høre!
UNGE PEER
Nå, for det første, dra på reiser.
ANGELA MERKEL
Høyst vittig sagt!
DAVID CAMERON
Men ingen heiser
Sitt seil for bare det å seile.
De har et mål, det kan ei feile.
Og målet er…?
76
UNGE PEER
Å bli en keiser.
ALLE FIRE
Hva?
UNGE PEER
Keiser!
ALLE FIRE
Hvor?
PEER
I hele verden!
FRANÇOIS HOLLANDE
Men hvordan da?
UNGE PEER
I kraft av gullet!
Min plan er ikke særlig ny
Den fulgte meg langs hele ferden.
Som gutt jeg drømte, rene tullet
Å krysse havet på en sky.
Jeg steg med slep og gylden slire,
Så datt jeg ned på alle fire.
Men målet, venner, stod ved makt.
Det er jo skrevet eller sagt
Et sted, jeg husker ikke hvor,
At hvis man vant den hele jord,
Men mistet seg selv, var din vinning
En krone rundt en kløyvet tinning.
Det står det. Eller noe slikt.
Og det er faktisk ikke dikt.
ANGELA MERKEL
Og hva er så det Gyntske selv?
UNGE PEER
En verden bak min pannehvelv,
Som gjør at jeg er ingen annen,
Enn meg. Med mindre Gud er Faen.
77
FREDRIK REINFELDT
Nå skjønner jeg hvor hen han sikter!
FRANÇOIS HOLLANDE
Sublim som tenker!
ANGELA MERKEL
Dyp som dikter.
PEER
Det Gyntske selv, det er den hær
Av ønsker, lyster og begjær
Det Gyntske selv, det er det hav
Av innfall, fordringer og krav,
Alt det, som nettopp mitt bryst krever,
Og gjør at jeg, som sådan, lever.
Men som Vårherre trenger muldet,
Skal han bestå som verdens Gud,
Så har jeg og behov for gullet,
Om jeg skal skaffe keiser-skrud.
FRANÇOIS HOLLANDE
Men gullet har De!
UNGE PEER
Ikke nok.
Ja, kanskje for en liten uke
Som keiser for de små og sjuke.
Men jeg vil være meg en bloc
Sir Gynt for alle på planeten,
Sir Gynt for fisker´n og poeten!
Hellas beveger urolig på segg/har et anfall.
ALLE FIRE
Nå? Hva da?
UNGE PEER
Hellas er i opprør.
ALLE FIRE
Hva! Grekerne?
78
UNGE PEER
Har reist seg hjemme.
ALLE FIRE
Ja vel!
UNGE PEER
Europa er i klemme.
FRANÇOIS HOLLANDE
Til Hellas! Hvelvets port står åpen!
Jeg hjelper med mitt franske våpen!
ANGELA MERKEL
Og jeg med styring, på distanse!
DAVID CAMERON
Jeg bidrar og, med leveranse!
FREDRIK REINFELDT
Gå på! Jeg bidrar mer enn gjerne
Hellas må bli mer moderne!
FRANÇOIS HOLLANDE
Tilgi meg, venn, at jeg en stund
Har miskjent Dem!
ANGELA MERKEL
Jeg dumme hund,
Jeg tok Dem nesten for en slyngel!
DAVID CAMERON
Det er for sterkt, kun for en narr…
FREDRIK REINFELDT
Jeg, farbror, trodde at de var
Av Yankee-pakkets verste yngel!
Forlat meg!
ANGELA MERKEL
Vi har alle famlet.
79
UNGE PEER
Hva mener du?
ANGELA MERKEL
Nå ser vi, samlet,
I glans den hele, gyntske hær
Av ønsker, lyster og begjær!
FRANÇOIS HOLLANDE
Så det var Monsieur Gynts affære!
ANGELA MERKEL
Det er å være Gynt med ære!
UNGE PEER
Hva mener du?FRANÇOIS HOLLANDE
Forstår du ei?
UNGE PEER
Nå tror jeg kanskje du forvrenger…
FRANÇOIS HOLLANDE
Å jasså? Går ei deres vei
Til grekerne med skip og penger?
UNGE PEER
Nei mange takk! Jeg støtter ingen
Jeg lagrer pengene i bingen.
FRANÇOIS HOLLANDE
Umulig!
ANGELA MERKEL
Vittig sagt, men spøk!
80
UNGE PEER
Hør, mine herrer, det er best
Vi skilles, før den siste rest
Av vennskap blafrer bort i røk.
Den intet eier, lettvint våger.
Når man i verden eier knapt
Den tørre jord man skygger over,
Man til kanonmat er som skapt.
Men står man berget på det tørre,
Som jeg, da er ens innsats større.
Dra De til Hellas. Jeg skal sette
Dem gratis, velutstyrt i land.
Jo mer De hisser opp til brann,
Dessbedre kan jeg buen spenne.
Kjemp hardt for skatter og for jobb!
Løp storm! Frykt ingen fattig mobb;
Og slutt med heder Deres dager
I Olympiastadions tørre hager.
Men ha meg unnskyldt.
Jeg har mynt,
Og er meg selv, Sir Peter Gynt.
FREDRIK REINFELDT
Han er et svin!
FRANÇOIS HOLLANDE
Null sans for ære!
DAVID CAMERON
Å, æren, den fikk enda være;
Men tenk hvordan det skulle gå
Med oss, hvis Hellas gikk i stå…
De begynner gjenopplivning av Hellas. Sengene med utlendingene trilles ut.
81
GAMLE PEER
(Ligger i senga og snakker i ørska.)
Mareritt! Tull! Nå våkner jeg snart!
Den går fra land! Og i rasende fart!
Bare tull! Jeg sover! Jeg er rusa, nei ør!
Men det går jo umulig an at jeg dør!
En drøm! Jeg vil det skal være en drøm!
Forferdelig! Åh, det er sannhet, dessverre!
Mine såkalte venner! Hør meg, Vår Herre!
Du er jo så vis og rettferdig! Åh, døm!
Det er meg! Peer Gynt! Å, Vår Herre, pass på!
Ta deg av meg, fader, ellers vil jeg forgå!
Hør da! Glem alle de andres greier!
Verden klarer seg litt uten deg!
Nei, tror du han hører? Han er døv, som han pleier!
Ja da! En Gud som gir faen i meg!
Hei! Jeg har lagt ned den oljesandmina!
Hallo! Jeg har sendt misjonærer til Kina!
En håndsrekning må det vel være verd?
Å, hjelp meg om bord!
Den fremmede står plutselig ved sengen til Peer.
DEN FREMMEDE PASSASJEREN
God morgen!
GAMLE PEER
Huj!
PASSASJEREN
Jeg hørte rop.
Tenk at det var Dem jeg fant.
Nå? Kan De se jeg spådde sant?
GAMLE PEER
Slipp! Slipp! Her er knapt plass til én!
PASSASJEREN
Jeg svømmer med det venstre ben.
Jeg flyter, hvis du lar meg gripe
Med finger´n her i høyre ripe.
Men apropos det liket –
82
GAMLE PEER
Nei!
PASSASJEREN
De andre kom jo ingen vei…
GAMLE PEER
Hold munnen!
PASSASJEREN
Gjerne. Som De vil.
Taushet.
GAMLE PEER
Hva skjer?
PASSASJEREN
Jeg tier.
GAMLE PEER
Satans spill!
GAMLE PEER
Hva gjør De?
PASSASJEREN
Venter.
GAMLE PEER
Jeg blir gal!
Hva er De?
PASSASJEREN
Vennlig!
GAMLE PEER
Videre! Tal.
PASSASJEREN
Hva tror De? Er det ingen annen
Som er som meg?
83
GAMLE PEER
Jeg vet da faen.
PASSASJEREN
Har han som jobb å tenne lykten
På livets nattvei gjennom frykten?
GAMLE PEER
Se, se! Med kroppen dypt i vann,
Så er De altså lysets mann?
PASSASJEREN
Venn, har De no´n gang, sånn hvert halvår,
Helt ut, fornemmet angstens alvor?
GAMLE PEER
Redd blir man jo, når faren vokser,
Men Deres ord - jeg tror De jukser…
PASSASJEREN
Ja, har De da, en gang i livet,
Kjent seier´n som av angst kan sive?
GAMLE PEER
Kom De for å åpne dør,
Så skulle De ha vært her før.
Tenk for en timing da! Å velge
En tid når havet vil meg svelge.
Passasjeren forsvinner. Peer drømmer videre
84
GAMLE PEER
Hvilken lykksalig morgenstund!
Jeg hører formelig vinden suse,
Sneglen kryper rundt uten huset.
Morgenen ja, den har gull i munn.
Det er jo i grunnen litt merkelig at
Naturen har gjort dagen bedre enn natt.
Ser seg rundt
Hvilken uskyld selv over dyrenes sprett.
De husker på skaperens bud etterrettelig,
Bevarer sitt særlige preg uutslettelig,
Er seg selv, seg selv gjennom tungt og lett,
Seg selv, slik de alltid har vært rett og slett.
En skilpadde. Midt i en stenblokk.
Forstening omkring. Kun hodet er ute.
Der sitter den og ser, som gjennom en rute,
På verden og er seg selv… nok.
Går videre
Korstog mot døden! Den griske gnier
Skal åpne opp sekken, der han ligger og tier.
(Finner noen klær som han tar på – FN-uniform/bistandsarbeiderklær?)
Sir Peter, profet fra topp til tå!
Nei, man vet aldri hva som kan hendes.
Rapp deg, Grane, min ganger brå!
Gullsadel til å sitte på strå!
På ridestellet skal storfolk kjennes!
85
PIKENES KOR
Profeten er kommen!
Profeten, herren, den overskridende,
Til oss, til oss er han kommen
Over sandhavet ridende!
Profeten, herren, den aldri feilende,
Til oss, til oss er han kommen
Gjennom sandhavet seilende!
Rør fløyten og trommen;
Profeten, profeten er kommen!
PIKENES KOR
Rør fløyten og trommen;
Profeten, profeten er kommen!
Pikene danser.
GAMLE PEER
Jeg har lest på trykk – og linjen er sann –”ingen blir profet i eget land.”
Dette her, det passer meg mye bedre,
Enn livet der borte blant kapitalismens redere.
Det var noe hult i hele den sak,
Noe fremmed på bunnen, noe uklart bak.
Jeg følte meg aldri hjemme i laget,
Og aldri riktig som mann av faget.
Hva ville jeg gjøre på den gallei?
Rote og røre i forretningsbingen.
Når jeg tenker meg om, jeg fatter det ei.
ANITRA
Profet og hersker!
GAMLE PEER
Hva vil min slavinne?
ANITRA
Ventende ved teltet står slettens sønner;
De ønsker å få skue ditt ansikt…
GAMLE PEER
Stopp!
Si at de på avstand skal troppe opp;
86
Si at jeg hører på avstand deres bønner.
Legg til, jeg tåler ingen mannfolk her inne!
Mennene, barn, er en skrøpelig slekt,
Man må se til at man ikke får varige mén!
Anitra, du kan ikke tenke deg hvor frekt
De har snytt – hm, jeg mener syndet, min venn!
Nå, det var nå det! Dans for meg kvinner!
Profeten vil glemme sine ergerlige minner.
PIKENE
Profeten er god, profeten er bedrøvet
For det onde, som støvets sønner har øvet!
Profeten er mild; hans mildhet være priset;
Han åpner for synderne Paradiset!
GAMLE PEER
Føttene går som trommestikker, så fort.
Wow, hun er sannelig lekker, så sort.
Hun har noen ekstravagante former,
Ikke like overens med skjønnhetens normer;
Men hva er skjønnhet? En syltynn grunn,
En mynt som er gangbar en stakket stund.
Anitra, hør her!
ANITRA
Din slavinne har hørt!
GAMLE PEER
Du er lokkende, barn! Profeten er rørt.
Vil du ikke tro meg, vel, her er beviset:
Jeg gjør deg til hersker i Paradiset!
ANITRA
Umulig, herre!
GAMLE PEER
Hva? Tror du jeg vever?
Det er ramme alvor, så sant jeg lever!
ANITRA
Men jeg har ingen sjel.
87
GAMLE PEER
Det kan du få!
ANITRA
Hvordan da, herre?
(Lærere og landbruksmaskiner. Uhjelp med andre ord.)
GAMLE PEER
Det må jeg forstå.
Jeg skal nok sørge for din oppdragelse.
Ingen sjel! Ja faktisk er du litt dum,
Som man sier. Jeg har merket det med beklagelse.
Men pytt, til en sjel har du alltid rom.
Kom hit! La meg måle din hjernekiste.
Det er plass, det er plass, det var det jeg visste.
Sant nok, den vil aldri komme til å stikke
Spesielt dypt, noen stor sjel får du ikke,
Men skitt, det kan gjerne være det samme.
Du skal få så mye at du ikke står til skamme.
ANITRA
Profeten er god…
GAMLE PEER
Du nøler? Tal!
ANITRA
Men jeg ønsket heller…
GAMLE PEER
Snakk uten dvelen!
ANITRA
Jeg bryr meg ikke så mye om sjelen,
Gi meg heller…
GAMLE PEER
Hva da?
ANITRA
Den skjønne opal!
88
GAMLE PEER
(henrykt, i det han rekker henne smykket)
Anitra! Evas naturlige datter!
Magnetisk jeg dras mot, for jeg er mann,
Og som det står hos en aktet forfatter:
”das ewig weibliche zieht uns an”(Det evig kvinnelige trekker oss oppad =
Goethe/Det evig kvinnelige tiltrekker oss = Peer)
ANITRA
Herre, spøkens honning strømmer
Fra din leppe.
GAMLE PEER
Lille venn;
Du, som andre piker, dømmer
Skorpen kun av store menn.
Jeg er spøkefugl i grunnen
Og på tomannshånd især.
Av min stilling er jeg bunden
Til en maskes alvorsskjær;
Dagens plikter gjør meg tvungen;
Alt det regnskap og besvær,
Som jeg har med en og hver,
Gjør meg titt profetisk tverr;
Men det ligger kun på tungen.
Vekk med vås! I tetatetén
Er jeg Peer, ja den jeg er.
Hei, nå jager vi profeten;
Og meg selv, meg har du her!
ANITRA
Tal, o Herre! Når du taler,
Ser jeg glimt, som av opaler!
GAMLE PEER
Vet du hva det er å leve?
ANITRA
Lær meg det!
89
GAMLE PEER
Det er å sveve
Tørrskodd nedad tidens elv,
Helt og holdent som seg selv.
Kun i mannskraft kan jeg være
Den jeg er, min lille kjære!
Gammel ørn sin fjærham feller,
Gammel tjener går og steller,
Gammel kjerring mister tenner,
Gammel knark får visne hender,
Hver og en får vissen sjel.
Ungdom! Ungdom! Jeg vil herske,
Som en sultan, het og hel,
Ei på Gyntianias banker,
Under palmeløv og ranker,
Men på grunnlag av det ferske,
I en kvinnes jomfru-tanker.
Du skal være min alene.
Jeg vil være den, som fengsler
Deg som gud og andre sterke,
Skilles vi, er livet omme,
Ja, for din del, vel og merke!
Hele du, hver trevl og tomme
Uten vilje, ja og nei,
Vil jeg vite, fylt av meg.
Dine lokkers midnattsgaver,
Alt, hva yndig er å nevne,
Skal, som babylonske haver,
Vinke meg til sultanstevne.
Derfor er det bra i grunnen
Med din tomme pannehvelv.
Har man sjel, så er man bunden
I betraktning av seg selv.
Hør, i mens vi nå er ved det;
Hvis du vil, du skal, min tro,
Få en ring om ankelleddet,
Det blir best for begge to;
Jeg tar plass i sjelestedet,
Og for øvrig: status quo.
I senga på sykehuset. Gamle Peer drar en Anitra/sykepleier/vaskepersonale opp
i senga.
90
ANITRA
La være, jeg biter!
GAMLE PEER
Du lille skalk!
ANITRA
Hva vil du?
GAMLE PEER
Vil? Leke due og falk!
Føre deg bort! Gjøre gale streker!
ANITRA
Skam deg! En gammel profet!
GAMLE PEER
Å, vås!
Profeten er ikke gammel, din gås!
Synes du dette på alderdom peker?
ANITRA
Ja, men er du profet?
GAMLE PEER
Jeg er din keiser!
(vil kysse henne)
Nei, se hvor den lille hakkespett kneiser!
ANITRA
Gi meg den ring som sitter på din finger.
GAMLE PEER
Ta, søte Anitra, hele det sprøyt!
ANITRA
Dine ord er sanger! Vakkert de klinger!
GAMLE PEER
Salig, å vite seg elsket så høyt!
Jeg er ung Anitra; ha det for øye!
Du får ikke veie mine fakter så nøye.
91
ANITRA
Ja, du er ung. Har du flere ringer?
GAMLE PEER
Ikke sant? Se her! Som en bukk, se jeg springer!
Var det vinløv i nærheten, skulle jeg meg kranse.
Ja, jammen er jeg ung! Hei, jeg vil danse!
(danser og synger)
Jeg er en lykksalig hane!
Hakk meg, min lille tippe!
Hei! Hopp! La meg trippe;
Jeg er en lykksalig hane!
ANITRA
Du svetter, profet; jeg er redd du skal smelte;
Rekk meg det tunge, som dingler i ditt belte.
GAMLE PEER
(danser og synger igjen)
Unge Peer Gynt er en galfrans!
Han vet ikke på hva fot han vil stå.
Pytt, sa Peer; pytt, la gå!
Unge Peer Gynt er en galfrans!
Peer har sex med Anitra. Hun stikker av. Stjeler verdisakene hans.
Profetklærne ligger på gulvet.
UNGE PEER
Der ligger profeten, og her står jeg!
Dette hedenske vesen var ikke meg.
Det var flaks at det kun satt i skoene og tøyet,
Og ei, som man sier, skåret i øyet.
GAMLE PEER
Den tøsa, hun var på et hengende hår
I ferd med å gjøre meg ør og svimmel.
Jeg må være et troll, i fall jeg forstår
Hva det var som sendte meg rett til himmel.
Vel, godt det er slutt! Hvis leken hadde
Vart litt lenger, ble jeg nok den bedradde.
92
UNGE PEER
Du har feilet. Ja, men det var jo fordi,
At din stilling var grunnlagt på idioti.
Den adferd kan kalles profetisk vill.
Ja, plukket! For jeg er plukket slemt;
Men litt har jeg heldigvis i bakhånden gjemt.
Jeg har noe i Amerika, noe i sokken,
Har altså enda ikke virkelig gått dukken.
Å være middels er i grunnen best.
Nå slipper jeg å tenke på kusk, eller hest.
Jeg har ikke problem med koffert eller kjerre,
Kort sagt, som man sier, jeg er stillingens herre.
Hvilken vei bør jeg velge? Mang en vei står helt åpen;
Og i valget skiller man vis mann fra tåpen.
Mitt forretningsliv er et sluttet kapittel.
Min kjærlighetslek er en strøket tittel.
Tilbakeblikk ligger ikke for meg.
”Atter og fram, det er like langt;
ut og inn det er like trangt,”
det har jeg lest et sted på min vei.
UNGE PEER fortsetter
Eller, vent! Jeg har tiden fullt ut til rådighet;
Hva om jeg, som en reisende lærd,
Studerte de tidligere tiders grådighet?
I sannhet, ja det er noe for meg!
Krøniker leste jeg alt som liten,
Og har også dyrket den vitenskap siden.
Jeg vil følge menneskeslektens vei!
Jeg vil svømme som en fjær på historiens strøm,
Leve den opp igjen, som i en drøm,
Se heltene kjempe så vilt, på trass
Men i sikker behold, på tilskuerplass,
Se tenkerne falle, martyrene bøte,
Se riker grunnlagt, og riker forgå,
Se verdensepoker slå ut av det små;
Kort sagt, jeg vil skumme historiens fløte.
93
I Egypt. Morgengry. Sfinxen.
Peer Gynt kommer gående og ser seg en stund omkring.
UNGE PEER
Her kunne det passe å begynne min vandring.
Nå er jeg altså egypter til forandring.
Går videre. Sfinxen.
UNGE PEER
Oj, dette underlige krysningsdyr,
Denne bytting, på en gang løve og kvinne,
Har jeg ikke ham fra et eventyr?
Eller har jeg ham fra et virkelig minne?
Fra et eventyr? Vent, nå husker jeg saken!
Det er jo Bøygen, han jeg traff i baken,
Det vil si jeg drømte, for jeg hadde feber.
De selvsamme øyne, så mørk, så celeber.
Ikke fullt så dorsk, litt mere forslagen,
Men ellers den samme i hovedsaken.
Ja så da Bøyg, du ligner en løve,
Når man ser deg bakfra og treffer deg om dagen!
Kan du enda gåter? Det skal vi prøve.
Nå får vi se om du svarer som sist, du!
(roper mot sfinxen)
Hei, Bøyg, hvem er du?
EN STEMME
Ach, Sfinx, wer bist du?
UNGE PEER
Hva? Ekkoet bryter på tysk? Merkverdig!
STEMMEN
Wer bist du?
UNGE PEER
Og språket lyder kunstferdig!
Den observasjon er ny og min.
(Noterer)
”Ekko på tysk. Dialekt fra Berlin.”
Begriffenfeldt kommer frem bak sfinxen.
94
BEGRIFFENFELDT
Et menneske!
UNGE PEER
Å; det er han som prater.
(noterer igjen)
”Kom senere frem til andre resultater.”
BEGRIFFENFELDT
Min herre, unnskyld! En lebensfrage!
Hva fører dem just i dag herhen?
UNGE PEER
En visitt. Jeg hilser på en ungdomsvenn.
BEGRIFFENFELDT
Hva? Sfinxen?
UNGE PEER
Minnene er litt vage.
BEGRIFFENFELDT
Famost! Og det etter denne natt!
Min panne hamrer! Jeg er redd den skal revne!
De kjenner ham, mann? Tal! Svar! Kan De nevne,
Hva han er?
UNGE PEER
Hva han er? Ja, det kan jeg glatt.
Han er seg selv.
BEGRIFFENFELDT
Se livsgåten gnistre
Som lyn for mitt syn! Er det sant at han er
seg selv?
UNGE PEER
Ja, det sier han selv, i det minste.
BEGRIFFENFELDT
Seg selv! Omveltningens stund er nær!
Deres navn, min herre?
95
UNGE PEER
Jeg er døpt Peer Gynt.
BEGRIFFENFELDT
Peer Gynt! Allegorisk! Det var å vente.
Peer Gynt? Det vil si: det ubekjente,
Det kommende, det som har blitt meg forkynt.
UNGE PEER
Nei, virkelig! Og nå er De her for å hente…?
BEGRIFFENFELDT
Peer Gynt! Dypsindig! Gåtefull! Kvass!
Hvert ord er nesten en bunnløs lære!
Hva er De?
UNGE PEER
Jeg har alltid prøvd på å være
Meg selv. For øvrig, her er mitt pass.
BEGRIFFENFELDT
Atter det gåtefulle ord på bunnen!
Til Kairo! Fortolkernes keiser er funnen!
UNGE PEER
Keiser?
BEGRIFFENFELDT
Kom!
UNGE PEER
Er jeg virkelig kjent?
BEGRIFFENFELDT
Fortolkernes keiser – på selvets fundament!
UNGE PEER
Men kjære herr doktor og direktør?
BEGRIFFENFELDT
Ingen av delene! Jeg var det før…
Herr Peer, kan De tie? Jeg må ha litt luft…
UNGE PEER
96
Hva er det?
BEGRIFFENFELDT
Lov meg, De må ikke skjelve.
UNGE PEER
Jeg skal prøve.
BEGRIFFENFELDT
Den absolutte fornuft
Avgikk ved døden i aften klokken elleve.
UNGE PEER
Gud bedre!
BEGRIFFENFELDT
Ja, det er ytterst beklagelig.
Og i min stilling er det jo dobbelt ubehagelig;
For denne anstalt var like til det siste
En sann dårekiste.
UNGE PEER
En dårekiste!
BEGRIFFENFELDT
Ikke nå, selvfølgelig!
UNGE PEER
Nå skjønner jeg stedet!
Og mannen er gal – men ingen ser det!
BEGRIFFENFELDT
De personligheter som før kaltes gale
Ble nemlig i aften klokken elleve normale.
Bekvemme med fornuften i dens nye fase.
Og ser man litt videre på saken, rett
Er det klart, at fra førnevnte klokkeslett
Begynte de såkalte kloke å rase.
UNGE PEER
De nevnte klokken; min tid er knapp…
97
BEGRIFFENFELDT
Deres tid? Der ga De min tanke et rapp!
(roper)
Kom hit! Den vordende tid er forkynt!
Fornuften er død. Leve Peer Gynt!
UNGE PEER
Nei, kjæreste mann!
De gale kommer.
BEGRIFFENFELDT
God morgen! Spis brødet,
Og hils på befrielsens morgenrøde!
Deres keiser har kommen!
UNGE PEER
Keiser?
BEGRIFFENFELDT
Ja visst!
UNGE PEER
Men æren er så stor, mer enn jeg fortjente…
BEGRIFFENFELDT
Ak, De må ikke falsk beskjedenhet hente
I en stund som denne.
UNGE PEER
Men unn meg en frist!
Nei, jeg duger jo ikke, jeg er helt beskjemmet!
BEGRIFFENFELDT
En mann, som har Sfinxens mening fornemmet?
Som er seg selv?
UNGE PEER
Ja, det er jo knuten.
Jeg er meg selv i ett og alt;
Men her, så ble det meg raskt fortalt,
Å være meg selv, så å si, foruten.
BEGRIFFENFELDT
98
Foruten? Nei, der tar De merkelig feil!
Her er man seg selv fullstendig til randen,
Seg selv, og ikke den ringeste annen,
Man går som seg selv, for fulle seil.
Man lukker seg inne i selvets tønner,
I selvets gjerning man dukker sin kropp,
Man stenger hermetisk med selvets propp
Og tetner treet i selvets brønner.
Ingen har gråt for de andres veer,
Ingen har sans for de andres ideer.
Oss selv, det er vi i tanken og tonen,
Oss selv til springbrettets ytterste rand,
Og følgelig skal det en keiser på tronen,
Er det klart, at De er den rette mann.
GAMLE PEER (i sengen)
Hva skal jeg! Hva er jeg? Du store, hold fast!
Jeg er alt hva du vil, en tyrk, en synder,
Et bergtroll; men hjelp; det var noe som brast!
Jeg kan ikke huske ditt navn i en hast!
Hjelp meg du, alle dårers formynder!
99
FEMTE AKT
GAMLE PEER
Det blåser stivt.
KAPTEINEN(= portør på sykehuset)
Vi får storm i natt.
GAMLE PEER
Det svartner i vest.
KAPTEINEN
Det gjør det.
GAMLE PEER
Stopp!
Kan De minne meg på, når vi siden gjør opp,
Jeg har tenkt til, som man sier, å gi no´godt
Til mannskapet…
KAPTEINEN
Takker!
GAMLE PEER
Det blir kun smått.
Gull har jeg gravet, men mistet det jeg fant.
Skjebnen og jeg vi er helt på kant.
De vet hva jeg har om bord, i behold.
Det er lønna. Resten fór fanden i vold.
KAPTEINEN
Det er mer enn nok til å gi Dem respekt
Mellom folket hjemme.
GAMLE PEER
Jeg har ingen slekt.
Det er ingen som venter den rike styggen.
Men så slipper jeg unna allsang på bryggen.
KAPTEINEN
Der har vi kaia.
100
GAMLE PEER
Ja, husk så på,
Er noen av folkene riktig trengende,
Så ser jeg ikke så nøye på pengene.
KAPTEINEN
Det er vakkert. De flestes kår er små;
Alle har de kjerring og unger hjemme.
Med hyren alene er det jo tynt;
Men kommer de hjem med litt ekstra mynt,
Blir det et gjensyn de sent vil glemme.
GAMLE PEER
Hva for noe? Har de kjerring og unger?
Er de gifte?
KAPTEINEN
Gifte? Ja, hele flokken.
Og den som er dårligst stilt er kokken.
Hos ham er de rammet av kraftig hunger.
GAMLE PEER
Gifte? Har de noen hjemme, som venter?
Som lengter til de kommer? Hva?
KAPTEINEN
Vel, vel.
På fattigfolks måte.
GAMLE PEER
Og kommer de en kveld,
Hva så?
KAPTEINEN
Da tenker jeg kjerringa henter
No´godt, for en gangs skyld.
GAMLE PEER
Musikk på platen?
KAPTEINEN
Kan hende dans, og en dram til maten.
101
GAMLE PEER
Og så sitter de lunt? Har fyrt opp i grua?
Har ungene rundt seg? Glad lyd i stua;
Det er ingen som hører de andre til ende,
Slik glede er det på dem?
KAPTEINEN
Det kunne vel hende.
Og derfor var det vakkert, det De sa før,
Å hjelpe litt til…
GAMLE PEER
Nei, om jeg gjør!
Tror De jeg er gal? Mener De jeg punger
Ut til glede for andres unger?
Jeg har tungt nok lidd for å tjene min mynt?
Ingen venter på gamle Peer Gynt.
KAPTEINEN
Ja, ja. Som De vil. Deres penger er Deres.
GAMLE PEER
Riktig! De er mine og ingen fleres.
Han går frem på dekket. Det har blitt mørkt, det tennes lys i kahytten. Bølgene
blir større. Tåke og tykke skyer.
PEER
Holde en ustyrlig ungeflokk hjemme;
Ligge som en glede i sinnene fremme;
Følges av andres tanker på vei –
Det er aldri noen som tenker på meg.
(skipet krenger kraftig. Han klarer så vidt å holde seg på bena)
Åh, det var en ordentlig overhaling.
Havet arbeider som det hadde betaling.
Det er fortsatt seg selv her nord under fossen,
Sjøen på tvers, like vrang og forfrossen…
Hva er det for skrik?
VAKTEN
Et vrak i le!
102
KAPTEINEN
Roret hardt styrbord! Kloss for vinden!
STYRMANNEN
Er det folk på vraket?
VAKTEN
Jeg skimter tre!
UNGE PEER
Fir hekkjolla ned!
KAPTEINEN
Den går ned forinnen.
UNGE PEER
Hvem tenker vel slik? Er du mann, så frels!
Hva så om du får deg en fuktig pels!
BÅTSMANNEN
Det er umulig i sånt et vann.
UNGE PEER
De skriker igjen! Hør, vinden galer,
Kokk, tør du prøve? Fort! Jeg betaler!
KOKKEN
Nei, heller gå fattig enn druknet i land.
UNGE PEER
Det ble stille med ett…
BÅTSMANNEN
Var de gift, som De tenker,
Så fikk verden nettopp tre nybakte enker.
Uværet vokser.
103
GAMLE PEER
Til sjøs får man aldri være seg selv,
Man får følge de andre fra dekk til hvelv,
Slår hevnens time for båtsmann og kokken
Så stryker jeg saktens i vasken med flokken;
Ens særegne trang settes helt til siden,
Man fremstår som en pølse i slaktertiden.
Feilen er at jeg har vært litt for from.
Og utakk har jeg for hele stasen.
Var jeg yngre, tror jeg, jeg sadlet om,
Da ville jeg prøvd å snu seilasen.
UNGE PEER
Det er tid enda! Det skal ryktes i bygden
At Peer er kommen over havet i højden
Gården vil jeg vinne med ondt eller godt,
Jeg vil bygge den om, den skal lyse som et slott.
Men ingen får lov å komme inn i stua!
Ved porten kan de stå, og dreie på lua.
Tigge og trygle, det står dem fritt,
Men ingen får en eneste skilling av mitt.
Og må jeg under skjebnens piskeslag hyle,
Så fins det vel noen jeg og kan pryle.
Den fremmede passasjeren går forbi
GAMLE PEER
Uhyggelige mennesker, disse vitenskapsmenn!
Slikt fritenkervesen – (til båtsmannen som går forbi)
Vent litt, min venn!
Passasjeren? Er han ved sine fulleste fem?
BÅTSMANNEN
Jeg tror ikke at vi har andre enn Dem.
GAMLE PEER
Ikke andre? Det virker verre og verre.
Hvem gikk i kahyttsdøren?
BÅTSMANNEN
Skipshunden herre!
104
VAKTEN
Skjær er rett forut!
KAPTEINEN
Vi går på grunn!
Skipet grunnstøter. Bråk og forvirring.
Skipet synker. I tåken skimtes en jolle med to menn. En brottsjø fyller den, den
kantrer, et skrik høres, deretter er alt stille. Litt etter kommer jollen til syne, opp
ned.
Peer Gynt dukker opp ved jollen.
PEER
Hjelp! Båt fra land! Hjelp! Jeg går ned!
Frels, Herre Gud – vær ikke vred!
(klamrer seg fast til kjølen).
KOKKEN
(dukker opp på andre siden)
Å Herre Gud, for mine små,
Vær nådig, la meg landet nå!
(holder seg fast i kjølen)
PEER
Slipp!
KOKKEN
Slipp!
PEER
Jeg slår!
KOKKEN
Jeg slår igjen!
PEER
Jeg drar deg ned så smått om senn!
Slipp taket! Kjølen ta´kke to!
KOKKEN
Det vet jeg. Stikk!
105
PEER
Stikk selv!
KOKKEN
Jo, jo!
De slåss. Kokken ødelegger den ene hånden sin og klamrer seg fast med den
andre.
PEER
Få neven vekk!
KOKKEN
Å, kjære deg!
Husk på de små som venter meg!
PEER
Jeg trenger livet mer enn deg.
For ingen venter enda meg.
KOKKEN
Slipp! Du har levd, men jeg er ung!
PEER
Fort! Fort deg, synk, du er for tung!
KOKKEN
Vær nådig! Slipp i Herrens navn!
For Dem vil ingen føle savn!
(skriker og slipper)
Jeg drukner!
PEER
(griper ham)
Godt du har litt hår.
Jeg holder. Les din Fader Vår!
KOKKEN
Jeg husker ikke, alt blir svart!
PEER
Så ta det første, i en fart.
106
KOKKEN
Gi oss i dag…
PEER
Hopp i det, kokk.
Av det du mangler, får du nok.
KOKKEN
Gi oss i dag…
PEER
Den samme sang!
Jeg skjønner du var kokk en gang.
(taket glipper)
KOKKEN (synkende)
Gi oss i dag vårt…
(går under)
PEER
Amen, gutt!
Du var og ble deg selv til slutt.
(svinger seg opp på kjølen)
Der det er liv, er det håp.
Den fremmede passasjer dukker opp.
PEER
Vik fra meg, skremsel! Stikk av, mann!
Jeg vi´kke dø! Jeg må i land!
PASSASJEREN
For den saks skyld, vær uforsagt;
Man dør ei midt i femte akt.
(forsvinner)
PEER
Der slapp det ut av ham til sist.
Han var en kjed´lig moralist.
107
Kirkerom med kiste. Kisten er godt dekket med blomster. Kirkerommet likeså.
PRESTEN (taler ved graven)
Og nå, når sjelen stevner mot sin dom,
Og støvet hviler, som en belgfrukt tom,
Nå, kjære venner, vil jeg si et ord
Om denne dødes vandring på vår jord.
Han var ei rik, og ei heller forstandig,
Hans røst var spak, hans holdning var umandig,
Sin vilje bar han feigt og uvisst frem,
Og hadde knapt nok makt i eget hjem.
I kirken var han gjerne utilpass,
Han følte ei han hadde rett til plass.
Fra Gudbrandsdalen, vet jeg, var han flyttet.
Da han her ankom, var han kun en gutt;
Og alle husker, at til siste slutt
Så gikk han støtt med høyre hånden knyttet.
Den høyre hånden knyttet var det egne,
Som preget mannens bilde i ens sinn,
I tillegg denne vridning, den forlegne
Tilbaketrukkethet, der han kom inn.
Men skjønt han helst i stillhet ville slingre,
Og skjønt han var en fremmed mellom oss,
Så vet vi godt, hans gjemmested til tross,
Den hånd, han skjulte, bar kun fire fingre.
Jeg minnes godt for mange Herrens år,
En morgen det ble holdt sesjon på Lunder.
Det var i krigens tid. I alles munner
Var landets trengsler og dets fremtids kår.
Jeg var til stede. Midt på bordet satt
Kapteinen mellom lensmann og sersjanter;
Og gutt for gutt ble målt på alle kanter
Og skrevet inn og antatt som soldat.
Fullt overalt, og utenfor på engen
Lød høymælt latter ifra ungdomsgjengen.
Da roptes opp et navn. En ny kom frem,
Og han var blek som sne på breens brem.
De ropte høyere; han nådde bordet,
Hans høyre hånd var tullet til en ball,
Han gispet, svettet, snappet etter ordet,
Men fant ei mæle, tross kapteinens kall.
Men helt til sist, mens rødmen brant på kinnet,
Med tungen sviktende men atter rapp,
108
Han mumlet noe om en kniv som glapp
Og skar i uhell finger´n av til skinnet.
Det ble helt stille, der i samme stund.
Man skiftet øyekast, man trakk på munn;
Man steinet gutten med det verste blikket.
Han kjente haglen, men han så den ikke.
Da stod kapteinen opp, den gamle grå;
Han spyttet, pekte ut, og ropte: gå!
Og gutten gikk. Man vek til begge sider,
Så det i midten ble en spissrotgang;
Han kom seg ut; så satte han på sprang;
Opp bar det nå, opp gjennom lund, omsider
Opp gjennom røysa, sprangene og hellene.
Han hadde hjemmet borte mellom fjellene.
Et halvår etter var det hit han kom,
Med mor, et lite barn og vakker kvinne.
Han fikk seg jord, et sted på mo, der inne;
Der ødemarken grenser opp til Lom.
Han giftet seg så fort som mulig var;
Han tømret hus, han jobbet som en kar,
Han kom av sted, og mang en åkerflekk
Fortalte, der den bølget, gul og kjekk.
I kirken bar han høyre hånden knyttet,
Men hjemme tror jeg nok de fingre ni
Fikk jobbe like hardt som andres ti.
En vår ble allting revet bort av flommen.
De slapp derfra med livet. Arm og naken
Han byn´te ryddejobben helt på ny.
Og innen høsten kom så stod helt maken,
En liten fjellgård, lagt i bedre ly.
I ly? For flommen, ja – men ei for breen,
Og to år etter lå den under sneen.
Men mannens mot fikk sneen ikke krøket.
Han slet, han renset, gravde, ryddet grus,
Og før den neste vintersne var føket,
Så stod for tredje gang hans lille hus.
Tre sønner hadde han, tre raske gutter;
På skole skulle de, og det var langt;
Det gjaldt å nå dit bygdeveien slutter,
Igjennom skaret, styrtende og trangt.
Hva gjorde han? Den eldste måtte skjøtte
Som best, og der hvor stien ble for stygg,
Slo mannen tau om ham til tak og støtte;
109
De andre bar han frem på arm og rygg.
Slik slet han år for år; og de ble menn.
Han kunne godt ha krevet litt igjen.
Tre velstandsherrer i den nye verden
Har glemt sin norske far, og skoleferden.
Han var en nærsynt mann. Utover ringen
Av dem som stod ham nær, han intet så.
For ham lød meningsløst, som bjellers klingen,
De ord, som sjelfullt skulle hjerter nå.
Folk, fedreland, det lysende, det høye
Stod alltid skjult av tåke i hans øye.
Men han var ydmyk, ydmyk, denne mann;
Og fra sesjonens dag bar han på dommen,
og alltid var hans kinn i heftig brann
og alltid fire fingre gjemt i lommen.
En urett imot landets lov? Ja vel!
Men det fins no´ som lyser over lover,
Så visst som Glittertindens blanke fjell
Har sky med spisse tinderader over.
Slett borger, var han. Og for stat som kirke
En håpløst mann. Men innen husets hvelv
I slektens selskap, der han så sitt virke,
Der var han stor, fordi han var seg selv.
Den klang, han skaptes med, den var hans damp. Org. Den klang hans skabtes
med, den blev sig lig.
Hans ferd var langsom under tunge stiger. Hans færd var langspil under
spånens dæmper.
Og derfor fred med deg, du stille kriger,
Som slåss og falt i bondens lille kamp!
Vi vil ei granske hjerte eller nyrer;
Det æ´kke jobb for oss, men for vår styrer;
Men likevel, med håp jeg gir et bud:
Den mann, er ingen krøpling for sin Gud.
Følget skilles og går.
PEER
(ser på kisten)
Var det kanskje ham som hogg seg i hånda
Den gangen da jeg rømte til fonna?
Hvem vet? Hvis ikke jeg stod med min stav
Ved siden av denne åndsslektnings grav,
Så kunne jeg tro det var meg, som sov
110
Og sanndrømt hørte min pris og lov.
Det er faktisk en vakker, kristelig skikk
Å kaste et såkalt erindringsblikk
Velvillig over den avdødes dager.
Jeg har intet imot. Dommen behager,
Fra slik en verdiget sogneprest.
Men jeg må si at jeg belager
Meg på en stund hjemme før jeg blir gjest;
Og som skriften sier: best er jo best,
Og i lige måde: den tid den sorg,
Og videre: ta ikke din likferd på borg.
Ja, kirken blir jo den sanne trøster.
Jeg har ikke skattet den særlig høyt før;
Nå kjenner jeg jo, hvor godt det gjør,
Å høre forsikret av kyndige røster:
Slik som du sår, du en gang høster.
Seg selv skal man være, om seg og sitt
Skal man kjæle seg, både om datt og ditt.
Går lykken imot, så har man da æren
Av å leve livet i samsvar med læren.
Nå hjemad! La veien slynges bratt og trang;
La skjebnen nok en gang te seg spydig;
Gamle Peer Gynt går sin egen gang
Og blir den han er; fattig men dydig.
(han går)
111
GAMLE PEER
Gi svar! Hvem er du?
UNGE PEER/STEMMEN
Meg selv.
GAMLE PEER
Av veien!
UNGE PEER/STEMMEN
Gå utenom, Peer! Den er stor nok, heien.
GAMLE PEER
Hvem er du?
UNGE PEER/STEMMEN
Meg selv. Kan du si det samme?
GAMLE PEER
Jeg kan si hva jeg vil, og mitt sverd kan ramme!
Pass deg! Se nå, nå faller det, knusende!
Kong Saul slo hundre, Peer Gynt slo tusende!
Hvem er du?
UNGE PEER/STEMMEN
Meg selv.
GAMLE PEER
Det dumme svar
Kan du glemme, det gjør ikke saken klar.
Hva er du?
UNGE PEER/STEMMEN
Den store Bøygen.
GAMLE PEER
Ja, så!
Før var gåten svart, nå synes den grå.
Av veien, Bøyg!
112
UNGE PEER/STEMMEN
Gå utenom, Peer!
Pinseaften. Inne på storskogen. Peer Gynt plukker jordløk.
UNGE PEER
Når jeg en gang skal dø, som saktens vil skje,
Da kryper jeg under et nedblåst tre;
Som bjørnen. Jeg tenker jeg nedover graver,
Og risper i barken med store bokstaver:
Her hviler Peer Gynt, den skikkelige fyr,
Keiser over alle de andre dyr.
GAMLE PEER
Keiser?
Din gamle spåmanns-gjøk.
Du er ingen keiser, du er en løk.
Nå skal jeg skrelle deg, kjære min Peer!
Det hjelper ikke enten du gråter eller ber.
(tar en løk og skreller)
Først har man et ytre, forherdet flak;
Det er havsnødsmannen på jollens vrak.
Her er passasjer-laget, mykt og tynt;
Har vel i smaken et snev av Peer Gynt.
Innenfor der har vi gullgravern’s begjær.
Saften er vekk, hvis den no’n gang var der.
Dette grovskinn her, med den harde flik,
Det er pelsverksjeger’n ved Hudson-vik.
Det innenfor ligner en krone; ja takk!
Det kaster vi vekk uten videre snakk.
Her er oldtidsforskeren, kort, men kraftig.
Og her er profeten, fersk og saftig.
Han stinker, som vanlig er, av løgnene,
Så en ærlig mann kan få vann i øynene.
Dette laget som rulles så fuktig sammen,
Det er herren som levde i fryd og gammen.
Det neste virker sykt. Det har svarte pigger.
Svart som ligner både prest og nigger.
(han river av mange lag på en gang)
113
UNGE PEER
Det var en ustyrlig mengde lag!
Kommer ikke kjernen snart for en dag!
Faen om den gjør! Til det innerste indre
Er alt sammen lag, bare mindre og mindre.
Naturen er vittig!
(kaster resten fra seg)
SOLVEIG synger
Nå er alt klart til Pinsekveld.
Kjære gutten min, langt borte,
Kommer du vel?
Har du tungt å hente
Så unn deg frist.
Jeg skal nok vente,
Jeg lovte det sist.
PEER
En som har husket, og en som har glemt.
En som har mistet, og en som har gjemt.
Åh, alvor! Og aldri kan det gjøres om!
Åh, angst! Her var mitt keiserdom!
Løper.
Knappestøperen med redskapskiste og en stor støpeeske kommer.
KNAPPESTØPEREN
God aften, gubbe!
GAMLE PEER
God kveld, min venn!
KNAPPESTØPEREN
Karen har hastverk. Hvor skal du hen?
GAMLE PEER
I gravøl.
KNAPPESTØPEREN
Jasså? Vent litt, jeg ser…
Du verden, du heter vel ikke Peer?
114
GAMLE PEER
Peer Gynt, som man sier.
KNAPPESTØPEREN
Det kaller jeg hell!
Det er nettopp Peer Gynt jeg skal hente i kveld.
GAMLE PEER
Skal du det? Hva vil du?
KNAPPESTØPEREN
Her kan du se;
Jeg er knappestøper. Du skal i min skje.
GAMLE PEER
Hva skal jeg i den?
KNAPPESTØPEREN
Du skal smeltes om.
GAMLE PEER
Smeltes?
KNAPPESTØPEREN
Her er den, vasket og tom.
Din grav er gravet, din kiste på vei.
I kroppen skal ormene kose seg;
Men jeg har ordre til, uten dvelen
På mesters vegne, å hente sjelen.
GAMLE PEER
Umulig! Sånn helt foruten varsel!
KNAPPESTØPEREN
Det er gammel vane ved gravøl og barsel
I stillhet å velge dagen for festen,
Uten ringeste varsel for hedersgjesten.
GAMLE PEER
Ja, riktig. Tanker i hjernen løper.
Du er jo…
115
KNAPPESTØPER
Det hørte du. Knappestøper.
GAMLE PEER
Forstår! Kjært barn har mange navn.
Ja så da Peer, så det er din havn!
Men dette, gode mann, er uredelig ferd.
Jeg vet jeg er mildere medfart verd;
Jeg er ikke så gal som du kanskje tror,
Har utført atskillig godt på vår jord;
i verste fall kan jeg kalles en flyndre,
vil slett ikke skille meg ut blant synd’re.
KNAPPESTØPEREN
Nei, det er jo nettopp knuten, mann;
Du er ingen synder i høyere forstand;
Og derfor slipper du fødselsveen,
Og kommer, som resten, i støpeskjeen.
GAMLE PEER
Kall det hva du vil, skje eller pøl;
Pilsner og brigg er begge to øl.
Stikk, Satan!
KNAPPESTØPEREN
Du er da vel aldri så grov
Å tenke jeg vandrer på en hestehov?
GAMLE PEER
På hestehov eller reveklør,
Stikk av, og pass deg for hva du gjør!
KNAPPESTØPEREN
Min venn, du er i en stor villfarelse.
Begge har vi hast, og for tidsbesparelse
Skal jeg forklare deg sakens grunn.
Du er, som jeg har fra din egen munn,
Ikke akkurat noen storartet synder,
Ja, knapt en middels…
GAMLE PEER
Se se, du begynner
Å snakke rimelig
116
KNAPPESTØPEREN
Vent nå litt!
Det å kalle deg dydig ville gå for vidt…
GAMLE PEER
Det gjør jeg jo heller ingen forsøk på.
KNAPPESTØPEREN
Altså midt i mellom, og så som så.
En synder av de riktig syndige slags
Treffes ikke langs allfarvei nå til dags;
Det skal mere til enn en løgner, litt tynn,
Det kreves både kraft og vilje til en synd.
GAMLE PEER
Ja, det er helt riktig, det du der bemerker;
Man bør kjøre på, som de gamle berserker.
KNAPPESTØPEREN
Du, derimot, venn, du tok synden lett.
GAMLE PEER
Bare utenpå, venn, som en søleskvett.
KNAPPESTØPEREN
Nå blir vi enige. Svovelpølen
Er ikke for dem som plasket i sølen.
GAMLE PEER
Og følgelig, venn, kan jeg gå, som jeg kom?
KNAPPESTØPEREN
Nei, følgelig venn, skal du smeltes om.
PEER
Hva er det for knep som er satt i gang
Her hjemme, mens jeg i utlandet sang?
117
KNAPPESTØPEREN
Skikken er gammel som Slangens skapelse,
Og beregnet på å hindre verdifortapelse.
Du kjenner jo håndverket, vet vel at titt
Kan en støpning arte seg, ja, ganske dritt.
Og da blir knappene hempeløse.
Hva gjør du med det?
PEER
Jeg kaster dem vekk.
KNAPPESTØPEREN
Ja vel; Jon Gynt pleide også å sløse,
Så lenge han hadde i pose og sekk.
Men Mester, ser du, er sparsom, han,
Og derfor er han en holden mann.
Han kaster ikke vekk, som var det sjukelig,
Det som, som råstoff, kan bli no’ brukelig.
Du var jo eslet til en blinkende knapp
På verdensvesten. Men hempen glapp,
Og derfor skal du nå i vrakgodskassen,
For, som det heter, å gå over i massen.
GAMLE PEER
Du mener da vel ikke å få meg snytt,
Sammen med Peer og Pål, bli til no’ nytt?
KNAPPESTØPEREN
Jo visst min venn, mener jeg det.
Det har vi gjort med mange flere.
På Kongsberg gjør de det samme med penger,
Som har blitt slitt, og ei rulle vil lenger.
GAMLE PEER
Men dette er jo fryktelig gnieri!
Kjære min venn, la meg slippe fri;
En hempeløs knapp, en blankslitt krone,
Hva er det, for en mann i din Mesters trone?
KNAPPESTØPEREN
Vel, dersom og ettersom ånden blir igjen,
Så har man jo alltid metallverdien.
118
GAMLE PEER
Nei, sier jeg! Nei! Med tenner og klør
Gjør jeg motstand mot dette! Alt annet før!
KNAPPESTØPEREN
Men hva slags annet! Vær litt fornuftig.
For himmelen er du ikke tilstrekkelig luftig…
GAMLE PEER
Jeg er nøysom, jeg sikter ikke så høyt;
Men av selvet slipper jeg ikke en døyt.
KNAPPESTØPEREN
Men, kjære Peer, du trenger vel ei
For småting å ta så forfrykt’lig på vei?
Deg selv har du aldri hørt på før,
Så hva vil det si, om i kveld du dør?
GAMLE PEER
Har jeg ikke vært meg? Jeg må nesten le!
Peer Gynt har levd som noe annet, skal vi se!
Nei, knappestøper, du dømmer i blinde.
Kunne du skimte meg i nyrene, inne,
Så ville du treffe bare Peer og Peer,
Og ikke noe annet og heller ikke mer.
KNAPPESTØPEREN
Det er ikke mulig. Han sa hva han mente.
Se, han har skrevet: ”Peer Gynt skal du hente.
Han har brutt sitt livs bestemmelse støtt.
I støpeskjeen med ham, som mislykket kjøtt.”
GAMLE PEER
For no’ tull! Det må være en annen person.
Står det virkelig Peer? Ikke Rasmus eller Jon?
KNAPPESTØPEREN
Dem har jeg smeltet for lenge siden.
Kom nå med det gode, kast ikke bort tiden!
GAMLE PEER
Men unn meg en frist!
119
KNAPPESTØPEREN
Hva vil du med den?
GAMLE PEER
Jeg skal få bevist
At jeg var meg selv gjennom hele livet;
Og derfor er det jo vi to har knivet.
KNAPPESTØPEREN
Bevist? Med hva?
GAMLE PEER
Med vitner og attester.
KNAPPESTØPEREN
Jeg er såre redd de blir vraket av Mester.
GAMLE PEER
Umulig! For øvrig: den tid den sorg!
Kjære mann, la meg låne meg selv en borg,
Jeg er snart her igjen. Kun en gang man fødtes,
Og seg selv, slik man skaptes, holder man på.
Ja, er vi så enige?
KNAPPESTØPEREN
Ja vel, lå gå.
Men husk: ved neste korsvei vi møtes.
Peer Gynt løper.
Lenger borte på moen.
UNGE PEER
Et vitne! Et vitne! Hvor finner jeg noen?
Det er neste utenkelig her på moen.
Verden er bakvendt! Hjelpen er slett
Når en mann skal bevise sin soleklare rett!
En gammel krokete gubbe med stokk og sekk kommer.
GUBBEN
Kjære, vakre, en tier til en hjemløs fyr!
120
UNGE PEER
Unnskyld. Jeg har ikke veksel for hånden.
GUBBEN
Prins Peer! Å nei, ja, takk som byr?
UNGE PEER
Hvem er du?
GUBBEN
Du minns ikke gamme’rn i Ronden?
UNGE PEER
Du er da vel aldri…
GUBBEN
Dovregubben, kar!
UNGE PEER
Dovregubben? Virkelig? Dovregubben! Svar!
DOVREGUBBEN
Og jeg har tryna, er helt på knærne!
UNGE PEER
Ødelagt?
DOVREGUBBEN
Plyndret for rubb og stubb.
Her traver jeg på fantestien, sulten som en skrubb.
UNGE PEER
Hurra! Sånt vitne vokser ikke på trærne!
DOVREGUBBEN
Herr Prinsen har også blitt grå siden sist.
UNGE PEER
Kjære svigerfar, årene gnager og tærer.
Men: strek over alle private affærer.
Og for øvrig: ingen familietvist.
Jeg var bare en gærning.
121
DOVREGUBBEN
Å ja, å ja.
Prinsen var ung. Og hva gjør man ikke da?
Men klokt av prinsen at han vraket sin brud;
Dermed har han spart seg både harmen og skammen!
For siden har hun blitt helt – herregud…
UNGE PEER
Se, se!
DOVREGUBBEN
Hun utviklet jo en tykk hud.
Og tenk; nå har hun og Trond flyttet sammen.
UNGE PEER
Hvilken Trond?
DOVREGUBBEN
Han i Valfjellet.
UNGE PEER
Han? A ha.
Det var han jeg lokket seterjentene fra.
DOVREGUBBEN
Mitt barnebarn har blitt både fet og stor
Og har mange barn over hele landet.
UNGE PEER
Ja, kjære mann, spar på dine ord;
Det ligger meg på hjertet noe ganske annet.
Jeg har kommet i en temmelig vanskelig stilling,
Og trenger et vitnesbyrd eller en attest;
Og faktisk kunne svigerfar hjelpe meg best.
Jeg skal alltids kunne skrape fram en drikkeskilling…
DOVREGUBBEN
Å nei, kan jeg være prinsen til nytte?
Så kanskje jeg får et skussmål i bytte?
122
UNGE PEER
Med glede. Jeg har bare gått litt tom for kontanter,
Og må spinke og spare på alle kanter.
Men hør nå hva det gjelder. Du husker vel
Da jeg meldte meg som frier i Ronden en kveld…
DOVREGUBBEN
Bevares, herr prins!
UNGE PEER
Ikke kall meg for prinsen!
Vel, vel. Du ville med makt og vold
Endre mitt syn med et snitt i linsen,
Og skape meg om fra Peer Gynt til troll.
Hva gjorde jeg da? Jeg satte meg i mot,
Sa jeg ville stå på min egen fot;
Jeg forsaket både elskov og makt og ære,
Alt sammen, bare for meg selv å være.
Denne kjensgjerning, ser du, skal du sverge på å gi meg…
DOVREGUBBEN
Nei, om jeg kan!
UNGE PEER
Hva er det for snakk?
DOVREGUBBEN
Du tror da vel ikke det bor løgner i meg?
Du husker da vel, du i trolldrakten trakk,
Og smakte på ølet?
UNGE PEER
Ja, du lokket forførende.
Men jeg satte meg bestemt i mot det avgjørende.
Og nettopp det skal man kjenne sin mann på.
Det er siste verset det kommer an på.
DOVREGUBBEN
Men sluttverset Peer, ble jo stikk i mot.
UNGE PEER
Hva er det for no’ tull?
123
DOVREGUBBEN
Før du Ronden forlot,
Så skrev du jo bak øret mitt valgspråksmerke.
UNGE PEER
Hvilket?
DOVREGUBBEN
Ordet – det kløyvende, sterke.
UNGE PEER
Ordet?
DOVREGUBBEN
Som skiller mellom menneskenes flokk
Og trollenes: Troll, vær deg selv nok!
UNGE PEER
Nok!
DOVREGUBBEN
Og av alle dine krefter,
Har du jo siden da levd derefter.
UNGE PEER
Jeg! Peer Gynt!
DOVREGUBBEN
Det er utakknemlig!
Som troll har du levd men du har holdt det hem’lig.
Ordet jeg lærte deg har satt deg i stand
Til å svinge deg til værs som en holden mann;
Også kommer du her og kaster på nakken
Av meg og av ordet, du skylder hele takken.
UNGE PEER
Nok! Et bergtroll! En egoist!
Dette her er bare sludder, det er ganske visst!
124
DOVREGUBBEN
(trekker frem en bunke gamle blader)
Du visste nok ikke, vi leser aviser?
Se, her kan du se, med rødt på sort,
At ”Bloksberg-posten”, de lover og priser;
Og det samme har ”Heklefjells-tidende” gjort,
Alt om Peer Gynt, fra du reiste bort.
Vil du lese dem, Peer? Du kan gjerne få lov.
Her står noe med underskrift ”Hingstehov”.
Og her: ”Om det trollede nasjonale”.
Skribenten beskriver her sannhet slik,
At det ikke kommer an på horn og hale,
Bare man beholder en liten artig flik.
”Vårt nok”, sånn slutter han, ”gir trollets stempel
til mannen”, og så nevner han deg som eksempel.
UNGE PEER
Et bergtroll? Jeg!
DOVREGUBBEN
Ja, den saken er klar.
UNGE PEER
Kunne lik så gjerne blitt der som jeg var?
Kunne sittet i Ronden i hyggelig ro?
Spart slit og arbeid og mange par sko?
Peer Gynt – et troll! Det er tull! Det er snakk!
Farvel! Der har du en tier til tobakk.
DOVREGUBBEN
Nei, snille prins Peer!
UNGE PEER
Slipp! Du er gal,
Eller bitt av sykdom. Finn et hospital.
DOVREGUBBEN
Men det er jo nettopp det som jeg søker.
Mitt barnebarns avkom, som jeg før har sagt,
Har fått, her i landet, uhorvelig makt;
Og de sier, jeg bare er til i bøker.
De sies jo: fra sine egne frender…
Jeg, stakkar, har merket at det er sant.
Det er fælt å lide for løgn og tant
125
UNGE PEER
Kjære mann, det finns flere sånt uhell hender.
DOVREGUBBEN
Og vi troll har slett ingen fattigkasse,
Ingen omskoleringskurs eller trygdeblokk;
I Ronden ville sånt jo heller ikke passe.
UNGE PEER
Nei, der gjaldt det Satans: vær deg selv nok!
DOVREGUBBEN
Å, prinsen kan da ikke klage på ordet,
Og hvis han på et eller annet vis…
UNGE PEER
Min mann, du er faktisk helt, helt på jordet;
Jeg står selv, som man sier, på en syltynn is.
DOVREGUBBEN
Det er da ikke mulig? Er prinsen blakk?
UNGE PEER
Til bunns. Mitt prinselige jeg ligger brakk.
Og det er din skyld, din forbanna nomade!
Der ser man at dårlig selskap kan skade.
DOVREGUBBEN
Der ød’la han håpet jeg hadde fått igjen!
Farvel! Jeg vil bli med på byens prosjekter…
UNGE PEER
Hva vil du der?
DOVREGUBBEN
Jeg vil gå til komedien.
De søker i bladet nasjonale subjekter…
UNGE PEER
Lykke på reisen, og hils fra meg.
Kan jeg komme meg løs, går jeg samme vei.
Jeg skriver en farse, både gal og grundig,
Som skal hete: ”Sic transit gloria mundi”.
126
Peer løper bortover veien.
Ved en korsvei.
UNGE PEER (til den gamle Peer)
Nå gjelder det, Peer, som det aldri har gjeldt!
Dette dovriske nok, det har dommen felt.
Skuta er vrak, man får flyte på stumpene.
Alt annet: men ikke mellom vrakgods-klumpene!
KNAPPESTØPEREN
Nå da, Peer Gynt, hvor er så attesten?
GAMLE PEER
Har vi korsveien alt? Ingen tid er spilt!
KNAPPESTØPEREN
Jeg kan se på ditt ansikt, som på et skilt,
Hva arkene sier, før jeg har lest dem.
GAMLE PEER
Jeg ble lei av alt kjør. Man kan gå seg vill.
KNAPPESTØPEREN
Ja. Og dessuten: hva fører det til?
GAMLE PEER
Sant nok. I skogen på nattestid…
KNAPPESTØPEREN
Ja, skal vi så dra?
UNGE PEER
Et spørsmål, vent.
Hva er det, ”å være seg selv”, i grunnen?
KNAPPESTØPEREN
Et underlig spørsmål, i sær i munnen
På en mann som nettopp…
UNGE PEER
Svar kort og rent.
127
KNAPPESTØPEREN
Å være seg selv, er seg selv å døde.
Men for deg er saktens den forklaring spilt?
Og derfor, kall det heller: overalt la gløde,
Din Mesters mening på dine skilt.
GAMLE PEER
Men hva om man aldri ble opplyst om,
Hva Mester har ment med en?
KNAPPESTØPEREN
Det skal man ane.
GAMLE PEER
Men hvor ofte gir ikke anelser bom,
Og så går man ad undas midt i sin bane.
KNAPPESTØPEREN
Vær sikker, Peer Gynt, for anelsens angst
gir fyren med hoven hans beste fangst.
Dette her er en virkelig vansk’lig affære.
Hør; jeg gir avkall på meg selv å være.
Det kan kanskje bli litt tungt å få det bevist.
Jeg betrakter den del av saken som forlist.
Men nettopp da jeg vandret her alene på stien
Følte jeg et stikk av samvittighets-svien;
Jeg sa da til meg selv: du er jo en synder…
KNAPPESTØPEREN
Nå høres det ut som du forfra begynner…
GAMLE PEER
Aldeles ikke; jeg mener en stor;
Ikke kun i gjerning, men i lyster og ord.
I utlandet har jeg oppført meg bistert.
KNAPPESTØPEREN
Kan være, men kunne jeg få se registret?
128
GAMLE PEER
Ja, men unn meg litt frist, jeg vil finne presten,
Jeg skrifter i en fart, og tar med meg attesten.
KNAPPESTØPEREN
Ja, får du med den, så er det jo klart,
At du blir for støperi-planene spart.
Men ordren, Peer…
GAMLE PEER
Papiret er gammelt.
Det tilhører sikkert litt eldre dager;
Det var en gang jeg levde så slapt og vammelt,
Og spilte profet og var en bedrager.
Ja, får jeg så prøve?
KNAPPESTØPEREN
Men…!
GAMLE PEER
Kjære, snille,
Du har ikke særlig stort å bestille.
Her i distriktet er jo luften så bra;
Den legger til befolkningens alder en alen.
Husk på hva Justedals-presten sa:
”det er sjelden at noen dør her i dalen.”
KNAPPESTØPEREN
Til neste korsvei; men så ikke lenger.
GAMLE PEER
En prest, det er nå det eneste jeg trenger.
Han løper.
UNGE PEER
Hvem skulle tro at ens syndegjeld
Skulle fri en fra klemmen den siste kveld?
Men saken blir riktignok like fullt kilden;
For det bærer i grunnen fra asken til ilden.
Men det er jo et ord som kan kreve dåp:
Det sies: så lenge det er liv er det håp.
129
En mager person i prestekjole og med fuglefangernett kommer løpende.
UNGE PEER
Hvem der? En prest med et fuglegarn!
Hei hopp! Jeg er lykkens yndlingsbarn!
God aften, herr pastor! Stien er fæl.
DEN MAGRE
Ja visst; men hva gjør man ikke for en sjel?
UNGE PEER
A ha; er det en som skal himle?
DEN MAGRE
Nei.
Jeg håper han er på en annen vei.
UNGE PEER
Herr pastor, får jeg slå følge et stykke?
DEN MAGRE
Så gjerne, selskap er etter mitt nykke.
UNGE PEER
Jeg har noe på hjerte…
DEN MAGRE
Å jasså! Hold an!
UNGE PEER
De ser her for Dem en skikkelig mann.
Statens lov har jeg redelig holdt;
Har aldri sittet i jern og bolt,
Skjønt man kan miste sitt fotefeste
Og snuble…
DEN MAGRE
Akk ja, det hender de beste.
UNGE PEER
Og, disse småting…
DEN MAGRE
Kun småting?
130
UNGE PEER
Ja.
Synder en gros har jeg holdt meg i fra.
DEN MAGRE
Da, kjære mann, la meg gå i ro;
Jeg er ikke den De synes å tro.
De ser på mine fingre? Hva finner De ved dem?
UNGE PEER
Et merkelig utviklet neglesystem.
DEN MAGRE
Og nå da? De titter mot foten ned?
UNGE PEER
Er den hoven naturlig?
DEN MAGRE
Det smigrer jeg meg med.
UNGE PEER
Jeg kunne bannet på, De var en prest;
Også har jeg den ære… Nå, best er best.
Står salsdøra åpen, glem kjøkkenveien,
Kan du treffe kongen, så glemmer du lakeien.
DEN MAGRE
Et håndtrykk! De synes så fordomsfri.
Nå kjære, hva kan jeg så tjene Dem i?
Men De må ikke be meg om makt eller penger.
Slikt vil De ikke finne om De lommene vrenger.
De kan ikke tro, hvilken nedgang i forretningen;
Det har gått så helt ad undas med omsetningen;
Ingen tilgang på sjeler, kun i ny og ne
En enkelt…
UNGE PEER
Har slekten så tydelig forbedret seg?
131
DEN MAGRE
Nei tvert imot, den har skammelig fornedret seg;
De fleste havner i en støpeskje.
UNGE PEER
Å ja, det der har jeg hørt litt om;
Det var egentlig i den anledning jeg kom.
DEN MAGRE
Tal fritt!
UNGE PEER
Hvis det ikke er ubeskjedent,
Så skulle jeg gjerne…
DEN MAGRE
Et skjulested? Hva?
UNGE PEER
De har gjettet min bønn. De var det den sa.
Bedriften går jo, som De sier, beskjedent;
Og kanskje De derfor ikke tar det så nøye…
DEN MAGRE
Men kjære…
UNGE PEER
Mine fordringer er ikke høye.
Noen lønn er egentlig ingen nødvendighet;
Kun en vennlig omgang etter sted og omstendighet.
DEN MAGRE
Varmt værelse?
UNGE PEER
Ikke for varmt, og helst
Adgang til å gå min vei, frank og frelst,
Rett til, som man sier, å vandre vider,
Når det dukker opp en mulighet til bedre tider.
132
DEN MAGRE
Min kjære venn, det gjør meg sannelig vondt
Men De kan ikke tro, hvilken mengde replikker
Med lignende innhold som godtfolk skikker,
Når de skal vekk fra sin jordiske dont.
UNGE PEER
Men når jeg gjør rede for all min vandel,
Så er jeg en adgangsberettiget mann.
DEN MAGRE
Det var jo kun småting…
PEER
I en viss forstand;
Men, nå husker jeg jo at jeg drev oljehandel…
DEN MAGRE
Det fins no´n som drev handel md viljer og sinn,
Men gjorde det dårlig, og slapp altså ikke inn.
PEER
Jeg har ansatt noen barnearbeid´re i Kina.
DEN MAGRE
Bare bedemannsstil! Slikt må jeg jo le av.
Det er folk som innsetter fælere figurer
I prekener, i kunster og i litteraturer,
Men de må stå utenfor.
PEER
Ja, men vet
De hva? Jeg har gitt meg ut som profet.
DEN MAGRE
I utlandet? Humbug! De flestes seen
Ins blaue ender i støpeskjeen.
Har De ikke annet å henvise til,
Så kan jeg ikke huse Dem, selv om jeg vil.
133
PEER
Jo, hør da: i havsnød, jeg satt på en hvelv,
Og det står jo: den druknede griper etter sivet,
Og videre står det: man er nærmest seg selv,
Så da skilte jeg halvveis en kokk med livet.
DEN MAGRE
Jeg var fornøyd hvis en kokkepike
Hadde halvveis blitt skilt fra noe annet, desslike.
Hva er dette her for en halvveis-snakk,
Med respekt å melde? Hvem tror du at gidder
Sløse bort dyrbart brensel i tider
Som disse, på sånt et stusselig pakk?
Ja, bli ikke sint. Deres synder var dosen;
Og unnskyld at jeg snakker sånn rett ut av posen.
Hør, kjæreste venn, tenk littegrann;
Og gjør Dem med støpeskje-tanken fortrolig.
Hva vant De, om jeg skaffet Dem kost og bolig?
Tenk etter: De er en fornuftig mann.
Og minnet beholdt De, den sak er sann;
Men utsikten over erindringens land
Blir både for hjertet og for forstand,
Det svensken kaller ”ha lite rolig”.
De har intet verken til å hyle eller smile over;
Intet til å juble eller fortvile over;
Intet som kan gjøre Dem kald eller varm;
Bare sånt som kanskje kan gjøre Dem harm.
PEER
Det står skrevet: det er ikke lett å forstå,
Hvor skoen trykker, når man ikke har den på.
DEN MAGRE
Det er sant. Jeg har, den og den være lovet,
Kun for én umake støvel behovet.
Men det var flaks at jeg nevnte støvler;
Det minner meg om at jeg nok må dra,
Jeg skal hente en stek som jeg tror blir bra;
Jeg har jo ikke tid, jeg står her og vrøvler…
134
PEER
Og turde man spørre hva syndighet
Har moret fyren?
DEN MAGRE
Så vidt jeg vet,
Har han kun vært seg selv om natten som om dagen;
Og det er visst i grunnen hovedsaken.
PEER
Seg selv? Sogner den slags folk under Dem?
DEN MAGRE
Som det faller seg. Porten står i alle fall på klem.
Husk at man kan være på to slags vis
Seg selv: være vrangen eller retten av kjolen.
De vet, at man fant jo faktisk på i Paris,
Å lage portretter ved hjelp av solen.
Enten kan man direkte gjengi livet,
Eller også det såkalt negative.
Det siste får omvendt lys og skygge,
Og synes for alminnelige øyne stygge;
Men likheten hviler jo også i dem
Og det gjelder ikke annet enn å få dem frem.
Har nå en sjel seg fotografert
I sitt levnets førsel ad negativ vei,
Så blir ikke bildet dermed kassert,
Man sender det ganske enkelt til meg.
Jeg tar det da for meg til fortsatt behandling,
Og med passende midler skjer en forvandling.
Jeg damper, jeg dypper, jeg brenner, jeg renser,
Med svovel og lignende ingredienser,
Til bildet det ser ut, slik at det kan beskrive,
Nettopp det, som kalles det positive.
Men har man, som Dem, visket seg halvt ut,
Så nytter verken svovel eller lut.
PEER
Altså til Dem må man komme som en ravn
For å gå som en rype? Tør jeg spørre hva navn
Står det under det negative kontrafei
Som De nå skal føre over på positiv vei?
135
DEN MAGRE
Det står Peter Gynt.
PEER
Peter Gynt? Ja så!
Er herr Gynt seg selv?
DEN MAGRE
Ja, det banner han på.
PEER
Vel, troverdig er han, den samme herr Peter.
DEN MAGRE
De kjenner ham kanskje?
PEER
Å ja, som det heter
Man kjenner jo så mange.
DEN MAGRE
Min tid er knapp.
Hvor så De ham sist?
PEER
Det var nede på Kapp.
DEN MAGRE
Di buona speranza! - Det gode håp.
PEER
Ja, men derfra seiler
Han nok med det første, hvis ikke jeg feiler.
DEN MAGRE
Da må jeg dra dit på stående fot.
Håper at ingen andre ham fanger!
Det Kappland, det Kappland byr meg alltid i mot,
Der fins så mange slemme misjonærer fra Stavanger.
Han forsvinner.
136
UNGE PEER
Den dumme hund! Der setter han på sprang
Med tungen i halsen. Jo, nesen blir lang.
GAMLE PEER
Du deilige jord, vær ikke vred,
At jeg trampet ditt gress til ingen nytte.
Du deilige sol, du har sløset med
Dine lysende skinn i en folketom hytte.
Det satt ingen der inne med varme og stemme,
Eieren, sier de, var aldri hjemme.
Deilige sol og deilige jord,
Det var dumt av dere å lyse for min mor.
Ånden er karrig og naturen er ødsel.
Det er dyrt å bøte med livet for sin fødsel.
Jeg vil oppad, høyt, på den bratteste tinde;
Jeg vil enda en gang se solen rinde,
Stirre meg trett på det lovede land,
Stille se snehaugen over meg, lavet;
La dem skrive der oppe: ”her er ingen begravet.”
Og etterpå, siden…! La det gå som det kan.
KIRKEFOLK (synger på stien)
Velsignede morgen
Da Gudsrikets tunger
Traff jorden som flammende stål!
Fra jorden mot borgen
Nå arvingen sjunger
På Gudsrikets tungemål.
GAMLE PEER
Aldri se dit! Det er ørken og øde.
Jeg er redd jeg var død, lenge før jeg døde.
KNAPPESTØPEREN
God morgen Peer Gynt! Hvor er synderegisteret?
GAMLE PEER
Tror du meg ikke, jeg har huiet og plystret
Så høyt jeg orket.
KNAPPESTØPEREN
Hvem var det du traff?
137
GAMLE PEER
Ingen, uten en reisende fotograf.
KNAPPESTØPEREN
Ja, fristen er ute.
GAMLE PEER
Allting er ute.
Uglen lukter lunten. Kan du høre den tute?
KNAPPESTØPEREN
Det er morgenbønn-klokken.
GAMLE PEER
Hva er det som skinner?
KNAPPESTØPEREN
Bare lys i en stue.
GAMLE PEER
Hva er det for sus?
KNAPPESTØPEREN
Bare sang fra en kvinne.
GAMLE PEER
Ja der, der, der finner
Jeg synderegisteret.
KNAPPESTØPEREN
Beskikk ditt hus!
GAMLE PEER
Beskikke mitt hus? Det der? Gå!
Stikk av! Om skjeen var så stor som en kiste,
Vær du trygg, den rommer aldri meg og min liste!
KNAPPESTØPEREN
Til tredje korsvei Peer, men så…
Han forsvinner.
138
GAMLE PEER
Atter og fram, det er like langt.
Ut og inn, det er like trangt.
Nei! Som en vill, uendelig klage
Er det å gå inn, gå hjem og tilbake.
(går noen skritt, men stanser igjen)
Utenom, sa Bøygen!
(sang fra kirken)
Nei, denne gang
Tvers i gjennom, var veien aldri så trang!
Han løper mot kirken.
PEER
(kaster seg ned)
Har du dom for en synder, så gi meg den!
SOLVEIG (står inne i korset?)
Der er han! Der er han! Lovpris himmelen!
PEER
Rop ut, hvor syndig jeg har meg forbrutt!
SOLVEIG
Du har ikke syndet, min eneste gutt!
KNAPPESTØPEREN
Registret, Peer Gynt?
PEER
Skrik ut min brøde!
SOLVEIG
Livet du har gitt meg ble en deilig sang.
Velsignet være du, at du kom en gang!
Velsignet, velsignet, vårt pinsemorgen-møte!
PEER
Da er jeg fortapt.
SOLVEIG
Det er én som råder.
139
PEER
Fortapt! Med mindre du kan løse gåter!
SOLVEIG
Nevn dem.
PEER
Nevn dem! Hei sann! Ja visst!
Kan du si meg, hvor Peer Gynt har vært siden sist?
SOLVEIG
Har vært?
PEER
Med bestemmelsens merke satt på hender;
Har vært, som han sprang i Guds tanke frem!
Kan du hviske meg det? Hvis ikke må jeg hjem,
Gå under i de tåkete lender.
SOLVEIG
Å, den gåten er lett.
PEER
Så si hva du vet!
Hvor var jeg, som meg selv, som den hele, den sanne?
Hvor var jeg, med Guds stempel på min panne?
SOLVEIG
I min tro, i mitt håp og i min kjærlighet.
PEER
Hva sier du? Hysj! Det er tullete ord.
Til gutten der inne er selv du mor.
SOLVEIG
Det er jeg, ja; men hvem er hans fader?
Det er han som for moren sin bønn forlater.
PEER
Min mor, min hustru, uskyldig kvinne!
Å, gjem meg, gjem meg der inne!
140
Kirkerom uten blomster og med kiste uten blomster. En person (sønnen) sitter
på en av kirkebenkene. Et stort kors på veggen der Solveig synger.
SOLVEIG synger
Sov du, dyreste gutten min!
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.
Gutten har sittet på sin mors fang.
De to har lekt hele livsdagen lang.
Gutten har hvilt ved sin mors bryst
Hele livsdagen lang. Gud signe deg, min lyst!
Gutten har ligget til mitt hjerte tett
Hele livsdagen lang. Nå er han så trett.
Sov du, dyreste gutten min!
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke!
SOLVEIG synger
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke;
Sov og drøm, du gutten min!
141