1. No category

Anne Katrine (t.v.) og
Liv Hanne Haugen er
søstre og bestevenninner. Uansett hva
som måtte skje, har
de hverandre å støtte
seg til. Det synes de
er godt å vite.
stre
Siølivets
dans
Anne Katrine og Liv Hanne
Haugen ble oppdratt nesten
som tvillinger og valgte begge
karriere som dansere. Søstrene
forteller om konfrontasjoner og
sjalusi, men mest om sterke og
nære bånd. – Tenk så heldige vi
er som har hverandre! sier de.
TEKST: TURID S. RIVERTZ VATNE
38
FA M I L I E N 7 / 2 0 0 6
FOTO: BARBRO FAUSKE STEINDE
B
lod er tykkere enn vann, sier vi og mener
med det at familiebånd er sterkere enn
de fleste andre bånd som knytter mennesker
sammen. I denne serien kan du lese om
søsken som gleder seg sammen og hjelper
og støtter hverandre gjennom livet.
L
iv Hanne Haugen (37)
åpner ytterdøra på
vidt gap og geleider oss inn i leiligheten
til storesøster Anne
Katrine (39) og
hennes samboer. Selv
er
Liv
Hanne
bosatt
med mann
og barn i
Brussel, men er
i Tromsø i forbindelse med turneen på
forestillingen ”Søstre”,
hvor de to opptrer både
som koreografer og dansere.
ansvar for pengene når de
to skulle på butikken. Liv
Hanne var den som tok
sosialt ansvar.
– Når mamma
hadde besøk og
det
skortet
på samtaleemner,
ropte
hun på
Liv Hanne. Hun fikk
alltid praten til
å gå lekende lett.
”Vi pleide å
ha slåsskamper om
ukeblader.”
Oppdratt som tvillinger
Anne Katrine og Liv Hanne
ble født som attpåklatter til
tre eldre søsken.
– Siden vi var såpass like i
alder, utviklet vi raskt et spesielt nært forhold. På mange
måter kunne vi betraktes som
tvillinger. Vi gikk for eksempel i like klær, men i hver vår
farge, forteller Liv Hanne og
Anne Katrine over hver sin
kopp med rykende ingefærte.
– Det var noe veldig trygt
og godt i at vi utgjorde en
helhet, men samtidig var vi
veldig opptatt av å bli sett og
behandlet som enkeltindivider. En typisk tvillingproblematikk, mener Liv Hanne.
Som barn spilte de begge
piano og drev med turn og
ballett. Men trass i like fritidsinteresser, hadde de sprikende personligheter. Storesøster Anne Katrine var den
arbeidsomme og pliktoppfyllende, mens Liv Hanne var
mer trassig og rappkjefta.
Siden sistnevnte også var av
den vimsete sorten, var det
alltid Anne Katrine som fikk
Konkurrenter
Selv om de to var både søstre og bestevenninner, legger
de ikke skjul på maktkampen
som utspant seg under oppveksten.
– Vi pleide å ha slåsskamper om ukeblader. Jeg satte
meg på do for å lese, og Liv
Hanne brøt seg inn og røsket
bladet ut av hendene mine,
forklarer Anne Katrine.
Og det var langt over grensene for hva en storesøster
kunne tåle. Hun var tross
alt eldst og skulle bestemme!
Dermed hengte hun seg etter
lillesøsterens hår, og det endte
med at Liv Hanne stormet
hylende inn til moren og viste
fram arrene som ”garantert
kom til å vare livet ut”.
Konkurranseaspektet mellom de to søstrene har alltid
vært stort.
– Når en er eldst, er det forventet at en skal være flinkere
enn sine yngre søsken. Det
var alltid om å gjøre å være
best, og det at Liv Hanne for
eksempel var flinkere enn
meg i ballspill, var ikke særlig
morsomt.
De to jentene var en periode like høye.
– Jeg tenkte med skrekk
▷ – Jeg har alltid
diltet litt etter
Anne Katrine,
smiler Liv Hanne,
som i likhet med
storesøsteren
valgte en karriere
som danser.
på faren for at hun kom til
å vokse fra meg, ler Anne
Katrine og rister på hodet.
Støtte i sorgen
På tross av konkurranseinstinktet var det likevel alltid
de to mot resten av verden.
De delte hemmeligheter og
hang sammen i tykt og tynt.
Men da de kom i tenårene,
var ting plutselig ikke like
enkle som før.
– Jeg klarte ikke å finne
meg til rette i klassen min,
og det å være bestevenninne
med sin egen søster var ikke
særlig populært, spesielt ikke
hvis hun var yngre. Det var
en vanskelig tid, medgir Anne
Katrine, som heller fant sin
vennekrets innen rytmisk
sportsgymnastikk.
– Det ble viktig for oss
begge å skaffe venner som
bare var våre egne. Når Anne
Katrine var sammen med
sine, holdt jeg meg bevisst litt
unna, sier Liv Hanne.
På Anne Katrines konfirmasjonsdag skjedde det noe
som skulle endre livet til dem
begge. Tre timer etter at hun
sto i kirka og ble konfirmert,
sto presten på døra med budskapet om at faren var forulykket på sjøen. I en sorgtung
tid var det spesielt godt å ha
hverandre.
– Folk trakk seg unna, og
det var mange som ikke torde
å snakke med oss. Det var en
stor støtte i det at vi begge
bar på den samme sorgen,
sier Liv Hanne.
Ulikhetene ble en styrke
Etter
videregående
hadde Anne Katrine egentlig
bestemt seg for å utdanne seg
til sivilingeniør i Trondheim,
men etter et år som au pair
i Wien besluttet hun at hun
heller ville reise til London
for å studere dans. Samme år
var Liv Hanne ferdig på videregående.
– Jeg følte en angst fordi
jeg ikke visste hva jeg ville.
Derfor ble det en trygghet i
at jeg og Anne Katrine kunne
gjøre noe sammen.
Dermed flyttet søstrene inn
i en leilighet i London og gjennomførte fire år med dansestudier. Etter endt utdanning
har de jobbet som frilansere;
Anne Katrine i Nederland og
Tromsø og Liv Hanne i Brussel.
– Det at vi har det samme
yrket, gjør at vi lettere forstår
hverandres hverdag. Samtidig kan det være en kilde til
konflikter og smerte. Som for
eksempel da bare jeg kom inn
på den skolen Anne Katrine
også hadde søkt på.
△ Liv Hanne og Anne Katrine
laget danseforestillingen
”Søstre” sammen. Der ble
deres eget søskenforhold
plassert under lupen.
Gravingen i fortiden fremkalte
både gråt og latter.
FA M I L I E N 0 / 2 0 0 6
▶
39
– ”Kanskje du ikke burde
bli danser likevel”, slengte
du i ansiktet mitt da, minnes
Anne Katrine og trekker litt
på smilebåndet.
– Men så var det du som
fikk jobb etter den første
auditionen vi var på, repliserer Liv Hanne.
Søstre på scenen
I 2002 kom de på tanken om
å lage en forestilling sammen.
Men hva skulle den handle
om? Til slutt bestemte de seg
for at temaet måtte bli det de
hadde mest kunnskap om,
nemlig deres eget søskenforhold.
– Det ble en heftig prosess
for oss begge. Det viste seg
at vi hadde oppfattet mange
situasjoner fra barndommen
helt forskjellig, så vi tråkket
opp i konflikter vi aldri visste eksisterte, avslører Liv
Hanne.
– Ja, det ble et par gråteseanser underveis, kan du si,
sier Anne Katrine. Hun trekker beina godt oppunder seg
i den myke sofaen, og kikker
bort på søsteren.
– I utgangspunktet trodde
vi nemlig at vi var ganske
like, men vi erfarte fort at det
var en utfordring å komme
fram til felles løsninger.
– For eksempel var
vi ofte uenige om
hvor lenge hver
enkelt bevegelse skulle vare,
fortsetter
Liv Hanne.
Hun forteller at dette i starten føltes truende,
men etter hvert forsto
de at det nettopp var
ulikhetene som gjorde at de
fikk forestillingen i havn.
det lange håret tett inn i den
andres, som et symbol på det
nære søsterskapet. Så begynner dansen.
Et stykke ut i forestillingen
er Liv Hanne gravid. Anne
Katrines dans er voldsom og
kraftfull, og kan lett tolkes
som sjalusi.
– Det var så rart da Liv
Hanne ble gravid. At magen
hennes vokste. Plutselig var
vi ikke likestilt lenger, og på
en måte følte jeg at hun gikk
forbi meg. Hun var jo lillesøster! Sånn sett var det jo egentlig jeg som burde vært først
ute med barn, sier hun som
foreløpig ikke føler behovet
for egne barn.
– Men det kan jo endre seg.
Vi får se hva som skjer, smiler
hun.
Liv Hanne hadde bestemt
seg for hjemmefødsel. Anne
Katrine tilbød seg å være
med, men Liv Hanne takket
nei. Hun tenkte at dette var
noe hun, samboeren og jordmoren kunne være alene om.
Men fødselen skulle vise
seg å bli lang og vanskelig.
Med ett følte hun et sterkt
behov for å ha søsteren ved
sin side, og samboeren måtte
tilkalle Anne Katrine.
– Det var de mest
ekstreme øyeblikkene
i mitt liv, og det føltes helt naturlig å
ha henne der.
Hun
våket
sammen
m e d
meg hele
tiden. Jeg
husker
vi
sang yogasanger
sammen mens jeg
hang over kjøkkenbenken og kastet opp!
Fødselen var en sterk
opplevelse, også for Anne
Katrine.
– Det var tøft å se henne
hyle av smerte. Vi ble nesten
litt telepatiske, og jeg var hele
tiden i forkant med å hente
kalde kluter og lignende.
”Det
verste som
kunne skjedd var
å miste
henne.”
Fødselshjelp
Liv Hanne reiser seg opp og
setter på en video fra ”Søstre”. I regi av Riksteatret og
Den kulturelle skolesekken
(skoleforestillinger) har de
to søstrene til nå spilt om
lag 150 forestillinger. I hvite
kjoler entrer de scenen, stiller
seg inntil hverandre og fletter
40
FA M I L I E N 0 / 2 0 0 6
Viktigste støttespiller
Anne Katrine lyser opp i
ansiktet og rekker ut hendene
mot sitt lille fadderbarn, som
Liv Hanne holdt danseforestillinger til hun
△ Liv Hanne holdt danseforestillinger til hun var 5 1/2 måned på
vei med Orlando (2). Det er tydelig at den lille krabaten stortrives
når mamma og gudmor tar ham med på en liten svingom.
kravler ivrig opp i tantes fang.
Orlando (2) kom til verden
etter en 34 timer lang fødsel.
Liv Hanne danset i ”Søstre”
helt fram til hun var fem og
en halv måned på vei. Etter at
Orlando ble født, fartet han
med rundt i Norges land på
turné. Faren var med som barnevakt, men det var likevel ikke
en helt enkel sak å reise rundt
med et lite barn i bilen.
– Det var slitsomt, men
takket være at Anne Katrine
tok seg av all organiseringen
mens jeg ammet og tok meg av
Orlando, greide vi det fint, smiler Liv Hanne.
– Hun er en utrolig flink
tante og har veldig barnetekke,
sier Liv Hanne idet de alle tre
slenger seg ned på stuegulvet
for å ta en liten dans!
Lille Orlando, som bokstavelig talt har fått dansen inn med
morsmelken, snurrer seg rundt
på gulvet som om han allerede
var en dreven breakdanser.
– Kanskje blir det en liten
danser av ham også, undrer
de to søstrene mens de fletter håret sitt inn i den andres;
akkurat som i forestillingen.
Slik danser de lekent og smidig rundt i rommet; hver eneste bevegelse er tilpasset den
andres. Latteren fra de dansende søstrene er som lyden av
en pose klinkekuler som triller utover et glassbord. Så blir
de med ett litt alvorlige. Anne
Katrine stryker lillesøsteren lett
over kinnet.
– Jeg er bare så utrolig glad
i Liv Hanne. Det verste som
kunne skjedd var å miste henne.
Liv Hanne smiler.
– Anne Katrine er ei utrolig
herlig og original jente. Vi har
det bare så morsomt sammen.
Vi kan sitte i telefonen, hun
i Tromsø og jeg i Brussel, og
gapskratte av den minste lille
ting.
– Tenk så heldige vi er som
har hverandre. Vi er både søstre, bestevenninner og hverandres viktigste støttespillere, slår
de danseglade jentene fast.