1. No category

Utgave juni 2015 15. årgang
REBEKKALOGE NR 63 SINCERITAS
Strømmen
Stiftet 25. april 1981
1
Innholdsfortegnelse
Side
Fra Overmester
3
Informasjonsside
4
Veteranjuvel
5
Gradspasseringer
6
Fra Undermester
7
Fra Storrepresentanten
8
Bilder fra Julemøtet
9
Huset vårt
10
Brannøvelse
11
Branninstruks
12
Søsterskilling
13
Svanhilds hage
14-15
Stien til verdens ende
16-17
Dugnad
18
Sirius / Hippo
19
Bokanmeldelse
20
Reiseskildring
21-22
Ode til livet
23
Etisk Post v/Kapellan
24
Fadderbarna
25
Sannhet
26
Det betyr mer enn du tror
27
Det grønne hjørnet
28
Mat- og Vin-hjørnet
29
Redaksjonen
30
Klipp & Lim
31
2
Leder – Overmester har ordet
Kjære Søster
Ja, så sitter jeg og skriver min siste leder i
Sinceritasposten.
Disse 2 årene som vår loges Overmester har
gått utrolig fort, og det har skjedd mye på
både godt og vondt. Jeg ser allikevel først og
fremst tilbake på denne tiden som både fin og
utrolig lærerik, og det er med både glede og
vemod jeg nå går av som Overmester. Glede
fordi jeg føler at jeg har gjort en innsats for
logen vår, og også med et slags vemod, fordi
det har vært en glede å være så aktiv, og at
den epoken i logelivet mitt nå er over, selv
om jeg selvfølgelig ikke blir arbeidsledig.
Ved slutten av en embedsmannsperiode er
det jo naturlig å se tilbake på logehendelsene
i denne tiden. Vi er nå 100 søstre, noen helt
nye, noen "gamle", noen har også dessverre
gått bort, og blant disse vår Eks
Rådspresident Lillemor Johnsen, som har
vært med på å prege vår loge gjennom alle
år.
Vi har avholdt alle type møter i denne 2 års
perioden, og deltatt på felles dugnader i
Ordenshuset. I år ble vi i tillegg invitert til
Loge nr. 92 Romerikes Festloge 1. Det er et
tiltak for at vi 3 logene som eier dette flotte
Ordenshuset, skal bli litt bedre kjent med
hverandre. Jeg har inntrykk av at det ble en
vellykket aften og bør gjentas.
Jeg vil også framheve informasjonsbrosjyren
i lommeformat om vår Orden, som vi har
utarbeidet. Brosjyren er etter en idé av vår
søster Grethe Moe Vatne. Den er veldig
informativ og meget hendig, så jeg oppfordrer
søstrene til å bruke den aktivt overfor de som
kan være interessert i vår Orden.
Ny Særlov er nå under utarbeidelse og vil bli
tatt opp til behandling til høsten. Det er et
viktig arbeid som sier hva vår loge skal stå
for, så jeg oppfordrer søstrene til å sette seg
godt inn i denne loven.
Før vi kan hilse sommeren velkommen, er
det 2 begivenheter som gjenstår. Det er vårt
besøk i København til vår vennskapsloge nr
62 Marguerites 40 års jubileum i pinsen, hvor
vi er 30 søstre som skal delta, og vårt
tradisjonelle sommermøte. Så skal vi alle
etter hvert ha en velfortjent sommerferie,
slappe av med venner og familie og nyte
lyse, lange og forhåpentligvis varme
sommerdager.
Jeg vil benytte anledningen til å takke for min
tid som Overmester. I tillegg ønsker jeg å
framheve og takke alle mine embedsmenn i
kollegiet, nevnder og komiteer som har
fungert i disse 2 årene. Sist, men ikke minst
Sinceritaspostens redaksjon, som har gjort et
flott arbeid med avisen vår!
Til slutt ønsker jeg de nye embedsmennene
som skal overta til høsten, LYKKE TIL !
I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet ønsker
jeg dere alle:
EN RIKTIG GOD SOMMER !
Unni Østby
Overmester
3
INFORMASJONSSIDE
Møteprogram høsten 2015
Nytt fra sekretæren
Vårterminen startet 07.01.2015 med et
Arbeidsmøte
Tildeling av 25 års Veteranjuvel
17.02.2015
Str. Eks OM Inger Helene Massey
Str. Anne Grete Guthus
NY
Søsterskilling
03.03.2015 hadde vi søsterskilling med 58
søstre og 1 gjest. Vi fikk inn kr. 17.737,som tilføres Søsterfondet.
Møteprogram Leir nr. 1 Oslo høsten 2015
Gradtildelinger:
07.04.2015. Det Gode Vennskaps Grad
Str. Livia Larsen
Str. Sjøfn Skaftadottir Skaug
21.04.2015. Den Edle Kjærlighets Grad
Str. Bjørg Schøyen
05.05.2015. Den Høye Sannhets Grad
Str. Anne Brustad
Str. Tove Berit Pedersen
Str. Grethe Moe Vatne
Hippo:.
Sirius:
Fremmøteprosenten for siste termin er
54,37 %. Vi er pr. d.d. 100 søstre.
Grasrotandelen org. nr. 989 509 985
Pr. 04.05.2015 er det kommet in
kr. 2.195,75.
29.09, 27.10, 24.11.
Start kl 12.00
uke 34; 17.–21.08
uke 43; 19.–23.10
Å leve er ikke nok: Solskinn, frihet og en liten blomst
må man ha.
H.C. Andersen
Rutine for blomst ved sykdom
Blomster gis ved 1. gangs besøk ved
lengre tids sykdom / sykehusopphold,
4
Str. Kirsti Leere
Veteranjuvel
25 års Veteranjuvel
Str. Anne Grete Guthus
Eks OM Inger Helene Massey
Den 17. februar ble str. Anne Grete Guthus og Eks OM Inger Helene Massey tildelt 25 års
Veteranjuvel.
Str. Stor Sekretær Svanhild Sandem foretok tildelingen av Juvelene ved en veldig høytidelig og
fin seremoni. Dette var litt spesielt for både henne og Veteranene, fordi hun var OM da disse
søstrene ble tatt opp i vår loge for 25 år siden!
Inger og Anne Grete hadde laget et sammendrag av sin tid som logesøstre som ble en både
hyggelig og munter tale ved taffelet.
Det var gjestende søstre fra både Oslo og Dal, og det ble en veldig hyggelig aften.
5
Gradspasseringer
Det gode Vennskaps Grad
7. April 2015
Str. Livia Larsen
Str. Sjøfn Skaftadottir Skaug
Den Edle Kjærlighets Grad
21. April 2015
Str. Bjørg Schøyen
Den Høye Sannhets Grad
5. Mai 2015
Str. Tove Berit Pedersen /
Str. Grethe Moe Vatne /
Str. Anne Brustad
6
Undermesters side
En sommer står for døren, nok et semester er over. Så også mine år som Undermester. Det har
vært to fine år. Til tider strevsomt, men en lærerik tid, som jeg ikke på noen måte ville vært
foruten.
Jeg vil igjen få rette en stor takk til Privatnevnden, og til alle søstrene som har hjulpet til å gjøre
ettermøtene våre til et hyggelig samvær.
En liten jobb gjenstår. På vårt første møte til høsten, vil Privatnevnden igjen sørge for at søstrene
kommer til pent dekkede bord og god mat.
Så kjære søstre, da takker jeg for meg og ønsker vår nye Undermester lykke til.
Dagen i går er et minne du ikke kan skape nå.
Morgendagen en sjanse du bare kan håpe på.
Men dagen i dag er din egen, du fikk den ved morgen gry,
fikk den i egne hender flunkende ren og ny.
Dagen i dag kan du forme, skape den slik du vil,
den er som et dikt du skriver, og setter din tone til.
Sissel Henriksen
Undermester
7
Fra Storrepresentanten
Kjære medsøstre!
Så er nok et avsnitt i mitt Logeliv over.
Mitt embede som Storrepresentant for
Sinceritas er snart historie, og jeg vil igjen bli
”bare” Eks.OM.
Ved slike ”avslutninger” blir det gjerne til man
reflekterer litt ekstra.
Det er faktisk med litt vemod ,men også med
lettelse at jeg nå trer av. Embedet har vært
både utfordrene, spennende og lærerikt. Det
til tross for ganske lang fartstid som
logesøster. Så jeg har fått bekreftet at man
lærer så lenge man lever!
Bl.a. har jeg fått erfare, sammen med de
andre søstrene i Nemnd for Styrkelse og
Ekspensjon, at vi som har vært logesøstre i
mange år tar for gitt at også nyere søstre skal
kunne alt det vi kan om logen.
Slik kan det selvsagt ikke være, og vi bringer
den erfaringen videre til de som overtar etter
oss.
Håper inderlig at jeg har vist meg all denne
tilliten verdig.
Jeg vet også at: ”til lags åt alle kan ingen
gjera”, men jeg har gjort så godt jeg har
kunnet.
Som vanlig søster, med eller uten «frynser»,
vil jeg arbeide med meg selv, og forsøke å
bidra til at vi fortsatt skal ha en god og trivelig
Loge Sinceritas, hvor alle skal føle seg
velkommen, trygg og verdsatt.
Når vi møtes igjen til høsten er embedene
bekledd med andre søstre enn p.t. Det er
alltid spennende når nye overtar. Jeg ønsker
hver og en masse lykke til.
Til slutt vil jeg av hjerte ønske dere alle mine
søstre en riktig, riktig GOD SOMMER.
Jeg takker for den tillitt som ble vist meg da
dere valgte meg som logens
Storrepresentant. Ikke minst vil jeg takke for
den personlige tillitt som mange av dere
søstrene har vist meg.
Helga Nabben
Storrepresentant
8
Vårt tradisjonelle Julemøte
9
Stiftelsen Romerike Sinceritas
Gamle Strømsvei 99, 2010 Strømmen
HUSET VÅRT
Det virker som det ikke er lenge siden jeg skrev en «rapport» fra det fine huset vårt her på
Strømmen. Nå er det den siste i denne omgang, da jeg takker for meg som sekretær i Stiftelsen
Romerike Sinceritas, etter 6 år med et flott samarbeide med våre tre loger.
For å oppsummere, må jeg begynne på slutten av fjoråret da vi satte rekord med ekstern utleie. Det
vil da med andre ord si at huset blir brukt så å si hver eneste dag, og dette skaper stor slitasje. Vi er
derfor avhengig av at så mange som mulig stiller opp på blant annet dugnader. I år, helgen 18.–19.
april var det veldig mange som stilte opp, spesielt fra de to herrelogene våre.
I vinter har det noen ganger vært veldig glatt på plassen utenfor huset, vi har tatt dette opp med
vaktmester og han har lovt å skjerpe seg, så får vi håpe det blir bedre neste vinter.
Vi har nå fått montert varmeveksler/termostat, noe som skal gi oss behagelige temperaturer både i
logesalen og nede i salongen/spisesalen. Da slipper vi sikkert og ta med sjal og tepper i logesalen.
Alle ser nå fram til sommeren da kjøkkenet skal pusses opp. Gulvet skal legges om helt fra bunnen
av, og det blir den største kostnaden. Vi har ønsket oss helt nye skaper, men det spørs om
pengene strekker til. Vi vil i første omgang bytte ut underskapene, så får vi se….
Firma Alfa Skadeservice skal ta arbeidet med gulvet, og Snekker Hansen skal ta skapene.
Noen av oss sliter med og høre alt som blir sagt både i logesalen og spisesalen. Det er satt i gang
et prosjekt for å få montert slynge/høyttalere.
I slutten av april ble det årlige logeutvalget avholdt, og det nye styret to år framover består av:
Solveig Friberg Heggedal
Gunhild Woll
Bente Sletten Fonn
Styremedlem Loge nr. 63 Sinceritas
Styremedlem Loge nr. 63 Sinceritas
Styremedlem Loge nr. 63 Sinceritas
Tore Nordby
Odd-Inge Hanssen
Knut Holen
Styreleder
Loge nr. 92 Romerike
Styremedlem Loge nr. 92 Romerike
Styremedlem Loge nr. 92 Romerike
Knut R. Bjørnerud
Helge G. Ruud
Harald Flage Nielsen
Styremedlem Loge nr. 153 Olavskilden
Styremedlem Loge nr. 153 Olavskilden
Styremedlem Loge nr. 153 Olavskilden
Str. Rønnaug Dragsnes
Sekretær i Stiftelsen Romerike Sinceritas
10
Evaluering Brannøvelse 17. mars 2015
Til stede: 50 søstre
Ida Groruds ansvar var å sette i gang og stenge brannalarmen. Noen av søstrene var litt urolige
med en gang, men det roet seg raskt.
Alle skulle evakueres gjennom nødutgangen oppe i logesalen og ned branntrappen, men her
stoppet det opp fordi noen mente at de ikke behøvde å gå ut fordi det var "bare en øvelse". Det
var også årsaken til at det tok unødig lang tid å få alle ut (ca. 7 minutter).
Grunnen til at vi har en øvelse er jo nettopp at den skal foregå så realistisk som mulig, både i
logesalen og utenfor. Det skal være navneopprop, slik at alle de ansvarlig får full oversikt over
om alle er kommet ut.
Jeg henstiller derfor til dere alle om at neste gang brannalarmen går, så følges de
anvisningene som blir gitt – uten innvendinger!
Unni Østby
Overmester
11
12
EN VELLYKKET SØSTERSKILLING
Årets søsterskilling tirsdag 3. mars ble igjen
en vellykket aften.
Det var 59 søstre som var med på å gjøre
dette til en hyggelig og innbringende aften.
Nevnd for utadvendt arbeid sto for salg av
lodder, som innbrakte en inntekt på
kr. 14.760.-. Privatnevnden sto for salg av
rundstykker og flotte velsmakende kaker fra
søstrene. Dette ga en inntekt på kr. 2.577.Totalt kom det inn kr. 17.337.- som vi må si
oss godt fornøyd med.
Arrangementskomiteen ved str. Anne Askildt
hadde ansvar for underholdningen.
Str. Anne Marit Søraa leste en morsom
historie, og vi hadde avstemning på navn til
den nye trillekassen.
Navnet ble «LYKKEBINGEN».
Stor takk til Jan Nabben,
(str. Storrepresentant Helga Nabbens mann)
som påtok seg oppdraget og snekret kassen
for oss.
Privatnevnden vil bruke den til å frakte saker
til og fra boden i kjelleren. Den vil også bli
brukt til gevinster når det er åresalg. (Pianoet
er pensjonert).
Takk til alle for flotte bidrag!
Sissel Henriksen
Undermester
13
Svanhilds hage
Stier som bukter seg gjennom hagen i bølgende former, romantiske bed, bakerovn,
urtehage, dam og drueranker i drivhuset er noen av det du finner i uterommet i Svanhilds
hage. En landlig eiendom med fryd, helsebot og glede.
Svanhild Bjønness og hennes mann
Trond kjøpte tomten i Gjerdrum i
1998, det var tomten til et nedbrent
samfunnshus, så de startet fra null.
De har skapt hagen sammen.
Svanhild har vokst opp på en gård og
har vært vant med å ha hendene i
jorda, og hun har alltid være glad i
hage og blomster. Hun har formet
bedene og bestemt hvor de skal ligge.
Trond, som er flink med hendene, har
murt og snekret drivhus. Han har
også murt opp bakerovn og utepeis,
laget terrasser, bygd røykeri og
melkekrampe. Hagestuen og laftet
søppelhus er også Tronds byggverk.
Hagen er en felles glede og hobby for
begge.
Tomten er fylt med bed, buede stier,
høye og lave trær, sitteplasser med
benker og stoler der solen og hagen
kan nytes. I tilknytning til drivhuset er
det anlagt urtehage. Der solen skinner
aller mest, er det bygget terrasse med
peis og bakerovn. Det er ikke mange
som har sitt eget røykeri, men det
finnes også her i den godt planlagte
hagen. I tillegg til blomsterbed og
prydplanter dyrker de frukt, urter og
grønnsaker. I bakerovnen bakes
opptil åtte brød på en gang, og fisk og
kjøtt kan røykes i det hjemmelagde
røykeriet, med kvister fra einer. I
drivhuset dyrkes eksotiske frukter
som druer, fiken, fersken og kiwi.
Urter, jordskokk og asparges høstes
inn fra krukker og bed.
«Jeg har stor glede av ulike blomster
og farger, og liker å forme bedene
først på plantegninger slik at de får et
bevisst komposisjon. Vi har blomster
som spirer hele tiden i den lyse
årstiden, og planter som fungerer godt
i de ulike sesongene. Vår, sommer og
høst er vi omgitt av vekster som gir
oss det beste til enhver tid», sier
Svanhild.
14
I frukthagen plukkes det solbær, rips, epler,
plommer, kirsebær og moreller som spises
fersk, eller syltes og saftes.
«Vi koser oss her, drikker et glass vin om
kvelden, og luker litt i bedene når det trengs.
Å være ute gir oss god helse og positiv fritid.
Hagearbeidet gir oss også ro i sjelen»,
avslutter Svanhild. De har «Åpen Hagedag»
flere ganger i løpet av sommeren, hvor
hageglade personer får komme og se, og
kanskje også bytte stauder.
Svanhild har også hobbyer som treskjæring,
rosemaling samt at hun maler med olje, acryl
og akvarellfarger.
Str. Rigmor Henriksen
15
Stien til verdens ende
I vinter leverte jeg et dikt til
redaksjonskomiteen som jeg er veldig glad
i, og gjerne ville dele med dere. Jeg fikk en
henvendelse tilbake med spørsmål om jeg
kunne si litt om hvorfor det diktet betød så
mye for meg. Da måtte jeg gå i
”tenkeboksen” en god stund, og nå har jeg
blitt enig med meg selv. Det er mange,
mange av oss som har vært gjennom
vanskelige tider, og det er mange av oss
som har det vanskelig i hverdagen. Vi er
bare ikke flinke nok til å formidle det til
andre. Jeg bestemte meg derfor for å
fortelle litt av min historie, og dermed også
si hvorfor diktet betydde så mye for meg.
Jeg ble utsatt for en trafikkulykke i 1993,
og livet mitt ble aldri det samme etter det.
Jeg kan si at livet plutselig svingte av fra
veien. Jeg fikk store skader, og jeg har slitt
med mye smerter og frustrasjoner som
følge av dette. Det syntes ikke så mye
utenpå, men hverdagen kan ofte være
vanskelig å takle.
En hodeskade som jeg har fått kalles
kognitiv funksjonssvikt. Mange får
problemer med syn og hørsel. Sansene
som lukt, smak og følelser kan svekkes,
bevegelsesevnen kan reduseres og ofte
får man balanseproblemer. Svikt i både
kort- og langtidshukommelse følger også
ofte med. Hukommelsessvikten har ikke
noe med det normale som vi gjerne kaller
teflonhjerne eller Alzheimer light. Det er
dessverre mere enn det.
Kognitiv svikt påvirker hjernens evne til å
motta og tolke sanseinntrykk,
konsentrasjon, hukommelse,
språk/kommunikasjon, evnen til å oppfatte
rom og retning, problemløsning, evnen til å
planlegge og evnen til å opprettholde et
hensiktsmessig tempo, og ting tar derfor
lengre tid. Mitt problem har bl.a. vært at jeg
har mistet ord. Det å lete etter ord i
dagliglivet går etter hvert ganske bra fordi
omgivelsene kjenner problemet. Det er
vanskeligere i sosiale sammenheng fordi
ingen har tid til å vente til du finner de rette
ordene. Å gjøre ting i riktig rekkefølge er
også vanskelig; for eksempel å koke
poteter: du vet at du må ha poteter, vann,
salt og strøm, men rekkefølgen er ikke
alltid like enkel når oppgaven skal utføres.
Det å gjøre to ting samtidig er umulig, og
jeg er avhengig av flere pauser enn det
som er vanlig hvis jeg skal "henge med".
Tempoet er vesentlig nedsatt.
Sorgen over tapt livskvalitet blir man aldri
kvitt, og det er viktig å la sorgreaksjonene
gå sin gang.
Jeg har engasjert meg i Landsforeningen
for trafikkskadde for å hjelpe andre og meg
selv i denne situasjonen. Jeg har holdt
mange foredrag rundt om i landet om
denne type problematikk, og jeg har som
ofte avsluttet med dette diktet av Margit
Skjelderup - som jeg gjerne vil dele med
dere:
Str. Sissel Hugan Andersen
16
Sti’n te verdens ende
Vi syns vi kunne se te verdens ende og visste åssen åra ville bli,
da livet pluts´lig svinga av fra veien og tok en kronglete og ulendt sti.
Det stengte fjellet steilt på alle kanter. Da sa du stille: Vi kan klatre vi.
Vi føllte kronglesti´n langs bratte stupet og ingen av oss torde se i djupet.
Nå har vi følt den bratte trange sti´n med stup på si éne i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre den strake landevei de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri og kronglesti´n har blitt veldig vår.
Det var den sti´n vi fikk, og det hjelper ikke å følge andres glatte vei med blikket.
Og vi har lært å ikke sture over den rette veiens rike blomsterflor,
for det gror blomster også langs med sti`n vår og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er skjeldne, og en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant visne blaèr, men dufter ekstra sterkt på fine daèr.
La gå at det kan komme vonde ti’er da sti`n vår kjennes vanskelig og bratt.
Med den har også lært oss at det vokser både slåpetorn og nypekratt.
Og ingenting i verlà er så vakkert som nyperoser i ei Sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne, at også vår sti når til verdens ende.
DUGNAD i HUSET VÅRT
Helgen 18. og 19. april var satt av til dugnad, og det var mange som stilte med bøtter og kluter,
hammer og spiker – og masse annet.
Lørdag var det 40 brødre og søstre, søndag var det 20 som møtte. Det ble raket, klippet busker,
renset tepper. Trappen til garderoben ble pusset og lakkert, og vegger vasket både ute og inne.
Vinduer ble pusset, og alle rom fikk en omgang med vaskeklut og pusseskinn.
Lørdag hadde Berit Bjerkelund Olsen med en stor mengde vaffelrøre, og det var veldig
populært. Ikke en smule igjen på fatet 
Dugnad er en hyggelig aktivitet og en fin måte å bli kjent med hverandre på. Det er en litt lettere
tone i arbeidstøy, enn i sorte "uniformer".
Vel møtt til neste dugnad!
Str. Anne Marit Søraa
18
SIRIUSPROSJEKTET PASIENTKAFE RADIUMHOSPITALET
Vår loge hadde i første halvår 2015 ansvaret for kafedriften i uke 03; 12.01. – 16.01. og uke 13;
23.03. – 27.03. Som alltid stilte søstrene villig opp, og vaktlisten ble fylt opp. I uke 13 var det
med to søstre som ikke hadde deltatt på kafeen tidligere. Det er alltid hyggelig å få med nye,
og jeg håper flere vil bli med. De uttrykte at det hadde vært fint, og gjerne ble med igjen.
Det er givende å være der. Vi får så mange takknemlige tilbakemeldinger fra pasientene, som
gir oss pasientverter inspirasjon til full innsats i arbeidet vårt. Dagene går med til smøring av
smørbrød, trakte kaffe, lage saft, etc. etc. til beste for pasientene. Frivillighetsarbeidet vårt gir
glede og oppmuntring. Vi har også fin hjelp fra en bror fra herreloge 92 Romerike.
Tirsdag 21. april var jeg tilstede på årsmøtet i Siriusprosjektet Oslo. Vi ble sterkt anmodet fra
ledelsen om å ta med tilbake til alle kafeverter en stor takk for all innsats. Dere gjør en flott
jobb. Vi ble informert om at kjøkkenet skal utbedres i sommerferien. Vi vil etter det få bedre
plass. Rene og urene soner kommer lenger fra hverandre, det blir bra. Vi har første uken etter
ferien, uke 34 fra 17. august, så det blir spennende å se resultatet.
Søster Karen Juell Sandlie er dagansvarlig to dager pr. uke, og jeg de tre andre.
Vi takker dere alle som har vært med disse to ukene, for godt samarbeid og hyggelige dager i
kafeen. Håper mange har lyst til å være med i høstterminen, gjerne noen nye også.
PÅ GJENSYN TIL HØSTEN!
Vår loge har fått tildelt:
Uke 34 - 17.08. - 21.08.
Uke 43 - 19.10. - 23.10.
I uke 43 er vi ikke sammen med loge 92 Romerike, men loge 56 Johan Middelthon, Oslo.
Str. Anne Grethe Myhrer
H I P P O - Vårterminen 2015
Vi har hatt fire Hippo-møter i vårterminen 2015, og det femte skal vi ha tirsdag 9. juni kl. 12.00,
på grunn av København-turen. Det har vært ca. 20 søstre tilstede på møtene, og praten har
gått livlig. Flere av søstrene har underholdt med opplesing, gode historier, vitser og
sang. Diskusjoner har det også vært. Fint med meningsutveksling, alt veldig hyggelig og det
har beriket møtene våre.
Vi serverer kaffe og julekake og kanskje litt godis. Alle har med en liten gevinst, og vi avslutter
møtene med trekning av disse.
Vi takker for hyggelig samvær, og ønsker på gjensyn i høstterminen 2015.
Møtedatoene i høstterminen 2015 er: 29.09.-27.10.-24.11. Møtestart kl. 12.00.
19
Str. Anne Grethe Myhrer
Str. Bodil Vennes
Bokanmeldelse
Lars Mytting: Svøm med dem som drukner
Mytting fikk Årets bokhandlerpris for romanen.
Forfatteren har tidligere utgitt
tre bøker, ”Hestekrefter” i 2006,
”Vårofferet” i 2010 og
bestselgeren ”Hel ved” i 2011.
I boka ”Svøm med dem som
drukner” forteller han historien
om Edvard Hirifjell som vokste
opp hos sin bestefar Sverre på
en fjellgård i Gudbrandsdalen.
Manglende kontakt med folk i
bygda kan skyldes bestefarens
fortid i NS og hans innsats i
Hitlers hær.
Sverres bror, Einar, sto på de
alliertes side under krigen, og
konflikt mellom brødrene førte
til at Einar forlot gården og
levde utenlands resten av sitt
liv.
Edvards foreldre omkom under
mystiske omstendigheter på en
reise i Nord-Frankrike da han
var tre år gammel. Bestefaren
hentet gutten til Norge og
oppdro ham der.
De to lever et tilbaketrukket liv
som sauebønder i godt samspill
med naturen. Det er ingenting
som tyder på at unggutten ønsker
noe annet liv. Så dør bestefar
brått, og Edvard går gjennom
hans private papirer. De
opplysningene han finner der fører
ham på en reise. Reisen går via
Shetland til Frankrike, og det han
lærer underveis om sin bakgrunn
snur opp-ned på alt han trodde
han visste om sin franske mor,
farens onkel Einar og hva som
egentlig skjedde i Frankrike tjue år
tidligere.
Myttings evne til å fortelle en
historie river deg med, og denne
boka er vanskelig å legge fra seg
før man har kommet til bunns i alle
mysteriene. God lesing!
Str. Rigmor Henriksen
20
Reiseskildring
Fra Svalbard
Det var en spent gjeng som fredag 17. april
sto på Gardemoen klare for å reise til
Svalbard.
Vi ankom Svalbard tidlig på ettermiddagen
til et ganske fint vær. Vekslende sol og
skyer og noen få minusgrader.
Etter innkvartering på hotellet ruslet vi litt
rundt for å se oss omkring. Vi tittet litt i
butikker, barer og spisesteder før vi fant en
strikkekaffe, som heter Fruene.
Her var det alt fra utsalg av garn og klær, til
lunsjretter og hjemmelaget sjokolade.
Guttene på jobben var skjønt enige at her
skulle vi spise lunsj. Etterhvert skjønte jeg
at det var nok ikke lunsjrettene som trakk
mest, men alle de nydelige dessertkakene
som var der.
Fredag kveld var vi på hotellet, Radisson
Blu Polar Hotell. Fint hotell med veldig
hyggelig betjening.
Denne kvelden spiste vi en nydelig tre
retters middag. Med utsikt til flotte fjell, og
lys som om det var midt på dagen, var det
en ganske spesiell opplevelse.
Lørdag var det tidlig frokost, før vi alle stilte
opp utenfor hotellet kl 09.00. Nå var vi
klare for å bli hentet av en guide som
skulle ta oss med på snøscootersafari til
Østkysten. Alle fikk utdelt hver vår
snøscooter, men først fikk vi en liten
innføring om sikkerhet.
Turen skulle vare i 9 timer, og vi skulle
kjøre 18 mil. Været viste seg ikke fra sin
beste side, og med 15 stk med vekslende
erfaring på snøscooter, så fant guiden ut at
det ikke var forsvarlig å legge ut på så lang
tur.
Turen ble kortet ned med 1 time, og det var
nok lurt. Etterhvert ble sikten dårligere og
dårligere og det var veldig flatt lys.
Heldigvis hadde guiden flagg på
scooteren, så det var lett å se han.
Etter kjøring på kryss og tvers på hvite
vidder, så endte vi opp på ett lunt sted hvor
vi kunne spise lunsj.
Sultne som vi var så vi frem til mat.
Lunsjen besto av expeditions mat, såkalt
rett i koppen. Varmt vann i en stor pose
med tørrfor. Men det skal sies at vi ble
mette.
Etter 1,5 time kom vi til et sted som heter
Fredheim, som tilhørte fangstmannen
Hilmar Nøis. Her bodde fangstmennene
mens de drev med fangst på vinteren.
Herfra hadde vi en tur på ca 1 time før vi
var tilbake i Longyearbyen. Det var en
sliten, men fornøyd gjeng som kom tilbake
til hotellet.
Søndag var det klart for hundesledetur. Vi
ble igjen hentet av en guide, som fraktet
oss opp til hundegården som ligger i
Bolterdalen.
21
Her var det 90 livlige glade hunder som var
klare for tur. Før vi kunne reise avgårde,
fikk vi innføring i å sette på seler etc. Dette
måtte gjøres i riktig rekke følge. Vi var 2 og
2 som gikk i sammen om å ha et
hundespann på 6 hunder.
Så var vi klar for å komme oss på tur, som
gikk over fjell og lange vidder. På de
bratteste stedene måtte vi hjelpe hundene
oppover. En sto bak og styrte sleden mens
en satt i sleden. Jeg var den som satt i, og
det var en litt rar følelse å sitte, - ja
nærmest ligge i sleden på et reinsdyrskinn.
Jeg fant ut etterhvert at det nok hadde vært
lurt å ha en stor pute og sitte på, da man
nesten kjente alle dumper.
Men men… man må lide litt for spennende
opplevelser.
Da vi kom frem til stoppestedet var det tid
for isgrottebesøk, for de som ville.
Dessverre lider jeg av litt klaustrofobi, så
jeg ble ikke anbefalt å gå ned i grotten.
Det var et lite hull de måtte gå igjennom for
å komme ned til grotta. Det gikk en stige
langt nedover, før de kunne reise seg opp
og gå oppreist innover. Noen steder måtte
de krabbe under istapper for å komme
videre. I følge de som var nede i grotten,
var det en fantastisk opplevelse.
Denne dagen var det også expeditions til
lunsj, og mette ble vi.
Det var blanding av nydelig solskinn og full
snøstorm under lunsjen, så det var greit å
ha godt med klær. Det blir veldig fort kaldt.
De bjeffet i kor og var klare for løpetur. Alle
sledene har en kloss som blir banket ned i
bakken. Dette er en stor skarp brems, som
du må tråkke ned i bakken, så den står
fast. Ingen tvil om at den må til, for
hundene er kjempesterke. Veien tilbake
gikk fort, da det var mest nedoverbakker.
Men du må passe godt på, da det er lett å
velte med sleden hvis man ikke styrer den
riktig.
Vel tilbake i hundegården, så var det å
sele av hundene, og påse at man fikk de
tilbake på riktig plass.
Alle hundene har sitt eget navn, og det er
imponerende å se hvordan de som jobber
der klarer å skille hundene fra hverandre.
For oss var nesten alle like.
Tilbake på hotellet var vi alle slitne etter
mange inntrykk og masse frisk luft.
Mandag var det å pakke, spise frokost og
finne bussen tilbake til flyplassen. På veien
passerte vi postkassen til julenissen, det er
den største jeg noen gang har sett. Men så
var det jo julenissen sin da.
Til tross for 1,5 times forsinkelse på vei
hjem, var vi enige om at vi hadde fått
opplevelser for livet.
Svalbard var fantastisk og spesielt på
en gang.
Etter lunsj var det klart for å finne veien
tilbake til hundegården igjen. Hundene var
helt ville da de ble klar over at vi skulle ut
på tur igjen.
Str. Vigdis Buskerud Sømhovd
22
ODE TIL LIVET
Av Pablo Neruda
Eks OM Inger Massey leste dette diktet for oss på vårt logemøte den 3.2.2015.
Langsomt dør den som forblir en slave av sine vaner
den som hver dag vandrer i samme spor
den som ikke forandrer retning
den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne
den som ikke snakker med ukjente.
Den dør langsom, som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt
og til pirkete detaljer fremfor et vell av følelser,
som får øynene til å gløde, som forvandler gjesp til smil,
som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt eller av følelsesaffekt.
Langsom dør den som ikke endevender sitt bord.
Den som er ulykkelig i sitt arbeid, den som ikke risikerer,
den som ikke tør følge en drøm, den som ikke tillater seg selv
minst en gang i livet, å bryte med all fornuft.
Langsomt dør den som ikke leser, den som ikke reiser, den som ikke lytter til musikk,
Den som ikke finner nåde i sitt eget dyp
Den dør langsom, som ødelegger egenverdet
Den som ikke tar imot hjelp.
Den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.
Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt
Den som ikke spør om ting han ikke vet
Den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.
La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live krever en større anstrengelse enn kun å puste,
Bare med en glødende tålmodighet kan vi finne veien til en glitrende glede…
Etisk post, lest av kapellan 19. mai
Hellige Gud – vår Far.
Takk for at jeg har så mange flotte søstre,
takk for alle de fine møtene vi har hatt,
og takk for at jeg får være en del av et rikt
fellesskap.
Jeg takker Deg også for de nye søstrene
vår Loge har fått,
– samtidig som jeg håper at Du tar godt
vare på de søstrene vi har mistet.
Vær så snill – fortsett å holde Din
vernende hånd over oss alle.
Vår Loge går nå snart inn i en ny
embedsperiode, og jeg ber Deg gi støtte
og hjelp til våre søstre som har påtatt seg
et embede
– stort eller lite –
til innsats for vårt fellesskap.
Gi våre søstre styrke til å utføre sitt arbeid
på best mulig måte,
og la dem bli møtt med forståelse og
toleranse – om de skulle gjøre feil.
Hjelp oss å være gode søstre
– som tar vare på hverandre – og som
støtter hverandre.
La vårt arbeid preges av vennlighet og
fred,
og gi oss klokskap til å skape trivsel.
La den ekte søsterkjærligheten råde –
til beste for vår Loges fremgang og
vekst.
I hverdagen kan det være vanskelig –
fullt ut – å leve opp til Odd Fellow
Ordenens Formålsparagraf og til
Budordene, så vi trenger Din støtte.
Vær også snill og hjelp oss – slik at vi
kan være tro mot vår Leveregel – og
etterleve dens ord om – «å være mot
andre – slik du vil at andre skal være
mot deg».
Gi oss også Din hjelp og støtte
– slik at vi fortsetter å styrke samholdet
i Logen.
– På den måten vil alle trives godt, –
glede seg til å gå på logemøtene, – og
ikke minst – virkelig å føle at vi aldri
står alene.
Amen.
Berit Bjerkelund Olsen
Kapellan
24
VÅRE TO FADDERBARN I EL SALVADOR.
Mauricio Gomez var bare noen måneder
gammel da han kom til SOS-barnebyen i
San Vincente i 2006, og han fant seg etter
hvert godt til rette der. Han var litt sjenert i
begynnelsen, men det gikk heldigvis fort
over da han ble kjent med alle sammen.
Han hadde etter hvert ikke kontakt med sin
biologiske familie. I dag er Mauricio en
positiv og selvstendig gutt som er snill med
alle rundt seg.
Mauricio har nå blitt adoptert av et snilt
ektepar fra Spania, og har flyttet dit sammen
med dem. Han og adoptivforeldrene har
tilbrakt mye tid sammen, og de har gått
gjennom en lengre prosess for å bli godt
kjent. De trives i hverandres selskap og
Mauricio er lykkelig i sitt nye hjemland. Der
fortsetter han skolegangen og drømmer om
å utdanne seg til lege en vakker dag.
I forbindelse med årets TV-aksjon arrangerte
SOS-Barnebyer et møte på Lillestrøm.
Der hadde Helga og jeg mulighet til å treffe
Costance som har vokst opp i SOSBarnebyen i Mzuzu/Malawi.
Constance kom til barnebyen som 6-åring.
Da hadde hun mistet foreldrene sine, og
besteforeldrene klarte ikke å ta vare på
henne.
Hun hadde i 13-14 år en god oppvekst i
barnebyen, og har jobbet veldig hardt på
skolen for å bevise at hun var verdig den
hjelpen hun fikk.
I konkurranse med studenter fra hele Malawi,
fikk hun plass ved United World College Red
Cross Nordic i Fjaler.
Fadderskapet for Mauricio er nå avsluttet, og
vi fortsetter som faddere for Sergio Benjamin
Velasquez Villalta som ble født 3.11.2001.
Han var fire år da han kom til barnebyen fordi
faren døde og moren ikke kunne ta seg av
ham lenger. Han har funnet seg godt til rette,
og stortrives på skolen og spiller fotball.
Elsa Catalina, vårt andre fadderbarn, er ei snill
og god jente som har omsorg for menneskene
rundt seg. Hun går nå på videregående skole,
og jobber hardt for å oppnå gode resultater. I
fremtiden ønsker hun å studere til lege, slik at
hun kan hjelpe til med å redde liv.
Elsa Catalina er veldig glad for å ha fått et
nært forhold til sin biologiske mor, ja til og med
bestemoren, som hun snakker med på
telefonen. Hun er veldig glad for å få besøk av
familien, og ikke minst dra på besøk når hun
har ferie. Elsa Catalinas andre ønske er å
kunne hjelpe sine nærmeste og alle som har
hjulpet henne.
Constance, som vi møtte i Lillestrøm, ønsker å
utdanne seg til lege og med tid og stunder
hjelpe de trengende i hjemlandet.
Fantastisk å se ei ung, flott jente som hører til
de priviligerte som har fått hjelp.
25
Str. Bente S.Fonn
SANNHET
Er sannhet det samme som riktig,
det samme som ekte og ærlighet.
Det samme som det mitt øre kan høre,
det samme som det mine øyne vet.
Er sannhet lik et fellende bevis,
som et fullgodt og endelig svar.
Fins det en sannhet for hvert eneste et,
av alle de spørsmål jeg har.
Er sannhet et helt spesielt fenomen,
jeg alltid befinner meg i.
Er sannhet det samme som guddommelig,
hvor ingen løgn kan slippe forbi.
Har sannhet en egen kilde,
et sted hvor bare sannheter gror.
Har den sitt eget tilholdssted,
hvor alle de riktige svarene bor.
Er sannheten alltid til å stole på,
så sann som jeg vil ha den til.
Lurer den aldri på noe som helst,
og vet den bestandig hva den vil.
Finnes det bare ett eksemplar,
eller mange sannheter til.
Og ofte har jeg spurt meg selv,
kan sannheter gå seg vill.
26
DET BETYR MER ENN DU TROR
Fra boken Balsam for sjelen
Alle mennesker kan bety noe – for alle kan hjelpe et annet menneske. Man behøver ikke få
subjekt og predikat til å stemme overens for å kunne hjelpe andre. Alt man behøver er et hjerte
som er fullt av godhet, en sjel som drives av kjærlighet.
Martin Luther King
Mark var en dag på vei hjem fra skolen da
gutten som gikk foran ham falt og mistet
alle bøkene sine, to gensere, et balltre, en
hanske og en liten kassettspiller. Mark hjalp
gutten med å plukke opp alle tingene.
Siden han og gutten skulle i samme
retning, hjalp han også med å bære en del
av tingene. Mens de gikk fikk Mark greie på
at gutten het Bill, at han likte videospill,
baseball og historie, at det var mange fag
på skolen han ikke var flink i og at
kjæresten nettopp hadde slått opp.
De kom hjem til Bill først, og Mark ble bedt
inn for å se på TV og ta en Cola. Det ble en
trivelig ettermiddag med mye latter og
småprat. Etterpå gikk Mark hjem. De
fortsatte og treffes på skolen, de spiste ofte
lunsj sammen, og til slutt tok de også
eksamen sammen. De begynte begge på
samme universitet og traff hverandre med
jevne mellomrom.
Så kom det siste året, og tre uker før
avslutningen spurte Bill Mark om de kunne
ta en prat.
Bill minnet ham på den dagen for mange år
siden da de traff hverandre for første gang.
«Har du noen gang lurt på hvorfor jeg bar
så mange saker med meg hjem den
dagen?» spurte han. «Du forstår, jeg hadde
tømt skapet for jeg var redd for at noen
skulle få greie på hva jeg hadde gjemt der.
Jeg hadde nemlig gjemt unna en del av
mammas sovetabletter og skulle hjem for å
ta mitt eget liv. Men da vi to hadde vært
sammen noen timer og hadde ledd og
pratet sammen, innså jeg at om jeg hadde
tatt livet av meg, hadde jeg mistet den
stunden med deg. Jeg ville også miste
mange andre gode stunder som ville
komme. Da du tok opp bøkene for meg den
dagen, gjorde du mer enn det. Du reddet
livet mitt.»
27
Det grønne hjørnet
Brennesle – vårens nyttigste grønnsak
Nå er det like før de ville urtene dukker opp i naturen, nesle er en av dem. Neslene er fulle av A,
B, C og D vitaminer. De er også mer rik på mineraler enn noen annen av våre ville vekster.
Super urt, med andre ord. Her er noen forslag på hva du kan bruke neste til:
Plukk og forvell, og legg i fryseren til vinterens suppe.
Legg ned nesler i en bøtte med vann. La den stå i to dager, og bruk den til blomstergjødsel.
Tørket nesle kan puttes i brød, potetmos eller der du finner det for godt.
Eller lag en suppe, se under.
Når nesler tørkes eller kommer i varmt vann brenner de ikke. Og skulle du brenne deg, tar du
bare og skraper stilken og smører saften over huden.
Neslesuppe
Hakk 3-4 sjarlotteløk og 2 hvitløksfedd. Fres dette i olje til løken er blank.
Ha oppi 2-3 store, rå poteter som er kuttet i biter. Slå over 1,5 liter vann eller grønnsakbuljong.
Legg oppi en halv liter friske unge nesler, som på forhånd er godt vasket.
La det koke til potet-terningene er myke.
Ta gryta til side og bruk stavmikser for å jevne suppa.
Krydre med salt og hvit pepper, og ha i matfløte etter ønsket smak.
Du kan legge egg oppi ved servering.
Suppa er nydelig!
PS - Har man dårlig blodsirkulasjon er det anbefalt å gå barbeint i neslebed.
Var man utholdende nok, og plaget av gikt, kunne man piske seg med neslekvister. Eller rulle
seg i neslebed… En heller tvilsom affære, - eller?
Str. Svanhild Bjønness
28
Mat- og vin-hjørnet
Reinsdyr-smørbrød med kantareller
Har du stek til overs etter søndagsmiddagen? Lag et smørbrød av "tiloversmaten»
Antall porsjoner: 4
4 skiver brød
2 ss smør
4 blad lollosalat
4 blad hodesalat
8 skiver reinsdyrstek eller reinsdyrroastbiff
200 gr kantarell
8 ss smør
1 ts salt og 1 ts pepper
4 ss ripsgele
Slik gjør du:
•Stek kantarellene i varm panne med smør, krydre med salt og pepper.
•Smør brødskivene med smør. Legg på salat, skiver med reinsdyrstek, kantareller og ripsgele.
Pynt gjerne med en fin urt.
Smaker godt med et glass øl til.
Str. Anne Marit Søraa
Noe godt i glasset
På en god varm midtsommerdag er det ikke sikkert du har sanket noe sopp på turen din.
Du har kanskje behov for å leske strupen mens grillen blir varm?
Jeg kan foreslå Campari og nøytralt mineralvann.
Vil du ha en variant med mindre alkohol kan du bruke litt hvitvin istedenfor campari.
Til den alkoholfrie varianten kan du bruke eplemost.
Ekstra spiss på det hele får du hvis du tar en tur innom urtehagen din og finner
noe velduftende å legge i drikken. Dette vil gi en god sanseopplevelse mens du tenker
på dagens tur.
Her skal du få noen linjer som ble til på en sykkeltur:
Travel
Vi tråkker sakte bortover sletta på toppen av bakken.
Lufta står stille og dufter av nyslått høy.
Sjøen ligger som oljet, bare en stripe etter en båt langt der ute.
Vi kan se den, men vi hører den ikke.
I grøftekanten er en humle travel med å sanke nektar fra en geitrams.
Jeg føler meg med ett like travel som humlen.
Jeg sanker sanseinntrykk til mitt forråd.
Men denne sanseligheten lar seg ikke lagre!
Den er livet. Borte med øyeblikket.
Str. Ida Sofie Grorud
29
Redaksjonen
Vi takker for oss og for alle fine innlegg til våre aviser.
Ny redaksjon ønskes lykke til!
Anne Marit
Rigmor
Vigdis
Solveig
30
Klipp og lim
Adresseendring:
Mobiltelefon
Thomassen, Gunnhild
Husebytorget 2
2020 SKEDMOKORSET
Fjeld, Turid
Mob. 918 03 583
Har ikke fast tlf. lenger
Pettersen, Kari Lovise
Mob. 970 31 687
Disse har ikke fasttelefon
lenger
Kirsti Leere
Mob. 994 65 165
Elin Margareth Pettersen
Mob. 922 09 749
Klipp ut og lim inn i medlemsboken
31