rettleiing for eksteriørdømming av storfe

KroppsbvO'.nino"en
.,; t:"
t
Hade og hals.
Vi pnsker et finbygd hode med bred og
reU panne. Et stort og tungt hode og like­
dan en tynn hals (geitehals ) setter ned
inntrykket.
Vel£orma, vakkert Mindre pent hode,
hode.
geitehals.
Bryst og b¢ger.
Brystet skal vrere bredt og dj upt
med god ribbeinskrumming. B ¢gene
skal sitte fast slutta til kroppen.
Bredt bryst med god ribbeinskrumming og
faste bjilger.
Framskutte bjilger. Unge dyr med Iram­
skutte b~ger Hir ofte lause b¢ger nih de
blir eldre.
Lause bjilger med «kommodebein».
Dyr med lause bf6ger far ctter hvcrt en
tydelig manke.
Dette har eg saksafdi eit hefte. "Eksteri¢rdfj)mming av Stoife" gjeve ut av Bfj)ndenes Forlag 1964. Eg
ekk dette heftet av Jon Hegdal pa eit styremfj)te i vinter.
9
Rygg og lend
skal vrere rette, brede og godt muskelsatt. Hos eldre'dyr, og dyr som er h9Sgt
drektige, er overlinja ikke sa god som hos riktig unge dyr.
~- I?eil rY!7!7
(
~
--~
----\.­ "tlg I.."""
Svrert muskelfattig,
senka rygg.
Dlike rygglinjer.
Godt muskelsatt rygg,
noe l3.g lend.
Krysset
skal vrere regelmessig, reU, langt, hredt og godt muskelsatt.
~
-----r­
-c­
----r­
)
Hellende
(avskytende) kryss.
Langt, rett
kryss.
~
) ((
Toppa
kryss.
Vippe·
kryss.
(
;'
~
I
',-
J
Hofta kryss.
(Stor hoftehredde,
normal omdreierhredde.)
l!
.r
I
'l,i
)1
,....
~\A
(/
".
!
,
Regelmessig
kryss.
Spisst kryss.
(Normal hoftebredde,
liten omdreierhredde.)
10
Takforma
kryss.
Lara
skal vrere godt muskelsatte. be skal vrere djupe (sett fra sida) og breie
(sett hakfra).
Djupe
lar.
Breie
Grunne
Iar.
lar.
og spener.
J uret skal vrere rommelig -langt og bredt, men ikke sidt. Den ideelle
j urform er traujuret.
JUT
---r­
~-
'1
I
\
')
~
~
Trauforma
jur.
Lite utvikla
hakjur.
Bollejuret er kortere
og sidere.
Sekkejuret er en
uheldig jurform.
Ideell jurform
sett hakfra.
Delt
jur.
11
,\
Sidt bakjur,
lite framjul.
Kl9Sfta
jUl.
>.
J/'
.
~\/.
Spenejormer:
Spener
Ekstraspener:
\~ '--J~
Sylinderfonna.
\~-~
Kjegleforma.
~ ~,~- ~
~~
K~lleforma.
~\\
med sylinderform er holdt
for a vrere best. Kjeglefor­
rna spener er ingen fell.
K~lleforma spener er ofte
Dobheltsperre.
tungmj~lka. Utvida mj~lke.
(Kl~fta spene.)
Kammer regnes som en
ulempe fordi spenekoppene
kryper oppover j uret. Ek­
stra spener med mj~kektier­
tel er en star fell. Sma «ma­ Tredje par spener uten
ri»-spener sam er pIassert
mj~lkekjertel.
( Marispene.)
langt bak bakerste spene­
par, regnes ikke som noen
stor fell. Spenene b~r vrere
passe store for maskin- og
handmj~lking. Store spener
hlir lettere utsatt for skader. Tredje par spener med
mj~lkekjertel.
En passende spenelengde er
6-7 em.
Utvida mj~lke·
kammer.
Mellomspene.
Bein og beinstilling.
Reina skal vrere velstilte og hasene breie. Peker hasespissene mot hverandre,
er clyret kuhasa. Er hasevinkelen liten, er dyret krokhasa.
Kuhasa.
Krokhasa.
Smekre haser og piper.
Litt for rette haser,
ellers bra heinstilling.
12
Helhetsinntrykket.
Ved bed.0mmelsen av helhetsinntrykket tar vi omsyn til de enkelte kropps­
deler sam er nevnt foran. De enkelte kroppsdeler skal sta i et godt forhold­
dyret skal vrere velproporsjonert. De ulike kroppsdeler b.0r gis vekt etter sin
betydning. Juret f. eks., b.0r telle relativt mye.
Ve1bygd, godt muskelsatt ku med god
overlinje, godt jur og god beinstilling.
Spedbygd, muskelfattig ku med grunne
lilr og lause b¢ger.