364 ANMELDT: Bok klikkene. Lest slik har Spitzers bok absolutt sin funksjon. Enkelte vil mene at kvaliteten på sakprosa faller med antallet skråsikre kursiver og utropstegn, og i så fall kommer Spitzer dårlig fra det. Kategoriske «meninger» om komplekse problemer kan fort bli kjedelige, og forfatteren blir ganske enøyd når han, nærmest i samme avsnitt, hamrer løs på alt fra facebook og nettporno til digitale tavler og IKT-verktøy, samtidig som han utbrer seg om noe han kaller «internett», uten å klargjøre hva han egentlig sikter til. Noe annet er at den norske utgaven er belemret med irriterende produksjonsfeil. Oversettelsen er middels, med stilistiske tungvintheter og språkfeil, og illustrasjoner som har falt ut. Notesystemet er forskjøvet, og flere referanser mangler eller er feilaktig satt opp i litteraturlisten, slik at utsjekkingen av kildegrunnlaget etter hvert blir en vidløftig affære. Men irritasjonen til tross gir Digital demens atskillig å tenke på, og debatten den har utløst, må man ønske velkommen. For det er liten tvil om at kunnskapsproduksjonen som foregår i grensesnittet mellom «dyp læring» og hjerne utvikling, vil måtte gis plass i det skolepolitiske beslutningsgrunnlaget for IKT-bruk i landets klasserom. × Hjelper mamma framfor pappa Mamma får hjelp ved rus eller psykisk sykdom, mens pappa i samme situasjon blir bedt om å forlate familien. Dette kommer frem i doktoravhandlingen til Anita Skårstad Storhaug. Den er basert på intervjuer med 15 fedre og 14 saksbehandlere i barnevernet, og på spørreundersøkelsen Det nye barnevernet, hvor 715 foreldre deltok. Pappa opplever at bekymringsmeldinger om mamma ikke blir tatt på alvor, og at han bare blir involvert dersom han fremstår som en ressurs, skriver Kilden, Informasjonssenter for kjønnsforskning. 00 105259 GRTID Psykologi 1504.indb 364 ANBEFALT Dialogdrevet trilogi I 2007 ble boken Innsirkling gitt ut på Aschehoug forlag. Syv år senere sluttfører forfatteren Carl Frode Tiller sin romantrilogi. Gjennom tre bøker er livet til David blitt sakte skissert. Han har mistet hukommelsen, sin fortid og sitt selv. I en avisannonse oppfordres derfor venner og kjente til å sende inn brev, og slik veve sammen en identitet. Dermed begynner innsirklingen av en fremmed person, samtidig som menneskene som skriver til ham, blir stadig tydeligere for oss. Innblikkene, historiene og livene er lagt til 80-tallets Norge, men nåtidsbeskrivelser preger også bøkene. Med imponerende psykologisk innsikt tegnes et svært realistisk bilde av mennesker i bygd og i by, da som nå. Det er først og fremst de treffende dialogene som blottlegger det kompliserte mellommenneskelige spillet vi alltid befinner oss i. Ladede kommentarer, ordenes doble betydning, setninger som blir hengende i luften; noen ganger gjør vi hverandre vondt når vi egentlig vil det motsatte, vi surrer oss inn i relasjonelle misforståelser og finner ikke alltid veien ut igjen. Sirklene sluttes omkring David i siste verk, og Tiller befester nok en gang sin posisjon gjennom styggvakker norsk realisme og et mesterlig dypdykk i menneskesinnet. Som leser sitter man igjen og lurer på hvorvidt det egentlig er mulig å skrive et liv. Kanskje vil det alltid finnes utallige sannheter om hvem man er? Carl Frode Tiller er så langt i sitt forfatterskap blant annet tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris, Kritikerprisen, P2-lytternes romanpris og Brageprisen. Han er blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris to ganger. Anbefalt av Adriane Lilleskare Lunde, redaktør i det studentdrevne psykologtidsskriftet Speilvendt. 25.03.15 11.25