1. No category

Trafikksikkerhetsplan
for
Melhus kommune
2015-2019
Teknisk Drift
1
Forord
Trafikksikkerhetsplanen er en strategisk plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Melhus kommune for en
fireårsperiode.
Trafikksikkerhetsplan for Melhus kommune 2015-2019 er en rullering av gjeldende plan for perioden
2010-2013, med oppdatering av fakta, ulykkesrapporter og prioriteringer for perioden 2015-2019.
En vedtatt trafikksikkerhetsplan gir mulighet for å søke om fylkeskommunale midler gjennom Aksjon
skoleveg, som et bidrag til gjennomføring og planlegging av trafikksikkerhets-prosjekter på
kommunal veg.
I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har Melhus kommune hatt samarbeid med Statens vegvesen,
skolene i kommunen, politiet og andre råd og utvalg.
Vedtatt av Kommunestyret 16.06.15, som sak 54/15
Melhus 16.06.15
2
Innhold
Forord ............................................................................................................................................... 1
Kap.1 VISJON OG MÅLSETTING ......................................................................................................... 4
1.1 Nasjonale mål: ........................................................................................................................ 4
1.2 Fylkeskommunale mål: ........................................................................................................... 4
1.3 Kommuneplanens samfunnsdel ............................................................................................. 5
1.4 Interkommunalplan 2 (IKAP2)................................................................................................. 5
1.5 Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Melhus kommune. ............. 6
Kap. 2 DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN ............................................................ 7
Kap. 3 NÅ SITUASJONEN I KOMMUNEN, REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE ............................ 8
3.1 Sikringskjøring og skolekjøring................................................................................................ 8
Kap. 4 ULYKKESREGISTRERINGER ..................................................................................................... 9
4.1 Politirapporterte trafikkulykker med personskade i Melhus kommune 2004-2013 .............. 9
4.2 Politiregistrerte ulykker i Melhus 2004 – 2013 ..................................................................... 10
Kap. 5 TILTAK................................................................................................................................... 11
5.1 Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler ...................................................................... 12
5.2 Andre fysiske tiltak................................................................................................................ 12
5.3 Holdningsskapende tiltak...................................................................................................... 13
5.4 Øvrige tiltak........................................................................................................................... 13
5.5 Arealbruk............................................................................................................................... 13
5.6 Forebyggende tiltak .............................................................................................................. 14
Kap. 6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN .................................................................. 15
Kap. 7 EVALUERING ........................................................................................................................ 15
Kap. 8 INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN. ................................................... 16
8.1 Uprioriterte gang- og sykkelveger ........................................................................................ 16
8.2 Uprioriterte fysiske tiltak på riksveg ..................................................................................... 17
8.3 Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger .............................................................................. 17
8.4 Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger. .................................................................. 18
3
Kap.1 VISJON OG MÅLSETTING
1.1 Nasjonale mål:
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 – 2017 er bygd opp rundt en struktur bestående
av fire nivåer:
• Nullvisjonen – En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd.
Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge.
• Etappemål – Det skal maksimalt være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i 2024.
Etappemålet er hentet fra Nasjonal transportplan for 2014-2023, og viser Stortingets
ambisjonsnivå for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen.
• Tilstandsmål – I tiltaksplanen er det satt ulike mål for tilstander med hensyn til trafikantatferd,
kjøretøyparken og vegnettet.
• Tiltak – Tiltaksplanen gir en samlet beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden.
Dette gjelder både videreføring av pågående trafikksikkerhetsarbeid og gjennomføring av nye
tiltak.
Tiltaksplanen vil bli fulgt opp gjennom årlige rapporter til Samferdselsdepartementet («Analyse av
trafikksikkerhetssituasjonen»).
1.2 Fylkeskommunale mål:
Visjon
”0-visjonen” er vedtatt å ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet for Sør-Trøndelag fylke.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Langsiktige mål
Ingen ungdommer mellom 15 og 24 år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag
Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Sør Trøndelag skal reduseres med 40% innen 2018 i
forhold til gjennomsnittstall for 2010 – 2013.
Aktivitetsmål
Minimum 10 kommuner i Sør Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikkerkommune» innen
2018
Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) vil gjennomføre RPM-programmet hvert år i planperioden.
(RPM = rett på målgruppa. Dette er en spisset satsing retta mot risikoutsatte, unge menn)
Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at
tiltakene som står i planen skal bli gjennomført.
FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/trafikkprogram på
videregående skole
FTU skal være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk
FTU skal gjennom Aksjon skoleveg fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til
tiltak på kommunale veger.
FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak
FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingene
Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig
4
1.3 Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel legger til grunn at nye boligområder skal komme i tilknytning til
eksisterende infrastruktur. Videre er målsettingen at det skal legges til rette for utbygging i alle
kommunens syv tettsteder.
Det skal satses aktivt på trafikksikkerhet gjennom sikring av myke trafikanter, sikring og vedlikehold
av kjøreveger og holdningsskapende arbeid.
1.4 Interkommunalplan 2 (IKAP2)
Trondheimsregionen er et samarbeidsorgan for kommunene Melhus, Stjørdal, Malvik, Trondheim,
Klæbu, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik, samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune.
Medlemskommunene danner en felles bolig-, arbeids- og serviceregion.
IKAP2`s overordnete mål er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal
konkurransesituasjon og å ivareta en positiv utvikling av deltakerkommunene, i samspill med
Trøndelag og Midt-Norge.
Arealutvikling i Trondheimsregionen skal bidra til at Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et
konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster.
IKAP2`s mål er å ha en klimavennlig areal- og transportutvikling. Strategien er at flest mulig reiser i
regionen skal skje med kollektiv, sykkel eller til fots og transportbehov i Trondheimsregionen skal
begrenses og i Trondheim reduseres. Tyngden av arealutvikling i Trondheimsregionen skal skje
innenfor influensområde for kollektiv og innenfor gang-/sykkelavstand fra sentrene, slik at mange
innbyggere har lett tilgang til kollektivtilbud og tjenester.
Retningslinjene sier blant annet at arealutviklingen skal begrense trafikkomfang i regionen og
reduserer trafikkomfanget i Trondheim.
Kommunene skal prioritere utbygging i områder med gang-/ og sykkelavstand fra sentrene.
Største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang-/sykkelavstand fra senterområdene og
holdeplassene for kollektivtransport.
5
1.5 Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Melhus kommune.
VISJON
”0-visjonen” skal legges
til grunn for alt TS-arbeid,
dvs at Melhus kommune
skal legge til rette for et vegog trafikksystem som
hindrer drepte eller alvorlige
skadde personer.
HOVEDMÅL
*
Det skal ikke skje trafikkulykker ved skolene og ikke
alvorlige trafikkulykker på veg til og fra skolene.
*
Samtlige veger; kommunale, riks- og fylkesveger, skal
være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen,
dens brukere og fartsnivået skal overholdes.
*
TS-opplæring til alle i grunnskoler og barnehager, samt
holdningsskapende informasjon til øvrige del av
kommunens innbyggere.
DELMÅL
1. SIKRING AV MYKE
TRAFIKANTER OG
KJØREVEGER
2. SKILTING OG FARTSNIVÅ
3. HOLDNINGSSKAPENDE/
OPPLÆRING
1.1
Krysningspunkt over kjøreveg
og jernbane for myke
trafikanter skal ha
nødvendige sikringstiltak.
2.1
Gjennomgang av skilt på
veger og områder for å sikre
riktig skilting.
3.1
Kommunens ulike skoler og
barnehager skal ha TSundervisning tilpasset alder
og lokale forhold.
1.2
Eksisterende og nye 30-soner
skal sikres bedre mot
fartsoverskridelser.
2.2
Senking av fartsnivå på deler
av riks- og fylkesveger med
ny skilting, samt
kontrolltiltak.
1.3
Beholde høy standard på
sommer/vintervedlikehold.
3.2 Jobbe aktivt for å nå
kommunens innbyggere
med TS-budskapet.
3.3
Redusere foreldrekjøring til
skolene.
6
Kap. 2 DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN
Politi:





Trafikkontroller i samarbeid med Utrykningspolitiet.
Sykkelkontroller på skolene ved behov.
Årlige aksjoner og kontroller ved skole start.
Politiet er tilstede minst en gang i måneden på videregående skole (holdningsskapende
arbeid)
Vurdering av skilting.
Helsestasjonen:
 Ved første hjemmebesøk etter fødsel og når barnet er 6 måneder, 2 år, 4 år og ved
skolestart, deler helsestasjonen ut brosjyren «Barns miljø og sikkerhet»
 Opplysninger og informasjon om sikring av barn og voksne både i bil og på sykkel.
Ulike virksomheter:
 Skolekjøring: for 1. klassinger med lengre skoleveg enn 2 km, og for 2. klasse og oppover med
lengre skoleveg enn 4 km. (fylkets ansvar)
 Skolene har i sin lærerplan krav til kompetansemål i kroppsøving etter:
 4. trinn: Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister.
 7. trinn: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel.
 10. trinn: Elevene skal gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker
skader ved uhell og ulykker. De skal også gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle
størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til
akselerasjon, samt skal følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og gjøre
risikovurderinger.
 Skolenes samarbeidsutvalg er lokale trafikksikkerhetsutvalg i generelle saker.
 Barnas representant (BR) synes det er viktig at det kommer frem noe om Barnetråkk i
Trafikksikkerhetsplanen. Alle skoler er pålagt og jevnlig kjøre barnetråkkregistrering på sine
enheter. Registreringen gjør barna selv. Dette vil være ett viktig redskap for BR og i
planarbeid for kommunen fremover. Her registrer barna selv hvor det er skummelt å gå, hvor
det er mye trafikk, hvor det er vanskelig å sykle, hvor de sykler, hvor de går osv, og hvorfor
de beveger seg eller ikke beveger seg akkurat i det området.
Arbeid med utviklingshemmede:
 Følge til/fra arbeidsplasser og aktiviteter ved behov.
 Opplæring i trafikken.
Teknisk drift:
 Vedlikehold av veger, snørydding, strøing, asfaltering m.m.
 Behandler innspill om tiltak fra skoler, velforeninger og enkeltpersoner.
 Årlige trafikksikkerhetsbefaringer med Statens vegvesen.
 Enkle trafikksikkerhetstiltak utføres hvis økonomien tillater det.
 Lager planer og retter søknader til fylket om trafikksikkerhetsmidler.
 Utarbeidelse og oppfølging av Trafikksikkerhetsplanen.
 Sikringskjøring.
7
Kap. 3 NÅ SITUASJONEN I KOMMUNEN, REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE
Presentasjon
Melhus kommune er en forholdsvis stor landkommune (693 km2), med et innbyggertall på ca.16.000.
Melhus kommune har 7 sentra med en rekke skoler. Gåsbakken (barneskole), Korsvegen (barne og
ungdomsskole), Hovin (barneskole), Lundamo (barne og ungdomsskole), Ler (barneskole), Kvål
(barneskole), Melhus Høyeggen (barneskole), Brekkåsen (barneskole), Gimse (barne- og
ungdomsskole), samt Melhus videregående skole, Trøndertun folkehøgskole, Rødde folkehøgskole og
Øya videregående skole.
I tillegg til skolene finnes også skole/fritidstilbudet, samt større og mindre barnehager.
Den har vært og er fortsatt i jevn vekst med en økning av nye innbyggere. Tilveksten har i hovedsak
vært tilknyttet de nærmeste områdene rundt Melhus sentrum.
Kommunens beliggenhet, gir stor gjennomgangstrafikk med E6 som et bindeledd mellom Nord- og
Sør-Norge, samt en del med E-39 mot vest. Jernbanen går gjennom kommunen fra nord til sør med
mange kryssinger og overganger. Det er både lokal-, hurtig- og godstog som trafikkerer strekningen.
I tillegg er det kort avstand fra Melhus sentrum og til Trondheim sentrum (20 km), som gir en god del
pendling til Trondheim kommune.
Ny E6 har ført til mindre trafikk gjennom Melhus sentrum. En del sikringskjøring av skoleelever er falt
bort på grunn av redusert trafikk, omregulering av E6 til fylkesveg og sikrere veg. Ny gang og
sykkelveg langs Åsvegen har også redusert noe på sikringskjøringen.
I følge Trondheimsregionens retningslinjer skal kommunene prioritere utbygging i områder med
gang- og sykkelavstand fra sentrene, og største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i
gang- og sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. Dette er viktig,
slik at kommunen ikke tillater boligbygging som utløser bygging av gang- og sykkelveg. Spredt
utbygging genererer større grad av sikringskjøring og dårlig trafikksikkerhet ved ferdsel langs veg
uten gang- og sykkelveg.
3.1 Sikringskjøring og skolekjøring
Skolekjøring er fylkets ansvar, men blir organisert av Melhus kommune. 1. klasse har krav på
skolekjøring når skolevegen er mer enn 2 km. Fra 2. klasse har elevene krav på skolekjøring når
skolevegen er mer enn 4 km.
Sikringskjøring utføres etter Opplæringsloven og retningslinjer om sikringskjøring/sikringstiltak for
Melhus kommune.
8
Kap. 4 ULYKKESREGISTRERINGER
Ut fra de registreringene som er gjort, viser det helt klart at E6, E39, samt første del av fv. 708 (fra E6
til Ånøya) er de mest ulykkesbelastede strekningene i Melhus kommune.
4.1 Politirapporterte trafikkulykker med personskade i Melhus kommune 2004-2013
Alle
politirapporterte trafikkulykker 2004 – 2013
9
4.2 Politiregistrerte ulykker i Melhus 2004 – 2013
Uhellskategori.
Fotgjengerulykker
Sykkelulykker
MC/mopedulykker
Bilulykker
Sum
Antall
Antall drepte /
ulykker
skadde
10
10
10
13
38
44
189
337
247
404
Antall
drepte
0
0
0
6
6
Antall meget
Antall alvorlig Antall lettere
alvorlig skadde
skadde
skadde
0
0
10
0
0
13
0
7
37
1
30
300
1
37
360
10
Kap. 5 TILTAK
Det er foretatt en faglig prioritering av de tiltak som vurderes å være gjennomførbare i perioden
2015 – 2019. Trafikksikkerhetsplanens visjoner og mål, samt strategier og mål satt i
Kommuneplanens samfunnsdel og Helhetlig tiltaksplan for boligbygging er lagt til grunn.
Ulykkesstatistikken fra politiet er også tatt med i vurderingene.
Det er også gjort anslag på etableringskostnader for de enkelte tiltak. Dette for å kunne gjøre en
vurdering på hvilke tiltak som kan komme inn under «Aksjon skoleveg» midler. For å kunne søke på
slike midler kan ikke prosjektkostnadene overstige en million kroner.
Kommuneplanens samfunnsdel:
- «Melhus kommune skal delta aktivt i regionalt samarbeid om disponeringen av areal til
fremtidig utbygging og økt satsing på kollektivtransport, både buss og tog.»
- «Det skal satses aktivt på trafikksikkerhet gjennom sikring av myke trafikanter, sikring og
vedlikehold av kjøreveger og holdningsskapende arbeid»
- «Ved tilrettelegging av bolig- og næringsareal skal det vektlegges å utnytte dagens
infrastruktur og avlaste nedre Melhus, spesielt med tanke på barnehage- og skolekapasitet.»
Helhetlig tiltaksplan for boligbygging:
- «Det skal legges særlig vekt på å «omforme» sentrum av tettstedene når E6 legges utenom.
o I sentrum av tettstedene
o Felt i tilknytning til tettstedene/eksisterende infrastruktur
o Område for spredt boligbygging sør og vest i kommunen
- Denne politikken videreføres»
11
5.1 Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler
Veg
Fv.712
Fv.712
Fv.672
Prioritet
Strekning/sted
1
Fremovegen, v/Fremo
gård/Langmyrvegen
v/nr. 433
2
Fremovegen, rett
nedenfor Frødalen v/nr
361
3
Lebergvegen,
v/Stokkbrua
Tiltak, kort beskrivelse
Bredere busslomme m/busskur, anlegge gangveg frem
til busstoppen, ca. 70 meter
Utbedre busslommen, - eventuelt flytte den
Etablering av snuplass for skolebuss med
«plattformer», samt belysning.
5.2 Andre fysiske tiltak
Fylkesveger - Ansvar Sør-Trøndelag Fylkeskommune
Veg
Fv.732
Fv.676
Fv.695
Fv.736
Fv.475
Fv.712
Prioritet
Strekning/sted
Tiltak, kort beskrivelse
1
Hollumsvegen, Melhus G/S-veg fra avkjøringen til Eindridesv (Capro) frem til
Hollumskrysset
2
Lundadalsvegen,
Fra E6 til Litjsten boligfelt
Lundamo
3
Langdalen, Kvål
G/S-veg fra kryss med Fv. 672 til Hermannstad
4
Åsvegen, Melhus
G/S-veg fra Lerli til Kvammen.
5
Hovin
G/S- veg Gaua boligfelt til Moagjerdet
6
Kaldvelldalsvegen, Ler G/S-veg fra E6 til Fremovegen 361 (Frødalen)
Kommunale veger - Ansvar Melhus kommune
Veg
Prioritet
Strekning/sted
Kv.6005
1
Nævsvegen,
Kv.1102
Kv.5003
2
3
4
Gåsbakken
Letesvegen
Åsaringen, Hovin
Diverse gang- og
sykkelveger
Tiltak, kort beskrivelse
G/S-veg fra fylkesveg 475 til boligfeltet på Gåsbakken.
G/S-veg Hollum – Lete
Belysning langs vegen
Fysiske bommer og riktig skilting
12
5.3 Holdningsskapende tiltak
Melhus kommune driver i dag med ulike holdningsskapende tiltak.




Fra politiets side omfatter dette trafikkontroller i samarbeid med Utrykningspolitiet, samt
sykkelkontroller på skoler.
Helsestasjonen orienterer bl.a. om sikring i hjemmet, sikring av barn i bil, skolevegen, sykling og
bruk av sykkelhjem.
Skolen har i lærerplanen innlagt krav til opplæring i trafikk og trafikkregler. I tillegg skal skolenes
samarbeidsutvalg fungere som lokale trafikksikkerhetsutvalg for generelle saker.
Det gjennomføres holdningsskapende aksjoner i ungdomsskolen og videregående skole.
5.4 Øvrige tiltak



Politikontroller og fartskontroller er tiltak som det nå satses mye på i Melhus kommune.
Ved teknisk drift legges det ned mye arbeid i vedlikehold, sikringstiltak og en god drift.
Enkle trafikksikkerhetstiltak utfører driftsseksjonen hvis økonomien tillater det.
5.5 Arealbruk
Trafikksikkerhetsmessige hensyn ivaretas i arealplanleggingen og arealforvaltningen, dvs. ved
utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og ved behandling av enkeltsaker. TSutvalget skal forelegges de ulike planer. I arbeidet med å tilrettelegge for økt trafikksikkerhet skal
følgende vektlegges:




Boliger, offentlige institusjoner og arbeidsplasser bør lokaliseres med sikte på færrest mulig
krysninger, og minst mulig ferdsel langs sterkt trafikkerte hovedveger.
Restriktiv holdning til spredt utbygging utenfor og mellom de tettest bebygde områdene.
Tilrettelegging av trafikksikre løsninger innenfor og i nær tilknytning til tettstedene, – med vekt
på sammenhengende gang- og sykkelvegnett, sikre krysninger
av hovedvegnettet, utforming av et interne vegnett som demper hastigheten m.m..
Ved regulering av nye boligfelt må det stilles krav om rekkefølge bestemmelser når det gjelder
g/s- veger og underganger. Slik at g/s-veger fortrinnsvis blir planlagt og finansiert av utbyggere.
13
5.6 Forebyggende tiltak
Av forebyggende tiltak som har kommet frem i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er:

Sykkelkontroller på skolene ved behov.
Ansvar: Skolene og politi.

Politi og fartskontroller langs vegene gjennomføres kontinuerlig.
Ansvar: Politi.

Ulike aksjoner i ungdoms- og videregående skole gjennomføres hvert høstsemester.
Oppsøkende virksomhet i forhold til ungdom
Ansvar: Politiet/Statens vegvesen m.flere.

Opplysninger og informasjon om sikring av barn og voksne både i bil og på sykkel. Dette
gjennomføres kontinuerlig.
Ansvar: Helsestasjon.

Vedlikehold av veger slik at både gående og kjørende kan ferdes trygt. Gjennomføres
kontinuerlig.
Ansvar: Teknisk drift/Statens vegvesen.

Riktig og god skilting, samt fartsdempende tiltak.

Holdningsendring og opplysning til foreldre når det gjelder bringing og henting av barn på
skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Hvis det ikke er mulig, så
parker på anviste plasser slik at de barna som går til skolen kan gå trygt. Gjennomføres
ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret.
Ansvar: Skolene og Teknisk drift.

Motiver barn til å gå/sykle mer. Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging
gjennom skoleåret.
Ansvar: Skolene

Sykkelopplæring for 5. trinn på Eberg trafikkgård (sykkelkjøregården i Trondheim)
gjennomføres hvert vårsemester.
Ansvar: Skolene

Oppførsel i forbindelse med busstransport: når det ventes på bussen (i busslomma)
Oppførsel på bussen: ved av og påstigning av bussen.
Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret.
Ansvar: Skolene og busselskap.

Aksjon god skoleveg. Ved skolestart er det særlig fokus på skolevegen.
Ansvar: Skolene

Sikringskjøring.
Ansvar: Teknisk drift
14
Kap. 6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN

Mindre sikringskjøring ved gjennomføring av tiltak som blant annet gang- og sykkelveger.

TS – planen vedtas og Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag har en fylkeskommunal
tilskuddsordning hvor kommunene kan søke om midler (Aksjon skolevegmidler). Det kan
søkes om midler for å sikre barnas skoleveg gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og
kommunale veger, ikke riksveger. Vegholder må stå for minimum 40 % av finansieringen av
tiltaket. Dette betinger at kommunen må bevilge penger til trafikksikkerhetstiltak slik at
omsøkte tiltak er mulig å gjennomføre.

I K-sak 80/14 ble det etter verbalforslag ble følgende enstemmig vedtatt:
2. Utbedring av kommunale veger gjennom lånefinansiering
Kommunale veger og utearealer i Melhus trenger oppgradering, bl.a. for å bedre
trafikksikkerheten.
Hovedplan for kommunale veger ble vedtatt av kommunestyret i sak 70/14 (etter
verbalforslag i forbindelse med økonomiplan 2013-16). Denne har avdekket et betydelig
etterslep når det gjelder
vedlikehold, reasfaltering, osv. Årlig vedlikehold, som dekkes gjennom bevilga driftsmidler, er
ikke nok for å gi tilfredsstillende kvalitet.
Kommunestyret ber derfor rådmannen om å vurdere låneopptak til å finansiere nødvendige
investeringer innen områder som asfaltering, ferdigstilling av gang- og sykkelveger,
opparbeidelse av
gatebelysning, etc.
Dette forutsettes lagt fram som egen sak, til behandling i komite for teknikk og miljø,
formannskap og kommunestyret.

Anslag på etableringskostnader for de enkelte tiltak er gjennomført med +/- 40%. Totalt vil
de prosjekter som er på uprioriterte lister koste et sted mellom 72 – 168 millioner. Dette er i
tillegg til gang- og sykkelveger som vil koste et sted mellom 110 – 260 millioner.

De prioriterte prosjektene er anslått til å ha en kostnadsramme mellom 10 og 24 millioner.
Kap. 7 EVALUERING
For å kvalitetssikre TS-planen, skal den evalueres. Evaluering skal utføres av det kommunale TSutvalget som i Melhus kommune er: Komite for teknikk og miljø.
Neste evaluering er senest 2019.
15
Kap. 8 INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN.
8.1 Uprioriterte gang- og sykkelveger
Veg
Fv. 708
Fv. 695
Fv. 736
Fv. 736
Strekning
Vollmarka
Langdalen
Åsvegen
Åsvegen
Lengde ca.
300 m
2200 m
1200 m
2000 m
Tiltak
Fra Innleggsvegen til Vollmarka
Fra kryss med Fv 672 til Hermandstad
Fra Lerli til Kvammen
Fra Kvammen til Rødde (Sak 54/15,
Kommunestyret ber Rådmannen søke fra
Miljøpakkens storbymidler om å etablere en
forenklet g/s-veg på Fv.736 Åsvegen mellom
Kvammen og Rødde.)
Rv. 708
Fv. 676
Fv. 712
Fv. 475
Fv. 475
Fv. 475
Fv. 672
Korsvegen
Lundadalsvegen
Kaldvelldalsvegen
Gåsbakken
Gåsbakken
Hovin
Lebergsvegen
Løkkenhaugen - Brekkåsen
Fv. 732 Gimsevegen
Kv.1102 Letesvegen
Fv 674
Grinnisvegen, Valdumbrua,
Lundamo
Fv 712
Fremovegen
Fv 712
Fremovegen
3000 m
650 m
1800 m
2300 m
2700 m
700 m
2000 m
600 m
1400 m
250 m
400 m
Fra Bjørsetvegen til Stranda
Fra E6 til Litjstein boligfelt
Fra E6 til Simensbakken
Fra Kvile til Gåsbakken skole
Gåsbakken skole til Svorksjøen
Fra Gaua boligfelt til Moagjerdet
Fra Fv. 695 (Losenkrysset) til Stokkbrua
Gjennom skogen
Fra Eindridesv (Capro)-Hollumskrysset
Fra Hollumskrysset til Lete
Fra E6 og over Valdum bru.
1700 m
1600 m
Fv 734
Fv 734
Fv. 732
Drammensvegen
Varmbovegen
Hollumsvegen
330 m
950 m
1400 m
Fv. 671
Krogstadvegen
850 m
Fv. 740
Melhusvegen
150 m
Fra E6 til Langlandsvegen (Simensbakken)
Fra Langlandsvegen (Simensbakken) til
Fremovegen 361 (Frødalen)
Fra Gimsvegen til Melhus arbeidssenter
Fra Varmbo til forbi storsvingen.
Strekningen Eindridesveg (Capro) –
Hollum
Fra krysset fv.671/475 til Hovin stasjon,
evt. fortau
Gang- og sykkelveg fra Trøavegen til
Anders Hovdensveg
Fortau – gang/sykkelveg fra busstopp på
Fv. 708 til Melhus videregående
Kv.1109 Martin Tranmæls veg, Melhus
Sum
250 m
28730 m
Et godt gang- og sykkelvegtilbud er viktig for fremkommeligheten, men også for å fremme friluftsliv
og fysisk aktivitet. G/S – vegene brukes mye som turveger, og ikke bare som transportåre mellom
jobb/skole og hjem.
Det er viktig at det anlegges veglys langs gang- og sykkelveger dette for at det skal føles tryggere å
ferdes langs vegen.
Etablering av de nesten tre milene med gang- og sykkelveg vil anslagsvis koste et sted mellom 110 –
260 millioner.
16
8.2 Uprioriterte fysiske tiltak på riksveg
Veg
E6
E6
E6
E6
E6
Strekning/sted
Lundamo
E6
Lundamo
Kvål/Ler
E6
Tiltak, kort beskrivelse
Fotgjengerfelt/lysregulert ved legesentret
Skille mellom busslommer og veg
Bru over Sokna, (mange utforkjøringer) omlegging
Pendlerparkering
Forbikjøringslommer
Etablering av disse tiltakene vil anslagsvis koste et sted mellom 15 – 34 millioner.
8.3 Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger
Veg
Fv.671
Flere
Fv.475
Fv.734
Fv.736
Fv.734
Fv.724
Fv.712
Fv.475
Fv.695
Fv.735
Fv.708
Fv.708
Fv.708
Fv.708
Fv.708
Fv.712
Fv.712
Fv.712
Fv.672
Fv 674
Fv.712
Strekning/sted
Krogstadvegen, Hovin
Hovin og Gåsbakken skole
v/ Gåsbakken S-lag
Blekesmarka, Øyås
Tiltak, kort beskrivelse
Behov for nedsatt fart, skilting, veglys, fortau.
Nedsatt fart, med fartshumper forbi skolene
Flytting av veg.
Busslomme, fotgjengerovergang, fartsreduksjon,
fartshumper
Havdal, Rødde
Busslomme ved Oppigård
Drammensvegen
Busslomme ved Melhus arbeidssenter
Simensbakken-Langland
Øverst i Stållia. Speil eller utbedring av kurve
Langlandkrysset
Busstopp/lomme evt. lys og skur
Gåsbakken
50 km/t i retning Svorksjøen
Kvål
Opphøyet gangfelt v/Kvålsbrua, gangveg fra sør krysser
Fv. 695
Strandv. – Udduvoll
Busslommer, veglys
Sagberget
Snuplass for skolebuss (Skaun kommune)
Aundalen
Dobbeltsidig busslomme (1 busslomme m/skur er satt
opp)
Melhus
Sikring av gående sentrum vest (Parowkrysset)
Stranda gård
Omlegging av veg forbi gården
Ved Lykkja gård/ Løkkenhaugen Busslomme/avstigningsrampe ved 23/1 Km.4.5
Fremovegen, v/Fremo
Bredere busslomme m/busskur, anlegge gangveg frem
gård/Langmyrvegen v/nr. 433 til busstoppen, ca. 70 meter
Fremovegen, rett nedenfor
Utbedre busslommen, - eventuelt flytte den
Frødalen v/nr 361
Fremovegen, hele strekningen Utbedring av eksisterende busslommer ved Fremovegen
433, Fremovegen 336 og Simensbakken
Lebergvegen, v/Stokkbrua
Etablering av snuplass for skolebuss med «plattformer»,
samt belysning.
Valdumbrua, Lundamo
Veglys
Fremovegen
Veglys
Etablering av disse tiltakene vil anslagsvis koste et sted mellom 50 – 115 millioner.
17
8.4 Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger.
Veg
Kv.3004
Strekning/sted
Krysset Lykkjv./ Fv.712, Ler
Bussplass m.m. v/Melhus
videregående
Kv.5003
Åsaringen, Hovin
Hovin skole, området rundt
skolen
Kv.5010 Fossvegen, Hovin
Rosmælen skole
Tiltak, kort beskrivelse
Heve Lykkjv. Inn mot krysset. Bedre sikt og
fremkommeligheten.
Det må ses på en mulighet for å tilrettelegge fysiske
tiltak ved Melhus videregående skole/bussplass/p-plass
slik at foreldre som skal kjøre/hente ungene sine har
anledning til det. En slags ”dropp off” ”pick up” sone.
Belysning langs vegen
Utbedring av bussnuplass, innkjøring, gangfelt på
fylkesveg (Fv. 475) og kommunalveg (Åsaringen)
Belysning fra Fosskrysset til Røskaft
Buss snuplass m.m.
Etablering av disse tiltakene vil anslagsvis koste et sted mellom 8 – 20 millioner.
18