1. No category

fr
1
Nasjonalbiblioteket
Oslo
85GA07917
B
Nasjonalbiblioteket
* avdelinp Oslo
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM
BIND V
GÅRDS. OG SLEKTSHISTORIE
A/S N I D A R O S O G T R Ø N D E L A G E N S T R Y K K E R I
TRONDHEIM
1931
VERDALS BO KA
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM
BIND V
GÅRDS* OG SLEKTSHISTORIE
A S
NIDAROS OG TKØNDELAGENS TRYKKERI
TRONDHEIM 1931
I
Nasjonalbiblioteket
avdelinn Osto
VESTGRUNDAN MED SELNESET
Gårdsnr. 147.
Navnet: i Grundum 1332, 1345. i Grunddum 1336. Grwnde 1520.
Grunde 1530. Grwnde 1558. Grunne c. 1550. Grunde, Grun-den 1559.
Grunde 1590 (3 gårder), 1010, 1626. Wester Grunde 1664, 1723.
Sælvænæss 1430 (ødegård under Auskin). Selwenes 1491.
Grundir, flertall av hunkjønnsordet grund, som i det oldnorske
diktersprog brukes som navn på jorden, og på Island i middelalderen om
en grønn slette, en lavtliggende gressmark. På Island også brukt som
gårdsnavn, 16 ganger i formen Grund og 1 gang i flertall Grundir. I Norge
finnes navnet på 2 andre steder: Grun-dan i Viktna og Megrunden i V.
Gausdal.
Seineset, som ligger et stykke lenger oppe i dalen, kunde efter sin
nuværende form tenkes å komme av intetkjønnsordet sel = seter; men efter
de gamle skriftformer er denne forklaring ikke mulig. Der faller ingen
bekk ut i elven i nærheten.
Skylden: Den eldste kjente skyld har visstnok vært 4 sp. 2 ore 20 mkl.
Heri er dog iberegnet kvernsteder, som dels har vært i bruk, dels ikke,
hvorfor skylden synes å ha variert noget — i 1665 opføres den således
med 4 sp. 2 øre 8 mkl.
Ved forretning av 24. mai 1692 er skylden avfeit hele 2 sp. 1 øre 8
mkl. og den 28. juli 1700 atter 1 sp., hvorefter skylden blev 1 sp. 1 øre 12
mkl., hvilket er approbert den 25. juni 1703.
Fra 1836 var skylden 9 dal. 4 ort 1 sk., i 1907 mk. 25,78 i ett bruk,
Vestgrundan med Seineset.
Eiere: Ifølge Domkapitlets eldste opbevarte jordebok (1558) tilhørte 2
spand i «Grwnde» St. Katarina præbende, som i 1700-årene blev lagt til
bispegodset. Dessuten har 1 sp. tilhørt Bakke klosters gods; det blev i
1675 solgt til Marcelis. (I matrikulen av 1650 står alt dette opført som
Bakke klosters gods; men det er feil).
En landskyldspart var beneficert Stiklestad kirke, den opføres i 1650
med 2 sp., i 1670 med 1 sp. 1 øre.
Endelig var det en liten bondeodelspart på 1 ore 8 mkl. samt (i 1670)
en på Vi øre, bestående av et kvernsted.
Odelsparten tilhørte i 1670 Elling Fåren, gikk efter ham over til Sevald
Lein, som var gift med Ellings datter, Anne. Hans arvinger solgte parten
til krigsråd Aage Hagen, som også kjøpte
VERDALSBOKA
Bakke klosters part efter oberst Reichwein. Disse parter gikk siden over
i Verdalsgodset. Hvad tid de blev innlost av gårdens eier, er ubekjent.
Eiendomsfordelingen i 1670 og i 1723 (efter de to store
avfel-ninger) var altså:
1670: 1723:
St. Katarina præbende 2 sp. — ore — mkl.
—sp. 1 ore 18 mkl.
Bakke klosters gods
1 » — » — »
21 »
Stiklestad kirke
1 »
1» — »
1
»3
72 »
1»
Bondeodel
»
Bondeodel av et kvernsted
Tilsammen 4 sp.
2
1 1
8»
1
12 »
2 ore 20 mkl.
1 sp. 1 ore
4 mkl.
Kvernstedet, hvis reduserte skyld var 8 mkl., er ikke medregnet i
1723.
Ved kongelig bevilling av 26. oktober 1764 fikk Rasmus Brodersen
Hagen tillatelse til å makeskifte til sig Vestgrundan, som nu tillå
bispeembedet, mot Byna i Verdalen og Selli i Sparbu. Hagen onsket å eie
gården, fordi den var «beliggende hoist beleilig for hans sagbrug og
tommerflodning». Makeskifteskjotet er av 15. februar, tgl. 20. februar
1765.
Ved skjote av 14. oktober 1772, tgl. 26. februar 1773, solgte Hagen
gården til opsitteren, korporal Nils Olsen, for 800 rdl., og siden har den
vært brukernes eiendom.
Brukere: Vestgrundan har meget tidlig vært egen gård: Allerede hos
Aslak Bolt (1430) nevnes Østgrundan, og da har det naturligvis også
vært et Vestgrundan, om enn dette navn ikke finnes i regnskapene for i
midten av 1600-årene. Det er derfor vanskelig å avgjore, hvem av
opsitterne på Grundan-gårdene det er, som har vært nettop på denne
gård.
I skattemanntallet for 1520 er nevnt 3 skattebonder: Arne pa
Grwnde, Inguold pa Grwnde og Oluff ibidem, husmand. Den første har
visstnok vært på Vestgrundan. De to siste har da brukt Øst-og
Midtgrundan, som på den tid vel neppe var helt skilt fra hinannen.
Ingvald betalte 1 lodd sølv i skatt og 3 lodd for jordegods, så han har eiet
noget i denne eller en annen gård. Oluf betalte kun 1 lodd.
l
I 1549 står Jogenn paa Grindum for 2 pund smør og 2 vet mel i
leding. Da han har betalt den storste leding av de to 1 dette manntall
nevnte opsittere, har han rimeligvis brukt Vestgrundan.
Skibskattmanntallet av 1559 opfører 4 bonder på «Grunde». Allerede
dengang hadde gården således muligens to opsittere, hvil
13
GRUNDAN
ket vedvarte til i 1680-årene. Av disse fire har muligens Berdor paa
grunde og Endriitt ibid. brukt Vestgrundan.
Også i begynnelsen av 1600-årene var det 4 opsittere på Grun-dan.
Av disse tør Morten og Oluf ha brukt Vestgrundan. Morten er før 1620
avløst av Halvor, som betalte odelsskatt for 5 ore og altså har eiet endel
i gården.
Vestgrundan, sett fra sydøst 1922.
Fot. E. Musum.
Efter Oluf er før 1640 kommet Lasse (Laurs, Laurits) Tørrissen. Han
var i 1665 56 år gammel.
Efter Halvor, som var på gården ennu i 1655, synes der en kort tid å ha
vært en Anders, som imidlertid er forsvunnet av skattelistene før 1660.
Besetningen i 1657 var:
På Lars' part: 2 hester, 16 kyr, 1 bukk, 5 geiter, 13 sauer og 2 svin.
På Anders' part: 3 hester, 11 kyr, 3 geiter, 8 sauer og 1 svin.
(«Vestergrunde» står hittil kun som navn på Lars' part; men av
eiendomsforholdene fremgår dog tydelig, at også den annen part må være
innbefattet i det, som nu er Vestgrundan).
Omkring 1660 synes Lars Tørrissen en tid å ha brukt begge parter,
iallfall heter opsitteren på begge Lars (Laurs). Men før 1665 er der
kommet en ny opsitter, Baro Skrædder, på den annen part. Han var i 1665
30 år gammel. I 1669 kalles han Baruch Olsen.
I 1668 brukes gården av enken Beret og Baro Skrædder. Ved
matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 2 tdr. bygg og 4 tdr.
VERDALSBOKA
s
havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til Vz rdl. 16 sk. Der var
humlehave. En kvern blev satt i 12 sk. skatt. Skylden blev foreslått
nedsatt til 2 sp. 2 ore. «Jndklemt mellem Aassen och Elffuen derfor ej
bedre eragtet», heter det.
Gårdens skyld var altfor hoi, hvorfor den i de folgende 16 år kom til å
ligge ode, d. v. s. ubygslet eller brukt for en liten avgift. Så overtok Nils
Anderssen den mot bare å svare skattene. Dette er muligens den samme
Nils Anderssen, som var soldat for Holmli i 1665 og da var 18 år gammel.
Ved sin dod i 1726 opgis riktignok Nils Anderssen Grundan å være 86 år;
men aldersangivelser fra denne tid skal man ikke stole meget på. Det er
iallfall sikkert, at Nils hadde slektninger på Holmli og rimeligvis var
derfra.
Efter at Vestgrundan var blitt samlet til én gård og var blitt avfeit i
skyld, synes det å ha blitt rummeligere vilkår der. Nils' sønn, Anders
Nilssen, døde i 1714, og nu har Nils opgitt gården for svigersønnen, Ole
Lassesen Holmli, som var gift med Maren Nilsdatter Vestgrundan, hans
tremenning.
Ole opgir skaden ved svenskenes ødeleggelser i 1718 således:
3
hus
andre
opbrent og skade på
hus samt skigarden
........................ 50 rdl.
—
15 tdr. bygg . ..
......................... 33
»
72
36 tdr. havre
......................... 45
»
......................... 20
»
12 kyr ................... ......................... 42
»
......................... 10
»
......................... 15
»
......................... 3
»
—
—
—
—
—
—
sk.
»
»
»
»
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog hai uten litt
older til brenneved, seter 4 mil borte, ringe bumark, 2 fjellsletter, som
settes til 12 sk. årlig i skatt; gården betegnes som lett-vunden og
kornviss. Utseden var 3 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 pd. grå erter,
avlingen 70 sommerlass høi samt 16 lass av de to fjellsletter og
besetningen 3V2 hest, 12 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden
blev satt til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 12 mk. erter og 1
bismerpd. ost. Skylden blev foreslått for-høiet et helt spand «i
henseende til dens goede høe aufvel og Kornvished».
15
Ole Lassesen dode på Vestgrundan i 1746, og under 5. november
1750, tgl. 4. mars 1751, fikk sonnen, korporal Nils Olsen, byg-selbrev
på gården.
Nils Olsen sokte under 21. mars 1764 om å få makeskifte til sig
Vestgrundan mot sin gård Øst Hellån. Nils kan ikke sees å ha hatt nogen
tinglest hjemmel på Hellån, så dette kan neppe bety annet, enn at han er
blitt enig med Ole Mikkelsen Hellån om å få kjope gården, hvis makeskiftet
blev innvilget. Det blev det imidlertid ikke, da biskopen ikke anbefalte
det. Et nytt forsok fra Nils Olsens side motte et blankt avslag. Derimot
fikk — som ovenfor under eiere nevnt — Rasmus Brodersen Hagen
bevilling til makeskifte, og han solgte gården til Nils i 1772.
Da Nils var blitt gammel, drev den eldste sonn, Anders Nils-sen,
gården, og det var nok avgjort, at han skulde få skjote på den; men så blev
han myrdet i dagene mellem jul og nyttår 1780. Herom beretter
tingprotckollene omtrent folgende:
Den 29. desember 1789 kl. 10—11 om formiddagen gikk prestens medhjelper,
Tore Sivertsen Prestgård, og hans sønn, Sivert Toresen, til en Tore tilhørende høilåve
i et uteng mellem Prestgård og Vestgrundan for å hente noget høi. Låven lå i nærheten
av allfarveien omtrent Vz fjerding fra Vestgrundan og litt lenger fra Prestgård. Ved
ankomsten dit la de merke til blod på veggen ved døren, hvorfor de kiket inn over
åpningen i tverrveggen av låven og blev da var, at der la et dødt menneske derinne.
Uten å gjøre videre undersøkelser gikk de tilbake og fikk med sig nogen naboer,
hvoriblandt den dreptes svoger, Jon Holmli, som straks kjente sin svoger pa klærne,
skjønt ansikt og hode var sterkt tilsølet av blod.
To mann blev satt som vakt ved liket, medens de øvrige begav sig til
Vestgrundan, hvor den dreptes hustru, Karen Jeremias-datter, bodde.
Da hustruen fikk sørgebudskapet, skal hun med opløftede hender ha brutt ut:
«Gud bære mig — jeg lot mannen min gå ut idagmorges med Anders Auskin!»
Det blev da besluttet å rådføre sig med presten, hvilket Tore Prestgård påtok sig.
Han fikk det råd å føre liket til Vestgrundan, da fogden bodde et par mil borte, og det
dessuten var korte dager og vinters tid.
Da man ved hjelp av de nøkler, som fantes hos den drepte, ransaket hans
gjemsler og kom til det skrin, hvor han skulde hatt sine penger, men intet fant, sa
enken: «Gud bære mig, både brevtasken og de 300 rdl., som var i den, er borte». Og
efter et annet vidnes utsagn skal hun, før skrinet blev åpnet, ha uttalt sig således: «Er
nu de 300 rdl., som lå i kamforet, borte, så har visstnok ingen annen enn «han» gjort
det».
Enkens uttalelser og at det ryktedes, at på Auskin nettop i den stue, som Anders
bodde i, var bortkommet en pistol, samt at samme Anders Auskin var blitt
beskadiget i hånden, gjorde, at den konsti
16
VERDALSBOKA
tuerte foged Elster lot Anders Auskin hefte og fremstillet ham til forhør på
Vestgrundan den 31. desember. På dette avgav enken følgende forklaring:
Den 29. des. om morgenen tidlig kom tjenestepiken på gården op pa det værelse,
hvor hun og hennes mann lå, og sa, at en, som kalte sig Ole Sulstuen, stod ute i
gården og bad om å få tale med Anders, hvorpå denne straks kastet nogen klær på sig
og gikk ned, men kom straks efter inn igjen, klædte sig helt på og gikk bort til et
skrin, hvor hun visste, han hadde endel bankosedler.
Hun spurte da mannen, hvem det var, som vilde snakke med ham. Hertil svarte
han høit, at det var Ole Sulstuen; men straks efter bøiet han sig over sengen og
hvisket til henne, at det var Anders Auskin, og efter å ha tatt noget med sig ut av
skrinet, gikk han bort og hun så ham ikke mere, før han blev bragt hjem som lik.
Hun berettet ellers, at ved siste Mikkelsdag kom Anders Auskin til hennes
mann cg bad om å få tale alene med ham, til hvilken ende hennes mann gikk ut med
ham omkring akre og eng. Straks efter berettet han, at Anders Auskin hadde fortalt
ham, at han hadde funnet penger i jorden til et beløp av 500 rdl., som han ikke turde
gi ut, siden det var usedvanlig mynt, og han som en fattig mann derved snart kunde
bli «utmerket». Han hadde derimot bedt hennes mann om å veksle dem til sig og bød
dem ut for 300 rdl.; men Anders Vestgrundan undskyldte sig med ikke å ha mere
enn 50 rdl.
Senere skal han også ha underhandlet om denne veksling, særlig den 21. desbr.,
da han gjorde sig ærend til Vestgrundan for å kjøpe et stykke lær. Men hennes mann
hadde berettet for henne, at det da blev avtalt, at han samme natt skulde ta med sig
300 rdl. til Auskin, og der skulde han få alle de penger, Anders Auskin hadde funnet,
og som han nu anslo til 1100 rdl.
Anders Vestgrundan tok også virkelig disse 300 rdl. med sig og fulgte med hest
Anders Larssen til Auskin, hvor han satte hesten utenfor gården; men Anders
Auskin gav ham anvisning på å gjemme sig i en halmkåve, medens han selv var inne.
Siden kom Anders Auskin ut og undskyldte sig med, at hans halvbror, Ellev
Lundskin, var der, og imens kunde intet foretas. Ellev skulde også være kommet ut
og ha betraktet hesten nøie, var derpå gått hjem, men var så kommet tilbake og
hadde atter sett på hesten, hvorefter han gikk inn. Alt dette vakte en viss mistanke
hos hennes mann, hvorfor han tok sin hest og reiste hjem.
Ved samme forhør vidnet en tjenestepike på gården, at den 29. om morgenen,
medens det ennu var mørkt, og hun var beskjeftiget med å bære halm til fjøset, kom
et menneske til gården, som kalte sig Ole Sulstuen, og bad om å få tale med den
drepte. Hun meldte dette til Anders, som derpå stod op og fulgte med den
fremmede. Også drengen hadde sett denne person, som imidlertid ingen kunde
kjenne i mørket.
Anders Auskin nektet ved forhøret å ha hatt videre bekjentskap eller handel
med den drepte, når undtas, at denne hadde spurt ham, om han hadde funnet
penger. Dessuten hadde han en og annen gang
GRUNDAN
17
kjøpt lær av ham, i hvilket ærend han også var hos ham den 27.; men den 29. hadde
han ikke vært på Vestgrundan.
Han tilstod, at der i den stue, som han bodde i på Auskin, hadde hengt et par
pistoler, som tilhørte dragonkvarteret. At den ene av disse kom bort en av nettene
til den 27. eller 29., hvilken siste dag den blev savnet, visste han; men hvor den var
blitt av, visste han ikke. Skaden i hånden hadde han fått den 29. desbr. om
morgenen ved å tilhugge en skolest, da han var skomaker av profesjon. Han hadde
ikke funnet penger i jorden; men for et par ar siden hadde han ved veien pa et
navngitt sted i en finnpung funnet 7 sletdalere, som han hadde brukt op, så der nu
var bare én igjen; dessuten eiet han en specie, men ingen bankosedler — hans
eiendeler kunde gjerne eftersees.
På samme tid som dette forhør holdtes, hadde fogden latt batal-jonsfeltskjær
Blix foreta synsforretning. Det befantes da, at den drepte var skutt med to skudd
gjennem underkjeven, dessuten såes merker efter sterke slag ved tinningen,
pann-en, kinnet og øiet, og hodeskallen var knust.
Så snart forhøret var innsendt til stiftamtmannen, fikk fogden under påfølgende 6.
januar ordre til a sette Anders Auskin under tiltale. Men først blev der den 16.
januar avholdt et kontinuasjons-forhør i anledning av, at Ole Sulstuen var nevnt ved
forundersøkelsen. Til dette var da begge menn av navnet Ole Sulstuen innkalt og
kunde gjøre rede for, at ingen av dem hadde vært på Vestgrundan den 29. desbr.
På dette forhør fragikk Anders Auskin sin tidligere forklaring om, hvordan han
hadde skadet hånden sin. Han forandret den nu derhen, at han hadde tatt pistolen og
var gått for å skyte æres-skudd for Elias Mønnes, men da han var kommet over elven
og skulde gå op elvemelen, falt han, hvorved pistolen gikk av, og løpet sprang og
skadet ham i hånden. Dette hadde han ikke turdet fortelle før av frykt for å bli
straffet for å ha tatt pistolen. Denne hadde han kastet i elven.
Den 21. januar blev der av regimentsfeltskjær Rossum avholdt
obduksjonsforretning, som gikk ut på, at Anders Vestgrundan ikke var død ved
selvmord, men var myrdet, hvoretter Anders Auskin under 1. februar blev tiltalt og
forhør berammet til 25. febr. Men før forhøret fant han anledning til å rømme av
arresten natten til den 21. Ved forhørene den 25., 26. og 27. februar blev avhørt
mange vid-ner, hvorav endel gav verdifulle oplysninger, som bestyrket mistanken
mot Anders Auskin. Enkens omstendelige beretning angående forhandlinger om
veksling av jordfundne penger blev bestyrket ved vidneprov av den dreptes bror,
Lasse Nilssen Vestgrundan, som forklarte, at broren Anders ved mikkelsmestider
hadde fortalt ham, at Anders Auskin holdt på å overtale ham til å veksle nogen
penger, som han skulde ha funnet nedenfor Halsetlien. Anders Grundan vilde først
ikke ha noget med dette å bestille, men blev overhengt og måtte tilslutt love å møte
ham Mikkelsdag på et eng, som hører Kulstad til. Anders Grundan hadde fortalt
broren, at han var gått dit og hadde
18
VERDALSBOKA
vært der hele natten, men Anders Auskin var ikke kommet. Han skulde ha funnet
disse penger, mens han tjente på Breding, hadde først gjemt dem i sengen hos sig og
siden under en skog-skigard, og bragte dem siden til Lundskinmarken. Han hadde
bedt Anders Grundan ikke å nevne dette for noget menneske og hadde forsikret, at
det var minst 400—500 rdl.; men det var penger iblandt, som han ikke kjente. Siden
hadde Lasse intet hørt om dette før 3. juledag, da Anders Auskin hadde hatt en
samtale med Anders Grundan på et kammers over kjøkkenet, og da Anders Auskin
var gått, hadde Anders Grundan fortalt broren, at det atter hadcje vært tale om å
veksle disse penger, som nu var bragt til Auskin og opbevartes i en kiste. Anders
Auskin skulde ha vist ham et par stykker av disse penger; han gikk alene bort en
liten stund, men kom så tilbake og tok Anders Grundan med sig. Den siste hadde
sagt til broren, at han endelig måtte ha 300 rdl. med, da de penger, han skulde få, var
meget mere verd, ca. 1000 å 1100 rdl. Anders Grundan hadde også sagt til broren
Lasse, at Anders Auskin både med gråt og overtalelse hadde beveget ham til å gi
løfte om de forlangte 300 rdl, og da Anders Grundan bare hadde 150, fikk han
broren Lasse til å låne ham de resterende 150, skjønt denne rådet ham til ikke å ha
noget med denne sak å bestille. — Anders Auskin trengte disse penger til a betale
endel gjeld, og 200 rdl. vilde han låne sin bror, Ellev Lundskin.
Fjerdedags morgen hadde Anders Grundan betrodd broren Lasse, at Anders
Auskin aftenen før efter avtale var kommet tilbake, og at de var reist til Auskin; men
da de var kommet dit, var Anders Auskin, som blev var lys på loftet, gått derop; han
kom straks tilbake, hadde med brennevin og kringler og trakterte Anders Grundan,
men sa, at han ikke kunde komme til pengene, da broren, Ellev Lundskin, var der og
sat på kisten, som pengene var i. Han rådet Anders Grundan til å gjemme sig i
halmkåven som ovenfor nevnt.
Lasse hadde også hørt, at tjenestepiken om morgenen den 29. hadde vekket
broren, mens det ennu var mørkt, og at denne sa var stått op og hadde lukket op og
igjen skrinet sitt.
Det var ikke bare den drepte, men også andre, som Anders Auskin hadde søkt å
fange med den omtalte skatt av jordfundne penger; herom avgav 43. og 44. vidnes
prov tydelige bevis, likeså en i retten fremlagt spansk speciedaler.
Her kan anføres de presteattester, som er utstedt til bruk for retten av
sogneprest Jakob Krog. Om Anders Auskin heter det:
«Sund fornuft og et godt begreb har aldrig manglet ham — er ei alene særdeles
vel oplyst i sin kristendom, men har og udmærket sig ved en slags behændighed til
haandverk, især som skomager. Ingetogenhed og et forstilt væsen er dette
menneske i høieste grad medfødt — hans egen hustru har altid været i andre tilfælde
hans handlinger ubekjendt. En overordentlig legemsstyrke besidder han desuden.»
Om Anders Grundan heter det:
« ----- Denne mands begreb og fatteevne var kun maadelig og
nærmede sig snart til en slags enfoldighed. Dog kan der altid siges
GRUNDAN
til hans ros, at hans levned var exemplarisk godt, hans sind imraer muntert og hans
omgang med ethvert menneske saa sædelig, at han vist ikke bar paa nogen tung
samvittighed, der skulde forlede ham til at lægge mordisk haand paa sig selv; men
derimod kan man med langt større sikkerhed formode, at hans egen aabenhjertighed
og troskyldighed har givet hans fiende leilighed nok til at forkorte hans dage.»
I domspremissene er man kommet til den slutning, at Anders Nilssen
Vestgrundan først ved sterke slag i tinningen og i hodet er slått bevisstløs, og derpå
har gjerningsmannen for rett å anbringe skuddet holdt hodet ved håret i nakken og
anbragt pistolen under haken i den hensikt, at kulene skulde gå op i hodet; men i
steden gikk de ut i nakken (og skadet derved morderen i handen). Derefteier han ført
inn i høilåven gjennem den åpning, som almindelig finnes i gavlen på slike små
utenglåver, hvor tverrveggen ikke er op-ført til mønet, men oftest kun er nogen
omfar over døren, ikke over mannshøide. Forøvrig anføres:
1. Det var Anders Auskin, som sist hadde forretninger med den drepte, nemlig
om aftenen den 27. og natt til 28. desember.
2. På gården Vestgrundan har om morgenen den 29. i mørke vært et menneske, som
gav sig ut for å være Ole Sulstuen, men som den drepte nyss før mordet angav for sin
hustru å være Anders Auskin. De to eneste menn i Verdalen av dette navn har ved
vidner legitimert å ha vært hjemme på denne tid. Derimot har Anders Auskin efter
egen tilståelse vært borte fra sitt hjem i mørket samme dags morgen. Tre vidner, som
hadde sett nevnte person på Vestgrundan om morgenen den 29., syntes å kjenne
Anders Auskin igjen ved forhøret den 31.
3. Defensor (prokurator Meldahl) hadde av jamtenes idelige gjennomfart villet
utdra et og annet i favør av tiltalte; men det blev ved vidner godtgjort, at på den tid,
mordet blev begått, opholder aldri jamtene sig her.
4. Angående arrestantens påstand om, at han var gått ut for å skyte æresskudd for
Elias Mønnes, så var det ved vidner godtgjort, at sådant ikke var skikk i bygden.
5 Pistolen skulde efter Anders Auskins forklaring være sprunget i hans venstre
hånd, da han falt i elvemelen ved Mønnes, hvorfor han kastet den i elven. Ved
hjemkomsten gikk han op på et loftkam-mer. Hans hustru sendte op et par piker med
lys for å se, hvem det var, som kom. Disse vidnet, at han lukket døren for dem og
spurte, hvad de vilde. Den, som bar lyset, så og kjente ham — begge kjente ham på
målet. Imidlertid kastet han av sig reisekjolen og kom ned i en hvit vest, tok en øks
under bordet og gikk ut.
Disse vidner var ikke tilstede, da han kom inn igjen; men da de litt efter kom inn
i stuen, lå han og blødde og sa, at han hadde hugget sig i hånden ved å hugge til en lest,
Bataljonskirurg Blix, som undersøkte Anders Auskins hånd, leverte imidlertid
under 22. januar en attest, hvoretter «befandtes tommelfingeren paa den venstre
haand at være læderet paa den indre
20
VERDALSBOKA
side, ei av noget skarpt instrument, men efter al anseende af et skraae skud».
6. Pistolen var ikke blitt funnet i elven tross undersøkelser i Anders Auskins
eget nærvær. Retten fant det sannsynlig, at han ved å holde den drepte bak i håret kan
være blitt skadet i hånden, idet kulen var gått ut i nakken.
7. Skjønt Anders Auskin intet vilde vite om de røvede penger, var det dog blitt
godtgjort, at han to dager efter mordet hadde betalt Kristofer Jøsås 20 rdl. og vist
både sin hustru og svoger 18 rdl. i bankosedler, som han angav skulde være
bortkommet, men nu tilfeldigvis var funnet i en kjolelomme.
Retten fant efter alt dette indiciene mot Anders Auskin så sterke, at om de enn
ikke var ganske tilstrekkelige til å dømme ham fra livet, burde han i det minste ha sin
frihet forbrutt.
«Ti kjendes for ret:
Anders Larssen Auskin bor arbeide i jern sin livstid i en av
fæstningerne, jo længere fra disse egne jo bedre.»
Dommen blev avsagt 5. august. Tiltalte appellerte på stedet; men for
saken kunde komme til videre behandling fant han atter leilighet til å
rømme av lensmannsarresten natten til den 9. august, dagen for han
skulde sendes til Trondhjem, og han blev ikke pågrepet senere. Denne
undvikelse gav anledning til en rettssak mot lensmann Ole Leirfald og
vaktmennene, som er nærmere omtalt under «Lensmenn».
Dommen over Anders Auskin er efter alt, hvad der fremgår av
ovenstående, visst riktig nok. Men der kleber dog ved saken enkelte ting,
som synes mystiske, og tradisjonen har ikke villet innrømme, at den fulle
rettferdighet er skjedd fyldest ved denne dom.
På forhøret den 31. desember har Tore og Sivert Prestgård forklart, at
der i den nyfalne sne var fotspor efter tre mann, som hadde gått
jevnsides fra allfarveien til høiboden, og efter to fra boden til veien. De
skjønte, at de tre spor var kommet ostenfra, fra Vestgrundan, mens de to
gikk tvers nedover efter den sti, som førte til veien og bøiet litt vestover.
Det er påfallende, at dette punkt ikke synes nærmere berørt under alle
de vidløftige forhør. Men bygdetradisjonen har iallfall villet utpeke som
medskyldig og kanskje primus motor en mann, som aldri er blitt nevnt
under forhørene.
Av fast eiendom efterlot Anders Vestgrundan sig et kvernsted i
Ulvillen, som han hadde kjøpt i 1787 og siden forbedret; det blev
verdsatt til 40 rdl. Med sin hustru Karen, datter av Jeremias
Mid-grundan, hadde han arvet 1 øre i denne gård; dessuten hadde han
tjent endel penger ved kreaturhandel, så han efterlot sig en beholdning
på 745 rdl. 3 sk., endel kontanter og utestående fordringer iberegnet.
GRUNDAN
15
Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1702, overdrog nu Nils Olsen
gården for 1260 rdl. til sin annen sonn, Lasse N Ussen. Seineset og
kvernstedet i Ulvillen fulgte med.
Nils dode i 17Q4 og hustruen Marit i 1802. Skiftet efter henne viser,
at der har vært en efter forholdene betydelig velstand på gården, idet
aktiva beløp sig til 1714 rdl. 2 ort 4 sk., og der fantes ikke gjeld, så
beholdningen blev 1669 rdl. 18 sk.,
hvorav 545 rdl. var penger, som Lasse
var boet skyldig for gården. Det synes,
som om gården til denne tid har vært
drevet for Marits regning; ti i
registreringen finnes opfort en besetning
på 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 18 sauer, 14
geiter og 1 svin. Arets avling av bygg var
21 lass å 96 bånd å 3 rdl. lasset og 24 bånd
3 ort, havre 81 lass å 3 rdl. og 24 bånd.
Høiavlingen var 460 vog, hvorfra blev
trukket 100 vog til dragonhestens
underhold. I kontanter efterlot hun sig
484 rdl., en ganske usedvanlig sum den
tid.
I 1814 erhvervet Lasse Nilssen
Og hustru,
Karen Jonsdatter
StorMarit Lassesdatter Grunnan.
vuku, bevilling for den lengstlevende
til å sitte i uskiftet bo. Lasse døde samme år. Han bestemte for sin dod i
vidners overvær i henhold til forordningen av 5. april 1811, at odelsretten
skulde hefte på gården således, at hans eneste datter, Marit, skulde være
berettiget til å innløse den.
Enken Karen vedblev å drive gården. Den hadde i 1835 en besetning
på 4 hester, 14 storfe, 15 sauer, 15 geiter og 2 svin og en utsed av Vé td.
rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Marit Lassesdatter blev i 1841 gift med Jon Olsen Garnes, som så
overtok gården uten tinglest hjemmel. I 1865 var besetningen 7 hester,
1
21 storfe, 31 sauer, 21 geiter og 4 svin og utseden 4 td. rug, 4 tdr. bygg,
25 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På gårdens grunn var 6 husmenn,
møllearbeidere i Ulvillen og landhandlere, som til-sammen fødde 10 kyr,
36 sauer, 10 geiter og 3 svin og sådde 1% tdr. bygg, 8% tdr. havre og 23
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser, 11 kyr,
9 ungnaut og kalver, 28 sauer og lam, 19 geiter og kidd og 4 svin og
griser og utseden AV2 tdr. bygg, 2IV2 tdr. havre og 14 tdr. poteter. Der
var under gården 6 plasser:
10
VERDALSBOKA
1: Grundanmoen, 2: Lassegjerdet, 3: Henrikstuen, 4: Jons-stuen, 5:
Storstuen, 6: Klokkerstuen.
På disse føddes 1 hest, 10 kyr, 37 sauer, 21 geiter og 5 svin og såddes
8
1 /m tdr. bygg, 4 tdr. havre og 11V2 tdr. poteter.
Ved voldgiftsforretning av 29. oktober 1885, tgl. 14. desember 1888,
er grensen i elven mot Holmen nedre bestemt og fiskerettens
omfang fastsatt. (Se forøvrig avsnittet:
Fiskeri).
Jon Grundan var en av bygdens mest
ansette menn. Bl. a. var han en lang
årrekke valgmann. Ved skjote av august
1891, tgl. 2. september samme år,
overdrog han Vestgrundan med Seineset
og Ulvillens møllebruk nr. 4 for 10 000
kroner og kår til sønnen, Martin Jonsen.
Denne solgte i 1913 kvernstedet i
Ulvillen til Verdal elektrisitetsverk.
Videre solgte han fra Seineset, som
nedenfor omtalt.
Ved skjøte av 15. juni 1915 er gården
overdratt sonnen, Alf Martinsen, som nu
eier og bruker den.
Martin Johnsen Grunnan.
Fraskilte parter: I 1915 stykket Martin
Grunnan ut Seineset, som han solgte således:
1: Østernes til Anton Andreassen Moan.
2: Nesheim til Martin Berg.
3: Mellemnes til Ingemar Storstad.
4: Ullenes til Annæus Vangstad.
5: Nesmo til Martin Jakobsen Sørli.
6: V esternes til Jeremias Vangstadhaug.
V' estgriindanætten.
A. Mikkel. (Kan være Mikkel Auskin, opsitter på Auskin til c. 1620).
B. Lasse Mikkelsen Holmli. (Ifl. folketellingen 1666 59 år gl.). C l .
Ole Lassesen Holmli, Vestgrundan, f P- Vestgrundan 1746. *
1712 Maren Nilsd. Grundan. De var beslektet i tredje ledd.
D 1. Lasse Olsen Fåren, vaktmester, f. p. Holmlien 1713, t p.
Fåren 1760. * 1736 Beret Larsd. Fåren, t 1768, 75
GRUNDAN
23
år gl., enke efter Elling Tomassen Fåren ovre. Se Husan-ætten. Ingen
barn. D2. Mikkel Olsen Reppe, f. p. Stiklestad vestre 1716. * 1744 Beret
Henriksd. Reppe, enke efter Lars Ellingsen Reppe. Se Husanætten.
Hun var f. p. Auglen 1707, f P- Reppe 1789. E l.Ole Mikkelsen Reppe,
vaktmester, f. p. R. 1748, f smst. 1818. * 1812 Anne Andersd. Steine
nordre, datter av hans søskenbarn, Anders Nilssen Grundan, f. p.
Grundan 1788, f P- Reppe 1862. (Se nedenfor). Hun *-) 1819 Nils
Jonsen Grundan, Reppe, f. p. Storvuku 1794, f som kårmann på Reppe
1877. D 3. Nils Olsen Grundan vestre, f. p. Stiklestad vestre 1714, f
P-Grundan vestre 1794. * 1747 Marit Andersd. Lein, f. p. L. 1724, f PGrundan vestre 1802. Se Leinsætten. E 1. Anders Nilssen Grundan
vestre, f. p. G. 1760, myrdet 29. desember 1789. * 1788 Karen
2
Jeremiasd. Midtgrundan, f. 1763. Hun * ) 1794 Elling Olsen Steine
nordre. F 1. Anne Andersd., f. p. Grundan 1788, t P- Reppe 1862. * *)
1812 Ole Mikkelsen Reppe, f. 1748, f 1818. (Se ovenfor. Ingen barn.
2
* ) 1819 Nils Jonsen Grundan, Reppe, f. p. Storvuku 1794, f som kårmann
p. Reppe 1877.
2
G l. 01e Nilssen, f. p. Reppe 1820, f 1821.
2
G2. Jon Nilssen, f. p. Reppe 1824, f 1831.
2
G 3. 01e Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, t smst. 1864. * 1856
Birgitte Arntsd., f. 1835. Hun • ») Ole Andersen
Stuskin, Holmen mellem. H 1. Arnt Olsen Holmen
mellem, f. p. Reppe 1863.
E 2. Lasse Nilssen Grundan vestre, f. p. G. 1764, f smst. 1814. * *)
1801 Marta Kristofersd. Grundan (tjente p. G.), f p. Levring
2
1779, f p. Grundan 1810. Ingen barn. * ) 1812 Karen Jonsd.
Storvuku, f. 1780, dtr. av vaktmester Jon Holmli på Storvuku.
2
F 2. Marit Lassesd., f. p. Grundan vestre 1813, f smst.
1882. * 1841 Jon Olsen Garnes, Grundan, f. p.
Garnes 1813, f P- Grundan 1896. Se Garnesætten. E 3. Maren
Nilsd., f. p. Grundan vestre 1752, f P- Storvuku 1805. * 1773 Jon
Mikkelsen Holmli, Storvuku, vaktmester, f. p. Hellån østre 1745, f
P- Storvuku 1805. Se Fårenætten.
E 4. Ingeborg Nilsd., f. p. Grundan vestre 1754. * 1787 Sevald
Kristensen Volden, f. p. V. 1760. Se Leinsætten.
MIDGRUNDAN VESTRE
Gårdsnr. 148.
Navnet: Grunde 1664. Mit Grunde 1723 S*ytø"i: Den var i 1670 2 sp. 12
mkl., il698 nedsatt til l sp. 2 øre, fra 1836 12 dal. 2 ørt 2 sk., hvorav pa:
Midgrundan vestre
4 dal. 2 ort 4 sk.
Midgrundan østre
4
» J»l»
8,19 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Midgrundan ostie, mk. 7,37. F ) ere- Som
nevnt under Østgrundan eiet Erkestolent ifølge Olav
"^enr ^^r
^ n
med
Iritnant P<far ført Z*«< i 1739
sol te den 1or 163 rd U
g
'
Mefved reformasjonen beslaglagt iy
Kronen og i 1675 solgt tiluM*r«Bs. Denne par|Mgte sa BSto klosters
g/ds, inntil ^ «"«^' ^rutlan den til dragon Lars Larssen for 300 rdl.
uene u
&
S^SS,
Str
° siden har gårdene vært brukernes eiendom, for Midgrundan
^or^\og med avbrytelser, som er nærmere omtalt under brukere.
s
Brukere: Hvem av skattebondene i 1520 det er som har brukt
SÆ
2i
£
^'
1600-arene kan vi folge opsitterrekken pa som Peder fradode,
tog enken tilegte». B>gselsummen vai
25
GRUNDAN
Denne Laurits har dog kun vært på gården en kort tid: Allerede i 1650
heter opsitteren Anders Pedersen, formodentlig næst forrige opsitters
sonn.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 6 kyr, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin.
Anders var i 1666 52 år og hans 2 sonner, Peder og Bård, henholdsvis
14 og 10 år.
Ved matrikuleringen i 1669 er Midgrundan under navnet Grunde fort
under ett nummer, men med 2 opsittere. Tienden for hele gården blev
satt til lYz tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og
småtienden til V2 rdl. 8 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden (2 sp .12 mkl.). Det heter:
«Saa findis och wnder forschr. tuende Grunde Gaarder (Øst-og
Midgrundan) wilchor til laxefischende, med Hauffbingning och Nodkast,
Neder och westen for Grundefos, Huilchet forschr. Grunde Gaarders
opsiddere effter lougen tilkommer, Nu Taxerit for j øris leye, och samlagt
med Gaarden, och beregnet Landdrotten Hr: Jenns Christophersen, som
forschr.tt staar, at Niude effter breff och skiode hand derpaa i hende
haffuer.»
I slutten av 1680-årene synes gården en tid å ha vært brukt av
opsitteren på den annen gård; men omkring 1700 er der kommet en ny,
som het Ole. Dette er formodentlig den samme Ole Anderssen, som døde
i 1718, og muligens en sønn av Anders Pedersen.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 er opfort under ett for begge
gårdene. Den beløp sig til:
20 tdr. bygg ............................
30 tdr. havre ...........................
70 lass høi ...............................
11 kyr .....................................
8 kviger ...................................
26 småfe ..................................
4 svin ......................................
2 hester ..................................
1 skjud ....................................
Gårdsredskap ..........................
Seng- og gangklær ..................
Matvarer .................................
45
45
35
38
12
13
4
14
5
6
7
2
rdl. —
» —
» —
» 48
» 48
» —
» —
» —
» —
» 24
» 48
» 24
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 228 rdl.
Også ved matrikuleringen i 1723 fores begge gårdene under ett. Det
oplyses da, at de ikke hadde annen skog enn litt older til brenne, seter
W2 mil borte, liten bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og
kornvis». Utseden var 2V2 tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlingen 40
sommerlass vollhøi og 6 lass ekerhøi og beset
26
VERDALSBOKA
ningen 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden blev
satt til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre og 10 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhøiet med 12 mkl. «formedelst denne gaards aufling».
Oberstloitnant Lunds enke bygslet under 24. september 1728, tgl.
27. januar 1729, gården til Lars Olsen Midgrundan, formodentlig den
forrige opsitters sonn. Han hadde brukt den flere år tidligere —
rimeligvis fra 1723, da han blev gift med Magnhild Olsdatter Vangstad.
Ved skjote av 22. april, tgl. 1. juni 1739, solgte kapteinloitnant Peter
Rafael Lund gården til Anders Olsen for 165 rdl., idet han dog reserverte
sig, hvad der kunde tjene til driften av hans sagbruk under Østgrundan.
Lars Olsen kjøpte senere den annen Mid-grundan-gård.
Efter Anders overtok hans eneste sonn, Jeremias Anderssen,
Midgrundan. I 1772 kjøpte han Midtholmen sammen med Jeremias
Larssen Midgrundan, og i 1774 byttet de således, at Jeremias Anderssen
blev eier av hele Midtholmen og Jeremias Larssen av hele Midgrundan,
som således blev samlet til én gård. Skjøtene er av 22. februar 1774, tgl.
s. d. Anders Olsen dode på Midtholmen i 1785, 81 år gammel.
Jeremias Larssen var en velstandsmann. Endel midler hadde han vel
fått med sin forste hustru, Sunni Ingebrigtsdatter Stiklestad; men
beholdningen ved skiftet efter henne i 1764 var dog kun 213 rdl. 18 sk.
Der registrertes en besetning på 2 hester, 4 kyr, 6 ungnaut, 5 sauer og 2
svin. Aktiva blev 300 rdl. 20 sk.
Ved skifte i 1793 efter Jeremias selv var boets aktiva 2049 rdl. 1 ort
22 sk.; men der var også adskillig gjeld, så beholdningen blev 715 rdl. 1
ort 10 sk. Av besetning registrertes AV- hest, 8 kyr, 11 ungnaut, 17
geiter, 13 sauer og 3 svin. Der var det år utsådd 3 tdr. bygg og 18 tdr.
havre. Til boet horte en fosskvern, verdsatt til 100 rdl. Gården (eller
rettere sagt gårdene) blev taksert for 1400 rdl., men solgtes ved auksjon
for 1724 rdl. Enken, Ingeborg Mik-kelsdatter, forbeholdt sig til bruk og
beboelse plassen Stenhaugen og all aker og eng østenfor Saukinbekken
samt havnegang for de kreaturer, hun kunde fø på dette.
Ved denne auksjon blev gården solgt til Anders Anderssen Østgrundan og Iver Sevaldsen By, som fikk auksjonsskjøte 24. februar, tgl.
15. august 1794. Ved skjøte dat. og tgl. 26. februar 1795, overdrog Iver
sin del til Anders for 899 rdl.
Anders måtte i 1801 avstå den halvdel, sorn svarte til Midgrundan
østre, til odelsmannen, Jeremias Larssen. Den halvdel, han nu hadde
igjen (Midgrundan vestre), solgte han ifl. kjøpekontrakt av 31. desember
1807, tgl. 8. januar 1808, til proprietær
GRUNDAN
27
Kristen Muller for 2500 rdl. Østgrundan hadde han allerede i 1801
skjotet til stedsønnen, odelsmannen Tomas Olsen. (Se Østgrundan).
I salget til Muller medfulgte gårdens andel i kvernhuset ved
Grundfossen, dog således, at Anders forbeholdt sig å male sitt korn der
uten betaling.
Muller overdrog allerede i 1810 gården til løitnant Søren Schel-derup
v. Holst på Maritvold for 4000 rdl., som likvidertes i kjøpesummen for
Maritvold, som Holst solgte til Muller. (Se Maritvold). I salget av
Midgrundan medfulgte 2 grøtstensovner, og Muller forbeholdt sig
gårdens andel i den grunn, som Grundfos sag stod på. Da gården derved
ikke tapte jord, skulde skylden bli uforandret.
Holst lot i 1811 avholde takst på gården i anledning av penge-lån. Den
oplyses da å kunne fø 2 hester, 8 kyr og 20 småfe; der såddes 10 tdr. korn,
og da lå Y3 av åkerjorden i hvile. Der var 1 husmannsplass, hvor der
X
føddes 1 ku og 4 småfe og såddes \ A tdr. korn. jordveien blev verdsatt
til 2700 rdl, hus og gjerder til 1300.
Hvordan gården blev brukt i Miillers og Holsts tid, er ikke nærmere
bekjent.
Ved skjote av 7. februar, tgl. 8. februar 1820, solgte kaptein Søren
Holst gården til skolelærer Hans Auskin for 1350 spdl., og Hans overdrog
den ved skjote av 13. mars 1830 til Jon Iversen Sæter for 1280 spdl.
Jon måtte i 1833 overgi gården til odelsmannen, Ole Hanssen Hellån,
efter en takst av 1100 spdl. Da Ole dode, før skjøtet blev utferdiget, er
det utstedt til hans bo 16. august 1833, og på skifte-auksjonen efter ham
blev den solgt til Nikolai Jenssen som høist-bydende for 1031 spdl.
Skjøtet er av 18. november, tgl. 5. desember 1833.
I 1835 hadde gården en bruker av en noget usedvanlig art, nemlig den
skotske forfatter Samuel Laing, som i årene 1834—36 opholdt sig i
Norge for å studere sociale og politiske forhold innen den folkegruppe,
han betegner som den mest interessante og eiendommelige i Europa.
Resultatene har han offentliggjort i et verk med titelen: «Journal of a
Residence in Norway during the Years 1834, 1835 & 1836».
Efter å ha tilbragt vinteren 1834—35 i Skogn leiet han i mai 1835
Midgrundan for et år.
Laing gir følgende beskrivelse av eiendommen:
«Min «farm» består dels av flatland mellem bakkene og elven; denne del er
gjennemskåret av allfarveien og er skilt fra naboeien-dommene ved gjerder av tre.
Bakkene reiser sig steilt ovenfor, men
28
VERDALSBOKA
er dekket med godt gress, hvor de ikke er overgrodd med krattskog. På toppen,
omtrent 80 fot over elven, finner man den øvre terrasse, også bestående av god
alluvial jord, men mere lerholdig enn flaten og mere gjennemskåret av smådaler,
som synes dannet av nedskårne småbekker. Hele gårdens flateinnhold beløper sig til
omtrent 40 acres. Endel av flatlandet, som har vært under dyrkning, ligger 4—5 år
efter å være høstet og blir så påny tatt under plogen. Bak det dyrkede land er fjellet
eller rettere skogen, hvorav hver gard har en del, begrenset av en gate hugget
gjennem den.
Til gården hører også, 12 — 14 (engelske) mil tilfjells, en seter eller
sommerhavning med gode hus. På en særskilt del av gården er en husmannsplass og
en lignende på den øvre terrasse.
Gårdens hus ligger pa flatlandet ved veien. Våningshuset har i første etasje et
lite forværelse, kjøkken og et forrådsrum, et stort og godt opholdsrum i husets hele
bredde med 4 vinduer, og et tilstøtende soverum. Overetasjen er delt i 3 rum. Dette
er færre rum, enn sedvanlig på gårder av denne størrelse i disse egner av Norge.
Tjenernes hus eller «bortstue» består av et godt opholdsrum med 3 vinduer og
et tilstøtende kjøkken. Overetasjen er delt i soverum.
Mellem disse to bygninger ligger det faste tilbehør til alle gårder i Norge,
forrådshuset på stolper med 2 rum over hinannen.
En stall for 4 hester og et saufjøs med høiloft over, hvortil fører en trebro, som
tillater hest med høilass å kjøre inn på loftet, og et kufjøs for 12 kyr med et lignende
loft og bro. Disse broer sparer en stor del av det arbeide med høiet, som finner sted
selv på våre (de skotske) best innrettede gårder.
Sannsynligvis har aldri mere enn 12 acres av gården vært under
plogen på samme tid. Resten må benyttes for å skaffe beiting til
kreaturene, inntil de kan drives til seters, og til høiavl. Tre eller
minst 2 hester, 8 kyr og henved 20 sauer og geiter tør være det almindelige husdyrhold for en bonde i Norge. Foruten de to husmenn,
som hadde kosten på gården, når de arbeidet, og en lønn av 8 skilling dagen, behøves en gutt hele året og en pike til å passe kjøkkenet
og kreaturene. Disse og bondens egen familie skal leve av utbyttet
av en sådan gård. Bonden, som ikke har nogen forpaktningsavgift
å betale, er mindre avhengig av et pengeutbytte av sin høst enn hos
oss. Smør, ost og melk utgjør en betydelig del av husets forbruk.
Kan bonden skaffe korn og poteter til husbehov og et lite overskudd
til betaling av skattene og til litt luksus, er alle formål for landbruket nådd. ---------Jeg betalte 41 daler i avgift for gården, iberegnet de 11 daler for de to
husmenns arbeide, så den egentlige leie for gården utgjorde kun 30 daler. Avgiftene
beløp sig til 14 daler, iberegnet de store lokale avgifter til vedlikehold av veier og
broer og andre fellesfor-mål, men ikke bidrag til kirke, prest og skolemester. Til
fattigforsørgelsen hører den forpliktelse en uke årlig å underholde en trengende,
som imidlertid gjør rikelig rett for sin forpleining ved å plukke blad av løvtrær til
vinterfor for geitene.
GRUNDAN
29
De kyr, jeg kjøpte, kostet 9 — 11 daler pr. stykke og var smukke,
tynnhudedé. finbente dyr, lik Guernsey-kveget. Sauer og geiter koster 1 daler til 1 daler 1 ort. En god liten hest, fire ar gammel,
koster 25 daler.
.. . . . . .
Husgeråd av tre såsom stoler, bord, senger, er i almmdelignet drengen snekker
nok til å gjøre meget smukt. Jeg sitter i en utskåret stol, som kunde være en pryd i et
gammelt domkapitel, og sitter på puter av skinn, som kunde ha prydet en domherres
rum pa dronning Elisabets tid. Den dyreste gjenstand i ethvert rum er ka-kelovnen,
som, skjønt kun av støpejern og plump av form, koster omkring 20 daler. Den er
almindelig — den åpne grue finnes nu kun hos fjellbønder.»
Laing har kun godt å si om forholdene i Norge og hans omtale av
ncrdmennene er meget smigrende. Hans bok er også oversatt på tysk.
I' 1835 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 4 sauer og 12 geiter og
utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 6. april, tgl. 14. august 1844, solgte Nikolai Jenssen
gården til Peter Olsen. Undtatt var et på arvefeste bortskjøtet jordstykke,
Kårenget, m. m. Han døde et par år efter, og gården blev på skiftet efter
ham utlagt til enken, Marit Olsdatter, som fikk hjemmel 31. januar, tgl. 7.
februar 1849. Peter hadde frasolgt til Nils Jonsen Reppe et under gården
hørende laksefiskeri. (Skjøte, dat. og tgl. 11. februar 1846).
På dette skifte blev gården verdsatt til 950 spdl. og innboet til 278
spdl. 4 ort 22 sk. Passiva var 616 spdl. 1 ort 16 sk., hvorav en obligasjon
til Trondhjems sparebank på 600. Utseden år om annet blev anslått til 1 td.
bygg, 6—8 tdr. havre og 5—6 tdr. poteter og besetningen til 2 hester, 6
—7 storfe og 16—18 småfe.
Enken Marit blev gift med Jeremias Ellingsen Steine, hvoretter gården
blev drevet som underbruk under Steine østre. Den hadde i 1865 en
besetning på 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av Ys td. bygg, IV2 tdr.
havre og 4 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser:
1: Kårenget, 2: Tenhaugen.
r
På disse føddes 5 kyr, 16 sauer og 4 svin og såddes % td. bygg, 2 /2 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
Ved skjøte av 22. juli, tgl. 16. november 1869, overdrog Jeremias
Steine gården for 700 spdl. og kår til sin stedsønn, Johan Petersen, sønn av
ovennevnte Peter Midgrundan. Selgeren forbeholdt sig dog bruksretten,
og gården blev derfor fremdeles drevet som underbruk, også efter at
Jeremias var død. Den opføres i tellingen av 1875 med tømmermann
Peter Olsen fra Henning som losjerende og med en besetning på 4 sauer
og 4 geiter og en utsed av 1 td. bygg og 7 tdr. havre. Foruten de tidligere
plasser var der
30
VERDALSBOKA
nu en tredje, Ågemoen. På disse føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer, 9
geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, 3% tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Da Marit blev gift med Jeremias Steine, fulgte hennes sønn, Johan
Petersen Midgrundan, med og blev senere mann på Steine. Midgrundan
solgte han da til Tomas Østgrundan, og siden har Midgrundan vestre
vært sammensmeltet med Østgrundan.
Fraskilte parter:
Det ovenfor nevnte Kårenget, gårdsnr. 148, bruksnr. 2, skyld 1,45
mk., som blev undtatt ved salget i 1844, kom til å følge Ver-dalsgodset,
inntil Verdalens kommune ved skjøte av 12. juni 1919 solgte det til furer
F. Indal for 2800 kr. sammen med Kårengskog, skyld 10 ore, av
Vangstad.
Kårenget var tidligere bosted for sagmesteren ved Grundfoss sag.
Det skal være Gudmund Pedersen Fossneset, som først har bygget hus
der.
MIDGRUNDAN ØSTRE
Gårdsnr. 149.
Skylden og eiere: Se Midgrundan vestre.
Brukere: Angående brukerne i begynnelsen av 1500-årene henvises
til Midgrundan vestre. I 1590 har Laurits betalt 1 dl. i land-bohold. Da
dette anføres i lensregnskapet, må det gjelde Kronens gård, altså
Midgrundan østre.
Før 1650 er Laurits avløst av Siurd Jonsen, som i 1666 var 51 år og da
hadde 3 sønner hjemme, Jon, Oluf og Peder, henholdsvis 14, 6 og 6 år
gamle.
Besetningen i 1657 var: 2 hester, 6 kyr, 2 geiter, 2 sauer og 2 svin.
Omkring 1700 er Siurd avløst av Jon, utvilsomt sønnen. Siurd døde i
1712 og opgis da å være 118 år, hvilket ifølge folketellingen av 1666 er
uriktig — han har iallfall ikke vært over 97.
Jon Midgrundans kone døde i 1719, og Jon har vel da opgitt gården
for sønnen, Sivert Jonsen, som blev gift i 1720. Han kom siden til Kluken
vestre.
Ved matrikuleringene i 1669 og 1723 er Midgrundan-gårdene opført
under ett nummer, likeså i opgaven over skaden ved svenskene i 1718,
hvorfor henvises til Midgrundan vestre.
Ved skjøte av 28. mars, tgl. 1. juni 1739, solgte justisråd Aage Hagen
gården til dragon Lars Larssen for 300 rdl., idet han dog forbeholdt sig
det under gården liggende sagsted. Lars overdrog den allerede ved
skjøte av 1. desember 1742, tgl. 9. september 1743,
31
for 260 rdl .til Bård Sevaldsen Sundby, og Bård solgte den igjen til Lars
Olsen, som hittil hadde vært leilending på den annen Mid-grundan-gård,
for 200 rdl. ved skjote av 3. august 1746, tgl. 6. mars 1747. Lars hadde
den til sin død i 1755. På skiftet efter ham er registrert en besetning på
2% hest, 4 kyr, 5 ungnaut og 13 sauer. Der var det år utsådd 1% tdr.
bygg og 6 tdr. havre. Boets aktiva
Midgrundan østre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
var 287 rdl. 1 ort 8 sk., hvorav gårdens takst utgjorde de 200. Ingen
heftelser hvilte på den, så beholdningen blev 274 rdl. 1 ort 6 sk.
Gården blev utlagt til enken og barna, av hvilke den eldste, Jeremias
Larssen, efterhvert utløste sine medarvinger, så han ved skjøter av 8.
april, tgl. 15. august 1766, og 15. august 1781, tgl. 21. februar 1782, blev
eier av gården.
Som omtalt under Midgrundan vestre blev han i 1774 også eier av
denne gård. Sammesteds er omtalt, hvorledes Anders Anderssen
Østgrundan efter Jeremias Larssens død blev eier av hele Midgrundan.
I 1794 lyste Jeremias Larssens eneste gjenlevende sønn, Lars
Jeremiassen, odelsrett til den del av gården, som faren oprinnelig hadde
eiet, altså Midgrundan østre, og fikk skjøte på den 2. januar 1801 for 912
rdl. Han døde ugift i 1807, hvorefter gården blev innløst av svogeren,
Ole Haldosen Minsås, som var gift med hans søster, Marta
Jeremiasdatter. Ole fikk skjøte 31. mai 1809.
Ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1815, solgte Ole Haldosen til
Ole Reppe det under gården liggende laksefiske fra
32
VERDALSBOKA
Grundfcss sagdam til grensen mellem hans gård og Østgrundan. Prisen
var 100 rbdl. navneverdi og 8 rbdl. i årlig avgift.
En annen svoger, Jon Anderssen Vangstad, gift med Karen
Jeremiasdatter, fikk ved kontrakt av 11. februar 1800 forpaktning på et
jordstykke, Nygården, under Midgrundan. Husene stod forresten på
Vestgrundans område. Eiendommen kan ikke ha vært stor; ti på skiftet
efter ham var den registrerte besetning bare 2 kyr, 8 sauer, 6 geiter og
1 svin. Han eiet også et kvernsted i Ulvillen; det blev verdsatt til 200
spdl. og husene til 70.
I 1825 holdtes der samfrendeskifte efter Ole Haldosen, hvorved
gården, som ved denne leilighet for første gang kalles Østre
Midt-Grundan og verdsattes til 800 spdl., blev utlagt til enken og barna.
Enken blev samme år gift med Rasmus Jonsen Jøsås, som således kom i
besiddelse av gården. Skjote fikk han først 9. februar 1848, tgl. s. d., og
utstedt av Jeremias Ellingsen Steine og Peter Olsen Midgrundan, som
var gift med Ole Haldosens døtre, Ingeborg og Marit.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 8 sauer, 8
geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14. august, tgl. 15. august 1855, solgte Rasmus gården
til lærer Elling Ellingsen Skrove for 1050 spdl. og kår. Den hadde i 1865
en besetning på 3 hester, 8 storfe, 24 sauer, 5 geiter og 1 svin, og
utseden var x/i6 td. hvete, */« td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. 2 husmenn hadde tilsammen 1 storfe, 7 sauer og 4 geiter og
sådde % tdr. bygg, Ya td. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut og kalver,
7
21 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden V ib td. rug, l /io
l
tdr. bygg, 8 tdr. havre, /« td. erter og 13 tdr. poteter; dessuten bruktes
% mål til andre rotfrukter. Der var 3 husmannsplasser:
1: Gjeilstuen, 2: Berget, 3: Burstuen.
På disse føddes 1 ku, 11 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes Vs td.
bygg, Yt td. havre og 2% tdr. poteter.
Efter Elling Skrove overtok svigersønnen, Martin Sivertsen Flyan,
gården, men hadde den bare et par år, da han dode allerede i 1890.
Ved skjote, tgl. 12. august 1892, overdrog så Elling garden til en
annen svigersønn, Ando Nilssen Leirset, for 3700 kr. og et kår av årlig
verdi 250 kr. til Elling og hustru. Efter kårfolkenes død skulde deres
datter, enken Margrete Flyum, med barn ha rett til fritt å bebo et værelse
på gården. Ando eier og bruker gården ennu.
33
Fraskilte parter:
Bratli frasolgte Ando Nilssen omkring 1907 til kjøpmann Ole Nilssen
Leirset. Odin Edvardsen eier og bruker stedet nu.
Siurdsætten.
A. Siurd Jonsen Midgrundan østre. («Gl Siur Jonsen Grundan», t 17.
september 1712, 118 år, heter det i kirkeboken; men dette er nok ikke
riktig; ti det er uten tvil den samme «Siffuer Grunde», som ved
folketellingen i 1666 var 51 år).
B 1. Jon Siurdsen Midgrundan, t 1731, 83 år. (Det må være den samme
«Jon Siurs.», som i 1666 opføres som sønn på Grundan og da var 12
år). *
C 1. Siurd (Sivert) Jonsen Grundan, Kluken vestre, t P- K.
1765, 83 år. * 1720 Marit Tomasd.
D 1. Karen Sivertsd., f. p. Grundan 1720, t P- Vangstad
2
1793. * ' ) 1748 Ole Olsen Vangstad. * ) 1784 Anders
Larssen Hellån, Vangstad. Ingen barn.
D 2. Tomas Sivertsen, f. p. Grundan 1722, var i 1793
husmann hos stiftamtskriver Christensen. D 3. Siri
Sivertsd., f. p. Grundan 1724. * 1751 Sivert
Olsen Storlongdal. D 4. Jon Sivertsen Kluken,
Bjørstad, f. p. Grundan
1726, f P- Bjørstad 1793. * 1755 Beret Jonsd.
Sagvolden, f. p. S. 1729, t 1804, dtr. av Jon
Siurdsen S.
E l . Sivert Jonsen Bjørstad, f. p. Kluken vestre 1766, t
som kårmann p. B. 1832. * 1798 Ingeborg Halstensd.
Kulslien, f. 1770. F 1. Jon Sivertsen Bjørstad, f. p. B. 1799,
f 1878, bodde tilslutt på Branden under Bjørstad. * 1829
Ingeborg Jonsd. Byna, f. p. B. 1797, f 1884, dtr. av Jon
Lukas-sen Byna.
G 1. Ole Jonsen, f. 1827. G 2. Ingeborg
Anna Jonsd., f. p. Bjørstad 1830, f 1895,
ugift. G 3. Sirianna Jonsd., f. p. Bjørstad
1832, f 1834. G 4. Sirianna Jonsd., f. p.
Bjørstad 1836.
G 5. Sivert Jonsen, f. p. Bjørstad 1839. G
6. Johanna Jonsd., f. 1844.
34
VERDALSBOKA
F 2. Hans Sivertsen, f. og f P- Bjorstad 1803.
F 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjorstad 1805,+ 1876.
* 1S30 Gundbjorn Hanssen Overholmen. Se
Grensætten.
F 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjorstad 1807. F 5. Karen
Sivertsd., f. p. Bjorstad 1811, f som enke p. Rod 1SS0. *
Lars Jonsen Nygård.
E 2. Ole Jonsen Bjorstad, f. p. Sagvolden 1772, f p. Bjorstad
1S04, ugift.
E 3. Marit Jonsd., f. p. Kluken 175S, f som kårkone p. Haugan
1832. * 1805 Svend Agesen Haugan. Ingen barn.
E 4. Marit Jonsd., f. p. Kluken 1 762. * 1791 Peder Larssen
Vangstadvald.
F 1. Lars Pedersen Overholmen, f. p. Bjorstad 1796, t p.
Overholmen 1S77. * ') 1823 Marit Olsd. Bjartan, +
1833. * 1834 Marit Olsd. Holmen, f 1872.
F 2. Beret Pedersd., f. p. Bjorstadvald 1799, f 1894.
*
1829 Rasmus Eriksen Moen.
D 5. Siri Sivertsd., f. p. Grundan 1724. * 1751 Sivert Olsen
Storlongdal, var p. Karmhusvald 1801.
E 1. Marit Sivertsd., f. p. Storlongdal 1752.
E 2. Ole Sivertsen, f. p. Storlongdalsvald 1754. D 6. Marit
Sivertsd., f. p. Midgrundan 1731, f p. Kluken 1763.
* 1755 Knut Torrissen Kluken ostre, f. p. K. 1725. Se
Klukenætten. D 7. Lasse Sivertsen, f. p. Grundan 172'» C2. Marit
Jonsd. * 1720 Anders Olsen Haugan. Se Hauganætten. C 3. Maren Jonsd.
* 1717 Tore Gundbjornsen.
ØSTGRUNDAN STORE
Gårdsnr. 150.
Savnet: at Ostgrundum 1430. af øystre Grundom 1491. Grunde 1664.
Oster Grunde 1723.
Skylden: Den var i 1650 2 sp. 12 mkl., hvortil siden kom et
kvernsted på 16 mkl., tilhørende opsitteren, hvorved den hele skyld
blev 2 sp. 1 ore 4 mkl. Ved forretning av 7. juni 169S blev den avfeit til
1 sp. 2 ore, approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var den 8 dal. 1 ort 17 sk.,
hvorav på Østgrundan store 7 dal. 3 ort 7 sk., på Ostgrundan lille 3 ort
10 sk.
GRUNDAN
35
I 1907 var skylden for hele det gamle Østgrundan mk. 17,08, hvorav:
Gårdsnr. 150, Østgrundan store, mk. 14,54 i ett bruk. 15 1 ^
—»—
lille, mk.
2,54 i 2 bruk.
Eiere: Ved et dokument av 18. september 1332 har Sigurd
Jat-geirssøn Landes arvinger gitt Nidaros domkirke og Domkapitlet
Østgrundan store, sett fra syd 1920.
Fot. E. Musum.
hjemmel på 15 markebol jordegods, som han i sitt testamente hadde gitt
for bonnehold og gravsted i kirken. Blandt dette jordegods var «j
Grundum j Veradale halfrar merker bol», d. e. Yz markebol eller 4 øre i
Grundan.
Ifølge et annet dokument av 19. februar 1336 har erkebiskop Paal
Baardsen skiftet med sitt kapitel det ved testamente skjenkede
jordegods, dog således, at endel skulde forbli uskiftet inntil nærmere
oplysning. Blandt det siste er «j Grunddum j Veradale tuæg-gia aura
leigu. . .. peim er gaf Siugurdr lande», d. e. 2 øres leie, som Sigurd Lande
gav. Man ser, at der allerede er usikkerhet angående verdien av det
skjenkede gods.
Men i 1345 har endelig erkebiskop Paal og Domkapitlet skiftet det
hittil uskiftede gods, hvorved Erkestolen er blitt eier av Yz markebol i
«Grundum i Veradal» mot 20 øresbol i Berg ovre ved Sakshaug.
Erkestolen har eiet mere i gården enn dette: I Aslak Bolts jordebok
opføres «af øsgrundum vij aura b.» (av Østgrundan 7 øresbol). Det var på
hans tid bygslet for 1 ore, en nedgang, som kan
GRUNDAN
Oluf eller Ole het opsitteren på en av Grundan-gårdene i begynnelsen av 1600-årene. Han har rimeligvis vært på Østgrundan, fdet
han har betalt odelsskatt for 2 spand. Han er dod antagelig i slutten av
1630-årene, og så har vel enken brukt gården endel år.
I lensregnskapet for 1646 — 47 heter det, at Anders Olsen har
bygslet «2 sp. i Østergrunde, som hans gamle værmoder godvillig
oplod». I bygsel betalte han 33 rdl. Han var i 1666 49 år gammel og
hadde da en sønn, Ole Anderssen, som var 11 år.
I 1657 var gårdens besetning 4 hester, 15 kyr, 2 bukker, 4 geiter, 12
sauer og 4 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til I V 2 tdr. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til Y2 rdl. 8 sk. Skylden blev
foreslått satt til 2 sp. 1 øre, hvorav til Stiklestad kirke V2 øre, hvorom det
heter:
«Her er at agte udj den gammel Matricul findes 1 ores leye som Hans
Kongll: May.tt er tilschreffuen, dog befindes den Stichelsta kirche udj
forskr. maader at tilhøre». Dette er dog visstnok ikke riktig. I det hele tatt
synes det å ha rådet nogen uklarhet angående eiendomsforholdene på
Grundan-gårdene, hvilket vel kan bero på at de neppe var helt utskiftet
ennu.
Anders Olsen opføres i skattelistene ennu i slutten av 1680-årene.
Efter ham er kommet Ole Larssen.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 opføres således:
Skade på husene og sk:gard opbrent .......................
18 tdr. bygg ............................
23 tdr. havre ...........................
60 lass høi ...............................
12 kyr .....................................
3 kviger, 1 okse ......................
40 småfe .................................
2 hester ..................................
2 skjud ....................................
5 små svin ...............................
Gårdsredskap ..........................
Seng- og gangklær m. v.. .
Matvarer ................................
8 rdl.
40 »
34 »
30 »
42 »
6 »
20 »
9 »
6 »
3 »
6 »
19 »
6 »
—
48
48
—
—
—
—
—
—
72
—
24
48
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 231 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann med
1 vog sed, ingen skog uten litt older til brenne, seter V2 mil borte, liten
bumark, en fjellslette, satt til 6 sk. årlig; gården betegnes som temmelig
8
lettvunden og kornviss. Utseden var 2 tdr. bygg og tdr. havre, avlingen
4 (skal vel være 40) sommerlass
38
høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2V2 hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 20 sauer
og 3 geiter. Tienden blev satt til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og
16 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt 4 mkl., dog forst ved annen
gjennemgåelse.
Tomas Eriksen Balgdrd var i 1724 blitt gift med Maren Ols-datter
Østgrundan, og han fikk bygselbrev av fru oberstløitnant Lund 24.
september 1728, tgl. 27. januar 1729. Som under eiere nevnt, kjøpte han
gården i 1739. Kjøpesummen er ikke nevnt; men Tomas har i 1743
pantsatt gården for 200 rdl .til Tomas Lyng.
Efter Tomas Eriksen arvet sonnen, Ole Tomassen, gården. Han døde
i 1786. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 4 hester, 8 kyr,
7 ungnaut, 9 geiter, 17 sauer sg 1 gris. Gården blev verdsatt til 800 rdl.
Boets aktiva var 1012 rdl. 3 ort 17 sk., idet hans søster, Siri
Tomasdatter Melby, hadde sin arv efter foreldrene, 200 rdl.,
innestående i boet.
Ole Tomassens enke, Gunhild Olsdatter, blev gift med Anders
Anderssen Stiklestad (se Bredingsætten), og denne kom nu til å bruke
gården, idet Ole Tomassens sonner var mindreårige; dessuten døde de
to eldste av dem i en ung alder.
Ved auksjon den 9. desember 1793 i dødsboet efter Jeremias Larssen
Midgrundan kjøpte Anders Anderssen denne gård sammen med Iver
Sevaldsen By for 1724 rdl. Året efter lyste imidlertid Lars Jeremiassen,
eneste gjenlevende sonn av Jeremias Larssen, odelsrett til den halvdel
av den samlede gård, som faren hadde eiet. Anders overtok da i 1795
også Iver Sevaldsens part for 899 rdl., hvorved han altså blev eier av hele
Midtgrundan. I 1801 gav han Lars Jeremiassen skjote på halve gården for
912 rdl., og den annen halvdel solgte han i 1807 for 2500 rdl. til
proprietær Kristen Muller på Maritvold, hvorefter han selv kjøpte Øgstad.
I 1796 hadde Anders Anderssen forpaktet Østgrundan for 3 år til sin
stedsonn, odelsmannen Tomas Olsen, mot 95 rdl. i årlig avgift. Senere
overtok Tomas halvdelen av gården som eiendom, og ved kontrakt av
30. desember 1807, tgl. 8. januar 1808, tiltrådte Tomas hele gården mot
å frasi sig all arverett efter moren Gunhild, som fikk et kår av gården på
6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, for til 2 kyr og 8 småfe m. v. Skjøte fikk Tomas
9. desember 1808, tgl. 12. januar 1809.
I 1811 frasolgte Tomas det under Østgrundan horende Ulvil-engen
ved Ulvillen til Lars Jeremiassen Ulvillen for 5C0 rdl. Det fikk i
matrikulen navnet Østgrundan lille.
Ved Gunhilds død blev der ikke avholdt noget skifte. Anders
Anderssen, som nu var på Øgstad, giftet sig med Beret Ellings-datter
Fæby, enke efter Ole Ellevsen Lundskin. Da Anders var dod i 1821, fikk
Beret bevilling til å sitte i uskiftet bo; men nu for
39
langte Tomas Østgrundan skifte efter moren Gunhild. Det kom til
prosess, som førtes helt til Høiesterett, og som Beret Øgstad tapte. Under
5. februar 1827 sees Tomas å ha kvittert for, at Beret har avlagt rede og
riktighet for den ifølge dommen ham tilkommende arv efter moren.
Temas var gift med Gunhild Jeremiasdatter Midtholmen; men de
hadde ingen barn. Ifølge et den 11. juni 1829 optatt tingsvidne oprettet
Gunhild muntlig testamente til fordel for
Tomas; det fikk kgl. konfirmasjon 4.
september s. å. Da hun var død, oprettet
Tomas under 10. april 1830 et testamente
til fordel for Gunhilds brordatter, Guru
Ols-datter Levring, som hadde antatt sig
bestyrelsen av hans hus. Han efterlot
henne alt det, han eiet, på betingelse av,
at hun blev hos ham og pleiet ham til hans
dødsdag og ikke innlot sig i ekteskap uten
hans samtykke. Hvis hun døde før ham,
skulde hennes bror, Erik Olsen Levring,
og søster, Inger, inntre i hennes
rettigheter. Om han skulde komme til å
forandre dette testamente, skulde Guru i
ethvert fall være sikret 50 rdl. i årlig lønn
for den tid, hun opofret på gården.
Tomas døde i 1830. På skiftet efter ham
Tomas Arntsen og Mette
er registrert 3V-z hest, 9 kyr, 3 ungnaut, 6
Ellevsdatter Grunnan.
sauer og 15 geiter. Det oplyses, at gården hadde 7 mål byggåker, 34 mål
havreaker og ca. 3 mål hveteaker samt en potetåker.
Guru Olsdatter arvet nu gården og giftet sig i 1833 med Arnt
Anderssen Midt Holmen, sønn av dyrlæge Anders Holm. Denne eiet efter
faren også halvparten i Midt Holmen.
Østgrundan hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 storfe,
x
11 sauer, 11 geiter og 2 svin og en utsed av 1 h tdr. bygg, 10 tdr. havre
og 6 tdr. poteter.
På skiftet efter Guru i 1841 oplyses, at utseden var 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 12—15 tdr. poteter og at der føddes 3 hester, 10 storfe
og 25—30 småfe. Skogen var neppe tilstrekkelig til ved og gjerde, intet
til bygningstømmer. Gården hadde 3 husmannsplasser med en årlig avgift
av 24 spdl. i pliktarbeide.
Ved kjøpekontrakt av 5. oktober, tgl. 9. desember 1858, overdrog
Arnt Anderssen gården til sønnen, Tomas Arntsen, for 1250
3
40
VERDALSBOKA
spdl. og kår til selgeren og hustru samt ved disses død til deres 3 barn,
Anne Marie, Elen og Gustav, til de var 20 år.
I 1865 var besetningen 4 hester, 13 storfe, 28 sauer, 13 geiter og 3
6
svin og utseden V' td. hvete, 2V2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 19 tdr.
poteter. Der var 3 husmannsplasser:
1 : Smådolen, 2: Indlæghaugen, 3: Sletdalshaugen.
På disse føddes 3 kyr, 18 sauer og 5
7
geiter og såddes /ie tdr. bygg, 3V2 tdr. havre og 6 V 2 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 6 hester, hvorav 3 under 3 år, 1
okse, 8 kyr, 9 ungnaut og kalver, 32
Hk
sauer og lam, 16 geiter og kidd og 3 svin
og griser, og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr.
■
havre og 15 tdr. poteter. På 2
husmannsplasser foddes 2 kyr, 1
ungnaut, 19 sauer og 2 geiter og såddes
Vs td. bygg, 2 tø tdr. havre og 7% tdr.
i
&a mmpoteter.
Tomas Arntsen døde i 1880 av
hjerteslag, og enken, Mette Ellevs-datter,
fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo.
Sønnen, Jon Edvard Tomassen, fikk
skjøte på gården, datert og tgl. 2. mars
1893, Ole Larssen Ulvill.
for 12 000 kr. Han eier og bruker den
fremdeles.
ØSTGRUNDAN LILLE
Gårdsnr. 151.
Ved skjøte av 15. august 1811, tgl. 8. november s. å, solgte Tomas
Olsen det under Østgrundan hørende Ulvillenget for 500 rdl til Lars
Jeremiassen Ulvillen. Det fikk navnet Østgrundan lille og blev skyldsatt
for 1 øre, fra 1836 3 ort 10 sk. Lars eiet ogsa Ulvillens møllebruk nr. 3.
Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 2 storfe, 3 sauer, 3 geiter
og 1 svin og en utsed av V2 td. bygg, 3 tdr. havre og 1 Y2 tdr. poteter.
Ved skjote dat. og tgl. 8. februar 1843 overdrog Lars den til sønnen,
Ole Larssen.
I 1865 var besetningen 6 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og
utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter En husmann fødde 1 ku,
4 sauer, 2 geiter og 1 svin og sådde V a td. bygg, A td. havre og 4 tdr.
poteter.
GRUNDFOSSEN, ULVILLEN
41
Og i 1875: 5 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 2
svin og utsed % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På plassene
Sunnistuen og Berget hadde de 1 ku, 8 sauer, 4 geiter og 3 svin og sådde
M> td. bygg, V2 td. havre og 8 tdr. poteter.
Ole Larssen levde da som kårmann. Sonnen, Ole Olsen, hadde
overtatt gården, men uten tinglest hjemmel.
Ulvillen, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
Gle Olsen hadde gården til sin død i 1899, hvorefter svigersønnen,
Olav Johannessen Holmli, overtok gården, som han eier og bruker
fremdeles.
GRUNDFOSSEN
Gårdsnr. 152.
Navnet: Grundaforss 1430. Grunnefoss 1530. Grund FaaB 1664.
Grundfos Saugsted 1723. (Citatene gjelder iallfall tildels måskje
gårdsnr. 213 og 214).
Har navn efter en foss i Helgåen.
Eiendommen er et fra gammel tid skyldsatt laksefiske. (Se nærmere
under: Fiskeri. Se også: Fossneset, gårdsnr. 213).
ULVILLEN
Gårdsnr. 153.
Navnet: i Vlwildenne 1430. Vluill 1610. Uldwillen 1723. Egentlig navn på
den fra Kjesbuvannet kommende elv, som i voldsomt fall med en rekke
fosser kommer ned i hoveddalen. Det
42
VERDALSBOKA
kan antas å være en avledning av det hyppige elvenavn Ulva, med hensyn
til dannelsen å sammenligne med elvenavnene Stavilla, Sevilla, Minilla.
Efter formen i 1430 synes det oprinnelig å ha hatt sterk form.
Se nærmere under: Kvernbruk.
SAUKINN
Gårdsnr. 154.
Navnet: Siste ledd er efter stedsforholdene snarest hunkjønnsordet
kinn, bratt avfall av et fjell eller en ås. Første ledd kunde tenkes å være
den stamme sand, som finnes i så mange stedsnavn, og som uten tvil
henger sammen med sjdda, syde, koke, og må formodes å sikte til strøm i
et vannløp i nærheten. Gården ligger på hoiden ovenfor Grundfossen. Det
er dog vel også mulig, at det kunde være hankjønnsordet saufø, sau, måskje
brukt som manns-tilnavn. .
(Skrevet Saugkjøn, Savkind, Sagkind; men i bygden blir sagt
Saukinn og Saukinna).
Skylden: Eiendommen finnes ikke i matrikulen av 1723; den er
sannsynligvis først skyldsatt i slutten av 1740-årene. Skylden var 6 mkl,
fra 1836 2 ort 19 sk, i 1907 mk. 1,08 i ett bruk.
Eiere: Det første, som finnes om eiendommen, er, at Jon Olsen
Østgård, Iver Anderssen Haugen og Kristen Jonsen Volden skjøter til Lars
Olsen Steine nordre en dem arvelig tilfallen engslette, kallet Sou Kinen,
av skyld 6 mkl. Skjøtet er av 16. desember 1747, tgl. 4. juli 1748.
På skiftet efter Lars i 1753 blev den utlagt for 6 rdl. til enken, Beret
Rasmusdotter, som ved skjøte av 22. februar 1776 overdrog den til
sønnen, Ole Larssen Steine, for 30 rdl.
Ved skjøte av 14. august 1778 solgte Ole gården for 60 rdl. til
generalauditør Kierulf, hvorved den gikk inn i V er dals godset og fulgte
dette, inntil opsitteren, Ole Andosen, kjøpte den i 1918 av Verdals
kommune.
Brukere: Om brukere på denne gård vet vi ikke meget: Den synes å ha
vært brukt av sagmestrene på en av sagene i Grundfossen I 1770-årene
har der bodd en Lars Anderssen, formodentlig som husmann under Steine
nordre. Han døde i 1772, 90 år gammel, og har antagelig vært stedets
første beboer.
I 1788 nevnes Lor ents Soukin.
VANGSTAD
43
Opsitteren i 1801 het Ole Anderssen og var Tonnings sagmester. Han
var visst utenbygds fra. På skifte i 1808 efter hans første hustru, Siri
Jonsdatter, oplyses, at han eiet halvdelen i et kvernhus. Aktiva blev ialt
67 rdl. 18 sk. og passiva var 62 rdl. 3 ort 13 sk. Ole døde som kårmann på
gården i 1832, 87 år gammel.
Peder Ingvaldsen Sagen (se Fosneset) fikk forpaktning for livstid på
gården av Meincke 4. mars 1824. Den årlige avgift var 10 spdl, det første
år dobbelt.
X
I 1835 var besetningen 1 ku, 2 sauer og 2 geiter og utseden A td.
bygg, 1 td. havre og V-i td. poteter.
Peder døde på Fosneset i 1856, 75 år gammel. Der nevnes i 1843 en
Børre Anderssen Saukinn; om han har brukt gården er ubekjent.
Peter Jenssen Eklo søndre fikk forpaktningskontrakt på gården 4.
mars 1848 — avgift 8 spdl. Han var bygdevekter og døde på Saukinn i
1853, 58 år gammel.
Sønnen, Elling Petersen, var så forpakter på Saukinn en lang årrekke.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 storfe og 8 sauer, og utseden var
x
h td. bygg, 1V2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku,
X
2 ungnaut, 11 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og utseden A td.
bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
Fra omkring 1890 var Severin Kristiansen bruker av gården. Han
døde i 1902 og hustruen i 1906.
Marius Johannessen Holmli var en tid på Saukinn, og deretter fra
omkring 1909 Ole Andosen Vollan. Denne kjøpte gården av Verdalens
kommune for 1700 kr. den 24. april 1918 og fikk skjote 22. desember
1920. Der blev tillagt eiendommen skogstykket Sau-kinnskogen av
Vangstad, skyld mk. 0,10.
VANGSTAD
Gårdsnr. 155.
Navnet: Vongested 1520. Vangsta c. 1550. Wangstad 1559.
Wongstad 1590. Wangstad 1610, 1664, 1723.
Samme navn som Vangestad i Flesberg og i Sogndal, kun med den
forskjell, at første ledd der er genitiv flertall, men her sannsynligvis
entall. Dog kunde formen fra 1520 tyde på, at der også her cprinnelig har
vært en senere avslitt mellemlyd. Kommer av hankjønnsordet vangr =
gress-slette, grønning.
Skylden: Var fra eldre tid 1 sp, fra 1836 9 dal. 3 ort 16 sk, i 1907 mk.
11,32 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Vangstad, mk. 10,07.
Eiere: Tautra kloster eiet i middelalderen 1 øre i Vangstad. Det blev
ved reformasjonen beslaglagt av Kronen og fra 1560 slått sammen med
Reinsklosters gods.
44
VERDALSBOKA
Hvem der har vært bygselrådig over gården på denne tid, vet vi ikke.
Iallfall fra begynnelsen av 1600-årene har den vært bonde-gods. I 1650
var eiendomsfordelingen:
Opsitterens egen odel
Reinsklosters gods
2 ore
1»
Tilsammen 1 spand.
I 1708 kjopte opsitteren også det ore, som tilhørte Reinsklosters
gods, og eiet altså fra da av hele gården. I 1784 blev den solgt til løitnant
(senere major) Elling Lyng, som i 1789 overdrog den til Johan W id er ø
Tonning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Den eies fremdeles av
Verdalens kommune.
Brukere: Bord pa V on ge sted og Ol u f f jbidem nevnes i skattemanntallet av 1520. Den første har betalt 12 sk. i skatt, den siste 4 sk. Da
ingen av dem har betalt skatt for jordegods, kan ikke gården ha vært
opsitternes eiendom dengang.
Oluf f paa Wangstedh har i 1532 betalt landskyld til Tautra kloster av
1 øre.
Arnne paa Wangsta står i 1549 for 9 mk. smør og Vzvog mel i leding,
og i 1559 har vi I f f u e r paa Wangstad.
Opsitteren gjennem hele 1600-tallet heter i skattemanntallene Ole
(eller O l u f ) ; men dette er ikke riktig. Ole har iallfall ikke vært der
lenger enn til 1629; han betalte odelsskatt av 2 øre og har altså vært
bygselrådig over gården. I Trondhjems Videnskapsselskaps samlinger
finnes et skjøte av 22. august 1629, hvorved 7 søsken på Vangstad
overdrar gården for 24 rdl. til sin bror og halvbror, Jakob Olsen. Skjøtet
er på pergament med levninger av 6 vedhengende segl og lyder:
«Wii Eptherschreffuenne Olluff Bierttnes Lehensmand Olluff Lundschindtt
Lasse Grunde Baard studschind Annders bye och Olluff Stickelstad Eedsoerenne
laugrettismender wdi Werdals Prestegield. Giør Witterligenn att Anno 1629. denn
22 Augusti Paa ett Allmm-delige skatte thing som holdttes wdi forrenn thinglaugh i
for.ne Werdallenn For Rettenn frembkomb. Michel). Haldsteenfiønn Wangsta, Otte
HaldsteenB. Laurids Haldsteensønn, Maritte Haldsteens-daatter Magdalenne
Haldsteensdaatter Jnngeborig Haldsteensdaat-ter och Jngeborig Olluffsdaatter
Och sampttligenn med frie wilge och welberaad hough solde schiøtte och aldeelis
Affheende fraa denom och derris Arffuinger Thill derris halffbroder Jacob
Olluff-sønn paa Wangsta, och hanns arffuinger Thoe ørris Leyge Joerde-goeds
huorudj er Bygxell Liggendis i Wangsta, Och gaff hannd sinne sødschende straxen
24 daller in Specie for forbe.tte goeds. Th.j
VANGSTAD
30
frie frelseligen och fuldkommeligen thested de derris halffbroder forschr.ne Jacob
OlBønn for denem och derris Arffuinger hanom och hans Arffuinger for.ne Thoe
ørris leyge att schall haffue, Niude, Brugge och beholde for itt fuld och faste Kiøb,
wrøgeligenn att beholde, Baade med Agger eng schouff marck, fiskuand, feegang
wott och thiurdtt med ald andenn Rettigheed som der nu thilligger, och aff Arrilds
thid med Retthe thilleggitt haffr, Jnndtted med alle
wndertagendis, werre siig wed huad Naffn det er, eller Neffnis kannd. Och ded for
huer Mands thalle, som der paa kand thalle i nogen maade, Menns dersom saa
scheer :/ ded gud dogh forbiude /: Att for.ne ørris Leyge Bleff for.ne Jacob OlBønn
udi nogen domb eller Rettergang affwonden for wor eller worris wanhiemmels brøst
schyld, Da bepligter wi att giffue och wederlegge hanom saa gaatt goeds igien och
Baa well Beleyligtt, Jnden Maanitz dag dernest effter, Och holde hanom schadisløs i
alle maader, Att saa i sandhed er haffr wi for.ne sex laugrettismendr Trøgtt worris
Zignetter hen-gendis for neden wnder
Actum vt supra.
I 1657 var gårdens besetning 3 hester, 15 kyr, 4 bukker, 6 geiter, 29
sauer og 2 svin. Opsitteren het Ole og var vel en sonn av Jakob, da han
eiet gården.
Opsitter i 1665 var Ole Olsen, en ung mann på 28 år og rimeligvis
foregåendes sonn, da han også eiet gården.
Ved matrikuleringen i 1660 er tienden satt til Wi tdr. bygg og 2V2 tdr.
havre, ledingen til V2 rdl. 16 sk. og småtienden til K> rdl. «Findes
Hommelhauge och Brendefang», heter det. Som en merk
46
VERDALSBOKA
verdighet kan noteres, at skylden blev foreslått forhøiet til 4 ore — det
var ytterst få gårder i Verdalen, som der blev foreslått forhøiet skyld for
ved denne leilighet, så Vangstad må ha vært i god stand, rimeligvis som
følge av, at den i lang tid hadde vært selveiendom.
Under 10. juli 1702, tgl. 12. oktober s. å, har Oluf Oluf sen Vangstad
fått skjote på gården av Peder Pedersen Ulvillen, Haldo Jonsen Breding
og Tore Olufsen Ekle. Dette er tydeligvis et kvit-teringsskjøte. Faren er
da formodentlig dod ved denne tid.
Ole Vangstad kjøpte ifl. skjøte av 2. juli, tgl. 6. juli 1708, Reinsklosters
landskyldspart i gården av godsets daværende eier, Ebbe Carstensen.
Kjøpesummen er ubekjent. Han døde i 1715, bare 47 år gammel, og enken,
Marit, blev nu i lang tid sittende med gården, da den eneste sonn, Ole
Olsen, var ganske ung ved farens dod.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således:
Skigarden og et kvernhus
12 rdl. — sk.
10 tdr. bygg .............................. 22
16 tdr. havre ............................ 24
50 lass høi ................................. 25
»
»
»
48 »
— »
— »
9 kyr ........................................ 31
4 kviger, 2 okser ...................... 14
5
»
»
»
48 »
48 »
2
»
— »
6
»
48 »
8
»
— »
Tilsammen
—
15 rdl.
1
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som
x
sådde fcvog, skog til husfornodenhet, seter 1 mil borte, ringe bumark. Til
gården hørte 4 kvernsteder ved Ulvillen, hvorav de 2 var ubrukelige.
Den betegnes som «meget tungvunden og mislig til korn». Utseden var
I V 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass hoi og 5 lass
ekerhoi og besetningen 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter.
Tienden blev satt til 6 skjepper blandkorn og 1 td. 4 skjpr. havre («ringe
korn») og 14 mk. est. Gården må fremdeles ha vært ansett for å være
meget god i forhold til skylden; ti komisjonen foreslo den forhøiet med
d;t be-tvdelige belop 1 ¥2 sp. «formedelst denne gaards gode høaufling
og creaturers underholdning». Videre oplyses, at der på gårdens grunn
var en bekkesag, tilhørende Rasmus Ågesen Hagen, og at der på denne
årlig kunde skjæres 1 stabel bord; den blev satt til 48 sk. i årlig skatt.
VANGSTAD
47
Da Ole Olsen blev voksen, overtok han vel gårdens bruk; men han
fikk ikke skjøte, mens moren levet. Ennu i 1740 heter det, at den brukes
av enken og hennes barn. De har visst allesammen vært ganske
koleriske folk: I 1730 har de hatt en ganske alvorlig konflikt med
naboen, Ole Lassesen Grundan, som har stevnet Ole Vangstad for å ha
revet ned et gjerde. Samtidig har han stevnet Marit og datteren Anne for
trusler og undsigelse. Kvinnene blev idømt bøter, cg da forseelsen var
skjedd på en søndag, fikk de et ekstratillegg for helligbrøde. For Oles
vedkommende, som var dragon, blev saken henvist til krigsretten.
I 1747 opføres Ole som eier. Ved besiktigelsen av
dragonkvar-terene dette år oplyses om gårdens hus, at der mangler et
fjos og trenges nytt underlag under stallen. Der var god skog.
Ved Marits død er gården blitt utlagt til arvingene. Disse overdrog
den ved kvitteringsskjøte av 4. mars 1755 til Ole Olsen. Innløsningssummen var 138 rdl. for 1 øre 19U mkl.
Ved skjøte av 20. februar 1766 overdrog Ole gården til søster-sønnen,
Jeremias Larssen Midgrundan, for 300 rdl. Hermed forholdt det sig
således:
Avdøde justisråd Aage Hagen hadde Vangstad sag, hvis ene
damstokkende lå på Vangstads grunn, hvorfor han svarte Ole en årlig leie.
Den annen lå på Rasmus Hagens grunn, Holmlien. Da Aage Hagen var død
og hadde innsatt majorinne Wissing til sin arving, mente Rasmus Hagen
og Ole Vangstad å være eneberettiget til å ha sag her. Herimot protesterte
fru Wissing, som mente å ha arvet justisrådens rett ifølge testamentet.
Imidlertid hadde Rasmus Hagen allerede i 1763, efter at justisråden var
død, avsluttet kontrakt med Ole Vangstad om samme rettighet som
avdøde. Det kom til prosess, og ved dom av 21. oktober 1765 blev fru
Wissing tilpliktet å ryddiggjøre grunnen for eieren. Hun appellerte
dommen til Høiesterett, som under 20. november 1771 stadfestet
hjemtingsdommen. Imidlertid ser det ut til, at fru Wissing har fått Ole
over på sin side og fått overtalt ham til å avstå henne sag-tomten; men da
dette efter kontrakten med Hagen ikke kunde gjøres av ham, skjøtet han
gården til Jeremias Larssen, som så solgte sagtomten til fru Wissing for
20 rdl. (Skjøte av 11. mars, tgl. 15. august 1766). Dette innbragte Ole
Vangstad prompte en stevning fra Hagen, fordi han hadde solgt gården
uten i skjotet å ha tatl forbehold om opfyllelsen av kontrakten med
Hagen.
Dcrnæst var der mellem Ole Vangstad og Jeremias Larssen avtaler
utenom skjøtet. Disse gikk ut på, at når en viss prosess var avsluttet,
skulde Jeremias skjøte gården tilbake til Ole (!). At dette gjaldt prosessen
mellem Hagen og fru Wissing, kan det ikke være
48
VERDALSBOKA
tvil om. Nu gjorde Jeremias vanskeligheter ved å opfylle denne avtale,
hvilket forte til, at Ole anla sak mot ham. Dommen, som i sine præmisser
nokså ubarmhjertig blotter motivene til dette saksanlegg, falt 4. april
1780 og gikk ut på å mortifisere skjøtet til Jeremias. Han hadde ennu ikke
erlagt noget av kjøpesummen, skjont så var anfort i skjøtet. Jeremias
appellerte til Hoiesterett, som ved dom av 12. februar 1784 tilkjente ham
gården mot erleggelse av de 300 rdl. kjøpesum.
Imidlertid var Ole Vangstad dod, og Jeremias solgte nu ved skjote av
22. desember 1784, tgl. 21. februar 1785, gården til loit-nant Elling Lyng
for 1050 rdl., hvorav de 300 skulde erlegges til Oles enke, Karen
Sivertsdatter. Dette var kjøpesummen ifølge skjøtet av 1766, som altså
ennu ikke var betalt. Den, som profiterte på det hele, var altså Jeremias.
Da Ole Olsen og hustru ikke hadde barn, oprettet de et under 1. mai
1772 konfirmert testamente, hvorefter den lengstlevende skulde arve
det hele bo, og efter begges dod skulde formuen deles i to deler, hvorav
den ene skulde gå til Oles, den annen til hustruens søsken. Hvis den
lengstlevende giftet sig påny, skulde den avdødes søsken ha 50 rdl. til
deling.
rifter Ole Olsens død giftet enken, Karen Sivertsdatter, sig i 1784
med Anders Larssen Hellån vestre. Lyng, som nu var eier, vilde ha
Anders til å fravike gården; men da denne nektet dette, idet han mente å
ha bruksrett til den, sålenge hustruen levet, kom de overens om, at
Anders skulde få bygsle gården for sin levetid. Han fikk bygselbrev 11.
januar, tgl. 21. februar 1785.
Vangstad sag var imidlertid av Rasmus Hagen solgt ved skjote av 14.
august, tgl. 15. august 1774, til Verdalsgodsets eiere, gene-ralauditor
Kierulf og kaptein Bay, for 1600 rdl.
Ved skjøte av 29. juni, tgl. 19. september 1789, solgte loitnant Lyng
Vangstad tillikemed Musums setermark (Sætran) til Johan Widero
Tonning, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset. I salget medfulgte
sagstedsgrunnen, hvor Tonnings eller Vangstad sag stod. Om
eiendomsretten til denne grunn var der fort prosess mellem Lyng og
Tonning, hvorved eiendommen var blitt tilkjent Lyng ved hjemtingsdom
av 13. september 1788.
Kjopesummen for Vangstad var ved denne leilighet 1400 rdl.
Eiendommen kom herefter til å høre under Verdalsgodset. Visstnok lyste
Lars Jeremiassen Midgrundan i 1793 odelsrett til gården; men det blev
ikke nogen innløsning av.
Anders Larssen Vangstad var en meget velstående mann. Skiftet
efter hustruen, Karen Sivertsdatter, i 1793 viser et meget fyldig løsøre og
et særdeles godt utstyr av kvinneklær m. m. Der fantes solvtøi for 6 rdl. 1
ort, deriblandt en solvskje med årstallet 1622.
VANGSTAD
49
Skifteauksjonen innbragte 538 rdl. 1 ort 19 sk. og avlingen verdsattes til
138 rdl. Ialt blev aktiva 716 rdl. 2 ort 19 sk. og beholdningen 548 rdl. 1
ort 2 sk. Besetningen var hest, 11 kyr, 7 ungnaut, 14 geiter, 36 sauer og
3 svin og griser.
Anders Larssen giftet sig i 1794 med Magnhild Sivertsdatter
Gudding. Han hadde ingen barn. Hans annen hustru var søster av Sunni
Sivertsdatter Holmli, og dennes sonn, Mikkel Gundbjørn-sen, blev
fostersønn på Vangstad, hvor han døde som inderst i 1829, 41 år
gammel. Enken, Maren Olsdatter (fra Holmli vestre), blev i 1832 gift
med bruksfullmektig Johan Kristian Haldosen Dahl, og han brukte så
gården.
Den hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 stcrfe, 15 sauer, 15
geiter og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Johan Dahl var Gundbjørn Mikkelsen Vangstad bruker. Han var
sonn av ovennevnte Mikkel og altså stedsonn av Dahl, som blev husmann
på Vangstadhaugen.
Ved kontrakt av 26. juni 1865 forpaktet Elling Olsen Slapgård
Vangstad uten husmannsplassene for en avgift av 21 spdl.
1 1865 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 26 sauer, 9 geiter og 2
svin og utseden I V 2 tdr. bygg, 9 V 2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 3
husmannsplasser:
1 : Vangstadmyren, 2: Vangstadhaugen, den tredje står opført uten
navn.
På disse føddes 1 hest, 5 kyr, 21 sauer og 15 geiter og såddes Vé td.
bygg, 5 tdr. havre og 9 tdr. poteter.
I 1875 var gårdens besetning 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 6
kyr, 6 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og
utseden I V 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 7 tdr. poteter. 4 husmenn holdt 7
a
kyr, 1 ungnaut, 28 sauer og 12 geiter og sådde l /4 tdr. bygg, 5V2 tdr.
havre og 9V2 tdr. poteter.
Efter Elling overtok sønnen, Ole Ellingsen, gården i 1888, og han er
leilending der fremdeles.
Fraskilte parter:
Vangstad lille østre, gårdsnr. 155, bruksnr. 2, av skyld mk. 1,25, blev
av V erdalsbruket solgt til Annæus Petersen Vangstad ved skjøte av 16.
november, tgl. 6. desember 1906.
V angstadhaug østre, skyld mk. 0,50, solgte Verdalens kommune 24.
april 1918 for 1900 kr. til brukeren, fon f . V angstadhaug. Skjøte 12. juni
1919.
V angstadhaug vestre, skyld mk. 0,50, solgte Verdalens kommune 24.
april 1918 for 2000 kr. til brukeren, Johs. V angstadhaug. Skjote 25. juni
1919.
50
VERDALSBOKA
Sagen vestre (Vangstadsagen), skyld mk. 0.30, solgte Verdalens
kommune 25. april 1921 for 1075 kr. til Martin Nessimo. Dette stykke er
lagt sammen med Holmlisagen til én gård og blir i daglig tale kalt Sagen.
Verdalens kommune har dessuten frasolgt Vangstad flere skogstykker og lagt til andre bruk, således Kårengskog, skyld 10 øre,
Lillebrekkskog, 10 øre, Saukinnskog, 10 øre, Vangstadsagskog, 30 øre,
og Rønningskog, 10 øre.
Vangstadætten.
A Ole (Oluf) Vangstad, opsitter på V. i begynnelsen av 1600-årene.
B. Jakob Olsen Vangstad, kjøpte V. i 1629. C.Ole
(Jakobsen?) Vangstad.
D. Ole Olsen Vangstad, var 28 år i 1665, f c. 1702. E.Ole Olsen
Vangstad, f p. V. 1715, 47 år. * Marit. F 1. Ole Olsen
Vangstad, f p. V. 1779, 75 år. * Karen Siurdsd. Midgrundan,
2
f. 1720, f 1793, dtr. av Siurd Jonsen Midgrundan. Hun * )
1784 Anders Larssen Hellån vestre. Ingen barn. F 2.
Magnhild Olsd. Vangstad. * 1722 Lars Olsen Midgrundan.
G l . Jeremias Larssen Midgrundan.
G 2. Maren Larsd. Midgrundan. * Erik Holmli.
H 1. Lars Eriksen Holmli.
H 2. Gabriel Eriksen Musum.
H 3. Ole Eriksen Musum.
H 4. Marit Eriksd. * Jon Anderssen Holmli.
H 5. Inger Eriksd, f. c. 1763.
H 6. Siri Eriksd, f. c. 1769. G 3. Marit Larsd.
Midgrundan. * Lars Østnes. F 3. Anne Olsd. Vangstad. *
1732 Jon Mikkelsen Balgård.
F 4. Inger Olsd. * 1737 Anders Olsen Hellån, Midgrundan, tambur.
G l . Jeremias Anderssen Midtholmen.
G 2. Marit Andersd. * Ole Olsen Stiklestad.
KJESBU Gårdsnr. 156. Navnet: KæBboe
1664. Kiesboe 1723.
Kisabu. Første ledd setter Fritzner i forbindelse med hankjønnsordet
kisi = katt. Denne forklaring er vel rimeligere enn,
K J E S B U 51
som i Trondhjems Videnskapsselskaps årsberetning 1882 s. 6, å henføre
det til hankjønnsordet kisi = gruset jordsmonn, som forekommer som
gårds- og bygdenavn på Østlandet. Kisi må da antas å ha vært brukt som
mannstilnavn likesom de enstydige kottr og kausi, og som sådant være
anvendt til dannelse av gårdsnavn. Beslektet betydning har første ledd i
Kjeserud i Eidsberg, opr. Køysu-
Kjesbu, sett fra nord 1929.
Fot. A. Vandvik.
rub av køysa, hunkatt, og det forsvundne Kausaruå i Trøgstad, av
hankjønnsordet kausi = katt, brukt som tilnavn. Siste ledd er intetkjønnsordet bu, bebodd jordbruk. Det kan dog måskje vekke betenkelighet mot den her givne forklaring, at navnet forekommer på så
mange steder i Innherred. Det finnes i Skogn, Inderøy og Ogn-dalen, der
nu uttalt med lukket e.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 2 ort 6 sk, i 1907
mk. 5,00 i ett bruk.
Eiere: Gården er ikke skyldsatt før i første halvdel av 1660-årene.
Den er ryddet meget tidligere, og opsitteren har vel i tiden, før den blev
skyldsatt, vært regnet som «Kongens husmand».
Omtrent samtidig med skyldsetningen er den blitt overdratt Lars
Pedersen Brix. Av ham kjøpte Rasmus Aage sen Hagen den ifl. skjøte, tgl.
12. oktober 1696.
Ved skifte i 1727 efter Rasmus Hagens hustru, Siri Olsdatter, tilfalt
Kjesbu med Åsen i Leksdalen og Selli i Sparbu datteren Elsebe Marie, gift
med Broder Boysen, og denne solgte ved skjøte
52
VERDALSBOKA
av 21. februar, tgl. 5. mars 1738, gården til opsitteren, Morten Olsen, for
35 rdl. Morten måtte imidlertid ved skjote av 19. februar 1761, tgl. 16.
august 1762, for samme pris overdra den til Rasmus Brodersen Hagen,
som gjorde sin odelsrett gjeldende.
Dennes sønn, Rasmus Hagen, makeskiftet i 1774 Kjesbu tillikemed
Åsen i Leksdalen til generalauditør Kierulf mot de to Kol-stad-gårder.
Makeskifteskjøtet er av 24. februar, tgl. 15. august 1774. Således kom
gården inn i Verdalsgodset, som den fulgte til i 1920, da opsitteren, Ando
Hanssen, kjøpte den.
Brukere: Olle Kieftboe nevnes i skattemanntallene fra omkring 1630.
Han betalte «husmandsskat». Formodentlig er det hans «enke», som
brukte Kjesbu i 1657. Hun er også opført under «hus-mænd».
Besetningen var 1 hest, 5 kyr, 3 geiter og 1 sau.
I 1660-årene var Mikkel Olsen, formodentlig foregåendes sønn,
opsitter. Han var i 1666 31 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke
foreslått nogen forandring i skylden — eiendommen var jo også nylig
skyldsatt for første gang. Tienden blev satt til 1 skjeppe bygg og 3
skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til V2 ort. «Ellers ingen
tilfelde», heter det; der var altså ikke engang humlehave, som ellers
fantes omtrent på hver gård.
I 1680- og 90-årene het opsitteren Per. Omkring århundreskiftet har
en David brukt gården i 14 år. Forresten er det vel sannsynlig, at
opsitterne i slutten av 1600-årene har vekslet ofte, så det har vært flere,
enn vi får rede på av skattemanntallene; ti disse er ofte — hvad opsittere
angår — det ene en avskrift av det foregående.
Omkring 1712 het opsitteren Morten, formodentlig foregåendes
sønn. Han flyttet i 1714 til Tømmeråsen.
I det tingsvidne, som blev optatt efter svenskenes innfall i 1718,
anføres som opsitter Erik eller Ole, hvilket visstnok skal forståes således,
at Ole var der i 1718 og Erik på den tid, tingsvidnet blev optatt.
Selv denne avsidesliggende og nokså vanskelig tilgjengelige gård
hadde svenskene visst å finne. Meget blev jo ikke tatt; men så var det vel
heller ikke stort å ta av. Tapet opgis således:
2 tdr. havre .............
10 lass høi .................
3 sauer ....................
Husgeråd og innbo
Gårdsredskap
....
Matvarer ..................
Tilsammen 16
3
5
1
5
1
rdl.
»
»
»
»
— sk,
— »
48 »
— »
— »
rdl.
48
KJESBU
53
Omkring 1720 kom Halde Sevaldsen til Kjesbu og var der i 13 år til
sin dod i 1732.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornodenhet og noget til sagtømmer, ingen seter, slett bumark; gården
betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 4 skjepper havre,
avlingen 6 sommerlass hoi og besetningen \k hest, 1 ku, 1 ungnaut og 3
sauer. Tienden blev satt til 1 skjeppe havre «ringe korn» og 2 mk. ost.
Skylden blev foreslått nedsatt 6 mkl., og det heter herom, at «denne
fjeldgaard kunde i henseende til dens ringe auvel og sæd ej anderledes
end for et husmandssæde ansees; men som opsidderen haver leilighed
at fortiene noget af skoven er dend ickun med ovenstaaende affelding
anseet».
På skiftet efter Haldo i 1733 er registrert 1 hest på 20 år til 1 rdl, 1 ku,
2 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter med kidd. Aktiva var 13 rdl. 4 sk, passiva,
hvoriblandt 3 rdl. i begravelsesomkostninger, 10 skilling mere.
Enken, Gunhild Olsdatter, brukte så gården et par år. Så blev
datteren Eli i 1734 gift med enkemann Elling Jonsen, som derpå brukte
den i 3 år, til gården — som ovenfor nevnt — i 1738 blev solgt til
Morten Olsen Tuset, som samme år var blitt gift med Karen Jonsdatter
Brekken. Morten blev nu sittende på Kjesbu en lang årrekke, forst som
eier, siden som leilending, til han dode i 1777, 77 år gammel. Elling
Jonsen blev husmann under Tokstad.
På skiftet efter Morten registrertes 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 4 geiter
og 1 sau. Skiftet blev holdt i august, og som avling er registrert «en
bygager, blev skjønnet at være 3 tdr. å 1 rdl. 2 ort, en havreager 6 tdr. å 1
rdl.» Aktiva blev 55 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 12 rdl. 8 sk.
I Mortens tid var det endel ugreie angående gårdens skog og andre
eiendeler, som førte til, at eieren, Rasmus Hagen, i 1761 stevnet Jon
Sivertsen Kluken vestre og hans husmann, Arne Roald-sen Tangen,
fordi de «med tømmerhugst og anden aavirke har fornærmet hans gaard
Kjesbo». Dessuten hadde de brutt ned gjerdet om et eng, som alltid
hadde tilhørt Kjesbu, under foregivende av, at de hadde kreaturvei
derover. Saken blev ordnet i mindelighet, idet de tilbod forlik og å
erstatte Hagen skaden.
Efter Mortens dod fikk Ole Larssen bygselbrev på gården av Kierulf
20. mars 1778, tgl. 15. august 1782. Det inneholdt Ver-dalsgodsets
vanlige forbehold angående forkjøpsrett til avlingen, kjøring av tømmer
etc. Han var en gammel mann, da han kom til gården, og brukte den ikke
lenge: allerede i 1786 døde han, 75 år gammel, og betegnes da som
inderst. Gårdens bruk var overtatt av Henrik Haldosen Marken, gift med
Gjertrud Toresdatter Aksnes
54
Han fikk dog forst bvgselbrev av Tonning 30. september 1797, tgl. 13.
mars 1798.
Ved skifte i 1792 efter Gjertrud er registrert 2 hester, 4 kyr, 1
ungnaut, 3 geiter, 8 sauer og 1 svin. Skifteauksjonen innbragte 83 rdl. 2
ort 18 sk.; men der blev et underskudd på 4 rdl. 3 ort 1 sk.
Forst i 1830 opgav Henrik gården, som så Verdalsgodsets eier,
Hilmar Meincke, under 5. april 1830, tgl. 15. august 1832, forpaktet til
hans svigersonn, Simon Tørrissen Kinken, som i 1819 var blitt gift med
Ingeborg Henriksdatter. Forpaktningen gjaldt tor Simon og hustrus
levetid mot en årlig avgift av 10 spdl. og vanlige betingelser med hensyn
til skogbruk, kjoring og dagarbeide til brukets drift. Henrik og hustru,
Ingeborg Eriksdatter, fikk et kår på 1 td. bygg, 4% tdr. havre, 6 tdr.
poteter og for til 1 ku og 1 5 småfe, anslått til en verdi av 15 spdl. årlig.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 7 sauer og 3 geiter og
utseden U td. bygg, 3 tdr. havre og 1 td. poteter.
Anders Anderssen brukte så gården i mange år. Han var visstnok sonn
av Anders Olsen Væren.
I 1S65 var besetningen 3 hester, 5 storfe, 15 sauer og 10 geiter og
l
utseden A td. bvgg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Og i 1875: besetning 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 4 ungnaut
og kalver, 26 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin og utsed Y2 td.
bvgg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Merkene mot "Marken, Sætran og Sende ovre var fastsatt ved
overenskomst av 7. september 1S40, tgl. 17. september 1861.
Anders Anderssens svigersonn, Ando Hanssen Langdalen, blev i
1880 leilending på Kjesbu. Den 26. januar 1920 kjopte han gården av
Verdalens kommune. Prisen var satt til 2000 kr.; men da Ando gikk med
på, at han ikke skulde kreve godtgjorelse for skade ved opdemning av
Kjesbuvatnet, blev prisen nedsatt til 300 kr.
Andos sonn, Arnt Andosen, eier og bruker gården nu.
KLUKEN VESTRE
Gårdsnr. 157.
Navnet: Klwngh (!) 1520. Kluch, Lillekluch 1559. Kugh (!) 1590 (2
gårder). Kluk 1610. Klug 1626, 1664, 1723.
Er også navn på et fjell i Meråker, uttales Klukjmn, dativ: Klukja. Der
kan være grunn til å tro, at det også her egentlig eiet fjellnavn, som har
tilhørt det bak gården liggende fjell, som på kartet kalles Klukstårnet.
Fjellnavnet Klukjinn antar S. Bugge måskje er oprinnelig oldnorsk KhMi,
avledet av et til angelsaksisk clut (intetkjønnsord) = klippe svarende
ord. Kluk er navn på går
40
der i Alsen og Mattrnar sogne i Jåmtland, jfr. Klukesæter i Leikanger og
Feios. Om navnet her henger sammen med Kluke i Vang, Hedemarken,
Biri og Gjesdal, som er hunkjønnsord og snarest elvenavn, er vel
usikkert.
Skylden: Der har iallfall så tidlig som i 1559 vært 2 Kluken-gårder.
Skylden for Kluken vestre var i 1650 1 spand, fra 1836 4 dal. 6 sk, i 1907
mk. 5,24 i ett bruk.
Kluken vestre, sett fra nordøst 1927.
Fot. 0. Snekkermo.
Eiere: Gården var — visstnok helt fra middelalderen — bene-ficert
Vuku kirke. Ved skjøte av 1. oktober 1803 blev den solgt for 800 rdl. til
Johan W ider ø Tonning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Skjøtet
inneholder reservasjon av kirkens rett til landskylden ifølge
forordningen av 25. februar 1732.
Den fulgte så Verdalsgodset, inntil Verdalens kommune i 1918 solgte
den til opsitteren, Paul Olsen Gren.
Brukere: I 1520 nevnes der ennu kun én skattebonde Erik j Klwngh
med tilføielsen «nichil habet» (har intet). Kluken synes altså ennu kun å
ha vært én gård, og de økonomiske vilkår på denne tør ha vært meget
beskjedne.
I skibskattmanntallet har vi Jonn paa Kluck. Da der i dette manntall
også forekommer et «Lillekluch», har det på denne tid allerede vært 2
Kluken-gårder.
Bård het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Han opføres i
skattelistene helt til i midten av 1650-årene; men dette er neppe
56
VERDALSBOKA
riktig. Antagelig har den Tørris, som nevnes i 1657, da vært der en tid.
Han var i 1665 en mann på 60 år.
Besetningen i 1657 var: 2 hester, 10 kyr, 3 geiter og 11 sauer.
Opsitter i 1666 var Nils Larssen, en ung mann på 24 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til Vz td. bygg og 1 td.
havre, ledingen til 1 Ms ort 4 sk. og småtienden til 20 sk. Skylden blev
foreslått nedsatt til 2 ore 12 mkl.
Nils opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene; men omkring
århundreskiftet er det blitt «enken». Antagelig har hun ikke kunnet klare
avgiftene; ti på vintertinget i 1709 sees presten Collin å ha opbudt gården
til bygsel eller bruk; men ingen tilsvaret, heter det Det var altså ingen,
som vilde ha den, hverken for bygsel eller avgift Nils' enke, Kari, døde i
1711. Om hun har brukt gården hele tiden, er ubekjent; der nevnes i 1706
en Torkild Kluken, rimeligvis bruker av denne gård.
Det var vanskelig å få gården i fast bruk. I 1718 var den brukt for avgift
av en gammel mann, Peder Pedersen. Det år, han var der, blev han
plyndret av svenskene, som tok fra ham:
2 tdr. bygg .............................
3 tdr. havre ............................
1 ku .........................................
1 liten okse .............................
25 lass høi ...............................
6 småfe ....................................
4 rdl.
4
»
3»
1»
12 »
3 »
43 sk.
48 »
48 »
— »
48 »
"~ *_
Tilsammen 29 rdl.
Efter dette flyttet han bort, og gården lå de 2 følgende år aldeles øde og under fefot.
, « . . , , *. ,
Så kom Baro Nilssen dit. Han kan ikke sees å ha fatt bygsel-brev så
han har vel brukt gården for avgift. Ved matrikuleringen i 1723 opgis den
å ha én husmann, som sår 1 bismerpund Der sies å være skog til gårdens
fornødenhet, en «ringe» seter A mil borte, «temmelig bumark». Den
betegnes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 2 skjepper
bygg og 1 td. havre, avlingen 12 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhoi og
besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev
satt til 1 skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre («ringe korn») og 6 mk.
ost Gården må være blitt meget forringet under den foregående tids
ustadige brukerforhold; ti skylden blev foreslått nedsatt til halvparten;
men da komisjonen tilslutt fant den samlede nedgang i skylden for stor, la
den atter på 6 mk, så den foreslåtte avfelnmg blev 1 øre 6 mkl.
KLUKEN
51
Baro Nilssen dode i 1729, 59 år gammel. På skiftet efter ham er registrert 1
hest, 1 kalv og 1 sau med lam — det er hele besetningen. Aktiva var 7 rdl. 2
ort 18 sk. og passiva 20 rdl. 3 sk. Det må— selv efter de tiders målestokk — ha
vært små forhold på gården dengang.
Soldat Rasmus Tomassen kom til gården omkring 1730, men bygselbrev
fikk han først 26. november 1739, tgl. 4. mars 1740, av kirkeeieren, loitnant L.
D. Kluver. Forholdene har bedret sig noget i hans tid; men da Sivert Flet var
blitt kirkeeier, fikk han endel krangel med denne. Det begynte med, at Rasmus
i 1749 klager til stiftamtmannen over, at Flet har fratatt ham en engslette med
tilliggende marker, skjønt han av skatteboken beviste å ha betalt, hvad han
pliktet. Stiftamtmannen utber sig i skrivelse av 9. juni 1749 Flets erklæring; «ti
er sagen saaledes som fremstillet" er der skeet ham (Rasmus) virkelig uret, og
derfor er det bedst, at Flet i tide forandrer forsæt og lader ham beholde det,
som tilhører gaarden og er ham tilbygslet». (Den engslette, som Flet har villet
skille fra, er visstnok plassen Tangen, som efter Rasmus' tid også blev fraskilt).
s
Flet har antagelig måttet gi sig overfor Rasmus i denne sak; men han svarte
året efter med en stevning mot Rasmus, fordi denne hadde latt gårdens hus og
gjerder forfalle og jorden henligge uryddet og udyrket. Og om høsten stevnet
han ham for resterende land-bohold og skysspenger med videre, samt fordi
Rasmus i en kontra-stevning hadde innlagt adskillig, som Flet mente sig
fornærmet og anstøtelig beskyldt ved.
Rasmus døde imidlertid fra dette våren 1751, 56 år gammel. På skiftet efter
ham er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 2
geiter. Aktiva var ikke betydelig, 38 rdl' 20 sk.; men så var der næsten heller
ikke gjeld, så beholdningen blev 32 rdl. 20 sk.
Enken, Magnhild Kristofersdatter, dode i 1755.
Imidlertid hadde Flet ved skjøte av 10. juli, tgl. 8. september 1750,
solgt gården til Sivert Jonsen Midgrundan. Husmannsplassen Tangen var
undtatt. Det er dog neppe blitt noget av dette salg, muligens på grunn av
forordningen av 1733 angående kirkegodset' Muligens har han heller
ikke kunnet klare forpliktelsene; ti han synes å ha brukt gården som
leilending i årene 1751—53; iallfall har Flet stevnet ham for resterende
skysspenger for dette tidsrum
Sivert Jonsen døde på Kluken i 1765, 83 år gammel. Flet hadde
imidlertid ved bygselbrev av 20. mai, tgl. 5. juni 1754, bygslet garden til
sønnen Jon Sivertsen. Tangen var undtatt — den fikk han først bygselbrev
på 1. desember 1766, tgl. 20. februar 1767 Muligens har Sivert brukt
denne plass i sine siste år.
58
VERDALSBOKA
Jon kjøpte i 1772 Bjørstad, og efter ham har en Fredrik Henriksen
brukt Kluken. Han har fått to bygselbrev av kirkeeieren, Rasmus Hagen,
et av 28. februar 1786, tgl. 16. august 1787, og et av 14. august, tgl. 15.
august 1787. Det ene må vel gjelde garden, det annet plassen Tangen.
Fredrik hadde den til 1803, da han opgav den mot et kår, bestående av et
jordstykke, hvis grenser blev nærmere angitt, samt havning i utmarken.
Kontrakten, som er av 1. oktober 1803, tgl. 16. august 1804, er temmelig
detaljert og inneholder bl. a. den bestemmelse, at da Kluken er en
fjellgård, som ikke alle år gir brukbart korn, skal kårmannen være
berettiget til å selge kyr av kåret.
Den, som nu overtok gården, var Jon Sev aidsen Hellån, som fikk
bygselbrev av Tonning 9. mars, tgl. 16. august 1804, og brukte den til
1835, da han opgav den for Sivert Sivertsen Holmli mot et kår, som også i
dette tilfelle bestod av et jordstykke med havning, anslått til en årlig verdi
av 10 spdl.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 7 storfe, 24 sauer og 5 geiter og
1
utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre og b/*tdr. poteter.
Anders Johansen, sønn av Johan Bentsen Kluken, var bruker efter
Sivert Han var født på Kluken i 1799 og døde i 1870.
Besetningen i 1865 var 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 20 geiter og
utseden V2 td. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1867 blev gården forpaktet til Johannes Olsen Holmlivald. Avgift 30
spdl. og kår til Anders Johansen og hustru. Tangen fulgte med gården.
Den blev fratatt 19. mars 1870 og forpaktet til Ole Sevaldsen Skavdal for
3 år mot 15 spdl. i avgift.
Den 1 april 1875 blev Kluken med Tangen forpaktet til Elling Olsen
Bjørgan. Avgift 20 spdl. og kår til enken efter Anders. Besetningen var det
år 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20 sauer og
lam, 20 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 8
tdr. poteter.
Elling flyttet til Auskin, og i 1880 blev Ole Davidsen Holmlivald
bruker. Han fikk kontrakt for 5 år mot en årlig avgift av 80 kr og kår til
enken efter Anders Johansen.
Derefter blev Tore Johannessen Tømte leilending på Kluken og efter ham
svigersønnen, Paul Olsen Gren. Paul kjøpte gården av Verdalens
kommune ifl. skjøte av 13. mars 1918 for 5400 kr. + 200 kr. for halve
Tangen. I denne sum er medregnet kår til enken efter Tore Johannessen,
verdsatt til 2000 kr. Paul Olsen har solgt fra Tangen.
59
KLUKEN ØSTRE
Gårdsnr. 158.
Skylden: I 1650 var den 2 ore 4 mkl, fra 1836 3 dal. 3 ort 2 sk, i 1007
mk. 3,85, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kluken østre, mk. 1,91, og
bruksnr. 2, Kluken mellem, mk. 1,62.
Kluken østre, sett fra sydøst 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Eiere: Gården er visst ikke utskilt før henimot midten av 1500-årene,
og den tør ha vært bondegods fra denne tid og et stykke ut i 1600-årene,
idet der betaltes odelsskatt for 1 øre 12 mkl. i gården. Denne
bondeodelspart er forsvunnet før 1620 og erhvervet av St. Jørgens hus,
som blev oprettet i 1610 og la sig efter å samle endel tidligere
odelsgods. En liten landskyldspart tilhørte Vuku kirke. I 1650 var
således eiendomsfordelingen:
St. Jørgens hus
Vuku kirke
1 øre 12 mkl. og bygselretten
16 »
Tilsammen 2 øre
4 mkl.
Anne Bårdsdutter, enken efter den siste leilending på Kluken østre,
fikk kongelig skjøte på gården i 1875, og siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: Som nevnt under Kluken vestre, synes det ennu i 1520 kun
å ha vært én Kluken-gård. Men i skibskattmanntallet av 1559
60
VERDALSBOKA
finner vi en Otter paa lillekluch under husmenn, som betalte halv skibskatt
(V2 daler); dette gjelder sannsynligvis Kluken ostre.
Som bruker opfores i 1607 Barbra og i 1611 «encken Kinck»,
naturligvis den samme. Hun skattet for % sp. odelsgods og må således ha
eiet gården. Siden opfores helt til i midten av 1650-årene Henning, som
også har betalt odelsskatt de forste årene, og således vel vært en sonn
eller svigersonn av enken.
I 1657 het opsitteren Peder. Besetningen dette år var 2 hester, 10
kyr, 1 bukk, 4 geiter, 2 sauer og 1 svin.
I 1665 het opsitteren Svend Siurdsen; han var 34 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til Vi td. bygg og 1 td.
havre, ledingen til 1 ort 10 sk. og småtienden til 1 ort. Under gården var
en kvern, satt til 6 sk. i skatt. Skylden blev ikke foreslått forandret.
Svend står i skattemanntallet som opsitter ennu i 1699.
Bård Guttormsen fikk bygselbrev på gården 23. oktober 1706, tgl. s.
d. Han var der i 1718 og led da et betydelig tap ved svenskenes
plyndringer. Det er opgitt til:
5 tdr. bygg ........................
8 tdr. havre .......................
20 lass høi .........................
5 kyr .................................
7 sauer .............................
Gårdsredskap ....................
Seng- og gangklær . . .
Vadmel, lerret og strie
Matvarer ...........................
11 rdl. 24
sk,
12 »—
10 »—
17 »48
3
» 48
2
» 60
10
» —
7
» 24
7
» 12
»
»
»
»
»
»
»
»
Ialt 81 rdl. 24 sk.
I 1723 var Tørris Sivertsen opsitter. Han var i 1720 blitt gift med
Beret Knutsdatter, som ganske sikkert var soster av Anders Knudsen
Borgen. (Se Okkenhaugætten, Vsse). Ved matrikuleringen i 1723 opgis
gården å ha skog til fornødenhet, seter Vh mil borte, slett bumark, en
fjellslette, satt til 6 sk. i skatt, et lite kvern-sted, som lå ode, men kunde
optas og da svare 3 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden og
frostagtig». Utseden var 4 skjepper bygg og 3 tdr. havre, avlingen 14
sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2
ungnaut og 3 sauer. Tienden blev satt til 2 skjepper blandkorn, 4 skjpr.
havre og 8 mk. ost. Skvlden blev foreslått nedsatt 4 mkl. «formedelst
denne gaards ringe korn auvell, og opsidderen paa anden maade ingen
leilighed haver til fortieniste».
Efter Tørris kom sønnen, Knut Tørrissen. Ved skifte i 1764 efter
dennes hustru, Marit Sivertsdatter, er registrert en besetning
KLUKEN
55
på 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut og 8 sauer. Aktiva var 35 rdl. 2 ort 18 sk. og
beholdningen 10 rdl. 2 ort 6 sk.
Sonnen, Tørris Knutsen, fikk bygselbrev på gården av St. Jørgens
hus' forstander, Filip Weiser, 22. juni 1784, tgl. 21. februar 1785. Ved
skifte i 1833 efter Torris' hustru, Maria Toresdatter Kjesbu, er
registrert 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 16 geiter. Aktiva var 77 spdl. 2 ort og
beholdningen 51 spdl. 16 sk.
Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, VA tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skifte efter Torris i 1842 var aktiva 10 spdl. 4 ort 22 sk. og
passiva 14 spdl. 3 ort 20 sk.
Sonnen, Sivert Tørrissen, fikk bvgselbrev av Kirkedepartementet 24.
februar 1845, tgl. 11. februar 1846.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 26 sauer og 14 geiter og
utseden 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Sivert dode i 1868, og enken, Anne Bårdsdatter (datter av Bård Kvelstad),
fikk kongelig skjote på gården 23. november 1875, tgl. 2. februar 1876.
Kjøpesummen var 600 spdl. og en årlig jordavgift til St. Jørgens hus på 2 tdr.
2
samt kornrente 2 tdr. 3 s fjerdingkar sedebygg.
Egentlig hadde to av sønnene, jon og Tomas, brukt gården efter farens dod.
I 1875 opføres som eier Peder Jonsen, en sonn av Anne i hennes forste
ekteskap med Jon Pedersen Lund.
Besetningen i 1875 var 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut og
:
kalver, 8 sauer og lam og 10 geiter og kidd og utseden \z td. bygg, V-i td.
blandkorn, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1876 blev Kluken mellem fraskilt, hvorefter Anne Bårdsdatter solgte
Kluken ostre til kirkesanger Sevald Olsen Hage for 300 spdl. og kår ifl. skjote
av 15. august 1876, tgl. 13. august 1870. Hage fikk i 1887 også skjøte på
Kluken mellem, hvorved gården blev samlet påny.
Efter Hages tid (han sluttet som klokker i 1808) blev gården atter delt.
Sonnen, Gustav Hage, overtok efter faren. Han solgte Kluken østre til Severin
Toresen Klaken.
KLUKEN MELLEM
Gårdsnr. 158, bruksnr. 2.
Eiendommen er skilt fra Kluken østre ved skyldsetningsforret-ning av 7.
november, tgl. 6. desember 1877, skyldsatt for 1 dal. 3 ort 13 sk. (mk. 1,62) og
av Anne Bårdsdatter overdratt sonnen, Peder Jonsen, for 300 spdl. og kår.
Staurdalen fulgte med i salget.
62
VERDALSBOKA
Peder forpaktet for 30 år et stykke utmark til Iver Kvello på Bre-ding ifl.
kontrakt av 24. juni 1878, tgl. 3. mai 1887, og ved skjote av 8. juni 1887,
tgl. 14. august 1880, solgte han gården (uten Staurdalen) til Hage på
Kluken ostre for 1200 kr.
Gustav Hage solgte eiendommen til Jon Tørrissen Berg.
Kluken mellem, sett fra sydvest 1927.
Fot. 0. Snekkermo.
STAURDALEN
Gårdsnr. 158, bruksnr. 3.
Eiendommen er fraskilt Kluken ostre samtidig med Kluken mellem,
skyldsatt for 1 ort 12 sk. (mk. 0,32) og overdratt Peder Jonsen Kinken,
som ved skjøte av 15. mai 1887, tgl. 15. august 1888, solgte den til Ole
Olsen Ulvillen for 1000 kr.
Klukencetten.
A Sivert. (Kan muligens være Siurd Jonsen Midgrundan). B Tørris
Sivertsen Kluken østre. * 1720 Beret Knutsd, t som enke p. Kluken
1767, 80 år. Se Okkenhaugætten, Ysse. C l . Siurd Tørrissen, f. p.
Kluken 1721. C 2. Mali Tørrisd, f. p. Kluken 1723, t P- Solberg 1705.
*') 1751 Haldo Haldosen Husan, Solberg, f. p. Husan 1717, f P
2
Solberg 1766. * ) 1766 Jon Eriksen Solberg, t p. Solberg 1803, 58 år.
2
Han * ) 1706 Beret Johansd. Solberg.
63
Dl.Haldo Haldosen, f. p. Solberg 1758. * 1788 Beret
Eskildsd. Øren, enke. D2. Brynhild Haldosd, f. p. Solberg 1753.
D 3. Beret Haldosd, f. p. Solberg 1755. * 1707 Otte Larssen
Bergsvald, hennes tremenning. D 4. Anne Haldosd, f. p.
Solberg 1761. * 1701 Lars Jakobsen
Lein, Øren, skredder.
E 1. Haldo Larssen, f. p. Solbergvald 1702.
E 2. Jakob Larssen Øren, f. p. Solberg 1704, t P- Leirfaldskålen 1863. * 1823 Anne Jonsd. Kvam, f. p.
Semsvald 1700, f P- Leirfaldskålen 1882, dtr. av
Jon Eriksen Semsvald.
F 1. Anne Marta Jakobsd, f. p. Øren 1825.
F 2. Johannes Jakobsen, Leirfaldskålen vestre, f. 1831. *
1879.
E3. Sofren Larssen, f. p. Øren 1797. * 1821 Marit Einarsd.
Øren.
F l.Olars Sofrensen Mule, Øren, f. p. Øren 1822 * 1854 Gunelia Iversd, f.
1825, dtr. av Iver Olsen Øren (Mikvoldv.) og h. Maria Olsd. G 1. Oline
Olausd, f. 1854. G 2. Martin Olaussen, f. 1856. G 3. Maria Secilie Olausd,
f. 1859. E 4. Anne Larsd, f. p. Øren 1800, f 1802. C 3. Knut Tørrissen
x
Kluken ostre, f. p. K. 1725. * ) 1755 Marit Sivertsd. Kluken vestre, f. p.
2
Midtgrundan 1731, f P- Kluken 1763. * ) 1764 Guru Olsd. Marken (mon
s
f. p. Guddingsvald 1725), f p. Kluken 1770. * ) 1771 Beret Olsd. Holmli,
enke, f. c. 1725.
D 1. Tørris Knutsen Kluken østre, f. i Ulvillen 1756, f P- K. 1842. *
1785 Maria Tørrisd. (Toresd.) Kjesbu, f. p. Haugen 1760, f p.
Kluken 1833.
E 1." Anders Tørrissen Bjørkenvald, f. 1783. (Moren var pike
Sigrid Barosd. Fosneset). * 1808 Anne Lo-rentsd.
Fosneset.
F 1. Baro Anderssen, f. og t i Ulvillen 1808.
F 2. Anne Andersd, f. p. Haugan 1809, t p- Bjørstad
1848. * 1838 Erik Arntsen Bjørstad, f. p. B. 1809.
F 3. Baro Anderssen Mønnesstykket, f. p. Bjørkenvald
1815, f 1804. * 1843 Ingeborg Rasmusd, f. p.
Tokstad 1817, f i Østersund 1807. G 1. Beret Marta
Barosd, f. 1840. G 2. Annæus Barosen, f. 1850.
64
VERDALSBOKA
E 2- Simon Tørrissen Kjesbu, f . p. Kluken 1786. * 1819 Ingeborg
Henriksd. Kjesbu, f . p. Kjesbu 1796, f P- Melbv-vald 1871.
F 1. Ingeborg Simonsd, f . p. Kjesbu 1820, f P- Bråtenget
1888. * 1857 Anders Olsen Melbymvren, f. p. Dil-valdet
1822.
G 1. Iver Anderssen, f . 1864.
F 2. Marta Simonsd, f . p. Kjesbu 1821. * 1843 Ole Pedersen
Fosnesset vestre, f . p. F. 1824, f smst. 1883. Se
Stor-Ingvaldsætten, Arstad.
F 3. Henrikka Simonsd, f. p. Kjesbu 1822. * 1842 Peter Olsen
Storstad, Steingrundan, f . p. Storstad 1817. Se
Storstadætten.
F 4. Tomas
Simonsen Oppemsmoen, f. p. Kjesbu 1824.
* 1849 Ingeborg Estensd, f . i Horg 1815. F 5. Gjertrud
Simonsd, f . p. Kjesbu 1827. F 6. Iver Simonsen, f . p. Kjesbu
1829. F 7. Anne Simonsd, f . p. Kjesbu 1833, f 1896. * 1860
Peder Paulsen Bjørnmælen, f . i Hegra 1827.
G 1. Ingeranna Pedersd, f . 1861.
G 2. Peter Pedersen, f . 1864.
G 3. Sefanias Pedersen, f . 1866.
G4. Paul Anton Pedersen, f . 1871. F 8. Henrik Simonsen, f . p.
Kjesbu 1837. E 3. Tore Tørrissen Kluken, f . p. K. 1788. E 4. Sivert
Tørrissen Kluken østre, f . p. K. 1792, t smst. 1868.
* 1834 Anne Bårdsd. Tangen, f . p. Kvelstad 1804, enke, dtr.
av Bård Larssen K. og h. Siri Nilsd.
F 1. Maria Sivertsd, f . p. Kluken 1834. * 1860 Sivert Anderssen, f . c. 1833. G 1. Anders Sivertsen, f . c. 1863.
G2. Anna Sivertsd, f . 1860.
F 2. Beret Sivertsd, f . 1837.
F 3. Tomas Sivertsen, f . c. 1845. E5. Marit Tørrisd, f . p.
Kluken 1794, f P- Høilovald 1892.
* 1833 Anders Jeremiassen Rosvoldvald, f . p. Husanvald
1810, f på Lofotfisket.
E 6. Kirsti Tørrisd, f. p. Kluken 1802, åndssvak. E 7. Tomas Tørrissen, f.
p. Kluken 1797, t 1823. * 1822 Maren Larsd. Holmlivald, f. 1796, t 1828.
Ingen barn. D 2. Sivert Knutsen Mælen, f. p. Hellån ostre 1758, t P Mælen
1814. * 1784 Kirsti Larsd. Kluken vestre, f. p. Varslåtten 1762, dtr av
Lars Gabrielsen V. E 1. Marit Sivertsd, f. p. Kluken 1784.
Å S E N
50
E 2. Gabriel Sivertsen, f. c. 1701.
E 3. Sivert Sivertsen Mælenget (av Reitan), f. p. Mælen 1796. *
1825 Sigrid Larsd. Holmli, f. p. H. vestre 1708, t p.
Reitanaunet 1882.
F 1. Marta Sivertsd, f. p. Holmlivald 1826. * 1854 Elling Jonsen, f. p.
Forbregdsvald 1830, losjerte i 1865 på Reitan. G 1. Jon Ellingsen, f. c.
1854. G 2. Sefanias Ellingsen, f. c. 185S. F 2. Sivert Sivertsen Mælenget,
f. p. Holmlivald 1828. Reiste til Amerika 1886. * 1857 Beret Bårdsd.
Sende, f. p. S. 1820. G 1. Sefanias Sivertsen, f. 1857. F 3. Lars Sivertsen
Reitanaunet, f. p. Holmlivald 1831. * 1859 Julianna Bårdsd. Haga, f. p. H.
1837, dtr. av Bård Haga og h. Beret Eliasd. G 1. Bernt Severin Larssen,
f. 1859. G2. Serine Birgitte Larsd, f. 1861. G 3. Ludvig Larssen, f. 1869.
F 4. Kirsti Sivertsd, f. p. Kolstad 1834. F 5. Ingeranna Sivertsd, f. p.
Kluken 1837. E4. Marta Sivertsd, f. p. Mælen 1800, t 1887. * 1842. D 3.
Beret Knutsd, f. p. Kluken 1760. D 4. Marit Knutsd, f. p. Kluken 1762.
C4. Marit Tørrisd., f. p. Kluken 1728. * 1756 Arnt Olsen Storstad
Skavhaug, f. c. 1735, f P- Skavhaug 1782. D 1. Gunhild Arntsd, f. p.
Storstad 1757. D 2. Beret Arntsd, f. p. Storstad 1761. D3. Gunhlid
Arntsd, f. p. Storstad 1764. D 4. Ingeborg Arntsd, f. p. Sulstuen 1769. C
5. Marit Tørrisd, f. p. Kluken 1731. * 1758 Gunder Larssen Forberg,
Ytterøy.
ÅSEN ØSTRE
Gårdsnr. 159.
Skylden: Gården er skyldsatt i slutten av 1650-årene og skvl-den er
blitt satt til 1 ore, fra 1836 1 dal. 23 sk, i 1907 mk. 2,89 i ett bruk.
Eiere: I 1660 var gården ennu krongods, men er i lopet av
1660-årene gått over til presten, Peder Eriksen Juel, som ved de tider
erhvervet sig et betydelig jordegods i bygden. Dessuten skattet
opsitteren av en engslette på 6 mkl, som han eiet selv, så eien
66
VERDALSBOKA
dommens hele skyld i 1670 var 1 ore 6 mkl. I slutten av århundret eiedes
den av Ole Lek/em og er fra ham gått over til Rasmus Åge-sen Magen,
som ved skjote av 15. oktober 1725 solgte den til jon Anderssen
Brekken. Jon overdrog den ved skjøte av 1. mars, tgl. 5. mars 1732, til
Peder Pedersen Åsen, som solgte den for 20 rdl. til kirkeeieren Sivert Flet
ifl. skjøte av 12. august 1743, tgl. 4. mars 1744.
Flet makeskiftet den i 1762 sammen med Søråker til Bispestolen mot
Fæby. (Se Fæby og Soråker).
Ved kongelig skjote av 19. november 1889, tgl. 23. juni 1891, blev
gården solgt til Johannes Olsen Åsen og har siden vært brukernes
eiendom.
Brukere: Tomas Åsen nevnes i kvegskattmanntallet for 1657.
Besetningen var: 1 hest, 6 kyr, 1 bukk, 3 geiter, 4 sauer og 1 svin.
I 1660 var Jon Olsen opsitter. Han var i 1666 61 år og hjemme var en
sonn, Peder Jonsen, 14 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 2 skjepper bygg og 4
skjpr. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. «Fin-des
tommerschouff», heter det. En engslette på 6 mkl, tilhørende Ellev
Skrove, lå til gården, hvis skyld derved blev 1 ore 6 mkl, og heri blev ikke
foreslått nogen forandring. I 1670 eiet opsitteren engsletten.
Jon Olsen opføres i ledingsmanntallene ennu i slutten av 1680-årene,
hvilket vel neppe er riktig. Omkring århundreskiftet er «enken» bruker.
Enken opføres ennu i 1711; men i 1718 brukes gården av Bo-laug
(Baro) Nilssen. Skaden ved svenskenes plyndringer opgis til:
2 Vi tdr. halvbygg 1 /{•
tdr. havre . .
10 lass høi ..............
1 ku og 1 kvige
8 småfe ...................
Gårdsredskap . . .
1 skjorte ................
5 rdl. — sk
2 » 24 »
5 » — »
6 » 48
»
4» —
»
1 » 72 »
48 »
Tilsammen 25 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 lå gården ode og betegnes som en
engslette uten skog og uten seter, «tungvunden». Der såddes intet, men
avledes 10 sommerlass hoi. Den blev ikke satt i nogen tiende. Skylden
blev foreslått nedsatt med 14 mkl, og det heter herom:
«Paa denne gaard har udj mange aar ej formedelst dend deltagende
stærke frost noget været saaed, og er gaarden desuden med
ÅSEN
67
waade jld gandske overgaaet og græs Roeden saaledes opbrendt, at dend
ej bærer græs, hvorfore dend med ovenstaaende affelding er anseet.»
Det fremgår herav, at gården var brent ved disse tider.
Som under eiere omtalt, blev den i 1725 solgt til Jon Anderssen
Brekken, som vel har brukt den sammen med denne gård, inntil han i
1732 solgte den til Peder Pedersen Åsen.
Peder har så brukt den til i 1743, da han solgte den til Flet, som ved
bygselbrev av 11. februar, tgl. 6. mars 1749, bygslet den til Ole
Mortensen Stuskin. (Se Stuskinsætten I). Han har drevet med litt ulovlig
«heimbrænding» den samme Ole — sees i 1761 å være stevnet av fogden
for mot forordning å ha brent brennevin, efter at hans panne var blitt
forseglet.
Mikkel Olsen fikk bygselbrev av biskop Schionheyder 26. september
1789. Han avstod sin bygsel for Johan Larssen Hellån vestre, som fikk
bygselbrev 27. mai 1797.
Johan Larssens datter, Anne, blev i 1817 gift med Ole Olsen Jøsås, og
denne opfores som bruker i 1836.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4 geiter og
utseden Vs td. bygg, 2Vi tdr. havre og IV2 tdr. poteter.
Ole Olsen fikk først bygselbrev på gården 5. januar, tgl. 2. februar
1842.
Besetningen i 1865 var 1 hest, 3 storfe, 14 sauer og 6 geiter og
utseden 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 2 kyr,
10 sauer og 8 geiter og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter.
Ole døde i 1874, og enken, Anne Johansdatter (datter av Johan
Larssen Ulvillen), brukte så gården, dog således, at sønnen, Johannes
Olsen, hadde part i gårdsbruket.
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 8 sauer og
lam og 8 geiter og kidd og utseden 74 td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Grenseopgang mot Holmligårdene blev avholdt 5. august 1868, tgl.
16. november 1869, og mot Bjørstadgårdene 17. februar og 8. november,
tgl. 2. desember 1879.
Da Anna var død i 1888, kjøpte Johannes Olsen gården, som ovenfor
nevnt. Kjøpesummen var 1000 kr. og en årlig jordavgift til Trondhjems
biskop av 1,835 hl. sedebygg, som omsatt til kapitalverdi beløp sig til kr.
421.13.
68
VERDALSBOKA
MARKEDALSENGET (PRESTENGET)
Gårdsnr. 160.
Eiendommen er visstnok meget gammel, men har ikke vært særskilt
skyldsatt for i 1836. Den var beneficert Verdalens prestebord.
I den fortegnelse over prestebordets jordegods, som vicepastor
Peder Juel har innsendt til kirkekomisær Titus Biilcke under 31.
desember 1664, og som støtter sig på meget eldre jordebøker, opføres
«Thogstad och Merckedals Eng» med en samlet skyld av 2 øre, som
prestebordet var bygselrådig over. Eiendommen lå som Tokstad direkte
under prestegården, og prestene har da visstnok enten hatt en husmann
der eller forpaktet den bort til nogen av op-sitterne i Ulvillen. I
folketellingen av 1801 opføres blandt Ulvillens beboere Rasmus Jonsen
Markedalsenget som «husmand med jord».
Rasmus var sønn av Jon Larssen Ulvillen og født i 1753. Rimeligvis
hadde faren også brukt eiendommen.
På skifte i 1804 efter Rasmus var aktiva 74 rdl. 3 ort 4 sk. og
beholdningen 16 rdl. 1 ort 4 sk.
Gården blev så av prost Brandt bygslet til Tarald Tomassen. Den
hadde i 1835 en besetning på 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og en utsed av
V\ td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ved matrikuleringen i 1836 blev den satt i en skyld av 3 ort 3 sk. Den
nye skyld er mk. 0,97.
Ved skifte i 1838 efter Tarald var aktiva 59 spdl. 6 sk. og beholdningen 1 spdl. 1 ort 12 sk. Husene verdsattes til 20 spdl. iberegnet
et kvernhus med en utslitt kvern.
Taralds datter, Kirsti, blev i 1840 gift med Ole Olsen Holmlivald, og
denne kjøpte gården ifl. kgl. skjøte av 1. august, tgl. 15. november 1860,
for 81 spdl. og en årlig jordavgift av 1 td. 2 skjepper 2 fjerdingkar
sedebygg til Verdalens sogneprest.
I 1865 var besetningen 1 storfe og 5 sauer og utseden V\ td. bygg, 1
td. havre og 3 tdr. poteter.
Ole Olsen blev sinnssvak i 50-årsalderen. I 1875 var stedet ubebodd
og eiedes av Ellev Ellingsen Storstuen i Ulvillen, som dog først fikk
skjøte 8. mars, tgl. 16. mars 1877, for 1000 kr. I 1875 opføres ingen
3
besetning, men en utsed av /4 td. bygg og 3 tdr. poteter.
Ellevs bo blev i 1878 tatt under konkursbehandling, og Johan Jonsen
Ulvillen fikk auksjonsskjote på gården 12. juni, tgl. 3. juli 1882, for 800
kr. Senere har Jonsen og Elyum eiet den og derefter Ole Elyum alene.
Ingvald Flyum, Ole Flyums sønnesønn, kjøpte gården i 1923.
63
BREKKEN
BREKKEN MED VOLDENGET Gårdsnr. 161. Navnet:
Brechen (engslette) 1723.
Ligger nedenfor en lang, bratt bakke
(Holmlibrekken), efter hvilken gården har navn.
i
den
gamle
hovedvei
Skylden: Det heter i matrikuleringsarbeidet av 1723, at denne
eiendom «ikke tilforn har været i den gamle matricul til skatteberegning
anført», men dette er neppe helt riktig. I presten Juels op-gave av 1664
og tidligere jordebøker finnes «Breckenseng» med en skyld av 1 øre
opfort som tilhørende Verdalens prestebord. Men det er riktig, at
eiendommen ikke finnes i matrikulen for 1723, fra hvilken tid den har
hatt en skyld av 6 mkl, fra 1836 4 ort 23 sk. og i 1907 mk. 1,94 i ett bruk.
Eiere og brukere: Som nevnt må eiendommen oprinnelig ha tilhørt
Verdalens prestebord. Hvordan den er blitt skilt fra dette, vet vi ikke; men i
1723 dukker altså eiendommen op som bondegods. Den kalles for en
engslette, og eier og bruker var Jon Anderssen. Der avledes 9 sommerlass hoi,
men såddes intet og holdtes ingen besetning, og der var vel heller ingen hus.
Det er en mulighet for, at de 6 mkl. bondeodel i Åsen, som der skattedes av
helt fra 1660-årene, og som bestod av en engslette, nettop har vært Brekken; ti
efter 1723, da eiendommen var blitt særskilt optatt i matrikulen, opføres allid
Åsen med en skyld av 1 øre, medens den før var 1 øre 6 mkl.
Jon må ha opført hus på Brekken og bosatt sig der. Herpå tyder det, når han
i 1725, da han kjopte Åsen av Rasmus Hagen, og i 1732, da han solgte den
igjen, kalles Jon Brekken. Hustruen het Guru Hågensdatter.
Ved skjøte av 15. august 1759, tgl. s. d, overdrog enken og de andre
arvinger efter Jon gården til sonnen, Anders Jonsen, for 16 rdl. Guru skulde ha
fritt ophold på gården sin levetid.
Ved skifte i 1768 efter Anders Jonsens hustru, Randi Halstens-datter,
registrertes en besetning på 2 geiter og 5 sauer. Aktiva var 58 rdl. 2 ort 6 sk.
og beholdningen 38 rdl. 18 sk.
Anders Jonsen overdrog ved skjote av 15. august 1769, tgl. s. d, gården til
sin svigersønn, Anders Pedersen Eosneset, for 36 rdl. Denne hadde den til 1782,
da han skjotet den til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli på Storvuku for 130
rdl. (Skjøte av 2. januar, tgl. 15. august 1782).
Ved skjote av 3. januar 1785 solgte Jon Mikkelsen den til Lasse Nilssen
Grundan for 140 rdl.
70
VERDALSBOKA
Av disse to eiere dreves gården som underbruk. I 1785 oplyses, at
den bare bruktes til hoislått; der såddes bare 1 skjeppe bygg og 2 tdr.
havre, avledes 3 lass høi og foddes 1 ku og 2—3 småfe. Der var ingen
husmann på gården, bare en inderst.
I 1702 lyste Anders Pedersen odelsrett til gården på sonnen, Peder
Anderssens vegne; men det blev ikke nogen innløsning av.
Ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar 1703, solgte Lasse Grundan
gården til Ole Gundersen Midgrundan for 150 rdl. Ved skifte i 1801 efter
dennes hustru, Kirsten Jonsdatter, registrertes 2 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter
og 8 sauer. Aktiva var 252 rdl. 22 sk. og beholdningen 152 rdl. 2 ort 16
sk.
Ole eiet også kvernsted nr. 10 i Ulvillen og engstykket Vold-enget,
som ikke hadde vært skyldsatt for, men ved den nye matrikulering
sammen med Brekken blev satt i en skyld av 4 ort 23 sk. Kvernbruket
var samtidig skyldsatt for 23 sk.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 8 sauer, 2 geiter og 1
svin og utseden Vé td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ole Gundersen dode i 1837. På skiftet efter ham oplyses, at gården
kan fø år om annet 2 kyr og 10 småfe, at utseden er 2 tdr. havre og 2 tdr.
poteter, og at der avles 4—5 fold korn og 6 fold poteter. Gården manglet
aldeles skog og kvernbruket lå uheldig for søkningen, heter det.
Ved dette skifte blev Brekken med Voldenget og kvernsted nr. 10
utlagt til Oles svigersonn, Tarald Larssen Marken, mot å tilsvare
takstsummen.
Ved skjote av 18. august, tgl. 10. august 1846, solgte Tarald Marken
Brekken med Voldenget til Anders Jonsen Nygård, som hadde den til sin
død i 1807.
I 1865 finnes ingen opgave for Brekken; men i 1875 var besetningen
2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og lam og 2 geiter og utseden % td. bygg, 2
tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Anders Jonsen overtok stedsonnen, Nils Gundbjørnsen
Storvuku, og datteren, Karen And er sd atter, gården. Begge var ugift.
Karen, som levet lengst, dode i 1017.
Handelsmann Håkon Johannessen Holmli kjopte så gården, som han
eier og bruker fremdeles. Han har bygget nye hus og satt dem på ny
tomt; før lå de ute på elvemelen.
HOLMLIEN
Gårdsnr. 162.
Navnet: af Holmolijd 1430. af Holmolijdh 1401. Holmelyd 1520.
Holmeliidt 1550 (2 gårder). Holmellij 1500. Holmlid 1610. Holtelj (!)
1626. Holmlj 1664. Holmlie 1723.
HOLMLIEN
71
Holmulid, hvori forste ledd sannsynligvis er et elvenavn Holma.
Dette brukes ennu om en elv i Elverum, og det inneholdes i flere navn, f.
eks. i Holmedal i Sunnfjord og i Skånevik. Der går en bekk forbi gården.
Skylden: Den gamle skyld var 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 ort 6 sk,
hvorav:
Holmlien vestre — sp. 2 ore 6 mkl, fra 1836: 5 dal. 4 ort 21 sk. Holmlien
mellem
2» 6»
—»—
5 » 3 » 12 » Holmlien
østre
1 » 1 » 12 »
—»—
H
» 3 » 21 » I 1907 var skylden
mk. 38,91 i 3 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Holmlien vestre
mk. 10,84
2: Holmlien mellem
» 8,81
3: Holmlien østre
» 19,26
Eiere: Erkestolen eiet ifølge Aslak Bolts jordebok 2 ore i
«Hol-molijd». Disse 2 øre finnes også i Gautes jordebok, men må så være
avhendet, idet de ikke finnes i erkebiskop Olavs. Det tor være disse 2
øre, som siden er Vuku kirkes eiendom i gården.
Hvem der har eiet gården, d. v. s. vært bygselrådig over den, vet vi
ikke; men i den første halvpart av 1600-årene var den iallfall bondegods;
ennu i 1640-årene er der betalt odelsskatt av 2 sp 12 mkl. i den.
Før 1650 er vicepastor Peder Eriksen Juel blitt bygselrådig over hele
gården, idet han har erhvervet tilsammen 2 sp. 1 øre, d. v. s. alt undtagen
de 2 øre, som tilhørte Vuku kirke. Fra ham gikk den over til presten
Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke, og siden til
arvingene. I 1723 var Mogens Friis og enken efter kaptein Juel hver eier
av en halvpart. Ikke lenge efter er Rasmus Aagesen Hagen blitt eier av
den. De 3 ore, som benevnes Peder Juels odel, har han fått skjøte på 29.
juni 1714, tgl. 5. juli 1724, og det er vel rimelig, at resten, betegnet som
Peder Juels gods, er solgt nogenlunde samtidig.
Ved skifte i 1727 efter Rasmus Hagens hustru arvet datteren
Margrete Holmlien vestre (og Bunes). Hun var gift med kaptein-loitnant
Kristian Brun på Ekle, som efter hennes dod ved skjote av 20. mars, tgl.
1. juni 1731, overdrog gården til Margretes bror, justisråd Aage Hagen,
mot at denne gav avkall på alle arveretts-pretensjoner efter søsteren.
Holmlien østre hadde Rasmus Hagen overdratt sammen med endel
annet gods til sin svigersønn, Broder Boysen, ved skjøte av 15. mars
1730, tgl. 5. mars 1731.
Da så Aage Hagen makeskiftet Holmlien vestre (tillikemed flere
andre gårder) til Broder Boysen, blev denne eier av begge
72
VERDALSBOKA
Hclmligårdene. Makeskifteskjotet er av 23. juni, tgl. 8. september 1732
Efter Broder Boysens dod gikk gårdene 1750 ved arv over til .onnen,
Rasmus Brodersen Hagen, og i 1791 til dennes sonn, Broder Rasmussen
Hagen, hvis enke, Anne Katrine Meier blev gift med regimentskirurg
Johannes Monrad. Denne solgte i 1805 Holmligårdene tillikemed meget
annet jordegods, til kjopmann tffl/is W ngaard Finne i Trondhjem, som
solgte til Muller, derved kom de inn i Verdalsgodset, som de siden fulgte,
inntil Verdalens kommune i 1018 solgte Holmlien mellem til Ole
Johannessen Holmli og Holmlien vestre i 1920 til Martin Jonsen Holmli. ^
Holmlien ostre er fremdeles leilendingsgard.
Brukere: Pædher pa Holmelyd har i 1520 betalt 3 mark i
ti-endepenmngskatt. Da han ikke har skattet for jordegods, kan ikke
b
o-ården ha vært brukerens eiendom dengang Joenn paa Holmelin står i
1549 for 1 pd 19 mk. smør og 2 vo* mel i leding. Til denne tid synes altså
garden a ha vært udelt, skfønt sikkert kan ikke dette sluttes av
ledingsmanntalle t, somi visstnok ofte kun opforer én av flere brukere
som ansvarlig for ledingen
aV
For f^er dog gården sikkert blitt delt: I skibskattmanntallet for dette år
opfores Hans paa holmeliidt og Oluf f ibid
1 begynnelsen av 1600-årene hadde den fremdeles to opsittere lon
og Oreaers; den siste betegnes som «husmand», så han har vel brukt en
mindre del. Jon skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods.
Han er dod for 1620; ti da skattet «enken» for garden. I 1624
er Anders Holmli kommet i besiddelse av odelsparten, nu 1 sp j
ore 8 mkl og enken og Anders opføres som brukere. Anders tor
v rftTdettfha vært sonn på gården og delvis overtatt bruken
efter faren. Enken Malena eiet 1 ore i Breding; hun var formodentlig datter på denne gård.
.
,.
..
Enken har formodentlig giftet sig igjen, ti i 1630 innerji Jon og Anders
som opsittere. Og Jon skattet for odelsparten som nu var 2 sp. 1 ore. Han
har ikke vært på garden lenge; ti 1635 er der nye opsittere på begge
parter, Oluf Tørrissen og Oluf Jonsen Fra denne tid av kan vi folge rekken
av opsittere pa hver av gårdene.
HOLMLIEN VESTRE Gårdsnr. 162, bruksnr. 1. Oluf Tørrissen har brukt
denne gård til henimot midten av 1640-årene. Hans efterfolger het
Laurits (Lars) Olsen, muligens sonnen Han var i 1666 45 år gammel og
hadde da 4 sonner, Ule,
________________________ H O L M L I E N 73
Kristofer, Jon og Ole, henholdsvis 13, 11, 7 og 3 år gamle. Lars må ha vært
ganske ung, da han overtok gården.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 18 kyr, 4 geiter, 14 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 1 V-itdr. bygg og 272
&
tdr. havre, ledingen % rdl. 8 sk. og småtienden 1 % ort 4 sk. «Findes
Hommelhauge och Hustømmer», heter det. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
Det er formodentlig til denne gård, Peder er kommet, muligens ved
ekteskap med enken efter Lars. Han var der iallfall i 1696, da han dette år
har fått tinglest tillatelse på et kvernsted i Ulvillen Han var der ennu i
1718 under svenskenes innfall, da gården var en av dem, som led aller
mest. Både denne og den annen Holmli-gård blev avbrent — ifølge
presten Collins optegnelser som hevn for, at der var blitt skutt nogen
hester for svensker, som var ved Ulvillen for å male. Tapet opføres
således:
Alle gårdens hus avbrent
18 tdr. bygg ..........................
36 tdr. havre .........................
100 lass høi ...........................
1 hest ....................................
3 skjud ..................................
12 kyr ...................................
6 ungnaut ..............................
30 småfe ................................
3 store bukker .....................
4
oSvin ..................................
Gårds- og smieredskap . .
Klær og innbo .........................
Matvarer ..............................
150
40
54
50
12
15
42
12
15
2
6
25
75
26
rdl. —
» 48
»
__
»
__
» —
» —
» —
» —
» —
»
__
» —
» 48
» 48
» 48
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 526 rdl.
Peder måtte rømme. Han døde i slutten av 1718 i Sparbu Enken,
Ingeborg Åndersdatter, sendte året efter ansøkning til stiftamtmannen
om å få søke hjelp i omliggende prestegjeld til å få garden gjenopbygget,
hvad hun ikke maktet selv. Heller ikke kunde hun vente nogen hjelp av
landdrotten, kaptein Juels enke Dortea Gate, som bodde i Nordland «i en
meget slet tilstand». Hun fikk stiftamtmannens tillatelse til å «besøge
godt folk, som af kristen medhdenhed hende med noget til hjælp og
undsætning vil komme»
Hun har dog opgitt gården ikke lenge efter; ti i 1721 har den en ny
opsitter, Gabriel Eriksen, hvis hustru, Marit Olsdatter Grundan, muligens
var datter av Ingeborgs sønn eller stedsønn, Ole Larssen Grundan. Gabriel
døde samme år, som han var kommet
74
VERDALSBOKA
til Holmlien, og enken Marit blev så i 1723 gift med Ole Hanssen Auskin,
som nu blev gårdens bruker en lang årrekke.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores begge Holmli-gårdene under ett
nummer (de utgjorde nemlig tilsammen ett dragonkvarter). Der oplvses å
være skog til gårdens fornodenhet, seter 2 mil borte, måtelig "bumark.
Gården betegnes som «tungvunden og temmelig
Holmli vestre (Oppstua), sett fra sydvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg og 18 tdr. havre, avlingen 80 lass hoi og
12 lass ekerhoi og besetningen 5 hester, 14 kyr, 6 ungnaut, 24 sauer og 8
geiter. Tienden blev satt til 1 td. 4 skjpr. blandkorn', 3 tdr. 2 skjpr. havre
og 1 bpd. 4 mk. ost.
Ole Hanssen synes å ha holdt gården i bra stand; ti ved besiktigelsen
av dragonkvarterene i 1747 fantes ikke annet a bemerke ved husene, enn
at fjoset måtte ha nytt underlag.
Han har opgitt gården i 1750-årene, hvoretter Erik Qabnehen fikk
bygselbrev på den av Rasmus Hagen 6. mai, tgl. 5. juni 1754. Han var Ole
Hanssens stedsonn, eldste sonn av morens tørste
ekteskap^ Gabrielsens tjd er gården bmt delt j t0j idet vaktmester Ion Mikkelsen,
sonn av Mikkel Holmlien ostre, har brukt halvparten fra midten av
1770-årene, formodentlig efter overenskomst me -lem ham Erik og
landdrotten. Den fraskilte del er Holmlien mellem og den del, som Erik
beholdt, det nuværende Holmlien vestre.
Erik Gabrielsens økonomiske kår har vel vært som pos leilendinger
flest Han eiet ikke stort, skyldte heller ikke noget. Ved skifte
HOLMLIEN
75
i 1775 efter hans hustru, Maren Larsdatter, registrertes der en besetning på 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Der var
det år utsådd 1 Vztdr. bygg og 5 tdr. havre. Boets aktiva var 64 rdl. 2 ort
14 sk. og beholdningen 55 rdl. 2 ort 10 sk.
I 1794 opgav Erik på grunn av alder gården for sønnen, Ole Eriksen,
som fikk bygselseddel av Broder Hagen 20. desember 1793, tgl. 21.
februar 1794. Erik tok kår.
Ole Eriksen døde i 1832. Efter ham brukte sønnen, Erik Olsen, gården.
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 23 sauer, 11 geiter
og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 22. oktober 1841 blev Holmlien vestre uten husmannsplasser
forpaktet fcr 10 år til Jon Jakobsen fra Sparbu for en årlig avgift av 28
spdl. Samme år blev plassen Tømte forpaktet til Johannes Jakobsen med
tillegg av to jordstykker på en 5—6 mål.
Holmli vestre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 12 storfe, 32
sauer og 16 geiter og en utsed av 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 14 tdr.
poteter. På 2 husmannsplasser føddes 7 storfe, 31 sauer, 7 geiter og 1
svin og såddes % td. bygg, 9 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Grenseopgang mellem denne og Verdalsgodsets øvrige gårder,
Holmlien og Åsen østre, er avholdt 5. august 1865, tgl. 16. november
1869.
Jon fortsatte nok som bruker helt til i 1869. Den 22. februar d. å .er
gården forpaktet til Johannes Jonsen for 30 spdl. Dessuten skulde han
overta morens gjeld, 6 spdl, og utrede kår. Efter hennes død skulde
avgiften være 35 spdl.
Den 24. mars 1871 blev det atter ny bruker på gården: Kristian Olsen
Holmlivald forpaktet den for 1 år for 30 spdl. avgift. Den hadde i 1875
en besetning på 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut og kalver, 32 sauer og lam,
23 geiter og kidd og 2 svin og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, VA
td. erter og 14 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Skjermengsmoen, 2: Nyengsmoen.
På disse føddes 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og 12 geiter og
såddes % td. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Kristian blev på gården, til svigersønnen, Jon Jonsen Ekren, overtok
den og brukte den til sin død i 1913. Sønnen, Martin Jonsen, overtok den
så. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den 9. juli 1920 for 9500
kr. (Skjøte 13. desember 1921).
Fraskilte parter:
Brekenget, skyld 80 øre, solgte Verdalens kommune 9. juli 1920 til
kjøpmann Håkon Holmli for 2000 kr.
76
Myrbukken, 20 ore, solgt 9. juli 1920 til pensjonist O. Flyum for 500
kr. Skjote 27. november 1920.
Bergsprang, 30 ore, solgt 9. juli 1920 til Ole Framnes for 1000 kr.
Tømte, 40 ore, solgt 24. april 1918 til Ole Framnes for 1500 kr.
Tomtbrekka, 25 ore, solgt 9. juli 1920 til Kristian Haugan for 600 kr.
HOLMLIEN
MELLEM
Gårdsnr. 162, bruksnr. 2.
Som ovenfor nevnt er halvparten av Holmlien vestre i Erik Gabrielsens tid overlatt til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli. Dette er
formodentlig skjedd i 1775, da Eriks hustru dode. Den således fraskilte
halvpart er Holmlien mellem.
Jon kjopte i 1783 Storvuku og flyttet dit, hvorefter Rasmus I lagen
bygslet til Jon Anderssen Storvuku «den halvpart i Vester Holmli, som
har været beboet af vagtmester Jon Mikkelsen». Byg-selbrevet er av 12.
august, tgl. 15. august 1783.
Jon Anderssens økonomiske forhold synes ikke alltid å ha vært de
beste, iallfall tyder nogen rettssaker på, at han har vært litt vanskelig å få
til å gjore rede og riktighet for sig.
Han brukte gården til i 1821, da han avstod den for sonnen, Anders
Jonsen. Denne fikk bygselseddel av sorenskriver Lie som skifteforvalter
i proprietær Mullers bo, utstedt 7. februar 1821, tgl. s. d.
Anders Jonsen har tildels leiet bort sitt jordbruk. I 1836 sees han
således å ha oprettet kontrakt med Ole Jakobsen Storstad om bruken av
Holmliens akre for 1 år mot en avgift av 30 spdl. Han synes således ikke
å ha vært nogen ivrig jordbruker, og det var da heller ikke rart bevendt
med hans økonomi. Ved hans dod i 1841 viste boet et lite underskudd,
idet aktiva var 71 spdl. 10 sk. (hvorav andelen i Vuku kirkekjøp 22 spdl.
2 ort), og passiva 72 spdl. 3 ort 12 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 10 geiter og
utseden % td. bygg, 7 tdr. havre og 4% tdr. poteter; men på skiftet i 1841
er kun registrert 2 ungnaut, 3 sauer og 3 geiter.
Enken, Mali Jonsdatter, fortsatte å bruke gården; men ved hennes
dod i 1844 var boet aldeles fallitt, idet skifteauksjonen inn-bragte bare
23 spdl. 12 sk. Underskuddet blev 36 spdl. 1 ort 20 sk.
Den 8. mars 1847 forpaktet skolelærer Ole Ffastsen gården, men fikk
forst forpaktningskontrakt 9. september 1853, tgl. 8. februar 1854. Han
betalte 300 spdl. samt en årlig avgift på 6 spdl.
H O L M L I E N 77
Allerede ved tellingen i 1865 betegnes Ole som kårmann. Sonnen,
Elling Olsen, brukte da gården, som hadde en besetning på 2 hester, 7
storfe, 21 sauer og 6 geiter og en utsed av Vs td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser f oddes 2 kyr, 9 sauer og
3
1 geit og såddes s td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I tellingen av 1875 er Ole Efastsen fremdeles opfort som leilending
Holmli mellem, sett fra nord 1927. Fot. O. Snekkermo.
på gården, men var nok kårmann. Som forpakter står Johannes Olsen (sønn
på Midt Hellån, men fodt i Sparbu i 1824). Besetningen var 3 hester,
hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam, 12
geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Tømte, 2: Tomasmoen.
5
På disse føddes 3 kyr, 15 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes /ie td.
bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ole Efastsen døde som kårmann på Holmlien i 1881, og ovennevnte
Johannes Olsen Midt Hellån forpaktet i 1882 gården for 5 år for 110 kr.
årlig. Han døde som kårmann på Holmlien i 1906. Sønnen, Ole
Johannessen, overtok efter faren. Han kjøpte gården av Verdalens
kommune 24. april 1918 for 7000 kr. Skjøte 13. desember 1921. (To små
parseller av gården er siden frasolgt, en til Lasse Holmlimo for 350 kr.
og en til Martin Berg for 200 kr.).
Ole Johannessen døde som kårmann på Holmlien i 1924. Sønnene, Odin
og Anton, eier og bruker gården nu.
78
VERDALSBOKA
Fraskilte parter:
Holmlimo vestre, skyld 30 øre, brukt siden 1901 av Lasse Johannessen tiolmlimo, kjøpte brukeren av Verdalens kommune 24. april
1918 for 1700 kr. Samtidig kjøpte han en part av Holmlien mellem for
350 kr. — tilsammen 2050 kr. Skjøte 10. desember 1920.
Skjermengmo, solgt av Verdalens kommune til brukeren, Johannes
Skjermengmo, for 1600 kr.
Skjermengmo vestre, 60 øre, solgt av Verdalens kommune til Ole
Johannessen Holmli 13. oktober 1919 for 1100 kr. Den 7. juli 1925
kjøpte han også Skjermengmo for 2900 kr.
Rønningen, skyld 25 øre, solgte Verdalens kommune 1. april 1922 til
Daniel Holmli for 2200 kr. og kår. Der fulgte med et skogstykke av
Vangstad, Rønningskogen, skyld 10 øre.
HOLMLIEN ØSTRE Gårdsnr.
162, bruksnr. 3.
Oluf Jonsen har vært ganske kort tid på gården. Allerede i 1640 har
den en ny opsitter, Anders Olsen, muligens sønnen. Denne er død
henimot midten av 1650-årene; ti i 1655 bruker «enken» gården. En
enke med gård pleiet ikke å bli sittende lenge alene, så vi kan visst trygt
gå ut fra, at den Lasse Mikkelsen, som er opsitter der i siste halvdel av
1650-årene, er kommet dit ved giftermål med enken. Han var i 1666 59
år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 kyr, 8 geiter, 12 sauer og
1 svin.
Den synes ved disse tider å ha vært i god stand; ti ved matrikuleringen i 1669 var den blandt de få, hvis skyld ikke blev foreslått
nedsatt. Tienden blev satt til I V 2 tdr. bygg og 2Y2 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes tømmer-schouff», heter det.
Lasse opføres selv som eier av 2 øre 16 mkl. (hvilket ikke stemmer
med matrikulen av 1650); men tross at dette var den største part av
Holmlien østre, var han dog ikke bygselrådig, idet begge Holmligårdene
regnedes sammen som én, og største lodseier i denne samlede eiendom
var vicepastoren i bygden, Peder Juel.
I matrikulen av 1670 står Lasse fremdeles som skattebonde for 2 øre
16 mkl, der betegnes som «bondens stibørns odell», et bevis for, at han er
kommet til gården ved giftermål.
Opsitteren efter Lasse het Ole, og efter denne fikk sønnen, Jon
Olsen, bygselbrev av pastor Jakob Lunds enke, Elsebe Tomasdat-ter,
den 16. oktober 1699, tgl. 12. oktober 1702. Han betalte 15 rdl. i bygsel.
H O L M L I E N 79
Under svenskenes innfall i 1718 blev — som nevnt under Holmlien
vestre — begge gårdene avbrent, og opsitterne mistet alt det, de eiet.
For Jons vedkommende er tapet opgitt som følger:
Alle gårdens hus brent 150 rdl. —
18 tdr. bygg ..........................
40
40 tdr. havre .........................
60
100 lass høi ...........................
50
1 hest ...................................
11
1 skjud ..................................
12
13 kyr ...................................
45
7 ungnaut ..............................
14
32 småfe ...............................
16
5 bukker ..............................
3
6 sv::n .................................
7
Gårdsredskap ........................
28
Klær og adskillig innbo. .
52
Matvarer ...............................
28
sk
» 48
» —
» —
» —
» —
» 48
» —
» —
» 24
» —
» —
» —
» —
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 517 rdl. 24 sk.
Jon døde i Trondhjem under beleiringen vinteren 1718. Han var
blandt «mandhusingerne».
Enken, Ingeborg Larsdatter, blev i 1723 gift med Ole Kristensen
Overholmen, som fikk bygselseddel av Peter Bierch 19. juni, tgl. 23.
oktober 1724.
Angående matrikuleringen i 1723 henvises til Holmlien vestre.
Følgende tilføielse gjelder dog bare Holmlien østre:
«7 qvernsted ved Ulvilen Sorterer under dend østre Part af gaarden
og kand Taxeris for 12 mkl. 1 andet Ringe hvorpaa intet videre end til
huusfornødenhed kand mahles og bruges af opsid-deren paa Klug ansees
for 4 mkl.» Som følge herav blev skylden foreslått forhøiet 16 mkl.
Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 bemerkes om denne
gård, at der må nytt underlag under stallen, og at fjøset, som er utseget, må
nedrives og bygges op. Gården hadde god skog.
Ole Kristensen døde i 1747, 56 år gammel, og nu fikk Mikkel Jonsen
bygselbrev 1. mars, tgl. 4. mars 1748. Han var dragon på kvarteret og
formodentlig sønn av Jon Olsen, skjønt han ikke finnes i kirkeboken som
døpt i bygden. Han var i 1737 blitt gift med sin slektning, Karen
Gundbjørnsdatter.
Mikkel var en nokså velholden mann. På skiftet efter ham i 1779 er
registrert en besetning på IV2 hest, 8 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 8 sauer og
1 svin. Årets avling taksertes til 15 tdr. bygg og 40 tdr. havre. Aktiva var
158 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 123 rdl. 3 ort 6 sk. Blandt løsøret var
2 sølvskjeer.
80
VERDALSBOKA
Enken, Karen Gundbjørnsdatter, sat nu med gården et par år. Så
opgav hun den for sonnen, Gundbjørn Mikkelsen, som fikk
byg-selseddel av Rasmus Brodersen Hagen 4. april, tgl. 15. august
1782. Karen dode i 1798 og fikk en stilig begravelse. Det meste av, hvad
hun efterlot sig, medgikk i begravelsesomkostninger, som blev beregnet
med 56 rdl. 16 sk.
Holmli østre, sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Gundbjorn døde i 1797 som velsituert leilending, hvis bo viste aktiver
for 391 rdl. 1 ort 10 sk. og en beholdning på 275 rdl. 3 ort 4 sk.
1
Besetningen var 3 /-? hest (iberegnet dragonhesten), 8 kyr, 4 ungnaut,
23 geiter, 14 sauer og 1 svin. Der notertes 3 sølvskjeer — ja endog en
bok. Han eiet en tid også hus på Verdalsoren.
(
Enken, Sunni Sivertsdatter Gudding, blev i 17 >8 gift med Ole
Petersen Minsås nordre, som fikk bygselseddel av Broder Hagens enke
14. august, tgl. 15. august 1798. Han døde som kårmann på Holmlien i
1838. Gården hadde da endel år vært brukt av Ole og Sunnis sønn, Peder
Olsen, formodentlig på farens bygsel. Peder var fodt i 1800 og gift i
1828 med Kirsti Andersdatter Fåren.
Den 3. mai 1833 brente Holmlien østre totalt ned. Det var den-gang
velstand på gården. Peder bygget så nye hus, og med dette armet han sig
ut. Han reiste til Nordland, er det sagt.
Gårdens besetning var i 1835 4 hester, 14 storfe, 26 sauer, 18 geiter
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 8% tdr. poteter.
HOLMLIEN
81
Efter Peders tid blev Holmlien drevet i 2 år som underbruk under
Flyan. Den 5. desember 1838 bygslet Jens Jenssen Buset fra Singsås
gården, plassene undtatt. Han betalte 450 spdl. i bygsel. I 1865 leiet han
Tverådalens seterhavning — for brukt av Bård Forbregd — for 1 år;
avgift 2 spdl. 6 sk. Samme år leiet Ole To-massen Flyanvald Holmlienget
for 1 år for 8 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 13 storfe, 25 sauer, 2 geiter
og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På 4
husmannsplasser foddes 12 storfe, 48 sauer, 13 geiter og 1 svin og
såddes 1 td. bygg, 8V2 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Jens Jenssen dode i 1874, 78 år gammel, og sonnen, Jon Jenssen, fikk
forpaktningskontrakt på gården uten plassene den 22. april 1876 for en
avgift av 25 spdl. Der blev undtatt jord til omlegning av veien i
Holmlibrekken. Fra 4. mai 1805 blev avgiften nedsatt til 75 kr, da
Nestengene — omkring 28 mål — var helt nedgravet av grus efter
Herfossens gjennembrudd.
Gårdens besetning i 1875 var 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 6 ungnaut og
kalver, 20 sauer og lam, 21 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden
2V2 tdr. bygg, 15 tdr. havre, 3 2 td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 4
husmannsplasser:
1: Brudal, 2: Ronningen, 3: Sagen østre, 4: Sørlien. På disse føddes 1
3
okse, 6 kyr, 6 ungnaut, 38 sauer, 13 geiter og 2 svin og såddes 4 td.
bygg, lYi tdr. havre og 13 tdr. poteter.
Efter Jon Jenssen overtok sønnen, Johannes Jonsen, gården og bruker
den fremdeles som leilending.
Fraskilte parter:
Sørli, skyld 80 øre, solgte Verdalens kommune til brukeren, Martin
Sørli, 24. april 1918 for 2640 kr. Skjote 16. desember 1920.
Molmlisagen, 30 ore, solgt 26. april 1920 til Martin Nessimo for 2000
kr. Der medfulgte Vangstadsag skog, skyld 30 øre — av Vangstad.
Skjøte 16. september 1921.
{Sagen vestre eller Vangstad sag følger også denne gård, som blir kalt
Sagen. Se under Vangstad).
tiolmliætten.
A. Erik.
B. Gabriel Eriksen Holmlien, dragon, f p. H. 3. desember 1721, 38 år.
2
* 1716 Marit Olsd. Østgrundan. Hun * ) 1723 soldat Ole Hansen
Auskin. C l.Ole Gabrielsen Lundskin, f. p. Østgrundan 1716, drev
Lundskin sammen med svigerfaren.
* 1749 Lisbet Olsd.
Lundskin, hans tremenning.
82 V E R D A L S B O K A
D l . Lisbet Olsd, f. p. Levring 1753, var i 1801 inderst hos
broren Kristofer p. Holmlivald.
D 2. Siri Olsd-, f. p. Lundskin 1755.
D 3. Kirsten Olsd, f. p. Lundskin 1757.
D 4. Gabriel Olsen, f. p. Lundskin 1759.
D5. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1761
D6. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1763.
D 7. Kristofer Olsen Holmlivald, f. p. Lundskin 1765. * 1796
Sigri Eriksd. Holmli, hans søskenbarn, f. 1765. Se
nedenfor.
E l.Ole Kristoffersen, f. p. Holmlien vestre 1796, t
1801.
E 2. Erik Kristofersen Rønningen
under Holmlien
ostre, f. p. H. vestre 1800, f 1880. * 1838 Gunhild
Pedersd. Sendesvald, f. p. Hallan 1803, f 1892,
dtr. av Peder Tomasen og h. Beret Nilsd. F 1.
Peder Eriksen, f. 1842. F 2. Kristianna Eriksd, f.
1838. F 3. Sirianna Eriksd, f. 1844.
E3. Ole Kristofersen,
f. p.
Holmlivald 1804, t
1807.
E 4. Sigri Kristofersd, f. og t p. Holmlivald
1810.
D8. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1768.
D 9. Gabriel Olsen, f. p. Lundskin 1771. C 2. Erik
Gabrielsen Holmlien, f. p. Østgrundan 1719. * 1754 Maren
Larsd. Midgrundan, f 1775 D l . Marit Eriksd, f. p. Holmlien
1755.
* 1785 Jon Anderssen Storvuku, Holmlien, f. p. Storvuku
1733. Se Fårenætten.
D 2. Lars Eriksen Holmlivald, f. p. Holmlien 1757.
* 1786 Maren Olsd. Storvuku.
E l . Beret Larsd, f. p. Holmlien 1787
E 2. Erik Larssen, f. p. Holmlien 1791, f 1795.
E 3. Maren Larsd, f. p. Holmlivald 1796, t 1826.
* 1822 Tomas Tørrissen Kluken, f 1823. Ingen barn.
E 4. Siri Larsd, f. p. Holmlien
1798, f på Bjorstad 1882.
* 1825 Sivert Sivertsen Mælen, f. p. Mælen 1796. D 3.
Gabriel Eriksen, f. p. Holmlien 1759
D 4. Inger Eriksd, f. p. Holmlien 1761.
HOLMLIEN
83
D 5. Gabriel Eriksen Holmlien, Musum, f. p. Holmlien 1763.
* 1801 Marit Andersd. Musum.
E l . Erik Gabrielsen Musum, f . p. M. 1803.
* 1823 Anne Haldosd. Musum, f. c. 1804. Se
Musumsætten.
E 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807.
* 1833 Lisbet Mortensd. Hellån, f. p. H. 1807, f P-Musum
1837
Se Musumsætten. E3. Ole Gabrielsen, f . og f P- Musum 1810. E 4.
Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815 E 5. Maren Gabrielsd, f . og f på
Musum 1810. D6. Ole Eriksen Holmlien vestre, f . p. H. 1764, t smst.
1832.
* 1704 Ragnhild Andersd. Musum, f. p. M. 1773. E 1.
Maren Olsd, f. p. Holmlien 1705, f 1882.
•* 1821 Mikkel Gudbjørnsen Vangstad, f . p. Holmlien 1787, f
1820.
a
• 1831 Johan Kristian Haldosen Dahl, f. 1805, f 1876,
fullmektig ved Verdalsbruket, bodde siden på Vangstad-haug,
sønn av dyrlæge Haldo Dahl. F 1\ Gunbjørn Mikkelsen
Vangstad, smed, f. p. V. 1822, t som inderst i Ulvillen 1880.
* 1846 Sirianna Jonasd. Hellån, f. p. H. 1820, dtr. av
Jonas Mortensen H. og h. Kirsti Handsd. G l . Mikal
Gundbjørnsen, f. 1840.
G 2. Anders Gundbjørnsen, f. 1853.
G 3. Karl Johan Gundbjørnsen, f. 1856.
G 4. Sefanias Gundbjørnsen, f. 1858.
G 5. Marta Gundbjørnsdatter, f. 1848.
1
G 6. Anna Gundbjørnsd, f. 1862. F 2 . Sirianna Mikkelsd,
1
f. p. Vangstad 1824, t 1826. F 3 . Anders Mikkelsen, f. p.
1
Vangstad 1826, t 1827. F 4 . Ole Mikkelsen Vangstadhaugen,
f.
p. Vangstad
1828, f 1884.
* 1855 Mette Andreasd, f. 1820 i Levanger landsogn.
G 1. Mikal Olsen, f. 1862.
G2. Severin Olsen, f. 1860.
G3. Ole Martin Olsen, f. 1873.
G 4. Anne Marta Olsd, f. 1855.
2
G5. Marenanna Olsd, f. 1866. F 5 . Hans Peter Johansen,
f. p. Vangstad 1832. F 6'. Mikal Johansen, f. p. Vangstad 1834.
* 1865.
84
VERDALSBOKA
2
2
F 7 . Anne Marta Johansd., f . 1836, skredderske. F 8 . Ragnhild
Anna Johansd., f. 1839. E 2. Erik Olsen Holmlien vestre, f. p. H.
1797.
* 1824 Anne Gundbjornsd. Holmlien, f . c. 1793. Fl.Gundbjorn
Eriksen Moenget, f . p. Holmlien 1826,
reiste til Amerika.
* 1858 Marta Jonasd, f. 1835, f 1874. G l . Jon Gundbjørnsen, f.
1866. G 2. Anne Gundbjornsd, f . 1858. F 2. Ragnhild Eriksd, f . p.
Holmlien 1824, f 1825. E 3. Marta Olsd, f. p. Holmlien vestre 1799,
f P - Kolstad 1882. * 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad, f . p. K. 1802,
t som kårmann smst. 1886. E 4. Anders Olsen, f. p. Holmlien 1802,
f 1810. E 5. Inger Olsd, f . p. Holmlien 1804. * 1829 Jon Mogensen
Steine, f . c. 1788 (på Strinda?). E 6. Arnt Olsen Levring, f . p.
Holmlien 1806, f 1891. * 1837 Guru Efastd., f. p. Kulstadvald 1810,
f som kårkone p. Levring 1889.
F 1. Karen Arntsd, f. 1840. F 2.
Ragnhild Arntsd, f. 1843. F 3. Elling
Arntsen, f. 1848.
F4.01aus Arntsen, f . 1838. * Marta Pedersd, f . 1839. Gl.Annæus
Olaussen, f. 1864. G 2. Grete Birgitte Olausd, f . 1867. G3.01e
Martin Olaussen, f. 1872. E 7. Lars Olsen Holmlien, f . p. H. 1808, f
1832.
* 1831 Ragnhild Pedersd. Holmlien, f. p. Minsås 1805, + p.
Sørhaug 1877, dtr. av Peter Olsen M. og h. Lisbet Olsd. Hun *1833 Elias Ellingsen Sørhaug. Se Øst-voldætten.
E 8. Anna Olsd, f. p. Holmlien 1812. D 7.
Sigri Eriksd, f. p. Holmlien 1769.
* 1796 Kristofer Olsen Holmlien, hennes soskendbarn. Se ovenfor.
Storvukitætten.
A. Ole Holmlien ostre, brukte Holmlien i slutten av 1600-årene. B. Jon
Olsen Holmlien ostre, t i Trondhjem, bygslet H. i 1699. * Ingeborg
Larsd.
Hun *- 1723 Ole Kristiansen Overholmen.
C 1. Mikkel Jonsen Holmlien ostre, f 1799, 66 år gammel, står det
i kirkeboken; men ingen av dette navn kan sees å være dopt
i bygden omkring den tid, som passer
F L Y A N 85
til denne alder. Det er dog hoist sannsynlig at han er Jon
Holmliens sonn.
* 1737 Karen Gundbjornsd, f. p. Auskin 1709, f P-Holmlien
1798.
Se Faarenætten. C 2. Lasse Jonsen, f. p. Holmlien 1711. C3.
Marit Jonsd, t 1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl.
* Anders Gundbjørnsen Storvuku.
FLYAN
Gårdsnr. 163.
Navnet: af Flyom 1430. Flygum 1559. Floige 1590. Fly, Flyum 1610.
Flyum, Floienn 1626. Fløyum 1664. Flogumb 1723.
Kan efter stedsfcrholdene ikke komme av det hunkjonnsord fly, som
av Ross opføres fra Bergens stift og fra Namdalen med betydning vid,
fuktig slette, især om fjellslette med små kjerr og om en stor, fuktig
slette langs vann. Snarere må man her tenke på et elvenavn; Flyåen
kalles en elv på grensen av N. Aurdal og Hemsedal og en i Høylandet,
Namdalen, jfr. Flydal i Stryn. Man kan måskje også sammenligne -flyen
og -flyerne, som i Snåsen og Namdalen brukes i navn på sjolignende
elveutvidelser. Der går en bekk forbi gården, som faller ut i en storre
evje av Helgåen under den gamle Herfossen.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre 12 mkl, allerede for midten av
1660-årene forhøiet til 2 øre 4 mkl, fra 1836 8 dal. 12 sk, i 1907 mk.
11,65, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Flyan, mk. 9,99.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af flyom V% ørt aut. b. f. V2 øre». Herav fremgår, at Erkestolen fra
tidligere eiet V2 ørtug (4 marklag) i gården, og at dette nu hadde en
landskyld av V2 øre (12 mkl), hvilket kan tyde på, at gårdens rydning ikke
lå så langt tilbake i tiden. Forresten lå dette halve øre øde (aut.), d. v. s.
ubygslet på erkebiskop Aslaks tid, og det er nok blitt avhendet; ti det
finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker.
Så vet vi intet om eiendomsforholdene for i begynnelsen av
1600-årene, da 1 øre og dermed bygselretten tilhørte hr. Kristen, som var
bygdens første kapellan og senere vicepastor. Senere er denne part gått
over til Kristen Bastiansen, der opføres som eier i 1650. Dessuten
tilhørte 12 mkl. (senere 16 mkl.) Verdalens pre
86
VERDALSB0KA
stebord; det er muligens samme part, som i middelalderen tilhorte
Erkestolen.
Derpå har gården en kort tid vært krongods, inntil kapellanen, Peder
Eriksen Juel, erhvervet den i 1660-årene. Eiendomsforde-lingen i 1670
var altså:
Peder Juel Verdalens
prestebord
1 ore 12 mkl.
16 »
Tilsammen 2 ore
4 mkl.
Efter Peder Juels dod er Flyan gått over til kaptein Tomas Juel. Av
ham har visstnok borger og handelsmann av Trondhjem og eier av
Levanger, David Jakobsen Jelstrup, kjopt den. Han solgte den ved skjote
av 12. april, tgl. 26. juni 1607, til Verdalens vicepastor, Tomas Svendsen
Scheen, som pantsatte den tillikemed sitt øvrige jordegods til kancelliråd
rektor Kils Krog. Ved auksjon i dennes dodsbo kjopte justisråd Aage
Hagen godset ifl. skjote av 24. august 1744.
Ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747, solgte Hagen
gården for SO rdl. til korporal (senere loitnant) Tomas Ellingsen Lyng, og
denne fikk kgl. bevilling av 30. desember 1746 til å makeskifte til sig Mo
mot Mikvold og Flyan. Således kom Flyan under Verdalens prestebord,
som den tilhorte inntil Sivert Toresen Flyum kjopte den i 1806.
Brukere: Hverken i manntallet av 1520 over tiendepenning-skatten
eller i ledingsmanntallet av 1540 finner vi nogen skatte-bonde på Flyan;
men i skibskattmanntallet av 1550 har vi Biornn paa flygum. Han betalte
husmannsskatt, Y2 daler.
Anders het leilendingen på Flyan i begynnelsen av 1600-årene. Fra
omkring 1630 er han avlost av Peder, formodentlig sonnen, som var der
til begynnelsen av 1660-årene. Det har vært smått for ham: I
skattemanntallet av 1650 heter det, at han ikke har midler videre enn til
odegårdsskatt.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 8 kyr, 3 geiter og 7 sauer.
I 1065 er der en ny opsitter, Jakob Rasmussen, som da var 42 år
gammel og utvilsomt var kommet til gården ved giftermål med enken; ti
i 1666 opfores som hjemmeværende sonner Tor Pedersen og Anders
Pedersen, henholdsvis 5 og 4 år gamle.
Ved matrikuleringen i 1660 er Flyan en av de ytterst få gårder, hvor
skylden blev foreslått forhoiet, nemlig til 2 ore 12 mkl. Tienden blev satt
x
til Y2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen til \ h ort 4 sk. og småtienden til 1
ort 8 sk. «Findes Hommelhauge och Brendefang», heter det.
87
FLYAN
Jakob opfores som bruker ennu i 1699; men det er vel neppe riktig.
Ole Jakobsen, utvilsomt sønnen, har nok brukt gården allerede dengang,
men for avgift; bygselbrev fikk han forst av rektor Krcgs arvinger, Anna
Dortea, sal. Bredals og Peter Frost 2. juni, tgl. 8. september 1741.
I 1718 blev gården aldeles avbrent av svenskene samtidig med
Flyan, sett fra vest 1927.
Fot. 0. Snekkermo.
Holmligårdene og av samme grunn. Skaden er opført således:
Alle gårdens hus opbrent
til grunnen ........................ 100 rdl.
5 tdr. bygg ...........................
11 »
10 tdr. havre ........................
15 »
6 kyr ....................................
21 »
6 store kviger .........................
18 »
60 lass høi ..............................
30 »
2 hester ...............................
12 »
3 svin ...................................
2 »
30 småfe ..................................
15 »
Gårdsredskap ........................
2 »
4 tylvter tømmer opbrent 2 » ..—
Gangklær og innbo . . . . 11 » ..—
Matvarer ................................
1 »........................................72 »
24 sk.
— »
— »
— »
— »
— »
48 »
— »
— »
»
»
Tilsammen 241 rdl. 48 sk.
Under 13. desember 1720 skriver Ole Jakobsen til stiftamtmannen
og fremholder, hvordan han har lidt mere ved fiendens innfall
6
88
VERDALSBOKA
enn andre, og at han nu ikke engang har til skatten eller til livs-ophold
for sig og sine, hvorfor han andrar om å få soke hjelp i de omliggende
prestegjeld i Inderoens og Stjordalens fogderier, hvilket blev ham
innrommet ved skrivelse av 14. januar 1721, som tillater ham å besoke
«godt folk, som hannem med noget af kristen
medlidenhed til hjælp vil komme». Det var
brandlidtes vanlige utvei dengang.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses,
at der er skog til gårdens fornødenhet,
seter 1 mil borte, måtelig bumark. Under
gården lå et kvernsted, som var ode, men
igjen kunde tas i bruk og derfor blev satt i
3 sk. årlig avgift. Den betegnes som
«let-vunden til korn, men til hoe tung,
ellers frostagtig til korn». Utseden var 6
l
skjepper bygg og 3 /2 tdr. havre, avlingen
12 sommerlass voll-høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3
kyr, 2 ungnaut og 5 sauer. Tienden blev satt til 3 skjepper Sivert
Toresen Flyum.
blandkorn og 6 skjepper havre «ringe
korn», samt 6 mk. ost. Der blev ingen
forandring foreslått i skvlden.
Ole Jakobsen dode i 1754, 93 år gammel. På skiftet efter ham er
registrert 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin. Aktiva var
50 rdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 21 rdl. 3 ort 16 sk.
Enken, Kirsten Tomasdatter, blev i 1755 gift med Torkild Jakobsen
Bjørstad, som fikk bvgselbrev av sogneprest Peder Krog 3. september,
tgl. 6. september 1755. Kirsten dode i 1760. Efter henne er registrert
IVz hest, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter. Aktiva blev 119 rdl. 1 ort
2 sk. og beholdningen 70 rdl. 2 ort 3 sk. På husene var en åbot på 4 rdl.
Torkild Jakobsen giftet sig i 1762 med Anne Sevaldsdatter
Stiklestad. (Se Leinsætten).
I 1790 opgav Torkild Jakobsen gården for Sivert Toresen Prestgård
mot kårydelser, som er noiaktig spesifisert i en kontrakt av 30. oktober
1790, tgl. 23. februar 1791. Sivert skulde bygge ham en stue på et
kjøkken og et kammer; av jord skulde han ha 2 mål aker i høstning, 2 mål
i opvelten, 2 mål i tredjehenden og 2 mål i fjerdehenden, som han selv
skulde utvelge, hvor han fant for godt. Så skulde han ha høiet på hele
enget Reiten nordenfor veien. Hvis han ikke kunde drive det, skulde
opsitteren skaffe ham 12 lass voll
FLYAN
89
høi. Så lenge han hadde dette eng, skulde han dessuten ha 2 lass grovt
ekerhøi og 2 lass fint ekerhøi hjemkjort, dessuten fri gres-ning for de
kreaturer, han kunde fore på enget. Hest til kirke skulde han ha 2 ganger
årlig og, ifall det trengtes, i sykdomstilfelle fri skyss til — presten!
Torkild ser ut til å ha kunnet vareta sine interesser ganske godt Ved
Gundbj. Toresen Flyum. Sefanias Toresen Flyum. Mikal
Toresen Flyum.
sin død i 1793 efterlot han sig 180 rdl. 3 ort 13 sk, hvorav i utestående
fordringer 134 rdl. 1 ort 14 sk. Han efterlot sig ingen barn; arvinger var
hans søsken samt enken, Anne Sevaldsdatter, en faster av lensmann
Hegstad.
Sivert Toresen opgav i 1822 gården for sønnen, Tore Sivertsen, som
fikk bygselbrev av prost Brandt 25. september 1822, tgl. 7. februar
1823. Sivert fikk et kår på 4 tdr. bvgg, 8 tdr. havre, 6 tdr. poteter og jord
til lin samt for til 3 kyr og 8 småfe; han dode i 1838.
Gården hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 11 storfe, 15 sauer, 15
geiter og 1 svin, og utseden var 1 % tdr. bygg, 11 % tdr. havre og 7 tdr.
poteter.
Tore Flyan kjøpte i 1842 på auksjon Lille Langdalen, som han
imidlertid solgte igjen i 1845.
VERDALSBOKA
I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, IQ sauer, 23 geiter og 5
svin og utseden 2Vi tdr. bygg, 13 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På 1
husmannsplass foddes 2 kyr og 8 sauer og såddes % td. bygg, IY2 tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
Tores eldste sonn, Sivert Toresen, overtok gårdsbruket i slutten av
1860-årene. Tore tok kår.
Gården hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7
kyr, 5 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 21 geiter og kidd og 1 svin og
en utsed av Vi td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, M td. erter og 12 tdr.
poteter. På husmannsplassen foddes 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter
1
og såddes % td. bygg, l ^ tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Sivert Toresen fikk kgl. skjote på gården 9. juni, tgl. 17. november
1896, for 3500 kr. Det er tenkelig, at elvens gjennembrudd ved
Herfossen har hatt innflydelse på kjøpesummen.
Sivert Toresen overgav i en hoi alder gården til sine to sonner,
Torvald og Gustav, som fremdeles eier og bruker gården. Sivert dode i
1919.
Fraskilte parter:
Reitan vestre, bruksnr. 2, 83 ore, solgt til Teodor Olsen. Martin
Petersen eier og bruker nu denne part.
Reitan østre, bruksnr. 3, 83 øre, solgt til Peter Olsen. Sonnen, Paul
Petersen, har den nu.
Fosli. solgt til Iver Jakobsen Sørli. Enken efter Iver, Ingeborg
Petersdatter, har bruket nu.
Flyanætten.
(Kirkevuku, Prestgård, Falstad, Ekne). A. Amund
Monnes, opsitter på Monnes ostre fra c. 1635 til c. 1660.
B l.Ole Amundsen (sonn p. Monnes, i 1666 14 år). B 2. Even
Amundsen (sønn p. Mønnes, i 1666 6 år). B 3. Tore Amundsen
Prestgård, t P- P- 2. desember 1718, 60
år gl.
(«Toer Amundss.», sonn p. Monnes, var 1 1666
8 år).
* ____ («Enchen efter Tord Prestgd» t 28. januar 1720,
86 år).
C 1. Amund Toresen Gudding, f 1753, 75 år.
J
2d
* 1709 Ingeborg Kaspersd. Gudding, t P- G- -novbr.
1719, 67 år gl, enke efter Siurd Pedersen Gudding østre.
2
* 1721 Beret Tomasd, t P- Gudding 1774, 82 år. Hun *1754 Ole Larssen (Steine sondre) Gudding.
FLYAN
91
D 1. Tore Amundsen Østgård, f. p. Gudding 1722, f p. Østgård 1795.
* 1753 Ragnhild Bertelsd. Haga, f. p. H. 1723, f p. Østgård
1806. Enke efter Iver Olsen Østgård, med hvem dtr. Marit, *
Erik Store Trygstad.
E 1. Guru Toresd, f. p. Østgård 1754.
x
* 1787 Ole Jakobsen Levring.
2
* 1791 Ole Rasmussen Levring, f. p. Garnes 1766. E 2.
Beret Toresd, f. p. Østgård 1756.
* 1783 Sakarias Paulsen Bjorken, sagmester, f. p. B.
1760.
E 3. Anne Toresd, f. p. Østgård 1760, t P- Nestvold 1801.
* 1794 Erik Olsen Sanden, Nestvold. E 4.
Iver Toresen Østgård, f. p. 0. 1765.
* 1794 Karen Larsd. Sundby.
F 1. Lars Iversen, f. p. Østgård 1795, f 1825. F 2. Ragnhild
Iversd, f. p. Østgård 1796. F 3. Karen Iversd, f. p. Østgård
1800, f 1828, ugift. F 4. Anne Iversd, f. p. Østgård 1804,
f P- Sundbv 1887.
*
1826 Jørgen Olsen Aagård, klokker, f. 1804. F 5.
Tore Iversen Østgård, f. p. 0. 1807, f som kårmann smst.
1886. Skolelærer.
* 1839 Anne Aagesd. Lyng, f. p. L. 1799, f som
kårkone p. Østgård 1883.
Ingen barn. D 2. Tomas Amundsen, f. p. Gudidng 1729. D
3. Erik Amundsen, f. p. Gudding 1733, druknet ved Melbv 1759.
1
D 4. Ingeborg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724. * MM Halvor
Anderssen Borgen, Lunden, f 1765
8
1766 Ole Ellingsen Berg, Lunden, f 1766. • 1768 Johan
Olsen Breding, Lunden. D 5. Sigri Amundsd, f. p. Gudidng 1731.
C 2 Ole Toresen Håkesvuku, f 5. oktober 1764, 82 år. ** 1712
Karen Kristensd, t 1751, 75 år. *- 1752 Beret Olsd.
Leirhaugen, enke.
D 1. Ulrik Olsen Vuku, f. p. Håkesvuku 1715, f smst. 1779.
* 1739 Kirsti Olsd, f. p. Midtholmsvald 1715, f p. Vuku 1778.
Dtr. av Ole Børresen Midtholmsvald.
E 1. Gjertrud Ulriksd, f. p. Vuku 1736. *' 1763
Jon Olsen. *■ 1773 Anders Fastesen
Ulvillen.
92 V E R D A L S B O K A
E 2. Guru Ulriksd., f. 1738 (Mor: Mali Olsd. Reppe).
* 1760 Jakob Bårdsen By.
E3. Ole Ulriksen, f. p. Vuku 1739, t 1745. E 4.
Karen Ulriksd., f. p. Vuku 1741.
* 1772 Jens Johannessen Prestgård. (Var først på Bredings-vald, i
1801 på Jøsåsvald).
E 5. Borre Ulriksen, f. p. Vuku 1744. (Var i 1778 ved de gevorbne i Kjobenhavn). E6. Ole Ulriksen Vuku, f. p. V.
1746, f smst. 1811.
* 1775 Anne Jonsd. Auskin, f. c. 1750, t 1835.
F 1. Ulrik Olsen Vuku, f. p. V. 1780, + smst. 1864.
* 1S14 Ingeborg Sivertsd. Flyum.
G 1. Maren Ulriksd., f. p. Vuku 1817, f P- Hellån 1897.
* 1839 Ole Hanssen Slapgård, f. p. S. 1808, + 1846.
H l".01iva Jonsd, f. 1837, f 1^24. (Far: Jon Iversen
Vollan).
* 1861 Ole Anderssen Hellån, f. 1831, + 1925.
Snekker og brobygger.
Ingen barn. H2. Gurianna Olsd, f.
1840, f 1931.
* Olaus Gundbjørnsen Nordnes, skredder, f. 1836, t
1891.
Se Gren.
H 3. Hans Olsen Vuku, f. 1842, t 1927, ugift. G 2.
Sirianna Ulriksd., f. p. Vuku 1820, t smst. 1894.
* 1849 Jonas Johannessen Elnes, Vuku, f. p. E. 1819, f
P- Kirkevuku 1894.
H 1. Ingeborg Anna Jonasd. Vuku, f. 1855, f 1894. H 2.
Johannes Jonassen Vuku, f. 1858, f 1923.
* Oline Olsd. Sagvolden, f. 1875, t 1917. I 1. Johan
Johannessen^ f. 1902.
12. Ottar Johannessen, f. 1906, t 1927. I 3. Sigvart
Johannessen, f. 1912. G 3. Beret Marta Ulriksd, f. p. Vuku
1823, f 1877, ugift.
F 2. Kirsten Olsd, f. p. Vuku 1776.
* 1804 Morten Jenssen Bjørgan, enkemann. Se
Bjorganætten.
F 3. Lisbet Olsd, f. p. Vuku 1778.
* 1803 Jon Sevaldsen Hellån, Kluken, korporal. F 4.
Ingeborg Olsd, f. p. Vuku 1783.
* 1811 Hans Pedersen Kjertnes, Inderoy.
FLYAN
S7
F 5. Beret Olsd., f . p. Vuku 1786, t 1822.
* 1820 Tarald Larssen Marken, f . p. M. 17<)3, t smst. 1879.
F 6. Karen Olsd, f . p. Vuku 1792, f som kårenke p. Elnes 1888.
* 1817 Johannes Jakobsen Elnes, f . p. Akervolden 1760, t p.
Elnes 1839. Se Åkranætten.
E 7. Beret Ullriksd, f . p. Håkesvuku 1740, f p. Prestgårdsvald 1835.
* Ole Larssen Nedre Holmenvald, f . 1740.
F 1. Ulrik Olsen, f . 1786, f P- Prestgårdsvald 1841.
* Marta Bardosd.
G 1. Beret Ulriksd, f . 1812.
* Anders Pettersen Bjorkvald. Amerika.
G 2. Ola Ulriksen Prestgårdsvald (Innhaugen), f . 1819, t PHallemsaunet 1903.
* Ane Johansd. Storvuku, f . 1823, t P- Hallemsaunet
1918.
H 1. Johannes Olsen, snekker, f . 1844, f P- Ro 1901. H 2.
Olaus Olsen, f . 1846, bor på Holmsveet.
* Berntine Sevaldsd. Østvoldvald. I 1.
Søren Olaussen. Amerika.
* Karoline Nilsd. Frøning. I.
Bergitte Olausd, f . 1880.
* Johan Johannessen Stiklestad, Holmsveet. J
1. Ottar, f . 1908, i Amerika. J 2. Marie, f .
1909. J 3. Jon, f . 1912. J 4. Ella, f . 1918. J5.
Brit, f . 1920. J 6. Sigrid, f . 1922. J 7.
Gunnar, f . 1925.
H 3. Serianna Olsd, f . 1849.
* Ola Gundbjørnsen Rø. Se Overholmsætten. H4.
Mortinus Olsen, f . 1853, druknet 1864.
H 5. Ingeborg Anna Olsd, f . 1855, t som barn.
H6. Ole Olsen, f . 1858, t.
H 7. Beret Marta Olsd, f . 1860.
* Ole Johannessen Hallemsaunet, fI 1. Sofie Olsd. * Anton Pettersen Haugmark. H 8.
Ole Andreas Olsen, f. 1863, f som barn. H9. Jon Olsen
Haugdal, f. 1866.
* Karen Oline Kristiansd, f. 1870.
I 1. Odin Jonsen, f. 1889. I Amerika. 12.
Aneus Jonsen, f. 1891, snekker.
* Emma Sefaniasd. Bjørnmælen, f. 1891. J 1.
Karla Johanne, f. 1923.
94
*
I 3. E m m a Berntine Jonsd, f . 1896.
L
* Marius Berntsen Steinsmo, f . 1888, t 1920.
*- Anders Johanson, f . i Sverige 1890. I
Stjørdal.
1
J l . Jon Olav, f . 1917. J T . Kuno Anselm, f .
1923.
14. Bernhard Jonsen, f . 1900. I 5. Bjarne Johannes Jonsen, f .
1903, t s. å. I 6. Bjarne Ingemar Jonsen, f . 1904. I 7. Johan
Olav Jonsen, f . 1909. 1 8. Severin Marius Jonsen, f . 1912. H
10. Martin Olsen, f . 1870. I Amerika. G 3. Marta Ulriksd, f .
1822.
* Kristofer Olsen Lundskinvollan, f. 1815, t 1863. H
l.Olaus Kristofersen, f. 1846.
H 2. Johannes Kristofersen, f. 1847. H 3. Ingeborg
Kristofersd, f. 1851, t 1903. * Martin Pettersen
Lundskinvollan.
II". Kristine Mortinusd. Ro, f. 1876.
* Anton Johannessen Ro. Se Overholms-ætten.
G4. Bardo Ulriksen, f. 1832, f P- Tronesvold 1912.
Johanna Jonsd. Jøsås, f. 1827, t 1917. Ing. barn. E 8. Ole
Ulriksen Prestgårdsvald, snekker, f. p. Håkesvuku 1751.
1
2
* 1777 Beret Johansd. Kulstad. * 1788
Luci Andersd. Fåren nedre.
F 1. Beret Olsd, f. p. Kvernmoen 1782, + p. Ekrenvald 1841.
* 1807 Johan Pedersen Prestgård. F 2.
Ulrik Olsen, f. p. Håkesvuku 1789.
* 1818 Malena Monsd. Hallemsvald, enke. Ingen barn. F 3.
Anders Olsen Prestgårdsvald, f. i Ulvilla 1793, f 1872.
* 1820 Ingeborg Eriksd, f. 1794, dtr. av Erik Pedersen
Årstadvald.
G 1. Beret Andersd, f. p. Vuku 1821, t p. Holmli 1884.
* 1949 Johannes Olsen Holmli mellem, f. i Henning 1824.
H l.Gundbjorg Johannessen, f. 1851. H 2. Ole Johannessen, f.
1854. H 3. Jon Johannessen, f. 1858. H 4. Marenanna
Johannesd, f. 1861. G 2. Olaus
Anderssen
Korssvegjerdet
under Mønnes ostre, f. p. Prestgårdsvald 1823, f 1890. *' 1853
95
*- 1857 Malena Andersd. Monnes, f. p. M. 1834, dtr.
av Anders Nilssen Monnes og h. Ingeborg Olsd.
H 1. Lars Olaussen, f . c. 1854. H 2. Annæus Olaussen, f .
1804. H 3. Marta Olausd, f . c. 1858. H 4. Ingeborg Anna
Olausd, f . 1860. H 5. Ingeranna Olausd, f. 1869. F 4.
Beret Olsd, f. i Ulvilla 1796.
* 1825 Martinus Embretsen Sundby, f . c. 1797. F 5.
Ole Olsen Gjeilstuen, f . p. Prestgårdsvald 1800,
t 1878.
* 1829 Randi Jonsd. Grundan, f . p. Kolstadvald
1803, t 1878.
G l . Lisbet Olsd, f. p. Grundan 1829. Flyttet til
Flakstad i Lofoten 1873. * 1863.
G 2. Ingeborg Olsd, f. p. Grundan
1832, f 1858.
G 3. Anne Olsd, f. p. Grundan 1832. Tvilling med G 2.
G 4. Ola va Olsd, f. p. Grundan 1835, ugift. G 5. Marta Olsd., f.
1840, ugift. G6. Liva Olsd, f. c. 1842. E 9. Ingeborg Ulriksd, f.
p. Håkssvuku 1754.
* 1777 Svend Johansen Kulstad.
E 10. Kirsten Ulriksd, f. p. Håkesvuku 1754. D 2.
Gjertrud Olsd, f. og f P- Håkesvuku 1717. D 3. Beret
Olsd, f. p. Vuku 1719.
* 1749 Kristofer Larssen Oppem, Josås. C 3.
Siurd Toresen Prestgård.
#1
1715 Marit Larsd. Østnes, f P- Prestgård 1756, 74 år.
*- 1757 Gunhild Gundbjornsd.
D l . Lars Siurdsen, korporal, f. p. Prestgård 1718.
* 1749 Kirsten Jensd. Skrove.
D 2. Tore Sivertsen Prestgård, f. p. P. 1726, f smst. 1804.
Medhjelper. * 1749 Maren Toresd, f. p. Hellån 1723, f p.
Prestgård 1807. E 1. Marit Toresd, f. c. 1750.
* 1774 Mikkel Toresen Holmen nedre. Se
Nerholmsætten.
E 2. Maren Toresd, f. p. Prestgård 1752, f P- Auskin 1844. *
1787 Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1754, t smst. 1825. Se
Auskinætten.
(JO
VERDALSBOKA
E 3. Gjertrud Toresd, f. p. P. 1754.
E 4. Jon Toresen Prestgård, f. p. P. 1756.
* 1790 Gunhild Toresd. Holmen nedre, f. p. H. 1756, t som
kårkone p. Prestgård 1845, dtr. av Tore Mikkelsen H.
F l.Tore Jonsen, f. p. Prestgård 1792.
F 2. Maren Jonsd, f. p. Prestgård 1796, f smst. 1886.
* Mikkel Jonsen Storvuku, Prestgård, f. p. Storvuku 1790, f p.
Prestgård 1865. Se Fårenætten.
F 3. Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1798.
* 1818 Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1791. G l . Marit
Andersd, f. p. Holmli 1810, f 1908 G2. Jon Anderssen, f. p.
Holmli 1820.
G 3. Gunhild Andersd, f. p. Holmli 1822, f 1906.
G 4. Johannes Anderssen, f. p. Holmli 1824, f 1885. * 1857
Anne Ågesd, f. 1833, dtr. av Åge Jonsen Indalen og h.
Karen Andersd. Hun *- 1890. H 1. Mette Johannesd, f.
1857.
* Kristian Voll, Sverige.
H 2. Karen Anna Johannesd, f. 1860. H 3.
Maren Anna Johannesd, f. 1863.
* Johannes Mikalsen Bergstuen, f. 1856. I 1.
Jeremias Johannessen, f. 1886.
* Maren Anna Jonsd. Stormoen, f. 1880. H 4.
Marta Johannesd, f. 1865.
* Jon Jonsen Stormoen, f. 1861.
I 1. Johan Severin Jonsen, f. 1885. I 2.
Johannes Jonsen, f. 1887. I 3. Maren Anna
Jonsd, f. 1889.
* Jeremias Johannessen. Se H 3, I I . 14.
Annæus Jonsen, f. 1891.
I 5. Ole Jonsen, f. 1893. 16. Jon
Marius Jonsen, f. 1896. I 7. Anton
Jonsen, f. 1897. I 8. Johan Jonsen, f.
1899. I 0. Marius Jonsen, f. 1002.
* Helga Severinsd. Selnes, f. 1808. I 10.
Ingeborg Kirstine Jonsd, f. 1004.
* Kåre Kristofersen Vestgård Sul, f. 1000. J 1.
Asbjorg, f. 1023. J 2. Marius, f. 1028.
111. Elling Ragnvald Jonsen, f. 1008.
112.Ingemar Jonsen, f. 1911.
H 5. Johan Johannessen Steine sondre, f. 1869.
* Lovise Pedersd. Balgård.
FLYAN
97
H 6. Julie Johannesd, f. 1871.
* Jon Pedersen Nes, Ramstad, f. 1870.
I 1. Jeremias Jonsen R, f. 1891. I Kanada.
* Otelie Buran.
J L. Algot. J 2 Leiv. J 3. Torbjørg. J 4. Knut.
12. Ole Jonsen R, f. 1900. På Inderov.
* Kirsten Oxål.
J 1. Ivar. J 2. Jon.
13. Jenny Jonsd, f. 1902. * Matæus Storhaug. I 4. Knut Jonsen
R, f. 1904, bilfører, Vuku.
* Petra Pedersd. Moe.
15. Harald Jonsen R, f. 1906. I Kanada. I 6. Solveig
Jonsd, f. 1912. H 7. Jon Johannessen Karlgård, f. 1874.
* Maria Olausd. Karlgård, f. 1875, + 1915. I 1. Ivar Jonsen, f.
1898.
I 2. Olav Jonsen, f. 1899. I 3. Dordi Jonsd, f. 1900.
I 4. Aslaug Jonsd, f. 1903, t 1928. I 5. Kåre
Jonsen, f. 1906. I 6. Arne Jonsen, f. 1910. I 7.
Sigmund Jonsen, f. 1913. G 5. Marta Andersd, f.
p. Holmli 1826.
* 1865 Sivert Lorentsen Holmlimo, f. 1834, f 1914. G 6.
Maren Andersd, f. 1826, t 1831. Tvilling med G 5. G 7. Anders
Anderssen, f. p. Holmli 1830.
G 8. Olaus Anderssen, f. p. Holmli 1833.
* 1855 Beret Marta Olsd. Storvuku, f. p. Hellanvald 1829. Dtr. av
Ole Svendsen Hellanvald og h. Marit Simonsd.
G9. Elias Anderssen Prestgård, f. 1835, f 1926, ugift. G 10. Sirianna
Andersd, f. p. Holmli 1839, f 1927.
* 1863 Rasmus Barosen Brændmo, f. p. Garnes 1830, f 1898. H 1.
Kirstine Rasmusd. Brændmo, f. 1864, f 1926, ugift.
H 2. Maria Rasmusd, f. 1866.
* Jon Olaussen Karlgård, f. 1869. I Amerika. H 3. Anders
Rasmussen Brændmo, f. 1867.
I 1". Jon Marius Anderssen, f. 1900. H 4. Karen
Birgitte Rasmusd, f. 1870, f 1924.
* Jeremias Ågesen Skavhaugg, f. 1865. Se
Stor-Ingvald-ætten.
H 5. Jon Rasmussen Brændmo, f. 1880.
* Ragnhild Martinuesd, f. 1874.
I 1. Rasmus Jonsen Brændmo, f. 1908.
98
E 5. Sivert Toresen, f. p. Prestgård 1752.
E 6. Sivert Toresen Flyum, f. p. Prestgård 1758, t p- Flvum 1837. * 1788
Siri Jonsd. Auskin.
F 1°. Lars Sivertsen Falstad, f. p. Holmli vestre 1784, f p-Falstad i
Ekne 1866. (Mor: Marta Olsd. Minsås, f. p. M. 1761, f p.
Falstad 1830. Se Leinsætten). Lars forpaktet Gevik i Ekne 1813
—19, deretter Bjørgum 1819—24, så Fostad i Skogn 1824—29,
kjopte i 1829 By ovre i Skogn og bygget den nuværende
hovedbygning der i 1830, kjopte i 1832 Falstad ovre av sin
stedfar Kristen Torgersen og bygget hovedbygningen der i
1834. (Gevik: Slektsbeskrivelse — Falstadslekten). * Anna
Johannesd. Holthe, Skogn, f. 1787, f 1855. G 1. Sivert Larssen
Falstad. Kjopte Svenesset på Hittra. * Margrete Bodtker, dtr.
av sogneprest B, Inderoy. H 1. Lorents Sivertsen Falstad.
I 1. Lars. 12. Margrete. 13. Beret 14. Sivert. I 5.
Emil. I 6. Leonhard. I 7. Lovise. I 8. An-tonette.
H 2. Henrik Sivertsen Falstad.
I 1. Sivert. I 2. Marie. I 3. Martin. I 4. Tomas I 5. Ole. I 6.
Albert. I 7. Johannes. H 3. Anne Marta Sivertsd. Falstad.
** skredder Wideroe, Trondhjem. *-' skredder Eriksen. I
1
1
l . Lina, * kjomann Kvale, Oslo. I 2 . Johan Wideroe,
lensmann i Skånevik. * Ingeborg Okstad.
J 1. Johannes Mejdell Wideroe, f. i Namsos
1889. * 1914 Inga Malene Næs, f. 1889.
K 1. Ingebjørg W, f. i Skånevik 1917.
K2. Asbjørn W, f. i Skånevik 1918.
K 3. Gerd W, f. i Skånevik 1919. K 4.
Reidun W, f. i Sem, Jarlsberg, 1926.
K 5. Inger Johanne W, f. i Sem 1927. 1 2.
Paul Andreas Widerøe, f. 1891.
* 1920 Kristine Millie, f. 1896.
K l . Johan, f. 1921. K 2. Margrete, f. 1925. K
3. Laurits, f. 1927. J 3. Magdalene Wideroe, f.
1894.
* 1918 Knut Anderssen Kallset, f. 1888,
lærer.
F L Y A N 99
K 1. Aud K,f. 1919. K 2. Ingegjerd K, f. 1920. J 4.
Terese Lovise Sofie Widerøe, f. 1896.
* 1916 Sigfred Simonsen, f. 1895, gårdbruker.
K 1. Svanaug S, f. 1917. K 2. Ivar S, f. 1919. K 3. Johan
Wideroe S, f. 1919. K 4. Ingeborg S, f. 1920. K5. Øivind
Sigmund S, f. 1922. K 6. Sverre S, f. 1924. K 7. Marta
Terese S., f. 1926. J 5. Marta Widerøe, f. 1903.
* 1926 Tore Hals, lærer, f. PK)0. K 1.
Per H, f. 1927.
J 6. Samuel Wideroe, tekniker, f. 1905. J 7.
2
Sverre Wideroe, f. 1901. I 3 . Olida Eriksen,
utvandret.
I 4*. Sverre Eriksen, f. 1871, f 1894 som teologisk student. H
4. Anna Sivertsd.
* Even Anderssen, Trondhjem. Kjopte Barman på Hittra, t i
T.hjem. 10 barn — de fleste i Amerika.
I.
Peder Anderssen, fattigforstander i T.hjem.
* Berta Hårberg. J
1. Bjarne.
H 5. Abraham Sivertsen.
H 6. Maren Sivertsd, bodde en tid i Bergen, f i T.hjem.
* Johansen, f i Bergen. H 7.
Lisabet Sivertsd.
G 2. Johannes Larssen Falstad, Kjønstad, f. 1811, t 1867. Kjøpte sammen
med broren, Peder Olaus, By søndre i Ekne, siden Kjønstad.
2
** 1843 Elen Jonsd. Daling, f. 1814, f 1844. * 1847
1
Lava Pedersd. Kjønstad. H l . Anne Johannesd, f.
1843.
* 1864 Karl Kristensen Vesche, Kleivan øvre.
I 1. Erik Karlsen, f. 1866. Gårdsbestyrer på Ranheim, flyttet til
Trondhjem. * 1896 Birgitte Olausd. Veie, Skogn, f. 1859,
f 1912. 3 barn.
I 2. Kristine Karlsd, f. 1869.
* 1905 E. Alver fra Bergen, f. 1865. Hadde ullspin-neri på
Byåsen, siden på Fandrem i Orkedalen og tilslutt i
Stjørdalen.
J 1. Karl Edvard A, f. 1906. J 2. Ludvig A, f. 1907. J 3. Sigurd
A, f. 1908. J 4. Edvard A, f. 1910. J 5. Asbjørg A, f. 1911. 13.
l
Gustav Anker Karlsen Vesche, f. 1875. Banevokter, Otta. *
2
1901 Marie Ellevsen, f. 1869. * 1908 Kristine Dahl.
100
VERDALSBOKA
J V Astrid, f. 1901, f 1905. J 2. Eldrid, f. 1910. J 3. Kari, f. 1911 J 4. Arne,
f. 1913. G 3. Kristen Larssen Falstad, Falstadberget, f. 1812, f 1899.
* 1854 Pauline Arntsd. Wang-Vestrum, f. 1820, f 1896. H 1.
Lorents Kristensen, f. 1854, ugift.
H 2. Arnt Kristensen, f. 1856, f 1877. H 3.
Kristine Kristensd, f. 1858.
* 1890 Johan Danielsen Sandberg, Skogn, f. 1838, f 1916. I 1.
Dagny Johansd, f. 1891.
* 1912 Johan Eggen, f. 1886.
J 1. Kjelrun, f. 1912. J 2. Marit, f. 1914. J 3. Johannes, f. 1916. J4.
Dagrun, f. 1918. J 5. Hildur, f. 1920. J6. Ingrid, f. 1922. J 7. Helge, f.
1924. J 8. Asbjorg, f. 1926. 12. Pauline Marie Johansd. Sandberg, f.
1895. H 4. Paul Kristensen, f. 1860, * utvandret til Amerika. H 5. Ole
Kristensen, f. 1862, utvandret. G 4. Kristian Klein Larssen Falstad,
Gevik, f. 1814; t 1894.
* 1844 Guruanna Peder-Olausd. Holthe, f. 1826, f 1899. H 1. Anne
Lovise Kristiansd. Gevik, f. 1845, f 1905.
* 1866 Ole Anderssen Gustad, f 1900. De utvandret i 1869 til
Amerika.
I 1. Mette Albine Gustad, f. 1866.
* 1891 Bernhard Loe, f. 1869, f 1918. J 1.
Leonhard Oskar Loe, f. 1891.
* 1916 Birgitte Elise Gustad, f. 1896. J 2. Johan
Herman L, f. 1893. J 3. Elise Otilie L, f. 1895. J4. Loyd
Peder L, f. 1899. J 5. Bergnise Amanda L, f. 1901. J 6.
Karl Adolf L, f. 1905. J 7. Laurfard Hilmar L, f. 1907. J 8.
Lovise Charlotte L, f. 1909.
12. Kristian Albert Olsen Gustad, f. 1870.
* 1897 Klara Matilde Pedersen, f. 1867. J 1.
Matilde Lovise Gustad, f. 1908.
13. Laura Oline Olsd. Gustad, f. 1872, f 1898. I 4. Peder
Marius Olsen Gustad, f. og t 1874.
I 5. Peder Olsen Gustad, f. 1875, f 1898.
16. Johan Severin Olsen Gustad, f. 1878, f 1906.
17. August Marius Olsen Gustad, f. 1879, t 1900. I 8. Albert
Oluf Olsen Gustad, f. og f 1881.
I 9. Polla Oline Olsd. Gustad, f. og f 1882. I 10. Polla
Oline Olsd. Gustad, f. 1884.
* 1903 Ole Gustav Olsen, f. 1880.
FLYAN
101
J 1. Herman Olando, f. og t 1906. J 2. Anna, f. 1911. J3. Palmer, f . 1916.
J 4. Harald James, f. 1917. H 2. Petra Amalie Kristiansd. Gevik, f. 1848,
t 1904. * Olaus
Jonsen Rendum, f. 1830, t 1924. Ingen barn. H 3- Marta Andrea
Kristiansd. Gevik, f . 1852. * 1881 Peder Grav, Ytterov, f. 1849.
I 1. Rasmus Pedersen Grav, f. 1882. * 1923 Oline Nilsd. Skjæret,
Leksviken.
J 1. Olav, f . 1920. J 2. Marie, f. 1922. J 3. Nils, f . 1925.
J 4. Petra, f . 1926. 12. Kristian Pedersen Grav, f. 1884. *
1914 Magdalene
Novik, Aune, Strinda.
J 1. Ola, f. 1914. J 2 Marie, f. 1916. I 3.
Olav Pedersen Grav, f. 1886, f 1912. 14.
Trygve Pedersen Grav, f . 1888. I 5. Guruanna
Pedersd. Grav, f . 1894.
J 1. Gunvor Haraldsd, f. 1927. H 4. Mette Kristine Kristiansd. Gevik,
f. 1855. * 1884 Peder Pedersen Rokne, Levanger landsogn, f. 1853.
14. Beret Marta Pedersd. Rokne, f . 1884. * 1914 Oskar Karl
Olsen.
J 1. Karl Maril, f . 1916. J 2. Anald Filip, f. 1918. I 2. Guruanna
Pedersd. Rokne, f . 1886. * 1914 Martin Solem, f. 1887.
J 1. Hilmar Edvard, f. 1915. I 3. Kristian Klein
Rokne, f. og f 1888. I 4. Kristine Pauline Rokne, f .
1889, f 1891.
15. Peder Pedersen Rokne, f . 1891.
I 6. Marianne Pauline Pedersd. Rokne, f . 1893. * 1917 Alfred
Solem, f. 1893. I 7. Kristian Klein Pedersen
Rokne, f. 1895.
18. Ole Pedersen Rokne, f. 1897.
19. Anna Kristine Pedersd. Rokne, f. 1899, f 1900.
H 5. Anna Kristine Kristiansd. Gevik, f. 1860. * 1889 Angell Marius
Larssen Daling, f. 1861.
I 1. Lars Angelsen Daling, f. 1890. * 1Q18 Hanna Pedersd. Norem,
Smulan, parbu, f. 1893.
J 1. Peter, f. 1919. J 2. Anna, f. 1921. J 3. Magne, f. 1924
12. Gudrun Angelsd. Daling, f. 1894.
13. Aslaug Angelsd. Daling, f. 1896, f 1916.
14. Kristian Angelsen Daling, f. 1896. * Anne Årvåg, Aune. J 1.
Angel, f. 1928.
15. Arne Angelsen Daling, f. 1903.
102
VERDALSBOKA
H 6. Peder Ludvig Kristiansen Gevik, f. 1868. ** 1892 Anne Lovise
Daling, f. 1849, f 1923. •» 1924 Anne Eline Toniusd. Østerås, Sparbu, f .
1893. I 1. Kristian Tonius, f. 1926. G 5. Peder Olaus Larssen Falstad,
Ringstad, i. 1816. * Marta
Sorensd. Gotås.
H 1. Laurits Peder-Olaussen Ringstad, f. 1843.
H 2. Gjertine Peder-Olausd. Ringstad, f. 1844, f 1921. * 1863
Jon Eriksen Skjerstad, f . 1834, f 1927.
I 1. Erik Jonsen Ringstad, f . 1863. * 1892 Kirstine Hal-vorsd.
Neisjo, f. 1865.
J 1. Reidar Eriksen Ringstad, f . 1892. J 2. Jon Eriksen R, f .
1894. * 1920 Jennv Amalie Aunås, f. 1901. 1 barn. J 3. Helge R,
f . 1896. J 4. Sylvia R., f. 1898. J 5. Rikard R, f. 1900. J 6. Einar
R., f . 1902. J 7. Arne R, f . 1907. I 2. Kirsten Jonsd. Ringstad, f .
1867. * 1895 Peder Olsen Sannan, f . 1871.
J 1. Ole Pedersen Sannan, f . 1896. * 1920 Kristine
Reitan, f. 1897. J 2. Pauline S, f. 1898. J 3. Emma S, f .
1905.
I 3. Peder Olaus Jonsen Ringstad, f. 1870. Kjopte Gryte,
Skogn. * 1910 Mette Pedersd. Nonstad, f . 1886. J 1. Per
R, f. 1910. J 2. Jon R, f. 1913. J 3. Gunelie R, f. 1915. J 4.
Odd R. J 5. Melvin R.
14. Marta Jonsd. Ringstad, f. 1872. * Sakarias Sete.
Utvandret.
15. Gusta Jonsd. Ringstad, f. 1876. * 1907 Peder Eli-sæussen
Lynmo, f. 1868.
J 1. Erling L, f. 1908. 1 2. Gunbjorn L., f. 1910.
16. Emma Jonsd. Ringstad, f. 1878, f 1908.
17. Kaja Jonsd. Ringstad, f . 1881. * 1907 Bernt Fåren, f .
1875.
J 1. Olaug Berntsd. F, f. 1907. I 8. Jon Jonsen Ringstad, f. 1883,
utvandret. 19. Maren Jonsd. Ringstad, f . 1886, utvandret. H 3. Johan
Peder-Olaussen Ringstad, utvandret. H 4. Margrete Peder-Olausd.
Ringstad, utvandret. H 5. Peder Ringstad, f. 1864, f 1891, utvandret. G 6.
Guruanna Larsd. Falstad, f. 1819, f 1864. * 1848 Ole Nilssen Selbo, f
1881.
H 1. Nikoline Olsd. Selbo, f. 1848. * E. Skonnort, f. 1845. I 1. Olga S,
f. 1877. 1 2. Oluf Norman S, f. 1879. * Lovise. 2 barn.
FLYAN
07
H 2. Anna Lovise Olsd. Selbo, f . 1850. * Peder Olsen, f . 1840. I i.
Olga O, f. 1870. * Anderssen. 12. Anna O., f. 1881, * J. Moe. I
3. Nora O, f. 1882. I 4. Norman O, f. 1883. I 5. Odin Albert O, f .
1885. I 6. Ludvig O, f. 1887.
H 3. Karl Johan Olsen Selbo, f . 1852, var i Amerika 1873— 1904,
kjopet tilslutt Lundsaunet, Rora. * 1007 Marie Bonsaksd.
Valum, f. 1877.
I 1. Guruanna S, f. 1008. 1 2. Bjarne S, f. 1909. 13. Ingeborg S, f .
1017. H4. Marta Olsd. Selbo, f. 1854. * Martin Skonnort, f. 1856.
11. Oluf Martinsen Skonnort, f. 1883, * Birgitte. 12.
Georg S, f. 1885, f 1908. 13. Rikard S, f. 1887. 1 4.
Artur S, f. 1800.
H 5. Lars Olsen Selbo, f. 1855, i Amerika 1881 — 1003, kjopte så Valum,
siden et hjem ved Holsanden. * 1886 Eline Pedersd. Holan. H 6. Oluf
Angel Olsen Selbo, f. 1850, f 1860. H 7. Oluf Olsen Selbo, f. 1861. *
Laura Nordgård. Utvandret. H8. Jon Olsen Selbo, f. 1864, * og har 3 barn.
G 7. Mortinus Larssen Falstad, f. 1817, f 1818. G8. Marta Andrea Larsd.
Falstad, f. 1821, f 1851. * 1848 Johan Jonsen Daling, f. 1820.
H 1. Anna Lovise Johansd. Daling, f. 1840, f 1023. * 1802 Peder
Ludvig Kristensen Gevik. (Se ovenfor).
H 2 Elen Jonetta Johansd. Daling, f. 1840. * 1878 Mortinus
Henriksen Furunes, f. 1844.
I 1. Henrik Mortinussen Furunes, f. 1878, t 1881.
12. Johan Mortinussen Furunes, f. 1870. * 1910 Ragna
Jensd. Markhus, f. 1886, f 1921
J 1. Eldrid, f. 1011. J 2. Jens, f. 1014. I 3. Lorents Mortinussen
Furunes, f. 1881. * 1005 Anne Bjørgum fra Hegra, f. 1877.
J 1. Elbjørg F, f. 1005. J 2. Elfrida F, f. 1007. J 3.
Magnus F, f. 1000. J 4. Olav F, f. 1000. J 5. Kåre
F, f. 1012. J6. Leiv Arkjel F, f. 1014. J 7. Arna
Lekny F, f. 1017. 14. Henrik Mortinussen
Furunes, f. 1883. I 5. Jakob Mortinussen Furunes, f
1885. 16. Marta Mortinusd. Furunes, f. 1887. I 7.
Marianne Mortinusd. Furunes, f. 1880. 18. Olga
Mortinusd. Furunes, f. 1801, f 1802.
08
VERDALSBOKA
Q
H 3. Marta Jonsd. Daling, f . 1851, f 1 19. * 1878 Fredrik Nilssen
Skjerve, f . 1827, t 1916.
I 1. Mikas Fredriksen Skjerve, f . 1879. * 1904 Julie Olsd.
Schiefloe, Sem i Sparbu, f . 1879.
J 1. Fridtjov S, f . 1904. J 2. Aslaug S, f . 1906.
J3. Olav S, f . 1909. J 4. Bergljot S, f. 1911. J 5.
Ingeborg S, f . 1913. J 6. Dagny S, f . 1915. J 7.
Målfrid S, f. 1917. J 8. Anna S, f. 1919. I 2. Johan
Fredriksen Skjerve, f. 1881. Kjopte Gjeitsetet
i Frol. * Anna Eline Johansd. Svendgård, f. 1883.
J 1. Marta, f. 1912. J 2. Fredrik, f. 1913. J 3. Hansine, f. 1914. J 4. Johan, f. 1916. J 5. Borghild, f.
1917. J6. Elfrida Johanne, f. 1919. J 7. Tormod,
f. 1920. J 8. Ottar, f. 1921. J 9. Odvar, f. 1923. 13. Kirsten
Fredriksd. Skjerve, f. 1883. * 1910 Odin
Johansen Svendgård, f. 1885.
J 1. Helga, f. 1913. J 2. Johan, f. 1915. J 3. Fredrik,
f. 1917 J 4. Marta, f. 1921. J 5. Olav, f. 1924. I 4. Peter
Fredriksen Skjerve, f. 1884. Kjopte Nordgård,
Sparbu. * 1909 Ingebjorg Olava Toniusd. Østerås,
Sparbu, f. 1885.
J 1. Magda S., f. 1910. J 2. Bergljot Teodora S, f. 1911. J
3. Peter Fredrik S., f. 1913. J 4. Torleiv S, f. 1915. J 5.
Ingeborg S, f. 1917. J 6. Ingrid S, f. 1920. J 7. Paul S, f.
1920.
15. Ole Fredriksen Skjerve, Rognan i Sparbu, f. 1886. * 1913
Gyda Olsd. Rognan, f. 1889.
J 1. Anna Marie S, f. 1914. J 2. Petra Oline S., f. 1916. J3.
Grete Matilde S, f. 1917.
16. Borghild Fredriksd. Skjerve, f. 1892. * 1920 Tor-berg
Tonussen Østerås, Sparbu, f. 1890.
J 1. Torstein 0, f. 1921. J 2. Berntine 0, f. 1923. J 3. Fredrik 0, f. 1925. G
9. Maren Sicilie Larsd. Falstad, f. 1823, t 1886. •* 1845 Ole Nilssen
2
Vestrum, f. 1812, f 1862. * Paul Andreas Peder-Olaussen Holthe. Se
Leinsætten. H 1. Arnt Olsen Vestrum, f. 1846. * i Amerika.
I 1. Tine Oline V, f. 1872. I 2. Olive Marie V, f. 1875. I 3. Adolf
Kristian V, f. 1881. 14. Paul Andreas V, f. 1884. I 5. Arnt V, f. 1887.
H 2. Lorents Angel Olsen Vestrum, f. 1849, f 1917. Kjopte V. i
1890. * Oleanna Marie Øvresd. Vestrum, f. 1864, f 1926. Ingen
barn.
FLYAN
105
H 3. Maria Andrea Olsd. Vestrum, f. 1852. * 1871 Peder Olsen Sandstad,
Ytteroy, f. 1841. I 1. Henrik Pedersen Sandstad, f. 1872.
12. Ole Pedersen Sandstad, f. 1873. Kjopte Vestrum i 1920 efter
sin onkel Angel.
13. Inga Pedersd. Sandstad, f. 1876.
14. Oline Pedersd. Sandstad, f. 1877. * 1903 postmester
Guttormsen, Verdal.
J 1. Solveig G, f. 1916.
15. Marie Pauline Pedersd. Sandstad, f. 1879. * 1903 Oskar
Store.
J 1. Erling S, f. 1904. J 2. Sverre S, f. 1907. J 3. Einar S, f.
1909. J4. Ragna S, f. 1911. J 5. Olav S, f. 1915. J 6. Marta S, f.
1917. J 7. Peder S., f. 1919.
16. Signe Pedersd. Sandstad, f. 1881, f 1882.
17. Maren Pedersd. Sandstad, f. 1886. *
1914 Johannes
Sundnes, f. 1886.
J 1. Valborg, f.. 1915. J 2. Rakel, f. 1917. J 3. Marta f 1919. J 4.
Synnøve, f. 1926.
18. Signe Pedersd. Sandstad, f. 1883.
I 9. Einar Pedersen Sandstad, f. 1888. * 1916 Ragnhild Noth
Trondhjem, f. 1892. I 10. Dagny Pedersd. Sandstad, f. 1889. *
1910 Hans Gustav
Store.
J
J 1. Ragnhild, f. 1911. J 2. Harald, f. 1912. J 3 Bjarne f. 1916.
I 11. Alf Pedersen Sandstad, f. 1890. * Kristine Mælan. J 1. Alvhild.
J 2. Bjørg. J 3. Per. J 4. Jarle.
I 12 Sara Pedersd. Sandstad, f. 1892.
I 13. Petra Pedersd. Sandstad, f. 1894, f 1911.
I H.Ragna Pedersd. Sandstad, f. 1896 H 4. Olive Olsd. Vestrum, f.
1858. * 1884 Erik Annaniassen
Bjørgum, f. 1857.
I I . Alf Eriksen Bjørgum, f. 1885. * 1910 Alette Sørensen f. 1880.
J 1. Erling, f. 1912. I 2. Olav Eriksen
Bjorgum, f. 1888, f 1916.
13. Margit Eriksd. Bjorgum, f. 1891. * 1914 Ludvig Stokke f. 1890.
J 1. Astrid, f. 1914. J 2. Elbjørg, f. 1917.
14. Borghild Eriksd. Bjørgum, f. 1894.
15. Egil Eriksen Bjørgum, f. 1896. * 1925 Marie Bihaup; f. 1895. ^
106
VERDALSBOKA
J 1. Erik, f. 1926. H 5. Anders Severin Olsen Vestrum, f. 1856.
Kjøpte Stavlo i Skogn 1883.
H 6. Laura Marie Olsd. Vestrum, f. 1860. * Bernhard Bonsak-sen
Gotås, f. 1861.
I 1. Karen Bernhardsd. Gotås, f. 1885. * Mortinus Steffensen
Lynum. J 1. Steffen Mortinussen L.
I 2. Botolf Bernhardsen Gotås, f. 1887.
13. Magdalene Bernhardsd. Gotås, f. 1889.
14. Astrid Bernhardsd. Gotås, f. 1891. * 1912 Gunnar Jonsen
Rangul, f. 1881.
J 1. Asbjørg R., f. 1915. J 2. Gunnar R, f. 1919. I 5. Trygve
Bernhardsen Gotås, f. 1883. 16. Hildur Bernhardsd. Gotås, f. 1896. I
2
7. Laura Bernhardsd. Gotås, f. 1899. H7 . Anna Pauline Paulsd.
Holthe, f. 1864, t 1926. * 1888 Angel Marius Johansen Gustad, f.
1861.
1 1 . Anne Marta Angelsd. Gustad, f. 1889, t 1922.
* 1918 Oluf Kjolen, f. 1890.
12. Johan Angelsen Gustad, f. 1891, t 1892.
I 3. Maren Sicilie Angelsd. Gustad, f. 1894.
14. Pauline Angelsd. Gustad, f. 1896, f 1923.
I 5. Johan Angelsen Gustad, f. 1897.
I 6. Arne Angelsen Gustad, f. 1899, t ung. I 7. Laura Angelsd. Gustad, f.
2
1902. H8 . Ole Andreas Paulsen Holthe, f. 1866, f 1915. * 1900 Olava
Mortensd. Lynum, f. 1868. I 1. Magnhild H, f. 1901, t 1917. I 2. Olav H, f.
1906. G 10. Laurits Larssen Falstad, f. og t 1824. Gll.Lorentse Larsd.
Falstad, f. 1826, t 1909. * Øvre Nilssen Vestrum, f. 1815, t 1896. H 1.
Anna Øvresd. Vestrum, f. 1852, t 1899. H 2. Karen Øvresd. Vestrum, f.
1852, f 1899. H3. Marta Øvresd. Vestrum, f. 1856. * 1878 Ottar
Pedersen Dalen, f. 1856.
I1
Maren D, f. 1878. 1 2. Øvre D, f. 1880, t 1881.
13. Lorentse D, f. 1882. 1 4. Nils D-, f. 1885, f 1909.
15. Olga D, f. 1886. 1 6. Nora D, f. 1888, f 1890.
I 7. Norman D-, f. 1891.
H 4 Oleanna Marie Øvresd. Vestrum, f. 1864, t 1926. (Se Angel
Vestrum).
FLYAN
107
G 12. Erik Larssen Falstad, f . 1828. * Karoline Haugan.
Hl.Andreanna Eriksd. Falstad. * Magnus Markhus. 8 barn.
G13. Baroline Larsd. Falstad, f . 1834, t 1918. F 2. Ingeborg
Sivertsd., f . 1788. * 1814 Ulrik Olsen Vuku, f . 1780.
t 1864. Se C2, D 1, E 6, F 1. F 3. Marit Sivertsd, f . p. Prestgård
1790, f P- Volden 1819.
* 1817 Kristen Sevaldsen Volden, senere Lein, f . 1789. Se
Leinsætten.
F 4. Maren Sivertsd, f . p. Flyum 1792, f 1816. F 5. Tore Sivertsen
Flyum, f . p. F. 1797, f smst. 1884. * 1821 Gunhild Gundbjornsd.
Holmli, f . p. H. 1797, f 1890. G 1. Marta Toresd. f. p. Flyum 1821, f
1851. G 2. Sivert Toresen Flyum, f . p. F. 1824, f 1919. * 1863 Marta
Iversd. Haugan, f . 1832, f 1908. H 1. Jon Martin Sivertsen Flyum, f . p. F.
1863, f P-Midtgrundan 1890. * Johanna Margrete Ellingsd. Skrove,
Midtgrundan, f . 1855. I 1. Maren Martinsd, f . 1888. * Jon Tørrissen
Berg, Kluken, f . 1885.
J l . Magne, f . 1915. J 2. Kåre, f . 1917. J 3. Einar, f . 1920. J 4.
Ivar, f . 1924 H 2. Torvald Sivertsen Flyum, f . 1866. H 3.
Gustav Sivertsen Flyum, f . 1868. 114. Marta Sivertsd, f .
1871, f 1913. * Korporal, vei-vokter Karl Iver Olsen Flyum, f .
1870.. I 1. Inga Margrete Karlsd, f . 1896. * Albert Martinsen
Skavhaug, f . 1892.
J 1. Morten Arnold, f . 1916. J 2. Kolbjørn, f . 1918. J
3. Matæus, f . 1920. J 4. Marta, f . 1922. J 5. Svein,
f . 1926.
12. Marta Sofie Karlsd, f. 1897. * Paul Eriksen Gren, f.
1891. Se Gren.
13. Ella Johanna Karlsd, f. 1899. * Einar Kristofersen
Indal, Stornes, f. 1895. Se Stor Ingvalds-ætten,
Arstad.
I 4. Ole Marius Karlsen Flyum, f. 1901, f 1930. I 5. Sigrid
Karlsd, f. 1908. H 5. Maren Sofie Sivertsd, f. 1873, f 1907. *
Gustav Sevaldsen Haga, Kluken, f. 1874. I 1. Sigvald
Gustavsen, f. 1897. 12. Signe Gustavd, f. 1898. * Ingvald
Håkonsen Flyum, Prestenget, f. 1899.
108
VERDALSBOKA
J 1. Sofie, f. 1925. J 2. Håkon, f. 1927. I 3. Marta Gustavsd, f. 1900 I
4. Sigrid Gustavsd, f. og t 1902. I 5. Sigmund Gustavsen, f. 1904. I 5. Jon
Martin Gustavsen, f. 1905. G 3. Gundbjørn Toresen Flyum, Hell, f. p. F.
1828, f 1904. * Enke Anne Marta Hell, f. Lånke, f. 1838.
H 1. Arnolda Gundbjornsd. Flyum, f. 1879. * Ole Johansen Weiset, f.
1876.
I 1. Gundbjorn W, f. 1902. I 2. Johan W, f. 1904. I 3.
Ragnar W, f. 1905. I 4. Torleiv W, f. 1807. I 5. Arvid
W, f. 1909. I 6. Margit W, f. 1911. I 7. Aslaug W, f.
1913. 18. Gunnar W, f. 1915. 19. Sigurd W, f. 1918.
I 10. Torbjørn W, f. 1922. G 4. Mikal Toresen Flyum, kjøpmann i
Kristiansund, f. p. F. 1832. Han gikk i 23-års alderen inn i garden i
Stockholm og kom efter endt gardisttjeneste til Trondhjem, hvor han var
som handelsbetjent til 1866, da han flyttet til Kristianssund og etablerte
egen forretning, vesentlig i trelast og «Indherreds-varer». Han har vært
meget benyttet i det politiske og kommunale liv i Kristianssund, var
valgmann i 3 perioder, medlem av skolestyret i 30 år,
kommunerepresentant i henved 18 år. Han trakk sig tilbake fra
forretningen omkring 1900. * 1866 Anna Elisabet Moe, f. 1839, dtr. av
Einar Tomassen Moe og h. Beret Andersd.
H l.Gustava Birgitte Mikalsd. Flyum, f. 1866. * Peder Jonsen
Glærum, f. 1855.
I 1. Jon G, f. 1892. 1 2. Asbjørg Alvhild G, f. 1893.
13. Anne Maria G, f. 1895. 1 4. Borghild G, f. 1896,
t 1905. 1 5. Arvid Ingemar G, f. 1897. 1 6. Ottar G,
f. 1899. I 7. Sigrid Torborg G, f. 1900. I 8. Leiv Tengel
G, f. 1902. 1 9. Bjarne G, f. 1909. H 2. Tora Emilie Mikalsd.
Flyum, f. 1869. * Posteksped. Ingebrigt Rolf Henning Mikkelsen, f. 1874.
I 1. Bjørg Seselie M, f. 1898. 1 2. Kåre Henning M, f.
1901. 13. Astrid M, f. 1904. 1 4. Sigurd M, f. 1000.
I 5. Elsa M, f. og f 1909. H 3. Mikal Aksel Moe Flyum, f. 1873.
I Amerika. H 4. Gundbjorn Gudding Flyum, f. 1876. * Ingeborg
Jordal.
I 1. Anna Margrete F, f. 1909. 1 2. Ole Anton F, f.
1910.
H 5. Bergljot Mikalsd. Flyum, f. 1880. * Skipper Johan Ting-vold.
109
G 5. Jon Toresen Flyum, Kulsli, f. 1835, f 1902. *' Ragnhild
a
Kristofersd. Kulsli, f. 1844, f 1872. * Kristiane Kristensd.
Lein, f. 1840. Ingen barn. G 6. Sirianna Toresd. Flyum, f. p. F.
1837, t 1006. * Lars Iversen Haugan, f. 1830, f 1904. H 1.
Inger Marie Larsd, f. 1863. H 2. Trine Gurine Larsd, f. 1863.
Tvilling med H 1. G 7. Sefanias Toresen Flvum, f. 1842, f
.1909, kjopmann i Kristiansund. * Kristine Dahl, f. 1841, f
1881. H l . Gunhild Sefaniasd. Flyum, f. 1871. * Sogneprest
Gunnar Taraldsen Frette, f. 1854, t 1027. Sluttet som prest i
1926 og var da sogneprest i Skogn.
I 1. Ingeborg Frette, f. 1800. 12. Tarald Frette,
skibskaptein, f. 1803. * Margit Holtermann, Skogn. I 3.
Sigmund Frette, f. 1806. 14. Helleik Frette, ingenior, f.
1808 I 5. Marta Frette, f. 1005. I 6. Håkon Frette, f. 1000,
f-H 2. Johan Tormod Sefaniassen Flyum, f. 1874. I
Amerika.
H 3. Ingeborg Sefaniasd. Flyum, f. 1876. * Nikolai
Kvande.
I 1. Tor K, f. 1005. I 2. Idar K, f. 1008. I 3.
Elen Dortea K, f. 1010. H 4. Ida Hansine Sefaniasd.
Flyum, f. 1878. * Lærer
Jakob Vallen, f. 1876.
I 1. Jens Vallen, f. 1800, f 1902. H 5. Sefanias
Kristofer Sefaniassen Flyum, f. 1880,
f 1882.
H 6. Gunnar Sefaniassen Flyum.
I Amerika.
H 7. Håkon Sefaniassen Flyum. I Amerika. F 6. Lisbet
Sivertsd, f. p. Flyum 1700. F 6. Tore Toresen, f. p. Prestgård 1761.
F 7. Tore Toresen, f. p. Prestgård 1763.
110
VERDALSBOKA
HAUGAN
Gårdsnr. 164.
Navnet: Hog 1559. Houge 1590. Hoge 1610. Houge 1626. Hougum,
Hojem 1664. Hougen 1723.
Oldnorsk: Hangar, flertall av hankjønnsordet hangr = haug. Navnet
sikter vel til hauger ved gården.
Skylden: Gårdens eldste kjente skyld (1650) var 1 spand. Ved
avfelningsforretning, approbert 25. juni 1703, blev den nedsatt til det
halve, 1 øre 12 mkl. Fra 1836 var den 4 dal. 4 ort, i 1907 mk. 8,91 i ett
bruk.
Eiere: Antagelig har gården helt fra middelalderen tilhørt Stiklestad
og Vuku kirker. I 1650 var eiendomsforholdet:
Stiklestad kirke
Vuku kirke 2 øre
og bygselretten. 1 »
Tilsammen 1 spand.
Ved skjøte av 12. oktober, tgl. 2. november 1883, fra Stiklestad
kirkes verge, Ole E. Lyng, blev gården solgt til opsitteren, Lars Iversen,
for 3600 kr. og landskyld til Stiklestad og Vinne kirker.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Lauer ens paa hougum står i 1549 for 6 mk. smør og 1
lispund mel i leding. Og Radmund paa Hog i skibskattmanntal-let av
1559 har sannsynligvis brukt denne gård.
I begynnelsen av 1600-tallet utover til i 1620-årene het opsitteren
Rasmus. Efter ham er før 1630 kommet Kristofer, som har vært der til
henimot 1650 og da er avløst av Laurits (Lars) Arntsen, som opføres i
skattemanntallene helt til i 1680-årene. Han var i 1666 55 år gammel og
hadde 3 sønner, Oluf, Peder og Jon, henholdsvis 25, 12 og 4 år gamle.
Dessuten var der på gården en «knegt» (soldat), Iver Larssen, som var
29 år og husmann og formodentlig også sønn på gården. (Se
Garnesætten).
Besetningen i 1657 var 1 hest, 8 kyr, 3 geiter og 5 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt ned til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til ¥2rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Skylden blev ikke foreslått forandret.
Omkring århundreskiftet het opsitteren Iver — formodentlig den
ovenfor nevnte Iver Larssen, sønn av den forrige opsitter. Han døde i
1716 og opgis da å være 78 år.
111
Datteren Marit var gift med Anders Olsen Håkesvuku, og han
overtok nu gården, som et par år efter blev plyndret av svenskene.
Tapet er cpgitt som folger:
Skade på husene og humlestenger opbrent .................................
4 rdl. —
7 tdr. bygg ...................................... 15 » 72
16 tdr. havre ................................... 24 » —
20 lass høi ....................................... 10 » —
14 småfe .........................................
7 » —
1 hest ............................................. 10 » —
Gårdsredskap ..................................
3 » 48
Seng- og linklær ..............................
5 » 24
20 alen vadmel og 1 pund ull
3 » 24
Matvarer ......................................... 14 » —
Fra mannens gamle mor borttatt for .........................................
5 » —
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 101 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses å være skog til gjerde og brenne,
seter IY2 mil borte, ringe bumark. Gården betegnes som «maadelig
lætwunden og temelig kornwis»; utseden var 1 td. bygg, 3V2 tdr. havre og
V2 bismerpd. grå erter, avlingen 18 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi
og besetningen IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden
blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl, og det heter herom, at den «burde
vel i henseende til dens auvel meere end de ovenanførte 6 mkl. wærit
forhøyet, men som dend lider elvebrud har mand samme ej høiere kundet
ansætte».
Efter Anders fikk sønnen, Iver Anderssen, bygselbrev av
kirke-eieren Sivert Flet 29. juli, tgl. 8. septbr. 1745, og brukte gården til
sin død i 1760. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 foll, 5 kyr, 5
ungnaut, 6 sauer og 8 geiter. Aktiva var 91 rdl. 3 ort 16 sk. og gjelden
ubetydelig, så der blev en beholdning på 77 rdl. 1 ort 10 sk.
Enken, Marit Olsdatter, blev snart efter gift med Svend Ågesen
Bjørstad, som fikk bygselbrev av Flet 8. april, tgl. 15. august 1761, og
brukte gården en lang årrekke, idet han først opga den i 1814. Marit var
død i 1801. På skiftet efter henne ser det ut til, at der har vært om ikke
nettop velstand så iallfall gode økonomiske forhold på gården i denne tid,
idet boet endog opviser sølv-tøi, nemlig 2 sølvskjeer til 2 rdl. 2 ort.
Besetningen var 2Y2 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 16 sauer. Aktiva
var 215 rdl. 12
112
sk.; men nu var der adskillig gjeld, så beholdningen blev bare 83 rdl. 3 ort
4 sk.
Den 7. februar 1814 bygslet Stiklestad kirkeverger gården til Lars
Larssen Hellån. Bygselbrevet er tgl. s. d. Svend Ågesen og hans annen
hustru, Marit Jonsdatter, fikk et kår, bestående av et jordstykke på den
sondre og ostre side av gården, en holme i
Haugan, sett fra sydvest 1920.
Fot. E. Musum.
elven, en fjellslette og en kålhave. I tilfelle de opga dette, skulde de ha 2
tdr. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 6—8 småfe. Når den ene av
kårtakerne dode, skulde den gjenlevende ha halvparten.
Marit dode som kårkone på Haugan i 1832; Svend var dod tidligere.
Han hadde ingen barn. Ved testamente av 20. november 1816, konf. 1.
februar 1820, var det derfor bestemt, at deres bo skulde deles mellem
deres felles arvinger.
Lars Larssen hadde gården i 10 år. Så bygslet kirkevergene den under
6. september 1823, tgl. 7. februar 1824, til hans halvbror, Iver Larssen,
dattersønn av Iver Anderssen Haugan, og Lars fikk et kår på IV2 tdr.
bygg, 5 tdr. havre, IY2 tdr. poteter og for til 1 ku og 4 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 10 sauer og 6 geiter
og utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Iver dode i 1839. På skiftet er registrert 3 hester, 5 kyr, 2 ungnaut,
13 sauer, 9 geiter og 1 svin. Aktiva blev 209 spdl. 4 ort 22 sk. og
beholdningen 121 spdl. 4 ort 16 sk.
HAUGAN
113
Gården blev nu av kirkevergen, kaptein Holst, bygslet til Ole
Pedersen Åkran ved bygselbrev av 17. desember 1830, tgl. 18. august
1841.
Ole Pedersen dode i 1853, 42 år gammel. Enken har nok da brukt
gården noen år. Fra 1862 er Lars Iversen, sonn av Iver Larssen, bruker
av gården, som han visstnok straks har kjøpt, idet han kalles for
«selveier» i tellingen av 1865, skjont han, som under eiere omtalt, forst
fikk skjote i 1883.
Under 23. januar 1847, tgl. 17. septbr. 1861, er der inngått forening
om grensene mot Bjorstads utmark.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 18 sauer, 10 geiter
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 0 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 2
husmannsplasser foddes 4 storfe, 12 sauer og 8 geiter og såddes % td.
bygg, 1V2 tdr. havre og 3M> tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kyr, 4
ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser,
Stavn vestre, mellem og ostre, foddes 7 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer, 13
geiter og 1 svin og såddes hi td. bygg, 2V> tdr. havre og 5V2 tdr. poteter.
Lars brukte gården til sin dod i 1004. Gården blev meget ødelagt av
elvebrudd og jordskred efter Herfossens gjennembrudd i 1803. I juni
1804 gikk et stort jordskred, så husene måtte rømmes. Senere blev der
bygget nye hus på et annet sted; men så ødelagt var gården, at det fantes
ikke en høvelig plass til hustomt.
Enken efter Lars, Sirianna Toresdatter, brukte gården et par år. Hun
omkom i et jordskred 10. september 1006. Hun skulde flytte nogen kyr,
og så raset jorden ut. Jon Johannessen blev så bruker på gården.
Siden er den jorden, som er igjen av Haugan, delt i to. Jon
Johannessen bruker fremdeles den ene part og Karl Sagvold den annen,
Haugan øvre.
Hauganætten.
A. Ole.
B. Anders Olsen Haugan, f P- H. 1744. ** 1707 Marit Iversd.
Haugan, t 1718. Se Garnesætten. * - 1720 Marit Jonsd. Grundan,
dtr. av Jon Siurdsen Midgrundan. C l . Ole Anderssen Lunden,
f. 1708. * 1743 Ingeborg Bårdsd.
D l . Anders Olsen, f. p. Sundby 1743. D 2.
Marit Olsd, f. p. Lunden 1745. D 3. Bård
Olsen, f. p. Berg 1740. D 4. Iver Olsen, f. p.
Berg 1751.
114
D5. Elen Olsd, f . p. Berg 1754. D6. Elen Olsd, f . p. Berg 1756. D 7. Lars
Olsen, f . p. Berg 1759 . D 8. Peder Olsen, f . p. Berg 1759 (tvilling med
D 7). C 2. Iver Anderssen Haugan, f. p. Håkesvuku 1709, f P- Øren
1760. * 1745 Marit Olsd. Bjorgan, f. p. B. 1723, f P- Haugan 1801,
2
dtr av Ole Pedersen B. Hun * 1761 Svend Åge-sen Bjorstad,
Haugan.
D 2. Anders Iversen, f . p. Haugan 1747, f for 1801. D3. Ole Iversen
Volden, f. p. Haugan c. 1750. * 1791 Marit Sevaldsd. Volden, f . p.
Stiklestad 1729, f P- V. 1815, enke efter Kristen Jonsen Volden.
Se Leinsætten. D 3. Peder Iversen, f. p. Haugan 1753, f for 1801.
D4. Marta Iversd, f. p. Haugan, f for 1801. D 5. Marit Iversd, f. p.
Haugan 1758. * 1804 Torkild Tomassen Bjartan. D 6. Mali Iversd, f. p. Haugan 1760. * 1787 Lars
Anderssen Hellån vestre, enkemann med 4 barn. E 1. Iver Larssen
Haugan, f. p. Hellån 1793, f P- Haugan 1838. * 1824 Marta Jonsd.
smST
-1904. * 1862
Ekren. F l . Lars Iversen Haugan, f. p. H. 1828, f
Sirianna Toresd, f. p. Flyum 1837.
G l . Marie Larsd, f. 1863. G 2. Trine Larsd, f. 1863.
F 2. Johannes Iversen, f. c. 1836. F 3. Marta Iversd, f. 1833. *
Sivert Toresen Flvan. E 2. Anne Larsd, f. p. Hellån 1790, f
2
1816. * 1814 Ole Toresen Hellån. Han * 1822 Kirsti
Mortensd. Hellån.
C 3. Lars Anderssen Kolstad, f. p. Haugan 1714, t p. Kolstad
1761. * 1742 Mali Svendsd. Byna, f. p. B. 1722, f P- Kolstad 1793,
2
dtr. av Svend B. Hun * 1762 Johan Torkildsen Kulslien, Kolstad.
D l . Anders Larssen, f. p. Kolstad 1749. D 2. Marit Larsd, f. p.
Kolstad 1755. * 1781 Ole Barosen Telsneset, Ørtugen.
E 1. Lars Olsen, f. p. Telsneset 1784, f 1832. E 2 . Ole Olsen
Haugen, f. p. Ørtugen
1786.
* 1817 Marta Pedersd.
Haugen, f. 1797, dtr. av Peder Matiassen Moen og Johanna
Jonsd. fra Sparbu. F 1. Marta Olsd, f. p. Haugen 1817, f PKulslien 1898. * 1843 Erik Eriksen Sundbyenget, Kulslien, f. p.
Sundbvenget 1818, f P- Kulslien 1882.
BJØRSTAD
100
G 1. Elling Eriksen, f. 1846.
G2. Mikal Eriksen, skredder, f. 1848.
G 3. Johannes Eriksen Kulsli, f. 1854. * Marta Johs.d.
Kluken. Se Bjørganætten. G 4. Ole Eriksen Kulsli, f. 1858.
* Maria Ingebrigtsd.
Haugen.
G 5. Olaus Eriksen. * og t i Amerika. F 2. Johanna Olsd, f. p. Haugen 1820. F
3. Mali Olsd, f. p. Haugen 1822. * 1868. F 4. Olava Olsd, f. p. Haugen 1825. *
1849 Ole Mortensen Arstad, f. p. Bredingsvald 1823. F 5. Pauline Olsd, f. p.
Haugen 1828, t 1855. D3. Eli (dbt. Elen) Larsd, f. p. Kolstad 1759. C4. Anders
Anderssen Haugan, f. p. H. 1716, var i 1744 ved grenadergarden i Kjøbenhavn. C 5. Marit Anderd. Haugan, f. p. Håkesvuku
1711. * 1746 Peder
Nilssen Skjordal. C6. Marit Andersd. Haugan den yngre, f. p. Håkesvuku
1712.
BJØRSTAD
Gårdsnr. 165.
Navnet: Biørestad 1520. Biørstad 1559. Biørstadt 1500. Biørstad 1610.
Bjørnstad, Biørnnsta 1626. Biørstad 1664, 1723.
Første ledd kunde være et mannsnavn Bjorr. Sannsynligere er det dog bl.
a. av hensyn til den eldste skriftform, at det inneholder det hyppige elvenavn
Bjora, som da må ha tilhørt en av de nær gården gående bekker.
Skylden: Den eldste kjente skyld var 1 sp. 2 øre (1650), før 1665 nedsatt
til 1 sp. 18 mkl. og ved avfellingsforretning i 1701 til 2 øre 12 mkl. I 1805 blev
gården delt i to, Bjørstad vestre og østre, hver med en skyld av 1 øre 6 mkl.
eller fra 1836 2 dal 4 ort.
I 1907 var skylden mk. 8,68 fordelt på 2 bruk, hvorav: Bjorstad vestre,
bruksnr. 1 : mk. 5,08, Bjørstad østre, bruksnr. 2: mk. 3,60.
Eiere: 1 spand og dermed bygselretten over gården tilhorte i
middelalderen Reins kloster, og en liten landskyldspart på 1 ortug Elgesæter
kloster. Dessuten har — rimeligvis helt fra middelalderen — en liten
landskyldspart tilhørt Beistad prestebord.
116
Klostergodset blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen. I 1650
var således eiendomsforholdet:
Reinsklosters gods
Krongods
Beistad prestebord
4 ore
16 mkl.
8»
Tilsammen 1 sp. 2 ore.
Det fjerde ore, som her opfores under Reinsklosters gods, er
visstnok lagt til godset efter reformasjonen; ti kun 1 sp. blev solgt til
Marcelis, da denne i 1675 fikk skjote på godset.
Antagelig omkring 1720 har Rasmus Agesen Hagen kjøpt Bjorstad av
Reinsklosters gods' daværende eier, Ebbe Carstensen.
Efter Rasmus Hagen arvet sonnen, justisråd Åge Hagen, gården, som
ved hans dod gikk over i søsterdatteren, enkefru Wis-sings gods. Dette
blev kjøpt av generalauditør Kjerulf og kaptein Bay, hvorved det gikk inn
i Verdalsgodset.
I 1772 solgte disse Bjørstad til opsitteren, Jon Sivertsen, som i 1805
fraskilte Bjorstad ostre og solgte den til Arnt Olsen Storstad.
Bjørstad vestre blev i 1856 av opsitteren, Nils Hanssen, skjotet til
Nikolai Jenssen, hvorved den atter gikk inn i Verdalsgodset. Den blev
odelagt ved Bjørstadskredet i juni 1804. Restene av den blev lagt til
Bjorstad ostre.
Bjorstad ostre blev i 1807 av Arnt Olsen solgt til proprietær Muller
på Maritvold og gikk derved atter inn i Verdalsgodset, som den fulgte,
inntil Verdalens kommune i 1918 solgte den tillikemed restene av
Bjorstad vestre til opsitteren, Severin Bjørstad.
Brukere: Michil i Biørestad har i 1520 betalt 2 skilling i
tiendepenningskatt. I 1540 har Hanns betalt 1 vog mel i landskyld for 1
ortug i Biiormstadtt under Elgesæter gods og samme år står Hanns paa
Biørstan for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding. Men i skibskattmanntallet
av 1550 har vi Jngebriigt paa Biørstad.
Omtrent hele forste halvdel av 1600-årene het leilendingen på
Bjørstad Ole (eller Oluf). Om det hele tiden er samme mann, er vel
tvilsomt. Fra slutten av 1650-årene har vi Ando (eller Anders) Bjørstad,
muligens foregående opsitters sønn. Han var i 1666 50 år gammel og
hadde 3 sonner, Ole, Ole og Lars, henholdsvis 13, 8 og 5 år gamle.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 0 kyr, 2 geiter, 5 sauer og 1
svin.
X
Ved matrikuleringen i 1660 er tienden satt til 1 td. bygg og \ A tdr.
havre, ledingen til 2% ort og småtienden til 1 ort 8 sk.
117
«Findes Hommelhaug och Brendefang», heter det. Skylden blev ikke
foreslått forandret.
Anders opføres i tiendemanntallene ennu i 1080-årene.
I slutten av 1600-årene lå gården øde, d. v. s. ubygslet. Opsitteren ved
århundreskiftet, Ole, søkte i skrivelse av 22. august 1700 om avfelling på
Bjørstad, som da oplyses nogen år å ha ligget øde på grunn av stor
beskadigelse på åker og eng ved elvebrudd, hvorefter den i 1701 blev
avfeit en trediedel. Skaden må således ha vært temmelig betydelig.
Derpå fikk Oluf Barosen (som visstnok er den samme som
ovennevnte Ole), bygselbrev på gården av Reinsklosters forpakter,
Rasmus Crag. Bygselbrevet er av 16. septbr, tgl. 12. oktbr. 1702, og
bygselsummen 8 rdl.
De økonomiske forhold i Oles tid har neppe vært synderlig gode. I
1705 sees han å være stevnet av Rasmus Crag for restanser.
Ole har opgitt gården før 1710; ti dette år har den en ny bruker, Åge
Olsen, som i 1707 var blitt gift med Gjertrud Iversdatter Elnes.
Krigsvinteren 1718 led han et betydelig tap ved svenskenes
plyndringer; det opgis til:
5 tdr. bygg ...................................
11 rdl. 24
s
k
10 tdr. havre .................................
15
»
—
40 lass høi ....................................
20
»
—
5 kyr ............................................
17
»
48
11 småfe .......................................
5
»
48
»
2 små svin ....................................
1
»
48
>
1 hest
8
»
>
T: Isammen 107 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den har skog til
brenne og gjerdefang, ingen seter, slett bumark. Den betegnes som
«tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper bygg °g 3 tdr. havre,
avlingen 18 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen I V 2
hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer. Tienden blev satt til 3 skjepper
blandkorn og 6 skjepper havre («ringe korn») samt 8 mk. ost. Der blev
ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Åge Olsen var på Bjørstad til sin død i 1742; han var da 59 år gammel.
Så blev gården brukt av Jakob Jonsen, som for hadde vært på Kolstad.
Han har nok brukt gården til omkring 1770. Hustruen, Eli Larsdatter, var
død i 1760, 00 år gammel.
VERDALSBOKA
Ved skjote av 1. januar 1772, tgl. 26. februar 1773, solgte
Verdalsgodsets daværende eiere, generalauditør Kjerulf og kaptein Bay,
gården for 300 rdl. til Jon Sivertsen, sonn av Siurd Jonsen Midgrundan.
Han synes å ha vært en meget velberget mann: Ved skifte efter ham i
1793 var aktiva 657 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 413 rdl. 2 ort 18 sk.
foruten 60 rdl. 12 sk, som han ifl. testamente arvet efter sosteren, Karen
Vangstad. Gården blev på skiftet verdsatt til 500 rdl.
Sonnen, Sivert Jonsen, innloste nu Bjorstad ifl. kvitterings-skjote fra
sine medarvinger, utstedt 18. mars, tgl. 15. august 1796. Moren, Beret
Jonsdatter, fikk et kår, bestående av jordstykket Gammelgårdsåkeren,
ca. 7 mål, samt et stykke hoislått, som den annen sonn, Ole, skulde dyrke
og høste for henne ved hjelp av opsitterens hester; men hvis Ole ikke
blev hjemme, skulde Sivert eller de følgende opsittere gjore det mot å få
halvparten av avlingen. Dessuten skulde hun ha hus, ved m. m.
Både Beret og sonnen Ole dode i 1804. Begge efterlot sig litt midler.
Sivert bygslet i 1796 plassen Harseiflaten til svogeren, Peder
Larssen, som var gift med sosteren Marit. Han skulde ha fritt hustømmer,
gjerdefang, brenne og havning. Den årlige avgift var 372 rdl.
I Siverts tid blev Bjørstad delt i to, idet han ved skjote av 13. mai, tgl.
7. juni 1805, solgte halvparten for 800 rdl. til Arnt Storstad. Merker blev
fastsatt ved opgangsforretning av 8. mai samme år. Sivert beholdt
BJØRSTAD VESTRE (ELLER NEDRE) Gårdsnr.
165, bruksnr. 1.
Ved skjøte av 8. februar 1831, tgl. s. d, overdrog Sivert denne gård til
sonnen, Jon Sivertsen, for 300 spdl. og et kår på 6 tdr. havre, 1 td. bygg,
jord til 1 td. poteter og 8 mk. linfrø samt for til IV2 stor- og 6 småfe. I
1839 har Jon også utstedt kårkontrakt til søsteren Sara.
Samme år, som han overtok gården, bygslet Jon plassen
Evig-dalsflaten til svogeren, Gundbjorn Hanssen Overholmen, gift med
søsteren, Beret Sivertsdatter. Den årlige avgift var 4 spdl. og intet
pliktarbeide. Da plassen ikke var bebygget, tillotes det ham å ta tommer
i gårdens skog. Muligens står det i forbindelse hermed, at Jon kom i
konflikt med Verdalsgodsets eier, Nikolai Jenssen, der som eier av
Bjorstad østre stevnet ham for ulovlig åvirke i Bjørstad-gårdenes felles
skog. Jon sokte å bevise, at også Jens-
BJØRSTAD
113
sen på sin side hadde åvirket mere enn til husbehov; men resultatet blev, at
han ifl. dom av 20. september 1839 måtte betale den dobbelte verdi av vel 9
tylvter planker, som Jenssen hadde latt belegge med arrest.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 2 geiter
og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Jon forpaktet ved kontrakt av 18, tgl. 19. august 1840, 11 mål av
gården til Jon Byna, og samme dato har han oprettet kontrakt med Hans
Mikkelsen Holmen om bruken av Bjorstad. Tilslutt gikk det ut med ham,
og gården blev solgt ved auksjon til Nils Hanssen Skjelstadaunet, født i
Bjørnør 1802. Hustruen, Barbro Anna Andersdatter, var fra Frosta. Nils
fikk auksjonsskjøte 30. mars, tgl. 23. april 1841. Jon Sivertsen blev
siden boende på plassen Branden.
Ved kontrakt av 12. januar 1854, tgl. 13. august 1873, solgte Nils
gården for 400 spdl. til Nikolai Jenssen mot å få feste på Volden. Skjote til
Jenssen er utstedt 12. januar 1856, tgl. 5. februar 1859.
Så kom Johannes Gundmnndsen Midgrundan til Bjørstad, som han brukte
til sin dod i 1865. Enken, Johanna Johannesdatter Elnes, hadde så gården en
tid; hun blev gift igjen i 1867.
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 13 sauer og utseden V2 td.
bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 5 kyr,
12 sauer og 8 geiter og såddes U td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 5. mars 1870 blev Bjørstad vestre forpaktet til Ellev Toresen
Storstad mot en årlig avgift av 25 spdl. Den hadde i 1875 en besetning på
2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer og lam, 8 geiter
og kidd og 1 svin og en utsed av V2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Branden, 2: Trøen. .Besetningen
på disse var 2 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden
5
/« td. bygg, 3 tdr. havre og 5V2 tdr. poteter.
Gården blev ødelagt ved Bjørstadskredet i juni 1894 som følge av
Herfcssens gjennembrudd. Restene av den blev lagt til Bjørstad østre.
Ellev, som ennu brukte gården, fikk i avståelse og som kår plassen
Bjørstadtrøen; dit blev husene flyttet for offentlig regning. Ellevs
svigersønn, Marius Anderssen Lillegården, bruker denne gårdpart, som
har en skyld av 30 øre. Han kjøpte den av Verdal kommune den 9. juli
1920 for 1200 kr.
8
120
VERDALSBOKA
BJØRSTAD ØSTRE (KALLES ØVRE)
Gårdsnr. 165, bruksnr. 2.
Den halvpart av Bjorstad, som Arnt Olsen Storstad kjopte i 1805, er
Bjorstad ostre. Han eiet imidlertid ikke gården mere enn et par år, idet
han allerede ved skjote av 17. april, tgl. 4. juli 1807, solgte den for 500
rdl. til Verdalsgodsets eier, proprietær
Bjørstad øvre, sett fra vest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Muller, som samtidig ga Arnt bygselbrev på den, så han fortsatte å bruke
den som leilending. Undtatt fra bygselen var dog gårdens part i plassen
Grontuva. Som leilending forpliktedes Arnt til den vanlige leveranse av
sagtømmer og til å assistere med hester og folk ved bruket.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 2 geiter og
utseden % td. bvgg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Arnt dode som kårmann på Bjorstad i 1856, 81 år gammel. Sonnen Erik
hadde da brukt gården en tid. Efter ham kom Lars Olsen Klokker stua
(Stuskin).
I 1865 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 12 sauer og 4 geiter og
utseden Vitd. bygg, 4Mi tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 17. mars 1870 forpaktet Elling Jonsen Auglavaldet gården mot
en avgift av 15 spdl, så lenge kårkonen levet, siden 22 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut og kalver, 10 sauer
og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og
4 tdr. poteter.
BYNA
121
Efter Elling overtok sonnen, Sefanias Ellingsen, gården. Efter
Bjorstadskredet blev, som for nevnt, restene av Bjørstad vestre lagt til
den. Bjørstadenget på sydsiden av elven blev fratatt. Sefanias fikk
avgiften nedsatt for 2 år til 60 kr, derefter 80 kr. og kår til Elling. Husene
er senere flyttet lenger op mot skogen.
Sønnen til Sefanias, Severin, overtok efter ham, og den 24. april 1918
kjopte han gården for 4000 kr. av Verdal kommune. Den består av:
Bjørstad vestre, mk. 1,10, Bjørstad østre, mk. 1,10, tilsammen mk. 2,20.
Da er fraskilt plassen Grøntuva, skyld 11 øre.
BYNA Gårdsnr.
166.
Navnet: i By 1520. By 1559. Bynnoue, Bvnom 1590. Bvun 1610.
Bynne, Bynna 1626. Bynne 1664. Byne 1723.
Oldnorsk Byr (hankjønnsord) = gård. Nutidsformen er op-stått av den
bestemte dativform Bynum, idet n har holdt sig, da den gamle
dativendelse gikk over til a. Jfr. Husbyna i Hegra.
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre, fra 18*36 5 dal. 1 ort 10 sk, i
1907 mk. 8,57, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr 1, Byna, mk. 8,04.
Eiere: I matrikulen av 1650 opfores eiendomsforholdet således:
Bakke klosters gods 2 ore 1
Stiklestad kirke
2 » } °S ^dretten.
Krongods
1»
Stiklestad kirkes part har sannsynligvis tilhørt kirken helt fra
middelalderen; men det har neppe kloster godset, idet denne part ikke
finnes medtatt, da Bakke klosters gods i 1675 blev solgt til Marcelis. Den
er snarere lagt til klostergodset, da Kronen efter reformasjonen
bortforlenet eller pantsatte godset. I 1650 er det således Kasper
(Kristofersen Schøller), som er bygselrådig over parten.
Den gamle krongodspart er muligens også erhvervet efter reformasjonen, hvis det da ikke er det samme 1 øre i «Byenn», som i Olav
Ingebrigtsens jordebok opføres under krongods. (Se By).
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjøpte opsitteren, Svend
Jonsen, gården for 135 rdl. og fikk skjote 11. februar, tgl. 2. juni 1755.
Ved dette salg har kirkeeieren, Sivert Flet, innvendt at Stiklestad kirke
ved salget fratas bygselretten til 2 øre. Men da den av ham selv
fremlagte forretning angående kirkens gods viste, at det kun tilkom
kirken 2 øre i landskyld uten bygsel i gården'
11(3
hvilket også stemte med matrikulen, blev hans protest avvist. Som
ovenfor nevnt, har dog kirken ifl. matrikulen av 1650 virkelig vært opfort
som bygselrådig over sin part, men ikke senere. Hvordan dette henger
sammen, er det ikke mulig å avgjøre. Svend pantsatte gården til justisråd
Åge Hagen for et lån på 50 rdl. Den blev imidlertid ikke lenge i brukerens
eie; for allerede Svends ettermann,
Byna, sett fra vest.
Fot. 0. Snekkermo.
Søren Bertelsen, solgte den ved skjote av 15. august 1764, tgl. 20.
februar 1765, til Rasmus Brodersen Hagen for 200 rdl.
Rasmus Hagen makeskiftet i 1765 Byna tillikemed Selli i Sparbu til
Trondhjems bispestol mot Vestgrundan. Gården blev da lagt under den
såkalte St. Katarina præbende, hvorav inntekten tilfalt Finnmarkens
prester, og som stod under biskopens bestyrelse. Makeskifteskjøtet er
av 15, tgl. 20. februar 1765.
Ved kongelig skjøte av 28. november 1873, tgl. 4. mai 1874, blev
gården solgt til Sivert Olsen Rød for 1300 spdl. og en årlig jordavgift til
]
Trondhjems biskop av 3 tdr. 5 skjepper 3 2 fjerding-kar sedebygg.
Siden har den vært brukernes eiendom.
X
Brukere: Syord j By har i 1520 betalt 2 A lodd sølv i
tiende-penningskatt. Da han opføres under Vuku sogn mellem Bjørstad
og Kolstad, gjelder det utvilsomt denne gård.
I 1549 har Joenn betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre i Byenn under
Kronens gods. Det er dog mulig, at dette gjelder By -gården er opført
mellem Forbregd og Leklem, så derav skal man
123
BYNA
ikke bli klok; men så finnes der heller ikke meget av topografisk orden i
dette register.
I ledingsmanntallet for samme år står Jognn paa Byenn for 16 mk.
smor og 2Vz pund mel i leding; det gjelder utvilsomt Byna.
Fra begynnelsen av 1600-tallet til ut i siste halvdel av 1630-årene
heter opsitteren også Jon, muligens foregåendes sonnesonn. Efter ham
kom Svend Jonsen, utvilsomt sonnen. Han var i 1666 61 år og hadde en
sonn, Jon, som var 14 år.
I 1657 var gårdens besetning 2 hester, 13 kyr, 3 geiter, 12 sauer og
1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave og
brennfang. Skylden blev foreslått nedsatt til W2 sp.
Svend opfores i skattemanntallene ennu i begynnelsen av
1680-årene. Men omkring århundreskiftet heter opsitteren Jon, rimeligvis foregåendes sonn. Han dode i 1719, 79 år gammel. Men sonnen,
Svend Jonsen, hadde nok da brukt gården en tid; ti det heter i det
tingsvidne, som blev optatt angående skaden ved svenskenes innfall:
«Iche boxlet men hafver hafft Oberste Reichweins consens». Skaden
beskrives således:
10 tdr. bygg ......................................22 rdl.
15 tdr. havre ................................... 22 »
50 lass høi ........................................ 25 »
8 kyr ................................................ 28 »
14 småfe ..........................................
7 »
3 svin .........................................
2 skjud ............................................
Gardsredskap .................................. 2
Seng- og linklær med bohave. .
Matvarer .........................................
3 »
6 »
»
5 »
1 »
48
48
—
—
—
sk.
»
»
»
»
—
24
24
—
»
»
»
»
— »
Tilsammen 122 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde han fått 20 rdl. i svenske penger.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til fornødenhet,
seter V2mil fra gården, ringe bumark, en fjellslette, hvorav skattes 6 sk.
Gården betegnes som «maadelig letvunden og maadelig kornvis».
Utseden var 1 td. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 25 sommerlass høi og 4
lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 1 geit.
Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
I 1740 holdtes skifte efter Svend Jonsens første hustru, Marit
Kristofersdatter. Dette var i september det forste av de 3 store
124
VERDALSBOKA
uår. Efter tiendeangivelsen skulde avlingen da være 7 tdr. 7 skjepper
bygg og 15 tdr. 6 skjepper havre. Besetningen var 1 hest på 18 år, solgt
ved auksjon for 3 ort 2 sk. (dessuten dragonhest naturligvis), 3 kyr, 4
ungnaut, 11 sauer, 4 geiter og 1 svin. Avlingen blev på skifteauksjonen
solgt for 1 rdl. 1 ort 16 sk. pr. td. bygg og 3 ort 12 sk. pr. td. havre.
Aktiva var 56 rdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 29 rdl. 3 ort 18 sk.
Svend var en ordentlig mann, som stelte bra med gården. Ved en
besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 heter det, at husene var i
temmelig god stand, der fantes intet å bemerke ved vedlikeholdet.
Som nevnt under eiere kjopte Svend Jonsen gården i 1754. Han dode
i 1756, og enken, Ingeborg Jonsdatter, måtte da opta et lån på 60 rdl. hos
Hagen mot 1. prioritet. Hun blev i 1757 gift med Søren Bertelsen Haga,
og denne solgte i 1764 Byna til Rasmus Brodersen Hagen og fikk
samtidig av denne bygselbrev på gården.
Da Soren Bertelsen var dod, blev gården av biskop Bang bygslet til
dragon Jon Lu kassen (Marlen) ved bygselbrev av 2. januar, tgl. 21.
februar 1787. Jon hadde skaffet attest fra presten for sin duelighet til å
bruke den. Han hadde den til sin dod i 1814. På skiftet efter ham er
registrert 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og 5 geiter. Aktiva var 784 rbdl. 24 sk.
og beholdningen 614 rbdl. 14 sk.
Enken, Siri Olsdatter, brukte gården til i 1820, da hun opga den til
fordel for sonnen, Ole Jonsen, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 21.
desember 1820, tgl. 16. august 1821. Siri fikk et kår, bestående av et
jordstykke, og når hun ikke kunde drive dette lenger, skulde hun ha 2
"tdr. bygg og 7 tdr. havre samt for til 2 kyr og 6 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 8 sauer og 8 geiter
og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 kyr, 19 sauer, 7 geiter og 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 1 husmannsplass
foddes 1 ku og 4 sauer og såddes 1 td. havre og Wz tdr. poteter.
Ole Jonsen dode i 1873, og nu kjøpte svigersønnen, Sivert Olsen Rød,
gården, som under eiere omtalt. Opgangsforretning av grensen mot
Bjorstad er avholdt 8. september 1870, tgl. 8. januar 1879.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 1 okse, 5 kyr,
4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På Bynaplassen foddes
1 ku, 8 sauer og 3 geiter og såddes '/.« td. bygg, V2 td. havre og 2 tdr.
poteter.
110
Sivert dode i 1919 og hadde da skjotet gården til sin eneste
gjenlevende datter, Malena. Hun solgte som enke gården til pensjonist
Johan Gundbjørnsen Helmo i 1928.
Bynaætten I.
A. Jon Byna, opsitter p. Byna til 1630-årene. B.
Svend Jonsen Byna, var i 1666 61 år gl.
C. Jon Svendsen Byna, t P- B. 1719, 79 år gl. («Jon Svendsen»,
sonn på Byna, var i 1666 14 år). D 1. Svend Jonsen Byna, t P]
B. 1756, 71 år. gl. * ) 1716 Marit Kristofersd, f P- B. 1740. *
L>
:!
) 1741 Marit Pedersd, enke, f 1751, 63 år gl. * ) 1751
Ingeborg Jonsd. Lyng, enke. Hun * ■) 1757 Soren Bertelsen
Haga, Byna.
E 1. Eli Svendsd. * 1746 Ole Andosen Moen. E2. Mali
l
Svendsd, f. p. Byna 1722, f 1793. * )
1742 Lars Anderssen Haugan, Kolstad. (Se
Hauganætten).
*») 1762 Johan Torkildsen
Kulslien, Kolstad. E 3. Marit Svendsd, f. p. Byna
1724. * 1751 Erik
Anderssen.
D 2. Jakob Jonsen Kolstad (siden Bjorstad). * 1720 Eli Larsd.
Kolstad, enke efter Torkild Larssen K. E l . Torkild Jakobsen
Flyan, f. p. Kolstad 1722. • *•) 1755 Kirsten Tomasd. Flyan,
s
enke.
* ) 1762 Anne Sevaldsd. Stiklestad.
(Se
Leins-setteri)
E2. Jon
Jakobsen, f. p. Kolstad 1724. * 1758
Marit Olsd. Flyan.
F 1. Elen Jonsd, f. p. Bjorstad 1759.
F 2. Ole Jonsen, f. p. Bjorstad 1760. E3. Magnhild
Jakobsd, f. p. Kolstad 1727. D 3. Gjertrud Jonsd. Byna, f p. B.
* 1720 Åge Olsen Bjørstad.
D4. Jon Jonsen Sagvolden, f P- S. 1743. * 1712 Marit Larsd.
Kulstad.
Bynaætten II.
A. Siurd.
B. Jon Siurdsen Nonset, Sagvolden, f p. Sagvolden 1743. * 1711
Marit Lukasd, f P- Mælen 1754, 66 år gl. C 1. Ragnhild Jonsd, f.
1711. C2. Eli Jonsd, f. p. Spandet 1717. *.
126
VERDALSBOKA
D l . Hans Molbak, husmann under Alstahaug prestegård, Skogn.
C 3. Lukas Jonsen Mælen, f. p. Aspåsen 1723, f P- Mælen 1758. * 1748
2
Marit Jensd. Hun * ) 1759 Jon Jakobsen Bjørstad? D l . Jon
Lukassen Bvna, f. p. Mælen 1756. * 1787 Sigrid Olsd. Ulvillen.
E 1. Søren Jonsen, f. p. Byna 1788, t P- Linset 1876. *. E 2. Ole
Jonsen Byna, f. p. B. 1789, f smst. 1873. * 1820 Malena Eriksd. Rod,
f. p. R. 1787, f P- Byna 1866. F I.Marit Olsd, f. p. Bvna 1823, t P- B.
1893. * 1854 Sivert Olsen Rod, Byna, f. p. R. 1828, t p. Byna 1919.
Se Overholmsætten. E 3. Lukas Jonsen, f. p. Byna 1791. E 4. Jon
Jonsen, f. p. Byna 1795. E5. Ingeborg Jonsd, f. p. Byna 1797, f 1884.
E 6. Marit Jonsd, f. p. Byna 1800, f P- Storvuku 1874. • *•)
1827
Jon Larssen Fosneset, enkemann, f. p. Nonset 1763, f p. Fosneset
2
1842. * ) 1853. D 2. Marit Lukasd, f. p. Mælen 1753. * Jakob
Vanviken, Ytterov.
C 4. Marit Jonsd, f. p. Sagvolden 1726, f som inderst på Lund 1800.
C 5. Beret Jonsd, f. p. Sagvolden 1729, f som kårkone p. Bjørstad 1804. *
1755 Ion Sivertsen Bjorstad, f. p. Grundan 1726, f p. Bjørstad 1793.
(Se Siurdsætten, Midtgrundan).
KOLSTAD
Gårdsnr. 167.
Navnet: Kolstad 1520. Quilstadt 1559 (jfr. gårdsnr. 251). Kuldstedt
1590. Kolstad 1610. Kullstad, Kulsta 1626. Kolstad 1664. Kaalstad
1723.
Oldnorsk Kolsstaftir, sammensatt med mannsnavnet Kolr, jfr.
gårdsnr. 30, bruksnr. 2.
Skylden: Den eldste kjente skyld var 2 spand, senere fordelt
således:
Kolstad vestre 1 sp. - ore — mkl, fra 1836: 3 dal. 3 ort 6 sk.
Kolstad østre
2 » 12 »
3 » - » 10 »
Leirhagen eller
Sagvoldenget
12
»
2 » 13 »
KOLSTAD
127
I 1907 var skylden mk. 14,04, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Gårdsnr. 167, bruksnr. 1: Kolstad vestre, mk. 3,44
»
—
2: Kolstad mellem, » 3,43
»
3: Kolstad nedre,
» 3,10
»
4: Kolstad ovre,
» 3,10
168,
—
1: Leirhagen,
» 0.97
Eiere: Hvem som har eiet gården i slutten av middelalderen, er
ubekjent. Visstnok opfores 1 ore av den i 1549 under «Stiic-thenns
gods» og skulde således ha tilhørt det gamle erkebispegods; men det
finnes ikke i nogen av erkebispenes jordebøker.
I 1600-årene har gården vært bondegods. Odelsparten har i den første
halvdel av århundredet vært fordelt på flere, men er efterhvert blitt
samlet på én hånd. En liten landskyldspart lå til Vuku kirke.
I 1650 var således eiendomsfordelingen:
Haldo Sundby 1 sp. 2 øre 8 mkl. og bygselretten.
Vuku kirke
16 »
Tilsammen 2 spand.
Fra 1640-årene kan vi følge to særskilte Kolstad-gårder. Den ene,
svarende til det senere Kolstad vestre, eiedes i 1660-årene av lensmann
Åge Haug. Skylden var 1 sp, hvorav de 16 mkl. til Vuku kirke.
Den annen, svarende til Kolstad østre skyld 1 sp, var helt til i
1670-årene bondegods og eiedes i sin helhet av Peder Jermstad.
Antagelig ved lensmann Haugs død i 1671 er Kolstad vestre gått over
til Kristofer Jonsen og efter ham til arvingene. Jon Kristofersen, visstnok
sønnen, sees i 1693 å ha ført sak mot Hans Pedersen Ovid på Øren
angående 1 ore 4 mkl. odelsgods i Kolstad, som tilhorte hans søster, for
hvem Hans Ovid var formynder. Jon har formodentlig innløst søsterens
part — i 1704 sees han å ha utstedt bygselbrev på gården.
Senere har så Rasmus Ågesen Hagen kjøpt gården. Ved skifte i 1727
efter dennes hustru, Siri Olsdatter, tilfalt Kolstad tillikemed Bjartan,
Ekren og Kulstad) datteren Maleria, som var gift med kjøpmann Simon
Johansen Hof på Øren, og denne overdrog ved skjote av 30. desember
1727, tgl. 4. mars 1728, gården til svogeren, justisråd Åge Rasmussen
Hagen.
Kolstad østre avhendet Peder Jermstad — antagelig i 1670-årene —
til Hans Pedersen Ovid, fra hvem den er gått over til
128
VERDALSBOKA
Lars Østnes, hvis bror, som også het Lars, brukte den og formodentlig
var medeier i den. (Se Volenætten). Lars Kolstads datter, Eli, blev gift
med Torkild Larssen Sæter, som så må ha kjopt gården, skjont noget
tinglest skjote ikke finnes. Siden blev den overtatt av sonnen, Lars
Torkildsen, som ved skjote av 26. november 1741, tgl. 4. mars 1742,
solgte den sammen med Gren ovre til justisråd Åge Hagen, som i 1728
hadde kjopt den annen Kolstad-gård.
Fra Hagen gikk gårdene over til hans sostersonn, major Wen-sell
Aussig, som i 1768 solgte dem sammen med en hel del andre gårder til
generalauditør Kjerulf og kaptein Bay.
Av disse makeskiftet Rasmus Brodersen Hagen til sig
Kolstad-gårdene mot Åsen i Leksdalen og Kjesbu. I 1778 solgte han dem
til opsitterne, og siden har de vært brukernes eiendom.
Brukere: Jon pa Kolstad har i 1 520 betalt 2 lodd sølv i
tiende-penningskatt. Da der ikke nevnes flere skattebonder, har det vel
dengang ennu vært bare én Kolstad-gård, og da der ikke er betalt skatt
for jordegods, har ikke bonden eiet noget i den.
I 1540 har Gudmund betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i
Kolstaenn under «Stiicthenns» gods, hvilket skulde tyde på tidligere
erkebispegods; men som for nevnt, finnes det ikke i erkebispenes
jordeboker. Jognn paa Kolstaenn står samme år for 72 pund smor og 72
vog mel i leding. Dette betyr neppe annet, enn at man ikke har vært riktig
å jour med opsitterne i de to manntall.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Jon, allerede omkring
1610 avlost av Halvor (eller Haldo) og Erik og omkring 1620 av Mikkel
og Hans. Halvor eiet 2 ore 8 mkl. og Frik 1 øre 8 mkl. De 2 ore 8 mkl.
opgis i 1625 å tilhøre Haldo Sundby, som muligens er samme mann som
Halvor (eller Haldo) Kolstad. Hans er visstnok kommet til gården ved
ekteskap med Gunhild, som eiet 1 ore 8 mkl. og vel var Halvors soster.
I 1630-årene opfores Mikkel som eneste leilending og har vel brukt
hele gården. Mot slutten av 1630-årene har der dog også vært en, som
het Nils, og som ikke blev der lenge, idet hans bo i 1638 blev Kongelig
Majestæt tildømt, «for hand i sit ekteskab giorde hoerkarl af sig med et
uskyldt quindfolck». Stort var der ikke å ta hos ham, idet hans boeslodd
«efter tingsvidnes formelding, der skyld og gjeld var betald», belop sig
til 12 rdl. 1 ort 4 sk.
Fra omkring 1640 har der atter vært to opsittere, Hans og Guttorm,
og fra denne tid kan opsitterrekken folges på to særskilte gårder
129
KOLSTAD
KOLSTAD VESTRE (NU VESTRE OG MELLEM) Gårdsnr. 167,
bruksnr. 1 og 2.
Guttorm Nilssen har vært på denne gård fra begynnelsen av
1640-årene og opfores i skattemanntallene ennu i 1680-årene. Han
opgis i 1666 å være 27 år, hvilket er avgjort uriktig — hjemme var 3
sonner, Haldo, Jørgen og Bård, henholdsvis 12, 8 og 5 år gamle; i 1665
var der endog en sønn, Nils Guttormsen, på 22 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 2 bukker, 2 geiter og
4 sauer.
I 1669 er tienden satt til % td. bygg og I V 2 tdr. havre, ledingen til V2
rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var en kvern, satt til 6 sk. i skatt.
«Findes thømmerschouff», heter det. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden (1 sp.).
Efter Guttorm har der vært en Peder Pedersen Kolstad, som i 1690
sees å ha bygslet Holmli. Hvem der så har vært der de følgende år, er det
ikke mulig å få rede på; men under 16. desember 1703, tgl. 16. januar
1704, har Jon Kristofersen utstedt bygselbrev til dragon Arnt Jakobsen.
Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren adskillig tap. Arnt
opgir det til:
Skigarden
opbrent
4 tdr. bygg . . . .
8 tdr. havre . . . .
20 lass høi ...............
4 kyr .....................
5 småfe .................
2 hester ..................
Gårdsredskap
Sengklær .................
2 rdl.
— sk
9
12
10
14
2
12
6
2
»
—
—
—
—
» 48
»
—
»
—
»
—
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 69 rdl. 48 sk.
Opgavene ved matrikuleringen i 1723 er avgitt under ett for denne
gård og Kolstad østre, hvorfor henvises til den siste.
Hvor lenge Arnt brukte gården, er ubekjent. Lars Anderssen Haugan
fikk bygselbrev av justisråd Åge Hagen 30. august 1742. Han satt i nokså
beskjedne kår, men synes dog å ha holdt husene i bra stand. Ved
besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 fantes ikke annet å bemerke,
enn at stabburet måtte repareres.
Skiftet efter Lars i 1761 viste aktiva for 54 rdl. 3 ort 2 sk. og passiva
12 rdl. 2 ort 8 sk. Besetningen var 2 hester (med dragonhesten), 4 kyr, 1
ungnaut, 6 sauer, 3 geiter og 1 svin. Der valdet år utsådd 5 tdr. havre og
W2 tdr. bygg.
Enken, Mali Svendsdatter Byna, blev gift med Johan Torkild-sen
Kulslien, som fikk bygselbrev av Hagen 17, tgl. 20. febr. 1762.
130
VERDALSBOKA
Samtidig med, at Rasmus Brodersen Hagen solgte Kolstad østre til
Lars Torkildsen, solgte han Kolstad vestre til Johan Tor-kildsen for 400
rdl. ifl. skjøte av 2. januar 1778.
Johan var en dyktig mann, som drev det til en viss velstand. Ved
skifte i 1794 efter hustruen, Mali, noteres både harv og jern-plog og en
besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 9 geiter og 18
Kolstad, vestre, sett fra nordøst 1927. Fot. O. Snekkermo.
sauer. Aktiva var 702 rdl. 14 sk. og beholdningen 339 rdl. 16 sk. Gårdens
takst var 500 rdl. med en panteheftelse til Hans Nissen på 300 rdl.
Ved skjote av 20. februar 1801 overdrog Johan gården til sin
svigersønn, Ole Gundbjørnsen Ulvillen, gift med datteren Ingeborg. Selv
tok han et kår på 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre samt for til 1 ku og 5 småfe.
I Ole Gundbjørnsens tid blev det i 1824 inngått forlik mellem Meincke
som Verdalsgodsets eier på den ene side og brukerne av Kolstad, Kulsli
og Leirset på den annen angående en seterhavning på Meinckes eiendom
i Skjækeralmenningen, hittil benyttet av Ole Haldosen Grundan og Tarald
Prestenget. De enedes om følgende avgift: Av hver av Kolstad-gårdene 9
mk. smør, av de andre 6 mk. årlig in natura eller efter 12 sk. marken.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august 1827, overdrog Ole Gundbjørnsen gården til sønnen, Gundbjørn Olsen, for 500 spdl. og et kår på 2
tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og jord til 1 td. potetsed.
Ole døde som kårmann i 1844, hustruen, Ingeborg, var død året før.
KOLSTAD
131
Gundbjorn overdrog i 1834 til Peder Jonassen Hesgreien sin ifl.
almenningsbefaring av 12. september 1787 tilhørende seter med hus i
Skjækeralmenningen.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 6 sauer og 6
geiter og en utsed av \k td. bygg, 5 tdr. havre og 2% tdr. poteter.
I 1842 lot Gundbjorn avholde takst over gården, hvorved den blev
Kolstad mellem, sett fra nord 1927. (I bakgrunnen Rød-gårdene, nede på flaten en
av Overholm-gårdene). Fot. 0. Snekkermo.
verdsatt til 700 spdl. Den oplyses da å kunne fo 2 hester, 9 — 10
klavebundne og 30 småfe samt å ha en utsed av 10 tdr. korn og 4 tdr.
poteter. Kornet ga 4 fold, potetene 6.
I 1865 var besetningen 3 hester, 9 storfe, 29 sauer og 17 geiter og
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På 1 husmannsplass
føddes 2 storfe, 10 sauer og 5 geiter og såddes I V 2 tdr. havre og 1 td.
poteter.
Ved skyldsetningsforretning av 12. juni, tgl. 18. august 1874, blev
gården delt i to like store deler, hver på 1 dal. 4 ort 3 sk. Kolstad vestre
overdrog Gundbjorn til sønnen, Olaus Gundbjørnsen, for 300 spdl. og kår
ifl. skjøte av 21. septbr, tgl. 8. oktbr. 1874.
I 1875 var besetningen på denne part 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 5
kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden %
td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På plassen Kolstadenget føddes 1
ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter og såddes 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Martin Olaussen eier og bruker nu den part, som faren hadde,
matrikulens K. vestre, gårdsnr. 167, bruksnr. 1.
132
VERDALSBOKA
KOLSTAD MELLEM Gårdsnr.
167, bruksnr. 2.
Denne part, fraskilt Kolstad vestre i 1874, blev av Gundbjorn Olsen
overdratt svigersønnen, Jakob Johannessen Elnes, for 300 spdl. og kår
ved skjote av 21. septbr, tgl. 8. oktbr. 1874. Den hadde i 1875 en
besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og lam, 3 geiter og kidd og en utsed
av Vz td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Jakobs svigersonn, Teodor Olaussen Elnes, eier og bruker denne
gård nu.
KOLSTAD OSTRE (NU NEDRE OG ØVRE) Gårdsnr.
167, bruksnr. 3 og 4.
Hans har vært på denne gård til i begynnelsen av 1660-årene, da han
er avlost av Ole Tollefsen, som antagelig er kommet dit ved ekteskap
med enken; ti i 1666 var der en sonn hjemme, og han het Ole Hanssen og
var 17 år gammel. Ole Tollefsen var 51 år og opfores i skattemanntallene
til i 1680-årene.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 10 kyr, 7 sauer og 1 svin.
I 1669 er tienden satt til Vz td. bygg og Wz tdr. havre, ledingen til Vz
rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Marge (mager) Gaard och frostlåndig,
derfor ej bedre eragtet», heter det. Skylden blev satt til det samme som
for, 1 spand.
Efter Oles tid har Lars Villumsen, en bror av Lars Østnes, som eiet
gården, brukt den. Han dode i 1713, og nu overtok Torkild Larssen
Sæter, som var gift med datteren, Eli Larsdatter Kolstad, gården. Han
var utkommandert som soldat i 1718 og var blandt dem som ikke vendte
tilbake, idet han dode i Trondhjem om vinteren. Samtidig plyndret
svenskene gården. Skaden beskrives således:
6 tdr. bygg 8
tdr. havre 10
lass høi.
6 kyr ............
1 kvige 16
småfe
1 svin ...........
1 hest ...........
1 skjud
Gårdsredskap
Sengklær
Matvarer
Tilsammen 76 rdl. 72 sk.
KOLSTAD
133
Ved matrikuleringen i 1723 opfores begge gårder under ett, da de
asmmen utgjorde et dragonkvarter. Gården opgis da å ha skog til
husfornodenhet, seter 2 mil borte, ringe bumark, 2 fjell-slåtter, hvorfor
svartes årlig 10 sk, og en ringe bekkekvern, satt til 3 sk. årlig. Den
betegnes som noget tungvunden og frostaktig. Utseden var 1 td. 2
skjepper bygg og 6 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass hoi og 4 lass
ekerhoi og besetningen 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter.
Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn og 1 td. 4 skjpr. havre «ringe
korn» samt 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Torkild brukte gården til i 1740. Da overtok den yngste sonn, Lars
Torkildsen den yngre, efter en pris av 50 rdl. pr. spand ifl.
kvitteringsskjote av 9. juni, tgl. 8. september 1740. Selv hadde han 22
mkl. arv i den.
Lars Torkildsen kjopte i 1741 Gren øvre på auksjon efter
kap-teinløitnant Peter Rafael Lund for 75 rdl. Kolstad bygslet han til Jon
Iversen Kvello ved bygselbrev av 4. mars 1741, tgl. s. d.
Ved skjøte av 26. januar, tgl. 4. mars 1743, solgte han både Kolstad og
Gren til Åge Hagen for 96 rdl.
Jon Iversen har ikke vært lenge på Kolstad. Lars Torkildsen har
senere brukt den, men da som Hagens leilending. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 var han opsitter der. Det heter da, at der på
hans part trengtes en ny sengstue og en ny høibod i den forfallnes sted.
I 1761 lyste Lars Torkildsen odelsrett til gården. Dette må vel være
Lars den eldre — Torkild Kolstad hadde nemlig 2 sonner av navnet
Lars.
Ifl. skjøte, utstedt av Rasmus Brodersen Hagen 7. januar 1778, kjøpte
Lars Torkildsen gården tilbake for 300 rdl, men klarte sig nok ikke rart
der; for på skiftet i 1790 efter hustruen, Gjertrud Olsdatter, viste det sig,
at boets beholdning ikke var mere enn 14 rdl. 2 ort 11 sk. Besetningen
tilhørte sønnen, Torkild Larssen, som på auksjon den 10. desember 1790
kjøpte gården for 412 rdl. og fikk auksjonsskjøte 4. januar, tgl. 16. august
1791. Hans Nissen hadde en panteobligasjon i gården på 200 rdl, og
Torkild hadde tilgode for lån 123 rdl. Boet hadde løsøre for 42 rdl. 3 ort
17 sk.
Den gamle Lars Torkildsen skulde for livstid ha 2 mål åkerland, et
kufor og et værelse på gården.
Torkild Larssen døde i 1805, og i 1809 overdrog enken, Gunhild
Gundbjørnsdatter, og de øvrige arvinger samt Monrad, som ved skiftet
hadde fått en panteforskrivelse på 300 rdl, gården til Lars Hanssen
Overholmen, som var gift med Torkilds datter Ingeborg, med hvem han
hadde arvet 18 mkl. i den. For de an-
134
dres parter betalte han 505 rdl. 2 ort. Gunhild fikk et kår på 2 tdr. bygg og
4 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe. Skjote og kårkontrakt er av 16.
august 1809, tgl. s. d
Lars Hanssen frasolgte ved skjote, utstedt og tgl. 16. august 1817, to
under gården liggende engsletter, Ler hau gene og Sag-voldenget for 50
rdl. til Peder Kristiansen Di/lan. Eiendcmmen
Kolstad nedre, sett fra vest 1927. (Kulsli og Elneshøgda i bakgrunnen).
Fot. O. Snekkermo.
var ved forretning av 20. juni samme år skyldsatt for 12 mkl. og danner
nu matrikulens gårdsnr. 168.
I 1824 solgte han til Åge Tørrisen Eklo halvdelen av den ham
tilhørende halvpart i Kolstad seter i Skjækerdalsalmenningen for 15 spdl,
og samme år overdrog han ved skjote av 4. oktober 1824, tgl. 4.
november 1825, Kolstad til sonnen, Torkild Larssen, for 300 spdl. og tok
kår. (Kolstads skyld opgis ved denne leilighet fremdeles til 1 sp.).
Torkild klarte ikke å beholde gården. Efter rekvisisjon av
regi-mentskirurg JVlonrad blev den ved auksjon den 24. april 1826 solgt
for 460 spdl. til Kristen Sevaldsen Volden, som fikk skjote 12, tgl. 16.
august 1826.
Der var på Kolstad et sagbruk i Kristens tid. Ved en skjønnsforretning, han lot avholde i 1828, oplyses, at den hadde 1 sagblad, og at
der ikke kunde skjæres uten i stor flom. Tømmeret tokes i Voldens og
Varslåttens skoger. Kristen eiet begge disse gårder. Sagbruket var i
Skidtrenna, som for anledningen i dokumentene har fått den noget
fremmede, men nokså fint utseende
135
form «Schietrengen». Skjønnet fant, at der kunde skjæres 4 tvlvter pr. år.
Det var meningen å skjære både til husbehov og salg.
Kristen og Gundbjorn, mannen på den annen Kolstad-gård, kom
senere i konflikt med Verdalsgodsets eier, Nikolai Jenssen, som i 1841
påstod dem tilpliktet å fjerne gjerder og en opsatt hoi-bod i Juldals
almenning, som eiedes av Jenssen. Saken blev den-gang henvist til
åstedsbefaring og Jenssen idomt omkostninger; dens videre forløp er
ubekjent.
Kristen drev Kolstad som underbruk under Volden. Gården hadde i
1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden var
l
Y> td. bygg, 4 tdr. havre, /« td. erter og 2 tdr. poteter.
I 1845 solgte Kristen, som nu var kommet til Lein, Kolstad for 770
spdl. til Nils Nilssen Kvam (visstnok fra Øren). Han dode imidlertid
allerede et par år efter uten å ha fått skjøte, som derfor blev utstedt til
hans bo 3, tgl. 7. april 1848. På skiftet blev gården verdsatt til 800 spdl.
Husene, hvoriblandt en sagbygning ved en gjennem utmarken løpende
elv, betegnes som gamle og falleferdige, når undtas fjøs og stall. Der
oplyses å være skog til fornødenhet og litt til salg, tålelig havnegang, men
ingen seter, da denne var undtatt ved handelen. Gården hadde en
husmannsplass, hvis rydning nettop var begynt, og hvis bruker om 4 år
skulde begynne å svare 6 spdl. årlig. Der var det år utsådd 1 td. bygg, 8
tdr. havre og 7—8 tdr. poteter, og gården antokes å kunne fo 2 hester, 6
storfe og 16—18 småfe. Der restet på kjøpesummen 200 spdl, dessuten
var der en obligasjon på 375 spdl. til Norges Bank. Aktiva blev 937 spdl.
4 ort og beholdningen 106 spdl. 2 ort 16 sk. Gården blev utlagt til enken,
Marta Olsdatter, for takst-summen. Hun var fra Tokstad og flyttet siden
til Stavlunden, som hun kjøpte i 1857.
Kolstad solgte hun til Jonas Jonsen Nygård, som imidlertid aldri har
hatt tinglest skjøte på gården. Sådant blev forst utstedt til hans
eftermann 19. juli, tgl. 13. august 1890, av Marta Ols-datters døtre,
Otilie, gift med Martinus Solberg, og Ingeborg Marta, gift med
garvermester Følling, Levanger. Kjøpesummen var 2000 kr. og et kår av
årlig verdi 240 kroner til Jonas Jonsen og dennes datter, Elen Anna.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 13 sauer og 4
geiter og en utsed av % td. bygg, 2% tdr. havre og 2% tdr. poteter. På 1
husmannsplass føddes 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og såddes
td. bygg,
% td. havre og 1 td. poteter.
Ved skyldsetningsforretning av 6. januar, avhjemlet 8. februar 1858,
var gården blitt delt i to og hver del skyldsatt for 1 dal 2 ert 17 sk,
hvoretter Marta Olsdatter har gitt Ånders Jonsen Ny
Vie
9
136
VERDALSBOKA
a ard skjote på den ovre part for 400 spdl. 10. april, tgl. 2. juni 1858.
Anders eiet Brekken, og det ser ut til, at han ikke har brukt parten i
Kolstad, men overdratt den til Jonas Jonsen på den annen part — iallfall
er denne bruker av hele gården i 1865. Men omkring 1870 er iallfall
delingen et faktum, og den del, som Jonas hadde, er Kolstad ostre eller
matrikulens Kolstad nedre, bruksnr. 3.
Kolstad øvre, sett fra vest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kvr,
16 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var Yz td. bvgg, 3
tdr. havre og 4 tdr. poteter. På husmannsplassen Kolstadåsen foddes 1
ku, 4 sauer og 3 geiter og såddes V i e td. bygg, 1 td. havre og 1 td.
poteter.
Jonas Jonsen dode som kårmann på Kolstad i 1001. Efter ham kom
svigersonnen, Jon Ellingsen Bjørstad. Nu eier og bruker dennes sonn,
Julius Jonsen, gården.
KOLSTAD ØVRE Gårdsnr. 167, bruksnr. 4. Som ovenfor nevnt, er denne
gård i skyldsetningen utskilt av Kolstad ostre i 185S, men har neppe vært
selvstendig bruk tor omkring 1870, da Olaus Eskildsen Sætran fra
Leksdalen kjopte den og bvgget hus der. Denne gård kalles nu Kolstad
ostre.
Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 11 sauer og lam og 5
geiter og kidd, og utseden var Vz td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
KOLSTAD
137
Peter Ørtugen kjopte gården i 1890-årene og bodde der et par år. Så
kjopte Jon Ellingsen på Kolstad nedre den, omregulerte grensene
mellem gårdene og solgte så Kolstad ovre til Nils Anderssen
Steingrundan. Dennes sønn, Sigurd Nilssen, eier og bruker gården nu.
Kol stad cv tt en.
A. Jon.
B. Lars Jonsen Sæter, opsitter p. S. omkr. 1700, f 1719, 83 år gl, hos
svigersønnen, Anders Einarsen Holme. *. C 1. Jon Larssen
Gustad, Skogn.
l
C 2. Tomas Larssen Baglan, f p. B. 1758, 83 år gl. * ) 1717
Ragnhild Hansd, f p. B. 1751, 75 år gl, visst dtr. av Hans
a
2
Nilssen Rosvold. * ) 1752 Karen Olsd Valstad. Hun * )
1750 Peder Ellingsen Stiklestad (Se Øvre Stiklestadætten).
D 1 * Hans Tomassen Baglan, Skrovemælen, f. p. Rosvold
1720, f p. Skrovemælen 1783, var forst på Flåtten,
overtok Baglan efter faren, kjøpte Snau-sen 1778,
Skrovemælen 1781. * 1746 Ingeborg Olsd. De var
beslektet i 2. og 3. ledd. E l . Ole
Hanssen
Skrovemælen, f. p. Baglan
1746, f p. Skrovemælen 1700, ugift. E 2. Agnice
Hansd, f. p. Baglan 1748, losjerte i
1706 p. Stiklestad. * Jonas Olsen Flåttavaldet, f for 1706. E 3. Kirsti Hansd, f. c. 1750,
var i 1707 p. Hallanvaldet. * Hans Olsen Bergsvaldet, f før
1706.
E 4. Ragnhild Hansd, f. p. Flåtten 1751. * Lars
Lundskinvaldet, var på Skrovevaldet i 1783.
E 5. Marit Hansd, /. p. Flåtten 1753. * Lars Jeremiassen
Stiklestad, var p. Auglaplassen 1706.
E 6. Magnhild Hansd, f. p. Flåtten 1757.
E 7. Tomas Hanssen Baglan, f. p. Flåtten 1750,
var i 1783 ved garden i Kjøbenhavn, i 1796
i Trondhjem. E 8. Lars Hanssen, skomaker, f. p.
Baglan 1761. E 0. Jon Hanssen Høen, Skjærset, f. p.
Baglan
1766, t p. Skjærset 1818. * 1702 Marit
Olsd. Hoen, f. p. Skjærset 1748, f smst.
1825, enke efter Elias Olsen Hoen. Se Hallanætten.
138
VERDALSBOKA
E 10. Sivert Hanssen Baglan, f. p. B. 1768, t 1796,
bakersvenn, Levanger. E l l . Maria Hansd, f. p. Baglan
1764, tjente i 1796
hos etatsråd Angell, Trondhjem. E 12. Gunhild Hansd, f.
p. Baglan 1770, tjente i 1796
på Bjørken.
1
J
D2. Kirsten Tomasd, f. p. Moen 1714, ugift. D3. Susanna Tomasd,
f. p. Baglan 1756, t P- Stiklestad 1764.
C 3. Torkild Larssen Sæter, Kolstad, t 1719 i Trondhjem. * 1713 Eli
Larsd. Kolstad, hans tremenning, dtr. av Lars Villumsen Kolstad.
2
Hun * ) 1720 Jakob Jonsen Byna, Bjorstad. Se Bynaætten.
D l . Lars Torkildsen Lillelongdalen, f. p. Kolstad 1714. *)
1744 Siri Jonsd. Jamt, t P- Lillelongdalen 1763, 45 år
gl. *-) 1764 Johanna Svendsd.
1
El. Torkild Larssen, f. p. Lillelongdalen 1749.
1
E 2. Maren Larsd, f. p. Lillelongdalen 1754. D 2. Lars
Torkildsen Kolstad den yngre, f. p. Kolstad 1717,
f smst 1797. * 1741 Gjertrud Olsd. Gren ovre, f. p. G.
1721, f P- Kolstad 1789.
E l . Torkild Larssen Kolstad, f. p. K. 1745, t smst. 1805. *
1782 Gunhild Gundbjornsd, f. p. Holmli 1751. Se
Grensætten.
F 1. Ingeborg Torkildsd, f. p. Kolstad 1782. * 1804 Lars
Hanssen Overholmen, Kolstad. G 1. Marit Larsd, f.
p. Kolstad 1805, t 1805. G 2. Torkild Larssen
Kolstad, f. p. K. 1806, t
1869 * 1824 Anne Torrisd. Skrove, f. p.
Eklovald 1790.
H 1 Marta Torkildsd, f. p. Skrove 1827. H 2
Sirianna Torkildsd, f. p. Lyngåsen 1829.
H 3 Torris
Torkildsen, f.
p. Lyngåsen
1831.
H 4. Guruanna Torkildsd, f. p. Lyngåsen 1834 *
1858 Ole Bastiansen Sende nordre lille, f. 1832. Se
Åkranætten. G 3. Randi Larsd, f. p. Kolstad 1809, f
1894.
* 1835 Ole Johannessen, f. p. Sanden 1804, t
p. Stavlunden 1865.
G4. Marta Larsd, f. p. Kolstad 1811, t 1858.
* 1835 Johannes Olsen Eklo, t 1884.
KOLSTAD, LANGDALEN LILLE
133
G 5. Gundbjorn Larssen, f. p. Kolstad 1815, t 1887. •*) 1841. Hun f
2
1864. * ) 1866. G6. Malena Larsd, f. p. Kolstad 1820. F 2. Maren
Torkildsd, f. p. Kolstad 1786. * 1818 Søren Jonsen Byna, f. p. B. 1788,
t 1876. E 2. Maren Larsd, f. p. Gren 1742, f P- Åkran 1808. * 1762 Ole
Pedersen Åkran, f. p. Kulsli 1731, f p. Åkran 1784. Se Åkranætten. E 3.
Gjertrud Larsd. Kolstad, f. p. K. 1760, f 1791, var trolovet med Kristofer
Eriksen Storlongdalen, men dode for de blev ekteviet. D 3. Marit
Torkildsd. Kolstad, f. p. K. 1713, f P- Balgård 1708. **) 1740 Elias
Amundsen Balgård, f. p. Lille-moen 1707, f P- Balgård 1768. Se
2
2
Balgårdsætten. * ) 1760 Iver Iversen Kvello, Balgård. Han * ) 1700 Marit
Jonsd. Tromsdalsvald. C 4. Magnhild Larsd. Sæter. * 1717 Anders
Einarsen Holme søndre, t 1752, 82 år gl. Se Moætten, Kausmo. C 5. Kirsti
Larsd. * Rasmus Jonsen Kjesbu, Sparbu. C 6. Marit Larsd. * Erik Jonsen
Overholmen. Se Overholmsætten. C 7. Ingeborg Larsd, f 1743. *
Kristofer Jonsen Leirfald. Ingen barn.
LEIRHAGEN
Gårdsnr. 168.
Brukere: Som ovenfor nevnt, er denne eiendom i 1817 skilt fra Kolstad
østre og solgt til Peder Kristiansen Dillan.
Der finnes ingen opgave for eiendommen i 1835. Eieren bodde
1 Ulvillen. I 1865 betegnes den som ubebodd. Der var det år sådd 2 tdr. havre.
Eieren, Hans Peter Nilssen, opføres som losjerende på Volden; han holdt en
besetning på 1 hest, 2 storfe og
2 geiter. Gården kalles da «Leirhagen med Sagvoldenget».
Hans Peter, som var født på Frosta, kom siden til Rød.
LANGDALEN LILLE
Gårdsnr. 160.
Navnet: Uttales: Longdalen. — af westre Loghndal, af Aust-langadal
1430. af østra Langadal (måskje snarere: Lauga-) 1430. westre Logndal
1491. Langdal 1559. Langdall, Lungdall 1590 (2 gårder). Lanngdall 1626. Lille
Langdal, Stor L. 1664. Lille-langdahl, Stor L. 1723.
140
VERDALSBOKA
De tre citater fra 1430 må utvilsomt alle sikte til disse gårder, skjont
navnet på de to forste steder uriktig er henført til Farar istedetfor til
Weddrar skiprede. Loghndal kan visst ikke være skrivefeil, så meget
mindre som den også finnes i 1491. Sannsynlig er det den oprinnelige
form, som tidlig er blitt omtydet til Langidalr, den lange dal, efter forst i
uttalen å være blitt Lang.
Langdalen lille, sett fra nordøst 1929.
Fot H Anderson
Denne misopfatning lå nærmere, hvis Logn- allerede tidlig uttaltes med et
n foran g. Lungdall i skatteregistret fra 1590, som ofte gjengir gamle
former, støtter også denne formodning; dessuten synes der heller ikke å
være særlig grunn til å betegne denne sidedal som den lange. Logndalr
må komme av intetkjønnsordet logn, vindstille, eller mulig av elvenavnet
Logn, ennu bevart i Åseral, jfr. det derav avledede Lygna; i siste fall må
gårdsnavnets oprinnelige form vel ha vært oldnorsk Lognardalr. Det
sies, at der i denne sidedal skal være mere lunt for dalvind enn i
hoveddalen; elven (Malsåen) har også i det nedre løp lite fall. Vestre og
Østre i 1430 svarer til de nuværende Lille og Store.
Skylden: Den står i 1650 opført med 1 øre, fra 1655 1 øre 12 mkl, fra
1836 2 daler, i 1907 mk. 2,89, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Longdalen lille, mk. 2,70.
Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1400-årene vært 2
Longdalsgårder, østre og vestre, svarende til de nuværende store
141
og lille. Muligens har Longdalen store allerede dengang vært delt i to, idet
gårdene i Aslak Bolts jordebok opfores således:
Af westra loghndal I V 2 ores b.
Af austlangadal øres b.
Af østra langadal øres b. b. f. ortog.
Herav fremgår, at Erkestolen eiet 1 '•• oresbol i Longdalen lille; disse
1 % ore lå på denne tid til Storvuku og var sammen med denne gård
bygslet for 3 spand. Vi har formodentlig i denne eiendom det
Longdalsenget, som siden fulgte Storvuku, til det i 1874 blev skilt fra
denne gård og atter kom under Longdalen lille. (Se brukere).
En feil i jordeboken er det, at av ovenstående 3 parter er de to første
opført under Farar skiprede; den tredie derimot er fort under Weddrar
skiprede.
Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av Kronen.
Siden er der formodentlig skjedd endel makeskifter og avhendelser,
hvorav resultatet er blitt, at Longdalen lille er blitt bondegods til ut i
1630-årene, idet opsitteren sees å ha skattet for Y2 spand odelsgods.
Så er fogd Lars Bastiansen Stabel kommet i besiddelse av gården, og
han makeskiftet den i 1639 tillikemed annet jordegods til Kronen mot
«dobbelt vederlag». Det, han makeskiftet bort av Longdalen, opgis til 1
øre 12 mkl. med bygsel over 2 øre 12 mkl. Hvem som eiet det
overskytende øre, vet vi ikke. Er denne skyld riktig, må gården senere ha
fått en betydelig avfelling, idet skylden i 1650 opgis til 1 øre — senere
riktignok alltid til 1 øre 12 mkl, som alt tilhørte Kronen.
I 1659 pantsatte Kronen 14 gårder i Verdalen til Selius Mar-celis, som
transporterte panteretten til 7 av disse til kapellanen, Erik Olsen
Schancke, efter hvis død de blev solgt til enken, Sofia Eriksdatter, i 1663.
Blandt disse var begge Longdals-gårdene.
Sofia blev gift med Schanckes eftermann, Jens Kristofersen Svaboe,
ved hvis død hans gods er gått over til arvingene, fra hvem det visstnok
under ett er avhendet til oberstløitnant Lund. I 1723 eiet Lunds enke
Longdalen lille, mens det meste av Svaboes øvrige gods da var gått over
til berghauptmann Abraham Drejer.
Siden har Drejer også erhvervet Longdalen lille, og ved auksjon i
Drejers enkes dødsbo har kapteinløitnant Peter Rafael Lund kjøpt også
denne gård.
Ved auksjon 17. mars 1741 i Lunds dødsbo kjøpte Lor ents Didrik
Klaver Longdalen lille for 38 rdl. Skjøtet er av 28. juli 1741, tgl. 5. mars
1742. Kliiver makeskiftet denne med flere gårder til Stiklestad kirke mot
kirkens part i Bjartnes, hvor han bodde. Skjøtet er av 20. juli 1742, tgl. 4.
mars 1743. (Se Bjartnes).
142
Da kirkene var blitt menighetens eiendom, blev Longdalen lille lagt til
Vuku kirke, og i 1807 solgte Vuku kirkeverger gården ved skjote av 17,
tgl. 18. august til Tomas Olsen Grundan for 375 rdl. Landskyld til kirken
skulde fremdeles svares efter forordningen av 25. februar 1733.
Ved skjote av 6, tgl. 7. februar 1812, solgte Tomas den for 400 rdl. til
loitnant Søren Schjelderup v. Holst, som året efter skjotet den til Ole
Jonsen Teslien for 1100 riksbankdaler navne-verdi. Skjotet er av 31.
desember 1813, tgl. 2. juni 1814.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Jon Langedall nevnes i 1611 som eier av Vz sp. odelsgods.
Oluf eller Ole Jonsen het opsitteren i 1615 og helt til 1653. Han
betalte også til henimot 1630 skatt av Vz sp. odelsgods, og må således ha
eiet gården. Han var naturligvis sonn av foregående.
I 1653 opgav han på grunn av alderdom og skropelighet gården for
sonnen, Jon Olsen. Den betegnes ved denne leilighet som «en ringe
gaard» med skyld 1 sp, hvilket neppe er riktig. I bvgsel betalte Jon 8 rdl.
Jon Olsen var i 1666 50 år. Hjemme var 4 sonner, Ole, Bård, Ole og
Rasmus, henholdsvis 10, 7, 4 og 1 år.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 kyr og 2 sauer.
I 1665 opfores der 2 brukere på gården, nemlig foruten Jon Olsen en
Peder Jonsen, som brukte 8 mkl. Dette er nok oprinnel-sen til
Lillegården.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. havre, ledingen til
1 ort 8 sk. og småtienden til 1 Vz ort. Skylden blev foreslått forhoiet til 2
ore.
Opsitteren i 1699 og 1711 heter også Jon.
Morten het opsitteren, iallfall fra 1712 av. Ved svenskenes innfall i
1718 gikk det hårdt ut over ham, idet han opgis å ha hatt følgende tap:
Kornet og avlingen rent borttatt 12 rdl. — sk.
7 kyr .................................................... 24
14 småfe ..............................................
7
1 hest ..................................................
6
1 skjud ................................................
4
»
»
»
»
48 »
— »
— »
— »
Tilsammen 54 rdl. 48 sk.
Samme vinter døde hans hustru. Morten har vel efter dette måttet
opgi gården; i 1723 lå den aldeles øde og uten beboer.
L A N G D A L E N L I L L E 137
Ved matrikuleringen dette år opgis, at den kun har skog til gjerde og
brensel, ingen seter, ringe og slett bumark. Den betegnes som
«tungvunden og frcstagtig». Utsed 4 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avling
9 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi og, heter det: Der kan neppe
holdes 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til 1
skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre («ringe korn») samt 4 mk. ost.
Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl. «formedelst denne gaards
mislighed til korn».
Under 24. september 1728. tgl. 27. januar 1729, fikk Jens Anderssen
bygselbrev av fru oberstloitnant Lund. Jens dode i 1740, 60 år gammel,
og hustruen i 1743.
Den næste opsitter var Lars Torkildsen Kolstad den eldre. (Se
Kolstadætten). Han synes å ha hatt det ganske smått: Ved skifte
1 1763 efter hans forste hustru, Siri Jonsdatter Jamt, er registrert
2 hester, 1 ku og 2 kalver. Aktiva var bare 15 rdl. 20 sk. og
beholdningen 7 rdl. 1 ort 8 sk.
Efter Lars har Amund Torkildsen Kulslien brukt gården. Han omkom
i 1789, idet han ved å bryte sten i Grensskogen til kalk-brenning veltet
en stor sten over sig og dode en times tid efter, 49 år gammel. (Se
Åkranætten).
Så har Anders Bastiansen Marken fått bygselbrev av kirke-eieren,
Rasmus Hagen, 4. mars 1795, tgl. 15. august 1796.
Efter at gården i 1807 var blitt solgt til Tomas Grundan, er den
visstnok blitt drevet som underbruk under dennes gård. Hvordan
forholdet har vært de par år, Holst eiet gården, er ubekjent; men efter at
Holst i 1813 hadde solgt den til Ole Jonsen Teslien, har nok denne brukt
den. Han solgte den ved skjote av 3. desember 1823 til Peter Henriksen
Storstad; men denne har nok ikke kunnet klare sig på gården; ti efter en
eksekusjonsforretning av 24. oktober 1829 blev den i 1832 efter
rekvisisjon av Jelstrup solgt ved auksjon til Mikkel Ellevsen Lundskin for
360 spdl. Skjøte 14, tgl. 15. august 1832.
Gården blev nu brukt under Lundskin. I 1835 hadde den ingen
besetning; men der såddes % td. havre og V2 td. poteter.
I 1842 var der atter auksjon på gården i dødsboet efter Mikkel
Lundskin, hvorved den blev solgt for 290 spdl. til Tore Sivertsen Flyan,
som fikk skjote 4. juni, tgl. 16. august 1842, men solgte den igjen ved
skjøte av 5, tgl. 6. august 1845, til Arnt Olsen for 300 spdl. Arnt var fra
Lom. Han var født i 1796 og dode plutselig i 1879, men hadde allerede
ved skjote, dat. og tgl. 15. august 1854, overdratt gården for 200 spdl.
og kår til sønnen, Hans Arntsen, som også var født i Lom.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 12 sauer og 6
geiter og en utsed av 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
144
VERDALSBOKA
Den 4. august 1865 blev der holdt delingsforretning av denne og
Lillegårdens felles utmark; den er tgl. 16. november 1869.
I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14 sauer
x
og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden k td. bygg, 6 tdr. havre, 5
tdr. poteter.
Hans Arntsen kjopte i 1874 Longdalsenget, som samme år var blitt
utskilt fra Storvuku, og visstnok er det «westra loghndal», som allerede på
Aslak Bolts tid lå under denne gård. (Se Storvuku).
Ved skjote av 8., tgl. 14. august 1889 fra skifteforvalteren i Hans
Arntsen og for avdode hustru, Mali Andosdatters, dodsbo blev
Longdalen lille med Longdalsenget solgt for 2400 kr. til svigersønnen,
Mikal Olsen Vangstad, som var gift med Oline Hans-datter Longdalen.
Mikal Olsen reiste til Amerika. Gården solgte han ved skjøte av 28.
april, tgl. 2. juli 1891, til Johan Arnt Olsen V ar slåtten (Blokhaug) for
2800 kr.
Johan solgte senere til broren, Ragnvald Olsen, som fremdeles eier
og bruker gården.
LILLEGÅRDEN
Gårdsnr. 170.
Skylden: Lillegården kan ikke påvises som særskilt skyldsatt
eiendom før i 1660; dens skyld var da 8 mkl., fra 1836 3 ort 10 sk, i 1907
mk. 1,06 i ett bruk.
Eiere: I 1660 var eiendommen krongods, men er i løpet av
1660-årene gått over til Vuku kirke, som den tilhørte, inntil kirkens
verger ved skjøte av 14. desember 1803, tgl. 6. januar 1804, solgte den
til Johan Viderø Tonning for 180 rdl, hvorved den gikk inn i
Verdalsgodset.
Martin Aniderssen Lillegården kjopte eiendommen for 2300 kr. av
Verdalens kommune den 7. juli 1919 og fikk skjøte 29. desember 1921.
Et skogstykke, Lillegårdsskogen, av Longdalen store fulgte da med.
Brukere: Andor Lillangdal nevnes i kopskattmanntallet av 1645 som
husmann. Han har utvilsomt brukt Lillegården, som på denne tid ennu
ikke var særskilt skyldsatt. Andor lille Langdal står i 1660 som bruker av
8 mkl. krongods, hvorav kan sluttes, at eiendommen er en fraskilt part
av Longdalen lille.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 3 sauer.
I 1665 opføres på Lillelongdalen 2 brukere, Jon Olsen og Peder
Jonsen. Den siste, som brukte 8 mkl, må ha vært på Lillegården, som vel
ennu ikke var helt utskilt. Peder var 37 år gammel
145
Ved matrikuleringen i 1600 er tienden satt til 4 skjepper havre,
ledingen til V-i ort og småtienden til \k ort. «Findes thommer-schouff»,
heter det. Skylden blev foreslått forhoiet til 18 mkl. Gården kalles
fremdeles Lille Langdahl, og om begge gårdene heter det: «Forskr.
fieldgaarde ej bedre eragtet».
I 1682 heter opsitteren Oluf eller Ole. Han opfores der ennu i 1711.
Så har der vært en Nils Lillegården, og efter ham Morten,
Lillegården, sett fra nordøst 1929.
Fot. H. Anderson.
som var der under svenskenes innfall i 1718, ved hvilken leilighet han
mistet 2 kyr til 7 rdl. — det var alt; men så var der vel heller ikke stort
mere å ta.
Nils døde i mars krigsvinteren 1719 og enken, Magnhild Jons-datter,
satt så med gården nogen år, til også hun døde i 1722, 73 år gammel. Den
følgende opsitter het Jon.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er, ingen seter
og ingen bumark. Gården betegnes som «lidt tungvunden og frostagtig».
Utseden var 2 skjepper havre, avlingen 4 sommer-lass høi og
besetningen 1 ku og 2 sauer. Tienden blev satt til V2 skjeppe blandkorn
(«ringe korn) og 2 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 2 mkl, og i
begrunnelsen herav får vi følgende interessante oplysning: «Som kiercken
af denne pladz aldrig har faaet landskyld, men tidt og offte maatt betalt
skatterne deraf, dens aufling end og er saa meget ringe, er dend med de
anførte 2 mkls. affelding anseet.» Den har altså ikke vært noget verdifullt
aktivum for kirken. —
146
VERDALSBOKA
Hvor lenge Jon har brukt gården, vites ikke noiaktig — han betegnes
i 1741 som «sal. Jon Lillegaarden», så han er vel død ikke lenge forut. En
voksen sønn, Ole, døde same år, likeså en annen voksen sonn, Jon, gift med
Karen Jensdatter Lillelongdalen.
Så har en Anders Jenssen brukt Lillegården; han dode der i 1758, 56 år
gammel. Efter ham kom Åge Ågesen Bjørstad, som iallfall har vært der så
tidlig som i 1765. Ingen av disse har hatt tinglest bygselbrev.
Åges annen hustru, Beret Mosesdatter Telsneset, dode i 1785, og Åge
har så opgitt gården for Morten Ingebrigtsen Skei, som fikk bygselbrev av
Rasmus Hagen 15. mars, tgl. 15. august 1788. Åge døde som kårmann på
gården i 1804.
Morten var død året forut, og sonnen, Ingebrigt Mortensen, hadde fått
bygselbrev av Vuku kirkeverger 4. april, tgl. 16. august 1804. Det var
visstnok ganske smått hos ham: Ved skifte i 1833 efter hustruen, Eli
Larsdatter, blev aktiva bare 42 spdl. 1 sk. og beholdningen 4 spdl. 1 ort.
Av besetning er kun registrert 1 ku, 4 sauer og 1 geit. En jernovn til 6
spdl. fantes dog blandt innboet.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 1 sau og 1 geit
og en utsed av 2 tdr. havre og IV2 tdr. poteter.
Ingebrigt var på gården til sin død i 1837. Sønnen, Ole Ingebrigtsen,
født i 1798, har muligens brukt gården i farens siste år; i 1842 er han
flyttet til Prestgårdsvald, hvor han dode i 1879.
Anders Pedersen, fodt 1791 og sønn av Peder Fastesen Røds-vald,
har så brukt Lillegården til i 1858, da han døde. Efter ham kom sønnen,
Peder Anderssen, født på Steingrundan i 1823.
Gårdens besetning i 1865 var 1 hest, 2 storfe og 10 sauer og utseden
3 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Svend Arntsen Byna festet gården i 1867 for 12 spdl. årlig. Den
hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og en utsed av vi
td. bygg, 2V2 tdr. havre og 2Y2 tdr. poteter.
Den 22. april 1876 blev gården festet til Martinus Larssen, avgift 12
spdl. årlig.
I 1882 blev Anders Olsen Blokhaug leilending på Lillegården, avgift
som før 48 kr. Han brukte gården i mange år. Sønnen, Martin Anderssen,
overtok efter faren og kjopte den i 1919.
VARSLÅTTEN
Gårdsnr. 171.
Navnet: Werslodt 1590. Varslott 1626. Warslett 1664. Wor-slett
1723.
Navnet bor sannsynligvis deles således, at siste ledd er slått
(hankjønnsordet slåttr), slåtteland, slåtteng. Å bestemme betyd
147
ningen av første ledd er neppe mulig, da det i nutidsformen synes å være
avslitt, og man ikke har navnet i synderlig gamle former. Med hensyn til
muligheten av, at det kunde inneholde et elvenavn, kan det nevnes, at
den å, som går forbi gården, heter Skitrenna, hvilket dog ikke behøver å
være et oprinnelig navn.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 1 ort 15 sk, i 1907
mk. 6,25 i ett bruk.
Eiere: Gården nevnes i 1592 i en fortegnelse over Kronens landskyld,
hvorunder er opført «Verdtzlod 1 ore». Den er formodentlig forst inndratt
i matrikulen i 1500-årene og som nyrydning kommet under Kronen.
I 1659 er den blitt pantsatt sammen med flere andre gårder til Selius
Marcelis, som transporterte panteretten til 7 av disse til kapellanen, Erik
Olsen Sc hane ke, hvis enke, Sofie Eriksd atter, fikk skjøte på dem i 1663.
(Se Longdalen lille).
Så gikk de ved ekteskap over til Jens Kristofersen Svaboe og efter
ham til arvingene. Monsr. Kristen Svaboe fikk skjøte på Var-slåtten og
Longdalen store samt parter i Grundan av hr. Peder Jenssen Her dal,
prest i Åf jorden, 26. november 1701, tgl. 26. januar 1702.
Så er den gått over til oberstløitnant Lund og siden til
berg-hauptmann Abraham Drejer. I boet efter dennes hustru, Karen
Tønder, er den i 1736 sammen med flere gårder solgt til kaptein Peter
Rafael Lund.
Ved auksjon i dennes dødsbo blev den i 1741 solgt til opsitteren,
Gabriel Larssen, og har siden vært brukernes eiendom.
Brukere: Jens Varsldtten nevnes i begynnelsen av 1600-årene.
Omkring 1610 synes gården å ha ligget øde; men i 1620 har den atter
opsitter. Han het Rasmus og var der til henimot 1660.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 8 kyr, 2 geiter og 5 sauer.
I 1660 heter opsitteren Ole Rasmussen, utvilsomt foregåendes sonn.
Han var i 1666 50 år gammel og hadde hjemme en sonn, Ole, 14 år.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. havre, ledingen tit
22 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes thommerschouff», heter det.
Skylden blev foreslått forhøiet til 1 ore 6 mkl, så gården må være blitt meget
forbedret.
Opsitteren i 1680-årene het også Ole. formodentlig den sonn, som var
hjemme i 1666.
Omkring århundreskiftet het opsitteren Erik. Han dode i 1712, 76 år
gammel.
148
VERDALSBOKA
Så kom — antagelig i 1715 — Morten, visstnok den samme Morten
Davidsen, som siden kom til Stuskin, og formodentlig var sonn av David
Kjesbuen. Han var på Varslåtten under svenskenes innfall i 1718 og opgir
ved denne leilighet sitt tap til:
2 tdr. halvbygg
4 kyr .................
5 småfe ...........
Gårdsredskap
4 rdl. — sk,
14 » — » 2
» 48 » 1 »
72 »
Tilsammen 22 rdl. 24 sk.
Gabriel Larssen het opsitteren i 1723. Ved matrikuleringen dette år
oplyses, at der er skog tilfjells til gårdens fornødenhet, ingen seter, ringe
bumark, en fjellslette, satt til 6 sk. skatt. Gården betegnes som
«tungvunden og frostagtig». Utseden var 2 skjepper bygg og 6 skjepper
havre, avlingen 12 sommerlass voll-høi og V> lass ekerhøi og
x
besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til h
skjeppe blandkorn, IV2 skjeppe havre («ringe korn») og 4 mk. ost.
Skylden blev forst foreslått nedsatt 4 mkl.; men da komisjonen efter endt
arbeide fant den samlede nedgang i bygdens skyld for stor og gikk
gårdene over en gang til, blev de 4 mkl. pålagt igjen.
Gabriel fikk forst bygselseddel av fru oberstløitnant Lund 2.
november 1724, tgl. 26. januar 1725.
Ved skifte i 1738 efter Gabriels forste hustru, Kirsti Anders-datter
Ulvilden, registrertes en besetning på 1 hest og 1 føll, 2 kyr, 5 sauer, 1
geit og 1 svin. Aktiva var 24 rdl. 3 ort 16 sk, men passiva 30 rdl. 1 ort, så
boet var fallitt.
Allikevel kjopte Gabriel gården i kaptein Lunds dodsbo for 52 rdl. 2
ort og fikk skjote 1. juni 1741, tgl. s. d.
Da det i 1757 blev avholdt skifte samtidig efter ham og hans annen
hustru, Karen Olsdatter Landfald, var aktiva 73 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva
13 rdl. 1 ort foruten en gjeld til major Kliiver på 35 rdl, som arvingens
formynder garanterte for. På dette skifte registrertes ikke annen
besetning enn 4 kyr.
Kaptein Kofoed lyste nu på egne og P. A. Lunds vegne odelsrett til
gården, og det ser ut til, at arvingen, Lars Gabrielsen, har måttet punge ut
for å beholde den; ti i 1760 har han pantsatt den til Kristen Jonsen Volden
for 80 rdl, hvad han ellers ikke skulde ha behovet, da han var eneste
arving.
Under 14. mars, tgl. 15. august 1772, skjotet Lars Gabrielsen gården
til Kristen Volden for 155 rdl. Ved tinglesningen protesterte korporal
Peder Eliassen Bremset, som efter kontrakt av 13. mars hadde fått
skjote IQ. mai samme år og nu lot sitt skjote
149
tinglese samtidig. De protesterte nu gjensidig mot hinannens skjoter, og
det kom til prosess, hvorunder blev oplyst, at gården var tilbudt Kristen
Volden som panthaver forst, uten at han mottok tilbudet, likeså, at det
var tilbudt ham å innfri obligasjonen; men at han nektet å motta
betalingen og levere obligasjonen. Efter-på hadde han så forhandlet med
Lars angående salg og påtatt
Varslåtten, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
sig å holde ham skadesløs for de krav, som i den anledning kunde
fremkomme fra Peder Bremset. Enden på dette blev, at Peder beholdt
gården, som han ved skjøte av 10. mars 1775 solgte for 290 rdl. til Gander
Nilssen Lille Gaulstad fra Ogndalen.
Ved skjøte av 25. mai 1778 solgte Gunder gården til vaktmester ]on
Holmli for 260 rdl. Jon måtte dessuten betale Sivert Knutsen Kluken 20
rdl. for hans hustrus, Kirsten Larsdatters, odelsrett, hvorefter han fikk
odelsskjote 25. april, tgl. 16. august 1784. Varslåtten blev nu en tid
drevet som underbruk. Ved tingsvidne i 1785 oplyses, at den bruktes
bare til hoislått; der avledes 10—12 lass høi og kunde fødes høist 2 kyr.
Der var da en husmann på stedet.
Ved skjøte av 2. januar, tgl. 21. februar 1787, solgte Jon Holmli gården
for 270 rdl. til Iver Pedersen Stod, som tok ophold der og drev den til i
1795, da han solgte den til Sevald Kristensen Volden for 597 rdl. Skjotet
er av 25. februar, tgl. s. d. Sevald hadde et par år tidligere overtatt halve
Volden og drev nu Var slåtten som underbruk under denne gård.
150
Ved skjote av 6, tgl. 7. februar 1821, overdrog Sevald gården til
sonnen, Kristen Sevaldsen, for 90 spdl. Den hadde i 1835 en besetning på
1 hest, 3 storfe, 5 sauer og 5 geiter og en utsed av 3 tdr. havre og 1 td.
poteter.
Da Kristen Volden senere kjopte Lein og flyttet dit, solgte han ved
skjote, dat. og tgl. 17. august 1842, Varslåtten til Ole Sivertsen Telsneset
for 480 spdl. (På skiftet i 1823 efter Marta Sivertsdatter Volden var den
blitt verdsatt til 300 spdl.). Ved salget betinget Kristen sig rett til hugst i
gårdens skog.
Ole hadde nu i nogen år både Varslåtten og Telsneset. Den sistnevnte
gård solgte han i 1849 til Iver Tuset.
Varslåtten hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 16 sauer,
6 geiter og 1 svin og utseden var 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ole Nilssen Volden, fodt i Åsen 1830, var gift med Lisbet Olsdatter
Varslåtten, og han overtok gården efter svigerfaren, som fikk kår.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 9 kyr, 3
ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 2 svin og
utseden Y2 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ole Nilssen dode som kårmann på Varslåtten i 1923, 93 år gammel.
Sonnen, M/5 Olsen, eier gården nu.
SAGVOLDEN
Gårdsnr. 172.
Skylden: Gården er inndratt i matrikulen i den siste halvdel av
1650-årene og skyldsatt for 1 ore. Fra 1836 var skylden 4 ort 9 sk, i
1907 mk. 2,30 i ett bruk.
Eiere: Gården opfores i 1660 som krongods, siden under Bakke
klosters gods. Dette var fra 1659 pantsatt til brødrene Marcelis, og
Sagvolden kan således hore til «det til de Marcelier udlagde godses
forogelse paa adskillige steder opsogte jordegods», hvorom lagmann
Peter Drejer etsteds skriver til Rentekammeret. (Se Verdalsgodset).
Gården fulgte nu Bakke klosters gods, inntil justisråd Åge hagen
kjopte dette efter oberst Reichxvein. (Se Bakke klosters gods). Ved
skjote av 13. februar, tgl. 4. mars 1754, solgte Hagen Sagvolden for 15
rdl. til major Lorents Didrik Klaver, og ved skifte i 1783 efter dennes
enke tilfalt Sagvolden datteren Beret Maria, gift med kapellanen Peder
Kristofer Krog, som ved skjote av 12. august 1793 overdrog denne gård
tillikemed Gren, Long-
S A G V O L D E N 151
dalen store, Sæter og Leirset samt Longdals sag for 3550 rdl. til Johan W
ider ø Tonning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset.
Ved skjøte av 27. juni, tgl. 14. august 1890, solgte eierne av
Verdalsgodset gården for 3300 kr. til Kristen Simonsen Sagvolden.
Langåkeren av Longdalen store fulgte med i handelen.
Sagvolden, sett fra sydvest 1929.
Fot. H. Anderson.
Brukere: Siguold Vollenn, som finnes i kopskattmanntallet for 1645
under husmenn, har muligens brukt denne gård.
I kvegskattmanntallet av 1657 finner vi under gårdmenn Olle Volden.
Han hadde 3 kyr, 2 geiter og 3 sauer.
Ole Olsen (Olluff Olluffsen) var i 1666 63 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 4 skjepper havre,
ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes thøm-merschouff»,
heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
I 1682 betegnes gården som øde, hvilket ikke behøver å bety annet,
enn at den ikke var bygslet, men bruktes for avgift. I 1686 opføres som
bruker atter en Oluf. I 1699 var gården atter «øde», hvilket visst bare vil
si, brukt for avgift; ti en Kristofer Eriksen har vært der omkring
århundreskiftet; han døde der i 1705.
Deretter er kommet Jon Jonsen, visstnok sønn av Jon Svendsen
Byna. Han blev i 1712 gift med Marit Larsd. Kulstad og har vel ved
denne tid overtatt Sagvolden, hvor han også synes å ha bodd de følgende
år. Men i 1718 var han nok som dragon utkommandert, og da har gården
vært uten opsitter. Svenskene har i ufredsåret ikke funnet annet å ta der
enn 2 tdr. havre til 3 rdl.
10
152
VERDALSBOKA
I matrikulen av 1723 heter det om gården, at den «ansees for et
engslette». Forøvrig oplyses, at den ikke har skog, men en fjellslette, som
blev satt til 6 sk. årlig. Den betegnes som «maadelig lætwunden», der
såddes intet. Avlingen var 10 sommerlass høi; men der var ingen
besetning. Skylden blev foreslått nedsatt til det halve, og herom heter
det: «Denne gaard, som ej for andet end eet ringe engeslette kand
ansees, og hvorpaa udj mands minde ej har været huus eller nogen tiid til
beboelse kand komme, er formedelst des høie leie og stoere ringhed med
ovenstaaende affelding anseet».
Jon Sagvolden dode i 1743. Efter ham har der vært en Ole Sagvolden.
Han nevnes i 1748; men iallfall fra 1755 het brukeren Jakob Olsen —
muligens sønn på Ørtugen.
Ved bygselbrev av 19, tgl. 21. februar 1784, bygslet Krog gården til
Ole Nilssen Telsneset, som var gift med Marit Eriks-datter Overmoen.
Han skulde visstnok fungere som sagmester eller lignende; ti i
bygselbrevet heter det: «Han bliver mig eller den, jeg overdrager
Longdals sagbrug, til nytte og tjeneste».
Ole Nilssen dode i 1814, og sønnen, Nils Olsen, fikk så bygselbrev av
proprietær Muller, utstedt og tgl. 17. august 1815.
I 1835 hadde gården en besetning på 1 hest, 2 storfe, 4 sauer og 4
geiter, og utseden var Vs td. bygg, W2 tdr. havre og % td. poteter.
Nils Olsen døde som gårdmann på Sagvolden i 1849, 61 år gammel.
Hans datter, Anne, var året før blitt gift med Kristen Simensen (sønn av
husmann Simen Jonsen Volden), og denne har nok nu overtatt bruken av
gården, som han festet i 1857 for 12 spdl. i innfestning og 12 spdl. årlig
avgift. (Kårenken, Eli Andos-datter, var død i 1856).
I 1865 var besetningen 1 hest, 2 storfe, 10 sauer og 5 geiter og
utseden 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Kristen forpaktet i 1868 Sæter og flyttet dit, men er muligens vedblitt
å bruke Sagvolden, også efter at han var flyttet; ti i 1875 beboddes gården
av inderst og grubearbeider Ole Anderssen, og der var ikke annen
besetning enn 1 ku og 3 sauer, og der var sådd 3 tdr. havre.
I 1884 blev Sagvolden bortforpaktet til Kristens svigersonn, Ole
Kristiansen, som døde allerede i 1889. Kristen kjopte da i 1890 gården
av Verdalsgodsets eiere og bodde der, til han døde i 1920, 95 år gammel.
Enken efter Ole Kristiansen giftet sig med Ole Olsen Varslåtten, som
kjopte Sagvolden av Kristen og brukte gården til sin død i 1917. Martin
Olsen Gren, gift med Oline Olsdatter Sagvolden, eier og bruker gården
efter Ole Varslåtten.
LANGDALEN STORE
153
LANGDALEN STORE
Gårdsnr. 173.
Skylden: Den var i 1650 3 øre 20 mkl, fra 1655 2 øre 20 mkl, fra 1836
4 dal. 8 sk, i 1907 mk. 8,43, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Longdalen store, mk. 6,02.
Eiere: Som under Longdalen lille nevnt, har Erkestolen eiet 2 parter,
hver på 1 øre, i Østre Longdalen. Den ene part var på Aslak Bolts tid
bygslet for 1 ørtug (8 mkl.). Ved reformasjonen blev erkebispegodset
beslaglagt av Kronen.
Som det sees av Aslak Bolts jordebok har Erkestolens samlede
eiendom i Longdalsgårdene vært 2 ore 2 mkl, hvilket svarer nøi-aktig til
skylden for Longdalen store i 1655. Imidlertid er der visstnok skjedd
adskillige transaksjoner, idet Kronens eiendom i gården sees å ha variert
meget; i 1549 var den 1 øre, i 1592 1 øre 20 mkl. Men i 1650 var
eiendomsfordelingen:
Krongods
St. Jørgens hus 3
øre 12 mkl.
8»
Tilsammen 3 øre 20 mkl.
hvilket er 1 øre mere, enn hvad gården siden står opført for. Hvis dette
ikke er feil, kunde man tenke sig, at den senere skyld, 2 øre 20 mkl, kan
komme av, at Sagvolden kan være utskilt av denne gård.
Som omtalt under Longdalen lille, blev den sammen med denne gård
i 1659 pantsatt til Marcelis, gikk så over til Erik Schancke og siden til
Jens Svaboe. Ved dennes død gikk bl. a. Longdalen store over til datteren
Gutlov, gift med presten Peder fierdal i Åfjorden, som ved skjøte av 26.
november 1701, tgl. 26. januar 1702, overdrog sin arvedel til svogeren,
Kristen Svaboe. Tilslutt er Erik Schancke kommet i besiddelse av
gårdene, og har gitt oberstløitnant Peter Lund og berghauptmann
Abraham Drejer skjøte på dem i 1720. Siden er Drejer blitt eier av
Longdalen.
Ved auksjon i dødsboet efter Drejers enke blev bl. a. Longdalen store
solgt til Peter Rafael Lund, som fikk skjøte 3. august 1736, og på auksjon
i Lunds dødsbo kjøpte major Coldevin Longdalen store for 63 rdl. og fikk
skjøte 24. april 1741, tgl. 8. septbr. 1744.
Coldevin overdrog den allerede ved skjøte av 9. august 1743
sammen med Høisjø sag til Lor ents Didrik Kluver for 90 rdl
Ved skifte i 1783 efter Selle Marie Kluver tilfalt bl. a. Longdalen med
sagbruk datteren Beret Maria, gift med kapellanen
!48
VERDALSBOKA
Peder Krog, som ved skjøte av 12. august 1793 solgte sine gårder i Vuku
til Johan Widerø Tonning, hvorved Longdalen gikk inn i Verdalsgodset.
Ludvig Petersen Longdal kjøpte gården av Verdal kommune 26. april
1920 og fikk skjote 5. september 1921. Kjøpesummen var 10 000 kr.
Brukere: Oluf f har i 1549 betalt 1 pund smør i landskyld for 1 øre i
Lanngdalnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods,
hvorav vi kan slutte, at det gjelder Longdalen store.
Ifølge skibskattmanntallet av 1559 har fonn paa Langdal betalt
husmannsskatt, V-i daler.
I begynnelsen av 1600-årene finnes ikke gården nevnt hverken i
skattelister eller tiendemanntall, så den må vel ha vært øde eller ubygslet
på denne tid. Først fra 1620-årene optrer Oluf, som dog visstnok kan ha
brukt den bare for avgift.
I lensregnskapet for 1641—42 heter det, at Oluf Olsen har bygslet
I V 2 øre «i Stor Langdal, som hans gamle fader for ham oplod med
condition han skal have sin livs ophold». Bygselsum-men var 13 rdl. Oluf
var i 1666 57 år gammel og hadde da hjemme 2 sønner, Anders og Peder,
21 og 13 år. Han føres i skattelistene ennu i 1680-årene.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 10 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. bygg og 1 % tdr.
havre, ledingen til 1 V2 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
thømmerschouff». Skylden blev foreslått uforandret, 2 ore 20 mkl.
Opsitteren i 1699 het Tomas.
Johan Lauritsen fikk bygselbrev på gården av Kristen Svaboe den 28.
juni, tgl. 24. oktober 1710. Han var der krigsvinteren 1718—19 og opgir
da å ha lidt følgende tap:
3 tdr. havre ...................................
4 rdl. 48 sk.
4 kyr .............................................. 14 » — »
5 småfe .......................................... 2 » 48 »
1 skjud .............................................4 » 48 »
4 sekker og nogen gangklær . .2 » 48 »
Matvarer ..........................................1 » 48 »
Tilsammen 29 rdl. 48 sk.
Av svenskene fikk han 6 rdl. i erstatning.
Johan Larssen var fra Trones; han var i 1709 blitt gift med Ragnhild
Olsdatter. Han døde i 1721, og enken brukte så gården, til hun i 1724 blev
gift med Kristofer Olsen Overneset og flyttet dit.
LANGDALEN STORE
155
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
x
fornødenhet, en «ringe sæter» k mil borte, ringe bumark, en fjellslette,
hvorav skattedes 8 sk, og en ganske liten kvern, satt til 3 sk. avgift.
Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 4
a
skjepper bygg og l /4 tdr. havre, avlingen 14 sommer-lass vollhøi og 1
lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ung-
Langdalen store, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson.
naut, 6 sauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 1 skjeppe blandkorn, 2
skjepper havre — «ringe korn» — og 6 mk. ost. Der blev foreslått den
betydelige avfelling av 20 mkl, hvilket begrunnedes med gårdens
«mislighed til korn og ringe auvell».
Så kom Ole Siurdsen til gården, antagelig i 1724. Han blev det år gift
med Sunni Svendsdatter og har hatt kaveringsmenn fra Stiklestad sogn,
så han har vel vært derfra. Bygselbrev fikk han av fru oberstloitnant
Lund 30. august, tgl. 8. september 1729. Han dode allerede i 1732, og
enken giftet sig 2 år efter med Ole Rasmussen, som så en lang årrekke
brukte gården, og efter ham sønnen, Ole Olsen, som var født i 1735 og
døde i 1815. Denne Ole har kanskje vært litt hissig av sig: Han sees i
1781 å være stevnet av Kristen Volden «for ærerørige ord mod ham og
hug og slag mod hans søn Sevald». *
Ole efterlot sig ingen barn. Arvinger var hans søsken. Aktiva i
dødsboet blev 1532 rbdl. 40 sk. og beholdningen 1139 rbdl. 5 sk.
Enken, Lisbet Olsdatter, som var hans annen hustru, blev i 1816 gift
med Lars Anderssen Steingrundan, som fikk bygselbrev av proprietær
Muller 1. august, tgl. 3. desember 1816.
156
VERDALSBOKA
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 8 sauer og 8
geiter og utseden var Y2 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Lars Anderssen dode i 1859, 78 år gammel. Sonnen, Andreas Larssen,
hadde allerede den 30. september 1854 festet gården på 10 år for 40
spdl. årlig avgift. Dens besetning i 1865 var 5 hester, 15 storfe, 26 sauer,
9 geiter og 4 svin og utseden % td. bygg, 15 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 16. mars 1870 blev Tørris Pedersen Gulstad fra Skei sogn
leilending på gården. Avgift som for, 40 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut og kalver, 25 sauer
og lam, 21 geiter og kidd og utseden Y2 td. bygg, 10 tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Efter Torris var sonnen, Peter Tørrissen, leilending, og deretter
dennes sonn, Ludvig Petersen. Han kjopte gården i 1920.
Fraskilte parter:
Langåker, gårdsnr. 173, bruksnr. 2, er skilt fra Longdalen store ved
skyldsetningsforretning av 5. juni, tgl. 13. august 1890, skyldsatt for 1
dal. 19 sk. (ny skyld mk. 2,41) og av Verdalsgodsets eiere solgt sammen
med Sagvolden til Kristen Simonsen ved skjote av 27. juni, tgl. 14. august
1890. Eiendommen har siden fulgt Sagvolden.
Longdalen nordre, skyld 50 ore, blev av Verdal kommune solgt den
26. april 1920 for 2000 kr. til Jakob Tørrissen Longdal. Skjøte 5.
november 1922.
Lillegårdsskogen (skogstykke tillagt Lillegården), skyld 15 øre.
SÆTER
Gårdsnr. 174.
Navnet: Setther 1559. Setter 1590, 1610, 1626, 1664, 1723. Her vel
snarest av intetkjønnsordet sætr — seter.
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 øre 12 mkl., fra 1836 2 dal. 19
sk, i 1907 mk. 4,81 i ett bruk.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt i 1500-tallet. Den er formodentlig
først ryddet i 1500-årene og er vel som nyrydning blitt lagt «under
Kronen, skjønt intet herom finnes i lensregnskapene. I 1620-årene er
den blitt bondegods; den eiedes i 1624 av Bård Okkenhaug i Skogn.
I 1650 tilhørte gården vicepastor Peder Eriksen Juel, som samlet et lite
gods i bygden. Ved Juels død i 1670 kjopte fogd Jens Bing bl. a. Sæter.
157
Bings enke, Klara, solgte ved skjote av 11. mai, tgl. 6. juli 1706,
Sæter, Gren nedre og Kulslien til monsjor Henrik Schiødt, borger av
Trondhjem.
Omkring 1720 er Rasmus Ågesen Hagen kommet i besiddelse av
gården, og efter ham gikk den i arv til dattersønnen, Rasmus Brodersen
Hagen, som ved skjote av 30. mai, tgl. 1. juni 1747,
Sæter, sett fra vest 1928.
Fot. O. Snekkermo.
solgte den sammen med Tosteigen til kaptein Lorents Didrik Klii-ver for
50 rdl.
Ved skifte i 1783 efter Kliivers enke, Selle Marie, tilfalt bl. a. Sæter
datteren Beret Maria, gift med kapellanen Peder Krog, som ved skjote av
12. august 1793 solgte den sammen med Gren-gårdene, Longdalen
store, Sagvolden og Longdals sag for 3350 rdl. til Johan Widerø Tonning,
hvorved den gikk inn i Verdalsgodset.
Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Jon, før 1620
avløst av Rasmus, som har vært der til i begynnelsen av 1630-årene.
Efter ham kom Bård, som var der ennu i 1660.
Besetningen var i 1657 2 hester, 8 kyr, 3 geiter og 4 sauer.
I 1665 heter opsitteren Ole Jakobsen, en ung mann på 29 år, som
synes å ha brukt gården til henved 1690.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til V2 td. bygg og 1 td.
havre, ledingen til 1 ort og småtienden til IV2 ort. Der var tømmerskog.
Skylden blev ikke foreslått forandret.
I 1690-årene var Lars Jonsen opsitter. Det er en mulighet for, at dette
er den samme Lars, som var på Kvelstad i 1666. Han
158
opgav gården, antagelig omkring 1714 og døde våren 1719 hos sin
svigersønn, Anders Einarsen Holme.
Han efterfulgtes på Sæter av Jon Pedersen, som imidlertid kun har
brukt gården nogen få år. Ved svenskenes plyndringer i 1718 led han et
tap, som han formodentlig ikke forvant. Det opgis til:
4 tdr. bygg .........................................
6 tdr. havre .........................................
1 kvige ..............................................
4 sauer ..............................................
1 skjud ..............................................
Vadmel ..............................................
Gårdsredskap .....................................
Seng- og gangklær ..............................
Matvarer ............................................
9 rdl.
9 »
1 »
2 »
4 »
5
2
7
2
— sk.
—
»
48
»
—
»
—
»
» —
» 24
» —
» 48
»
»
»
»
Tilsammen 42 rdl. 24 sk.
Så kom omkring 1720 Ando, som har vært der en tid lang — hvor
lenge er ubekjent. Det er visst den samme Ando Jakobsen, som for
hadde vært på Nonset.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gårdens skog var avbrent i
1711, der var ikke igjen annet enn til gjerde og brenneved. Der var seter
2 mil fra gården, måtelig bumark, en fjellslette, satt til 6 sk. årlig skatt.
Gården betegnes som «maadelig letvunden og frostagtig». Utseden var Vz
td. bygg og W2 tdr. havre, avlingen 10 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi
og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til
2 skjepper blandkorn og 3 skjepper havre «ringe korn» samt 6 mk. ost.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. «Formedelst gaarden
er frost undergiven, kand dend ej noget paalegges», heter det.
Jakob Olsen Flyan fikk bygselbrev på Sæter av kaptein Kluver 4, tgl.
6. mars 1749, men hadde da allerede brukt gården nogen år. Han har
visst hatt det ganske smått: Ved skifte i 1758 efter hans annen hustru,
Karen Sivertsdatter, var aktiva 36 rdl. 1 ort 10 sk. og passiva 58 rdl. 10
sk. Auksjon blev ikke avholdt, da man fant, at enkemannen isåfall ikke
kunde bli ved gården. Av besetning registrertes 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut,
8 sauer og 1 gris.
Selle Marie Kluver sluttet i 1774 kontrakt med Jakob, hvorved han
opgav gården mot kår. Den blev så bygslet til Gabriel Olsen Holmli ved
bygselbrev av 28. desember 1774. Jakob Olsen døde som kårmann på
Sæter i 1781, 80 år gammel. Boet efter ham viste et underskudd på 14
rdl. 1 ort 20 sk.
Klaus Jonsen, innflyttet på gården i 1784, fikk bygselbrev av
kapellanen Peder Krog 11, tgl. 21. februar 1793, og brukte den, til han
døde i 1822, 69 år gammel. De økonomiske forhold synes
159
ikke å ha vært stort bedre i hans tid enn for. Av besetning registrertes 1
hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 2 geiter og 7 sauer.
Enken efter Klaus, Marit Pedersdatter Rødsvald, blev i 1823 gift
med Hans Anderssen, sønn av Anders Eriksen Byna, og han tok nu
gården i bruk. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer
x
og 4 geiter og en utsed av VA td. bygg, 2 h tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Hans døde i 1855, og sønnen, Klaus Hanssen, overtok så gården. Den
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storfe, 28 sauer og 2 svin, og
utseden Vs td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 16. april 1868 blev gården forpaktet til Kristen Simonsen
Sagvolden, avgift 20 spdl. I 1870 blev avgiften nedsatt til 18 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 6 ungnaut
cg kalver, 18 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 3 svin og griser og
utseden 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1882 er Martinus Olsen leilending. Han fikk kontrakt på 5 år mot en
årlig avgift av 72 kr. Ole Anderssen Nordgård fra Sparbu overtok gården i
1893 for samme avgift. Han bruker gården som leilending fremdeles.
TOSTEIGAN Gårdsnr. 175. Navnet:
Tosteggen engslette 1723.
Siste ledd er vel flertall av hankjonnsordet teigr, avdelt stykke jord
eller skog, jfr. folkesprogets teig, også om en engstrimmel, stykke
slåtteland. Som en gjetning nevnes", at første ledd kunde settes i
forbindelse med det av Ross fra Telemark og Sunnfjord anførte
intetkjønnsord tos, samling av verdiløse ting, skrap, jfr. adjektivet tosen,
svakstrået og sammenfiltret om kornseden. Navnet kunde isåfall bety:
dårlige, ugreie slåtteteiger. En setergård langt tilfjells. (Se forøvrig under
brukere).
Skylden: Gården er forst inndratt i matrikulen i begynnelsen av
1660-årene og har da hatt en skyld av 1 øre, som imidlertid allerede i
1671 er nedsatt til Vs ore. Fra 1836 var skylden 1 dal. 9 sk, i 1907 mk.
2,13 i ett bruk.
Eiere: Da gården blev skyldsatt, blev den visstnok som nyryd-ning
inndratt under krongodset; men allerede for 1669 har vice-pastor Peder
Eriksen Juel erhvervet den. Ved hans dod i 1670 er den gått over til fogd
Jens Bing og siden til dennes arvinger. Omkring 1720 er den kommet i
Rasmus Ågesen Hagens besiddelse, og han la den under Sæter, som den
så fulgte i kjøp og salg, inn
160
til kapellanen, Peder Kristofer Krog, ved skjote av 20. august 1702, tgl.
21. juni 1703, solgte Tosteigan til rittmester Elling Lyng for 49 rdl.
Lyngs enke, Katarina Rebekka, solgte ved skjote av 12. april 1813
gården til vaktmester Ole Reppe for 416% riksbankdaler navneverdi; ved
kontrakt av samme dato forbeholdt hun sig for sin levetid seterhusene og
havningen; den ved seterhusene stående skog frededes til husens
vedlikehold.
Ole Reppe hadde tenkt a skulle få bevilling til å opfore sagbruk ved
Tosteigan. I 1815 sees Verdalsgodsets eier, proprietær Muller, å ha
funnet sig befoiet til å tinglyse en protest, hvori uttales, at da det av
bygderykter heter, at Ole Reppe skal optre på forestående manedsting og
ved vidner oplyse, at han er eier av gården, hvori der skal finnes skog for
et sagbruk, som han attrår bevilget og opfort på denne gårdpart, så finner
han sig befoiet til å nedlegge protest; «ti skoven, som staar paa
gaardparten Togstad, er min eiendom, som jeg ved lovlige adkomster
kan bevise».
Ved skjote av 20. novbr., tgl. 5. desbr. 1828, solgte Nils Jonsen Reppe
Tosteigan for 375 spdl. til Hilmar Meincke, hvorved gården gikk inn i
Verdalsgodset, som den fulgte, innti Anders Pedersen Tosteigan kjopte
den i 1021.
Brukere: I kopskattmanntallet av 1645 opfores Eluff Tor-stoeumb
som husmann. Senere får vi vite, at han het Ellef Tosten-sen. Han tor
være sønn av stedets forste rydningsmann, som altså har hett Tosten, og
efter denne er rimeligvis stedet opkalt. Det kalles i folketellingen av
1665 Tost Eggen, og et annet sted Tosten-Oyen, hvilket siste tyder
sterkt på opkallelse efter en Tosten.
Eiendommen hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og
4 sauer. Den opfores fremdeles under «husmænd» og kalles Togsteen.
Ellev var i 1666 61 år. Han opfores ennu i matrikulen av 1686.
Allerede i matrikulen av 1669 har stedet fått navnet Togstad, hvilket
volder litt bry på grunn av de to andre steder av dette navn i bygden.
x
Tienden blev satt til h td. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til %
ort. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skvlden; men denne
opfores dog i 1671 og siden med 12 mkl.
Omkring 1700 het brukeren Peder, Han dode i 1706 og kalles da
«gamle Peer Tosteggen, husmand paa Ørtugen», hvorav muligens kan
sluttes, at Tosteigan bruktes under Ortugen.
Hermed var det for lange tider slutt med Tosteigan som selvstendig
bruk. I ufredsåret 1718 finnes intet nevnt om eiendommen, og i
matrikuleringsarbeidet av 1723 betegnes «Tosteggen» uttryk
GREN
161
kelig som engslette og angis å være «tungvunden og frostagtig». Avlingen
var 6 sommerlass hoi. Den blev foreslått avfeit 4 mkl. «formedelst dette
engslettes ringe hoe auvell».
Fra denne tid av var eiendommen kun brukt som seter, sannsynligvis
i over 100 år. I Krogs skjote til Lyng i 1792 heter det, at gården hittil «har
af mig og forrige eiere været brugt til sæter-havning». Den nevnes ikke i
1801 — hadde altså ennu ingen opsitter.
Fra 1813 til 1828 har den rimeligvis vært brukt som seter under
Reppe. Siden den kom inn i Verdalsgodset, har den sannsynligvis hatt
opsitter. I tellingen av 1835 anføres intet om, at den er underbruk, derimot
opføres en besetning på 1 hest, 2 storfe, 2 sauer og 4 geiter, men ingen
utsed. I 1836 opføres som bruker And ev s
Derefter har gården vært drevet under Sæter. I 1865 er hverken
besetning eller utsed anført.
I 1868 har Verdalsgodsets eiere leiet bort Tosteigan, den del, som
sist var brukt av Klaus Sæter, for 1 år til Anders Kjesbu for 10 spdl I 1879
er to tredjeparter av eiendommen forpaktet til Peder Anderssen
Vangstadvaldet for 40 kr. (I 1882 leiet Erik Gren en tredjepart av
Tosteigan for 20 kr.).
Efter Peder Anderssen har sønnen, Anders Pedersen, brukt gården.
Han kjøpte den av Verdal kommune 25. april 1921 for 1000 kr. Skjote av
29. oktober 1924.
GREN
ØVRE
Gårdsnr. 176.
Navnet: Grenn 1590. Gren, Green 1610. Greenn 1626 (2 gårder).
Green 1664, 1723.
Det kunde nevnes som en mulighet, at navnet kommer av et
intetkjønnsord greni, granbevokset sted, avledet av gron (hunkjønnsord),
hvortil man ellers ikke har noget spor i navn, undtagen i det forsvundne
Grenimork i Aremark. Endestavelse måtte da nu og allerede i det 16.
århundre være avkuttet. Det synes dog ikke å stemme med tonefallet i
uttalen. Sannsynligere er det måskje å henføre til det intetkjønnsord gren,
dyrehule, dyrehi, som finnes i flere stedsnavn.
Skylden: Gren har, iallfall siden begynnelsen av
vært delt i to:
Gren ovre:
Gren nedre:
1 øre 12 mkl.
1 »
3 dal. - ort 22 sk.
3»
1 »
4»
1600-årene
Fra 1836:
mk. 4,67.
» 4,32.
I 1907:
162
Tidligere har skylden vært større, i 1549 minst 1 sp. 12 mkl. (Se under
eiere).
Eiere: Gren har muligens i slutten av den katolske tid vært
erkebispegods, skjønt den ikke finnes i de gamle erkebispers jordebøker;
men straks efter reformasjonen (i 1549) føres den i lens-
Gren øvre, sett fra vest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
regnskapet under «Stiicthenns» gods med 1 sp. 1 2 mkl. Den var da blitt
krongods.
Kronen har formodentlig fraskilt og avhendet Gren nedre; ti efter
1590 sees dens eiendom i Gren kun å være 1 ore 12 mkl., hvilket svarer til
Gren ovre.
Som omtalt under Longdalen lille, pantsatte Kronen i 1 0 5 * ' 14 gårder,
hvoriblandt Gren ovre, til Selius Marcelis, som transporterte panteretten
til kapellanen, Erik Olsen Schancke, og gården fulgte dennes gods inntil
kapteinloitnant Peter Rafael Lund kjopte Gren ovre med flere andre
gårder på auksjon den 3. juni 1736 efer Drejers enke, Karen Tønder. Han
fikk skjote 3. aug. s. å.
Ved auksjon i Peter Rafael Lunds dødsbo blev Gren ovre solgt for 75
rdl. til dragon Lars Torkildsen Kolstad, som fikk skjote 1. juni 1741, tgl. s.
d. Lars eiet også Kolstad, og ved skjote av 26. januar 1743 solgte han
begge gårdene til Åge Rasmussen Hagen for 96 rdl.
Ved skjote av 16. mars 1759, tgl. 15. august samme år, solgte Hagen
begge Gren-gårdene tillikemed den under Gren nedre liggende Gren sag
for 600 rdl. til Lorents Didrik Kluver. Ved skifte
163
GREN
efter dennes enke i 1784 tilfalt de datteren Beret Maria, gift med
kapellanen Peder Krog, som ved skjote av 12. august 1793 solgte dem
tillikemed Longdalen store, Sæter, Sagvolden og Leirset for 3350 rdl. til
Johan Widerø Tonning, hvorved de gikk over i Verdalsgodset, som Gren
ovre fulgte, inntil Paal og Edin Gren kjopte gården av Verdal kommune i
1920.
Brukere: Jogenn (Jon) har i 1549 betalt 5 vog mel og 2 vog malt i
landskyld av 1 sp. 12 mkl. i Grenn. Efter denne skyld er det klart, at Gren
ennu var udelt.
Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Nils. Efter ham er før 1620
kommet Tarald, som før utgangen av 1620-årene er avløst av Tollef
Jonsen. Denne overlot i 1630 Gren til Oluf Oluf sen i bytte for en liten
ødegård i Sparbu, tilhørende Reinsklosters gods. Oluf beatlte 8 rdl. i
bygsel. Han var meget lenge på gården — opfores der i skattemanntall
ennu i 1670-årene. Han var i 1666 71 år gammel og hadde hjemme en
sønn, Kristen, 14 år.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 6 kyr, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. havre, ledingen til
1 ort og småtienden 1 ort. «Findes thømmerschouff», heter det. Skylden
blev ikke foreslått forandret.
Rasmus Gren opføres i tiendemanntallet av 1682. Hvor lenge han har
vært på gården, er ubekjent.
Muligens har så Jakob Gren hatt denne gård. Han sees i 1693 å være
stevnet av Arnt Gudding for barnegods, som han var ansvarlig for ifølge
et skifte av 28. oktober 1681.
I slutten av 1690-årene het opsitteren Peder. Han døde i 1717 og
hans hustru i 1720, 87 år gammel. Jon Pedersen Gren, som døde i 1719,
63 år gammel, var visstnok disses sønn og har vel brukt gården på
foreldrees bygsel. Den sistes sønn er da rimeligvis den soldat Ole Jonsen
Gren, som blev gift i 1719 og siden står som bruker av gården til sin død
i 1740.
Tapet ved svenskenes plyndringer er for denne gård opgitt således:
1 td. blandkorn .
5 tdr. bygg ................
1 td. 'havre................
5 kyr .........................
2 kviger ...................
14 småfe ...................
1 skjud med greie
Matvarer ...................
2 rdl. — sk
11
1
17
6
7
5
5
» 24 »
» 48 »
» 48 »
» —
»—»
»48
»—»
Tilsammen 55 rdl. 72 sk.
»
»
164
VERDALSBOKA
Ved matrikuleringen i 1723 opgis der å være skog til gårdens
fornødenhet og litt sagtømmer, ingen seter, temmelig god bumark. Gården
betegnes som «maadelig tungvunden og frostagtig». Utseden var 6
skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 20 sommer-lass vollhøi og 3 lass
ekerhoi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden
blev satt til 3 skjepper blandkorn og 6 skjepper havre «ringe korn» og 8
mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 6 mkl, hvilket begrunnes
med «denne gaards goede hoe auvell og lille leilighed af skoufven at
fortiene noget wed».
På skifteauksjonen i 1740 efter Ole Jonsen blev solgt 1 hest, 3 kyr, 2
ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Aktiva blev 31 rdl. 5 sk. og beholdningen
7 rdl. 2 ort. Det har således vært ganske beskjedne forhold på gården ved
denne tid.
Så brukte dragon Siurd Hagensen Levring gården nogen år; men han
døde allerede i 1745, hvoretter Rasmus Olsen Steine overtok den og
hadde den i 18 år. Han fikk bygselbrev av Åge Hagen 9. august, tgl. 8.
september 1749.
Rasmus har vært en temmelig krigersk mann, som jevnlig synes å ha
ligget i strid med sine naboer og andre. I 1749 har han fått dom for
slagsmål med Jon Leirset, hvilket skaffet ham en bot på 9 rdl, 3lA ort til
justiskassen og 1 V2 rdl. i omkostninger.
I 1751 er han tiltalt for å ha forøvet klammeri i Ole Storlong-dalens
hus, slått hans hustru, så hun blev liggende tilsengs i flere uker, og
trukket mannen i håret. For dette blev han dømt til å betale 9 rdl. i bot og
dessuten ekstra 1 rdl. 2 ort for helligbrøde, da det var gjort en søndag, og
endelig 6 rdl. 3 ort for et sår, konen hadde fått i ansiktet, samt 3 rdl. til
de fattige og 1 rdl. 3 ort i om-kosninger.
Og i 1756 var han for retten for å ha banket Ole Nedregrens hustru i
hennes eget hus. Rasmus kontrastevnet og forte vidner for, at hun hadde
beskyldt hans barn for å ha melket hennes kyr, hvilken beskyldning vel
var foranledningen til krigen.
Rasmus dode i 1763. Der registrertes efter ham 2 hester, 3 kyr, 2
ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Der blev ikke fullt til dekning, idet aktiva
var 50 rdl. 20 sk. og passiva 50 rdl. 3 ort 18 sk.
Enken, Beret Haldosdatter, har nu hatt gården til i 1766, da hun blev
gift med David Olsen Åsen, som så brukte den til hennes dod i 1772.
Så kom Gundbjørn Andosen til gården. Han var sonn av Ando
Pedersen Rosvold, blev i 1750 gift med Ranni Olsdatter Holmlien og var
en tid på denne gård, deretter i Ulvillen. Gren opgav han i 1795 til fordel
for svigersønnen, Ole Eriksen Kulslien, mot kår cg dode som kårmann i
1810.
GREN
1659
Ole Eriksen fikk bygselbrev av Tonning 21. januar, tgl. 25. februar
1795. Det inneholdt Verdalsgodsets sedvanlige forpliktelser med
hensyn til avholdelse av avlingen og tilveiebringelse av sagtommer.
Ole Eriksen dode i 1813, og enken, Marit Gundbjørnsdatter, fikk ved kgl.
bevilling av 14. oktober samme år tillatelse til å sitte i uskiftet bo.
Grens eller, som den også kaltes, Longdals sag, fantes ved en
besiktigelse i 1817 falleferdig.
Ifl. bygselbrev av Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824, overtok Ole
Eriksens sonn, Erik Olsen, gården mot en årlig avgift på
15 spdl. Moren fikk et kår på 4 tdr. havre, 1 td. bygg og for til
1 ku og 4 småfe.
Erik døde allerede i 1829. På skiftet efter ham registrertes
2 hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 11 geiter. Aktiva var 186 spdl. 4
ort og beholdningen 113 spdl. 4 ort 13 sk.
Broren, Gundbjørn Olsen, overtok nu gården. Eriks enke, Kristianna
Andersdatter, fikk kår og døde som kårkone på Gren i 1843.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 4
geiter, og utseden var VAtd. bygg, 3 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 23 sauer og 11 geiter og
utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter
Og i 1875: Besetning 2 hester, 6 storfe, 4 ungnaut og kalver,
16 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 2 svin og utsed VA td. bygg,
5 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1882 overtok Gundbjørn Olsens sønn, Erik Gundbjørnsen, gården for
en avgift av 60 kr. årlig og kår. Samtidig leiet han en trediedel av
Tosteigan for 20 kr. årlig. Erik brukte gården til sin død i 1899. Enken
drev den deretter i mange år.
To av sønnene, Paul og Ed in Erikssønner, kjopte gården av Verdal
kommune den 25. oktober 1920 for 6000 kr. og fikk skjote den 25. juli
1923.
GREN NEDRE
Gårdsnr. 177.
Eiere: Som nevnt under Gren ovre må gården være fraskilt mellem
1550 og 1590 og er blitt bondegods. I 1611 eiet Gjertrud Gren V2 øre, i
1624 Ingebrigt Gren 16 mkl. og i 1640 1 ore, d. v. s. hele gården. Men for
1650 er den kommet i vicepastor Peder Eriksen Juels besiddelse. Ved
dennes dod i 1670 er den gått over til fogd Jens Bing, hvis enke solgte
denne med flere gårder i 1706 til Henrik Schiødt. (Se Sæter).
166
VERDALSBOKA
Siden kom Rasmus Ågesen Hagen i besiddelse av den, og ved dennes
dod i 1732 tilfalt den svigersønnen, kjøpmann Simon Johansen H o f f ,
som ved skjote av 20. november 1742, tgl. 4. mars 1743, overdrog
gården med sag til sin svoger, Åge Rasmussen Hagen. Denne solgte, som
omtalt under Gren øvre, i 1759 begge Gren-gårdene til Klaver, og de
fulgtes nu ad i kjøp og salg, inntil
Gren nedre, sett fra vest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
de i 1793 gikk inn i Verdalsgodset, som Gren nedre fulgte til i 1920, da
Lasse Olsen Gren kjøpte gården av Verdal kommune.
Brukere: Hvem gårdens første opsitter var, vet vi ikke. Men den
Gjertrud Gren, som i begynnelsen av 1600-årene eiet Vz øre i gården,
var formodentlig hans enke. Brukeren dengang het Tomas.
Omkring 1620 het opsitteren Lars og fra midten av 1620-årene
Ingebrigt. Denne eiet gården og tør således ha vært sonn eller
svigersønn av Gjertrud.
Gårdens besetning i 1657 var 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 2 sauer.
I 1665 het opsitteren Tarald Jonsen; han var 50 år.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. havre, ledingen til
16 sk. og småtienden til 16 sk. Der var tømmerskog. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Tarald opføres i skattemanntallene ennu i slutten av 1680-årene.
Men i 1690-årene heter opsitteren Ole, sikkert den samme Ole
Kristensen Nedre Gren, som døde i 1707. Enken, Beret, satt en tid med
gården, men hadde vanskelig for å klare sig. I 1712 er hun stevnet av
Rasmus Hagen for resterende landskyld.
167
GREN
Så kom Anders, som blev på gården en lang årrekke. Både han og konen
dode i 1743 med en måneds mellemrum. Krigsvinteren 1718—19 opgir
Anders å ha mistet:
3 tdr. bygg. .
1 td. havre . ,
3 kyr ..............
2 kviger . . .
1 hest ...........
Gårdsredskap
6 rdl. 72 sk.
1 » 48 »
10 » 48 »
6
8
» — »
»
— »
48 »
Tilsammen 41 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis å være skog til gårdens fornødenhet,
ingen seter, måtelig bumark. Gården betegnes som «maadelig letvunden
og frostagtig». Utseden var Y2 td. bygg og IV2 tdr. havre, avlingen 14
sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2
ungnaut og 5 sauer. Tienden blev satt til 1 skjeppe blandkorn og 2
skjepper havre («ringe korn») samt 6 mk. ost. Gården må ha vært i
forholdsvis god stand; ti skylden blev foreslått forhøiet 4 mkl, riktignok
først ved annen gjennem-gåelse, efterat komisjonen hadde funnet
bygdens samlede nedgang i skyld for stor.
På gårdens grunn stod en bekkesag, tilhørende Rasmus Hagen, hvorpå
kunde skjæres 1 stabel bord. Den blev satt i en årlig skatt av 42 sk.
Anders Grens datter, Marit, var i 1731 blitt gift med Ole Olsen
Helmoen, og han har fra den tid overtatt bruken av gården, som han
hadde til sin død i 1784. Da var han 85 år gammel.
Efter Ole kom Andreas Jenssen, formodentlig en utenbygds mann.
Han var der allerede i 1786, men fikk først bygselbrev av Krog 14, tgl.
16. august 1790. Hvor lenge han har vært der, er ubekjent; men den 30.
desember 1808, tgl. 3. mai 1810, har proprietær Muller utstedt
bygselbrev på gården til Anders Jonsen på de vanlige betingelser: å
assistere ved bruket, føre tilsyn med skogen og ikke selge tømmer til
andre enn jorddrotten.
Efter Anders har gården vært forpaktet til Jakob Kristiansen Ulvillen,
som døde på Gren i slutten av 1827, 47 år gammel. På skiftet efter ham
er registrert 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 geiter og 7 sauer. Aktiva var
72 spdl. 1 ort og beholdningen 31 spdl. 1 ort 10 sk.
Enken, Karen Børresdatter Ulvillen, blev i 1828 gift med Lars
Bårdsen Tangen, som så overtok gården. (Forpaktningskontrakt er
forresten utstedt til Jakob Kristiansen den 18. februar 1828 for 12 spdl.
årlig; men da hadde Jakob allerede vært død et par måneder).
11
168
VERDALSBOKA
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 4
x
geiter og en utsed av k td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
!
I 1865 var besetningen 3 hester, 5 storfe og 15 sauer og utseden 4
td. bygg, 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
(
Den 2 ). april 1873 blev gården forpaktet til den forrige op-sitters
sonn, Jakob Larssen, for 12 spdl. sålenge foreldrene levet, siden efter
overenskomst. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 3
ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 2 geiter og kidd og 1 svin og en
utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. På husmannsplassen
Blokko føddes 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og 5 geiter og såddes 1 td. havre
og 2 tdr. poteter.
Den 14. april 1878 blev Ole Sevaldsen Skavdal leilending på Gren.
Avgift 48 kr, sålenge kårfolkene levet, siden 60 kr. Ole drev gården til
sin dod i 1916, hvoretter enken brukte den.
Sonnen, Lasse Olsen Gren, kjopte gården av Verdal kommune den
25. oktober 1920 for 7000 kr.
Fraskille parler:
Blokhaug, den tidligere plass Blokko, solgte Verdal kommune den
26. januar 1925 til baker P. Hepsø for 1300 kr. og kår til enken efter
brukeren. Skjote 7. november 1927.
Grensætten.
A. Ando Nilssen Rosvold østre, (var i 1665 40 år).
B. Peder Andosen Rosvold, (muligens den Peder Anderss, som i
1666 opføres som sønn på Rosvold og da var 3 år). «Gamle Peder
Rosvold» f 1750.
C. Ando Persen Rosvold, t 1731, 29 år. * Gunhild Gundbjornsd.
(Sannsynligvis en datter av Gundbjørn Toresen Auskin).
D. Gundbjørn Andosen Gren øvre, f. p. Rosvold 1730, t p. Gren
1810. * 1750 Ranni Olsd. Holmli, f. p. H. 1725, t p. Gren
1808.
E l . Gunhild Gundbjornsd, f. p. Holmli 1751, t 1826. *
1782 Torkild Larssen Kolstad, f. p. K. 1745, f smst.
1805. Se Kolstadætten. E 2. Hans Gundbjørnsen
Overholmen, f. i Ulvillen 1754, f P- Overholmen 1848.
*
1777 Marit Larsd. Overholmen, f. c. 1749, f 1826. F
1. Malene Hansd, f. p. Overholmen 1778, f 1872. * Lars
Olsen Telsneset, f. p. T. 1784, f 1832. Bosted: Nordnes.
GREN
169
1°. Gundbjorn Hanssen Overholmen, f. 1806, f 1857. (Far: Hans
Svendsen Gren. Se under E 4). * 1830 Beret Sivertsd Bjorstad, f.
1805, f 1876.
Hl.Malena Gundbjornsd, f. 1832. * Karl Fredrik Johanson. Bosted:
Jåmtland.
11. Jon Martin Fredrikson, f. 1859, f 1915,
ångbåt-befalhafvare, Østersund. * Karolina.
1
J Erik Fredriksson, forstmann. J 2. Magda Fred-riksson, lærerinne. J
3. Karl Fredriksson, farmaceut. J 4. Karin Fredriksson. J 5. Anna
Fredriksson. J 6. Elisabet Fredriksson. J 7. Jon Anton Fredriksson t
1917, 11 år gl. I 2. Karl Fredriksson, f. I 3. Lars Fredriksson, f. I 4.
Anna Brita Fredriksson. I Amerika. I 5. Frants Fredriksson. I
Amerika. H 2. Sirianna Gundbjornsd, f. p. Bjorstad 1833, f 1918.
(
I 1. Berntine Secilie Andreasd, f. 1864, f 1 >26. I 2. Johannes
Johannessen Dahl, kirkesanger, f. 1870. * Ingeborg Nilsd. Garnes.
Se Garnesætten. H 3. Olaus Gundbjornsen Nordnes, f. 1836, t 1891
* Guruanna Olsd, f. p. Kirkvuku 1840.
I 1. Berntine Olausd, f. p. Bjorstad 1863. * Ole Johannessen
Kluken, Storholmen, f. 1862. I Amerika. J 1. Johannes
Olsen Kluken, f. 1887
J 2 Karen Olsd, f. 1889, f. J 3.
Guruanna Olsd, f 1889, tvilling med J 2. * Gustav Jonson
Overmoen, f 1873 J 4 Olaus Olsen, f. 1892. J 5. Bernhard
Olsen, f 1894' J 6. Karl Martin Olsen, f. 1896. J 7. Osvald
Olsen f. 1905. J 8. Elvin Olsen, f. 1907. — Alle i Amerika'
12. Oline Olausd, f. p. Bjorstad 1866. * Ludvig Strug-stad,
fanejunker, Friheim, Sparbu, f. 1868
J l.Gunnbjørg Ludvigsd, f. 1900. * Tormod Nilssen,
mekaniker, Foldafoss. K l . Asbjørn, f. 1927. K 2.
Torstein, f. 1928 K 3. Olaf, f. 1930.
J 2. Oddmund Ludvigsen, f.
J 4. Olav Ludvigsten Strugstad, Steinkjer, f 1904
* Ingebjørg Persd. Lein fra Sparbu. J 5.
Guttorm Ludvigsen Strugstad, f. 1907
13. Inger Maria Olausd, f. p. Bjørstad 1868 * Ole Olsen
Kveldstad, f. 1858.
J 1. Olav Olsen Kveldstad, f. 1896. * Gerda Mariusd Heir,
f. p. Lundskin 1894.
170
VERDALSBOKA
K 1. Ole, f . 1920, f 1923. K 2. Marius, f. 1922. J 2.
Ella Margit Olsd, f . 1898. * Konrad Olaussen
Årstad, f . 1899.
K 1. Maria, f . 1928. J 3. Gudrun Ågot Olsd, f . 1899,
tvilling med J 2.
* Georg Jonson Tromsdal, f . 1899. Se Stuskinsetteri
J 4. Olaug Olsd, f . 1903. J5. Odd
Olsen, f . 1904.
I 1. Margrete Olausd, f . p. Nordnes 1871. * Iver Eriksen
Holmen, Hellån, f . p. Overholmen 1872. Se under E 5. J 1.
Einar Iversen, f . 1899, t 1916. J 2. Astrid Iversd, f .
1899, tvilling med J 1. * Frid-tjov Mariussen Heir,
Lundskin, f . 1896. K 1. Grete Margot, f . 1930. J 3.
Oddbjorg Iversd, f. 1902. J 3. Gunnhild Iversd, f . 1904. J
4. Ingolf Iversen, f. 1907. J 5. Oddmund Iversen, f. 1907.
I 5. Jon Severin Olaussen Nordnes, Nysete, f. p. N. 1873 *
Maria Johannesd. Kulsli, f. p. K. 1878. J 1. Gustava, f.
1898. J 2. Oline, f . 1900. J 3. Margit, f. 1903. J4.
Ingeborg, f. 1906. J 5. Gunnvald Olav, f. 1908. J6.
Oddbjorg Johanne, f. 1910. J 7. Ella Oddveig, f. 1913. J 8.
Ivar, f. 1915. J 9. Einar Magnus, f. 1917. J 10. Magnhild, f.
1922.
16. Grete Oline Olausd, f. p. Nordnes 1876, f 1907.
I 7. Beret Marta Olausd, f. p. N. 1878. * Adolf Kaspersen Stavø,
f. i Bindalen 1883, bodde på Esp, Lein-strand, f- Enken
solgte gården og flyttet til Verdal. Bosted: Løvli, senere
Solbakken, Vuku. J 1. Klaus, f. 1906. J 2. Gunnveig, f.
1908. J 3. Oddbjorg, f. 1910.
I 8. Johannes Olaussen Nordnes, f. p. N. 1880, lærer og klokker
i Vuku. * Bergljot Mikalsd. Dillan, f. p. Vuku skole 1887.
J 1. Olav, f. p. Vuku skole 1909. J 2. Magne, f. p. Vuku
skole 1911. J 3. Ivar, f. p. Skjerve skole, Skogn, 1913.
19. Sofie Olausd. Nordnes, f. p. N. 1883, driver handelsforretning på
Levanger. G 2 Marta Larsd. Nordnes, f. p. Overholmen 1814. * *) 1833
Jon Olsen Storstad, f. p. S. 1806, f 1836, druknet. * «) 1838 Peder Olsen
Volden, f. p. Sundbyvald 1800, f 1857.
GREN
171
H 1\ Lars Jonsen Nordnes, f . 1834. H 2 . Johannes Jonsen Nordnes, f.
2
2
1837. H3 . Ole Pedersen Nordnes, f. 1843. H 4 . Mikal Pedersen
2
Nordnes, f . 1846. H5 . Ragnhild Pedersd. Nordnes, f . 1851, f 1865. H
1—4 reiste sammen med moren til Amerika i 1870-årene. F 2. Lars
Hansen Overholmen, f. 1780. F 3. Ranni Hansd. Overholmen, f. p. O.
1782, f smst. 1866. * 1817 Mikkel Eriksen Rød, Overholmen, f . 1790, f
1848. Se Overholmsætten. F 4. Marit Hansd. Overholmen, f . p. O. 1785,
f 1826. E 3. Ando Gundbjørnsen Gren, f. i Ulvillen 1764. E 4 Beret
Gundbjornsd, f. i Ulvillen 1761, f P- Åkran 1831. F 1". Hans Svendsen
Bratåsen, f. 1784, f 1859. * 1819 Marta Olsd. Kleppen, f . p. K. 1799.
G 1°. Gundbjorn Hanssen Overholmen, f . 1806, f 1857.
(Mor: Malena Hansd. Overholmen. Se under E2). G 2. Elen
Hansd.. f. p. Kleppen 1820, t 1855. G 3. Randi Hansd, f . p.
Gren 1822, f 1910. * 1849 Anders Andersen Skjækermoen, f .
p. S. 1823, f 1913. H l . Marta Andersd, f . 1849, f 1905. *
Halvor Halvorsen Ottermoen, f . 1852. I 1. Anton Odin
Halvorsen, f. 1875, f i Trondhjem.
J 1°. Lovise Antonsd, f . 1909. I 2. Gustav
Halvorsen Ottermoen, f . 1882. * Margrete Olsd.
Nordgård, Sæter, f . 1891, t 1914.
J l . Magnhild, f. 1912. J 2. Maria, f . og t 1914. J 3".
Sigbjørn, f . 1925. 13. Håkon Halvorsen
Ottermoen, f.
1885. I Amerika.
I 4. Jon Martin Halvorsen Ottermoen, f . og f 1888.
I 5..Ragnhild Anna Halsvorsd, f . 1890. * Ole Olsen
Snekkermoen, f . 1875. J 1". Helga Karlsd, f.
1912. J 2. Klara Olsd, f . 1916. J3. Olav Olsen,
f. 1919. J 4. Sverre Olsen, f . 1924.
16. Laurits Halvorsen Ottermo, Bratåsen, f . 1892. *
Ragna Kristine Olausd. Skoknes, f . 1900.
J l . Magne Herman, f. 1926.
1
172
VERDALSBOKA
H 2. Ole Andersen Skjækermoen, f . 1852. H 3. Anders Anderssen
Julneset, f . 1855. * Elen Olsd. Åkran, f . 1852.
I 1. Ole Anton Anderssen Julneset, f . 1879. * *) Inga
2
Johannesd. Holmli, f . 1884, f 1915. * ) Hilda Margrete
1
Olausd. Bakken, enke, f . 1889. Jl . Einar Albert, f . 1912,
1
2
f 1917. J 2 . Arne, f. 1913. J 3 . Einar Albert, f . 1925. J
S
4 . Ingrid Otilie, f . 1927.
12. Iver Andersen Julneset, f . 1882.
13. Anne Randine Andersd, f . 1886, t 1927. * Martin
Olaussen Nessimo, Holmlisagen, f . 1887.
J 1. Maren, f . 1914. J 2. Elfrid, f . 1915. J 3. Alf, f. 1917. J 4.
Oddveig, f. 1920. J 5. Borghild, f 1922. J 6. Ola, f. 1924. I 4.
Gustav Anderssen Julneset, f. 1889. * Kristine Jonsd. Væren,
f. 1897.
J l . Elen, f. 1922. J 2. Gudrun, f. 1924. J 3. Åsmund, f. 1925. J
4. Johanna, f. 1927. 15. Anna Eline Andersd, f. 1897. * Martin
Martinus-sen Lustad, f. 1897.
J 1. Adolf, f. 1920. J2. Elfrida Margrete, f . 1922. J 3. Reidun Matilde, f.
1927. H 4. Maria Andersd. Skjækermoen, f. 1858. H 5. Johannes
Anderssen Skjækermoen, f.
1864. * Anne Tomasd. Helgåsen, f.
1868, f 1889. I 1. Anne Johannesd, f. 1889, f 1904, innebrent. G4, Ole
Hanssen, f. p. Longdalen lille 1825. *.
H 1. Edvard Olsen Åsan, f. i Frol 1860~. * Mette Olsd. Ottermoen, f.
1859.
I 1°. Odin Severin Edvardsen Bratli, f. 1885. * Ingeranna
Annæsusd. Bakken, f. 1886.
J l . Ella Johanna, f. 1911. 12. Ingvald Adolf, f . 1913. J3.
Oddvor Sofie, f. 1914. J 4. Edel Otilie, f. 1916. J5. Arne
Sigvald, f. 1918. J 6. Lotte Alv-hilde, f. 1919. J 7.
Borghild Elfrida, f. 1922. J 8. Inger Antonie, f. 1924. J 9.
Ole Edvard, f. 1926.
12. Einar Olav Edvardsen, f. 1887, f 1908.
13. Ole Anton Edvardsen, f. 1891. * Maren Edvardsd.
Indalsvald, f. 1890.
J 1. Egil, f. 1914. J2. Mildrid, f. 1917. J 3. Einar, f. 1920.
J4. Aslaug Margrete, f. 1922. J 5. Liv Oddny, f. 1924. J 6.
Olav, f. 1927.
14. Anne Margrete Edvardsd, f. 1892, f 1899.
173
I 5. Johan Marius Edvardsen, f. 1805, f 1926 * Signe Sorensd.
Kulstad, f. 1001. J 1. Sigmund, f. 1024. J 2. Johan, f. 1926 16.
Arne Edvardsen, f. 1808, f 1901. I 7. Adolf Edvardsen, f. 1000.
18. Magna Edvardsd, f. 1003. J 1°. Anne Olsd, f. 1024. G 5.
Beret Hansd, f. p. Helgåsen 1828. G 6. Johanna Hansd, f. p.
Ottermoen 1831. G 7. Andrea Hansd, f. p. Ottermoen 1835.
H 1 "Johannes Mikalsen Bergstuen, f. 1856. (Far: Mikal
Anderssen Skjækermoen). * ') Marenanna Johannesd.
Indal, f. 1863. * *) Anna Kristine Ågesd. Skavhaugg,
f. 1860. (Barn: Se Stor-Ingvaldsætten.
E 5. Marit Gundbjornsd. Gren, f. i Ulvillen 1767. *
1705 Ole Eriksen
Gren ovre, f. p. Midtholmen 1765, t P- Gren 1813. F 1. Erik Olsen
Gren, f. p. G. 1706, t 1820, gikk under en
tømmerlund i elven. * 1823 Kristianna Andersd. Volden,
f. p. Josås 1800, f som kårkone p. Gren 1843, dtr. av
Anders Olsen Jøsås.
G l.Ole Eriksen, f. p. Gren 1825.
G 2. Anne Eriksd, f. p. Gren 1828. Reiste til Ameria. F 2. Ranni
Olsd. Gren, f. p. G. 1800, f 1834, ugift. F 3. Gundbjørn Olsen Gren, f.
p. G. 1805, f smst. 1885.
* 1831 Beret Paulsd. Elnes, f. p. E. 1805, f P- Gren 1883,
dtr. av Paul Pedersen E. og h. Gjertrud Andersd.
Gl.Povel Gundbjørnsen, f. 1831, t 1832.
G 2. Marta Gundbjornsd, f. p. Gren 1833, f 1921. * 1875 Ole
Johannessen Elnes, enkemann, f. 1820, ■f 1888
H l . Gustav Olsen, f. 1876, f 1877. G 3. Anne
Gundbjornsd. Gren, f. p. G. 1836, var i mange
år husmor på Holmen nedre. G4.01e Gundbjørnsen Gren, f.
p. G. 1830, f 1916. Var
i mange, år i Amerika. Stiftet Grens legat til hjelp
for tæringssyke i Vuku. G 5. Guruanna Gundbjornsd. Gren,
f. p. G.
1841, t
1916. * Peder Karlsen Overholmen, f. 1840. Se
Stor-Ingvaldsætten. G6. Erik Gundbjørnsen Gren, f. 1845,
f 1809. * Serine
Hansd. Longdalen, f. 1861.
0
Hl . Iver Odin Eriksen Holmen, f. 1872. (Mor: Anne Marta
Overholmen. Se Overholmsætten.
174
VERDALSBOKA
H 2. Birgitte Eriksd. Gren, f . 1883. I Amerika. H 3. Hanna
Marie Eriksd, f. 1885. * Karl Olsen Sagvold, Haugan,
korporal, f. 1878. I 1. Ella, f. 1904. I 2. Magda Oline, f .
1906. I 3. Ole, f. 1910. 14. Sverre, f . 1913. 15. Olav, f.
1916. 16. Helga, f. 1920. 1 7. Klara. f. f .
1922. 1 8.
Dagrun Sofie, f. 1924. 1 9 Arne, f. 1926. H 4. Georg
Eriksen Gren, f. 1887. I Amerika. H 5. Sofie Eriksd. Gren,
f. 1889, t 1918. * Nils Kristian Olsen Evjen, Bakken, f.
1881, lærer. I I . Solveig, f. 1911. 12. Gunvor, f. 1913. 13.
Kjellrun, f. 1916. 14. Nils Sverre, f. 1918. H 6. Paul
Eriksen Gren, f. 1891. * Marta Sofie Karlsd. Flyum, f.
1897.
I 1. Marta, f. 1918. I 2. Egil, f. 1920. I 3. Kåre, f. 1923.
I 4. Tor Georg, f. 1926. I 5. Sigrid, f. 1928.
H 7. Gudrun Eriksd. Gren, f. 1894. * Bernhard
Olaussen, Skoknes, f. 1892.
I I . Einar, f. 1920. 1 2. Arnolda, f. 1921. 13. Oddvar,
f. 1922. I 4. Leiv, f. 1924. I 5. Solveig, f. 1927.
H8. Edin Eriksen Gren, f. 1896. * Oline Lassesd. Hellån, f.
1901. G 7. Pauline Gundbjornsd. Gren, f. 1847, t 1906. * Elias
Olsen Åkran, f. 1840, f 1924. Se Åkranætten. G 8. Iver Gundbjørnsen
Green, ingeniør, f. 1854, f 1922 i Trondhjem. * Fredrikke Lange, f. i
Bergen 1865 H l . Sigrid Green, f. 1899, kontordame. T.hjem. H 2.
Gunvor Green, f. 1901, postassistent, T.hjem. H 3. Eivind Green, f. 1905,
cand. jur, T.hjem. E6. Ole Gundbjørnsen Kolstad, f. i Ulvillen 1769, f PKolstad 1844. * 1795 Ingeborg Johansd. Kolstad, f. p. K. 1762, f 1843,
enke efter Ando Olsen Ulvillen, med hvem * 1789. F 1. Ando Olsen
Leirset, f. p. Kolstad 1796, f P- Leirset 1857 * *) 1822 Mali Andersd.
Leirset, t P- L. 1831, 61 år, enke efter Lars Anderssen Leirset, med
hvem * 1791. * *) 1832 Siri Sivertsd. Telsneset, f. p. T. 1806, f 1876.
G l . Mali Andosd, f. p. Leirset 1833, f p. Longdalen 1887. * Hans
Arntsen Longdalen lille, f. i Lom 1823. H 1. Arnt Hanssen Longdalen, f.
1854. * Kristianna Kristiansd. Holmli, f. 1851. I I . Ingeborg Anna
Arntsd, f. 1877.
GREN
175
I 2. Hans Kristian Arntsen, f. 1880. H 2. Ando Hanssen Kjesbu, f .
1857. * Ingeborg Anna Andersd. Kjesbu, f . 1854, f 1926. I 1. Beret
Maria Andosd, f . 1877, t 1882. I 2. Hanna Maria Andosd, f. 1879.
* Edvard Petersen
Reitan, f . 1879. I 3. Anna Andosd, f . 1882.
I 4. Håkon Andosen, f . 1884. I 5. Beret Maria
Andosd, f. 1886, f 1895.
16. Arnt Andosen, f . 1888. * Ingeborg Martinsd.
J l . Angel, f . 1910. J 2. Peter, f. 1911. J 3. Anna Bergljot,
f . 1913.
17. Ole Andosen, f . 1891. * Anna Sofie Pedersd. Karm-hus, f.
1890.
I 8. Inga Andosd, f. 1893.
I 9. Beret Marta Andosd, f . 1895.
II O.Astrid Andosd, f. 1898. * Olav Olsen Framnes,
f. 1894.
J 1. Aslaug, f. 1918. H
3. Anne Hansd, f. 1859.
H 4. Serine Hansd, f. 1861. * Erik Gundbjørnsen Gren. (Se
under D 5). H 5. Hanna Marie Hansd, f. 1864, f 1873. H 6. Oline
Hansd, f. 1867. * Mikal Olsen Longdalen, f. p
Vangstad 1862.
1.1. Ole Mikalsen, f. 1887.
I 2. Maria Mikalsd, f. 1889. H 7. Anna Sofie Hansd, f. 1870. G2.
Ingeborg Andosd. Leirset, f. p. L. 1838, t smst. 1898. * Nils Arntsen
Longdal, Leirset, f. i Lom 1830, f P- Leirset 1910. H 1. Anne Nilsd.
Leirset, f. 1856, f 1929. H 2. Ando Nilssen Leirset, Midgrundan, f.
1859. * Maria
Ellingsd. Skrove, f. 1861, f 1901.
I 1. Maren Elise, f. 1891. 12. Ingeborg, f. 1893, f 1899 I 3. Arne, f.
og f 1898. H 3. Sirianna Nilsd, f. 1862. * Iver Odin Anderssen
Telsnes, Leirset, f. 1865.
I 1. Arnulf Iversen Leirset, f. 1894. * Signe Elise Ragn-valdsd.
Longdalen, f. 1901. J l.Olav, f. 1925. J 2. Kari, f. 1926.
I 2. Nils Iversen Leirset, Oppem, f. 1896. * Karen Fredrikke
Annæusd. Okkenhaug, Oppem, f. 1891. J 1. Ingvar, f. 1922.
J 2. Sigrid, f. 1923. J 3. Ingrid,
176
VERDALSBOKA
f . 1025, t 1927. J 4. Annbjorg, f. 1026. J 5.
Ingrid, f. 1028.
I 3. Arne Iversen Leirset, f. 1800. * Margit Mar-tinsd.
Lillegården, f . 1001. J 1. Ivar, f . 1025. J 2. Jarle, f .
1027
14. Ingvar Iversen Leirset, lærer, f. 1001. * Gudrun
Severinsd. Efskind, f. 1001.
I 5. Tora Iversd. Leirset, f. 1004. * Iver Odin Johansen
Helmo, lærer, f. 1800. J 1. Sigrun, f. 1027.
I 6. Johan Sverre Iversen . .Leirset, f. 1007. H 4. Arnt
Nilssen Leirset, f. 1866, f 1800. * Johanna Gurine Johannesd. Skrove, f. i Trondhjem 1868.
I 1. Elisabet Sofie, lærerinne, f. 1806. I 2 Ingrid, f 1808.
H 5. Julie Nilsd. Leirset, f. 1868. f.
H 6. Trine Julie Nilsd. Leirset, f. 1870, f 1020. * Jon Edvard
Tomassen
Grunden,
Østgrundan,
f.
1866.
Se
Midtholmsætten.
H 7. Jette Nilsd. Leirset, f. 1873. * Iver Johannessen Kluken,
Elnes, f. 1870. I Amerika.
H 8. Ole Nilssen Leirset, kjøpmann, Trondhjem, f. 1878 * Olava
Krogstad, Orkdal, f. 1876. I 1. Odd, f. 1006. I 2. Gudfrid,
lærerinne, f. 1007, I 3. Nils. I 4. Knut.
F 2. Mali Olsd. Kolstad, f. p. K. 1708, f p. Holmen 1837. * 1825 Tore
Toresen Midthellan, f. p. Midthellan 1701, f p. Holmen øvre 1835.
G 1. Anne Toresd, f. p. Kolstad 1825. * 1876.
G 2. Ingeborg Toresd, f. p. Kolstad 1827. * 1865 Olaus Gundbjørnsen Kolstad, f. 1841. (Se under F 3).
G 3. Marta Toresd, f. p. Kolstad 1820, f P- Rod 1880. * 1850 Hans
Peter Nilssen Volden, Rød, f. 1827, f p. R. 1880 H 1. Nils
Hanssen Rød. I Amerika. H 2. Martin Hanssen Rød. I Amerika.
G 4. Olava Toresd, f. p. Holmen 1831, f p. Nonset 1885. * 1864
Johannes Larssen Nonset, f. 1830. Se Overholms-ætten.
G 5. Inger Toresd, f. p. Holmen 1833. F 3. Gundbjørn Olsen Kolstad, f. p.
K. 1802, f smst. 1886. * 1828 Marta Olsd. Holmli vestre, f. p. H. 1700, f
P- Kolstad 1882, dtr. av Ole Eriksen H.
G 1. Ole Gundbjørnsen Kolstad, f. p. K. 1820. Reiste til Amerika. *
1853 Maria Larsd. Longdalen, f. p. L. 1827, dtr
177
av Lars Anderssen L. store og h. Marit Amundsd. Reiste til Amerika.
H 1. Gundbjorn, f. 1854. H 2. Mette, f . 1856. H 3. Liva, f.
1850. H 4. Marenanna, f. 1862, t - H5. Jon Martin, f.
1863. H 6. Ole Marius, f. 1866. H 7. Edvard, f . 1860. G 2.
Ragnhild Gundbjornsd, f . 1831, t 1868. G 3. Olaus Gundbjørnsen, f. 1832,
f 1834.
G 4. Ingeborg Anna Gundbjornsd, f . p. Kolstad 1835, t 1008. * 1863
Jakob Johannessen Elnes, f . p. E. 1827, f 1904. H 1. Johanna Maria
Jakobsd, f . 1866, f 1923. * Ole Andreassen Nordgård, Sæter, f . i
Sparbu 1855. I 1. Anton Olsen, f . 1885, f 1914. * Signe Gustava
Gu-neriusd, f . 1884.
J 1. Gustav, f . 1013, f s. å. J 2. Magnhild, f. 1014, t 1915.
I 2. Johan Olsen, f . 1888, f s. å. I 3.
Ingeborg Anna Olsd, f . 1888.
I 4. Margrete Olsd, f. 1801, t 1014. * Gustav Halvorsen
Ottermo, f. 1882. I 5. Jorgine Olsd, f . 1804. *Jon Olaussen Nessimo,
f 1801. J 1. Johannes Manfred, f. 1016. J 2. Jennv Margrete, f. 1017.
J 3. Maggie Jorun, f. 1018. J 4. Magne Benjamin, f. 1020. J 5. Oddrun
Signv, f. 1027 I 6. Johannes Olsen, f. 1807, f 1915. I 7. Magna Oline
Olsd, f. 1800, f 1018. I 8. Georg Olsen, f. 1000, t s. å. H 2. Karen
Gurine Jakobsd, f. 1868. * Jon Persen Overneset, f. 1864.
I 1.° Johannes Olsen Overneset, f. p. Kolstad 1880. * Ingeborg
Anna Johannesd. Holmli, f. 1883. H 3. Anna Jakobsd, f. 1870. I
Amerika. H4. Ane Jakobsd, f. 1872. I Amerika. H 5. Oline Jakobsd, f.
1875. I Amerika. H 6. Johannes Jakobsen, f. 1877, f 1870. H 7. Julie
Jakobsd, f. 1870. * Teodor Olaussen Elnes, Kolstad,
f. 1874.
I 1. Olav Julius, f. 1002, f 1914. I 2. Petter, f. 1003. I 3. Iver, f. 1005. I 4.
Magna Oline, f. 1006. I 5. Jørgine Bergitte, f. 1900. 1 6. Tryggve, f. 1011.
17. Jenny, f. 1014. I 8. Jette Otelie, f. 1016. 10. Tora Kristine, f. 1018. I
10. Odd, f. 1020. I 11. Kåre, f. 1024. G 5. Johannes Gundbjørnsen, f. 1830,
f 1851. G 6. Olaus Gundbjørnsen Kolstad, f. 1841, t 1911. * 1865 Ingeborg Toresd, f. p. Kolstad 1827, f 1912. (Se under E 2).
178
VERDALSBOKA
H 1.° Mette Olausd., f. 1862. (Mor: Ingeranna Jonsd.
Kolstadvald). * Jakob Andreas Torrissen Longdalen, f. 1859, f 1927. I 1. Inga Eline Jakobsd, f.
1890.
J 1.° Julie Matilde Sigurdsd, f. 1913. 12.
Teodor Jakobsen, f. 1893. I 3. Ingeborg Oline
Jakobsd, f. 1895. I 4. Maren Jakobsd, f. 1898. I 5.
Maria Jakobsd, f. 1900. * Nils Kr. Evjen,
Bakken, lærer, enkemann, f. 1881.
J 1. Målfrid, f. 1922. J 2. Olaug, f. 1924.
J 3. Joar Arvid, f. 1926. I 6. Iver Anton Jakobsen, f.
1912, f 1923. H 2. Guruanna Olausd. Kolstad, f. 1865. *
Johan Gundbjørnsen Helmo, sersjant, f. 1855.
SeOver-holmsætten.
H 3. Teodor Martin Olaussen Kolstad, f. 1867. * *) Marenanna
2
Gundbjornsd. Sagen, f. 1872, f 1920. * ) Elen Oline Olsd. Håbet, f.
1879. I 1. Iver Odin, f. 1915. 12. Guttorm, f. 1918. F 4. Johannes
Olsen Kolstad, f. p. K. 1807, f 1836. Bvgslet Kvello 1835. * 1832
Olava Olsd. Kulslien, f. p. Kvammet 1808, f P- Kvello 1847, dtr. av
2
Ole Olsen Kvammet og h. Elen Olsd. Hun * ) 1838 Lars Andosen
Kvello, f. 1805, t 1896. Se Overholmsætten. G l . Ole Johannessen,
f. 1832. * 1861. G2. Elen Johannesd, f. p. Kolstad 1834, f 1894. *
1863 Ole Jonsen Mælen, f. i Meråker 1831, f P- Mælen 1882.
H 1. Peder Olsen Mælen, f. 1863. * Ingeborg Anna
Pedersd. Overneset, enke. H 2. Johannes Olsen
Storholmen, f. 1866, t 1924. * Margrete Kristensd.
Aksnesaunet, f. 1878. I 1. Ole, f. 1900. I 2. Ingeborg Anna,
f. 1903. I 3 Elen, f. 1906. I 4. Kristen, f. 1908. I 5. Mikal, f.
1910. I 6. Olav, f. 1913. I 7. Margit, f. 1914. 18. Jenny, f.
1918. 19. Johannes, f. 1920.
H 3. Maria Olsd. Mælen, f. 1873. H 4. Oline Olsd. Mælen, f. 1876, t 1888. G
3. Jonetta Johannesd, f. 1836. E 7. Anne Gundbjornsd. Gren, f. i Ulvillen
1772, f 1853. * 1801 Peder Olsen Åkran, f. 1764, t 1838. Se Åkranætten.
NONSET
179
NONSET
Gårdsnr. 178.
Navnet: Nunset 1664, 1723 (begge ganger nevnt som engslette).
Forste ledd kunde muligens inneholde et elvenavn, oldnorsk Nunna,
som man synes å ha i Nonstad i Åsen, Nondal i Årdal og i Nunfjord i
Bjornor.
Skylden: Eiendommen er skyldsatt i begynnelsen av 1660-årene og
fikk da en skyld på 8 mkl, fra 1836 3 ort 17 sk, i 1907 var den mk. 1,73,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1 Nonset, mk. 1,25.
Eiere: Gården synes — helt fra den tid, den blev inndratt i matrikulen
— å ha vært benefisert Verdalens prestebord. Ved kongelig skjøte av 29.
oktober 1845, tgl. 19. juni 1846, blev den solgt til Nikolai Jenssen,
hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Kjøpesummen var 200 spdl. samt
en årlig jordavgift til Verdalens sogneprest av 6 skjepper 2V40 fjerdingkar
sedebygg.
Gården fulgte nu Verdalsgodset, til Verdal kommune i 1918 solgte
den til leilendingen, Jon Olsen Elnes.
Brukere: I 1665 brukes Nonset, som i folketellingen dette år betegnes
som en engslette, av presteenken, Sofia Eriksdatter, hvis sagmester,
Ingebrigt, bodde der. Han var dengang 60 år og hadde en sønn, Bersvend,
på 32 år. I 1668 betegnes gården som et «øffn», som bruktes bare for
landskylden.
Ved matrikuleringen i 1669 er gården helt uteglemt, og i den følgende
tid finnes ingen opsitter nevnt der — den betegnes stadig som en
engslette. Fra den tid, kirkebøkene begynner, viser det sig dog, at der har
bodd folk på eiendommen; muligens har den vært brukt som
husmannsplass. I 1707 er der død en Anders Nonset, som iallfall har vært
der i 1705, idet han dette år sees å være stevnet for «efterstaaende
rettigheder».
En Ando Jakobsen har så brukt gården. Han har rimeligvis overtatt
straks efter Anders, da han var blitt gift i 1706. Han var der ennu i 1718,
men slapp heldig fra krigen, idet det heter: «Ingen fiende vaaren har ei
heller nogit». Han kom omkring 1720 til Sæter.
I 1723 var der ingen opsitter på gården. Den kalles fremdeles en
engslette og betegnes som «lætwunden». Avlingen var 6 som-merlass høi.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden
Senere har der vært en Peder Endresen Nonset, som døde i 1732, 67 år
gammel.
180
VERDALSBOKA
Under 15. mai, tgl. 1. juni 1736, fikk Jens Larssen bygselbrev på
gården av biskop Hagerup; men han hadde vært der iallfall siden 1734. At
biskopen har utstedt bygselbrevet, tyder på, at der har vært nogen
uklarhet om, hvorvidt gården var lektorats- eller prestebordsgods, idet
det forste ved lektoratets ophevelse blev tillagt bispegodset.
Jens Nonset døde i 1740, 29V2 år gammel, og ved bygselbrev av 10.
april, tgl. 8. september 1747, bygslet madame Collin gården til soldat Lars
Andosen, muligens en sonn av den tidligere opsitter, Ando Jakobsen.
Han har vært der til i 1770-årene.
Ved bygselbrev av 14, tgl. 21. februar 1774, bygslet prost Peder
Krog gården til løitnant Mans Kristofer v. Grabow, som bl. a. forpliktedes
til å «holde de paa gaarden nu værende huse i brugelig og beboelig
stand». Grabow har neppe hatt gården lenge og har naturligvis heller ikke
Nonset, sett fra syd 1929.
Fot. H. Anderson.
bodd der. I 1785 betegnes den kun som en engslette, hvor der avledes 5
lass hoi. Der var ingen husmann.
Ved bygselbrev av 18. februar 1780 bygslet sogneprest Jakob Krog
den til skiløpersoldat Torkild Matiassen Mælen, og det heter da, at den
forrige opsitter, Hans Olsen, har opgitt den. Når denne Hans er kommet
dit, er ubekjent.
Torkild dode i 1703, 32 år gammel. På skiftet efter ham er registrert
en besetning på 3 ungnaut, 3 geiter og 4 sauer. Aktiva og passiva
balanserte noiaktig med beløp på 18 rdl. 1 ort 14 sk.
181
LEIRSET
Enken, Ranni Eriksdatter Overneset, blev i 1794 gift med Iver
Jakobsen Sæter, som så brukte gården til i 1808, da han opgav den for
Hans Olsen Kulslien, som fikk bygselbrev av prost Brandt 6. februar, tgl.
8. august 1808. Iver fikk et kår på 1 mål åker og fritt hus for sin og
hustrus levetid.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 kyr, 3 sauer og 3 geiter og en
utsed av V± td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Hans døde i 1838 og enken, Eli Olsdatter Åkran, dode som kårkone på
Nonset i 1844. Hun hadde sittet i uskiftet bo. De hadde ingen barn. Ifølge
gjensidig testamente tilfalt arven deres søsken og disses barn. Boets
aktiva blev ved auksjon utbragt til 98 spdl. 3 ort 5 sk. og beholdningen
blev 92 spdl. 8 sk.
Lars Andosen Kvello (se Overholmsætten) brukte Nonset i mange år.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe,
6 sauer og 2 geiter og en utsed av XA td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Sønnen, Johannes Larssen, overtok den fra 11. mai 1866. Den hadde i
1875 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 2 ungnaut og kalver,
7 sauer og lam og 3 geiter og kidd, og utseden var Vs td. bygg, 3V2 tdr.
havre og 3V2 tdr. poteter.
Efter Johannes blev Jon Olsen Elnes leilending. Han kjopte gården av
Verdal kommune 24. april 1918 for 2350 kr. Han kjøpte samtidig
Kroketneset, som hadde tilhørt Overholmen, for 1200 kr. Skjøtene er av
6. november 1921.
LEIRSET
Gårdsnr. 179.
Navnet:
Lersett 1610. Leersett 1626.
Leerset 1664, 1723.
Skylden: I 1650 var den 1 ore 12 mkl, fra 1836 4 dal. 8 sk, i 1907 mk.
7,21 i ett bruk.
Eiere: Gården var i den forste halvdel av 1600-årene bondegods. Den
tilhorte i 1620-årene Sivert Tar aidsen på Binde i Stod og efter ham Even
Binde. I 1660-årene er vicepastor Peder Eriksen Juel kommet i
besiddelse av den og efter ham Jakob Lund, som blev gift med Juels
enke. Siden gikk den i arv til etterkommere og eiedes i 1723 av fru sal.
kaptein Juel; av henne er det vel, at kjøpmann Simon Hof på Øren har
kjøpt den.
Hof solgte den i 1733 til opsitteren, Jon Danielsen, som igjen skilte
sig ved den i 1754 ved salg til Klaver på Bjartnes. Ved skifte i 1783 efter
dennes enke tilfalt Leirset, Longdalen store, Sæter, Sagvolden og begge
Gren-gårdene datteren, Beret Maria, gift
182
VERDALSBOKA
med kapellanen, Peder Kristofer Krog, som ved skjote av 12. august
1793 solgte disse gårder tillikemed Longdal sag til Johan Widerø
Tonning, hvorved de gikk inn i Verdalsgodset.
Ved skjote av 30. juni 1919 solgte Verdal kommune Leirset til
opsitteren, Iver Anderssen Telsneset.
Brukere: Vi vet intet om gården fra middelalderen. Den eksisterte
muligens dengang, men horer neppe til de meget gamle gårder. Der skal
i en gammel uthusbygning på gården ha vært en stokk med innhugget
årstall fra 1400-årene.
Forste gang, vi horer noget om Leirset, er i 1592, og det er ikke
nettop fordelaktig. Der er avholdt skifte efter «Oluff Leersett som bleff
reffsett for horerj och hans quinde for throldom». Og da tilfalt
forbryderens eiendeler Kronen, efter at all skyld og gjeld var betalt. Det,
som tilfalt Kongelig Majestæt efter Oluf Leirset, er opfort slik i Ludvig
Munks lensregnskap for 1592—93:
4 kiør for viij dallr.
o: 8 dal. - ort
vj faar for vj mk.
6 »
2 gieder for ij mk
2 »
en buck for j dallr.
1 »
- »
en vogn oste iij mk.
3 »
nogitt viden garn for 1 mk.
1 »
j solff skee veiigr till v mk.
5 »
Rede penge ij dallr
2 »
- »
1 skindfælde ij mk
2 »
j kiell weigr ij34 punde for iiij daller 4 » »
j kiell weig. ix mk. for j daller
1 »
- »
2 kiell weigr j pd. vj mk. brum for xv mk.
15 »
j gryde weigr ix mk. brum for ij mk.
2 »
Tilhobbe 20H dr. 8B regnendis imod enhver dal. 2 lod sølff. Er sølff
xlj lod j quintin.
D. e.: Tilsammen 2OV2 daler 8 skilling, eller i sølv efter 2 lodd pr.
daler 41 lodd 1 kvintin.
Hvordan konen på Leirset er blitt «reffset» for sin troldom, oplyses
ikke i regnskapene; men en nokså almindelig måte å revse trollkjerringer
på var å brenne dem, så det kan nok hende, at Verdalen også kan prale
med en brent trollkjerring.
Oluf må ha vært leilending på gården. Hadde han eiet den, vilde den ved
denne leilighet ha tilfalt Kronen. Skjønt aktiva ved ovenstående
registrering ikke synes stor efter våre bgreper, må han dog ha vært en
forholdsvis velsituert mann. Boet opviser jo endog en solvskje og rede
penger, et sikkert tegn på velbergethet.
Gjennem hele den første halvpart av 1600-årene opfores som
skattebonde på gården Ole eller Oluf. Det kan dog neppe hele ti
183
LEIRSET
den være samme mann, men muligens efterkommere av den første Oluf.
I slutten av 1650-årene er der kommet en ny opsitter, Jakob
Rasmussen. Han var i 1666 49 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 1 bukk, 3 geiter
og 7 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden, og det heter herom: «Formedelst
udfall i Elffuen ej bedre eragtet». Gården led altså av elvebrudd.
Jakob opføres i manntallene ennu i slutten av 1680-årene.
Ole Johansen fikk bygselbrev av kapellan Jakob Lunds enke, Elsebe,
29. juni 1690, tgl. 13. oktober 1698, og var på gården en lang årrekke,
idet han først døde i 1732, 92 år gammel. Han har visst mange år brukt
gården for avgift, hvad vi kan slutte av, at der hverken i 1719 eller 1729
er opført nogen leilending der.
Ved svenskenes innfall i 1718 gikk heller ikke denne gård ram forbi.
Der opgis å være tatt:
4 tdr. bygg . . 4
tdr. havre . 4 lass
høi . . .
4 kyr ................
1 liten kvige .
14 småfe
1 gammel hest
1 skjud .............
Gårdsredskap
Gangklær
Matvarer
9 rdl. — sk,
6
2
14
1
7
2
3
»— »
» — 2>
»
—
»
» 48
»
» —
»
» —
»
» —
»
48 » 3 »
24 » 48 »
Tilsammen 48 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt %V2 rdl. i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet, en seter (som da lå øde) 2 mil borte, ringe bumark. Gården
betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper bygg
og 2 tdr. havre, avlingen 15 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og
besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til 3
skjepper blandkorn og 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Gården
må ha vært i bra stand; ti skylden blev foreslått forhøiet 4 mkl, og det
filføies, at «formedelst dens slethed udi korn» har man ikke kunnet sette
den høiere. Etterat hele matrikuleringsarbeidet var ferdig, fant man
imidlrtid, at bygdens samlede nedgang i skyld var blitt større, enn
12
184
komisjonen anså forenelig med sitt mandat, hvorfor gårdene blev
gjennemgått en gang til og skylden på enkelte forhøiet. Blandt disse var
Leirset, som blev foreslått pålagt yderligere 4 mkl, altså ialt 8 mkl.
Oles enke, Siri Guttormsdatter, blev i 1733 gift med Jon Danielsen,
som fikk bygselbrev av Simon Hof 30. mai, tgl. 1. juni samme år. Han fikk
med henne 1 øre i Breding, som Ole hadde eiet; dette solgte han i 1736,
og samme år kjøpte han Leirset av Simon Hof for 100 rdl. Skjotet er av 2.
aug, tgl. 8. sept. 1736.
Jon synes å ha vært noget vidløftig av sig: I 1746 er han idømt 7 rdl. i
erstatning «for at have overfaldt Ole Gren med hug og slag», og året efter
var han borti en ennu verre historie, idet han blev dømt til «for leiermaal
1
i hans egteskab at bøde Uo af alt, han eier, etterat den vitterlige og
lovlige gjeld er betalt, ligesom ogsaa dobbelte leiermaalsboder 24 rdl.»
Slikt var naturligvis ikke heldig for økonomien: Ved skifte efter håns
annen hustru, Beret Iversdatter, som døde i 1751, beløp aktiva sig til 190
rdl. 18 sk.; men der var megen gjeld, så beholdningen blev bare 70 rdl. 10
sk. Besetningen var 2 hester, 6 ungnaut, 18 sauer, 3 geiter og 1 svin. Der
hadde vært 2 sauer og 4 geiter til; men de var ihjelrevet av ulv siden
registreringen. Der fantes både en gammel treharv til 12 sk. og en
jernharv med 26 tinder til 1 rdl. Gården blev utlagt til Jon og hans
kreditorer; på Jons part falt bare 28 rdl. 1 ort.
Ekteskapet hadde vært barnløst, hvorfor avdødes part i boet gikk til
hennes utarvinger. Denne uttelling har det vel falt Jon stridt å klare, så
han har rimeligvis vært nødt til å selge gården, da han ved skjøte av 8. juni,
tgl. 6. september 1754, overdrog den for 94 rdl. til Kluver og blev
leilending der ifl. bygselbrev av 18. juni samme år.
Anders Pedersen Åkran fikk bygselbrev på Leirset 2. desember 1761,
tgl. 20. februar 1762, og efter ham sønnen, Lars Anderssen, den 30.
desember 1809, tgl. 3. mai 1810. Da han døde i 1819, var det en ganske
ubetydelig besetning, idet der er registrert bare 1 hest, 3 ungnaut, 5
sauer og 6 geiter. Moren levet enda, så det kan være, hun eiet endel av
besetningen. Innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 50 spdl. 1 ort 20
sk, og boet viste sig ved avslutningen i 1821 å være fallitt med et
underskudd på 115 spdl. 4 ort 22 sk.
Enken, Mali Andersdatter, blev i 1822 gift med Ando Olsen Kolstad,
som av Hilmar Meincke fikk forpaktningskontrakt på gården for livstid
10. mars 1823, tgl. 16. august 1824. Den årlige avgift var 12 spdl.
foruten arbeidsplikt til bruket på de sedvanlige vilkår.
LEIRSET
185
Med Ando er der blitt bedre økonomiske forhold. Ved skifte efter
Mali i 1831 var boets aktiva 207 spdl. 47 sk. og beholdningen 112 spdl.
31 sk, og der registrertes en besetning på 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 7
sauer og 9 geiter.
I 1835 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 7 sauer og 7 geiter og utseden
Vfe td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Leirset, sett fra øst 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Ando dode i 1857, og enken, Siri Sivertsdatter Telsneset, opfores i
1865 som bruker av gården, hvis besetning da var 3 hester, 12 storfe, 13
sauer og 10 geiter og utsed M> td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den virkelige bruker var dog visstnok helt siden Andos dod
svigersønnen, Nils Arntsen Lillelongdalen, født i Lom og gift med
Ingeborg Andosd. Leirset. Han bygslet gården den 12. februar 1874 for
325 spdl. og 12 spdl. årlig.
Den hadde i 1875 en besetning på 4 hester, hvorav 2 under 2 år, 6
kyr, 5 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 16 geiter og kidd og en
utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Iver Anderssen Telsneset, gift med Sirianna Nilsdatter Leirset,
overtok gården efter svigerfaren op kjopte gården av Verdal kommune
den 13. mars 1918 for 7550 kr.
Fraskilt part:
Li østre (skyld 50 ore) er fraskilt og solgt til Arne Iversen Leirset for
1000 kr. Til eiendommen er lagt noget av Volden (Li vestre). Den nye
eiendom kalles Li.
186
VERDALSBOKA
VOLDEN
Gårdsnr. 180.
Navnet: Wollenn 1626. Wolden 1664. Wollen og Holmen eller Wolden
1723.
Oldnorsk: Vollr (hankjønnsord) = voll.
Skylden: Det synes, som om Volden er dannet ved deling av en av
Overholmsgårdene i 1662. Fra den tid, den kan folges som selvstendig
eiendom, var skylden 1 ore 12 mkl, fra 1836 8 dal. 3 ort 11 sk, i 1907 mk.
13,97 i ett bruk. (Se Overholmen).
Eiere: Se Overholmen.
Brukere: Den del av Overholmen, som Ellev Anderssen selv beholdt,
da han i 1662 hadde avstått 2 ore 16 mkl, er Volden, som senere alltid
opfores med en skyld av 1 ore 12 mkl. (Se Overholmen mellem).
Mens gården i matrikler og skattemanntall jevnlig går under navnet
«Holmen eller Volden» eller bare Holmen, har folketellingene et annet
navn: I tellingen av 1665 finner vi under «Fuglie Wold» opsitteren Ellef,
som da var 44 år og brukte V-i sp.; i 1666 kalles eiendommen Fugliwold.
Dette må utvilsomt gjelde Volden.
Ved matrikuleringen i 1669 kalles den Wollen, og opsitter er
fremdeles Elleff Andersen. Tienden blev satt til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
Hommelhaug och thommerschouff», heter det. Skvlden blev satt til Y2
spand, og denne skyld kom den til å beholde, idet denne part ikke blev
avfeit i 1694 sammen med Overholmsgårdene.
Ellev Anderssen dode i 1704 og må da ha vært en meget gammel
mann.
Laurits Hofstad fikk bygselbrev på gården (som ved denne leilighet
kalles Volden) 22. februar 1706, tgl. 6. juli 1707. Byg-selsummen var 5
rdl. Han har ikke hatt den lenge: Jon Kristensen fikk fogdens bygselbrev
på den 20. november 1710, tgl. 26. januar 1711.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 er opgitt under ett for
Overholmen mellem og Volden. Gården opfores under navnet Holmen
med to opsittere, Torsten og Jon, og skaden var:
5 tdr. bygg . 10
tdr. havre 20
lass høi . .
9 kyr ...............
7 småfe . . . .
1 hest ............
11 rdl. 24 sk.
15 » — »
10 » — »
31 » 48 »
3 » 48 »
7 » — »
VOLDEN
1 skjud ..........
1 lite svin . .
Gårdsredskap
Sengklær
3 rdl. — sk.
187
1
3
»
»
24 »
— »
— »
Tilsammen 85 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres gården alene under navnet
«Holmen eller Wolden». Der var skog til gårdens fornødenhet og litt
sagtømmer, ingen seter, ringe bumark. Gården betegnes som «letvunden
og maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 22
sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3
ungnaut og 9 sauer. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 6
skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 12 mkl,
«formedelst dens gode auwel og saugtømmer skoug».
Jon Kristensen kjøpte gården for 100 rdl. av Ernestina Kuni-gunda
Drejer ifl. skjøte av 9. september 1735, tgl. 5. mars 1736.
Den eldste sønn, Kristen Jonsen, overtok gården ifl. skjøte,
utstedt og tgl. 7. september 1752. En annen sønn, Iver Jonsen, kom til
By.
Kristen var en dyktig og foretagsom mann, som drev gården
betydelig op og endog hadde penger å låne ut. Endel hadde han vel fått
med hustruen, Marit Sevaldsdatter Stiklestad. (Se Leinsætten). Efter Kristens død giftet Marit sig med den 22 år yngre Ole
Iversen Haugan. Ved en kontrakt av 3. oktober 1792, tgl. 21.
februar 1793, blev Ole og stedsønnen Sevald Kristensen enige
om å dele gården slik, at de brukte halvparten hver. Sevald kjøpte i 1795
Varslåtten, som han drev som underbruk og i 1821 overdrog til sønnen,
Kristen Sevaldsen.
Ifl. skjøte av 6, tgl. 7. februar 1805, overtok Sevald Kristensen også Ole Iversens halvpart av gården for 495 rdl. Ole og Marit fikk
et kår, bestående av Lilleengvolden og et nærmere betegnet slåttstykke.
Hvis kårfolkenes alderdom skulde hindre dem i å dyrke dette, skulde det
ombyttes med en årlig ydelse av 2 tdr. bygg og 8 tdr. havre. Kåret skulde
kun ydes, så lenge Marit levet. Hun døde i 1815.
Ved kontrakt av 24. juli 1815, tgl. 16. august 1820, overdrog Jakob
Eriksen Overholmen til Kristen Sevaldsen sin andel i Kro-ketneset på
nordsiden av elven mot en årlig avgift av 24 riksbank-skilling navneverdi
og med forpliktelse til å skaffe skjøte, så snart det kunde bli utskiftet av
fellesskapet med de øvrige Overholms-gårder.
Sevald Kristensens sønn, Kristen Sevaldsen, overtok som
eneste arving Volden efter moren. En tid eiet han også Kolstad, som han
188
VERDALSBOKA
kjopte på auksjon i 1826. Han kjøpte vel denne gård vesentlig fordi der var
en flomsag, på hvilken han kunde skjære tommeret fra sine gårder, Volden
og Varslåtten. Ved skjønnsforretning i 1828 blev kvantum satt til 4 tylvter
pr. år.
Kristen var en velstandsmann, som ikke alene hadde penger nok til
eget bruk, men også til utlån. I 1836 kjøpte han den tidli-
Volden før branden i 1922, sett fra nord.
Fot. 0. Snekkermo.
gere chefsgård Lein på auksjon, og ved skjøte av 30. desember 1840, tgl.
2. februar 1842, solgte han Volden til Sivert Evensen H ø islo.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 12 sauer, 12 geiter
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14. desember 1853, tgl. 8. februar 1854, solgte Sivert
Evensen gården til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i
Verdalsgodset.
Ved kontrakt av 12. januar 1854, tgl. 13. august 1873, solgte Nils
Hanssen Bj ø rstad fra Bjornor sin gård, Bjørstad vestre, til Jenssen
mot å få feste på Volden. Han fikk forpaktningskontrakt på gården 12.
januar 1856, tgl. 5. februar 1859.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 18 sauer, 4
geiter og 3 svin og en utsed av 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 12 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 2 under 3 år, 9 kyr, 8
ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 2 svin og
utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Nils op
VOLDEN
189
føres fremdeles som leilending; men sonnen Peter, som «driver for faren»,
opføres som eier av størstedelen av besetningen.
Ved skjøte av 14, tgl. 25. april 1884, solgte Verdalsgodsets
eiere gården til Peter Nilssen Volden for 7500 kr, hvorved
forbeholdtes bruket rett til uten erstatning å benytte gårdens strand og
elvemæl m. m.
Peter brukte gården i mange år. Han var en velstandsmann; på Volden
bygget han ny stuelån. Gården led meget av elvebrudd efter
gjennembruddet ved Herfossen; store forbygningsarbeider er av
kanalvesenet gjort på gårdens grunn mot Malsåen.
Peters brorsønn, Olav Olsen Varsl å tten, kjøpte gården av
Peter og bruker den fremdeles.
Den 27. november 1922 brente gården helt ned, og intet innbo blev
reddet. Kårmannen Peter døde i 1923.
Nu er gården helt nybygget. Der er frasolgt tomt til skole og nytt
skolehus bygget i 1923.
V olden æ tten.
Første ledd usikkert. A.Ole Gren øvre.
(Var 71 år i 1666).
B. Kristen Olsen Overholmen, f 1726, 75 år gl. («Christen Olls.», sønn på
Gren øvre, var i 1666 14 år). C l . Jon Kristensen Volden, f 1762, 76 år.
4
• ) 1710 Sara Kristofersd. Volden, enke, f 1712, 56 år, visstnok dtr. av
2
Kristofer Neset. * ) 1712 Mali Iversd. Haugan, f 1740, 65 år. Se
Garnesætten.
D l . Kristen Jonsen Volden, f. 1715. * 1752 Marit Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1729. Se Leinsætten. D 2. Iver
Jonsen By, f. p. Volden 1717, f 1773. * *)
1748 Karen Halvorsd. By, f. p. Minsås, enke efter
2
Peder Olsen By. * ) Ingeborg Jonsd. By.
E 1. Karen Iversd, f. p. By 1769. * 1794 Sevald Barosen
Leirfald, f. p. L. 1768. Se Leinsætten.
E2. Mali Iversd, f. 1771, f 1773. D 3. Sara Jonsd, f. p.
J
Volden 1719. * ) 1741 Ole Bårdsen Sundby østre, t 1766, 76 år gl. Se Sundbyætten.
2
* ) 1768 Bård Olsen Haga, f. 1714. Se Næsætten. D 4.
Marit Jonsd, f. p. Volden 1722. * 1752 Anders
Gundbjørnsen Storvuku, hennes tremenning. Se
Fårenætten.
C2.01e Kristensen Holmlie. .n, f 1747, 56 år 22 uker gl. * 1720
Ingeborg Larsd. Holmlien, enke.
190
VERDALSBOKA
TELSNESET
Gårdsnr. 181.
Navnet: Thellennes 1626. ThælleneB 1664. Tellenes Engslette
1723.
Efter uttalen kan første ledd ikke være intetkjønnsordet Pelli,
furulund, som man har i flere med Tel- begynnende navn. Sannsynligvis er det hankjønnsordet telg, bregne, av Ross anført fra
Stjørdalen i formen t æ lggras. Av dette ord forklarer O. Rygh også
Talset, uttalt med lang vokal og tykt /.
Skylden: Gården forekommer forste gang i matrikulen for 1670
med en skyld av 1 øre, fra 1836 1 dal. 12 sk, i 1907 mk. 3,65 i 3 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Telsneset, mk. 1,81. Alle 3 bruks-numre var samlet
under én bruker.
Eiere og brukere: Gården betegnes i 1670 som en engslette
Elling E å ren, gikk ved hans død over til enken, Anne
Kol-banusdatter, som har fått skjøte på den 26. oktober 1671, og
blev nu en rekke år drevet som underbruk under Fåren, inntil Elling
Tomassen F å ren og hans medarvinger ved skjote av 26. mai, tgl.
1. juni 1735, solgte den til Peder Sivertsen Ulvillen.
og tilhørte
Opsitterne på Fåren synes vel ikke å ha hatt den fulle nytte av den, da det
på grunn av avstanden var vanskelig å føre opsyn med den. I 1706 sees
således Tomas Fåren å ha stevnet Tosten, Kristen og Erik Overholmen,
fordi deres hester hadde avbeitet den.
I 1718 har svenskene tatt 8 lass høi til 4 rdl. på Telsneset.
Ved matrikuleringen i 1723 kalles eiendommen fremdeles en
engslette og betegnes som «letvunden — og bliver høet offtest af elven
bortspølt». Der såddes intet, men avledes 6 sommerlass høi.
Peder Sivertsen døde allerede i 1736, og visstnok ikke lenge efter
har Moses Jenssen Klaken flyttet inn på Telsneset — han var
der iallfall i 1743. Han kjøpte gården for 1 5 V 2 rdl. ifl. skjøte av 26. oktober
1752, tgl. 7. september 1753, utstedt av Peder Sivertsens enke, Beret
Amundsdatter, og hennes barn.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 23. februar 1770, solgte Moses den for 40
rdl. til Jens Bertelsen, som overdrog den for 70 rdl. til Ole
Barosen Kulslien og Nils Kulslien ved skjøte av 20. februar
1777. Nils Kulsliens sønn, Ole Nilssen, gav Ole Barosen skjøte på sin
halvpart 2. januar, tgl. 21. februar 1783, hvorefter Ole Barosen utstedte
skjøte på hele eiendommen til Ole Nilssen den 15. august 1786, tgl.
s. d. Selgeren kalles ved denne leilighet Ole Barosen Vestrum.
Salgssummen var 70 rdl.
De siste år var gården formodentlig blitt brukt under Kluken; men Ole
Nilssen har nok bodd der. Ved skjøte av 23. desember
191
1794, tgl. 25. februar 1795, solgte han den til proprietær Broder
for 170 rdl.
Hagens enke, Anna Katarina, solgte den for 180 rdl. til
Sivert Olsen ved skjote av 24. januar, tgl. 6. desember 1799. Sivert
dode i 1806, 41 år gammel. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til
200 rdl, og der var panteheftelse på den for 83 rdl. 20 sk. til Anna
Katarina, nu gift med Monrad. Aktiva var 311 rdl. 3 ort 8 sk. og
beholdningen 144 rdl. 14 sk.
Enken, Ranni Olsdatter Å kran, blev i 1807 gift med Peder
Anderssen Elnes, sonn av en husmann under Gulstad kopperverk i
Sparbu. Han dode i 1808 efter ¥> års ekteskap, og boet var fallitt, idet
aktiva var 42 rdl. 3 ort og passiva foruten skifteomkost-ningene 106 rdl.
2 ort 12 sk.
Ranni giftet sig i 1810 for tredje gang, nu med Tosten Andreassen Gulstad fra Sparbu, en mann, som snart bragte det til
den ytterste fattigdom på gården, foruten at han selv kom i straff og dode
på tukthuset. Da det i 1828, 12 år efter hans dod, blev tale om å avholde
skifte efter ham, skriver lensmann Stop, at Tosten i den siste tid, han var
i bygden, «ernærede sig ved tyve-professionen og søgte saavidt mulig at
odelægge det lidet indbo, han engang eiede, hvorfor og hustruen maatte
forlade hjemmet og tv hen til andre baade for husly og fødes skyld». Og en
be-vidnelse fra Kristen Volden og Ole Kulslien er ikke stort bedre, idet
den uttaler, at han ikke efterlot sig nogetsomhelst slags løsøre-eiendele,
«da hans ødelæggende bestræbelser og smudsige tænke-maade bevægede
ham til at sælge alt, ja lige indtil vinduerne fra stuen».
Ved takst i 1828 blev gården verdsatt til 180 spdl. Den kunde fø 1—2
voksne kreaturer og 4 småfe. 1 hest kunde holdes halvparten av året.
Utseden var 2 tdr. korn; der var ingen skog hverken til brensel eller hus.
Rannis eldste sønn av første ekteskap, Ole Sivertsen, overtok
gården efter taksten og fikk skjote 23. april 1830, tgl. 6. april 1832. Ranni
x
fikk et kår på 3 tdr. havre, % td. bygg, jord til k td. potetsed og for til 1
ku og 2 småfe.
I 1835 var besetningen 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden Vs td.
bygg, \V-z tdr. havre og % td. poteter.
I 1842 kjøpte Ole Varslåtten, og ved skjote, dat. og tgl. 20. april 1849,
solgte han Telsneset for 250 spdl. til Iver T ø rrissen Tuset. Fra
salget var undtatt den under gården liggende seter.
Da Iver var død, overdrog enken, Anne Olsdatter, gården ved
skjøte av 7. februar, tgl. 2. mars 1865, til svigersønnen, Anders
Olsen Kolstadvald, for 300 spdl. og kår. Dens besetning i 1865
Hagen
192
VERDALSBOKA
var 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 5 geiter og utseden 3 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kvr, 15 sauer
og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden \k td. bygg, 5 tdr. havre og
4 tdr. poteter.
rifter gjennembruddet ved Herfossen blev Telsneset utsatt for
elvgravning, og Anders kjopte i 1805 Elnes sondre og flyttet dit.
Stuebygningen på Telsneset blev flyttet til Elnes. Nu er telsneset helt
utgravet — ingenting er igjen av den vakre gården, elven har tatt alt til
åfar — flyttet nordover og nordover. Men Iver Anderssen
Leirset, sonn på Telsneset, har fått tilmålt vidder på sydsiden av elven
istedenfor det, som er tapt. Det er ennu bare elveører; men der kommer
nok med tiden det nye Telsneset til å bli.
SUNDBYENGET
ØVRE
Gårdsnr. 181, bruksnr. 2.
Denne eiendom, som er et gammelt uteng under Sundby vestre, blev
skilt fra Sundby ved skyldsetningsforretning av 7, tgl. 15. august 1854,
og skyldsatt for 4 ort (ny skyld mk. 1,10). Ved skjote, dat. og tgl. 15.
august samme år solgte Lars Larssen Sundby eiendommen til
Kristen Gabrielsen for 160 spdl. Kristen overdrog den for samme
pris til Nikolai Jenssen ifl. skjote av 10. desember 1863, tgl. 14.
oktober 1860, hvorved den for en tid kom inn i Verdalsgodset.
Jenssen forpaktet eiendommen til Arnt Svendsen fra Støren.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og en
utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen
1 hest, 1 okse, 2 storfe, 1 ungnaut, 12 sauer og lam og 3 geiter og kidd og
utseden M td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 31. juli, tgl. 13 august 1884, solgte Verdalsgodsets
eiere denne eiendom tillikemed Overmoenget for 1500 kr. til Anders
Olsen Te/sneset, og siden har den fulgt denne gård.
Moses æ tten.
A . Svend Siurdsen Kluken østre (var 35 år i 1666).
B. Jens (Svendsen?) Indalen, f P- Indalen 1740, 81 år gl (Jens Svendss,
sønn på Kluken østre, var i 1666 3 år gl.). C. M oses Jenssen Kluken,
Telsneset, soldat, "f* p. Sende nedre 1772, 77 år. * 1724 Marit Sivertsd,
f p. Telsneset 1765, 80 år gl. D 1. Jens Mcsessen, f. p. Indalen 1725.
TELSNESET
193
D 2. Siurd (Sivert) Mosessen Telsneset, f. p. Halset 1728, f
l
P-Haugsholm 1788. * ) 1858 Kirsten Olsd. Gren nedre, f 1763, 20 år.
*») 1765 Elen Olsd. Ulvillen. E 1 Moses Sivertsen Wold, kjøpmann i
Trondhjem, f. p. El-nesvaldet 1770, f i T-hjem 1822. Kalles i 1700
«liberi-tjener», tok 1801 borgerskap som kremmer i T.hjem. (Har
formodentlig i sin tid tjent på Volden). * 1700 i Frue kirke m. Beret
Maria Olsd. Lambach, f 1834, var i 1801 31 år.
F l.Elen Sofie Sivertsen, f. 1800. * Hans Berg, smedmester. 5 barn. F 2. Simon Andreas Sivertsen, kjøpmann i
T.hjem, f. 1801. * 1830 Marie Sofie Moller. G l . Sofie
l
Andrea
Sivertsen. * ) Oluf Ludvig
2
Schjerve, skibsfører. * ) i Amerika med...................
Hårstad.
G2. Mosefine Johanne Sivertsen, f. 1832, f 1868. * F 3. Johan
Olaus Sivertsen, kjøpmann i T.hjem og proprietær, brukte
Pineberg på Strinda, f. 1803, f 1867. * *) 1830 Marta Marie
Buzzi, f. 1807. *») 1853 Marie Birgitte Woxvold, f. 1802, f
1868. G l . Johan Sivertsen, megler, T.hjem, f. 1836. G 2.
Frants Sivertsen, f. 1837. * 1861 Oline Elisabet Moe, f. 1837.
l
2
H l.Olaf Sivertsen, kaptein, T.hjem.
* ) Ella Lie. * ) Hanna
Riise. G 3- Peter Sivertsen, agronom, f. 1839. F 4. Beret
Marie Worm Sivertsen, f. 1800. * 1820 Peter Kristian Møller,
døvelærer, T.hjem, f 1803, f 1850. 8 barn.
G l . Jon Moses Møller, kjøpmann, Ramsø, f. 1832. * Julie Brun,
f. 1832. F 5. Ole Andreas Sivertsen, fullmektig ved Lerens
valseverk, f. 1811, f 1858. * Dortea Katrine Duus, f. 1813. 5
barn.
F 6. Maren Marie Sivertsen, f. 1813, f 1881. * 1830 William
Henrik Weyde, skibsfører, f. 1811, f 1882. 4 barn.
F 7. Johanne Birgitte Sivertsen. * 1835 Einar Aschlund, gartner i
T.hjem, f. 1803. Ingen barn. E2.01e Sivertsen, f. p. Telsneset 1768,
var i 1801 og 1810 husmann på Vist øvre. * 1707 Kirsti Tomasd.
Ekle, f. p. Snekkermoen 1764.
194
VERDALSBOKA
F 1. Sivert Olsen, f. p. Fiallemsvald 1798.
F 2. Tomas Olsen, f. p. Vistvald 1802. E 3. Jens Sivertsen, f. p.
Haugsvald 1775, var i T.hjem i 1810. E 4. Marta Sivertsd, f. p.
Haugsholmen
1779. * 1807 Peder
Hanssen Bremset, Kulstadviken. Se Solbergætten. E 5. Ingeborg
Sivertsd, f. p. Haugsholmen 1782, tjente i 1810 hos
boren Moses i T.hjem.
KULSLIEN
Gårdsnr. 182.
Navnet: Kuulj 1590. KuBlid 1626. Kuslj 1664. Kuslie 1723.
Det er efter formen mulig, at første ledd er hankjønnsordet kul,
hevelse, bule, enten brukt som persontilnavn eller om en eiendommelighet ved liens form (jfr. gårdsnr. 144). Det fortjener dog
opmerksomhet, at alle skriftformer mangler / foran s; det kunde derfor
være tenkelig, at / er innkommet ved uren uttale, som det f. eks. ofte er
tilfelle i Overhalla foran 5. Kuslien (kort u) finnes også i Førde,
Kaghislit) (Bjørgynjar Kålfskinn) som også er vanskelig å forklare.
Snarest kunde vel navnet her settes i forbindelse med hankjønnsordet
kus, pukkel, av Åsen opført fra Innherred, hentydende til liens
avrundede form.
Skylden: Den opføres i 1650 med 2 øre 12 mkl, men er allerede i
1655 blitt 1 spand. Fra 1770-årene er gården delt i to, hver på 72 sp, fra
1836 4 dal. 1 ort 9 sk. I 1907 var skylden mk. 13,89, fordelt på 4 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1: Kulslien nedre, mk. 7,00 —
2: Kulslien øvre
» 6,17
Eiere: ¥2 spand i Kuslid opføres i 1592 og senere under «Stig-tens
guodtz», hvorav man kunde tro, at gården i sin tid hadde tilhørt
erkebispegodset, hvilket dog neppe er tilfelle, da den hverken finnes i
nogen av de gamle erkebispers jordebøker eller i Steinviks-holms lens
regnskaper for 1549. Antagelig er gården først inndratt i matrikulen i
annen halvdel av 1500-årene og da lagt til «Stigtens gods», som førtes
særskilt under krongodset.
1 øre tilhorte Vuku kirke. I 1655 var altså eiendomsfordelingen:
Kronen
Vuku kirke
2 øre og bygselretten
1»
I 1660-årene er vicepastor Peder Eriksen Juel blitt eier av
gården (d. v. s. Kronens part), og efter ham arvingene, av hvem
fogd Jens Bing har erhvervet den. Bings enke solgte den i 1706
sam-
195
KULSLIEN
Henrik Schi ø dt, og omkring
Rasmus Å gesen Hagen kjopt den. (Se Sæter).
men med Sæter og Gren til
1720 har
Ved skjote av 15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731, solgte Hagen Kulslien
tillikemed sine andre eiendommer øverst i Vuku til sin svigersønn,
Broder Boysen, hvorved den gikk inn i Det hagenske eller
Vuku jordegods, som den fulgte, inntil Å ge Hagen i 1810 solgte
godset til proprietær Muller, hvorved gårdene gikk inn i
Verdalsgodset.
Ved skjøte av 5. oktober 1886, tgl. 2. juli 1887, solgte Verdalsgodsets
eiere Kulslien øvre til Johannes og Ole Erikss ø nner for 3800
kr.
Kulslien nedre blev solgt til Jon Toresen Flyan.
Brukere: Tomis Kasliid har i 1592 betalt 3 ort i landbohold.
El uff Ka sli j nevnes i 1607. I årene 1610—15 synes gården å ha
ligget øde (ubygslet), da den ikke finnes i skattemanntallene. I 1620 heter
opsitteren Kjeld. Han opgav gården i 1633 for Jakob Olsen, som
betalte 10 daler i bygsel for 2% øre og brukte gården en lang rekke år.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 12 kyr, 6 geiter, 12 sauer og
1 svin.
Jakob var på Kulslien ennu i 1665 og var da 70 år gammel. Men i 1666
har enken gården. Hjemme var 3 sønner, Hans, Bård og Kristen,
henholdsvis 21, 13 og 6 år gamle.
Peder Torkildsen fikk bygselbrev på gården av Peder Eriksen
Juel; det er datert 3. april 1668, men først tinglest 13. oktober 1698.
Denne Peder er muligens kommet dit ved ekteskap med enken. (Se
Åkranætten). Han opføres som bruker ennu i 1718; men det er vel rimelig,
at sønnen, Torkild Pedersen, da har drevet gården.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 1 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til Vi rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Fin-des
Hommelhaug och thimmerschouff», heter det.
Kulslien led ganske betydelig under svenskenes innfall i 1718, idet
der opgis å være tatt:
8 tdr. bygg ...............
8 tdr. havre ..............
9 kyr ........................
2 ungnaut ..................
25 småfe ...................
1 hest ......................
2 skjud ....................
Gårdsredskap Seng- og
gangklær
18 rdl. —
12
» —
31
» 48
3 »— »
12 »48»
8
» —
8
» —
4 »— »
3 »24
Tilsammen 100 rdl. 24 sk.
sk
»
»
»
»
»
VERDALSBOKA
Svenskene hadde dog betalt mere for sig der enn på de fleste andre
steder, nemlig 30 rdl. i svensk mynt.
I 1723 var Torkild Pedersen bruker. Ved matrikuleringen
dette år oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet, seter Ms mil
borte, måtelig bumark, en fjellslette, hvorav svartes årlig 8 sk, en kvern,
hvorpå kunde males høst og vår, satt til 6 sk. Gården betegnes som
«tungwunden og frostnæfnt». Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre,
avlingen 24 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester,
6 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn og
1 td. havre («ringe korn») samt 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 6
mkl. og ved annen gangs behandling yderligere 4 mkl. «formedelst denne
gaards goede høe auvel», heter det i begrunnelsen.
Torkild døde i 1744, 64 år gammel. Han hadde vært gift to ganger, siste
gang med Ingeborg Olsdatter fra Sparbu. Hun blev
1 1745 gift med Halsten Olsen Ø rtugen, som så fikk bygselbrev
på Kulslien av Broder Boysen 29. april, tgl. 8. september 1745. Torkilds
sønner kom til andre gårder: Peder til Åkran, Johan til Kolstad og Erik til
Overneset.
Ingeborg dode i 1765, 66 år gammel. Halsten giftet sig igjen samme år.
Det ser ut, som om iallfall en del av gården nu er blitt brukt i nogen år av
Erik Olsen Midtholmen; men bygselbrev finnes ikke. Denne Erik
dode i 1772. På skiftet efter "ham er registrert 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 4
geiter, 6 sauer og 1 svin. Det oplyses, at kornet var meget beskadiget av
frost. Boet var fallitt, idet aktiva var 45 rdl. 1 ort 14 sk. og passiva 49 rdl.
3 ort 23 sk.
Selv om dette var i et uår, synes den påfallende ringe besetning å tyde
på, at Erik ikke kan ha brukt hele gården, men rimeligvis bare halvparten,
som Halsten vel har opgitt for ham.
Iallfall er det sikkert, at gården blev delt efter hans dod, idet Rasmus
Brodersen Hagen den 20. desember 1773 bygslet halve Kulslien til
skiløpersoldat Ole Olsen Helmoen og den 5. august 1777 den
annen halvpart til soldat Ole Hanssen Elnes, som i 1774 var blitt
gift med Erik Olsens enke, Anne Iversdatter Østgård. Den del, Ole
Hanssen bygslet, er Kulsli nedre.
KULSLIEN NEDRE (NORDRE) Gårdsnr. 182, bruksnr. 1. Ole Hanssen
brukte gården til i 1808, da han opgav den for sønnen, Ole Olsen, som
fikk bygselbrev av Muller 3. mars, tgl. 16. august 1808. Ole Hanssen tok
kår.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 7 sauer og 7
geiter og en utsed av V2 td. bygg, AV2 tdr. havre og
2 tdr. poteter.
K U L S L I E N 191
Ole Olsen var gift med Ragnhild Kristofersdatter Grundan. Han dode
i 1841, og samme år den 27. oktober forpaktet sonnen, Kristofer
Olsen, gården for en årlig avgift av 25 spdl. Forpaktningen er fornyet
ved kontrakt av 9. sept. 1853, tgl. 7. febr. 1854.
I 1865 var besetningen 4 hester, 10 storfe, 25 sauer og 8 geiter og
utseden Vz td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Kulsli nordre, sett fra nord. I bakgr. Kulsli mellem.
Fot. E. Musum.
I 1875 opfores fremdeles Kristofer som forpakter, hjulpet av
svigersønnen, Jon Toresen Flyan, som hadde vært på gården siden
1868. Besetningen var 4 hester, hvorav 2 under 2 år, 1 okse, 6 kyr, 2
ungnaut, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 2 svin og utseden %' td.
bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Jon var gift to ganger: første gang med Ragnhild Kristofersdatter
Kulslien, som døde i 1872, og annen gang med Kristiane Kristensdatter
Lein, men hadde ingen barn. Han kjøpte gården av Verdalsgodset. Jon
dode i 1902, og Ole Oluf sen kjøpte gården av enken og bruker
hovedbolet (halve gården) ennu.
Fraskilte parter:
Kulsli mellem, solgt til Martin Olaussen Elnes.
Peder Bengt-sen eier og bruker denne part.
Ø stby, solgt til skomaker Peder
Hanssen. En part, solgt til Olav
Johannessen Tr ø en.
1<>2
VERDALSBOKA
KULSLIEN ØVRE
Gårdsnr. 182, bruksnr. 2.
(Denne gård er flyttet ned i den senere tid og blir derfor kalt nedre. I
dagligtalen heter den alltid Sorstugu. Gården er efter Herfossens
gjennembrudd flyttet noget opover igjen).
Kulsli øvre, sett fra øst 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Ole Olsen var gift med Beret Olsdatter Helmoen og hadde visst
brukt denne gård nogen år, før han kom til Kulslien. Ved skifte efter Beret
i 1781 er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og 18 geiter.
Aktiva var 110 rdl. 1 ort 18 sk. og beholdningen 89 rdl. 1 ort 20 sk. Ved
Oles død i 1810 var beholdningen 110 rdl. 3 ort 4 sk.
Enken, hans annen hustru, som også het Beret Olsdatter, satt
nu nogen år med gården. Der var ingen barn efter Ole, hvorfor Muller nu
bygslet den til Ole Olsen Kvammet ved bygselbrev av 2. mai, tgl.
16. august 1814. Ole eiet Kvammet, som han samtidig solgte til Muller.
Beret fikk et kår på 1 td. bygg, 4% tdr. havre og for til 2 kyr og 4 småfe.
Ved skifte i 1830 efter Ole Olsens hustru, Elen Kristensdatter, er
registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og 14
geitfer. Aktiva var 239 spdl. 116 sk, og der var omtrent ikke gjeld, så
beholdningen blev 208 spdl. 62 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 7 sauer og 7 geiter og
x
utseden k td. bygg, 4% tdr. havre og 2 tdr. poteter, altså nøi-aktig som
på den annen Kulsli-gård.
ELNES
199
Ole Olsen giftet sig igjen i 1833, 63 år gammel, med Gjertrud Kirstine
Karboen fra Skogn og brukte gården til sin død i 1850. Enken brukte
den nok videre.
I 1860 bygslet Kristen Gabrielsen M æ len den. Han gav 300
spdl. i bygsel og 8 spdl. årlig. Den hadde i 1865 en besetning på
1 hest, 8 storfe, 18 sauer og 12 geiter, og utseden var VA td. bygg, 8 tdr.
havre og 6 tdr. poteter.
Opgang av grensene mellem Kulsli-gårdenes og Elnes' utmarker er
avholdt 15. oktober 1867, tgl. 16. november 1869.
Kristen har neppe stått sig synderlig godt: I 1870 sees der å være
holdt utpantning hos ham for skatt, og den 17. mars samme år er gården
blitt bortleiet til Martinus S ø rensen Kulstad for 8 spdl. årlig og
kår til Kristen. Fra 9. mars 1872 er avgiften øket til 28 spdl.
I 1874 blev gården forpaktet til Erik Eriksen Blokhaug for
30 spdl. årlig. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav
2 under 3 år, 3 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 16 geiter og
kidd, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Ole og Johannes Erikss ø nner brukte gården sammen efter
faren og kjøpte den av Verdalsbruket. Johannes flyttet i 1898 til Elnes
østre, og Ole eiet og brukte gården alene til sin død. Han flyttet husene
lenger op. Enken efter Ole reiste til Amerika i 1907, og Jon Martin
og Ole Olss ø nner Elnesvald kjøpte gården. De eier og bruker
den fremdeles.
Fraskilte parter:
Ved skyldsetningsforretning av 6. august, avhjemlet og tinglest 17.
august 1886, er fra Kulslien øvre skilt følgende to parter:
Nordmarken ø vre, skyld 26 øre. Nordmarken nedre, skyld
22 øre.
Begge er lagt under Nonset og utgjør bruksnr. 2 og 3 under denne
gård.
ELNES
Gårdsnr. 183.
Navnet: Elgeness 1520. Ellines 1559. Ellennes 1590. Elnis 1610.
Ellnees, Ellenes 1626 (2 gårder). ElneB 1664. Elnes 1723.
Sannsynligvis oprinnelig oldnorsk Elgjarnes likesom Elnes i
Asker, hvilket også antydes ved den eldste skriftform; dette navn
forekommer temmelig ofte i forskjellige landsdeler, likesom man har det
i samme forledd i Elgjartun, nu Eltun, Elton, og måskje også i
Elgisetr (Elgset i Skogn). Det kan ikke komme av dyre
13
200
VERDALSBOKA
navnet elgr, om enn dette måskje kunde tenkes å ha hatt genitivsformen elgjar, da de sammensetningsledd, hvormed det finnes
forbundet, ikke passer dertil. Ved Elgenes i Vistdalen bemerker O. Rygh,
at en forklaring av et fjellnavn eller av et elvenavn Elgja, som ennu
finnes i Enningdalen, forekommer ham rimeligst. Elvenavn kan det her
ikke være tale om, men måskje om et fjellnavn.
Skylden: Den var i 1650 1 spand. Gården blev i 1741 delt i to, hver
x
på h spand. Fra 1836 var skylden 9 dal. 2 ort 9 sk, hvorav: Elnes nordre
4 dal. 2 ort og Elnes sondre 5 dal. 9 sk.
I 1907 var skylden mk. 15,86, fordelt på 6 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Elnes nordre,
—
2: Elnes ostre,
—
4: Elnes sondre,
mk. 2,98
» 2,08
» 8,91
Eiere: Gården har — formodentlig helt fra middelalderen av
-tilhort Verdalens prestebord, som eiet 2 ore 8 mkl. i den.
Dessuten hadde Stiklestad og Vuku kirker hver en
landskyldspart på 8 mkl.
Gjennem 1630- og 40-årene opfores 1 øre 8 mkl. i lensregn-skapene
under Elgesæter gods. Derav kan man dog neppe slutte, at noget av
gården har tilhørt klostergodset. Det er vel snarere så, at det gamle
Elgesæter klostergods, som Kronen beslagla ved reformasjonen, har
vært bortforlenet og da med tillegg av endel gårder, som ikke oprinnelig
har tilhørt klostergodset, deriblandt Elnes.
Elnes nordre blev i 1855 solgt til Paul og Ole Eliass ø nne r og
Elnes søndre i 1888 til Johannes Olsen. Siden har gårdene vært
brukernes eiendom.
x
k lodd sølv i
tiendepenningskatt.
I skibskattmanntallet av 1559 står Laurids paa Elhs mellem
Rod og Storstad. Det må gjelde Elnes.
I den forste halvdel av 1600-årene har gården vært delt i to, hvorav
den ene efter ledingen synes å ha vært omtrent dobbelt så stor som den
annen.
Brukere: Oluf f i Elgeness
På den minste opføres i begynnelsen av århundredet opsitteren Amund. Og i 1639 har
Ellev Amundsen bygslet 8
mkl. «i en øde plads kaldet Elnes»,
for hvilket han betalte 2 rdl.
I begynnelsen av 1600-årene
nevnes Euind (Even) Eltenes
blandt ødegårds- cg husmenn.
Senere har gården visstnok ligget
ode (ubygslet); omkring 1620
finnes "den ikke opfort i
har i 1520 betalt
ELNES
105
Ellev nevnes nu utover til om- skattelistene. Men fra forst i kring 1650.
Han betalte hus1620-årene til sist i 1650-årene
mannsskatt.
er opsitteren Bård der.
Så har vi Lars T ø rrissen, som antagelig kom til gården i 1656 og
opføres der ennu i 1680-årene. Han brukte hele Elnes. Han var i 1666 37
år og hadde hjemme en sønn, Bård, på 7 år, hvorav vi kanskje kan slutte, at
Lars var svigersønn av den forrige Bård.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 0 sauer og 2
svin.
Ved matrikuleringen i 1660 er tienden satt til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden IV2 ort 4 sk. «Findes
tømmerschouff», heter det. Gården må ha vært i god stand; ti den var en
av de få, hvis skyld blev foreslått forhøiet, nemlig til 1 sp. 1 øre.
I 1680-årene har gården fått en ny opsitter, Iver, som blev der en
lang rekke år. Under svenskenes innfall i 1718 led han et betydelig tap,
som opgis således:
8 tdr. bygg 2
tdr. havre
10 kyr ............
2 kviger 2
slaktnaut 18
småfe
2 svin ...........
1 hest ...........
1 skjud
Gårdsredskap
Sengklær
Matvarer
18
3
35
4
3
9
3
7
5
3
1
4
rdl. —
»—
»—
»—»
»48
»—»
»—»
»—»
» —
»36
»60
» 72
sk
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 97 rdl. 24 sk.
Herav hadde dog svenskene erstattet 28 rdl.
Gården tør dog fremdeles ha vært i god stand; ti den var ved
matrikuleringen i 1723 blandt de få, hvis skyld blev foreslått forhøiet,
riktignok kun med 10 mkl. Forøvrig oplyses, at der er skog til brenne og
gjerdefang, seter 2 mil fra gården, god bumark, en fjellslette, hvorav årlig
svartes 8 sk. Gården betegnes som «tung-vunden og frostagtig». Utseden
var 1V2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass vollhøi og 4
lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer.
Tienden blev satt til 4 skjepper blandkorn og 1 td. havre — «ringe
korn» — samt 12 mk. ost. Forhøielsen i skyld blev foreslått «i
henseende till denne gaards goede Høe auvell».
202
VERDALSBOKA
Iver døde i 1724, 80 år gammel, og sønnen, Willum Iversen,
overtok nu gårdens bruk. Han var gift med Beret Gundbjørns-datter
Auskin og kom — antagelig i 1734 — til Midtholmen, hvor han døde i
1743. Hans sønn, Iver Willumsen, kjøpte i 1758 Folioen.
I 1741 blev gården delt i to, hver på 1 øre 12 mkl. Den ene blev bygslet
til Hans Olsen (muligens fra Ekloen nordre), den annen til Jakob
Olsen. Begge bygselbrev er av 16. juli, tgl. 8. september 1741, og
utstedt av biskop Hagerup, hvilket viser, at biskopen har betraktet
gården som lektoratsgods. Den del, Hans Olsen bygslet, svarer til det
nuværende Elnes nordre og østre.
ELNES NORDRE (OG ØSTRE) Gårdsnr.
183, bruksnr. 1 og 2.
Hans Olsen opgav gården i 1763, hvorefter sogneprest Peder Krog
bygslet den til Jakob Olsen Å kervolden ved bygselbrev av 30.
september 1763, tgl. 20. februar 1764. Jakob opgav den også nokså snart,
hvorefter Krog ved bygselbrev av 4. november 1765, tgl. 20. februar
1766, bygslet den til Paul Torkildsen Kulslien, som imidlertid
døde samme år, hvorefter enken, Gunhild Olsdatter, i 1767 blev
gift med soldat Peder Nilssen Prestg å rd, og han fikk
bygselbrev av Krog 10, tgl. 15. august 1771.
Da Peder Nilssen var 63 år gammel, opgav han gården, hvorefter
eldste sønn, Paul Pedersen, fikk bygselbrev av prost Brandt,
utstedt og tgl. 16. august 1802. Faren fikk som kår et lite jordstykke,
Østerlien, samt et slåtteng, Pynten, og havnegang for sine kreaurer. Han
døde i 1812 som en velstående kårmann. Skiftet efter ham viste 996
riksbankdaler 14 sk. aktiva, hvoriblandt adskillige utestående fordringer,
og beholdningen var 748 rbdl. 2 ort 15 sk. Hustruen Gunhild døde i 1815.
Paul Pedersen var død året før faren. Ved samfrendeskifte ef-. ter
ham viste boet aktiva til et beløp av 1153 rbdl. 2 ort 12 sk. og en
beholdning av 794 rbdl. 1 ort 3 sk. Sølvtøi, kopper eller messing fantes
ikke. Kreaturene blev verdsatt til 500, ung- og småfeet til 535 rbdl.
Enken efter Paul, Gunhild Olsdatter Overmoen, med
hvem han var blitt gift i 1802, blev i 1812 gift med Elias Olsen
Å kran, som fikk bygselbrev av Brandt 15, tgl. 17. august 1812. Kåret til
Peder Nilssens enke blev da forandret således, at hun skulde ha 1 td.
bygg og 5 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe.
I 1833 døde Elias. På skiftet efter ham er registrert 3 hester, 6 kyr, 2
ungnaut, 16 geiter og 8 sauer. Aktiva var 164 spdl. 3 ort 19 sk.; men
gjelden var 2 spdl. 13 sk. mere, så boet var fallitt.
ELNES
203
Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 8 sauer og 8
geiter og utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Enken efter Elias hadde så gården nogen år, hvorefter sønnene,
Paul og Ole, overtok den. Disse kjøpte gården ifl. kongelig skjøte av 9,
tgl. 15. august 1855. Foruten kjøpesummen skulde svares en årlig
jordavgift til Verdalens sogneprest på 1 td. 4 skjepper 3 fjerdingkar
bygg.
Elnes øvre, sett fra syd 1930.
Fot. O. Snekkermo.
I 1859 blev Elnes østre og Storholmen fraskilt, og Ole Eliassen
overtok disse parter, mens Paul Eliassen beholdt Elnes nordre.
Denne gård hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 8
geiter og en utsed av V* td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På én
husmannsplass føddes 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og såddes Vs td. bygg, 1
td. havre og 1 td. poteter.
Paul Eliassen døde i 1871. Han var gift med Anne
J ø rgens-datter fra Sparbu. De hadde ingen barn. Deres midler
blev disponert ved gjensidig testamente av 28. desbr. 1863, tgl. 18. aug.
1880.
I 1875 bruktes Elnes nordre av Johannes Olsen Julneset,
som var gift med Ingeborg Hansdatter, enken efter Peder Nilssen
Storholmen. Han betegnes som selveier, men har ikke hatt tinglest
hjemmel på gården.
Besetningen var dengang 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2
ungnaut, 14 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden 6 V 2 tdr. havre
og 5 tdr. poteter. På husmannsplassen foddes 1 ku, 1 ungnaut, 8 sauer og
3 geiter og såddes IY2 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter.
204
VERDALSBOKA
Ole Pedersen R ø sten fra Foldalen kjopte så gården, men har
heller ikke hatt tinglest hjemmel. Han overdrog den til sonnen, Peder
Olsen (Stor-Per), som fikk skjote for 1200 kr. 9. mars 1880, tgl. 16.
august 1882. Det er utstedt av Anne Jorgensdatter.
Peder Olsen solgte senere gården til broren, som også het Peder
Olsen (Litl-Per). Denne solgte til Olaus Pedersen
Skansmoen, som dode i 1928. Sonnen, Martin Olaussen, eier
og bruker gården nu.
Elnes østre, sett fra vest 1930.
Fot. 0. Snekkermo.
ELNES ØSTRE Gårdsnr.
183, bruksnr. 2.
Gården blev skilt fra Elnes nordre ved skyldsetningsforretning av 21.
juli 1859, avhjemlet 15. august samme år og skyldsatt for 1 dal. 1 ort 6
sk. Ole Eliassen beholdt denne eiendom. Han flyttet siden til
Overneset og solgte da Elnes for 400 spdl. til lærer Johannes
Anderssen Klaken ved skjote av 5. februar 1867, tgl. s. d.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 21 sauer, 12 geiter og
1 svin og utseden 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På 1 husmannsplass
foddes 1 ku og 8 sauer og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 4 kyr, 19 sauer og lam og 7 geiter og kidd og
X
utseden A td. bygg, 5 tdr. havre og 4V- tdr. poteter. Der var nu 2
husmannsplasser med en samlet besetning på 1 ku, 1 ungnaut, 8 sauer og
6 geiter og en utsed av % td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter.
ELNES
205
Johannes Klukens svigersønn, Johannes Eriksen Kulslien,
kjopte gården i 1898. I 1917 overdrog han den til sonnen, Ole
Johannessen, som fremdeles eier og bruker den.
STORHOLMEN Gårdsnr. 183, bruksnr. 3. Denne eiendom er også
utskilt av Elnes nordre samtidig med Elnes østre og skyldsatt for 4 ert 18
sk. (ny skyld mk. 1,03). Ole
Eliassen Elnes ø stre solgte eiendommen til Nils B å rdsen og
Storholmen, sett fra vest 1930.
Peder Nilssen Ø rtugen
Fot. O. Snekkermo.
ved skjøte, dat. og tgl. 15. august 1859.
Peder Nilssen opføres som eneeier i 1865. Gårdens besetning var da
x
1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 6 geiter og utseden 4 td. bygg, 4 tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Peder Nilssen dode i 1867, og på skiftet fikk enken, Ingeborg
Hansdatter, hjemmelsbrev på gården. Hun solgte til Elias Olsen
Julneset, som imidlertid ikke har fått tinglest hjemmel på den.
I 1875 var besetningen 1 hest under 3 år, 1 ku, 2 ungnaut og kalver,
7 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden Vi td. bygg, 2 tdr. havre
og 2 tdr. poteter.
Elias Olsen brukte gården til i 1891. Da kjøpte Ole Johannessen Kluken den for 1600 kr. ifl. skjøte, dat. og tgl. 12. august 1891.
Det er utstedt av Johannes Olsen Julneset og hustru Ingeborg
Hansdatter, enken efter Peder Nilssen Storholmen.
Ole Johannessen reiste til Amerika høsten 1900 og solgte da gården
til Johannes Olsen M æ len. Dennes enke eier og bruker gården
nu.
206
VERDALSBOKA
ELNES SØNDRE
Gårdsnr. 183, bruksnr. 4.
Jakob Olsen Å kervolden, som i 1741 hadde bygslet Elnes
søndre, fikk — som før omtalt — i 1763 bygselbrev også på Elnes nordre,
som han imidlertid opgav allerede efter et par års forløp. (Se Åkranætten).
Efter Jakobs død drev enken, Ingeborg Jensdatter (datter av
Elnes søndre, sett fra vest.
Fot. E. Musum.
klokkeren Jens Ørnfelt), gården, som hun i 1791 opgav for sønnen,
mot en kårkontrakt, hvorefter hun skulde få
bruke halve gården, så lenge hun vilde; siden skulde hun ha 5% mål åker,
som han skulde drive, samt for til 2 kyr og 5 småfe, hest til behov, husvær
etc. Hun døde i 1793.
Det var ikke stort hverken efter Jakob eller Ingeborg. Efter ham er i
1790 registrert 1 unghest, 1 ku, 1 okse, 1 kalv, 2 geiter og 2 sauer.
Aktiva var 50 rdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 30 rdl. 1 ort 12 sk. Efter
Ingeborg er registrert 1 hoppe, 1 okse, 5 geiter, 6 sauer og 1 svin. Innbo
og løsøre blev ved auksjon utbragt til 87 drl. 1 ort 4 sk.; men gjelden var
99 rdl. 1 ort 4 sk. Der var megen smågjeld, deriblandt landskyld til kirken
for 3 år.
Husmannsplassen Lilleenget blev i 1798 bygslet til Jonas Eriksen
Holmli mot en avgift til opsitteren av 6 rdl, hvorav 4 i kontanter, 2 i
arbeide ved innhøstningen. I 1803, da Jonas var død, blev den bygslet til
Lars Simonsen, og nu var avgiften steget til 6 rdl. 2 ort, som skulde
utredes med 15 dagers arbeide i håbollen,
Johannes Jakobsen,
207
6 i slåttonnen, 4 mål skurd og 3 dagers vinterarbeide, hvilket beregnedes
til 3 rdl. 2 ort, hvorefter 4 rdl. blev å erlegge i penger.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10 sauer og
3
10 geiter og en utsed av /4 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johannes Jakobsen hadde fått bygselbrev 10. mai, tgl. 16. august
1791, og hadde gården i henimot 50 år, idet han først døde i
Utsyn over Elnesgrenda fra Skansbakken
Fot. E. Musum.
1839. På skiftet er registrert 2 hester, 2 kyr, 1 ungnaut og 5 geiter.
Aktiva var 127 spdl. 3 ort 19 sk. og beholdningen 72 spdl.
4 ort 4 sk.
Efter Johannes Jakobsen hadde sønnen, Ole Johannessen,
gården til sin død i 1887. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7
storfe og 16 sauer og utseden var 72 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. På 3 husmannsplasser føddes 7 kyr og 8 sauer og såddes W2 tdr.
havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin
og utseden VA td. bygg, 8V2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 4
husmannsplasser var den samlede besetning 7 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer
og 7 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 772 tdr. poteter.
Efter Ole Johannessen hadde sønnen, Johannes Olsen, gården.
Han kjøpte den ifl. kongelig skjøte av 19. mai, tgl. 15. august 1888, for
3400 kr. og kr. 681.12 kapitalisert og innlost jordavgift.
208
VE RDALSBOKA
Johannes reiste til Amerika i 1891 og Ole Varsl å tten drev gården fcr ham til omkring 1895. Da kjopte Anders Olsen
Telsneset gården. Sonnen, Severin Anderssen, eier og
bruker gården nu.
Fraskilte parter:
Skansmo nordre, bruksnr. 5, skyld 38 ore, og Skansmo
s ø ndre, bruksnr. 6, 48 ore, bor merkes på grunn av navnet. På Elnes
har nemlig vært en skanse til forsvar mot innfall gjennem Helgådalen.
Stillingen var besatt i 1718, men er neppe nogen gang blitt angrepet.
Skansens beliggenhet kan neppe lenger påvises, men må ha vært på en
gammel elvemæl, hvorfra er god utsikt opover Elnes-moen, som helt vil
være behersket av stillingen.
Severin Anderssen har frasolgt:
Storholmen ostre til Johan Andreassen. Dennes sonn,
Jon Johansen, bruker nu gården.
Grindstad, solgt til lærer Johannes Johannessen
Kulsli, som solgte til Halvor Olaussen Nessimo. Han eier
og bruker gården fremdeles.
ØRTUGEN Gårdsnr. 184.
Navnet:
Ørtugen 1664, 1723.
Av ø rtug som mål for landskyld, brukt som gårdsnavn likesom
Spandet.
Skylden: Gården er skyldsatt mellem 1655 og 1660 og har da fått
en skyld av 1 ørtug (8 marklag). Herav har den sitt navn likesom flere
andre gårder, f. eks. Spandet ved Trondhjem og Jermstadspandet i
Verdalen.
Fra 1836 var skylden 1 dal. 3 ort 14 sk, i 1907 2,10 mk. i ett bruk.
Eiere: Omkring 1660 var gården krongods, men gikk allerede
i løpet av 1660-årene over til vicepastor Peder Eriksen Juel og
efter ham til Lars Pedersen Brix. I 1690-årene har fogd Jens
Bing erhvervet den og efter ham arvingene. Av disse har så
Rasmus Å gesen Hagen kjopt denne tillikemed flere andre gårder
i Vuku, antagelig omkring 1720.
I 1730 solgte Hagen sine eiendommer i Vuku til svigersønnen,
Broder Boysen, hvorved Ørtugen kom inn i « Det hagenske »
eller Vuku jordegods, som i 1810 blev solgt til proprietær
Muller og derved gikk inn i Verdalsgodset. (Se Kulslien).
Ved skjote av 31. desember 1889, tgl. 4. august 1890, solgte
Verdalsgodsets eiere Ørtugen for 1400 kr. til opsitteren, Lars Johansen.
209
ØRTUGEN
Brukere: Ell uff Ø rtugen nevnes i 1660 og er altså gårdens
forste kjente opsitter. Han var i 1666 51 år og hadde en sønn, Jon, 10 år.
I 1669 kalles han Elleff Ammonsen (Amundsen).
Ved matrikuleringen dette år blev skylden foreslått forhoiet til 18 mkl,
så gården må ha vært i god stand. Tienden blev satt til 1 skjeppe bygg og 2
skjepper havre, ledingen til V2 ort og små-tienden til 16 sk. «Findes
thømmerschouff», heter det.
Ellev opføres i ledingsmanntallet ennu i slutten av 1680-årene; men i
1690-årene har enken gården. Hun har visstnok giftet sig op og har vært
på Ørtugen til henimot 1710. Da kom der en ny opsitter, Ole
Jakobsen, visstnok fodt på Leirset og gift med Maria Bårdsdatter
Åsen.
Under krigen i 1718 blev heller ikke denne gård spart. Ole Jakobsen
opgir, at svenskene har tatt fra ham:
2 tdr. bygg ......................................... 4
2 kyr ................................................... 7
1 okse ............................................... 2
7 sauer .............................................. 3
1 skjud .............................................. 4
Gårdsredskap ..................................... 1
Matvarer ........................................... 2
rdl. 48
» —
» 48
» 48
» 48
» 24
» —
sk.
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 25 rdl. 24 sk.
Dette var sikkert et meget følelig tap for opsitteren på Ørtugen den
gang.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde en fjellslette,
satt til 4 sk. årlig. Den betegnes som «letvunden og frost-agtig». Utseden
var 3 skjepper havre, avlingen 4 sommerlass høi og besetningen 2 kyr, 1
ungnaut og 2 sauer. Tienden blev satt til 1 skjeppe havre «ringe korn» og
4 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Ole hadde litt konflikt med sin nabo, Kristofer Neset. Denne har i
1725 stevnet Ole Ørtugen, Erik Holmen og Ellev Bjørstad, som hadde
skjelt ham ut. Til gjengjeld beskyldte Ole ham for å ha kastet inn på hans
eng «en hob af alle slag, ben, klover af alle slags kreaturer, lushår(!) og
gamle skolapper».
Ole Jakobsen døde i 1742, 70 år gammel, og enken, Marit Jakobsdatter,
som var hans annen hustru, i 1749, og gården er nu formodentlig straks
efter farens død overtatt av sønnen, Gjert Olsen. En eldre sønn,
Halsten, blev i 1747 gift til Kulslien. (Se Markenætten). Gjert døde på
Ørtugen i 1781, og nu gikk gården ut av familien, idet den følgende
opsitter, Ole Barosen Telsneset, gift med Marit Larsdatter
Kolstad, ikke synes å ha stått i noget
210
VERDALSBOKA
slektskapsforhold til de foregående. Hans første hustru dode i 1808, og
Ole giftet sig samme år med Marit Pedersdatter Elnes
Ved skifte i 1822 efter Ole Barosen er registrert 1 hest, 3 kyr, 1
ungnaut, 8 geiter og 6 sauer. Aktiva var 78 spdl. 2 ort og beholdningen 42
spdl. 1 ort 12 sk.
Enken Marit blev samme år gift med Nils B å rdsen, sønn av Bård
Larssen Kvelstad, og han fikk forpaktningskontrakt på går-
Ørtugen, sett fra sydøst 1920.
Fot. E. Musum.
den av Meineke 4. mars, tgl. 16. august 1824. Avgiften var 10 spdl. årlig,
det første år dobbelt, samt forpliktelse til arbeide på bruket for vanlig
betaling.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 kvr, 4 sauer og 4 geiter og
utseden 2 tdr. havre og IY2 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 5 geiter og
utseden V2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Nils Bårdsen hadde gården til sin død i 1874. Sonnen, Ole Nilssen
Å kervolden, forpaktet den 13. april 1875 Ørtugen for 1 år for 12 spdl.
Ole bodde på Åkervolden, men fikk lov til å ha en inderst på Ørtugen mot å
betale 2 spdl. i brenselsskatt.
I 1875 var gårdens besetning 1 ku, 0 sauer og 6 geiter og utseden H
td. bygg, 5V2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 14. april 1778 blev Ole Nilssens sonn, Martinus Olsen
Å kervolden, leilending på Ørtugen. Avgiften var 48 kr. årlig.
I 1882 forpaktet Lars Johansen Bjartan Ørtugen for 5 år for
48 kr. årlig. Han kjøpte gården i 1880 som ovenfor nevnt, og hadde den til
i 1804. Mens han var der, brente husene.
211
HAUGEN
Peter Pedersen Overneset kjopte gården i 1895. Dennes
Peter Selegg, eier og bruker gården nu.
svigersønn,
HAUGEN
Gårdsnr. 185.
Navnet: Hojem 1723.
Skylden: Den gamle skyld var 3 mkl, fra 1836 2 dal. 12 sk, i 1907
mk. 2,41 i ett bruk.
Eiere: Gården er skyldsatt i den første halvdel av 1660-årene og er
da som nyrydning blitt krongods. Ved kongelig skjøte av 19. mai
1729 blev den solgt til justisråd og lagmann Abraham Drejer for 60
rdl. Drejer overdrog den ved skjøte av 22. januar, tgl. 5. mars 1731, til
kapteinløitnant J ø rgen Machensen, som ved skjøte av 13. februar,
tgl. 5. juni 1732, solgte den til opsitteren, Nils Eriksen. Så var den
brukernes eiendom, inntil Peter Wittus Wessel i 1838 kjøpte
den på auksjon.
Ved skjøte, dat. og tgl. 5. april" 1838, overdrog Wessel den til
Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som
den fulgte til 1919, da Verdal kommune solgte den til Iver
Haugen.
Brukere: Den første opsitter på « Hojem » nevnes i folketellingen
av 1665. Han het Ole Olsen og var 30 år gammel. Han har neppe vært
gårdens rydningsmann, derimot kanskje hans far; ti i samme telling
opføres Johan Olsen, 20 år, og Ole Olsen, 16 år, som sønner. Disse har da
formodentlig vært sønner av en tidligere opsitter og brødre av brukeren.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 2 skjepper havre,
ledingen til 4 sk. og småtienden til 6 sk. Skylden blev foreslått forhøiet til
det dobbelte, 6 mkl. Gårdens navn skrives dengang Høyen.
Ole opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene. Men omkring
århundreskiftet het opsitteren Henrik.
Nils het den næste. Han fikk bygselbrev av fogden, tgl. 27. januar
1708. Han var født i Jåmtland og kom til Haugen ved giftermål med enken,
Siri Olsdatter. Hans annen hustru var Gunhild Olsdatter Storlongdalen,
med hvem han blev gift i 1713.
Denne gård slapp heller ikke fri plyndring i 1718, idet der opgis å være
tatt:
2 hester
Matvarer
13 rdl. — sk. 1
» 48 »
Tilsammen 14 rdl. 48 sk.
212
Matrikuleringen av 1723 viser, at der ikke var skog, seter eller andre
herligheter til eiendommen, der betegnes som «meget tung-vunden og
frostagtig». Utseden var 4 skjepper havre, avlingen 5 sommerlass høi og
besetningen 3 kyr og 1 ungnaut. Tienden blev satt til Y2 skjeppe havre
«ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Som under eiere nevnt, kjøpte Nils gården i 1732. Han døde samme år.
På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2
geiter. Aktiva var 21 rdl. 1 ort 3 sk. og beholdningen 16 rdl. 2 ort 6 sk.
Gården blev efter en takst av 3 rdl. (1 rdl. pr. mkl. var den sedvanlige takst
ved skifter) utlagt til den eneste sønn, Erik Nilssen. Denne blev i
1734, kun 16 år gammel, gift med Karen Olsdatter Holmen. Han dode
allerede i 1736, og gården blev på skiftet efter ham utlagt til enken
Karen og moren, Gunhild Olsdatter. Karen blev allerede i
november samme år gift med dragon Arnt Sivertsen Gudding, og
denne brukte nu gården til i slutten av 1740-årene.
Ifølge skjøte av 6. mars 1747, tgl. s. d, fra Gunhild Olsdatter og skjote
fra Arnt Sivertsen av 29. mars 1748, tgl. 2. september 1749, blev gården
solgt til Tore Jenssen Longdalen, gift med Marit Olsdatter
Ørtugen. For de 2 mkl, som Gunhild solgte, betalte han 57 rdl, hvorefter
hele kjøpesummen skulde være 85% rdl.
Tore synes — iallfall til å begynne med — å ha sittet nokså trangt 1
det: Ved skifte i 1750 efter hustruen blev gården utlagt til kreditorene.
Aktiva var 73 rdl. 2 ort 4 sk. og passiva 75 rdl. 1 ort 22 sk.
Han har dog beholdt gården, kanskje ikke alltid på ærligste måte. I 1773
er han stevnet av Jon Mælen for å ha fragått en avtale om gårdens salg for
150 rdl. Jon forte vidner for å ha budt dette beløp, og at Tore hadde gått inn
på det. Saken må ha falt gunstig ut for Tore. Iallfall sees han under 6.
desember 1775 å ha skjøtet gården for 180 rdl. til Lars
Kristofersen; men heller ikke dette salg synes å være gått i orden; ti
Tore Jenssens sønn, Ole Toresen, sees siden å ha hatt gården. Han
solgte den ifl. kontrakt av 16. april 1778, tgl. 16. august 1779, til
Kristen Jonsen Volden, som imidlertid måtte stevne ham til
opfyllelse av kontrakten, før han fikk skjøte 2. mai, tgl. 15. august 1781.
Kjøpesummen var 199V2 rdl.
Kristen Volden drev gården som underbruk og kun til høislått. Den
oplyses i 1785 å kunne gi 15—16 lass og antokes da å kunne fø 4 kyr.
Kristen hadde en husmann på stedet.
Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, overdrog han Haugen for
190 rdl. til sønnen, Sevald Kristensen, som solgte den
HAUGEN
213
for 350 rdl. til Johannes Torstensen Nordal av Lesja ved
skjote av 25. februar 1795, tgl. s. d.
Johannes har under 10. september 1800 gitt Ole Matiassen
skjote på gården for 799 rdl.; men Ole har visst aldri hatt den i bruk; ti den
26. mars 1801 har de oprettet en kontrakt, hvori Ole erklærer, at da
forskjellige omstendigheter har gjort, at han for
nærværende ikke kan overta gården til bruk og benyttelse, er han blitt enig
med Johannes om å skjote den tilbake til denne for 553 rdl. 2 ort 6 sk, dog
så, at hvis Ole til St. Hans marked kunde prestere denne sum, skulde
gården være hans eiendom. Skjote er utferdiget samme dag under de
nevnte betingelser. Ole har imidlertid ikke kunnet utrede summen; ti
Johannes er blitt ved gården, inntil han ved skjøte av 18. november 1809,
tgl. 5. april 1810, solgte den for 630 rdl. til Peder Matiassen
M æ len. Kjøpesummen skulde avgjøres ved, at Peder innfridde en
ooligasjon på 450 rdl. til Johannes' bror, Ole Torstensen Dalen i Lesja,
samt betalte omkostningene ved to eksekusjonsforretninger.
Ved skjøte av 29. mars, tgl. 6. april 1832, overdrog Peder gården for
300 spdl. til sønnen, Matias Pedersen. Peder og hustru fikk et kår,
bestående av full rådighet over et jordstykke samt bruk av en engslette i
Østerbakken. Kåret blev anslått til en verdi av 10 spdl. årlig.
I 1835 var gårdens besetning i hest, 2 storfe, 2 sauer og 2 geiter og
utseden 2 tdr. havre og 1 td. poteter. Eieren bodde da i Skogn.
214
VERDALSBOKA
Matias Pedersen hadde ved kjøpet av gården utstedt en 1 . prioritets
panteobligasjon til Peter Wittus Wessel. Denne obligasjon er
formodentlig blitt misligholdt, hvorefter gården er blitt satt til auksjon og
solgt til Wessel, som fikk auksjonsskjøte 21. mars, tgl. 5. april 1838, og
samme år overdrog den til Nikolai Jenssen, som under eiere omtalt.
Matias vedblev å bruke gården som forpakter. Han har fått
forpaktningskontrakt 6. mars 1846 for 12 spdl. årlig.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 12 sauer, 7 geiter og
1 svin og utseden 6V2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 7. mai 1869 blev Ingebrigt Olsen Elnesvald leilending.
Avgiften var 8 spdl. årlig, så lenge Matias og kone levde, «som hos ham
faar kost og klæder». Efter deres død skulde avgiften være 12 spdl.
Ingebrigt var svigersønn av Matias, gift med datteren Martine.
I 1875 var besetningen 1 hest under 3 år, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver,
17 sauer og lam og 13 geiter og kidd og utseden Vi td. bygg, 31/2 tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Efter Ingebrigt brukte sønnene, Ole og Johannes, gården og
deretter Johannes' stedsønn, Iver. Denne kjøpte gården av Verdal
kommune den 7. juli 1919 for 3400 kr. og fikk skjøte 30. desember
1921.
BJARTAN Gårdsnr. 186. Navnet: Bjerten
1664. Biertem 1723.
Dette navn, som ikke finnes ellers, må avledes av adjektivet hjartr,
skinnende, lys, klar, hvilket i navn vel må sikte til en mere åpen, fri
beliggenhet. Jfr. Bjertem, Hegra. Bruken av en sådan stamme umiddelbart
som gårdsnavn er usedvanlig, og der kunde derfor være grunn til å
formode, at også dette navn oprinnelig har vært oldnorsk Bjartheimr,
men er gått over til usammensatt navn likesom Nossan og Vestran i
Skogn. Det kunde dog måskje være noget betenkelig å anta en
sammensetning med heimr så langt oppe i dalen.
Skylden: Den eldste skvld var 1 øre, fra 1836 4 dal. 1 ort, i 1907
5,35 mk. i ett bruk.
Eiere: Gården er skyldsatt i begynnelsen av 1660-årene. At den
allerede ved den første matrikulering har fått så høi skyld som 1 øre, tyder
på, at den ikke var så ganske nylig ryddet dengang. Den var som all sådan
nyrydning krongods, men er allerede i løpet av 1660-årene gått over
i vicepastor Peder Eriksen Juels besiddelse,
215
B J AR T A N
derefter til Lars Pedersen Brix og i 1680-årene til fogd Jens
Bing, ved hvis dod i 1693 Bjartan for 24 rdl. og Overneset for 18 rdl.
blev utlagt til Hans Pedersen Smidt for en reversgjeld på 44 rdl.
2 ort 20 sk. Dokument herom er tgl. 12. oktober 1700. Fra Smidt er den
gått over til monsjør J ø rgen Lund, som ved skjøte av 2. august, tgl.
12. oktober 1699, solgte Bjartan til Rasmus Å gesen Hagen.
Efter Hagen gikk gården i arv til svigersønnen, Simon Johan-
Bjartan, sett fra sydøst 1922.
Fot. E. Musum.
sen Hof,
som ved skjøte av 5. juni, tgl. 8. september 1732, overdrog
den for 24 rdl. til sin svoger, krigsråd Å ge Rasmussen Hagen.
Denne makeskiftet Bjartan tillikemed endel andre gårder til svogeren,
Broder Boysen, mot Holmen nedre. Makeskiftebrevet er av 23.
juni 1732. Hermed gikk gården inn i Det hagenske eller Vuku
jordegods, som den fulgte, inntil Å ge Hagen i 1810 solgte
godset til proprietær Muller, hvorved den gikk inn i Verdals-
godset.
Gården fulgte så dette, inntil
solgte den til Iver Bjartan.
Verdalens kommune
i 1919
Brukere: Olluff Bierten nevnes i skattemanntallet i 1660,
da han betalte 1 daler i husmannsskatt. Gården var ennu ikke skyldsatt,
og det er mulig, at denne Olluff var rydningsmannen.
Opsitteren i 1665 het Torkild Tomassen; han var dengang 30
år og opføres i manntallene ennu i slutten av 1680-årene.
Ved matrikuleringen i 1669 var Bjartan en av de få gårder, hvis skyld
blev foreslått forhøiet, nemlig til 1 øre 6 mkl. Tienden
14
216
VERDALSBOKA
blev satt til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 20 sk. og
småtienden til 16 sk. Det bemerkes, at der «findes tømmerschouff».
I 1690-årene overtok Tomas Torkildsen, utvilsomt
foregåendes sønn, gården, som han brukte til sin død i 1726. Han kom
nogen-lunde uskadt fra svenskenes plyndringer i 1718, idet der kun blev
fratatt ham en ku til 3 rdl. 48 sk. og matvarer for 2 rdl. 24 sk, ialt 5 rdl. 72
sk. Han har formodentlig funnet leilighet til å gjemme bort sine eiendeler
under krigsvinteren.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at skogen er avbrent «og ichun
igien til brende og giærdesfang». Der var seter 2XA mil fra gården, slett
bumark, en fjellslette hørte til, den blev satt i 6 sk. skatt. Gården
betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utsæden var 1 td. havre,
avlingen 12 sommerlass vollhøi og 34 lass ekerhøi og besetningen 1
hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til 3 skjepper havre
«ringe korn» og 8 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Velstand har det neppe vært på Bjartan i Tomas' tid. Vi vet i ethvert
fall, at han tillikemed flere andre ved dom av 23. oktober 1723 blev
tilpliktet å betale gjeld til fogd Jens Mogensens dødsbo, og at denne ennu
ikke var betalt 6 år efter, da sønnen, Torkild Tomassen, som nu
hadde overtatt gården, i 1729 blev stevnet til å lide fornyelsesdom.
Torkild brukte gården til sin død i 1774, hvorefter sønnen, Tomas
Torkildsen, fikk bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen 10.
november s. å. Tomas døde i 1802. På skiftet efter ham registrertes en
besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Aktiva blev 95
rdl. 22 sk. og beholdningen 71 rdl. 7 sk.
Nu overtokes gården av sønnen, Torkild Tomassen, som fikk
bvgselbrev av madame Anne Katrine Hagen 31. desember 1802, tgl. 8.
februar 1803. Moren, Magnhild Olsdatter, hadde opgitt den mot å få et kår
på 1 ku, 5 småfe, 3 kvarter bygg og 2XA tdr. havre.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 7 sauer og 7 geiter og
utseden V2 td. bygg, 4V2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Som brukere av gården hadde nu sønn efter far sittet i fem ledd siden
1660-årene, og Torkild blev den siste; ti da han døde i 1844, efterlot han
sig kun en 9-årig datter, Marit. På skiftet efter ham registrertes 1 hest, 1
ku, 5 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 svin. Boet var insolvent, idet aktiva
var 156 spdl. 4 ort 16 sk. og gjelden 174 spdl. 3 ort 16 sk. Han synes å ha
arbeidet nokså tungt, idet der var en mengde små gjeldsposter efter ham.
Torkild Bjartans steddatter, Anne Kristensdatter (datter av Kristen
Sevaldsen Volden), blev gift med Ole Iversen Arstad, og
BJARTAN
217
denne overtok i 1844 Bjartan, som han brukte til 1890. Gården hadde i
1865 en besetning på 2 hester, 11 storfe, 20 sauer, 20 geiter og 1 svin,
og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 2 under 3 år, 1 okse, 5 kyr,
4 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin og
utseden V2 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Ole Iversens sønn, Iver Olsen, overtok gården i 1890. Den 17. juli
1919 kjøpte han den av Verdalens kommune for 9500 kr. og fikk skjøte
utstedt til de to sønnene sine, Ole og Iver, som nu bruker halvparten
hver av gården. Iver døde som kårmann på Bjartan i 1929. (Se
Garnesætten).
Bjartan æ tten.
A Tomas. (Muligens Tomas Aksnes, opsitter på A. i 1630-årene). B.
Torkild Tomassen Bjartan. (Var i 1666 31 år gl.)
C. Tomas Torkildsen Bjartan, f P- B. 1726, 60 år gl.
-- («Torkel Biertens moder», f 1738, 79 år gl)
D 1. Gjertrud Tomasd, + 1705.
D 2. Kirsti Tomasd. * 1724 Ole Jakobsen Flyan, enkemann. D
3. Ole Tomassen.
D 4. Torkild Tomassen Bjartan, f p. B. 1774, 81 år gl. * 1725
Sunni Tomasd. Helgåsen. E 1. Marit Torkildsd, f. 1721, f
1741. E 2. Tomas Torkildsen, f. 1730, f 1736. E 3. Jon
Torkildsen Helmoen, f. p. Bjartan 1733. * 1759 Gjertrud
Andersd. Elnesvald. F l . Ole Jonsen Helmoen, f 1822.
x
* ) 1802 Marit
Kristensd. Gulstad, Sparbu, f
2
P-Helmoen 1807, 31 år gl. * ) 1807 Johanna Amundsd.
2
Gulstad, Sparbu, halvsøster av hans første hustru. Gl.
Jon
Olsen Storstadvald, f. p. Helmoen 1810, f
1852. * 1834 Malena Olsd. Helgås, f. p. Kleppen 1809.
2
H l . Sirianna Jonsd, f. 1838. G 2. Andreas Olsen
Arstad, f. p. Helmoen 1812, f p. Arstad som kårmann
1879. * 1843 Elen Marta Johannesd, f i Beitstad 1806.
H 1. Johan Andreassen, f. i Sparbu. H 2.
Benjamin Andreassen, f. i Sparbu c.
1844.
218
VERDALSBOKA
G 3.-Beret Olsd, f. p. Helmoen 1815. * 1841 Anders Anderssen
Kjesbu, f. i Væra 1819. H 1. Ole Anderssen, f. c. 1841. H 2. Anders
Anderssen Hofstad, f. p. Kjesbu 1843. * Matea Fredrikke Muller, f. p.
Hitra 1834, enke efter Muller p. Hofstad. H 3. Halvor Anderssen, f.
1848. H 4. Martinus Anderssen, f. c. 1850. H 5. Anna Birgitte Andersd, f.
1852. H 6. Ingeborg Anna Andersd, f. 1854. H 7. Oline Andersd, f. 1857.
2
G 4. Gjertrud Olsd, f. p. Helmoen 1819, f 1897. * 1849. F 2. Gjertrud
Jonsd, f. p. Mælen 1767, f P- Julneset. * Åge Jonsen Julneset. Ingen barn.
E 4. Ole Torkildsen, f. 1735, f 1736. E 5. Gjertrud Torkildsd, f. 1737, t
1742. E 6. Sunni Torkildsd, f. 1740.
E 7. Tomas Torkildsen Bjartan, f. p. B. 1744, f smst. 1801. * 1768
Magnhild Olsd. Åkervolden.
l
F 1. Torkild Tomassen Bjartan, f. p. B. 1777, t smst. 1844. * ) 1804
2
Marit Iversd. Haugan, f. p. H. 1758. Se Hau-ganætten. * ) 1829
Siri Svendsd, f. p. Vestgrundvald 1789, f P- Bjartan 1876, dtr.
av Svend Ågesen Vestgrundvald. (Hun hadde med Kristen
Sevaldsen Volden en datter Anne som blev gift med Ole
Iversen Årstad, og denne overtok Bjartan i 1844). Se
2
Garnesætten. G 1. Marit Torkildsd, f. p. Bjartan 1835, ugift.
F 2. Magnhild Tomasd, f. p. Bjartan 1780. * 1803 Anders Josefsen
Skjækermoen, f. c. 1777 i Sverige. G l . Marit Andersd, f. p.
Skjækermoen 1804. * 182o
Jon Johannessen Reppe, f. p. Steinevald 1805. G 2. Tomas
Anderssen Elnesvald, f. p. Skjækermoen 1807, t 1875. * 1839
Ingeborg Olsd. Prestgårdsvald, f. 1812, f 1879.
H l.Ole Tomassen Elnesvald, f. 1842. * Ragnhild Hansd,
f. 1847. Se Overholmsætten.
H 2 Anne Marta Tomasd, skredderske, f. c. 1844.
H 3. Liva Tomasd, f. 1847, f 1928. * Olaus Pedersen Elnes
øvre, f. 1848, f 1928. G 3. Johannes Anderssen, f. p.
Skjækermoen 1809, f
1894. * 1839 Beret Sevaldsd. Hallem, f. 1819. G4.
Magnhild Andersd, f. p. Skjækermoen 1811, f 1814. G 5. Johan
Anderssen, f. p. Skjækermoen 1813, f 1813. G 6. Ole
Anderssen, f. p. Skjækermoen 1816.
219
G 7. Johan Magnus Anderssen Skjækermoen, f. p. S. 1818,
ugift.
G 8. Jakob Anderssen, f. p. Skjækermoen 1821. * 1847. G 9. Anders
Anderssen Skjækermoen, f. p. S. 1823. * 1849 Ranni Hansd. Gren, f. p. G.
1822. H 1. Marta Andersd, f. 1849. H 2. Ole Anderssen, f. c. 1811. H 3.
Anders Anderssen, f. 1855. H 4. Maria Andersd, f. 1858. H 5. Johannes
Anderssen Skjækermoen, f. 1864. G10. Mikal Anderssen, f. p.
Skjækermoen 1826. * 1857 Beret Jonsd. Helmo, f. 1824. E 8. Marit
Torkildsd, f. p. Bjartan 1726, f P- Ottermoen 1788.
* 1754 Lars Ottersen Otmoen. Se Otmoætten. E O.Ole Torkildsen
Steinevald, f. p. Bjartan 1748. * 1775 Beret Jonsd. Leirset.
F 1. Torkild Olsen, f p. Bjartan 1775.
F 2. Jon Olsen, f. p. Bjartan 1777.
F 3. Sigrid Olsd, f. p. Bjartan 1778.
F 4. Tomas Olsen, f. p. Åkervolden 1781.
F 5. Jon Olsen, f. p. Åkervolden 1783, f i Væra 1833. * 1819
Kirsti Larsd, enke, f. c. 1766. F 6. Peder
Olsen, f. p. Åkervolden 1786. F 7. Anne Olsd, f.
p. Voldenget 1789.
F 8. Arnt Olsen, f. p. Haugen 1792. * *) 1822 Lisbet Hansd.
2
Eklovald, enke, f. c. 1786, f 1834. * ) 1835 Beret Andersd.
Eklo, f. c. 1789.
F 9. Marit Olsd, f. p. Haugen 1793, f 1833. * 1823 Lars Pedersen
Bjørstad, f. p. B. 1796, f P- Overholmen 1877.
F10. Sigrid Olsd, f. p. Steinevald 1798, f 1801.
ÅKERVOLDEN
Gårdsnr. 187.
Navnet: Wolden 1723. (Gården kalles i alle eldre matrikler
Volden. I kirkeboken forekommer navnet Aakervolden i 1706; men først
i 1730 finnes dette navn i et skjøte. Navnet behøver visst ikke å bety, at
den er en utskilt part av Åkran, da den i skyld-setningen er like gammel
som denne. Det er vel snarere gitt på grunn av naboskapet med Åkran og
for å skille den fra den annen gård Volden.)
Skylden: Gården er skyldsatt i begynnelsen av 1660-årene for 3
mkl.; fra 1836 var skylden 1 dal. 4 ort 19 sk, i 1907 mk. 2,10 i ett bruk.
220
VERDALSBOKA
Eiere: Fra forst av har gården antagelig vært krongods, men
allerede i 1660-årene er den blandt Peder Juels gods. Senere blev
den erhvervet av Jens Bing og gikk fra hans arvinger over til
Rasmus Å gesen Hagen. Så var den i Hagen-familiens eie
i det såkalte Hagenske eller Vuku jordegods og gikk med dette
over i Verdalsgodset.
Åkervolden, sett fra sydvest 1927.
Fot. 0. Snekkermo.
I 1919 kjopte Ole Mortinussen Å kervolden
Verdalens kommune.
gården av
Brukere: Gården var ennu ikke skyldsatt i 1660; men Olle
Wolden sees det år å ha betalt 2 ort i husmannsskatt. Det tyder på, at
den da var temmelig nyryddet. Ole Steffensen var i 1665 30 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 2 skjepper havre,
ledingen til 4 skilling og småtienden til 8 sk. Skylden blev foreslått
forhoiet til 6 mkl.
Ole var der ennu i 1686. I 1699 finnes ingen bruker nevnt. I 1708
dode en Lars B å rdsen Volden, som muligens har vært bruker av
denne gård.
Antagelig i 1713 kom Lars Larssen Kluken til Åkervolden,
hvor han dode i 1729, 52 år gammel. Han hadde ikke tinglest bygselbrev.
Lars slapp ganske billig fra svenskenes plyndringer i 1718, idet det
blott opgis å være tatt matvarer for 1 rdl. hos ham. Antagelig var der dog
heller ikke så meget å ta av.
221
I 1723 hadde gården 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Der avledes 3
sommerlass hoi og såddes 1 skjeppe korn «for halm til kreaturene». Den
betegnes som «tungvunden og frostagtig». Tienden blev satt til 4 mark
ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Fra 1733 sees en Tord å ha hatt gården. Det er rimeligvis Tore
Jenssen Kluken, som i 1727 var blitt gift med Karen Nils* datter
Sul. Hvor lenge han var der, er ubekjent — antagelig til midten av
1740-årene.
I 1746 bygslet Broder Boysen gården til Ole Torkildsen
Kulsli. Bygselbrevet er av 26. juli, tgl. 3. september. (Se Åkranætten).
I 1780-årene har visst Ole Torkildsen Bjartan brukt gården
nogen år. (Se Bjartanætten).
Ved bygselbrev av 25. mars, tgl. 16. august 1788, bygslet Rasmus
Brodersen Hagen gården til Lars Olsen Ulvillen. Dennes datter
Sofia blev i 1796 gift med Lars Eriksen Kulslien, og denne
bygslet i 1799 av Anna Katarina sal. Hagens, da svigerfaren opgav gården
mot et kår på 4 mål åker og for til 1 ku og 4 småfe. Bygselbrevet er av 15,
tgl. 18. februar 1799.
Lars Eriksen dode i 1815. På skiftet efter ham registrertes 1 hest, 1
ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Aktiva var 151 rdl. 24 sk. og
beholdningen 103 rdl. 46 sk.
Enken Sofia blev samme år gift med Iver Haldosen
Helgasen, som fikk bygselbrev på gården av proprietær Muller 1, tgl.
7. april 1815.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 3 sauer og 3
geiter og en utsed av 1V2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Iver Haldosen døde på Åkervolden i 1851 og enken Sofia på Varslåtten
i 1854. Ole Nilssen Ø rtugen forpaktet nu gården. Den hadde i 1865
en besetning på 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 6 geiter, og utseden var vi td.
bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 1
okse, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1
svin og utseden 5 tdr. bygg og 4 tdr. poteter.
I 1869 fikk Ole avgiften nedsatt fra 25 til 18 spdl. I 1897 blev gården
med hans samtykke forpaktet til sønnen, Mortinus Olsen, på livstid
fra 14. april 1897 for en årlig avgift av 60 kr. Kontrakten er av 13. juni
1898. Mortinus druknet i Skjækra i 1901, og enken og s ø nnene
brukte så gården.
Den 12. august 1919 kjøpte Ole Mortinussen gården av Verdalens kommune for 2000 kr. Skjøtet er av 7. februar 1922.
222
VERDALSBOKA
HELLIGDAGS AKER (ÅKRAN)
Gårdsnr. 188.
Navnet:
Helligdagsager 1664. Helligdags Ager 1723.
Der finnes adskillige gårdsnavn, som er sammensatt med ukedags- og
festdagsnavn. (Langfredagsnes i Hegra). De kan måskje iallfall tildels
forklares således, at man i rådvillhet om et passende
Åkran, sett fra sydvest 1920.
Fot. E. Musum.
navn har grepet den utvei å danne det av den dags navn, på hvilket det
blev gitt.
Skylden: Den eldste skyld var 1 øre, fra 1836 3 dal. 5 sk, i 1907
mk. 5,79 i ett bruk.
Eiere: Gården er antagelig ryddet noget tidlig i 1600-tallet. Det
ser ut, som om den skulde være skyldsatt før 1660, idet opsitteren i
kvegskattmanntallet av 1657 opføres blandt gårdmenn, i 1660 opføres
han derimot blandt husmenn, så den er rimeligvis ikke skyldsatt før i
første halvdel av 1660-årene; men den høie skyld den da er satt i, tyder
på, at rydningen er skjedd noget lenge før den tid.
Rimeligvis har gården til å begynne med vært krongods, men er
allerede i 1660-årene gått over til presten, Peder Eriksen Juel,
efter ham til Lars Pedersen Brix og før 1689 til fogd Jens
Bing. I 1711 og 1718 opføres den som Domkirkens gods.
Før 1723 er Rasmus Å gesen Hagen på Maritvold blitt eier av
den. Han overdrog den sammen med flere andre gårder i Vuku
223
HELLIGDAGSAKER
ved skjøte av 15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731, til svigersønnen,
Broder Boysen, hvorved den blev i Hagen-familiens eie i det
Hagenske eller Vuku jordegods, som siden gikk inn i
Verdalsgodset.
Verdalens kommune
Olaussen Å gesen.
solgte i 1922
gården til
Jon
Brukere: I kopskattmanntallet av 1645 opføres Niellfi
Helle-dagsacher under husmenn. Dette er første gang, gården
nevnes. Nils (Persen) var i 1665 60 år gammel og er muligens gårdens
første rydder. Han opføres som husmann ennu i 1660 og betalte da
høieste husmannsskatt, 1 rdl.
Ifølge kvegskattmanntallet av 1657 var besetningen 1 hest, 6 kyr, 3
geiter, 2 sauer og 1 svin. Eiendommen kalles i dette manntall
Heldagsagger, og brukeren opføres blandt gårdmenn.
I 1669 blev tienden satt til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre,
ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes tømmer-schouff»,
heter det.
Nils opføres i skattemanntallene ennu i slutten av 1680-årene. I 1699
er « enken » bruker. Det er formodentlig henne den «gamle Maren
Aakrem», som er død i 1721.
Jon Olsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mogensen 21,
tgl. 23. oktober 1713. Han synes å ha levet i meget beskjedne kår, idet
selv svenskene ikke har funnet stort å ta hos ham i 1718. Hele tapet
opgis til:
1
skinntrøie
Vadmel
for
Matvarer .
1 rdl. — sk
3
2
»
»
72 »
— »
Tilsammen 6 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at der er skog til gårdens
fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, temmelig god bu-mark.
Gården betegnes som «tungagtig og frostagtig». Utsæden var 6 skjepper
havre, avlingen 12 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2
ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 2 skjepper havre
«ringe korn» og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 2 mkl. «i
henseende til denne gaards auvel og lille fortieneste opsidderen kand
have af skougen».
Jon døde i 1732, 58 år gammel. I skiftet kalles han forresten Jon
Larssen. Der registrertes efter ham en besetning på 1 hest, 4 kyr, 2
ungnaut, 11 sauer og 6 geiter. Den salig manns gangklær var: 1
vadmelskjole til 1 ort 16 sk, 2 huer å 8 sk. og 1 hvit vadmelsvest l ort.
Aktiva blev 32 rdl. 1 ort 9 sk. og beholdningen 14 rdl. 3 ort 5 sk.
224
Den næste opsitter var Anders Olsen Helgasen. Han er
antagelig kommet til Åkran i 1732, og han er det vel som har bygget de to
stabbur, som ennu står på gården, og hvorav det ene bærer årstallet 1732.
Disse er de eneste stabbur i bygden av denne gamle type, som ennu er i
bruk.
Anders blev enkemann for annen gang i 1743, og formodentlig ikke
lenge efter er Peder Torkildsen Kulslien kommet til gården,
Stabbur på Åkran fra 1732.
Fot. E. Musum.
hvor hans efterkommere er den dag idag. Peder dode i 1764, og nu
overtok sonnen, Ole Pedersen, gården, som han hadde til sin død i
1783, hvorefter enken, Maren Larsdalter, brukte den til i 1798,
da hun mot kår opgav den til sonnen, Peder Olsen, som fikk
bygselbrev av Broder Hagen 12. mars 1798, tgl. samme dag. Maren dode
som kårkone på Åkran i 1808.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 7 sauer og 7 geiter og
utsæden xk td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Peder Olsen døde i 1838, og sønnen, Ole Pedersen, overtok så
gården. Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 20 sauer og
20 geiter og en utsed av V2 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1875
var besetningen 3 hester, 1 okse, 8 kyr, 3 ungnaut og kalver, 21 sauer og
lam, 22 geiter og kidd og 1 svin.
Ole Pedersen døde i 1882 og hustruen Ingeborg i 1889. Sønnene,
Olaus og Elias, blev så 14. april 1889 leilendinger på Åkran. Siden
blev det til, at Elias brukte gården alene; Olaus var ugift og brukte nok
bare enkelte jordstykker. Elias døde som kårmann på Åkran i 1924.
HELLIGDAGSAKER
225
Svigersønnen, Jon Olaussen Å gesen, gift med Ingeborg Anna
Eliasdatter, hadde da overtatt gården, som han den 30. januar 1922
kjøpte av Verdalens kommune for 6200 kr. og kår til Olaus og Elias.
(Skjøte 30. juni 1922).
Fraskille parter:
Solvang, skyld 30 ore, for 2000 kr. til Beret Marta
Eliasdatter Å kran. Skjøte 30. juni 1922.
Undtatt ved salget av Åkran var Å kerenget, som grubebestyrer
Slipern for hadde leiet for 40 kr. årlig. Enget har en skyld av 35 øre.
Med enget følger skogstykket opover til Skjækra.
Å kran æ lten.
A. Peder Torkildsen Kulslien, t i l . oktbr. 1716, 76 år gl, bygslet K.
1668. (Muligens samme Peder Torkildsen, som i 1666 opføres som sønn
på Bunes og da var 19 år. Han må isåfall ha vært stedsønn, da mannen på
Bunes dengang het Kristen). B. Torkild Pedersen Kulsli, f P- K. 1744,
2
64 år. * *) Magnhild («Torkel Kulsliens kone», t 31. mai 1733). * ) 1734
2
Ingeborg Olsd. fra Sparbu. Hun * ) 1745 Halsten Olsen Ørtugen,
Kulslien.
C 1. Ole Torkildsen Kulsli, Åkervolden. * 1723 Marit Olsd. Flyan.
\
D 1. Torkild Olsen, f. p. Kulsli 1724, f smst. 1735. D 2. Jakob
Olsen Elnes, f. p. Kulsli 1727, f P- Elnes 1789. * 1759
Ingeborg Jensd. Ørnfelt, f P- Elnes 1793, 60 år gl, dtr. av
klokker Jens 0. E l . Johannes Jakobsen Elnes, f. p.
Åkervolden 1760, f P- Elnes 1839. * *) 1791 Lisbet
Jo-nasd. Slapgård, f. p. Balgård 1759, f p. Elnes 1816, dtr.
2
av Jonas Anderssen Balgård. * ) 1817 Karen Olsd. Vuku, f.
p. V. 1792, f P Elnes 1888, dtr. av Ole Ulriksen Håkesvuku.
F 1. Jonas Johannessen Kirkevuku, f. p. Elnes 1818, t PKirkevuku 1898. * 1849 Sirianna Ulriksd, f. p. Håkesvuku
1820, f P-Kirkevuku 1894, dtr. av Ulrik Olsen Håkesvuku
og h. Ingeborg Sivertsd. Se Flyanætten.
l
F 2. Ole Johannessen Elnes søndre, f. 1820. * )
Beret Marta Nilsd. Volden, f. 1834, t 1872. *
2
) Marta Gundbjornsd, f. 1833. G 1. Johannes
Olsen, f. 1869. I Amerika.
F 3. Ingeborg Johannesd, f. p. Elnes 1823,
226
VERDALSBOKA
t p. Elnes v. 1905. * 1847 Hans Mikkelsen
Overholmen, f. p. O. 1820, f p. Elnes v. 1905. Se
Overholmsætten.
F 4. Anne Johannesd, f. p. Elnes 1825. * 1854 Mortinus
Olsen Mælen, f. 1825. Amerika.
F 5. Jakob Johannessen Kolstad, f. p. Elnes 1827.
* 1863 Ingeborg Anna Gundbjornsd. Kolstad, f.
1831. (Se Grensætten).
x
F 6. Johanna Johannesd, f. p. Elnes 1829. * ) 1863 Johs.
Gundmundsen Bjorstad, f. 1828, f 1865.
2
* ) 1867 Ellev Olsen Lillemo, Leverås, f. 1842. (Se
Bjorganætten).
E 2. Jens Jakobsen Elnes, f. p. E. 1765, f for 1793. * 1791 Marit Olsd.
Ulvillen. F 1. Jakob Jenssen, f. i Ulvillen 1792, f 1795. E 3. Ole Jakobsen
Elnes, skomaker, f. p. E. 1774. E 4. Magnhild Jakobsd. Elnes, f. p. E.
1768. * 1800 Hans Johannessen Haugen. D 3. Magnhild Olsd, f. p.
Kulslien 1735. C 2. Erik Torkildsen Overneset, f. p. Moen 1711, f POverneset 1778. * 1734 Anna Johansd. Overneset, f p. O. 1797, 88 år gl.
D l . Johan Eriksen Tromsdalsvald, f. p. Overneset 1735.
* 1763 Magnhild Agesd.
E 1. Åge Johansen, f. p. Overneset 1766.
E 2. Erik Johansen, f. p. Overneset 1771.
E 3. Svend Johansen, f. p. Overneset 1775.
E 4. Gjertrud Johansd, f. p. Tromsdalsvald 1777. D 2. Peder
Eriksen Skjækermoen, f. p. Overneset 1737, f PSkjækermoen 1806. * 1759 Elsebe Marie Arntsd. Øren,
f. p. 0. 1736, f P- Skjækermoen 1813.
E 1. Arnt Pedersen, f. p. Overneset 1760.
E 2. Ole Pedersen, f. p. Skjækermoen 1762.
E 3. Ole Pedersen, f. p. Skjækermoen 1765. D 3. Torkild
Eriksen, f. p. Overneset 1740, f for 1778. D 4. Randi Eriksd, f. p.
Overneset 1744, f for 1778. D 5. Magnhild Eriksd, f. p. Overneset
1747. D 6. Torkild Eriksen, f. p. Overneset 1748, var i Jåmtland i
1778.
D 7. Kristofer Eriksen, f. p. Overneset 1751. D 8. Jon Eriksen, f. p.
Overneset 1755, var gevorben soldat i Fredrikshald 1778, f p. Overneset
1809. C 3. Johan Torkildsen Kolstad, f. p. Kulsli c. 1741. * 1762 Mali
Svendsd. Kolstad, f. p. Byna 1722, f P- Kolstad 1793, enke.
HELLIGDAGSAKER
D l . Ingeborg Johansd, f. p. Kolstad 1765, t smst. 1843.
* Ole Gundbjørnsen Gren, Kolstad, f. p. Byna 1765, f P-Kolstad
1844. (Se Grensætten.)
C4. Peder Torkildsen Åkran, t P- Åkran 1764, 59 år gl. * 1728 Randi
Andersd. Balhall, t P- Åkran 1763, 62 år gl. D 1. Anders Pedersen
Leirset, f . p. Kulsli 1729. * 1762 Ragnhild Larsd. Leirset.
E 1. Lars Anderssen Leirset, f . p. L. 1763, t smst. 1819.
* Mali Andersd, t p. Leirset 1831, 61 år gl. Hun *'-') 1822
Ando Olsen Kolstad, Leirset. (Se Grensætten.)
F 1. Ingeborg Larsd. Leirset, f. c. 1788. F 2. Ragnhild Larsd.
Leirset, f. c. 1792. E 2. Peder Anderssen, f . c. 1776, var inderst på
Leirset 1801. * Ingeborg Johannesd, f. e. 1780 F 1. Marta Pedersd,
f. p. Leirset 1798. F 2. Anne Pedersd, f . c. 1799. F 3. Ole
Pedersen, f . p. Leirset 1800. F 4. Johannes Pedersen, f. p. Leirset
1803. F 5. Karen Pedersd, f . p. Leirset 1807. F 6. Henrik
Pedersen, f . p. Lille Longdal 1810. D2. Ole Pedersen Åkran, f . p.
Kulsli 1731, t P- Åkran 1784.
* 1762 Maren Larsd. Kolstad, f . p. G. 1742, f P- Åkran 1808,
dtr. av Lars Torkildsen Gren.
E 1. Peder Olsen Åkran, f . p. Å. 1764, t smst. 1838.
* 1801 Anne Gundbjornsd. Gren, f. i Ulvillen 1772, dtr. av
Gundbjørn Andosen Gren.
F 1. Ole Pedersen Åkran, f . p. Å. 1802, f smst. 1882. *
1833 Ingeborg Olsd. Åkran, f . p. Å. 1803, t smst.
1889, dtr. av Ole Olsen Åkran og h. Lisbet
Kristofersd.
G 1." Karen Olsd, f. 1831, * og f i Skogn. (Moren var
Kristine Svendsd. Kolstad.
G 2. Anne Olsd, f . p. Åkran 1834, f p. Kleppen 1885.
* Ole Olsen Julneset, Kleppen, f. 1834, t 1904.
H 1. Inger Maria Olsd, f. 1865, f 1885. H 2.
Anna Oline Olsd, f. 1878, f 1914.
* Mikal Petersen Elnesvald, f . 1878,
t 1912.
I I . Ole Mikalsen Åkran, f. 1899. *
Petra Oskarsd. Åkran, f . 1908. J 1.
Alvhild Bergljot Olsd, f . 1928.
I 2. Peder Mikalsen, f . 1903.
228
I 3. Astrid Mikalsd, f. 1905. I 4. Ledulf Mikalsen, f. 1907, f
1914. I 5. Ingvar Mikalsen, f. 1907. I 6. Einar Mikalsen, f. 1909.
I 7. Margot Mikalsd, f. 1911, f 1912 G 3. Olaus Olsen Åkran, f.
1837, ugift. G 4. Elias Olsen Åkran, f. 1840, f 1924. * Pauline
Gundbjornsd. Gren, f. 1847, f 1906. H 1. Ingeborg Anna Eliasd,
f. 1879. * Jon Olaussen Ågesen, Åkran, f. 1871. I 1.° Einar
Martinsen, f. 1909. i 2. Pauline Jonsd, f. 1915. H 2. Beret
Marta Eliasd. Åkran, f. 1881.
I 1.° Petra Oskarsd, f. 1908. * Ole Mikalsen Åkran. (Se ovenfor.)
H 3. Helga Eliasd, f. 1885, f 1887. G 5. Maren Olsd, f. 1843, f 1904,
ugift. G 6. Elen Olsd, f. 1852. * Anders Anderssen Julneset, f. 1855,
f 1928. (Se Grensætten.) F 2. Gundbjorn Pedersen Overmoen, f. p.
Åkran 1807, f P-Overmoen 1887. * 1839 Gunhild Paulsd. Elnes, f. p.
E. 1808, f p. Overmoen 1874, dtr. av Paul Pedersen E. og h. Gunhild
Olsd.
G 1. Anne Gundbjornsd, f. 1840, f 1876. * Jon Olsen
Overholmen, Overmoen, f. 1843, f 1916. (Se
Over-holmsætten.)
G 2. Peter Gundbjørnsen Overmoen, f. 1845. I Amerika. F 3. Ole Pedersen
Haugan, f. p. Åkran 1810, f p. Haugan 1853. * 1840 Marta Jonsd. Haugan,
enke, f. c. 1795. G 1. Ingeborg Anna Olsd, f. 1842. E2. Ole Olsen Åkran, f.
p. Å. 1768. * 1801 Lisbet Kristofersd. Grundan, f. 1768.
F 1. Marit Olsd, f. p. Åkran 1802, f 1892. * 1831 Jakob Olsen Vuku,
Tyve (Prestgårdsvald), f. 1807, f 1851, sønn av Ole Jakobsen
Prestgårdsvald og h. Anne Johs.d. G 1. Lisbet Jakobsd, f. 1838,
f 1905. * Gundbjørn Anderssen Sagen, f. 1852, f 1920.
Hl.Marenanna Gundbjornsd, f. 1872, f 1920. * Teodor Martin
Olaussen Kolstad, f. 1867. (Se Grensætten.)
H 2. Julianna Gundbjornsd, f. 1874. * Peter Pedersen
Storstad, f. 1868.
I 1. Petra Gunelie, f. 1899, f. I 2. Oline, f. 1902. I 3.
Gudrun, f. 1904.
HELLIGDAGSAKER
229
H 3. Oleanna Gundbjornsd, f. 1880, f 1902. G 2. Ragnhild
Jakobsd. * Ole Pedersen Vangstadhaug. G 3. Johannes Jakobsen
Elnes. I Amerika. F 2 Ingeborg Olsd, f. p. Åkran 1803, t 1880,
fosterdatter på Nonset * 1833 Ole Pedersen Åkran, f. 1802, f 1882.
(Se ovenfor.)
E 3. Randi Olsd, f. p. Åkran 1770. * *) 1700 Sivert Olsen Telsneset, f
2
1806, 41 år gl. * ) 1807 Peder Anderssen Elnes, Telsneset, t 1808.
*») 1810 Torsten Anderssen Gulstad, Sparbu, Telsneset.
F 1. Ole Sivertsen Telsneset (senere Varslåtten), f. p. T. 1700, f p.
Varslåtten 1877. * 1828 Marit Larsd. Åkervolden, f p Å. 1802, f PVarslåtten 1870. G 1. Lisbet Olsd, f. 1838, t 1808. * Ole Nilssen
Volden, Varslåtten, f. i Åsen 1830, t 1923. H 1. Ole Olsen Sagvolden,
f. 1857, f 1917. * Marta
Kristensd. Sagvolden, f. 1858. H
2. Baroline Olsd, f. 1862.
H 3. Sofie Olsd, f. 1865. * Johan Olsen Leirhagen, f. 1861.
I 1. Laura Johansd. Leirhagen, f. 1888, f 1017. J 1.° Signe
Julie Martinsd, f. 1008. * Ole Nilssen Varslåtten, f. 1001.
K 1. Nils, f. 1024. K 2. Laura, f. 1026. J 2.° Rudolf
Antonsen, f. 1015. H 4. Nils Olsen Varslåtten, f. 1874. *
Telena Jakobsd, f. 1874.
I 1. Beret Maria Nilsd, f. 1806. * Lasse Olsen
Gren, f. 1800.
J l.Tora Elisabet, f. 1022.
J 2. Oddbjorg, f. 1024.
J 3. Nella, f. 1026. I 2. Lovise Nilsd, f. 1808. 13.
Ole Andreas Nilssen Varslåtten, f. 1001.
* Signe Julie Martinsd. Leirhagen, f. 1008.
(Se ovenfor.) I 4. Borghild Nilsd, f. 1005. I 5. Anna
Petrine Nilsd, f. 1008. H 5. Olav Olsen Varslåt, Volden, f.
l
2
1870. * ) Maria Andersd. Lillegården, f. 1870, f 1911. * )
1
Ragnhild Andersd. Lillegården, f. 1888. I l. Bernhard, f.
1
1
1003. I 2. Ole Alfred, f. 1000. I 3. Maria Otilie, f. 1011.
2
I 4. Astrid Matilde,
2
f. 1015. I 5. Peter Agnar, f. 1022.
230
VERDALSB OKA
F 2. Sigrid Sivertsd, f. p. Telsneset 1806, f P- Leirset 1876. * 1832 Ando
Olsen Leirset, f. 1796, f 1857. (Se Grensætten.)
F 3. Ole Torstensen Helgåsen vestre, f. p. Telsneset 1812. * Anne
Andersd. Overneset, f. 1811.
G l . Tomas Olsen Helgåsen, f . 1845, f 1920. * Marta Halvorsd. Ottermoen, f. 1842, f 1920.
H 1. Anne Tomasd, f . 1868, f 1889. * Johannes Anderssen
Skjækermoen, f. 1864. (Se Grensætten.)
H 2. Ole Tomassen Skjækermoen, f. 1874. * Hansine Olausd.
Ågesen, f . 1879. (Se Overholmsætten.)
H 3. Martin Tomassen Kleppen, f . 1879. * Oline Jonsd.
Kleppen, f. 1886.
I 1. Tomas, f. 1905. I 2. Konstanse, f. 1907. I 3. Margit, f .
1910. 14. Hjørdis, f . 1913. 1 5. Agnes, f. 1916. 16. Else,
f . 1919. I 7. Magnus, f . 1922. I 8. Oddny, f. 1927. H 4.
Hanna M aria Tomasd, f . 1881. * Martin Mikalsen Storlunet, f.
1873.
I 1. Matilde Martinsd, f. 1901.
* Peter Matiassen
Selegg, f . i Namdalen 1888.
J 1. Alvhild Petrine, f . 1918.
J 2. Magne Johannes, f. 1921.
J 3. Morten Herman, f . 1925. J 4. Odd, f . 1928. 12. Borghild
I 4. Torbjørg M, f.
Martinsd, f . 1903. I 3. Magne M, f . 1906.
1907. I 5. Arne M, f . 1910. I 6. Maren Ingebjørg M, f. 1912. I 7. Olav
M, f. 1915. I 8. Hilda Margrete M, f . 1917. I 9. Gudrun M, f . 1920.
110. Kjellrun Otilda M, f . 1927. H 5. Severin Tomassen Helgåsen,
f . 1884. * Inga Olausd. Ågesen, f. 1885, f 1923. (Se
*
Overholmsætten.) G 2. Anders Olsen Lillegården, f . 1847.
Marta Andersd. Slapgårdsenget, f. 1846, f 1918.
H l . Anna Sesilie Andersd, f . 1872. * Edvard Olsen
Bjørsmo (senere Eide), f . 1875.
I 1. Oline Edvardsd, f . 1895.
* Ole Martin Olsen
Garberg, f. 1894. J 1. Bjarne Johannes, f . 1914. J 2.
Elling, f. 1917. J 3. Magne Olav, f . 1921.
12. Olga Edvardsd, f . 1897. * Sigurd Nilssen Kolstad, f .
1887. J 1. Nils Oddgeir, f . 1920. J 2. Anna Elise, f .
1925. J 3. Karlotte, f . 1926.
231
I 3. Arne Edvardsen, f . 1899.
I 4. Margot Edvardsd, f . 1902. * Oskar Johansen
Berg, f . 1895. J 1. Jenny Karlotte, f . 1924. J 2.
Anna Eline, f . 1925.
I 5. Signe Edvardsd, f . 1905.
I 6. Evald E, f . 1908.
I 7. Sverre E, f . 1910.
I 8. Magnus E, f . 1913.
I 9. Åsmund E, f . 1916. I 10. Solveig E, f . 1920. H2.
Ole Anderssen, f . 1874, f. H 3. Anne Andersd, f . 1877.
H 4. Maria Andersd, f . 1879, t 1911. * Olav Olsen
Varslåtten, f . 1879. (Se ovenfor.) I 1." Margit
Martinsd, f. 1901. * Arne Iversen Leirset, f. 1899.
(Se Grensætten.)
H 5. Marius Anderssen Bjørstad, f. 1881. * Ragnhild
Ellevsd. Bjørstad. (Se Overholmsætten.)
H 6. Severin Anderssen, f. 1883, f 1916.
H 7. Martin Anderssen Lillegården, f. 1885. * Marta
Johansd, f. 1880.
I 1. Jon Olav, f. 1908. I 2. Magda, f. 1911. 13. Albert, f. 1914. 14.
Ingebjørg, f. 1919. I 5. Magne Severin, f. 1922. H 8. Ragnhild Andersd, f.
1888. * Olav Olsen Varslåtten, enkemann. (Se ovenfor.) E 4. Ingeborg
Olsd. Åkran, f. p. Å. 1772. * Ingebrigt Mortensen Lillegården, f. c. 1769,
sønn av Morten Ingebrigtsen L. og h. Beret Andersd.
F 1. Morten Ingebrigtsen, f. c. 1796.
F 2. Ole Ingebrigtsen Prestgårdsenget, f. c. 1798.
E 5. Elen Olsd. Åkran, f. p. Å. 1775, f P- Nonset 1844. * Hans Olsen
Nonset. Ingen barn.
E 6. Magnhild Olsd. Åkran, f. p. Å. 1777. * 1811 Ole Olsen Gulstad,
Sparbu.
E 7. Elias Olsen Elnes, f. p. Åkran 1782, f P- Elnes 1833. * 1812 Gunhild
Olsd. Elnes, f. p. Lille Vuku 1779, enke efter Paul Pedersen E, med
hvem * 1802.
F 1. Paul Eliassen Elnes, f. p. E. 1815, f smst. 1871. * 1844.
F 2. Ole Eliassen Elnes østre, f. p. E. 1818, f P- Overneset 1870.
(«Skar sig i formentlig vildskap med en ljaa over underlivet,
hvorav han døde dagen efter».) * 1851 Beret Larsd. Gren, f.
1830, dtr. av Lars Bårdsen G. og h. Karen Børresd.
G 1. Elias Olsen, f. c. 1851.
15
232
VERDALSBOKA
G2. Karen Olsd, f. c. 1853.
G 3. Gunhild Olsd, f. c. 1856.
G4. Liva Oline Olsd, f. c. 1859.
G 5. Ole Olsen, f. c. 1862. F 3. Ole Eliassen Elnes d.
y, f. p. E. 1821, f 1882,
ugift. i C 5. Anne Torkildsd, f. p. Kulsli
1734. C6. Ole Torkildsen, f. p. Kulsli 1736. C 7. Johanna
Torkildsd, f. p. Kulsli 1738.
C8. Amund Torkildsen Kulsli, f. p. K. 1740, f P- Longdalen lille 1789. *
1761 Marit Eriksd.
D 1. Torkild Amundsen Varslåtten, f. p. Kulsli 1762. (Var i 1801
husmann på Volden.) * 1799 Anne Bastiansd. Lille Longdal, f.
p. Marken 1765.
E l . Amund Torkildsen Varslåtten, f. p. Lille Longdal 1800. *
1828 Sirianna Bårdsd. Indal, f. p. I. 1807, dtr. av Bård
Larssen I. og h. Siri Nilsd. (Se Bjorgan-ætten.)
F 1. Anne Amundsd, f. p. Karmhusvald 1829.
F 2. Sirianna Amundsd, f. p. Tangen 1834. * 1854 Lorents
Johannessen Karmhusbakken, f. 1831, kjopte Malmo
under Hofstad. G 1. Olaus Lorentsen, maler. G 2.
Annæus Lorentsen, f. 1863. G 3. Sefanias Lorentsen
Hofstad, f. 1869. G 4. Oline Sesilie Lorentsd, f.
1866. G 5. Selle Lovise Lorentsd, f. 1873. G 6. Anna
Sofie Lorentsd, f. 1874.
F 3. Tore Amundsen, f. 1839. E 2. Bastian Torkildsen
Marken, f. p. Varslåtten 1802.
* 1825 Agnes Olsd. Holmlivald.
F 1. Anne Bastiansd, f. p. Marken 1825, f p. Hofstad
1879, ugift.
F 2. Tore Bastiansen Sende, f. p. Marken 1827, f p.
Sende lille nordre 1876. * 1854 Anne Marta
Sakariasd, f. 1821, dtr. av Sakarias Pedersen
Musum og h. Marta Olsd. G 1. Sefanias Toresen, f.
1854.
F 3. Ole Bastiansen Sende nordre lille, f. p. Lund vestre
1832, f P- Sende. * 1858 Guruanna Torkildsd, f.
av
1834, f, dtr.
Torkild Larssen Lyngsvald og h.
Anne Torrisd. (Se Kolstad-ætten.)
G 1. Beret Anna Olsd, f. 1857.
SKJÆKERMOEN
233
G2. Anne Olsd. * 1883 Ole Marius Anderssen
Musum, sersjant.
(Se Solbergætten )
G 3. Oline Olsd, f. 1869. * i Sverige, bor i Dufved.
G4.Tea Olsd, f. 1871. * i Amerika.
G5. Jonetta Olsd, f 1874. * Anton Anderssen Musum lille. (Se
Musumsætten.) C 9. Paul Torkildsen, f. p. Kulsli 1742. * 1766 Gunhild
Olsd CIO. Marit Torkildsd, f. p. Kulsli 1719
SKJÆKERMOEN
Gårdsnr. 189.
Navnet: Schichermoe 1664. Schierchemoe 1723.
Ligger nær elven Skj æ kra og har navn efter den. Samme elvenavn
har man i Skjækerelven, et tilløp til Væresvatnet, som mest går på svensk
grunn og kommer inn over grensen under navn av Strådøla. Ellers
forekommer navnet neppe.
Skylden: Den oprinnelige skyld var 6 mkl, fra 1836 1 dal 18 sk, i
1907 2,89 mk. i ett bruk.
Eiere: Gården finnes overhodet ikke nevnt før i 1662, ikke engang
i skattemanntallene over husmenn. Den er antagelig'skyldsatt i 1662 og
er da som nyrydning innlemmet i krongodset, men allerede i løpet
av 1660-årene gått over til presten, Peder Juel, hvis gods den fulgte,
til Rasmus Magen kjopte den omkring 1 720 Den var blandt de
gårder, som Hagen i 1731 overdrog til sin svigersønn, Broder
Boysen, hvorved den gikk over i det Magenske eller Vuku
jordegods, som igjen senere gikk inn i Verdalsgodset.
Verdalens kommune solgte i 1918 gården til opsitteren Ole
Tomassen.
Brukere: Gården er antagelig ryddet i første halvdel av
1600-årene av en mann, som het Svend. Den første oplysning om den
finnes i lensregnskapet over uvisse inntekter for 1662, hvor det heter:
« Faster Svendsen fested en liden m[ar]kjord navnlig
Schiecher-moe hvilken hans moder Ingeborg Kristofer sd. for
ham afstod.» Skylden var 6 mkl. og bygselsummen 2 rdl.
Faster var i 1665 30 år. Navnet tyder på, at han var av fremmed
oprinnelse. Gården kan neppe ha vært så ganske nylig ryddet; ti ved
matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått satt til 12 mkl. Tienden
blev satt til 2 skjepper havre, ledingen til 8 sk. og små-tienden til 10 sk.
«Findes tømmerschouff», heter det. (Gårdens navn skrives ved denne
leilighet Skeker Moug).
234
VERDALSBOKA
Faster har visstnok levet til omkring 1700; enken dode i 1708.
het opsitteren i begynnelsen av 1700-årene og utover til 1713.
Fra dette år nevnes Ole Ellevsen.
Skjækermoen var en av de meget få gårder, som undgikk plyndring av
svenskene i 1718. Det heter uttrykkelig i opgaven om^ gården: «Ingen
fiende vaaren».
Jon
Skjækermoen. sett fra vest 1927. Fot. 0. Snekkermo.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornodenhet og litt til sagtommer, ingen seter, god bumark. Gården
betegnes som «noget tungvunden og frostagtig». Om utsæden heter det:
«Saaer 2 skepp. hafre alleene for halmen til sine crea-turer». Avlingen var
6 sommerlass hoi og besetningen 3 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Tienden
blev satt til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Fra 1735 nevnes Anders Skj æ kermoen på en måte, som gjor
det sannsynlig, at han har vært gårdens bruker. Han dode i 1743. Samme år
dode Ole Ellevsen på Melen. Hans sønn, Ellev Olsen, var i 1726 blitt gift
med Eli Tomasdatter Melen og brukte nu sannsynligvis denne gård.
Under 18. oktober 1747, tgl. 9. september 1748, fikk Peder
Nilssen bygselbrev på gården av Broder Boysen. Peders datter Else
blev året efter gift med Lasse Ottesen Otmoen, som visstnok har
brukt en del av gården, men som dode allerede i 1750, hvorefter Else i
1752 giftet sig med Jon Mogensen (Monsen), og denne fikk
festeseddel på halvparten av gården av Rasmus Hagen 7. september 1753,
tgl. s. d.
HELGÅSEN
235
I Jons tid brente gården om aftenen den 28. august 1756, mens han
selv og konen var ute på engen. Deres to sønner, en på vel V/2og en på vel
1 år, brente inne.
Omkring 1760 er Peder Eriksen Overneset kommet til
Skjækermoen, hvor han blev boende til sin død i 1806. (Se Åkranætten).
Hustruen, Elsebe Arntsdatter, dode i 1813. Nogen år for sin dod hadde
Peder opgitt gården, som så Monrad bygslet til Anders Josefsen,
en svenske, ved bygselbrev av 14, tgl. 16. august 1803. (Se
Bjartanætten).
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 6 geiter og
utseden vi td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Sonnen, Anders Anderssen, overtok efter faren for en årlig
avgift av 15 spdl. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 7 storfe, 5
sauer, 19 geiter og 1 svin og en utsed av vi td. bygg,
2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr,
3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin og
3
utseden 4 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders brukte gården til i 1898, hvorpå sonnen, Johannes Anderssen, overtok den for en årlig avgift av 50 kr. og kår til foreldrene.
Omkring 1904 blev Ole Tomassen Helgasen leilending på
gården, og han kjøpte Skjækermoen av Verdalens kommune den 13. mars
1918 for 4000 kr. Skjøtet er av 23. august 1919. (Se Åkranætten).
Sommeren 1904 brente stuebygningen på Skjækermoen. Også denne
gang brente to mennesker inne — en gutt og en pike.
Fraskilte parter:
Ved salget til Ole Tomassen blev en parsell av skyld 25 øre skilt fra
gården. Det var « Enget » nede ved elven, der husene til Skjækerdals
nikkelverk ligger.
HELGÅSEN Gårdsnr. 190 og 191.
Navnet: Helgås 1723.
Kommer av Helg å en, navnet på den kildeelv til Verdalselven, ved
hvilken gården ligger. Dette må være sammensatt med adjektivet
heilagr (helgr) = hellig; det antyder således et forhold til den
hedenske gudsdyrkelse; men hvorledes dette skal opfåttes, er her som
ved de fleste andre navn, hvori det samme ord forekommer, meget
usikkert.
236
Skylden : Det var allerede ved den første skyldsetning to gårder:
Helgåsen vestre: 4 mkl, fra 1836: 2 dal. 2 ort 5 sk. og Helgåsen østre: 4
mkl, fra 1836: 2 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var skylden for Helgåsen vestre
3,37 mk, for Helgåsen østre 4,13 mk, hver av dem ett bruk.
Eiere: Gårdene fra Helgåsen til Brattåsen (gårdsnr. 190—194 og
201—202) kaltes i 1600- og 1700-årene Helg å dalen eller Verdalens nybyggere. De er først skyldsatt i 1673, året efter
Sui-gårdene.
Antagelig er de ryddet omkring midten av 1600-årene. Det var
lagmann Peter Drejer, som lot «opsøge og taxere» dem tillikemed en
hel del andre ikke tidligere skyldsatte eiendommer i Verdalen og andre
bygder. For dette arbeide fikk han femteparten av det jordegods, han
således fikk skyldsatt. På denne måte kom Drejer i besiddelse av Sul og
Helg å dalens gods, som han fikk kongelig skjøte på i 1683, og som
danner oprinnelsen til Verdalsgodset.
Drejer opregner i en skrivelse av 10. februar 1683 det gods i
Helgådalen, som han «seif for 10 år siden laded opsøge och taxere»,
således:
Helgaas, Erich
Helgaas, Joen
Klippen, Jon
Julnessed, Hans
Moen, Joen
Brataasen, Siffuert
Brataasen, Otte
Moen, Peder
4
4
2
2
2
2
4
4
mkl
»
»
»
»
»
»
»
Av disse er de to gårder Moen det nuværende Snekkermoen, som i
matrikulen av 1836 står opført som to eldre parter av skyld henholdsvis 2
og 4 mkl. De to parter Bratåsen omfatter både Bratåsen og Otmoen,
hvilket siste navn ikke forekommer i matrikulen før 1836, men i daglig
tale har vært brukt antagelig helt siden 1600-tallet. Navnet har den fått
efter opsitteren Otte, som brukte den i lange tider.
Gårdene i Helgådalen kan påvises før skyldsetningen i 1673: I slutten
av matrikulen for 1669 opregnes følgende «nyryddere, som ikke er lagt
for leye, efftersom de ligger i fieldet och for kort siden først begynt»:
Erich Joensen Hellaas
Joen Erichsen ibm. Joen
Oelsen Windklep. Otte
Stormoe
HELGÅSEN
237
Bringell Nielsen ibm.
Peder Snedicker Moe.
Joen Thommesen ibm.
Thore Stormoe. Olle
Nielsen Juelnes.
Vi finner her omtrent de samme navn som i 1673. Bratåsen nevnes
ikke; men Otte Stormoe og Bringell Nielsen ibm. (d. e. sammesteds) er
tydeligvis opsitterne på det senere Bratåsen, som altså oprinnelig må ha
hett Stormoen, men formodentlig er omdopt for å skjelnes fra Stormoen
i Sul.
Peder Snedicker og Joen Thommesen ibm. er likeså tydelig opsittere
på Snekkermoen, som rimeligvis har fått sitt navn efter denne snekker.
Den eneste tvilsomme blir her Thore Stoermoe; men hans eksistens kan
muligens forklares på den måte, at eindommn Stormoen, som svarer til de
nuværende Bratåsen og Otmoen, dengang hadde 3 opsittere.
Ennu nogen år tidligere, nemlig i folketellingen av 1665, finner vi
tilslutt under «husmænd», som ikke horer under nogen bestemt gård,
opregnet endel navn, som tydeligvis tilhører opsitterne i Helgådalen,
nemlig:
Joen Thomæs: — på en part av Snekkermoen. Erich
Helgaas.
Jon Jempt — visstnok på en av Helgås-gårdene. Jon
Ols: — sikkert opsitter på Kleppen. Hans Hans: — på
Julnesset. Otter Lars: — på Otmoen. Peder Amunds.
Thor Ols: — muligens på Bratåsen. Christen
Thors.
Peder Snidker: — på Snekkermoen.
Det blir et par som det ikke er lett å finne plass for. Christen
Thorsen, som muligens var en sønn av Thor Olsen, har kanskje vært
sammen med denne på Bratåsen, og Peder Amundsen har muligens vært på
Otmoen sammen med Otter, som da var en 60-års mann.
Lenger tilbake lar det sig ikke gjøre å følge bebyggelsen i Helgådalen.
Det er vel også rimelig, at vi i ovenstående fortegnelse har navnene på de
første rydningsmenn.
Som det fremgår av ovenstående har gårdene i Helgådalen vært
krongods til 1683 og har siden fulgt Verdalsgodset, inntil
Verdalens kommune i de senere år har solgt dem enkeltvis,
således som det vil bli omtalt under de enkelte gårder.
238
VERDALSBOKA
HELGÅSEN VESTRE
Gårdsnr. 190.
Brukere:
Det er formodentlig denne gård, Erik Jonsen brukte
1 1665. Han var i 1666 51 år og hadde to sønner, Jon og Erik, henholdsvis
12 og 6 år gamle.
I 1679 kom Anders Olsen Hell å n til gården, som han bygslet
for 1 rdl. 2 ort. Han hadde vært dragon og som sådan utkommandert
sønnenfjells i 1675, og det var først efter sin tilbakekomst, han flyttet til
Helgåsen. Tidligere hadde han visstnok vært ganske vel situert, hadde
således eiet kvernsted i Ulvillen; men det lot han forfalle efter sin
flytning. Og efter hans dod i 1683 hadde de efterlevende det visst ganske
trangt. I de dårlige tider i 1690-årene måtte de således pantsette en
sølvskje for å klare skatten for kvernstedet. Om dette famose kvernsted
utspant der sig forresten senere en prosess, hvorom nærmere under
kvernbruk.
Efter Anders Olsens død har formodentlig enken, Eli
Larsdatter, drevet gården, inntil den eldste sønn, Ole
Anderssen, blev gammel nok til å overta den, hvorefter han hadde
den til i 1741, da han dode, over 70 år gammel.
Denne gård slapp nokså lett fra svenskenes plyndringer i 1718. Der
blev bare tatt 3 lass høi for 1 rdl. 48 sk. og gårdsredskap for
2 rdl. 48 sk, tilsammen for 4 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 er begge Helgås-gårdene opført under ett.
Der oplyses å være skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen
seter, men god bumark. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig».
Om utsæden heter det, at man «saaer een ringe ting for halm til
creaturerne». Avlingen var 8 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 4 kyr,
2 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Tienden blev satt til 8 mk. ost. Skylden
blev foreslått forhøiet fra 8 til 10 mkl, og herom heter det: «Formedelst
denne gaards crea-turers underhold er dend med ovenstaaende
forhøielse anseet.»
I Ole Anderssens siste år bruktes gården av sønnen, Easte Olsen,
som i 1741 kom til Fikse. En annen sønn, Anders, kom i 1732 til Åkran.
Efter Faste kom Jakob Olsen Hell å n ø stre til Helgåsen, hvor
han var til i 1748, da han flyttet til Sæter.
Brukerforholdet i den følgende tid er uklart: Der nevnes fra 1750 en
Tomas Helg å sen, som dog neppe kan ha brukt hele gården; ti
under 19. mars, tgl. 7. september 1752 har rådmann Hornemann gitt
Ole Ottesen (visstnok sønn på Otmoen) festeseddel på 2 mkl, hvilket
var halve gårdens skyld.
Ingen av disse to kan ha vært lenge på gården; ti allerede i 1760 er der
ny opsitter, Jon Å gesen, bror av Svend Ågesen Hau-
HELGÅSEN
233
gan; han var der til sin dod i 1772. På skiftet efter ham er registrert 2 hester,
1 ku, 1 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Aktiva var 35 rdl. 3 ort 2 sk. og
beholdningen 1 rdl. 2 ort.
Haldo Anderssen fikk bygselbrev på gården 20. november 1776 av
Blix. På skiftet efter hans første hustru, Barbro Olsdatter, er registrert 2
x
hester, 3 kyr og 1 ungnaut. Der var det år utsådd h
Helgås vestre, sett fra øst 1927. Fot. O. Snekkermo.
td. bygg og 4 tdr. havre. Aktiva var 43 rdl. 2 ort 22 sk. og beholdningen
11 rdl. 2 ort 6 sk. Ved skifte efter Haldo selv i 1818 registrertes 2
hester, 3 kyr, 1 ungnaut og 3 geiter. Da var aktiva 184 rbdl. 3 ort 16 sk.
og beholdningen 104 rbdl. 2 ort 10 sk. Haldos enke, Gunhild Iversdatter,
døde på Helgåsen i 1843, 88 år gammel.
Den næste opsitter het Ole B å rdsen. Hvor lenge han var der, er
ubekjent. Gårdens besetning var i 1835 1 storfe, 2 sauer og 2 geiter og
utseden 1 td. havre og 1 td. poteter.
Næste bruker var Ole Torstensen Telsneset. (Se
Åkranætten). Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10
sauer og 10 geiter og en utsed av 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Ole overtok sønnen, Tomas Olsen, gården. Den hadde i
1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ungnaut og
3
kalver, 13 sauer og lam og 14 geiter og kidd og en utsed av 4 tdr. bygg,
X
3 tdr. havre og A A tdr. poteter.
Efter Tomas kom sønnen, Severin Tomassen. Han kjøpte
gården av Verdalens kommune for 4000 kr. og kår til foreldrene
ifl. skjøte av 13. oktober 1919.
240
HELGÅSEN ØTRE
Gårdsnr. 191.
På denne gård er det rimeligvis, at Jon Jamt har vært i 1665; han var
da 50 år. Joen Eriksen i 1669 er vel samme mann.
Omkring århundreskiftet het opsitteren Erik Olsen; han døde
i 1715.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis skaden for denne gård således:
3 lass høi . . .
3 kyr .................
Gårdsredskap
Klær og innbo
1 rdl. 48 sk.
10 » 48 »
3 » 24 »
2 » 48 »
Tilsammen 17 rdl. 72 sk.
I 1720 nevnes en Moses Helg å sen, som muligens har brukt
gården en tid. Men i 1723 heter opsitteren Tomas Jakobsen.
Dennes hustru døde i 1739 73 år gammel, og Tomas giftet sig op igjen
samme år, men synes å ha opgitt gården, som i den følgende tid er blitt
brukt av Arnt Tomassen, formodentlig sonnen.
Arnts datter, Brynhild, blev i 1779 gift med Lars Jakobsen
Byna (visstnok sønn av Jakob Elnes og født i 1747). Han fikk bygselbrev
av regimentskvartermester Hjelm 20. september 1782, tgl. 20. februar
1783, på de vanlige betingelser angående forkjøpsrett til, hvad han hadde
å selge, forpliktelse til å skaffe sagtømmer samt yde kjørsel etc. for billig
betaling.
Lars har muligens vært noget krigersk: I 1784 sees han å være idømt 9
rdl. i bot og 4 rdl. i omkostninger for slagsmål og ærerørige beskyldninger
mot Ole Olsen Sundby under tiendebyttet på Øren vinteren 1783. Han later
forresten til å ha stått sig bra; ti da han dode som kårmann på Helgåsen i
1821, viste skiftet efter ham en beholdning på 94 spdl. 2 ort 19 sk.
Lars opgav gården i 1816, og sønnen, Peder Larssen, fikk
bygselbrev av proprietær Muller 16. april, tgl. 3. desember samme år. Han
skulde ha opsikt med skogen og arbeide ved bruket.
Jakob Olsen Prestg å rdsvald kom så til gården. Han var i
1831 blitt gift med Marit Olsdatter Kulslien og har iallfall vært på Helgåsen
i 1835. Han døde i 1851 og hustruen i 1892.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og
utseden 1 td. havre og 1 td. poteter.
Mikkel Paulsen Elnes var næste bruker. Dennes datter Marta
blev i 1865 gift med Ole Jakobsen Overholmen, og han brukte
så gården efter Mikkel, som allerede i 1865 kalles kårmann.
KLEPPEN
241
Besetningen var i 1865 1 hest, 6 storfe, 9 sauer og 14 geiter og
utseden 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter- I 1875 var besetningen 1 hest, 5
kyr, 7 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 15 geiter og kidd og
utseden XA td. bygg, 3 tdr. havre og 4Vfe tdr. poteter. På plassen Moen
foddes 2 kyr, 8 sauer og 5 geiter og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter.
I 1882 har Ole Jakobsen festet gården på 5 år for 50 kr. året. Han har
Helgås østre, sett fra sydvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
vel tidligere brukt den på svigerfarens kontrakt. Mikkel dode i 1882.
Ole Jakobsens sønn, Mortinus Olsen, forpaktet gården på livstid
den 14. november 1899 for en årlig avgift av 50 kr. + 8 kr. for plassen
Helgåsmoen og kår.
Mortinus kjøpte gården av Verdalens kommune den 13.
oktober 1919 for 4700 kr. Skjøtet er av 8. november 1920.
KLEPPEN
Gårdsnr. 192.
Navnet: Klipen 1723.
Av hankjønnsordet kleppr = klump, navnlig brukt om fjellknatter,
men også om høie fjell. Her sikter navnet øiensynlig til den høie fjelltopp
like nordenfor gården, på kartet kalt Vindkleppen.
Skylden: Den var fra 1673 2 mkl, fra 1836 1 dal. 1 ort 22 sk, i
1907 mk. 2,41 i ett bruk.
Eiere: Se Helgåsen.
242
VERDALSBOKA
Brukere: Jon Olsen, som i 1665 var 40 år, er vel gårdens
rydningsmann. I 1669 kalles han Joen Oelsen Windklep, i 1683
Jon Klippen. Der er dod en Jon Kleppen i 1707, og det kan jo være
samme mann, skjont gården i 1699 står uten opsitter, hvilket dog blott
behover å bety, at der ikke betaltes landskyld av den; men at den bruktes
for avgift.
Kleppen, sett fra syd 1920.
Fot. E. Musum.
Så kom Lars Nilssen. Han var på Kleppen i 1717, hvilket år han
blev gift, og var der ennu i 1744. Det har visst ikke vært synderlig
rummelig på gården ved denne tid. Selv svenskene har i 1718 ikke funnet
stort å ta. Hele tapet opregnes som følger:
3 småfe ...................................... 1 rdl. 48 sk.
1 vog havremel .........................
48 »
1 hammer ....................................
12 »
Tilsammen 2 rdl. 12 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 var avlingen 2 sommerlass høi og
besetningen 1 ku og 2 sauer. Om alle de øvrige forhold ved eiendommen
heter det: «Som forrige», d. v. s. som Helgåsen. Tienden blev satt til 2 mk.
ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Efter Lars Nilssen er i 1745 kommet en Ole, som formodentlig har
vært der til i 1770-årene. Sønnen, Ellev Olsen, har kanskje brukt
gården efter ham; han har iallfall i 1772 kjøpt hus og et kvernsted ved
Kleppen av Ole Toresen Haugen.
243
Tore Jenssen haugen fikk bygselbrev på Kleppen av Blix 25.
januar 1775. Han dode i 1786. Efter ham kom Ole Anderssen
holmen (skiløpersoldat — muligens sonn av Anders Sul og født
1740).
Ole Anderssens datter Johanna blev i 1798 gift med Ole Pedersen Skj æ kermoen, og denne fikk bygselbrev av Tonning 6.
mars, tgl. 16. august 1800. Ole brukte nu gården til sin død i 1831. På
skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 7 geiter og 5 sauer.
Aktiva var 37 spdl. 3 ort 11 sk. og beholdningen 19 spdl. 1 ort 3 sk.
Johanna døde som kårkone på Kleppen i 1835. Som eksempel på, hvor
isolert gårdene i Helgådalen dengang var, kan nevnes, at skiftet efter
Johanna, som var død i januar, først blev avholdt i juli, som det anføres «paa
grund af snefald, som foranlediget, at man enkelte gange, som var
tilfældet især sidste vinter, ikkun kunde komme over fjeldet ved hjælp af
truger paa hestene».
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 3 sauer og 3
x
geiter, og utseden var Vs td. bygg, \ h tdr. havre og 1 td. poteter.
Efter Ole Pedersen har det vært en Andreas Olsen på Kleppen;
han var opsitter der, da han blev gift i 1843, og var der ennu i 1849.
Fra 1850 var Ole Olsen på gården. (Han kalles O. O. Leirset ved
sitt giftermål. Hustruen het Lisbet Larsdatter og var fra Longdalen).
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 9 storfe, 13 sauer og 9 geiter og
utseden 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 19. februar 1869 blev Ole Olsen julneset leilending på
Kleppen og brukte gården til sin død i 1904. Den hadde i 1875 en besetning
på 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam og 12 geiter og kidd
og en utsed av V\ td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Efter Ole blev Martin Tomassen helg å sen leilending, og
han kjopte gården av Verdalens kommune den 12. august 1919
for 3300 kr. Skjøte er utstedt den 15. november 1920.
OTMOEN Gårdsnr. 193.
Navnet:
Skrives almindelig Ottermo.
Kunde efter formen være sammensatt med mannsnavnet Otte. Oluf
Rygh opfører det dog i samlingen av elvenavn som dannet av elvenavnet
Otta, som undertiden (f. eks. i Rendalen og i Selje) uttales med åpen
vokallyd. Der går en bekk ut i Helgåen like ved gården.
244
VERDALSBOKA
(Oprinnelsen av mannsnavnet
brukere).
Skylden:
Otte
er her utvilsom — se under
Var fra 1673 4 mkl, fra 1836 1 dal 2 ort 5 sk i 1907 mk.
3,37 i ett bruk.
Eiere: Se Helgåsen.
Brukere: Som under Helgåsen nevnt, har visst de nuværende garder
Otmoen og Brattåsen hett Stormoen. De i 1669 opregnede «nyryddere»,
Otte Stormoe og Bringell Nielsen ibm. samt Thore Stoermoe, kan ikke ha
vært på Stormoen i Sul, da opsitterne der op-regnes for sig og uttrykkelig
betegnes som «Suulbyggere».
Ved matrikuleringen i 1671 har så disse gårder for ikke å forveksles
med Stormoen i Sul fått navnet Brattåsen efter fjellet ovenfor. Der var
dengang to parter, en på 4 mkl. med opsitteren Otte og den annen på 2 mkl.
med Sivert som opsitter. Den første, hvor Otte Larssen hadde vært lenge
og ennu kom til å bli en rekke år, er da til daglig med en liten tillempning av
sitt gamle navn blitt opkalt efter denne opsitter.
Antagelig er Otter Larssen den, som forst har ryddet stedet Han
nevnes forste gang i folketellingen av 1665 og var da 60 år Hans eldste
sønn, Lars, var dengang 20 år. Går vi ut fra, at Otter har ryddet plassen
omkring den tid, han giftet sig, så skulde stedets rydning med temmelig
stor nøiaktighet kunne settes til midten av 1640-årene.
Otter blev en meget gammel mann — døde først i begynnelsen av
1700-tallet, og da var navnet Ottermoen i full bruk i kirkeboken, mens
matriklene fremdeles har Brattåsens to parter.
Efter Otter overtok sonnen, Lars Ottersen, eiendommen og
hadde den til sin dod i 1710, hvorefter dennes sønn, Otter Larssen,
brukte den. Ingen av disse har hatt tinglest bygselkontrakt.
Under svenskenes innfall i 1718 blev gården plyndret og mannen tatt
til fange og bortført. Tapet opfores således:
4 lass høi .................................... 2 rdl.
1 ku, 2 sauer ............................. 4 »
— sk.
48 »
Tilsammen 6 rdl. 48 sk.
Ved denne leilighet kalles gården «Brataas eller Otter Moen» og
opføres med 4 mkl. skyld.
Ved matrikuleringen 'i 1723 er gården opfort sammen med Brattåsen,
hvortil henvises.
Otter Larssens sønn, Lars Ottersen, fikk bygselbrev på
«Otter-moe 4 mkl.» av rådmann Hornemann 27. august, tgl. 6. september
230
1755. Otter har vel fått kår; han døde på Auskin i 1768, 82 år gammel.
Ved skifte i 1788 efter Lars' hustru, Marit Torkildsdatter Bjartan, er
registrert en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 1 geit og 2 sauer.
X
Utseden var det år A td. bygg og % td. havre. Aktiva blev 25 rdl. 2 ort
20 sk. og beholdningen 6 rdl. 1 ort 12 sk.
Otmoen, sett fra øst 1922.
Fot. E. Musum.
Lars Ottersen har brukt gården til sin død i 1803, i de siste år dog kun
en del av den, idet Jakob Pedersen (født på Nordre
Stikle-stadvaldet 1763) har brukt en annen del. Han var der iallfall i
1801, og gården hadde da 3 husmenn.
Muligens har nu Jakob efter Lars Ottersens død brukt gården alene —
hvor lenge er ubekjent.
I 1814 er en Halvor Knutsen opsitter. Han blev det år gift med
Lisbet Haldosdatter Kulslien, men døde allerede i 1816 ved et
ulykkestilfelle, 38 år gammel. Herom skriver presten i kirkeboken:
«Denne sædelige og flittige mand havde det uheld ved at nedrive et
gammelt hus paa gaarden, at en stok af samme nedfaldt paa hans hoved
og forslog ham saaledes, at han døde paa stedet.»
På skifteauksjonen efter Halvor utbragtes hans bo til 129 spdl. 3 ort
19 sk, og beholdningen blev 91 spdl. 1 ort.
Enken Lisbet blev i 1820 gift med Lage Anderssen, født i
Sparbu 1789. Han var sønn av Anders Pedersen Gulstad, som omkom 85
år gammel under en reise for å besøke sønnen. Herom inneholder
kirkeboken for 1838:
246 V E R D A L S B O K A
«Denne person, som er hjemmehorende i Sparbu, blev 7. mars funden
dod paa Bjertenget efter at være savnet fra den 29. januar, da han forlod
en plads under Elnes, hvorpaa han havde overnattet, og foregav at ville
besoge sin son, Lage Ottermo. Er saaledes sand-synligvis fr ossen ihjel.»
Lage blev på Otmoen en lang årrekke, idet han forst dode i 1881. Han
betegnes da som «enkemand og leilænding». Lisbet var dod i 1848, og
kalles da «kårkone». Dette henger nok således sammen, at Halvor og
Lisbets eneste sonn, Halvor Halvorsen, som var født straks efter
farens dod i 1816, har overtatt bruken av gården på foreldrenes kontrakt.
Han blev gift i 1846 og dode i 1857; han kalles da for «gårdmann».
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 storfe, 5 sauer og 5 geiter og
x
en utsed av \ k tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1865 var besetningen 1 hest, 8 storfe, 14 sauer og 29 geiter og
utseden 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På plassen Skarpmoen foddes 3
x
storfe, 10 sauer og 6 geiter og såddes h td. havre og 2 tdr. poteter. Lage
kalles da forpakter, og Halvors enke, Gunhild Olsdatter, bestyrte
husholdningen.
I 1875 betegnes Gunhild som forpakter og Lage som kårmann;
men formodentlig er det Gunhilds sonn, Halvor Halvorsen, som har
drevet gården på Lages kontrakt. Besetningen var 2 hester, hvorav 1
under 3 år, 1 okse, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam og 17
x
geiter og kidd og utseden h td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
x
husmannsplassen føddes 2 kyr, 2 ungnaut, 9 sauer og 6 geiter og såddes 4
td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Halvor Halvorsen blev leilending på Otmoen i 1882. Avgiften
var 56 kr. årlig. Efter ham overtok sonnen, Gustav Halvorsen,
gården. Han kjopte den av Verdalens kommune den 7. juli 1919
for 3600 kr. Skjotet er av 10. november 1920.
Fraskilte parter:
Bergheim, skyld 25 ore (den gamle Otmoplass) tillikemed
Bekkastugustykket, skyld 15 øre, kjøpte brukeren, Jon
Mortinussen Bratt å sen, av Verdalens kommune den 1.
juli 1919 for 1800 kr. og fikk skjøte 26. oktober 1920.
Otmo æ tten.
A. Otter Larssen Otmoen (var 60 år i 1665). B 1. Ellev Ottersen
(var 14 år i 1666). B 2. Lasse Ottersen (var 7 år i 1666). B 3.
Lars Ottersen Otmoen (var 20 år i 1665), f 1710.
C 1. Otter Larssen Otmoen, f P- Auskin 1768, 82 år gl.
OTMOEN
247
* 1712 Maria Olsd. Snekkermoen, f 1768, 85 år gl, begravet søndagen
efter mannen. D 1. Lasse Ottersen, f. og f 1713.
D 2. Oluf (Ole) Ottersen, f. 1714, f 1796, var i 1764 husmann under
Tromsdalen, i 1782 på Volvaldet.
D 3. Lasse Ottersen Skjækermoen, f. p. Otmoen 1717, f P Skjækermoen
1750. * 1749 Else Pedersd. Skjækermoen. Hun * *) 1750 Jon
Monsen.
D4. Luci Ottersd, f. p. Otmoen 1720. * 1759 Ole Hanssen Ulvillen.
l
D 5. Lars Ottersen Otmoen, f. p. O. 1724, f smst. 1803. * ) 1754 Marit
2
Torkildsd. Bjartan, f. p. B. 1726, f P- Otmoen 1788. * ) 1789 Anne
Jensd. Elnes.
E 1. Torkild Larssen, utkommandert i 1780 og ennu ikke
hjem-kommet i 1788.
E 2. Iver Larssen Brattåsen, f. p. Otmoen 1767, f p. Brattåsen 1815.
* 1782 Marit Olsd. Julneset. Ingen barn.
E 3. Otter Larssen, f. p. Otmoen 1769, f 1791, druknet i elven
nedenfor gården, da han 4. påskedag vilde gå på isen et erende
til Snekkermoen.
E 4. Marit Larsd, f. p. Otmoen 1763.
E 5. Marit Larsd, f. p Otmoen 1792. * 1821 Kristofer Anderssen
Dillan, f. c. 1794.
F 1. Andreas Kristofersen, f. p. Dillanvald 1821. F 2. Lars
Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1823. F 3. Kristian
Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1826. F 4. Kirsti
Kristofersd, f. p. Nedre Holmsvald 1829, f 1845.
F 5. Martinus Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1832. F 6. Iver
Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1835. E6. Kirsti Larsd, f. p.
Otmoen 1794, f p. Garnesvald 1873.
* 1816 Ole Barosen Otmovaldet. E 7. Maria Larsd, f. p. Otmoen
1799. * 1827 Jon Jonsen Vangstad, Fosneset, f. p. Movaldet 1800,
snekker. F 1. Sirianna Jonsd, f. p. Stor Longdal 1827. F 2. Jon
Jonsen Fosneset, f. p. Stor Longdal 1830. * 1855
Anne Mikkelsd, f. p. Årstadvald 1825.
G 1. Johan Martin Jonsen, f. 1855.
G 2. Jokumina Jonsd, f. 1864.
G 3. Anne Maria jonsd, f. 1867. F 3. Anne
Jonsd, f. 1833. F 4. Lisbet Jonsd, f. 1836. F 5. Olaus
Jonsen, f. 1839. D 6. Iver Ottersen, f. p. Otmoen
1728.
16
248
VERDALSBOKA
BRATTÅSEN Gårdsnr. 194.
Navnet:
Brataas 1723.
Skylden: Den var fra 1673 2 mkl, fra 1836 4 ort 4 sk, i 1907 2,89
mk. i ett bruk.
Eiere: Se Helgåsen.
Brukere: Som nevnt under Otmoen, har denne gård og Brattåsen
oprinnelig hett Stormoen, og begge har ved matrikuleringen i 1673 fått
navnet Brattåsen, hvilket navn har holdt sig på den øverste av gårdene og
formodentlig er en opkallelse efter fjellet eller åsen ovenfor.
Den allerede i 1665 nevnte Thor Olsen, i 1669 kalt Thore
Stoermoe, er sannsynligvis stedets rydningsmann; han var i 1665 60
år gammel. Christen Thorsen, som var 30 år, var muligens sønnen
og brukte en del av gården.
I 1673 var Siffuert opsitter. Så kom Erik Kristensen,
antagelig fra 1705 — han blev gift det året — og var der til 1716, da han
døde, 34 år gammel.
Opsitter efter ham var Ole Nilssen. Han var der i 1718 under
svenskenes innfall og undgikk ikke plyndring, idet der opgis å være tatt:
2 lass høi ...................................
1 ku ...........................................
1 rdl. — sk.
3 » 48 »
Tilsammen 4 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen er de to parter Brattåsen (d. e. Brattåsen og
Otmoen) opført under ett. Gårdens almindelige beskaffenhet opgis å være
som Helgåsens, hvortil henvises. Avlingen var 5 sommerlass høi og
besetningen 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til 6 mk. ost.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Fra 1724 nevnes Peder Larssen som opsitter til i slutten av
1741, da han døde. Hans datter Kirsten blev i 1747 gift med
skiløpersoldat Ole Mosessen Sul, hvis far, Moses Olsen Sul, var
født i Jåmtland og døde på Brattåsen i 1759, 79 år gammel. Ole Mosessen
brukte gården til sin død i 1777. På skiftet efter ham er registrert 2 kyr, 1
ungnaut, 2 geiter og 2 sauer. Aktiva blev 23 rdl. 2 ort 12 sk. og
beholdningen 10 rdl. 3 ort 22 sk.
Deretter brukte Iver Larssen Otmoen gården til i 1815, da
han døde. Han hadde ingen barn; arvinger var enken og hans halv-søstre,
som trettet om efterlatenskapene, hvilket medførte, at skiftet ikke blev
sluttet før i 1819. Det blev påstått, at han på sitt siste
BRATTÅSEN
249
hadde testamentert enken etterlatenskaper til et beløp av 150 rbdl. og
steddatteren 230; men formynderne for de øvrige arvinger nektet å
kjenne til noget sådant testamente.
Det blev registrert 1 hoppe med føl, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 16
geiter. Utseden var 2 tdr. havre og Vi td. bygg. Aktiva blev ved salg 84
spdl. 4 ort 1 sk. og beholdningen 48 spdl. 4 ort 1 sk.
Brattåsen, sett fra vest 1929.
Fot. O. Snekkermo.
Iver Larssens enke, Marit Olsdatter Julneset, hadde en datter Anne
med Bård Olsen Helgåsen. Denne Anne blev i 1821 gift med Ole Olsen
Brenna, og han blev nu som forpakter på gården til sin død i 1854. Den
hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 2 sauer og 3 geiter, og
usteden var Vs td. bygg, Vh tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ole døde i 1854. Den næste opsitter het Iver Olsen; han brukte
gården til i 1889. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 8 storfe, 19
sauer og 11 geiter og en utsed av 2 tdr. havre og 5 tdr' poteter. I 1875
var besetningen 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam, 15
1
geiter og kidd og 1 svin og utseden V2 td-bygg, l /*' tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
I 1889 blev Olaus Mortinussen leilending på Brattåsen. Han
fikk kontrakt på livstid og skulde svare 40 kr. årlig og kår til Iver Olsen og
hustru. Den 13. oktober 1919 kjøpte Olaus gården av Verdalens
kommune for 2800 kr. og fikk skjøte 18. november 1920.
250
VERDALSBOKA
GÅRDENE I VÆREN
Gårdsnr. 1Q5—109.
Navnet: Uttales Vera, dativ: Veren (visst feilaktig opgave; av
pålitelig hjemmel hort: Veren, dativ: Vera; Veresvatne).
Oldnorsk Veri, egentlig navn på vannet. Se under herredsnavnet.
Som nevnt under Stiklestad ostre, lå fiskeretten i Væravannet under
Stiklestad, den tid denne var fogdens frigård (i første halvdel av
1600-årene), og vedblev å folge de nedre Stiklestad-gårder, hvis
opsittere betalte avgift for den. Det var dengang ingen bebyggelse i
Væren. I 1770-årene leiet Stiklestad-mennene bort fiskeretten til
jamtene, og da bodde der én husmann deroppe, beretter Schøning.
I Væren fortelles det, at den forste bonde der bosatte sig på
Surusvolden. Dette er ved Årvinnbekk-osen, sydøst for Væravannet.
Mannen, som bosatte sig der, skulde hete Soren og være fra Solør. Nogen
mener, at navnet Surusvolden kommer av Sor-osen — Soros-volden,
andre at det er avledet av Soren. Tomten og murroysen efter skorstenen
vises ennu på Surusvolden. På murrøysen stod to store graner, som blev
hugget til tommer for mange år siden; stubbene står ennu igjen. Lærer
Bronstad forteller, at han sommeren 1028 tellet årringene i den største
stubben og fant ut at granen hadde vært minst 120 år, da den blev hugget,
og Ole Haldosen Væren hadde sagt, at granene blev hugget for over 30 år
siden. Dette forer oss tilbake til 1770-årene for tiden, da stedet blev
nedlagt, så bebyggelsen må nok fores adskillig lenger tilbake enda. Dette er hvad tradisjonen har å berette. I protokollene finnes omtrent
ingenting; ti de forste ryddere har formodentlig nedsatt sig uten å sporre
nogen om lov — iallfall har de ikke skaffet sig noget tinglest dokument.
Det eneste vi kan få nogen magre oplys-ninger av, er kirkebokene,
forsåvidt som nogen derfra er dopt eller dod (gift var nok folk for det
meste, for de flyttet derop; men død er de da der som andre steder).
Den forste notis som kan tyde på en bebyggelse i Væren, er i
kirkeboken for 1. søndag efter trefoldighet 1740, hvor der noteres
begravet: «Henrik Jonsen Wærren, som druknede, da samme paa ski vilde
rende over våndet sammesteds, gjenfunden 28. mai.»
I kirkeboken for 1755 finner vi: «Lars Olsen Stormoen, som holdt til i
Snedkermoen og t i Værran i 78de (aar).» Denne mann har neppe hatt hus
i Væren; men at han døde der, taler jo sterkt for at det har vært nogen
bosatt der.
Ole Mosessen Værren nevnes i 1761; han hadde da en datter til dåpen,
likeså i 1765.
I mars 1772 heter det, at «Thomas Helgaasen, Værren, fandtes død
paa sin reise fra Jemtland». Han var 62 år og muligens
GÅRDENE
I VÆREN
251
identisk med den Tomas Tomassen, som var fodt på Longdalen
i 1710.
I 1778 er dopt en datter av Hans Olsen Wærren. Dette er ganske
sikkert den Hans Olsen Riise fra Opdal, som i 1776 blev gift med Ranni
Eriksdatter, også fra Opdal. I 1780 har han fått dopt en sønn.
I 1770 er det forste skifte avholdt i Væren, nemlig efter Peder
Nilssen, som døde i juli dette år og blev begravet i Kall sogn i Jåmtland;
han var kanskje derfra — iallfall finnes det ikke noget, som tyder på, at
han var fra Verdalen. Enken het Beret Olsdatter, og de hadde en 19-årig
datter, Marta, som neppe var født i bygden.
Ved dette skifte er registrert 4 kyr og 1 kalv, 5 geiter, 2 kidd, 2
sauer og 1 hest. Husene blev verdsatt til 6 rdl. Passiva var 83 rdl. 1 ort
9 sk, hvilket oversteg aktiva med 36 rdl. 3 ort 19 sk.
Enkens lagverge var Bent Væren, som iallfall hadde vært på stedet
siden 1776 — han hadde det år en sonn til dåpen.
Mens det altså i 1774, da Schøning besøkte bygden, kun var én
opsitter i Væren, har det i den siste halvdel av 1770-årene iallfall vært tre,
Peder Nilssen, Bent Å gesen og Hans Olsen. Den siste
dode i 1780, 52 år gammel — fantes dod på Maritvold om morgenen den
14. november. Bent Ågesen nevnes i 1781 — hadde da en sønn til dåpen
— men er så formodentlig fraflyttet, idet han ikke finnes der i
folketellingen av 1801 og heller ikke kan sees å være død der.
I lopet av 1780-årene synes det ikke å være skjedd nogen yder-ligere
bosettelse i Væren. Enkene efter Peder Nilssen og Hans Olsen er
kanskje vedblitt å bruke sine gårder en tid; herom vet vi imidlertid intet
sikkert. Før 1801 var de i ethvert fall blitt borte.
I 1789 nevnes for første gang Erik Olsen Væren — han hadde da sin
eldste sønn til dåpen. Han brukte Væren søndre, bruksnr. 1, en lang rekke
år.
Nils Væren har hatt barn til dåpen i 1790 og Johan Anderssen Væren i
1794 og 1797; men begge er borte fra stedet i 1801.
Riktig fart i bosetningen i Væren synes det først å være kommet i
1790-årene, efter at Johan Widerø Tonning hadde kjopt Juldals eller Væra
almenning i 1793. Ifølge folketellingen av 1801 var det da blitt følgende
10 «fjeldbønder» i Væresbygden:
I Stoiiunet: Ole Jonsen (i folketellingen står Johansen) og Ole
Tronsen.
I Væren vestre, vestre part: Peder Tronsen
I Væren vestre, østre part: Tron Tronsen
I Væren søndre, br.nr. 1, (Nedigarden): Erik Olsen.
I Væren søndre, br.nr. 2, (Sveet): Peder Jonsen.
VERDALSBOKA
252
I Væren sondre, br.nr. 3, (Sormo): Ole Nilssen.
I Væren østre — nu Sisselvolden: Samuel Eriksen.
I Væren nordre, ostre, br.nr. 1: Gudmund Hanssen.
I Væren nordre, vestre, br.nr. 2: Morten Mortensen.
Den 3. september 1801 og følgende dager blev der foretatt en
delingsforretning mellem de i Væren nedsatte beboere. Forretningen
administrertes av Tonnings fullmektig, Peder Leklem, med Anders
Anderssen Østgrundan og Kristofer Olsen Holmen nedre som
sakkyndige. Der opregnes da de samme beboere som ovenfor undtagen
Ole Tronsen i Storlunet. Ved denne leilighet blev da fastsatt grenser og
satt merker mellem de 9 eiendommer. Dessuten blev undtatt et tiende
stykke vestenfor Morten Mortensen til Helg-åen, hvilket blev forbeholdt
til å nedsette en beboer på, om dette i fremtiden skulde finnes tjenlig.
Fiskeretten blev fordelt således, at enhver av opsitterne hadde rett
til fiske utenfor sin eiendom så langt ut, som garn kunde settes; men i
storre dybde var fisket fritt for dem alle. De tre opsittere i Væren sondre
blev tillagt fisket i Strådola og de to på vestsiden samt den i Storlunet
fisket i Helgåen ut til Storlunet og i tjønnene på vestsiden av vannet med
forbehold av andres bedre rett og rett for en eventuell tiende opsitter.
Hvad skoghugst og fegang angår, fant alle, at forholdene var slik, at
de måtte forbli udelt til felles bruk og benyttelse som for.
(Denne forretning finnes beskrevet i et dokument dat. 5. september
1801 og kun undertegnet av P. Leklem. Det opbevares i Verdalsbrukets
arkiv på Holmen).
Eiere:
Gårdene i Væren har siden Juldals eller Værens almen-ning i
innkjøpt av Johan Wider ø Tonning, fulgt
Verdalsgodset, inntil Verdalens kommune solgte dem
enkeltvis til opsitterne. (Se under de enkelte gårders brukere).
1793
blev
STORLUNET
Gårdsnr. 195.
Navnet: Av hunkjønnsordet lon, en strømfri utvidelse i en elv,
som nu på enkelte steder i det Trondhjemske brukes som intetkjønnsord
i formen lun med lukket //. Gården ligger ved den største av flere
innsjølignende utvidelser i det øvre løp av Helgåen. Ovenfor dette er
Bomlunet og Bæverlunet og nedenfor Svenslunet og Bekke-lunet.
Skylden:
Den var fra 1836 3 ort 16 sk, i 1907 2,17 mk. i ett bruk.
G Å R D E N E I V Æ R E N 253
Brukere: Folk taler om en, som de kaller «Storlunjamten», som
var bonde i Storlunet; dette er neppe den samme som folketellingens
Ole Johansen i 1801. Hans rette navn er Ole Jonsen; hustruen het
Anne Tronsdatter og var kanskje soster av den annen opsitter i
Storlunet, Ole Tronsen, samt av Tron Tronsen og Peder Tronsen på
Tronsmoen. Han må være kommet til Væren omtrent ved 1801,
Storlunet, sett fra syd 1927.
Fot. O. Snekkermo.
hans sønn Jon er født på Kulslien i 1800. Derimot er hans to andre sønner,
Ole og Peder, født i Væren, henholdsvis i 1802 og 1805. Ole Jonsen
Storlunet er den samme, som siden var på Bringsås-vollen. (Se Væren
nordre).
Derefter var en Sevald Olsen i Storlunet; han kom siden til
Skavdalen.
I 1836 het opsitteren Anders, muligens den Anders Anderssen
Væren, som i 1816 var blitt gift med enken Gjertru Johansdatter Holmen.
Besetningen var i 1835 1 storfe, 1 sau og 1 geit. «Kan intet saaes»,
heter det om denne som om de øvrige gårder i Væren.
Den 17. mai 1841 blev Peder Eriksen fra Meråker leilending i
Storlunet. Avgiften var 10 spdl. årlig og 7 spdl. i førstefeste. Han var født i
1805 og døde i 1889. Han var en velstandsmann.
I 1865 hadde gården en besetning på 1 hest, 15 storfe, 25 sauer og 28
geiter, og utseden var 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1
okse, 6 kyr, 4 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam og 17 geiter og kidd og
utseden 4 tdr. poteter.
254
VERDALSBOKA
Efter Peder Eriksen kom Iver Olsen Otmovaldet, som før
hadde vært på Væren søndre (Sveet), og efter ham Martin Mikalsen
Nessimo, som kjopte gården av Verdalens kommune den 26.
novbr. 19*25 for 2600 kr. Skjøte er utstedt 19. oktober 1928.
Væren nordre østre, sett fra sydvest 1928.
Fot O Snekkermo
VÆREN NORDRE Gårdsnr.
196, bruksnr. 1.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk.
Brukere: Her var Gudmund Hanssen i 1801. Han var
neppe fra bygden; ti ingen av hans barn kan sees å være dopt her. Han har
nok flyttet fra stedet; ti han er ikke død der.
I 1836 hadde gården to opsittere, Anders og Jakob. Anders kan
være den sønn av Gudmund, som i 1801 var 13 år gammel. Jakob
Johannessen nevnes allerede i 1826 og betegnes da som «husmand».
Besetningen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed.
Gården har også senere hatt to opsittere: Johannes Eriksen
(bror av Peder Eriksen Storlunet), og Jon Hanssen, har vært der
samtidig. Johannes Eriksen døde i 1846, 55 år gammel, og Jon Hanssen i
1853, 43 år. På skiftet efter Johannes Eriksen er registrert 1 hest, 3 kyr, 1
kalv, 4 geiter, 2 kidd, 5 sauer, 1 vær og 2 lam samt en hund til 2 ort. Ved
skifteauksjon blev aktiva 54 spdl. 2 ort 2 sk. og beholdningen 15 spdl. 4
ort 12 sk.
Ole Torstensen Kvernmo fra Meråker brukte en del av
gården og hadde hus østenfor bekken. Han var gift med Marit Eriks-
240
datter, søster av Johannes Eriksen Væren nordre og Peder Eriksen
Storlunet.
Den 15. mai 1856 forpaktet Johannes Ingebrigtsen fra
Meråker det halve av gården (den part, som Jon Hanssen hadde brukt).
Avgiften var 5 spdl.
Ole Torstensen døde i 1857, 61 år gammel, og enken og barna
brukte så den østre part en tid.
På Johannes Ingebrigtsens part var besetningen i 1865 1 hest, 8
storfe, 10 sauer og 1 geit og utseden VA tdr. poteter, på Marit
Eriksdatters 1 hest, 7 storfe, 11 sauer og 7 geiter — 1 td. poteter.
Den 16. april 1868 forpaktet Johannes Ingebrigtsen også
den østre part, så han hadde hele gården. Avgiften for denne part var 2
spdl. 48 sk. og kår til Marit. Gårdens besetning i 1875 var 1 hest, 5 kyr, 2
ungnaut og kalver, 20 sauer og lam og 0 geiter og kidd og utseden 2 tdr.
poteter.
Johannes var født i 1814 og døde i 1870. Enken, Marta
Jons-datter, og sønnen Andreas hadde så gården et par år. I 1882
forpaktet Jon Pedersen Brings å s den mot en avgift av kr. 20.60
og kår til «Kvernmo-Marit», som levde til i 1888.
Johannes Ingebrigtsens sønn, Johan Magnus Johannessen,
blev leilending på gården den 14. april 1808. Avgiften var 36 kr, når kår falt
bort 48 kr. Efter Johan brukte enken og s ø nnene gården.
Johannes og Sigurd Johanss ø nner kjøpte den av
Verdalens kommune den 14. april 1025 for 2600 kr. og kår til
moren.
VÆREN NORDRE
Gårdsnr. 106, bruksnr. 2.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1007 2,17 mk. i ett bruk. Brukere:
Morten Mortensen, som var der i 1801, døde i 1814, 63 år
gammel.
Anders Olsen og hans svoger, Anders Haldosen, hadde
visst denne gård sammen, efter hvad gamle folk sier, og antagelig avløste
de Morten Mortensen. Anders Haldosen var sonn på Helgåsen og blev i
1810 gift med Marta Mortensdatter Væren; han døde som inderst på
Helgåsen i 1842. Anders Olsen var innflyttet fra Trysil og var i 1807 blitt
gift med Anne Haldosdatter Helgåsen; han dode i 1834, 76 år gammel.
Deretter hadde Peder Olsen Brings å s gården. Han var sonn
av Ole Jonsen Bringsås, som bodde på Bringsåsvolden på Væraf jellet. Ole
var innflyttet fra Trysil og hadde visst først vært i Storlunet; han døde i
1820, 57 år gammel. Han hadde 3 sønner, Jon Almen-ningsåsen, Ole
Dyrhaugen og Peder Væren. Peder Olsen var i
256
VERDALSBOKA
1829 blitt gift med Sigrid Jonsdatter Væren. Han døde i 1894, hustruen i
1885.
Gårdens besetning var i 1835 1 storfe, 2 sauer og 1 geit — ingen
utsed.
I 1865 var besetningen 1 hest, 10 storfe, 12 sauer og 10 geiter og
utseden 3 tdr. poteter.
Væren nordre vestre med Væren kapell, sett fra vest.
Fot. O. Snekkermo.
Den 22. februar 1869 forpaktet Peder Pedersen gården for en
avgift av 12 spdl. Han var født i Kall i 1839; hustruen, Anne Haldosdatter,
var fra Væren og født i 1845.
Gårdens besetning i 1875 var 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 10 sauer og lam og 9 geiter og kidd og utseden VA tdr. poteter.
I 1882 blev Jon Jonsen fra Meråker leilending. Avgiften var 48
kr. Han dode i 1895, og svigersønnen, Halvor Petersen
Strd-dalen, blev bruker. Han kjøpte gården av Verdalens
kommune 26. november 1925 for 1400 kr.
SESSILVOLDEN
Gårdsnr. 197.
Navnet: Almindelig skrevet Sidselvold. Sammensatt med
kvinnenavnet Sessil, opstått av Cecilia. Vold er her å opfatte i
betydning av seter.
(Efter hvad gamle folk i Væren har fortalt, er Sessilvolden først
benyttet som setervoll av en kvinne ved navn Sessil fra Haug. Hvis
GÅRDENE
I VÆREN
257
det overhodet er noget i dette sagn, så kan det her ikke vær tale om andre
enn Cecilie Lobes, hustruen til presten Tomas Collin på Haug. Parten
Sissellien av Haug er utvilsomt opkalt efter henne. Ifølge matrikulen av
1723 hadde imidlertid Haug dengang seter 3 mil fra gården, mens
Sisselvolden snarere er 5 mil borte. Det kan dog være, at Sisselvolden er
optatt som seter efter 1723. Sønnenfor
Sisselvolden, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo.
elven ved Helgåsen er et uteng, som kalles Sessilenget, hvor det sies, at
Sessil pleiet å raste med kreaturene, når hun flyttet til seters.)
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk.
Brukere: Samuel Eriksen, som var der i 1801, var da 36 år,
hustruen, Helena Henriksdatter, 44. Datteren, Lisbet, som var 12 år, kan
ikke sees å være født i bygden, så Samuel har nok vært innflytter, og han kan
ikke sees å være død i Væren, så han er vel flyttet fra stedet.
Jon Olsen har vært på denne gård; han nevnes som gift mann
allerede i 1823, og konen het Karen Eriksdatter. I 1833 døde Jon Olsen
Væren, 50 år gammel ; det er sannsynlig at dette er Jon Sessil-volden. Jon
Olsen opføres forresten som bruker på Sessilvolden ennu i matrikulen av
1836; men den behøver jo ikke å være så helt å jour.
Besetningen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed.
Deretter var Ole Kristofersen fra Meråker på gården. Han døde
der i 1866, 70 år gammel, og hustruen, Ingeborg Eriksdatter, i 1869, 70 år.
258
VERDALSBOKA
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 12 storfe, 18 sauer og 21
geiter — ingen utsed.
Den 16. april 1868 forpaktet Benjamin Pedersen
Str å dalen gården mot en årlig avgift av 5 spdl. og kår til enken
Ingeborg. Benjamin var født i Kall sogn i 1841 (og var bror av Peder
Pedersen Væren nordre). Han brukte gården til sin dod i 1925.
Den hadde i 1875 en besetning på 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 15 sauer
og lam og 19 geiter og kidd og en utsed av 1 td. poteter.
Benjamins svigersonn, Martin Haldosen V æ ren s ø ndre,
kjøpte gården av Verdalens kommune den 14. april 1925 for 2000
kr. og kår til enken efter Benjamin.
VÆREN SØNDRE (NEDIGARDEN) Gårdsnr.
198, bruksnr. 1.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk.
Brukere: Erik Olsen, som var på denne gård iallfall
så tidlig
som i 1789, var i 1801 40 år og hustruen, Marit Olsdatter, 34 år. Han kan
ikke sees å være gift i bygden, så han har formodentlig vært en innflytter.
Hvor lenge han "var på stedet, er ubekjent.
Som bruker i 1836 opfører matrikulen en Lars, som det imidlertid
ikke er mulig å finne noget om andre steder.
Ole Jonsen Grubben fra Meråker hadde denne gård og dode
der i 1839, 60 år gammel.
I 1835 opgis besetningen til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed.
På skiftet efter Ole Jonsen, som forst avholdtes 30. oktober 1841, er
registrert 1 ku, 1 kvige, 2 kalver, 7 sauer og 2 lam, dessuten bl. a. 200
vog hoi og 4 gamle fiskegarn. Aktiva var 59 spdl. 6 sk, passiva 120 spdl.
3 ort 2 sk. Arvinger var mannens halvsøsken, hvorav de fleste var i
Meråker, undtagen halvbroren, Ole Pedersen Strådalsvolden. Enken, Siri
Eliasdatter, håpet å erholde kreditorenes samtykke til å holde sig til
henne for gjelden og erholde betaling, etterhvert som hun formådde og
håpet å få sig boet ekstra-dert, «saa meget mere som auktion næsten ikke
lader sig udfore her flere mile tilfjelds, hvor ingen liebhabere ville mode.»
Hun hadde hittil sittet i uskiftet bo; men skifte måtte nu holdes, da hun
skulde gifte sig igjen.
Hun blev gift med Ole Anderssen, sonn av Anders Olsen Væren
nordre; han var fodt i 1810 og døde i 1885. Siri, som var fodt i Meråker i
1791, var dod i 1876 og begravet ved Kall kirke.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 13 storfe, 16 sauer og 8 geiter
— ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 8 kyr, 6 ung
GÅRDENE
I VÆREN
x
naut og kalver, 19 sauer og lam og 24 geiter og kidd, og utseden var /2 td.
poteter.
Fra 1882 var Haldo Pedersen leilending på gården. Avgiften 28
kr. og kår til Ole — når kåret falt bort 35 kr. Haldo var sonn av Peder
Bergdalen (Sendesvald) og gift med datter av Haldo Anderssen Væren
sondre. Haldo Pedersen brukte gården til sin dod i 1921.
Sonnen, Gustav Haldosen, kjopte gården av Verdalens
Væren søndre (Nedigarden), sett fra øst 1928.
Fot. 0. Snekkermo.
kommune
den 11. september 1922 for 4025 kr. og husrum til sine
sosken, Peder Haldosen og Sofie Haldosdatter. Skjote er utstedt 30. april
1923.
VÆREN SØNDRE (SVEET)
Gårdsnr. 198, bruksnr. 2.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk.
Brukere: Peder Jonsen, som var på denne gård i 1801, var da
44 år og hustruen, Ragnhild Olsdatter, 42. Datteren Inger er født i Væren i
1800, derimot kan ikke hans to sønner, Jon og Ole, henholdsvis 15 og 14
år, sees å være fodt i bygden, så Peder har vel vært innflytter.
I Matrikulen av 1836 står en Peder Isaksen som bruker; men der
finnes intet spor av ham annetsteds.
I 1835 opgis gårdens besetning å være 1 storfe, 1 sau og 1 geit.
260
En Jon Olsen fra Meråker har visstnok vært på denne gård og efter
ham Ole Olsen Sveet. Han var sonn av Ole Kristofersen
Sessilvolden, fodt i Færsdalen i 1822 og døde i Væren nordre 1886.
Hustruen, Sigrid Olsdatter, fodt i Meråker 1826, var død i 1872.
Væren søndre (Sveet), sett fra nordvest 1927.
Fot O Snekkermo
Ole flyttet husene til den tomt, hvor de nu står; før lå alle hus i Sørværen ved
siden av hverandre.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 15 storfe, 11 sauer og 17 geiter
— ingen utsed.
Efter Ole Olsen var det en svenske, Johan Aleks, en tolder på
Melen, som forpaktet gården. Han flyttet dit, men hengte sig straks efter.
Ole Olsens svigersønn, Johan Johannessen F æ rgeberget,
overtok gården i 1872 mot en årlig avgift av 8 spdl. Dens besetning i 1875
var 1 okse, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 20 geiter og
kidd og utseden 1 td. poteter.
I 1886 blev Iver Olsen Otmovald leilending på gården. Han
skulde betale 32 kr. de første 3 år, og fra 14. april 1889 40 kr. Han var der
bare et par år og flyttet så til Storlunet.
I 1888 overtok Iver Johannessen, sonn av Johannes
Ingebrigtsen Væren nordre, Sveet. Han skulde betale 32 kr. for 1888 og
fra 14. april 1889 40 kr. Iver forpaktet senere også Tronsmoen og kaller
sig Iver Tronsmo. Han har bygget nye hus på Sveet, stuebygning endog
to ganger, og har ryddet meget nyland. Han kjopte Sveet den 14. april
1925 for 2600 kr.
GÅRDENE
I V Æ R E N 261
Fraskilt part:
S ø renget, et
jordstykke, som før horte til Sveet, har
Verdals-bruket undtatt og skilt fra. Der er bygget nye hus. J ø rgen
Sj ø meling bruker denne parten.
Væren søndre (Sørmo), sett fra syd 1927.
Fot. O. Snekkermo.
VÆREN SØNDRE (SØRMOEN) Gårdsnr.
198, bruksnr. 3.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk.
Brukere: Ole Nilssen, som var på gården i 1801, var da 44 år
og hustruen, Beret Amundsdatter, 54. De var visst ikke fra bygden. Hvor
lenge de var der, er ubekjent.
I matrikulen av 1836 opføres en Halvor som bruker. Besetningen i
1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — der såddes intet.
Morten Mortensen var bruker på denne gård, hvor han døde i
1846, 68 år gammel. Han hadde også Stormoen i Sul, hvor han opfores
som bruker i matrikulen av 1836. Han var sønn av den Morten Mortensen,
som var på Væren nordre i 1801 og opgis da å være 23 år. I 1807 blev han
gift med en svensk pike, Agnes Gundersdatter fra Sandneset, som dode i
Væren i 1857, 73 år gammel. Efter sitt giftermål synes han lenge å ha vært
borte fra bygden, iallfall kan han ikke sees å ha fått nogen barn døpt her.
Morten skal være født i Trysil. Han flyttet husene til Sørmoen.
I 1857 blev Haldo Anderssen, sønn av Anders Olsen Væren
nordre, leilending. Han betalte 7 spdl. i innfestning og 7 spdl. årlig avgift.
262
VERDALSBOKA
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 18 storfe, 17 sauer og 11 geiter
— ingen utsed. I 1875 var besetningen 8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 18
x
sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden k td. poteter.
Haldo dode i 1002. Sonnen, Ole Haldosen, hadde overtatt gården i 1886, og han kjopte den av Verdalens kommune 26. novbr
1025 for 2100 kr. (Se Leinsætten).
Tronsmo, sett fra vest.
Fot. O. Snekkermo
TRONSMOEN
Gårdsnr. 100.
Navnet: Sammensatt med mannsnavnet Trond.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1007 2,17 mk.
Brukere: De to opsittere i 1801, Tron Tronsen og Peder
Tronsen, var formodentlig brødre. Tron var da 40 år og konen, Beret
Andersdatter, 28. Datteren Anne er født i Væren i 1800 (hun døde i 1885);
men hennes 1 år eldre bror, Andreas, er ikke født i Verdalen, så Trons
innflytning må settes til temmelig nøiaktig 1700 eller 1800. Den annen
opsitter, Peder Tronsen, hører vi ikke mere til.
Besetningen i 1835 opgis som på omtrent alle de andre gårder i Væren
til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed. Opgavene virker ikke meget
tillitvekkende.
Det er de som mener, at Tron var rydningsmannen. En som het
Lukas, skulde være før Tron; men han bodde der hvor Tronsmo-volden
nu er. Så sier gamle folk i Væren.
GÅRDENE
I VÆREN
263
Lukas Jonsen bodde i 1801 som inderst hos Gudmund Hanssen i
Væren nordre. Han var da 38 år og hustruen, Anna Olsdatter, 50. Lukas
Jonsen Væren døde på Byna i 1832, 70 år gammel. Jon Lukassen Byna var
sannsynligvis en slektning av ham.
Tron Tronsen døde i 1851, 90 år gammel; men da var det nok lenge
siden han hadde brukt gården. Sønnen, Andreas Tronsen, hadde
den en tid, men flyttet så ut, visstnok til Åfjorden.
Lars Larssen, født i Meråker 1815, blev deretter leilending på
gården. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 15 storfe, 13 sauer og
28 geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 7 kyr, 5
ungnaut og kalver, 16 sauer og lam og 19 geiter og kidd og utseden 3
tdr. poteter.
Lars døde i 1898, og fra 14. april 1899 var Iver Jonsen
Fnnt-aunet fra Meråker bruker på Tronsmoen. Efter ham brukte
sønnene, Ole og jon, gården en tid.
I 1907 forpaktet Iver Johannessen den. Han flyttet fra Sveet
og bosatte sig på Tronsmoen, men drev Sveet også. Han satte op ny
uthusbygning på gården.
Den 26. november 1925 kjøpte han Tronsmoen av Verdalens
kommune for 2800 kr.
RØNNINGEN
Dette er et nytt bosted, som ligger mellem Væren nordre vestre og
Tronsmoen. Det er Ole Johansen V æ ren, som har ryddet og
bebygget stedet. Han begynte for omkring 25 år siden, og nu er det
opryddet, så det er en stor innmark.
JULDALENS ALMENNING
Gårdsnr. 200.
Navnet: Navnene Juldalen og Julneset viser, at Juld ø la
tidligere må ha hatt et stammenavn Jula. Dette er måskje det samme
som Jola, der finnes som elvenavn i Nordre Fron, likesom ordet jol i
det nordlige av landet heter jul. Navnet forklares vel sannsynligst av
plantenavnet jol (hankjønnsord) = skogangelika.
STRÅDALEN
Gårdsnr. 200.
Strådalen er ingen gammel gård. Den var setervold under Væren
søndre, der Ole Jonsen Grubben fra Meråker var bruker. Ole Jonsens
halvbror, Ole Pedersen, nedsatte sig i Strådalen, antagelig i 1830-årene.
Hustruen het Mali. De bodde i koje de 3
17
264
VERDALSBOKA
første år, de var i Strådalen. Men de kom sig efterhvert og blev
velstandsfolk. Om disse folk hitsettes, hvad bygdens resid. kapellan, Fr.
Winsnes, har skrevet i en artikkel «Nybyggerfolket i Væra» i «Bud til
Menigmand» i 1878:
« ---- Beboernes næringsvei er fædrift. Da der er gode græsganger og slaateng, staar folket der sig ret godt, ja der er enkelte av bønderne, som
har arbeidet sig op til velstand.
Den øverste gaard like ved grænsen er Straadalen. Den er blit ryddet og
bebygget for omtrent 40 aar siden av Ole Pedersen og
hustru Mali Nilsdtr. fra Meråker. ---------- Her følger, hvad meddeleren
har hørt om disses nybyggerliv av Oles ennu levende enke, Moster
Mali, som hun nu kalles av alle deroppe. Han fikk straks et godt
inntrykk av denne gård. Velstelt og velbygget var den, og alt både
inn- og utvendig renslig og nett med et preg av hygge over sig.
Gårdens beboere både eldre og yngre tiltalte ved sin elskverdige likefremhet og den hjertelige gjestfrihet. Der var noget på en gang
sterkt og mildt, gledelig og alvorlig over disse mennesker og et sådant
kjærlig forhold mellem alle, eldre og yngre, husbondsfolk og tjenere,
at det gjorde en godt å se. Mali var nu 76 år gammel. -------------3 kjør var deres hele buskap den vår, de kom til Straadalen. Det første de maatte
gjøre, var at faa bygget et fjøs til buskapen og en jordhytte til sig selv.
Som de nu begyndte disse to alene, for arbeidsfolk hadde de ikke raad at leie, at
lægge sylmuren til fjøset, hug Ole sig i den ene foten, saa han flere uker blev uførig.
Mali tapte dog ikke motet, men kjørte selv efter sten, medens Ole med sit syke ben
laa og muret, slik han var god til. «Men vi fik dog tak over os, baade vi og kjørene, før
vinteren kom.» Og glade var de, naar sneen føk, at de kunde sitte nogenlunde lunt
inde i jordhytten. Tre vintre maatte de bo slik, før de vandt sig til at faa bygget
ordentlig hus. En høistak maatte den første tid tjene til opbevaringssted for deres
mysmerost, og stedet, hvor den har staat, kaldes nu til minde herom
Mysmer-gjærdet. Det var en saare trang tid disse første aar av deres nybyggerliv.
Flere uheld hadde de med sine kjør. Ofte led de mangel baade paa det ene og det
andet av det allernødvendigste til livets ophold.
Mali fortalte med taarer i øinene om, hvor ofte hun i denne tid maatte gaa hen til
naboerne for at laane lidt mel. En vinterdag, Ole skulde til en utlaave for at hente
hjem et las høi, maatte Mali hen at laane mel, saa hun kunde faa kokt ham en varm
suppe, før han for avsted. Den, hun den dag gik hen til, var Halte-Jon, som nok den
tid var anset for Væras mest velstaaende mand, men just ikke for den mest velvillige
og hjælpsomme mot folk. Det fik ogsaa Mali føle. Kjøtgryten stod og kokte hos Jon,
fortalte Mali, da hun fastende kom ind om døren og bad om at faa laant lidt mel. Han
var imidlertid haardhjertet nok til at svare, at denne gang fik hun nok se til at hjælpe
sig, som hun bedst kunde, for han kunde da ikke altid laane til enhver, som kom, han
heller, og dermed maatte Mali gaa hjem den dag. «Da tænkte jeg ved mig selv paa
hjemveien,» sa
GÅRDENE
I VÆREN
265
Mali, «ja nu vet du, hvad det vil si at trænge til andre, og kommer jeg nogen gang i
den stand, at jeg eier mat og drikke i mit hus til nødtørft, saa skal jeg aldrig la nogen
trængende gaa uhjulpen bort, for nu har jeg prøvet det med.»
Ole maatte nu avsted til utlaaven. Paa den tid var han saa heldig at faa skutt
nogen tiurer. Nu kunde Mali berge livet nogen dage,
Strådalen vestre og østre (delvis bakenfor), sett fra vest.
Fot. O. Snekkermo.
mens Ole reiste ned i Storbygden og fik borget mel, og hvad de ellers trængte til for
den vinter av det allernødvendigste.
De utvortes trange kaar, hvori de nu var, hadde en vækkende indflydelse paa deres aandelige liv. «Vi begyndte at tænke efter, om
vi for ret frem,» som Mali uttrykte sig. -------------Nybyggerfolket fik til brød paa bord; de slap for at laane mer, ja de fik det.
rikelig. Der kom en underlig velsignelse i deres gjerning, saa de kunde aar for aar
forøke buskapen. Baade deres «store kvæg» og «smaa kvæg» formertes, saa de efter
nogen aars forløp hadde 30 melkekjør, og da de var barnløse folk, fik de ikke saa
litet tilovers. At Moster Mali ikke glemte det løfte, hun hadde git hin dag, da hun
sulten gik hjem fra Halte-Jon, det fortalte ikke hun om; men hvor snil og hjælpsom
Mali hadde været mot alle, som trængte hjælp, og staat bi med raad og daad, og hvor
trivelig det altid hadde været at se indom hos nybyggerfolket i Straadalen, derom
kunde alle Værabyggerne og mange andre fortælle. Men hvad Mali videre fortalte,
det var, hvorledes den kjærlige Gud, hvis hjælp de hadde søkt og fundet i nødens
stund, ikke slap dem, men mindet dem i deres samvittighet — om ogsaa i de gode
dage at «fare ret frem». Hun fortalte til sin egen ydmygelse, hvorledes de for at
slippe lettere fra fattigskatten satte de penge, de fik tilovers, i Trondhjems
bank.
266
VERDALSBOKA
«Men saa tok vi til at tænke efter,» sa Mali, «om det var ret at dølge, at Gud hadde
velsignet os». Pengene blev tat ut av Trondhjems bank og sat i Værdalens
sparebank. «Har Gud git os dem, skal vi ogsaa unde fattigfolk deres del,» tænkte Ole
og Mali. Saadan var det nu efter en del aar blit for nybyggerfolket. Men hvordan var
det gaat med Halte-Jon i disse aar. I hans hus hadde det trods velstanden aldrig
været noget videre hyggelig at se indom; nu var det i den senere tid blit smaat nok
med velstanden ogsaa.
En dag, Mali sitter i sin hyggelige stue, hvem skulde hun se
andre end Halte-Jon komme indom døren i det ærende at laane lidt
mel hos Straadalsfolket, som nu var Væras velstandsfolk. «Ja, nu
er det blit byttet om, Jon, og nu kan du komme hit saa tidt, du vil,
og bli hjulpen,» var Malis svar paa hans bøn. ------------ ■ —»
Ole Pedersen dode i 1859, 67 år gammel, og Mali, som var fodt i
Meråker i 1799, dode som kårkone på Strådalen i 1886. Hun hadde gjort
testamente, og det blev gjort forsøk på å få dette omstyrtet. Saken gikk
helt til Hoiesterett; men testamentet blev oprettholdt. —
Strådalen går helt op til riksgrensen. På den svenske side av grensen
hadde Peder Henriksen fra Meråker bosatt sig. Hans hustru, Beret, var
en søster av Mali Strådalen. Peder Henriksens sønner, Ole og Peter,
overtok Strådalen, som nu blev delt i to -Ole hadde Strådalen østre og
Peter Strådalen vestre.
I 1865 var besetningen på Oles part 1 hest, 17 storfe, 19 sauer og 7
geiter og på Peters 1 hest, 18 storfe, 20 sauer og 7 geiter. Der såddes
intet.
I 1875 var der på Oles part 1 hest under 3 år, 8 kjor, 5 ungnaut og
kalver, 20 sauer og lam og 12 geiter og kidd, og på Peters 1 hest under 3
år, 1 okse, 9 kyr, 5 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam og 15 geiter og
kidd — ingen utsed.
Peter dode i 1884, og den 14. april 1887 blev svigersønnen, Per
Andersson Ward fra Sverige leilending på denne gård. Avgiften var
20 kr. og kår til enken Gunhild, når kåret falt bort, skulde avgiften være 32
kr.
Ole Pedersen dode som kårmann på Strådalen ostre i 1908. Per Ward
hadde da forpaktet også denne gård, så han nu brukte begge.
Den 26. november 1925 kjopte han gårdene av Verdalens
kommune for 4250 kr. Han fikk skjøte på Strådalen vestre 31. mai
1928, og ved skjøte av samme dato blev Strådalen ostre overdratt til
sonnen, Albert Persson Ward.
SNEKKERMOEN
267
SNEKKERMOEN Gårdsnr. 201. Navnet: Snicher Moen 1723. (Se
under brukere). Skylden: Fra 1673 var skylden 6 mkl, fordelt på 2
parter, fra 1836 1 dal. 3 ort, i 1007 2,89 mk. Eiere: Se Helgåsen.
Brukere'. Som nevnt under Helgåsen, var eiendommen skyldsatt
for første gang i 1673 samtidig med de øvrige gårder i Helgådalen og
bestod da av to parter, som kaltes Moen, hvorav Jon brukte 2 mkl. og
Snekkermo, sett fra nordvest.
Fot. O. Snekkermo.
Peder 4 mkl. Disse er utvilsomt de samme, som nevnes tilslutt i
matrikuleringen av 1660 under navnene Peder Snedicker Moe
og Joen Thommesen ibm. (d. e. sammesteds). Efter denne Peder
Snedicker eller Peder Snidker, som han kalles i 1665, har da gården i
folkemunne fått navnet Snekkermoen, som siden også gikk over i
matrikulen. Peder var i 1665 50 år; han er formodentlig stedets
rydningsmann. Jon var 30 år. Jon og Peder Moen opføres fremdeles i
skattemanntall i slutten av 1680-årene.
Omkring 1700 opføres fremdeles 2 parter, men ingen opsitter.
Eiendommen var formodentlig ode.
I 1710 har dog gården hatt opsitter, han het Ole Ellevsen og
døde krigsvinteren 1710. Der er intet anfort om plyndring av svenskene.
I matrikulen av 1723 har gården fått navnet Snichermoen. Den
betegnes som øde, og ingen bruker er anført.. Med hensyn
268
VERDALSBOKA
til almindelig beskaffenhet anfores det samme som om Helgåsen.
Avlingen var 4 lass hoi og besetningen 2 kyr og 2 sauer. Tienden blev
satt til 4 mk. ost. Den blev foreslått avfeit 2 mkl. i skyld «formedelst sin
slette auwell».
I 1729 nevnes Kristofer Snekkermoen. Hvor lenge han har
vært der, er ubekjent.
Nu kommer et langt tidsrum, hvor det synes, som om gården ikke har
hatt fast bruker. Forst i 1751 nevnes Ole Mosessen, visstnok den
Ole Mosessen Sul, som i 1747 var blitt gift med Kirsten Pedersdatter
Brattåsen. Han har vært der til henimot 1760. Det er visst den samme, som
i 1761 var i Væren.
Derefter kom Tomas Olsen Steine sondre. Han var fodt på
Steine i 1720 og var i 1754 blitt gift med Ingeborg Olsdatter Ørtugen. Han
blev på Snekkermoen til sin dod i 1804. Ingeborg dode i 1806, og nu fikk
deres eldste sonn, Ole Tomassen, bygselbrev på gården av
proprietær Muller 11. desember 1807, tgl. 16. august 1808.
Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 3 sauer og 3 geiter og
utseden 1 td. havre og Vi td. poteter.
Ole dode i 1840. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 2 kyr, 2
ungnaut, 9 geiter og 2 sauer. Aktiva var 50 spdl. 3 ort 2 sk. og
beholdningen 30 spdl. 2 ort 3 sk.
Oles datter Marit blev i 1840 gift med Andreas Olsen Gren
ovre, som så har vært forpakter på gården. Den hadde i 1865 en
besetning på 1 hest, 5 storfe, 13 sauer og 10 geiter, og utseden var 2 tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
I 1874 forpaktet Andreas Olsen Julneset og flyttet dit, hvorefter
sonnen, Ole Andreassen, den 17. desember samme år fikk
forpaktning på Snekkermoen. Avgiften var 10 spdl. Besetningen var i
1875 2 kyr, 2 ungnaut og kalver, 7 sauer og lam og 10 geiter og kidd og
l
utseden A td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Den 14. april 1882 blev det atter ny bruker, nemlig Ole Olsen
Otmovaldet, som skulde betale 40 kr. året. I 1885 blev Hans
Nilssen leilending der, og han kjopte gården av Verdalens
kommune den 0. juli 1020 for 2800 kr.
Navnet:
gårdsnr. 200.
JULNESET
Gårdsnr. 202.
Julnesset 1723. Ligger nær Juld ø las utlop i Helgåen. Se
Skylden:
Var fra 1673 2 mkl., fra 1836 1 dal. 4 ort 5 sk, i 1007
4,32 mk.
Eiere:
Se «Helgåsen.
JULNESET
269
Brukere: Hans Hanssen, som nevnes i 1665 og da var 40
år, har rimeligvis vært på Julneset og er kanskje den forste rydningsmann
Året efter er han vekk; det ser ut som om gården da har vært uten
opsitter. I 1669 har vi Olle Nielsen Juelnes og i 1683 Hans
Julnessed, muligens sønn av den første Hans.
I i 699 finnes ingen opsitter. Svend Olsen nevnes fra 1714, men
er formodentlig flyttet bort under krigen; ti i 1718 betegnes gården som
øde, og der er ingen opgave over skade, forvoldt av fienden på dette sted.
Efter krigen er han dog kommet tilbake og var der til han døde i 1742, 76
år gammel.
Ved matrikuleringen i 1723 angis den almindelige beskaffenhet å være
som for Helgåsen. Avlingen var 4 sommerlass høi og besetningen 2 kyr og
2 sauer. Tienden blev satt til 4 mk. ost, og skylden blev foreslått forhøiet
2 mkl. «formedelst sin bedre auvel end de andre af samme leie».
Soldat Jon Larssen, som i 1736 var blitt gift med Anne Olsdatter
Mikkelsgården, søster av Lars M, fikk bygselbrev på Julneset av Peter
Rafael Lund 6. novbr. 1738, tgl. 4. mars 1739, og brukte gården til i 1774,
da han døde 72 år gammel.
Jens Bertelsen fikk bygselbrev av Blix 21. novbr. 1776. Enken
Anne fikk et kår, hvori bl. a. var betinget, at hun skulde ha hest til kirken
2 ganger årlig. Hun døde i 1778. Skiftet efter henne viste aktiva for 30 rdl.
2 ort 21 sk, og beholdningen blev 20 rdl. 3 ort 10 sk. Arvinger var hennes
søsken.
Under 18. januar 1777 har Blix bygslet halve gården til Jens' sonn,
Kristofer, mot at han med faren skulde svare det halve kår til Anne.
Både Jens og Kristofer har flyttet fra stedet efter endel års forløp og
madame Hjelm har da ved bygselbrev av 27. juni 1792 tgl 21 februar
1793, bygslet gården til Jens Anderssen Kolstad (visst f. på
Longdalen i 1740 og i 1777 gift med Kirsten Jensdatter Julneset). Jens
Anderssen døde i 1804. Skiftet efter ham viser aktiva for 64 rdl. 3 ort 9
sk. og en beholdning på 28 rdl. 3 ort 1 sk.
Å ge Jonsen Helmoen fikk nu festeseddel av enkefru Tonning
2. januar 1806, tgl. 8. februar 1808, på de vanlige betingelser med hensyn
til leveranse av sagtømmer og arbeide på bruket.
Åge var i 1809 tiltalt for mislig vakthold ved Elnes varde, idet han
natten mellem den 14. og 15. septbr. året forut var gått fra sin post, før
avløsningen kom, «fordi det var saa koldt». Han fikk ialt betale mellem 40
og 50 rdl. for denne historie.
Åge døde som leilending på Julneset i 1842, 88 år gammel, og enken,
Gjertrud Jensdatter, i 1848. De hadde ingen barn. Sine midler hadde de
disponert ved gjensidig testamente av 7. juni, konfirmert 25. juni 1818.
De efterlot sig ikke så lite: Ved skifte
270
efter begge i 1848 var det aktiva for 165 spdl. b V 2 sk, hvorav i utestående fordringer 37 spdl. 5 sk, og beholdningen blev 152 spdl. 2 ort.
Gårdens bruk hadde de da for lenge siden opgitt. Ole Olsen
Kulslien kom dit sannsynligvis i 1834; han opfores som bruker i
matrikulen av 1836.
Julneset, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo.
Besetningen i 1835 var 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden Vi td.
havre og V2 td. poteter.
Senere brukte Ole Olsens sonn, som også het Ole, halve gården.
I 1865 var besetningen på farens part 1 hest, 5 storfe, 12 sauer og 15
geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter, og på sønnens 1 hest, 5
storfe, 11 sauer og 15 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ole Olsen dode i 1870, og den 17. februar 1874 blev Julneset
forpaktet til Andreas Olsen Snekkermoen for 16 spdl. årlig.
Gården hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 6 ungnaut og kalver, 13
sauer og lam, 16 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var % td. bygg, Wé
tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Anders Anderssen Skj æ kermoen blev leilending på
Julneset i 1880. Avgiften var 50 kr. og kår til enken efter Andreas Olsen.
Fra 1898 blev avgiften øket til 80 kr, da kåret var falt bort. Anders
Anderssen brukte gården i mange år og dode som kårmann i 1928.
Sønnene hans, Ole og Iver, kjøpte Julneset av Verdalens
kommune den 12. septbr. 1921 for 6100 kr. og kår til foreldrene.
Skjote er utstedt 21. februar 1922.
271
KJELMOEN (HELMOEN)
Gårdsnr. 203.
Navnet: Uttales: Héllmoen. — Hielmoe 1664. Hældmoe 1723.
Første ledd er hankjønnsordet hjallr = høitliggende flate, terrasse. (Se
forøvrig under brukere).
Skylden: Gården er skyldsatt i den første halvdel av 1660-årene
for 1 ore, fra 1836 var skylden 3 dal. 11 sk, i 1007 4,81 mk. i ett bruk.
Eiere: Gården er vel ved skyldsetningen som nyrydning blitt
krongods, men er allerede i løpet av 1660-årene gått inn i presten,
Peder Eriksen Juels gods. Før 1682 har Lars Pedersen
Brix er-hvervet den og ifør 1689 fogd Jens Bing. Dennes enke,
Anna, solgte den ved skjøte av 31. mars, tgl. 12. oktober 1699, til
Rasmus Å gesen Hagen, som ved skjote av 15. mars 1730
overdrog denne med flere gårder til svigersønnen, Broder Boysen,
hvorved den kom inn i det Hagenske eller Vuku jordegods,
som i 1807 gikk samlet inn i Verdalsgodset. Siden har gården fulgt
dette, inntil Verdalens kommune i 1919 solgte den til Severin
Olsen Blokhaug.
Brukere: Første gang, vi hører om Helmoen, er i lensregnskapet
for 1657—58, hvor det heter:
« Nils Eskildsen er bleven opladt en liden ringe plads,
Hielmoen, langt fra bygden tilfjelds beliggende, den at rydde og forbedre
det bedste ske kan, indtil de aar recessen ommelder er forløben kan legis
for leie. Giffuit derfor 2 rdl.»
Det synes å fremgå av dette, at stedet var noget ryddet, før Nils
overtok. Han skulde ha plassen skattefritt, inntil den efter recessens
bestemmelser kunde «lægges for leie», d. v. s. skyldsettes. Eiendommen
har, efter navnet å domme, på en eller annen måte stått i forbindelse med
Hellån, og det ligger nær å anta, at Eskild Hellån, som var på Hellån ostre og
døde der i 1640-årene, kan ha begynt rydningen der og brukt stedet
enten som seter eller slåtteng under Hellån. Ovennevnte Nils Eskildsen
har formodentlig vært dennes sønn. At eiendommen ved den første
skyldsetning fikk så høi skyld som 1 øre, tyder på, at den da ikke var så
ganske nylig ryddet.
At «Eschild Haldmoe» opfores i kvegskattmanntallet av 1657 og
«Eschel Hielmoe» i skattemanntallet av 1660 (begge steder under
husmenn), behøver ikke å bety annet, enn at slike manntall ikke holdtes å
jour med hensyn til opsitternes navn, hvad vi har så mange eksempler på.
Faktum er, at Nils Eskildsen var på Helmoen ennu i 1660, han var da 31 år
gammel.
272
VERDALSBOKA
Besetningen i 1657 var 2 storfe og 4 geiter. Opsitteren i 1669 het
Ved matrikuleringen dette år er tienden satt til 2
skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 20 sk. og små-tienden til
16 sk. Skylden blev foreslått forhøiet til 1 ore 6 mkl.
Eskild opføres i tiendemanntallet ennu i 1689. Omkring 1700 het
opsitteren Peder. Men i 1706 sees Oluf Hjeldmoen å være stev-
Eskild Iversen.
Helsmoen, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo.
net av Reinsklosters ombudsmann, Rasmus Krag, i anledning av
pengeforstrekning mot tømmerleveranse. Dette tør være den samme Ole
Nilssen, som døde på Helmoen i 1738; han var muligens sønn av Ole
Eskildsen. (Se Høiloætten).
Helmoen var en av de få gårder, som ikke led nogen skade
krigsvinteren 1718. Det heter uttrykkelig i tingsvidnet: «Jngen schade».
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gårdens almindelige beskaffenhet å
være som Åkrans, hvortil henvises. Utsæden var 1 td. havre, avlingen 12
sommerlass høi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 3
geiter. Tienden blev satt til 2 skjepper havre, «ringe korn», og 8 mk. ost.
Skylden blev ikke foreslått forandret, skjønt det heter: «Denne gaard
burde vell i henseende till dens auvell imod andre deslige gaarder værit
forhøyet; men formedelst dens aarlig elvebrud bliver dend ved sin forrige
leie bestaaende.»
På skiftet i 1738 efter Ole Nilssen er registrert 1 hest, 2 kyr, 6
sauer, 4 geiter og 1 svin. Utseden var 5 tdr. havre og 7 vog bygg. Aktiva
var 28 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 3 rdl. 2 ort 2 sk.
HJELMOEN
273
Ole Nilssens svigersønn, Ole Johansen Storlongdalen,
fikk bygselbrev av Broder Boysen 22. august, tgl. 8. septbr. 1736. Han
døde barnløs i 1759, 46 år gammel. Ved bygselbrev av 3. novbr. 1761, tgl.
20. februar 1762, bygslet så Rasmus Brodersen Hagen gården til en
annen av Ole Nilssens svigersønner, Ole Olsen Skj æ kermoen,
gift med datteren Ingeborg. Han kom siden til Ulvillen, og nu kom der inn
på Helmoen en ny familie med Jon Torkildsen Bjartan, som
hadde gården til i 1799, da sønnen, Ole Jonsen, overtok den ifl.
bygselbrev fra madame Anna Katarine Hagen av 18. desbr. 1799, tgl.
21. februar 1800.
Ved skifte i 1800 efter Jon Torkildsens hustru, Gjertrud
An-dersdatter, er registrert 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 7 geiter og 3 sauer.
Aktiva var 170 rdl. 1 ort 16 sk. og beholdningen 128 rdl. 3 ort 10 sk.
Ole Jonsen brukte gården til sin død i 1822. På skiftet efter ham
registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 kalver, 8 geiter og 4 sauer. Aktiva blev 154
spdl. 1 ort 18 sk. og behddningen 101 spdl. 14 sk.
Oles enke, Johanna Amundsdatter fra Gulstad i Sparbu, blev
i 1823 gift med Jon Jakobsen Auskin, som så tok gården i bruk.
Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 2 sauer og 2 geiter og
en utsed av 1 td. havre og 1 td. poteter.
Jon Olsen Breding (f. p. Volden i 1804) har så brukt Helmoen. I
1865 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 24 sauer, 20 geiter og 1
svin og utseden % td. bygg, 3K- tdr. havre og 3 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplasser, Skogneset og Helmomoen, med en samlet besetning
av 1 hest, 5 storfe, 20 sauer, 5 geiter og 1 svin og en utsed av 2 tdr. havre
og 3 A poteter.
I 1875 er Ole Halvorsen Otmoen leilending på gården.
Avgiften var da 18 spdl. årlig samt et kår, bestående av et jordstykke, til
Jon Jakobsen, dessuten hadde den siste bruker, Jon Olsen, rett til å bo på
gården og bruke en kalvtrø. Jon Olsen døde i 1879 og Jon Jakobsen i 1885.
Besetningen i 1875 var 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer
og lam, 19 geiter og kidd og 1 svin, og utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og
4 tø tdr. poteter — heri naturligvis også innbefattet de to kårmenns
kreaturhold. På de to husmannsplasser føddes 4 kyr, 2 ungnaut, 25 sauer,
X
7 geiter og 1 svin og såddes V2 td. bygg, 2 A tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1880 er Oluf Slapg å rdsenget blitt leilending på Helmoen.
Avgiften var 72 kr. og kår til Jon Jakobsen.
Efter Oluf blev svigersønnen, Severin Olsen Blokhaug,
leilending. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den 24.
mars 1919 for 3200 kr. og fikk skjøte den 29. desember 1921.
274
Fraskilte parter:
Undtatt ved salget av Helmoen blev:
(Storneset), av skyld 42 øre, og Granum nedre, 10
øre — solgt den 13. mars 1018 til Ole I. Haugen for 1080 kr. Ole
hadde før brukt Storneset på leie og bygget hus der.
Skogvang, skyld 15 øre, solgt til Sigbj ø rn Selegg for 500 kr.
ved skjøte av 7 .november 1021.
Plassen Skokneset, skyld 25 ore, solgt 24. april 1018 til brukeren, Olaus Larssen Skoknes, for 1500 kr Skjote dat 20
oktober 1020.
Granum
NESET (OVERNESET)
Gårdsnr. 204.
Navnet: Kalles Overneset. — NæBioe 1664. Nesset 1723.
Skylden: Den eldste skyld (1665) var 1 ore; men allerede i 1671
opføres den med 18 mkl, hvilken skyld den beholdt til 1836, da den blev
skyldsatt for 2 dal. 4 ort 2 sk. I 1007 var den 4.32 mk.
Eiere: Gården må være skyldsatt i den første halvpart av 1660-årene.
Pnnu i 1660 betalte opsitteren bare husmannsskatt. Ved innlemmelsen i
matrikulen er den sannsynligvis blitt krongods, men er så i lopet av
1660-årene gått over til presten Peder Eriksen Juel og ved dennes
dod i 1670 til Jens Bing, ved hvis dod i 1603 den blev utlagt til Hans
Pedersen Smidt (se Bjartan). I 1718 er fogd Jens Mogensen
eier. Av ham har da sannsynligvis Rasmus Å gesen Hagen
erhvervet den omkring 1720.
Ved skjote av 15. mars 1730 overdrog han den tillikemed flere andre
gårder i Vuku til svigers ø nnen, Broder Boysen, hvorved den
kom inn i Det hagenske eller Vuku jordegods, som siden i sin
helhet gikk inn i Verdalsgodset. Den fulgte så dette, inntil
Verdalens kommune i 1010 solgte den til opsitteren, Jon
Pedersen.
Brukere:
Gården nevnes ikke i kvegskattmanntallet av 1657,
hvilket må bero på en forglemmelse, da den utvilsomt må ha vært ryddet
tidligere; den høie skyld, den fikk ved første skyldsetning viser det.
Jon Nefji ø e nevnes i 1660. Han betalte husmannsskatt, da gården
ennu ikke var skyldsatt.
Opsitteren i 1665 het Oluf og var 50 år; han var muligens sønn av den
forrige. På gården var i 1666 en «knegt» (soldat), Jon Olsen, som var 21
år og vel var Olufs eldste sønn.
I 1666 er enken Beret bruker. Hjemme var 3 sønner, Anders,
Peder og Oluf på henholdsvis 13, 13 og 8 år. Enken opføres som bruker
ennu i 1680.
275
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 2 skjepper bygg og 4
skjpr. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden; men den er dog i 1671 opfort med
18 mkl. og beholdt denne skyld. Navnet
skrives Neszio.
I 1690-årene har Kristofer Olsen overtatt gården. Han blev der
en lang årrekke.
Neset, sett fra nordvest 1927.
Fot. 0. Snekkermo.
Svenskenes plyndringer i 1718 strakte sig også til Overneset. der blev
tatt:
1 skjud ...................................................
Matvarer ................................................
4 rdl.
3»
Tilsammen 7 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har skog uten litt
til brenne og gjerdefang, ingen seter, slett bumark. Den betegnes som
«letvunden og frostagtig». Utseden var 1 td. havre, avlingen 12
sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1
ungnaut og 8 sauer. Tienden blev satt til 4 skjepper havre «ringe korn» og
6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, skjønt
kommisjonen fant, at «denne gaard burde vel i henseende till dens auvel
imod de næstforegaaende fieldgaarde (Åkran og Helmoen) noget forhøyes,
men som wed denne ej som wed de andre er skow hvoraf opsidderen sig
noget kand fortiene, bliver dend wed sin forrige leie bestaaende.»
276
VERDALSBOKA
Ved skifte i 1740 efter Kristofers annen hustru registrertes 1 ku, 1
kvige, 1 okse, 3 sauer og 2 geiter. Denne ubetydelige besetning kan tyde
på, at han allerede da delvis hadde opgitt gården. Hans steddatter, Anna
Johansdatter, var nemlig i 1734 blitt gift med Erik Torkildsen
Kulslien, og det er vel rimelig, at denne da har deltatt i gårdens bruk,
da Kristofer var en gammel mann; han dode i 1743 på Landstad. Se
Åkranætten.
Erik Torkildsen brukte nu gården til sin dod i 1778. Ved skiftet efter
ham er registrert 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 6 geiter og 2 sauer. Aktiva blev
22 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 6 rdl. 1 ort 2 sk.
Muligens har nu enken, Anne Johansdatter, brukt gården
nogen år. Hun dode der i 1797, 88 år gammel. Imidlertid har Johannes
Anderssen Ulvillen fått bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen
20, tgl. 21. februar 1784. Han hadde gården til sin dod i 1798. Efter ham er
registrert P/2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 7 sauer. Boet var fallitt,
idet aktiva blev 110 rdl. 2 ort
2 sk. og passiva 118 rdl. 2 ort 2 sk.
Enken, Mali Pedersdatter, forlovet sig med Peder Matisen,
som så fikk bygselbrev av Anna Katarina sal. Hagens 15. august 1798, tgl.
s. d. Imidlertid opgav han både enken og gården, hvorefter madame Hagen
bygslet gården til enkens nve forlovede, Anders Olsen Balg å rd,
som fikk bygselbrev 18. april, tgl. 16. august 1799. Det står uttrykkelig i
dette, at Peder hadde opgitt bygselen for Anders. Det kan i dette tilfelle
neppe være enken, som har avskrekket ham; ti hun var ennu en ung og
formodentlig tiltrekkende kvinne på 26 år. Hun dode på Overneset i 1835.
På skiftet efter henne er registrert en besetning på 2 hester, 3 kyr, 4
sauer og 3 geiter. Utseden det år var VA td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter. Aktiva var 107 spdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 90 spdl. 2 ort
18 sk. Mali var dod 21. mai; men skiftet blev forst avholdt 7. juli, da elven
på grunn av stadig regnvær var meget stor, og til overfarten fantes ikke
annen farkost enn en flåte av tømmerstokker.
I tellingen for 1835 er besetningen opgitt til 1 hest, 3 storfe,
3 sauer og 3 geiter og utseden til Vs td. bygg, 3 % tdr. havre og IY2 tdr.
poteter, altså noget knappere opgave enn ved skiftet samme år.
Anders Olsen dode på Overneset i 1855, 95 år gammel. Hans datter,
Ingeborg, blev i 1846 gift med Johannes Jakobsen (visst f. på
Eklevaldet i 1824), og denne blev nu forpakter på gården. Den hadde i
1865 en besetning på 1 hest, 7 storfe, 9 sauer og 13 geiter og en utsed
av 77 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På plassen
277
Nessimoen føddes 2 storfe, 6 sauer og- 5 geiter og såddes 2tø tdr. havre
og 1 td. poteter.
Den 11. mai blev Ole Eliassen Elnes leilending på Overneset.
(Se Åkranætten). Avgiften var 24 spdl. årlig uten plassen. Ole døde i 1870.
Den 3. mai 1873 blev Peder Olsen Elnesvaldet forpakter.
Avgift 10 spdl. Han var der i mange år.
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 21 sauer
og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden VA td. bygg, 3 tdr. havre og
3 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 7
geiter og såddes VA td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Peder Olsens sønn, Jon Pedersen, overtok gården den 13.
september 1898. Han kjøpte den av Verdalens kommune den 7.
juli 1919 for 5500 kr.
Er as kilt part:
Plassen Nessimoen solgte Verdalens kommune den 3.
juli 1918 til brukeren, Teodor Mikalsen, for 2100 kr. Skjøte 7.
november 1921. (Faren, Mikal Anderssen Skjækermoen, hadde brukt
plassen i mange år.
MELEN
Gårdsnr. 205.
Navnet:
Bachen 1664. Bachen eller Mælen 1723.
Av hankjønnsordet melr = mæl, sandbakke eller leirbakke ved en
elv. Gården ligger oppe på en høi mæl nær elven.
Skylden: Gården er skyldsatt i første halvpart av 1660-årene for 6
mkl. Fra 1836 blev skylden 1 dal. 1 ort 8 sk, i 1907 var den 3,13 mk.
Eiere: Ved skyldsetningen er gården rimeligvis som de to foregående blitt krongods, men er før utgangen av 1660-årene gått over til
presten, Peder Eriksen Juel, efter hans død i 1670 til fogd Jens
Bing, av hvis arvinger Rasmus Å gesen Hagen har
erhnervet den, antagelig omkring 1720. Den var blandt de gårder, som
Hagen i 1730 skjøtet til sin svigersønn, Broder Boysen, hvorved
den gikk inn i Det hagenske eller Vuku jordegods, som igjen
i 1810 gikk inn i Verdalsgodset. Gården fulgte så dette, til
Verdalens kommune i 1918 solgte den til opsitteren, Peder
Olsen.
Brukere: Laurfi Rasmuss. Melle
står i 1660 for 2 ort i
husmannsskatt. Denne Lars Rasmussen var i 1666 41 år gammel. Gården
kalles da Backen.
278
I 1660 blev tienden satt til 2 skjepper havre, ledingen til 4 sk. og
småtienden til 6 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Lars opfores fremdeles i manntallene i slutten av 1680-årene; men i
1600 har vi Haldo Backen.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 opfores således:
1 hest ............................... 3 rdl. — sk.
1 børse fratagen ved Stene 1 » 48 »
Tilsammen 4 rdl. 48 sk.
I 1723 het opsitteren Tomas. Ved matrikuleringen dette år cpgis
det å være skog til gårdens fornødenhet og litt sagtømmer, ingen seter, god
bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og frcstagtid». Om
utseden heter det: «Saaer ungefehr 2 skjepper Haure for at faa halm til
creaturerne.» Avlingen var 6 sommerlass hoi og besetningen 3 kyr, 1
ungnaut, 3 jauer og 2 geiter. Tienden blev satt til 6 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Soldat Ellev Olsen Skj æ kermoen blev i 1726 gift med Eli
Tomas-datter Melen og har vel da overtatt gården, hvor han iallfall har
vært til i 1742. Dette svære uår dode et par av hans barn og visstnok også
hans hustru, hvorefter han synes å ha forlatt stedet.
Soldat Lukas Jonsen, som blev gift i 1748, har iallfall fra 1753
brukt Melen; men han dode allerede i 1758, 36 år gammel, og enken,
Marit Jensdatter, blev året efter gift med Jon Jakobsen. Hun
dode i 1765, 50 år gammel. Hennes sonn av forste ekteskap, Jon
Lukassen, kom siden til Byna.
I den følgende tid synes opsitterne å ha vekslet nokså hyppig: En Jon
Melen nevnes i begynnelsen av 1770-årene og siden Matias
Steffensen, som dode i 1785. Det er vel hans enke den Johanna
Jonsdatter Melen, som i 1787 blev gift med Sivert B å rdsen,
som så har brukt gården nogen år.
Sivert Knutsen Klaken fikk bygselbrev av Broder Hagen,
utstedt og tgl. 15. august 1704, og hadde gården til sin død i 1814.
Gabriel Sivertsen Melen blev i 1815 gift med Eli
Arntsdatter Elnes og brukte så gården, til han dode i 1858, 60 år gammel.
Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 6 geiter og
en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Gabriel kom Mortinus Olsen. Han var på gården i 1860
og 1867 — reiste siden til Amerika.
Gårdens besetning i 1865 var 1 hest, 6 storfe, 7 sauer og 0 geiter og
utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Den 15. mars 1860 blev Mælen forpaktet til Johannes Olsen
Elnesholmen for 1 år — avgift 12 tø spdl.
MOEN
279
Den 17. mars 1870 blev Ole Jonsen Storlunet leilending der
— avgift 10 spdl. årlig i 5 år, «siden yderligere hver host en fed sau med
ulden paa».
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 16
geiter og kidd og 1 svin og utseden X> td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Melen, sett fra nordvest 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Ole Jonsen døde i 1882, 51 år gammel, og enken og s ø nnene
brukte gården. Siden overtok den eldste sønn, Peder Olsen, den.
Han kjøpte den 24. april 1918 av Verdalens kommune for 4000
kr. og fikk skjøte 14. mars 1922. Han kjøpte til Nordstuguholmen
av Overholmen nordre, skyld 15 øre, av Verdalens kommune for
10 kr. ifl. skjøte av 27. juli, tgl. 2. september 1925.
MOEN (OVERMOEN)
Gårdsnr. 206.
Navnet:
Kalles Overmoen. — Moe 1664. 1723. Skylden: Den
gamle skyld var 1 øre 12 mkl, fra 1836 4 dal 4 ort 18 sk, i 1907 6,56 mk.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i begynnelsen av 1600-årene;
men den såvidt høie skyld som tø spand viser, at dens rydning må ligge
adskillig lenger tilbake. Den ser ut til fra begynnelsen å ha vært
bondegods; ti ennu i 1624 betalte opsitteren skatt for tø sp.
odelsgods.
18
280
VERDALSBOKA
Antagelig i 1630-årene er Mads Pedersen kommet i besiddelse
av den, og i 1640 makeskiftet han den tillikemed flere andre gårder til
Kronen. Den blev da lagt til Holms gods.
I 1660-årene er den gått over til presten, Peder Eriksen Juel
og er vel ved dennes dod i 1670 gått i arv til kaptein Tomas Juel. Av
denne har visstnok Ole Olsen Leklem, som eiet den i 1699, kjopt.
Overmoen, sett fra nord 1930. Fot. O. Snekkermo.
I 1711 eies den av presten Tomas Svendsen Scheen og i 1718
av Jens Mogensen; av ham har vel Rasmus Å gesen Hagen
kjopt den omkring 1720.
Overmoen var blandt de gårder, som Rasmus Hagen i 1730 overdrog
til sin svigersonn, Broder Boysen, hvorefter den fulgte Del
hagenske eller Vuku jordegods, til dette i 1810 gikk inn i
Verdalsgodset. Siden fulgte den dette, til Verdalens
kommune i 1920 solgte gården til Martin Jonsen
Overmoen.
Brukere: Vi kan slutte, at opsitteren på Overmoen omkring 1600
het Laurits, og at han eiet gården. I 1607 heter opsitteren Oluf; han
må være kommet dit ved ekteskap med enken; ti han betalte i 1624
odelsskatt for tø sp., som tilhorte hans stedsonn, Peder Lauritsen.
Denne Peder er det formodentlig, som fra omkring 1640 har vært bruker
av gården. Han har ikke vært synderlig godt økonomisk stillet: I 1650
heter det, at han «ikke videre kan udgive end ødegaardsskat», og i 1659
opgav han gården på grunn av hoi alderdom for Erik Olsen (Ellevsen
kalles han i 1665 og 1669). Eiendommen betegnes ved denne leilighet
som «en ringe
MOEN
281
gaard», og bygselsummen var 8 rdl. Erik var i 1665 29 år, og det var da på
gården en «husmand», Peder Larssen, som var 70 år Dette er rimeligvis
den forrige opsitter, og han har vel nærmest vært kårmann.
Besetningen var i 1657 2 hester, 5 kyr og 3 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til V2 td bygg og 1 td.
havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk «Findes
thømmerschouff», heter det. Gården må ha vært i forholdsvis god stand; ti
skylden blev foreslått forhøiet til 2 øre.
Erik opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene. I 1690årene er Kristofer Iversen (visstnok sønn på Elnes) kommet dit og
har formodentlig vært der til omkring 1711, da han overtok Musum
hvis tidligere opsitter, Ole Iversen, som var Kristofers svigerfar'
var død.
''
Efter Kristofer har Overmoen visstnok i årene 1711 — 15 vært brukt
av en Torkild Pedersen, visstnok den samme, som siden kom til
Kulslien. (Se Åkranætten).
Den næste bruker het Tomas. Han var der i 1718 under svenskenes
innfall og opgir da å ha mistet:
5 tdr. bygg ..............................
8 tdr. havre .............................
30 lass høi ................................
5
kyr ........................................
1
kvige .....................................
10 småfe .................................
1
svin ......................................
Gårdsredskap ..........................
Sengklær .................................
Matvarer .................................
Tilsammen
H rdl.
12 »
15 »
17 »
2 »
5 »
1
1
2
24
__
—
48
—
__
72
» 48
» 43
» __
68 rdl.
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
48 sk.
Det var et stort tap for en ikke større gård, og Tomas har vel efter
dette mattet opgi den. I 1722 heter opsitteren Anders (Olsen)
I mankulenngen av 1723 anføres om gården, at der er litt sagtømmer
og «temmelig» skog til gårdsfornødenhet, seter Y2 mil borte måtelig
bumark. Den betegnes som «maadelig letvunden og meget frostagtig».
Utseden var 6 skjepper blandkorn og 2 tdr havre avlingen 10
sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr 1
ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn
og 4 skjpr. havre «ringe korn» samt 8 mk ost Skylden blev foreslått
forhøiet med 6 mkl, og herom heter def" << hvorvel denne gaard 1
henseende til mislighed og kornaufling som otftest bortfryser icke vel
kunde ansees for høyere end dend forrige
282
leie, saa dog for dend lejlighed opsidderen kand have wed skoven at
fortiene noget, er gaarden desformedelst med ovenstaaende 6 mkl.
forhoyelse bleven anseet.»
Anders Olsen dode på Overholmen i 1756. Han hadde da forlengst
opgitt Overmoen, som Broder Boysen ved bygselbrev av 22. august, tgl.
8. september 1730, hadde bygslet til Steffen Matisen.
Steffen var der ikke lenge: fon Jonsen Karmhus fikk
bygselbrev på gården — også av Boysen — 26. juni, tgl. 7. septbr. 1747.
Ved skifte i 1761 efter Jons hustru, Marit Eriksdatter, er registrert 2
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Utseden var 6 tdr.
havre og 1 Vi tdr. bygg. Aktiva blev 88 rdl. 3 ort 11 sk. og beholdningen 0
rdl. 3 ort 7 sk.
I Jons tid brente gården natten til den 21. februar 1758, mens Jon selv
var fraværende på tinget. Samtlige hus, alt innbo, iberegnet endel
uniformseffekter (gården var skiloperkvarter) og endel kreaturer brente.
Ilden opkom under en sterk storm, som i en fart satte alle hus i brand. Jon
blev — efter sin egen forklaring — ved denne begivenhet bragt i den
ytterste armod og hadde ikke annet til ophold enn hvad «naboer af kristen
medlidenhed» gav ham. Selvfølgelig har han fått den sedvanlige tillatelse
til å gå om og soke hjelp. Ved tingsvidne 2 år efter oplyses, at gården er
gjenopbveget.
Jon "dode i 1785, 65 år gammel. Allerede året for hadde Ole
Rasmussen Lille Vuku fått bygselbrev av Rasmus Brodersen
Hagen 20, tgl. 21. februar 1784, og han hadde gården til i 1804, da han
opgav den for svigersonnen, Erik Olsen Kulslien, som fikk
bygselbrev av Johs. Monrad 0. mai, tgl. 16. august 1804. Ole og hustru
fikk et kår, bestående av for til 2 kyr og 6 småfe, 6 mål dyrket åkerland samt
jord til lin, humle og poteter. I tilfelle av den enes dod skulde den
gjenlevende ha halvparten.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 6
geiter og en utsed av td. bygg, tdr. havre og 2 tdr. poteter.
På skifte i 1841 efter Eriks hustru, Marit Olsdatter, er ingen kreaturer
registrert. Husene var i en miserabel forfatning. Aktiva var 28 spdl. 4 ort
2 sk, hvorav andelen i Vuku kirkekjop utgjorde 20 spdl. 4 ort, og passiva
34 spdl. 4 ort 6 sk. På grunn av boets forfatning anså man det unodvendig
å ta noget skjonn over husene.
Gundbj ø rn Pedersen Å kran kom så til Overmoen. Gården
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 10 geiter, og
utseden var K> td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Gundbjorn overgav gården til svigersonnen, Jon Olsen Overholmen, som overtok den 16. april 1868. Undtatt var Moenget, et eng
ved Telsneset. Avgiften var 20 spdl. årlig, men blev i 180D
ØVERHOLMEN
283
nedsatt til 70 kr. for dette år, da der var borttatt 3 mål ved elvebrudd. Jon
leiet Bjørstadenget for 1895 for 10 kr.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 12 sauer
og lam, 8 geiter og kidd og utseden Yt td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Jon Olsen døde i 1916, og enken og s ø nnene drev så gården.
Den 25. oktober 1920 kjøpte Martin Jonsen Overmoen den av
Verdalens kommune for 8000 kr. og kår til moren.
ØVERHOLMEN Gårdsnr.
207, 208, 209.
Navnet: Uttales: Overholmen. —
af Øfreholm 1491.
Habord-holm 1520. Holm øfuer 1530. Holm 1559. Haurholm,
Haffer-holm 1590. Offuerholmb 1626. Øffuerholm 1664. Over Holmen
1723.
tiabordholm, som støttes av formene fra 1590, må inneholde et
eldre navn, sammensatt med mannsnavnet Hagbarhr. Dette er enten
senere blitt omtydet til Overholmen, eller det siste er et yngre
sideordnet navn. I begge tilfelle tjener tillegget til å adskille denne gård
fra gårdsnr. 216 og 217.
Skylden: Overholmen har i eldre tid omfattet de 3 gårder
Overholmen nordre, mellem og sondre samt Volden, som tidligere
jevnlig opføres under navnet «Holmen eller Volden».
Vi kan helt fra begynnelsen av 1600-årene skjelne mellem to
forskjellige gårder:
Overholmen, skyld 2 spand, svarer til Overholmen nordre og sondre.
Holmen, skyld 1 sp. 1 ore 4 mkl, svarer til Overholmen mellem med
Volden.
I 1694 blev Overholmen avfeit til 2 ore, hvorved hver av gårdene
Overholmen nordre og søndre har fått en skyld av 1 øre, og Holmen blev
avfeit til 2 øre 12 mkl, hvilken avfelling dog visstnok kun angår
Overholmen mellem, som derved fikk en skyld av 1 øre, mens Volden
beholdt sin gamle skyld, 1 øre 12 mkl. Disse avfellinger er approbert i
1703.
Fra 1836 var skylden for:
Overholmen nordre:
4 dal. 4 ort 2 sk, i 1907: 7,72 mk.
mellem: 4 » 1 » 21 » — 6,86 » søndre:
4 » 2 » 14 »
—
7,95 »
Volden (gårdsnr. 180): 8 » 3 » 11 »
—
13,97 »
Eiere: Allerede på erkebiskop Gautes tid (1491) eiet Kronen 1
øre i «Øfreholm»; det er i løpet av 1500-årene vokset til tø spand.
284
VERDALSBOKA
Senere forøkedes dens andel ved et par makeskifter i 1640-årene,
hvorved Kronen av Lars Bastiansen bekom 2 øre 16 mkl. og av
Anders Helkan 1 spand. (Se under proprietærgodser).
Således eiet altså Kronen ialt 2 sp. 1 øre 4 mkl. i disse gårder, nemlig
i:
Overholmen (d. e. nordre og sondre) 1 sp. — 2 øre tilhørte
Stiklestad kirke og 1 ore Vuku kirke, rimeligvis helt siden
middelalderen.
Holmen (d. e. Overholmen mellem og Volden) 1 sp. 1 øre 4 mkl.
Som største part-eier var altså Kronen bygselrådig over alle disse
gårder. Riktignok opføres i 1650-årene Overholmen som 2 gårder, hvorav
den ene kun innbefatter Kronens 1 spand, den annen det spand, som
tilhorte kirkene, og hvorover Stiklestad kirke anføres som bygselrådig;
men det tør være tvilsomt, om dette betyr annet, enn at opsitteren på den
ene part av praktiske grunner betalte sin landskyld bare til Kronen og på
den annen bare til kirkene, istedenfor hver å betale til alle tre part-eiere.
På en auksjon i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 over kongelig
gods kjopte krigsråd Å ge Rasmussen Hagen Overholmen (nordre
og sondre) for 63 rdl. og fikk skjøte 24. septbr. samme år. I 1732
makeskiftet han disse to gårder tillikemed Holmlien vestre, Bjartan og en
landskyldspart i Breding til svogeren, Broder Boysen, mot
Holmen nedre. Makeskifteskjøtet er av 23. juni 1732.
Gårdene kom således inn i Det hagenske eller Vuku
jordegods, som i 1807 gikk inn i Verdalsgodset. De fulgte
siden dette inntil Verdalens kommune i 1921 solgte Overholmen
nordre til opsitteren, Ole Olsen Gren, og Overholmen sondre til
opsitteren, Peter Eriksen.
Overholmen mellem blev på ovennevnte auksjon i 1728 solgt til
løitnant Peter Rafael Lund for 45 rdl. Han fikk skjøte 19. mai 1729.
1 skjøtet heter det at skylden efter matrikulen er 1 sp. 1 øre 4 mkl, men
ifl. approbasjon av 25. juni 1703 avfeit 1 øre 16 mkl, igjen
2 øre 12 mkl, hvorav han har kjøpt 1 øre. De øvrige 1 øre 12 mkl. uten
nogen avfelling er bortsolgt, heter det — det siste må da gjelde Volden.
Efter Peter Rafael Lund er Overholmen mellem gått over til kaptein
Peter Koefoed, hvis hustru hadde fått den i arv. Koefoed solgte
den i 1758 til Anders Olsen, hvorefter den var brukernes
eiendom, inntil Jakob Eriksen i 1821 solgte den til Hilmar
Meincke, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som den
fulgte, inntil Verdalens kommune i 1921 solgte den til
opsitteren, Karl Pedersen.
Volden blev på samme kongelige auksjon i 1728 solgt for 100 rdl. til
Anna Katarina van Strieht, enken efter lagmann Peter Drejer.
Skjøte er først utstedt 28. mars 1735. Datteren, Ernestina
Kanigunda Drejer, solgte i 1735 gården, som ved denne leilighet
ØVERHOLMEN
270
ennu kaltes Holmen, til Jon Kristensen Volden, hvorefter den
blev i brukernes eie, inntil Sivert H ø islo i 1854 solgte den til
Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset,
som den så fulgte, inntil Verdalsgodsets eiere i 1884 solgte den til
Peter Nilssen Volden. Siden har den vært brukernes
eiendom.
OVERHOLMEN NORDRE
Gårdsnr. 207.
Brukere: Overholmen nordre og sondre har visstnok i eldre tid
vært én gård. Hvad tid det er blitt to, er ubekjent — det er iallfall før 1600.
Jon pa Habordholm har i 1520 betalt 1 lodd sølv i skatt, 1 lodd
sølv for jordegods og % lodd sølv for «barne peningh». Han har altså eiet
noget i gården, — dessuten har han forvaltet umyndiges midler.
I 1540 har foenn betalt 1 pund smør i landskyld av 1 øre krongods i
Haff uer Holm og samme år står Jognn paa Hauerholm for Vi
spand smør og 2 vog mel i leding. Gården synes ennu å være udelt, skjønt
det hendte nok, at kun én opsitter førtes i ledingsmanntallet, selv om der
var flere.
Svend var visstnok opsitter på denne gård fra begynnelsen av
1600-tallet til midten av 1630-årene og efter ham Erik Svendsen,
rimeligvis sonnen.
I 1648 har Jon Eriksen festet Vi spand i «ofuer Hallemb som hans
gl. fader godvillig oplod». Bygselsummen var 8 rdl. Dette overlot han i
1654 til broren Ole, idet det heter, at Ole Eriksen har «fest i ofver
Holm Vi sp, som hans broder, Jon Eriksen velvillig oplod.» Dette halve
spand er visstnok siden gått inn i Overholmen søndre.
I 1656 har så Jon Eriksen atter festet Vi sp. i «ofr Holmen, som
hans fader Erik Svendsen formedelst alderdom for ham velvillig opgav».
Bygselsummen var fremdeles 8 rdl.
Og i 1658 heter det: «Jon Eriksen of uer Holmen festet i samme gaard
18 mkl, som Marit Svendsdtr. for hendes høie alders skyld godvillig for
ham oplod, ettersom han før var tilhørende Vi sp. og nu den halve part i
b.te gaard tilkommer.
Sammeledes festet og Ole Eriksen i samme gaard ofuer Hallomb 18
mkl, som ovenbemelte Marit Svendsdatter for ham og opgav og derved
og den anden halve part tilhørig.» Bygselsummen for hver part var 4 rdl.
Efter dette skulde denne gårds hele skyld dengang være V/i sp, hvorav
hver av brødrene Jon og Ole Erikssønner brukte 2 øre 6 mkl.
VERDALSBOKA
Den hele gårds besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 geiter og 3
sauer.
I 1663 overlot Jon Eriksen sin part til en annen, som også het Jon
Eriksen. Det heter herom:
«Jon Eriksen tilboxlet i ofuer Holm 2 øre 6 mkl, som forrige
paaboende, og ved navn Jon Eriksen, formedelst afgangsmindelse
Overholmen nordre, sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
for ham afstod.» Bygselsummen var 21 rdl. Denne Jon var i 1666 33 år. I
tellingen står, at han brukte 1 sp. 18 mkl, skal være tø sp. 18 mkl.). Ole
Eriksen var 44 år.
Ved matrikuleringen i 1660 blev tienden satt til 1 tø tdr. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til ltø ort 6 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
tømmerskouff», heter det. Skylden blev foreslått satt til 2 sp.; men dette
gjelder nok både Overholmen nordre og Overholmen sondre; ti gårdene
opføres under ett nummer med de to opsittere Erik Svendsen og Tarald
Olsen, som visstnok må være disse gårders tidligere opsittere. Man holdt
sig ikke alltid å jour med hensyn til opsitterne.
Det ser ut til, at Jon Eriksen har erhvervet sig også den annen part og
således er blitt bruker av hele Overholmen nordre. Forholdet er forresten
temmelig uklart, og gårdene var kanskje heller ikke utskiftet.
I den tid Jon Eriksen, Kristen Olsen og Tosten Ellingsen hadde de
tre Overholmsgårder, blev de meget forringet ved elvebrudd og av den
grunn i 1688 slettet som dragonkvarter. Ved tingsvidne i
ØVERHOLMEN
287
1694 oplyses således, at Overholmen «af elvebrud hel mærkelig
beskadiges», og derfor var brukt for bare 8 rdl. avgift, og at der måtte
avkortes 6 rdl. 1 ort 22 sk. i skattene. Og 3. juli samme år blev avholdt
besiktigelse over alle tre gårder, hvorved skylden på hver av dem blev
nedsatt til 1 ore. I ansøkningen om besiktigelse oplyses, at husene på
grunn av elvens stadige brudd har måttet flyttes en gang, og at der nu
ikke er annen råd enn å flytte dem igjen. Og i besiktigelsen heter det, at
elven bryter ikke alene nordenfor; men at den i flom går østenfor og
rundt om gården, «saa de ikke med kreaturer eller folk til nogen side kan
udkomme».
Jon Eriksen dode omkring midten av 1690-årene, og enken, Mali
Tørrisdatter (søster av Peder Bjørgan og Jon Halset — se Jermstadætten)
i 1697. Skiftet efter henne viser et typisk gjennem-snittsbo fra denne
tid. Den registrerte besetning var 3 hester, 7 kyr, 2 ungnaut, 18 sauer
og 1 svin. Aktiva var 84 rdl. 3 ort 12 sk. og passiva 30 rdl.
Jon Eriksen hadde visst vært gift 2 ganger, og det tør være en sønn av
forste ekteskap den Erik Jonsen, som på nevnte skifte hadde 6 rdl.
lønn tilgode, og som fikk bygselbrev på gården 12. oktober 1700. Han var
der under svenskenes innfall i 1718 og opgir sitt tap dengang til:
5 tdr. bygg. . . 9
tdr. havre . 18
lass høi ...
6 kyr ...............
1 okse, 1 kvige
1 svin ...............
20 småfe . . . .
1 skjud .............
Gårdsredskap
Sengklær
Matvarer 11
rdl.
24
sk.
13
» 48 »
9
»
—»
21
»
—»
3 »48 »
1 »—
»
10
»
—»
4 »—
»
3 »48 »
1 »—
»
3 »—
»
Tilsammen 80 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet og litt sagtømmer, seter 1 mil borte, «temmelig» bu-mark.
Gården hadde et kvernsted, som lå øde, men kunde istandsettes og svare
4 sk. årlig. Gården betegnes som lettvunnen og temmelig kornviss.
Utseden var 1 td. bygg og 2 tdr. havre, avlingen 26 sommerlass vollhøi
og 4 lass ekerhøi og besetningen ltø hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 3
geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 8
mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet til det dobbelte (2 øre), hvilket
begrunnes på samme måte som for Overholmen søndre.
288
VERDALSBOKA
Erik Jonsen dode i 1749, 90 år gammel. Gården har han nok opgitt
tidligere. Det må være denne, som Broder Boysen har gitt Lars
Eriksen bygselbrev på 29. april, tgl. 8. septbr. 1745. Lars var sikkert
Erik Jonsens sonn; han dode i 1782, 82 år gammel, men hadde allerede i
1777 opgitt gården for svigersonnen, Hans Gundbj ø rnsen Gren,
som fikk bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen 25. juli d. å.
Efter Hans overtok svigersonnen, Mikkel Eriksen R ø d,
gården. Ifl. kontrakt av 15, tgl. 16. august 1823, skulde han yde svigerforeldrene et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, jord til utsed av X> td.
poteter og 12 mk. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe. Mikkel fikk
forpaktningskontrakt av Meincke 10. mars 1823, tgl. 16. aug. 1834. Hans
Gundbjornsens dattersønn, Gundbjorn Hanssen, festet
1 1831 en plass under Bjorstad av Jon Sivertsen B. (Se Grensætten).
Overholmen nordre hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 9
sauer og 8 geiter og en utsed av % td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Efter Mikkels dod i 1848 satt enken, Randi Hansdatter, med
gården; men det var nok egentlig sonnen, Hans Mikkelsen, som
drev den. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe, 8 sauer og
8 geiter, og utseden var % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På
plassen Nordnese! foddes 3 storfe, 10 sauer og 6 geiter og såddes Vs td.
bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Hans Mikkelsen greiet sig ikke, og da Randi var dod i 1866, blev
gården i 1867 festet til Peder Anderssen Lilleg å rden for 25
spdl. årlig. I 1870 festet Arnt Olsen R ø dsvald den for 25 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr,
2 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og
X
utseden % td. bygg, 5 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Nord-neset
foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter og såddes % tdr. bygg, 2V2
tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Avgiften for gården blev senere oket, saa den i 1895 var 120 kr. Da
blev den nedsatt til 85 kr. grunnet elvebrudd efter gjennem-bruddet i
Herfossen. Husene blev for offentlig regning flyttet langt fra elven, så
gården nu ligger lengst mot syd av alle Overholms-gårdene. I 1896 blev
avgiften nedsatt til 70 kr, da det var utgravet mere jord.
Efter Arnt Olsen blev Ole Olsen Gren leilending på gården. Han
kjopte den av Verdalens kommune 11. juli 1921 for 5600 kr. Da
fulgte Nordneset med, likeså noget av Troa, som hadde tilhort
Overholmen mellem. Undtatt var Kroketneset på nordsiden av elven,
som blev lagt til Nonset.
Nordneset med engsletten Bustaden ved Granfossen var av Meincke
forpaktet til Lars Olsen den 28. novbr. 1827; det var
ØVERHOLMEN
289
formodentlig da det blev bygget hus der. På Overholmen var to døtre:
Randi, som blev gift med Mikkel Eriksen og blev boende på gården, og
Malena, som blev gift med Lars Olsen, som festet Nordneset.
Den 16. mars 1870 festet Olaus Gundbjørnsen plassen. Avgiften var
8 spdl, mens Malena levet. Hun døde i 1872, 95 år gl, og avgiften blev da
øket til 12 spdl. årlig. Olaus døde i 1891, og enken brukte så plassen. Fra
14. juni 1896 blev avgiften nedsatt til 32 kr, da elven hadde tatt ut jord.
Plassen blev fraflyttet i 1902, og husene blev bortflyttet til Nysete, som
Jon Olaussen Nordnes kjøpte av Johannes Jonassen Kirkevuku.
OVERHOLMEN MELLEM
Gårdsnr. 208.
Brukere: Denne gård ser ut til å ha vært brukt sammen med
Volden helt til i 1662. Laurits, som nevnes i begynnelsen av
1600-tallet utover til henimot 1620, tør ha brukt denne samlede gård og
efter ham enken.
Kristofer Rasmussen har utvilsomt vært på denne gård
omkring 1650. Han brukte 1 sp. 1 øre. I 1655 har Ellof Andersse n
«fest ofuer Holmb 4 øre som Kristofer Rasmussen nu er fradød, og skal
egte enken, Gunhild Barosd.» Bygselsummen var 21 rdl. 1 ort 8 sk.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 sauer, 5 geiter og 2
svin.
I 1662 har Karl Pedersen «fest i Ofuer Holmb 2 øre 16 mkl, for
ham Ellof Anderssen oplod». Karl betalte 13 rdl. i bygsel. Det synes
ganske 'tydelig, at der herved er skjedd en varig deling av gården, som i
eldre tid jevnlig kalles Holmen. Den del, som Karl Pedersen brukte, er
Overholmen mellem, som i 1600-årene stadig kalles Holmen.
Den del, som Ellev Anderssen beholdt, er Volden, Den kalles stadig
«Holmen eller Volden».
Karl Pedersen var i 1666 30 år og hadde en sønn, Peder, på 5 år. Han
anføres i tellingen sammen med de andre opsittere på Overholmen, mens
Volden står et annet sted.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 4 skjepper bygg og 1
td. 2 skjpr. havre, ledingen til IV2 ort 6 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk.
«Findes thømmerschouff», heter det. Der blev ikke foreslått nogen
forandrnig i skylden (2 øre 16 mkl.).
I 1680-årene har gården en ny opsitter, Tosten. Han brukte den i
1682 for skatt og landskyld. Det tap, han led krigsvinteren 1718, er
opført samlet for denne gård og Volden og er anført under den siste.
290
VERDALSBOKA
Opsitteren i 1723 het Erik Olsen. Gården opgis ved matrikuleringen dette år å ha skog til fornødenhet og litt til sagtømmer, seter 1 mil
borte, «temmelig» bumark, et kvernsted, som var ode, men kunde
gjenoptas og svare 4 sk, og en fjellslette, satt til 4 sk. årlig. Den betegnes
som lettvunden og temmelig kornviss. Utseden var 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, avlingen 36 sommerlass høi og 4
Overholmen mellem, sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
lass ekerhoi og besetningen 1 V2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 3
geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 6 skjpr. havre og 8 mk.
ost. Skylden blev foreslått forhøiet 1 øre — altså til det dobbelte,
«formedelst denne gaards goede auwel og Saugtommer Skoug».
Ole Eriksen, foregående opsitters sønn, fikk bygselbrev på gården av Ernestina Kunigunda Drejer 13. septbr. 1737, tgl. 5. aug. 1738.
At hun har utstedt bygselbrevet, må ha sin grunn i den tidligere
forbindelse med Volden; ti Overholmen eiet hun jo ikke.
Det var ganske fattigslig hos Ole: Ved skifte i 1747 efter hustruen,
Elen Jonsdatter, var aktiva 44 rdl. 3 ort 8 sk. og passiva 37 rdl. 10 sk, så
det var ikke mere, enn såvidt det balanserte. Den registrerte besetning
var 1 V2 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 5 geiter.
Kaptein Peter Koefoed, som hadde fått gården i arv med sin hustru,
solgte den ved skjote av 4. oktober 1758, tgl. 21. februar 1759, til
Anders Olsen Kvernmoen for 300 rdl. Anders hadde ikke stort
å legge i handelen, så han for å skaffe penger pantsatte
ØVERHOLMEN
291
gården til sorenskriver Poulsen for 260 rdl. og for å innfri denne
obligasjon pantsatte han den i 1762 med innbo, besetning og løsøre for
samme sum til kapellanen Eilert Rosenvinge. Han har hatt vanskelig for å
klare sine forpliktelser. I 1773 er han blitt dømt til å innfri obligasjonen til
Rosenvinge tillikemed 2 års renter.
Anders Olsen dode i 1778, 50 år gammel, og et par år efter overtok
hans eldste sønn, Ole Anderssen, gården for 420 rdl. ifl.
kvitteringsskjøte fra medarvingene av 13. desember 1780, tgl. 22. februar
1781. Ole var gift med en datter på Oppem og fikk med henne en arvepart
i denne gård, som han sammen med de øvrige arvinger i 1779 overdrog til
svogeren, Haldo Rasmussen. Han har neppe stått sig godt — sees ofte å
være stevnet for små gjeldsbelop.
Ole hadde gården bare nogen få år, så solgte han den ved skjøte av 5.
april, tgl. 15. august 1785, til Ando Jakobsen J ø sds og flyttet til
Kleppen. Ando hadde året forut kjøpt Breding vestre og har visst bygslet
Overholmen bort. Det er formodentlig på denne gård Lars
Kristofersen har vært. Der finnes et skifte, avholdt i 1788 efter hans
hustru, Anne Olsdatter, hvorved er registrert en besetning på 1 hest, 4
kyr, 2 ungnaut, 4 geiter og 2 sauer. Aktiva var 78 rdl. 2 ort 16 sk. og
beholdningen 46 rdl. 20 sk.
Ando døde i 1788. På skiftet efter ham blev Overholmen taksert til 400
rdl.; men det var fremdeles stor pantegjeld på den til Rosenvinge. Da
Andes enke, Kirsten Olsdatter Breding, ikke kunde skaffe
penger, forlangte Rosenvinge auksjon. Ved denne blev Tore Sivertsen
Prestgård høistbydende med 374 rdl, men avstod sitt bud til Kirsten, som
fikk auksjonsskjote 21. februar 1789, men overdrog gården ved skjøte av
samme dato for 400 rdl. til Erik Olsen Levring. Begge skjøter er
tinglest 23. februar samme år.
Erik var en velstandsmann, som fikk det til å se ganske ander-ledes ut
på gården. Da han overtok, var husene ytterst slette og jordveien vel
heller ikke rar, etterat eieren i nogen år ikke hadde brukt gården. Ved en
besiktigelse, som Erik lot avholde i 1794, oplyses at våningshuset var
aldeles opråtnet, da Erik overtok, og at han derfor for 2 år siden hadde
måttet opføre ny stuelån; dessuten hadde han tømret nytt fjøs. Et stort og et
lite stabbur var kassable, og et lite stabbur var nedblåst. Låven var yderlig
forfallen, stallen kassabel og en høibod likeså. Men — heter det videre —
alle disse hus var ennu slettere, da Erik kom til gården, og vilde forlengst
vært forfalne, hvis han ikke hadde kostet på dem.
Gården var dessuten i hans tid forbedret med 10 mål nyland. I det hele
synes Erik å ha vært en dyktig mann — kanskje til tider litt vanskelig å ha
med å gjøre — herpå tyder, at han i 1793 er stevnet av Ole Rasmussen
Overmoen for ærerørige beskyldninger, en sak, som dog blev bilagt i
mindelighet.
292
Erik dode allerede i 1795, bare 43 år gammel. På skiftet efter ham blev
gården verdsatt til 500 rdl, og panteheftelsen på den var 250 rdl. til Hans
Nissen. Den registrerte besetning var 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter,
14 sauer og 2 svin. Avlingen, registrert 26. oktober, var 9 lass bygg og 38
lass havre. Av sølvtoi fantes bare 2 skjeer å 1 rdl.; men der var en plog
med jernveltefjel og harv med jerntinder, så han synes å ha lagt mere
penger i jordbruket enn sedvanlig i Vuku i den tid. Boets aktiva blev 756
rdl 3 ort 6 sk. og beholdningen 332 rdl. 2 ort 4 sk.
Ole Kleppen lyste odelsrett til gården på datteren Johannas vegne, idet
den hadde vært i hennes fars og farfars eie i over hevds tid; men nogen
innlosning blev det ikke av.
Eriks enke, Beret Jakobsdatter, blev i 1796 gift med
skolelærer Ole Jeremiassen Midtholmen. Da denne senere
flyttet til Levringen, overtok Jakob Eriksen, eldste sonn av Erik
Olsen, gården efter en pris av 1625 rdl. ifl. skjøte fra sine medarvinger av
7 februar 1812, tgl. s. d.
Som nevnt under Volden, overdrog Jakob i 1820 gårdens andel i
Kroketneset til Kristen Volden.
Ved skjøte av 1. mars 1821 solgte Jakob Eriksen gården for 400 spdl.
til Hilmar Meincke, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Jakob
fortsatte å bruke den som leilending, idet han fikk bygselbrev av Meincke
2. mars s. å. på de almindelige betingelser angående kjørsel til brukets drift.
Landskyld, skyssferdspenger og andre landdrotlige rettigheter erlagdes
med 8 spdl. årlig. Jakob brukte dog ikke alltid gården selv — har kanskje
ikke engang maktet det, smått som han satt i det (han sees i 1829 å ha fått
dom på sig for foreldede skatter). I 1830 har han med landdrottens
samtykke overdratt gårdens bruk for 1 år til Tore Sivertsen Flyan mot en
«efter overenskomst billig betaling».
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe og 12 sauer og utseden % td.
bygg, tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Jakob Eriksen døde i 1848, 62 år gammel, og enken, Anne
Mortensdatter Slapgdrd, vedblev å sitte med gården til sin død i
1868. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 8 sauer og 8
geiter og utseden var % td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Sønnen, Erik Jakobsen, forpaktet nu gården ifl. kontrakt av 25.
juli 1868 mot en årlig avgift av 25 spdl. og forskjellige forpliktelser med
hensyn til opførelse og reparasjon av husene. Holmene ved Granfossen
fulgte med, og han fikk løfte om å få feste gården for livstid mot samme
avgift og like meget i innfestning, men at holmene skulde undtas.
293
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 5 ungnaut og kalver, 23
sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr.
havre og 5 tdr. poteter.
Erik døde i 1877. Enken, Anne Marta Olsdatter Skrove,
hadde i sitt første ekteskap med Karl Pedersen Lindset sønnen Peder
Karlsen, og denne forpaktet gården 14. april 1884 for 100 kr. årlig og
kår til moren. 1. mai 1895 blev avgiften nedsatt til 80 kr, da omkring 8tø
mål var gått tapt ved elvebrudd. Husene blev flyttet lengst mulig fra
elven for offentlig regning.
Efter Peder overtok sønnen, Korl Pedersen, gården, og den 25.
april 1921 kjøpte han den av Verdalens kommune for 5180 kr. og
kår til faren. Holmene ved Granfossen blev undtatt. Skjøtet er av 24.
januar 1924.
OVERHOLMEN SØNDRE
Gårdsnr. 209.
Brukere: En Tarald, som nevnes på en av Overholmsgårdene
til i 1650-årene, har visstnok brukt denne gård, som vel neppe ennu
dengang var utskiftet fra Overholmen nordre.
I 1648 heter det, at Ellev Olsen har festet tø sp. i «ofuer
Hollemb», som Tarald godvillig oplod, og derfor betalt 8 rdl. Det synes
efter skylden å måtte ha vært en meget liten gård; men
kveg-skattmanntallet av 1657 viser en næsten like stor besetning som på
Overholmen nordre, nemlig 2 hester, 7 kyr, 3 geiter og 3 sauer. Tarald
føres fremdeles som opsitter; men det må være uriktig.
Ellev Olsen var i 1666 55 år.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres — som nevnt under Overholmen
nordre — disse to gårder under ett nummer med opsitterne Erik
Svendsen og Tarald Olsen. Men det tør vel være tvilsomt, om Tarald er
en ny opsitter; det kan være likeså trolig, at det er den tidligere opsitters
navn, som er brukt. I det hele har nok brukerne på Overholmen vekslet
hyppig i 1600-årene.
Fra 1680-årene har gården som opsitter hatt Kristen Olsen. Se
Voldenætten. Om gårdenes avfelling i hans tid — se Overholmen nordre.
Kristen led et stort tap under svenskenes innfall i 1718, idet skaden
beskrives således:
Badstuen brent .........................
5 tdr. bygg ...............................
10 tdr. havre ............................
20 lass høi ...............................
7 kyr .......................................
3 ungnaut ...............................
6 rdl.
11 »
15 »
10 »
24 »
4 »
— sk.
24 »
— »
— »
48 »
48 »
294
26 småfe . . . .
lite svin . . . 1
hest, 1 skjud
Gårdsredskap
Sengklær
Matvarer
1
13 rdl. — sk.
48 »
11 » — »
2 » 24 » 1 »
12 »
3
»
— »
Tilsammen 104 rdl. 24 sk.
Som betaling fikk han 7 rdl. 1 ort i svensk mynt, men derav blev igjen
fratatt ham 4 rdl, da svenskene ved avmarsjen brand-skattet bygden.
Kristens datter, Magnhild, blev i 1722 gift med Tor ber
Torber-sen, og han overtok nu gården. Ved matrikuleringen i 1723
er alle oplysninger om denne gård noiaktig enslydende med, hvad der er
anfort for Overholmen nordre, hvorav vi får det inntrykk, at utskiftning
ennu ikke hadde funnet sted. Angående forslaget om forhoielse av
skylden uttales: «Formedelst denne gaards goede auvel sampt leilighed
at fortiene noget af skoven burde dend vel noget hoiere i leie været
Taxerit, mens formdelst gaarden till deels tager skade af Elfvebrud, er
dend ichun med forrestaaende forhoielse anseet.»
Torber dode i 1735, 51 år gammel, og enken Magnhild giftet sig
året efter med soldat Tarald Anderssen Overmoen, som fikk
bygselbrev av Broder Boysen 19. juli, tgl. 8. septbr. 1736. Tarald kom til
å bruke gården i næsten 50 år, idet han forst dode i 1785. Han har nok i
denne lange tid fått døie mange onde dager, og smått var det efter ham. På
skiftet registrertes en besetning av 2 hester og en «brostfældig» unghest,
1 føl, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 9 sauer og 1 gris. Samtlige aktiva beløp
sig til 113 rdl. 2 ort 16 sk. Til dekning av den uprioriterte gjeld, som var
88 rdl. 1 ort, blev der kun 38 rdl. 3 ort 4 sk. — boet var altså fallitt.
Taralds annen hustru, Gjertrud Andersdatter, overlevet ham. Den
eldste datter av annet ekteskap, Magnhild Taraldsdatter, blev i 1785 gift
med Jon Anderssen Volden, og denne har nu brukt gården, i de
første år visstnok uten å ha bygselbrev. I 1795 har det vært satt rett på
Overholmen i en tvist mellem Broder Hagen og Jon Anderssen angående
den sistes misbruk av gården m. m. Imidlertid er det nok opnådd en
ordning; ti Jon har fått bygselbrev, utstedt av sorenskriver Resch i
dødsboet efter Hagens hustru; det er av 17. novbr. 1796, tgl. 12. mars
1798.
Jon har nok hele sin tid sittet i ganske trange kår og sees jevnlig å
være stevnet for gjeld av forskjellig art. I 1829, da han fikk dom på sig til
å betale resterende skatter, heter det, at han har erkjent, at uformuenhet
er årsaken til at saken er kommet for retten.
295
Jon har visstnok måttet opgi gården ikke lenge efter, og Tore
har fått forpaktningskontrakt av Meincke 5. april,
tgl. 6. mai 1830. Han dode allerede i 1835. På skiftet efter ham er
registrert 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 5 geiter. Aktiva var 51
spdl. 2 ort 8 sk.
Ved tellingen samme år opgis besetningen til 2 hester, 5 storfe og 12
sauer og utseden til Yttd. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Toresen Hell å n
Overholmen søndre, sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Tores enke, Mali Olsd., vedblev å bruke gården, inntil også hun
døde et par år senere. Hun var da forlovet med Ole Andosen R ø d;
de hadde et barn sammen og hadde tenkt å gifte sig med det første. Ole
bemerket på skiftet efter henne, at han hadde vært nødt til å innestå for det
meste av boets gjeld, hvorfor han forlangte å overta det, da
registreringen noksom viste, at hvis skiftet skulde sluttes og opgjøres på
ordinær måte, vilde ikke engang halve gjelden bli betalt. Da ingen hadde
noget herimot å innvende, overtok Ole boet, hvis aktiva beløp sig til 34
spdl. 12 sk. og passiva 89 spdl. 3 ort 6 sk. Han fikk så
forpaktningskontrakt av Nikolai Jenssen 13. mars 1840, tgl. 3. februar
1841.
I 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer og 4
geiter, og utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875
var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 16 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1%
tdr. bygg, 10 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
19
296
Efter Ole Andosen, som døde i 1887, brukte sønnen Erik Olsen,
gården for en avgift av 90 kr, som fra 1. januar 1895 blev nedsatt til 60
kr, men da var Kroketneset og Storholmen undtatt, dessuten var 10 mål
åkerland og 5 mål eng tatt bort ved elvebrudd. Samme år leiet Erik det
halve av Bjørstadenget for 10 kr. årlig. Han flyttet i 1902 til Aunet
(Leirhaugen), men brukte Overholmen dette år. Det blev da bestemt, at
det som var igjen av jorden, skulde deles mellem Overmoen og de andre
Overholmsgårder. Stuelånen blev solgt og flyttet bort; men de andre hus
blev stående. Det blev imidlertid intet av delingen, og nu bruker sønnen,
Peter Eriksen, gården. Han kjøpte den av Verdalens
kommune for 4700 kr. den 11. juii 1921. Da blev undtatt noget av
Tr ø a og lagt til Overholmen mellem. Gr ø ntuva, som før hadde hørt til
Bjørstad, blev lagt til Overholmen søndre.
^ £ Overholms æ tten.
B. Jon Eriksen Overholmen, var i 1666 33 år, t 1690-årene, bygslet
Overholmen i 1663.
2
* ) Mali Tørrisd. Bjørgan, f P- Overholmen 1697. C l . Erik
Jonsen Overholmen. * Marit Larsd. Sæter. Se Kolstadætten.
D 1. Lars Eriksen Overholmen, f P- Overholmen 1782, 82 år
gl * 1744 Marit Andersd. Haugan. E l . Marit Larsd, f.
c. 1750, t 1826. * Hans Gundbjørnsen
Gren,
Overholmen, f. 1754, f 1848. Se Grensætten. E 2. Erik
Larssen Overholmen, Rød, f. p. Overholmen 1751, t
1833. * 1776 Marit Olsd. Rød, f. p. R. 1752, f smst.
1814. F l.Ole Eriksen Rød, f. p. R. 1785, f 1868 smst. *
1809 Karen Gundbjornsd. Holmli østre, f. 1786, t 1872.
G 1. Gundbjørn Olsen Rød, f. p. R. 1809, t smst. 1892.
* 1846 Marta Mik-kelsd. Overholmen, f. p. O. 1823, t
smst. 1919, dtr. av Mikkel Eriksen O. og h. Randi
Hansd. H 1. Ole Gundbjørnsen Rød, f. 1846, + 1917. *
Sirianna Olsd. Ind-haugen, f. 1849, + 1919. Ingen
barn.
H 2. Mette Gundbjornsd. Rød, f. 1849. *
Aksel Ågård, maler, Levanger.
Ingen barn.
Ø V E R H O L M E N 297
l
H 3. Mikal Gundbjornsen Eggen, f. 1851. * Anne Marta Eriksd.
Overholmen, f. 1853, + 1915. I l.Gustava Mikalsd, f.
1883 I 2. Anton Mikalsen Dalbak, f. 1885 * Oline Iversd
Trobak, f. 1894.
J 1. Alfred Marius, f. 1918. J 2 Margrete f 1919. J 3. Sofie, f.
1921. J 4. Ingvar f. 1923. J 5. Peder, f. 1925. J 6 Anna
Otilie, f. 1927. H 4. Karen Gundbjornsd, f. 1854.
H 5. Sivert Gundbjørnsen Rødsmoan, f. 1855 druknet
i Heståen 1887. * Antonie Bersvendsd f i Mosviken 1857.
''
I 1. Ragna Gurine Sivertsd, f. 1884. * Anders Håkonson Ward,
Rensjon. H 6. Elling Gundbjørnsen, f. 1858. H 7. Ragnhild
Gundbjornsd, f. 1860. * Ludvig Råen murer.
H 8. Gundbjørn Gundbjørnsen, f. 1863. I Amerika H 9. Karl
Martin Gundbjornsen, Blåbakken
f 1866
* Elen Olsd, f. p. Helgåsen 1860
I l.Ole Martin, f. 1883. I 2. Gustav, f 1886 I ^ Marta, f.
1891.
r "^ik^1Senr?y1na' 1 p- Rød 1812> t P- Byna 1891, ugift.
G 3. Ole Olsen Rød, f. p. R. 1817, f 1902 ugift
G4. Marit Olsd. Rød, f. p. R. 1821, f 1832
G 5. Sivert Olsen Rød, f. p. R. 1825, f 1827
G 6. Sivert Olsen Byna, f. p. Rød 1828, f P Byna 1919
* 1854 Marit Olsd. Byna, f. p. B. 1823, + 1893
H 1. Karen Sivertsd, f. 1854, + ugift.
H 2. Malena Sivertsd, f. 1856. * Ole Johannessen Nonset f.
1871, f 1899.
I 1. Sivert Marius Olsen, f. 1898, + 1899 H 3. Olaus Sivertsen, f.
1858, f. F 2. Mikkel Eriksen Rød, Overholmen nordre, f p Rød 1790 f p
Overholmen 1848. * 1817 Randi Hansd. Overholmen f 'p O 1782, f 1866.
Se Grensætten. ' G l . Marit Mikkelsd, f. p. Overholmen 1817, + 1826. G 2.
Hans Mikkelsen Overholmen, f. p. O. 1820, + 1905, bodde tilslutt p.
Elnesvald. * 1847 Ingeborg Johannesd.'Elnes, f. p. E. 1823, f 1905.
H 1. Ragnhild Hansd, f. 1847, f 1922. * Ole Tomassen
Elnesvaldet, Kulsli, f. 1843. I 1. Jon Martin Olsen, Kulsli, f.
1871.
298
VERDALSBOKA
I 2. Johanna Olsd, f. 1874, + 1894.
I 3. Teodor Olsen Kolset, f . 1878. * Kristine Karlsd. Storli, f. 1874.
I 1 Karl, f. 1901. J 2. Klara Telise, f. 1907. J 3. Reidun Johanne, f.
1913. J 4. Ole, f. 1917. J 5. Sara Matilde, f. 1923. 1 4. Anna
Olsd, f. 1880. * Marius Johannessen Holmli, Sundbyenget,
smed, f. 1877.
* Berntine Johannesd.
J l.Olav Mariussen, f. 1900.
Ingstad, f . 1895. J 2. Ingeborg Mariusd, f. 1903. J 3. Ragna
Mariusd, f. 1916. I 5. Ole Olsen Kulsli, f. 1882. * Emma Oline
Jonsd. Nonset, f . 1S98.
J l.Olav, f . 1920. J 2. Maria, f . 1921. J 3. Reidar, f . 1924 J 4.
Jan, f. 1927. I 6. Johannes Olsen, f . 1884, + 1886.
I 7. Martine Olsd, f . 1888. * Olof Gustaf Andersson, Kulsli, f. i
Sverige 1878.
J 1. Jenny, f. 1915. J 2. Klara Sofie, f. 1921. I 8.
Karen Olsd, f. 1891, f 1892.
I 9. Ragna Olsd, f. 1893. * Iver Johansen Haugen, f. 1890. J l.Oddfrid, f.
(
1920. J 2. Reidun Otilie, f. 1 )22. J 3. Johanne, f. 1925. H 2 Ingeborg
Anna Hansd, f. 1849, + 1919.
* Olaus Ågesen, Elnesvald, f. 1847, +
1904.
I l.Jon Olaussen Åkran, f. 1871. * Ingeborg Anna Eliasd.
Åkran, f. 1879.
J 1. Pauline Jonsd, f. 1915. I 2. Anton Olaussen, f. 1876. I
Amerika. . I 3. Hansine Olausd, f. 1879. * Ole Tomassen
Skjækermoen,
f. 1874.
J 1. Ingrid Olsd, f. 1902. * Martin Martinussen Helgåsen, f.
1899.
K 1. Bodil Matilde, f. 1927. J 2. Trygve, f. 1904, f 1917. J 3.
Magne, f. 1909. J 4. Olga, f. 1915.
I 4. Inga Olausd, f. 1885, f 1923. * Severin Tomassen Helgåsen, f.
1884.
J l.Olav, f. 1906. J 2. Trygve, f. 1911. J 3. Magnhild Ingebjørg, f. 1915. I
5. Olaus Olaussen, f. 1893, f 1904, brente inne. I 6. Iver Olaussen, f.
1896, f 1920, druknet. H 3 Karen Hansd, f. 1852, f 1893 i skredet.
*
Jens Monsen
ØVERHOLMEN
299
Skogås fra Ytteroen, Trygstad lille, f. 1855, f 1893 i
skredet.
I 1. Marius Jenssen Skogås, f. p. Kirkevuku 1888,
t 1893 i skredet. I 2. Sigurd Jenssen Skogås, f. 1891, f
1893 i skredet H 4. Marta Hansd, f. 1854. * August Ude,
Trondhjem, buntmaker, f. i Tvskland.
I 1. Louise Ude. I 2. Borghild Ude. I 3. Aksel Ude. I 4. Karen
Ude. H 5. Hanna Hansd, f. 1856. * Olaus Valberg, Øren.
I 1. Hilda Olausd, f. 1889. * Ole Anderssen Julneset, f. 1879.
Se Grensætten. H 6. Martin Hanssen, f. 1859, f 1887. *
Ingeborg Anna Pedersd. Overneset, f. 1855. I 1. Iver
Martinsen, f. 1884. I 2. Birgitte Kristine Marinsd, f. 1886. I 3.
Martin Martinsen, f. 1887.
* Hanna Jonsd. Overmoen, f.
1887. H. 7. Johannes Hanssen, f. 1861. I Amerika. H 8. Oline
Hansd, f. 1864, f 1903. * Teodor Olsen Flyanpladsen, f.
1862. I 1. Iver Odin Teodorsen, f. 1884, f 1886. I 2. Inga Oline
Teodorsd, f. 1887, f 1900. I 3. Martin Teodorsen
Halsetbakken, f.
1890. * Johanne Lorentse Nilsd, f. i
Klingen 1894. J l.Leiv Magne, f. 1916. J 2 Oddny Terese, f.
1918. J 3 . Asbjørg Charlotte, f. 1918. J 4. Ivar Odin, f. 1920. I
4. Helga Teodorsd, f. 1893. * Ole Johansen, Dilenget.
J 1. Johan, f. 1917. J 2. Ella f. 1918. J 3. Tore
Olav, f. 1926, t 1928.
I 5. Ingeborg Teodorsd, f. 1895. * Sefanias Overrein.
I 6. Karen Maria Teodorsd, f. 1897. * Haldo Henriksen, Bredingsberg, skomaker, f. 1891.
I 7. Trygve Teodorsen Pladsen, f. 1901. * Marta
Olsd. Vangstad, Pladsen, f. 1909.
J 1.° Margit Sofie, f. 1921. J 2 ° Kari, f. 1927.
H 9. Edvard Hanssen, f. 1867.
H 10. Julie Hansd, f. 1870.
G 3. Marta Mikkelsd. Overholmen, f. p*. O. 1823, + 1919.
* 1846 Gundbjørn Olsen Rød, f. 1809, + 1892. (Se ovenfor F l ) .
>9C! '
F 3. Anne Eriksd. Overholmen, f. p. O. 1776, f 1848. * 1800
300
VERDALSBOKA
Ando Olsen Breding, Rødsmoen, f. p. Storstad 1775, + 1856.
G l.Ole Andosen Overholmen sondre, f. p. Rød 1801, + P- Overholmen
1887. * 1837 Ingeborg Jonsd. Nygård, f. p. Midgrundan 1810, f
1908, dtr. av Jon Anderssen Midgrundan og h. Kari Jeremiasd.
l
H 1. Jon Olsen Overmoen, f. 1843, f 1916. * ) Anne Gundbjornsd.
Overmoen, f. 1840, + 1876. * -') Anne Marta
Hansd. Storstad, f. 1853.
1
I l. Julianna Jonsd, f. 1867. I Amerika.
1
I 2. Guruanna Jonsd, f. 1869. * Jeremias Iversen Dillan. I
Amerika. Se Garnesætten.
1
I 3. Gustav Jonsen, f. 1873. I Amerika. * Guruanna Olsd.
Kluken.
1
I 4. Anne Jonsd, f. 1876. I Amerika.
2
I 5. Oline Jonsd, f. 1879. I Amerika.
2
I 6. Martin Jonsen Overmoen, f. 1883. * Inga Johannesd.
Bjorkhaug, f. 1903. J 1. Hanna, f. 1926. J 2. Anton, f.
1928.
2
I 7. Anton Marius Jonsen, f. 1885, f i Amerika.
2
I 8. Hanna Jonsd, f. 1887. * Martin Martinsen Mælen, f. 1887.
(Se F 2).
2
I 9. Jon Jonsen Overmoen, f. 1890. * Margit Olsd Kulsli, f.
1899.
I 1. Astrid Johanne, f. 1919.
J 2. Ola Sverre, f. 1920.
J 3. Maria, f. 1921. J 4. Agnes Magda, f. 1923.
2
J 5. Harald Ingemar, f. 1925. J 6. Jon Kåre, f 1926. I 10.
Anna Margrete Jonsd, f. 1893. * Peder Gøranson
Bengtsson, Kulsli, enkemann, f. 1886.
2
J 1. Ingeborg Oline Pedersd, f. 1915. I li. Harald
Ingemar Jonsen Overmo, lærer, f. 1899,
t 1922.
H 2. Anne Marta Olsd. Overholmen, f. 1845.
I l.Mvar Odin Eriksen, f. 1872. Se Grensætten. H 3. Erik Olsen
Overholmen, senere Leirhaugen, f. 1851,
t 1925. * Mette Pedersd. Rødsvald, f. 1856.
I 1. Anne Marta Eriksd, f. 1885. * Ingemar Mikalsen Storstad,
Mellemnes, f. 1888.
J 1. Einar Marius, f. 1911. J 2. Agnar Gunvald, f. 1912.
J 3. Guttorm, f. 1914. J 4.
Målfrid Ingebjørg, f. 1917.
J 5. Peter, f. 1920. J 6. Astrid, f. 1922. J 7. Ivar, f. 1926.
ØVERHOLMEN
301
I 2. Ole Eriksen Leirhaugen, f . 1886. I 3. Inger Maria Eriksd, f.
1888. * Nils Falstad, f. i Skogn 1888.
J 1.° Paul Jonsen, f. 1913. J 2. Egil Nilssen f. 1920. I 4. Peter Eriksen
Overholmen, f. 1888. * Janna Arntsd. Holmen, f. 1898. Se
midholmsætten. J 1. Else Mary, f. 1920. J 2. Asbjørg, f . 1922. J 3.
Jeremias, f 1924 J 4. Polly Irene, f. 1926. I 5. Eline Matilde Eriksd, f .
1891. I 6. Paul Eriksen, f. 1894, + 1903. I 7. Iver Anton Eriksen, f . 1897.
l
G 2. Lars Andosen Kvello, senere Nonset, f. 1805, + 1896. * ) 1838
2
Olava Olsd. Kvello, enke, f . 1810, f 1847. Se Grensætten. * ) 1848
Sirianna Ågesd. Eklo, f. 1814, + 1905. H l . Johannes Larssen, Nonset,
senere Bjørkhaug, f. 1839, t 1924. * ') Olava Toresd. Leirset, f . 1831, f
2
1
1885. * ) Jokumina Olsd. Grensvald, f. 1864, f 1913. I l. Oline
Johannesd, f. 1867, f 1887. I 2> Ole Martin Johannessen, f. 1871, f 1899.
* Malena
1
Sivertsd. Byna, f . 1816. (Se E 2). I 3. Trine
1
Julie Johannesd, f. 1874, f 1881. I 4. Laura Sofie
2
Johannesd, f. 1874, f 1887. I 5. Olaus Johannessen,
2
f. 1891. I 6. Oline Johannesd, f. 1892.1
2
I 7. Ragna Johannesd, f. 1894. * Peter Pedersen Hepsø, baker,
f. i Bjugn 1879.
J 1. Ruth, f. 1917. J 2. Karen, f. 1919. J 3. Sverre, f. 1920. J 4.
2
Julie, f. 1922. J 5. Peder, f. 1925. J 6. Knut, f. 1928. I 8. Sverin
2
Johannessen, f. 1896, f 1915. I 9. Laura Olise Johannesd, f.
2
1898, f 1916. I 10. Inga Otilie Johannesd, f. 1903. * Martin
Jonsen
2
Overmoen, f. 1883. (Se G 1). I li. Jon Johannessen, f. 1907. H
2. Anne Larsd, f. 1842. *
Arnt Olsen Overholmen,
f. 1836. (Se under F 4). H 3. Andreas Larssen, f. 1847. G 3. Ando
Andosen Storstad, f. p. Rød 1808. * 1839 Ingeborg Jakobsd. Overholmen
mellem, f. 1816.
H l . Marta Andosd, f. 1839. * Johannes Jonsen Nordnes, f. 1837.
I Amerika. I 1..Janna. I 2. Jon. I 3. Anne.
H 2. Guruanna Andosd, f. 1841, f 1922. * Ando Lorentsen Storstad,
f. 1864, f 1903.
302
VERDALSBOKA
I. 1. Grete Andosd. Storstad, f . 1864, f 1926.
J 1." Ingemar Mikalsen Storstad, f. 1888.
* Anne Marta
Eriksd. Overholmen, f. 1885. (Se G 1).
J 2.° Andor Odinsen Storstad, f. 1905. I 2. Ingeborg Anna
Andosd, f. 1866, f 1917. * Elling
Larssen Holmli, Ulvillen, f. 1875.
J 1. Lotte Margrete Ellingsd. f . 1907. I 3. Lasse Andosen
Storstad, f. 1868. I 4. Annæus Andosen Storstad, Monnes, f .
1871. * Guruanna Toresd. Buås, f . i Sparbu 1876. I 5. Gustav
Andosen Storstad, Molden, f. 1874. I 6. Anna Andosd, f . 1877.
J 1.° Martin Odinsen Storstad, f. 1899. I 7. Martin
Andosen Storstad, f . 1879, f 1896. I 8. Jon Andosen Storstad,
f . 1882. I 9. Gusta Andosd, f . 1887, f 1922. * Gustav Oluf sen
Veie, f. 1881, t 1909.
J 1. Alvhild Gunelie, f. 1906. J 2. Ole Konrad, f. og f 1908.
H 3. Anna Andosd, f. 1843. * Johannes Lorentsen Storstadmo, f.
1841.
I 1. Jon Johannessen, f. 1870. I Amerika. I 2. Anton
s
2
Johannessen Rød, f. 1872. * ) Grete Iversd. Tyve, f. 1877. * )
Kristine Martinusd. Rod, f. 1876. J 1. Olav Sverre, f. 1912, f
1921. J 2. Ingeborg, f. og f 1913. J 3. Jon, f. 1915. J 4. Iver, f.
1917. J 5. Oddvar Magne, f. 1919. 1.3. Lasse Johannessen
Holmlimo, f. 1874. * Maren Jonsd. Holmli, f. 1862.
J 1. Elling Lassesen, skredder, f. 1895. J 2. Inga Albertine,
f. 1897. J 3. Maria Oline, f. 1899. J 4 . Svanhild
Matilde, f. 1902, -f 1923. J 5. Ida Otilie, f. 1904, +
1925. J 6. Jens Daniel, f. 1906.
I 4. Iver Johannessen, f. 1879. I Amerika.
I 5. Gustava Johannesd, f. 1881.
J 1.° Jenny Albertine Antonsd, f. 1912.
I 6. Martin Johannessen, f. 1884. I Amerika.
I 7. Inga Johannesd, f. 1886. H 4. Ando Andosen, f. 1845. I
Amerika. H 5. Jakob Andosen, f. 1848. I Amerika.
* Oline
Johansd.
Breding, enke efter broren. H 6. Martinus Andosen, f. 1852, f i
Amerika. * Oline Johansu
Breding. Se Midtholmsætten.
ØVERHOLMEN
303
G 4. Erik Andosen.
G 5. Gjertrud Andosd, f. 1810 p. Rodsvald, f 1894. * 1834 Lorents
Jonsen Sundbyenget, f. p. Fosneset 1815, f 1889. H 1. Sivert
Lorentsen Holmlimo, f. 1834, f 1914. * 1865
Marta Andersd. Holmli, f. p. H. 1826. H 2. Marit Lorensd.
Sundbyenget, f. 1836, f 1901, ugift. H 3. Ando Lorentsen
Storstad, f. 1838.
* Guruanna
Andosd. Storstad, f. 1841. (Se under G 3). H 4. Johannes
Lorentsen Storstadmo, f. 1841. * Anna
Andosd. Storstad, f. 1843. (Se under G 3). H 5. Erik Lorentsen
(,
Holmlimo, f. 1844, f 1 17. * Anne Marta Kristiansd. Ulvillen,!.
1850. I 1. Sofie Eriksd, f. 1874 f. * Martin Rindsem, 1. Legge
døvstumme. J 1. Einar Martinsen. I 2. Laura Eriksd, f. 1877. I
Amerika. I 3. Kristine Eriksd, f. 1880, f- I 4. Elling Eriksen, f.
1885, f. * på Levanger. Flere barn.
I 5. Anna Margrete Eriksd, f. 1888.
J 1." Sigrun Pedersd. Holmlimo, f. 1910.
I 6. Gusta Cicilie Eriksd, f. 1891. * Konrad Martinsen
Indhaugen.
Q
I 7. Signe Eriksd, f. 1897, + 1 25. * Ole Knutsen
Holmlimo.
H 6. Guruanna Lorentsd. Sundbyenget, f. 1846.
9
I l. Lasse Olaussen Hellån, f. 1872. * Sofie Petersd
Hellån, f. 1873 Se Stor-Ingvaldætten. I 2.° Grete
Olsd, f. 1878. * Johannes Jonsen Holmli,
enkemann, f. 1857.
J 1. Anna Bergitte Johannesd, f. p. Holmli 1897. *
Peder Olsen Brønstad, lærer, f. p. Snåsa 1876.
K 1. Beret Marta, f. 1917. K 2. Johan Martin, f. 1920.
K 3. Jens Gerhard, f. 1922 K 4. Ivar Johannes, f.
1926. J 2. Gunelie Johannesd, f. 1898. J 3. Jens Gerhard J, f. 1900, f 1922. J 4 . Gudrun Lovise, f.
1902, f 1919. J 5. Ole Martin J, f. 1903. J 6. Kåre J, f.
1905. J 7 Olav J, f. 1907. J 8 . Jon Marius J, f. 1910.
J 9. Marta Ingebjørg J, f. 1913. J 10. Ingolf Magner J,
f. 19.15. J 11. Einar J, f. 1917. J 12. Gudrun Lovise J,
f. 1920.
304
VERDALSBOKA
H 7. Anne Lorentsd. Sundbyenget, f. 1852, ugift. G
6. Marit Andosd. Rødsvald.
G 7. Gunhild Andosd, f. p. Rod 1803, + 1864. * 1836 Ole Arntsen
Bjørstad. (Se under F 4). F 4. Marit Eriksd. Rød, f. p. R. 1778. * Arnt Olsen
Bjørstad, f. p. Storstad 1775, f p. Bjorstad 1856.
G 1. Erik Arntsen, f. p. Bjorstad 1809, f 1898. * *) 1838 Anne
Andersd. Bjartanvald, f. p. Haugan 1809, f 1848, dtr. av
Anders Tørrissen Haugan og h. Anne Lorentsd. * ■) 1849
Olava Barosd, f 1883. H 1. Andrianna Eriksd, f. 1841, f ugift. H
2. Anne Marta Eriksd, f. 1844, ugift. H 3. Annæus Eriksen
Bynahaugen, senere Bakken, f. 1852,
f 1925. * Ingeborg Anna Ellingsd.
I 1. Laura Emilie Annæusd, f. 1876. * Marius Mar-tinussen
Balgård.
J l.Arne Mariussen Balgård, f. 1905. * Anna Olsd. Liamo, f.
1906. I 1. Birgitte Annæusd, f. 1879. * Johannes Petersen
Trøen, enkemann, veivokter, f. 1866. J 1. Inga Johannesd,
f. 1905. * Peter Johansen Nymoen fra Skage, f. 1896. K 1.
Asbjørg Petersd, f. 1927. J 2. Lydia Johannesd, f. 1907. *
Alf Kristiansen Selegg fra Skage, f. 1901. K l.Oddny Alf
sd, f. 1926. J 3. Ingvald Johannessen, f. 1912. J 4. Anna
Johannesd, f. 1917. J 5. Birger Johannessen, f. 1922. I 3.
Maria Annæusd, f. 1884. * Ole Martinussen
Åkervolden, f. 1883. Se Garnesætten. I 4. Ingeranna
Annæusd, f. 1886. * Odin Edvardsen
Bratli, f. 1885. Se Grensætten. I 5. Anton Edvard
Annæussen Bakken, Indlæghau-gen, f. 1891. * Anna
Andersd. Bjornmælen, f. 1890.
J 1. Alfred Sigurd Antonsen, f. 1911. J 2. Ingeborg Alise, f. 1913. J 3.
Aslaug Pauline, f. 1914. J 4. Magda Emilie, f. 1916. J 5. Einar Olav, f.
1918. J 6. Magne Leonhard, f. 1920. J 7. Oddmund Gerhard, f. 1926. H
4. Beret Eriksd. * Oluf Ellingsen Klokkerhaugen. G 2. Ole Arntsen
Bjorstad, Rodsmoen, f. 1812, f 1898. * Gunhild Andosd. Rodsmoen, f.
1802, f 1864. (Se under F 3).
200
l
H 1. Arnt Olsen Overholmen nordre, f. 1836, 1010. * ) Anne Larsd.
Kulsli, f. p. Kvello 1842, f 1880. (Se under F 3)
2
* ) Anne Olsd. Sagvolden, f. 1856, f 1011.
1
1
1
I l. Olaus Arntsen, f. 1865. I 2. Ando, f. 1870. I 3. Ole, f. 1872. I
1
1
1
4. Lass, f. 1874. I 5. Grete Sofie, f. 1877, f 1880. I 6. Anton, f.
2
2
1880, f 1804. I 7. Grete Maria, f. 1882. I 8. Ole Martin, f. 1886. I
2
0. Liva Kristine, f. 1880. Alle i Amerika. H 2. Ando Olsen, f. 1838,
f.
H 3. Anne Marta Olsd, f. 1843, + 1023. * Ellev Toresen Bjørstad, f.
1825.
I 1. Ragnhild Ellevsd, f. 1886. * Marius Anderssen Lillegården,
Bjørstad, f. 1881.
J 1. Einar Aksel, f. og f 1008. J 2. Arne Matæus, f. og f 1000. J 3. Ole, f.
1010. J 4. Ella, f. 1012. J 5. Astrid Margrete, f. 1015. J 6. Severin
Mag-ner, f. 1017. J 7. Alv Magnus, f. 1020. J 8. Oddlaug Gunhild, f. 1022.
J 0. Odd Reidar, f. 1025. J 10. Johanne Matilde, f. 1028. G 3. Svend
Arntsen Bjørstad, f. p. B. 1817. I Amerika. * 1846. G 4 . Ingeborg Arntsd,
f. p. Bjørstad 1820, f 1806. * 1850 Gundbjørn Johannessen Helmomoen, f.
p. H. 1823, t 1010. H 1. Johannes Gundbjørnsen Myrmo, skomaker, f.
2
1850. * ') Beret Nilsd. Rensjøn. * ) Kristiane Larsd. I 1. Georg
Johannessen, f. 1870, f. H 2. Olina Gundbjørnd, f. 1852, + 1015, ugift. H
3. Arnt Gundbjørnsen Helmo, Elnesvald, f. 1853, skomaksr.
* Beret Johannesd. Meråker, f. 1852.
I 1. Gustav Martin Arntsen Helmo, f. 1870, f. I 2. Ingeborg
Anna Arntsd, f. 1881, f 1803. I 3. Iver Arntsen Helmo, f. 1883.
I Amerika. * Ragna Reitan fra Melhus, f. 1803.
J 1. Arnold, f. 1015. J 2. Kinsly, f. 1021. J 3. Ruth, f. 1024.
I 4 Julianna Arntsd, f. 1886. * Knut Tornes, Trondhjem, f. i
Romsdal 1884.
J 1. Trygve, f. 1000. J 2. Borghild, f. 1011. I 5. Ole
Ragnvald Arntsen Helmo, f. 1888. I Amerika 16. Inga Arntsd,
f. 1800. *
Anders Persson Ward,
f. 1888, handelsbestyrer i Vuku.
J 1. Arne, f. 1010. J 2. Bertil, f. 1022. J 3. Bodil, f. 1022. J 4.
Knut, f. 1024. I 7. Tora Arntsd, f. 1803. * *) Steffen
Korneliussen.
2
Haugan. * ) Martin Grande.
306
VERDALSBOKA
J l . Kornelius, f. 1914, + 1923. J 2. Arvid, f. 1916. J
3. Svein, f. 1924. J 4. Borgny, f. 1926.
I 8. Johannes Arntsen, f. 1896. H 4. Johan Gundbjornsen
Helmo, Byna, f. 1855, furer.
* Guruanna Olausd. Kolstad, f. 1865. Se Grensætten. I I .
Inga Oline Johansd, f. 1889. * Ole Pedersen Kvernmo, f.
1896. Se Stor-Ingvaldætten. J 1.° Oddvar Jonsen, f.
1917.
I 2. Gustav Adolf Johansen, f. 1897.
I 3. Iver Odin Johansen Helmo, lærer, f. 1899. * Tora
Iversd. Leirset, f. 1904. Se Grensætten.
I 4. Ingvar Marius Johansen, f. 1901.
I 5. Gudrun Johansd., f. 1905. * Arne Mikalsen Storstad, f.
1903.
J 1.
Ingolf Magnus Arnesen, f. 1928. 16. Ingolf
Johansen, f. 1910, f 1921, omkom ved ulykkestilfelle.
H 5. Martin Gundbjornsen Helmo, f. 1858, f i Amerika H 6. Annæus
Gundbjornsen Helmo, f. 1864. G 5. Marit Arntsd. Bjorstad, f. p. B. 1815,
+ P- Overmoen 1880. * 1844 Hans Jonsen Storstad. H 1. Anne Marta
Hansd, f. 1853. * Jon Olsen Overmoen, f. 1843. (Se under F 3). H 2.
Mikal Hanssen. I Amerika. H 3. Jon Hanssen. I Amerika. H 4. Ole
Hanssen. I Amerika. F 5. Malena Eriksd. Rod, f. p. R. 1787, f p. Bvna
1866. * Ole
Jonsen Byna, f. 1790, f 1873. Se Bynaætten "il. F 6. Gunhild Eriksd. Rød, f.
p. R. 1780, f smst 1878. * Sivert Gundbjornsen Holmli, Rod, f. 1790, f
1873. Ingen barn Se Fårenætten.
RØD Gårdsnr.
210.
Havnet: Uttales: Rø. — i Ru5i 1325. Rud 1382, 1390. af Rudi 1430.
Rwth 1520. Rudt 1559. Rødt 1590. Raad 1610. Røed 1626, 1664. Røe
1723.
Rud, intetkjønnsord, = rydning, ryddet sted At Rud hos Aslak Bolt
(1430) henføres til Farar skipreida, kunde vekke tvil, om det er denne
gård. Der er imidlertid også ellers i jordeboken usikkerhet med hensyn til
gårdenes henførelse til skipredene.
R Ø D 307
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 sp. 1 øre 20 mkl, fra 1836
10 dal. 2 ort 12 sk. fordelt på to like store parter, i 1907 15,91 mk. i 2
bruk, nemlig: Rød østre 7,72 mk. og Rød vestre 8,19 mk.
Eiere: De eldste oplysninger, vi har om eiendomsforholdene, er at
Gudrun Grimsdatter på Trones og hennes sonn, Grim
Jakobsen, i 1382 overdrog gården til korbr ø drene i Nidaros i
henhold til et testamente, utstedt av deres slektning, korbroderen
Dokumnetet herom finnes i den Arnamagnæanske
samling i Universitetsbiblioteket i Kjobenhavn, er datert Trones 25.
februar 1382; det er inntatt i Dipl. Norv. II s. 369 og lyder:
Pat se ollum monnum kunnigt at mer Gudbrandr Petærsson Jfuær
Andresson ok Ræidulfuær Porfinzson varum a Prondrnæsse j Veradale
daghan nestæ æftir Matthios mæssa anno domini m.ccc.lxxx secundo saam
ok hoeyrdum a at Gudrun Grimsdotter ok Grimær Jacobtson afhændo siræ
Birni Audunærsyni koorsbroeder j Nidarose med handrbande
koorsbroedrom i Nidarose till æuærdæ-linnær æignær alt Rud j Veradalle
vttan vij ærtoghæ boll sæm ligghær til Kirnæ j fyrnæmfdom Veradalle fria(l)ssæ
og hæimolæ firir huarium manne med ollum lutum ok lunnændom sæm till
pæiræ jærdr liggiæ adr læghet hafua fra forno ok nyio æftir pi sæm siræ Arne
scanttus frende pæiræ hafde gefuet fyrnæmfdæ jord j siit testamentum, till
sannyndæ hær vm sættom mer wor jnscighli firir pettæ bref er gort war a
dæighi ok aare sæm fyr sæghir.
Bakpå med yngre hånd: vm Rvdh j Væradale.
Arne Scantus.
I oversettelse:
Det være alle menn kunngjort, at vi Gudbrand Peterssøn, Ivar Andressøn og
Reidulf Torfindssøn var på Trones i Verdalen dagen nest efter Mathias messe år
1382, så og hørte på, at Gudrun Grimsdatter og Grim Jacobssøn avhendet til sira
Bjarne Audunssøn, kor-broder i Nidaros, med håndslag korbrødrene i Nidaros til
evindelig eie hele Rød i Verdalen undtagen 7 ørtuger som ligger til kirkene i førnevnte
Veralen ubeheftet og lovlig hjemlet overfor hver mann med alle tilliggender, som
ligger til denne gård eller tilligget har fra forn til ny, således som sira Arne Seantus,
deres frende, hadde gitt førnevnte gård i sitt testamente. Til bekreftelse herpå setter
vi våre segl på dette brev, som blev gjort på dag og år som før sagt.
Herav fremgår altså at korbroderen Arne Scantus har eiet gården
med undtagelse av 7 ørtuger (2 øre 8 mkl), som var benefisert
Verdalens kirker, og at han har testamentert den til sine
slektninger p å Trones, som så ved ovenstående dokument har
overdratt den til korbr ø drene. Det er blitt gjort vanskeligheter ved
denne overdragelse; ti nogen år senere har korbrødrene måttet erhverve
dom over
308
VERDALSBOKA
en Einar Bessesson, rimeligvis også en slektning av Arne Scantus, som
har tilegnet sig eiendommen. Denne dom finnes også i Den
arnamagnæanske samling, er datert Nidaros 16 mars 1390 er inntatt i Dipl.
Norv. V. s. 250 og lyder:
Pat se ollum godom monnum kunnikt at komo a stemfno firir os
0
officialem j Nidarose anno domini m ° ccc ° lxxx tercio sira Biorn
Audunarson korsbroder j Nidarose j vmbode capituli Nidrosiensis, en av
annare Æinar Bæssason ok kændiz firir os at han var pegat stemSer; kærde
pa sira Biorn at Einar adernemder helt oretlega jord korsbrøora Rud j
Verad(al)e ok synte os joa testamenti bref sira Aarna sancti. sem gefuet
hafoe pa sama jord. ok annat bref vndir tvæggia manna insiglom sem suo
vaattade at Grimer a Pronda-nese ok moder hans sem pa sama jord hafdo
ærft, luto vp meder goSan vilia capitulo j Nidarose til æwænligrar eignar.
Sidan krafde sira Biorn pratnemder prof ok skilriiki Einars, huosso han
hafde aatkomet fyrnemdre iord. fælz han pa aat sino profue ok skilriiki sem
han var loglega meder stempdir. krafde pa sira Biorn os dooms ok
orskurdar vm pat maal. dømdom ver pa ok orskurdaSom capitulo pa jord
eftir bui profue ok skilriike sem fyr segir. var l>etta bref gort j Nidarose
xvj° die mensis Marcii anno domini m°ccc° nonogesimo.
Oversatt:
Det være alle gode menn kunngjort, at år 1383 stevnedes for oss, official i
Nidaros, sira Bjørn Audunssøn, korbroder i Nidaros i ombud for Nidaros kapitel, og på
den annen side Einar Bessessøn og erkjente, at han var dit stevnet; klaget da sira
Bjørn, at førnevnte Einar helt urettelig [hadde tatt] korbrødrenes jord Rød i Verdalen
og viste oss da sira Arne Sanctus testamente, som hadde givet den samme jord, og
et annet brev med to manns segl, som således vidnet, at Grim på Trones og mor hans,
som hadde arvet samme jord, oplod (den) med god vilje til kapitlet i Nidaros til evig
eiendom. Siden krevet tidtnevnte Bjørn Enars prov og bevisligheter for hans adkomst
til førnevnte jord. Han manglet da sine prov og bevisligheter, som han var lovlig
stevnet til at fremkomme med. Krevet da sira Bjørn vår dom og avgjørelse i denne
sak. Tildømte vi da kapitlet denne jord efter de prov og vidnesbyrd som før er nevnt.
Heretter er da formodentlig korbrødrene forblitt i uforstyrret
besiddelse av eiendommen; ti i Domkapitlets eldste opbevarte jordebok
fra ca. 1558 står 1 spand av Rwd under Commwns landskyld, d. v. s. var
tillagt korbr ø drenes felles bordhold. Det er denne part, som
efter reformasjonen er blitt benefisert Domkirkens prestebord.
Den part, som på Arne Scantus' tid var benefisert Verdalens
kirker, har fulgt disse til den senere tid.
RØD
309
Erkestolen har også hatt eiendom i gården helt fra middelalderen, nemlig 4 ørtuger, på Aslak Bolts tid bygslet for 2 øre. Den
gjenfinnes ikke i de senere erkebispers jordebøker, så den må være
avhendet i 1400-årene enten til prestebordet eller kirkene.
Ved 1650 var altså eiendomsforholdet:
Domkirkens prestebord 1 sp. - ore 12 mkl. og bygselretten.
Vuku kirke
1 »
— »
Stiklestad kirke
8»
Tilsammen 1 sp. 1 øre 20 mkl.
I 1874 blev der utstedt kongelig skjøte til Gundbjorn Olsen på
Rød østre og i 1875 til Gunhild Eriksdatter på Rød vestre.
Brukere: Æ nbrida j Rudi (Eindrid i Rød) nevnes i 1325, da
han var med og delte Lyng mellem Sigurd Jonssøn og Vigleik Aslakssøn.
(Se Lyng). Da det neppe blev tatt småbønder til slike hverv, kan vi slutte,
at Rød dengang var en ganske betydelig gård.
Muligens har den under eiere i 1390 nevnte Einar Bessess ø n
brukt den. Herom vet vi imidlertid intet sikkert.
I skattemanntallet av 1520 finner vi Guren i Rwth, og om ham
heter det: «nichill habet» (har intet). Det er rimelig at svartedauen har
virket med til å sette gårdene langt op i dalen sterkt tilbake.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluf f paa Rudt.
Fra begynnelsen av 1600-tallet helt til henimot 1660 føres i
skattemanntallene Peder som opsitter; men det kan vel være et
spørsmål om dette er riktig — iallfall har det neppe vært samme mann
hele tiden. ,
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 12 sauer og 1
svin.
Peder har levet i trange kår: I manntallet over 12-dalers skatten i
1645 heter det, at han på grunn av armod kun er ilignet halv skatt.
I 1660 heter opsitteren Ole Olsen. Han var i 1666 41 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til V2 rdl. 16 sk. og småtienden til IV2 ort. «Findes
thømmerschouff», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. 1 øre.
Ole Rød døde i 1714 og opgis da å være 93 år. De siste årene hadde
visstnok hans eldste sønn, Ole Olsen, drevet gården; men han kom
ikke til å overta den efter faren. Den, som nu tok gården i bruk, het Ole
Kristofersen og kom fra Sul. Han var gift med Anne Jonsdatter
Hellån.
310 V E R D A L S B O K A
Skaden ved svenskene i 1718 opføres således:
10 tdr. bygg .........................
20 tdr. havre ........................
60 lass høi ..........................
22 rdl. 48 sk.
30 »
.—. »
30 »
— »
7 kyr ...................................
2 kviger, 1 okse ...................
10 småfe .............................
24 »
6 »
5 »
1 hest ...................................
14 »
7 »
1 skjud ................................
Gårdsredskap ......................
Klær .....................................
Tilsammen
6 »
7 »
48
72
»
»
»
■
—
.— »
— »
48
»
48
153 rdl. 72
»
sk.
Og en «huskvinde» på gården mistet en ko til 3 rdl. 48 sk. og 2 sauer til
1 rdl, tilsammen for 4 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der var skog til gårdens
x
fornødenhet, seter /2 mil borte, god bumark. Gården betegnes som
«maadelig tungvunden, mislig til korn og frostagtig». Utseden var V/2 tdr.
bygg og 6 tdr. havre, avlingen 55 sommerlass hoi og 4 lass ekerhøi og
1
besetningen 2 /i hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden
blev satt til 5 skjepper blandkorn og 1 td. 2 skjpr. havre «ringe korn» og
12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 16 mkl. «i henseende til dens
nogenlunde hoe aufling og goede boemarck».
Ole Kristofersens sonn, Jon Olsen, fikk bygselbrev på halve Rod,
som faren hittil hadde hatt. Det er utsedt av stiftsprost Jakob Thode 31.
august, tgl. 3. septbr. 1746. Og den 31. mars, tgl. 8. septbr. 1749, har
den annen sonn, Ole Olsen, fått bygselbrev på den annen halvpart,
hvorefter gården hadde to brukere til i 1782
Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 oplyses om husene på
Ole Kristofersens part, at det østre stål er forråtnet og må av ny opbygges
tillikemed en sengstue. Gården hadde god skog.
Jon Olsen døde i 1762. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 4 kyr,
4 sauer og 3 geiter. Aktiva var 57 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 46 rdl.
22 sk.
Jons enke, Guru Mikkelsdatter, giftet sig med Ole
Torkildsen Kulsli, som under 7. januar, tgl. 20. februar 1764
fikk domprost Thodes bygselbrev på gården, «naar han egter enken efter
den forrige leilænding». Han hadde nu denne halvdel av Rod til i 1777, da
han opgav den for Ole Olsen Røds svigersønn, Erik Larssen
Overholmen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Irgens 31. februar
1777. Under 4. august, tgl. 15. august 1782, bygslet Erik også den
annen halvdel, som svigerfaren hittil hadde brukt, men nu
R Ø D 311
avstod til ham mot et kår på 4 mål aker og for til 2 kyr og 6 småfe. Fra nu
av vart altså Rod atter én gård; den hadde i 1801 1 husmann.
I 1809 avstod Erik Larssen halve gården til sonnen, Ole Eriksen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Angell 29. septbr. 1809, tgl. 5.
april 1810. Erik fikk av denne part et kår på 2 tdr. bygg,
Rød østre, sett fra nord 1930.
Fot. 0. Snekkermo.
6 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe, og vedblev å bruke den annen
halvpart. Herved var gården pånv delt i to og vedblev å være det.
Eriks svigersønn, Ando Olsen, fikk i 1810 efter Erik og Oles
forlangende bygselbrev av stiftsprost Angell på en plass under gården på
6 mål dyrket jord samt endel dyrkbart land mot en årlig avgift til
opsitterne av 6 rdl, som skulde svares med 14 dagers arbeide i våronnen
og 14 dager i skuronnen.
Den del av gården, som Erik beholdt, er Rød vestre, Ole Eriksens del
er Rød østre.
RØD ØSTRE Gårdsnr. 210, bruksnr. 1. Denne gård hadde i 1835 en
l
besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 7 geiter og en utsed av A td.
bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 4
storfe, 8 sauer og 4 geiter og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr.
poteter. På husmannsplassen føddes 1 ku, 5 sauer og 3 geiter og såddes
ra td. bygg, IV2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
20
312
VERDALSBOKA
Efter Ole Eriksen, som døde i 1867, overtok sønnen, Gundbj ø rn
gården. Han kjøpte den ifl. kongelig skjøte av 17. mars, tgl. 3.
november 1874, for 810 spdl. og en årlig jordavgift til Domkirkens
sogneprest på 2 tdr. 1 skjeppe 2 fjerdingkar sede-bygg. Denne avgift er
kapitalisert til 270 spdl.
Grenseopgang mellem Rødsgårdene, Overholmen og Overmoen er
foretatt 3. august 1866, tgl. 16. november 1869, utskiftning mellem Rød
østre og vestre 7. septbr, tgl. 3. novbr. 1874, og opgangsforretning med
grensebestemmelse mellem Rød og Storstad 5. august, tgl. 3. novbr.
1874.
I 1875 var gårdens besetning 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og
]
lam og 7 geiter og kid og utseden 1 td. bygg, 4V2 tdr. havre og 6 /2 tdr.
poteter. På husmannsplassen Eggen føddes 1 ku, 5 sauer og 6 geiter og
x
såddes k td. havre og 1 td. poteter.
Gundbjørn Olsen hadde allerede, før han kjøpte gården, ved kontrakt
av 27. november 1873 forpliktet sig til å avstå gården til sonnen, Ole
Gundbj ø rnsen, og denne opføres også som eier
1 1875, men fikk først skjøte av moren, Marta Mikkelsdatter, og de
andre arvinger efter Gundbjørn 31. mars, tgl. 3. april 1894.
Ole Gundbjørnsen hadde ingen barn. Han solgte gården til Anton
Johannessen Storstadmo, som var gift med hans fosterdatter,
Kristine. Anton bruker gården ennu. Ole døde i 1917.
Olsen,
RØD VESTRE Gårdsnr. 210,
bruksnr. 2.
Erik Larssen, som ved delingen av Rød beholdt denne gård,
opgav den i 1817 til fordel for Sivert Gundbj ø rnsen Holmli,
som var forlovet med datteren Gunhild og ifølge bygselbrev først skulde
få tiltre gården, når han var blitt gift med henne. De jorddrotlige
rettigheter var dengang: landskyld 14 rbdl, landbohold 1 rbdl. 3 ort 3 sk.
navneverdi og skyssferd efter lov og gjeldende anordninger.
Bygselbrevet er av 19. november 1817, tgl. 2. april 1818. Erik tok av
denne gård et kår på 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, jord til 74, td. potetsed og
for til 1 ku og 4 småfe.
På denne gård var besetningen i 1835 2 hester, 8 storfe, 10 sauer og
]
8 geiter og utseden /2 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1865 var
besetningen 2 hester, 4 storfe, 8 sauer og 4 geiter og utseden % tdr.
bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
2 husmannsplasser føddes tilsammen 5 storfe, 26 sauer og 11 geiter og
såddes % td. bygg, 3 tdr. havre og 5Y 2 tdr. poteter.
Sivert Gundbjørnsen døde i 1873, 84 år gammel, og enken, Gunhild
Eriksdatter fikk kongelig skjøte på gården 8. juni, tgl. 2. september
1875. Kjøpesum og jordavgift var som for Rød ostre.
STORSTAD
Den egentlige kjoper var dog Hans Peter Nilssen Volden, som
fikk kjøpekontrakt av Gunhild 8. juni 1875, tgl. 16. mars 1880. Gunhild
dode som kårenke på Rod i 1878, 88 år gammel.
Gårdens besetning i 1875 var 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 ekse, 4
kyr, 8 ungnaut cg kalver, 15 sauer og lam, 19 geiter og kid og 2 svin og
utseden V/2 tdr. bvgg, IOV2 tdr. havre ig 4 H tdr.
Rød vestre, sett fra nord 1927.
Fot. O. Snekkermo.
poteter. På de to husmannsplasser, Rodsmoen og Dalbakken, føddes 4
1
kyr, 1 ungnaut, 18 sauer, 11 geiter og 1 svin og såddes 1 td. bygg, 2 /2tdr.
havre og 5 tdr. poteter.
Hans Peter Nilssen døde i 1880, hvorefter enken, Marta
Tores-datter Kolstad, og s ø nnene brukte gården til 1889,
da Marta døde, og sønnene reiste til Amerika.
Jon Eriksen Overholmen kjøpte så Rød. Da han siden kjøpte
Minsås nordre og flyttet dit, hadde han forpaktere på Rød. Sersjant J.
Helmo var der som sådan i mange år, til han i 1928 kjøpte Byna.
Nu er det barna til Jon R ø d på Minsås, som eier Rød, og bruker
er lærer Magnus Heir, gift med Magna Jonsdatter Rød.
STORSTAD
Gårdsnr. 211.
Navnet: Uttales: Stårsta. — Storstad 1520. Styrstad 1530
Stør-stadt 1559. Størsta 1590. Størstadt 1610. 1626. Storstad 1664.
1723.
Oldnorsk: Styrsstadir, hankjønnsord, sammensatt med mannsnavnet Styrr.
314
Skylden: Den gamle skyld var 2 sp. 2 mkl. — efter at gården var
delt i tre fordelt således:
1836 1907 Storstad
østre — sp. 1 øre I2V2 mkl, 2 dal. 2 ort 14 sk, 3,37 mk. Storstad mellem
1 » 12V2 » 2 » 2 » 14 » 3,81 » Storstad vestre 1 » — »
1
» 4 » 4 » 28 » 7,21 »
Tilsammen 2 sp. — ore 2
mkl. 9 dal. 4 ort 22 sk. 14,39 mk.
Eiere: I Steinvikholms lens regnskap for 1549 opføres % øre i
«Stornnstan» under «Stiicthenns» gods, hvorefter det skulde synes
tidligere å ha tilhørt Erkestolen. Er dette tilfelle, må det være
erhver-vet i dens aller siste tid; ti det finnes ikke i nogen av
erkebispenes jordebøker. Ved reformasjonen er iallfall denne part blitt
beslaglagt av Kronen.
Erne kirke har — formodentlig helt fra middelalderen — vært
eier av den største part og dermed bygselrådig.
I begynnelsen av 1600-årene var en landskyldspart i gården bondegods; den tilhørte i 1624 Laurits Haugan Ennu i 1630 var det
igjen 1 øre 16 mkl. av denne bondeodelspart — siden forsvinner den
helt. Den er vist gått over til Trondhjems hospital og St.
J ø rgens hus. Stiklestad og Vuku kirker samt
Verdalens prestebord har også hatt landskyldparter i gården.
Eiendomsfordelingen i matrikulen av 1650 er vist neppe riktig (denne
matrikul har dessuten ikke høiere skyld på gården enn 1 sp. 2 øre 2 mkl.).
Iallfall har matrikulen av 1669 en annen fordeling, og denne sees å være
blitt stående for ettertiden. Den var slik:
Frue kirke
Krongods
Stiklestad kirke
Vuku kirke
Hospitalet
Verdalens prestebord
St. Jørgens hus
1 sp. - ore —mkl. og bygselretten.
12
»
12
»
1
» —
»
12
»
4
»
10
»
Tilsammen 2 sp. — øre
2 mkl.
Dessuten har på denne tid ligget under gården det til Reinshørende Grundan kvernsted, som hadde en skyld av 1
øre, og hvorover klostret var bygselrådig. Dette er vist dels regnet med i
gårdens skyld, dels ikke, hvorfor skylden stundom sees opført md 2 sp. 1
øre 2 mkl.
klosters gods
STORSTAD
300
Nikolai Jenssen fikk kongelig skjøte på Storstad østre og
mellem /7 1845, tgl. /i2 1852. Foruten kjøpesummen skulde svares til Frue
kirke i årlig jordafgift 3 tdr. 3 skjepper 234 fjerdingkar sedebygg,
dessuten kår til opsitteren, Peter Henriksen og hustru.
Ifølge skjøte av 7», tgl. "/« 1854, kjøpte Jenssen også Storstad
vestre. Foruten kjøpesummen skulde av denne gård svares en jordavgift
av 2 tdr. 3 skjepper og 1 fjerdingkar sedebygg og enken, Marit Jonsd,
fikk kår.
Hermed var gårdene gått inn i Verdalsgodset, og fulgte dette,
til Verdals kommune i 1018 solgte dem, torstad østre til Peter
Pedersen, Storstad mellem til Lasse og Jon Andos ø nner og
Storstad vestre til Mikal Pedersen.
10
9
Brukere: Ottar pa Storstad står i 1520 i manntallet over
tiende-penningskatten med tilfoielsen «nichil habet», d. e. har intet [å betale medj. Det har vært smått stell på gården dengang.
I 1540 har Gullack betalt 'A pund smør i landskyld for Vi ore i
Stornnstan under «Stiicthenns» gods, og samme år står Gudleck
p å Storstann for A pund smør og 2 pund mel i leding.
I 1550 har vi Otter paa St ø rstadt i skibskatmanntallet.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Jon. Han har brukt
gården til henimot 1610; ti dette år sees Jon Jonsen, utvilsomt sønnen
å ha betalt 2 rdl. i bygsel for Kronens halve øre i Storstad. Han kan ikke
ha vært der lenge; ti allerede i 1630 er Laurits leilending på gården og
har vært der til sist i 1650-årene.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 13 storfe, 10 geiter, 12 sauer og 1
svin.
I begynnelsen av 1660-årene er det blitt to opsittere på gården,
nemlig Jon Olsen og Jon Amundsen. De opgis begge i 1666 å
være 41 år. Den første brukte 2 øre, den annen 4. Det synes også tidligere
til sine tider å ha vært 2 opsittere; således nevnes i 1640-årene foruten
Laurits en Anders Storstad som ødegårdsmann.
I 1660 er fremdeles Jon Olsen på gården; men Jon Amundsen er avløst
av B å rd Lauritsen, formodentlig en sønn av den tidligere opsitter.
3
Ved matrikuleringen dette år er tienden satt til 1 A tdr. °ygg °g tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til A rdl. Der var humlehave og
tømmerskog. Det oplyses videre at der under gården er et møllested,
Reinskloster tilhørende, «som ligger gandske øde».
I 1680-årene opføres Jon som bruker av to parter, og gården tør
således muligens være samlet påny. Han var der ennu i 1601 — var da
stevnet for gjeld.
I slutten av 1700-årene er det atter to opsittere, Ole B ø rresen
og Peder. De har neppe kunnet klare sine forpliktelser; iethvert fall
316
VERDALSBOKA
sees Ole både i 1705 og 06 å være stevnt av Rinsklosters forpakter,
Rasmus Crag, for restanser, og formodentlig har han måttet cpgi gården,
som så har ligget ode, d. v. s. ubygslet.
Begge parter er derpå blitt brukt av Gabriel Storstad for avgift
uten bygsel. På hosttinget i 1707 er han tiltalt av Frue kirkes ombudsmann, fordi han ikke engang har slått på den ene halvpart eller på
nogen måte hatt den i bruk «til kongelige skatters aflæg». (Når der ikke var
nogen bruker, måtte jo kirken selv svare skattene). Gabriel undskyldte
sig med at han i disse hårde tider ikke hadde maktet det selv, langt
mindre formådd noen annen til det, hvorfor den nu lå ganske øde og snart
under fefot. Og i 1709 oplyses at St. Jørgens hus i nogen tid ikke har fått
landskyld av sin part i Storstad, såsom gården hadde ligget ode og
ubvgslet i årene 1707—09.
Det lar sig fra denne tid gjore å følge de forskjellige gårder. Den part,
som Gabriel har hatt i fast bruk, er Storstad vestre, den annen part
svarer til Storstad østre og mellem.
STORSTAD ØSTRE OG MELLEiVl
Gårdsnr. 211, bruksnr. 1—2.
Denne part, som i flere år hadde ligget ode, er — antagelig omkring
1710 — tatt i bruk av dragon Anders Olsen, som hadde den uten å
erlegge landskyld, hvilket oplyses ved et tingsvidne i 1712. Han var der
ennu i 1718, da gården blev plyndret av svenskene, hvorved skaden
opgis som følger:
4 tdr. bygg ................................... 9
9 tdr. havre ................................. 13
20 lass høi .................................. 10
3 kyr ........................................... 10
1 kvige ...................................... 1
1 skjud ....................................... 4
Matvarer ................................... 2
9 småfe ........................................ 4
1 svin .......................................... 1
rdl. —
» 48
» —
» 48
» 48
» —
> —
» 48
» —
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 56 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Storstad under ett, men med
to opsittere. Der var skog til husfornødenhet, seter 3 mil fra gården, god
bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og mislig til korn».
Utseden var 2 % tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 32 sommerlass
voldhøi og 4 lass ekerhøi, og besetningen 2 H hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 12
sauer og 6 geiter. Tienden blev satt til 6 skjep
S T O R S T A D 317
per bygg, 2 tdr. havre «ringe korn» og 16 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt 1 øre 2 mkl. «formedelst denne gårds megen sletthet
og ringe aufvel ---- haver hellers ingen anden næring».
Gården hadde imidlertid omkring 1720 fått en ny opsitter, Jens
Andersen; han har muligens vært der til omkring 1730.
Fra 1730 nevnes Paul Storstad, således i 1733, da han er
stevnet av fogden for slagsmål i et bryllup på Arstad. Efter 1733 synes
han ikke å ha vært på gården.
Opsitterforholdene i den følgende tid er uklare: Svend
Johansen nevnes fra 1732—35, Sivert Andosen, sønn av Ando
Sivertsen Storstad vestre, i 1742. Han døde i 1747 og en Ole Arntsen
Storstad i 1746. Det synes som om nogen av disse har vært samtidig, så at
eiendommen har hatt to opsittere. Iallfall har ganske sikkert de to siste
vært samtidig, og vi kan således fra denne tid skjelne mellem Storstad
østre og mellem, skjønt de var neppe utskiftet ennu.
STORSTAD ØSTRE
Gårdsnr. 211, bruksnr. 1.
Den part, som Ole Arntsen har brukt, må svare til Storstad østre.
Skiftet i 1746 efter hans første hustru, Gunhild Peders-datter, tyder på, at
han kun kan ha brukt denne part; ti der registrertes bare 1 hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Boet var fallitt, idet aktiva var 20 rdl. 1 ort
5 sk, mens passiva var 23 rdl. 2 ort 4 sk. Han giftet sig i 1750 med Karen
Arntsdatter Flyan, som imidlertid døde allerede året efter; så blev han i
1755 gift med Gunhild Svendsdatter Arstad, hvorefter han synes å ha
flyttet til Arstad og å ha overgitt Storstad til sønnen, Arnt Olsen (Arnt
Skavhaugg?) Iallfall heter det i 1766, at gården er bygslet til Ole
Svendsen Leirhaugen, en sønn av ovennevnte Svend Johansen,
og at «hit tidige opsidder, Arnt Olsen» godvillig har avstått den. Men det
kan jo her være feil for Ole Arntsen. Bygselbrevet er av 5. juni, tgl. 15.
august 1766.
Ved skifte i 1786 efter Ole Svendsens første hustru, Ingeborg
Jonasdatter, er registrert 2 hester, 3 kyr, 9 geiter og 11 sauer. Utseden
var 3 kvarter bygg og 2 tdr. havre. Aktiva var 64 rdl. 14 sk. og
beholdnigen 38 rdl. 2 ort 5 sk.
Ole Svendsen døde i 1802. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 5
kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 12 sauer. Kornavlingen var 7 berger bygg og
30 lass havre. Aktiva var 277 rdl. 3 ort 13 sk. og beholdningen 169 rdl.
16 sk.
Enken, Beret Pedersdatter, blev i 1805 gift med Peter
Henriksen Kjesbu, som så blev på Storstad en lang årrekke. Gården
VERDALSBOKA
hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 6 geiter og en
utsed av \k td. bygg, 1V2 tdr. havre og 2*4 tdr. poteter.
Da Nikolai Jenssen i 1845 hadde kjøpt gården, fikk Peter og hustru kår.
Ole Olsen Storstad — senere på Bjørnmælen — hadde denne
gård en tid; han var da ungkar. Deretter hadde Jakob Jakobsen
Storstad østre, sett fra sydvest 1929.
Fot. H. Anderson.
Overholmen den til sin død i 1856; han var da 44 år. Enken, Marta
Olsdatter, giftet sig med Ellev Toresen Sunnistuen,
Ulvillen, og han brukte så gården, til han flyttet til Bjorstad i 1870.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe og 16 sauer,
og utseden var xk td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 25. april 1870 blev Peder Olsen R ø dsvald leilending på
gården — avgift 18 spdl. Dens besetning i 1875 var 2 hester, hvorav 1
under 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 14 sauer og lam, 14 geiter og kidd
og 1 svin og utseden ?'A td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Peter dode i 1898. Sonnen, Peter Pedersen, hadde overtatt
gården i 1897 for en avgift av 50 kr og kår, siden 80 kr. Jon
Johannessen T ø mte drev en tid sammen med Peter.
Den 13. mars 1918 kjøpte Peter gården av Verdalens
kommune for 6000 kr. og fikk skjøte 26. februar 1921.
S T O R S T A D 319
STORSTAD MELLEM
Gårdsnr. 211, bruksnr. 2.
Efter Sivert Andosen, som døde i 1747, har muligens enken
brukt gården endel år. Så fikk broren Jeremias Andosen, sønn av
Ando Sivertsen Storstad vestre, bygselbrev på den 25. juni
Storstad mellem, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
1760, tgl. 20. februar 1761. Efter ham overtok svigersonnen. Ole
den ifl. bygselbrev av 29. januar 1798, tgl. 18. febr. 1799.
Efter Ole Olsen, som døde i 1822, brukte enken, Mali
Jeremias-datter, gården i mange år, til hun i 1841 overgav bruken
til to av sine sønner, Kristofer og Peter. Besetningen var i 1835 2
hester. 4 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden *4 td. bygg, 3 tdr. havre
og 2V2 tdr. poteter. Kristofer fikk forpaktningskontrakt på gården
13. oktober 1845 — avgift 16 spdl.
I 1865 var besetningen 2 hester. 3 storfe, 17 sauer, 10 geiter og 1
svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På
husmannsplassen Bjørnmælen føddes 2 storfe, 12 sauer og 2 geiter og
såddes ri td. bygg. 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 17. mars 1870 blev Ando Lorentsen Sundbyenget
forpakter på gården. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 3
ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og en
x
utsed av h td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På husmannsplassen
X
føddes 1 okse, 1 ku og 1 ungnaut og såddes A td. bvgg» 2 tdr. havre og
2 tdr. poteter.
Olsen,
320
VERDALSBOKA
Ando brukte gården til sin død i 1903. Sønnen, Lasse Andosen,
brukte den så videre på morens kontrakt.
Den 24. april 1918 kjøpte Lasse og Jon Andos ø nner gården
av Verdalens kommune for 6000 kr. og kår til moren. De fikk
skjøte 23. juni 1919.
STORSTAD VESTRE
Gårdsnr. 211, bruksnr. 3.
Gabriel, som i begynnelsen av 1700-årene brukte hele Storstad,
har fra omkring 1710 hatt bare Storstad vestre, som han brukte til sin
død i januar 1719. Svenskene hadde da plyndret gården; skaden angis til:
5 tdr. bygg 9
tdr. havre 20
lass høi .
3 kyr .............
1 kvige
1 skjud ...
Matvarer
9 småfe . . .
1 svin ...........
11 rdl. 24
sk
13
» 48 »
10
» — »
10
» 48 »
1 » 48 »
4
» — »
2 »—»
4 »48
»
1 »—»
Tilsammen 56 rdl.
Enken, Maren Larsdatter, hadde nu gården, visstnok til 1722,
da Ando Sivertsen Bj ø rstad kom dit. «Tilforn laa gaarden ode»,
heter det i et tingsvidne av 1728, hvor også oplyses, at Ando rester 16
rdl. på rettighet og er en fattig mann. Han blev dog ved gården til sin død
i 1760, men satt visstnok hele tiden i ganske beskjedne kår. På skiftet
efter ham er registrert 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter.
Aktiva var 4 5 rdl. 2 ort og beholdningen 18 rdl. 8 sk.
Enken, Kirsten Olsdatter, opgav et par år efter gården for
sønnen, Ole Andosen, som fikk bygselbrev av Frue kirkes
ombudsmann, Jens Chr. Heide, 15. juli, tgl. 16. august 1762. Kirsten fikk
kår.
Ole døde i 1786, og enken, Gjertrud Olsdatter, blev samme år
gift med dragon Kristofer Olsen Vestgrundan, som fikk
bygselbrev på gården av Heide 19. oktober 1786, tgl. 21. februar 1787.
I Oles tid synes de økonomiske forhold å være blitt vesentlig
forbedret, idet skiftet efter ham viser aktiva til et beløp av 123 rdl. 2 ort
4 sk. og en beholdning på 80 rdl. 3 ort. Den registrerte besetning var 2
hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter og 26 sauer, utseden 8 tdr. havre og
1 tø tdr. bygg. Omtrent samme husdyrhold
STORSTAD
viser skiftet efter Gjertrud i 1795. Aktiva blev da 192 rdl. 2 ort
8 sk. og beholdningen 100 rdl. 18 sk.
Kristofer giftet sig i 1796 med Beret Barosdatter Leirfald, men døde
allerede året efter, og nu viste boet et underskudd på
9 i dl. 1 ort 13 sk, skjønt aktiva var 361 rdl. 15 sk.
Gården blev nu bygslet til korporal Ellev Gudmundsen N æ s,
Storstad vestre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
sonn på Fosneset, som giftet sig med Kristofer Olsens enke, Beret
Bygselbrevet er av 16. mars 1797.
I Ellevs tid blev der sommeren 1816 avholdt deling av
Storstad-gårdenes felles skog og utmark, hvorved halvparten blev tillagt
Storstad vestre, den annen halvpart de to andre gårder efter nærmere
betegnede merker.
Storstad vestre hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 9 storfe, 11
sauer, 7 geiter og 1 svin, og utseden var Vi td. bygg, IV2 tdr. havre og
4V2 tdr. poteter.
Det har gått bra fremover på gården i Ellevs tid. Litt midler har han nok
fått med nogen av sine mange hustruer — han var fem ganger gift.
Allerede i 1800 ved skiftet efter hans annen hustru, Sunni
Jeremiasdatter Midtgrundan, er der sølvtøi for 2 rdl. 2 ort, aktiva for ialt
270 rdl. 2 ort og en beholdning på 225 rdl. 1 ort. Og ved skifte i 1840 efter
hans fjerde hustru, Anne Ellingsdatter Hallem, er registrert sølv for 11
rdl. 4 ort og en besetning på 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 19 geiter, 28
sauer og 1 svin. Arest utsed var % td. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr.
poteter. Hu
Barosdatter.
322
VERDALSBOKA
sene var i god stand, heter det, «ialfald blandt de bedste gaarde her i
bygden, som drives leilændingsvis». Aktiva blev 348 spdl. 1 ort 23 sk. og
beholdningen 281 spdl. 4 ort 3 sk.
Da Ellev Gudmundsen i 1842 stod brudgom for femte gang, var han
74 år. Han dode i 1847.
Den 30. september 1854 leiet Nik. Jenssen bort Storstad vestre med
undtagelse av et lite eng, som har vært brukt under Leirhaugen, til Hans
og Ole Jonss ø nner Fosneset (formodentlig brødre av Ellev
Gudmundsens siste hustru, Marit Jonsd. Fosneset). Avgift 28 spdl. årlig,
jordavgift til Frue kirke og kår til enken efter Ellev. Hans gav senere fra
sig sin part til Ando Lorentsen Sundbyenget, som drev
nogen år sammen med Ole. Ando kom siden til Storstad mellem. Hans
Jonsen dode som inderst på Storstad i 1871, 53 år gl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 7 storfe, 20 sauer og 3
geiter og en utsed av V2 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var
2 husmannsplasser; men besetning og utsed er kun opført for den ene,
x
hvor der føddes 2 storfe, 8 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes k td. bygg,
2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 20 sauer
og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden V2 td. bygg,
6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På de to husmannsplasser Storstad-moen
og Bjørnmælen søndre føddes 4 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer,
7 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, 3V2 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 17. mars 1870 blev Storstad forpaktet til Ole Jonsen (den
samme som ovenfor). «Avgift 5 spdl, kaar og skatter etc. paa den
samlede eiendom».
Efter Ole Jonsen har nok sønnen, Elling Olsen, overtatt og brukt
gården en kort tid. Han døde i 18S9.
Den 14. sepbr. 1802 blev Ole Jonsens svigersønn, Mikal Pedersen Storstad ø stre, leilending på gården. Han fikk kontrakt på
levetiden mot en avgift av 40 kr. og kår til Ole Jonsen og hustru. Mikal
kjøpte gården av Verdalens kommune 13. mars 1018 for 6000 kr.
og fikk skjote 22. juli 1021.
Storstad æ tten.
De to forste ledd usikre. A. Ole Bjorstad, opsitter p. B. i
begynnelsen av 1600-årene. B. Ando Olsen Bjørstad (var i 1666 50 år gl.).
C. Sivert ....................
D. Ando Sivertsen Bjørstad, Storstad, f p. Storstad 1760, 75 år.
* 1713 Kirsten Olsd. Midgrundan.
323
1. Sivert Andosen Storstad, f P- S. 1747 i sitt 35. år. f 1741 Beret
Olsd. Arstad.
F 1. Sakarias Sivertsen, f. p. Storstad 1744. F 2.
Agnes Sivertsd, f. p. Storstad 1746.
E 2. Maren Andosd, f. p. Midgrundan 1715 * >) 1746 Jon Jonsen Ulvillen,
enkemann. * -).
E 3. Morten Andosen, f. p. Midgrundan 1716, var i 1761 i T.hjem.
E 4. Ole Andosen, f. p. Grundan 1720.
E 5. Sakarias Andosen, f. p. Storstad 1722.
E 6. Jon Andosen, f. p. Storstad 1725. * 1756 Ragnhild Arntsd Flyan.
F 1. Kirsten Jonsd, f. 1756. E 7. Sakarias Andosen, f. p. Storstad
1721. E 8. Ole Andosen Storstad den yngre, f. p. S. 1729, f smst. 1786.
* 1765 Gjertrud Olsd. Breding, f. p. B, f P- Storstad 1795.
Hun * ') 1786 Kristofer Olsen Ulvillen, Storstad, f. 1751,
f 1796.
F 1. Ando Olsen, f. p. Storstad 1775. F 2. Guru
Olsd, f. p. Storstad 1772. F 3. Kirsti Olsd, f. p.
Storstad 1779 E 9. Sigri Andosd, f. p. Storstad
1731.
E 10. Jeremias Andosen Storstad, f. p. S. 1734. * 1761 Ingeborg
Kristofersd.
F 1. Ando Jeremiassen, f. p. Storstad 1762. F 2. Marit Jeremiasd, f.
p. Storstad 1764. F 3. Kirsten Jeremiasd, f. p. Storstad 1768. F 4.
Mali Jeremiasd, f. p. Storstad 1771, f 1841 smst. * 1795 Ole Olsen
Storstad.
G l . Ando Olsen, f. p. Storstad 1796. * 1825 Marta Nilsd.
Storstad, f. p. Dillanvald 1803.
G 2. Ole Olsen Storstad ,f. p. S. 1801, + P- Musum 1885. *
1834 Marta Jakobsd. Vangstad, f. p. Holmlivald 1812, f
1877.
G 3. Jeremias Olsen, f. p. Storstad 1804. * 1831 Beret
Nilsd. Dillmoen. G4. Jon Olsen Storstad, f. p. S. 1806, f
1836. * 1833
Marta Larsd. Holmn, f. p. Skrovemælen 1807.
H 1. Lars Jonsen, f. p. Holmlivald 1834.
H 2. Johannes Jonsen, f. 1837. G 5. Kristofer Olsen
Storstad, f. p. S. 1809. Reiste tH Amerika. * 1841 Guru
Jakobsd, f. 1810, dtr. av Jakob Eriksen Levring og h. Anne
Mortensd. Slapgård.
H 1. Ole Kristofersen, f. c. 1843.
H 2. Jakob Kristofersen, f. c. 1845.
F
324
H 3. Kristofer Kristofersen, f. 1856. H4. Marta Kristofersd, f. c. 1841. H
5. Guruanna Kristofersd, f. 1. 1848. H 6. Mette Kristofersd, f. r. 1850. G
6. Peter Olsen Storstad Leirhaugmoen under Midtholmen, senere
Steingrundan, f. p. S. 1817. * 1842 Henrikka Simonsd. Kjesbu, f. p. K.
1822.
H 1. Jeremias Petersen, f. c. 1842. H 2. Jon Petersen, f. 1864. H 3.
Ingeborg Anna Petersd, f. c. 1854. H 4. Maria Petersd, f. c. 1858. H 5.
Paulina Petersd, f. 1861. G 7. Agnes Olsd, f. p. Storstad 1798. * 1828 Jon
Olsen Holmli, enkemann, f. p. Holmlivald 1794.
H 1. Mali Jonsd, f. p. Holmlivald 1828, f 1878, ugift. H 2. Randi Jonsd, f. p.
Holmlivald 1830. * 1861. G 8. Ingeborg Olsd, f. p. Storstad 1814, f 1886.
* 1840 Ole Mikkelsen Holmlivald, siden Kulstadvald, f. p. H. 1816.
SUNDBYENGET
Gårdsnr. 212.
Haldo Jonsen Sundby østre og Johan Olsen Lunden frasolgte ved
arvefesteskjøte av 18. august 1818, tgl. 7. juni 1827, engsletten
Sunbyenget, som fra gammel tid hadde tilhort deres gårder i fellesskap og
lå tett ved Fosneset i Vuku. De solgte til Jon Larssen Fosneset
for 100 spdl. på de vilkår, at de selv og de følgende brukere av deres
gårder skulde være berettiget til årlig å male 18 tdr. korn hver på det
kvernbruk, som Jon eiet. Eiendommen blev skyldsatt 5 mai 1827 for 6
mkl, fra 1836 1 ort 18 sk. (I 1907 var skylden mk. 0.70). I boet efter Jons
hustru, Marit Hansdatter, blev den i 1828 verdsatt til 60 spdl, og det
oplyses da, at der kunde fødes 1 ku og såes VA tdr. korn. Ved tellingen i
3
1835 var besetningen 4 sauer og utseden /4 td. havre og Vi td. poteter.
Hans og Ole Olsen Fosneset solgte eiendommen ved skjøte
av 16, tgl. 17. august 1842, til Jon Larssens sønn, Lor ents Jonse n
Fosneset, for 100 spdl. Ved skjøte av 4, tgl. 5 februar 1845, overdrog Lorents den til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i
Verdalsgodset; men Lorents vedblev å bruke den som forpakter.
Han fikk kontrakt 29. mars 1848 mot en årlig avgift av 10 spdl. og 1 spdl.
24 sk. for brennfang. Den 16. april 1870 leiet han Grandios kvern for
130 spdl.
Besetningen var i 1865 3 kyr og 12 sauer og utseden VA td. bygg, 1
td. havre og 2 tdr. poteter.
FOSSNESET
X
310
I 1875 var besetningen 2 kyr, 10 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden
A td. bygg, ltø tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Lorents døde på Sundbyenget i 1800 og hustruen Gjertrud, som var
Rødsmoen, i 1805. Deretter brukte dattersønnen, Lasse
Olaussen, eiendommen, til han flyttet til Midthellan.
Marius Holmli kom så til Sundbyenget, og han kjøpte gården av
Verdalens kommune den 13. mars 1018. Da fulgte
Sundbyeng-skogen (skyld 15 øre) av Leirhaugen med. Skjøtet er
av 26. juni 1019.
fra
FOSSNESET
Gårdsnr. 213.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 1 ort 6 sk.,
fordelt på 2 like store bruk, i 1007 4,54 mk, også fordelt på 2 like store
bruk, Fossneset østre og vestre, hver på 2,27 mk.
Eiere: Fossneset er det samme som det gamle Grundfos
sag-sted, og er muligens dannet ved, at sagmesteren ved bruket har
ryddet jord til sig. Det er forresten vanskelig å få full klarhet over
forholdene, idet eiendommen i eldre tider øiensynlig er blitt sammenblandet og forvekslet med Grundfos fiskeri, som var
skyldsatt på grunn av laksefisket og hadde samme skyld.
Presten, Peder Eriksen Juel har fått kgl. bevilling på Fossneset sag i
1655; men det har nok vært bebygget der tidligere: I lens-regnskapet av
1502 opføres nemlig landskyld av 2 ørtuger i «Fosseng» under «Stigtens»
gods, hvorav man kunde slutte, at eiendommen i sin tid hadde tilhørt
erkebispegodset, hvilket dog neppe er tilfellet; derimot tilhørte Grundfos
laksefiske dette. (Se under: Fiskeri, samt under: Skog- og sagbruk).
Det som kan fastslåes, synes altså å være, at Fossneset i slutten av
1500-årene har vært krongods. Antagelig i 1660-årene har så Lars
Pedersen Brix erhvervet eiendommen sammen med meget annet
krongods. Peder Juel drev som bygselmann sagbruket, men synes
senere også å ha kjøpt jordeiendommen; ti da Juels enke var blitt gift
med kapellanen, Jakob Lund, solgte denne i 1686 Grundfos sag til
Rasmus Å gesen Hagen, som siden fikk «fuldkomment skjøte» på
grunnen med tilhørende laksefiskeri, fra gammel tid skyldsatt for 1 øre,
av Lunds enke, Elsebe Tomasdatter. Dette skjøte er av 23. mai,
tgl. 25. juni 1605.
Ved skjøte av 15. mars 1730 overdrog Hagen «Fosnæset med
underliggende sag 1 øre» sammen med Holmlien og flere andre gårder til
sin svigersønn, Broder Boysen. Eiendommen fulgte nu
Hagenfamilien i det såkalte Hagenske eller Vuku jordegods,
inntil Johannes Monrad i 1805 solgte dette til Hans Wing å rd
Finne, som
326
igjen i 1807 solgte til proprietær Muller, hvorved gården gikk inn i
Verdalsgodset og fulgte dette, inntil Verdalens kommune i
1925 solgte Fossneset ostre til Johan Jonsen og Fossneset vestre
til Ole Klaken.
Brukere: Eiendommen har vært til bruk for sagmestrene på
Grundfos sagbruk. I begynnelsen av 1700-årene nevnes « Anders
Fossneset, sett fra vest. I bakgr. Seineset.
Fot. E. Musum.
Sagmester paa Fossneset». Det må være den samme Anders, som i
1723 er opsitter på «Grundfcss saugsted». Noget «Fossneset» finnes ikke i
denne matrikul, så ovennevnte Grundfos saugsted er utvilsomt det
samme Fossneset, som Hagen i 1730 overdrog Broder Boysen.
For denne gård finnes ingen oplvsning om skade ved svenskene i
1718.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses stedet å ha 1 husmann, som sår Vi
vog, og «1 lidet qvernsted sampt et lidet fiskerie hvorfor lejen er lagt». Og
der tilfoies folgende bemerkning om eiendommen: «Denne er lagt udj leie
for et lidet fiskerie udj elven, og er hellers ved denne foss een saug
kaldet Grundfoss saugen, Sr. Rasmus Aagesen tilhørende, hvorpaa aarhg
kand skiæres 2 tø stabel bord, som tilforne ej er lagt udj skatt, hvorfore
samme herudj aarlig leie for D/4 rdl. at svare ansettes.»
(Det er vel et spørsmål, om det ikke er helt feilaktig, at gården er
skyldsatt på grunn av fiskeriet — det synes her å foreligge en
forveksling med gårdsnr. 214).
FOSSNESET
327
Ellev Gudmundsen Fossneset (eller Sagneset) nevnes fra
1716, hvilket år han blev gift med Ingeborg Andersdatter Sagneset, utvilsomt datter av ovennevnte Anders.
Gården, som ofte kalles Sagneset, synes allerede i denne tid jevnlig å
ha hatt to opsittere; det er jo rimelig, at der måtte være to til å skifte på ved
sagen. Ole Olsen og Siurd Olsen Fossneset er nevnt, den
første fra 1737 — 42, den siste fra 1742 — 45. Så har vi Tore
Anderssen, som i 1753 falt i elven ved Ulvillen, blev reddet op
levende, men døde et par dager efter. Det er formodentlig hans enke den
Siri Olsdatter Fossneset, som året efter blev gift med dragon Anders
Pedersen.
På skiftet efter Siri, som døde i 1765, 81 år gammel, er registrert I ku,
2 sauer og 1 lam, en stue med kammer, kjøkken, stabbur, fjøs og låve samt
halvparten i en kvern. Aktiva og passiva var 45 rdl. Husene var verdsatt
til 13 rdl. Anders blev i 1768 gift med Guru Andersdatter Brekken.
Peder Olsen og Baro Ellevsen nevnes, den første fra 1749
—63, den siste fra 1756. Efter Peder kom omkring 1767 Gudmund
Ellevsen, bror til Baro og begge sønner av den Ellev Gudmundsen,
som kom inn på gården i 1716. Omtrent fra denne tid kan vi be gynne å
skjelne mellem Fossneset østre og vestre og følge opsitter-rekken på
hver av dem, skjønt de to opsittere tidligere vel også har hatt hver sin del
av eiendommen til bruk.
FOSSNESET ØSTRE
Gårdsnr. 213, bruksnr. 1.
Baro Ellevsen brukte denne gård fra omkring 1756 til sin død i
1795. På skiftet efter ham registrertes foruten en sølvskje og en del tinnog stentøi samt adskillige møbler en besetning på 2 kyr, 9 sauer og 1 svin
samt en ny fosskvern til 27 rdl. og en gammel til 12 rdl, stue, stabbur,
låve, vedskjul, fjøs og stall til 80 rdl. Aktiva var 183 rdl. 4 sk. og
beholdningen 133 rdl. Han synes å ha vært en ren velstandsmann.
Sønnen, B ø rre Barosen, fikk under 14. august 1795
bygsel-seddel av madame Broder Hagens «paa gaarden og det halve
kvernsted Grundfos, skyld 12 mkl.», som han skulde tiltre, når moren,
Marit B ø rresdatter Arstad, døde eller opgav eiendommen.
Han forpliktedes til bestandig å arbeide på sagen, når det behøvdes, eller
stille en annen for sig, å føre opsyn med sagen og holde gårdens åker og
eng i hevd.
Marit, som var et godt gifte, opgav imidlertid ikke så snart: Hun giftet
sig samme år med den 30 år yngre dragon Jon Larssen Nedre
Holmenvald og levet til i 1814. Børre var da død og kom
21
328
VERDALSBOKA
således ikke til å overta. På skiftet efter Marit er registrert bl. a. en
beskadiget kakelovn til 1 rbdl, en løs seng 48 sk. og en sengbenk.
Avlingen var 30 staurer bygg til 31 rbdl. 24 sk. og 40 do. havre 33 rbdl.
32 sk. Husene verdsattes til 150 rbdl. og en fosskvern til 50.
Besetningen var 2 kyr til henholdsvis 66 rbdl. 16 sk. og 50 rbdl, 3 geiter
12 rbdl, 3 sauer 15 og 1 lam og 3 kidd 4 rbdl. Aktiva var 459 rbdl. 60 sk.
og beholdningen 412 rbdl. 87 sk. Jon sees å ha sittet på gården til sin dod
som en velstående mann. Ved skifte efter hans annen hustru, Marit
Hansdatter Overholmen, som dode i 1827, er registrert 2 kyr, 6 sauer, 4
geiter og 1 svin, husbygninger med uthus og halvdelen i et kvernhus.
Aktiva var 262 spdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 213 spdl. 6 sk.
I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og 1 svin og utseden ji td.
bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Jon døde i 1842 og efterlot sig en beholdning på 75 spdl. 3 sk. Det var
da en stue med kjøkken og fordør til 23 spdl, en ditto til samme pris, en
låvebygning, 8 spdl, et fjøs og hoibu, 8 spdl, en stall med vedskur, 2 spdl,
og et stabbur, 2 spdl. Halvdelen av kvernhuset med tilbehør verdsattes til
10 spdl.
Jon Larssens sonn, Hans Jonsen, hadde stedet efter faren. Han
blev gift i 1844. I 1854 flyttet han til Storstad vestre.
Deretter var fon Jonsen Grundanvald på Fossneset. Gårdens
besetning var i 1865 1 storfe, 5 sauer og 2 geiter og utseden % td. bygg,
1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 11 sauer og
lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, VA tdr. havre og
3 tdr. poteter.
Jon dode på Fossneset i 1900. Sonnen, Johan Jonsen, overtok
gården efter faren og kjopte den av Verdalens kommune den 14.
april 1925 for 700 kr. Et skogstykke, skyld 15 øre, av Leirhaugen blev
tillagt gårdparten ved salget.
FOSSNESET VESTRE
Gårdsnr. 213, bruksnr. 2.
Gudmund Ellevsen hadde denne part antagelig fra 1767 til sin
død i 1816. Svigersønnen, Peder Ingvaidsen Sagen, gift i 1807
med Mali Gudmundsdatter, har vel brukt gården efter ham. Han bygslet i
1824 Saukin, men døde på Fossneset i 1856. (Se Stor-Ingvaldætten,
Arstad). Gården hadde i 1835 en besetning på 1 storfe, 4 sauer og 1 geit
og en utsed av vi td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Efter Peder overtok sønnen, Ole Pedersen, g å rden. Den
hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer, og utseden var Vs td.
bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku,
FOSSNESET
329
1 ungnaut, 8 sauer og lam og 2 geiter og kidd og utseden V2 td bygg, Vk
tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ole døde i 1883, og sønnen, Peder Olsen, overtok gården. Han
flyttet siden til Kvernmoen og døde der i 1906. Efter Peder hadde så
søstersønnen, Ole Ludvigsen, Fossneset til sin død i 1908. Enken
hadde så gården, til svigersønnen, Ole Toresen Kluken, overtok.
Han kjøpte den av Verdalens kommune 14. april 1925 for 1200
kr. og kår. Et skogstykke, skyld 15 øre, av Leirhaugen blev tillagt
gårdparten ved salget.
Fossnes æ tten.
A. Peder Larssen (opfores i 1666 som husmann på Kvello. Han var da 51
år og hadde en sonn Gudmund, % år gl. Gudmund var et meget
sjeldent navn i bygden). B. Gudmund Åsen.
C l . Ellev Gudmundsen Fossneset (eller Sagneset). * 1716
Ingeborg Andersd. Sagneset. D 1. Anders Ellevsen, f. p.
Fossneset 1717. D 2. Karen Ellevsd, f. p. Fossneset 1723. D
3. Gudmund Ellevsen Fossneset, f. p. «Sagneset» 1733,
f 1816. * 1767 Ingeborg Olsd, f. i Ulvillen 1745.
E 1. Ellev Gudmundsen Næs, Storstad vestre, f. p.
J
«Neset» 1768, f p. Storstad 1847. * ) 1796 Beret
Barosd. Storstad, enke, f 1798, 38 år gl.
2
) 1798 Sunni Jeremiasd. Midgrundan, t 1800,
27 år gl. * ») 1801 Elsebe Toresd. Holmen nedre, f
4
1835, 71 år gl. * ) 1835 Anne Ellingsd. Hallem, f.
p. H. 1788, f p. Storstad 1840. (Se Øvre
Stiklestadætten III s. 347, hvor det feilaktig står, at
r
Ellev er f. p Overneset). * >) 1842 Marit Jonsd.
Fossneset, enke.
F 1. Beret Ellevsd, f. 1799, f 1801. E 2. Ole
Gudmundsen, f. p. Fossneset 1775. E 3. Anders
Gudmundsen, f. p. Fossneset 1777. E 4. Mali
Gudmundsd, f. p.
Fossneset 1783 1807 Peder
Ingvaldsen Fossneset, f. p N
Holmenvald 1783, f 1856. Se Stor Ingvaldætten, Årstad. D 4. Baro Ellevsen Fossneset, f. p.
«Sagneset» 1720 t p. Fossneset 1794. * 1757 Marit Borresd.
2
Årstad' f. p. Å, 1733, f p. Fossneset 1814. Hun * ) 1795 Jon
Larssen N. Holmenvald, Fossneset.
330
E 1. Ellev Barosen, f. p. Fossneset 1766.
E 2. Borre Barosen Ulvillen, f. p. Fossneset 1769. * 1795 Sunni Ellevsd.
Ulvillen, f. i U. 1772, dtr. av Ellev Olsen U. F l . Karen Borresd, f.
i Ulvillen 1795, f p. Gren 1880
* ') 1818 Jakob Kristiansen Dillan, Gren, f 1827 p. Gren.
* -) 1828 Lars Bårdsen Tangen, Gren, f. p. Tromsdalen 1797, f
som kårmann p. Gren 1879.
1
G \: Beret Kristianna Jakobsd, f. p. Dillan 1820, f 1821. G 2.
Marta Jakobsd. * Andreas Storlongdal, fl. til Snåsa
og kjopte gården Heimveg. G 3.-'Beret Larsd, f. p. Gren 1830 *
a
2
1851. G 4. Baro Larssen, f. p. Gren 1832, f 1838. G 5. Jakob Larssen
2
Gren, f. p. G. 1835. G 6. Sirianna Larsd. Gren, f. p. G. 1838. F 2. Ragnhild
Borresd, f. i Ulvillen 1798, f 1884. F 3. Siri Borresd, f. i Ulvillen 1800, f
1881. * 1840 Gudmund Pedersen Kårenget under Midtgrundan, f. p.
Foss neset 1807, f 1894. Se Stor Ingvaldætten, Årstad. F 4. Baro
Børresen, f. i Ulvillen 1803, f 1808. E 3. Ingeborg Barosd, f. p. Fossneset
1758. E 4. Siri Barosd, f. p. Fossneset 1763. * 1805 Ole Bentsen Fossneset (Hofstadvald i 1815).
GRUNDFOS FISKERI
Gårdsnr. 214.
Eiendommen er et fra gammel tid av skyldsatt laksefiske i
Grundfossen.
(Se under: Fiskeri).
LEIRFIAUGEN
Gårdsnr. 215.
Navnet: Kalles: Aunet. — Holmen eller Leerhaugen 1723.
Skylden: Skylden var fra den tid, man kan begynne å regne
Leirhaugen som en særskilt gård, utskilt fra den øvrige del av Midtholmen,
1 sp. 12 mkl, fra 1836 5 dal. 3 ort 1 sk, i 1907 11,95 mk. i ett bruk.
Eiere: Fra den tid, Leirhaugen kan følges som særskilt eiendom,
synes Trondhjems hospital å ha vært bygselrådig. I matrikulen av
1650 er skylden 1 sp. 2 øre, idet en mindre part av Midtholmen visstnok
har vært regnet med, og eiendomsretten var slik fordelt:
331
1 øre 12 mkl. og bygselretten. 16
»
1 » 4 » 1
»
— »
16 »
Hospitalet St.
Jørgens hus
Odelsgods
Stiklestad kirke
Vuku kirke
Tilsammen 1 sp. 2 øre
Herav er den del som tilhørte kirkene, siden gått over i Midtholmen
og alltid opført med 1 øre 18 mkl, idet Vuku kirkes part er blitt 18 mkl.
Hospitalet har antagelig eiet denne part fra meget gammel tid.
Imidlertid er den senere forminsket, idet 1 øre — muligens ved
makeskifte — er gått over til Kronen, som således er blitt eier av den
største andel og bygselretten.
St. J ø rgens hus' part er rimeligvis tidligere odelsgods.
Huset er stiftet i 1610 og la sig efter å samle sådant gods. Det øvrige
odelsgods i gården er i 1660-årene for 1 øres vedkommende gått over til
kapellanen, Erik Olsen Schancke, de 4 øre til Guttorm
Hatlem, og efter disse til deres arvinger. Schanckes part er
senere gått over til regimentsskriver David Tomassen, av hvem
Rasmus Å gesen Hagen kjøpte den ifl. skjøte av 24. august, tgl.
12. oktober 1702. Ved tinglesningen protesterte fogden med den
begrunnelse, at David Tomassen ikke hadde rett til å bortskjøte parten,
da den tillikemed mere gods var sekvestreret for en gjeld på 236 rdl. ifl.
to hjemtings- og lagtingsdommer, den siste avsagt 21. juni 1699. (Se
Minsås søndre). Hvordan det nu enn er, så blev iallfall Hagen eier av dette
øre, som han i 1730 overdrog til svigersønnen, Broder Boysen,
hvorved dennne landskyldspart gikk inn i det Hagenske eller
Vuku jordegods, som igjen i 1807 gikk inn i Verdalsgodset.
I 1723 er således eiendomsforholdet:
Kronen
Hospitalet
St. Jørgens hus
Guttorm Hallems
Rasmus Hagen
arvinger
1 øre — mkl
12 »
20 »
4»
1 »
— »
Tilsammen 1 sp. - øre 12 mkl.
På en auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar—6. mars 1728
kjøpte løitnant Peter Rafael Lund gården for 56 rdl. courant og fikk
skjøte 19. mai 1729. Efter Lunds død er den gått i arv til sønnen, Peter
Abraham Lund, hvorved den er kommet inn i Verdalsgodset, hvis senere eier, assessor Hornemann, solgte denne
gård
332
VERDALSBOKA
tillikemed Midtholmen til Ole Mikkelsen Hell å n for 1100 rdl. ved
skjote av 1. juli, tgl. 15. august 1766.
Ole Mikkelsen solgte disse gårder året efter for 1300 rdl. til godsets
nye eier, regimentskirurg Hans Jakob Blix, ved skjote av 1. juli
1767, hvorefter den uten avbrytelse fulgte Verdalsgodset, inntil
Verdalens kommune i 1918 solgte den til Erik Olsen.
Aunet (Leirhaugen), sett fra nordøst 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Brukere: Eiendommen har neppe vært således utskilt fra Midtholmen, at den kan regnes som egen gård for henved 1640, og den forste
opsitter, som med noegenlunde sikkerhet kan henfores til denne gård,
het Laurits Olsen.
I 1654 bygslet Povel Arntsen 1 sp. 12 mkl, «som Laurits Olsen
for ham formedelst afgangsmindelse (d. v. s. mot en godtgjørelse)
velvillig har opladt». Bygselsummen var 21 rdl.
At det er fogden, som har bygslet den bort, viser, at Kronen må ha
vært bygselrådig. Rimeligvis har gården ennu ikke vært helt utskiftet fra
Midtholmen, som var krongods.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 kyr, 4 geiter, 6 sauer og 1
svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til tø td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til tø rdl. og småtienden til 1 tø ort. «Findes hommelhauge»,
heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Paul var i 1666 49 år. Ellers får vi vite om ham, at han og Lars Jonsen
Kulstad i 1655 hver blev ilagt 2 rdl. i bot, «for de slogedes og stotte
hverandre overende paa Aarstad».
333
Det har nok vært smått stell i Pauls tid: I 1676 oplyses, at gården
«formedelst des dyrleienhed» brukes bare for leding og landskyld, altså
med fritagelse for skatter, og ved tingsvidne i 1678 oplyses, at Paul er
«ganske udarmet» — likeså i 1680.
I 1682 fikk gården en ny bruker, Ole Å gesen. Han betalte ikkt
bygsel, men bare 4 rdl. i «kjendelse» for gården, «som tilforn har været
brugt for skatterne, saa og ligget øde». Han har imidlertid ikke vært der
lenge: I 1694 heter brukeren Jon, og det oplyses da ved tingsvidne, at
gården beskadiges meget ved elvebrudd «og derover hel ringe paa ager
og eng, saa bonden i slet tilstand er ge-raaden». Den bruktes det år for
kjolepenger, knektehold og monster-penger, og der avkortedes således i
skatten 5 rdl. 3 ort 16 sk.
I 1697 er der atter en ny bruker, Anders, om hvem det heter, at
han ikke er god for å svare mere enn 2 rdl, og at der må avkortes 4 rdl. 1
ort 14 sk.
Jon Pedersen Levring fikk bygselbrev på Leirhaugen 7.
mars, tgl. 12. oktober 1700, på betingelse «gaarden ved bygning at forbedre». Det tor ha vært dårlig bevendt med hus der på den tid. Men det er
vel tvilsomt, om han har maktet å foreta noen forbedringer. I 1704 blev
han tiltalt for leiermål i ekteskapet, en meget graverende forseelse, for
hvilken han blev dømt til å ha sin halve boeslodd forbrutt, hvilket må ha
satt ham svært tilbake.
I 1718 het opsitteren Ole B å rdsen. Det tap, han led under
svenskenes innfall det år, synes ikke så stort; men så var det vel heller
ikke så meget å ta. Skaden opgis til:
2 kyr .......................................
14 lass høi ...............................
7 tdr. havre .............................
6 småfe ...................................
Gårdsredskap ..........................
Linklær og lerret .......................
7 rdl.
7 »
10 »
3 »
5 »
3 »
— sk.
— »
48 »
— »
— »
— »
Tilsammen 35 rdl. 48 sk.
Både Ole Bårdsen og hustruen døde ved disse tider.
Den følgende opsitter het Halsten. Han var der i 1723. Ved
matrikuleringen dette år oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1
pund; der var skog til gårdens fornødenhet, seter tø mil borte, slett
bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og frost-agtig». Utseden
var 1 td. bygg og 2tø tdr. havre, avlingen 20 som-merlass vollhøi og 3 lass
ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter.
Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre «ringe korn»
og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre «formedelst ringe aufl og
frostagtighed».
334
Johan Svendsen Leirhaugen fikk bygselbrev 29. juni, tgl.
9. septbr. 1748, av Ernesta Kunigunda Drejer. At hun har utstedt
bygselbrevet, tyder på et ennu varende fellesskap med Midtholmen; ti
hun var eier av denne gård, men ikke av Leirhaugen. Nogen velstand har
det ikke vært hos Johan heller: Ved skifte i 1762 efter hustruen, Beret
Andersdatter, er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 6
sauer, 4 geiter og 1 svin. Aktiva blev bare 67 rdl. 2 ort 18.; men så var det
heller ikke nevneverdig gjeld, så beholdningen blev 61 rid. 3 ort 22 sk.
Johan blev drevet fra gården av eieren, regimentskirurg Blix, som i
1767 hadde kjopt Verdalsgodset. I 1769 stevnet han Johan til fraflytning
og til å hore hans ed som «boslids mand» selv å ville bebo den. I 1770 falt
dom, hvorved Johan blev domt til å fravike gården til faredag og dessuten
betale omkostninger. Johan kjøpte da samme år Sundby ; men der kom han
ikke inn, idet Maren Sundby satt på sin manns bygsel og ikke vilde flytte.
Herom utspant sig atter en prosess, som er nærmere omtalt under
Sundby. Johan bygslet så i 1771 Kulstad.
Blix gjorde Leirhaugen til Verdalsgodsets hovedgård og bodde der
den tid, han eiet godset. Da han solgte dette i 1777, har han rimeligvis
flyttet derfra.
Leirhaugens og Midtholmens eiendeler lå ennu på den tid noget om
hinannen. Folk forteller, at det gamle Leirhaugen lå ved Midtholmen.
Midtholmen eiet Aunet, et flatt jordstykke på sydsiden av elven straks
nedenfor Grundfossen. Blix på Leirhaugen og Jeremias Anderssen på
Midtholmen enedes da om et makeskifte, hvorved der blev tillagt
Midtholmen et stykke av Leirhaugen mot at eieren av Leirhaugen fikk
Aunet. Det stykke, som således blev bortbyttet, blev skyldsatt 28.
september 1773 for 2 øre 12 mkl. Blix forpliktet sig til å bortflytte husene
på Leirhaugen, som blev flyttet til Aunet. Det er aldri tale om Leirhaugen
mere nu undtagen i matrikulen — gården blir kalt Aunet.
Så har tambur Hans Nilssen Ulvillen (i 1763 gift med Gunhild
Amundsdatter Østvold) brukt gården nogen år. Han dode i 1781, 43 år
gammtl. Ved skiftet efter ham var boet fallitt, idet aktiva var 58 rdl. 2 ort
23 sk, passiva 159 rdl. 2 ort 1 sk. Der registrertes 1 hest, 1 kalv, 6 småfe
og 1 svin.
Deretter fikk Ole Kristoffersen Ulvillen bygselbrev på
den av regimentskvartermester Hjelm 3. oktober 1781, tgl. 15. august
1782. Blandt kondisjonene var, at han uten betaling skulde ha tilsyn med
Østre Grundfos og Vangstad sager, besørge merket og nedfløtet
tømmeret til disse to sagbruk for 28 sk. dagen, skaffe det årlige kvantum
sagtømmer efter den på dette tidspunkt gjeldende pris samt forrette
arbeide ved sagen for billig betaling. Enn videre
320
skulde landdrotten ha forkjøpsrett til, hvad der solgtes av opfodning og
avling på gården.
Efter Ole har sønnen, Mikkel Olsen, brukt gården, rimeligvis på
morens bygsel. I 1835 bruktes den av Jenssen under Holmen nedre
og hadde da en besetning på 3 storfe, 7 sauer og 5 geiter. Mikkels mor,
Siri Toresdatter Holmen nedre, dode som kårkone på Leirhaugen i 1841.
Mikkel hadde i 1865 plass under gården.
I 1845 lot Jenssen besiktige og taksere gårdens hus. Der var da: Våningshus,
40X11X7 34 alen med 19 fag vinduer, bordtekket og med 3 ovner, verdsatt til 250
spdl, stall og låve, 25X11X8 alen, 70 spdl, fjøs, 20X9X6 alen, 30 spdl., stabbur,
10X7X6 alen, 25 spdl, ovnene 30 spdl, tilsammen 405 spdl.
Gården har en lang rekke år vært bolig for bruksfullmektigene ved
Verdalsgodset — både Johan Dahl og broren. Peter Olaus
Dahl, har bodd der og har rimeligvis også brukt gården. I 1865 opføres
bruksfullmektig Gerhard Dahl som forpakter. Gården hadde da en
besetning på 2 hester. Q storfe, 14 sauer og 1 svin og en utsed av 2V2 tdr.
bygg. 13 tdr. havre og 16 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 2
storfe, 9 sauer og 4 geiter og såddes V2 td. bygg, 1V2 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Den 17. desember 1874 bygslet sagmester Jeremias
Ellevsen Sagmoen gården for 400 spdl. og 18 spdl. årlig avgift.
Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 4 kyr, 4
ungnaut og kalver. 22 sauer 02" lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og
utseden var V" td. rue. 1% tdr. bverg, 10 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På
plassen Mikkelaunet føddes 2 storfe, 10 sauer og 6 geiter og såddes V2
td. bvgg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Jeremias hadde gården til sin død i 1890, hvorefter enken og
s ø nnen Martin brukte den.
Den 12. desember 1901 festet Erik Olsen Overholmen
gården, og den 24. april 1918 kjøpte han den av Verdalens
kommune for 16 000 kr. og kår til enken efter Jeremias; Martin og
Inga Sagmo skulde ha husrum. Skjøtet er av 9. juli 1919.
Sønnen, Ole Eriksen, eier og bruker gården nu.
336
VERDALSBOKA
MIDTHOLMEN
Gårdsnr. 216.
Navnet:
Holm
Midtholmen 1723.
1590.
Norholumb(!)
1626.
Holmen
1664.
Skylden: Den gamle skyld var 2 sp. 1 ore 6 mkl., fra 1836 11 dal.
1 ort 1 sk, i 1907 19,50 mk, fordelt på 2 bruk, hvorav:
Midtholmen sondre 8,36 mk. og Midtholmen nordre 11,14 mk.
Eiere: Gården har fra begynnelsen av 1500-årene vært erkebispegods, idet 1 sp. 2 ore 12 mkl. av Holm er opfort i Olav Ingebrigtsens jordebok. Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av
Kronen, i hvis eie gården blev, inntil Ernestina Kunigunda
Drejer kjopte den på en auksjon over krongods i Trondhjem 20. januar
— 6 mars 1728 for 300 rdl. courant. Hun fikk skjote 28. mars 1735.
Stiklestad kirke hadde dessuten en landskyldspart på 1 ore og
Vuku kirke 18 mkl. i gården. Disse parter tillå formodentlig kirkene
helt fra middelalderen.
Efter Ernestina Drejers dod er gården — formodentlig ved arv —
gått over til Peter Abraham Lund og er derved kommet inn i
Verdalsgodset.
Da Rasmus Lyng
Hornemann, undtok han
i 1765 solgte dette til assessor
det under Midtholmen og Leirhaugen
liggende laksevad-kast i Verdalselven. Dette avstod han for 90 rdl. til
Erik Dahlstrøm på Øren og Mikkel Reppe ved skjote av 15. august 1766.
Hornemann fraskilte godset Midtholmen og Leirhaugen, som han i
1766 solgte til Ole Mikkelsen Hell å n; men Verdalsgodsets følgende eier, Blix, kjøpte gården tilbake igjen året efter. Leirhaugen
beholdt han; men Midtholmen solgte han i 1772 for 1200 rdl. til
Jeremias
Larsen
og
Jeremias
Anderssen
Midtgrundan. Siden har gården vært brukernes eiendom. (Se
også Leirhaugen).
Brukere: Endrit j Holm har i 1520 betalt 1 Vi lodd solv i
tiende-penningskatt. Han har utvilsomt brukt denne gård. Samme mann
er sikkert den Enndre, som i 1549 har betalt 1 Vi vet malt i landskyld
for 4Vi øre i Holm. Gården føres under «Stiicthenns» gods, hvorav vi kan
slutte, at dette angår Midtholmen, som var gammelt erkebispegods.
Samme år står Enndre paa Holmen for 1 pund 6 mk. smør og 4
pund mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har*vi Peder paa Holm og
Haa-genn ibid. mellem Årstad og Østnes. Hvem av disse det er,
som har vært på Midtholmen, kan vi ikke gjøre oss nogen mening om.
Iallfall fra begynnelsen av 1600-årene har gården hatt to opsittere.
De het Tollef og Villum (Vilhelm) og har vært der til om
337
kring 1620, da de er blitt avløst av Peder og Jon Lauritsen. Jon
bygslet i 1623 1 sp. 2 øre 6 mkl. og betalte herfor 21 rdl. og brukte sin
part til sin død i 1666; han var da 71 år.
Peder har delvis opgitt sin part allerede i 1640, idet Anders
Pedersen da har festet V2 sp, «som hans fader for ham oplod — skal
sørge for hans livs ophold». Bygselsummen var 7 rdl. Og i 1642 har
Anders ytterligere festet V2 sp. 6 mkl, «hans fader for ham oplod», og
(
har for dette betalt ) rdl.
Midtholmen og Leirhaugen har ennu dengang neppe vært skilt. På den
samlede gård har samtidig med de to ovennevnte, Jon og Anders, vært
ennu en opsitter, Gj ø el Anderssen, som må være kommet dit ved
ekteskap med enken efter en av de tidligere opsittere og har vært på
gården allerede i 1636, hvilket år han nemlig er ilagt en bot på 3 rdl. «for
hans skjændsord imot hans stifbørn og andet hans udlempe», og det tilføies,
at han er «ganske forarmet». Han har brukt en mindre part på 1 ore 18 mkl.
Tilsammen har altså de 3 opsittere brukt 3 sp. 1 ore 6 mkl, hvilket utgjør
de to gårders samlede skyld efter matrikulen av 1650. Skulde det på
denne tid virkelig kunne skjelnes mellem to gårder, så måtte det bli til, at
Peder og efter ham Anders nærmest har brukt Leirhaugen, Gjoel en part
av Midtholmen tillikemed en mindre part av Leirhaugen.
Efter Anders Pedersen er så i 1640-årene kommet inn den under
Leirhaugen nevnte Laurits, hvorefter Leirhaugen kan følges særskilt.
Men ennu i 1650 opfores i matrikulen opsitterne således:
Jon Lauritsen brukte 1 sp. 2 øre 6 mkl.
Gjøel og Laurits brukte 1 sp. 2 øre.
Besetningen i 1657 var: På Jons part: 2 hester, 11 kyr, 5 geiter, 9
sauer og 2 svin. På Gjøels part: 2 hester, 7 kyr, 5 geiter og 6 sauer.
Den gamle Jon Lauritsen Gjøel Anderssens part er i er før 1669 avløst
av Johan 1669 foreslått satt i 2 øres skyld. Bertelsen. Ved
matrikuleringen Tienden er satt til V2 td. bygg dette år er tienden satt til 1
td. og 1 td. havre, ledingen 1 ort 8 bygg og 2 tdr. havre, ledingen sk. og
småtienden til 20 sk. Der til V2 rdl. 16 sk. og småtienden fantes
«hommelhoug och hus-til 1 ort 8 sk. «Findes hommel- tømmer».
haug och thømmerschouff», he- Efter Gjøel, som i 1666 var
ter det. Skylden blev foreslått 56 år, har sønnen, Anders
satt til 1 sp. 1 øre.
Gj ø elsen, hatt gården. Den 28.
Efter Johan Bertelsen er Ole septbr. 1686 fikk dennes sønn,
Johansen, formodentlig sønnen, Ole Anderssen, bygselbrev av
blitt leilending på gården. Når fogden Hans Kock på de 1 øre denne i 1718
opføres som eneste
18 mkl, som faren hadde brukt,
338
VERDALSBOKA
leilending på Midtholmen, så og som han nu «formedelst hoi
er nok dette feil og har sin alder og skrobelighed» godvillig
grunn i, at hele gården utgjorde har oplatt for sonnen. (Efter
et dragonkvarter.
folketellingen av 1666 skulde
han imidlertid ennu ikke være mere
enn 46 år). I bygselbrevet er inntatt
den klausul, at «han skal rydde og
forbedre
jorden
indenog
udengjerds, holde gaarden ved
god hævd og bygning og være sin
landdrot horig og lydig i alle
maader».
Skaden ved svenskene i 1718 opfores for hele gården under ett
således:
5 tdr. bygg .............................. 11 rdl.
10 tdr. havre ............................ 15 »
20 lass høi ............................... 10 »
2 kyr .......................................
7 »
1 svin .......................................
1 »
1 skjud ....................................
4 »
Gårdsredskap ..........................
2 »
Klær og innbo ...........................
2 »
Rede penger ............................
5 »
24 sk.
— »
— »
— »
48 »
— »
— »
72 »
—■ »
Tilsammen 58 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores fremdeles hele gården under ett,
nu dog med to opsittere, nemlig de tidligere, Ole Johansen og Ole
Anderssen. Den angis å ha 1 husmann, som sår tø vog, skog til gårdens
fornødenhet, seter tø mil borte, «temmelig» bumark. Gården betegnes som
«letvunden til korn, men tungvunden efter hø» — ellers måtelig kornviss.
Utseden var 2tø tdr. bygg og 7tø tdr. havre, avlingen 35 sommerlass
vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 11
sauer og 6 geiter. Tienden blev satt til Ltd. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr.
havre og 14 mk. ost, og skylden blev foreslått nedsatt 18 mkl.
Det synes å ha vært ganske
smått stell på Midtholmen i disse
to opsitteres tid.
Hvordan det
var hos Ole Johansen, får vi
rede på av skiftet efter hustruen,
Maren Nilsdatter, som dode i
1730. Der registrertes da
1
hest (foruten halvparten i dra-
Ved skiftet efter Ole Anderssen, som døde i 1734, noteres en
besetning på 2 hester (og fjerdeparten i dragonhesten), 4 kyr,
3 ungnaut, 18 sauer, 5 geiter og
1 gris. Aktiva var 54 rdl. 6 sk.
og beholdningen 18 rdl. 3 ort
10 sk.
M I D T H O L M E N 339
gonhesten), 2 kyr, 4 ungnaut, 4
sauer og 6 geiter. Dette var i
september, og det var da 12
vinterlass hoi hjemme på gården og
3 ved «aunet». Forst i november
blev kornavlingen taksert — den
var da kommet i hus — og belop
sig til AV 2 tdr. bygg og 8 tdr.
havre. Boet var fallitt med et
underskudd på 9 rdl. 3 ort 15 sk.
Blandt passiva var prestens
offerskjeppe for årene 1722—30 å
2 ort.
Ole Johansen blev i 1731 gift
med Agnes Olsdatter Hellån
vestre. Han døde i 1742 og nu er
gården bHtt brukt av Mikkel
Anderssen. På hans part synes
husene i denne tid å ha vært i bedre
stand enn hos naboen; ti ved
besiktigelsen av dragonkvarterene
i 1747 trengtes der bare nytt
stabbur. Mikkel kom senere til
Årstad.
Efter
Vil-lum
Ole
Anderssen
Iversen
har
Elnes
brukt gården nogen år. Han dode i
1743, 56 år gammel. Da dette var
like efter de tre store uår, er det
forklarlig, at boet stod slett: Der
registrertes 2 kyr — hvorav forresten den ene ikke tilhorte boet
— 1 okse, 3 sauer, 1 svin og 1
hest. Aktiva var 16 rdl. 3 ort 13 sk.
og passiva 31 rdl. 2 sk. Avlingen
beregnedes
efter
tiende-angivelsen til U s tdr. bygg
og like meget havre.
Enken,
Beret
Qundbj ø rns-datter, blev i
1747 gift med Erik Olsen
Hell å n vestre, og han brukte
nu gårdparten til i 1767. Da han
tiltrådte, var husene i mindre god
stand: Ved besiktigelsen i 1747
trengtes således ny dagligstue og
nytt underlag under storfe- og
småfefjøset samt ny låve. Gården
hadde god skog.
Mikkel Anderssens sønn, Ole Mikkelsen Hellån, kjopte ifl. skjøte av 1.
juli, tgl. 15. august 1766, hele Midtholmen og Leirhaugen av Henr.
Hornemann for 1100 rdl. Undtatt var den ved Leirhaugen liggende
husmannsplass tillikemed 4 mål av utmarken, havnegang for 2 kyr og 8—
9 småfe samt fornøden brenneved. Endelig reserverte selgeren sig, at den
skog, som var tjenlig til sagtømmer, skulde føres til hans sagbruk «mod
billig betaling». Til gjengjeld blev det tillagt Midtholmen et tilsvarende
stykke av Leirhaugen, som omtalt under denne gård.
Ole lånte til kjøpet 1000 rdl. av etatsråd Møllmann mot pant i gården og
med Hornemann som kausjonist. Allerede året efter overdrog han ved
skjøte av 1. juli, tgl. 15. august 1767, gårdene til Hans Jakob Blix for
1300 rdl. og fikk under samme dato av Blix bygselbrev på Midtholmen,
som faren nu hadde opgitt for ham på de'vilkår, at han for livstid skulde ha
fritt ophold på gården.
Blix solgte ved skjøte av 20. mars, tgl. 15. august 1772, Midtholmen
for 1200 rdl. til Jeremias Larssen og Jeremias
Anderssen, begge fra Midtgrundan. Ved skjøte av 22. februar 1774,
tgl. s. d, avstod Jeremias Larssen sin halvpart til Jeremias
Anderssen for
340
VERDALSBOKA
598 rdl. Dette var egentlig et bytte mot Jeremias Anderssens part i
Midtgrundan.
Nu blev det velstand på gården. Ved skifte i 1799 efter Jeremias'
hustru, Inger Olsdatter, er registrert en besetning på 4V> hest, 14 kyr, 5
ungnaut, 14 geiter, 19 sauer og 6 svin og griser. Løsoret, hvoriblandt
sølvtøi for 17 rdl, verdsattes til 268 rdl 4 sk besetning og avling til 374 rdl.
og gården til 2000 rdl.; men der var panteheftelse på denne på 600 rdl. til
justisråd Meincke i Kjø-benhavn. 2 sønner og 2 døtre hadde hver fått i
utstyr 100 rdl, og begravelsesomkostningene blev ført boet til utgift med
50 rdl' Aktiva blev 2642 rdl. 4 sk. og beholdningen 1486 rdl. 2 ort.
Jeremias Anderssen overdrog ved skjote av 17, tgl. 18. august 1807,
gården for 2200 rdl. til eldste sønn, dyrlæge og løitnant Anders Holm,
idet han dog forbeholdt sig mot å svare renter å bruke og bebo den sondre
halvdel av gården, så lenge han vilde, og siden ha et kår på 4 tdr. bygg, 8
tdr. havre og for til 2 kyr og 8 småfe. Kjøpesummen skulde forst erlegges,
når faren opgav gården. Til stedmoren, som ikke hadde rett til kår, vedtok
Anders å betale 100 rdl, hvis hun overlevet mannen. Gården blev i 1810,
da Anders Holm optok et 3. prioritets lån på den, verdsatt til 4000 rdl.
En annen sønn, Lars Jeremiassen, kjopte i 1807 på auksjon et
kvernsted med husbygninger ved Ulvillen.
Jeremias Anderssen har nok drevet sin halve gård helt til sin død i
1819. Skiftet efter ham viser nemlig en besetning på 3 hester, 4 kyr,4
ungnaut, 9 sauer, 14 geiter og 1 svin. Enda hadde han noget for sin dod
gitt hver av sine tre umyndige barn en ku. Mange ting ved dette skifte
tyder på en velstand langt over det almindelige på en bondegård i den tid.
Der noteres således en merskumspipe med solvbeslag til 2 spdl, stueur
med kasse, 2 jernovner og en del sølvtøi samt 4 sett gardiner, bordduker,
lakener og en del boker. Skiftet, som først blev sluttet året efter, viste
aktiva for 1220 spdl. 4 ort 10 sk. og en beholdning på 977 spdl. 4 ort 16 sk.
Sonnen skyldte boet 550 spdl. på gården.
Anders Holm var militærdyrlæge — sannsynligvis utdannet ved
veterinærskolen i Stockholm. Synderlig inntekter ved praksis hadde
dyrlægene neppe i den tid, og Holms inntekter har iallfall ikke strukket til
for hans krav til livet, derfor gikk det jevnt tilbake med ham. Han sees i
1830 å være stevnet for betydelige, inntil 5 år gamle skatterestanser.
I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 18 storfe, 38 sauer, 14 geiter
og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 22 >/2 tdr. havre, Vs td. erter og 11 tdr.
poteter.
MIDTHOLMEN
341
Ved Anders Holms død var boet fallitt med et underskudd på 106 spdl.
1 ort 17 sk. Gården oplyses ved denne leilighet år om annet å kunne fo 4
—5 hester, 14—15 storfe og 30 småfe og å ha en utsed av 2 tdr. bygg, 15
tdr. havre og 8 tdr. poteter. Kornet gav 4—5 fold, potetene 7—8. Gården
hadde fornøden skog og litt til salg, dog i fellesskap med Leirhaugen,
tålelig havnegang og seter,
Midtholmen søndre, sett fra sydvest 1929.
Fot. H. Anderson.
3 husmannsplasser og et ubetydelig sagbruk, som ikke var i stand. Dette
hadde Anders Holm opført i 1829 og fått det taksert til å skjære 4 tylvter
tømmer årlig.
Ved skiftet er registrert 6 hester, 1 føll, 8 kyr, 7 kviger, 14 geiter, 20
sauer og 1 svin. Auksjonen over innbo og løsøre inn-bragte 266 spdl. 3
ort 23 sk, over plasshusene 32 spdl. 1 ort 7 sk. og avlingen 137 spdl. 15
sk. Der var en mengde større og mindre gjeldsposter, så passiva kom op
i 2161 spdl. 3 ort 14 sk, hvor-iblandt en obligasjon til Trondhjems
sparebank på 1000 spdl. mot pant i gården.
Efter avdødes bestemmelse skulde gården deles mellem sønnene
Ellev og Johan for 1500 spdl. Imidlertid fant Johans formynder, Lars
Jeremiassen Ulvillen, det uforsvarlig å påbyrde sin myndling en gård, som
var så beheftet med gjeld, at han derved kom til å sette til sin lille arv,
hvorfor det blev bestemt, at gården skulde utlegges til Ellev og
Arnt. Den siste hadde i 1832 brukt Balgård nordre ifl. kontrakt med
Ingebrigt B. Den gård, som Ellev overtok, er Midtholmen sondre.
342
VERDALSBOKA
MIDTHOLMEN SØNDRE
Gårdsnr. 216, bruksnr. 1.
Forst ved skyldsetningsforretning av 2, tgl. 10. oktober 1866, er
Midtholmen sondre og nordre skilt fra hinannen i matrikulen, hvorved den
forste fikk en skyld av 5 dal. 3 ort 1 sk, den siste 5 dal. 3 ort. Imidlertid
var der 26 — 31. august 1839, tgl. 13. oktbr. 1845, avholdt
delingsforretning av Midtholmens og Leirhaugens felles skog og mark, og
den 25. septbr. 1854, tgl. 7. febr. 1855, er det foretatt deling av
Midtholmsgårdenes skog.
Midtholmen sondre hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 11 storfe,
14 sauer, 8 geiter og 2 svin og en utsed av 3 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 10
tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Bakkan, var besetningen 1 storfe, 13
sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg, 1% tdr. havre og 3 % tdr. poteter.
I 1875 var besetningen på gården 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 16
sauer og lam, 19 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Ve td. rug,
2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 9 tdr. poteter, hvorhos Via mål anvendtes til
andre rot-frukter. På husmannsplassene foddes 2 kyr, 14 sauer og 11
geiter og såddes % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ellevs datter, Ingeborg Anna, var gift med Jens Jenssen Aspås
fra Roros. Efter at Jens var reist til Amerika og var død der, skjøtet Ellev
gården til denne datter for 3000 kr. og kår til en årlig verdi av 200 kr.
Skjotet er av 7, tgl. 13. august 1891. Ingeborg Anna Ellevsdatter brukte
gården i mange år.
Sønnen, Ellev Jenssen Aspas, overtok den senere. Hans
enke eier og bruker gården nu.
Fraskilt part:
Midtholmsskogen,
gårdsnr. 216, bruksnr. 3, er fraskilt og
skyldsatt for 1 dal. 2 ort (2,78 mk.) den 25. juni, tgl. 12. august 1891, og
av Ellev Anderssen solgt til Verdalsbruket for 8000 kr. ved
skjøte av 12, tgl. 13. august 1891. Heretter blev hovedbolets skyld 8,36
mk.
MIDTHOLMEN NORDRE
Gårdsnr. 216, bruksnr. 2.
Til denne gård, som Arnt Anderssen overtok, hører nu (efter
siste utskiftning) flatlandet nede ved elven. Arnt var første gang gift med
sitt søskenbarn, Guru Olsdatter Grundan og blev således eier av
Østgrundan. Sonnen Tomas fikk denne gård. Så blev han i 1842 gift med
Sirianna Ellingsdatter Stiklestad og blev således eier av Stiklestad østre.
Sønnen Gustav (av siste ekteskap) fikk denne gård, men kjøpte siden
Jermstad og omkom i skredet.
MIDTHOLMEN
343
av
første
ekteskap,
Gunhild
Birgitte
fikk Midtholmen nordre for 700 spdl. ifl. kjøpekontrakt
fra faren av 5. oktbr, tgl. 9. desbr. 1852. Der skulde svares kår til
selgeren og hustru samt 3 av deres barn.
Gunhild Birgitte var først gift med Ole Nilssen Reppe, som
drev både Reppe og Midtholmen. Efter Oles død har gården tildels vært
bortforpaktet.
Datteren
Arntsdatter,
Midtholmen nordre, sett fra sydvest 1920. I bakgr. Grundangårdene.
Fot. E. Musum.
I 1865 var Verdalsbrukets tidligere fullmektig, Peter Olaus
forpakter der. Gården hadde da en besetning på 2 hester, 5
storfe, 12 sauer og 6 geiter og en utsed av 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og
8 tdr. poteter. På 3 plasser, Leirhaugmoen og Helden, føddes 1 hest, 6
kyr, 12 sauer og 6 geiter og såddes Vs td. bygg, 5 tø tdr. havre og 12 tø
tdr. poteter.
Gunhild Birgitte blev gift med Ole Anderssen Stuskin og
flyttet til Midtholmen. 1 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 2
under 3 år, 5 kyr, 6 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 22 geiter og kidd
og 2 svin og utseden Vs td. rug, ltø tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. På husmannsplassen Helden føddes 7 sauer og 5 geiter og
l
såddes V" td. bygg, */« td. havre og 2 A tdr. poteter.
Gunhild Birgitte døde 1905 og Ole i 1921. Hennes sønn av første
ekteskap, Arnt Olsen, eier og bruker gården nu.
Skogen, som hørte til Midtholmen nordre, er blitt delt mellem denne
gård og Østgrundan.
Dahl,
22
344
VERDALSBOKA
Midtholms æ tten.
De 3 forste ledd er usikre. A. Peder Midgrundan, opsitter på
Midgrundan vestre i begynnelsen av 1600-årene, f c. 1646.
B. Anders Pedersen Midgrundan vestre (var i 1666 52 år gl.). C. Ole
Anderssen Grundan, f 1718.
D 1. Lars Olsen Midgrundan ostre, f P- M. 1755, 67 år gl,
kjøpte gården i 1746. * 1722 Magnhild Olsd Vangstad.
E 1. Jeremias Larssen Midgrundan, f. p. M. 1723, f
1792. * *) 1761 Sunni Ingebrigtsd. Stiklestad
2
nordre, f. 1739, f 1764. Se Husanætten. * ) 1767
1
Ingeborg Mikkelsd. Holmli, f 1807. F l. Karen
Jeremiasd, f. p. Midgrundan 1763
* *) 1788 Anders Nilssen Vestgrundan, f.
1760,
f
1789,
myrdet.
Se
2
Vestgrundan-ætten. * ) 1794 Elling Olsen
Steine nordre, f. 1762, f 1844. Se
Garnæsætten.
2
F 2. Lars Jeremiassen Midgrundan, f. p. M. 1768, t
1806, ugift.
2
F 3. Mikkel Jeremiassen, f. p. Midgrundan 1770, f
1794, ugift.
2
F 4. Synneve (Sunni) Jeremiasd, f. p. Midgrundan
1772.
2
F 5. Magnhild Jeremiasd, f. p. Midgrundan 1775, f
1807, ugift.
2
F 6. Karen Jeremiasd, f. p. Midgrundan 1777, f
1814. * 1806 Jon Anderssen Vangstad,
Nygården, Midgrundan, f. p. Lund 1785, f
1822. Han * •) 1814 Eli Jensd. Oklan. Se
Lundsætten.
2
l
F 7. Marta Jeremiasd, f. p. Midgrundan 1780. * )
1809 Ole Haldosen Minsås, Midgrundan,
hennes søskenbarn, f 1825
2
* ) 1825 Rasmus Jonsen Jøsås, Midgrundan,
f. p. Hallem nordre 1794, f p. Østgrundan
1885. Se øvre Stiklestad-ætten.
G l . Ingeborg Olsd,, f. p. Midgrundan 1809, f
l
P- Steine 1847. * ) 1840 Ellev Ottesen
Lynum, Skei, enkemann, f. i Skogn c.
2
1777, f 1844. * ) 1845 Jeremias
Ellingsen Steine nordre.
345
H l.
1
Mette Ellevsd, f. 1842. * Tomas Arntsen
Grundan, f. 1836. Se nedenfor D 2, E 2, F 1, G
1, H l .
2
H 2. Elling Jeremiassen Reppe. * Grete Hal-vorsd.
Lorås.
I 1. Ingeborg Ellingsd, f.
I 2. Juliane Ellingsd, ugift.
I 3. Elisabet Ellingsd, ugift.
I 4. Hanna Ellingsd, f. 1884, ugift.
I 5. Eleonora Ellingsd, f.
I 6. Ole Ellingsen. G 2. Marit Olsd, f. p. Midgrundan
1818, f på Steine 1881. * ^ 1843 Peter Olsen Midgrundan
2
vestre, t 1848, 40 år gl. * ) 1849 Jeremias Ellingsen
Steine nordre, enkemann, hadde før vært gift med søsteren
Ingeborg. Se ovenfor. H 1. Johan Petersen Steine nordre.
* Maria
Larsd. Melby.
I 1. Marius Johansen Steine nordre, f.
1876. * Maren Martinsd. Sul, f. 1883.
Se Sulstuætten. I 2. Lars Johansen Steine,
Auglen. * Tora
Tiller.
I 3. Jeremias Johansen Steine, f. E 2. Maren Larsd,
f. p. Midgrundan 1725, f 1775. * 1754 Erik Gabrielsen Holmlien, f.
p. Østgrundan 1719. Se Holmliætten.
E3. Marit Larsd, f. p. Midgrundan 1733. * Lars Sevaldsen Østnes.
E 4. Siri Larsd, f. p. Midgrundan 1736. D 2. Anders Olsen Midgrundan
vestre, f p. Midtholmen 1785 81 år gl, kjøpte Midgrundan v. 1739. (Han
kalles ved giftermålet tambur Anders Olsen Hellån).
* 1737 Inger
Olsd Vangstad, f 1759 «efter 8 års svaghed, 58 år 6 uger» E 1. Marit
Andersd, f. 1738. * *) 1762 Anders Larssen Stiklestad, enkemann, f. p.
2
Breding 1709, f p. Stiklestad 1769 Se Vester Bredingsætten. * ) 1770
Ole Olsen Leirfald Stiklestad. Se Leinsætten. E 2. Jeremias Anderssen
Midtholmen, f. p. Midgrundan 1743 t 1819. * \) 1765 Inger Olsd.
Breding, f. p. B. 1744, f p' Midtholmen 1799. Se Vester Bredingsætten. *
2
) 'i 801 Ingeborg Olsd. Fåren nedre, f. p. F. 1782, f p. Midtholmen. Se
Nedre Fårenætten.
F 1. Anders Jeremiassen Holm, løitnant og dyrlæge, f. p.
346 V E R D A L S B O K A
Midgrundan 1766, f p. Midtholmn 1837. * 1805 Maria Ellevsd Lundskin,
enke, f. p. L. 1779, f p. Midtholmen 1847. (Hun hadde med sin forste
mann, Arnt Lundskin en datter, Anne, * Kristofer Iversen Årstad. Se
Garnesætten).
G 1. Arnt Anderssen Grundan, Stiklestad, f. p. Midtholmen 1806. *1833
Guru Olsd. Grundan, f. p. Overholmen 1802, f P-Østgrundan 1841,
2
fosterdatter p. Østgrundan. * ) 1842 Sirianna Ellingsd. Stiklestad, f.
p. Melby 1806, enke efter Lars Anderssen Stiklestad ostre. Se
1
Leinsætten. H l. Tomas Arntsen Grundan, f. p. G. 1834, f 1880. *
Mette Ellevsd. Steine, f. p. Skei 1842, f 1901. I 1. Grete Augusta
Tomasd, f. 1860. * Johan Kristian
Olsen Hafstad, Sparbu, f. 1858. I 2. Jon Edvard Tomassen
Grunden, Østgrundan, f. 1866. * Trine Julie Nilsd. Leirset, f.
1870, f 1929. J l.Tora Matilde Jonsd, f. 1897. J 2. Ingeborg
Jonsd, f. 1900. J 3. Arne Nikolai Jonsen Grunden,
Levring, f. 1903. * Ingeborg Oddlov Annæusd. Okkenhaug,
f. 1901, f 1928. Se Okkenhaugætten, Ysse
K 1. Jon Edvard, f. 1927. K 2. Anders, f. 1928. J 4. Johan
Tormod Jonsen, f. 1907. J 5. Alf Peter Jonsen, f. 1913. I 3. Marta
Sofie Tomasd, f. 1871. * Aksel Olsen Benum, Fossing, Egge, f.
1
1867. H 2 Gunhild Birgitte Arntsd, f. 1836, f P- Midtholmen 1905.
x
* ) 1856 Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864.
* "j 1866 Ole Anderssen Stuskin, Midtholmen nordre, f. p.
Stuskin 1832, f P- Midtholmen 1921.
1
I l. Nils Olsen, f. 1857, f
1
I 2. Arnt Olsen Holmen, Midtholmen nordre, f. 1863. J 1."
Janna Arntsd, f. 1898. * Peter Eriksen Overholmen, f. 1888.
2
Se Overholmsætten. I 3. Nils Ole Olsen, f. 1866, f.
2
I 4. Gustava Kristine Olsd, f. 1878. * *) Anton Edvard Eriksen Høilo,
2
1
f. 1873. * ) O. P. Hallan, Høilo, sersjant, f. i Skogn. H 3. Anne
2
2
Maria Arntsd, f. 1841. H 4. Elen Arntsd, f. p. Stiklestad 1843. H 5.
Gustav Johan Edvard Arntsen Stiklestad, Jermstad vestre, f. p.
Stiklestad 1849, f p. Jermstad 1893. Han og hustruen, hustruens
søster og alle barn undtagen
M I D T H O L M E N 347
eldste sonn omkom i skredet. * Sirianna Jensd, f. p. Inderoy
1837, f 1893.
I l.Olav Gustavsen Stiklestad, sersjant, f. c. 1870. Utvandret i
1903 til Ashby, Minn, og drev farming endel år, men
flyttet så til Duluth. Han er for tiden formann i Duluth
Trønderlag. * 1897 Henriette Halvorsd. Lorås. Se
Stuskinsætten II. J 1. Sigrun Alvhild Olavsd. Stiklestad. *
Alexander
Millostan, Duluth. J. 2. Georg Herlof Olavsen Stiklestad,
San Francisco, tjente flere år i den amerikanske armé. *. K
1. Doris.
J 3. Odlaug Hazel Olavsd. Stiklestad, telefondame, hjemme
hos foreldrene. I 2. Arnt Gustavsen, f. p. Inderøy 1875, f 1893.
I 3. Salve Gustavsen, f. p. Inderøy 1876, f 1893. I 4. Julie Marie
Gustavsd, f. p. Inderøy 1878, f 1893. I 5. Tomas Gustavsen, f.
p. Inderøy 1881, f 1893. I 6. Jørgen Ragnvald Gustavsen, f.
p. Inderøv 1884,
t 1893.
I 7. Gudrun Sofie Gustavsd, f. p. Inderøy 1886, f 1893.
I 8. Ole Ingvald Gustavsen, f. p. Inderøv 1888, f 1893.
I 9. Guruanna Gustavsd, f. p. Inderøy 1889, f 1893 G 2. Ellev
Anderssen Holmen, Midtholmen søndre, spillemann, f. p. Midtholmen
1812, f smst. 1894. * 1838 Marit Olsd. Storvuku, f. 1815, f 1892. H 1.
Ingeborg Anna Ellevsd, f. 1838. H 2. Ole Ellevsen, f. 1842.
H 3. Ingeborg Anna Ellevsd, f. 1845, f 1905. * Jens Jenssen Aspås,
Skalstugan, f. p. Røros 1844. I Amerika. I 1. Jens Jenssen
Aspås, f. 1870. I Amerika. I 2. Ellev Jenssen Aspås, Midtholmen
søndre, f. 1872, f 1922. * Marta Olsd. Østnes, f. 1880. J 1.
Ingrid, f. 1904, f 1905. J 2. Ingeborg Solveig, f. 1906. J 3.
Einar, f. 1912. J 4. Marie Lovise, f. 1914. J 5. Else Matilde, f.
1917. I 3. Marie Lovise Ellevsd, f. 1875, f 1924. * Morten
Moen, Holmen nedre, skogforvalter, f. 1865. J 1. Ella
Mortensd. Moen, f. 1895, f 1911. J 2. Einar Martin Mortensen
Moen, læge ved Innherreds sykehus, Levanger, f. 1899. *
Ester Gjersøe, Oslo.
K 1. Karen Maria, f. 1928.
348
J 3. Magnhild Ingebjørg Mortensd. Moen, f. 1907. H 4.
Jeremias Ellevsen Holmen, f. 1848, f 1887. H. 5. Anna Marie
Ellevsd, f. 1852. * Ole Olsen Røstum,
Byneset, amtsagronom, f. 1843. H 6. Oliva Ellevsd, f. 1856. * Lorents
Næs, Lorås, Røra. 0 3. Inger Maria Andersd, f. p. Midtholmen 1821, f Pl
Søkstad i Frol 1897, begravet i Vuku. * ) 1848 Hans Henriksen Søkstad,
Frol, enkemann. * -) 1860 Ole Olsen Garnes, enkemann, f. 1819. Igen
barn. G 4. Johan Andreas Anderssen Breding, f. p. Midtholmen 1823, f p.
Breding 1883. * 1851 Guruanna Larsd. Breding, f. p. B. 1826, f 1906, dtr.
av Lars Olsen B. og h. Inger Jeremiasd. H 1. Anne Maria Johansd, f.
1851, f 1891. * Laurits Johans-sen, Verdalsoren, f. 1854.
I l.Anna Maria Lauritsd, f. 1878, f 1917. * Severin Ellevsen
Grundanvald, f. 1874. J 1. Bjarne Evald, f. 1901. J 2. Arne Ludvig, f.
1904 J 3. Gudrun Johanna, f. og f 1908. J 4. Severin Gudmund,-f.
1909. I 2. Ida Gustava Lauritsd, f. 1884, f 1890. I 3. Marlotte Oline
Lauritsd, f. 1886. I 4. Gustava Nikoline Lauritsd, f. og f 1889. H 2.
Ingeranna Johansd, f. 1853, f 1923. * Martin Johannessen Brennmo,
f. 1851, f 1925.
I 1. Maria Martinsd, f. 1876. * Johannes Ellevsen Grundanvald,
Breivoll, f. 1876.
J 1. Marius Johannessen, f. 1900. * Maria Olausd. Tuset,
f. 1898.
K l.Olav Ingvar, f. 1925. K 2. Jon Marius, f. 1927.
I 2. Gustava Martinsd, f. 1879. I Amerika.
I 3. Sirianna Martinsd, f. 1881. * Halvor Olsen Væren,
Elverum, f. 1888. I 4. Johan Andreas Martinsen Breding,
f. 1884. * Anne
Korneliusd. Haugan, f. 1891.
J 1. Martin, f. 1911. J 2. Kåre, f. 1912. J 3. Arne, f. 1915. J 4.
Margot Ragna, f. 1919, J 5. Sigrid. J6. Eldrid. J 7. Åsta Johanne,
f. 1927. I 5. Hans Marius Martinsen, f. 1887. I 6. Marenanna
Martinsd, f. 1891. f 1912.
J. l.° Magnhild Aslaug Mariusd, f. 1912. I 7. Inger Oline
Martinsd, f. 1895. * Ole Olsen Evjen, f. i Selbu 1889. J 1. Astrid
Olsd, f. 1920.
349
l
H 3. Oline Johansd, f. 1856. I Amerika. * ) Martinus Andosen Storstad, f.
1852, f i Amerika. * *) Jakob Andosen Storstad, f. 1848. Se
Overholmsætten. H4. Julianna Johansd, f. 1859, f 1927. * Jon Karl
Karlsen Sørhaugvald, f. 1865. I Amerika. I 1. Johan Andreas Jonsen, f.
1890. H S.Oline Emilie Johansd, f. 1865, f 1921. H 6. Mette Nikoline
Johansd, f. 1869, f 1884. F 2 Ole Jeremiassen Levring, lærer, f. p.
Midgrundan 1769. * 1795 Beret Jakobsd. Overholmen, f. p. Molden
1758, f P- Levring 1844, enke efter Erik Olsen Overholmen. G 1 Inger
l
Olsd. Levring, f. p. Overholmen 1797, f p. Levring 1871. * ) 1833 Ole
Olsen Fåren, Levring, f. 1809, f 1844. * - ) 1847 Halvor Johannessen
Lyng, Levring, f 1819. Se Nedre Fårenætten. G 2. Erik Olsen Melby, f. p.
Overholmen 1799, f p. Melby 1844. * 1833 Elen Anna Pedersd. Melby, f.
p. M. 1814 dtr av Peder Anderssen M. og h. Guru Pedersd. G 3. Guru
Olsd, f. 1802, f 1841. * 1833 Arnt Anderssen Grundan, f. p.
Midtholmen 1806. Se ovenfor under F l, G 1.
F 3. Lars Jeremiassen Ulvillen, f. p. Midtholmen 1774. * 1802 Guru
Olsd. Fåren nedre, f. 1781.
G l . Inger Larsd, f. p. Midtholmen 1803, t 1874. * 1825 Mikkel
Toresen Hellån, f .p. H. mellem 1797. H 1. Tore Mikkelsen, f.
1826.
H 2. Lars Mikkelsen, f. i Ulvillen 1827. * 1848 Lisbet
Mortensd. Årstadvald, f. 1818. I 1. Marta Larsd, f. 1848.
I 2. Mikal Larssen Ekloe, f. 1852, overkonduktør, T.hjem.
* Bergitte Berthelsen, f. i Levanger-skogn 1854.
J 1. Ludvig Mikalsen Ekloe, Oslo, kaptein ved L R .
13 og ingeniør, f. i Trondhjem 1879. * Elisabeth
Jacottsen, f. i Bergen 1885. K l . Per, f. 1922.
K 2. Anne Margrete, f. 1928.
H 3. Anne Mikkelsd, f. p. Hellån 1832. H 4. Guruanna Mikkelsd, f.
1835. H 5. Jeremias Mikkelsen, f. 1838. H 6. Inger Mikkelsd, f.
1841. G 2. Ole Larssen Ulvillen, f. i U. 1807, f 1891. * 1837
Ragnhild Olsd. Sulstuen, f. p. S. 1813, dtr av Ole Ellevsen S. og h.
Siri Nilsd. Se Sulstuætten.
350
H 1. Sirianna Olsd, f. 1838. * Johannes Årstad. I Amerika.
H 2. Lars Olsen, f. 1840. I Amerika.
H 3. Ole Olsen Ulvillen, Østgrundan lille, f. 1842, f 1899.
*
Marit Ellingsd. Skrove, Midgrundan, f. 1849.
f 1928.
I 1.° Johan Ludvig Olsen, f. i Leksvik 1870. 12. Ragnhild
Olsd, f. 1878. * Olav Johannessen Holmli, Ulvillen, f.
1873. J 1. Ole, f. 1899, f 1917. J 2. Johannes, f. 1901, f
1917. J 3. Martin, f. 1906, + 1922. J 4. Ragna, f. 1909. J 5.
Ottar, f. 1910. J 6. Magnhild, f. 1912. J 7. Ella, f. 1914. J 8
Jon Oddvar, f. 1916, J 9. Solveig, f. 191S J 10. Alf, f.
1920. J 11. Odd, f. 1923. I 3. Maren Olsd, f. 1881, f 1882.
I 4. Jon Marius Olsen, f. 1883. I 5. Anna Marie Olsd, f.
1885. I 6. Oline Olsd, f. 1887. * Benjamin Olsen Tangvik,
Stadsbygd, snekker, f. 1876. I 7. Maren Olsd, f. 1890. I 8. Elise
Olsd, f. 1893. H 4. Guruanna Olsd, f. 1846. * Peter Andreassen
Heimveg Snåsa, f. 1848. H 5. Jeremias Olsen, f. 1850. I Amerika. *
Kirstine An-dreasd. Efastpladsen. O 3. Ingeborg Larsd, f. i Ulvillen
1814, f 1891. * 1842
Elling Berget. G4. Beret Marta Larsd, f. i Ulvillen 1816. * 1845. G 5.
Malena Larsd, f. i Ulvillen 1819, f p. Dillan 184S. * 1841 Jeremias
Iversen Årstad, Dillan, f. 1809, f 1888. Se Garnesætten. G 6.
Jeremias Larssen Ulvillen, f. i U. 1821, f 1874, ugift. G 7. Liva
Larsd, f. p. Grundenget 1824, f p. Midtholmsvald 1867. * 1853
Anders Iversen Årstad, f. 1823, f 1908. Se Garnesætten.
F 4. Inger Jeremiasd, f. p. Holmen 1779, f p. Årstad 1869. * 1805 Iver
Kristofersen Årstad, f. 1774, f 1844. Se Garnesætten.
F 5. Gunhild Jeremiasd, f. p. Midtholmen 1782, f p. Østgrundan 1829. *
Tomas Olsen Østgrundan, f. p. 0. 1772, f smst. 1830. Ingen barn.
2
F 6 . Inger Jeremiasd, f. p. Holmen 1904, f p. Breding 1869. * 1826 Lars
Olsen Breding, f. p. B. 1800. Se Vester Bredingsætten.
HOLMEN NEDRE
351
2
F 7. Malena Jeremiasd, f. p. Midtholmen 1807, f P- Fikse sondre 1883.
* Nils Nilssen Haugset, Fikse søndre, f. i Sparbu 1815, f p. Fikse
1884. G 1. Jeremias Nilssen, f.
G 2. Anders Nilssen Fikse søndre, f. 1838. * 1871 Anne Marta
Ellingsd. Sende øvre, f. p. S. 1833. Se Øvre Stiklestadætten.
H 1. Mette Andersd. Fikse, f. 1872, ugift.
2
H 2. Marta Andersd, f. 1874, * i Amerika. F 8. Ole Jeremiassen
Holmen, skolelærer, f. p. Midtholmen 1809, flyttet i 1850-årene til
Nordland. * 1832 Malena Olsd. Kleppen, f. p. K. 1809, dtr. av Ole
Pedersen K. og h Johanna Olsd.
G 1. Jeremias Olsen, f. p. Auskin 1834.
G 2. Ingeborg Anna Olsd, f. 1836.
G3. Ole Olsen, f. 1839.
G4. Ingeborg Olsd, f. 1842.
G 5. Anders Olsen, f. 1845.
G 6. Inger Maria Olsd, f. 1848.
HOLMEN NEDRE
Gårdsnr. 217.
Navnet: Uttales: Nerholmen. — af Nedreholm 1491. Holm 1520.
Nidre Holm 1530. Holm 1559, 1590. Neder Holme 1664. Neder Holmen
1723.
Oldnorsk Holmr, hankjønnsord.
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 3 sp, i 1700 nedsatt til 2 sp.
(approbert i 1703), fra 1836 15 dal. 2 ort 9 sk, i 1844 avfeit til 14 dal. 3
ort, i 1907 30,81 mk. i ett bruk.
Eiere: I lensregnskapet av 1549 opføres gården under Holms gods;
pd
må altså i middelalderen ha tilhørt klostret
Munkhol-men. Ved reformasjonen gikk dettes gods over til
Kronen, i hvis eie gården nu var inntil 1728, da den ved den under
Midtholmen nevnte auksjon blev solgt til krigsråd Å ge Hagen for 282
den
rdl. ifl. skjøte av 9. septbr. 1728. Hagen må ganske snart efter ha
overdratt den til svogeren, Broder Boysen. Herom finnes dog
intet tinglest dokument, men i 1732 sees Å ge Hagen å ha makeskiftet
til sig Holmen nedre av Broder Boysen mot to Overholmsgårder, Holmli
vestre, Bjartan og en landskyldspart i Breding. Makeskifteskjotet er av
23. juni 1732.
Ved Åge Hagens død gikk hans jordegods i arv til søsterdatteren,
Anna Marie Aussig. Major Aussig solgte ved skjøte av 1. juli
352
VERDALSBOKA
1768, tgl. 20. febr. 1769, godset til generalaadit ø r Kjerulf og
kaptein Bay. Hermed gikk Holmen nedre inn i
Verdalsgodset, som den fremdeles tilhører.
Brukere: Av de to i 1520 nevnte opsittere, Endrit j Holm og
Bord ibidem, har visst den siste brukt Holmen nedre. Han betalte 2
lodd sølv i skatt og 2 lodd sølv for jordegods, så han har vel eiet en del i
gården.
Holmen nedre, sett fra nordvest 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Otther paa Holmenn står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel
i leding og i skibskattmanntallet av 1559 kan vi muligens henføre
Hagen til denne gård.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren B å rd rimeligvis en
ætling av den Bård, som var der i 1520, Han har i 1606 betalt 3 rdl. i
landbohold og har vært på gården til henimot 1615, da han er blitt avløst av
Anders Olsen, som så brukte den i henved 40 år. Enken, Marit
Svendsdatter, blev gift med Mikkel Olsen, som bygslet den i
1656 og betalte i bygsel 18 rdl. pr. spand, tilsammen 54 rdl. At
bygselsummen var så høi, tyder på, at gården har vært i bra stand. Anders
har kanskje drevet litt bedre gårdsbruk enn vanlig; han har iallfall hatt
stort tjenerskap, idet han i 1645 har betalt kopskatt for 3 drenger og 3
tjenestepiker
Besetningen var i 1657 4 hester, 19 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 14 sauer
og 3 svin — en av de største i Vuku sogn.
I 1665 har gården ny opsitter, Ole Anderssen, rimeligvis en
sønn av Anders Olsen. Han var bare 22 år gammel.
353
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 Vi tdr. bygg og VA tdr.
havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 2Vi ort; der var «hommelhaug
och hustømmer». Skylden blev foreslått nedsatt til 2V2 spand.
I de dårlige år i slutten av 1600-tallet har ikke Ole kunnet klare alle
vdelser. I 1688 blev gården slettet som dragonkvarter, og i 1689
oplyses, at den har vært brukt for 10 rdl. avgift, hvilket ikke engang var
halvparten av det ordinære beløp, så der måtte føres til avgang 15 rdl. 21
sk.
Den 20. septbr. 1700 blev den besiktiget på grunn av elvebrudd,
hvorav den da i mange år hadde tatt skade. Om en husmannsplass
vestenfor gården heter det, at den var «skrækkelig paa ager og eng
udtagen». Likeså hadde Inna tatt ut en 4—6 mål på sydsiden. Skvlden blev
da nedsatt til 2 spand.
Marit Olsdatter Nerholmen (formodentlig Ole Anderssens datter)
blev i 1708 gift med Mikkel Toresen Vangstad, og han
overtok nu gårdens bruk. Han led et stort tap under svenskenes innfall i
1718, idet skaden beskrives således:
1 badstue med 3 tylvter bord opbrent 6 rdl. 24 sk.
16 tdr. bygg ............................................. 36 » —
26 tdr. havre ............................................ 39 » —
40 lass høi ................................................ 20 » —
10 kyr ...................................................... 35 » —
5 kviger ................................................... 10 » —
3 kalver ...................................................
2 » 56
13 småfe.................................................... 15 » —
3 små svin ................................................
1 » 48
Gårdsredskap ...........................................
2 » 24
Seng-, gang- og linklær ........................... 10 » 40
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 177 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 2 husmenn, som
hver sådde 1 vog, litt sagtømmerskog og ellers hustømmer, brenne- og
gjerdefang til fornødenhet, seter Vi mil borte, ringe og slett bumark.
Under gården hørte en fjellslette, satt til 6 sk. i skatt. Den betegnes som
«tungvunden og maadelis kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg og 10 tdr.
havre, avlingen 46 sommerlass vollhøi og 5 lass ekerhøi og besetningen 3
Vi hest, 10 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 1 td.
blandkorn, 2 tdr. 2 skjpr. havre, 1 mk. lin og 20 mk. ost, og skylden blev
foreslått forhøiet med 18 mkl, så det ser ut til, at gården har vært i god
stand. Mikkel synes i det hele å ha vært en duelig mann, som har holdt alt
i orden; iallfall fantes intet å utsette på husene ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747. Litt krigersk har han kanskje
354
VERDALSBOKA
vært: I 1730 sees han å være stevnet av fogden for slagsmål med Ole
Indalen i et bryllup på Årstad, hvor nok forresten flere har vært i hårene på
hverandre.
Da Marit dode i 1751, opgav Mikkel, som nu var 72 år gammel, gården
for sin eldste sønn, Tore Mikkelsen, som fikk bygselbrev av
justisråd Åge Hagen 24. mars, tgl. 2. juni 1751. Han hadde forresten
allerede i 1748 bygslet 1 sp. og blev nu der til sin dod i 1783. Han var en
velholden mann: På skiftet efter ham registrertes aktiva for 351 rdl. 3 ort
2 sk, hvoriblandt adskillige utestående tilgodehavender, og beholdningen
blev 216 rdl. 2 ort. Besetningen var 4tø hest (hvoriblandt en «brøstfeldig»
unghest), 7 kyr, 7 ungnaut, 6 geiter, 12 sauer og 2 svin. Skiftet holdtes i
januar, og der var da 18 tdr. bygg og 50 tdr. havre i behold. De gifte barn
hadde hver fått 24 rdl, og de ugifte fikk nu et lignende beløp, som førtes
boet til utgift.
Enken, Mali Olsdatter, giftet sig med den 40 år yngre
Kristofer Olsen Steine nordre (se Garnesætten), som fikk
bygselbrev av Hjelm 25. mars 1784, tgl. 21. febr. 1785. Malis eldste sønn,
Mikkel Toresen, vedblev å bo på gården som inderst og hadde på sine
gamle dager et kår. tfan døde der i 1813.
Mali døde i 1796, 79 år gammel, og enkemannen gav henne en stilig
begravelse, som han fikk godtgjort med 30 rdl. i boet. Skiftet viser et
velstandshjem: Der var både sølvskjeer, sølvbeger, lenestoler og slagur,
derimot ingen jernovner — bare grøtstensovner. Den registrerte
besetning var 4 tø hest, 15 kyr, 10 ungnaut, 17 geiter, 25 sauer og 2 svin.
En elvebåt og en gammel ferge hørte til. Aktiva blev 490 rdl. 2 ort, og
gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 442 rdl. 2 ort 16 sk.
Kristofer giftet sig snart efter op — nu med en ung kone, Anne
Jonsdatter Storvuku, med hvem han fikk 4 døtre, hvorav den eldste blev
gift med Jon Auskin, den annen med Kristen Volden.
Da Meincke var blitt eier av Verdalsgodset, utså han Holmen
nedre til brukets hovedgård, og inngikk derfor en kontrakt med
Kristofer, som avstod sin bygsel til Holmen mot bygsel på Steine søndre
for sin og hustrus levetid samt av Holmen et kår på 2 tdr. bygg °g 6 tdr.
havre. Hvis han ikke vilde benytte retten til å bygsle Steine, skulde en av
døtrene få den. Dessuten skulde han være fritatt for bruksdrift av Steine.
Kontrakten er tinglest 16. august 1828 samtidig med bygselbrevet på
Steine, som er utstedt 22. juni samme år.
Kristofer fikk dog ikke nyte godt av dette, da han døde allerede i
januar 1829. Skiftet efter ham viser omtrent det samme utstyr — og
den samme mangel på jernovner — som i 1796. Besetningen
340
var 4 hester, 6 kyr (hvorav 3 til 10 spdl. — noget over det sedvanlige
i den tid), 7 ungnaut, 16 sauer, 30 geiter og 2 svin. Aktiva var 334 spdl.
3 ort 14 sk. og beholdningen 130 spdl. 2 ort 10 sk. Enken Anne flyttet nu
til Steine, hvor hun dode i 1835.
Siden har Holmen nedre vært hovedgård for Verdalsbruket og sete
for dets kontor. Jenssen opholdt sig meget der om somrene, la an på
å gjøre gården til et mønsterbruk og holdt agronom der.
I 1835 var besetningen 7 hester, 22 storfe, 04 sauer, 7 geiter og 2
svin og utseden % td. bygg, 9V* tdr. havre, 2 tdr. erter og 5 7 V 2 tdr.
poteter. Dette er næst efter Vist nedre og Bjartnes den største besetning
på nogen Verdalsgård den tid. Leirhaugen bruktes da under gården.
I 1844 blev gården efter rekvisisjon av Jenssen besiktiget. Det viste
sig da, at den lave del av gården på vestsiden av Inna, ialt 74 mål åker og
eng, var betydelig skadet av den overordentlig store flom i desember
1843. Noget var utgravet, og over en del var lagt grus og sand, så det var
gjort ubrukelig for en 15—20 år. Ialt var der således ødelagt 15 mål,
hvorfor skylden blev nedsatt til 14 dal. 3 ort.
Jenssen bygget gården helt om: I 1845 er der avholdt takst, hvorved
husene blev verdsatt til 1405 spdl. Der var da: En hovedbygning,
26X11X8 alen, med 4 under- og 3 overværelser og 14 fag vinduer, tekket
med bord og forsynt med 4 ovner — 250 spdl, stall, fjøs og
gjødselhusbygning av sten, 68X16X8 alen, 8 fag vinduer — 800 spdl,
låvebygning av bindingsverk, 34X18X6 alen — 250 spdl, stabbur,
3
,
7 ,4X6tøX6 alen — 12 spdl, alt bordtekket, småfefjøs, 24 /2X10X7 alen —
40 spdl.
I 1865 var Ole Gundbj ø rnsen forpakter på gården. Den hadde da
en besetning på 6 hester, 24 storfe, 51 sauer og 4 svin og utseden var 10
tdr. bygg, 20 tdr. havre, tø td. erter og 25 tdr. poteter. På de to
husmannsplasser, Skotrøberget og Sagmoen, var besetningen 4 storfe og
3
15 sauer og utseden % td. bygg, l /i tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 dreves gården av Peter Andreas Gj ø rv fra Inderøy som
gårdsbestyrer. Den hadde da en besetning på 7 hester, hvorav 1 under 3
år, 3 okser, 18 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam og 4 svin og
griser og en utsed av 5 tdr. bygg, 21 tdr. havre, 2 V2 tdr. havre til
grønnfor, 00 skålpund gressfrø og 15 tø tdr. poteter, hvorhos 3 mål
anvendtes til andre rotfrukter. På plassen Holm-berget føddes 2 kyr, 1
x
ungnaut, 8 sauer og 1 svin og såddes k td. bygg, % td. havre og 2 tdr.
poteter.
Da Verdalens kommune solgte Verdalsbruket, fulgte denne gård med
skogeiendommene, så Verdalsbruket eier den fremdeles. Jorden
356
VERDALSBOKA
på vestsiden av Inna tok Verdalens kommune fra gården; Jon Nordnes
leier denne. Noget er også lagt til plassen Holmberget, som nu er
selvstendig gård.
Fraskilte parter:
Holmsberg, den gamle husmannsplass Holmberget, er av Verdalens kommune solgt 6. juni 1922 til Tomas Holmsberg for 3000
kr. Et skogstykke av Dillan, skyld 5 ore, er lagt til.
Heim (tidligere Pladsåkeren), ca. 30 mål, er solgt til skogforvalter
Morten Moen. Til denne horer et skogstykke oppe ved Årstad.
Nerholms æ tten. (Se Fårenætten).
A. Gundbjørn Fåren.
B. Hans Gundbjornsen Breding. * Anne Halvorsd. C.
Gundbjørn Hanssen Breding.
D ............. Gundbjornsd. Breding. * Tore Olsen Breding.
E l . Gundbjørn Toresen Auskin, f 1716.
(Dette er
de samme 5 forste ledd som i Fårenætten). E 2. Mikkel
Toresen Holmen nedre, + 1757, 78 år 16 uker gl.
(Antagelig er han bror av Gundbjorn Toresen Auskin, idet
denne var kaveringsmann ved hans ekteskap i 1708). * 1708
Marit Olsd. Holmen nedre, f 1751, 69 år 3 mdr. gl. F l.Tore
Mikkelsen Holmen nedre, f. p. H. 1711, f smst. 1782. * 1748
2
Mali (Malene) Olsd Rod, f. p. R. 1717, f 1796. Hun * ) 1784
Kristofer Olsen Steine nordre, Holmen. G 1. Mikkel Toresen
Holmen nedre, f. p. H. 1749. * 1774 Marit Toresd. Prestgård,
f. c. 1750. Se Flyanætten. H 1. Beret Mikkelsd, f. p. Holmen
1774.
* Jakob Færgemand. H 2. Gjertud
Mikkelsd,
f. p. Holmen 1777, f 1819. * 1800 Nils
Larssen Breding, Dillanvald. I 1. Marta Nilsd,
f. p. Dillanvald 1803.
* 1825 Ando
Olsen Storstad.
I 2. Beret Nilsd, f. p. Dillanvald 1806. *
1831 Jeremias Olsen Storstad.
I 3. Mikkel Nilssen, f. p. Dillanvald 1812.
* 1832 Marta Kristina Nilsd.
Holmen.
Å R S T A D 357
14. Tore Nilssen, f. p. Dillanvold 1816. * 1844. H 3. Marit
Middelsd, f . p. Holmen 1783, f 1875. * Lars
Olsen Østgrundvaldet. H 3. Mali Mikkelsd, f. p.
Holmen 1780. G 2. Ole Toresen.
G 3. Marit Toresd, f. p. Holmen nedre 1752. *' 1782 Ellev Olsen
Lundskin, enkemann, hennes tremenning. *7 1794 Arnt Sivertsen
Gudding, Lundskin, f. 1762. G4. Anne Toresd, f. p. Holmen nedre
1754, f 1838 p. Midthellan. * Tore Olsen Hellån. Se Fårenætten. G 5.
Gunhild Toresd, f. p. Holmen nedre 1756, f som kårkone p.
Prestgård 1845. * 1790 Jon Toresen Prestgård, f. p. P. 1756. Se
Flyanætten. G 6. Siri Toresd, f. p. Holmen nedre 1758, f som
kårkone p. Leirhaugen 1841 * 1781 Ole Kristofersen Ulvillen, Leirhaugen, hennes søskenbarn, f. i Ulvillen 1745. H 1. Lisbet Olsd, f.
p. Leirhaugen 1782, f 1833. * 1824 Anders Jonsen Overholmen, f.
2
1789. Han * ) 1844. H 2. Mali Olsd, f. p. Leirhaugen 1784, t PHaugåsen under Hallan 1838. * 1824 Sivert Sivertsen Hallan-vald,
enkemann. H 3. Kristofer Olsen, f. p. Leirhaugen 1789, -f 1810. H
4. Tore Olsen, f. p. Leirhaugen 1794. H 5. Mikkel Olsen
Leirhaugen, f. p. L. 1799. Hadde i 1865 plass under L. * 1828
Gjertrud Jonsd. Overholmen, f. 1798, f 1866. H 6. Peder Olsen, f. c.
1800. G 7. Elsebe Toresd, f. p. Holmen nedre 1762. (Var p. Storstad 1801).
F 2. Ole Mikkelsen Hellån, f. p. Holmen nedre 1713. * 1746 Randi
Anderd. Musum, enke efter Jon Halvorsen M.
F 3. Guru Mikkelsd, f. p. Holmen nedre 1715. *') 1742 Jon Olsen Rød, f
2
1762. * ) Ole Torkildsen Kulsli, Rod.
F 4. Beret Mikkelsd, f. p. Holmen nedre 1717. * 1745 Ellev Olsen.
F 5. Gunhild Mikkelsd, f. p. Holmen nedre 1720. F 6. Mali
Mikkelsd, f. p. Holmen nedre 1722. F 7. Karen Mikkelsd,
f. p. Holmen nedre 1724.
ÅRSTAD
Gårdsnr. 218.
Navnet: Orestad 1520. Aarstadt 1590. 1610. Aarsta 1626.
Aarstad 1664. 1723.
358
VERDALSBOKA
Oldnorsk: Ormstadir, sammensatt med mannsnavnet Ormr.
Navnet finnes med samme uttale på flere steder, hvor denne oprin-nelse
er bevislig ved middelalderske navneformer.
Skylden: Den gamle skyld var 1 sp. 2 ore 12 mkl, siden nedsatt til
1 sp. 12 mkl. (Den noget forskjellige skyld, som til forskjellige tider
anfores for denne gård, har visstnok sin grunn i, at et kvernsted på 1 ore
dels er medregnet, dels ikke).
Fra 1836 var skylden 8 dal. 2 ort 4 sk. og i 1907 15,58 mk. fordelt på
3 bruk således:
Årstad nordre
Årstad mellem
Årstad søndre
Gammel skyld:
21 mkl.
1 ore 18 »
21
»
Tilsammen 1 sp. - øre 12 mkl.
Fra
1 dal. 4
4»2»
2»
1836:
ort 12 sk.
3»
» 13 »
I 1907:
3,75 mk.
7,21 »
4,62 »
8 dal. 2 ort 4 sk. 15,58 mk.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Tautra kloster.
Efter en jordebok over dette klosters gods, optatt mens Jens Tillufsen
Bjelke var forlenet dermed (ca. 1550) tilhørte 1 spand av « Olffstedt »
godset. En landskyldspart på V2 sp. har tilhørt Holms (d. e.
Munk-holmens) kloster. Alt gikk ved reformasjonen over i Kronens
besiddelse. Fra 1561 blev Tautra og Vigs gods som verdslig
forlening slått sammen med Reinsklosters gods og går siden
stadig under dette navn.
I matrikulen for 1723 opføres eiendomsfordelingen slik (idet skylden
da var blitt noget forminsket):
Reinsklosters gods
Krongods
2 øre 12 mkl.
1
» 12 »
Tilsammen 1 sp. 1 ore
Mens Ebbe Carstensen var eier av Reinsklosters gods, solgte
han omkring 1720 gården til krigsråd Å ge Hagen, som ved den ofte
nevnte auksjon i Trondhjem i 1728 også kjøpte Kronens landskyldspart
for 19 rdl. 24 sk. Skjøtet på denne siste er av 24. septbr. 1728, tgl. 5. juni
1732.
Efter Åge Hagen gikk hans jordegods i arv til søsterdatteren, Anne
Marie Aussig, ved hvis død i 1767 det erhvervedes av
regi-mentskvartermester Kjerulf og kaptein Bay, hvorved gården
gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil Verdalens
kommune i 1923 solgte Årstad mellem med halvparten av Årstad
søndre til Arne Lorentsen og i 1924 Årstad nordre med den annen
halvpart av Årstad søndre til Ole og Konrad Olauss ø nner.
ÅRSTAD
359
Brukere: Jon i Orestad har efter manntallet over
tiendepenning-skatten i 1520 betalt 2 % lodd sølv i skatt og % mark for
jordegods, så han har vel eiet litt i gården.
Ifølge Steinviksholm lens regnskap for 1540 har L å nerens betalt
V2 vet mel i landskyld for V2 spand i Ø rstann under Holms gods og
samme år står Lauerenns paa Ø rstan for V2 pund smør og 2 pund
mel i leding. I skibskattmanntallet for 1550 finner vi Lauriidtz paa
Ø rstum, sikkert samme mann.
Fra begynnelsen av 1600-årene opføres « enken » som bruker;
omtrent fra 1620 het opsitteren Ole og fra midten av 1630-årene Jon.
Gårdens besetning i 1657 var: 3 hester, 11 kyr, 6 geiter, 12 sauer og
4 svin.
I 1665 var Jon Anderssen, en ung mann på 20 år, bruker av
gården; han var vel svigersønn av den forrige.
Opsitter i 1660 er enken Guru, rimeligvis enke efter Jon Anderssen. Ved matrikuleringen dette år er tienden satt til 1 td. bygg og 2V2
tdr. havre, ledingen til V2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Under
gården lå et kvernsted. Forøvrig oplyses, at der «tindes hommelhaug och
hustømmer och ellers ingen tilleide». Skylden blev foreslått satt til 1 sp.
1 øre, kvernstedet iberegnet.
I 1680-årene er Jon avløst av T ø rris Svendsen. Hans hustru
het Guru Olsdatter, sannsynligvis den samme som ovennevnte enke, så
han er vel kommet til gården ved ekteskap med henne.
Tørris døde i 1603. På skiftet efter ham er registrert 3 hester, 7 kyr,
3 ungnaut, 10 sauer, 12 geiter og 2 svin. Av sjeldnere ting merker vi oss
en bøsse til 2 ort 12 sk. Tørris hadde ingen barn.
Efter Tørris kom Gundbj ø rn Toresen, som var der omkring
1700. Han kom visstnok til gården ved ekteskap med Guru, enken efter
Tørris. Gundbjørn kom siden til Auskin — var der allerede i 1707.
(Se
Fårenætten).
I 1718 hadde gården to opsittere, Jon Jonsen og Ole
Pedersen. Skaden ved svenskene i krigsåret opføres for den hele
2 tdr. havre .................
.......... 3 rdl.
—
sk.
........... 25
»
—
»
1 ku ...............................
2 kviger .......................
.......... 3
........... 3
»
»
48
—
»
»
9 sauer ........................
Gårdsredskap
........... 4
2
»
»
48
24
»
»
Tilsammen 44 rdl.
gård under ett således:
23
360 V E R D A L S B O K A
I 1723 opføres kun én opsitter, Ole Pedersen, som døde der i 1732, 72
år gammel. Men Jon Jonsen har også vært der samtidig; han døde på Årstad
i 1742, også 72 år; han var rimeligvis en sønn av den Jon Anderssen, som
var på Årstad i 1660-årene.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der var skog til gårdens
fornødenhet, seter tø mil borte, god bumark, en fjellslette, hvorav svares
6 sk. årlig. Gården betegnes som meget tungvunnen og mislig til korn
«samt frost undergiven». Utseden var ltø tdr. bygg og 5 tdr. havre,
avlingen 30 sommerlass høi og 6 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 6
kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper
blandkorn, 6 skjepper havre og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden, som da var 1 sp. 1 ore.
Det er vanskelig å finne rede i opsitterforholdene på Årstad for den
følgende tid. Bygselbrev finnes ikke; bygselen synes — som forresten
på mange andre mindre gårder — å ha gått i arv av sig selv uten tingleste
dokumenter. Så meget synes sikkert, at med Jon Jonsens og Ole
Pedersens innrykning på Årstad er gården blitt delt i to.
Jon Jonsens part svarer nærmest til Årstad mellem, og Ole Pedersens
til Årstad nordre og sondre.
ÅRSTAD NORDRE OG SØNDRE Gårdsnr.
218, bruksnr. 1 og 3.
Ved skifte i 1732 efter Ole Pedersen er registrert en besetning
på 4 kyr og 1 kvige. Boet var fallitt, idet aktiva var 14 rdl. 3 ort 7 sk. og
passiva 18 rdl. 2 ort 6 sk. Det ringe bo og den ubetydelige besetning
tyder på, at han delvis hadde gitt fra sig gårdsbruket.
Soldat Erik Torkildsen M ø nnes var i 1722 blitt gift med Ole
Pedersens datter Ingeborg, hvorefter han var på Lindset, antagelig til
begynnelsen av 1740-årene. I 1742 var han på Årstad, og det er da
rimeligvis svigerfarens bruk, han har overtatt. Han hadde gården til i
1763, da han opgav den for sønnen, Ole Eriksen, og svigersønnen,
Ole Pedersen Vestgrundvaldet, som i 1757 var blitt gift
med datteren Agnes. De fikk bygselbrev 21, tgl. 22. februar 1763, av
Rasmus Hagen som forpakter av justisråd Åge Hagens jordegods. Ole
Eriksen opgav samme år sin part for Ole Arntsen Storstad, som
i 1751 var blitt gift med Gunhild Svendsdatter Arstad. Han fikk
bygselbrev 10. oktbr. 1763, tgl. 20. febr. 1764, men døde allerede i 1766,
63 år gammel. Ole Eriksen var i 1781 husmann under Leirhaugen og hans
bror, Torkild Eriksen, husmann under Årstad.
ÅRSTAD
361
ÅRSTAD NORDRE Gårdsnr. 218, bruksnr. 1. Ole Pedersen, som
siden 1763 hadde brukt denne gård dode på Årstadvald i 1796, 72 år
gammel. Han hadde da forlengst opgitt gården, som enkefru Hjelm hadde
bygslet til Kristofer Iversen Ø st-
Aarstad nordre, sett fra syd 1927.
Fot. O. Snekkermo.
g å rd ved bygselbrev av 27. juni i786, tgl. 15. august 1787. (Se
Garnesætten). Han hadde siden 1776 vært på Levring. Kristofer dode i
1800, og sønnen. Iver Kristofersen, fikk bvgselbrev på Arstad av
Tonning 8. septbr. 1800.
Ved skiftet efter Kristofer balanserte aktiva og passiva med 48 rdl. 2
ort, og den registrerte besetning er høist ubetydelig; han hadde nemlig
kort for sin død opgitt gården for sonnen.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 9 sauer og 9 geiter og
utseden V2 td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Iver Kristofersen brukte gården til sin dod i 1844. I hans tid synes de
økonomiske vilkår å ha blitt betydelig forbedret Han efterlot sig endog
sølvtøi for 2 spdl. 3 ort. Den registrerte besetning var 2 hester, 4 kyr, 3
ungnaut, 10 geiter, 8 sauer og 3 svin Aktiva blev 278 spdl. 2 sk. og
beholdningen 188 spdl. 2 ort 16 sk.
Ivers enke, Inger Jeremiasdatter Midtholmen, hadde
gården til sin dod i 1863; den yngste sønn, Anders Iversen, brukte
den på morens bygsel. I 1863 blev den forpaktet til Ole Mortense n
Bi ø rgan-vald for en avgift av 20 spdl
362
VERDALSBOKA
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 16 sauer og 2
geiter og en utsed av Vi» td. rug, tø td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2
ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden
VA tdr. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ole døde som kårmann på Årstad i 1906. Sønnen Olaus hadde da
overtatt gården, som han brukte til sin død i 1923.
Ole og Konrad Olauss ø nner kjøpte Årstad nordre og
halvparten av Årstad søndre (som Ole Mortensen hadde forpaktet i 1882)
av Verdalens kommune 30. mai 1924 for 8700 kr. Ole beholdt
Årstad nordre, mens den nevnte halvpart av Årstad søndre blev fraskilt og
solgt til Konrad. (Se Årstad søndre).
ÅRSTAD MELLEM Gårdsnr.
218, bruksnr. 2.
Jon Jonsen, som rimeligvis var en ætling av opsitterne på den
udelte gård Årstad i 1600-årene, døde — som før nevnt — på Årstad i
1742, 72 år gammel. Rimeligvis har så sønnen, Jon Jonsen, som i 1738
var blitt gift med Karen Larsdatter Volen, brukt den — han har iallfall
vært på gården til i 1746. Muligens har også svigersønnen, B ø rre Olsen
Storstad, som i 1728 var blitt gift med Sigrid Jonsdatter Årstad, tatt
del i gårdens bruk; men han var død allerede i 1738, bare 38 år gammel.
Lars Davidsen Stuskin fikk bygselbrev på den av justisråd
Hagen 4. oktbr. 1757, tgl. 20. febr. 1758, og døde på Årstad i 1773, 78 år
gammel. Gården hadde han da opgitt for svigersønnen, Ole B ø rresen
(en sønn av ovennevnte Børre Olsen), som fikk bygselbrev av Rasmus
Brodersen Hagen 21, tgl. 22. febr. 1763. Ole hadde den så til sin død i
1786. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 1 hest, 1 ku, 1
ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Utseden det år var 3 kvarter bygg og 1 tø tdr.
havre. Aktiva blev 30 rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 17 rdl. 20 sk.
Enken, Anne Larsdatter, satt nu nogen år med gården. Hun
hadde først vært gift med Ingebrigt Nilssen Halset og hadde i dette
ekteskap en sønn, Lars Ingebrigtsen, som nu fikk bygselbrev på
Årstad av Joh. Widerø Tonning 26. april, tgl. 15. august 1792. I kontrakten
er forbeholdt, at alt som hugges, likesom alt annet av gårdens avl og
opfødning, som selges, først skal tilbydes eieren, dessuten forpliktes
leilendingen til å fremskaffe det bevilgede sagtømmer til «nuværende» pris
og ellers for billig betaling efter tilsigelse forrette, hvad arbeide og
kjøring ved sagbruket utfordres uten nogen forsømmelse. Anne fikk et kår
på 3 mål åker og for til 1 ku og 2 småfe m. m.
363
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 9 storfe, 19 sauer og
11 geiter og en utsed av 1 td. bygg, 9% tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Lars Ingebrigtsen var gift med Mali Barosdatter Leirfald.
(Se Leinsætten). Efter mannens død satt hun i mange år med gården. Hun
dødt i 1842, 83 år gammel, og kalles da for kårkone; muligens har sønnen,
Baro Larssen, brukt den på morens bygsel.
Aarstad mellem, sett fra øst 1927.
Fot 0 Snekkermo
Den 24. mars 1843 blev den forpaktet til Andreas Olsen fra
Sparbu for en avgift av 25 spdl.; plassene fulgte ikke med. I 1854 blev
kontrakten fornyet for 5 år. Han fikk da pålegg om å sette husene istand;
særlig blev der pekt på, at der trengtes nytt fjøs og ny stall.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe. 19 sauer og 2 geiter
og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 5
husmannsplasser var besetningen 12 storfe, 35 sauer og 8 geiter og
utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 12V2 tdr. poteter.
Den 17. mars 1870 blev gården bortleiet til Johannes Eriksen
for en årlig avgift av 20 spdl. og kår til Andreas og hustru. Andreas, som
var født i 1812, døde i 1879 som kårmann på Årstad.
Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 18
sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr.
X
havre, A td. havre til grønnfor og 8 tdr. poteter. Der var 4
husmannsplasser; 1: Årstadhelden nedre, 2: Årstadhelden øvre, 3:
Storhaugen, 4: Efastplassen. På disse føddes 4 kyr, 4 ungnaut,
364 V E R D A L S B O K A
32 sauer og 10 geiter og såddes "A B td. bygg, 5 tdr. havre og 10'2 tdr.
poteter.
I 1880 blev Lorents Ellevsen leilending på gården. Han fikk
kontrakt på 5 år mot en avgift av 80 kr. og kår til enken efter Andreas.
Som nevnt under Årstad sondre forpaktet Lorents i 1882 halvparten
av denne gård.
Lorents Ellevsen brukte Årstad til i 1917, da hans yngste sonn,
Arne, overtok gården. Lorents dode som kårmann på Årstad i 1921.
Arne Lorentsen kjopte Årstad mellem med halvparten av Årstad
sondre av Verdalens kommune den 28. mai 1923 for 8000 kr. og
kår til moren.
ÅRSTAD SØNDRE Gårdsnr.
218, bruksnr. 3.
Efter Ole Arntsen, som var dod i 1766, har muligens Mikkel
Anderssen Midtholmen brukt gården. Han dode på Årstad i 1778,
75 år gammel, og sonnen, Anders Mikkelsen, har så brukt den,
rimeligvis til sin død i 1806; han var da 70 år.
Efter ham har vel sønnen, Ellev Anderssen, hatt gården. Han
var født på Midtholmen i 1764 og snekker av profesjon. Datteren Marta
blev i 1816 gift med Johannes Ellevsen Kvernmoen, som
overtok gården. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 6 storfe, 18
1
sauer og 8 geiter og en utsed av ji td. bygg, 5 tdr. havre og 2 /2 tdr.
poteter.
Efter
Johannes
har
broren,
Kristofer Ellevsen
Kvernmoen, brukt Årstad. Han døde i 1864, og året efter var sonnen,
Mikal Kristofersen, forpakter på gården. Den hadde da en
besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer og 7 geiter, og utseden var % td.
bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På en husmannsplass var besetningen
l
1 storfe og 6 sauer og utseden /« td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Den 1 april 1872 blev Årstad forpaktet til Ole Ellevsen
Helden for avgift 12 spdl. og kår til Kristofers enke, Anne
Ellevsdatter. I 1873 blev kontrakten gjort livsvarig på de samme vilkår.
Han døde i 1874, og enken, Kirstina Olsdatter, brukte så gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr. 2
ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 1 svin og en
utsed av 1 V2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter, dessuten bruktes
V« mål til andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser, Vollan, foddes 3 kyr,
1 ungnaut, 18 sauer og 2 geiter og såddes Vs td. bygg, 2 tdr. havre og 4
tdr. poteter.
I 1882 blev gården forpaktet på 5 år til Lorents Å rstad mellem
og Ole Mortensen Å rstad nordre for 92 kr. og kår til enken
efter
ÅRSTAD
350
Ole Ellevsen. De skulde ha halvparten hver. Således kom Årstad sondre
bort.
Da Ole og Konrad Olauss ø nner i 1924 kjopte Årstad nordre
av Verdalens kommune, blev den halvpart av Årstad sondre,
som hadde fulgt denne gård, fraskilt og tillikemed gårdsskog av Årstad
nordre solgt til Konrad Olaussen for 3100 kr. og kår til moren.
Skjøtet er av 21. juli 1026. Konrad har bygget hus på sin part. Således
kom Årstad søndre igjen i halv størrelse.
Stor-1 ngvald- æ tten. De to første ledd usikre. A. Ingvold
Molden (Ingvald Ingebrigtsen Molden nevnes i 1657 Han var i 1666 67
år). Ingvald var et enestående navn i byg den i den tid. B. Peder
Ingvaldsen (?)
C. Ingvald Pedersen, «Stor-Ingvald», dragon for Levring, falt på
Levring 12. septbr. 1718. Bodde på Landfald-neset. * 1712
Ingeborg Olsd.
D l . Peder Ingvaldsen Kvelstadlien, f. p. Landfaldnes 1714,
f p. Kvellovald
1772. *
1736 Ragnhild Olsd, f.
1712, dtr av Ole Børresen (?) E l . Ingvald
Pedersen
Søråker, korporal, f. p. Landfaldneset 1736, f p.
Søråker 1785. * 1768 Gunhild Sivertsd. Søråker, enke. F
1. Kirsten Ingvaldsd, f. p. Søråker 1768. E2. Ole
Pedersen, f. 1738, f p. Øren e. 1776. *
F 1. Ragnhild Olsd, f. c. 1776. E 3. Børre Pedersen, f. p.
Landfald og f 1740. E 4. Ingeborg Pedersd, f. p. Næs
østre 1741. E 5. Børre Pedersen, f. p. Lien 1752. E 6.
Ingeborg Pedersd, f. p. Lien 1747, f p. Årstad 1828. *
Kristofer Iversen Årstad, f. p. Østgård 1732, f P- Årstad
1800. Se Garnesætten A, B3, C l , E4. E 7. Ingvald
Pedersen Sagen, f. p. Kvelstadlien 1755, snekker og
sagmester. * 1775 Lisbet Jonsd. Auskin, f. p. Stuskin
1747. F l . Ragnhild Ingvaldsd, f. p. Auskin 1775. * 1706
Ellev Anderssen Årstad, snekker, f. p. Midholmen 1764.
G l . Marta Ellevsd. Årstad, f. p. Sagen 1706, f p.
Kvernmoen 1841. * 1816 Johannes Ellevsen
Kvernmoen, f. p. K. 1702, f smst. 1841. Se nedenfor A,
B, C, D 1, E 8, F 4.
366
F 2. Peder Ingvaldsen Fosneset, f. p. Nedre Holmenvald 1783, t 1856. *
1807 Mali Gudmundsd. Fosneset. G 1. Gudmund Pedersen Kårenget,
f. p. Fosneset 1807, f P-Hellan 1894. * 1840 Sigrid Borresd.
Ulvillen eller Fosneset, f. 1800, f 1881.
H l . Johannes Gudmundsen Bjorstad, f. 1828, f P- B.
1865. * 1853 Beret Olsd. Holmlien, f. p. Årstad
1828, f p. Bjorstad 1862, dtr. av lærer Ole Efastsen
2
og h. Marta Bårdsd. * 1863 Johanna Johannesd.
Elnes, f. p. E. 1829, + 1918, dtr. av Johs. Jakobsen
2
E. og h. Karen Olsd.
Hun * 1867 Ellev Olsen
Leverås. Se Bjorganætten.
1
I l . Guru Anna Johannesd, f. 1853, f.
1
I 2 . Marta Johannesd, f. 1856. * Mikal Jeremiassen
Dillan, kirkesanger. Se Garnesætten.
1
I 3 . Sefanias Johannessen, f. 1860, f.
2
I 4 . Birgitte Johannesd, f. 1863. * Mikal Saltham-mer,
Frol.
J 1. Birgitte, f. 1880. J 2. Inga Pauline.
2
I 5 . Johannes Johannessen, f. 1865, f 1883, druknet. H 2.
Baro Gudmundsen Ulvillen, f. 1832, f 1910. * 1853
Henrika Dortea Arntsd. Leirhaugen, f. 1832, f 1897.
I 1. Hans Peter Barosen, f. 1854. * Brita Stor-brånna,
Heggenås, Sverige. Mange barn.
12. Paul Anton Barosen, f. 1856. Bosted: Stockholm.
I 3. Sara Oline Barosd, f. 1859. I Amerika.
14. Grete Birgitte Barosd., f. 1861. * Kristian Jakobsen
Moen, Hjårpen, Sverige, f. 1862. J 1. Johan Alfred
Kristianson. J 2. Bernhard Adrian. J 3. Dagmar
Henrikka. J 4. Karl Gustaf. J 5. Anna Eleonora. J 6.
Artur Herman. J 7. Georg Leonhard.
I 5. Guruanna Barosd, f. 1863. * Greks Gronblad fra Kall.
I Amerika.
16. Arnt Barosen, f. 1866, f 1879.
I 7. Sefanias Barosen Ulvillen, Dillan, f. 1869. * Boletta
Sefaniasd. Kulstad, f. 1874. J 1. Sigurd, f. 1899. J 2.
Harald, f. 1900, J 3. Brynjulf, f. 1902. J 4. Bjornhild
Margrete, f 1903. J 5. Arnt, f. 1906. J 6. Steinar
Botolf, f. 1908. J 7. Borghild Helene, f. 1913.
18. Hansine Birgitte Barosd, f. 1871, +.
I 9. Gustav Barosen, f. 1872.
367
H 3. Ingeborg Gudmundsd, f. 1836. * Olaus Olsen Ulvillen, f. 1839.
I 1. Johan Severin Olaussen, f. 1867. I Amerika.
12. Gustav Edvard Olaussen Borgen, typograf, f. 1872. *
Gudrun Malena Stavlo, Skogn, f. 1876. J 1. Vebjorn
Borgen, f. p. Røros 1896. J 2. Bjordis B, f. p. Levanger
1899, f 1910. J 3. Magne B, f. i Verdalen 1901. J 4.
Tormod B, f. i Verdalen 1902. J 5. Dagfin B, f. p. Steinkjer
1905. J 6. Gunvor B, f. p. Steinkjer 1907. J 7. Målfrid B, f.
i Trondhjem 1911. J 8. Åse B, f. og f p. Kongsvinger 1914.
I 3. Ole Olaussen Borgen. I Amerika.
I 4. Jon Olaussen Borgen.
I 5. Ingvald Olav Olaussen Borgen. H 4. Peter Gudmundsen Hellån,
f. 1841, f 1927. * Olina Olsd. Holmli, f. 1841, f 1921.
I 1. Birgitte Petersd, f. 1866. * Ole Ellingsen Vangstad, f.
1862. Se Slapgårdsætten.
I 2. Gustav Petersen Hjelde, sersjant, f. 1870, f. * Inga
Eriksen, Trondhjem, f. 1870.
J 1. Odd Hjelde, f. J 2. Gustav H, f. J 3 Valgerd H. I 3. Sofie
Petersd, f. 1873. * Lasse Olaussen Sundbyenget, Hellån, f.
1872.
J V. Oline Lassed, f. 1001. * Edin Eriksen Gren. J 2. Paul
Lassesen, f. 1904. J 3. Gunnar L, f. 1906. J4. Lars L, f. 1909. J
5. Bergljot L, f. 1911 J 6. Gunvald L„ f. 1914. J 7. Gustav L, f.
1917. 14. Olise Petersd, f. 1876. * Ole Martinussen Hellån
vestre, f. 1876.
J 1. Oline Olsd, f. 1899. J 2. Anna Sofie O, f.
1900, +. J 3. Sigrun O, f. 1903. J 4. Paul O, f
og f 1905. J 5. Pauline O, f. og f 1906. J 6.
Magnus O, f. 1908. J 7. Peter O, f. 1910 J 8.
Ovidia O, f 1910. J 9. Hanna Birgitte O, f. 1914,
f 1915. J 10. OlavO, f. 1915, J 11. Einar O, f. 1920. I 4.
Paul Ole Petersen Hjelde, Vist øvre, f. 1880. * Ragna
Pedersd. Vist øvre, f. 1875. Se Øvre Vistætten.
J 1. Peder Paulsen. J 2. Ovidia P. J 3. Gustav P
I 4. Emma P. J 5. Sigrun P. J 6. Margit P. J 7.
Teodor P. J 8. Rakel P J 9. Gunvor P. 16. Magna
Petersd, f.
1887. * Karl Olsen Gren,
Skrovenmælen, f. 1887.
J 1. Peter Karlsen, f. 1912. J 2. Sigvald K, f. 1914. J 3.
Oline K, f. 1922.
368
VERDALSBOKA
G 2. Jon Pedersen, f. p. Forneset 1811, f 1815.
G 3. Lisbet Pedersd. Fosneset, f. 1815, f 1884, ugift.
G4. Ingeborg Pedersd. Fosneset, f. 1817, f 1833
G 5. Jon Pedersen Fosneset, f. 1820. * Anne Pedersd. Slapgårds-enget, f.
1827. H 1. Pedr Jonsen, f. 1851. Pi 2. Martinus Jonsen, f. 1856.
G6. Ole Pedersen Fosneset, f. 1824, f 1883. * 1848 Marta Simonsd.
Kulstad, f. p. Kluken 1821. H 1. Mali Olsd. Fosneset, f. 1848.
II". Ole Ludvigsen, f. 1872, + 1908. * Anna Kristin: Olufsd.
Veie, f. 1874.
J 1. Margot Olsd, f. 1898 * Ole Hanssen Garli, f. 1899.
K 1. Olaug Olsd, f. 1923. J 2. Konstanse Olsd, f. 1903, f1931, * Ole
Toresen Kluken, Fosneset, f. 1891. K 1. Minda Terese Olsd, f.
1922. K 2. Oddgeir O, f. 1924. J 3. Marinus Olsen Fosneset, f. 1905.
J 4. Ole Konrad Olsen Fosneset, f. 1909. H 2. Henrikka Olsd.
Fosneset, f. 1852, f 1886, ugift. H3. Ingeborg Olsd. Fosneset, f.
1855, f 1856. H 4. Peder Olsen Fosneset, Kvernmoen, f. 1859, f
1906. * Anna Olausd. Kvernmoen, f. 1870. I 1. Ole Pedersen
Kvernmoen, f. 1889. * Inga Johansd. Helmo, f. 1889.
J 1. Åshild Pauline Olsd, f. 1925. I 2. Erling Pedersen Kvernmo,
f. 1896. * Andrea Matilde Andreasd. Grande, Ørlandet, f. 1891.
J 1. Agnes Ingeborg, f. 1925. J 2. Magna Ingegjorg, f. 1928.
13. A4agna Pedersd. Kvernmoen, f. 1901, f 1918.
14. Ingolf Pedersen Kvernmoen, f. 1903, f 1923. H 5. Severin
Olsen, f. c. 1864.
H 6. Iver Olsen, f. 1865. G 7. Ingeranna Pedersd. Fosneset, f. 1828. *
1852 Arnt Pedersen Holmen nedre, f. 1829. H 1. Alaria Arntsd, f. 1853.
H 2. Paul Arntsen Guddingstuen, f. 1858, fergemann ved
Fergeberget en tid og kirketjener ved Vuku kirke. * Ingeborg
Olsd, f. 1852.
I 1. Maren Paulsd.
* Jon Petersen Guddingstuen. J 1. Evald
Jonsen, f. 1899. J 2. Maria Jonsd, f 1917.
ÅRSTAD
369
I 2. Arnt Paulsen.
I Amerika. I 3. Jon
Paulsen.
I Amerika. I 4. Ole Paulsen.
I
Amerika. I 5. Jon Odin Paulsen.
I
Amerika. I 6. Marius Paulsen, f.
17. Peder Paulsen Gudding, f. 1888, politibetjent i
T.hjem. * Edvarda Edvardsd, f. 1887.
J 1. Ingeborg Antonie, f. 1911. J 2. Ragn-frid, f.
1912.
18. Inga Paulsd, f. 1889. I Amerika.
19. Bernt Paulsen, f. 1892. I Amerika.
I 10. Olav Paulsen, f. 1893.
F 3. Ingeborg Ingvaldsd, f. p. N. Holmenvald 1786. E S. Ellev Pedersen
Kvernmoen, f. 1756, f 1839. * 1782 Maren Larsd. Jøsås.
F l . Peder Ellevsen Lindset, f. p. Kvernmoen 1785, f plutselig p.
Lindset 1846. * 1807 Mali Olsd. Breding, f. 1780, f p.
Kvernmoen 1865.
G l . Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f 1884 smst. *
1841 Beret Marta Mikkelsd. Skavhaugg, f. 1820, f 1902.
(Mor: Lisbet Olsd.
H 1". Marta Olsd, f. 1841.
Årstad).
I 1°. Lorents Mikalsen Rotmoen, f. 1864. (Far: Mikal
Jonsen Kvernmoen). * Anna Kristine Olsd, f.
1865.
Jl.Ole
Marius
Lorentsen
Rotmoen,
Lille-enget, f. 1884. **) Inga Ellingd.
2
Lindset, f. 1890, f 1918. * ) Signe Sefa1
niasd. Marken, f. 1899. K l . Lorents, f.
1
1
1907. K 2 . Elling, f. 1908. K3 . Alf, f.
1
1
1911. K 4 Magnus, f. 1913. K 5 . Amanda
1
Pauline, f. 1915. K6 . Ingvar Ole, f. 1918.
2
2
K 7 . Sefanias, f. 1923. K 8 . Agnar, f.
1924.
J 2. Marenanna Lorentsd, f. 1887. * Karl Iver
Olsen Flyum, f. 1870, enkemann,
veivokter, Vaterholmen. K l . Bjørn, f.
1915. K 2. Magne, f 1916. K 3 . Åse, f.
1918. K 4. Knut, f. 1920. K 5 . Lodve, f.
1922. K 6. Åsmund, f. 1927.
370
J 3 . Oliva Lorentsd, f. 1889, f. * Johan Sørhaug. J 4. Olga
Oline Lorentsd, f. 1892. * Harald Olsen Svartås.
K 1 . Ole Haraldsen, f. 1926. J 5. Mikal Lorentsen Rotmoen, f. 1894,
f 1920. J 6. Amanda Lovise Lorensd, f. 1896, f 1915. J 7. Peder
Lorentsen Rotmoen. J 8. Ingolf Lorentsen Rotmoen. H 2. Peder Olsen
Kvernmoen, f. 1841, ugift, spillemann. G 2 . Ellev Pedersen Lindset, f. p.
L . 1818, -f smst. 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd. Holmenvald, f. 1814, +
1872. H l . Martine Ellevsd, f. 1845. * Ellev Olsen Indal, Kårenget,
furer, f. 1855, + 1927, spillemann. I 1. Ole Elllevsen I , f. 1879, f 1882.
1 2 . Ellev Elllevsen I, f. 1880, f 1882. I 3. Ragna Sofie Ellevsd, f. 1881, f
1882.
1 4 . Ragna Sofie Ellevsd, f. 1883. * Nils Olsen Suul,
Lillemoen, korporal, f. 1882. Se Sulstuætten.
1 5 . Oline Emilie Ellevsd., f. 1884. * Kristian Karlsen Hugan,
korporal, f. 1881.
J 1. Magda, f. 1007. J 2. Agnes, f. 1900. J 3. Elfrid, f. 1010.
J 4. Karl, f. 1012. J 5. Olaug Kristiane, f. 1016. J 6. Gerd, f.
1010.
1 6 . Maria Ellevsd, f. 1885, f 1886.
I 7. Edvard Martin Ellevsen, f. 1886, f 1808. 1 8 . Jon Ellevsen Indal,
Kårenget, f. 1888. * Sofie Jeremiasd. Skavhaugg, f. 1802. J
1 . Eivind, f. 1023. J 2. Knut, f. 1024. J 3, Johan, f. 1027. J 4. Mari, f.
1028. 1 0 . Gudrun Ellevsd, f. 1880, f 1804. H 2. Ingeborg Anna
Ellevsd, f. 1848, f. H 3. Puline Ellevsd, f. 1852, f 1006. *
Peter Pedersen Lindset, f. 1846, f 1888, druknet.
I 1. Ragnhild Elise Petersd, f. 1877. * Ellev Ellevsen Stubbe,
Tingvold, f. 1874.
J 1 . Gudlang Pauline, f. 1007. J 2. Ingeborg, f. 1000.
1 2 . Paul Petersen Lindset, f. 1870. I 3. Severin Petersen
Lindset, f. 1882. I 4. Iver Petersen Lindset, f. 1886. *
Emma Jonsd. Kvelstad, f. 1805.
J 1". Ingeborg Anna, f. 1020. J 2. Oline Synnøve, f. 1014. J
3. R u t h Pauline, f. 1015. J 4—5. Peter og Jon, f. 1020.
Å R S T A D 371
H 4 ° Gustav Ellevsen Sagmoen, f . 1875. (Mor: Gjertrud Jonsd.
Årstadvald, f . 1833, f 1920). * Birgitte Andosd. Homsberg,
f. 1880.
I 1. Gudrun, f . 1902. 1 2. Ingeborg Anna, f. 1909. I 3. Einar, f . 1911.
G 3. Karl Pedersen Lindset, f. p. Kvernmoen 1823, f 1851, druknet i
Kverna. * 1849 Anne Marta Olsd. Josås, f . p. Skrove 1822, dtr. av
2
Ole Tørrissen S. og h. Maren Tomasd. Hun * ) 1853 Erik Jakobsen
Overholmen. H l . Peder Karlsen Overholmen, f. p. Lindset 1849.
* Guruanna Gundbjornsd. Gren, f. 1841, f 1911. I 1 . Karl Gustav
Pedersen Overholmen, f . 1884.
* Marianne Sefaniasd. Bjørstad, f. 1898. 1 2 . Bernt Pedersen
Overholmen, f. 1886, f 1891. G 4. Ragnhild Pedersd.
Lindset,
f. p.
Kvernmoen 1826,
tjente i 1847 på Holmen. G 5. Marta Pedersd. Lindset, f. p. Kvernmoen
1814, tjente i 1847 hos N . Jenssen, T.hjem. F 2. Sigrid Ellevsd.
Bjørsmoen, f. 1788, t 1844. * 1815 Peder Ågesen Mønnes, underofficer,
f. p. Skrove 1781. G 1. Maren Pedersd, f. p. Mønnes 1815, enke 1894. *
1845 G 2 . Åge Pedersen, f. p. Kvernmoen 1817, f 1827. G 3. Ellev
Pedersen, f. p. Kvernmoen 1818. G 4. Lars Pedersen, f. p. Kvernmoen
1821, f 1825. G 5. Malene Pedersd, f. p. Kvernmovald 1823, enke 1881.
* 1843.
G 6. Karen Pedersd, f. p. Kvernmovald 1825, f 1870, ugift. G 7. Inger
Pedersd, f. p. Kvernmovald 1828. F 3. Kristofer Ellevsen Årstad, f. p.
Kvernmoen 1790, f 1860. * 1821 Anne Ellevsd. Kvam, f. p. Kvam 1800,
f som kårenke p Årstad 1874. Se Okkenhaugætten, Ysse. G l . Maria
Kristofersd, f. 1822, f 1832. G 2 . Beret Marta Kristofersd, f. p.
Kvernmoen 1825, f 1913.
* 1863 Åge Jeremiassen Skavhaugg, f. p. Mønnes 1828, t p.
Skavhaugg 1897.
H 1°. Johannes Anderssen, smed, f. 1850. * Anna Olsd. Indal,
f. 1851.
I 1 . Odin J , f. 1879. 1 2. Annæus J , f. 1882. 1 3.
Martin Johannessen Skotrøen. H 2. Jeremias Ågesen
Skavhaugg, f. 1865. * Karen
Birgitte Rasmusd, f. 1870, f 1924.
I 1. Berntine Sofie Jeremiasd, f . 1892. * Jon Ellevsen
Indal, Kårenget, f . 1888. Se o v e n f o T under F 1.
366
VERDALSB0KA
1 2 . Anton
Ragnvald Jeremiassen, f. 1893 * Ingrid
Olsd. Svegård, f . 1898.
J l . Inger Marie, f. 1920. J 2. Kari Bergljot, f. 1921. J 3 .
Solveig, f . 1923, f 1924. J 4. Sigrun, f 1925. J 5 . Lise, f. 1927.
I 3. Anna Konstanse Jeremiasd, f. 1895 * Olav Olsen Hogli, f.
1893.
J 1. Kjellrun, f. 1918. J 2. Jens, f. 1920. J 3 Ole f . 1921.
J 4 . Kolbjorn, f. 1923. J 5. Reidar, f . 192~
1 4 . Inga Karoline Jeremiasd, f. 1897.
I 5. Edvard Jeremiassen, f . 1899.
1 6 . Maria Jeremiasd, f. 1901. * Trygve Sefaniassen
Hofstad, f. 1893.
J 1. Sigmund, f. 1922.
1 7 . Astrid Margrete Jeremiasd, f. 1904.
1 8 . Gudrun Jeremiasd, f. 1906.
I 9. Ella Jeremiasd, f. 1909.
I 10. Sigrid Jeremiasd., f. 1911. H 3. A n n a Kristine Ågesd, f. 1869.
* Johannes Mikalsen Bergstuen, f. p. Skjækermoen 1856.
1 1 . Ole Johannessen Ingstad, f. 1890. * Bina Johanima
Einarsd. Lund, f. 1887.
1 2 . Berntine Johannesd, f. 1895. * Olav Mariussen
Holmli, f. 1900.
1 3 . Arne Marius Johannessen, f. 1899.
1 4 . Åge Johannessen, f. 1903.
1 5 . Ingeranna Johannesd, f. 1906.
1 6 . Ingemar Johannessen, f. 1913.
G 3. Mikal Kristofersen Årstad, Indalen, f. p. Kvernmoen 1827 t p. Indalen
1890. *') 1865 Beret Hansd. Overnesvaldet f p. Overneset 1833, f
a
p. Årstad 1870. * ) 1871 Guruanna Arntsd. Indalen, f. p. Steine
1832, f p. Indal 1889. H 1 . Kristofer Mikalsen Indal, f. 1866. *
Elenanna Ellingsd Hellanvald, f. 1865.
I 1 . Mikal Kristofersen Indal, f. 1887, f 1914.
1 2 . Elling Kristofersen Indal, f. 1892, f 1895.
1 3 . Einar Kristofersen Indal, Stornes, f. 1895. * Ella
Johanna Karlsd. Flyum, f. 1889.
J 1 . Marit, f. 1923. J 2. Kristofer, f. 1925. J 3 Elbjorg,
f. 1928.
1 4 . Borghild Kristofersd. Indal, f. 1901. * Ole Olsen Hogli, f.
1901.
J 1. Elfrid, f. 1923.
1 5 . Bjarne Kristofersen Indal, f. 1904.
373
H 2. Hanna Marie Mikalsd, f. 1867. H 3. Anton Martin Mikalsen Indal,
Lykkens prove, Frol, f. 1875. * Beret Maria Ellingsd, f. 1871. I 1.
Matæus Martinsen Indal, Lykkens prøve. G 4. Elling Kristofersen
Årstad, f. 1833, lærer ved Vuku skole en tid, flyttet siden til
Hammerø, hvor han druknet på sjøen. * 1863 Hanna Marie Jonsd.
Schjelderup, f i Hammerø 1837.
H l . Kristofer
Toralf Ellingsen, Hammero,
f. 1864 *
Ragna Andrea Karoline Olsen. I 1. Sofie Ellingsen, f.
1897. * Torvald Finvik.
J 1. Sigrid, f. 1923. J 2. Karen Ragna, f. 1026.
J 3. Olaug, f. 1927.
12. Hanna Andrea Ellingsen, f. 1899.
I 3. Georg Ellingsen, lærer * Randi Lvng.
J 1. Sigmund, f. 1927. 14. Torvald Johan Ellingsen, f. 1903. G5.
Elenanna Kristofersd, f. 1841, f 1902. * Hans Olsen Tomte,
Småengan, f. 1836. H l.Oluf Hanssen, f. 1872. I Amerika. H 2.
Ingeborg Anna Hansd, f. 1876, f. H 3. Iver Andreas Hanssen Eng,
2
Tomte, f. 1882. *') Gustava
Mikalsd.
Hallem, f 1907. * )
Gustava Olsd. Øgstad. Se Lennesætten. I 1\ Ingrid Gustava, f. 1007.
2
2
I2 . Ole Andreas, f. 1010. I 3 . Ella Andrea, f. 1013. I 4*. Ingeborg, f.
2
2
1015. I 5 . Hans, f. 1017. I 6 . Gunnar, f. 1919. . Johannes
Ellevsen Årstad, Kvernmoen, f. p. Kvernmoen 1792, f smst.
1841, spillemann. * 1816 Marta Ellevsd. Årstad, f. p. Sagen
1796, f p. Kvernmoen 1841. G l . Ellev Johannessen, f. p. Årstad
1816, f 1847, spillemann.
* 1846 Karen Arntsd. Indalen, f. p.
Indals-vald 1825, f 1916.
H l . Lorents Ellevsen Årstad, f. 1843, f 1921, spillemann
og sanger. * Guruanna Olsd.
Årstad, f 1849, f
1927.
I 1. Oline Lorentsd, f. 1874, f 1892.
I 2. Erling Lorentsen Årstad,
Volen,
organist, f.
1877. * Anna Oline Olsd. Volen, f. 1882.
J l . Alvhild, f. 1911. J2. Gunvor, f. 1913.
J 3. Dagrun, f. 1919, f 1920.
13. Karoline Lorentsd, f. 1880. * Ole M. Nvgård, Frol,
lærer, f. 1875.
374
14. Ole Lorentsen Årstad, Garnes, f. 1883. *
Kon-stanse Nilsd. Garnes, f. 1886. J 1. Leiv, f. 1907. J 2.
Margot, f. 1909. J 3. Nils Oddmund, f. 1912. J 4. Gunnar, f.
1915. J 5. Kolbjørn Olav, f. 1917. J6. Agnes Oline, f. 1922.
I 5. Martinus Lorentsen, f. 1886, -f 1887.
16. Martinus Lorentsen, f. 1889, f 1891.
I 7. Arne Olav Lorentsen Årstad, f. 1892. * Petra Ka-tarine Nilsd.
Okkenhaug. H 2. Ole Ellevsen, f. 1844.
H 3. Johannes Ellevsen Slapgård, f. 1846, f 1921, spillemann og
sanger. * Gjertrud Johannesd. Slapgård, f 1846, f 1895.
1873. * Severin Jakobsen
I 1. Laura Johannesd, f.
Efskind, fanejunker, f. 1871. Se Slapgårdsætten. I 2.
Johannes Edvard Johannessen Slapgård, f. 1876.
* Elise Margrete Mariusd. Heir, Lundskin, f. 1888. J 1.
Gudlaug Johanne, f. 1909. J 2. Margot Gunvor, f. 1912. J3.
Einar Magnus, f. 1918. J 4 Gunnar Henry, f. 1926.
I 3. Anton Kristian (Johannessen Slapgård, Næsgård, f. 1880,
loitnant, regimentstrompeter ved D. R. 3
* Signe Annæusd. Indal, f. 1884.
J 1. Gudlaug Antonsd, f. 1905. * Ottar Rostad, Frol
J 2. Johannes Antonsen, f. 1906.
J 3. Gunvor Antonsd, f. 1908.
J 4. Arnold Antonsen, f. 1910.
J 5. Audhild Antonsd, f. 1914.
J 6. Aslaug Synnøve Antonsd, f. 1922.
14. Hanna Johannesd, f. 1884. * Severin Aneussen
Balgård, korporal, f. 1882. I Amerika.
15. Johanna Gustava Johannesd, f.
1887. * Paul
Lassesen Dillan, Hogstad, Inderøy.
I 6. Maria Johannesd, f. 1890. På Auskin. H 4. Elen Anna
Ellevsd, f. 1847, f 1914. * Ole Nilssen
Suul, Sandviken, f. 1840, f 1919 .Se Sulstuætten. G 2. Lisbet
Johannesd. Årstad, f. p. Å. 1818, f 1896. * Elling
Pedersen, f. p. Forbregdsvald 1824, f 1897. G 3. Ingvald Johannessen
Fyksveet under Trygstad, tømmermann og spillemann, f. p. Årstad 1821,
f 1893 i skredet. * 1852 Ane Olsd. Bjørganvald, f. 1834, f p. Verdalsøra
1907. H l . Johannes Ingvaldsen, snekker, f. p. Mønnes 1853, boi
på Haugvoll. * 1879 Hanna Hans-Pettersd. Amundsen,
f. 1853.
ÅRSTAD
360
I 1. Anna Lovise Johannesd., f. 1879. I Enebak.
Jl". Johan
Johansen, f.
1901, mekaniker, Verdalsøra.
12. Petter J. Ingvaldsen, f. 1S82, snekker, Verdalsøra. * 1913
Inga Martinsd. Sevaldsen, f. 1890. J 1. Johan Magnus, f.
1914. J 2. Borghild, f. 1916. J 3. Hjørdis Marie, f. 1922.
I 3.
Inga Johannesd., f. 1885. *') Albert Vigen,
bryg-geriarbeider, Nidaros. *'-') Johannes Johansen,
maskinist, Nidaros.
J 1. Alf Vigen. J 2. Ingebjorg Vigen. J 3. Elsa Johansen. J
4. Einar Johansen.
14. Marie
Johannesd,
f.
1889.
*
Aksel
Roe,
spcrvogn-konduktør, Nidaros.
J 1. Arne. J 2. Erling. J 3. Hjørdis. J 4. Arnfinn. J 5.
Trygve. J 6. Johan. J 7. Eivind.
15. Johan Olav J. Ingvaldsen, f. 1891, håndv.lærer ved Rotvold
asyl. * Aslaug Limyr fra Rora.
J 1. Magnhild. J 2. Gunnar.
16. Hildur Johannesd, f. 1895. * 1926 Albert Lein, f. 1903,
smed, Verdalsora.
J 1. Reidar, f. 1926. I 7. Ingemar J. Ingvaldsen, f. 1898,
snekker. H 2. Olaus Ingvaldsen, f. 1856, snekker,
Ytterån,
Sverige. * Ursilla Berglund, Alsen.
I 1. Martin O. Ingvaldsen, affårsmann, bosted: Stockholm.
I 2. Gustav O. Ingvaldsen, handelsbetjent, Østersund H 3. Martin
Ingvaldsen, f. 1859, f 1895, snekker, Mikkel-aunet. * Beret Anna
Jeremiasd. Sagmo, f. 1861. I 1. Anna Augusta, f. 1883. 1 2. Inga, f.
1885. I 3. Jeremias, f. 1886. I Amerika. 14. Maria Berntine, f. 1887
15. Bjørnhild Johanna, f. 1890. 1 6. Astrid Karoline, f. 1893.
H 4. Iver Ingvaldsen, f. 1867, snekker, f 1893 i skredet.
H 5. Liva Ingvaldsd, f. 1863, f 1902.
H 6. Eliseus Ingvaldsen
Trygstad,
f. 1872, bygartner i
Nidaros. **) 1899 Inga Marie Mortensd. Sundnes, f 1874,
2
f 1901. * ) 1906 Maren Anna Lorntsd. Grande, Røra, f. 1876, f
:!
1912. * ) 1916 Margot Eline Ingvarsd Lund, f. 1884.
I 1. Marie Kristine T, f. 1900. I 2. Gunvor T, f. 1906 I 2. Alvild Julie T, f.
1907. G 4. Elling
Johannessen
Slapgårdsenget, f. p. Årstad 1823,
376
+ 1895. * 1853 Beret Marta Pedersd. Lundskin, f. 1829, •f
1908.
H 1. Johannes Ellingsen Reiren, f. 1853, f 1926. * Beret Anna
Olausd, f. 1848. f.
I 1. Edvard, f. 1881. I Amerika. I 2. Ole, f. 1888. H 2.
Peder Ellingsen, f. 1854. I Ragunda, Sverige. H 3. Mette
Ellingsd, f. 1858. 1 Amerika. H 4. Elen Birgitte Ellingsd, f.
1863 * 1895 AnnæuPedersen Stornes, Lykkens prøve, Frol, f. 1864.
I 1. Borghild Annæusd. H 5. Ole Ellingsen,
vaktmvester,
Leanvger, f. 1866.
* Marie Matilde Johannesd.
Dahl. Sulstuen, f.
1869, f 1919. Sulstuætten.
I 1. Edvard Julius Olsen, f. 1891. * Mimmi Hanssen, Oslo.
J 1 Ola, f. 1921. J 2. Finn, f. 1923. J 3. Mina Marie, f. 1923. H 6. Beret
Maria Ellingsd, f. 1871. * Martin Mikalsen Indal, Lykkens prøve, Frol,
f. 1875. Se under F 3. G 5. Peter Johannessen, f. 1826, f ugift. D2.01e
Ingvaldsen, f. p. Landfaldnes 1715, f 1722. D 3. Ingvald Ingvaldsen, f. p.
Landfaldnes 1718.
LINDSET Gårdsnr. 219. N a v n e t : Lindset
1723.
Navnet finnes i Hof i Jarlsberg, Vestnes, Frænen, Kvernes, Bjornor,
Overhalla, Vefsn og Nesna. På det første sted (Lindæsætr i 1367) kan det
vel komme av trenavnet lind; men denne forklaring er ikke mulig i det
nordenfjelske, iallfall ikke nordenfor Romsdalen, da Sunnmøre er
grensen for lindens naturlige utbredelse. Man kunde umulig tenke på
mannsnavnet L i m eller kvinnenavnet L i n a , hvorav det forste
forekommer på svenske runestener og det annet et par ganger på Island.
Derav avledes navnet Linstad, som er temmelig hyppig på Østlandet.
Første ledd kan neppe være intetkjønnsordet l y n g, da dette på disse
kanter i navn blir til l ø n g .
S k y l d e n : Gården blev skyldsatt i 1673 samtidig med Kvernmoen og
gårdene øverst i Helgådalen. Skviden var 4 mkl, fra 1836 1 dal. 3 ort 19
sk, i 1907 2.32 mk. i ett bruk.
E i e r e : Gården har hele tiden fulgt V e r d a l s god s e t , inntil V e r d a l e n s
k om m u n e i 1920 solgte den til El l i n g J a k ob s e n S ø r l i .
LINDSET
377
B r u k e r e : S t e f f e n L i n d s e t er den første bruker, som nevnes efterat
gården i 1673 blev skyldsatt. Han opføres der ennu i 168o! Det kan være et
spørsmål om han ikke er den samme som den -Steffen Moe», som i
folketellingen står sammen med sulbvggen^ og da var 30 år gammel.
Omkring 1700 synes gården å ha vært ubebodd, ti der finnes ingen
opsitter nevnt hverken i matrikler eller tiendemanntall. Rime-
Lindset sett fra syd 1929.
Fot. H. Anderson.
ligvis bruktes gården i denne tid av opsitterne på Kvernmoen; iallfall var
dette tilfelle i 1718, hvorfor skaden ved svenskenes innfall anføres under
denne gård.
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes gården som øde. Den oplyses a
ha skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, men god
bumark. Den betegnes som «tungvunden og frost-agtig», og «der saaes en
ringe ting for halm til creaturerne». Avlingen var to sommerlass høi og
besetningen 1 ku og 2 sauer Tienden blev satt til 2 mk. ost og skylden
foreslått nedsatt til 2 mkl "formedelst denne gaards slette aufwel».
I løpet av 1720-årene har dog gården fått opsitter: E r i k T or k i l d s e n
nevnes der fra 1726 til 1738; han kom siden til Årstad I 1738 har der vært
en J on T ob i a s s e n , og iallfall fra 1742 har L a r s J on s e n Ta n ge n brukt
gården. Han var i 1734 blitt gift med Marit Mikkelsdatter Balgård. På
skifte efter henne i 1779 er registrert en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2
sauer og 7 lam. Passiva var 57 rdl. 1 ort 13 sk, hvilket blev 23 rdl. 14 sk.
mere enn aktiva så boet var grundig fallitt. Lars døde samme år, 69 år
gammel' og
378
VERDALSBOKA
nu har nok sonnen, O l e L a r s s e n , overtatt Lindset; ti han opfores i 1801
som kårmann på gården, hvor han dode i 1814.
O l e O l s e n fikk bygselseddel på gården av Tonning 7. mars, tgl. 10.
august 1800. Han var visstnok sonn av Ole Arntsen Årstad, fodt i 1765 og
dode i 1837. Han var adskillig benyttet som bygde-doktor oppe i Vuku,
idet han var kjent for å kunne helbrede syke ved å «lese» over dem. For
denne virksomhet blev han i 1832 satt under tiltale og domt. (Se:
Bygdedoktorer).
Ole fikk under 15. august, tgl. 6. oktober 1808, fogdens bygselseddel
på en fjellstrekning i Kverndals almenning til seter.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe og 17 sauer, og
utseden var Vi td. bygg, 4*/4 tdr. havre og 3 tø tdr. poteter.
Efter Oles dod brukte enken, S i r i A r n t s d a t t e r , gården nogen år. inntil
P e d e r E l l e v s e n Kv e r nm oe n i 1840 forpaktet den. Peder dode plutselig i
1846. I kirkeboken står, at «han dode i et bryllup på Arstad ved
drikkebordet». På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut, 1
sau og 2 geiter. Aktiva var 45 spdl. 2 ort 18 sk.
Sonnen, E l l e v P e d e r s e n , tok gården i bruk efter faren. Dens besetning i 1865 var 1 hest, 4 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden tø td.
bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr,
3 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 6 geiter og kidd og utseden % td.
bygg, 2 tdr. havre og 2 tø tdr. poteter.
Fra 1884 brukte Ellevs svigersonn, P e t e r P e d e r s e n Å r s t a d - v a l d e t ,
gården på svigerfarens kontrakt for 40 kr. årlig, «saalænge Ellev levet».
Peter druknet under tommerflotning i Kverna i 1888, og da blev Lindset
forpaktet til P a u l A r n t s e n Gu d d i n gs v a l d e t . Avgift 20 kr. de 10 første år
fra 14. april 1880, og siden, når kåret til enken Paulina falt bort, 50 kr.
Paul var på gården bare kort tid. Han var i mange år fergemann ved
Holmen og kirketjener ved Vuku kirke.
E l l i n g J a k ob s e n S ø r l i blev så leilending på Lindset. Den 26. april 1020
kjopte han gården av V e r d a l e n s k om m u n e for 2200 kr. og fikk skjote 5.
november 1021.
KVERNMOEN
Gårdsnr. 220.
N a v n e t : Uttales: Kvælnmoen (med tykk /), elvenavnet Kvælna.
Qvelmoen 1723.
Dannet av elvenavnet Kv e i n a . Dette kan ikke være en uttaleform av
Kv e r n a , som navnet almindelig skrives, da delte i uttalen regelmessig
blir til Kv e n n a . Derimot kunde det måskje være en avledning ved endelsen
- n a , som ofte forekommer i elvenavn, av et elve-
KVERNMOEN
379
navn av en stamme k v e l (eller h v e l P ) , som man synes å kunne spore i
nogen gårdsnavn (jfr. gårdsnr. 251).
S k y l d e n : Gården er skvldsatt i 1673 samtidig med gårdene overst i
Helgådalen (se Helgåsen). Skylden var 4 mkl, fra 1836 4 dal. 2 sk, fordelt
likt på 2 gårder, kvernmoen ostre og vestre. I 1907 var skylden for
Kvernmoen ostre 3,84 mk. og for Kvernmoen vestre 4,70 mk. De to
gårder har vært slått sammen til ett bruk siden.
E i e r e : Gården har hele tiden fulgt V e r d a l s god s e t , inntil V e r d a l e n s
k om m u n e i 1920 solgte den til O l e P e d e r s e n Kv e r n m o.
B r u k e r e : Den forste opsitter, som nevnes efter skyldsetningen i
1673, er J oh a n ; han opfores ennu i manntallet i 1689.
I matrikulen for 1699 finnes ingen opsitter anfort for Kvernmoen;
men ubebodd har dog neppe gården vært, derimot visstnok ubygslet —
bare brukt for avgift. I 1705 er der dod en L a r s T e l l e f s e n Kv e r n m oe n ,
som formodentlig har vært bruker av gården. Samme år er O l e A n d e r s s e n
S k a v h a u g g blitt gift med Agnes Larsdatter Kvernmoen, og i 1707 er en
J on L a r s s e n blitt gift med Anne Larsdatter Kvernmoen, begge
rimeligvis dotre av Lars Tellefsen. Fra denne tid har gården hatt to
opsittere, og vi kan følge rekken på hver av dem.
KVERNMOEN
ØSTRE
Gårdsnr. 220, bruksnr. 1.
O l e A n d e r s s e n S k a v h a u g g har brukt gården en lang årrekke; en tid
har han dessuten også brukt Lindset, således i 1718, hvorfor skaden ved
svenskene opføres under ett for denne gård og Lindset slik:
1 td. halvbygg 14
lass høi . .
2 kyr .................
1 kvige . . . . . .
7 sauer .............
Gårdsredskap
3 rdl. — sk.
7 » — » 7 » —
»3 » — »
3 » 48 »
4 » 24 »
Tilsammen 27 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 er Kvernmoen opført under ett nummer,
men med de to opsittere Ole og Samuel. Det oplvses, at der er^ skog til
gårdens fornødenhet, ingen seter, men god bumark. Gården betegnes som
«tungvunden og frostagtig». Utseden var 2 skjepper havre, avlingen 4
sommerlass hoi og besetningen 3 kyr, 4 sauer og 4 geiter. Tienden blev
satt til V2 skjeppe blandkorn
380
-ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Efter Ole Anderssen, som nevnes siste gang i 1737, har A n d e r s
O l s e n — rimeligvis sønnen — brukt gården. Han blev gift i 1745 og har
formodentlig overtatt gården ved denne tid. Hvor lenge han hadde den, er
ubekjent — i 1756 har den en ny bruker, P e d e r
Kvernmoen, sett fra nord 1927.
Fot. O. Snekkermo.
A n d e r s s e n (visstnok den Peder Anderssen Molden, som i 1743 blev gift
med Marit Andersdatter). Hun dode på Kvernmoen i 1756, 65 år gammel,
og Peder blev året efter gift med enken Anne Jonsdatter Årstad.
Peder synes å ha levet i ganske trange kår og ikke å ha skjøttet sine
plikter forsvarlig: I 1769 er han stevnet av Blix for resterende
landskyld, for å ha latt husene forfalle og hugget til uplikt, hvorfor han
var utsagt. Han er dog visst vedblitt å være på gården; ti først i 1780-årene
er der kommet ny opsitter, idet Inger Elisabet Hjelm ved bygselbrev av
28. juni, tgl. 15. august 1786, bygslet gården til Mi k k e l J oh a n s e n
S k a v h a u g g, gift med Beret Svends-datter Kvernmoen. Bygselen var
avtalt med Hjelm allerede i 1781. .Mikkel var sønn av Johan Samuelsen
Skavhaugg og født i 1742. Peder Anderssen døde på Kvernmoen i 1793,
79 år gl.
Efter Mikkel kom J oh a n n e s El l e v s e n , sønn av Ellev Pedersen på
Kvernmoen vestre. (Se Stor-Ingvaldætten, Årstad). Gården hadde i 1835
v
en besetning på 1 hest, 5 kyr, 7 sauer og 11 geiter og en utsed av \ td.
bygg, 4 tdr. havre og 2% tdr. poteter. Johannes brukte også Årstad
søndre.
KVERNMOEN
Johannes har visstnok på slutten overgitt gårdens bruk til broren,
Kv e r nmo v e s t r e . Herpå tyder den ubetydelige
besetning, som i 1841 er registrert på skiftet efter hustruen, Marta
Ellevsdatter, nemlig 1 kvigekalv, 1 geit, 3 kidd, 2 bukker og 1 sau med
lam. På skiftet efter Johannes samme år var aktiva 82 spdl. 1 ort 17 sk. og
passiva 114 spdl. 1 ort 17 sk.
Siden den tid har gårdene vært drevet i ett bruk. (Se videre under
Kvernmoen vestre).
Peder Ellevsen
KVERNMOEN
VESTRE
Gårdsnr. 220, bruksnr. 2.
J on L a r s s e n har visstnok fraflyttet denne gård i 1713, og S a m u e l
L a r s s e n , formodentlig en sønn av Lars Tellefsen Kvernmoen, har så
overtatt hans part. Samuel Kvernmoen var i 1711 blitt gift med Marit
Johansdatter Skavhaugg.
Skaden ved svenskene i 1718 opføres for denne part således:
I A tdr. halvbygg
2 kviger .................
9 lass høi ................
2 sauer ...................
Gårdsredskap
3 rdl. — sk
6
4
1
...
»
»
»
— »
48 »
— »
48 »
Tilsammen 15 rdl.
Oplysningene ved matrikuleringen i 1723 er opført under ett for
denne gård og Kvernmoen østre, hvortil henvises.
Samuel nevnes ikke på Kvernmoen efter 1731. Han døde på Overmoen
i 1741 — var rimeligvis husmann der. Enken, Marit Johansdatter, døde
på Skavhaugg i 1752, 80 år gammel.
Efter Samuel har P e d e r J on s e n rimeligvis brukt hans part; han var
søskenbarn av Marit. Han døde i 1743 og efterlot sig et meget magert bo.
Der registrertes en besetning på 5 kyr, 3 sauer og 5 geiter. Aktiva var 21
rdl. 1 ort og passiva 27 rdl. 9 sk.
Efter Peder Jonsen kom — antagelig i 1744 — J on , muligens sønn
av Jon Larssen Kvernmoen østre. Han var der iallfall ennu i 1753. I
1770-årene er O l e U l r i k s e n P r e s t g å r d s v a l d kommet dit, han var der til
henimot 1783. (Se Flyanætten).
Den 28. juni, tgl. 15. august 1786, fikk E l l e v P e d e r s e n bygselbrev på
Kvernmoen av enkefru Hjelm. Han hadde da hatt gården en tid; ti
bygselen var allerede i 1783 betalt til Hjelm. (Se Stor-Ingvaldætten,
Årstad).
Ellev hadde nu gården i omkring 40 år; så overtok sønnen, P e d e r
E l l e v s e n , som fikk forpaktningskontrakt for sin og hustrus
382
VERDALSBOKA
levetid av Hilmar Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824. Han forpaktet i
1840 også Lindset og drev denne gård til sin dod i 1846. (Se Lindset).
Kvernmoen hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 6 storfe, 9 sauer og
8 geiter og en utsed av 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Peder Ellevsen overtok sonnen, O l e P e d e r s e n , gården. Han
fikk kontrakt 17. mars 1848 for 1 år. I denne pålegges ham bare å bruke
nedfall, topper og tørrtrær til bruk på gården, og dessuten skulde han
betale 10 spdl. til Vuku skolekasse for «sit mislige forhold», så han må
allerede da ha brukt gården så lenge, at han har hatt anledning til å gjore
sig skyldig i dette «mislige forhold», som rimeligvis har bestått i ulovlig
skoghugst.
Faren hadde betalt 12 spdl. i avgift; men Ole skulde betale 20 spdl.
og kår til moren, så han har sikkert drevet både Kvernmo ostre og vestre.
Det er iallfall sikkert, at gårdene ved disse tider blev slått sammen til én
og har vært det siden.
Denne samlede gårds besetning var i 1865 2 hester, 7 storfe, 16
sauer og 8 geiter og utseden 1 tø tdr. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
På husmannsplassen Bjorsmoen foddes 2 storfe og 8 sauer og såddes V4
td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Den 8. mars 1872 bygslet sonnen, P e d e r O l s e n , Kvernmoen og
betalte 30 spdl. i bygsel og en årlig avgift på 7 K> spdl.. som skulde okes til
10 spdl, når foreldrene dode. I 1875 var gårdens besetning 3 hester,
hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam,
11 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 tø tdr. bygg, 7 tdr. havre og 8
tdr. poteter. På husmannsplassen foddes 2 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 4
3
geiter og såddes tø td. bygg, l /4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Peder var ugift, og den 30. mars 1886 opgav han gården for O l a u s
A n d e r s s e n Di l l a n v a l d mot å få plassen Dillenget istedet.
Olaus brukte gården til sin dod i 1897; da overtok sviger-sonnnen,
P e d e r O l s e n F os s n e s e t , den. Han døde i 1906, hvorefter e n k e n brukte
den og siden den eldste sønn, O l e P e d e r s e n . Denne kjopte Kvernmoen
østre og vestre av V e r d a l e n s k om m u n e 26. april 1920 for 7500 kr.
Fraskilt part:
B j ø r s m o (den tidligere husmannsplass), brukt i 15 år av Ed v a r d
B j ø r s m o , blev av V e r d a l e n s k om m u n e solgt til brukeren 12. august
1919 for 2000 kr. Han fikk skjøte 30. oktober 1920. Edvard solgte gården
ved skjøte av 3. april 1926 til svensken A . Kr i e g for 5150 kr. Edvard
hadde da bygget nye uthus. Han kjopte Eide og flyttet dit.
383
SKAVHAUGG
Gårdsnr. 221.
N a v n e t : Skaffhug 1559. Skaffuehog, Skaffhugg 1590. Skaff-houg
1610. Schaffhug 1626. Schauhug 1664. Schafhug 1723.
Oldnorsk S k a f h o gg , intetkjønnsord, — sted, hvor man hugger skav,
d. e. kvister og småtrær, hvis bark benyttedes til keaturfor. Samme navn
er S k a v o gg i Askim, og det samme efterledd har man i Vandogg i
Eidsberg og Tørhogg i Åfjord. S k a v - finnes i samme betydning også i
andre sammensetninger som i det hyppige Skav-dalen, i Skavhaugen,
Skavlien o. fl. Der skal ennu være en ual-mindelig rik vekst av rogn på
gården.
S k y l d e n : Den gamle skvld (1650) var 1 sp. 1 ore, allerede i 1655 1
sp. 1 ore 12 mkl, i 1702 avfeit til 2 ore 6 mkl. Fra 1836 var skylden 6 dal.
4 ort og i 1907 10,46 mk, således fordelt: Skavhaugg øvre Fra 1836: 3
dal. 2 ort 6 sk. Fra 1907 5,52 mk. Skavhaugg nedre
—
3 »
1 » 18 »
—
4,94 »
E i e r e : K r on e n eiet i 1592 1 sp. 1 øre, det vil vel si hele gården. Med
denne høie skyld kan ikke gården dengang ha vært nogen ny-rydning; men
den finnes imidlertid ikke nevnt tidligere enn i 1559.
På den ofte nevnte kongelige auksjon i Trondhjem 20. januar— 6.
mars 1728 kjøpte rektor mag. N i l s Kr og gården for 230 rdl. courant og
fikk skjote 22. juni 1731. Ved auksjon i Krogs dødsbo kjøpte justisråd Å ge
H a ge n hans gods i Verdalen, som han fikk skjøte på den 24. april 1744.
Hagens gods gikk i arv til søsterdatteren, A n n e Ma r i e A u s s i g, gift
med gullsmed Søren Wissing i Trondhjem. Ved hennes dod i 1767 blev
det kjøpt av generalauditør K j e r u l f og kaptein B a y , hvorved gården gikk
inn i V e r d a l s god s e t , som den fulgte, inntil V e r d a l e n s k om m u n e i 1918
solgte Skavhaugg ovre til j e r e m i a s Å ge s e n og Skavhaugg nedre til
A l b e r t Ma r t i n s e n .
B r u k e r e : Den første opsitter, som finnes nevnt, er En e r p a a
S k a f f h u g i skibskattmanntallet av 1559.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het B å r d . Han skattet fcr 2
ore odelsgods; men det må vel ha vært i en annen gård; for Skavhaugg var
visst dengang i sin helhet krongods.
I 1624 er han avløst av L a u r i t s , som satt der i armod til i slutten av
1630-årene. I 1639 har T om a s El l e v s e n bygslet Skavhaugg, som
«Laurits for armods skyld fradrog». Gården betegnes som «en ringe
fjeldjord». Tomas betalte 16 rdl. i bygsel for de 4 øre.
384
VERDALSBOKA
Besetningen var i 1657 2 hester, 12 kyr, 8 geiter og 12 sauer.
I 1660 bruker « e n k e n » gården. I 1665 er der en ny opsitter, j on
H a l d o s e n . Han var da 38 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand.
Gården betegnes som en «fieldgaard och steenet, derfor ej bedre eragtet».
Tienden blev satt til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V2 rdl. og
småtienden til 1 ort 8 sk.
Efter Jon lå gården øde og næsten for fefot; husene var aldeles forfalne.
Dragonen på kvarteret, A n de r s O l s e n , blev da nødt til å ta den i bruk uten
bygselerleggelse for å få en del av sin be-soldning. Efter at den i 1688 var
slettet av krigsjordeboken som dragonkvarter, fikk Anders av fogden
Koch tillatelse til å bruke den for 4 rdl. i bygsel og 6 rdl. årlig avgift. Den
følgende fogd, Mejer, forhøiet avgiften til 10 rdl. og for 1701 beregnet han
fulle ut-redsler; men da klaget Anders til stiftamtmannen i en skrivelse
av 30. august 1702, hvori han uttaler, at denne avgift (13 rdl 1 ort 4 sk.)
er umulig å utrede, hvorfor han ber om å få gården besiktiget for avfelling
i skylden, hvis han «ikke skai nødes til med hustru og mange born at gaa
fra hus og gaard», etterat han har «anvendt al sin formue og livs kræfter på
dens opkomst og op-bygning». Videre uttaler han, at gården er «meget
ringe og trostig, saa kornet ganske sjelden kan blive modent».
Efter dette blev da besiktigelsen avholdt og skylden nedsatt til 2 øre
6 mkl, hvilket er approbert 25. juni 1703. Anders dode 1711.
Opsitteren i 1718 het O l e ; han var i 1713 blitt gift med enken
Ingeborg Olsd. Skavhaugg og kom omkring 1720 til Indalen. Skaden han
led under svenskenes innfall, beskrives således:
8 tdr. bygg ............................... 18 rdl. — sk.
8 tdr. havre .............................. 12
»
30 lass høi ................................ 15
»
»
—
■
—
3 kyr ........................................ 10
8 småfe .................................... 4
»
48
»
1 svin .......................................
1
»
Gårdsredskap ...........................
4
»
Seng- og gangklær og innbo 10
»
—
—
—
—
»
»
»
»
Tilsammen 74 rdl. 48 sk.
Ole har ikke brukt gården lenge — i 1723 heter opsitteren P e d e r
J on s e n . Ved matrikuleringen dette år oplyses, at der er skog til gårdens
fornødenhet, seter V2 mil borte, god bumark, et kvernsted, som var øde
og ubrukelig og en fjellslette, satt til 10 sk. i avgift. Gården betegnes
som «meget tungvunden og frost undergiven». Utseden var 1 td. bygg og
4 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 4
385
kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 7 geiter. Tienden blev satt til 2 skjepper
blandkorn, 1 td. havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått
nedsatt 6 mkl, hvilket begrunnes med gårdens «ringhed og at derpaa
skielden faaes korn».
Muligens har gården allerede i 1720-årene fått 2 opsittere. Iallfall er
en Kr i s t of e r A n d e r s s e n S k a v h a u g g i 1725 blitt gift med Marit
Mikkelsdatter Lundskin, og Peder Skavhaugg var kaveringsmann.
Kristofer døde imidlertid allerede i 1729, 36 år gammel. En S a m u e l synes
så å ha brukt gården.
Fra 1742 er imidlertid delingen av gården et faktum; ti I s r a e l J on s e n
og J oh a n S a m u e l s e n har fått bygselbrev på den av justisråd Bredal og
Peter Frost (som bestyrere av Krogs dødsbo) den 20. juni 1742, tgl. 4.
mars 1743. Israel var i 1737 blitt gift med Anne Mikkelsdatter Lundskin
(med Samuel Skavhaugg som kaveringsmann) og Johan Samuelsen var i
1740 blitt gift med Mali Mikkelsdatter, så de to var nok svogre og tillike
svogre av avdøde Kristofer Anderssen. Den gård, som Johan har brukt,
svarer nok nærmest til Skavhaugg øvre og Israels til Skavhaugg nedre,
hvis der da har vært tale om en ordentlig utskiftning av gårdene dengang.
SKAVHAUGG ØVRE Gårdsnr. 221, bruksnr. 1. J oh a n S a mu e l s e n hadde
denne gård en lang årrekke. Så opgav han den for svigersønnen, A n d o
L a r s s e n Ek l o, som i 1787 var blitt gift med datteren Marit. (Se
Ekloætten). Marit var enke efter Mikkel Olsen Molden, med hvem hun var
blitt gift i 1785, og det er mulig, at denne har hatt gården i bruk; men
imidlertid har hverken han eller Ando hatt bygselbrev. Johan levde siden
som inderst på gården.
Ando opgav gården i 1817 mot et kår på 6 mål åkerland og for til 2 kyr og
4 småfe — verdi 10 spdl. Sønnen, Mi k k e l A n d os e n , fikk nu bygselbrev
på den av proprietær Muller 24. oktober 1817, tgl. 8. februar 1819. Den
hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1
svin og en utsed av % td. bygg,
6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Mikkel Andosen var sønnen, A n d o Mi k k e l s e n , leilending på
gården. I 1865 var besetningen 2 hester, 4 storfe, 11 sauer og
7 geiter og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På en
x
husmannsplass føddes 1 hest og 3 sauer og såddes k td. bygg, 1 td. havre
og 2 tdr. poteter.
Den 16. april 1868 blev Skavhaugg uten husmannsplass forpaktet til
O l e Kr i s t i a n s e n — avgift 30 spdl. I 1875 hadde gården en besetning på
1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam,
380
V E R D A L
SB O K A
9 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. På plassen Svartåsen foddes 1 ku og 6 sauer og såddes XA td.
bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Den 14. april 1898 overtok sønnen, J e r e m i a s O l s e n , gården. Han fikk
kontrakt for livstid mot en avgift av 100 kr. Han reiste til Amerika og
broren, Ma r t i n O l s e n , overtok den. Efter ham blev sonnen, A l b e r t
Ma r t i n s e n , leilending, og den 13. mars 1918 kjopte han gården av
V e r d a l e n s k om m u n e for 2050 kr. og kår. Skjøtet er av 13. desember
1920.
Fraskilt part:
B e r g l i , skyld 60 øre, blev av V e r d a l e n s k om m u n e solgt til O l e G a r l i
den 24. april 1918 for 3500 kr. Hans skjøte er av 29 desember 1920.
SKAVHAUGG NEDRE
Gårdsnr. 221, bruksnr. 2.
I s r a e l J on s e n døde på Skavhaugg i 1780, 77 år gammel. Gården hadde
han i 1776 opgitt for A r n t O l s e n S t or s t a d , som var gift med Marit
Tørrisdatter Kluken. (Se Klukenætten). Arnt fikk bygselbrev av
generalauditor Kjerulf 4. mars 1776 på de sedvanlige betingelser med
plikt til å fremskaffe sagtømmer til bruket m. v. Han dode allerede i 1782,
46 år gammel, og skiftet efter ham viser et meget fattigslig bo med aktiva
for 45 rdl. 19 sk. De uprioriterte fordringer beløp sig til 80 rdl. 1 ort 8 sk,
og til dekning av disse blev det bare 16 rdl. 1 ort 20 sk. Av besetning er
registrert 2 geiter og 3 sauer. Utsådd det år var 1 td. bygg og 2 tdr. havre.
Dragon L a r s S a k a r i a s s e n Me l b y fikk nu bygselbrev av enkefru
Hjelm 28. oktober 1786, tgl. 21. februar 1789, og brukte gården i mange
år. Hans eldste sonn er den bekjente sersjant Ole Larssen Skavhaugg,
som i 1806 pågrep Garnesmorderne. (Se Garnes).
Efter Lars overtok en yngre sonn, A n d e r s L a r s s e n , gården og synes
å ha klart sig noenlunde bra der. Ved skifte i 1833 efter hans første hustru,
Mali Olsdatter Brenna, er registrert aktiva for 103 spdl. 2 ort 20 sk.; men
der var riktignok adskillig gjeld, så beholdningen blev bare 68 spdl. 2 ort
20 sk. Anders blev siden gift med Anne Bårdsdatter; men dette ekteskap
synes å ha vært høist ulykkelig.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 8
geiter og 1 svin, og utseden var % td. bygg, 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Anders Larssen var det en N i l s , som drev gården et par år. Den
26. juni 1865 blev den forpaktet til Å ge J e r e m i a s s e n M ø n n e s mot en
avgift av 25 spdl. Han blev pålagt å sette istand stall
387
bygningen det forste året, og det annet og tredje skulde han reparere to
andre hus. Når dette var gjort, skulde han få feste på gården mot å betale 25
spdl. i innfestning og samme avgift som for.
I 1865 var besetningen 1 hest, 5 storfe og 15 sauer og utseden 1 td.
bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Besetningen i 1875 var 3 hester,
hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut og kalver, 12 sauer
Fot. H.
Anderson.
og lam, 1 geit
utseden tø td.
havre og 5 tdr.
Åge døde i
og 1 svin og
bygg, 5 tdr.
poteter.
1894. Sønnen,
Å ge s e n , hadde
i 1891, og han
mars 1918 av
k om m u n e for
Jeremias
overtatt gården
kjøpte den 13.
Verdalens
Skavhaugg, nedre og øvre, sett fra syd.
5500 kr. (skjøte 30. mars 1920).
I 1923 overdrog Jeremias gården for 5500 kr. til sønnen, A n t on
J e r e m i a s s e n , som har den nu.
Fraskilt part:
S v a r t å s e n (som i 1875 opføres som plass under Skavhaugg øvre) blev
ved skjøte av 16. desember 1920 fra V e r d a l e n s k om m u n e solgt til
brukeren, O l e O l s e n , for 1800 kr.
INDALEN Gårdsnr. 222, 223 og 224. N a v n e t : af Innodale 1430.
af Jnnedalom 1491. Indal 1520. Judall(!) 1559. Indall, Ingdall 1590.
Ingdall 1610, 1626. Indall 1664. Ingdal 1723.
388
I n n u d a l r , sammensatt med I n n a , som er navn på Verdalselvens
sydlige hovedtillop, kommende fra Insvatnet, hvis oprinnelige navn kan
sluttes å ha vært oldnorsk I n ni r . Samme elvenavn finnes i Kvikne, hvor det
skal uttales med enstavelsestone, og mulig ligger det også i Indal i Vestre
Toten.
S k y l d e n : Indalsgårdene hadde i 1650 en skyld på tilsammen 4 sp. 12
mkl, ved avfelling, approbert 25. juni 1703, for hver av dem nedsatt til
halvparten. Fra 1836 var den tilsammen 20 dal. 4 ort 12 sk. Skylden har til
forskjellige tider vært fordelt såledesI 1650:
Fra 1703
Fra 1836:
Indalen vestre 1 sp. - ore 12 mkl. 1 øre 18 mkl. 5 dal. 3 ort 14 sk Indalen
østre 1 » 1 » 16 » 2 » 8 » 5 » 4 » 22 » Indalen mellem 1 » 1 »
8»
2»
4»
9» 1 » — »
I 1907 var skylden for: Indalen vestre 9,14 mk, Indalen mellem 10,60
mk. og Indalen østre 12,03 mk.
E i e r e : I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af jnnodale V2 øre oe vj heldaland er thoralder eskilsson gaf vnder
staden b. f. V2 øre aut.»
Herav fremgår, at Er k e s t o l e n fra gammel tid har eiet V2 øre foruten 6
heldaland, som T or a l d Es k i l d s s ø n gav under Staden (d v. s. Erkestolen).
Men alt dette hadde på Aslak Bolts tid en landskyld av bare 1 øre og lå ode
(aut) d. v. s. ubygslet. I hvilken Indalsgård dette var, vet vi ikke — vi vet
forresten ikke, om det dengang var flere enn én.
Erkestolen synes snart å ha skilt sig ved sin ubetvdelige landskyldspart; ti den forekommer ikke i de senere erkebispers jordebøker.
Kr on e n hadde også fra gammel tid en landskvldspart i Indalen; ti i
Gautes jordebok (1491) står under «Konung jorder» (den eldste
fortegnelse, som finnes over krongodset):
«Af Jnnedalom b. f. ij øre j baade gardene», hvorav fremgår, at det da
var blitt to Indalsgårder, og at Kronen eiet 2 øre i disse. På erkebiskop Olav
Ingebrigtsens tid (1530) er denne part svunnet inn til 1V2 ore; men i
lensregnskapet av 1549 opføres under det gamle krongods 1 sp.
Det er dog klart, at bygselretten ikke kan ha fulgt disse ubetvdelige
parter. Hvem der har vært i besiddelse av denne og dermed egentlig eier
av gården, vet vi ikke. Der er mulighet for, at Indalen dengang har vært
bondegods.
I løpet av reformasjonsårhundredet har dog Kr on e n øket sin eiendom
i gården betydelig, idet den i 1592 eier 4 ore i hver av de to gårder, som
tydeligvis svarer til Indalen mellem og østre. Med så stor anpart er
Kr on e n blitt bygselrådig over disse gårder.
389
INDALEN
Indalen vestre er derimot vedblitt å være b on d e god s til langt ut i
1600-årene. Ennu i 1624 er der betalt odelsskatt av 2 øre 6 mkl, som da
tilhørte T or k i l d I n d a l e n og L a u r i t s F l e s k h u s . Men i 1630-årene har
fogd L a u r i t s B a s t i a n s e n S t a b e l l erhvervet også dette, og han
makeskiftet det i 1640 tillikemed endel annet jordegods til Kr on e n .
Hermed var alle Indalsgårdene blitt k r on god s . Forskjellige
institusjoner hadde små landskyldsparter i dem. I 1650 var således
eiendomsfordelingen:
Indalen vestre:
Krongods
St Jørgens hus
Vuku kirke
Tilsammen 1
sp. 2 øre
sp.
-
øre
Indalen mellem: Krongods 1 Vuku sp. 1 øre
kirke
Tilsammen 1
Indalen østre:
sp. 1 øre
Krongods 1 Vuku sp. 1 øre
kirke
Tilsammen 1
sp. 1 øre
6 mkl.
18 » »
12
12 mkl.
8 mkl.
»
8 mkl.
16 mkl.
»
16 mkl.
Ki r k e n s parter har rimeligvis tilligget denne helt fra middelalderen;
men 5/. J ø r ge n s hus1 er utvilsomt tidligere b on d e g od s . Huset er oprettet
i 1610 og la sig efter å innkjøpe sådant gods.
Ved en auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar—6. mars 1728
kjøpte rektor mag. N i l s Kr og Indalsgårdene tillikemed mere krongods i
Verdalen og fikk skjøte 22. juni 1731. For Indalen vestre gav han 71 rdl.
courant, for Indalen mellem 76 rdl. og for Indalen østre 89 rdl.
Kjøpesummen blev likvidert i en kongelig obligasjon av 29. april 1710 til
avdøde Severin Bygballe, efter hvem den var arvelig tilfallen Krogs
hustru.
Ved Krogs død kjøpte justisråd Å ge H a ge n hans gods i Verdalen. Efter
Hagen gikk det i arv til søsterdatteren, A n n e Ma r i e Au s s i g, og efter
hennes død kjøpte g e n e r a l a u d i t ø r Kj e r u l f o g k a pt e i n B ay godset,
hvorved Indalsgårdene gikk inn i V e r d a l s g od s e t , som de så fulgte inntil
V e r d a l e n s k om m u n e i 1918 solgte Indalen vestre til Kr i s t of e r
Mi k a l s e n , Indalen mellem til O l e O l s e n og Indalen østre til J e r e m i a s
Annæussen.
390
INDALEN VESTRE
Gårdsnr. 222.
B r u k e r e : H e n n i n g j N od da l l opføres i manntallet av 1520 over
tiendepenningskatten. Det kan dog være tvilsomt, om dette gjelder Indal;
ti han er opført under Voke (Vuku) sogn og ikke, som man skulde vente,
under Skenne (Auskin), hvortil både Jøsås, Steine og Dillan henfores.
Muligens gjelder anførslen Longdal.
I 1549 har Mo ge n s betalt tø spand smor og Vi vet mel i landskyld for 1
spand i J n n d a l l e n , og samme år står Mo ge n s p a a J n -d a l l n for 16 mk.
smor og 1 vog mel i leding. Det kan også være tvilsomt om dette gjelder
nettop denne gård; ti det var allerede dengang to Indalsgårder; men det er
iallfall ikke opfort flere skatte-bonder i ledingsmanntallet.
I skibskattmanntallet av 1559 opfores tre opsittere: G u d m u n d p a a
J u d a l l , P e d e r i b i d . og f on n i b i d . Da har det altså allerede vært tre gårder;
men hvem der har vært opsitter på hver av dem, er umulig å avgjøre.
Forst fra 1600-årenes begynnelse er det mulig å folge rekken av
opsittere på hver av gårdene.
T or k i l d het opsitteren på denne gård fra begvnnelsen av 1600-årene
og helt til 1645. Han må en tid ha eiet gården; ti han betalte — som
ovenfor under eiere nevnt — ennu i 1624 odelsskatt av 2 ore 6 mkl.
I 1645 bygslet L a u r i t s T or k i l d s e n gården, «som hans fader for ham
oplod, er en ganske ringe fieldjord, er ingen lutter eller lunder under». I
bygsel gav han 15 rdl. for de 3tø ore. Laurits (eller Lasse som han da
kalles) var i 1665 50 år gammel.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 10 kyr, 3 geiter, 5 sauer og 1
svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 1 td. bygg og 1 tø tdr.
havre, ledingen til tø rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
hommelhaug», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Lars Indalen opføres i skattemanntallet ennu i 1682.
Indalsgårdene utgjorde tilsammen et dragonkvarter, men blev i 1 688
slettet som sådant av en kommisjon «formedelst gaardenes megen
ringhed og dyrleie samt opsiddernes fattigdom.» Om Indalen vestre og
mellem heter det i tingsvidne, optatt i 1689, at de (tilsammen) var brukt
for 7 rdl. 2 ort 23 sk. «og ey videre deraf udj nogen maade kand
bekommis», hvorfor der til avgang i skattene blev opført 12 rdl. 3 ort 4 sk.
Opsitter omkring 1700 var e n k e n B i r gi t t e (Beret). Hun må være
enke efter en T or O l s e n , som ser ut til å ha brukt gården en tid; for i
1708 har «Beret, sal. Tor Olsen Indals» utstedt skjote
INDALEN
391
på 1 øre i Breding. Muligens var denne Tore identisk med den Tore Olsen
som i 1669 var på Breding.
Ved skrivelse av 5. juli 1701 søkte alle tre opsittere på Indalen, Oluf
Pedersen, Peder Pedersen og enken Birgitte (samt opsitteren på Garnes)
om avfelling på sine gårder, som angis å ta skade såvel ved elvebrudd som
ved frost- og skinåringer «og ei er god for derved længer at præstere,
medmindre det skal geraade os fattige folk til største ruin». Efter dette
fikk gårdene den før nevnte betydelige nedsettelse av skylden til
halvparten.
I begynnelsen av juni 1700 brente Indalen vestre og mellem — de lå
formodentlig dengang tett sammen. Enken Beret og Peder Jonsen har på
tinget den 25. juni 1700 oplyst at de ved branden har mistet «deres
middel og alle eiendele», hvorefter de naturligvis har fått den sedvanlige
tillatelse til å gå om i de nærmeste bygdelag for å samle midler til
gjenopførelsen.
I tienderegistret av 1711 nevnes en P e d e r , som rimeligvis har brukt
denne gård. Men i 1718 er « e n k e n S i r i » der. Hun døde i 1739, 81 år
gammel, men har neppe brukt gården efter krigen, da hun under denne
led et betydelig tap, som er spesifisert således:
4 tdr. bygg ................................
8 tdr. havre .............................
30 lass høi ................................
2 kyr .......................................
3 småfe ...................................
1 svin ......................................
Seng- og linklær .......................
Matvarer ..................................
9
12
15
7
1
1
2
3
rdl. —
» —
» —
» —
» 48
» 48
» 24
» —
sk.
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 51 rdl. 24 sk.
Antagelig omkring 1720 er O l e A n d e r s s e n , som i 1713 var blitt gift
med enken Ingeborg Olsdatter Skavhaugg og i noen år hadde brukt denne
gård, kommet til Indalen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet, seter 3 mil borte, slett bumark, en fjellslette, for hvilken
betaltes 6 sk. Gården betegnes som «letvunden, uvis til korn og frost
undergiven». Utseden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre avlingen 14
sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1
ungnaut og 6 sauer. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn og 4
skjpr. havre «ringe korn» samt 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 6
mkl. «formedelst denne gaards goede aufling».
Ved skifte efter Ingeborg, som døde i 1746, 105 år gammel, er
registrert 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut, 5 geiter og 4 sauer. Hos Lars
25
392
Steine var 2 kyr på leie og 1 på for. Der var utsådd 1 td. bygg og
2 tdr. havre. Boet var fallitt, idet aktiva var 18 rdl. 1 ort 2 sk. og passiva
32 rdl. 1 ort 22 sk.
Ole Anderssen døde i 1774, 88 år gammel. Han hadde da forlengst
opgitt gården, som N i l s A n d os e n F ol i oe n fikk bygselbrev på av Åge
Hagen 1. april, tgl. 2. juni 1751. (Se Ekloætten).
Nils døde som kårmann på Indalen i 1790; han hadde nogen år i
forveien opgitt gården for sønnen, A n d o N i l s s e n , som fikk bygselbrev av
Tonning 8, tgl. 21. februar 1787. Ando var underofficer og er vel mest
bekjent i bygden som forfatter av Garnesvisen.
Andos okonomi synes å ha vært meget vaklende. Han sees hyppig å
være stevnet for gjeld, og ved hans død i 1832 var boet grundig fallitt, idet
passiva belop sig til 426 spdl. 22 sk, og underskuddet blev 226 spdl. 3
sk. Blandt passiva var en obligasjon til Nikolai Jenssen på 200 spdl. Den
registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 16 geiter og 5
sauer. Av innbo noteres bl. a. 3 jernovner og et slagur.
Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 12 sauer, 12
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Enken, B e r e t O l s d a t t e r , hadde gården til sin død i 1848, dog var det
visstnok sønnen, Ole Andosen, som drev den. På skiftet efter Beret er
registrert en besetning på 3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 16 geiter.
Fra 1859 blev gården drevet av O l a u s O l s e n , sønn av Ole Larssen
Folioen; han var gift med Beret Pedersdatter Leirfald. Ole Andosen blev
kårmann. (Se Leinsætten).
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 16 sauer og 1 svin og
utseden WB tdr. bygg, 9 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser foddes 4 storfe, 12 sauer og 3 geiter og såddes {A td.
bygg, 2V2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Olaus flyttet i 1874 til Stjordalen. Gården var imidlertid den 10.
desember 1867 blitt forpaktet for 10 år til J oh a n n e s H å g e n s e n fra Frol
for en årlig avgift av 40 spdl. Han brukte den ikke mere enn 2 år; deretter
var den øde i 2 år, E l l e v O l s e n på Indalen østre drev jorden.
Den 27. mars 1871 forpaktet Mi k a l Kr i s t o f e r s e n Å r s t a d gården med
undtagelse av plassene for en avgift av 25 spdl. de 5 første år. Den hadde
i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under
3 år, 6 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1
svin og en utsed av 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplasser: 1: Reiren, 2: Kriken. På disse føddes 4 kyr, 1 ungnaut,
13 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, 2 V2 tdr. havre og 7
tdr. poteter.
INDALEN
393
Fra 6. juni 1891 overtok sonnen, Kr i s t of e r Mi k a l s e n , gården Han
fikk kontrakt for livstid mot en årlig avgift av 95 kr. Kristofer kjopte
gården av V e r d a l e n s k om mu n e 13. mars 1918 for 8000 kr og fikk skjote
22. april 1922.
Fraskilte parter:
I n d a l s r ø n n i n g , (plassen Reiren), solgte V e r d a l e n s k om m u n e 0.
desember 1920 for 1800 kr. til O l e J . Re i r e n .
■i
Indalen vestre, sett fra øst 1929.
Fot. H. Anderson.
V i k v a n g, (plassen Kriken) er fraskilt, men ikke solgt ennu. Bruker
er O d i n O l s e n .
I 1925 solgte Kr i s t of e r I n d a l en part av skyld 5 ore til P . S c r t r a n
for 225 kr. Denne part er lagt til Sætran.
INDALEN MELLEM
Gårdsnr. 223.
B r u k e r e : El l e v het opsitteren på denne gård i begynnelsen av
1600-årene. Så har der i 1611 vært en O l u f I n gd a l l og fra begynnelsen
av 1620-årene en Mi k k e l , som har vært der til slutten av 1640-årene.
I 1649 har O l e L a u r i d s e n bygslet 4 ore 8 mkl. i Indalen, «som Mikkel
fradode — tog enken tilegte». Bygselsummen var 16 rdl spandet. Ole
(Olluff) var i 1666 50 år; hjemme var to sonner, Torris Mikkelsen og
Mikkel Olsen, henholdsvis 21 og 11 år
Besetningen i 1657 var 3 hester, 12 kyr, 12 sauer og 2 svin
394
VERDALSBOKA
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til K> rdl. 20 sk. og småtienden til 1 A ort. «Findes
hommelhauge», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden. Ole opføres i skattemanntallet ennu i 1682.
Om gårdens sloifning som dragonkvarter i 1688, branden i 1700 og
nedsettelse av skylden 1703 er talt under Indalen vestre
Det må være på denne gård P e d e r P e d e r s e n har vært omkring
århundreskiftet. Omtrent fra 1611 nevnes J e n s S v e n d s en , som var der til
i 1740, da han døde, 81 år gammel. Det er rimeligvis den samme Jens
Svendsen, som i 1666 står opført som sønn på Kluken østre og da var 3 år
gammel.
Under svenskenes innfall i 1718 blev gården — som rimelig kan være
efter beliggenheten — slemt medtatt. Jens opgir sitt tap til:
Skade på vinduer, senger, dører
og annet i huset opbrent. . . . 3 rdl. 24
20
» 24
9 tdr. bygg ..................................
» —
12 tdr. havre ................................... 18
3 kyr ............................................ 10 » 48
3 sauer ........................................... 1 » 48
» —
2 unghester ..................................... 14
» 48
Gårdsredskap ................................... 7
» —
Gang- og linklær .............................. 10
Matvarer ......................................... 3 » 12
Sønnens gangklær ............................. 4 »12
1 »—
En kiste, som klærne lå i
sk.
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 93 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 anføres, at der er skog til gårdens
fornødenhet, seter 4 mil borte, god bumark, en fjellslette sammen med
Indalen østre. Gården betegnes som «letvunden og frostagtig til korn».
Utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre, avlingen 18 sommerlass
vollhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 tø hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 8
sauer og 8 geiter. Tienden blev satt til 3 skjepper blandkorn og 5
skjepper havre «ringe korn» samt 8 mk. ost. Den blev foreslått pålagt 4
mkl. i skyld og ved annen gjen-nemgåelse yderligere 4 mkl, så den har
allerede dengang vært ansett som den beste av Indalsgårdene.
Da Jens var dod, fikk sønnene, T or e og S v e n d , bygselbrev på gården
av Anne Dortea Krog, justisråd Bredal og assessor Frost 7 juli, tgl. 8.
septbr. 1740. Svend har visst opgitt sin part efter de store uår; ti under 4.
desbr. 1742, tgl. 4. mars 1743, har Anne Dortea sal. Bredals og Peter
Frost utstedt bygselbrev på hele gården til T or e J e n s s e n alene.
INDALEN
380
Natten til 14. mars 1746 brente gården påny. Tore oplyser på tinget,
at der ialt er brent ned 0 hus, nemlig 3 stuer, 2 stabbur, 3 staller og 1
hoibod og «alle hans fattige derudi havende eiendele, saa han med
familje er geraadet i yderste fattigdom.» På vårtinget i 1748 oplyses, at
Tore, som siden branden har nydt 2 års skattefrihet, har bygget op sine
hus, nemlig 2 stuehus og en stall, et
Indalen mellem, sett fra nord 1929.
Fot. H. Anderson.
stabbur har han yrke til å bygge op til våren. Likeledes har han bygget op
2 jåmtestaller, hvilket er alt, hvad han kan formå.
Det ser ut til, at Tore har brukt gården sammen med en L a r s
J on s e n ; ti det brente samtidig for denne, og han fikk ved
stiftamt-mannens resolusjon av 25. mai 1746 «tilladelse at søge hjælp og
almisse hos kristne mennesker i Stjør- og Værdalen til hans skades
cpretning, saavidt enhver efter evne og vilje ham vil torunde, og som
han skal være af saadan svag tilstand, at han ikke kan komme til at
benytte sig heraf ved nogen omgaaen forend paa vinterføret, saa gives
ham tillige frihed at nyde tid til denne besøgelsestid indtil paaske i
tilkommende aar, da denne frihed ophører, og han til mig igjen har sin
tilladelse at levere.»
Tore dode i 1740, 44 år gammel, og J on O l s e n Å r s t a d , som samme år
giftet sig med enken, K a r i N i l s d a t t e r , fikk bygselbrev av Åge Hagen 4.
oktbr. 1740, tgl. 1. juni 1750. Ved skiftet efter Kari i 1770 er registrert
en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, S geiter, 10 sauer og 1 svin.
Aktiva var 10 rdl. 8 sk. og beholdningen 47 rdl. 18 sk. Og på skiftet efter
Jon, som døde i 1702, 87
396
VERDALSBOKA
år gammel, var besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 geiter og 10
sauer. Da var aktiva 142 rdl. 4 sk. og beholdningen 88 rdl. 2 ort 16 sk.
Enken, I n ge b or g A n d e r s d a t t e r S l a p g å r d , giftet sig året efter med
E l l i n g P e d e r s e n I n d a l e n ø s t r e , og han fikk bvgselbrev av Tonning 27.
september 1793, tgl. 20. april 1794.
Elling dode i 1828, 67 år gammel, og nu delte Meinene gården i to.
Den ostre halvpart forpaktet han til A n d e r s G r æ s l i for en årlig avgift av
26 spdl. og forpliktelse til skogbruk, kjørsel og arbeide til brukets drift,
og den vestre til P e d e r P e d e r s e n I n d a l e n ( d e n yn gr e ) . Kontraktene er
av 14. februar 1830.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 12 storfe, 20 sauer, 16 geiter
og 2 svin og utseden 1 tø tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Allerede i 1836 er der blitt en ny bruker, A r n t S k a n se n , og han
hadde hele gården. Han flyttet siden til Kolberg i Frol, og J oh a n I v e r s e n
Å r s t a d var så i nogen år leilending på Indalen.
Den 26. juni 1865 forpaktet O l e A r n t s e n (sonn av Arnt Skansen)
g;ården for en årlig avgift av 20 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 3
hester, 6 storfe, 10 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6
tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen 3
storfe, 8 sauer og 5 geiter og utseden tø td. bygg, 2 tø tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr,
1 ungnaut, 13 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 tø tdr.
1
bygg, 6 tdr. havre, 8 td. erter og 9 tdr. poteter. På plassene Snippen og
Svegjerdet fødde de 1 okse, 4 kyr, 4 ungnaut, 17 sauer, 8 geiter og 2 svin
3
og sådde 4 td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ole Arntsens sønn, Annæus O ls e n , overtok gården 14. april 1884; han
skulde bruke den på farens kontrakt og betale kr. 84.13 årlig. Siden
flyttet han til Indalen østre og blev leilending der.
A n n æ u s J oh a n n e s s e n I n da l e n blev så leilending på gården omkring
1897 og brukte den til sin død i 1903.
Fra 17. november 1910 blev O l e O l s e n Å r s t a d v a l d bruker på gården;
han kjopte den av V e r d a l e n s k om m u n e 13. august 1918 for 6800 kr. og
fikk skjote 24. april 1920.
Fraskilte parter:
S t or n e s e t . Opsitteren der kalles allerede i 1865 forpakter (ikke
husmann). Eiendommen betegnes som tø av Indalen mellem og hadde en
besetning på 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 5 geiter og en utsed av lA td.
bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Opsitter var O l a u s L a r s s e n , født på
Byvaldet i 1819.
INDALEN
3<)I
I 1875 bruktes eiendommen av skomaker P e d e r O l s e n , gift med
Beret Marta Olsdatter Slapgård. Den hadde da en besetning på 2 hester,
hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 4 geiter og kidd
og 1 svin og utseden var tø td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
V e r d a l e n s k om m u n e solgte den 25. oktober 1920 for 3600 kr. til
b r u k e r e n , som fikk skjote 21. april 1921. Siden er den ved skjote av 30.
august 1922 solgt for 7000 kr. og kår til Ei n a r Kr i s t of e r s e n .
H ø g l i (plassen Snippen) skyld 1,60 mk. solgte V e r d a l e ns k om m u n e
den 13. mars 1918 for 4500 kr. til brukeren, O l e Ma r t i n S n i p p e n , som
fikk skjote 2. september 1920.
S v e g å r d (plassen Svegjerdet), skyld 0.90 mk, blev 13. mars 1918 av
V e r d a l e n s k om m u n e solgt for 3200 kr. til brukeren, O l e O l s e n , som fikk
skjote 16. desember 1920.
INDALEN ØSTRE
Gårdsnr. 224.
A n t on i u s het opsitteren på denne gård i begynnelsen av 1600-arene.
Han var der til i 1620-årene. Da må han være død; ti i 1626 har « T ol l u f
E l l e v s e n bygslet ltø sp. i Øster Ingdal, som enken for ham opgav».
Bygselsummen var 18 rdl.
Med Tollef tok det en ende med forferdelse: Herom heter det i
fogdens regnskap over sigt og sagefald for 1643—44:
«Er dømt under Kongelig Majestæt efter loven en fattig mands boeslod
nemlig Tollef Ingdal, som besovet hans egen steddatter, for hvilken hans
bedref og gierning han blev hendømt til baal og brand.»
Tollef må ha vært gift med enken efter Antonius; ti i 1643 bygslet
P e d e r A n t on i s e n gården, «som hans gamle moder oplod», heter det. Han
gav i førstebygsel 23 % rdl. for 1 sp. 1 øre 16 mkl. Peder var i 1666 53 år
og hadde hjemme to sønner, Hans og Gaute, henholdsvis 10 og 8 år.
Navnene Antonius og Gaute tyder på en innflyttet familie.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 11 kyr, 4 geiter, 8 sauer og 1
svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. bygg og ltø tdr.
havre, ledingen til X> rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Peder opføres i skattemanntallet ennu i 1689.
Gårdens sløifning som dragonkvarter i 1688 er nevnt under Indalen
vestre, likeså avfellingen i skyld i 1703. Ved tingsvidne i 1689 oplyses, at
den brukes for 6 rdl. avgift, hvorfor der avgikk i skattene 6 rdl. 1 ort 22
sk.
398 V E R D A L S B O K A
Opsitter omkring århundreskiftet er O l u f ( O l e ) P e d e r s e n , rimeligvis
sønn av Peder Antonisen. I 1710 brente gården for ham «i foraaret i
plogtiden», hvorved også såkornet brente, så jorden det år blev usådd med
undtagelse av et par mål, «som nogen af na-boelig kjærlighed undte ham
korn til, der dog ikke i dette aar kom til modning», som han beretter i
skrivelse av 9. desbr. 1710 til
Indalen østre, sett fra øst 1930.
Fot. 0. Snekkermo.
stiftamtmannen. På grunn av ulykken erklærer han å være så arm, at han
ikke vet noget hverken til familiens ophold eller skattenes betaling. Han
fikk den vanlige tillatelse til å «besøge godt folk» i Inderøy og Stjørdal
fogderier for å søke hjelp.
Skaden på denne gård krigsvinteren 1718 er opført således:
Skade på husene og skigard opbrent 12 rdl.
6 tdr. bygg ..............................................
12 tdr. havre .............................................
20 lass høi ................................................
1 ku ........................................................
6 sauer ......................................................
2 små svin ...............................................
1 hest ......................................................
Gårdsredskap ...........................................
Seng- og gangklær ...................................
Matvarer ..................................................
—■ sk.
13 » 48
18 » —
10 » —
3 » 48
3 » —
1 » 48
7 » —
2 » —
4 » 72
4 » —
Tilsammen 79 rdl. 24 sk.
Under gården var 1 husmannsplass, Sveet
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
399
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet, seter tø mil borte, god bumark. Til gården lå en fjellslette,
brukt sammen med Indalen mellem; den blev satt i en avgift av 14 sk.
Gården betegnes som «letvunden til korn, men tungvunden til høe og
frostagtig». Utseden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 16
sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
Fra Indalen. Bergstuen og Vikvang i forgr. I bakgr. Indalsgårdene.
og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 5 geiter. Tienden
blev satt til 2 skjepper blandkorn, 5 skjepper havre «ringe korn» og 6 mk.
ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
P e d e r O l s e n I n d a l e n , rimeligvis sønn av forrige opsitter, var i 1724
blitt gift med Maren Andersdatter Fåren. Han brukte nu gården en lang
årrekke, idet han først døde i 1782, 85 år gammel. Ved skifte i 1759 efter
Maren er registrert en besetning på 1 hest, 5 kyr og 2 ungnaut. Aktiva
var 51 rdl. 1 ort 14 sk. og passiva 21 rdl. 1 ort 12 sk. Ved en leilighet i
1762 oplyses, at der såes 1 td. bygg og 3 tdr. havre samt avles 3 lass høi
på hjemmejorden, «det mere maa slaaes i fjeldet». Videre oplyses, at der
kan fødes 1 hest, 2—3 kyr og 4 småfe.
Peder Olsen blev i 1760 gift med Ingeborg Ellingsdatter Hal-lem (se
Øvre Stiklestadætten). Efter Peders dod blev hun i 1783 gift med den 28
år yngre A n d e r s O l s e n S l a p g å r d , som fikk bygselbrev av Hjelm 15. april
1784, tgl. 21. februar 1785. Ingeborg overlevet også sin annen mann,
som døde i 1806, hvorefter hun opgav gården for sin sønn, P e d e r
P e d e r s e n L i l l e m oe n , mot et kår,
400
bestående av 3 tdr. av det beste bygg og 6 tdr. god havre besorget malet
samt for til 2 kyr og 8 småfe. Peder fikk bygselbrev av enkefru Tonning
15. juni 1806, tgl. 18. august 1807, på de vanlige betingelser m. h. t.
arbeide på bruket, fremskaffelse av tømmer m. v.
Peder Pedersen dode i 1835, 72 år gammel. Besetningen var
dengang (efter tellingen) 2 hester, 8 storfe, 12 sauer, 2 geiter og 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
E l l e v O l s e n S u l s t u e n fikk bygselbrev på gården av Nikolai Jenssen
10, tgl. 18. august 1841. Han blev gift med Peder Pedersen den eldres
datter Ingeborg. Ellev bygslet også plassene Berg-stuen og Rotmoen
under Indalen ostre mot at bygselsummen blev øket med 80 spdl. til 330
spdl.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På de
to husmannsplasser, Bergstuen og Rotmoen, var besetningen tilsammen
x
1 ku, 7 sauer og 6 geiter og utseden h td. bygg, 1 % tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
I 1874 overtok Ellevs svigersønn, T r on d J ø s å s , gården. Den hadde i
1875 en besetning på 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 1 ungnaut, 14
sauer og lam, 11 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av 2 tdr. bygg, 10
tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser: 1: Rotmoen,
2: Vaterholmsbru, 3: Bergstuen. På disse føddes 6 kyr, 2 ungnaut, 22
sauer og 5 geiter og såddes % td. bygg, 2 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 14. april 1884 blev Ellev Olsens sønn, E l l i n g E l l e v s e n , bruker
mot en årlig avgift av kr. 16,40 «indtil Ellev og kones død.»
Efter Elling blev A n n æ u s O l s e n I n d a l e n mellem omkring 1897
leilending på Indalen østre. Sønnen, J e r e m i a s A n n æ u s s e n , overtok
gården, da faren døde i 1907, og han kjøpte den av V e r d a l e n s k omm u n e
24. april 1918 for 8600 kr. Undtatt fra salget er et par holmer oppe ved
Vaterholmen.
Fraskilte parter:
R ot m oe n , skyld 20 øre, brukt i over 30 år av L or e n ts Rot m oe n ,
solgte V e r d a l e n s k om m u n e 28. mai 1923 til b r u k e r e n for 800 kr.
I n gs t a d (plassen Bergstuen), skyld 15 øre, brukt fra 1. mai 1903 av
J oh a n n e s B e r gs t u e n , solgte V e r d a l e n s k om m u n e 24. april 1918 til
b r u k e r e n for 650 kr. Skjøte 12. juni 1919.
V e s t e r I n d a l s æ t t e n . (Supplement til Ekloætten
— se denne.) A. Per Jørgensen Krågstuen, + 1741, 83 år
gl.
B. Ando Pedersen Eklo søndre, f 1748, 66 år gl. **) 1714 Anne
2
Nilsd. Kråg. * ) 1720 Siri Matiasd.
INDALEN
305
C l . Nils Andosen Indalen, f.
1715, f
1700. * 1741 Marit
Bårdsd. Lille Vuku.
D 2. Ando Nilssen Indal, sersjant, f. 1760. * 1780 Marta Olsd.
Steine sondre, f. 1763.
E 6. Beret Aandosd, f. p. Indalen 1700, f 1870. * 1816 Jon
Matisen, kommandersersjant, (mon f. p. Mælen 1781,
sonn av Matias M.), f 1838. «Han dode på veien», står det
i kirkeboken. F 1. Jonetta Jonsd, f. 1816. * 1851. F 2.
Marta Jonsd, f. 1818. * 1847 Jon Iversen Ekren,
Lundskinvollan, f. 1816. G l . Ingeborg Anna Jonsd, f.
1847. * Johan Bårdsen.
H 1. Laura Johansd. * Elisæus
Halset-bakken.
H 2. Marta Johansd. * Martin Anderssen
Lillegården. H 3. Julie Johansd. G2. Jon Jonsen
Holmlien, f.
1848. * Elen Kristiansd.
H 1. Jon Martin Jonsen Holmlien, f. 1877.
*
Emilie Sefaniasd. Bjørstad, f. 1884 H 2.
Inga Jonsd. * Marius Olaussen Selnes, Øren.
H 3. Inger Marie Jonsd.
G 3. Kristian Jonsen Reppe, Offerdal, Sverige. *
Mete Johannesd. Rotmoen, f. 1857.
G 4. Peter Jonsen Vold, underofficer og handelsmann, Trondhjem. * Augusta Donner. Ingen
barn.
G 5. Birgitte Jonsd, f. 1856. * Peder Pedersen Mo,
Mønnes, f. 1852, f. H 1. Peter Pedersen Mo,
Mønnes, f. 1885.
* Signe Olsd. Østnes, f. 1803.
I I . Pul Oddvar, f. 1011. 12. Borghild
Sigrid, f. 1013. 13. Harald, f. 1014. 14.
Johanne, f. 1010.
H 2. Beret
Pedersd. Mo,
Flatanger,
jor-mor, f. 1802.
H 3. Marta Pedersd. Mo, f. 1805.
H 4. Johanna Pedersd, f. 1807. * Inge-man
Gøranson Liff, f. 1806. I 1. Jørit Aslaug, f.
1021. 12. Birgitte, f. 1024. I 3. Peter, f.
1026.
402
H 5. Petra Pedersd. Mo, f. 1901. * Knut Ramstad. G 6. Jon
Jonsen Vold, Fåren nedre, f. 1859. * Julie Forbregd.
Hl.Ågot Jonsd, f. 1888. * Nils Jonassen Stene,
enkemann, handelsmann på Bredingsberget. H 2.
Arne Jonsen Vold, Bunes f. 1892. * Mathilde
Getz, f. Greger, enke. H 3. Johanna Marie Jonsd, f. 1896.
* Karl Fredrik Johannessen Okkenhaug, Tynes, f.
1887. Se Okkenhaugætten, Ysse. H 4. Torleif Jonsen Vold,
Fåren nedre.
* Elisabet
Edvardsd. Suul, f. 1897. Se Sulstuætten. H 5. Tora Jonsd. Vold.
G 7. Ole Jonsen Vold, Fåren, ugift. F 3. Andreas Jonsen Matisen, f.
1821, f 1890. * 1847 Karen
Halvorsd. Indalen. F 4. Mikal Jonsen Matisen, f.
1826, f 1894. F 5. Nikolai Jonsen Matisen, f. 1830.
F 6. Marit Jonsd, f. 1835, f 1908. * Georg Johansen, skipper,
Tromsø.
G 1°. J. M. Skavhaug, Lyng, standartjunker, f. 1854 (Far:
Åge Jeremiassen Skavhaugg). * Julie Sicilie Jakobsd.
Molden, f. 1861. Se Bjorganætten.
G 2". Marie Dahl, Tromsø, lærerinne, f. 1861.
G 3. Oline Georgsd. Johansen, f. 1875.
G 4. Karen Georgsd, f. 1877. * Peter Nestvold, Tromsø, garver.
E 8. Sirianna Andosd, f. 1799. * 1821 Peder Pedersen Indalen den
yngre, f. p. I. 1792.
F 1/Karen Pedersd, f. p. Indalen 1822, var i 1848 i Trondhjem.
F 2. Peter Andreas Pedersen, f. p. Indalen 1824. * 1872.
F 3. Andrea Pedersd, f. p. Indalen 1826. * 1857.
F 4. Ingeborg Pedersd, f. p. Indalen 1828. * 1863.
F 5. Marta Pedersd, f. p. Indalen 1831.
F 6. Jonetta Pedersd, f. p. Indalen 1833.
F 7. Marit Pedersd, f. p. Indalen 1835, krøpling.
SUL
Gårdsnr. 225—233.
N a v n e t : a Sulu (i Formanna sogur, Fagrskinna og Gunnlaugs saga).
Swll 1547. Suulstuen 1723.
Den gamle dativform kan komme både av S u l a og S u l (hunkjønnsord). Av det første kunde dog vanskelig den nyere form op-stå, da
tonefallet ikke passer til et avkuttet tostavelsesord. Stammen
S U L 397
Sul- forekommer i mange stedsnavn, således i ønavnet Sulen i
Nordhordland, i Sunnmøre, i Frøya og i Vikna og sammensatt i en hel del
fjellnavn. Den må vel stå i forbindelse med hunkjønnsordet s u t a , en kløft
av tre, og folkesprogets s u l eller s u l a (hunkjønnsord) = klave, halsåk,
noget kløftet. I navn kunde man anta, at betydningen «noget kløftet,
sprikende ligger til grunn. Her kunde man formode, at navnet sikter til
den boining, som elvedalen og dermed åslien på nordsiden, hvor gårdene
ligger, her gjor, og som navnlig sett fra høidene på sydsiden kan
fremkalle inntrykket av noget kløftet.
E i e r e o g b r u k e r e : Sul er en meget gammel grend. Der har sikkert
bodd folk så lenge, som der har vært trafikk mellem Verdalen og Jåmtland,
og det har det nok vært lenge for historisk tid. Bebyggelsen i Sul har
nettop dannet sig som følge av denne trafikk, og at den har dannet sig
nettop her, har sin grunn i, at her skilles veiene til Anjan og Skalstugan.
Kanskje er det nettop denne deling av veien, som er foranledningen til
navnet.
Allerede på Olav den helliges tid omtales bonden på Sul, Torgeir
Flekk, og det ser ut, som han har vært en ganske betydelig mann. (Se
under: Historie.)
Sulgårdene var ikke skyldsatt. Opsitterne betalte altså ikke landskyld
eller skatt, men hadde plikt til å føre reisende over fjellet. Da gårdene
således ikke finnes i matrikulen, får vi heller intet vite om brukerne.
I kopskattmanntallet av 1645 opføres dog to mann av Sul, nemlig
« N i e l f i we d S u l a a e n » og « H e n d e r i c h v e d S u l a a e n » . De betalte bare
husmannsskatt. Nils har ganske sikkert bodd på Sulstuen.
Av lensregnskapet for 1659 får vi vite, at Peder Mikkelsen Sul «seif
tog sig af dage og ophengde udi et træ», hvorfor «hans ringe boeslod»
tilfalt Kongen. Det blev ikke mere enn 2V/2 rdl. 20 sk.
Dette er omtrent alt, hvad vi vet om Sul før 1660-årene. Opsitterne
har vært fritatt for kvegskatten i 1657, så vi får intet vite om kreaturholdet
på denne tid. Heller ikke er Sul tatt med i folketellingen i 1665. Men i
tellingen av 1666 har vi den første fortegnelse over «Suuls Mend» med
sønner. Den nevner følgende:
N i e l s S u u l l , 40 år. — Sønner: Niels Nielsen, 8 og Erik Nielsen, 6 år.
L i l l e N i e l s S u u l , 35 år.
O l l u f f An d e r s e n , 24 år. —Sønner: Olluff Andersen, 20 og El-leff
Andersen, 14 år; disse er dog sannsynligvis brødre av opsitteren og
sønner av den tidligere opsitter.
O l l u f f J h om e s e n , 30 år.
P e d e r J on s s . , 56 år.
J a c ob T h om m e s s . , 39 år. — Sønn: Thomas Jacobss, 1 år. P e d e r
S i u r s s e n , 40 år. — Sønn: Olluff Pederss, 3 år.
VERDALSBOKA
år.
B a a r d Moe , 50 år. — Sønner: Iffuer Baarss, 20 og Michell Baarss, 12
J oe n J on s s e n , 34 år. — Sønn: Peder Jonsen, 3 år.
S t e f f e n Moe , 30 år. — Sonn: Olluff Steffenss, 4 år.
I matrikulen av 1669 .opregnes tilslutt følgende «Suulbyggere huilcke
niuder frihed for Grentzekundskab, och den Reisende at ledsage: En c k e n
G u r j , N i e l s Er i c h s e n , N i e l s O e i s e n , P e d e r J oe n s e n , P e d e r S i u r s e n ,
C h r i s t e n T h or r e s e n , B a a r T or c k e l s e n och J oe n J oe n s e n . »
I 1672 blev Sulgårdene skyldsatt og inndratt under Kr on e n , og den
21. april 1683 har kong Kristian V utstedt skjote på Sul og Helgådalens
Peter
Drejer
som
gods
til
assistentsråd
og
lagmann
provincial-procureur. Han skulde nemlig som sådan ha femteparten av
det jordegods, han opdaget. Opdage vil her si påvise og inndra i
matrikulen nyryddergods, er blitt utstrakt til skyldsetning av alt ikke
tidligere skyldsatt gods; ti iallfall nogen av gårdene i Sul er, som nevnt,
meget gamle. (Se forøvrig: Verdalsgodset).
Ved matrikuleringen i 1672 oplyses følgende om de skyldsatte
gårdparter:
1. N i l s Er i k s e n i S u l s t u e n har i feidetider tjenestgjort som spion og
er for denne tjeneste fritatt for landskyld, hvorom han fremviste breve
fra lensherren, Oluf Parsbjerg, av 24. februar 1630, oberst von der
Hoven av 27. november 1659 og general von Ahle-feldt av 28. mai 1662.
Eiendommen takseres allikevel og skyldsettes til 1 ores leie.
2. N i l s
Olsen
L i l l e / n oe n
har
fogd
Nils
Pedersens
bevillings-seddel, dat. 9. desember 1659. Ansettes til 1 ores leie.
3. V e s t e r gd r d S u l , en eldgammel gård, beboes av Oluf Anderssen
efter faren, Anders Nilssen, med fogdens bevilling av 18. mai 1669, for
hvilken han har gitt 3 riksdaler og senere årlig en bukk eller sau til
lensmannen. Skyldsettes for 1 ore.
4. P e d e r J on s e n har bebodd sin gård i 30 år og foregir å ha bygslet
den i Nils Klåbyes tid og derfor gitt 1 slaktnaut, 1 ulveskinn og 20 alen
vadmel og siden hvert år en sau til lensmannen. Skyldsattes for 1 ore.
5. J a k ob T om m e s e n J a m t har bebodd sin gård i 9 år. Han har intet
skriftlig, men har gitt lensmann Åge Haug 3 riksdaler og et mårskinn og
siden en bukk årlig. Skyldsattes for 8 marklag.
6. Kr i s t e n T or d s e n , barnefødt i Sul, har for 7 år siden til-handlet
sig den gård, han bebor, som hans far hadde avstått til lensmann Åge
Haug, hvem han har gitt 2 riksdaler i «opladelse» og siden i årlig rettighet
en sau. Skyldsattes for 8 marklag.
7. A r n e L a r s s e n tiltrådte sin gård efter faren for 9 år siden og har
årlig gitt lensmannen en sau. Skyldsatt for 8 marklag.
405
8 P e d e r S i v e r t s e n S u l bygslet sin gård av Oluf Næs for 10 år ^iden og
gir ham årlig i rettighet en bukk. Skyldsatt for 8 marklag.
9. Ra gn h i l d , J on j on s e n s S t o r m o, har fogd Nils Pedersens bevilling
av 15. november 1665, som hun har betalt med 3 riksdaler og siden gitt
lensmann Haug 1 riksdaler årlig. Skyldsatt for 6 marklag.
10 B å r d T or k i l d s e n S t or m o har med Laurits Bastiansens bevilling
bodd på gården i 22 år og årlig betalt en bukk. Skyldsatt for 6 marklag.
Det anfores videre om disse eiendommer.
«Fcrannævnte opsiddere har ringe ager og eng. Kornet fryses oftest
bort, og hoet maa de tage langt borte mellem fjeldene. Det sagtommer,
de hugger, fores til borgermester Andreas Christopher-sens sagbrug.»
Det fremgår av ovenstående, at selv om gårdene ikke fantes i
matrikulen, var dog ikke opsitterne fri for avgifter, kun kom ikke disse
det offentlige tilgode — ikke en skilling fra Sul er kommet til inntekt i
lensregnskapene — fogd og lensmann har gjort sig en liten inntekt av
bcrtfestningen. Nu blev det naturligvis slutt med dette, og forsåvidt har
det vel ikke gjort videre forandring for opsitterne, at gårdene blev
matrikulert.
En svak erindring om den forste skyldsetning i Sul lever ennu i
sagnet deroppe i følgende form:
«Sulstukallen fikk en dag besøk av en fremmed herremann, som
spurte ham, hvem han horte under. Han svarte, at han visste ikke han
hørte under nogen. Den fremmede herre fikk da gjort ham begripelig, at
det kunde ikke gå an lenger, for han måtte høre under nogen. Det blev da
ordnet således, at Sulstukallen skulde få høre under den fremmede
herremann, og som vederlag herfor skulde han en gang for alle for sin
og hustrus levetid betale i avgift av gården en gammel bukk til
herremannen. Dermed blev Sulstuen leilendings-gård.»
Det er dog mulig, at dette sagn skriver sig fra den første op-krevning
av avgift til fogden.
Efter at Peter Drejer erhvervet Sul, har gårdene hele tiden fulgt
V e r d a l s god s e t , inntil V e r d a l e n s k om m u n e i årene 1919-—22 solgte
dem enkeltvis til op s i t t e r n e .
Hele krigsvinteren fra september 1718 til januar 1719 lå der svensk
besetning på Sul. Innbyggerne var av de norske myndigheter beordret til
å utflytte, men de led allikevel stort tap, da hus og gjerder blev ødelagt,
og deres andre eiendeler blev fratatt dem der, hvor de bodde, idet
svenskene plyndret på omtrent hver eneste gård i bygden.
Korntiende betaltes ikke i Sul.
406
VERDALSBOKA
STORMOEN
Gårdsnr. 225.
N a v n e t : Mou 1590? AaBemou 1626? Stoermoe 1723. S k y l d e n : Fra
1672 12 mkl, fordelt på to like store parter, fra 1836 1 dal. 1 ort 12 sk, i
1907 2,41 mk. i ett bruk.
B r u k e r e : Jon Jonsen og Bård Mo har brukt gården i 1666. Jon er dod
i slutten av 1660-årene; i 1669 er Jons enke, Ragnhild, og Bård
Torkildsen opsittere. Bård hadde vært på gården siden 1650.
I 1699 opfores enken (visstnok efter Bård) og Johan som brukere av
hver sin part. Senere er begge parter samlet til én, som i 1718 bruktes av
Iver Nilssen.
Skaden ved svenskene krigsvinteren opgis til:
11 hus opbrent 1
td. bygg . . .
1 td. havre . .
2 kyr ...............
Gårdsredskap
Sengklær 50 rdl.
— sk
2
48
7
8
»
3
» 24 » 1
»
»
»
»
— »
24 »
— »
Tilsammen 72 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes gården som ode, hvilket vel i
dette tilfelle vil si, at Iver brukte den for avgift uten å betale landskyld.
Den opgis å være av samme beskaffenhet som Sulstuen. Avlingen var 6
sommerlass høi og besetningen 1 hest, 3 kyr og 6 småfe. Tienden blev
satt til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
I 1725 er Bård Iversen fra Stormoen, utvilsomt ovennevntes sonn,
blitt gift med Marit Larsdatter Kvelstad. Han har neppe brukt gården
efter denne tid iallfall; ti han finnes ikke der senere.
Enkemann L a r s O l s e n S t or m oe n er i 1727 blitt gift med Ingeborg
Olsdatter Indalen ostre. Hvor lenge han har hatt gården, er ubekjent.
Sønnen, Ole Larssen, som i 1740 blev gift med Brynhild Tomasdatter
Tromsdalen, kom til Tromsdalen.
I slutten av 1740-årene lå gården øde. Den blev opbudt på
som-mertinget i 1749; men ingen liebhaber tilbød sig å bygsle eller
bygge. A n d e r s S t or v u k u tilbød sig å bruke den for skatter og små-tolde
og imidlertid å holde husene i den stand de var. På disse betingelser vilde
han ta den for 10 år, iberegnet de 2 han allerede hadde brukt den på
samme vilkår. Da intet overbud skjedde, er formodentlig gården i de
følgende år blitt brukt under Storvuku.
I 1763 har gården atter 2 opsittere, P e d e r J on s e n og N i l s O l s e n .
Peder døde i 1773, 53 år gammel, og nu er eiendommen blitt sam
SUL
407
let, idet Blix bygslet hele gården til P e d e r Ha l d o s e n Me l b y v a l d e t ved
bygselbrev av 17. febr. 1777, tgl. 20. febr. 1783.
Peder Haldosen døde i 1797, 65 år gammel. Ved skiftet efter ham var
aktiva 44 rdl. 2 ort 16 sk. og passiva 45 rdl. 2 ort 6 sk. Underskuddet
avkortedes i begravelsesomkostningene, som derved blev nedsatt til 4
rdl. 10 sk.
Stormoen, sett fra øst 1927.
Fot. E. Musum.
Sonnen, P e d e r P e d e r s e n , brukte nu gården en tid og så N i l s O l s e n
Mo l d e n , som døde der i 1814, 48 år gl. Se Tromsdalsætten.
Muller hadde imidlertid ved bygselbrev av 22. april, tgl. 3. oktober
1811, bygslet Stormoen til J e n s J oh a n n e s s e n (fra Kvello-valdet) for en
årlig avgift av 12 rdl. med forpliktelse til å rydde og forbedre gårdens nu
tildels mishandlede jord samt innen 5 år bygge op av nytt de forfalne hus
på egen bekostning; dessuten skulde han årlig levere av gårdens skog 50
tylvter sagtømmer samt assistere ved fløtningen. Den forrige opsitter,
Nils Olsen, sikredes de kårhus, den åker og eng samt fjellslette, som var
ham tilstått ved hans fratredelse.
Efter Jens har der vært en B e r t e l S t or m oe n — hvor lenge er
ubekjent.
I 1835 opføres på gården en besetning av 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og
5 geiter — ingen utsed.
Det har visst vært ganske smått for Bertel: I 1836 har Hans Wingård
Finne holdt eksekusjon hos ham for en gjeld på 29 spdl. 30 sk, og ikke
lenge efter har han vel måttet opgi gården, som
26
408
samme år sees å være brukt av M or t e n Mor t e n s e n V æ r e n , der samtidig
drev Sørmoen i Væren.
Morten hadde en bestemt vei, når han for over fjellet mellem
Stormoen og Væren — man taler ennu om «Mortenveien».
J oh a n n e s Ra s m u s s e n S u l var deretter leilending på Stormoen. Han
var sønn av Rasmus Mikkelsen (i 1801 inderst på Sulstuen), og denne var
igjen sønn av Mikkel Larssen Lindset. Johannes var født i 1803 og døde
som kårmann på Stormoen i 1871. Gården hadde han da forlengst opgitt,
og El l i n g P e d e r s e n (fodt i Vinne 1831) var leilending.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 8 sauer og 5
geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 7 kyr, 5 ungnaut
og kalver, 16 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 1 svin og utseden Vi td.
havre til grønnfor og 3 tdr. poteter.
Elling stod sig godt: Han kjøpte Balgård vestre og hadde denne gård
nogen år, men flyttet så tilbake til Stormoen. Han hadde ingen barn.
J on J oh a n s e n V e s t g å r d e n blev så leilending på Stormoen. Han kjøpte
gården av V e r d a l e n s k om mu n e 7. juli 1919 for 3500 kr. og fikk skjøte 8.
juli samme år.
LILLEMOEN Gårdsnr. 226. N a v n e t :
Lillemoe 1723.
S k y l d e n : Fra 1672 1 øre, før 1682 nedsatt til 12 mkl, fra 1836 2 dal.
1 ort 7 sk, i 1907 4,08 mk. i ett bruk.
B r u k e r e : N i l s O l s e n har, som før nevnt, vært på gården iallfall fra
1659. Det er vel den samme, som kalles L i l l e N i l s S u l i 1666. Efter ham
har kanskje en sønn hatt den — O l u f LUlemo sees i 1701 å være stevnet
for landskyld.
J oh a n S v e n d s e n fikk bygselbrev på Lillemoen av Dorthe Rathe 8.
april 1704, tgl. 16. januar 1705. Han har ikke vært der lenge; ti allerede i
1707 nevnes A m u n d L i l l e mo e n , som så har hatt gården til i 1718, da han
på grunn av utflytningsordren bodde på Dillan, men derved undgikk han jo
ikke tap. Det opgis slik:
Alle hus undtagen en liten høibod og badstue opbrent . . . .
2 kyr ................................................
16 småfe ..........................................
Sengklær .........................................
Innbo ...............................................
50 rdl.
7
8
3
»
»
»
Tilsammen 68 rdl. 56 sk.
— sk.
— »
— »
56 »
— »
SUL
409
Opsitteren i 1723 het Peter, visstnok den samme P e t e r H e nr i k s e n ,
som er død på Østgården Sul i 1756, 70 år gammel. Ved matrikuleringen i
1723 opgis gården med hensyn til skog etc. å være av samme beskaffenhet
som Sulstuen. Avfingen var 6 som-merlass høi, «slaar ellers udi fieldet
noget», og besetningen 1 hest, 3 kyr og 4 småfe. Tienden blev satt til 6
mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Lillemoen, sett fra sydøst 1927.
e
e Pe er har vært
Fot. E. Musum.
å
♦•i ™ l "?
?
P Lillemoen er ubekjent, muligens til 1743; ti dette ar
har H e n r i k P e t e r s e n , utvilsomt sønnen, giftet sig med Margrete
Jensdatter Jamt og opføres siden på Lillemoen til sin død i 1750, 35 ar
gammel. Der er på skiftet efter ham registrert en besetning på 1 hest, 1
føll, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Av sjeldenheter er notert en
rull tobakk til 1 ort 8 sk Aktiva var 35 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdningen
1Eort
var bare såvidt det ballanserte
te16 skfiksåerdet
kommet en
i
iV
O l e A r n t s e n , muligens sønn av Arnt Landfald. Han
var på Lillemoen i 1763 og døde der i 1772 50 ar gammel. '
O l e J oh a n s e n het hans etterfølger. Han døde i 1785 58 år
6frU Hjdm ved
1 ?Rfim / ?g oi 1 bRSl6t f^
^gselbrev av 20. desbr. 1786, tgl. 21
febr. 1787, gården
til
Nils Olsen
1 75 skiløpersoldat
r bHtt gift med Beret
Svendsdatter. Beret hus Deri
le Ni,S ift med Siri
1
d
Beret
gift
f' eSer
£
Jonsdatter Karm-Ovre St^ta dætlek)
'^
T m3S StikleStad
Se
"<
^ °
Å L
H
L
\ ?T
°l
410
Nils oplod gården for P e d e r P e d e r s e n I n d a l e n , som fikk bygselbrev
av Tonning 7. septbr. 1799, tgl. 21. febr. 1800. Peder overtok i 1806
Indalen østre, og nu har A n d o El l e v s e n B j ø r ga n brukt gården, men uten
bygselbrev. Han døde allerede i 1810, 55 år gammel, og samme år nevnes
Å ge J oh a n s e n L i l l e m oe n (f. p. Neset 1766).
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 10 sauer og 10
geiter og en utsed av VA td. bygg, 1 td. havre og tø td. poteter. Men på
skiftet efter Åge, som dode i 1836, er registrert 2 hester, 6 kyr, 3
ungnaut, 12 sauer og 12 geiter, ialt for 150 spdl. 12 sk. Arvinger var Åges
bror, Svend Johansen Vestgården, og sosteren, Gjertrud Johansdatter,
gift med Anders Anderssen Haugan. Efter forlik med kreditorene overtok
enken, Ma r i a N i l s d a t t e r , boet mot å tilsvare gjelden.
H a l v or P e d e r s e n Me l b y v a l d har vært på Lillemoen i slutten a\
1830-årene, men har ikke hatt bygselbrev. (Se Vistætten.)
Den 25. april 1846 blev gården forpaktet til O l e El l i n gs e n B a l g å r d .
(Se Øvre Vistætten.) Avgiften var 12 spdl. og kår. Gården hadde i 1865 en
besetning på 2 hester, 7 storfe, 9 sauer og 6 geiter og utseden var 1 td.
havre og 1 td. poteter. På plassen Sandneset holdtes 3 hester(!), 2 storfe,
4 sauer og 7 geiter og såddes 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 2
hester, 1 okse, 7 kyr, 3 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam og 8 geiter og
1
kidd og utseden tø td. bygg, havre, 1 td. havre til grønnfor og 2 tdr.
poteter. Og på Sandneset foddes 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og lam
og 2 geiter og kidd og såddes VA td. havre til gronnfor.
Ole brukte gården i over 40 år og døde i 1892. Sonnen, Mor t e n O l s e n ,
overtok den fra 14. april 1887 og fikk kontrakt for livstid mot en årlig
avgift av 48 kr. og kår til foreldrene, siden 60 kr. Morten brukte gården til
sin dod i 1910, og sonnen, J on Mor t e n s e n efter ham i nogen år. Han var
veivokter og bodde først på Nybygget og siden på Insmoen. Da han sluttet
som veivokter, flyttet han til et hjem, han hadde i Vinne sogn.
N i l s O l s e n S m i l overtok Lillemoen efter Jon, og han kjopte gården av
V e r d a l e n s k om m u n e den 24. april 1918 for 4500 kr. Skjøtet er av 12.
august 1919.
Nils har bygget ny stuelån på Lillemoen.
Fraskilte parter:
S a n d n e s e t , skyld 25 øre, solgte V e r d a l e n s k om m u n e den 30. januar
1922 ttl H a r a l d S a n d n e s et for 2200 kr. Skjøtet er dat. 29. oktober
samme år. Efter beslutning i Verdalens kommunestyre er eiendommen
siden overdratt til J ø r ge n F rom .
411
SUL
VESTGÅRDEN Gårdsnr. 227. N a v n e t :
Westergaard Suul 1723.
S k y l d e n : Fra 1672 1 ore, fra 1836 2 dal. 1 ort 22 sk, i 1607 4,03 mk.
i ett bruk.
B r u k e r e : På denne gård har A n d e r s N i l s s e n vært og efter ham
allerede i 1666 sonnen, O l u f An d e r s s e n . Imidlertid står ennu i 1669
e n k e n G u r i (utvilsomt enken efter Anders) opført som bruker, idet Oluf
først har fått fogdens bevilling dette år. (Se ovenfor.)
Oluf Anderssen dode i 1691. Skiftet efter ham er det eldste, som
finnes fra Verdalen i skifteprotokollene, derfor hitsettes det i sin helhet.
Anno 1691 d. 9. Septbr. blef holden Arfueskifte på Suull i Verdals Præstegield,
Efter af gangen Oluf Anderss: Imellem hans jgien-lefuende Hustrue Jngebore
Suends D. paa dend Eene, og deres sam-menauflede Børn, Anders og Suend
Olssonner, og Marite OlsDaater paa dend 2de side / : u-myndige/: Ofuerverende
Lensm. Nills Brun, og Aren Steene: Huor da boens midler befandtis som følger
Rdl. Ort fl
2 wog halfbiug a 36 fi ............................
„ —3 — „ —
7 Kiør a 11 ort .......................................
19 — 1 — „ —
1 dito .....................................................
2 — 2— „ —
2 Søfuer a 36 f j ...................................
3 — „ —
8 gieder a 1^ ort ....................................
3 — ,, — „ —
1 brun hest .............................................
5 — 3 — fl —
1 qbr. Kiell 1 pd.......................................
2 — „ — „ —
1 liusestage ............................................
12 —
1 tin Smørcande ......................................
2 — ,, —
1 Renskind .............................................
1 — ,, — „ —
1 faarlødenfeld .......................................
3 — 12 —
1 dito ......................................................
2— 12 —
1 dito ......................................................
1 — 8 —
1 Gl. Aachlæde ........................................
12 —
1 schindbenchedyne ..............................
2 — ,, —
1 øxse .....................................................
20 —
3 Leer ...................................................
1 — tt —
1 Jern Støfuer ........................................
1 — 8 —
2 Nafre ................................................. 16 ______________
22 Kalfskind a 3 ^ ....................................
2 — 18 __
13 Søfschind å 4 /? ................................... 2 — 4 _______
Tilstaaende gield:
Enchen Kolstad ........................................
Baard Muusum .........................................
Thøris Aarstad .........................................
1 — 8 ___
1 — 8 —
4 — ,, — „ —
412
VERDALSBOKA
Rdl. Ort j )
Nielzs Suulstuen .......................................
1 — 1 — 8 —
Aren Sulstuen ...........................................
2 — 16 —
Oluf Fossum .............................................
1 — 2 —
Mathias Berge ...........................................
2 —
Velbr. frue Candzelj Raad Drejers 11 — 3 — 8 —
Summa Rdr. 52 — 1 —
2/3
Bortschyldig gield:
Rdl. Ort fi
Odelschat og Rostienisteschat i 4 aar a 2 0 / ? ......................... „ — 3 — 8 —
Landchyld i 4 aar ...................................................................
1 —
16 —
Landbohold udj 5 aar ..............................................................
1 — 4 —
3 aars laugmandstold ..............................................................
1 — 12 —
fougden hans Karl ..................................................................
1 —
Deigne og m. m. told ..............................................................
6 —
Liv Borch efter Domb .............................................................
1 — 1 — 18 —
Klocher Lauridz ......................................................................
16 —forseiglet Papier .....................................................................
1 — —
Summa 4 — 3 — 8
Naar gielden fra Boens midler tåges, blifuer til
deling ................................................................................. 47 — 1 — 18 —
Enchens halfue part ................................................................ 23 — 2 — 22 —
1 Broderlodt ......................................................................... 9 — 1 — 2 3 —
og 1 Søster ..............................................................................
4 —2 — 23
Udlagt til Creditorerne
Odelschat og Rostieniste 3 ort 8
2 wogr half bi ug ........................................................................ — 3 — ,, —
1 Nafuer .................................................................................
8 —
Landschyld og Landbohold, forseiglet Papier og
Klocher Laurs. tilsammen ..................................................
1 qbr. Kiedell .........................................................................
1 — 3 — 12 —2 —
Legr. fra sig 12 fi
3 Aars Laugm. told 36 fi
1 Søfue ......................................................................................... , —1 — 12 —
Hans Karl for Laugm. Deigne og m. m.s ................................
1 Søfue ...................................................................................
1 — 6 —
„ — 1 — 12 —
Legr. fra sig 6 fl
Lif Borch 5 ort 18 fl
1 Reenschind .........................................................................
1 tin Smørcande .....................................................................
1 — ,, — ,, —
2 — ,, —-
Legr. fra sig 6 /j
S U L _______________________________________ 413
Rdl
Udl.: til Arfing.rne
- 0rt fi
Enchen .................................................................................. 23 — 2 — 21 —
3 Kiør å 11 ort ....................................................................... 8 — 1 — „ —
1 hest .................................................................................... 5 — 3 — „ —
4 gieder .................................................................................
1 — 2 — „
1 feid .....................................................................................
3 — 12 —
1 benchedyne ........................................................................
2 —
1 Jern Støfuer ........................................................................
1— 8 —
1
3 Liaar ....................................................................................
— »
8
1 Nafuer ................................................................................
Hos Thøris Aarstad ................................................................
2 — — —
Hos Niels Sulstuen ................................................................
1 — 1 — 8 —
Hos fruen ...............................................................................
1 — 3 — 8
Hos Mathias Berge ................................................................
3 — „ —
Indholden af qbr. Kiel ............................................................
12 —
af Lif Borches udl ....................................................................
6 —
og Hans Karies .......................................................................
6
Anname hos Anders ...............................................................
Anders Olsson 9 — 1 — 23 —
2 Kiør å 11 ort ......................................................................... 5 — 2 — „ —
2 gieder ..................................................................................
3 —
1 liusestage ...........................................................................
12 —
I feid ....................................................................................
2 — 12 —
I I Kalfskind ........................................................................
1— 9 —
Hos Thøris Orstad .................................................................
1 — — „ —
Hos Mattias Berge ................................................................
2 — —
Hos Oluf Fossum ...................................................................
2
„ —
4 Søfschind ..........................................................................
16-Legr. fra sig 2 /> Suend
Ols. 9 — 1 — 23 —
2 Kiør ...................................................................................... 5 — 2 — „ —
1 gied ....................................................................................
1 — 12 —
1 feid ......................................................................................
1— 8 —
1 Aachlæde ............................................................................
12 —
I øxe .....................................................................................
20 —
I I Kalfschind .......................................................................
1— 9 —
Hos Enchen Kolstad ..............................................................
1—8 —
Hos Thøris Orstad .................................................................
1 — „ — „ —
Hos Oluf Fossum ...................................................................
1 — ,, — ,, ■—
Hos Mathias Berge ................................................................
1 — ,, —
Annammer hos Brodr ..............................................................
1 —
og hos søsteren .....................................................................
1 —
Marite Olsd. 4 — 2 — 23 K».
1 Koe .....................................
1 gied
2 —
„ —
2—
1 —
12 —
414
VERDALSBOKA
Ort fi
1— 8 —
2 — 16 —
2 — ., —
1 — 12 —
Hos Baard Musem
Hos Arn Sulstuen
Hos Mathis Berge
9 Søfschind ..............
Legr. fra sig 1 />
Ofuenbemeldte Skifte saaledes beendigt og creditorerne fuldkom-men udleg
scheed; Huilcket Enchen Een Huer tilsvarer, de 3de u-myndiges tilfaldende
patrimonium forblifuer hos Moderen bestaa-ende, under formynderen Rasmus
Jøsaases flittige opsiun og Verge; som hand agter at tilsuare.
Skiftet kan ikke nettop ansees som typisk for bygden, men vel for de
bedre situerte innen grenden. En ting fremgår iallfall tydelig angående
forholdet mellem godsets leilendinger og land-drotten, nemlig at
leilendingens arbeide til bruket likvidertes i landskyld og andre utredsler
til landdrotten; men at der gikk lang tid mellem hver gang avregning blev
foretatt. Således ser vi av dette skifte at Oluf stod til rest med 4 års
landskyld, 5 års landbohold og 3 års lagmannstoll, ialt 1 rdl. 3 ort 8 sk,
mens han på den annen side hadde tilgode av landdrotten, «velbaarne fru
kancelliraad Drejer», 11 rdl. 3 ort 8 sk. Oluf har således vært ganske
velsituert; ti det vanlige var nok både på denne tid og senere, at
Verdalsgodsets leilendinger stod i gjeld til landdrotten.
Den registrerte besetning på 1 hest, 8 kyr, 2 sauer og 8 geiter, kan
visstnok betraktes som normal, og aktiva, 52 rdl. 1 ort 2 sk. med en
beholdning på 47 rdl. 1 ort 18 sk. tyder visselig på et av de beste boer i
Sul på denne tid.
Efter Oluf kom T om a s P e d e r s e n , som synes å ha vært på Sul til
omkring 1712, hvorefter han flyttet til Tromsdalen. Til Vester-gård kom
nu en mann, som het Mo s e s O l s e n , og som visstnok var fra Skalstugan.
På Sul var han iallfall så tidlig som i 1717 og kom således til å ta sin del av
skaden ved svenskenes besettelse, som opgis til:
Skade på husene 2J4 tdr. havre .
6 kyr .....................
3 kviger, 1 okse
6 småfe .................
Gårdsredskap Klær og innbo .
Matvarer ..............
1 sølvskje .............
5 rdl. — sk,
3 »
72 »
21 »
— »
10 »
— »
3 »
— »
7 »
64 »
24 »
32 »
Tilsammen 77 rdl.
1 »24 sk.
48 »
1 »
— »
415
SUL
I 1723 har gården foruten Moses en opsitter til, O l e O l s e n. Den siste
har utvilsomt brukt Brenna, som må være en fraskilt part av Vestgården
eller kanskje snarere en nyrydning under denne og i 1700-årenes
kontrakter betraktes som halvparten av Vestgården. (Se Brenna.) Gården
opgis ved matrikuleringen dette år å være av samme almindelige
beskaffenhet som Sulstuen; men avlingen
WSåBBEm
Vestgården Sul, sett fra øst 1927.
Fot. Per Musum.
var 12 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 4 kyr og 7 småfe. Tienden
blev satt til 8 mk. ost, og der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Moses Olsens sønn, Ole Mosessen, blev i 1747 gift med Kirsten
Pedersdatter Bratåsen og flyttet dit, og hos ham døde Moses Sul i 1759,
79 år gammel. Efter ham er sannsynligvis kommet skiløpersoldat G l e
O l s e n S u l , som i 1748 var blitt gift med Mali (Malena) Tørrisdatter
Sulstuen. Ved Malis død i 1765 var han iallfall på Vestgården.
P e d e r O l s e n fikk bygselbrev på halve Vestgården av Blix 22. novbr.
1776. Han hadde for vært på Brenna, var født på Sul i 1723 og utvilsomt
sønn av Ole Olsen Brenna. Han døde som inderst på Vestgården i 1805,
men hadde da forlengst opgitt gården for sønnen, O l e P e d e r s e n , som i
1784 var blitt gift med Kirsti Arntsdatter Vuku. Ole har hatt gården uten
tinglest bygselbrev.
Sønnen, O l e O l s e n , fikk bygselbrev på halve Vestgården (den annen
halvdel var Brenna) av proprietær Muller 16. april 1816, tgl. 7. februar
1817, på de vanlige betingelser angående opsyn med skogen og
arbeidsplikt til bruket. Han døde allerede i 1821, og på skiftet efter ham
er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 2
410
VERDALSB0KA
ungnaut, 7 sauer og 13 geiter. Aktiva var 71 spdl. 1 ort 12 sk.; men
passiva var 28 spdl. 3 ort 2 sk. mere, så boet var fallitt.
Under 5. april 1830 forpaktet Meincke gården for livstid til S v e n d
J oh a n s e n L i l l e m oe n og hustru, Kirsti Andreasdatter, på de vanlige
betingelser angående arbeide til bruket samt kårforpliktelse til den gamle
Ole Pedersen. Årlig avgift 12 spdl. Svend var en bror av Åge Lillemoen.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4
geiter og en utsed av Vi td. bygg, !_ td. havre og Vi td. poteter.
Svend dode i 1843, 67 år gammel, og sonnen, J oh a n S v e n d s e n ,
overtok gården. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 1 storfe, 8
sauer og 3 geiter, og utseden var /4 td. poteter. I 1875 var besetningen
1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og lam og 2 geiter og utseden M td.
havre og 2 tdr. poteter.
Efter Johan overtok svigersonnen, Kr i s t of e r Å ge s e n , gården den 14.
april 1886. Han skulde svare 48 kr. i årlig avgift, og «ifald husene
fornyes, 24 kr. avslag de tre forste aar». Kristofer kjopte Vestgården av
V e r d a l e n s k om m u n e 7. juli 1010 for 3000 kr. og fikk skjote den 9. juli
samme år.
TØMTE Gårdsnr. 228. N a v n e t : Suul ode
1723?
Er vel snarest dativ av det almindelige t ø m t , en sideform av t u p t
eller t op t (hunkjønnsord) = hustomt, men kunde måskje også være en
sideform av intetkjønn i bestemt form. Denne navneform finnes neppe
ellers nordenfjelds. Sannsynligvis har den gamle gård Suul ligget her.
(«Suuel ellers Tompten kaldet» i 1723).
S k y l d e n : Fra 1672 1 ore, for 1682 nedsatt til 12 mkl, fra 1836 2 dal.
3 ort 8 sk, i 1907 4,22 mrk. i ét bruk.
B r u k e r e : P e d e r J on s e n har visstnok hatt denne gård helt fra 1642.
Han opfores der ennu i 1686. Efter ham har en P o v e l T r on d s e n hatt
den. Han opfores som bruker i 1699 og i 1718, da han opgir sitt tap ved
svenskene under krigen således:
Opbrent innredning i husene 2 rdl. —
2 tdr. halvbygg ..............................
4 » —
3 kjør ............................................. 10 » 48
1 kvige ..........................................
3 » —
11 smfe .........................................
5 » 48
Gårdsredskap .................................
5 » 88
Klær og innbo ................................. 15 » 56
Matvarer
2
»
sk
»
»
»
»
»
»
—
Tilsammen 48 rdl. 48 sk.
417
SUL
Under krigen flyttet Povel til Landfaldneset; men er nok siden
kommet tilbake. At gården i 1723 betegnes som øde, behøver ikke å bety
annet, enn at der ikke betaltes landskyld av den, men at den bruktes for
en avgift.
Ved matrikuleringen i 1723 ogpis gården med hensyn til al-mindelig
beskaffenhet å være som Sulstuen. Avlingen var 6 som-
Tømte, sett fra nordøst 1927.
Fot. Per Musum.
merlass hoi — «slaaer ellers i fieldet» — og besetningen 1 hest, 3 kjør
og 4 ungnaut. Tienden blev satt til 6 mk. ost. Nogen forandring i skylden
(12 mkl.) blev ikke foreslått.
Paul Sul døde i 1726, 70 år gammel, og hans enke i 1743 Gården synes
å ha vært brukt av A n d e r s O ls e n , som har vært der helt siden 1711. Han
har muligens i den tid brukt den sammen med Paul, som han visst har
vært i slekt med. (Se Tromsdals-ætten).
Anders Olsen dode i 1762, 86 år gammel, og sonnen, P a u l
A n d e r s s e n , overtok nu gården, som han brukte til sin død i 1796 På skifte
efter ham er registrert en besetning på 2 kjor, 1 ungnaut og 11 geiter.
Der var det år utsådd H vog bygg og 1 vog havre. Aktiva var 33 rdl. 1 ort
12 sk. og beholdningen 6 rdl. 1 ort 2 sk, altså såvidt at boet var solvent.
Enken, G j e r t r u d O l s d a t t e r , satt nu med gården endel år, hvor efter
sønnen, A n d e r s P a u l s e n , fikk bygselbrev av Muller 22. april, tgl. 8. mai
1812. Ved kontrakt av 12. august s. a. sikret han moren et kår på xk mål
jord til kålhave, VA mål til linland, for til 2 kjør og 6 småfe samt 24 vog høi,
som hun skulde ha tillatelse til å selge. Alt dette var verdsatt til 50 rdl.
418
VERDALSBOKA
På skifte i 1835 efter Anders Paulsens hustru, Maren Nils-datter,
som var en søster av Jonas Mønnes, viste boet sig å være fallitt, idet aktiva
var 24 spdl. 1 ort 21 sk. og passiva 46 spdl. 6 sk. Maren var død i april;
men skiftet kunde først avholdes i midten av juni, da den store
snemengde fra vinteren gjorde det umulig å komme frem for uten truger
på hestene.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4 geiter og
utseden XA td. bygg, % td. havre og tø td. poteter.
Anders var nu en 70-års mann, og har visst snart efter opgitt gården,
som blev overtatt av O l e H a n s s e n , en uekte sonn av Maren. Anders
dode som kårmann i 1837, og Ole fikk feste på gården den 18. mars 1840
mot en årlig avgift på 10 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer og 4 geiter
og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 4
kjør, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 10 geiter og kidd og
utseden tø td. bygg, Y% td. havre og 1 td. poteter.
Ole Hanssen dode som kårmann på Tomte i 1881. Sonnen, O l e O l s e n ,
festet gården 14. april 1884, men hadde da brukt den endel år. Avgiften
var 40 kr.
Ole Olsen hadde gården til sin død i 1898. Han var barnløs og
sostersønnen, O l e O l s e n på Ådalsvolden, overtok så Tømte, hvor han dode
som kårmann i 1918.
Ole Hanssens sønnesønn, I v e r H a n s s e n En g, overtok efter Ole
Olsen. Han kjøpte gården av V e r d a l e n s k om m u n e den 24. mars 1919 for
5500 kr. og fikk skjøte 9. juli samme år.
ØSTGÅRDEN Gårdsnr. 229. N a v n e t :
Østergård Suul 1723.
S k y l d e n : Fra 1672 8 mkl, fra 1836 2 dal. 19 sk, i 1907 3,75 mk. i ét
bruk.
B r u k e r e : Det er sannsynligvis på denne gård, J a k ob T om a s s e n J a m t
har vært fra 1660. I 1693 sees hans arvinger, Nils Olsen Lyng og Jakob
Sul å være stevnet for 3 rdl, som Jakob Tomassen skyldte til lensmann
Åge Haugs dødsbo. Når man tar i betraktning, at lensmann Haug var død i
1672, og at gjelden sannsynligvis bestod i de 3 rdl. innfestning eller i de
årlige bukkene, som Jakob skulde betale, men som lensmannen ikke
hadde nogen rett til, må det medgis, at det var ganske vanskelig å komme
sig ut av et gjeldsforhold dengang.
Denne Jakob Sul, som nevnes omkring århundreskiftet, må være Jakob
Tomassens sønn.
S U L 419
En J ø r ge n S u l , som derefter optrer en lang årrekke og vel er den
samme, som den J ø r ge n P e d e r s e n S u l , der dode i 1743, har
sannsvnligvis vært på Østgården. Det er vist også den samme, som i 1709
kalles Jørgen Pedersen Jamt og da var husmann i Sulstuen. I 1771 kalles
han Jørgen Sul og har vel da brukt Østgården.
Tilsammen 27 rdl.
Østgården Sul, sett fra øst 1927.
Fot. Per Musum.
I 1718 var han efter ordre flyttet fra Sul og bodde på Rød, men
undgikk ikke derved tap ved svenskene. Skaden opføres således:
Skade på huse og innredning 12 rdl. 48 sk.
3 kjør ............................................... 10
Gårdsredskap ..................................
Matvarer .........................................
4
»
»
— »
— »
48 »
I 1723 heter opsitteren P e d e r J ø r g e n s e n ; han var vel foregåendes
sønn. Ved matrikuleringen dette år opgis avlingen til 10 som-merlass høi
og besetningen til 1 hest, 4 kjor og 4 småfe. Forøvrig sies gården å være av
samme beskaffenhet som Sulstuen. Tienden blev satt til 8 mk. ost.
Skylden er ved denne leilighet opført med 16 mkl, hvilket tyder på, at der
er skjedd en sammensmeltning av to tidligere parter, og da er den annen
part muligens den, som Kristen Toresen hadde i 1672. Forøvrig er
forholdet nokså uklart. Ved salget av Verdalsgodset til Rasmus Lyng i
1763 heter det, at Østgården beboes av 2 leilendinger, P e d e r J ø r ge n s e n
og O l e A n
420
d e r s s e n , som hver bruker 8 mkl.; det er da tydelig, at dette ikke er bare
det oprinnelige Østgården.
Peder Jørgensen døde i 1773, 67 år gammel På Østgården er efter ham
kommet sønnen, J ø r ge n P e d e r s e n .
S a k a r i a s O l s e n Ø s t g å r d e n , s om i 1804 var blitt gift med Kirsti
Paulsdatter Tømte, fikk bygselbrev på gården av Muller 22. april, tgl. 2.
mai 1812. Han blev der bare et års tid, idet han døde allerede i
begynnelsen av 1813, 36 år gammel. Boet var insolvent, da
skifteauksjonen innbragte bare 111 rdl. 78 sk, mens passiva var 150 rdl.
83 sk.
O l e S e v a l d s e n fikk bygselbrev av Muller 6. februar, tgl. 7. februar
1817. Blandt bygselvilkårene var bl. a. forpliktelse til å levere minst 20
tylvter sagtømmer årlig efter pris, bestemt av godset. Dessuten fikk
Sakarias Olsens enke et kår på 1 mål vel gjødslet jord samt for til 2 kjør og
6 småfe, dessuten 30 vog høi.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 kjør, 8 sauer og 4 geiter
og en utsed av V\ td. bygg, "A td. havre og Vi td. poteter.
Opsitteren i 1836 het T or e . Hvor lenge han har vært der, er ubekjent.
E l l i n g O l s e n S u l s t u e n var bruker på Østgården en tid.
I 1865 var J oh a n n e s P e d e r s e n H e l g å s e n forpakter. Gården hadde da
en besetning på 2 hester, 5 storfe, 15 sauer og 5 geiter, og utseden var Vt
td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester,
hvorav 1 under 1 år, 1 okse, 5 kyr, I ungnaut, 14 sauer og lam og 10 geiter
og kidd og utseden 1 td. havre til grønnfor og 2 tdr. poteter.
Johannes var født på Helgåsen i 1829 og døde som kårmann på Østgården
1914. Efter ham hadde svigersønnen, som også het J oh a n n e s , gården en
tid. Deretter brukte svogeren, O l a u s , den først som leilending, og den 30.
januar 1922 kjøpte han den av V e r d a l e n s k om m u n e for 4000 kr. og kår.
Skjotet er av 30 oktober 1922.
SULSTUEN Gårdsnr.
230 og 231.
S k y l d e n : Var fra 1672 1 ore. Ved at Arnepladsen kom til, er den fra
1675 blitt 1 øre 8 mkl, som senere har vært fordelt på 2 likestore gårder,
Sulstuen ostre og vestre, hver på 16 mkl. Fra 1836 var skylden for:
Sulstuen østre
3 dal. 3 ort 3 sk, i 1907: 5,89 mk. Sulstuen vestre 2
»
3»8
»
—»— 4,11 » Siden er de to gårder drevet i ét bruk.
421
SUL
B r u k e r e : N i l s v e d S i d d e n, som opfores i kopskattmanntallet av
1645 er vel den samme N i l s Er i k s e n , som var opsitter i 1672 og om
hvem oplyses, at han i feidetiden har gjort tjeneste som spion og derfor
hatt sin gård fri for landskyld.
Nils Eriksen festet i 1675 de 8 mkl, «som Arne Larsen tilforn brukte
og formedelst fattigdom og des pladses ringhed haver fradragen.» Han
betalte i bygsel 2 rdl. Denne part kom siden til at folge Sulstuen, som i
1700-årene jevnlig benevnes «Sulstuen med Arnepladsen».
Efter Nils Eriksen har visstnok sonnen, N i l s N i l s s e n , (som 1 1666
var 8 år) brukt gården. Han døde i 1730; men T ø r r i s Ni l s s e n , ganske
sikkert en annen sønn av Nils Eriksen, hadde da hatt gården i flere år —
rimelig helt siden 1717, da han giftet sig; han opføres i 1718 som eneste
bruker.
Efter myndighetenes ordre var familien på Sulstuen i krigsåret flyttet
ut og hadde tatt ophold på Tromsdalen. Men herved undgikk de jo ikke
skade. Den var for Sulstuen ganske betydelig og opføres således:
16
hus
opbrent
og
som
fienden
har
skanset sig med ................. 60
............................................ sk.
1 td. havre ............................. 1
16 lass høi ................................ 8
3 kjør ..................................... 10
16 småfe ................................... 8
1 hest ..................................... 8
26 ørretgarn ............................. 10
Gårdsredskap ........................... 9
Klær............................................ 5
nedrevet,
forrdl. —
»
»
»
»
»
»
»
»
48
—
48
—
—
—
—
—
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 120 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens
fornødenhet og litt til sagtømmer, en seter, som ligger øde, god bumark.
Eiendommen betegnes som «letvunden og frostagtig. Saar noget lidet
alleene for Halmen til Creaturerne». Avlingen var 15 sommerlass høi og
besetningen 1 hest, 5 kjør og 10 småfe. Tienden blev satt til 10 mk. ost.
Der blev ikke fortslått noen forandring i skylden, som opføres med 1 øre
8 mkl.
Tørris Nilssen og de øvrige opsittere i Sul og Helgådalen protesterte
mot å betale full skyssferd til landdrotten, idet de på grunn av sine ringe
gårder, hvor kornet som oftest frøs, angir ikke engang å ha til rettigheters
svarelse. Ved dom av 6. mars 1747 blev det bestemt, at de ikke skulde
betale full skyssferd, men bare 2 ort årlig.
422
Torris Nilssen dode i 1754, 77 år gammel, og den 27. august, tgl. 6.
september 1755, fikk sonnen, A r n t T ø r r i s s e n , bygselbrev på halve
gården av rådmann Hornemann. En annen sønn, N i l s T ø r r i s s e n , har
formodentlig fått den annen halvpart i bruk uten byg selbrev; det er
iallfall sikkert, at Arnt og Nils i 1763 hver brukte 16 mkl. av «Sulstuen
med Arnepladsen». Fra denne tid kan der således skjelnes mellem
Sulstuen østre og vestre.
Sulstuen, sett fra sydøst 1924.
Fot. E. Musum.
SULSTUEN ØSTRE
Gårdsnr. 230.
N i l s T ø r r i s s e n , som visstnok hadde brukt denne halvpart av
farsgården siden 1755, fikk forst bygseslbrev på den av Blix 15. januar
1777. Han døde i 1781. På skiftet efter ham er registrert en 20-års hest til
3 rdl, 2 kjør, 1 ungnaut, 5 geiter og 4 sauer. Aktiva var 27 rdl. 1 ort 10 sk.
og beholdningen 8 rdl. 2 ort 22 sk
Enken, A gn e s L a r s d a t t e r , blev gift med E l l i n g Ra s m u s s e n L i l l e
V u k u , som fikk bygsselbrev av Hjelm 13. november 1781, tgl. 21.
februar 1782. Elling døde i 1797. Han synes å ha stått sig noe bedre enn
de foregående opsittere, idet aktiva efter ham belop sig til 117 rdl. 16 sk,
og beholdningen blev 57 rdl. 12 sk.
A gn e s satt nu noen år med gården, hvorefter Tonning bygslet den til
Ole Ellevsen Ulvillen, som var gift med Siri, datter av Agnes i dennes
første ekteskap med Nils Tørrissen. Ole fikk bygselbrev 8. november
1803, tgl. 16. august 1804.
Ole døde i 1832 og Siri i 1835, hvorpå Jenssen bygslet Sulstuen ostre
til deres sønn, N i l s O l s e n . Bygselbrevet er av 10. august
S U L 423
Hustru Elen Ellevsdatter.
Ole Nilsen Suul.
1836, tgl. 8. februar 1837. Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester,
6 storfe, 14 sauer og 10 geiter og en utsed av K» td. bygg, 2 tdr. havre og
1 td. poteter.
I 1865 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 36 sauer, 24 geiter og 1
svin og utseden 1 % td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Erik Larssen på Sulstuen vestre overtok N i l s O l s s e n også
denne gård, og siden har gården vært samlet. Husene på begge
27
418
VERD ALSBOKA
gårder stod dengang på flaten nede ved elven; den gamle veien gikk der.
Da veien blev omlagt, flyttet Nils husene på Sulstuen østre op til den nye
veien, hvor de nu står. Husene på Sulstuen vestre blev stående på den
gamle tomten, så lenge det var folk der.
På det samlede Sulstuen var besetningen i 1875 4 hester, 1 okse, 11
kjor, 3 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 22 geiter og
kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. havre til
grønnfor og 8 tdr. poteter, hvorhos Vi mål
anvendtes til andre rotfrukter. På plassen
Ådalsvolden foddes 3 kjør, 2 ungnaut, 8
sauer og 7 geiter, men såddes ingenting.
Sonnen, O l e N i l s s e n , brukte gården efter Nils fra 1882. Ole flyttet
i 1895 til Sandviken og overtok statens fjellstue der; han skulde ha rett
til å bruke Nord Insvolden. Broren,
Ma r l i n N i l s s e n , som før hadde vært
i Sandviken, overtok Sulstuen i 1896
og fikk kontrakt på livstid mot en
avgift av 205 kr. årlig og et kår til
sosteren Sara, for til 1 ku og 1 sau
samt hus og ved Når kåret falt bort,
Martin Nilsen Suul.
skulde
avgiften være 220 kr.
Martins sønner, J on og M i k a l ,
kjopte Sulstuen av V e r d a l e n s k om m u n e 24. mars 1919 for 15,700 kr. og
fikk skjøte 9. juli samme år. Martin tok kår.
Fraskilt part:
Å d a l s v ol d e n
solgte V e r da l e n s k om m u n e 24. april 1918 til
toli-stasjonsbestvrer S ø r e n Ry g g for 2200 kr. Han fikk skjøte 25. juni
1919. Rygg tok avskjed i 1929 og flyttet til sin hjembygd Frosta. Hans
sønn, tollstasjonsbestyrer B j ø r n Ry gg , bruker Ådalsvolden nu.
SULSTUEN VESTRE
Gårdsnr. 231.
A r n t T ø r r i s s e n , som hadde brukt denne halvpart av gården siden
farens dod i 1754, hadde den til sin død i 1771. På skiftet efter ham er
registrert 3 kjør, 3 ungnaut, 1 geit og 5 sauer. For-ovrig kan nevnes 3
elvegarn samt 2 bøker for 8 sk. — de forste, som er nevnt i Sul. Boet var
såvidt solvent, idet aktiva og passiva balanserte nøiaktig med beløp på 25
rdl. 2 ort 6 sk.
SUL
410
426
Enken, I n ge b or g O l s d a t t e r S l a p g å r d , blev gift med O l e P e d e r s e n
S u l s t u e n , muligens en sonn av Peder Jørgensen Østgården. Han fikk
bygselbrev på halve Sulstuen av Kjerulf 12. mai 1770, tgl. 21. februar
1782.
Ole dode i 1813, 80 år gammel. Hvem som kom efter ham, er ubekjent.
En P e d e r P e d e r s e n S u l s t u e n nevnes allerede i 1797, og det er muligens
denne P e d e r , som var der i 1836.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 6
geiter og en utsed av Yé td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
En P e d e r P e d e r s e n har det i ethvert fall vært på denne gård. Han var i
1865 kårmann og 67 år gammel; hustruen het Brynhild Olsdatter og var fra
Strinda.
Efter Peder Pedersen kom E r i k L a r s s e n I n d a l ; han var født på
Jermstadvaldet i 1797 og gift med Beret Marta Hansdatter, datter av
skolelærer Hans Auskin.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe og 12 sauer og utseden
1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Da Erik Larssen opgav gården, blev den forpaktet til N u s O l s e n
S u l s t u e n ø s t r e , hvorved begge Sulstugårdene blev slått sammen til én,
hvis videre historie må folges under Sulstuen ostre (Se forovrig om
Sulstuen under: Kommunikasjoner).
Sulstuætten.
A. Nils Eriksen Sulstuen. (Nils ved Sulåen nevnes i 1645. Nils Suul var i
1666 40 år).
B Torris Nilssen Sulstuen, f p. S. 1754, 77 ar gl. 0 1717 Randi
8
Kolbanusd. Hallan sondre, f 1718. * ) 1722 Inge; borg Tomasd.
s
Balgård, enke, t 1726, 39 år gl. ) 1727 Randi Gabrielsd. Storstad,
t p., Sulstuen 1772, 80 ar gl. C l . Randi Tørrisd, f. p. Sulstuen
1718, f smst. 1720. C2. Malena Tørrisd, f p. Sulstuen 1723, *
1748 Ole Olsen
Sul, Vestgården.
D 1. Ole Olsen, f. c. 1754.
D 2. Torris Olsen, f. c. 1762.
D 3. Ingeborg Olsd, f. c. 1750.
D4. Anna Olsd, f. e. 1752.
D 5. Marit Olsd, f. c. 1755.
D 6. Karen Olsd, f. c. 1759.
D 7. Randi Olsd, f. c. 1764. C3. Anne Tørrisd, f. p. Sulstuen
1725 C 4 Arnt Tørrissen Sulstuen, f 1771, 46 ar.
1757 Inge' borg Olsd. Slapgård. Hun * ») Ole Pedersen Sulstuen.
D 1 Ole Arntsen Karlgård, f. p. Sulstuen 1763, f 181o.
428
Enken, I n ge b or g O l s d a t t e r S l a p g å r d , blev gift med O l e P e d e rs e n
S u l s t u e n , muligens en sonn av Peder Jørgensen Østgården. Han fikk
bygselbrev på halve Sulstuen av Kjerulf 12. mai 1770, tgl. 21. februar
1782.
Ole dode i 1813, 80 år gammel. Hvem som kom efter ham, er ubekjent.
En P e d e r P e d e r s e n S u l s t u e n nevnes allerede i 1707, og det er muligens
denne P e d e r , som var der i 1836.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 6
geiter og en utsed av XA td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
En P e d e r P e d e r s e n har det i ethvert fall vært på denne gård. Han var i
1865 kårmann og 67 år gammel; hustruen het Brynhild Olsdatter og var fra
Strinda.
Efter Peder Pedersen kom E r i k L a r s s e n I n d a l ; han var født på
Jermstadvaldet i 1707 og gift med Beret Marta Hansdatter, datter av
skolelærer Hans Auskin.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe og 12 sauer og utseden
1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Da Erik Larssen opgav gården, blev den forpaktet til N u s O l s e n
S u l s t u e n ø s t r e , hvorved begge Sulstugårdene blev slått sammen til én, hvis
videre historie må følges under Sulstuen østre (Se forøvrig om Sulstuen
under: Kommunikasjoner).
( R e t t e l s e b. V s. 420.)
Sulstuætten. A.
Erik, levet i Iste halvdel av 1600-tallet.
B.
Nils Eriksen Sulstuen (Nils ved Sulåen) nevnes 1645. Nils
Suul var i 1666 40 år).
C.
Nils Nilsen Sulstuen var i 1666 8 år, f 1730. D. Tørris
Nilssen Sulstuen (Se B i boken),
(De øvrige som i boken, men forrykkes h.h.v. 2
alfabetplasser fremover.)
D 1. Ole Olsen, i. c. t / _»4.
D 2. Tørris Olsen, f. c. 1762.
D 3. Ingeborg Olsd, f. c. 1750.
D 4. Anna Olsd, f. c. 1752.
D5. Marit Olsd, f. c. 1755.
D 6. Karen Olsd, f. c. 1750.
D 7. Randi Olsd, f. c. 1764. C 3. Anne Tørrisd, f. p. Sulstuen
1725. C 4 Arnt Tørrissen Sulstuen, f 1771, 46 ar.
1757
2
Inge' borg Olsd. Slapgård. Hun * ) Ole Pedersen Sulstuen.
D 1 Ole Arntsen Karlgård, f. p. Sulstuen 1763, -f 1 8 1 5 .
429
1787 Anne Larsd. Sulstuen, hans søskenbarn, f p Karlgård
1845, 92 år gl.
E i. Arnt Olsen Sulstuen, f. 1788. * 1816 Kirsti Pedersd.
Sulstuen.
F l.Brynhild Arntsd, f. p. Sulstuen 1817. F 2. Anne Arntsd, f. p.
Østgård Sul 1821. * 1847 F 3. Karen Arntsd, f. p. Østgård Sul
1821. E 2. Lars Olsen Karlgård, f. p. K. 1792, f 1868. * 1819
Ingeborg Hansd. Indal.
F 1. Ole Larssen, f. p. Sulstuen 1821, f 1895. * 1843. E 3.
Tørris Olsen Karlgård, f. p. K. 1795, f p
Tomte 1880. 1820 Marit Paulsd. Østgård, enke,
f. c. 1776.
E4.01e Olsen Karlgård, f. p. K. 1797. * 1822
Anne Kristensd. Indal, f. c. 1797. E 5. Ingeborg Olsd, f. p.
Karlgård
1803,
-f p Tømte 1884. * 1830 Ole Hanssen
Monnes, f. 1801, f p. Tomte 1881. D 2. Magnhild Arntsd, f. p.
Sulstuen 1765. D 3. Ingeborg Arntsd, f. p. Sulstuen 1769 D 4. Mali
Arntsd, f. p. Sulstuen 1771. Nils Tørrissen Sulstuen, f. p. S. 1728, f
smst. 1781. * 1763 Agnes Larsd. Bruvold, f p. Sulstuen 1804, 63 år
gl. Hur
l
) 1781 Elling Rasmussen Lille Vuku, Sulstuen D l . Torris Nilssen
Sulstuen, f. p. S. 1774, -f smst 1803 * 1799 Gjertrud Olsd. Sulstuen,
f. c 1774 E 1. Anne Tørrisd, f. c. 1795. E 2. Agnes Tørrisd, f. 1800.
* 1841. D2. Ranni Nilsd, f. p. Sulstuen 1766, f ung D 3. Sigrid Nilsd,
f. p. Sulstuen 1770, f ung D 4. Sigrid Nilsd, f. p. Sulstuen 1780, f
smst. 1835 * 1804 Ole Ellevsen Sulstuen, f. i Ulvillen 1775, t PSustuen 1832.
E 1. Nils Olsen, f. 1804, f 1805
E 2. Ragnhild Olsd, f. 1807, f 1811.
E 3. Agnes Olsd, f. p. Sulstuen 1806. * 1836 Ole Nilssen
Sulstuen, f. c. 1815, var inderst på Sulstuen i 1837.
F 1. Paulina Olsd, f. 1837. F 2.
Oline Olsd, f. 1839. F 3. Nils
Olsen, f. 1842. F 4. Nils Olsen, f.
1843. F 5. Birgitte Olsd, f. 1843.
F 6. Ellev Olsen, f. 1845.
430
F 7. Ragnhild Olsd, f. 1848. E 4. Ellev Olsen Indal, f. p. Sulstuen 1809, +
p. Indal 1884. * 1829 Ingeborg Pedersd. Indal, f. p. I. 1806, f 1902. F 1.
Q
Sirianna Ellevsd, f. p. Indal 1829, f 1 09. * 1849 Ole Arntsen Indal, f. p.
Indalsvald 1818, f 1907. G l . Annæus Olsen Indal, f. 1849, f 1907. *
Gusta Benedikte Jenssen, f. p. Leinstrand 1857, f 1907 H l . Jeremias
Annæussen Indal, f. 1882. * Anna
Nilsd. Garnes, f. 1884. Se Garnesætten. H 2. Signe
Annæusd, f. 1884. * Anton Johannessen
Slapgård,
loitnant, f.
1880. Se Stor-Ingvaldætten. H 3.
Albertine Annæusd, f. 1887. H 4. Emma Karoline
Annæusd, f. 1889. * Ole
Eliassen Næs. Se Næsætten. H 5. Ole Annæussen Indal,
Ravlo, f. 1892. * Elise
Olsd. Vangstad, f. 1894. Se Slapgårdætten. H 6. Anna Gustava
Annæusd, f. 1894. * Andreas Hybertsen, Stororen, f. 1898. I
1. Hjørdis, f. 1920.
I 2. Asbjørn Georg, f. 1924. I 3. Ole, f.
1927. H 7. Ingeborg Annæusd, f. 1897. * H 8. Bergljot
Annæusd, f. 1899. * Jon Nelius Martinsen Suul, Sulstuen, f.
1894. (Se nedenfor). G 2. Ingeborg Anna Olsd, f. 1851. *
Johannes Anderssen Smed, f. 1850. Se Stor-Ingvaldætten G
3. Ellev Olsen Indal, Kårenget, f. 1855, f 1927. * Martine
Ellevsd. Lindset. Se Stor-Ingvaldætten. G4. Maria lOlsd.. f.
1858. * Olaus Olsen Årstad, f. 1852. H I.Oline Olausd, f. 1885.
* Severin Martinussen Storhaug, Ørmælen, f. 1881. I 1. Magne
Olav, f. 1906.
I 2. Magnhild, f. 1909, f. I 3. Odd, f. 1910. I 4.
Ole. I 5. Gunnar. I 6. Audhild. I 7. Sigbjørn. H 2. Sofie Olausd,
f. 1888. * Ingolf Mikalsen Dillan, f. 1889. Se Garnesætten. H 3.
Olga Olausd, f. 1890. *
Oskar Antonsen Selnes,
Steingrunden, f. 1890. I 1. Magnhild, f. 1916. I 2. Kjelrun, f.
1917. I 3. Anna Konstanse, f. 1920. I 4. Ruth, f. 1922. I 5.
Arvid, f. 1927. H 4. Anna Konstanse Olausd, f. 1893, t. H 5.
Ole (Olaussen Årstad, f. 1895. * Maria Toresd. Kluken, f.
1895.
SUL
431
I 1. Trygve, f. 1918. I 2. Margit Oline, f. 1920. I 3.
Magner, f. 1921. I 4. Dagny, f. 1924. I 5. Åsta, f. 1927.
H 6. Konrad Olaussen Årstad, f. 1899. G 5. Odin Olsen Indal, f.
1866. I Amerika. G 6. Oline Olsd, f. 1869, f 1905. * Jon Olsen
Kvelstad, f. 1861.
H 1. Emma Jonsd, f. 1895. * Iver Petersen Lindset. Se
Stor-Ingvaldætten. H 2. Sigrun Jonsd, f. 1899, f 1923. H 3. Olav Jonsen
Kvelstad, Neset, f. 1902. * Anne Andersd. Moen, f. i Budal 1903. F 2.
Peder Ellevsen Tronesvolden, f. p. Indalen 1835, f 1908. * 1870 Beret
Eliasd. Steine søndre, f. 1839, f 1924. G 1. Elisæus Pedersen, f. 1872, f
1883. G 2. Ingeborg Anna Pedersd, f. 1875. * Ole Olaussen Levring,
Tronesvoll.
H 1. Oskar Manfred Olsen Levring, f. 1901. * Borghild Berntsd.
Kvelstad, f. 1907. G 3. Ellev Pedersen Tronesvold, f. 1882. I
Trondhjem. * Ragnhild Olsd. Fårenvald.
H 1. Brynhild, f. 1909. H 2. Peder, f. 1911. H 3. Kari, f. 1913. H 4.
Oddbjorg, f. 1915. H 5. Eyvind, f. 1917. H 6. Ella, f. 1920. H 7. Randi, f.
1920. F 3. Ole Ellevsen Svegård, f. 1838, f 1907. * Liva Olsd. Svegård, f.
1838, f 1928.
G l . Oline Olsd, f. 1863. * Ole Iversen Dillan, f. 1867. I Amerika.
G 2. Hans Peter Olsen, f. 1867, * og f i Sverige. G3. Julianna Olsd, f.
l
2
) Ole Jakobsen Molden, f. 1846. * ) Johannes Rosvold,
1871. *
Kjæran. H 1. Jon Olsen Molden, lærer, f. 1893. H 2. Sigurd Olsen
Molden, f. 1895. H 3. Matæus Olsen Molden. G4. Edvard Olsen, f.
1872. I Amerika.
H 1.° Maren Edvardsd, f. 1890. * Ole Anton Edvardsen Åsan, f.
1891. Se Grensætten. G5. Ole Olsen Svegård, f. 1875. * *) Inger
Maria Kristensd. Kvello, f. 1870, f 1901. * *) Inga Otilie
Mortinusd Brandhaugen, f. 1887, f 1913.
H 1/Olav Konrad Olsen, f. 1896. * Inger Maria Hel-mersd.
Væren, f. 1895.
I l.Odd, f. 1921. I 2. Ingvar, f. 1923. I 3. Magne, f. 1925.
432
H 2.
1
Ingrid Olsd, f. 1898. * Anton Ragnvald Jeremiassen
Skavhaugg, f. 1893. Se Stor-Ingvaldætten.
1
H 3. Lovise Olsd, f. 1901. * Olav Antonsen Dillan, f. 1898.
I l.°Leiv Oddmund Johansen, f. 1920.
2
H 4. Anna Marie Olsd, f. 1911.
2
H 5. Inga Otilie Olsd, f. 1913.
H 6.° Ole Olsen, f. 1918. G 6. Sofie Olsd. Svegård, f. 1878,
f-G 7 Odin Olsen Svegård, f. 1880. I Amerika. G 8. Laura Olsd, f.
1882. * Ole Olsen Bjørsmo, Svartåsen,
f. 1887.
H 1 ° Sverre, f. 1904. H 2. Ottar, f. 1910. H 3. Liva, f 1913.
H 4. Olav,
f. 1915.
H 5. Elbjørg Ingeborg, f 1917. H 6. Oddny, f. 1919. H 7. Leiv,
f. 1921. H 8 Helga, f. og f 1923. H 9. Hjørdis, f. 1927. F 4 Elling Ellevsen,
f. 1841. * Marine.
G l . Maren Ellingsd, f. 1863. * Martin Olsen Skavhaugg. H 1.
Albert Martinsen Skavhaugg. * Inga Margrete Flyan.
. H 2. Ragna Martinsd. * Paul Valberg, Øren. G 2. Ellev Ellingsen Indal,
stasjonsformann, Øren. * Grete Johannesd. Engsvehaug. Mange barn. F
5. Ingeborg Anna Ellevsd, f. 1844. * Trond Trondsen Jøsås, Balgård,
fanejunker, f. i Tønset 1841, f 1913. G 1. Trine Kristine Trondsd, f. 1871.
I Amerika. G 2. Ellev Trondsen, f. 1875. I Amerika. G 3. Inga Trondsd, f.
1878. * Ole Olaussen Kvernmo, Balgård. _ H 1 Trygve Villiam Olsen
Kvernmo, f. 1899. Ragna
Oline Olsd. Storli, f. i Leksvik 1902. H 2.
Olaus Olsen, f. 1901.
H 3 Ingeborg Olsd, f. 1903. * Paul Ingvar Jonsen Ro, Minsås, f.
1902. I 1. Jon Paulsen, f. 1928. H 4 Evald Olsen, f. 1905. H 5.
Olaug Ingeborg Olsd, f 1908.
H 6. Arvid Olsen, f. 1911. H 7.
Oddmund Olsen, f. 1915. H 8. Agnar Tormod Olsen, f. 1916. G 4
Jon Odin Trondsen, f. 1880. I Amerika. G 5. Konrad Trondsen Jøsås,
f. 1882. I Trondhjem. * Signy Hermann.
G 6 Olav Villiam Trondsen, f. 1885. I Amerika. G 7. Tora Jørgine
Trondsd, f. 1887. * Hans Bjørn, overrettssakfører, Oslo.
SUL
433
F 6. Nils Ellevsen Garnes, f. 1847. * Mette Kristensd. Kvello, f.
1850, f 1919.
G 1. Edvard Nilssen Garnes, f. 1871. Bestyrer av Trondhjems
dampkjøkken. * 1899 Pauline Grevskot, Frol. f. H l . Ole. H 2.
Nils. H 3. Borghild. *. H 4. Målfrid. H 5. Einar H 6. Benny
Pauline. H 7. Dagrun. H 8. Tor mod. H 9. Gunnar.
G 2. Anna Marie Nilsd. Garnes, f. 1874, f 1882.
G3. Ole Konrad Nilssen Garnes, f. 1875, f 1882.
G 4. Ingeborg Nilsd. Garnes, f. 1878. * Johannes Johannessen Dahl,
f. 1870. Skoleinspektør i Verdal og klokkei i Stiklestad sogn.
H 1. Magnhild Johannesd. Dahl, f. 1897, f 1921. * Johan
Skei, Hallem søndre, f. i Ogndalen.
I 1. Synnøve. I 2. Ingeborg Margaret. I 3. Målfrid
Johanne. I 4. Dagrun. H 2. Sigrid Johannesd. Dahl, f. 1899.
Sykepleierske. H 3. Aslaug Johannesd. Dahl, lærerinne, f. 1902.
* Ola
Mo, lærer, Sunnmør. H 4. Dagrun Johannesd. Dahl, f. 1905.
* 1930 Peder
Johansen Sundby, bonde og organist. H 5. Nils Egil
Johannessen Dahl, f. 1907, f 1921. H 6. Johan Ingebrigt
Johannessen Dahl, f. 1910. H 7. Åsmund Olav Johannessen Dahl, f.
1918. G 5. Ingeranna Nilsd. Garnes, f. 1881. * Jon Olsen Vohlen,
Garnes, f. 1880.
Hl.Oddgeir Jonsen Vohlen, handelsmann på Garnes, f. 1904. *
Marit Johansdatter Lilleberre, Overhal-den, f. 1898.
H 2. Nils Jonsen, f. 1906. H 3. Eva Jonsd, f. 1909. H 4. Magnus
Jonsen, f. 1910. H 5. Ruth Jonsd, f. 1913. H 6. Jon Ingolf Jonsen, f.
1914. G6. Anna Oline Nilsd. Garnes, f. 1884. * Jeremias Annæussen
Indal, f. 1882.
H l . Agnar, f. 1907. H 2. Nils, f. 1909. H 3. Gunnar, f. 1910. H
4. Asbjørn, f. 1912. H 5. Trygve, f. 1914. H 6. Mette Dagny, f.
1916, f 1919. H 7. Minda, f. 1920 H 8. Aslaug Ingeborg, f.
1922. H 9. Ola, f. 1924. H 10 Ellev, f. 1927.
G 7. Konstanse Nilsd. Garnes, f. 1886. * Ole Lorentsen Årstad,
Garnes, f. 1883. Se Stor-Ingvaldætten.
G8. Ole Konrad Nilssen Garnes, lærer, Alvdal, f. 1889. * Marie
Røstad, Søråker.
G 9. Aslaug Nilsd. Garnes, f. 1893, f 1895.
434
VERDALSBOKA
E. Nils Olsen Sulstuen, f. p. S. 1811, fnist. 1895. * 1836 Maren Olsd.
Garnes, f. p. G. 1815, f p. Sulstuen 1875. F l . Ole Nilssen Suul,
Sulstuen, senere Sandviken, f. 1840, f 1919. * Elenanna Ellevsd, f.
1847, f 1914. Se Stor-Ingvaldætten.
G l . Edvard Olsen
Suul, Volen, løitnant, f. 1873.
* Marta Olsd. Volen, f. 1874, f 1911.
H l . Elisabet Edvardsd, f. 1897. * Torleiv Jonsen Vold,
Fåren.
I 1. Jon Torleivsen, f. 1927. H2. Ella Edvardsd, f.
1899. H 3. Margit, f. 1900, f 1909. H 4. Astrid Margrete,
f. 1902. H 5. Olaug, f. 1904. H6. Ola, f. 1906. H 7. Arne, f.
1908, sersjant.
G 2. Nils Olsen Suul,
Lillemoen,
sersjant, f. 1882.
* Ragna Ellevsd. Indal, f. 1883.
H 1. Ola, f. 1907. H 2. Magnhild, f. og f 1908. H 3. Elfrid, f.
1909. H 4. Elbjorg, f. 1911, f 1914. H 5. Asbjørn, f. 1912. H 6.
Magnhild Elbjørg, f. 1914. H 7. Narve Runolf, f. 1916. H 8.
Gudrun, f. 1922. H 9. Tørge, f. 1923. G 3. Jon Marius Olsen
Suul, Øren, løitnant og under-lensmann, f. 1884. * Laura Otilie
Olufsd. Rygh, f. 1882.
H 1. Oddmund, f. 1914. H 2. Ottar Rygh, f. 1915. H 3. Elen
Louise, f. 1917. H 4. Ingvald, f. 1919. H5. Brynhild, f. 1921. H
6. Torgeir Flekk, f. 1921. H 7. Einar, f. 1925. G 4. Maren Olsd,
f. 188. * Jørgen Johannes Kristiansen From, f. 1880.
F 2. Sara Oline Nilsd, f. 1842, f p. Levanger. * Peter Arntsen Oksås,
f. i Stod 1830. I Amerika.
G 1." Marie Matilde Johannesd, f. 1869. * Ole Ellingsen, Levanger,
f. 1866. F 3. Martin Nilssen Suul, Sandviken, senere Sulstuen, f.
1848. * Johanna Elisabet Olsd, enke, f. p. Mønsterhaug i Skogn
1852, f 1921.
G 1. Maren Elisabet Martinsd, f. 1883. * Marius Johansen
Steine nordre, f. 1876.
H 1. Magnhild Ingebjørg, f. 1906, f 1922. H 2. Ingeborg, f. 1908.
H 3. Johan, f. 1909. H 4. Sigrun, f. 1910. H 5. Magne, f. 1913.
H 6. Jeremias, f. 1915. H 7. Marit Elisabet, f. 1917. H 8.
Torleif, f. 1921 G 2. Mikal Julius Martinsen Suul, Sulstuen, f.
1885.
SUL
435
G 3. Ingeborg Matea Martinsd, f. 1888. * Erik Eriksson, f.
i Sverige 1888, bestyrer av Statens fjellstue,
Sandviken.
H 1. Einar Magnus Eriksson, f. 1914. H 2. Sigmund, f. 1916. H 3.
Marit Johanne, f. 1918. H 4. Ernst Ingvar, f. 1922. H 5. Odd, f. 1925.
G 4. Nils Martinsen, f. 1890, +. G 5. Maria Johanne Martinsd, f.
1892. * Georg Ottosen Mo, Kvittem i Grong, f. i Grong 1884. G 6.
Jon Nelius Martinsen Suul, Sulstuen, f. 1894. * Bergljot Annæusd.
Indal, f. 1899. (Se ovenf.). F 4. Jon Nikolai Nilssen, f. 1854, f 1869.
E6. Ragnhild Olsd, f. p. Sulstuen 1813. *1837 Ole Larssen
Ulvillen, f. 1807, f 1891. Se Midholmsætten. E 7. Marta Olsd, f.
p. Sulstuen 1814. * 1843 Johannes Barli.
F 1. Sefanias Johannessen Barli. E8. Ole Olsen, f. p. Sulstuen 1815,
flyttet til Overhalden i 1852, druknet i Namsen.
*
Anne
2
n
Birgitte Andersd. Indal, f. 1818. * ) Anne Åssve, Grong. F l. Liva
Olsd, f. 1838, f 1928. * Ole Ellevsen Indal,
Svegård. (Se ovenfor). F 2. Anne Marta Olsd, f. 1840. * Lars
Kristofersen fra Grong.
Gl.Olea Larsd. * Johannes Mo, Grong. Reiste til Amerika.
G 2. Kristine Larsd. * Peter Forsland. G 3.
Anton Larssen.
G 4. Olga Larsd. * Andreas Bøstar, Høilandet. G 5. Andreas Larssen,
Åsen, opsynsmann. * Gusta pedersen fra Byafossen. F 3. Sirianna
Olsd, f. 1844. F 4. Ole Olsen, f ugift i Amerika. E 9. Elling Olsen, f.
p. Sulstuen 1817. * 1843 Anne Svendsd. Vestgård, f. 1813.
F 1. Sigrid Ellingsd. * Nils Futaker. G 1. Elisæus
Nilssen Futaker. C 1. Ingeborg Tørrisd, f. 1731, f
1732. C7. Anna Tørrisd, f. 1735.
C 8. Ingeborg Tørrisd, f. 1738. * Ole Andersen Sul.
436 V E R D A L S B O K A
KARLGÅRD Gårdsnr. 232. N a v n e t : Kalles:
Åsen.
S k y l d e n : Gården er dannet ved samling av to eiendommer, hvis skyld
fra 1672 var 8 mkl. hver; fra 1836 var skylden 2 dal. 3 ort 12 sk, i 1907
4,32 mk. i ét bruk.
B r u k e r e : De to parter, som svarer til det nuværende Karlgård, er
muligens de, som ved skyldsetningen i 1672 bruktes av P e d e r S i u r d s e n
og Kr i s t e n T or e s e n . Omkring århundreskiftet beboddes den ene av
disses parter av en, som het Ka r l , og som da formodentlig hadde vært
der i mange år, idet han var 100 år gammel ved sin død i 1708. Han var nok
svenske av fødsel; ti han er visst identisk med den «Karl Jempt», som i
1666 var husmann på Skavhaugg og da var 61 år.
Karl har naturligvis opgitt gården lenge før sin død, og den bruktes
formodentlig efter ham av sønnen, O l e Ka r l s e n . Både Ole og hustruen,
Mali Tørrisdatter, døde med en ukes mellemrum i 1710; Ole var da 42X>
år.
Deretter har broren, P e d e r Ka r l s s e n brukt den noen år. 11718 var
den aldeles ubebodd.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres J ø r g e n som bruker av en Sulgård
på 8 mkl. Dette er formodentlig den samme J ø r ge n P e d e r s e n , som hadde
hatt Østgården. Han var visst gift med en datter av Karl Sul. Gården
opføres da med en årlig avvling på 5 som-merlass høi — «slaaer eller til
fields» — og en besetning på l hest, 2 kjør og 4 småfe. Tienden blev satt
til 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden.
Jørgen Pedersen døde i 1743. Som nevnt under Østgården, synes
denne å ha vært brukt sammen med en annen part, som da må være
Karlgård. Forholdet er muligens, at Jørgen har bodd på Østgården og brukt
Karlgård under denne — derfor ingen oplysninger om den siste i 1718.
Så har han brukt gårdene sammen med sønnen, Peder Jørgensen, derfor er
i 1723 Peder ført som opsitter på den ene part og Jørgen på den annen.
Skylden blir riktignok på den måte for stor for begge parter tilsammen;
men det kan jo bero på en misforståelse. (Se Karmhusætten).
Efter Jørgen er det nok blitt opsitter på Karlgård igjen. Som nevnt
under Østgården, opføres på denne i 1763 to opsittere, Peder Jørgensen og
O l e A n d e r s s e n . Den siste har brukt Karlgård; ti ved sin død i 1781 kalles
han uttrykkelig Ole Anderssen «Carlgård»; han var da 57 år. Enken,
Ingeborg Olsdatter «Carl-gården», dode i 1784, 70 år gammel.
SUL
437
Så har O l e A r n t s e n S u l s t u e n hatt gården. (Se Sulstuætten). Han var
der iallfall i 1792 og dode der i 1815. Boet var dundrende fallitt, idet
aktiva var 196 rbdl. 30 sk. og passiva 536 rbdl. 44 sk.
Hvordan gården så blev brukt i de folgende år, er ubekjent. Muligens
har Bård Olsen Molden hatt den. Ved kontrakt av 5
Karlgård, sett fra syd 1924.
Fot. E. Musum.
april 1830 forpaktet Meincke den til O l e O l s e n Å s e n på de vanlige
bruksbetingelser samt med kår til Anne Larsdatter.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 6
geiter, og utseden var Yi td. bygg, 1 td. havre og % td. poteter.
Gården lå før høit oppe, hvor den eldgamle ferdselsvei østover tok av
over Skarfjellet til Kall. Dette gir en rimelig forklaring på, at den i sin tid
kunde bli brukt sammen med Østgården. Den blev siden flyttet ned til den
gamle Karl Johans vei, som gikk straks nordenfor gården; den nye vei er
lagt søndenfor. Der gården nu ligger, het det Skalleråsen, og gården kalles
derfor nu ofte Åsen. Muligens het den så allerede i 1830, og at det er
derfor Ole Olsen Åasen har fått sitt navn; ti han har neppe vært fra noen av
de andre gårder av navnet Åsen i bygden.
Ole Olsen døde i 1854, 62 år gammel. Efter ham kom O l e O l s e n
I n d a l e n (født på Skavhaugg 1808 og i 1835 gift med Karen Johansdatter
Molden).
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 15 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter.
438
VERDALSBOKA
Ole Olsen døde som kårmann på Karlgård i 1877. Sønnen, O l a u s
O l s s e n , hadde da overtatt gården. Den hadde i 1875 en besetning på 2
hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kjør, 2 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam
og 24 geiter og kidd, og utseden var 1 td. havre til grønnfor og 2 tdr.
poteter.
Olaus Karlgård var gift med Dordi Jensdatter Holmli, hvis far var
innflyttet fra Singsås. Hun skildres som en overmåte dyktig og arbeidsom
kone.
Olaus døde i 1924 og Dordi i 1927 som kårfolk på Karlgård.
Svigersønnen, J on J oh a n n e s s e n hadde da 7. juli 1919 kjøpt gården av
V e r d a l e n s k om m u n e for 4000 kr. og fått skjøte 1 november 1920.
Fraskilt part:
T om t å s e n på sondre side av veien, skyld, skyld 16 øre, blev fraskilt
28. juni 1919 og 6. november 1920"av V e r d a l e n s k om m u n e solgt til
S t a t e n s v e i v e s e n for 3000 kr. Eiendommen er veivokter-hjem, for tiden
bebodd av veivokter S t i k l e s t a d .
BRENNA (BRENNMOEN)
Gårdsnr. 233.
N a v n e t : Av hunkjønnsordet b r e n n a = b r æ n d i n g , ved bræn-ding
ryddet jord.
S k y l d e n : Matrikulen av 1836 opfører gården som ikke tidligere
skyldsatt; men det er ikke riktig. Visstnok finnes den ikke i matrikulen av
1723; men allerede i 1729 forekommer navnet, og i 1770-årene har det
vært 2 parter, hver på 6 mkl. Fra 1836 har hver avdisse fått en skyld på 1
dal. 2 ort 9 sk.
I 1907 opføres gården fremdeles under 2 bruksnr. Brenna østre og
vestre, hver på 2,41 mk, men er iallfall siden 1864 drevet i ét bruk.
B r u k e r e : Som nevnt under Vestgården, hadde denne gård i 1723 2
opsittere, Moses Olsen og O l e O l s e n , muligens brødre. Det er neppe tvil
om, at den part, den siste har brukt, svarer til Brenna og er blitt
betraktet som halvparten av Vestgården, og dette forklarer, at
eiendommen fra 1770-årene opføres med en skyld av 12 mkl. i
bygselkontrakten, hvorefter altså Vestgården egentlig kun skulde skylde
12 mkl. Men ved matrikuleringen i 1836 har man ikke i de tidligere
matrikuler funnet noe Brænna; derfor er denne blitt betraktet som en
uskyldsatt eiendom, og Vestgården er opført med sin gamle skyld fra
1672 — 1 øre. Det heter også i iradisjonen, at gården tidligere har
ligget meget høiere oppe.
439
hvilket er en yderligere støtte for den antagelse, at den oprinnelig er en
part av Vestgården. Siden blev den flyttet ned på moen nede ved elven og
har da fått navnet Brennmoen, som nu brukes mest i dagligtalen oppe i
Sul.
Navnet Brenna støter man for forste gang på i 1729, idet «Ole Brenden»
(utvilsomt ovennevnte Ole Olsen) det år har hatt en
Brenna, sett fra sydøst 1924.
Fot. E. Musum.
datter til. dåpen. Siden nevnes han flere ganger i kirkeboken, og i 1746
er «Ole Olsen Brende» død, 64 år gammel.
« P e d e r B r e n n e » nevnes nu fra 1765 utover. Han er ganske sikkert
sønn av ovennevnte Ole Olsen og født på Sul i 1723. Han var i 1756 blitt
gift under navnet Peder Olsen Storvukuvald med Karen Olsdatter
Kulstad, og han er sikkert den ene av dem, som menes, når det i skjøte på
Verdalsgodset i 1763 til Rasmus Lyng heter, at Vestgården brukes av to
leilendinger, Peder Olsen og Ole Olsen.
Peder Olsen fikk bygselbrev på halve Vestgården (hvilket vel her vil
si den egentlige Vestgården) 22. november 1776 av Blix. O l e P e d e r s e n
hadde da under 23. januar 1775 fått bygselbrev på halve «Brenden», som
ved denne leilighet opgis å ha en skyld på 6 mkl. Og Anders Taraldsen
Overholmen har fått bygselbrev av Kjerulf 12. mai 1779, tgl. 15. august
1786, på «Brende» 6 mkl. Hermed er da Brenna blitt delt i to. Den part,
Ole Pedersen bygslet, var Brenna vestre.
Ole Pedersen har nok bare hatt gården ganske kort tid; ti under 12.
mai 1779, tgl. 21. februar 1782, har Kjerulf bygslet den
440
til J e n s T or e s e n , som heller ikke har vært der lenge; ti O l e O l s e n ,
visstnok sonn av Ole Olsen og Mali Tørrisdatter Vestgården, har fått
bygselbrev av fru Hjelm 28. juni, tgl. 15. august 1786.
Ole Olsen Brenna dode i 1798, 46 år. Der registrertes på skiftet efter
ham 3 kjør, 1 ungnaut, 6 geiter og 12 sauer. Aktiva var 57 rdl. 2 ort 16 sk.
og beholdningen 23 rdl. 3 ort 14 sk.
Enken, Gjertrud Olsdatter, blev gift
med Erik Taraldsen, (bror av Anders på
den annen part), og han fikk bvgselbrev
av Tonning 22. april 1799, tgl. 21. februar
1800.
Besetningen på Brenna vestre var i
1835 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og geiter
x
og utseden k td. bygg,
td. havre og
X
A td. poteter.
Gjertrud døde i 1839. På skiftet efter
henne er av besetning registrert bare 1
ku, 4 geiter og sauer. Boet var fallitt, idet
aktiva var 19 spdl. 3 ort 7 sk, men passiva
46 spdl. 18 sk.
Erik Taraldsen dode i 1844, 85 år
gammel.
På den annen part, Brenna østre, bodde
A n d e r s T a r a l d s e n en lang rekke år.
Hans Eriksen og hustru
Efter ham har rimeligvis sonnen, kcrporal
Maria Pedersdtr.
T a r a l d A n d e r s s e n B r e n d en , som i 1818
blev gift med Grete Pedersdatter Sulstuen, brukt den — hvor lenge er
ubekjent. I 1836 heter opsitteren Ra s m u s S v e n d s e n .
Gårdens besetning i 1835 var 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter og
x
x
utseden V\ td. bygg, k td. havre og k td. poteter.
I 1840-årene har der vært en T or e N i l s s e n på Brenna; men om han
har brukt denne eller den annen part er uvisst.
Så synes begge parter å være blitt samlet under J o h a n ne s J e n s s e n
Kv e l l ov a l d . Hustruen, Beret Halvorsdatter, var født i Stjørdalen og døde
på Brenna i 1859, 69 år gammel. Johannes døde som kårmann sammesteds
i 1868, 57 år.
Fra den 21. september 1864 er iallfall gårdens samling et faktum; ti
da blev begge Brennagårdene forpaktet for 10 år til H an s Er i k s e n , en
sønn av Erik Larssen og Beret Marta Hansdatter Sulstuen. Avgiften var
30 spdl. og kår til enken Kirsti Reiren ellei Stormoen. Hun døde på
Indalsvaldet i 1866, 90 år gammel. Hans skulde dessuten yde «til sist
fratredende bruker, Johs. Jenssen, det kår, hvorom de blir enige». Og den
21. oktober 1869 bygslet Hans
7I
I N N S- E L L E R S U L S A L M E N N I N G
433
gården for 200 spdl. og en årlig landskyld av 10 spdl. Siden bygslet han
Gudding og flyttet dit.
Der finnes ingen opgave over besetning og utsed på denne gård i 1865.
Men i 1875 var besetningen 2 hester, 10 kjor, 3 ungnaut og kalver, 21 sauer
og lam og 4 geiter og kidd og utseden % td. bygg, 1 td. havre og 5 tdr. poteter.
Den 14. april 1887 blev Hans Eriksens sønn, Ma r t i n H a n se n , leilending på
Brenna. Han fikk kontrakt for livstid og skulde svare 80 kr. i årlig avgift. Siden
kjøpte han Balgård vestre og deretter Breding, hvor hustruen var fra.
I 1891 blev Ra s m u s B a r o s e n N y b y g ge t leilending på gården på samme
vilkår som den forrige opsitter. Svigersønnen, J on O l a u s s e n Ka r l g å r d , brukte
gården efter Rasmus en 3—4 år; så reiste han til Amerika.
J on Ra s m u s s e n B r e n n m o kjøpte så hele gården av V e r d a l e n s k om m u n e
for 5500 kr. den 24. april 1918 og fikk skjøte 12.'september 1919.
INNS- ELLER SULS ALMENNING Gårdsnr.
234.
I denne almenning har der i tidens løp dannet sig endel bruk, dels ved
nyrydning, dels ved, at staten har anlagt fjellstuer på mellemriksveien. Den
eldste er:
KONGSSTUEN ELLER NYBYGGET
Stedet var statens fjellstue på den gamle Karl Johans vei. Bestyrerne
av veianlegget oprettet under 23. mars 1832 på det offentliges vegne
kontrakt med Nikolai Jenssen, som da var eier av almenningen, om
benyttelse av den tomt, hvorpå det «paa Sul-fjeldet nu opførte Nybygge
er anlagt». Det offentlige fikk rett til å la stedet inngjerde og benytte det
dyrkbare samt nedsette en opsitter med rett til havnegang og brensel i
fjellet m. v. Kontrakten er approbert av justisdepartementet 12. april
1833.
Allerede i 1835 hadde stedet en besetning på 1 ku, 2 sauer og 2 geiter.
Den første opsitter var en Vestgøt (eller mulignes danske) ved navn
K j e l d s e n . Efter hans død overdrog enken opsitterstillin-gen til Mi k a l
S e v a l d s e n , som da kom fra Gudding; han var sønn av Sevald Jenssen Holme.
Mikal betalte til Kjeldsens enke 50 spdl. for stillingen som opsitter.
Da den nye vei til Melen blev anlagt, blev Mikal Sevaldsen den første
fjellstuemann i Sandviken, (1863 eller 1864) og Ra s m u s B a r os e n , sønn av
Baro Jonsen Garnesvald, kom til Nybygget.
28
442
V E R D A L S B O K A
Mikal hadde forbeholdt sig en årlig godtgjørelse for overdragelsen av
stillingen i Nybygget, som Rasmus betalte med høi; men da veimester,
kaptein Holst, fikk høre om denne privat ordnede avgift, blev det slutt
med dette.
I 1865 holdtes på Nybygget 1 hest, 3 storfe, 4 sauer og 3 geiter.
Rasmus flyttet til Ådalsvolden og blev overveivokter, og senere til
Sandviken fjellstue.
Brennmoen, hvor han døde i 1898.
O l e A r n t s e n , som var sønn av en inderst i Sul og tjente hos Mikal
Sandviken, blev fjellstuemann i Nybygget. Der foddes i 1875 1 hest, 4
kjor, 14 sauer og lam og 10 geiter og kidd. Noen utsed er aldri opført for
dette sted, som ligger 433 m. over havet
Da Ole Arntsen dode i 1912, blev Ma r t i n I n d a l fjellstuemann efter
ham til 1918, da Karl Johans vei og fjellstuen blev nedlagt, idet den nye
vei mellem Sandviken og Skalstugan var bygget i 1916.
Hovedbygningen blev flyttet ned til Innsvannet og brukes nu til
veivokterbolig (Innsmo), og en annen av bygningene er forært til
Verdalens bygdemuseum.
SANDVIKEN
Blev oprettet som statens fjellstue på veien til Melen, som blev
bygget i 1860-årene. (Se under: Kommunikasjoner). Den første opsitter
var M i k a l S e v a l d s e n , som for hadde vært på Nybygge:.
I N N S - E L L E R
S U L S A L M E N N I N G
435
Besetningen var i 1865 2 hester, 5 storfe, 12 sauer og 2 geiter. I 1875 var
den 3 hester, 1 okse, 6 kjør, 13 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin.
Ma r t i n N i l s s e n S u u l overtok efter Mikal i 1886, men byttet i 1896 med
broren, O l e N i l s s e n S u u l , som til da hadde vært leilending på Sulstuen.
Efterat Ole var blitt enkemann og syk, var hans sønn, N i l s midlertidig
fjellstuemann et par år, hvorefter Oles svigersonn' J ø r ge n Kr i s t i a n s e n F r om
fra Overhalla, gift med datteren Maren overtok fjellstuen. Han var der til i
1920, da han flyttet til Sul' hvor han en tid var hjelpetollopsvnsmann, men
kjopte i 1923 Sandneset og bygget hus på Bjørkenget ved Lillemoen.
Efter From blev svensken E r i k Er i k s on fra Kall, som var gift med Martin
Suls datter, Ingeborg, fjellstuemann og er der fremdeles.
Sandviken har vært skyss-stasjon helt til i 1927, da alle skvss-stasjoner i
Verdalen blev nedlagt.
INNSVOLDEN ØSTRE
J on Ba r os e n og broren Ras m u s bygslet i fellesskap av Nikolai Jenssen
den østre halvdel av Innsvolden; den vestre var seter under Sulstuen vestre.
Jon bodde der til sin død, og enken, Ma r i a Er i k s d a t t e r , brukte
sa plassen. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest 1 ku og 3
s
geiter.
'
Maria blev gift med en S i v e r t fra Lesja. De flyttet til Sul og Innsvolden
blev så brukt til veivokterbolig. Veivokter P e d e r H u s b y fra Nordland bodde
der og efter ham veivokter T e od o r Me l b y fra Skei sogn. Han holdt i 1875 1
ku, 2 sauer og 4 geiter
Efter at Teodor Melby blev forflyttet i 1880-årene har ikke stedet hatt fast
beboer. Den gamle stuen benyttedes endel somre av lensmann Wessel.
Vestre halvdel av Innsvolden har ikke vært bebodd anderledes enn som
seter.
«PLASS I INNS ALMENNINGEN» Som sådan betegnes i
tellingen av 1865 en plass, bebodd av Age Johannessen. Der holdtes 1
hest, 2 kjør, 3 sauer og 3 geiter Bygningen var en barakke fra veianlegget
ved tjernet ved veien mel em St Olavs bro og Sauget. Åge bodde der i
flere år, men tlyttet sa til Ådalsvolden og senere til Brandåsen, hvor han
døde Stedet har senere ikke vært bebodd, og nu er det ingen hus der
444
VERDALSBOKA
GARNES
Gårdsnr. 235.
N a v n e t : Grannes 1559. Gaffnes, Ganess 1590. Gernis 1610.
Garnees 1626. GarneB 1664. Garnes 1723.
Forste ledd må inneholde et elvenavn, som ennu er i bruk på flere
steder i formen G a r å a . Dette har vel her tilhort en bekk straks ostenfor
gården.
I daglig tale kalles gården Gennesan.
S k y l d e n : Den var i 1655 2 % ore (finnes ikke i matrikulen av 1650). I
1702 blev den avfeldt til halvparten, 1 ore 6 mkl, approbert 25. juni 1703.
Fra 1836 var skylden 7 dal. 7 sk, i 1907 13,68 mk, fordelt på 3 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Garnes, 13,17 mk.
E i e r e : Gården finnes ikke nevnt for i 1557. Det er mulig at den ikke er
ryddet så svært lenge for den tid. Hvem som da eiet den, vet vi ikke. Men
i 1592 eiet iallfall Kr on e n 2 ore i «Gannes» og var dermed bygselrådig.
Ved den store auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar— 6.
mars 1728 blev gården solgt for 100 rdl. til løitnant (senere oberstløitnant)
P e t e r Ra f a e l L u n d , som fikk skjøte 19. mai 172*',
Efter Lunds død er Garnes gått i arv til datteren, som var gift med
kaptein P e t e r Ko e f oe d . Denne solgte i 1757 gården til opsitteren,
Ra s m u s L a r s s e n , og siden har den vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : En e r p å G r a n n e s , nevnt i skipskattmanntallet i 1557, er
den første kjente opsitter. At vi i samme manntall også har «Ener på
Skaffhug», er litt mistenkelig. Kanskje er det samme mann, og da blir det
stor sannsynlighet for, at Garnes er en fraskilt part av Skavhaugg, rvddet
og brukt av opsitteren på denne gård. Det fremgår av skylden, at
Skavhaugg var en meget betydeligere eiendom, og at den var ryddet
lenge før Garnes, er det ikke tvil om — det er alltid liene, som er blitt
ryddet først.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren S i gu or eller S i f f u e r
(Siurd). Han har vært der til i begynnelsen av 1620-årene. 1 1624 nevnes
O l l u f f (Ole) G a n gn e e s , som blev på gården en lang årrekke, idet han
nevnes ennu i folketellingen av 1666, og da var Sl år gammel.
I 1657 var besetningen 2 hester, 12 kjør, 5 geiter, 3 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til % td. bygg og 1 td. 3
skjepper havre, ledingen til 1 ort 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och hustømmer», heter det. Skylden blev ikke foreslått
forandret, hvorav kan sluttes, at gården dengang var i forholdsvis bra
stand.
445
GARNES
Opsitteren het O l e O l s e n og kan være den samme som for; men det
er vel rimeligere, at det er sonnen. Han er dod henimot midten av
1670-årene; ti i 1675 har T ø r r i s Mi k k e l s e n festet gården, som «Ole
Olsen fradøde og hans kvinde for armods og fattigdoms skyld til ham har
overladt, og som det er en ringe plads, liggende tilfjelds, og kornet
mesten aarlig bortfryser, givet ikkun 4 rdl.»
Omkring 1700 heter opsitteren A n d e r s T or e s e n , rimeligvis
foregåendes sonn. I 1701 sokte Anders sammen med Indals-gårdenes
opsittere om avfeldning i skylden, og Garnes fikk da likesom Indalen sin
skyld nedsatt til det halve. (Se Indalen). Gården kan således ikke ha vært
synderlig verdifull dengang.
Der finnes en skrivelse av 12. juli 1703 til generalløitnant Johan Vibe
fra Anders Garnes, som beklager sig over, at foged Jens Mogensens
fullmektig, Nils Faber, søndagen efter Levanger marked 1703, mens
Anders var ved kirken, hadde tatt hans hest i skyss til Sul «på Kongens
vegne» og på denne reise skamredet den, så den ikke kunde brukes til
våronnarbeide, hvorfor tredieparten av hans akerland blev liggende
usået det år. Saken blev oversendt stiftamtmannen, som beordret fogden
til «denne sag nøie at exami-nere og skaffe den klagende ret», og i
august s. a. gav han fogden ordre til å sette Faber under tiltale. Sakens
videre forløp kjennes ikke.
I 1718 var P e d e r A n d e r s s e n , rimeligvis foregåendes sønn opsitter.
Naturligvis led gården, som lå midt i trafikken med Sverige, meget under
krigsvinteren. Skaden opgis til:
8 tdr. bygg .............................
18 rdl.
10 tdr. havre ........................
30 lass høi ..............................
15
15
»
»
4 kjør ......................................
14
»
30 småfe .................................
15
»
1 hest .....................................
1 skjud ...................................
4 svin .....................................
Gårdsredskap .........................
4
5
4
4
»
»
»
»
__ sk.
—
—
—
—
—
—
—
»
Seng- og gangklær ................. 14 » 72
Tilsammen
108 rdl. 72
»
»
»
»
»
»
»
sk.
Svenskene hadde betalt 15 rdl, som de tok igjen, da de ved sitt
tilbaketog brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til
husfor-nodenhet og noe til sagtømmer, seter 1 Y% mil fra gården, måtelig
bumark, en fjellslette, hvorfor årlig svares 8 sk. Gården betegnes som
«tungvunden og frost undergiven». Utseden var 1 td. bygg
446
VERDALSBOKA
og 4 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhøi og
besetningen 1 hest, 6 kjør, 4 ungnaut, 10 sauer og 5 geiter. Tienden blev
satt til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhøiet hele 12 mkl, «formedelst denne gaards goede hoe auvel
sampt dend lille fortieneste opsidderen af skoven kand have».
i! 'i i
Garnes, sett fra nordøst 1929.
Fot. H. Anderson.
Peder Anderssen Garnes dode i 1749 i sitt 60. år. Datteren Kirsti var
gift med R a s m u s L a r s s e n S t e i n e n or d r e , og han fikk nu bygselbrev på
gården av rådmann Hammer og byfoged Møn-nichen 26. februar, tgl. 7.
mars 1749.
Som av det foregående vil fremgå, hadde Garnes for vært en liten
dårlig gård, dog visstnok endel forbedret under den siste opsitter; men
heretter blev det iallfall forandring. Under Rasmus, som var av en
utbredt og velstående slekt, og hans efterfolgere, er der blitt velstand,
og gården blitt drevet op til en av de beste
1 bygden.
Ved skjøte av 29. mars, tgl. 15. august 1757, solgte kaptein Peter
Koefoed gården til Rasmus for 360 rdl.
Ved skifte efter Rasmus Garnes i 1768 var aktiva 559 rdl. 1 ort, og
gjeld fantes omtrent ikke, så beholdningen blev 523 rdl.
2 ort og 8 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 7 kjor, 11 ungnaut,
13 geiter, 18 sauer og 2 svin. Gården må allerede dengang være blitt
betydelig forbedret; ti den blev verdsatt til 400 rdl, og det var dengang
meget sjelden, at en gård ved skifte fikk hoiere takst enn kjøpesummen.
GARNES
43Q
Enken K i r s t e n giftet sig i 1771 med dragon L a r s Ka r l s e n F i k s e ,
som nu brukte gården, så lenge Kirsten levde. På skiftet efter henne i
1789 er registrert 3 hester og 1 føll, 11 kjør, 5 ungnaut, 7 geiter, 22
sauer og 3 svin. Avlingen det år var 14 lass bygg' °g 50 lass havre å 80
bånd samt 60 lass høi. Gården verdsattes til 600 rdl. (d. v. s. boets halvdel
300 rdl.), hvorved aktiva blev 753 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 465
rdl. 1 ort 10 sk. I dette godt forsynte velstandshus fantes ennu dengang
ikke jernovn, kun en grøttesnsovn til 3 ort.
Rasmus Pedersens eldste sønn, P e d e r Ra s m u s s e n , som i 1780
hadde lyst odelsrett til gården og siden 1786 hatt Levring i bygsel,
innløste nu Garnes av sine søskende og stedfaren ifl. skjoter av 23.
februar 1791, 21. februar 1793 og 15. august 1794, alle tgl.
utstedelsesdagen. Broren, Ole Rasmussen, blev bygsselmann pa
Levring.
Peder Garnes var en av bygdens mest velstående bønder. Ved skifte
i 1797 efter hans hustru, Agnes Olsdatter, var aktiva 1361 rdl. 2 ort 6 sk,
og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 1326 rdl. 3 ort 2 sk.
Men denne velstand i forbindelse med gårdens beliggenhet ved den
av mange slags folk trafikerte Jåmtlandsvei blev skjebnesvanger for
Peder, idet han selv, to av hans sønner og en voksen datter blev myrdet
natten mellem den 29. og 30. juli 1806 av to svenske landstrykere som
kom for å stjele. Dette fryktelige rovmord, som i sin tid skaket hele
landet op, omtales ennu i bygden under navn av
Garnesmordet.
De to svensker, som forøvet det, var skreddersvenn Ole Bergmann og
studenten Nils Tollsten. Bergmann var 40 år, født i Alunsjø sogn i Ångermanland.
Han haded flere ganger tidligere vært i bygden, hvor han derfor var godt kjent, siste
gang i 1803, da han losjerte på Østre Stiklestad. Sammen med en annen svenske
forlot han Verdalen høsten dette år for å dra hjem til Sverige. Ved avreisen stjal de
på Stikletsad og Søndre Lyng forskjellige ting, således en finnmut og et par ur.
Nils Tollsten var 25 år, født i Nordinggrå i Ångermanland av bondefolk, som
siden bodde på gården Erssa i annekset Ulånge, hvor de døde, da han var 9 år
gammel. Så kom han på skole og tok 18 år gammel den første eksamen ved Upsala
universitet, blev der i 9 måneder, hvorefter han kom til prosten Zimmermann i
Nordinggrå, som var svakelig, hvorfor T. ofte preket for ham, valder i 2K> år, kom
så til presten Talbom i Recelle pastorat, Joncelle anneks, hjalp til med å preke og
leste med hans sønn. Der blev hau til høsten 1805. I nærheten opholdt Bergmann sig,
og der gjorde han dennes bekjentskap. Ved den beskrivelse, B. gav av Norge, fikk
448 V E R D A L S B O K A
T. lyst til å bese sig der, især da han kunde ernære sig både som skredder, skomaker,
snekker og maler og dessuten kunde arbeide i gull og sølv. De gjorde da selskap og
reiste sammen til Over-halden, hvor B. ernæret sig ved å skreddere, T. tillike ved
maling m. v. Bergmann, som efter flere tidligere ophold i Verdalen hadde et
fullstendig kjennskap til denne bygd, blev så enig med Tollsten om, at de skulde
reise dit og stjele hos Anders Indalen, som Bergmann både kjente personlig og
visste var en formuende mann. I juli 1806 reiste de derfor fra Overhalden gjennem
Snåsa til Steinkjer og videre til Verdalen, hvor de passerte natten mellem 26. og 27.
juli. Den 27. holdt de sig skjult i en skog ved Ekloen, og natten til den 28. satte de
over elven i en båt, fortsatte samme natt forbi Melby, Levringen, Molden, Garnes til
Inddalen, hvor de kom før solopgang om morgenen den 28. Det er tydelig, at
Bergmann efter sine tidligere bedrifter i bygden ikke turde vise sig der om dagen.
Den 28. hadde de tilhold i skogen ved Indalen, hvorfra T. blev sendt frem til Indalen
for å kjøpe proviant og muligens spionere. Natten efter reiste de videre opover
dalen til Sogna seteren, som tilhører Garnes. Av de to seterjenter der fikk
Bergmann rede på forskjellig, som var hendt siden hans forrige ophold i bygden, bl.
a. at Anders Indalen var død, hvad han forresten hadde fatt vite før han forlot
Overhalden. Planen hadde vært å stjele der i arbeidstiden, mens mannen var ute på
slåttemarken. Hans gamle kone skulde de imens ha stengt inne i kjelleren, hvis de
hadde truffet henne.
De forlot så seteren i den hensikt å dra over til Sverige, men kommet i nærheten
av Sul, kom Bergmann til å tenke på, at det vilde bli slemt for dem å komme hjem
uten penger, hvorfor de blev enig om å reise tilbake til Garnes for å stjele der og i
tilfelle drepe enhver, som kom iveien for dem. Bergmann, som hele tiden var den
drivende kraft, hvortil hans bekjentskap med forholdene gjorde ham selvskreven,
synes å ha utøvet en merkelig innflytelse på sin kamerat, hvis onde ånd han utvilsomt
har vært. Den eventyrlystne Tollsten har øieblikkelig gått med på alle Bergmanns
planer.
De gikk så tilbake fra Sul til Garnes, hvor de ankom kl. henved 11 om aftenen.
Da det ennu røk av skorstenen, skjulte de sig i en aker et stykke fra gården inntiil
det ophørte å ryke, hvorav ds sluttet, at folkene var gått til ro og falt i søvn. På
Garnes sov der den natt 9 mennesker: Peder selv og hans 12-årige sønn Lars lå i én
seng i sengstuen, datteren Kirsten, 2114 år gammel, lå i en seng i dagligstuen. Hun
hadde meget mot farens vilje innlatt sig i et elskovsforhold med sønnen på
nabogården, den kjekke skiløpersoldat Ole Larssen Skavhaugg, der imidlertid ikke
blev ansett som passende parti for henne. Med ham hadde hun et barn, en liten
pike, som ved denne tid var 13 uker gammel; dette hadde hun i en vugge foran
sengen. På loftgangen over forstuen lå i samme seng de to eldste sønner, den
19-årige Rasmus og den 15-årige Ole, som det år gikk til konfirmasjon. På
bryggerhusloftet lå tjenerne, den 48-årige husmannsenke Beret Jørgensdatter med
sin 4—5 år gamle
GARNES
449
sønn, samt den 13-årige pike Magnhild Jakobsdatter. Bevæbnet med hver sin sten i
hånden nærmet morderne sig nu huset, hvortil døren, som vanlig på landet, stod ulåst.
T. blev stående ved døren for å passe på, om der skulde komme noen, mens B. gikk
inn i sengstuen, hvor Peder Garnes selv med sønnen Lars lå. Peder våknet og reiste
sig i sengen, hvorpå B. straks gav ham to slag i hodet med stenen, så han falt i
avmakt, hvorefter han behandlet sønnen på samme måte. Men en stor kniv, som han
fikk av T. skar han derefter strupen over på begge og tilføiet dem dessuten flere
stikk.
T. synes under disse begivenheter å være blitt ganske vanvittig. Det blev avtalt
mellem dem, heter det, at T. skulde drepe datteren Kirsten, hvortil B. under
forhørene sa, han selv ikke kunde bekvemme sig. Men T. påtok sig det, endog med
det uttrykk, at «han skulde ta livet av, hvormange det måtte være.» Og hermed var.
den unge Kirstens skjebne beseglet. Tollsten drepte henne i hennes seng med slag
og knivstikk. Han må i dette øieblikk ha vært ganske fra sig selv; ti han har senere
sagt under forhørene, at han også vilde ha drept det lille barn, hvis det hadde gitt en
lyd fra sig.
Imidlertid gikk Bergmann op på loftet over forstuen hvor de to sønner Rasmus
og Ole lå i dyp søvn. Han slo dem begge med stenen, hvorpå Tollsten, som imidlertid
hadde drept Kirsten, kom til og drepte Rasmus med knivstikk. Derpå tok Bergmann
kniven og gav Ole et par stikk, hvorved han trodde å ha gjort ende på ham.
Morderne gikk derefter ned i gården og hentet en øks, hvormed de brøt op døren
til kjøkkenloftet. Der hadde Peder Garnes sine kontante penger opbevart i et skrin,
som blev brukket op og pengene tatt. Derpå gikk de inn på sengstueloftet, hvis dør
var ulåst, og brøt også der op et par skrin, hvor der fantes noen penger. I et kammer
ved siden av, hvortil døren stod åpen, tok de endel silke-tørklær m. m. Videre ned
trappen og inn i sengestuen igjen, hvor Peder og sønnen svømmet i sitt blod. Der
tok de endel klær og brøt op en dragkiste, hvori de fant noen ortestykker m. m.
Endelig gikk de til stabburet, som Tollsten brøt op. Der forsynte de sig med 3
små kjøttlår og noe annet ubetydelig, hvorefter de igjen gikk inn i dagligstuen, hvor
den myrdede Kirsten lå, og tok en flaske brennevin.
Efter dette satte de tilskogs og begåv sig straks på veien til Sverige.
Sønnen Ole hadde de imidlertid ikke fått gjort ende på. Tross den forferdelige
behandling beholdt han bevisstheten, og da de gikk ned for å hente øksen, listet han
sig ut av sengen og inn på daglig-stueloftet, hvor han krøp inn mellem en
skorstenspipe og veggen. I sitt skjul der satt han efter sin egen mening henved en
time og hørte på, hvordan morderne rumsterte i huset. Ja, de var endog inne på
dagligstueloftet for å lete efter ham, idet de hadde hørt ham gå over loftsgulvet. De
rotet under et par senger, som stod der, og i halmen i en av disse, samt slo
med et redskap mellem
450
VERDALSBOKA
muren og veggen i det skjul, hvor han lå, dog uten å få tilføiet ham yderligere skade,
og i mørket lyktes det ham å undgå opdagelse.
En god stund efter, at alt var blitt stille, antagelig ved 2 3-tiden våget han sig
frem av sitt skjul og slepte sig ned i dagligstuen, hvor han fant søsteren liggende
død og blodig i sengen. Det lille barn lå og gråt i vuggen, og det er ganske rørende,
at det første, han tenkte på, var å vugge dette i søvn. Da det var gjort, gikk han inn i
sengestuen og fant sin far og yngste bror myrdet. Så gikk han op på sitt eget
sovested og tok på sig skjorten, hvorefter han, forstyrret og avkreftet, som han nu
var, gikk inn på bryggerstueloftet og la sig uten å vekke de to tjenestepiker, som
sov der. Disse hadde intet hørt om natten, og visste intet før Lars Skavhaugg om
morgenen ved solopgang vekket dem med den fryktelige etterretning.
Kl. 4 kom husmannskonen Ingeborg Pedersdatter innom Garnes for å varsle
Kirsten om, at hun skulde til Levring på arbeide den dag. Efter først a ha sett
Kirsten og derpå i sengestuen Peder blodig og myrdet, løp hun uten videre
undersøkelse av forholdene til Indalen, hvorpå Elling og Peder Indalen med sine
arbeidsfolk fulgte henne til Garnes. Siden kom også folkene på Skavhaugg. Saken
blev straks av Elling Indalen og Lars Skavhaugg meldt til lensmannen, som optok
forklaring ennu samme dag, og dagen efter blev der satt rett på Garnes, hvor både
amtmann, foged og lensmann var tilstede. De hadde brukt natten til å reise op. Noe
resultat av dette forhør blev det ikke: Den eneste, som hadde noe a forklare, var
Ole, og han var så medtatt av sine sår, at han var sengeliggende lenge efter.
Dessuten hadde han i mørket ikke kunnet se morderne så tydlig, at han kunde sagt,
hvem det var, selv om han hadde kjent dem.
Ole Skavhaugg, som var en av de førstse på mordstedet, hvor han fikk se sin
drepte kjæreste svømmende i sitt blod, gjorde straks det løfte å sette efter
ugjerningsmennene og ikke stanse, før han hadde pågrepet dem og overlevert dem
i rettferdighetens hender. Langt inn gjennem Sverige forfulgte han dem og endelig
blev de pågrepet i august på gården Haugsås i Hammerdals prestegjeld av den
svenske lensmann, som Ole hadde fått med sig. Noen utleve-ringsordre forelå ikke;
men Ole truet med, at hvis de ikke godvillig fulgte med, skulde han straks slå ihjel
den ene av dem, selv om den svenske foged var nærværende. Ved ankomsten til
kronobefa-lingsmannen var denne fraværende; men Ole truet dem til å følge ham
under tilstrekkelig vakt til Verdalen uten å ha kronobefalings-mannens ordre.
Der foreligger en regning fra Ole Skavhug på 34 rdl 3 ort 8 sk. for medgåtte
omkostninger ved mordernes forfølgelse og pågripelse. De blev godtgjort av
delinkventomkostningene på sedvanlig måte.
Under forhørene i slutten av oktober hadde morderne intet a anføre til deres
forsvar. Kun protesterte de mot lovligheten av pågripelsen.
—
451
Den 22. november falt dommen: «Nils Tollsten og Ole Bergmann bør for det på
Garnes natten mellem 29. og 30 juli begåtte
uhørte og grusomme mord ---------- dem selv til velfortjent straff og
andre likesinnede til skrekk og avsky av skarpretteren knipes med gloende tenger,
først utenfor Garnes, hvor mordet er begått, siden 3 ganger mellem gjerningsstedet
og retterstedet og allersist på ret-terstedet, dernæst bør deres høire hånd levende
avhugges med en økse, og siden hodet på samme måte, hvorefter legemet av
mester-mannens folk skal henføres og legges på steile og hodet tillikemed hånden
festes på en stake ovenover legemet, likesom de fra fengslet til retterstedet bør
føres på nattmannens sluffe i gemene og i fengslet brukte daglige klær uten hatt eller
hue på hodet med blottet hode og strikken om halsen og sammenbundne hender.;
Dessuten skulde de ha deres jord og boeslod forbrudt og erstatte de tyvekoster,
som ikke var bragt tilveie, både fra mordet på Garnes og fra Bergmanns tidligere
tyverier i Verdalen. De hadde på Garnes i penger tatt ialt 52 rdl. 2 ort 16 sk.
Delinkventene blev henrettet i Ilen ved Trondhjem.
Der foreligger en regning fra kirurg Monrad som sakkyndig ved
undersøkelsene. Fra denne er trukket 10 rdl, beregnet for Ole Pedersens
kur og behandling, som ikke kan utredes av det offentlige, da Ole
hverken er »fattig eller uformuende».
Den unge O l e P e d e r s e n , som denne uhyggelige begivenhet gjorde
til odelsarving, overtok en efter den tids forhold respektabel formue.
Ved skiftet efter Peder, som først var avsluttet i januar 1808, var aktiva
2176 rdl. 3 ort 5 sk. og passiva, som for den vesentligste del bestod i
arveutlegg efter hustruen Agnes, 817 rdl. 1 ort 14 sk, hvorefter
beholdningen blev 1359 rdl. 1 ort 15 sk, hvorav Ole arvet 893 rdl 5 /3 sk.
og Kirstens lille datter Anne 446 rdl. 2 ort 2% sk. Gården, som ved denne
leilighet taksertes til 900 rdl. blev utlagt til Ole Pedersen.
På vintertinget den 7. febr. 1807 lyste Ole Skavhaugg sin og Kirstens
datter Anne i kuld og kjonn. Hun blev i 1828 gift med sersjant Ole Haga
og døde i en meget høi alder i 1895.
Ole Skavhaugg reiste til Vikna, hvor han giftet sig, fikk mange barn
og levet til en meget høi alder. Men aldri glemte hau sin Kirsten. Det
fortelles, at han selv på sine eldre dager aldri kunde tale om den gang,
han fant sin myrdede kjæreste, uten å gråte.
Om Garnesmordet har en av Peder Garnes' naboer, sersjant Ando
Indal, forfattet en vise, som fremdeles er kjent i bygden Visen rober ikke
noensomhelst lyrisk åre hos forfatteren, men utmerker sig til gjengjeld
ved en realisme, som står på hoide med moderne journalistikk og delvis
gir en vel så god beskrivelse som
J
452
rettsforhandlingene. Den er optrykt flere ganger og hitsettes her efter
2. oplag.
En sørgelig, men sandfærdig Vise om det ynkelige Mord, som Natten imellem den
29de og 30te Juli 1806 blev begaaet paa Gaarden Garnæs i Værdalen.
Mel.: Du høie Fryd for rene Sjæle! eller:
vil med Herrens Naade.
Fang an, vi
0 Ve! og Ve! hvad vi nu høre, O Ve! o Ve! hvad
vi nu seer, Det hvert et Menneske maa røre,
Som Blodet varmt i Hjertet bær — Et Mord
med Oprør er udøvet, Som aldrig nok beskrives
kan, Da fire Mennesker blev dødet Paa Sengen i
uskyldig Stand.
En Mand i bedste Aar og Dage Nedsegne maa
for Morderhaand. Det høiligen var at beklage Af
En og Hver udi sin Stand, Og aldrig det gaaer
mig af Minde Det gyselige Syn jeg saae; Ja
Alle, som har Sandser inde, Bør see sig om og
stille staae.
Hans Hoved var slet sønderbanket Af mordisk
lange, skarpe Steen, Som siden udi Sengen
fandtes Lakeret med hans Blod saa reent. Hans
Strube var og slet afskaaret, Som man gjør med
et slagtet Fæ, Og Brystet var igjennemboret Af
Morder-Kniv til Hjertet ned.
Sengklæderne var alle blodig',
Paa Gulvet blodig' Strømme randt
— Ak! hvilken Skræk, det er utroligt —
Da Manden død paa Gulvet fandts.
Udi sit Blod han laa omvæltet.
Det af Enhver bevidnes kan.
Der mange salte Taarer fældtes
Af Alle, som har ret Forstand.
Den yngste Sønn med kjærlig Fader
Om Aftenen til Sengen gik;
Ei Moderne ham efterlader,
Men gav ham Dødsens Hug og Stik.
GARNES
Med sønderknuset Hovedpande, Med
Knivsting udi Hals og Bryst: Tro mig,
retsindig Mand, for sande Det Syn at skue
var ei Lyst.
I Sengen paa den blodig' Pude Der laa den
Unge stiv og død; Tre Skaar i Halsen var at
skue Med mange flere Sting og Stød. Slet
ingen Pen og ingen Tunge Den store Skræk
beskrive kan, Men Alle samme Tone synge:
0 Ve og Skræk da vi dem fandt.
Den ældste Søn med anden Broder Laa
sammen i et andet Huus; Om Aftenen de ei
formoder Om Natten saadant Overfuus, Men
blev af Morderne angreben Med Slag og
Sting uchristelig; Den Ældste de aldeles
dræbte, Den Anden slap fra dem med Liv.
Men see, den Ældste maatte lide Den samme
Død som Faderen. Med Knivesting i Bryst og
Side Og Hoved knuset af en Steen. Hvad
Stenen ei udrette kunde, Fuldbyrdet blev af
Morderkniv. O Ve de grove Morderhunde
Som dræbte sligt uskyldigt Liv.
Den Søn, som endnu er i Live, Blev ilde saaret
samme Nat Af skarpe Steen og Morderknive.
Men Guds almægtig store Magt Han holdte
deres Haand tilbage, At han slap nøgen fra
dem ud, Saa han ei tåget blev af Dage,
Hvorfor han høilig priser Gud.
Naar alle disse vare døde (De troede han var
ogsaa død), Strax var de færdig' til at røve Og
alle Laas i Huset brød, Og tog alt hvad de føre
kunde Af Penge, Gods og Klæder nye. Just i
den Tid og samme Stunde Da fik han
Leilighed til at flye.
453
VERDALSBOKA
0 Ve! o Ve! hvad Skræk vi høre, O Ve! o Ve! hvad
Ynk vi seer! Jeg aldrig kan med Pen udføre, Hvad
som sig har tildraget her: See Datteren blev og
aflivet Paa Sengen i uskyldig Stand, Af
Steene-Slag og Moderknive, Og Stenen udi
Sengen fandfs.
Baglænds omstødt, ilde medhandlet Man hende udi
Sengen fandt; Ja Mælk og Blod var
sammenblandet, Som hende udaf Brystet randt;
Kniven var trende Gange stukket Dobbelt
igjennem venstre Bryst. Det venstre Øie var
tillukket Og Pandebenet ganske knust.
De Straae i Sengen vare blodig'; Sengklæderne var
ligesaa; Blodstrømmen randt paa Gulvet modig,
Som mon' af hendes Legem gaa. Med taarefulde
nedslagne Øine Det grumme Syn jeg der besaae;
Med megen Ynk og største Møie Jeg hende saae i
Sengen laa.
0 grove og steenhaarde Morder, Hvad tænkte
Du, da Du gik hen At dræbe en uskyldig Moder Fra
Barnet, som der laa igjen
1 Vuggen smilende at sove Og intet
Ondt mon vide af?
Du dog den dristig Gjerning øved Og Moderen i
Sengen drab.
Liigtalen over denne Pige Kan trøste Mange udi
Nød, Thi Ordene saaledes lyde: «Hun er ei død,
men sover sødt».*) Gud hende vist vil selv opvække
Af denne Søvn paa Dommedag. Da skal ei Mordere
meer skrække Med Knivesting og Steneslag.
Dybt sørgend' Slægtninge og Venner!
Det tungt for Eder falde maa;
O gid I snarligen forglemmer
Den Sorg, som jer i Hjertet staaer;
*) Math. 9, 24.
GARNES
Gud vil i Tiden selv oprette Et saadant rigtigt
Vennesavn, Han eder vil blandt dennem sætte I
Himlens Sal til evigt Gavn.
Nu leve de i Fryd og Glæde, Befriet fra al Sorg
og Nød, Hos Gud i Herlighedens Sæde For den
udstandne haarde Død. De Kronen alt nu har
ihænde, For Lammet qvæde Englesang. Gud alle
os sin Naade sende, Fri os fra Jammer, Nød og
Trang!
Tak du mandhaftig' Jæger kjække! Utrættelig du
reiste hen For Morderne at eftersætte; Med
Møie naaede du og dem. Ei Milene var dig for
lange, Ei megen Søvn behøvte Du; Omsider fik
du dem og fangne, Hvorfor du bli'er belønnet
nu.
Snart fyrgetyve svenske Mile Du hurtig ilede
afsted; Ei Dag, ei Nat du maatte hvile, Men
studom gik og studom reed. I Hammerdal,
nordost i Sver'ge, Der naaede du de
Drabsmænd grov; Dog havde du ei andet Værge,
End som nødvendig var behov.
Paa Gaarden Haugsaas der i Sognet
Blev de paagrebne i en Nat;
De maatte briste eller bogne
Førend du vilde give tabt.
Det røvede Gods, du hos dem finder,
Var nok som Vidnesbyrd mod dem;
Da blegned de i deres Kinder
Og strax tilstod al Sandhed frem.
Det muntre Mod og mandigt Hjerte Aarsagen
var i denne Sag; Endskjøndt du har og føler
Smerte Udi et rigtigt Vennetab, Dog uforsagt
du ei forsømte At søge alt hvad muligt var. Al
Godheds Gud vil Dig belønne, Naar Afsked du
fra Verden ta'er.
455
456
Min' Læsere og gode Venner! Forlad mig
denne Dristighed, At jeg nu disse Vers
fremsender, Men det er dog til Ære skeet
For de afdøde gode Venner, Som jeg har
elsket over Alt. Min ulærd' Pen og ringe
Evner Ei videre beskrive kan.
En ond skjebne syntes å hvile over Garnes og dens beboere. Sondag
natt den 21. mai 1810 brente gården, hvorved 4 mennesker omkom. Ilden
opkom i badstuen, hvor endel malt var tørket. Ole hadde om aftenen
mellem 10 og 11 vært 2 ganger derinne for å se efter varmen uten å
bemerke noe mistenkelig. Men en stund efter, at han var sovnet inn,
våknet han ved, at badstuen stod i lys lue, og efter omtrent 1 times forløp
var alle hus på gården nedbrent. Kun noe korn og mel samt hester og
kreaturer blev reddet. Hans kone blev meget forbrent ved å prøve på å
redde tjenerne, som lå på badstuloftet. De omkomne var reserve-dragon
Anders Jørgensen, 21 år, tjenestegutten Jørgen Pedersen, 10 år (visstnok
den samme som var der i 1806), piken Anne Johansdatter, 28 år, og
hennes uekte barn Johannes, 1 år.
Garnes hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 26 sauer,
16 geiter og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 16 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
I Oles tid øket velstanden på Garnes. Som nevnt under Auskin kjøpte
han i 1841 endel av denne gård, Østre Auskin, som var skyldsatt for 4 dal.
3 ort 16 sk. Ved skifte i 1841 efter hustruen, Marta Jonsdtr, blev Garnes
taksert for 1200 spdl, Auskin for 550. Utseden på Garnes var 1 td. bygg,
14 tdr. havre og 5—6 tdr. poteter. Der kunde fødes 4 hester, 14 storfe og
30—40 småfe. Men det oplyses, at gården er utsatt for frost. Der var
skog også til salg, samt tålelig havnegang før og efter setertid, 2
husmannsplasser og en ubetydelig flomkvern. På Auskin var husene
meget gamle og falleferdige. Utseden var 1 td. bygg, 8—10 tdr. havre og
6—8 tdr. poteter, besetningen 2 hester, 6 storfe og 15—16 småfe. Den
manglet skog og havnegang. Boets samlede aktiva blev 2694 spdl. og
beholdningen 1677 spdl. 2 sk.
To år efter omkom Ole ved å drukne i «Stenselven», d. v. s. Inna, ved
fergestedet, hvor Steine bro nu er. I kirkeboken står: «Han druknede i
Stenselven, da han reiste hjem fra auctionen paa Fæby». Han skulde altså
tilslutt få en «udaue» allikevel. «Han undgik morderhaand og brand, men
ikke vand», heter det ennu. Svigersønnene, Jonas Halset og Nils
Sulstuen, hadde da det siste
GARNES
457
år brukt Auskin. Boets aktiva var 1488 spdl. 21^ sk. og beholdningen
1204 spdl. 1 ort 12 sk.
Den næsteldste sønn, O l e O l s e n , overtok nu gården, som var blitt ham
utlagt på skiftet efter moren. Dette skifte er først avsluttet 17. januar, tgl.
17. april 1843. Den eldste, Jon Olsen Vestgrundan, fikk for odelsretten
plassen Småsetran av Garnes og et skogstykke ifl. arvefesteskjøte av 11.
februar 1846. Kjøpesummen er satt til 150 spdl. Skogstykket hører ennu
til Vestgrundan; men Småsetran blev solgt
til Paul Mar-tinussen.
Ole Olsen Garnes var første gang gift
med Beret Olsdatter Steine, som døde i
1856. Ole giftet sig siden med enken
Inger Andersdatter Søkstad. Hun var fra
Midtholmen og hadde før vært gift med
enkemann Hans Henriksen Søkstad. (Se
Midtholmsætten). Ole Garnes blev således
ved sitt annet giftermål eier av Søkstad.
Garnes hadde i 1865 en besetning på 4
hester, 13 storfe, 19 sauer, 15 geiter og 3
svin og utseden var \ X A tdr. bygg, 14
tdr. havre og 10 tdr. poteter. På 3
husmannsplasser føddes 1 hest, 3 storfe
og 13 sauer og såddes % td. bygg, 3 tdr.
havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var
Ole Olsen Garnes og hustru
besetningen 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut o"
Inger Andersdtr.
kalver og 3 svin samt 1 hest og 12 rensdyr
(!), som eiedes av svigersønnen, Nils Ellevsen Indal. Utseden var 2 tdr.
bygg, 18 tdr. havre, 1 td. havre til gronnfor og 8 tdr. poteter.
Der var da 4 husmannsplasser: 1 : Småsetran, 2: Garnesmo, 3—4:
Garnesplass. På disse føddes 6 kjør, 1 ungnaut, 23 sauer og 2 geiter og
såddes 1 td. bygg, 2% tdr. havre og 5 A tdr. poteter.
Ole hadde ingen barn, og Garnes kom således til å gå ut av den familie,
som nu hadde sittet på gården i 7 generasjoner, idet vi visstnok kan
regne fra Tørris Mikkelsen, som kom inn i 1675.
Ole og Inger Garnes hadde en fosterdatter, Mette, datter av Kristen
Jonsen Søkstad på Kvello. Hun blev i 1871 gift med N i l s E l l e v s e n I n d a l .
(Se Sulstuætten). Nils hadde i 1867 begynt landhandel på Garnes. Senere
drev han med kreatur- og hestehandel. Han kjopte op hester på
Østlandet, så han hadde hele
29
458
drifter, som han for til Sverige og solgte. «Det gikk somme ganger nokså
bra,» sier han selv.
I 1884 kjøpte han Garnes av Ole Olsen med redskaper, besetning og
innbo for 6000 kr. og kår og fikk skjøte 26. april, tgl. 3. mai 1890 Efter
denne tid kalte han sig Nils Garnes. Ole Olsen døde som kårmann på
Garnes i 1903, Inger var død i 1897.
Hustru Mette Kristensdatter.
Nils Ellevsen Garnes.
Søkstad hadde de da overdratt til Edvard Garnes, eldste sønn av Nils.
Nils Garnes tok nu fatt som bonde og var en av de mest drivende i
bygden. Han sier selv om dette: «Jeg tok til å rydde og dyrke og grov
grøfter på tusentall av favner. Stenrøyser, sten og skog måtte fjernes, så
det kunde gå raskt og godt med arbeidet i cnnetidene.» Gården blev noe
over 270 mål dyrket jord.
Nils Garnes var meget med i bygdens styr og stell; han var således i
mange år medlem av herredstyret. Garnes var i mange år skyss-stasjon
og meget folk ferdedes her særlig om sommeren. I 1927 blev
skyss-stasjonen nedlagt.
I 1916 overdrog Nils gården til svigersønnen, J on O l s e n V oh l e n , for
40,000 kr. og kår. (Se Lundsætten). Den var da på ca. 200 mål dvrket jord,
600 mål skog og 400 mål myr og havnegang. Jon Vohlen eier og bruker
gården nu, og hans sonn driver landhandel der.
Gårdens grenser er fastsatt ved flere forretninger: Grensen mellem
denne og Moldens utmark ved kommisjonsforlik mellem
GARNES
459
Ole Games og Nikolai Jenssen av 5. oktober 1849, tgl. 10. juni 1852,
mellem Garnes og Skavhaugg ved overenskomst av 21. august 1854, tgl.
7. februar 1855 og 15. august 1855, og mellem Garnes, Molden og Steine
sondre ved kommisjonsforlik 27 mai tgl. 2. juli 1884.
Fraskilte parter:
I 1903—04 frasolgte Nils Garnes husmannsplassene: G a r n e s m o
bruksnr,. 2, skyld 19 øre, for ca. 450 kr. G a r l i , bruksnr. 3, skyld 32
øre, for ca. 1100 kr. G r a n h ei m , for ca. 400 kr.
I 1916 solgte han til svigersønnen, O l e L or e n t s e n Å r s t a d, ca. riO mål
dyrket jord og ca. 200 mål skog og havning. Denne eiendom heter:
G a r n e s n or d r e . Det blev bygget nye hus der. Kjøpesummen var
10,000 kr.
G a r b e r g er fraskilt i 1916 av John Vohlen og solgt for 1800 kr.
Garnesætten.
A Laurits Haugan.
(I folketellingen av 1666 55 år). B l.Oluf
Laurss. (I 1666 25 år). B 2. Peder Laurss. (I 1666 22 år).
B 3. Iver Laurss. (I 1666 «knegt», d. v. s. soldat, og husmann på
Haugan og formodentlig også sønn på gården, opgis da å være 29
år), f p. Haugan 15. juli 1716, 78 år gl. * Marit, f 16. februar
1728, 99 år gl. C l . Ole Iversen Melby, f 15. desember 1739,
3
76 /4 år. (Ole, sønn av Iver Laurss. Haugan, var i 1666 2 år gl.).
]
2
* ) Magnhild Larsd. Østnes, f 15. februar 1719, 52 år gl. * ) 1719
2
Marit Olsd. Molden, f 28 april 1763, 72 år. Hun * ) 1740 Hans
Olsen Nord Eklo, f P- Melby 1743, 28 år gl, og •») 1746 Sakarias
Larssen Rungvald av Skogn, f 1785, 71 % år gl. Sakarias blev *-')
1764 Siri Tomasd. Øst Grundan D 1. Kirsti Olsd, f 1707.
D 2. Iver Olsen Østgård, f 1752 av neseblødning, 523^ år gl. *
1727 Marit Iversd. Hallem nedre, t ) barselseng 1749,
2
2
45 år gl. * ) 1751 Ragnhild Bertelsd. Haga. Hun * )
1753 Tore Amundsen Gudding.
E l . Iver Iversen Flåtten, f. p. Østgård 1727 Festet
Flåtten 1760. * 1759 Karen Olsd. F 1. Marit
Iversd, f. p. Flåtten 1 760
460
F 2. Magnhild Iversd, f. 1760. Tvilling med F l .
F 3. Iver Iversen, f. p. Flåtten 1761. F 2. Ole Iversen Haug, f. p.
Østgård 1726. * 1762 Juditha
ren 181 l Dtr av
Pedersd. Holte, f. 1741, f P- ø
vaktmester
Peder Anderssen Holte og h. Marta Pedersd. Ovid.
F 1. Iver Olsen Øren, f. p. Haug 1763. * 1762 enke Kirsti Eriksd.
Øren, f. e. 1751. Ingen barn.
F 2. Peder Olsen, f. p. Haug 1765. E 3.
Ellev Iversen, f. p. Østgård 1731.
E 4 Kristofer Iversen Årstad, f. p. Østgård 1732, f P- Arstad 1800.
Bvgslet Levring 1776, Årstad 1786. *\) 1770 Magnhild Bårdsd.
2
Vinne. * ) 1774 Ingeborg Pedersd. Gudding, f. p. Kvelstadlien
1747, f P- Årstad 1828. Dtr. av Peder Ingvaldsen Kvelstadlien. Se
Stor-Ingvald-ætten. F 1. Iver Kristofersen Årstad, f. p. Levring
1774, f P Årstad 1844.
* 1805 Inger Jeremiasd. Midtholmen, f.
1779, f 1869. Se Midtholmsætten. G 1. Kristofer Iversen Årstad,
Kvello, f. p. Årstad 1805, t p. Kvello 1888. Skolelærer. * 1829 Anne
Arntsd. Midtholmen, f. p. Lundskin 1802, f P- Kvello 1872. Dtr. av
Arnt Sivertsen
Lundskin og h. Maria Ellevsd.
Hl.Ingeranna
Kristofersd, f.
p. Arstad 1830, t
1906. *
1858 Kristen Jonsen Sokstad,
Kvello, f. i Gudbrandsdalen 1827, t 1894. 1 1. Mette
Kristensd, f. 1850, f p. Garnes 1919. * Nils
Ellevsen Garnes, f. p. Indal 1847. Se Sulstuætten. 12.
Aneus Kristensen, f. p. K. 1854, f 1883. I 3.
Karenanna
Kristensd,
f. 1859.
* Ole
Pedersen Stornes, Skrove, f. 1859. J I.Peder Olsen
Stornes, f. 1885. J 2. Ingeranna Olsd, f. 1886. *
Annæus Anderssen Skrove, f. 1877. Se Storvuku.
J 3. Beret Marta Olsd., f. 1891, t 1904. J 4. Kristian
Olsen, f. 1893, f 1894 J 5. Agnes Olsd, f. og f 1896.
J 6. Astrid Olsd, f. 1897.
* Johannes
Anderssen
Skrove,
Lundegård, f. 1885. Se
Storvuku. J 7. Kåre Olav Olsen Stornes, f. 1899. J 8.
Odin Olsen Stornes, f. 1903. I 1. Johannes
Kristensen Kvello, f. 1862, f 1865.
GARNES
461
I 5. Ingeborg Anna Kristensd, f. 1865, f 1627. * Oluf Hanssen
Gudding, Volen.
J 1. Marius Oluf sen Gudding.
I Amerika.
K 1°. Birger Olav Mariussen. J 2. Ingeranna Olufsd. *
Severin Buran, Borgen
K 1°. Olav Odinsen, f. 1907. J 3.
Konstanse Olufsd, f. 1892.
J 4. Sofie Olufsd, f. 1894. * Jon Olsen Reppesaunet, Volen, f.
1892.
K l . Ingeborg, f. 1920. K 2. Olaug, f. 1923. J 5. Pauline Olufsd,
f. 1898. J 6. Olav Olufsen, f. 1902. J 7. Konstanse Olufsd, f. 1909.
16. Inger Maria Kristensd. Kvello, f. 1870, f 1901. * Ole
Olsen Svegård, f. 1875. Se Sulstuætten. I 7. Inga Kristensd, f. og +
1874. H 2. Arnt Kristofersen Kvello, f. 1831, f 1908. I Nordland. *
Magdalena.
I 1. .Maria Arntsd, f. 1866. * Aksel Pedersen. J 1. Erling
Pedersen, f. 1894.
12. Berntine Arntsd, f. 1869, f 1917. * Kristofer Steffensen, f.
1859.
J 1. Erna Steffensen, f. 1900.
13. Hilda Arntsd, f. 1871. * Sivert Gundersen, f. i Flatanger 1846, f
i Vardø 1917. Baker, siden postbud, fat-tigforstander. Var en
tid ordfører i Vardo. Kaltes gjerne • Kong Sivert».
J 1. Sverre Gundersen, f. 1896.
J 2. Ingeborg Gundersen, f. 1898.
J 3. Magnus Gundersen, f. 1903.
J 4. Anna Gundersen, f. 1906.
J 5. Arnt Gundersen, f. 1907, f 1908.
14. Ida Arntsd. Kvello, f. 1875. * Lorents Jørstad, f 1862 J l .
Arnljot J, f. 1892. J 2. Astrid J, f. 1894. J 3 Bjarne, f. 1905, f
1917.
15. Odin Arntsen Kvello, f. 1879. * Joakime Heitmann f. 1883.
J 1. Arne K, f. 1907. J 2. Magne K, f. 1912. J 3. Aud K, f. 1917.
16. Arangas Arntsen Kvello, f. 1883. * Laura Johansen f. 1886.
H 3. Iver Kristoffersen Kvello, Breding, kommandersersjant o^
poståpner, f. 1833, f 1885. * Ingeborg Anna Olsd. Breding" f. 1843,
8
f 1881. '
462
I l.Ole Iversen Kvello, Breding, f. 1865. * Anne johannesd.
Halset, f. 1863.
Jl.Ivar Olsen Kvello, Stuskin, i. 1885. * Emma
Sofie Annæusd. Kleven, f. 1894.
K l.Ole K, f. 1917. K 2. Ambjørg K, f. 1919.
K3. Ingvald K, f. 1921. K 4. Øystein K, f.
1923. K 5. Torgeir K., f. 1927. J 2. Johannes Olsen
Kvello, f. 1888, f 1895. J 3. Bjarne Olsen Kvello, f. 1892.
J 4. Ingeborg Olsd. Kvello, f. 1895. J 5. Johanna Olsd.
Kvello, f. 1897, f 1924. J 6. Olav Olsen Kvello, f. 1904.
12. Anne Kristine Iversd. Kvello, f. 1869, + 1890. * Elling
Ottersen Lyng.
I 3. Kristofer Iversen Kvello. I Oslo. * Ågot Sæther,
Trondhjem.
J 1. Ivar K, f. J 2. Toralf K, f. J 3. Ørnulf K, l 1910.
14. Ida Ingeborg Anna Iversd. Kvello, f. 1877, f. H 4. Maria
Kristofersd. Kvello, f. 1836, f 1915. * Johannes Pedersen Eklo,
senere Storvuku, f. 1823, f 1929. I 1. Anne Johannesd. Eklo,
Stubbe. 14. Peder Johannessen Eklo, f. 1873. * Marenanna
Jonsd. Storvuku, f. 1861, f 1918.
J 1. Jenny Maria, f. 1897. J 2. Jarle Peder, f. 1900.
J 3. Arne Olav, f. 1903.
13. Inger Johannesd. Eklo, f. 1876.
14. Odin Johannessen Eklo, Storvuku, f. 1879. * Maria
Lorentsd. Storvuku, f. 1879.
J 1. Johannes, f. 1911. J 2. Magda Pauline, f. 1916 I 5. Anna
Johannesd, f. 1882. * Johan Peter Jonsen Libak, Stubbe, f. 1876 i
Stjørdalen. J 1 Marit L. J 2. Gunnlaug Maria L. J 3. Alvhild Judith L, f.
1913, f 1916. J 4. Alla L. J 5. Ingrid L. H 5. Anders Kristofersen
Kvello. I Amerika. H 6. Jeremias Kristofersen Kvello, f. 1846. 2.
Inger Iversd. Årstad, f. p. Å. 1807. * 1836 Jakob Johannessen Lyng.
H 1. Iver Jakobsen Lyng. * Maria Pedersd. Lyng.
I 1. Jakob Iversen Lyng.
I 2. Oluf Iversen Lyng. H 2. Johannes- Jakobsen Lyng, Volen,
f. p. Lyng 1838, f p
Volen 1888. * Mette Pauline Andosd. Volen, f. 1843.
f 1916.
463
I 1. Jakob Johannessen Volen, f. 1866. I Amerika. * Hanna
Birgitte Martinusd. Hellån, f. 1872. Mange barn.
12. Marta Johannesd. Volen, f. 1860. * Ole Olsen Østgård, f.
1875.
J l.Olav. J 2. Magnhild. J 3. Oline. J 4. Johanna.
13. Ingeranna Johannesd. Volen, f. 1873, f 1800.
14. Johanna Maria Johannesd. Volen, f. 1875. * Jon Olaussen
Leklem. Se Leklem.
I 5. Kjerstine Johannesd. Volen,
lærerinne, f. 1877.
* Olav Olsen Ekren.
J 1. Hjørdis, f. 1906. J 2. Odd, f. 1008. J 3. Gunnvor
Margrete, f. 1911. J 4. Ingeborg, f. 1913. J 5. Helga, f.
1914. J 6. Jon, f. 1915. J 7. Kåre. J 8. Ottar.
16. Gustava Johannesd. Volen, f. 1879.
17. Hanna Johannesd. Volen, f. 1882.
18. Jon Johannessen Volen, f. 1885, f i Amerika. H 3. Inger
Jakobsd. Lyng, f. 1842.
H 4. Iver Annæus Jakobsen Lyng, f. 1846. 3. Jeremias Iversen Årstad,
mi
Dillan, f. p. Årstad 1809, f 1888 ) 1841 Malena Larsd. Ulvillen, f. i U.
1819, f p. Dillan 1848. Dtr. av Lars Jeremiassen Ulvillen og h. Guru
2
Olsd. Se Midtholmsætten. * ) 1849 Ingeborg Anna Olsd. Fåren nedre, f.
p. F. 1819, f 1892. Dtr. av Ole Olsen Fåren og h Beret Halvorsd.
H 1\ Iver Jeremiassen Dillan, f. 1841, f 1920. * Elen Olsd Skansen, f.
1842, f 1916.
I l.Ole Iversen Dillan, f. 1867. I Amerika. * Oline Olsd.
Svegård, f. 1863.
J 1. Ingeborg Anna, f- J 2. Ivar. J 3. Olav. J 4. Leo. J 5. Alma. J 6.
Eleonora. J 7. Ester. 12. Jeremias Iversen Dillan, f. 1869.
I
Amerika. * Guruanna Jonsd. Overmoen, f. 1869. J 1. Ingolf. J2. Alfred.
1
J 3. Elen Ingeborg. J 4. Gunhild. J 5. Margret Josefine. H2 . Guruanna
1
Jeremiasd. Dillan, f. 1844, f 1907. H 3 . Mikal Jeremiassen Dillan,
lærer og klokker i Vuku, f. 1848, f 1920. * Marta Johannesd. Bjørstad,
f. 1856 Se Stor Ingv.
I 1. Jeremias Mikalsen Dillan, f. 1883, kemner i Bodø.
* Kristine Tungtrø, Stadsbygden, f. 1883.
J l . Brynjulf D, f. 1907. J 2. Kåre Magnus D., f. 1909. J3.
Magda D, f. 1910. J 4. Ragnar D.,
464
f. 1911. J 5. Ingebjørg D, f. 1912. J 6. Sigrun D, f. 1916.
I 2. Magna Mikalsd. Dillan, lærerinne i Kvam, f. 1885.
* Nils Magnus Eriksen Ål, Kvam, f. 1873, sersjant. J 1.
Erik, f. 1918. J 2. Magne, f. 1920.
I 3. Bergljot Mikalsd. Dillan, f. 1887. * Johannes Olaussen
Nordnes, f. 1880, lærer og klokker i Vuku J 1. Olav N, f.
1909. J 2. Magne N, f. 1911. J 3. Ivar N, f. 1913.
14. Ingolf Mikalsen Dillan, Kirkevuku, f. 1889. * Sofie Olausd.
Årstad, f. 1888.
J 1. Magne Ingolfsen, f. 1913.
15. Ingvar Mikalsen Dillan, f. 1891, lærer på Noteroy.
* Julie Sørhus fra Lardal.
I 6. Gudvor Mikalsd. Dillan, f. 1894. * Alf Martinsen
Grundan, f. 1888. Se nedenfor. I 7. Helge Mikalsen Dillan, f. 1896,
lærer i Frol. * Julie Boe, Overhalden, f. 1896. J 1—2. Møyfrid og
Liv, tvillinger, f. 1919. J 3. Rønnaug, f. 1927. 18. Ingeborg
Mikalsd.
Dillan, f. 1899. * Berntinus Forbord, Lyng, f. p.
Forbord i Skatval. H 4-, Olaus Jeremiassen
Dillan,
standartjunker,
f. 1851. Sigrid Jonsd. Sakshaug, Inderøy. I 1.
Ingebjørg Olausd. Dillan. * Tor Albertsen.
J 1. Olav Torsen. I 2. Marius Olaussen Dillan. * Tea Johs.d. Kulsli.
G4. Marta Iversd. Årstad, f. p. Å. 1811, f 1871, ugift. G 5 Ole Iversen
Årstad, Bjartan, f. p. Årstad 1815, t 1905. * 1844 Anne Kristensd.
Bjartan, f. 1820, + 1905. Se Bjartan.
H l . Iver Olsen Bjartan, f. 1845, f 1929. * Grete Pedersd.
Midtgrundvald, f. 1862.
11. Ole Iversen Bjartan, f. 1891.
* Margrete Olausd.
Skoknes f 1895.
J 1 Gudvor, f. 1919. J 2. Olga, f. 1921. J 3. Ivar, f. 1924. J
4. Lise, f. 1927.
12. Iver Iversen Bjartan, f. 1891. * Katarina Pedersd.
Rosten, f. 1896.
J 1 Gudrun Konstanse, f. 1916. J 2. Ingolf, f. 1918. J 3.
Per, f. 1921. J 4. Olav, f. 1924. J 5. Magnus, f. 1926.
H 2. Sirianna Olsd.
Bjartan, f. 1847. * Martinus Olsen
Åkervolden, f. 1852, f 1901.
GARNES
465
11. Ole Martinsen Åkervolden, f. 1883. * Maria
Annæusd. Bakken, f. 1884.
J l . Martin, f. 1908. J 2. Ingebjørg, f. 1910. J3. Alf, f. 1918. J4.
Sigrid, f. 1924. I 2. Odin Martinussen Åkervolden, f. 1889. H 3.
Inger Olsd. Bjartan, f. 1853. * Lars Johansen Bjartan, f.
1850, f 1911.
I 1. Anna Larsd. Bjartan, f. 1877, f 1911. * Karl Martin
Haldosen Væren, f. 1875. J l . Helge Martinsen
Bjartan, f. 1906.
12. Jon Larssen Bjartan, f. 1886, f 1910.
I 3. Olav Larssen Bjartan, Dillmoen, f. 1893.
14. Inga Larsd. Bjartan, f. 1896. G 6. Ingeborg Iversd. Årstad,
f. p. Å. 1817, f 1881. * 1841 Kristofer Olsen Kulslien, f. p. K. 1812,
f smst. 1890. H l.Ole Kristofersen, f. 1842, f 1843. H 2. Ragnhild
Kristofersd, f. 1844, t 1872. * Jon
Toresen Flyum, Kulsli, f. 1835, f 1902. H 3. Iver Kristofersen,
f. 1847, f. H 4. Inger Kristofersd, f. 1852, f. G 7. Johan Iversen
Årstad, Garnesmo, f. p. Å. 1820, f 1894 * 1849 Ingeborg Anna Larsd.
Breding, f. 1828, f 1911. H Liver Johansen, f. 1849, f 1865,
druknet. H 2. Lars Johansen, f. 1850. * Inger Olsd. Bjartan.
Se ovenfor G 5, H 3. H 3. Ingeranna Johansd, f. 1853, f i
Sverige 1889. H 4. Jeremias Johansen, f. 1855, f i Sverige. * i
Sverige. H 5. Johannes Johansen, f. 1857, f 1896. H 6. Anders
Johansen, f. 1859. H 7. Oline Johansd, f. 1861. H 8. Johan Johansen,
f. 1864, f 3 år gl. H 9. Iver Johansen, f. 1867, t 2 år gl. H 10. Johan
Iver Johansen, f. 1871, f 13 år gl. G 8. Anders Iversen Årstad, f. p. Å.
1823, f 1908. * 1853 Liva Larsd. Ulvillen, f. 1824, f 1867. Se
Midtholms-ætten. Dtr. av Lars Jeremiassen og h. Guru Olsd. H 1.
Iver Anderssen Årstad, f. 1853, f 1925. I Amerika.
* Carrie Eggen.
I I . Albert Bernhard A. 12. Leonhard Oliver Å. 1 3. Klara Å. F 2. Ole
Kristofersen Årstad, f. 1777, f 1808. F 3. Marta Kristofersd. Årstad, f.
p. Levring 1779, f P- Vestgrundan 1810. * Lasse Nilssen
Vestgrundan, f. 1764, t 1814. Ingen barn.
458
VERDA LSBOKA
F 4. Ragnhild Kristofersd. Årstad, f. p. Levring 1782, f p. Kulsli
1841. * Ole Olsen Kulsli. G l . Kristofer Olsen Kulsli, f. p. K. 1812,
f smst. 1890. * 1841 Ingeborg Iversd. Årstad, f. 1817, t 1881. Se
ovenfor F l , G 6. F 5. Elsebe Kristofersd. Årstad, f. p. Å. 1789. *
1835 Peder Jonsen Skrove, enkemann. Hun var hans 3. hustru.
Ingen barn. F 6'. Lisbet Kristofersd, f. p. Molden 1770. * Ole Olsen
Åkran, f. 1768. Se Åkranætten. E 5. Magnhild Iversd, f. p. Østgård
1734. E 6. Anne Iversd, f. p. Østgård 1736. *') 1760 Erik Olsen
Kulslien, enkemann. **) 1774 Ole Hanssen Elnes, Kulslien, f. p.
Elnes 1747, bygslet K. 1777. F 1. Iver Eriksen, f. p. Midtholmen
1762. F 2. Ole Eriksen, f. p. Midtholmen 1764. F 3. Lars Eriksen, f.
p. Midtholmen 1766. F 4. Ingeborg Eriksd, f. p. Kulslien 1771. F 5.
Hans Olsen, f. c. 1781.
F 6. Ole Olsen Kulslien, f. p. K. 1782, bvgslet K. 1808 E 7.
Beret Iversd, f. p. Østgård 1738.
E 8. Marit Iversd, f. p. Østgård
1740.
•*) 1766 Tomas Taraldsen
2
Reitan, Hallemstoen, f 1780. Se Solbergs-ætten. * ) 1782 Ole Olsen
Levring. E 9. Beret Iversd, f. p. Østgård 1743. * 1767 Ole Rasmussen
Lillevuku, Overmoen. F 1. Marit Olsd, f. p. Lillevuku 1773. F 2. Gunhild
Olsd, f. p. Lillevuku 1779. E 10. Anders Iversen, f. p. Østgård 1745. E l l .
Marit Iversd, f. p. Østgård 1752. •*) 1777 Erik Pedersen Trygstad store.
2
* ) Anders Pedersen. D 3. Lars Olsen Steine nordre, f P- S. 1753, 62 år,
5 uker 1 dag gl. * 1717 Beret Rasmusd. Steine nordre, enke efter Ole
Pedersen Steine, med hvem * 1713, dtr. av Rasmus Amundsen Jøsås.
E l.Ole Larssen Steine nordre, f. p. S. 1720, f smst. 1782 * 1751
Beret Andersd. Lein, f. p. L. 1726, f P- Steine 1803.
F 1. Anne Olsd, f. p. Steine 1752.
F 2. Lars Olsen Follo eller Eklo søndre, f. p. Steine
1753. * 1784 Beret Iversd. Follo, f. p. F. 1760,
dtr. av Iver Willumsen Follo.
G l . Beret Larsd. Follo, f. p. F. 1785, f p. Gud-
GARNES
467
ding 1866. * 1813 Lars Olsen Gudding, f. p. G. 1776,
f smst. 1862. Se nedenfor E 7, F l . G2. Ole Larssen Follo,
f. p.
F. 1788. *
1836 Anne
Kristensd. Øren, f. c. 1802. G 3. Sirianna Larsd. Follo, f. p. F.
1791. G 4. Anne Larsd. Follo, f. p. F. 1794, f p. Steine 1875.
* 1820 Ole Ellingsen Steine nordre, f. p. S. 1795. Se nedenfor
F 6, G l .
G 5. Iver Larssen Spandet, f. p. Follo 1796, f som kårmann p.
Spandet 1866. * 1824 Karen Olsd. Prestgård, f. p. Tokstad
1797. Dtr. av Ole Olsen T. H 1. Beret Iversd, f. p. Follo 1824,
f før faren. H 2. Lars Iversen Spandet, f. p. Follo 1826, f p.
Spandet 1893. Omkom i skredet. * 1855 Karen Olsd, f. 1834
i Levanger landsogn, f 1893 i skredet. I 1. Karl
Larssen
Jermstad,
sersjant,
f. 1856. •*) Berntine Emilie
2
Johanesd, f. 1864 i Levanger landsogn, f 1893 i skredet. * )
Sigrid Paulsdatter Salberg fra Røra. J l . Sofie Karlsd, f. 1891,
f 1893 i skredet. J2. Karen Birgitte Karlsd, f. 1892, f 1893 i
skredet.
I 2. Iver Larssen Jermstad, f. 1859. I 3. Grete
Larsd. Jermstad, f. 1861. I 4. Ole Larssen
Jermstad, f. 1865. I 5. Anna Sofie Larsd.
Jermstad, f. 1869.
16. Karoline Larsd. Jermstad, f. 1873.
17. Lorents Bernhard Larssen, f. 1880, f 1893 i skredet.
F 3. Anders Olsen Jøsås, f. p. Steine nordre 1755. * 1786 Beret
Kristensd. Volden.
G 1. Beret Andersd, f. p. Jøsås 1787.
G2. Ole Anderssen, f. p. Jøsås 1789, f 1852. * 1825 Sigrid Olsd.
2
Tromsdal, f. c. 1801, f 1875. Hun * ) 1856. Ingen barn.
G 3. Marit Andersd, f. p. Jøsås 1792, f 1801. G 4.
Anne Andersd, f. p. Jøsås 1795.
G5. Marta Andersd, f. p. Jøsås 1797, f smst. 1839. * 1838 Johannes
2
Eriksen Mønnes, Jøsås, f. p. M. 1813, f P J. 1855. Han * ) 1841
Marta Olsd. Skrove, f. p. S 1814, f 1896. Dtr. av Ole Tørrissen
Skrove.
G 6. Kristianna Andersd, f. p. Jøsås 1800, f P- Gren 1843.
* 1823 Erik Olsen Gren øvre, f. p. G. 1797, f 1829, «gikk under
en tømmerlund i elven». Se Grensætten.
'468
G 7. Kristen Anderssen, f. p. Josås 1803, f 1883. * 1826 Anne Olsd.
Tromsdal, f. p. T. 1806, f 1892. Dtr. av Ole Monsen T. og h.
Anne Nilsd.
H l . Andrea Kristensd, f. p. Tromsdal 1829, døvstum
H 2. Marta Kristensd, f. p. Sundbwald 1834. G 8. Lars
Anderssen Josås, f. p. J. 1806, f 1869. * 1836
Guruanna Hågensd. Josås, f. p. Rosvold 1816. Dtr. av
Hågen Paulsen Rosvold og h. Anne Olsd.
H l . Anders Larssen, f. 1837.
H 2. Anne Larsd, f. p. Jøsås 1839.
H 3. Ole Larssen, f. c. 1840.
H 4. Kristianna Larsd, f. c. 1843.
H 5. Birgitte Larsd, f. e. 1846. F 4. Kristofer Olsen
Holmen nedre,
f. p. Steine nordre 1757 *') 1784 Mali Olsd. Holmen nedre, f PHolmen 1796, 79 år, enke.
•*) 1797 Anne Jonsd. Storvuku.
De
var beslektet i 2. og 3. ledd.
G l . Mali Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1798. * 1826 Jon Jonsen
Auskin, f. p. A. 1796. Se Auskin.
G 2. Beret Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1800, f p. Lein 1879. * 1822
Kristen Sevaldsen Volden, Lein. Se Lein.
G 3. Marta Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1802.
G 4. Anne Marta Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1804, f p. Steine
sondre 1875. * 1830 Elias Olsen Skavhaug, Steine, f. 1809, f p.
S. 1866. Sønn av Ole Larssen Skavhaug og p. Marta Andosd.
Indal.
G 5. Maren Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1807, f 1825.
G 6. Karen Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1811. * 1844. F 5. Beret
Olsd. Steine, f. p. S. nordre 1760. * 1788 Elling Olsen
Fæby, hennes tremenning. F 6. Elling Olsen Steine nordre, f. p. S.
1762, f smst. 1844.
* 1794 Karen Jeremiasd. Vestgrundan, f. p. V. 1763, f p.
Steine 1848, enke efter Anders Nilssen Vestgrundan. Hun
og Elling var tremenninger.
G l.Ole Ellingsen Steine nordre, f. p. S. 1795, f smst. 1852. * 1820
Anne Larsd. Follo, f. 1794, f 1875. Se ovenfor F 2, G6.
H l . Beret Olsd, f. p. Steine 1822, f p. Garnes 1856. * 1842 Ole
Olsen Garnes. Se nedenfor E 4, F 2, G3, H4.
H 2. Elling Olsen Steine nordre, f. p. S. 1825, ugift. H 3. Lasse
Olsen Steine, f. p. S. 1828, døvstum. H 4. Karen Olsd. Steine, f.
p. S. 1834, f 1889, døvstum.
GARNES
469
G 2. Jeremias Ellingsen Steine ostre, f. p. S. 1798, t smst.
x
1870. * ) 1845 Ingeborg Olsd. Midtgrundan, f. p. M. 1809,
f p. Steine 1847. Dtr. av Ole Haldosen M. og h. Marta
Jeremisad. Enke efter Ellev Ottesen, Skei. Se
Midtholmsætten. *-) 1849 Marit Olsd. Midtgrundan,
foregåendes soster, f. p. M. 1818, f P Steine 1881. Dtr. av
Ole Haldosen M. og h. Marta Larsd. Enke efter Petter
Midtgrundan. H V . Elling Jeremiassen Reppe, f. p. Steine
1847.
* Grete Halvorsd. Lorås. Se Midtholmsætten. F 7.
Ole Olsen, f. p. Steine nordre 1766.
F 8. Marit Olsd. * 1789 Jon Arntsen Josås, Tromsdalen. F 2. Magnhild
Larsd, f. p. Steine nordre 1719. F 3. Kristofer Larssen Steine nordre, f.
p. S. 1722, f 1740. E 4. Rasmus Larssen Garnes, f. p. Steine nordre
1723, f P- Garnes 1768. * 1749 Kirsten Pedersd. Garnes, f. p. G. 1725,
2
f smst. 1789. Hun * ) 1721 Lars Karlsen Fikse. F l . Beret Rasmusd.
Garnes, f. p. G. 1750. * 1785 Jakob
Anderssen Stuskin. Se Stuskinætten. F 2. Peder Rasmussen Garnes,
f. p. G. 1750, t smst. 1806, myrdet. * 1784 Agnes Olsd. Slapgård, f.
p. S. 1754, f p. Garnes 1797. Dtr. av Ole Anderssen S. G 1. Kirsti
Pedersd. Garnes, f. p. G. 1785, f smst. 1806, myrdet.
H 1". Anne Olsd. Haga, f. p. Garnes 1806, f p. Stuskin
1895. (Far: Ole Larssen Skavhaugg).
* 1828 Ole Olsen Haga, sersjant, f. p. H. 1792, -f
p. Haga 1873. Se Stuskin.
G 2. Rasmus Pedersen Garnes, f. p. Levring 1787, t p
Garnes 1806, myrdet. G 3. Ole Pedersen Garnes, f. p.
Levring 1790, -f 1843,
druknet.
* 1809 Marta Jonsd. Storvuku, f. 1786.
Dtr. av vaktmester Ion Mikkelsen
og h. Maren
Nilsd.
H 1. Agnes Olsd, f. p. Garnes 1810, + p. Auskin 1885. *
1837 Jonas jakobsen Halset, f. p. H. 1810. Se
Slapgårdsætten.
H 2. Jon Olsen Grundan, f. p. Garnes 1813, f p
Vestgrundan 1896. * 1841 Marit Lassed. Grundan,
hans søskenbarn, f. p. G. 1813, f 1882. Dtr. av Lasse
Nilssen G. og h. Karen Jonsd.
I 1. Ole Jonsen Grundan, f. c. 1846. 12. Martinus
Jonsen Grundan, f. 1852.
470 V E R D A L S B O K A
J 1. Alf Martinsen Grundan, f. 1888. * Gudvor Mikalsd.
Dillan, f. 1894. Dtr. av klokker Mikal Jeremiassen D. K
1. Kari, f. 1925. K 2. Martin, f. 1927 1 1. Karen Jonsd, f.
1849.
H 3. Maren Olsd. Garnes, f. p. Garnes 1815, f P-Sul 1875. *
1836 Nils Olsen Sulstuen, f. 1811, f 1895. Se Sulstuætten.
l
H4. Ole Olsen Garnes, f. p. G. 1819, f smst. 1903. * ) 1842
Beret Olsd. Steine nordre, f. 1822, f 1856. Se ovenfor
2
E l , F 6, G l , H l . * ) 1860 Inger Maria Andersd.
Søkstad, f. p. Midtholmen 1821, t p. Søkstad 1897. Dtr. av
løitnant og dyrlæge Anders Jeremiassen Holm. Enke efter
Hans Henriksen Sokstad. Ingen barn.
H 5. Pauline Olsd. Garnes, f. p. G. 1821. * 1848 Jon Mikkelsen
Storvuku, hennes søskenbarn, f. 1822, t 1916.
Se
Fårenætten.
H 6. Lasse Olsen Auskin, f. 1831, f 1914. * 1863 Malena
Jeremiasd. Mønnes, f. p. M. 1831, f 1913. Ingen barn.
G 4. Anders Pedersen Garnes, f. og f p. G. 1793. G 5. Lars Pedersen
Garnes, f. p. G. 1795, f 1806, myrdet. F 3. Lars Rasmussen Garnes,
Soråker, f. p. G. 1754, f p. Søråker 1813. * 1791 Gunhild Sivertsd.
Søråker, enke. Ingen barn.
F 4. Ingeborg Rasmusd. Garnes, f. p. G. 1757. *') 1789 Jon Ellingsen
2
Hallem, enkemann, f. p. H. 1731, f 1797 Se Øvre Stiklestadætten. * )
1800 Anders Nilssen Jøsås, enkemann. F 5. Hans Rasmussen Hellån øvre,
f. p. Garnes 1760. * 1792 Agnes Taraldsd, f. p. Holmen 1767, f p.
Hellån 1850 G 1. Kirsti Hansd. Hellån, f. p. H. 1801, f p. Vangstad 1879 *
1820 Jonas Mortensen Kulstad, Hellån. Se Slap-gårdsætten.
F 6. Magnhild Rasmusd, f. p. Garnes 1763. * 1792 Morten Jonsen Auskin.
F 7. Ole Rasmussen Levring, f. p. Garnes 1766. * 1791 Guru Toresd.
Haga, enke, f. p. Østgård 1754, dtr. av Tore Amundsen 0 og h.
Ragnhild Bertelsd. Haga Enke efter Ole Jakobsen Levring.
G 1. Kirsti Olsd. Levring, f. p. L. 1792, f 1876. * 1817 Iver Pedersen
Kvello, Kvellolien, f. 1795, f 1878.
G2.01e Olsen, f. p. Levring 1795. * 1828 Kirsti Larsd. Jøsås.
GARNES
403
E 5. Anna Larsd. Steine nordre, f. p. S. 1725. •*) 1745 Sivert
2
Jonsen Gudding. «* ) Daniel Ellevsen.
E 6. Magnhild Larsd. Steine nordre, f. p. S. 1727 * 1755 Johannes
Anderssen Lein. Se Leinsætten.
E 7. Ole Larssen Gudding østre, f. p. Steine nordre 1730. t p.
Gudding 1809. •*) 1754 Beret Tomasd. Gudding, enke efter
Amund Toresen G • ■ ) 1775 Marta Ellevsd. Halset, f. p.
Auskin 1749.
F 1. Lars Olsen Gudding, vestre, f. p. G. 1776, + 1862. * 1813
Beret Larsd. Follo, f. p. F. 1785, f P- Gudding 1866. Se
ovenfor E l , F 2, G l . G l.Ole Larssen Melby, f. p. Gudding
1814, f P-Melby
1871, hengte sig. *>)
1855 Olina
2
Ottersd, f. i Skogn c. 1812, f p. Melby 1858. • ) 1860 Beret
Larsd. Stiklestad, f. p. S. 1836. Dtr. av Lars Anderssen
Stiklestad og h. Sirianna Ellingsd. Melby. H 1. Lars Olsen
Melbv, f. p. M. 1864. H 2. Birgitte Olsd. Melby, f. 1860. G 2.
Lars Larssen, f. p. Gudding 1816. G 3. Mikal Larssen Melby, f.
p. Gudding 1820, f P Melby 1888. * 1863 Ingeborg Olsd, f.
1829, dtr. av Ole Halvorsen Lyng og p. Guru Jonsd Nord
Lyngsvald. H 1. Lars Mikalsen, f. 1866. H 2. Grete Mikalsd, f.
1869. F 2. Ellev Olsen Skjørdal, f. p. Gudding 1784, f p. Skjørdal
1843, hengte sig. * 1816 Anne Marta Ottesd, f p. Skjørdal
1851, 80 år gl.
Enke efter Johannes Eriksen Matberg,
Skjørdal.
Ingen barn. F 3. Ole Olsen Gudding, f. p. G. 1787. F
4. Mikkel Olsen Gudding, f. p. G. 1793, t 1815. F 5. Beret Olsd.
Gudding, f. p. G. 1778. * Eskild Nos-sum, Skogn.
F 6. Beret Olsd. Gudding, f. p. G. 1780. * Ole Bjørken. F 7.
Elsebe Olsd. Gudding, f. p. G. 1782. F 8. Magnhild Olsd.
Gudding, f. p. G. 1782, tvilling med F 7.
D 4. Marit Olsd. Melby. * 1725 Sevald Larssen Østnes, f 1752,
76 år gl. Se Volen. D 5. Gunhild Olsd. Melby. * 1731 Ole
Larssen Breding
D 6................. Olsen, f 1719, 1434 år.
D7.01e Olsen Melby, f. p. M. 1707, f 1716.
D 8. Anders Olsen Melbv, f. p. M. 1710, f 1733
472
D 9. Ellev Olsen Melby, f. p. M. 1713, + 1718.
D 10. Ole Olsen Steine sondre, korporal, f. p. Melbv 1720, f p. Steine
1773. * 1748 Gollaug Olsd. Steine, f. p. S. sondre 1725, f smst.
1808, dtr. av Ole Rasmussen S. og h. Kirsti Olsd.
E l.Ole Olsen, f. p. Melbv 1748.
E 2. Lisbet Olsd. Steine, f. p. S. 1749. * 1775 Ole Torkildsen Rod,
enkemann.
E 3. Ole Olsen Steine sondre, den eldre, f. p. S. 1751, f som kårmann
smst. 1831, ugift.
E 4. Kirsten Olsd. Steine, f. p. S. 1753. * 1779 Haldo Rasmussen
Oppem, hennes søskenbarn.
E 5. Marit Olsd. Steine, f. p. S.
1754. * 1790 Johannes Larssen
Rostad, enkemann.
E 6. Ole Olsen Steine sondre, den vngre, Årstadvald, f. p. S 1756.
Var i 1781 i Kjobenhavn. * 1804 Beret Andersd. Arstad.
F l.Ole Olsen
Gjeilstuen under
Midtgrundan, f. p.
Årstad 1804, + 1878. * 1829 Randi Jonsd. Grundan, f. p.
Kolstadvald 1803, f 1878, dtr. av Jon Jenssen
Kolstadvald og h. Johanna Andreasd. G l . Lisbet Olsd, f.
p. Grundan 1829. Reiste til
Flakstad 1873. * 1863. G 2. Ingeborg Olsd., f. p.
Grundanvald 1832, f
1858.
G 3. Anne Olsd, f. p. Grundanvald 1832, tvilling
med G 2. Reiste til Bo, Vesterålen. * G 4. Olava Olsd., f. p.
Grundanvald 1835. G 5. Marta Olsd, f. 1840. G6. Liva Olsd, f.
c. 1842. F 2. Anders Olsen Storøen under Auskin vestre, f. p.
Årstad 1806. * 1830 Magnhild Nilsd. Linset, f Auskinvald
1803, f 1885. Dtr. av Nils Arntsen Auskinvald og h. Marta
Andersd. G 1. Nils Anderssen, f. p. Linset 1830. G 2. Ole
Anderssen, f. p. Auskinvald 1832, snekker. * 1854 Ingeborg
Anna Pedersd. H 1. August Olsen, f. i Sverige c. 1860. H2.
Marius Olsen, f. i Sverige c. 1862. G 3. Mikal Anderssen, f. p.
Auskinvald 1836. G 4. Martinus Anderssen, f. 1839. G 5.
Elling Anderssen, f. c. 1842. F 3. Mikkel Olsen, f. p. Årstad
1808. F 4. Marta Olsd, f. p. Årstadvald 1811, f 1827.
GARNES
473
F 5. Elias Olsen, f. p. Årstadvald 1814. * 1846 F 6. Lisbet Olsd, f.
p. Årstadvald 1816. E 7. Anne Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1758. E 8.
Beret Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1760. E 9. Magnhild Olsd. Steine
søndre, f. p. S. 1760, tvilling med E 8. * 1797 Anders Olsen Nes,
Skogn, vaktmester E 10. Marta Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1763. *
1789 Ando
Nilssen Indal:
Se Vester Indalsætten. E l l . Lars Olsen Steine
søndre, f. p. S. 1769. D 11. Kristofer Olsen Melby, kaptein, f. p. M. 1722.
Var sersjant i det danske grenaderkorps, blev sekondloitnant reformé
ved Nordenfjeldske skiloperkorps 3. mars 1756, sekondløitn. ved
Lollandske (arveprins Fredriks) regiment 28. juli s. a, titulær premierløitn.
2. desbr. 1761, premierløitn. 26. oktbr! 1763, ansatt ved 2.
grenaderkornpani av samme reg. 6. august 1765, kompanichef 25. mars
1773, stabskaptein ved 4. Jyske nationale bataljon 1. juli 1774, da denne
innlemmedes i Jyske gevorbne infanteriregiment, stabskaptein i 1.
Fvnske nationale bataljon 17. august 1774 — bataljonen var innlemmet i
arveprins Fredriks reg. fra 1. juli 1774, kompanichef i arveprins Fredriks
reg. 1. juli 1776, avskjed 11. des. 1789. Var i 1751 utkommandert til
Altona. * 1756 i Kjøbenhavn m Birte (Birgitte) Marie sal. Strømmen, f i
Kbh. 2. septbr 1771 D 12. Magnhild Olsd. Melby, f. p. M. 1724, f 1743 D
13. Lisbet Olsd. Melby, f. p. M. 1725. * 1747 Mikkel Larssen Ulve,
Skogn.
E l.Ole Mikkelsen Ulve, f. c. 1761.
E 2. Siri Mikkelsd. Ulve. * Nils Mvr, Skogn.
E 3. Marit Mikkelsd. * Anders Olsen Holm, Skogn
E 4. Ingeborg Mikkelsd, f. c. 1757.
E 5. Magnhild Mikkelsd, f. c. 1763. D 14. Nils Olsen Melby, f. p. M.
1727, f 1728. D 15. Nils Olsen Melby, f. p. M. 1728, f 1754, druknet ved
Haga D 16. Arnt Olsen Volen, f. p. Melby 1730, f p. Volen 1785.
* 1758 Anne Olsd. Volen, f. p. Steine søndre 1722, + p.
Volen 1804.
Dtr. av Ole Rasmussen Steine søndre. Enke
efter Villum Larssen Volen.
E 1. Marit Arntsd. Volen, f. p. V. 1759. * 1794 Sevald Larssen
Østnes, siden Balgård. Se Volen.
E 2. Kirsten Arntsd. Volen, f. p. V. 1761.
E 3. Kirsten Arntsd. Volen, f. p. V. 1764. * 1788 Andreas Ottesen
Moksnes, Frosta.
E 4. Magnhild Arntsd. Volen, f. p. V. 1769. * 1793 Lars Larssen Eklo
søndre.
.in
474
VERDALSBOKA
D 1 7 Lars Olsen Minsås, f. p. Melby 1732, f p. Minsås 1781. * 1760
2
Marit Knutsd. Minsås. Hun * ) 1782 Iver Knutsen Hestegrei. Ingen barn.
C2. Marit Iversd. Haugan, f 1718. * 1707 Anders Olsen Håkesvuku,
Haugan. (Se Hauganætten). C 3. Mali Iversd. Haugan. * 1712 Jon
Kristensen Volden.
F ÆRENS ALMENNING
Gårdsnr. 236.
ALMENNINGSÅSEN
Gårdsnr. 237.
Omkrino- 1804 begynte der en nvrydning i Indalsalmenningen. Det
oplvses ved tingsvidne den 15. august 1829, at J e n s H e n r i ks e n for
omtrent 25 år siden begynte oprydningen efter utvisning av Ando Indal
og Lars Stuskin på lensmann Hegstads anmodning
1 1829 var omtrent 20 mål innhegnet, hvorav halvdelen dyrket til <ikcr
Eiendommen er skyldsatt i 1836 for 1 dal. 2 ort 8 sk, ny skyld
3,56 mk. i ét bruk.
Denne Jens likesom hustruen, Anne Jonsdatter, var fra Ovre
Jermstadvald; de blev gift i 1788. Anne dode i 1818 på Almen-ningsåsen.
Ved skiftet efter henne oplyses, at der av huse var en liten gammel stue
og en ny ditto under et samt et fjøs. Taksten på det hele var 6 spdl.
Kreaturene tilhørte barna. Man blev enig om at den gryte og de to
skinnfeller, som var registrerte, skulde tilfalle enkemannen og således
ikke regnes boet tilgode Imidlertid er nok ikke dette blitt godkjent; ti
skiftet er først sluttet aret efter med det resultat, at innbo og løsøre blev
verdsatt til 5 spdl.
2 ort 22 sk.
ort.
1 OQT
Ved kongelig skjøte av 24. desbr. 1833, tgl. 8. februar 1837, blev
plassen skjøtet til f on O l s e n B r i n g s å s for 200 spdl Jon var født på Kulslien
1800, sønn av Ole Jonsen, som var innflyttet fra Hof prestegjeld og siden
kom til Bringsåsen. Jon har visst brukt Almenningsåsen, lenge før han
kjøpte den; ti han kaltes Jon Olsen Åsan allerede i 1822, da han blev gift
med Karen Eriksdatter Indalsvald.
Han døde som kårmann på
Almenningsåsen i 1881.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 storfe, 5 sauer og D geiter og en
utsed av % td. bygg, A td. havre og A td. poteter
I 1865 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 11 geiter og
utseden A td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Under gården var der
nu blitt en plass, Kristianstykket, bebodd av Jons
475
svigersonn, Kristian Olsen. På denne føddes 1 hest, 2 storfe -i sauer og 4
geiter og såddes * td. bygg, 1 td. havre, og 2 tdr. poteter 1 1875 kaltes
eiendommen Almenningsåsen vestre Den hadde da en besetning på 1 hest,
1 okse, 3 kyr, 2 ungnaut og kalver 9 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1
svin og en utsed av 1 td' bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
Kristianstykket foddes
1 okse 4 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer, 11 geiter og 3 svin og såddes A td.
bygg, 1 A tdr. havre og 3 tdr. poteter. Av svinene tilhorte
2 indersten Karl Johan Anderssen fra Talvik, av profesjon «tusenkunstner». Kr i s t i a n O l s e n kaltes ved denne telling selveier så han har vel
allerede da delvis overtatt gården; siden overtok'han den helt for 500
spdl. og kår ifl. skjote av 24. juni, tgl. 16 august 1876, fra svigerfaren, som
også var hans halvbror, idet Kristian var sønn av Ole Jonsen Bringsås og
født i 1828.
Efter Kristian overtok svigersønnen, A n t on L a r s s e n , gården Nu eies
den av G u s t a v H y b e r t s e n , som kjøpte den i 1928.
ÅSAN ØSTRE
Gårdsnr. 238.
V
Denne
gård —aveller plass, som det heter i almenningsbesknvisst
rvddet
S ø r e n P e t e r s e n , som formodentlig ikke er født i
a Han
blev
bygden.
kalles
Petersen
Nerholmen i 1815
giftSøren
med Ma,i
M
™ .i
'kkelsdatter Prestgård, datter av Mikkel
Toresen Nerholmen.
Søren døde i 1851, 66 år gammel, og sønnen, Mi k k e l S ø r e n s e n , født pa
Auskinvald i 1815, overtok gården efter ham. Den blev skyldsatt 11.
septbr. 1854 for 1 ort 12 sk. (ny skvld 0,87 mk) og ved kgl. skjøte av 27.
august 1856, tgl. 6. februar 1857, solgt til Mikkel for 50 spdl
Den hadde i 1865 en besetning på 5 storfe, 12 sauer og 1 geit og en
utsed av A td. bygg, A td. havre og 3 tdr. poteter På en plass under
eiendommen føddes 2 storfe og 8 sauer og såddes A td. bygg og 2 tdr.
poteter. I 1875 var besetningen 2 okser i kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og lam,
4 geiter og kidd og 1 svin oi utseden 1 td. bygg, A td. havre og 3 tdr.
poteter.
d ]0te aV 12
aUgU
tg
13
august 1891
overdr
^rln n
'
^; l'
'
° g Mikkel garden til
svigersønnen, N i l s A n d e r s s e n , for 800 kr og kår Nil*
reiste til Amerika, og Ed v a r d O l s e n kjøpte gården, som han" fremdeles
eier og bruker. Han er dessuten forpakter av Gravdalslien.
f5
? JV
ANDRE NYRYDNINGER I INDALSAL MENN INGEN. Foruten de ovenfor
nevnte to gårder, blev det i 1830—50-arene mange nye hjem oppe i
«Almenningsåsen». Det var ryd
476
VERDALSBOKA
ningsmenn, som nedsatte sig der, og tilslutt blev det en hel liten grend,
som i almindelighet blev kalt Ra t a . Det skal være god jord deroppe, og det
berger sig lenge for nattefrost.
Almenningskommisjonen regner i 1865 op ialt 8 bruk innenfor
almenningens grenser foruten de ovennevnte gårder. Vi hitsetter, hvad
«den ved kgl. resol. av 6. juni 1861 til Undersøgelse m. V.' af
Almenningsforholdene i Nordre Throndhjems Amt nedsatte Kommision»
anfører under Indals almenning:
« ---- Fremdeles ligger inden denne Almennings Grændser
Eiendommen Aasen, der, efter oprindeligen at have været en
Rydningsplads, er ved Kongeligt Skjøde af 24de Desember 1833, thinglæst
8de Februar 1837, overdraget John Olsen. Denne Eiendoms Grændser ere
afmærkede af Kommissionen med 5 Hoved-merkerøser (en i hvert Hjørne)
og 6 Mellemrøser. Eieren er ikke brugsberettiget i Almenningen.
Ligeledes er inden Almenningen Halvdelen af Pladsen Østre Aasan,
skyldsat lite September 1854 for 1 Ort 12 Skilling, solgt til Mikkel
Sørensen ved Kongeligt Skjøde af 27de August 1856, thinglæst 6te
Februar 1857. Ogsaa denne Plads's grændser ere afmærkede ved 4 større
og 8 mindre Roser. Endelig findes i Almenningen 8 Rydningspladse,
nemlig: 1. En del af Rydningen, der ved Bygselseddel af 13de August
1859 thinglæst 14de August 1861, er overdraget Olaus Olssen og Kone
paa levetid. Resten af Pladsen ligger iflg. den af Kommissionens
Konduktør opstukne Linie paa Jenssens Gaard, Indals Grund.
2 Gravdalslien eller Østre Aasan bruges af Enken Ingeborg Eriksdtr.
paa livstid i Medhold af Bygselseddel, dateret 6te Juli 1835, thinglæst
15de August samme Aar. Pladsen er skyldsat den 16de Juli 1859.
3 Lilleenget, bygslet ved Seddel af 13de August 1859, thinglæst 15de
August 1861, paa 10 Aar til Christen Anderssen og Marthe Jacobsdtr,
hvilken nu er gift med Arnt Gulbrandsen.
4 Sagmoen bygslet paa samme Tidsrum ved Seddel af 13de Aug. 1859,
thinglæst 14de August 1861, til Ole Thorkildsen og Hilda Nielsen.
(Skal være Haldo Nilssen).
5 Lillemoen ved Seddel udstedt og thinglæst samme Dage som under
No. 4, bygslet paa 10 Aar af Paul Anderssen.
6. Fagerlien, samtidigen bygslet paa 10 Aar til Anders Halvorsen.
, j _, _
4.
7 Haugem, ved Seddel af 13de August 1859, thinglæst 7de Februar
1860, bygslet paa Levetid af Anders Olssen.
8 Hesjebækvolden, bygslet paa 10 Aar til Peder Hanssen ved Seddel af
13de August 1859, thinglæst 15de August 1861.
477
Grændserne for samtlige ovenanførte 8 Pladse ere fastsatte ved en af
Fogden i Stør- og Værdalen den 16de Juli 1859 afholdt forretning,
hvorfor, — saavelsom fordi det Kongelige Departement for det Indre i
Skrivelse til Kommissionen af 27de Mai 1864 har bestemt, at de paa 10
Aar i d e n n e A l m e n n i n g n e d s a t t e B y gs e l - m æ n d sk u l l e f r a f l y t t e
P l a d s e n e ved Udløbet af nævnte Tid, — Kommissionen har anseet det
ufornødent at lade Rydningsplad-senes Grændser af merke.» —
Om disse rydningsplasser fremgår efter folketellingene av 1865 og
1875:
1. Ry d n i n ge n : O l a u s O l s e n var visstnok sønn av Ole Olsen
Skavhaugg og født 1821. Konen, Bertine Larsdatter, var fra Trondhjem.
Stedet hadde i 1865 en besetning på 1 storfe, 4 sauer og 2 geiter og en
utsed av % td. bygg og 2 tdr. poteter. I 1875 brukte han Gravdalslien.
2. G r a v d a l s l i e n . Må være en av de eldste rydningsplasser deroppe,
eftersom den er bortbygslet allerede i 1835, og er vel ryddet samtidig
med Åsan østre. I almenningskommisjonens beskrivelse betegnes jo den
til Mikkel Sørensen solgte del som «halvdelen av plassen Østre Åsan», og
da er vel Gravdalslien den annen halvdel. Den var i 1865 øde og ubeboet
(ifl. folketellingen); men i 1875 bruktes den av O l a u s O l s e n , som holdt 2
kjør og 0 sauer og sådde 2 våg bygg, A våg havre og 3 tdr. poteter. Muligens brukte han også Rydningen sammen med denne.
3. L i l l e e n ge t . Kr i s t i a n A n d e rs s e n var født i Støren 1824, gift med
Andrea, datter av Peder Pedersen Indalen og hustru Sirianna
Andosdatter. På eiendommen holdtes i 1865 1 hest og 4 storfe og sddes
% td. bygg og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku, 4 sauer og 1
geit og utseden V k td. bygg og 1 lA tdr. havre. Det var smått for ham da:
«Opholdes for det meste af Kassen,» heter det.
Ma r t a J a k ob s d a t t e r var visstnok født 1809, datter av Jakob Jonsen
Østnesvald, og har vel vært enke, da hun blev gift med A r n t
G u d b r a n d s e n , som formodentlig var utenbygds fra. Hans part var i
1865 uten besetning; men han sådde Vs td. bygg og \ A tdr. havre. I
1875 var hun atter enke. Hun holdt da 1 sau og sådde 1 bismerpund bygg
og I A tdr. poteter. (Hun opføres forresten da med navnet Marta
Olsdatter, og plassen kaltes Lilleenget øvre).
4. S a gm oe n . O l e T or k i l d s e n , sønn av Torkild Olsen Storstad-vald,
var født i 1809 og i 1858 gift med Lisbet, datter av Nils Haldosen
Tromsdalen. Den part, han brukte, kaltes Sagmoen østre. Han betegnes
som «træarbeider». H a l d o N i l s s e n var født
478
VERDALSBOKA
i 1832 og gift med Anne Pedersdatter. «Gjør træsko», heter det
1 folketellingen av 1875.
Ole Torkildsen hadde i 1865 en besetning på 2 sauer og 4 geiter og
en utsed av 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ungnaut og 4 sauer
og utseden Vi td. bygg og 1 K- tdr. poteter. Haldo Nilssen holdt i 1865 1
storfe og 3 sauer og sådde Yétd. b y g g ° g 2 tdr. poteter. I 1875 hadde han
1 ku og 3 sauer og sådde y s skjeppe bygg, Yétd. havre og 1A tdr. poteter.
5. L i l l e m oe n . P a u l A n d e r s s e n var født i 1811, sonn av Anders Paulsen Tømte og hustru Maren Nilsdatter. Hans annen
hustru, med hvem han blev gift i 1859, var Sirianna, datter av
Rasmus Jonsen Kulstadvald. Paul døde i 1874, Sirianna i 1884
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 1 storfe og 5 sauer
og en utsed av Yé td. bygg og \ % tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku og 8 sauer og utseden Yk td. bygg, Ys td. havre og
2 A tdr. poteter.
6. F a ge r l i e n . A n d e r s H a l v or s e n var fra Asingen i Sverige, født
1818. Hustruen, Ragnhild Olsdatter, var fodt i Trondhjem 1815. Plassen
r
hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 8 sauer og en utsed av A td.
bygg og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 okser, 2 kyr, 6 sauer og
4 geiter og utseden % td. bygg og 4 tdr. poteter.
7. H a u ge m . A n d r e a s O l s e n var født i 1806 og hustruen. Gjertrud
Sivertsdatter i 1811. På plassen føddes i 1865 2 storfe og 5 sauer og
såddes YA td. bygg og A td. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 1
ungnaut, 2 sauer og 2 geiter og utseden Vi td. bygg, VA td. havre og 1 td.
poteter.
8. H e s j e b æ k v ol d e n . P e d e r H a n s s e n var født i 1807, sønn av Hans
Anderssen Langdalen, var gift med Anne, datter av Johan Olsen Molden.
Peder døde i 1885, Anne i 1890. Han holdt i 1865 1 hest, 1 ku og 1 sau og
sådde YA td. bygg og 1 td. poteter. I 1875 hadde han 1 hest og sådde YA td.
bygg, YB td. havre og YA td. poteter. Han hadde da fattigunderstøttelse.
Indredepartementets skrivelse av 27. mai 1864, som fastsatte, at de,
som bare hadde bygslet for 10 år, skulde flytte vekk, når
bygselkontrakten løp ut, måtte være et hårdt slag for disse fattige folk,
som hadde strevet for å rydde og skape sig et hjem i ødemarken. De var
da heller ikke villige til å flytte, ja det gikk så vidt, at almenningsstyret
måtte rive taket av husene for å få folk vekk.
Her synes å være optrådt med unødig brutalitet fra det offentliges side;
men forklaringen her som ved Jensensaken får vel søkes i, at de stadige
almenningstyverier hadde meddelt opinionen
479
en skrekk for skogens ødeleggelse, som var godt på vei til å anta en
hysterisk karakter.
Senere blev almenningen befaret og taksert, og man fant da ut, at
det var skog nok, om man la et skogstykke til brukene. Dessuten var det
ilde, at god, dyrket jord skulde vokse til med skog. Det blev da dannet to
nye hjem av brukene oppe i Rata.
l n d a l s r ø n n i n ge n . Rydningen sammen med plassen Reiren under
Indalen vestre er nu eiendommen lndalsrønningen. (Se Indalen.
G r a v d a l s l i e n , gårdsnr. 238, bruksnr. 2, brukes nu for avgift sammen
med Åasan østre av Ed v a r d O l s e n .
F a ge r l i n or d r e er dannet ved, at Haugem, Fagerli og Lillemoen er
slått sammen til ét bruk. Omkring 1910 kjøpte O l e Kv e l l o og P e t e r Ek l o
dette og det følgende bruk. Nu eier J oh a n n e s Kv e l s t a d Fagerli nordre.
Han gav 3000 kr. for gården og har opført nye hus der.
F a ge r l i s ø n d r e er dannet ved sammensmeltning av Sagmoen og
Lilleenget. A d o l f Ed v a r d s e n Å a s a n kjøpte eiendommen for 2000 kr. og
har opført hus der.
GRØNNINGEN
Gårdsnr. 239.
Navnet: Et fiskevatn. G r ø n n i n ge n er navn på en mengde innsjøer; det
kommer neppe noensinne av adjektivet gr oe n = grønn, men overalt av
g r a n n r = grunn, oprinnelig oldnorsk G r y n n i n gr , likesom det hyppige
sjønavn Dy p i n ge n av d j u p r . Dette vann er meget grunt.
Se under: Fiskeri.
MOLDEN
Gårdsnr. 240.
N a v n e t : Uttales: Målla. — Molden 1664. 1723.
Efter uttalen kan det ikke forklares av Mo l d i , brukt som fjell-navn,
hvilket ellers kunde passe efter beliggenheten under et fjell med
temmelig spiss topp. Det må være et hunkjønnsord, og da ligger det
nærmest å opfatte det som oprindelig elvenavn. Et sådant finnes bevart i
Moldelven i Beistaden, i Molldøla i Skjåk og i Moldådalen i Ulvik. Der går
en bæk ut i elven straks ovenfor gården.
S k y l d e n : Gården er først skyldsatt omkring 1660. Dens eldste skyld
var 1 øre 12 mkl, fra 1836 1 dal. 3 ort 21 sk, i 1907 4,03 mk. i ét bruk.
480,
E i e r e : Molden er antagelig ryddet i første halvdel av 1600-årene,
dog finnes der intet spor av dens tilværelse ennu i koppskattmann-tallet
av 1645. Fra den blev skyldsatt, tilhørte den K r on e n , men er ganske
straks gått over til å bli proprietærgods, idet den i midten av 1660-årene
tilhører B i r g i t t e An d e r s O ls e n s og i slutten av 1660-erne K r i s t of e r
Ka s p e r s e n S c h ø l l e r , hvorefter den var i hans
Molden, sett fra sydvest 1929.
Fot. H. Anderson.
families eie, inntil kaptein Kr i s t i a n d e S e n e , som var gift med A n n e
Ma r i e S c h ø l l e r , solgte den ved auksjon til løitnant (senere
8
oberst-løitnant) L or e n t s D i d r i k K l a v e r , som fikk skjøte /12 1739, tgl.
V.« 1740. Kjøpesummen var 45 rdl. 1 ort.
Kluver fikk i 1741 kongelig bevilling til å makeskifte Molden og 3
andre gårder til S t i k l e s t a d k i r k e mot Bjartnes. Makeskifteskjøtet er av
20
4
/ t 1742, tgl. /3 1743. (Se Bjartnes). Således blev Molden k i r k e g od s .
Da Sivert Flet var blitt kirkeeier fikk han i 1756 kongelig bevilling til
å makeskifte Molden til O l e L a r s s e n S t e i n e mot Jøssås østre.
2
2fl
Makeskifteskjøte %2 1757, tgl. /2 1758.
B
20
Ole Larssen solgte allerede ved skjøte av /« 1757, tgl. /a 1758,
Molden til J a k o b O l s e n S t ei n e for 280 rdl, og Jakob overdrog den for
20
samme pris til løitnant T om a s L y n g ved skjøte av Vio 1765, tgl. /2 1766.
3
Lyng solgte den for 250 rdl. til O l e O l s e n L e v r i n g, som fikk skjøte %,
16
tgl. /s 1773.
Ved Ole Olsens død samme år blev gården solgt ved auksjon i il O l e
Mi k k e l s e n S t r u s k i n for 225 rdl. 2 ort. Han fikk auksjons-skjøte % tgl.
16
/8 1774.
MOLDEN
5
481
23
Ved skjøte av /a 1791, tgl. /2 1792, solgte Ole Mikkelsen gården for
220 rdl. til J oh a n Wi d e r ø T on n i n g, hvorved den gikk inn i
V e r d a l s god s e t , som den fulgte, inntil V e r d a l e n s k om m u n e i 1918
solgte den til opsitteren, J a k ob J a k ob s e n .
B r u k e r e : Gården nevnes første gang i kvegskattmanntallet av 1657
og bruktes da av I n gu ol d M ø l l e n , der betegnes som husmann.
Besetningen var 1 hest, 6 kyr, 1 geit og 10 sauer. Ingvald var i 1666 67
år gammel, og det er muligens han, som har ryddet gården.
Ved matrikuleringen i 1669 brukte Ingvald Ingebrigtsen den
fremdeles. Tienden blev satt til % td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1
ort og småtienden til 20 sk. Der fantes «hommelhaug och hustømmer».
Ingen forandring i skylden blev foreslått.
Efter Ingvald har der vært en O l u f , som der er holdt skifte efter i
1694. Der registrertes da 1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer, 3 geiter og
1 svin. Aktiva var 39 rdl. 1 ort og beholdningen 17 rdl. 3 ort 8 sk.
I 1696 har Anders Schøller på sin brors vegne opbudt gården til
bygsel på tinget. Formodentlig er den ved denne leilighet bikt bygslet til
P e d e r , som har vært der i 1699 og muligens var en sønn av Ingvald. Han
var der ennu i 1718, og led da et stort tap, idet svenskene synes å ha tatt
omtrent alt, han eiet. Tapet beskrives således:
4X> tdr. bygg ..................................... 10 rdl. 12 sk.
9 tdr. havre ........................................ 13 » 48 »
26 lass høi ........................................... 13 » — »
2 kyr .................................................. 7 » — »
4 kviger .............................................. 6 » — »
1 kalv ................................................
84 »
6 småfe ............................................... 3 » — »
2 svin ............................................... 1 » — »
Gårdsredskap ...................................... 2 » — »
Gangklær og innbo .............................. 7 » — »
Tilsammen 63 rdl. 48 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 7 rdl.; men derav tok de igjen 4
rdl. som brandskatt, da de trakk sig ut av bygden.
Det oplyses ved matrikuleringen i 1723, aat gården ikke har skog,
seter eller bumark, er «maadelig letvunden og frostagtig». Utseden var 6
skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 12 sommer-lass vollhøi og 2 lass
ekehøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 3 geiter.
Tienden blev satt til 2 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre — «ringe
korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen fornadring i skylden.
482
VERDALSBOKA
Efter Peder kom A n d e r s P e d e r s e n , muligens sønnen. Han hadde for
vært på Folioen og derefter på Ekren, hvor hustruen, Marit Pedersdatter
var fra. Ved skifte efter henne i 1738 er registrert 1 hest, 2 årskalver og
et lite svin. På gården fantes 4 kyr; men dem hadde enkemannen på leie
—
der var ingen, som horte boet til. Avlingen blev efter
tiendeangivelsen beregnet til 5 tdr. 5 skjepper bygg og 9 tdr. havre.
Husene har vært i måtelig stand; ti han fikk et åbotsansvar på 10 rdl.
Aktiva og passaiva gikk akkurat op i op med 17 rdl. 1 ord 15 sk. Det har
altså vært ganske smått for ham.
Anders blev samme år gift med Gjertrud Nilsdatter Jamt. Nu først fikk
l2
han bygselbrev på gården av Kluver /a 1740, tgl. '/a 1741. Hittil hadde
han vel brukt den for avgift.
Da Sivert Flet var blitt kirkeeier, bygslet han Molden til P e d e r
A n d e r s s e n , rimeligvis foregåendes sønn. Han fikk bygselbrev ■/«, tgl.
8
A> 1744, men har ikke vært der lenge; ti Flet har utstedt bygselbrev til
A n d e r s O l s e n allerede |2, tgl. 7 j a 1749.
Da J a k ob S t e i n e i 1757 kjøpte gården av Ole Steine, blev der foretatt
en utskiftning således at et eng på sydsiden av Inna, Grude-enget, som
før hadde vært brukt under Molden, blev lagt til Steine, mens Bruvolløren
på østsiden av elven blev lagt til Molden.
Jakob kom straks i konflikt med Anders Olsen, som tross utsigelse
ikke vilde flytte. Jakob førte vidner på, at han hadde tilbudt Anders gården
tilkjøps for, hvad han selv hadde gitt; men Anders vilde ikke gi mere enn
200 rdl. Og da Jakob siden vilde flytte noen av sine eiendeler dit, nektet
Anders ham adgang. Det kom til prosess, og Anders har vel måtte flytte,
hvorefter Jakob brukte gården som eier, til han i 1765 solgte den til Lyng
7/
og siden blev dennes bygselmann der ifl. bygselbrev av m 1765, tgl.
20
h 1766.
Jakob bygslet Levring i 1770, og Lyng solgte i 1773 Molden til O l e
O l s e n L e v r i n g . (Han var en eldre mann — var i 1736 under navnet Ole
Olsen Spillemand blitt gift med Mali Tomasdatter Tromsdal). Både Ole og
Mali døde samme år, som han hadde kjøpt gården. På skiftet efter dem er
registrert 1 hest, 2 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 svin. Gården
blev verdsatt til 200 rdl.; men det var heftelse på den for 200 rdl. til Ole
Larssen Steine nordre. Aktiva og passiva balanserte nøiaktig med 323
rdl. 2 ort 5 sk.
På skifteauksjonen kjøpte O l e Mi k k e l s e n S t u s k i n gården i 1774 og
brukte den som eier, til han i 1791 solgte den til Tonning. Han har nok
vært nødt til å selge; ti det heter i skjøtet at kjøpesummen er likvidert i
gjeld ifølge obligasjon av *h 1774 og senere erhvervet dom, og forøvrig
synes han stadig å ha vært i økonomiske vanskeligheter — har vært
stevnet for gjeld flere ganger. Han blev nu
10
483
på gården som leilending, inntil han i 1807 opgav den for sønnen, J oh a n
4
20
O l s e n , mot kår. Johan fikk bvgselbrev av Muller /*, tgl. h 1807. Den
eldste sønn, Bård Olsen, hadde i 1796 lyst odelsrett til gården; men noen
innløsning blev dt ikke av.
Molden hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 6
geiter og en utsed av H td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skifte i 1840 efter Johans hustru, Eli Jonsdatter, er bare
registrert 1 hest, 1 ku og 5 geiter. Johan Olsen dode i 1843. Sønnen, J on
J oh a n s e n , hadde da hatt gården i bruk det siste år. Ved skifteauksion
efter Johan i 1843 blev aktiva 49 spdl. 77 sk, mens passiva var 207 spdl.
36K sk, hvorav 115 spdl. 100 sk. var obli-gasjonsgjeld til Nikolai
Jenssen.
Efter Jon Johansen har J a k ob O l s e n J e r m s t a d tatt gården i bruk. (Se
Jermstadætten). Han har den ■/» 1849 fått avgiften nedsatt til 16 spdl.
årlig. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 12 sauer, 4
geiter og 1 svin og utseden var K> td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. På en husmannsplass foddes 3 sauer og såddes % td. havre og 1
td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer
og lam, 9 geiter" og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og
7 tdr. poteter. På plassen Moldenget føddes 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer, 2
geiter og 1 svin og såddes VA td. bygg, X td. havre og 2[ A td. poteter.
14
Fra /4 1885 var det meningen at Anders Jakobsen skulde bruke
Molden «paa faderen, Jakob Olsens, vilkaar, saalænge faderen lever».
Men Anders er nok ikke kommet til å benytte sig herav; ti nøiaktig
likelydende kontrakt er siden utstedt til en annen sønn, J a k ob J a k ob s e n ,
13
og han har siden brukt den. Den /3 1918 kjøpte han den av V e r d a l e n s
28
k om m u n e for 4600 kr. og fikk skjøte /4 1 921.
Fraskilte parter:
G r a n h e i m , skyld 23 øre, blev ved salget av Molden undtatt til
skolejord.
Mo l d e n ge t , 25 øre, blev undtatt, da det kan overdemmes, om
Dillfossen skal reguleres.
S ol h e i m , et småbruk, har Jakob Molden solgt til sønnen, Jakob
Jakobsen.
STEINE Gårdsnr. 241
og 242.
N a v n e t : Uttales: s t e i n * . — a Stæini 1313, af Steine, Stein 1491.
Stene 1520. Stein 1530. Stenn 1559. Stenne 1590. Stene 1610. Steenne
1626. Stenne 1664. Steene 1723.
484
VERDALSBOKA
S t e i n n ; navnet sikter her utvilsomt til det østenfor gården liggende
høie, isolerte berg, S t e i n s v e t t a b e r ge t . Nutidsformen er utgått fra
dativen S t e i n L
E i e r e : Det er sannsynlig at Steine i første halvdel av det 13. årh,
eiedes av V e ga r d a v V a r a da l , som var gift med Inga fra Varteig (Inga
Kongsmor, mor til kong Håkon Håkonssønn).
S k y l d e n : Gården har — iallfall helt fra begynnelsen av 1500-årene
— vært delt i to, formodentlig svarende noenlunde til de senere Steine
nordre og søndre. De kalles i 1700-årene tildels også Øster- og
Vester-Stene.
Skylden var i 1650 1 sp. 12 mkl. for hver av dem. Før 1665 er den
forhøiet til det dobbelt, 2 sp. 1 øre, hvilken skyld Steine nordre beholdt til
i 1836, da den blev satt til 12 dal. 1 ort 3 sk.
Steine sondre blev i 1701 avfeit til det halve, 1 sp. 12 mkl. (approbert
25
/« 1703). Fra 1836 blev skylden satt til 12 dal. 3 ort 4 sk.
I 1007 var skylden for:
Steine søndre mk. 17,84 i ét bruk.
Steine nordre mk. 21,80, fordelt på 13 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Steine nordre mk. 5,00.
Bruksnr. 2: Steine østre
» 10,21.
I Gautes jordebok finner vi under «Stolssens landskyld» følgende :
«Af Steine atte stadren fyr ther j (K>) oris leigo oc nw bytte wij
wnder staden ij ( I A ) øris high fore Slappegarde, er nw Stein b. f. iij ( 2
A ) øre.»
Altså har A øre i Steine før Gautes tid (1475) vært e r k e b i s p e g od s , og
Gaute har yderligere makeskiftet til erkestolen 2 øre mot Slapgård, så den
på hans tid har eiet ialt 2 A øre i gården. Den har imidlertid nokså snart
skilt sig ved denne eiendom; ti den findes ikke i Olav Ingebrigtssønns
jordebok.
Dessuten var allerede på Gautes tid 1 øre i gården k r on go d s .
En del av gården har tilhørt B j e l k e r n e på Østråt, og endel B a k k e
k l os t e r s gods, dog visstnok først lagt til dette efter reformasjonen, da
godset var bortforlenet. Den kan neppe ha hørt til det oprindelige
klostergods; ti den blev ikke med da dette i 1675 blev solgt til Marcelis.
Endelig tilhørte en landskyldspart på 1 øre 12 mkl. Re i n s - k ol s t e r s
gods; den blev i 1675 solgt til Marcelis og har vel således tilhørt
klostergodset helt fra den katolske tid.
Henimot midten av 1600-årene har således eiendomsfordelingen vært
følgende:
485
STEINE
S t e i n e s ø n d r e : Bakke kloster 1 ore 12 mkl. og bygselretten.
Reinskloster
Krongods
S t e i n e n or d r e :
1
»
12 »
12 »
Tilsammen
1 sp. 12 mkl.
Bjelkegods
Krongods
1 sp.
og bygselretten.
12 »
Tilsammen
1 sp. 12 mkl.
Slik var forholdet i 1650, kun med den forskjell at bygselretten over
begge gårdene tilhørte Ka s p e r Kr i s t of e r s e n S c h ø l l e r , som formodentlig
har fått dem som brukelig pant.
Omkring 1660 har Kr on e n atter gjenerhvervet gårdene og er blitt
eier av hele Steine nordre, hvis skyld nu var 2 sp. 1 øre efter forhøielsen.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev denne gård solgt til opsitteren
O l e L a r s s e n og har siden vært b r u k e r n e s eiendom.
Ved skyldforhøielsen av Steine søndre synes bare Kronens part å være
blitt forhøiet, ikke Reinsklosters. Fordelingen for denne gård blev således
i den følgende tid:
Krongods
Reinskloster
1 sp. 2 øre 12 mkl.
1 »
12 »
Tilsammen
2 sp. 1 ore.
Ved skjøte av 30. mai 1666, utstedt av statsholder Ulrik Fredrik
Gyldenløve efter kongelig befaling om å seige endel krongods, blev
Kronens 1 sp. 2 øre 12 mkl. solgt til «erlig og velagt mand A a c k e
J oe n s e n f i ou g » , lensmann i Verdalen. Han betalte «saa meget udj voris
kiøb og foreening komb», heter det i skjotet.
I 1671 erhvervet f o gd L i v B or c h gården, rimeligvis i Åge Haugs
dødsbo, og fra ham gikk den i arv til sønnen, L i v L i v s e n B or c h , som
R 8
under / 1668 skjøtet den til vicepastor T om a s S v e n d s e n S c h e e n . Ved
tinglesningen 18/u> samme år protesterte fogd Nils Mejer mot salget, idet
28
han påstod å ha tidligere tinglest skjøte. Under /4 1700 fikk dog Scheen
også skjøte av Mejer på 4 mkl. i gården, som denne var berettiget til;
begge skjøter er tinglest •-"'/« 1700.
Scheen pantsatte i 1711 sitt gods til r e k t or m a g . N i l s Kr og , og ved
auksjon i dennes dødsbo kjøpte j u s t i t s r å d Å ge H a ge n hans gårde i
s8
Verdalen ifl. skjøte av /« 1744. Efter Hagens død gikk Steine med flere
gårde i Verdalen ifl. testamente i arv til hans søsterdatter,
486
VERDALSBOKA
A n n e Ma r i e A u s s i g og efter henne til m a j or A u s s i g, som i 1768 solgte
dem til g e n e r a l a u d i t ø r Kj e r u l f o g k a p t e i n B a y . Således kom Steine
sondre inn i V e r d a l s god s e t , som den så fulgte til i 1925, da den blev delt
i to: Steine søndre og Steine vestre.
Steine søndre blev da av Ve r d a l e n s k om m u n e solgt til opsitteren,
J oh a n J oh a n n e s s e n og Steine vestre til O l e Ed v a r d s e n Å s a n .
STEINE SØNDRE
Gårdsnr. 241.
B r u k e r e : Ma r i t t e har i 1520 betalt 1 lod sølv i tiendepenning-skatt
for den ene av de to Steine-gårder. Hvem av dem er det umulig å si noe
bestemt om.
I ledingsmanntallet for 1549 nevnes kun én opsitter på Steine, og han
har vel kanskje snarest brukt den annen gård. Det var utvilsomt også den
gang to brukere; men det er meget almindelig at kun den ene står opført
for ledingen av hele gården.
I 1559 het opsitteren S i u r d .
Fra begynnelsen av 1600-årene og til første halvpart av 1620-årene
het opsitteren Er i k . I hans tid blev Steine skanse anlagt på gårdens grunn.
Erik var muligens en sønn av Siurd. Efter Erik kom nemlig atter en S i u r d ,
rimeligvis sønnesønn av den første. I 1645 er e n k e n bruker av gården.
Før 1650 er E l l i n g T oma s s e n kommet dit, sannsynligvis ved
ekteskap med enken. Han var i 1666 53 år og hjemme på gården var da to
sønner Erik Siurdsen, 30 år, og Tore Siurdsen, 21 år. De var utvilsomt
sonner av den forrige opsitter, og Erik, den eldste, tør være opkalt efter
sin bestefar, som antagelig har vært ovennevnte Erik; alt passer godt
sammen.
Gårdens besetning i 1657 var 4 hester, 28 storfe, 8 geiter, 28 sauer
og 4 svin. Kvegskatten var 3 rdl. 16 sk, den største i Vuku sogn og den
næststørste i hele bygden, idet kun Lein hadde den større.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 2 tdr. bygg og 4 tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til X> rdl. 6 sk. Skylden blev
foreslått nedsatt til 2 spand.
Elling opføres som bruker ennu i 1689; men i 1690-årene er der
kommet en ny, A r n t P e d e r s e n . Han søkte i 1700 om å få gården antatt
som gjestgiveri og slettet av legdsrullen, rettigheter som Østgrundan
hittil hadde hatt. Han begrunner andragendet med at han «om noget
ufredeligt skulde påkomme, det Gud den allerhøieste naadeligst af vende,
da har oftest at formode en og anden besværlighed mere end andre mine
konsorter». Generalmajor Vibe kunde ikke forstå, hvad besværlighet
denne bonde kunde
487
STEINE
ha i ufredstider mere enn andre. Tvertimot måtte de tropper, som i
tilfelle skulde besette skansen, være ham til mere nytte enn skade ved å
skaffe ham inntekter av oltapperi « o g anden næring han derved kunde
have».
Imidlertid kom ufreden, og dessverre var det ikke våre tropper, men
de svenske, som kom til å holde skansen besatt hele førjuls-
Sør Steine, sett fra sydvest 1920.
Fot. E. Musum.
vinteren 1718 fra 12. september til over nyttår. Og det fikk nok Arnt føle,
idet gården var en av dem, som led allerverst. Tapet opgis slik:
5 stuer opbrent og skigarden
overalt ruinert og opbrent . .100
rdl.
10 kyr ............................................. 35 »
Korn og høi, altsammen nedrevet og nedtrådt .......................... 150
»
2 kviger og 1 okse .........................
6 »
20 småfe ......................................... 10 »
5 kidd og 1 kalv ..............................
1 »
1 hest . . ..........................................
8 »
3 skjud ........................................... 12 »
9 svin .............................................. 10 »
Gårdsredskap....................................
8 »
Seng- og gangklær .......................... 20 »
Matvarer ......................................... 15 »
Kontant i brandskatt .......................
3 »
—
—
sk.
»
—
—
—
48
—
—
—
24
—
48
—
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Tilsammen 379 rdl. 24 sk.
488
VERDALSBOKA
Svenskene hadde betalt 9 karoliner, som de siden tok igjen som
brandskatt.
Dessuten hadde husmannsenken efter Ole Moen mistet:
1 ku 1
svin
3 rdl. 48 sk.
2
—»
»
Ialt 5 rdl. 48 sk.
9
Som for nevnt var gården efter ansøkning av /4 1701 fra eieren,
pastor Tomas Scheen, blitt avfeit. Som grunn for andragendet anfores at
gården ikke alene tar skade av Inselven, men også er optatt av Steine
skanse.
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som sådde 1
bismerpund, litt sagtømmerskog med hustømmer, brenne-og gjerdefang
til husfornodenhet, seter 3 mil fra gården, måtelig bumark. Den betegnes
som «temmelig letvunden, mislig til korn og frost undergiven». Utseden
var 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass vollhøi og 8 lass
ekerhøi og besetningen 3 heste, 9 kyr, 7 ungnaut og 12 sauer. Skylden
blev foreslått forhøiet 1 ore «formedelst gaardens underliggende skoug,
hvorved opsidderen ved tømmerhugst har leilighed at fortiene noget».
Arnt Steines kone døde i 1728, 74 år gammel, hvorefter han opgav
gården, som mag. Nils Krog derpå bygslet til O l e Ra s m u s s e n J ø s å s (bror
e
6 7
av Beret Rasmusdatter Steine nordre). Ole fikk bygselbrev /s, tgl. /
1728. Han var dragon på gården og hadde visstnok vært der siden sitt
giftermål i 1714.
Ole Rasmussen døde i 1756, 73 år gammel. Han hadde noen år forut
opgitt gården for svigersonnen, korporal O l e O l s e n Me l b y (bror av Lars
Olsen Steine nordre), som var gift med datteren Gollaug. Ole Olsen fikk
19
B
bygselbrev av justitsråd Åge Hagen
/*, tgl. 7 1748. Av Ole
Rasmussens øvrige barn kom Jakob til Molden, som han kjøpte i 1757, og
senere til Levring; han var gift med Anne Villumsdatter Volen. En annen
sønn, Tomas, valen slyngel og en slagsbror, som på et og samme ting
(høsttinget 1748) sees å være tiltalt for: 1) slagsmål med Jon Tromsdalen,
2) slagsmål med Anders Finn (begge i et bryllup på Levring),
3) utilbørlig opførsel på høsttinget året i forveien og 4) usømmelig opførsel
mot sin far. Hans videre skjebne er ukjent. (Kom til Snekkermoen).
Ole Olsen dode i 1773. På skiftet efter ham er registrert 4 hester
(iberegnet dragonhesten), 8 kyr, 14 ungnaut, 19 geiter, 8 sauer og 2
svin. Utseden var dette år 3 tdr. bygg og 10 tdr. havre. Aktiva var 215
rdl. 3 ort; men der var megen gjeld, så beholdningen blev bare 61 rdl. 1
ort 12 sk.
4S1
STEINE
Den eldste sonn, O l e O l s e n , som ved farens dod var 21 år, har
formodentlig nu straks overtatt gårdsbruket og drevet gården på morens
bygsel. Han kan ikke sees å ha fått noen bygselseddel Moren, Gollaug,
døde forst i 1808 i den hoie alder av 82 år, og ved skiftet efter henne
oplyses at boet ikke eiet noe som helst uten litt klær, som ikke på langt nær
strakk til begravelsen. Avdode hadde vært i brod hos sønnen, som satt i
stor fattigdom og betydelig gjeld. Skifteomkostningene belop sig til 16
rdl. 1 ort 4 sk.; men der fantes intet til utlegg.
Det fremgår herav at det har vært smått for Ole. Uhell var han også
(
rammet av: Således hadde han i begynnelsen av 17 >0-arene på 2 år
mistet 5 hester i snive, så han ikke uten under stottelse kunde anskaffe
dragonhest, hvorfor han av fogdkassen måtte få et forskudd på 70 rdl.
I 1814 bygslet Verdalsgodsets daværende eier, Muller, gården til
L a r s L a r s s e n F os s . Ole Olsen fikk kår og dode som ungkar og kårmann
på Steine sondre i 1831. «Leved i mange år som en nomad», heter det om
ham i kirkeboken. Lars' bygselbrev er a\ i, tgl. "/s 1814. Han blev nødt til
å gi fra sig gården, fordi han hadde hugget ulovlig i dens skog. Godsets
eier var den gang grosserer Meincke, og dennes fullmektig, dyrlæge
Dahl, frafalt tiltale ved et forlik av 7 f a 1820, hvorved Lars forpliktet sig
til å fravike gården mot en erstatning av 90 spdl. og efter 1 års utsigelse,
samt at han fant sig i at husmannsplassen Skansen og kårplassen
Bruvoldbakken skiltes fra gården, således at avgiftene av disse svartes til
landdrotten istedenfor til gårdens opsitter. Lars hadde nok også adskillige
økonomiske vanskeligheter å kjempe med.
Meincke ønsket Holmen nedre til hovedgård for bruket. På denne gård
satt Kristofer Olsen, bror av Elling Olsen Steine nordre, som
bygselmann. Ved en kontrakt mellem Meincke og Kristofer, datert 7a,
tgl. /s 1828, gikk Kristofer inn på å opgi Holmen mot et kår av denne gård.
Meincke forpliktet sig på sin side til å bygsle Steine til Kristofer med
fritagelse for bruksdrift. Bygselen skulde videre gjelde hans hustru, om
hun blev enke og giftet sig op. Hvis ikke Kristofer eller hustru benyttet
retten til å bygsle Steine, skulde en av hans døtre få den.
22
18/
Kr i s t o f e r O l s e n fikk bygselbrev av Meincke /i 1828, tgl. s s. å,
men kom aldri til å flytte til Steine, idet han døde på Holmen allerede året
efter; men hans enke, A n n e J on s d a t t e r , overtok den og døde der i 1835.
På skiftet efter henne er registrert en besetning på 3 hester, 4 kyr, 8
ungnaut, 10 geiter og 2 svin. Aktiva blev 682 spdl. 2 ort 7 sk. og
beholdningen 310 spdl. 3 ort 14 sk.
Svigersønnen, E l i a s O l s e n S k a v h a u g g, som var gift med datteren
Anne Marta, overtok nu gården.
1
16
489
490, V E R D A L S B O K A
Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 30 sauer, 10
geiter og 3 svin og en utsed av 2 % tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr.
poteter. På 2 husmannsplasser føddes 3 storfe og 12 sauer og såddes YA
td. bygg, 2 tdr. havre og 2 % tdr. poteter.
Elias døde i 1866 og enken A n n e Ma r t a brukte gården til sin død i
1875, hvorefter sønnen, O l e E l i a s s e n overtok den.
I
1875
var
besetningen
4
hester,
hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr,
1
ungnaut,
22
sauer
og
lam,
4
geiter
og
kidd
og
2
svin
og
utseden
2
tdr.
bygg,
12
tdr.
havre
og
14
tdr.
poteter.
Der
var
1
husmannsplass,
Skansen,
med
et
husdyrhold
på
1
ku,
1
ungnaut,
6
sauer
og
2
geiter
og
en
utsed
av
YA td. bygg, 2 tdr.
havre og 2 l A tdr. poteter.
e
^ Eliassen brukte gården i 5
ar nvore er han reiste tH
'
^
Amerika.
Æ
J oh a n n e s s e n
j os å s overtok
fl
Wmmm
gården i 1880 og brukte den til
1 901 ; da blev J oh a n J oh a n n e s s e n
leilending der. Han var gift med en
■flMIHHI^Hil^HBHI
sosterdatter av Eriks hustru. (Erik
hadde
Anne Marta Kristofersd.
ingen barn).
Sør Steine.
I 1925 blev garden delt i to,
Steine søndre og Steine vestre. J oh a n
J oh a n n e s s e n kjøpte Steine søndre av Verdalens kommune for kr. 19,000
og kår til Erik Johannessen og hustru, kåret verdsatt til kr. 2000 årlig.
Steine vestre blev i 1925 solgt til O l e Ed v a r d s e n Å s a n for kr.
12,300. Ole bygget hus der. I 1928 blev denne gård atter delt. Verdalens
kommune lot Ole Åsan beholde 20 mål omkring husene, og resten blev
solgt til handelsmann N i l s Jon a s s e n S t e i n e for kr.' 5200. Han har efter
kontrakten plikt til å bygge hus innen 5 år.
„^ÆBfcfc.
^flEtHH
H
IP^BSfl
^mtf^Éfm
ftflfJI
BK)I
Fraskilt part:
Skansen, skyld 60 øre, er av V e r d a l e n s k om m u n e solgt td S e v e r i n
J oh a n n e s s e n S k a n s e n for 4280 kr. ifl. skjøte av 1921.
491
STEINE NORDRE
Gårdsnr. 242.
Brukere
H a gh e n p a S t e n e betalte
: 4 skilling i tiendepenningskatt. Han
denne gård.
i 1520 1 kvintin solv og har
formodentlig brukt
Steine nordre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
j ogn n p a a S t e y n n står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel i leding.
Der finnes ikke flere opsittere på Steine i dette manntall sa dette er
sikkert ledingen for hele Steine.
Under sikt og sagefall for samme år finner vi også « j oe n n p a a S t e y n n
for hanndt slog ein konne eynn lurckehug», hvorfor han matte bote 1
daler. Og i skibsskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles f on n p a a
Stenn.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren T ø r r i s , rimeligvis en
sonn av Jon. Han hadde odel i Stuskin; formodentlig var hans kone
derfra.
Omkring 1640 er han blitt efterfulgt av J on T ø r r i s s e n , utvilsomt
sonnen. Han var i 1665 70 år gammel.
Gårdens besetning i 1657 var 4 hester, 19 kyr 9 o-eiter 21
sauer og 4 svin.
''
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden satt til 2 tdr bv^p; OP 4 tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til X rdl 16 sk Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand hvilket begrunnes således:
492
«Disse forskr. Steene Gaarder ligger i Almue vej paa
Jampte-landspas, i freds och feide tid meget betynget, derfor ei bedre
eragtet.»
I 1689 het opsitteren Kn u t . Efter ham kom O l e P e d e r s e n . antagelig i
1690-årene. Hans forste hustru, Marit Pedersdatter, dode i 1710,
hvorefter han giftet sig med B e r e t Ra s m u s d ot t e r f as a s . Ole dode i
1716, og Beret giftet sig året efter med L a r s O l s e n Me l b y , som kom til å
bli på gården en lang årrekke, idet han levde
til 1753.
„,0 .
Også Steine nordre led betydelig knngsvinteren 1718, idet tapet
opgis således:
4 hus og skigarden opbrent . .
28 rdl.
22
10 tdr. bygg .....................................
»
3 tdr. halvbygg ..................................
6 »
28 tdr. havre ..................................... 42 »
2
50 lass høi ........................................
5 »
24
7 kyr ................................................
»
3 kviger og 4 kalver ..........................
9 »
13
26 småfe ..........................................
*
6
6 svin ..............................................
»
2 hester og 2 skjud ......................... 20 »
6
Gårdsredskap ...................................
»
8
Klær og innbo ...................................
»
8
Matvarer .........................................
»
2
Kontant .............................................
»
—
48
—
—
—
48
—
—
—
24
24
—
sk.
*
»
»
»
*
»
*
*
»
*
»
»
»
Tilsammen 220 rdl. 48 sk.
I betaling hadde svenkene gitt 9 karoliner, som de siden tok igjen.
I 1723 hadde gården 1 husmann, som sådde 1 bismerpund, skog til
gårdens fornødenhet, seter 1 mil borte, «temmelig» bumark. Den angis å
være «letvunden til korn, men tung effter hoe, mislig til korn». Utseden var
2 % td. bygg og 8 tdr. havre, avlingen 60 sommerlass vollhøi og 6 lass
ekerhøi og besetningen 3 hester 10 kyr 6 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter.
Angående skylden bemerkes at «i henseende til gaardens høe aufl og
creaturer kunde dend vel ansees til forhøielse, men saasom gaarden
ligger under heldet og er mislig til korn, bliver dend ved sit forrige leie
bestaaende».
Ifølge skjøte av "/u 1747 kjøpte Lars eiendommen Saukinn av Iver
Haugan og Kristen Volden. Den betegnes ved denne leilighe, som en
engslette og hadde en skyld av 6 mkl.
Lars var en velholden mann og drev gården godt: Ved en besiktigelse
i 1747 over dragonkvarterene oplyses, at den er i god stand og har god
skog.
STEINE
4S5
Ved skifte efter Lars i 1753 er foruten et solvbeger til 3 rdl. og 3
solvskjeer registrert 5 tintallerkener og 3 tinfat samt en hus-postil.
Besetningen var foruten halvparten i dragonhesten 1 hest og 1 fol, 5 kyr,
6 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 3 svin. Aktiva var 263 rdl. 1 ort 1 sk. og
gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 247 rdl. 2 ort IQ sk. Der var det år
3
utsådd 7 tdr. havre og \ A tdr. bvgg. Saukinn blev på skiftet verdsatt til
9 rdl. Angående besetning og avling må bemerkes at sonnen, Ole
Larssen, ved denne tid brukte halve gården, som han hadde fått
bygselbrev pa 'a 1751, tgl. Vi 1752.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Steine nordre (eller
Vester Steine) solgt for 430 rdl. courant til opsitteren O l e L a r s s e n , som
M
4
fikk skjote /« 1754, tgl. A 1755.
Som nevnt under Josås kjopte Ole i 1757 også halvdelen av denne
gård, som han derpå ifl. kgl. bevilling makeskiftet til Stiklestad kirke mot
Molden. Makeskifteskjotet er av %2 1757, tgl. *°/« 1758. Oles hensikt med
dette makeskifte var å få bedre anledning til å regulere sin eiendom, når
han eiet begge gårder. Da han allerede i 1757 atter skilte sig ved Molden
ved salg til Jakob Olsen Steine (sonn av Ole Rasmussen Steine sondre),
fraskilte han det tidligere under denne gård på sydsiden av elven
liggende Grude-enget, som blev lagt under Steine, mens der til
gjengjeld blev tillagt Molden et på elvens ostside liggende eng,
Bruvolloren.
Ved skjote av % 1778, tgl. * • /« 1779, solgte han Saukinn til
generalauditor Kjerulf, hvorved denne eiendom gikk inn i Verdalsgodset.
Da Ole Larssen dode, fikk enken, B e r e t An d e r s d a t t er L e i n under i
1783 kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo. 1 stiftamtmannens påtegning på
andragendet herom heter det at «hun er selv bekjendt for den, der ved at
bestyre sit hus og bo vel, saa i den henseende intet med grund kan være
å erindre mod hendes ansogning».
En av Oles sonner, Anders, kom til Jøsaas, en annen, Kristofer, til
Holmen nedre. Den yngste sonn, El l i n g O l s e n , fikk av moren skjote på
15
Steine 2 5 h , tgl. /a 1797; kjøpesummen var 2000 rdl. I Ellings tid blev
21
der den :« 1801 avholdt deling av den skog og utmark, som hittil hadde
vært felles for Steine nordre og sondre. Herunder blev der krangel om,
hvorvidt delingen skulde skje efter den eldre eller nyere skyld, idet som
for nevnt Steine sondres skvld var blitt nedsatt til det halve. Retten
eraktet, at delingen burde skje likt efter den eldre skyld, hvorimot Elling
protesterte.
I 1804 tillot Elling Verdalsgodsets daværende eier, Else Lind sal.
Tonnings, som eier av Holmen sagbruk å legge en lense over elven på
Steine nordres grunn mot en årlig avgift av 3 ort.
l8
2
494
Elling var gift med K a r e n J e r e m i a s d a t t e r G r u n d a n , enke efter
Anders Nilssen Vestgrundan, som var blitt myrdet i 1789. Hun overlevet
også Elling, som dode i 1844. Et par år efter delte hun gården i to, idet hun
U
ved skjoter av "/», tgl. J* 1846, overdrog en halvpart til hver av sine to
sonner, O l e El l i n gs e n og J e r e m i a s E l l i n gs e n . Overdragelsessummen
for hver part var 700 spdl. og kår. Den
halvpart, som Ole overtok, beholdt
navnet Steine nordre (gårdsnr. 242, bruksnr. 1), den
annen kalles i matrikulen Steine ostre (bruksnr. 2h
Skyldsetning av de to gårder blev forst avholdt 5.
oktober, tgl. 13. desbr. 1855, hvorved Steine nordre
blev satt i en skyld av 6 dal. 14 sk. Steine ostre 6 dal.
13 sk.
Ole Ellingsen dode allerede i
1852, og sonnen, E l l i n g O l s e n , fikk
hjemmelsbrev på gården 24. januar,
tgl. 5. februar 1856. Den hadde i
1865 en besetning på 2 hester, 8
storfe, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin
og en utsed av 1 td. bygg, 10 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. På 2 husAne Larsdatter Nord-Steine, mannsplasser foddes 1 hest, 2 storfe
g. m. Ole Ellingsen.
og 8 sauer og såddes ^ td. bygg, 3
tdr. havre og 4 tdr. poteter. Elling var ugift.
Det gikk ut med ham, og moren, A n n e L a r s d a t t e r Fo l l o, tok gården
igjen. Så blev den solgt ved auksjon til P e d e r El l e v s e n I n d a l for 924
17
spdl. 56 sk. og et kår til Anne av årlig verdi 60 spdl. Skjotet er av /«
1868, tgl. Va 1869. Peder hadde gården bare en kort tid og solgte den til
sersjant T r on d T r on d s e n J ø s å s , som hadde den et par år, og da han Josås
vestre, solgte han Steine for 1100 spdl. til O l e og J oh a n n e s V ol e n ; da
fulgte med en merr til 100 spdl. og — en kårkjerring. Skjotet er utstedt
av Peder Ellevsen, da Trond Josås ikke hadde tinglest hjemmel på gården,
18
19
og det er kun utstedt til Ole Andosen Volen, datert /s, tgl. A 1874.
Ifølge folketellingen av 1875 var gården da bebodd av Lorents
Larssen, innerst og dagarbeider. Elling Olsen losjerte der og drev som
smed og snekker. Der var en besetning på 1 hest under 3 år, 1 ku, 4 sauer
og 2 geiter og en utsed av 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På de
3 gamle husmannsplasser Tronesvolden nordre og søndre og Stubbe,
hvorav de to første nu var selveien-dommer, uten at der dog ennu var
utstedt noe skjote, var besetnin
495
gen 1 hest, 5 kyr, 15 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden 1 td. b y gg , 4
X td. havre, X A td. havre til gronnfor og 8 tdr. poteter.
Ole og Johannes Volen solgte gården til N i l s J on a s s e n M ø n n e s den
s
/B 1875 for 1500 spdl. (tinglest hjemmel er ikke utstedt). De undtok fra
salget skogstykket Sørmarken — omkring 1000 mål. Dette skogstykke
delte de mellem sig, og det horer ennu til Volen. Dessuten undtok de
Steinsmoen, Vikdal, Stubbe og Bråttåen, som senere er solgt til småbruk.
Da Peder Ellevsen Indal solgte Steine, undtok han fra salget gården
Tronesvolden nordre, hvor han siden bodde.
I 1877 overdrog Nils Jonassen gården for 4000 kr. til sonnen, J on a s
15
1H
N i l s s e n , s om fikk skjøte av Ole Volen /s, tgl.
/* 1882. Sønnen,
S e v e r i n J on a s s e n , overtok den i 1914 for 5000 kr. Han halden ennu.
Fraskilte parter:
Ved forretning av "/a, tgl. "/« 1875, er følgende parter utskilt av
Steine nordre:
T r on e s v o l d e n n or d r e , gårdsnr. 242, bruksnr. 3, skyldsatt for 2 ort 2
sk, ny skyld mk. 0,75, av O l e A n d os e n V ol e n skjøtet til P e d e r El l e v s e n
16
for 600 kr. "/», tgl. /s 1882. Som ovenfor nevnt hadde Peder undtatt
eiendommen allerede da han solgte til Trond Jøsås.
T r on e s v o l d e n s ø n d r e , gårdsnr. 242, bruksnr. 4, skyld 1 ort 23 sk,
ny skyld mk. 0,68, av O l e V ol e n skjøtet til O l a u s O l s e n for 800 kr. % tgl.
18
/* 1882. Olaus solgte den for 2000 kr. til P e t e r Ol a u s P e d e r s e n
8
S k j ø r d a l ved skjøte av "A, tgl. /2 1889.
B r å t t å e n ge t , gårdsnr. 242, bruksnr. 5, skyld 21 sk, ny skyld mk.
16
0,30, av O l e V ol e n skjøtet for 800 kr. til B a r o U l r i k s e n 1 5 / 9 , tgl. ,'8
1882.
S t u b b e , gårdsnr. 242, bruksnr. 6, skyld 1 ort 12 sk, ny skyld mk.
0,32.
S t e i n s m oe n , gårdnr. 242, bruksnr. 7, skyld 1 ort 6 sk, ny skyld mk.
0,44, av O l e V o l e n skjøtet sammen med Sørmarken østre for 1000 kr. til
16
J oh a n n e s V ol e n
tgl. /s 1882.
S ø r m a r k e n , skyld 1 dal. 3 ort 17 sk, blev ved en ny
12
15
skyldset-ningsforretning av /m 1881, tgl. /2 1882, delt i to parter,
nemlig:
S ø r m a r k e n ø s t r e , gårdsnr. 242, bruksnr. 8, skyld 4 ort 8 sk, ny skyld
mk. 1,54, av O l e V ol e n solgt sammen med Steinsmoen til J oh a n n e s
V ol e n .
S ø r m a r k e n v e s t r e , gårdsnr. 242, bruksnr. 9, skyld 4 ort 9 sk, ny
skyld mk. 1,54. Denne part beholdt O l e V o l e n . '
VERDALSBOKA
STEINE ØSTRE Gårdsnr.
242, bruksnr. 2.
j e r e m i a s E l l i n gs e n var forste gang gift med enken Ingeborg
Olsdatter Skei. Hun var fra Midtgrundan og hadde i forste ekteskap med
Ellev Skei en datter Mette, som blev gift med Tomas Grundan. Jeremias
Steine og Ingeborg hadde en sonn, Elling. Han
blev opfostret hos sin faster, Anne Andersdatter Reppe (datter av
Anders Nilssen Vestgrundan og Karen
Jeremiasdatter). Elling fikk Reppe og
bodde der til sin dod. Han var en tid
ordforer i Verdalen.
Jeremias Ellingsen giftet sig annen
gang med Marit Olsdatter Midtgrundan,
søster av hans forste kone. Hun hadde for
vært gift med Peter Midtgrundan og hadde
med ham sonnen J oh a n P e te r s e n . Denne
kjopte Steine ostre av Jeremias Ellingsen
ifl. skjote av 11. august, tgl. 16. novbr.
1860. Kjøpesummen var 1100 spdl. og kår.
Gårde
ns besetning var i 1865 2 ,r •* ™ ^ AT ,
hester, 8 storfe, 10 sauer, 10
c+ •
geite*Mant Olsdatter Nord Steme,
n
•
*
i * A k^rrnr 1 f»
g. m. Jeremias Ellingsen.
Og 2 SVin Og Utseden 1 td. bygg, 1 0
tdr. havre og 10 tdr. poteter.
DILLAN
497
I 1875 var besetningen 3 hester, 9 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og lam,
13 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Vi td. rug, 1 td. bygg, 12
tdr. havre, 1 td. havre til gronnfor og 12 tdr. poteter. På
husmannsplassene Lille Molden og Stubbe foddes 1 ku, 10 sauer og 11
geiter og såddes /4 td. bygg, 1 % td. havre og 5 tdr poteter.
I 1908 overdrog Johan Petersen gården for 10,000 kr. til sonnen,
Ma r i u s J oh a n s e n , som eier og bruker gården nu.
DILLAN
Gårdsnr. 243.
N a v n e t : i Dvndwm 1520. Dillinn c. 1550. Dillum, Dillen 1610 Dillum
1664. Dihlum 1723.
Stottet til fcrmen fra 1520 antas at navnets oprindelige form er
Dy n j a n d i , den donnende, dronnende, hvilket navn egentlig må ha tilhort
en eller flere av den rekke fosser, som Inna danner ved gården, eller
måskje hele denne del av elevelopet. Den nuværende ferm må være opstått
ved at forst n j er gått over til n n (likesom i V i n n an av V i n j a r ) , hvorpå
dette ved dissimilasjon på grunn av det følgende n er gått over til //.
Dy n d wm i 1520 må vel da antas for feilskrevet for Dy n j a n d wn i . At
navnet nu boies som flertallsord i bestemt form er ingen avgjørende
innvending mot denne forklaring, da der også ellers finnes eksempler på
at en sådan boining er opstått ved misforståelse. Det samme navn
Dy n j a n d i finnes også i Eidsberg, nu Dy n j a n , nær en liten foss, og vist
også i D ø n n u m i Surendalen ved en fossende elv og i Dy n j a n e i Tveid
ved en foss i Topdalselven. I en sammensetning har man det samme ord
i Dy n - j a n d a s k e i d , nu D ø n s k i i Bærum.
S k y l d e n : Den gamle skvld var 2 ore 12 mkl, fra 1836 9 dal. 13 sk, i
1907 14,92 mk. i ét bruk.
E i e r e : Gården tilhorte i middelalderen R e i n s k l o s t e r , blev ved
28
reformasjonen k r on god s , pantsatt til G a b r i e l Ma r c e l i s og /« 1675
skjotet til J oh a n Ma r c e l i s . Ved skjøte av V 1705 har eieren av
Reinsklosters gods solgt Dillan til e n k e n e f t e r k a n c e l l i r å d Dr e j e r - hun
fores iallfall som eier i slutten av 1720-årene. Fra henne er den gått over
til B e r n h a r d L u d v i g v a n S i m m e r n . Forresten er eiendomsforholdene
noe uklare i den forste tid, efter at gården var skilt fra Reinsklosters
gods — formodentlig har den vel vært som -brugelig pant» på flere
hender.
Ved auksjon i van Simmerns dodsbo kjopte krigsråd Å ge H a ge n
Dillan med underliggende sagsted for 121 rdl. og fikk skjote **/*, tgl. %
1735.
498
Ved Hagens dod gikk hans gods i arv til søsterdatteren, A n n e Ma r i e
A u s s i g. Efter hennes død solgte m a j or A u s s i g i 1768 godset til ge n e r
a l a u d i t ø r Kj e r u l j og ka p t e i n B a y , hvorved Dillan gikk inn i
V e r d a l s god s e t , som den siden har fulgt. Den tilhører nu V e r d a l e n s
k om m u n e og er fremdelts leilendingsgård.
B r u k e r e : J on j Dy n d wm har i 1520 betalt 1 kvintin solv i
tien-depenningskatt. Han står under «Skenne» d. e. Auskin sogn. Den
Dillan, sett fra syd 1929.
Fot. H. Anderson.
samme J o e n n p å Dy l l u m har vi nok i 154Q, da han står for 8 mk. smor og
% vog mel i leding.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren T or d . Han skattet for 2
øre odelsgods; men det tør vel ha vært i en annen gård; det er lite
sannsynlig, at noe av Reinsklosters gods var avhendet den gang.
I 1615 het opsitteren J on — muligens en ætling av den første Jon —
og i 1620 H a l d o . Den siste var der til begynnelsen av 1660-årene.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 11 kyr, 5 geiter og 10 sauer.
■
Opsitter i 1665 var O l u f ; han var 37 år gammel. Han har ikkt vært der
mange årene; for allerede i 1668 er enken (Elen) bruker.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til K> rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
hommelhaug,» heter det bare; skogen har man altså ikke funnet det verd
å nevne. Men gården må ha vært i forholdsvis
DILLAN
499
god stand; ti den var en av de få, hvis skyld blev foreslått forhoiet, nemlig
til 1 spand.
Fra 1680-årene har en O l e b r u k t g å r d e n . Han døde i 1705, og nu
blev e n k e n S a r a sittende der en lang rekke år på mannens bygsel. Hun
døde i 1756 i sitt 95. år. I krigsåret 1718 har hun hatt meget å stå i: Gården
blev slemt medfart av fienden, og på grunn av sin nærhet ved Steine
skanse, måtte den også yde bidrag til vår egen krigsførsel: Skaden
opfores som følger:
Skade på husene samt skigard og kornstaur opbrent 12 rdl.
5 tdr. bygg ...............................
— sk
11 » 24 »
9 tdr. havre ................................
13 » 48 »
24 lass høi ................................
12 »
3 kyr ........................................
10 » 48 »
— »
3 kviger ...................................
6»
— »
4 småfe ....................................
2»
— »
Tilsammen 78 rdl. 24 sk.
Og av de norske tropper var tatt:
1 stabel bak, opkjørt til Steine skanse 8 rdl. Vx stabel
gode bord, opført og gjort
flåter av .................................................. 20 »
Tilsammen 28 rdl.
Altså et samlet tap på 106 rdl. 24 sk, hvilket må ha vært meget følelig
for opsitteren på Dillan den tid. Svenskene hadde betalt 3% rdl. for det,
de tok; men siden tok de disse penger tilbake igjen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses gården å ha 1 husmann, som sår 1
vog. Der var skog til gårdens fornødenhet og noe til sagtømmer, seter 2
mil fra gården, liten bumark, en fjellslette, hvorfor betaltes 6 sk. Gården
betegnes som «tungvunden og mislig til korn». Utseden var 1 td. bygg og
3 X- tdr. havre, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Tienden
blev satt til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 8 mk. ost. Gården
må fremdeles ha vært i forholdsvis god stand; ti skylden blev foreslått
forhøiet 6 mkl, hvilket begrunnes med «denne gaards leilighed for
opsidderen ved skougen at fortiene noget,» og da komisjonen ved annen
gjennemgåelse forhøiet skylden for endel gårder, blev
500
V E R D A L S B O K A
Dillan yderligere forhøiet 6 mkl, altså ialt 12 mkl. På gården? grunn stod
Dillansagen, hvor der årlig kunde skjæres 3 stabel bord; den blev satt i en
skatt av 1 Vi rdl.
I 1730 har det vært åstedssak mellem Prestgård og Dillan.
Foranledningen var, at fru kancelliråd Drejer hadde kjopt husene på
plassen Indhaugen, som tilhorte Prestgård, og tilegnet sig under Dillan
plassens grunn og grunnleie fra 1715 av. Saken blev påkjent i 1731
således, at Indhaugen med skog skulde folge Prestgård. Siden fikk van
Simmern, som var en slektning av fru Drejer, av henne skjøte på Dillan
med Indhaugen, hvilket skjote han lot tinglese på lagtinget, hvorfra det
imidlertid fikk hjemvis-ningsdom. I 1733 falt endelig dom for, at
Indhaugen skulde følge Prestgård, og van Simmern blev domt til å betale
de av husmannen oppebårne 18 rdl.
Sara Dillan drev naturligvis gården ved hjelp av sine hjemmeværende
voksne sønner. Den ene av disse, H a l d o O l s e n , fikk bygselbrev av Åge
Hagen •* 1738, tgl. */a 1730. Han hadde den til 1766, da han opgav den
for svigersonnen, Kr i s t i a n P e d e r s e n Monn e s , mot et kår på 3 mål aker
og for til 1 ku og 3 småfe. Kristian fikk bygselbrev av Anne Marie Aussig
8
20
% 1766, tgl. /2 1767.
Kristian Dillan dode i 1798. På skiftet efter ham er registrert en
besetning på 3 hester og 1 føl, 6 kyr, 5 ungnaut, 5 geiter, 34 sauer og 1
svin. Utseden var 1 td. bygg og 3 tdr. havre. Aktiva blev 234 rdl. 3 sk. og
beholdningen 84 rdl. 20 sk.
Hans eldste sonn kalte sig H a l d o Da a h l , og var den første
veterinærutdannede dyrlæge nordenfjells.
(Se under: Dyrlæger).
Haldo Dahl bodde som dyrlæge forst hos Kluver på Bjartnes. Siden
tok han bopel på Dillan, hvorav moren i 1808 hadde opgitt halvparten,
som han fikk bygselbrev på av proprietær Muller */.t, tgl. l o 1810. I 1812
overlot hun ham også resten mot et kår på 1 % tdr. bygg, 6 tdr. havre og
l5
for til 2 kyr og 4 småfe Kontrakten er av A, tgl. / 1812. I 1803 hadde
Verdalsgodsets daværende eier, Tonning, bygslet 12 mål av gårdens
utmark til Nils Larsen Breding mot en årlig avgift av 2 rdl. og forpliktelse
til å forrette billig arbeide ved sagbrukene efter tilsigelse.
Skjont Haldo Dahl hadde offentlig understøttelse for å studere til
dyrlæge, er det dog rimelig, at hans utdannelse har kostet foreldrene
endel. Iallfall sees moren i 1801 å ha måttet pantsette til Tonning gårdens
losore og besetning for en gjeld på 110 rdl, og det er meget, som taler
for, at dette skyldes utgifter for sonnen.
Tross at Haldo Dahl hadde et meget stort distrikt, hele det
nordenfjelske Norge, var det neppe store inntekter, han hadde, og han
blev aldri noen velstående mann. Han dode i 1827, og enken,
A
l7
B
501
G u r i n e J e n s d a t t e r B r a n d s e g g , fikk kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo.
I
1834 holdtes der skifte, hvorved registrertes en besetning på 2 hester, 6
kyr, 2 ungnaut, 24 geiter, 22 sauer og 2 svin. Der var tølvtøi for 17 spdl. 2
ort. Aktiva var 370 spdl. 4 ort 22 sk og passiva 270 spdl. Gurine dode
som kårenke på Dillan i 1845 Ved tellingen i 1835 var gårdens besetning 3
hester, 10 storfe,
12 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden
I H td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
En A r n t (i matrikulen av 1836
A n d r e a s ) I n g e b r i g t s e n har nu hatt gården
L
en tid, visstnok uten kontrakt. Den ">
1836 har Nikolai Jenssen forpaktet til
Nils Larssen Dillvaldet for 3 år Dillan
dam-plass med hus og tilliggende plass
undtagen engstykket Lilleenget, den del
av Dillans innmark, som lå nedenfor de
nordøstlige bakker, og som Jenssen
hadde undtatt ved gårdens overdragelse
til Arnt Ingebrigtsen, samt plassen
Dillvaldet, for en årlig avgift av 24 spdl.
Den 31/i 1848 blev Dillan forpakJeremiaa iversen Dillan og tet til J e r e m i a s
I v e r s e n Å r s t a d for
hustru Ingeborg Anna Olsdtr. 10 år, «således som den i
de sidste
to Aar af ham har været brugt, nemlig uden Pladsene, uden Enget ved
Reppe og uden Marken eller Moen mellem Pladsene og Holmen - Avgift
25 Spdl, 2 Tdr. fuldkommen godt 5 Vogs Byg, 5 Tdr. Havre og 10 Tdr.
Poteter at levere Høst eller Vaar efter Aars-tidens Beskaffenhed.» (Se
Garnesætten).
Ved skifte i 1848 efter Jeremias Iversens hustru, Malena Larsdatter,
er registrert en besetning på 3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut
13 sauer, 4 geiter og 2 svin. Aktiva var 241 spdl. 21 sk. og
beholdningen 133 spdl. 4 ort 10 sk.
I 1862 er halve Dillsagplassen bortleiet til Elias Olsen for 1 år —
avgift 6 spdl. Samme år er Dillenget eller Smedplassen under Dillan
bortleiet til brukssmed Anders Mikkelsens enke for 1 år mot samme
avgift, som avdøde hadde svaret, 12 spdl. Enken hadde da plikt til å sørge
for sine stedbarn.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 8 storfe, 14 sauer og 6 geiter
og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 4
husmannsplasser:
1—2: Dillsagen, 3: Lilleenget, 4: Dillenget.
502
På 3 av disse var besetningen 1 storfe og 15 sauer, og utseden V s td.
bygg, 2V4 tdr. havre og 3 X- tdr. poteter. For den siste er intet anført.
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut og kalver, 27
sauer og lam, 13 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden 1 td. bygg,
8 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassene føddes 4 kyr, 2 ungnaut, 31
sauer, 5 geiter og 2 svin og såddes % td. bygg, 4 tdr. havre cg 9 tdr.
poteter.
Den "/* 1881 blev gården forpaktet til I v e r J e r e m i a s s e n D i l l a n for en
avgift av 120 kr. og kår til foreldrene. Når en av disse falt bort, skulde
avgiften forhøies til 160 kr, og når den annen falt bort, til 190 kr. Kåret var
5 tdr. havre, 2 tdr. bygg, 8 tdr poteter og V ± td. poteter satt samt for til
1 ku og 6 sauer eller 2 kyr og 4 sauer.
Iver brukte gården til i 1906. Han fikk da kår, men flyttet til Ddlmoen
og bygget sig hus der, og der døde han i 1920. Han hadde to sønner, som
begge er i Amerika.
Efter Iver blev S e f a n i a s B a ro s e n U l v i l l e n leilending på Dillan. og han
bruker den som k om m u n e n s leilending ennu.
ØSTNES
Gårdsnr. 244.
N a v n e t : Uttales a u ' s s n e s . — Ewstness 1520. Axnes (!) 1559
Ousnes 1590. Østnes 1610. 1626. 1664. 1723.
Denne gård tillikemed de følgende, Mønes, Slapgården og Bollgården
østre, kan skjønnes å være opstått ved deling av en gammel gård N e s , hvis
navn også er bevart i Nessletta hos Aslak Bolt om den slette ved elven, på
hvilken disse gårder ligger. Denne deling er iallfall foregått før 1430,
formodentlig adskillig tidligere. Efter formen i 1520 er der grunn til å anta,
at gården oprindelig har vært kalt Ef s t a N e s , d. e. den øverste gård Nes,
hvilket senere er blitt omtydet til Aust-, Øst-, da den tillike ligger østligst
av gårdene. Jfr. gårdsnr. 128.
S k y l d e n : Gårdens skyld i 1650 var 1 sp. 2 ore. Ved forretning,
25
approbert /a 1703, blev den avfeit til 1 spand. Fra 1836 blev den 8 dal.
3 ort 5 sk, i 1844 avfeit til 8 dal. 1 ort.
I 1907 var den mk. 15,22, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1. Østnes
mk. 14,17.
E i e r e : Gården har — så langt tilbake, som oplysninger rekker —
tilhørt T r on d h j e m s h os p i t a l s s t i f t e l s e . I 1828 blev den solgt ved
auksjon til P e d e r O l s e n F os s av Støren; siden har den vært b r u k e r n e s
eiendom.
ØSTNES
405
B r u k e r e : N i e l s p a Ews t n e s s har i 1520 betalt A lodd sølv og H mark
i tiendepenningskatt. Han er opført under «Skenne» (d. e. Auskin) sogn.
I 1540 står O l u f f p d ø s t n n i s for 16 mk. smør og 1 vog mel i leding, og
i skibskattmanntallet av 1550 har vi Ma r i t t e p d ox n e s s , opført mellem
Holmen og Balgård.
Østnes, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren N i l s , fra omkring 1620
og til begynnelsen av 1630-årene J on og fra midten av 1630-årene til
slutten av 1650-årene T om a s .
Gårdens besetning i 1657 var: 2 hester, 14 kyr, 6 geiter, 7 sauer og
3 svin.
Opsitter i 1660 var S e v a l d O l s e n , som formodentlig er kommet til
gården ved ekteskap med enken; ti hjemme var i 1666 en sønn, Arne
Tomassen, 10 år, samt en «knegt» (soldat) Hans Tomassen, 21 år. Sevald
var 41 år.
Ved matrikuleringen i 1660 blev tienden satt til Ws tdr. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til 3 ort og småtienden til Vs rdl. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 1A spand.
Sevald opføres i skattemanntallet ennu i slutten av 1680-årene; men
i 1691 er L a r s V i l l u m s e n , sonn på Jermstad, opsitter. Han var
formodentlig gift med en datter av Sevald Olsen; ti han har kalt en av
sine sønner Sevald.
Lars Villumsen døde i 1707, og sonnen S e v a l d overtok da gården. En
annen sønn, Villum kom til Volen. (Se Volenætten).
504 V E R D A L S B O K A
Skaden på Østnes under svenskenes innfall i 1718 er opgitt således:
Skade på hus og skigard
opbrent ..................................
5 rdl.
— sk.
14 tdr. bygg ............................
30 tdr. havre ..........................
31
45
»
»
48 »
— »
30 lass høi ...............................
15
»
— »
5 kyr ......................................
5 kvige og 1 okse ...................
17
8
»
»
48 »
— »
16 småfe .................................
8
»
—
8 svin .....................................
8
->>
1 hest .....................................
4
»
— »
— »
Tilsammen 162 rdl.
Svenskene hadde betalt 5 rdl, som de tok igjen, da de ved retretten
brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis der å være skog til gårdens
fornødenhet, seter i 1 mils avstand, måtelig bumark, en fjellslette satt til
6 sk. årlig. Gården betegnes som «maadelig letvunden og temmelig til
korn». Utseden var 1X td. bygg, 5 tdr. havre og
bismerpd. grå erter, avlingen 26 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhoi
og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og 8 sauer. Skylden blev
foreslått forhoiet 12 mkl, «i henseende till dens goede aufvel».
Efter Sevald Larssens dod fikk sønnen, L a r s S e v a l d s e n , bygselbrev
29
7
på gården av kancelliråd Sommer /s, tgl. /« 1762. I 1760 oplyses, at
landskylden da var 3 rdl. årlig, avlingen 16 lass hoi, utseden % td. bygg
og 4—5 tdr. havre og besetningen 1 hest, 4 kyr og 3 småfe. Denne
opgave er foranlediget ved en ordre fra Kammerkollegiet om å undersøke
de gårdes beskaffenhet, som var blitt avfeit i skyld. Det gjaldt da ikke å
opgi så meget, at skylden blev forhøiet igjen, hvorfor ovenstående opgave
utvilsomt er for snau. Dette fremgår da også av skiftet i 1774 (like efter
en uårs-periode) efter Lars Sevaldsens første hustru, Marit Larsdatter
Midt-Grundan. Der blev da registrert 2 hester (iberegnet dragonhesten), 5 kyr, 4 ungnaut, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var 144 rdl.
2 ort 8 sk. og beholdningen 130 rdl. 2 sk. Og ved skiftet efter Lars selv
i 1788 noteres 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 5 geiter, 10 sauer og 1 svin.
Boet var da fallit, idet der innestod det første barnekulls morsarv,
hvorved passiva blev 144 rdl. 15 sk, mens aktiva kun utgjorde 133 rdl. 3
ort 2 sk.
Ø S T N E S
505
Enken, Ma l i Mi k k e l s d a t t e r , giftet sig snart efter med O l e Er i k s e n
Ka r m h u s , som fikk bygselbrev på Østnes av rådmann Fyhn % 1788, tgl.
21
A 1789.
I 1814 gikk gården ut av den familie, som nu hadde brukt den i over
100 år, idet hospitalsforstander Iversen forpaktet den for 3 år til l ø i t n a n t
E i l e r t Kr i s t i a n H e gr e m . Foruten de almindelige jordeboksrettigheter,
som var 5 spdl. 8 sk, skulde han betale 1 td. sedebygg og 7 tdr. sedhavre
s
årlig. Kontrakten er av "/«, tgl. /e 1819; endelig er den fornyet for 1 år
den /s 1822.
Hegrem var gift med Sille Marie Kluver, datter av kaptein Broder
Vilhelm Kluver på Bunes. Han blev fenrik i 1808 og sekondløitnant i 1811
ved Nordenfjeldske skiloperbataljon, dode i 1832.
I 1823 blev Østnes solgt ved offentlig auksjon til P e d e r O l s e n F os s
1S
a v S t ø r e n , som fikk kgl. skjøte av j % 1823. Kjøpesummen var 1351 spdl.
samt jordavgift og kornrente på 6 tdr. 4 skjepper sedebygg årlig til
Hospitalsstiftelsen efter gjennemsnittet av de siste 10 års kapitelstakst.
Av kjøpesummen skulde en tredjedel eller 450 spdl. 1 ort 16 sk. bli
stående uopsigelig i gården.
Peder døde allerede året efter, at han hadde kjøpt gården, og hustruen
I n ge b o r g Em b r e t s d a t t e r døde i 1826. Eneste arving var sonnen, Peder
Pedersen, dengang 2 år gammel.
På skiftet, som først blev avsluttet i 1828, er registrert en besetning på
3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 2 svin. Gården blev ved auksjon
den 1827 solgt for 950 spdl. til Ingeborgs bror, N i l s Em b r e i s e n Mou m
7
av Støren, som fikk skjøte "A 1828, tgl. (2 1829.
Peder Olsen efterlot sig adskillige midler, hvorav en god del i
utestående fordringer. Boets aktiva blev 1695 spdl. 3 ort 21 sk. og
beholdningen 654 spdl. 4 ort 16 sk. Blandt passivapostene var gjeld til
Hospitalsstiftelsen 588 spdl. 4 ort 17 sk. og opfostrings-bidrag til Nils
Moum for arvingen efter 15 spdl. årlig i 10 år og 5 spdl. i 5 år, tilsammen
250 spdl.
Det blev siden prosess om dette skifte, idet der reistes påstand om,
at Nils Moum foruten de 950 spdl, han hadde gitt for gården, også skulde
overta den i gården stående uopsigelige gjeld til Hospitalsstiftelsen. For
dette talte, at denne gjeld i skifteforretningen ikke var ført boet til utgift.
Efter en overrettsdom av --U 1833, hvori bestemmes, at «kjøpesummen
skal beregnes til indtægt med den sum, hvorfor den av boet befindes
lovligen at være solgt», holdtes i 1833 ny skiftesamling, hvor man da
avgjorde, at gjelden til Hospitalsstiftelsen måtte inngå i de 950 spdl,
som gården var kjøpt for. Arvingens part blev efter dette 606 spdl. 1 ort
16 sk.
14
32
506
6 2
Nils Embretsen overdrog ved skjote av / 1828, tgl. 7A> 1829, gården
for 1000 spdl. til A n d e r s I ve r s e n S t ø r e s e n ge n , som igjen makeskiftet
31
den til A n d e r s O l s e n V ol d mot gården Vold i Stører, ifl. skjøte av /3
7
1828, tgl. /2 1829.
Anders Olsen var en velstandsmann: På skiftet i 1834 efter hans
hustru, Siri Olsdatter, blev aktiva 1608 spdl. 1 ort 14 sk. og beholdningen
1311 spdl. 3 ort; gården var da verdsatt til 800 spdl, og av gjelden til
Hospitalen stod igjen 202 spdl. 3 ort 6 sk. Den angis ved denne leilighet
år om annet å kunne fø 3 hester; 14—15 storfe og 30 småfe og å ha en
utsed av 1 td. bygg, 14—15 tdr. havre og 15 tdr. poteter. Kornet gav 3
— 4 fold, potetene 7 Der var skog til skifang og brenne, fiske i
Verdalselven og 4 husmannsplasser med en årlig avgift av 12 spdl. 4 ort
foruten arbeidsplikt mot betaling. Havnegangen var ikke tilstrekkelig.
Den "/a 1844 holdtes avfelningsforretning på Østnes. Ved flommen i
desember året forut hadde elven tatt ut betydelig både på øst- og
vestsiden, ialt ea. 6 mål jord, hvorefter skylden blev nedsatt til 8 dal. 1
ort.
6
7
Ved skjote av /2, tgl. /2 1849, overdrog Anders gården til
svigersonnen, J oh a n n e s O t te r s e n , for 800 spdl. og kår.
I 1865 hadde gården en besetning på 4 hester, 10 storfe, 17 sauer, 7
geiter og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10
tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasser:
1: Lillemarken. 2 Barlien. 3: Færgestuen. 4: Engsvehaugen. 5:
Østnesenget.
På disse var besetningen 8 kyr, 35 sauer og 1 geit og utseden V s td.
bygg, 5 % tdr. havre og 113 A tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 8 kyr, 2
ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 17 geiter og kid og 4 svin og griser
og utseden Vs td. hvete, ! s td. rug, 2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 12 tdr.
havre, Ya td. erter og 10 tdr. poteter. På de 5 husmannsplasser, hvorpå
føddes 6 kyr, 1 ungnaut, 22 sauer, 12 geiter og 3 svin og såddes "/« td.
bygg, 3% tdr. havre og 10 tdr. poteter.
14
15
Ved skjøte av /«, tgl. /s 1877, overdrog Johannes Ottersen gården
til svigersønnen, O l e J oh a n ne s s e n J ø s å s , for kr. 4000 og kår. Selgerens
datter, Ingeranna, skulde ha gjenkjopsrett for kr. 5600, hvis Ole vilde
avhende gården, mens selgeren eller hustru levde.
Ole Johannessen brukte Østnes til 1908. Sonnen, Od i n O l s e n ,
overtok den da og hadde den til 1910. Da flyttet han til Snausen. og hans
bror, O l a v O l s e n , kjøpte Østnes. Han eier og bruker den ennu.
M Ø N N E S 507
Fraskilte parter:
B
12
Ø v r e , gårdsnr. 244, bruksnr. 2, er fraskilt ved forretning av /., tgl.
/8 1891, skyldsatt for 1 ort 21 sk. (ny skyld mk. 0,66) og av O l e
l
J oh a n n e s s e n Ø s t n e s solgt for kr. 1000 til O l a u s O l s e n ved skjote av %
ls
tgl. /s s. å. Siden blev parten solgt til smed G ø r a n L i f f .
Senere er fraskilt Ma r k e n , bruksnr. 3, av O l e J oh a n n e s s e n solgt til
S e f a n i a s B r e d i n g, og En g s v e h a u g, solgt til G u s t a v J on s e n i 1916.
MØNNES Gårdsnr. 245, 246
og 247.
N a v n e t : Uttales: mo'nes. — Melness 1520.
Menes, Mønes 1559.
Mennes 1590. Menis 1610. Mennees 1626. MønneB 1664 Mønnes 1723.
Oldnorsk: MeSalnes, den mellemste gård Nes, Mellem-Nes.
S k y l d e n : Gården hadde i 1655 en samlet skyld på 2 sp. 2 øre. Der var
allerede dengang 3 opsittere, så delingen i 3 gårder kan regnes fra for
denne tid, selv om der neppe ennu var gjennemført noen fullstendig
utskiftning iallfall mellem Mønnes nordre og ostre. De enkelte gårdes
skyld var:
Mønnes østre — sp. 2 øre, fra 1836: 2 dal. 1 ort 8 sk Monnes nordre
— » 2 » » — 2 » 1 » 8 » Mønnes vestre 1 » 1 »
»
—
4 »
2 » 16 »
Tilsammen 2 sp. 2 øre
9 dal.
8 sk.
I 1907 var skylden for:
Mønnes østre: mk. 3,84, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr 1, Mønnes
østre, mk. 3,46 —
Mønnes nordre: mk. 3,37, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr 1 Mønnes
nordre, mk. 3,20 —
Mønnes vestre: mk. 6,92 i ét bruk.
E i e r e : Mønnes-gårdene har vært benefisert V æ r d a l e n s p r e s t e b or d ,
rimeligvis helt siden middelalderen.
Mønnes østre blev i 1874 solgt til N i l s A n d e r s s e n M ø n n e s Mønnes
nordre i 1856 til O l e O l s e n B a l g å r d o g Mønnes vestre i 1894 til N i l s
J on a s s e n M ø n n e s . Siden har gårdene vært b r u k e r n e s eiendom.
B r u k e r e : Er i k P a Me l n e s s har i 1520 betalt 1 lodd sølv og 3 skdlirig
for jordegods, så han må ha eiet litt i gården. O g Er i c k p a Mon n i s står i
1549 for 1 pund smør og 4 pund mel i leding
508
Enda ser altså gården ut til å være udelt. Men i skibskattmantitallet av
1550 har vi 2 skattebønder: T a r a l d t p å m e n e s og O l u f f p a m ø n e s . Den
ene av disse må da ha brukt Monnes vestre, den annen Mønnes østre og
nordre, som ennu i begynnelsen av 1600-årene ikke synes å ha vært delt,
idet der på denne gård ennu i 1620 kun opføres én leilending, L a u r i t s
( L a r s ) Kr i s t e n s e n . Men før 1630 er den delt; ti dette år opfores « e n k e n »
ved siden av Laurits som opsitter. Fra denne tid av kan vi følge rekken av
opsittere på alle tre Monnesgårdene.
MØNNES ØSTRE
Gårdsnr. 245.
En k e n synes å ha sittet med bruken av denne gård ennu i 1635. Så har
hun rimeligvis giftet sig med en, som het A m u n d og som hun
formodentlig har vært litt for gammel for; ti allerede i 1637 har fogden
«annammet Amund Monnes hans boeslod, som blev Kongelig Majestæt
tildømt, for han udi sit egteskab gtorde hoer-karl af sig». Det hele belop
sig, efterat all skyld og gjeld var betalt, ikke til mere enn 11 Ml rdl. 18 sk.
Amund vedblev dog å bruke gården til i første halvdel av 1660-årene.
For denne gård finnes ingen opgave over kreaturholdet i 1657.
I 1665 er der istedenfor Amund kommet en, som het S i u r d
Mi k k e l s e n . Han var i 1665 25 år og er rimeligvis kommet til gården ved
ekteskap med formannens enke; ti i 1666 opfores som sonner på gården
Ole, Tore og Even Amundssonner, henholdsvis 14, 8 og 6 år gamle og
utvilsomt sønner av den forrige opsitter.
'\/ed matrikuleringen i 1669 opfores Monnes ostre og nordre under ét
nummer, men med 2 opsittere, Siurd Mikkelsen og Peder Jonsen.
Tienden blev satt til 1 td. bygg og 1 X td. havre, ledingen til X rdl. 16 sk.
og småtienden til 1 X ort 4 sk. Humlehave fantes. Der blev ikke foreslått
noen forandring i skylden.
Efter Siurd har A r n t Am u nd s e n , utvilsomt en sonn av ovennevnte
Amund, brukt gården. De tre Mønnes-gårde må dengang ha ligget tett ved
hinannen; ti de brente alle sammen natten til den 20. mai 1708. Ilden
opkom ved uforsiktighet av en huskvinne på den ene av gårdene, og det
brente så grundig, at der ikke blev et hus tilbake. Innbo og korn strøk også
med. På ansøkning fikk de tre brandlidte opsittere stiftamtmannens
bevilling av > 1708 til å «besøke folk i Trondhjem og omliggende
fogderier» for å samle midler til gjenopforelsen.
10 år efter blev gårdene, som for anledningen lå meget utsatt, plyndret
av svenskene. Tapet opgis således:
MØNNES
4 små hus tillikemed skigarden opbrent .
5 tdr. bygg ...............
10 tdr. havre .............
16 lass høi ................
1 ku og 3 kviger .
6 sauer ....................
2 svin ......................
1 skjud .....................
Gårdsredskap ............
Gang- og sengklær
Matvarer ..................
16 rdl.
— sk.
11
» 24 »
15
8
11
3
4
3
5
2
2
»
»
»
»
»—
»—
»—
»72
»—
— »
— »
— »
— »
»
»
»
»
»
Tilsammen 81 rdl.
Svenskene hadde betalt 4 rdl. i erstatning.
Arnt dode i november 1718, 60 år gammel, og enken, I n ge b or g
J om a s d a t t e r B a l g å r d , som var hans annen hustru, brukte nu gården en
tid, hvorpå P e d e r P e d e r s e n overtok den, antagelig i 1721, idet han
rimeligvis er identisk med den dragon Peder Pedersen Holme, som dette
år blev gift med Marit Pedersd. Enken Ingeborg blev året efter gift med
Torris Nilssen Sulstuen, men må ha opgitt Monnes for, da hun ved
giftermålet kalles Ingeborg Balgård.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har annen skog
enn til litt gjerdsel og litt older til brenne, ingen seter, slett bumark; den
betegnes som lettvunden og kornviss. Utseden var A bismerpund rug, 5
skjepper bygg, 2 tdr. havre og % bismerpund grå erter, avlingen 10
sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1
ungnaut og 3 sauer. Skylden Skylden blev foreslått nedsatt 6 mkl.
«Formedelst denne gaards Ringe hoe auvell og at opsidderen ej nogen
anden Leilighed haver at fortiene noget weed.»
Marit dode i 1762 og Peder i 1768, hvorefter sonnen, P e d e r
P e d e r s e n , hadde gården til sin død i 1785. Det har visstnok vært ganske
smått for ham, tross skiftet opviser både 2 solvskjeer og 5 gamle bøker.
Samtlige aktiva beløp sig til 46 rdl. 2 ort 5 sk.; men gjelden var større: Til
dekning av de uprioriterte fordringer^ som utgjorde 32 rdl. 3 ort 14 sk,
fantes kun 7 rdl. 1 ort 23 sk. Den registrerte besetning var 2 kyr, 1
ungnaut, 7 geiter og 3 sauer.
Enken, Ingeborg Olsdatter, opgav nu gården mot å få kår, hvorpå
sogneprest Jakob Krog bygslet den til Å g e P e d e r s e n B j a r i - n e s v a l d ,
i6
som fikk bygselbrev /s 1786, tgl. s. d. Denne opsitter stod sig adskillig
bedre enn den forrige: Ved skifte efter ham i 1814 var aktiva QOQ rbdl.
62 sk. navneverdi og gjeld og omkostninger 130 rbdl. 73 sk.
VERDALSBOKA
Enken, Ma l e n a J on s d a t t e r , brukte nu gården til i 1820, da hun giftet
sig med den 39 år yngre A n de r s N i l s s e n Ba l g å r d , som fikk bvgselseddel
7
av sogneprest Brandt * /« 1820, tgl.
1821.
Efter Malenas dod giftet Anders sig i 1833 med Ingeborg Olsdatter
Auskinvald. Eldste sonnl7 av dette ekteskap, N i l s A n de r s s e n , kjopte
gården ifl. kgl. skjote av
1874, tgl.
1875, for
Va
/n
V»
Mønnes østre, sett fra nordvest 1930.
Fot. 0. Snekkermo.
000 spdl. og en årlig jordavgift til Verdalens sogneprest av 2 tdr.
2 fjerdingkar
sedebvgg.
Jordavgiften
er
innlost
ifl.
10
departements-skrivelse av /^ 1889, tgl. »U 1890.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 10 sauer og 1 svin
og utseden var
td. rug, % td. bygg, 5 tdr. havre og
3 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Monnesmoen, foddes 2 storfe,
4 sauer og 1 geit og såddes 1 X td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og lam, 1
geit og 1 svin og utseden X td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
husmannsplassen Korssvegjerdet foddes 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og
såddes 1 td. bygg og 1 X td. poteter.
12
Ved skjote av A, tgl. 2"74 1884, solgte N i l s A n d e r s s e n gården til
lærer ved Vuku fastskole, P e d e r P e d e r s e n Moe , for kr. 3200 og den
ovenfor nevnte jordavgift. Moe dode i 1890; enken B e r e t O l s d a t t e r blev
da sittende fremdeles som eier, og sonnen, Peder Pedersen Moe drev
gården til han døde i 1907. Dennes sonn, P e t e r P e d e r s e n Moe , kjøpte da
gården av farmoren for kr. 3000 og kår til moren, Birgitte Jonsdatter.
Skjotet er av % tgl. ■/• 1908
V«
M Ø N N E S 511
Peter eier og bruker gården ennu. Han har nybygget alle husene og
flyttet dem litt bort fra de andre Monnes-gårdene.
Husmannsplassen K or s s v e g j e r d e t blev i 1805 skyldsatt for mk.
0,38 og frasolgt for kr. 480 til A n n æ u s O l a u s s e n Kor s s v e g j e r d e t . Det
er bruksnr. 2. I 1026 kjøpte P e t e r Moe eiendommen igjen for kr. 2200.
MØNNES NORDRE
Gårdsnr. 246.
L a u r i t s Kr i s t e n s e n har brukt Mønnes nordre og vestre i 1620, og
det er visstnok i hans tid, denne eiendom er blitt delt i to I 1640-årene
ser det ut til, at den har vært samlet påny; ti der opføres i denne tid kun én
leilending, A m u n d , som er nevnt under Mønnes østre. 1650 er det atter
L a u r i t s , men i 1665 P e d e r J on s e n , som da var 44 år gammel.
Heller ikke for denne gård er der noen opgave over kreaturholdet i
1657. Ved matrikuleringen i 1660 er den tatt sammen med Mønnes østre,
hvortil henvises.
Opsitteren i 1600-årene het L a r s , muligens sønn av Peder.
I begynnelsen av 1700-årene var gården brukt under Østnes. Dette
forhold vedvarte til ut i 1720-årene — muligens ennu lenger. Ved
matrikuleringen i 1723 betegnes den som øde. Skog, seter og bumark var
som på Mønnes østre; men den opgis å være «noget misligere til korn».
Utseden er angitt til 5 skjepper bygg, 2 tdr. havre og % bismerpd. grå
erter, avlingen 10 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1
hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 3 sauer. Skylden blev foreslått nedsatt 10 mkl.
«formedelst denne gaards ringe au vel saa vel af korn som høe». Så har
A n d e r s O l s e n Di l l a n brukt den og efter ham enken, B e r e t O l s d a t t e r ,
som i sitt første ekteskap med Bård Vuku hadde datteren Sara, der var
gift med O l e H a l d or s e n . I 1747 opgav Beret gården for denne sviger10
8
sønn, som fikk bygselbrev av enkefru Collin U, tgl. A s. å.
Anders Olsen har visstnok eiet Mælen; ti i 1755 sees Paul og Ole
Anderssen Mønnes, som må være Anders Olsens sønner, å ha solgt 5V3
mkl. i «engslettet Mælen».
Ved skifte i 1749 efter Ole Haldosens hustru oplyses avlingen å være
3 J-a td. bygg og 7 tdr. havre. Besetning og innbo blev ikke registrert,
da det tilhørte svigermoren.
Ole opgav i 1777 gården for sønnen, E l i a s O l s e n , som fikk
26
bygselbrev av Peder Krog /n s. å. Denne opsitter synes å ha levet i
permanente pengevanskeligheter: Så lenge han hadde gården, sees han
stadig vekk å ha vært stevnet for gjeld og er blitt dømt til å betale. I 1798
opgav han derfor, kun 48 år gammel, gården for svigersønnen, E r i k
I n ge b r i gt s e n Ø gs t a d m y r e n mot et
VERDALSBOKA
512
kår, bestående av jordstykkene Holmen og Åsbakken samt fritt hus og
brenne. Hvis han eller hustruen dode, skulde den gjenlevende ha foret 1
ia
ku og 3 småfe. Erik fikk bvgselbrev av Jakob Krog tgl. h 1708.
Erik dode i 1850, og sonnen, Sakarias E r i k s e n , brukte gården efter
faren til i 1852, da han flyttet til Linset.
. Éfl
Mønnes nordre, sett fra nordvest 1930.
Fot. 0. Snekkermo.
Broren, J oh a n n e s Er i k s e n , som i 1848 hadde bygslet Josås, drev så
Monnes som underbruk under Josås til sin død i 1855 Moren døde samme
år, og nu blev Mønnes nordre solgt til O l e O l s e n B a l g å r d
13
(Gammelbollgardingen) ved kgl. skjote av
/a 1856, tgl. 1859.
Kjøpesummen var 713 spdl. og en årlig jordavgift til Verdalens
sogneprest på 2 tdr. 2 fjerdingkar sedebygg.
Omkring 1860 solgte Ole Balgård eiendommen til O l e Da n i e l s e n
T e s s e m fra Beitstaden (senere på Kvelstad). Så kjøpte Er i k
16
J oh a n n e s s e n J ø s å s den for 700 spdl. ifl. skjote dat. og tgl. /8 1865.
Skjøtet er utstedt av Ole Balgård, da Tessem ikke hadde tinglest
hjemmel.
I folketellingen av 1865 betegnes gården som ode og uten besetning,
men med en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På
husmannsplassen Sveet foddes 2 kyr og 2 sauer og såddes % td. havre
og 1 td. poteter.
Erik Johannessen overdrog i 1873 gården til broren, O l a u s
J oh a n n e s s e n , som for hadde vært på Balgård nedre. Besetningen var i
1875 1 hest, 4 kyr, 8 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin
MØNNES
513
r
og utseden s td. rug, X td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
plassen Kristianssveet foddes 6 sauer og 3 geiter og såddes 18 td. bvgg
X td. havre og 1 td. poteter.
3
Ved "skjote av "/•, tgl. /r 1882, blev gården solgt for kr. 3200 til
S t or k e r F r e d r i k s e n Me d i a s a v S n å s a . Erik har utstedt skjotet, da
Olaus ikke hadde tinglest hjemmel.
2
Allerede ved skjote av "A, tgl. / T 1885, solgte Storker den for kr.
4200 til sesjant P e d e r F r e d r i k s e n H e r m an n . Han var der anta-lig til
1802. Derefter har lærer M . D i l l a n eiet den til 1894 og sersjant O l a u s
O p p e m til 1898. Da kjopte A n n æ u s A n d os e n S t or s t a d gården, og han
eier og bruker den ennu. Han har bygget nye uthus.
I 1898 blev frasolgt plassen Kr i s t i a n s s v e e t til J on O l s e n for kr.
700. Eiendommen heter H a u gd a l , har bruksnr. 2 og en skyld av mk.
0,17. Jon eier og bruker den ennu.
MØNNES VESTRE
Gårdsnr. 247.
T ol l e f , som nevnes i skattemanntallene utover til slutten av
1630-årene, har formodentlig brukt denne gård, omkring 1650 har vi
e n k e n (efter Tollef rimeligvis) og fra midten av 1650-årene J on
P e d e r s e n . Denne var i 1665 40 år gammel.
Besetningen i 1657 var: 2 hester, 11 naut, 1 bukk, 4 geiter, 7 sauer
og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden satt til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til X rdl. 16 sk. og småtienden til 1 X ort. Der var
humlehave. Noen forandring i skylden blev ikke foreslått.
I 1690-årene er e n k e n (formodentlig efter Jon) bruker av gården.
Omkring 1700 er det blitt en ny, J on L a r s s e n . I hans tid brente den. (Se
Monnes ostre).
Krigsvinteren 1718 led gården meget ved svenskernes plyndringer,
idet svenske krigsfolk omtrent hele tiden var stasjonert i naboskapet.
Tapet opgis som følger:
2 hus opbrent og endel
andre ruinert .....................
10 tdr. bygg ...................
20 tdr. havre ...................
30 lass høi .......................
4 kyr.................................
3 kviger ..........................
1 kalv .............................
9 småfe .............................
6 små svin ........................
16 rdl. 48
sk.
22
» —
30
» —
15
» —
14
» —
6
» —
1
» —
4
» 48
6
» 36
»
»
»
»
»
»
»
»
VERDALSBOKA
514
1 skjud
Gårdsredskap
Sengklær
Matvarer
4 rdl. — sk.
5 » 48 »
1 » 48 »
4 » 36 »
Tilsammen 130 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 4 % karolin i erstatning.
I matrikulen av 1723 oplyses, at gården ikke har skog uten litt i il
gjerde og older til brenne, seter K> mil borte, slett bumark, e*"
dætwunden og kornwis». Utseden var % pund rug, 1A tdr. bygg, 5 tdr.
havre og % pd. grå erter, avlingen 20 sommerlass vollhoi og 3 lass
ekerhoi og besetningen 1 X> hest, 5 kyr, 4 ungnaut og 6 sauer. Skylden
blev foreslått nedsatt 12 mkl. «formedelst denne gaards hoye leie».
Jon har vært på Monnes til slutten av 1720-årene.
I v e r H a l d os e n B r e d i n g fikk så bygselbrev på gården av lektor
Hagerup 25. januar, tgl. 27. januar 1726. Han var der til i 1747. Han sees
et par ganger i denne tid å ha vært stevnet for slagsmål. Hvordan han
forsokte å komme til Berg er omtalt under denne gård.
Nu bygslet dragon A n d e r s J on s e n gården ifl. bygselbrev utstedt av
enkefru Collin 10. april, tgl. 8. septbr. 1747. Han hadde den til omkring
1760.
A n d o J a k ob s e n P r e s t g å r d fikk så bygselbrev av sogneprest Peder
Krog 16. februar, tgl. 20. februar 1761. Han hadde med sin hustru,
Kirsten Olsd. Breding, arvet 22 mkl. i denne gård, som han i 1764 solgte
til Kluver.
Derefter har N i l s A n d e r s s e n B a l g å r d brukt Monnes, visstnok fra
1769 — noe tinglest bygselbrev finnes ikke. Han dode på gården i 1786,
og på skiftet efter ham er registrert 2 hester, 2 ungnaut, 15 sauer og 10
kidd. Kyr finnes ikke — formodentlig var de pantsatt, da boet stod
meget slett. Der var en masse gjeldsposter, så at tross aktiva var 270
rdl. 3 ort 11 sk, blev underskuddet 118 rdl. 1 sk. Utseden var dette år 1
Vi tdr. bygg og 6 tdr. havre.
Enken, Ma r i t O l s d a t t e r , blev gift med Ra s m u s J on s e n Au s k i n , som
fikk bygselbrev på gården 19. septbr. 1789, tgl. s. d, og brukte den til i
1817, da han opgav den for stedsonnen J on a s N i l s s e n mot et kår,
bestående av et stykke akerland, 1 mål potetåker og engstykket
Korsveigjerdet. Når han ikke vilde bruke dette lenger, skulde han ha 2
tdr. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 6 småfe.
Jonas fikk bygselbrev av sogneprest Brandt 9. april 1817, tgl. 16. august
s. a. Han dode i 1839, og boet var insolvent, idet aktiva var 85 spdl,
mens pas
515
siva beløp sig til 109 spdl. 3 ort 8 sk. Enken, Ki r s t e n J on s d a t t e r , døde i
1843. Sønnen N i l s var da overlatt bruken av de tre fjerdeparter av
gården; han fikk siden bygselbrev av kirkedepartementet.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 13 sauer og
l
1 svin og en utsed av V™ td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, /u td. erter og
5 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
Mønnes vestre, sett fra nordvest 1930.
Fot. O. Snekkermo.
1: Hyppen. 2: Mønnesmoen. 3: Mønnesenget.
Besetningen på disse var 1 ku, 11 sauer og 2 geiter og utseden 1 Vi
tdr. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver,
10 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin og utseden V s td. rug, Vi td.
bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter. På husmannsplassene
føddes 1 ku, 12 sauer og 8 geiter og såddes vel V m td. bygg, 1% tdr. havre
og 4% tdr. poteter.
Nils Jonassen Mønnes kjøpte gården i 1894. Det kgl. skjøte er dat. 6.
april 1894, tgl. 2. mars 1898; men det er vel rimelig, at han har kjøpt noe
tidligere.
Sønnen, O l e N i l s s e n hadde så gården, og da han døde, brukte enken,
A n n e J on s d a t t e r , den til 1909, da hun solgte til søster-sønnen, A n d e r s
O l s e n Kv e l s t a d . Skjøtet er av 11. mai, tgl. 2. desbr. 1909. Anders eier og
bruker gården ennu.
Husmannsplassen H y p p e n blev i 1918 frasolgt til Ma r t i n H y p p e n for
kr. 1800 og heter nu N or d l i .
M ø n n e s s t y k k e t ved Tronesvolden er frasolgt til V e r d a l s b r u k e t for
kr. 600. O l e L e v r i n g , T r one s v ol d e n , har siden kjøpt det.
516
VERDALSBOKA
SLAPGÅRDEN
Gårdsnr. 248 og 249.
N a v n e t : Uttales: Sla'kkalen, dativ: = la. — af Skarpagarde a
Nessletto 1430. Slappegard 1491. Slopegard, Slapegardh 1520.
Sloppegord 1530. Slepgordt, Slapgordt 1590. Slapgord 1610. Slapgård
1626. 1664. 1723.
Skarpigaror, sammensatt med adjektivet skarpr == tørr, ufruktbar,
om jordsmon. Overgangen fra den gamle til den nuværende form må være
foregått på den måte, at r i Skarp- har fått lyd som tykt 1, hvorefter der er
foregått en omsetning av konsonantene til Sklap-; videre er så pg
assimilert til kk.
S k y l d e n : Gården var allerede i 1520 delt på to opsittere, muligens
svarende til det senere Slapgården søndre og nordre. Skylden var i 1650
1 sp. 12 mkl. på hver av gårdene. Fra 1836 blev den for:
Slapgården sondre 4 dal. 4 ort 12 sk.
Slapgården nordre 4 » 4 »
20 »
I 1844 blev begge gårder avfeldt til 4 daler.
I 1907 var skylden for Slapgården søndre mk. 7,32 i et bruk, for
Slapgården nordre mk. 6,47, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1:
Slapgården nordre mk. 5,75.
E i e r e : Er k e s t o l e n eiet allerede i middelalderen 10 oresbol i «Skarpa
garde a Nessletto», (Slapgården på Nessletten); på Aslak Bolts tid var
dette bygslet for Vi spand, altså en nedgang til mindre enn en sjettepart,
visstnok på grunn av jordegodsets store verdiforringelse ved
svartedauen og kanskje elvebrudd. Erkestolen må i lopet av 1400-årene
ha erhvervet mere eiendom i gården; ti i Gautes jordebok heter det, at
den byttet til sig 2 ore i Steine mot Slapgården, og allikevel eiet den i
1530 ifl. Olav Ingebrigtssøns jordebok som før % spand.
H ol m s k l os t e r eiet også % sp, idet så meget opfores under Holms
gods i Steinviksholms lens regnskap for 1549.
Så har V u k u k i r k e , antagelig helt fra den katolske tid eiet 1 ore. En
tid ser det ut, som om gården har vært bondegods; ti opsitteren i 1520
har betalt 3 lodd sølv i skatt for jordegods; men det kan jo også ha vært i
en annen gård. I 1624 er iallfall bondeodelsparten svunnet inn til 18 mkl,
og efter den tid forsvinner den helt.
L e k t o r a t e t (Verdalens prestebord) har også eiet 1 sp. i gården, men
fra hvilken tid er ubekjent. Det kan være den tidligere bondepart, det har
fått tak i.
517
Erkebispe- og klostergodset blev ved reformasjonen beslaglagt av
Kronen, som derved kom i besiddelse av 1 spand. Ved år 1650 var
således eiendomsfordelingen blitt:
Krongods
Lektoratsgods
Vuku kirke
1 sp.
1»
1 ore
Tilsammen 2 sp. 1 ore
Gården opfores dengang som delt i 2 bruk, således at Kronen og
Lektoratet er bygselrådig hver over 1 sp. 12 mkl.; men siden opføres bare
Kronen som bygselrådig over hele gården helt til i begynnelsen av
1700-årene. Dette er muligens uriktig. I 1723 er iallfall adskillelsen
fullstendig og eiendomsforholdet følgende:
Slapgård
Kronen:
1 sp. og bygselretten.
Vuku kirke 12 mkl.
Slapgård
Lektor
1 sp. og bygselretten.
Vuku kirke 12 mkl.
På en auksjon i 1728 over krongods kjopte lagmann Peter Drejers
enke, Anna Katarina van Stricht, Kronens 1 spand med bygsel over 1 sp.
1 øre (!) for 122 rdl. courant og fikk skjøte 28. mars 1735. Efter henne
gikk den i arv til sønnen, A b r a h a m Dr e j e r , og kom derved inn i det gods,
som ved auksjon i boet efter dennes hustru, Karen Tønder, blev solgt til
den senere oberst P e t e r Ra f a e l L u n d . (Se Verdalsgodset). Lund fikk
under 25. oktober 1737 kgl. bevilling til å makeskifte eiendommen til
L e k t o r a t e t mot 2 øre i Svinhammer. Således blev hele Slapgård
l e k t or a t s g od s og — etterat Verdalen var blitt fritt sognekall — p r
e s t e b or d s g od s .
J oh a n n e s El l e v s e n T r om s da l kjøpte Slapgården sondre i 1907.
Mi k a l S k r ov e og k j ø p m a n n O d i n S t or n æ s på Bredingsberget kjopte
Slapgården nordre i 1890; men skjøte er først utstedt i 1896.
SLAPGÅRDEN SØNDRE
Gårdsnr. 248.
B r u k e r e : Ra gn i l d j S l a p e ga r d h betalte i 1520 3 lodd solv i skatt og
3 lodd sølv for jordegods, så det ser ut til, at hun har eiet gården.
Dette er alt, hvad vi vet om brukere i 1500-årene. I
ledings-manntallet for 1549 står kun én skattebonde for Slapgården; men
han har utvilsomt brukt den annen gård.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren S i u r d , rimeligvis en
sønne- eller dattersønn av den Siurd, som var på den annen
VERDALSBOKA
gård i 1549. Han er død i begynnelsen av 1640-årene, hvorefter « A m u n d
Ra s m u s s e n feste 3 A øre i Slapgård, tog enken tilegte» og betalte i
førstebygsel 17 rdl. Dette var i 1644. Denne Amund må ha arbeidet med
anlegg av kvernbruk eller lignende; for han sees i 1648 å være ilagt 1
dalers bot «for han haver dæmmet våndet neder paa Jon Kveldsta.»
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 7 naut, 4 sauer og 2 svin.
I 1659 har T om a s H a n s s e n «fest i Slapgård 1 sp. A ore, som Amund
Rasmussen fradøde og skal have paaboende enke Beret Olsdatter tilegte».
At der nu blev betalt 26 rdl. i bygsel viser, at gården må være blitt adskillig
forbedret i Amunds tid.
Tomas er død før 1665; ti dette år opføres e n k e n som bruker. I 1666
var 2 sønner hjemme: Rasmus Amundsen og Ole Amundsen, henholdsvis
15 og 13 år gamle.
I matrikulen av 1669 opføres Slapgården som ét bruk med to opsittere.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp, tienden sattes til 1 Vi td. bygg og 3
tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Vi rdl. 16 sk. Der fantes
humlehave.
Tomas opføres i skattemanntallet ennu i slutten av 1680-årene; men i
1690-årene er han avløst av J oh a n . Denne var der i 1718, da gården led
meget ved svenskenes plyndringer, idet der opgis følgende tap:
Husene ruinert og skigarden opbrent . .
8 tdr. bygg .....................................................
18 tdr. havre ...................................................
20 lass høi ........................................................
6 kyr ..............................................................
1 okse ..........................................................
3 småfe ..........................................................
2 svin ...........................................................
1 hest ............................................................
Gårdsredskap.....................................................
Sengklær .........................................................
Matvarer .........................................................
30
18
27
10
21
2
1
2
6
5
2
2
rdl. — sk.
» — »
» — »
» — »
» — »
» — »
» 48 »
» — »
» — »
» — »
» — »
» — »
Tilsammen 126 rdl. 48 sk. Svenskene
hadde betalt 6 rdl. for sig.
Johan døde i januar 1719, hvorefter enken E l e n J on s d a t t e r brukte
gården en tid.
O l e J oh a n s e n — utvilsomt sønnen — synes å ha overtatt den
omkring 1721. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at den ingen skog
har uten older til brenne, seter 1 mil borte, god bumark. Den betegnes
som «letvunden og kornvis». Utseden var K> pd. rug, 6 skjepper bygg,
3 A tdr. havre og A bismerpund erter,
SLAPGÅRDEN
519
avlingen 20 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest,
4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Skylden blev foreslått nedsatt 6
mkl. «formedelst denne gaards høie leje imod dend ringe aufling».
Det er vanskelig å få rede på opsitterne i den følgende tid; de tør ha
vekslet hyppig. Ole Johansen kan ikke sees å ha vært der efter 1730.
Hvor det er blitt av ham, er ubekjent.
J on O l s e n har fått bygselbrev på Slapgården søndre av sogneprest
Krog den 16. februar 1759, tgl. s. d. Han hadde den bare et års tid,
hvorefter J on a s A n d e r s s e n B o l l g å r d e n , bror av Ole Anderssen
Slapgården nordre, fikk bygselbrev 23. juli 1760, tgl. 22. februar 1762,
og brukte den til sin død i 1772. På skiftet efter ham er registrert en
besetning på 1 X hest, 2 kyr, 4 geiter, 3 sauer og 1 svin. Kornavlingen,
Slapgård vestre, sett fra øst 1930.
Fot. O. Snekkermo.
som ennu den 12. september stod på jorden, blev anslått til 5 tdr. bygg
og 8 tdr. havre. Aktiva var 46 rdl. 4 sk. og beholdningen 37 rdl. 3 ort 8
sk.
Enken, S i r i Mor t e n s d a t t e r S t u s k i n , blev i 1773 gift med den 16 år
yngre korporal O l e J a k ob s e n S æ t e r (født på Helgåsen), og han fikk
bygselbrev på gården 14. februar, tgl. 21. februar 1774. I 1808 opga han
den for svigersønnen, korporal H a n s A n d e r s s e n B o l l g å r d e n , dog
således, at han skulde få bruke den halve gård, så lenge han vilde, og siden
et jordstykke på ca. 20 mål samt setervolden Holberget. Hans fikk
bygselbrev av sogneprest Brand? den 22. mars, tgl. 16. august 1808.
520
I 1834 opga han gården for sin eldste sønn, J oh a n n e s Han s s e n , mot
et kår til sig og hustru på 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 0 tdr. poteter og for til
2 kyr og 6 småfe. Den var da ute av alt fellesskap. Johannes fikk
bygselbrev 1. novbr. 1834, tgl. 6. febr. 1835.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer og 1
svin og en utsed aav Ys td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr havre og 5 tdr. poteter.
På husmannsplassen Slapgårdsenget foddes 1 ku, 9 sauer og 3 geiter og
såddes Yé td. bygg, \ X A tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam,
5 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 X- tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6
tdr. poteter.
Johannes Ellevsen Tromsdal, gift med Gjertrud Johannes-datter
Slapgården, kjopte gården i 1907 for kr. 5000. Det kgl. skjote er datert
15. mai 1907, tgl. 3. mars 1908. Men han hadde da i over 30 år brukt
gården på svigerforeldrenes bygsel. Svigermoren, Lisbet Mortensdatter
var død i 1905, 90 år gammel.
Sonnen, Edvard Johannes Johannessen, overtok gården i 1909 for kr.
5000 og kår til faren, som var blitt enkemann i 1895. Edvard betaler
dessuten kr. 1.60 årlig til Vuku kirke. Han eier og bruker gården ennu.
Han har nybygget alle husene, og de står nu på den tomten, der husene på
Slapgården nordre stod for. Husene på denne blev efter
utskiftningsforretning av 21. juni 1894, tgl. 3. august 1896, flyttet litt fra
den gamle tomten.
Grensen mot nabogårder er fastsatt ved åstedsforlik av 11. oktober
1882, tgl. 14. august 1883 og av 27. oktober 1882, tg!. 15. august 1883.
Et jordstykke er frasolgt til Bollgården vestre.
SLAPGÅRDEN NORDRE
Gårdsnr. 249.
B r u k e r e : Mo ge n s j S l op e ga r d betalte i 1520 2 lodd sølv i
tiendepenningskatt. Han tør ha vært på denne gård.
I 1549 har S y u o r d t t betalt XA vet mel i landskyld for % spand i
S l a c k a l l n n under Stiicthenns gods og S y u or t t staar i samme regnskap
for 14 vet mel for lA spand i S l a gk a l l e n n under Holms gods. Som nevnt
under eiere bestod jo Kroneris eiendom i gården av
sp. tidligere erkebispegods og A sp. av Holms klostergods.
Den eiendommelige skrivemåte, som vel er et forsøk på å følge uttalen,
tyder på, at navnet dengang uttales som nu.
I ledingsmanntallet for 1549 står S y or n n p a a S l i i p ga a r d for 16 mk.
smor og 1 vog mel. Det var nok ledingen av begge gårdene tilsammen.
521
J on S l a p g or d t har i 1590 betalt landbohold, visstnok for denne gård.
Omkring århundredskiftet er han blitt avlost av A r n t , som har vært der til
i midten av 1620-årene, da han er blitt avlost av Ol u f A r n t s e n —
utvilsomt sonnen, som i 1626 sees å ha bygslet A spand, hvorfor han
betalte 6 daler. Resten hadde han formodentlig overtatt før.
Gårdens besetning i 1657 var 1 hest, 8 naut, 1 bukk, 2 sauer og 1 svin.
Slapgård nordre, sett fra sydvest 1980.
Fot. O. Snekkermo.
I 1657 har « G u n d e r B a r os e n f e s t en meget ringe gaard Slap-gaard
3 A øre, Ole Arntsen før var besiddende og nu fradød — egter enken
Randi Gundersdatter». I førstebygsel betalte han 16 rdl.
Gunder var i 1665 40 år gammel. Han må være dod ved dises tider; ti
i 1666 bruker e n k e n gården. Samme år har « H a n s T om a s s e n Kn e gt
tilbøxlet sig Slapgaard 3 A ore, som enken Ranni Gunderdatter oplod».
Bygselsummen var også nu 16 rdl «Knegt» vil si soldat; han har kanskje
vært nødt til å overta garden for å få sin soldaterutredning.
I matrikulen av 1669 er begge gårdene opført under ét hvorfor
henvises til Slapgården søndre.
Hans opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene. I 1689
oplyses, at den samlede gård brukes for en avgift av W A rdl «og ey
;
widere kand bekommes», hvorfor der måtte avkortes skattene 4 rdl. 11
sk.
3.J
522
I 1690-årene er e n k e n (muligens efter Hans) opsitter, og i
1711 P e d e r .
. ,
t
Opsitteren i 1718 het J on . Han opgir ved svenskenes plyndringer
krigsvinteren å ha mistet:
6 tdr. bygg og 10 tdr. havre
20 lass høi .......................................
3 kyr .............................................
8 småfe .....................................
3 små svin .....................................
1 hest ............................................
1 vog salt og 1 slipesten . . .
2 feller og 1 hud lær .....................
1 kiste med linklær ........................
Matvarer .........................................
Penger ..........................................
24 rdl
.
10
48 sk.
—
9
72
»
3
—
»
2
48
—
7
—
»
2
1
»
68
12
»
2
2 »
65 rdl
.
24
—
24 •»
8 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har noen skog
uten older til brenne, seter 1 mil borte, liten bumark. Den betegnes som
«letvunden og kornvis». Utseden var X pd. rug, X pd grå erter, 6 skjepper
bygg og VA tdr. havre, avlingen 20 *ommerlass vollhoi og 2 lass ekerhøi
og besetningen 1 hest, 4 kyr 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Dette er
nøiaktig som pa den annen gård, hvorav nok tor sluttes, at gårdene ikke
var utskiftet. Skylden blev som på den annen part foreslått nedsaif 6 mkl.
med den samme begrunnelse.
Jon har kanskje brukt gården til slutten av 1730-årene. Sa
er han avlost av L a r s B å r d s e n fra Lille Vuku, som i 1733 hadde
vært på Mikkelsgården, derefter på Vinne og endelig i 1736 pa
Stuskinshaugen. Han levde i ganske små kår; de store uårene
levnet ham ikke meget. På skiftet éfter hans første hustru i mars
1743 er av besetning ikke notert annet enn 2 kviger og 5 sauer.
Aktiva blev efter skifteauksjonen 4 rdl. 11 sk, mens passiva var
8 rdl 2 ort 11 sk. Senere rettet det dog noe på sig, sa at ved
skiftet efter ham selv i 1747 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 2
ungnaut, 10 sauer og 8 geiter. Aktiva var 45 rdl. 10 sk. og
passiva 27 rdl. 2 ort 8 sk.
o o
Derefter fikk O l e An d e r s s e n B ol l g å r d e n bygselbrev pa garden av
sogneprest Peder Krog 4. mars, tgl. 6. mars 1749. Han brukte den til i
1788, da han opga den for sønnen Mo r t e n O l s e n , som fikk bygselbrev av
sogneprest Jakob Krog 24. oktober 1788, tgl 21 februar 1789 Ole og
hustru fikk et kår bestående av 6 mal aker et stykke jord til kålseng og en
særskilt humlehave samt for
523
til 2 kyr og 6 småfe. Hvis en av ektefellene dode, skulde den gjenlevende
ha halvparten.
Morten hadde gården til i 1824, da han opga den til fordel for sonnen,
O l e Mor t e n s e n , mot et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr havre, 6 tdr. poteter, 1 mål
jord og for til 2 kyr og 6"småfe Ole fikk bygselbrev av sogneprest Brandt
4. desbr. 1824, tgl. 1. desbr 1825. Avgiften til jorddrotten var dengang:
Landskyld av 1 spand, 2 spdl. 2 ort, landbohold 1 ort 8 sk. samt betaling
for 12 mil skyss.
Det ser ut til å ha vært knapt for Ole: Ved skifte i 1826 efter hans
hustru, Margrete Brodersdatter, var boet fallitt med et underskudd på 78
spdl. 4 ort 6 sk, mens aktiva var 100 spdl 4 ort 16 sk. Den registrerte
besetning var 2 hester, 1 ku, 2 kalver 2 sauer og 1 svin.
I 1844 var det avfeldningsforretning på gårdene. I et, begge gårdene
tilhørende slåtteng mot grensen av Bollgården'vestre hadde da elven i de
siste 10 år brutt ut ca. 30,000 kvadratalen av Slapgården sondres og
27,500 av Slapgården nordres eiendom, hvorefter skylden for hver av
dem blev nedsatt til 4 dal gjeldende for 50 år fra 1. januar 1846.
Slapgården nordre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 13
sauer, 5 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td bygg 8 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. Enken A n n e Mor t e n s d a t t e r brukt* da gården, idet Ole var dod i
1863.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse 4 kyr, 16
sauer og lam, 2 geiter og 1 svin og utseden Vs td hvete s td. rug, 1 td.
bygg, 10 tdr. havre, % td. erter og 5 tdr poteter'
Ole Mortensens sønn, M i ka l O l s e n , brukte gården i flere år på
foreldrenes bygsel. I 1890 kjopte Mikal Skrove og kjøpmann O d i n
S t or n e s på Bredingsberget Slapgård for kr. 4200 Det kgl skjote, som er
dat. 27. oktober 1896, tgl. 2. desbr. 1897, viser at Mikal har budt denne
sum og så latt Stornes gå inn i budet Skjotet er utstedt til A n n a S t or n e s ,
enken efter Odin, som døde i 1894.
I 1911 kjopte J on S k a n s e n gården for kr. 6000 Han hadd* siden
1893 drevet gården for Anna Stornes, som efter utskiftningen i 1894
nybygde alle husene.
Fraskilte parter:
V e i e , gårdsnr. 249, bruksnr. 2, skvld mk. 0,72 Denne eiendom er det
gamle Slapgårdsenget mellem Leirhaugen og Storstad og tilhorte begge
gårdene,
men
blev
efter utskiftningen i 1894
de
Sla
rden nordre
Von" , 5?, fgå
- Enget med hus blev frasolgt i 1 8 0 / til O l n f
A n d e r s s e n B r e d i n gs v ol l a n for kr. 1000.
510
VERDALSBOKA
Slapgårdætten I.
De to forste ledd usikre. A Anders Olsen Øst Grundan. Overtok i
1640 G. efter sin svigermor. Opgis i 1666 å være 46 år gl.
B. Ole Anderssen Auskin, f P- A. 1717, 64 år. (Tor være den samme
som Olle Anderss., i 1666 opfort som sonn av Anders Olsen
Grundan og da 11 år). * Gjertrud, f p. Grundan 1724, 61 år.
C Anders Olsen Balgård, i 1756. Var forst på Auskin fra 1724,
bygslet B. i 1730. * 1724 Agnes Eriksd Balgård, 1 1785,
83'- år. Hun * *) 1756 Ingebrigt Olsen Vist.
D l . Ole Anderssen (Balgård) Slapgård, f. p. Auskin 1724, f PSlapgård 1803. Bygslet S. 174*». * 1745 Anne Mortensd.
Stuskin. E 1. Anders Olsen, f. p. Slapgård 1740. E 2.
Agnes Olsd, f. p. Slapgård 1752. E 3. Agnes Olsd, f. p.
Slapgård 1754. E 4. Siri Olsd, f. p. Slapgård 1757, f som
kårkone på Balgård 1826. * Lars Ellingsen Balgård, f p.
Auskin 1755, f som kårmann p. B. 1840. F 1. Elling
Larsen, f. p. Auskin 1702. * 1815 Marta Larsd. Østnes.
G l . Ole
Ellingsen,
f. p. Ostnes 1815, t 1862. *
1842. F 2. Marta Larsd, f. p. Balgård 1788. * 1812 Ole
2
Jonsen Volen. * ) 1833. G l . Johannes Olsen, f. p.
Balgård 1814,
var i 1840 på Rora. G 2. Lars Olsen, f. p.
Balgård 1816. G 3. Olaus Olsen, f. c. 1816. G4.
Anne Olsd, f. c. 1823. Tjente i 1840
på Bjartnes. G5. Marta Olsd, f c. 1820. F 3. Anne
Larsd. * 1803 klokker Ole Kvelstad på Stuskin. E5.
Morten Olsen, f. p. Slapgård 1760. E 6 Morten Olsen
Slapgård, f. p. S. 1762. * 1788 Ingeborg Ellevsd. Halset,
f. p. H. 1766. F 1 Anne
Mortensd, f. p. Slapgård 1788,
f p. Holmen 1868. * 1810 Jakob Eriksen Levring.
F 2. Ellev Mortensen Slapgård, f. p. S. 1786,
SLAPGÅRDEN
525
t 1863. * 1820 Sigri Olsd. Balgård, f. p. Nedre Holmenvald 1763, f
1878, dtr. av Ole Larssen Holmenvald og h. Beret Nilsd. Kvelstad.
G l . Anders Ellevsen, f. p. Slapgård 1820, + 1822. G 2. Ingeborg Anna
Ellevsd, f. p. Josås 1822. * 1844. G3. Ole Ellevsen, f. p. Slapgård 1824.
* 1851. F 3. Marta Mortensd, f. p. Slapgård 1762. * 1816 Ole Ågesen
Balgård
x
F 4. Ole Mortensen Slapgård, f. p. S. 1765, f smst. 1863. * ) 1820 enke
Margrete Brodersd. Stuskin, f. 1787, f 1825, dtr. av loitnant Broder
Vilh. Kluver og Margrete Andersd. Tiller Hun var * ') 1809
kvartermester Soren Sørensen Lilloe, Skogn. * ') 1826 Beret
:1
Jonsd. Volen, f. 1792, f 1829, dtr. av Jon Villumsen Volen. * )
1831 Anne Mortensd. Kulstad. hans tremening.
1
G l. Sirianna Olsd, f. p. Slapgård 1820.
1
G 2. Elling Olsen Vangstad, f. p. Slapgård 1823. * 1860 Marta
Jonasd. Kulstad, f. p. Kvello 1834, t P Vangstad 1877.
H l.Ole Ellingsen Vangstad, f. 1862. * Birgitte Petersd. Hellån,
f. 1866. Se Stor Ingvaldætten. I 1. Marta Olsd, f. 1888. *
Bernt Olsen Holmb, f. 1881.
J 1. Aslaug Margrete, f. 1907, f 1928. J 2 Ole
Magnus, f. 1909. J 3. Oddvar, f. 1012. J 4. Brynjulf,
f. 1914. J 5. Peter, f. 1918. J 6. Birgitte, f. 1921. J 7.
Magnhild, f. 1925.
l
I 2 Peter Olsen Vangstad, Leira, f. 1890. * ) Inga Eline
Mortinusd.
Sæter, f.
1887, f 1817.
2
) Sofie Olsd. Reinsberg. J 1." Oddvar, f. 1919.
3
2
2
J 2. Eline, f. 1021 J 3. Helga, f. 1023. J 4 . Ole, f.
2
2
1025. J 5. Signe, f. 1026. J 6. Agnar, f. 1028.
I 3. Oline Olsd, f. 1802. * Andreas Korneliussen Haugan,
Elverum, f. 1891 J 1. Brynhild, f. 1014. J 2. Knut, f.
1017 J 3 Ole, f. 1920. J 4. Mari, f. 1922. J 5. Ruth f.
1926.
I 4. Elise Olsd, f. 1804. * Ole Annæussen Indal, Ravlo, f.
1804.
J 1. Annæus, f. 1016, f 1916. J 2. Gunvor, f. 1018. J 3.
Birgitte, f. 1921. J 4. Astrid, f. 1023. J 5. Olav, f.
1024. J 6. Arve f 1098
526
I 5. Borghild Olsd, f. 1897.
*
Marius Anderssen
Skrove, snekker, f. 1892. Se Lein.
J 1 Alf, f. 1919. J 2. Ole Martin, f. 1922. J 3.
Magne, f. 1925. J 4. Brynjar, f. 1930. I 0. Bertine Olsd, f.
1901. * Ole Mikalsen Storstad,
f. 1895.
1 7. Magnhild Oddbjorg Olsd, f. 1906.
H2. Edvard Ellingsen, f. 1871.
2
H 3. Karen Maria Ellingsd, f. 1867. G 3 Marta Olsd, f. p. Slapgård
1826. * 1856 Mikkel Nilsen
2
Steinsmo, f. 1808, f 1891. G 4. Jon Olsen, f. p. Slapgård 1829. *
1850. G 5." Beret Marta Olsd, f. p. Slapgård 1832, f 1925. * 1859
Peder Olsen Stornes, f. 1834, f 1922.
H l.Ole Pedersen Stornes, Kvello (senere Skrove), f. 1859, t 1928.
* Karenanna Kristensd. Kvello, f. 1859.
H 2. Odin Pedersen Stornes, handelsmann på Bredingsber-get, f.
1861, t 1894. * Anna Petersd. Grundan, f. p Hellån 1855.
H 3. Annæus Pedersen Stornes, Lykkens prove, Frol, f. 1864
* Elen Birgitte Ellingsd, f. 1863. H 4. Martin Pedersen
Stornes, handelsmann på Bredingsberget, f. 1872. * Jordmor Marie Petersd. Nordtug,
f. i Verran 1881.
I 1. Odd Peter, f. 1908, f 1910. I 2. Margit Bergljot, f. 1909. I 3. Oddfrid
Petra, f, 1911. I 4. Peter, f. 1913. I 5 Åsta Pauline, f. 1915. I 6. Ruth Marie,
f. 1919. H 5 Marie Pedersd, f. 1870, t 1908. * Annæus Johannessen
:!
Indal, f. i Frol 1857, f 1903. G 6. Martinus Olsen, f. p. Slapgård 1834, f.
:i
Ugift. G 7. Mikal Olsen Slapgård (senere Skrove), f. 1840. * Kirstine
Nilsd. Monnes, f. 1845.
H l.Ole Mikalsen Slapgård, Halset, f. 1870, f 1903. * Birgitte
2
Pedersd, 1864. Hun * ) enkemann Ole Gnndberg. I 1
Borghild Olsd, f. 1896. * Gustaf Persson Ward. I 2 Maria
Olsd, f. 1898. (I Borseskogn 1928). I 3. Bjarne Olsen
Slapgård, f. 1901. Lærer og klokker i Borseskogn. * lærerinne
Astrid Hamnes fra Bof jord.
H 2. Anna Serine Mikalsd, f. 1875.
*
Soren Halvorsen
Skrove, f. 1876.
I 1. Maria Sorensd, f. 1902. * Jon Daling fra Skogn.
Bosted:
Prestegården i Aure. I 2.
Harald Sorensen Skrove, f. 1904. I 3. Margit
Sorends, f. 1906.
SLAPGÅRDEN
527
1 4. Sverre Sørensen, f. 1914.
H 3. Nils Mikalsen Slapgård, f. 1878. * Birgitte
Andersd. Skrove, f. 1883. I 1. Astrid, f. 1907,
t 1918. I 2. Klara, f. 1909. I 3. Marit, f. 1911, f
1922. I 4 Marius, f. 1914. I 5. Andor, f. 1920.
H 4. Anne Kristine Mikalsd, f. 1881. * Jon Anderssen
3
Skrove, Bjørgan. Se Lein. G 8. Ingeborg Olsd, f. 1844.
* Hans Anderssen.
f. 1845.
H 1. Oline Hansd, f. 1872. F 5. Agnes Mortensd, f. p. Slapgård
1798, f 1801. F 6. Anders Mortensen, f. p. Slapgård 1802. F 7. Johannes
Mortensen, f. p. Slapgård 1806. F 8. Anders Mortensen Gjeilvoldsveet
under Skrove, f. p. Slapgård 1808, f 1892. * 1848 Ingeborg Petersd.
Fikse, f. p. F. 1817. Dtr. av Peter Andreas Nilssen F. og h. Kirsti
Pedersd. G 1. Pauline Andersd, f. 1854. G 2. Morten Anderssen,
sjøfarende, f. 1849. D 2. Erik Anderssen Karmhus, f. p. Auskin 1726, f p.
s
Karmhus 1763. * 1752 Agnes Larsd. Volen. Hun * ) 1764 Eskild
Bårdsen Hofstad.
E l . Lars Eriksen, f. p. Balgård 1753.
Bodde i 1785 i
Åfjorden.
F 2. Anders Eriksen Musum lille, f. p. Hellån østre 1754, * 1787
Marit Johannesd. Nesset.
l
F 1. Ingeborg Andersd, f. p. Musum 1787, f 1868. * ) 1815 Ole Olsen
2
Vestgård Sul. * ) 1830 Arnt Mortensen Breding, f. p. Prestgårdsvald
1806, f 1886. F 2. Erik Anderssen, f. p. Musum 1792. * 1817 Marta
Andersd. Kalset, f. c. 1790. G 1. Anders Eriksen, f. p. Musum 1817. G 2.
Johannes Eriksen, f. p. Musum 1817. Tvilling med G 1. * 1863. F 3.
Agnes Andersd, f. p. Musum 1797, f 1801. F 4. Marta Andersd. Musum
lille, f. p. M. 1801, f som kårkone smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen
Musum. E 3. Beret Eriksd-, f. p. Lund 1756. E 4. Agnes Eriksd, f. p. Lund
1757. E5. Marit Eriksd, f. p. Lund 1759. E 6. Ole Eriksen, f. p. Lund
1761. D 3. Gjertrud Andersd, f. p. Auskin 1729. * 1753 Tarald Anderssen Overholmen.
VERDALSBOKA
4. Jonas Anderssen Slapgård, f. p. Balgård 1732, f p. Slapgård 1772. *
1758 Siri Mortensd. Stuskin, f. p. Stuskin 1730. Hun * *) korporal
Ole Jakobsen Sæter, med hvem datteren Gjertrud. Se Slapgårdætten
II.
E l . Lisbet Jonasd, f. p. Balgård 1750. * 1701 Johannes
Jakobsen Elnes. E 2. Anders Jonassen, f. p. Slapgård 1762. E
3. Morten Jonassen Kulstad, f. p. Slapgård 1765, f Kulstad
1837. * 1702 Maria Johansd. Kulstad, f. p. K. 1772.
F 1. Boletta Mortensd, f. p. Kulstad 1793, t 1797.
F 2. Agnes Mortensd, f. p. Kulstad 1705, f 1797.
F 3. Jonas Mortensen Hellån ostre, f. p. Kulstad 1708.
* 1820 Kirsti Hansd. Hellån ostre, f. p. H. 1801, f p.
Vangstad 1879.
G l . Sirianna Jonasd, f. p. Hellån 1820. * 1846
Gundbjorn Mikkelsen Vangstad, f. p. V. 1822, f
1880 som innerst i Ulvillen. Se Holmliætten.
G2. Morten Jonassen, f. p. Hellån 1823, f 1850.
G 3. Agnes Jonasd, f. p. Hellån 1825, f 1826.
G 4. Hans Jonassen Sagmoen, f. p. Hellån 1828 Reiste
til Amerika i 1872, men kom tilbake og var
bvgdevekter og i mange år kirketjener i Vuku. *
1840 Kristiane Petersd., f. 1825. Dtr. av Peter
Jenssen Eklo sondre og h. Karen Olsd. H 1.
Johannes Hanssen Sagmoen, f. 1840. H 2. Karen
Anna Hansd, f. 1850. H 3. Ole Hanssen, f. 1866. H
4. Johannes Hanssen, f. 1860.
G 5. Marta Jonsd, f. p. Kvello 1834, f p. Vangstad 1887. *
1860 Elling Olsen Vangstad.
G 6. Kirsten Jonasd, f. 1836.
G 7. Jokumine Jonasd, f. 1830. F 4. Johan Mortensen, f.
p. Kulstad 1801, f 1801. F 5. Siri Mortensd, f. p. Kulstad 1803,
t 1807. F 6. Anne Mortensd, f. p. Kulstad 1805, f P- Slapgård
1800. * 1831 Ole A4ortensen Slapgård, f. p. S. 1705,
t smst. 1863. Det var hans tredje ekteskap. F 7. Siri Mortensd,
f. p. Kulstad 1808. * 1832 Elling Larssen Ulvilla, f. 1811.
Sonn av Lars Ellevsen Vest
Grundanvald og h. Kirsti Ellingsd. F 8. Bolette Mortensd,
f. p. Kulstad 1811, f smst. 1869.
* 1834 Soren Sorensen (Hofstad) Kulstad, f. i Skogn
1810, t p. Kulstad 1802.
SLAPGÅRDEN
529
G 2. Sefanias Sørensen Kulstad, f. 1845. * Beret Marta
Johannesd, f. 1850.
Hl.Boletta Sefaniasd, f. p. K. 1874. * Sefanias
Bardosen Ulvill. Se Stor Ingvaldætten.
H 2. Søren Sefaniassen Kulstad, f. p. K. 1870. * Hanna
Ellevsdtr, f. 1882. I 1. Signe Sørensd, f. 1001. *
Johan Edvardsen Åsan, f 1926.
J 1. Sigmund, f. 1024. J 2. Johan f. 1026.
1 2. Borghild Margrete Sorensd, f. 1003. I 3.
Ella Berntine Sorensd, f. 1005.
I 4. Solveig
Hilda Sørensd, f. 1007.
I 5. Sigrun Jenny
Sorensd, f. 1010. I 6. Magnhild Sorensd..
f. 1012. I 7. Ingeborg Sørensd, f. 1014. I 8.
Sefanias Sørensen, f. 1016. I 0. Dagrun Sorensd.,
f. 1920. I 10. Einar Sørensen, f. 1021. I 11. Tor
Sørensen, f. 1927. H 3. Marta Sefaniasd, f. 1878. *
Marius Hanssen
Slotsve fra Frol. I Kanada. H 4. Johannes
Sefaniassen, f. 1880. * 1027 Anna
Sorensd. Hjelde. I Kanada. H 5. Ole Sefaniassen, f.
1883. * 1020 Kari — fra
Gudbrandsdalen. I Amerika. G 3. Johannes Sørensen
Storvuku, f. 1847, druknet 1800.
* Ingeborg Anna Olsd. Storvuku. G 1. Martinus Sørensen Hellån
vestre, f. 1838. * Anne Sicilie Haldosd, f. 1834. H 1. Søren
Martinussen Hjelde. I Amerika. H 2. Ole Martinussen Hjelde. *
Olise Petersd. Hjelde
Se Stor Ingvaldætten. H 3. Hanna Sorensd. *
Jakob Johannessen Volen.
I Amerika.
F 0. Johannes Mortensen, f. p. Kulstad 1813, f 1814.
F 10. Lisbet Mortensd, f. p. Kulstad 1815. * 1838 Johannes
Hanssen Slapgård søndre, f. p. S. 1805, f smst. 1885.
Se Slapgårdætten II. F i l . Johannes Mortensen, f. p. Kulstad
1820. * 1843. f 1881. F 4. Jakob Jonassen Halset, f. p. Slapgård 1767. *
') 1707 Marit Andersd. Halset, f. p. Storvuku 1740, t 1803, enke efter
L
Ellev Olsen Halset, med hvem * 1760. * ') 1805 Marit Jonsd. Storvuku,
f. p. Holmli 1783. Dtr. av vaktmester Jon Mikelsen Holmli.
F 1. Marta Jakobsdr, f. p. Halset 1807, + 1815
530 V E R D A L S B O K A
F 2. Jonas Jakobsen Auskin, f. p. Halset 11810, f P- Auskin 1864. * 1837
Agnes Olsd. Garnes, f. p. G 1810, f p. Auskin 1885. G l . Ole
Jonassen Prestgård, f. 1841, f 1621. * Guruanna Mikkelsd.
Prestgård, f. p. P. 1838. H 1. Mikal Olsen, f. 1871. H 2. Maren Anna
Olsd, f. 1877. G 2. Jakob Jonassen Auskin, f. 1843.
H 1." Mette Jakobsd., lærerinne, f. 1871, f 1901. * lærer
Ole M. Nygård, Næs skole. H 2." Severin
Jakobsen
Efskind, fanejunker, f. 1871. * Laura Johannesd. Slapgård, f.
1873. Se Stor Ingvaldætten.
I 1. Gudrun Severinsd., f. 1901. * Ingvar Iversen
Leirset, lærer, f. 1901. J 1. Liv Ingvarsd, f. 1927. I 2.
Leiv Magnus Severinsen Efskind, stud. med .
f. 1904. I 3. Jon Severinsen, f. 1912. G 3. Marta Jonasd.
Auskin, f. 1845. * Fredrik Nilssen, forstander for
baptistmenigheten, Verdalsøra. H 1. Fredrikke Nilssen, f. H 2.
Agnes Nilssen. H 3. Marie Nilssen. G 4. Jon Jonassen Auskin, f.
1850. Amerika. G 5. Mortinus Jonassen Munkeby, Frol, f. 1853. *
Johanna Pedersd. Munkeby, f. 1854. H 1. Maria Mortinusd. I
Amerika. H 2. Jon Mortinussen Munkeby. H 3. Pauline Mortinusd, f
ugift.
H 4. Marius Mortinussen Munkeby.
*
Sofie Simensd
Haugan, Ytterøen.
H 3. Hilma Mortinusd, f.
H 6. Anne Marta Mortinusd, ugift.
H 7. Ole Mortinussen Munkeby. F 3. Jon Jakobsen Halset, f. p. H.
1811, f smst. 1857. * 1845 Beret Andersd. Stuskin, f. p. S. 1821. Dtr.
8
av Anders Jakobsen S. og h. Marta Sevaldsd. Beret blev * ) 1862 m.
Johannes Anderssen (By) Halset, f. i Skogn 1824, med ham hadde hun en
dtr. Anne Johanna, f. 1865. G 1. Jakob Jonsen Halset, f. 1847. Ugift. G 2.
Anders Jonsen Bunes, f. 1854. * Gunhild Kausmo.
H l . Berntine Andersd. Ugift.
H 2. Maria Andersd. * Johan Vikaunet, Stjordalen. Eiet Bunes.
SLAPGÅRDEN
531
H 3. Anna Andersd. Ugift. H 4. Johanna Andersd. H 5.
Ingeborg Andersd. G 3. Mortinus Jonsen Halset, Oklan, f.
1852. * Ingeborg Anna Ellevsd. Lundskin, f. 1858. H 1.
Birgitte Mortinusd, f. 1885. * Johannes
Mortinussen Steinsli, lærer, f. 1883.
I 1. Hildur, f. 1916. I 2. Agnes, f. 1916. H 2. Jon
Martinussen Halset, Oklan. H 3. Marta Martinusd.
*
Anton Kristofersen
Lein.
G4. Marenanna Jonsd. Halset, f. 1855. * Anders
Anderssen Skrove. Se Leinsætten. G 5. Mette Jonsd.
Halset. Ugift. G 6. Marit Jonsd. Halset, f . F 4. Maren Jakobsd.
Halset, f. p. H. 1817. * 1844 Elling Ellings. Skrove,
Midtgrundan, f. p. Skrove 1822, t 1893.
G 1. Elenanna Ellingsd, f. 1845.
G 2. Marit Ellingsd, f. 1849, t 1928. * Ole Olsen
Ulvilla, f. 1842, t 1899. Se Holmen. G 3. Margrete
Ellingsd, f. 1855. * Jon Martin
Sivertsen Flyan, f. 1863, f 1890. Se Flyan. G4. Maria Ellingsd,
f. 1861, t 1901. * Ando Nilssen Leirset, Midtgrundan, f. 1850.
Se Gren. F 5. Marta Jakobsd. Halset, f. p. H. 1820. * Halvor
Munkeby, Frol.
F 6. Olaus Jakobsen Halset, f. p. H. 1825. Ugift. E 5. Erik Jonassen,
f. p. Slapgård 1770. E 6. Agnes Jonasd., f. p. Slapgård 1772. D 5 . Hans
l
Anderssen Mikvold, f. p. Balgård 1734, f p. Nestvold 1803. * ) 1761
Gjertrud Olsd. Mikvold, f. i Ulvillen 1723, f p. Mikvold 1796. Dtr. av Ole
Anderssen Ulvillen, enke efter Jon Tørrissen Mikvold, med hvem *
1744. * 1798 Ragnhild Bårdsd. Haga.
1
E l. Agnes Hansd, f. p. Mikvold 1762. * 1782 Lorents Nilssen
Øren fra Strømmen, f p. Øren 1815, 58 år. Han * ') 1805 Marta
Olsd. Nestvold. F 1. Nils Lorentsen Øren, f. p. 0. 1782. * 1809
Marit Olsd. Øren.
G 1. Ole Nilssen, f. p. Øren 1809, f 1886. G 2. Lorents
Nilssen, f. p. Øren 1811. G 3. Agnes Nilsd-, f. p. Øren
1813, f 1892. * 1843 Henrik Kristensen Øren,
Maritvoldvald, f. p.
532 V E R D A L S B O K A
Årstadvald 1817. Sonn av Kristen Larssen Årstadvald og
h. Anne Olsd.
H l . Nikoline Margrete Henriksd, f. c. 1847. H 2. Anna
Henriksd, f. 1852. G 4. Johannes Nilssen Øren,
Maritvoldvald, f . p. Øren
1816, f smst. 1878. * 1844 Elen Kristine Olsd,
f. c. 1821 på Steinkjer.
H l . Olava Johannesd, f . c. 1850.
H 2. Johan Edvard Johannessen, f . 1860.
H 3. Nils Johannessen, f . 1863. G4. Birgitte Nilsd., f .
p. Øren 1820, f 1821. G 5. Olaus Nilssen, f . p. Øren 1823, f
1824. G6. Birgitte Nilsd, f. p. Øren 1825. * 1845 Ole Olsen
Øren, Borgenvald, f. 1816. Sonn av Ole Olsen
Fleskhusvald og enke Maria Sivertsd.
H 1. Maria Olsd, f . 1846. G 7. Marta Nilsd, f . p. Øren 1830.
F 2. Johannes Lorentsen Øren, f . p. 0. 1786. F 3. Ole Lorentsen
Øren, Maritvoldvald, f . p. 0. 1801. * 1822 Beret Svendsd. Øren, f.
c. 1707. G 1. Agnes Olsd, f. p. Øren 1827, f 1827. G 2. Svend
Olsen, f . 1831. G 3. Abel Olsen, f. p. Øren 1834. * 1855. G 4.
Lovise Olsd, f . 1838. F 4. Marta Katarina Lorentsd, f. p. Øren
1788. * ') 1811 dyrlæge Ole Eriksen Dahl av Melhus, f p. Øren
1814, 33 år. * ») 1822 Tore Hanssen Hellem, lnderoy, f . c. 1705.
1
1
G l. Agnes Olsd, f . 1811. G 2. Anna Lovise Olsd, f . 1813. G 3 r
Hanna Margrete Olsd, f . p. Øren 1823. F 5. Gjertrud Lorentsd, f.
p. Øren 1703, f 1871. * 1820 Arnt Olsen Stiklestad.
G 2. Olaus Arntsen Øren, Mikvoldvald, sjomann og jordbruker, f .
p. Øren 1823. *
1850 Sirianna Pedersd, f . p. Øren 1825.
Dtr. av Peder Olsen Øren og h. Inger Johannesd. H 1. Peter
Andreas Olaussen, f . 1864. G 1. Agnes Arntsd., f. p. Øren 1816, f
1887. F 6. Anne Lorentsd, f. p. Øren 1706. * 1810 Henrik Hensen Vedoen, Hitra, f .c. 1700. F 7. Sirianna Lorentsd, f . p. Øren 1798. *
1
1822 Lars Larssen Steine, f. c. 1706. E 2. Siri Hansd, f . p. Mikvold
1766. * 1787 Torsten Pedersen Ulstad, Trondhjem, farver. Bosatt på
Baklandet.
SLAPGÅRDEN
533
F P Hans Peter Ulstad, f. c. 1789. F 2.
Peter Andreas Ulstad, f. c. 1791. F 3.
Johan Eiler Ulstad, f. c. 1795. F 4. Gjert
Henrik Ulstad, f. c. 1795. F 5. Teodora
Serine Ulstad, f. c. 1797. F 6. Siri Martine
Ulstad, f .c. 1799.
6. Siri Andersd, f. p. Balgård 1737. * Jon Ronnen, t for 1785.
E 1." Gjertrud Ingebrigtsd, f. 1758. (Faren var hennes mors
stedfar, Ingebrigt Olsen Vist). * 1785 sersjant Jakob Ellingsen
Auskin, f. p. Hallem nedre 1752, kjopte Stuskin 1784. Se Stuskin. E
2. Nikoline Jonsd, f. c. 1762. Tjente i 1785 i Trondhjem.
7. Nils Anderssen Monnes, f. p. Balgård 1740, t P- Monnes
1786. * 1768 Marit Olsd. Sundby, f. 1748, t som kårkone
2
p. Monnes 1825. Hun * ) 1780 enkemann Rasmus Jonsen
Auskin, Monnes, f. p. A. 1759.
E 1. Anders Nilssen Josås, f. p. Monnes 1760. * ') 1708 enke Beret
2
Olsd. Josås, f p. J. 1709, 80 år. * ) 1800 enke Ingeborg
Rasmusd. Josås, f. p. Garnes 175/, f som kårkone p. Josås 1831.
2
F l. Beret Andersd, f. p. Josås 1801. * 1825 korporal Arnoldus
Andreassen Moksnes fra Frosta, f. c. 1793. Kjøpte Jøsås.
G 1. Kirstine Arnoldusd, f. p. Jøsås 1826. * 1860. G 2.
Anders Arnoldussen, f. p. Josås 1828.
E2.01e Nilssen, f. p. Mønnes 1772.
E 3. Agnes Nilsd, f. p. Mønnes 1774, f ung.
F 4. Maren Nilsd, f. p. Mønnes 1777. * 1810 Anders Paulsen Tømte,
Sul. Se Tromsdalsætten. F 1." Ole Hanssen Tømte, f. 1801, f
1881. Sønn av Hans Anderssen Balgård, f. p. Skrove 1775. *
1830 Ingeborg Olsd. Lundskin, f. p. Karlgård 1803, f p. Tømte
1884.. Dtr. av Ole Arntsen K. og h. Anne Larsd.
G l . Ole Olsen Tømte, f. 1830.
*
Maria Olsd, f.
1849.
G 2. Marta Olsd, f. 1833. * Ole Eriksen Tomte, f. i Lesja
1829.
H l.Ole Olsen Tømte, f. 1862. * ') Ingeborg Anna
2
Johannesd. Østgård. * ) Ingeborg Anna Eriksd. G 3.
Hans Olsen, Småengan, f. p. T. 1836, t P- S.
1898. * Elen Anna Kristofersd. Årstad, f. 1841.
t 1902. Se Stor Ingvaldætten.
520
VERDALSBOKA
G4. Beret Marta Olsd, f. 1846. * Ole Olsen Karlgård, f.
1846.
H l.Ole Martin Olsen, f. 1875. H 2. Karen Olsd, f. 1873. F 2. Paul
Anderssen Lillemo i Indalsalmenningen, f. p. Tømte 1811