PDF av Politiforum
POLITIFORUM 1 8 . 0 2 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R DEN ENSOMME VARSLEREN I ett år har Robin Schaefer vært den ukjente varsleren i Monika-saken. Dette er hans historie. 0 2 Volvo V40 Cross Country Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Volvo Car Norway AS som gir deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF’s hjemmeside www.pf.no for nærmere detaljer rundt avtalen. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1 000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. VOLVO V40 CROSS COUNTRY D2, 115 HK VEIL . MEDLEMSPRIS KR 289 800,-* TILBUDSPRIS INKL. UTST YRSNIVÅ MOMENTUM. LOK ALE PRISER VIL VARIERE VEIL . MEDLEMSPRIS ER FR ATRUKKET POLITIETS FELLESFORBUNDS TOTALR ABAT T PÅ KR 35 000.VOLVOCARS.NO * Veil pris inkl. frakt-, leverings-og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny bil ut mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 3,8 l/100 km, CO 2-utslipp 99 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. www.sportbrand.no/pf 40 % rabatt - Rabattkode: pf40 4 LEDER POLITIFORUM De bør ta sin høye hatt og gå. Skaden de har påført politidistriktet, straffesaken, den døde jentas mor og ikke minst deres egen politietterforsker, er for stor til at de kan bli sittende. Skandale i Bergen – ledelsen må gå H eldigvis er det sjelden politiet opplever en slik svikt som det vi nå er blitt vitne til. Alle gjør vi våre feil. Men en så åpenbar mangel på vilje til å erkjenne sine egne feil som politimester Geir Gudmundsen viser i Monika-saken, er uvanlig. Politiet henlegger titusenvis av straffesaker hvert år. Men i saker med mistenkelig dødsfall skal det mye til for at de blir henlagt uten at alle mulige løse tråder er gjennomgått. Vi sitter med en lei smak i munnen, og spør: Hadde en slik sak blitt henlagt hvis åstedet var hos en ressurssterk familie? Dette handlet om en svak, liten familie. En utenlandsk alenemor fant sin datter kvalt i hjemmet. Uten noe ressurssterkt nettverk, forsøkte hun å stå i mot et maktsterkt politi, som etter timer etablerte en teori om at datteren hadde begått selvdrap. De trodde ikke på alenemoren. Og de henla saken som oppklart, kodet som selvdrap, og ikke drap. Det var bekvemt, og det sparte store ressurser. Selv da politiets egen, godt anerkjente drapsetterforsker, 18 måneder senere slo alarm om at det kunne gå en drapsmann løs, valgte den øverste politi- og påtaleledelse i Hordaland politidistrikt med sneglefart å vende det døve øret til. Livredd for å ta selvkritikk. Men det faglig svake utvikler seg til noe enda verre når visepolitimester Gunnar Fløystad gjennom en e-post beordrer varslerens nærmeste sjef om å be politietterforskeren holde kjeft. Det topper seg når politimesteren - den eneste gangen han personlig tar kontakt med etterforskeren - forsøker å påvirke politimannen til å trekke ønsket om status som varsler. Aldri utøvde politimesteren noe lederskap gjennom å personlig involvere seg overfor etterforskeren for å ivareta ham, i en periode der han var langvarig sykemeldt. I tillegg avviste Sidsel Isachsen, påtaleansvarlig for etterforskningen av Monika-saken, de politifaglige vurderingene etterforskeren ga henne. Hun så ikke de juridiske mulighetene som lå der. Hva slags politikompetanse hadde hun til å overprøve en dyktig politietterforsker, hans seksjonsleder og politistasjonssjef? Det fremkommer at dokumenter ikke er ført inn i saken og at dokumenter er forsøkt unndratt fra både bistandsadvokat, Spesialenheten for politisaker og Riksadvokatens granskning. Dette er svært alvorlig. Det er ikke uten grunn at Spesialenheten for politisaker i skrivende stund etterforsker fire politiansatte for mulige straffbare forhold. Det oser av mistillit til Geir Gudmundsen, Gunnar Fløystad og Sidsel Isachsen. De står som ansvarlige for at Hordaland politidistrikt, som det eneste politidistriktet, faller i tillit hos befolkningen. Hvordan kan ansatte i Hordaland politidistrikt ha tillit til at deres stemme blir hørt hos disse, når de ser hva varsleren har blitt utsatt for? De bør ta sin høye hatt og gå. Skaden de har påført politidistriktet, straffesaken, den døde jentas mor og ikke minst deres egen politietterforsker, er for stor til at de kan bli sittende. De har sviktet politifaget, de har sviktet jussen og de har sviktet det å være leder. Skjønner de det ikke selv, har politidirektøren en jobb å gjøre. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.02 2015 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 16 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] VARSLERENS HISTORIE JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] Politietterforskeren Robin Schaefer oppdaget spor som ikke var fulgt opp i etterforskningen etter dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8). Da han tok opp saken med Hordaland politidistrikt, startet marerittet. Dette er hans historie. 10 30 KUTT ETTER KONSULENTRAPPORT LENSMANSKONTOR TIL TOPPS Follo-politiet trekkes 792.000 kroner. Vant politimesterskapet i fotball. 34 39 MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no Forsidefoto: Thomas Haugersveen FRISTER Innlevering av stoff til nr. 03, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 09.03.15 FALT MELLOM ALLE STOLER ETTERFORSKNING I GAMLE DAGER Skadet politikvinne fikk ikke erstatning. Da hukommelsen sviktet. FASTE SIDER 46 52 53 54 55 56 57 Kronikk Sigve sier Vi gratulerer Politijuss Folkestad Politiets verden Purken & PFFU RESPONS «Rekrutteringsprosessen av ledere var kjennetegnet av flere uformelle nettverk med stor innflytelse på prosessen. Det tilsidesetter kvalifiserte søkere.» Christopher Carlsen om lederrekruttering i politiet på side 48. ADRESSEENDRING [email protected] GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 ARBEIDSTID STORT OPPMØTE: 15.000 i hovedstaden og tusenvis på rundt 50 steder i Norge. Det var stort oppmøte under streiken. KJEMPET FOR Å BEHOLD Landet over møtte politifolk opp for å markere motstand mot endringer i arbeidsmiljøloven. – Vi vil ikke pålegges mer overtid, forteller to av dem. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal og Ole Martin Mortvedt T usener på tusener av arbeidstakere møtte opp rundt omkring i Norge for å vise motstand mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven 28. januar. Utenfor Stortinget møtte 15.000 mennesker opp og rundt 70 politifolk stod bak fanen til Politiets Fellesforbund (PF). Gunn Hege Høgberg og Henriette Kampesveen var to av dem. – Jeg ønsker ikke at det skal bli større muligheter for midlertidige ansettelser. Det kan skape utrygghet for nyutdannede, for de som skal etablere seg og for pensjonisttilværelsen. Og jeg ønsker ikke å bli pålagt mer overtid uten kompensasjon, sier Kampesveen til Politiforum. Hun får støtte av kollega Høgberg, som ikke ønsker mer ukomfortabel arbeidstid. – Jo lenger vi jobber, jo mer tid bruker vi på å hente oss inn. Alle synes dette er viktig. Det er noe vi snakker om på jobb, forteller Høgberg. 3000 andre. Skulder ved skulder sto politiansatte sammen med sykepleiere, forskere, bussjåfører og postansatte. – Vi reagerer på at regjeringen nå vil alminneliggjøre mer arbeid på søndager, og vi ser at hvilen våre mannskaper trenger mellom skiftene, stadig blir utfordret, sier lokallagsleder Reidun Martinsen i PF Hedmark. Hun viser til at dagens arbeidsmiljølov tilsier at politiansatte skal ha et minimum av 11 timer hvile mellom planlagte arbeidssett. – Men unntakene som vi alt har samtykket i, viser at svært mange har en hvile mellom planlagte arbeidssett ned mot åtte timer. Med reise til og fra arbeid, blir dette Jo lenger vi jobber, jo mer tid bruker vi på å hente oss inn. Alle synes dette er viktig. Det er noe vi snakker om på jobb. – REGLENE TILLATER NOK På Hamar deltok PF sammen med rundt 7 FAKTA Lovendringer Regjeringen foreslår blant annet følgende endringer i arbeidsmiljøloven: MARKERING PÅ HAMAR: Leder i PF i Hedmark, Reidun Martinsen (til høyre), stod i bresjen for PFs deltakelse under markeringa på Hamar. Utvidelse av adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid, fra 9 til 10 timer ved individuell avtale og fra 10 til 12,5 timer ved lo kal avtale. Utvidelse av Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger. Pålagt grense for overtid økes fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned. Overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned. Overtid Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon til økes fra 20 til 25 timer per uke. VEKKER OPPSIKT: Gunn Hege Høgberg og Henriette Kampesveen jobber som politifolk i Oslo og deltok på politisk streik 28. januar. De opplever at arbeidstiden diskuteres i gangene. DE RETTIGHETENE for lite hvile til å hente seg inn, mener Martinsen, og legger til at hun synes det virker som om at regjeringen ikke ser mulighetene som allerede ligger der. Politifolk er nemlig allerede en av yrkesgruppene som har avtalt store unntak fra arbeidsmiljøloven, påpeker hun. – Vi ser ingen grunn til at HMS-begrepet som skal ivareta våre medlemmers fysiske og psykiske helse skal svekkes nå. Vi sier bestemt nei til å uthule reglene som vi mener skjermer mot skadelig natt og helgearbeid. SKAL PÅVIRKE POLITIKERNE Unio-leder Anders Folkestad forteller til Politiforum at veien videre skjer inne i korridorene på Stortinget. – Nå tar vi med oss mobiliseringa rundt streiken og følger opp overfor Stortinget og regjeringen. Vi må påvirke partier og personer, og understreke alvoret i linjeskiftet som ligger i forslaget, sier Folkestad. Dersom Høyre og Frp-regjeringen får med seg ett av støttepartiene KrF og Venstre, har de flertall. I slutten av mars vil man kunne se utfallet, tror Folkestad. – Det er et politisk flertall som står bak endringene. Vi må påvirke mellompartiene spesielt, med tanke på å begrense skadevirkningene. – Hva skjer hvis det blir flertall og endringene går gjennom? – Da må vi satse lokalt. Selv om loven åpner for ny praksis er det ikke noe pålegg. Man kan få til en annen praksis lokalt. Det blir også sagt at dersom endringene ikke fungerer som de skal, så vil man vurdere å reversere dem, forteller Unio-lederen, og legger til at det er valg om to og et halvt år. – Det er et spørsmål om disse endringene vil stå seg gjennom valget. Ny øvre grense for samlet arbeidstid ved lokal avtale: Ikke over 69 timer per uke. Endrer fra forbud mot søndagsarbeid til at det skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidstaker kan avtale å arbeide i gjennomsnitt annenhver søndag, men slik at ukehvilen skal falle på en søndag eller helgedag minst hver sjette uke. KILDE: REGJERINGEN.NO FAKTA Politisk streik LO, YS og Unio oppfordret til politisk streik 28. januar. Streiken var en lovlig markering mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Anslagsvis 1,5 millioner mennesker deltok i den to timer lange markeringen. 8 KORTNYTT FULL SAL FOR POLITISK DEBATT Den TV2-sendte, politiske debatten fra politihuset i Oslo, trakk en fullsatt parolesal. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug P aneldebatten i regi av Oslo politiforening hadde ledelse og kultur i politiet som tema. Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap), justiskomiteens nestleder Anders Werp (H), tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde, førsteamanuensis Thorvald Hærem fra BI, PF-leder Sigve Bolstad og Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold, var paneldeltakerne. – Jeg mener det er en lang vei å gå for ledelse i politiet. Det har vært for lite fokus på ledelseskultur. Dårlig ledelse kan føre til stress, nedsatt effektivitet og i ytterste konsekvens sykemelding. Ledelse er ingen forfremmelse, det er et valg, innledet Rohde. PF-leder Bolstad understre- TOPPTUNGT PANEL: Fra venstre, førsteamanuensis Thorvald Hærem fra BI, PF-leder Sigve Bolstad, justiskomiteens nestleder Anders Werp (H), justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap), Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold og tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde. ket at det blir feil om personer forfremmes til lederstillinger, og først da skoleres i ledelse. – Jeg synes norsk politi har fått et litt ufortjent rykte når det handler om ledelse. Det blir generalisert. Det er mange dyktige ledere i norsk politi, men dette handler om hvordan man rekrutterer. Hvorfor blir man leder først, før man finner ut om man har lederegenskaper? Politimester Sjøvold understreket at det stilles helt andre krav til politiledere i dag enn tidligere. – Det er en helt annen verden. Kompleksiteten i det å drive et politidistrikt er større. Vi må sikre både Oslos befolk- ning og nasjonale interesser, og samtidig møte opp på skoler for å drive forebyggende virksomhet. Jeg håper at politireformen som kommer nå bidrar til at vi kan bli bedre. Da er det viktig at vi også har ledere som kan hente ut potensialet i en reform, sa han. Unngå vannlekkasje! Tilbud til medlemmer i Politiets Fellesforbund. I februar og mars gir vi deg halv pris på installering av vanndetektor ved kjøp av alarm. Falcks vanndetektor forebygger vannskader, og er et nyttig tilbehør til alarmsystemet ditt. Vanndetektor 50 % Bestill idag på tlf. 02122 Husk å oppgi at du er medlem av Politiets Fellesforbund ved bestilling Falck – alltid i trygge hender 10 ØKONOMI Økonomisk analyse av reformalterna tiver for Førstelinjep rosjektet i Utlendingsforv altningen JUSTIS- OG BEREDSKAP SDEPARTEM ENTET Grunnlagsdoku ment 02. april 2013 DENNE KONSULENTRAPPORTEN …sier at politiet kan spare på å sentralisere utlendingsforvaltningen. POLITIDISTRIKTENE …har fått beskjed om å sentralisere for å spare ti millioner. FOLLO POLITIDISTRIKT …må kutte 792.000 kroner og flytte tre medarbeidere fra Askim til Ski. POLITIMESTER: Arne Jørgen Olafsen i Follo. 11 FULLT HUS: Utlendingsforvaltningen i Follo politidistrikt skal sentraliseres i politihuset i Ski, sier Politidirektoratet. Beskjeden kom til politimesteren 22. desember i fjor, etter at han tidligere hadde blitt forsikret om at Follo ikke trengte å sentralisere. PROBLEMET …er at politihuset på Ski er fullt. Og arbeidsoppgavene er de samme, selv om budsjettet er kuttet. Bla om og les hvorfor politimesteren er så frustrert. 12 ØKONOMI Til tross for at POD sa det motsatte, trekkes Follopolitiet 792.000 kroner i 2015-budsjettet og må sentralisere utlendingsforvaltningen. Til grunn for beslutningen, ligger en konsulentrapport. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug I fjor sommer orienterte Politidirektoratet (POD) om at utlendingsforvaltningen i politidistriktene skal sentraliseres, med bakgrunn i det såkalte «nullalternativet» i en McKinsey-rapport fra 2013. Rapporten, bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, skisserer en økonomisk gevinst ved å sentralisere utlendingsforvaltningen på 40 oppmøtesteder. Follo politidistrikt ble først varslet om at de måtte sentralisere utlendingsforvaltningen til politistasjonen i Ski. – Vi tok raskt kontakt med POD, og fikk gjennom styringsdialogen formidlet at dette ikke gjelder Follo. Både fordi vi er organisert som vi er og fordi vi går over to fylker, sier politimester Arne Jørgen Olafsen. EN TEORETISK GEVINST Follo politidistrikt ble omorganisert i 2011, noe som innebar nedleggelse av 13 lensmannskontorer og sentralisering av tjenestene til to politistasjoner i Ski og Askim. Reformen ble besluttet i en kongelig resolusjon av regjeringen den 18. desember 2009. – Forutsetningen for reformen var å komme til enighet med omgivelsene, ordførerne og organisasjonene om hvordan politidistriktet skulle organiseres. Hadde vi ikke klart å bli enige lokalt, ville vi ikke fått en kongelig resolusjon. I avtale med lokalpolitikerne i distriktet, ble det bestemt at alle politiets ansvarsområder, såkalt full faglig portefølje, skulle ligge i de to politistasjonene, forklarer Olafsen. Det inkluderer orden, etterforskning, forebygging, sivil rettspleie, vanlig forvaltning og utlendingsforvaltning, mens spesialfunksjoner som for eksempel operasjonssentral, hundetjeneste og kriminalteknikk har vært sentralisert. Overraskelsen var derfor stor for politimesteren da kontrabeskjeden kom i form av et brev fra POD 22. desember i fjor. Åtte dager før nyttår sto det svart på hvitt at Follo likevel må sentralisere utlendingsforvaltningen, og at POD forventer en effektiviseringsgevinst på 792.000 kroner - et beløp som blir kuttet fra politidistriktets 2015-budsjett. – Dette er en beskjed om at vi skal sentralisere, selv om det riktignok står at vi ikke må gjøre det nå, men kan gjøre det over tid. Men pengene skal inndras nå. Noe som betyr at de tar ut gevinsten før endringen er gjort. Da er spørsmålet hva vi gjør når inntektsgrunnlaget blir borte? Politimesteren sier «alle» skjønner at det blir billigere å stenge kontoret i Askim. – Men de ansatte skal jo hit til Ski, og det er ikke slik at det står ledige kontorer og venter på dem her. Vi har ikke plass, og arbeidsoppgavene blir heller ikke færre av å flytte dem fra ett sted til et annet. Det gjør at dette blir en veldig teoretisk effektiviseringsgevinst. USANNSYNLIG MED GOD LØSNING For politidistriktets del, ligger det føringer om at budsjettkutt ikke skal gå ut over kjerneoppgaver som orden og etterforskning. Og i motsetning til det private næringslivet, er det ikke like stor aksept for at et politidistrikt tyr til den naturlige løsningen i en slik situasjon: Oppsigelser. – Oppsigelser er ikke akseptert i vår del av offentlig sektor. Men når inntektene blir borte, hva skal vi gjøre? Særlig når vi får beskjed 22. desember om at kuttet gjelder om åtte dager. Når forutsetningene endres slik, blir det unødvendig krevende å planlegge økonomi og ressurser. Når pålegget kommer så sent, blir det høyst sannsynlig konsekvenser på andre felt, sier Olafsen, og fortsetter: Han sier Follo har dimensjonert sin bemanning og organisering ut fra det de mener det er behov for, og ut fra forventningene i samfunnet. – Her ligger det en føring fra POD om at tjenestetilbudet skal reduseres. Det som ikke står i brevet, er hvilke tjenester som skal leveres, hva som kreves og hvilke konsekvenser dette får. Nå, sier politimesteren, er oppgaven å sørge for at konsekvensene blir minst mulig. – I dette ligger det egentlig at to årsverk skal kuttes. Det er foreløpig for tidlig å si hva dette vil medføre, men vi vet det blir lengre reisevei for brukerne, som ikke er de mest ressurssterke. Vi har nå satt ned en gruppe for å se på dette, hvor de to lederne av utlendingsforvaltningen i Ski og Askim har fått et mandat om å finne ut hvordan en sentralisering skal gjøres i løpet av 2015. Men sannsynligheten for at de finner en god løsning, er ikke særlig stor. – Det kommer til å ende med nedbemanning? Oppsigelser er ikke akseptert i vår del av offentlig sektor. Men når inntektene blir borte, hva skal vi gjøre? – Ja, det må nok det, på ett eller annet vis. Vi har ikke tenkt til å gå til oppsigelser, så da må vi se på naturlige avganger ellers i organisasjonen, svarer Olafsen. – IKKE PÅ HØRING Politimesteren sier han er vant til at POD planlegger med effektiviseringskutt i budsjettet, men sier han aldri har opplevd en prosess som denne tidligere. – Det eneste saksgrunnlaget jeg har sett, er McKinsey-rapporten. Den har ikke vært på høring og ikke blitt diskutert med organisasjonene eller i politimestergruppa. Det har heller ikke blitt gjort risikovurderinger, slik vi er pålagt å gjøre gjennom forskrift og interne dokumenter, bemerker politimesteren. Han sier det er nytt at denne typen beslutninger får så store konsekvenser, og mener prosessene bør være ryddige. – Jeg har aldri sett noe i nærheten av dette tidligere. Før har lignende endringer blitt bestemt politisk. Er det riktig at beslutningsgrunnlaget for disse endringene kun skal dannes av McKinsey, når alle andre slike endringer gjøres enten i Stortinget, i regjeringen eller i samråd med organisasjonene? For Follos del oppleves det som nytt at denne type føringer, med grunnlag i konsulentrapporter, utarmer den løsningen vi i felleskap har blitt enige med lokalsamfunnene om. 13 KONSULENTKRITISK: – Er det riktig at beslutningsgrunnlaget for disse endringene kun skal dannes av McKinsey, når alle andre slike endringer gjøres enten i Stortinget, i regjeringen eller i samråd med organisasjonene? spør politimester Arne Jørgen Olafsen. 2 mill. 1 mill. DISSE DISTRIKTENE MÅ KUTTE 0,9 mill. 0,8 mill. 0,7 mill. 0,6 mill. 2.038.000 0,2 mill. Hordaland Østfinnmark 0,4 mill. 0,3 mill. 385.000 566.000 Troms Midtre Hålogaland 226.000 339.000 Salten Helgeland 339.000 566.000 Nord-Trøndelag 566.000 Nordmøre og Romsdal 498.000 Sunnmøre Sogn og Fjordane 498.000 Haugaland og Sunnhordland 588.000 792.000 Agder 498.000 Vestoppland 588.000 339.000 Gudbrandsdal Telemark 792.000 Romerike Follo 792.000 0,5 mill. 0,1 mill. 0 Kilde: Politidirektoratet Illustrasjon: Filter Arkitekter AS/Statsbygg 9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Telemark politidistrikt: NYTT POLITIHUS I TROMSØ POLITIET SPØR PUBLIKUM Troms politidistrikt har flyttet inn i sitt flunkende nye politihus i Tromsø. Politihuset har et brutto bygningsareal på rundt 14.500 kvadratmeter, og kostnadsrammen for prosjektet var på 385,7 millioner kroner ifølge Statsbygg. Det nye politihuset erstatter det gamle, som ble åpnet så sent som i 1996. Også Statens barnehus Tromsø, Konfliktrådet og Kriminalomsorgen skal inn i det nye politihuset. I februar ble prosjektet «Samfunnsoppdraget Nord-Trøndelag politidistrikt» igangsatt for å finne ut om politidistriktet innfrir forventningene til publikum. Denne måneden har de derfor satt i gang med brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger, skriver Politi.no. I undersøkelsen blir personer som har vært i kontakt med politiet, bedt om å svare på spørsmål om hvordan de opplevde kontakten med politiet og jobben som ble gjort. 21. januar «Politiet pressiserer at det er farlig å bruke veg som lekeplass med bil. Det er livsfarlig å bruke bygdeveiene til glattkjøringsbane.» Thomas Kvalnes, Oslo PD: 9. februar «Jeg føler meg faktisk trygg på at politiledere i hele landet tar kritikken mot politiet i Hordaland innover seg. Det angår hele etaten.» Anders Strømsæther, Østfold PD: 9. februar «Håpet er at det fremover vil bli færre motstandere av politiets bevæpning. Norsk politi har vist seg skikket, og ordningen vil redde liv...!» Jan Erik Bresil, Oslo PD: 3. februar «Politiet bevæpnet dobbelt så ofte siden 2007. Til tross for dette øker IKKE antall skudd avfyrt fra politiet.» Eivind Borge, Kripos: 23. januar «Vi ser bla at den organiserte kriminaliteten tar nye steg og nye oppgaver tilføres politiet,hva skal nedprioriteres?» Torfinn Halvari, Østfinnmark PD: 2. februar «Politireformen. Avstanden til lederen har ikke noe med geografi å gjøre! Ledelse handlere om lederens evne til å være tilstede» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 9. februar «Krevende å stå i en så tøff kritikk som den Hordaland politiet har fått i dag, men det må de Så må vi sammen sette krav til system/rammer!» Morten Drægni, Oslo PD: POLITISTUDENTER ER MEST FORNØYDE En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser at studentene ved Politihøgskolen (PHS) er Norges mest fornøyde studenter. NOKUTs studiebarometer forteller om opplevd studiekvalitet på studieprogrammer som tilbys av norske høyere utdanningsinstitusjoner. – Det er veldig flotte nyheter, at studentene 1. februar ved skolen er så fornøyde med utdanningen. Det gleder både studenter og de ansatte ved skolen. Vi skal glede oss over resultatene, men samtidig se på hva vi kan gjøre enda bedre, sier rektor Nina Skarpenes til PHS.no. 60.000 studenter på landsbasis svarte på undersøkelsen, blant dem andreårsstudenter ved PHS. «I de fleste andre europeiske land må man kutte i antallet politistillinger. Heldigvis motsatt i Norge.» GJØR SOM OVER 7300 ANDRE – FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Kunne du tenke deg å søke opptak i Beredskapstroppen? Ja, så snart som mulig 21 % Ja, men jeg må trene mer først 23 % Ja, men først må jeg bli politi 28 % Nei, jeg er ikke tøff nok 24 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Bør toppledelsen i Hordaland politidistrikt trekke seg etter håndteringen av varslingen i Monika-saken? Nei, det er for risikabelt 4% 14 ØKONOMI ORDFØREREN: – U Ordfører Knut Espeland (KrF) i Spydeberg kommune sier han støtter politimester Arne Jørgen Olafsen fullt ut. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: KrF E ØNSKER INVOLVERING: Spydeberg-ordfører Knut Espeland sier det er viktig med lokal involvering i spørsmål om sentralisering av polititjenester. speland ble informert om saken gjennom et brev Olafsen sendte til alle berørte ordførere i januar. – Slik jeg leser Olafsen, er han sterkt uenig i nedbyggingen av utlendingsforvaltningen i Askim. Jeg støtter Olafsen fullt ut. Ut ifra de erfaringene vi har hatt så langt, er det viktig å opprettholde denne tjenesten i Askim, sier Espeland til Politiforum. KrF-ordføreren sier at det med bakgrunn fra den erfaringen de har, og intensjonen i regjeringsvedtaket om omorganiseringen av Follo-politiet, er klare forventninger hos dem at utlendingsforvaltningen videreføres som i dag. – Skal denne endringen gjøres, må den gjøres gjennom en inkluderende prosess. Da må kommunene i Indre Østfold få lov til å uttale seg som grunnlag for en beslutning. Dette blir en belastning for alle disse menneskene som nå skal reise lengre, sier Espeland. BRED HØRINGSPROSESS I 2014 ekspederte utlendingsforvaltningen på Askim politistasjon 2700 avtalte besøk og 30 utvisningssaker. I tillegg kommer henvendelser per telefon og e-post, som ikke statistikkføres. – Det viser at det er stor etterspørsel etter tjenesten på Askim politistasjon. Politistasjonen har også utført tjenesten på en særdeles tilfredsstillende måte, påpeker ordføreren. Han sier at dersom en sentralisering skulle vurderes, så måtte de samfunnsmessige gevinstene overgå de samfunnsmessige ulempene. – Som beslutningsgrunnlag for dette, er det min minste forventning at en får en virkelig kartlegging av de samfunnsmessige kon- POD: – Ikke et pålegg om ytterligere sentra Seksjonssjef Sven Olav Gunnerud i Politidirektoratet (POD) mener Follo politidistrikt har handlingsrom til å organisere seg hensiktsmessig. G TEKST: Erik Inderhaug unnerud, som er seksjonssjef for seksjon for styring og implementering hos POD, sier Follo politidistrikt gjennom sin tidligere omorganisering blant annet har sentralisert førstelinjen for utlendingsforvaltningen til to steder, altså Ski og Askim. – Brevet datert 22. desember 2014 fra POD er ikke et pålegg om ytterligere sentralisering. Brevet må likevel sees i sammenheng mellom tidligere prosess for sentralisering av utlendingsforvaltningens førstelinje og regjeringens effektiviseringsog avbyråkratiseringsreform i forbindelse med årets budsjett, sier seksjonssjefen. En av forutsetningene for omorganiseringen av Follo i 2011 var at de to gjenværende politistasjonene i Ski og Askim skulle ha «full faglig portefølje», altså alle politiets ansvarsområder. Dette ble også skissert overfor lokalpolitikerne. – Sett i lys av dette, er det da riktig å sentralisere utlendingsforvaltningen i Follo PD? – Sentralisering av utlendingsforvaltningen er en selvstendig prosess. POD har vært av den oppfatning at den sentralisering av utlendingsforvaltningen som ble gjort i forbindelse med OU-prosessen i Follo, bør være innenfor det akseptable. POD mener brevet av 22. desember 2014 gir politidistriktet et handlingsrom til å organiserte seg mest mulig hensiktsmessig, men organiseringen må også se hen til politidistriktets forventede del av det totale innsparingsbeløpet innenfor effektivitets- og avbyråkratiseringsreformen, svarer Gunnerud. Follo politidistrikt fikk beskjeden om kuttet på 792.000 kroner fra 2015-budsjettet åtte dager før årsskiftet. – Hvorfor ble brevet sendt ut så sent? Har POD forståelse for at timingen på dette kuttet kompliserer budsjettplanleggingen for Follo? – Dette har vært et tema i planprosessen for 2015. Alle politidistrikt ble gjennom plan- og rammeforutsetninger for 2015, sendt politidistriktene 4. juli 2014, bedt om å utarbeide en plan for slik effektivisering, og temaet ble diskutert med alle politidistriktene i høstens drøftingsmøter. Evalueringen av drøftingsmøtene viste et behov for å sende ut en mer detaljert oversikt over det innsparingspotensialet som lå i den allerede initierte prosessen. – Olafsen sier at kuttet de har fått, vil tvinge fram en bemanningsreduksjon ett eller annet sted i politidistriktet, med de konsekvenser det kommer til å få for tilbudet. Synes POD det er greit at disse budsjettkuttene fører til redusert bemanning? – På bakgrunn av drøftinger med alle politidistrikt og særorgan, mener POD at det totalt estimerte effektiviseringskravet på cirka 122 millioner kroner, i forbindelse med regjeringens effektivitets- og avbyråkratiseringsreform, i stor grad vil kunne la seg gjennomføre uten oppsigelser i etaten. Justisog beredskapsdepartementet har gitt føringer for at den beregnede effektiviseringsgevinsten i denne sentraliseringen er på ti millioner kroner totalt i politiet, sier seksjonssjefen. 15 URYDDIG Alle sentraliseringsforslag må behandles i reformen, og ikke tas stykkevis og delt. sekvensene av dette. Men jeg har ikke sett de sammenstillingene. – Frykter du at dette kan være starten på en ytterligere sentralisering av andre tjenester fra Askim til Ski? – Det var en bred høringsprosess knyttet til Follo politidistrikt som prøveprosjekt for reform. Det var en lang prosess med stor grad av medvirkning, hvor vi fikk en konklusjon vi i utgangspunktet var uenige i, om å legge ned lensmannskontorer. Det var likevel mye positivt, men med noen utfordringer, svarer Espeland. AVGJØRENDE FUNKSJON I forkant av den kommende politireformen, forventer ordføreren samme grad av påvirkning. – Da blir det veldig uryddig om en forsøker å delsentralisere tjenester. Alle sentraliseringsforslag må behandles i reformen, og ikke tas stykkevis og delt, understreker Espeland. – Hvor viktig er det å beholde politistasjonen i Askim? – Den har en helt avgjørende funksjon. Vi har vært en pilot på avvikling av lensmannskontorer, som har positive sider når det kommer til total ressursutnyttelse, og negative sider med en krevende struktur opp mot forebyggende arbeid, svarer Espeland, og fortsetter: – Skulle vi få en politistasjon ytterligere lengre unna som skal dekke enda flere kommuner, vil det forebyggende bli enda mer distansert fra lokalsamfunnet. Det er en utenkelig tanke å akseptere at Askim politistasjon skulle stå for fall. alisering – Hvordan har POD gått fram for å fordele kuttet på de 17 berørte politidistriktene? Og hvordan har forventet kutt for hvert av politidistriktene blitt regnet ut? – Sentralisering av utlendingsforvaltningen har pågått over noen år. Fordeling av forventet innsparingsbeløp vil bli underlagt en ny vurdering før disponeringsskrivet for 2015 sendes ut, svarer Gunnerud. – Bakgrunnen for omorganisering er en rapport fra konsulentfirmaet McKinsey. Er det riktig at en slik landsomfattende sentralisering av politiets oppgaver blir gjort på grunnlag av en konsulentrapport? – Departementet har pålagt politiet innsparinger innen utlendingsfeltet og at denne innsparingen foretas gjennom organisatoriske endringer og sentralisering. Mange politidistrikter har foretatt slike endringer og flere er i gang med endringer. Den endelige fordelingen av innsparingen vil bli fastsatt ved utsendelse av disponeringsskrivet. Det er mange fordeler ved å være politi Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. 16 POLITIHUND «JEG HAR ALLTID VÆRT GLAD I POLITIET. MEN NÅ VET JEG IKKE OM JEG HAR EN FREMTID HER LENGER.» Det siste året har vært det hardeste i etterforskeren Robin Schaefers 22 år lange politikarriere. Nå står han fram som varsleren i Monika-saken. TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN 17 EN LANG VEI: Varslingen i Monika-saken har vært en stor belastning på Robin Schaefer. Nå vil han legge alt bak seg. 18 MONIKA-SAKEN A RAMMER FOR BREDT Det var i januar i fjor at Schaefer først tok kontakt med sin nærmeste leder for å varsle om sporene han reagerte på. Hans samvittighet tilsa at han var nødt til å gi beskjed om at denne saken måtte gjenopptas, ikke minst av hensyn til den avdøde åtteåringens mor. Lite visste Schaefer at dette skulle være starten på et år med sykmeldinger, kritikk og store medieoppslag, hvor etterforskeren ble stående helt alene i stormen (se utfyllende tidslinje av hendelsesforløpet i saken i midten av bladet). Etter at saken sprakk i Bergens Tidende i mai i 2014, har kjøret mot Hordaland politidistrikt og etterforskningen i Monika-saken vært massivt. Politietterforskeren sier han er oppriktig lei seg for å ha startet et snøras av massiv kritikk mot både politidistriktet og kolleger. – Jeg er lei meg for den belastning det er for den enkelte. Og jeg vil sterkt presisere at jeg aldri har vært ute etter å kritisere enkeltpersoner og etterforskningskolleger, men andre i systemet må jo ha sett sporene jeg har sett, sier Schaefer. Han erkjenner at det har vært svært FOTO: PRIVAT lt startet med en drapssak utenfor Bergen i desember 2013. Den da 44 år gamle Schaefer jobbet på seksjonen for vold- og sedelighetsforbrytelser i Bergen sentrum. Som en godt anerkjent og dyktig etterforsker, fikk han raskt ansvaret med å lede etterforskningen av drapet. Noen av de mange sporene i saken trakk Schaefer og etterforskningen i retning av et litauisk miljø. Enkelte av sporene var av en slik karakter at han fant det nødvendig å se nærmere på dokumentene som forelå i etterforskningen av dødsfallet til 8 år gamle Monika Sviglinskaja fra Litauen. Jenta som 14. november 2011 ble funnet død hjemme av sin mor Kristina. En sak som påtalemyndigheten i Hordaland henla etter ni måneder, fordi de mente de ikke så spor av drap, og fordi de mente den livsglade jenta hadde tatt sitt eget liv. – Da jeg gjennomgikk etterforskningsdokumentene, fortalte en rekke spor meg at saken ikke var ferdig etterforsket, selv om den var henlagt, sier Schaefer. DEN MINSTE FAMILIEN: Kristina Sviglinskaja hadde bare datteren Monika. – Kristina kom med innvendinger jeg var helt enig i. Men hun ble ikke trodd, sier Schaefer. Jeg hadde ikke noe valg overfor Kristina, som har mistet sitt barn. Og jeg hadde ikke noe valg stilt overfor min egen yrkesstolthet. krevende å få frem sin egentlige hensikt. – Jeg har sett at politimesteren har sagt at denne saken har brakt politidistriktet i en vanskelig situasjon. Men det er ikke saken som har gjort det vanskelig. Slik jeg ser det er det ledelsen sin håndteringen av saken, og de nye opplysningene som har brakt politidistriktet i en slik situasjon. Dette fører til at mine flinke og dedikerte kolleger i hele distriktet får et uheldig søkelys på seg og kritikken rammer indirekte langt bredere enn den burde gjort. Det syns jeg er svært urimelig. 19 satt med tanker om at noen hadde forårsaket det fryktelige som hadde skjedd. Og hun hadde fortalt det til politiet, men ikke blitt trodd. – Når politiet så åpenbart ikke trodde på henne, da tror jeg at hennes situasjon og belastningen ble så unødvendig mye større. Jeg tenkte at ingen kan redde hele verden, men når jeg faglig sett vurderte det dithen at det hadde skjedd noe straffbart og slik sett kunne skape noe balanse i bildet, da hadde jeg ikke noe valg. Jeg hadde ikke noe valg overfor Kristina, som har mistet sitt barn. Og jeg hadde ikke noe valg stilt overfor min egen yrkesstolthet. Skulle jeg kunne se meg selv i speilet i ettertid, var jeg ganske enkelt nødt til å ta denne kampen. Ikke minst overfor Monika, en 8 år gammel, livsglad og flink jente, som ble mistenkt av politiet for å ha tatt sitt eget liv, sier Schaefer. Han er preget av prosessen og det tøffe året han har vært gjennom. Han er fortvilet over situasjonen og opplever det som nå skjer som vanskelig. – Jeg håper at når jeg nå forteller min historie, blir livet lettere. Det jeg ønsker meg mest av alt, er at alt faller tilbake til det normale, hvor det føles godt å møte opp på jobb, og hvor jeg møter engasjerte og dyktige kolleger for å gjøre en viktig jobb i samfunnet. BLIKK FOR DETALJER: Politietterforskeren fant en rekke spor i sakspapirene til Monika-saken som ikke hadde blitt fulgt opp. – Andre i systemet må jo ha sett sporene jeg har sett, sier Schaefer – MÅTTE TAS ALVORLIG Schaefer presiserer overfor Politiforum at det for ham er viktig å ikke framstå som perfekt. – Jeg har også gjort mine feil. Men når jeg så at moren til den døde jenta kom med utsagn og innvendinger i saken som jeg var helt enig i, så tenkte jeg mye på det. Jeg følte som politimann at vi måtte ta henne alvorlig, noe jeg følte politiet ikke hadde gjort tidligere. Schaefer så for seg den fortvilte situasjonen moren Kristina var i. Ikke bare hadde hun mistet sitt mest dyrebare, men hun MÅ VÆRE TØFFE OPPOVER Den erfarne politimannen fastholder viktigheten av å være lojal overfor beslutninger i politiet. Samtidig understreker han at det er like viktig å evne å snu når alt tyder på at man bør gjøre det. – Og da er man inne på kultur og holdninger, noe som ikke berører selve politifaget. Jeg undres over hvorfor det har gått som det har gått i denne saken, sier Schaefer, og fortsetter: – Jeg opplever at politilederne kan være tøffe nedover, men jeg ser ikke at de er tøffe oppover i systemet. Politisjefene jeg har erfaring med, tør ikke levere argumenter for en løsning de tror sterkt på hvis de føler at det ikke passer med hva de tror sjefene ønsker å høre. I stedet leverer de argumenter som de tror passer med det sjefen helst vil høre. Det minner meg om en gutteklubb, der alle er enige med den sterkeste gutten i klubben. 20 MONIKA-SAKEN DETTE REAGERTE HAN PÅ ❱❱ DEN FORSVUNNE MOBILTELEFONEN ❱❱ DE FORSVUNNE SMYKKENE ❱❱ DET TVILSOMME INNBRUDDET ❱❱ DEN MYSTISKE MANNEN På morgenen samme dag som Monika ble funnet død, hadde 8-åringen gjentatte ganger forsøkt å ringe moren. Da moren ringte tilbake etter en time, fikk hun ikke svar. Like etterpå ble mobiltelefonen slått av. Mobiltelefonen ble aldri funnet. Vindusruten ved den låste inngangsdøra til huset hvor Monika ble funnet, var knust fra utsiden, som ved et innbrudd. Politiets etterforskning konkluderte med at det var åtteåringen selv som hadde knust ruten, til tross for at det ikke ble funnet glasstøv på jentas klær. DEN MØRKE DAGEN: Det var i dette huset i Sund kommune utenfor Bergen at Monika ble funnet død i 2011. Her er politiet på åstedet. Flere gullsmykker var borte fra huset hvor Monika ble funnet død. I en anonym Facebook-melding til Monikas mor i februar 2012, nevner avsenderen spesifikt hva som har blitt borte fra leiligheten. To vitner har uavhengig av hverandre forklart at de i det aktuelle tidsrommet for dødsfallet, så en ukjent person i området rundt huset hvor Monika ble funnet død. Ett vitne skal ha beskrevet vedkommende som en mannsperson. ❱❱ DEN ANONYME TELEFONSAMTALEN En måned før saken ble henlagt ble Monikas mor oppringt av en mann, som på gebrokkent engelsk fortalte at han visste hvem som hadde drept datteren. Moren var overbevist om at det var hennes tidligere samboer som ringte. Han er nå siktet for drapet på Monika. ❱❱ DET USANNSYNLIGE SELVMORDET Monika ble funnet med et belte strammet rundt halsen, hengt fra et dørhåndtak. Konklusjonen var selvmord. På 25 år, i perioden 1986-2011, var dette kun det tredje registrerte selvmordet blant barn under ti år i Norge. ❱❱DEN LITAUISKE EKSKJÆRESTEN Monikas mor hadde nylig avsluttet et samboerforhold med en mann fra Litauen. Ekskjæresten var tidligere knyttet til innbruddskriminalitet. Hans «modus operandi» var likt det som ble funnet på åstedet. FOTO: EIRIK HAGESÆTHER, BERGENSAVISEN 21 22 MONIKA-SAKEN Han mener politiet må skape en kultur og en takhøyde hvor det er rom for å si at man er uenig. Uten at man føler at det blir oppfattet som kranglete eller kverulerende. – Akkurat nå opplever jeg at mange føler det er tryggest å være den som er enig. En ting er at vi kan oppleve dette i de små tingene, men her ser vi hvordan galskapen i et slikt system får svært alvorlige følger i en mulig drapssak, sier Schaefer. Han ønsker at hans historie skal kaste lys over noe han mener er viktig: – Den inngrodde ukulturen i vårt system, som jeg tror alle i politiet kan kjenne igjen. Han understreker at han hverken ønsker eller har behov for å bli en politisk stemme som skal ta et oppgjør med ledelse og kultur. – Jeg ønsker ikke nå å være en aktiv part som skal snakke om holdninger, kultur og takhøyde. Jeg vil holde en nøktern rolle, og jeg mener min historie forteller nok i seg selv. Hvis min historie kan belyse noe viktig, som kan føre til forandringer i politiet, er det bra, sier Schaefer. Situasjonen var fortvilet. Han følte seg fanget. Schaefer oppdaget noe som følge av en sak han jobbet med. Alternativet, som i realiteten ikke var et alternativ for ham, var å se bort og ikke si noe om det han hadde oppdaget ved en tilfeldighet. – Det kunne jeg ikke. I mitt hode var det kun en måte å ta dette videre på. Jeg kunne ikke leve godt videre med å tie, men nå føler jeg til tider at det er min feil at politiet i Bergen blir gransket, at det er min feil at saken har blitt så stor, og at det er min feil at det nå er en svært trykket stemning innad i deler av Bergenspolitiet. Derfor er det så viktig for meg å få ut min historie. Den viser hvor hardt jeg har jobbet for at dette ikke skulle bli så stort som det ble. Hadde jeg hatt en ansvarlig og god ledelse hadde dette blitt tatt tak langt tidligere og det kunne blitt en sak som hadde høynet tilliten til politiet. I stedet skjedde akkurat det motsatte. Schaefer sier han i over ett år har unngått oppmerksomhet rundt sin person. – Og jeg har vært bevisst på å ikke stå frem i media. Hele veien har jeg forsøkt å jobbe først gjennom politikanaler, og deretter gjennom bistandsadvokaten. Jeg har ikke annen vinning i dette enn at jeg har et politifaglig ståsted og en politifaglig, etisk forpliktelse, understreker etterforskeren. – Jeg vil ut av dette. Mest av alt ønsker jeg å få tilbake et normalt liv og ønsker meg tilbake til politiet. Det er en følelse jeg ikke akkurat har hatt det siste året, sier han. Ganske tidlig etter at Schaefer hadde lest seg opp i saken, bestemte han seg for å skrive en detaljert dagbok med opptegnelser over hva som ble gjort og hvem som sa hva. Han sier han aldri ville ha greid å forklare seg hvis han ikke hadde ført dagbok. – Det har vært dokumentasjon på min historie. Det er nærmest verdens lengste egenrapport, sier Schaefer. Han har et råd til kolleger som havner i tilsvarende situasjoner: – Skriv en detaljert dagbok og ta vare på all dokumentasjon. Behovet for informasjon vil gjerne melde seg før eller siden, og en dagbok vil være til støtte for egen hukommelse. Det gjør at man slipper å gå rundt og huske detaljer, det skaper en form for oversikt og det frigjør kapasitet når informasjonen står et sted. – Jeg hadde trodd at det skulle løse seg uten at det ble en slik vanvittig og samtidig nesten usynlig kamp som det ble. Det som var underlig var den tausheten jeg ble møtt med. Det var som om det var en elefant i rommet, og alle snakket om andre ting, i hvert fall når jeg var der. Jeg hadde gjort et funn, og jeg hadde faktisk forventet at de skulle støtte meg i arbeidet som skulle til for å få gjenopptatt saken. Jeg likte ikke det jeg så, men håpet i det lengste at systemet virket, at politiet skulle engasjere seg, og at vi kunne holde dette unna media, sier 45-åringen. Da denne støtten ikke kom, formaliserte han kontakten med bistandsadvokaten. – Det var min beste vei videre i systemet. – JEG VIL UT AV DETTE Statusen i dag er at saken er gjenopptatt, og etterforskningen av Monikas dødsfall går sin gang. Spesialenheten har grepet tak i saken. Riksadvokatens arbeidsgruppe la frem sin konklusjon den 9. februar. Arbeidstilsynet har sett på saken. POD gjennomfører sin egen gransking, hvor resultatet ble formidlet til ledelsen i Hordaland i begynnelsen av februar. I skrivende stund er det ikke kjent hva utfallet av denne granskningen ble. Selv anser Schaefer at han ikke lenger har noen rolle, og sier han heller ikke ønsker å ha noen rolle. OPPLEVDE PARANOIA Schaefers toppleder, politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt, tok ikke kontakt med etterforskeren før saken ble bestemt gjenopptatt og for lengst hadde sprukket i media. Første gang det skjedde, var rett før Schaefers advokat JensOve Hagen skulle til Bergen for å diskutere opprettelsen av en formell varslingssak med Schaefer i slutten av oktober 2014. – Min seksjonsleder ringte meg og spurte om jeg kunne snakke med politimesteren. Meldingen jeg fikk, var at telefonsamtalen med politimesteren skulle dreie seg om å bygge opp tillit igjen. Hadde jeg hatt en ansvarlig og god ledelse hadde dette blitt tatt tak langt tidligere og det kunne blitt en sak som hadde høynet tilliten til politiet. I stedet skjedde akkurat det motsatte. KUNNE IKKE TIE Om hans egen ledelse evner å finne andre måter å jobbe på, gjenstår å se. – Ledelsen har hele tiden nærmest benektet at de har gjort noe galt. Det til tross for gjentatte henvendelser fra meg, delvis understøttet av både min seksjonsleder og politistasjonssjef ut fra et politifaglig ståsted, sier Schaefer, som understreker at det aldri har vært hans intensjon å skape ubehag for hverken sjefene eller de opprinnelige etterforskerne i Monika-saken. – Samtidig er det ikke mulig å fortelle historien uten at det framkommer kritikk av enkeltpersoner. Det er det som har vært vanskelig, men jeg har ikke hatt noe valg. For å forsøke å redde meg selv fra å bli et offer etter all motstand fra ledelsen, har jeg blitt nødt til å gå ut med min versjon. Jeg tror at hvis jeg ikke hadde sagt noe, hadde jeg blitt spurt om dette til evig tid av kolleger. 23 Schaefer sier videre at budskapet fra Gudmundsen imidlertid ikke dreide seg om å bygge opp tilliten. I stedet fikk han ett klart inntrykk av at politimesteren la føringer for å forsøke å forhindre at hans sak skulle bli en varslingssak med hjemmel i arbeidsmiljøloven. – Gudmundsen sa det var viktig å ikke snakke med media, og at slik han hadde forstått det, ønsket ikke jeg at det skulle bli en varslingssak. Det var direkte feil. Jeg tenkte «hva i all verden, dette er jo sprøtt». Både tillitsvalgte og vernetjeneste hadde i AMU, i samråd med meg, gitt indikasjoner på akkurat det motsatte kort tid i forveien, og sagt at det sannsynligvis ble en varslingssak. Da jeg skjønte at mannen tenkte mer på seg selv enn å forsøke å få til et tillitsforhold, raknet det. Schaefer sier han opplevde en følelse av paranoia i etterkant av samtalen med politimesteren. Da han uken etter ble innkalt til et møte med to representanter fra POD tenkte han «kommer de som venner eller motstandere?». Han tok opp hele samtalen med POD-representantene. – Jeg opplevde at også møtet med POD handlet om et forsøk på å unngå at dette skulle bli en varslingssak. – Hvorfor ønsket du at det skulle bli en varslingssak? – Jeg følte at jeg sto ganske alene, og at det var en veldig ulik maktbalanse i det som skjedde. Jeg syntes ikke jeg fortjente å skulle ta kritikk for å stå opp for faget. Å få min rolle løftet frem som varsler, gjør at jeg bedre kan sikre meg for fremtiden, slik at denne saken ikke skal kunne brukes mot meg med hensyn til gjengjeldelser eller sanksjoner. – Jeg føler at de har tatt dette veldig alvorlig. For meg har det vært avgjørende å hatt PF på min side. Hvis ikke, hadde jeg virkelig følt meg alene, understreker etterforskeren. Han sier Rekdal har sett alvoret i situasjon, har vært profesjonell, og har forholdt seg til saken på en redelig og god måte. – Jeg vil skryte av ham og PF så mye jeg kan. De har spilt en viktig rolle for at jeg har kunnet stå i dette. Det er også de som har gjort det mulig for meg å få juridisk bistand, sier Schaefer. Han legger ikke skjul på at det har vært et svært krevende år. – Det har vært en enorm belasting som har medført søvnløshet, fysiske plager og langvarige sykemeldinger beordret av legen. Jeg har brukt løping og skriving som en terapi, for beskjeftige hodet og kunne flykte vekk, sier Schaefer. Han er nå svært usikker på om han har noen fremtid innenfor politihuset. – Hva vil fremtiden min være etter dette? Skal jeg slutte i politiet? Jeg synes det er trist om mitt politifaglige og etisk begrunnete initiativ skal medføre at jeg slutter i politiet. Da er det jeg som blir et offer i saken. Det har jeg ikke lyst til å bli. Det er ikke jeg som har gjort noe galt. Spørsmålet er om jeg kan være en del av dette systemet i framtiden. Akkurat nå er ingenting avklart, sier Schaefer. Han sier han har tatt vare på selvrespekten ved å fortelle sin historie. Historien, fra A til Å, gir han ut i en egen bok, basert på sine egne dagboknotater. – Det er rett og slett et forsøk på å redde meg selv, og ikke minst nå fram med min versjon, uklippet av media. Det er min måte å få fram at alt jeg har gjort, har vært i beste hensikt. Det som var underlig var den tausheten jeg ble møtt med. Det var som om det var en elefant i rommet, og alle snakket om andre ting, i hvert fall når jeg var der. SKREV BOK OM SAKEN Under store deler av året som har gått, har Schaefer pleiet tett kontakt med Kjetil Rekdal, leder for Politiets Fellesforbund (PF) i Hordaland. Schaefer understreker at det for ham har vært viktig å ha en fagforeningsmann å snakke med. – BLE IKKE IVARETATT Advokat Hagen som har representert Schaefer i saken, sier til Politiforum at han fritar etterforskerens nærmeste overordnede fra kritikken. – Min klient er på ingen måte ivaretatt av sin arbeidsgiver i denne saken. Politiledelsen har etter mitt syn ikke vært seg bevisst sitt arbeidsgiveransvar, slår Hagen fast. – I fjor høst krevde du at din klient skulle få status som varsler. Hvorfor var det viktig? – Beskyttelse som varsler har en arbeidstaker i kraft av arbeidsmiljølovens regler. Lovens utgangspunkt er at en arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, svarer advokaten. Det er arbeidsmiljølovens § 2-4 og § 2-5 som gir vern mot gjengjeldelse overfor arbeidstakeren når vedkommende har gått frem på en forsvarlig måte. – Etter min mening er det helt utvilsomt at Schaefer har gått fram på en forsvarlig måte, sier Hagen, og fortsetter: – Arbeidstakeren er beskyttet av lovens regler uansett om vedkommende har formelt krevet å få denne status som varsler av sin arbeidsgiver. Mitt varslingsbrev til politimesteren i begynnelsen av november 2014, med en gjennomgang av saken fra den ble tatt opp av Schaefer i januar 2014, var for å bevisstgjøre ledelsen på de omfattende forsømmelser og den manglende respons som var blitt utvist overfor Schaefer. Vi følte at dette var et nødvendig skritt for å få ledelsen til å forstå hvilken kritikkverdig adferd Schaefer følte at han var utsatt for. Bistandsadvokaten til Monikas mor, Stig Nilsen, roser Schaefer for hans innsats. – Schaefers arbeid og innsats har hatt avgjørende betydning for min begjæring om gjenopptagelse. Hans arbeid ga meg den informasjonen jeg trengte for å arbeide videre med saken. Uten Schaefer ville ikke saken ha vært der den er i dag, sier Nilsen til Politiforum. Han forteller at Monikas mor, Kristina er dypt takknemlig for den jobben Schaefer har gjort for å få saken gjenopptatt. Se også bokomtale av «Monika-saken. Min historie – fra drapsetterforsker til varsler» på side 50. 24 MONIKA-SAKEN SJEFEN SOM STØTTET VAR Så lenge saken var under behandling hos Riksadvokatens arbeidsgruppe og hos Spesialenheten, har jeg valgt å ikke kommentere saken offentlig. Men nå er det viktig at det blir kjent hva som egentlig har skjedd. Rigmor Isehaug, seksjonsjef vold- og sedelighetsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon Rigmor Isehaug beklager at hennes etterforsker ikke nådde opp da han påpekte behovet for ny etterforskning i Monikasaken. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Odd E. Nerbø, Bergens Tidende S eksjonsjefen på vold- og sedelighetsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, stiller seg bak varsleren Robin Schaefer. – Jeg har hele tiden støttet Schaefers politifaglige argumenter, sier Isehaug. Hun berømmer Schaefer for å ha forsøkt å ta opp saken tjenestevei. – Fra han tok opp med meg behovet for å se på saken på nytt nyttårsaften 2013, har vi vært enige om at det ville være best for saken om dette ble håndtert innad i politiet, uten at det kom ut i media. Både politistasjonssjefen og jeg støttet hans politifaglige argumenter både skriftlig og muntlig. Dette gikk til sakens påtaleansvarlige og videre til visepolitimester og politimester, sier Isehaug. Hun opplevde imidlertid å ikke bli hørt. – Etter instruks er jeg en av dem som blir varslet når det skjer drap og alvorlige hendelser i politidistriktet. Jeg har som hovedregel tilgang til saker der mine medarbeidere er involvert, da vi ofte avgir ressurser. Dette til tross, opplevde jeg personlig at argumentene fra Schaefer, støttet av blant annet stasjonssjefen og meg, ble overprøvd av Sidsel Isachsen som påtaleansvarlige i saken, sier Isehaug. PERSONELLMESSIGE FØLGER Isehaug sier hun via sin overordnede, politistasjonssjef Olav Valland, ved to anledninger tidlig i 2014 ble gjort oppmerksom på at påtaleansvarlig hadde uttrykt at Schaefer og Isehaugs innblanding burde få personellmessige følger - dersom de ikke sluttet å blande seg i saken. Hun ble ikke veldig bekymret av den grunn. – Når vi etter flere henvendelser, der jeg støttet Schaefer, fikk en klar ordre via stasjonssjefen fra visepolitimesteren om å be Schaefer holde seg unna, fulgte også jeg ordren. Jeg følte jeg sto ganske maktesløs i å følge opp det som videre skjedde, blant annet fordi jeg ikke lenger hadde tilgang til saken, sier Isehaug, uten at hun ønsker å utdype hvordan hun ikke lenger hadde tilgang. – Jeg oppfatter at Schaefer mener jeg burde ha gjort mer, og jeg har forståelse for hans frustrasjon, fortsetter Isehaug. Hun bedyrer at deres motivasjon hele tiden har vært å få belyst saken fullt ut på en best mulig måte. – Dette har ligget tungt på mange av oss som har hatt befatning med denne saken. Hun har formidlet dette i sitt avhør hos Spesialenheten for politisaker. BERØMMER SCHAEFER Allerede i en e-post til påtaleansvarlig Isachsen den 6. januar 2014 foreslo Isehaug at saken ble oversendt Kripos for taktisk gjennomgang. Dette forslaget gjentok hun med støtte fra politistasjonssjef Valland flere ganger senere. – Men ingenting ble tilsynelatende gjort, før bistandsadvokaten fikk informasjon fra Schaefer og det hele etter hvert eksploderte i media, sier Isehaug. Hun understreker at Schaefer hele veien har hatt full politifaglig støtte for sine fremstøt for at etterforskningen skulle gjenopptas. – Jeg vil berømme Schaefer for det pågangsmot og den styrke han har vist i saken. Så lenge saken var under behandling hos Riksadvokatens arbeidsgruppe og hos Spesialenheten, har jeg valgt å ikke kommentere saken offentlig. Men nå er det viktig at det blir kjent hva som egentlig har skjedd. Vi hadde håpet at notatene fra Schaefer var tilstrekkelig for at saken ble gjenopptatt, men det skjedde altså ikke før media satte søkelys på saken, sier Isehaug. BENEKTER TRUSSEL Når Politiforum konfronterer politiinspektør Sidsel Isachsen med beskyldningene om at hun overfor politistasjonssjef Valland skal ha uttrykt at det «burde få personellmessige følger» dersom ikke blant annet Isehaug sluttet å blande seg inn i Monika-saken, kommer svaret på e-post: – Dette medfører ikke riktighet. – Hva var grunnlaget for at Isehaug ble skjermet fra etterforskningsdokumentene i Monika-saken fra våren 2014? – Saken er skjermet for alle som ikke har tjenstlige behov - det vil si er involvert i etterforskningen, svarer politiinspektør Sidsel Isachsen på e-post, via kommunikasjonsrådgiver Gry Halseth. Politistasjonssjef Olav Valland ønsker ikke å gi noe intervju i saken. – Men jeg bekrefter opplysningene som Rigmor Isehaug har gitt i intervjuet med Politiforum. Utover det ønsker jeg ikke å gi noen ytterligere kommentar, fordi det er en del av den uavklarte varslingssaken, sier politistasjonssjefen, som er Isehaugs nærmeste overordnede. 25 RSLERENS ARGUMENTER TRUET ETTER INNBLANDING: – Jeg ble via min overordnede, politistasjonssjef Valland, ved to anledninger tidlig i 2014 gjort oppmerksom på at påtaleansvarlig hadde uttrykt at min og Schaefers innblanding burde få personellmessige følger dersom vi ikke sluttet å blande oss i saken, sier Rigmor Isehaug. 26 MONIKA-SAKEN Går ikke frivillig Ingen av de tre sentrale topplederne i Hordaland politidistrikt vurderer å trekke seg som følge av kritikken fra Riksadvokaten. TEKST: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug A ldri før har det vært levert en mer kritisk rapport fra påtalemyndighetens øverste ledd mot ledelsen av et politidistrikt enn det som skjedde på en pressekonferanse 9. februar. En arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten la da fram en knusende kritikk over lokal påtalemyndighet og toppledelse ved Hordaland politidistrikt i Monika-saken. – Vi har konstatert mangler. Mange mangler og til dels alvorlige mangler, sa førstestatsadvokat Bjørn Soknes, leder for arbeidsgruppen, på pressekonferansen. – Manglene skyldes en ledelse som ikke fulgte opp, slo politiadvokat og arbeidsgruppemedlem Hilde Hermanrud Strand videre fast. På direkte spørsmål fra Politiforum om de vurderer å trekke seg fra stillingene sine, svarer imidlertid både politimester Geir Gudmundsen, visepolitimester Gunnar Fløystad og politiinspektør Sidsen Isachsen klart: – Nei, sier alle tre. – Nå er det først og fremst viktig å ta ansvar for å følge opp de utfordringene vi ser vi har knyttet til etterforskning av de alvorligste sakene, legger Fløystad til. Alle tre valgte å svare Politiforum per e-post. Politimester Gudmundsen ga dette svaret på spørsmål om han mener Hordaland politidistrikt har gode rutiner for å håndtere varslersaker, herunder også å ivareta varslere: – Det er første gang vi har varslersaker i politidistriktet. Retningslinjene våre bygger på de sentrale retningslinjene. Våre interne retningslinjer vil bli evaluert når disse sakene er ferdig behandlet for å se om de kan ytterligere forbedres både når det gjelder saksbehandling og ivaretakelse av de involverte. – Hvorfor tror du det har kommet inn så mange som fire varslersaker til Hordaland politidistrikt på så kort tid? – Jeg er usikker på hvorfor vi nå har fire personer samtidige som varsler om det de mener er kritikkverdige forhold. For to av varslerne er sakene ferdig behandlet og eksterne granskere konkluderte med at det ikke forelå brudd på arbeidsmiljøloven, POLITIMESTER: Geir Gudmundsen. VISEPOLITIMESTER: Gunnar Fløystad svarer Gudmundsen. Han er klar på at ansatte som finner at det kan ha vært begått feil under politiets etterforskning, skal varsle. – DET ER BEKLAGELIG I intervjuet med Schaefer sier varsleren at politimesteren tidlig i 2014 var gjort kjent med argumentene for å få gjenopptatt Monika-saken. Gudmundsen svarer dette på spørsmål om hvorfor han ikke instruerte påtaleleder Isachsen om å gjenoppta saken: – Da jeg mottok skrivet fra etterforskeren ble det overlevert de ansvarlige i saken for ny gjennomgang på bakgrunn av de opplysninger som ble presentert. Jeg kan ikke gå i detaljer knyttet til vår behandling av varslingen, da den blir gransket eksternt i regi av Politidirektoratet. – Hva har du personlig gjort for å støtte Schaefer i det som har vært en svært vanskelig situasjon for ham? – Arbeidsgiver har ivaretatt Schaefer med tett oppfølging fra hans nærmeste foresatte i tråd med våre retningslinjer for oppfølging. – Tok du noen gang personlig kontakt med Schaefer for å vise støtte og forståelse? – Ja, jeg har snakket med ham på telefon. – Schaefer uttrykker at du ikke lenger har hans tillit. Hvordan oppfatter du at tilliten til deg er, både fra politiansatte og samfunnet rundt? – Det er beklagelig dersom Schaefer ikke har tillit til meg, det håper jeg at vi kan rette opp når alle fakta er kjent. Naturlig nok er det mange som har meninger knyttet til denne saken. De tilbakemeldinger jeg får er i det alt vesentlige støttende meldinger både fra medarbeidere og eksternt, svarer Gudmundsen. Visepolitimester og påtalesjef Gunnar Fløystad skal ha gitt Schaefer munnkurv om saken, ifølge varsleren selv. Politiforum spurte Fløystad om dette stemmer. – Det var nok snarere en beskrivelse av alminnelige ansvarsforhold. Jeg gav beskjed om at det var de som hadde ansvar for POLITIINSPEKTØR: Sidsen Isachsen saken som måtte følge denne opp. Videre at de måtte vurdere anførslene punkt for punkt for å vurdere om det er noe en burde gå videre med eller ikke, svarer Fløystad. – Er du fornøyd med din egen innsats i saken? – Jeg har som et generelt synspunkt om at det ikke er klokt av ledere å omtale seg selv og sine egne prestasjoner i media. – Mener du at du har utvist god, politifaglig forståelse, god juss og utøvd god ledelse i denne saken? – Det er et veldig bredt spørsmål. Uansett hvordan man utfører jobben sin vil det ofte være ting som kunne vært gjort annerledes, sier visepolitimesteren. – INGEN UENIGHET OM AVGJØRELSE Politiinspektør Sissel Isachsen henla Monika-saken i 2012, men sier til Politiforum at hun i etterpåklokskapens lys ikke ville gjort det samme i dag. – I hvilken grad støttet du deg til personer med politifaglig kompetanse da du valgte å henlegge saken i 2012? – Min mening er at det var høy kompetanse i etterforskningsledelsen og blant etterforskerne. Det var ingen uenighet om avgjørelsen i saken, svarer Isachsen. – Hvorfor var du ikke villig til å gjenoppta saken før etter at bistandsadvokaten hadde påpekt det samme som Schaefer tidligere hadde gjort? – Da jeg besluttet gjenopptagelsen var det på bakgrunn av den totale mengden av informasjon som da forelå. – Synes du i dag at du tok en riktig avgjørelse da du henla saken i 2012? – Jeg avgjorde saken i 2012 på bakgrunn av de opplysninger som etterforskningen den gang ga. – Hvem mener du bærer ansvaret for at Hordaland politidistrikt er etterforsket av Spesialenheten, og gransket av Riksadvokaten og Politidirektoratet? – Sakens karakter og alvor tilsier at det er naturlig at disse instansene ser på saken, sett hen til den oppmerksomhet saken har fått, svarer Isachsen. 27 Rekdal: – Stor integritet hos etterforskeren Lokallagsleder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund (PF) Hordaland er ikke fornøyd med hvordan politiledelsen i Hordaland politidistrikt har håndtert Robin Schaefer. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt PF -lokallagslederen sier det for ham er viktig at de har en politiorganisasjon med et system og holdninger som gjør at de kan lære sine våre feil. – Arbeidsmiljøet skal være åpent på en slik måte at ansatte kan komme med tilbakemeldinger uten at det skal få negative følger. Slik at Hordaland politidistrikt kan bli en lærende organisasjon. Det Robin har opplevd det siste året, er ikke i tråd med dette, sier Rekdal. – Hvordan vil du karakterisere Schaefer som grep tak i Monika-saken? – I mine øyne er Robin en person som har stor integritet og stor kapasitet. Han har kjempet for det han trodde på. Han kunne ikke leve med tanken på at en 8 år gammel jente muligens var drept, uten at politiet hadde forfulgt alle spor når han var overbevist om det fremdeles var spor som ikke var sjekket ut. Jeg mener det forteller om enorm styrke, og en enorm rettferdighetssans som burde blitt verdsatt langt mer enn det han har blitt til del, svarer Rekdal. – EKSTREM BELASTNING Rekdal mener Schaefer har vært en person som har gjort det mulig å gi moren til Monika den oppreisningen hun burde få. – Med etterforskningen som nå er gjenopptatt, har man en mulighet til å finne ut hva som faktisk har skjedd nå som det er tatt ut siktelse mot en mulig gjerningsperson, sier Rekdal. Han sier at slik han kjenner saken og Robin, har dette vært en ekstrem belastning både for ham selv og for hans familie. – De har vært utsatt for en belastning det er vanskelig å forestille seg for folk som ikke har vært i samme situasjon. Han har mer eller mindre vært sykemeldt i snart DISTRIKTET MÅ LÆRE: Robin Schaefer burde blitt verdsatt langt mer enn det han har blitt, sier lokallagsleder Kjetil Rekdal i PF Hordaland. ett år, og jeg vet at han har vært utrolig langt nede, og at han bærer på en skyldfølelse for å ha utsatt kolleger for negativ oppmerksomhet. Jeg vet at det har kostet ham ekstremt mye. Det er i seg selv er veldig beklagelig, sier Rekdal. FLERE VARSLERE Gjennom sin granskning har Riksadvokaten konkludert med at Schaefers varsling har vært helt legitim. – Det i seg selv bekrefter at Monika-saken skulle hatt en helt annen behandling. Og Robin skulle hatt en helt annen behandling av ledelsen fra starten av, sier Rekdal. PF-lokallagslederen er nå opptatt av å få en best mulig løsning for å ivareta både medlemmene og de andre varslerne i saken spesielt. – I kjølvannet av det Robin varslet om, har det kommet til fire andre interne varslere, som blant annet har fortalt om trakassering av Robin i interne møter, sier Rekdal. «Han har kjempet for det han trodde på. 46 DET LANGE ❱❱ STOR TIDSLINJE – BRETT UT 47 «DE SVIKTET IKKE BARE MEG. DE SVIKTET MONIKA, OG DE SVIKTET HENNES FORTVILTE MOR KRISTINA. DE SVIKTET POLITIFAGET, DE SVIKTET DET JURIDISKE, OG DE SVIKTET IKKE MINST LEDERROLLEN.» ❱❱LØPET MONIKA-SAKEN VARSLEREN ROBIN SCHAEFERS TIDSLINJE MED BLÅ TEKST 2012 Jan-okt Nov Ge r Gudmundsen po mes e Des 14. november DØDSFALLET 8 år gamle Monika Sviglinskaja blir funnet død i hjemmet sitt i Sund i Hordaland. Spor på åstedet utløste full drapsetterforskning. 17. november DRAP ELLER SELVMORD Politiet er usikre på om de står overfor et drap eller om det handler om et selvmord. Jan Feb O av Va and s as onss e L v G er sen po advoka S dse sachsen på a eansva g R gmor sehaug Schae e s seks ons ede T d g anuar KONTAKTER B STANDSADVOKATEN Schae e a kon ak med S g N sen b s andsadvoka en Mon kas mo K s na Sv g nska a e e onsam a en g han u ykk o a de e uen ghe om hen egge sen av saken n e n po e 10 anuar DET FØRSTE MØTET Schae e mø e sehaug på a eans va g sachsen en u s a på a eseks onen og en e e o sk n ngs ede o å d sku e e no a e E e o skn ngs ede en s ø e Schae e på fle e vesen ge punk e sachsen mene de kke o e gge noe ny saken Schae e anmode om a K pos se es nn saken og b ove avg ø e se a sachsen 13 anua Den komme kke Rob n Schae er va s e en 15 anuar SJEFENE UEN GE en e pos sehaug avv se sachsen a de e g unn ag o ny e e o skn ng med henv sn ng a de kke e amkomme nye bev se e e nye opp ysn nge saken Ove o Schae e u ykke sehaug a de e e en u k g bes u n ng 24 anuar KONTAKTER POL T MESTEREN Schae e sende e no a po mes e Ge Gudmundsen hvo han be om a avs age om ny e e o skn ng evu de es Schae e påpeke fle e e beg unne sen o å kke g enopp a saken No a e sendes enes eve sehaug E-post: [email protected] Faks: 55 31 00 30 Størst i byene 1 mrd. til feilbehandlede Høyres kraftige nedtur på meningsmålingene etter at partiet overtok regjeringsmakten sammen med Frp, gir også utslag lokalt. I ni av ti storbyer er nå Ap størst. Siden 2011 har Høyre styrt sju av Norges ti største kommuner. En gjennomgang av lokale meningsmålinger som VG har foretatt, viser at Ap kan bli størst i seks av disse hvis tendensen holder seg: Det gjelder Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Drammen. Kun i Bærum, hvor Høyre fikk rent flertall ved forrige lokalvalg i 2011, ligger partiet an til å beholde makten hvis tendensen holder seg. (NTB) PÅ OPPTUR: Jonas Gahr Støre og Arbei- derpartiet. FOTO: SCANPIX Over 1500 personer fikk til sammen mer enn 1 milliard kroner i erstatning etter feilbehandlinger ved norske sykehus i fjor, ifølge Norsk pasientskadeerstatning. Aldri før ha så mange som fjorårets 1504 pasienter og pårørende fått utbetalt erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Beløpet på 1062 millioner kroner er 116 millioner kroner mer enn i 2013. – Erstatningsutbetalingene viser at konsekvensene av feilbehandling er store, fastslår direktør Rolf Gunnar Jørstad i forbindelse med offentliggjøringen av årsstatistikken til NPE. NPE mottok 5.217 saker i fjor, en økning på 3 prosent fra 2013. (NTB) Monika-saken Monika-sakenkom komiifokus fokusda da politimesteren politimesteren skulle skulle fortelle fortelle om om krimutviklingen krimutviklingen ii fjor fjor POLITISJEFENS TØFFE ÅR «Tungt og krevende». Slik beskriver politimesteren arbeidshverdagen etter Monika-saken. Han har ikke vært inne på tanken om å gå av. OLAV SUNDVOR [email protected] BERGEN: I går presenterte politimester Geir Gudmundsen kriminalitetstallene for fjoråret. På sin årlige pressekonferanse tok han selv opp situasjonen som har oppstått i kjølvannet av Monika-saken. Han ga uttrykk for at de ansatte opplever arbeidshverdagen som tung og krevende. Fire-fem varslingssaker, granskninger og etterforskning mot hordalandspolitiet har politimester Geir Gudmundsen fått i fanget i kjølvannet av Monika-saken. Venter svar i februar – Det er veldig mange som tar seg nær av det vi er oppe i og som føler at arbeidshverdagen ikke er så god som den pleier å være, sier politimester Geir Gudmundsen til BA. Han er samtidig glad for at undersøkelsene og etterforskningen mot politidistriktet nærmer seg slutten, slik at de kan få svar og komme i posisjon til å bli mer opptatt av det vanlige politiarbeidet. Jens Ove Hagen Schae e s advoka S g N sen b s andsadvoka en Mon kas mo Asb ørn Hansen d ge e K pos e e o ske PRESENTERTE KRIMTALLENE: Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland sier han ikke har vurdert å trekke seg trass i massiv kritikk mot politiets håndtering av Monika-saken. FOTO: MAGNE TURØY Spesialenhetens etterforskning og undersøkelsene fra Riksadvokaten av politiets arbeid i Monika-saken som først ble henlagt som et mulig selvmord, blir trolig klar i neste måned. De vil gi svar på om politiet eller tjenestemenn har handlet kritikkverdig og eventuelt straffbart da de først henla saken som et mulig selvmord i 2012. – Har du vært inne på tanken om at : «Nok er nok: Nå tar jeg min hatt og går som politimester?» – Nei, det ligger ikke for meg. I forhold til dette ser jeg ingen grunn til at jeg skal forlate politidistriktet eller politimesterrollen, sier Gudmundsen. Vil gjenreise tilliten – Men dersom det kommer kritikk mot distriktet ditt etter de ulike granskningene og etterforskningen, vil du da vurdere din egen situasjon på nytt? – Det vil alltid være en løpende vurdering i forhold til det du stiller spørsmål om, men det er ingenting som indikerer at jeg skal måtte ta de vurderingene. – Hvordan skal dere nå gjenreise tilliten? – Det som blir viktig er at hver og en av oss i den enkelte arbeidssituasjon må gjøre det den enkelte kan bidra med for at tilliten skal bli gjenopprettet. Det betyr å levere det arbeidet som skjer hver dag til alle døgnets MONIKA-SAKEN: Dødsfallet til åtte år gamle Monika på Sotra i 2011 har kastet mørke skygger inn i politiets arbeid i 2014. FOTO:EIRIK HAGESÆTER Bergensavisen 7. januar tider fra den enkelte medarbeider, sier Gudmundsen. På pressekonferansen mandag kom det frem at Hordaland politidistrikt mottok drøyt 22 000 anmeldelser om forbrytelser i 2014. Det er en nedgang på 2,6 prosent sammenlignet med året før. Antall anmeldte forseelser gikk imidlertid opp med 2,7 prosent til knapt 11 000. Størst nedgang ble det registrert i tallet på ran og utpressing og saker om grove tyverier med henholdsvis 24 og 17 prosent. Færre blir ranet I Bergen sentrum har politiet hatt et særskilt fokus på tyverier fra personer, blant annet gjennom økt kontakt med restauranter og uteplasser, samt informasjonskampanjer rettet mot publikum. – Vi har heldigvis fått en stor nedgang i vinningskriminaliteten, og vi håper at det arbeidet skal fortsette. Vi er også veldig fornøyd med at vi har klart å yte vår skjerv i arbeidet med å hindre nye åpne russcener i Bergen etter at Nygårdsparken ble stengt, sier Gudmundsen. Elleve politibetjenter har fått dette som arbeidsfelt, foreløpig i en periode på to år. I 2014 ble det anmeldt 434 seksualforbrytelser i Hordaland, en liten nedgang på to prosent fra året før. 110 av sakene var anmeldte voldtekter. Bekymret for nettkrim Ingen av anmeldelsene gjelder såkalt grooming, det vil si at voksne, ofte ved hjelp av data, lokker barn til og møtes for å utføre seksuelle overgrep. Politiledelsen mener det likevel er store mørketall når det gjelder overgrep ved hjelp av internett. «Dette er et fenomen som særlig rammer ungdommer. det skjer i form av utpressing og misbruk eller andre form for utnyttelse. Sosiale media med lagring og deling av mye privat og sensitiv informasjon kan lett bli utnyttet», heter det i politiets årsrapport. Politiets oppklaring av anmeldte forbrytelser lå på 37,6 prosent i fjor. Det er den beste oppklaringsprosenten på fire år. 7. mars VARSLER OM VARSLING Schaefer gir beskjed til seksjonsleder Isehaug om at han kommer til å orientere bistandsadvokat Nilsen. Isehaug videreformidler denne beskjeden til stasjonssjef Valland, som tre dager senere sender den til Gunnar Fløystad. 10. mars MISTER STØTTE FRA SJEFEN Fløystad svarer at Schaefer ikke må opptre aktivt utad. Schaefer mister støtte fra seksjonsleder Isehaug og politistasjonssjef Valland. 14. mars FÅR MUNNKURV OG ARBEIDSFORBUD Etter et møte med Valland, gir Isehaug beskjed til Schaefer om at han har forbud mot å jobbe med, se på og snakke med andre om Monika-saken. Han fikk samtidig ordre om å bare jobbe med egne saker. Dette gjør at Schaefer får en fysisk reaksjon. Han kontakter Politiets Fellesforbunds (PF) leder i Hordaland, Kjetil Rekdal, som snakker med PF-ledelsen og advokat JensOve Hagen. 6 ebruar T LBAKE PÅ JOBB Schae e e bake på obb men s e med konsen as onsp ob eme og søvnp ob eme Han so e e seg på a be dsp assen 17. mars GRØNT LYS FOR GRANSKNING Gunnar Fløystad, visepolitimester og leder for retts- og påtale i Hordaland politidistrikt, orienterer i en e-post om at det skal settes ned en gruppe for å gå gjennom saken. 29 anuar BL R SYKMELDT Schae e oppsøke ege på g unn av sv mme he hvo han be om å å sove ab e e Legen avv se med s ne og sykeme de s ede Schae e en uke Jan NYHET 3 ebruar BER OM NY VURDER NG Va and sende en e pos po mes e en hvo han anbe a e a de o e as en ny vu de ng saken a e na v b s and a K pos å g ennomgå saken sachsen og F øys ad mo a også e pos en Sen anuar MØTER ADVOKATEN Schae e mø e b s andsadvoka N sen He v se han am de o no a ene han ha sk eve 2015 Telefon: 55 23 50 00 Mars 12 12 5. januar FRIKJENTE SEG SELV Politiet i Hordaland frikjenner seg selv fra anklagene om at visepolitimester Fløystad trakasserte Schaefer. 10. januar OMFATTENDE AVHØR Nærmere 200 personer har til nå blitt avhørt i Monika-saken. 19. mars SYKMELDT IGJEN Belastningen gjør at Schaefer kontakter lege. Legen sykmelder etterforskeren igjen. Det skal gå to måneder før han er tilbake på jobb. Torsdag 23. oktober 2014 MONIKA-SAKEN Så mange ubesvarte spørsmål Hun ble funnet inne i huset, bak en inngangsdør med knust glass. Kvalt med et belte knyttet hardt om halsen. For hardt til at en åtte år gammel jente kunne greie det? Hvorfor stilte ingen dette, og andre kritiske spørsmål, før lenge etterpå? Hvorfor ble svakhetene i etterforskningen – om vi skal tro det som sies – oppdaget først ved en tilfeldighet? Og hvorfor førte ikke de kritiske spørsmålene til at etterforskningen ble gjenopptatt – tidligere? Alt jeg skal skrive nå blir etterpåklokskap, men likevel: Jeg har en datter selv, som har vært åtte år en gang. Jeg har kjent, og kjenner mange åtteåringer. Glade, umodne, og lekne. Sinte, ja noen ganger krakilske. Sårbare? Lei seg? Ja visst. Men det stikker vanligvis ikke så dypt, og det går fort over. Depresjonene kommer helst senere, i forbindelse med puberteten, forvandlingen fra barn til voksen. Jeg har ganske enkelt vondt for å tro at åtteåringer er psykisk og fysisk «voksne nok», for å bruke et slikt begrep, til å greie å ta sitt eget liv. GA PENGEGARANTI BISTANDSADVOKAT: Stig Nilsen ga ikke opp å få Monika-saken gjenopptatt av politiet. VG 23. oktober 6 anuar VARSLER LEDELSEN E e anmodn ng eve e Schae e e no a sehaug hvo han sk g påpeke e e o skn ngsk som bø g ø es Mon ka saken og be om a saken vu de es på ny No a e ska også ha b send s as onss e O av Va and på a eansva g S dse sachsen davæ ende ede o e s og på a e nå v sepo mes e Gunna F øys ad og po mes e Ge Gudmundsen 2013 Aug 12. august SAKEN HENLEGGES Hordaland politidistrikt henlegger saken, og konkluderer med at åtteåringen tok sitt eget liv. Det er påtaleansvarlig politiinspektør Sidsel Isachsen som tar den endelige avgjørelsen. Henleggelsen får liten medieoppmerksomhet. 18. november KRIPOS INVOLVERES Kripos koples inn i saken for å bistå med kriminaltekniske undersøkelser. De finner en knust rute inn til leiligheten hvor Monika ble funnet død. 2014 Gunnar F øys ad v sepo mes e a somme en 2014 ø de ede o e s og på a e Ho da and PD Kjetil Rekdal PF-leder Hordaland Jan-juli BERGEN/OSLO (VG) Mens han jobbet for å få saken gjenopptatt, garanterte bistandsadvokaten for rundt 100 000 kroner av egen lomme. Vinteren 2014 hadde bistandsadvokat Stig Nilsen for lengst gitt opp håpet om at klienten hans, Kristina Sviglinskaja, noen gang skulle få svar på hva som hadde skjedd med datteren hennes, lille Monika på åtte år. Bestilte rapport – Vi hadde slått oss til ro med at det ikke var noe mer å hente i denne saken, selv om vi mente at ikke alt som kunne gjøres var gjort, sier Stig Nilsen til VG. I mellomtiden var det blitt rabalder på politihuset i Bergen, der en etterforsker kom 12. januar GRANSKNINGEN LØFTES Politidirektoratet fratar politimesteren i Hordaland ansvaret for å granske seg selv. HR-direktør Karin Aslaksen i POD sier det er naturlig å løfte saken til overordnet instans. over Monika-saken, og mente etterforskningen bar tydelige svakheter og manglende etterforskningsskritt. – Jeg vil ikke si så mye om dette, men den informasjonen jeg fikk var nok til at jeg bestemte meg for å bestille rapporten fra Asbjørn Hansen, den tidligere Kripos-etterforskeren, sier Stig Nilsen. – Hvorfor bestilte du rapporten? – Jeg fikk en forståelse for at det kunne være verdifullt med en ekstern gjennomgang, sier Nilsen. Kritikkverdig I rapporten påpekte Hansen flere svakheter ved politiets håndtering av saken, blant annet at flere spor ikke ble fulgt opp. Da bistandsadvokaten bestilte rapporten ,var ikke saken lenger på et nivå som gjorde at bistandsadvokaten fikk betalt av det offentlige for oppdraget han hadde overfor Monikas mor. – Hvordan fikk du betalt for den jobben du gjorde i denne perioden? Foto: HALLGEIR VÅGENES Advokaten villig til å bla opp 100 000 av egen lomme – Jeg garanterte av egen lomme for rapporten jeg ville ha gjennomarbeidet. Jeg hadde troen på at det var kritikkverdige forhold som kunne avdekkes, og mente det var riktig å stille private midler til rådighet, sier bistandsadvokaten. Summen han har garantert for er i størrelsesorden 100 000 kroner. – Dette er nå penger som blir dekket av det offentlige etter at saken ble gjenopptatt. For meg er det selvsagt viktig å få betalt som advokat, men jeg må ærlig talt si at dette er en så spesiell sak, som ville vært verdt hver investerte krone, sier advokaten. 31. mars ADVOKATEN BETALER Bistandsadvokat Nilsen engasjerer tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen til å gå gjennom saken. Nilsen garanterte for inntil 100.000 kroner av honoraret fra egen lomme. I etterkant har det offentlige tatt regningen. For dette var politiets konklusjon da saken ble lagt vekk: Monika (8) hadde tatt sitt eget liv. Politiet besitter stor fagkunnskap og etterforskningserfaring. Men kanskje ikke på det uhyre vanskelige og smale feltet: Selvmord hos barn. Likevel konkluderte de med at Monika tok sitt eget liv. Tallene taler skarpt imot denne konklusjonen. I løpet av de siste 30 årene er det bare registrert to tilfeller av selvmord blant så unge barn i Norge. Ifølge professor Lars Mehlum, som i en årrekke har arbeidet med, og forsket på barn og ungdom som tar sitt eget liv, er det ytterst få barn under ti år som dør på denne tragiske måten. Som er i stand til det, og faktisk gjør det: To, altså. På 30 år. – Også under 15 år er det registrert svært få selvmord, opplyser Mæhlum. Professoren sitter ikke med oppdatert statistikk for drap på barn og unge under 15 år. Men han vet at disse tallene er høyere enn selvmordstallene. Jeg vet ikke om noen fra Hordaland politidistrikt har snakket med Mehlum, eller andre eksperter på selvmord blant barn, i forbindelse med Monikasaken. Men det ville ha vært naturlig, særlig fordi det var så mange andre underlige omstendigheter omkring dødsfallet. Hvorfor tok ikke etterforskerne, og i sin tur politiledelsen i Hordaland, de underlige omstendighetene i Monikasaken på alvor? Hvorfor ble ikke etterforskningen gjenåpnet straks på bakgrunn av de Han sier at moren til kritiske spørsmålene fra etterforskeren Monika nå er på vei fra som «snublet over» saken? Litauen til Bergen for å Og hvorfor gjennomgå nye avhør. fikk etterforskeren angivelig beskjed om å holde tett av - Har tillit – Hva tenker du selv om sine overordnede? hvordan politiet har håndtert denne saken? – Det er åpenbart at den første delen av saken har hatt feil og mangler, men vi har tillit til den etterforskningen som politiet har gjort nå, etter at saken ble gjenopptatt, sier Nilsen, som presiserer at det er viktig å ta forbehold om at det foreløpig kun er tale om en siktelse. Sept Politiet konkluderer med at det ikke ligger noe straffbart bak dødsfallet til en åtte år gammel jente i Sund i fjor høst. SUND Eirik Langeland Fjeld [email protected] Det var på ettermiddagen 14. november i fjor at meldingen kom om at en åtte år gammel jente var funnet død i hjemmet sitt i Sund kommune på Sotra utenfor Bergen. I en pressemelding skriver politiet at de nå har konkludert med at det ikke har skjedd noe straffbart i saken. Jentens mor sin advokat skriver i en pressemelding at moren er frustrert over den lange tiden etterforskningen har tatt, og at hun er fortvilet etter dødsfallet. – Min klient har opplevd alle foreldres mareritt, skriver advokaten. DØDSFALL: Den åtte år gamle jenten ble funnet død i november i fjor. BA 16. august Apr Mai Juni 22. april NOTATER BLE FJERNET Schaefer møter Isehaug og Valland til et forsoningsmøte, hvor de begge tar selvkritikk for å ilegge ham munnkurv. Schaefer oppdager samtidig at hans to notater er fjernet fra dokumentene politiet har sendt til bistandsadvokat Nilsen. 5. mai SAKEN INN FOR STASADVOKATEN Bistandsadvokat Nilsen klager saken inn for statsadvokaten, etter at han ikke har fått svar fra politiet ved påtaleansvarlig Isachsen. 17. juni KRIPOS MANGLER NOTATER Kripos opplyser om at Schaefers notater ikke er lagt ved straffesaksdokumentene de har fått tilsendt fra Hordaland politidistrikt. A K T U E LT 6 // NYHETER BERGENS TIDENDE ONSDAG 14. MAI 2014 NYHETER // 7 BERGENS TIDENDE ONSDAG 14. MAI 2014 Jonas Grønner er full av selvtillit og vilje til å øve, terpe og trene SPORTEN SIDE 26–27 FÅR KRITIKK e Politiet mente at Monika (8) var alene da hun døde i hjemmet sitt i Sund i 2011, og henla saken. Helt feil avgjørelse, mener tidligere Kripos-topp. E VESTLANDET – Skulle aldri vært henlagt CHRISTIAN NICOLAISEN [email protected] 14. november 2011 ble den litauiske jenten, Monika Sviglinskaja (8), funnet død i hjemmet sitt på Steinsland i Sund kommune. Saken ble henlagt ni måneder senere. Politiet mente da at det ikke lå noe straffbart bak jentens død. Politiets konklusjon blir kritisert i en fersk rapport signert tidligere Kripos-topp Asbjørn Hansen. Den erfarne drapsetterforskeren konkluderer med at etterforskningen straks må gjenopptas, og at politiet må sette nye øyne på saken. Overfor BT er Hansen klar på at politiet i Hordaland gjorde feil da de la vekk saken for halvannet år siden. – Saken skulle aldri ha vært henlagt, slik den står i dag, sier Hansen til BT. – Åpenbare mangler Asbjørn Hansen var gjennom 18 år taktisk etterforskningsleder og utrykningsleder i Kripos. Han var involvert i flere av de mest kjente drapssakene i Norge på 1990- og 2000-tallet. Hansen var sentral i blant annet Trude Espås-saken, Baneheiadrapene og Orderud-saken, og han har vært seniorrådgiver i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. De siste par årene har politipensjonisten jobbet som konsulent i det private utredningsselskapet Faver AS. Hansen ønsker Stig Nilsen ikke å utdype kritikken mot politiet, men henviser til advokat Stig Nilsen ved advokatfirmaet Preto & Co. Han representerer den avdøde åtteåringens mor, og har engasjert den tidligere Kripostoppen som privat sakkyndig. Krever gjenopptakelse – Jeg stusset på at politiet valgte å henlegge saken. Sakens kompleksitet tilsa dessuten at det var nødvendig å få inn et par ferske og erfarne øyne til å gjennomgå dokumentene. Hansen fikk oppdraget uten noen form for føringer fra min side, sier Nilsen. I et ferskt brev til politiet i Hordaland krever han at saken blir gjenopptatt. – Vi støtter oss på en tydelig rapport fra Hansen, som har gått gjennom alle sakens dokumenter. Hans konklusjon er sterk og klar: Politiet henla saken på feil grunnlag, sier Nilsen. Klager inn henleggelsen Den unge jentens dødsfall utløste en storstilt etterforskning fra politiets side. Kripos bisto med teknisk ekspertise, og mellom 15 og 20 personer var involvert i etterforskningen lokalt. Nilsen har også klaget politiets henleggelse inn for Statsadvokatene i Hordaland. – Hansen konkluderer videre med at det er åpenbare mangler ved politiets etterforskning. Han mener at politiet ikke hadde grunnlag for å utelukke at det var andre i leiligheten da Monika døde, sier Nilsen. Han ønsker ikke å gå nærmere inn på innholdet i Hansens rapport, og viser til at enkelte av opplysningene kan bli sentrale dersom saken blir gjenopptatt. – Tegn på innbrudd Etter det BT får opplyst, er det flere indisier i saken som kan tale i retning av at åtteåringen ikke var alene da hun døde: n Politiet stusset tidlig i etter- ERFAREN: Asbjørn Hansen (til h.) jobbet 18 år i Kripos. Her sammen med tidligere Sogndal-lensmann Olav Borlaug og politiadvokat Knut Broberg (til v.) i 2004. Skjulte tellepunkter måler farten din I Kolltveittunnelen ligger et tellepunkt godt skult under asfalten. Det blir brukt til å telle biler, men kan også brukes til å måle hvor fort SIDE 4 du kjører. Vil ha turistskatt døme på turistar tek seg til rette på ein ikkje grei nok måte, mellom anna med tanke på kasting av avfall og toalettløysingar, seier Erling Oppheim, som er dagleg leiar i Nærøyfjorden Verdsarvpark til Sogn Avis. 10 kroner kan vere eit passande bidrag. i turistskatt Det vil gje nærare ein million kroner i året. TORSDAG RISIKOSPORT: Det regjer- ingen egentlig har bestemt, er at nordmenns sterke stedsidentitet skal løsrives fra kommunestrukturen. FAKTA Dødsfallet i Sund KOMMENTAR E SIDE 3 n Om ettermiddagen 14. november 2011 ble Monika Sviglinskaja (8) funnet død i en leilighet på Steinsland i Sund kommune. n Dødsfallet utløste en større politietterforskning, hvor blant andre Kripos bidro med teknisk bistand. n Politiet i Hordaland henla formelt saken i august 2012, og slo samtidig fast at jenten sannsynligvis påførte seg selv de dødelige skadene. n Åtteåringen var litauisk statsborger, og gikk i tredje klasse på Stranda skule i Sund. nomslag for økt vekstkommunetilskudd. Veksttilskuddet til kommunene økes fra 60 millioner i år til 344 millioner neste år. Denne økningen betyr mye for Askøy, sier ordfører Siv Høgtun til Askøyværingen. Hvor mye dette vil utgjøre, er ennå ikke offentliggjort, men rådmann Odd Magne Utkilen antar at beløpet vil være på omkring seks millioner kroner. Hansen mener at politiet ikke hadde grunnlag for å utelukke at det var andre i leiligheten da Monika døde Bistandsadvokat Stig Nilsen DØDE: I november 2011 ble litauiske Monika Sviglinskaja (8) funnet død i en sokkelleilighet på Steinsland i Sund kommune. Politiet konkluderte med at jenten sannsynligvis døde av selvpåførte skader. Den FOTO: RUNE SÆVIG konklusjonen hadde ikke politiet grunnlag for å trekke, mener tidligere Kripos-topp. forskningen over et rektangulært, nærmest vinkelrett hull i glasset i leilighetens inngangsdør. Vindusglasset skal ha blitt knust på en slik måte at det akkurat lot seg gjøre å stikke en hånd inn og låse døren opp fra utsiden. Krimteknikere skal også ha slått fast at glasset ble knust fra utsiden. Politiet kon- kluderte til slutt med at det mest sannsynlig var jenten selv som knuste ruten. n Samme dag som datteren ble funnet død, oppdaget moren at flere verdigjenstander var borte fra leiligheten. Tyveriet ble umiddelbart anmeldt til politiet, men saken ble senere henlagt. n Leiligheten skal ha vært i GIKK BREDT UT: Lokalt politi innledet straks en omfattende etterforskning etter at Monika (8) ble funnet død. Her er lensmann Odd Dale (til h.) og politioverbetjent Helge Stave under en pressekonferanse. uorden. Blant annet var store mengder krydder strødd utover kjøkkengulvet og delvis inn i stuen. n I et avhør med åtteåringens mor skal politiet ha gjort det klart at de hadde kontroll over alle bevegelser i området rundt huset den dagen. – Misvisende, konkluderer Kripos-toppen. – Min klient stolte på politiets opplysninger. Hun aksepterte derfor henleggelsen, selv om hun var uenig. Etter å ha lest Hansens rapport, er hun enda mer sikker på at det var en feil avgjørelse, sier Nilsen. – Alle fakta må frem Advokat Stig Nilsen forventer at politiet i lys av rapporten raskt gjenåpner saken. – Det er viktig å understreke at rapporten ikke slår fast at Monika ble drept. Det blir det eventuelt opp til politiet å finne ut av. Min klient er opptatt av at alle fakta rundt datterens død nå må på bordet, sier bistandsadvokaten. Politiinspektør: – Var aldri i tvil Politiet fant ingen tekniske spor som pekte i retning av at andre var til stede da åtteåringen døde. De valgte derfor å henlegge saken. Det var politiinspektør Sidsel Isachsen som tok den endelige avgjørelsen om å henlegge saken som intet straffbart forhold sensommeren 2012. Hennes konklusjon var klar: Sidsel Det fantes ikke Isachsen holdepunkter for at andre var til stede da Monika (8) døde. – Massiv etterforskning – Jeg var aldri i tvil om det var riktig å henlegge. Dette var en svært spesiell sak, sier Isachsen, og fortsetter: – Nettopp derfor gjennomførte vi en massiv og grundig etterforskning for å opplyse saken best mulig. Etterforskningen pågikk over lang tid, og vi hadde også bistand fra Kripos, sier hun. Politiet fant ingen tekniske spor, verken i leiligheten eller på jenten, som pekte i retning av at en eventuell gjerningsperson hadde vært i leiligheten den dagen. Politiet hadde heller aldri noen mistenkte i saken. En person med tilknytning til jenten og hennes mor ble forholdsvis tidlig sjekket ut av saken, får BT opplyst. – Bringer ikke noe nytt Isachsen ønsker ikke å kommentere disse opplysningene, men bekrefter å ha mottatt brevet fra bistandsadvokaten og rapporten signert Asbjørn Hansen. Etter hennes mening bringer ikke bistandsadvokatens hen- vendelse inn nye opplysninger i saken. – Det er viktig å understreke at selv om henleggelsen aldri var tvilsom, er det ingenting i veien for at vi kan se på saken på nytt når vi får en slik anmodning. Henvendelsen fra bistandsadvokaten er av en slik karakter at den vil bli prioritert. Anmodningen kommer ikke til å bli liggende lenge, sier hun. Landet på selvpåført-teori Politiet jobbet fra starten ut fra to hovedteorier: At jenten kunne ha vært utsatt for noe straffbart, eller at dødsfallet var selvforskyldt. – Alt lar seg ikke logisk forklare, sa Sotra-lensmann Odd Dale til BT om åstedet – dagen etter dødsfallet. I august 2012 landet altså politiet på sistnevnte hovedteori, nemlig at jenten døde som følge av selvpåførte skader. Treng fleire kart BREMANGER: Bremanger kommune har 4000 innbyggjarar, men har likevel selt 3000 turkart. No jobbar turgruppa med å få ut fleire kart før sommarferien. – Eg trur det er fordi det er blitt ein trend å gå på tur og halde seg i form, seier Gunnar Skjølberg i turgruppa til Firdaposten. Sjølv om dei lokale innbyggarane gjerne kjenner til løypene, er turkarta unike på at dei fortel kva sko og klede ein bør ha på seg. Håpet svinner for de savnede i gruven UTLAND E SIDE 18–19 KULTUR E SIDE 34–35 NYHETER E SIDE16–17 Meir vatn til Solsvik FjellVAR vil byggja nye leidningar for vatn og avlaup mellom Landro og Solsvik. Avlaupsleidningen treng fornying, men Solsvik har allereie eit vassverk. SIDE 3 n Hvorfor ringte Monika til moren gjentatte ganger i løpet av få minutter dagen hun døde? n Hvorfor var mobilen slått av da moren ringte tilbake? n Hvorfor fant aldri etterforskerne mobilen? BERGEN: – Slik det ser ut Vil ha statue av tilfeldig kvinne Ingen skulebøker til hausten Helt i hundre VOSS: Voss kunstlag ønskjer å lage ei statue av ei tilfeldig kvinne til festivalen Agalaus neste år. Denne skal representere kvardagsvkinna, og er ein reaksjon på at få kvinner blir sett på sokkel. I ei undersøking avisa Hordaland har gjort, svarer 37 prosent av kvinner på Voss at dei ville svara ja til å vere modell til ei slik statue. – Me har fått berre positive reaksjonar, seier Kjell-Erik Ruud i Voss kunstlag til Hordaland. FJELL: To åttandeklassar på høvesvis Tranevågen skule og Fjell ungdomsskule, kjem til hausten til å måtte klare seg utan skulebøker. I stadan får dei eit nettbrett. Det skriv Vestnytt. Ideen kjem frå IKT-ansvarleg Andreas Nordeide ved Tranevågen ungdomsskule. – Samfunnet vårt blir stadig meir digitalisert, og skulen vil før eller seinare bli utsett for eit press om å følgje utviklinga. Vi gjer dette for å vere i forkant av eit slikt press, seier han til Vestnytt. MARERITT: Kristina Sviglinskaja opplevde alle foreldres mareritt da hun fant datteren Monika (8) død. – Det føles som om livet mitt ble nullet ut den 14. november 2011, sier hun til BT. Hennes største ønske har vært at politiet skal gjenåpne saken. Nå er hun blitt bønnhørt. Lars Angeltveit fra Hjelteryggen hevder seg i norgestoppen i gokart. SIDE 20 Barnedødsfall i Sund blir tatt opp igjen ! ### Finn din nærmeste butikk på www.spar.no Sørlandsis vanilje/krokan/tricolor/pistasj, 2 l, Hennig Olsen ÷40% Bendit druer 40% steinfrie, røde/grønne, kurv, 500 g ÷ Begrensninger på tilbudene kan forekomme. Vi tar forbehold om trykkfeil og utsolgte varer. Salg kun til private husholdninger. Alle typer vann og brus 5 for 6900 Gjelder alle typer 1,5 l vann og Gjelder kun ved brus, med unntak av First Price 1,5 l og 4 pk. Pant kommer i tillegg. av 5 single Tilbudene lbudene gjelder t.o.m. fredag 16/5. kjøp Alltid tilbud på noe godt! !! '" "$ "!$! % ! $ & !$ " & ' )) ! $& $ $ ( &$!$ ' & $ '$ &! Bergens Tidende 14. mai 22. april FÅR FULL STØTTE Hansens konklusjon støtter Schaefer fullt ut. Han konkluderer med at de som jobbet med etterforskni ngen tidligere, ikke bør ha noe mer med saken å gjøre, og mener Kripos bør involveres. – Rapporten konkluderer med at etterforskningen har vært mangelfull, sier Stig Nilsen, bistandsadvokaten til den avdøde åtteåringens mor. SIDE 5 Tidligere KRIPOS-topp kritiserer etterforskningen av dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8) i ny rapport. Nå skal politiet se på saken på nytt. BT 15. mai $( ' &! $( ' ! " &! &$ ' !$ $ $ " ! ! ! ! Vestnytt 15. mai 14. mai SAKEN SPREKKER I MEDIA Saken sprekker i media, og får bred omtale i Bergens Tidende i tre dager. Også Aftenposten omtaler saken. Samtidig besluttes saken gjenopptatt av Hordaland politidistrikt, fortsatt med Isachsen som påtaleansvarlig, selv om etterforskerne er byttet ut. 19. mai BESKYLDT FOR LEKKASJER Schaefer er tilbake på jobb etter sykmeldingen. Påtaleansvarlig Isachsen beskylder Schaefer for å lekke informasjon til media og bistandsadvokaten. 23. april BER OM GJENOPPTAKELSE På bakgrunn av informasjonen han har fått fra Schaefer, ber Nilsen politiet i Hordaland om å gjenoppta etterforskningen i saken. NYHETER // 7 BERGENS TIDENDE MANDAG 26. MAI 2014 Kripos går inn i Monika-saken Spesialister fra Kripos er koblet inn for å lede den nye etterforskningen av Monika Sviglinskajas (8) dødsfall. CHRISTIAN NICOLAISEN [email protected] foto RUNE SÆVIG I forrige uke avgjorde politiet i Hordaland å gjenoppta etterforskningen av Monika Sviglinskajas (8) dødsfall. Den litauiske jenten ble funnet død i en sokkelleilighet på Steinsland i Sund kommune 14. november 2011. Politiet henla saken ni måneder senere, og konkluderte med at åtteåringen døde av selvpåførte skader. Den konklusjonen ble kraftig kritisert av tidligere Kripos-topp Asbjørn Hansen, som i en privat sakkyndigrapport har slått fast at politiets etterforskning hadde åpenbare mangler. I BT i forrige uke sa Hansen at saken aldri skulle ha vært henlagt. Erfarne etterforskere Nå får politiet i Hordaland hjelp fra nettopp Hansens tidligere arbeidsgiver nå som saken er gjenåpnet. – Vi har fått noen av Kripos’ mest erfarne etterforskere til å gå gjennom saken i sin helhet. Bakgrunnen er brevet fra bistandsadvokaten, hvor han blant annet har bedt om at saken skal ses på med ferske øyne, sier politiinspektør Sidsel Isachsen i Hordaland politidistrikt. Det var jentens mor som gjennom sin bistandsadvokat krevde at saken ble gjenopptatt. Som BT har skrevet tidligere, mener jentens mor at det gjensto flere åpne spørsmål da saken ble besluttet henlagt: n Tidlig om morgenen dagen Monika døde, ikke lenge etter at moren forlot leiligheten, er det registrert gjentatte ubesvarte anrop fra åtteåringen til morens mobiltelefon. De mange anropene er registrert i løpet av få minutter. Da moren forsøkte å ringe tilbake, fikk hun ikke svar. Ikke lenge etter var Monikas telefon plutselig avslått. n Åtteåringens mobiltelefon er aldri funnet, til tross for at leiligheten og området rundt huset ble gjennomsøkt grundig av politiet. KRITIKK: Politiet i Hordaland har måttet tåle kritikk for måten de etterforsket barnedødsfallet i Sund i november 2011. Nå får politiet ekstern bistand fra spesialister i Kripos. FAKTA Monika-saken Om ettermiddagen 14. november 2011 ble Monika Sviglinskaja (8) funnet død i en leilighet på Steinsland i Sund kommune. Dødsfallet utløste en større politietterforskning, hvor blant andre Kripos bidro teknisk. Politiet i Hordaland henla formelt saken i august 2012, og slo samtidig fast at jenten sannsynligvis påførte seg selv de dødelige skadene. n Jentens mor har begjært saken gjenopptatt, og viser blant annet til en rapport fra tidligere Kripos-topp Asbjørn Hansen. I forrige uke valgte politiet å gjenåpne saken. n n n Vi har fått noen av Kripos’ mest erfarne etterforskere Sidsel Isachsen, politiinspektør n To vitner har, helt uavhengig av hverandre, forklart at de så en person i området rundt huset i det aktuelle tidsrommet. Ett av vitnene skal ha gitt en forholdsvis detaljert beskrivelse av en mannsperson. I tillegg var vindusglasset i inngangsdøren knust på en slik måte at det lot seg gjøre å låse den opp fra utsiden. Jentens mor oppdaget videre samme dag at flere verdigjenstander var borte fra leiligheten. Holder alle muligheter åpne Politiinspektør Sidsel Isachsen tok selv avgjørelsen om å henlegge saken sensommeren i 2012. Hun sier at det er for tidlig å si noe om hva som vil skje dersom Kripos skulle komme til at saken ikke ble godt nok etterforsket av hordalandspolitiet. – Vi har fått bekreftet at Kripos vil bistå med en gjennomgang av saken. Vi avventer deres konklusjoner før vi bestemmer oss hva som eventuelt skal gjøres videre, sier hun. – Frykter du at en ekstern gjen- Bergens Tidende 26. mai Spørsmålene er mange for Spesialenheten som etterforsker, og Riksadvokaten som nå vil granske politiets håndtering av Monikas død. nomgang av saken vil bidra til å avdekke momenter som kan sette politiet i Hordaland i et dårlig lys? – At politiet nå har valgt å etterkomme anmodningen om å gjenåpne saken, viser kanskje at det motsatte er tilfelle. Da jeg avgjorde å henlegge saken, fremsto det som en riktig avgjørelse ut fra de opplysninger politiet satt med. Nå holder vi alle muligheter åpne, sier Isachsen. – Høyt prioritert Kripos er et kompetanseorgan for landets 29 politidistrikter, og har blant annet spesialkompetanse på drapsetterforskninger. Bistandsadvokat Stig Nilsen er tilfreds med at politiet har bedt om ekstern bistand, og sier til BT at det er i tråd med anbefalingene fra tidligere drapsetterforsker Asbjørn Hansen. – Jeg legger til grunn at saken blir høyt prioritert, og at Kripos sørger for en grundig gjennomgang. Jeg avventer resultatet av etterforskernes konklusjoner. Nå er det viktig at de får arbeide uforstyrret fremover, sier Nilsen. 20. mai KRIPOS KOBLES INN Kripos koples inn i etterforskningen, og innvilger taktisk støtte (støtte til avhør). S u en av ma OPPGJØR HOS LEDELSEN e mø e med po mes e Gudmund sen g s as onss e Va and besk ed om a han v ha seg abed besky dn nge a sachsen om a Schae e hadde va s e med ene Jan-nov Nov-des Juli Aug Sept R D G M m Arkivfoto: Torbjørn Aasheim NYHETER E SIDE 4–5 Håp om litt sol på 17.-mai nå, blir det regn natt til 17. mai og kanskje først på nasjonaldagen. Det blir nokså skyet, sier statsmeteorolog Aslaug Skålevik Valved ved Vervarslinga på Vestlandet. Men så kommer solen. Det sprekker forhåpentlig opp og blir gløtt av sol på slutten av dagen, sier meteorologen. Laussal kr. 25 Torsdag Oljet suksessbedrift Spørsmålene Monikas mor aldri fikk svar på ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ Ekstra millioner til Askøy ASKØY: – Vi har fått gjen- SOTRA Åpent 9!–!20 (10!–!18) Vi bygger om butikken for å gi dere en ny og bedre handleopplevelse, og holder derfor stengt 19. – 29. mai. LØSSALG KR 30 BA tviholder på gratis nettavis 15. MAI VELKOMMEN TIL «NY» BUTIKK 30. MAI! __NR. 54 | 15. MAI 2014 | ÅRGANG 25__ Lokalavisa for Fjell, Sund og Øygarden i 25 år NR. 129 UKE 20 - 2014 - 147. ÅRGANG AURLAND: – Det er fleire A K T U E LT Øygarden tapar på fleire punkt Regjeringa sin iver etter større kommunar slår dårleg ut for Øygarden, som kan bli tvinga med i ein storkommune. I tillegg kan reformene stoppa planlagde SIDE 6 investeringar i Øygarden. Redigert av Stein Langeland Okt Oktober AVHØRER EKSEN Den tidligere samboeren til Monikas mor blir avhørt som vitne. Avhøret blir ikke lagt inn i straffesaken. 14. august SPOR SOM IKKE FØLGES Stig Nilsen, bistandsadvokaten til Monikas mor Kristina Sviglinskaja, kontakter politiet. Han viser til en telefonsamtale og en Facebook-melding til moren, hvor en person hevder å vite hvem som drepte datteren og hva som hadde blitt stjålet fra leiligheten. Nilsen mener dette beviser at noen har vært i leiligheten, noe politiets etterforskning hadde avvist. – Ikke straffbart ë<!t!k!o=iga ce< 2011 Juni POLITIDISTRIKTET ANMELDES På vegne av Monikas mor, anmelder bistandsadvokat Nilsen Hordaland politidistrikt for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med Monikas død. Be gens T dende 12 sep embe Anmelder politiet etter datterens død CHRISTIAN NICOLAISEN [email protected] foto TOR HØVIK Litauiske Monika Sviglinskaja (8) ble funnet død i en sokkelleilighet på Sund i november 2011. Saken ble henlagt av politiet ni måneder senere. De konkluderte med at jenten trolig døde som følge av selvpåførte skader. Nå har åtteåringens mor anmeldt politiet i Hordaland til Spesialenheten for politisaker. – Vi mottok anmeldelsen i slutten av juni, og den ligger fortsatt til vurdering hos oss. Anmelder mener det er mangler ved politiets etterforskning, sier leder Halvor Hjelm-Hansen ved Spesialenheten avdeling Midtog Nord-Norge. Politiet fikk kritikk Sviglinskajas bistandsadvokat, Stig Nilsen, bekrefter at han har skrevet anmeldelsen på vegne av sin klient. Han ønsker imidlertid ikke å kommentere den noe nærmere. Politiets etterforskning av dødsfallet har tidligere måttet tåle kritikk. Tidligere Kripostopp Asbjørn Hansen har overfor BT gitt uttrykk for at saken aldri burde ha vært henlagt. I en privat sakkyndigrapport konkluderte han med at politiets etterforskning hadde åpenbare mangler, og at politiet ikke hadde grunnlag for å utelukke at det var andre til stede i leiligheten da åtteåringen døde. I mai i år besluttet politiet å gjenåpne saken. Spesialenheten er en uavhengig instans, og har ansvaret for å vurdere om ansatte i norsk politi eller påtalemyndighet har begått straffbare handlinger. – Vi er ennå ikke ferdig med de innledende undersøkelsene og gjennomgangen av faktum. Derfor er det for tidlig å si hva som blir utfallet. Det vil nok gå noen uker før vi kan ta stilling til om vi skal gå videre med saken, sier Hjelm-Hansen. Inhabil spesialenhet Slike innledende undersøkelser består blant annet i å gjennomgå alle dokumentene i saken. Dersom politigranskerne mener det er grunnlag for å gå videre, vil det formelt bli åpnet etterforskning. En etterforskning kan i praksis få to utfall: Henleggelse eller påtale. I saker hvor det er åpenbart at noe straffbart ikke har skjedd, vil det normalt ende med henleggelse uten etterforskning. – Vi er et uavhengig og uhildet organ, og kan på selvstendig grunnlag vurdere om det er aktuelt å ta ut tiltale eller ilegge forelegg. Dersom det blir tiltale, vil det bli gjennomført en hovedforhandling. Vi har egne aktorer i Spesialenheten som fører rettssaker på vegne av oss, sier lederen. Selv om en anmeldelse skulle bli henlagt, kan det være grunnlag for å rette kritikk mot politiet. I så fall er det vanlig praksis at politimesteren i det aktuelle distriktet får saken til administrativ oppfølging. Normalt er det Spesialen-hetens vestlandskontor som har ansvaret for å behandle anmeldelser mot politiet i Hordaland. Der anså man seg imidlertid inhabile, og den ble derfor raskt sendt videre til et annet regionkontor. – En av våre etterforskere var ansatt ved Sotra lensmannskon- FAKTA Monika-saken n Om ettermiddagen 14. november 2011 ble litauiske Monika Sviglinskaja (8) funnet død i en leilighet på Steinsland i Sund kommune. n Dødsfallet utløste en større politietterforskning, hvor blant andre Kripos bidro teknisk. n Politiet i Hordaland henla formelt saken i august 2012, og slo samtidig fast at jenten sannsynligvis påførte seg selv de dødelige skadene. n Jentens mor begjærte saken gjenopptatt i mai i år, og viste blant annet til en rapport fra tidligere Kripostopp Asbjørn Hansen. n Kripos startet ny etterforskning av saken før sommeren. M M tor i perioden da denne etterforskningen pågikk. Derfor mener vi det er ryddig at vi ikke har noen befatning med saken, sier leder Ellen Eikeseth Mjøs ved Spesialenheten Vest-Norge. Det var politiinspektør Sidsel Isachsen som i 2012 tok den endelige avgjørelsen om å henlegge saken. Hun var ikke tilgjengelig for kommentar i går ettermiddag. Fungerende påtaleleder Per Johan Askevold i Hordaland politidistrikt, sier at politiet tar anmeldelsen til etterretning. – Vi ønsker ikke å kommentere en slik anmeldelse så lenge den er til behandling. Politiet vil samarbeide fullt ut med Spesialenheten, slik at de kan få gjennomført sitt arbeid på en god måte, sier han. Be gens T dende 25 sep embe HENLA SAKEN: Litauiske Kristina Sviglinskaja mistet datteren Monika (8) i 2011. Nå har hun anmeldt politiet ARKIVFOTO: TOR HØVIK for manglende etterforskning. Bergens Tidende 14. august 17 sep ember SPES ALENHETEN NN Spes a enhe en o po sake kon ak e Schae e De opp yse a de e gangsa e e o skn ng av po e på g unn av m s anke om a e e o skn ngen ha væ då g og mange u og o d dokumen e kke e ag ved e e o skn ngsdokumen ene 18 sep ember AVHØRES AV SPES ALENHETEN Schae e avhø es som v ne av Spes a enhe en Han å v e a no a ene han a nn s a esaken kke ha b ho d bake nå saksdokumen ene ha b v de esend de ha b e ne Schae e e ys sk p ege av p osessen og s e med ø esus og h e ebank NYHETER // 9 Spesialenheten for politisaker skal vurdere om politiet gjorde noe straffbart da de henla etterforskningen av Monika Sviglinskajas (8) død i 2011. 12 sep ember FORTELLER H STOR EN Be gens T dende om a e Schae e s h s o e ove e s de De o e e a han yk e Mon ka b e d ep men b e bed av ede sen å ho de seg unna saken 24 sep ember T LLEGGSANMELDELSE På vegne av Mon kas mo eve e b s ands advoka N sen nn en eggsanme de se Spes a enhe en o po sake Anme de sen gå på a po e ska ha ho d bake n o mas on og e ne sen a e dokumen e a e e o skn ngen 24 sep ember POL T ADVOKATEN VARSLER Schae e s ko ega po advoka L v G e sen va s e ham om a v sepo mes e F øys ad n e n ha u a seg nega ve o de ag om Schae e G e sen sk ve de e e e b ev po mes e Gudmundsen hvo hun påpeke a F øys ad ha ove åd ve ne mo g eng e de se ved va s ng Des Desember TILFELDIG OPPDAGELSE I forbindelse med arbeidet med en annen drapssak, finner politietterforsker Robin Schaefer spor som gjør at han finner det nødvendig å se nærmere på etterforskningsdokumentene i Monika-saken. 31. desember KONTAKTER SJEFEN Schaefer tar muntlig kontakt med sin seksjonsleder, politioverbetjent Rigmor Isehaug. Han uttrykker bekymring for dokumenter som ikke er ført inn i straffesaken, og for at åpenbare etterforskningskritt ikke er tatt i Monika-saken. Okt Nov Des 19. oktober NY DNA-ANALYSE En DNA-analyse av beltet som var bundet rundt halsen til Monika da hun ble funnet død, knytter en tidligere samboer av Monikas mor til åstedet. 4. november POLITIDIREKTORATET PRESSER Schaefer møter to representanter fra Politidirektoratet, og tar lydopptak av møtet. Han opplever sterkt at han blir påvirket for å ikke la dette bli en varslingssak. 15. desember FÅR IKKE NOTATENE Riksadvokatens egen granskningsgruppe har ikke fått Schaefers eget notater i saken, til tross for at de tidligere var lagt inn i straffesaken. 20. oktober EKSKJÆRESTEN SIKTES Den tidligere samboeren, en 32-åring fra Litauen, blir pågrepet. Han siktes for drap på Monika, etter DNA-funnet på beltet. Saken omkodes også fra selvdrap til drap i politiets systemer. 4 4 Søndag 16. november 2014 Søndag Av GORDON ANDERSEN, HARALD VIKØYR, ANNE STINE SÆTHER og ROGER NEUMANN (foto) I et brev fra advokat Jens-Ove Hagen kommer det fram at varsleren skal ha blitt advart med sparken dersom han rotet mer i Monika-saken. I et fem sider langt brev til politimesteren i Hordaland politidistrikt, skriver advokat Jens-Ove Hagen i Føyen advokatfirma, at etterforskeren som varslet i Monika-saken, formelt må få status som varsler. Politimannen oppdaget i januar i år det han opplevde som tydelige svakheter ved etterforskningen av dødsfallet til den åtte år gamle Monika Svigliskaja. Det var halvannet år etter at dødsfallet var henlagt som et selvmord. 21. oktober RIKSADVOKATEN INN I SAKEN Etter Monika-saken bestemmer Riksadvokaten at saker med mistenkelig dødsfall skal innom statsadvokaten før henleggelse. Politidistriktene kan ikke lenger henlegge slike saker selv. Riksadvokaten varsler samtidig fullstendig granskning av politiets arbeid i saken. m M FEST POL T SKANDALE BT og BA 22 ok obe SAKENS TIDSLINJE MED SORT TEKST FOTO: TOR HØVIK PERSONGALLERIET 23. oktober FLERE VARSLERE I et nær 200 siders langt brev til politiledelsen i Hordaland politidistrikt, varsler to politijurister om det de omtaler som en ukultur i deler av ledergruppen. Monika-saken trekkes fram som et skrekkeksempel. Følte sterk påvirkning I brevet kommer det frem detaljer om den påståtte behandlingen av varsleren internt på politihuset i Bergen, som ikke har vært kjent tidligere: ● I en telefonsamtale med politimester Geir Gudmundsen 27. oktober 2014, etter at saken eksploderte i mediene, skal varsleren ha blitt forsøkt påvirket til ikke å la saken ende opp som en varslersak. ● Etterforskeren skal også ha blitt innkalt til samtale med tre representanter fra Politidirektoratet. I brevet kommer det frem at han etter dette møtet satt igjen med akkurat det samme inntrykk som etter samtalen med politimesteren; han følte å bli utsatt for sterk påvirkning om ikke å la dette bli en varslingssak. – Vi mener han har gjort akkurat det man kan kreve av en offentlig tjenestemann i en slik situasjon, og at hans varsling kommer inn under lovbestemmelsen om varsling i arbeidsmiljøloven, sier Hagen til VG. Han peker på at politimannen prøvde å gå tjenestevei først, men at dette ikke nyttet. Hagen sier det er svært viktig for det han omtaler som en samvittighetsfull og nøyaktig etterforsker, å komme inn under lovens beskyttelse i denne saken. Inn på teppet Etter det VG kjenner til inneholder brevet til politimesteren en grundig redegjørelse for hvordan varsleren opplevde presset fra ledelsen i Hordaland politidistrikt. Han skal ha opplevd at han bare stanget hodet i veggen, og ikke fikk noe gehør for sine oppfatninger. ● I e-post fra visepolitimester Gunnar Fløystad av 10. mars ble han advart mot å handle i saken utad, herunder å ta kontakt med noen av sakens parter, bistandsadvokat Sti VG 16 novembe 16. november ADVOKATEN VIL GRANSKE Schaefers advokat Jens-Ove Hagen krever granskning av hvordan hans klient har blitt behandlet. Han krever samtidig at Schaefer gis status som varsler. 25. november FÅR VARSLERSTATUS Schaefer gis status som varsler. 25. oktober POLITIMESTEREN GIR ROS I media gir politimester Gudmundsen ros til Schaefer for arbeidet han har gjort. 27. oktober VIL STOPPE VARSLERSAKEN Politimester Gudmundsen forsøker å påvirke Schaefer slik at saken ikke blir en varslersak. Feb FRATAR BERGEN GRANSKNINGEN 10 10 Onsdag 14. januar 2015 Av HARALD VIKØYR og GORDON ANDERSEN Politidirektoratet fratar nå politimesteren i Bergen ansvaret for å granske seg selv. Nå skal det undersøkes hvordan politidistriktet behandlet drapsetterforskeren som slo alarm om Monika-saken. Dette bekrefter Politidirektoratets personaldirektør Karin Aslaksen overfor VG. – Det er riktig at det er besluttet å håndtere denne varslingssaken fra Politidirekto- FAKTA MONIKA-SAKEN ● Åtte år gamle litauiske Monika Sviglinskaja ble funnet død i hjemmet sitt i Sund på Sotra i Hordaland 14. november 2011. Spor på åstedet utløste full drapsetterforskning. ● Ni måneder senere ble saken henlagt. Politiet mente det ikke lå noe straffbart bak og konkluderte med at det trolig dreide seg om et selvmord. ● Hordaland politidistrikt avgjorde i mai at etterforskningen skulle gjenopptas. Spesialister fra Kripos ble hentet inn for å bidra. ● Morens tidligere samboer, en 32 år gammel voldsdømt litauer, er pågrepet og siktet for forsettlig drap på åtteåringen. ratet. Det betyr at direktoratet vil innhente eksterne konsulenter for å foreta en gjennomgang av saken. Politimesterens håndtering omfattes av varslingssaken, og derfor er det naturlig at saken løftes til overordnet instans, sier Aslaksen. I forrige uke fremholdt politimester Geir Gudmundsen i Hordaland overfor VG at granskingen av varsler-håndteringen skulle skje i samråd med direktoratet. Nå er det klart at politimesteren er løftet helt ut av håndteringen. Krav fra advokat Det var varslerens advokat, Jens-Ove Hagen, som krevde en slik gransking av hvordan hans klient ble behandlet. Han skal ha blitt avvist av både kolleger og politimesteren selv – og ble sykmeldt som følge av at han slo alarm om elendig drapsetterforskning av Monika-dødsfallet. Politimester Geir Gudmundsen sendte dette kravet FUNNET DØD: Åtte år gamle Monika Sviglinskaja. om gransking over til Spesialenheten, som allerede var godt i gang med å etterforske flere aspekter ved Monika-etterforskningen. Begrunnelsen politimesteren oppgir, er at VG 14 anua han mente at det ikke burde foregå parallelle granskinger. Nå har imidlertid Spesialenheten svart at det ikke er noe til hinder for en egen gransking av dette forholdet. Foto: HALLGEIR VÅGENES Politidirektoratet har også ment at politimesteren i Hordaland skulle iverksette egen gransking. Gudmundsen har ikke besvart henvendelser fra VG. 14. januar ETTERFORSKES AV SPESIALENHETEN Tre politiansatte er gitt status som mistenkt for straffbare forhold i tjenesten. De etterforskes av Spesialenheten for politisaker. 8 // NYHETER BERGENS TIDENDE TIRSDAG 20. JANUAR 2015 NYHETER // 9 BERGENS TIDENDE TIRSDAG 20. JANUAR 2015 Tiltalt i SMS: «We have very good Audi» TAUS e Politimester Geir Gudmundsen vil ikke svare på om det var feil å henlegge Monika-saken. Han vil heller ikke gå inn på de mange kritiske spørsmålene som er reist etter pågripelsen av en 32 år gammel mann. Politiet mener Audi er kodeord for narko i en av Vestlandets større narkosaker. Inni det falske taket lå 14 kilo narkotika. Mener tilliten til politiet er blitt svekket CHRISTIAN NICOLAISEN [email protected] foto JAN M. LILLEBØ Politimesteren trakk frem Monika-saken spesielt da han i går møtte pressen for å snakke om kriminalitetsutviklingen i året som gikk. Han omtalte mediedekningen, og de mange varslersakene som er kommet i egne rekker i kjølvannet av saken, som krevende for hele politidistriktet. – Vi må erkjenne at tilliten til politiet er svekket som følge av det som er fremkommet i mediene om Monika-saken. Jeg håper vi kan gjenreise tilliten, først og fremst ved å løse saken, men også gjennom godt politiarbeid på alle andre områder, sa politimesteren. – Er dette en erkjennelse av at politiet har gjort feil i Monikasaken? – Nei. Vi må nesten avvente Spesialenhetens etterforskning og konklusjonene fra Riksadvokatens arbeidsgruppe før jeg kan si noe om det. Det ber jeg om forståelse for. – Var det riktig å henlegge saken? – Akkurat det spørsmålet er noe både Spesialenheten og Riksadvokatens arbeidsgruppe ser på. Jeg tror det er helt riktig av meg å avvente kommentarer til mediene inntil det foreligger en konklusjon derfra, sa han. Vil ikke svare På spørsmål fra BT ønsket Gudmundsen heller ikke å gå inn på de mange kritiske spørsmålene som er reist etter pågripelsen av en 32 år gammel mann. Vi kan ikke se at det har poppet opp en større økning i kriminalitet andre steder i sentrum. Olav Valland, politistasjonssjef om stengingen av Nygårdsparken – Det er vanskelig for meg å svare på uten å diskutere realitetene i det pressen har skrevet. Det kan jeg ikke gjøre nå, sa politimesteren. På gårsdagens pressemøte kunne Gudmundsen presentere statistikk som peker i retning av at politiet gjorde mye godt i 2014. Det var blant annet færre tyverier, voldssaker, ran, drap og skadeverkssaker i året som gikk. Kriminaliteten stuper i utvalgte deler av Bergen sentrum. Det viser politiets egen statistikk for fjoråret, som ble lagt frem på Bergen sentrum politistasjon i går morges. Mesteparten av æren tilskrives stengingen av Nygårdsparken 25. august i fjor. Da ble rusmiljøet jaget på dør, til fordel for parkplanleggere og entreprenører. – Parken var en arena for bruk og omsetning av narkotiske stoffer. Men det var også en arena for andre typer kriminalitet, som vold, kjøring i ruspåvirket tilstand og tyveri. Stengingen er en av hovedgrunnene til at nedgangen er såpass markant, sier politistasjonssjef Olav Valland. Stor nedgang I hele 2014 ble det registrert 63 volds-, tyveri-, narkotika- og skadeverkssaker innenfor politisonen som heter Møhlenpris og Nygårdshøyden. Det er en nedgang på hele 78 prosent sammenlignet med året før. – Det er en oppsiktsvekkende nedgang. Vi kan heller ikke se at det har poppet opp en større økning i kriminalitet andre ØYVIND LEFDAL EIDSVIK [email protected] Den litauisk-registrerte bilen hadde kjørt i tilnærmet skytteltrafikk mellom Litauen og Norge, høsten og vinteren 2012–2013. Inntil februar 2013. Da ble bilen stoppet og skannet av tollvesenet på Svinesund. I et falskt tak på en Skoda fant tollvesenet 14,5 kilo metamfetamin påtalemyndigheten mener var på tur til blant annet Bergen. Politimester Geir Geir Gudmundsen Gudmundsen avventer avventer de de pågående pågående granskinger granskinger og MØTTE PRESSEN: Politimester og etterforskninger etterforskninger av av politiets politiets innsats innsats ii Monika-saken Monika-saken før før han han vil vil uttale uttale seg. seg. Her Her med med sine sine nærmeste nærmeste ledere, ledere, visepolitimester visepolitimester Gunnar Fløystad Fløystad (til (til h.), h.), visepolitimester visepolitimester John John Reidar Reidar Nilsen Nilsen og og politistasjonssjef politistasjonssjef Olav Olav Valland Gunnar Valland under under gårsdagens gårsdagens pressemøte. pressemøte. steder i sentrum, slik mange kanskje fryktet ville skje etter at Nygårdsparken stengte. Flere sendt ut Antallet narkotikasaker har gått kraftig opp i politisone Torget og Bryggen, fra 41 til 177 saker, men det var som forventet, ifølge Valland. – Innsatsen mot åpne rus- Jeg håper vi kan gjenreise tilliten, først og fremst ved å løse saken. Geir Gudmundsen, politimester scener har nok hatt en betydning, både når det gjelder forebygging og avdekking av narkotikabruk og -salg. Vår innsatsgruppe opererer også andre steder i sentrum, understreker han. Innsatsen mot russcenene har også hatt innvirkning på utlendingsstatistikken. Litt over en tredjedel av alle som ble sendt ut i fjor, ble pågrepet i de åpne russcenene. Politidistriktet gjennomførte videre 314 uttransporteringer Be gens T dende 20 anua i fjor, mot 223 i 2013. To tredjedeler av dem som ble transportert ut av landet i fjor var mistenkt, siktet eller straffedømte utlendinger uten lovlig opphold. Disse sto alene bak 1871 straffesaker. Innenfor Bergen sentrum politistasjonsdistrikt ble det registrert 3494 straffbare forhold av typen som tidligere nevnt. Det utgjør en nedgang på cirka 20 prosent sammenlignet med året før. 22.340 lovbrudd ble registrert i Hordaland politidistrikt i fjor Nekter straffskyld I går startet rettssaken i det som er en av de større narkotikasakene på Vestlandet de senere år. De tre mennene – en litauer, en bergenser og en østfolding – er tiltalt for til sammen å ha smuglet rundt 20 kilo metamfetamin fra Litauen til Norge. I tillegg til de 14,5 kiloene, er østfoldingen og litaueren også tiltalt for å ha smuglet ytterligere fem kilo på en tidligere tur. Alle tre nekter straffskyld. De er tiltalt for den strengeste narkotikalovgivningen, som betyr at alle risikerer fengsel i over seks år. «I want five good Audi» De to påfølgende dagene etter at de fant narkotikaen i biltaket, pågrep de først østfoldingen og deretter bergenseren. Politiet mener at Audi ble brukt som kallenavn på amfetamin mellom østfoldingen og litaueren. «For next week we have FALSK BUNN: Et ekstra tak var lagt på en litauisk-registrert Skoda. Inni fant tollvesenet på Svinesund 14,5 kilo metamfetamin. FOTO: POLITIET very good Audi», skrev litaueren. «Ok, Audi is good cars. ... I want five good Audi», svarte østfoldingen. Siden avtalte de møtetidspunkt. «Ok, now im happy. Audi best», svarte østfoldingen. Siden spurte han om anabole steroider, og om «MetAudi», som politiet tror betyr metamfetamin. I retten forklarte litaueren at han var klar over bilens doble tak, at det lå to forskjellige «kjemiske stoffer» i til sammen 15 pakker inni taket. Men at det skulle være narkotika var ukjent for ham, forklarte han. Frykter represalier Bergenseren ønsker ikke å forklare seg for tingretten, ifølge hans forsvarer, Jørgen Riple. – Han har gitt en politiforklaring, og trenger ikke forklare seg videre, sier Riple. Grunnen er at mannen frykter represalier ved å blande inn andre. Den tredje tiltalte, en 38åring fra Østfold, er uføretrygdet på grunn av psykisk lidelse. – Han var psykotisk på tidspunktet da dette skjedde, sa hans forsvarer, Mette Yvonne Larsen. 20. januar SVEKKET TILLIT Politimester Gudmundsen erkjenner at tilliten til politiet i Bergen er svekket som følge av Monika-saken. 22. januar FLERE ETTERFORSKES Nok en politiansatt er mistenkt for straffbare forhold i tjenesten, og etterforskes av Spesialenheten. 23. januar ARBEIDSTILSYNET SVARER Spesialenhetens får svar på sin henvendelse til Arbeidstilsynet, hvor de ber om å få vurdert om arbeidsmiljøloven er brutt i forbindelse med varslingsbestemmelsen. Arbeidstilsynet avviser å uttale seg om saken, og viser til at det er et sivilrettslig spørsmål. 9. februar FULL STØTTE TIL VARSLEREN Riksadvokatens granskningsgruppe støtter varslerens fremgangsmåte og påpekning om manglende etterforskingsskritt. De sier saken ikke hadde blitt gjenopptatt uten varslerens inngripen. Granskningsgruppen kritiserer også påtalejuristen som henla saken uten å gjennomgå den med andre. Hadde saken vært fremlagt for statsadvokaten, er «det åpenbart at statsadvokaten ikke hadde tilrådt forslaget om henleggelse», skriver granskningsgruppen. ››Kilder: Bergens Tidende, Bergensavisen, VG, intervju med Robin Schaefer og Schaefers bok «Monika-saken. Min historie – fra drapsetterforsker til varsler». 32 POLITIFORUM.NO RETT FRA NETT Fikk du med deg dette på Politiforum.no? Se oversikten over bilparken i ditt politidistrikt på Politiforum.no SALTEN HAR DE ELDSTE KJØRETØYENE L andets eldste kjøretøypark finnes i Salten politidistrikt. Her er gjennomsnittsalderen på bilene 12 år. Distriktet har bare kjøpt seks nye patruljebiler siden 2006, og det er færrest i landet. Politiforum har fått oversikt over alle kjøretøy registrert på politiet i motorvognregisteret, og oversikten over hvert distrikt finner du på Politiforum.no. Nest eldst er bilene i Vestoppland, mens de nyeste finnes i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. – De som jobber med bilene her er nøye på at vi ikke bruker biler som ikke er trygge. Men det er klart at eldre biler ikke har den samme sikkerheten og kjøreegenskapene som de nye bilene. Det er bra å ha folk, men skal man ha tilstedeværende politi må man jo ha biler også. Standarden må være noe mer enn bare det å overholde minstekravene, mener lokallagsleder i Salten, Geir Nordkil. Fikk krasse spørsmål Bør praksisåret deles? Under høringen om asylbarna i Stortinget, stilte kontroll- og konstitusjonskomiteen flere krasse spørsmål til både politidirektør Odd Reidar Humlegård og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Under høringen ville man finne ut om ministeren hadde feilinformert Stortinget, når han tidligere har sagt at politiet var informert om at lengeværende asylbarn ikke skulle prioriteres til utsendelse. Politidirektøren sa at de ikke oppfattet noen klar beskjed om dette. Også tillitsvalgt i Politiets utlendingsenhet, Geir Pettersen, forklarte seg. Han sa at ansatte føler på høyt arbeidspress og er usikre på om det de gjør er etisk riktig, som følge av regjeringens høye måltall for utsendelser. Under Politihøgskolens (PHS) Utdanningskonferanse ble veien videre for PHS drøftet. Blant annet tok Politimester i Telemark, Rita Kilvær, til orde for å dele opp det lange praksisåret i B2. – Ut fra våre erfaringer i Telemark ser det ut som om praksisstudentene i liten grad klarer å koble det de lærer i B1 og det de gjør i praksis, sa Kilvær til Politiforum. I Danmark har man hatt en todelt praksismodell siden 2011, og den danske Politiskolen er fornøyd med det. Studentrådsleder Even Benz Sollie i Oslo, mener det er praktisk vanskelig å gjennomføre deling av praksisåret i et langstrakt land. – Jeg tror vi kan løse det på andre måter, som å legge inn drypp med teori i praksisåret, sa Sollie. NYHET: PF Helseforsikring! Siste frist uten helseerklæring: 28. februar! Kjenner du noen som venter i helsekø? - På legespesialist, behandling, operasjon, røntgen, MR…? Alder 18-30 31-40 41-50 51-60 61-70 Pris per år kr 1.766 kr 2.332 kr 3.055 kr 4.546 kr 8.586 Halvårlig betaling kr 883 kr 1.166 kr 1.528 kr 2.273 kr 4.293 Bestill PF Helseforsikring nå – før du trenger den. Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside 34 HMS FALT OVER BORDET OG MELLOM ALLE STOLER Marthe Austgarden-Lund (34) har vært sykmeldt i snart ett år etter at hun ble skadd under en pågripelse. Men politibetjenten får ingen erstatning. TEKST OG FOTO: Hallgeir Oftedal P olitibetjenten fra Kristiansand er fortsatt 100 prosent sykmeldt etter hendelsen, som fant sted 9. april i fjor. Selv håper hun å komme tilbake i operativ tjeneste i løpet av året, men legen og fysioterapeuten mener det vil gå lengre tid. Hun var en del av de tre patruljene som sto klar til innsats ved pågripelsen i april 2014. De antok at den godt kjente og etterlyste 18-åringen som skulle pågripes, ville gjøre motstand. Han ble funnet inne i et skap på soverommet i leiligheten. Ifølge dommen dyttet han seg ut av skapet og forsøkte å presse politibetjentene ut av rommet. Austgarden-Lund ble under pågripelsen angrepet bakfra av tiltaltes bror, som tok kvelertak på henne. Etter å ha frigjort seg fra dette grepet, gikk politibetjenten på nytt inn i pågripelsessituasjonen. Mens Austgarden-Lunds kollega forsøkte å pågripe 18-åringen, grep hun fatt i tiltaltes høyre arm. Den tiltalte gjorde mye motstand, og de to politifolkene og tiltalte havnet i et basketak som endte på stua, der alle tre ramlet over et glassbord. I fallet ble Austgarden-Lunds skulder dratt ut av ledd. Kristiansand tingrett fant at den tiltalte forsettlig hadde hindret tjenestemennene i sin lovlige tjenestehandling. Han ble aldri tiltalt for legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse eller vold mot politiet. – Det som også har vært spesielt med denne saken er at både jeg og min makker ble skadet under pågripelsen. Han ble sparket i hodet av 18-åringens bror, og ble skadet i nakke og skulder. Makkeren ble tilkjent erstatning i retten, fordi hans skade var en direkte følge av vold. Austgarden-Lund fikk imidlertid ingen oppreisningserstatning. Retten fant at hun ikke ble skadet på grunn av en forsettlig skadeforvoldelse fra tiltaltes side, og retten kunne heller ikke se at tiltalte hadde handlet «grovt aktløst». Hun har også fått avslag på voldsoffererstatning. Ingen private forsikringer dekker skulderskaden. EN NY NEDTUR To måneder etter hendelsen fikk 34-åringen såkalt «frozen shoulder» som følge av skaden, noe som satte henne enda lenger tilbake, sier hun til Politiforum. I ettertid opplever Austgarden-Lund at hun har ført en ensom kamp mot systemet. Hun etterlyser en bedre organisatorisk oppfølging i alle ledd. – Vi må ha en mal på hvordan organisasjonen skal gå frem, og hvilken oppfølging som er viktig, også sett opp mot den massive papirmøllen vi må gjennom. Men viktigst av alt er straffesaksdelen. Vi må kunne stille spørsmål om den «sivile» delen om legemsfornærmelse eller beskadigelse, dersom det ender med frifinnelse for vold mot politiet. Vi må ta høyde for at tiltalte kan bli frifunnet, sier politibetjenten. I LIMBO: Politibetjent Marthe Austgarden-Lund (34) ble sykmeldt etter en hendelse under en pågripelse, men nektes erstatning for skulderskaden hun fikk. Hun mener at hun og kollegene som politifolk må stille spørsmål ved om de har gjort et ordentlig åstedsarbeid med bildedokumentering og rapporter fra alle kolleger på stedet eller andre kolleger som har opplysninger i saken. – Bevisføringen for vold mot politiet er viktig. Derfor er det mitt råd at påtalejuristene bør rådføre med de som er skadelidt og etterforskeren av saken før saken skal i retten. Da har aktor kvalitetssikret saken, understreker Austgarden-Lund. Hun er opptatt av at ansatte i politiet forventer klare retningslinjer og et bedre apparat når det blir skader i tjenesten. 35 Dette bør ikke være personavhengig, men et mål for hele organisasjonen slik at alle bli fornøyd og føler seg ivaretatt. RETTEN MANGLET ALTERNATIVET Austgarden-Lund sier hun ikke har behov eller ønske om å plassere personlig ansvar for den påtalemessige håndteringen av saken. – Det er tilstrekkelig å konstatere at 18-åringen og broren ikke ble tiltalt for hverken legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse eller vold mot politiet. Nedturen var stor da dommen kom. Finjuss kalles det vel når retten trekker grensene for når vi forsettlig blir utsatt for vold og påfølgende skader, og grensene for å hindre politiet i deres arbeid. Retten fikk ikke anledning til å avveie straffebestemmelsene, fordi det ikke var subsidiære tiltalepunkter sier politibetjenten. Hun sier det heller ikke er veldig oppløftende at hun som skadet får beskjed om å søke permisjon fra stillingen på grunn av lang sykemelding. – Etter 8 måneder er dette visstnok «rutine». Jeg er jo ikke sykemeldt fordi det er så forbaska gøy. Jeg ble skadet når jeg utførte jobben min, sier politibetjenten, og fortsetter: – Støtten fra kollegaer og nærmeste ledere har vært fantastisk. Men det har vært noen nedturer. Nå ser jeg opp og frem, 2015 må bli et bra år. Jeg klarer nå til og med å løfte tjenestepistolen min, det gjorde jeg ikke for to måneder siden. – Hva skal du gjøre når du er tilbake? – Jeg begynte på Politihøgskolen i 2001, og har jobbet flere steder med forskjellige oppgaver. Nå trener jeg tre ganger daglig med skulderen. Jeg forter meg sakte. Jeg har møtt opp på IP-treningene for ikke å miste muligheten for operativ utetjeneste når jeg kommer tilbake. For jeg skal tilbake. Og jeg trives best der det 36 HMS FORENINGSMANNEN: PF-tillitsvalgt Leif Aasbø sier denne saken viser hvor viktig det er med god oppfølging. LEDELSEN: Politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand og Agder-politimester Kirsten Lindeberg sier begge at dette er en lei sak. skjer litt, ute. Heldigvis har jeg nå fått god støtte fra Politiets Fellesforbund (PF). Den kom sent, men godt. har fulgt alle de rutiner som «etter boka» skal følges når en ansatt blir skadet. – Rutinene stiller krav til oss som er arbeidsgiver, men de stiller også krav til arbeidstakeren. Vi har nok vanskelig for å ta selvkris juridiske midt er Austgarden-Lund tikk på den oppfølgingen som er ADVOKATEN: Åshild Sch gjort opp mot regelverket. Men vi rådgiver. forstår at Austgarden-Lund mener vi burde gjort mer, sier Lindeberg, gen. Hva er politiledelsens kommentar? og fortsetter: – Derfor er vi lydhøre overfor den kritik– Vi skal gi alle lik behandling under en ken og de vurderingene som kommer når etterforskningsfase. Våre egne medarbeien ansatt opplever at saken ikke har vært dere skal ikke favoriseres på noen måte, løst godt nok fra vår understreker de to politisjefene. side. Det skal vi ta Politimesteren er klar på at hun ikke vil på alvor. kommentere påtalespørsmålet. – Det er statsadvokatenes ansvar. De SKAL LÆRE AV tok ut tiltalen. SAKEN Hortemo sier den hendelsen Marthe og Politistasjonssjefen hennes kollega ble utsatt for innebærer at sier politiet som det kan hentes ut erfaring i hvordan poliarbeidsgiver må tiet forbereder seg på planlagte pågripelser, se om det er andre som en del av læringsprosessen i ettertid. måter å fange opp medarbeidere på EN HELHETSVUDRERING som kommer uhel- En av de mest kritiske oppfatningene Austdig ut på grunn av skader i tjenesten. garden-Lund har etter den påtalemessige – Denne saken skal vi også lære av. Vi behandlingen av hennes sak, var at det ønsker jo Austgarden-Lund raskest mulig ikke ble reist tiltale etter straffelovens betilbake. Hun skiller seg positivt ut, hun er stemmelser om vold mot politiet. Det var faglig dyktig og engasjert. For henne ble statsadvokat Beate Rullestad-Jansen som denne hendelsen dessverre tragisk, med tok ut tiltalen. Hun svarer slik på politifatale konsekvenser. Hun sier hun har følt betjentens kritikk: seg ensom. Det er et signal vi også må ta – Etter en helhetsvurdering av bevisene med oss videre, og vi må bli tydeligere i i saken, var det grunnlag for å ta ut tiltale kommunikasjonen på å avdekke behovet for å ha hindret politiet i utøvelsen av den ansatte har for hjelp og bistand etter tjenesten. Tiltalebeslutningen er i samsvar en skade, sier Hortemo. med politiets innstilling, og er også det – Austgarden-Lund kritiserer etterforsknin- han ble dømt for. GOD OPPFØLGING NØDVENDIG Leif Aasbø, PF-tillitsvalgt ved Kristiansand politistasjon, sier denne saken viser hvor viktig det er med god oppfølging og god kopling mellom ledelsen og den som blir skadet i tjenesten. – PF kom kanskje noe sent på banen, men det er særdeles viktig at vi som tillitsvalgte og forbundet trer støttende til. Vi må sørge for at det gis økonomisk støtte og juridisk bistand som gjør at den enkelte ikke må ta alle utfordringer alene. Aasbø er nylig tiltrådt som tillitsvalgt og konstaterer at Austgarden-Lubd er rammet av mangel på formelle prosedyrer som burde være en selvfølge når en politiansatt blir skadet i tjenesten. – Det er dessverre en trend som viser at omfanget av trusler og vold mot politiet øker. Derfor er det viktig med gode og trygge rutiner for å ivareta skadede kolleger, sier han. Agder-politimester Kirsten Lindeberg og politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand, sier begge at dette er en lei sak. – To dyktige medarbeidere ble skadet i tjenesten. Vi har virkelig medfølelse, og det er ikke vanskelig å se at Austgarden-Lund har kommet uheldig ut, sier de to. Begge er tydelige på at arbeidsgiveren Vi skal gi alle lik behandling under en etterforskningsfase. Våre egne medarbeidere skal ikke favoriseres på noen måte. 37 UTFORDRER POLITILEDELSEN Marthe Austgarden-Lund (34) har utfordret personalsjefen i Agder politidistrikt. Hun nekter å søke permisjon fra jobben. TEKST OG FOTO: Hallgeir Oftedal D ette etter å ha vært sykmeldt snart et år etter en ulykke i tjenesten. – Det fortoner seg om personalsjefen forsøker å pynte på fraværsstatistikken ved å presse meg ut av tjeneste etter at jeg fikk revet skulderen ut av ledd for et år siden. Når jeg nå nekter å søke permisjon har jeg stilt spørsmål til min arbeidsgiver om de kommer til å si meg opp i stedet. Jeg akter ikke å gi meg. Derfor har jeg gått tilbake i 20 prosent stilling fordelt på to dager i uka for å holde kontakten med kollegene, utvise interesse for tjeneste og jobb. Men prisen jeg betaler etter endt arbeidsdag og påfølgende dag er store smerter og redusert livskvalitet, sier Austgarden-Lund. Advokat Åshild Schmidt er politikvinnens juridiske rådgiver. Hun deltok nylig på møte med personalsjefen i Agder politidistrikt sammen med Austgarden-Lund. – Møtet med personalsjefen endte med at det åpner seg en mulighet for å søke ytterligere og tilpassede permisjoner for henne. Det er avtalt et nytt møte i månedsskiftet mars-april hvor den praktiske måten å løse dette på skal drøftes nærmere, sier advokat Schmidt. – Det arbeidsgiveren her ikke forteller sin arbeidstaker om er at hovedtariffavtalen åpner for å gi ytterligere lønn også utover en periode på ett år, og dette er bevisst underslag av informasjon, sier advokat Terje Scavenius. Han har håndtert mange arbeidsskadesaker på vegne av medlemmer av Politiets Fellesforbund (PF). – Slik denne saken fremstilles for meg, settes arbeidstakeren i en umulig situasjon ved å avkreves søknad om permisjon eller oppsigelse. Det virker utilbørlig å behandle arbeidstakeren slik etter den hendelsen som Austgarden-Lund har vært usatt for, sier Scavenius. STÅR PÅ SITT: Marthe Austgarden-Lund har blitt forespurt om å si opp stillingen etter ett år som sykmeldt, men vil ikke gjøre det. Personalsjef Siren Vetnes Johannessen har bedt om skriftlige spørsmål fra Politiforum. På spørsmål om politibetjenten vil bli oppsagt dersom hun ikke søker permisjon, svarer personalsjefen nei, og at varslet om permisjon er vanlig praksis i staten. – Hvorfor har ikke Agder politidistrikt gjort Austgarden-Lund oppmerksom på hovedtariffavtalens bestemmelse som gir arbeidsgiver mulighet for å tilstå full lønn også utover en periode på et år? – En slik mulighet dreier seg om erstatning i forhold til yrkesskade som fører til 100 prosent uførhet. Det er ikke tilfelle, så langt vi kjenner til, fordi uførhet vurderes på et senere tidspunkt, sier Vetnes Johannessen. Austgarden-Lund har antydet at måten hun behandles på er for å pynte på sykefraværsstatistikken. Dette avviser personalsjefen, som viser til at hvilke typer fravær som påvirker statistikken er bestemt sentralt, og er enhetlig. Vetnes Johannessen understreker at det er en rutine for Agder politidistrikt å varsle ansatte tre til fire måneder før utløpet av den maksimale sykelønnsperioden om rettigheter og plikter. Hun fremholder for øvrig at politidistriktet er fornøyd med den oppfølgingen og tilretteleggingen som er og blir gitt. Cresco Unique for medlemmer i PF Lån og spar på samme smarte konto Søk på www.cresco.no/unique Sparerente 2 % fra første krone. Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413. 38 POLITITING & TANG AV: Tore Roseth Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] TEST: ZIPLONGS FRA NORTHERN PLAYGROUND ET KJAPT «ZIP» – OG LONGSEN ER PÅ PLASS Stillongs med glidelås gjør det lett å holde varmen på vakt. KAN BLI BEDRE ❶ Blir noe press av glidelåsen mot låret når du er bevæpnet DERFOR ER DEN BRA ❶ Fleksibel ❷ Kjapp å ta av og på ❸ Slitesterk D et er fremdeles den kalde årstid, og det er fremdeles anledning til å fryse. I serien hvordan holde seg varm ute på kald tjeneste, kom vi over denne nyvinningen vi kunne like. Du kjenner deg kanskje igjen. Alarmmelding, utrykning og så stille. Veldig stille. Til å begynne med kaldt. Så veldig kaldt. Du skulle så gjerne hatt noe mer varmt nedover beina, men lange boots med snøring, gjør at prosjektet med å ta på en ekstra stillongs blir utsatt. Kravet til å være bære korrekt uniform, gjør at overtrekkbuksa fra slalåmbakken heller ikke passer seg. Idemakeren hos Northern Playground laget denne ziplongsen tilpasset toppturer. Varm tur opp mot toppen gir behov for lite klær på tur opp, mens nedturen gjerne skulle vært varmere. En tynn glidelås i full lengde på yttersiden, gjør at denne longsen av lettpustende merinoull kan tas av og på, uten at du trenger å ta av skoene. Finn skjul og dekning bak en bil, legg ytterbuksen rundt anklene, et par kjappe zip, og du får en mer behagelig tilværelse hvis det er kaldt. Eller hvis det skulle bli for varmt med plutselig kontortjeneste etter timer ute i kul- den, ta hele operasjonen i motsatt rekkefølge. Northern Playground har en kortere modell og en i full lengde. Jeg foretrekker full lengde. De to glidelåsene er kodet med hver sin farge, så du vet hva som er høyre og venstre side, foran og bak. Båtfolk vil lett huske fargekoden: Høyre=styrbord=grønn. Venstre=babord=rød. FAKTA PRIS: PRODUSENT: 899,Northern Playground 39 POLITIHUMOR VANSKER MED ETTERFORSKNINGEN Å skrive politirapport krever god observasjonsevne og nøyaktighet. Og ikke minst at en rekke formalia skal ivaretas. Når alt dette mangler i samme rapport, kan det bli vanskelig for den videre etterforskingen. En avskrift fra anmeldelsen skrevet av en daværende politifullmektig på 1960-tallet, viser hvorfor: (navn) ved fredag den 9. april 1965 kl. 1840 å ha parkert lastebil 29-92-46 i Stangeveien i Hamar vis a vis Grand hotell, slik at høyre hjulgang var kjørt opp på fortauet og til tross for at det der står trafikkskilt 1 A 18 med påskrift om at all stans er forbudt. Rød trekantet seddel ble påklistret frontruten. Undertegnede hadde ved anledningen ikke anledning til å notere bilens nummer, men måtte basere det på hukommelsen. For å sikre at jeg husket riktig, la jeg merke til at de to første siffer var omvendt av de to neste sifre, og at femte siffer var det dobbelte av fjerde, og sjette siffer summen av fjerde og femte siffer. Det er en mulighet for at jeg husker feil og at femte siffer er summen Det er en mulighet for at jeg husker feil, og at femte siffer er summen av første og fjerde siffer med øking av samme siffer. av første og fjerde siffer med øking av samme siffer, altså seks og da sjette siffer ennu en øking til åtte, slik at bilens registreringsnummer blir 29-92-68. Bilen var rødmalt av bulldogtypen. I og med at bilens registreringsnummer viste at bilen var hjemmehørende i Oslo, ble saken oversendt Oslo politikammer for videre etterforsking. Saksbehandlingstiden var kort. Etter en måned kom svaret tilbake til Hamar. Saken er forsøkt etterforsket av Oslo politikammer: 29-92-46 er en landbrukstraktor tilhørende… 29-92-68 er en semitrailer for trekkvogn… Saken er henlagt av politimesteren den 10.5.65 p.g.a bevisets stilling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten og har en viktig rolle i beskyttelsen av demokratiet, borgerne og vitale samfunnsinteresser. Er du politiutdannet og ønsker å jobbe med sikkerheten til landets myndighetspersoner? PSTs avdeling for sikkerhet og beredskap har det nasjonale ansvaret for å forebygge og avverge trusler mot og angrep på norske myndighetspersoner. Se stillingsannonsen: www.pst.no/om/jobb Kontakt oss på telefon 23 30 50 00 Søknadsfrist: 1. mars 2015 Spaningskurs Høsten 2015 skal PST avholde spaningskurs. Målet med kurset er å utdanne polititjenestekvinner og -menn til operative spanere som senere kan besette ledige stillinger ved spaningsseksjonen i PST. Opptakskrav • • • • • • • Bestått eksamen fra Politi(høg)skolen Allsidig operativ erfaring er en fordel, men ikke avgjørende Godkjent utrykningsfører Ønskelig med noe teknisk kompetanse Personlige egenskaper som kreativitet og samarbeidsevne Plettfri vandel Tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og autorisasjon Er du interessert? Ta kontakt Knut eller Alexander på tlf. 23 30 50 00 Se annonsen: www.pst.no/om/jobb Søknadsfrist: 1. mars 2015 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten og har en viktig rolle i beskyttelsen av demokratiet, borgerne og vitale samfunnsinteresser. Vil du være med å profesjonalisere tjenestene til departementene? Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ivaretar sikkerhetstjenester, IKT- utvikling og drift, formidlings- og kommunikasjonstjenester, samt fellestjenester for departementene. Våre felles verdier fokuserer på; resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet og fellesskap. DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har ca. 800 ansatte og er lokalisert sentralt i Oslo. Vaktleder til regjeringens representasjonsanlegg Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon har en ledig stilling som vaktleder. Det er for tiden behov for en person som kan lede vakttjenesten i Regjeringens representasjonsanlegg og statsministerboligen. Stillingen innebærer ledelse og planlegging av tjenesten, både i daglig drift og ved ulike arrangementer. Se www.dss.dep.no for fullstendig utlysningstekst og kontaktpersoner. Søknader med CV og dokumentasjon mottas innen 1. mars 2015 via www.dss.dep.no eller www.jobbnorge.no Crawford & Company er verdens største organisasjon innen uavhengig skaderegulering og konsulenttjenester for forsikringsselskap. I Norge har Crawford ca 160 medarbeidere og er lokalisert i Sandvika utenfor Oslo. Crawford & Company (Norway) AS bistår norske og internasjonale forsikringsselskaper innenfor de fleste produktområder. Crawford & Company søker etter utreder med politibakgrunn og erfaring fra etterforskning. Som utreder hos oss vil du være en del av vårt utredningsteam som jobber tett med våre ulike oppgjørsavdelinger og våre oppdragsgivere. Våre utredere jobber bredt med utredning av fakta i alle typer saker innenfor personskade og tingskade med tanke på bevissikring for å danne grunnlag for et korrekt forsikringsoppgjør, herunder regressoppfølging og forsikringsbedrageri. Vi har et team med utredere med solid bakgrunn fra politiet og utredning i forsikringsbransjen. Det er et godt faglig så vel som sosialt miljø på teamet. Om deg Du må ha politibakgrunn og god erfaring fra etterforskning, herunder erfaring fra avhør. Erfaring med utredning fra forsikringsbransjen er en fordel. God muntlig og skriftlig formuleringsevne er en forutsetning. Da Crawford har en del kontakt med utenlandske oppdragsgivere og kontakt med parter av utenlandsk opprinnelse i sakene er gode kunnskaper i engelsk en fordel. Du må kunne presentere selskapets utredningsvirksomhet til våre kunder og være en pådriver for at vår utredningsvirksomhet skal ekspandere med salg til våre kunder. Du må være vitebegjærlig, strukturert og analytisk, samtidig som du er pedagogisk i din fremstilling. Om jobben Hos oss vil du få en variert arbeidsdag med kontaktflate ut mot alle våre medarbeidere og våre kunder som er norske og utenlandske forsikrings- selskaper. Jobben vil hovedsakelig innebære utredning av alle typer saker med tanke på å avdekke fakta, herunder utrede saker med forsikringsbedrageri. Du vil også jobbe tett med våre ulike oppgjørsavdelinger for å gi støtte til, lære opp og bistå i hvordan man kan utrede fakta og sikre bevis, herunder forebygge og avdekke forsikringsbedrageri. Noe reisevirksomhet må påregnes. Søknad Annonsen ligger ute på finn.no med finn kode: 55514777 Av administrative årsaker ber vi alle søkere, innen 28. februar, sende søknad m/ CV via annonsen på finn.no Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsleder Anders Johnsen (tlf 976 88 662) eller HR Manager Trond Svendsen (tlf 934 50 444) se: www.crawco.no for ytterligere informasjon om selskapet PF0115_Februar.indd 4 05.02.15 14.52 POLITIDIREKTORATET Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorgan. Vårt overordnede mål er å lede og samordne politiet for å skape en forutsigbar, handlekraftig og fleksibel etat til det beste for publikum. Politidirektoratet er lokalisert sentralt i Oslo. Politidirektoratet har som en av sine oppgaver ansvaret for å rekruttere politipersonell til tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner, hovedsakelig FN-tjeneste. I henhold til gitte politiske føringer kan inntil 1% av den norske politistyrken avgis til utenlandsoppdrag. Bistanden finansieres i sin helhet av Utenriksdepartementet. Internasjonale politioperasjoner for FN m.fl. – utlysning for 2016 Norsk politi har siden 1989 deltatt i internasjonale politioperasjoner. Hovedsakelig har deltakelsen funnet sted i fredsoperasjoner under FN`s ledelse, men Norge bidrar også med politipersonell til EU, OSSE og bilaterale prosjekter. Pr. februar 2015 deltar 40 norsk politipersonell i internasjonale operasjoner, i tjeneste for Norge. Alle disse er utenfor Europa. Personellet er fordelt på operasjoner i Haiti, Liberia og Sør-Sudan for FN, i Djibouti, i Palestina (Ramallah) for EU og TIPH (Hebron), og på Seychellene for Interpol. Søker må være fast ansatt i politiet, ha minimum fem års tjeneste etter avsluttet Politiskole / Politihøgskole og ha gode enkelskkunnskaper. Øvre aldersgrense for førstegangssøkere er 53 år (pr. 1.1.2015). Denne aldersgrensen for første misjon er et krav satt av FN. I tillegg til generalister og personell med relevant spisskompetanse, blir det lagt særlig vekt på erfaring som leder, bakgrunn som instruktør og tidligere internasjonal erfaring. Særlig ønsker vi søkere som snakker og skriver fransk. Kvalifisert personell som ønsker tjeneste som internasjonal politirådgiver oppfordres til å søke. I tråd med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) oppfordres kvinner til å søke. Egnede kandidater for denne type tjeneste vil bli kontaktet, og nye søkere vil bli intervjuet. Godkjente nye søkere vil bli tilbudt Politihøgskolens FN grunnkurs for tjeneste i internasjonale politioperasjoner (UNPOC) i september 2015. Søknad og cv registreres på ”www.politijobb.no”. Søknadsfristen er 16. mars 2015, referansenummer er 2015/00578. Merknad: Søkere i poolen for 2015 må, ved fortsatt interesse, sende ny søknad for 2016. For ytterligere informasjon, se politiets Intranett, www.politi.no (Deltakelse i internasjonale operasjoner – politiet) og utlysning sendt alle politidistrikt og særorgan. KONTAKTINFO Torkjeld Jevne Tlf. kontor 23 36 43 16 Mobil 911 05884 [email protected] Kjærsti Helland Tlf. kontor 23 36 43 18 Mobil 911 29128 [email protected] Tor Skotaam Tlf. 23 36 43 17 Mobil 415 41 436 [email protected] Heidi Grundstad Tlf. kontor 23 36 43 18 Mobil 488 92463 [email protected] Søknadsfrist 16.03.2015 LedIg StILLIng SOm medaRbeIdeR Innen våPenSaKeR Vi søker en engasjert medarbeider som vil bidra med å videreutvikle faget. Vi kan tilby et godt miljø og et bredt spekter av faglige utfordringer i en interessant hverdag. Teknisk seksjon på Kriminalteknisk avdeling ved Kripos søker ny medarbeider som skal utføre undersøkelser av sikret og innsendt materiale i våpensaker. Arbeidsoppgavene vil primært bestå av kriminaltekniske undersøkelser av skytevåpen og ammunisjon, sporsammenligninger, funksjonstesting av våpen, beregning av kulebaner samt kompetanseoverføring. Det stilles ikke krav til politiutdannelse, men dersom den som ansettes er politiutdannet, vil vedkommende også inngå som en del av beredskapsstyrken som yter kriminalteknisk bistand til politidistriktene ved åstedsundersøkelser i alle saker. En del reiseaktivitet må da påregnes. For nærmere opplysninger, se fullstendig utlysning på Finn.no, Nav.no og politijobb.no. Søknadsfrist: 8. mars 2015. Kontaktpersoner: Seksjonsleder Gry Lene Sem, tlf. 23 20 87 16 eller politioverbetjent Gøran Dyvesveen, tlf. 23 20 83 35 KRIPOS Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no // POLITIETS UTLENDINGSENHET Aktuelt, interessant og utfordrende! Spennende lederstilling i Politiets utlendingsenhet Politiets utlendingsenhet (PU) er et særorgan i norsk politi og har i dag 600 ansatte. Våre hovedoppgaver er å registrere og identifisere asylsøkere, uttransportere personer med ulovlig opphold samt drifte politiets utlendingsinternat. Utlendingsfeltet er et satsningsområde og PU er en organisasjon i sterk vekst. Ved PU er det ledig stilling som teamleder (politioverbetjent) for Dublin uttransport ved Uttransportseksjon, Fellesoperativ avdeling. Vil du lede? Samvirke på skadested er et taktisk lederkurs som gir deg innføring i problematikken knyttet til håndteringen av et skadested. Kurset gir deg kompetanse til å utøve operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre etater og organisasjoner ved håndteringen av et skadested. Vi søker etter en samfunnsengasjert leder med gode kommunikasjons- og samhandlingsegenskaper, og som er opptatt av å motivere og engasjere sine medarbeidere Kurset pågår over fem dager ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Neste mulighet for dette kurset er uke 16 (13. - 17. april). For fullstendig utlysning og søknadsskjema: www.politijobb.no Søknadsfrist: 9. mars 2015 Søknadsfrist: 23. februar 2015 Søknadsskjema og utfyllende info: www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40 Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter sps40 politiforum_kvartside.indd 1 12.01.2015 11:22:16 44 FAGARTIKKEL AV: BJØRN POLLESTAD i permisjon fra politiet Et skifte i fokus fra øvelse til l Rogaland bruker en modell for å lære, ikke bare øve. I 2012 skrev jeg sammen med Tommy Steinnes en masteroppgave med tittelen «Øvelse gjør mester?». Der så vi på hvilke faktorer som hadde betydning for den organisatoriske læringen i forbindelse med de store samvirkeøvelsene i Hordaland. Resultatet var nedslående. Det viste seg at man stort sett gjorde de samme funnene etter alle storøvelser. Organisasjonene hadde ikke tatt lærdom av tidligere øvelser og rettet opp avvik og svakheter. Det viktigste syntes å være at øvelsen var avholdt. Når øvelsen var avsluttet døde interessen for funn av læringspunkter fort ut i organisasjonene. Da Hordaland neppe kan sees på som spesielt dårlige i forhold til beredskapsmessige problemstillinger, antar vi at funnene våre kan ha gyldighet utover det vi forskningsmessig kan stå inne for. SEKS FAKTORER Vi fant fram til seks faktorer som er avgjørende for organisasjonenes læringsevne: Ansvar, kompetanse, struktur, ressurser, personkjemi og kultur. De viktigste funnene her var: Ansvaret for øvingsvirksomheten må forankres høyest mulig i organisasjonen. Det er ikke en oppgave man sender ned i organisasjonen og gir til en enkelt person. Når det gjelder kompetanse er det viktigste å klare å holde kontinuitet i kompetansen man bygger opp. I dag svinger den voldsomt, også fordi den hviler på for få skuldre. Man bygger opp kompetanse, som over natten blir borte. Struktur eller mangel på sådan gir dårlig læring. Dette sammen med kompetanse er en forutsetning for å klare å lære noe av en øvelse. Ressurser eller mangel på sådanne er det som får skylden for det meste her i samfunnet. Dette gjelder også fraværet av organisatorisk læring. Vår undersøkelse viste at det nok ikke er her det egentlige problemet ligger. Mangel på ansvar, kompetanse og struktur er mer ødeleggende enn fraværet av ressurser. Personkjemi er et ømtålig tema som vi brukte lang Planverk ROS$Analyse/ Lovverk Planverk Planverk Ledelse Mandat. Øvingsledelse MODELL FOR LÆRING: Slik ser artikkelforfatteren for seg en modell som skal gjøre det lettere å lære av erfaringene fra store øvelser. Seminar 45 læring tid før vi valgte å gå inn på. Men det er nå en gang slik at det er mennesker som skal skape de gode løsningene sammen. Når det periodevis sitter enkeltpersoner i viktige posisjoner som er sterkt funksjonelle (ser alt fra sitt faglige ståsted og setter egne etatsinteresser høyest) og som derfor ikke klarer å jobbe godt nok sammen med andre, er dette ødeleggende for samfunnets evne til å kunne bygge robusthet. Bedre strukturer og mer kompetanse vil også her være dempende i forhold til denne problemstillingen. Forskjellige kulturer er noe man må forholde seg til. Men man må i større grad jobbe for å bygge et felles kulturelt fundament mellom dem som skal samarbeide. Ansvar, kompetanse og struktur er også her nøkkelord for å minimalisere negative kultureffekter. Forsvaret er en organisasjon som har lang tradisjon på å bygge sin kompetanse gjennom øvingsvirksomhet. Etterkrigstidens fravær av krig har gjort dem flinke til dette. Mye av lederutdanningen i Forsvaret, på alle nivåer, handler derfor også om evne til å lage og holde nettopp øvelser. Det er i praksis også denne kompetansen det sivile samfunnet har støttet seg til gjennom den store mengden reserveoffiserer som fantes og enda finnes ute i det sivile samfunn. Imidlertid har det vist seg svært utfordrende - om ikke umulig - å drive store samvirkeøvelser som gir organisatorisk læring i etater med stadig pågående samfunnsoppgaver. Prioritering ved tilførsel av ressurser har her blitt brukt som den eneste saliggjørende løsning på sikt. Tilføring av ressurser har tross alle gode forsetter vist seg å være umulig i praksis. Her lå derfor utfordringen for oss. Løsningen måtte være noe annet enn bare å pøse på med ressurser. Mot slutten av oppgaven hadde Tommy en drøm. Denne resulterte i at vi tok den akademiske sjansen å presentere vår egen løsning i forhold til problemstillingen. En løsning som vi ikke hadde noen vitenskapelige bevis på fungerte. Vi var bare overbevist om at vi var på riktig spor. SETTER LÆRING I FOKUS Gjennom vår veileder Morten Sommer ved Høyskolen Stord Haugesund fattet blant annet redningssamvirke i Rogaland tidlig interesse for vår modell og våre tanker for å hente læring ut av de store samvirkeøvelsene. De har høstet god erfaring med metodikken som modellen representerer. Dette har for dem vært et viktig bidrag i deres utarbeidelse av deres nye håndbok i øvingsplanlegging. En enkel forklaring av modellen er at den setter læring i fokus. Selve øvelsen blir bare et element i læringsprosessen. Øvelsen er kun et element som også i noen tilfeller faktisk kan sløyfes. Ved å snu tankegangen på hodet henter vi læringen ut fortløpende i prosessen. Billedlig sett kan man si at vi leser før eksamen, og ikke som nå - i beste fall - etter. Selve øvelsen blir en verifikasjon på at ting fungerer slik det skal. Modellen er myntet på å gi organisatorisk læring der mange aktører skal bli bedre til å beherske et scenario sammen. Det er ikke øvelsen som skal være fokus, men det utbyttet man sitter igjen med etter å ha gått gjennom læringsprosessen. Vår modell er altså en modell for å styre en forbedringsprosess. En modell spesielt myntet på å hente organisatorisk læring ut av prosessen rundt de store øvelsene. Vi håper vår modell kan være med å gi struktur til øvingsprosessen, være et kompetansebidrag til et fagfelt preget av stor grad av usikkerhet. Sammen med tydelig ansvarsfordeling vil dette også være med på å redusere negative kulturelle gnisninger og minimalisere effekten av åpne og fordekte personkonflikter innad og mellom etater. Billedlig sett kan man si at vi leser før eksamen, og ikke som nå – i beste fall – etter. Workshop Tabletop [email protected]ølging Drill Funksjonsøvelse Fullskala4/4 samvirkeøvelse 46 KRONIKK AV: TANIA RANDBY GARTHUS Politioverbetjent ved Politihøgskolen Hvilke verdier domine I den operative politikulturen finner vi verdier. Verdier i form av normer og regler, idealer og måter og tenke på, som styrer handlingsvalg og retning i arbeidskulturen. E n analyse av den operative kulturen på ordensavdelinger tegner et bilde av hva verdiene handler om. Forskning viser at den operative politikulturen består av harde og myke verdier, såkalte kjønnede verdier, som også kan stå i motsats til hverandre. På den ene siden «harde» verdier som jaktinstinkt, handlekraft og erfaringslæring, og på den andre siden «myke verdier» som forebygging, kommunikasjon og akademisk kunnskap. (Finstad, Gundhus, Lagestad, Aas, Hove, m.fl.) I mye forskning betegnes disse verdiene som kjønnede fordi de tradisjonelt sett har vært forbundet med det maskuline (mannlighet) eller det feminine (kvinnelighet). Vi kan si at den operative politikulturen består av to motstridende logikker. Den ene operative logikken verdsetter de «harde» verdiene. Politirollen finner sitt bilde i idealoffiseren (Steder 2013) som skal ut for å krige mot kriminelle. Politibetjenten må inneha fysisk styrke og kunne vise stor grad av handlekraft. Å jakte på kriminelle og ta fanger er det ordentlige politiarbeidet i denne logikken (Finstad 2000). Denne logikken dyrker også spesialisering, og fysisk styrke og egensikkerhet er viktige verdier. Å ha egne fysiske tester for å få lov til å være operativ springer ut av denne logikken fordi verdien av fysisk styrke i politiarbeidet er en «doxa» (en vedtatt sannhet man tar for gitt og som det ikke stilles spørsmål ved). Skarpe, mer instrumentelle oppdrag, der taktikken står i fokus verdsettes høyest. Erfaringskunnskap vektlegges. I denne logikken vil det være naturlig at et bevæpnet politi er det ønskelige. denne logikken. Denne betjenten må inneha kommunikasjonsferdigheter og handlekraften vises gjennom forebygging og evnen til å løse oppdrag uten maktinngrep. Fysisk styrke kommer lenger ned på verdiskalaen. Denne logikken dyrker generalisten som skal kunne nok om alt og som setter publikum i sentrum. Etterforskning og forebygging er en naturlig del av det operative arbeidet, og kan betegnes som en «doxa». Menneskerelaterte oppdrag der relasjon, kontakt og forebygging står i fokus verdsettes høyest. Akademisk kunnskap vektlegges. I denne logikken vil det være naturlig at et ubevæpnet politi er det ønskelige. Det får betydning for rekrutteringsprosessen hvilken operativ logikk som er styrende hos ledere (Carlsen 2014, Aas 2014). Hvis lederen ser etter spesialistbetjenten vil det være fysisk styrke og handlekraft som står i fokus. Hvis lederen ser etter generalistbetjenten vil det være kommunikasjon og bredde som står i fokus. For hvilke verdier er det den operative logikken styrer etter i praksis? Hvilke verdier er det som har forrang? Og er det de ønskede verdiene? DYRKER GENERALISTEN Den andre operative logikken verdsetter de «myke» verdiene. Politirollen finner sitt bilde i den folkelige politistilen (Lagestad 2010) eller lensmannsbetjenten for å bruke en annen betegnelse som passer inn i HVILKE VERDIER? Hvilke verdier er det politiet skal styre etter? I Politiloven og de føringer som er gitt av Stortinget er det lagt vekt på politigeneralisten. Generalistbetjenten skal ivareta alle ordensoppgaver fra det myke til det harde. Politihøgskolen utdanner i dag generalister. Etter 22. juli kan man stille spørsmålet om det operative politiet går mot en spesialisering. Satsingen på UEH i ordensavdelingene sender signaler om dette. I stedet for å styrke alle generalistene på det skarpe, velger man ut generalister som oppfyller spesialistlogikken gjennom fysiske opptakskrav. Dette kan problematiseres hvis UEH dermed får en overrepresentasjon av betjenter som dyrker de «harde» verdiene, fordi det operative politiarbeidet da vil få en slagside som vil gå ut over breddearbeidet. Med tanke på arbeid som skal skje på stedet, der tiltak som etterforskning og avhør skal igangsettes av ordenspatruljen, kan vi risikere at verdiene motarbeider hverandre. For hvilke verdier er det den operative logikken styrer etter i praksis? Hvilke verdier er det som har forrang? Og er det de ønskede verdiene? «MYK» SPESIALISERING Det er få kvinner i den operative politikulturen som spesialiserer seg som instruktører, innsatsledere og UEH. Det er grunn til å stille spørsmålet om dette 47 erer på ordensavdelingen? handler om at det er spesialistbetjenten som dyrkes og at det derfor i mindre grad er plass til den kvinnelige (og mannlige) generalistbetjenten. Fordi kvinner ikke finner sin plass på ordensavdelinger der politispesialisten verdsettes høyest, vil det heller ikke være karrieremuligheter i det operative arbeidet. Hvis man ønsker å satse på IP4-generalisten, er det på høy tid å utvide de fagfeltene som gir status i den operative kulturen. I dag er det arrestasjonsteknikk, taktikk og våpen man kan spesialisere seg i. For å få en bedre balanse mellom de operative logikkene og verdiene bør Politihøgskolen legge til rette for operativ spesialisering innenfor mer «myke» tema som kommunikasjon og konflikthåndtering, etterforskning, forebygging og praktisk lovanvendelse. På denne måten sikres også vedlikeholdet av breddekompetansen i større grad enn i dag. Det er det som gis oppmerksomhet som gis status. Gjennom struktur og utdanning kan man foreta bevisste verdivalg og styre retningen og utviklingen i politiet. Hvilken vei ønsker man at ordensavdelingene skal gå? Dette må politikere og politiledelse ha noen bevisste tanker om på veien videre. I dag kan det virke som verdisignalene som kommer ovenfra går i flere retninger og at det er opp til den dominerende operative logikken å styre politiskuta videre. Godt isolert jakke med et utvendig lag som beskytter mot vind og fukt. Med sine gode pusteegenskaper fungerer den optimalt som et mellomplagg i kalde omgivelser. ARC’TERYX LEAF ATOM LT JAKKE Vekt: 326 gram ARC’TERYX LEAF ALPHA JAKKE GEN2 Skalljakke som gir full beskyttelse mot vind, regn og snø og som tåler utfordrende hverdagsbruk. MN70p-X GORE-TEX® er det mest slitesterke vindtett, vanntett og pustende materialet som er tilgjengelig. Vekt: 595 gram Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] - www.equipnor.no 48 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Verdien av et desentralisert Selvmotsigelser mellom Politidirektoratet (POD) og justisministeren SENTRALISERING AV: KJETIL DRANGE LOKALLAGSLEDER POLITIETS FELLESFORBUND SOGN OG FJORDANE. P OD vil spare penger på å sentralisere, mens justisministeren vil betale politi for å bo desentralisert. Er ikke dette litt selvmotsigende? På PF-landsmøtet november 2014 ble jeg positivt overrasket over justisminister Anundsen sin anerkjennelse av de tjenestemenn som bor i bygde-Norge. Justisministeren var klar i sin tale. Det er viktig at politiet bor desentralisert. Han har forstått at det er en verdi at politifolk bor og deltar i lokalsamfunn rundt omkring i våre svært mange bygder. Så viktig at han kom med forslag om at det skulle gis en egen økonomisk kompensasjon for å stimulere til at politi vil bo på landet. På godt og vondt blir politiet på mindre steder sett på som «politi på jobb» 24 timer i døgnet. Alle vet hvem du er, hva du gjør og hvor du bor, hvilken bil du kjører. Du får politifaglige henvendelser om du er i tjeneste eller ikke, enten du er sivilt kledd eller i uniform. Som politi får en også fort kjennskap til det meste som rører seg. Du kjenner de fleste, og drar nytte av dette i jobbsammenheng. Og er det noe du ikke vet selv, vet du hvem du skal kontakte for å vite det. For noen, kanskje flertallet også, er denne type tjeneste ikke ønskelig, og det er disse som blir referert til. «Ingen ønsker å jobbe på små steder», «Det er ikke noe fagmiljø» og «For sårbart». Men dette gjelder virkelig ikke alle. Vi er ikke like. Politiets tilstedeværelse er viktig. Synlig politi er viktig. Det er alle enige om. Justisministeren vil betale for at de skal bo på bygda. POD vil løse det ved å sentralisere, legge ned og heller sende en politibil. Vil «politibil-modellen» skaffe oss lokalkunnskap? Jeg er skeptisk til at den politibilen faktisk blir sendt. Den blir dessverre erfaringsmessig nedprioritert. Den kan vel uansett ikke sammenlignes med den så mye omtalte «av og til tomme bygningen» (om noen er i tvil: et lensmannskontor). POD skal spare penger på å legge ned lensmannskontorer, de skal spare husleie og strømutgifter. Er det blitt billigere å leie større areal i sentrale strøk? De vil legge ned et betydelig antall lens- POD skal spare penger på å legge ned lensmannskontorer, de skal spare husleie og strømutgifter. Er det blitt billigere å leie større areal i sentrale strøk? Hvordan rekrutteres ledere i politiet? LEDELSE AV: CHRISTOPHER CARLSEN POLITIOVERBETJENT H oldninger, kultur og ledelse ble satt på dagsordenen, i politiet spesielt, etter 22. juli 2011. Så ble det stille før den offentlige debatten dukket opp på politihuset i Oslo i forrige uke. Da inviterte Oslo politiforening til debatt som skulle dreie seg om ledelse og ukultur i politiet. Et sentralt spørsmål var hvordan ledere rekrutteres. Politiet er en arbeidsplass med komplekse oppgaver som krever gode ledere. Jo mer komplekse fagoppgavene er, jo mer kreves av en leder. Det var også enighet om at det er et felles mål at Politiet er best mulig. Politireformen står på trappene. Større og mindre endringer kommer og det krever god ledelse i topp og bunn. Det var tydeligvis et mer interessant tema enn det opprinnelige spørsmålet om hvordan det rekrutteres til lederstillinger. Diskusjonen om rekruttering sporet av til fordel for debatten om den kommende politireformen. Hvordan rekrutteres ledere i politiet? Hva er konsekvensen av den nåværende praksisen? I forbindelse med min masteravhandling, gjorde jeg en kvalitativ undersøkelse om rekrutteringsprosessene til lederstillinger i ordenspolitiet. Jeg fant at det er de med de beste personlige egenskapene som får lederjobb. Dette knyttes til graden av tillit oppover og nedover i systemet. Det kan komme av at de som ansetter selv kommer fra det nivået de nå ansetter fra. En god CV hjelper, men om man har lederutdanning eller ikke er ikke så viktig. Ansiennitet teller noe. Formalisering av kompetanse gis også liten verdi mange steder. Dette bekreftes av Finn-Arild Bystrøms masteravhandling «Ny som leder i politiet» fra 2014. Det pågår uformelle prosesser, i tillegg til de strenge formelle prosessene som de fleste følger på en god måte. Disse prosessene har stor verdi. Mine funn støttes av avhandlingen om kjønnsdiskriminerende praksiser ved rekruttering til lederstillinger i politiet, skrevet av Marit F. Johannesen og Frode Børstad. Den beskrev at rekrutteringsprosessen av ledere var kjennetegnet av flere uformelle nettverk med stor innflytelse på prosessen. Det tilsidesetter kvalifiserte søkere. Det er viktig å være god sett i øynene til en avsnittsleder i det operative politiet. De tilskriver seg nemlig høy grad av rasjonalitet og bruker ansettelsessystemene for å tilegne seg foretrukne kandidater. Sidebeordring er en mye brukt metode. Innstillinger til ansettelsesrådene skrives flere steder slik at de ikke vil bli avvist. Det kan føre til at dyktige og talentfulle politifolk ikke gis muligheten til karriere som leder. I min masteravhandling har jeg påvist at det er slik i ordenspolitiet. Hvis man setter det på spissen så er lederstilling i ordenspolitiet en forfremmelse. Heldigvis er det tatt flere initiativer for lederutvikling. Politidirektoratet har også gitt noen signaler om nasjonalt lederutviklingsprogram. Det som skal utvikle den eksisterende massen hjelper bare litt. Det tar lang tid å snu dette. Ved en slik seleksjon som jeg har beskrevet har man over lang tid 49 politi mannskontor og lage større enheter. Robuste enheter. Rustet til å takle svært alvorlige hendelser som skjer en svært, svært sjelden gang. Men er det ikke minst like viktig med tilstedeværelse for publikum som blir rammet av hverdagskriminalitet? Og å forebygge slikt? Bygde-Norge blir nedprioritert. Det bekrefter jo også responstidsmålene. Jo lengre ute på landet du bor, jo mindre krav til responstid. Og for en del er det ikke krav i det hele tatt. Jeg er svært bekymret for at den såkalte «nærpolitireformen» vil medføre at politiet forsvinner fra landsbygda og mister viktige antenner ut i mange lokalmiljø. Og når katten er borte danser musene på bordet… skapt og vedlikeholdt en konformitet. Når lederrekken blir utfordret må man forvente motstand. Det er ikke så rart når erfaringsbasert kunnskap er det som har størst kredibilitet i politiet, slik Kristin Hellesø-Knutsen beskriver det i sin doktoravhandling. Da er neppe formalkompetanse høyt verdsatt, i alle fall ikke på lavere nivåer. Politiet skiller seg kanskje ikke alltid fra andre organisasjoner, selv om oppgavene er mer komplekse på sin måte. Det finnes både gode og dårlige ledere i politiet, som andre steder. Åpenhet om rekrutteringsprosesser og fokus på kompetanse er en god begynnelse for en sunn lederrekruttering. Ved å anerkjenne og verdsette formell utdanning gis det høyere status. Politihøgskolen bør også tilrettelegge for gode rekrutteringsprosesser. De bør blant annet gå bort fra å kreve lederstilling fra de som skal få lederutdanning. Det gir et bredere rekrutteringsgrunnlag. Dette er min utfordring til politiet. Har noen spurt folket om hvilket politi de vil ha? POLITIREFORMEN AV: KJELL R. BJERKE TIDLIGERE LEDER AV POLITIETS PENSJONISTFORBUND T idligere justisminister Inger Louise Valle (1973-79), sa i en debatt følgende: «Samfunnet får det politi som folket vil ha», og etter en kort tenkepause: «Dog ikke for effektivt». Vi husker henne som en justisminister som så framover, og i 1978 la hun fram Kriminalmeldingen som ble så sterkt kritisert at hun trakk den fra videre behandling. De fleste av tiltakene i meldingen er senere akseptert i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Valle var den justisminister som etter krigen tilførte norsk politi flest ressurser. Det måtte komme en justisminister fra Arbeiderpartiet for å overgå dette, nemlig Knut Storberget. Politiets rolle i samfunnet ble lagt fram i to meldinger, NOU 1981:35 og NHU 1987:27. Begge konkluderte med at samfunnet skulle beholde generalisten i norsk politi. Politiet skulle legge vekt på den forebyggende tjeneste, eller som det sto i daværende politiinstruks, «ved på forhånd å skride inn advarende og regulerende», og «en politimann bør alltid holde seg for øye at politiet gjør best fyllest for seg om det lykkes på forhånd å forebygge en straffbar handling eller fredsforstyrrelse». Dette er fulgt opp i tjenesteinstruksen fra 1990, jfr. § 2.1. Vet vi hvilket politi vi vil få i framtida? I 1950 hadde Oslo politidistrikt i alt 22 politistasjoner, fra den minste, Frogner med en stasjonsbetjent, to betjenter og dagtjeneste, til Møllergata 19 med cirka 200 tjenestemenn, fire divisjoner og døgntjeneste. I 1960 la politikammeret fram en plan hvor man foreslo å bygge fem store operative stasjoner hvilket ble sluttført ved innflyttingen i Politihuset i 1978. Under planleggingen ble det lagt vekt på en bemanning som skulle dekke den operative tjenesten på døgnbasis, en etterforskingsgruppe med god kompetanse og en nyskaping kalt forebyggende tjeneste. Den operative døgntjenesten skulle ha en responstid på 10 minutter. Nå er det planer om å redusere antall politidistrikter i Norge. Formålet skal være å gi bedre og større effektivitet for publikum, også i de fjerntliggende distrikter. Da Justisdepartementet reduserte antall politidistrikter fra 54 til 27 skulle det frigjøre cirka 400 polititjenestemenn til operativ tjeneste i de nye distriktene. I ettertid er det påpekt at dette ønskede resultat uteble. Hvor mange tjenestemenn blir frigitt til operativ servicetjeneste ved den nye organiseringen, og hva blir den ordensmessige responstid? På et framtidssymposium for politiet i Stockholm i 1989 framsatte professor Åke E. Andersson en idé om at både kvinner og menn kunne avtjene sin verneplikt i politiet. Han fremholdt at det ville være en betydelig restoppgave i politiet i fremtiden som «ikke utdannet»-personell kunne ta seg av, og at politiet ytterligere skaffet seg kompetanse til å ta de «vanskelige sakene». Utfordringene mente han ville ligge i det han kalte «den individuella rörligheten». I 1950 hadde befolkningen en bevegelse på cirka en halv kilometer per kapatita per dag, som steg til cirka ti kilometer i 1989. Og hvis utviklingen ville fortsette så ville vi være oppe i cirka 60 kilometer per kapatita per dag i 2010. Han mente at en modell på det tidspunktet ville være at høgskoleutdannet politipersonell behandlet straffesakene, og lite utdannet vaktpersonell fikk ansvaret for vakthold og patruljer, og at en form for verneplikttjeneste kunne avhjelpe dette som en tredje modell. Når jeg leser redegjørelsene fra Politidirektoratet sies det at de skal levere enda bedre og mer framtidsrettede polititjenester til befolkningen, (Norsk politi nr. 3 2014 side 19). Endringer skaper usikkerhet for de ansatte, sies det. Men usikkerheten til befolkningen nevnes ikke. Blir den framtidige polititjenestekvinne og mann fortsatt en generalist som kan tjene folket døgnet rundt slik vår kultur tilsier, i operativ-, etterforskings- og forebyggende tjeneste? Eller er det framtidige politi i Norge lik professor Andersson idè, en fjern høyt utdannet tjenestemann som bare behandler vanskelige kriminalsaker, og et beredskapspoliti som sitter inne og venter på oppdrag? Har noen spurt folket hvilket politi de vil ha? Hvor mange tjenestemenn blir frigitt til operativ servicetjeneste ved den nye organiseringen, og hva blir den ordensmessige responstid? 50 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. I psykiatriens ærend PSYKIATRI AV: RUNE LANGNES, OSLO kriminalomsorgen. Så kom endringen på 1970-tallet. En ny politikk - og et nytt syn innad i psykiatrien - tok form. Personlig frihet og mest mulig deltagelse i det øvrige samfunnet ble etter hvert en rettesnor. Pasientene skulle dermed sikres flere rettigheter. De skulle ikke lenger stues bort på bortgjemte anstalter, og flere av disse ble nedlagt. Mange hadde blitt utsatt for overtramp i psykiatrien, og opp rullet sakene om urettmessig tvang, skadelig medisinering og nedrige forhold. Nå skulle pasientene tilbakeføres til sitt nærmiljø; rettere sagt hjemkommunen. Og her gikk det kanskje skikkelig galt i reformeringen? For kommunene sto uten tilstrekkelig kompetanse, apparat til oppfølging - og ettervern av pasientene. Man tok bort noe i helsesektoren, uten å ha nok å sette inn i stedet. Kan det tenkes at rettighetene for alvorlig psykisk syke slett ikke bare ble styrket som følge av reorganiseringen? På de store hel- N ærmest daglig må politiet gå psykiatriens ærend. Alvorlig sinnslidende begår nesten halvparten av alle drap i Norge. Oppgaver knyttet til psykiatri kan være en utfordring. Og det er ressurskrevende for politiet. Et eksempel på dette er tragedien på Austbø i Alstahaug kommune i 1998, der to politimenn ble drept. Det mest vanlige er at mennesker handler i såkalt affekt: De koker over av aggresjon, og de «mentale bremseklossene» svikter. Grov vold, drap eller andre alvorlige lovbrudd kan bli konsekvensene. Ikke sjelden i kombinasjon med rus. For noen tiår siden var det Reitgjerdet psykiatriske sykehus som håndterte de farligste syke. Et til dels mislykket samarbeid med TVANG: Man tok bort noe i helsesektoren, uten å ha nok å sette inn i stedet, skriver artikkelforfatteren. seforetakene er det også et større fagmiljø. Kompetansen er samlet, noe som kan være en fordel. Selv om de færreste ønsker anstalter a la Reitgjerdet tilbake! Resultatet av dårlig styring har medført en «svingdør-problematikk» i psykiatrien, så vel som i rettssystemet. Mennesker med alvorlige sinnslidelser blir BOKANMELDELSE En bok å lære av VURDERT AV: OLE MARTIN MORTVEDT D ette er drapsetterforskerens versjon av hvorfor det var viktig for han å få gjenopptatt den henlagte saken der 8 år gamle Monika ble funnet drept. Robin Schaefer har brukt etterforskerens grep for å skrive, og vi følger saken gjennom øynene til en politifaglig sterk etterforsker. Med en kronologisk nøyaktighet beskriver av hva som skjedde, og hvem som var involvert, kan vi følge hans kamp for å få gjenopptatt politiets etterforskning. Dette er skremmende lesning, og man kan føle seg hensatt til en krimroman, der vi ser hvordan politiledelsen aktivt motarbeider en av sine beste etterforskere med ulike former for hersketeknikk. Man får inntrykk av at ledelsen har en ukjent motivasjon og motvilje til at saken skal etterforskes på nytt. I boken er Schaefer utleverende ærlig på hvilken personlig belastning han har fått som følge av at han har fulgt sine etiske grunnverdier som politimann. Og fordi han ikke ville svikte ettermælet til ei 8 år gammel jente og hennes dypt fortvilte mor. I denne historien har mange mye å lære. Denne boken bør inn som pensum på Poli- tihøgskolen, slik at fremtidige polititjenestemenn kan lære, og få forståelsen av hva som forventes av deres etiske grunnholdning polititjenestekvinner og menn. Schaefer står fjellstøtt i sin fortolkning av rollen. I tillegg bør hvert politidistrikt kjøpe inn et sett av boken til utlån for ansatte, og sette opp egne temadager der ledelse og kultur aktivt debatteres på grunnlag av boken. Mange har mye å lære av det Robin Schaefer har gjort. FAKTA: Forfatter: Robin Schaefer Tittel: «Monika-saken. Min historie – fra drapsetterforsker til varsler» Forlag: Vigmostad Bjørke 258 sider ROBI N SCHAEFER MONIKASAKEN Min historie – fra drapsetterforsker til varsler 51 STUDENTROPET AV: KENT SKIBSTAD Leder av PF-Studentene gående inn og ut av behandlingsapparatet. Og kanskje ikke sjelden som en kasteball mellom psykiatrien og kriminalomsorgen. Mange går derfor rundt som udetonerte bomber i sitt nærmiljø. Ikke en ukjent problematikk for politiet. Mye kan være vunnet hvis våre folkevalgte og berørte instanser innser viktigheten av å forebygge. Tiltak som har virket positivt er eksempelvis tjenesten «psykiatriambulanse». Bergen og Stavanger har et slikt tilbud. Noe som avlaster politiet. Og som utfyller kompetansen på dette feltet. For når psykiske lidelser øker i samfunnet, er ikke svaret å kutte i tilbud, ressurser og kapasitet. Når nye handlingsplaner lanseres, må politikerne følge opp med penger. Syke, og/eller farlige mennesker har krav på adekvat hjelp. Befolkningen for øvrig har udiskutabelt krav på vern. Så hvor lenge skal samfunnet lide under feilslått psykiatripolitikk? Klønete politiarbeid HISTORISK AV: KJELL JETTENG, NESBRU P å veien hjem fra Gardermoen fredag den 13. desember med bilen full av julegjester havnet vi bakerst i en kø på motorveien. Vi trodde det var en ulykke, men oppdaget etter hvert at køen skyldtes en storstilt trafikkontroll som myndighetene hadde bestemt seg for å foreta denne dagen. I ventetiden fikk jeg rikelig tid til å reflektere over en liknende situasjon for mer enn femti år siden. Jeg var ung konstabel den gangen, og vi forberedte en større trafikk-kontroll. Arbeidet ble ledet av en førstebetjent, og han instruerte oss godt på forhånd: «Plukk ut et antall biler fra trafikken, og styr dem inn i en ventelomme. Denne lommen skal hele tiden være så full at gutta på kontrollposten kan jobbe kontinuerlig, men pass på at ingen av trafikantene må vente unødig. Tre minutter må være maksimum. Vi vil gjerne ha publikums respekt, men respekten må være gjensidig. Lager vi unødig venting, mister vi den». I sekundene før jeg skulle blåse i røret hadde jeg pust nok til å forespørre tjenestemannen om han hadde noe begrep om hvor lang køen og ventetiden var på dette tidspunktet. Han leste mitt førerkort og svarte med å henvise til mitt fødselsår, han antok dermed at jeg var pensjonist og hadde tid til å vente. Dessuten var det viktig å få luket ut fyllekjørere av trafikken, mente han. Dette siste punktet er det vanskelig å være uenig i. Min gamle førstebetjent har for lengst hengitt seg til en tilværelse langt over skyene på Gardermoen. Hvis han hadde vært der, ser jeg ham for meg i den posisjon alle vi unge fryktet: Med lynende blikk, og fresende ut av munnviken: «Klønete politiarbeid». Vi hadde respekt for våre foresatte den gangen. Og for publikum. God Bedring. Hvor vil du hen? Noen ord om veien mot målet P olitiyrket står i en særstilling. For å bære tittelen politi må man ha godkjent politiutdanning og være ansatt i politiet. Velger du jobb utenfor politiet etter utdanning, er du ikke lenger politi. I praksis har man altså bare en arbeidsgiver å velge i hvis man ønsker å bli politi. Det har vært et politisk ønske gjennom mange år å øke politidekningen i Norge. Målet er to politifolk per tusen innbyggere innen 2020. For å nå dette målet økte man til hele 720 nye studieplasser ved Politihøgskolen. Når regjeringen da bestiller 720 nye politifolk hvert år for å nå et mål om økt politidekning, er det naturlig å forvente at alle de som består utdanningen faktisk får jobb i etaten. Økt politidekning er noe alle er tjent med. Økt politidekning betyr økt følt og faktisk trygghet for befolkningen, økt rettsikkerhet, og bedre arbeids og sakskapasitet i politietaten. Det koster å øke politidekningen, men det koster enda mer å la være. Vi i PF-studentene har ofte stilt krav til politikere, regjering og politietaten. Nå vil jeg snu litt på fokuset. Hvis vi stiller krav til politikerne og politietaten, er det ikke da også naturlig at vi politistudenter stiller enkelte krav til oss selv? Nylig fikk jeg epost fra stasjonssjef Odd Jørgensen ved Stavanger politistasjon som lurte på hvor alle de arbeidsledige studentene ble av. Han så etter dem, og så ingen. I desember ble det blant annet lyst ut ledige stillinger som etterforsker i Rogaland. Av alle søkerne var kun to uten fast jobb, fem hadde vikariat i politiet, og tre av søkerne var administrativt ansatt. Hvor ble det av de arbeidsledige politifolkene? Det kan virke som at enkelte ferdigutdannede politifolk takker nei til de stillingene de blir tilbudt. Hvorfor er det slik? Er ikke stillingen den man ønsket? Ønsker man ikke å flytte på seg? Hvis vi skal kreve å få alle politistudenter i jobb, må vi også til en viss grad kunne kreve at vi politistudenter sier ja takk til de stillingene man blir tilbudt. Mange nye ønsker jobb på orden. Med økt fokus på straksetterforskning og den variasjonen som finnes i ordenstjenesten, sier det nesten seg selv hvilken fordel det er å ha med seg erfaring fra etterforskning, forebygging eller andre fagfelt. Den ordensdivisjonen jeg er plassert på i Stavanger består av ulike politifolk med ulik bakgrunn. Noen har erfaring som etterforskere med forskjellig kompetanse innen vold, vinning, sedelighet, narkotika med mer. Andre har kompetanse innen utlendings og forvaltningssporet. Eksemplene er mange. Sammen utfyller divisjonen hverandre, og bidrar til bred kompetanse. Så hvorfor ikke si ja takk til den stillingen du blir tilbudt, selv om det ikke er orden? Du kan faktisk risikere å bli en bedre politi av det. Og det er ikke så verst spør du meg. Det foreligger ønske om et desentralisert lokalpoliti i Norge. Det betyr at vi må fylle opp politidekningen i alle deler av landet. Vi kan ikke ha en politidekning på seks politifolk per 1000 innbyggere i Oslo og bare en per 1000 i Årdal. Dette er noe vi som politistudenter, og kanskje de som søker politihøgskolen, må tenke på. Det er ikke nødvendigvis slik at det finnes arbeid der vi ønsker. Vi må være villig til å flytte på oss. Søk utradisjonelt både når det gjelder stilling og sted. Velg nye veier og utfordringer, og si ja takk til den stillingen du blir tilbudt i starten. Så skal vi fortsette å mase på politikere og politietat for å få dere i jobb. 52 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Etterforskning må ikke bli «propp» i systemet P olitiets Fellesforbund får stadig flere innspill på at etterforskning taper i ressurskonkurransen ute i politidistriktene. Etter 22. juli 2011 ble det et veldig fokus på den tunge delen av beredskapen. Politiet har fått ett helikopter til, Beredskapstroppen har blitt styrket, det skal etableres et beredskapssenter for politiet, og så videre. Samtidig har det, blant annet fra Politiets Fellesforbund, vært et trykk mot justisministeren for at politidistriktene skal få nok penger i driftsbudsjettene til å kunne prioritere å ansette flere politifolk. Da kan vi slå to fluer i en smekk. De nyutdannede politifolkene får jobb, samtidig som politiet får flere folk på grunnplanet, noe de trenger for å kunne gi bedre tjenester til publikum. Det politiske bakteppet er at målet om to politibetjenter per 1000 innbygger innen 2020 står ved lag. Politidirektoratet meldte for bare noen dager siden at 9 av 10 nyutdannede politifolk nå er i jobb. Selv om noen av PFs medlemmer vil sette spørsmålstegn ved disse tallene, er det faktum at vi er nærmere det politiske målet om to per 1000 i dag enn for et par år tilbake. Men i denne settingen, kan det nå se ut som etterforskning har blitt hengende etter. Justisminister Anders Anundsen har vært opptatt av å se hele straffesakskjeden, fra politiets forebygging, avsløring av kriminalitet og etterforskning, via domstolenes kapasitet og til antall fengselsplasser i andre enden. De fleste av oss har sikkert fulgt med på Anundsens forsøk på å skaffe flere fengselsplasser fort. Selv om vi kan være uenig i at det er lurt å sende fanger til soning i Nederland, skal han ha poeng for innsatsen. Vi vil med dette sende et varsel til Anundsen for å gjøre han oppmerksom på at etterforskning er i ferd med å bli en «propp» i systemet. Varselet går også til alle landets politimestere. Det er politimestrene som har ansvaret for polititjenesten i sitt distrikt, de må sørge for flyt i kjeden. Og hvis det blir umulig på grunn av ressursmangel må de melde fra oppover i systemet. Fortsatt er det for mange saker som for fort stemples henlagt. Det verste er når saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Det kan være grunner til det, men uansett er det fryktelig vanskelig å forklare hvorfor til publikum og politikere. Det er umulig å få forståelse for at det er begått en kriminell handling, man vet hvem som har gjort det, men vedkommende skal ikke få noen som helst reaksjon på lovbruddet. Det undergraver rettssystemet vårt og det svekker ikke minst publikums tiltro til både etaten og respekt for systemet. Når det gjelder etterforskning, er det viktig å skape arbeidsvilkår som gjør at man beholder flinke folk, folk som har både kompetanse og erfaring. Samtidig må man trekke til seg nye folk som for eksempel kan bidra med alternative vinklinger. Det å balansere mellom erfaring og fornying er viktig i den profesjonen etterforskning er. Det verste er når saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Vår oppfordrer til å ta signalene på alvor og ta de grepene som er nødvendige for ikke å lage en «propp» som skaper problemer fremover. 53 VI GRATULERER! JUBILANTER I MARS ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Aakenes Thorry 19.03.1965 Nordmøre og Romsdal 50 Staven Oddrun Merethe 27.03.1965 Sør-Trøndelag 50 Bakken Siw 31.03.1965 Politihøgskolen 50 Sæter Bente 24.03.1965 Sentral politiledelse 50 Berg-Larsen Erik 15.03.1965 Oslo Politiforening 50 Sørberg Sverre Einride 12.03.1965 Hedmark 50 Berntsen Morten 30.03.1965 Sunnmøre 50 Tveter Svein 15.03.1965 Romerike 50 Berntsen Karen Helene 16.03.1965 Hålogaland 50 Wattø Lise Merete 27.03.1965 Søndre Buskerud 50 Evenstuen Nina 10.03.1965 UP 50 Wennemo Anita 27.03.1965 Romerike 50 Fjeldheim Erlend Remme 13.03.1965 Follo 50 Øie Ellen 30.03.1965 Troms 50 From Per Olav 07.03.1965 Vestfold 60 Andersen Even Andy 27.03.1955 Romerike 50 Geving Gunn Berit 02.03.1965 Sør-Trøndelag 60 Bjørkeng Tor 05.03.1955 Østfold 50 Gjersvold Heidi Forfot 21.03.1965 Sør-Trøndelag 60 Bækken Magnar 19.03.1955 Oslo Politiforening 50 Granrud Geir Erik 17.03.1965 Hedmark 60 Dahl Knut Einar 17.03.1955 Sør-Trøndelag 50 Grindem Tore Wilhelm 02.03.1965 Telemark 60 Dale Einar 31.03.1955 Sentral politiledelse 50 Gulhaugen Audun Langeteig 12.03.1965 Søndre Buskerud 60 Egeli Bjørn 17.03.1955 Agder 50 Halland Susanne Thorunn 01.03.1965 Telemark 60 Ekmann Jens Fredrik 27.03.1955 Hordaland 50 Halland Leif Håvard 17.03.1965 Hålogaland 60 Evensen Trond Einar 3.03.1955 Oslo Politiforening 50 Hansen Geir 19.03.1965 PF Kripos 60 Flekke Bjørn Erik 17.03.1955 Follo 50 Haugen Roger 02.03.1965 Gudbrandsdal 60 Gotliebsen Elise 04.03.1955 Telemark 50 Haugen Asle 10.03.1965 Telemark 60 Halvorsen Reidar 17.03.1955 Agder 50 Helland Mona Karin 06.03.1965 Agder 60 Hansen Asbjørn 01.03.1955 PF Kripos 50 Holmen Lars 24.03.1965 Assosiert medlem 60 Hanssen Jan-Harald 23.03.1955 Troms 50 Klingenberg Gunnar 13.03.1965 Hordaland 60 Heggheim Olav 20.03.1955 Oslo Politiforening 50 Leidland Aud 18.03.1965 Rogaland 60 Høyland Sverre Gunnsten 08.03.1955 Oslo Politiforening 50 Lindseth Kåre 22.03.1965 Oslo Politiforening 60 Ingstad Trond 06.03.1955 Oslo Politiforening 50 Lotfzadpak Farhad 21.03.1965 Politiets Utlendingsenhet 60 Kjellby Gunnar 02.03.1955 Hordaland 50 Lundeby Lars Erik 09.03.1965 Oslo Politiforening 60 Klefstad Ivar Inge 01.03.1955 Sunnmøre 50 Løtvedt Bente Breivik 14.03.1965 Hordaland 60 Larsen Inger Kristin 13.03.1955 Oslo Politiforening 50 Neziri Agim 01.03.1965 Østfold 60 Losnegård Svein Bjørn 11.03.1955 Hordaland 50 Nybø Heidi Langeland 10.03.1965 Sentral politiledelse 60 Lundberg Jan Inge 09.03.1955 Troms 50 Olaussen Freddy 12.03.1965 Vestfinnmark 60 Lyssand Svein Sælen 25.03.1955 Hordaland 50 Olsen May-Irene 22.03.1965 Romerike 60 Melby Klara 18.03.1955 Nord-Trøndelag 50 Pettersen Gjermund 09.03.1965 Politiets Utlendingsenhet 60 Olafsen Idar Strand 09.03.1955 Rogaland 50 Ravn Villas Christia 25.03.1965 Romerike 60 Refvik Arne 27.03.1955 Oslo Politiforening 50 Rusten Frank 25.03.1965 Oslo Politiforening 60 Roland Frank 29.03.1955 Rogaland 50 Rustgaard Anne Guri 26.03.1965 Nordre Buskerud 60 Stien Tor Ole 26.03.1955 Oslo Politiforening 50 Røykenes Ole Johan 31.03.1965 Rogaland 60 Utsogn Ole Torbjørn 24.03.1955 Agder 50 Sandve Nina Rasmussen 12.03.1965 Rogaland 60 Weium Geir 23.03.1955 Hedmark 50 Schjølberg Jan Olav 04.03.1965 Vestfinnmark 70 Karlsen Turid M. 14.03.1945 Østfold 50 Småvik Jan Ivar 30.03.1965 Sør-Trøndelag 70 Larsen Aud Maria 15.03.1945 Østfold 50 Stamnes John Ståle 14.03.1965 Sentral politiledelse 70 Larsen Grete 24.03.1945 Hedmark 70 Rindhølen Liv Mette 05.03.1945 Romerike 54 POLITIJUSS : AV JENS-OVE HAGEN Føyen advokatfirma DA, [email protected] «Har jeg fått ordensstraff?» Med jevne mellomrom mottar jeg dette spørsmålet fra medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF). B akgrunnen for henvendelsene varierer, men de er ofte sammenfallende og hører inn under samme tema: Polititjenestemannen har foretatt seg noe som ikke har falt i god jord hos arbeidsgiveren, og vedkommende har mottatt en reaksjon for forholdet. Spørsmålet er derfor ofte: Har jeg mottatt en ordensstraff? Ordensstraff er en reaksjon som gis i medhold av tjenestemannsloven (tjml.) § 14. Begrepet er ukjent for arbeidstakere som omfattes av arbeidsmiljøloven, og er altså en reaksjon som er unik for tilsatte i statlige etater. Nedenfor vil jeg foreta en liten gjennomgang av hva som anses som en ordensstraff, og hvilke ufravikelige saksbehandlingsregler som må være oppfylt for at ordensstraffen skal være gyldig. Ordensstraff må avgrenses mot andre former for reaksjoner mot en uønsket adferd hos en offentlig tjenestemann. For å forstå hva ordensstraff er, må man også ha en oppfatning av hva det ikke er. ningslovens forstand. Dette innebærer at den som ordensstraffen retter seg mot skal forhåndsvarsles om vedtaket, han skal gis anledning til å uttale seg før vedtaket treffes og vedtaket skal være skriftlig begrunnet. Vedtak om ordensstraff treffes for polititjenestemenns vedkommende av det lokale tilsettingsrådet og det kan påklages til Det sentrale tilsettingsrådet. Ordensstraff føres på rulleblad eller personalkort, jf. tjml § 14 andre punkt. SKRIFTLIG IRETTESETTELSE Ordensstraff i form av skriftlig irettesettelse er den formen for ordensstraff som forekommer hyppigst i politietaten. En alminnelig tjenestlig tilrettevisning er ikke en ordensstraff. Innholdet i en skriftlig irettesettelse og en tilrettevisning vil imidlertid ofte kunne være det samme, nemlig en påpekning av en uønsket handling etter adferd. Det er ingen formkrav knyttet til tilrettevisninger, og det er heller ikke adgang til å klage på slike. Det kan derfor være fristende for en arbeidsgiver å meddele en tilrettevisning i stedet for en ordensstraff. Dersom reaksjonen i realiteten er en ordensstraff, er ikke en slik fremgangsmåte tillatt. Dersom irettesettelsen klart fremstår som en straff, er det en presumsjon for at det er en ordensstraff. Det avgjørende må likevel være formålet med reaksjonen. En tjenestlig tilrettevisning er ment å skulle veilede og vise tjenestemannen til rette, eventuelt kombinert med å advare mot gjentakelser, men er ikke ment som en straffelignende reaksjon, slik ordensstraff er. Kort og noe upresist; er hensikten med reaksjonen å tilrettevise og veilede tjenestemannen videre, er reaksjonen en alminnelig tjenestlig tilrettevisning. Bærer imidlertid reaksjonen preg av å utgjøre en form for straff for uønskede hendelser, er den i realiteten en ordensstraff, som må følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler for at den skal anses som gyldig. Den som ordensstraffen retter seg mot skal forhåndsvarsles om vedtaket, han skal gis anledning til å uttale seg før vedtaket treffes og vedtaket skal være skriftlig begrunnet. HVA ER EN ORDENSSTRAFF? Tjml. § 14 gjelder arbeidsgiverens adgang til å ilegge tjenestemenn en administrativ disiplinærforføyning i form av ordensstraff som følge av en tjenesteforsømmelse eller annen utilbørlig adferd. Formålet er å gi arbeidsgiveren en mulighet til å sanksjonere uønsket adferd, og å verne om tjenesten. Ordensstraff forutsetter subjektiv skyld, det vil si at tjenestemannen må ha opptrådt med uaktsomhet eller forsett (med vilje). En faktisk overtredelse av tjenesteplikter – eller unnlatelse av å utføre bestemte tjenesteplikter - er derfor i seg selv ikke tilstrekkelig, dersom det ikke foreligger skyld hos tjenestemannen. Ordensstraff gis i form av nedsettelse eller tap av ansiennitet fra en måned til to år, ved at tjenestemannen enten varig eller midlertidig settes ned i en lavere stilling eller i form av en skriftlig irettesettelse. Det er sistnevnte reaksjon som skaper størst hodebry, og som det ikke alltid er like enkelt å karakterisere. SAKSBEHANDLINGSREGLER Ileggelse av ordensstraff utgjør et enkeltvedtak i forvalt- 55 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Mangfaldig politi P oliti- og lensmannsetaten skal sikre tryggleik, lov og orden. Politilova er ambisiøs. Forventningane til etaten og til dei tilsette er formidable. Både i lova, men kanskje i endå større grad i praksis. Politiet pregar overskriftene i media, oftast når det skjer noko gale. Det viktige kvardagsarbeidet, det førebyggande og den viktige publikumskontakten, når sjeldan opp i media. Men nettopp den kontinuerlege dialogen mellom politifolk og innbyggarar er heilt sentralt for tilliten til politiet. Politioppgåvene er store og mangfaldige. Det blir godt illustrert i det eg skriv desse linene: Media melder om ei rekkje brotsverk. Frå drap, til familievald og ordensforstyrringar i by og bygd. Politiet er der. Ikkje alltid så raskt som ønskeleg, men likevel. Uveret «Ole» rasar langs kysten. Mange er der og passar på: Metrologane varslar og åtvarar. Kommunetilsettegjer sin del av jobben. Og alltid er politiet der. Gjennom Dagsrevyen og radiomeldingar ser og høyrer vi dei uniformskledde: Åtvarar, dirigerer, stenger vegar og bruer, og gir informasjon til publikum. Gir tryggleik og sikrar verdiar. Ved inngangen til første helga i februar såg vi ei anna side av politiet. Delar av etaten spelte ei viktig rolle under grillinga av justisministeren i asylbarnsaka. Dette handla først og fremst om politikk, og om statsråden sitt ansvar, og kanskje hans statsrådsliv. Politidirektøren tok sjølvkritikk og dermed «sin del av ansvaret.» Det same gjorde sjefen for PU – Politiets Utlendingsenhet. Men her sender eg først og fremst ei helsing til dei mange tenestefolka som på ulike måtar har gjort jobben sin i skvisen mellom politikk og praksis. Og med medias skarpe søkelys på seg og situasjonen. Neppe enkelt. Og så ser eg ei gladmelding i lokalavisa. Politiberedskapen skal styrkast. Lensmannskontoret skal utvide opningstidene. Politiet skal vere meir synlege, lovar både politimeisteren og lensmannen. Ordføraren er storfornøgd. Dette har lokalpolitikarane kjempa for, heilt sidan nedtrappinga starta. Ikkje nok med det: ein av Norges viktigaste turistattraksjonar sommars tid, Geiranger, skal få attende sommarpolitiet! Bra. Så får vi sjå om den komande «nærpolitireforma» lever opp til slike, og andre kvardagsbehov. Politiet sine oppgåver er mangfaldige, og viktige. I by og bygd er vi avhengige av eit nært og profesjonelt politi. Heldigvis har vi rikeleg med døme på at nettopp det gjeld også i praksis. I by og bygd er vi avhengige av eit nært og profesjonelt politi. UTLYSING PF-STIPEND VÅREN 2015 PF tildeler stipend to ganger årlig, med søknadsfrist 1. mars og 1. september. Formålet med stipendordningen er å bidra til tillitsvalgtes personlige kompetanseheving. For PF vil dette bidra til å heve organisasjonens totale kompetanse. Stipendmidler prioriteres til følgende områder: Utdanning Reisestipend Studier ved andre fagforeninger Internasjonal tillitsvalgtrolle Studiesirkler utarbeidet av lokallagene Retningslinjer for tildeling av stipendmidler er gitt av forbundsstyret. 1. Stipendiet søkes å tilfredsstille søkerens behov for faglig og personlig utvikling og mulighet for personlig nettverksbygging faglig og sosialt i relasjon til fagområdet/temaet. 2. Stipend skal tildeles tillitsvalgte. 3. Stipendiene skal være med å synliggjøre/symbolisere, for egne medlemmer og våre omgivelser, at PF er en fremtidsrettet organisasjon. Det kreves skriftlig rapport etter endt opphold/kurs/ studium, samt dokumentasjon på utgifter forbundet med studiet. Det bes om at det fremkommer på søknaden hvilket beløp det søkes om, samt kontonummer for utbetaling. Søknad sendes direkte til forbundskontoret, eller på mail til [email protected] innen 1. mars 2015 56 POLITIETS VERDEN AV: BJØRN JOHANSEN Lensmann Sortland lensmannskontor En skikkelig møkkajobb E n fin lys sommernatt i 1989 hadde vi planlagt en større trafikkontroll i Vesterålen. Kontrollen ble avholdt på strekningen mellom Stokmarknes og Sortland midt på natten. Vi var 6-7 politifolk og det var forholdsvis lite trafikk. Vi observerte en lys, eldre Mercedes personbil som kom mot kontrollposten. Da føreren oppdaget kontrollposten stoppet bilen opp og svingte inn på en sidevei til et lagerbygg. Undertegnede og en kvinnelig aspirant kjørte umiddelbart til stedet cirka 150 meter unna. Da vi ankom stedet så vi to menn som forlot bilen og sprang i hver sin retning. Aspiranten sprang etter den ene mannen ut på en myr og fikk kontroll på ham. «Min» mann løp i motsatt retning, krysset hovedveien, og forsvant bak bygningene på et gårdsbruk. Da jeg kom inn på gårdsplassen var han sporløst forsvunnet. Alle politifolkene deltok i letingen i området, men til ingen nytte. Etter en kort rådslagning gjorde vi et nytt søk. På baksiden av fjøset RUTETID stod dørene til gjødselkjelleren åpen. Det var traktorspor inn i kjelleren og hele innkjørselen stod full av møkkavann. Etter en nærmere undersøkelse av innkjøringen så vi ferske fotspor inn i gjødselkjelleren. Ny rådslagning. Vi bestemte oss for å undersøke inne i gjødselkjelleren. Jeg var den heldige som måtte gå inn og sjekke. En av betjentene hadde heldigvis gummistøvler i bilen som han velvillig stilte til disposisjon. Da jeg kom inn i døråpningen så jeg et par føtter bak en stor haug med kumøkk. Skotuppen pekte nedover, så rømlingen lå altså på magen i møkkahaugen. Han ble anropt, men ga ikke lyd fra seg. Det endte med at jeg tok meg helt frem til mannen og dro ham frem etter føttene. På grunn av bråket utenfor fjøset og nede i gjødselkjelleren, begynte kyrne i fjøset å bli urolige. Det var sprinkelgulv over meg slik at jeg så kyrne gjennom fjøsgulvet. Jeg fikk mannen på føttene og skysset han foran meg ut av gjødselkjelleren. I det jeg skulle til å forlate rommet, var det ei ku som ikke klarte å holde seg lengre. Det endte med at den slapp flere liter med piss over en ivrig lensmannsbetjent, til stor glede for tilskuerne på utsiden. Så ble det ny rådslagning. Hvordan skulle vi frakte mannen til lege for blodprøve? Han var full av kumøkk fra topp til tå. Det løste vi på en elegant måte. Han ble plassert i sin egen bil med en lensmannsbetjent som sjåfør og kjørt til nærmeste legekontor. Oppdraget ble løst og mannen ble etterhvert dømt for promillekjøring! Jeg utfordrer lensmann Asbjørn Sjølie i Leknes til å fortelle en av sine historier. I det jeg skulle til å forlate rommet, var det ei ku som ikke klarte å holde seg lengre. 57 PFFU PURKEN AV: PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til [email protected]. Redigeres av: Stig Kolstad. Krekar skal, til tross for en regjering med Frp, likevel ikke ut av landet, men ut på landet. Dette blir jo helt på jordet. BJØRNEJAKT I GAMLE DA´R STÅLTE POLITIKOLLEGER Også i tida rett etter Olav Tryggvason var bjørn et yndet jaktobjekt. Trolig ble det kastet spyd. (Avisa Nordland) MED MAGNET? Noen ganger – altså ikke alltid – er det like greit at SMS fra politikolleger til en kollega som bruker fritida/ arbeidstida si på håndball, IKKE blir offentliggjort i avvisa. (SMS til Betina Riegelhuth fra kolleger ved Hamar politistasjon) De gode, gamle Kojak-lampene våre får konkurranse når også sirenen skal hives opp på taket når hjemmelen for utrykningskjøring er til stede. Får håpe den også festes med magnet. (Vi Menn) FORVENTNINGSFULLE – SOM ALLTID ROTET RUNDT I ASKEN Slik aktivitet bør fortrinnsvis utføres iført hansker. Bare spør Askepott. (VG) Hverken barnevern eller politi har for vane å gi tilfredsstillende svar på alle de rare spørsmåla vi får fra de forventningsfulle folka i den blekka der. (VG) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo PF Forsikring 10 år i 2015 Nå får du de ekstra gode jubileumsfordelene! For eksempel: Egenandelsfordel for deg som har få skader * Skadefri i PF Forsikring de siste 4 årene? Da får du kr 4.000 redusert egenandel ved neste skade på bil, hus eller hytte! Helseforsikring – uten helseerklæring til 28. februar! * Se s. 2 WebSafe – sikkerhet på nett * ny dekning i den obligatoriske pakken som likevel går ned med kr 5 Reiseforsikringene: Sannsynligvis best og billigst! Nå også inkludert kr 20.000 i egenandelsdekning på leiebil. Ny Min Side! Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024