PDF av Politiforum
POLITIFORUM 1 0 . 1 2 . 2 0 1 4 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R ETTERFORSKNINGENS 1 2 ONDE SIRKEL Massiv kritikk, lav status, lav lønn og lav terskel for å bytte jobb. Etterforskningsfaget er i en nedadgående spiral. Hva kan gjøres for å redde det? SIDE 10-19 Volvo V40 Cross Country Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Volvo Car Norway AS som gir deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF’s hjemmeside www.pf.no for nærmere detaljer rundt avtalen. VOLVO V40 CROSS COUNTRY D2, 115 HK Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1 000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Veil. medlemspris er fratrukket Politiets Fellesforbunds totalrabatt på kr 30 000.- Veil. tillbudspris inkl. utstyrsnivå Momentum VEIL. MEDLEMSPRIS KR 292 800,-* (Lokale priser vil variere) * Veil pris inkl. frakt-, leverings-og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny bil i 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 3,9 l/100 km, CO2-utslipp 103 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. volvocars.no AIMPOINT Micro-T2 1 1 1 1 1 1 1 Aimpoints nyeste sikte i Micro serien med forbedret linsesystem Leveres med integrert montasje og rød prikk som dekker 2MOA Opptil 5 års (50000 timer) bruk på ett batteri Laget for bruk med lysforsterkningsutstyr Laget for bruk i alle temperatursoner Veier kun 105gram med montasje Dykkbar til 25 meter Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] - www.equipnor.no NYHET: ARC’TERYX LEAF ALPHA JAKKE GEN2 Skalljakke som gir full beskyttelse mot vind, regn og snø og som tåler utfordrende hverdagsbruk. Alpha Jacket har med sin nye tekniske konstruksjon blitt lettere med færre sømmer og mindre tape, noe som øker pusteevnen. MN70p-X GORE-TEX® er det mest slitesterke vindtett, vanntett og pustende materialet som er tilgjengelig. Alpha Jacket er blitt lenger og dekker all mellomlagsbekledning og nedre del av ryggen. Vekt: 595 gram Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] - www.equipnor.no 4 LEDER POLITIFORUM Politimestrene kan snart endre tittel til å bli «sparemestre». Alle klager på politiets etterforskning, men hvem gjør noe med det? V i har over tid sett utallige utspill fra det brede lag i samfunnet med omfattende klager på politiets etterforskning. Politimestre, påtaleledere og kriminalsjefer må stå skolerett i media, og utsettes for offentlig pisking fra ulike aktører som er misfornøyde med politietterforskningen. Vi ser overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge eller lagt bort. Vi ser store, samfunnsødeleggende økonomisaker som ikke blir rørt. Vi ser saker med kjent gjerningsmann som får passere. Og vi ser og merker at tilliten til at politiet vil engasjere seg i etterforskningen av den vonde hverdagskriminaliteten som berører mange, faller. Vi har i denne utgaven spurt en rekke aktører i politiet om hvorfor det har blitt slik. Svaret er ikke entydig. Naturlig nok. Fordi politietterforskning er en kompleks greie. Der politiet tidligere foretok forholdsvis enkle avhør, som regel uten tolk, og ute på åstedene penslet litt fingeravtrykkspulver, har tilgangen til bevis og krav til digital sporjakt økt. Avhørene er langt mer komplekse, på andre språk og ofte over landegrenser. Politiet må betale for å få tilgang til spor på en helt annen måte enn før, og kan for eksempel spare 15-20.000 kroner på å unnlate å be om obduksjon. Det er krise for det lokale politibudsjettet hvis patruljen på fredag ettermiddag stopper en bil med tre kriminelle utlendinger med et parti narkotika. Overtid, tolkeutgifter og lange transporter til ulike fengsler for varetekt, dreper budsjettkontrollen. Budsjettkontrollen som har blitt enhver politisjefs mantra. Sjefen vet han vil høste svært liten kritikk for å la saken ligge til mandag - selv om den dør ut - sammenlignet med kritikken som kommer fra øverste hold hvis budsjettet ikke holdes. Politimestrene kan snart endre tittel til å bli «sparemestre». Det er imponerende at vi har et kobbel dyktige menn og kvinner som fremdeles har lyst til å aksle politimesteruniformen, gitt anledningen de er gitt for å lykkes med etterforskningsansvaret. Regjeringen har lagt frem et politibudsjett som går for å være historisk bra med hele 165 millioner ekstra til å ansette 350 nyutdannede politifolk. Men fra økonomisjefer i politiet har vi fått innsyn i at det samtidig trekkes inn hele 145 millioner kroner fra andre poster i politibudsjettet. Det gjør at politiet skal bruke 20 millioner på 350 nye stillinger. I praksis vil «sparemestrene» løse dette ved å la være å erstatte sivile når disse slutter. Det gjør at politifolk må trekkes bort fra etterforskning og andre politioppgaver for å gjøre det sivile før gjorde. Det blir mindre politikraft for mer penger. Det hele koker ned til politisk vilje til å la politiet lykkes. Politiet kan bare bli så godt som samfunnet ønsker. Personlig kan vi lett akseptere avgift på både campingvogner og båtmotorer hvis det kan sikre politiet nok ressurser til å drive god etterforskning. VI LIKER VI MISLIKER At Justisdepartementet ikke anket Oslo tingretts kloke dom over å la politihunden Pelle få leve. Vi håper løsningen som endelig er skissert vil ivareta alle parters behov i saken. At samferdselsminister Solvik-Olsen tar lett på sin kunnskap om at politiet «snoker» i Autosys. Statsråden kan umulig være oppdatert. Han glemte å nevne at politiet har nær 100 andre datasystemer de også kan snoke i. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.12 2014 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 105. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 10 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] ETTERFORSKNING I KRISE JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] Mer arbeid, mindre lønn og lave kompetansekrav. Etterforskningsavdelinger over hele politi-Norge sliter tungt, og fra utenomverdenen blir kritikken stadig mer høylytt. Hvorfor har det blitt slik? 6 22 PRINSIPIELL ARBEIDSRETTSSAK POLITI I UNDERGRUNNEN Hva er reisetid og hva er fritid? Oslo-politiet trente på T-banen. 28 34 MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no Forsideillustrasjon: Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 01, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 12.01.15 KALDT HODE I TERRORENS TID BRÅSTOPP FOR JULENISSEN PST-sjef Benedicte Bjørnland stresser ikke. Skulle besøke Beredskapstroppen. FASTE SIDER 44 50 51 52 53 54 55 Kronikk Sigve sier Vi gratulerer Politijuss Folkestad Politiets verden Purken & PFFU RESPONS «Sen involvering og lite informasjon fører til at prosjektet kommer skjevt ut fra starten og allerede her skapes det et tillitsbrudd mellom ansatte og ledelse.» Vegar Monsvoll om pilotprosjekt i kriminalomsorgen side 46. ADRESSEENDRING [email protected] GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 ATB POLITIMANN TOK DEPAR Arbeidsgiver mener åtte timers reise med våpen i uniformert bil til og fra IPtrening ikke er arbeid. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt P olitimannen fra Sogn og Fjordane gikk derfor til arbeidsrettssak mot Justis- og beredskapsdepartementet på grunn av politidistriktet og Politidirektoratets (POD) fortolkning av statens reisebestemmelser og politiets arbeidstidsreglement. – I Sogn og Fjordane politidistrikt ser vi at politimesteren definerer reise til og fra forhåndsplanlagt IP-trening som fritid. Vi mener innholdet i disse reisene har et sterkt preg av arbeidsrelatert aktivitet, sier lokallagsleder Kjetil Drange i Politiets Fellesforbund (PF) til Politiforum. Han forteller at skytetreningen for operative disipliner for enkelte foregår nærmere tre-fire timers kjøring fra hjemstedet. BEVÆPNET FRITIDSREISE? Tjenestemannen ønsker selv ikke å uttale seg til Politiforum. Drange forklarer at mannskapet ved reisestart til IP-trening må innom arbeidsplassen for uttak av våpen o6g verneutstyr. Kjøretøy skal klargjøres, og det er pakking av mye operativt utstyr. – I tillegg bruker mannskapet sivile og uniformerte politibiler på reisen. Det gjør at de er tilgjengelig på samband, at de vil være nødt til å gripe inn ved uregelmessigheter, og at politiblikket går. Akkurat slik vanlig patruljetjeneste er, sier Drange. Han mener arbeidsgiver legger mye mer i reisebegrepet enn det er beskrevet i regelverket. – Med politimesterens fortolkning får våre medlemmer i praksis en mye lengre arbeidsdag som ikke er beskyttet av arbeidstidsreglementet. Noen av våre tjenestemenn har opp mot fire timers reise frem til stedet vi bruker for IP trening, og det samme på retur. I praksis medfører dette et 16 timers oppdrag vi mener det er all grunn til å kalle arbeidsrelatert, men hvor vi bare får åtte timer definert som arbeid. Det betyr at arbeidstidsreglementet tilsidesettes i disse timene. Konflikten stopper ikke der. Flere andre RIMELIGHETENS GRENSER: – Det er å trekke det for langt å kalle reiser med uniformert bil og våpen som fritid, sier lokallagsleder Kjetil Drange i PF Sogn og Fjordane. saker er under oppseiling. Ved ett eksempel skulle en tjenestemann foreta et eskorteoppdrag for statsministeren fra flyplassen og ut i distriktet. Han fikk all kjøring til og fra eskorteoppdraget beregnet som fritid, til tross for at tjenestemannen foretok rekognosering av reiseruten for statsministeren med våpen i bilen, slik at han kunne forberede VIP-oppdraget så profesjonelt som mulig. – Vi finner det uakseptabelt at arbeidsgiver definerer et slikt oppdrag som fritid, sier Drange. Vi finner det uakseptabelt at arbeidsgiver definerer et slikt oppdrag som fritid. VENTER PÅ KJENNELSEN Drange sier at hvis arbeidsretten finner at deres fortolkning er gal, så vil de forholde seg til det. – Men hvis retten støtter vår fortolkning, vil vi foreta en gjennomgang av tidligere ubetalte oppdrag med krav om utbetaling, samt at dette selvsagt vil få konsekvenser for hvordan vi innretter IP-treningen og reisen dit framover, sier Drange. Han beklager at de ikke har greid å komme til enighet med politimesteren i denne saken. – Men vi merker oss at Sogn og Fjordane politidistrikt er ett av distriktene som har en av de mest vidtgående fortolkningene av hva som definerer som reise, sier Drange. PF dekket advokatutgiftene til medlemmet under saken, som nå er avsluttet og venter på rettens kjennelse. Advokat Merete Furesund har bistått PF-medlemmet under rettssaken. Hun sier saken er prinsipiell. – Det dreier seg om hvorvidt en arbeidstaker kan pålegges tjenesteplikter på sin fritid uten at dette regnes som arbeidstid. Politibetjenten jeg representerte ble pålagt overtidsarbeid, men fikk ikke regnet deler av forflytningen i politidistriktet som arbeidstid. At tiden regnes som arbeidstid er viktig for å sikre arbeidstakeren det vern arbeidsmiljølovens hviletidsregler gir. Videre dreide saken som om arbeidstaker 7 Foto: Kåre M. Hanssen/POD RTEMENTET TIL RETTEN FØLGER POD: –Vi følger fortolkningene POD har gjort. Dette bygger på det som øvrig statsadministrasjon må følge, sier politimester Ronny Iden i Sogn og Fjordane politidistrikt. hadde krav på overtidsgodtgjørelse eller godtgjørelse for reisetid, sier Furesund. Hun sier at mange arbeidstakere, både i og utenfor politi- og lensmannsetaten, opplever at arbeidsgiver forventer at arbeidstakerne er tilgjengelig til å utføre arbeid på fritiden. – En av hovedårsakene er den teknologiske utviklingen. Presset på tilgjengelighet utfordrer arbeidstakers mulighet til å restituere seg mellom arbeidsøktene og ha et liv ved siden av jobben, sier hun. forstå. Vi utviklet en forståelse hos oss som vi mente var i tråd med ATB-opplæringen som var felles for ledere og ansatte i politidistriktene. Det viste seg fort at det var forskjellige oppfatninger og lokal uenighet. Noe er løst lokalt, de andre sakene er i tur og orden bragt inn for POD i forhold til å få råd, og vi har deretter forsøkt å løse sakene i forhold til det POD har skissert, sier Iden. Han forklarer at arbeidsgivers fortolkning er reisetidsbestemmelser som er felles for alle som reiser for statsadministrasjonen. Fordi saken er tatt inn for retten, vil ikke Iden argumentere for hva som er riktig eller galt. – Jeg ser frem til å få en avgjørelse, slik at vi kommer videre, sier politimesteren, som berømmer PF lokalt i Sogn og Fjordane for å ha håndtert en spisset situasjon på Vi var enige om å være uenige, det er der vi står nå før retten kommer med sin kjennelse. FØLGER PODS FORTOLKNING Politimester Ronny Iden forteller til Politiforum at politidistriktet har avstemt sin forståelse av arbeidstidsreglementet med POD. – Jeg vet ikke om vi er strengere enn andre politidistrikter. Det som er tilfellet, er at vi som resten av politidistriktene har fått noen rundskriv fra POD der vi fikk en forklaring på hvordan regelverket var å en usedvanlig god måte. – Vi var enige om å være uenige, det er der vi står nå før retten kommer med sin kjennelse. PF-leder Sigve Bolstad sier i en kort kommentar at det er uheldig at ansatte må gå til retten for å finne ut av lokale arbeidstvister knyttet til fortolkning av arbeidstidsreglementet og reglene for reise. – For oss er det en selvfølge å støtte medlemmer gjennom å dekke advokatutgifter i slike prinsipielle saker. Når vi ser at våre medlemmer pålegges reiser med uniformert politibil, hvor de har med våpen og operativt utstyr, er dette til forveksling svært likt vanlig patruljekjøring. Det er klart de er på arbeid, og skal ha betalt deretter, sier Bolstad. Kjennelsen i arbeidsrettssaken er ventet 9. eller 10. desember. Les mer om den på Politiforum.no. 8 FORSKNING POLITIPRAKSIS OG FORSKNING TEORI OG PRAKSIS: – Hvordan kan forskning løfte frem de tema og behov politibetjenten har i sitt praksisfelt? spør førsteamanuensis Linda Hoel. Politihøgskolen (PHS) i Bodø har avholdt en skandinavisk forskningskonferanse med temaet: Hvordan kan praksis, forskning og utdanning bidra til utvikling av politiyrket? Hva innebærer det å utvikle et handlekraftig politi som har evne til å ta personlig ansvar og tenke selv? TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt F ra tilnærmet ingen norsk politiforskning for et drøyt tiår tilbake, er det nå et veletablert forskermiljø ved PHS’ forskningsavdeling og ved bacheloravdelingen i Bodø. Fra ulike hold har PHS tidvis blitt kritisert for å ha en for akademisk tilnærming til politiyrket, som mange mener har et stort praktisk innhold. Førsteamanuensis Linda Hoel ved PHS i Bodø, har selv forsket på politifolks praksis, noe som blant annet resulterte i boken «Politiarbeid i praksis». – Vi ønsket med initiativet å se nærmere på hvordan aktører fra disse tre ståstedene sammen kan styrke politiets praksis. Målet var at konferansen skulle søke å belyse hvordan forskning på erfaringer med politiarbeid kan føres tilbake til praksisfeltet, sier Hoel til Politiforum Hun tok initiativet til konferansen ammen med høgskolelektor Oddbjørg Edvardsen. HELHJELM PÅ SCENEN Politibetjent Katrine Hamre fra Stovner politistasjon entret forskningskonferansen iført skuddsikkert antrekk med helhjelm og beltet fullt av utstyr. – Føler dere trygghet når jeg kommer inn i lokalet slik? spurte hun. Professor emeritus Anders Lindseth fra München mente det er viktigere å finne fram til det vesentlige i politiarbeidet enn å spørre hva politibetjenten gjør. – Da vil vi i større grad øke vår innsikt i praksisfeltet og hva betjenten gjør, sa han. Helene I. Gundhus, professor ved PHS, uttrykte det på sin måte: – Kunnskap er ingen pakke som overleve- res fra forskerne til politifolkene. Kjernen i operativ tjeneste er fysisk maktbruk versus kommunikasjon og de myke verdier. Det er kunsten å veksle mellom disse i svært korte tidsrom som utgjør det unike i politiarbeidet. – LAG ET VERDISETT Hoel fra PHS understreket at politibetjenten i yrkesutøvelsen må balansere mellom effektivitet og handlekraft, dømmekraft og personlig ansvar. – Hva innebærer det å utvikle et handlekraftig politi som har evne til å ta personlig ansvar og tenke selv? spurte Hoel om problemstillingen der andre hevder at politistudentene blir utdannet til handlingslammelse gjennom fokus på alt som ikke er tillatt. Eks-sjefen for Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, understreket viktigheten av å lage et verdisett på jobben, og bli enige om hvilke verdier det skal jobbes etter. Med et innblikk i hva som har vært førende for prestasjonskulturen som har preget landets ypperste operative avdeling, ga han et innblikk i hvordan kunnskap var koblet i gir med praktisk handling. Såpass bra at han bør inviteres til lederutviklingstrening i ethvert politidistrikt. 9 POLITIKVITRING KRIPOS FIKK SIKKERHETS-«OSCAR» Seksjon for datakriminalitet ved Kripos vant den prestisjetunge «Rosings sikkerhetspris» for 2014, melder Politi.no. Rosingprisene regnes som ITmiljøets Oscar-priser, og tildeles virksomheter eller enkeltpersoner som «på en positiv måte har bidratt til økt IT- og informasjonssikkerhet». Prisen til Kripos ble delt ut under Dataforeningens årskonferanse 26. november. – Vi er veldig stolte over tildelingen, sier seksjonsleder Håvard Aalmo i Kripos til Politi.no. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Årets vinner har ved grundig arbeid og godt nasjonalt- og internasjonalt samarbeid ført flere saker for retten som har resultert i domfellelse og et klart signal til kriminelle at Norge ikke er en frihavn når det kommer til denne typen ny kriminalitet». Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Jon Steven Hasseldal, politimester Østfold PD: 12. november «Østfold pd. har aldri utvist flere. Utvising og uttransportering av kriminelle utenlandske borgere antas å stor forebyggende effekt.» Operasjonssentralen, Oslo PD: 20. november «Mann med hjelm slo rundt seg med pisk på Sørengkaia. Det viste seg å være en hobbyfisker som trente på kasteteknikk for fluefiske.» Per Olaf Torkildsen, Politihøgskolen: 22. november «Hvorfor skal jurister i politiet bruke uniform? Har ikke lært det, kan det ikke og, passer ikke til det.» 25 menn Thomas Kvalnes, Oslo PD: 21. november «Politiet bevæpner seg. Så får vi se da om det blir blodbad i gatene i ukene som kommer slik enkelte har spådd.» 8 beinharde uker Geir Gudmundsen, politimester Hordaland PD: og en nådeløs seleksjonsprosess. 15. november «Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at jeg på noen måte skal ha lagt press på etterforskeren vedr. varslersak.» Torfinn Halvari, Østfinnmark PD: 15. november «På tide med en felles norm for selektering av operasjonsledere i politiet. Kravet om kompetanse er lik fra nord til sør!» Morten Drægni, Oslo PD: 30. november «Mange land ville nok fnyst av en ordning med fotlenkesoning, mn for riktig gruppe er det vinn/vinn også for samfunnet» PÅ INNSIDEN AV DELTA Operasjonssentralen, Troms PD: 29. november «UP avholdt promillekontroll i Tromsø - 329 kontrollerte bilførere - ingen overtredelser.» Hans Vang, politiadvokat Sør-Trøndelag PD: 28. november POLITIFORUM «Å snoke i førerkortregisteret for moro skyld? Enten vet ikke ministeren hva førerkortregisteret er, eller så vet han ikke hva moro er.» har fulgt grunnkurset til Beredskapstroppen i 2014. DEN UNIKE HISTORIEN FÅR DU I VÅR JANUAR-UTGAVE GJØR SOM NESTEN 7000 ANDRE – FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Er det riktig å la politihunden Pelle leve? Ja, han har stor verdi for samfunnet 56 % Ja, men bare om han omplasseres 6% Nei, hundeloven er klar 17 % Nei, tenk om han biter et barn igjen 10 % Usikker, dette er en komplisert sak 11 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva må gjøres for å heve statusen til etterforskingsfaget? NORGE HAR FÅ TRE ÅR GAMLE SAKER KLAGET TIL RIKSADVOKATEN Hordaland politidistrikts økonomiavsnitt hadde i januar 20 saker på bordet som var eldre enn tre år. En rapport fra statsadvokaten kritiserer etterforskningen. Bergens Tidende 21. mars 2014 Advokaten til en dødsvold-siktet mann langet ut mot politiet og statsadvokaten etter at etterforskningen av saken trakk ut i langdrag. Han klaget til riksadvokaten for å få fortgang i saken. Sarpsborg Arbeiderblad 20. juni 2014 PRESSET MOPED I GRØFTA NARKOTILTALT FIKK STRAFFERABATT En mann som var tiltalt for flere narkotikalovbrudd fikk ti måneders strafferabatt fordi politiets etterforskning tok så lang tid. Stjørdalens blad 1. juli 2014 mandag .oktober 1 mandag .oktober 1 Frykter for de svakeste To ungjenter på moped ble presset i grøfta av en bilist. En endte på legevakten. Pårørende reagerer på at etterforskningen trekker ut i tid uten at noe skjer. Altaposten 20. oktober 2014 Dersom enda flere sårbare elever må reise bort vil frafallet på vgs bare øke. som kommunen har en videregående skole. – Dette er det jobbet for politisk i fylkestinget, og jeg håper nå at Finnmark fylkeskommune tar på alvor innspillene fra den kommunen i fylket med flest elever. Det er de med de svakeste karakterene som står i fare for å ikke få plass i Alta, og dermed må flytte hjemmefra. Dette er ikke god skolepolitikk i forhold Av Hanne Larsen [email protected] Det frykter politikerne i Alta, som mener det bør komme en forskrift som sikrer at elever får plass i sin hjemkommune, der- til å forhindre frafall, sier Venstre-leder og leder for Oppvekst og kultur i Alta kommune, Trine Noodt. Fritt skolevalg Hun har politikerne bak seg når kommunen nå sender en høringsuttalelse til Finnmark fylkeskommune på bakgrunn av at fylkeskommunen er pålagt å fastsette en lokal forskrift om NYHETER RAMMER HARDT: Trine Noodt (V) mener håper signalene fra Alta tas på alvor av fylkeskommunen. Av Hanne Larsen [email protected] Av Arne Reginiussen [email protected] Offeret (30) fikk brudd i ansiktet, og ble truet med strømpistol under voldsutøvelsen. – Sadistisk preg Mannens forsvarer Kjetil H. Nilsen anket straffutmålingen inn for lagmannsretten. Nilsen mente at samfunnsstraff måtte være en bedre reaksjonsform for klienten, et- Og når slike episoder inntreffer, og de glemmer man ikke, letter det på samvittigheten de gangene jeg handler på nett. Jo, jeg følte meg som en landsforræder da jeg hentet de fire kolliene på Kiwi med det nye serviset mitt fra Ikea (jeg hadde lett i Alta i over ett år etter et tilsvarende). Men samtidig; lever vi ikke i et fritt land, hvor jeg må få handle akkurat hvor jeg vil? Ø SKUFFET: Charlotte Marie Nilsen Lien synes to måneder uten å høre et pip fra politiet er for drøyt. – Jeg synes ikke de tar jentene på alvor, sier hun. (Foto: Hanne Larsen) ritert saken, sier han. – Det var en som sa at det var en stygg hendelse, men at den nok ville bli henlagt før jul. Jeg syntes det var litt ille å høre at noen tenkte slik om politiet. Nå begynner jeg å frykte at de får rett, sier Lien som frykter at kritikk av politiet skal føre til at saken tar enda lengre tid. Redd for å bli «straffet» Charlotte Marie Nilens Lien sier til Altaposten at hun fikk en kommentar rett etter avisoppslaget, som hun den gang ikke festet lit til. – Sadistisk preg over volden Anken førte ikke fram for voldsdømt mann. En 32-åring ble i Alta tingrett i mars i år dømt til seks måneders fengsel for grov vold mot en annen mann 17. mai i fjor. mye kritikk Politiet har fått av denne saken. sin håndtering at I fjor sommer, etter hadde Riksadvokaten g av beordret ny etterforsknin politiet kritikk dødsfallet, fikk klagen fra for at henleggelses ble den avdødes familie i over to liggende hos politiet ble at den måneder etter mottatt. av – Politiets behandling med ikke i tråd er saken denne foreligger, de føringer som Tor-Aksel skrev riksadvokat Busch. den gang at Politiet beklaget klagen tid før det gikk så lang videre. ble ekspedert fikk politiet Også i april i fjor Harald kritikk av forsvarer var at Otterstad. Bakgrunnen 34-åringen henleggelsen mot men at skjedde i februar, kjent med ble Otterstad først å ha fått henleggelsen etter i advokatkollega vite det via en måned etter april – halvannen n formelt at statsadvokate samme På henla siktelsen. også klar tidspunkt ble han til avdøde, over at familien fått informasom altså hadde på et sjonen om henleggelsen tidspunkt, langt tidligere henleggelsen. hadde påklaget Thor B. Visepolitimester politidistrikt Klepper i Østfold på gang uttalte til SA den at alle parter generelt grunnlag den samme i en sak skal få til samme tid. informasjonen parten av veggene fikk en helt annen nyanse. Da jeg kom tilbake dagen etter, fikk jeg selvsagt et nytt spann, men det var også det. At jeg hadde malt i en time forgjeves var ikke så farlig. Ikke så mye som en malerull fikk jeg som kompensasjon. ny Og heller ikke da vi kjøpte ny sofa, var det mange rabattene å hente. Selv om vi prioriterte lokalt fremfor å kjøre til sofaeksperten Bolia i Tromsø. BAKGRUNN `]_N[T hans. Han har jo hatt all verdens tid på seg til å forberede hva han skal si, mener Lien. Svein Erling Mikalsen sier at saken har og hele tiden har hatt fremdrift. – Vi har gjort en god del etterforskning og har forsåvidt prio- Samtidig synes ikke det er rett å tie om det hun oppfatter som «altfor dårlig» politiarbeid. tersom mannen var under rekarakter av mishandling og et settlige legemsbeskadigelser, habilitering for rusproblemer. visst sadistisk preg over seg». i særdeleshet forsettlige le– Langmannsretten, som gemsbeskadigelser hvor straftingretten, er etter en samlet Gikk for seks måneder felovens paragraf 232 (særdeles vurdering av den forsettlige Retten slo fast at 32-åringen skjerpende omstendigheter, legemsbeskadigelsen og omhar tatt tak i sitt eget liv og i red. anm) bringes til anvenstendighetene rundt den komdag er rusfri. delse, straffes med ubetinget met til at den er «utført under – Lagmannsretten kan likevel fengsel, andre særdeles skjerpende skriver retten. ikke se at det foreligger slike Lagmannsretten mente i likomstendigheter», skriver helt ekstraordinære forhold at het med tingretten at lagmannsretten, som mener seks mådet er grunn til å fravike den neders fengsel var en passende voldsutøvelsen som «hadde klare hovedregel hvoretter forstraff. Det er Altaposten som ved denne anledningen har tatt kontakt med Lien. Ikke motsatt. Charlotte Marie Nilsen Lien påpeker at det i Altaposten 27. august stod at jentene hadde sagt at mannen stod og ventet på dem i jentenes avkjørsel. – Men dette er ikke riktig. Han stod i sin egen avkjørsel og ventet. Det er litt viktig å få frem, slik at ikke jentenes troverdighet skal kunne trekkes i tvil. ble en 24 funnet år gammel mann på død i en leilighetSarpsborg i Kulåssenteret ■ 26. mars 2012 sentrum. TV-BINGO TIRSDAG 21/10 KL. 21.00 stilling. – KOM SJUM forårsaket en FOTO: JARL M. ANDERSEN En komp for komm av de vik for Arbei valgkamp – Kommun rende orga påfyll og li være en n beidshverd Pedersen t hetsbyrå (A Nestlederen fleste kan år. Jeg tror deet dettep leder ikke var avsluttet seg hvor belastende lyste at saken foran landsm Otterstad. var under etpå å få en avmin klient, sier og at den fortsatt embete i et forsøk skal side legge det vil bli har helt s ved Østfold politi34-åringenkommune— klaring om hvorvidt straffefor- terforskning i slutten av pågrepetvalget iverksatt ytterligere eller om distrikt. har ikke ble neste mest bestem klient Etter denne e-posten verdens 2012 på det også partiets følging mot min får skal ha hat hørt noen henlagt. Jeg nektet at han litiske saken vil bli talsper hen- forsvareren saken står i dag. innvirknin svar på mine om hvor som helstget. ikke engang Otterstad ting 24-åringens dødsfall. g Partiets vendelser, tordner Arbeidersj påpeker Benekter innvirknin Forsvareren bedresom overfor Sarpsborg kompet sen over Østhan betegner nene er – Jeg er ikke imponert GEIR BJØRNSTAD blad. pol eller statsada.no ing hoskonk politidistrikt geir.bjornstad@s saksbehandl punkter. fold av denne konsekve 69111091 Bakteppet er vokatens oppfølging ingen an- fått alvorlige til så jeg klient. sendt en klage de og aldrend Jeg er ikke imposaken. Derfor saken hans Nå har han ble for e Østfold klient enn å forelegge i håp om at saMin vil over – en, utvei nert stille nen at velfer Riksadvokat i håp om i et rehabi 34 år gamle klient overfor store u politidistrikt eller for Riksadvokaten,at saken før bake inntatt ken mot hans til som var men atens oppfølprosjektframtiden. han kan bidra gis større prioritet. ka- statsadvok enn saken kunne forsvarsadvo – Det vil krev høyere prioritet For min kli- ett år. Dette av denne saken Den erfarne på med tan i dag. enn imponert ging OTTERSTAD ansatte åpenbart har å være med innen sk ten er alt annet som iet HARALD stor belastning Østfold-polit omsorg at vi ska den usikkerheten ent er det en forsvarer over hvordan er om at denne s rundtfår en har håndtert vært eldre ha hatt beskyldning gode o og statsadvokat mars i år fikk han skal ha forårsaket vennens Otterstad. straffesaken. ferdstjenester sa I slutten av denne alvorlige seg i over to mail fra en rekke henbarn og unge ska Otterstad en hengende over – Jeg har sendt poli- imidlertid en, som da opp- død oppvekst med et både Østfold - statsadvokat vendelser til ningstilbud, me Oslo statsadvokat tidistrikt og Pedersen. – Framtidas ko trenge kunnska kompetente ansa hun til. OtterAdvokat Harald senstad raser over ng av drektig behandlidødssaken mot hans voldsiktede klient. " Egen kompeta Kompetanserefo rm blant annet ut på satte skal ha sin e petanseplan. Og al uten fullført vide utdanning skal få om å fullføre et vid de skoleløp. ble først h aten til avdødes familie til påklaget henleggelsen i fjor vår. Riksadvokaten beordret Riksadvokaten av saken en etterforskning med skulle gjenopptas at det anmodning om Kripos. fra søkes bistand har nå vært tatt livet av siktet for å ha i snart sin tidligere venn 27 måneder. ■ 34-åringen mot 34-åringen mann satt nesten Siktelsen Ansatte(Faksimile skal få ti GJENOPPTATT: saken gjenopptatt. fagopplæring beordret i kom Riksadvokaten med arbeid og 15. august 2013) det april 2013 og torsdag 12 uker i varetekt, mars inn to lærlinger p innbyggere. Det er ling av antall lærlinge Arbeiderpartiet også kommunene m steg i forhold til IT— tanse. 34 år gammel SA, lørdag 31. FENGSLET: En mot sin kamerat. (Faksimiler: siktet for dødsvold juli 2012) 26. 2012 og torsdag IT-utvikling – IT og velferdstek skal være en del av båd fesjonsutdannin gene ter— og videreutdanni budet. Vi vil også at fler ta master i klinisk syke kommunene og at fler ta doktorgrader i komm regi. $òqßqÑ Ù Blad Helga Pedersen Stjørdalensser fo at reformen utformes, nomføres og finansier tett samarbeid mellom munene, de ansatte k og ten. Og gjennom en tett takt mellom kommunenk forsknings— og utdannin institusjonene, fremhol Helga Pedersen. (ANB-NT &¥ÕhE ¿ ~qUÑèEÑ æø± 10 KRITIKK FOR DRAPSETTERFORSKNING | Nyheter Tirsdag 1. juli 2014 2014 | PD Fredag 22. november 2013 13 7SU-BOE¡FOCSPNFMMPNNFO ¦LPNNFOUBSSFEBLUS+PO.BHOF¦TFOEEJUUTZOTQVOLUQMFEFSFOUJ ¦MFTFHFOOFUUMFEFSQWFSEJEFCBUU r ׬¢ Óá Aò hrÓr× AÓRrhr Aá ¹Ó×ár×áAá×Ahò¬Aár§ ×r§hrÓ ×Ar§ ÑèªE¹Õq¥e -¬árá ¬»»AáárÓ hrá r AòAÓá ¹Ó áh×á rRÓëAÓÝ¢AÓ×Á ¬á¬d $"0 +/ Aò¹ÓÁ "L RÓ »LáAr×»¹Ó×¢Lrá áÓ¬ áRAr ¬ RrÓ ¬¢ Aá hrá ¬ÓráA× §õr pß pÑ è pßßpÑ}ªÑÕ¤¤p¤ 3ßEßÕEhïªEßq¥ q¥qÑ ¹ªßqßÕ ¹O qßßqÑ~ªÑÕ¥¥ Eï UÑèªE¹Õq¥ Ñè¥h 1ªßïª E ~ªÑ q EÑ ïJÑß ¥ª¿ $O ÑqïqÑ E¥ ¥òq Eï·Ñ¿ z rá rÓ ë ráárÓ¬Ó× §§r§e ¬ r AÓ ×r§há ×Ar§ áRAr á »¬árá ¬ Rrhá ¬¢ §õr Aò¹Óe ¬»»õ×rÓ ¹Ó×ár×áAá×Ahò¬Aá ¹Ó§ Ó×áA§ 0¬§r× òrh 2Ó¹§hrA ×áAá×Ahò¬Aár¢RrárÓÁ 1¡mÈ à m ÚÑÑBm Èm ¡ àB dmÑ mÅ B mmÅ mÅ BmzÚÑ °¡ÑmÑÈ mÑÑmÅz¡Åȵ mÑ mÅ JÑÑ Ñ¡ JmdmÅ Èdm 1®Å3Å®dmB °¡ÑdÈÑÅÑ mà mÅÑm È ÈÑ Ñ ÈÑBÑÈBdà¡ BÑmµ È ÈÑ B m Ñm àGÅm mmmÈma z¡ÅmÑBÈÈ ÑÅBzz mmÅ màmÑÚmÑ m ÑÑBmPmÈ ÚÑ ¡Ñ °mÅÈ¡ mmÅ z¡ÅmÑBµ "m dmÑÑm mÅ dmÑ ÈÑBÑÈBdà¡BÑm È¡ Bà®Åµ .J mÑ ÑdmÅm ÑdÈ°ÚÑa Ñ¡ 1¡mÈ ÈÑm °J J P zmÅd md ÚB¡ÅÑ ®°mÑ Bà mÈÑm Úmµ z®m "d mÅ JÅÈBm Ñ Úãm ¡dÑ Bàdmmѵ u 5Ñz¡ÅdÅm mÅ BÈàBÅÈz¡Å ¡dmmµ 1Bm mÅ àÑ ¡ à J àGÅm ÈÅm °J BÑ à ®Å dmÑ È¡ mÅ ÅÑa ÈmÅ "dµ ÈBm àmd ÚÑBm Bà BÚBŵ ÑÑmÅ BÑ dm J mÅ JÑÑ ÑPBm Ñ °¡ÑmÑa BÑãdmÅ ÈÑBÑÈBdà¡BÑm BÑ °JÑBmÈ°®ÅÈJmÑ m PÅ Bà¡ÅÑ z®Å JmdÈÈzÑmÑ zm PÅÚBÅÎBÅȵ B à dmÑ B JÑÑ Ñ JmdmÅ Èdm Úãm Èmddmµ ÑÅBzma Úm dmÑ àGÅÑ zmÅm PmÅ ÚdmÅ ÅBÈmѵ "BÈÑmÅ 1¡ÚÑ¡È mÑÑmÅ Ñd ¡ÚÅȵ dÈÑÅmÅmdm dÅmѮŠ¡ 1BdmÈ ãmGÅmÈ BdÈz¡Åm ²# ³ ÈmÅ BÑ PÅBÈm mÅ È°mÑ °J dmÑ ÅmÑÑÈm ÅmÈÚÑBÑmѵ u ÅÚÚãm 3Å¡dm ¡ BdÅm ÚãmÅ BmÈÈmÑ¡Åm dmÑ ÈÈÑm JÅmÑ BÅ zJÑÑ m¡Å ¡°° mÅÈ¡mÑ PBÑ BÑ®Åmm PÅBÈmµ : B m BÈm°ÑmÅm dmm ÚÑàmµ mÑÑm ÑmBmÑ ÈÑJÅ ®àmÅÈÑ °J BmdBm Ñ 1ÑBÑm È àmàmÈma mÅPBmàmÅmÑ ¡ Pã ¡ BmÈGÅmµ Ñ ÑmÅ dn zÅB Bd ÈB Bm B Ñ®Åmm ÈBmÈ ÚÑ°J àJÅm z¡Å J z¡Å°Ñm ¡ÈÈ °J J PmdÅm ÈmÅ § ×ár×r .¡ÑBdà¡BÑm à m ¡ mÑmÅm ¡ dmÑ mÅ BÑÚmÑ J ÑB ÚÑ ÈÑmÈmÅ ¡Ñ ¡àmdmÑÅm°Åm®Å 0mmÅÑÈm mmÅ PãmÅÅma 1ÑBÑmÈ :màmÈmµ 5ddmPBÅÑ mÑÑmÅ PÅÚ¡B°Èm rµ Ba Pm dmÑ ÑBÑÑ ÚÑ ÈÑmÈm ¡Ñ ÚdmÅmÑÅm AÓrr A§×òAÓ °Åm®Åm "BÈÑmÅ 1¡ÚÑ¡È zÅB u BÅ dmÑ àGÅÑ z¡Å dJÅ mÑÑmÅ :mÅdBµ mÑ àBÅ dmÑÑm zÅBmÑ z¡ÅÈ JÅ dmÅm zJÅ ÈBm Åm È¡ Bddm BÈàBÅmÑ z¡Å J ÈmÑÑm ÑÚÅ» PGÅmÈãÈÑmmÑ ²dmmÅm u m ¡°°zBÑÑmÅ dmÑ m È¡ ¡°° z¡ÅPdmÈm md ÈÑ®° Èm³ ÅÑ BÑ ÈÑBÑÈBdà¡BÑm PmÅ ¡ m Bà 0¡Ñà¡BÚm PÅÚµ mÑ mÅ mÑÑmÅz¡ÅÈa ÈmÅ °¡ àBÅ PGÅmÈãÈÑmmÑ È¡ ÈàÑmÑ ÑBdà¡BÑ Bm 1°mÅ "dµ ÈÑ®°m ¡ È¡ z®ÅÑm Ñ u mÑÑm mÅ m ÈÑ¡Å ¡ ¡°È ÚdmÅ dm ÑÅBÈm Úãmµ réé Ñ¡ mÅÑ ÈBµ Ñ à BÅ Úm BÅm°È àJÑ PmÑ¡a z¡ÅÈBÈBÑmÅm Ú¡Å àmÅ °J mÑ ÑmBa mÅ m ¡ BÅmÅÈmÅ zBÑ md ¡àmÅ Bѵ : mÅ PmdÑ ¡ J z¡ÅmÑB zmÅm BB¡ :ÄÈ BÑmµ Bà®Åa ¡ JÈmÑÑm mÅ J zJ dm BÈBÑÑ zÅBmÑ "BÈÑmÅ 1¡ È¡ BÅPmdmÑ ÚdmÅ PÅÚB rÁ ÚÑ¡È ¡ m Ñ¡PBÅÈ¡Å zÅB Åmm z 4á¬ÓhÓ§r§ rÓ A§×òAÓ׬Ӭhr§ È¡ àBÅ Ñzmd °BÈÈmÅmdm P »L ×Ór òGÓr ¢L ò ¬ òá z®ÅmÅa Pm dÅm°Ñµ Bddm mdm 0Ar§ rÓ Èm ÑÅÚzzmÑ ¡m ÈmmÅm dB dmÑ TO DREPT I BROKOLLAPS Statsadvokaten kritiserer politiets etterforskning av en brokollaps i Trøndelag. Etterforskningen har ikke vært grundig nok, mener statsadvokaten, som krever nye avhør. Adresseavisen 5. februar 2014 FRIFINNES ETTER GJENOPPTAKELSE To tredjedeler av straffesakene som Gjenopptagelseskommisjonen har åpnet de siste ti årene, har endt med frifinnelse. VG 2. april 2014 PRESISERER: Dette Strandgata på Stathelle,er ikke Strandgaten. mÑma ¡ zJ md ÚãmÈÑBmmµ 1BdmÈ mmÅ PãmÅÅmz¡Å ÈÅzÑm zÅB Øéé mÅ Ñãdm JÅ dmÑ mdmÅ BÈàBÅÈz¡Ådmµ u ãmÅÅm BÅ mÑ ÈÑ¡ÅÑ BÈ àBÅ z¡Å mÑ °Å¡ÈmÑa mÈ mÑÅm °Åm®Åmm ÈB È®Åm z¡Å BÑ ÚÑz® ÅmÈm ÈmÅ z¡ÅÈàBÅm z¡Åmŵ : ÈmÅ BÑ dmÑ mÅ mÑ °Å¡Pm BÑ °B m z¡Å ÈmÅmÑa mÈm ¡ BÅ PmdÈ® ¡zÑm mÅ z¡Å mmÅma ¡ m JÅ ¡ dmÑ È°m Èmm md àmÅÑ mmÑ °Å¡Èmѵ ¡ÈÑBdmm md "1 J ¡ÈJ àGÅm °ÅÈPGÅmdma z¡Å J ÚJ BÑ B ÈBdmÅmÅ °J dmÑÑm àÑm BÅPmdmѵ LETTET: Politimester Rita Kilvær er lettet over at Telemark Bråthens dødsfall, men tar politidistrikt ikke kritikken fra Spesialenheten for politisaker på alvor. har brutt loven under etterforskningen av Linn Madelen Brøt ikke loven, men får kritikk 02" +/4 £|® £r ÓÛ® ÏÙm¡¹P§ËßNAdËmÏÏmAæÏm¡¹¡§ 09" " !" £|® £r Ôrr Ïæm¡¹¡m¹mA¡dNAdËmÏÏmAæÏm¡¹¡§ 5 qßßq qÑ ÕEq¥ ×áA×Ó¢Ará !A×árÓ 0¬ëᬧ×Á /r§rÓá×r§ Ahhr ¬òrhr§áÓr»Ó Onsdag 2. april 2014 òr ãÛLÓr 2¬ Rr hÓr»á ëõr§dÓA Órr§ ×á¹»á »L /¬áò¬Aër§ RÓë Rr ×ëáár§ Aò ¬A»×rá /¬áò¬Aër§ ¢r§× hr§ òAÓ ë§hrÓ ¬»»¹Ó§Á §rR¬Ó ë§hrÓ×r§ ׬¢ RrA§á ×r r§ R ë§hrÓ RÓëA ׬¢ ÓA×áre ¬ A§r×AÓRrhrÓr§ r !A§AÓ $×r§ ½ã¾ ÓA 9rÓhA ׬¢ òAÓ AÓRrh ë§hrÓ RÓëAÁ ×r§ »L RÓëAe ¢r§× 0áAár§× òr×r§ òAÓ RõrÓÓrÁ Politimesteren tar rapporte n fra Spesialenheten på alvor 17Politiet 17 i Telemark har ikke brutt loven i etterforskningen av dødsfallet til Linn Madelen Bråthen, men de får skarp kritikk. §õáá Aò /r§rÓá×r§ ¬á¬RrÓ éû³ãÁ L 0áAá×Ahò¬Aár§ Ór§rÓ ¢rh ¹»rá Aò¹Ór »LáAr×»¹Ó×¢Lrá Aò r§ ¢L§rh× áhÁ Haakon Wærstad mobil 415 11 590 [email protected] Av TERJE HELSINGENG Den mest kjente er saken mot Fritz Moen, som i 2006 ble endelig renvasket for to drap. Årlig bringer påtalemyndigheten mellom 25 000 og 30 000 straffesaker inn for norske domstoler. Siden Kommisjonen for gjenopptagelses av straffesaker ble opprettet i 2004 har de behandlet 1675 begjæringer om gjenåpning. 15 prosent av begjæringene er tatt til følge. Det betyr at 1455 av sakene er avvist. Ikke alle er like imponert over antallet. Tidligere Kripos-etterforsker John Chr. Grøttum, som leder Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet, er klar i sin tale: – I Norge oppklares ikke justismord av offentlige aktører, som politi eller påtalemyndighet: Justismord oppklares oftest av amatører og privatetterforskere. Med åpent sinn Leder for gjenopptagelseskommisjonen, Helen Sæter fastslår i kommisjonens årsrapport at det er viktig for kommisjonen å bestrebe seg på å forvalte det samfunnsoppdrag den har fått ved å Eks-etterforsker: Justismord oppklares oftest av amatører og privatetterforskere FRI MANN: Ett Ett år år etter etter sin sin død død ii 2005 2005 ble ble døvstumme døvstumme Fritz Fritz Moen Moen endelig endelig frikjent frikjent for for to to drap, drap, begått begått ii TrondTrondheim heim på på slutten slutten av av 1970-tallet. 1970-tallet. Han Han sonet sonet til til sammen sammen 18 18 og og et et halvt halvt år. år. gå inn i hver enkelt sak med grundighet og åpent sinn for å undersøke om det er grunn til å prøve saken på nytt. Hun har ledet kommisjonen siden Janne Kristiansen gikk av i 2009 for senere å bli PSTsjef. Blant de 19 øvrige som har gjort tjeneste, eller fortsatt sitter i kommisjonen, er kjente forsvarsadvokater som Erling O. Lyngtveit, Harald Stabell og Benedict de Vibe, i tillegg til Øystein Mæland som måtte gå av som politidirektør etter Gjørv-kommisjonens knusende kritikk av norsk politi. Grøttum er heller ikke enig med påstanden om at disse «med grundighet og engasjement har skjøttet det verv de har påtatt seg». – Det er en sannhet med mo- difikasjoner. Det med selvstendighet og engasjement kan nok forsvares, fordi den enkelte utreder legger frem saken for kommisjonens medlemmer med en innstilling. Det skjer etter at samme utreder/jurist alene har foretatt undersøkelser i saken. Hvor objektiv er man i den sammenheng? spør Grøttum. Vold og trusler Gjenopptakelseskommisjonen har gjort opp status for sine 10 første år: Der fremgår det at 25 prosent av innkomne saker ikke er tatt til følge, mens 10 prosent er forkastet av en samlet kommisjon. Halvparten er forkastet av leder og nestleder. Vold- og trusler utgjør de Det sies at kjært barn har mange navn, men nå vil kommunen rydde opp i forskjellige skrivemåter for veier og områder. ¹Ó×ár×áAá×Ahò¬Aá ¹Ó§ Ó×áA§ 0¬§r×Á GJENÅPNET 197 STRAFFESAKER De siste 10 årene er 197 straffesaker gjenåpnet. To tredjedeler av dem endte med frifinnelse. Po D o b m vo d nd k n fleste av sakene, med 487, hvorav kommisjonen har gjenåpnet 45 av disse. 64 av 317 personer som er dømt for vinningsforbrytelser har fått oppfylt sine ønsker om å få sine saker prøvd på nytt for domstolene. I fjor ba 152 begjærte domfelte, hvorav 13 kvinner, om gjenåpning. Av 132 realitetsvurderte saker besluttet kommisjonen å gjenåpne 15. Disse sakene gjaldt domfellelse for henholdsvis voldtektsforsøk, seksuell omgang med mindreårig, kjøring i påvirket tilstand, legemsfornærmelse, tyveri, skremmende opptreden, fartsovertredelser, grovt ran, voldtekt av bevisstløs person og omsorgssvikt. Dersom kommisjonen beslutter at en avgjørelse skal LEDER: Helen Sæter leder Gjenopptakelseskommisjonen. I sin rapport retter Spesialenheten kritikk mot den sammenblandingen av roller som siktede politimannen fikk den som BEVIS: Dette overvåkningsbilnærstående til familien, saken og de oppgavene vitne i det som Bråthens venninne fant, han fikk førte til gjennombrudd som tjenestemann. i saken. De mener også at innhentingforhold til alvorlighetsgraden en av elektroniske spor , sent, og at saken burde gikk for og for hvilke områder vi har et ha blitt forbedringspotens flyttet til et annet politidistrikt iale, sier Kilvær. på et tidligere tidspunkt. – Vi er lettet over at er blitt tildelt straff. vi ikke Lager nye retningslinjer Spesial– Hvilke følger får kritikken enheten har kommet dithen det er grunnlag for kritikk, at fra Spesialenheten? – Vi må nå ikke ileggelse av straff, men sier gjennomgang for ta saken til politimester Rita Kilvær. å se hva Spesialenheten forventer, skal lage retningslinjer, hvor vi Tar kritikken på alvor er enkeltpersoner vi må om det Hun tar kritikken som samtale følger med og om det på alvor, og sier hun kjenner er seg personalmessige grunnlag for igjen i den. oppfølginger, sier Kilvær. – Den er som forventet, både i Hun sier de retningslinjene de saken henvi- gjenåpnes, skal ses til ny behandling ved en domstol som er sideordnet den domstol som traff avgjørelsen. De viktigste grunnene til at en straffesak skal få ny behandling, er: ● Nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff. ● Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn til å regne med at en ny behandling av straffesaken vil føre til et annet resultat. ● Dersom noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen. 4 Haakon Wærstad mobil 415 11 590 [email protected] I sitt siste møte har «Utvalget for vei- og områdenavn» hatt en opprydding, og met fram til endringer i komvemåten på en rekke skriveger og områder i kommunen. Endringer er uthevet. 1. Thostrupshagen/Thostrupshaven skal ha lik skrivemåte på alle skilt. Riktig skrivemåte blir uten h, slik at framover skal det skrives, Tostrupshagen og Tostrupsvei. 2. Strandgata/Strandgaten på Stathelle skal skrives LENE FRODE SÆTRAN HÅKON LETVIK dårlig etterPolitiet oppgir mange forskningskapasitet, etterforssaker, kompleks motivakning og manglende til at mange sjon som årsak blir ligfamilievoldssaker gende lenge. alvorlig at familieer – Det er svært liggende, og det blir er voldssaker de forventning ikke i tråd med tenes priovi har til politidistrik har vi tatt dette Derfor riteringer. polidistrikter – på Vi opp med alle i tildelingsbrev. tisjefmøter og restansene jobber for å redusereutvalgte noen og skal besøke 25 Grunnlagt 1945 HELGE SIMONNES .0%&3/& 4&-77"4, ) , (! ( & ,, , *($#! +++#%"$! *( !$( 74 83 95 00 JAN ERIK SUNDØY no jan.erik@bladet. om at dette er utviklet i «steinrøysa» Norge, som ikke unner suksess for arbeidstakere som både er flinke og hardtarbeidende. DET ER en høyreorientert og næring regjering som prisverdig setter skapet viser at det i Norge har vært en uniso av at finansnæringen har hatt for fri er nok noen banksjefer som murrer Jensen og Erna Solberg gjør her, me kan være sikre på at de får solid støt de nye reglene. side ROMERIKES BLAD ROMERIKES BLAD solid stø regler so bonuser næringe ERFARINGENE HAR vist at alminne er lette å trekke med seg i risikopro selgerne av disse produktene får bonu lett gå for langt i å overtale godtroend De nye reglene har ikke fjernet dett men incitamentene til å selge mest m lenger så sterke. 45 Ungdomsmøte på Stathelle VOLD I HJEMMET – politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Sjefredaktør/administrerende direktø Ønsket bonus politiets side. retten en oppsåkalt «gammel Samtidig gir Han er en heten og er straftil påtalemyndig saken kjenning» av politiet,forhold flere strammer FINANSSEKTOREN VIL ikke lenger forberedt som ikke hadde fedømt for liknende attraktivt arbeidssted for useriøse aktø forholdene lig- godt nok til rettsforhandlingen. ganger. Men disse nye reglene som begrenser bonuser, tilbake i tid. Siste ger mange år 1. januar 2015. Forskriften fra finansm å Narkotika dom var i 2005. en ble dømt for påtalemyndighet. Jensen ble godkjent i går. Stjørdalsmann fleste tydd i begynnelsen i besittelse av de større Den- ha vært annet En Stjørdalsmann måneder med Mange narkolovbru NÅR ÅRLIG bonus ikke kan overstige de i retten igjen. narkotika, blant . av førtiåra slipper politiet har Nå sto han var han tiltalt for til per har i fast årslønn, vil ikke finansnæring fordi mengder metamfetaminen var av ne gangen narkotifengselsstraff åtte tilfeller av Men metamfetamin svak styrsom et trekkpapir for folk som elsker somlet med saken. stjørdalsman- sammen og hadde er. dårlig kvalitet siko selv og gjerne inviterer andre inn ka-overtredels Og den tiltalte for det. tiltalt for å ha kegrad. Han var også galei. Etter å ha sett noen av de verste v r som stjørdalingen nen skal ikke lastes forklarte mobiltelefone retten I brukt to for all narkoav hardtselgende finansakrobater, skal var stjålet, og at han hadde anskaffet tinhan må ha visst Fem år siden av to elekbruk. Det fant klage at regjeringen bygger en solid far han var tiltikaen til eget å ha vært i besittelse å betvile. De eldste forholdene ved to forskjellige gretten ingen grunn til den slags aktivitet. år gamle. trosjokkvåpen tingretten talt for, var fem konkluderer i domspremis- tilfeller. oldet Likevel sammen handler om så Retten kommer ETTER FINANSKRISEN har det og kritikk av saksen at det til Det eldste narkotikaforh esene med kraftig vært en rekke rettssaker om folk som 2009. Siden den- store mengder at spredningsfar til påtalemyndigh skriver seg fra forberedelsen vært påinn i kreative spareprodukter. Det g stjørdalingen er stor. gang har ten foran rettsmøtet. en møtte i tin- grepet flere ganger i forskjellige bare sparepengene til enkeltpersoner Stjørdalsmann siktet for flere politiaksjoner. Han har erkjent Dømt før muner er også blitt sittende igjen me på at mannen gretten forleden – bortsett Tingretten peker tidligere for neste alle forholdene etter å ha møtt finansselgere av det me narkotikalovbrudd. er dømt flere ganger Nå er han fra ett. slaget. Mange av disse har vært provi ha blandet rytelser. Her må politiet han i retten. narkotikaforb nye forhold som og har bonusavtaler som sikrer god lø mente dømt for flere sammen saker, flere år. Mengden over de leverer resultater. pågått har forholdsvis lang g burde tilsi en Dårlig etterforsknin NORGE PLASSERER seg godt ned kom til at han Også tingretten akkurat dette fengselsstraff.ble fengsel i ett år og over gunstige belønningssystemer f Dommen frifinnes på en måtte dårlig var altfor Men stjørdalsmann finansnæringen, men smitten fra int punktet. Årsaken bevisførsel fra en måned. 10 måneder som og finansmiljø har vært påtagelig også slipper å sone etterforskning " Årsaken til det ble gjort betinget. politiets somer det nødvendig at det strammes in fremst og først er kan en mer tydelig regulering. som han ikke mel med saken regelverket er utformet på b lastes for. som stjørdals- DET NYE Også 20 dager varetekt gjennye direktiv for kapii til mannen har sittet talkrav. Dermed slipper årene, kommer Regjerin nom de siste skal sones. regjeringen anklager fradrag når straffen Tingretten kommer kritikk med flengende politi og av arbeidet til Mye moro i Grasmyrhallen Lørdag 8. november 2014 Strandgata. 3. Hafreagerskottet allerede har laget et utkast skrives Hafreakerskottetskal til ter og har også rundt roller og habilitet, . avhørt pårønå skal rende. Kartleggingen I tillegg er det tildelt navn justeres etter Spesialenhetens til to nye veier i boligfeltet, bruke til å lære av hva kan vi avgjørelse. som har Fagerliåsen. – De formelle habilitets- skjedd, sier Kilvær. Det var ikke innkommet reglene er ganske klare, noen forslag, og utvalget tilliten står i fare for å men når Venninne fant bevis besluttet at de skal hete Det var en av Linn Madelen har vi vært for svake i bli brutt, Hafreakerskrenten (vei V8), sjonene, sier Kilvær. de situa- Bråthens venninner som fant og Hafreakersvingen bildebevisene fra Brotorvet, (vei V10). bare timer før de ville Lavere terskel for flytting ha blitt Hun tror én av konsekvensene slettet. Dette førte til gjennombruddet av Spesialenhetens rapport at terskelen for å flytte blir i saken, der politimannen ble forskning fra ett distrikt etter- siktet. til et I rapporten fra Spesialenheten annet blir lavere. I kveld samles Christianos nevnes det at to – Vi har nok en diskusjon på Betania Stathelle. vi diskuterte om det etterforskere må ta med vår egen statsadvofantes overAlle ønskes velkommen. kat, og også generelt i politinor- våkningskameraer som kunne belyse det som hadde ge, sier Kilvær. men at de ikke gjorde skjedd, Hun sier det er for tidlig noe med å si det. om rapporten fører til personal– Det er opplysninger som messige konsekvenser, ble men at kjent for meg først ved det prinsippielt kan føre oversentil reak- delsen av Spesialenhetens sjoner. – KRIK er et sport og – Dette har nok vært en sak. – Vi må eventuelt snakke spilldiskuarrangement med sjon som egentlig ikke på lørdager de det gjelder, og det vil var et ikke bli strategisk etterforskningsmø Grasmyrhallen på Grasmyr,i drøftet i media, sier Kilvær. te. Stathelle. Det blir ofte Det var en samtale der Under etterforskningen og da. bandy og fotball, men inneSpesialenheten gått nøye har Samtidig må vi ta til etterretning andre spill. Målet er å haogså til den kritikken vi har verks. det fått om at vi gøy. Alle aldere er velkomikke har innhentet elektroniske – De har hatt samtaler men, men fint om man ansatte i politidistriktet, med spor tidlig nok. Dette er et bilde skolealder og oppover, er i gått på hvordan vi igjennom lydlogger, dokumenmelantakelig har der arrangøren. tenkt, sier Kilvær. NYHETER n i en narkotikasak. etterforskninge får kritikk for Politisommel ga mindre straff KRITIKK: Politiet § IKS åINNENR SKOGSTRØM synspunk Rydder opp i vei- og områdenavn ¬Ó ¬r§³Áãû ¬§×hA wÁ ¢A RÓë ׬¢ rÓ ÓáÁ 2 – VÅRT LAND – lørdag 23. august 201 Lørdag 8. november 2014 Gjør en for dårlig jobb i fire av ti saker NYH RB.NO/VOLDSFRITT Nå har politiet gransket egen innsats i familievoldssakene GIULIETTA LA BILDRØMMEN BLI TIL VIRKELIGHET #vo LILLESTRØM: I fire av ■ Dommeravhør av barn burde ti familievoldssaker er vært benyttet oftere. politiets etterforsking – Flere skulle vært tiltalt «mindre god» eller Arbeidsgruppen har sett på direkte «dårlig». Flere både etterforskningen og påtavoldsutøvere har gått learbeidet, men det er særlig politiets etterforskning som får fri, på grunn av det kritikk. I rapporten konkludedårlige politiarbeidet. res det nemlig med at flere ELIN SVENDSEN OG JON THEODOR HAUGER-DALSGARD 5 års Norgesgaranti! GIULIETTA Lørdag 26. [email protected] | [email protected] 917 34 715 | 918 55 972 juli 2014 NÅ MED FANTASTISKE UTSTYRSPAKKER. 5 DØRS FRA 284.900,- 10 | Nyheter | UTEN HJERTE VILLE VI BARE VÆRT MASKINER. Det er blant politiets egne konklusjoner, etter at en intern arbeidsgruppe har gransket politidistriktets håndtering av familievoldssaker – i kjølvannet av Romerikes Blads avsløringer i serien «Vold i hjemmet». Gruppa ble satt ned 11. april, etter at Romerikes Blad hadde påvist at selv om antallet familievoldsanmeldelser økte med 60 prosent mellom femårsperiodene 2004–2008 og 20092013, ble ikke flere dømt. Funnene overrasket politiledelsen. – Det er klart at også antall domfellelser burde økt, sa politimester Bjørn Vandvik da han varslet gjennomgangen i vår. www.alfaromeo.no Flere interessante funn Nå har han fått svar, og rapporten inneholder flere interessante funn: voldsutøvere kunne blitt straffet, dersom etterforskingen hadde holdt et høyere nivå: «Etter arbeidsgruppens oppfatning ville en gjennomgående kvalitativt bedre etterforskning ført til flere positive påtaleavgjørelser», skriver de i rapporten. Arbeidsgruppa mener det også er grunn til å anta at noen flere ville blitt straffet dersom påtalearbeidet hadde vært bedre, særlig i form av tidsmessige prioriteringer og beslutning om ytterligere etterforsking. alitet skrimin Hverdag kes ikke etterfors dessver g» tas smal Til tross lisom ker være en e at «småtin krimina det burdefinne ut av hvem hen- forventder all «alvorlig inelle av å - det er at småkrim e betalt politiet billetten henlagt grun- tet» starter - ved reiste på ble saken sjon om nes kort, ende informa net «mangl Elden estrenes politim ansvar m FÆRRE DØMMES: RB 18. mars 2014. Vil ha egen voldsenhet Gruppa foreslår flere tiltak de mener må til for at Romerike politidistrikt skal bli bedre på å bekjempe familievolden. Det mest konkrete er å sentralisere all etterforsking av den alvorligste familievolden, for å sikre at sakene etterforskes av «et faglig kompetent og stabilt etterforskingsmiljø». I dag er det de forskjellige lensmannskontorene, samt Lillestrøm politistasjon, som får oppgaven med å etterforske sakene. Disse kritiseres av gruppa for å etterforske for dårlig, særlig hva gjelder tidsbruk. «Det vurderes at det beste både for kvalitet og saksbehandlingstid er at sakene sentraliseres», skriver arbeidsgruppa. De tar også til orde for å øke den generelle kompetansen hos etterforskere og politijurister, endre interne rutiner og å bedre kommunikasjonen med de fornærmede. ■ I 41 prosent av sakene var etterforskingen mindre god/dårlig. «Kvaliteten på etterforskingen varierer betydelig», konstaterer arbeidsgruppen. ■ I 91 prosent av sakene som endte med tiltale, hadde det blitt iverksatt umiddelbar etterforsking, mens det kun i 46 prosent av de henlagte sakene var startet etterforsking umiddelobb. skningsj etterfor en enkel bart etter anmeldelse. virker som om det es selv «Dette viser, etter gruppens henlegg hennes r at saken oppfatning, at straksetterforoppleve Det burde lt, og siden LES OGSÅ SIGNERT, SIDE 21 noe krimine sking er av avgjørende betydpes i deres utsatt for ikke være are har blitt litet bekjem forskjelå oppklning for sakens de mange at krimina er det store er blant utfall». Her fra Riks- vanskelig ERSEN FAKTA r, sier advokat distrikt. lt, noe tallene et navn Inger Bucher ER ALEKSAND reagere ■ I 13 av 88 saker ble det ikke når de har FOTO: ALEKSAND ler nasjona viser. ser at ingen n Elden. at de en advokat bund sier John Christia er pøst å gå etter iverksatt fellesfor hadde muligringer ■ Arbeidsgruppa har vært ledet etterforsking i det Penger et av priorite Politiets politiet q hele tatt. de sakene – Selvinnlysende har en oppkla av politiadvokat Åse Kjustad skulle ønske re også inn i politi og på 37,7 Inger Bucher, gen, i Norge styveri priorite het til å opplever i hverdasaker. Politiet te på forbrytelser i størst utsatt for identitet EGGELSER Eriksson. Hun har hatt med rødgrønne e «Arbeidsgruppa legger som ringsra De sakene som både folk flest store, alvorlig åHENL som inger dasaker med seg familievoldskoordinator DAHL BAKKEN prosent. at ikke bare det er umulig es, er store utgangspunkt blåblå regjer JENNY orge om til grunn at ingen e år, men . grad oppklarel drap. etsLars Nordli, politiførsteDe mener hele politi-N ituasjon et, men s identit kunne over mangdessverre grad oppkla- naler fra gode knapph etterforsking gens ressurssønske politiet ikke. for eksemp i alle fall ikke er en t tross er Inger Bucher betjent Tove Rita Jeppesen, som i minst e overgrep, det er en ressurs kan få hele skyldet skulle merk er Sakene Vi ble henlagavsløre ty– vi skritil seksuell estyveri å men slik penger ikke indikasjon er må hendet på en saksbehandpolitibetjent Peder Aulie og eter for res, i tilleggom såkalt hverdagalitet sier at at flere distrikt ger rundt hjelpe alle, glade for at politim intet til muligh henleg vi de krimin gjør (Rome- dreier seg den for grad: Derfor er seniorrådgiver Kari Torkelsen. ling avhandsærlig høy kvalitet» ven. Politietav alle saker bare slik Vandvikjourn. anm), minalitet – vanlig hverdag, men legge i så stor ikke q Elden, rten om tre går ut i folks at det ester, en. halvpa amme handlerblir ■ De har gransket politiets – Vi ser John Christian ■ Det s også påpekt at r, noe som merkes høy straffer rikes politim noe om realitet senfår. . m lever som ikke har Om ledelsen ler om ressurse at noe var advokat Publiku av dem. for å fortelle arbeid – etterforskingst hos politiet overhar tralt utdype (44) forsto så i nettt og de er en varsler. kan sette poli- også bruken uten å villegitte tidsfrister ofte ikke eller priorite ». okaten Inger Bucher ket hun sier han var Han en falsk trygghesituasjonen for og påtalesiden – i 88 Det gsmann fokus, Riksadv hennes øyeblik ringer overholdes. med de gjernin e. kontakt Fristbrudd gjøres galt det Mastercard-et veldig irritert. brukt vite hvordan Skatvold ordnede priorite å prioritere nærmer sten har vært i estre, familievoldssaker fra 2011, at – Jeg ble at noen hadde opp rett til å sier Unn Alma banken de velger . Førstestatspolitim 5000 kroner. kortet, både Aftenpo vite på etterforskingstiet, og anfaktisk er, og påta2012 og 2013. ekkelt å kunne spore var belastet fremdeles ste sakene i Riksad- med flere av Norges lyst eller . opp in- min identitet og de ønsket. Det i forbundet. alvorlig Strand hadde rinalle lesiden. Hun hadde om pressen t Harald å opppriorite hadde plukket ■ Arbeidsgruppa ble satt men ikke å uttale seg til at poadvoka (såkalt «do- hvor jeg bodde vanskelig p si til men tyver betet mener likevel det ledning lt kan vi onen hennes div.», 44 pro- burde ikke være et navn å gå etter, – Stort ettersle svarer hun dette: vokatem «Når ysende: nødgjelder tidsbruken er ned som en direkte følge formasj ning, igjen kritikk er selvinnl folk ville reagert 1Genere ser det som en vikforfalsk når de har På Eldens vært strupet e som gene kument priori- litimestrenedet av opplysninger som kom t i fjor). tyvene var klarehun. e mindre og vurdering gruppens lse, på en – Tenk hvordan politiet – Det har henlegg e, pengen at det at forbryte sent oppklar t sier av en tidliger ha kommet for om vi hadde bedt foran drap og vendighet å ha tid til resten, seg raskt fram gjennom Romerikes å for mye En helt vanligi Norge. Fulgt brukes for Det viste det som var belaste krenfor (100 lang tid i for mange drap dag r nå burde n hjelper det tere mobiltyverier Norvirkelig sier tige saker de, ten på komme ap Blads artikkelserie «Vold i Dessute reisegla to flybilletter med via helt vanlig henleggelse. ringsra frem som et ekter. Det ville oppkla saker.» voldtek rettsfølelse, lenge siden.puttes inn i beredsk helt vanlig nets trekkes ek) kortet var dessuten betaling for hjemmet». prosent det. om de og ket samfun lk ute, når sperret kortet,å alle? på wegian av ikke politifo ernoavdekket fire konkrete eller po- han. for . Bucher å hjelpe sempel ■ Det tenposten. politiet og flere jurister ■ Se videoer, les artikler og finn bakken@af en NSB-app politistasjonen dek- Umulig er pøst inn i regjeantallet ikke øker til jenny.dahl. saker – Penger som de mener påtalejul om ledelse de får siggikk rett saken og fikk tapet ne og blåblåvi mer- sempel i etterforskning flere fakta på e Et spørsmå reker at litifolk år, men både rødgrøn sier hun. anmeld nten. at det er Strand underst ristene feilaktig har henlagt. mener ringer over mange til det. Folk bør tilsvarende, rb.no/voldsfritt r videre ket av kortklie re intet påpeke for at Bucher sak for å sørge for på alvor pe å skulle drop ti. poli politiet i norsk n om at e praksis es intensjo Romerik allerede gjeldend steren i er Politime e saker, ske viss etterfor m En kvinne opplevde at kredittkortet ble skimmet, og at det ble kjøpt flybilletter med kortet. Saken ble henlagt grunnet manglende informasjon om gjerningsmann. Aftenposten 26. juli 2014 siktet for å ha ■ I fjor sommer at 6 ID-TYVERI HENLAGT klient har vært ■ Bistandsadvok Jackpottall 45: 16.000,- Kautokeino: Rema 1000. Kvænangen: Sørstraumen Handel, COOP Marked Burfjord. Kåfjord: Joker Manndalen, Joker Birtavarre Loppa: COOP Marked Øksfjord, Nuvsvåg Dagligvare. Nordreisa: Joker Sørkjosen Porsanger: Rema 1000 Lakselv, COOP Marked Børselv. TV Nord er ikke erstatningspliktige mht. bortfall av TV-signaler. Onsdag 12. november Spesialenheten for politisaker rettet kritikk mot Telemark politidistrikts etterforskning av dødsfallet til Linn Madelen Bråthen, hvor en politimann i distriktet var siktet for drap. Porsgrunns Dagblad 22. november 2013 raser over det Leder arb først de sto overfor fall, men overdosedøds mistanke fikk etter hver seg om at det dreideforhold, om et straffbart muligens en drap. som avdøde var venner av belastet og tilhørte et tid etter rusmiljø, ble kort for pågrepet og siktet med igelse legemsbeskad døden til følge. ble den ■ 30. mars 2012 som elste av dem, nå er 34 år gammel,mens slet, varetektsfeng løslatt yngstemann ble etter avhør. satt nærmere ■ 34-åringen 12 uker i varetekt i forbindelse med og ble elsen, dødsvold-sikt år. løslatt i juli samme henla ■ 21. februar n siktelsen. statsadvokate del ble For 34-åringens bevisets den henlagt etter OBS! Vi har fortsatt problemer med telefonlinjene våre så bingosendingen vil ta litt lengere tid enn normalt! Jackpottall 33: 2.000,- 4 t hos politiet. Hans han kaller sendrektighe saken. n få fortgang i Klager på treg etterforskning Harald Otterstad 24-årings ■ To menn i 30-årene, Her får du kjøpt bonger: Alta: Narvesen Bossekop, Narvesen Alta Sentrum, COOP Prix Gakori, Narvesen AMFI Alta, Mega Elvebakken, COOP Marked Rafsbotn, Bobbo, COOP Extra Kronstad, Altaposten. Hammerfest: Narvesen Rådhusplassen, Narvesen Idrettsveien. Sørøya: COOP Marked Hasvik, Joker Sørvær. Honningsvåg: Narvesen Karasjok: COOP Prix 2014 RASER: Advokat 2012. Nå ber Otterstad Riksadvokate død i mars ■ Politiet trodde et HAR DU HUSKET Å KJØPE BONG? PRESSET AV VEIEN: Kine Marie (1) og venninna Julianne (1) ble presset av veien av en godt voksen bilfører 1. august i år. Fredag 20. juni ARBEIDERBLAD FIKK REFS I R FJOR SOMME for Jeg er en ivrig shopper. Punktum. Jeg får mye tyn av (menn i) familie og på jobb fordi jeg handler mye på nett. Men det betyr ikke at jeg ikke støtter lokalt næringsliv også. De siste to lørdagene Etter å ha vært innom tre butikker, fant jeg over 3.500 kroner i butikkerhar jeg brukt omsider en kandidat med en sikker og lur trum (mat ikke medregnet). på Alta senpatent, til en overkommelig pris. Og jeg kan Utstil- garantere en hver av bedrevitende herlingsmodellen var selvsagt den siste igjen, remenn at jeg garantert og joda, den kunne jeg jo få kjøpe. legger igjen mer Men ra- penger på Amfi og Parksenteret batt, det kom det ikke på tale å gi. enn de noen gang har ambisjoner om å Jeg snerret tilbake et «javel» og stormet gjøre. Derfor er det helt ok at jeg handler ut av butikken, like frityrløs som da jeg toppen av kransekaka på nett. For kom. om jeg bestilte lateksroser til 102 kroner Det neste døgnet satt den lure frityrkofra Kina, så brukte jeg likevel 650 kroner på keren like fast i hjernen min som garn fett på her i Alta på lørdag. Selv om jeg sikkert en bomullsduk. hadde spart Det hele endte med at jeg slukøret dro en huntilbake til butikken og kjøpte utstillingsdrings på modellen til full pris. Jeg fikk heldigvis å bruke en brukt gavekortet på kjøpet, ellers ville nok strikkebuFrøken Prinsippfast ha fått seg en ytterlitikk på nett i gere smell. stedet. PommesDa vi bygde hus i fjor, kjøpe vi all innendør- friten ble for smaling hos en av forhandlerne i Alta. Vi øvrig helt fikk for så vidt forhandlet frem en «fast» fantastisk. pris på alle 3-liters spannene, selv om dette Men nå er måtte påpekes hver gang vi var innom for snart microå hente mer «Bomull» og «Mørk aubergi- en på tur å ne». Et av de siste rommene vi malte var konke ut. Og kjellerboden, i fargen «Lime». Spannet jeg vet i alle rakk selvfølgelig ikke til to strøk på fire fall hvor jeg vegger, så jeg måtte tilbake til butikken ikke skal kjøfor å hente mer. Men denne gangen tryk- pe en ny. Merete Arnesen ket dama feil fyllingsgrad da hun «målte» Journalist Altaposten opp malingen, noe som medførte at halv- – Er det dette to unge jenter skal lære ut av en slik hendelse. At voksne folk kan kjøre på deg og bare slippe unna med det, spør Charlotte Marie Nilsen Lien, mor til Kine Marie Romsdal (16). Liens inntrykk er at politiet ikke har kommet særlig langt på to måneder. – Jeg har ringt og ringt. For det første er det utrolig vanskelig å få politiet i tale, og når jeg endelig lykkes er det vage beskjeder om at de venter på et vitne, eller at vedkommende som etterforsker saken er bortreist eller er på kurs. – Jeg synes dette vitner om at de ikke tar jentene på alvor rett og slett. 400 familievoldssaker fra 2010 ble liggende uløste på politiets bord i mer enn ett år. Svært alvorlig, sier Politidirektoratet. Aftenposten 12. november 2014 Den siste tida har debatten rundt netthandel blusset opp på nytt. Akkurat i opptrappinga til julehandelen. Butikkeiere maner til kamp mot digitale handlekurver og Paypal, mens Posten og Post Nord gnir seg i hendene, og hyllene på dagens utgave postkontoret stadig blir mer overfylt. av Altas største fortrinn, mener bedriftslederne, er den gode servicen vi kan tilby. Her kan prisene tilnærmet matches, vi gladelig i mot returer og vi har nesten tar det samme utvalget som på nett. Men er egentlig servicebildet like plettfritt som de siste utspillene i media skal ha det til? I helga fikk jeg vanvittig lyst på biff med hjemmelaget pommesfrites. Kjøttet lå klart i fryseren, potene i kjøleskapet. Men for å få den sprøheten jeg var på jakt etter, måtte jeg ha en frityrkoker. Jeg har egentlig i hele sommer vurdert å skaffe meg frityrgryte, men frykten for å bli litt for ivrig i bruken, gjorde at jeg har utsatt det. Men nå var altså lysten på pommesfrites for stor. Jeg måtte ha en frityrkoker. dette var en sak de ville prioritere. Men nå begynner jeg å tvile, sier Lien. – Det siste jeg hørte var at politiet prøvde å få tak i et vitne som hadde kommet til stedet rett etterpå, men siden den tid har vi ikke hørt noe. Funnet vitnet Altaposten har ved to anledninger etter hendelsen fulgt opp politiet. I siste intervju med etterforskningsleder ved Alta lensmannskontor, Svein Erling Mikalsen, sa han at de ventet på at en bilfører som hadde kommet til stedet rett etterpå skulle melde seg. I dag sier han at de har funnet vitnet. – Det er snakk om et kvinnelig vitne, sier Mikalsen som ikke vet om dette er bilføreren eller en passasjer av bilen som kom til stedet rett etter hendelsen. – Er hun avhørt? – Det vet jeg ikke. – Er du enig i at etterforskningen har tatt lang tid? – Alt er relativt. Dette er en sak blant 200 andre saker her på lensmannskontoret, svarer Mikalsen, som sier at de veldig gjerne skulle etterforsket både Store forventninger dem og denne aktuelle saken Det var 21. august i år at Kine raskere. Marie og venninna Julianne – Så det handler om lite ressurThomassen (15) var ute og kjørte ser? moped på Aronnes, da de etter – Det vil jeg ikke skylde på, sier egen forklaring skal ha blitt foretterforskningslederen som sier fulgt og trakassert av en hissig at saken har fått en prioritering bilfører. Bilføreren skal til slutt utifra alvorlighetsgraden. ha presset jentene ut av veien I denne saken er det snakk om og inn i et gjerde hvor de tippet. personskade etter veitrafikkloKine Marie fikk så store skader vens paragraf 3, får Altaposten at hun havnet på legevakta. I opplyst. ettertid har hun hatt store smer– En sak der to unge jenter hevter i kneet, forteller mora, som der seg påkjørt med vilje, er ikke God tid å tenke hadde store forventninger til Charlotte Marie Nilsen Lien sydet alvorlig? politiet i saken. – Det vil juristen ta stilling til, nes politiet har vært trege i av– Da vi ringte og anmeldte sa- men det er helt klart alvorlig, trekket hele veien. ken var politiet klokkerklar på – Hendelsen skjedde en torssvarer Mikalsen, som forøvrig at dette var en veldig alvorlig ikke er interessert i å snakke om dag og først onsdagen etterpå hendelse og vi fikk følelsen av at ble han tatt inn til avhør, enda saken i media. de visste navnet og adressen SARPSBORG 11 Å klikke eller ikke inntak til videregående skole og inntaksområdet for elever. Vi formidling til læreplass. mener at det i prinsippet skal Denne skal inneholde regler være fritt skolevalg i Finnmark om hvordan inntaket og formidunder forutsetning av at det er lingen gjennomføres. full kapasitet til å dekke behove– Når Alta videregående bygne ved hver skole. Hvis det ikke ges ut, må det ha et slik omfang er full kapasitet vil de svakeste at alle elever i Alta som ønsker elevene måtte flytte fra Alta for å skoleplass ved skolen, får plass. gå på videregående skole, noe vi Alta kommune har i sin høring tror vil føre til at flere Altaelever sett på to perspektiver; det refaller ut fra videregående skole, gionale og det lokale knyttet til skriver kommunen. – Har mistet trua på politiet Charlotte Marie Nilsen Lien er skuffet over politiet etter at datteren og en venninne ble påkjørt av en bilist i sommer. FAMILIEVOLDSSAKER BLIR LIGGENDE 7 NYHETER 1 NYHETER – Rapporten viser at vi har my e VIL TA GREP: Nytilsatt visepolitimester Kristin Elnæs vil iverksette tiltak for at Romerike politidistrikt skal bli bedre ansatte er ett mulig tiltak. LILLESTRØM: ViseDen viser svart på hvitt at vi kan bli bedre, sier visepolitipolitimester Kristin Elnæs, mener rappor- mester i Romerike politidistrikt, Kristin Elnæs. ten er en vekker og et viktig verktøy i deres – En vekker Det er særlig politiets ettervidere arbeid med forskning som får kritikk. familievoldssaker. Rapporten konkluderer med – Vold i nære relasjoner er noe av det mest alvorlige mennesker utsettes for. Vi derfor glade for rapporten. at i 41 prosent av sakene var etterforskingen mindre god/ dårlig. Gjennomgangen viser også at saker der etterforskning settes i gang umiddel- bart, nesten alltid ender med tiltale. Også tidsbruken til påtalejuristene får kritikk. – Rapporten er en vekker, samtidig er det viktig å få det dokumentert. Det øker bevisstheten om de svakheter vi har og som vi liker å tro ikke finnes, sier Elnæs. Iverksetter tiltak Visepolitimesteren mener det nå er viktig å se framover. – Rapporten viser at vi har mye å lære. Vi må se på den som et verktøy slik at vi kan ta grep og iverksette viktige tiltak, mener Elnæs. Ifølge Elnæs er det allerede tatt grep. Blant annet er det opprettet en egen Krimvakt som har god kompetanse på etterforskning. I tillegg til at politidistriktet har ansatt flere påtalejurister, har man også fått jurister som har vold og sedelighet som spesialfelt. Kompetanseheving av an- satte vil også være viktig frambe med familievold. Disse vil over. Før jul skal det arrangeres samtidig være en del av en en egen fagdag om familievold gruppe i distriktet, sier Elnæs. for etterforskere og jurister. I fire av de henlagte sakene Elnæs mener det er for tidlig som arbeidsgruppen har gjenå ta stilling til arbeidsgruppens nomgått, konkluderes det forslag om å sentralisere all etmed at det var feil å henlegge. terforsking av den alvorligste Vil dere gjenåpne disse? familievolden. – Nei, vi har ingen planer om – Noen tiltak krever grundidet. Vi har ikke fått noen indigere vurdering enn andre. Noe kasjoner på at disse sakene er av det vi vil se på er å øremerke så graverende at de bør gjenåppersoner på de ulike lensnes. mannskontorene som skal job- på å håndtere vold i nære relasjoner. Spesialisering a å lære Samfunnsproblem Selv om visepolitimesteren lover bedre politiarbeid i familievoldssaker, peker hun på viktigheten av at også samfunnet ellers tar familievold på alvor. – Vi skal jobbe for å gjøre vår del av jobben, men det er viktig at også andre tar tak i dette samfunnsproblemet. Det er mange redde kvinner og barn der ute. Vi har alle et ansvar for å bry oss, sier Elnæs. Arbeidsgruppens gjennom- FOTO: VIDAR SA gang av de 88 sakene vis politiet sto bak anmeldels halvparten av sakene, men prosent av anmeldelsene gjort av fornærmede selv sterende saker ble anmeld barnevernet (6 prosent) og a ger (3 prosent). t m b le be sa åp He Ry Ju Bli m hh Hje arran til Ård oppar Magn Danie danse og mu tarvirtu tet avs ÅTT NOK SLAKTES AV REDAKTØR RESTANSENE ØKER Tregheten i politiets etterforskning, og den medfølgende strafferabatten i flere store og alvorlige straffesaker, slaktes av redaktør Helge Simonnes. Vårt Land 23. august 2014 Østfold politidistrikt får sitt pass påskrevet i en inspeksjonsrapport fra statsadvokaten. Økningen i restanser betegnes som alarmerende. Sarpsborg Arbeiderblad 31. mai 2014 FÅR KRITIKK e Hordalandpolitiets kamp mot alvorlig økonomisk kriminalitet står til stryk på flere områder, ifølge førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen. Mener politiets jakt på hvitsnippforbrytere svikter NYHETER MMUNALT N MILSSTEG Lørdag 31. mai 2014 SARPSBORG ARBEIDERBL AD petansereform munene blir en ktigste sakene iderpartiet i pen neste høst. ØRJAN TORHEIM [email protected] CHRISTIAN NICOLAISEN I en inspeksjonsrapport fra februar i år kommer Hordaland statsadvokatembeter med krass kritikk av økonomiavsnittet i Hordaland politidistrikt. nene skal være læanisasjoner. Faglig ivslang læring skal naturlig del av ardagen, sier Helga til Avisenes NyANB). Kritisk gjennomgang «Det synes helt på det rene at (...) politidistriktets innsats for bekjempelse av alvorlig økonomisk kriminalitet er for ustrukturert og at etterforskningen i noen tilfeller ikke er tilstrekkelig planlagt», skriver førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen i brevet til politimester Geir Gudmundsen. Statsadvokatenes gjennomgang har blant annet avdekket at nær halvparten av alle åpne saker ved økonomiavsnittet, har ligget i mer enn ett år. Seks av sakene som i januar i år lå til etterforskning, kom inn så tidlig som i 2009. – Vi mener behovet for å gripe fatt i dette, og sørge for at effektiviteten blir bedre, er presserende, sier Stolt-Nielsen til BT. beidet tenke n i Arbeiderpartie er for programarbeide t . møtet i 2015, som en han strategien foran mars vog fylkestingsbemte e høst. Hun er noen sttkommunalpong på rson på Stortin- at det rjumilssteg for ndrektig tanse i kommu- har litiet kretisert i sju enser for r at en voksentilen de tid befolkning iliteringsrdssamfunnet å vare i nt utfordringer i han ikke på all nkemye ve av de har er og kole, m helse og al sørgesier saken, for at og trygge velamtidig som al ha en trygg t godt utdanener Helga KRITIKK: Politimester Beate Gångås satser inspeksjon fra Oslo på at omorganiseringe Statsadvokatemb n og innflyttingen eter. vil bære Østfold-politiet får krass kritikk frukter. Østfold-politiet får krass kritikk etter FOTO: TOBIAS ommuner vil apsrike og atte, legger anseplan men går at alle anegen komlle ansatte eregående et tilbud deregåenfør henlagt, 13. er: SA, lørdag Absolutt ilbud om mbinasjon skal tas per 1000 en dober. mener må ta nye —kompe- millioner kroner, ble i oktober i fjor anmeldt av kommunen. Cirka en måned senere anmeldte kommunen enda en ansatt, for eventuell medvirkning. Kommunaldirektør Robert Rastad sier de ved flere anledninger har «uttrykt utålmodighet overfor politiet» i saken. – I underslagssaken har vi sterkt oppfordret politiet om å prioritere den, uten å ha fått særlig gehør. Siden saken har fått så stor medieoppmerksomhet, mener vi det er ekstra behov for rask avklaring. Ventetid er en stor tilleggsbelastning for de anmeldte og for deres arbeidsmiljø, sier Rastad. Kommunen har brukt store ressurser på å fremskaffe dokumentasjon de kan gi videre til politiet. – Klart vi har en egeninteresse i å finne ut så mye som mulig. Men innimellom spør vi oss om vi bruker tid på forhold som politiet burde etterforsket, sier Rastad. – Uten særlig gehør En av de mest omtalte økonomisakene fra i fjor, er millionunderslaget i Bergen kommune. En mellomleder, som har tilstått underslag av opptil seks en d or seg gjen- Økonomisk kriminalitet Alvorlig, økonomisk kriminalitet er blant sakstypene som prioriteres av Riksadvokaten. n I regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet heter det at «den preventive effekt av avdekking og sanksjonering antas å være særlig høy innenfor den alvorlige økonomiske kriminaliteten». n Pr. 20. januar i år hadde økonomiavsnittet i Hordaland 576 uavgjorte saker: 20 av dem eldre enn tre år, 58 eldre enn to år, 245 eldre enn ett år og 377 eldre enn seks måneder. n Riksadvokaten omtaler inspeksjonen ved hordalandspolitiet slik: «Inspeksjonsrapporten gir et svært kritisk inntrykk av behandlingen av økonomisaker i distriktet». n – Skadelidende Førstestatsadvokaten i Hordaland, Eirik Stolt-Nielsen, sier «folk har en berettiget forventning om at anmeldelser blir etterforsket og avgjort på skikkelig måte». I rapporten peker han på at økonomiavsnittet i januar i år hadde 70 saker liggende «på vent», noen av dem over måne- NORDLI De gjør ikke jobben sin så bra som forventet Eirik Stolt-Nielsen, førstestatsadvokat i Hordaland Politijuristene, som skal lede etterforskningen, lager «svært sjelden» etterforskningsplaner. n Gjennomgående ingen fremdriftsplaner eller frister for gjennomføring av etterforskning. n Kommunikasjonen mellom etterforsker og jurist fremstår «ustrukturert og tilfeldig». n Rutiner for bedre samhandling blir bestemt, men ikke gjennomført i praksis. n Ingen klare rutiner for hvilke saker som skal henlegges. n Jurister er bekymret for at bistandsrevisorer fra Skatt Vest, som skal hjelpe politietterforskerne, gis etterforskningsansvar. n En «uhåndterlig» situasjon med uavgjorte saker som er eldre enn tre måneder. En pensjonert etterforsker er nå hyret inn for å få unna sakene. n Innimellom spør vi oss om vi bruker tid på forhold som politiet burde etterforsket åpenbart eråpenbart Deter «NOKSÅ UENDRET»: –Det «nokså fremstår«nokså avsnittetfremstår vedavsnittet situasjonen situasjonenved at detat poengteresdet hordalandspolitietpoengteres overleverthordalandspolitiet eroverlevert somer rapportensom Stolt-Nielsen.IIrapporten sierStolt-Nielsen. feltet,sier dettefeltet, pådette skikkeligpå sinskikkelig jobbensin gjørjobben ikkegjør politietikke alvorlig hvispolitiet alvorlighvis FOTO: ODD E. NERBØ siden. årsiden. femår overfem forover inspeksjonfor tilsvarendeinspeksjon entilsvarende sidenen uendret» uendret»siden lder TB) OOFTLFSUSPPHUBOLF Glem dårlig miljøsamvittighet, glem tekniske problemer, glem rekkeviddeangst. Nyt i stedet hybrid kjøreglede, raust utstyrsnivå (automatgir er standard) og kompakt, luksuriøs komfort. På japansk vis – i en bil som skiller seg ut i mengden. 136 HK Utslipp: CO2: fra 82 g/km NOx: 3 mg/km Forbruk: 0,36 l/mil Kanalveien 111 Telefon 55 57 57 00 Søndag 2. november Har du ikke fått avisen? 3JOH Postadresse 4FOEQPTUUJMQPTUCPLT 4FOUSVN0TMP kt Dine sider 1WMOPNJOTJEFLBOEV CMBOUBOOFUPNBESFTTFSF GFSJFGMZUUFPHGJOOFMFWFSJOHTJOGPSNBTKPO Vårt Land retter Kundesenter 0NBCPOOFNFOU SJOHMS På side 44 i gårsdagens avis trykket vi et sitat av Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskulen i Volda. Sitatet var dessverre ledsaget av et bilde av Ottar Grepstad, som er direktør ved Nynorsk kultursentrum i nabokommunen Ørsta. Vil du bli abonnent? (UJMWMOPBCPOOFNFOU eller ring 22 310 350 Tips 4FOEUJQTUJMUJQT!WMOP FMMFSSJOHWBLUTKFGQ UMG Med hovedkontor på Raufoss må de ansatte her leve med den kritikken Nammo rammes av knyttet til vanskelige konflikter og krigssituasjoner rundt om i verden. Det er utvilsomt belastende, men en del av det å være ansatt i et konsern innen forsvarsindustrien. I lokalsamfunnet står bedriften uansett sterkt og har støtte både fra folk flest og kommunen. Angelica Zangani Helgesen (9) til Budstikka, som også har intervjuet barn som ber foreldrene kaste mobiltelefonen i søpla Oppland Arbeiderblad, Gjøvik KRINGSJÅ BILTRAFIKK Det er aggressive mannlege trafikantar som drep flest i trafikken, ikkje dårlege vegar. Sommel i norsk politi gir til stadighet grunnlag for betydelige strafferabatter i store og alvorlige kriminalsaker. Når blir det orden på monopoletat nummer én i Norge? ør stak Galskap på vegane Politi som ikke husker r være et så ører når de trår i kraft minister Siv et en ansatt gen fungere å ta høy rin på samme virkningene l vi ikke bertsdump for gså i Norge er blitt lurt gjelder ikke r, men komed store tap est offensive isjonslønnet ønn dersom de på listen for ansatte i ternasjonale Derfor her. nn og foretas basis av EUs ngen har øtte for nye om begrenser r i finansen elige sparere osjekter. Når uslønn, kan de de mennesker. te problemet, mulig er ikke gslivsvennlig t på plass. Det on oppfatning ie tøyler. Det r over hva Siv en politikerne tte i folket for Høye e e fi e e po ak o a og dom o e Noen ganger skulle jeg ønske mamma ikke hadde telefon. POLITIETS EFFEKTIVITET – Illustrasjon: Marvin Halleraker ikke fungerer slik som samfun- over. Skatteetaten tok i bruk de hjelpemidlene som den generelle net ønsker. elektroniske utviklingen ga dem Monopoletat. Norsk politi er mulighet til. en monopoletat. Det er virkeBaken først. Politiet gikk med lige gode grunner til at det skal være slik, men da må de som har baken først inn i nye utfordringer. et overordnet styringsansvar være Anmeldelser måtte leveres ved fyekstra oppmerksomme på hva sisk oppmøte, selv om teknikken som normalt skjer i en institu- gjorde det mulig å ta helt andre sjon som sitter på et monopol. I næringslivet skaper monopol sky«Når konkurrenter kostnadshøyt et og høye priser nivå. Når konkurrenter er fravæer fraværende, vil rende, vil det ikke være noe som det ikke være noe retning. effektiv mer i en driver som driver en i mer Dessverre får vi noen av de effektiv retning» samme virkningene i de monopolene som det offentlige oppretter, men det finnes absolutt unntak også her. Skatteetaten var grep. Politifolk satt som kontorislenge en organisasjon som tilbød ter bak sine luker og gjorde antaelendig service til borgerne. Så kelig en dårligere jobb enn det en skjedde det en forvandling som middels kontorist kunne ha klart. Dette blir ekstra provoserenvi virkelig har grunn til å juble de når det er så mange oppgaver som blir liggende uløst og på vent. Hverdagskriminalitet henlegges fortsatt «etter bevisets stilling». Selvfølgelig er det ressursknapphet. Men langt ifra alt kan forklares med det. Det handler også om effektivitet og kultur. Verst er det likevel med de sakene som både er store og kunne vært raskt løst med et minimum av innsats fra etterforskerne. Den europeiske menneskerettskonvensjonen vedtok en formulering som skulle forhindre at sakene ble liggende. At norske domstoler til stadighet må vise til dette punktet i konvensjonen, er et nederlag som Norge ikke kan være bekjent av i det lange løp. Helge Simonnes sjefredaktør [email protected] Eit lite gløtt inn i ferietrafikken for ei veke sidan: Ein mann med ein 21 fots båt eller så på hengar ligg under fartsgrensa og gjer ingenting for å sleppe forbi, og det blir ein viss kø. Sjølvsagt burde mannen med båten køyrt til side. Men eg som sjølv har hengar, slår meg til ro og blir liggjande bak. Det hastar ikkje så fælt, og forbikøyring er ein risiko med så korte, opne strekningar som det er på den aktuelle riksvegen. I spegelen dukkar det så opp ein bilist som stadig er over i motsett køyrefelt for å komme fram. Til slutt er han like bak meg. Han tutar og blinkar og viftar sint med hendene. Han pressar seg forbi, brukar blinklyset for å vise irritasjon. Til slutt pressar han seg forbi mannen med båten, kryssar ei rundkøyring, stoggar bilen. Men før han får gått ut og lete sinnet sitt hagle over den andre føraren, forsvinn bilen med hengaren ut av rundkøyringa i ei anna retning. Det gjekk bra denne gongen. Det skjedde ingen kollisjon. Men det utagerande sinnet kombinert med forbikøyring med små marginar kunne skapt farlege situasjonar. Og det er ein tankekross. Det er ikkje dårlege vegar som drep flest. Det er, som Knut Olav Åmås peika på i Aftenposten dagen etter ferieopplevinga mi, eit faktum at egoistiske og arrogante mannlege trafikantar er dei som drep flest. Vi må som førarar tilpasse oss dei vegane vi har. Og talet på dødsulukker stig igjen. Til og med juli i år var 100 menneske drepne – ti fleire enn i fjor, tolv fleire enn i 2012. Dødstala har stige igjen etter at trenden gjekk nedover. Det skjer samstundes som standarden på vegane er blitt betre. Statens vegvesen publiserte i sommar ei gransking av alle dødsulukke i fjor. Den viste at fart og førarfeil er dei viktigaste dødsårsakene. I 46 prosent av dødsulukkene har bilføraren feilvurdert situasjonen, ikkje minst ved forbikøyringar. Det store problemet er aggressive, utålmodige, stressa og egoistiske bilførar. Det hjelper ikkje med sikre vegar dersom ikkje stresset og testosteronet kjem under kontroll. § VÅRT LAND – lørdag 23. august 2014 – Eks-stefar oldsfritt Saken om Monikas EN SKANDALE: kes den som drap. tiet. Nå etterfors STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 6. JUNI e MoPolitiet trodd ord, nika (8) tok selvm . Etter og henla saken ldte at moren anme politiet, ble saken g gjenåpnet. Onsda eble Monikas eks-st drap. far siktet for 2014 FRIESTAD CAMILLA FOSSE R OLAV SUNDVO INA LINN OLSVOLL R GRØNNE Jæren JØRGEN tingrett LINDA HILLAND RUNE ULVIK pet på Monika 2014 side FOTO: JONAS HAARR august. HÅ Éin million til rådmanne n Hå formannskap har kjent arbeidsavtalen samrøystes godmed den nye rådmannen Anne Berit Berge Ims. Hå sin nye rådmann arbeider i Flekkefjord fram til 27. juni og startar i Hå 18. august. Ho skal tena ein million kroner året. – Me har lagt i oss på same nivå som elles på Jæren, litt høgare sidan lønna ikkje skal justerast før neste haust, fortel ordførar Mons Skrettingland. Avgått rådmann Lars Kolnes hadde også stilling som havnesjef, men nå skal rådmannen i Hå vera heil stilling, seier ordføraren. Det ble dyrere enn mange politikere hadde tenkt. Men folk på Kvernaland og de som seinere skal flytte inn i det som blir Jærens nye by, får sin park. Stemmen-området skal opparbeides for 12,7 millioner kroner. Dagens vannspeil skal rett nok reduseres, men det blir rundt 11 dekar med ny park rundt. NÆRBØ Gravplass på nordsida Det politiske fleirtalet i Hå har ombestemt seg. Dei vil no heller utvida De lokale næringslivsak kyrkjegarden ved tørene, anNærbø gamle kyrkje av ført av arkitekt Reier Carlsen, godtar ikke at Time formannskap nordover enn sør og tirsdag ikke NDNES stoppet rivingen aust for kyrkja. Det av kommunens egen villa på rådhusplenen betyr at gravfylgja på Bryne. De klager nå vedtaket må kryssa vegen inn for kommunens kontrollutvalg. som går forbi kyrkja – Prosessen fra politisk behandling til godkjent til Nærbø, og gravder flere forvaltningsfeiriving inneholplassen vil halla mot skriver næringslivsakt l og lovbrudd, nord. Likevel har ørene i en omfattende utredning, altså politikarane der de grundig viser til feilene de kome til at dette mener er gjort. er De tar det for betre. Plassering gitt at kommunen av stopper rivingen kyrkjegarden til det med sikkerhar het kan hevdes skapte stor debatt. at hele håndtert rett juridisk. saksgangen er BRYNE Villa-riving får etterspill e ser at TIME sen av ns 40 OBRESTAD Slik vil kommune n gi eit betre tilbod eÅtte ble grupper i Time kommune har siste halvåret v.detRearbeidd med korleis kommunen dt av i møte kan fornya og forbetra seg med innbyggjarane og gnæringslivet. verTorsdag vart resultatet av arbeidet presentert for eit panel på tre som så skulle koma med tilbakemeldingar. Gruppene har blant mange tema arbeidd med korleis barnehage og skue kan sjå barn med store medisinske ehov og sjå familien og behova deira, amt korleis det kan skapast respekt, penhet og deltaking i barnevernet. I panelet sit Per Kverneland, Andreas eskestad og Petter L. Stabel. Ryfylke Jubileumstur fjells elmeland turlag og kommunen ngerer jubileumsvandrin g fra Geisfjell dal søndag 15. juni. Turen går langs rbeidet vei over fjellet. Fylkesmann nhild Meltveit Kleppa og ordfører Trine elsen holder tale for dagen. Langs veien er folkedanslaget og holdes konserter usikalske innslag, blant annet med giuosen Ståle Strømsvold. Arrangemensluttes med konsert av Ole Paus. Lys og varme i stille rom I tårnfoten på Obrestad fyr er det eit stille rom som står ope for pilegrimar og turistar som vandrar forbi fyret eller kjem dit på anna vis. Rommet vart opna i fjor. 13. juni skal kystpilegrimsleia heilt til Nidaros markerast. I samband med det skal opningsdelegasjonen innom Obrestad. Biskopen saman med bispedømmeråd og fylkeskommune har invitert med seg ordførarar og prostar på pilegrimsreise i buss frå Sogndalstrand til Utstein Kloster. av poli- : DETTE ER SAKEN Monika åtte år gamle hjem i Sund komfunnet død i sitt en var kvelning. av mune. Dødsårsak etterforskning ■ Politiet startet at det ikke bevist saken, men fant 15. hadde skjedd. noe straffbart saken henlagt. august 2012 ble ok politiet ■ I mai i år gjenoppt anmeldt til ha blitt saken, etter å av for politisaker 11 spesialenheten JÆREN /DALANE/RYFY Monikas mor. LKE ble Monikas 2014 ■ 20. oktober en 32 år gammel tidligere stefar, pågrepet, mismann fra Litauen, åtteåringen. drept . tenkt for å ha ikke straffskyld Han erkjenner ■ Sandberg hardt ut mot politiets etterforskning i overgrepssak en m, som på bjørn Onarhei fortalte at har alltid visst pressekonferanse har vært sammannen tidligere at dette sa Monikas mor boer med Monikas mor. er mann er gammel mann det var et drap, år gammel 32 år en 32 der en en etterforsker kaja til VG i ausaken der om saken går om Ifølge BT skal reagere. otil åå reagere. Kristina Sviglins orientere ii går mange til får mange Onarheimorientere Saken får sedelighetsseksj AsbjørnOnarheim selvmord.. Saken okatAsbjørn ved vold- og mulig selvmord etmulig gust. Politiadvokat :Politiadv varet ha varslet klart at Monidødsfallettvar atdødsfalle DNA-METODEha medat i bergenspolitiet nen Da det i går ble konkludertrtmed n, sier Frølich. om at NY først hakonklude etterååførst dres i fremtide en 32 år gammel om 32-åringen, og bedt politisakerretter mis- politisake skam, sier privakas eks-stefar, Jeg slår meg var pågrepet – Dette er en få status som dig med politiet. har mann fra Litauen, g drap, for- han skulle i Sund og og tidligere politimed dette. Jeg i januar i år. tetterforsker sen. Tidligere ordfører Ove Trel- ikke til ro og siktet for forsettli bi- tenkt allerede til politiet, sier etterforsker Finn Abraham srepresentant gjennom sin mistet all tillit gruppe. t storting utsatt politiets midlet moren politie at en til over . – Barn er Stig Nilsen – Mistet tillit levik (H), raser sier Trellevik la lokk på denstandsadvokat først saken som håndtering av saken. Han et over venhPrivatette h varrforsker Hvorfor politiet meg overrask Tore Sandberg, som Politiet henla hun kningen, er for «Politiet har klart å legge den – En skam siktede har mulig blitt hyret 29-åringenhar fått. selvmor han aldri har inn av d. Peter ne etterfors den overgrepset familie, kritiserer dingen saken og hans tant ikke har at lig. Politiets politiets etterforskni med at det etterforskn avhørt som Stortingsrepresen også ubegripe bak seg. ng. sen mener at konkludert 32-åringen bleingsleder avviser aldri anklagene at mange i lokal- Christian Frølich (H) er Selv om Abraham . straffbart», forklarte i 2011, men noe er han Han forteller JÆREN TINGRETT iteen. Også vitne i saken nå er skjedd få konsekvenser, det. at politiet ikke Torhan Siden februar Erik Riska t. At Thorsen i Roga- da. medlem av justiskom etterfors- saken må har privatettermistenk samfunnet følte re arbeidet. Privatetterfors t til land politidistrikt forsker formelt uten videre får Tore Sandberg, politiets med ny harpolitiet e forholde alvor. ledet et- sier ken kjent redd for at den r politiet anmeldt terforskningen han mener at for arbeidet medforklare saken fanget hans tok saken på i saken, ogMoren burde grepet inn interes-er, siktet, sakene til Per de fra ledet se blant politisak for at han er på- kning er lite tillitvekkende. Liland og Fritz fleste teriale for annet avhørene. Han – Riksadvokaten fordi gjerningsMoen, DNA-ma nheten – Jeg er lettet sier po- tidspunktet av utarbeihan. Spesiale litiet har brukt det en omfattende lagt seg er forbananalyse rapport. mener er kningsg har steik blitt endretruppe mye er saken, tid jeg støvet på unsa- derveis. Den ken. Siktede – Når ble lagt fram i Det samme var ny etterfors n nekter grepet, men har snart vært alle da- i denne retten torsdag. og en tilfellet 2011. va- i sakene til Der kom har et slikt politi. det naturlig å se på hva i analysert ipå det fram at han satt til å etterforDen siktede 32-åringe et helt år. ble drapsdømte blittretektsfengslet Per Lihar mener net for at man til politiet ser – – Det er en vanskelig fra politiet Fritz Moen. og hvordan på Disse saken subjektivt, i år. uttet, sak, sier land og for dødsfallet. lseinstit nheten må komme som gikk galt, og at de har oversett FolkeheThorsen, på nytt i mai som igjen får kritikk forhin- skyld ved og igno- fra privatetterfors ske saken nytt Jeg synes ger mann Spesiale Avsluttes i dag rert bevis analyse-ker situasjon kan og dokumentasjo førte til at en i denne saken. Sandn bedre Aktor i saken hjelp av berg. 29-åringen At dette fer- en likende er statsadvokat ogharved kommet med. til Joå rea- bunns et skal være mange Christian får – Det hardelvise – Siktede er svært er Jordet. det gjort til tider vært håpløsiktet, Aftenbladet ikke samfunn frustrert se vurderinger nå er har tidligere omtalt over at dateknikk fundokumentasjon at aktor har håndteringer ikke bleog somsom av politiet i etterforskninggere.varslet at han kan DNA taler til hans avble fordel, funn komme med As- sar- en påstand frem- beidet, lagt, kom politi sierokat om forvaring i inntil Sandberg, som sier politiadv anklagenme- åtte år. 2011, ner politiet net i og de n sitt eneste bar r somr mistet ål Mange spørsm sviktet en mo Blandede følelse – Systemetne har Kari-An Sund-ordfører av tanken Landro blir trist Monika på at moren til år for å få tre måtte ventet et svar. HELSEREISER TIL LITAUEN. i november. 12 dagers tur plasser på vår Vi har noen ledige 10.11.14. Utreise mandag www.nobaco.lt for Bergen på: 680. Se vår brosjyre 795 / 406 41 SCANPIX Pit Stop Ungdoms ring tel. 913 30 eller arrangem ent ISER HELSERE UAB NOBACO Storsamli ng for ungdom NÆRBØ bø til møte, seminar, I kveld, fredag, spelar det ameaktivite- har tar og altså konsert. rikanske kristne blitt arrangert av ImF-Ung pop-rock-banPit eit samarbeid mellom Stop er to gonger før på det The Afters Nærbø med i Nærbø bedeImF Ro- god galand, ImF-Ung, hus. Dette er oppslutning. ein del av ungdei kristne ungdomslaga på – Ved å planleggja domsarrangem Bore, entet Pit Stop stort håUndheim, Tryggheim Nærbø, per me at helga som vert arrangert vert attraktiv på Nærbø i gåande vidare- for fleire helga. og at det blir et og Bjerkreim, og arranKRIK gement Bjerkreim. Bandet slo igjennom som vert lagt i USA i og etterspurt, skriv merke til 2006 da det vart Fleire andre ungdomslag Kari Helen kåra til årets på Garheim i Jæren har også nye band i den IMF-Ung. sett av pinsen til kristne musikkå vera med. Det skal vera program bransjen. frå fredag kveld til søndag – Målet vårt er Fleire hundre å gi ungdomkveld. Sølungdommar ve Salte, Ruben mane eit variert skal i pinsen samlast L. Monsen, Per og meiningspå Nær- fylt Åge Berge og Ole tilbod i pinsehelga. Thomas Pit Stop ten er Reiblant bidragsytarane . har Monika-saken Hun sier at funnet i Sund preget lokalsam helt siden 2011. henleggelsen – Den dagen ( upp! Høstkprodukter På utvalgte –15- 35% Ring oss på tlf: 911 50 200 er.no www.fasadeprodukt | 13 Anders Anundsen å Kommentar Inge D. Hanssen – Min klient var innstilt bak seg, sier advokat på å ta straffen han fortjener og legge saken Marius O. Dietrichson. BJØRGE FOTO: STEIN J. det ble brukt nokså nøyaktig to år på enkle og rutinemessige saksbehandling sskritt som normalt burde ha vært unnagjort på en brøkdel av tiden. Høyesterett har ikke fått noen forklaring på forsinkelsene; staten må helt og fullt ta ansvaret. – Det er så graverende må ha konsekvenser, at det skriver førstvoterende. Vi snakker om brudd både på menneskerettig hetene og prinsipper for god rettspleie. SELVMORD VAR DRAP Politiets etterforskning i den såkalte Monika-saken i Bergen har blitt hudflettet. Det var konkludert med at Monika (8) tok selvmord, men saken ble gjenopptatt og jentas eks-stefar er nå siktet for drap. Bergensavisen 22. oktober 2014 m aker blir liggende i skuffer og skap uten å bli behandlet mange som snakkom, var det og stilte seg ket om selvdrap ta Kan en 8-åring spørsmålet: uvirDet virket så sitt eget liv? kelig for folk. sier Landro. at kommunen Ordføreren sier på de elevene vare nå vil ta godt klassen til Monika som gikk på på Stranda skule. igjen elleve år i dag. – Elevene er l. blandede følel- De har sikkert mange spørsmå – I dag har jeg er noen at å besvare dem for i Vi skal prøve ser. Jeg er lettet jeg er samtidig alle. Jeg har sto tiltro til rektor pågrepet, men virkelig at saken denne saken, sier Landro. trist. Jeg håper nen foreket slik at de Hun sier at kommu nå blir etterfors og kontakt med skjedde tatt som løpig ikke har finner ut hva kningen svikfamilie. hvorfor etterfors skjer igjen, 8-åringens aldri tet slik at det – Må aldri skje | 13 | NYHET | OKTOBER ONSDAG 22. r» « En stor vekke 2014 tidlig fikk Allerede lig selvdrap. i pressen antydale» og mange av oss «Skam», «skand på at noe . om at lite tydet «lite tillitvekkende»pensjo- ninger lt lå bak. Dermed ble de fra krimine Kritikken fra alt ftene lagt bort. terforskere til store overskri nerte politiet mot uttalelser om politikere hagler strikt. ■ Lensmannens spekulerer stilles Hordaland politidi at politiet ikke lys når vi (8) r 2011 ble ■ Den 14. novembe Sviglinskaja vitner med endringer 29-åringens forsvarer har vært forutinner i tids- tatt i sin advokat Anne Kroken. punkter i sine etterforskning. forklaringer, sa Saken avsluttes Sandberg. Thorsen er ikke i dag, 6. juni. enig i Sandbergs vurderinger. Han sier politiet JENS BESSESEN har plikt til å etterforske jens.bessesen@aften begge sider av bladet.no Avslåtte søknader saken - også det som taler til I fengselet har gunst for tiltalte. for at 29-åringen forselv kjempe søkt å få tilgang til blant annet– Hun måtte en datamaskin Erkjenner ikke straffskyld bli gjenopptatt. for å fremskaffe dokumentasjon 29-åringen fra saken skulle Rogaland, , men sviktet denne har sittet varetektsfengs som flere søknader avslått. har fått Systemet har og let siden i fjor sommer, – Fengselet har hindret forbegjør meg rett avviser an- redelse Det klagene. Han er av moren. forsvaringen, men tiltalt for seklikevel har siktede Landro. suelle overgrep vært i stand til slett trist, sier mot ti barn og å få ut mye dokumentasjon en ung mann. . Jeg har oppfattet Han erkjenner ikke straff- strukturert, ham som svært skyld, og hevder for han har selv han har tilvært i stand til strekkelig med bevis som belyå fremskaffe dokumentasjon, ser hans sak. tross alt, sier Sandberg. Tidligere har han vært siktet for liknende forhold, I tillegg har det vært reog blitt dømt to ganger han har striksjoner på telefonsamtale for overne mellom Sandberg grep mot mindreårige. og siktede. Samtaler har blitt det har ifølge Sandbergbrutt, og Privatetterforsker – Vanskelig sak Tore Sandberg vært en mener betydelig hindring politiet har vært forutinntatt for å fullføi sin etterforskning. FOTO: Nyheter 23.oktober 2014 Høyesterett Høyesterett avsier endelig dom. Det er altså gått to fra dommen i Borgartingår lagmannsrett (24/8-2012) til saken ble oversendt Høyesterett (25/8-2014). Jeg har sett justisministre mannsretten finner det ikke Kritikk komme og gå i mer nødvendig å ta i Høyesterett stilling til om enn 50 år. tid. Det kan virke Forrige uke slo Høyesterett Nær sagt alle har forsinkelsen representerer som at denne vært opptatt fast form for kritikk et følgende: av en mer effektiv brudd på EMK art. er den eneste som straffesaks6 (journ.anm.: Et spørsmål om virker: Hvis påtalemyndigh kjede. «Tilsammen ble se fakta), i det forsinkelsen rutiner. det et og I dom etter dom der enhver omstendighet un- brukt nokså nøyaktig altså domstol ikke følger Anders Anundsen har Høyesopp sitt aner derfor i terett må enkle og rutinemessigeto år på svar, oppnår godt selskap når gitt klare meldinger lede til en reduksjon de heller ikke den han i VG legtil i straffen.» handlingsskri saksbe- straffen den politiske ledelsen ger frem sin liste de ønsker å gi, sier tt som normalt over ti nye han. departementet om i Justis– Min klient har burde vært unnagjort mål for justis- og – Gode rutiner at strafsamarbeidet beredskapspå en hele tiden fen må brøkdel av denne sektoren. En mer Senere sørget Borgarting og tilstått mer enn effektiv straf- lang settes ned på grunn av tiden. Det er litiet polag- ikke gitt noen fesakskjede er nr. liggetid. Det er flere mannsrett selv for hadde på ham. Han forklaring 3 på listen. ekå var innsempler bare fra kelsene betraktelig. øke forsin- sinkelsene, som staten på for- stilt på å ta straffen han – Vi rydder opp på de siste måen måte fortjener Saken ble lig- fullt helt og nedene. og som legge gende i Borgarting vel aldri før har skjedd, må ta på sin kappe. saken bak seg. I stedet i fire måneder Dette han vært har Også underrettene er så graverende skryter statsråden før noen oppdaget nødt til å leve med er nødt til landets at det må ha at det ikke var den til å gi ekstra strafferabatt belastningen det konsekvenser nest største papiravis. forkynt. Da ble politiet er å ha en uavpå i Østfold endringssaken for resultatet i gjort sak grunn Han bedt om å forkynne av sommel. om over det. såpass lang tid, sier Det mest Jeg har hørt’n .» dommen for overraskende er at Dietrichson. før. Ofte er det politiet 44-åringen, men i tilståelstedet som sessaker blir liggende Det er flott at politiet liggende ytterligere ble saken tikk for å henlegge saker får krii skuffer 13 måneder ke får 350 eller bru- Kritisk og skap uten å bli nye tjenestemenn, hos politiet før noe lang tid på etterforskning. statsråd behandlet. at det blir ble gjort (se i denne Men Justis- og beredskapsmin Noe av begrunnelsen 69 nye stillinger i tidslinjen). saken satt proppen påtalemynfor å ister Anfast ders Anundsen innføre ordningen i systemet som skal digheten og ti nye Førstelagmann (FrP) har lenge påmed dommere. sørge for at pekt Ola Dahl ved elsesdom, var nettopp tilstårett mann får rett Det er ressursmangel Borgarting kjente at situasjonen med straff ikke til saken treg sakstede kunne få avgjort at sikI dette tilfellet sviktet til rett tid. behandling i norsk i justissektoren. Spør over alt da Aftenposten tok rettspleie ikke Oslo statsad- er kontakt. innen kort tid. I stedetsaken vokatembeter og foreningene, vil de du fagakseptabel. – Dette har ikke skjedd Borgarting lagoppleneppe si at ver før. Våre mannsrett, domstolene at saker – Det er naturligvis dette er nok. Sånn rutiner skal være men også politiet er det bare. gode, forkyni Øst- for sen forkynning ikke greit at bli liggende ubehandlet kan fold som ble bedt ning av avsagte Jeg har et godt råd skjer i det hele om å bistå til å dommer hos til politiet i mer enn tatt. Konsekvensen, statsråden: Les dommer,Frpsaksbehandleroppgave, er en forkynne en avsagt to år før de når dom. spesi- får dem men savel skjer, er det i dette slikt likeelt fra Høyesterett. ker blir uansett til behandling. tilfellet HøyDer kan du ikke registrert Resultatet er at siktede esterett som vurderer. Tilfreds forsvarer lese mye om hvor som avsluttet før problemene langt Jeg kan ikke alt er gjort. får kommentere det 44-åringens forsvarer, i straffesakskjede større strafferabatt – Jeg vet ikke hva som som enkeltsak. n ligger – og advokat Ma- Det er skjedd i rius det som er meningen. enn det er ikke alltid er viktig for meg denne saken, jeg O. Dietrichson er et spørsmål måtte at alle deler tilfreds med av slipper unna fengsel. Mange om ressurser. straffesakskjeden søkt dette nærmere ha under- Høyesteretts dom. skal være effør jeg kunDet burde ikke være fektiv. Derfor satser – Jeg ne gitt et klart svar, vi nå kraftig på men det skyl- rett er tilfreds med at Høyeste- hele skelig for embetsledereså vanGraverende. des antagelig en menneskelig straffesakskjeden slår fast at det er i budsjettet krav om forslaget feil, at også en stolene, påtalemyndigh i domSå sent som i forrige sier Dahl. for 2015, sier Anundsen. omgjøring eten uke avsa og politiet å sørge skal gjennomføres av en straff Høyesterett en dom for rutiner innen rimelig med som forhindrer at [email protected] knallhard kritikk saker blir av sendrekliggende. tigheten i politi- og påtaleDerfor er det ikke myndighet. Det er bare ikke første Et lite knippe tilfeldig spørsmål om ressurser. et gang. utvalgte påpekninger ved norske domstoler Men uansett ligger Sør-Trøndelag tingrett, Det nye er at også ansvaret som har ført til redusert jan. 2014: domstohos statsråden. Borgarting lagmannsrett, «Saken har hatt len kan føres opp straff: svært lang liggetid på listen juni 2014: «Også i saken her hos Nav og politi over etater som ikke har det vært en eller påtalemyngjør joblang saksbehandlingst dighet.» ben sin. id.» Resultatet er at en person Inntrøndelag tingrett, Oslo tingrett, mai som skulle ha sonet Det mest 2014: juli 2014: 50 da«Saken var ferdig «En liggetid hos politiet gers fengsel for narkotikalovetterforsket i overraskende på om lag april 2012, og har åtte måneder.» brudd, slipper med hatt uakseptabel 50 timers er at tilståelsess lang ligge samfunnsstraff. 3 BERGEN: – Jeg en ulykke, at ikke var Ny jærby får sin park Ims startar i Hå 18. 25. august Riksadvokaten Riksadvokaten sender saken til Høyesterett. Det er nå gått 7 md. siden domfelte sa han ville anke. m Det er viktig for meg at alle deler av straffesakskjeden skal være effektiv q BERGENSAVISEN [email protected] KVERNALAND Anne Berit Berge med Magnhild til (8) dødsfall ble henlagt 22. august Statsadvokatene Statsadvokatene sender saken til Riksadvokaten. Lang liggetid. I mange Høyesterett kritisert år har fremdriften i straffesakskjeden. Det hjelper ikke. ITIET L O P R O F M A – SK siktet for dra | NYHET | 12 | 27. juni Borgarting lagmannsrett Borgarting sender saken tilbake til statsadvokatene. Riktig adresse er Høyesterett. En enstemmig Høyesterett er ikke nådig. Førstvoterende slår fast at BERGENSAVISEN 5 24. juni Statsadvokatene Statsadvokatene sender anken til Borgarting lagmannsrett. Johannes Morken er debattredaktør i Vårt Land OKTOBER ONSDAG 22. HETER 3. februar Kriminalomsorgen Kriminalomsorgen sender anken til statsadvokatene i Oslo. Refs til ingen nytte Presentasjon: Rebekka Joswig og Pernille Borud 14 23. januar Østfold politidistrikt Politiet forkynner dommen fra lagmannsretten. Det er nå gått 1 år og 5 mnd siden avgjørelsen ble tatt. Mannen anker. Rettskommentator Johannes Morken KOMMENTAR Helge Simonnes 2014 Justisminister KLARTEKST – Jeg husker ikke. Dette er den lakoniske kommentaren fra politiadvokat Svein Olav Kristiansen til Dagens Næringsliv i går om en alvorlig svindelsak som ble liggende urørt hos politiet i to år. Politiet kan neppe anklages for at tre kriminelle fikk holde på så lenge, men når de først ble avslørt, kan man ikke akseptere at politiet la saken i en skuff. Gjerningsmennene er nå dømt, men strafferammen ble kraftig redusert på grunn av politiets hard dommerkritikk av politiet, misjonens rapport etter 22. juli. sendrektige etterforskning. De burde problemet vært topp priDe fleste trodde at kritikken ville tre luksussvindlerne av norsk, oritert i etaten. Den lakoniske fungere som et spark bak. Internt chilensk og tyrkisk opprinnelse kommentaren fra politiadvokat er det sikkert gjort en rekke tiltak. har i alt begått 450 bedragerier. Kristiansen i denne konkrete saMen når strafferabatt fortsatt er En rekke store servicebedrifter er ken tyder ikke på det. Det er en vesentlige poeng i nye domsavsilurt opp i stry. For dem blir svingelser, må det oppleves demoti«Dessverre er det delen ikke mindre ubehagelig når verende for dem som jobber for gjerningsmennene slipper unna blitt en gjenganger å oppnå reformer i politiet. med en tredel av straffen. at norske domstoler Men da bør det i hvert fall være et topplederansvar å sørge for at har vært nødt til å Gjenganger. Da svindelen først politiets advokater ikke kan ordgi rabatt på straff ble oppdaget, burde den være legge seg på en måte som skaper forholdsvis enkel å oppklare. Men fordi etterforskerne en opplevelse av at dette ikke er dessverre er det blitt en gjenganer så seine i så farlig og at det ikke skjer noe. ger at norske domstoler har vært Politidirektør Odd Reidar vendingen» nødt til å gi rabatt på straff fordi Humlegård bør ha hastverk med etterforskerne er så seine i venskremmende bedriftskultur som å korrigere den oppfatningen dingen. er skapt. Gjør ikke politileDen europeiske menneskeretts- vises fram. En skam for politiet, som delsen det selv, må vi forvente at konvensjonen har slått fast at et- men også en dyster fortelling om justisminister Anders Anundsen terforskning og sluttbehandling hvordan offentlige etater kan få har noe å si. Han har sittet i stoav slike saker ikke kan utsettes holde på i samme tralten. len i snart ett år. Da er det gått i det uendelige. Rettssikkerhet Spark bak. Politiet fikk uvan- så lang tid at han kan holdes angjelder for alle – også kriminelle. for et politi som helt klart Etter så mange eksempler med lig sterk kritikk i Gjørv-kom- svarlig 2014 | 2013 KONTAKT VÅRT LAND -VOE JMEFCBUU!WMOP UOPTJNPO Kommunaldirektør Robert Rastad NYE LEXUS CT 200h. Hybrid luksus. LEXUS-FØLELSEN. FRAKR288.800,– porten om at det er behov for ulike årsaker ikke blitt prioritert. tilførsel av ressurser. Det er et For oss er det tydelig at uansett åpenbart tema. Jeg mener det er hva vi gjør for å endre rutinene, feil å vurdere situasjonen uten vil det være et ressursvakuum, samtidig å se på tilgjengelige sier Fløystad. Han mener politidistriktet alressurser, sier han. Ifølge Fløystad har arbeids- lerede har satt i gang prosesser Påtaleleder Gunnar Fløystad i som vil bøte på mye av det statsHordaland politidistrikt oppfat- byrden for seksjon for økonoufor- advokaten tar opp i sin rapport. ter kritikken fra statsadvokatene misk kriminalitet vært Avdelingen vil få tilført flere som krass, og til en viss grad holdsmessig stor den siste tiden. Det skyldes flere svært alvorlige nye stillinger. Politimesteren berettiget. har også foreslått å opprette en – De bruker mye tid på å få og kompliserte saker. – Noen av disse sakene burde felles krimenhet i Hordaland frem det vi kan bli bedre på. politidistrikt, der påtalejurister, Der er vi langt på vei enige, og strengt tatt ha vært etterforsket etterforskere og andre ressurser vi ser at det er behov for end- av Økokrim, og ikke av stedlig store vil bli samlet i et større fagmiljø. ring. Selv sitter jeg nok med et politi. Det økte tilfanget av – Dette er en organisatorisk noe mer nyansert bilde enn det og kompliserte saker er en viktig endring som vil bedre situasjostatsadvokatene gir uttrykk for i del av bildet, sier Fløystad. – Hvordan kan det ha seg at nen. Da vil vi få et større og mer rapporten, sier Fløystad. slagkraftig miljø samlet på ett – Hvilke nyanser er det stats- flere saker er blitt liggende i fem sted. Vi tror dette vil ha en svært år hos politiet? advokatene har gått glipp av? effekt for etterforskning positiv gjerne er gjelder, – Sakene det – Jeg er helt enig i at vi må van- og retteføring av de aktuelle gjøre noe med måten vi arbeider komplekse og tunge. De er er av sakene. på. Samtidig står det lite i rap- skelig å begynne med, og de " res i komg stakonne og ngs- Høyesterett kommer med kraftig kritikk mot saksrestansen hos politiets etterforskere. I flere saker fører treg etterforskning til straffereduksjon. Aftenposten 2. november 2014 Flere økonomiske straffesaker blir så gamle før rettssak at fengselsstraff må erstattes med betinget straff. n Politiet mener statsadvokatenes konklusjoner er riktige, men karakteriserer rapporten som unyansert. alle piler Statsadvokaten kommer med krass kritikk mot økonomiavsnittet i Hordaland politidistrikt, for ustrukturert og dårlig planlagt etterforskning av alvorlig, økonomisk kriminalitet. Bergens Tidende 20. mars 2014 STRAFFEREDUKSJON ETTER TREGHET Her er noen av de kritiske bemerkningene mot økonomiavsnittet i inspeksjonsrapporten: Vekker oppsikt Ved starten av året hadde økonomiavsnittet seks saker til etterforskning som kom inn i 2009, fire saker som kom inn i 2010 og 20 saker fra 2011. «Det er ikke tvilsomt at flere av de sakene som er blitt svært gamle, er saker som sentrale myndigheter peker ut som prioriterte saker», heter det i rapporten. Etter det BT får opplyst, blir inspeksjonen tema på et møte på politihuset i Bergen i dag. Den harde medfarten økonomiavsnittet får i rapporten, skal ha vakt oppsikt både internt på politihuset – og helt opp på departementsnivå. – Svekker tilliten til politiet I rapporten poengteres det at situasjonen ved avsnittet fremstår «nokså uendret» siden en tilsvarende inspeksjon for over fem år siden. – De har gjort forsøk på å gjøre endringer, men ikke fått det til i praksis. Tilliten til politiets innsats i alle typer saker svekkes, om ikke politiet løser de alvorlige sakene, sier StoltNielsen. Han understreker likevel at økonomiavsnittet «gjør et godt arbeid i mange saker». Han kan heller ikke si om situasjonen i Bergen er verre enn andre steder i landet. – Men de gjør ikke jobben sin så bra som forventet. Jeg forstår at en del endringer allerede er gjort. Nå vil vi sammen med Økokrim ha et møte med politidistriktet, og så får vi se hvordan saken blir håndtert videre. Til syvende og sist blir det opp til politimesteren å avgjøre hva som skal skje. Økokrim har sagt seg villig til å bistå med en ryddejobb ved avsnittet. Det vil de gjøre ved å gå gjennom og planlegge etterforskningen av saker som ikke er påbegynt. ØKONOMISK KRIMINALITET Lang liste med kritikk der og år, uten at de er gitt til en etterforsker. – Slik situasjonen er i Hordaland, vil noen saker nødvendigvis bli nedprioritert så hardt, og etterforsket så utilstrekkelig, at de blir skadelidende av det. De alvorligste sakene kan de likevel ikke legge bort eller la være å følge opp, sier Stolt-Nielsen. Skylder på manglende ressurser dre steder i landet. peker i negativ retpolitiet etter at Og det beskrivende de er påtaleavordet gjort – slik ning for Østfoldpoli som benyttes at det drøyer unødig havnet i retten: er «alarmerenlenge før de ulike «Bekymringsful de.» tiet, konkludere lt var det tingrettene også r Oslo får dem oversendt. at det ble opplyst Nå fester man sin at det var lit til at omStatsadvokatembeter organiseringen flere eksempler på at aktor både og innflyttin- Dårlig var dårlig forberedt etter en stor inspekforberedt gen i det nye politihuset og lite enpå Grå- Likevel lum fra februar arbeider politijuristene gasjert. Dette må umiddelbart sjon. i år vil snu pileinnskjerpes,» slår det remmer og tøy ne riktig vei. statsadvokakan holde: VICTORIA KVALVIK ten fast etter «Samtidig som det [email protected] kan synes renskrivernes å ha lyttet til soUtslitte politijurister som om man på bekymringer. 69111111 alle «produserer» mindre, områder Inspeksjonen hos Østfold poli- terer rappor- Oppskriften klar tidistrikt strakte lederne for påtalejuristeOppklaringspro seg over hele sent, saksbePolitimester Beate ne om stor arbeidsbelastnin fire dager i november handlingstid, påtalearbeid, Gangås har i fjor. Den og g imidlertid oppskriften slitne medarbeidere. terslep i etterforskninge et- omfattet blant annet klar: Det er n og med politimesteren, samtaler vanskelig å – Vi er intet unntak varetekt situasjonen peke på en enkelt fra resten distriktets årsak var blant sorenskrivere, av landet, restansene til dette, men det punktene på sjekklista lederen for den er store, et år med mye langtids har vært «trykket» er stort og tidistriktet nærmest da poli- felles kriminalenhete vi har en sykefra- stor n og lede- vær,» ble ende- ren belastning på politijuristeheter det i rapporten. for påtalejuristene. vendt rett før 2013 gikk over i Le- ne våre. Men der for spesialseksjone historien. vi tar nå grep med n opp- en effekt lyste at juristene som er ment å Konklusjonen har hatt høy vare i etter inspeklang tid, sier Gangås arbeidsbelastnin sjonen var av det til FB. g over tid. Vi tar grep som er nedslående Hun opplyser at Også lederne for slaget. statsadvokament å vare i lang tingrettene, de ulike ten tror på tiltakene sorenskriverne, som er tid skissert og støtter «Alarmerende» hadde sitt å stri med: BENTE GANGÅS dem. politimester i Østfold De har opplyst «Samtlige måleparametere at sakene for SAKENE BLIR GAMLE jevnt over rakk politidistriktet å bli gamle før har en negativ de havnet på bordet Og statsadvokaten utvikling, og særlig i retten, og liker altså at ■ Per 1. november restansene overhodet dette også gjaldt 2013 øker betydelig,» ikke resultatene enkle saker tallet på saker med var skriver statssom og etterslep saker ble lagt på bordet. advokaten i sin rapport. eldre enn 12 måneder Det er stort faktisk der gjerningspersonen 386 – etterslep på saker hadde tilstått. tett oppunder en Det er dermed dobling av et stort ettergenerelt, Dette setter statsadvokaten tallet 1. januar samme saksbehandling slep på saker som stiden år. er under et- voldssaker øker, liten pris ■ Tallet terforskning også på på. saker I tillegg ble det retsom etterforskes ikke hos Østfold- innenfor rukket å bli mellom hadde tet en kritisk pekefinger politiet – i likhet fristen på 90 dager med flere anmot måneder gamle var 6 og 12 og selve saksbehandling straffesaker blir per 1. liggende hos november i fjor 1.306. den aktuelle saken en når omsider knologi de proog etingstilre skal epleie i re skal munal FAKTA TEKST: ERIK INDERHAUG OG TORKJELL JONSSON TRÆDAL NYHETER // 5 BERGENS TIDENDE TORSDAG 20. MARS 2014 BERGENS TIDENDE TORSDAG 20. MARS 2014 4 // NYHETER Avisoppslag fra hele landet slår det fast: Politiets etterforskning holder ikke mål. Hvorfor har det blitt slik – og hvordan kan politiet snu trenden? MENING R OLAV SUNDVO [email protected] underlig i ettertid i et vi vet. Har politiet i dag vet det hyinn i sine egne i forvillet seg stund – stikk poteser fra første er god politisom strid med det etterforskning? poliikke å være ■ En trenger at det tok så et for å skjønne ? tiutdann politiet først håndverk for et mulig selvdrap ble gjort et dårlig og at henlegla saken som hendelsen på år siden, å ha Snart tre år etter ikke var en snart tre ikke kan sies at det Sotra, vet vi å gelsesgrunnen en spekulasjon. et ønske om enn tragisk lek eller var vært annet er mennesker som som verden, det forlate denne g Så lenge vi alltid forsone for at en åtteårin etterforsker må fra bakgrunnen blir gjort feil oss med at det tas ble funnet hengt. men det må på tid til annen, og tabber. Noen spor DNA feil lærdom av ■ Det var et drap. morens tidligere er mer alvorlig enn andre. åstedet knytter grufulle handsamboer til den tok lietat et lite barn politiets nye lingen, ifølge r av ■ Å antyde er skandaløst når analyse Nye selv vet av seg kan terforskning. ga det endelige det ikke holder stikk – en og tidligere prøver . Mandag ble hvordan moren på bruddet tenke bare gjennom disse litauer pågrehar hatt det i de pårørende en 32 år gammel ikke skyld. sjokkr siden de fikk 1072 dagene pet. Han erkjenne budskapet. e er bevist, rte ■ Inntil det motsatt , men ken som kulmine som uskyldig nfel ■ I Sund-sa er han å anse se og presseko mange spørsmå pågripel reiser med persaken det spesielt to svare på. ranse i går, er som politiet må r ros. Uten som fortjene en no- soner hadde drapssak denne kjølige ■ Jeg husker år deres innsats, gjennombrudd. for snart tre noe vemberkvelden En melding neppe fått godt. siden svært n i bergensom at rettsme to er varslere De ■ sai på sambandet med ut til en bolig som gikk videre bedt disinere rykket Det politiet for at han ble til å reagere. ken, til tross Sund, fikk en andre saker. Den spesielle holde seg unna. Stig skjer bare i helt tem- om å bistandsadvokat meret var det På politikam etter er morens fikk en pensjonert Først dagen Han melig taust. år Nilsen. å se på t at en åtte tterforsker til slutt ble det bekrefte funnet død. Kripos-e til saken var ntene. Da gammel jente rent dokume hadde politiet dødsårsaken, havnet i pressen, «Hva som er se på eten ting. Noe annet intet annet valg enn å medisinsk, er øyne. at det har skjedd. terforskningen med nye er årsaken til Vi være en krafikke om dette. Sund-saken må bare Vi spekulerer heten for ert når det gjelfor oss alle, ikke s har ikke konklud sa lensman- tig vekker ble anmeldt til Spesialen BREISTEIN Den bør granske FOTO: EMIL W. att etter at politiet i justis-Norge. pender dødsårsaken», aja. Saken ble gjenoppt brukes som til BA. fra A til Å og på Monika Sviglinsk nen på Sotra – uanyskolen siktet for drapet sum på Politihø ll dom var kvelning utfall av en eventue ■ Dødsårsaken måneder sett ni en. etter mot 32-åring med tau, men som et muble saken henlagt det skje at ■ Hvordan kunne feil og hen- p ste det var dra – Vi her ute vis i Sund er Innbyggerne at 32-årinsvært glade for et for forgen er pågrep Vi har hele settlig drap. – Monika ble tiden ment at Jarle Midtdrept, sier Tor tveit. han like bor- skule der 8-årintenfor Stranda gen gikk på skole. dagen et– Vi visste allerede opp. var sparket ter at døren dødsfallet Alle visste hvordan det samtenkte skjedde og vi g at helt unaturli er det At me: på skal ta livet sitt en åtteåring Kampanjen varer til lørdag 25. d Fornøy beArild Myren da politiet beSambygding Han ble glad som en lettelse ta saken. skriver det også sluttet å gjenopp t i sahøre at de hadde at eks-stefaren er pågrepe – Da jeg fikk aren ble jeg har preget lokalsam pågrepet eks-stef det er skam- ken som men den måten. at utrolig lettet, år, sier funnet.. har vært så mye usikdagene etter det skal gå tre – Det saken – De første for melig at knyttet til denne lokalvar vi redde it. døde kerhet Midttve Monika vårt lille nå blir en grunmed flere barn og det har preget Han håper det noe skulle skje av hva politigikk, forteller . samfunn dig etterforskning ikke dødsfalher ute. Ryktene at gjort eller – Ingen har trodd Jeg er også et egentlig har Midttveit (bildet). ne før de bevar selvforskyldt. fulgt opp gjort de ni månede else e saken. let har glad for at pressen tid. Selv om Ventet på pågrip funnet stemte seg for å henlegg har holdt over lokalsam – Dersom politiet og fjernet denne saken Han sier at på har den på sjon ble henlagt rundt og ventet tilbake informa i sa- saken egentlig gikk alle disse dokumenter pågripe noen. måter fulgt oss helt sentrale at politiet skulle gå. Jeg mange jeg den blir det som et sjokk ken, må noen i politiet årene. Nå håper – Derfor kom For Spesialenheten oppklart, sier Myren. henla saken. ser frem til hva it. for oss da de sier Midttve g, sier til, utenkeli kommer frem oss var det helt Midttveit. SPAR 1100,- SPAR 800,- 40 ELEMENT SMART AKKE MINI MØBELP kap inkl. speil. Komplett m/unders Førpris 2.099,- oktober. 1 390,- 1 299,- med pressen Privatetterforsker Tore Sandberg, som representerer en overgrepssiktet mann, mener politiet ikke godt nok etterforsker sider av saken som taler til hans klients fordel. Stavanger Aftenblad 6. juni 2014 ! GJØR ET KUPP 3 DAGER IGJEN SUND: BA treffer PRIVATETTERFORSKER MED POLITISLAKT T NAUTIC TOALET 3/6 liter. S-lås Toalett m/skjult pp. Forkrommet spylekna Svalland VVS, Comfort Landås 1a Nattlandsfjellet Tlf 55 55 77 99 www.svalland.no Førpris 2.490,- VOLDSUTØVERE GÅR FRI I en intern granskning, konkluderer Romerike politidistrikt med at etterforskningen har vært mindre god eller dårlig i fire av ti familievoldssaker. Det har gjort at flere voldsutøvere har gått fri. Romerikes blad 8. november 2014 12 ETTERFORSKNING HARSTAD Midtre Hålogaland politidistrikt 6 ETTERFORSKERE Antall straffesaker i 2013: 1240 Antall restanser i 2013: 170 P olitiførstebetjent Tommy Johnsen sitter på kontoret sitt på politihuset i Harstad. På bordet og i skapet ligger bunker med dokumenter og saksmapper. Papirer som forteller om vold og overgrep mot barn og voksne, om grusomme handlinger mot de svakeste i samfunnet. Det er dette han jobber med. De tunge sakene. Selv om han er etterforskningsleder for en vold- og sedelighetsgruppe som teller totalt fire personer, er også Johnsen også nødt til å være etterforsker selv. Slik må det bli, forteller han, for sakene er mange, de er prioriterte, og de må tas tak i fortløpende. Lederrollen kommer i andre rekke. – For meg som leder å ha kontroll, legge planer og følge opp andre…det er vanskelig. Vi er så få, det er ingen andre å sette ut jobben til. Politiførstebetjenten forteller om en til tider frustrerende arbeidshverdag i Midtre Hålogaland politidistrikt. Vi spør ham om prioriteringene han må gjøre, om hvilke saker som må ligge. Et skjevt smil. – Jeg jobber stort sett bare med prioriterte saker. Det som dukker opp på morgenen, må forsøke å behandle så godt som mulig. Vi må prøve å få sikret det mest nødvendige som ikke kan eller bør vente. Vi prøver å få gjort det mest nødvendige før vi må se på neste sak. Det er en ubehagelig situasjon at man ofte ikke får gjort noe helt ferdig. Det er ikke bra, og ikke slik det skal være, sier Johnsen. Han trekker fram uka i forveien som beskrivende for situasjonen. Torsdag satt han i avhør med en mistenkt i en sak, dagen etter i avhør med en ny mistenkt, før han brukte mandagen til å kjøre 600 kilometer tur-retur barnehuset i Tromsø. Der gjorde han avhør i en tredje overgrepssak. – Tirsdag kom min leder inn og spurte om hvordan det gikk i den første saken. Den hadde jeg ikke rukket å tenke på i det hele tatt. Den var fire avhør unna, sier han lakonisk. Men nå er det kanskje slutt. Johnsen, en av de mest erfarne etterforskerne i Harstad, vil bort. – Jeg er litt sliten og lei, sier han. – Derfor har jeg søkt på en ny jobb. Jeg vil gjøre noe annet. Det er ikke verdt å slite seg helt ut, da er det bedre å prøve noe nytt. KOMPLISERT KRIMINALITET Politiets etterforskning er utskjelt. Noen ganger rettmessig, andre ganger ikke. Frustrerte ofre, politikere, synsere og kommentatorer bruker ofte media til å målbære ramsalt kritikk mot det de oppfatter som manglende, dårlig eller tregt politiarbeid. «Hverdagskriminalitet etterforskes ikke». «Politisommel ga mindre straff». «Østfold-politiet får krass kritikk». «Gjør en for dårlig jobb i fire av ti saker». «Klager på treg etterforskning». Det går knapt en dag uten overskrifter som dette i norske aviser. I dag er politiets etterforskning selv under lupen - i all offentlighet. Hvorfor har det blitt slik? Hvordan kan etterforskning ta så lang tid? Hva skjer når tilsynelatende opplagte saker blir liggende i lang tid - eller endog henlagt? Stasjonssjef Tom Johnsen ved Elverum politistasjon i Hedmark politidistrikt, pe- 13 Jeg er litt sliten og lei. Derfor har jeg søkt på en ny jobb. Jeg vil gjøre noe annet. Tommy Johnsen TOMMY JOHNSEN Harstad politistasjons mest rutinerte etterforsker har fått nok av høyt arbeidspress og dårlig avlønning. Til tross for lang erfaring og en CV full av etterutdanning, har politiførstebetjenten og etterforskningslederen en årslønn på godt under 450.000 kroner. Nå søker han seg bort. Foto: Espen Bless Stenberg/Avisa Nordlys ker på samfunnsutviklingen når han får spørsmålene. – Det er ingen tvil om at etterforskningen i dag er langt mer ressurskrevende enn den var tidligere. Dagens etterforskning krever mer tid og mer ressurser, sier Johnsen. Fra stasjonen ved Glommas bredder observerer den tidligere kriminalteknikeren og Kriposetterforskeren at det er mange årsaker til at det er mer krevende å være etterforsker i dag enn for 20-30 år siden. – Det ene er et mye mer komplekst kriminalitetsbilde, hvor det ikke bare er de lokale kjenningene som begår kriminaliteten. Kriminelle er ofte omreisende, gjerne fra andre land, og proffere. Det andre er at det stilles flere og sterkere krav til hvordan politiet skal gjennomføre avhør og det stilles større krav til selve etterforskningen. Det må gjøres andre og mer tidkrevende etterforskningskritt enn tidligere. Samtidig spiser merutgifter til tolk og analyser av driftsbudsjettet, forklarer han. Tiden hvor det var nok å plukke med seg kamera og fingeravtrykkskoffert, er over. I dag kreves det kompetanse på helt andre felt, som innsamling, sikring og analyse av digitale spor. Det går igjen i de fleste sakene politiet etterforsker - også på mindre steder. – Dagens kriminalitet er av en helt annen type. Mye skjer på nett, eller inkluderer datautstyr og mobiltelefoner. Det krever helt andre typer ressurser og en helt annen kompetanse fra politiet. At det gir en utfordrende hverdag for små tjenestesteder, er helt klart. Det er ingen tvil om at etterforskningen i dag er langt mer ressurskrevende enn den var tidligere. TØFFE PRIORITERINGER Samtidig stilles etterforskerne overfor krav og måltall fra Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet. Det legger sterke føringer for hvilke saker de skal jobbe med og hvordan de skal jobbe. Når personellressursene samtidig ikke henger med på utviklingen, tvinger dette fram nødvendige nedprioriteringer av andre saker. – Sakene med sentrale måltall må prioriteres, det er vi bevisste på. Også på en slik måte at vi ikke overoppfyller kravene. Ofte handler dette også om å prioritere blant prioriterte saker. Vi må bare forsøke å tenke at «godt nok er godt nok». Vi kan ikke gjøre alle etterforskningskritt vi ønsker i alle saker, sier stasjonssjefen. Johnsen understreker at de i Elverum forsøker å ikke nedprioritere hverdagskriminaliteten, for det er det som merkes best ute blant publikum. Men med begrensede ressurser må noen saker ligge. Det er en trend som gjenspeiler seg i politiet generelt sett: Stadig flere saker blir liggende, og de blir liggende lengre. 14 ETTERFORSKNING RESTANSER (ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder): 45 OOO 44 OOO 42 951 43 000 42 000 41 000 40 000 39 280 39 000 38 000 37 000 37 636 36 448 Foto: Kent Skibstad 36 000 35 000 2006 Tall fra Politidirektoratet (POD) viser at politiet i 2013 hadde liggende 9295 ikke påtaleavgjorte saker som var eldre enn ett år. Det er en økning på 35 prosent på bare to år, ifølge Aftenposten. Tall Politiforum har innhentet, viser at antallet ikke påtaleavgjorte saker som er eldre enn tre måneder, har steget fra 36.448 i 2006 til 45.031 i 2013. – Hverdagen er tøff. Hver eneste dag prioriterer vi hvordan vi skal bruke ressursene våre. Om noen er syke, må vi flytte 2007 på folk. Det skjer hele tiden. En som har planlagt avhør, må i stedet kanskje hive på seg en uniform om morgenen for å jobbe operativt, eller motsatt, sier stasjonssjefen. Han sukker. – Det er en krevende jobb. Hos oss må alle etterforskere også være operative i tillegg. Det krever trening for å få godkjenning, noe som går ut over tiden til etterforskning. Da er det veldig viktig i hverdagen å klare å tilrettelegge, motivere og støtte folk så de trives på jobben, slik at de leverer bedre. 2008 2009 Også det er krevende, utdyper Johnsen. – Hva skal til for å gjøre hverdagen bedre og saksrestansene færre? – I min driftsenhet er det rett og slett flere personellressurser. Både etterforskningsseksjonen og ordensseksjonen er marginalt bemannet. Flere ressurser ville gitt en bedre etterforskning, i tråd med befolkningens forventninger. Da kunne vi både tatt unna restanser og levert bedre på responstid. Det er ikke viljen og kompetansen det står på, svarer stasjonssjefen. 15 ELVERUM 5-8 Hedmark politidistrikt ETTERFORSKERE 45 031 44 431 Antall straffesaker i 2013: 41 311 2462 Antall restanser i 2013: 50 2010 2011 – BLIR IKKE SATT PRIS PÅ En som har kompetanse, er politiførstebetjent Tommy Johnsen i Midtre Hålogaland politidistrikt. Han er inne i sitt 20. år som politimann, og sitt åttende år på «krimmen» i Harstad. I løpet av karrieren har han fylt opp CV-en med kurs og etterutdanning. – Jeg har tatt kreativkurset/avhørsteknikk, generell etterforskning og spesialutdannelse innenfor vold og sedelighet. Til sist tok jeg utdannelse innenfor etter- 2012 Foto: Ole Martin Mortvedt 37 729 2013 forskningsledelse. Etter dette har jeg søkt og fått jobb som nestleder på krimavdelingen, og blitt leder av volds- og sedelighetsgruppa. Jeg har gått hele veien, sier politiførstebetjenten. Likevel, nå som han er kompetent og erfaren, og har mulighet til å gjøre en god jobb, skal han søke seg bort. Hvorfor? – Jeg har ikke fått noe igjen for etterutdanningen min. Jeg trodde det var litt av vitsen med en ny lønnsplan, at vi skulle få noe igjen for kompetansen vi tilegner oss. Ofte handler dette også om å prioritere blant prioriterte saker. Vi må bare forsøke å tenke at «godt nok er godt nok». Tom Johnsen 16 ETTERFORSKNING STAVANGER Rogaland politidistrikt 60 ETTERFORSKERE Antall straffesaker i 2013: 13 044 Antall restanser i 2013: 1069 Jeg har flere ganger fått høre at jeg gjør en god jobb, men det er bare ord, det vises ikke på lønnsslippen. Det er litt derfor jeg søker meg bort, fordi jeg føler den jobben jeg gjør ikke blir sett og satt pris på, forteller Johnsen. Han viser til at riksadvokaten i flere år har hatt bekjempelse av voldsog sedelighetsforbrytelser som høyeste prioritet innenfor politiets arbeid. – Da burde man ta vare på og verdsette de etterforskerne som har valgt å utdanne seg og arbeide innenfor dette saksområdet. Dette er en spesiell og krevende jobb som ingen i politiet står i kø for å overta. De som tar denne utfordringen burde belønnes og bli satt pris på på en helt annen måte enn det gjøres i dag, slik at det samsvarer med den prioriteten som riksadvokaten setter på disse sakene. Og lønna til den mest erfarne etterforskeren i Harstad? – Inntil det siste lønnsoppgjøret gikk jeg i lønnstrinn 49, sier han tørt om årslønna på 423.000 kroner. Johnsens sjef i Harstad heter Oddmund Nilsen. Han liker ikke at han kanskje kommer til å miste Johnsen som ansatt. – Det er trist at vi har kommet i den situasjonen at en av våre mest erfarne og dyktige etterforskere søker seg bort. Som nærmeste leder gjør jeg jo det jeg kan for å backe opp, rose og holde på ansatte, men det går en grense for hvor lenge vi klarer å holde dem motiverte når de ikke får noe resultat i form av bedre lønnsutvikling, sier Nilsen til Politiforum. Politioverbetjenten har jobbet på politistasjonen i byen siden 1985, og har sett Politifolk tjener betydelig mer på operasjonssentralen eller på orden. Vi klarer ikke å matche dette på etterforskning. utviklingen. – Jeg kjenner godt til situasjonen. Det som henger igjen, er at etterforskningsfaget har vært nedprioritert. Statusen er ganske lav. Folk ønsker å jobbe operativt, og ganske mye av det handler om lønn. Politifolk tjener betydelig mer på operasjonssentralen eller på orden. Vi klarer ikke å matche dette på etterforskning. Nilsen sier det i praksis handler om en forskjell i årslønn på mellom 60.000 og 100.000 kroner – Etterforskerne opplever et stort arbeidspress, men føler ikke innsatsen og arbeidsbelastningen blir belønnet med riktig avlønning. Enten en liker det eller ikke, er det lønn som er kjernespørsmålet. Mange av de som jobber på orden her er flinke etterforskere som har det i seg, men de ønsker rett og slett ikke å gå ned så mye i lønn. MISTET ÅTTE PÅ EN MÅNED Vi tar turen til Stavanger. Få steder er denne problematikken så aktuell som i Norges oljehovedstad, hvor levekostnadene skyter 17 Bare i september måtte vi erstatte sju-åtte stykker som sluttet. Det gjør det frustrerende for teamlederne å stadig måtte forholde seg til nye folk. EGIL VESTVIK Lederen for politi- og kriminalvakta ved Stavanger politistasjon sier de nyansatte etterforskerne hans søker seg bort så raskt de klarer. Nybegynnerlønna på rundt 375.000 kroner kan bli til en årslønn på bortimot en halv million ved å gå fra etterforskning til orden. Foto: Kent Skibstad Egil Vestvik i været og er blant de høyeste i landet. Det er vanskelig nok for politifolk med noen år på baken å leve på etterforskerlønn i byen - for nyutdannede er det enda verre. – Snittlønna for etterforskere hos oss, som kommer rett fra skolen, er på lønnstrinn 40-41, sier Egil Vestvik, leder for politi og kriminalvakt ved Stavanger politistasjon. Det tilsvarer en årslønn på 370.000375.000 kroner, med svært begrensede muligheter for inntektsøkende overtid og helgeskift. – Unge folk som blir ansatt på krimmen, søker seg til orden så snart det er ledige stillinger. Det handler også om at det skjer med på orden, men lønna har også noe å si. Det er nok en forskjell på rundt 100.000 kroner, hvorav mesteparten er skifttillegg og litt er overtid, sier Vestvik. Alderssammensetningen på avdelingen understreker poenget hans. – Her har vi cirka 15 etterforskere. De aller fleste fra årets eller fjorårets kull. Vestvik understreker at dette ikke er noen kritikk mot de unge etterforskerne. – De står på og er flinke ut ifra de forutsetningene de har, men vi trenger mer erfarne folk også. Det er vanskelig, for vi har høy turnover. Bare i september måtte vi erstatte sju-åtte stykker som sluttet. Det gjør det frustrerende for teamlederne å stadig måtte forholde seg til nye folk. Da får vi ikke bygd opp kompetansen og de bra teamene vi ønsker. Det påvirker igjen kvaliteten på etterforskningen. – Turnoveren er så stor at vi hele tiden driver med opplæring av nye folk. Da får vi ikke den hurtigheten og kvaliteten på sakene som vi ønsker. Etterforskningen går rett og slett tregere. I ytterste konsekvens kan det gjøre at kriminelle går fri, sier Vestvik. TRENGER ET LØFT Politiforum har hørt de samme historiene fra mange etterforskere over hele landet: Dårlig bemanning, høyt arbeidspress og lav lønn, bidrar til gjennomtrekk av ansatte og dårligere kvalitet på etterforskningen. Etterforskerne føler de ikke blir satt pris på, at statusen på etterforskningsfaget trenger et skikkelig løft. En som i lang tid har vært en forkjemper for nettopp et statusløft, er riksadvokat Tor-Aksel Busch. Siden 2010 har han gitt uttrykk for sin bekymring. – Den har sammenheng med hva vi så gjennom behandlingen av enkeltsaker og hva vi hørte der vi ferdes. Dette knyttet seg ikke minst til fravær av den politifaglige etterforskningsledelsen, og hadde også sammenheng med at mange unge ville tjenestegjøre med andre politioppgaver enn etterforskning. Arbeidet de med etterforskning, var de dels beordret og dels ville de bare være der en kort periode. I sum mente jeg det var såpass mange signaler om at man sto overfor en endring av den totale etterforskningssituasjonen at jeg ga uttrykk for det offentlig, sier Busch til Politiforum i dag. Riksadvokaten mener det er svært viktig å etablere gode og solide etterforskningsmiljøer, og å få inn en stabilitet i etterforskningsgruppene rundt omkring i landet. – Det tror jeg er helt avgjørende, sier 18 Foto: Erik Inderhaug ETTERFORSKNING Busch. – Og jeg tror det er mulig å lage disse miljøene, med en blanding av erfaring og trygghet, og unge som er interesserte i faget. Man skal ikke så mange årene tilbake før man regnet etterforskeryrket som en forfremmelse. Man hadde der de mest erfarne folkene og lite utskifting. Busch understreker at han skal være forsiktig med å mene for mye om årsakene til at etterforskningsyrket ikke har en slik status i dag, men peker også på lønnsutviklingen som en faktor. – Det som fortelles til oss, er at man taper ganske mye i lønn ved å være etterforsker. Vi har hørt summer som åpenbart er av stor betydning for den enkelte. Det er flere tiltak som må gjøres, men etter min oppfatning må man ha en konkurransedyktig lønn som etterforsker. Det er viktig at de avlønnes slik at de ikke ønsker seg videre for å tjene mer. Han er ikke overrasket over rekrutteringsproblemene til etterforskningstillinger. – Utover høsten i år er nok mitt poeng bekreftet gjennom manglende søkere til flere viktige etterforskningsstillinger i norsk politi. ØNSKER KOMPETANSEKRAV Riksadvokaten trekker også fram manglende krav til kvalifikasjoner for å kunne bli etterforsker. I dag stilles det ingen formelle krav - det er nok å ha bestått Politihøgskolen (PHS) for å være kvalifisert til en etterforskerstilling. I løpet av de første seks månedene som etterforsker, skal alle ha gjennomgått et grunnkurs i etterforskning. Politiforum vet at dette i realiteten ikke er tilfelle. – Spissformulert kan man si at man for å kjøre en politibil 500 meter må ha sertifisering og godkjenning, mens man som etterforsker kan komme rett fra PHS og gjennomføre et avgjørende avhør i en alvorlig straffesak på dag én som etterforsker. Det er i liten grad sertifisering eller godkjennelse innenfor etterforskningsfaget. Jeg mener man må gå lenger i å stille flere krav til kvalifikasjoner i ulike etterforskningsdisipliner, sier Busch. Som etterforsker er det i dag også færre karrieremuligheter enn i mange andre spor i politiet. LANGVARIG BEKYMRING: Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i mange år vært bekymret for statusen til etterforskningsfaget. Han savner blant annet bedre karrieremuligheter og trening for etterforskerne. – Det er viktig at det etableres gode karrieremuligheter innenfor faget. I tillegg mener jeg man må trene mer. I operative disipliner trener man mye, mens man i etterforskning «trener» gjennom behandling av den enkelte sak, og uten et godt system for tilbakemelding eller korrigering på hva som skulle vært gjort annerledes. Mer systematisk tilbakemelding, både fra politifaglige foresatte og politijurister, det tror jeg er helt avgjørende. – Hvor viktig er det å heve statusen til etterforskerne? – Jeg bruker mye tid og krefter på dette, og ville ikke gjort det hvis det ikke var Jeg mener man må gå lenger i å stille flere krav til kvalifikasjoner i ulike eterforskningsdisipliner. viktig. Jeg vil ikke gå inn i en lek med adjektiver, men at dette er viktig for norsk politi er jeg helt overbevist om. Busch understreker at han mener det allerede er igangsatt flere tiltak som vil bidra til bedre status for etterforskningsfaget, og at flere kommer. – Slik jeg oppfatter situasjonen i dag, deler PODs ledelse faktumbeskrivelsen. Det er av avgjørende betydning for å komme videre. Direktoratet har hovedansvaret for den videre oppfølgning, og herfra vil vi gjerne bidra som best vi kan, sier han, og fortsetter: – PHS og Kripos har også respondert positivt på bildet jeg har tegnet. Det pågår et arbeid med å lage masterstudium i etterforskning på PHS, og det har blitt avholdt kurs på både PHS og Kripos i politifaglig etterforskningsledelse. Det er bra. 19 TRE OM ETTERFORSKNING INGVE LUNDE HESJEDAL Politibetjent og hovedtillitsvalgt Grenland politistasjon, Telemark PD – Hos oss er etterforskerne uerfarne. 10 av 16 etterforskere har mindre enn to års ansenitet. Og vi har mange saker. Hvis vi fordeler alle sakene, har vi rundt 750 saker per etterforsker hvert år. Vi føler vi er saksbehandlere mer enn etterforskere. Det handler bare om å få bukt med restansen, og om å gjøre jobben «godt nok», ikke så bra som en skulle ønske. Det er ikke motiverende å jobbe sånn. ANNIKEN MJAALAND Politibetjent Grønland politistasjon, Oslo PD – Jeg har vært på etterforskning i fire år, nest lengst av etterforskerne på Grønland. Jeg har snart hatt seks førstebetjenter. Mange kommer bare innom for en kort periode, de vil bare ha det på CV-en. Når mange av førstebetjentene ikke kan etterforskning, så går motivasjonen ned, og folk søker seg vekk. Jeg tror mange kunne tenke seg å være der lenger hvis ledelsen hadde satset mer på dem. PAUL OLAV FJÆLBERG Politibetjent på voldsavsnittet og tillitsvalgt på seksjon for volds- og seksualforbrytelser, Oslo PD – Mitt ankepunkt er at det ikke stilles noen krav til kompetanse for etterforskere utover Politihøgskolen (PHS). Jeg tror det er med på å svekke statusen. Du kan ikke bli operativ uteleder rett fra PHS. Den etterutdanningen som skjer, er i veldig stor grad preget av personlig initiativ fra den enkelte etterforsker. Man søker kurs, man blir ikke sendt på kurs. Jeg savner at noen stiller krav til meg som etterforsker. Det handler om anerkjennelse for at etterforskning er et fag. MANGLER SØKERE Spørsmålet er om tiltakene som har blitt igangsatt, er for få - og kommer for sent. Det er ikke bare krimmen i Stavanger som opplever at det er vanskelig å skape etterforskningsmiljøene som riksadvokaten etterlyser. Også i Harstad opplever politioverbetjent Nilsen at det ikke er lett å rekruttere nye etterforskere. – Vi ser at når det er ledige stillinger på krimmen, så er det ikke mange som søker. Vi får kanskje en eller to søkere. Det er en liten katastrofe at vi ikke klarer å komme i en situasjon med konkurranse om stillingene, mener Nilsen. Han understreker at de som søker er flinke folk, og at dette ikke er å regne som kritikk mot dem. – Men vi er i den situasjonen at vi i gåseøyne må «ta til takke med» den eller de som søker. Vi skulle gjerne ønske flere søkere med erfaring og kompetanse innenfor faget, men det har vi ikke. Snart må Nilsen kanskje rekruttere en ny etterforsker. Politiførstebetjent Tommy Johnsen har søkt seg bort, og venter på svar på jobben han har søkt seg til. Går det som han håper legger han snart etterforskningsjobben bak seg. Men det er ingen lett beslutning. – Det er jo både og. Jeg har tenkt meg om flere ganger, og jeg føler jo at jeg gjør en nyttig jobb. Det er ikke lett, men jeg kjenner at jeg er lei, sliten og frustrert. Da er det greit å prøve noe annet, sier Johnsen. Han viser til at de tunge sakene med overgrep mot barn, krever veldig mye. Det er tøffe saker, som han kjenner på kroppen. Å samtidig føle at han ikke strekker til i etterforskningen av sakene, gjør at motivasjonen forsvinner. – Det er ikke sånn det skal være, sier Johnsen. – En ting er å studere, men det man lærer mest av, er praktisk arbeid. Det er nå jeg er utdannet og har erfaring, og kan bruke den. Da er det dumt å slutte. – Hvordan tror du det blir å fylle din stilling hvis du slutter? – Stillingen min blir nok fylt, av en etterforsker som rykker opp, svarer Johnsen. – Men dermed forsvinner det også en etterforskerstilling i bunn, og den blir det vanskelig å fylle. Vi har spurt internt hos oss om det er noen som er interesserte, men alle svarte nei tvert. Hva mener du må gjøres for å heve statusen til etterforskningsfaget? Gi ditt svar på Politiforum.no 20 MOVEMBER Torkjell Trædal Rolf Eriksen Valderhaug Samuel S. Bozenhard STEM PÅ DIN FAVORITTBART Ole «Bartin» Mortvedt Også i år skal Politiforum kåre årets raffeste politibart. Her er noen av kandidatene. I TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat Politiforums oktober-utgave og på Politiforum.no etterlyste vi politi-Norges beste barter. Anledningen var årets Movember-kampanje, hvor menn gror bart i november for å spre oppmerksomhet rundt prostatakreft, og samle inn penger til kreftforskning. I fjor var det operasjonsleder Per Rimmen som vant Politiforums uoffisielle kåring av Norges flotteste politibart. Nå inviterer vi igjen Politiforums lesere til å kåre den beste av de beste bartene. Her er noen av bartene vi har fått inn - inkludert ansiktspryden til Politiforums redaksjon. Flere barter finner du på Politiforum.no - og der kan du også avgi din stemme. Den beste barten, og vinneren av en flott premie, kåres den 19. desember. Ulrik Øinæs 21 POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. FOTO: KENNETH MAGNUSSEN Erik Inderhaug Selfie fra scenen 210 tilskuere på Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte i Bodø måtte pent vente, da PF Saltens lokallagsleder Kenneth Magnussen og hans forgjenger Robin Johansen skulle forevige åpningen. Se flere politibilder på Politiforum.no Odin Heitmann 165.135 personer ble kontrollert på Norges grenser i forbindelse med sommerens terrortrussel, melder Stavanger Aftenblad. Fra 24. til 31. juli ble det gjennomført grensekontroller av totalt 165.135 personer som var på vei inn i landet. 79.675 ble kontrollert på flyplasser, 37.131 i havner og 48.329 på landegrensene inn til Norge, ifølge avisen. 1200 politiansatte i Finland demonstrerte 19. november mot kutt i lønn og bemanning i finsk politi. Representanter fra andre lands politi, deriblant PFleder Sigve Bolstad, deltok i demonstrasjonen i Helsinki. 121 nyutdannede politistudenter sto fortsatt uten politijobb per 24. november, ifølge tall fra Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund. 338 er midlertidig ansatt, mens 205 har fått fast jobb i politiet. Espen Rekve Litlebø 37,4% Nedgangen i voldelig kriminalitet i USA fra 1994 til 2013, ifølge tall fra FBI. I USA ble det i 2013 registrert 1.163.146 tilfeller av voldelig kriminalitet, mot 1.857.670 i 1994. 22 BEREDSKAP POLITIETS UNDERVERDEN: IP3-mannskaper fra Oslo politidistrikt har i høst trent på T-banesystemet i hovedstaden. For anledningen i og rundt en korrekt merket T-banevogn. SKARP 23 TRENING I UNDERGRUNNEN Et angrep i tunnelene under hovedstaden kan få ekstreme følger, når opptil 1000 mennesker står som sild i tønne i rushtida. Derfor har IP3-mannskapene i Oslo drevet PLIVO-trening på T-banen, mens passasjerene sover. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal 24 BEREDSKAP Ikke gå for fort fram. Vær nøyaktige og ta det rolig. Kvalitet fremfor hurtighet. TUNNELSYN: Første del av natta trener mannskapene blant annet på hvordan de kan bevege seg i vognene. Skal de ha ett- eller tohåndsvåpen? O nsdag kveld klokka 22.00. I kjelleren under Sentrum politistasjon rygger politibilene på plass. 21 politimenn og 3 politikvinner fra de ulike politistasjonene i Oslo samles for trening. Hver onsdag natt, året rundt, trener IP3-mannskapene i hovedstaden på ulike scenarioer. De skal trene på pågående livstruende vold (PLIVO), slik alle operative mannskaper i Oslo har gjort i år. Men for å være best mulig rustet til en eventuell trussel, har IP3-mannskapene ekstra PLIVO-trening på T-banen i Oslo sentrum i natt. Tidligere har de trent på buss og trikk, men dette er første gang IP3-politiet øver på T-banen. – En melding til de ferske. Ikke gå for fort fram. Vær nøyaktige og ta det rolig. Kvalitet fremfor hurtighet, maner UEH-leder i Oslo, Tom Henriksen. Det deles ut baguetter, Farris, våpen og øvelsesammunisjon. Rekken av 15 politibiler ruller rolig ut av kjelleren og Oslo sentrum blinker i blått. KLOKKA 23.00 Garasjeporten til T-bane-garasjen på Ryen øst i Oslo går opp. Lysene fra en Porsche MX3000 treffer gruppen med politifolk. På lystavla øverst på T-banevogna der det vanligvis står linjenummer og endestasjon, står det i natt «POLITI». UEH-sjef Henriksen sier han er takknemlig for at T-banen velvillig stiller med hele vognsett og mannskaper gjennom fire netter denne høsten. Geir Røer i T-banen er glad for å hkelpe. – Vi bidrar med det vi kan og er utelukkende positive. Det kan være 1000 reisende på ett togsett. Vi er livredde for å havne i en situasjon der hverken vi eller politiet er forberedt, forteller Røer. Mannskapene øver på å ta seg inn i vognene. De prøver ut ulike måter å bevege seg på. Skal de være to eller tre? Skal de bruke skjold eller ikke? 25 DØRVAKT: T-banevogna er sikret. Nå gjelder det å ha fortsatt kontroll nedover perrongen. INNRYKNING: Første hinder når mannskapene kommer ned på T-banestasjonen er en mann som skyter mot dem. SISTE REIS: En PLIVO-hendelse på t-banen i rushtiden er et fryktet scenario. SYSTEMATISK: – Gå nøye fram, var formaningen til UEH-leder Tom Henriksen. KLOKKA 01.40 Bilene er samlet utenfor en av nedgangene til Jernbanetorget T-banestasjon. Mannskapene spiser og drikker litt. Publikums siste bane har gått for natten. Nå står politiets vognsett på perrongen. – Første scenario starter om fem minutter, sier noen på sambandet. Rundt 20 markører fra Politihøgskolen gjør seg klare i T-banevognene. De spiller skadde passasjerer. To personer skyter mot politiet når de rykker inn på Oslos mest trafikkerte T-banestasjon. KLOKKA 02.30 Ned trappene til perrongen og inn i vognene i rundt tre timer. Politistudentene skriker og gjemmer seg under setene. IP3-mannskapene søker gjennom vognene. – Bevæpna politi, kom fram! Gjerningsmenn blir kontrollert. Skadde evakueres. Scenarioet avblåses, og politiet trekker tilbake opp til bakkenivå for evaluering. Og så er det ned under bakken igjen. Om og om igjen, i flere runder. – Mannskapene må drilles. Vi bruker kun kjent taktikk og utstyr som er tilgjengelig i patruljebilene, slår Henriksen fast. Mellom klokken 04.30 og 05.00 er mannskapene tilbake i kjelleren på Sentrum politistasjon. Nattens økt er over. Om under én time går den første av hovedstadens borgere ombord i et vognsett. Et nytt reisedøgn under bakken er i gang. Se video fra øvelsen på Politiforum.no 26 BEVÆPNING PISTOLEN ER PÅ P Fram mot jul skal politifolk i hele landet bære våpen. Bevæpningen må ikke blandes med den større bevæpningsdebatten, mener Justis- og beredskapsministeren. TEKST: Torkjell Trædal og Erik Inderhaug FOTO: Erik Inderhaug M andag 24. november ble det innført generell bevæpning av norske politifolk i minst fire uker framover. Justis- og beredskapsdepartementet valgte å imøtekomme Politidirektoratets (POD) ønske om å bevæpne polititjenestepersoner, som følge av terrortrusselen mot politifolk i Norge. – Med utgangspunkt i trusselvurderingen som sier noe om sannsynligheten for angrep mot politifolk, har vi kommet fram til at vi må gi tjenestepersoner i politiet anledning til å forsvare seg selv og øke sin innsatsevne, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård. Vedtaket har møtt motstand i den offentlige debatten, og også innad i politiet. Blant annet har politimester i Gudbrandsdal politidistrikt, Arne Hammersmark, gått ut mot bevæpningsvedtaket. – Jeg er sterk motstander av at bevæpningsordren ble gitt på det grunnlaget den ble gitt. Jeg mener vi ikke kan begrunne bevæpning på en ullen uttalelse fra en IS-mann i Irak eller Syria om trusler mot Vesten. Vi kan ikke bare bevæpne politiet og ta det derfra, sa han til Dagbladet. Også flere politimestre er misfornøyde over å ikke ha blitt konsultert før POD ba justisministeren om bevæpningsordre. TO ULIKE SPOR Under landsmøtet til Politiets Fellesforbund (PF) talte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) til politiet. Han understreket at man ikke måtte blande den ekstraordinære situasjonen med den større og generelle debatten om bevæpning av politiet. Alt tyder på at vi kommer til å være bevæpnet en stund. Fire uker er nok bare starten. IKKE AVSKREKKENDE: – Pistolen er en ekstra ting i beltet. Det gjør ingen stor forskjell, sier de to betjentene Alexan – Det første er basert på en risikovurdering, om at vi for å møte en trussel, må politiet være bevæpnet. Det andre er en stor politisk diskusjon, hvor regjeringen ønsker at politiet skal bestemme selv. Det dette handler om er den tryggheten og de verktøyene dere skal ha i deres verktøykasse. Det er deres erfaringsgrunnlag som må ligge til grunn for mye av diskusjonen om bevæpning, sa Anundsen. Beredskapsdirektør Kaare Songstad i POD har uttalt at det er lite trolig at POD vil endre sitt råd til departementet om generell bevæpning, så lenge trusselsituasjonen er som nå. Ifølge kilder NRK har snakket med vil Justis- og beredskapsdepartementet be om en ny trusselvurdering når de fire ukene er over. – STARTEN PÅ FRAMTIDA Politibetjentene Vegard Kristiansen og Alexander Sjøvold Thofte i Bodø sier til Politiforum at de etter de første dagene med våpen ikke opplever noen stor forskjell på jobben. – Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner, sier Thofte. Den samme opplevelsen hadde de under terrortrusselen i sommer. – Vi erfarte det samme da, at det gjør 27 PLASS FELLES REGLER: Å åpne for lokal generell bevæpning strider mot idealet om «ett politi», mener høringsinstansene. ...men regjeringen mangler støtte for lokal bevæpning Regjeringens forslag til ny våpeninstruks vil gi raskere tilgang til våpnene. Men regjeringen sliter med å få støtte til den lokale bevæpningen de har foreslått. TEKST: Torkjell Trædal D e to regjeringspartiene, sammen med Venstre og KrF, gikk i fjor inn for «generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen». Når forslaget til ny våpeninstruks ble sendt ut på høring i høst ble høringsinstansene spesielt bedt om å se på punktet som gir Politidirektoratet (POD) myndighet til å bevæpne enkelte distrikter. Men med unntak av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) advarer de fleste høringsinstansene med tilknytning til politietaten mot forlaget. Både Politiets Fellesforbund (PF), Norges Politilederlag, Hovedverneombudet i politi- og lensmannsetaten og Politihøgskolen (PHS) mener det er problematisk å åpne for ulike løsninger i distriktene. – Innføring av generell bevæpning av politiet må gjøres samlet for hele landet, skriver PF i sin høringsuttalelse. nder Sjøvold Thofte og Vegard Kristiansen i Bodø. liten forskjell at vi er bevæpnet. Samtidig tenker vi den midlertidige bevæpningen vi nå har, er en fin måte å teste dette ut på publikum på, i ordinær tjeneste, forteller Kristiansen. – Alt tyder på at vi kommer til å være bevæpnet en stund. Fire uker er nok bare starten. Jeg tror dette er starten på framtiden, legger han til. Les mer om bakgrunnen for bevæpningsvedtaket i intervjuet med PST-sjefen på NESTE SIDE. ØNSKER SAMME REGLER Hovedverneombud Audun Buseth sier til Politiforum at han ikke har sagt han er for eller mot generell bevæpning, men at det er viktig at de samme reglene gjelder for hele landet. – Måten vi driver opplæring og trening, og utvikler utstyr og materiell på, er basert på at alle har den samme plattformen. Det vil kunne gi ulike nivåer av hvordan man opptrer på i politiet, mener Buseth. Samtidig mener både PF og Buseth det er bra at det legges opp til at POD skal ta avgjørelsen. – Jeg er positiv til at POD får fullmakt til å gi generell bevæpning. Det bør være faglige vurderinger som ligger til grunn for slike avgjørelser, sier Buseth. PHS mener at spørsmålet om generell bevæpning er for lite utredet på flere områder. Man vet lite om konsekvensene lokal generell bevæpning kan få med tanke på ulik tjeneste for publikum og politifolks bevegelse mellom distrikter med ulik praksis, skriver skolen. I tillegg vil trusselsituasjonen kunne variere innad i nye og større distrikter, noe som kan skape utfordringer for bemanning, mener PHS. KAN BEVÆPNES RASKERE På andre områder får imidlertid regjeringen støtte for forslag som flytter beslutningene nærmere den enkelte tjenestemann, og sikrer en raskere bevæpning hvis det kreves. Blant annet foreligger det forslag om å flytte væpningsmyndighet fra politisjef til operasjonsleder. Det støttes av samtlige av de nevnte instansene - også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). – DSB ser det som en styrke at det ikke er forsinkelser i væpningen av politiet dersom dette skulle være nødvendig, skriver DSB. PF er villige til å gå enda lenger, og mener man bør vurdere å gi bevæpningsmyndighet til innsatslederne. – Kommende endringer i politiet vil innebære at ledelsen må flyttes ut til dem som gjør jobben der folk bor og trenger hjelp. Da er det naturlig at bevæpningsmyndigheten også flyttes ut, sier PF-leder Sigve Bolstad. Samtidig er det viktig at bevæpningen forbeholdes politifolk med trening, presiserer PF og Hovedverneombudet. I forslaget til ny våpeninstruks står det: «Bare tjenestepersoner med gyldig godkjenning kan bevæpnes, med mindre situasjonen antas å kreve umiddelbar væpnet innsats for å avverge eller stanse voldsanvendelse mot person, og godkjent personell ikke vil være tilgjengelig i tide». Denne åpningen for at personell uten godkjenning kan bevæpne seg i fravær av polititjenestepersoner med godkjenning, advarer de sterkt i mot. – Slike formuleringer er svært uheldige. Og i slike tidskritiske situasjoner mener jeg det nesten er enda mer krevende å bruke våpen, sier Buseth. Alle høringssvarene er lagt ut på Regjeringen.no. 28 PST Hun tok over et endringsvillig PST ett år etter 22. juli. To år senere er trusselbildet et helt annet enn da Benedicte Bjørnland (49) tok fatt på jobben som PST-sjef. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Ruben Skarsvåg I FREMSTE S cenen kunne vært hentet fra en hvilken som helst arbeidsplass. Klokken har for lengst passert arbeidstid, men de ansatte er fortsatt på kontoret. Dypt konsentrerte sitter menn og kvinner foran PC-er og jobber. På møterom diskuteres det. På bordet, overtidsmat. Det kunne egentlig vært hvor som helst. Men to ting skiller denne overtidskvelden fra andre overtidskvelder: Det er midt i fellesferien. Og det handler om nasjonens sikkerhet. Norge vet det ikke enda, men hos Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) ligger det troverdig informasjon om at en terrorhandling er nært forestående. Ferien er kansellert, og de PST-ansatte jobber på høygir. – Det var en skjerpet situasjon, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Politiforum i dag. – Men det var ikke noe panisk over det. I en slik situasjon går vi ikke rundt og er redde, men det arbeides konsentrert, og det var selvfølgelig en opplevelse av alvor. At dette var en bekymringsfull situasjon, det opplevde vi alle mann alle. Det var lange dager. – Bor du på kontoret i en slik situasjon? – Ja, i hvert fall i noen døgn så gjør man det. Da handles det inn pizza og sånn. Ikke noe lavkarbo. 29 Når vi lyser ut en analytikerstilling, er det ikke sjelden at vi får 150 søknader. Vi kan virkelig plukke de aller beste. REKKE VIDTREKKENDE: Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) jobber bredt for å ivareta befolkningens sikkerhet. PST-sjef Benedicte Bjørnland sier det kan komme trusler både fra den ekstreme høyre- og den ekstreme venstresiden. Bjørnland snakker om overtidsmaten som om den var kjøpt inn til sluttførelsen av et lenge planlagt prosjekt. Rolig. Rasjonell. Som hun var under de nervepirrende dagene i sommer. – I slike konkrete situasjoner som i sommer, å da ha evne til kognitiv tenkning, det tror jeg er greit. Å kunne holde hodet kaldt. Det handler om å tenke rasjonelt, å angripe en problemstilling. PLUKKER DE BESTE Ganske nøyaktig tre år tidligere, var Norge like uforberedt og uvitende når bomben gikk av i Oslo sentrum og det utenkelige skjedde på Utøya. Den 22. juli 2011 var Bjørnland politimester i Vestfold politidistrikt, en stilling hun hadde innehatt siden 2005. I etterkant av terrorangrepet blir også PST gjenstand for kritikk. Og 18. januar 2012 trekker PST-sjef Janne Kristiansen seg etter mistanke om mulig brudd på taushetsplikten. Når stillingen, et seksårig åremål, lyses ut, tennes interessen i Vestfold. – Jeg hadde vært i politietaten i til sammen 20 år, som politijurist, påtalejurist, og politileder. Jeg tenkte at jeg var klar for et annet fagfelt, andre arbeidsoppgaver og utfordringer. Det var årsaken til at jeg søkte jobben, sier Bjørnland om beslutningen. Noen måneder senere var jobben hennes. I dag er Bjørnland leder for en organisasjon som teller rundt 630 ansatte, hvorav cirka 130 er fordelt på PSTs lokalkontorer i politidistriktene. – Jeg gikk fra å være en etatsleder i ytre etat til å bli sjef for landets sikkerhetstjeneste. Jeg tenkte at jeg her kom til å jobbe tettere opp mot politisk nivå, og visste at det ville bli noe helt annet enn det jeg var vant til. En nasjonal utfordring mer enn en lokal. – Er det en mer krevende stilling å være PSTsjef, sammenlignet med politimesterjobben? – Det er lengre dager. Fellesnevneren for Vestfold politidistrikt og PST er innsatsviljen og flotte kollegaer. Forskjellen er at PST sitter på nasjonale kapasiteter. Over år har man kunnet rekruttere de beste innenfor sine fagfelt. Når vi lyser ut en analytikerstilling, er det ikke sjelden at vi får 150 søknader. Vi kan virkelig plukke de aller beste, svarer 49-åringen. TID FOR UTVIKLING Da Bjørnland ble utnevnt til PST-sjef 8. juni 2012, hadde det gått nesten ett år siden terrorangrepet. Tjenesten hadde allerede selv gransket seg selv i en kritisk, egen rapport, og 22. juli-kommisjonens kritikk var ikke langt unna. Men Bjørnland føler ikke at hun gikk inn som leder i en organisasjon som hadde behov for «opprydding». – 22. juli-kommisjonen hadde noen konklusjonspunkter når det gjaldt PST. Det som var bra, var at den ikke hadde noen holdepunkter for å si at vi kunne 30 PST ha fanget opp Breivik i forkant. Det var et godt utgangspunkt. Samtidig fant kommisjonen læringspunkter og forbedringspunkter også for PST. Men jeg hadde ikke noen opplevelse av at jeg kom til en tjeneste som var i noen form for krise, sier hun. PST-sjefen kom likevel inn i tjenesten på et spesielt tidspunkt. Selv kaller hun det et «tidsvindu», som hadde åpnet seg som følge av 22. juli-kommisjonens rapport. – Det var et momentum hvor man kunne gjøre endringer, og det var en opplevelse innad i PST om at «jo, det er nødvendig med endringer, og nå er tidsvinduet her for å få til det». Det tenkte jeg var viktig å utnytte, sier Bjørnland. Hun opplevde at det var stor aksept og forståelse fra de ansatte om at det var nødvendig å gjøre grep for å bringe tjenesten framover. – Det var ikke noen tung jobb for meg å si at her skal vi drive et omfattende organisasjonsutviklingsarbeid. Den forståelsen lå der. Så var det mer å sette retning på det. – VI MÅTTE GJØRE NOE Snart tre og et halvt år har kommet og gått FAKTA PST Politiets Sikkerhetstjeneste ble besluttet opprettet 6. juli 1937, da som Politiets Overvåkningstjeneste (POT). Tjenesten har røtter så langt tilbake til 1908, når en politibetjent i Kristiania begynte å jobbe med spionkontroll. Tjenesten byttet navn til Politiets Sikkerhetstjeneste i 2002, i forbindelse med en større omorganisering. PST skal jobbe for å «forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet som gjelder nasjonens sikkerhet». Er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og sidestilt med Politidirektoratet. Har et foreslått budsjett for 2015 på 630 millioner kroner. Har cirka 630 ansatte, hvorav rundt 130 jobber ute i politidistriktene. Kilde: PST Det ligger i etterretningens natur, at å kunne si med sikkerhet hva som hadde skjedd hvis ikke vi hadde mobilisert, det får vi ikke svar på. siden 22. juli. PST har hatt over to år på å sette seg under sin nye leder. Samtidig har samfunnsbildet endret seg. I dag er radikaliserte, norske islamister langt høyere på agendaen enn for et par år siden. Over 60 av dem - enkelte mener det kan være over 100 - har reist til Syria for å slutte seg til ekstreme islamistiske grupper. Minst 12 av disse fremmedkrigerne er drept. Og noen fryktes å ville returnere med mål om å gjennomføre et terrorangrep på norsk jord. Som i sommer, når alarmen gikk hos PST. – Vi får inn slike tips med jevne mellomrom, og vi greier ofte å komme til en avklaring. Noen ganger dreier det seg om uriktig plantet informasjon og feil etterretning, andre ganger er dette reelt. Vi greier å stanse det. PST har tidligere pågrepet personer for blant annet planlegging av terrorvirksomhet. Vi har også brukt andre virkemidler som gjør at personer som har slike intensjoner skrinlegger planene sine, forteller Bjørnland. Det klarte ikke PST i sommer. – Vi greide ikke å komme til en avklaring og få avkreftet eller bekreftet hva er det vi egentlig står i. Det var en tidsavgrenset trussel, noe skulle skje i slutten av juli måned, det skulle skje et terrorangrep i Norge. Og det var personer på vei fra Syria til Norge for å gjøre det. Informasjonen kom PST i hende rundt en uke i forkant av at befolkningen ble varslet. – Da gikk det i høyt tempo her, for å prøve å få avdekket hva er det vi står overfor. Vi avbrøt ferie, det ble jobbet så å si døgnet rundt, så kom vi til et punkt hvor vi innså at vi får ingen avklaring, vi er nødt til å gjøre noe. Det vi kunne gjøre, var å ruste sikkerheten, og det skjedde i samarbeid med politiet, forteller Bjørnland. 24. juli kom pressemeldingen fra PST, som skaket opp hele nasjonen: «Mulig terrortrussel mot Norge». Politiet ble bevæpnet og mannskaper kalt hjem fra ferie, det ble innført grensekontroll og hyppigere patruljering. Nasjonen var på tå hev. – Vi rustet sikkerhetsmiljøet, og samtidig sendte vi et signal til utenomverdenen om at vi er klar over at noe kan være under planlegging. Ved å gjøre det, kan vi ha avskrekket. Men vi får aldri svar på det. Det ligger i etterretningens natur, at å kunne si med sikkerhet hva som hadde skjedd hvis ikke vi hadde mobilisert, det får vi ikke svar på. NØYE GJENNOMTENKT BUDSKAP Under hele prosessen fram til pressemeldingen ble sendt ut, var PST i tett kontakt med Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet. Når PST konkluderte med at de ikke ville klare å avklare situasjonen, ble saken løftet opp på politisk nivå. Rådet fra PST om å ta grep, ble sendt via departementet til regjeringen, som tok beslutningen om full mobilisering av sikkerhetsapparatet - og varslingen av befolkningen. – Det hadde noen dilemmaer ved seg å gjøre det. Du risikerer jo å skape frykt, og sånn sett å gå terroristenes ærend. Men på den andre siden, 22. juli påpekte manglende risikoerkjennelse i det norske samfunnet, i norsk offentlig sektor og forvaltning. Har vi lært noe etter 22. juli, tenker jeg. Det lå bak når vi tenkte at her må vi faktisk gå ut, det bør iverksettes tiltak. Vi måtte faktisk evne å omsette noe til handling som bidro til å redusere sårbarheten, sier PST-sjefen. – Hvordan er din rolle som leder i en slik situasjon? – Jeg brukte mye tid, i hvert fall i noen av disse dagene, til mediehåndtering, til å formidle et budskap ut. Det hadde vært helt feil om den biten hadde vært fraværende når vi først gjorde det vi gjorde. Vi måtte forklare så langt vi kunne om situasjonen vi sto i, og vi måtte være etterrettelige og edruelige, noe som forhåpentligvis skapte mindre utrygghet enn det motsatte. Så i noen døgn var jeg nok mer på den offentlige arenaen enn innomhus her, svarer Bjørnland. – Ligger det mange vurderinger til grunn 31 når dere går ut offentlig med slik informasjon? – Ja, det er et nøye gjennomtenkt budskap. Fellesnevneren er at det er sannferdig, men også at vi forsøker å forklare at det er dette vi kan si. Det andre er sensitivt eller gradert informasjon, som vil kunne være skadelig for PST å fortelle om. Vi har kilder som, og nå snakker jeg på generelt grunnlag, vil kunne settes i stor fare om informasjon vi forteller om kan spores tilbake til kilden. – Hvordan er det å balansere åpenheten opp mot hensynet til sensitive opplysninger? – Det er vanskelig. Det er ikke slik at vi ønsker å være åpne om alt, og skremme opp befolkningen, men når det blir synlige tiltak, som bevæpning, i den andre enden, så bør man forklare hvorfor. Det er ikke gitt at vi hadde gått ut på den måten vi gjorde hvis tiltakene ikke hadde vært like synlige, sier PST-sjefen. Ute i samfunnet gikk tiden. Befolkningen tok tilsynelatende den overhengende trusselen med fatning. Bevæpnede politifolk patruljerte flyplasser, gater og større arrangementer, men Norge stoppet ikke opp. Tre dager etter den første pressemeldingen, kom beskjeden fra PST om at «trusselen om et terrorangrep mot Norge er noe redusert». Ytterligere fire dager senere kunne PST-sjefen på en pressekonferanse melde om at trusselen om et nært forestående terrorangrep i Norge «er svekket». Nasjonen kunne igjen senke skuldrene. Helt til 5. november. TRUSSEL MOT POLITIET Bare tre måneder etter sommerens terrortrussel, oppdaterte PST sin trusselvurdering. I oppdateringen skriver tjenesten at det innenfor de neste 12 månedene er sannsynlig at det kan gjennomføres terrorangrep i Norge - og at blant annet politifolk er særlig utsatte. – Oppleves det annerledes når det er politifolk, blant dem dine ansatte, som pekes ut som mål? – Ja, for i sommer sto vi overfor en akutt, potensiell hendelse. Dette er ikke noe som er akutt i utgangspunktet. Vi har laget en vurdering med et ett års tidsperspektiv, hvor vi påpeker at trusselen er skjerpet. Vi sier at det er sannsynlig at det kan skje noe. Det er mer sannsynlig at noe skjer, enn at noe ikke skjer, svarer Bjørnland. Årsakene til at politifolk pekes ut som Det er ikke gitt at vi hadde gått ut på den måten vi gjorde hvis tiltakene ikke hadde vært like synlige. mulige mål, er flere. – Det å predikere for framtiden er ingen eksakt vitenskap, men baserer seg på blant annet at vi har et økende ekstremistisk miljø her hjemme, som er ISIL-sympatisører. Altså et hjemmeradikalisert miljø, som vi vurderer kan ha voldelige intensjoner og kapasitet. Så baserer det seg på at vi har en økende reisevirksomhet til Syria og konflikten der, hvor en del har knyttet seg til ISIL. Vi har også personer som har kommet i retur, som kan ha knyttet nettverk, fått et oppdrag, lært seg å håndtere våpen og eksplosiver, og er potensielt farligere enn før de dro, forklarer PST-sjefen. Bjørnland knytter også trusselvurderingen til beslutningen om at Norge skal sende 120 militære som skal lære opp og bistå den irakiske hæren. – Dette vil kunne bli oppfattet som et vesentlig militært bidrag. Derigjennom kommer vi tydeligere i fiendebildet til en aktør som ISIL, samtidig som at ISIL i løpet av de siste månedene har tydeligere uttrykt en global ambisjon. De har oppfordret sine sympatisører i vestlige land til å gjøre angrep, noe vi har sett bli omsatt til handling i flere vestlige land. Denne virkeligheten er vi en del av. Dette er bakgrunnen for PSTs vurdering til POD og Forsvaret, sier Bjørnland. – Vi har levert en trusselvurdering som er ment som beslutningsstøtte. Som sier at det oppfordres spesielt til å gå til angrep på personer i Forsvaret og politiet, og at man her kanskje bør gjøre noe for å redusere sårbarheten. Vi har ikke foreslått bevæpning, men levert en vurdering, så er det opp til politiet å iverksette tiltak. – Tenker du at politiansatte bør ta ekstra hensyn i en slik situasjon? – Jeg regner med at lokale arbeidsgivere har gode gjennomganger med sine ansatte, om hva det er man bør gjøre og ikke bør gjøre. Og gi gode råd, sånn at man kan ivareta egen sikkerhet, svarer PST-sjefen. – Du som politileder utad, har du følt på noen frykt? – Nei, men jeg er også bevisst at jeg har en synlig posisjon. HØYRE MOT VENSTRE PST har sjeldent en lenger tidshorisont enn ett år på sitt trusselbilde, ofte kortere. Trusselen mot politiet har per dags dato en sannsynlig ettårig horisont, men bildet kan endre seg raskt. – Vi har et helt annet bilde i dag enn for to-tre år siden, også enn for ett år siden, sier Bjørnland. Utviklingen, med økt radikalisering, har gått i negativ retning. – Vi ser ikke noen umiddelbar bedring av dette bildet. Det er en bekymringsfull utvikling, uten at vi skal dramatisere det. Så er det slik, når det gjelder voldelig ekstremisme at vi heller ikke må glemme den andre siden, det vi tradisjonelt kaller for høyreekstrem virksomhet, eller ekstrem anti-islamisme, hvor det kan være like farlige enkeltindivider. Men de er ikke like organiserte, de mangler lederskikkelser, og vi ser ikke den reisevirksomheten og tilslutningen til organiserte terrorgrupper i utlandet. Dette er et broket, uoversiktlig bilde for oss. I PSTs trusselvurdering for 2014, understrekes det at det «er økt risiko for at enkeltpersoner tilknyttet høyreekstreme miljøer vil utføre provoserende og truende handlinger rettet mot muslimer». – Det vi har beskrevet i vår nasjonale trusselvurdering, er at hvis det skjer noe, hvis man opplever en provokasjon eller krenkelse, så vil det kunne utløse en handling fra det høyreekstreme eller ekstreme anti-islamistiske miljøet. Og dette er miljøer som nærer på hverandre. Skjer det noe i den ene leiren, så kan det foranledige en motreaksjon, forklarer Bjørnland. – De kan bygge hverandre opp? – Ja, og det har vi sett i andre land. Vi har sett det i Storbritannia, vi har sett det i Sverige, at det skjer en ting i den ene leiren, og at det ageres i den andre. 22. juli viste jo at vi kan ha farlige enkeltindivider som ikke er synlige for hverken oss 32 Det er viktig å realitetsorientere samfunnet om at vi antageligvis ikke kommer til å være forskånet for at noe skjer i framtiden. eller det ordinære politiet. Så det å ha en oppmerksomhet også knyttet til den siden, tror jeg er viktig. NÅLA I HØYSTAKKEN Å fange opp disse «ensomme ulvene», er en betydelig utfordring for PST. De som er usynlige, som ikke vises på radaren. Det er nåla i høystakken. – Det vi gjør, som vi har utviklet etter 22. juli, er å intensjons- og kapasitetsvurdere personer vi får kjennskap til. Altså personer som kan ha intensjon og kapasitet til å gjennomføre voldelige, ekstreme handlinger. Da baserer vi oss på forskningsbaserte indikatorer. Og scorer personen. Der tror jeg vi ligger langt framme i internasjonal sammenheng, forklarer PST-sjefen. – Dere skaper en «profil» å sjekke opp mot? – Vi innretter vår etterretningsvirksomhet for å blant annet få svar på om vedkommende har deltatt i kamphandlinger i utlandet eller om vedkommende har kunnskap og ferdigheter knyttet til å bruke våpen eller lage eksplosiver. Det er ganske åpenbare indikatorer som jeg kan fortelle om, så er det mange indikatorer jeg ikke kan fortelle om, svarer Bjørnland. PST jobber systematisk med å finne fram til potensielt farlige enkeltindivider, understreker hun. – Men hvis det er personer som sitter helt stille, og ikke samarbeider med noen eller inngår i noe nettverk, så er de selvfølgelig vanskeligere å finne fram til. – Er dere avhengige av tips og innspill? – Hvis man tenker at det er noen som har voldelige intensjoner og kapasitet, så vil vi jo gjerne vite om det. Uten at vi oppfordrer til noe angiveri. Det at det ordinære politiet er gode samarbeidspartnere med oss, og har tett samarbeid med PST lokalt, det er helt avgjørende. At de har fenomenforståelse, de kjenner til hva radikalisering er og hvordan det tar form. At de som jobber som forebyggende kontakter ute i distriktene faktisk får lov til å jobbe med dette, bygge kompetanse og har en god og tett samhandling med den lokale kommunen. Det er suksesskriterier. Dette tror jeg er avgjørende for å lykkes. LEVER I ET SPENNINGSFELT Når PST-sjefen snakket om terrorforebyg- ging, viser hun til at en terrorhandling grovt sett er avhengig av tre grunnleggende faktorer: Personer med en ekstrem, voldelig intensjon, som har ressurser til å gjennomføre noe, og en sårbarhet i sikkerhetsmiljøet. I Norge åpenbarte sårbarheten seg etter 22. juli. – Vi er et åpent, lite demokrati. Et tillitsfullt folk. Som følge av det er vi også sårbare. Vi er i en fase etter at vi har opplevd en terrorhandling, og vi har den fortsatt nært oss. Det er naturlig at den fortsatt preger oss, tenker jeg. Det er også en ambisjon, Foto: Therese Alice Sanne VG 33 opplever jeg, i samfunnet og spesielt hos våre politikere, for at vi ikke skal oppleve det igjen. Vi har en uttalt nulltoleranse for terror i Norge, og det tror jeg er bra, sier Bjørnland. Samtidig, understreker hun, lever vi i en tid med trusler som stadig utvikler seg. – Da er det viktig å realitetsorientere samfunnet om at vi antageligvis ikke kommer til å være forskånet for at noe skjer i framtiden. PSTs mandat om å «forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet som gjelder nasjonens sikkerhet», ligger uansett fast. Tjenesten vil fortsette å jobbe i det skjulte - med de dilemmaer det fører med seg. – Vi jobber i et spenningsfelt mellom befolkningens krav på trygghet på den ene siden, og personvern på den andre. Det er ikke alltid at disse verdiene trekker i samme retning, sier Bjørnland. – Men det er ikke min rolle når jeg påpeker behov for lovutvikling å først og fremst tenke personvern og deretter trygghet. Vårt mandat er i stort å trygge landet, trygge borgerne, innenfor de rammene vi er gitt. TERRORTURISME: Bekreftede meldinger om at personer var på vei fra Syria til Norge for å gjennomføre terrorangrep, førte til stor mobilisering og bevæpning av politiet i sommer. 34 JULEHISTORIEN Historien om da hang (fast) i stroppen Dette er historien om Beredskapstroppens årlige juletrefest for de ansattes familier og barn - og om en høythengende julenisse. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Politiforums hemmelige agent ILLUSTRASJON: Hermund Storsæter V i skal ikke avdekke hvilket år det var, men stedet var politihuset i Oslo. ❱❱ Oppdraget: Overbringe julepakker til barna. ❱❱ Mannskap tilgjengelig: Julenissen. ❱❱ Andre egne styrker: Ikke. ❱❱ Samband: Radiotaushet. Under planleggingen av juletrefesten ble det åpenbart at julenissen i Beredskapstroppens juletrefest ikke som andre nisser kunne gjøre noe så ordinært som å komme gjennom pipa (politihuset har dessuten ikke piper), og han kunne slett ikke komme slentrende gjennom døra. Dermed ble løsningen nærmest selvsagt entré via rappell ned fra taket. Rappelltauet ble forskriftsmessig forankret på taket. En siste sjekk viste at julegavesekken var klar, julenissedrakten var klar og klokken viste «action». Dette hadde Delta-mannen - alias Julenissen - gjort hundredevis av ganger før. Rutinen er: Stramme tauet, kjenne at knuten sitter, kaste enden av tauet ut fra taket, klatrebeltet sitter stramt. Strake bein, utfor kanten, bremse tauet gjennom rappellåtteren, og så liste seg nedover veggen. Denne gangen skulle han ikke gjøre store hopp, og knuse vinduet ved ankomst. Og for en gangs skyld skulle Delta-mannen være ønsket når han kom inn vinduet. Silkeoppdrag. Helt til det forskriftsmessig plasserte julenisseskjegget ble fanget opp i tauet, og raskt ble ført inn rappellåtteren. En rappellåtter er en genialt enkel konstruksjon som har til hensikt å la tauet løpe gjennom med en viss motstand, slik at turen i vertikale landskap kan gjennomføres med ønsket fart. Men åtteren gir ikke rom for noe særlig mer enn tauet. Da det lange bomullskjegget ble fanget av tauet, mens eieren var på tur ned, ble det absolutt mer enn rappellåtteren ville ha. Ute på den 13 etasjer høye fasaden til politihuset var julenissen låst. Drøyt 100 kilo mann og julegaver hadde sørget for 35 HENGER HØYT: Mens julefreden er i ferd med å senke seg, får derimot ikke nissen senket seg lenger ned, han står bom fast ute på veggen. LIKE BLID: Selv i en slik situasjon holder nissen hodet kaldt. Her gjelder det å holde humøret oppe, det er tross alt barn som venter... Denne gangen skulle han ikke gjøre store hopp, og knuse vinduet ved ankomst. Og for en gangs skyld skulle Delta-mannen være ønsket når han kom inn vinduet. Silkeoppdrag. at tauet satt bom fast i åtteren. Julenissen la lynraskt i fra seg ideen om å skjære seg løs. Det var fremdeles 8-10 etasjer ned. Han kunne heller ikke ringe redningshelikopteret. Sea Kingen ville naturligvis ha ført til mye uønsket oppmerksomhet. Og politihelikopteret var for lite. Så gode råd var dyre. Barna ventet, kvelden ble bare mørkere og mørkere. Og det var radiotaushet. Inne ved juletreet begynte etter hvert noen i arrangementskomiteen å ane uråd da nissen ikke entret «on time». En «tilfeldig» sjekk ut gjennom entringsvinduet, viste at rappelltauet hang der det skulle. Og et stykke opp på veggen hang kollegaen. Det er i slike situasjoner det er greit å ha Delta-folk som kolleger. I løpet av sekunder var problemet observert, analysert og ny slagplan lagt. En stille alarm blant den voksne delen av selskapet fikk «scramblet» to fra entringsteamet, som stakk en lynrask tur ned i kjelleren, og kom opp med ditto rappellutstyr. Begge festet hvert sitt tau i et kontor rett over den hengende nissen. Nye tau kom ut gjennom vinduet, og med en enkel løkke i det ene tauet, kunne nissen bruke løkka som trinn for å avlaste eget tau, feste en ny rappellåtter inn på kollegaens tau, koble seg fra det første tauet, og deretter fortsette turen nedover. Som om ingenting var skjedd, bare noen minutter for sent ankom nissen til stor glede for de minste. Det eneste som kunne avdekke at noe hadde skjedd, var et nisseskjegg som var betydelig forkortet, og råe glis fra kollegene. Og Delta-nissen kunne selv glede seg over å ha gledet både store og små. 38 PF-LANDSMØTET PF OPPRETTER EGEN LE Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte vedtok i november å opprette et eget organ som bedre skal ivareta politilederne i PF. TEKST OG FOTO: Torkjell Jonsson Trædal L ederforeningen får navnet Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL), og skal gjennom en toårig prøveordning bedre ivareta de rundt 500 politilederne i PF. Målgruppen for PFPL er ledere med personal-, budsjett- og resultatansvar - som for eksempel avsnittsledere, seksjonsledere, seksjonssjefer, avdelingsledere, andre ledere og ledere oppover. Det er Lill Heidi Tinholt, tidligere leder for PFs lokallag i Nordre Buskerud, som skal lede foreningen. Hun kommer fra stilling som leder for nærpoliti og beredskapsseksjonen i region sør i Nordre Buskerud politidistrikt. Vedtaket innebærer også følgende: 100 prosent frikjøp for lederen av PFPL. Lederen av PFPL får fast plass i forbundsstyret. En forbundssekretær skal være øremerket PFPL. VURDERTE UTMELDELSE Under landsmøtedebatten kom det fram at mange ledere har sittet på gjerdet og vurdert sitt fremtidige medlemskap i PF, avhengig av landsmøtets beslutning. – Lederne er viktig for oss som organisasjon. Vi skal ivareta også den gruppen, sa forbundsstyremedlem Kjetil Rekdal, leder av Hordaland PF. Hederstegnmottakerne Til stående applaus mottok ni erfarne tillitsvalgte PFs hederstegn som takk for mangeårig og god innsats for PF-medlemmer. Ingjerd Kagnes fikk hederstegnet i 2013, men det ble overrakt i år. Mottakerne er (fra venstre) Reidar Gaupaas (Haugaland og Sunnhordland), Marina Sørgård (Hålogaland), Ivar Sindre Hellene (Hordaland), Arild Sandstøl (Rogaland), Frank Haga (Agder), Gry Mossikhuset (Salten), Ingjerd Kagnes (Hedmark), Roar Isaksen (Oslo), Ove Sem (Sør-Trøndelag). – PF har ofte kritisert at arbeidsgiver ikke lytter til de som har skoen på. Det må vi selv gjøre. Vi må støtte lederne i deres forslag og opprette en egen lederforening, sa leder av PF i Vestfold, Karin Madelen Walin under debatten. Også Kristin Aga, leder av Oslo politiforening, støttet forslaget. – PF skal være den beste foreningen for alle ansatte i politiet. Forslaget vil styrke ledernes forhold til PF, og det er viktig å lytte til politilederne. Vi skal lytte til de som har skoen på. Vi skal hele tiden bli bedre til å ivareta lederne våre, sammen med alle de andre medlemmene. Og vi skal formidle en forståelse for at det kan være krevende å være politileder, sa Aga. – STYRKER SLAGKRAFTEN Norske politiledere har jobbet med lands- 39 EDERFORENING Sagt på landsmøtet «Puppene dine har alt kosta oss nok.» En politileder med hjertesukk da en nybakt mor forsøkte å tilrettelegge for amming i arbeidstiden. MERETE RIKARDSEN (Sør Trøndelag) «Alle vet jo hvem som får den stillingen. Saken er avgjort. Aktuell kandidat er jo kompis med sjefen.» Referat fra en samtale der en lederstilling ble diskutert, men få søkte. KRISTIN AKERHOLT (Oslo) LEDERVENNLIG: PF-landsmøtet stemte enstemmig for å lage en bedre lederforening for politilederne. møtevedtaket i mer enn to år. – Dette er en gladsak for PF som fagforening og for oss som er arbeidsgivere, sier Arne Hammer. Han er til daglig politistasjonssjef i Bodø og engasjert i Norske politiledere under PF. – Jeg er primært en arbeidsgiver, og ikke en fagforeningsmann. Jeg er overbevist om at opprettelsen av en egen lederforening i PF styrker PFs anseelse og slagkraft både internt og eksternt. Vår styrke er at vi nå i større utstrekning kan kombinere fagforeningsrollen og arbeidsgiverrollen, sier Hammer. Stasjonssjefen sier ledere trenger en fagforening for å kunne påvirke politisk. – Som arbeidsgiver får jeg direktiver og pålegg fra Politidirektoratet som vi lojalt følger. Men vi ønsker jo også å kunne påvirke politisk. Gjennom PFPL får vi en slik plattform for å kunne være med å utvikle politiet også politisk gjennom den fagforeningen som har størst politisk gjennomslagskraft i justissektoren, sier Hammer. Hammer er svært fornøyd med vedtaket og hele pakken som nå er vedtatt. – Jeg vil henstille til lokallagslederne om å gjennomføre det som nå er vedtatt. Fremdeles hviler det et stort ansvar på lokallagslederne for å bidra til at ordningen blir en god ordning, slik at vi blant annet kan få utredet muligheten til å delta i lokale styrer og forhandlingsutvalg. Gjennom landsmøtets vedtak vil PF få mulighet til å påvirke hvordan fremtidens ledere i politiet skal være, avslutter Hammer. Det nye forbundsstyret PFs nye forbundsstyre består av fem menn og fire kvinner, ledet av Sigve Bolstad (foran til høyre) og Unn Alma Skatvold (nummer tre bakerst fra venstre). Bak fra venstre: Ernst Olav Lunde (Agder), Reidun Martinsen (Hedmark), Kristin Aga (Oslo) AnnRita Huse (Romerike), Unn Alma Skatvold (Østfold), Odd Børre Evensen (Østfinnmark), Kjetil Rekdal (Hordaland). Foran fra venstre: Vidar Johnsen (vara, Sør-Trøndelag), Kjetil Drange (Sogn og Fjordane), Sigve Bolstad (Oslo). Les flere saker fra landsmøtet på Politiforum.no «Jeg har stor tro på at politianalysen blir en suksess. I de 5-6 største byene i landet. De halvstore byene blir det nye B-politiet. Småstedene C-politiet.» FINN TORE PETTERSEN (Nordmøre og Romsdal) «Vi må få slutt på at beredskapen baserer seg på de som har fri.» KJETIL DRANGE (Sogn og Fjordane) «De eldste betjentene kommer til å dø av alderdom, før de kommer fram.» Om sammenslåtte distrikt i Finnmark med 170 kilometer mellom tettstedene. MAGNUS NILSEN (Vestfinnmark) «Da statssekretæren sa vi måtte jobbe smartere, dæven kor gla æ ble, at æ ikke hadde tenkt på det før!» Kommentar til statssekretær Vidar Brein Karlsens utspill om at politiet måtte jobbe smartere. MAGNUS NILSEN (Vestfinnmark) «Jeg er glad vi bor i et land det er mulig å kritisere politiet. Vi må aldri glemme at politiet er av folk og for folk.» VIDAR JOHNSEN (Sør-Trøndelag) Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 36 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 36 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. FELTINSPEKTØRER MED POLITIUTDANNING SYSSELMANNSBETJENTER Sysselmannen på Svalbard har tre ledige engasjementer som feltinspektør med politiutdanning i perioden 15.6.2015–12.8.2015, med mulighet for forlengelse i inntil to måneder for ett av engasjementene Sysselmannen på Svalbard har to ledige engasjementer som sysselmannsbetjent i perioden 1.6.2015–15.9.2015. Vi søker etter feltinspektører med politifaglig bakgrunn. Tjenesten utføres av tre feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter ulike steder på øygruppen. Det aller meste av virksomheten er basert på bruk av åpen båt med utenbordsmotor. Arbeidsoppgaver Betjentene vil inngå i politiavdelingens vaktordning (beredskapsvakt), og skal hovedsakelig tjenestegjøre i Longyearbyen, blant annet med oppgaver knyttet til behandling av straffesaker, koordinering av Sysselmannens transportressurser, og forvaltning. Det må påregnes tjenesteoppdrag og felttjeneste andre steder på øygruppen. Arbeidsoppgaver UÊ oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel i verneområder UÊ oppsyn og kontroll med jakt, fangst og fiske UÊ tilsyn med kulturminner UÊ faunaregistrering UÊ nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter UÊ andre praktiske oppgaver Kvalifikasjoner UÊ Politiutdanning og allsidig erfaring fra politi- og lensmannsetaten UÊ Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen UÊ God fysisk form UÊ Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet fremmedspråk Det er ønskelig at de som tilsettes har Short Range Certificat (SRC/VHF; maritim VHF). Vi legger vekt på felterfaring og eventuell håndverksmessig bakgrunn. Videre legger vi vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og fleksibilitet. Vi krever tilfredsstillende vandel. Vi tilbyr UÊ Avlønning i stillingskode 1434 Rådgiver i lønnstrinn 54 i Statens lønnsregulativ, p.t. kr 458 800,- pr. år UÊ Polartillegg i henhold til ”Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk” UÊ Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 18,2 %. Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt. +47 79 02 43 04 +47 79 02 43 10 Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. Det må klart fremgå av søknaden om søkeren ønsker evt. forlengelse av engasjementet, se innledningen over. Søknadsfrist: 16. januar 2015 Det er ønskelig at de som tilsettes har Short Range Certificat (SRC/VHF; maritim VHF). Vi legger vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og fleksibilitet. De som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres for HEMMELIG. Vi tilbyr UÊ Avlønning som sysselmannsbetjent i stillingskode 1209 etter ansiennitet og kompetanse UÊ Tillegg for beredskapsvakt UÊ Polartillegg i henhold til «Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk» UÊ Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet UÊ Møblert hybel Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 18,2 %. Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt. Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden. Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden. Kontaktinformasjon Jon Starheimsæter, sysselmannsoverbetjent Arve Johnsen, sysselmannsførstebetjent Kvalifikasjoner UÊ Politiutdanning og allsidig praksis fra politi- og lensmannsetaten UÊ Godkjent innsatspersonell minimum kategori 4 (IP4) UÊ Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen UÊ God fysisk form UÊ Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet fremmedspråk Kontaktinformasjon Jon Starheimsæter, sysselmannsoverbetjent Arild Lyssand, sysselmannsførstebetjent +47 79 02 43 04 +47 79 02 43 08 Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. Søknadsfrist: 16. januar 2015 Beredskapstroppen Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med PHS gjennomføre Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten 2015. Beredskapstroppen (BT) er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. BT kan også bistå med polititaktiske råd til taktisk, operasjonelt og strategisk nivå i politidistriktet. (PBS I 4.4.1) Utdanningen er et PHS studie og gir 30 studiepoeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må levere fagoppgave og bestå avsluttende eksamen. Flere opplysninger og detaljer på PHS hjemmesider – etter- og videreutdanning – operative utdanninger. Tidslinje: â Utlysning november og desember 2014 â Søknadsfrist 1.2.2015 â Opptak mai 2015 â Samling 1: uke 36 tom uke 43 - 2015 â Samling 2: uke 46 tom uke 50 - 2015 â Fagoppgave: uke 6 - 2016 â Eksamen: uke 10 - 2016 Ha god psykisk og fysisk helse. Kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. *Politihøgskole studenter som får bachelorgrad til sommeren 2015 har mulighet til å søke å gjennomføre opptak i mai 2015. Generelle krav: â Bachelorgrad i politiutdanning ved utdannelsens start.* â Være fylt 25 år innen utgangen av 2015. â Inneha gode politioperative ferdigheter. â Bestå fysiske tester fastsatt av Politihøgskolen. Fysiske minstekrav før opptak: â 3000 m. løping – tid 12.30. â Push Ups. 50 stk. â Heving i bom – 10 stk med overtak. â Sit.Ups. 50 stk. â 400 m. svømming. â Fridykk ned til 4 m. KONTAKTPERSONER: PHS Arne Jon Overland Politioverbetjent Politihøgskolen Tlf. 986 92 457 e-post: [email protected] Beredskapstroppen Rune Villanger Politioverbetjent/utdanningsansvarlig Beredskapstroppen Tlf. 992 87 636 E-post: [email protected] Søknadsfrist 01.02.2014. Ledige stillinger som politioverbetjent Ønsker du å verne viktige verdier i det norske samfunnet, arbeide med spennende saker og utvikle deg i en lærende organisasjon der vi arbeider tverrfaglig og deler kunnskaper med hverandre? Miljø // Vi har en ledig fast stilling som politioverbetjent ved Miljøkrimavdelingens miljøteam som arbeider med straffesaker innenfor områdene forurensnings-, natur-, kunst-, kulturminne-, arbeidsmiljøkriminalitet og dyrevelferd. Straffesaksarbeidet på Miljøkrimavdelingen skjer i tverrfaglige team med jurister og etterforskere med enten politifaglig bakgrunn eller økonomi-, biologi- eller kjemibakgrunn. / Kontaktperson: teamleder Tarjei Istad, tlf. 23 29 10 00 Skatt, avgift og konkurs // Vi har ledig en fast stilling og ett vikariat som politioverbetjent i avdeling 1, som har et særlig ansvar for skatte-, avgifts- og konkurskriminalitet. Straffesaksarbeidet skjer i tverrfaglige team med jurister og etterforskere med enten politifaglig bakgrunn eller økonomifaglig bakgrunn. Søknadsfrist: 5.1.2015 / Kontaktperson: teamleder Elisabeth Harbo-Lervik, tlf. 23 29 10 00 For full kunngjøring: www.okokrim.no eller politijobb.no 1989–2014 Oslo politidistrikt Politioverbetjent/avsnittsleder ved voldsavsnittet - vikariat Vil du lede et av landets mest spennende etterforskningsavsnitt? Stillingen er ledig som vikariat i hele 2015. Det vil være muligheter for forlengelse/ fast ansettelse. Seksjonen søker en leder med særlig fokus på utvikling av organisasjon, metode og kompetanse. Voldsavsnittet er et spennende arbeidssted med krevende og profilerte saker. Avsnittet har mange dyktige medarbeidere og ledere som sammen med seksjonen for øvrig ønsker å utvikle arbeidsformer, metode og fag, for å være fremtidsrettet. Vi søker deg som vil være en pådriver i dette og som har motivasjon og ferKvalifikasjoner â Bestått grunnutdanning ved politi(høg)skole â Bred generell erfaring fra politiet og erfaring som leder â Lederutdanning vil bli vektlagt â Bør ha erfaring fra etterforskning av alvorlig kriminalitet â Kjennskap til personaladministrative og økonomiske avtaler, herunder helse, miljø og sikkerhetsarbeid og viktigheten av dette â God muntlig og skriftlig formuleringsevne, både i norsk og engelsk â Plettfri vandel. Uttømmende politiattest vil bli innhentet â Må kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG â Attester og vitnemål i original tas med ved avtale om intervju Personlige egenskaper â Evne til å motivere og engasjere â Handlekraftig, initiativrik og opptatt av å drive utvikling â Resultatorientert, strategisk og helhetstenkende â Evne til å takle krevende arbeidssituasjoner digheter til å etterspørre, initiere og gjennomføre endringer. Voldsavsnittet er et av de fremste etterforskermiljøene i Norge innen alvorlig kriminalitet. Avsnittet etterforsker drap, drapsforsøk, grove voldssaker, samt dødsfall med ukjent dødsårsak. Avsnittsleder har faglig og administrativ ledelse av etterforskningsenheten med personell- og budsjettansvar. Stillingen er en del av seksjonens ledergruppe og deltar i strategisk planlegging og utvikling av seksjonen. Oslo politidistrikt har en lederplattform som krever at ledere tenker og handler helhetlig, lojalt, positivt og modig. Kvinner oppfordres til å søke. â â â Samfunnsorientert og med fokus på videreutvikling av fagfeltet Gode samarbeidsevner Personlig egnethet som leder Vi tilbyr â Spennende og utfordrende arbeidsplass â Utviklingsorientert fagmiljø â Lønnstrinn 74 -76, særlig god kompetanse kan gi høyere lønn â Fullstendig utlysingstekst finnes på politijobb.no â Søknaden sende elektronisk via utlysingsteksten. Fullstendig utlysningstekst kan finnes hvor? Hvordan skal søknaden sendes: Elektronisk – hvordan? Spørsmål til stillingen? Kontaktinfo:Grete Lien Metlid seksjonssjef(+47) 22 66 94 19-480 84 599 Søknadsfrist 15.12.2014. POLITIFORUM DE BESTE SØKERNE LESER POLITIFORUM POLIT P O L I POLITIFORTIFORUIFMORUM UM Sett inn din stillingsannonse her... ...og du når ut til 97 prosent av politiutdannet personell. 1 7 . 0 9 . 2 0 1 4 1 5 . 1 0 . 2 0 1 4 1 2 . 1 1 . 2 0 1 4 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - L Ø S S A L G | N R K R 6 5 , - | K R 6 5 , - | N R N R 0 9 1 0 1 1 TUR 15 TRØMSØ VADSØ TUR 5 MSØ ALTA TRØ TUR 4 KARASJOK TROMSØ TRO MSØ TUR 6 KAU TOKEINO ALTA ALTA KA UT OK ALTA TUR 8 KAUTOKEINO ALTA TUR 7 KAU TOKEINO KAUTOKE TUR 9 INO ALTA VAD SØ TUR 1 KARA SJO K VAD SØ TUR 10 KAU TOKEINO ALTA TUR TOKEINO 11 ALTA TU EINO R 12 KAU TR OM KARASJ KAR OK TUR 3 ASJOK VAD SØ SØ KAU TR ØM SØ TU R KA 13 UT OK TOK KAUTOK EINO TUR 14 EINO TRØ KAUTO TUR KEINO 2 KARA MSØ EINO VADSØ SJO K Til sva rer Politie DEfo RFrdOR tDE mTåtte i faER kjøre ngen SÅ VIK TIG ATsa han ha 5268 km dde flys krekk POLITIM ESTERE N SOM ER TUR 16 KAUTOKEINO Va dsø -M ad rid PER LLE EIS RASG ÅRL KFEA RES EENN SIN EG K AP EE SKYL GGEEVN Kontakt markedskonsulent Heidi Bjørkedal [email protected] | L Ø S S A L G | 18 lang e å ta fly bilturer ble re og båt til re sultatet da Uredd, uta Hele hunde-tten. Det bl en drapsm dv e ikke an politime endt og ordn billig fo n nektet uh øyinge SIDE tideli n g. ste står r polit Møpå sekunde ren som bru t 28-31 iet. spil l ke i rett r r på 200 sjusPF0914_ meesse pros 001_forsi ter. n mot de.indd SIDE 102 19 politihunde n Pelle. PF1014_00 1_forside.i ndd 2 PF1114_001_fo rside.indd SIDE 10-19 2 9/10/14 10/7/14 05/11/14 14:52 5:20 PM 2:29 PM 46 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Tillit under omorganisering TRANSPORT OG FREMSTILLING AV: VEGAR MONSVOLL, LEDER SIVILUTVALGET, POLITIETS FELLESFORBUND P olitiet er preget av å være under omstilling og endring, strukturelt og kvalitativt. Et av endringsprosjektene er en mulig flytting av transport og framstilling av fanger fra arrestforvarere i politiet til Kriminalomsorgen. «Pilotprosjektet transport og fremstilling» er nå igangsatt. Den første transporten foretatt av Kriminalomsorgen ble gjennomført 19. august. Justis- og beredskapsminister Anundsen og Politidirektør Humlegård gikk begge ut i media samme dag og beskrev prosjektet som en suksess. Det til tross for at evalueringsrapporten ikke skal foreligge før midten av juni 2015. Hva om evalueringen viser noe annet enn ledelsen og justisministeren ønsket på forhånd? Vil det føre til et prestisjenederlag slik at evalueringen legges i en skuff eller bortforklares på noen måte? Arbeidstakerorganisasjoner ble ikke involvert eller informert før beslutninger og planer ble lagt. Sågar ble organisasjonene informert om prosjektet gjennom sosiale medier hvor frustrerte ansatte deler sine bekymringer. Sen involvering og lite informasjon fører til at prosjektet kommer skjevt ut fra starten og allerede her skapes det et tillitsbrudd mellom ansatte og ledelse. Budsjettet for pilotprosjektet har en hel- årsvirkning på 40 millioner i 2015. Hvis de berørte distriktene hadde fått de 40 millionene ville de da ha valgt pengene eller prosjektet? Vår påstand er at ressursutnyttelsen ville blitt bedre om distriktene hadde blitt tilført midlene. Ved at arrestforvarere hadde utført transportoppdragene ville man fått en bedre ressursutnyttelse da man i større grad kan bruke disse til andre oppgaver ved ledig kapasitet. Dette vil i større grad frigjøre politikraft. Per i dag er prosjektet finansiert ved ekstraordinære midler. Hvordan blir dette Regjeringens prosjekt i etter 2015? politidistriktene Nordre Vi tror at en og Søndre Buskerud, Te- videreføring lemark og Vestfold, hvor av prosjektet kriminalomsorgen skal etter 2015 vil overta politiets jobb med medføre en transport og fremstilling reduksjon av av varetektsfanger. politiets budsjett med 40 millioner. Det vil være utopi å tro at man vil få i både pose og sekk. Vi oppfordrer politimestrene i de berørte distrikt til å få et klart svar fra politikerne om dette vil få noen negativ konsekvens for politiets budsjett. - I tillegg til Pilotprosjektet, er det satt ned en arbeidsgruppe som skal se på det samme som pilotprosjektet tester ut, nemlig overføring av arbeidsoppgaver i forhold til arrest og fremstilling til en annen aktør. I denne arbeidsgruppen er det ingen representanter fra fagforeningene i politiet. Her skal det vurderes om x antall ansatte skal ut av politiet. Hvordan er det da mulig at gruppen ikke er representert ved fagforeningsrepresentanter fra politiet? Den ledes og koordineres av Kriminalomsorgsdirektoratet. Denne gruppen skal levere sluttrapport ultimo 2014. Normalt skulle pilotprosjektet blitt gjennomført, og erfaringene derfra tatt med til arbeidsgruppen, som deretter konkluderer i sin rapport. I bakvendtland kan alt gå an. Politiets Fellesforbund er opptatt av at medlemmer og ansatte blir ivaretatt på en best mulig måte i forbindelse med de endringer som pågår i politiet. Det er krevende å være i en boble av usikkerhet. Ord som prosess, involvering, arbeidsgrupper, styringsgrupper og ikke minst tillit blir flittig brukt. Caroline Fische (cand.polit. psykologi) skriver i en artikkel for MAGMA (tidsskrift for økonomi og ledelse) at «Tillit er en forutsetning for lederskap». Politiets Fellesforbund mener at også for å lykkes i en omstillingsprosess er man avhengig av tillit i organisasjonen. Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer at de ikke har tillit til politiets ledelse i forhold til «Pilotprosjektet transport og fremstilling». Ut fra beskrivelsene over forstår vi det godt. Vår oppfordring til Justis- og beredskapsministeren er at det ikke må gå politisk prestisje i å få gjennomført endringer i politiet. Løsningene som blir bestemt må være til det beste for både ansatte og publikum. Politiets viktige rolle i lokalforankret tverrfaglig samh FOREBYGGING AV: CHRISTOPHER TANBERG, LENSMANN D ebatten rundt utfordringer knyttet til politianalysens forslag om nedleggelse av lensmannskontor, er som regel med utgangspunkt i problemstillingene rundt operativ beredskap og responstid. Men hva blir politianalysens konsekvenser med utgangspunkt i forebyggingsperspektivet, og da særlig forebygging av barne- og ungdomskriminalitet? Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har gjennom 10 år bidratt med stimuleringsmidler, for å motivere kommunene til å satse i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. En av grunntankene er at det ikke er politiets ansvar alene å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiet er en viktig premissleverandør og bidragsyter, og min påstand er at uten politiet vil hele SLT - systemet (Samording av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), falle sammen. DET HANDLER OM FOLK OG RELASJONER Jeg har en enorm tro på tverrfaglig samhandling gjennom SLT modellen. Og jeg har enorm tro på lokalorientert politiarbeid. For å lykkes i samhandlingen er en helt avhengig av kontinuitet. For SLT handler ikke bare om system, men om folk og relasjoner. Samspillet mellom politi og kommune krever trygghet mellom deltakerne i samarbeidet, og den oppstår etter min erfaring over tid. For å kunne bidra inn i SLT- samarbeidet på best mulig måte, må politiet sin representant ha god kunnskap om nærmiljøet og menneskene som bor der. Det er for meg lokalt forankret politi. Jeg registrerer at det stadig er flere kriminalitetsforebyggende og rehabiliterende tiltak som baserer seg på et velfungerende SLT. Politirådene er et eksempel. Hva da om SLT rakner fordi lensmannsdistrikt legges ned? Jeg er ikke så bekymret på egne vegne, for i min driftsenhet er avstandene korte. Men hvordan blir det i mer avsidesliggende strøk? GJENOPPRETTENDE PROSESSER 01.07.14 ble den nye ungdomsstraffen, samt ungdomsoppfølging innført i Norge. Ungdomsstraffen skal være et alternativ til ubetinget fengsel for ungdom som har begått alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet. Den er bygget opp rundt tanken om gjenopprettende prosesser, og en skal mobilisere lokalsamfunnet rundt ungdommen ved 47 Bevæpningsspørsmålet bør ikke være en politisk beslutning Til det er det for mye politikk, følelser og faktafeil. BEVÆPNING AV: VEGARD KRISTIANSEN, BODØ POLITISTASJON VÅPENKAPPLØPET Norske kriminelle har vært bevæpnet i mange år, det er villigheten til å bruke våpenet som virker å være større i dag. De nye utfordringene dagens politi står ovenfor er i all hovedsak bruk av farlig gjenstand, dette av personer med en blanding av rus og psykiatri. Våpenkappløpet det henvises til er etter mitt syn et argument som ikke henger sammen med de erfaringer tjenestemann har på gaten. De kriminelle er bevæpnet allerede. POLITIETS SIVILE PREG Styrken til norsk politi er generalisten; vi har en unik evne til å tilpasse oss enhver situasjon og vi har god kontakt med publikum. Politiet har som kjent en stor tillit i samfunnet, og det tror jeg at vi fortsatt vil ha om vi skulle bli bevæpnet. Vi har til nå sett at argumentene om at politiet mister kontakten med publikum er grunnleggende feil, og argumentet kan egentlig legges dødt. VI ER IKKE TRENT TIL Å BÆRE VÅPEN I DET DAGLIGE Vi som IP-personell er godt nok trent(gode nok) for å bevæpnes i de farligste situasjonene, men det påstås at vi er ikke godt nok trent(ikke gode nok) til å bære et våpen på hofta i det daglige. Norske politifolk er godt nok trent til dette, dette fordi vi faktisk trener med å løse ulike caser på IPtreninger. Den treningen som vi eventuelt trenger ekstra vil vi tilegne oss raskt gjennom påfølgende IP-treninger hvor det er naturlig å trene med våpen til en hver tid slik situasjonen er i dag. Dette er en kort tilvenning og erkjennelse av at våpenet er tilgjengelig til enhver tid. DET VIL BLI LØSNET FLERE SKUDD OG FLERE VIL DØ Kanskje vil det bli løsnet flere skudd totalt sett, dette fordi at politiet årlig opplever livsfarlige situasjoner. I ettertid vet man ikke hvordan disse situasjonene ville vært løst med våpen, men hvis politiet hadde skutt, så måtte det vært hjemlet i instruks. Instruksen er der fortsatt enten våpenet er i bilen eller på hofta. Når man bruker statistikker på løsnet skudd, kan man ikke bare telle et skudd, man må analysere situasjonen. Flere motstandere av en generell bevæpning av politiet har sagt ”det fins ikke en god grunn til å bevæpne politiet”. Jeg syns det blir for unyansert, og man låser seg i på et spor i sine egne meninger blandet med masse uvitenhet og følelser. Som tilhenger av generell bevæpning ser jeg motargumentene, derav to som jeg synes er viktig å nevne. Det vil nok kanskje bli løsnet flere skudd som nevnt tidligere. I tillegg så fins det en teoretisk mulighet for at andre kan frata oss våpenet. Det som er viktig å ta med i debatten angående en generell bevæpning er at det også handler om politiets muligheter til å gripe inn, beskytte, redde og eventuelt nøytralisere. Jeg tror ikke flertallet av politikere er i stand til å ta den rette beslutningen på dette etter det jeg har sett av og lest av debatter. handling å etablere oppfølgingsteam. Politiet skal være deltaker, og har en dedikert rolle i hvert eneste oppfølgingsteam. Vi ser at i de kommuner som har et veletablert SLT, er arbeidet med å bygge opp oppfølgingsteam atskillig enklere enn i kommuner hvor dette ikke fungerer. Arbeidet med ny ungdomsstraff og oppfølgingsteam forutsetter nemlig også god tverrfaglig samhandling i den enkelte kommune. Det krever at samarbeidsaktørene er tilstede der ungdommen bor. Er ikke dette på plass, vil innhold, oppfølging og gjennomføring av ungdomsstraffen bli av dårlig kvalitet. Det har den siste tiden vært mye fokus på arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunene har ikke lykkes tilstrekkelig i forebygging av dette, og flere står overfor store utfordringer når ”Syria - farere” etter hvert vender tilbake. Kommunene mener selv de ikke har forutsetninger eller kompetanse til å møte utfordringene. KRÅDs leder, Shahzad Rana, lanserte derfor tidligere i høst ideen om en nasjonal reisende innsatsstyrke som nettopp gjennom SLT modellen skulle bistå til oppbyggingen av kompetanse. Men hvordan skal en lykkes i dette arbeidet dersom det ikke er noe SLT å forankre det i? jeg har ikke tro på at dette alene kan erstatte lensmannsetaten. Noe vil gå tapt på veien. Det ene trenger ikke ekskludere det andre, og jeg er spent på hvordan politidirektoratet vil definere ”lokalt forankret politi” i omstillingen som nå kommer. Hvordan tenker en seg organiseringen av det tverrfaglige samarbeidet i praksis? Og hvordan sikrer en det lokalt forankrede når lokasjonene forsvinner? En ting er i hvert fall sikkert, reduseres lokasjoner, må det stilles høyere krav til politiets ledelse og styring innen det kriminalitetsforebyggende politiarbeidet. Hva blir politianalysens konsekvenser med utgangspunkt i forebyggingsperspektivet? NOE VIL GÅ TAPT PÅ VEIEN Jeg skal ikke begi meg inn i diskusjonen om rullende, operativt ipad politi, for jeg har faktisk veldig stor tro på nye metoder, ny teknologi og mer politiarbeid på stedet. Men 48 BOKOMTALE NÅR KRIMINALITET LØNNER SEG AV: OLE MARTIN MORTVEDT Nok en gang har VG-journalistene Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aas rullet opp et omfattende kriminelt miljø mellom to permer. En sak som var for stor for landets mest robuste etterforskningsmiljø. I boken følger vi et lite utvalg kriminelle som har utspring fra en navngitt pakistansk familie i Oslo. Det er spennende å se hvordan forfatterne gjennom grundig dokumentasjon og etterpåklokskapens forstand viser hvordan kriminelle i mange år har livnært seg av bedragerier, skatteunndragelser, vold og trusler. Det har vært brukt leiemordere og det er gjennomført drap. Alt for at de kriminelle på toppen av organisasjonen skal leve et liv i avsindig luksus. Boken er spennende skrevet, dokumentarstilen sitter som et skudd, og man blir grepet av den gjennomgående sterke viljen aktørene legger for dagen for å basere livet på kriminalitet. Kriminalitet som belaster enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet med enorme summer og store lidelser. Boken viser også hvor mye som glipper for politiet, fordi etaten ikke har nok mannskaper til å følge komplisert etterforskning. Jeg gremmes når jeg kan lese hvordan kriminaliteten får utvikle seg, når politiet ikke er gitt anledning til å følge opp. Oslo politidistrikt, med landets mest robuste etterforskningsmiljø, innrømmes liten ære i boken. Et lite knippe finansetterforskere får en svært krevende sak på bordet. Et bord som fra før er fylt av andre alvorlige saker. Det er umulig å konsentrere seg om kun den ene saken. Boken avdekker at finansetterforskerne for det meste er overlatt til seg selv, og at de får lite støtte fra andre seksjoner i Oslo PD når det er behov for spesialkompetanse. De grundige og dyktige økonomietterforskerne må selv analysere nær 80.000 mobilsamtaler, samle spor og drive avhør. Etterforskningsmiljøet i Oslo er så stort at etterforskningen mot en familie er spredd på syv ulike enheter som alle jobber med ulike typer kriminalitet. Men det er ingen overordnet koordinering mot denne mafialignende familien. Vi ser også hvordan kyniske advokater er mer opptatt av å forlenge advokatbistanden til de kriminelle gjennom å fraråde dem å tilstå, til tross for at bevisene er overveldende. Konsekvensen er at klientene ikke oppnår strafferabatt, og må tilbringe opp mot ett år ekstra i fengsel. Forfatterne av boken følger de mistenkte og etterforskerne i inn- og utland, helt til statsministernivå i to land, gjennom telefonavlyttinger og enorme analyser. Etterforskerne jobber bokstavelig talt helsen av seg, mens strategisk ledelse er uvillig til å følge opp med ressurser - fordi det ikke er mer ressurser å fordele. Vi får høre hvordan Oslo statsadvokatembete droppet tiltale på gamle bedragerisaker på 45 millioner kroner, fordi sakskomplekset ville blitt for omfattende. Og vi ser en påtalejurist som dropper mer alvorlige tiltaler for å få en tilståelsessak - mot etterforskernes anbefaling. Det tjener ikke ledelsen ved Oslo PD til ære når ledelsen på et punkt konkluderte at saken var for stor for landets største etterforskningsenhet. Dermed er Umar Farooq Zahoor, en av de antatte hovedmennene, ikke en gang etterlyst av politiet. Dermed kan han fritt bevege seg fra land til land, mens han lever kostelig på det som antas å være svindelpenger fra Norge. Boken er julegaven til studenter på Politihøgskolen, politietterforskere og sjefene. Og ikke minst for justispolitikere. Fordi forfatterne på en spennende måte dokumenterer hvordan kriminelle frekt og utradisjonelt lett unngår og omgår både etterforskning og senere domfellelse. Boken er en lissepasning til den som ønsker å gjøre noe med kriminaliteten. Det tjener ikke ledelsen ved Oslo PD til ære når ledelsen på et punkt konkluderte at saken var for stor for landets største etterforskningsenhet. FAKTA: Forfatter: Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aas Tittel: KUPPET Gyldendal forlag (368 sider) 49 STUDENTROPET AV: KENT SKIBSTAD politistudent For eller i mot bevæpning? J eg er politistudent, og må etter eget syn være forsiktig med å ta stilling til spørsmålet. Min politierfaring består bare av tre måneder i praksis, og gir ikke mye rom til å kunne mene noe faglig om temaet. Men jo mer jeg reflekterer over det og jo mer jeg lytter på kloke kollegaer og andre gode innspill i debatten, jo tydeligere ser jeg at det neppe er noe klart svar. Det finnes gode argumenter for bevæpning, og det finnes like gode argumenter mot bevæpning. Det eneste som er skuddsikkert er at det ikke finnes noe godt fasitsvar. Jeg gjør meg også egne observasjoner. Etter endt nattevakthelg i Stavanger kan jeg trygt si at jeg ikke merker noe distanse til publikum. Folk prater med mine bevæpnede kollegaer på akkurat samme måte som før. Vi får klemmer som før. Og folk er like opptatt av å ta selfier med politiet som før. Jeg klarer heller ikke se for meg at ver- digrunnlaget i det norske samfunnet blir endret eller ødelagt av et kilo Heckler & Koch. Gir man ikke samfunnet lite tillit hvis man tror et bevæpnet politi vil ryste hele grunnmuren vår? Har samfunnet og de kulturelle verdiene blitt endret og svekket i Danmark, Sverige, Finland? Selv om man bærer pistol, betyr det ikke at man ikke samtidig kan være verdibærer av norsk kultur. Bevæpningsdebatten er komplisert og meningene blant politistudentene er mange. Jeg kan bare prate for meg selv. Det er klart at en slik debatt vekker engasjement og følelser. På en måte blir det feil at vi studenter skal blande oss inn i debatten, i hvert fall i et faglig perspektiv. Vi mangler erfaringen. Samtidig har hver og en student solide verdier det er viktig og verdt å lytte til. Vi i PF studentene tar ikke stilling til spørsmålet om bevæpning. Vårt fokus er sikkerheten til hver enkelt politistudent, spesielt nå med terrortrusselen som foreligger. Vi er 720 politistudenter ute i praksis. Faktisk utgjør vi hele 15 prosent av politistyrken i Norge. Da er det viktig å vite at vi blir tatt med i sikkerhetsvurderingene til POD og PST. Politihøgskolen skal i så måte ha ros for arbeidet som gjøres med å ivareta sikkerheten til studentene på en god måte. Hvis det blir generell bevæpning, hva skjer da med politistudentene og utdanningen? Blir vi i fremtiden bevæpnet i praksisåret? Jeg lar spørsmålet henge løst i luften. God, trygg jul Vi er 720 politistudenter ute i praksis. Faktisk utgjør vi hele 15 prosent av politistyrken i Norge. ANNONSE FRA PURK TIL SVIN Boken «Fra purk til svin» er historien om politimannen og politikeren som opplevde å gå fra å være en av samfunnets mest respekterte til å bli anmeldt, varetektsfengslet, tiltalt og dømt. Din leverandør av personlig utrustning! Da dommeren slo klubben i bordet var han den siste som dømte. Kollegaer, medier og bygda hadde for lengst felt sin dom. Boken gir oss et innblikk i hvordan saken fremstod sett fra siktedes side. Ikke for å ta et oppgjør med motparten, men for å belyse svakheter i medienes arbeidsmetoder, etterforskning og rettergang. Leseren får også følge forfatteren gjennom soning og familieutfordringer. Se www.lilltech.no for mer informasjon. Dette er en ærlig bok de fleste vil ha nytte av å lese. Bestilles på e-post: [email protected]. Pris kr. 285,- Foredrag bestilles på samme adresse. Se også www.sveintore.no www.snigeldesign.com 50 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Vel blåst! V i har nettopp lagt bak oss et meget vellykket landsmøte i Bodø. Det var fire flott gjennomførte dager, fylt med viktige og interessante politiske diskusjoner og vedtak, og god stemning gjennom hele møtet. Jeg sender en stor takk til alle som bidro til at det ble bra! På møtet opplevde vi at både justisministeren, politidirektøren, leder av justiskomiteen og HR-direktøren i POD nevnte lønn som virkemiddel i personalpolitikken i sine innlegg. At lønn blir sett på som viktig av så mange, det setter PF pris på. På forhånd var det saken om ledernes tilknytning til PF som ble sett på som den vanskeligste saken. Dette er en sak som har vært utredet flere ganger, uten at vi har fått tatt den et skritt videre. Men denne gangen kom det til et vedtak, som jeg har stor tro på. Ledermedlemmene i PF vil nå få sitt eget lederlag, samtidig som de beholder medlemskapet i lokallaget sitt. Roar Isaksen, leder av Norske Politiledere, hadde takket nei til gjenvalg. Lill Heidi Tinholt fra Søndre Buskerud ble valgt til ny leder. Vi må nå, med forbundsstyret og PF Norske Politiledere i spissen, sammen sørge for at ledermedlemmene føler seg bedre ivaretatt. Vi må gi dem et tilbud som gjør at alle ansatte i politiet også i fremtiden står sammen i PF. Jeg vil gi ros til landsmøtet for at denne saken ble lost i land på en så glimrende måte. Jeg vil også gi ros til Roar Isaksen og hele utvalget, som har ledet Norske Politiledere og forbundet gjennom denne, tross alt, vanskelige saken. Og jeg gratulerer Lill Heidi Tinholt og ønsker henne lykke til i det nye vervet for PF Norske Politiledere. Organiseringen av PF var også en sak på møtet. Som en følge av politianalysen, vil antall politidistrikt reduseres. Da er det naturlig at antall PF-lokallag også blir færre. Forbundsstyret kan nå begynne å forberede en organisering tilpasset den nye strukturen i politiNorge med bakgrunn i landsmøtevedtaket. Reduksjon av antall lokallag innebærer en stor endring, og det er viktig at vi kommer i forkant slik at vi får tid til å gjøre gode vurderinger og tenke gjennom alle sider av saken. Det nye styret i PF var samlet til styresamling allerede mandagen og tirsdagen rett etter landsmøtet. Dette var altså ikke et styremøte, men en samling der vi la mye vekt på samkjøring og det å bli kjent. Det første ordinære styremøte er rett før juleferien, 17. og 18. desember. Vi nærmer oss veldig fort jul, og fortsatt har vi ikke sett noe til Politianalysen. Men vi vet at noe kommer ganske snart. Vi har prosesser og høy beredskap i forhold til saken, slik at vi vil være forberedt når noe skjer i nær fremtid. Vi er inne i sluttspurten før jul. Det nummeret av Politiforum som du nå sitter med, er det siste før jul. Derfor vil jeg benytte muligheten til å ønske alle tillitsvalgte, PF-medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år. Det har vært et krevende år, og 2015 blir definitivt også krevende. Jeg håper alle får muligheten til å «ta seg inn» i juleferien og nyte noen annerledes og rolige dager. Det har vært et krevende år, og 2015 blir definitivt også krevende. Arrangementskomiteen Årets PF-landsmøte gikk av stabelen i Bodø, og arrangementskomiteen besto av folk fra PFs lokallag i Salten. Arrangementskomiteen, som fra landsmøtedeltakerne fikk stående applaus for arrangementet, besto av (fra venstre) Madeleine Johnsen Holmvik, Egil Økshoff, Thorben Westgård, Stig Østbø, Mads Bernhoft og Camilla Marken. Julehilsen Sigve 51 VI GRATULERER! JUBILANTER I JANUAR ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 60 60 60 60 60 Arnesen Bjørnes Bugge Gaustad Glorud Haugdal Hauge Inselseth Koppergård Kroglund Lambine Langaas Lillemo Meyer Moland Moum Mårstøl Nilstad Raftsjø Segberg Slåtten Svenungsen Tornes Waksvik Watne Andersen Bjerke Bækken Bøe Edvardsen Hanne B. Bente Stein Christian Stig Marianne Kari Ove Grethe Parly Arne Ellef S Janne Petter Nina Jim Roger Anne Straumshei Tone Kjell Arne Trine Jenny Morten Line Ole Tonje Knut Håkon Karine Kjosar Stein Kjetil Venche Stein Kristian Arne Frode Lisbeth 12/1/1965 29/1/1965 15/1/1965 1/1/1965 23/1/1965 30/1/1965 30/1/1965 23/1/1965 20/1/1965 31/1/1965 31/1/1965 7/1/1965 19/1/1965 29/1/1965 12/1/1965 21/1/1965 28/1/1965 28/1/1965 20/1/1965 10/1/1965 29/1/1965 27/1/1965 5/1/1965 18/1/1965 20/1/1965 19/1/1955 1/1/1955 10/1/1955 30/1/1955 9/1/1955 Østfold Nord-Trøndelag Oslo Politiforening Oslo Politiforening Hedmark Vestfold Oslo Politiforening Vestfold Søndre Buskerud Oslo Politiforening Oslo Politiforening Nordmøre og Romsdal Hedmark Vestfold Vestfold Nord-Trøndelag Oslo Politiforening Politihøgskolen Politiets Fellesforbund Kripos Agder Oslo Politiforening Oslo Politiforening Haugaland og Sunnhordland Asker og Bærum Agder Telemark Oslo Politiforening Nordre Buskerud Hordaland Nordmøre og Romsdal 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 70 70 70 70 70 70 70 Ege Engemyr Fiske Gretland Grundstad Hagen Hamnvikvoll Haugen Helgetun Hustoft Jensen Larsen Midtsian Nilsen Ormåsen Pettersen Pettersen Rundsveen Sagen Stensnes Tovan Tronstad Valen Berger Broen Holta Iversen Onsrud Sørbø Trondsen Torbjørn Lars Gustav Bjørn Bente Ståle Lasse B Geir Kittil Svein Erik Marvin Svein Freddy May Kristin Harald Ditlev Jørn Inger Torill Odd Gunnar Jan Erik Kjell Kristian Jan Ingvar Arve Ingvar Tor Åge Per Helge Vold Hans Christian Ellen Arnhild Fløysvi Ingvei Kirsten Fred Kåre Knut Ørjan 19/1/1955 14/1/1955 15/1/1955 17/1/1955 29/1/1955 8/1/1955 15/1/1955 17/1/1955 7/1/1955 21/1/1955 26/1/1955 14/1/1955 23/1/1955 26/1/1955 14/1/1955 21/1/1955 18/1/1955 10/1/1955 17/1/1955 31/1/1955 12/1/1955 8/1/1955 16/1/1955 2/1/1945 30/1/1945 10/1/1945 7/1/1945 10/1/1945 29/1/1945 3/1/1945 Telemark Agder Nordmøre og Romsdal Østfold Salten Asker og Bærum Oslo Politiforening Telemark Nordmøre og Romsdal Rogaland Søndre Buskerud Agder Sør-Trøndelag Østfold Telemark Romerike Vestfinnmark Gudbrandsdal Sør-Trøndelag Oslo Politiforening Nordmøre og Romsdal Agder Sør-Trøndelag Politihøgskolen Østfold Rogaland Hordaland Vestoppland Agder Oslo Politiforening Utvidet advokatavtale for PF-medlemmer Siden 2003 har Advokatfirma Scavenius AS samarbeidet med Politiets Fellesforbund om juridisk bistand til forbundets medlemmer. I 2013 ble advokatfirmaet innlemmet i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA som er et av Norges største og ledende advokatfirmaer med spesialkompetanse på erstatningsrett. I tillegg har vi betydelig kompetanse på andre sentrale rettsområder innen forbrukermarkedet. Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen bistår til enhver tid mange hundre klienter i deres erstatningssaker etter yrkesskader, trafikkulykker, pasientskader m.m. Vi tilbyr advokater med lang og spesialisert erfaring. Vårt hovedkontor er i Sandvika utenfor Oslo, og vi har avdelingskontor i Ski og Halden. Gjennom vårt mangeårige samarbeid med Politiets Fellesforbund har vi oppnådd en rekke gode resultater for Politiets Fellesforbunds medlemmer. Vi skriver også jevnlig i Politiforum. I samarbeid med Politiets Fellesforbund tilbyr vi nå som en prøveordning også utvidet advokatbistand til medlemmene i blant annet arv- og skiftesaker, mangler ved fast eiendom, ekteskapssaker, barnefordelingssaker, m.m. Vi yter slik bistand på gunstige økonomiske vilkår etter avtale med Politiets Fellesforbund. www.advhi.no og www.dinerstatning.no 52 POLITIJUSS AV: TERJE SCAVENIUS Advokat www.scaveniuskco.no Hva hvis du blir skadet? Politistudenters rettigheter og plikter – del 3. P raksisåret er kommet, og det er (litt mer action) på gang. Student Sindre Evensen beskriver situasjonen når annet skoleår skal begynne veldig godt i Politiforum nummer 06/07 i år, fra side 33. Evensen er klar for det nye året og hans leder presiserer at «dere kommer til å være helt annerledes når dere er ferdige med praksisåret». Det er dessverre en kjensgjerning at noen får kjenne dette på kroppen mer enn andre, ved at de blir påført en varig personskade. RETTIGHETER SOM FAST ANSATT I praksisåret er utgangspunktet at den enkelte student er å anse som en normal arbeidstaker, og er yrkesskadedekket mens «han er i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden», folketrygdloven (ftrl) § 13-6. Dette begrepet har et grensesnitt mot fritid, der skader ikke er dekket som yrkesskader. Vi vil komme tilbake med en grundig redegjørelse for grensesnitt mellom fritid og arbeid i en ny artikkel i Politiforum i løpet av våren 2015. YRKESSKADEBEGREPET Som yrkesskade, menes «en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket», se ftrl. §13-3. Det sentrale er begrepet «arbeidsulykke». En ulykke er en plutselig eller uventet ytre hending, som personen blir utsatt for i arbeid. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending, som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. Ovennevnte beskrivelse har mange grensesnitt mot hendelser som verken kommer plutselig, er uventede eller ligger utenfor det normale for utøvelse av sitt arbeid. Dette «uførebegrepet» kommer vi også tilbake til med en bred juridisk vurdering noe senere. MELDING AV EN SKADE Dersom en blir skadet i arbeid, er det helt sentralt at man melder hendelsen til rette instans. Dette bør gjøres uten ugrunnet opphold, og det kan ha store konsekvenser dersom en venter med dette. I verste fall vil en kunne miste alle sine rettigheter. Det er derfor laget en skjematisk oversikt over skadehendelser i forskjellige situasjoner. Her vises det til hvilke bestemmelser som gjelder, og meldefristene presiseres. Et annet forhold er at, dersom det er en gyldig forsikring, og skaden gir varig skadefølge, er kravet morarentebelagt. Det vil si at du får morarente, som i utgangspunktet gis fra to måneder etter at skaden er meldt. Med en morarente på nesten 10 prosent er det god sparing å melde et forsikringstilfelle tidlig. ADVOKATHJELP TIL MEDLEMMER Det er en trygghet for det enkelte PF-medlem å ha dekning for nødvendig advokatbistand dersom en blir påført en personskade under utøvelse av sitt arbeid. Jeg vil påstå at det er helt nødvendig med advokatbistand for personskade, for å få et riktig erstatningsoppgjør, dersom dette, for eksempel skulle gjelde for livet ut. Det er derfor ekstra gledelig å kunne meddele at på landsmøtet i Politiets Fellesforbund i uke 48 i 2014, ble det vedtatt at politistudenter også skal ha samme ordning som fast ansatte. Det vil si at dersom en student pådrar seg personskade under utdannelsen, vil hun/han ha krav på advokatbistand ved en eventuell tvist om erstatningsoppgjøret. Dette gir en god trygghet, og er en utvidelse i forhold til hva jeg skrev for en måned siden om det første skoleåret. TREDJE SKOLEÅR Dette er igjen et teoretisk år, og utgangspunktet for dekning av skader er det samme som første året, og jeg viser derfor i denne sammenheng kun til min artikkel om dette året i Politiforum nummer 11 for 2014, side 52. MELDEFRISTER VED PERSONSKADE HENDELSE/SKADE ANSVAR ERSTATNING FORELDELSE/FRIST Skadet av bil Bilansvarsloven av 3/2- 1961 Skadeerstatningsloven av 13/6- 1969 nr. 2 3 år Yrkesskade (Forsikring) Yrkesskadeforsikringsloven av 16/6- 1989 nr. 65 Yrkesskadeforskriften fra 1/1- 1991 3 år § 15 Yrkesskade (NAV) Folketrygdeloven av 28/2- 1997 nr. 19 Folketrygdeloven/NAV særlig kap. 13 1 år § 13-14 Forsikringer Forsikringsavtaleloven av 16/6- 1989 nr. 69 Forsikringsbevis Vilkår 1 år § 18-5 Voldsoffer Staten Voldsofferforskriften 3 år 53 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Dei viktige orda «Fornye, forenkle, forbetre». Regjeringa har funne seg gode slagord! O g slagorda kan dei fleste stille seg bak. Til og med Grunnlova har blitt fornya no i jubileumsåret. Sikkert også forenkla. Og kanskje til og med forbetra. Men grunnverdiane blir ført vidare. Det er det viktigaste. Så spørst det om vi kan seie det same om dei ulike fornyingsprosjekta og reformene som regjeringa har lansert. Arbeidsministeren marknadsfører sine forslag til endringar i arbeidsmiljølova under overskrifter som «trygt, fleksibelt, og familievennleg». Det er målet med endringane, seier han. Dei fleste vil vere einige. Heilt til ein kjem til sjølve innhaldet. Då kjem realitetane til synes: Han vil at fleire skal tilsettast i utrygge og mellombelse stillingar. Han vil også arbeidsgjevarane skal få meir makt over arbeidstida. Eriksson vil rett og slett svekke organisasjonane sitt grunnlag for å ivareta medlemmene sine interesser. Arbeidstidsforslaga vil i størst grad ramme yrkesgrupper som er i «heildøgnsarbeid», slik som politifolk, helsearbeidarar og ei rekkje andre grupper. Og paradokset er at når Eriksson vil ha meir fleksibilitet går han til angrep på grupper som er blant dei aller mest fleksible. Som stiller opp når det trengst; dag og natt, helg og yrke. Då er det også rimeleg at organisasjonane, sentralt og lokalt, har og tar ei aktiv og ansvarleg rolle. Der ein gjennom kollektive ordningar kan kombinere fleksibilitet og grensesetting, arbeider seg fram til løysingar som kan ivareta både for arbeidstakarane og arbeidsgjevarane sine behov. Men den tankegangen er fjern for statsråden. Han vil forsterke arbeidsgjevars posisjon, og kallar det fleksibilitet. Kanskje kan Erikssons forslag kallast fornying, men forbetring er det ikkje. Ordet er meir kamuflasje for forverringar. Grunnverdiane er kasta vrak på! Dette viser at ord kan vere viktige, men også misvisande. Som når både justisministeren og politidirektøren under PF sitt landsmøte stadig omtalte den komande politireforma som ei «nærpolitireform». Då er det grunn til å vere på vakt. Paradokset er at når Eriksson vil ha meir fleksibilitet går han til angrep på grupper som er blant dei aller mest fleksible. Vi har et stort utvalg av tilbehør til Sepura Se www.vhf.no for mer informasjon. Der kan du også lese vår nyeste Tetrakatalog. Lydtilbehør og PTT’er i alle former og farger. Sepura HBC2 Nå med fargeskjerm! Fargede fronter fin- Ladestasjoner til alle behov! nes som tilbehør. STP9000-serien Sepuras STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioene finnes i tre forskjellige modeller, og har et stort utvalg av tilbehør. ! s for Kontakt os dde sy er dd re sk r! ge in løsn A COMPANY IN THE VHF GROUP AS Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | [email protected] | www.vhf.no 54 POLITIETS VERDEN AV: KNUT JOHAN FREDRIK NYSETER Oslo PD Audi Quattro og en svenske for mye I forbindelse med trafikkontroll i Oslo fikk vi hjelp av en ung og fremadstormende PB1 rett fra PHS. Han kom raskt i diskusjon med en svensk fører som kjørte en Audi Quattro. I bilen satt det fem personer. PB1-ern påsto hardnakket at det ikke var tilfeldig hvorfor bilen het Audi Quattro: En passasjer måtte ut. Det var ikke lov å ha mer enn fire i bilen. Det var jo opplagt syntes PB1-ern. Svensken protesterte høylytt uten å få respons eller nevneverdig gehør for sine motargumenter. – Dette er jo bare tull. Hvem er ansvarlig for denne kontrollen, jeg vil ha sjefen din i tale! Øyeblikkelig! repliserte svensken. PB1-ern pekte mot en eldre trafikkbetjent litt lengre fremme i køen av biler. – Da får du vente litt. Sjefen er han som står der borte som akkurat nå er opptatt og i diskusjon med et eldre ektepar i en Fiat Uno. Svensken skal etter denne episoden ha kjøpt seg Saab 9-5 for å være sikker på å få kjøre uten nevneverdige problemer i Oslo. Stafettpinnen sendes videre til Ulf Ruud Larsen, Sortland. Svensken protesterte høylytt uten å få respons. BANKS Formildende dom Fritt fra gammelt svensk avisutklipp. Forfatter ukjent. I 1928 inntraff det en bilulykke på veien mellom de svenske tettstedene Örkelljunga og Åsljunga. De materielle skadene var store etter at en «örkelljungabo» kolliderte med en kjøpmann fra Skånes Fagerhult. Under den etterfølgende retts- LUNCH saken i Klippan ble det slått fast at det var «örkelljungaboen» som var skyld i ulykken. Men sjåføren fikk redusert straff fordi han hadde drukket brennevin forut for kollisjonen, og derfor hadde vanskeligheter med å styre bilen. 55 PFFU PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. HAJIK STØTTER TAJIK Tror du ømat norske politifolk dr um eller Ve mer om å være en Varg ikke, skriver NRK. Sarah Lund? Det gjør de tid Varg Veum er Og godt er det, all den livnærer seg som utdannet sosionom og privatetterforsker. MISLYKTES Det er bare å konstatere at ikke alle lyktes med sine arbeidsoppgaver under Den annen verdenskrig. (BBC) BLÅS I DET! Godt å registrere at Hadia Tajik støtter Hajik, som ifølge PF også, i likhet med Tajik, har «mange gode tanker». (PF.no) Ikke visste vi at vi trengte noe nytt våpen, men vi har hørt at skarpskytterne skal få ny rifle. Det er kanskje denne de får? (Sunnmørsposten) BOLIGDRAP HVA SYJNES DU? Motivet for dette drapet er garantert boligprisene. De vil jo ingen ende ta… (TV2) PFFU syjnes svaret på dette kjempeviktige spørsmålet er «kanskje». Men det får vi hæren fløtte meg ikke mulighet til å svare! Teit undersøkelse! (VG) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo PF Forsikring 10 år i 2015 Du har mange jubileumsnyheter å glede deg til. Eksempler: Les mer i vedlagte Egenandelsfordel for deg som har få skader forsikringsbrosjyre! Helseforsikring Kr 250 000 mer i innbosum Nytt alternativ innbosum: kr 3 mill WebSafe – sikkerhet på nett – ny dekning i den obligatoriske pakken som likevel går ned med kr 5 per mnd Reiseforsikringene: nå med kr 20 000 i egenandelsdekning på leiebil Vi ønsker deg og dine en god og trygg jul! Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024