PDF av Politiforum

POLITIFORUM
1 0 . 1 2 . 2 0 1 4
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
ETTERFORSKNINGENS
1 2
ONDE SIRKEL
Massiv kritikk, lav status, lav lønn og lav terskel for å
bytte jobb. Etterforskningsfaget er i en nedadgående
spiral. Hva kan gjøres for å redde det?
SIDE 10-19
Volvo V40
Cross Country
Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Volvo Car
Norway AS som gir deg svært gode betingelser på kjøp
eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF’s hjemmeside
www.pf.no for nærmere detaljer rundt avtalen.
VOLVO V40 CROSS COUNTRY D2, 115 HK
Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1 000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet.
Veil. medlemspris er fratrukket Politiets
Fellesforbunds totalrabatt på kr 30 000.-
Veil. tillbudspris inkl. utstyrsnivå Momentum
VEIL. MEDLEMSPRIS KR 292 800,-*
(Lokale priser vil variere)
* Veil pris inkl. frakt-, leverings-og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny bil i 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 3,9 l/100 km,
CO2-utslipp 103 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.
volvocars.no
AIMPOINT Micro-T2
1
1
1
1
1
1
1
Aimpoints nyeste sikte i Micro serien med forbedret linsesystem
Leveres med integrert montasje og rød prikk som dekker 2MOA
Opptil 5 års (50000 timer) bruk på ett batteri
Laget for bruk med lysforsterkningsutstyr
Laget for bruk i alle temperatursoner
Veier kun 105gram med montasje
Dykkbar til 25 meter
Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] - www.equipnor.no
NYHET: ARC’TERYX LEAF ALPHA JAKKE GEN2
Skalljakke som gir full beskyttelse mot vind, regn og snø og som tåler
utfordrende hverdagsbruk. Alpha Jacket har med sin nye tekniske
konstruksjon blitt lettere med færre sømmer og mindre tape, noe som
øker pusteevnen. MN70p-X GORE-TEX® er det mest slitesterke vindtett,
vanntett og pustende materialet som er tilgjengelig. Alpha Jacket
er blitt lenger og dekker all mellomlagsbekledning og nedre del av
ryggen.
Vekt: 595 gram
Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] - www.equipnor.no
4
LEDER
POLITIFORUM
Politimestrene kan snart
endre tittel til å bli
«sparemestre».
Alle klager på politiets
etterforskning, men hvem
gjør noe med det?
V
i har over tid sett utallige utspill fra det brede
lag i samfunnet med omfattende klager på
politiets etterforskning. Politimestre, påtaleledere og kriminalsjefer må stå skolerett
i media, og utsettes for offentlig pisking
fra ulike aktører som er misfornøyde med
politietterforskningen.
Vi ser overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge
eller lagt bort. Vi ser store, samfunnsødeleggende økonomisaker som ikke blir rørt. Vi ser saker med kjent gjerningsmann som får passere. Og vi ser og merker at tilliten
til at politiet vil engasjere seg i etterforskningen av den
vonde hverdagskriminaliteten som berører mange, faller.
Vi har i denne utgaven spurt en rekke aktører i politiet
om hvorfor det har blitt slik. Svaret er ikke entydig. Naturlig nok. Fordi politietterforskning er en kompleks greie.
Der politiet tidligere foretok forholdsvis enkle avhør,
som regel uten tolk, og ute på åstedene penslet litt fingeravtrykkspulver, har tilgangen til bevis og krav til digital
sporjakt økt. Avhørene er langt mer komplekse, på andre
språk og ofte over landegrenser.
Politiet må betale for å få tilgang til spor på en helt
annen måte enn før, og kan for eksempel spare 15-20.000
kroner på å unnlate å be om obduksjon. Det er krise for det
lokale politibudsjettet hvis patruljen på fredag ettermiddag stopper en bil med tre kriminelle utlendinger med et
parti narkotika. Overtid, tolkeutgifter og lange transporter
til ulike fengsler for varetekt, dreper budsjettkontrollen.
Budsjettkontrollen som har blitt enhver politisjefs mantra.
Sjefen vet han vil høste svært liten kritikk for å la saken
ligge til mandag - selv om den dør ut - sammenlignet med
kritikken som kommer fra øverste hold hvis budsjettet
ikke holdes.
Politimestrene kan snart endre tittel til å bli «sparemestre». Det er imponerende at vi har et kobbel dyktige
menn og kvinner som fremdeles har lyst til å aksle politimesteruniformen, gitt anledningen de er gitt for å lykkes
med etterforskningsansvaret.
Regjeringen har lagt frem et politibudsjett som går for
å være historisk bra med hele 165 millioner ekstra til å
ansette 350 nyutdannede politifolk. Men fra økonomisjefer
i politiet har vi fått innsyn i at det samtidig trekkes inn hele
145 millioner kroner fra andre poster i politibudsjettet. Det
gjør at politiet skal bruke 20 millioner på 350 nye stillinger.
I praksis vil «sparemestrene» løse dette ved å la være
å erstatte sivile når disse slutter. Det gjør at politifolk må
trekkes bort fra etterforskning og andre politioppgaver
for å gjøre det sivile før gjorde. Det blir mindre politikraft
for mer penger.
Det hele koker ned til politisk vilje til å la politiet lykkes.
Politiet kan bare bli så godt som samfunnet ønsker. Personlig kan vi lett akseptere avgift på både campingvogner
og båtmotorer hvis det kan sikre politiet nok ressurser til
å drive god etterforskning.
VI LIKER
VI MISLIKER
At Justisdepartementet ikke anket Oslo tingretts kloke
dom over å la politihunden Pelle få leve. Vi håper løsningen som endelig er skissert vil ivareta alle parters
behov i saken.
At samferdselsminister Solvik-Olsen tar lett på sin kunnskap om at politiet «snoker» i Autosys. Statsråden kan
umulig være oppdatert. Han glemte å nevne at politiet
har nær 100 andre datasystemer de også kan snoke i.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.12 2014
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
105. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
[email protected]
ETTERFORSKNING I KRISE
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
[email protected]
Mer arbeid, mindre lønn og lave kompetansekrav. Etterforskningsavdelinger over hele politi-Norge
sliter tungt, og fra utenomverdenen blir kritikken stadig mer høylytt. Hvorfor har det blitt slik?
6
22
PRINSIPIELL ARBEIDSRETTSSAK
POLITI I UNDERGRUNNEN
Hva er reisetid og hva er fritid?
Oslo-politiet trente på T-banen.
28
34
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
[email protected]
WEBJOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
[email protected]
LAYOUT/
PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
Forsideillustrasjon:
Mediamania
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 01, 2015 sendes på
mail til redaksjonen
innen 12.01.15
KALDT HODE I TERRORENS TID
BRÅSTOPP FOR JULENISSEN
PST-sjef Benedicte Bjørnland stresser ikke.
Skulle besøke Beredskapstroppen.
FASTE SIDER
44
50
51
52
53
54
55
Kronikk
Sigve sier
Vi gratulerer
Politijuss
Folkestad
Politiets verden
Purken & PFFU
RESPONS
«Sen involvering og lite informasjon fører til at prosjektet kommer skjevt ut fra starten og allerede her skapes det et tillitsbrudd
mellom ansatte og ledelse.»
Vegar Monsvoll om pilotprosjekt i kriminalomsorgen
side 46.
ADRESSEENDRING
[email protected]
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 15 468
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: [email protected]
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: [email protected]
6
ATB
POLITIMANN TOK DEPAR
Arbeidsgiver mener åtte
timers reise med våpen i
uniformert bil til og fra IPtrening ikke er arbeid.
TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
P
olitimannen fra Sogn og Fjordane gikk derfor til arbeidsrettssak mot Justis- og beredskapsdepartementet på grunn
av politidistriktet og Politidirektoratets (POD) fortolkning
av statens reisebestemmelser og politiets
arbeidstidsreglement.
– I Sogn og Fjordane politidistrikt ser
vi at politimesteren definerer reise til og
fra forhåndsplanlagt IP-trening som fritid.
Vi mener innholdet i disse reisene har et
sterkt preg av arbeidsrelatert aktivitet, sier
lokallagsleder Kjetil Drange i Politiets Fellesforbund (PF) til Politiforum.
Han forteller at skytetreningen for operative disipliner for enkelte foregår nærmere tre-fire timers kjøring fra hjemstedet.
BEVÆPNET FRITIDSREISE?
Tjenestemannen ønsker selv ikke å uttale
seg til Politiforum. Drange forklarer at
mannskapet ved reisestart til IP-trening må
innom arbeidsplassen for uttak av våpen
o6g verneutstyr. Kjøretøy skal klargjøres,
og det er pakking av mye operativt utstyr.
– I tillegg bruker mannskapet sivile og
uniformerte politibiler på reisen. Det gjør
at de er tilgjengelig på samband, at de vil
være nødt til å gripe inn ved uregelmessigheter, og at politiblikket går. Akkurat
slik vanlig patruljetjeneste er, sier Drange.
Han mener arbeidsgiver legger mye
mer i reisebegrepet enn det er beskrevet
i regelverket.
– Med politimesterens fortolkning får våre
medlemmer i praksis en
mye lengre arbeidsdag
som ikke er beskyttet av
arbeidstidsreglementet.
Noen av våre tjenestemenn har opp mot fire timers reise frem til stedet
vi bruker for IP trening,
og det samme på retur.
I praksis medfører dette
et 16 timers oppdrag vi mener det er all
grunn til å kalle arbeidsrelatert, men hvor
vi bare får åtte timer definert som arbeid.
Det betyr at arbeidstidsreglementet tilsidesettes i disse timene.
Konflikten stopper ikke der. Flere andre
RIMELIGHETENS GRENSER: – Det er å trekke det for langt å kalle reiser med uniformert bil og våpen
som fritid, sier lokallagsleder Kjetil Drange i PF Sogn og Fjordane.
saker er under oppseiling. Ved ett eksempel
skulle en tjenestemann foreta et eskorteoppdrag for statsministeren fra flyplassen
og ut i distriktet. Han fikk all kjøring til og
fra eskorteoppdraget beregnet som fritid,
til tross for at tjenestemannen foretok rekognosering av reiseruten for statsministeren med våpen i bilen,
slik at han kunne forberede VIP-oppdraget så
profesjonelt som mulig.
– Vi finner det uakseptabelt at arbeidsgiver
definerer et slikt oppdrag
som fritid, sier Drange.
Vi finner det
uakseptabelt at arbeidsgiver definerer
et slikt oppdrag som
fritid.
VENTER PÅ KJENNELSEN
Drange sier at hvis arbeidsretten finner at deres fortolkning er gal, så vil de forholde
seg til det.
– Men hvis retten støtter vår fortolkning,
vil vi foreta en gjennomgang av tidligere
ubetalte oppdrag med krav om utbetaling,
samt at dette selvsagt vil få konsekvenser
for hvordan vi innretter IP-treningen og
reisen dit framover, sier Drange.
Han beklager at de ikke har greid å
komme til enighet med politimesteren i
denne saken.
– Men vi merker oss at Sogn og Fjordane
politidistrikt er ett av distriktene som har
en av de mest vidtgående fortolkningene av
hva som definerer som reise, sier Drange.
PF dekket advokatutgiftene til medlemmet under saken, som nå er avsluttet og
venter på rettens kjennelse.
Advokat Merete Furesund har bistått
PF-medlemmet under rettssaken. Hun sier
saken er prinsipiell.
– Det dreier seg om hvorvidt en arbeidstaker kan pålegges tjenesteplikter på sin
fritid uten at dette regnes som arbeidstid.
Politibetjenten jeg representerte ble pålagt
overtidsarbeid, men fikk ikke regnet deler
av forflytningen i politidistriktet som arbeidstid. At tiden regnes som arbeidstid er
viktig for å sikre arbeidstakeren det vern
arbeidsmiljølovens hviletidsregler gir. Videre dreide saken som om arbeidstaker
7
Foto: Kåre M. Hanssen/POD
RTEMENTET TIL RETTEN
FØLGER POD: –Vi følger fortolkningene POD har gjort. Dette bygger på det som øvrig statsadministrasjon må følge, sier politimester Ronny Iden i Sogn og
Fjordane politidistrikt.
hadde krav på overtidsgodtgjørelse eller
godtgjørelse for reisetid, sier Furesund.
Hun sier at mange arbeidstakere, både
i og utenfor politi- og lensmannsetaten,
opplever at arbeidsgiver forventer at arbeidstakerne er tilgjengelig til å utføre
arbeid på fritiden.
– En av hovedårsakene er
den teknologiske utviklingen.
Presset på tilgjengelighet utfordrer arbeidstakers mulighet til å restituere seg mellom
arbeidsøktene og ha et liv ved
siden av jobben, sier hun.
forstå. Vi utviklet en forståelse hos oss som
vi mente var i tråd med ATB-opplæringen
som var felles for ledere og ansatte i politidistriktene. Det viste seg fort at det var
forskjellige oppfatninger og lokal uenighet.
Noe er løst lokalt, de andre sakene er i tur
og orden bragt inn for POD i forhold til å få
råd, og vi har deretter
forsøkt å løse sakene
i forhold til det POD
har skissert, sier Iden.
Han forklarer at
arbeidsgivers fortolkning er reisetidsbestemmelser som
er felles for alle som
reiser for statsadministrasjonen. Fordi
saken er tatt inn for
retten, vil ikke Iden argumentere for hva
som er riktig eller galt.
– Jeg ser frem til å få en avgjørelse, slik
at vi kommer videre, sier politimesteren,
som berømmer PF lokalt i Sogn og Fjordane
for å ha håndtert en spisset situasjon på
Vi var enige om å
være uenige, det er
der vi står nå før
retten kommer med
sin kjennelse.
FØLGER PODS FORTOLKNING
Politimester Ronny Iden forteller til Politiforum at politidistriktet har avstemt sin forståelse av arbeidstidsreglementet med POD.
– Jeg vet ikke om vi er strengere enn
andre politidistrikter. Det som er tilfellet,
er at vi som resten av politidistriktene har
fått noen rundskriv fra POD der vi fikk en
forklaring på hvordan regelverket var å
en usedvanlig god måte.
– Vi var enige om å være uenige, det
er der vi står nå før retten kommer med
sin kjennelse.
PF-leder Sigve Bolstad sier i en kort
kommentar at det er uheldig at ansatte
må gå til retten for å finne ut av lokale
arbeidstvister knyttet til fortolkning av
arbeidstidsreglementet og reglene for reise.
– For oss er det en selvfølge å støtte medlemmer gjennom å dekke advokatutgifter
i slike prinsipielle saker. Når vi ser at våre
medlemmer pålegges reiser med uniformert politibil, hvor de har med våpen og
operativt utstyr, er dette til forveksling
svært likt vanlig patruljekjøring. Det er
klart de er på arbeid, og skal ha betalt
deretter, sier Bolstad.
Kjennelsen i arbeidsrettssaken er ventet 9. eller 10. desember. Les mer om den
på Politiforum.no.
8
FORSKNING
POLITIPRAKSIS OG FORSKNING
TEORI OG PRAKSIS: – Hvordan kan forskning løfte frem de tema og behov politibetjenten har i sitt praksisfelt? spør førsteamanuensis Linda Hoel.
Politihøgskolen (PHS) i Bodø
har avholdt en skandinavisk
forskningskonferanse med
temaet: Hvordan kan praksis,
forskning og utdanning bidra
til utvikling av politiyrket?
Hva innebærer det å utvikle
et handlekraftig politi som
har evne til å ta personlig
ansvar og tenke selv?
TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
F
ra tilnærmet ingen norsk politiforskning for et drøyt tiår
tilbake, er det nå et veletablert
forskermiljø ved PHS’ forskningsavdeling og ved bacheloravdelingen i Bodø.
Fra ulike hold har PHS tidvis blitt kritisert for å ha en for akademisk tilnærming
til politiyrket, som mange mener har et
stort praktisk innhold. Førsteamanuensis
Linda Hoel ved PHS i Bodø, har selv forsket
på politifolks praksis, noe som blant annet
resulterte i boken «Politiarbeid i praksis».
– Vi ønsket med initiativet å se nærmere
på hvordan aktører fra disse tre ståstedene
sammen kan styrke politiets praksis. Målet
var at konferansen skulle søke å belyse
hvordan forskning på erfaringer med politiarbeid kan føres tilbake til praksisfeltet,
sier Hoel til Politiforum
Hun tok initiativet til konferansen ammen med høgskolelektor Oddbjørg Edvardsen.
HELHJELM PÅ SCENEN
Politibetjent Katrine Hamre fra Stovner
politistasjon entret forskningskonferansen
iført skuddsikkert antrekk med helhjelm
og beltet fullt av utstyr.
– Føler dere trygghet når jeg kommer
inn i lokalet slik? spurte hun.
Professor emeritus Anders Lindseth fra
München mente det er viktigere å finne
fram til det vesentlige i politiarbeidet enn
å spørre hva politibetjenten gjør.
– Da vil vi i større grad øke vår innsikt i
praksisfeltet og hva betjenten gjør, sa han.
Helene I. Gundhus, professor ved PHS,
uttrykte det på sin måte:
– Kunnskap er ingen pakke som overleve-
res fra forskerne til politifolkene. Kjernen i
operativ tjeneste er fysisk maktbruk versus
kommunikasjon og de myke verdier. Det
er kunsten å veksle mellom disse i svært
korte tidsrom som utgjør det unike i politiarbeidet.
– LAG ET VERDISETT
Hoel fra PHS understreket at politibetjenten i yrkesutøvelsen må balansere mellom
effektivitet og handlekraft, dømmekraft og
personlig ansvar.
– Hva innebærer det å utvikle et handlekraftig politi som har evne til å ta personlig ansvar og tenke selv? spurte Hoel
om problemstillingen der andre hevder
at politistudentene blir utdannet til handlingslammelse gjennom fokus på alt som
ikke er tillatt.
Eks-sjefen for Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, understreket viktigheten av å lage et verdisett på jobben,
og bli enige om hvilke verdier det skal
jobbes etter.
Med et innblikk i hva som har vært førende for prestasjonskulturen som har
preget landets ypperste operative avdeling,
ga han et innblikk i hvordan kunnskap var
koblet i gir med praktisk handling. Såpass
bra at han bør inviteres til lederutviklingstrening i ethvert politidistrikt.
9
POLITIKVITRING
KRIPOS FIKK SIKKERHETS-«OSCAR»
Seksjon for datakriminalitet ved Kripos vant den
prestisjetunge «Rosings sikkerhetspris» for 2014,
melder Politi.no. Rosingprisene regnes som ITmiljøets Oscar-priser, og tildeles virksomheter
eller enkeltpersoner som «på en positiv måte
har bidratt til økt IT- og informasjonssikkerhet».
Prisen til Kripos ble delt ut under Dataforeningens
årskonferanse 26. november.
– Vi er veldig stolte over tildelingen, sier seksjonsleder Håvard Aalmo i Kripos til Politi.no.
I juryens begrunnelse heter det blant annet:
«Årets vinner har ved grundig arbeid og godt nasjonalt- og internasjonalt samarbeid ført flere saker
for retten som har resultert i domfellelse og et
klart signal til kriminelle at Norge ikke er en frihavn
når det kommer til denne typen ny kriminalitet».
Flere og flere personer i
Politi-Norge er på Twitter.
Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden.
Jon Steven Hasseldal, politimester Østfold PD:
12. november
«Østfold pd. har aldri utvist flere. Utvising og uttransportering av kriminelle utenlandske borgere antas å
stor forebyggende effekt.»
Operasjonssentralen, Oslo PD:
20. november
«Mann med hjelm slo rundt seg med pisk på Sørengkaia. Det viste seg å være en hobbyfisker som trente
på kasteteknikk for fluefiske.»
Per Olaf Torkildsen, Politihøgskolen:
22. november
«Hvorfor skal jurister i politiet bruke uniform? Har
ikke lært det, kan det ikke og, passer ikke til det.»
25 menn
Thomas Kvalnes, Oslo PD:
21. november
«Politiet bevæpner seg. Så får vi se da om det blir
blodbad i gatene i ukene som kommer slik enkelte
har spådd.»
8 beinharde uker
Geir Gudmundsen, politimester Hordaland PD:
og en nådeløs seleksjonsprosess.
15. november
«Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at jeg på
noen måte skal ha lagt press på etterforskeren vedr.
varslersak.»
Torfinn Halvari, Østfinnmark PD:
15. november
«På tide med en felles norm for selektering av
operasjonsledere i politiet. Kravet om kompetanse er
lik fra nord til sør!»
Morten Drægni, Oslo PD:
30. november
«Mange land ville nok fnyst av en ordning med
fotlenkesoning, mn for riktig gruppe er det vinn/vinn
også for samfunnet»
PÅ INNSIDEN AV
DELTA
Operasjonssentralen, Troms PD:
29. november
«UP avholdt promillekontroll i Tromsø - 329 kontrollerte bilførere - ingen overtredelser.»
Hans Vang, politiadvokat Sør-Trøndelag PD:
28. november
POLITIFORUM
«Å snoke i førerkortregisteret for moro skyld? Enten
vet ikke ministeren hva førerkortregisteret er, eller så
vet han ikke hva moro er.»
har fulgt grunnkurset til
Beredskapstroppen i 2014.
DEN UNIKE HISTORIEN FÅR DU I VÅR JANUAR-UTGAVE
GJØR SOM NESTEN 7000 ANDRE
– FØLG POLITIFORUM PÅ
TWITTER: @politiforum
FRA POLITIFORUM.NO
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Er det riktig å la politihunden
Pelle leve?
Ja, han har
stor verdi for
samfunnet
56 %
Ja, men bare
om han omplasseres
6%
Nei, hundeloven er klar
17 %
Nei, tenk om
han biter et
barn igjen
10 %
Usikker, dette
er en komplisert sak
11 %
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva må gjøres for å heve statusen til etterforskingsfaget?
NORGE HAR FÅ
TRE ÅR GAMLE SAKER
KLAGET TIL RIKSADVOKATEN
Hordaland politidistrikts økonomiavsnitt
hadde i januar 20 saker på bordet som var
eldre enn tre år. En rapport fra statsadvokaten kritiserer etterforskningen.
Bergens Tidende 21. mars 2014
Advokaten til en dødsvold-siktet mann
langet ut mot politiet og statsadvokaten
etter at etterforskningen av saken trakk ut i
langdrag. Han klaget til riksadvokaten for å
få fortgang i saken.
Sarpsborg Arbeiderblad 20. juni 2014
PRESSET MOPED I GRØFTA
NARKOTILTALT FIKK
STRAFFERABATT
En mann som var tiltalt for flere narkotikalovbrudd fikk ti måneders strafferabatt fordi
politiets etterforskning tok så lang tid.
Stjørdalens blad 1. juli 2014
mandag .oktober 1
mandag .oktober 1
Frykter for de svakeste
To ungjenter på moped ble presset i grøfta av en bilist. En endte på legevakten. Pårørende reagerer på
at etterforskningen trekker ut i tid uten at noe skjer.
Altaposten 20. oktober 2014
Dersom enda flere sårbare
elever må reise bort vil
frafallet på vgs bare øke.
som kommunen har en videregående skole.
– Dette er det jobbet for politisk i fylkestinget, og jeg håper
nå at Finnmark fylkeskommune
tar på alvor innspillene fra den
kommunen i fylket med flest
elever. Det er de med de svakeste karakterene som står i fare for
å ikke få plass i Alta, og dermed
må flytte hjemmefra. Dette er
ikke god skolepolitikk i forhold
Av Hanne Larsen
[email protected]
Det frykter politikerne i Alta,
som mener det bør komme en
forskrift som sikrer at elever får
plass i sin hjemkommune, der-
til å forhindre frafall, sier Venstre-leder og leder for Oppvekst
og kultur i Alta kommune, Trine
Noodt.
Fritt skolevalg
Hun har politikerne bak seg når
kommunen nå sender en høringsuttalelse til Finnmark fylkeskommune på bakgrunn av
at fylkeskommunen er pålagt å
fastsette en lokal forskrift om
NYHETER
RAMMER HARDT:
Trine Noodt (V)
mener håper
signalene fra
Alta tas på alvor
av fylkeskommunen.
Av Hanne Larsen
[email protected]
Av Arne Reginiussen
[email protected]
Offeret (30) fikk brudd i ansiktet, og ble truet med strømpistol under voldsutøvelsen.
– Sadistisk preg
Mannens forsvarer Kjetil H.
Nilsen anket straffutmålingen
inn for lagmannsretten.
Nilsen mente at samfunnsstraff måtte være en bedre
reaksjonsform for klienten, et-
Og når slike episoder inntreffer,
og de
glemmer man ikke, letter det på
samvittigheten de gangene jeg handler på
nett.
Jo, jeg følte meg som en landsforræder
da jeg hentet de fire kolliene på Kiwi
med
det nye serviset mitt fra Ikea (jeg
hadde
lett i Alta i over ett år etter et tilsvarende).
Men samtidig; lever vi ikke i et fritt
land,
hvor jeg må få handle akkurat hvor
jeg
vil?
Ø
SKUFFET: Charlotte Marie Nilsen Lien
synes to måneder uten å høre et pip
fra politiet er for drøyt. – Jeg synes
ikke de tar jentene på alvor, sier hun.
(Foto: Hanne Larsen)
ritert saken, sier han.
– Det var en som sa at det var
en stygg hendelse, men at den
nok ville bli henlagt før jul. Jeg
syntes det var litt ille å høre at
noen tenkte slik om politiet.
Nå begynner jeg å frykte at de
får rett, sier Lien som frykter at
kritikk av politiet skal føre til at
saken tar enda lengre tid.
Redd for å bli «straffet»
Charlotte Marie Nilens Lien sier
til Altaposten at hun fikk en
kommentar rett etter avisoppslaget, som hun den gang ikke
festet lit til.
– Sadistisk preg over volden
Anken førte ikke
fram for voldsdømt
mann.
En 32-åring ble i Alta tingrett i
mars i år dømt til seks måneders fengsel for grov vold mot
en annen mann 17. mai i fjor.
mye kritikk
Politiet har fått
av denne saken.
sin håndtering
at
I fjor sommer, etter
hadde
Riksadvokaten
g av
beordret ny etterforsknin
politiet kritikk
dødsfallet, fikk
klagen fra
for at henleggelses ble
den avdødes familie i over to
liggende hos politiet ble
at den
måneder etter
mottatt.
av
– Politiets behandling med
ikke i tråd
er
saken
denne
foreligger,
de føringer som
Tor-Aksel
skrev riksadvokat
Busch.
den gang at
Politiet beklaget klagen
tid før
det gikk så lang
videre.
ble ekspedert
fikk politiet
Også i april i fjor
Harald
kritikk av forsvarer
var at
Otterstad. Bakgrunnen
34-åringen
henleggelsen mot
men at
skjedde i februar, kjent med
ble
Otterstad først
å ha fått
henleggelsen etter
i
advokatkollega
vite det via en
måned etter
april – halvannen
n formelt
at statsadvokate samme
På
henla siktelsen.
også klar
tidspunkt ble han
til avdøde,
over at familien
fått informasom altså hadde
på et
sjonen om henleggelsen
tidspunkt,
langt tidligere
henleggelsen.
hadde påklaget
Thor B.
Visepolitimester
politidistrikt
Klepper i Østfold
på
gang
uttalte til SA den
at alle parter
generelt grunnlag
den samme
i en sak skal få
til samme tid.
informasjonen
parten av veggene fikk en helt annen
nyanse. Da jeg kom tilbake dagen etter,
fikk jeg
selvsagt et nytt spann, men det
var også
det. At jeg hadde malt i en time
forgjeves
var ikke så farlig. Ikke så mye som
en
malerull fikk jeg som kompensasjon. ny
Og heller ikke da vi kjøpte ny sofa,
var
det mange rabattene å hente. Selv
om vi
prioriterte lokalt fremfor å kjøre
til sofaeksperten Bolia i Tromsø.
BAKGRUNN
`]_N[T
hans. Han har jo hatt all verdens
tid på seg til å forberede hva han
skal si, mener Lien.
Svein Erling Mikalsen sier at
saken har og hele tiden har hatt
fremdrift.
– Vi har gjort en god del etterforskning og har forsåvidt prio-
Samtidig synes ikke det er rett
å tie om det hun oppfatter som
«altfor dårlig» politiarbeid.
tersom mannen var under rekarakter av mishandling og et
settlige legemsbeskadigelser,
habilitering for rusproblemer.
visst sadistisk preg over seg».
i særdeleshet forsettlige le– Langmannsretten, som
gemsbeskadigelser hvor straftingretten, er etter en samlet
Gikk for seks måneder
felovens paragraf 232 (særdeles
vurdering av den forsettlige
Retten slo fast at 32-åringen
skjerpende omstendigheter,
legemsbeskadigelsen og omhar tatt tak i sitt eget liv og i
red. anm) bringes til anvenstendighetene rundt den komdag er rusfri.
delse, straffes med ubetinget
met til at den er «utført under
– Lagmannsretten kan likevel fengsel,
andre særdeles skjerpende
skriver retten.
ikke se at det foreligger slike
Lagmannsretten mente i likomstendigheter»,
skriver helt ekstraordinære
forhold at het med tingretten at
lagmannsretten, som mener
seks mådet er grunn til å fravike den
neders fengsel var en passende
voldsutøvelsen som «hadde
klare hovedregel hvoretter forstraff.
Det er Altaposten som ved denne anledningen har tatt kontakt
med Lien. Ikke motsatt.
Charlotte Marie Nilsen Lien
påpeker at det i Altaposten 27.
august stod at jentene hadde
sagt at mannen stod og ventet
på dem i jentenes avkjørsel.
– Men dette er ikke riktig. Han
stod i sin egen avkjørsel og ventet. Det er litt viktig å få frem,
slik at ikke jentenes troverdighet skal kunne trekkes i tvil.
ble en 24
funnet
år gammel mann på
død i en leilighetSarpsborg
i
Kulåssenteret
■ 26. mars 2012
sentrum.
TV-BINGO
TIRSDAG 21/10 KL. 21.00
stilling.
– KOM
SJUM
forårsaket en
FOTO: JARL
M. ANDERSEN
En komp
for komm
av de vik
for Arbei
valgkamp
– Kommun
rende orga
påfyll og li
være en n
beidshverd
Pedersen t
hetsbyrå (A
Nestlederen
fleste kan
år. Jeg tror deet
dettep
leder
ikke var avsluttet seg hvor belastende
lyste at saken
foran
landsm
Otterstad.
var under etpå å få en avmin klient, sier
og at den fortsatt
embete i et forsøk
skal
side
legge
det vil bli
har helt
s
ved Østfold politi34-åringenkommune—
klaring om hvorvidt straffefor- terforskning
i slutten av
pågrepetvalget
iverksatt ytterligere eller om distrikt.
har ikke ble
neste
mest bestem
klient
Etter denne e-posten verdens 2012 på det også partiets
følging mot min
får
skal ha hat
hørt noen
henlagt. Jeg
nektet at han
litiske
saken vil bli
talsper
hen- forsvareren saken står i dag.
innvirknin
svar på mine
om hvor
som helstget.
ikke engang
Otterstad ting
24-åringens dødsfall.
g
Partiets
vendelser, tordner Arbeidersj
påpeker
Benekter innvirknin
Forsvareren
bedresom
overfor Sarpsborg
kompet
sen
over Østhan betegner
nene er
– Jeg er ikke imponert
GEIR BJØRNSTAD
blad.
pol
eller statsada.no
ing hoskonk
politidistrikt
geir.bjornstad@s
saksbehandl
punkter.
fold
av denne
konsekve
69111091
Bakteppet er
vokatens oppfølging ingen an- fått alvorlige
til
så jeg
klient.
sendt en klage
de og aldrend
Jeg er ikke imposaken. Derfor
saken hans
Nå har han
ble for e
Østfold
klient
enn å forelegge
i håp om at saMin vil
over
–
en,
utvei
nert
stille
nen
at
velfer
Riksadvokat
i håp om
i et rehabi
34 år gamle klient
overfor store u
politidistrikt eller for Riksadvokaten,at saken før bake inntatt
ken mot hans
til
som var men
atens oppfølprosjektframtiden.
han kan bidra
gis større prioritet.
ka- statsadvok
enn saken
kunne
forsvarsadvo
– Det vil krev
høyere prioritet For min kli- ett år. Dette
av denne saken
Den erfarne
på med tan
i dag.
enn imponert ging OTTERSTAD
ansatte
åpenbart har
å være med
innen
sk
ten er alt annet
som
iet HARALD
stor belastning
Østfold-polit
omsorg at vi ska
den usikkerheten
ent er det en
forsvarer
over hvordan
er om at
denne s
rundtfår
en har håndtert
vært eldre
ha hatt beskyldning
gode o
og statsadvokat
mars i år fikk han skal ha forårsaket vennens Otterstad.
straffesaken.
ferdstjenester sa
I slutten av
denne alvorlige
seg i over to
mail fra
en rekke henbarn og unge ska
Otterstad en
hengende over
– Jeg har sendt
poli- imidlertid en, som da opp- død
oppvekst med et
både Østfold
- statsadvokat
vendelser til
ningstilbud, me
Oslo statsadvokat
tidistrikt og
Pedersen.
– Framtidas ko
trenge kunnska
kompetente ansa
hun til.
OtterAdvokat Harald
senstad raser over ng av
drektig behandlidødssaken mot hans
voldsiktede klient.
"
Egen kompeta
Kompetanserefo
rm
blant annet ut på
satte skal ha sin
e
petanseplan. Og
al
uten fullført vide
utdanning skal
få
om å fullføre et
vid
de skoleløp.
ble først h
aten
til avdødes familie
til
påklaget henleggelsen
i fjor vår.
Riksadvokaten
beordret
Riksadvokaten av saken
en
etterforskning
med
skulle gjenopptas
at det
anmodning om Kripos.
fra
søkes bistand
har nå vært
tatt livet av
siktet for å ha
i snart
sin tidligere venn
27 måneder.
■ 34-åringen
mot 34-åringen
mann satt nesten
Siktelsen
Ansatte(Faksimile
skal få ti
GJENOPPTATT:
saken gjenopptatt.
fagopplæring
beordret
i kom
Riksadvokaten
med arbeid og
15. august 2013)
det
april 2013 og torsdag
12 uker i varetekt,
mars
inn to lærlinger
p
innbyggere. Det
er
ling av antall lærlinge
Arbeiderpartiet
også kommunene
m
steg i forhold til
IT—
tanse.
34 år gammel
SA, lørdag 31.
FENGSLET: En mot sin kamerat. (Faksimiler:
siktet for dødsvold juli 2012)
26.
2012 og torsdag
IT-utvikling
– IT og velferdstek
skal være en del
av båd
fesjonsutdannin
gene
ter— og videreutdanni
budet. Vi vil også
at fler
ta master i klinisk
syke
kommunene og
at fler
ta doktorgrader
i komm
regi.
$òŽqßqÑ Ù
Blad
Helga Pedersen
Stjørdalensser fo
at reformen utformes,
nomføres og finansier
tett samarbeid mellom
munene, de ansatte k
og
ten. Og gjennom
en tett
takt mellom kommunenk
forsknings— og
utdannin
institusjonene,
fremhol
Helga Pedersen.
(ANB-NT
&¥ÕhE… €¿ ~qUÑèEÑ æø±ƒ
10
KRITIKK FOR
DRAPSETTERFORSKNING
|
Nyheter
Tirsdag 1. juli 2014
2014
|
PD
Fredag 22. november
2013
13
7„SU-BOE¡FOCSPNFMMPNNFO
¦LPNNFOUBSSFEBLUŽS+PO.BHOF¦TFOEEJUUTZOTQVOLUQ„MFEFSFOUJ
¦MFTFHFOOFUUMFEFSQ„WFSEJEFCBUU
“››r ׬¢ ›Ó“á“›› Aò hrÓr× AÓRr“hr Aá
¹Ó×ár×áAá×Ahò¬›Aár§ ×r§hrÓ ×A›r§
Ñ虪ššE¹Õq¥e -¬œ“á“rá ¬»»AáárÓ hrá “››r Aò›œAÓá ¹Ó á“hœ“†×á “ rRÓëAÓÝ¢AÓ×Á ¬á¬d $"0 +/
Aò¹ÓÁ "L Rœ“Ó »LáAœr×»¹Ó×¢Lœrá áÓ¬œ“†
ᓜRA›r ¬† RrÓ ¬¢ Aá hrá ¬ÓráA×
§õr
 pß pÑ è™™
 pßßpÑ}ªÑ՘¤¤„p¤
3ßEßÕEh滋Eßq¥ q¥qÑ ¹ªš‘ß‘qßÕ
¹O
qßßqÑ~ªÑՙ¥‘¥… Eï UÑ虪ššE¹Õq¥
…Ñè¥h‘…
1ªß漢š ‘ E‘ ‘ ~˜ªÑ ‘™™q ŽEÑ ïJÑß
¥ª™¿ $O ™ÑqïqÑ ŽE¥ ¥òq Eѿ
z rá rÓ ëœœ “ ráárÓ¬Óכ’
§“§†r§e ¬† šr† AÓ ×r§há ×A›r§
ᓜRA›r ᓜ »¬œ“á“rá ¬† Rrhá ¬¢
§õr Aò¹Óe ¬»»œõ×rÓ
¹Ó×ár×áAá×Ahò¬›Aá š¹Ó§
ӓ×á“A§ 0¬›§r× òrh 2Ó¹§hrœA†
×áAá×Ahò¬›Aár¢RrárÓÁ
1¡’œmÈ àŒ“ Œ’’m ÚÑÑB“m Èm ¡— ‰àB
dmÑ mÅ ‰Bœ —mœmÅ mÅ —Bœm“zړ“Ñ Œ
°¡“ŒÑŒmÑÈ mÑÑmÅz¡ÅȒœŒœµ
mÑ mÅ JÑÑ Ñ¡ —JœmdmŠȌdmœ
1®Å‹3Å®œdm“B °¡“ŒÑŒdŒÈÑŌ’Ñ “mà‹
mÅÑm Ȍœ ŒœœÈь““Œœ ь“ ÈÑBÑÈBdࡋ
’BÑmœµ œ ȓŒ’ ŒœœÈь““Œœ ’Bœ mœ‹
Ñmœ àGÅm ‰mœ“mm“Èma z¡ÅmÑB’Èȋ
ÑÅBzz m““mÅ màmœÑÚm“Ñ mœ ь“ÑB“mPmȋ
“ÚќŒœ —¡Ñ °mÅÈ¡œ m““mÅ z¡ÅmÑB’µ
"mœ dmÑÑm mÅ dmÑ ÈÑBÑÈBdࡒBÑmœ
È¡— Bà‘®Åµ
.J mÑ ÑŒd“ŒmÅm ьdȰڜ’Ña Ñ¡’
1¡’œmÈ ÈŒ’Ñm °J J P“Œ zmÅdŒ —md
ڜœB‘¡ÅÑ Œ “®°mÑ Bà œmÈÑm ڒmµ
z®“m "Œd“Œœ mÅ JÅÈB’mœ ь“
ړ㒒mœ ¡dÑ Bàdm’’mѵ
u 5Ñz¡ÅdŌœmœ mÅ BœÈàBÅÈz¡Å‹
‰¡“dmœmµ 1B’mœ mÅ àŒ’ÑŒ ¡ àŒ —J
àGÅm Ȍ’Åm °J BÑ àŒ ‘®Å dmÑ È¡—
mŠŌ’ÑŒa ȌmÅ "Œd“Œœµ
ÈB’mœ àmd ÚсBœmœ Bà ‘BœÚBŵ
ÑÑmÅ BÑ dmœ œJ mÅ JÑÑ ÑŒ“PB’m ь“
°¡“ŒÑŒmÑa BœÑãdmÅ ÈÑBÑÈBdࡒBÑmœ
BÑ °JÑB“mÈ°®ÅȗJ“mÑ Œ’’m P“ŒÅ
Bà‘¡ÅÑ z®Å Œ —JœmdÈȒŒzÑmÑ zm‹
PÅÚBÅΗBÅȵ B àŒ“ dmÑ ‰B JÑÑ ÑŒ
—JœmdmŠȌdmœ ړ㒒mœ Ȓ‘mddmµ
ÑÅBzŒ’’mœa ’Úœœm dmÑ àGÅÑ z“mÅm
PŒ“mŠڜdmÅ ÅBÈmѵ
"BÈÑmÅ 1¡“Úь¡œÈ Œ’’ Œ mÑÑmŋ
ьd ’¡œ’ÚÅȵ
d—ŒœŒÈÑÅmÅmœdm dŒÅm’ѮŠ¡œ
1BœdœmÈ Œ ぁmœGŌœmœÈ
BœdÈz¡ÅmœŒœ ²# ³ ȌmÅ BÑ
PÅBœÈ‘mœ mÅ È°mœÑ °J dmÑ ÅmÑÑȓŒm
ÅmÈړÑBÑmѵ
u ÅÚړ㒒mœ Œ 3Å¡œd‰mŒ— ¡
BœdÅm ړ㒒mÅ Œ Bœ“mÈÈm’Ñ¡Åmœ
dmÑ ÈŒÈÑm JÅmÑ ‰BÅ zJÑÑ mœ¡Å— ¡°°‹
—mŒȡ—‰mÑ P“BœÑ B’Ñ®Åmœm Œ
PÅBœÈ‘mœµ :Œ ’Bœ Œ’’m B’Èm°ÑmÅm
dmœœm ÚÑàŒ’“Œœmœµ mÑÑm Ñm—BmÑ
ÈÑJÅ ®àmÅÈÑ °J BmœdBmœ ь“ 1ÑBÑm‹
œÈ àmàmÈmœa mŜPBœmàmŒmÑ ¡ Œ
Pぁ‹ ¡ Bœ“mÈœGŌœmœµ ы
ÑmÅ Œdn zÅB œ“Bœd ȒB“ B““m B’‹
Ñ®Åmœm ÈB—“mÈ ÚÑ°J àJÅmœ z¡Å J
z¡Å°“Œ’Ñm ¡ÈÈ °J J PmdÅm Ȍ’’mŋ
§ ד›árœ×r
.¡“ŒÑŒBdࡒBÑmœ àŒ“ Œ’’m ’¡—‹
—mœÑmÅm ¡— dmÑ mÅ B’ÑÚm“Ñ J ÑB ÚÑ
Ȍ’Ñm“ÈmÅ —¡Ñ ‰¡àmdmœÑÅm°Åmœ®Å
0mŒœmÅÑÈmœ m““mÅ Pぁ‰mÅÅmœa
1ÑBÑmœÈ :màmÈmœµ 5—Œddm“PBÅÑ
mÑÑmÅ PÅڒ¡““B°Èmœ rµ —BŒa P“m dmÑ
ÑBÑÑ ÚÑ ÈŒ’Ñm“Èm —¡Ñ ڜdmÅmœÑÅm‹
œAӜr††r A§×òAÓ
°Åmœ®Åmœ "BÈÑmÅ 1¡“Úь¡œÈ zÅB
u BÅ dmÑ àGÅÑ z¡Å dJœŒ mÑÑmŋ
:mÅdB“µ mÑ àBÅ dmÑÑm zŒÅ—BmÑ
z¡ÅȒœŒœ œJÅ dmÅm zJÅ ÈB’mœ Œ Åm‹
È¡— ‰Bddm BœÈàBÅmÑ z¡Å J ÈmÑÑm
ÑÚÅ»
PGÅmÈãÈÑm—mÑ ²dm’’mÅmŒ‹
u m ¡°°zBÑÑmÅ dmÑ Œ’’m È¡— ¡°° Œ z¡ÅPŒœdm“Èm —md ÈÑ®°Œœ‹
Èmœ³
’Ōь’’ BÑ ÈÑBÑÈBdࡒBÑmœ PmÅ ¡—
mœ Bà 0¡Ñࡓ“‰Bځmœ PÅÚµ mÑ
—mÅ mÑÑmÅz¡ÅȒœŒœa ȌmÅ °¡“Œ‹
àBÅ PGÅmÈãÈÑm—mÑ È¡— ÈàŒ’ÑmÑ
ьBdࡒBÑ Bm 1“Œ°mÅ "Œd“Œœµ
ÈÑ®°Œœmœ ¡ È¡— z®ÅÑm ь“
u mÑÑm mÅ mœ ÈÑ¡Å ¡ ’¡—°“ŒÈ‹ ڜdmÅ
dmœ ÑÅBŒÈ’m ړ㒒mœµ réé Ñ¡œœ
mÅÑ ÈB’µ Ñ àŒ ‰BŠړŒ’m BœÅm°È‹
àJÑ PmÑ¡œa z¡ÅȒB“ŒœÈ—BÑmŌm““
ڜ¡Å‹
àŒœ’“mÅ °J mÑ Ñm—Ba mÅ Œ’’m
¡ BŗmŌœÈ‘mŜ zB“Ñ œmd ¡àmÅ
—B“ѵ :Œ mÅ PmdÑ ¡— J z¡ÅmÑB z“mÅm
BB’¡œ :ÄÈ BÑmµ
Bà‰®Åa ¡ —J“ÈmÑьœmœ mÅ J zJ dm
œ BœÈBÑÑ Œ zŒÅ—BmÑ "BÈÑmÅ 1¡‹
È¡— BÅPmŒdmÑ ÚœdmÅ PÅÚB
rÁ “Úь¡œÈ
¡ mœ Ñ¡PBŜȗ¡Å zÅB Åm’’mœ
z 4á¬Óhӓ§†r§ rÓ A§×òAÓ׬Ӑ¬œhr§
È¡— àBŠь“zm“dŒ °BÈÈmÅmœdm PŒ“‹
»L
ד›Ór
òGÓr
¢L
ò“
 
ò“›á“†
z®ÅmÅa P“m dÅm°Ñµ Bddm ‰mœdm“‹
0A›r§ rÓ
Èmœ ŒœœÑÅÚzzmÑ œ¡m ÈmœmÅm dB dmÑ
TO DREPT I BROKOLLAPS
Statsadvokaten kritiserer politiets etterforskning
av en brokollaps i Trøndelag. Etterforskningen har
ikke vært grundig nok, mener statsadvokaten, som
krever nye avhør.
Adresseavisen 5. februar 2014
FRIFINNES ETTER
GJENOPPTAKELSE
To tredjedeler av straffesakene som Gjenopptagelseskommisjonen har åpnet de siste
ti årene, har endt med frifinnelse.
VG 2. april 2014
PRESISERER: Dette
Strandgata på Stathelle,er
ikke
Strandgaten.
‰mÑmœa ¡ zJ œmd ړ㒒mÈÑB““mœmµ
1BœdœmÈ —mœmÅ Pぁ‰mÅÅmz¡Å‹
ȒŌzÑmœ zÅB Øééž mÅ Ñãdm“Œ œJÅ
dmÑ ‘m“dmÅ BœÈàBÅÈz¡Ådm“Œœµ
u ぁ‰mÅÅmœ ‰BÅ mÑ ÈÑ¡ÅÑ BœÈ‹
àBÅ z¡Å mÑ °Å¡È‘m’Ña —mœÈ mœÑÅm‹
°Åmœ®Åmœm ȒB“ ȮŁm z¡Å BÑ ÚÑz®‹
Åm“Èmœ Ȓ‘mÅ Œ z¡ÅÈàBœŒm z¡Å—mŵ
:Œ ÈmÅ BÑ dmÑ mÅ mÑ °Å¡P“m— BÑ °“B‹
œmœ z¡Å Ȍ’’mʼnmÑa ‰m“Èm ¡ Bŋ
PmŒdȗŒ“‘® ¡zÑm mÅ z¡Å mœmÅm““a
¡ Œ’’m JÅ œ¡’ Œœœ Œ dmÑ È°m‹
Ȍm““m —md ‰àmÅÑ mœ’m“Ñ °Å¡È‘m’ѵ
¡ÈќBdmœm —md "1 —J ¡ÈJ
àGÅm °ÅŒÈPGÅmœdma z¡Å J ڜœJ
BÑ —Bœ ÈB“dmÅmÅ °J dmÑÑm àŒ’ÑŒm
BÅPmŒdmѵ
LETTET: Politimester Rita
Kilvær er lettet over at Telemark
Bråthens dødsfall, men tar
politidistrikt ikke
kritikken fra Spesialenheten
for politisaker på alvor. har brutt loven under etterforskningen av Linn Madelen
Brøt ikke loven,
men får kritikk
02" +/4 £|® £r ÓÛ®
ÏÙm¡¹P”§ËßNAdËmÏÏmAæÏm¡¹¡§
09" " !" £|® £r Ôrr
Ïæm¡¹¡m¹œm–A¡dNAdËmÏÏmAæÏm¡¹¡§
5
qßßq qÑ ÕE™q¥
×ᓜœAדӢArá !A×árÓ 0¬œëᓬ§×Á
/r“§rÓá×r§ Ahhr ¬òrhr§áÓr»Ó“’
Onsdag
2. april 2014 òr†’
ãےLӓ†r
2¬ Rœr hÓr»á “ ëœõ››r§dÓA
Ór››r§
×á¹»á »L
/¬áò¬œœAë†r§ RÓë Rœr
לëáár§ Aò
›¬œœA»×rá /¬áò¬œœAë†r§
¢r§× hr§ òAÓ ë§hrÓ ¬»»¹Ó“§†Á
§†rR¬Ó† ë§hrÓ×r§
׬¢ RrA§á ×r† “ r§ R“œ ë§hrÓ RÓëA
׬¢ ÓA×áre ¬† A§œr††×AÓRr“hrÓr§
šrœœ !A†§AÓ $œ×r§ ½ã¾ ÓA 9rÓhAœ
׬¢ òAÓ “ AÓRr“h ë§hrÓ RÓëAÁ
×r§ »L RÓëAe ¢r§× 0áAár§×
òr×r§ òAÓ Rõ††rÓÓrÁ
Politimesteren tar rapporte
n fra Spesialenheten på alvor
17Politiet
17
i Telemark har
ikke brutt loven i etterforskningen av dødsfallet
til Linn Madelen Bråthen,
men de får skarp kritikk.
§õáá Aò /r“§rÓá×r§ “
¬›á¬RrÓ éû³ãÁ
L
0áAá×Ahò¬›Aár§ Ór†§rÓ ¢rh
“ œ¹»rá
Aò†š¹Ór »LáAœr×»¹Ó×¢Lœrá
Aò r§ ¢L§rh× á“hÁ
Haakon Wærstad
mobil 415 11 590
[email protected]
Av TERJE HELSINGENG
Den mest kjente er saken
mot Fritz Moen, som i
2006 ble endelig renvasket for to drap.
Årlig bringer påtalemyndigheten mellom 25 000 og 30 000
straffesaker inn for norske
domstoler.
Siden Kommisjonen for
gjenopptagelses av straffesaker ble opprettet i 2004 har de
behandlet 1675 begjæringer
om gjenåpning. 15 prosent av
begjæringene er tatt til følge.
Det betyr at 1455 av sakene er
avvist.
Ikke alle er like imponert
over antallet. Tidligere Kripos-etterforsker John Chr.
Grøttum, som leder Norsk
Forening for Etterforskning
og Sikkerhet, er klar i sin tale:
– I Norge oppklares ikke
justismord av offentlige aktører, som politi eller påtalemyndighet: Justismord oppklares oftest av amatører og
privatetterforskere.
Med åpent sinn
Leder for gjenopptagelseskommisjonen, Helen Sæter
fastslår i kommisjonens årsrapport at det er viktig for
kommisjonen å bestrebe seg
på å forvalte det samfunnsoppdrag den har fått ved å
Eks-etterforsker:
Justismord
oppklares oftest
av amatører
og privatetterforskere
FRI MANN:
Ett
Ett år
år etter
etter sin
sin
død
død ii 2005
2005 ble
ble
døvstumme
døvstumme
Fritz
Fritz Moen
Moen
endelig
endelig frikjent
frikjent
for
for to
to drap,
drap,
begått
begått ii TrondTrondheim
heim på
på slutten
slutten
av
av 1970-tallet.
1970-tallet.
Han
Han sonet
sonet til
til
sammen
sammen 18
18 og
og
et
et halvt
halvt år.
år.
gå inn i hver enkelt sak med
grundighet og åpent sinn for å
undersøke om det er grunn til
å prøve saken på nytt.
Hun har ledet kommisjonen
siden Janne Kristiansen gikk
av i 2009 for senere å bli PSTsjef.
Blant de 19 øvrige som har
gjort tjeneste, eller fortsatt
sitter i kommisjonen, er kjente forsvarsadvokater som Erling O. Lyngtveit, Harald Stabell og Benedict de Vibe, i tillegg til Øystein Mæland som
måtte gå av som politidirektør etter Gjørv-kommisjonens
knusende kritikk av norsk politi.
Grøttum er heller ikke enig
med påstanden om at disse
«med grundighet og engasjement har skjøttet det verv de
har påtatt seg».
– Det er en sannhet med mo-
difikasjoner. Det med selvstendighet og engasjement
kan nok forsvares, fordi den
enkelte utreder legger frem
saken for kommisjonens medlemmer med en innstilling.
Det skjer etter at samme utreder/jurist alene har foretatt
undersøkelser i saken. Hvor
objektiv er man i den sammenheng? spør Grøttum.
Vold og trusler
Gjenopptakelseskommisjonen har gjort opp status for
sine 10 første år:
Der fremgår det at 25 prosent av innkomne saker ikke
er tatt til følge, mens 10 prosent er forkastet av en samlet
kommisjon. Halvparten er
forkastet av leder og nestleder.
Vold- og trusler utgjør de
Det sies at kjært barn
har mange navn, men
nå vil kommunen rydde
opp i forskjellige
skrivemåter for veier
og områder.
¹Ó×ár×áAá×Ahò¬›Aá
š¹Ó§ ӓ×á“A§ 0¬›§r×Á
GJENÅPNET 197
STRAFFESAKER
De siste 10 årene er
197 straffesaker gjenåpnet. To tredjedeler av
dem endte med
frifinnelse.
Po
D o b
m vo d
nd
k n
fleste av sakene, med 487,
hvorav kommisjonen har
gjenåpnet 45 av disse. 64 av
317 personer som er dømt for
vinningsforbrytelser har fått
oppfylt sine ønsker om å få sine saker prøvd på nytt for
domstolene.
I fjor ba 152 begjærte domfelte, hvorav 13 kvinner, om
gjenåpning. Av 132 realitetsvurderte saker besluttet kommisjonen å gjenåpne 15.
Disse sakene gjaldt domfellelse for henholdsvis voldtektsforsøk, seksuell omgang
med mindreårig, kjøring i påvirket tilstand, legemsfornærmelse, tyveri, skremmende opptreden, fartsovertredelser, grovt ran, voldtekt av bevisstløs person og omsorgssvikt.
Dersom kommisjonen beslutter at en avgjørelse skal
LEDER:
Helen Sæter
leder Gjenopptakelseskommisjonen.
I sin rapport retter Spesialenheten kritikk mot den sammenblandingen av roller som
siktede politimannen fikk den
som BEVIS: Dette overvåkningsbilnærstående til familien,
saken og de oppgavene vitne i det som Bråthens venninne fant,
han fikk førte til gjennombrudd
som tjenestemann.
i saken.
De mener også at innhentingforhold til alvorlighetsgraden
en av elektroniske spor
,
sent, og at saken burde gikk for og for hvilke områder vi har et
ha blitt forbedringspotens
flyttet til et annet politidistrikt
iale, sier Kilvær.
på et tidligere tidspunkt.
– Vi er lettet over at
er blitt tildelt straff. vi ikke Lager nye retningslinjer
Spesial– Hvilke følger får kritikken
enheten har kommet dithen
det er grunnlag for kritikk, at fra Spesialenheten?
– Vi må nå
ikke ileggelse av straff, men
sier gjennomgang for ta saken til
politimester Rita Kilvær.
å se hva Spesialenheten forventer,
skal lage retningslinjer, hvor vi
Tar kritikken på alvor
er enkeltpersoner vi må om det
Hun tar kritikken som
samtale
følger med og om det
på alvor, og sier hun kjenner
er
seg personalmessige grunnlag for
igjen i den.
oppfølginger,
sier Kilvær.
– Den er som forventet,
både i
Hun sier de retningslinjene
de
saken henvi-
gjenåpnes, skal
ses til ny behandling ved en
domstol som er sideordnet
den domstol som traff avgjørelsen.
De viktigste grunnene til at
en straffesak skal få ny behandling, er:
● Nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet
til å føre til frifinnelse eller gi
mildere straff.
● Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn
til å regne med at en ny behandling av straffesaken vil
føre til et annet resultat.
● Dersom noen som har hatt
sentral befatning med saken
(aktor, dommer, sakkyndig,
forsvarer, vitne), har gjort
seg skyldig i en straffbar
handling som kan ha hatt innvirkning på dommen.
4
Haakon Wærstad
mobil 415 11 590
[email protected]
I sitt siste møte har «Utvalget
for vei- og områdenavn»
hatt en opprydding, og
met fram til endringer i komvemåten på en rekke skriveger
og områder i kommunen.
Endringer er uthevet.
1. Thostrupshagen/Thostrupshaven skal ha lik skrivemåte på alle skilt. Riktig
skrivemåte blir uten h, slik
at
framover skal det skrives,
Tostrupshagen og
Tostrupsvei.
2. Strandgata/Strandgaten
på Stathelle skal skrives
LENE
FRODE SÆTRAN
HÅKON LETVIK
dårlig etterPolitiet oppgir
mange
forskningskapasitet,
etterforssaker, kompleks
motivakning og manglende
til at mange
sjon som årsak
blir ligfamilievoldssaker
gende lenge.
alvorlig at familieer
– Det er svært
liggende, og det
blir
er
voldssaker
de forventning
ikke i tråd med
tenes priovi har til politidistrik
har vi tatt dette
Derfor
riteringer.
polidistrikter – på Vi
opp med alle
i tildelingsbrev.
tisjefmøter og
restansene
jobber for å redusereutvalgte
noen
og skal besøke
25
Grunnlagt 1945
HELGE SIMONNES
.0%&3/&
4&-77"4,
) ,
(! ( &
,, , *($#!
+++#%"$!
*( !$(
74 83 95 00
JAN ERIK SUNDØY no
jan.erik@bladet.
om at dette er utviklet i
«steinrøysa» Norge, som
ikke unner suksess for
arbeidstakere som både
er flinke og hardtarbeidende.
DET ER en høyreorientert og næring
regjering som prisverdig setter skapet
viser at det i Norge har vært en uniso
av at finansnæringen har hatt for fri
er nok noen banksjefer som murrer
Jensen og Erna Solberg gjør her, me
kan være sikre på at de får solid støt
de nye reglene.
side
ROMERIKES BLAD
ROMERIKES BLAD
solid stø
regler so
bonuser
næringe
ERFARINGENE HAR vist at alminne
er lette å trekke med seg i risikopro
selgerne av disse produktene får bonu
lett gå for langt i å overtale godtroend
De nye reglene har ikke fjernet dett
men incitamentene til å selge mest m
lenger så sterke.
45
Ungdomsmøte
på Stathelle
VOLD I HJEMMET
– politisk fri og uavhengig kristen dagsavis –
Sjefredaktør/administrerende direktø
Ønsket bonus
politiets side.
retten en oppsåkalt «gammel
Samtidig gir
Han er en
heten
og er straftil påtalemyndig saken
kjenning» av politiet,forhold flere strammer
FINANSSEKTOREN VIL ikke lenger
forberedt
som ikke hadde
fedømt for liknende
attraktivt arbeidssted for useriøse aktø
forholdene lig- godt nok til rettsforhandlingen.
ganger. Men disse
nye reglene som begrenser bonuser,
tilbake i tid. Siste
ger mange år
1. januar 2015. Forskriften fra finansm
å
Narkotika
dom var i 2005.
en ble dømt for
påtalemyndighet.
Jensen ble godkjent i går.
Stjørdalsmann
fleste tydd
i begynnelsen
i besittelse av de større
Den- ha vært
annet
En Stjørdalsmann måneder med Mange narkolovbru
NÅR ÅRLIG bonus ikke kan overstige de
i retten igjen.
narkotika, blant
.
av førtiåra slipper politiet har Nå sto han var han tiltalt for til per
har i fast årslønn, vil ikke finansnæring
fordi
mengder metamfetaminen var av
ne gangen
narkotifengselsstraff
åtte tilfeller av
Men metamfetamin svak styrsom et trekkpapir for folk som elsker
somlet med saken. stjørdalsman- sammen
og hadde
er.
dårlig kvalitet
siko selv og gjerne inviterer andre inn
ka-overtredels
Og den tiltalte for det.
tiltalt for å ha kegrad.
Han var også
galei. Etter å ha sett noen av de verste v
r som
stjørdalingen
nen skal ikke lastes
forklarte
mobiltelefone
retten
I
brukt to
for
all narkoav hardtselgende finansakrobater, skal
var stjålet, og
at han hadde anskaffet
tinhan må ha visst
Fem år siden
av to elekbruk. Det fant
klage at regjeringen bygger en solid far
han var tiltikaen til eget
å ha vært i besittelse
å betvile.
De eldste forholdene
ved to forskjellige gretten ingen grunn til
den slags aktivitet.
år gamle.
trosjokkvåpen
tingretten
talt for, var fem
konkluderer
i domspremis- tilfeller.
oldet Likevel sammen handler om så
Retten kommer
ETTER FINANSKRISEN har det og
kritikk av saksen
at det til
Det eldste narkotikaforh
esene med kraftig
vært en rekke rettssaker om folk som
2009. Siden den- store mengder at spredningsfar
til påtalemyndigh
skriver seg fra
forberedelsen
vært påinn i kreative spareprodukter. Det g
stjørdalingen
er stor.
gang har
ten foran rettsmøtet.
en møtte i tin- grepet flere ganger i forskjellige
bare sparepengene til enkeltpersoner
Stjørdalsmann
siktet for flere politiaksjoner. Han har erkjent Dømt før
muner er også blitt sittende igjen me
på at mannen
gretten forleden
– bortsett
Tingretten peker tidligere for
neste alle forholdene
etter å ha møtt finansselgere av det me
narkotikalovbrudd.
er dømt flere ganger Nå er han
fra ett.
slaget. Mange av disse har vært provi
ha blandet
rytelser.
Her må politiet han i retten. narkotikaforb nye forhold som
og har bonusavtaler som sikrer god lø
mente
dømt for flere
sammen saker,
flere år. Mengden
over
de leverer resultater.
pågått
har
forholdsvis lang
g
burde tilsi en
Dårlig etterforsknin
NORGE PLASSERER seg godt ned
kom til at han
Også tingretten akkurat dette fengselsstraff.ble fengsel i ett år og
over gunstige belønningssystemer f
Dommen
frifinnes på
en
måtte
dårlig
var altfor
Men stjørdalsmann
finansnæringen, men smitten fra int
punktet. Årsaken bevisførsel fra en måned.
10 måneder som
og
finansmiljø har vært påtagelig også
slipper å sone
etterforskning
"
Årsaken til det
ble gjort betinget. politiets somer det nødvendig at det strammes in
fremst
og
først
er
kan
en mer tydelig regulering.
som han ikke
mel med saken
regelverket er utformet på b
lastes for.
som stjørdals- DET NYE
Også 20 dager varetekt gjennye direktiv for kapii
til
mannen har sittet
talkrav. Dermed slipper
årene, kommer
Regjerin
nom de siste
skal sones.
regjeringen anklager
fradrag når straffen
Tingretten kommer
kritikk
med flengende
politi og
av arbeidet til
Mye moro i
Grasmyrhallen
Lørdag 8. november 2014
Strandgata.
3. Hafreagerskottet
allerede har laget et utkast
skrives Hafreakerskottetskal
til ter og har også
rundt roller og habilitet,
.
avhørt pårønå skal rende. Kartleggingen
I tillegg er det tildelt navn
justeres etter Spesialenhetens
til to nye veier i boligfeltet,
bruke til å lære av hva kan vi
avgjørelse.
som har
Fagerliåsen.
– De formelle habilitets- skjedd, sier Kilvær.
Det var ikke innkommet
reglene er ganske klare,
noen forslag, og utvalget
tilliten står i fare for å men når Venninne fant bevis
besluttet at de skal hete
Det var en av Linn Madelen
har vi vært for svake i bli brutt,
Hafreakerskrenten (vei V8),
sjonene, sier Kilvær. de situa- Bråthens venninner som fant
og
Hafreakersvingen
bildebevisene fra Brotorvet,
(vei
V10).
bare timer før de ville
Lavere terskel for flytting
ha
blitt
Hun tror én av konsekvensene slettet.
Dette førte til gjennombruddet
av Spesialenhetens rapport
at terskelen for å flytte blir i saken, der politimannen ble
forskning fra ett distrikt etter- siktet.
til et
I rapporten fra Spesialenheten
annet blir lavere.
I kveld samles Christianos
nevnes det at to
– Vi har nok en diskusjon
på
Betania Stathelle.
vi diskuterte om det etterforskere
må ta med vår egen statsadvofantes overAlle ønskes velkommen.
kat, og også generelt i politinor- våkningskameraer som kunne
belyse det som hadde
ge, sier Kilvær.
men at de ikke gjorde skjedd,
Hun sier det er for tidlig
noe med
å si det.
om rapporten fører til personal– Det er opplysninger som
messige konsekvenser,
ble
men
at
kjent for meg først ved
det prinsippielt kan føre
oversentil reak- delsen av Spesialenhetens
sjoner.
– KRIK er et sport og
– Dette har nok vært en sak.
– Vi må eventuelt snakke
spilldiskuarrangement
med
sjon som egentlig ikke
på lørdager
de det gjelder, og det vil
var et
ikke bli strategisk etterforskningsmø
Grasmyrhallen på Grasmyr,i
drøftet i media, sier Kilvær.
te.
Stathelle. Det blir ofte
Det var en samtale der
Under etterforskningen
og da.
bandy og fotball, men inneSpesialenheten gått nøye har Samtidig må vi ta til etterretning
andre spill. Målet er å haogså
til den kritikken vi har
verks.
det
fått om at vi
gøy. Alle aldere er velkomikke har innhentet elektroniske
– De har hatt samtaler
men, men fint om man
ansatte i politidistriktet, med spor tidlig nok. Dette er et bilde
skolealder og oppover, er i
gått på hvordan vi
igjennom lydlogger, dokumenmelantakelig har
der arrangøren.
tenkt, sier Kilvær.
NYHETER
n i en narkotikasak.
etterforskninge
får kritikk for
Politisommel
ga mindre straff
KRITIKK: Politiet
§
IKS
åINNENR
SKOGSTRØM
synspunk
Rydder opp i
vei- og
områdenavn
“ š¬Ó
œ¬››r§³„Áãû ¬§×hA† wÁ ¢A“
RÓë
׬¢ rÓ Ó“›á“†Á
2
– VÅRT LAND – lørdag 23. august 201
Lørdag 8. november 2014
Gjør en for dårlig jobb i fire av ti
saker
NYH
RB.NO/VOLDSFRITT
Nå har politiet gransket egen
innsats i familievoldssakene
GIULIETTA
LA BILDRØMMEN BLI TIL VIRKELIGHET
#vo
LILLESTRØM: I fire av ■ Dommeravhør av barn
burde
ti familievoldssaker er vært benyttet oftere.
politiets etterforsking – Flere skulle
vært tiltalt
«mindre god» eller
Arbeidsgruppen har sett på
direkte «dårlig». Flere både etterforskningen og påtavoldsutøvere har gått learbeidet, men det er særlig
politiets etterforskning som får
fri, på grunn av det
kritikk. I rapporten konkludedårlige politiarbeidet. res det nemlig med at flere
ELIN SVENDSEN OG
JON THEODOR
HAUGER-DALSGARD
5 års Norgesgaranti!
GIULIETTA
Lørdag 26.
[email protected] | [email protected]
917 34 715 | 918 55 972
juli 2014
NÅ MED FANTASTISKE UTSTYRSPAKKER.
5 DØRS FRA 284.900,-
10
|
Nyheter
|
UTEN HJERTE VILLE VI BARE VÆRT MASKINER.
Det er blant politiets egne konklusjoner, etter at en intern arbeidsgruppe har gransket politidistriktets håndtering av familievoldssaker – i kjølvannet
av Romerikes Blads avsløringer
i serien «Vold i hjemmet».
Gruppa ble satt ned 11. april,
etter at Romerikes Blad hadde
påvist at selv om antallet familievoldsanmeldelser økte med
60 prosent mellom femårsperiodene 2004–2008 og 20092013, ble ikke flere dømt. Funnene overrasket politiledelsen.
– Det er klart at også antall
domfellelser burde økt, sa politimester Bjørn Vandvik da han
varslet gjennomgangen i vår.
www.alfaromeo.no
Flere interessante funn
Nå har han fått svar, og rapporten inneholder flere interessante funn:
voldsutøvere kunne blitt straffet, dersom etterforskingen
hadde holdt et høyere nivå:
«Etter arbeidsgruppens oppfatning ville en gjennomgående
kvalitativt bedre etterforskning
ført til flere positive påtaleavgjørelser», skriver de i rapporten.
Arbeidsgruppa mener det
også er grunn til å anta at noen
flere ville blitt straffet dersom
påtalearbeidet hadde vært bedre, særlig i form av tidsmessige
prioriteringer og beslutning om
ytterligere etterforsking.
alitet
skrimin
Hverdag kes ikke
etterfors
dessver
g» tas
smal
Til tross
lisom ker
være en
e at «småtin
krimina
det burdefinne ut av hvem hen- forventder all «alvorlig
inelle
av
å
- det er
at småkrim
e betalt
politiet
billetten henlagt grun- tet» starter - ved
reiste på
ble saken
sjon om
nes kort, ende informa
net «mangl
Elden
estrenes
politim
ansvar
m
FÆRRE DØMMES: RB
18. mars 2014.
Vil ha egen voldsenhet
Gruppa foreslår flere tiltak de
mener må til for at Romerike
politidistrikt skal bli bedre på å
bekjempe familievolden.
Det mest konkrete er å sentralisere all etterforsking av den
alvorligste familievolden, for å
sikre at sakene etterforskes av
«et faglig kompetent og stabilt etterforskingsmiljø».
I dag er det de forskjellige
lensmannskontorene, samt Lillestrøm politistasjon, som får
oppgaven med å etterforske sakene. Disse kritiseres av gruppa
for å etterforske for dårlig, særlig hva gjelder tidsbruk.
«Det vurderes at det beste
både for kvalitet og saksbehandlingstid er at sakene sentraliseres», skriver arbeidsgruppa.
De tar også til orde for å øke
den generelle kompetansen
hos etterforskere og politijurister, endre interne rutiner og å
bedre kommunikasjonen med
de fornærmede.
■ I 41 prosent av sakene var etterforskingen mindre god/dårlig.
«Kvaliteten på etterforskingen
varierer betydelig», konstaterer
arbeidsgruppen.
■ I 91 prosent av sakene som
endte med tiltale, hadde det
blitt iverksatt umiddelbar etterforsking, mens det kun i 46 prosent av de henlagte sakene var
startet etterforsking umiddelobb.
skningsj
etterfor
en enkel
bart etter anmeldelse.
virker som
om det
es selv
«Dette viser, etter gruppens
henlegg
hennes
r at saken
oppfatning, at straksetterforoppleve
Det burde
lt, og siden
LES OGSÅ SIGNERT, SIDE 21
noe krimine
sking er av avgjørende betydpes i deres
utsatt for
ikke være are
har blitt
litet bekjem forskjelå oppklning for sakens
de mange
at krimina er det store
er blant
utfall».
Her
fra Riks- vanskelig
ERSEN
FAKTA
r, sier advokat distrikt. lt, noe tallene
et navn
Inger Bucher ER ALEKSAND
reagere
■ I 13 av 88 saker ble det ikke
når de har
FOTO: ALEKSAND
ler nasjona viser.
ser at ingen n Elden.
at de
en
advokat
bund sier
John Christia
er pøst
å gå etter
iverksatt
fellesfor hadde muligringer
■ Arbeidsgruppa har vært ledet
etterforsking i det
Penger et av
priorite
Politiets politiet
q hele tatt.
de sakene – Selvinnlysende har en oppkla
av politiadvokat Åse Kjustad
skulle ønske
re også
inn i politi og
på 37,7 Inger Bucher,
gen,
i Norge
styveri
priorite
het til å opplever i hverdasaker. Politiet te på forbrytelser i størst utsatt for identitet
EGGELSER
Eriksson. Hun har hatt med
rødgrønne
e
«Arbeidsgruppa legger som
ringsra De sakene som
både
folk flest store, alvorlig
åHENL
som
inger
dasaker
med
seg familievoldskoordinator
DAHL BAKKEN
prosent.
at
ikke bare det er umulig
es, er store
utgangspunkt
blåblå regjer
JENNY
orge om
til grunn at ingen
e år, men
.
grad oppklarel drap.
etsLars Nordli, politiførsteDe mener
hele politi-N
ituasjon
et, men
s identit
kunne
over mangdessverre
grad oppkla- naler fra
gode
knapph
etterforsking
gens ressurssønske politiet ikke. for eksemp
i alle fall ikke er en
t tross
er
Inger Bucher
betjent Tove Rita Jeppesen,
som i minst e overgrep, det er en ressurs kan få hele skyldet
skulle
merk
er
Sakene
Vi
ble henlagavsløre ty–
vi
skritil seksuell
estyveri
å
men slik
penger ikke indikasjon
er må hendet
på en saksbehandpolitibetjent Peder Aulie og
eter for
res, i tilleggom såkalt hverdagalitet sier at at flere distrikt
ger rundt
hjelpe alle, glade for at politim
intet til
muligh
henleg
vi
de
krimin
gjør (Rome- dreier seg
den for
grad:
Derfor er
seniorrådgiver Kari Torkelsen.
ling
avhandsærlig høy kvalitet»
ven. Politietav alle saker
bare
slik Vandvikjourn. anm), minalitet – vanlig hverdag, men legge i så stor ikke
q
Elden,
rten
om
tre går ut
i folks
at det
ester,
en.
halvpa
amme
handlerblir
■ De har gransket politiets
– Vi ser
John Christian
■ Det
s også påpekt at
r, noe
som merkes høy straffer
rikes politim noe om realitet
senfår.
.
m lever som ikke har
Om ledelsen
ler om ressurse
at noe var advokat
Publiku
av dem.
for å fortelle
arbeid – etterforskingst hos politiet
overhar
tralt utdype
(44) forsto så i nettt og de
er en varsler.
kan sette poli- også bruken
uten å villegitte tidsfrister ofte ikke
eller priorite
».
okaten
Inger Bucher ket hun
sier han
var Han en falsk trygghesituasjonen
for
og
påtalesiden – i 88
Det
gsmann
fokus,
Riksadv
hennes
øyeblik
ringer
overholdes.
med
de
gjernin
e.
kontakt
Fristbrudd gjøres
galt det Mastercard-et
veldig irritert. brukt
vite hvordan
Skatvold ordnede priorite å prioritere
nærmer sten har vært i estre,
familievoldssaker fra 2011,
at
– Jeg ble at noen hadde opp rett til å sier Unn Alma
banken
de velger . Førstestatspolitim
5000 kroner. kortet,
både
Aftenpo
vite
på etterforskingstiet, og
anfaktisk er,
og påta2012 og 2013.
ekkelt å
kunne spore
var belastet fremdeles
ste sakene
i Riksad- med flere av Norges lyst eller .
opp in- min identitet og de ønsket. Det i forbundet.
alvorlig
Strand
hadde
rinalle lesiden.
Hun hadde
om
pressen
t Harald
å opppriorite
hadde plukket
■ Arbeidsgruppa ble satt
men ikke å uttale seg til at poadvoka
(såkalt «do- hvor jeg bodde vanskelig
p
si
til
men tyver
betet mener
likevel det
ledning lt kan vi
onen hennes div.», 44 pro- burde ikke være et navn å gå etter, – Stort ettersle svarer hun dette: vokatem
«Når
ysende:
nødgjelder tidsbruken er
ned som en direkte følge
formasj
ning,
igjen
kritikk
er selvinnl folk ville reagert
1Genere ser det som en vikforfalsk
når de har
På Eldens
vært strupet e som gene
kument
priori- litimestrenedet
av opplysninger som kom
t i fjor). tyvene var klarehun.
e mindre og vurdering
gruppens
lse, på en
– Tenk hvordan politiet
– Det har
henlegg
e, pengen
at det
at
forbryte
sent oppklar
t sier
av en
tidliger ha kommet for om vi hadde bedt foran drap og vendighet å ha tid til resten,
seg raskt
fram gjennom Romerikes
å
for mye
En helt vanligi Norge. Fulgt
brukes
for
Det viste det som var belaste
krenfor (100
lang tid i for mange
drap
dag
r nå burde n hjelper det tere mobiltyverier
Norvirkelig sier tige saker
de,
ten på
komme
ap
Blads artikkelserie «Vold i
Dessute
reisegla to flybilletter med via helt vanlig henleggelse.
ringsra frem som et ekter. Det ville
oppkla saker.»
voldtek
rettsfølelse,
lenge siden.puttes inn i beredsk
helt vanlig
nets
trekkes
ek)
kortet var dessuten betaling
for
hjemmet».
prosent det.
om de
og
ket samfun
lk ute, når
sperret kortet,å
alle?
på
wegian
av ikke
politifo
ernoavdekket fire konkrete
eller po- han.
for
. Bucher
å hjelpe
sempel ■ Det
tenposten.
politiet
og flere
jurister
■ Se videoer, les artikler og finn
bakken@af
en NSB-app politistasjonen dek- Umulig er pøst inn i
regjeantallet
ikke øker
til
jenny.dahl. saker
– Penger
som de mener påtalejul om ledelse de får siggikk rett saken og fikk tapet
ne og blåblåvi mer- sempel i etterforskning
flere fakta på
e
Et spørsmå
reker at
litifolk
år, men
både rødgrøn
sier hun.
anmeld
nten.
at det er Strand underst
ristene feilaktig har henlagt.
mener ringer over mange til det. Folk bør tilsvarende,
rb.no/voldsfritt
r videre
ket av kortklie
re intet
påpeke
for at Bucher sak for
å sørge for
på alvor
pe å
skulle drop ti.
poli
politiet
i norsk
n om at
e praksis
es intensjo
Romerik allerede gjeldend
steren i
er
Politime
e saker,
ske viss
etterfor
m
En kvinne opplevde at kredittkortet ble
skimmet, og at det ble kjøpt flybilletter med
kortet. Saken ble henlagt grunnet manglende informasjon om gjerningsmann.
Aftenposten 26. juli 2014
siktet for å ha
■ I fjor sommer at
6
ID-TYVERI HENLAGT
klient har vært
■ Bistandsadvok
Jackpottall 45: 16.000,-
Kautokeino: Rema 1000. Kvænangen:
Sørstraumen
Handel, COOP Marked Burfjord. Kåfjord:
Joker Manndalen, Joker Birtavarre Loppa: COOP
Marked Øksfjord,
Nuvsvåg Dagligvare. Nordreisa:
Joker Sørkjosen
Porsanger: Rema 1000 Lakselv, COOP
Marked Børselv.
TV Nord er ikke erstatningspliktige
mht. bortfall av TV-signaler.
Onsdag 12. november
Spesialenheten for politisaker rettet kritikk
mot Telemark politidistrikts etterforskning av
dødsfallet til Linn Madelen Bråthen, hvor en
politimann i distriktet var siktet for drap.
Porsgrunns Dagblad 22. november 2013
raser over det
Leder arb
først
de sto overfor
fall, men
overdosedøds mistanke
fikk etter hver seg
om at det dreideforhold,
om et straffbart
muligens en drap. som
avdøde
var venner av
belastet
og tilhørte et
tid etter
rusmiljø, ble kort for
pågrepet og siktet med
igelse
legemsbeskad
døden til følge.
ble den
■ 30. mars 2012
som
elste av dem,
nå er 34 år gammel,mens
slet,
varetektsfeng løslatt
yngstemann ble
etter avhør.
satt nærmere
■ 34-åringen
12 uker i varetekt
i forbindelse med og ble
elsen,
dødsvold-sikt
år.
løslatt i juli samme
henla
■ 21. februar
n siktelsen.
statsadvokate del ble
For 34-åringens bevisets
den henlagt etter
OBS! Vi har fortsatt problemer
med telefonlinjene våre
så bingosendingen vil
ta litt lengere tid enn
normalt!
Jackpottall 33: 2.000,-
4
t hos politiet. Hans
han kaller sendrektighe
saken.
n få fortgang i
Klager på treg
etterforskning
Harald Otterstad
24-årings
■ To menn i 30-årene,
Her får du kjøpt bonger:
Alta: Narvesen Bossekop, Narvesen
Alta Sentrum, COOP
Prix Gakori, Narvesen AMFI Alta,
Mega Elvebakken,
COOP Marked Rafsbotn, Bobbo,
COOP Extra Kronstad,
Altaposten. Hammerfest: Narvesen
Rådhusplassen, Narvesen Idrettsveien. Sørøya: COOP
Marked Hasvik, Joker
Sørvær. Honningsvåg: Narvesen
Karasjok: COOP Prix
2014
RASER: Advokat 2012. Nå ber Otterstad Riksadvokate
død i mars
■ Politiet trodde et
HAR DU HUSKET Å KJØPE BONG?
PRESSET AV VEIEN:
Kine Marie (1) og
venninna Julianne
(1) ble presset av
veien av en godt
voksen bilfører 1.
august i år.
Fredag 20. juni
ARBEIDERBLAD
FIKK REFS I R
FJOR SOMME for
Jeg er en ivrig shopper. Punktum.
Jeg får
mye tyn av (menn i) familie og på
jobb fordi jeg handler mye på nett. Men
det betyr
ikke at jeg ikke støtter lokalt næringsliv
også. De siste to lørdagene
Etter å ha vært innom tre butikker,
fant jeg over 3.500 kroner i butikkerhar jeg brukt
omsider en kandidat med en sikker
og lur trum (mat ikke medregnet). på Alta senpatent, til en overkommelig pris.
Og jeg kan
Utstil- garantere en hver av
bedrevitende herlingsmodellen var selvsagt den siste
igjen, remenn at jeg garantert
og joda, den kunne jeg jo få kjøpe.
legger igjen mer
Men ra- penger på Amfi og Parksenteret
batt, det kom det ikke på tale å gi.
enn de
noen gang har ambisjoner om å
Jeg snerret tilbake et «javel» og stormet
gjøre.
Derfor er det helt ok at jeg handler
ut av butikken, like frityrløs som
da jeg
toppen av kransekaka på nett. For
kom.
om jeg
bestilte lateksroser til 102 kroner
Det neste døgnet satt den lure frityrkofra Kina,
så brukte jeg likevel 650 kroner på
keren like fast i hjernen min som
garn
fett på
her i Alta på lørdag. Selv om jeg sikkert
en bomullsduk.
hadde spart
Det hele endte med at jeg slukøret
dro
en huntilbake til butikken og kjøpte utstillingsdrings på
modellen til full pris. Jeg fikk heldigvis
å bruke en
brukt gavekortet på kjøpet, ellers
ville nok strikkebuFrøken Prinsippfast ha fått seg en
ytterlitikk på nett i
gere smell.
stedet.
PommesDa vi bygde hus i fjor, kjøpe vi all
innendør- friten ble for
smaling hos en av forhandlerne
i Alta. Vi øvrig helt
fikk for så vidt forhandlet frem
en «fast» fantastisk.
pris på alle 3-liters spannene, selv
om dette Men nå er
måtte påpekes hver gang vi var innom
for snart microå hente mer «Bomull» og «Mørk
aubergi- en på tur å
ne». Et av de siste rommene vi
malte var konke ut. Og
kjellerboden, i fargen «Lime».
Spannet jeg vet i alle
rakk selvfølgelig ikke til to strøk
på fire fall hvor jeg
vegger, så jeg måtte tilbake til
butikken ikke skal kjøfor å hente mer. Men denne gangen
tryk- pe en ny.
Merete Arnesen
ket dama feil fyllingsgrad da hun
«målte»
Journalist Altaposten
opp malingen, noe som medførte
at halv-
– Er det dette to unge jenter skal
lære ut av en slik hendelse. At
voksne folk kan kjøre på deg og
bare slippe unna med det, spør
Charlotte Marie Nilsen Lien,
mor til Kine Marie Romsdal (16).
Liens inntrykk er at politiet ikke
har kommet særlig langt på to
måneder.
– Jeg har ringt og ringt. For det
første er det utrolig vanskelig å
få politiet i tale, og når jeg endelig lykkes er det vage beskjeder
om at de venter på et vitne, eller
at vedkommende som etterforsker saken er bortreist eller er på
kurs.
– Jeg synes dette vitner om at
de ikke tar jentene på alvor rett
og slett.
400 familievoldssaker fra 2010 ble liggende uløste på politiets bord i mer enn ett
år. Svært alvorlig, sier Politidirektoratet.
Aftenposten 12. november 2014
Den siste tida har debatten rundt
netthandel blusset opp på nytt. Akkurat
i opptrappinga til julehandelen. Butikkeiere
maner
til kamp mot digitale handlekurver
og
Paypal, mens Posten og Post Nord
gnir seg
i hendene, og hyllene på dagens
utgave
postkontoret stadig blir mer overfylt. av
Altas største fortrinn, mener bedriftslederne, er den gode servicen vi
kan tilby.
Her kan prisene tilnærmet matches,
vi
gladelig i mot returer og vi har nesten tar
det
samme utvalget som på nett.
Men er egentlig servicebildet like
plettfritt som de siste utspillene i media
skal
ha det til?
I helga fikk jeg vanvittig lyst på biff
med
hjemmelaget pommesfrites. Kjøttet
lå
klart i fryseren, potene i kjøleskapet.
Men
for å få den sprøheten jeg var på
jakt etter,
måtte jeg ha en frityrkoker. Jeg har
egentlig i hele sommer vurdert å skaffe
meg
frityrgryte, men frykten for å bli
litt for
ivrig i bruken, gjorde at jeg har utsatt
det.
Men nå var altså lysten på pommesfrites
for stor. Jeg måtte ha en frityrkoker.
dette var en sak de ville prioritere. Men nå begynner jeg å tvile,
sier Lien.
– Det siste jeg hørte var at politiet prøvde å få tak i et vitne som
hadde kommet til stedet rett etterpå, men siden den tid har vi
ikke hørt noe.
Funnet vitnet
Altaposten har ved to anledninger etter hendelsen fulgt opp
politiet. I siste intervju med
etterforskningsleder ved Alta
lensmannskontor, Svein Erling
Mikalsen, sa han at de ventet på
at en bilfører som hadde kommet til stedet rett etterpå skulle
melde seg. I dag sier han at de
har funnet vitnet.
– Det er snakk om et kvinnelig
vitne, sier Mikalsen som ikke vet
om dette er bilføreren eller en
passasjer av bilen som kom til
stedet rett etter hendelsen.
– Er hun avhørt?
– Det vet jeg ikke.
– Er du enig i at etterforskningen har tatt lang tid?
– Alt er relativt. Dette er en
sak blant 200 andre saker her
på lensmannskontoret, svarer
Mikalsen, som sier at de veldig
gjerne skulle etterforsket både
Store forventninger
dem og denne aktuelle saken
Det var 21. august i år at Kine
raskere.
Marie og venninna Julianne
– Så det handler om lite ressurThomassen (15) var ute og kjørte
ser?
moped på Aronnes, da de etter
– Det vil jeg ikke skylde på, sier
egen forklaring skal ha blitt foretterforskningslederen som sier
fulgt og trakassert av en hissig
at saken har fått en prioritering
bilfører. Bilføreren skal til slutt
utifra alvorlighetsgraden.
ha presset jentene ut av veien
I denne saken er det snakk om
og inn i et gjerde hvor de tippet.
personskade etter veitrafikkloKine Marie fikk så store skader
vens paragraf 3, får Altaposten
at hun havnet på legevakta. I
opplyst.
ettertid har hun hatt store smer– En sak der to unge jenter hevter i kneet, forteller mora, som
der seg påkjørt med vilje, er ikke God tid å tenke
hadde store forventninger til
Charlotte Marie Nilsen Lien sydet alvorlig?
politiet i saken.
– Det vil juristen ta stilling til, nes politiet har vært trege i av– Da vi ringte og anmeldte sa- men
det er helt klart alvorlig, trekket hele veien.
ken var politiet klokkerklar på
– Hendelsen skjedde en torssvarer Mikalsen, som forøvrig
at dette var en veldig alvorlig
ikke er interessert i å snakke om dag og først onsdagen etterpå
hendelse og vi fikk følelsen av at
ble han tatt inn til avhør, enda
saken i media.
de visste navnet og adressen
SARPSBORG
11
Å klikke eller ikke
inntak til videregående skole og
inntaksområdet for elever. Vi
formidling til læreplass.
mener at det i prinsippet skal
Denne skal inneholde regler
være fritt skolevalg i Finnmark
om hvordan inntaket og formidunder forutsetning av at det er
lingen gjennomføres.
full kapasitet til å dekke behove– Når Alta videregående bygne ved hver skole. Hvis det ikke
ges ut, må det ha et slik omfang
er full kapasitet vil de svakeste
at alle elever i Alta som ønsker
elevene måtte flytte fra Alta for å
skoleplass ved skolen, får plass.
gå på videregående skole, noe vi
Alta kommune har i sin høring
tror vil føre til at flere Altaelever
sett på to perspektiver; det refaller ut fra videregående skole,
gionale og det lokale knyttet til
skriver kommunen.
– Har mistet trua på politiet
Charlotte Marie Nilsen Lien er skuffet
over politiet etter at
datteren og en venninne ble påkjørt av
en bilist i sommer.
FAMILIEVOLDSSAKER
BLIR LIGGENDE
7
NYHETER
1 NYHETER
– Rapporten viser at vi har my
e
VIL TA GREP: Nytilsatt visepolitimester
Kristin Elnæs vil iverksette tiltak for
at Romerike politidistrikt skal bli bedre
ansatte er ett mulig tiltak.
LILLESTRØM: ViseDen viser svart på hvitt at vi
kan bli bedre, sier visepolitipolitimester Kristin
Elnæs, mener rappor- mester i Romerike politidistrikt, Kristin Elnæs.
ten er en vekker og et
viktig verktøy i deres – En vekker
Det er særlig politiets ettervidere arbeid med
forskning som får kritikk.
familievoldssaker.
Rapporten konkluderer med
– Vold i nære relasjoner er
noe av det mest alvorlige
mennesker utsettes for. Vi
derfor glade for rapporten.
at i 41 prosent av sakene var
etterforskingen mindre god/
dårlig. Gjennomgangen viser
også at saker der etterforskning settes i gang umiddel-
bart, nesten alltid ender med
tiltale. Også tidsbruken til
påtalejuristene får kritikk.
– Rapporten er en vekker,
samtidig er det viktig å få det
dokumentert. Det øker bevisstheten om de svakheter
vi har og som vi liker å tro
ikke finnes, sier Elnæs.
Iverksetter tiltak
Visepolitimesteren mener det
nå er viktig å se framover.
– Rapporten viser at vi har
mye å lære. Vi må se på den
som et verktøy slik at vi kan ta
grep og iverksette viktige tiltak, mener Elnæs.
Ifølge Elnæs er det allerede
tatt grep. Blant annet er det
opprettet en egen Krimvakt
som har god kompetanse på etterforskning. I tillegg til at politidistriktet har ansatt flere påtalejurister, har man også fått
jurister som har vold og sedelighet som spesialfelt.
Kompetanseheving av an-
satte vil også være viktig frambe med familievold. Disse vil
over. Før jul skal det arrangeres
samtidig være en del av en
en egen fagdag om familievold
gruppe i distriktet, sier Elnæs.
for etterforskere og jurister.
I fire av de henlagte sakene
Elnæs mener det er for tidlig
som arbeidsgruppen har gjenå ta stilling til arbeidsgruppens
nomgått, konkluderes det
forslag om å sentralisere all etmed at det var feil å henlegge.
terforsking av den alvorligste
Vil dere gjenåpne disse?
familievolden.
– Nei, vi har ingen planer om
– Noen tiltak krever grundidet. Vi har ikke fått noen indigere vurdering enn andre. Noe
kasjoner på at disse sakene er
av det vi vil se på er å øremerke
så graverende at de bør gjenåppersoner på de ulike lensnes.
mannskontorene som skal job-
på å håndtere vold i nære relasjoner.
Spesialisering a
å lære
Samfunnsproblem
Selv om visepolitimesteren lover bedre politiarbeid i familievoldssaker, peker hun på viktigheten av at også samfunnet
ellers tar familievold på alvor.
– Vi skal jobbe for å gjøre vår
del av jobben, men det er viktig at også andre tar tak i dette
samfunnsproblemet. Det er
mange redde kvinner og barn
der ute. Vi har alle et ansvar for
å bry oss, sier Elnæs.
Arbeidsgruppens gjennom-
FOTO: VIDAR SA
gang av de 88 sakene vis
politiet sto bak anmeldels
halvparten av sakene, men
prosent av anmeldelsene
gjort av fornærmede selv
sterende saker ble anmeld
barnevernet (6 prosent) og
a
ger (3 prosent).
t
m
b
le
be
sa
åp
He
Ry
Ju
Bli m
hh
Hje
arran
til Ård
oppar
Magn
Danie
danse
og mu
tarvirtu
tet avs
ÅTT NOK
SLAKTES AV REDAKTØR
RESTANSENE ØKER
Tregheten i politiets etterforskning, og den
medfølgende strafferabatten i flere store
og alvorlige straffesaker, slaktes av redaktør
Helge Simonnes.
Vårt Land 23. august 2014
Østfold politidistrikt får sitt pass påskrevet
i en inspeksjonsrapport fra statsadvokaten.
Økningen i restanser betegnes som alarmerende.
Sarpsborg Arbeiderblad 31. mai 2014
FÅR KRITIKK e Hordalandpolitiets kamp mot alvorlig
økonomisk kriminalitet står til stryk på flere områder,
ifølge førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen.
Mener politiets
jakt på hvitsnippforbrytere svikter
NYHETER
MMUNALT
N
MILSSTEG
Lørdag 31. mai 2014
SARPSBORG ARBEIDERBL
AD
petansereform
munene blir en
ktigste sakene
iderpartiet i
pen neste høst.
ØRJAN TORHEIM
[email protected]
CHRISTIAN NICOLAISEN
I en inspeksjonsrapport fra
februar i år kommer Hordaland
statsadvokatembeter med krass
kritikk av økonomiavsnittet i
Hordaland politidistrikt.
nene skal være
læanisasjoner. Faglig
ivslang læring skal
naturlig del av
ardagen, sier Helga
til Avisenes NyANB).
Kritisk gjennomgang
«Det synes helt på det rene at
(...) politidistriktets innsats for
bekjempelse av alvorlig økonomisk kriminalitet er for ustrukturert og at etterforskningen i
noen tilfeller ikke er tilstrekkelig
planlagt», skriver førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen
i brevet til politimester Geir
Gudmundsen.
Statsadvokatenes gjennomgang har blant annet avdekket
at nær halvparten av alle åpne
saker ved økonomiavsnittet,
har ligget i mer enn ett år. Seks
av sakene som i januar i år lå til
etterforskning, kom inn så tidlig
som i 2009.
– Vi mener behovet for å
gripe fatt i dette, og sørge for
at effektiviteten blir bedre, er
presserende, sier Stolt-Nielsen
til BT.
beidet
tenke
n i Arbeiderpartie er for
programarbeide
t
.
møtet
i 2015, som
en han
strategien
foran
mars
vog
fylkestingsbemte
e høst. Hun er
noen
sttkommunalpong på
rson
på Stortin-
at det
rjumilssteg
for
ndrektig
tanse
i kommu-
har
litiet
kretisert
i sju
enser for
r at en voksentilen
de tid
befolkning
iliteringsrdssamfunnet
å vare i
nt
utfordringer
i
han ikke
på all
nkemye
ve
av de
har
er og
kole,
m
helse
og
al sørgesier
saken,
for at
og trygge velamtidig som
al ha en trygg
t godt utdanener Helga
KRITIKK: Politimester
Beate Gångås satser
inspeksjon fra Oslo
på at omorganiseringe
Statsadvokatemb
n og innflyttingen
eter.
vil bære
Østfold-politiet
får krass kritikk
frukter. Østfold-politiet
får krass kritikk etter
FOTO: TOBIAS
ommuner vil
apsrike og
atte, legger
anseplan
men
går
at alle anegen komlle ansatte
eregående
et tilbud
deregåenfør
henlagt,
13.
er: SA, lørdag
Absolutt
ilbud om
mbinasjon
skal tas
per 1000
en dober.
mener
må ta nye
—kompe-
millioner kroner, ble i oktober
i fjor anmeldt av kommunen.
Cirka en måned senere anmeldte
kommunen enda en ansatt, for
eventuell medvirkning.
Kommunaldirektør Robert
Rastad sier de ved flere anledninger har «uttrykt utålmodighet overfor politiet» i saken.
– I underslagssaken har vi
sterkt oppfordret politiet om å
prioritere den, uten å ha fått særlig gehør. Siden saken har fått
så stor medieoppmerksomhet,
mener vi det er ekstra behov
for rask avklaring. Ventetid er
en stor tilleggsbelastning for de
anmeldte og for deres arbeidsmiljø, sier Rastad.
Kommunen har brukt store
ressurser på å fremskaffe dokumentasjon de kan gi videre til
politiet.
– Klart vi har en egeninteresse i å finne ut så mye som
mulig. Men innimellom spør vi
oss om vi bruker tid på forhold
som politiet burde etterforsket,
sier Rastad.
– Uten særlig gehør
En av de mest omtalte økonomisakene fra i fjor, er millionunderslaget i Bergen kommune.
En mellomleder, som har
tilstått underslag av opptil seks
en
d
or seg
gjen-
Økonomisk kriminalitet
Alvorlig, økonomisk
kriminalitet er blant sakstypene som prioriteres av
Riksadvokaten.
n I regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet heter det at «den
preventive effekt av avdekking og sanksjonering antas
å være særlig høy innenfor
den alvorlige økonomiske
kriminaliteten».
n Pr. 20. januar i år hadde
økonomiavsnittet i Hordaland 576 uavgjorte saker:
20 av dem eldre enn tre år,
58 eldre enn to år, 245 eldre
enn ett år og 377 eldre enn
seks måneder.
n Riksadvokaten omtaler inspeksjonen ved hordalandspolitiet slik: «Inspeksjonsrapporten gir et svært kritisk
inntrykk av behandlingen av
økonomisaker i distriktet».
n
– Skadelidende
Førstestatsadvokaten i Hordaland, Eirik Stolt-Nielsen, sier
«folk har en berettiget forventning om at anmeldelser blir
etterforsket og avgjort på skikkelig måte».
I rapporten peker han på at
økonomiavsnittet i januar i år
hadde 70 saker liggende «på
vent», noen av dem over måne-
NORDLI
De gjør ikke
jobben sin så bra
som forventet
Eirik Stolt-Nielsen,
førstestatsadvokat i Hordaland
Politijuristene, som skal
lede etterforskningen, lager
«svært sjelden» etterforskningsplaner.
n
Gjennomgående ingen
fremdriftsplaner eller frister
for gjennomføring av etterforskning.
n
Kommunikasjonen mellom
etterforsker og jurist fremstår
«ustrukturert og tilfeldig».
n
Rutiner for bedre samhandling blir bestemt, men ikke
gjennomført i praksis.
n
Ingen klare rutiner for
hvilke saker som skal henlegges.
n
Jurister er bekymret for at
bistandsrevisorer fra Skatt
Vest, som skal hjelpe politietterforskerne, gis etterforskningsansvar.
n
En «uhåndterlig» situasjon
med uavgjorte saker som er
eldre enn tre måneder. En
pensjonert etterforsker er
nå hyret inn for å få unna
sakene.
n
Innimellom spør vi oss
om vi bruker tid på
forhold som politiet
burde etterforsket
åpenbart
eråpenbart
Deter
«NOKSÅ UENDRET»: –Det
«nokså
fremstår«nokså
avsnittetfremstår
vedavsnittet
situasjonen
situasjonenved
at
detat
poengteresdet
hordalandspolitietpoengteres
overleverthordalandspolitiet
eroverlevert
somer
rapportensom
Stolt-Nielsen.IIrapporten
sierStolt-Nielsen.
feltet,sier
dettefeltet,
pådette
skikkeligpå
sinskikkelig
jobbensin
gjørjobben
ikkegjør
politietikke
alvorlig
hvispolitiet
alvorlighvis
FOTO: ODD E. NERBØ
siden.
årsiden.
femår
overfem
forover
inspeksjonfor
tilsvarendeinspeksjon
entilsvarende
sidenen
uendret»
uendret»siden
lder
TB)
OOFTLFSUSPPHUBOLF
Glem dårlig miljøsamvittighet, glem
tekniske problemer, glem rekkeviddeangst. Nyt i stedet hybrid kjøreglede,
raust utstyrsnivå (automatgir er standard)
og kompakt, luksuriøs komfort.
På japansk vis – i en bil som skiller seg
ut i mengden.
136 HK
Utslipp: CO2: fra 82 g/km
NOx: 3 mg/km
Forbruk: 0,36 l/mil
Kanalveien 111
Telefon 55 57 57 00
Søndag 2. november
Har du ikke fått avisen?
3JOH
Postadresse
4FOEQPTUUJMQPTUCPLT
4FOUSVN0TMP
kt
Dine sider
1„WMOPNJOTJEFLBOEV
CMBOUBOOFUPNBESFTTFSF
GFSJFGMZUUFPHGJOOFMFWFSJOHTJOGPSNBTKPO
Vårt Land retter
Kundesenter
0NBCPOOFNFOU
SJOHMŽS
På side 44 i gårsdagens avis
trykket vi et sitat av Jan Inge
Sørbø, professor ved Høgskulen
i Volda. Sitatet var dessverre
ledsaget av et bilde av Ottar
Grepstad, som er direktør ved
Nynorsk kultursentrum i nabokommunen Ørsta.
Vil du bli abonnent?
(„UJMWMOPBCPOOFNFOU
eller ring 22 310 350
Tips
4FOEUJQTUJMUJQT!WMOP
FMMFSSJOHWBLUTKFGQ„
UMG
Med hovedkontor
på Raufoss må
de ansatte her
leve med den kritikken Nammo rammes av knyttet til vanskelige konflikter
og krigssituasjoner rundt om i verden.
Det er utvilsomt belastende, men en
del av det å være ansatt i et konsern
innen forsvarsindustrien. I lokalsamfunnet står bedriften uansett sterkt og
har støtte både fra folk flest og kommunen.
Angelica Zangani
Helgesen (9) til
Budstikka, som også har
intervjuet barn som ber
foreldrene kaste mobiltelefonen i søpla
Oppland Arbeiderblad, Gjøvik
KRINGSJÅ
BILTRAFIKK
Det er aggressive mannlege
trafikantar som drep flest i trafikken,
ikkje dårlege vegar.
Sommel i norsk politi gir til stadighet grunnlag
for betydelige strafferabatter i store og alvorlige
kriminalsaker. Når blir det orden på monopoletat nummer én i Norge?
ør
stak
Galskap
på vegane
Politi som
ikke husker
r være et så
ører når de
trår i kraft
minister Siv
et en ansatt
gen fungere
å ta høy rin på samme
virkningene
l vi ikke bertsdump for
gså i Norge
er blitt lurt
gjelder ikke
r, men komed store tap
est offensive
isjonslønnet
ønn dersom
de på listen
for ansatte i
ternasjonale
Derfor
her.
nn og foretas
basis av EUs
ngen har
øtte for nye
om begrenser
r i finansen
elige sparere
osjekter. Når
uslønn, kan de
de mennesker.
te problemet,
mulig er ikke
gslivsvennlig
t på plass. Det
on oppfatning
ie tøyler. Det
r over hva Siv
en politikerne
tte i folket for
Høye e e
fi e e
po
ak o a
og dom o e
Noen
ganger
skulle jeg ønske
mamma ikke
hadde telefon.
POLITIETS EFFEKTIVITET
–
Illustrasjon: Marvin Halleraker
ikke fungerer slik som samfun- over. Skatteetaten tok i bruk de
hjelpemidlene som den generelle
net ønsker.
elektroniske utviklingen ga dem
Monopoletat. Norsk politi er mulighet til.
en monopoletat. Det er virkeBaken først. Politiet gikk med
lige gode grunner til at det skal
være slik, men da må de som har baken først inn i nye utfordringer.
et overordnet styringsansvar være Anmeldelser måtte leveres ved fyekstra oppmerksomme på hva sisk oppmøte, selv om teknikken
som normalt skjer i en institu- gjorde det mulig å ta helt andre
sjon som sitter på et monopol. I
næringslivet skaper monopol sky«Når konkurrenter
kostnadshøyt
et
og
høye priser
nivå. Når konkurrenter er fravæer fraværende, vil
rende, vil det ikke være noe som
det ikke være noe
retning.
effektiv
mer
i
en
driver
som driver en i mer
Dessverre får vi noen av de
effektiv retning»
samme virkningene i de monopolene som det offentlige oppretter, men det finnes absolutt
unntak også her. Skatteetaten var grep. Politifolk satt som kontorislenge en organisasjon som tilbød ter bak sine luker og gjorde antaelendig service til borgerne. Så kelig en dårligere jobb enn det en
skjedde det en forvandling som middels kontorist kunne ha klart.
Dette blir ekstra provoserenvi virkelig har grunn til å juble
de når det er så mange oppgaver som blir liggende uløst og på
vent. Hverdagskriminalitet henlegges fortsatt «etter bevisets stilling». Selvfølgelig er det ressursknapphet. Men langt ifra alt kan
forklares med det. Det handler
også om effektivitet og kultur.
Verst er det likevel med de sakene som både er store og kunne
vært raskt løst med et minimum
av innsats fra etterforskerne. Den
europeiske menneskerettskonvensjonen vedtok en formulering
som skulle forhindre at sakene
ble liggende. At norske domstoler til stadighet må vise til dette
punktet i konvensjonen, er et
nederlag som Norge ikke kan
være bekjent av i det lange løp.
Helge Simonnes
sjefredaktør
[email protected]
Eit lite gløtt inn i ferietrafikken for ei veke sidan:
Ein mann med ein 21 fots båt eller så på hengar
ligg under fartsgrensa og gjer ingenting for å
sleppe forbi, og det blir ein viss kø. Sjølvsagt
burde mannen med båten køyrt til side. Men eg
som sjølv har hengar,
slår meg til ro og blir liggjande bak. Det hastar
ikkje så fælt, og forbikøyring er ein risiko med så
korte, opne strekningar
som det er på den aktuelle riksvegen. I spegelen
dukkar det så opp ein
bilist som stadig er over
i motsett køyrefelt for å
komme fram. Til slutt er
han like bak meg. Han
tutar og blinkar og viftar sint med hendene. Han
pressar seg forbi, brukar blinklyset for å vise irritasjon. Til slutt pressar han seg forbi mannen
med båten, kryssar ei rundkøyring, stoggar bilen.
Men før han får gått ut og lete sinnet sitt hagle
over den andre føraren, forsvinn bilen med hengaren ut av rundkøyringa i ei anna retning. Det
gjekk bra denne gongen. Det skjedde ingen kollisjon. Men det utagerande sinnet kombinert med
forbikøyring med små marginar kunne skapt
farlege situasjonar. Og det er ein tankekross.
Det er ikkje dårlege vegar som drep flest. Det
er, som Knut Olav Åmås peika på i Aftenposten
dagen etter ferieopplevinga mi, eit faktum at
egoistiske og arrogante mannlege trafikantar er
dei som drep flest. Vi må som førarar tilpasse
oss dei vegane vi har. Og talet på dødsulukker
stig igjen. Til og med juli i år var 100 menneske
drepne – ti fleire enn i fjor, tolv fleire enn i 2012.
Dødstala har stige igjen etter at trenden gjekk
nedover. Det skjer samstundes som standarden
på vegane er blitt betre. Statens vegvesen publiserte i sommar ei gransking av alle dødsulukke i
fjor. Den viste at fart og førarfeil er dei viktigaste
dødsårsakene. I 46 prosent av dødsulukkene har
bilføraren feilvurdert situasjonen, ikkje minst ved
forbikøyringar. Det store problemet er aggressive, utålmodige, stressa og egoistiske bilførar.
Det hjelper ikkje med sikre vegar dersom ikkje
stresset og testosteronet kjem under kontroll.
§
VÅRT LAND – lørdag 23. august 2014 –
„ Eks-stefar
oldsfritt
Saken om Monikas
EN SKANDALE:
kes den som drap.
tiet. Nå etterfors
STAVANGER AFTENBLAD
· FREDAG 6. JUNI
e MoPolitiet trodd
ord,
nika (8) tok selvm
. Etter
og henla saken
ldte
at moren anme
politiet, ble saken g
gjenåpnet. Onsda eble Monikas eks-st
drap.
far siktet for
2014
FRIESTAD
CAMILLA FOSSE
R
OLAV SUNDVO
INA LINN OLSVOLL
R
GRØNNE
Jæren
JØRGEN
tingrett
LINDA HILLAND
RUNE ULVIK
pet på Monika
2014
side
FOTO: JONAS HAARR
august.
HÅ
Éin million til rådmanne
n
Hå formannskap
har
kjent arbeidsavtalen samrøystes godmed den nye rådmannen Anne Berit
Berge Ims. Hå
sin
nye rådmann
arbeider i Flekkefjord
fram til 27. juni
og startar i Hå
18. august. Ho skal tena
ein million kroner
året. – Me har lagt
i
oss på same nivå
som
elles på Jæren,
litt høgare sidan
lønna
ikkje skal justerast
før neste haust,
fortel ordførar Mons
Skrettingland.
Avgått rådmann
Lars Kolnes hadde også stilling
som havnesjef,
men nå
skal rådmannen
i Hå vera heil stilling,
seier ordføraren.
Det ble dyrere enn
mange politikere
hadde tenkt. Men
folk på Kvernaland
og de som seinere
skal flytte inn i det
som blir Jærens
nye by, får sin park.
Stemmen-området
skal opparbeides
for
12,7 millioner kroner.
Dagens vannspeil
skal rett nok reduseres, men det blir
rundt 11 dekar med
ny park rundt.
NÆRBØ
Gravplass
på nordsida
Det politiske fleirtalet i Hå har ombestemt seg. Dei
vil no heller utvida
De lokale næringslivsak
kyrkjegarden ved
tørene, anNærbø gamle kyrkje
av ført av arkitekt Reier Carlsen,
godtar
ikke at Time formannskap
nordover enn sør
og
tirsdag ikke
NDNES
stoppet rivingen
aust for kyrkja. Det
av kommunens
egen
villa på rådhusplenen
betyr at gravfylgja
på Bryne. De
klager nå vedtaket
må kryssa vegen
inn for kommunens
kontrollutvalg.
som går forbi kyrkja
– Prosessen fra
politisk
behandling til godkjent
til Nærbø, og gravder flere forvaltningsfeiriving inneholplassen vil halla mot
skriver næringslivsakt l og lovbrudd,
nord. Likevel har
ørene i en omfattende utredning,
altså politikarane
der de grundig
viser til feilene de
kome til at dette
mener er gjort.
er
De tar det for
betre. Plassering
gitt at kommunen
av
stopper rivingen
kyrkjegarden
til det med sikkerhar
het kan hevdes
skapte stor debatt.
at hele
håndtert rett juridisk. saksgangen er
BRYNE
Villa-riving får etterspill
e
ser at
TIME
sen av
ns 40
OBRESTAD
Slik vil kommune
n
gi eit betre
tilbod
eÅtte
ble
grupper i Time
kommune har
siste halvåret
v.detRearbeidd med korleis kommunen
dt
av i møte kan fornya og forbetra seg
med innbyggjarane
og
gnæringslivet.
verTorsdag vart resultatet
av arbeidet presentert
for eit panel på
tre som så skulle
koma med tilbakemeldingar.
Gruppene har blant
mange tema arbeidd med korleis
barnehage og skue kan sjå barn
med store medisinske
ehov og sjå familien
og behova deira,
amt korleis det
kan skapast respekt,
penhet og deltaking
i barnevernet.
I panelet sit Per
Kverneland, Andreas
eskestad og Petter
L. Stabel.
Ryfylke
Jubileumstur
fjells
elmeland turlag og
kommunen
ngerer jubileumsvandrin
g fra Geisfjell
dal søndag 15. juni.
Turen går langs
rbeidet vei over fjellet.
Fylkesmann
nhild Meltveit Kleppa
og ordfører Trine
elsen holder tale for
dagen. Langs veien
er folkedanslaget
og holdes konserter
usikalske innslag,
blant annet med giuosen Ståle Strømsvold.
Arrangemensluttes med konsert
av Ole Paus.
Lys og varme
i stille rom
I tårnfoten på Obrestad fyr er det eit
stille rom som står
ope for pilegrimar
og turistar som vandrar forbi fyret eller
kjem dit på anna
vis. Rommet vart
opna i fjor. 13. juni
skal kystpilegrimsleia heilt til Nidaros
markerast. I samband med det skal
opningsdelegasjonen innom Obrestad.
Biskopen saman
med
bispedømmeråd
og
fylkeskommune har
invitert med seg
ordførarar og prostar
på
pilegrimsreise i buss
frå Sogndalstrand
til
Utstein Kloster.
av poli-
:
DETTE ER SAKEN
Monika
åtte år gamle
hjem i Sund komfunnet død i sitt
en var kvelning.
av
mune. Dødsårsak
etterforskning
■ Politiet startet
at
det ikke bevist
saken, men fant
15.
hadde skjedd.
noe straffbart
saken henlagt.
august 2012 ble
ok politiet
■ I mai i år gjenoppt anmeldt til
ha blitt
saken, etter å
av
for politisaker
11
spesialenheten
JÆREN
/DALANE/RYFY
Monikas mor.
LKE
ble Monikas
2014
■ 20. oktober
en 32 år gammel
tidligere stefar,
pågrepet, mismann fra Litauen, åtteåringen.
drept
.
tenkt for å ha
ikke straffskyld
Han erkjenner
■
Sandberg hardt
ut mot politiets
etterforskning i
overgrepssak
en
m, som på
bjørn Onarhei
fortalte at
har alltid visst
pressekonferanse
har vært sammannen tidligere
at dette
sa Monikas mor boer med Monikas mor.
er
mann er
gammel mann
det var et drap,
år gammel
32 år
en 32
der en
en etterforsker
kaja til VG i ausaken der
om saken
går om
Ifølge BT skal
reagere.
otil åå reagere.
Kristina Sviglins
orientere ii går
mange til
får mange
Onarheimorientere
Saken får
sedelighetsseksj
AsbjørnOnarheim
selvmord.. Saken
okatAsbjørn
ved vold- og
mulig selvmord
etmulig
gust.
Politiadvokat
:Politiadv
varet
ha varslet
klart at Monidødsfallettvar
atdødsfalle
DNA-METODEha
medat
i bergenspolitiet
nen
Da det i går ble
konkludertrtmed
n, sier Frølich.
om at NY
først hakonklude
etterååførst
dres i fremtide
en 32 år gammel om 32-åringen, og bedt
politisakerretter
mis- politisake
skam, sier privakas eks-stefar,
Jeg slår meg
var pågrepet
– Dette er en
få status som
dig med politiet.
har
mann fra Litauen, g drap, for- han skulle
i Sund og
og tidligere politimed dette. Jeg
i januar i år.
tetterforsker
sen.
Tidligere ordfører Ove Trel- ikke til ro
og siktet for forsettli
bi- tenkt allerede
til politiet, sier etterforsker Finn Abraham
srepresentant
gjennom sin
mistet all tillit
gruppe.
t
storting
utsatt
politiets
midlet moren
politie
at
en
til
over
.
– Barn er
Stig Nilsen
– Mistet tillit
levik (H), raser
sier Trellevik
la lokk på denstandsadvokat
først saken som håndtering av saken. Han
et over venhPrivatette
h varrforsker
Hvorfor politiet
meg
overrask
Tore Sandberg, som Politiet henla
hun
kningen, er for
«Politiet har
klart å legge den – En skam
siktede
har mulig
blitt hyret
29-åringenhar fått.
selvmor
han aldri har
inn av d.
Peter ne etterfors
den overgrepset
familie, kritiserer
dingen saken og hans
tant
ikke har at
lig.
Politiets
politiets etterforskni
med at det
etterforskn avhørt som
Stortingsrepresen
også ubegripe
bak seg.
ng.
sen mener at
konkludert
32-åringen bleingsleder
avviser
aldri anklagene
at mange i lokal- Christian Frølich (H) er
Selv om Abraham
. straffbart», forklarte
i 2011, men
noe
er han
Han forteller
JÆREN TINGRETT
iteen. Også
vitne i saken
nå er skjedd
få konsekvenser, det.
at politiet ikke
Torhan
Siden februar
Erik Riska
t. At
Thorsen i Roga- da.
medlem av justiskom etterfors- saken må
har
privatettermistenk
samfunnet følte
re arbeidet. Privatetterfors t til
land politidistrikt
forsker
formelt
uten videre får
Tore Sandberg,
politiets
med ny harpolitiet
e forholde
alvor.
ledet et- sier
ken
kjent
redd for at den
r politiet
anmeldt
terforskningen
han mener at
for arbeidet medforklare
saken fanget hans
tok saken på
i saken, ogMoren
burde grepet inn
interes-er,
siktet, sakene til Per de
fra
ledet se blant
politisak
for at han er på- kning er lite tillitvekkende.
Liland og Fritz
fleste
teriale
for
annet
avhørene. Han
– Riksadvokaten
fordi gjerningsMoen,
DNA-ma
nheten
– Jeg er lettet
sier po- tidspunktet
av utarbeihan.
Spesiale
litiet har brukt
det en omfattende
lagt seg er
forbananalyse rapport.
mener
er kningsg
har
steik
blitt endretruppe
mye
er
saken,
tid
jeg
støvet
på
unsa- derveis.
Den ken. Siktede
– Når
ble lagt fram i
Det samme var
ny etterfors
n nekter
grepet, men
har snart vært
alle da- i denne
retten torsdag.
og en
tilfellet
2011.
va- i sakene til
Der kom
har et slikt politi. det naturlig å se på hva i
analysert ipå
det fram at han
satt til å etterforDen siktede 32-åringe
et helt år.
ble drapsdømte
blittretektsfengslet
Per Lihar
mener
net for at man
til
politiet ser –
– Det er en vanskelig fra politiet
Fritz Moen.
og hvordan
på Disse
saken subjektivt,
i år.
uttet, sak, sier land og
for dødsfallet.
lseinstit
nheten må komme
som gikk galt,
og at de har oversett FolkeheThorsen,
på nytt i mai
som igjen får kritikk
forhin- skyld
ved og igno- fra privatetterfors
ske saken
nytt
Jeg synes ger
mann Spesiale
Avsluttes i dag
rert bevis
analyse-ker
situasjon kan
og dokumentasjo
førte til at en
i denne saken.
Sandn bedre
Aktor i saken
hjelp av
berg.
29-åringen
At dette
fer- en likende
er statsadvokat
ogharved
kommet med.
til Joå rea- bunns
et skal være
mange
Christian får
– Det hardelvise
– Siktede er svært er
Jordet.
det gjort
til tider vært håpløsiktet,
Aftenbladet
ikke samfunn
frustrert se vurderinger
nå er har
tidligere omtalt
over at dateknikk
fundokumentasjon
at aktor har
håndteringer
ikke bleog
somsom
av politiet i etterforskninggere.varslet at han kan
DNA
taler til hans
avble
fordel,
funn
komme med
As- sar- en påstand
frem- beidet,
lagt, kom politi
sierokat
om forvaring i inntil
Sandberg, som
sier politiadv
anklagenme- åtte år.
2011,
ner politiet
net i og
de
n
sitt eneste bar
r somr mistet
ål
Mange spørsm
sviktet en mo
Blandede følelse
– Systemetne har
Kari-An
Sund-ordfører
av tanken
Landro blir trist
Monika
på at moren til år for å få
tre
måtte ventet
et svar.
HELSEREISER TIL
LITAUEN.
i november.
12 dagers tur
plasser på vår
Vi har noen ledige
10.11.14.
Utreise mandag
www.nobaco.lt
for Bergen på: 680.
Se vår brosjyre
795 / 406 41
SCANPIX
Pit Stop Ungdoms
ring tel. 913 30
eller
arrangem
ent
ISER
HELSERE
UAB NOBACO
Storsamli
ng for ungdom
NÆRBØ
bø til møte, seminar,
I kveld, fredag,
spelar det ameaktivite- har
tar og altså konsert.
rikanske kristne
blitt arrangert
av ImF-Ung
pop-rock-banPit
eit samarbeid mellom Stop er to gonger før på
det The Afters
Nærbø med
i Nærbø bedeImF Ro- god
galand, ImF-Ung,
hus. Dette er
oppslutning.
ein del av ungdei kristne
ungdomslaga på
– Ved å planleggja
domsarrangem
Bore,
entet Pit Stop
stort håUndheim, Tryggheim Nærbø, per me at helga
som vert arrangert
vert attraktiv
på Nærbø i gåande
vidare- for fleire
helga.
og at det blir et
og Bjerkreim, og
arranKRIK gement
Bjerkreim.
Bandet slo igjennom
som vert lagt
i USA i
og etterspurt, skriv merke til
2006 da det vart
Fleire andre ungdomslag
Kari Helen
kåra til årets
på Garheim i
Jæren har også
nye band i den
IMF-Ung.
sett av pinsen til
kristne musikkå vera med.
Det skal vera program
bransjen.
frå fredag kveld til søndag
– Målet vårt er
Fleire hundre
å gi ungdomkveld. Sølungdommar
ve Salte, Ruben
mane eit variert
skal i pinsen samlast
L. Monsen, Per
og meiningspå Nær- fylt
Åge Berge og Ole
tilbod i pinsehelga.
Thomas
Pit Stop ten er
Reiblant bidragsytarane
.
har
Monika-saken
Hun sier at
funnet i Sund
preget lokalsam
helt siden 2011. henleggelsen
– Den dagen
(
upp!
Høstkprodukter
På utvalgte
–15- 35%
Ring oss på
tlf: 911 50 200
er.no
www.fasadeprodukt
|
13
Anders Anundsen
å Kommentar
Inge D. Hanssen
– Min klient var
innstilt
bak seg, sier advokat på å ta straffen han fortjener
og legge saken
Marius O. Dietrichson.
BJØRGE
FOTO: STEIN J.
det ble brukt nokså
nøyaktig
to år på enkle og
rutinemessige saksbehandling
sskritt som
normalt burde ha
vært unnagjort på en brøkdel
av tiden.
Høyesterett har ikke
fått
noen forklaring på
forsinkelsene; staten må helt
og fullt ta
ansvaret.
– Det er så graverende
må ha konsekvenser, at det
skriver
førstvoterende.
Vi snakker om brudd
både
på menneskerettig
hetene og
prinsipper for god
rettspleie.
SELVMORD VAR DRAP
Politiets etterforskning i den såkalte
Monika-saken i Bergen har blitt hudflettet.
Det var konkludert med at Monika (8) tok
selvmord, men saken ble gjenopptatt og
jentas eks-stefar er nå siktet for drap.
Bergensavisen 22. oktober 2014
m
aker
blir liggende
i skuffer og skap
uten å bli behandlet
mange som snakkom, var det
og stilte seg
ket om selvdrap
ta
Kan en 8-åring
spørsmålet:
uvirDet virket så
sitt eget liv?
kelig for folk.
sier Landro.
at kommunen
Ordføreren sier på de elevene
vare
nå vil ta godt
klassen til Monika
som gikk på
på Stranda skule.
igjen
elleve år i dag.
– Elevene er
l.
blandede følel- De har sikkert mange spørsmå
– I dag har jeg
er
noen
at
å besvare dem
for
i
Vi skal prøve
ser. Jeg er lettet
jeg er samtidig alle. Jeg har sto tiltro til rektor
pågrepet, men
virkelig at saken denne saken, sier Landro.
trist. Jeg håper
nen foreket slik at de
Hun sier at kommu
nå blir etterfors
og
kontakt med
skjedde
tatt
som
løpig ikke har
finner ut hva
kningen svikfamilie.
hvorfor etterfors skjer igjen, 8-åringens
aldri
tet slik at det
– Må aldri skje
| 13
| NYHET |
OKTOBER
ONSDAG 22.
r»
« En stor vekke
2014
tidlig fikk
Allerede
lig selvdrap.
i pressen antydale» og
mange av oss
«Skam», «skand
på at noe
.
om at lite tydet
«lite tillitvekkende»pensjo- ninger lt lå bak. Dermed ble de
fra
krimine
Kritikken fra alt
ftene lagt bort.
terforskere til store overskri
nerte politiet
mot
uttalelser om
politikere hagler strikt.
■ Lensmannens
spekulerer stilles
Hordaland politidi
at politiet ikke
lys når vi
(8)
r 2011 ble
■ Den 14. novembe Sviglinskaja
vitner med endringer
29-åringens forsvarer
har vært forutinner
i tids- tatt i sin
advokat Anne Kroken.
punkter i sine
etterforskning.
forklaringer, sa
Saken avsluttes
Sandberg.
Thorsen er ikke
i dag, 6. juni.
enig i Sandbergs vurderinger.
Han sier politiet
JENS BESSESEN
har plikt
til å etterforske
jens.bessesen@aften
begge sider av
bladet.no
Avslåtte søknader
saken - også det
som taler til
I fengselet har
gunst for tiltalte.
for at
29-åringen forselv kjempe
søkt å få tilgang
til blant annet– Hun måtte
en datamaskin
Erkjenner ikke straffskyld
bli gjenopptatt.
for å fremskaffe dokumentasjon
29-åringen fra
saken skulle
Rogaland,
, men
sviktet denne
har sittet varetektsfengs som flere søknader avslått. har fått
Systemet har
og
let siden i fjor sommer,
– Fengselet har
hindret forbegjør meg rett
avviser an- redelse
Det
klagene. Han er
av
moren.
forsvaringen, men
tiltalt for seklikevel har siktede
Landro.
suelle overgrep
vært i stand til slett trist, sier
mot ti barn og
å få ut mye dokumentasjon
en ung mann.
. Jeg
har oppfattet
Han erkjenner
ikke straff- strukturert, ham som svært
skyld, og hevder
for han har selv
han har tilvært i stand til
strekkelig med
bevis som belyå fremskaffe
dokumentasjon,
ser hans sak.
tross alt, sier
Sandberg.
Tidligere har han
vært siktet
for liknende forhold,
I tillegg har
det vært reog
blitt dømt to ganger han har striksjoner på telefonsamtale
for
overne mellom Sandberg
grep mot mindreårige.
og siktede. Samtaler har
blitt
det har ifølge Sandbergbrutt, og Privatetterforsker
– Vanskelig sak
Tore Sandberg
vært en mener
betydelig hindring
politiet har vært forutinntatt
for å fullføi sin etterforskning.
FOTO:
Nyheter
23.oktober 2014
Høyesterett
Høyesterett avsier
endelig
dom. Det er altså
gått to
fra dommen i Borgartingår
lagmannsrett (24/8-2012)
til
saken ble oversendt
Høyesterett (25/8-2014).
Jeg har sett justisministre
mannsretten finner
det ikke Kritikk
komme og gå i mer
nødvendig å ta
i Høyesterett
stilling til om
enn 50 år.
tid. Det kan virke
Forrige uke slo Høyesterett
Nær sagt alle har
forsinkelsen representerer
som at denne
vært opptatt
fast form for kritikk
et følgende:
av en mer effektiv
brudd på EMK art.
er den eneste som
straffesaks6 (journ.anm.:
Et spørsmål om
virker: Hvis påtalemyndigh
kjede.
«Tilsammen ble
se fakta), i det forsinkelsen
rutiner.
det
et og
I dom etter dom
der enhver omstendighet un- brukt nokså nøyaktig altså domstol ikke følger
Anders Anundsen
har Høyesopp sitt aner derfor i terett
må enkle og rutinemessigeto år på svar, oppnår
godt selskap når
gitt klare meldinger
lede til en reduksjon
de heller ikke den
han i VG legtil
i straffen.» handlingsskri
saksbe- straffen
den politiske ledelsen
ger frem sin liste
de ønsker å gi, sier
tt som normalt
over ti nye
han.
departementet om i Justis– Min klient har
burde vært unnagjort
mål for justis- og
– Gode rutiner
at strafsamarbeidet
beredskapspå en hele tiden
fen må
brøkdel av denne
sektoren. En mer
Senere sørget Borgarting
og tilstått mer enn
effektiv straf- lang settes ned på grunn av
tiden. Det er litiet
polag- ikke gitt noen
fesakskjede er nr.
liggetid. Det er flere
mannsrett selv for
hadde på ham. Han
forklaring
3 på listen.
ekå
var innsempler bare fra
kelsene betraktelig. øke forsin- sinkelsene, som staten på for- stilt på å ta straffen han
– Vi rydder opp på
de siste måen måte
fortjener
Saken ble lig- fullt
helt
og
nedene.
og
som
legge
gende i Borgarting
vel aldri før har skjedd,
må ta på sin kappe.
saken bak seg. I stedet
i fire måneder
Dette han vært
har
Også underrettene
er så graverende
skryter statsråden
før noen oppdaget
nødt til å leve med
er nødt
til landets
at det må ha
at det ikke var
den
til å gi ekstra strafferabatt
belastningen det
konsekvenser
nest største papiravis.
forkynt. Da ble politiet
er å ha en uavpå
i Østfold endringssaken for resultatet i gjort sak
grunn
Han
bedt om å forkynne
av
sommel.
om
over
det.
såpass lang tid, sier
Det mest
Jeg har hørt’n
.»
dommen for
overraskende er at
Dietrichson.
før.
Ofte er det politiet
44-åringen, men i
tilståelstedet
som
sessaker blir liggende
Det er flott at politiet
liggende ytterligere ble saken tikk for å henlegge saker får krii skuffer
13 måneder ke
får 350
eller bru- Kritisk
og skap uten å bli
nye tjenestemenn,
hos politiet før noe
lang tid på etterforskning.
statsråd
behandlet.
at
det blir
ble gjort (se i denne
Men Justis- og beredskapsmin
Noe av begrunnelsen
69 nye stillinger i
tidslinjen).
saken satt proppen
påtalemynfor å
ister Anfast ders Anundsen
innføre ordningen
i systemet som skal
digheten og ti nye
Førstelagmann
(FrP) har lenge påmed
dommere.
sørge for at pekt
Ola Dahl ved
elsesdom, var nettopp tilstårett mann får rett
Det er ressursmangel
Borgarting kjente
at situasjonen med
straff
ikke til saken
treg sakstede kunne få avgjort at sikI dette tilfellet sviktet til rett tid. behandling i norsk
i justissektoren. Spør over alt
da Aftenposten tok
rettspleie ikke
Oslo statsad- er
kontakt.
innen kort tid. I stedetsaken
vokatembeter og
foreningene, vil de du fagakseptabel.
– Dette har ikke skjedd
Borgarting lagoppleneppe si at ver
før. Våre mannsrett,
domstolene at saker
– Det er naturligvis
dette er nok. Sånn
rutiner skal være
men også politiet
er det bare.
gode, forkyni Øst- for sen forkynning ikke greit at
bli liggende ubehandlet kan
fold som ble bedt
ning av avsagte
Jeg har et godt råd
skjer i det hele
om å bistå til å
dommer
hos
til
politiet i mer enn
tatt. Konsekvensen,
statsråden: Les dommer,Frpsaksbehandleroppgave, er en forkynne en avsagt
to år før de
når
dom.
spesi- får dem
men savel skjer, er det i dette slikt likeelt fra Høyesterett.
ker blir uansett
til behandling.
tilfellet HøyDer kan du
ikke registrert
Resultatet er at siktede
esterett som vurderer.
Tilfreds forsvarer
lese mye om hvor
som avsluttet før
problemene langt
Jeg kan ikke
alt er gjort.
får
kommentere det
44-åringens forsvarer,
i straffesakskjede
større strafferabatt
– Jeg vet ikke hva som
som enkeltsak.
n ligger – og
advokat Ma- Det
er skjedd i rius
det som er meningen. enn
det er ikke alltid
er viktig for meg
denne saken, jeg
O. Dietrichson er
et spørsmål
måtte
at alle deler
tilfreds med av
slipper unna fengsel. Mange
om ressurser.
straffesakskjeden
søkt dette nærmere ha under- Høyesteretts dom.
skal
være effør jeg kunDet burde ikke være
fektiv. Derfor satser
– Jeg
ne gitt et klart svar,
vi nå kraftig på
men det skyl- rett er tilfreds med at Høyeste- hele
skelig for embetsledereså vanGraverende.
des antagelig en menneskelig
straffesakskjeden
slår fast at det er
i budsjettet krav om forslaget
feil, at også en
stolene, påtalemyndigh i domSå sent som i forrige
sier Dahl.
for 2015, sier Anundsen.
omgjøring
eten
uke avsa
og politiet å sørge
skal gjennomføres av en straff
Høyesterett en dom
for rutiner
innen rimelig
med
som forhindrer at
[email protected]
knallhard kritikk
saker blir
av sendrekliggende.
tigheten i politi- og
påtaleDerfor er det ikke
myndighet. Det er
bare
ikke første
Et lite knippe tilfeldig
spørsmål om ressurser. et
gang.
utvalgte påpekninger
ved norske domstoler
Men uansett ligger
Sør-Trøndelag tingrett,
Det nye er at også
ansvaret
som har ført til redusert
jan. 2014:
domstohos statsråden.
Borgarting lagmannsrett,
«Saken har hatt
len kan føres opp
straff:
svært lang liggetid
på listen
juni 2014:
«Også i saken her
hos Nav og politi
over etater som ikke
har det vært en
eller påtalemyngjør joblang saksbehandlingst
dighet.»
ben sin.
id.»
Resultatet er at en
person
Inntrøndelag tingrett,
Oslo tingrett, mai
som skulle ha sonet
Det mest
2014:
juli 2014:
50 da«Saken var ferdig
«En liggetid hos politiet
gers fengsel for narkotikalovetterforsket i
overraskende
på om lag
april 2012, og har
åtte måneder.»
brudd, slipper med
hatt uakseptabel
50 timers
er at tilståelsess
lang ligge
samfunnsstraff.
3
BERGEN: – Jeg en ulykke, at
ikke var
Ny jærby
får sin park
Ims startar i Hå 18.
25. august
Riksadvokaten
Riksadvokaten
sender saken til
Høyesterett. Det
er
nå gått 7 md. siden
domfelte sa han ville
anke.
m
Det er viktig for
meg at alle deler
av straffesakskjeden
skal være effektiv
q
BERGENSAVISEN
[email protected]
KVERNALAND
Anne Berit Berge
med Magnhild til
(8) dødsfall ble henlagt
22. august
Statsadvokatene
Statsadvokatene
sender saken til
Riksadvokaten.
Lang liggetid. I mange
Høyesterett kritisert år har
fremdriften i
straffesakskjeden.
Det hjelper ikke.
ITIET
L
O
P
R
O
F
M
A
– SK
siktet for dra
| NYHET |
12 |
27. juni
Borgarting
lagmannsrett
Borgarting sender
saken tilbake til
statsadvokatene.
Riktig adresse er
Høyesterett.
En enstemmig Høyesterett
er ikke nådig.
Førstvoterende slår
fast at
BERGENSAVISEN
5
24. juni
Statsadvokatene
Statsadvokatene
sender anken
til Borgarting
lagmannsrett.
Johannes Morken er debattredaktør i Vårt Land
OKTOBER
ONSDAG 22.
HETER
3. februar
Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen sender
anken til statsadvokatene i
Oslo.
Refs til ingen nytte
Presentasjon: Rebekka Joswig og Pernille Borud
14
23. januar
Østfold
politidistrikt
Politiet forkynner
dommen fra lagmannsretten. Det
er
nå gått 1 år og 5 mnd
siden avgjørelsen
ble tatt.
Mannen anker.
Rettskommentator
Johannes
Morken
KOMMENTAR
Helge Simonnes
2014
Justisminister
KLARTEKST
– Jeg husker ikke.
Dette er den lakoniske kommentaren fra politiadvokat Svein
Olav Kristiansen til Dagens Næringsliv i går om en alvorlig svindelsak som ble liggende urørt hos
politiet i to år. Politiet kan neppe anklages for at tre kriminelle
fikk holde på så lenge, men når
de først ble avslørt, kan man ikke
akseptere at politiet la saken i en
skuff.
Gjerningsmennene er nå dømt,
men strafferammen ble kraftig
redusert på grunn av politiets hard dommerkritikk av politiet,
misjonens rapport etter 22. juli.
sendrektige etterforskning. De burde problemet vært topp priDe fleste trodde at kritikken ville
tre luksussvindlerne av norsk, oritert i etaten. Den lakoniske
fungere som et spark bak. Internt
chilensk og tyrkisk opprinnelse kommentaren fra politiadvokat
er det sikkert gjort en rekke tiltak.
har i alt begått 450 bedragerier. Kristiansen i denne konkrete saMen når strafferabatt fortsatt er
En rekke store servicebedrifter er ken tyder ikke på det. Det er en
vesentlige poeng i nye domsavsilurt opp i stry. For dem blir svingelser, må det oppleves demoti«Dessverre er det
delen ikke mindre ubehagelig når
verende for dem som jobber for
gjerningsmennene slipper unna
blitt en gjenganger
å oppnå reformer i politiet.
med en tredel av straffen.
at norske domstoler
Men da bør det i hvert fall være
et topplederansvar å sørge for at
har vært nødt til å
Gjenganger. Da svindelen først
politiets advokater ikke kan ordgi rabatt på straff
ble oppdaget, burde den være
legge seg på en måte som skaper
forholdsvis enkel å oppklare. Men
fordi etterforskerne
en opplevelse av at dette ikke er
dessverre er det blitt en gjenganer så seine i
så farlig og at det ikke skjer noe.
ger at norske domstoler har vært
Politidirektør Odd Reidar
vendingen»
nødt til å gi rabatt på straff fordi
Humlegård bør ha hastverk med
etterforskerne er så seine i venskremmende bedriftskultur som å korrigere den oppfatningen
dingen.
er skapt. Gjør ikke politileDen europeiske menneskeretts- vises fram. En skam for politiet, som
delsen det selv, må vi forvente at
konvensjonen har slått fast at et- men også en dyster fortelling om
justisminister Anders Anundsen
terforskning og sluttbehandling hvordan offentlige etater kan få
har noe å si. Han har sittet i stoav slike saker ikke kan utsettes holde på i samme tralten.
len i snart ett år. Da er det gått
i det uendelige. Rettssikkerhet
Spark bak. Politiet fikk uvan- så lang tid at han kan holdes angjelder for alle – også kriminelle.
for et politi som helt klart
Etter så mange eksempler med lig sterk kritikk i Gjørv-kom- svarlig
2014
|
2013
KONTAKT VÅRT LAND
-VOE
JMEFCBUU!WMOP
UOPTJNPO
Kommunaldirektør Robert Rastad
NYE LEXUS CT 200h.
Hybrid luksus.
LEXUS-FØLELSEN.
FRAKR288.800,–
porten om at det er behov for ulike årsaker ikke blitt prioritert.
tilførsel av ressurser. Det er et For oss er det tydelig at uansett
åpenbart tema. Jeg mener det er hva vi gjør for å endre rutinene,
feil å vurdere situasjonen uten vil det være et ressursvakuum,
samtidig å se på tilgjengelige sier Fløystad.
Han mener politidistriktet alressurser, sier han.
Ifølge Fløystad har arbeids- lerede har satt i gang prosesser
Påtaleleder Gunnar Fløystad i
som vil bøte på mye av det statsHordaland politidistrikt oppfat- byrden for seksjon for økonoufor- advokaten tar opp i sin rapport.
ter kritikken fra statsadvokatene misk kriminalitet vært
Avdelingen vil få tilført flere
som krass, og til en viss grad holdsmessig stor den siste tiden.
Det skyldes flere svært alvorlige nye stillinger. Politimesteren
berettiget.
har også foreslått å opprette en
– De bruker mye tid på å få og kompliserte saker.
– Noen av disse sakene burde felles krimenhet i Hordaland
frem det vi kan bli bedre på.
politidistrikt, der påtalejurister,
Der er vi langt på vei enige, og strengt tatt ha vært etterforsket
etterforskere og andre ressurser
vi ser at det er behov for end- av Økokrim, og ikke av stedlig
store vil bli samlet i et større fagmiljø.
ring. Selv sitter jeg nok med et politi. Det økte tilfanget av
– Dette er en organisatorisk
noe mer nyansert bilde enn det og kompliserte saker er en viktig
endring som vil bedre situasjostatsadvokatene gir uttrykk for i del av bildet, sier Fløystad.
– Hvordan kan det ha seg at nen. Da vil vi få et større og mer
rapporten, sier Fløystad.
slagkraftig miljø samlet på ett
– Hvilke nyanser er det stats- flere saker er blitt liggende i fem
sted. Vi tror dette vil ha en svært
år hos politiet?
advokatene har gått glipp av?
effekt for etterforskning
positiv
gjerne
er
gjelder,
– Sakene det
– Jeg er helt enig i at vi må
van- og retteføring av de aktuelle
gjøre noe med måten vi arbeider komplekse og tunge. De er
er av sakene.
på. Samtidig står det lite i rap- skelig å begynne med, og de
"
res i
komg stakonne og
ngs-
Høyesterett kommer med kraftig kritikk mot
saksrestansen hos politiets etterforskere.
I flere saker fører treg etterforskning til
straffereduksjon.
Aftenposten 2. november 2014
Flere økonomiske straffesaker blir så gamle før rettssak
at fengselsstraff må erstattes
med betinget straff.
n
Politiet mener statsadvokatenes konklusjoner er
riktige, men karakteriserer
rapporten som unyansert.
alle piler
Statsadvokaten kommer med krass kritikk
mot økonomiavsnittet i Hordaland politidistrikt, for ustrukturert og dårlig planlagt
etterforskning av alvorlig, økonomisk
kriminalitet.
Bergens Tidende 20. mars 2014
STRAFFEREDUKSJON
ETTER TREGHET
Her er noen av de
kritiske bemerkningene
mot økonomiavsnittet i
inspeksjonsrapporten:
Vekker oppsikt
Ved starten av året hadde økonomiavsnittet seks saker til etterforskning som kom inn i 2009,
fire saker som kom inn i 2010 og
20 saker fra 2011.
«Det er ikke tvilsomt at flere
av de sakene som er blitt svært
gamle, er saker som sentrale
myndigheter peker ut som
prioriterte saker», heter det i
rapporten.
Etter det BT får opplyst, blir
inspeksjonen tema på et møte
på politihuset i Bergen i dag.
Den harde medfarten økonomiavsnittet får i rapporten, skal
ha vakt oppsikt både internt
på politihuset – og helt opp på
departementsnivå.
– Svekker tilliten til politiet
I rapporten poengteres det at
situasjonen ved avsnittet fremstår «nokså uendret» siden en
tilsvarende inspeksjon for over
fem år siden.
– De har gjort forsøk på å gjøre
endringer, men ikke fått det til
i praksis. Tilliten til politiets
innsats i alle typer saker
svekkes, om ikke politiet løser de
alvorlige sakene, sier StoltNielsen.
Han understreker likevel at
økonomiavsnittet «gjør et godt
arbeid i mange saker». Han kan
heller ikke si om situasjonen i
Bergen er verre enn andre steder
i landet.
– Men de gjør ikke jobben sin
så bra som forventet. Jeg forstår
at en del endringer allerede er
gjort. Nå vil vi sammen med
Økokrim ha et møte med politidistriktet, og så får vi se hvordan
saken blir håndtert videre. Til
syvende og sist blir det opp til
politimesteren å avgjøre hva
som skal skje.
Økokrim har sagt seg villig
til å bistå med en ryddejobb ved
avsnittet. Det vil de gjøre ved å
gå gjennom og planlegge etterforskningen av saker som ikke
er påbegynt.
ØKONOMISK
KRIMINALITET
Lang
liste med
kritikk
der og år, uten at de er gitt til en
etterforsker.
– Slik situasjonen er i Hordaland, vil noen saker nødvendigvis bli nedprioritert så hardt, og
etterforsket så utilstrekkelig, at
de blir skadelidende av det. De
alvorligste sakene kan de likevel
ikke legge bort eller la være å
følge opp, sier Stolt-Nielsen.
Skylder på manglende ressurser
dre steder i landet.
peker i negativ retpolitiet etter at
Og det beskrivende
de er påtaleavordet gjort – slik
ning for Østfoldpoli
som benyttes
at det drøyer unødig havnet i retten:
er «alarmerenlenge før de ulike
«Bekymringsful
de.»
tiet, konkludere
lt var det
tingrettene også
r Oslo
får dem oversendt.
at det ble opplyst
Nå fester man sin
at det var
lit til at omStatsadvokatembeter organiseringen
flere eksempler
på at aktor både
og innflyttin- Dårlig
var dårlig forberedt
etter en stor inspekforberedt
gen i det nye politihuset
og lite enpå Grå- Likevel
lum fra februar
arbeider politijuristene gasjert. Dette må umiddelbart
sjon.
i år vil snu pileinnskjerpes,» slår
det remmer og tøy
ne riktig vei.
statsadvokakan holde:
VICTORIA KVALVIK
ten fast etter
«Samtidig som det
[email protected]
kan synes renskrivernes å ha lyttet til soUtslitte politijurister
som om man på
bekymringer.
69111111
alle
«produserer» mindre, områder
Inspeksjonen hos
Østfold poli- terer
rappor- Oppskriften
klar
tidistrikt strakte
lederne for påtalejuristeOppklaringspro
seg over hele
sent, saksbePolitimester Beate
ne om stor arbeidsbelastnin
fire dager i november
handlingstid, påtalearbeid,
Gangås har
i fjor. Den og
g imidlertid oppskriften
slitne medarbeidere.
terslep i etterforskninge et- omfattet blant annet
klar:
Det er
n og med politimesteren, samtaler vanskelig å
– Vi er intet unntak
varetekt situasjonen
peke på en enkelt
fra resten
distriktets årsak
var blant sorenskrivere,
av
landet, restansene
til dette, men det
punktene på sjekklista
lederen for den
er store,
et år med mye langtids har vært «trykket» er stort og
tidistriktet nærmest da poli- felles kriminalenhete
vi har en
sykefra- stor
n og lede- vær,»
ble ende- ren
belastning på politijuristeheter det i rapporten.
for påtalejuristene.
vendt rett før 2013
gikk over i
Le- ne våre. Men
der for spesialseksjone
historien.
vi tar nå grep med
n opp- en effekt
lyste at juristene
som er ment å
Konklusjonen
har hatt høy
vare i
etter inspeklang tid, sier Gangås
arbeidsbelastnin
sjonen var av det
til FB.
g over tid.
Vi tar grep som er
nedslående
Hun opplyser at
Også lederne for
slaget.
statsadvokament å vare i lang tingrettene,
de ulike ten
tror på tiltakene
sorenskriverne,
som er
tid
skissert og støtter
«Alarmerende»
hadde sitt å stri med:
BENTE GANGÅS
dem.
politimester i Østfold
De har opplyst
«Samtlige måleparametere
at sakene
for
SAKENE BLIR GAMLE
jevnt over rakk
politidistriktet
å bli gamle før
har en negativ
de havnet på bordet
Og statsadvokaten
utvikling, og særlig
i retten, og
liker altså at
■ Per 1. november
restansene overhodet
dette også gjaldt
2013
øker betydelig,»
ikke resultatene
enkle saker
tallet på saker med var
skriver statssom
og
etterslep
saker
ble lagt på bordet.
advokaten i sin rapport.
eldre enn 12 måneder
Det er stort faktisk der gjerningspersonen
386 –
etterslep på saker
hadde tilstått.
tett oppunder en
Det er dermed
dobling av
et stort ettergenerelt,
Dette setter statsadvokaten
tallet 1. januar samme
saksbehandling
slep på saker som
stiden
år.
er under et- voldssaker
øker, liten pris
■
Tallet
terforskning også
på
på.
saker
I tillegg ble det retsom
etterforskes ikke
hos Østfold- innenfor
rukket å bli mellom hadde
tet en kritisk pekefinger
politiet – i likhet
fristen på 90 dager
med flere anmot
måneder gamle var 6 og 12
og selve saksbehandling
straffesaker blir
per 1.
liggende hos
november i fjor 1.306.
den aktuelle saken en når
omsider
knologi
de proog etingstilre skal
epleie i
re skal
munal
FAKTA
TEKST: ERIK INDERHAUG OG TORKJELL JONSSON TRÆDAL
NYHETER // 5
BERGENS TIDENDE TORSDAG 20. MARS 2014
BERGENS TIDENDE TORSDAG 20. MARS 2014
4 // NYHETER
Avisoppslag fra hele landet slår det
fast: Politiets etterforskning holder
ikke mål. Hvorfor har det blitt slik –
og hvordan kan politiet snu trenden?
MENING
R
OLAV SUNDVO
[email protected]
underlig
i ettertid i et
vi vet. Har politiet
i dag vet det
hyinn i sine egne
i
forvillet seg
stund – stikk
poteser fra første er god politisom
strid med det
etterforskning?
poliikke å være
■ En trenger
at det
tok så
et for å skjønne
? tiutdann
politiet først
håndverk for
et mulig selvdrap
ble gjort et dårlig og at henlegla saken som
hendelsen på
år siden,
å ha
Snart tre år etter ikke var en snart tre
ikke kan sies
at det
Sotra, vet vi
å gelsesgrunnen en spekulasjon.
et ønske om
enn
tragisk lek eller
var vært annet er mennesker som
som
verden,
det
forlate denne
g Så lenge
vi alltid forsone
for at en åtteårin
etterforsker må
fra
bakgrunnen
blir gjort feil
oss med at det
tas
ble funnet hengt.
men det må
på tid til annen, og tabber. Noen
spor
DNA
feil
lærdom av
■ Det var et drap.
morens tidligere er mer alvorlig enn andre.
åstedet knytter
grufulle handsamboer til den
tok lietat et lite barn
politiets nye
lingen, ifølge
r av ■ Å antyde er skandaløst når
analyse
Nye
selv
vet av seg
kan
terforskning.
ga det endelige det ikke holder stikk – en
og
tidligere prøver
. Mandag ble
hvordan moren
på
bruddet
tenke
bare
gjennom
disse
litauer pågrehar hatt det i
de pårørende
en 32 år gammel ikke skyld.
sjokkr
siden de fikk
1072 dagene
pet. Han erkjenne
budskapet.
e er bevist,
rte
■ Inntil det motsatt
, men
ken som kulmine
som uskyldig
nfel ■ I Sund-sa
er han å anse
se og presseko
mange spørsmå
pågripel
reiser
med
persaken
det spesielt to
svare på.
ranse i går, er
som politiet må
r ros. Uten
som fortjene
en
no- soner
hadde drapssak
denne kjølige
■ Jeg husker
år deres innsats, gjennombrudd.
for snart tre
noe
vemberkvelden En melding neppe fått
godt.
siden svært
n i bergensom at rettsme
to er varslere
De
■
sai
på sambandet
med
ut til en bolig
som gikk videre
bedt
disinere rykket
Det politiet
for at han ble
til å reagere.
ken, til tross
Sund, fikk en
andre
saker.
Den
spesielle
holde seg unna.
Stig
skjer bare i helt
tem- om å
bistandsadvokat
meret var det
På politikam
etter er morens fikk en pensjonert
Først dagen
Han
melig taust.
år Nilsen.
å se på
t at en åtte
tterforsker til
slutt
ble det bekrefte funnet død. Kripos-e
til
saken
var
ntene. Da
gammel jente
rent dokume
hadde politiet
dødsårsaken,
havnet i pressen,
«Hva som er
se på eten ting. Noe annet intet annet valg enn å
medisinsk, er
øyne.
at det har skjedd. terforskningen med nye
er årsaken til
Vi
være en krafikke om dette.
Sund-saken må
bare
Vi spekulerer
heten for
ert når det gjelfor oss alle, ikke
s
har ikke konklud sa lensman- tig vekker
ble anmeldt til Spesialen
BREISTEIN
Den bør granske
FOTO: EMIL W.
att etter at politiet
i justis-Norge.
pender dødsårsaken»,
aja. Saken ble gjenoppt
brukes som
til BA.
fra A til Å og
på Monika Sviglinsk
nen på Sotra
– uanyskolen
siktet for drapet
sum på Politihø
ll dom
var kvelning
utfall av en eventue
■ Dødsårsaken
måneder sett
ni
en.
etter
mot 32-åring
med tau, men
som et muble saken henlagt
det skje at
■ Hvordan kunne feil og hen-
p
ste det var dra
– Vi her ute vis
i Sund er
Innbyggerne
at 32-årinsvært glade for
et for forgen er pågrep
Vi har hele
settlig drap. –
Monika ble
tiden ment at
Jarle Midtdrept, sier Tor
tveit.
han like bor-
skule der 8-årintenfor Stranda
gen gikk på skole.
dagen et– Vi visste allerede
opp.
var sparket
ter at døren
dødsfallet
Alle visste hvordan det samtenkte
skjedde og vi
g at
helt unaturli
er
det
At
me:
på
skal ta livet sitt
en åtteåring
Kampanjen varer
til lørdag 25.
d
Fornøy
beArild Myren
da politiet beSambygding
Han ble glad
som en lettelse
ta saken.
skriver det også
sluttet å gjenopp
t i sahøre at de hadde at eks-stefaren er pågrepe
– Da jeg fikk
aren ble jeg
har preget lokalsam
pågrepet eks-stef det er skam- ken som
men
den måten.
at utrolig lettet,
år, sier funnet.. har vært så mye usikdagene etter
det skal gå tre
– Det
saken
– De første
for melig at
knyttet til denne lokalvar vi redde
it.
døde
kerhet
Midttve
Monika
vårt lille
nå blir en grunmed flere barn
og det har preget
Han håper det
noe skulle skje
av hva politigikk, forteller
.
samfunn
dig etterforskning
ikke
dødsfalher ute. Ryktene
at
gjort eller
– Ingen har trodd Jeg er også
et egentlig har
Midttveit (bildet).
ne før de bevar selvforskyldt. fulgt opp
gjort de ni månede
else
e saken. let
har
glad for at pressen tid. Selv om
Ventet på pågrip funnet stemte seg for å henlegg
har holdt
over
lokalsam
– Dersom politiet og fjernet denne saken
Han sier at
på
har den på
sjon
ble henlagt
rundt og ventet
tilbake informa
i sa- saken
egentlig gikk
alle disse
dokumenter
pågripe noen.
måter fulgt oss
helt sentrale
at politiet skulle
gå. Jeg mange
jeg den blir
det som et sjokk ken, må noen i politiet
årene. Nå håper
– Derfor kom
For
Spesialenheten oppklart, sier Myren.
henla saken.
ser frem til hva
it.
for oss da de
sier
Midttve
g,
sier
til,
utenkeli
kommer frem
oss var det helt
Midttveit.
SPAR
1100,-
SPAR
800,-
40
ELEMENT SMART
AKKE
MINI MØBELP
kap inkl. speil.
Komplett m/unders
Førpris 2.099,-
oktober.
1 390,-
1 299,-
med pressen
Privatetterforsker Tore Sandberg, som
representerer en overgrepssiktet mann, mener politiet ikke godt nok etterforsker sider
av saken som taler til hans klients fordel.
Stavanger Aftenblad 6. juni 2014
!
GJØR ET KUPP
3 DAGER
IGJEN
SUND: BA treffer
PRIVATETTERFORSKER
MED POLITISLAKT
T
NAUTIC TOALET 3/6 liter.
S-lås
Toalett m/skjult
pp.
Forkrommet spylekna
Svalland VVS,
Comfort Landås
1a
Nattlandsfjellet
Tlf 55 55 77 99
www.svalland.no
Førpris 2.490,-
VOLDSUTØVERE GÅR FRI
I en intern granskning, konkluderer Romerike
politidistrikt med at etterforskningen har vært
mindre god eller dårlig i fire av ti familievoldssaker. Det har gjort at flere voldsutøvere har
gått fri.
Romerikes blad 8. november 2014
12
ETTERFORSKNING
HARSTAD
Midtre Hålogaland politidistrikt
6
ETTERFORSKERE
Antall straffesaker
i 2013:
1240
Antall restanser
i 2013:
170
P
olitiførstebetjent Tommy Johnsen sitter på kontoret sitt på
politihuset i Harstad. På bordet og i skapet ligger bunker
med dokumenter og saksmapper. Papirer som forteller om
vold og overgrep mot barn og voksne, om
grusomme handlinger mot de svakeste i
samfunnet. Det er dette han jobber med.
De tunge sakene.
Selv om han er etterforskningsleder for
en vold- og sedelighetsgruppe som teller
totalt fire personer, er også Johnsen også
nødt til å være etterforsker selv. Slik må det
bli, forteller han, for sakene er mange, de er
prioriterte, og de må tas tak i fortløpende.
Lederrollen kommer i andre rekke.
– For meg som leder å ha kontroll, legge
planer og følge opp andre…det er vanskelig. Vi er så få, det er ingen andre å sette
ut jobben til.
Politiførstebetjenten forteller om en til
tider frustrerende arbeidshverdag i Midtre
Hålogaland politidistrikt. Vi spør ham om
prioriteringene han må gjøre, om hvilke
saker som må ligge. Et skjevt smil.
– Jeg jobber stort sett bare med prioriterte saker. Det som dukker opp på morgenen,
må forsøke å behandle så godt som mulig.
Vi må prøve å få sikret det mest nødvendige
som ikke kan eller bør vente. Vi prøver å få
gjort det mest nødvendige før vi må se på
neste sak. Det er en ubehagelig situasjon
at man ofte ikke får gjort noe helt ferdig.
Det er ikke bra, og ikke slik det skal være,
sier Johnsen.
Han trekker fram uka i forveien som
beskrivende for situasjonen. Torsdag satt
han i avhør med en mistenkt i en sak, dagen
etter i avhør med en ny mistenkt, før han
brukte mandagen til å kjøre 600 kilometer
tur-retur barnehuset i Tromsø.
Der gjorde han avhør i en tredje overgrepssak.
– Tirsdag kom min leder inn og spurte
om hvordan det gikk i den første saken.
Den hadde jeg ikke rukket å tenke på i
det hele tatt. Den var fire avhør unna, sier
han lakonisk.
Men nå er det kanskje slutt. Johnsen, en
av de mest erfarne etterforskerne i Harstad,
vil bort.
– Jeg er litt sliten og lei, sier han.
– Derfor har jeg søkt på en ny jobb. Jeg
vil gjøre noe annet. Det er ikke verdt å slite
seg helt ut, da er det bedre å prøve noe nytt.
KOMPLISERT KRIMINALITET
Politiets etterforskning er utskjelt. Noen
ganger rettmessig, andre ganger ikke. Frustrerte ofre, politikere, synsere og kommentatorer bruker ofte media til å målbære
ramsalt kritikk mot det de oppfatter som
manglende, dårlig eller tregt politiarbeid.
«Hverdagskriminalitet etterforskes
ikke». «Politisommel ga mindre straff».
«Østfold-politiet får krass kritikk». «Gjør en
for dårlig jobb i fire av ti saker». «Klager på
treg etterforskning». Det går knapt en dag
uten overskrifter som dette i norske aviser.
I dag er politiets etterforskning selv under lupen - i all offentlighet. Hvorfor har
det blitt slik? Hvordan kan etterforskning
ta så lang tid? Hva skjer når tilsynelatende
opplagte saker blir liggende i lang tid - eller
endog henlagt?
Stasjonssjef Tom Johnsen ved Elverum
politistasjon i Hedmark politidistrikt, pe-
13
Jeg er litt sliten og
lei. Derfor har jeg
søkt på en ny jobb.
Jeg vil gjøre noe
annet.
Tommy Johnsen
TOMMY
JOHNSEN
Harstad politistasjons mest rutinerte etterforsker har fått nok av
høyt arbeidspress og dårlig avlønning. Til tross for lang erfaring
og en CV full av etterutdanning,
har politiførstebetjenten og etterforskningslederen en årslønn
på godt under 450.000 kroner.
Nå søker han seg bort.
Foto: Espen Bless Stenberg/Avisa Nordlys
ker på samfunnsutviklingen når han får
spørsmålene.
– Det er ingen tvil om at etterforskningen i dag er langt mer ressurskrevende
enn den var tidligere. Dagens etterforskning krever mer tid og mer ressurser,
sier Johnsen.
Fra stasjonen ved Glommas bredder
observerer den tidligere kriminalteknikeren og Kriposetterforskeren at
det er mange årsaker til at det er mer
krevende å være etterforsker i dag enn
for 20-30 år siden.
– Det ene er et
mye mer komplekst
kriminalitetsbilde,
hvor det ikke bare er de lokale kjenningene
som begår kriminaliteten. Kriminelle er
ofte omreisende, gjerne fra andre land, og
proffere. Det andre er at det stilles flere og
sterkere krav til hvordan politiet skal gjennomføre avhør og det stilles større krav til
selve etterforskningen. Det må gjøres andre
og mer tidkrevende etterforskningskritt
enn tidligere. Samtidig spiser merutgifter til tolk og analyser av driftsbudsjettet,
forklarer han.
Tiden hvor det var nok å plukke med
seg kamera og fingeravtrykkskoffert, er
over. I dag kreves det kompetanse på helt
andre felt, som innsamling, sikring og
analyse av digitale
spor. Det går igjen
i de fleste sakene
politiet etterforsker
- også på mindre steder.
– Dagens kriminalitet er av en helt
annen type. Mye
skjer på nett, eller
inkluderer datautstyr og mobiltelefoner.
Det krever helt andre typer ressurser og
en helt annen kompetanse fra politiet. At
det gir en utfordrende hverdag for små
tjenestesteder, er helt klart.
Det er ingen tvil om at etterforskningen i dag er langt mer
ressurskrevende enn den var
tidligere.
TØFFE PRIORITERINGER
Samtidig stilles etterforskerne overfor krav
og måltall fra Politidirektoratet (POD) og
Justis- og beredskapsdepartementet. Det
legger sterke føringer for hvilke saker de
skal jobbe med og hvordan de skal jobbe.
Når personellressursene samtidig ikke
henger med på utviklingen, tvinger dette
fram nødvendige nedprioriteringer av andre saker.
– Sakene med sentrale måltall må prioriteres, det er vi bevisste på. Også på en slik
måte at vi ikke overoppfyller kravene. Ofte
handler dette også om å prioritere blant
prioriterte saker. Vi må bare forsøke å tenke
at «godt nok er godt nok». Vi kan ikke gjøre
alle etterforskningskritt vi ønsker i alle
saker, sier stasjonssjefen.
Johnsen understreker at de i Elverum
forsøker å ikke nedprioritere hverdagskriminaliteten, for det er det som merkes best
ute blant publikum. Men med begrensede
ressurser må noen saker ligge.
Det er en trend som gjenspeiler seg i
politiet generelt sett: Stadig flere saker
blir liggende, og de blir liggende lengre.
14
ETTERFORSKNING
RESTANSER
(ikke påtaleavgjorte saker
eldre enn tre måneder):
45 OOO
44 OOO
42 951
43 000
42 000
41 000
40 000
39 280
39 000
38 000
37 000
37 636
36 448
Foto: Kent Skibstad
36 000
35 000
2006
Tall fra Politidirektoratet (POD) viser at
politiet i 2013 hadde liggende 9295 ikke
påtaleavgjorte saker som var eldre enn ett
år. Det er en økning på 35 prosent på bare
to år, ifølge Aftenposten.
Tall Politiforum har innhentet, viser at
antallet ikke påtaleavgjorte saker som er
eldre enn tre måneder, har steget fra 36.448
i 2006 til 45.031 i 2013.
– Hverdagen er tøff. Hver eneste dag
prioriterer vi hvordan vi skal bruke ressursene våre. Om noen er syke, må vi flytte
2007
på folk. Det skjer hele tiden. En som har
planlagt avhør, må i stedet kanskje hive på
seg en uniform om morgenen for å jobbe
operativt, eller motsatt, sier stasjonssjefen.
Han sukker.
– Det er en krevende jobb. Hos oss må alle
etterforskere også være operative i tillegg.
Det krever trening for å få godkjenning,
noe som går ut over tiden til etterforskning.
Da er det veldig viktig i hverdagen å klare
å tilrettelegge, motivere og støtte folk så de
trives på jobben, slik at de leverer bedre.
2008
2009
Også det er krevende, utdyper Johnsen.
– Hva skal til for å gjøre hverdagen bedre og
saksrestansene færre?
– I min driftsenhet er det rett og slett
flere personellressurser. Både etterforskningsseksjonen og ordensseksjonen er
marginalt bemannet. Flere ressurser ville
gitt en bedre etterforskning, i tråd med
befolkningens forventninger. Da kunne
vi både tatt unna restanser og levert bedre
på responstid. Det er ikke viljen og kompetansen det står på, svarer stasjonssjefen.
15
ELVERUM
5-8
Hedmark politidistrikt
ETTERFORSKERE
45 031
44 431
Antall straffesaker
i 2013:
41 311
2462
Antall restanser
i 2013:
50
2010
2011
– BLIR IKKE SATT PRIS PÅ
En som har kompetanse, er politiførstebetjent Tommy Johnsen i Midtre Hålogaland politidistrikt. Han er inne i sitt 20.
år som politimann, og sitt åttende år på
«krimmen» i Harstad. I løpet av karrieren
har han fylt opp CV-en med kurs og etterutdanning.
– Jeg har tatt kreativkurset/avhørsteknikk, generell etterforskning og spesialutdannelse innenfor vold og sedelighet.
Til sist tok jeg utdannelse innenfor etter-
2012
Foto: Ole Martin Mortvedt
37 729
2013
forskningsledelse. Etter dette har jeg søkt
og fått jobb som nestleder på krimavdelingen, og blitt leder av volds- og sedelighetsgruppa. Jeg har gått hele veien, sier
politiførstebetjenten.
Likevel, nå som han er kompetent og
erfaren, og har mulighet til å gjøre en god
jobb, skal han søke seg bort. Hvorfor?
– Jeg har ikke fått noe igjen for etterutdanningen min. Jeg trodde det var litt av
vitsen med en ny lønnsplan, at vi skulle få
noe igjen for kompetansen vi tilegner oss.
Ofte handler dette
også om å prioritere blant prioriterte
saker. Vi må bare forsøke å tenke at «godt
nok er godt nok».
Tom Johnsen
16
ETTERFORSKNING
STAVANGER
Rogaland politidistrikt
60
ETTERFORSKERE
Antall straffesaker
i 2013:
13 044
Antall restanser
i 2013:
1069
Jeg har flere ganger fått høre at jeg gjør en
god jobb, men det er bare ord, det vises ikke
på lønnsslippen. Det er litt derfor jeg søker
meg bort, fordi jeg føler den jobben jeg
gjør ikke blir sett og satt pris på, forteller
Johnsen.
Han viser til at
riksadvokaten i
flere år har hatt bekjempelse av voldsog sedelighetsforbrytelser som
høyeste prioritet
innenfor politiets
arbeid.
– Da burde man
ta vare på og verdsette de etterforskerne som har valgt å
utdanne seg og arbeide innenfor dette saksområdet. Dette er en spesiell og krevende
jobb som ingen i politiet står i kø for å
overta. De som tar denne utfordringen
burde belønnes og bli satt pris på på en
helt annen måte enn det gjøres i dag, slik
at det samsvarer med den prioriteten som
riksadvokaten setter på disse sakene.
Og lønna til den mest erfarne etterforskeren i Harstad?
– Inntil det siste lønnsoppgjøret gikk jeg
i lønnstrinn 49, sier han tørt om årslønna
på 423.000 kroner.
Johnsens sjef i
Harstad heter Oddmund Nilsen. Han
liker ikke at han
kanskje kommer
til å miste Johnsen
som ansatt.
– Det er trist at
vi har kommet i
den situasjonen
at en av våre mest
erfarne og dyktige
etterforskere søker seg bort. Som nærmeste
leder gjør jeg jo det jeg kan for å backe
opp, rose og holde på ansatte, men det går
en grense for hvor lenge vi klarer å holde
dem motiverte når de ikke får noe resultat
i form av bedre lønnsutvikling, sier Nilsen
til Politiforum.
Politioverbetjenten har jobbet på politistasjonen i byen siden 1985, og har sett
Politifolk tjener betydelig mer
på operasjonssentralen eller
på orden. Vi klarer ikke å matche dette på etterforskning.
utviklingen.
– Jeg kjenner godt til situasjonen. Det
som henger igjen, er at etterforskningsfaget har vært nedprioritert. Statusen er
ganske lav. Folk ønsker å jobbe operativt,
og ganske mye av det handler om lønn.
Politifolk tjener betydelig mer på operasjonssentralen eller på orden. Vi klarer ikke
å matche dette på etterforskning.
Nilsen sier det i praksis handler om en
forskjell i årslønn på mellom 60.000 og
100.000 kroner
– Etterforskerne opplever et stort arbeidspress, men føler ikke innsatsen og
arbeidsbelastningen blir belønnet med
riktig avlønning. Enten en liker det eller
ikke, er det lønn som er kjernespørsmålet.
Mange av de som jobber på orden her er
flinke etterforskere som har det i seg, men
de ønsker rett og slett ikke å gå ned så
mye i lønn.
MISTET ÅTTE PÅ EN MÅNED
Vi tar turen til Stavanger. Få steder er denne
problematikken så aktuell som i Norges
oljehovedstad, hvor levekostnadene skyter
17
Bare i september måtte vi
erstatte sju-åtte stykker som
sluttet. Det gjør det frustrerende for teamlederne å
stadig måtte forholde seg til
nye folk.
EGIL VESTVIK
Lederen for politi- og kriminalvakta
ved Stavanger politistasjon sier de
nyansatte etterforskerne hans søker
seg bort så raskt de klarer. Nybegynnerlønna på rundt 375.000 kroner
kan bli til en årslønn på bortimot en
halv million ved å gå fra etterforskning til orden.
Foto: Kent Skibstad
Egil Vestvik
i været og er blant de høyeste i landet. Det
er vanskelig nok for politifolk med noen
år på baken å leve på etterforskerlønn i
byen - for nyutdannede er det enda verre.
– Snittlønna for etterforskere hos oss,
som kommer rett fra skolen, er på lønnstrinn 40-41, sier Egil Vestvik, leder for politi
og kriminalvakt ved Stavanger politistasjon.
Det tilsvarer en årslønn på 370.000375.000 kroner, med svært begrensede
muligheter for inntektsøkende overtid og
helgeskift.
– Unge folk som blir ansatt på krimmen,
søker seg til orden så snart det er ledige
stillinger. Det handler også om at det skjer
med på orden, men lønna har også noe å
si. Det er nok en forskjell på rundt 100.000
kroner, hvorav mesteparten er skifttillegg
og litt er overtid, sier Vestvik.
Alderssammensetningen på avdelingen
understreker poenget hans.
– Her har vi cirka 15 etterforskere. De
aller fleste fra årets eller fjorårets kull.
Vestvik understreker at dette ikke er
noen kritikk mot de unge etterforskerne.
– De står på og er flinke ut ifra de forutsetningene de har, men vi trenger mer
erfarne folk også. Det er vanskelig, for vi
har høy turnover. Bare i september måtte
vi erstatte sju-åtte stykker som sluttet. Det
gjør det frustrerende for teamlederne å
stadig måtte forholde seg til nye folk. Da
får vi ikke bygd opp kompetansen og de
bra teamene vi ønsker.
Det påvirker igjen kvaliteten på etterforskningen.
– Turnoveren er så stor at vi hele tiden
driver med opplæring av nye folk. Da får
vi ikke den hurtigheten og kvaliteten på
sakene som vi ønsker. Etterforskningen går
rett og slett tregere. I ytterste konsekvens
kan det gjøre at kriminelle går fri, sier
Vestvik.
TRENGER ET LØFT
Politiforum har hørt de samme historiene
fra mange etterforskere over hele landet:
Dårlig bemanning, høyt arbeidspress og lav
lønn, bidrar til gjennomtrekk av ansatte
og dårligere kvalitet på etterforskningen.
Etterforskerne føler de ikke blir satt pris på,
at statusen på etterforskningsfaget trenger
et skikkelig løft.
En som i lang tid har vært en forkjemper
for nettopp et statusløft, er riksadvokat
Tor-Aksel Busch. Siden 2010 har han gitt
uttrykk for sin bekymring.
– Den har sammenheng med hva vi så
gjennom behandlingen av enkeltsaker og
hva vi hørte der vi ferdes. Dette knyttet seg
ikke minst til fravær av den politifaglige
etterforskningsledelsen, og hadde også
sammenheng med at mange unge ville
tjenestegjøre med andre politioppgaver
enn etterforskning. Arbeidet de med etterforskning, var de dels beordret og dels
ville de bare være der en kort periode. I sum
mente jeg det var såpass mange signaler
om at man sto overfor en endring av den
totale etterforskningssituasjonen at jeg
ga uttrykk for det offentlig, sier Busch til
Politiforum i dag.
Riksadvokaten mener det er svært viktig
å etablere gode og solide etterforskningsmiljøer, og å få inn en stabilitet i etterforskningsgruppene rundt omkring i landet.
– Det tror jeg er helt avgjørende, sier
18
Foto: Erik Inderhaug
ETTERFORSKNING
Busch.
– Og jeg tror det er mulig å lage disse
miljøene, med en blanding av erfaring
og trygghet, og unge som er interesserte
i faget. Man skal ikke så mange årene tilbake før man regnet etterforskeryrket som
en forfremmelse. Man hadde der de mest
erfarne folkene og lite utskifting.
Busch understreker at han skal være
forsiktig med å mene for mye om årsakene
til at etterforskningsyrket ikke har en slik
status i dag, men peker også på lønnsutviklingen som en faktor.
– Det som fortelles til oss, er at man
taper ganske mye i lønn ved å være etterforsker. Vi har hørt summer som åpenbart
er av stor betydning for den enkelte. Det
er flere tiltak som må gjøres, men etter
min oppfatning må man ha en konkurransedyktig lønn som etterforsker. Det er
viktig at de avlønnes slik at de ikke ønsker
seg videre for å tjene mer.
Han er ikke overrasket over rekrutteringsproblemene til etterforskningstillinger.
– Utover høsten i år er nok mitt poeng
bekreftet gjennom manglende søkere til flere
viktige etterforskningsstillinger i norsk politi.
ØNSKER KOMPETANSEKRAV
Riksadvokaten trekker også fram manglende krav til kvalifikasjoner for å kunne bli
etterforsker. I dag stilles det ingen formelle
krav - det er nok å ha bestått Politihøgskolen (PHS) for å være kvalifisert til en
etterforskerstilling.
I løpet av de første seks månedene som
etterforsker, skal alle ha gjennomgått et
grunnkurs i etterforskning. Politiforum vet
at dette i realiteten ikke er tilfelle.
– Spissformulert kan man si at man
for å kjøre en politibil 500 meter må ha
sertifisering og godkjenning, mens man
som etterforsker kan komme rett fra PHS
og gjennomføre
et avgjørende avhør i en alvorlig
straffesak på dag
én som etterforsker. Det er i liten
grad sertifisering
eller godkjennelse innenfor etterforskningsfaget.
Jeg mener man
må gå lenger i å
stille flere krav til kvalifikasjoner i ulike
etterforskningsdisipliner, sier Busch.
Som etterforsker er det i dag også færre
karrieremuligheter enn i mange andre
spor i politiet.
LANGVARIG BEKYMRING: Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i mange år vært bekymret for statusen til
etterforskningsfaget. Han savner blant annet bedre karrieremuligheter og trening for etterforskerne.
– Det er viktig at det etableres gode karrieremuligheter innenfor faget. I tillegg
mener jeg man må trene mer. I operative
disipliner trener man mye, mens man i etterforskning «trener»
gjennom behandling
av den enkelte sak, og
uten et godt system
for tilbakemelding
eller korrigering på
hva som skulle vært
gjort annerledes. Mer
systematisk tilbakemelding, både fra politifaglige foresatte og
politijurister, det tror
jeg er helt avgjørende.
– Hvor viktig er det å heve statusen til etterforskerne?
– Jeg bruker mye tid og krefter på dette,
og ville ikke gjort det hvis det ikke var
Jeg mener man må gå lenger
i å stille flere krav til
kvalifikasjoner i ulike
eterforskningsdisipliner.
viktig. Jeg vil ikke gå inn i en lek med adjektiver, men at dette er viktig for norsk
politi er jeg helt overbevist om.
Busch understreker at han mener det allerede er igangsatt flere tiltak som vil bidra
til bedre status for etterforskningsfaget, og
at flere kommer.
– Slik jeg oppfatter situasjonen i dag,
deler PODs ledelse faktumbeskrivelsen. Det
er av avgjørende betydning for å komme
videre. Direktoratet har hovedansvaret for
den videre oppfølgning, og herfra vil vi
gjerne bidra som best vi kan, sier han, og
fortsetter:
– PHS og Kripos har også respondert
positivt på bildet jeg har tegnet. Det pågår
et arbeid med å lage masterstudium i etterforskning på PHS, og det har blitt avholdt
kurs på både PHS og Kripos i politifaglig
etterforskningsledelse. Det er bra.
19
TRE OM ETTERFORSKNING
INGVE
LUNDE HESJEDAL
Politibetjent og hovedtillitsvalgt
Grenland politistasjon, Telemark PD
– Hos oss er etterforskerne uerfarne. 10 av 16 etterforskere har mindre enn to års ansenitet. Og vi har mange saker. Hvis vi fordeler alle
sakene, har vi rundt 750 saker per etterforsker hvert år. Vi føler vi er
saksbehandlere mer enn etterforskere. Det handler bare om å få bukt
med restansen, og om å gjøre jobben «godt nok», ikke så bra som en
skulle ønske. Det er ikke motiverende å jobbe sånn.
ANNIKEN
MJAALAND
Politibetjent
Grønland politistasjon, Oslo PD
– Jeg har vært på etterforskning i fire år, nest lengst av etterforskerne
på Grønland. Jeg har snart hatt seks førstebetjenter. Mange kommer
bare innom for en kort periode, de vil bare ha det på CV-en. Når mange
av førstebetjentene ikke kan etterforskning, så går motivasjonen ned,
og folk søker seg vekk. Jeg tror mange kunne tenke seg å være der
lenger hvis ledelsen hadde satset mer på dem.
PAUL
OLAV FJÆLBERG
Politibetjent
på voldsavsnittet og tillitsvalgt på seksjon for volds- og seksualforbrytelser, Oslo PD
– Mitt ankepunkt er at det ikke stilles noen krav til kompetanse for
etterforskere utover Politihøgskolen (PHS). Jeg tror det er med på å
svekke statusen. Du kan ikke bli operativ uteleder rett fra PHS. Den
etterutdanningen som skjer, er i veldig stor grad preget av personlig
initiativ fra den enkelte etterforsker. Man søker kurs, man blir ikke sendt
på kurs. Jeg savner at noen stiller krav til meg som etterforsker. Det
handler om anerkjennelse for at etterforskning er et fag.
MANGLER SØKERE
Spørsmålet er om tiltakene som har blitt
igangsatt, er for få - og kommer for sent. Det er
ikke bare krimmen i Stavanger som opplever
at det er vanskelig å skape etterforskningsmiljøene som riksadvokaten etterlyser. Også
i Harstad opplever politioverbetjent Nilsen at
det ikke er lett å rekruttere nye etterforskere.
– Vi ser at når det er ledige stillinger på
krimmen, så er det ikke mange som søker.
Vi får kanskje en eller to søkere. Det er en
liten katastrofe at vi ikke klarer å komme
i en situasjon med konkurranse om stillingene, mener Nilsen.
Han understreker at de som søker er
flinke folk, og at dette ikke er å regne som
kritikk mot dem.
– Men vi er i den situasjonen at vi i gåseøyne må «ta til takke med» den eller de
som søker. Vi skulle gjerne ønske flere søkere med erfaring og kompetanse innenfor
faget, men det har vi ikke.
Snart må Nilsen kanskje rekruttere en
ny etterforsker. Politiførstebetjent Tommy
Johnsen har søkt seg bort, og venter på
svar på jobben han har søkt seg til. Går
det som han håper legger han snart etterforskningsjobben bak seg. Men det er
ingen lett beslutning.
– Det er jo både og. Jeg har tenkt meg
om flere ganger, og jeg føler jo at jeg gjør
en nyttig jobb. Det er ikke lett, men jeg
kjenner at jeg er lei, sliten og frustrert. Da
er det greit å prøve noe annet, sier Johnsen.
Han viser til at de tunge sakene med
overgrep mot barn, krever veldig mye. Det
er tøffe saker, som han kjenner på kroppen. Å samtidig føle at han ikke strekker
til i etterforskningen av sakene, gjør at
motivasjonen forsvinner.
– Det er ikke sånn det skal være, sier
Johnsen.
– En ting er å studere, men det man
lærer mest av, er praktisk arbeid. Det er
nå jeg er utdannet og har erfaring, og kan
bruke den. Da er det dumt å slutte.
– Hvordan tror du det blir å fylle din stilling
hvis du slutter?
– Stillingen min blir nok fylt, av en etterforsker som rykker opp, svarer Johnsen.
– Men dermed forsvinner det også en
etterforskerstilling i bunn, og den blir det
vanskelig å fylle. Vi har spurt internt hos
oss om det er noen som er interesserte,
men alle svarte nei tvert.
Hva mener du må gjøres for å heve
statusen til etterforskningsfaget? Gi ditt svar på
Politiforum.no
20
MOVEMBER
Torkjell Trædal
Rolf Eriksen Valderhaug
Samuel S. Bozenhard
STEM PÅ DIN
FAVORITTBART
Ole «Bartin» Mortvedt
Også i år skal Politiforum kåre årets raffeste
politibart. Her er noen av kandidatene.
I
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Privat
Politiforums oktober-utgave og på Politiforum.no etterlyste vi politi-Norges beste barter. Anledningen var årets
Movember-kampanje, hvor menn gror bart i november for
å spre oppmerksomhet rundt prostatakreft, og samle inn
penger til kreftforskning.
I fjor var det operasjonsleder Per Rimmen som vant Politiforums uoffisielle kåring av Norges flotteste politibart.
Nå inviterer vi igjen Politiforums lesere til å kåre den beste av
de beste bartene. Her er noen av bartene vi har fått inn - inkludert
ansiktspryden til Politiforums redaksjon. Flere barter finner du
på Politiforum.no - og der kan du også avgi din stemme.
Den beste barten, og vinneren av en flott premie, kåres den 19.
desember.
Ulrik Øinæs
21
POLITIBILDET
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected].
FOTO: KENNETH MAGNUSSEN
Erik Inderhaug
Selfie fra scenen
210 tilskuere på Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte i Bodø måtte pent vente, da PF Saltens lokallagsleder Kenneth Magnussen og hans forgjenger Robin
Johansen skulle forevige åpningen.
Se flere politibilder på Politiforum.no
Odin Heitmann
165.135
personer ble kontrollert på Norges grenser
i forbindelse med sommerens terrortrussel,
melder Stavanger Aftenblad. Fra 24. til 31.
juli ble det gjennomført grensekontroller av
totalt 165.135 personer som var på vei inn i
landet. 79.675 ble kontrollert på flyplasser,
37.131 i havner og 48.329 på landegrensene inn til Norge, ifølge avisen.
1200
politiansatte i Finland
demonstrerte 19. november mot kutt i lønn og
bemanning i finsk politi.
Representanter fra andre
lands politi, deriblant PFleder Sigve Bolstad, deltok i
demonstrasjonen i Helsinki.
121
nyutdannede politistudenter sto fortsatt uten politijobb
per 24. november, ifølge tall fra Politidirektoratet og
Politiets Fellesforbund. 338 er midlertidig ansatt, mens
205 har fått fast jobb i politiet.
Espen Rekve Litlebø
37,4%
Nedgangen i voldelig kriminalitet i USA fra 1994 til
2013, ifølge tall fra FBI. I
USA ble det i 2013 registrert 1.163.146 tilfeller av
voldelig kriminalitet, mot
1.857.670 i 1994.
22
BEREDSKAP
POLITIETS UNDERVERDEN:
IP3-mannskaper fra Oslo
politidistrikt har i høst trent
på T-banesystemet i hovedstaden. For anledningen i
og rundt en korrekt merket
T-banevogn.
SKARP
23
TRENING
I UNDERGRUNNEN
Et angrep i tunnelene under hovedstaden kan få ekstreme følger, når opptil 1000 mennesker står som sild i tønne i rushtida.
Derfor har IP3-mannskapene i Oslo drevet PLIVO-trening på
T-banen, mens passasjerene sover.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
24
BEREDSKAP
Ikke gå for fort fram.
Vær nøyaktige og
ta det rolig. Kvalitet
fremfor hurtighet.
TUNNELSYN: Første del av natta trener mannskapene blant annet på hvordan de kan bevege seg i vognene. Skal de ha ett- eller tohåndsvåpen?
O
nsdag kveld klokka 22.00. I kjelleren under Sentrum
politistasjon rygger politibilene på plass. 21 politimenn og 3 politikvinner fra de ulike politistasjonene
i Oslo samles for trening.
Hver onsdag natt, året rundt, trener IP3-mannskapene i hovedstaden på ulike scenarioer. De skal
trene på pågående livstruende vold (PLIVO), slik alle operative
mannskaper i Oslo har gjort i år. Men for å være best mulig rustet
til en eventuell trussel, har IP3-mannskapene ekstra PLIVO-trening
på T-banen i Oslo sentrum i natt.
Tidligere har de trent på buss og trikk, men dette er første
gang IP3-politiet øver på T-banen.
– En melding til de ferske. Ikke gå for fort fram. Vær nøyaktige
og ta det rolig. Kvalitet fremfor hurtighet, maner UEH-leder i
Oslo, Tom Henriksen.
Det deles ut baguetter, Farris, våpen og øvelsesammunisjon.
Rekken av 15 politibiler ruller rolig ut av kjelleren og Oslo sentrum blinker i blått.
KLOKKA 23.00
Garasjeporten til T-bane-garasjen på Ryen øst i Oslo går
opp. Lysene fra en Porsche MX3000 treffer gruppen
med politifolk. På lystavla øverst på T-banevogna der
det vanligvis står linjenummer og endestasjon, står
det i natt «POLITI».
UEH-sjef Henriksen sier han er takknemlig for at
T-banen velvillig stiller med hele vognsett og mannskaper gjennom fire netter denne høsten. Geir Røer i
T-banen er glad for å hkelpe.
– Vi bidrar med det vi kan og er utelukkende positive. Det kan være 1000 reisende på ett togsett. Vi er
livredde for å havne i en situasjon der hverken vi eller
politiet er forberedt, forteller Røer.
Mannskapene øver på å ta seg inn i vognene. De
prøver ut ulike måter å bevege seg på. Skal de være to
eller tre? Skal de bruke skjold eller ikke?
25
DØRVAKT: T-banevogna er sikret. Nå gjelder det å ha fortsatt kontroll nedover perrongen.
INNRYKNING: Første hinder når mannskapene kommer ned på T-banestasjonen er en mann som skyter mot dem.
SISTE REIS: En PLIVO-hendelse på t-banen i rushtiden er et fryktet scenario.
SYSTEMATISK: – Gå nøye fram, var formaningen til UEH-leder Tom Henriksen.
KLOKKA 01.40
Bilene er samlet utenfor en av nedgangene
til Jernbanetorget T-banestasjon. Mannskapene spiser og drikker litt. Publikums siste
bane har gått for natten. Nå står politiets
vognsett på perrongen.
– Første scenario starter om fem minutter, sier noen på sambandet.
Rundt 20 markører fra Politihøgskolen
gjør seg klare i T-banevognene. De spiller
skadde passasjerer. To personer skyter mot
politiet når de rykker inn på Oslos mest
trafikkerte T-banestasjon.
KLOKKA 02.30
Ned trappene til perrongen og inn i vognene i rundt tre timer.
Politistudentene skriker og gjemmer seg under setene. IP3-mannskapene søker gjennom vognene.
– Bevæpna politi, kom fram!
Gjerningsmenn blir kontrollert. Skadde evakueres. Scenarioet
avblåses, og politiet trekker tilbake opp til bakkenivå for evaluering. Og så er det ned under bakken igjen. Om og om igjen, i
flere runder.
– Mannskapene må drilles. Vi bruker kun kjent taktikk og
utstyr som er tilgjengelig i patruljebilene, slår Henriksen fast.
Mellom klokken 04.30 og 05.00 er mannskapene tilbake i kjelleren på Sentrum politistasjon. Nattens økt er over. Om under én
time går den første av hovedstadens borgere ombord i et vognsett.
Et nytt reisedøgn under bakken er i gang.
Se video fra øvelsen på
Politiforum.no
26
BEVÆPNING
PISTOLEN ER PÅ P
Fram mot jul skal politifolk i
hele landet bære våpen. Bevæpningen må ikke blandes
med den større bevæpningsdebatten, mener Justis- og
beredskapsministeren.
TEKST: Torkjell Trædal og Erik Inderhaug
FOTO: Erik Inderhaug
M
andag 24. november ble
det innført generell bevæpning av norske politifolk i minst fire uker
framover. Justis- og beredskapsdepartementet
valgte å imøtekomme Politidirektoratets
(POD) ønske om å bevæpne polititjenestepersoner, som følge av terrortrusselen mot
politifolk i Norge.
– Med utgangspunkt i trusselvurderingen som sier noe om sannsynligheten for
angrep mot politifolk, har vi kommet fram
til at vi må gi tjenestepersoner i politiet
anledning til å forsvare seg selv og øke sin
innsatsevne, sa politidirektør Odd Reidar
Humlegård.
Vedtaket har møtt motstand i den offentlige debatten, og også innad i politiet. Blant
annet har politimester i Gudbrandsdal
politidistrikt, Arne Hammersmark, gått
ut mot bevæpningsvedtaket.
– Jeg er sterk motstander av at bevæpningsordren ble gitt på det grunnlaget den
ble gitt. Jeg mener vi ikke kan begrunne
bevæpning på en ullen uttalelse fra en
IS-mann i Irak eller Syria om trusler mot
Vesten. Vi kan ikke bare bevæpne politiet
og ta det derfra, sa han til Dagbladet.
Også flere politimestre er misfornøyde
over å ikke ha blitt konsultert før POD
ba justisministeren om bevæpningsordre.
TO ULIKE SPOR
Under landsmøtet til Politiets Fellesforbund (PF) talte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) til politiet. Han
understreket at man ikke måtte blande
den ekstraordinære situasjonen med den
større og generelle debatten om bevæpning
av politiet.
Alt tyder på at vi kommer til
å være bevæpnet en stund.
Fire uker er nok bare starten.
IKKE AVSKREKKENDE: – Pistolen er en ekstra ting i beltet. Det gjør ingen stor forskjell, sier de to betjentene Alexan
– Det første er basert på en risikovurdering, om at vi for å møte en trussel, må
politiet være bevæpnet. Det andre er en
stor politisk diskusjon, hvor regjeringen
ønsker at politiet skal bestemme selv. Det
dette handler om er den tryggheten og de
verktøyene dere skal ha i deres verktøykasse. Det er deres erfaringsgrunnlag som
må ligge til grunn for mye av diskusjonen
om bevæpning, sa Anundsen.
Beredskapsdirektør Kaare Songstad i
POD har uttalt at det er lite trolig at POD
vil endre sitt råd til departementet om
generell bevæpning, så lenge trusselsituasjonen er som nå.
Ifølge kilder NRK har snakket med vil
Justis- og beredskapsdepartementet be om
en ny trusselvurdering når de fire ukene
er over.
– STARTEN PÅ FRAMTIDA
Politibetjentene Vegard Kristiansen og Alexander Sjøvold Thofte i Bodø sier til Politiforum at de etter de første dagene med våpen
ikke opplever noen stor forskjell på jobben.
– Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner, sier Thofte.
Den samme opplevelsen hadde de under
terrortrusselen i sommer.
– Vi erfarte det samme da, at det gjør
27
PLASS
FELLES REGLER:
Å åpne for lokal
generell bevæpning
strider mot idealet
om «ett politi», mener
høringsinstansene.
...men regjeringen mangler
støtte for lokal bevæpning
Regjeringens forslag til ny våpeninstruks
vil gi raskere tilgang til våpnene. Men regjeringen sliter med å få støtte til den lokale
bevæpningen de har foreslått.
TEKST: Torkjell Trædal
D
e to regjeringspartiene, sammen
med Venstre og KrF, gikk i fjor
inn for «generell bevæpning i de
politidistrikter der politiet selv
mener det er den beste løsningen».
Når forslaget til ny våpeninstruks ble
sendt ut på høring i høst ble høringsinstansene spesielt bedt om å se på punktet
som gir Politidirektoratet (POD) myndighet
til å bevæpne enkelte distrikter.
Men med unntak av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) advarer de fleste høringsinstansene med tilknytning til politietaten
mot forlaget. Både Politiets Fellesforbund
(PF), Norges Politilederlag, Hovedverneombudet i politi- og lensmannsetaten og Politihøgskolen (PHS) mener det er problematisk
å åpne for ulike løsninger i distriktene.
– Innføring av generell bevæpning av
politiet må gjøres samlet for hele landet,
skriver PF i sin høringsuttalelse.
nder Sjøvold Thofte og Vegard Kristiansen i Bodø.
liten forskjell at vi er bevæpnet. Samtidig
tenker vi den midlertidige bevæpningen
vi nå har, er en fin måte å teste dette ut på
publikum på, i ordinær tjeneste, forteller
Kristiansen.
– Alt tyder på at vi kommer til å være
bevæpnet en stund. Fire uker er nok bare
starten. Jeg tror dette er starten på framtiden, legger han til.
Les mer om bakgrunnen for bevæpningsvedtaket i intervjuet med PST-sjefen på
NESTE SIDE.
ØNSKER SAMME REGLER
Hovedverneombud Audun Buseth sier til
Politiforum at han ikke har sagt han er
for eller mot generell bevæpning, men at
det er viktig at de samme reglene gjelder
for hele landet.
– Måten vi driver opplæring og trening,
og utvikler utstyr og materiell på, er basert
på at alle har den samme plattformen. Det
vil kunne gi ulike nivåer av hvordan man
opptrer på i politiet, mener Buseth.
Samtidig mener både PF og Buseth det
er bra at det legges opp til at POD skal ta
avgjørelsen.
– Jeg er positiv til at POD får fullmakt
til å gi generell bevæpning. Det bør være
faglige vurderinger som ligger til grunn
for slike avgjørelser, sier Buseth.
PHS mener at spørsmålet om generell
bevæpning er for lite utredet på flere områder. Man vet lite om konsekvensene lokal
generell bevæpning kan få med tanke på
ulik tjeneste for publikum og politifolks
bevegelse mellom distrikter med ulik praksis, skriver skolen.
I tillegg vil trusselsituasjonen kunne
variere innad i nye og større distrikter, noe
som kan skape utfordringer for bemanning, mener PHS.
KAN BEVÆPNES RASKERE
På andre områder får imidlertid regjeringen støtte for forslag som flytter beslutningene nærmere den enkelte tjenestemann,
og sikrer en raskere bevæpning hvis det kreves. Blant annet foreligger det forslag om
å flytte væpningsmyndighet fra politisjef
til operasjonsleder. Det støttes av samtlige
av de nevnte instansene - også Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
– DSB ser det som en styrke at det ikke er
forsinkelser i væpningen av politiet dersom
dette skulle være nødvendig, skriver DSB.
PF er villige til å gå enda lenger, og mener man bør vurdere å gi bevæpningsmyndighet til innsatslederne.
– Kommende endringer i politiet vil
innebære at ledelsen må flyttes ut til dem
som gjør jobben der folk bor og trenger
hjelp. Da er det naturlig at bevæpningsmyndigheten også flyttes ut, sier PF-leder
Sigve Bolstad.
Samtidig er det viktig at bevæpningen
forbeholdes politifolk med trening, presiserer PF og Hovedverneombudet. I forslaget
til ny våpeninstruks står det:
«Bare tjenestepersoner med gyldig godkjenning kan bevæpnes, med mindre situasjonen antas å kreve umiddelbar væpnet
innsats for å avverge eller stanse voldsanvendelse mot person, og godkjent personell
ikke vil være tilgjengelig i tide».
Denne åpningen for at personell uten
godkjenning kan bevæpne seg i fravær av
polititjenestepersoner med godkjenning,
advarer de sterkt i mot.
– Slike formuleringer er svært uheldige.
Og i slike tidskritiske situasjoner mener jeg
det nesten er enda mer krevende å bruke
våpen, sier Buseth.
Alle høringssvarene er lagt ut på
Regjeringen.no.
28
PST
Hun tok over et endringsvillig PST ett
år etter 22. juli. To år senere er trusselbildet et helt annet enn da Benedicte
Bjørnland (49) tok fatt på jobben som
PST-sjef.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Ruben Skarsvåg
I FREMSTE
S
cenen kunne vært hentet fra en
hvilken som helst arbeidsplass.
Klokken har for lengst passert
arbeidstid, men de ansatte er
fortsatt på kontoret. Dypt konsentrerte sitter menn og kvinner
foran PC-er og jobber. På møterom diskuteres det. På bordet, overtidsmat.
Det kunne egentlig vært hvor som helst.
Men to ting skiller denne overtidskvelden
fra andre overtidskvelder: Det er midt i
fellesferien. Og det handler om nasjonens
sikkerhet.
Norge vet det ikke enda, men hos Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) ligger det
troverdig informasjon om at en terrorhandling er nært forestående. Ferien er kansellert, og de PST-ansatte jobber på høygir.
– Det var en skjerpet situasjon, sier PST-sjef
Benedicte Bjørnland til Politiforum i dag.
– Men det var ikke noe panisk over det. I en
slik situasjon går vi ikke rundt og er redde,
men det arbeides konsentrert, og det var
selvfølgelig en opplevelse av alvor. At dette var
en bekymringsfull situasjon, det opplevde vi
alle mann alle. Det var lange dager.
– Bor du på kontoret i en slik situasjon?
– Ja, i hvert fall i noen døgn så gjør man
det. Da handles det inn pizza og sånn. Ikke
noe lavkarbo.
29
Når vi lyser ut en analytikerstilling, er det ikke sjelden at
vi får 150 søknader. Vi kan
virkelig plukke de aller beste.
REKKE
VIDTREKKENDE: Politiets Sikkerhetstjeneste
(PST) jobber bredt for å ivareta befolkningens
sikkerhet. PST-sjef Benedicte Bjørnland sier
det kan komme trusler både fra den ekstreme
høyre- og den ekstreme venstresiden.
Bjørnland snakker om overtidsmaten
som om den var kjøpt inn til sluttførelsen
av et lenge planlagt prosjekt. Rolig. Rasjonell. Som hun var under de nervepirrende
dagene i sommer.
– I slike konkrete situasjoner som i sommer, å da ha evne til kognitiv tenkning,
det tror jeg er greit. Å kunne holde hodet
kaldt. Det handler om å tenke rasjonelt, å
angripe en problemstilling.
PLUKKER DE BESTE
Ganske nøyaktig tre år tidligere, var Norge
like uforberedt og uvitende når bomben
gikk av i Oslo sentrum og det utenkelige
skjedde på Utøya. Den 22. juli 2011 var
Bjørnland politimester i Vestfold politidistrikt, en stilling hun hadde innehatt
siden 2005.
I etterkant av terrorangrepet blir også
PST gjenstand for kritikk. Og 18. januar
2012 trekker PST-sjef Janne Kristiansen
seg etter mistanke om mulig brudd på
taushetsplikten. Når stillingen, et seksårig åremål, lyses ut, tennes interessen i
Vestfold.
– Jeg hadde vært i politietaten i til
sammen 20 år, som politijurist, påtalejurist, og politileder. Jeg tenkte at jeg var
klar for et annet fagfelt, andre arbeidsoppgaver og utfordringer. Det var årsaken
til at jeg søkte jobben, sier Bjørnland om
beslutningen.
Noen måneder senere var jobben hennes. I dag er Bjørnland leder for en organisasjon som teller rundt 630 ansatte, hvorav
cirka 130 er fordelt på PSTs lokalkontorer
i politidistriktene.
– Jeg gikk fra å være en etatsleder i ytre
etat til å bli sjef for landets sikkerhetstjeneste. Jeg tenkte at jeg her kom til å jobbe
tettere opp mot politisk nivå, og visste at
det ville bli noe helt annet enn det jeg var
vant til. En nasjonal utfordring mer enn
en lokal.
– Er det en mer krevende stilling å være PSTsjef, sammenlignet med politimesterjobben?
– Det er lengre dager. Fellesnevneren
for Vestfold politidistrikt og PST er innsatsviljen og flotte kollegaer. Forskjellen er at
PST sitter på nasjonale kapasiteter. Over
år har man kunnet rekruttere de beste
innenfor sine fagfelt. Når vi lyser ut en
analytikerstilling, er det ikke sjelden at vi
får 150 søknader. Vi kan virkelig plukke de
aller beste, svarer 49-åringen.
TID FOR UTVIKLING
Da Bjørnland ble utnevnt til PST-sjef 8. juni
2012, hadde det gått nesten ett år siden
terrorangrepet. Tjenesten hadde allerede
selv gransket seg selv i en kritisk, egen rapport, og 22. juli-kommisjonens kritikk var
ikke langt unna.
Men Bjørnland føler ikke at hun gikk
inn som leder i en organisasjon som hadde
behov for «opprydding».
– 22. juli-kommisjonen hadde noen
konklusjonspunkter når det gjaldt PST.
Det som var bra, var at den ikke hadde
noen holdepunkter for å si at vi kunne
30
PST
ha fanget opp Breivik i forkant. Det var et
godt utgangspunkt. Samtidig fant kommisjonen læringspunkter og forbedringspunkter også for PST. Men jeg hadde ikke
noen opplevelse av at jeg kom til en tjeneste
som var i noen form for krise, sier hun.
PST-sjefen kom likevel inn i tjenesten på
et spesielt tidspunkt. Selv kaller hun det
et «tidsvindu», som hadde åpnet seg som
følge av 22. juli-kommisjonens rapport.
– Det var et momentum hvor man kunne gjøre endringer, og det var en opplevelse
innad i PST om at «jo, det er nødvendig
med endringer, og nå er tidsvinduet her
for å få til det». Det tenkte jeg var viktig å
utnytte, sier Bjørnland.
Hun opplevde at det var stor aksept og
forståelse fra de ansatte om at det var nødvendig å gjøre grep for å bringe tjenesten
framover.
– Det var ikke noen tung jobb for meg å
si at her skal vi drive et omfattende organisasjonsutviklingsarbeid. Den forståelsen lå
der. Så var det mer å sette retning på det.
– VI MÅTTE GJØRE NOE
Snart tre og et halvt år har kommet og gått
FAKTA
PST
Politiets Sikkerhetstjeneste ble besluttet
opprettet 6. juli 1937, da som Politiets Overvåkningstjeneste (POT).
Tjenesten har røtter så langt tilbake til 1908,
når en politibetjent i Kristiania begynte å jobbe
med spionkontroll.
Tjenesten byttet navn til Politiets Sikkerhetstjeneste i 2002, i forbindelse med en
større omorganisering.
PST skal jobbe for å «forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet som gjelder nasjonens
sikkerhet».
Er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og sidestilt med Politidirektoratet.
Har et foreslått budsjett for 2015 på 630
millioner kroner.
Har cirka 630 ansatte, hvorav rundt 130
jobber ute i politidistriktene.
Kilde: PST
Det ligger i etterretningens natur, at å kunne si
med sikkerhet hva som
hadde skjedd hvis ikke
vi hadde mobilisert, det
får vi ikke svar på.
siden 22. juli. PST har hatt over to år på å
sette seg under sin nye leder. Samtidig har
samfunnsbildet endret seg. I dag er radikaliserte, norske islamister langt høyere på
agendaen enn for et par år siden.
Over 60 av dem - enkelte mener det kan
være over 100 - har reist til Syria for å slutte
seg til ekstreme islamistiske grupper. Minst
12 av disse fremmedkrigerne er drept. Og
noen fryktes å ville returnere med mål om å
gjennomføre et terrorangrep på norsk jord.
Som i sommer, når alarmen gikk hos PST.
– Vi får inn slike tips med jevne mellomrom, og vi greier ofte å komme til en
avklaring. Noen ganger dreier det seg om
uriktig plantet informasjon og feil etterretning, andre ganger er dette reelt. Vi greier
å stanse det. PST har tidligere pågrepet
personer for blant annet planlegging av
terrorvirksomhet. Vi har også brukt andre
virkemidler som gjør at personer som har
slike intensjoner skrinlegger planene sine,
forteller Bjørnland.
Det klarte ikke PST i sommer.
– Vi greide ikke å komme til en avklaring
og få avkreftet eller bekreftet hva er det
vi egentlig står i. Det var en tidsavgrenset
trussel, noe skulle skje i slutten av juli
måned, det skulle skje et terrorangrep i
Norge. Og det var personer på vei fra Syria
til Norge for å gjøre det.
Informasjonen kom PST i hende rundt
en uke i forkant av at befolkningen ble
varslet.
– Da gikk det i høyt tempo her, for å
prøve å få avdekket hva er det vi står overfor. Vi avbrøt ferie, det ble jobbet så å si
døgnet rundt, så kom vi til et punkt hvor vi
innså at vi får ingen avklaring, vi er nødt til
å gjøre noe. Det vi kunne gjøre, var å ruste
sikkerheten, og det skjedde i samarbeid
med politiet, forteller Bjørnland.
24. juli kom pressemeldingen fra PST,
som skaket opp hele nasjonen: «Mulig terrortrussel mot Norge». Politiet ble bevæpnet og mannskaper kalt hjem fra ferie, det
ble innført grensekontroll og hyppigere
patruljering. Nasjonen var på tå hev.
– Vi rustet sikkerhetsmiljøet, og samtidig sendte vi et signal til utenomverdenen om at vi er klar over at noe kan være
under planlegging. Ved å gjøre det, kan
vi ha avskrekket. Men vi får aldri svar på
det. Det ligger i etterretningens natur, at
å kunne si med sikkerhet hva som hadde
skjedd hvis ikke vi hadde mobilisert, det
får vi ikke svar på.
NØYE GJENNOMTENKT BUDSKAP
Under hele prosessen fram til pressemeldingen ble sendt ut, var PST i tett kontakt med
Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet. Når PST konkluderte
med at de ikke ville klare å avklare situasjonen, ble saken løftet opp på politisk nivå.
Rådet fra PST om å ta grep, ble sendt
via departementet til regjeringen, som
tok beslutningen om full mobilisering av
sikkerhetsapparatet - og varslingen av befolkningen.
– Det hadde noen dilemmaer ved seg
å gjøre det. Du risikerer jo å skape frykt,
og sånn sett å gå terroristenes ærend.
Men på den andre siden, 22. juli påpekte
manglende risikoerkjennelse i det norske samfunnet, i norsk offentlig sektor
og forvaltning. Har vi lært noe etter 22.
juli, tenker jeg. Det lå bak når vi tenkte at
her må vi faktisk gå ut, det bør iverksettes tiltak. Vi måtte faktisk evne å omsette
noe til handling som bidro til å redusere
sårbarheten, sier PST-sjefen.
– Hvordan er din rolle som leder i en slik
situasjon?
– Jeg brukte mye tid, i hvert fall i noen
av disse dagene, til mediehåndtering, til å
formidle et budskap ut. Det hadde vært helt
feil om den biten hadde vært fraværende
når vi først gjorde det vi gjorde. Vi måtte
forklare så langt vi kunne om situasjonen
vi sto i, og vi måtte være etterrettelige og
edruelige, noe som forhåpentligvis skapte
mindre utrygghet enn det motsatte. Så i
noen døgn var jeg nok mer på den offentlige arenaen enn innomhus her, svarer
Bjørnland.
– Ligger det mange vurderinger til grunn
31
når dere går ut offentlig med slik informasjon?
– Ja, det er et nøye gjennomtenkt budskap. Fellesnevneren er at det er sannferdig, men også at vi forsøker å forklare at
det er dette vi kan si. Det andre er sensitivt
eller gradert informasjon, som vil kunne
være skadelig for PST å fortelle om. Vi har
kilder som, og nå snakker jeg på generelt
grunnlag, vil kunne settes i stor fare om
informasjon vi forteller om kan spores
tilbake til kilden.
– Hvordan er det å balansere åpenheten opp
mot hensynet til sensitive opplysninger?
– Det er vanskelig. Det er ikke slik at vi
ønsker å være åpne om alt, og skremme
opp befolkningen, men når det blir synlige
tiltak, som bevæpning, i den andre enden,
så bør man forklare hvorfor. Det er ikke gitt
at vi hadde gått ut på den måten vi gjorde
hvis tiltakene ikke hadde vært like synlige,
sier PST-sjefen.
Ute i samfunnet gikk tiden. Befolkningen tok tilsynelatende den overhengende
trusselen med fatning. Bevæpnede politifolk patruljerte flyplasser, gater og større
arrangementer, men Norge stoppet ikke
opp.
Tre dager etter den første pressemeldingen, kom beskjeden fra PST om at «trusselen om et terrorangrep mot Norge er
noe redusert». Ytterligere fire dager senere
kunne PST-sjefen på en pressekonferanse
melde om at trusselen om et nært forestående terrorangrep i Norge «er svekket».
Nasjonen kunne igjen senke skuldrene.
Helt til 5. november.
TRUSSEL MOT POLITIET
Bare tre måneder etter sommerens terrortrussel, oppdaterte PST sin trusselvurdering. I oppdateringen skriver tjenesten
at det innenfor de neste 12 månedene er
sannsynlig at det kan gjennomføres terrorangrep i Norge - og at blant annet politifolk
er særlig utsatte.
– Oppleves det annerledes når det er politifolk,
blant dem dine ansatte, som pekes ut som mål?
– Ja, for i sommer sto vi overfor en akutt,
potensiell hendelse. Dette er ikke noe som
er akutt i utgangspunktet. Vi har laget en
vurdering med et ett års tidsperspektiv,
hvor vi påpeker at trusselen er skjerpet.
Vi sier at det er sannsynlig at det kan skje
noe. Det er mer sannsynlig at noe skjer,
enn at noe ikke skjer, svarer Bjørnland.
Årsakene til at politifolk pekes ut som
Det er ikke gitt at vi
hadde gått ut på den
måten vi gjorde hvis
tiltakene ikke hadde
vært like synlige.
mulige mål, er flere.
– Det å predikere for framtiden er ingen
eksakt vitenskap, men baserer seg på blant
annet at vi har et økende ekstremistisk miljø her hjemme, som er ISIL-sympatisører.
Altså et hjemmeradikalisert miljø, som vi
vurderer kan ha voldelige intensjoner og
kapasitet. Så baserer det seg på at vi har
en økende reisevirksomhet til Syria og konflikten der, hvor en del har knyttet seg til
ISIL. Vi har også personer som har kommet
i retur, som kan ha knyttet nettverk, fått
et oppdrag, lært seg å håndtere våpen og
eksplosiver, og er potensielt farligere enn
før de dro, forklarer PST-sjefen.
Bjørnland knytter også trusselvurderingen til beslutningen om at Norge skal
sende 120 militære som skal lære opp og
bistå den irakiske hæren.
– Dette vil kunne bli oppfattet som et
vesentlig militært bidrag. Derigjennom
kommer vi tydeligere i fiendebildet til en
aktør som ISIL, samtidig som at ISIL i løpet
av de siste månedene har tydeligere uttrykt
en global ambisjon. De har oppfordret sine
sympatisører i vestlige land til å gjøre angrep, noe vi har sett bli omsatt til handling
i flere vestlige land. Denne virkeligheten
er vi en del av.
Dette er bakgrunnen for PSTs vurdering
til POD og Forsvaret, sier Bjørnland.
– Vi har levert en trusselvurdering som
er ment som beslutningsstøtte. Som sier at
det oppfordres spesielt til å gå til angrep på
personer i Forsvaret og politiet, og at man
her kanskje bør gjøre noe for å redusere
sårbarheten. Vi har ikke foreslått bevæpning, men levert en vurdering, så er det
opp til politiet å iverksette tiltak.
– Tenker du at politiansatte bør ta ekstra
hensyn i en slik situasjon?
– Jeg regner med at lokale arbeidsgivere
har gode gjennomganger med sine ansatte,
om hva det er man bør gjøre og ikke bør
gjøre. Og gi gode råd, sånn at man kan
ivareta egen sikkerhet, svarer PST-sjefen.
– Du som politileder utad, har du følt på
noen frykt?
– Nei, men jeg er også bevisst at jeg har
en synlig posisjon.
HØYRE MOT VENSTRE
PST har sjeldent en lenger tidshorisont
enn ett år på sitt trusselbilde, ofte kortere.
Trusselen mot politiet har per dags dato
en sannsynlig ettårig horisont, men bildet
kan endre seg raskt.
– Vi har et helt annet bilde i dag enn for
to-tre år siden, også enn for ett år siden,
sier Bjørnland.
Utviklingen, med økt radikalisering, har
gått i negativ retning.
– Vi ser ikke noen umiddelbar bedring
av dette bildet. Det er en bekymringsfull
utvikling, uten at vi skal dramatisere det.
Så er det slik, når det gjelder voldelig ekstremisme at vi heller ikke må glemme den
andre siden, det vi tradisjonelt kaller for
høyreekstrem virksomhet, eller ekstrem
anti-islamisme, hvor det kan være like farlige enkeltindivider. Men de er ikke like
organiserte, de mangler lederskikkelser,
og vi ser ikke den reisevirksomheten og
tilslutningen til organiserte terrorgrupper
i utlandet. Dette er et broket, uoversiktlig
bilde for oss.
I PSTs trusselvurdering for 2014, understrekes det at det «er økt risiko for at
enkeltpersoner tilknyttet høyreekstreme
miljøer vil utføre provoserende og truende
handlinger rettet mot muslimer».
– Det vi har beskrevet i vår nasjonale
trusselvurdering, er at hvis det skjer noe,
hvis man opplever en provokasjon eller
krenkelse, så vil det kunne utløse en handling fra det høyreekstreme eller ekstreme
anti-islamistiske miljøet. Og dette er miljøer som nærer på hverandre. Skjer det noe
i den ene leiren, så kan det foranledige en
motreaksjon, forklarer Bjørnland.
– De kan bygge hverandre opp?
– Ja, og det har vi sett i andre land. Vi
har sett det i Storbritannia, vi har sett det
i Sverige, at det skjer en ting i den ene
leiren, og at det ageres i den andre. 22.
juli viste jo at vi kan ha farlige enkeltindivider som ikke er synlige for hverken oss
32
Det er viktig å realitetsorientere samfunnet om
at vi antageligvis ikke
kommer til å være forskånet for at noe skjer i
framtiden.
eller det ordinære politiet. Så det å ha en
oppmerksomhet også knyttet til den siden,
tror jeg er viktig.
NÅLA I HØYSTAKKEN
Å fange opp disse «ensomme ulvene», er
en betydelig utfordring for PST. De som er
usynlige, som ikke vises på radaren. Det er
nåla i høystakken.
– Det vi gjør, som vi har utviklet etter 22.
juli, er å intensjons- og kapasitetsvurdere
personer vi får kjennskap til. Altså personer
som kan ha intensjon og kapasitet til å
gjennomføre voldelige, ekstreme handlinger. Da baserer vi oss på forskningsbaserte
indikatorer. Og scorer personen. Der tror
jeg vi ligger langt framme i internasjonal
sammenheng, forklarer PST-sjefen.
– Dere skaper en «profil» å sjekke opp mot?
– Vi innretter vår etterretningsvirksomhet for å blant annet få svar på om
vedkommende har deltatt i kamphandlinger i utlandet eller om vedkommende
har kunnskap og ferdigheter knyttet til å
bruke våpen eller lage eksplosiver. Det er
ganske åpenbare indikatorer som jeg kan
fortelle om, så er det mange indikatorer
jeg ikke kan fortelle om, svarer Bjørnland.
PST jobber systematisk med å finne fram
til potensielt farlige enkeltindivider, understreker hun.
– Men hvis det er personer som sitter
helt stille, og ikke samarbeider med noen
eller inngår i noe nettverk, så er de selvfølgelig vanskeligere å finne fram til.
– Er dere avhengige av tips og innspill?
– Hvis man tenker at det er noen som har
voldelige intensjoner og kapasitet, så vil vi
jo gjerne vite om det. Uten at vi oppfordrer
til noe angiveri. Det at det ordinære politiet
er gode samarbeidspartnere med oss, og
har tett samarbeid med PST lokalt, det er
helt avgjørende. At de har fenomenforståelse, de kjenner til hva radikalisering er
og hvordan det tar form. At de som jobber
som forebyggende kontakter ute i distriktene faktisk får lov til å jobbe med dette,
bygge kompetanse og har en god og tett
samhandling med den lokale kommunen.
Det er suksesskriterier. Dette tror jeg er
avgjørende for å lykkes.
LEVER I ET SPENNINGSFELT
Når PST-sjefen snakket om terrorforebyg-
ging, viser hun til at en terrorhandling
grovt sett er avhengig av tre grunnleggende
faktorer: Personer med en ekstrem, voldelig intensjon, som har ressurser til å
gjennomføre noe, og en sårbarhet i sikkerhetsmiljøet.
I Norge åpenbarte sårbarheten seg etter
22. juli.
– Vi er et åpent, lite demokrati. Et tillitsfullt folk. Som følge av det er vi også sårbare. Vi er i en fase etter at vi har opplevd
en terrorhandling, og vi har den fortsatt
nært oss. Det er naturlig at den fortsatt preger oss, tenker jeg. Det er også en ambisjon,
Foto: Therese Alice Sanne VG
33
opplever jeg, i samfunnet og spesielt hos
våre politikere, for at vi ikke skal oppleve
det igjen. Vi har en uttalt nulltoleranse
for terror i Norge, og det tror jeg er bra,
sier Bjørnland.
Samtidig, understreker hun, lever vi i
en tid med trusler som stadig utvikler seg.
– Da er det viktig å realitetsorientere
samfunnet om at vi antageligvis ikke kommer til å være forskånet for at noe skjer i
framtiden.
PSTs mandat om å «forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet som gjelder
nasjonens sikkerhet», ligger uansett fast.
Tjenesten vil fortsette å jobbe i det skjulte
- med de dilemmaer det fører med seg.
– Vi jobber i et spenningsfelt mellom
befolkningens krav på trygghet på den
ene siden, og personvern på den andre.
Det er ikke alltid at disse verdiene trekker
i samme retning, sier Bjørnland.
– Men det er ikke min rolle når jeg påpeker behov for lovutvikling å først og fremst
tenke personvern og deretter trygghet. Vårt
mandat er i stort å trygge landet, trygge
borgerne, innenfor de rammene vi er gitt.
TERRORTURISME: Bekreftede
meldinger om at personer var
på vei fra Syria til Norge for
å gjennomføre terrorangrep,
førte til stor mobilisering og bevæpning av politiet i sommer.
34
JULEHISTORIEN
Historien om da
hang (fast) i stroppen
Dette er historien om Beredskapstroppens årlige juletrefest for de ansattes familier
og barn - og om en høythengende julenisse.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Politiforums hemmelige agent
ILLUSTRASJON: Hermund Storsæter
V
i skal ikke avdekke hvilket år
det var, men stedet var politihuset i Oslo.
❱❱ Oppdraget: Overbringe
julepakker til barna.
❱❱ Mannskap tilgjengelig:
Julenissen.
❱❱ Andre egne styrker: Ikke.
❱❱ Samband: Radiotaushet.
Under planleggingen av juletrefesten
ble det åpenbart at julenissen i Beredskapstroppens juletrefest ikke som andre nisser
kunne gjøre noe så ordinært som å komme
gjennom pipa (politihuset har dessuten
ikke piper), og han kunne slett ikke komme
slentrende gjennom døra.
Dermed ble løsningen nærmest selvsagt
entré via rappell ned fra taket.
Rappelltauet ble forskriftsmessig forankret på taket. En siste sjekk viste at julegavesekken var klar, julenissedrakten var
klar og klokken viste «action». Dette hadde
Delta-mannen - alias Julenissen - gjort hundredevis av ganger før.
Rutinen er: Stramme tauet, kjenne at
knuten sitter, kaste enden av tauet ut fra
taket, klatrebeltet sitter stramt. Strake bein,
utfor kanten, bremse tauet gjennom rappellåtteren, og så liste seg nedover veggen.
Denne gangen skulle han ikke gjøre
store hopp, og knuse vinduet ved ankomst.
Og for en gangs skyld skulle Delta-mannen
være ønsket når han kom inn vinduet.
Silkeoppdrag.
Helt til det forskriftsmessig plasserte
julenisseskjegget ble fanget opp i tauet,
og raskt ble ført inn rappellåtteren. En rappellåtter er en genialt enkel konstruksjon
som har til hensikt å la tauet løpe gjennom med en viss motstand, slik at turen i
vertikale landskap kan gjennomføres med
ønsket fart. Men åtteren gir ikke rom for
noe særlig mer enn tauet.
Da det lange bomullskjegget ble fanget
av tauet, mens eieren var på tur ned, ble
det absolutt mer enn rappellåtteren ville
ha. Ute på den 13 etasjer høye fasaden til
politihuset var julenissen låst. Drøyt 100
kilo mann og julegaver hadde sørget for
35
HENGER HØYT: Mens julefreden er i ferd med
å senke seg, får derimot ikke nissen senket
seg lenger ned, han står bom fast ute på
veggen.
LIKE BLID: Selv i en slik situasjon holder nissen hodet kaldt. Her gjelder det å holde humøret oppe, det er
tross alt barn som venter...
Denne gangen skulle
han ikke gjøre store
hopp, og knuse vinduet
ved ankomst. Og for
en gangs skyld skulle
Delta-mannen være
ønsket når han kom inn
vinduet. Silkeoppdrag.
at tauet satt bom fast i åtteren.
Julenissen la lynraskt i fra seg ideen om
å skjære seg løs. Det var fremdeles 8-10
etasjer ned. Han kunne heller ikke ringe
redningshelikopteret. Sea Kingen ville naturligvis ha ført til mye uønsket oppmerksomhet. Og politihelikopteret var for lite.
Så gode råd var dyre. Barna ventet, kvelden ble bare mørkere og mørkere. Og det
var radiotaushet.
Inne ved juletreet begynte etter hvert
noen i arrangementskomiteen å ane uråd
da nissen ikke entret «on time». En «tilfeldig» sjekk ut gjennom entringsvinduet,
viste at rappelltauet hang der det skulle.
Og et stykke opp på veggen hang kollegaen.
Det er i slike situasjoner det er greit å ha
Delta-folk som kolleger. I løpet av sekunder
var problemet observert, analysert og ny
slagplan lagt. En stille alarm blant den
voksne delen av selskapet fikk «scramblet»
to fra entringsteamet, som stakk en lynrask
tur ned i kjelleren, og kom opp med ditto
rappellutstyr.
Begge festet hvert sitt tau i et kontor rett
over den hengende nissen. Nye tau kom ut
gjennom vinduet, og med en enkel løkke
i det ene tauet, kunne nissen bruke løkka
som trinn for å avlaste eget tau, feste en ny
rappellåtter inn på kollegaens tau, koble
seg fra det første tauet, og deretter fortsette
turen nedover.
Som om ingenting var skjedd, bare noen
minutter for sent ankom nissen til stor
glede for de minste. Det eneste som kunne
avdekke at noe hadde skjedd, var et nisseskjegg som var betydelig forkortet, og råe
glis fra kollegene.
Og Delta-nissen kunne selv glede seg
over å ha gledet både store og små.
38
PF-LANDSMØTET
PF OPPRETTER EGEN LE
Politiets Fellesforbunds (PF)
landsmøte vedtok i november
å opprette et eget organ som
bedre skal ivareta politilederne i PF.
TEKST OG FOTO: Torkjell Jonsson Trædal
L
ederforeningen får navnet Politiets Fellesforbund Politilederne
(PFPL), og skal gjennom en toårig prøveordning bedre ivareta
de rundt 500 politilederne i PF.
Målgruppen for PFPL er ledere
med personal-, budsjett- og resultatansvar
- som for eksempel avsnittsledere, seksjonsledere, seksjonssjefer, avdelingsledere, andre ledere og ledere oppover.
Det er Lill Heidi Tinholt, tidligere leder for
PFs lokallag i Nordre Buskerud, som skal lede
foreningen. Hun kommer fra stilling som
leder for nærpoliti og beredskapsseksjonen
i region sør i Nordre Buskerud politidistrikt.
Vedtaket innebærer også følgende:
100 prosent frikjøp for lederen av PFPL.
Lederen av PFPL får fast plass i forbundsstyret.
En forbundssekretær skal være øremerket PFPL.
VURDERTE UTMELDELSE
Under landsmøtedebatten kom det fram
at mange ledere har sittet på gjerdet og
vurdert sitt fremtidige medlemskap i PF,
avhengig av landsmøtets beslutning.
– Lederne er viktig for oss som organisasjon. Vi skal ivareta også den gruppen, sa
forbundsstyremedlem Kjetil Rekdal, leder
av Hordaland PF.
Hederstegnmottakerne
Til stående applaus mottok ni erfarne tillitsvalgte PFs
hederstegn som takk for mangeårig og god innsats
for PF-medlemmer. Ingjerd Kagnes fikk hederstegnet i
2013, men det ble overrakt i år.
Mottakerne er (fra venstre) Reidar Gaupaas (Haugaland og Sunnhordland), Marina Sørgård (Hålogaland),
Ivar Sindre Hellene (Hordaland), Arild Sandstøl (Rogaland), Frank Haga (Agder), Gry Mossikhuset (Salten),
Ingjerd Kagnes (Hedmark), Roar Isaksen (Oslo), Ove
Sem (Sør-Trøndelag).
– PF har ofte kritisert at arbeidsgiver
ikke lytter til de som har skoen på. Det må
vi selv gjøre. Vi må støtte lederne i deres
forslag og opprette en egen lederforening,
sa leder av PF i Vestfold, Karin Madelen
Walin under debatten.
Også Kristin Aga, leder av Oslo politiforening, støttet forslaget.
– PF skal være den beste foreningen for
alle ansatte i politiet. Forslaget vil styrke
ledernes forhold til PF, og det er viktig å
lytte til politilederne. Vi skal lytte til de
som har skoen på. Vi skal hele tiden bli
bedre til å ivareta lederne våre, sammen
med alle de andre medlemmene. Og vi skal
formidle en forståelse for at det kan være
krevende å være politileder, sa Aga.
– STYRKER SLAGKRAFTEN
Norske politiledere har jobbet med lands-
39
EDERFORENING
Sagt på
landsmøtet
«Puppene dine har alt kosta
oss nok.»
En politileder med hjertesukk
da en nybakt mor forsøkte å
tilrettelegge for amming i arbeidstiden.
MERETE RIKARDSEN
(Sør Trøndelag)
«Alle vet jo hvem som får den
stillingen. Saken er avgjort.
Aktuell kandidat er jo kompis
med sjefen.»
Referat fra en samtale der en
lederstilling ble diskutert, men
få søkte.
KRISTIN AKERHOLT
(Oslo)
LEDERVENNLIG: PF-landsmøtet stemte enstemmig for
å lage en bedre lederforening
for politilederne.
møtevedtaket i mer enn to år.
– Dette er en gladsak for PF som fagforening og for oss som er arbeidsgivere, sier
Arne Hammer.
Han er til daglig politistasjonssjef i Bodø
og engasjert i Norske politiledere under PF.
– Jeg er primært en arbeidsgiver, og ikke
en fagforeningsmann. Jeg er overbevist
om at opprettelsen av en egen lederforening i PF styrker PFs anseelse og slagkraft
både internt og eksternt. Vår styrke er at
vi nå i større utstrekning kan kombinere
fagforeningsrollen og arbeidsgiverrollen,
sier Hammer.
Stasjonssjefen sier ledere trenger en
fagforening for å kunne påvirke politisk.
– Som arbeidsgiver får jeg direktiver og
pålegg fra Politidirektoratet som vi lojalt
følger. Men vi ønsker jo også å kunne påvirke politisk. Gjennom PFPL får vi en slik
plattform for å kunne være med å utvikle
politiet også politisk gjennom den fagforeningen som har størst politisk gjennomslagskraft i justissektoren, sier Hammer.
Hammer er svært fornøyd med vedtaket
og hele pakken som nå er vedtatt.
– Jeg vil henstille til lokallagslederne
om å gjennomføre det som nå er vedtatt.
Fremdeles hviler det et stort ansvar på
lokallagslederne for å bidra til at ordningen blir en god ordning, slik at vi blant
annet kan få utredet muligheten til å delta
i lokale styrer og forhandlingsutvalg. Gjennom landsmøtets vedtak vil PF få mulighet
til å påvirke hvordan fremtidens ledere i
politiet skal være, avslutter Hammer.
Det nye forbundsstyret
PFs nye forbundsstyre består av fem menn og fire
kvinner, ledet av Sigve Bolstad (foran til høyre)
og Unn Alma Skatvold (nummer tre bakerst fra
venstre).
Bak fra venstre: Ernst Olav Lunde (Agder), Reidun Martinsen (Hedmark), Kristin Aga (Oslo) AnnRita Huse (Romerike), Unn Alma Skatvold (Østfold),
Odd Børre Evensen (Østfinnmark), Kjetil Rekdal
(Hordaland). Foran fra venstre: Vidar Johnsen (vara,
Sør-Trøndelag), Kjetil Drange (Sogn og Fjordane),
Sigve Bolstad (Oslo).
Les flere saker fra landsmøtet på
Politiforum.no
«Jeg har stor tro på at politianalysen blir en suksess. I
de 5-6 største byene i landet.
De halvstore byene blir det
nye B-politiet. Småstedene
C-politiet.»
FINN TORE PETTERSEN
(Nordmøre og Romsdal)
«Vi må få slutt på at beredskapen baserer seg på de
som har fri.»
KJETIL DRANGE
(Sogn og Fjordane)
«De eldste betjentene kommer til å dø av alderdom, før
de kommer fram.»
Om sammenslåtte distrikt i
Finnmark med 170 kilometer
mellom tettstedene.
MAGNUS NILSEN
(Vestfinnmark)
«Da statssekretæren sa vi
måtte jobbe smartere, dæven kor gla æ ble, at æ ikke
hadde tenkt på det før!»
Kommentar til statssekretær
Vidar Brein Karlsens utspill
om at politiet måtte jobbe
smartere.
MAGNUS NILSEN
(Vestfinnmark)
«Jeg er glad vi bor i et land
det er mulig å kritisere politiet. Vi må aldri glemme
at politiet er av folk og for
folk.»
VIDAR JOHNSEN
(Sør-Trøndelag)
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 36 stillinger og er
organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 36 stillinger og er
organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
FELTINSPEKTØRER MED POLITIUTDANNING
SYSSELMANNSBETJENTER
Sysselmannen på Svalbard har tre ledige engasjementer som
feltinspektør med politiutdanning i perioden 15.6.2015–12.8.2015, med
mulighet for forlengelse i inntil to måneder for ett av engasjementene
Sysselmannen på Svalbard har to ledige engasjementer som
sysselmannsbetjent i perioden 1.6.2015–15.9.2015.
Vi søker etter feltinspektører med politifaglig bakgrunn. Tjenesten utføres av tre
feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig
bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter ulike
steder på øygruppen. Det aller meste av virksomheten er basert på bruk av åpen båt
med utenbordsmotor.
Arbeidsoppgaver
Betjentene vil inngå i politiavdelingens vaktordning (beredskapsvakt), og skal
hovedsakelig tjenestegjøre i Longyearbyen, blant annet med oppgaver knyttet til
behandling av straffesaker, koordinering av Sysselmannens transportressurser, og
forvaltning. Det må påregnes tjenesteoppdrag og felttjeneste andre steder på
øygruppen.
Arbeidsoppgaver
UÊ oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel i verneområder
UÊ oppsyn og kontroll med jakt, fangst og fiske
UÊ tilsyn med kulturminner
UÊ faunaregistrering
UÊ nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter
UÊ andre praktiske oppgaver
Kvalifikasjoner
UÊ Politiutdanning og allsidig erfaring fra politi- og lensmannsetaten
UÊ Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
UÊ God fysisk form
UÊ Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet
fremmedspråk
Det er ønskelig at de som tilsettes har Short Range Certificat (SRC/VHF; maritim VHF).
Vi legger vekt på felterfaring og eventuell håndverksmessig bakgrunn. Videre legger vi
vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og fleksibilitet.
Vi krever tilfredsstillende vandel.
Vi tilbyr
UÊ Avlønning i stillingskode 1434 Rådgiver i lønnstrinn 54 i Statens
lønnsregulativ, p.t. kr 458 800,- pr. år
UÊ Polartillegg i henhold til ”Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare
strøk”
UÊ Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet
Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 18,2 %.
Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.
+47 79 02 43 04
+47 79 02 43 10
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside
www.sysselmannen.no.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på
at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å
bli oppført på søkerliste, jf. offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle
forhåndsvarsles om dette.
Det må klart fremgå av søknaden om søkeren ønsker evt. forlengelse av
engasjementet, se innledningen over.
Søknadsfrist: 16. januar 2015
Det er ønskelig at de som tilsettes har Short Range Certificat (SRC/VHF; maritim VHF).
Vi legger vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og
fleksibilitet.
De som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres for HEMMELIG.
Vi tilbyr
UÊ Avlønning som sysselmannsbetjent i stillingskode 1209 etter ansiennitet og
kompetanse
UÊ Tillegg for beredskapsvakt
UÊ Polartillegg i henhold til «Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare
strøk»
UÊ Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet
UÊ Møblert hybel
Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 18,2 %.
Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.
Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.
Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.
Kontaktinformasjon
Jon Starheimsæter, sysselmannsoverbetjent
Arve Johnsen, sysselmannsførstebetjent
Kvalifikasjoner
UÊ Politiutdanning og allsidig praksis fra politi- og lensmannsetaten
UÊ Godkjent innsatspersonell minimum kategori 4 (IP4)
UÊ Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
UÊ God fysisk form
UÊ Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet
fremmedspråk
Kontaktinformasjon
Jon Starheimsæter, sysselmannsoverbetjent
Arild Lyssand, sysselmannsførstebetjent
+47 79 02 43 04
+47 79 02 43 08
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside
www.sysselmannen.no.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på
at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å
bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle
forhåndsvarsles om dette.
Søknadsfrist: 16. januar 2015
Beredskapstroppen
Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med
PHS gjennomføre Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten
2015.
Beredskapstroppen (BT) er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. BT kan også bistå med polititaktiske råd til taktisk, operasjonelt og strategisk
nivå i politidistriktet. (PBS I 4.4.1)
Utdanningen er et PHS studie og gir 30 studiepoeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og
psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må levere fagoppgave og bestå avsluttende eksamen. Flere opplysninger og detaljer på PHS hjemmesider – etter- og videreutdanning – operative
utdanninger.
Tidslinje:
â Utlysning november og desember 2014
â Søknadsfrist 1.2.2015
â Opptak mai 2015
â Samling 1: uke 36 tom uke 43 - 2015
â Samling 2: uke 46 tom uke 50 - 2015
â Fagoppgave: uke 6 - 2016
â Eksamen: uke 10 - 2016
Ha god psykisk og fysisk helse.
Kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG.
*Politihøgskole studenter som får bachelorgrad til sommeren 2015 har mulighet til å søke å gjennomføre opptak
i mai 2015.
Generelle krav:
â Bachelorgrad i politiutdanning ved utdannelsens start.*
â Være fylt 25 år innen utgangen av 2015.
â Inneha gode politioperative ferdigheter.
â Bestå fysiske tester fastsatt av Politihøgskolen.
Fysiske minstekrav før opptak:
â 3000 m. løping – tid 12.30.
â Push Ups. 50 stk.
â Heving i bom – 10 stk med overtak.
â Sit.Ups. 50 stk.
â 400 m. svømming.
â Fridykk ned til 4 m.
KONTAKTPERSONER:
PHS
Arne Jon Overland
Politioverbetjent
Politihøgskolen
Tlf. 986 92 457
e-post: [email protected]
Beredskapstroppen
Rune Villanger
Politioverbetjent/utdanningsansvarlig
Beredskapstroppen
Tlf. 992 87 636
E-post: [email protected]
Søknadsfrist 01.02.2014.
Ledige stillinger som
politioverbetjent
Ønsker du å verne viktige verdier i det norske samfunnet, arbeide med spennende saker og utvikle deg
i en lærende organisasjon der vi arbeider tverrfaglig og deler kunnskaper med hverandre?
Miljø // Vi har en ledig fast stilling som politioverbetjent ved Miljøkrimavdelingens miljøteam
som arbeider med straffesaker innenfor områdene forurensnings-, natur-, kunst-, kulturminne-,
arbeidsmiljøkriminalitet og dyrevelferd. Straffesaksarbeidet på Miljøkrimavdelingen skjer
i tverrfaglige team med jurister og etterforskere med enten politifaglig bakgrunn eller
økonomi-, biologi- eller kjemibakgrunn.
/ Kontaktperson: teamleder Tarjei Istad, tlf. 23 29 10 00
Skatt, avgift og konkurs // Vi har ledig en fast stilling og ett vikariat som politioverbetjent i avdeling 1, som har et særlig ansvar for skatte-, avgifts- og konkurskriminalitet. Straffesaksarbeidet skjer i tverrfaglige team med jurister og etterforskere med enten politifaglig bakgrunn eller økonomifaglig bakgrunn.
Søknadsfrist: 5.1.2015
/ Kontaktperson: teamleder Elisabeth Harbo-Lervik, tlf. 23 29 10 00
For full kunngjøring: www.okokrim.no eller politijobb.no
1989–2014
Oslo politidistrikt
Politioverbetjent/avsnittsleder ved voldsavsnittet - vikariat
Vil du lede et av landets mest spennende etterforskningsavsnitt? Stillingen er ledig som vikariat i hele 2015. Det vil være muligheter for forlengelse/ fast ansettelse.
Seksjonen søker en leder med særlig fokus på utvikling av organisasjon, metode og kompetanse. Voldsavsnittet er et spennende arbeidssted
med krevende og profilerte saker. Avsnittet har mange dyktige medarbeidere og ledere som sammen med seksjonen for øvrig ønsker å
utvikle arbeidsformer, metode og fag, for å være fremtidsrettet. Vi søker
deg som vil være en pådriver i dette og som har motivasjon og ferKvalifikasjoner
â Bestått grunnutdanning ved politi(høg)skole
â Bred generell erfaring fra politiet og erfaring som leder
â Lederutdanning vil bli vektlagt
â Bør ha erfaring fra etterforskning av alvorlig kriminalitet
â Kjennskap til personaladministrative og økonomiske avtaler,
herunder helse, miljø og sikkerhetsarbeid og viktigheten av dette
â God muntlig og skriftlig formuleringsevne, både i norsk og engelsk
â Plettfri vandel. Uttømmende politiattest vil bli innhentet
â Må kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG
â Attester og vitnemål i original tas med ved avtale om intervju
Personlige egenskaper
â Evne til å motivere og engasjere
â Handlekraftig, initiativrik og opptatt av å drive utvikling
â Resultatorientert, strategisk og helhetstenkende
â Evne til å takle krevende arbeidssituasjoner
digheter til å etterspørre, initiere og gjennomføre endringer.
Voldsavsnittet er et av de fremste etterforskermiljøene i Norge innen alvorlig kriminalitet. Avsnittet etterforsker drap, drapsforsøk, grove voldssaker, samt dødsfall med ukjent dødsårsak. Avsnittsleder har faglig
og administrativ ledelse av etterforskningsenheten med personell- og
budsjettansvar. Stillingen er en del av seksjonens ledergruppe og deltar
i strategisk planlegging og utvikling av seksjonen.
Oslo politidistrikt har en lederplattform som krever at ledere tenker og
handler helhetlig, lojalt, positivt og modig. Kvinner oppfordres til å søke.
â
â
â
Samfunnsorientert og med fokus på videreutvikling av fagfeltet
Gode samarbeidsevner
Personlig egnethet som leder
Vi tilbyr
â Spennende og utfordrende arbeidsplass
â Utviklingsorientert fagmiljø
â Lønnstrinn 74 -76, særlig god kompetanse kan gi høyere lønn
â Fullstendig utlysingstekst finnes på politijobb.no
â Søknaden sende elektronisk via utlysingsteksten.
Fullstendig utlysningstekst kan finnes hvor?
Hvordan skal søknaden sendes: Elektronisk – hvordan?
Spørsmål til stillingen?
Kontaktinfo:Grete Lien Metlid seksjonssjef(+47) 22 66 94 19-480 84 599
Søknadsfrist 15.12.2014.
POLITIFORUM
DE BESTE SØKERNE
LESER POLITIFORUM
POLIT
P
O
L
I
POLITIFORTIFORUIFMORUM
UM
Sett inn din
stillingsannonse her...
...og du når ut til
97 prosent
av politiutdannet
personell.
1 7 .
0 9 .
2 0 1
4
1 5 . 1
0 . 2 0
1 4
1 2 . 1 1
. 2 0 1 4
|
L Ø S S A
L G
K R
6 5 , -
L Ø S S
A L G
|
N R
K R
6 5 , -
|
K R
6 5 ,
-
|
N R
N R
0 9
1 0
1 1
TUR 15
TRØMSØ
VADSØ
TUR
5
MSØ
ALTA
TRØ
TUR 4
KARASJOK
TROMSØ
TRO…
MSØ
TUR
6
KAU
TOKEINO
ALTA
ALTA
KA
UT
OK
…
ALTA
TUR 8
KAUTOKEINO
ALTA
TUR
7
KAU
TOKEINO
KAUTOKE TUR 9
INO
ALTA
VAD
SØ
TUR
1
KARA
SJO
K
VAD…SØ
TUR
10
KAU
TOKEINO
ALTA
TUR
TOKEINO 11
ALTA
TU
EINO R 12
KAU
TR
OM
…
KARASJ
KAR
OK
TUR
3
ASJOK
VAD
SØ
SØ
KAU
TR
ØM
SØ
TU
R
KA 13
UT
OK
TOK
…
KAUTOK
EINO
TUR
14
EINO
TRØ
KAUTO
TUR
KEINO
2
KARA
MSØ
EINO
VADSØ
SJO
K
Til
sva
rer
Politie
DEfo
RFrdOR
tDE
mTåtte
i faER
kjøre
ngen
SÅ VIK
TIG
ATsa han ha 5268 km
dde flys
krekk
POLITIM
ESTERE
N SOM ER
TUR 16
KAUTOKEINO
Va
dsø
-M
ad
rid
PER
LLE
EIS
RASG
ÅRL
KFEA
RES EENN SIN
EG
K
AP
EE
SKYL
GGEEVN
Kontakt markedskonsulent
Heidi Bjørkedal [email protected]
|
L Ø S
S A L
G
|
18 lang
e
å ta fly bilturer ble
re
og båt
til re sultatet da
Uredd, uta
Hele hunde-tten. Det bl en drapsm
dv
e ikke
an
politime endt og ordn
billig fo n nektet
uh
øyinge
SIDE
tideli
n g.
ste
står
r polit
Møpå
sekunde ren som bru
t 28-31
iet.
spil
l
ke
i
rett
r
r på 200
sjusPF0914_
meesse
pros
001_forsi
ter. n mot
de.indd
SIDE 102
19 politihunde
n
Pelle.
PF1014_00
1_forside.i
ndd 2
PF1114_001_fo
rside.indd
SIDE 10-19
2
9/10/14
10/7/14
05/11/14
14:52
5:20 PM
2:29 PM
46
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Tillit under omorganisering
TRANSPORT OG FREMSTILLING
AV: VEGAR MONSVOLL,
LEDER SIVILUTVALGET, POLITIETS
FELLESFORBUND
P
olitiet er preget av å være under
omstilling og endring, strukturelt og kvalitativt. Et av endringsprosjektene er en mulig flytting
av transport og framstilling av
fanger fra arrestforvarere i politiet til Kriminalomsorgen.
«Pilotprosjektet transport og fremstilling»
er nå igangsatt. Den første transporten foretatt
av Kriminalomsorgen ble gjennomført 19. august. Justis- og beredskapsminister Anundsen
og Politidirektør Humlegård gikk begge ut i
media samme dag og beskrev prosjektet som
en suksess. Det til tross for at evalueringsrapporten ikke skal foreligge før midten av juni
2015. Hva om evalueringen viser noe annet
enn ledelsen og justisministeren ønsket på
forhånd? Vil det føre til et prestisjenederlag
slik at evalueringen legges i en skuff eller
bortforklares på noen måte?
Arbeidstakerorganisasjoner ble ikke involvert eller informert før beslutninger og planer
ble lagt. Sågar ble organisasjonene informert
om prosjektet gjennom sosiale medier hvor
frustrerte ansatte deler sine bekymringer.
Sen involvering og lite informasjon fører til
at prosjektet kommer skjevt ut fra starten og
allerede her skapes det et tillitsbrudd mellom
ansatte og ledelse.
Budsjettet for pilotprosjektet har en hel-
årsvirkning på 40 millioner i 2015. Hvis de
berørte distriktene hadde fått de 40 millionene ville de da ha valgt pengene eller prosjektet? Vår påstand er at ressursutnyttelsen
ville blitt bedre om distriktene hadde blitt
tilført midlene. Ved at arrestforvarere hadde
utført transportoppdragene ville man fått
en bedre ressursutnyttelse da man i større
grad kan bruke disse til andre oppgaver ved
ledig kapasitet. Dette vil i større grad frigjøre
politikraft.
Per i dag er prosjektet finansiert ved ekstraordinære
midler. Hvordan blir dette
Regjeringens prosjekt i
etter 2015?
politidistriktene Nordre
Vi tror at en
og Søndre Buskerud, Te- videreføring
lemark og Vestfold, hvor av prosjektet
kriminalomsorgen skal
etter 2015 vil
overta politiets jobb med medføre en
transport og fremstilling reduksjon av
av varetektsfanger.
politiets budsjett med 40
millioner. Det
vil være utopi
å tro at man vil få i både pose og sekk.
Vi oppfordrer politimestrene i de berørte
distrikt til å få et klart svar fra politikerne om
dette vil få noen negativ konsekvens for politiets budsjett. - I tillegg til Pilotprosjektet, er det
satt ned en arbeidsgruppe som skal se på det
samme som pilotprosjektet tester ut, nemlig
overføring av arbeidsoppgaver i forhold til arrest og fremstilling til en annen aktør. I denne
arbeidsgruppen er det ingen representanter
fra fagforeningene i politiet. Her skal det vurderes om x antall ansatte skal ut av politiet.
Hvordan er det da mulig at gruppen ikke er
representert ved fagforeningsrepresentanter
fra politiet? Den ledes og koordineres av Kriminalomsorgsdirektoratet. Denne gruppen
skal levere sluttrapport ultimo 2014.
Normalt skulle pilotprosjektet blitt gjennomført, og erfaringene derfra tatt med til
arbeidsgruppen, som deretter konkluderer
i sin rapport. I bakvendtland kan alt gå an.
Politiets Fellesforbund er opptatt av at medlemmer og ansatte blir ivaretatt på en best
mulig måte i forbindelse med de endringer
som pågår i politiet. Det er krevende å være
i en boble av usikkerhet. Ord som prosess,
involvering, arbeidsgrupper, styringsgrupper
og ikke minst tillit blir flittig brukt. Caroline
Fische (cand.polit. psykologi) skriver i en artikkel for MAGMA (tidsskrift for økonomi
og ledelse) at «Tillit er en forutsetning for
lederskap».
Politiets Fellesforbund mener at også for å
lykkes i en omstillingsprosess er man avhengig av tillit i organisasjonen. Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer at de ikke har tillit til
politiets ledelse i forhold til «Pilotprosjektet
transport og fremstilling». Ut fra beskrivelsene
over forstår vi det godt.
Vår oppfordring til Justis- og beredskapsministeren er at det ikke må gå politisk prestisje i å få gjennomført endringer i politiet.
Løsningene som blir bestemt må være til det
beste for både ansatte og publikum.
Politiets viktige rolle i lokalforankret tverrfaglig samh
FOREBYGGING
AV: CHRISTOPHER TANBERG,
LENSMANN
D
ebatten rundt utfordringer knyttet til politianalysens forslag
om nedleggelse av lensmannskontor, er som regel med utgangspunkt i problemstillingene rundt operativ beredskap
og responstid. Men hva blir politianalysens
konsekvenser med utgangspunkt i forebyggingsperspektivet, og da særlig forebygging
av barne- og ungdomskriminalitet?
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
har gjennom 10 år bidratt med stimuleringsmidler, for å motivere kommunene til å satse i
det kriminalitetsforebyggende arbeidet. En av
grunntankene er at det ikke er politiets ansvar
alene å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Politiet er en viktig premissleverandør og bidragsyter, og min påstand er at uten politiet
vil hele SLT - systemet (Samording av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), falle sammen.
DET HANDLER OM FOLK OG RELASJONER
Jeg har en enorm tro på tverrfaglig samhandling gjennom SLT modellen. Og jeg
har enorm tro på lokalorientert politiarbeid. For å lykkes i samhandlingen er
en helt avhengig av kontinuitet. For SLT
handler ikke bare om system, men om folk
og relasjoner. Samspillet mellom politi og
kommune krever trygghet mellom deltakerne i samarbeidet, og den oppstår etter
min erfaring over tid. For å kunne bidra inn
i SLT- samarbeidet på best mulig måte, må
politiet sin representant ha god kunnskap
om nærmiljøet og menneskene som bor
der. Det er for meg lokalt forankret politi.
Jeg registrerer at det stadig er flere kriminalitetsforebyggende og rehabiliterende
tiltak som baserer seg på et velfungerende
SLT. Politirådene er et eksempel. Hva da om
SLT rakner fordi lensmannsdistrikt legges
ned? Jeg er ikke så bekymret på egne vegne,
for i min driftsenhet er avstandene korte. Men
hvordan blir det i mer avsidesliggende strøk?
GJENOPPRETTENDE PROSESSER
01.07.14 ble den nye ungdomsstraffen, samt
ungdomsoppfølging innført i Norge. Ungdomsstraffen skal være et alternativ til ubetinget fengsel for ungdom som har begått
alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet. Den
er bygget opp rundt tanken om gjenopprettende prosesser, og en skal mobilisere
lokalsamfunnet rundt ungdommen ved
47
Bevæpningsspørsmålet bør ikke
være en politisk beslutning
Til det er det for mye politikk, følelser og faktafeil.
BEVÆPNING
AV: VEGARD KRISTIANSEN, BODØ
POLITISTASJON VÅPENKAPPLØPET
Norske kriminelle har vært bevæpnet i mange år, det er villigheten til å bruke våpenet
som virker å være større i dag. De nye utfordringene dagens politi står ovenfor er
i all hovedsak bruk av farlig gjenstand,
dette av personer med en blanding av rus
og psykiatri. Våpenkappløpet det henvises til er etter mitt syn et argument som
ikke henger sammen med de erfaringer
tjenestemann har på gaten. De kriminelle
er bevæpnet allerede.
POLITIETS SIVILE PREG
Styrken til norsk politi er generalisten; vi har
en unik evne til å tilpasse oss enhver situasjon og vi har god kontakt med publikum.
Politiet har som kjent en stor tillit i samfunnet, og det tror jeg at vi fortsatt vil ha om
vi skulle bli bevæpnet. Vi har til nå sett at
argumentene om at politiet mister kontakten med publikum er grunnleggende feil,
og argumentet kan egentlig legges dødt.
VI ER IKKE TRENT TIL Å BÆRE VÅPEN I DET
DAGLIGE
Vi som IP-personell er godt nok trent(gode
nok) for å bevæpnes i de farligste situasjonene, men det påstås at vi er ikke godt nok
trent(ikke gode nok) til å bære et våpen
på hofta i det daglige. Norske politifolk
er godt nok trent til dette, dette fordi vi
faktisk trener med å løse ulike caser på IPtreninger. Den treningen som vi eventuelt
trenger ekstra vil vi tilegne oss raskt gjennom påfølgende IP-treninger hvor det er
naturlig å trene med våpen til en hver tid
slik situasjonen er i dag. Dette er en kort
tilvenning og erkjennelse av at våpenet er
tilgjengelig til enhver tid.
DET VIL BLI LØSNET FLERE SKUDD OG FLERE
VIL DØ
Kanskje vil det bli løsnet flere skudd totalt
sett, dette fordi at politiet årlig opplever
livsfarlige situasjoner. I ettertid vet man
ikke hvordan disse situasjonene ville vært
løst med våpen, men hvis politiet hadde
skutt, så måtte det vært hjemlet i instruks.
Instruksen er der fortsatt enten våpenet
er i bilen eller på hofta. Når man bruker
statistikker på løsnet skudd, kan man ikke
bare telle et skudd, man må analysere situasjonen.
Flere motstandere av en generell bevæpning av politiet har sagt ”det fins ikke en god
grunn til å bevæpne politiet”. Jeg syns det blir
for unyansert, og man låser seg i på et spor i
sine egne meninger blandet med masse uvitenhet og følelser. Som tilhenger av generell
bevæpning ser jeg motargumentene, derav to
som jeg synes er viktig å nevne. Det vil nok
kanskje bli løsnet flere skudd som nevnt tidligere. I tillegg så fins det en teoretisk mulighet
for at andre kan frata oss våpenet.
Det som er viktig å ta med i debatten angående en generell bevæpning er at det også
handler om politiets muligheter til å gripe
inn, beskytte, redde og eventuelt nøytralisere.
Jeg tror ikke flertallet av politikere er i stand
til å ta den rette beslutningen på dette etter
det jeg har sett av og lest av debatter.
handling
å etablere oppfølgingsteam. Politiet skal
være deltaker, og har en dedikert rolle i
hvert eneste oppfølgingsteam. Vi ser at i
de kommuner som har et veletablert SLT,
er arbeidet med å bygge opp oppfølgingsteam atskillig enklere enn i kommuner
hvor dette ikke fungerer. Arbeidet med
ny ungdomsstraff og oppfølgingsteam
forutsetter nemlig også god tverrfaglig
samhandling i den enkelte kommune. Det
krever at samarbeidsaktørene er tilstede
der ungdommen bor. Er ikke dette på plass,
vil innhold, oppfølging og gjennomføring
av ungdomsstraffen bli av dårlig kvalitet.
Det har den siste tiden vært mye fokus på
arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunene har ikke lykkes tilstrekkelig i forebygging av dette, og flere står overfor
store utfordringer når ”Syria - farere” etter hvert
vender tilbake. Kommunene mener selv de ikke
har forutsetninger eller kompetanse til å møte
utfordringene. KRÅDs leder, Shahzad Rana, lanserte derfor tidligere i høst ideen om en nasjonal
reisende innsatsstyrke
som nettopp gjennom
SLT modellen skulle
bistå til oppbyggingen
av kompetanse. Men
hvordan skal en lykkes
i dette arbeidet dersom det ikke er noe
SLT å forankre det i?
jeg har ikke tro på at dette alene kan erstatte
lensmannsetaten. Noe vil gå tapt på veien.
Det ene trenger ikke ekskludere det andre,
og jeg er spent på hvordan politidirektoratet
vil definere ”lokalt
forankret politi” i
omstillingen som
nå kommer. Hvordan
tenker en seg organiseringen av det tverrfaglige samarbeidet i
praksis? Og hvordan
sikrer en det lokalt
forankrede når lokasjonene forsvinner?
En ting er i hvert fall sikkert, reduseres lokasjoner, må det stilles høyere krav til politiets
ledelse og styring innen det kriminalitetsforebyggende politiarbeidet.
Hva blir politianalysens konsekvenser med utgangspunkt
i forebyggingsperspektivet?
NOE VIL GÅ TAPT PÅ VEIEN
Jeg skal ikke begi meg inn i diskusjonen om
rullende, operativt ipad politi, for jeg har
faktisk veldig stor tro på nye metoder, ny
teknologi og mer politiarbeid på stedet. Men
48
BOKOMTALE
NÅR KRIMINALITET LØNNER SEG
AV: OLE MARTIN MORTVEDT
Nok en gang har VG-journalistene Rolf J. Widerøe og
Hans Petter Aas rullet opp et
omfattende kriminelt miljø
mellom to permer. En sak
som var for stor for landets
mest robuste etterforskningsmiljø.
I
boken følger vi et lite utvalg kriminelle
som har utspring fra en navngitt pakistansk familie i Oslo. Det er spennende
å se hvordan forfatterne gjennom grundig dokumentasjon og etterpåklokskapens forstand viser hvordan kriminelle
i mange år har livnært seg av bedragerier,
skatteunndragelser, vold og trusler. Det har
vært brukt leiemordere og det er gjennomført
drap. Alt for at de kriminelle på toppen av
organisasjonen skal leve et liv i avsindig luksus.
Boken er spennende skrevet, dokumentarstilen sitter som et skudd, og man blir grepet
av den gjennomgående sterke viljen aktørene
legger for dagen for å basere livet på kriminalitet. Kriminalitet som belaster enkeltpersoner,
bedrifter og samfunnet med enorme summer
og store lidelser.
Boken viser også hvor mye som glipper for
politiet, fordi etaten ikke har nok mannskaper
til å følge komplisert etterforskning. Jeg gremmes når jeg kan lese hvordan kriminaliteten får
utvikle seg, når politiet ikke er gitt anledning
til å følge opp.
Oslo politidistrikt, med landets mest robuste etterforskningsmiljø, innrømmes liten
ære i boken. Et lite knippe finansetterforskere
får en svært krevende sak på bordet. Et bord
som fra før er fylt av andre alvorlige saker. Det
er umulig å konsentrere seg om kun den ene
saken. Boken avdekker at finansetterforskerne
for det meste er overlatt til seg selv, og at de
får lite støtte fra andre seksjoner i Oslo PD når
det er behov for spesialkompetanse.
De grundige og dyktige økonomietterforskerne må selv analysere nær 80.000 mobilsamtaler, samle spor
og drive avhør. Etterforskningsmiljøet
i Oslo er så stort at
etterforskningen mot
en familie er spredd
på syv ulike enheter
som alle jobber med
ulike typer kriminalitet. Men det er ingen
overordnet koordinering mot denne
mafialignende familien.
Vi ser også hvordan kyniske advokater er
mer opptatt av å forlenge advokatbistanden
til de kriminelle gjennom å fraråde dem å tilstå, til tross for at bevisene er overveldende.
Konsekvensen er at klientene ikke oppnår
strafferabatt, og må tilbringe opp mot ett år
ekstra i fengsel.
Forfatterne av boken følger de mistenkte
og etterforskerne i inn- og utland, helt til
statsministernivå i to land, gjennom telefonavlyttinger og enorme analyser. Etterforskerne
jobber bokstavelig talt helsen av seg, mens
strategisk ledelse er uvillig til å følge opp
med ressurser - fordi det ikke er mer ressurser
å fordele.
Vi får høre hvordan Oslo statsadvokatembete droppet tiltale på gamle bedragerisaker
på 45 millioner kroner, fordi sakskomplekset
ville blitt for omfattende. Og vi ser en påtalejurist som dropper mer alvorlige tiltaler for
å få en tilståelsessak - mot etterforskernes
anbefaling. Det tjener ikke ledelsen ved Oslo
PD til ære når ledelsen på et punkt konkluderte at saken var for stor for landets største
etterforskningsenhet.
Dermed er Umar
Farooq Zahoor, en
av de antatte hovedmennene, ikke
en gang etterlyst av
politiet. Dermed kan
han fritt bevege seg
fra land til land, mens
han lever kostelig
på det som antas å
være svindelpenger
fra Norge.
Boken er julegaven til studenter på Politihøgskolen, politietterforskere og sjefene. Og
ikke minst for justispolitikere. Fordi forfatterne på en spennende måte dokumenterer
hvordan kriminelle frekt og utradisjonelt lett
unngår og omgår både etterforskning og senere domfellelse.
Boken er en lissepasning til den som ønsker
å gjøre noe med kriminaliteten.
Det tjener ikke ledelsen ved
Oslo PD til ære når ledelsen
på et punkt konkluderte at
saken var for stor for landets
største etterforskningsenhet.
FAKTA:
Forfatter: Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aas
Tittel: KUPPET
Gyldendal forlag (368 sider)
49
STUDENTROPET
AV: KENT SKIBSTAD
politistudent
For eller i mot bevæpning?
J
eg er politistudent, og må etter eget
syn være forsiktig med å ta stilling til
spørsmålet. Min politierfaring består
bare av tre måneder i praksis, og gir
ikke mye rom til å kunne mene noe
faglig om temaet. Men jo mer jeg reflekterer over det og jo mer jeg lytter på
kloke kollegaer og andre gode innspill i
debatten, jo tydeligere ser jeg at det neppe
er noe klart svar. Det finnes gode argumenter for bevæpning, og det finnes like gode
argumenter mot bevæpning. Det eneste
som er skuddsikkert er at det ikke finnes
noe godt fasitsvar.
Jeg gjør meg også egne observasjoner.
Etter endt nattevakthelg i Stavanger kan
jeg trygt si at jeg ikke merker noe distanse
til publikum. Folk prater med mine bevæpnede kollegaer på akkurat samme måte som
før. Vi får klemmer som før. Og folk er like
opptatt av å ta selfier med politiet som før.
Jeg klarer heller ikke se for meg at ver-
digrunnlaget i det norske samfunnet blir
endret eller ødelagt av et kilo Heckler &
Koch. Gir man ikke samfunnet lite tillit hvis
man tror et bevæpnet politi vil ryste hele
grunnmuren vår? Har
samfunnet og de kulturelle verdiene blitt endret
og svekket i Danmark,
Sverige, Finland? Selv om
man bærer pistol, betyr
det ikke at man ikke samtidig kan være verdibærer
av norsk kultur.
Bevæpningsdebatten er
komplisert og meningene
blant politistudentene er
mange. Jeg kan bare prate for meg selv. Det
er klart at en slik debatt vekker engasjement
og følelser. På en måte blir det feil at vi
studenter skal blande oss inn i debatten, i
hvert fall i et faglig perspektiv. Vi mangler
erfaringen. Samtidig har hver og en student
solide verdier det er viktig og verdt å lytte til.
Vi i PF studentene tar ikke stilling til
spørsmålet om bevæpning. Vårt fokus er
sikkerheten til hver enkelt politistudent,
spesielt nå med terrortrusselen som foreligger. Vi er
720 politistudenter ute i
praksis. Faktisk utgjør vi
hele 15 prosent av politistyrken i Norge. Da er
det viktig å vite at vi blir
tatt med i sikkerhetsvurderingene til POD og PST.
Politihøgskolen skal i så
måte ha ros for arbeidet
som gjøres med å ivareta
sikkerheten til studentene på en god måte.
Hvis det blir generell bevæpning, hva
skjer da med politistudentene og utdanningen? Blir vi i fremtiden bevæpnet i praksisåret? Jeg lar spørsmålet henge løst i luften.
God, trygg jul
Vi er 720
politistudenter ute i
praksis. Faktisk utgjør
vi hele 15 prosent av
politistyrken i Norge.
ANNONSE
FRA
PURK
TIL SVIN
Boken «Fra purk til
svin» er historien
om politimannen
og politikeren som
opplevde å gå fra å
være en av samfunnets
mest respekterte
til å bli anmeldt,
varetektsfengslet, tiltalt
og dømt.
Din leverandør
av personlig utrustning!
Da dommeren slo klubben i bordet var han den siste som
dømte. Kollegaer, medier og bygda hadde for lengst felt sin
dom.
Boken gir oss et innblikk i hvordan saken fremstod sett fra
siktedes side. Ikke for å ta et oppgjør med motparten, men
for å belyse svakheter i medienes arbeidsmetoder, etterforskning og rettergang. Leseren får også følge forfatteren
gjennom soning og familieutfordringer.
Se www.lilltech.no for mer informasjon.
Dette er en ærlig bok de fleste vil ha nytte av å lese.
Bestilles på e-post: [email protected].
Pris kr. 285,- Foredrag bestilles på samme adresse.
Se også www.sveintore.no
www.snigeldesign.com
50
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Vel blåst!
V
i har nettopp lagt bak oss et meget vellykket landsmøte i Bodø. Det var fire flott
gjennomførte dager, fylt med viktige
og interessante politiske diskusjoner og
vedtak, og god stemning gjennom hele
møtet. Jeg sender en stor takk til alle som
bidro til at det ble bra!
På møtet opplevde vi at både justisministeren, politidirektøren, leder av justiskomiteen og HR-direktøren
i POD nevnte lønn som virkemiddel i personalpolitikken i sine innlegg. At lønn blir sett på som viktig av
så mange, det setter PF pris på.
På forhånd var det saken om ledernes tilknytning til
PF som ble sett på som den vanskeligste saken. Dette er
en sak som har vært utredet flere ganger, uten at vi har
fått tatt den et skritt videre. Men denne gangen kom
det til et vedtak, som jeg har stor tro på. Ledermedlemmene i PF vil nå få sitt eget lederlag, samtidig som de
beholder medlemskapet i lokallaget sitt.
Roar Isaksen, leder av Norske Politiledere, hadde
takket nei til gjenvalg. Lill Heidi Tinholt fra Søndre
Buskerud ble valgt til ny leder.
Vi må nå, med forbundsstyret og PF Norske Politiledere i spissen,
sammen sørge for at ledermedlemmene føler
seg bedre ivaretatt. Vi
må gi dem et tilbud som
gjør at alle ansatte i politiet også i fremtiden står
sammen i PF.
Jeg vil gi ros til landsmøtet for at denne saken ble
lost i land på en så glimrende måte. Jeg vil også gi ros
til Roar Isaksen og hele utvalget, som har ledet Norske
Politiledere og forbundet gjennom denne, tross alt,
vanskelige saken. Og jeg gratulerer Lill Heidi Tinholt
og ønsker henne lykke til i det nye vervet for PF Norske Politiledere.
Organiseringen av PF var også en sak på møtet. Som
en følge av politianalysen, vil antall politidistrikt reduseres. Da er det naturlig at antall PF-lokallag også
blir færre. Forbundsstyret kan nå begynne å forberede
en organisering tilpasset den nye strukturen i politiNorge med bakgrunn i landsmøtevedtaket. Reduksjon
av antall lokallag innebærer en stor endring, og det er
viktig at vi kommer i forkant slik at vi får tid til å gjøre
gode vurderinger og tenke gjennom alle sider av saken.
Det nye styret i PF var samlet til styresamling allerede mandagen og tirsdagen rett etter landsmøtet.
Dette var altså ikke et styremøte, men en samling der
vi la mye vekt på samkjøring og det å bli kjent. Det
første ordinære styremøte er rett før juleferien, 17.
og 18. desember.
Vi nærmer oss veldig fort jul, og fortsatt har vi ikke
sett noe til Politianalysen. Men vi vet at noe kommer
ganske snart. Vi har prosesser og høy beredskap i
forhold til saken, slik at vi vil være forberedt når noe
skjer i nær fremtid.
Vi er inne i sluttspurten før jul. Det nummeret av Politiforum som
du nå sitter med, er det
siste før jul. Derfor vil jeg
benytte muligheten til å
ønske alle tillitsvalgte,
PF-medlemmer og samarbeidspartnere en riktig
god jul og et godt nytt år. Det har vært et krevende år,
og 2015 blir definitivt også krevende. Jeg håper alle
får muligheten til å «ta seg inn» i juleferien og nyte
noen annerledes og rolige dager.
Det har vært et krevende år, og 2015
blir definitivt også krevende.
Arrangementskomiteen
Årets PF-landsmøte gikk av stabelen i Bodø, og arrangementskomiteen besto av folk fra PFs lokallag i Salten.
Arrangementskomiteen, som fra landsmøtedeltakerne
fikk stående applaus for arrangementet, besto av (fra
venstre) Madeleine Johnsen Holmvik, Egil Økshoff, Thorben
Westgård, Stig Østbø, Mads Bernhoft og Camilla Marken.
Julehilsen Sigve
51
VI GRATULERER!
JUBILANTER I JANUAR
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
60
60
60
60
60
Arnesen
Bjørnes
Bugge
Gaustad
Glorud
Haugdal
Hauge
Inselseth
Koppergård
Kroglund
Lambine
Langaas
Lillemo
Meyer
Moland
Moum
Mårstøl
Nilstad
Raftsjø
Segberg
Slåtten
Svenungsen
Tornes
Waksvik
Watne
Andersen
Bjerke
Bækken
Bøe
Edvardsen
Hanne B.
Bente
Stein Christian
Stig
Marianne
Kari
Ove
Grethe Parly
Arne Ellef S
Janne
Petter
Nina
Jim Roger
Anne Straumshei
Tone
Kjell Arne
Trine Jenny
Morten
Line
Ole
Tonje
Knut
Håkon
Karine Kjosar
Stein Kjetil
Venche
Stein Kristian
Arne
Frode
Lisbeth
12/1/1965
29/1/1965
15/1/1965
1/1/1965
23/1/1965
30/1/1965
30/1/1965
23/1/1965
20/1/1965
31/1/1965
31/1/1965
7/1/1965
19/1/1965
29/1/1965
12/1/1965
21/1/1965
28/1/1965
28/1/1965
20/1/1965
10/1/1965
29/1/1965
27/1/1965
5/1/1965
18/1/1965
20/1/1965
19/1/1955
1/1/1955
10/1/1955
30/1/1955
9/1/1955
Østfold
Nord-Trøndelag
Oslo Politiforening
Oslo Politiforening
Hedmark
Vestfold
Oslo Politiforening
Vestfold
Søndre Buskerud
Oslo Politiforening
Oslo Politiforening
Nordmøre og Romsdal
Hedmark
Vestfold
Vestfold
Nord-Trøndelag
Oslo Politiforening
Politihøgskolen
Politiets Fellesforbund Kripos
Agder
Oslo Politiforening
Oslo Politiforening
Haugaland og Sunnhordland
Asker og Bærum
Agder
Telemark
Oslo Politiforening
Nordre Buskerud
Hordaland
Nordmøre og Romsdal
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
70
70
70
70
70
70
70
Ege
Engemyr
Fiske
Gretland
Grundstad
Hagen
Hamnvikvoll
Haugen
Helgetun
Hustoft
Jensen
Larsen
Midtsian
Nilsen
Ormåsen
Pettersen
Pettersen
Rundsveen
Sagen
Stensnes
Tovan
Tronstad
Valen
Berger
Broen
Holta
Iversen
Onsrud
Sørbø
Trondsen
Torbjørn
Lars Gustav
Bjørn
Bente
Ståle
Lasse B
Geir
Kittil
Svein Erik
Marvin
Svein
Freddy
May Kristin
Harald Ditlev
Jørn
Inger Torill
Odd Gunnar
Jan Erik
Kjell Kristian
Jan Ingvar
Arve Ingvar
Tor Åge
Per Helge Vold
Hans Christian
Ellen
Arnhild Fløysvi
Ingvei
Kirsten
Fred Kåre
Knut Ørjan
19/1/1955
14/1/1955
15/1/1955
17/1/1955
29/1/1955
8/1/1955
15/1/1955
17/1/1955
7/1/1955
21/1/1955
26/1/1955
14/1/1955
23/1/1955
26/1/1955
14/1/1955
21/1/1955
18/1/1955
10/1/1955
17/1/1955
31/1/1955
12/1/1955
8/1/1955
16/1/1955
2/1/1945
30/1/1945
10/1/1945
7/1/1945
10/1/1945
29/1/1945
3/1/1945
Telemark
Agder
Nordmøre og Romsdal
Østfold
Salten
Asker og Bærum
Oslo Politiforening
Telemark
Nordmøre og Romsdal
Rogaland
Søndre Buskerud
Agder
Sør-Trøndelag
Østfold
Telemark
Romerike
Vestfinnmark
Gudbrandsdal
Sør-Trøndelag
Oslo Politiforening
Nordmøre og Romsdal
Agder
Sør-Trøndelag
Politihøgskolen
Østfold
Rogaland
Hordaland
Vestoppland
Agder
Oslo Politiforening
Utvidet advokatavtale for
PF-medlemmer
Siden 2003 har Advokatfirma Scavenius AS samarbeidet med Politiets Fellesforbund om juridisk bistand til forbundets
medlemmer. I 2013 ble advokatfirmaet innlemmet i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA som er et av Norges største og
ledende advokatfirmaer med spesialkompetanse på erstatningsrett. I tillegg har vi betydelig kompetanse på andre sentrale
rettsområder innen forbrukermarkedet.
Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen bistår til enhver tid mange hundre klienter i deres erstatningssaker etter yrkesskader,
trafikkulykker, pasientskader m.m. Vi tilbyr advokater med lang og spesialisert erfaring. Vårt hovedkontor er i Sandvika
utenfor Oslo, og vi har avdelingskontor i Ski og Halden.
Gjennom vårt mangeårige samarbeid med Politiets Fellesforbund har vi oppnådd en rekke gode resultater for Politiets
Fellesforbunds medlemmer. Vi skriver også jevnlig i Politiforum.
I samarbeid med Politiets Fellesforbund tilbyr vi nå som en prøveordning også utvidet advokatbistand til medlemmene i
blant annet arv- og skiftesaker, mangler ved fast eiendom, ekteskapssaker, barnefordelingssaker, m.m. Vi yter slik bistand
på gunstige økonomiske vilkår etter avtale med Politiets Fellesforbund.
www.advhi.no og www.dinerstatning.no
52
POLITIJUSS
AV: TERJE SCAVENIUS
Advokat www.scaveniuskco.no
Hva hvis du blir skadet?
Politistudenters rettigheter og plikter – del 3.
P
raksisåret er kommet, og det er (litt mer action) på
gang. Student Sindre Evensen beskriver situasjonen
når annet skoleår skal begynne veldig godt i Politiforum nummer 06/07 i år, fra side 33.
Evensen er klar for det nye året og hans leder
presiserer at «dere kommer til å være helt annerledes
når dere er ferdige med praksisåret».
Det er dessverre en kjensgjerning at noen får kjenne dette på
kroppen mer enn andre, ved at de blir påført en varig personskade.
RETTIGHETER SOM FAST ANSATT
I praksisåret er utgangspunktet at den enkelte student er å
anse som en normal arbeidstaker, og er yrkesskadedekket
mens «han er i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden»,
folketrygdloven (ftrl) § 13-6.
Dette begrepet har et grensesnitt mot fritid, der skader ikke
er dekket som yrkesskader. Vi vil komme tilbake med en grundig
redegjørelse for grensesnitt mellom fritid og arbeid i en ny artikkel i Politiforum i løpet av våren 2015.
YRKESSKADEBEGREPET
Som yrkesskade, menes «en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes arbeidsulykke som skjer mens
medlemmet er yrkesskadedekket», se ftrl. §13-3.
Det sentrale er begrepet «arbeidsulykke». En ulykke er en
plutselig eller uventet ytre hending, som personen blir utsatt for
i arbeid. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset
ytre hending, som medfører en påkjenning eller belastning som
er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes
arbeid.
Ovennevnte beskrivelse har mange grensesnitt mot hendelser
som verken kommer plutselig, er uventede eller ligger utenfor det
normale for utøvelse av sitt arbeid. Dette «uførebegrepet» kommer
vi også tilbake til med en bred juridisk vurdering noe senere.
MELDING AV EN SKADE
Dersom en blir skadet i arbeid, er det helt sentralt at man
melder hendelsen til rette instans. Dette bør gjøres uten
ugrunnet opphold, og det kan ha store konsekvenser dersom
en venter med dette. I verste fall vil en kunne miste alle
sine rettigheter. Det er derfor laget en skjematisk oversikt
over skadehendelser i forskjellige situasjoner. Her vises
det til hvilke bestemmelser som gjelder, og meldefristene
presiseres.
Et annet forhold er at, dersom det er en gyldig forsikring, og
skaden gir varig skadefølge, er kravet morarentebelagt. Det vil
si at du får morarente, som i utgangspunktet gis fra to måneder
etter at skaden er meldt. Med en morarente på nesten 10 prosent
er det god sparing å melde et forsikringstilfelle tidlig.
ADVOKATHJELP TIL MEDLEMMER
Det er en trygghet for det enkelte PF-medlem å ha dekning
for nødvendig advokatbistand dersom en blir påført en personskade under utøvelse av sitt arbeid. Jeg vil påstå at det er
helt nødvendig med advokatbistand for personskade, for å
få et riktig erstatningsoppgjør, dersom dette, for eksempel
skulle gjelde for livet ut.
Det er derfor ekstra gledelig å kunne meddele at på landsmøtet
i Politiets Fellesforbund i uke 48 i 2014, ble det vedtatt at politistudenter også skal ha samme ordning som fast ansatte. Det vil si at
dersom en student pådrar seg personskade under utdannelsen,
vil hun/han ha krav på advokatbistand ved en eventuell tvist om
erstatningsoppgjøret.
Dette gir en god trygghet, og er en utvidelse i forhold til hva
jeg skrev for en måned siden om det første skoleåret.
TREDJE SKOLEÅR
Dette er igjen et teoretisk år, og utgangspunktet for dekning
av skader er det samme som første året, og jeg viser derfor
i denne sammenheng kun til min artikkel om dette året i
Politiforum nummer 11 for 2014, side 52.
MELDEFRISTER VED PERSONSKADE
HENDELSE/SKADE
ANSVAR
ERSTATNING
FORELDELSE/FRIST
Skadet av bil
Bilansvarsloven
av 3/2- 1961
Skadeerstatningsloven
av 13/6- 1969 nr. 2
3 år
Yrkesskade
(Forsikring)
Yrkesskadeforsikringsloven av 16/6- 1989 nr. 65
Yrkesskadeforskriften
fra 1/1- 1991
3 år
§ 15
Yrkesskade
(NAV)
Folketrygdeloven
av 28/2- 1997 nr. 19
Folketrygdeloven/NAV
særlig kap. 13
1 år
§ 13-14
Forsikringer
Forsikringsavtaleloven av
16/6- 1989 nr. 69
Forsikringsbevis
Vilkår
1 år
§ 18-5
Voldsoffer
Staten
Voldsofferforskriften
3 år
53
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Dei viktige orda
«Fornye, forenkle, forbetre». Regjeringa har funne seg gode slagord!
O
g slagorda kan dei fleste stille seg bak. Til og med Grunnlova har blitt fornya no i jubileumsåret. Sikkert også
forenkla. Og kanskje til og med forbetra. Men grunnverdiane blir ført vidare. Det er det viktigaste.
Så spørst det om vi kan seie det same om dei ulike fornyingsprosjekta og reformene
som regjeringa har lansert.
Arbeidsministeren marknadsfører sine
forslag til endringar i arbeidsmiljølova under
overskrifter som «trygt, fleksibelt, og familievennleg». Det er målet med endringane,
seier han. Dei fleste vil vere einige. Heilt til ein
kjem til sjølve innhaldet. Då kjem realitetane til
synes: Han vil at fleire skal tilsettast i utrygge
og mellombelse stillingar. Han vil også arbeidsgjevarane skal få meir makt over arbeidstida.
Eriksson vil rett og slett svekke organisasjonane sitt grunnlag for å
ivareta medlemmene sine interesser.
Arbeidstidsforslaga vil i størst grad ramme yrkesgrupper som er
i «heildøgnsarbeid», slik som politifolk, helsearbeidarar og ei rekkje
andre grupper. Og paradokset er at når Eriksson vil ha meir fleksibilitet
går han til angrep på grupper som er blant dei aller mest fleksible. Som
stiller opp når det trengst; dag og natt, helg og yrke.
Då er det også rimeleg at organisasjonane, sentralt og lokalt, har og
tar ei aktiv og ansvarleg rolle. Der ein gjennom kollektive ordningar kan
kombinere fleksibilitet og grensesetting, arbeider seg fram til løysingar
som kan ivareta både for arbeidstakarane og
arbeidsgjevarane sine behov.
Men den tankegangen er fjern for statsråden. Han vil forsterke arbeidsgjevars posisjon,
og kallar det fleksibilitet. Kanskje kan Erikssons
forslag kallast fornying, men forbetring er det
ikkje. Ordet er meir kamuflasje for forverringar.
Grunnverdiane er kasta vrak på!
Dette viser at ord kan vere viktige, men også
misvisande. Som når både justisministeren og
politidirektøren under PF sitt landsmøte stadig
omtalte den komande politireforma som ei «nærpolitireform». Då er
det grunn til å vere på vakt.
Paradokset er at når Eriksson
vil ha meir fleksibilitet går han
til angrep på grupper som er
blant dei aller mest fleksible.
Vi har et stort
utvalg av tilbehør
til Sepura
Se www.vhf.no for mer informasjon.
Der kan du også lese vår nyeste Tetrakatalog.
Lydtilbehør
og PTT’er
i alle former og
farger.
Sepura HBC2
Nå med fargeskjerm!
Fargede fronter fin-
Ladestasjoner til
alle behov!
nes som tilbehør.
STP9000-serien
Sepuras STP9000 tåler
daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses
ulike behov. Radioene
finnes i tre forskjellige
modeller, og har et stort
utvalg av tilbehør.
!
s for
Kontakt os
dde
sy
er
dd
re
sk
r!
ge
in
løsn
A COMPANY IN THE VHF GROUP AS
Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | [email protected] | www.vhf.no
54
POLITIETS VERDEN
AV: KNUT JOHAN FREDRIK NYSETER
Oslo PD
Audi Quattro og en svenske for mye
I
forbindelse med trafikkontroll i Oslo fikk vi hjelp av en
ung og fremadstormende
PB1 rett fra PHS. Han kom
raskt i diskusjon med en
svensk fører som kjørte en Audi
Quattro. I bilen satt det fem personer.
PB1-ern påsto hardnakket at
det ikke var tilfeldig hvorfor bilen
het Audi Quattro: En passasjer
måtte ut. Det var ikke lov å ha mer
enn fire i bilen. Det var jo opplagt
syntes PB1-ern. Svensken protesterte høylytt uten å få respons
eller nevneverdig gehør for sine
motargumenter.
– Dette er jo bare tull. Hvem er
ansvarlig for denne kontrollen, jeg
vil ha sjefen din i tale! Øyeblikkelig! repliserte svensken.
PB1-ern pekte mot en eldre
trafikkbetjent litt lengre fremme
i køen av biler.
– Da får du vente litt. Sjefen er
han som står der borte som akkurat nå er opptatt og i diskusjon
med et eldre ektepar i en Fiat Uno.
Svensken skal etter denne episoden ha kjøpt seg Saab 9-5 for
å være sikker på å få kjøre uten
nevneverdige problemer i Oslo.
Stafettpinnen sendes videre
til Ulf Ruud Larsen, Sortland.
Svensken protesterte
høylytt uten å få
respons.
BANKS
Formildende dom
Fritt fra gammelt svensk avisutklipp. Forfatter ukjent.
I
1928 inntraff det en bilulykke
på veien mellom de svenske
tettstedene Örkelljunga og Åsljunga. De materielle skadene var
store etter at en «örkelljungabo»
kolliderte med en kjøpmann fra
Skånes Fagerhult.
Under den etterfølgende retts-
LUNCH
saken i Klippan ble det slått fast
at det var «örkelljungaboen» som
var skyld i ulykken. Men sjåføren
fikk redusert straff fordi han
hadde drukket brennevin forut
for kollisjonen, og derfor hadde
vanskeligheter med å styre bilen.
55
PFFU
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
HAJIK STØTTER TAJIK
Tror du
ømat norske politifolk dr
um eller
Ve
mer om å være en Varg
ikke, skriver NRK.
Sarah Lund? Det gjør de
tid Varg Veum er
Og godt er det, all den
livnærer seg som
utdannet sosionom og
privatetterforsker.
MISLYKTES
Det er bare å konstatere at ikke alle lyktes med
sine arbeidsoppgaver under Den annen verdenskrig. (BBC)
BLÅS I DET!
Godt å registrere at Hadia Tajik støtter Hajik, som ifølge
PF også, i likhet med Tajik, har «mange gode tanker».
(PF.no)
Ikke visste vi at vi trengte noe nytt våpen, men vi
har hørt at skarpskytterne skal få ny rifle. Det er
kanskje denne de får? (Sunnmørsposten)
BOLIGDRAP
HVA SYJNES DU?
Motivet for dette drapet er garantert boligprisene.
De vil jo ingen ende ta…
(TV2)
PFFU syjnes svaret på dette kjempeviktige spørsmålet er «kanskje». Men det får vi hæren fløtte
meg ikke mulighet til å svare! Teit undersøkelse!
(VG)
Finner du noe pussig, tips oss på [email protected]
RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
PF Forsikring 10 år i 2015
Du har mange jubileumsnyheter å glede deg til.
Eksempler:
Les mer i vedlagte
› Egenandelsfordel for deg som har få skader
forsikringsbrosjyre!
› Helseforsikring
› Kr 250 000 mer i innbosum
› Nytt alternativ innbosum: kr 3 mill
› WebSafe – sikkerhet på nett – ny dekning i den obligatoriske pakken som
likevel går ned med kr 5 per mnd
› Reiseforsikringene: nå med kr 20 000 i egenandelsdekning på leiebil
Vi ønsker deg og dine en god og trygg jul!
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside