Historien om Tveiten
Søndre Tveten, som gården senere har fått navn, ble ryddet i gammelnorsk tid. Gården heter opprinnelig Tveiten og gårdsnavnet kan bety både "grasflekk i skog" og "mellom berg og knaus". Tveiten ble nedlagt etter Svartedauden og gjenryddet innen 1617. Gården har fra eldre tid vært en av Liers største gårder, men i 1660 ble den delt i to like store bruk, Søndre Tveiten og Nordre Tveiten. Søndre Tveten finner du beliggende i Sylling omkring 140 meter over havet, helt øverst i Lier der Tyrifjorden bruser inn mot Svangstranda. Gamle trehus
Hovedbygningen på Søndre Tveten er fra 1823, og den ble restaurert i 1934. Den eldste delen av bygningen fremstår original der tømmervegger og bjelker skaper en intim atmosfære og gir sjel til huset. På gårdstunet finnes det også et stabbur fra 1870. Låven som ble bygget i 1894 er i dag revet. Til gården hører det med en gammel hoppbakke fra 1933, der den norske skihopperen Emil Kvanli har bakkerekorden på 72 meter. Bakken var den største i området helt til Vikersundbakken ble bygget. Det var vanskelig å komme seg til toppen for å sette utfor da det ikke var heiser og trapper som nå, men man hoppet fra greint til grein og ålet seg til toppen. Bakken ble nedlagt og lite brukt etter krigen, og det siste hoppet var registrert i 1954. Det hører også med ei gammel seter, Tveitsetra, som befinner seg på åsen sørøst for gården. Setra er fra 1600-‐tallet, og grunnmuren ble murt av kalk, da det var mye av dette i fjellet. Det ble kjørt mye kull til setrene på skaugen for fyring, og de ble laget et vers til dette; "han Narve på Hørte han kjørte køl så den lusete merra blei smal som ei fjøl". Fjøset ble revet i 1926 og senere ble seterbua nedlagt i 1949, men den står her ennå. Søndre Tveten ligger også noen hundre meter fra Asdøljuvet, som er blitt en populær vandringsattraksjon for små og store livsnytere. Eiere og brukere
Søndre Tveten har fra 1734 vært registrert med 14 generasjoner brukere. Buskapen i 1935 bestod av 2 hester, 15 storfe, 11 sauer og 5 griser. Det opplyses at bruket hadde veksteskog hvor en kunne hogge bjelker om noen år. I 1774 var stuebygningen 7-‐laftet og hadde et stilbygd kammer. På kjøkkenet var det skorstein. I 1854 solgte daværende eier gården til sin sønn for 3000 spesidaler; tilsvarer omkring 12 000 kroner. Gården ble i 1894 kjøpt av Christen Christoffersen Tveten (1860-‐1941) og Karen Paulsdatter Hørte, og har siden den tid vært i familiens eierskap. Utvikling
Jordbruk og dyrehold har vært en viktig del av gårdsnæringen gjennom tidene; 160 mål dyrket mark og 650 mål skog tilhører gården. Gården skattet i 1657 av 1 hest, 1 kvige og 5 sauer. I 1956 ble det slutt på melkeproduksjonen, og siden den tid har det vært lite husdyr på gården. Avling av bringebær har i senere tid holdt brukerne med arbeid, og bærglade selvplukkere fra Bærum var trofaste kunder i mange år. Etter millennium forandret etterspørselen seg og eierne måtte se seg om etter nye utfordringer. Brukskunst i stabburet og hobbykeramikk ble en del av gårdsnæringen, men etter kort tid viste det seg at dette ikke var liv laget. I 2004 begynte femte generasjon å arrangerer selskaper på gården. 10 år senere er bedriften stadig under utvikling; Madame Tveten -‐ du kan glede deg til å møte henne! Vertskapet
Det er Anne Lene som representerer femte generasjon som sammen med sin mann Magne, overtok gården etter sine foreldre i 1990. Med sine to døtre utgjør de vertskapet på gården. Ved behov hjelper også nabojentene til med servering under større arrangementer. Vertskapet utgjør en viktig del av den totale opplevelsen ved et besøk hos Madame Tveten. Vertskapet byr på sin gjestfrihet, godhet og ikke minst humoristiske sans.