Les KLP Magasinet 03/2015
10 22 36 Gå av med pensjon eller stå i jobb? Advarer mot tidlig pensjon Hvaler satser på smart energi Magasinet 0 3 – J U N I 2 0 1 5 Vant drømmedag med Jonas Fjeld Fauske kommune og Inger Lise Evenstrøm fikk minikonsert fra KLP på jobben. Les om hvordan de klarer å holde arbeidsmiljøet på topp. SPØR KLP Ekspertene svarer NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 1 KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Linda Nilsen Methi LEDER Redaksjon Therese Olavsrud [email protected] Anita Vikan Mathisen [email protected] Peder Ullevold [email protected] Bente Bang Ødegård [email protected] Marianne Holt Holgersen [email protected] Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 05400 www.klp.no www.facebook.com/klp.no INNHOLD Et valg for livet 10 TEMA Pensjonspraten Interessen for pensjon øker. Og det samme gjør antall fremtidige pensjonister. Hva skjer den dagen du skal ta det store valget? Møt Helga (65) som snart skal gå av med pensjon og KLPMariann som veileder henne. N år kan jeg gå av? Hva får jeg i pensjon? Kan jeg jobbe ved siden av? Disse spørsmålene er gjengangere for KLPs veiledere når de er ute og møter medlemmene. Så elementært, men likevel så vanskelig. For selv om pensjon i det offentlige er mer forutsigbart enn i det private, kan det være krevende å sette seg inn i. Og tidene forandrer seg. Selv om pensjonsreformen ikke har gitt de store endringene for det offentlige (ennå), er det langt mer man må ta stilling til i dag. Mange skifter arbeidsgivere oftere enn før, noen vil gå av tidlig, og stadig flere ønsker å stå lenger i jobb og gjerne kombinere pensjon med jobb. Og fortsatt er mye uavklart når det kommer til fremtidige endringer i offentlig tjenestepensjon. Å gå av med pensjon er et stort valg og en livsomveltning for mange. Bare i fjor snakket KLPs kunde- og salgsveiledere med 9000 medlemmer i kommune- og helse-Norge, som står foran dette valget. I magasinet du holder i hånden møter du en av dem, Helga (65), som snart skal gå av med pensjon. Som for mange andre er møtet med KLP bare starten på planleggingen av en ny tilværelse. Med dette ønsker vi å gi deg som leser et lite innblikk i apparatet KLP stiller til rådighet. Vi mener dette serviceapparatet er en av de største fordelene med å være med i et felleskap som KLP. For en ting er sikkert, å bidra til at våre medlemmer blir trygge på at de tar riktige valg, vil alltid være en av våre viktigste oppgaver. 22 INTERVJUET Astrid Nøklebye Heiberg Statsekretær og tidligere overlege Astrid Nøklebye Heiberg er overbevist om at det kan være farlig å gå av for tidlig med pensjon. 26 Bare smil Godt arbeidsmiljø lønner seg. Fauske kommune er en av dem som fikk drømmekonsert med med sin favoritt artist fra Hver gang vi møtes. 36 VÅRT LILLE LAND Grønne tanker FrP-ordfører Eivind N. Borge setter alle kluter til for å skape arbeidsplasser på Hvaler med smart energi. FUNGERENDE KOMMUNIKASJONSDIREKTØR [email protected] KLP– nytt Grafisk utforming Format B7 Trykk Merkur Trykk Opplag 18 000 Adresseendring Send en e– post til [email protected] Foto forside Erik Thallaug Solid avkastning for KLP KLP leverer solid avkastning i første kvartal. De gode resul tatene de siste årene har gjort det mulig å bygge en betydelig buffer for å møte uro i verdens finansmarkeder. Tekst Peder Ullevold A vkastningen (verdijustert) i første kvartal var på 2,2 prosent. Verdistigning i aksjer, eiendom og omløpsobligasjoner var de viktigste bidragsyterne til den gode avkastningen. - For våre kunder og eiere er det viktig å vise at vi tar godt vare på deres pensjonsmidler gjennom å levere gode resultater, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. 83 KOMMUNER TIL KLP KLP har hatt en betydelig tilflytting av nye 2 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 kunder på offentlig tjenestepensjon de seneste årene. Fra og med 2013 til i dag har totalt 83 kommuner og 344 bedrifter valgt selskapet som leverandør. De siste 15 kommunene flyttet i årets første kvartal. Dette innebærer at tilsammen 292 000 nye medlemmer er registrert inn i selskapets pensjonsordning. - Å ønske nye kunder velkommen i KLP er først og fremst inspirerende, men når tilflyttingen er så stor over kort tid, har det også vært operasjonelt krevende. Vi har klart dette med kun mindre kostnadsøkning, uten at det har gått ut over løpende oppfølging av hverken nye eller gamle kunder. Det har vært vårt mål, sier Sverre Thornes. KLP-konsernet hadde ved utgangen av første kvartal en forvaltningskapital på 513 milliarder kroner. 398 milliarder kroner av dette er knyttet til pensjonsfond tilhørende offentlig tjenestepensjon. En stor del av veksten kan tilskrives flytting av nye kunder til KLP. l SLIK VAR PENSJONSPENGENE PLASSERT PER 31.03.2014 Andre finansielle eiendeler 7,5 % Eiendom 10,8 % Aksjer 21,8 % Utlån 11,3 % Anleggs-/HTFobligasjoner 27,1 % Omløpsobligasjoner 21,5 % NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 3 Aktuelt BEDRE PENSJONSSPRÅK Finans Norge har fått med seg viktige støt tespillere i prosjektet som skal bedre pen sjonsspråket. I tillegg til representanter fra pensjonsselskapene deltar Forbrukerombudet, Finansforbundet, Språkrådet og Finansportalen. Bransjen står overfor en stor informasjonsoppgave. Da er også pensjonsspråket viktig. Språket må ikke være en barriere for at folk setter seg inn i sin pensjon, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. Du kan lese mer om språkprosjektet på fno.no TILBAKEFØRING Fylkesvis fordeling (kommuner og fylkeskommuner) Tall i millioner NOK 3,4 milliarder tilbake til kundene KLPs kommunekunder får i disse dager 3,4 milliarder tilbakeført til sine premiefond. VIL MINSKE DIGITALT KLASSESKILLE Regjeringen vil øke internettbruken blant eldre, fattige og innvandrere. Nå skal et toårig program sørge for økt digital kompetanse i befolkningen I forbindelse med programmet opprettes nettstedet digidel.no, hvor læringsopplegg vil bli delt. Det vil også bli arrangert tre regionale samarbeidskonferanser. 4 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 Fra åpningen: Fabien Izabayo, arbeider på solparken fra Agahozo-Shalom Youth Village, og statsminister i Norge, Erna Solberg, under åpningen av solparken i Rwanda 3. juli 2014. K LPs generalforsamling vedtok i mai at det skal tilbakeføres et overskudd til pensjonskundene på 3,4 milliarder kroner. KLP er et gjensidig eiet selskap, noe som betyr at pensjonskundene også er selskapets eiere. Overskuddet i KLP overføres derfor direkte til kundenes egne premiefond. - Overskuddet fra KLP kan brukes til å betale årets pensjonspremie med, og vil over tid bidra til å gjøre pensjonskostnadene lavere. Dette er et viktig bidrag til å styrke likviditeten i mange kommuner, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Det er selskapets sterke resultater i 2014 som gir rom for tilbakeføringen. 2014 ble et historisk godt år for KLP. Selskapet leverer god avkastning, vekst i alle forretningsområder og fikk en stor tilstrømming av nye kunder. Samtidig har selskapet klart å holde igjen på kostnadsveksten. Den verdijusterte og bokførte avkastning i 2014 endte på henholdsvis 6,9 og 4,3 prosent. l Østfold121,5 Akershus134,1 Oslo0,02 Hedmark108 Oppland112,9 Buskerud101,5 Vestfold91 Telemark81 Aust-Agder44,4 Vest-Agder55,8 Rogaland163,4 Hordaland140,4 Sogn og Fjordane 67,6 Møre og Romsdal 127,6 Sør-Trøndelag98,6 Nord-Trøndelag81,5 Nordland 122,4 Troms63,4 Finnmark47,5 Helseforetak Helse Nord 180,5 Helse Midt 234,4 Helse Vest 285,6 Helse Sør-Øst 525,8 Enheter eid av regionene i fellesskap4,8 Bedrift396,8 SUM3400 - Overskuddet fra KLP kan brukes til å betale årets pensjonspremie med, og vil over tid bidra til å gjøre pensjonskostnadene lavere. Sverre Thornes, konsernsjef i KLP Solparken: Solparken Agahozo-Shalom Youth Village i Rwanda skaper 8,5 megawatt energi i året, og vil gi en årlig CO2-reduksjon på 15 000 tonn. Investeringer i fornybar energi gir resultater KLPs investeringer i fornybar energi skal gi god avkast ning, samtidig som de bidrar til en bærekraftig utvikling. Solkraftverket utenfor Kigali i Rwanda er delvis finansiert av KLP gjennom Norfund. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Scatec Solar E n av de nyeste investeringene til KLP Norfund Investments (KNI) er solparken Agahozo-Shalom Youth Village i Rwanda. Den sto ferdig i 2014, og er den første solparken i stor skala i Øst- Afrika. Ferdig utbygd vil solparken produsere 8,5 megawatt energi i året, noe som tilsvarer nesten ti prosent av den totale elektrisitetskapasiteten i Rwanda. Solparken vil gi en årlig CO2-reduksjon på 15 000 tonn. KNI stiller strenge krav til at prosjektene det investeres i gir positive ringvirkninger for miljø og lokalsamfunn. Solparken ligger på tomten til et barne- og ungdomshjem, Agahozo-Shalom Youth Village, for etterlatte etter folkemordet i landet for 20 år siden. De årlige leieinntektene vil sikre driften av barnehjemmet fremover. Oppføringen av solparken ga jobb til 350 arbeidstakere, og alle de ufaglærte jobbene gikk til folk fra området. Tilgang til elektrisitet er en forutsetning for å kunne skape stabilt næringsliv og arbeidsplasser, noe som gir økt levestandard. Rwanda har gjennomsnittlig 14 strømbrudd per måned, det høy- este tallet i Øst-Afrika. Myndighetene i Rwanda har som mål forsyne 50 prosent av befolkningen med elektrisitet innen 2017. - Det er naturlig for KLP å bidra til å sikre fornybar energiproduksjon når vi fjerner investeringene våre i kullselskaper. Fremvoksende økonomier har et stort behov for energi, og kullkraft er ofte energikilden. Produksjonen av fornybar energi må økes for å få til en reduksjon av karbonutslippene og nå togradersmålet, understreker Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP. Rett før årsskiftet ble det kjent at KLP øker investeringene i fornybar energi med en halv milliard kroner. Beslutningen kom samtidig som KLP bestemte seg for å trekke seg ut av kullselskaper. Det er nå klart at også disse pengene skal investeres i fornybar energi i fremvoksende økonomier, gjennom KNI. - Norfund har kompetanse og erfaring med å gjøre gode investeringer i fremvoksende markeder, sier Bleie Munkelien. l KLP NORFUND INVESTMENTS ( KNI ) � Eies av KLP og Norfund. Skal investere i finans og fornybar energi i fremvoksende økonomier � Investeringene gjøres på kommersielle vilkår, men med strenge krav til miljø og sosiale faktorer, og ikke minst positive resultater innen miljø og samfunn � Fra før har KLP besluttet å investere 500 millioner kroner fordelt på fornybar energi og finans i utviklingsland, sammen med Norfund � I tillegg er det nå klart at KNI skal investere de 500 millioner kronene som KLP har tatt ut av kullselskaper, i økt kapasitet av fornybar energi NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 5 Aktuelt SEND OSS DIN MASTEROPPGAVE! TETT PÅ DUGNADSFONDET Har du skrevet en god masteroppgave om et tema som er relevant for KLP? Vi premierer gode og relevante oppgaver med gave kort på 5000 kroner. Aktuelle temaer er investeringsstrategier, eierstyring og selskapsledelse og kapitalforvaltning og sparing. Får oppgaven medieoppslag, gir vi en tilleggsbonus på 10 000 kroner. LILLIAN NÆREM RÅDMANN I HURDAL KOMMUNE Aktuell med: Hurdal er fått mye oppmerksomhet i mediene for sin økolandsby (hurdalecovillage.no). Kommunen har nå satt i gang en prosess hvor målet er å utvikle sentrum til en «Bærekraftig Urban Landsby». Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft skal nå gjennomsyre alle planer og tjenesteutviklingen. Send oppgaven til [email protected]. Populært: Med mer utstyr til Norsk Folkehjelp får enda flere Jæren- ungdommer få prøve seg på klatring. HUSK Å SØKE KLPs Dugnadsfond støtter enkeltper soner, et miljø eller et fellesskap som vil gjennomføre gode prosjekter med inntil 10.000 kroner. Med ønske om å styrke dugnadsånden i lokalmiljøer, har KLP siden 2011 støttet frivillige ildsjeler som fremmer helse, miljø og humanitært arbeid. Alle søknader som tilfredsstiller søknadskriteriene vil bli vurdert, men KLP-medlemmer prioriteres. For mer informasjon, besøk KLPs Facebook side eller send en epost til dugnadsfondet@ klp.no. 6 KLP MAGASINET � NR. 02 2014 Trener opp ungdommer til å bli helter Med flunkende nytt klatreutstyr, skal Norsk Folkehjelp Jæren trene opp ungdommer til å delta i profesjonelle redningsaksjoner. -V i håper utstyret vil bidra til at noen av ungdommene blir med videre i en redningsgruppe når de fyller 18 år, sier Tønnes Årstad, leder i Norsk Folkehjelp Jæren. De søkte om støtte fra KLPs Dugnadsfond og fikk 10.000 kroner til klatre-og redningsutstyr, slik at ungdommer kan øve seg på klatring og sikkerhet. Siden nyttår har den frivillige organisasjonen arrangert fjellsikkerhetskurs for flere ungdommer, mens noen har fått utfordret grensene sine ved rappellering i en lokal fjellvegg. Nå som sommeren er her, vil de trappe opp aktivitetene. - Vi jobber for å gjøre forholdene bedre for klatring som en lokal aktivitet, og vil få gjennomført brattkortkurs for ungdommene våre. Klatring kan være en kjekk og utfordrende aktivitet så lenge man har fokus på sikkerhet og risiko. Ungdom ønsker og trenger utfordringer under trygge og rusfrie rammer, forteller Årstad. Årstad ser for seg at flere av ungdommene som får prøve seg på klatring etter hvert blir med i en redningsgruppe, og kan være med på aksjoner når politiet kaller ut. Flere av ungdommene har uttrykt stor begeistring etter kursene, og mange setter stor pris på å få være med på noe nytt. - Dette ville ikke vært mulig uten støtten fra KLP sitt dugnadsfond. Våre ungdommer har fått opplevelser og kunnskap som vi håper de vil kunne bruke profesjonelt senere, sier Årstad. l Hvordan er det å være rådmann i en slik kommune? Himla gøy. Det gir både retning og energi. Jeg har vært rådmann i syv år og det er slike nye utfordringer som gjør det mulig. Målene er hårete, men det er de nødt til å være om man ønsker å ta verden videre. Det gjelder å tro på noe som er større enn en selv. Hvordan har det vært å få oppslutning politisk? Vi traff virkelig tidsånden. Alle partiene står samlet og det er et enstemmig politisk vedtak som ligger bak. Så har vi også et veldig «Målene er hårete, nært samarbeid med grunneierne og men det er de nødt næringsaktørene i kommunen. Det har til å være om man vært en viktig grunn til at vi får det til. ønsker å ta verden videre. Det gjelder Hva tror du dette vil gi Hurdal på sikt? å tro på noe som er Vi får et sterkt lokalsamfunn som står større enn en selv.» seg, uavhengig av kommunegrensene. Vi er den kommunen som økte mest i Akershus siste kvartal i fjor, og det er bare begynnelsen. I løpet av året flytter det 44 nye boenheter inn i økolandsbyen. Og totalt er det planlagt 1300 nye boenheter i Hurdal. Da er det viktig å tenke bærekraft i alle ledd. 24-25 juni arrangerer vi dessuten økofestival. Foto: Nicolas Tourrenc Aktuelt Gjør «livet på vent» enklere 42.000 medlemmer har hittil benyttet seg av KLPs medlemsfordeler. Alle som er ansatt hos en arbeidsgiver med avtale om pensjon i KLP får våre beste renter og priser. KLP tilbyr boliglån med rente fra 2,8 prosent og lave gebyrer, gunstige boliglån for unge, kombinasjonsfond, sparekonto med 2,4 prosent rente fra første krone, BSU med 4,55 prosent rente og brukskonto. Utover bilforsikring og husforsikring tilbyr KLP 19 gunstige forsikringer. KLP har inngått et toårig samarbeid med Norsk Folkehjelp. Målet er å bidra til å integrere mennesker på asylmottak gjennom kunnskapsdeling. KLPS MILJØTIPS BLI HOTELLVERT FOR INSEKTER! KLP bevarer truede insektarter med humlekasser og insekthoteller. På Fornebu S har KLP Eiendom satt ut humlekasser og insekthoteller og venter spent på at de nye beboerne skal flytte inn. Dette for å ta vare på vårt biologiske mangfold. - Dette kan du også gjøre hjemme i din egen hage eller på verandaen, for insektene som er så viktige for pollineringen av mange av plantene vi spiser trenger sårt steder å bo, sier KLPs miljøsjef Heidi Lyngstad. Fornebu S er verdens mest miljøvennlige kjøpesenter, med blant annet grønt tak for det biologiske mangfoldet. 8 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 S eptember i fjor arrangerte KLP for første gang Frivillighetsvalget, hvor ansatte fikk muligheten til å velge samarbeidspartner for KLP. Norsk Folkehjelp gikk av med seieren og prosjektet «Sammen om livsviktig integrering» er nå i gang. Ansatte i KLP skal lage og holder økonomikurs innen pensjon, bank, forsikring og HMS-tiltak for beboere på seks asylmottak. Målet er at integrering i Foto: Bjørn Tore Ness / NAMDALSAVISA / NTB scanpix FLERE BRUKER FORDELENE mottakene starter tidlig, og at man ved å dele kunnskap bidrar til en bedre start på den nye tilværelsen i Norge og arbeidslivet her. I tillegg til kursene samler KLP inn klær og sykler til mottak blant sine ansatte. KLP bidrar også med økonomiske midler, hvor asylmottakene selv søker om penger til det de trenger. Norsk Folkehjelp driver i dag åtte asylmottak på humanitært grunnlag, uten profitt på driften. l VERDENS FLYKTNINGDAG 20. juni markeres Verdens flykt ningdag over hele landet. Dagen ble etablert i år 2000 av FNs gene ralforsamling, og skal sette søkelys på flyktningers liv verden over. NYTT VERKTØY FOR ETISK HANDEL Helse Sør-Øst og Sykehuspartner tar i bruk et nytt verktøy som skal sikre at varene som kjøpes inn er produsert etter etiske retningslinjer. Løsningen bygger på inngående kjennskap til sporbarhet og behovet for løsninger som kan håndtere komplekse leverandørkjeder og store mengder varer og tilhørende data. Helse Sør-Øst trenger kun en internettforbindelse for å legge inn sine kvalifikasjoner, og vil enklere kunne holde oversikt over alt de deler på nett. Kjell Istad, direktør for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF tror det nye verktøyet vil effektivisere jobben for å sikre etisk handel. - Helse Sør-Øst handler for mer enn 20 milliarder kroner i året. Vi ønsker å bruke denne innkjøpsmakten til å gjøre en forskjell, sier Istad. Torill Neset (54) ER NY RÅDMANN I GJERSTAD KOMMUNE. HUN TROR DET BLIR EN UTFORDRING Å FRONTE UPOPULÆRE TILTAK OG «STÅ I STORMEN». Ta grep ved flom Hver vår skaper flom og smelte vann utfordringer mange steder i landet. Om ikke vann massene er alt for store, er det noen tiltak du kan gjøre for å forebygge skader på bygninger og eiendeler. kulverter og naturlige bekkefar hjelper til •medSluk,å fjerne vannet. Derfor er det viktig at disse Foto: Norsk Folkehjelp RÅDMANNENS RÅD ikke er tettet igjen av is eller løsmaterialer som hoper seg opp. Dette er spesielt viktig når frosten fortsatt ligger i jorda, og smeltevannet må finne veien oppe på bakken. KREVENDE SAMARBEID Mange kommuner ser flere ulem per enn fordeler ved interkom munalt plansamarbeid. Det viser en rapport Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har utarbeidet på vegne av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Plan- og bygningsloven åpner for •Sjekk ut hvilke muligheter som finnes for å lede vannet vekk fra bygningene – selvsagt på en slik måte at problemet ikke overføres til andre. Selv om du setter i gang gode tiltak for å for•hindre at vannet trenger inn i et bygg, så kan det likevel skje hvis vannmengdene er store. Tenk derfor gjennom hvor du plasserer ting og utstyr: det som er plassert på gulvet, vil bli ødelagt først. Flomskader førte til erstatningsutbetalinger på 440 millioner kroner i 2014, ifølge tall fra Finans Norge. Skader som følge av ras, flom, storm, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd dekkes av Norsk Naturskadepool, hvor alle norske skadeforsikringsselskaper er medlemmer. l at kommunene kan samarbeide om planlegging når det er hensiktsmessig, men slike samarbeid er krevende for kommunene. Her er noen av funnene i rapporten: Flere forhold gjør at mange kommuner ser flere ulemper enn fordeler ved å inngå i et forpliktende interkommunalt plansamarbeid etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. • Det er lang tradisjon for at kom- munene utarbeider planer på egenhånd og i minst mulig grad ”blander” seg bort i det andre kommuner gjør. • Lokalpolitikere ser på plan som et felt til å fremme lokal politikk. Derfor er politikerne sjelden interessert i et samarbeid med nabokommuner. • Lokaliseringsspørsmål har stoppet mange forsøk på interkommunalt plansamarbeid. Hvorfor ville du bli rådmann i Gjerstad kommune? - Jobben virket spennende, jeg ble inspirert av teksten i stillingsutlysningen og særlig av at Gjerstad kommune var på jakt etter en utviklingsorientert rådmann. Slik jeg ser det er Gjerstad en offensiv kommune som har fått til mye positivt og det er mange muligheter for videre utvikling, noe jeg ser fram til å bidra til. «Vi må bygge omdømme for å tiltrekke flere innbyggere og bedrifter i kommunen. » Hvilke utfordrin ger ser du for deg i jobben som rådmann? - En av utfordringene blir nok å få til en god balanse mellom utvikling og drift. Vi må jobbe aktivt med å bygge omdømme for å tiltrekke flere innbyggere og bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen, samt å fortsette god økonomistyring for å skape handlingsrom. På det personlige plan kan nok en av utfordringene bli det å fronte upopulære tiltak og «stå i stormen». Ditt beste råd til andre rådmenn? - Vær ydmyk for det store oppdraget som ligger i rådmannsstillingen og legg vekt på tydelighet og redelighet både i samarbeidet med politikerne og i administrasjonen. NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 9 TEMA PENSJONSPRATEN Plutselig pensjonist Hvert år tar KLPs kundeveiledere 9000 samtaler under fire øyne. Helga Bringa (65) er en av dem som snart skal ta et vanskelig valg: Si farvel til kollegene eller stå i jobben lenger? Tekst: Therese Olavsrud Foto: Erik Thallaug 10 KLP MAGASINET � NR. 02 2014 NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 11 TEMA PENSJONSPRATEN SLIK TAR VI UT PENSJON Full pensjon Pensjonen består av en del fra Folketrygden og en del fra KLP. Fra du fyller 62 år kan du ta ut alderspensjon fra Folketrygden, og jobbe så mye du vil. Det forutsetter at du har høy nok pensjonsopptjening. Husk at den årlige utbetalingen fra folketrygden blir livsvarig lavere om du tar ut folketrygden før 67 år. Du kan gå av med full alderspensjon fra KLP fra du er 67 år. Noen yrkesgrupper har egne særaldersgrenser, som gjør at de kan gå av før. De fleste ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter med tilknytning til offentlig sektor kan få AFP fra KLP i perioden fra de er 62 - 67 år. Full pensjon og jobb Mottar man alderspensjon fra KLP, kan man jobbe så mye man vil i privat sektor, uten at pensjonen blir redusert. Har du avtale om pensjonistlønn kan du jobbe så mye du vil i offentlig sektor for 186 kroner timen. Sykepleiere har eget lovverk som gjør at de kan jobbe 167 timer i kvartalet ved siden av pensjonen. Mottar man AFP fra KLP er det egne regler for inntekt. Delvis pensjon og jobb Når du fyller 67 år, kan du gå av med delvis alderspensjon fra KLP - og fortsette å jobbe deltid i det offentlige. Du kan også kombinere deltidsjobb med delvis AFP fra du er 62 år. Da er det egne regler for hvor mye du kan tjene. 12 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 «Det er viktig at ledere får enda større fokus på hvordan de kan beholde seniorer i jobben. De som kan, og vil, må få mulighet til å jobbe lenger.» Mariann Killi Bjølverud, kunde- og salgsleder i KLP –D et kommer til å bli rart. Jeg er vant til at jobben min styrer hverdagen. Så skal jeg styre all tiden selv. Akkurat nå er jeg usikker på om jeg er klar. Ved et bord på Sykehuset Telemark sitter Helga Bringa (65 ). Hun er i full jobb som sykepleier, og skal ta et stort valg: Skal hun gå av med pensjon eller jobbe lenger? Særaldersgrense, AFP. Alle de tekniske pensjonsbegrepene får plutselig en betydning når det gjelder henne selv. Så er det alt det andre. Er hun klar for å forlate kolleger? Forlate jobben som har vært en del av livet hennes i snart 40 år? Valget om å gå av med pensjon kan virke enkelt når man er midt i arbeidslivet. Når det nærmer seg pensjonsalder er det noe annet. FULL OPPTJENING - Jeg har et småbruk, jeg har familie og mye å bruke tiden på. Men det er vanskelig. Vi har et veldig godt miljø, og jobben har alltid vært viktig for meg, sier Helga. Økonomisk blir kanskje ikke valget så vanskelig. 65-åringen har vært i jobb i snart 40 år, og samtlige i det offentlige. Det får hun uttelling for nå. – La oss si du går av neste år. Du har full opptjening så du vil uansett få 66 prosent av det du tjener nå i pensjon. I tillegg kan du med dagens regler jobbe inntil 167 timer i kvartalet på helseforetaket, uten at pensjonen blir redusert. Får du til en slik avtale med arbeidsgiveren din, vil du komme godt ut av det, sier Mariann Killi Bjølverud. KLPs kunde- og salgsleder sitter på andre siden av bordet for Helga. Hvert år gjør Mariann og kollegene om lag 9000 slike veiledninger. Det er en del av servicen KLP tilbyr kundene. For pensjonsproduktet KLP forvalter er komplekst - å gjøre det forståelig for dem det gjelder betyr mye. GOD PENSJON - Se her, logger du deg inn på «Min side» på klp.no ser du alle periodene du har opptjent medlemstid i KLP. Mariann har dataene til Helga tilgjengelig i pensjonskalkulatoren. I hennes tilfelle er det enkelt. Hun har vært medlem av Skien kommunale pensjonskasse frem til 1984. At hun da ikke var medlem i KLP betyr ikke noe for størrelsen på pensjonen. Ettersom hun jobbet i det offentlige teller alle disse årene. Hun har dessuten jobbet heltid store deler av arbeidslivet. Hadde hun hatt mindre stilling, vært lenge i permisjon eller jobbet i det private, kunne regnestykket sett annerledes ut. - Hva med pensjonen fra Folketrygden? Får jeg ikke mer når jeg blir 67 år, lurer Helga. Det er et spørsmål Mariann ofte får. Mange tror Folketrygden kommer på toppen av det man får fra KLP. Men det som skjer ved 67 år Veilederen MARIANN KILLI BJØLVERUD KUNDE - OG SALGSLEDER I KLP De Mariann møter i jobben er som regel mellom 58 og 62 år For mange er møtet de har med KLP første mulighet til å få vite noe om pensjon. - Til syvende og sist er det dette det handler om for alle: Hva får jeg i pensjon og når kan jeg gå av? Det er ikke fordi alle ønsker å gå av, men det er greit å vite hva slags muligheter man har. Å få jobbe på denne måten er utrolig givende. Jeg får hjelpe de som jobber med pensjon ute hos kundene og jeg får treffe alle disse flotte menneskene, med sine historier. Jeg synes jeg har verdens beste jobb. NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 13 TEMA PENSJONSPRATEN er at Folketrygden og KLP samordnes. Så pensjonen vil i realiteten bli nærmest det samme, også etter 67 år. - Men du får mye bedre pensjon med KLP enn om du bare hadde hatt pensjonen gjennom Folketrygden. Da hadde du hatt nesten 80.000 kroner mindre i året fra 67 år, forklarer Mariann. BRÅ OVERGANG Ettersom Helga er sykepleier og har særaldersgrense, har hun i realiteten kunnet gå av med alderspensjon siden hun fylte 62 år. Med full opptjening, spiller det liten rolle for størrelsen på pensjonen om hun går av nå, eller venter til hun er 67 år. Så da koker det ned til det store spørsmålet: Er hun klar for å forlate jobben? - Mange opplever at en nedtrapping fra full jobb, kombinert med gradert pensjon, er en god tilnærming til en 100 prosent pensjonisttilværelse, sier Mariann. - Kanskje også arbeidsgiveren din vil sette pris på at du jobber lenger? Som sykepleier kan du ha en liten stilling ved siden av, uten at det påvirker pensjonen din. Helga er fortsatt ikke sikker. Som for mange andre er denne samtalen bare starten på planleggingen. For noen kan det by på overraskelser, om de ikke har jobbet lenge nok for å få full pensjon. Men for mange, som Helga, er det bevis på at et langt liv i det offentlige har lønnet seg. - Nå må jeg i tenkeboksen, sier 65-åringen, før hun haster videre til studiedag med kollegene. MÅ TILRETTELEGGE For Mariann har dagen på sykehuset så vidt begynt. Listen med navn på de som ønsker veiledning er lang, et behov hun ikke tror vil endre seg. Med flere endringer i pensjonssystemet, vil etterspørselen for veiledning trolig bare øke i årene som kommer. -Det skrives mye i mediene om pensjon. Samtidig kan for mye informasjon gjøre at folk blir forvirret. Jo mer de vet og jo flere valg de har, jo vanskeligere kan det virke, sier Mariann. - KLP og arbeidsgiverne har en viktig oppgave. Vi kommer til å trenge mye arbeidskraft i tiden fremover. Derfor er det viktig at ledere får enda større fokus på hvordan de kan beholde seniorer i jobben. De som kan, og vil, må få mulighet til å jobbe lenger. l 14 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 Sjefen MAY NAPER SEKSJONSLEDER, SYKEHUSET TELEMARK Seksjonsleder May Naper setter stor pris på Helga som kollega. Hun er opptatt av å beholde erfarne sykepleiere som henne så lenge som mulig. -De som har mange års erfaring har kompetanse som er verdifull for oss. De er trygge på faget og har livserfaring som man bruker i jobben som sykepleier. Dessuten er de en god støtte for unge sykepleiere som kommer inn. Vi prøver å legge til rette så langt det er mulig, men det er krevende med nattevaktene blant annet. NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 15 TEMA OPPSUMMERT Må møte veksten - Skal vi klare å møte vek sten i antall pensjonister på en god måte må vi gjøre etterspurt informasjon lettere tilgjengelig, sier KLPs konsernsjef Sverre Thornes. Dette tilbyr KLP For å møte behovet til kundene, har KLP en rekke kurs for ulike grupper hos arbeidsgiverne med offentlig tjenestepensjon. CATHRINE HELLANDSVIK, direktør for kundeseksjonen i KLP gir oss her en kort oversikt over noen av dem. K onsernsjefen er tydelig på hva som blir viktig for KLP de neste årene. Veksten i pensjonister og antall henvendelser krever enda bedre nettløsninger og tilpasset informasjon. - Morgendagens pensjonister blir enda mer fortrolige med å finne det de trenger på nett. Det ser vi allerede i dag, sier han. Nye digitale løsninger og videreutvikling av kundesider som Min side, er bare noe av det Thornes mener skal til for å møte forventningene. - Dette er også noe eierne våre får nytte av. Vi kommer til å fortsette å skolere arbeidsgivere slik at de kan hjelpe sine ansatte, samtidig som vi gir dem tilgang til informasjon fra våre systemer, sier Thornes. Han understreker at den personlige veiledningen fra KLP fortsatt vil være viktig. Men med stor etterspørsel etter informasjon må det være et godt samspill mellom personlig veiledning og gode nettløsninger. - Pensjonssystemet er i stadig endring så her har vi en kjempeoppgave når det gjelder formidling. Vi må gjøre det enklere å finne frem på vår nettside og vi må skrive om kompliserte problemstillinger på en måte som er enklere å forstå. l VERDT Å VITE - KURS Et nyttig kurstilbud til lønns- og personalmedarbeidere om pensjonsregelverket samt rutiner ved medlemskap og pensjon. Kr. ØKONOMIKURS Kurs for økonomiansvarlige med gjennomgang av pensjonsøkonomi, regnskapsregler og budsjettering av pensjonskostnadene. HMS - KURS Vi tilbyr ulike HMS-kurs, foredrag og seminarer tilrettelagt etter kundenes behov. HMS-teamet har også bred erfaring med å veilede i gjennomføringen av HMS-prosjekter og arbeidsmiljøprosesser. På www.klp.no/hms ligger gode råd og nyttige verktøy som kan benyttes i HMS-arbeidet. SENIORKURS OG VEILEDNINGER KLP kjører egne kurs for seniorer som en del av seniordager kunden arrangerer. Dette følges gjerne opp av individuelle veiledninger. INFORMASJONSDAGER / KLP - DAGER Generell informasjon om pensjonsordningen og medlemsfordelene, ofte etterfulgt av tilbud om individuelle veiledninger. KUNDESENTERET Kundesenteret besvarer henvendelser om offentlig tjenestepensjon og er tilgjengelige på telefon, epost og Facebook. I fjor svarte de på om lag 200.000 henvendelser. KURS FOR TILLITSVALGTE Tillitsvalgte kan få tilpassede kurs om innholdet i pensjonsordningen, slik at de best mulig kan ivareta medlemmene de representerer. Sykepleieren HELGA BRINGA SYKEPLEIER, SYKEHUSET TELEMARK Som sykepleier kan Helga jobbe inntil 167 timer i kvartalet ved siden av full pensjon. Velger hun å jobbe i det private kan hun jobbe så mye hun vil. Kanskje velger hun å ikke jobbe i det hele tatt. -Jeg er ikke lei av å jobbe. Det beste er det gode samholdet med kollegene og kontakten med pasientene. Men å jobbe ved siden av pensjonen, jeg vet ikke helt ennå. Det skjer så mye i måten vi jobber på, med systemer og lignende. Derfor kan det å stå i en liten stilling gjøre det vanskelig å holde tritt. SVERRE THORNES 16 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 17 HVA SYNES DU OM : Samarbeidet med KLP 1 Hva betyr KLPs tilbud for deg? 2 Hva er viktig fremover? KATRINE LEREGGEN RÅDMANN SKAUN KOMMUNE (PÅTROPPENDE RÅDMANN I MELHUS KOMMUNE) INGA MANNDAL ORDFØRER GAMVIK KOMMUNE 1 Først og fremst må jeg si at tjenestepensjonen i seg selv er et kjempegodt tilbud til de ansatte. Mange som søker stat og kommune gjør det nettopp på grunn av en god og sikker pensjon. Som ordfører er det viktig at vi kan konkurrere om arbeidskraft med «Jeg har et veldig næringslivet, som godt forhold til KLP, ofte har en dårligere de gjør at vi kan ordning. Men det er føle oss litt trygge. nok mange som tar Samtidig må KLP pensjonsordningen være bevisste at som en selvfølge. de er eneste tilby Derfor er det viktig der i markedet.» at ansatte tenker på pensjonen når det er lønnsforhandlinger. De må se på pensjon som en del av lønnen. 2 Jeg har et veldig godt forhold til KLP, de gjør at vi kan føle oss litt trygge. Samtidig må KLP være bevisste at de er eneste tilbyder i markedet. Når vi sliter med å få budsjettene til å gå i hop, krever det at KLP er veldig tydelige på hva de leverer og hva alternativene er. Vi må føle at dette er noe vi gjør sammen. En liten pekefinger fra nord altså. FRANK PEDERSEN ØKONOMISJEF ALSTAHAUG KOMMUNE 1 For meg representerer KLP trygghet og stabilitet. Jeg opplever at KLP har et høyt servicenivå og strekker seg langt for at jeg som kunde får svar på det jeg lurer på samt gode råd for hvordan vi kan håndtere ulike problemstillinger. Det er også positivt at KLP har «Foruten å opp orienteringer for folrettholde og vide kevalgte i kommunereutvikle de gode styret. Videre vet jeg direkte relasjonene at arbeidstakerne med kundene, vil som er i ferd med å utvikling av gode gå av pensjon, setter selvbetjeningsløs stor på pris på den ninger være viktig.» direkte kontakten de har med KLP. 2 Kommunens pensjonskostnader er etter hvert blitt svært høye og vil stige framover. KLP er blitt en svært dominerende aktør som pensjonsleverandør i kommunemarkedet, det er derfor viktig at KLP har «trøkket» på økonomi og sørger for, gjennom sine disposisjoner, at pensjonskostnadene holdes så lave som mulig. Foruten å opprettholde og videreutvikle de gode direkte relasjonene med kundene, vil utvikling av gode selvbetjeningsløsninger være viktig. 1 Jeg har vært rådmann i to kommuner tidligere og har alltid hatt et godt samarbeid med KLP. Vi har en fylkeskontakt det er lett å ta kontakt med og som er tett på. Den hjelpen vi får med å beregne pensjonskostnader er uvurderlig. Jeg synes også det er positivt at KLP kommer ut til kom«For oss er det munene og snakker viktig at også med våre medarpolitikerne får beidere om både kunnskap, det pensjonsspørsmål hjelper oss når og andre medlemsvi skal formidle fordeler. Vi har også kompliserte pen hatt gode erfaringer sjonsspørsmål og med informasjon om økonomien knyttet pensjonsspørsmål til dette..» overfor politikerne. For oss er det viktig at også politikerne får kunnskap, det hjelper oss når vi skal formidle kompliserte pensjonsspørsmål og økonomien knyttet til dette. LIVE LØVÅS RÅDGIVER VED PERSONALKONTORET PÅ SYKEHUSET I VESTFOLD 1 Jeg snakker mye med kontakten vår, og står vi fast får vi alltid hjelp. Det er ikke alltid lett å tyde lovverket, og det er utrolig kjedelig om det er vi som gjør feil. Da er det viktig å være på den sikre siden. Vi henviser også ofte ansatte til å ringe KLP direkte, «Vi henviser ofte og det vet jeg de ansatte til å ringe setter pris på. KLP direkte, og det vet jeg de setter pris på.» Jeg har jobbet her i tre år nå og bare på den tiden har mye endret seg. Vi pleide å ha en` full liste før konsultasjonene. Nå har vi to fulle lister og venteliste hver gang. Det tyder på at mange er opptatt av pensjonen sin, og mange har spørsmål om hvor mye de kan jobbe ved siden av pensjon. Vi er godt fornøyd med KLP sitt tilbud til oss på Sykehuset i Vestfold, og håper dette kan opprettholdes. 2 2 Nettbruken øker stadig og her det Foto: Nicolas Tourrenc 18 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 er viktig at KLP er gode. Vi ser jo at stadig flere ønsker å sjekke ut ting på egen hånd, kanskje særlig de yngre. Samtidig tror jeg det er viktig at KLP fortsatt legger til rette for personlig veiledning og kontakt. Når stadig mer foregår på nett får det ekstra stor betydning – det er menneskene som gjør at vi får personlig forhold til KLP. Så blir det også viktig nå når KLP nesten er enerådende som pensjonsleverandør at konkurransekraften og effektiviteten opprettholdes, gjerne gjennom sammenligning med andre kommunale pensjonskasser. TEMA I TALL Jobber lenger Færre tar ut AFP Kommuneansatte mellom 62 og 65 år, som omfattes av fellesordningen i KLP, har hatt en nedgang i AFPuttaket på mellom 12-18 prosent fra 2010 til 2014. I fellesordningen for statlige helseforetak er nedgangen mellom 15 og 22 prosent. For syke pleiere og sykehusleger er det også nedgang, men her er AFP-uttaket generelt lite. Da folketrygden ble innført i 1967, var det 3,5 personer i arbeid for hver alders- og uførepensjonist. I 2013 var dette tallet falt til 2,4 personer. Når arbeidstakere fra de store barnekullene etter krigen, i årene som kommer, går ut av arbeid, vil dette tallet falle ytterligere. Samtidig har kvinnenes yrkesdeltakelse økt kraftig de siste ti-årene. Antall sysselsatte kvinner i alderen 15 til 74 år har økt fra 44 prosent i 1972 til 66 prosent i 2013, viser tall fra NAV. – Arbeidslyst betyr mest Sjefsøkonomen i Unio mener KLP-statistikken om avgangsalder avliver myten om at de som jobber i offentlig sektor går av med AFP tidlig. -Regjeringen har sagt at det er pensjons reformen og de nye økonomiske insentivene som gjør at folk står lenger i privat Grafen under viser utviklingen i gjennomsnittlig avgangsalder til AFP og alderspensjon blant ansatte som har offentlig tjenestepensjon i KLP. Den største økningen ser vi blant kommuneansatte. Statistikken viser en økning i gjennomsnittlig avgangsalder på nærmere ett år fra 2010 til 2014. Fellesordningen for statlige helseforetak 67 år Fellesordningen for kommuner og bedrifter 66 år 65 år 64 år 63 år 62 år 20102011 201220132014 Fellesordningen for fylkeskommuner og pensjonsordningen for leger er ikke med i statistikken. sektor. Når folk også står lenger i offentlig sektor, tyder det på at det ikke bare er pengene som betyr noe, sier Erik Orskaug. Der ansatte i det private vil få høyere pensjon om de står lenger i jobb, er situasjonen for ansatte i det offentlige annerledes. Et par år ekstra i jobben behøver ikke bety noe for størrelsen på pensjonen. Når stadig flere likevel velger å bli i jobben, tror Orskaug det handler om noe helt annet enn økonomi. -Folk er ikke så forskjellige i det private og offentlige. Mange trives i jobben og har lyst til å jobbe lenger. Jeg tror også at oppmerksomheten vi har hatt på pensjonsreformen de siste årene, har gjort at mange har blitt mentalt innstilt på å jobbe lenger, sier han. Selv om stadig færre tar ut AFP, mener Orskaug det er viktig å videreføre en god AFP for sliterne i offentlig sektor. Dette vil også være et viktig tema for Unio når arbeidsminister Robert Eriksson kaller inn partene til forhandlinger om en eventuell omlegging av de offentlige tjenestepensjonsordningene i høst. alderspensjonister i 2016 Ifølge NAVs prognoser ventes antall alderspensjonister å øke fra 837 500 i desember 2014 til om lag 872 000 i 2015 og en million i 2020. Det er en økning med 172 000 fra 2014 til 2020. Allerede i 2016 forventes antall pensjonister å passere 900 000. KLP MAGASINET � NR. 03 2015 PRIVAT SPARING Pensjonsordningen for sykepleiere 900 000 20 OFFENTLIG TJENESTE PENSJON KLP + NAV = 66 % Offentlig ansatte får i utgangspunktet 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Yngre kull må belage seg på å jobbe lenger for å få denne summen. Dette skyldes de nye reglene om levealdersjustering. Arbeidsgivere i det offentlige innbetaler tilsvarende 18-20 prosent av lønnen til den enkelte i pensjon. INTERVJUET Advarer mot tidlig pensjon Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg (79) er henrykt over regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov, som vil la arbeidstakere bli i jobben til de fyller 72 år. Hun mener det kan være farlig å gå av med pensjon for tidlig. Tekst: Anita Vikan Mathisen Foto: Nicolas Tourrenc I ført en neongul vindjakke møter Astrid Nøklebye Heiberg KLP i Helse- og omsorgs departementet. - Det er viktig å synes i trafikken, forklarer hun. Heiberg vil ta oss med på en sykkeltur i byen. Mens fotografen i utgangspunktet var bekymret for at settingen for intervjuet skulle bli litt kontorpreget og så for seg en dame i kjedelig, mørk drakt, ber han henne nå pent om å «tone det litt ned». Hun skifter til en turkis blazer og brun jakke. Adgangskortet hun bærer i en snor rundt halsen vil hun i hvert fall ikke ta av seg. For nettopp dèt viser at hun er i jobb. Heiberg er opptatt av at mennesker skal være i aktivitet – gamle som unge. Hun er derfor henrykt over regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov, som vil la seniorer stå i arbeid til de fyller 72 år. - Det er rart at det kommer overraskende på folk at en del eldre arbeidstakere ønsker å stå lengre i jobb. Mange er faktisk glad i jobben sin og finner mening i livet ved å jobbe, sier Heiberg. LANG FARTSTID I POLITIKKEN Utenfor departementet suser hun avgårde. Hun er tilbake der hun ble utnevnt som statssekretær første gang i 1981, noe som ble starten på en lang 22 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 ASTRID NØKLEBYE HEIBERG STATSSEKRETÆR HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Alder: 79 år Sivilstatus: Gift, to voksne barn Oppvekst: Oslo Utdanning: Lege og psykiater Yrkeserfaring: Reservelege, assisterende overlege, universitets lektor, dosent ved Universitetets psykiatriske klinikk og institutt. I 2006 professor emeritus. Hun har blant annet vært leder av Høyrekvinnenes landsforbund og president i Røde Kors. karriere i det politiske liv. Den blå sykkelen fikk hun malt om i 1991, da hun var ordførerkandidat i Oslo. Malingen har skallet av litt her og der, men sykkelen er fortsatt fullt brukbar. Heiberg mener at å la eldre arbeidstakere stå lengre i jobb er å ta konsekvensen av at vi lever lenger. - Vi trenger flere i jobb, det er ikke økonomisk bærekraftig at mange går av med pensjon i en alder av 62 år. Det er grov sløsing med penger å betale ut pensjon til mennesker som egentlig ønsker å jobbe. I noen sektorer blir man tidligere sliten, og da skal man selvfølgelig med god samvittighet gå av, sier hun. JOBB ER BRA FOR HELSEN Heiberg, som er psykiater av profesjon, peker på at aktivitet og rutine er viktig for psykisk helse og mener det kan være farlig å gå av for tidlig med pensjon. - Mange gleder seg til å gå av med pensjon og kunne slappe av og kose seg, men de tar ikke høyde for at man da skal kose seg i kanskje 30 år. Mange opplever en meningsløs tilværelse når de ikke har jobben lenger. De mister også det sosiale, en følelse av tilhørighet og å bidra med noe i fellesskap, sier hun. NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 23 Nylig var hun og mannen på en ukes ferie i India, men Heiberg kunne ikke annet enn å savne jobben. - Jeg vet det er sært, for jeg trives selvfølgelig med mannen min, men jeg er av dem som gleder meg til å gå på jobb hver dag og ble rastløs av å ha ferie, sier hun og ler. FEMINIST Da Heiberg skulle ta folkeskoleeksamen i 1949, var jenter fritatt for de vanskeligste matteoppgavene. At man hadde forskjellige forventninger til gutter og jenter provoserte henne fryktelig, og hun har siden vært stolt feminist og gått i bresjen for å bane vei for kvinner i tradisjonelle mannsyrker. Etter å ha tatt examen artium i 1954 bestemte hun seg for å bli ingeniør, og jobbet i industrien ved siden av studiene. Så ombestemte hun seg og begynte på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo, hvor hun ble cand. med. i 1962 og etter hvert godkjent psykiater. - Jeg tror det går over med årene, men jeg kjenner fortsatt at jeg blir provosert av at kvinner og menn behandles annerledes, og at man har ulike forventninger til gutter og jenter, sier Heiberg. dere. Der Heibergs sans for politikk og engasjement i sin tid startet med at hun som jente ble stilt andre krav til enn gutta, er hun nå opptatt av hvordan eldre forskjellsbehandles. Hun løfter frem eksempler på umyndiggjøring som at eldre ikke får leie bil i utlandet, kun fordi de har passert en viss aldersgrense. - Det er et eksempel på at eldre skal finne seg i å behandles som gruppe, ikke enkeltmennesker, sier hun og fnyser. Hun ser lignende tendenser i arbeidslivet, hvor man i stedet for å tilrettelegge for seniorer, velger å skyve dem ut. - Det viktigste en arbeidsgiver kan gjøre er å se sine medarbeidere og gi dem positive tilbakemeldinger, og det gjelder alle slags arbeidstakere. Når det kommer til å tilrettelegge for at seniorer skal bli lengre i arbeid, gjelder det å snakke med den enkelte og kartlegge hva som skal til. For noen betyr redusert arbeidstid mye, for andre er det viktigere med kurs og annen deltakelse. En del eldre har det handicappet at de mangler kunnskap i bruk av PC, men det kan løses ved å gi opplæring, sier hun. DEPRESJON MENNESKEVERD Da hun ble dosent ved Psykiatrisk institutt i 1969 ble hun kjent med lederen professor Leo Eitinger, hvis humanistiske og antirasistiske engasjement appellerte stort til henne og hun støttet ham aktivt. Og da Bisperådet uttalte at de fordømte synden homofili, men ikke synderen, engasjerte hun seg i Norsk psykiatrisk forening for å få fjernet homofili som sykdomsdiagnose, noe som lyktes i 1978. - Uttalelsen til Bisperådet undergravde kjærligheten. Homofili ble redusert til kun seksuell råskap som et slags avvik, og tok menneskeverdet fra homofile, forklarer Heiberg. Hun var aktiv støttespiller for homoseksuelles organisasjon, Det Norske Forbundet av 1948, og markerte sin holdning i homosaken ved å melde seg ut av statskirken. - Noen vil si du fremstår radikal i politiske spørsmål, hvorfor valgte du et konservativt parti som Høyre? Hun ler. - Fordi Høyre er det partiet som er opptatt av rettferdighetsverdier samtidig som de har en realistisk tilnærming. I Høyre sammenfaller verdier og handlekraft, dessuten er Høyre opptatt av respekt for enkeltmenneskets rettigheter, sier hun og smiler. UMYNDIGGJØRING AV ELDRE For Heiberg er identitet og tilhørighet nøkkelord i spørsmålet om eldre skal få stå lengre i arbeid. Hun viser til at depresjon er mer utbredt generelt blant folk som er utenfor arbeidslivet og peker på at identitet ofte er knyttet til arbeidslivet. - For de fleste som er utenfor arbeidslivet føles det som ubehagelig å bli stilt spørsmålet «Hva driver du med?». Og for pensjonister kan man oppleve å miste sin identitet når man plutselig ikke har jobben lenger. Man ser også et sammenfall mellom dødelighet og depresjon blant eldre, forteller Heiberg. Hun forteller en konkret historie om gartneren i Vinderens gamle barokkhage, som gruet seg til å gå av med pensjon da han ble 67 år. Heiberg så ham visne bort den siste tiden da han skulle ta farvel med sine kjære georginer, som han hadde stellet med i flere tiår. Da han for siste gang hadde lagt ned tid på å lage og dekorere kranser og skulle levere et parti, døde han mens han kjørte. - Jeg kan selvfølgelig ikke si med sikkerhet at det var den kommende pensjonisttilværelsen som tok livet av ham, men hans liv og identitet var i den hagen, blant alle buskene og blomstene. For mange leger er det å være lege en del av identiteten vår. Når vi går ut av arbeidslivet mister vi deler av den. Men det gjelder også andre yrkesgrupper, for eksempel gartneren på Vinderen. Det har å gjøre med egen opplevelse av verdi, avslutter Heiberg. l «Det er rart at det kommer overraskende på folk at en del eldre arbeidstakere ønsker å stå lengre i jobb» ASTRID NØKLEBYE HEIBERG Nå er det altså de eldre Heiberg brenner for å inklu- 24 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 25 HMS FAUSKES ARBEIDSMILJØTIPS • Latter, litt tull og tøys som gir humor i hverdagen • Glede og positivitet • Bryr seg om hverandre • Godt samarbeid – gir gode resultat • God kommunikasjon • Åpenhet • Godt humør Smil-seier til livsglade Fauske-folk - Dette er en bekreftelse på at vi gjør mye bra i Fauske. Min opplevelse er at vi er flinke til å se hverandre, sa en stolt vinner av «Smil! Du er på jobb» Inger Lise Evenstrøm. Tekst: Marianne Strand Foto: Erik Thallaug I Fin dag på jobben: Ansatte i Fauske kommune ble gjort stas på av KLP og Jonas Fjeld. Fra venstre Vibeke Os Bratlie fra KLPs HMS-team, Inger Lise Evenstrøm fra Fauske kommune, Jonas Fjeld og Anne Flaathen fra marked i KLP. nger Lise Evenstrøm var så fornøyd med arbeidsmiljøet i Fauske kommune at hun meldte de på KLPs konkurranse Smil! Du er på jobb. Det viste seg å lønne seg. I mai fikk hun og kollegene en drømmekonsert med Jonas Fjeld. Evenstrøm, som er enhetsleder for barne hage, gledet seg over både seieren, konserten og møtet med Fjeld. - Takk for en fantastisk opplevelse og konsert, smilte hovedpersonen bak bidraget fra nordlandskommunen. Hun fikk en velfortjent klem av den folkekjære artisten etter konserten. Fauske hadde benyttet smil-seieren til å lage en egen logo som konstaterte at de er Norges triveligste arbeidsplass. Trivelig ble det også på scenen der Jonas Fjeld både fleipet og fortalte historier fra et langt liv, innimellom musikalske perler. Og ansatte i Fauske nynnet med, smilte og viste med all tydelighet at de satt pris på premien. FORTJENTE Å VINNE Blant flere bidrag fra Fauske kommune kunne Inger Lise Evenstrøm fortelle om en arbeidsplass som virkelig fortjente å vinne. 26 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 27 HMS Gyllent øyeblikk: Vibeke Os Bratlie fra KLP med Bjarne Brøndbo og Eirin Totland, som står bak bidraget fra Helsetunet. Mye livsglede og smil i Lierne Helsetunet i Lierne har et stort fokus på livsglede, sang og musikk, og har et mål om å bli sertifisert som livgledesykehjem. -E tter mange år på samme arbeidsplass er utfordringen ofte at man blir fastlåst i rutiner og arbeidsoppgaver. Arbeidet med å bli et livsgledesykehjem handler om å likestille de sekundære behovene, det vil si de kulturelle, sosiale og åndelige behovene, med de primære behovene som mat, hygiene og medisin, Stemningsfullt: Den folkekjære drammenseren Jonas Fjeld har stor formidlingsevne, og fremkalte både latter og tårer hos publikum. forklarer sykepleier Eirin Totland. - For å nå dette målet, må vi hele tiden ha brukerne i fokus. Vi skal være på leting etter de gylne øyeblikkene og vi skal være i stand til å ta vare på dem. Med det arbeidet vi driver med nå, kreves det at vi alle sammen - uansett profesjon - samarbeider og tar et krafttak for å få til en forandring til det bedre. Vi mener at dette arbeidet, med et positivt fokus, gjør noe med arbeidsmiljøet og teamfølelsen. Vi må by mer på oss selv og være mer impulsive i hverdagen, understreker Eirin Totland. Helsetunet vant smil-konsert med Bjarne Brøndbo, som definitivt ble et gyllent øyeblikk både for ansatte og beboere. l Stort engasjement på Larkollen Ungdommen på Larkollen Ungdomspsykiatriske behandlingshjem er omgitt av ansatte som jobber med «hjertet utenpå drakta». - Alle er med og drar i samme retning og gjør sitt ytterste for å fremstå som profesjonell, faglig god og med mye humor og glede. Fauske er en folke helsekommune og vi har stort fokus på å skape aktivitet både for ansatte og brukerne av våre barnehager. Hun mener god kommunikasjon er nøkkelen til et godt arbeidsmiljø. - Både hvordan vi snakker til hverandre, men også hvordan vi avklarer forventninger, korrigerer hverandre, skryter av hverandre og reflekterer og undrer oss over hvordan vi kan bli enda bedre. GODE LØSNINGER Som enhetsleder har Evenstrøm også 28 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 innsyn i andre deler av organisasjonen. - Uansett hvilken avdeling det skal samarbeides med så møtes jeg med positivitet. Som alle andre kommuner har også Fauske utfordringer med å få økonomien til å samsvare med alle gode tiltak og oppgaver som skal leveres. Selv om det økonomiske handlingsrommet kan føles trangt, så er innstillingen at vi skal gjøre det beste ut av det vi har. Det handler om å finne de gode løsningene. Min opplevelse er at vi er flinke til å se hverandre, og da er det lett å trives, understreker Inger Lise Evenstrøm. l SMIL! DU ER PÅ JOBB l For tredje år på rad har KLP hatt konkurransen Smil! Du er på jobb, i forbindelse med TV2-programmet «Hver gang vi møtes» l Konkurransen inngår i KLPs arbeidsmiljøpris og KLPs medlemmer blir oppfordret til å fortelle om sitt arbeidsmiljø, sin arbeidsglede og sine små og store smil i arbeidsdagen. l Juryen mottok tusenvis av bidrag fra hele landet og etter en spennende finalerunde ble til slutt til tre vinnere kåret. l Helsetunet i Lierne, Larkollen Ungdomspsykiatriske behandlingshjem og Fauske kommune vant hver sin konsert på arbeidsplassen med henholdsvis Bjarne Brøndbo, Jaa9&OnklP og Jonas Fjeld. l I 2016 starter en ny runde med Smil! Du er på jobb. L arkollen vant konsert med Jaa9&OnklP – og konserten ble velfortjent avbrekk i hverdagen og et herlig møte mellom flotte rappere og ungdom. - Vi er med ungdommene i opp- og nedturer, de blir godt kjent med oss, de leser fort om vi jobber med ekte engasjement, med det mener vi hjerte utenpå drakta. Dette er vi gode på, og tror det gjennomsyrer arbeidsplassen. Bruk av hodet og hjertet er helt nødvendig når det gjelder dette yrket, og det å jobbe så tett med mennesker, understreker Erik Musum. Han kan fortelle at en vanlig dag på jobben består av hyggelige felles måltider, impulsive fotballkamper, vannkrig, mye sang og musikk, og gode samtaler over en kaffekopp. - Vi er gode på og rose hverandre, og får også mye ros fra ledelsen, det oppmuntrer. Vi har tillit og stor frihet i vårt daglige arbeid, forklarer Musum. Han mener suksesskriteriet er at de jobber så tett med ungdommens familier. - Hva motiverer og inspirerer dere i arbeidshverdagen? - Å se glade og hyggelige kollegaer, og at ungdommene trives og jobber hard med seg selv mens de er her – det gir gode resultater og er en stor inspirasjon. Leder for HMS-teamet i KLP og jurymedlem Vibeke Os Bratlie har latt seg imponere både av nordnorsk gjestfrihet, ansatte på Larkollen som jobber med hjertet utenpå drakta for ungdommen og livsglade sykehjemansatte i Lierne. Alle konsertene har vært unike på hver sin måte. l Smil-vinner: Erik Musum med Vibeke Os Bratlie og Anne Flaathen fra KLP. NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 29 Aktuelt Myndighetshjørnet Færre etater i helseforvaltningen Helse- og omsorgsdepar tementet vil omorganisere den sentrale helseforvalt ningen og redusere antall etater fra 15 til 11. Fikk utmerkelse for godt styresett For fjerde gang mottar norske kommuner europeisk utmerkelse for godt styresett. KS håper utmerkelsen kan være til inspirasjon for andre kommuner. Tekst: Anita Vika Mathisen Foto: KS O ppegård er en av kommunene som mottar utmerkelsen, og ordfører Ildri Eidem Løvaas er stolt. - Vi er veldig godt fornøyd med utmerkelsen, etter å ha jobbet målrettet i mange år med å etablere en dialog med innbyggerne, sier Løvaas. De siste årene har kommunen tatt i bruk nye kanaler, som for eksempel sosiale medier. - Vi har funnet andre måter å kommunisere på, og har lyktes i å nå ut til andre innbyggere enn dem som deltar på de tradisjonelle folkemøtene. Det er hyggelig at befolkningen har forståelse av at vi tilrettelegger for en god dialog, sier Løvaas. Det er noen kjennetegn som særlig bør trekkes frem ved kommunene som mottar utmerkelsen: At innbyggerne er fornøyd med kommunens tjenestetilbud. At innbyggerne ikke opplever at folkevalgte misbruker sin makt Også Eidsberg, Ullensaker, Songdalen, Sandnes, Hå, Klepp og Hitra har mottatt utmerkelsen. l • • INNBYGGERNES OPPFATNINGER Bakgrunnen for vurderingen er kommunenes egne resultater i KS´ lokaldemokratiundersøkelse. Den består av spørsmål til innbyggere og folkevalgte om hvordan de oppfatter lokaldemokratiet og muligheten til medbestemmelse i sin egen kommune. I overkant av 40 kommuner har gjennomført undersøkelsen i fjor og så langt i 2015. - For å få utmerkelsen for godt styresett er det i hovedsak lagt vekt på innbyggernes oppfatninger. De åtte kommunene har en klar overvekt av positive vurderinger. Det er satt krav om resultater som ligger på god norsk standard – og enda litt til! Utmerkelsen skal være noe å strekke seg etter, sier Helgesen. l 30 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 Stolt: Ordfører i Oppegård Ildri Eidem Løvaas. Foto: Høyre/CF-Wesenberg/kolonihaven.no Viktig påskjønnelse: Prisen ble delt ut av KS-leder Gunn Marit Helgesen og statsråd Jan Tore Sanner på KS’ kommunalpolitiske toppmøte i Oslo i april. -R egjeringen forenkler og effektiviserer den sentrale helseforvaltningen. Vi vil ha færre etater og unngå dobbeltarbeid. Vi samler nå fagmiljøer som arbeider innenfor samme eller lignende områder. Større miljøer vil gi bedre utnyttelse av faglig kompetanse og øke omstillingsevnen. Målet er at vi skal bruke fellesskapets ressurser mest mulig effektivt og at befolkningen skal få bedre helsetjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Den nye organiseringen vil rendyrke Helsedirektoratets rolle som fag- og myndighetsorgan og Folkehelseinstituttet sin rolle som kunnskapsleverandør. Helsedirektoratet får også et mer helhetlig ansvar for nasjonal beredskap. Folkehelseinstituttet får et utvidet samfunnsoppdrag som omfatter kunnskapsproduksjon for hele helsetjenesten, ikke bare innen folkehelse som er hovedområdet til instituttet i dag. - Jeg mener dette vil legge grunnlaget for en enklere saksbehandling, bedre utnyttelse av ressursene og større fagmiljø som gir bedre rettsikkerhet for befolkningen, sier Høie. Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Norsk pasientskadeerstatning og Sekretaria- tet for Bioteknologirådet videreføres som i dag. Det samme gjelder Pasient- og brukerombudene som er underlagt Helsedirektoratet. Den nye organiseringen trer i kraft 1. januar 2016. l SKAL UTREDE TJENESTEPENSJON DIREKTORAT FOR E-HELSE Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har varslet at departe mentet i løpet av høsten ønsker å utrede pensjonsreglene for offentlig ansatte. 21 mai hadde Eriksson et forberedende møte med tariffpartene. Regjeringen har så langt ikke sagt mer enn at de ønsker å utrede ordningen. Dagens tjenestepensjon sikrer offentlige ansatte 66 prosent av sluttlønnen når de går av med pensjon. Men også denne pensjonsordningen levealderjusteres Det er likevel svært sannsynlig at dagens ordning med full opptjening etter 30 år, og ikke allårsregelen – at alle år skal være pensjonsgivende, vil bli satt under lupen. Utvalgsarbeidet er tenkt sluttført i løpet av høsten. I etterkant vil partene avtale en eventuell videre prosess. Nå etableres det et nytt direktorat for e-helse i helsesektoren. Etableringen gjennomføres med utgangspunkt i dagens e-helsedivisjon i Helsedirektoratet og forblir lokalisert i Oslo. Direktoratet for e-helse skal ha ansvar for styring, utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-prosjekter. Det skal også ha ansvar for forvaltning og utvikling av lover og forskrifter og IKT-standarder i helsesektoren. - Helsesektoren har en utfordring knyttet til effektiv bruk av IKT. Jeg mener det er et stort behov for en sterkere nasjonal styring og en bedre organisering av IKT-feltet. I dag behandles ofte pasienter ved flere helseinstitusjoner og gode IKT- systemer er avgjørende for å kunne gi gode og trygge helsetjenester til befolkningen i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 31 6 10 Forsikring AV BRANNER STARTER UTENDØRS. VÆR EN HELT: NÅVÆRENDE ELLER TIDLIGERE ELEVER VED SKOLEN STÅR BAK 2 / 3 AV ALLE BRANNENE. – bry deg før det brenner, oppfordrer Norsk brannvernforening og KLP. 1 av 3 Følg kampanjen på facebook.com/ brydegfordetbrenner Færre påsatte skolebranner svarer at de er bekymret for brannsikkerheten til eldre de kjenner. Det viser en undersøkelse TNS Gallup gjorde for Norsk brannvernforening i høst. Påsatte branner i skolebygg har vært en stor belastning for mange kommuner. Nå er statistikken på vei ned, viser en ny undersøkelse. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Bjørn Sandnes/Østlandets Blad -IKKE ALLE FÅR TILSYN I en undersøkelse utført blant alle landets skoler svarer 14 prosent at de har opplevd påsatt brann, eller forsøk på påsatt brann, de siste tre årene. Det er en kraftig nedgang fra forrige undersøkelse i 2010, som viste at hele 23 prosent hadde opplevd dette. - Det er fortsatt alt for mye at 14 prosent, eller 500 skoler, har opplevd en eller annen form for påsatt brann de siste tre årene Likevel er det oppløftende at tallet er nesten 40 prosent lavere enn det var i 2010, sier Elin Evjen, direktør for Kundeseksjonen offentlig/bedrift i KLP Skadeforsikring. Bry deg før det brenner SJEKKLISTE FOR SKOLEN : ANDRE FUNN FRA UNDERSØKELSEN : • Ungdomskoler er mest utsatt. 18 prosent av disse har opplevd påsatt brann eller forsøk på dette i løpet av de siste tre årene. • Storbyene (Oslo, Bergen og Trondheim) er spesielt utsatt. Her har hele 27 prosent opplevd påsatt brann eller forsøk på dette de siste tre årene. • 6 av 10 branner starter utendørs. • Nåværende eller tidligere elever ved skolen står bak 2/3 av alle brannene. • Skoler som rammes ofte av andre typer hærverk, som ruteknusing og tagging, har en klar tendens til å være mer utsatt for påsatte branner. • 7 av 10 skoler har gjennomført tiltak for å redusere risikoen for påsatte branner • 57 prosent av brannene oppstår når ansatte og elever ikke er til stede, på kveldstid, i helger og ferier. 32 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 l Avfallsbeholdere skal stå minst åtte meter fra vegg, uansett materiale. l Avfallsbeholdere skal ikke stå under tak. l Avfallsbeholdere skal våre låst fast (ikke bare låst). l Planker, paller og annet brennbart materiale skal ligge minst åtte meter fra vegg. l Skolegården skal være ryddig og oversiktlig. Dette gir også mindre risiko for hærverk. l Fasader skal være opplyst og mest mulig synlige for omverdenen. l Branndører skal være lukket når bygget er forlatt. Når en skole brenner ned, får det store konsekvenser for et helt lokalsamfunn i flere år fremover: - KLP er i tett dialog med de kommunene som rammes av en skolebrann, og vet etter hvert mye om konsekvensene en skolebrann har i lokalsamfunnet. Elevene mister skolen sin, og de ansatte mister arbeidsplassen sin. Organisering av drift i midlertidige lokaler krever mye ressurser. Det gjør også planleggingen av et nytt skolebygg, sier Evjen. - Vi har erfart at skoler er spesielt utsatte for påsatte branner når de står tomme i skoleferier. Skadene kan også bli større da, fordi det da tar lengre tid før brannen oppdages. Heldigvis ser vi at forebyggende arbeid og kartlegging har god effekt, sier Evjen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført av Norsk brannvernforening i november-desember 2014 og gikk til alle norske skoler. 1353 av skolene svarte, noe som gir en deltagelse på 43 prosent. l Skal du besøke noen eldre i sommer? Du kan gjøre en forskjell når det gjelder deres brannsikkerhet. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Lise Christoffersen E ldre som bor hjemme har fire ganger så stor sjanse for å bli utsatt for brann. Mange eldre har også større utfordringer med å oppfatte, reagere og evakuere raskt nok når det brenner. Desto viktigere er det å finne og fjerne brannfellene i den ”trygge” boligen de har bodd i hele livet. Norsk brannvernforening og KLP samarbeider om prosjektet Bry deg før det brenner, som skal øke bevisstheten og gi gode råd om brannsikkerhet hos eldre. Målgruppen er primært pårørende, men også naboer og venner av hjemmeboende eldre. En undersøkelse fra Norsk brannvernforening viser at 74 prosent av pårørende til eldre synes brannsikkerhet for eldre er viktig, og 71 prosent føler seg ikke trygge på at det offentlige tar ansvar for å ivareta brannsikkerheten til de eldre de er pårørende for. Anslagsvis 110 000 eldre har opplevd brann eller tilløp til brann. NOEN SMÅ GREP KAN REDDE LIV: • Bytt batteri i røykvarsleren ved behov • Test at røykvarsleren fungerer, og vurder behovet for en spesialvarsler • Flytt på eller fjern møbler som står i veien for rømningsveier • Diskuter en rømningsplan for den det gjelder • Kjøp inn alternativt slokkeutstyr (for eksempel brannteppe, slokkespray eller lignende) • Installer en komfyrvakt, eller få en elektriker til å gjøre dette • Diskuter brannfaren ved bruk av komfyren Hvert år skal fem prosent av bygningsmassen ha besøk av el-tilsynet. Det betyr at det kan gå lang tid mellom besøkene. - I beste fall får man el-anlegget kontrollert en gang i løpet av en tjueårsperiode – i verste fall kan man bo hele livet, uten noen gang å møte på en tilsynsingeniør, sier Monica RøhrStaff, prosjektleder for Bry deg for det brenner. Også feieren er viktig for å forhindre brann, men det er langt fra alle som får besøk. -Utfordringen er at feieren i utgangspunktet bare besøker hus med skorstein og fyringsanlegg. Samtidig har det blitt vanligere de siste årene for eldre å flytte inn i tilrettelagte seniorboliger, der oppvarming primært skjer med elektrisitet eller vannbåren varme , sier Røhr-Staff. Andelen eldre over 67 år skal mer enn fordobles, fra rundt 600 000 i dag til rundt 1,5 millioner personer når vi nærmer oss år 2060. Kilde: DSB og Norsk brannvernforening NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 33 Spør ekspertene FORSIKRING Er sykkelen min forsikret under innboforsikringen? Jeg har kjøpt en sykkel til en verdi av 15 000 kroner. Dek ker innboforsikringen min tyveri av sykkelen? Hva med eventuell skade jeg påfører andre mens jeg sykler – vil forsikringen dekke det? Lurer også på om forsikringssel skapene anbefaler spesielle sykkellåser? Innboforsikringen i KLP inkluderer tyveri av sykkel inntil 5 000 som standard. Du kan også øke denne summen til 10 000, 15 000 eller 20 000, mot et tillegg i pris. Ansvarsdekningen under innboforsikringen omfatter også det rettslige ansvar du kan pådra deg om du påfører andre skade (personskader eller skader på andres eiendeler). KLP vil da vurdere et eventuelt Innboforsikringen i KLP erstatningskrav du mottar fra andre, inkluderer tyveri av og erstatte skaden, dersom du kan sykkel inntil 5 000 som holdes ansvarlig. standard. Du kan også øke denne summen til 10 000, 15 000 eller 20 000, mot et tillegg i pris. KIRSTIN BANG, SENIORKONSULENT I KLP SKADEFORSIKRING 34 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 Det beste du kan gjøre for å unngå at din sykkel blir stjålet, er å låse sykkelen godt nok. Bruk gjerne to forskjellige typer låser. Tyven har ofte ikke tid til eller nok verktøy til å bryte opp to forskjellige låser. Vi anbefaler å ha en god bøylelås og en vaierlås. På Finans Norge sine nettsider kan du finne en oversikt over FG-godkjente låser. l Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til [email protected] PENSJON PENSJON Hvordan registrerer jeg ny årslønn på Min Side? Hva skjer med uførepensjonen når man er tilbake i full stilling? Jeg jobber ved siden av å motta gradert uførepensjon fra KLP. I januar meldte jeg fra til dere om at min arbeidsinntekt (årslønn) for 2015 ville bli 200 000 kroner. Fra 1. august skal jeg jobbe mer, slik at min nye årslønn blir 230 000 kroner. Jeg var inne på deres nettside (klp.no/minside) og tenkte å registrere 230 000 kroner fra 1. august 2015, men lurer på om det blir riktig? Din pensjonsutbetaling vil bli feil hvis du legger inn 230 000 kroner fra 1. august. Du skal legge inn det du faktisk vil tjene i hele 2015. HILDE FURFJORD, JURIDISK KONSULENT Din pensjonsutbetaling vil bli feil hvis du legger inn 230 000 kroner fra 1. august. Du skal legge inn det du faktisk vil tjene i hele 2015. Det betyr at du må ta hensyn til hva du har tjent før lønnsøkningen. I ditt tilfelle skal du fra 1. august legge inn en årsinntekt på 212 500 kroner. Følgende regnestykke forklarer dette: Kr 200 000 for januar – juli (200 000: 12 måneder x 7 måneder) = Kr 116 667 Kr 230 000 for august – desember (230 000: 12 måneder x 5 måneder) = Kr 95 833 Vi har en arbeidstaker som nå jobber i 50 pro sent stilling og mottar 50 prosent uførepensjon fra KLP. Hans helsetilstand har bedret seg, og han ønsker å forsøke seg i sin opprinnelige 100 prosent stilling en periode for å se om det funge rer. Hva må han gjøre overfor KLP, og er det noen mulighet for at han kan få tilbake 50 prosent uførepensjon, uten å søke på nytt, dersom hans helse igjen bare tillater å jobbe 50 prosent? Hvis han etter en tid finner ut at han på grunn av helsen bare kan jobbe 50 prosent stilling, melder han bare inn den nye års inntekten Han må selv melde fra til KLP om endret årsinntekt på klp.no/ minside. Uførepensjonen vil da bli redusert slik at det ikke kommer noen pensjon til utbetaling. Hvis han etter en tid finner ut at han på grunn av helsen bare kan jobbe 50 prosent stilling, melder han bare RUNE HENRY TORSTENSRUD, inn den nye årsinntekten, og han JURIDISK KONSULENT vil da få tilbake 50 prosent uførepensjon. Systemet er med andre ord fleksibelt, slik at man kan forsøke å arbeide mer, uten å tenke på at man må gjennom en ny søknadsprosess hvis det i ettertid viser seg at helsen ikke var forenelig med en større arbeidsbelastning. l Samlet årsinntekt = Kr 212 500 I helseforetakene skal du meldes inn hvis du jobber i 168 timer eller mer i løpet av et kvartal. I kommunene skal du meldes inn uansett hvor lite du jobber, men de kan tilby deg å engasjeres på pensjonistvilkår isteden. Da får du en lavere timelønn og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Jeg kan bare anbefale å spørre den arbeidsgiveren det kan være aktuelt å jobbe hos om du da vil bli meldt inn i pensjonsordningen. l KLP BANKEN Hvor mye kan jeg låne? Jeg er medlem i KLP og ønsker å benytte meg av mine medlemsfordeler. Jeg lurer på hvor mye jeg kan låne i KLP Banken? KLP Banken har akkurat lansert en ny løsning som gjør det enklere for deg å finne ut hvor mye du kan låne og søke på lån. ANITA I. ENGENES, KUNDE - OG SALGS KONSULENT Så hyggelig å høre at du ønsker å benytte deg av dine gode medlemsfordeler! KLP Banken har akkurat lansert en ny løsning som gjør det enklere for deg å finne ut hvor mye du kan låne og søke på lån. Du må bare legge inn inntekt og antall barn. Da viser kalkulatoren hvor mye du kan låne i banken. Under lånebeløpet finner du en direkte lenke til lånesøknad. Test vår kalkulator og søk lån på klp.no/person/bank/kalkulator. l PENSJON Hvor mye kan jeg jobbe uten å få alderspensjonen redusert? Du kan alternativt legge inn din nye månedslønn måned for måned fra august til og med desember. Den nye månedslønnen vil da være kroner 19 167 (230 000:12 = 19 167). Dette vil si en total årsinntekt på kroner 212 500. l På Min Side på klp.no kan du: • se din opptjente pensjon • beregne hvor mye du vil få • sjekke hvordan ulike valg påvirker pensjonen din forvirrende fordi det nå gjelder forskjellige innmeldingsregler hos de forskjellige offentlige arbeidsgiverne, avhengig av hvilken tariffavtale de har. Pensjonen din vil bli redusert hvis du blir innmeldt i en offentlig tjenestepen sjonsordning igjen. KARI BAKKEN, RÅDGIVER Jeg har gått av med alderspensjon fra KLP og er nå forvirret over hvor mye jeg kan jobbe uten at pensjonen blir redusert. Kan dere hjelpe meg? • Ny lånekalkulator • Enklere for kunden å søke på lån • Svar med det samme søknaden er sendt • eSignering av lånedokumenter • eTinglysning Pensjonen din vil bli redusert hvis du blir innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning igjen. Det er nok litt NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 35 VÅRT LILLE LAND HVALER Solskinnsplan for Hvaler har nok av soldager, men mangler arbeidsplasser. Nå satser kommunen for fullt på energiteknologi, med Frp-ordfører Eivind Normann Borge i bresjen. S Tekst: Therese Olavsrud Foto: Christine Heim ommeren har kommet til Hvaler for lengst og ordfører Borge har all grunn til å smile. Høysesongen er i gang og 4000 innbyggere blir snart til 30.000. Men det er ikke derfor ordføreren smiler så bredt. En offensiv satsing med kommunen i førersetet er på god vei til å gi resultater. I over tre år har Hvaler kommune samarbeidet med Fredrikstad Energi og NCE Smart Energy Markets om prosjektet «Smart Energi Hvaler». Det involverer ca. 6.500 hus og hytter, som har fått installert smarte strømmålere (AMS-målere). Prosjektet setter lys på fremtidsscenarier og aktuelle satsingsområder fremover. - Det er et pilotprosjekt som nå virkelig har begynt å ta av, hvor vi samarbeider med ulike kompetansemiljøer. I dag er faktisk Hvaler ledende kommune på å ta i bruk energiteknologi, forklarer Borge. STYRER STRØM OG VANN Kommunen har nå lansert en tilskuddsordning som skal hjelpe Hvaler-folk med å få billigere solcellepanel. Så langt har 60 husstander bestilt den såkalte «Folkepakken». Neste steg nå blir å ta den smarte teknologien videre. For teknologien som styrer strømmen skal også kunne brukes til å styre vannet i de tusen hjem. 36 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 Hvaler Største tettsted: Skjærhalden Nabokommune: Fredrikstad, Sarpsborg, Halden Innbyggere: 4480 Ordfører: Eivind Norman Borge (FrP) Rådmann: Dag Willien Eriksen Saker som engasjerer: Kommune sammenslåing Et annet hett tema er boplikten. Hvaler kommune mener at en oppheving av boplikten vil få svært negative konsekvenser for kommunen Borge blir lett begeistret av tanken om at kommunen ligger helt i front med å utvikle teknologi og tjenester som hele verden vil komme til å trenge om få år. - Nå har vi utlyst et forprosjekt med utrulling av smarte vannmålere basert på de samme ideer som smarte energimålere. Smart Water fjerner all hodebry med vannlekkasjer og gjør det mulig å overvåke vannforbruket på en helt annen måte, forklarer han begeistret. HYRET PROSJEKTLEDER Det var Borge selv som tok initiativ til prosjektet etter Østfoldkonferansen for noen år tilbake, hvor han kom i snakk med Einar Eriksen fra NCE. De trengte en kommune for å rulle ut demoprosjektet med AMS-målere og ordføreren lot ikke sjansen gå fra seg. Kommunen har leid inn en prosjektleder og hatt aktiv rolle i Smart energi Hvaler, men så langt ikke gått inn med noen store midler. – Det kan hende endrer seg nå. Vi ser gode synergieffekter, og både nasjonale og europeiske selskaper snuser nå på teknologien. Samtidig har det betydd mye for lokale leverandører som jobber med å implementere dette, sier Borge. Hvaler ligger høyt på Kommunebarometeret, har den høyeste befolkningsveksten i Østfold og fylkets NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 37 VÅRT LILLE LAND HVALER 4480 INNBYGGERE BEFOLKNINGSUTVIKLING 1951–2015 5000 4000 3000 2000 1000 0 1951 1960 1970 1980 1990 2000 2015 75% NÆRING av fylkets ilandbrakte fangst etter verdi, fiskes i Hvaler. Kommunen er dermed fylkets viktigste fiskeri kommune. Håndverksnæringen og turisme er også viktig i Hvaler. KJENDIS Vebjørn Sand, folkekjær og kontroversiell norsk kunstmaler, er født og oppvokst på Hvaler. Sand er sønnen til billedkunstneren Øivind Sand og er tvillingbroren til filmskaperen Aune Sand. Han bor og jobber i New York, men tilbringer fortsatt hver sommer på Hvaler med familien. 5 KJAPPE OM PENSJON Drar nytte av solen: Ja, investeringene koster, men vi kommer til å spare penger fra dag én, sier Borge om planene for Norges mest moderne miljøstasjon. KOMMUNE – VÅPENET Da kommunevåpenet skulle utformes i 1983, var det ønske om at hvaler-skøyta, som et særegent symbol for Hvaler, skulle pryde våpenet. Hvalerskøyta er viden kjent for sine egenskaper som losbåt. Den sagnomsuste seilskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lystseilas. Hallvard Trætteberg (1898–1987) var Norges fremste fagperson innen heraldikk og fikk dette oppdraget. Heraldikken har et strengt stilisert formspråk, og med ønsket om hvaler-skøyta som utgangspunkt, tegnet Trætteberg en stilisert båt som finnes i norske segl fra 1300-tallet. høyeste skatteinntekter. Men på næringsutvikling har de ikke alltid scoret like bra. Over halvparten av de som bor i kommunen pendler ut, til Oslo eller Fredrikstad. Borge har klokkertro på at satsingen vil gi synergieffekter, både for å tiltrekke flere kompetansebedrifter, men også for Hvalers omdømme. – Vi har lyst til å bli kjent for å være en fremtidsrettet kommune. Tenk hva vi får til på lille Hvaler. Denne ordningen er ikke bare viktig lokalt, den er også viktig nasjonalt. Energien som blir produsert her er kortreist energi, altså bærekraftig. Det er utrolig positivt det som skjer, sier han. FLERE ELBILER Den grønne satsingen er også i ferd med å gi ringvirkninger i andre deler av kommunen. Det er ikke vedtatt ennå, men ifølge ordføreren ønsker kommunen å bytte ut 38 KLP MAGASINET � NR. 03 2015 1 2 3 4 Eivind Norman Borge (65) ORDFØRER Navnet Hvaler Hvaler ligger i sin helhet på øyer, øst for munningen av Oslofjorden. Navnet Hvaler kommer av norrønt Hvalir, flertall av hvalr, ’hval’; øyene minner om svømmende hvaler. Kjent for: Sine mange holmer, skjær og øyer. Har Norges første marine nasjonalpark. Rekene fra Hvaler er dessuten berømte for sin gode smak. hele bilparken med elbiler etter hvert som de gamle blir utrangert. -Samtidig vil vi legge til rette for ladestasjoner på flere steder på Hvaler. Stadig flere turister kommer jo hit med elbiler. Vi håper å få til et samarbeid med Smart Energi Hvaler om en solcelledrevet ladestasjon, sier han. I løpet av høsten starter kommunen også utbyggingen av Norges mest moderne miljøstasjon. Den skal i stor grad skal være selvdrevet av 1200 kvm. med solceller på taket. Overskuddsenergien kan lagres i batterier under bygningen og vil sørge for drift på skyfylte dager. Litt utypisk for en Frp- politiker? Joda, den kommentaren har Borge fått før, og det tar han med et smil. - Er det noen som er opptatt av at Norge skal få nye ben å stå på etter oljen, er det FrP. At vi tar i bruk fornybar energi er en selvfølge. Det er fremtiden. l 1 Nasjonalpark: På odde ytterst mot storhavet i Ytre Hvaler nasjonalpark. Den aller største delen av nasjonalparken er under havoverflaten. Her går det fra dyp på 470 m til grunne partier med skjær som stikker opp over havoverflaten 2 Slik ser det ut: Smart energi har demoanlegg for solenergi på rådhuset. 3 Sommerkommune: Hvaler er et bade paradis, med strender og ikke minst mange svaberg å stupe fra. 4 Skjærhalden: Kommuesenteret med småbåtbrygge, restauranter og folkeliv. - Har du bestemt deg for når du vil gå av med pensjon? Ja, jeg har bestemt meg, men det er noen andre som avgjør det. Har tenkt å gå av ved 69, så får vi se hvordan det går til valget til «Om ti år ser høsten. ikke offentlig tjenestepen Vet du hva du vil sjon ut som i få i pensjon? dag. Det tror - Jeg har faktisk jeg ikke vi har ikke anelse. Men råd til.» jeg regner med jeg har til salt i egget. Hva vet du i dag som du gjerne skulle visst i 20-årene? -Alt. Tenk deg hvilken drømmesituasjon hvis jeg hadde sittet med den livserfaringen jeg har nå som 20-åring. Da hadde jeg vært ustoppelig. Men på den andre siden hadde jeg sikkert blitt motbydelig. Ha ha. Motbydelig selvsikker. Hvordan tror du offentlig tjeneste pensjon ser ut om ti år? – Ikke som i dag. Det tror jeg ikke vi har råd til. Hva skal du gjøre som pensjonist? Det er veldig mye jeg vil gjøre. Jeg er et ivrig friluftsmenneske, men jeg får gjort lite av det som ordfører. Som pensjonist kommer jeg til å være mye ute i naturen. Jakte og fiske, det er planen. NR. 03 2015 � KLP MAGASINET 39 Returadresse KLP Postboks 400 Sentrum 0103 Oslo Gjett hvor KLP Gullkoppen er på ferie i sommer! Gå inn på vår Facebook-side og bli med på Gullkopp-konkurransen fra 29. juni til og med 31. juli. Det blir flotte premier og vi trekker en vinner tre ganger i uken. Vi ønsker alle en riktig god sommer og lykke til med konkurransen! Denne flotte skinnbagen kan bli din hvis du gjetter riktig.
© Copyright 2024