1. No category

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015
Camilla Eline Andersen
Mot en mindre profesjonalitet «Rase», 9dlig barndom og Deleuzeogua>ariske blivelser (Andersen, 2015) Finnes elektronisk her: h.ps://hihm.academia.edu/ CamillaElineAndersen og her: h.p://su.diva-­‐portal.org/smash/
record.jsf?
pid=diva2%3A795293&dswid=-­‐6025 Camilla Eline Andersen
«Strata» av Pernille Snedker Hansen Camilla Eline Andersen
En begynnende utforsking av begrepet «rase» og hvorfor det kan
være produktivt å interessere oss for «rase»
Fra Rammeplanen:
«mange måter å være norsk på» (s. 8)
«det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen» og «sosiale, etniske, kulturelle,
religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til
barnehagen med ulike erfaringer» (s.8).
Assad Arif uttrykker:
«Mange tror jeg er norsk, men når jeg blir trøtt eller slapper av, hender det at jeg bommer
på språket. Den følelsen der, at alt stopper opp og blir annerledes fordi de skjønner at du
ikke er norsk likevel – den er kjip» (Youmanns, 2009, s.94).
Camilla Eline Andersen
En midlertidig forståelse av «rase»
Linda Martin Alcoff (2002) skriver at «rase» er:
a particular, historically and culturally located form of human categorization involving visual
determinations marked on the body through interplay of perceptual practice and bodily
appearance. Race has not had one meaning or a single essential criterion, but its meanings
have always been mediated through visual appearance, however complicated (s. 17-18)
Camilla Eline Andersen
Hva har «rase» med tidlig barndom å gjøre?
Sarwars (2010) i en kronikk skriver:
Kontordamen tok oss til side, ga oss et nytt tilleggsskjema og forsvant bak skranken.
«Skjema for minoritetsspråklige». Minoritetsspråklig jeg? Jeg protesterte. «Jeg er norsk,
barnet mitt er norsk. Du har gitt oss feil skjema. Dette må være for dem som ikke er stødig
i språket. De som kom til Norge for ikke så lenge siden kanskje». Til slutt ga jeg det jeg
trodde var nådestøtet: «Jeg er født i Norge, sønnen min er født i Norge. Vi er altså
norske». Det hjalp ikke. Jeg måtte fylle ut skjemaet. Jeg var ydmyket.
Camilla Eline Andersen
Et eksempel på en «rase»-hendelse med/i meg
Allerede eksisterende mangfoldsperspektiver for barnehagelærere
gjøre det utfordrende å engasjere seg med «rase»
I rammeplanen for barnehager står det at:
Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle uttrykk møtes i
respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag
for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir mulighet for å
utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter (
KD, 2011, s. 23)
Jeg har sporet to dominerende mangfoldsperspektiver:
1)  Sosiokulturelt perspektiv - kultursammenlikning
2) Ressursorientert tilnærming
Camilla Eline Andersen
«Rase» ser ikke ut til å være mindre virksom om vi utelater dette
ordet fra vårt vokabular
Solomos og Back (2000) skriver at til tross for et skifte av termer fortsetter
rasemessig diskriminering ved at:
‘the qualities of social groups are fixed, made natural, confined within a pseudobiologically defined culturalism’ (s.20).
Camilla Eline Andersen
Dominerende forståelsen i dag er at «rase» er sosialt konstruert
«Rase» som:
• Biologi/natur?
• Sosialt konstruert/kultur?
• Natur og kultur/sosiomaterielt?
• I min studie - som et foranderlig fenomen
(porøse lag)
Camilla Eline Andersen
Snakk mer om «rase»!
•  Flere mener vi må snakke med om «rase»
•  Finnes ikke én måte for å transformere «rase – «rase» må angripes fra flere kanter
•  Jeg har utforske «rase» som «hvit» - hvordan «rase» blir til med meg – altså en form
for hvithetsstudie
•  «Hvite» barnehagelæreres relasjon til «rase»
Camilla Eline Andersen
Hvordan utfordre «rase» og rasialisering fra posisjonen som «hvit»
•  Må gjøres varsomt, ellers kan lagene
sedimenteres enda mer
•  Jeg har arbeidet med Deleuze og
Guattaris positive forskjellsfilosofi, der
mennesker aktivt kan ta «rase» nye
steder – transformere dets
diskriminerende effekter
•  En form for mikropolitikk
Camilla Eline Andersen
En annen profesjonalitet – en mindre profesjonalitet
•  Et tillegg til den større, eller dominerende forståelsen av etisk profesjonsutøvelse
•  En mindre profesjonalitet innebærer altså noe mer
•  Svært etisk som tar utgangspunkt i det som skjer, og som vi ikke alltid kan forklare fordi
vi ikke gjenkjenner det via et allerede etablert privat/profesjonelt vokabular
•  En aktiv etikk - hva du/vi gjør med hva det (eksemplevis «rase»-hendelser) gjør med
deg/oss?
•  Og dette kan – om vi vil – knyttes til danning
Camilla Eline Andersen