1. No category

STYREPROTOKOLL
25. juni 2015
Til stede fra:
Styre:
Forfall.
Adm:
Møtested:
Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen,
Per Øyvin Sola, Torill Helgerud
John Skogmo
Oddbjørn Flataker
Melkefabrikken, Storhamargata 44, 2317 Hamar
Leif Helge som styreleder ønsket velkommen til styremøte i nye lokaler.
Sak 52 -2015: Godkjenning av innkalling og saksliste.
Vi tar sak nr. 55 som siste sak i styremøte.
Vedtak:
Innkalling og sakliste godkjent.
Sak 53 -2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 24 april 2015
Innkomne kommentarer er tatt hensyn i den endelig protokollen
Vedtak:
Protokoll fra styremøte 24.april godkjennes og underskrives.
Sak 54 - 2015:
Orienteringssaker
54 a Orientering om møter TYR har deltatt i.
54 b Rapport fra det organiserte avlsarbeidet
54 c Generell informasjon fra administrasjonen
Vedtak:
Orienteringene 54 a,54b og 54c tas til etterretning
55 -2015 Orientering om bruk av informasjonssystemet Connections for styret i TYR.
IT –leder i Geno Tore Søgård ga en generell orientering om Connection og dens funksjoner som kan
være aktuell for styre å ta i bruk.
Styret i Geno bruker dette aktivt og mener de har god nytte av dette systemet.
Fordelen er at en har et felles område som styresaker ligger og er tilgjengelig for de som er med i det
definerte felleskapet. Kommentarer er synlig for alle.
Man legger til kommentarer, og kan brukes i saksforberedelser.
All informasjon til styret er tilgjengelig, inkl. historiske data over tid.
Hensikten med et slikt system er at alle informasjon som styret har behov for et tilgjengelig for alle
som styremedlemmer.
Systemet brukes til å gi kommentarer, og vil da være synlig for alle. Det erstatter dagens målsystem
for f.eks. Sakslister, saksdokumenter, protokoller etc.
Kommentarer fra styret:
Bra orientering
1
Dette kan være et nyttig hjelpemiddel for styret, og vi må det må vurderes om f.eks. nettbrett blir obligatorisk å
bruke for alle i styret. Kostnader til de som i dag ikke har slik må vurderes om hvem som skal ta disse.
Vedtak
Styret kan som en oppstart ta dette i bruk for å legge ut forslag til styreprotokoller.
Sak 56– 2015 Regnskap pr. mai 2015
Det var med sakspapirene lagt ved regnskapsoversikt pr mai og kommentert opp mot budsjett slik
Inntekter:
Totale inntekter er om lag 475 tusen bedre enn budsjett som skyldes i hovedsak:
 Økt seminsalg utgjør ca. 140 tusen kroner.
 Ikke korrigerte økte tilskudd med 300 tusen.
 Mindre fakturerte inntekter fra DNA analyse med om lag 50 tusen.
Kostnader.
Totale er kostnader om lag 440 tusen mindre enn budsjett som skyldes i hovedsak:
 Varekostnader er om lag 145 tusen lavere, som skyldes lavere kostnader DNA analyser, ref.
mindre inntekter på samme område.
 Lavere lønnskostnader på om lag 200 tusen skyldes at det ble budsjettert full stilling
avlsforsker fra januar.
 Økte kostnader lokaler skyldes at vi betaler husleie både for nye og gamle kontorer tom juni
2015. (Dette var en av grunnene at vi ikke justerte inntektssiden når vi fikk 300 tusen mer i
tilskudd)
 Merkostnad årsmøte på om lag 70 tusen skyldes bla kurs for ledere i fylkeslagene dagen før
årsmøte som ikke er budsjettert
 Reisekostnader om lag 50 tusen mindre enn budsjett, men vil jevne seg noe ut over året.
 Noe mindre utbetalinger til rase og fylkeslag vil og jevne seg noe ut over året, da midler
prosjekter som inngår her kommer noe sener.
Vedtak.
Styret tar orienteringen om regnskap pr. mai til etterretning
Sak 57 – 2015 Søknad fra TYR Telemark – støtte Dyrskun
Saken skulle vært behandlet under sak 27-2015.
Støtte til lokallag skal normalt tas over bevilgninger fra 150 tusen potten.
Arrangement som Dyrskun, Dyregodagane, Agrissjå ol. er aktiviteter som kommer hele
ammekunæringen til gode, og må derfor og vurderes spesielt.
TYRs administrasjon deltar og på stand, lager materiell til auksjonskataloger, samt bidrar med beløp
til TYR prisen. Kostnader som belastes sentralt er i størrelse 15 -20 tusen kroner.
I og med at dette kan sees på som mer enn et lokalt arrangement er det ikke rimelig at et lokallag
som TYR Telemark tar hele kostnadene.
Styret hadde en god diskusjon om saken og gjorde slikt vedtak.
Vedtak:
TYR bevilger i inntil kr. 25000 til TYR Telemark for inndekking av kostander i forbindelse med
arrangementet Dyrskun. Kostnader dekkes opp mot dokumentert medgått kostnad fra TYR Telemark
opp mot bevilget beløp.
2
Sak 58- 2015 Kriterier for nasjonalt avlsarbeid på kjøttfe i Norge – endringer.
Kriterier for det nasjonalt avlsarbeid er et av de styrende dokumentene knyttet til TYRs overordna
avlsplan som ble vedtatt av styre i sak 100-2013, og senere revidert i sak 75-2014.
Styret vedtok og i sak 79-2014 å oppnevne en arbeidsgruppe for å evaluere testregimet på Staur med
slikt mandat:
Mandatet fra styret:
Arbeidsgruppa skal ha en evaluering/gjennomgang av dagens testregime med bakgrunn i
Regelverket for Fenotyptesten, med spesielt fokus på.
1. Mål og virkemiddel for fenotypetesten.
2. Prioriteringer knyttet til fôrregimet.
3. Grunnlag og krav for uttak av testkandidater, med utgangspunkt i raselagets avlsplan og
markedets behov for semin.
4. Gjennomgang av dagens regelverk for tildeling av testplasser.
Arbeidsgruppa har bestått av:
Fra styret: Erlend Røhnebæk og Magnus Johnsen.
Fra raselagene Charolais og Limousin: Runar Bakke, fra raselagene Hereford, Angus og Simmental:
Halvor Midtsundstad.
Sekr.: administrasjonen
Arbeidsgruppa har hatt 2 møte og levert sin innstilling til Avlsrådet i sak 10-2015.
Arbeidsgruppa hadde en grundig diskusjon rundt forslag som var sendt med sakspapirene og
Oppsummering / konklusjon.
Forslag til endringer ble oversendt Avlsrådet som behandlet saken i sak 10-2015
Seminokser.
1. Minsteantall seminokser pr. rase er 2, og totalt antall seminokser beholdes på dagens nivå 16. Dette
medfører at det allerede er tildelt 10 seminokser av det totale antallet.
2. Det defineres et minsteantall bruk/salg av semindoser pr rase for hver å få en seminokse. Salg av semin
med utgangspunkt i tall fra 2014 settes til 1000. Gjenbruk av semin skal tas inn i modellen, slik at og dette
kan påvirke antall seminokser. Indeksår settes til 2014.
3. Teksten i regelverk vedr semin, ordet førstegangsinsemineringer erstattes med insemineringer.
Tetplasser:
1. Dagens regelverk der antall seminokser og gjenbruk vektes med 80/20 endres til å vektes med 70/30.
2. Konsekvenser for endringer gjennomgås i avlsrådet hvert år i mai, og det gjøres vurderinger mellom raser
knyttet til:
1.1 Antall påmeldte okser pr. rase
1.2 Antall testplasser kan og måles opp mot antall medlemmer som har påmeldte okser til test, slik
tidligere regel om må ha et minsteantall oppdrettere for pr. testplass. (Eks minst en oppdretter pr
testplass).
1.3 Hvis et raselag ikke greier å fylle testplasser skal disse tildeles andre raselag etter innstilling fra
administrasjonen.
Forenklet test tas bort.
I og med at det for kommende testomgang 2015-2016 blir endringer anbefaler arbeidsgruppa at Avlsrådet gjør
justeringer mellom Hereford og Simmental, slik at Hereford får nesten like mange som for testomgangen 20142015.
Forslag til nye kriterier.
(Foreslåtte endringer i kursiv)
I følge avlsplanen av 2001 skal prinsippet om en differensiering av testplasser for de fem store raser
videreføres etter utvidelsen av testkapasiteten i 2003. Differensiering av testplasser mellom rasene er
videreført jfr. Avlsplanen.
3
Økonomiske hensyn
Styret i TYR ser ingen mulighet til å benytte fellesskapsmidler på raser som ikke har over 1000
førstegangsinsemineringer på årsbasis. Dette fordi TYRs utgifter ved driften av Staur i stor grad
finansieres av inntekter fra sædsalget.
Avlsmessige hensyn
I avkomsgranskingen kreves det minst 250 kalvinger på NRF-kyr med mer enn én kalving for at en okse
kan avkomsgranskes med tilfredsstillende sikkerhet. Om lag halvparten av kjøttfeinsemineringene
foregår på ammeku, mens den andre halvparten foregår på mjølkeku. Det vil si at det må være minst
fem hundre insemineringer som gir drektighet for at det skal bli 250 kalver i krysning med NRF. Videre
er cirka 15 prosent av kalvingene i krysning med NRF etter førstegangskalvere av NRF. Her blir tallene
for usikre til at de kan brukes og kan derfor ikke bli med i beregningene. I tillegg er noen av
krysningskalvene etter eliteokser av kjøttfe. Det må derfor bli født cirka 300 kalver i krysning med NRF
for å gi stor nok avkomsgruppe etter én seminokse.
Det bør være minst to seminokser av en rase per år for å ha noe å sammenligne med. Da det må bli
født minst 300 kalver per okse i kryssing med NRF per år vil det si minst 600 kalver for to okser. Og
dermed minst 1200 kalver totalt (ammeku og mjølkeku som mødre til kalvene) per år etter inseminering.
Øvrige hensyn
Dersom en rase skal få tilgang på testplasser må den vise seg å være interessant for norske
ammekuprodusenter, TYRs medlemmer og storfenæringen for øvrig. I forutsetningene som er listet opp
under er det derfor satt klare krav til mordyrtall og seminbruk.
Testing kan med bakgrunn i disse grunnprinsipper foregå på to forskjellige nivåer; fullverdig test og
forenklet test.
FULLVERDIG TEST
o Minimum 500 mordyr i SFK
o Minimum 1000 insemineringer på årsbasis
o Krav til påmeldte dyr og besetninger/fedre
o Antall plasser tildeles etter gjeldene regler
o Test i henhold til Avlsplan (semin)
Beregningsmodellen er satt opp av avlsmessige og markedsmessige hensyn.
Antall seminokser av en rase bestemmes ut fra forbruket av rasen. Forbruket er viktig
av økonomiske hensyn men minst like viktig å få store nok avkomsgrupper bak en
okse.
Videre er det ikke noe avlsmessig poeng å ha store avkomsgrupper bak en okse
dersom det ikke er noe gjenbruk av de norske seminoksene. Det hadde vært billigere
å produsere all sæden fra én okse. Det må derfor være et poeng at sæden skal
brukes igjen i renavlen dersom det skal tas ut flere seminokser av en rase. Gjenbruk
tas derfor med i modellen.
Modell for fordeling av testplasser:
1. Antall testokser tatt ut til semin
2. Gjenbruk av norsk semin i renavl
70%
30%
Totalt antall seminokser fra raser med nasjonal avl skal totalt være 16.
Antall testokser pr. rase må minst være 2.
Seminsalg pr ny 1000 kan utløse en ny seminokse, men med semintall for 2014 som indeksår.
4
Tallene fra SFK er pr. 31. desember hvert år (årsoppgjør i Storfekjøttkontrollen).
Krav til antall påmeldte testkalver og antall påmeldte besetninger/ fedre er:
-
Antall påmeldte testkandidater
Minst dobbelt så mange påmeldte testkandidater* som antall tildelte testplasser
-
Antall påmeldte besetninger
Testkalver fra minst like mange besetninger som antall tildelte testplasser.
* Testkandidat = oksekalv innrapportert til Storfekjøttkontrollen innen gjeldende frist i mai og
påmeldt ved P-bevis til TYR innen gjeldende frist.
Vedtak
Forslåtte endringer i «Kriterier for nasjonalt avlsarbeid på kjøttfe», behandlet i arbeidsgruppe
Evaluering av testregimet for Staur og sak 10-2015 i Avlsrådet gjøres gjeldene som kriterier fra
nasjonale avlsarbeidet fra testomgangen 2015-2016.
Sak 59 -2015 Regelverk for Fenotypetesten – endringer
Saken knyttet til revidering av Regelverk Fenotypetesten har vært behandlet tidligere av styret i sake
33-2015, 47-2015.
Med henvisning til sak 58- 2015, sak 33-2015 og sak 47-2015 der styret behandlet sak knyttet til pkt.
12.1, pkt 12.2.2 nytt pkt. 12.2.4.
Vedtak i styret i sak 47-2015 var slik:
Vedtak
Foreslåtte endringer i Regelverk for Fenotypetesten versjon 17, pkt. 11 Pris selge oksen til TYR, samt
pkt.12.2.2 og nytt pkt. 12.2.4 gjøres gjeldene for testomgangen 2015-2016
Regelverket har nå vært grunnlagsdokumentet som ble behandlet i arbeidsgruppe: Evaluering av
testregimet på Staur, ref. vedlegg i sak 59-2015.
Forslag til endringer i regelverket for Fenotypetesten versjon 17, ble behandlet av Avlsrådet i sak 132015 og fra referatet gjengis.
Sak 13: Endringer i regelverket for fenotypetest
Avlsrådet har tidligere anbefalt og styret i TYR har vedtatt at ikke auksjonsgodkjente okser på
Fenotypetesten ikke skal brukes i avl og dermed slaktes. Limousin kom med ønske i møtet om å
endre dette i punkt 10 i Fenotyperegelverket at ikke auksjonsgodkjente okser skal være mulig å tas
hjem. Avlsrådet diskuterte forslaget, men avviste forslaget.
Vedtak: fenotyperegelverket for testomgangen 2015-2016 vedtas slik forslaget foreligger.
Vedtak:
Styret har gjennomgått foreslåtte endinger, slik det kommer fram i tidligere vedtak og nå med endelig
versjon, og godkjenner regelverket for fenotyptesten, versjon 17 som gjeldene regelverk for
testomgangen 2015-2016.
5
Sak 60-2015 Oppsummert konsekvenser årets jordbruksoppgjør. – Hva nå?
Det var med sakspapirene laget en oppsummering knyttet til prosessen for TYRs kravdokument til
jordbruksoppgjøret 2015-2016.
Styre hadde en grundig diskusjoner rundt prosessen, utformingen av krav, kommunikasjon om kravet
til fylkeslag osv.
Selv om de fleste gir uttrykk for at det er ammekua som er løsningen for et stadig voksende
underskudd av storfekjøtt i Norge, så er det ikke like tydelig å se at dette bli konsekvens av kravet til
faglaga som presenteres over for departementet.
Resultater for året, når en ser bort i fra økt priser fra markedet og skatte og rente effekter at netto
økte inntekter fra jordbruksoppgjør slik endringer
Ordning / tilskudd
Kvalitetstillegg
Driftstilskudd
Husdyrtilskudd (1-25)
Husdyrtilskudd (25-50)
Beitetilskudd
Utmarksbeit
Antall
Dyr /areal
7500 kg
30
30
5
60
60
Dagens sats
3,70
2875
3980
800
438
396
SUM ENDRING TOTALT
Sum endring pr.ammeku
Omregnet til pr.kg levert slakt
Endring
0,30
25
0
0
0
0
Ny sats
4,00
2900
3980
800
438
396
Sum endring
2250
750
-0
0
0
0
Kr 3000
Kr 100
Kr 0,40
TYR mener at årets jordbruksoppgjør ikke gir nødvendige signaler om økt produksjon av norsk
storfekjøtt med basis i norske ressurser.
Det er derfor nødvendig med en helt annen strategi for økt matproduksjon i Norge, og derfor må det
tas nye grep for å stimulere til at dette skjer.
Å ikke utnytte Norge som et grasland for å produserer det som vi har de beste forutsetninger for, er
svært defensiv holdning.
TYR har derfor utfordret faglaga skriftlig, i forhold til om de har en strategi for økt
storfekjøttproduksjon på norske ressurser.
Det er helt nødvendig at et samlet norsk landbruk tar dette på alvor, og derfor må det et samarbeid
til slik at vi kan få en felles strategi for økt norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua.
Hvis ikke blir situasjonen den at vi importerer nesten halvparten av det storfekjøttet norske
forbrukere har behov for framover.
Innlegg i media tyder at det der er fortsatte en stor vei å gå, for at alle kan enes om hva er den største
Styret hadde en god diskusjon og konkluderte slik
Krav knyttet til neste års oppgjør blir et sentralt tema på Ledersamlingen. Økonomiutvalget bør lage
noen konkrete problemstillinger som kan bli tema som er grunnlag for utforming. Årets
kravdokument kan være grunnlaget for diskusjonen i møtet.
Vedtak:
Styret tar gjennomgang av TYRs kravdokument for jordbruksoppgjøret 2015-2016 til etterretning.
Økonomiutvalget kommer med innspill til oppgjøret 2016-2017 til Ledersamlingen i oktober
6
Sak 61 -2015 Valg av varerepresentant til årsmøte i Geno
TYR har ifølge Geno sine vedtekter en utsending til deres årsmøte. Styret hadde saken opp i sak 43-2014 og
gjorde slikt vedtak:
Styreleder velges som TYRs utsending til Genos årsmøte.
Årsmøte til Geno er i 2016, 15-16 mars som og kolliderer med TYRs årsmøte.
Styret hadde en prinsipiell diskusjon rundt representasjon i Geno årsmøte. Tidligere vedtak om at styreleder
representerer TYR står, men at det velges en vararepresentant.
Vedtak:
Nestleder i styret er varerepresentant i Genos årsmøte.
Sak 62 –Utnevnelser av deltakere i Økonomiutvalget i TYR
Det er styret som oppnevner deltakere i Økonomiutvalget som normalt gjøres på 1. styremøte etter årsmøte.
Dagens deltakere er: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Konshaug fra styret. Øystein Finsrud og Hans Gunstad fra
medlemmene.
Styret hadde en prinsipiell diskusjon rund sammensetning av Økonomiutvalget. Konklusjon er at styreleder må
være representert i utvalget. Økonomiutvalget kan konstituere seg selv på første møte, og styreleder kaller inn
til første møte.
Vedtak
Økonomiutvalget vil bestå av følgende medlemmer:
Leif Helge Kongshaug og Magnus Johnsen fra styret. Øystein Finsrud, Erling Gresseth og Svein Eberhard Østmo
fra medlemmene.
Sak 63 –Ramme årets lønnsoppgjør
Administrasjonen hadde med sakspapirene foreslått en ramme for årets lønnsjusteringer, med bakgrunn i at
det er flere nyansatte som har avtale om lønnsjusteringer etter 6 mnd. Vedtak:
Administrasjonens forslag til ramme for lønnsjusteringer 2015 vedtas.
Sak 64 -2015 Eventuelt
Ingen saker meldt
Sak 65 -2015 Åpen post /evaluering av styremøte
Styret hadde en god evaluering av styremøte
Hamar 25. juni 2015
Leif Helge Kongshaug
Magnus Johnsen
Inger Johanne Bligaard
Vermund Lyngstad
Torill Helgerud
Per Øyvin Sola
Kopi sendes: John Skogmo
Neste styremøte 26-27 august Nord Rogaland
7