1. No category

Pedagogisk psykologi for
småbarnsavdelinger
Charlotte U Johannessen
RBUP
cuj-14
Små barn i barnehagen
 Tilknytningsteori som referanseramme for å forstå barnas
emosjonelle og sosiale utvikling
 Sekundære tilknytningsrelasjoner i barnehagen
 Primærkontaktmodell
 Voksnes relasjonskompetanse
 Samarbeid med foreldre
cuj-14
Tilknytningsteori som forståelsesramme
 Tilknytningsteori omhandler samspillet mellom tilknytning og
omsorg.
 Tilknytningsteori blir regent for å være den viktigste psykologiske
teori for å forklare hvordan både barn og voksne forholder seg til
nærhet, beskyttelse og omsorg på den ene siden og selvstendighet,
oppdragelsesglede og vekt på egen stryke og evner på den andre
siden
 Tilknytningsteori danner grunnlag for å forstå barns sosiale og
emosjonelle utvikling
(Broberg & Hagström, 2012, Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2011)
CUJ-14
Tilknytningsteori; definisjonsavklaring
 Tilknytning:
• Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen
person. Det varer over tid og kommer til uttrykk gjennom
tilknytningsatferd (Ainsworth m.fl, 1991)
• En relasjonsspesifikk prosess mellom foreldre og barn, som utvikler
seg til et spesifikt ”psykologisk bånd” mellom dem
(Broberg & Hagström, 2012)
 Tilknytningsstil:
• Viser både til en tilstand av å være tilknyttet og til kvaliteten ved
individets tilknytning (Kvello, 2010)
CUJ-15
Transaksjonsmodellen (Sameroff, 2000)
 En modell for å forstå barns utvikling
 Utvikling skjer gjennom dynamisk utveksling mellom barnet og
miljøet over tid. Barnets psykologiske behov og foreldrenes
responser vil utvikle seg over tid på en gjensidig regulerende måte.
 Barns erfaringer i relasjoner med andre nære voksne i sitt miljø, er
også sentralt for barnas utvikling og tilknytning .
• Barnehagens rolle viktig!
 Stor mulighet for endring og reparasjon i relasjoner
(Drugli, 2014, Sameroff, 2000; Smith, 2010)
CUJ-15
Transaksjonsmodellen (Sameroff, 2000)
Voksn mottar
svar
Voksen svarer
Barn gir signal
om noe
Barn får svar
Barn får nytt svar
Voksen ser og
forstår meg
cuj-15
John Bowlby (1969/88)
• Utviklet tilknytningsteori fra
utviklingspsykologi,
evolusjonsteori, biologi og
systemteori
• Barn vil søke nærhet og
kontakt med bestemte voksne,
spesielt i situasjoner der barna
er redde, trette eller syke
• Barn vil knytte seg til sine
omsorgspersoner uavhengig av
hva slags omsorg de får – det
er et biologisk betinget behov
• Relasjon er like grunnleggende
som mat og drikke!
• Indre arbeidsmodeller
CUJ-15
Mary Ainsworth (1978/91)
• Videreutvikler tilknytningsteori
med kognitiv teori og
utviklingspsykologi
• Utviklet ”Fremmedsituasjonen
”, en konstruert setting der
kvalitet på tilknytningen mellom
barn og omsorgsperson måles
• Moderat grad av stress, der fokus
er på barnas reaksjoner i
atskillelse - og
gjenforeningssekvenser
• Identifiserte kjerneelementer ved
trygg og utrygg tilknytning
CUJ-15
Tilknytningsmønstre/ stiler
 Trygg tilknytning
 Utrygg/unnvikende tilknytning
 Utrygg/ambivalent tilknytning
 Desorganisert tilknyting
cuj-15
cuj-14
Barn med trygg tilknytning
 Barnet søker trøst og tar i mot trøst hos de voksne det føler seg
tryggest på når tilknytningssystemet aktiveres
 Barnet lener kroppen inn mot den voksne, blir avslappet og
rolig
 Barnet søker nærhet hos de trygge voksne i rolige aktiviteter
 Barnet ”lader batteriene” hos sine trygge voksne; visser trygg
base atferd (trygg base og sikker havn)
 Barnet søker bekreftelser fra de trygge voksn når de er usikre
på noe og har oversikt over hvor de voksne befinner seg
 Barnet ber om hjelp når det trenger det
cuj-15
Barn med trygg tilknytning
 Barna viser stort sett et lett humør og liker å leke med de
voksen
 Barna følger gjerne voksne oppfordringer og forslag
 Barna lar seg irettesette av voksne og viser tydelig tegn på
skam, skyld eller dårlig samvittighet
 Barna takler overgangssituasjoner i løpet av dagen slik det er
forventet ut fr alder og utvikling
 Ved levering viser barna generelt positive følelser overfor de
trygge voksne, spesielt når barnas tryggeste voksne er der
(Broberg og Hägstrøm, 2012)
cuj-15
Barn med utrygg/ unnvikende tilknytning
 Barnet søker ikke trøst hos de voksne når tilknytningssystemet aktiveres;
de tar seg sammen og forsøker å ordne opp selv
 Barna er generelt mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn
følelsesmessig kontakt med voksne eller andre barn
 Barna søker lite kontakt med de voksne, de klarer seg godt på egenhånd
og er derfor lette å overse
 Når voksne tar kontakt, kan det virke som om barnet ikke har oppfattet
initiativet til kontakt/ samspill
 Barna svarer ofte på voksnes kontakt ved å få hjelp til å løse noe praktisk,
søker ikke følelsesmessig kontakt
 Barna søker sjelden voksnes oppmerksomhet for å vise frem noe eller for
å dele noe med de voksne
(Broberg og Hägstrøm, 2012)
cuj-15
Barn med utrygg/ ambivalent tilknytning
 Tilvenningsperioden er ofte vanskelig for barn med utrygg ambivalent
tilknytning, og for foreldrene og for tilknytningspersoner!
 Både levering og henting tar lang tid og barna viser varierende
følelsesmessige uttrykk, dette på grunn av foreldrenes vekslende støtte
 Barnet søker trøst hos de trygge voksne når tilknytningssystemet
aktiveres (ofte), men de blir sjelden rolig av den støtte som tilbys
 Barnet kan være sutrete og irritert store deler av dagen, uten at det
kommer frem klare årsaker til barnets tilstand
 Barna har vanskeligheter med å følge dagens rutiner, de får ofte
irettesettelser og korreksjon, som kan føre til store konflikter
(Broberg og Hägstrøm, 2012)
cuj-15
Tilknytning
→ Felles for kategoriene trygg og utrygg tilknytning er at de er
organisert; i det første leveår har samspillet mellom voksen og
barn vært tilstrekkelig konsekvent og begripelig slik at barna har
dannet seg en fungerende indre arbeidsmodell av seg selv
sammen med omsorgspersonen. Barna utvikler en strategi for å
optimalisere sine muligheter for å få sine tilknytningsbehov
dekket
→Kategori D- desorganisert tilknytning, kjennetegnes ved at barna
mangler en organisert strategi i samspillet med foreldrene
(Broberg mfl, 2008)
cuj-14
Tilknytningshierarki
 Barn kan knytte seg til mer enn 1 omsorgsperson, antall må
sees i forhold til barnet kapasitet
 For små barn ser det totale antallet ut til å være mellom 1-5
tilknytningspersoner (Van Ijzendoorn & Sagi-Scwartz, 1999)
 Hierarkiet bestemmes av:
• Hvor mye tid hver tilknytningsperson bruker på omsorg med barnet
• Kvaliteten på den omsorgen som gis
• Hvor mye emosjonell investering i barnet hver av de voksne foretar
• Omsorgspersonens gjentatte tilstedeværelse over tid
(Broberg & Hagstrøm, 2012)
cuj-14
Sekundære tilknytningsrelasjoner
 Mange barn begynner i barnehagen rundt 1 års alder. Dette
er en sårbar periode i forhold til deres
tilknytningsetablering;
• De prøver ut sin tilknytningsstrategi i samspillet med
foreldrene (søke trygghet / støtte til utforsking)
• De er sårbare når det gjelder atskillelse fra foreldrene:
barnas kognitive ferdigheter er begrenset i forhold til å
forstå hva som skjer når foreldrene er borte
(objektkonstans) –fører ofte til høyere stressnivå
cuj-14
Sekundære tilknytningsrelasjoner
 Barn har behov for en sekundær tilknytningsperson i barnehagen
• Hjelpe barna med å håndtere og regulere sine følelser
• Gi barna en trygg base og støtte i sin utforsking –redusere stressnivå
 Alle barn trenger en kompletterende tilknytning i barnehagen!
 Noen barn har behov for en kompenserende tilknytning; der det er
mange risikofaktorer og belastninger
(Broberg mfl, 2006, Drugli, 2014, Hagstrøm, 2010)
cuj-14
Primærkontaktmodellen
 Bygger på Lene Linds erfaringer fra Danmark og er forankret i
tilknytningsteorien
 Det skaper trygghet for barnet å vite hvem ”deres” voksne er,
og målet er at barnet skal knytte seg til sin primærkontakt
 Når denne tilknytningen er etablert kan den brukes som en base
for utforsking av andre relasjoner og barnehagens miljø
 Vil ha betydning for barnets oppfattelse av seg selv og sine videre
samspillserfaringer med andre voksne og barn
cuj-14
Primærkontaktmodellen
 Modellen er særlig viktig:
• Ved oppstart i barnehage, tilvenningsperioden er her sentral
• Små barn i barnehage trenger en sekundær tilknytningspersonanvende modellen over tid
• Stor betydning og barn med utrygg tilknytning og barn i
risikofylte omsorgssituasjoner
• Primærkontakten kan i sitt samspill med barna bli en
betydningsfull voksen i deres liv; blir en trygg
tilknytningsperson.
• Det er viktig for et barn å ha minst en trygg
tilknytningsrelasjon; enten hjemme eller i barnehagen, men
helst begge steder! (Drugli, 2014, Lind, 2000)
cuj-14
Relasjonskompetanse
 Primærkontaktmodellen stiller krav til personalets
relasjonskompetanse;
 “Evne til å se det enkelte barn på dets egne premisser
og tilpasse sin atferd til barnet uten å legge fra seg
lederskapet i relasjonen - samt evne til å være autentisk
i kontakten med barnet” (Juul og Jensen, 2002)
 Kan anvendes i alle profesjonelle relasjoner med barn og
voksne
 Krever innsikt hos de ansatte i forhold til sitt eget bidrag i
relasjonen til de ulike barna: ulike metoder kan anvendes
for å kartlegge dette i personalgruppene
cuj-14
Relasjonskompetanse


Barn med trygg og utrygg tilknytning vil bringe med seg ulike
erfaringer i samspillet med de voksne
Det er mulig å endre relasjonskvalitet mellom personalet og barn;
dette krever endringsvilje og veiledning
• Informasjon; om barns utvikling, behov, voksenrollen
• Lek for å fremme gode relasjoner; gjerne ved bruk av video
• Endring av oppfatninger og holdninger; gjennom faglig refleksjon og
veiledning
• Økt sensitivisering og tilpasset respons; gjerne ved bruk av video

Relasjonskompetansen utvikles i et system; barnehagen som
system vil påvirke kvaliteten i relasjonsarbeidet
(Drugli, 2014)
cuj-14
Fargeskjema (Pape, 2010)
Kartlegger den voksnes relasjon til barna med ulike farger:
 Røde barn er de du gir privilegier og du blir umiddelbart glad i han/henne
og forstår barnet godt. Dette barnet føler du det er spesielt lett å elske.
 Det svarte barnet får det til å koke over i deg. Dette er et barn du ikke alltid
forstår, og det er ikke spesielt lett for deg og elske dette barnet.
 Blått barn tar sjelden eller aldri kontakt med deg. Og du tar sjelden eller
aldri kontakt med dette barnet.
 Grønt barn har du utmerket kontakt med.
cuj-14
Fargeskjema (Pape 2010)
Samleskjema
Barn:
Henrik
Barn:
Siri
Barn:
Marius
Barn:
Camilla
Voksen:
1
Blå
Voksen:
2
Blå
Voksen:
3
Rød
Svart
Rød
Grønn
Grønn
Grønn
Rød
Svart
Svart
Svart
cuj-14
Positive relasjoner
 Relasjoner preget av
•
•
•
•
•
•
•
Sensitivitet, hvert barn blir sett og forstått som den hun/han er
Anerkjennelse – basert på genuin tillit til og respekt for barnet
Nærhet og varme
Trygghet
Stabilitet
Positiv ledelse – basert på en trygg voksenrolle
Tilpasset stimulering
(Drugli, 2014)
cuj-14
cuj-14
Struktur og rammer på småbarnsavdelinger
 Primærkontakt for alle barn på avdelingen
 Fast struktur på dagene i løpet av en uke
 Rytmer; aktivitetene gjennomføres på samme måte,
gjerne med samme voksne, spesielt i rutinesituasjoner
 Fokus på rutinesituasjoner den første tiden i barnehagen
 Forutsigbarhet, bruk av konkreter og visuell støtte
 Forberedelse; før overganger og skifte av aktivitet
 Utstrakt bruk av små grupper
(Johannessen & Mikkelsen, 2015)
CUJ-14
Hva fremmer godt samarbeid med foreldre?
 Refleksjon over egne holdninger; til foreldrene og foreldresamarbeid
 Start før barnet starter; sende informasjon til foreldre om barnehagen,
avdeling, rutiner, ansatte før oppstart
 Ha en plan for samarbeidet; som gjennomgås på avdelingen, lager plan for
implementering
 Avklare forventinger; utgangspunkt i at foreldre er en gjensidig
samarbeidspartner! Inviter foreldre til dialog!
 Besøk; noen barnehager gjennomfører hjemmebesøk før oppstart og andre
inviterer nye barn på besøk før oppstart
 Positiv kontakt; gi bevisst positiv informasjon til foreldre om barnets
utvikling og positive episoder
 Åpen kommunikasjon – også om problemer; vektlegge stor grad av åpenhet
i kommunikasjon med foreldrene, viktig for å bygge tillit. Ta opp
bekymringer på et tidlig tidspunkt!
(Drugli, 2014)
CUJ-14
Faser i foreldresamarbeid
 Fase 1: Første kontakt med foreldrene i tilvenningsperioden.
 Fase 2: Ordinære foreldresamtaler to ganger pr år.
 Fase 3: Fra undring til bekymring
• Ekstra samtaler barnehagen har med foreldre som handler om undringer og
bekymringer for barnet
• Start tidlig! Ingenting er så lite at du ikke kan undre deg med foreldre om hva
endringer kan handle om. Få foreldre tidlig med i undringsfasen
• Inviter til ny samtale etter 2-3 uker for å vurdere tiltak som er iverksatt
hjemme og i barnehagen
• Videre prosess; etter 2-3 samtaler: felles fokus og enighet i videre arbeid /
uenighet om endringer og tiltak- behov for å gå videre i bekymringsprosessen,
trekke inn andre etater (Johannessen og Mikkelsen, 2015)
CUJ-15
Modell for foreldresamtaler ved bekymring
Styrer og barnehagelærer, som har ulike roller i samtalen og i
videre oppfølging av barnet og foreldrene, deltar i samtalen
 Styrer er i sin rolle som leder for barnehagen, hovedansvarlig for
foreldresamarbeidet.
• Det er styrers ansvar å ta opp med foreldre når noe i samarbeidet
ikke følges opp, eller det er snakk om bekymringer knyttet til
barnet og samarbeidet med foreldrene.
• Det er styrers ansvar å innkalle til samtalen og oppgi agenda for
hva som skal snakkes om.
• Styrer har ansvar for å lede samtalen, invitere foreldrene med i
dialogen i møtet, skrive referat, innkalle til neste møte og
involvere andre etater ved behov- ansvar for videre henvisning
Johannessen & Mikkelsen, 2015
Modell for foreldresamtaler ved bekymring
 Barnehagelærer/ primærpedagog:. Pedagogens oppgave er å
gi en beskrivelse av hvordan barnet trives og utvikler seg.
• Pedagogen beskriver barnets intensjoner, følelsesmessige
relasjoner, kontakt og reaksjoner i samspill med barn og
voksne.
• Legge frem konkrete beskrivelser av endringer i barnets
atferd. Dette kan gi foreldrene et innblikk i hvordan barnet
har det i barnehagen
(Lind, 2000, Johannessen og Mikkelsen, 2015)
Johannessen & Mikkelsen, 2015