Eksempel på en relasjon. Med fokus på relasjoner og kommunikasjon Modul 1 for PPT. Onsdag 19.06 – 2013. Erik Nordgreen – Læringsmiljøsenteret STAVANGER AFTENBLAD LEI PER INGE ”KAN NOEN SNART STAPPE EN ULLSOKK I MUNNEN PÅ PER INGE TORKELSEN? EVENTUELT SENDE HAM NORDOVER MOT BERGEN DER FOLK LETTERE VIL FORSTÅ HANS SÆRE HUMOR OG TRISTE UTTALELSER.” DRITTLEI NABO. DEFINISJONER «Hvordan vet man at man fisker når man ikke får fisk…?» HVA ER VEILEDNING Beskriv «veiledning» med max 3 enkle setninger. Bruk gjerne verb. 1: Individuelt – 4 minutter 2: Gruppen – 7 minutter 3: Plenum Veiledningstradisjoner Terapitradisjonen: Håndverkstradisjonen: Få fram veisøkers egne opplevelser, erfaringer og tanker om utfordringen, for å bli bevisst handlingsvalg som foreligger. Modell-læring, bidrar med kunnskap og erfaringer, viser hvordan, gir eksempler, råd, korrigerer, roser. Lytte og støtte Veisøker lytter, prøver ut i egen praksis. Refleksjon og handling: Eksperttradisjonen: Fremme refleksjon over praksis. Skape sammenheng mellom • teori og praksis. • det de sier de gjør og det de gjør. Den som har «sikker» kunnskap. Den klienter og pasienter er overlatt til å stole på. Få fram begrunnelser for handlinger. De som tester, diagnostiserer og foreskriver rett medisin og tiltak. En touch av veiledning… . TANGENTMETODEN Komplementære innspill . STRUKTUR Positiv bekreftelse. RELASJONER Hvem er dette….? . Relasjonskompetanse.  ”Relasjonskompetanse er veien å gå for å kjenne folk og lede dem ved interesse og kjærlighet for deres person.  Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker  Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner. Den gir grunnlag for forutsigbarhet, og for en grunnleggende tro på at motparten har gode hensikter med sine handlinger. (Spurkeland). Aktørperspektivet sin relevans for relasjonsbygging. 1.   2.   3.   Motstand, barrierer og boikott. Hvem definerer fenomenet. Hvem definerer seg som den som boikotter. Identifisere rasjonale. Tilsynelatende motstand kan ha en anstendig begrunnelse. Denne kan etterspørres. «Den Gode Hensikt» Gode intensjoner foreligger ofte - noen ganger i kamuflert utgave. Gode intensjoner kan skapes. Antagelsen om at verden kan se annerledes ut fra andres ståsted er avgjørende. Paulo Freire. «De undertryktes pedagogikk.» Deltakelse. Nysgjerrighet Kraft til forvandling ETIKK Mulige utfordringer LP-veiledning balanserer mellom å:  Anerkjenne god praksis  Utfordre uhensiktsmessig praksis Få møtepunkt mellom veileder og gruppen:  Ryddig samarbeid fremmer god relasjon  Relasjonsbygging trenger ikke være tidkrevende Prioritere hva en skal velge å adressere:  Mottatt veiledningsgrunnlag eller egen agenda.  Veileder og gruppen kan se ulike behov. Sikre gruppeleder sin legitimitet.  Egne treff med gruppeleder.  Kontakt med skolens ledelse. Profesjon og Makt.  Den profesjonelle part har hovedansvar for relasjonen.  PPT og Skole er begge profesjonelle parter.  Prinsipielt kan en likevel tenke at veileder er den hovedansvarlige for at gode relasjoner utvikles.  I et pragmatisk lys er det gjerne hensiktsmessig. Urettferdighet kan bli en forutsetning. Ulike perspektiver på handlinger og læring. Kontekst System Læringsmiljø Hjemmeforhold Personen i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Relasjoner Individ Aktør Personens individuelle forutsetningerStabile handlingsmønstre Diagnoser Personens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier 15 Et samarbeid i vranglås. Veileder usikker på sin rolle. Lite struktur i møtet. Lærerne opplever at LP er bestemt uten deres medvirkning. Veileder og lærerne kjenner Ikke hverandre. Manglende plan for når Gruppen skal ha veiledning. Veileder kan ikke analysemodellen godt nok. Lærerne ønsker sakkyndig vurdering. Gruppen ønsker ikke veiledning Lave forventninger til PPT Lærerne opplever Veiledning som kritikk. Lærerne er redd for å vise at de Ikke kan analysemodellen. PPT omtales negativt ved denne skolen Gruppeleder føler seg litt overkjørt. Veileders rolle ikke godt nok avklart. Struktur, verktøy og saker LP-grupper kjennetegnes ved:  En definert møtestruktur   Bruk av analysemodell Saker knyttet til enkeltlærers pedagogiske praksis. Noen grupper praktiserer:    Utydelig møteledelse Generelle diskusjoner og gode tips Tar opp omfattende felles utfordringer. LP-veiledning fokuserer disse tre områdene.  Veileder og gruppen trenger felles forståelse.  Veileder kan be om tillatelse til å utfordre. Veisøker: Du er lærer i 9 klasse på Tiriltutten skole. I klassen går Ramona. Hun skaper mye uro og får andre med seg. Hun går rundt i klassen, svarer frekt og protesterer på det meste. Hun presterer lavt i de fleste fag. Men i engelsk utmerker hun seg med gode ferdigheter. De timene hun er alene med assistent er klassen litt roligere. Du tenker at Ramona og klassen vil ha best av at hun får flere timer utenfor klassen. Samtidig er du interessert i at hun oppfører seg bedre og lærer mer i timene dine. Utfordringen legger du frem i LP-gruppen. VELG: 1. Veisøker 2. Veileder 3. Gruppeleder 4. De andre er vanlige gruppemedlemmer. LAG: 1. Problemformulering 5 min 2. Målformulering 5 min 3. Analyse med opprettholdende faktorer 20 min 4. 2-3 tiltak med logisk tilknytning til noen av de opprettholdende faktorene. 10 min. RELASJONSKOMPETANSE OG SOFT-SKILLS. DESIGN, SYTRÅD OG ASKØYFERGEN. Affektiv inntoning – Daniel Stern Digital og analog kommunikasjon – Gregory Bateson Triangulære relasjoner: . Per Lise Glenn Gordon FINN SKAARDERUD ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud. «ETIKETTER UTEN ETIKETTE» . Generelt om kommunikasjon  Fra latin: communicare, «gjøre felles»  Kommunikasjon er uunngåelig  Mer enn utveksling av informasjon Hvordan skape en forskjell som utgjør en forskjell? Spørsmål som kan tilføre ny informasjon (Etter Liv Gjems 1995)  Spørsmål som utforsker forskjeller  Effektspørsmål  Triadiske spørsmål  Hypotetiske spørsmål Spørsmål som utforsker forskjeller Dette innebærer å stille spørsmål om forskjeller mellom:  Personer: ”Hvem blir mest berørt av…”, ”Hvem reagerer sterkest…”  Relasjoner: ”Hvem har best kontakt med eleven…”, ”Når snakker du greit med denne eleven”  Ideer, Observasjoner, vurderinger og verdier: ”Hvordan forklarer foreldrene oppførselen…”, ”Hva gjør han i gymtimene..»  Opplevelser knyttet til fortid eller framtid: ”Hvordan opplevde du endringene i klassen…”, ”Hvordan har du endret deg…” Hensikten med utforskende spørsmål  Få tak i ulikheter i forståelse/tenkesett  Avdekke forskjeller i teoriog praksissyn  Påpeke nyanser og synliggjøre nye handlingsalternativ Effektspørsmål  Handler om hvilken virkning en væremåte, handling eller framgangsmåte kan ha på andre.  ”Hvordan tror du de andre elevene vil reagere på dette?”  Handler om hvordan andres væremåte og handlinger har effekt på en selv:  ”Hvordan synes du denne atferden har innvirket på din hverdag?”  Avgjørende å få innsikt i hvordan man påvirker og blir påvirket her og nå. Hensikten med Effektspørsmål  Klarlegge gjensidigheter i hendelsene.  Oppmerksomheten rettes mot det veisøker har observert hos seg selv og andre.  Spørsmålene beveger seg i nåtid, ikke mot hensikter bak handling. Triadiske spørsmål Fokuserer på hvordan en tredje part forstår, eller reagerer på samhandling mellom to andre.  "Hvordan tror du din "to-lærer" reagerer på den måten du forholder deg til Ronny på?"  "Hvordan tror du Ronnys foreldre forholder seg til det han sier hjemme om «matte»-timene?”  ”Hva tror du moren tenker om at du aldri spør henne om noe som har med sønnen å gjøre? Hensikten med Triadiske spørsmål  Å få fatt i hvordan en situasjon eller relasjon mellom to påvirker en tredje person  Hvilke effekter tredje parts reaksjoner har på deltakerne som er oppe i saken  Ved bruk av triadiske spørsmål økes deltakernes evne til å bli sin egen observatør. Refleksivitet How birds see the world Hypotetiske spørsmål  Framtidsorienterte spørsmål som skal stimulere til å overveie alternative muligheter ”Hvis du skulle endre på dine rutiner, hvordan ville du gå fram?” ”Hva skal til for at du skal oppleve forbedring?”  Kan også få fram forskjeller mellom nåtid og framtid. ”Om du lar saken være, hvordan tror du det vil være om seks måneder?” Hensikten med Hypotetiske spørsmål  En friere refleksjon over hva som betyr noe her og nå.  Synliggjøre nye innfalsvinkler og handlingsalternativer.  Letter å løse seg fra en fastlåst situasjonsforståelse. I PRAKSIS POSITIV ANALYSE LPveiledning fungerer bra SLIDING DOORS. Gerald Patterson: ”Coersive circles; Tvingende Samhandlingsmønstre.” Noen sier den forbaskede LP- veiledningen ikke funker POENGET . TUSEN TAKK! . Litteraturliste  Andersen, Tom (1994) Reflekterande processer.  Eliassen, Helge og Jaakko Seikkula(red.) (2006) Reflekterende prosesser i praksis. Universitetsforlaget: Oslo  Gjems, Liv (1995): Veiledning i profesjonsgrupper. Et systemteoretisk perspektiv ¨på veiledning. Universitetsforlaget  Hattie, John (2009): Visible learning. Routledge  Hellesnes, Jon (1995) Ein utdana mann og eit dana menneske. I: Dale, Erling Lars (red): Pedagogisk filosofi.  Rassmussen, Jens (1998): Sosialisering og læring i det refleksive moderne. Cappelen Akademisk forlag: Oslo  Schaanning, Espen (1997): Vitenskap som skapt viten.  Tinnesand, Torunn & Sandra Val Flaatten (2006) Læring, kommunikasjon og samspill i lærergrupper.