1. No category

Traumebevisst
praksis
Workshop Amsterdam
Vennesla kommune
23-24 november
Seniorrådgiver
Pål Solhaug
Psykologspesialist
Anette Andersen
Masken
DAG 1
TRAUMEBEVISST PRAKSIS
0900-1530
Lunsj 1230-1315
Begrepsskulptur
Gå sammen i grupper på 4.
Lag en skulptur:
Trygghet
Relasjon
Føelselsregulering
Traumebevisst
praksis
Et rammeverk og en forståelsesmodell mer enn en
metode (Bath 2006/2008)
Gillen(2012) traumebevisste omsorgsmiljøer skiller
seg drastisk fra de tradisjonelle omsorgsmodellene
Det kreves at hele organisasjonen, eller hele miljøet
ungdommen er en del av har en forståelse av
traumenes betydning og bidrar til en delt
konseptualisering med traumet som grunnpilaren.
Harris/Fallott (2009)
Verdier og holdninger
Traumebevisst praksis- en holdning
Barnesyn
Støtte og behandling
må skje i faser
•  Det betyr at terapeutisk tilnærminger som innebærer å
snakke om traumatiske hendelser ikke er aktuelt med det
første, fordi;
•  Spesialisert behandling/terapi er uansett ikke å anbefale
før barnet er trygt- prioritet 1
•  Barnet må få en relasjon til minst en utviklingsstøttende
voksen som virkelig bryr seg- prioritet 2
•  Barnet må først stabiliseres, kunne regulere følelsene
sine, ellers blir det «stimulis overload»- prioritet 3
Side 8
1.Trygghet
•  Verden er grunnleggende utrygg
•  Psykologisk sett handler det om overlevelse
•  All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med
å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald
2005)
•  Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet
•  Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv
•  https://www.youtube.com/watch?v=SB_amANNa9k
TRIGGERJAKT
Forsvars- og
tilknytningssystemer i
konflikt
Refleksjon:
Tenk deg hvordan det er å være livredd for den du
er avhengig av.
12
Kids Have To Think That
You Care
Before
They Care What You
Think
2. Relasjon
Gode relasjoner er nødvendige for sunn utvikling og
vekst
Traumene ødelegger for slike livgivende relasjoner
15
Relasjon
•  Forskning viser tydelig at kvaliteten på
relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Norcross
&Lambert 2011)
ALLIANSE OG MENTALISERING
Tilknytning
MULIGHETER OG UTFORDRINGER I
TILKNYTNINGSARBEID
Barns atferd
Barns følelser, tanker, forventninger og oppfatninger
Når uforståelig adferd er uttrykk for indre
smerte
Smerteutttrykk
20
3. Affektreguleringødelagt termostat!
•  Feiltolker ting som farlig som ikke er det
•  Tolker farlige situasjoner som ufarlige
•  Blir overveldet av emosjoner og fysiologiske
aktivering. Dette fører igjen til at de reagerer
impulsivt og fører videre med seg dysregulering
(Ogden et al 2006)
•  Reaksjonen passer ikke til situasjonen.
Window of tolerance
For høy aktivering:
Følelsesmessig reaktiv og impulsiv.
Vansker med å sove, mareritt.
Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd.
Høy aktivering
“Window of Tolerance”*
Optimal Aktiveringssone
Lav aktivering
Ogden and Minton (2000)
*Siegel, D. (1999)
For lav aktivering
Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket,
avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan
framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller
hoverende/ uinteressert
“
Vi ser symptomene hos oss også..
For høy aktivering:
Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik:
Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser,
raskere til å dømme barna
Hyperarousal
“Window of Tolerance”*
Optimal Arousal Zone
Hypoarousal
Ogden and Minton (2000);
Fisher, 2006
*Siegel (1999)
For lav aktivering hos barnet:
Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen,
trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi,
lekenhet og evne til kontakt.
•  Bekreft barnets følelser så tidlig som mulig, og helst
mens de enda er i sitt toleransevindu. Bare da har
de mulighet til å lære noe/mestre noe.
•  Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til med å
få dem tilbake før du tenker på å si noe som helst
om den aktuelle situasjonen/atferden.
•  Bidra til å utvide toleransevinduet
Affektregulering
•  Evnen til å regulere og mestre egne følelser og
impulser er avgjørende for et godt liv.
•  Vi må være barnas termostat – ”co-regulere”
•  Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de
har en funksjon.
•  Mange sliter med et veldig begrenset
følelsesregister, og mange klarer ikke å skille
mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller
sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er
ok gjør dem sinte.
Affektbevissthet
Gjenkjenne følelser (oppmerksomhet)
Akseptere følelser (toleranse)
Uttrykke følelser (emosjonelt og
begrepsmessig uttrykk)
Fem grupper av affekter
1)  Det gyldne triangel: Interesse, glede, ømhet
2) Tapsfølelser: Frykt og tristhet
3) Selvhevdelsesfølelser: Sinne, Avsky og Forakt
4) Utilstrekkelighetsfølelser: Skam, Sjalusi, Skyld
5) Overraskelse
Skammens kompass
Tilbaketrekking
(holder seg borte fra skamutløste situasjon)
Angrep mot andre
(overføre skammen
på andre)
Selvangrep
(tar på oss
skyld)
Unnvikelse
(ikke aksept, holdes borte fra bevisstheten)
(Donald L. Nathanson , 2000)
Hvordan vi opplever verden, forholder
oss til andre, og finner mening i livet, er
avhengig av hvordan vi har lært å
regulere våre følelser.”
Daniel Siegel, 1999
REMOVED
https://www.youtube.com/watch?v=lOeQUwdAjE0
REFLEKSJONSOPPGAVE
Tenk at du jobber med jenta i filmen.
•  Hvilke refleksjoner har du om hvordan situasjoner og
reaksjoner i filmen lar seg forstå og forklare?
•  Hvordan kan en best mulig hjelpe jenta. Hva slag
utviklingsstøtte vil du forslå?
1.  Gruppe: Reflekter spesielt rundt pilaren TRYGGHET
for jenta
2.  Gruppe: Reflekter spesielt rundt pilaren RELASJON
for jenta
3.  Gruppe: Reflekter spesielt rundt pilaren
FØLELSESREGULERING for jenta
Forbered et fremlegg i plenum fra gruppa
Verdier /
holdninger
Erfaring /
ferdigheter
Kompetanse
Kunnskap
Falender C.
Å ville vel
(verdier/holdninger/arbeidskultur)
Happy
1. Dyrke gode følelser
2. Luke vekk vonde følelser
3. Legge merke til, akseptere, tenke
over, bruke og uttrykke alle følelser
4. Utvide, vedlikeholde og
gjenopprette 1,2 og 3
(Tomkins og Nathanson)
TBO
Dag 2
Workshop Amsterdam
Vennesla kommune
23-24 november
Seniorrådgiver
Pål Solhaug
Psykologspesialist
Anette Andersen
NMT
og
FOKUS PÅ HJELPEREN
KL. 0900-1530
Lunch 1200-1245
”FRYD”
Hva er NMT?
The Neurosequential Model of Terapeutics er en
”traume - informert”, utviklingssensitiv tilnærming
til den kliniske problemløsningsprosessen.
Det er ikke – og innebærer ikke eller framhever eller
anbefaler, noen enkeltstående terapeutisk teknikk eller
metode
All rights reserved © 2006-2014 Bruce D. Perry and The Child Trauma Academy
NMT er en tilnærming som
•  Tar hensyn til hva forskningen sier oss om hjernen generelt, og
hvordan hjernen utvikler seg spesielt
•  Tar hensyn til hva forskningen sier oss om hvordan hjernen utvikler
seg når barn utsettes for komplekse traumer eller deprivasjon.
•  Tar hensyn til hvilke terapeutiske tilnærminger som virker, og når, for
barn som er utsatt for overgrep og neglekt
•  Det er en overordnet/overgripende utviklingsmessig og relasjonell
tilnærming som tar inn over seg kunnskap om hjernen, traumer og
neglekt for å identifisere sårbare områder, og dermed målrette
tilnærmingen
All rights reserved © 2006-2014 Bruce D. Perry and The Child Trauma Academy
NMT
•  Valg og timing av terapeutisk aktivitet vil avhengige av resultat av
målingen.
•  Vanligvis best å starte med enkle rytmiske og repetitive aktiviteter for
å få hjernestammens neurale system til å bli bedre organisert og
regulert.
•  Når hjernestammen er mer regulert kan en sette inn aktiviteter som
retter seg mot høyere og mer komplekse deler av hjernen.
•  Etter hvert vil mer konvensjonelle individaulterapier være mulig å
bruke / gi resultater. For eksempel Traumefokusert Kognitiv
atferdsterapi.
All rights reserved © 2006-2014 Bruce D. Perry and The Child Trauma Academy
Sensorisk integrasjon
Eksempler:
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Å berøre/massasje (nakke, skyldre rygg)
Leke med sand, vann, plastelina etc.
Hoppe på trampoline
Gå og løpe
Svømme
Bygge ulike ting, f.eks lego, snekre, kunst
Bruke sansene: Syn, hørsel, lukt, smak, berøring
Selvregulering
Eksempler:
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Pusteteknikker
Bevegelsesaktiviteter
Leggeritualer
Hygiene
Musikk
Dyr
Bruke sansene: Syn, hørsel, lukt, smak, berøring.
Relasjoner
Eksempler:
• 
• 
• 
• 
Parallellek / aktivitet
Samlek
Først med voksen, så med jevngammel så…
Utvide til flere (mindre gruppe).
Kognitivt
Eksempler:
• 
• 
• 
• 
• 
Ulike kognitive intervensjoner
Kognitiv terapi
Andre Innsiktsorienterte terapiformer
Strukturerte historiefortellinger
Hvordan tror du andre reagerer når du sier eller gjør
sånn?
Fagoppdrag
Gruppeoppgave
Del gode eksempler og / eller kom med kreative forslag til
tiltak som ”henvender seg” til ulke hjernenivåer!
Gruppevis deling i plenum (5 min)
Refleksjonssirkelen
1.  Sirkel:
Barnets behov.
Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser smerteuttrykk og behov
Hva trenger barnet nå?
Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd
2.  Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE:
Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert
Hva føler jeg nå?
Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering
3.  Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE
Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon –
samregulerer- møter barnets behov
Hva gjør jeg nå?
Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?
4.  Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE:
Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon –
involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet
Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på?
Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?
51
Ice cream scene
52
Øvelse
Gå i grupper(4-6 deltakere)
1. Bruk refleksjonssirkelen til å snakke gjennom hva pappa
kunne ha gjort annerledes?
2. Rollespill måltidet slik det burde vært.
(en er Billy, en er pappaen, de øvrige observerer)
Gjenta med ny Billy/pappa
Intervju Billy`ene og pappa`ene: hvordan var det, hva
skjedde, hva hjalp
53
Å jobbe på flere plan
•  Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi
også må jobbe med oss selv.
•  Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg
når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? Hva er jeg mest
sårbar på?
•  Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?
Sensitivitetstyper
•  Seperasjonssensitive
•  Prestasjonssensitive
•  Trygghetssensitive
55
Øvelse
1.  Skriv ned på et ark.
–  vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensitivitet. Noter på
en lapp den sensitivitetstypen du kjenner deg mest igjen i.
–  tenk også igjennom hvor du kan reagere når din sensitivitet utfordres. Finn
gjerne et par eksempler.
2.  Gå sammen to og to.
–  del innsikten din med en kollega i en 1-til-1 samtale
–  formuler og del med din kollega et personlig utsagn:
”Når jeg møter………. (sett ord på konkrete atferder/smerteuttrykk hos barn/
unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg…… blir/gjør/tenker/
føler/sier)”
56
Følelser smitter
Barnet/ungdommen
Ansatte
Organisasjon
Føler seg utrygg
Sint/aggressiv
Hjelpeløs
Håpløs
Hyperaroused
Fragmentert
Overveldet
Forvirret
Deprimert
Føler seg utrygg
Sint/aggressiv
Hjelpeløs
Håpløs
Hyperaroused
Fragmentert
Overveldet
Forvirret
Demoralisert
Er utrygg
Straffende
Fastlåst
Uten misjon
Krisedrevet
Fragmentert
Overveldet
Verdiløs
Uten retning
Sandra Bloom, The Sanctuary model