Les innlegget "Norge støtter trygge aborter"
vårt land mandag 28. september 2015 17 regler kronikk og debatt Y Kronikk: Maks 6.000 tegn. Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegn. Innlegg og replikk: Maks 2.000 tegn. Kort sagt: Maks 1.200 tegn NB: Alle mål inkluderer mellomrom Y Vi foretrekker ditt innlegg på e-post. Y Innlegg må signeres med fullt navn og presentasjon av forfatteren. Oppgi adresse og telefon. Legg gjerne ved bilde av deg selv til kronikk og hovedinnlegg. Y Konvolutter må merkes med «debatt» Y Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte. Y Innsendte manus blir ikke returnert. Y Vårt Land betinger seg retten til å arkivere og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form i Vårt Lands eget arkiv eller andre databaser Vårt Land har avtale med. Stoffet kan også gjøres tilgjengelig på Vårt Lands internettsider. Y Bidra gjerne i vårt debattforum på nettet, verdidebatt.no. Russisk atomrulett for å starte forhandlinger om en avtale Atomvåpen som forbyr atomvåpen. Nylig ble det også AnnE MArtE SKAlAnd klart at avtalen som skal hindre Iran i å Daglig leder ICAN Norge få atomvåpen, ikke blir stoppet. Prestisje avtalen viser at vanskelige prosjekter ylig kom nyheten om at Russland kan gjennomføres når de prioriteres truer med å utplassere atom høyt. FNs 70. generalforsamling åpner i dag. våpen i Kaliningrad, 30 mil fra Sverige. Trusselen er et svar på Det er viktig at Norge støtter de huma at USA vil oppgradere sitt kjernefysiske nitære resolusjonene for nedrustning og arsenal i Tyskland. Utviklingen er skrem forslagene for et forbud mot atomvåpen. mende og viser hvor mye det haster med Hittil har Norge unnlatt å slutte opp om det humani et folkerettslig for tære løftet for et bud mot atomvåpen. Å fortsette som før er forbud mot atom Atomvåpentrus å spille russisk rulett ler kan få den mest våpen, til tross for optimistiske til å bli med framtiden. at stortingsflertallet handlingslammet. ønsker det. Brende Hvor dypt har ikke Anne Marte Skaland bør snarest gjøre det eneste riktige: stater sunket når Signere løftet og man truer hveran dermed gjøre det d res befol k n i ng med utslettelse? Men selv om stormak enklere for andre NATOland å følge på. tens trusler er skremmende, må vi ikke miste motet. Verdenssamfunnet er nemlig Risiko. Atomvåpen utgjør en liten, men inne i et år preget av fremgang i arbeidet reell risiko som kan sette oss alle i fare. mot atomvåpen. Børge Brende må ikke Misforståelser og ulykker kan skje. Er det svikte denne dugnaden. én ting verdenshistorien har lært oss, er det at mennesker er feilbarlige. Å fort Forbud. I 2015 har 117 stater sluttet sette som før er å spille russisk rulett med opp om det «Det humanitære løftet» om framtiden. Å forhandle fram et forbud et forbud mot atomvåpen. Vi kan trygt mot atomvåpen vil legge grunnlaget for konstatere at det er et bredt grunnlag gjensidig nedrustning. N U Støtter trygge aborter er overrepresentert blant kvinnene som gjennomgår utrygge aborter. I motsetning til hva abortmotstandere Daglig leder i FOKUS – tror, fører ikke restriktive abortlover til Forum for kvinner og utviklingsspørsmål lavere abortrater. Land med høye abort rater er ofte land med mangelfull tilgang HElGA FoGStAd Avdelingsdirektør i Norad på prevensjon og andre mangler i helse tilbudet. I land der kvinners adgang til dag markeres den internasjonale lovlig abort er sterkt begrenset, er antall aksjonsdagen for kvinners tilgang aborter flere ganger høyere enn i land som til trygge og lovlige aborter. 5. okto tillater selvbestemt abort. Satt på spissen ber arrangerer Norad en åpen kon kan man si at den eneste formen for abort feranse. som reduseres gjennom kriminalisering, Ifølge Verdens helseorganisasjon er trygge aborter, som sikrer kvinnens (WHO) dør rundt 47.000 kvinner årlig liv og helse. av farlige aborter, og nesten 7 millioner Nå ser vi at den medisinske utviklingen trenger medisinsk behandling på grunn av har ført til at tryggere aborter kan gjøres skader etter utryg tilg jengelig for ge aborter. Statis mange flere kvin I motsetning til hva tikken er mangel ner. Med medisi abortmotstandere tror, nene misoprostol full, men vi vet at utrygge aborter og mifepristone fører ikke restriktive abortka n k vinnene fører til død og li lover til lavere abortrater. delse som kunne selv utføre trygge Gro Lindstad og Helga Fogstad vært unngått. Der aborter tidlig i for er det viktig at svangerskapet. norske myndig Med støtte fra heter har prioritert å støtte arbeidet for Norad samarbeider FOKUS med kvinne trygge aborter internasjonalt. organisasjoner og klinikker i flere fattige Årlig gjennomfører rundt 20 millioner land som tilbyr trygg abort og informa kvinner en farlig abort i mangel på trygge sjon, i tillegg til å drive kunnskapsbasert og lovlige aborttjenester. Det er også en seksualundervisning og gjøre prevensjon ekstrem, sosial ulikhet i tilgang på trygge tilgjengelig for alle. aborttjenester. Der abortlovgivningen er Trygg og lovlig abort må ses i sammen streng, kan de som har penger ofte kjøpe heng med, og som en naturlig del, av kvin seg trygge tjenester. Fattige jenter og kvin ners seksuelle og reproduktive helse og ner må ty til farlige metoder. Unge kvinner rettigheter. Abort Gro lindStAd I U Ikke gi opp arbeidet Etter at Den indre Sjømannsmisjon (DISM) solgte sjømannsmannskirken på Bygdøy, har jeg gjort meg noen tanker. Jeg har selv «vokst» opp med DISM ved at min far var kretssekretær/bestyrer av fiskarheimen i Haugesund/vaktmester for fire hus som organisasjonen eide og driftet. I 1982/1983 var jeg kretssekretær i Karmsund. I denne perioden vedtok landsstyret å selge fiskarheimen på Rubbestadneset. Jeg var med generalsekretær og kretsformann og møtte foreningskvinner som var frustrert og lei seg. På 1990-tallet og 2000-tallet ble flere fiskarheimer solgt. Mange misjonsvenner var ikke glade for dette. Fiskarheimen og eiendommene i Haugesund som ga gode inntekter, ble også solgt. Det var flere som opplevde salget av fiskarheimen i Bergen trist. I over hundre år hadde hovedkontoret vært der. Stort møtelokale og et godt åndelig felleskap. Flere fiskarheimer i Finnmark er blitt solgt. Flere har hatt det vondt, men som styreleder for kretsstyret i Bergen krets på 2000-tallet fikk jeg oppleve at misjonskvinner- og menn som nok var triste for det som hadde hendt, sto på og har stått på frem til i dag. Flere er med i musikklag som drives av misjonsvennene. De samles til foreningsmøter og julemesse. I Finnmark er flere fiskarheimer blitt solgt. Allikevel driver tidligere kretssekretær/bestyrer Leif Akselsen på med salg av lodder til landslotteri og salg av julehefter. Akselsen er over 90 år. Jeg kunne nevnt flere plasser i vårt langstrakte land som har opplevd lignede situasjoner. I denne perioden kan man nok stille seg spørsmål om lederskapet var på topp. Jeg har tidligere vært leder/hovedtillitsvalgt/hovedverneombud. Jeg vet at det er viktig med god informasjon, og man har regler og lover å holde seg til. Det kan godt hende at enkelte ting i prosessen av Oslo sjømannskirke ikke alltid var god. Jeg ber imidlertid om at de på Østlandsområdet som har trekt seg fra DISM, om å se på historien og se på de kvinner og menn som fremdeles står på. Det er viktig at man blir med i det arbeidet som planlegges i Oslo for fremtiden. Mottoet for DISM : Havets folk – Herrens folk. Arne Edvard Meling. Askøy Det myndige lekfolket VÅRT LAND FREDAG 18. SEPTEMBER 2015 GJESTEN FREDAG 23 Åsta Dokka spør i Vårt Land 18. september. «...hva skal vi egentlig med teologi ovenfra?» Slik jeg forstår det hun samlet skriver, er svaret nei. Sjelden har jeg lest en mer presis beskrivelse av en så upresis tro som hun ønsker seg. Det myndige lekfolket En kirke der autoriteten er spredt, I U den enkelte prest bestemmer selv hva hun sier fra prekestolen, en biskop kan være uenig med den neste og Kirkerådet er uenig med seg selv. Lenger nede skriver hun: «For troen og livet spiller det dypest sett liten rolle hva det øverste organ Vårt Land 18.09.2015 Åste Dokka skrev om de som sier eller vedtar.» Men én autoritet skal vi lyde: bruker skrifttroskap som argument i «Noen ganger krever verden av oss teologiske debatter. at vi enes ...» Men de standpunkt vi så vedtar er datostemplet. «... den ske enkelt til hva autoriteter før (kirkelige lære) er preget av sam- ham, Moses og profetene, sier om menhengen den står i, og dermed Messias. fort går ut på dato.» Heller ikke hans apostler sa noe Jesus lærte med myndighet. Han av seg selv. Deres myndighet var lærte folket i synagogen og på slet- ikke basert på deres fortjenester: tene og han lærte dem å be. Det har Slik Faderen har sendt meg, sender blitt en populær myte at Jesus hadde jeg dere. Den som hører dere, hører ingen lære. Bare i de fire evangelier meg! Så gav han apostlene og de 70 står det rundt tjue ganger at Jesus myndighet til å forkynne, helbrede, lærte folket. tilgi synder og drive ut onde ånder. Jesus selv begrunner sin myn- Forkaster vi apostlene, forkaster vi dighet. Han sier: «Jeg taler intet av Kristus. meg selv, bare det jeg har hørt av Mon tro om ikke Paulus treffer min Far». spikeren på hodet: Autoritet er noe vi gjør oss for«For det skal komme en tid da folk tjent til, ifølge Dokka. Når Jesus på ikke lenger tåler den sunne lære, ny tenner troen hos de to som gikk men skaffer seg den ene læreren til Emmaus, begynner han ikke å etter den andre, slik de selv finner bygge opp sin egen autoritet ved for godt. For de vil ha det som klør i hjelp av under, visdomsord eller øret!» 2.Tim. 4,3 egne fortjenester. Han viser gan- Magne V. Kristiansen, Stryn – Den tause og med tusen tunger talende kirke er kanskje ullen. Men så er jo ull et varmt og vidunderlig materiale, skriver Åste Dokka. Bildet er fra en gudstjeneste i Holmenkollen kapell. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix Trenger kirken å fastslå hva den mener? Historien har jo vist at kirkelig lære ofte tar feil. en del debatter rundt Den norske kirke etterspørres kirkelig lære og kirkelig mening. Hva mener vi om klimakrise, om foreldreskap, om porno, om friluftsloven? Hvor står læren om helvetet, embetet og bønnens virkning nå? Det er ikke godt å svare. Den norske kirke peker til Bibelen og bekjennelsesskriftene. Men det finnes ingen sentral læreinstans som kan utlegge dem. Autoriteten er spredt, og den teologiske vurderingen likeså. Den enkelte prest bestemmer selv hva hun sier fra prekestolen, en biskop kan være uenig med den neste og Kirkerådet med seg selv. Det finnes mange synspunkter, men ingen endelig og enhetlig sannhet. Det nærmeste vi kommer autoritativ lære er de mange liturgiene. Noen trossamfunn har en stor og utbygget lære som dekker hele virkeligheten. Andre forsøker å lese alt ut av Skriften. Dette er håndfaste, tilgjengelige og sikkert ganske praktiske etableringer av hva som er sant og rett og kristent. Ingen trenger å være i tvil om hva disse kirkene står for. Heller ikke om hva Gud mener. Noen blir irritert av situasjonen i Den norske kirke. Hvordan skal folk kunne vurdere dette trossamfunnet? Hvordan kan man ta stilling til noe man ikke får grep om? Selv har jeg blitt mer og mer glad i den dogmatiske og etiske minimalismen vi har famlet oss fram til. Trenger kirken å fastslå hva den mener? Historien har jo vist at kirkelig lære ofte tar feil, eller i alle fall at den er preget av sammenhengen den står i, og dermed fort går ut på dato. For hva skal vi egentlig med en offisiell kirkelig mening om fortapelsen eller privatbilismen? Jeg trenger ingen lister over kirkelig godkjente synspunkter på oppstandelsens historiske pålitelighet, og hvor mange av Jesu disipler som kan ha vært kvinner. Den beste kilden vi har til god teologi er samtalen med hverandre. Jeg mener ikke med dette at teologien er uvesentlig, og at vi må si oss fornøyd med å tenne lys og folde hender. Er det noe jeg liker, så er det dogmer. Men det interessante med dogmatikk er ikke at den kommer med kirkelig autoritet, men hva den sier. I luthersk teologi er dåpen det eneste teologisk kvalifiserende. Det gir et — i prinsippet — myndig lekfolk. Det betyr også at autoritet er noe man må gjøre seg fortjent til. Dermed blir teologiens innhold det viktige, ikke hvor den kommer fra. Teologer og kirkeledere bør produsere rikelig av tanker og tekster og dele dem med alle. Men disse bør ikke gis noen større læremessig autoritet enn hva andre bringer til torgs. En teologisk tekst blir ikke mer sann eller interessant dersom den kommer i en konvolutt fra Kirkens hus. For hva skal vi egentlig med teologi ovenfra? Når det kommer til stykket er det den teologien som gir gjenklang i kirkerommet som vinner gjennom. For livet og troen spiller det dypest sett liten rolle hva det øverste organ sier eller vedtar. Selv om teologi kan få betydning, økes den ikke av et tre fjerdedels flertall. Men noen ganger må vi bestemme oss. Noen ganger krever verden av oss at vi enes om noen standpunkter eller lager de liturgiene vi skal feire. Da må vi stikke hodene våre sammen og finne ut hva vi synes er det beste her vi lever, nå. Så får vi holde på det så lenge det fortsatt er godt. Vi bør ikke innbille hverandre at vi vet mer enn vi gjør. I bunn og grunn er dogmatikken en alvorlig lek, og ikke et vitne om sannheten. Den beste kilden vi har til god teologi er samtalen med hverandre. Den tause og med tusen tunger talende kirke er kanskje ullen. Men så er jo ull et varmt og vidunderlig materiale som kan romme mye rart uten å miste sine kvaliteter. Åste Dokka Stipendiat ved Det teologiske fakultet SKRIBENTER I VÅRT LAND Håvard Nyhus • Laura Djupvik • Tomas Sjödin • Kim Larsen • Åste Dokka • Didrik Søderlind • Ann Kristin van Zijp Nilsen • Ida Marie Gilbert
© Copyright 2024