Les innlegget "Norge støtter trygge aborter"

vårt land
mandag 28. september 2015
17
regler kronikk og debatt Y Kronikk: Maks 6.000 tegn. Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegn. Innlegg og replikk: Maks 2.000 tegn. Kort sagt: Maks 1.200 tegn NB: Alle mål inkluderer mellomrom Y
Vi foretrekker ditt innlegg på e-post. Y Innlegg må signeres med fullt navn og presentasjon av forfatteren. Oppgi adresse og telefon. Legg gjerne ved bilde av deg selv til kronikk og hovedinnlegg. Y
Konvolutter må merkes med «debatt» Y Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte. Y Innsendte manus blir ikke returnert. Y Vårt Land betinger seg retten til å arkivere og utgi alt stoff i avisen i elektronisk
form i Vårt Lands eget arkiv eller andre databaser Vårt Land har avtale med. Stoffet kan også gjøres tilgjengelig på Vårt Lands internettsider. Y Bidra gjerne i vårt debattforum på nettet, verdidebatt.no.
Russisk atomrulett
for å starte forhandlinger om en avtale
Atomvåpen
som forbyr atomvåpen. Nylig ble det også
AnnE MArtE SKAlAnd
klart at avtalen som skal hindre Iran i å
Daglig leder ICAN Norge
få atomvåpen, ikke blir stoppet. Prestisje­
avtalen viser at vanskelige prosjekter
ylig kom nyheten om at Russland kan gjennomføres når de prioriteres
truer med å utplassere atom­ høyt.
FNs 70. generalforsamling åpner i dag.
våpen i Kaliningrad, 30 mil fra
Sverige. Trusselen er et svar på Det er viktig at Norge støtter de huma­
at USA vil oppgradere sitt kjernefysiske nitære resolusjonene for nedrustning og
arsenal i Tyskland. Utviklingen er skrem­ forslagene for et forbud mot atomvåpen.
mende og viser hvor mye det haster med
Hittil har Norge unnlatt å slutte opp
om det humani­
et folkerettslig for­
tære løftet for et
bud mot atomvåpen.
Å fortsette som før er forbud mot atom­
Atomvåpentrus­
å spille russisk rulett
ler kan få den mest
våpen, til tross for
optimistiske til å bli med framtiden.
at stortingsflertallet
handlingslammet.
ønsker det. Brende
Hvor dypt har ikke Anne Marte Skaland
bør snarest gjøre
det eneste riktige:
stater sunket når
Signere løftet og
man truer hveran­
dermed gjøre det
d res befol k n i ng
med utslettelse? Men selv om stormak­ enklere for andre NATO­land å følge på.
tens trusler er skremmende, må vi ikke
miste motet. Verdenssamfunnet er nemlig
Risiko. Atomvåpen utgjør en liten, men
inne i et år preget av fremgang i arbeidet reell risiko som kan sette oss alle i fare.
mot atomvåpen. Børge Brende må ikke Misforståelser og ulykker kan skje. Er det
svikte denne dugnaden.
én ting verdenshistorien har lært oss, er
det at mennesker er feilbarlige. Å fort­
Forbud. I 2015 har 117 stater sluttet sette som før er å spille russisk rulett med
opp om det «Det humanitære løftet» om framtiden. Å forhandle fram et forbud
et forbud mot atomvåpen. Vi kan trygt mot atomvåpen vil legge grunnlaget for
konstatere at det er et bredt grunnlag gjensidig nedrustning.
N
U
Støtter trygge aborter
er overrepresentert blant kvinnene som
gjennomgår utrygge aborter.
I motsetning til hva abortmotstandere
Daglig leder i FOKUS –
tror, fører ikke restriktive abortlover til
Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
lavere abortrater. Land med høye abort­
rater er ofte land med mangelfull tilgang
HElGA FoGStAd
Avdelingsdirektør i Norad
på prevensjon og andre mangler i helse­
tilbudet. I land der kvinners adgang til
dag markeres den internasjonale lovlig abort er sterkt begrenset, er antall
aksjonsdagen for kvinners tilgang aborter flere ganger høyere enn i land som
til trygge og lovlige aborter. 5. okto­ tillater selvbestemt abort. Satt på spissen
ber arrangerer Norad en åpen kon­ kan man si at den eneste formen for abort
feranse.
som reduseres gjennom kriminalisering,
Ifølge Verdens helseorganisasjon er trygge aborter, som sikrer kvinnens
(WHO) dør rundt 47.000 kvinner årlig liv og helse.
av farlige aborter, og nesten 7 millioner
Nå ser vi at den medisinske utviklingen
trenger medisinsk behandling på grunn av har ført til at tryggere aborter kan gjøres
skader etter utryg­
tilg jengelig for
ge aborter. Statis­
mange flere kvin­
I motsetning til hva
tikken er mangel­
ner. Med medisi­
abortmotstandere tror, nene misoprostol
full, men vi vet at
utrygge aborter
og mifepristone
fører ikke restriktive abortka n k vinnene
fører til død og li­
lover til lavere abortrater.
delse som kunne
selv utføre trygge
Gro Lindstad og Helga Fogstad
vært unngått. Der­
aborter tidlig i
for er det viktig at
svangerskapet.
norske myndig­
Med støtte fra
heter har prioritert å støtte arbeidet for Norad samarbeider FOKUS med kvinne­
trygge aborter internasjonalt.
organisasjoner og klinikker i flere fattige
Årlig gjennomfører rundt 20 millioner land som tilbyr trygg abort og informa­
kvinner en farlig abort i mangel på trygge sjon, i tillegg til å drive kunnskapsbasert
og lovlige aborttjenester. Det er også en seksualundervisning og gjøre prevensjon
ekstrem, sosial ulikhet i tilgang på trygge tilgjengelig for alle.
aborttjenester. Der abortlovgivningen er
Trygg og lovlig abort må ses i sammen­
streng, kan de som har penger ofte kjøpe heng med, og som en naturlig del, av kvin­
seg trygge tjenester. Fattige jenter og kvin­ ners seksuelle og reproduktive helse og
ner må ty til farlige metoder. Unge kvinner rettigheter.
Abort
Gro lindStAd
I
U
Ikke gi opp arbeidet
Etter at Den indre Sjømannsmisjon
(DISM) solgte sjømannsmannskirken på Bygdøy, har jeg gjort meg
noen tanker. Jeg har selv «vokst» opp
med DISM ved at min far var kretssekretær/bestyrer av fiskarheimen
i Haugesund/vaktmester for fire hus
som organisasjonen eide og driftet.
I 1982/1983 var jeg kretssekretær
i Karmsund. I denne perioden vedtok landsstyret å selge fiskarheimen på Rubbestadneset. Jeg var med
generalsekretær og kretsformann
og møtte foreningskvinner som var
frustrert og lei seg.
På 1990-tallet og 2000-tallet ble
flere fiskarheimer solgt. Mange misjonsvenner var ikke glade for dette.
Fiskarheimen og eiendommene i
Haugesund som ga gode inntekter,
ble også solgt.
Det var flere som opplevde salget av fiskarheimen i Bergen trist. I
over hundre år hadde hovedkontoret
vært der. Stort møtelokale og et godt
åndelig felleskap. Flere fiskarheimer
i Finnmark er blitt solgt.
Flere har hatt det vondt, men som
styreleder for kretsstyret i Bergen
krets på 2000-tallet fikk jeg oppleve
at misjonskvinner- og menn som nok
var triste for det som hadde hendt,
sto på og har stått på frem til i dag.
Flere er med i musikklag som drives
av misjonsvennene. De samles til
foreningsmøter og julemesse.
I Finnmark er flere fiskarheimer
blitt solgt. Allikevel driver tidligere
kretssekretær/bestyrer Leif Akselsen på med salg av lodder til landslotteri og salg av julehefter. Akselsen
er over 90 år. Jeg kunne nevnt flere
plasser i vårt langstrakte land som
har opplevd lignede situasjoner. I
denne perioden kan man nok stille
seg spørsmål om lederskapet var
på topp.
Jeg har tidligere vært leder/hovedtillitsvalgt/hovedverneombud. Jeg
vet at det er viktig med god informasjon, og man har regler og lover
å holde seg til. Det kan godt hende
at enkelte ting i prosessen av Oslo
sjømannskirke ikke alltid var god.
Jeg ber imidlertid om at de på Østlandsområdet som har trekt seg fra
DISM, om å se på historien og se på
de kvinner og menn som fremdeles
står på. Det er viktig at man blir med
i det arbeidet som planlegges i Oslo
for fremtiden.
Mottoet for DISM : Havets folk –
Herrens folk.
Arne Edvard Meling. Askøy
Det myndige lekfolket
VÅRT LAND
FREDAG 18. SEPTEMBER 2015
GJESTEN FREDAG 23
Åsta Dokka spør i Vårt Land 18. september. «...hva skal vi egentlig med
teologi ovenfra?»
Slik jeg forstår det hun samlet
skriver, er svaret nei. Sjelden har
jeg lest en mer presis beskrivelse av
en så upresis tro som hun ønsker seg. Det myndige lekfolket
En kirke der autoriteten er spredt, I
U
den enkelte prest bestemmer selv
hva hun sier fra prekestolen, en
biskop kan være uenig med den
neste og Kirkerådet er uenig med
seg selv. Lenger nede skriver hun:
«For troen og livet spiller det dypest
sett liten rolle hva det øverste organ Vårt Land 18.09.2015
Åste Dokka skrev om de som
sier eller vedtar.»
Men én autoritet skal vi lyde: bruker skrifttroskap som argument i
«Noen ganger krever verden av oss teologiske debatter.
at vi enes ...» Men de standpunkt vi
så vedtar er datostemplet. «... den ske enkelt til hva autoriteter før
(kirkelige lære) er preget av sam- ham, Moses og profetene, sier om
menhengen den står i, og dermed Messias.
fort går ut på dato.»
Heller ikke hans apostler sa noe
Jesus lærte med myndighet. Han av seg selv. Deres myndighet var
lærte folket i synagogen og på slet- ikke basert på deres fortjenester:
tene og han lærte dem å be. Det har Slik Faderen har sendt meg, sender
blitt en populær myte at Jesus hadde jeg dere. Den som hører dere, hører
ingen lære. Bare i de fire evangelier meg! Så gav han apostlene og de 70
står det rundt tjue ganger at Jesus myndighet til å forkynne, helbrede,
lærte folket.
tilgi synder og drive ut onde ånder.
Jesus selv begrunner sin myn- Forkaster vi apostlene, forkaster vi
dighet. Han sier: «Jeg taler intet av Kristus.
meg selv, bare det jeg har hørt av
Mon tro om ikke Paulus treffer
min Far».
spikeren på hodet:
Autoritet er noe vi gjør oss for«For det skal komme en tid da folk
tjent til, ifølge Dokka. Når Jesus på ikke lenger tåler den sunne lære,
ny tenner troen hos de to som gikk men skaffer seg den ene læreren
til Emmaus, begynner han ikke å etter den andre, slik de selv finner
bygge opp sin egen autoritet ved for godt. For de vil ha det som klør i
hjelp av under, visdomsord eller øret!» 2.Tim. 4,3
egne fortjenester. Han viser gan- Magne V. Kristiansen, Stryn
– Den tause og med tusen tunger talende kirke er kanskje ullen. Men så er jo ull et varmt og vidunderlig materiale, skriver Åste Dokka. Bildet er fra en gudstjeneste i Holmenkollen kapell.
Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix
Trenger kirken å fastslå hva den mener? Historien har jo vist at kirkelig lære ofte tar feil.
en del debatter rundt Den norske kirke etterspørres kirkelig lære og kirkelig mening. Hva
mener vi om klimakrise, om foreldreskap, om
porno, om friluftsloven? Hvor står læren om
helvetet, embetet og bønnens virkning nå?
Det er ikke godt å svare. Den norske kirke peker
til Bibelen og bekjennelsesskriftene. Men det
finnes ingen sentral læreinstans som kan utlegge
dem. Autoriteten er spredt, og den teologiske
vurderingen likeså. Den enkelte prest bestemmer
selv hva hun sier fra prekestolen, en biskop kan
være uenig med den neste og Kirkerådet med seg
selv. Det finnes mange synspunkter, men ingen
endelig og enhetlig sannhet. Det nærmeste vi
kommer autoritativ lære er de mange liturgiene.
Noen trossamfunn har en stor og utbygget lære
som dekker hele virkeligheten. Andre forsøker å
lese alt ut av Skriften. Dette er håndfaste, tilgjengelige og sikkert ganske praktiske etableringer av
hva som er sant og rett og kristent. Ingen trenger
å være i tvil om hva disse kirkene står for. Heller
ikke om hva Gud mener.
Noen blir irritert av situasjonen i Den norske
kirke. Hvordan skal folk kunne vurdere dette
trossamfunnet? Hvordan kan man ta stilling til
noe man ikke får grep om?
Selv har jeg blitt mer og mer glad i den
dogmatiske og etiske minimalismen vi har famlet
oss fram til. Trenger kirken å fastslå hva den
mener? Historien har jo vist at kirkelig lære ofte tar
feil, eller i alle fall at den er preget av sammenhengen den står i, og dermed fort går ut på dato. For
hva skal vi egentlig med en offisiell kirkelig mening
om fortapelsen eller privatbilismen? Jeg trenger
ingen lister over kirkelig godkjente synspunkter
på oppstandelsens historiske pålitelighet, og hvor
mange av Jesu disipler som kan ha vært kvinner.
Den beste kilden vi
har til god teologi
er samtalen med
hverandre.
Jeg mener ikke med dette at teologien er
uvesentlig, og at vi må si oss fornøyd med å tenne
lys og folde hender. Er det noe jeg liker, så er det
dogmer. Men det interessante med dogmatikk er
ikke at den kommer med kirkelig autoritet, men
hva den sier. I luthersk teologi er dåpen det eneste
teologisk kvalifiserende. Det gir et — i prinsippet —
myndig lekfolk. Det betyr også at autoritet er noe
man må gjøre seg fortjent til. Dermed blir teologiens innhold det viktige, ikke hvor den kommer fra.
Teologer og kirkeledere bør produsere rikelig
av tanker og tekster og dele dem med alle. Men
disse bør ikke gis noen større læremessig autoritet
enn hva andre bringer til torgs. En teologisk tekst
blir ikke mer sann eller interessant dersom den
kommer i en konvolutt fra Kirkens hus. For hva
skal vi egentlig med teologi ovenfra?
Når det kommer til stykket er det den teologien
som gir gjenklang i kirkerommet som vinner
gjennom. For livet og troen spiller det dypest sett
liten rolle hva det øverste organ sier eller vedtar.
Selv om teologi kan få betydning, økes den ikke
av et tre fjerdedels flertall.
Men noen ganger må vi bestemme oss. Noen
ganger krever verden av oss at vi enes om noen
standpunkter eller lager de liturgiene vi skal feire.
Da må vi stikke hodene våre sammen og finne ut
hva vi synes er det beste her vi lever, nå. Så får vi
holde på det så lenge det fortsatt er godt. Vi bør
ikke innbille hverandre at vi vet mer enn vi gjør.
I bunn og grunn er dogmatikken en alvorlig lek,
og ikke et vitne om sannheten. Den beste kilden
vi har til god teologi er samtalen med hverandre.
Den tause og med tusen tunger talende kirke er
kanskje ullen. Men så er jo ull et varmt og vidunderlig materiale som kan romme mye rart uten å
miste sine kvaliteter.
Åste Dokka
Stipendiat ved Det teologiske
fakultet
SKRIBENTER I VÅRT LAND
Håvard Nyhus •
Laura Djupvik •
Tomas Sjödin •
Kim Larsen •
Åste Dokka •
Didrik Søderlind •
Ann Kristin van Zijp Nilsen •
Ida Marie Gilbert