Flere unge voksne tar abort
side 3
Vil hindre forskning
som krenker menneskeverdet
side 7-8
vern om livet
menneskeve rd nr
2 2011
Møter et engasjert festivalfolk
side 9
Maja og meg – en annerledes søster
side 11
Kan miste flere
enn vi redder
– frykter sortering ved innføring av tidlig ultralyd
side 4-6
leder nr 2 2011 | liv kjersti skjeggestad
2
VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd.
Nr 2, 2011
 
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Liv Kjersti Skjeggestad
[email protected]
Livet er hevet over
enhver pris
Redaktør:
Julie Kristine Floberg
[email protected]
6
Sommeren har vært preget av de fryktelige terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Vi er alle berørt, og
vi vil stå sammen i sorgen med de som selv ble rammet eller mistet noen av sine kjære. Det uvirkelige
skjedde da 77 mennesker brutalt ble frarøvet livet. Unge mennesker som ville være med
på å gjøre verden til et bedre sted å leve. Menneskeverdet ble krenket på det mest alvorlige
denne sommerdagen. Livet – det høyeste av alle goder.
79
24
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
[email protected]
www.menneskeverd.no
 
Layout: Hilde Graatrud MacDesign
Forsidefoto: istockphoto
 
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
 
Menneskeverds styre:
Svein Granerud, styreleder
ØMERKE
ILJ
T
M
Anne Karine Stautland
Ingrid Langen
1
Inger Lise Hansen
Tr y k k s a k
Yngve Davidsen
Veronica Hegertun
Tore Bjørsvik
 
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk og økonomisk utvalg
 
Menneskeverd vil verne om livet fra
befruktning til en naturlig død. Organisasjonen
arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i
stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på
livet innen bioteknologisk forskning.
 
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det
kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen
som begge sier at alle mennesker er like mye verdt.
 
Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett
og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen
ble gjennomført i april 2002.
 
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds
meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og
kommentarer skrevet av personer i Menneske
verds stab.
 
Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk.
 
ISSN: 0333-158X   
vern om livet nr 2 11
”Det som har en pris, kan erstattes med noe tilsvarende. Det som er hevet over enhver
pris, har sin verdighet,” har filosofen Immanuel Kant sagt. Ethvert menneske er unikt og
uerstattelig. FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene anerkjenner hvert
menneskes iboende verdighet: ”Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.” Denne
iboende verdigheten har vi i kraft av å være menneske, og innebærer anerkjennelsen av like
rettigheter for alle.
Alle mennesker er vi like verdifulle, tross våre ulikheter. Menneskerettighetene slår fast at
vi som mennesker har en verdighet. Vi har ulike forutsetninger, men alle har vi en rett til å
bli respektert for den vi er – uavhengig av om vi er i mors mage eller er født, funksjonsfriske
eller funksjonshindrede, unge eller eldre, friske eller syke.
Hvert enkelt menneskeliv fortjener den respekten at vi tar vare på det. Dette innebærer å
verne om livet helt fra den tidlige start, og da også barnet i mors mage. I denne utgaven av
Vern om livet forteller Lars Ødegård om egen frustrasjon ved små liv som velges bort fordi
de er annerledes. Han spør seg om samfunnet vårt frykter annerledeshet, og vil at myten
om at biologi avgjør livskvalitet, skal avkreftes.
Hvordan kan vi best bekrefte hverandres verdighet og verdi? Det kristne menneskesynet
understreker at vi er like mye verdt, men også ubeskrivelig mye verdt. Utfordringen i vårt
samfunn er å praktisere hva det innebærer at vi alle har en iboende verdighet.
Valgkampen er i full gang, og vi skal alle være med på å velge hvem som skal ta beslutninger på vegne av oss de neste fire årene. Det er viktig at vi bruker vår stemmerett, for det
handler til syvende og sist om hvilke prioriteringer som skal tas der vi bor. Jeg vil oppfordre
deg til å se på verdigrunnlaget til det partiet du tenker å gi din stemme til. Hva forteller
partiprogrammet om deres verdigrunnlag og menneskesyn? Står partiet opp for å verne om
livet, eller er de ukritiske til dagens abort- og bioteknologilov? Kuttes det først i potten til
funksjonshemmede og pleietrengende når det skal strammes inn på kommunebudsjettet?
Bruk stemmeretten – det handler om livet!
Liv Kjersti Skjeggestad
Generalsekretær
aktuelt
Aldri før har
flere unge voksne
tatt abort
I 2010 ble det utført 15 735 aborter i Norge, noe som tilsier 25,2 prosent av andel fødte.
Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser en nedgang i antall tenåringsaborter, men også en
økning av svangerskapsavbrudd hos unge voksne. Dette er bekymringsfullt.
Tekst Julie Kristine Floberg Foto Crestock
Det kan med nedgangen i antall aborter blant
tenåringer se ut til at vi beveger oss i riktig
retning. I de store avisene har fokuset i forbindelse med den nye rapporten omhandlet
det reduserte abortantallet blant tenåringer.
Vi er enige i at dette er en positiv utvikling,
men mener det er viktig å gi et helhetlig bilde
av situasjonen. For antall aborter blant unge
voksne har steget mer, prosentvis, enn antall
aborter er redusert blant tenåringer det siste
året. Tallene vitner om en økning i antall
aborter blant unge voksne som må tas på alvor. Rapporten om svangerskapsavbrudd viser
et fortsatt høyt, og i noen aldersgrupper også
økende, antall avbrutte svangerskap. Mer konkret har antall aborter økt i aldersgruppen 2529 år. Her velger 23,2 prosent abort, mot 21,9
prosent året i forveien. Kvinner i aldersgruppen 20-24 år er fortsatt den gruppen hvor flest
velger bort barnet, men med en liten nedgang
fra året før, fra 30,4 til 29,2 prosent.
Økning i antall senaborter. Aldri før har så
mange fått innvilget sin søknad om abort etter
12. uke som i 2010. Nemndsøknadene har tidligere vært flere, på sitt høyeste for fire år siden,
men forskjellen er at betraktelig færre ble innvilget. Vi spør oss om systemet kan ha blitt mindre strengt i sine krav til den enkelte som søker.
Senaborter innvilges med forankring i abortlovens paragrafer. Abortlovens paragraf 2b, om at
”svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon”
og paragraf 2c, om ”det er stor fare for at barnet
kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under
svangerskapet”, er de overlegent mest benyttede
paragrafene ved innvilget senabort.
Store geografiske forskjeller Oslo, Troms og
Finnmark har de høyeste aborttallene. Hos
sistnevnte har antallet aborter gått opp med
nesten 3 prosent, fra 248 aborter i 2009, til
296 i 2010. Med andre ord en kraftig økning.
Hos tenåringene er fylke en viktig variabel for
antall aborter, og tallene fremstår som svært
ujevne. Hos unge voksne og øvrige alderskategorier varierer antall aborter i mindre grad
fordelt på fylke, fremkommer det i rapporten
fra Folkehelseinstittuttet.
Etterlyser forskning. Det er bred politisk
enighet om at antall aborter skal ned. Men
det strides om hvilke tiltak man bør benytte
for å forebygge svangerskapsavbrudd i dagens
samfunn. Vi mener en nøkkel for å forebygge
ligger i å undersøke de bakenforliggende årsakene, og etterspør derfor forskning. Abortantallet kunne reduseres i større grad om vi visste mer om hva kvinnene tenker når de velger
bort barnet. I hvilken grad påvirker aspekter
som forholdet til barnefaren, økonomi, egen
karriere og veiledning fra fagpersonell det viktige valget? Hva er viktigst? Det lages statistikker og handlingsplaner, men forskes i svært
liten grad på årsakene til det høye abortantallet. Prevensjonstiltak alene er ikke nok for å
forebygge høye aborttall. God og tilstrekkelig
veiledning fra helsepersonell bør tilbys alle.
Dessuten må informasjon om støtteordninger
tydeliggjøres, og alternativer til abort presenteres for den enkelte.
nr 2 11 vern om livet
3
4
tidlig ultralyd
Kan miste flere
enn vi redder
Lars Ødegård er en engasjert forkjemper for likeverdet. Han er generalsekretær
i Norges handikapforbund, leder i Bioteknologinemnda og medlem av Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. En kan ikke påstå
at han hviler på sine laurbær eller er i besittelse av hvileputer.
Tekst Julie Kristine Floberg Foto Handikapforbundet
Jeg har troppet opp i Handikapforbundets
lokaler i Oslo sentrum for å høre Ødegårds
tanker rundt tidlig ultralyd og sortering av det
ufødte liv. Tror han innføring av tidlig ultralyd
kan resultere i at vi mister flere enn vi redder?
Lars Ødegård, generalsekretær i Norges
handikapforbund, leder i Bioteknologinemnda
og medlem av Nasjonalt råd for kvalitet- og
prioritering i helse- og omsorgstjenesten.
vern om livet nr 2 11
– Det er ingen tvil om at vi kommer til å Medisinsk fødselsregister forteller oss dette.
miste noen for å redde noen ved innføring
Han forklarer at etter som vi i Norge har
av tidlig ultralyd. Et screeningtilbud til alle fått flere og bedre metoder for å lete etter stafødende vil føre til at vi får
tus på fosteret i mors liv, så
Det
ingen
tvil
om
at
nokså mange falske posihar antallet selektive aborter,
tive svar, og dermed øker vi kommer til å miste altså fostre valgt bort, gått
faren for seleksjon på bakopp. Ødegård eksemplifisegrunn av feildiagnoser, sier noen for å redde noen rer ytterligere ved å trekke
Ødegård.
frem barn med Downs, der
ved innføring av
Det er ikke enighet i fagen ser en økning i selektive
tidlig ultralyd.
miljøene om at det foreligaborter når kvinnen får vite
ger faglig gode begrunnelser
status på fosteret.
for å ta i bruk tidlig ultralyd. Flere sier derimot
at det er absolutt best å undersøke fosteret i Ultralyd allerede et lavterskeltilbud Gene17.-19. uke. Det er på dette tidspunktet gra- ralsekretæren påpeker at det allerede gis tilbud
vide tilbys ultralyd i dag. Ødegård etterspør om tidlig ultralyd. Nåværende lov sier at om
hensikten ved et screeningtilbud til alle gravi- kvinnen føler uro, er dette god nok grunn til
de kvinner. Skal screeningen brukes til å finne å få tidlig ultralyd. Han føler mye er tildekt i
ut om barnet har Downs syndrom?
debatten rundt tidlig ultralyd.
– For da er jeg redd svaret på spørsmålet ditt
– Det nåværende tilbudet om tidlig ultralyd
er et soleklart ja, vi kan komme til å miste flere er allerede et lavterskeltilbud. Forutsetningen
enn vi redder. Når status på fosteret er kjent og er at det må være en medisinsk begrunnelse
barnet har alvorlig funksjonshemning, øker fa- for å benytte tjenesten. Og de som prøver å
ren for at fosteret blir abortert. Statistikken fra si at forslaget går ut på at alle skal ha rett til
▶▶
tidlig ultralyd
lik helsetjeneste uavhengig av hvor de bor og
av ulik økonomi, skyter skivebom. Det er vel
ingen i dette landet som har rett til å få helsetjenester som de ikke har behov for?
Et kynisk menneskesyn Konsekvensene av
innføringen av tidlig ultralyd i Danmark i
2002 er at nesten ingen barn med Downs blir
født. Tilbudet som skulle være med på å sikre
mor og barns helse har isteden blitt et sorteringsredskap. Vi spør om Ødegård er bekymret for ”danske” tilstander i Norge om tidlig
ultralyd innføres.
– Ja, jeg er det. Jeg må nesten si at jeg er
sjokkert over hvordan danskene kynisk diskuterer disse dilemmaene. Jeg opplever at
danskene er ganske ærlige på at de ser etter
genetiske avvik. Sånn sett er det jo bra, så vet
en hva en diskuterer.
Han understreker samtidig at dette vitner
om et kynisk menneskesyn, og at det virker
som om de mener at enkelte individer ikke
har verdi i seg selv, men kun representerer
en kostnad og belastning for familie og samfunn. Ødegård trekker frem Downs syndrom
som danskene selv har brukt som eksempel.
– De har jo til og med regnet på dette, i kroner og øre.
Som generalsekretær i Handikapforbundet
ser Ødegård det som en viktig del av sitt mandat å kjempe mot denne type holdninger og
handlinger. Han advarer mot at vi i Norge tillater oss å gå ned den samme veien ved å følge
dansk praksis i det de selv kaller en “jakt på
genetiske avvik”.
– Forslagsstillerne til tidlig ultralyd må være
klar over at vi kan få samme kyniske debatt
rundt selektering i samfunnet, utdyper generalsekretæren. Og de må ha såpass ryggrad at
de tør å fortelle hva de ønsker å screene. Jeg
er ikke imot tidlig ultralyd, men jeg vil vite
hva det skal brukes til. Tidlig ultralyd som en
medisinsk indikasjon for å kunne redde eller
behandle, skal vi ha et tilbud for. ▶▶
nr 2 11 vern om livet
5
6
tidlig ultralyd
FAKTA
Dette er saken:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
skal vurdere om tidlig ultralyd (uke 12) skal
innføres i Norge. Saken ble tatt opp i rådet
i vår, men bestemmelsen ble utsatt da de
trengte mer tid i utredningsprosessen. Det
hersker uenighet rundt hvorvidt tilbudet
bør innføres, om de medisinske argumentene er gode nok og hvorvidt tidlig ultralyd
kan bli et sorteringsverktøy.
Ap og FrP har fremmet et forslag om at tidlig
ultralyd skal tilbys alle gravide.
uklar lov. Vi vet ikke nok om på hvilket grunnlag kvinner velger abort. Sånn sett får vi proring ikke hovedsakelig har sin forklaring i blemer med å diskutere effekten av loven. Det
kvinnene selv, men i teknikken og politik- bør bekymre lovgiver, men det gjør det åpenken. Han mener omsorgen til barnet i stor bart ikke. Men meg bekymrer det.
Den engasjerte lederen, som selv sitter i rulgrad avgjøres av politikken som føres og
lestol, etterspør definisjon
hva slags rettigheter som
fra lovgiver på hva som megis funksjonshemmede og
Det ikke er barnet
nes med begrepet "alvorlig
deres familier.
Screening: Et tilbud om en undersøkelse
som er problemet,
sykdom". Det har de til nå
– Veldig mange av disse
som går ut til en stor gruppe antatt friske
men kampen mot
ikke vært villige til å defikvinnene står trengt oppi et
mennesker, i denne sammenheng til granere.
hjørne med abort som en av
vide.
systemet.
Svangerskapsomsorg: Gravide får i dag til– Bare da kan vi få en
få utveier. For hva er deres
bud om ultralyd i uke 18, som blant annet
reelle alternativer i et samsamfunnsdebatt basert på
har til hensikt å få kunnskap om fosterets
funn som ikke er tilpasset vår forskjellighet?
lovens premisser og ikke medisinens om dette
tilstand, antall fostre, morkakens plasserØdegård tror også de vordende foreldre ser lovvilkåret. Dette angår oss alle. For slik som
ing og å sette terminen.
til andre familier i samme situasjon og hvor- alvorlig sykdom defineres i dag, så er det snakk
Fosterdiagnostikk: Dette er undersøkelser
dan de opplever å ha et barn med sykdom. om Ann Marit Sæbønes' dysmeli, det er Guro
som skal påvise eller utelukke genetisk
Han forteller at det som ofte blir formidlet Fjellhammers ryggmarksbrokk, det er min
sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret.
er at det ikke er barnet som er problemet, egen muskeldystrofi, for å gi noen eksempler.
Eksempelvis ultralyd, blodprøve, prøver av
men kampen mot systemet og det hjelpeap- Også vi kommer til å leve hele liv, og med en
morkake/ fostervann.
paratet de behøver. Generalsekretæren me- livskvalitet som hemmes mer av holdninger og
ner omsorgstilbudet er for dårlig, og foreslår praktiske hindringer som legges i vår vei, enn
en forbedring av systemet i kampen mot av de funksjonsnedsettelsene som oppstår som
sorteringssamfunnet.
følge av vår egen biologi.
– Her har politikerne et handlingsrom ved
tur og politikk. At vi har skjøvet erkjennelsen
at de kan bidra til å øke kvinners valgmulighe- Redsel for forskjellighet - Jeg tror det er av at mennesker har forskjellig biologi ut av
ter, og ikke, som nå, toe sine hender og kaste redsel for forskjellighet. Har personer med det åpne rom og inn i medisinske klinikker.
ballen til kvinnen og familien alene og be dem Downs syndrom, fordi de
– Det finnes ikke noen
selv ta valget.
medisin
på denne jord som
oppfatter ting saktere enn
Har jeg et liv med
kan få meg til å gå igjen. Så
andre personer, mindre
mindre livskvalitet da tenker jeg at dette er en
Abortloven spesifiserer ikke hva som menes verdige liv? Ligger forklafordi jeg ikke
like permanent del av meg
med alvorlig sykdom Ødegård mener abort- ringen på grad av livskvalisom det at jeg er mann, som
lovens kunnskapsbase, som bakgrunn for tet i deres biologi? Har jeg
kan gå?
det at jeg er hvit. Angrepet
nåværende praksis, er for dårlig. Han ser et liv med mindre livskvapå min biologi blir egentmanglende kunnskap om hvilke sykdom- litet fordi jeg ikke kan gå?
Ødegård mener myten om at mange lever lig ikke annerledes enn angrepet på kvinner
mer som gjør at kvinner velger abort, som et
tragiske liv som følge av sin biologi, lever i i ulike kulturer fordi deres biologi er å være
resultat av en uklar abortlov.
– Det statistiske materialet er mangelfullt beste velgående. Han tror det dreier seg min- kvinne, poengterer en reflektert Ødegård avog svært lite konkret som konsekvens av en dre om medisin og helse enn det gjør om kul- slutningsvis.
Systemet tilrettelegger for et sorteringssamfunn Generalsekretæren mener økt selekte-
vern om livet nr 2 11
forskning på stamceller
7
Vil stoppe forskning
som krenker
menneskeverdet
Skal forskere ha lov til å forske på stamceller fra menneske
embryo? Generaladvokat i EU-domstolen, Yves Bot, sier nei og
ber domstolen trekke tilbake patenter som gir forskere lov til å
bruke slike stamceller i forskningsprosjekter.
Tekst Julie Kristine Floberg Foto istockphoto
Bot begrunner kravet med at menneskeverdet gjelder fra befruktningsøyeblikket, og
dersom embryoet blir ødelagt i prosessen,
kan ikke slik forskning tillates.
Flere forskere raser etter generaladvokatens uttalelse. De mener forbudet vil gjøre
mange års forskning på stamceller fra men-
neskeembryo forgjeves, og hindre utvikling
av medisin som kan bekjempe arvelige sykdommer som eksempelvis Alzheimer. Bot
vil herunder forby fremgangsmåter hvor
stamcellene er hentet fra et embryo dersom
forskningsprosessen endrer eller ødelegger embryoet når stamcellene føres tilbake.
Bionemndas Torleiv Ole Rognum sier til
Vårt Land at et slikt forbud er en seier for
menneskeverdet. Rognum påpeker at stamcelleforskningen ikke trenger å bli ødelagt
ved inndradde patenter, fordi stamceller fra
fødte kan benyttes til samme formål. Også
Greenpeace har vært blant de som tidligere
nr 2 11 vern om livet
▶▶
8
forskning på stamceller
FAKTA
Embryo: Perioden fra befruktningen til 8.
Foto istockphoto
uke kalles embryonalperioden. Her utvikles
har kjempet mot forskning på stamceller fra
menneskeembryoer fordi de ser forskningen
som uetisk og livskrenkende.
Bioteknologisk tilbakeblikk. På slutten av
80-tallet var det behandling med celler fra
aborterte fostre som skapte medieoverskrifter. Grunnet at forsøkene på pasienter var
mislykkede, stilnet debatten. Tyve år senere
etterlyste en forsker fra Radiumhospitalet
vev fra slike aborterte fostre til stamcelleforskning. Under Dagfinn Høybråten ble
det nedsatt et utvalg som skulle behandle
muligheten for denne type
forskning. Etter regjeringsskiftet fremmet den nye
helseministeren, Tore Tønne, et forslag der bruk av
celler og vev fra provoserte
aborterte fostre skulle tillates. Forslaget ble vedtatt
i Stortinget, og transplantasjonsloven tillater nå slik
bruk. Debatten om embryonale stamceller
har imidlertid fortsatt.
Bioteknologiloven som Stortinget vedtok i
desember 2003, forbyr forskning på overtallige befruktede egg og import av embryonale stamcellelinjer. I januar 2007 foreslo FrP,
støttet av Ap, en lovendring som derimot
tillater forskning på embryonale stamceller.
Dette ble vedtatt i juni samme år ved helseminister Brustad, og den reviderte Bioloven
ble iverksatt påfølgende år.
Kontinuerlig utvikling krever kontinuerlig
etisk refleksjon. Norge har åpnet seg sta-
dig mer opp for eksperimentell forskning
på menneskeliv. Barnelegen Ola Didrik
Saugstad tar opp problematikk rundt dette i boken “Når grenser flyttes”.
Teknologien utvikler seg
stadig raskere og kan raskt
utvikle seg i feil retning om
en ikke reflekterer over valg
og påfølgende konsekvenser. Som Saugstad videre
uttrykker det: – Det er ikke
vitenskapen og teknikken i seg selv som er
farlig, men konsekvensene og det eventuelt
endrede menneskesynet de medfører. Av-
Et slikt forbud
er en seier for
menneskeverdet.
vern om livet nr 2 11
alle organanlegg.
Stamceller: Det er to hovedtyper av stamceller. Den første er de embryonale, som
kan tas fra 5-6 dager gamle menneskespirer. Disse er etisk omdiskutable. Adulte
stamceller, som også finnes hos fødte mennesker, benyttes også i forskning.
Menneskeverd mener: Det er et biologisk
faktum at i befruktningsøyeblikket blir vår
genetiske kode satt og utviklingen begynner. Vår alder påvirker ikke vår verdi. Teorier
om at fosteret får verdi på et senere tidspunkt i fosterutviklingen, er Menneskeverd
uenig i.
ansen innen bioteknologi-feltet kan med
andre ord ikke omfavnes uten en tilhørende
etisk vurdering.
Kilder
Rognum, Ottesen 2007: Bioteknologi på liv
og død
Saugstad 2007: Når grenser flyttes
festivalsommer
Store og små
på besøk på stand.
Møter engasjerte festivalfolk
Menneskeverd får mange nye medlemmer på festivalene i sommerhalvåret.
Josefine har stått på stand for Menneskeverd tre sommerferier på rad. Hun
erfarer at folk er engasjerte og har reflekterte meninger om temaene våre.
– Hvor har du vært på stand i sommer?
Jeg har stått på stand på generalforsamlingen til NMS i Kristiansand, Skjærgårds
Music & Mission Festival på Risøya og Oase
i Fredrikstad.
– Hvordan responderer folk du møter på
sakene våre?
De fleste vi har snakket med er enig i sakene
til Menneskeverd, og synes det er bra vi
jobber for å verne om livet.
Det er saker som engasjerer
og opptar folk uansett alder
og kjønn.
– Du har vervet mange nye medlemmer til
Menneskeverd på stand i sommer. Hvilke
argumenter benytter du om folk spør hvorfor
de skal bli medlemmer?
Noe av det jeg sier er at det er viktig å ikke bare
høre om problemer og vente på at andre skal
gjøre noe, men å selv være med å utgjøre en
forskjell. Hvis ikke vi gjør noe med det, hvem
skal gjøre det da? Dessuten er det viktig for
Menneskeverd å ha mange i ryggen i arbeidet de
gjør. Ved å kunne vise til et høyt medlemstall blir
vi lettere sett og hørt. Vi står sterkere sammen.
– Er det noen mennesker du har møtt som har
gjort ekstra inntrykk på deg?
Kathrine fra Skjærgårdsbandet "Road Service"
lot seg engasjere. Hun ble ikke bare med selv,
men spredte budskapet rundt og dro med seg
nye folk nesten hver dag. Det er gøy å møte
engasjerte mennesker som ser viktigheten i
arbeidet vi gjør og som skaper ringvirkninger.
Takk for innsats og engasjement, Kathrine
:)
– Hvorfor tror du så mange
velger å bli medlemmer?
Mange har reflektert rundt
temaene abort, sortering
o.l. fra før og gjort seg opp
en mening. Kanskje de ser
viktigheten i å stå sammen og være
med å påvirke hva slags samfunn
Norge blir i framtiden. Menneske
verd er en konkret måte å engasjere
seg på. Når det i tillegg er en såpass lav
medlemskontingent, blir mange fort med.
nr 2 11 vern om livet
9
10
festivalsommer
Fem på festival
1. Hva tenker du om Menneskeverds arbeid?
2. Hvorfor blir du medlem av Menneskeverd?
Annelen Westlund
1. Jeg syns det er viktig å sette fokus på de som ikke kan
tale for seg selv. Og også for de som vurderer å ta abort –
de bør få vite mer om hva det innebærer. Det kan høres
veldig greit ut å ta abort, men mange får problemer i
etterkant.
2. For å være med på å arbeide for de sakene Menneskeverd står for. Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. Vi blir ikke
hørt dersom vi står helt alene.
Andreas Christiansen
1. Jeg mener det er feil å ta abort – det er jo drap. Jeg øn-
sker ikke å rakke ned på de som tar abort, men jeg ønsker
å kunne nå de som står overfor valget og fortelle om andre
muligheter enn abort – vise til alternativer.
2. Når man står sammen, får man større tyngde og dermed større mulighet for å bli hørt.
Tonje Bjørnstad
1. Jeg bryr meg om temaet abort. Det burde ikke være så
mange aborter.
2. Hvis Menneskeverd får opp medlemstallet så kan vi
gjøre mer.
Øystein Fidjeland
1. Menneskeverd jobber med temaer og saker som ikke så
mange andre jobber med – det er bra.
2. Ved å bli med i Menneskeverd får jeg beholde de
verdiene som jeg som kristen syns er viktig. Alternativet er
at det utvikles et sorteringssamfunn.
Øystein Kopstad
1. Menneskeverd er med å gjøre en forskjell. Det er også
veldig bra at det er et bra medlemstilbud til ungdom, som
ikke er så dyrt – når det ikke koster så mye, er det lettere å
være med på å støtte.
2. Det er en måte å ikke bare være en som tenker på at
man bør kjempe for livet. Det å bli medlem av Menneskeverd gjør tanken om til praksis. Det handler om å overføre
rett lære til praksis.
vern om livet nr 2 11
på siden | livssynserlesernes
i hverdagen
side
Skriv din
historie
Maja og meg
Maja er søsteren min. Hun er yngst av fem. Hun er morsom, irriterende, flink, en skikkelig rotekopp, hissigpropp
og veldig flink til å trøste. Fra den dagen mamma og pappa
kom hjem med Maja har det ikke vært bare lett, men jeg
vil alltid være utrolig takknemlig for at hun kom inn i livene våre.
Jeg husker godt den dagen pappa fortalte oss at Maja hadde
Downs Syndrom. Det var dagen etter at hun var født, og vi var
på besøk hos noen venner. Selv om jeg ikke visste helt hva det
ville si at hun hadde Downs, husker jeg at jeg ble veldig lei meg,
og at jeg tenkte at dette kom til å bli vanskelig. Jeg var bare ti
år, og jeg syns det var vanskelig å tenke på at hun ikke var som
andre babyer, og at hun kom til å være annerledes enn andre
barn når hun ble eldre.
Som baby var Maja faktisk ganske normal, men for meg hadde det ikke spilt noen rolle. Maja gjør, og har alltid gjort, det
livet jeg lever bedre. Og jeg vet at hun beriker andre menneskers liv også. Jeg elsker hvordan hun har en herlig ukomplisert
måte å se på livet på, og hun har så lenge hun har levd hatt en
egen evne til å spre glede.
Maja er heldig som har fire eldre søsken, og vi har alle hatt
vår tur med bleieskift og barnevakt. Hun har fire søsken å se
Foto istockphoto
opp til, være sammen med og lære av. Nå er Maja tolv, og jo eldre hun blir, jo lettere er det å merke at hun er annerledes, også
for henne selv. Jeg syns noen ganger det er vanskelig å tenke på
at selv om hun er så stor, må noen fortsatt følge henne på skolen og hjelpe henne med å vaske håret. Jeg syns det er både fint
og vanskelig å se at de yngre kusinene hennes plutselig passer
på henne og hjelper henne med ting som Maja egenlig burde
ha hjulpet dem med.
Men jeg elsker den ærlige og hemningsløse gleden hun viser
når jeg kommer hjem på besøk etter at det er lenge siden jeg har
sett henne. Jeg elsker at hun kan få latterkrampe av at jeg snubler
i teppet, og at hun syns synd på alle menn uten hår på hodet.
Maja er bra på å være seg selv. Hun er så modig. Hun tenker
kanskje ikke over det selv, men hun er bare helt seg selv, og bryr
seg ikke om hva andre tenker om henne. Hun gjør stort sett
bare det som faller henne inn. Noen ganger skulle jeg ønske at
jeg var like tøff, og jeg føler at det er noe Maja lærer meg. Å
være meg selv 100 prosent. Selv om jeg er litt rar.
Det høres kanskje klissete og klisjefylt ut, men jeg kommer
alltid til å være utrolig takknemlig for at jeg har en søster som
Maja. Hun gjør livet mitt rikere. Håper jeg gjør livet hennes
litt rikere også. Julie Egeberg
Vi ønsker at medlemmene våre skal prege magasinet. På denne siden trykker vi bidrag fra dere.
Har du en historie eller sak du ønsker å dele? Send bidraget ditt til [email protected]
nr 2 11 vern om livet
11
12
siden sist
Velkommen
til deg som er ny
Menneskeverd ønsker alle nye medlemmer hjertelig velkommen! Takk for at du vil ta del i vårt arbeid for å verne om
født og ufødt liv. Vi setter pris på tilbakemeldinger eller
spørsmål du måtte ha som medlem. Ta gjerne kontakt med
[email protected] eller på telefon 22 34 09 11.
Denne sommeren har de fleste i staben vært ute på stand.
Det er spesielt hyggelig å møte deg som er medlem, for uten
deg hadde vi ikke kunnet gjøre den viktige jobben vi gjør!
Bli også med i vår
Facebook-gruppe Menneskeverd
og følg oss på Twitter
Ny medarbeider
Vant TREK-sykkel på Skjærgårds
Vinner av årets sommerkampanje er
Margrete Hestenes fra Voss. Margete får en
TREK-sykkel i premie for korrekt quiz, levert
inn på Skjærgårds. Menneskeverd gratulerer!
Riktige svar: 1) Fosterets hjerte begynner
å slå etter 21 dager. 2) Det ble foretatt 15
774 aborter i 2009. 3) Fosteret regnes som
levedyktig utenfor mors mage etter 23-24
ukers svangerskap. 4) Menneskeverd har 9400
medlemmer. 5) I Danmark fødes det nesten
ikke barn med Downs syndrom.
Staben i Menneskeverd
Litt utskiftning har vi ellers hatt hos
oss i staben, og vi består av følgende:
Liv Kjersti Skjeggestad, generalsekretær - Hege Martinsen, administrativ
leder - Anne Kari Sorknes, administrasjonssekretær - Julie Kristine Floberg,
informasjonsansvarlig - Åshild Skinlo
Jensen, ungdomskonsulent - Siri Tofteng,
undervisningskonsulent - Jochen Schrank,
administrativ medarbeider.
2011
nye medlemmer i 2011
Ver v
og vinn
en TREKsykkel
Verv et nytt medlem og bli med i trekningen av en TREK-sykkel til en verdi av
7990 kroner. For hver person du verver får du ett lodd, så alle har en sjanse til å
vinne. Trekningen blir foretatt før jul.
Vi jobber for:
▪ Å redusere antall aborter gjennom
informasjon, støtteordninger og økt
bevissthet om fosterets verdi
▪ Lik og rettferdig beskyttelse av
menneskelivet, uavhengig av egen
skaper og sykdom
▪ Verdighet ved livets slutt og aktiv
livshjelp i stedet for dødshjelp
▪ Verv dine venner på
menneskeverd.no under medlemsskap
Hjelp Menneskeverd til å bli en enda mer kraftfull stemme for livet!
menneskeverd.no
Julie Kristine Floberg (25) er vår nye
informasjonsansvarlige som vi allerede setter
umåtelig stor pris på! Julie startet opp hos oss
10. juni, rett etter avsluttende eksamener på BI
der hun har tatt en bachelor i PR og kommunikasjonsledelse. Hun er en meget dyktig ung
dame med en sterk identitet i kommunika
sjonsfaget, og det er en sann glede å få jobbe
sammen med henne. Vi gleder oss til veien
videre!
– Hva var din motivasjon for å søke jobb
her i Menneskeverd?
Jeg søkte på jobben fordi jeg kunne identifisere
meg med Menneskeverds verdier og ser
organisasjonens virkefelt som superviktig.
Jeg husker at jeg i søkerprosessen tenkte:
– Tenk å stå opp til en slik jobb hver morgen,
en jobb som gir slik mening i den store sammenheng!
– Hvilken tittel på forsiden av Aftenposten
drømmer du om å våkne opp til?
”Abort er historie – det ufødte barnet har aldri
vært mer ønsket i samfunnet vårt”
– Hvilke ideer ser du fram til å sette ut i livet
som informasjonsansvarlig?
Jeg vil formidle gode historier som kan være
til støtte og veiledning for enkeltmennesker
som står oppe i vanskelige situasjoner – og
tankevekkere til de som ikke har tenkt så mye
på slike ting ennå. Menneskeverds saker er
ikke et nisjefelt for spesielt interesserte. Dette
gjelder oss alle. Det kan handle om at våre
bestemødre får leve sine gamle dager med
verdighet, eller at våre barn og venners barn,
småsøsken og barnebarn får vokse opp.
Liv Kjersti Skjeggestad