Kan miste flere enn vi redder
Flere unge voksne tar abort side 3 Vil hindre forskning som krenker menneskeverdet side 7-8 vern om livet menneskeve rd nr 2 2011 Møter et engasjert festivalfolk side 9 Maja og meg – en annerledes søster side 11 Kan miste flere enn vi redder – frykter sortering ved innføring av tidlig ultralyd side 4-6 leder nr 2 2011 | liv kjersti skjeggestad 2 VERN OM LIVET Medlemsblad utgitt av Menneskeverd. Nr 2, 2011 Generalsekretær og ansvarlig redaktør: Liv Kjersti Skjeggestad [email protected] Livet er hevet over enhver pris Redaktør: Julie Kristine Floberg [email protected] 6 Sommeren har vært preget av de fryktelige terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Vi er alle berørt, og vi vil stå sammen i sorgen med de som selv ble rammet eller mistet noen av sine kjære. Det uvirkelige skjedde da 77 mennesker brutalt ble frarøvet livet. Unge mennesker som ville være med på å gjøre verden til et bedre sted å leve. Menneskeverdet ble krenket på det mest alvorlige denne sommerdagen. Livet – det høyeste av alle goder. 79 24 Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo 22 34 09 00 [email protected] www.menneskeverd.no Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: istockphoto Gaver til Menneskeverd: 3000.15.51228 Menneskeverds styre: Svein Granerud, styreleder ØMERKE ILJ T M Anne Karine Stautland Ingrid Langen 1 Inger Lise Hansen Tr y k k s a k Yngve Davidsen Veronica Hegertun Tore Bjørsvik Rådgivende utvalg: Faglig etisk og økonomisk utvalg Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april 2002. Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneske verds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: 0333-158X vern om livet nr 2 11 ”Det som har en pris, kan erstattes med noe tilsvarende. Det som er hevet over enhver pris, har sin verdighet,” har filosofen Immanuel Kant sagt. Ethvert menneske er unikt og uerstattelig. FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene anerkjenner hvert menneskes iboende verdighet: ”Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.” Denne iboende verdigheten har vi i kraft av å være menneske, og innebærer anerkjennelsen av like rettigheter for alle. Alle mennesker er vi like verdifulle, tross våre ulikheter. Menneskerettighetene slår fast at vi som mennesker har en verdighet. Vi har ulike forutsetninger, men alle har vi en rett til å bli respektert for den vi er – uavhengig av om vi er i mors mage eller er født, funksjonsfriske eller funksjonshindrede, unge eller eldre, friske eller syke. Hvert enkelt menneskeliv fortjener den respekten at vi tar vare på det. Dette innebærer å verne om livet helt fra den tidlige start, og da også barnet i mors mage. I denne utgaven av Vern om livet forteller Lars Ødegård om egen frustrasjon ved små liv som velges bort fordi de er annerledes. Han spør seg om samfunnet vårt frykter annerledeshet, og vil at myten om at biologi avgjør livskvalitet, skal avkreftes. Hvordan kan vi best bekrefte hverandres verdighet og verdi? Det kristne menneskesynet understreker at vi er like mye verdt, men også ubeskrivelig mye verdt. Utfordringen i vårt samfunn er å praktisere hva det innebærer at vi alle har en iboende verdighet. Valgkampen er i full gang, og vi skal alle være med på å velge hvem som skal ta beslutninger på vegne av oss de neste fire årene. Det er viktig at vi bruker vår stemmerett, for det handler til syvende og sist om hvilke prioriteringer som skal tas der vi bor. Jeg vil oppfordre deg til å se på verdigrunnlaget til det partiet du tenker å gi din stemme til. Hva forteller partiprogrammet om deres verdigrunnlag og menneskesyn? Står partiet opp for å verne om livet, eller er de ukritiske til dagens abort- og bioteknologilov? Kuttes det først i potten til funksjonshemmede og pleietrengende når det skal strammes inn på kommunebudsjettet? Bruk stemmeretten – det handler om livet! Liv Kjersti Skjeggestad Generalsekretær aktuelt Aldri før har flere unge voksne tatt abort I 2010 ble det utført 15 735 aborter i Norge, noe som tilsier 25,2 prosent av andel fødte. Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser en nedgang i antall tenåringsaborter, men også en økning av svangerskapsavbrudd hos unge voksne. Dette er bekymringsfullt. Tekst Julie Kristine Floberg Foto Crestock Det kan med nedgangen i antall aborter blant tenåringer se ut til at vi beveger oss i riktig retning. I de store avisene har fokuset i forbindelse med den nye rapporten omhandlet det reduserte abortantallet blant tenåringer. Vi er enige i at dette er en positiv utvikling, men mener det er viktig å gi et helhetlig bilde av situasjonen. For antall aborter blant unge voksne har steget mer, prosentvis, enn antall aborter er redusert blant tenåringer det siste året. Tallene vitner om en økning i antall aborter blant unge voksne som må tas på alvor. Rapporten om svangerskapsavbrudd viser et fortsatt høyt, og i noen aldersgrupper også økende, antall avbrutte svangerskap. Mer konkret har antall aborter økt i aldersgruppen 2529 år. Her velger 23,2 prosent abort, mot 21,9 prosent året i forveien. Kvinner i aldersgruppen 20-24 år er fortsatt den gruppen hvor flest velger bort barnet, men med en liten nedgang fra året før, fra 30,4 til 29,2 prosent. Økning i antall senaborter. Aldri før har så mange fått innvilget sin søknad om abort etter 12. uke som i 2010. Nemndsøknadene har tidligere vært flere, på sitt høyeste for fire år siden, men forskjellen er at betraktelig færre ble innvilget. Vi spør oss om systemet kan ha blitt mindre strengt i sine krav til den enkelte som søker. Senaborter innvilges med forankring i abortlovens paragrafer. Abortlovens paragraf 2b, om at ”svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon” og paragraf 2c, om ”det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet”, er de overlegent mest benyttede paragrafene ved innvilget senabort. Store geografiske forskjeller Oslo, Troms og Finnmark har de høyeste aborttallene. Hos sistnevnte har antallet aborter gått opp med nesten 3 prosent, fra 248 aborter i 2009, til 296 i 2010. Med andre ord en kraftig økning. Hos tenåringene er fylke en viktig variabel for antall aborter, og tallene fremstår som svært ujevne. Hos unge voksne og øvrige alderskategorier varierer antall aborter i mindre grad fordelt på fylke, fremkommer det i rapporten fra Folkehelseinstittuttet. Etterlyser forskning. Det er bred politisk enighet om at antall aborter skal ned. Men det strides om hvilke tiltak man bør benytte for å forebygge svangerskapsavbrudd i dagens samfunn. Vi mener en nøkkel for å forebygge ligger i å undersøke de bakenforliggende årsakene, og etterspør derfor forskning. Abortantallet kunne reduseres i større grad om vi visste mer om hva kvinnene tenker når de velger bort barnet. I hvilken grad påvirker aspekter som forholdet til barnefaren, økonomi, egen karriere og veiledning fra fagpersonell det viktige valget? Hva er viktigst? Det lages statistikker og handlingsplaner, men forskes i svært liten grad på årsakene til det høye abortantallet. Prevensjonstiltak alene er ikke nok for å forebygge høye aborttall. God og tilstrekkelig veiledning fra helsepersonell bør tilbys alle. Dessuten må informasjon om støtteordninger tydeliggjøres, og alternativer til abort presenteres for den enkelte. nr 2 11 vern om livet 3 4 tidlig ultralyd Kan miste flere enn vi redder Lars Ødegård er en engasjert forkjemper for likeverdet. Han er generalsekretær i Norges handikapforbund, leder i Bioteknologinemnda og medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. En kan ikke påstå at han hviler på sine laurbær eller er i besittelse av hvileputer. Tekst Julie Kristine Floberg Foto Handikapforbundet Jeg har troppet opp i Handikapforbundets lokaler i Oslo sentrum for å høre Ødegårds tanker rundt tidlig ultralyd og sortering av det ufødte liv. Tror han innføring av tidlig ultralyd kan resultere i at vi mister flere enn vi redder? Lars Ødegård, generalsekretær i Norges handikapforbund, leder i Bioteknologinemnda og medlem av Nasjonalt råd for kvalitet- og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. vern om livet nr 2 11 – Det er ingen tvil om at vi kommer til å Medisinsk fødselsregister forteller oss dette. miste noen for å redde noen ved innføring Han forklarer at etter som vi i Norge har av tidlig ultralyd. Et screeningtilbud til alle fått flere og bedre metoder for å lete etter stafødende vil føre til at vi får tus på fosteret i mors liv, så Det ingen tvil om at nokså mange falske posihar antallet selektive aborter, tive svar, og dermed øker vi kommer til å miste altså fostre valgt bort, gått faren for seleksjon på bakopp. Ødegård eksemplifisegrunn av feildiagnoser, sier noen for å redde noen rer ytterligere ved å trekke Ødegård. frem barn med Downs, der ved innføring av Det er ikke enighet i fagen ser en økning i selektive tidlig ultralyd. miljøene om at det foreligaborter når kvinnen får vite ger faglig gode begrunnelser status på fosteret. for å ta i bruk tidlig ultralyd. Flere sier derimot at det er absolutt best å undersøke fosteret i Ultralyd allerede et lavterskeltilbud Gene17.-19. uke. Det er på dette tidspunktet gra- ralsekretæren påpeker at det allerede gis tilbud vide tilbys ultralyd i dag. Ødegård etterspør om tidlig ultralyd. Nåværende lov sier at om hensikten ved et screeningtilbud til alle gravi- kvinnen føler uro, er dette god nok grunn til de kvinner. Skal screeningen brukes til å finne å få tidlig ultralyd. Han føler mye er tildekt i ut om barnet har Downs syndrom? debatten rundt tidlig ultralyd. – For da er jeg redd svaret på spørsmålet ditt – Det nåværende tilbudet om tidlig ultralyd er et soleklart ja, vi kan komme til å miste flere er allerede et lavterskeltilbud. Forutsetningen enn vi redder. Når status på fosteret er kjent og er at det må være en medisinsk begrunnelse barnet har alvorlig funksjonshemning, øker fa- for å benytte tjenesten. Og de som prøver å ren for at fosteret blir abortert. Statistikken fra si at forslaget går ut på at alle skal ha rett til ▶▶ tidlig ultralyd lik helsetjeneste uavhengig av hvor de bor og av ulik økonomi, skyter skivebom. Det er vel ingen i dette landet som har rett til å få helsetjenester som de ikke har behov for? Et kynisk menneskesyn Konsekvensene av innføringen av tidlig ultralyd i Danmark i 2002 er at nesten ingen barn med Downs blir født. Tilbudet som skulle være med på å sikre mor og barns helse har isteden blitt et sorteringsredskap. Vi spør om Ødegård er bekymret for ”danske” tilstander i Norge om tidlig ultralyd innføres. – Ja, jeg er det. Jeg må nesten si at jeg er sjokkert over hvordan danskene kynisk diskuterer disse dilemmaene. Jeg opplever at danskene er ganske ærlige på at de ser etter genetiske avvik. Sånn sett er det jo bra, så vet en hva en diskuterer. Han understreker samtidig at dette vitner om et kynisk menneskesyn, og at det virker som om de mener at enkelte individer ikke har verdi i seg selv, men kun representerer en kostnad og belastning for familie og samfunn. Ødegård trekker frem Downs syndrom som danskene selv har brukt som eksempel. – De har jo til og med regnet på dette, i kroner og øre. Som generalsekretær i Handikapforbundet ser Ødegård det som en viktig del av sitt mandat å kjempe mot denne type holdninger og handlinger. Han advarer mot at vi i Norge tillater oss å gå ned den samme veien ved å følge dansk praksis i det de selv kaller en “jakt på genetiske avvik”. – Forslagsstillerne til tidlig ultralyd må være klar over at vi kan få samme kyniske debatt rundt selektering i samfunnet, utdyper generalsekretæren. Og de må ha såpass ryggrad at de tør å fortelle hva de ønsker å screene. Jeg er ikke imot tidlig ultralyd, men jeg vil vite hva det skal brukes til. Tidlig ultralyd som en medisinsk indikasjon for å kunne redde eller behandle, skal vi ha et tilbud for. ▶▶ nr 2 11 vern om livet 5 6 tidlig ultralyd FAKTA Dette er saken: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal vurdere om tidlig ultralyd (uke 12) skal innføres i Norge. Saken ble tatt opp i rådet i vår, men bestemmelsen ble utsatt da de trengte mer tid i utredningsprosessen. Det hersker uenighet rundt hvorvidt tilbudet bør innføres, om de medisinske argumentene er gode nok og hvorvidt tidlig ultralyd kan bli et sorteringsverktøy. Ap og FrP har fremmet et forslag om at tidlig ultralyd skal tilbys alle gravide. uklar lov. Vi vet ikke nok om på hvilket grunnlag kvinner velger abort. Sånn sett får vi proring ikke hovedsakelig har sin forklaring i blemer med å diskutere effekten av loven. Det kvinnene selv, men i teknikken og politik- bør bekymre lovgiver, men det gjør det åpenken. Han mener omsorgen til barnet i stor bart ikke. Men meg bekymrer det. Den engasjerte lederen, som selv sitter i rulgrad avgjøres av politikken som føres og lestol, etterspør definisjon hva slags rettigheter som fra lovgiver på hva som megis funksjonshemmede og Det ikke er barnet nes med begrepet "alvorlig deres familier. Screening: Et tilbud om en undersøkelse som er problemet, sykdom". Det har de til nå – Veldig mange av disse som går ut til en stor gruppe antatt friske men kampen mot ikke vært villige til å defikvinnene står trengt oppi et mennesker, i denne sammenheng til granere. hjørne med abort som en av vide. systemet. Svangerskapsomsorg: Gravide får i dag til– Bare da kan vi få en få utveier. For hva er deres bud om ultralyd i uke 18, som blant annet reelle alternativer i et samsamfunnsdebatt basert på har til hensikt å få kunnskap om fosterets funn som ikke er tilpasset vår forskjellighet? lovens premisser og ikke medisinens om dette tilstand, antall fostre, morkakens plasserØdegård tror også de vordende foreldre ser lovvilkåret. Dette angår oss alle. For slik som ing og å sette terminen. til andre familier i samme situasjon og hvor- alvorlig sykdom defineres i dag, så er det snakk Fosterdiagnostikk: Dette er undersøkelser dan de opplever å ha et barn med sykdom. om Ann Marit Sæbønes' dysmeli, det er Guro som skal påvise eller utelukke genetisk Han forteller at det som ofte blir formidlet Fjellhammers ryggmarksbrokk, det er min sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. er at det ikke er barnet som er problemet, egen muskeldystrofi, for å gi noen eksempler. Eksempelvis ultralyd, blodprøve, prøver av men kampen mot systemet og det hjelpeap- Også vi kommer til å leve hele liv, og med en morkake/ fostervann. paratet de behøver. Generalsekretæren me- livskvalitet som hemmes mer av holdninger og ner omsorgstilbudet er for dårlig, og foreslår praktiske hindringer som legges i vår vei, enn en forbedring av systemet i kampen mot av de funksjonsnedsettelsene som oppstår som sorteringssamfunnet. følge av vår egen biologi. – Her har politikerne et handlingsrom ved tur og politikk. At vi har skjøvet erkjennelsen at de kan bidra til å øke kvinners valgmulighe- Redsel for forskjellighet - Jeg tror det er av at mennesker har forskjellig biologi ut av ter, og ikke, som nå, toe sine hender og kaste redsel for forskjellighet. Har personer med det åpne rom og inn i medisinske klinikker. ballen til kvinnen og familien alene og be dem Downs syndrom, fordi de – Det finnes ikke noen selv ta valget. medisin på denne jord som oppfatter ting saktere enn Har jeg et liv med kan få meg til å gå igjen. Så andre personer, mindre mindre livskvalitet da tenker jeg at dette er en Abortloven spesifiserer ikke hva som menes verdige liv? Ligger forklafordi jeg ikke like permanent del av meg med alvorlig sykdom Ødegård mener abort- ringen på grad av livskvalisom det at jeg er mann, som lovens kunnskapsbase, som bakgrunn for tet i deres biologi? Har jeg kan gå? det at jeg er hvit. Angrepet nåværende praksis, er for dårlig. Han ser et liv med mindre livskvapå min biologi blir egentmanglende kunnskap om hvilke sykdom- litet fordi jeg ikke kan gå? Ødegård mener myten om at mange lever lig ikke annerledes enn angrepet på kvinner mer som gjør at kvinner velger abort, som et tragiske liv som følge av sin biologi, lever i i ulike kulturer fordi deres biologi er å være resultat av en uklar abortlov. – Det statistiske materialet er mangelfullt beste velgående. Han tror det dreier seg min- kvinne, poengterer en reflektert Ødegård avog svært lite konkret som konsekvens av en dre om medisin og helse enn det gjør om kul- slutningsvis. Systemet tilrettelegger for et sorteringssamfunn Generalsekretæren mener økt selekte- vern om livet nr 2 11 forskning på stamceller 7 Vil stoppe forskning som krenker menneskeverdet Skal forskere ha lov til å forske på stamceller fra menneske embryo? Generaladvokat i EU-domstolen, Yves Bot, sier nei og ber domstolen trekke tilbake patenter som gir forskere lov til å bruke slike stamceller i forskningsprosjekter. Tekst Julie Kristine Floberg Foto istockphoto Bot begrunner kravet med at menneskeverdet gjelder fra befruktningsøyeblikket, og dersom embryoet blir ødelagt i prosessen, kan ikke slik forskning tillates. Flere forskere raser etter generaladvokatens uttalelse. De mener forbudet vil gjøre mange års forskning på stamceller fra men- neskeembryo forgjeves, og hindre utvikling av medisin som kan bekjempe arvelige sykdommer som eksempelvis Alzheimer. Bot vil herunder forby fremgangsmåter hvor stamcellene er hentet fra et embryo dersom forskningsprosessen endrer eller ødelegger embryoet når stamcellene føres tilbake. Bionemndas Torleiv Ole Rognum sier til Vårt Land at et slikt forbud er en seier for menneskeverdet. Rognum påpeker at stamcelleforskningen ikke trenger å bli ødelagt ved inndradde patenter, fordi stamceller fra fødte kan benyttes til samme formål. Også Greenpeace har vært blant de som tidligere nr 2 11 vern om livet ▶▶ 8 forskning på stamceller FAKTA Embryo: Perioden fra befruktningen til 8. Foto istockphoto uke kalles embryonalperioden. Her utvikles har kjempet mot forskning på stamceller fra menneskeembryoer fordi de ser forskningen som uetisk og livskrenkende. Bioteknologisk tilbakeblikk. På slutten av 80-tallet var det behandling med celler fra aborterte fostre som skapte medieoverskrifter. Grunnet at forsøkene på pasienter var mislykkede, stilnet debatten. Tyve år senere etterlyste en forsker fra Radiumhospitalet vev fra slike aborterte fostre til stamcelleforskning. Under Dagfinn Høybråten ble det nedsatt et utvalg som skulle behandle muligheten for denne type forskning. Etter regjeringsskiftet fremmet den nye helseministeren, Tore Tønne, et forslag der bruk av celler og vev fra provoserte aborterte fostre skulle tillates. Forslaget ble vedtatt i Stortinget, og transplantasjonsloven tillater nå slik bruk. Debatten om embryonale stamceller har imidlertid fortsatt. Bioteknologiloven som Stortinget vedtok i desember 2003, forbyr forskning på overtallige befruktede egg og import av embryonale stamcellelinjer. I januar 2007 foreslo FrP, støttet av Ap, en lovendring som derimot tillater forskning på embryonale stamceller. Dette ble vedtatt i juni samme år ved helseminister Brustad, og den reviderte Bioloven ble iverksatt påfølgende år. Kontinuerlig utvikling krever kontinuerlig etisk refleksjon. Norge har åpnet seg sta- dig mer opp for eksperimentell forskning på menneskeliv. Barnelegen Ola Didrik Saugstad tar opp problematikk rundt dette i boken “Når grenser flyttes”. Teknologien utvikler seg stadig raskere og kan raskt utvikle seg i feil retning om en ikke reflekterer over valg og påfølgende konsekvenser. Som Saugstad videre uttrykker det: – Det er ikke vitenskapen og teknikken i seg selv som er farlig, men konsekvensene og det eventuelt endrede menneskesynet de medfører. Av- Et slikt forbud er en seier for menneskeverdet. vern om livet nr 2 11 alle organanlegg. Stamceller: Det er to hovedtyper av stamceller. Den første er de embryonale, som kan tas fra 5-6 dager gamle menneskespirer. Disse er etisk omdiskutable. Adulte stamceller, som også finnes hos fødte mennesker, benyttes også i forskning. Menneskeverd mener: Det er et biologisk faktum at i befruktningsøyeblikket blir vår genetiske kode satt og utviklingen begynner. Vår alder påvirker ikke vår verdi. Teorier om at fosteret får verdi på et senere tidspunkt i fosterutviklingen, er Menneskeverd uenig i. ansen innen bioteknologi-feltet kan med andre ord ikke omfavnes uten en tilhørende etisk vurdering. Kilder Rognum, Ottesen 2007: Bioteknologi på liv og død Saugstad 2007: Når grenser flyttes festivalsommer Store og små på besøk på stand. Møter engasjerte festivalfolk Menneskeverd får mange nye medlemmer på festivalene i sommerhalvåret. Josefine har stått på stand for Menneskeverd tre sommerferier på rad. Hun erfarer at folk er engasjerte og har reflekterte meninger om temaene våre. – Hvor har du vært på stand i sommer? Jeg har stått på stand på generalforsamlingen til NMS i Kristiansand, Skjærgårds Music & Mission Festival på Risøya og Oase i Fredrikstad. – Hvordan responderer folk du møter på sakene våre? De fleste vi har snakket med er enig i sakene til Menneskeverd, og synes det er bra vi jobber for å verne om livet. Det er saker som engasjerer og opptar folk uansett alder og kjønn. – Du har vervet mange nye medlemmer til Menneskeverd på stand i sommer. Hvilke argumenter benytter du om folk spør hvorfor de skal bli medlemmer? Noe av det jeg sier er at det er viktig å ikke bare høre om problemer og vente på at andre skal gjøre noe, men å selv være med å utgjøre en forskjell. Hvis ikke vi gjør noe med det, hvem skal gjøre det da? Dessuten er det viktig for Menneskeverd å ha mange i ryggen i arbeidet de gjør. Ved å kunne vise til et høyt medlemstall blir vi lettere sett og hørt. Vi står sterkere sammen. – Er det noen mennesker du har møtt som har gjort ekstra inntrykk på deg? Kathrine fra Skjærgårdsbandet "Road Service" lot seg engasjere. Hun ble ikke bare med selv, men spredte budskapet rundt og dro med seg nye folk nesten hver dag. Det er gøy å møte engasjerte mennesker som ser viktigheten i arbeidet vi gjør og som skaper ringvirkninger. Takk for innsats og engasjement, Kathrine :) – Hvorfor tror du så mange velger å bli medlemmer? Mange har reflektert rundt temaene abort, sortering o.l. fra før og gjort seg opp en mening. Kanskje de ser viktigheten i å stå sammen og være med å påvirke hva slags samfunn Norge blir i framtiden. Menneske verd er en konkret måte å engasjere seg på. Når det i tillegg er en såpass lav medlemskontingent, blir mange fort med. nr 2 11 vern om livet 9 10 festivalsommer Fem på festival 1. Hva tenker du om Menneskeverds arbeid? 2. Hvorfor blir du medlem av Menneskeverd? Annelen Westlund 1. Jeg syns det er viktig å sette fokus på de som ikke kan tale for seg selv. Og også for de som vurderer å ta abort – de bør få vite mer om hva det innebærer. Det kan høres veldig greit ut å ta abort, men mange får problemer i etterkant. 2. For å være med på å arbeide for de sakene Menneskeverd står for. Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. Vi blir ikke hørt dersom vi står helt alene. Andreas Christiansen 1. Jeg mener det er feil å ta abort – det er jo drap. Jeg øn- sker ikke å rakke ned på de som tar abort, men jeg ønsker å kunne nå de som står overfor valget og fortelle om andre muligheter enn abort – vise til alternativer. 2. Når man står sammen, får man større tyngde og dermed større mulighet for å bli hørt. Tonje Bjørnstad 1. Jeg bryr meg om temaet abort. Det burde ikke være så mange aborter. 2. Hvis Menneskeverd får opp medlemstallet så kan vi gjøre mer. Øystein Fidjeland 1. Menneskeverd jobber med temaer og saker som ikke så mange andre jobber med – det er bra. 2. Ved å bli med i Menneskeverd får jeg beholde de verdiene som jeg som kristen syns er viktig. Alternativet er at det utvikles et sorteringssamfunn. Øystein Kopstad 1. Menneskeverd er med å gjøre en forskjell. Det er også veldig bra at det er et bra medlemstilbud til ungdom, som ikke er så dyrt – når det ikke koster så mye, er det lettere å være med på å støtte. 2. Det er en måte å ikke bare være en som tenker på at man bør kjempe for livet. Det å bli medlem av Menneskeverd gjør tanken om til praksis. Det handler om å overføre rett lære til praksis. vern om livet nr 2 11 på siden | livssynserlesernes i hverdagen side Skriv din historie Maja og meg Maja er søsteren min. Hun er yngst av fem. Hun er morsom, irriterende, flink, en skikkelig rotekopp, hissigpropp og veldig flink til å trøste. Fra den dagen mamma og pappa kom hjem med Maja har det ikke vært bare lett, men jeg vil alltid være utrolig takknemlig for at hun kom inn i livene våre. Jeg husker godt den dagen pappa fortalte oss at Maja hadde Downs Syndrom. Det var dagen etter at hun var født, og vi var på besøk hos noen venner. Selv om jeg ikke visste helt hva det ville si at hun hadde Downs, husker jeg at jeg ble veldig lei meg, og at jeg tenkte at dette kom til å bli vanskelig. Jeg var bare ti år, og jeg syns det var vanskelig å tenke på at hun ikke var som andre babyer, og at hun kom til å være annerledes enn andre barn når hun ble eldre. Som baby var Maja faktisk ganske normal, men for meg hadde det ikke spilt noen rolle. Maja gjør, og har alltid gjort, det livet jeg lever bedre. Og jeg vet at hun beriker andre menneskers liv også. Jeg elsker hvordan hun har en herlig ukomplisert måte å se på livet på, og hun har så lenge hun har levd hatt en egen evne til å spre glede. Maja er heldig som har fire eldre søsken, og vi har alle hatt vår tur med bleieskift og barnevakt. Hun har fire søsken å se Foto istockphoto opp til, være sammen med og lære av. Nå er Maja tolv, og jo eldre hun blir, jo lettere er det å merke at hun er annerledes, også for henne selv. Jeg syns noen ganger det er vanskelig å tenke på at selv om hun er så stor, må noen fortsatt følge henne på skolen og hjelpe henne med å vaske håret. Jeg syns det er både fint og vanskelig å se at de yngre kusinene hennes plutselig passer på henne og hjelper henne med ting som Maja egenlig burde ha hjulpet dem med. Men jeg elsker den ærlige og hemningsløse gleden hun viser når jeg kommer hjem på besøk etter at det er lenge siden jeg har sett henne. Jeg elsker at hun kan få latterkrampe av at jeg snubler i teppet, og at hun syns synd på alle menn uten hår på hodet. Maja er bra på å være seg selv. Hun er så modig. Hun tenker kanskje ikke over det selv, men hun er bare helt seg selv, og bryr seg ikke om hva andre tenker om henne. Hun gjør stort sett bare det som faller henne inn. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var like tøff, og jeg føler at det er noe Maja lærer meg. Å være meg selv 100 prosent. Selv om jeg er litt rar. Det høres kanskje klissete og klisjefylt ut, men jeg kommer alltid til å være utrolig takknemlig for at jeg har en søster som Maja. Hun gjør livet mitt rikere. Håper jeg gjør livet hennes litt rikere også. Julie Egeberg Vi ønsker at medlemmene våre skal prege magasinet. På denne siden trykker vi bidrag fra dere. Har du en historie eller sak du ønsker å dele? Send bidraget ditt til [email protected] nr 2 11 vern om livet 11 12 siden sist Velkommen til deg som er ny Menneskeverd ønsker alle nye medlemmer hjertelig velkommen! Takk for at du vil ta del i vårt arbeid for å verne om født og ufødt liv. Vi setter pris på tilbakemeldinger eller spørsmål du måtte ha som medlem. Ta gjerne kontakt med [email protected] eller på telefon 22 34 09 11. Denne sommeren har de fleste i staben vært ute på stand. Det er spesielt hyggelig å møte deg som er medlem, for uten deg hadde vi ikke kunnet gjøre den viktige jobben vi gjør! Bli også med i vår Facebook-gruppe Menneskeverd og følg oss på Twitter Ny medarbeider Vant TREK-sykkel på Skjærgårds Vinner av årets sommerkampanje er Margrete Hestenes fra Voss. Margete får en TREK-sykkel i premie for korrekt quiz, levert inn på Skjærgårds. Menneskeverd gratulerer! Riktige svar: 1) Fosterets hjerte begynner å slå etter 21 dager. 2) Det ble foretatt 15 774 aborter i 2009. 3) Fosteret regnes som levedyktig utenfor mors mage etter 23-24 ukers svangerskap. 4) Menneskeverd har 9400 medlemmer. 5) I Danmark fødes det nesten ikke barn med Downs syndrom. Staben i Menneskeverd Litt utskiftning har vi ellers hatt hos oss i staben, og vi består av følgende: Liv Kjersti Skjeggestad, generalsekretær - Hege Martinsen, administrativ leder - Anne Kari Sorknes, administrasjonssekretær - Julie Kristine Floberg, informasjonsansvarlig - Åshild Skinlo Jensen, ungdomskonsulent - Siri Tofteng, undervisningskonsulent - Jochen Schrank, administrativ medarbeider. 2011 nye medlemmer i 2011 Ver v og vinn en TREKsykkel Verv et nytt medlem og bli med i trekningen av en TREK-sykkel til en verdi av 7990 kroner. For hver person du verver får du ett lodd, så alle har en sjanse til å vinne. Trekningen blir foretatt før jul. Vi jobber for: ▪ Å redusere antall aborter gjennom informasjon, støtteordninger og økt bevissthet om fosterets verdi ▪ Lik og rettferdig beskyttelse av menneskelivet, uavhengig av egen skaper og sykdom ▪ Verdighet ved livets slutt og aktiv livshjelp i stedet for dødshjelp ▪ Verv dine venner på menneskeverd.no under medlemsskap Hjelp Menneskeverd til å bli en enda mer kraftfull stemme for livet! menneskeverd.no Julie Kristine Floberg (25) er vår nye informasjonsansvarlige som vi allerede setter umåtelig stor pris på! Julie startet opp hos oss 10. juni, rett etter avsluttende eksamener på BI der hun har tatt en bachelor i PR og kommunikasjonsledelse. Hun er en meget dyktig ung dame med en sterk identitet i kommunika sjonsfaget, og det er en sann glede å få jobbe sammen med henne. Vi gleder oss til veien videre! – Hva var din motivasjon for å søke jobb her i Menneskeverd? Jeg søkte på jobben fordi jeg kunne identifisere meg med Menneskeverds verdier og ser organisasjonens virkefelt som superviktig. Jeg husker at jeg i søkerprosessen tenkte: – Tenk å stå opp til en slik jobb hver morgen, en jobb som gir slik mening i den store sammenheng! – Hvilken tittel på forsiden av Aftenposten drømmer du om å våkne opp til? ”Abort er historie – det ufødte barnet har aldri vært mer ønsket i samfunnet vårt” – Hvilke ideer ser du fram til å sette ut i livet som informasjonsansvarlig? Jeg vil formidle gode historier som kan være til støtte og veiledning for enkeltmennesker som står oppe i vanskelige situasjoner – og tankevekkere til de som ikke har tenkt så mye på slike ting ennå. Menneskeverds saker er ikke et nisjefelt for spesielt interesserte. Dette gjelder oss alle. Det kan handle om at våre bestemødre får leve sine gamle dager med verdighet, eller at våre barn og venners barn, småsøsken og barnebarn får vokse opp. Liv Kjersti Skjeggestad
© Copyright 2024