Innst. 266 S
(2014–2015)
Innstilling til Stortinget
fra næringskomiteen
Dokument 8:28 S (2014–2015)
Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Geir S. Toskedal om tiltak for å
styrke norsk industri
Til Stortinget
Sammendrag
Forslagsstillerne ser et behov for en stortingsmelding om norsk industris rammevilkår, og at det trengs
tiltak for å sikre norske bedrifters konkurransekraft.
Store deler av industrien konkurrerer i et internasjonalt marked. Vilkår i Norge som utformes helt
ulikt de vilkårene utenlandske aktører har, kan
svekke bedriftenes konkurranseevne og få som konsekvens at virksomheter legges ned eller fortrenges
av nyetablert kapasitet i land med bedre rammevilkår. Det kan føre til tap av arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting, kompetanse og forskning/teknologiutvikling. Forslagsstillerne mener det nå, mer enn
noen gang, er viktig at norsk industri sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.
Også Norge må ta den internasjonale utviklingen
inn over seg, når oljeinntektene avtar fremover og
norsk økonomi blir mer lik økonomien i nabolandene. Selskapsskatten må trolig reduseres, hvis ikke
kan man risikere at bedrifter flytter ut.
Formuesskatten på arbeidende kapital er også en
utfordring for norske bedrifter. Et fritak for formuesskatt for arbeidende kapital vil ta bort den skattediskrimineringen som norske private eiere har relativt til
offentlige eiere og utenlandske eiere i dag og dermed
stimulere nasjonalt, privat eierskap. Det vil dermed ta
bort en konkurranseulempe som det norske kapitalmarkedet har for innenlandske investorer.
Norges konkurrentland har allerede satt inn betydelige tiltak for å styrke investeringer i vareproduksjon. Derfor er det viktig at Norge følger opp ved å
forbedre vilkårene for konkurranseutsatt næringsliv.
Derfor har forslagsstillerne støttet oppnevnelsen av
Scheel-utvalget, som skal se på selskapsskatten.
Forslagsstillerne støtter også at Scheel-utvalget
skal se nærmere på avskrivningsreglene for norske
bedrifter.
Industrien er en nødvendig bidragsyter til å løse
nye, store miljø- og klimautfordringer. Norge trenger
en samlet og helhetlig politikk for klima, energi og
næringsutvikling. En samlet politikk på disse feltene
vil skape muligheter også for grønn verdiskaping,
som i neste omgang vil gi grobunn for videre innovasjon og teknologiutvikling i Norge.
Under klimaforliket fra 2012, støttet av de rødgrønne regjeringspartiene sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, ble det vedtatt at klimaog teknologifondet skulle forseres ytterligere.
Klimaforliket var en milepæl i sin tid, men i tråd
med punktet i samarbeidsavtalen mellom Høyre,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
skal dette forliket styrkes. For å sikre en høyest mulig
forutsigbarhet for industrien bør avkastningen til klimateknologifondet settes til fire pst., i stedet for å
legge renten på statsobligasjoner på avsetningstidspunktet til grunn. Fondets innretning bør også vurderes, for å sikre at de gode prosjektene som fortjener
støtte, får det.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.
2
2. Stortinget ber regjeringen sette avkastningen til
klimateknologifondet til fire pst., samt vurdere
innretningen av fondet og eventuelt justere den.»
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid
Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen,
Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg
og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og
f r a V e n s t r e , P å l F a r s t a d , viser til at Norge har
lange industrielle tradisjoner, og ser det som viktig at
det også i fremtiden føres en aktiv næringspolitikk
som sikrer gode rammebetingelser for en mangfoldig
og verdiskapende industri her i landet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at industrien
har vært med på å legge grunnlaget for det velferdssamfunnet Norge er i dag, og at industrien i Norge har
klart seg godt de siste ti årene, ikke minst på grunn av
økt etterspørsel etter produkter til petroleumsutvinning. Petroleumsindustrien har vært avgjørende for
norsk velstandsutvikling i over 50 år, og den vil være
viktig i Norge også i overskuelig fremtid. Samtidig
peker f l e r t a l l e t på at det er en utfordring at 90 pst.
av industriinvesteringene nå skjer i bedrifter knyttet
til petroleumsnæringen. Dette kan bidra til for tung
vekting mot én industribransje og for liten vekting
mot fremtidens grønne industrier. F l e r t a l l e t
ønsker derfor at det fremmes en industrimelding for
å øke konkurransekraften til industriens øvrige sektorer, bidra til grønn vekst og gjennomføring av det
grønne skiftet.
F l e r t a l l e t viser til at det i Hans Majestet Kongens tale til det 159. storting ved dets åpning
2. oktober 2014 ble uttrykt følgende på vegne av
regjeringen:
«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for
vår økonomiske vekst».
F l e r t a l l e t viser til at både oljeprisen og kroneprisen var redusert med henholdsvis omtrent 25 pst.
og 14 pst. fra mai 2014 til 11. november 2014, da
representantforslaget ble lagt frem. F l e r t a l l e t
peker på at det har skjedd en ytterligere, og omtrent
like stor, reduksjon i oljeprisen og påfølgende fall i
kronekursen etter at representantforslaget ble lagt
frem. Intensjonen med og formålet bak forslaget er
Innst. 266 S – 2014–2015
dermed mer gyldig enn noen gang. F l e r t a l l e t
mener det er behov for å legge til rette for en omstilling i økonomien på lang sikt. F l e r t a l l e t mener det
derfor er behov for at Stortinget, regjeringen, akademia, interesseorganisasjoner og næringsaktører kommer sammen og finner rammene og tiltakene for å
skape et bærekraftig skifte i økonomien som i størst
mulig grad utnytter våre naturgitte forutsetninger og
høye kompetanse. F l e r t a l l e t mener dette best gjøres igjennom arbeidet med en stortingsmelding.
F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har igangsatt
flere bransjerettede utviklingsprosesser, blant annet
for maritim næring og mineralnæringen. Regjeringen
har også igangsatt et arbeid med både en reiselivsmelding og en energimelding, og i slutten av mars ble
det offentliggjort at landbruks- og matministeren
sammen med næringsministeren og fiskeriministeren
skal utarbeide en egen bioøkonomistrategi. En egen
nasjonal strategi for skog- og trenæringen, Skog22,
ble lansert i januar 2015.
F l e r t a l l e t peker på denne bakgrunn på at det
vil være hensiktsmessig å utfylle disse allerede
igangsatte arbeidene med en meldingsprosess som er
temabasert. Aktuelle temaer kan være industriens
rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn og for å
skape grønn vekst, hvordan vi kan legge til rette for
at eventuell overflødig kompetanse i en næring best
kan tilflyte andre næringer, og hvordan fremtidens
digitaliserte og automatiserte industriproduksjon best
kan møtes.
F l e r t a l l e t viser til at en industrimelding vil
peke på en rekke områder der norsk industris rammevilkår vil kunne forbedres. Samtidig må iverksetting
av meldingens tiltak naturlig nok måtte vente til Stortinget har behandlet meldingen. Derfor støtter f l e r t a l l e t at regjeringen også kommer med konkrete
løsninger for dagens situasjon før meldingen foreligger, herunder i budsjettsammenheng, i tillegg til at
det utarbeides en industrimelding med et mer langsiktig perspektiv.
F l e r t a l l e t viser til at regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2015 og budsjettavtalen med Venstre
og Kristelig Folkeparti allerede gir en omfattende
satsing på forskning og innovasjon i industrien og
næringslivet. Flere program i Innovasjon Norge og
Norges forskningsråd er styrket, og to nye landsdekkende såkornfond på 300 mill. kroner hver etableres
i disse dager. Totalt sett bidrar det vedtatte statsbudsjettet for 2015 til et taktskifte for økt konkurransekraft for norsk næringsliv.
F l e r t a l l e t viser til at regjeringen også har
igangsatt en rekke mer overordnede prosesser som er
viktig for norsk industris utvikling og fremtidige
konkurransekraft – prosesser som er og må være tidkrevende å omsette i konkrete endringer. F l e r t a l l e t peker særlig på Scheel-utvalgets innspill til en
Innst. 266 S – 2014–2015
vekstfremmende skattepolitikk, grønn skattekommisjon, arbeidet med det grønne skiftet og grønn konkurransekraft, samt produktivitetskommisjonens rapport. En stortingsmelding om norsk industri må utarbeides og vurderes i sammenheng med disse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderp a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t understreker betydningen av at bredden av de solide industrielle miljøene som er bygd opp her i landet over lang tid, får
mulighet til å utvikle seg. Samtidig er det viktig å
aktivt legge til rette for nye næringer og ny industri.
D i s s e m e d l e m m e r deler forslagsstillernes
syn om at industrien er en nødvendig bidragsyter til å
løse nye, store miljø- og klimautfordringer, og mener
det er behov for politiske tiltak for å sikre industriens
konkurransekraft. Gjennom en aktiv industripolitikk
må det legges til rette for produktive og lønnsomme
industribedrifter med god omstillings- og nyskapingsevne. Det må også sikres at vi som samfunn har
den kompetansen industrien trenger, og at vi bygger
videre på de sterke fagmiljøene vi har i dag. D i s s e
m e d l e m m e r vil også understreke betydningen av
at vi har et næringspolitisk virkemiddelapparat som
også ivaretar industriens behov.
D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget om at det
legges fram en stortingsmelding om norsk industris
rammevilkår. D i s s e m e d l e m m e r ser det som
viktig at man i meldingen har en bred tilnærming til
industrien, slik at hele spekteret innen norsk industri
dekkes, bl.a. prosessindustrien, næringsmiddelindustrien, maritim industri, helseteknologi og IKTindustrien. Det blir også viktig å se på omstilling mot
den kunnskapsbaserte bioøkonomien som sikrer
videreforedling av våre naturressurser, samtidig som
vi satser også på nye næringer. D i s s e m e d l e m m e r mener at det i meldingen bør drøftes ulike tiltak
og virkemidler som kan legge grunnlaget for omstilling mot ny, grønn vekst og gi nye løsninger knyttet
til globale utslipps- og ressursutfordringer.
D i s s e m e d l e m m e r ser det også som naturlig
at det i meldingen vurderes skattemessige grep sett i
lys av Scheel-utvalgets innstilling, for å sikre industrien konkurransedyktige rammebetingelser.
D i s s e m e d l e m m e r viser til flertallets beskrivelser av innholdet i meldingen og slutter seg til
hovedtrekket i disse vurderingene. Videre vil d i s s e
m e d l e m m e r understreke at meldingen også må
ivareta ønsket om vekst, bosetting og utvikling i hele
landet.
3
K o m i t e e n viser til at ENOVA er et viktig virkemiddel for industrien, og viser spesielt til klima- og
teknologifondet som ble opprettet i 2012, som et viktig virkemiddel for å stimulere til satsing på nye og
klimavennlige løsninger.
K o m i t e e n ser det som viktig at innretningen på
ENOVAs bruk av avkastningen på klima- og teknologifondet vurderes løpende. K o m i t e e n merker
seg at næringsministeren i sitt brev til komiteen av
4. desember 2014 (vedlagt) varsler at regjeringen
legger opp til en gjennomgang av ENOVAs rolle.
Denne gjennomgangen må, etter k o m i t e e n s syn,
bidra til at industrien sikres stor forutsigbarhet for å
stimulere til satsing på klimavennlige teknologiløsninger.
K o m i t e e n fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»
Uttalelse fra energi- og miljøkomiteen
Komiteens utkast til innstilling ble 5. mai 2015
oversendt energi- og miljøkomiteen til uttalelse.
Energi- og miljøkomiteen uttaler følgende i brev
7. mai 2015:
«Energi- og miljøkomiteen viser til næringskomiteens utkast til innstilling datert 5. mai 2015 vedrørende Dokument 8:28 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen
Bekkevold og Geir S. Toskedal om tiltak for å styrke
norsk industri.
Energi- og miljøkomiteens medlemmer slutter
seg til de respektive partienes merknader i utkast til
innstilling 5. mai 2015 - og har ingen ytterligere
merknader.»
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser
til representantforslaget og rår Stortinget til å fatte
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.
4
Innst. 266 S – 2014–2015
II
Dokument 8:28 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette
Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Geir S. Toskedal om tiltak for å styrke
norsk industri – vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. mai 2015
Geir Pollestad
Odd Omland
leder
ordfører
VEDLEGG
www.stortinget.no
07 Media – 07.no