1. No category

Gallekreft
Kolangiokarsinom (gallegangskreft) / cancer vesica fellea (galleblærekreft)
Informasjon fra Kreftforeningen
Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informa­
sjon om kreft i galleganger og galleblære til pasienter, pårørende og
andre som er berørt av denne diagnosen. Legen og sykepleieren som
har ansvaret for deg vil gi nærmere informasjon om sykdommen, hvilke
undersøkelser du vil gjennomgå, og hvilken behandling du vil få.
Galleveiene og galleblærens funksjon
Gallen (brun, gul eller grønnlig væske som
består av vann og gallesalter) både dannes
og skilles ut i fra leveren, og transporteres
via galleveiene til tolvfingertarmen. Galle­
veiene er et ledd i fordøyelsesprosessen,
som i tillegg til galle skiller ut avfallsstoffer
fra leveren. Gjennom et nettverk av galle­
ganger oppsamles gallen til slutt i hoved­
gallegangen, som avgir en liten sidegren til
galleblæren. Galleblæren er et lite hulorgan
på undersiden av leveren. Galle blir lagret
og konsentrert i galleblæren og tømmes ut i
tolvfingertarmen ved behov, ved at galle­
blæren trekker seg sammen. Gallesyrene i
gallen medvirker til at fett fra maten spaltes
og opptas av tynntarmen.
Kreft i galleganger og galleblære
Er i de fleste tilfeller adenokarsinom, som vil
si at kreftsvulsten utgår fra kjertelceller.
Symptomer
Symptomer på gallegangskreft kan være:
•gulsott
•påvirket allmenntilstand
En avklemming av gallegangene gjør at bili­rubin (som er et gallefargestoff som dannes
ved nedbryting av hemoglobin i kroppen)
går ut i huden og slimhinnene og farger de
gule. Avføringen blir også ofte blek og fett­
glinsende samt at urinen kan bli svært
mørk. Dette kalles gulsott. Denne kreftfor­
men kan også gi smerter, vekttap og all­
mennsymptomer. Disse symptomene sees
først og fremst ved fremskreden sykdom.
Symptomer på galleblærekreft kan være:
•smerter
•kvalme
•vekttap
•gulsott
•manglende appetitt
•nattesvette
•tretthet
Smertene ved denne formen for kreft er
som oftest strålende mot høyre skulderblad,
og smerter i øvre del av magen og høyre rib­
bensbue i sammenheng med måltid. Dette
er ofte tegn på utbredt sykdom og at man
har hatt sykdommen lenge. Ofte oppdages
kreft i galleblæren uventet under operasjon
med fjerning av galleblæren for gallestens­
sykdom.
sen for gallesten, som igjen er en kjent risi­
kofaktor for utvikling av denne sykdommen.
Årsaker og forebygging
Direkte årsak til gallegangskreft og galleblæ­
rekreft er ikke klarlagt. Enkelte autoimmune
sykdommer, som vil si at immunforsvaret
reagerer mot kroppens egne celler, som
blant annet ulcerøs kolitt (tarmbetennelse)
og primær skleroserende kolangitt (kronisk
betennelsestilstand i gallegangene) er for­
bundet med utvikling av gallekreft. Disse
tilstand­ene kan føre til blokkering/innsnev­
ring av gallegangene som kan være en ut­
løsende årsak til denne kreftformen.
Aktuelle undersøkelser ved mistanke om
kreft i galleganger og galleblære
Legens første oppgave ved mistanke om
kreft i galleganger eller galleblære, er å få
god informasjon om sykehistorien.
Andre årsaker kan være gallesten og kro­
nisk betennelse på grunn av gallesten i
galleblæren. Forkalkning av galleblæren,
cyster i gallegangene eller medfødte
misdannelser av galleveiene.
Bildeundersøkelser som ultralyd, CT, MR og
blodprøver er også undersøkelser som van­
ligvis blir tatt, ved mistanke om denne kreft­
formen.
Leverbetennelse (type B og C) og diabetes 2
er også faktorer som kan øke risikoen for å
få denne sykdommen.
Ved å unngå røyk og store mengder alkohol
over lang tid, reduseres muligheten for å få
denne formen for kreft. Da alkohol kan gi
skrumplever som igjen øker sjansen for å få
gallegangskreft.
Kjemikalier (som for eksempel triklorethy­
len) og blant annet røntgen- og gammastrå­
ling, mistenkes også for å øke risikoen for
og få denne kreftformen. Triklorethylen er et
utbredt organisk oppløsningsmiddel som
især brukes til avfetting innenfor jern-/
metallindustrien.
Nyere forskning viser at ved å unngå over­
vekt, reduseres sannsynligvis risikoen for
kreft i galleganger og galleblære. Sammen­
hengen skyldes trolig at overvekt øker sjan­
Videre vil du bli undersøkt med fokus på
gulsott, svulst i epigastriet (den delen av
buken som sitter under og mellom ribbens­
buen), forstørret lever og galleblære. Dette
innebærer bla annet at legen vil se/kjenne
på hud, øyne og mage.
Å få utført en kombinert kikkert og røntgen­
undersøkelse Endoskopisk retrograd cho­
langio – pankreatiko duktografi (ERCP), kan
også være aktuelt for å få stilt denne diag­
nosen. ERCP er en røntgenfremstilling av
galleveier og bukspyttkjertelgang. Man får
en tynn bøyelig kikkert gjennom munnen og
ned til tolvfingertarmen, og det sprøytes
kontrast inn i gallegangsystemet. Ved denne
undersøkelsen kan det også tas vevsprøver
og legges inn et kunstig rør (stent) i galle­
gangen for å blokkere opp et trangt parti
forårsaket av kreftsvulsten.
For å kartlegge gallegangene før eventuell
operasjon eller utvide et trangt parti i galle­
gangen på grunn av svulsten, kan det være
nødvendig å få gjort en Perkutan transhepa­
tisk kolangiografi (PTC). PTC er en røntgen­
undersøkelse av galleveiene, hvor man får
kontrast sprøytet direkte i gallegangene i
leveren via en plastikkslange gjennom
huden.
Behandling
Behandlingen avhenger først og fremst av
kreftsvulstens størrelse og plassering, samt
om sykdommen har spredt seg. Allmenntil­
standen din spiller også en rolle for hvilken
behandling du blir tilbudt.
Kirurgi
Det er flere forskjellige operasjonsmetoder
som kan være aktuelle ved denne diagno­
sen. Hvor omfattende operasjonen blir, og
hvilken metode som blir brukt avhenger
blant annet av faktorene som er beskrevet
over.
Cellegift
Gis hovedsakelig som lindrende behandling
ved fremskreden sykdom, hvis pasienten er
i god allmenntilstand.
Strålebehandling
En kombinasjon av cellegift og strålebe­
handling kan vurderes, hvis det ikke har
vært mulig å fjerne hele svulsten ved opera­
sjon. Denne kombinasjonen kan også være
aktuell ved lokalavansert kreft (som vil si at
sykdommen er begrenset til en bestemt
plass, og ikke fjernt av sted via for eksempel
lymfe eller blodbanen) som ikke lar seg
operere.
Symptomlindrende behandling
Ved symptomgivende gulsott eller infeksjon
i gallegangssystemet, på grunn av avløps­
hinder eller forsnevring i galleveiene består
behandlingen i å drenere galle. Dette kan
gjøres med flere ulike metoder. Her beskri­
ves noen av behandlingsformene.
Du kan få lagt stent inn i gallegangene ved
hjelp av undersøkelsen ERCP eller PTC.
Lysbehandling også kalt fotodynamisk be­
handling, kan ha god lindrende effekt ved
tilstoppinger i galleveiene. Ved denne be­
handlingen får man injisert et stoff som tas
opp av kreftcellene. Via endoskop (utstyr
som blant annet brukes til å kikke inn i
kroppens hulrom) føres en lysprobe inn i
gallegangen, tett mot svulsten. Deretter
sendes et spesielt laserlys gjennom proben,
som skal føre til at svulsten skrumper og på
den måten bidrar til å holde galleveiene
åpne lenger.
Et annet alternativ i denne forbindelse kan
være by-pass operasjon, hvor galleblæren
eller gallegangene blir forbundet med tynn­
tarmen eller tolvfingertarm. På denne
måten blir det laget en ny passasje for
gallen. Imidlertid løses oftest tilstopping av
galleveiene ved hjelp av ERCP eller PTC slik
at operasjon ikke er nødvendig.
Etter behandling
Etter kreftsykdom og behandling, kan man
oppleve at livet endrer seg mentalt så vel
som fysisk. Hverdagen etter behandling av
gallegangskreft eller galleblærekreft, vil
være forskjellig avhengig av bl.a. hvordan
man hadde det før man ble syk, hvor ut­
bredt sykdommen er og hvilken type
behandling man har fått. Yteevne og energi­
nivå kan bli redusert, noe som kan gå ut
over bla arbeidsevne, familieliv og seksual­
livet, dette kan vedvare i lang tid etter at be­
handlingen er avsluttet. En ny situasjon, og
at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt
«gamle jeg» tar tid å akseptere. Hvis du for
eksempel har vært igjennom en større ope­
rasjon, må du muligens lære deg å leve
med en endret kropp. Kroppen din kan
også tilsynelatende være uendret, og likevel
oppleves som annerledes.
Dersom du har måtte fjerne galleblæren,
kan det blant annet føre til at du må være
forsiktig med fet mat og melkeprodukter.
Kreftlinjen 800 57338
Hva kan vi hjelpe med?
Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter,
samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft­pasienter, pårørende,
fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om
Kreftforeningens legater til kreft­pasienter med økonomiske vanskeligheter.
Hvem er vi?
Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus­hetsplikt.
Hvordan når du oss?
Telefon 800 57338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon.
I tillegg kan du sende e-post til [email protected], og du kan chatte med oss
på kreftforeningen.no.
Andre kan få diare/løs mage. Begge disse
plagene skyldes at gallestoffene (bilirubin)
slippes kontinuerlig ut i tarmen, uten noen
form for mellomlagring i galleblæren. Dette
kan skape problemer siden gallestoffene
bryter ned fett, slik at det kan tas opp i tar­
men. Fettfattig kost anbefales, men for de
som ikke får problemer er det ikke nødven­
dig med noen spesiell diett. Ved plagsomme
fordøyelsesproblemer kan det være lurt å få
en henvisning til en ernæringsfysiolog (kost­
holdsekspert).
kvinner som blir rammet. Den oppstår
hovedsakelig i 50–70-årsalderen. I 2012
var det 187 mennesker som fikk diagnosen,
82 menn og 105 kvinner.
Utbredelse
Kreft i gallegangene og galleblære er sjeldne
kreftformer i Norge. Sykdommen er som
regel aggressiv og det er en liten overvekt av
Informasjonsmateriell
På kreftforeningen.no finner du mye infor­
masjonsmateriell. Alternativt kan du kon­
takte Kreftforeningen på telefon 07877.
Komplementær eller alternativ behandling
Mange ønsker å benytte alternativ eller
komplementær behandling, Dette kan
være uheldig i kombinasjon med vanlig
kreftbehandling. Derfor bør det alltid disku­
teres med behandlende lege. Les mer på
kreftforeningen.no/behandling
GALLEKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo,
kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: [email protected]
Faglig ansvarlig: Lin Svendsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS
© Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, februar 2015 – 5. opplag.