Last ned - Kreftforeningen
Strålebehandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre berørte om strålebehandling. Det vil også bli gitt skriftlig og muntlig informasjon fra lege og sykepleier på sykehuset der du skal få behandlingen. Hva er strålebehandling? Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre plagsomme symptomer som sykdommen kan gi. I behandlingen brukes det ioni serende stråling, som har høy energi og stor gjennomtrengningsevne. Strålingen skader DNA-et i cellene som fører til at kreftcellene dør. De friske cellene i behandlingsområdet vil også bli rammet, men har større evne til å reparere stråleskaden enn kreftcellene har. Strålebehandling utnytter med andre ord en svakhet i kreftcellene som dør før de friske cellene. Strålebehandling gis som regel utvendig (ekstern), det vil si at stråle kilden er utenfor kroppen, men kan også gis innvendig ved at strålekilden plasseres tett inntil en svulst (brachyterapi). Mål for behandlingen Målet med strålebehandlingen er å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge svulstvevet, men samtidig passe på at minst mulig friskt vev blir skadet. Behand lingen kan ha ulike målsetninger som kura tiv, palliativ og adjuvant. Kurativ behandling Målet er å helbrede pasienten for en aktuell kreftsykdom. Palliativ behandling Begrepet defineres som «lindring», eller lindring av en plage, men uten å helbrede. Målet med palliativ strålebehandling kan være å forebygge symptomer som kan kom me uten behandling, og prøve å stoppe videre utvikling av sykdom for en periode, lindre plagsomme symptomer eller store smerter. Behandlingen kan rettes mot et eller flere symptomer. Adjuvant behandling Adjuvant stråleterapi gis som etter-/ tilleggs behandling etter cellegift og/eller kirurgi. Hensikten er å redusere faren for tilbakefall. Hvordan planlegges din strålebehandling? Legen din bestemmer hvor høy stråledose som skal gis og hvor stort område som skal bestråles. Stråleterapeuter og medisinske fysikere planlegger strålebehandlingen slik at det friske vevet får minst mulig stråling. Målet med behandlingen, dvs. om det er helbredende eller lindrende behandling, påvirker hvor stor stråledose som gis hver gang og hvor mange behandlinger som gis. Diagnose, alder og allmenntilstand er også med på å avgjøre antall behandlinger og dose. Det er vanlig å gi behandling fem dager i uken med pause i helgene, men av og til gis det også behandling på lørdager. Som regel varer selve behandlingen 10–20 minutter hver gang. Ved å dele opp den to tale stråledosen i små, daglige doser, gis normalt vev tid til å reparere seg mellom hver behandling. Fiksering For at strålene skal treffe på nøyaktig sam me sted ved hver behandling, er det viktig å ligge helt i ro og i samme stilling. For å sikre dette, brukes for eksempel puter, armstøtter og former, avhengig av hvilket område man ønsker å behandle. Når hode-/halsområdet skal stråles, lager man en maske tilpasset hver enkelt pasient som brukes under plan legging og ved hver behandling. CT-doseplan Ofte er det nødvendig å bruke CT (compu tertomografi) for å planlegge strålebehand lingen. Det tas snittrøntgenbilder av den delen av kroppen som skal behandles. CTbildene benyttes til å lage et individuelt til passet behandlingsopplegg (doseplan). Dette krever nøye utregninger og kan derfor ta litt tid. Mange pasienter får tatoveringer eller streker på CT-doseplan som kan bru kes på behandlingsapparatet Simulator Når alle nødvendige undersøkelser og for beredelser er gjort, må noen pasienter i simulator. Her stilles strålefeltene inn og det tegnes på hud eller maske med en spesial tusj. I tillegg får noen pasienter tatovert inn små punkter i huden. Dette kjennes som et nålestikk. Innstillingsstrekene og tato veringspunktene brukes til å sikre at behandlingen din gis på nøyaktig riktig sted hver gang. Hvordan påvirker strålebehandling kroppen? Strålingen påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle behandlingsområdet. Hvilke bivirk ninger du får er avhengig av dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt. Bi virkningene vil som regel avta og bli borte noen uker etter avsluttet behandling. Van lige akutte bivirkninger i forbindelse med behandling er irritasjon i hud og slimhinner i det bestrålte området, kvalme og diaré ved behandling i bekkenområdet, og trøtthet. Strålebehandlingen i seg selv er ikke smer tefull, men bivirkningene kan gi både smer ter og ubehag. Strålebehandling kan virke inn på beinmar gen som produserer blodceller. Hvis denne ligger i eller ved behandlingsområdet. Det er ikke uvanlig at blodprosenten synker og im munforsvaret blir lavere. Derfor tas det van ligvis blodprøver en gang per uke i behand lingsperioden. Legen vil vurdere om eventuelt blodtransfusjon er nødvendig. Rødme og sårhet i strålefeltet er en vanlig bivirkning og personalet på stråleterapi avdelingen vil informere om hvordan du best ivaretar huden på det aktuelle områ det. Sårheten i huden kan bli verre i 2–3 uker etter avsluttet strålebehandling, før det blir bedre. Pasienter som får strålebehandling mot om råder på kroppen med hårvekst, kan miste håret i det bestrålte området. Dette vokser vanligvis ut igjen etter endt behandling. Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trøtt og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen. Du bør hvile minimum ½–1 time i løpet av dagen. Tilpasset fysisk aktivitet er bra. En spasertur hver dag vil gjøre deg godt, og den behøver ikke å være så lang. sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne. Det er viktig å vite at pasienter som får strålebehandling ikke representerer noen strålefare og kan være sammen med voksne, barn og gravide som vanlig under hele behandlingsperioden. Hudpleie Huden skal være ren og tørr før behandlin gen. Smøring med uparfymert fuktighets krem/lotion kan redusere tørrhet og kløe. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i lotionen/kremen. Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres. Det kan irritere ytterligere. Følg anbefalinger gitt av personalet på stråletera piavdelingen. Livsførsel under strålebehandling Alle pasienter som får strålebehandling bør drikke rikelig med væske, 1–2 liter daglig avhengig av kroppsvekten. Røyking Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking fører til mindre surstoff tilførsel til svulsten, og vil derfor redusere effekten av behandlingen. Det er viktig at du unngår å røyke i de ukene strålebehand lingen pågår. Er dette vanskelig for deg, må du snakke med legen din. Soling Hvis du er ute i sola, bør det bestrålte områ det tildekkes. Bruk helst klær med farge. Unngå bruk av solfaktor i strålefeltet i be handlingsperioden. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 25 eller høyere). Ved Bading Bading i badekar eller svømmehall bør unn gås i behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden. Klær av bomull eller silke anbefales for å re dusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av plaster i strålefeltet. Det kan irritere og rive med hud slik at det blir sår. Er det behov for bar bering i strålefeltet skal det brukes barber maskin, ikke barberhøvel. Seksualitet Man kan være seksuelt aktiv i behandlings perioden, men situasjonen og av og til be handlingen selv, kan gi nedsatt lyst. Kvinner som får underlivsbestråling kan føle sårhet og ubehag. Bruk av kondom anbefales på grunn av nedsatt immunforsvar og økt fare for infeksjon. Bruk av glasstav under og etter behandling er en måte å holde skjeden åpen for å unn gå sammenvoksninger. Snakk med syke pleier om dette. Kreftlinjen 800 57 338 Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreftpasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taushetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57 338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til [email protected], og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. Menn som får bestrålt prostata, tarm, testik ler eller urinveier, kan foruten sårhet også få potensproblemer, forbigående eller varig. Ønsker du mer informasjon, les mer på kreftforeningen.no – Råd og rettigheter – Mestre livet med kreft. Alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternative eller komplementære behandlingsformer. Noen av disse kan være ugunstige i kombinasjon med strålebehandling. Du bør derfor alltid diskutere dette med behandlende lege. Les mer på kreftforeningen.no – Om kreft – Behandling. Brosjyrer og informasjonsmateriell Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og informasjonsmateriell. En oppdatert bestil lingsliste finnes på kreftforeningen.no – Til bud til deg. All informasjon fra Kreftforenin gen er gratis. Foreninger som Kreftforeningen samarbeider med Kreftforeningen samarbeider nært med 13 frivillige, landsomfattende og selvstendige pasient- og likepersonsforeninger som representerer kreftrammede og deres på rørende. Foreningene har et bredt tilbud til sine medlemmer med bl.a. faglige og sosia le samlinger, kurs og konferanser. Les mer om foreningene og deres aktiviteter på kreftforeningen.no – Tilbud til deg – Pasientforeningene eller ring 07877. Du kan lese mer om strålebehandling på kreftforeningen.no STRÅLEBEHANDLING – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: [email protected] Faglig ansvarlig: Tove Nyenget Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS © Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, juni 2015 – 5. opplag.
© Copyright 2024