FOR DIN HELSE - brannkorps.no
FOR DIN HELSE Norwegian Firefighters Fight Cancer Brannfolk er generelt flinke til å bruke åndedrettsvern på brannstedet og har et godt fokus på å beskytte luftveiene sine. Men når tar vi av oss røykdykkerutstyret? Er vi flinke nok til å beskytte oss på etterslokk når brenselet fremdeles avgasser uforbrente kjemikalier? Hva gjør vi med forurenset klær etter en brann?? Omfattende forskning viser at brannfolk er betydelig mer utsatt for å utvikle en rekke kreftsykdommer enn befolkningen generelt. Etter å ha arbeidet som brannmann i 5–10 år øker risikoen for å utvikle følgende krefttyper: • • • • • • • • non-Hodgkins lymfekreft prostatakreft testikkelkreft benmargskreft (myelomatose) lungehinnekreft (mesoteliom) lungekreft føflekkreft (Malignt melanom) andre typer hudkreft • • • • • • kreft i hjernen spiserørskreft kreft i mage og tykk- og endetarm (kolorektalkreft) leukemi/blodkreft nyre- og blærekreft brystkreft Brannmenn blir i sin yrkeskarriere gjentatte ganger eksponert for en rekke kreftfremkallende stoffer gjennom sotpartikler, damper, brannrøyk og dieseleksos. Vi ferdes i miljøer der mange kreftfremkallende stoffer finnes i langt høyere konsentrasjoner enn arbeidsmiljømyndig hetene finner akseptabelt. Kjemikaliene tas opp i kroppen via luftveiene, svelging og gjennom huden. Noen stoffer man kan finne i brannrøyk • Asbest • Benzen • Formaldehyd • Sot, inkludert Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) • Dieseleksos • Akrylnitril, Butadien, Styren (ABS) • Vinylklorider • Dioksiner • Bly • Arsen • Akrylamid • Benzo(a)-pyrene • Polyklorerte bifenyler (PCB) Brannbekledningen vi bruker har ingen barriere som holder kreftfremkallende stoffer borte fra huden. I dag er det ingen standarder som regulerer dette. Brannbekledningen må puste for å slippe ut kroppsvarmen. Da kommer røyken og kjemikaliene inn på huden hvor den tas opp i kroppen. Mest utsatt er hals, nakke, kinn, hender og hode. Flere av stoffene, partikler og sot blir også værende i og på bekledningen etter brannen. Etter endt arbeid – pakk ned forurenset bekledning og utstyr og transporter til vask slik at man ikke kontaminerer kabin/ førerhus (rene soner). Vask hender og de mest utsatte plassene med våtservietter eller lignende. Ved bruk av engangshansker under arbeidshanskene ved brannslukking kan man redusere eksponering av hender med 80 %. Økes hudtemperaturen med 5°C økes hudens opptaks evne med 400 %. Som brannmann/-kvinne kan en ikke beskytte seg 100 % mot å bli eksponert. Men vi kan jobbe preventivt, begrense eksponering og redusere risikoen ved å: • Sørge for å benytte ånde- drettsvern så lenge vi er i tvil om luften er forurenset. • Ha gode rutiner for behand- ling, vask og vedlikehold av verneutstyr og annet utstyr. • • Dusje og vaske oss snarest etter en innsats. Kle oss korrekt for innsats. Bruke underbekledning med gode fukttransporterende egenskaper. Det er viktig å holde huden normalt tørr. Våt og svett hud absorberer kreftfremkallende kjemikalier bedre enn normal hud. • Begrense oppholdstiden i røykfulle omgivelser • Behandle skittent utstyr og bekledning som forurenset – vask heller for ofte enn for sjelden. • Bruke eksosavtrekk på brann- bilen og unngå unødig tomgangskjøring. • Forebygge ved å trene riktig og være i god form. • Være bevisst på å spise riktig. • Stumpe røyken. • Ikke nøle med å gå til legen hvis en føler noe er galt. Brannfolk løper inn der andre løper ut. Samfunnet forventer at vi gjør vår jobb som er å redde liv, miljø og verdier. Ved en akutt hendelse på brannstedet hvor man blir alvorlig skadet og i verste fall omkommer, er man dekket av yrkesskadelovgivningen. Konsekvensene er alvorlige, men den enkelte brannmann/-kvinne og familien vil ivaretas av et «sikkerhetsnett» mot den store byrden av å miste en inntekt. Til tross for at vi er bevisst på farene ved yrket vårt og jobber preventivt i forhold til kreft vil vi fremdeles ha forhøyet risiko. Selv i mindre ulmebranner blir man eksponert for farlige kjemi kalier. Det er ikke den ene brannen, men de hundrevis av brannene over tid som gir konsekvenser. Utvikler man kreft som en følge av jobben sin må man bevise hvilken brann som var årsaken for å bli dekket av lovgivningen. Det er en bortimot umulig oppgave for den enkelte å dokumentere hvilken brann man ble eksponert i. Forskningen viser at brannfolk setter sitt eget liv og helse på spill for å redde andres liv, miljø og samfunnsverdier. Den dagen de blir rammet av yrkesbetinget kreft, hvem tar vare på dem og deres familier? I Canada, USA og Australia er det etablert en yrkesskade lovgivning som ivaretar brannog redningspersonell ved å etablere en presumptiv yrkes skadelovgivning med omvendt bevisbyrde. Det er grunnlag for, og på høy tid å innføre tilsvarende i Norge. Støtt oss i arbeidet videre! Les mer og meld deg inn som medlem i Brannmenn mot kreft på www.brannmennmotkreft.no Bidra der du kan og ta ansvar for egen helse! kreftforeningen.no Du kan også kontakte fagpersoner på Kreftlinjen på tlf. 800 57 338 eller chatte via kreftforeningen.no Utviklet i samarbeid med Norwegian Firefighters Fight Cancer Brannmenn mot Kreft, Lungegårdskaien 44, 5015 Bergen [email protected] – www.brannmennmotkreft.no Foto: Arvid Hagen (s. 1 og 2), Kristina Risa (s. 3 og 4) • Grafisk utforming: ABV/Kreftforeningen Har du spørsmål om screening, ønsker informasjon om de ulike kreftformene eller lurer på andre ting rundt kreft, se
© Copyright 2024