LANDSRÅD-NYTT
LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR. 2 2015 WWW.LAFY.NO PROGRAM FOR HØSTKONFERASEN - SE SIDE 10 Vi intervjuer Brenneriet “Venner for livet” Intervju med Jarle Eknes i SOR VTA-kampen fortsetter s. 16 s. 20 s. 24 s. 27 STYRELEDER Kjære medlemmer Når dette leses har dere forhåpentligvis allerede meldt dere på Høstkonferansen. Det er mange spennende temaer som er en videreføring av det vi tidligere har hatt på konferansene våre. Konferansen holdes på Farris Bad Larvik og vi har satt av tid slik at du kan benytte de fasiliteter med et fantastisk badeanlegg og Spa-avdeling hotellet inneholder. Audun Auby, styreleder Ellers er jeg i disse dager opptatt av de endringer som både Vekstog attføringsbedriftene opplever og som noen er godt forberedt på og andre ikke. Dette kan gi mye diskusjon om sammenslåing og hvordan de store samfunnsmessige oppgaver skal løses. Vi ser også at de ulike bedriftene nå i større grad enn før ekspanderer utenfor «egen» kommunegrense. Jeg håper denne utviklingen går i riktig retning i forhold til å få flere inn i ordinært arbeid og at det lykkes oss å sørge for at flere yngre kommer inn på vår største sosiale arena, nemlig arbeidsplassen. Ellers har det kommet meg for øret at noen kommunale aktivitetssentre ekskluderer enkelte i å få arbeidsrettet aktivitetstilbud. Dette gjelder da særlig personer med adferdsutfordringer eller personer med større helsemessige utfordringer. Jeg ser ikke at dette er noe bedre enn den diskrimineringen funksjonshemmede har vært, og delvis også nå er, utsatt for i forhold til delta i det ordinære arbeidsliv. Samtidig er det slik at dersom det gis vedtak om disse tjenestene så åpner ikke lovverket for å unnta og gi tilbud til personer med disse utfordringene. Her har det enkelte aktivitetssenter(også kalt dagsenter) en vei å gå. Lafy er nå blitt fullverdig medlem av Referansegruppa for offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. I midten av september er det første møtet vi skal være representert på. Vi er selvfølgelig opptatt av arbeid - enten det gjelder i ordinær bedrift, tilrettelagt arbeid eller arbeidsrettet aktivitetstilbud. Jeg mener at alle, uansett funksjonshemming, skal få anledning til å bidra på arbeidsarenaen, og høste av de goder som ligger i det sosiale felleskap dette representerer. Audun Auby Leder Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Audun Auby c/o Arbeid og Kvalifisering Feyers gate 7 3256 Larvik Mob: 33 17 10 00 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.lafy.no Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: 93 86 54 95 E-post: [email protected] Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Audun Auby Arbeid og kvalifisering, Larvik Tlf. 33 17 10 00 E-post: [email protected] Nestleder Nils Stråtveit Tlf: 93 21 66 32 Tysvær Vepro E-post: nils.stratveit@tysver. kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as 924 32 833 [email protected] Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: 32 29 98 00 E-post: jane.m@asvo-kongsberg. no Kontroll- og revisjonskomiteen: Svein Garden Rycon as Ryensvingen 11 B 0612 Oslo Tlf: 23244520 Fax: 23244530 Inger Skøien Bydelenes Produksjonstjeneste as Oslo Tlf: 23168080 Fax: 23168081 Trykk: Arbeid og Kvalifisering i Larvik. Bilde på forsiden: Britt-Evy Westergård og Torill Heia. Foto: Jørn Grønlund 4 Oppsummering Vårkonferansen 2015 10 Program for Høstkonferansen 2015 16 Intervju med Brenneriet 20 “Venner for Livet” 24 Intervju med Jarle Eknes i SOR 27 VTA-kampen Fortsetter Tonje Solstad (personal- og tilltaksleder ved Asker Produkt) og Gino Rocco fra Asker Produkt. Vårkonferansen 2015 ”Ny hverdag - nytt kompetansebehov Den 6.mai ble vårkonferansen åpnet av ordfører Rune Høiseth på Farris bad i Larvik Kommune. Konferansen ble avholdt i flotte og vakre omgivelser med herlige fasiliteter på Farris bad. Det var en flott ramme på hele arrangementet. Tekst: Hanne Islund, Bilder: Jan Peter Hegg Programmet første dag besto av ulike foredrag med stor variasjon. Dette ga konferansedeltakerne et vidt spend som gjorde det svært informativt, kunnskapshevende og interessant. Først ut var daglig leder Jon Storaas ved Rio (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon). Foredraget var personlig og engasjerende. Han fortalte sin historie som rusmisbruker, og viste overføringsverdien av den til arbeid med rusmisbrukere i dag. Han fokuserte på hvor viktig det var at vi som arbeider med rusmisbrukere ser hele mennesket og ikke bare rusproblematikken. Samtidig var han svært opptatt av hvordan man må tilrettelegge for aktivitet og arbeid for rusmisbrukere. Neste på programmet var Tonje Solstad fra Asker produkter som har vært prosjektansvarlig med arbeidstakere for å utvikle et informasjonssystem for deres bedrift. Det var svært lærerikt å høre hvordan man kan oppnå god informasjonsflyt ved å sette dette i system. Og ikke minst engasjerende da arbeidstakere ved bedriften var deltakere i prosjektet med egne ansvarsområder. Deretter ble vi begeistret og bergtatt av en fantastisk fortelling av Helge Gudmundsen om historien om et annerledes fotballag. Først og fremst ble vi berørt av å høre historier om mennesker som får ut sitt potensiale ut i fra sine forutsetninger. I tillegg ble vi entusiastiske over at det finnes personer som Helge. Han har arbeidet med gode verdi4 Ordfører i Larvik Rune Høiseth og LAFYs styeleder Audun Auby. Leder for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Jon Storaas To fornøyde kursdeltagere: Eva Kristin Trætli og Tore Andre Svardal fra Leva-Fro i Levanger. Sander Gran Ølberg sto for ett av underholdningsinnslagene på konferansen. er og visjoner for dette fotballaget i mange år med høyt fokus på menneskeverd. Helge etterlever det han forfekter, og jobber kontinuerlig med å se muligheter og beslutte ut i fra verdier. Til slutt var vi så heldig å få informasjon av Osmund Kaldheim, som er leder for rettighetsutvalget for mennesker med utviklingshemming. Han engasjerte deltakerne til å dele informasjon og kunnskap med han, som han igjen ville ta med videre i sitt arbeid. Dette var en mulighet flere av konferansedeltakerne ikke lot gå fra seg. Det ble en god arena til å dele praktisk kunnskap sammen. Konferansen andre dag var i sin helhet satt av til Jarle Eknes. Psykisk helse for mennesker med utviklingshemming sto på programmet. Jarle Eknes er en dreven foreleser med mye ekspertise på området. Han foreleste i depresjon, mani, angst og psykoser hos utviklingshemmede. Dette er et fagfelt med høy relevans for konferansedeltakerne som ga oss mye nyttig og god kunnskap. Overskriften «ny hverdag – nytt kompetanse behov» gir relativt store forventninger, da konferansedeltakerne alltid er på søken etter ny kunnskap. Det er ingen tvil om at forventningene ble innfridd. Alle foredragene ga på sine ulike måter nye perspektiver, ny innsikt, ny kunnskap og nye refleksjoner innenfor Lafy sitt fagområde. En konferanse det var verdt å være på. 5 admin [email protected] Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9 - 11, 1154 Oslo Tlf: 23 16 76 50 Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT www.ilas.no Unik rabatt gjennom Prego-avtalen!! Din annonse her! Kun 500,per blad. Ta kontakt med annonseansvarlig på tlf: 93865495 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Johansen Auby c/o Arbeid og Kvalifisering Feyers gate 7, 3256 Larvik Tlf.: 33 17 10 00 E-post: [email protected] Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr. 1.500,Kr. 500,- Kun medlemmer Kr. 2.400,- 20 % rabatt Kr. 4.000,- 20 % rabatt Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: 1/1 side 4 farger: 2 helsider: Baksiden : kr. 3.000,kr. 5.000,kr. 9.000,kr. 7.000,- Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan fremover ta kontakt med oss på telefon eller e-mail. Organisasjonen Grunnleggende prinsipper • Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. • Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. • Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. • Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. 1. Yrkeshemmede har rett til arbeid. 2. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. 3. Arbeid er en grunnleggende verdi • som alle skal ha muligheten til å • velge. 4. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. 5. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. 6. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. • Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. • Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. • Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. • Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. • Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. • Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet........................................................... Antall yrkeshemmede arbeidstakere............................ Navn ........................................................................ Adresse ..................................................................... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted ...................................................... Tlf ................................ Faks ............................... Kontaktperson ................................................ Program Høstkonferansen 30 sept-1 okt 2015 Arbeidsliv og valg 18 Program Høstkonferansen Onsdag 30. september 09.00 - 10.00 Registrering 10.00 - 10.15 Audun ønsker velkommen 10.15 - 10.30 Ordfører Rune Høiseth åpner konferansen. 10.30 - 12.30 Torill Heia forteller fra boken “Venner” sammen med Britt Evy Westergård. Gruppearbeid i 30 min.: presentasjon av arbeidet 12.30 - 13.30 Lunsj 13.30 - 14.30 Asker Produkter, Tonje Solstad «Dette har jeg ikke hørt» 14.30 - 16.00 Heidi Kolstø: Data sikkerhet i skyen - videreføring fra forrige konferanse. Gruppearbeid:Vi prøver ut sosiale evaluering, tekniske valg og konsekvenser 16.00 - 16.15 Informasjon om Spa avdelingen og sikkerhet på hotellet 16.15 - 19.00 SPA - egenpleie 19.00 - 19.30 Treff før middag - aperitiff., 19.30 - 20.00 Middag 20.00 – 22.30 Dans, Med supermannen «Elling» Torsdag 1. oktober 09.00 - 09.15 God morgen! Kulturelt innslag v/ musikkskolen i Larvik 09.15 - 12.00 Bjørn Z. Ekelund/Monica V. Sivertsen: ”Diversity Icebreaker” er en øvelse som fokuserer på hvordan vi samhandler med andre på en positiv måte. Vi gjennomfører øvelsen og trener deretter på kommunikasjon og tilbakemeldinger med respekt for andre. 12.00 - 13.00 Lunsj 13.00 - 13.45 Etikk i Praksis- Hvor går grensene v/Ingvild Svendsen og Mette Lise Laland 13.45 Avslutning og Evaluering 11 Heidi Kolstø Heidi Kolstø er utdannet ingeniør og har tidligere erfaring fra kommune, stat og private bedrifter. I dag er hun daglig leder i Adell Group AS (et IT VHOVNDSPHGVSHVLHOOIRNXVSnSHUVRQYHUQRJVLNNHUKHWRJVLWWHULÀHUH styrer. På konferansen skal hun snakke om “Sikkerhet i Skyen”. Nye arbeidsformer og utstrakt bruk av sosiale medier krever at både bedrifter og ansatte har ett mer bevisst forhold til data sikkerhet og personvern i hverdagen. Gjennom konkrete eksempler og enkle forklaringer håper hun å inspirere til at vi alle setter digital sikkerhet på dagsorden. når vi kommer hjem. “Venner” av Torill Heia Toril Heia har Downs syndrom og jobber deltid på ASVO Kongsberg. Hun forteller fra boken hvor hun deler hun egne erfaringer. I boken skriver hun og Britt-Evy Westergård om: Venn eller kjæreste Personalet som venner Venner i idrett og politikk Venner som blir syke og dør Hvordan holde på vennskap Opplevelsen av egen funksjonshemning Vår måte å skrive sammen på . Bjørn Z. Eklund og Monica V. Sivertsen Bjørn Z. Ekelund er adm. dir. i Human Factors og en av de mest erfarne organisasjons-konsulenter i Norge. Han har siden 1985 ledet ulike konsulentmiljø innen sitt fagområde og har levert over 600 oppdrag for ca 150 kunder i inn- og utland. Monica V. Sivertsen er prosjektleder Eier-prosjektet til 2015 og fagansvarlig Mestringsveier. Hun er utdannet Cand Polit i psykologi med spesialisering i arbeids- og organisasjonspsykologi og har yrkeserfaring som karriereveileder ORIGO og arbeidslivsforsker ved NTNU ]Ee Personal- og tiltaksleder ved Asker Produkt AS. Solstad har blant annet utdannelse fra Handelshøyskolen %,RJKDUODQJHUIDULQJIUDÀHUHYHNVWRJDWWI¡ULQJEHGULIWHU Hun har sammen med en gruppe jobbet med internkommunikasjon i bedriften. Ingvild Svendsen og Mette Lise Laland Medlemmer i Etisk råd i larvik kommune. Mette Lise Laland er utdannet vernepleier og har mange års HUIDULQJVRPYHUQHSOHLHUYHGDUEHLGRJNYDOL¿VHULQJ Ing må altså Hvis nd ramene strukforholdet og det felles d. Tonje Solstad vild Sv nd se n e 12 iedekan UiO, stilte STARTER VEILEDERUTDANNING Ingvild Svendsen er utdannet sykepleier og etikkontakt i larvik kommune. Hun jobber i Helse og omsorg med forskning og utvikling med hovedvekt på etikkarbeid. NYHETSBREV FRA PREGO Prego fortsetter å jobbe jevnt og trutt videre med innkjøpsavtaler som deres bedrifter kan benytte seg av. Prego Norge AS har i 18 år hatt som eneste aktivitet å fremforhandle innkjøpsavtaler for arbeidsmarkedsbedriftene i Norge. Fri bruk, ingen medlemskap, avgifter eller andre forpliktelser. Premien for å handle sammen er bedre priser og betingelser. Alle avtaler er lukket for andre bedrifter/organisasjoner. Så her kommer en oppdatering på hva som er gjort siden sist. Nye avtaler: Metsä Tissue er et europeisk selskap med 3 300 ansatte. De utvikler, produserer og markedsfører mykpapir for både konsumenter og storforbrukere. Produktene omfatter dispensere, papirhåndtørk, toalettpapir, såpe, servietter og industri- og kjøkkenkluter. Varemerker er Katrin, Lambi og Serla. For storforbrukermarkedet finnes varemerket Katrin som er utviklet for kontor, offentlig, industri og helse. Less is More er Katrins konsept for å spare ressurser som følge av redusert forbruk og mindre hygienerisikoer. Konseptet bygger på papir, dispensere og tilbehør som utfører jobben på riktig måte – og dermed yter maksimalt. Produktene bestilles fra din nærmeste Norengros grossist. Dekkmann tilbyr topp produkter fra ledende dekkfabrikanter til meget gode priser gjennom Prego avtalen. Med sine 41 forhandlere i Norge, dekker de det meste av landet. De fører kjente merker som Continental, Michelin, Pirelli og Semperit. Utenom dekk, så har de også felger, kjetting, service, dekkhotell og skadegaranti Denne avtalen har som målsetting å oppnå lavest mulig dekk kostnad per kilometer, time eller tonn for bedrifter tilknyttet Prego avtalen. 13 Det er mulighet for de ansatte å handle på denne avtalen, ved at den ansatte oppgir hvilken bedrift man jobber for og opplyser om at man skal ha Prego Norge priser. Den ansatte betaler da selv enten kontant eller med kort. TOTAL er i dag Norges ledende leverandører av utstyr for kildesortering og avfallshåndtering. Deres totale spekter består i dag av ca. 2100 artikler til dette formålet. Sortiment består av produkter utviklet i samarbeid med de mest betydelige aktører i markedet. De har sammen med våre samarbeidspartnere 13 stk. lisensierte fabrikker for produksjon av våre artikler. Disse er høyt klassifiserte og vi gir i dag et av markedets beste garantiansvar på våre produkter. Deres hovedkontor og lager er sentralt lokalisert i Fredrikstad. TOTAL har i disse dager et sommertilbud, som dere finner under rammeavtalen. Kreditorforeningen er ikke helt som andre inkassoselskaper. De er eid av sine medlemmer, noe som gir dem et langsiktig fokus både på kundeforhold og det å løse saker. Kreditorforeningen Øst SA har som ambisjon om å være best på inkassotjenester. Deres ansatte i Kongsvinger betjener selskaper i mange bransjer. De har rundt 650medlemmer, og i fjor de over 65 000 oppdrag. Kreditorforeningen Øst SA er en del av Kreditorforeningen. Med 70 ansatte og kontorer fra Steinkjer i nord til Kristiansand i sør er de blant de største inkassovirksomhetene i Norge. De driver felles utvikling og drift, bl.a. innen marked, IT og opplæring. Omsetningen var i 2014 på 60millioner kroner. Kreditorforeningen Øst SA vil levere inkassotjenester til Prego over hele landet. De tilbyr følgende tjenester: innkasso, kredittvurdering, fakturaoppfølging, juridisk bistand ved innkasso samt kurs og seminarer. 14 HUSK Å BRUKE PRODUKTKATALOGEN! Prego lanserte en FELLES produktkatalog for noen få år siden. Vi var ikke helt fornøyd med bl.a. søkemotoren (treg), og vi har nå laget en ny og bedre versjon. Dermed har vi nå mulighet til å fylle en helt unik katalog med alle de flotte produktene som arbeidsmarkedstiltaksbedriftene produserer. Bruk av katalogen er GRATIS. Se under Varekataloger i www.Prego.no. Der kommer Produktkatalogen opp øverst. Som dere ser er det nå oversikt til venstre over registrerte produkter "Vi leverer" og nedenfor en oversikt over hvilke firma som har registrert varer. Det er mange søkevalg bl.a.: - Direkte søk på varekategori under "Vi leverer" (registrerte varer i parentes). - Komplett vareliste pr. bedrift. Veiledning for bruk, sees på forsiden av Pregoportalen: www.prego.no Har dere spørsmål, kontakt oss. VIKTIG: All kundekontakt og salg foregår direkte med Dere. For å finne ut mer om de nye avtalene eller se hvilke innkjøpsavtaler som dere kan benytte kostnadsfritt, logg inn på: www.prego.no For innlogging, bruk deres mailadresse som brukernavn, samt ved første gangs innlogging, be om nytt passord ved innlogging. Er det noe dere lurer på vedrørende innlogging og bruk av avtalene, kontakt oss. Husk Prego Norge jobber for dere. Frank Lehmann. Mail: [email protected] eller mobil: 90583803 Thor Lasse Løland. Mail: [email protected] eller mobil: 92221157 15 Det er mange oppgaver som må gjøres på en kafé. Her skyller Daniel Elahi og Oscar Olandersson oppvasken. Vil du jobbe på kafé? På kaféen Brenneriet i Oslo er det lagt opp til at utviklingshemmede og andre med spesielle oppfølgingsbehov skal kunne gjøre store deler av jobben. Men først og fremst er de opptatt av at kaffen skal smake bra og at prisene skal være hyggelige. Og på det feltet innfrir de så det holder! Tekst og bilder av David Johansen Auby ”Brenneriet er et prosjekt drevet av Jobb34. Jobb 34 er et variert, arbeidsrettet dagtilbud for utviklingshemmede og andre med spesielle oppfølgingsbehov. Målet for prosjektet er å utvikle en modell for arbeid tilpasset denne gruppen. En engasjerende arbeidsdag og opplevelsen av mestring bidrar til økt livskvalitet.” Denne teksten står trykket på take away-koppene til Brenneriet. Utover det er det lite som tyder på at dette er en kafé noe utenom det vanlige. Først og fremst en vanlig kafé - Våre mål er at vi skal servere kvalitetskaffe og god mat til en rimelig 16 penge, sier Kaj Gornitzka som fungerer som daglig leder/teamleder på kaféen. - Vi har ikke gjort noe stort nummer av at dette er en kafé som har jobbtilbud for utviklingshemmede eller andre med forskjellige adferdsproblematikk. Brenneriet skal først og fremst fremstå som en vanlig kafé og vi er veldig opptatt av at både kaffen og maten skal holde et bra nivå. En fordel for oss er at vi kan holde prisene lave siden vi ikke er avhengig av et høyt overskudd. Kunder skal komme hit fordi de liker stedet og ikke nødvendigvis fordi de ønsker å støtte et annerledes prosjekt. Vi er også opptatt av at råvarene skal være så gode som mulig og har blant annet en avtale med Stangeriet som holder til nede på mathallen. Bak disken i dag står Harald Stenbæk, Daniel Elahi og Oscar Olandersson. Av dem er det bare Harald som er beboer i Ullevållsveien 34. Olandersson jobber som miljøarbeider i den tilrettelagte boligen, mens Elahi er ansatt som barista. Mens kundene jevnlig strømmer går det i høyt tempo bak disken. Harald både henter nye varer, tørker disken og er med på å lage kaffe. Det er tydelig at de tre er et godt team. Det er full fart bak disken når kundene strømmer til Brenneriet. Her er Harald Stenbæk i gang med å lage en latte. Brenneriet ligger, som navnet også tilsier, i Brenneriveien. På veien opp til krysset mellom Hausmannsgate og Maridalsveien ligger den lille kaféen som har tatt navnet sitt både etter gaten den ligger i, men også etter det gamle glassbrenneriet som lå her da området i større grad var brukt til industridrift. Bare noen steinkast unna ligger Grunerløkka med alle sine kaféer. Undertegnede har for anledningen servert en dobbel cappuchino og er mer enn fornøyd med den. Dette er helt på høyde med navnbeslektede Kaffebrenneriet! Faste kunder - Det er mange studenter innom og vi har mange faste kunder, forteller Kai. Elvebakken skole ligger rett bak her og Strykejernet kunstskole ligger også i området, så derfra er det mange som kommer. Brenneriveien er på mange måter en gjennomfartsåre så sånn sett så er det et ypperlig sted for å drive kafé. Det er også planer om å bygge ut i området her med den store tomta foran hausmania som sannsynligvis kommer til å bli et nytt kultur/kinosenter. Behov for flere - Ullevållsveien er en ganske stor omsorgsbolig. Det er 7 brukere og litt over 100 ansatte. Brukerne har en til en bemanning og enkelte har også to til en bemanning. Det gjør også at summen av alle de som er innom her på Brenneriet blir ganske høy, og det byr på endel utfordringer. Det kan være vanskelig når enkelte av brukerne ikke har vært innom på flere uker, det tar tid å sette alle inn i arbeidsoppgavene på nytt. - Når sant skal sies så har vi behov for flere som kan jobbe her. Så om du som leser dette har noen kandidater som kan passe så er det bare å ta kontakt. Vi har hatt regelmessig kontakt med NAV og har blant annet én ansatt nå som kommer gjennom NAV. Det er kjempeflott, men vi trenger flere. NAV-systemet er også veldig tregt så det er en utfordring. Det er nok mange som kunne hatt godt av å få et slikt tilbud. - Når det gjelder arbeidstider så er det flere typer skift. Åpningsskift 10-14 og kveldsskift 14-17. I tillegg er det gjerne noen som kommer og stenger kaféen på slutten av dagen. Betaling skjer ved at brukerne har bonusordninger og de bestemmer selv om de vil få betalt en gang i uken eller en gang i måneden. Lystbetont jobb - Det er meningen at jobben her skal være lystbetont og derfor er jobbene her skreddersydd de enkelte brukerne. Noen liker seg veldig godt i kaféen der de lager kaffe og serverer, andre er mer glad i å hente ting på lageret eller forberede maten om morgenen. Prosjekter er dermed tilpasset brukerne. Det kan også være dager da enkelte beboere av forskjellige grunner ikke ønsker å gå på jobb og da må vi ta høyde for det. Det er også viktig - at selv om vi driver en kafé og at vi har mange utfordringer og til tider høyt arbeidstempo - at vi som assistenter er med på å legge til rette for arbeidstakerne i så stor grad som mulig. Det skal være lystbetont å komme på jobb og arbeidsoppgavene skal passe den enkelte bruker. 17 Harald Stenbæk trives i jobben og kommer gladelig innom Brenneriet 5 dager i uken. Harald Stenbæk (27) er en av de syv beboerne som har hybel på Ullevållsveien 34 på St.hanshaugen. Han er fast innom Brenneriet og er der opptil 5 dager i uken, oftest fra kl 10-14. Som han sier selv har han 8 og en halv uke med ferie per år. Men det virker ikke som om ferien er det viktigste for Harald. Når undertegnede kommer på besøk til Brenneriet er han i full sving med oppgavene. masse forskjellige oppgaver og masse kunder. Hvordan gikk det til at du ble ansatt her? Det begynte med at jeg og mange andre dro på baristakurs. Vi har en leverandør som heter Crema i Sandefjord. Det er et brenneri, men de holder også kurs. Den 7.januar 2014 var vi der og det var veldig lærerikt. Vi lærte om kaffens historie, fikk Vi tok en prat med Harald for å høre høre om forskjellige teknikker for å lage kaffe og fikk høre om hvordan hva han har å si om arbeidsplassen sin. importørene tar vare på kaffebøndene som dyrker kaffen. Hvordan starter arbeidsdagen din? Hva er det vanskeligste med å jobbe Når jeg kommer kl 10, tar jeg meg her? Hva er de vanskeligste oppgavene? først en kaffe og når jeg er ferdig Det vanskeligste er å vaske av med det betjener jeg kunder, kaster kjøleskuffene. Da må man være velsøppel, lager traktekaffe, skyller dig grundig og opptatt av hygienen. skitten oppvask og setter i oppvaskDet er mye regler rundt renhold maskinen. Det er full fart fra tidlig av, men jeg er veldig glad i jobog drift på kafeen. Så det er viktig at vi tar på oss hansker når vi lager ben. Jeg trives veldig godt og det er 18 mat for eksempel. Vi lager mye mat her, toaster og sandwicher. Nede i kjelleren har vi lager og kjøleskap, så vi kan oppbevare mye av maten der. Så til slutt: Hva er favorittkaffen din? Om morningen starter jeg med en svart kaffe. Men utover dagen så drikker jeg gjerne en dobbel mokka, det er favoritten min. Den er veldig god! allegutta-no Foto: Rune Kongsro Stange Energi gleder seg over overskuddet sitt. Særlig fordi det deles med så mange. Elise Eriksen, leder kundesenter – Siden vi er et energiselskap, er vi selvsagt opptatte av at det skal være kraft og overskudd hos de ansatte. Derfor får vi to Jobbfruktkurver hver mandag og to hver onsdag. Er det rart vi har en «oppetid» i strømnettet vårt på over 99 %? spør markedsansvarlig i Stange Energi, litt utenfor Hamar. Selskapet leverer nett og kraft til 11 500 husstander i kommunen, og overskuddet er veldig viktig. – Ja, det går dels til kommunen så de kan bygge og drifte sykehjemsplasser, og dels til frivillige aktører i kommunen som skaper aktivitet til barn og unge. Frukt, grønt og nøtter i Jobbfruktkurvene skaper overskudd hos oss sjøl, så vi kan spre det til andre, forteller de, og blir så begeistret at det straks tenkes høyt om å få jobbfrukt levert hver dag. Vil du også øke overskuddet på arbeidsplassen? Sjekk jobbfrukt.no. Britt Evy Westergård og Toril Heia har blitt venner for livet. Foto: Jørn Grønlund Venner for livet Boken ”Venner. En bok for mennesker med utviklingshemning og deres hjelpere” er en bok om vennskap skrevet av to gode venner: Britt-Evy Westergård og Torill Heia. Vi i Landsråd-nytt tok kontakt med dem for å få et nærmere innblikk i hva boken handler om. Intervju med Britt-Evy Westergård og Toril Heia Etter å ha lest boken deres, ”Venner. En bok for mennesker med utviklingshemning og deres hjelpere”, sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette er en bok som rommer mange følelser. Ofte er den morsom, til tider trist og tankefull. Det var en emosjonell berg-og-dalbanetur å være med på tur gjennom livet til Torill. Dere skriver om mange temaer som alle knytter seg til vennskap. Hvor viktig er det å ha gode venner i livet? Torill: det hadde vært veldig trist og ikke ha venner. Det viktigste for meg er å ha venner for livet. noen jeg har kjent over lang tid og kan reise på turer, gå på fotball og håndballkamper sammen med. Det er viktig å kose seg og finne 20 på ting sammen. Det er viktig at vennene er trofaste, at vi har det hyggelig sammen og finner på noe annet enn det jeg vanligvis gjør. De som jeg ikke har som venner på jobb eller i boligen, gjør jeg andre ting sammen med. Jeg har venner på jobben også, men de er jeg ikke så mye sammen med utenom. Jeg har god kontakt med dem på jobben asså da, jeg har gode samtaler med dem, både personalet og de andre. opptatt av dette. Gode venner hjelper hverandre og de vil faktisk kunne gjøre ting sammen som personalet ikke har tid eller lyst til. Min klare oppfatning er at personale i folks hjem og på jobben har et ansvar for å legge til rette at alle har et godt liv og i den sammenheng er det å ha venner viktig. Britt-Evy: Jeg har snakket med flere eldre som ikke har venner i det hele tatt og det gjør meg trist. Det er oftest folk som bor sammen med kanskje 5 til 7 andre. Når du ikke føler at noen er venn med deg, tror jeg ensomheten blir ekstra sterk i et sånt bofellesskap. Det undrer meg at personalet ikke er mer Torill: det er vanskelig å svare på, men jeg er mye sammen med Tommy og det er lurt å finne en god venn der en bor. Så har jeg venner fra Skrim idrettslag å gå på fotball og håndball-kamper sammen med. Hvilke tips har dere for å beholde og dyrke vennskap? Britt-Evy: Jeg tror noe av det viktigste Torill Heia sier hun ble svimeslått da hun møtte kongefamilien i Slottsparken. Foto: Britt-Evy Westergård er å ta inn over seg hvor viktig venner er, ikke bare når en er barn og liker å leike men at det er like viktig hele livet. Ikke minst når en blir eldre. Noen kan trenge hjelp til å finne ‘sine’ venner. Det er ingen andre enn personen selv som vet om det er en god venn eller ikke. Foreldre eller personalet kan velge en vennen, det er det best å finne ut av selv. Men andre kan gi støtte til å kunne møtes, og å arrangere hjemmefester og vennemøter. Noen av oss er veldig aktive og sosiale. Ofte finner vi venner i forbindelse med interesser vi liker å bruke tiden vår på. Andre er mindre utadvendte og liker en til en kontakt bedre enn store grupper av folk. Det kan være fint å få litt hjelp til å finne ut av hva en liker og samtidig vite at ting endrer seg hele tiden. Det kan være de som er sjenerte og som trenger en venn til å bli kjent med andre. Når de kjenner seg tryggere vil de like bedre å være sammen med flere. Jeg er ellers enig med Torill om at ‘limet’ i et vennskap er å være god med hverandre og ha det hyggelig sammen. Også at de beste vennene oftest er de vi har kjent lenge og er trygge på. Det er også fint å ha flere typer venner, slik som Torill. Hun har venner som ikke er interesserte i fotball i det hele tatt og venner som nesten ikke snakker om annet. Venner som er ulike bare viser oss at vi har et rikt liv. Hvordan kom dere på å skrive bok sammen? Torill: det er det da... Britt-Evy: vi planla det da vi satt på torget i Drammen med en is i hendene og Torill svare på spørsmålene jeg skulle bruke i doktorgraden min. Hun testet om spørsmålene var gode nok. I den sammenheng syntes jeg hun hadde så mange flotte svar at det bare datt ut av meg; ‘du, skal ikke skrive bok sammen da?’ – og Torill svarte...jo, det kan vi! Hvorfor ble temaet ”Venner” så viktig for dere? Britt-Evy: Å skrive om vennskap, var kanskje min ide; men vi snakket lenge sammen om hva vi skulle skrive om. Vi har kjent hverandre fra vi var tenåringer og i flere sammenhenger har jeg sett hvor gode venner Torill har hatt rundt seg. Hennes venner er både personer hun har bodd og jobbet sammen med, folk i familien hennes, blant fotballgutta og personalet. Hun kjenner jo omtrent hele Kongsberg. Når vi er ute og går er det alltid noen som sier ’hei, Torill’. Jeg synes også at viktigheten av vennskap er lite vektlagt i tjenestene til personer med utviklingshemning. Jeg har sett hvor viktig dette er for Torill og andre jeg har snakket med. Så var det naturlig for oss å snakke om vennskap, fordi vi har kjent hverandre i mange år og vært gode venner i flere av dem. Særlig de siste årene har vi reist på turer sammen og hatt mye gøy. Torill: jeg husker jeg traff Britt-Evy i 1973 da hun spilte håndball på Skrimsletta. Jeg var 14 år og det er 42 år siden! Det burde vi ha feiret, vi har jo jubileum! (Torill ser forventningsfullt på Britt-Evy) Britt-Evy: men ikke rundt tall, det får vi jammen feire skikkelig når vi er 45! Torill: jeg vil livet skal være en fest... jeg synes vi skulle tatt det litt før, det mener nå jeg da! 21 Det var inspirerende å lese om hvordan dere skrev boken. At det først og fremst skulle være gøy og at dere dro på fine turer sammen mens dere skrev. Hvilken tur husker dere best og hvorfor var den så bra? stevennen min som er død. Han var veldig glad i de kongelige. Han skulle vært der også. Jeg tenker at han hadde vært i fyr og flamme og diskutert med de kongelige. Torill: Da tenker jeg på Sverige-turen, med SPA og den til Skottland. I Skottland var vi ute på vift om kveldene og var på Rocke-pub og sånn. Så var vi på busstur med en to-etasjes buss. Den fineste turen var nok i Sverige for da var det skikkelig røre...(Torill humrer) Politikk er du også opptatt av. Hvis du hadde møtt en kjent og viktig politiker på gaten, hvilke råd ville du gitt til han eller henne slik at mennesker med funksjonshemning kan få en bedre hverdag? Britt-Evy: Ja, vi har det veldig gøy når vi er sammen. Torill er alltid i godt humør og er superpositiv. Jeg er vel kanskje også den som ser få grenser i forhold til hva vi kan finne på. Vi er litt gærne begge to og da blir det liv! Best husker jeg kanskje turen vi hadde i to-dekkeren i Edinburgh. Det var kjempekaldt, men vi skulle sitte øverst, som to Norske dronninger. Vi tullet oss inn i nyinnkjøpte hettegensere som vi trakk godt ned i panna, et skaut tullet vi rundt hodet og kåpen min ble felles jakke… Torill er jo så varmblodig av seg at hun som regel ikke fryser, men da ble vi røde på nesetippen gitt… Vi har noen skikkelige rare filmklipp og bilder fra den turen. I boken skriver dere mye om vennskap. Men dere er også innom politikk, fotball, kjendiser og mye annet. Torill, du har møtt mange kjente folk, både musikere og kongelige. Hva var det flotteste møtet og hvorfor? Torill: Jeg var i fyr og flamme første gangen jeg traff Bjøro Håland og hans kone Liv, men møtet med de kongelige er nok det jeg ble mest svimeslått av. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle treffe på dem. Det var moro og det fine med det møtet var at jeg ble så overrasket over å møte dem i Slottsparken. Jeg ble så nervøs og måtte roe meg ned så jeg ikke skulle bli for ivrig. Jeg har lett for å bli for høy i hatten og begynne å stamme. Jeg får ikke ut ordene. Jeg kosa meg med å snakke med dem, det var en opplevelse. Det hadde jeg aldri drømt om. Jeg tenker på Jan Helge også, be- 22 Torill: Da tenker jeg på Jens Stoltenberg eller Erna Solberg. Jeg ville sagt rett ut til dem at de måtte skjerpe seg og skaffe ferier til oss funksjonshemmede og ikke snakke stygt om oss. Også at de må hjelpe alle folk med bedre helse, folk skulle få mer hjelp. De gamle og vi trenger mye hjelp. Jeg har snakket med flere eldre som ikke har venner i det hele tatt og det gjør meg trist. Det undrer meg at personalet ikke er mer opptatt av dette. Dette ville jeg sagt til dem og Siv Jensen. De lover og lover og det blir ingen ting utav det, det er det som skjer. De har lett for å kutte ned på alt så det går utover de gamle og oss med funksjonshemning. Så synes jeg de skulle bygget flere idrettshaller, bedre veier og parkeringsplasser. I boken sier du at du har flyttet ganske mye og bodd endel forskjellige steder. Du var blant annet innom Fossnes sentralinstitusjon, et sted du ikke likte så godt å bo. Hvor er det beste stedet du har bodd og hvorfor? Torill: Det beste stedet er Kongsberg det, hjemme hos mine foreldre og boligen min, P4. Hos foreldrene mine er det mer stille enn i P4. Der får jeg være mer i fred. Her i boligen min er det så mange folk. Når folk gauler og skriker til hverandre blir jeg så sliten i hue. Det er vanskelig å bli med på kamper og ting utenfor huset når folk spør og graver hele tiden og om jeg er sein klager de på det også. Da er det bedre hjemme hos min fader, der har jeg fred og ro. Men jeg trives i P4 når det er fred og ro. Jeg har forsøkt å snakke med personalet om det slik at de kan ta mer tak i det. Men det vanskelig å bruke personalet for mye. Jeg synes det er vanskelig og vi som bor sammen reagerer veldig forskjellig på ting som skjer. Hva synes du er den beste måten å bo på hvis man har en funksjonshemning synes du? Torill: Jeg ville bodd i en bolig sammen med venner, - de jeg liker aller best, sånn som Tommy. Vi trenger nok personale til å hjelpe oss. Jeg ville bodd i byen, men jeg vet ikke hva andre ville gjort. Det har jeg ikke spurt dem om. Vi har alle forskjellige ønsker. Jeg er byjente selv om jeg bodde på landet da jeg var mindre. Det er for lite kjentfolk på landet, jeg er mer åpen til å snakke med andre mennesker og på landet er det for lite folk å prate med for meg. Noe av det mest spennende med boken var å lese om livet sett fra ditt eget ståsted og hva du selv tenker om det å ha en funksjonshemning. Et sted nevner du at du trodde Down syndrom var en sykdom før Britt-Evy snakket med deg om det på en tur. Hvilke tips har du til foreldre og personale som kan gjøre det enklere å være åpen om det å ha en funksjonshemning? Torill: Jeg synes mine foreldre var flinke. Jeg har hatt mye og god kontakt med dem. Vi ringer sammen hver dag og er åpne for hverandre. Men Downs syndrom snakket vi ikke mye om, jeg synes det var vanskelig å snakke med dem om det. Jeg visste ikke hva jeg skulle spørre om. Foreldrene mine har hjulpet meg mye, de har gjort en god jobb for meg. Jeg tenker på begge søstrene mine også da, vi har heller ikke snakket om funksjonshemningen min. Jeg vet ikke, kanskje de er redde for at jeg skal bli lei meg. Jeg vet egentlig ikke hva de sier om meg, det er jeg usikker på. Jeg synes det er viktig og snakke om det. Jeg synes det var viktig når Britt- Karin Pedersen, Karin Wessel og Torill Heia møtes på cafè hver måned. Foto: Jørn Grønlund Evy og jeg snakket om det. Det er der feilen ligger, at vi aldri har snakket om det tidligere. Men jeg er litt tøffer en enn andre jeg kjenner på den måten. En venn av meg tålte ikke en gang å høre ordet utviklingshemning, - han hatet det. Da er det heller ikke lett å snakke om det. Jeg hadde aldri hørt om det, så for meg var det nytt når Britt-Evy og jeg snakket sammen. Det er viktig å huske på at alle er forskjellige og at vi må snakke om det på forskjellige måter. Det var lettere for meg å snakke med Britt-Evy om det enn mine foreldre. Hun kunne forklare meg årsaken. Boken deres er utgitt på Universitetsforlaget og den er utgitt med støtte fra noe som heter «Leser søker bok»? Kan dere fortelle litt om dette konseptet og noe om prosessen med å utgi denne boken? Britt-Evy: Leser Søker Bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang til gode bøker. På hjemmesiden deres, http://lesersokerbok.no/ kan alle finne bøker som er lette å lese. De arrangerer også lesegrupper rundt om i landet, slik at de som selv ikke leser kan komme og bli lest for. De ga penger til oss for at vi skulle ha mulighet til å treffes og å skrive boken sammen. Det var de pengene vi brukte på SPA hotell..hahaha.. vel, så jobbet vi hardt også da og telefonregningene har vært store. Når vi skrev boken, måtte vi først bestemme hva vi skulle skrive om og hvem vi skulle skrive til. Så laget vi en foreløpig innholdsliste og skrev et kapittel. Dette tok vi med til universitetsforlaget og snakket godt om boken. Det fine med det forlaget er at forlagsredaktøren er vernepleier og derfor lettere forsto hva vi snakket om. Vi var så heldige at forlaget sa ja til forslaget vårt. Under veis når vi var ferdig med et kapittel, sende vi det til leser Søker Bok, som veiledet oss i å skrive enkel tekst. forlaget mener at boken bør være. Når vi mener at manus er ferdig og vi har bestemt hvilke bilder som skal hvor, sendes det hele til forlaget. De språkvasker manus, som vil si at de retter opp skrivefeil vi har. Så får vi det tilbake og sier om vi er enige eller ikke. Til sist bestemmer forlaget at boken skal trykkes. Vi var så heldige at vi hadde første møte med boken og våre lesere på litteraturfestivalen i Vestfold, hvor vi hold foredrag. Boken er kjøpt inn av alle bibliotekene i Norge, dette har leser søker bok sørget for. Til slutt: Hvilke råd har dere til andre som også har et ønske om å skrive bok? Begge: les boken vår og kom på foredraget vi skal ha i Larvik! Når alle kapitlene var skrevet og vi mente at boken nesten var ferdig, sendte vi all teksten til forlaget. De sendte det videre til to konsulenter som vi ikke vet hvem er. De leste teksten og sa hva de mente om boken. Torill og jeg synes denne tilbakemeldingen var spennende og nyttig. Så må teksten leses enda en gang og rettes opp i forhold til hvordan 23 Jarle Eknes på LAFYs vårkonferanse på Farris bad i Larvik. I stadig utvikling ILandsråd-nytt gjorde avtale med SOR sin daglig Jarle Eknes om et intervju. Jarle Eknes er psykolog og holdt et inspirerende og tankevekkende heldagsforedrag på Vårkonferansen i Larvik over tema: Depresjon, mani, angst og psykose hos utviklingshemmede. Intervju og bilder: Jan Peter Hegg J arle Eknes har vært en sentral fagperson innen habiliteringstjenestene både i Buskerud og i Oslo. Her har han nedlagt et betydelig arbeid for å styrke spesialisttjenestetilbudet overfor gruppen utviklingshemmede. I tillegg har han skrevet en rekke fagbøker. Eknes har psykisk helse og utviklingshemning som spesialområde. De siste årene har han vært ansatt som daglig leder i stiftelsen SOR - Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemming. SORs visjon Utgangspunktet for Landsråd-nytt sitt ønske om et intervju med Eknes er følgende, og satt litt på spissen: alle som arbeider med utviklingshemmede har 24 sikkert en eller annen gang hørt om stiftelsen SOR, men kjenner vi godt nok til hva denne stiftelsen arbeider med og hva de står for? SORs visjon er å arbeide for at alle mennesker med utviklingshemming skal sikres mulighet til utvikling på egne premisser og ha et aktivt liv i fellesskap med andre, i følge SORs egen strategiplan. SOR ble opprettet i 1951. Det var først foreldre og andre familiemedlemmer til utviklingshemmede som krevde at de utviklingshemmede også skulle inkluderes i visjonen om velferdsetaten. Dette kravet fanget de store veldedige organisasjonene opp. De la igjen press på staten. Sosialdepartementet og Helsedirek- toratet så behovet for å stifte et organ som kunne samordne innsatsen for hele det frivillige arbeid, og mellom frivillige og offentlig sektor. (kilde: Wikipedia og SORs hjemmeside) Helt siden 50- tallet og fram til i dag har stiftelsen SOR vært en aktiv aktør ved å legge premisser for å styrke levevilkårene for de utviklingshemmede. En premissleverandør Først gjennom å legge grunnlaget for åndsvakeomsorgen på femtitallet, for deretter å være en viktig pådriver for at det ble et fylkeskommunalt ansvar for omsorgen - HVPU (helsevernet for psykisk utviklingshemmede) på 70 tallet. Etter mye kritikk av HVPU avvikles HVPU på begynnelsen av 90 tallet ved å gi ansvaret til kommunen for å bedre og normalisere levekårene for utviklingshemmede. Det er selvsagt i dag ulike oppfatninger hvorvidt PU-reformen er blitt den suksessen alle håpet på. Samtidig tror jeg det ikke hersker tvil om at SOR har vært en helt nødvendig aktør og premissleverandør for å sikre den livskvalitet gruppa utviklingshemmede i dag har oppnådd. At SOR fortsatt er på banen vil Jarle Eknes gjennom intervjuet utdype nærmere. Grunnmuren i SORs virksomhet er det frivillige engasjement, selv om de hvert år mottar støtte fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir). Organisasjoner og enkeltpersoner går sammen om å skape sosialpolitiske og faglige aktiviteter som kommer utviklingshemmede til gode. Se videre her hjemmesiden til SOR www.samordningsradet.no. Jeg anbefaler alle lesere å gå inn for å få mer utfyllende informasjon og innsikt i hvordan stiftelsen arbeider. SOR holder til i lokaler ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. Det er kun en heltidsansatt i SOR; Jarle Eknes. Sølvi Linde har 20 % stilling som redaktør for SOR Rapport, og Miriam Strømsholm har 50 % stilling som sekretær. Noen fokusområder Hei Jarle, takk for sist og for ditt spennende foredrag. Som jeg nevnte for deg sist, tror jeg flere enn meg ønsker å vite mer om dere. Hva er det du i første omgang vil trekke fram som viktige saker som dere i dag arbeider med? Hvilke utfordringer står dere i dag overfor? - Det vil alltid være mange utfordringer knyttet til gode levekår for mennesker med utviklingshemning. Og de vil variere. Derfor jobber vi også med et bredt sett av problemstillinger. Når vi er mange som jobber jevnt og trutt bidrar vi likefullt sammen til at mange av de potensielle problemene ikke vokser seg så store. Til enhver tid har vi noen tema eller områder vi har spesielt fokus på. De siste årene har vi jobbet mye for å begrense bruk av makt og tvang, og at man skal unngå helt å legge personer med utviklingshemning i bakken i forbindelse med utagering. Vi har reist land og strand rundt for å holde kurs om hvordan alternative tilnærminger kan brukes i praksis. Videre har vi vært sentral i arbeidet med Bufdirs utvikling av retningslinjer for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemning. I tilknytning til dette har vi utviklet elæringskurs om seksuelle overgrep. Vi mener at alle som jobber for personer med utviklingshemning bør ha gjennomgått dette. Det tar kun to timer, og bidrar til en større trygghet til å håndtere slike situasjoner når man kommer i befatning med dette. Nå holder vi på med et toårig prosjekt om vold som personer med utviklingshemning blir utsatt for i nære relasjoner, eller selv utøver mot personer de bor sammen med eller som jobber for dem. Altså vold mot personalet. De siste årene har vi jobbet mye for å begrense bruk av makt og tvang, og at man skal unngå helt å legge personer med utviklingshemning i bakken i forbindelse med utagering. Samtidig har vi et toårig prosjekt for utvikling av e-læringskurs om autisme, som fagpersoner, pårørende og personer som selv har autisme er med på å utvikle. Vi synes det er viktig å øke kompetansen om denne gruppen, som det i alt for lang tid har vært for lite fokus på. Særlig de som har både autisme og utviklingshemning. Ellers er spørsmålet om hvilke utfordringer man står overfor særdeles viktig, og dette spørsmålet stiller vi ofte oss selv og dem vi arbeider tett med. Dette danner grunnlag for hvilke tema vi belyser på de to konferansene vi arrangerer hvert år. I år blir temaet inklude- ring og deltagelse, med særlig fokus på arbeid for personer med utviklingshemning. Skiftende tider Det frivillige engasjement har vært helt sentralt for SOR sitt mandat, og dere har opprinnelig hatt mange medlemsorganisasjoner, samtidig som dere har samarbeidet med offentlige instanser. Er det noe i denne sammenheng som har endret seg siden 50 åra og fram til i dag? - Absolutt. Interessant nok ble vi opprettet med målsetting om å bli nedlagt ikke mange årene etter. Dette fordi mandatet var begrenset til å samle og koordinere innsatsen fra frivillige organisasjoner, i en tid hvor mye av ansvaret skulle overføres til staten. Men det har alltid stått nye utfordringer i kø, og SOR har vært flinke til å påta seg nye roller og oppgaver i skiftende tider. De første tiårene hadde vi medlemsorganisasjoner med representanter som jobbet meget aktivt i SOR. Etter hvert som de opprinnelige utfordringene ble håndtert godt og dermed ble litt mindre aktuelle, opphørte interessen for aktiv deltagelse fra organisasjonene. Derfor opphørte SOR som medlemsorganisasjon, og ble i stedet en stiftelse. Stiftet av 11 organisasjoner. I stor grad utviklet SOR seg deretter til å bli en organisasjon hvor enkeltpersoner med store hjerter og stort engasjement har engasjert seg. Det har fungert særdeles godt, og har naturligvis vært helt avgjørende for alt vi har klart å utrette. I den tiden jeg har arbeidet i SOR har det på det meste vært over 100 frivillige bidragsytere i sving omtrent samtidig, som har arbeidet med å forfatte syv fagbøker, skrevet artikler i tidsskriftet vårt, laget omfattende elæringskurs, arrangert konferanser og deltatt i viktige utvalg og prosjekter. Dere deler ut ca. 50.000,- kroner hvert år fra fag-og forskningsfondet. Hvem kan søke og er det noen spesielle områder dere i dag ønsker å prioritere? - I år ble det innvilget penger til fagutvikling om autisme. Neste år er det nok 25 gode muligheter for at arbeid knyttet til inkludering og deltagelse blir prioritert. Empo får noe av æren Dere samarbeider med en av våre medlemsbedrifter Empo. Fortell litt om dette samarbeidet, hvilke betydning denne TV kanalen har for utviklingshemmede og for holdninger og kunnskap overfor gruppen. - Empo tv er vi særdeles begeistret for, og vi benytter mange av innslagene de har laget i e-læringskursene våre. De blir sett av ganske mange. Rundt 8.000 personer har opprettet gratis brukerkonto, og hver dag utstedes det mange kursbevis for gjennomførte kurs (se www.sorkompetanse.no). Dette er –når man tar innbyggertallet i betraktning- verdens mest brukte e-læringskurs om utviklingshemning. Innslagene Empo tv har latt oss bruke skal ha mye av æren for populariteten. Folk vil ikke bare lese en god tekst med godt faglig innhold, de vil også berøres gjennom filminnslag. Og det blir de ved å se Empo tv sine produksjoner. Du har nevnt litt om arbeidet dere utfører med konferanser og dere skal holde en viktig konferanse den 22.-23. oktober: Oslo, Oslo kongressenter / Folkets hus, Kongressalen: Helt med! Inkludering og deltagelse for personer med utviklingshemning. (se: www.sorkurs.no. Er det noe du i denne forbindelse vil framheve overfor leseren? - Ja, denne konferansen har hovedvekt på arbeid, så konferansen burde være aktuell for leserne. Vi legger veldig mye arbeid i å sette sammen et godt program, og synes vi har lykkes med det også denne gangen. Vi har med gode, inspirerende foredragsholdere fra Dan mark, Sverige og Norge, og setter hele tiden brukerne i sentrum. Kan dra nytte av hverandre Til slutt: Ser du for deg at Lafy og SOR kan samarbeide på noen områder? For 26 eksempel arrangerer Lafy hvert år en brukerkonferanse. På disse konferansene har brukerne/arbeidstakerne vært i flertall av dem som er tilstede på konferansen. Kan SOR og Lafy her ha noen felles interesse av et samarbeid? - Vi brenner veldig for at personer med utviklingshemning skal oppleve livsgleden, samholdet og det meningsfulle i tilværelsen ved å ha en jobb. Og vi er helt sikre på at dette både er økonomisk og menneskelig lønnsomt. Med det siste tenker jeg på vi får et varmere og bedre samfunn når vi lever med hverandre, og er mer opptatt av hva hver enkelt kan bidra med enn hva man ikke får til. Vi har søkt prosjektmidler knyttet til inkludering i arbeidsmarkedet gjennom virkemidler som blant annet har vist seg svært vellykket i Danmark. I november vet vi om det blir noe prosjekt. Blir det det, blir det svært viktiog for oss å dra nytte av Lafys erfaring, kompetanse og vyer. Landsråd-nytt takker deg for flotte og informative svar. Lafy heier på SOR og ønsker dere lykke til videre med det betydningsfulle arbeid dere gjør! OM SOR SOR ble opprettet i 1951. Stiftelsen SOR arbeider med informasjons- og kompetanseformidling, fagutvikling og sosialpolitiske innspill, med særlig fokus på holdningsarbeid og bevisstgjøring om utfordringer og utviklingsmuligheter Stiftelsen SOR arbeider for å fremme utviklingshemmedes rettigheter gjennom samvirke med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, offentlige etater, fagmiljø og utdanningsinstitusjoner Visjonen til Sor er at alle mennesker med utviklingshemning skal sikres mulighet til utvikling på egne premisser og ha et aktivt liv i fellesskap med andre : : Interesseforum for vedprodusenter og andre vedinteresserte i Norge årga ng 2014 – 24. Nr 1 – mars vedb rans jen Fagb lad for Medlemsfordeler: • Medlemspriser på vedproduksjonsutstyr • Informasjon om vedmarkedet • Vedsalg på INTERNETT • Fagbladet Norsk Ved tilsendt 4 ganger i året – 150 sider fagstoff • Deltagelse på vedsamlinger etc. Pregobed rifter har 5 % RABATT på medle mspris til Norsk V ed .R en hyggeli ing oss for g vedprat! ola» dig etter Wirk «Hopper stø ttfasen til kWh» i slu n fav a «Fr EK T: sning V EDP RO SJ tiv stablingslø ER : Effek : V ED BÅ LET N I NG LU R E LØS Medlemmer som selger norskprodusert ved kan annonsere på vedportalen www.norskved.no For mer informasjon: www.norskved.no eller tlf 32 08 63 55 VTA-kampen fortsetter Regjeringen ønsker å utrede om ansvaret for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) bør overføres fra stat til kommune. Stortinget justerte mandatet for utredningen da de behandlet saken. Det øker sjansene for å vinne kampen. S tortingsmeldingen om kommunereformen (Meld. St. 14) ble behandlet i juni, og stortingsflertallet går inn for en utredning. I stortingsmeldingen var formuleringen at VTA bør utredes med sikte på overføring til kommunene. Men Stortingets flertall går inn for en utredning der oppgaven er å finne en naturlig balanse mellom statlig og kommunalt ansvar. Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt. Dette er formuleringer som gjør at utfallet på utredningen ikke er gitt – og markerer en delvis seier i kampen Tekst av Flemming Trondsen, kommunikasjonsrådgiver i ASVL for å hindre at VTA-tiltaket faller på kommunale hender. ASVL, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og mange andre i feltet har markert kraftig motstand mot forslaget. Styreleder i ASVL, Victor D. Norman frykter at en gjennomføring av forslaget vil føre til at det dannes et A-lag og et B-lag i arbeidsmarkedspolitikken. En kommunalisering av VTA vil nemlig innebære at VTAtiltaket blir det eneste arbeidsmarkedstiltaket som staten ikke har ansvar for. ASVL med samarbeidspartnere arbeider for at utredningen blir gjennomført på en skikkelig måte – ved å sikre at uhildede aktører utreder saken. Samtidig fortsetter kampen for å sikre at utfallet av utredningen blir et «nei» til kommunalisering av VTA. Da Landsråd-Nytt gikk i trykken, var tidsrammen for utredningen ikke klar. Mange, både blant NFU-tillitsvalgte og pårørende har allerede engasjert seg. ASVL er svært takknemlige for dette! Alle som vil VTA-tiltaket vel, må stå på også i månedene som kommer! 27 Arbeid og Kvalifisering er en enhet i Larvik kommune. Gjennom aktivitet og tilrettelagt arbeid skal den enkelte oppleve sosialt felleskap, læring, utvikling og glede. Vårt fundament bygger på å styrke og aktivere menneskets egenkraft. Den enkeltes ressurser og medvirkning står sentralt i utvikling av våre produkter og tjenester. Vi arbeider for å sikre tidsriktige produkter og tjenester av høy kvalitet. ger og la m o s r e g lin de av av V i h ar e t m an g f o ld j e ne s t e r o g pr o du k t e r t ut f ó re r e n re k k e Keramikk Miljø Vedlikehold Pakk og montasje Snekker Rødbøl Grafisk Søm Rødbøl Kantine Hjemkjøring Ved Trening og opplæring Grønn Bilverksted omsorg Lærlingordningen Huset aok-larvik.no Tlf: 33 17 10 00 - Borgejordet 23, 3269 Larvik ] r oss p D u f in n e a o k .l a r v ik k/ faceboo
© Copyright 2024