1. No category

LANDSRÅD-NYTT
UTGIVELSE NR. 1 2015 WWW.LAFY.NO
PROGRAM FOR
VÅRKONFERASEN
- SE SIDE 8
PÅ LAG MED
PREGO
EGENPRODUSERT
HONNING
LAFY BESØKER
LEPRO
ASKER PRODUKT SIN
NYE APROPOS-SKJERM
s. 6
s. 22
s. 26
s. 30
STYRELEDER
Kjære medlemmer
Det er tid for vårkonferanse! Konferansen skal være på et av Norges flotteste SPA hotell og vi har fått tilgang til SPA avdelingen
uten tillegg i prisen.
Temaene skal være noe som fenger og gir ny kunnskap og giv i
hverdagen. Jeg ønsker særlig å rette fokuset mot Osmund Kaldheim som skal si noe om Rettighetsutvalget (Utvalg om grunnAudun Auby, styreleder
leggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming).
Et av temaene der er arbeid. Jeg registrerer at LAFY ikke er invitert inn i referansegruppen. Samtidig er heller ikke NFU representert inn i selve rettighetsutvalget. Heldigvis er ASVL representert, men jeg mener uansett at dette er for snevert. NFU
burde selvfølgelig vært representert i utvalget og LAFY burde selvfølgelig vært med i referanseutvalget. Arbeid må ikke snevres inn til å være deltaker i ordinært arbeidsliv, men burde
også omfatte alle de som er med i skjermede virksomheter og ulike kommunale tiltak. Det
er gjort utallige undersøkelser som viser den gode betydningen av arbeid, både for fysisk og
psykisk helse. Samtidig som normal døgnrytme opprettholdes blir man også verdsatt og sett,
og man får tilgang til en av de viktigste sosiale arenaer vi har. Jeg vil på vegne av Lafys medlemmer be om en forklaring på hvorfor vi ikke er invitert inn til deltakelse i referansegruppen.
Tilbake til konferansen. Jarle Eknes vil dag to gi oss verdifull innputt i forhold til mennesker
med utviklingshemming og følgediagnoser. Kombinasjonene kan ofte være krevende å forstå
og enda vanskeligere å få adekvat hjelp til. Dette er kompetanse som vi, som arbeider mennesker med ulike funksjonshemminger, burde inneha, og derfor har vi valgt dette som tema
nå på våren
Til slutt vil jeg poengtere viktigheten av faglig og sosial utveksling både i forhold til ideer til
nye produkter og tjenester, men også hvordan vi skal klare å synliggjøre hvilket fantastisk
arbeidspotensiale den enkelte deltaker i våre bedrifter har. Dette til tross for at mange er arbeidsavklart og vurdert til å ha liten eller ingen restarbeidsevne (Navs vurdering)
Våre ulike tiltak viser at dette er feil, men at noen av oss trenger tilrettelegging for å klare å
yte vårt beste
Audun Auby, styreleder
Landsrådet for arbeid
til yrkeshemmede
LAFY v/ Audun Auby
c/o Arbeid og Kvalifisering
Feyers gate 7
3256 Larvik
Mob: 33 17 10 00
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.lafy.no
Ansvarlig redaktør og grafisk
design
David Johansen Auby
Tlf: 93 86 54 95
E-post: [email protected]
Redaksjon
Audun Auby
Jan Peter Hegg
Leder
Audun Auby
Arbeid og kvalifisering, Larvik
Tlf. 33 17 10 00
E-post: [email protected]
Nestleder
Elisabeth Lund
Tlf: 98 28 93 34
UNI-K as, Haugesund
E-post: [email protected]
Styremedlemmer:
Mona Fredriksen
OK-Service as
924 32 833
[email protected]
Jane Midtbø
ASVO Kongsberg
Tlf: 32 29 98 00
E-post: jane.m@asvo-kongsberg.
no
Kontroll- og revisjonskomiteen:
Svein Garden
Rycon as
Ryensvingen 11 B
0612 Oslo
Tlf: 23244520 Fax: 23244530 Inger Skøien
Bydelenes Produksjonstjeneste as
Oslo
Tlf: 23168080 Fax: 23168081
Trykk: Arbeid og Kvalifisering
i Larvik.
Bilde på forsiden: Fra venstre:
Idun Kløvrud Schjøll - Faglig
leder og Aleksander Moe Aas deltaker i KAT
4
Høstkonferansen 2014
6 Lafy samarbeider med Prego
9
Program for Vårkonferansen
18 Nordpolens Egenprodusert Honning
20 Lafy besøker Lepro
28 Elektronisk info fra Asker Produkt
Fullsatt sal under fjorårets høstkonferanse.
Høstkonferansen 2014
Fjorårets høstkonferanse gikk av stabelen 22-23 oktober og konferansetemaet var ”Arbeidsglede og livsrytme.
Bilder av Jan Peter Hegg
Av årlig tradisjon var konferansen rettet spesielt mot deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor.
Dette har blitt en konferanseform som mange setter pris på og engasjementet og deltakeriveren sto i taket akkurat
slik det også har gjort foregående år.
På årets konferanse var det, som ifjor, ordfører Fabian Stang som ønsket forsamlingen velkommen. Heidi Kolstø,
som etter hvert har blitt en gjenganger på konferansene, holdt deretter et foredrag om sikkerhet i skyen. Dette ble
etterfulgt av en gruppeoppgave som stilte spørsmål rundt regler om mobilbruk og hvordan det har sammenheng
med digital mobbing og trakkasering. Årne Håland, som til daglig jobber som lærer på Haugaland VGS i Haugesund, holdt så et foredrag om service og kundebehandling. Etter dette var det klart for Larvik Arbeid og kvalifisering
og Ok-service som skulle gi et lite foredrag om handlehjelpen - en tjeneste der dagligvarer leveres rett på døren.
Dag to ble innledet av Jorunn Hauso som holdt et foredrag om ”Livsstil-Mat-søvn-aktivitet”. Hauso er avdelingsleder på Stamina Helse AS og foredraget ga en god innføring i mange enkeltsaker som inngår i god helse: matvaner
og sammensetting av næringsinnhold, fysisk aktiviet og søvnvaner. Etter dette var det klart for Kjell Bjelland som er
kjent fra programmet ”Uten grenser” som har vært vist på NRK. Bjelland er utdannet spesialpedagog og jobber nå
med tilrettelegging av idrett og friluftsliv for menensker med nedsatt funksjonsevne. I sitt foredrag fortalte han om
fritidsaktiviteter og viktigheten av disse. Konferansedagen ble avsluttet av Irene Halseid som holdt et foredrag om
”Energi i hverdagen”.
4
bildegalleri fra konferansen
Karianne Ødegård, , Anita Undrum og Torild Adriansen fra
ASVO Kongsberg AS.
Bjørn Audun Henriksen og Thor Atle Bjerke (AoK), Erlend
Johan Rud og Linda Christensen (Ok-service) fortale om
konseptet “Handlehjelpen”.
LAFY-styret. Fra venstre: Jane Midtbø, Audun Auby, Elisabeth
Lund og Mona Fredriksen.
Kjell Bjelland, kjent fra NRK-programmet “Uten grenser”.
Engasjementet var til å ta og føle på under årets høstkonfer- Gjengen fra ByPro stiller alltid opp på LAFY sine konferanser.
anse.
5
Thor Lasse Løland (Norengro AS), Audun Auby (styreleder i LAFY) og Frank Lehmann fra Prego har inngått samarbeid - her
under årets vårkonferanse.
På lag med prego
Prego Norge fremforhandler innkjøpsavtaler til bruk for arbeidsmarkedsbedrifter
organisert i ASVL, Attføringsbedriftene, LAFY eller tilsvarende organisasjoner i Norge. I Landsråd-nytt fremover skal Prego oppdatere oss . I dette nummeret retter vi
spesielt fokus på Pregos felles produkatalog som gjør det mulig for alle bedriftene
å presentere produktene sine under en og samme adresse
P
Bilde av Jan Peter Hegg
rego har i mange år etablert innkjøpavtaler til fri bruk for arbeidsmarkedsbedriftene i Norge. Vi har fått en rekke
spørsmål om å lage en felles produktkatalog for varer produsert av de samme arbeidsmarkedsbedriftene. i Norge
Her vil det være mulig for alle bedriftene i Norge å presentere produktene sine under en og samme adresse. Nå er
versjon 2 klar! Takket være lojalt bruk av Prego rammeavtaler, støtter våre leverandører programmering og drift av katalogen som ligger under Prego Portalen - www.prego.no.
Viktig å vite
• Ingen installasjon på egen server - all oppgradering automatisk!
• Kun varekatalog, med direkte oppslag til din bedrifts hjemmeside og dermed
nettbutikk, for de som har det.
• Registrering og ajourhold av produkter og priser er bedriftens eget ansvar (Prego kan bistå).
• Forbehold om prisendring er opplyst.
Hva koster det
I god Prego (værsågod) ånd er det gratis bruk av katalogen. Ingen andre kostnader eller kjøp av program.
Komme igang
Det er særdeles enkelt å legge inn og foreta ajourhold i katalogen. Se vedlegget, eller gå direkte inn med brukernavn og
passord i www.prego.no.
Vinteren begynner å slippe taket og våren springer frem. Prego fortsetter å jobbe jevnt og trutt videre med innkjøpsavtaler som deres bedrifter kan benytte seg av. Prego Norge AS har i 18 år hatt som eneste aktivitet å fremforhandle innkjøpsavtaler for arbeidsmarkedsbedriftene i Norge. Fri bruk, ingen medlemskap, avgifter eller andre forpliktelser. Premien for å
handle sammen er bedre priser og betingelser. Alle avtaler er lukket for andre bedrifter/organisasjoner.
6
7
8
Program Vårkonferansen
6.-7. mai 2015
Ny hverdag –
nytt kompetansebehov
FOTO: Peter O. Øster
Program Vårkonferansen
Onsdag 06. mai
09.00 - 09.45
Registrering
09.45 - 10.00
Velkommen v/ordfører Rune Høiseth
10.00 - 11.30
RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Daglig leder Jon Storaas
11.30 - 11.45
Pause
11.45- 12.30
”Det hadde ikke jeg fått beskjed om”
Av og med Tonje Solstad (Asker Produkt)
12.30-13.30
Lunsj
13.30-14.30
Historien om et annerledes fotballag – en engasjerende og
rørende fortelling om Flatås Lions ved trener Helge Gudmundsen
14.30-14.45
Pause
14.45-16.00
Årsmøte
16.15-17.00
Osmund Kaldheim, leder av rettighetsutvalget for mennesker med
utviklingshemmning opprettet av nåværende regjering.
20.00
Middag m/kulturinnslag
Torsdag 07. mai
09.00-09.45
Depresjon, mani, angst og psykoser hos
utviklingshemmede, Jarle Eknes
10
09.45-10.00
Pause
10.00-10-45
Jarle Eknes fortsetter
10.45-11.00
Pause
11.00-11.45
Jarle Eknes fortsetter
11.45-12.00
Pause med utsjekk.
12.00-12.45
Jarle Eknes fortsetter
12.45-13.00
Avslutning og Evaluering
13.00-14.00
Lunsj
Jarle Eknes
Daglig leder i Stiftelsen SOR
Har i 22 år jobbet som psykolog for mennesker med utviklingshemning, blant annet ved habiliteringstjenestene i Oslo og
Buskerud og Psykiatrisk avdeling for personer med
utviklingshemning ved Oslo Universitetssykehus.
Han har også jobbet 10 år som miljøarbeider for barn og voksne
med autisme og utviklingshemning.
Eknes har skrevet og vært redaktør for seks fagbøker.
Jon Storaas
Leder for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Er et anerkjent talerør for rusmisbrukernes utfordringer og
behov mot politikere og myndigheter.
I sitt foredrag gir han grunnleggende innføring i hvordan ulike
rusmidler fungerer på kropp og adferd. I tillegg fokuserer han
på hvordan man kan gi denne gruppen den forutsigbarhet og
tydelighet de trenger.”
Helge Gudmundsen
Trener for Flatås Lions
Historien om et annerledes fotballag
– en engasjerende og rørende fortelling om Flatås Lions
En av spillerne har sagt at Flatås Lions er laget for «spillere som ikke
får være med på andre lag». Helge Gudmundsen kommer og forteller
om laget der deltakerne har ulike funksjonshemninger.
Tonje Solstad
Personal- og tiltaksleder ved Asker Produkt AS.
Hun har blant annet utdannelse fra Handelshøyskolen BI.
Osmund Kaldheim
Norsk tjenestemann og tidligere næringslivsmann og politiker.
Kaldheim var rådgiver og partner i Geelmuyden.Kiese 1990–1995, styreleder
i Nedre Romerike Vannverk AL 1996–1999, daglig leder i Geelmuyden.
Kiese 1999–2001, direktør i Telenor Plus i 2001, direktør i Telenor Broadcast
Holding 2004–2005 og direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
2005–2010. Siden 2010 er Kaldheim rådmann i Drammen kommune.
11
admin
Industri Lambertseter AS
Cecilie Thoresensvei 9 - 11, 1154 Oslo
Tlf: 23 16 76 50
Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring
Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT
www.ilas.no
[email protected]
12
Annonseinformasjon
LANDSRÅD-NYTT
Utgiver
Redaktør
Adresse
Telefon
E-post
Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede
David Johansen Auby
c/o Arbeid og Kvalifisering
Feyers gate 7, 3256 Larvik
Tlf.: 33 17 10 00
E-post: [email protected]
Tidskriftets mål og funksjon
Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff
om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et
informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for
arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er
engasjert i de yrkeshemmedes hverdag.
Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr
arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere
som jobber med relaterte oppgaver.
Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet.
Annonsepriser for medlemsbedrifter
Stilling ledig
Småannonser
1/2 side 4 farger
1/1 side 4 farger
Kr. 1.500,Kr. 500,- Kun medlemmer
Kr. 2.400,- 20 % rabatt
Kr. 4.000,- 20 % rabatt
Annonsemaler
Stilling ledig: 100 x 142mm
Småannonse, liten:
h37 x 61 mm
Småannonse, stor:
h67 x 61 mm
1/2 side: 215 x 142 mm
+ 3 mm utfallende kanter
1/1 side: 215 x 285 mm
+ 3 mm utfallende kanter
Annonsepriser
1/2 side 4 farger:
1/1 side 4 farger:
2 helsider:
Baksiden :
kr. 3.000,kr. 5.000,kr. 9.000,kr. 7.000,-
Annonsene leveres i pdf eller
eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i
100% størrelse.
For utgivelsesplan fremover ta
kontakt med oss på telefon eller
e-mail.
Organisasjonen
Grunnleggende prinsipper
•
Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er
aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen
spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi.
•
Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende
fag- og arbeidsmiljø.
•
Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status.
•
Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den
aktuelle samfunnsdebatt.
1. Yrkeshemmede har rett til arbeid.
2. Alle mennesker har rett til vekst
og utvikling på det nivå de
befinner seg.
3. Arbeid er en grunnleggende verdi •
som alle skal ha muligheten til å
•
velge.
Avholder årsmøter hver vår.
Er delt inn i fylkeslag.
4. Verdiskapning skal også være
rettet mot et ordninært arbeid.
•
Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene.
5. Begrepet arbeid skal være i
utvikling, og gjenstand for diskusjon.
•
Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser.
•
Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv.
•
Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt.
•
Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte
av.
•
Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur
for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede
6. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst
og kompetanseheving.
Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede?
Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede,
uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene,
private bedfrifter eller andre typer organisering.
Kontingenten
1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd
kr. 3000,- pr. år
2. Virksomheter med maksimum 10 plasser
kr. 3000,- pr. år
3. Øvrige virksomheter
kr. 7500,- pr. år
4. Enkeltmedlemmer
kr. 3000,- pr. år
Jeg ønsker medlemskap
Type virksomhet...........................................................
Antall yrkeshemmede arbeidstakere............................
Navn ........................................................................
Adresse .....................................................................
Fyll ut kupongen og send eller faks den til:
LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS,
Idrettsveien 2, 7072 Heimdal.
Postnr./sted ......................................................
Tlf ................................ Faks ............................... Kontaktperson ................................................
Nytt fra departementet
Vi fortsetter med vår faste spalte ”Nytt fra departementet”. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte.
Tekstene er hentet fra regjeringen.no
NYE REGLER OM KONKURRANSEBEGRENSENDE AVTALER I ARBEIDSLIVET
Regjeringen fremmer forslag
om nye regler om konkurranseklausuler, kundeklausuler og
rekrutteringsklausuler i arbeidslivet.
– De nye reglene skal bidra til
regjeringens mål om å legge til
rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i
privat og offentlig sektor, sier
arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.
Sterk internasjonal
konkurranse gjør at kravene til
konkurransekraft og omstilling blir større. Det er viktig at
arbeidsgivere gis mulighet til
å beskytte sine konkurransefortrinn. Samtidig er det et
mål å unngå unødvendige
konkurransebegrensende avtaler, som kan hindre mobiliteten
i arbeidsmarkedet og den
16
enkelte arbeidstakers frihet til å
skifte arbeid.
Enklere og mer målrettet
Regler om konkurranseklausuler finnes i dag i avtaleloven.
Reglene er lite oppdatert, de
er fragmentariske og gir liten
rettledning for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Kundeog rekrutteringsklausuler er
ikke lovregulert. Regjeringen
foreslår å ta inn bestemmelser
om konkurranse-, kunde- og
rekrutteringsklausuler i arbeidsmiljøloven. Forslaget vil gjøre
det enklere å finne frem til og
forholde seg til reglene og gjøre
bruken av konkurransebegrensende avtaler mer målrettet.
Rett til kompensasjon
Særlig konkurranseklausuler
kan ramme arbeidstaker hardt
fordi vedkommende i verste
fall kan risikere å være uten
inntekt i en lengre periode.
–Vi foreslår derfor en rett til
kompensasjon, som skal sikre
arbeidstakeren mot økonomisk tap. Samtidig skal kravet
om kompensasjon bidra til at
arbeidsgivere foretar en grundig vurdering av behovet for
konkurranseklausuler, sier
statsråden.
HEVER ALDERSGRENSEN FOR
HELSEPERSONELL
Regjeringen vil legge til rette
for at eldre som ønsker det skal
kunne stå lenger i arbeid. Nå
foreslår regjeringen å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller
spesialgodkjenning fra 75 til 80
år.
– Vi blir flere eldre og vi lever
stadig lengre. Eldre helsepersonell utgjør en betydelig ressurs,
med solid helsefaglig kompetanse og erfaring, sier helseog omsorgsminister Bent Høie.
–For mange eldre er det å være
i arbeid bra, både for den fysiske og psykiske helsen. Eldre
ønsker å bidra, både i arbeidslivet og ellers i samfunnet.
Nå legger regjeringen til rette
for dette, sier statssekretær
Astrid Nøklebye Heiberg.
Må søke om lisens
I dag er det slik at autorisasjonen bortfaller når helsepersonell fyller 75 år. Da er
søknad og tildeling av lisens en
forutsetning for videre pasientrettet virksomhet.
Helse- og omsorgsdepartementet fremmer nå et lovforslag for
Stortinget om heving av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning fra
75 til 80 år.
gangsordning der melding
til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell fører til
gjenerverv av autorisasjonen,
lisensen eller spesialistgodkjenningen frem til 80 år.
Forutsatt at Stortinget behandler og vedtar forslagene om
endringer i helsepersonelloven
våren 2015, vil heving av aldersgrensen kunne tre i kraft i
løpet av 2015.
Samtidig videreføres dagens
ordning med adgang for personer over 80 år å søke om lisens dersom de fortsatt ønsker å
drive pasientrettet virksomhet.
For personer som er mellom
75 og 80 år når ny aldersgrense
innføres, foreslås det en over-
17
Gjengen fra Nordpolen industrier med biedraktene på.
Egenprodusert honning
Landsråd-nytt ble med gjengen fra Nordpolen industrier til Årvoll gård for
befaring. Etter å ha vært en viktig bidragsyter gjennom flere år til “Epleslang”prosjektet utvider nå Nordpolen industrier sin produktlinje med egenprodusert honning.
Tekst av David Auby
L
18
itt bakgrunn: Nordpolen
industrier må sies å være en
innovativ arbeidsmarkedsbedrift. I tillegg til å sette sammen
matpakker, hagestell og innhøsting,
pakking og montering så samarbeider de også med prosjektet “Epleslang” som ble kåret til årets sosiale
entreprenør i 2013.
nesker med nedsatt funksjonsevne
- som står for å høste inn eplene.
Konseptet går ut på at hvem som
helst som har en eplehage eller
har epletrær som de ikke høster
selv kan ta kontakt, så vil eplene
gå til et godt formål. Nordpolen
industrier er har vært en stor del av
“Epleslang”-konseptet nå i flere år.
Epleslang” tror på å inkludere alle
og tilbyr jobb for motiverte men-
Videreutvikler bedriften
I år har Nordpolen industrier
bestemt seg for å videreføre sin
innovative produktlinje med å
starte med birøkting. Under praten
med arbeidstagerne på Nordpolen
kommer det frem at ikke alle der er
like glad i bier, og det er forståelig.
Bier har jo en brodd som de kan
stikke med. Liv Kristin kan allikevel
fortelle at det er liten sjans for å bli
stukket av bier. For det første vet
biene at dersom de stikker så dør de.
For det andre så har bedriften kjøpt
Fra venstre : Christian, Navid, Marianne, Liv Kristin, Patrik, Kenan, Rune og Bjørn Erik.
Foran : Eva, Silje og Ida.
inn biedrakter som beskytter veldig
godt mot biestikk. Så godt faktisk
at ingen personer ble stukket i fjor
selv om det ble satt ut over 30 000
kasser.
Med beskyttelse
Selv om sjansene er små for å bli
stukket skal Nordpolen lage en plan
og sette opp tegninger for hvordan
man skal oppføre seg når man går
nær biene. Det kan nemlig være
lett å irritere biene og man vet at
bier reagerer på mørke klær, raske
bevegelser og ukjent lukt. Birøktere går gjerne med en lys bitett
drakt som gir beskyttelse mot stikk.
Drakten kan ha slør som beskytter
hodet og ansiktet mot stikk. Erfarne
birøktere kan behandle biene uten
spesielt verneutstyr. Disse har som
regel bevisst avlet dronninger for å
få fram de beste egenskapene hos
bifolkene. Det er ikke slik at biene
kjenner birøkteren. Bier blir ikke
“tamme” i ordets egentlige forstand.
Birøktere lykkes i sitt arbeid ved
måten de behandler insektene på
mens de arbeider. En birøkter skal
være behersket og rolig. Han/hun
bør være fysisk ren og ha rene klær.
Dette vil føre til at bienes aggresjon
ikke blir vekket.
Må “slynges” daglig
Når honningen er sanket skal Nordpolens ansatte skrape av honningen
og så slynge den (det vil si å røre).
Dette må gjøres hver dag og slyngingen av honningen gjør at man får ut
vannet av honningen siden honningen er ganske fuktig i utgangspunktet. Enkelte profesjonelle har egne
tørkerier med varmekabler i gulvet
og utluftning slik at det skal gå raskere. Etterpå skal honningen tappes
på glass. Så må de lage en fin etikett
med Nordpolen Industrier på.
Forberedt seg godt
Nordpolen har selv kjøpt biene som
skal brukes i produksjonen. Siden
de skal ha to biesamfunn har de også
gått til innkjøp av to dronninger, og
dronningene har fått navnene Dronning Sonja og Bie Sofie. I tillegg
til innkjøp har både personalet og
arbeidstakerne på Nordpolen lest seg
opp og sett film om bier. Flere av
de ordinært ansatte har også vært på
kurs for å lære seg å håndtere biene.
Det er mer til birøkting enn det ser
ut til og Nordpolen har forberedt
seg godt. Til sommeren starter bieventyret!
19
Stein Starum viser fram varmeposer som blir produsert for Less AS
Høy LeProfesjonalitet
Hvordan har Lepro integrert sine ulike tiltak som, APO,VTA og Kommunalt aktivitetstilbud (KAT). Hva skal til for å lykkes med en slik integrering? Her er det
sikkert mange meninger og erfaringer. Hva kan vi lære av Lepro i denne sammenheng?
Tekst og bilder Jan Peter Hegg
L
epro AS ligger på Østre
Toten, nærmere bestemt i
tettstedet Lena, selve «byen»
på Østre Toten. Fra hovedstaden tar
det litt under to timer med bil for
å komme opp til Lena. Selv kjørte
jeg langs Mjøsa på Gjøvik-sida og
kom rett opp til bedriften. Lite viste
jeg om stedet og omgivelsene før
jeg kom dit opp på besøk for første
gang. For et flott landskap og omgivelser! Et virkelig åpent landskap,
helt i tråd med Ulf Lundells ånd!
Folk fra Østre Toten og Lepros daglig leder Stein Starum er jo ikke akkurat kjent for å drive med selvskryt
og snakke i utrengsmål, men det
20
kan de trygt gjøre her! Til leseren:
Ta dere gjerne en tur opp til Lena
og nyt landskapet og til Lepro for
å møte en virkelig mønsterbedrift!
– bare det å stikke innom butikken
hvor de blant annet selger ulike produkter fra tekstilavdelingen er verdt
besøket.
Lykkes med integrering
I reportasjen skal jeg etter beste
evne forsøke å formidle hvorfor de
nettopp er verdt et besøk. Landsrådnytt sitt utgangspunkt for besøket
var blant annet å se nærmere på
hvordan Lepro har integrert sine
ulike tiltak som APO,VTA og Kom-
munalt aktivitetstilbud (KAT). Hva
skal til for å lykkes med en slik integrering? Det er det sikkert mange av
våre medlemmer som er opptatt av.
Hvordan få de ulike tiltak integrert
under samme tak? Fungerer det?
Og hva mener NAV Tiltak og deres
regelverk om å ikke skille de ulike
tiltakene etc.?
Her er det sikkert mange meninger
og erfaringer. Hva kan vi lære av
Lepro i denne sammenheng? Hvilken erfaring har de høstet så langt?
Selv har jeg over mange år hatt stor
glede av å samtale med den vettuge, sindige kloke Stein omkring
Fra venstre: Stein Starum, Eivind K Lundborg og John Arild Hauglien – deltakere i VTA, Bjørn Henrik Granerud – deltaker i
KAT, Odd Stensrud – arbeidsleder, vikar.
disse spørsmålene. Men, som sikkert
mange også har erfart, må en være
fysisk tilstede for å forstå det fullt ut.
LePro ligger litt utenfor Lenas sentrum. Bedriftenes lokaler, sett fra
yttersiden, har en arkitektonisk
«beskjedenhet», godt integrert i den
øvrige bebyggelsen. Det å komme
inn hos LePro er en fornøyelse flotte produksjonslokaler, lyse og
funksjonelle og gode gjennomtenkte
planløsninger, sjeldent bra. Til og
med varmekabler i betonggulvet! Og
hvem har stått bak planløsningen?
Jo, det er Stein Starum, daglig leder
i LePro siden 1996.
Men kort om LePro historikk (se
også faktaboks). Lena Produkter AS
ble stiftet 7.oktober 1993 og er et
aksjeselskap med Østre Toten kommune som eier. 1. august 2009 ble
det foretatt en samlokalisering av
bedriftene Skaugerud Arbeidssenter, Lena Arbeidssenter og Sole AS.
Disse bedriftene ble samlokalisert og
lagt under Lena Produkter AS. Be-
driften er godkjent som tiltaksarrangør og tilbyr 20 VTA plasser (Varig
tilrettelagt arbeid) og 26 KAT plasser (Kommunalt aktivitetstilbud). I
tillegg har bedriften «arbeidspraksis
i ordinær virksomhet» (APO). Dette
tilbudet avsluttes i mars 2015. Her
er arbeidstrening/arbeidspraksis
målet. I mai 2014 startet LePro prosjektet PLV (Prosjekt Lavterskel Værested) i samarbeid med NAV Østre
Toten og Østre Toten kommune et
lavterskeltilbud tilknyttet brukere
med sammensatte behov relatert til
rus og psykisk problematikk i kommunen. Mål: bidra til økt deltagelse
og aktivitet.
Praksisplass for studenter
Bedriften har praksisplasser for studenter fra Høgskolen på Lillehammer samt elever fra Lena videregående skole. LePro AS er av Oppland
fylkeskommune, videregående opplæring i 2013 godkjent som lærererkandidatbedrift.
Landsråd-nytts utsendte benyttet
også anledningen til å stille noen
spørsmål om bedriften.
Hei Idun! Så flott det er endelig å
komme opp til dere. Jeg har gledet meg
til å se hvordan dere klarer å integrere
det kommunale aktivitetstilbudet hos
dere. Dette er jo noe vår bransje er
opptatt av - skal det være adskilt eller
skal det være integrert? Nå som LePros
faglige leder Idun kløvrud Schjøll har
vist meg rundt kan jeg bare slå fast at
jeg opplever de ulike avdelinger flyter
godt i hverandre, en godt opplevd
struktur og en forutsigbar arbeidshverdag for arbeidstakeren. Godt jobba!
Kan du fortelle leserne noe mer om
hva du synes har vært viktig for dere
med å lykkes med denne integreringen.
Hva har dere vektlagt for å få dette
til? Hva slags utfordringer har dere
stått overfor?
- Da jeg startet som Mellomleder
for Kommunal avdeling den 1.mars
2010, var LePro som bedrift fysisk
adskilt i 2 avdelinger, en VTA av21
Fra venstre: Else Karin Lier - deltaker i KAT, Kristin D Berg Arbeidsleder, Siv Terese Kirkeby – deltaker i PLV.
deling og en Kommunal. Ordinært
ansatte var delt i to grupperinger
og planleggingsmøte hver morgen
holdt vi hver for oss. Utfordringen
i forhold til dette var å samkjøre
arbeidsoppgaver og det å faktisk
kunne ”dra lasset sammen”. I 2011
gjorde vi en omorganisering som
virkelig har vist positive effekter for
vår bedrift. Ledergruppen, da på
mellomledernivå ble endret, Ann
Kristin Gaarder Rebne fikk produksjonslederrolle for hele LePro mens
jeg ble Faglig leder for de tiltakene
vi hadde i den tiden. Planleggingsmøtene vi hadde hver morgen holdt
vi nå sammen, og ordinært ansatte
fordelte arbeidsoppgavene seg i mellom.
Ved å benytte sterkere ressurser til å
bistå de av våre deltakere som kan
trenge en ekstra hjelp i arbeidshverdagen, det å få en mestringsfølelse
tilknyttet å bistå andre og det å kunne få litt ansvarsfulle oppgaver har
hjulpet på integreringsproblematikken vi hadde i oppstarten. En VTA
deltaker / deltakere vi har i prosjektet eller en arbeidspraksis deltaker er
22
Egenproduserte strikketekstiler, Marit Aarsby – Arbeidsleder.
fullt i stand til å være ”arbeidsleder”.
Utfordringen har vært at enkelte
har tatt for mye ansvar, og kjørt
kvalitetssikringen på ferdigstilte varer selv, uten ordinær arbeidsleder
til stede. Men ved hjelp av riktig
veiledning og forklaring på hvilken
rolle en arbeidsleder, ordinær sådan,
har kan bedriften virkelig få utnyttet
de ressursene som bor i hver enkelt.
Vi har satt et sterkt fokus på følgende utsagn: vi jobber alle på lik linje,
vi har bare forskjellige roller.
- På grunn av at vi har mange ulike
avdelinger har vi mulighet til å gi
våre deltakere varierte arbeidsoppgaver på forskjellig nivåer. På de fleste
avdelinger er den en arbeidsleder
som har ansvar for 4-7 deltakere.
Produksjonen i snekkeverksted består i hovedsak av spesialpaller til
industrien. Vi lager også bl.a merkeelementer til Pilgrimsleden og
utekrakker. I produksjonsavdelingen
delmonterer og pakker vi varer/produkter for lokale bedrifter.
Nå i april valgte jeg å invitere
med meg en deltaker som selv
fortalte sin historie til studentene. Dette fikk veldig positiv
respons, og samtlige studenter
ble sittende stille de timene vi
holdt foredrag.
På tekstil produseres egne produkter i maskinstrikk. I kantina
lages det lunsj og møtemat til alle
på LePro. Servicegruppa har faste
planklippejobber og serviceoppdrag
for kommunen, vedproduksjon i
vinterhalvåret. LePro har ansvar for
det kommunale hjelpemiddellageret med lagerstyring, montering og
utkjøring. Datagruppens oppgaver
består b.l.a av internavis, underbilagsføring, hjemmeside og presentasjoner.
Dere har så mange spennende og
ulike avdelinger – kan du si litt om
hvordan dere har bygd opp de ulike
avdelingene?
Dere har et samarbeid med Høgskolen
på Lillehammer hvor du Idun foreleser
OM LEPRO AS
LePro AS ble stiftet 3.
september 1993 som Østre Toten ASVO AS. Bedriften hadde da virksomhet på Kapphøgda
Gartneri og på Sole. 6.
mars 2001 kjøpte Østre
Toten ASVO AS eiendommen Sole. All virksomhet ble da flyttet til
Sole. 1. januar 2004
skiftet Østre Toten
ASVO AS navn til Sole
AS.
Snekkeravdelingen, spesialpaller gjøres klar for levering.
og hvor dere har studenter fra. Kan du
fortelle litt om dette samarbeidet.
- Jeg er utdannet vernepleier og har
veiledet studenter i tidligere jobber.
Da jeg starter på LePro, søkte vi HIL
om å få studenter i vår bedrift. Den
første studenten vi fikk var i 2011,
og vi har siden den gang hatt studenter stort sett hvert år. Når studentene
starter, avtales det en midtevaluering
mellom student, skolekontakt og
praksisveileder. Det var vel på en av
disse midtevalueringene jeg uttrykte
til skolekontakt at jeg mente tema
arbeid / aktivitet burde fremheves
mer under utdannelsen. Anne Line
Kihle, som har vært min kontaktperson på HIL, mente dette var en god
ide, og jeg har nå fått en ansettelseskontrakt som timelærer 5 skoletimer
pr år. Jeg deltar 1 time med førsteårs
studenter rett etter oppstart, dette for
å informere om praksisstedet.
På vårparten hvert år forleleser jeg 3
til 4 timer for 2.års studenter i tema
Habilitering, Mestring og Velferd,
der vår strategi i Inkluderingsarbeid
blir vektlagt. Jeg er kjent for å snakke
mye, og det og faktisk kunne få lov
til å stå foran en forsamling å fortelle
om min jobb og vår bedrift, har vært
en eksepsjonell utvikling for min
egen del. I tillegg ser vel Stein på
denne promoteringen som en positiv
effekt for oss som bedrift.
Nå i april valgte jeg å invitere med
meg en deltaker som selv fortalte sin
historie til studentene. Dette fikk
veldig positiv respons, og samtlige
studenter ble sittende stille de timene
vi holdt foredrag.
Avslutningsvis Stein, - dette har ganske enkelt vært veldig inspirerende,
lærerikt og Landsråd-nytt har fått
mye flott informasjon. Dere er virkelig et sted jeg anbefaler andre å
besøke eller gå inn på hjemmesiden
www.leproas.no for mer informasjon. Landsråd-nytt heier på alle ansatte i LePro, Lena og Østre Toten og
ønsker LePro lykke til videre.
4. august 2009 flyttet
Sole AS sin virksomhet
til Lena. Lokalene som
fra før huset Lena Arbeidssenter ble kjøpt
samt at det ble bygget
nye lokaler inntil eksisterende bygg.
Bedriften er tiltaksarrangør og godkjent for
20 VTA-plasser (Varig
tilrettelagt arbeid).
Fra 20. oktober 2009
samlokaliseres tiltakene i kommunen, Skaugerud, Lena Arbeidssenter
og Sole AS.
Bedriftens største samarbeidspartner og oppdragsgiver er NAV. Det
er NAV som etterspør
våre tjenester, og det
er Arbeids- og velferdsdirektoratet som i
all hovedsak legger bedriftens rammer.
25
Ingen grunn til å knuse sparegrisen ennå.
Forhindret skattesjokk
for uføretrygdede
H/FrP-regjeringen sørget for å få på plass en overgangsordning som forhindrer at 30.000 uføretrygdede går betydelig ned i inntekt, skriver arbeids- og
sosialminister Robert Eriksson i en kronikk på dinerstatning.no
Tekst hentet fra Regjeringen.no
V
i har passert 1. januar, som
betyr at den nye uførereformen er trådt i kraft. Fra
nå av blir det lettere å kombinere
arbeid og uføretrygd, som er selve
”kongstanken” bak reformen. Norge
trenger mer arbeidskraft i årene
som kommer. I 1967 stod det fire
yrkesaktive bak hver pensjonist. I
dag er vi 2,4 yrkesaktive bak hver
pensjonist, mens i 2040 er tallet helt
nede i 1,7. Hvis vi kobler disse tallene opp mot det faktum at det blir
24
stadig flere pensjonister, lander vi på
følgende uomtvistelige konklusjon:
I årene som kommer blir det færre
som finansierer velferden til stadig
flere. På sikt er et slikt system ikke
bærekraftig.
Trenger mer arbeidskraft
Norge trenger altså mer arbeidskraft
både i dag og i fremtiden. Når vi vet
at vi i 2035 vil mangle hele 57.000
helsefagarbeidere, er det viktig å legge til rette for at flest mulig kan ta i
bruk mest mulig av arbeidskraften
sin. Vi risikerer at det blir mangel på
varme hender til å yte omsorg til de
eldre og pleietrengende.
Under det gamle systemet med
uførepensjon risikerte du å tape
på å arbeide ved siden av trygden.
Hovedprinsippet i den nye uføretrygden er at det alltid skal lønne seg
å arbeide. I bunn og grunn er det
en fornuftig reform, som er gunstig
både for den enkelte uføre og for
samfunnet. Flere undersøkelser viser
at arbeid er god medisin; de som
har mulighet til å jobbe noe har ofte
stor helsegevinst ved å prøve seg i
arbeidslivet. Og samfunnet trenger
som nevnt arbeidskraft.
Det er viktig å understreke at selv
om de fleste har en viss arbeidsevne
og både har mulighet og lyst til å
jobbe noe, gjelder det slett ikke alle.
Noen er for syke til å jobbe og disse
skal på samme måte som tidligere
garanteres en anstendig inntektssikring som er til å leve av.
Mange synes å tro at uførereformen
er noe som H/FrP-regjeringen vedtok etter at vi kom til makten. Det
stemmer ikke. Det var et enstemmig
storting som i desember 2011 vedtok ny uføretrygd. Forslaget til ny
uføretrygd ble lagt frem av den rødgrønne regjeringen. Ett av grepene
var at uføretrygd skulle skattlegges
som vanlig inntekt, samtidig med at
bruttoytelsen ble økt med om lag 15
prosent.
Overgangsordning
De fleste av dagens uførepensjonister vil komme omtrent likt eller
bedre ut som følge av omleggingen
til ny uføretrygd og nye skatteregler.
Enkelte uførepensjonister med høyere ytelser og store renteutgifter kan
få en nedgang i nettoinntekten etter
konverteringen. Dette skyldes at
dagens skattebegrensningsregel gjør
at opp til 55 prosent av gjeldsrenter
kan gå til fradrag ved beregning av
skatt - mot 27 prosent ved ordinære
skatteregler. Minstepensjonister betaler i dag ikke skatt og får dermed
ingen skattereduksjon for gjeldsrenter. Minstepensjonister med gjeld får
derfor økt inntekt etter skatt etter
overføring til ny uføretrygd.
H/FrP-regjeringen avdekket at til
tross for økt brutto uføreytelse, lå
det med de rødgrønnes forslag an
til at mer enn 50.000 uføretrygdede
ville få mer enn 6000 kroner mindre
utbetalt pr. år. For å unngå at uførepensjonister med store renteutgifter
skulle få en betydelig skatteøkning
nærmest over natten, bestemte vi oss
derfor for å opprette en egen overgangsordning.
som følge av overgangsordningen.
Jeg må derfor gjenta meg selv: Uten
denne regjeringens initiativ ville en
stor andel uføretrygdede fått et økt
skattetrykk over natten, noe som for
enkelte ville medført et tap på inntil
100.000 kroner.
Advarte i 2011
Regjeringen la sammen med Venstre og KrF 375 millioner kroner i
potten for inneværende år og over
750 millioner totalt over tre år for
å kompensere dem som taper mest.
Da Stortinget behandlet saken i
2011, advarte jeg om at enkelte uførepensjonister ville komme dårligere
ut med ny ordning - og at disse måtte kompenseres. Det fikk jeg ikke
gehør for den gang, men Høyre- og
FrP-regjeringen har altså fått dette
på plass.
Noen er for syke til å jobbe og
disse skal på samme måte som
tidligere garanteres en anstendig inntektssikring som er til å
leve av.
Gruppen uføre som har noe gjeld
er de som vil ha stor nytte av overgangsordningen på tre år. Etter at
omleggingen nå er gjennomført, har
vi bedt Skattedirektoratet om å anslå
hvor mange personer som kommer
bedre eller dårligere ut ved overgang
til ny uføretrygd fra 1. januar 2015.
Anslagene er basert på forskuddsutskrivingen for 2015 for personer
med uføretrygd. De viser at tallet
på hvor mange som ville tape på
omleggingen i utgangspunktet var
anslått noe høyt.
Likevel var det om lag 30 000 personer som fikk skattefradrag på
mellom 6000 og 100 000 kroner
25
Rådmannens stab (rådmannen i midten).
”Det har jeg ikke fått
beskjed om...”
Å snakke sammen kan være enkelt - og samtidig veldig vanskelig! Når gir man
nok informasjon og når gir man for lite? Da Asker Produkt fikk en pengegave,
fikk det store ringvirkninger på informasjonsflyten i bedriften.
A
sker Produkt er en mellomstor Vekstbedrift,
etablert i 1991. For snart
25 år siden ble bedriften startet
med fem VTA-plasser. I dag er
det 36, i tillegg til åtte APSere, to
lærekandidater, en lærling og et
varierende antall hospitanter. Fra
en liten avdeling hvor alle jobbet
i samme lokale med lik arbeidstid
26
Tekst og bilder av Tonje Solstad
er vi nå fordelt over seks arbeidsområder, fordelt på tre lokaliteter
og hvor de første kommer på
jobb klokken fem om morgenen
og den siste går hjem nærmere
halv syv om kvelden.
Neste helg er det bondens
marked. Hvem har lyst til å
være med?
Jeg sto foran kjøkkengjengens
morgenmøte og skulle motivere
fire personer til å jobbe fire timer
på stand en lørdag ti dager senere. 14 blanke fjes tittet uinteressert tilbake, og kjøkkensjefen så
fortvilet på meg mens hun sa at
dette hadde ikke de visst noe om.
Hvorfor var dette så vanskelig
å få til? Vi opplevde det stadig
vekk: misforståelser, manglende
informasjon om viktige hendelser og tilbakemeldinger som «det
har ikke jeg fått beskjed om».
Arbeidsledere klarte ikke å videreformidle til arbeidstakere og
kollegaer all felles informasjonen
i en hektisk hverdag, og ledelsen
følte at de ikke klarte å formidle
alt det fantastiske som skjedde på
de forskjellige avdelingene.
Asker Produkt er som alle andre
tilsvarende bedrifter. Full av flotte folk som jobber godt og som
lærer nye ting hver dag. Felles for
de aller fleste av dem er at de ønsker å bli sett for den jobben de
gjør. De ønsker seg mer hjelp til
å holde fokus på de målene som
de selv har vært med på å sette.
Det var jo ikke som at beskjeder
ikke ble formidlet før. Informasjon ble videreformidlet på diverse avdelingsmorgenmøter, på en
korktavle ved garderobene og på
bedriftens månedlige fellesmøter.
Likevel opplevde vi stadig vekk
misforståelser. Viktige beskjeder
og oppdatering på fokusområder
ble formidlet ulikt på de forskjellige avdelingene eller beskjeder
rakk ikke fram i tide. Arbeidstakere som ikke var tilstede på
møter gikk glipp av informasjon.
Små lapper hengt opp på tavler
var vanskelige å lese.
Inn i den digitale verden
Som alle andre vekst og attføringsbedrifter i Norge var vi utfordret av NAV til å hjelpe våre
arbeidstakere inn i den digitale
verden. For å få til det måtte
vi ha på plass viktig utstyr. As-
ker Produkt er heldige som har
mange gode samarbeidspartnere.
En av dem er Lions Asker. Etter
et vellykket samarbeidsprosjekt
ble vi spurt om det var noe Lions
kunne gjøre for oss, og det var
det jo! En gavmild pengesum fra
Lions gjorde at vi kunne kjøpe
inn nettbrett, trådløst internett
og en stor tv-skjerm til bedriften.
Sistnevnte ble hengt opp i kantina.
I begynnelsen var skjermen hovedsakelig svart. Ønsket om at
den ble brukt var der, men ingen
tok ansvaret for den, og ingen
visste helt hvordan man kunne
få brukt den aktivt. I en travel
hverdag var det få som følte overskudd til å sette seg inn i hvordan dette kunne løses. Det virket
som et stort arbeid og vi hadde
ikke helt klart for oss hvordan
vi skulle gå frem eller hva som
var målet. Tilslutt var det et
klokt hode som klarte å sette ord
på det: Målet er selvfølgelig at
korktavla skal bli digital!
Jeg fikk jobben. Da «Informasjon
fra Tonje» ble kjørt opp på skjermen den første gangen, besto
den hovedsakelig av en powerpoint vist frem i lunsjen. På fem
repeterende lysbilder ble informasjonen fra personalleder, som
før sporadisk ble hengt opp på
en korktavle, vist frem. Den første uka kom informasjon om når
lederne var i møter, og hvem som
hadde bursdag inneværende uke.
Etter hvert kom det flere innspill. Informasjonen ble endret
på hver mandag. Det ble behov
for å være flere som kunne skrive
OM APROPOS
Ble første gang vist
på skjerm uke 10
2014 (da som Informasjon fra Tonje)
Fikk egen redaksjonsgruppe uke 17
2014
Redaksjonen møter
fredag
Ny utgave vises fra
mandag påfølgende
uke
Ny tittel fra uke 8
2015: Apropos
Tonje Solstad, tiltaksleder ved Asker Produkt.
Redaksjonsgruppa i arbeid. Fra venstre: Kjell Arne Jørgensen, Ola Rise, Tonje Solstad, Gino Rocco
og komme opp med saker. Etter
utlysning på informasjonstavla
meldte tre arbeidstakere seg og redaksjonsgruppa var et faktum. Da
en besøkende sa at en slik «Tonje
Tidende» kunne han også tenke
seg, ble det navnet hengende ved.
Ukentlige møter
Redaksjonsgruppa til Tonje Tidende bestemte seg for ukentlige
møter. På møtene diskuteres hva
som skal bli med fra forrige uke
og hva som er av nye saker. Hvert
lysbilde skal inneholde en enkel
tittel, litt tekst og minimum ett
bilde på hvert lysbilde. Håndskrevne maler blir ført inn i en
powerpointpresentasjon av redaksjonsgruppas to «journalister».
Tredjemann, som ikke kan skrive
28
inn tekst grunnet dårlig syn, har
fått jobb som nyhetshund. I tillegg har han vist seg å være en
ganske så dugendes fotograf. Vi
skriver om gode eller dårlige økonomiske resultater, enkeltpersoners måloppnåelse, ryddedugnader, hvor joghurtbegre skal kastes
og informerer om besøk.
per med bespisende får akkurat
samme informasjon.
Har du sett det fine bildet av
meg på avisa, eller Tonje?
Apropos er blitt populær! Det
er stas å se seg selv på skjermen,
stas at de andre ser hva du driver på med og så får man jo litt
oppmerksomhet fra både ledelsen
Tonje Tidende fikk nytt navn på
og andre arbeidsledere. I tillegg
nyåret 2015. Etter avstemning ble til direkte informasjonsutveksdet nye navnet APROPOS. Vi
ling opplever vi å ha fått en del
synes det er et passende navn til
positive bivirkninger som vi ikke
Asker Produkts interne avis hvor
hadde planlagt i begynnelsen. Vi
vårt interne liv blir presentert i
har fått økt IT-kompetanse, økt
små doser. Apropos står på skjer- involvering og økt kompetanse.
men fra klokka åtte om morgenen For eksempel etter kurs i hvordan
til den siste i produksjonen går
fotografere/ta et godt bilde som
hjem, men har sin høysesong
også brukes i registrering av målunder lunsjavviklingen. To grup- arbeid for den enkelte.
Gino Rocco og Kjell Arne Jørgensen.
En av de største forskjellene vi har
lagt merke til er nok likevel på
den sosiale arenaen. Plutselig har
arbeidstakerne noe felles å snakke
om i lunsjen. Arbeidstakerne
roser hverandre på tvers av avdelingene og saker fra Apropos blir
diskutert rundt bordet slik at de
som ikke er så gode til å lese også
får med seg sakene.
Synes vi at vi har vært flinke? Ja.
Er vi fornøyd med resultatet?
Kanskje ikke helt. Det er store
forbedringsmuligheter for Apropos. Vi bruker vår internavis til
informasjon om gjøren og laden,
til kvalitetssikring og opplæring.
Likevel har vi fremdeles store
utfordringer. Ikke alle arbeidstakere får med seg det som skjer på
skjermen. Bildene skifter for fort
for enkelte, og andre trenger kanskje at noen leser høyt for dem.
Redaksjonsgruppa får kanskje
ikke med seg alle viktige saker,
eller det blir kanskje alt for mye
informasjon til tider. Ikke alle får
like god tilgang til informasjonen.
De eksterne avdelingene for eksempel, har ikke samme mulighet
til å få sett det som blir presentert
i produksjonslokalene som de
andre.
på samme dag ble stoppet av to
forskjellige arbeidstakere i gangen
som sa: Tonje, trenger du hjelp
til helgearrangementet? Jeg
kan godt jobbe hvis du trenger,
altså!
Likevel konkluderer vi med at
Apropos er kommet for å bli. Informasjonsflyten er kanskje ikke
blitt perfekt, men den er bedre
enn den var. Derfor var det en
stor seier da jeg etter en intern
utlysning i Apropos to ganger
29
allegutta-no Foto: Rune Kongsro
Stange Energi gleder seg
over overskuddet sitt.
Særlig fordi det deles med så mange.
Elise Eriksen, leder kundesenter
– Siden vi er et energiselskap, er vi selvsagt opptatte av at
det skal være kraft og overskudd hos de ansatte. Derfor får
vi to Jobbfruktkurver hver mandag og to hver onsdag. Er
det rart vi har en «oppetid» i strømnettet vårt på over 99 %?
spør markedsansvarlig i Stange Energi, litt utenfor Hamar.
Selskapet leverer nett og kraft til 11 500 husstander i
kommunen, og overskuddet er veldig viktig.
– Ja, det går dels til kommunen så de kan bygge og drifte
sykehjemsplasser, og dels til frivillige aktører i kommunen
som skaper aktivitet til barn og unge. Frukt, grønt og nøtter
i Jobbfruktkurvene skaper overskudd hos oss sjøl, så vi kan
spre det til andre, forteller de, og blir så begeistret at det
straks tenkes høyt om å få jobbfrukt levert hver dag.
Vil du også øke overskuddet på arbeidsplassen?
Sjekk jobbfrukt.no.
: : Interesseforum for
vedprodusenter og andre
vedinteresserte i Norge
årga ng
2014 – 24.
Nr 1 – mars
vedb rans jen
Fagb lad for
Medlemsfordeler:
•
Medlemspriser på
vedproduksjonsutstyr
•
Informasjon om vedmarkedet
•
Vedsalg på INTERNETT
•
Fagbladet Norsk Ved tilsendt
4 ganger i året – 150 sider fagstoff
•
Deltagelse på vedsamlinger etc.
Pregobed
rifter
har 5 %
RA
på medle BATT
mspris
til Norsk V
ed
.R
en hyggeli ing oss for
g vedprat!
ola»
dig etter Wirk
«Hopper stø
asen
kWh» i sluttf
«Fra favn til
sløsning
ng
bli
sta
tiv
Effek
N I NG ER :
:
V ED BÅ LET
EK T:
V EDP RO SJ
LU R E LØS
Medlemmer som selger norskprodusert ved kan annonsere på vedportalen www.norskved.no
For mer informasjon: www.norskved.no eller tlf 32 08 63 55
Haster å komme på banen
Blir VTA -tiltaket en stor taper i forbindelse med Kommunereformen? Regjeringen
ønsker i forbindelse med kommunereformen at ansvaret for finanseringen
og forvaltningen av VTA og VTO utredes nærmere med sikte på overføring til
kommunene.
E
tter planen skal stortingsmeldingen (Meld.ST.14) opp til behandling i løpet av juni måned.
Derfor haster det å komme på banen.
ASVL sitt dyktige mannskap er nå i full
gang med sitt arbeid for å påvirke beslutningstakere og opinion til å gå imot
en kommunalisering av Varig tilrettelagt
arbeid. De har overfor komitéen påpekt
at regjeringens forslag vil kunne innebære at det oppstår et A-lag og et B-lag
i arbeidsmarkedspolitikken, samt at det
klart strider mot viktige prinsipper som
lå til grunn i Ansvarsreformen i 1991 –
det at utviklingshemmede skulle bli en
del av arbeidslivet i sine hjemkommu-
Tekst av Jan Peter Hegg
ner. Ansvaret for et arbeidsmarkedstilbud til denne gruppen ble lagt til staten.
Se ellers mer om denne saken på www.
asvl.no .
Nå er det ikke første gangen det blir
gjort et forsøk på å overføre ansvaret for
VTA-tiltaket til kommunene. Sist gang
var i 2006. De av leserne som husker
den «berømmelige» Vårkonferansen i
Ålesund i 2006 hvor daværende statssekretær Laila Gustavsen i sitt i innlegg
viste til at ansvar for VTA -tiltaket ble
vurdert overført til kommunene i forbindelse med NAV-reformen. Hun
møtte sterke motreaksjoner fra mange i
salen, og LAFY, med Marit Sandberg, i
front, fikk i stand et konstruktivt møte
med statssekretæren. Seinere kom flere
ulike aktører på banen som ga utrykk
for at dette var en svært dårlig ide. Det
hjalp tydeligvis, for «saken» ble stoppet.
LAFY vil trolig på sitt årsmøte ha denne
saken oppe til diskusjon når de møtes
den 6. mai i Larvik. Her må alle gode
krefter stå sammen!
31
Arbeid og Kvalifisering er en enhet i Larvik kommune.
Gjennom aktivitet og tilrettelagt arbeid skal den enkelte
oppleve sosialt felleskap, læring,
utvikling og glede.
Vårt fundament bygger på å styrke og
aktivere menneskets egenkraft.
Den enkeltes ressurser og medvirkning står sentralt
i utvikling av våre produkter og tjenester.
Vi arbeider for å sikre tidsriktige produkter og
tjenester av høy kvalitet.
la g e r o g
m
o
s
r
e
g
lin
de
av
av
V i h ar e t m an g f o ld j e ne s t e r o g pr o du k t e r
t
ut f ó re r e n re k k e
Keramikk Miljø Vedlikehold
Pakk og
montasje
Snekker
Rødbøl
Grafisk Søm Rødbøl
Kantine Hjemkjøring Ved
Trening og opplæring Grønn
Bilverksted omsorg
Lærlingordningen
Huset
aok-larvik.no
Tlf: 33 17 10 00 - Borgejordet 23, 3269 Larvik
]
r oss p
D u f in n e a o k .l a r v ik
k/
faceboo