1. No category

ÅRSRAPPORT
2014
1
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
LEDER
Vi skal
redde liv
INNHOLD 2014
Til de som går, sykler og kjører.
B
TRYGG TRAFIKK
Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og
fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter.
Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og
informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet
innsats mot trafikkulykker.
Trygg Trafikk ble opprettet i 1956. Organisasjoner, bedrifter, kommuner og
trafikksikkerhetsutvalg i fylker er medlemmer av Trygg Trafikk.
Trygg Trafikks arbeid finansieres hovedsakelig gjennom statlige tilskudd
og prosjektkjøp fra Finans Norge, forsikringsselskaper og andre bedrifter.
Lokale aktiviteter finansieres i stor grad gjennom fylkeskommunale tilskudd
og prosjektmidler. I tillegg har organisasjonen medlems- og salgsinntekter.
VERDIER
TROVERDIG
Trygg Trafikks arbeid
er basert på kunnskap
og nøytralitet.
ENGASJERT
Trygg Trafikk er en
aktiv pådriver for
trafikksikkerhet.
Førerkortet – bare
for de friske og flinke?
NYSKAPENDE
Trygg Trafikk formidler
kunnskap om trafikksikkerhet på nye måter.
ilkjøring lar seg ikke kombinere med rusmisbruk, betydelige alderdomssvekkelser, en rekke fysiske og psykiske sykdommer eller kognitiv svikt.
For oss som jobber med trafikksikkerhet er dette en selvfølge og knapt
verdt noen diskusjon. For ansatte i helsetjenesten kan budskapet derimot
være problematisk. Fastlegene havner i en situasjon som både forsvarsadvokat og
dommer for sine pasienter. Legene er pålagt å rapportere dem som ikke oppfyller
førerkortforskriftens helsekrav til Fylkesmannen. Det kan føre til at pasienten mister førerkortet. Retten til å kjøre bil har betydning for den enkeltes mobilitet. Det gjør
den praktiske hverdagen enklere og kan forhindre sosial isolasjon. Mange opplever at
førerretten har direkte betydning for livskvaliteten og dermed helsa.
Det er viktig å understreke at eldre bilister generelt sett ikke er problemet. Problemstillingen gjelder de som av medisinske grunner, eller trafikksikkerhetsårsaker,
ikke bør kjøre bil. Litt for mange leger har latt uegnede førere kjøre rundt på veiene.
Noen blir stoppet av familien, andre blir stoppet av ulykker. Skjer det, kan legene ha
forsømt sin meldeplikt. Det kan skyldes flere årsaker – meldeplikten er ingen lett og
ukomplisert oppgave. Derfor har fastlegene i årevis bedt Helsedirektoratet om hjelp
og verktøy for å gjøre jobben enklere. Nå har forslaget til nye helsekrav i førerkortforskriften vært ute til høring. Samtidig kommer det et forslag til endring i meldepliktforskriften (helsepersonelloven). Trygg Trafikk forventer at disse tiltakene får positive konsekvenser. I 2010 ble det igangsatt et prøveprosjekt i Møre og Romsdal for å
håndheve helsekravet til førere. Dette førte til at langt flere ble fratatt førerkortet. En
sammenlikning av ulykker før og etter 2010 har vist større nedgang i Møre og Romsdal
enn i resten av landet. Erfaringene fra dette prosjektet må omsettes i praktisk handling
i alle våre fylker.
Hvert år blir mellom 850 og 900 mennesker drept eller hardt skadd på norske
veier. Hendelsene berører hele lokalsamfunn og til sammen mange tusen mennesker.
Kostnadene for samfunnet er enorme. Myndigheter, fagfolk og trafikanter har en
felles oppgave om å stadig redusere antallet omkomne og skadde. En god start vil
være å fjerne ruspåvirkede og notorisk råkjørende bilister, samt de som ikke oppfyller
helsekravene til førerkort.
3
LEDER
4
DETTE VAR 2014
6
HVEM SKAL HA RETT TIL RATT?
• Stadig flere blir eldre
• Vil alkoteste dobbelt så mange
12
TRYGG TRAFIKK FOR DE UNGE
• Gabrielle rocka trafikksikre elever
• Trafikk valgfag populært
• Sykkelopplæring på nett
16
TRYGG TRAFIKK
OG SAMFUNNET
• God interesse for
Trafikksikker kommune
• Sløve til å bruke refleks
• Suksess med diamantreflekser
22
TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER
26
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
32
ORGANISASJON OG ANSATTE
34
SAMARBEID OG MEDLEMMER
• Færre dør i trafikken
• Skulle bare på jobb!
• Ny stortingmelding om
trafikksikkerhet
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
REDAKTØR: Seniorrådgiver Carina Henske
DESIGN: October Design AS
FOTO: Eivor Eriksen, Hans Fredrik Asbjørnsen,
Kai-Wilhelm Nessler / Scanpix, Trine Bjervig
og Olaf Akselsen
TRYKK: Papermill AS
OPPLAG: 500
Jan Johansen
direktør
2
3
2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
LANDET RUNDT
LANDET RUNDT
LANDET RUNDT
DETTE VAR 2014
Kampanje i barnehagene
l MØRE OG ROMSDAL Barnehagene i Møre og Romsdal er med på en kampanje
om barn i bil i regi av Trygg Trafikk. Kampanjen varer i to uker, og målet er å nå
foreldre og barnehageansatte med to enkle budskap:
• Barn i bil skal sikres bakovervendt til de er minst fire år.
• Barn skal ikke sitte foran aktiv airbag.
Barnehagene gjennomfører selv kampanjen, med opplæring fra Trygg Trafikk.
Trafikksikkerhet til lærlinger
l NORDLAND I Nordland har Nordnorske entreprenørers
serviceorganisasjon og Trygg Trafikk inngått et samarbeid for
å gjøre lærlinger tryggere. Det er utviklet et undervisningsopplegg for Lærlingskolen om trafikksikkerhet som vil inngå i
den obligatoriske utdanningen. Et av tiltakene er gjennomføring
av Trygg Trafikks e-læringskurs Real Life Auto.
Konferanse om sikring av barn i bil
l SOGN OG FJORDANE Det var mye nytt og stor iver blant deltakerne da forsker
Marianne Skjerven-Martinsen fra Folkehelseinstituttet og ulykkesgransker
Trond Boye Hansen var forelesere på konferansen Sikring av barn i bil i Førde
9. september. Vel 60 personer fra kontrollmyndigheter, helsestasjoner,
barnehager og andre organisasjoner deltok. Konferansen var et samarbeid
mellom fylkeskommunen, Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU), politiet,
Statens vegvesen og Trygg Trafikk.
Alle barn sykler
l TELEMARK Alle Barn Sykler er et opplegg for 10-åringer
utarbeidet for å gi bedre sykkelopplæring. Sykling er en
viktig del av hverdagen for de fleste elever. De bruker
sykkelen både som leketøy og fremkomstmiddel, og bør få
grundig opplæring før de kan begynne å sykle i trafikken.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom På Sykkel i
Telemark, Trygg Trafikk, Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i
Telemark, Telemark fylkeskommune og kommunene.
l HEDMARK OG OPPLAND Når Trygg Trafikk Hedmark og Oppland
holder dagskurs for barnehage- og lærerstudenter ved Høgskolen i
Hedmark, blir de møtt av engasjerte studenter som ser viktigheten av
å forebygge ulykker. Studentene får blant annet informasjon om trafikk
som tema i skole/barnehage og på foreldremøter. Tilbakemeldingene
er gode: Dette er viktig, sier studentene og studielederne.
Populære kurs
l HEDMARK Aldri før har Trygg Trafikk i Hedmark opplevd å måtte
avvise barnehagepersonell fra kurs, men det måtte vi i 2014. Det var
fullbooket kurs og stor stemning for å bli godkjent som trafikksikker
barnehage og få kunnskap om bruk av Tarkus.
Russefeiring
Politiets dag
l VESTFOLD I Vestfold er det lang tradisjon for et tett og godt
l OSLO Trygg Trafikk Oslo var med på Politiets dag på Råd-
samarbeid med russen. Alle russestyrene inviteres til informasjonsdag der politiet, helseetaten, Norsk luftambulanse, Statens
vegvesen og Trygg Trafikk forteller hva som gir en trygg russetid.
I tillegg er det skolebesøk der trafikksikkerhet og helse er i fokus. I 2014 ble 10
videregående skoler besøkt. Godt og nyttig
samarbeid har ført til at ingen Vestfoldruss har vært involvert i alvorlige ulykker
på mange år.
4
Kurs for studenter
husplassen 31. august. Det var stor aktivitet og mange mennesker. Tarkus – barnas trafikkvenn – var et populært innslag, og
mange tok bilde av seg selv sammen med ham. Vi svarte blant
annet på spørsmål om sikring av barn i bil, som er et område vi
samarbeider med politiet på. Politimester Hans Sverre Sjøvold
og stabssjef Johan Fredriksen var blant mange som takket så
mye for at Trygg Trafikk var med på arrangementet. Politiets
dag ble arrangert over hele landet.
5
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
HVEM SKAL HA RETT TIL RATT?
Hvem skal ha
rett til ratt?
#ALKOHOLIKER
- Mann 41 år
- Drikker alkohol hver dag
- Kjører til jobb hver dag
#NARKOTIKAMISBRUK
- Kvinne 21 år
- Underlagt tvungen rusbehandling
- Narkotikamisbruker siden hun var 15 år
#DEMENT
- Mann 63 år
- Påvist tidlig stadium av demens
- Familien er bekymret
- Fastlegen sier han må kjøre mye
for å få trening
#ANGST
- Kvinne, 42 år
- Lider av angst og får sterke
medisiner for dette
- Blir lett stresset av mye trafikk
6
Det er ingen menneskerett å
kjøre bil, men for mange eldre og syke
er det å kjøre bil viktig for livskvaliteten.
Derfor beholder flere førerkortet i strid med
regelverket. Konsekvensen er en høyere
ulykkesrisiko på veiene.
I
lokalavisa står det en hyggelig artikkel
om Edel (94) som er så sprek at hun
kjører daglig til butikken og ukentlig til
bingoen hjemmefra. Men er dette bare
en solskinnshistorie? Barnebarna hennes får
ikke lenger lov til å sitte på med bestemor,
fordi synet og hukommelsen har begynt å
svikte.
Eller hva med Arvid (82), som sto opp fra
sykehussenga, svelget unna sine reseptbelagte piller og selv kjørte hjem etter tre
dagers innleggelse? Er Arvid en skikkelig
hardhaus, eller snarere en risiko for andre
trafikanter?
Jenny (43) har vært innlagt på et distriktpsykiatrisk senter. Hun er psykisk syk, men
får beskjed om at hun fortsatt skal kjøre bil
og utføre andre dagligdagse gjøremål. Dette
er en del av behandlingen og øker Jennys
sjanse for å bli helt frisk.
»
7
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
HVEM SKAL HA RETT TIL RATT?
HVEM SKAL HA RETT TIL RATT?
»
Pasienter som blir fratatt førerkortet,
aksepterer ofte ikke «dommen» fra
legen. Mange av dem bytter fastlege og
starter en kamp for å gjenvinne førerretten.
Hvem skal beskyttes?
Førerkortet gir oss rett til å kjøre bil. Denne
retten betyr mye for manges helse og
livskvalitet. Bilen er samtidig en forutsetning
for mobilitet og bosetting i store deler av
landet. Særlig gjelder det utenfor byene, der
avstandene kan være store mellom hjemmet
og butikker, arbeidsplassen og fritidstilbudene.
Det er svært få steder kollektivtilbudet er så
godt utbygget at det kan erstatte bilen.
Det er klart at Edel, Arvid og Jennys
livskvalitet kan forringes dersom de ikke får
kjøre bil. Det er samtidig klart at de kjører
med en høyere ulykkesrisiko enn gjennomsnittsbilisten. Skal vi akseptere den økte faren
det medfører? All trafikk som skjer med en
forhøyet risiko for ulykker, fører ikke til ulykker. Kan det derfor være samfunnsnyttig å la
Edel, Arvid og Jenny kjøre bil? På den annen
side har alle trafikanter en udiskutabel rett til
å beskyttes mot feilhandlinger på veiene. Kan
vi sette enkeltes behov for framkommelighet
foran andres behov for sikkerhet?
I Førerkortforskriftens helsekrav står det:
«Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist
eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk
av medikamenter ikke er i stand til å kjøre
på trygg måte.» På dette punktet er loven
klar, og ifølge Helsedirektoratet er de mange
helsekravene i ferd med å bli tydeligere. Nå
er direktoratets forslag til endringer ute
på høring. Her ønskes det mindre rom for
tolkning og fjerning av de fleste muligheter
for dispensasjoner fra helsekravene.
Vanskelig meldeplikt
Hvorvidt fastlegene blir fornøyde med
disse endringene, er for tidlig å si. De er i
«førstelinjetjenesten», og har kontakten med
eldre, rusmisbrukere, fysisk og psykisk syke.
Disse legene har meldeplikt til Fylkesmannen
når pasienter ikke lenger oppfyller kravene
til førerkort. Problemet er at det kan være
vanskelig for legene å nekte folk muligheten
til å kjøre bil. Kanskje har pasienten gått til
den samme legen i flere tiår. Kanskje er legen
venn av pasientens familie. Mange føler at de
havner i en dobbeltrolle som både pasientens
«advokat» og «dommer».
En studie viser at norske leger synes de
medisinske vurderingene knyttet til førerretten er vanskelige. Det gjelder særlig ved
kognitiv svikt, rus- og alkoholmisbruk, psykiatrisk sykdom, høy alder og medikamentbruk
(Brækhus, Wyller og Engedal: «Legers syn
på helsevurdering for førerkort»). I 2010 ble
denne studien publisert i Tidsskrift for Den
norske legeforening. I artikkelen refereres det
også til internasjonal forskning:
«Betydningen av psykisk sykdom for evnen
til å kjøre bil på en sikker måte er lite studert,
men enkelte studier dokumenterer høyere
ulykkesforekomst hos denne pasientgruppen. I en undersøkelse av 208 pasienter
ved en psykiatrisk poliklinikk, der de fleste
led av angst og depressive lidelser, hadde
61 prosent førerkort og kjørte daglig. På en
kjøretest strøk 80 prosent av pasientene.
I utvalget var ti yrkessjåfører, hvorav kun to
besto kjøretesten.»
Legene etterspør «verktøy»
Pasienter som blir fratatt førerkortet,
aksepterer ofte ikke «dommen» fra legen.
Mange av dem bytter fastlege og starter en
kamp for å gjenvinne førerretten. Dette er
blant grunnene til at fastlegene i årevis har
bedt Helsedirektoratet om hjelp til å gjennomføre disse vurderingene.
Spørsmålet er om de annonserte endringene i helsekravene er nok. Fastlegene har
også bedt om at det opprettes spesielle
sentre for trafikkmedisin som kan vurdere
pasienter de selv er usikre på. Flere har
samtidig etterspurt systemer, eller egne
elektroniske programmer, som kan brukes
i vurderingen av pasientene. Dette vil gjøre
det enklere for fastlegene å følge de samme
prosedyrene under konsultasjoner og få
mer «standardiserte» svar. Samtidig vil de
kunne vise pasientene at førerkortet ikke
blir inndratt på bakgrunn av fastlegenes
personlige mening, men som følge av
nasjonale lover og regler. ■
RETT
Nasj
onal
TIL R
ATT?
ranse
om fø
Stadig flere blir eldre
Forventet økning i antall eldre over 65 år
1 500 000
I dag er 812 500 mennesker i Norge over 65 år. I 2040 vil dette
tallet ha økt til 1,4 millioner, og mange av dem vil kjøre bil.
1 200 000
900 000
 I 1946 ble det født 71 000 barn i Norge. Rundt 1980 var fødselsraten på det laveste siden krigen, med rundt 50 000 fødsler årlig.
Dette økte mot slutten av 1980-tallet, og siden den gang har mellom
55 000 og 60 000 nye norske verdensborgere årlig sett dagens lys.
Samtidig lever vi lengre. Siden 1946 har forventet levealder økt med
11 år for kvinner og 10 år for menn. Jenter født i 2013 kan forvente å
leve til de blir 83 år og gutter til de blir 79 år.
600 000
300 000
0
2014
Mandag 13. og tirsdag 14. april arrangerer Trygg Trafikk en nasjonal konferanse om førerretten. «Rett til ratt?» går av stabelen i
Oslo Kongressenter, og vil blant annet ta opp problemstillingene som er omtalt her.
14. ap
ril 20
15
Forventet levealder for de som er født nå
 Det er anslått at 71 000 nordmenn har demens. Over 40 prosent
av disse bor i eget hjem. Vi vet ikke hvor mange som fortsatt kjører
bil, men vi vet at stadig flere vil utvikle demens. Helsedirektoratet
forventer at 140 000 vil lide av sykdommen i 2040.
(Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet)
79 år
fikk.n
8
2040
konfe
Fører
Oslo
ko
og livs rtet gir oss
Youn kongress
kvalite
rett til
gs ga
en
Samt
å kjø
te 11, ter,
idig ha t. Den er
re bil
Oslo
også
r vi all
en for . Denne
e ret
retten
uts
t til å
Vegtr
betyr
afi
besky etning for
mye
ttes mo
det ma kkloven
bo
for
set
stiller
ting
t feilha
nge
noen
i store manges he
forsva
som
ndlin
kjører
klare
rlig. Hv
deler
lse
ge
r
kra
rundt
i trafikk
av lan
ordan
v til hv
på
det.
en.
kan
Konfe
vi sto veiene ute em som
ransen
ka
ppe dis
n at
n ha
bruker
de
se bil
fokuse
førerk
førern tte er me
rer på
«verst rusmidler
disins ort. Likeve
e og
kje
eller
ingen
k ell
unng
l er
trafikk nte risiko
er
e» å alv
grupp
de no
orlige trafikkfag
farlig
er
e me
torisk
lig
ulykke
Konfe
som
disine
e råk
eldre
ranse
r?
jørern
r, fys
biliste
• Hva
n vil
isk og
e.
kjenn
forsø
psykis r, persone
• Hvor
ete
ke
k syk
r som
mang gner risiko å svare
e og
• Hvorf
på føl
e alv
grupp
orl
gend
or
• Hvilke skjer uly ige ulykke ene?
e spørs
kkene
r er de
tiltak
mål:
?
kan
involv
reduse
erte
Sett
i?
re an
av 13.
tallet
og 14.
Ende
omko
lig
april
mne
20
i slutte program
og ha
og mu 15 allerede
n av
rdt ska
janua
lig
nå i ka
dde?
r 2015. heter for
påme lenderen
!
lding
www.
komm
er
try
ggtra
85 år
som har påvist demens
» avbordei eget
hjem.
tten
«RETT TIL RATT?» - KONFERANSE OM FØRERRETTEN
75 år
40%
 I dag er 812 500 mennesker i Norge over 65 år. Av disse er 355 000
over 75 år, mens 114 000 har rundet 85 år. Dette er i ferd med å
endre seg dramatisk. Legger vi Statistisk sentralbyrås mål for
«middels nasjonal vekst» til grunn, vil 1,4 millioner nordmenn ha
lagt 65-årsdagen bak seg i 2040. Av disse er 727 000 over 75 år,
mens 238 000 er over 85 år. Det betyr at økningen er størst blant
de aller eldste. Mens alle over 65 år øker med 42 prosent fram mot
2040, vil andelen over 85 år øke med 52 prosent.
rerre
13. og
65 år
o
83 år
Forventet økning i antall eldre
9
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
HVEM SKAL HA RETT TIL RATT?
HVEM SKAL HA RETT TIL RATT?
UP-sjef Runar
Karlsen jobber
for å få ned antall
trafikkulykker.
personer blir årlig
tatt i påvirket
tilstand
 Med en promille på 0,2 til 0,5, dobles risikoen for en personskadeulykke sammenlignet med en edru sjåfør. Risikoen blir over
åtte ganger høyere ved 0,5 til 0,8 i promille, og den økes med hele
87 ganger ved promille over 1,3.
Vil alkoteste dobbelt så mange
I år skal UP ta 30 prosent flere rusede bilister. For å oppnå dette, skal dobbelt så mange
førere alkotestes langs veiene.
D
et er sjelden sjef for
Utrykningspolitiet (UP), Runar
Karlsen, hiver eldre i kasjotten.
Det er heldigvis få besteforeldre
som oppfører seg som villmenn ute på veiene.
Unge og middelaldrende råkjørere møter han
derimot til stadighet.
– Vi har rundt 80 000 reaksjoner årlig for
ulovlig høy fart. Til sammenligning har vi 1000
reaksjoner mot ruspåvirkede førere. Her kan
vi øke innsatsen. Målet vårt er å ta 30 prosent
flere rusede førere i 2015, sier Karlsen.
UP-sjefen håper det kan skremme bilister
fra å kjøre i påvirket tilstand. – Ingenting er
bedre enn at ulykkene går ned og at vi slipper
å straffe folk, sier han.
Narkotika og medisiner
De fleste som er ruset på veiene, er påvirket
av trafikkfarlige medisiner eller narkotika.
Likevel har de fleste som blir tatt av politiet
drukket alkohol. Flere har også kombinert
alkohol med andre stoffer.
– Vi bruker observasjoner for å avsløre
andre stoffer enn alkohol, og vi har blitt dyktige til det. Men vi mangler hjelpemidler her.
Det håper vi kommer på plass før sommeren,
10
Hver dag kjøres det rundt 126 000 bilturer i ruspåvirket
tilstand på norske veier.
 21 000 av disse turene kjøres av alkoholpåvirkede sjåfører, 28 000
kjøreturer skjer i narkotikarus, mens 77 000 turer skjer etter bruk av
trafikkfarlige medisiner.
1000
»
Fulle av piller, sprit og dop
sier Karlsen. Han snakker om analyseinstrumenter som kan brukes under kontroller for
å oppdage hvilke førere som er påvirket av
narkotiske stoffer eller sløvende medisiner.
UP-sjefen anslår at rundt 25 prosent av
dødsulykkene skyldes ruspåvirkning i en
eller annen form. Det er et høyere tall enn i
ulykkesanalysene til Statens vegvesen. I dag
blir ikke alle omkomne i trafikken obdusert.
Derfor mener Karlsen det kan finnes tilfeller
som ikke blir fanget opp.
Møter mange kjente
Mens noen havner i grøfta eller bråstopper
mot et autovern, er andre fyllekjørere
vanskelige å oppdage.
– Det hender at vi kontrollerer folk som
verken ser fulle ut, høres fulle ut eller lukter
alkohol. Så får vi utslag på alkometeret på
1,5 i promille, sier Karlsen.
Han forteller at 80 prosent av alle påvirkede bilister som blir stoppet, er tidligere
«kjenninger» av politiet. De fleste sliter med
rusavhengighet og har tidligere lovbrudd bak
seg.
– I tillegg har vi noen som er ute på
«helgefylla» og som tar sjansen på å kjøre
hjem. Det viktigste er å redusere antallet som
kjører ruspåvirket. Det er vår klare ambisjon
for 2015, sier UP-sjefen.
 Størst forskjell i risiko er funnet blant de yngste førerne.
Blant ungdom i alderen 18–24 år er det enorm forskjell på de
som kjører edru og de som er ruset. Ungdom med promille over
0,5 har 900 ganger så stor risiko for å dø på veiene sammenlignet
med en edru sjåfør.
8
 I rundt 20 prosent av dødsulykkene de siste årene har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. Dette tallet er likevel usikkert,
fordi det ikke foretas obduksjon av alle omkomne i trafikken. Det er
heller ikke praksis for å ta utvidet blodprøve av alle som er involvert i
alvorlige ulykker, slik tilfellet er i mange andre land.
gode grunner
til å la bilen stå
(Kilde: Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt, Statens vegvesen)
Andel av dødsulykkene i 2005-2013 hvor
ruspåvirkning har vært en medvirkende faktor
27%
30%
25%
Vegtrafikkloven stiller noen klare krav til de som har
førerkort. Likevel er det mange som kjører rundt på
veiene uten at dette er medisinsk eller trafikkfaglig
forsvarlig. Dette er noen av årsakene til at enkelte bør
skaffe seg solide spasersko eller pugge nummeret til
drosjesentralen:
24%
20%
23%
21%
21%
24%
21%
20%
16%
15%
15%
1. Manglende ferdigheter (grunnleggende
kjøretekniske ferdigheter eller manglende forståelse
for trafikkregler og samhandling i trafikken)
10%
5%
0%
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013 Gj. snitt
2. Naturlige aldringsprosesser (manglende syn,
reaksjonsevne, motoriske evner)
(Kilde: Statens vegvesen, «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013»)
3. Kognitiv svikt (kan ramme vår evne til tenkning og
hvordan vi mottar og behandler informasjon)
Ingenting er bedre enn at ulykkene
går ned og at vi slipper å straffe folk.
Runar Karlsen, UP
4. Manglende fysisk helse
5. Manglende psykisk helse
6. Rus- og medikamentbruk
21 000 turer
med alkohol
77 000 turer
med trafikkfarlige
medisiner
7. Notorisk råkjøring eller andre lovbrudd
28 000 turer i
narkotikarus
8. Bruk av kjøretøy som ikke er i
forskriftsmessig stand
11
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK FOR DE UNGE
Trygg Trafikk jobber
målrettet for å styrke
det forebyggende
trafikksikkerhetsarbeidet
overfor ungdom.
Innsatsen er bred
og sammensatt.
Gabrielle rocka
trafikksikre elever
For å få ungdom til å ta smarte valg i trafikken, har Trygg Trafikk arrangert
konkurransen #Erdusikker? Ungdommer fra Bryne stakk av med seieren og vant
en konsert med Gabrielle.
H
østen 2014 konkurrerte syv
videregående skoler om å vinne
konkurransen #Erdusikker? for
å få Gabrielle på besøk. Konkurransen har foregått på skolene, i sosiale
medier og på nett. Målet er å gjøre trafikksikkerhet til et tema ungdom snakker om.
I halvannen måned fikk elevene ulike
oppdrag med forskjellige trafikksikkerhetstema. Rus, fart og bilbelte var sentrale.
Viktige amabassadører
– Deltakerskolene sendte inn mange kreative
bidrag, og det var stort engasjement de seks
ukene konkurransen varte, forteller prosjektleder i Trygg Trafikk, Siri Persheim Kola.
– Vi vet at ungdom som snakker med ungdom har en helt annen gjennomslagskraft
enn voksne. For å gjennomføre prosjektet
har Trygg Trafikk derfor rekruttert ambassa-
dører på skolene. De har vært viktige for å få
medelever engasjert i konkurransen, forteller
Persheim Kola.
Solid jobb
– Vi valgte å engasjere oss fordi ungdom
er en utsatt og overrepresentert gruppe i
trafikkulykker, forteller ambassadør Mari
Samuelsen fra Bryne videregående skole.
Ambassadørene har fått opplæring av
Trygg Trafikk i sikkerhet i trafikken og hvordan ungdomsulykker kan unngås. I tillegg
har de hatt kurssamlinger for å lære om formidling og hva som skaper engasjement.
#Erdusikker? videreføres i 2015, og enda flere
skoler får mulighet til å delta.
5000 TENÅRINGER TESTER NYE OPPLÆRINGSMODELLER
Trygg Trafikk jobber aktivt med å gi ungdom mer kunnskap om trafikksikkerhet. Siden 2012 har organisasjonen
i samarbeid med 59 skoler og nesten 5000 elever på 10. trinn testet ut tre ulike opplæringsmodeller: Kunne det
vært deg?, Blir du sett? og Bruker du hjelm? Resultatene ble presentert på et seminar for lærere i september
2014. De ligger nå tilgjengelig på www.tryggtrafikk.no/skole og er en del av materiellet til trafikk valgfag.
Prosjektet er støttet av Finans Norge.
12
#Erdusikker?
 Prosjektet er en del av Trygg Trafikks
ungdomssatsing.
 Målet er å skape engasjement og endre
normene blant ungdom.
#Erdusikker? er en videreføring av
Jentenes trafikkaksjon.
 Ambassadører fra skolene får
opplæring før konkurransestart og skal
engasjere medelever til å delta.
 Høsten 2013 og hele 2014 har Trygg
Trafikk utviklet og gjennomført prosjektet.
 Prinsipper prosjektet følger:
Ung til ung-formidling
Læring skjer over tid
Læring skjer gjennom aktivitet fremfor å
være passiv tilhører
59
skoler samarbeider
med Trygg trafikk
om å gi elevene
økt kunnskap om
trafikksikkerhet
13
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK FOR DE UNGE
Målet er at
elevene skal
forstå mer av
trafikkbildet og
hva som kreves
for å unngå
ulykker.
Trafikk valgfag populært
Trafikk er på kort tid blitt det tredje mest populære
valgfaget blant elevene på 10. trinn, og det er like
attraktivt blant jenter og gutter.
– Vi er strålende fornøyd med at faget er
så godt mottatt av både gutter og jenter.
Forhåpentligvis gjør valgfaget dem til bedre
trafikanter på kort og lang sikt, sier Kristin
Eli Strømme, opplæringssjef i Trygg Trafikk.
Trafikk valgfag har en bred tilnærming
til trafikksikkerhet, og kan også inneholde
trafikalt grunnkurs. Grunnkurset er obligatorisk for å kunne ta førerkort.
Lærebok på nett
Nær 25 prosent av ungdomsskolene tilbyr
trafikk valgfag.
– Det er flott at så mange skoler tilbyr
valgfaget. Det er ganske kort tid siden
valgfaget ble innført. Faget bidrar til å øke
oppmerksomheten rundt trafikkopplæring
på ungdomsskolen, sier Strømme.
Trygg Trafikk har ledet læreplanarbeidet
og arbeidet med veiledningen som ligger
på Utdanningsdirektoratets hjemmesider.
Trygg Trafikk lanserer nå lærebok på nett
med forslag til årsplan og gode oppgaver. Det finnes allerede mye bra materiell på
Trygg Trafikks nettsider.
– Vi vil fortsette den aktive innsatsen mot
skolen, og skape møteplasser for lærere
som underviser i valgfag og som trenger et
nettverk, sier Kristin Eli Strømme.
Trafikk valgfag
 Trafikk valgfag skal være praktisk rettet.
Deler av opplæringen må skje ute i trafikken.
 Trafikk valgfag er på 57 timer, og læreplanen er delt inn i to hovedmål: «Mennesket
i trafikken» og «Risiko og sikkerhet».
 Valgfaget kan organiseres slik at elevene kan
ta trafikalt grunnkurs som en del av faget.
TIL DE UNGE OG FREMADSTORMENDE
Underveis er Trygg Trafikks magasin for ungdom. Avisa distribueres til elever ved 10.
trinn på ungdomsskolene hvert år rundt skolestart. Underveis inneholder artikler om
blant annet øvelseskjøring i bil, ungdomsulykker, moped og lett mc, sykkel og
sykkelhjelm og refleks.
14
Supert tilbud
Med trafikk valgfag får elevene både
praktisk og teoretisk kunnskap.
Det gjør dem til bedre trafikanter.
– Trafikk valgfag er helt fantastisk. Å kunne
bruke sykkel og lære trafikkforståelse både
praktisk og teoretisk er supert. Det sier
inspektør Johnny Aakerman ved Haugjordet
ungdomsskole i Ski.
Om høsten er elevene ute på sykkel og
får praktisk erfaring fra trafikken. I vinterhalvåret diskuterer de erfaringer og opplevelser, og får teori med blant annet førstehjelp og trafikkregler. Elevene er svært
ivrige. De vil gjerne sykle om vinteren, men
må vente til våren. Da er det igjen sykling i
trafikken og praktiske øvelser.
– Vi har også tid til å følge opp tilbudet
som ligger på Trygg Trafikks hjemmesider,
sier Aakerman. Han sier at målet er at
elevene skal forstå mer av trafikkbildet og
hva som kreves for å unngå ulykker.
– De sykler jo ute i trafikken og gjør egne
erfaringer. Forhåpentligvis får de også positive holdninger til sykling og trafikk, sier
Akerman.
I 2014 sendte Trygg Trafikks distriktsledere ut brev til skolene og ba dem dele ut
magasinet og benytte det i undervisningen. De sendte også kronikk om ungdomsulykker
og Underveis-magasinet til lokalavisene. Underveis er utgitt med støtte fra Jernbanepersonalets bank og forsikring, DnB Skadeforsikring, Codan, Frende Forsikring, Protector
Forsikring, Storebrand, KLP, Nemi Forsikring og Landbruksforsikring.
Sykkelopplæring på nett
Sykkelen er det første
kjøretøyet ungdom bruker
i trafikken. Nå er det laget
sykkelopplæring på nett
som skal gjøre det lettere
for skolene å bruke
sykkelen i undervisningen.
I sykkelopplæringen for ungdomstrinnet er
det lagt vekt på å bruke sykkelen for å få
erfaring som kjørende. Sykkelen er deres
første kjøretøy, og vil kunne gi ungdom viktig
erfaring i trafikken.
– I materiellet for barnetrinnet viser vi det
tryggeste valget i trafikken. For ungdomstrinnet viser vi flere alternativer hvor elevene
i større grad sykler i veibanen. Bruk av sykkel
i undervisningen gir praktisk erfaring som
kjørende og gjør elevene til bedre syklister,
sier seniorrådgiver Elisabeth Natvig.
– Dagens trafikkbilde er svært sammensatt, og som myk trafikant er man ekstra
sårbar. Derfor er det nødvendig med mer
opplæring, sier fagsjef i Tryg forsikring,
Astrid Skaali Wolden.
Bruk hue
Sykkelopplæringen er utviklet til bruk i
valgfaget trafikk, og inneholder teori med
refleksjonsoppgaver, øvelser i trafikken og i
skolegård, samt muligheter for avsluttende
tester.
– I den praktiske delen i skolegården legger vi inn momenter som skaper distraksjon,
mens i trafikken legger vi opp til at elevene
i større grad skal ut i vanlig trafikk for å øve
på plassering i veibanen, vikeplikt, oppmerksomhet, bruk av blikket, tegngivning og
samspill i trafikken, forteller Natvig.
Tryg forsikring er Trygg Trafikks samarbeidspartner i utviklingen av sykkelmateriell
for ungdomsskolen.
– Ungdom er storforbrukere av digitale
medier. Derfor vil sykkelopplæring på nett
kunne øke interessen for faget og dermed
også den skadeforebyggende effekten, sier
Astrid Skaali Wolden i Tryg forsikring.
3
tips i sykkelopplæringen:
1. Lag felles regler for sykling til skolen.
2. Øve, øve, øve – sykkelprøven gjennomføres
i skoletiden, men mengdetrening er viktig og
foreldrene er viktige her.
3. En sykkeldag alene er ikke tilstrekkelig
sykkelopplæring – å gjøre elevene til gode
trafikanter krever læring over tid.
ÅPENT OG TILGJENGLIG
Barneskolen har til nå kjøpt teorihefter med sykkelopplæring fra Trygg Trafikk.
Nå ligger alt digitalt. – Dette gjør sykkelopplæring enklere og mer tilgjengelig for elever
og lærere. Alt ligger åpent for alle, sier rådgiver Ida Neergaard. Materiellet inneholder
teori og oppgaver, forslag til praktisk trening og sykkelprøve. I tillegg er det laget en
enkel lærerveiledning med tips til gjennomføring og samarbeid med foreldrene. På nett
vil eleven få tilbakemelding på hver besvarelse av sykkelprøven, og læreren får oversikt
over klassens gjennomføring av prøven.
15
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET
Som veieier, barnehage- og
skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av
transporttjenester og ansvarlig for
beboernes helse og trivsel, har
kommunen et stort ansvar for å
forebygge ulykker.
God interesse for
Trafikksikker kommune
Stadig flere fylkeskommuner, kommuner, skoler og barnehager tar kontakt med Trygg
Trafikk for å bli trafikksikre. De forstår at det er viktig for både sikkerheten og omdømmet.
M
ed prosjektet Trafikksikker
kommune er målet å hjelpe
kommuner med å arbeide
langsiktig, helhetlig og
systematisk med trafikksikkerhet.
– Da vi startet prosjektet, hadde vi ikke
drømt om den responsen vi har fått, forteller
prosjektleder Harald Heieraas.
Trygg Trafikk arbeider nå aktivt med å
hjelpe kommuner over hele landet. Ett
eksempel er i Hordaland.
God støttespiller
Hordaland fylkes trafikksikkerhetsutvalg
(FTU) har i sin handlingsplan for 2014–2017
mål om å være en pådriver for godkjenning
av trafikksikre kommuner. I løpet av planperioden er målet 10 godkjente kommuner.
I år fokuseres det på Vaksdal, Austrheim og
Lindås.
– Kommunene er svært viktige i trafikksikkerhetsarbeidet. Ikke minst har kommunene kompetanse på feltet og nærhet til
det som skjer. Trafikksikker kommune blir
et verktøy slik at de kan arbeide målrettet og
systematisk, forteller John Martin Jacobsen,
seksjonsleder på vegseksjonen på samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.
Finne suksessformelen
2015 blir et testår for arbeidet i Hordaland.
Det er nå man skal finne formelen som
senere skal gi andre kommuner suksess.
I første omgang er det en prosjektgruppe
bestående av representanter fra fylkeskommunen og Trygg Trafikk som sammen med
KRITERIER FOR TRAFIKKSIKKER KOMMUNE
• Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder.
• Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet.
• Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inne-
holder regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester.
• Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell
16
kommunene kartlegger dagens situasjon for
så å utarbeide en tiltaksplan.
– Det er viktig at kommunen gjør arbeidet
selv slik at de ansatte får et eierskap til
prosessen, sier distriktsleder i Trygg Trafikk
Hordaland, Øivind Hauge Støle.
– Fra fylkeskommunens side er det viktig
å være en god støttespiller for kommunene.
De vil støte på forskjellige utfordringer, og
da er det viktig at fylkeskommunen bidrar,
forteller John Martin Jacobsen.
Veien videre
– Jeg er sikker på at vi vil se mange trafikksikre kommuner her i landet ved utgangen av
2015, sier prosjektleder Harald Heieraas.
»
(materiellskader) i kommunen.
• Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhets-
plan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner.
• Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede og fysiske tiltak.
• Kommunen har innarbeidet kriteriene/sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei).
• Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet
i sin virksomhet.
17
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET
TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET
»
TRYGG TRAFIKK
FOR DE MINSTE
BARNEHAGEKURS
Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagenes
rammeplaner. Trygg Trafikk stimulerer likevel til
aktiv trafikkopplæring gjennom kurs og læringsressurser. I 2014 ble det holdt 32 barnehagekurs
med til sammen 577 deltakere. Fra 2015 blir Trygg
Trafikks barnehagekurs enda mer skreddersydd
barnehagenes ulike ønsker og behov.
BARNAS TRAFIKKLUBB
Sikker skole i trafikkert kommune
Solberg skole i Asker
kommune ble i 2014 godkjent som Trafikksikker skole.
Skolens innsats ble gratulert med besøk fra
både ordfører Lene Conradi og Trygg Trafikks
direktør Jan Johansen. I tillegg mottok skolen
en sjekk på 5000 kroner.
Solberg var den andre skolen i Norge som
oppnådde en slik godkjenning, etter Sunde
skole i Rogaland.
Til inspirasjon
Asker-ordfører Lene Conradi kalte skolen en
ambassadør for trafikksikkerhet og en inspirasjon for resten av kommunen.
– Vi har som overordnet mål at de fleste
elevene skal gå og sykle til skolen. Men dette
er et tett befolket område, og vi har mye
trafikk. Derfor trenger vi både handlingsplaner og bevisst tenkning rundt våre trafikale
utfordringer, sa Conradi.
Ordføreren framholdt Solberg skole som et
eksempel til etterfølgelse.
Trafikksikker skole
Trafikksikker skole er et konsept
utarbeidet for å kvalitetssikre at skolens
trafikksikkerhetsarbeid ivaretar de krav
som lover og forskrifter stiller.
 Å bli godkjent som Trafikksikker skole
innebærer ikke en garanti for at ulykker
ikke skjer, men er et kvalitetsstempel for
godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.
 Kriterier skolene bør oppfylle for å bli
godkjent som Trafikksikker skole har
bakgrunn i Kunnskapsløftet og Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehage og skole.
Vi har som overordnet mål at de fleste
elevene skal gå og sykle til skolen.
Lene Conradi, ordfører
18
Barnas Trafikklubb har siden 2007 ligget som et
gratis nettsted tilgjengelig for alle. Medlemmene
får tilsendt nyhetsbrev. I tillegg til å følge Barnas
Trafikklubb på nett, følger også mange klubben via
BT-appen for mobil eller nettbrett. Appen Trafikkvennen Tarkus er blitt lastet ned 5604 ganger og
appen Flaggi-Lise finner en refleks 1798 ganger.
Ved utgangen av 2014 er 6500 privatpersoner og 640
barnehager medlemmer i Barnas Trafikklubb.
BARNEHAGEKARTLEGGINGEN 2014
• 80 % har utarbeidet skriftlige retningslinjer ved turer til fots og hvis uhell skjer
• 56 % har skriftlige retningslinjer for bruk av offentlig transport
• 72 % går grundig gjennom temaet trafikk sikkerhet med alle ansatte
• 44 % har hatt noen i personalet på barne-
hagekurs i regi av Trygg Trafikk
• 48 % benytter hånddukken Tarkus
43%
nedfelt temaet
» har
trafikk i den enkelte
avdelings periodeplaner/
månedsplaner
Myke trafikanter
Hvis flere velger å gå eller
sykle, er det bra for både
helse og miljø. Samtidig
er myke trafikanter svært
utsatt for alvorlige skader
ved ulykker.
Derfor må det legges til rette for at de myke
trafikantene kan ferdes ute uten altfor høy
risiko. For å unngå alvorlige skader hos
gående og syklende, må trafikken i byer og
boligområder skje på deres premisser. Hvis
fartsnivået overstiger 30 km/t, må de myke
trafikantene skilles fra biltrafikken. Skjer det
en påkjørsel i den hastigheten, kan en som er
ute og går eller sykle overleve.
Ved å ha bilfrie områder i bykjernen, blir
det et roligere miljø og mer attraktivt å gå
eller sykle. Det kan også bidra til økt fysisk
aktivitet. Ved å etablere trygge soner for
elevene rundt skoler, vil nærmiljøene bli tryggere for alle myke trafikanter. Det vil si barn
på vei til og fra fritidsaktiviteter, syklister eller
eldre fotgjengere som er spesielt utsatt for
alvorlige skader.
TRYGG TRAFIKK AKTIVE I SOSIALE MEDIER
Trygg Trafikk er aktive på Facebook, Twitter, YouTube og Instagram. Facebook-siden vår
med nyheter og svartjeneste til publikum engasjerer bredt, og det er særlig poster om
barn, sikring og refleks som skaper engasjement. Vi har nå 7200 følgere på siden, og
tallet er økende. På YouTube-kanalen Trygg Trafikk legger vi ut filmer om trafikksikkerhet
som igjen spres på Facebook.
For å unngå alvorlige
skader hos gående
og syklende, må
trafikken i byer og
boligområder skje
på deres premisser.
NYHETSBREV
Trygg Trafikk sender ut fire ulike nyhetsbrev: Barnehagenytt, Skolenytt,
Trygg Trafikks Nyhetsbrev samt nyhetsbrev til medlemmer i Barnas Trafikklubb.
Mottar du ikke nyhetsbrevene, kan du melde deg på her: tryggtrafikk.no/nyhetsbrev
19
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET
TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET
Suksess med
diamantreflekser
Trygg Trafikk ønsker at det skal bli mer
populært å bruke refleks. I 2014 var det
diamantene fra kunstner Nicolay Aamodts
bilde som fikk skinne.
7 av 10
»
bruker ikke
refleks i mørket
De siste årene har Trygg Trafikk samarbeidet
med kunstnere om å utvikle kule og vakre
reflekser til den nasjonale Refleksdagen i
oktober. Refleksdagsrefleksene 2014 er
Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagenes
rammeplaner. Trygg Trafikk stimulerer likevel til
aktiv trafikkopplæring gjennom kurs og læringsressurser. I 2014 ble det holdt 32 barnehagekurs
med til sammen 577 deltakere. Fra 2015 blir Trygg
Trafikks barnehagekurs enda mer skreddersydd
barnehagenes ulike ønsker og behov.
inspirert av Nicolay Aamodts bilde
Diamond og designet av October
Design i samarbeid med kunstneren.
Diamantrefleksene har vært veldig
populære, og det er solgt 252 169 refleksdagsreflekser. Det er 60 397 flere enn i 2013.
Aamodt synes det er flott å bidra til at flere
blir sett i mørket.
– Det er veldig spennende å se et av
bildene mine i en helt ny kontekst og at det
kan brukes til noe annet enn å ha på
veggen. I dette tilfellet noe viktig, nemlig å
bli sett i trafikken, sier Aamodt.
Det er veldig spennende å se et av
bildene mine i en helt ny kontekst .
Sløve til å bruke refleks
Nicolay Aamodt, kunstner
De fleste sier de bruker refleks, men de færreste gjør det. Refleks reduserer risikoen for å
bli påkjørt i mørket med 85 prosent, men nesten syv av ti fotgjengere går uten refleks.
D
et viser en landsomfattende telling av 17 197 voksne fotgjengere,
utført av Trygg Trafikk og SpareBank 1 Forsikring høsten 2014.
Det er registrert gående i bygater og langs
landeveier i mørket.
Lett å glemme refleks
– Folk tror tydeligvis at de bruker refleks
oftere enn de gjør. Kanskje har de refleks i
høstjakka, men tar på seg vinterjakka når de
går ut. Eller så har de det så travelt med å
komme seg ut døra at refleksen blir liggende
i skuffen hjemme, sier seniorrådgiver i Trygg
Trafikk, Carina Henske.
Fint tilbehør
I en spørreundersøkelse utført av Ipsos MMI,
svarer imidlertid 87 prosent av den voksne
befolkningen at de ofte bruker refleks.
– Dette stemmer dårlig overens med
resultatet av den landsomfattende tellingen.
20
Hva er det som gjør at folk tror de bruker
Andelen voksne som brukte refleks i mørket
refleks, men ikke gjør det i praksis? Vi tror
100%
det handler mye om sløvhet og forglemmelse,
men også at folk ikke tenker på reflekser som
75%
et fint tilbehør, sier Henske.
Fra 2010 blir tellingene gjennomført
på landevei i tillegg til sentrumsgater.
Refleks
50%
 Refleks reduserer risikoen for å bli
påkjørt med 85 prosent.
25%
 Bruker du refleks, har bilisten 10
sekunder på å reagere. Går du uten, har
bilisten bare 2 sekunder til rådighet.
0%
 Du trenger refleks selv om det er
gatebelysning.
2008 2009 2010
2011
2012
2013
Flere kvinner bruker refleks
 Flest fotgjengerulykker skjer i byene.
2014
REFLEKSDAGEN
Den nasjonale Refleksdagen 2014 ble markert i
hele landet 16. oktober. Dette bildet er fra Oslo
der Marilyn Monroe-jenter delte ut refleks i
høstmørket. Refleksdagen i Oslo ble arrangert i
 Refleksen bør henge i knehøyde.
 Refleks er forbruksvare, riper svekker
refleksjonen.
28 %
samarbeid med Oslo Trafikksikkerhetsutvalg (OUT),
Oslo kommune og Sparebank 1 Forsikring.
35 %
21
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER
Færre dør i trafikken
I 2014 døde 149 personer i veitrafikken. Det er en nedgang på nesten 20 prosent siden
2013. Det er likevel altfor mange ulykker i trafikken. Flere politikontroller vil gi færre
omkomne. Det sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.
H
Minnemarkeringene er
for å minnes de omkomne,
vise medfølelse med de
pårørende og skadde,
og markere at det ikke er
akseptabelt at noen mister
livet eller blir hardt skadet
i trafikken.
Flest menn omkommer
Nesten hele fjorårets nedgang i antall omkomne skyldes færre bilulykker. I 2013 døde
130 førere og passasjerer i bil. I 2014 er det
tilsvarende tallet 91.
– Vi ser en liten økning i drepte fotgjengere
og syklister. Fordi antallet døde på veiene
totalt sett går ned, utgjør de myke trafikantene nå en større andel av de omkomne. I fjor
var to av ti trafikkdrepte en fotgjenger eller
syklist. Blant de øvrige trafikantgruppene er
det små endringer. Av fjorårets omkomne var
108 menn og 41 kvinner. Mer enn syv av ti drepte
er med andre ord menn, sier Johansen.
Det er stor forskjell på hvor i landet ulykkene skjer. Troms fylke gikk gjennom hele
fjoråret uten omkomne i trafikken. I Sogn og
Fjordane døde én person på veiene, mens
fylkene Buskerud og Akershus har flest
trafikkdrepte med henholdsvis 18 og 17.
Kontroller effektivt
Det er mange som jobber for å forhindre
nye ulykker. Her gjør blant annet politiet,
fylkeskommunene, Statens vegvesen og
Trygg Trafikk en innsats. Likevel vet vi at det
kommer til å skje nye ulykker i 2015.
– Du kan bidra til at dette ikke skjer med
deg og din familie. Det gjør du best ved å
holde farten nede, bruke bilbelte, konsentrere
deg om trafikken og kjøre rusfritt. Det er
disse fire årsakene som oftest går igjen når
Statens vegvesen analyserer dødsulykkene,
sier Johansen.
OVERSIKT OVER OMKOMNE I TRAFIKKULYKKER 1950 - 2014
Kilde: Statistisk sentralbyrå.Tallene for 2014 er foreløpige.
Antall mennesker omkommet i trafikken
Minnemarkeringer
Hvert år arrangeres det minnemarkeringer over
hele landet. Her er statsminister Erna Solberg og
Erling Lae med på markeringen i Vestfold.
vert tall i denne statistikken
skjuler en tragedie. Det sitter
mange familier, venner og lokalsamfunn igjen i stor sorg etter
disse dødsfallene, sier Johansen.
Foreløpige tall for fjoråret viser en nedgang
fra 187 omkomne i 2013. Likevel er antallet
høyere enn i 2012. I tillegg blir om lag 700 mennesker hardt skadd hvert år på norske veier.
600
500
Forskning har tidligere vist at en sterk
økning i politikontroller vil være blant de aller
mest effektive tiltakene for å hindre omkomne
i trafikken.
Omkomne i veitrafikken 2014
Bilførere
Mopedister
Bilpassasjerer
Syklister
Motorsykler
Fotgjengere
Andre
1960
Restriksjoner på kjøp av bil opphevet
1975
Lov om påbudt bruk av bilbelte
1979
Sanksjoner ved manglende beltebruk
1985
Påbud om bruk av belte i baksetet
1988
Permanent bruk av ATK
2001
Promillegrense 0,2
2004
Prikkbelastning innføres
400
300
200
100
1950
22
1960 19701980 1990 2000 2010
23
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER
TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER
Ny stortingsmelding
For første gang på over
30 år skal det utarbeides
en stortingsmelding om
trafikksikkerhet.
80%
»
Skulle bare på jobb!
I
36 prosent av dødsulykkene på veiene
er yrkessjåfører eller ansatte som
kjører bil i jobbsammenheng involvert.
Ytterligere 5 prosent involverer ansatte
på vei til eller fra jobb. Det viser tall fra
Transportøkonomisk institutt.
Disse dystre faktaene var bakteppet for
fjorårets nasjonale konferanse, som gikk av
stabelen 7. og 8. april i Oslo.
Sammenligner ulykker
250 deltakere fikk blant annet høre Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe Svendsen love
tiltak for å redusere antall ulykker. Nå forsikrer hun at dette er et viktig tema for tilsynet.
– I 2015 og 2016 gjennomfører vi en større
satsing i transportbransjen. Vi er foreløpig i
oppstartsfasen, og alle detaljer for hva som
skal gjøres er ikke klare ennå, sier Finboe
Svendsen.
Tilsynet samler kunnskap om ulykkene,
og sjekker om disse har likhetstrekk eller
andre kjennetegn. Det kan gjøre skadene
lettere å forebygge. Det er allerede gjennomført en dybdestudie av 16 ulykker i perioden
2011–2013. Det er imidlertid et problem at
24
virksomhetene ikke alltid melder inn skader,
slik de er pålagt.
– Trafikkulykker er lite synlig i statistikken
vår, sier Finboe Svendsen.
Stress og trøtthet
I satsingsperioden skal det gjennomføres
tilsyn med bedrifter i gods- og turbilbransjen.
– Her vil vi spesielt rette fokus på manglende
bruk av bilbelte, stress, dårlig tid, trøtthet,
slitte dekk og dårlige bremser. Dette er
typiske risikoforhold, sier direktøren.
Hensikten med tilsynene er å kontrollere
om virksomhetene jobber forebyggende mot
arbeidsrelatert sykdom og skade. Finboe
Svendsen mener det er viktig at bedriftene
har fungerende HMS-systemer på plass.
– Skal vi få til dette, er vi avhengig av
samarbeid med partene i arbeidslivet og
med andre myndigheter som Vegdirektoratet,
politiet, Tollvesenet og Skatteetaten. Vi har
derfor etablert et samarbeidsforum, og
kommer til å gjøre noen tilsyn sammen,
sier Finboe Svendsen.
Trygg Trafikk er glad for at trafikksikkerhet
settes på den politiske dagsordenen, og vil
bidra aktivt inn i prosessen.
Det ble bestemt i forbindelse med budsjettforhandlingene høsten 2014 mellom
de fire samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Leder i transportkomiteen på Stortinget,
Linda Hofstad Helleland (H), ser frem til
meldingen.
– Jeg mener det er uansvarlig at
nasjonalforsamlingen ikke har hatt
mulighet til å forplikte seg til å løfte trafikksikkerhetsarbeidet høyere på dagsordenen.
Her har ikke Stortinget vært sitt ansvar
bevisst. Trafikksikkerhet er et tverrsektorielt
registrerer ikke
ansattes ulykker
I fjor handlet Trygg Trafikks konferanse om arbeidsrelaterte
trafikkulykker. I år starter Arbeidstilsynet en toårig satsing
for å forebygge slike dødsfall og skader.
ansvar – det er ikke kun samferdsel. Vi må se
det i sammenheng, og det er jeg glad for at
vi gjør med en slik plan. Dette skal være vårt
veikart til nullvisjonen.
Bedriftene gjør lite
Før fjorårets konferanse gjennomførte
TNS Gallup en undersøkelse på oppdrag
fra Trygg Trafikk. Her svarte 85 prosent
av norske bedrifter at de har ansatte som
kjører i arbeidstiden.
 80 prosent registrerer ikke ansattes
trafikkulykker, med tanke på tiltak for å
redusere ulykkene.
 Over 70 prosent av virksomhetene har
ikke oversikt over sine kostnader i forbindelse med trafikkulykker.
 86 prosent av virksomhetene stiller ingen
krav til trafikksikkerhet hos sine underleverandører eller samarbeidspartnere.
Andelenvoksne
barn som
sikres
bakovervendt
Andelen
som
brukte
refleks i mørket
SIKKERHETEN TIL DE
MINSTE PASSASJERENE
100
90
80
FLERE BARN SITTER TRYGT BAKOVERVENDT
70
Flere voksne har forstått at småbarn helst bør sitte bakovervendt i bil. Tellinger foretatt av
Trygg Trafikk og IF Skadeforsikring våren 2014 viser at 43 prosent av barn i alderen 1–4 år
sitter bakovervendt i bil. Dette er en stor forbedring: I 2010 satt kun 20 prosent bakovervendt.
60
50
40
30
Trygg Trafikk samarbeider med barneutstyrsbutikker for å nå foreldrene direkte. I kampanjeperioden henger butikkene opp plakater og brosjyrer som informerer om hvor viktig det er at
barna sitter bakovervendt så lenge som mulig. I tillegg er sikring av barn i bil et tema som
kommuniseres i Trygg Trafikks egne kanaler.
20
10
0
2010
 Hele 84 prosent av bedriftene har ikke
skriftlig reisepolicy.
85%
»
av norske bedrifter har
ansatte som kjører i
arbeidstiden.
Andel som var sikret feil
 0-4 år: 46 prosent
 5 år: 55 prosent
 6 år: 64 prosent
 7 år: 70 prosent
 Fra 8 år:
synker feilprosenten
Andel barn 1-3 år som sikres
bakovervendt - Trygg Trafikks
tellinger.
De tre vanligste feilene
1. Beltet/selen feilplassert
(under armen/bak ryggen/
over overarmen)
2. Kun sikret med sikkerhetsbelte
(barn under 135 cm eller under 36 kg)
2011
2012
2013
2014
20%
barna satt bakovervendt
» avi 2010.
I dag er tallet 43
prosent.
3. Løse eller vridde belter
25
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
STYRETS BERETNING
STYRETS BERETNING
STYRETS ÅRSBERETNING 2014
VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING
Trygg Trafikk er en landsomfattende
medlemsorganisasjon, hvor virksomheter og
organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner
og faglige interessegrupper kan opptas som
medlemmer. I tillegg kan enkeltpersoner,
bedrifter o.l. være støttemedlemmer.
Formålet med virksomheten er å arbeide
for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for
alle trafikantgrupper. Organisasjonen har
et særlig ansvar for at trafikkopplæring og
informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats
mot trafikkulykker.
Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo og
fylkessekretariater i alle landets fylker, hvor
ansatte distriktsledere koordinerer virksomhetens lokale aktiviteter.
REGNSKAPSUTVIKLINGEN
Trygg Trafikks årsregnskap for 2014 viser et
resultat på kr 257 318.
Organisasjonen hadde et overskudd på
kr 457 747,- i 2013.
Det finansielle samarbeidet med Finans
Norge (FNO) fungerer godt. Midler fra forsikringsbransjen er i 2014 inntektsført med
kr 8 800 364, hvilket er en økning på 2,7 %
fra året før. Lokale midler fra fylker utgjør
totalt kr 16 425 157. Midler fra andre samarbeidspartnere utgjør totalt kr 846 693,-.Grunnbevilgningen fra staten utgjør kr 32.300.000.
Ved utgangen av 2014 hadde Trygg Trafikk
307 medlemmer, mens tilsvarende tall var
285 i 2013 og 253 i 2012. I tillegg har vi hatt
fem støttemedlemmer.
Ved utgangen av året er 54 % av kommunene registrerte medlemmer i Trygg Trafikk.
Dermed har vi nå nådd periodemålsetningen
om 50 %. Arbeidet med å verve flere medlemmer og støttemedlemmer vil ha betydelig
fokus også i 2015.
26
STYRETS ARBEID
Styret har gjennomført seks ordinære
styremøter i 2014. Gjennom året har styret
bl.a. hatt fokus på planprosesser der de
viktigste har vært handlingsplan og budsjett
2015. Videre har styret ved flere anledninger
gjennom året drøftet policyarbeid. Det er foretatt en organisasjonsjustering i 2014 som er
drøftet og forankret også i styret. Økonomi,
nasjonalt planarbeid, ulykkesutvikling,
høringsuttalelser og generell driftsstatus er
tema som går igjen på styremøtene.
Trygg Trafikks prosjekter og kampanjer
rapporteres jevnlig til styret.
Trygg Trafikk arbeider etter en årlig
handlingsplan. Det rapporteres fra distriktsledere og prosjektledere hvert tertial og ved
årsslutt. Administrasjonen rapporterer tilsvarende til styret, Samferdselsdepartementet
og FNO.
Trygg Trafikk har i meldingsåret gjennomført to faglige nettverksmøter for medlemsorganisasjonene og vært involvert i arbeidet
med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 som ble lansert i mars
måned 2014.
Trygg Trafikks årlige trafikksikkerhetskonferanse ble også i 2014 avholdt i
forlengelse av landsmøtet. Tema for årets
konferanse var «Skulle bare på jobb». Her
ble arbeidsrelaterte trafikkulykker fokusert
og drøftet med god støtte av så vel nasjonale
som internasjonale foredragsholdere. Styret
drøftet løpende det faglige rammeverk frem
mot konferansen.
FORTSATT DRIFT OG DISPONERING
AV ÅRSRESULTAT
Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt
drift er til stede, og regnskapet er avgitt
under denne forutsetningen. Styret foreslår
følgende disponering av årets overskudd:
kr 257 318 overføres annen egenkapital.
Egenkapitalen er per 31.12.2014 kr 7 190 138.
Det er styrets oppfatning at regnskapet gir en
rettvisende oversikt over foreningens drift i
2014 og stilling per 31.12.2014.
ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING
Ved utgangen av 2014 hadde Trygg Trafikk
48 ansatte, herav 21 kvinner og 27 menn.
Av fem ledende stillinger er det tre kvinner
og to menn. Trygg Trafikks styre består av
syv medlemmer, fire kvinner og tre menn.
Organisasjonen praktiserer likestilling.
Totalt sykefravær er i 2014 på 5,9 % av total
arbeidstid. Det er en økning på 2,3 prosentpoeng i forhold til året før. Langtidsfraværet
(over 8 uker) utgjør 4,0 % mot 1,8 % året før,
mens øvrig sykefravær utgjør 1,3 % mot 1,1 %
året før. Resterende 0,6 % utgjør egenmeldt
fravær, mot 0,7 % i 2013.
Oppdatert sykefraværsstatistikk drøftes og
følges opp i AMU. Styret anser arbeidsmiljøet
og den generelle trivsel på arbeidsplassen
som bra. Dette ble bekreftet i en arbeidsmiljøundersøkelse foretatt blant ansatte i
august/september 2014. Det er ikke rapportert
om arbeidsulykker.
MILJØ
Organisasjonens virksomhet påvirker ikke
det ytre miljø mer enn det som er vanlig for
de innsatsfaktorene som brukes, og det har
derfor ikke vært aktuelt med spesielle tiltak
på dette området.
Avslutningsvis rettes en spesiell takk til
ledelsen i Samferdselsdepartementet, Finans
Norge, fylkeskommunene og øvrige partnere og medlemmer for god kontakt og godt
samarbeid. Vi takker våre medarbeidere og
tillitsvalgte for flott innsats også i 2014.
Geir A. Mo
(leder)
Børre Skiaker
(nestleder)
Camilla Melgård
Emma Elisabeth Vennesland
Elisabeth S. Natvig
Audun Buseth
Benthe Enes Bondhus
STYRET
Oslo, 24. februar 2015
Jan Johansen
(direktør)
27
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
REGNSKAP OG NOTER
Regnskap og noter 2014
RESULTATREGNSKAP NOTE
2014
2013
Driftsinntekter og driftskostnader
Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter
2
Varekostnad Lønnskostnad 3, 11 Avskrivning på driftsmidler 4
Annen driftskostnad 12 Sum driftskostnader Driftsresultat BALANSE NOTE
2014
2013
EIENDELER
2 939 607 61 640 474 64 580 081 3 273 548
57 939 946
61 213 494
556 779 33 972 892 422 664 29 902 255 64 854 591 535 036
31 007 411
300 378
29 252 809
61 095 634
-274 510 117 860
1. REGNSKAPSPRINSIPPER OG VIRKNING
AV PRINSIPPENDRINGER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler 4
589 061
782 133
Sum immaterielle eiendeler 589 061 782 133
Varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 4
139 828 129 173
Sum varige driftsmidler
139 828 129 173
Sum anleggsmidler
728 889 911 306
Omløpsmidler
Finansinntekter og finanskostnader
Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter
556 480 24 653 531 828
368 510
28 623
339 887
Resultat Ordinært resultat 257 318 257 318 457 747
457 747
Bankinnskudd kontanter o.l.
7
20 388 459 22 019 786
Årsoverskudd 257 318 457 747
Sum omløpsmidler
22 523 021 24 424 509
Sum eiendeler
23 251 910 25 335 815
Lager av varer og annen beholdning 5
724 143 923 596
Fordringer
Kundefordringer
604 287 259 133
Andre kortsiktige fordringer 806 133 1 221 994
Sum fordringer
6
1 410 420 1 481 127
Overføringer
Avsatt til annen egenkapital
8
Sum overføringer
NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2014
257 318 257 318 457 747
457 747
EGENKAPITAL OG GJELD
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
8, 10
7 190 138 6 932 821
Sum opptjent egenkapital
7 190 138 6 932 821
Sum egenkapital
7 190 138 6 932 821
Gjeld
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 3 820 569 4 426 670
Skyldig offentlige avgifter 2 668 089 2 519 338
Ubrukte midler andre prosjekter 834 000 2 535 000
Ubrukte midler fylker/distriktsledere 5 521 317 5 965 446
Annen kortsiktig gjeld 3 217 797 2 956 540
Sum kortsiktig gjeld
9
16 061 772 18 402 994
Sum gjeld
16 061 772 18 402 994
Sum egenkapital og gjeld
23 251 910 25 335 815
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god
regnskapsskikk. Følgende regnskapsprinsipper er lagt til grunn:
Klassifisering
Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk.
Andre eiendeler er omløpsmidler.
2. DRIFTSINNTEKTER
Organisasjonens inntekter fordeler seg på følgene regnskapsposter:
Salgsinntekter: 20142013
Varesalg
Kursinntekter
Andre inntekter og refusjoner
Sum salgsinntekter
1 228 005
185 200
1 526 402
2 939 607
1 486 171
460 834
1 326 543
3 273 548
Varebeholdning
Beholdning er ført opp til laveste verdi av anskaffelseskost og
virkelig verdi. For alle varer er det tatt hensyn til ukurans.
Andre driftsinntekter:
Tilskudd fra staten
Tilskudd og prosjekter fra forsikring
Kontingenter medl./støttemedl.
Mottatt tilskudd til fylkessekretariater
Mottatt tilskudd til øvrige prosjekter
Overført midler fra i fjor
- tilbakeført ubrukte midler prosjekter
Sum andre driftsinntekter
32 300 000
8 800 364
1 123 000
16 425 157
846 693
8 500 446
-6 355 186
61 640 474
28 850 000
8 569 000
1 012 000
17 235 194
1 501 000
9 273 198
-8 500 446
57 939 946
Investering i andre aksjer og andeler
Investeringer oppføres til anskaffelseskost.
Av tilbakeført ubrukte midler prosjekter, er kr 2 269 000 mottatt for
bruk over flere år.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er oppført til historisk kost med fradrag for
samlede avskrivninger. Avskrivninger er foretatt på lineær basis.
Leieavtaler balanseføres ikke.
3. LØNNSKOSTNADER M.M.
Driftsinntekter
Salgsinntekter (varer og tjenester) inntektsføres på leveringstidspunktet.
Andre driftsinntekter (tilskudd og medlemskontingenter) inntektsføres i året bevilgningen er gitt, og ubrukte midler som er øremerket til prosjekter tilbakeføres og balanseføres for prosjekter
som ikke er avsluttet ved årets utgang.
Fordringer og gjeld
Fordringer under omløpsmidler er oppført til laveste av
anskaffelseskost og virkelig verdi.
Pensjonsforpliktelser
Trygg Trafikk har en forsikret pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Pensjonsforpliktelser er ikke innarbeidet i balansen. Årets
premie er kostnadsført som pensjonskostnad.
Betalbar skatt
Trygg Trafikk er en ideell organisasjon hvor all virksomhet er rettet
mot formålet å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Ingen del av virksomheten har økonomisk vinning som
eneste mål, og Trygg Trafikk er derfor ikke skattepliktig.
20142013
Spesifikasjon av lønnskostnader:
Lønn
26 590 724 24 265 540
Folketrygdavgift
4 011 665
3 656 632
Pensjonskostnader
2 722 314
2 815 137
Andre ytelser
648 189
270 101
Sum lønnskostnader m.m. 33 972 892 31 007 411
Antall årsverk 47,4
45
Foreningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om
obligatorisk tjenestepensjon. Foreningens pensjonsordning oppfyller
kravene etter loven.
4. IMMATERIELLE OG VARIGE DRIFTSMIDLER
Immaterielle VarigeTotalt
Anskaffelseskost 1.1
900 550
197 883 1 098 433
+ tilgang i året
148 309
91 939
240 248
- avgang i året
- samlede av- og nedskrivninger 459 798
149 993
609 791
Bokført verdi 31.12.
589 061
139 828
728 889
Prosentsats for ordinær avskrivning 10-33,3 %
Årets ordinære avskrivning 422 664
Oslo 24.02.2015
28
29
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
REGNSKAP OG NOTER
Regnskap og noter 2014
NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2014
5. LAGER AV VARER OG ANNEN BEHOLDNING
Varebeholdning består av: Lager av varer innkjøpt for videresalg
2014
724 143
2013
923 596
6. FORDRINGER
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer forfaller ikke
senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.
7. BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L.
Bundne midler: Innskudd depositum
Innskudd skattetrekk
regnskap. Fraværende representanter kan ikke avgi stemme ved
fullmakt. Lokale avdelinger, foreninger eller liknende som er
tilsluttet en landsomfattende medlemsorganisasjon, har ikke
stemmerett, men må avgi stemme gjennom felles representant.
Møtet ledes av en dirigent som velges blant representantene.
Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er
dirigentens stemme avgjørende.»
11. YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.V.
2014
439 317 1 523 809 8. EGENKAPITAL
Årets endring i egenkapital:
Egenkapital 1.1.
+ årsoverskudd
Egenkapital 31.12.
2013
374 010
1 378 563
Direktør
Styret
6 932 821
257 318
7 190 138
Det foreligger en avtale om 12 måneders etterlønn for daglig leder
for det tilfellet at styret sier opp ansettelsesforholdet.
Revisjonshonorar revisor (inkl. mva)
120 000
Honorar til revisor for annen bistand (inkl. mva)
46 601
Lønn
1 260 713
186 125
Annen godtgj.
176 882
0
9. GJELD
12. ANDRE DRIFTSKOSTNADER
Organisasjonen har ikke kortsiktig gjeld som forfaller senere enn
ett år etter regnskapsårets slutt. Ingen del av gjelden forfaller til
betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.
Andre driftskostnader består av alle kostnader for de ulike
avdelinger, unntatt kostnader som inngår i vareforbruk og lønn/
sosiale kostnader. Andre driftskostnader inkluderer kostnader til
prosjekter som Trygg Trafikk er ansvarlige for eller deltar som
samarbeidspartner i, og som samtidigadministreres eller regnskapsføres av Trygg Trafikk. Kostnadene fordeler seg på avdelingene med følgende beløp:
20142013
Ledelse og plan/utredning
3 736 128
3 637 980
Fag og prosjekt
4 805 914
4 950 611
Kommunikasjon
2 885 342
3 847 102
Fylkessekretariat
13 282 345
12 451 982
Administrasjon
5 192 526
4 365 134
Sum andre driftskostnader
29 902 255
29 252 809
10. EGENKAPITAL OG EIERE
Trygg Trafikk er en selveiende landsomfattende organisasjon.
Som medlemmer kan opptas landsomfattende organisasjoner,
institusjoner, foreninger og lag, bedrifter, fylkeskommuner og
kommuner. Organisasjonen har ingen innskutt egenkapital.
Landsmøtet er organisasjonens øverste myndighet. Vedtektenes
§ 8 inneholder følgende bestemmelser om stemmerett:
«Hvert medlem i Trygg Trafikk kan peke ut en representant til
å representere seg på landsmøtet, eventuelt på ekstraordinært
landsmøte. Hvert medlem har en stemme. Styrets medlemmer har
stemmerett unntatt ved behandling av årsberetning og
Oslo, 24. februar 2015
Geir A. Moe
(leder)
Emma Elisabeth Vennesland
30
Jan Johansen
(direktør)
Børre Skiaker
(nestleder)
Audun Buseth
Elisabeth S. Natvig
Camilla Melgård
Benthe Enes Bondhus
31
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
ORGANISASJON OG ANSATTE
ORGANISASJON OG ANSATTE
RÅD OG UTVALG
Organisasjon og ansatte
350
50
300
40
Tilskudd fra fylker
Tilskudd fra forsikring
Tilskudd, øvrig
Medlemmer/støttemedlemmer
Netto overførte midler
Salgsinntekter
32
Antall ansatte i Trygg Trafikk
48
Østfold
Vestfold
Staten
2014
Troms
Vest-Agder
2013
Telemark
2012
Sør-Trøndelag
2011
Sogn og Fjordane
2010
Oslo
0
Rogalnd
100
Nordland
10
Nord-Trøndelag
Oppland
150
Møre og Romsdal
20
Hedmark
200
Hordaland
30
250
skaps- og erfaringsbase for de som arbeider
med trafikkopplæring. Avdelingens ansvarsområder er utvikling av læreplaner, materiell,
kursvirksomhet og nettverksarbeid.
HR og administrasjon har ansvar for å ivareta
intern støtte og drift av fellesfunksjonene
økonomi, HR, IKT, logistikk og kontorstøtte
for hele virksomheten.
Fylkesavdelingen er bemannet med en
avdelingsleder sentralt i tillegg til en
distriktsleder i hvert fylke. I fire fylker er
det i tillegg ansatt fylkesmedarbeidere for å
ivareta spesifikke oppgaver. Disse er finansiert av fylkene. I Telemark og Vest-Agder har
distriktslederen kontor i fylkeskommunens
lokaler. Oslo og Akershus har kontorplass i
nær tilknytning til hovedkontoret, mens de
øvrige distriktslederne har kontor i Statens
vegvesens lokaler.
Trygg Trafikks distriktsledere leder og
samordner virksomheten i fylkene med
utgangspunkt i organisasjonens plandokumenter. Dette samkjøres med de fylkesvise handlingsplanene for trafikksikkerhet,
hvor distriktslederne har hovedansvar eller
SAMARBEID
Andel medlemmer av kommunene
Medlemsutvikling
Andelen voksne
som brukte refleks i mørket
Finnmark
Inntekstfordeling 2014
Prosjekt og opplæring er Trygg Trafikks
kompetansesenter for trafikkopplæring av
barn og unge, og fungerer som en kunn-
Buskerud
Den sentrale administrasjonen er organisert
i fire avdelinger med til sammen 22 stillinger
i tillegg til direktøren. Høsten 2014 ble det
Fag- og kommunikasjonsavdelingen har et
hovedansvar for utforming av Trygg Trafikks
plan- og policydokumenter samt høringsuttalelser. Avdelingen deltar i en rekke
nasjonale styrings- og arbeidsgrupper, bl.a.
i oppfølgingen av Nasjonal tiltaksplan for
trafikksikkerhet på veg. Avdelingen er også
ansvarlig for kartlegging, forskningsformidling samt Trygg Trafikks nasjonale trafikksikkerhetskonferanse.
Avdelingen har også overordnet ansvar
for merkevaren Trygg Trafikk og hvordan
organisasjonen kommuniserer på ulike flater.
Det betyr alt fra kommunikasjonsstrategi,
idé- og konseptutvikling, PR, mediekontakt,
nettsider, intranett, nyhetsbrev, brosjyrer og
publikumsservice. Ansvarsområdet dekker
i tillegg Trygg Trafikks nasjonale trafikksikkerhetskampanjer med temaene refleks
og barn i bil.
Akershus
Direktøren leder organisasjonen og er ansvarlig overfor styret. Direktøren ivaretar også
mediekontakt vedrørende policyspørsmål.
foretatt en ny organisering av Trygg Trafikk
slik at denne passer til vedtatt strategi og
planer for øvrig.
Aust-Agder
Trygg Trafikk er en landsdekkende
organisasjon med en sentral administrasjon
lokalisert i Oslo samt 18 fylkessekretariater
(Oslo og Akershus er felles) – ett i hvert fylke.
Totalt antall ansatte i 2014 var 48 og antall
årsverk 47.
STYRET
Styret har etter landsmøtet 2014 hatt
følgende sammensetning:
ARBEIDSUTVALGET
Styrets arbeidsutvalg består av leder,
nestleder og ansattes representant.
Leder:
Geir A. Mo, Ytre Enebakk til 2016
Nestleder:
Børre Skiaker, Hvitsten
til 2015
Valgkomiteen
Trygg Trafikks valgkomité består etter
landsmøtet 2014 av:
Britt Skinstad Nordlund, leder
Tor Egil Syvertsen, medlem
Anne Stine Eger Mollestad, medlem
Øivind Mathisen, varamedlem
Medlemmer:
Benthe Enes Bondhus, Rosendal til 2015
Camilla Melgård, Sør-Fron
til 2016
Emma Elisabeth Vennesland, Oslo til 2016
Audun Buseth, Asker
til 2015
Elisabeth S. Natvig, Oslo
til 2015
(de ansattes representant)
Kommuner i fylket
Medlem i Trygg Trafikk
Varamedlemmer:
Eva Helen Ottesen, Gratangen
til 2015
Frode Revhaug, Frosta
til 2016
Ann Kristin Thomte, Gjøvik
til 2016
Ivar Ringen, Lillehammer
til 2015
(de ansattes personlige vararepresentant)
delansvar for gjennomføring av flere av tiltakene. Deres oppgaver spenner over kontakt
og samarbeid med aktører og nettverk innen
både frivillig og offentlig sektor. Samarbeidet
med fylkenes trafikksikkerhetsutvalg eller
tilsvarende utvalg står helt sentralt.
Distriktslederne utarbeider en egen årsrapport for hvert enkelt fylke. Disse rapportene er
tilgjengelig på fylkessidene på tryggtrafikk.no.
SAMMENSETNINGEN I
ARBEIDSMILJØUTVALGET (AMU)
FRA NOVEMBER 2013:
• Leder: Elsa Klemetsen
• Representant fra STAFO:
Elsa Klemetsen, vara Mette Magnussen
• Representant fra NTL:
Runa Toftner, vara Elisabeth Natvig
• Representant fra ledergruppen:
Knut Skjetne/Inge Nygård
• Direktør: Jan Johansen
• Verneombud:
Siri P. Kola, vara Eirik Busch Iversen Medica: Jan Lien
Leder i STAFO: Paal Ove Sodefjed
Nestleder i STAFO: Harald Heieraas
Leder i NTL: Bjørn Hagene
Nestleder i NTL: Simen S. Sunde
33
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014
SAMARBEID OG MEDLEMMER
SAMARBEID OG MEDLEMMER
Medlemmer og støttemedlemmer i 2014
Ved utgangen av 2014 hadde Trygg Trafikk 307 medlemmer og fem støttemedlemmer.
Medlemmer
A Landsomfattende
• Entreprenørforeningen - Bygg og
Anlegg (EBA)
• Forsvaret
• Kongelig Norsk Automobilklub
• MA Rusfri Trafikk og Livsstil
• MA-Ungdom
• Motorsykkelimportørenes
Forening
• NHO Transport
organisasjoner og
institusjoner m.v.
• Autobransjens leverandørforening
• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
• Bilimportørenes Servicekontor
• Dekkimportørenes forening
B
Formelle samarbeidsplattformer
Trygg Trafikk deltar i en del faglige og formelle samarbeidsorganer, styrer og organisasjoner
både nasjonalt og internasjonalt.
•American car club of Norway
• Auto Grip a/s
• Baby shop Hovedkontor
• Barnas Hus stormarked A/S
• Bema AS
• Bille a/s
• Cato Myhrvold Trafikkskole
C
• Finnmark fylkeskommune
• HTU Hedmark
• FTU Hordaland
• FTU Møre og Romsdal
Fylker
Nasjonalt
Nordisk
Internasjonalt
• FTU Akershus
• FTU Buskerud
Kontaktgruppen for trafikksikkerhet (KTS):
Nordisk Trafikksikkerhetsråd (NTR):
European Transport Safety Council (ETSC):
Direktør Jan Johansen
Fellesorgan for direktører og ledere i de nord-
ETSC er en Brussel-basert, uavhengig non-
D
Fagsjef Tori Gr ytli
iske trafikksikkerhetsorganisasjonene.
profit organisasjon med formål å redusere
antallet dødsfall og skader i veitransport i
• Gjensidige forsikring
• Grønneviken AS
• Hero Norge a/s
• MøllerGruppen AS
• NAF avd. Asker og Bærum
• NAF avd. Øvre Romerike
• NAF avd. Gjøvik og Omegn
• NAF avd. Moss og Omegn
• NAF avd. Søndre Vestfold
Andre
• Norges Automobil-Forbund
• Norges Bilbransjeforbund
• Norges Bilsportforbund
• Norges Lastebileier-Forbund
• Norges Motorsportforbund
• Norsk Caravan Club
• Norsk Motorsykkel Union
• Norsk Pensjonistforbund
• Norsk Transportarbeiderforbund
• Opplysningsrådet for Veitrafikken
• Politiets Fellesforbund
• Politijuristene v/Norges juristforbund
• Syklistenes Landsforening
• Utdanningsforbundet
• Vellenes Fellesorganisasjon
• Yrkestrafikkforbundet
• NAF avd. Nordre Vestfold
• NAF avd. Tønsberg og omegn
• NAF Trafikksenter a/s Vålerbanen
• Norges Taxiforbund avd Oslo
• Norges Taxiforbund avd. NordTrøndelag
• Norsk Scania AS
• Oslotrikken AS
• Posten Norge AS
• Reflexprodukter Norge AS
• Skagerak Energi AS
• Sør-Trøndelag Bilbransjeforening
• Toyota Norge AS
• Trafikksikkerhetshallen i Rogaland
• Volvo Personbiler Norge AS
• FTU Sogn og Fjordane
• FTU Sør-Trøndelag
• FTU Telemark
• FTU Troms
• FTU Nordland
• FTU Nord-Trøndelag
• FTU Oppland
• FTU Rogaland
• FTU Vest-Agder
• FTU Vestfold
• FTU Østfold
Kommuner
Agdenes
Drammen
Gildeskål
Innherred
Lunner
Nissedal
Ringsaker
Snåsa
Tinn
Vevelstad
Alta
Drangedal
Giske
Iveland
Lyngdal
Nittedal
Rissa
Sokndal
Tjelsund
Vikna
Alvdal
Eidfjord
Gjerdrum
Jevnaker
Lørenskog
Nome
Rollag
Sola
Tokke
Vinje
Styrings- og arbeidsgruppe for Nasjonal
Direktør Jan Johansen
Europa. Organisasjonen identifiserer og frem-
Andebu
Eidsberg
Gjesdal
Klepp
Løten
Nord-Aurdal
Rygge
Songdalen
Tolga
Vågan
tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg
Fagsjef Tori Gr ytli
mer effektive tiltak basert på internasjonal
Aremark
Eigersund
Gjøvik
Klæbu
Malvik
Norddal
Rælingen
Spydeberg
Torsken
Vågå
forskning og beste praksis innen områder
Arendal
Elverum
Gol
Kongberg
Mandal
Nord-Fron
Rømskog
Stange
Tromsø
Våler
som representerer størst potensiale for en
Asker
Enebakk
Gran
Kongsvinger
Marker
Nordkapp
Røyrvik
Stavanger
Trondheim
Østre Toten
NVF er et bransjesamarbeid med medlemmer
reduksjon i trafikkulykker. ETSC tilbyr doku-
Askim
Engerdal
Grimstad
Kragerø
Marnardal
Nord-Odal
Råde
Steigen
Trøgstad
Øvre Eiker
fra både offentlig og privat sektor, og har i
mentert informasjon i form av vitenskapelige
Audnedal
Etnedal
Grong
Kristiandsand
Masfjorden
Nordre Land
Sande
Steinkjer
Tvedestrand
Øyer
Nasjonal transportplan (NTP)
alt rundt 320 medlemsorganisasjoner i de
rapporter, faktaark og nyhetsbrev til støtte for
Aure
Evenes
Halden
Krødsherad
Meråker
Nore og Uvdal
Sandnes
Stjørdal
Tynset
Øygarden
referansegruppe:
nordiske landene. Arbeidet i NVF skjer i ulike
høye sikkerhetsstandarder i EU-harmoniserin-
Aurland
Farsund
Hamar
Kvinesdal
Midtre Gauldal
Notodden
Sarpsborg
Strand
Tysvær
Øystre Slidre
Seniorrådgiver Miriam Kvanvik
utvalg i fireårsperioder som avsluttes med en
gen. ETSC organiserer i tillegg flere nasjonale
Aurskog-
Fauske
Harstad
Larvik
Modum
Nærøy
Sauda
Suldal
Tønsberg
Ål
kongress. Tr ygg Trafikk er medlem av NVF-
og internasjonale konferanser hvert år.
Høland
Fjell
Haugesund
Lavangen
Molde
Nøtterøy
Sauherad
Sund
Ullensaker
Ålesund
Austevoll
Flatanger
Hemnes
Leikanger
Moss
Odda
Sel
Surnadal
Vadsø
Årdal
Austrheim
Flekkefjord
Hitra
Leka
Målselv
Oslo
Selbu
Sveio
Vaksdal
Ås
Direktør Jan Johansen
Bamble
Flora
Hjartdal
Leksvik
Namdalseid
Overhalla
Seljord
Svelvik
Valle
Åseral
Fagsjef Tori Gr ytli
Birkenes
Flå
Hjelmeland
Lenvik
Namsos
Porsgrunn
Sigdal
Søndre Land
Vang
Åsnes
Forsand
Holmestrand
Lesja
Namsskogan
Rakkestad
Siljan
Sør-Aurdal
Vefsn
2014–2017:
Direktør Jan Johansen
Fagsjef Tori Gr ytli
MC-rådet:
Nordisk Vegforum (NVF):
rådet i Norge.
Seniorrådgiver Bård Morten Johansen
Direktør Jan Johansen
Skadeforebyggende forum:
Fagsjef Tori Gr ytli
Bjerkreim
Fagsjef Tori Gr ytli
Seniorrådgiver Bård Morten Johansen
Bodø
Fosnes
Hurdal
Levanger
Nannestad
Rana
Sirdal
Sørfold
Vega
Bokn
Fredrikstad
Hvaler
Lier
Narvik
Randaberg
Ski
Sør-Fron
Vennesla
Bykle
Froland
Høyanger
Lierne
Nedre Eiker
Re
Skien
Sørum
Verdal
Bærum
Frøya
Høylandet
Lillehammer
Nes Akershus
Rennebu
Skiptvedt
Sør-Varanger
Verran
Bø
Gamvik
Hå
Lillesand
Nes Buskerud
Ringebu
Skjervøy
Time
Vestre Slidre
Dovre
Gausdal
Inderøy
Lom
Nesna
Ringerike
Skjåk
Tingvoll
Vestre Toten
Forsvarets styringsgruppe for
trafikksikkerhet:
Fagsjef Tori Gr ytli
Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV):
Direktør Jan Johansen
Støttemedlemmer
• Babyshop Norge A/S
• Barnas Hus
34
• Riis bilglass
• Trafikkforum
• Trønderbilene A/S
35
"Trafikksikkerhet må bli et tema
som engasjerer enda mer. Noe folk føler.
Tenker på. Snakker om. Diskuterer.
… slik at de tar kloke valg og
unngår å bli skadet og
drept i trafikken."
Jan Johansen, direktør Trygg Trafikk
TRYGG TRAFIKK TAKKER
Trygg Trafikks samarbeid med Finans Norge og
forsikringsselskapene utgjør en vesentlig del av
finansieringen av Trygg Trafikks forebyggende
arbeid.
Trygg Trafikk takker selskapene og Finans
Norge for stort engasjement til det beste for det
skadeforebyggende arbeidet.
Gjensidige
If Skadeforsikring
Tryg
SpareBank 1 Forsikring
Storebrand
Jernbanepersonalets Forsikring
Codan
Protector Forsikring
I tillegg har vi samarbeidet med og fått støtte fra
Reflexprodukter Norge AS, Europeiske og Swix.
Vi fikk også midler fra Extrastiftelsen.
TRYGG TRAFIKK
Tollbugata 32
Postboks 277 Oslo Sentrum
0103 Oslo
Tlf: +47 22 40 40 40
Faks: + 47 22 40 40 70
[email protected]
www.tryggtrafikk.no
Org.nr. : NO 970 133 410 MVA
Bank: 7044 05 05757
KLP Skadeforsikring
DNB Forsikring
Eika Forsikring
NEMI
Frende Skadeforsikring
Landbruksforsikring