I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner» er fra 1998. Denne presentasjonen tar utgangspunkt i veilederen, men er oppdatert med gjeldende lovverk og finansieringsordninger. Bruk presentasjonen i notatvisning for å få med teksten. 1 Kommunenes ansvar for trafikksikkerhet er mangesidig. Ansvaret er knyttet opp til rollen som vegeier, arbeidsgiver, transportkjøper, opp mot ansvar for opplæring i skole og barnehage og ansvar for helsetjenesten og miljørettet helsevern. Sist men ikke minst, har kommunenes areal‐ og transportplanlegging betydelige konsekvenser for trafikksikkerheten. Formålet med kommunale trafikksikkerhetsplaner er å legge grunnlaget for et målrettet og systematisk trafikksikkerhetsarbeid på lokalplanet som omfatter alle de ulike tiltaksområdene. For å sikre at en trafikksikkerhetsplan blir fulgt opp og tiltakene gjennomført, er det viktig at planen er godt forankret i kommunens politiske og administrative system. En trafikksikkerhetsplan må derfor inngå i det kommunale planverk (som en kommunedelplan, temaplan eller lignende), og gis en politisk behandling som er i samsvar med dette. Skal en trafikksikkerhetsplan være et godt hjelpemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet, må tiltakene være utarbeidet i tråd med oppdatert kunnskap på feltet og prioritert ut fra det som er kommunens problemområder. Dette forutsetter at ulykkesdata og annen aktuell informasjon om trafikkforhold, framtidig arealbruk og lignende er innhentet og analysert. For å få flere innfallsvinkler på trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen, er det viktig at alle interessegrupper og berørte parter bli involvert gjennom åpen dialog tidlig i prosessen. Om berørte parter får delta i prosessen, vil dette kunne gi dem et eieforhold til planen, og skape forståelse og engasjement for trafikksikkerhetsarbeidet. 2 Planprosessen Formelle krav til planprosessen avhenger av hvilken type plan kommunen ønsker at trafikksikkerhetsplanen skal være. Styringsgruppe ‐ Politisk Prosjektgruppe /arbeidsgruppe ‐ En eller flere medlemmer av politiske organ, skole/barnehage, helse, planetaten, tekniske tjenester og sekretærrolle. Representanter fra berørte parter, ungdomsorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner, Trygg Trafikk, Politi og Statens vegvesen er også aktuelle deltakere på oppstartsmøte/workshop. Invitere alle innbyggere og andre interesserte til å sende inn innspill. I følge PBL er ikke kommunene pålagt å ha trafikksikkerhetsplan. PBL § 10 Kommunal planstrategi Pålagt å utarbeide og vedta kommunal planstrategi en gang hever valgperiode, som viser samfunnsutvikling og langsiktig arealbruk samt kommunens planbehov i perioden. PBL § 11‐1 Kommuneplan 3. avsnitt Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, tema eller virksomhetsområder. 3 PBL § 11.2 Kommuneplanens samfunnsdel 3. avsnitt: Kommuneplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. 4 Skaffe oversikt over hvilke krav som ligger i lover, forskrifter og sentrale retningslinjer samt hvilke føringer som ligger i nasjonale og regionale planer. 5 6 Innhente opplysninger om registrerte ulykker fra • Statens vegvesens STRAKS register over personskadeulykker [email protected] • Finans Norge sitt register over materielle trafikkskader TRAST Analysere og kartlegge problemområder ut fra registrerte ulykker • Hva slags ulykker skjer • Hvor skjer ulykkene • Når skjer ulykkene • Hvem rammes av ulykkene Innhente opplysninger om «nesten» ulykker, tid og sted der innbyggerne føler seg utrygge, framtidige trafikkforhold og lignende som ikke er registrert i noe statistikk. For hver registrerte ulykke skjer det mange «nesten» ulykker. Det er mange voksne og barn som ikke går eller sykler fordi vegstrekninger eller miljø oppfattes som farlig. Spørreundersøkelser kan f.eks. brukes for å avdekke behov for opplæring eller steder langs vegnettet hvor innbyggere føler seg utrygge. Bruke «barnetråkk» Egne erfaringer, samt kunnskap om eksisterende eller framtidige forhold. F.eks. framtidig arealbruk vedtatt i andre planer, teknisk uteseksjon om drift, personell på barnehager/skoler, skolebussjåfører osv. I forbindelse med en planprosess kan det komme inn mange innspill til kommunen. Det er viktig at en tverrfaglig gruppe i kommunen vurderer og prioriterer innspill og tiltak før de tas med i planen. 7 Visjon – et ønskelig fremtidsbilde som det er enighet om. Kanskje kommunen har en visjon som også kan brukes i forbindelse med trafikksikkerhet. 0‐visjonen «Det skal ikke forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken» Nasjonal visjon for trafikksikkerhetsarbeidet i landet. Hovedmål – ett eller flere langsiktig mål som skal bringe oss nærmere visjonen. Eller satsingsområder for planperioden I kommuner vil det være vanskelig å sette mål som inneholder ulykkesreduksjon i tall eller prosent, fordi det vil være små ulykkestall og store statistiske variasjoner fra år til år. Brukes det andre mål med økning/reduksjon i tall eller prosent, må en skaffe seg tall på nåsituasjonen for å se måloppnåelse. 8 Tiltaksområdene kan f.eks. deles i organisatoriske tiltak (regelverk), trafikantrettede tiltak, kjøretøy tiltak og tiltak på vegnettet. (Bilde av trafikksystemet) Dette henger sammen – det er lite vits i å ta på barna sykkelhjelm når du sender de ut i trafikken, hvis de ikke har fått litt trafikkopplæring. Kjøpe/leie inn trafikksikre biler hvis ingen får opplæring i å bruke bilene. Eksempel på hovedmål til tiltaksområder og satsingsområder: Alle skal få opplæring slik at de kan ferdes trygt i trafikken i vår kommune. (Trafikant) Øke andelen som går eller sykler til skole og jobb. (Veg, trafikant) Planer skal vurderes i forhold til trafikksikkerhet. (Veg, arealbruk, organisatorisk) Anskaffelse og bruk av kjøretøy og transport skal vurderes i forhold til trafikksikkerhet. (Kjøretøy, organisatorisk, regelverk) Delmål – ett eller flere etterprøvbare delmål innenfor hvert område. Det er viktig at delmålene er så konkrete at en kan si noe om måloppnåelse etter planperioden. Delmål for tiltak på veg kan f.eks. være antall km gang‐ og sykkelveg, antall trygge krysningspunkt for fotgjengere, antall lyspunkt eller antall km veglys. For trafikantrettede tiltak kan delmålene være antall barnehager der opplæringstiltak skal være gjennomført, antall gjennomførte tiltak til en utvalgt trafikantgruppe, eller det kan være prosentvis økning i bruk av sykkelhjelm eller refleks. (Begge disse første delmålene vil være rettet mot hovedmålet «Øke andelen som går eller sykler til skole og jobb»). Ved arealbruk kan delmål f.eks. være: Konsekvenser for trafikksikkerheten skal vurderes 9 ved alle arealplaner. (Trafikksikkerheten skal vektlegges høyere enn framkommelighet.) For kjøretøy eller organisatoriske tiltak kan delmål f.eks Ved anskaffelse av biler til hjemmetjenesten skal trafikksikkerhet vektlegges høyere enn kostnad, det skal utarbeides rutiner i kommunens HMS/kvalitetssystem for opplæring og bruk av kjøretøy i tjeneste, og det kan være mål om at all innleie av buss til bruk i kommunal regi skal ha 3‐punkts sikkerhetsbelter. 9 Følgende kriterier bør være oppfylt: • Ansvaret for koordinering av trafikksikkerhetsarbeidet må være tillagt et utvalg innenfor den kommunale nemndstrukturen med stor politisk tyngde. • Utvalget må være i stand til effektivt å koordinere trafikksikkerhetsarbeidet innen alle sektorer. • Utvalget må ha et sekretariat innenfor kommuneadministrasjonen med tilstrekkelig kapasitet og ressurser. • Ansvar for oppfølging bør ligge hos ordfører og rådmann. • Tiltak i planen må være forankret i funksjoner i kommunen. • Trafikksikkerhet må innarbeides i kommunenes internkontrollsystem. Trygg Trafikks Trafikksikker kommune kan brukes som hjelpemiddel for å kvalitetssikre trafikksikkerhetsarbeidet. Det er et omfattende arbeid å bli godkjent hos Trygg Trafikk som Trafikksikker kommune. Ønsker de hjelp til dette, så ta kontakt med Erik Hartmann i Trygg Trafikk Møre og Romsdal 10 Arealplanlegging danner grunnlaget for trafikksikkerhet! Dette vil i hovedsak være styrt gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Statlige retningslinjer for samordna bolig, areal og transportplanlegging skal ligge til grunn for planene. Det er på området bolig‐, areal‐ og transportplanlegging at kommunene virkelig har muligheten til å legge grunnlaget for trafikksikkerhet. De kan sørge for gode oppvekstforhold for barn og unge med trygge og gode naboforhold, gjennom å planlegge for kort og trygg veg til skole, fritidsaktiviteter og butikker. Etablering av nye boliger bør skje i etablerte felt og knyttes på eksisterende avkjørsler der forholdene er lagt til rette for dette. Det må være et klart mål å unngå etablering av enkeltboliger og boligområder langs hovedveger og på trafikkfarlige strekninger. Industri og boliger hører heller ikke sammen, både av hensyn til miljø og trafikken. Arealbruk og lokalisering påvirker: • Trafikkarbeidet (antall kjørte kilometer) • Behov for kryssing av hoved trafikkårer for motorisert trafikk • Behov for kryssing av og ferdsel langs hoved trafikkårer for myke trafikanter • Antall avkjørsler fra hoved trafikkårer. Redusere antall avkjørsler og øke antall samleveger fra boliger o.l. Lage rammeplan for avkjørsler. • Fordeling av trafikkarbeidet mellom trafikksikre/mindre trafikksikre veger 11 Europaveger og øvrige stamveger Kommunene har ikke myndighet til å vedta eller utføre tiltak. Planen bør inneholde prioritert liste over tiltak som kommunen mener bør gjennomføres. Fylkesveger Kommunene har ikke myndighet til å vedta eller utføre tiltak. Planen bør inneholde prioritert liste over tiltak som kommunen mener bør gjennomføres. På «gamle» fylkesveger kan det søkes om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. De årene fylkeskommunen har satt av midler til støtteordningen, blir kommunene invitert til å søke om 50 % tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tiltakene må oppfylle visse vilkår. Se punkter under kommunale veger. Med tiltak menes større investeringstiltak på og langs vegen, mindre utbedringstiltak, ts‐ tiltak som fartsdempere, kryssingspunkt, vegbelysning o.l., samt skilting og fartsregulering. 12 Kommunale veger Kommunene har ansvar og myndighet for kommunevegene. Unntaket er vedtaksmyndighet på en del forbuds‐, påbuds‐ og opplysningsskilt, som er lagt til Statens vegvesen. Se Håndbok N300 på http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker På kommunale veger kan det søkes om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. De årene fylkeskommunen har satt av midler til støtteordningen, blir kommunene invitert til å søke om 50 % tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Det er satt av 6 millioner for 2016 og 2017. Ingen midler i 2018. Tiltakene må være beskrevet og prioritert i kommunens trafikksikkerhetsplan, og i søknaden må disse vilkårene være oppfylt: • Tiltakene må være beskrevet og stedfestet • Tiltakene må begrunnes • Det må foreligge kostnadsberegning av hvert tiltak • Det må angis hvordan tiltakene finansieres (med kommunal del og fylkeskommunal del) • Det må angis når tiltaket kan gjennomføres Hva kan for eksempel gjøres for å få flere til å gå og sykle til skolen. Tips finnes på vegvesen.no Under temaet Trafikk, sikring av barn og unge, finnes rapporten «Trafikkløsninger i 13 skolens nærområde». Håndbøker og veiledere finnes under temaet Fag, håndbøker. Se spesielt nr. 280 og 243. 13 14 Trafikantrettede tiltak Trafikkopplæring i barnehage og skole er et kommunalt ansvar! Opplæring i barnehage og skole er kanskje det mest sentrale virkemiddel kommunen har til rådighet i trafikksikkerhetsarbeidet. Læreplanene gir mulighet for å integrere trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid i undervisningen. (Barnehageplan og Kunnskapsløftet 4., 7. og 10. klasse). Trafikalt grunnkurs på ungdomsskole. HMS og internkontroll for barnehager og skoler. Kan sees i sammenheng med både opplæring og andre trafikksikkerhetstiltak både til/fra og ved barnehage/skole. Henting/bringing av foreldre eller buss, parkering osv. Bruke ressurser som er tilgjengelige i Trygg Trafikk. Opplæringsmateriell, trafikksikker barnehage og skole finnes på www.tryggtrafikk.no Lage informasjon for å dele ut på helsestasjoner, der eldre treffes osv. Mye materiell er også tilgjengelig hos Statens vegvesen. F.eks. Sikring av barn i bil, 65+ og lignende. Ta kontakt med nærmeste Trafikkstasjon eller finn informasjon på www.vegvesen.no. Lokale‐ og sentrale kampanjer. Samarbeide med andre trafikksikkerhetsaktører for å forsterke eksisterende kampanjer og informasjon. F.eks. NAF har sykkelopplæring til barn, fylkeskommunen har beltekampanje for skolebuss. Politiet deler ut refleksvester til alle 1. klassinger hver høst. Disse er det FTU og lokalt næringsliv som betaler. Forbindelse til andre planer. Plan for folkehelsearbeid er spesielt viktig å se i sammenheng med trafikksikkerhetsplan. Sykkelopplæring, informasjon om refleks og 15 sykkelhjelm. Tiltak utenfor det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet som f.eks. kriminalomsorg, misbruk av rusmidler, MOT og lignende 15 Det bør gis en samlet oversikt over hvilke bevilgninger og administrative konsekvenser gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene medfører for kommunen. De behov som er forutsetningen for gjennomføring av trafikksikkerhetsplanen må gjenspeiles i kommunens økonomiplan. Vennligst ikke bruk bildene videre i andre presentasjoner eller dokumenter. De er godkjent til intern bruk i Statens vegvesen. 16 Det er viktig for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen at ansvaret for tiltakene er lagt til en etat eller funksjon innen kommunen. Ingen eksterne aktører, som politi eller Trygg Trafikk, skal ha ansvar for at tiltak blir gjennomført. Eksterne kan settes opp som deltakere og samarbeidsparter av tiltak. Rapportering Årlig evaluering om delmål er nådd for året eller vil bli nådd i planperioden. Årlig revidering av handlingsdelen. 17