Reformer utviklingstendenser Utvikling av velferdsstaten: Mer sentralisering og markedsretting? Helene Bank Spesialrådgiver NTL Høgskoler og universiteter, 15.9.2015 Fagbevegelsens strategier 1. Fordele produktivitetsvekst ( arbeid kapital, frontfag) 2. Ta produktivitetsvekst ut i fritid – dele arbeid (600 mill u. jobb – bedre liv, mer makt) 3. Velferdsstat og velferdskommune – universelle velferdsordninger 1. Velferdsreformer : Bygge opp velferdsstaten – utjevningsmekanismer maktspredning 2. Strukturreformer : Innsparingsmål – markedsretting, tariffspredning – maktsentralisering 3. Nedrivingsreformer: Markedssentralisering, styringsretten absolutt - individualisering 4. Markedsmyter og magiske innsparingstall 5. Det fins alternativ 1. Velferdsreformer Velferdsstaten 1) Det ordnete arbeidslivet Gjensidig aksept: Organisasjonsfrihet og tillitsmannens rolle versus styringsretten Trepartssamarbeid – arbeidslivsavtalene med fredsplikt – arbeidsmiljølov - medbestemmelse 2) Velferdsordningene: Universelle tjenester/sosial trygghet Yte etter evne – motta etter behov Utjevning/omfordeling Klassekompromisset:Ikke fagorganisasjonenes førstevalg, men kapitalens svar på alternativ Forvaltning og forretning – hva er forskjellen? Fordeling virker: Inntektsnivå betyr mindre for god velferd.. Forvaltning/det offentlige: Der markedet ikke fungerer – der behov, ikke kjøpekraft skal fordele 1 ….enn små inntektsforskjeller De mektige motkreftene Finanskrise og økonomisk frislepp Tillit er størst i samfunn med stor likhet NHOs løsning på finanskrisa Finans og profittkrise 250 200 150 BNP globalt Finansformue 100 "Vi ønsker økt bruk av konkurranse både i privat og offentlig sektor. Det kan gjøre at Norge kommer styrket ut av krisen og de ulike virksomhetene blir levedyktige på lang sikt." President i NHO, Paul-Chr. Rieber 2009 50 0 1980 1995 2001 2003 2005 2007 2009 Finans- versus realkapital (billioner US$) NHO: Sterkt ønske om å slippe til Offentlig sektor brukte 555 mrd kr Innkjøp av varer og tjenester for 350 mrd kr Sykehustjenester, ca. 100 mrd kr Pleie og omsorgstjenester 70 mrd kr ( 2010 tall, nasjonalregnskapet og Kostra) NHO: ” Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å få slippe til” Petter Brubakk ( Dagsavisen 5.5.11) NHO - trenger større markeder ”Større kommuner vil gi et bedre marked for bedrifter som skal selge varer og tjenester til kommunene. Derfor er en sammenslåingsreform viktig for næringslivet” «400 milliarder kroner, er det et marked dere, som representerer våre medlemmer, har lyst på? You bet.» John G. Bernander på NHOs årskonferanse 2012 (Kommunal Rapport 5.1.2012). Blåblå regjeringsplatform…”øker markeder for våre bedrifter med 10 mrd” NHO- Petter Furulund 2 ..og mer sentralisering NHO bruker alle anledninger ” Hva kommer etter 22.7? Er det hele tatt mulig å tenke seg noe etter 22.7? Ja; for eksempel forvaltningsstruktur og konkurranseutsetting.” NHOs Blogg 1.8.2011 ”Problemet” er …. • at offentlig velferd er offentlig drevet • at folk har tillit til det offentlige • norske kommuner er allt for små markeder ….ansatte har aaalt for sterke rettigheter og organisasjoner Omdanning fra forvaltning til forretning Fra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige 2. Strukturreformer Trinnvis markedsretting La markedet styre – konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->) New Public Management NPM - trinnvise reformer ( 1991 ->) Mistillitsstyring For gradvis privatisering For å svekke fagorganisasjonene Markedsreformer (IMF og OECD fra 1998->) Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranse Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering, reform av AML, toppstyrt ledelse Finanssektor reform = finansliberalisering Fra forvaltning til forretning i staten Forretningsdrift 1. Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller, resultatenheter mm. "Statsforretning" Avinor Banetele Baneservice 2. Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne, evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. Flytoget Telenor 3. Virksomhet bort fra forvaltningen f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. evt ved hjelp av stegene over. NSB Statoil Jernbaneverket Nav Offentlige tjenester og forvaltning Dep/etater Universitet Forsvarsbygg Dnb Nor Helseforetak 4. Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres. Cermaq Norsk hydro 3 Styring av universiteter/høgskoler pr idag Forvaltningsmeldingen 2008 • Skiller på virksomheter som er en ”del av staten som rettssubjekt” og de som ikke er det, ” Særlovsselskap, statsforetak, helseforetak, statlige aksjeselskap, stiftelser og andre enheter som ikke er regnet som en del av statsforvaltningen”. • Skilt ut fra forvaltningen i egne institusjoner gjennom Lov om Universiteter og høyskoler i 2004 ("fristilt forvaltningsorgan?") • Beslutningsmyndighet delegert fra politisk nivå til styret som er ”øverste organ”– og styret kan organisere og delegere videre nedover(§ 9-1 (2)) • Prinsipp for organisering: Statlege verksemder som opererer i ein marknad i konkurranse med andre, bør organiserast som selskap. Statlege verksemder som opererer i ein marknad, og som òg skal fremme viktige sektorpolitiske omsyn, bør organiserast som statsføretak.” • Økonomisk resultatansvar (også negativt!, tild.b.2010 s.16) • Kan bruke gevinst fra salg av bygning mv. (tild.b. s.16) • Oppretting av selskap eller aksjer krever fullmakt, men eierskap i selskaper besluttes av styret (tild.b. s.16) • Utskille funksjoner? • EUs konkurransepolitikk gjelder for enheter som ikke er del av staten som rettssubjekt ( regjeringens tolkning) • Fra 1.1.2010; nye regnskapsregler (SRS) • Rammefinansieres, men også eksterne inntekter. Inntekter skal fra nå av dekke både investering & drift 20. okt. 2014 Finansieringsmodell: Tellekanter – måle det som kan måles • Antall publikasjoner – spesielt i utenlandske tidsskrift • Ekstern finansiering Kommersielle og sentraliserende krefter trekker samme vei Sentralstyrt Helseforetak Jernbane Jernbane Vegdirektorat Mesta • Studiepoeng og studentgjennomstrømning • Det er lovet, men fortsatt ikke gjennomført, at finansiering også skal basere seg på popularisering av forskningen og av samfunnsdebatt. • Patentering av forskningsresultat • Mangel på kvalitative mål, kombinert med tellekant-finansiering, fører til en enda sterkere dreining av universitetet som ”serviceinstitusjon i et konkurranseutsatt marked” Forvalting Forretning Vei Barnehage Barnehage Samhandling s-reform Samhandling s-reform Sjukehus Lokalstyrt Hvordan blir det offentlige? ”Aaalt for sterke fagorganisasjoner NHOog rettigheter” Abelia Individ Spekter (tidl NAVO) «De siste tiårene har modernisering og fornying av offentlig sektor dreid seg om å ta i bruk ulike markedsstyringsteknikker. Markedsstyring har svekket den folkevalgte styringen og medbestemmelsen i arbeidslivet, som er bærebjelkene i den norske samfunnsmodellen. Dermed undergraves også tilliten til offentlig sektor.» (Fra uttalelse på LO-kongressen 2009) KS bedrift Forvaltning NHO Virke PBL/ FUS Ikke tariffavtale Sosial dumping Selvstendig /ikke fast tilsetting Ikke organisert Forretning Investor/ konsern Stat Kommune Tariffavtaler: Kommersialliserende og individualiserende krefter trekker samme vei Kollektiv 4 Medbestemmelse på 1970-tallet “Økt innflytelse for den enkeltes arbeidstaker over avgjørelser som er av betydning for hans/hennes arbeidssituasjon, vil styrke vårt samfunns demokratiske fundament “. Stortingsmelding 28 (1976-77) Medbestemmelse på 1980-tallet «Vidt definert kan en si at bedriftsdemokrati eller medbestemmelse omfatter alle tiltak som gir de ansatte innflytelse på avgjørelsesprosesser på alle plan i virksomheten, fra fastsetting av virksomhetens overordnede mål til de løpende avgjørelser i tilknytning til den enkeltes daglige arbeid og innsatsvilje.» Brubakken-utvalget 1985 Tom Colbjørnsen, rektor BI Ansatte er naturlig nok mest opptatt av sine egne revirer og agendaer, og deres kompetanse er avgrenset til operative og lokale forhold. Siden de ikke er ansvarlige for overordnede resultater har de heller ikke samme forpliktelse til å ta hensyn til disse. Ansattes deltagelse bør derfor begrense seg til å medvirke, ikke til å bestemme. Det bør ledere gjøre. Lean – Menneskesyn …arbeidsfolk bruker mest tid på å unngå å jobbe Hardly a competent workman can be found who does not devote a considerable amount of time to studying just how slowly he can work and still convince his employer that he is going at a good pace. Frederick W. Taylor , The principles of scientific management (1911 Dagens Næringsliv 7.2.11 Medbestemmelse – første offer " Ledelsen mener de involverer de ansatte hvis de har et allmøte i kantina, og legger ut hva som skal skje på den interne weben. Da har liksom ledelsen kommunisert. Men det de ansatte ofte sitter igjen med, er power - point - folier som ser ut som koblingsskjema for sterkstrøm” Toppstyrt ledelse, kvasimarkeder og mistillit • Måling og telling - mistillit • Skille bestiller- og utførerfunksjoner • Salg, selskapsdannelser, utskillinger • Konsulentstyrte prosesser – salgsfolk, ikke ansvarlig for ansatte!!! • Kvasimedbestemmelse – konferanser og møter med rundstykker • Fagforeningene på sidelinja Wenche Halsen, avd.leder i B – M, Mandag morgen 15.11.10 • Individualisering 5 Taylorisme og HR-ledelse: Fra bilfabrikk til offentlige sektor It is only through enforced standardization of methods, enforced adoption of the best implements and working conditions, and enforced cooperation that this faster work can be assured. And the duty of enforcing the adoption of standards and enforcing the cooperation rests with management alone». Frederick W. Taylor , The principles of scientific management (1911) Kontrollmekanismer Egenkontroll: Deler av bedriftskulturen. Internalisering av verdier. Verdier – ikke regler Resultatkontroll: Fra stemplingsur til kontroll av resultater Kollegakontroll: Særlig når vi jobber i team Digital kontroll: Mobiltelefon, e-post, meldetjenester. (Pass på sosiale medier!) Kundekontroll: Ansatte som jobber mot kunder, er avhengige av at kundene er tilfredse. Robert Salomon 2011 3. Nedrivingsreformer …eller spissformulert • Ekspertutvalg ( ikke partssammensatt, ikke NOU) – ikke medbestemmelse • Reformkjerne gjennomføres umiddelbart ( budsjettmessig, midlertidig, basert på påstander – ikke grunn til å vente…..) • Invitasjon (samarbeidsforslag, skriftlige innspill, møte med aktørene) • Stortinget bestemmer ( ikke offentlige høringer mer enn det loven tilsier) Perverse reformer - et utvalg ”Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at AP ikke får puttet det tilbake” Linda Hofstad Helleland (H), Leder i Samferdelskommiteen Om privatisering av togstrekninger. I Klassekampen 5.9.14. Sentraliseringsreformer videre - de ubegrunnete mytene • Produktivitetsvekst – mer output pr kr eller time ( kan brukes til å øke kvalitet, eller til å redusere skatt) • Skatt – ”mer effektiv bruk av skattebetalernes penger” • Stordriftsfordeler – mindre kostnad per enhet - ( alle økonomiske aktiviteter er like) • Politiet – Nærhet – færre politikontorer • Full sysselsetting • Dynamisk skattepolitikk - (20% ekstra kostnad ved offentlig ressursbruk) • NAV-kontorer – de små må bort, mer rettferdig • Kommune – Robust – færre kommuner - demokrati • Brann – Nærhet og trygghet – færre stasjoner • Høgskole/universiteter – kvalitet og standard – færre institusjoner • Sykehus – det gis ikke lenger begrunnelse – politikerne har abdisert 6 Forskningsministerens 7.pkts-liste NOKUT – 7 personer med direkte lovoppgaver – og med nye oppgaver fra september 2014 1. oppnevne en ekspertgruppe : Hvordan finansiering kan styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning. 2. Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning: Sikre høy kvalitet - Tydelige kvalitetskrav, strukturen følgre av standardene. … redusere antallet institusjoner. 3. Langtidsplan. Denne vil styrke forutsetningene for å gjøre de langsiktige og strategiske prioriteringene som er viktige for å oppnå høy kvalitet. 4. Flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog … finne og satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse. 5. Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont 2020. …motiverer hver enkelt forsker til å søke. 6. Regjeringen skal se på hvordan vitenskapelig ansatte i varetas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling. 7. Trykk på lærerutdanning. Det som ikke telles - det som antas ivaretatt 4. Markedsmyter og magiske innsparingstall • Samfunnsoppdraget til institusjonen • Innsparingsmyten • Mål om desentralisert bosetting utdanningsstruktur • Innovasjonsmyten og kvalitetsmyten • Myten om at det er det samme hvem som ”leverer” offentlige velferd • Mangfold • Det er ikke de største forskningsinstitusjoner som er de mest ”excellente” • Stordriftsmyten om at alt stort er effektivt • Mellomromskompetanse • Maktdeling • Avstand fra de herskende(s) tanker – forutså ikke finanskrisa Innsparingsmyten Ufaglige metoder Magiske innsparingstall i norsk reformhistorie • Oppsplitting av NSB: 100 millioner (Hartmark-Iras) • Beste praksis (best practice) ”først finner en fram til ”beste praksis”, dvs. til den produsenten av en bestemt gruppe produsenter som har lavest kostnad i forhold til størrelsen på produksjonen. Enhetene vurderes opp mot hverandre ved at de mest effektive enhetene utgjør en referansefront som de andre enhetene måles mot.” (Definisjon fra Sanners effektiviseringsrapport – NHO-Service • Sykehusfusjonen i Oslo: 600-900 millioner (McKinsey) • Konkurranseutsetting i kommunene: 19 milliarder (NHO Service) • Besparelser og kostnader ved konkurranse i kommunene: 1.7 mrd (Rambøll og Inventura pva KS) • Sentralisere administrative støttefunksjoner i staten: 20-40% (DiFi) • Forbedringspotensial i barnehagesektoren: 60% (Senter for økonomistyring, SFØ) • ”Egne erfaringer fra andre prosjekter” McKinsey om sykehusfusjonen i Oslo, Deloitte om BUM i storbyer, Rambøll og inventura (KS) • ”Erfaringer fra privat sektor” DiFis innsparingstall for sentralisering av administrative støttefunksjoner i staten er basert på outsourcing til lavkostland i privat sektor, callsenters i India. Antatte stordriftsfordeler samlebånd. • ”Teoretiske estimater” og tenkte tall - kombinert med anbefaling om mer arbeid, og referanse til arbeid med metoder over. Rambøll og inventura (KS), PWC – for EU-kommisjonen, 7 KS: 1.7 mrd netto sparing ved anbud – men alvorlige metodefeil Anbud - sparing? Fagkompetanse Kontroll Omstilling Anbud Profitt Etter-kostnader http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/Forskning-og-utredning/Ferske-FoU-rapporter/FoUKostnader-besparelser-og-effektivisering-ved-anskaffelser-innen-velferd/ Fagforbundet har laget tilsvar Hvordan tjene penger på velferdstjenester? Lønn og Pensjon: (gjerne ca 80% av driftskostnader – andelen går ofte ned hos kommersielle) Lavere grunnlønn (ca.30.000 sykehjem– 28.000 barnehager), timelønn heller enn månedslønn, Uten tillegg. Dårligere pensjon Bemanning: innleid/midlertidig og mindre fagpersonell ikke full stilling ”Å utnytte markedet”: Konsentrert i store markeder (sentrale strøk), markedet for det enkle, men godt betalte, ekstratjenester Selskapsstrukturering: Skille drift, eiendom og bemanning. Kjøpe tjenester fra egne se.lskap. Uoversiktlige konsernstrukturer og skatteparadis, vanskeliggjør tilsyn «Renholdsbransjen opplever stort press på pris i anbudsrunder. Det går utover de ansatte, Fafo-rapport.» Aftenposten, 19.8.2011 Samfunnskostnad Innovasjonsmyten ”Os kommune går klart i pluss. Det blir kanskje litt nærsynt, men hvis noen havner på NAV og trygd, så er det en statlig ytelse.” Terje Søviknes, ordfører i Os og nestleder i Frp, sin kommentar på at tidligere kommunale renholdere mistet jobbet etter andre anbudsrunde. (BT 07.08.2013) 8 Det samme hvem som leverer? Slik brukes innovasjonskraften Hva sier forskningen? Etter grundig forskning om 20 års erfaringer 2008: Offentlige driftstilskudd:15 millioner kr Utbytte: 0 kr Fortjeneste: 3,5 millioner kr Andre selskaper Holding AS Morselskap Barnehage 2 Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) Barnehage 3 AS Barnehageselskap ”Vi tar ikke utbytte.” ”Barnehagene går med underskudd.” Forvalter investeringstilskudd.. Eiendom AS Eiendomsselskap Kjøper arbeidskraft fra Barnehage 1 AS Barnehageselskap «Privata alternativ och konkurrensutsättning inom välfärdssektorn har inte blivit den mirakelmedicin som många hoppades på. (...) Vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för att de högt ställda förhoppningarna har infriats, skriver SNS forskningschef Laura Hartman.» Dagens Nyheter, 7.9.2011 Leier eiendom av.... Offentlige kapitaltilskudd til bygging av barnehage Offentlige tilskudd til drift av barnehage Foreldrebetaling Kilde: Brønnøysundregistrene.www.proff.no Ny høgskole og universitetsreform Demokrati i store og små kommunar Valinnretta deltaking: Blir akademiske einingar betre når dei blir større…. tankegangen har blitt prøvd ut i helsesektoren, med fusjonen i Oslo som eit lysande føredøme. Det er den største av alle fusjonar, den har nær kosta livet til dei som arbeider der, og i nokre tilfelle faktisk kosta livet til pasientane. Men ei gruppe har blitt vinnarar: konsulentfirma som har teke ut fleire milliardar - eg skriv ikkje feil - milliardar av helsebudsjettet. Brukt på akademia kan ein seia det slik: Det finst truleg ei grense for kor liten ein institusjon bør vera, kor lite eit studium kan vera. Det kan ein setja ein standard for, og det blir nok gjort. Men bør ein ikkje også spørja kor stor ein institusjon kan vera? Det spørsmålet blir feia under teppet, saman med dei bagatellmessige mislydane frå sjukehusfusjonen i Oslo. Små kommunar mest Valdeltaking Listeretting Hatt kommunale verv Partimedlemskap Valkampen meir lokal Politikken speglar meir det folk meinar Representantar i store kommunar mister kontakten med innbyggjarane 24.2.2014 Deltaking i store og små kommunar Audun Offerdal Tilfredshet med kommunal velferd Deltaking mellom vala Meir i små enn i store kommunar: Påvirkning av saker Kontakt med politikarar og administrasjon Kjenner lokalpolitikarar Interesse for lokalpolitikk Likt eller meir i store enn i små: Protestmøter, demonstrasjonar, aksjonar 24.2.2014 Audun Offerdal 9 Den danske reform strukturreform Resultat: • Økt sentralisering – noen oppgaver – standardiserte – overført til kommunen • Økt markedsretting (ABF og mindre skatteutligning, Bestiller-utfører fakturareform) • Mindre deltakelse (indikator for politisk deltakelse (IPE - stemme i valg, tro på at de kan påvirke, tro på at de kan forstå og delta) : Jo større kommuneendring (antall innbyggere) jo større reduksjon i IPE • Ikke penger spart NTLs krav - i mot markedsstyring i staten 6. Det fins alternativ En politikk for en fremtidsretta offentlig sektor bør inneholde: • Et offentlig eierskap med politiske ambisjoner. • Et non-profittprinsipp for alle skattefinansierte velferdstjenester. Basert på tilskuddskontroll • Et styringssystem basert på institusjonenes ulike samfunnsoppdrag og de ansattes faglighet. • Ledelses basert på tilstedeværelse, medbestemmelse og tillitt • System for hjemfall, så konkurser ikke kan brukes strategisk • Vilje til strengt regime og til å finansiere rekommunalisering og renasjonalisering Dere har en viktig jobb! 1. Gjennomgå målstyringen i forvaltningen • Bekjemp New Public Management og de amerikanskdominerte ledelsesmodellene 2. Ha offentlige tjenester i egen regi • Erstatte kontroll og målemani med tillit og utviklingssamarbeid 3. Gjennomgå bestiller-utførerløsninger 4. Reduser konsulentbruken 5. Redusere bruk av midlertidig ansatte 6. Bruk ansatte mer i utviklings og fornyingsarbeidet • Lær av Sandefjord-lærerne – stans målemanien • Press den politiske opposisjonen til å love at eventuell kommersialisering og svekking av kollektive ordninger vil bli omgjort • Få politikere på banen • Kun sterke fagorganisasjoner med sterkt indre samhold samt brede folkelige allianser vil duge John Leirvaag Klassekampen 6.2.2013 For velferdsstaten Hjemmeside: www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev: [email protected] Velferdskonferansen 7. oktober 2014 10