1. No category

Med lik rett
Temahefte
Med lik rett
Av Hanna Hågensen Aasen,
leder for Operasjon Dagsverk
Ansvarlig utgiver
Operasjon Dagsverk
Kolstadgata 1
0652
Telefon: 22 99 37 10
E-post: [email protected]
www.od.no
Ansvarlig redaktør
Hanna Hågensen Aasen
Redaktør
Kevin William Reielsen Nordvoll
Pengene kanaliseres gjennom
Amnesty International Norge
Undervisningsheftet er utgitt
med støtte fra Norad og
Utdanningsdirektoratet
Grafisk Design
Heydays
Illustrasjon
Magnus Voll Mathiassen/
ByHands
Trykk
Fladby
2
På film er kjærlighet komplisert.
I virkeligheten enda verre.
Kjærlighet er en rar følelse i magen.
Søvnløse netter. Hodet i skyene.
Kjærligheten kan være lett som en
fjær eller tung som bly.
Romantiske følelser og seksuelle
erfaringer handler også om menneskerettigheter.
Alle mennesker har behov for å uttrykke og motta kjærlighet, og det
skal vi ha lik rett til.
Retten til å ta egne valg i forbindelse med seksualitet og kjærlighet
brytes hver eneste dag i mange deler
av verden. Noen av disse landene
er Argentina, Chile og Peru – årets
prosjektland.
Ungdom der betaler en høyere pris
for å uttrykke kjærlighet fritt. Det er
urettferdig.
Kjærlighet skal ikke koste. Verken
helse, relasjoner, frihet, penger eller
noe annet.
All ungdom – du, jeg og alle andre
– skal ikke hindres av noe eller noen,
men kunne snakke høyt om seksualitet, sex og følelser.
Hvorfor skal du bry det om dette?
Fordi at hvis du vil ha sex med
kjæresten din eller noen andre er det
ikke vanskelig å få tak i kondom. Når
du trenger noen å snakke med om
kropp og seksualitet finnes det vanligvis en helsesøster. Om du skulle
være uheldig å bli uønsket gravid,
har vi lover som gir deg tilgang på
selvbestemt og trygg abort. Og hvis
du bestemmer deg for å komme ut
av skapet, vil de fleste synes at det
er helt ok. Og det er muligheter ikke
bare vi fortjener.
Jeg synes at du skal ha rett til å uttrykke kjærlighet som du vil.
Og det synes jeg alle i hele verden
burde ha lik rett til.
Ikke fordi vi er like.
Men fordi vi er like mye verdt.
Og fordi kjærlighet angår oss alle.
«Kjærligheten kan være lett
som en fjær eller tung som bly.
Romantiske følelser og
seksuelle erfaringer handler
også om menneskerettigheter.
Alle mennesker har behov for
å uttrykke og motta kjærlighet,
og det skal vi ha lik rett til.»
3
Menneske
rettigheter
Av Lene Christensen,
Amnesty International Norge
DERFOR MÅ VI SNAKKE OM SEX!
Ungdom som har fått seksualundervisning er flinkere til å sette
grenser, flinkere til å bruke prevensjon, og har en senere seksuell
debut. Det er viktige forutsetninger for at seksualitet kan bli en kilde
til nytelse og glede, og ikke til sykdom og bekymring.
4
MENNESKERETTIGHETER –
HVA ER DET, EGENTLIG?
Menneskerettighetene definerer
alle menneskers rett til det som
er helt grunnleggende for å kunne
leve et liv i trygghet og verdighet.
Grunnlaget for menneskerettighetene er FNs verdenserklæring om
menneskerettighetene fra 1948,
som alle verdens land har erklært
seg enig i.
Hva har sex med menneskerettigheter
å gjøre? Ganske mye, faktisk!
DINE romantiske følelser og seksuelle
erfaringer handler også om menneskerettigheter. Retten til liv og helse er
grunnleggende menneskerettigheter.
Retten til å stifte familie, til å velge sin
egen partner, rett til informasjon og til
å nyte godt av vitenskapelige framskritt
er andre rettigheter som er viktige for
å sikre din seksuelle og reproduktive
helse.
Unge mennesker opplever dessverre
ofte hindringer og brudd på sine seksuelle og reproduktive rettigheter. Konsekvensene kan være alvorlige. Det er
særlig tydelig i Argentina, Chile og Peru.
I alle disse tre landene opplever ungdom
opplever store barrierer som hindrer
dem i å virkeliggjøre sine rettigheter.
Mange unge i disse landene får ikke
den seksualundervisningen de har krav
på, og de mangler tilgang på prevensjonsveiledning og prevensjon. En av
konsekvensene er at mange blir mødre
i ung alder.
- Hver sjette tenåringsjente i Argentina har fått barn eller er gravid. I
Amazonas-regnskogen i Peru er hver
fjerde tenåringsjente mor. Ungdomsgraviditet er som regel verken planlagt
eller ønsket. Jenter mangler ofte makt
og mulighet til å forhandle om betingelsene for trygg seksualitet, slik at de
ender opp med å ha sex uten beskyttelse, og kanskje uten en gang å ønske
det, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver hos Amnesty i Norge.
I Latin-Amerika er risikoen for at moren
dør under graviditet eller fødsel fire
ganger høyere for ungdom under 16
år enn for voksne kvinner. Men jentene kan ikke velge fritt om de vil fullføre svangerskapet eller ei. I Chile er
det totalforbud mot abort, og i Peru er
det ikke mulig å avbryte en graviditet,
selv hvis den er et resultat av incest eller voldtekt. I Argentina legges det så
mange hindringer i veien for å kunne ta
lovlig abort at kvinner som ønsker å ta
abort i realiteten ofte blir nektet denne
muligheten.
- I Argentina er mange viktige lover på
plass, som retten til lovlig abort i visse
tilfeller, og seksualundervisning i skolen. Problemet er at lovene ikke gjennomføres i praksis, forteller Patricia.
Det er det flere grunner til. Noen
foreldre og lærere mener seksualundervisning er en oppfordring til å ha sex.
Derfor forsøker de å hindre skolen i å
gjennomføre denne undervisningen.
- Åtte av ti tenåringsmødre i Argentina, Chile og Peru slutter på skolen.
Noen jenter blir nektet å fortsette utdanningen fordi skolen anser dem for å
være dårlige eksempler. Andre ganger
er det praktiske årsaker som mangel på
barnepass som gjør at jentene slutter
på skolen, sier Patricia.
«Å elske er en menneskerett» er en
kjent setning fra Amnesty. Men selv
om homofili er tillatt i Argentina, Chile
og Peru, er det langt igjen før man trygt
kan være seg selv. Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever
å bli møtt med hån. Flere blir mobbet på
skolen, og slutter tidlig for å komme seg
vekk. Noen blir kastet ut hjemmefra når
de kommer i tenårene. Særlig transpersoner blir diskriminert i arbeidslivet, og
har vanskeligheter med å få seg en vanlig jobb.
- I Argentina er det slik at lovene ofte
er mer liberale enn holdningene ellers
i samfunnet. Derfor er det utrolig viktig
med kunnskap for å endre holdninger,
slik at alle kan være seg selv uten frykt,
sier Patricia.
Menneskerettighetene er universelle. Det vil si at de gjelder for
alle mennesker - uten unntak. De
er udelelige, noe som innebærer
at de skal realiseres samtidig og
ingen styresmakter kan prioritere
noen rettigheter framfor andre.
Les mer om menneskerettigheter
på www.amnesty.no/menneskerettigheter.
DERFOR MÅ VI SNAKKE OM
MENNESKERETTIGHETER!
Menneskerettigheter kan hjelpe
oss når vi skal snakke om og diskutere konfliktfylte temaer. Abortspørsmålet er for eksempel svært
følelsesladet i mange land. Ved å
vise hvordan tilgang til trygg abort
også handler om grunnleggende
menneskerettigheter som retten
til liv og helse, kan diskusjonen om
abort bli mer konstruktiv.
5
De
STORE
tingene
Av Sigrid Bonde Tusvik
ÅRETS TEMA ER fantastisk viktig og
helt riktig at ungdom i Norge bryr seg
om. Ingen unge her hjemme har problemer med å forstå hvor vanskelig det
er å være ung i andre land, fordi det er
ganske vanskelig her hjemme også.
Unge opplever overgrep, unge kan bli
voldtatt, kan bli mobbet fordi de har en
annen legning, eller ikke tør å ta abort.
Alt dette skal dere kjempe for i år, at
andre skal få muligheten og samme rettigheter som her. For det er nettopp det
det handler om: Du kan ha tunge dager i
verdens rikeste land, du kan bli mobba,
du kan bli utsatt for seksuell vold, men
du har rettigheter. Og det bør alle unge
i verden ha. Amnesty International passer på mange. Og det at de har kampanjen «Med lik rett» sammen med
Operasjon Dagsverk, som skal passe
på at unge i Chile, Peru og Argentina får
seksuelle rettigheter er så fint, for det
vil løfte verden og gi flere et tryggere
sted å leve. Og hva skjer med trygge
land? Vi kan klage over andre småting
i livet vårt: muffinsmage, migrene, glutenallergi og indre kviser som aldri blir
borte. Det er nemlig dét som er målet
med OD, at alle skal få retten til å klage
på småting i livet, så de slipper å streve
med de store tinga. Derfor elsker jeg OD,
og derfor elsker jeg å bo i dette landet.
Ses på OD-dagen. God jobb!
6
Kropp og
menneskerettigheter
DET ER EN grunnleggende menneskerettighet å bestemme over egen kropp.
Dessverre blir denne menneskerettigheten brutt hver eneste dag over hele
verden.
Det kan ungdom i Norge bidra til å gjøre
noe med. Årets Operasjon Dagsverkprosjekt går til Amnesty Internationals
arbeid for at ungdom i Argentina, Chile,
og Peru selv skal kunne bestemme over
egen kropp og seksualitet, og bli behandlet med respekt og verdighet.
Da trengs det kunnskap. Som verdens
største menneskerettighetsorganisasjon
vet Amnesty International hvor viktig
det er at du lærer om dine rettigheter,
slik at du selv kan kjempe for dem.
Operasjon Dagsverk-prosjektet skal nå
ut til ungdom i alderen 13-19 år, og like
mange gutter som jenter skal delta. Ungdommen skal selv spre informasjonen
videre til lærere, foreldre og helsearbeidere, til media og befolkningen generelt, og til sist til lokale og nasjonale
myndigheter. Dessuten er det ungdommen i prosjektlandene som skal være
med på å bestemme i planleggingen og
gjennomføringen av hele programmet.
SLⅠK SKAL ÅRETS
OD-PROSJEKT STYRKE
UNGE Ⅰ ARGENTⅠNA,
CHⅠLE OG PERU
1
MENNESKERETTIGHETSUNDERVISNING
Den første fasen av prosjektet har menneskerettighetsundervisning i fokus.
Her skal ungdom få mer kunnskap om
sine egne rettigheter. Rundt 300 ungdomsledere skal få en grundig innføring
i hva som er deres grunnleggende seksuelle og reproduktive rettigheter (les
mer på side 5).
Gjennom denne opplæringen skal de
ikke bare få kunnskap, men også utfordre holdninger og fordommer knyttet til kropp og seksualitet. Det skal
snakkes om respekt for grenser, rettighetene til homofile, lesbiske, bifile
og transpersoner, overgrep og vold. Vi
skal bruke kreative og deltagende undervisningsformer som involverer både
hodet og hjertet.
Ungdomslederne skal i sin tur lære
opp 1700 andre ungdommer, i tillegg
til lærere, foreldre og helsearbeidere.
Siden det er ungdommen selv som sitter på kunnskapen, er det viktig at det
er de selv som formidler den videre.
Dette er helt i tråd med prinsippene
til Operasjon Dagsverk: Arbeidet skal
være av, med og for ungdom.
2
KOMMUNIKASJON OG KAMPANJE
I den andre fasen av prosjektet er kommunikasjon og kampanje det viktigste.
Da skal vi bygge sterke nasjonale ungdomsnettverk i hvert enkelt land. Her
vil ungdommene kunne dele sine erfaringer og samarbeide om å nå felles mål.
I tillegg skal ungdom i de tre landene få
muligheten til å dele kunnskap og erfaring. Ungdom skal få opplæring i strategisk kampanjearbeid, og lære å utvikle
aksjoner som bidrar til at ungdommens
seksuelle og reproduktive rettigheter
settes på dagsorden. Ungdommene
skal også få trening i mediearbeid, og
lære å delta i offentlige mediedebatter.
3
LOBBY OG PÅVIRKNING
I den tredje fasen er fokus på lobby og
påvirkningsarbeid. Ungdomslederne skal
læres opp til å være talspersoner for
ungdommens rettigheter, og organisere møter med lokale, regionale og
nasjonale makthavere som har ansvar
for å oppfylle og respektere deres rettigheter.
7
MED FULL
FART ⅠNN
Ⅰ VOKSENLⅠVET
8
VISSTE DU AT?
I Argentina får hver sjette jente
sitt første barn mens de er i
tenårene.
Hvor mange i klassen din har blitt mødre?
Én av seks jenter i Argentina får sitt første
barn før de fyller 19 år.
Ⅰ
ET KLASSEROM på skolen Guadalupe i byen Paraná i Argentina sitter
en fnisende gjeng tenåringer. Blant
dem er Milagros (17), som er mor til en
liten gutt på ett år.
- Det er vanskelig å bli mor så ung,
forteller Milagros. Men hun er heldig.
Moren hennes hjelper til med å passe
sønnen, slik at hun kan fortsette utdannelsen sin. Det er langt fra tilfellet for
mange andre i samme situasjon. De
fleste i klasserommet kjenner nemlig
unge jenter som har sluttet på skolen
fordi de må ta seg av barnet sitt.
I Argentina er den seksuelle lavalderen 14 år, og i snitt har man sex for
første gang når man er 15 år. Mange er
enda yngre. Når man er så ung, er det
ekstra vanskelig å sette grenser for
egen kropp og seksualitet, og jentene
har ofte lite kunnskap om hvordan de
kan unngå å få barn før de selv har blitt
voksne.
- Alle mødre burde fortelle barna sine
om prevensjon, slik at de vet at de kan
beskytte seg, mener Lorena (16). Milagros nikker. I familien hennes var ikke
prevensjon et tema før hun ble gravid.
Å bli gravid tidlig i tenårene er uten
tvil tøft – uansett hvor i verden du bor. I
Argentina og nesten hele resten av Latin-Amerika blir situasjonen ekstra vrien
siden du ikke kan velge selv om du vil
fullføre svangerskapet eller ei. Abort
er i utgangspunktet forbudt, men det
finnes unntak.
Argentinsk lov sier at kvinnen kan ta
abort dersom hennes liv eller helse er
i fare, eller om hun har blitt voldtatt.
Problemet er at det ikke fungerer slik i
praksis.
- Legene får jenta til å vente, de nekter, eller de sier det ikke er lov. Mange
kjenner ikke til hvordan loven fungerer.
Noen ganger er de rett og slett redde
for å bryte loven, og tror at de vil bli
anmeldt dersom de utfører en abort,
forteller Victoria (31). Hun jobber for
«Katolikker for retten til å velge», som
kjemper for argentinske kvinners rett
til lovlig abort. For tenåringer kan et
svangerskap være svært helseskadelig
og i verste fall dødelig. Komplikasjoner
etter ulovlig og farlig abort er den viktigste årsaken til mødredødelighet i Argentina. Selv tok Victoria abort da hun
var 15 år.
- Jeg hadde ressursene til å få utført
aborten på en trygg måte. Mange unge
jenter har ikke det, sier Victoria alvorlig.
gjennomføre slik undervisning, og undervisningen som faktisk finner sted er
ofte svært mangelfull.
Unge argentinske gutter og jenter
får dermed ikke den informasjonen de
trenger for å bli trygge på egen kropp
og seksualitet. Mange lærer verken om
prevensjon eller å sette grenser.
16-åringen Lorena tror mange jenter
ikke innser konsekvensene av å få et
barn i veldig ung alder.
- De ser ikke for seg hvordan livet
med et barn vil være om noen år. Det
er ikke enkelt å ta vare på en baby, sier
Lorena bestemt.
For en del unge, fattige jenter i Argentina kan faktisk tanken på få barn
«Det hender at leger faktisk anmelder
jenter og kvinner som kommer til sykehuset for å be om en abort»
For det er stor forskjell på tom og full
lommebok. Er du gravid og har penger,
kan du gå til en privat klinikk og få utført
en ulovlig abort uten store problemer.
Har du lite penger, så har du langt færre
muligheter.
- Det hender at leger faktisk anmelder
jenter og kvinner som kommer til sykehuset for å be om en abort, sier jordmor Carolina som jobber en dag i uken
ved et offentlig sykehus i byen Parana
i delstaten Entre Rios. Hun tar oss med
gjennom slitte og forfalne korridorer, for
å vise oss de ugjestmilde omgivelsene
hvor gravide, unge jenter blir tatt imot
når de ber om hjelp.
På den ene veggen henger en boks
beregnet for kondomer. Den er tom.
- Typisk, sukker Carolina. Hun ser oppgitt på den tomme boksen, og mener
den er et eksempel på tilbud og rettigheter unge mennesker har, men som
myndighetene ikke følger opp.
Ungdom i Argentina har nemlig lovfestet rett til både god seksualundervisning og tilgang på prevensjon. Men
mange steder i landet nekter skolene å
være forlokkende. Psykologen Maricel
Ocampo kjenner godt til unge jenter
som tror at det å få barn kan være en
vei ut av en tung tilværelse. En sønn eller datter kan bety starten på noe eget.
- Det blir deres livsprosjekt, forklarer
Maricel, som jobber ved et dagsenter
for unge jenter i en av Buenos Aires’
fattigste bydeler. Hos Casa Santa Clara
får tenåringsjenter hjelp med alt fra lekselesing, til å komme seg til livsnødvendige sykehuskontroller.
- De er veldig alene i dette. Det er 1314 år gamle mødre som ikke vet hva de
skal gjøre, sier Maricel. Hun beundrer
styrken til jentene hun møter.
- De har likevel viljen til å fortsette.
Målet vårt er også å bygge kapasitet i
nabolaget, slik at jentene igjen kan dele
kunnskapen videre, sier Maricel.
Kunnskap, kunnskap, kunnskap. Det
er det som må til for at unge mennesker
lettere skal kunne bestemme over egen
kropp og ta gode valg for seg selv. Jordmor Carolina er ikke i tvil:
- Den eneste løsningen er utdanning.
9
Seksuell
trakassering
i Argentina
Hva med
Norge?
Seksuell trakassering er et
stort problem i Argentina.
Men hvordan står det til i Norge?
TIDSSKRIFTET FETT STARTET i vår en
kampanje på Twitter, hvor folk kunne
dele erfaringer om seksuell trakassering. Under ser du noen av dem. Kanskje
ikke historiene fra Argentina, Chile og
Peru er så virkelighetsfjerne for ungdom i Norge?
Lone Lohne @lonelohne
#jegharopplevd å passere en fremmed
mann på gata - som plutselig plasserer
en hånd på brystet mitt og den andre
mellom beina mine.
Av Aixa Rizzo (20)
DET VAR NOEN arbeidere rett ved hjemmet mitt som drev med vedlikeholdsarbeid i hele nabolaget. Hver gang jeg
gikk ut av døra til hjemmet mitt, kom
arbeiderne med stygge bemerkninger
mot meg. Det å komme med stygge
bemerkninger er veldig vanlig her, og
har ofte detaljert seksuelt innhold som
beskriver hvordan de ville voldtatt kvinner, selv om de vanligvis ikke gjør det
i praksis. Dette fikk meg til å føle meg
ydmyket og veldig utsatt. Hver gang
jeg passerte arbeiderne, føltes det som
om de kledde av meg med blikkene de
sendte. Dessuten var de fem stykker,
noe som gjorde det desto mer skremmende. Men, som mange kvinner, trodde jeg ikke det var en reell fysisk fare.
Seksuell trakassering er noe argentinske kvinner opplever daglig.
En dag gikk jeg hjemmefra for å gå til
universitetet. Da jeg gikk nedover gata,
begynte en av arbeiderne å si stygge
kommentarer. Jeg følte meg veldig
redd. Jeg dro hjem, tok peppersprayen
og forlot huset igjen, og tenkte at arbeideren allerede hadde glemt meg. Men
han begynte å følge etter meg. Så sa en
annen arbeider «Ta dette røret!», og den
første arbeideren svarer «og hvor skal
vi putte dette røret, da?», og henviser
til meg. De fem arbeiderne begynte å
gå mot meg og jeg følte meg fanget, og
når en kom veldig nær, brukte jeg peppersprayen på ham. Jeg løp og tok en
taxi, og begynte å gråte da jeg hadde
satt meg i bilen.
Jeg ringte min mor, og hun ringte til
politiet. På gata var det ingen. Det var
verken sikkerhetskameraer eller politi
å se. Politiet kom og fortalte meg at
de ikke kunne ta imot min anmeldelse
fordi arbeiderne ikke hadde vært fy10
siske med meg, og at hvis en lignende
episode hendte igjen, måtte jeg ikke
finne på å forsvare meg, for jeg kunne
selv bli anmeldt. Jeg ringte en advokat
og prøvde å forklare situasjonen, men
han sa også at det ikke var noen måte å
gå videre med anmeldelsen. Jeg spurte
om hvorfor, når arbeiderne detaljert
hadde beskrevet hvordan de skulle
kidnappe og voldta meg, og til og med
nesten gjort det. Advokaten nektet,
men da steppet en av hans kvinnelige
kollegaer inn, og lyttet til det jeg hadde
å si. Hun begynte å stille meg spørsmål,
og tok imot anmeldelsen min siden det
ifølge henne var et alvorlig tilfelle av
trakassering.
Etter dette ventet jeg på at myndighetene ville kontakte meg, og be meg
bekrefte anmeldelsen, og signere min
uttalelse, men det skjedde aldri. Derfor lastet jeg opp en video på Facebook
og YouTube, fordi jeg visste at dette
ville være den eneste måten å fortelle
om episoden jeg hadde gått gjennom,
og øke bevisstheten om denne typen
trakassering som kvinner opplever daglig. Videoen fikk mer enn en million
treff, og fikk oppmerksomhet fra alle
TV-kanalene i landet. En uke senere
ringte myndighetene for å bekrefte at
de hadde mottatt min anmeldelse.
Jeg tror det er viktig å understreke
at mobbing og trakassering er en enveishandling som ikke venter et svar
fra kvinnen. Man blir behandlet som
et objekt. Det er en form for vold. Etter
mitt tilfelle ble det foreslått en rekke
lovgivende tiltak, men jeg mener at det
ikke bare gjelder min sak. Vi må skape
en kultur uten misbruk, uten stygge bemerkninger på gaten, og uten vold.
Oda @ostepop
#jegharopplevd å bli antastet og truet
med voldtekt av tidligere kollega, foran
andre kolleger som ikke grep inn.
Indie-Anna Jone$ @ninatygers
#jegharopplevd at en mannlig venn fortalte om at han ble voldtatt og ikke ville
fortelle noen pga skam. Trakassering
skjer begge kjønn.
Julie Svalastog @juliesvalastog
#jegharopplevd å bli plaget av den
samme arbeidsgjengen hver morgen.
Måtte finne en annen rute til jobb fordi
de alltid kjente meg igjen.
Vilde Coward @VildeCoward
#jegharopplevd at politimannen jeg sa
fra til sa jeg ikke kunne forvente annet
som kvinne.
OM FETT
Fett er et feministisk tidsskrift som
kommer ut fire ganger i året. Det
lages av og for folk som er lei av
stereotype forestillinger om kjønn
og seksualitet. Fett arrangerer også
debatter og konserter.
Vi startet #jegharopplevd-kampanjen for å sette lys på seksuell
trakassering som samfunnsproblem. Vi ville vise at folk som hadde
gått ut offentlig med sine historier
om trakassering av overgrep ikke
var alene. Kampanjen tok helt av,
og emneknaggen er etter hvert
brukt mer enn 25.000 ganger bare
på Twitter.
-Fett-redaksjonen
t
n
e
m
e
j
s
a
g
n
E
Av Nancy Herz (18), aktivist og varamedlem
i styret i Amnesty International i Norge
I KAMPEN FOR en bedre verden er
det lov å bli sint. Det er viktig å bli sint
på grunn av menneskerettighetsbrudd, overgrep og nød. Det er en
plikt å bli sint over at andre ikke kan
nyte de godene vi har i Norge. Det
er lov å bli sint fordi man føler seg
maktesløs overfor globale og lokale
problemer. Det aller viktigste er å
gjøre dette sinnet om til konstruktive
ideer og handlinger som bidrar til at
verden blir et litt bedre sted. Det er
på høy tid at vi alle blir forbannet!
VISSTE DU AT?
I Peru ble 19 lesbiske, homofile,
bifile og/eller transpersoner
(LHBT-personer) drept i 2009.
Samme år ble det registrert 23
tilfeller av hatkriminalitet mot
LHBT-personer.
Sinne var viktig da 1300 mennesker samlet seg for å slå ring rundt
synagogen i Oslo etter terrorangrepene i København og Paris. De unge
arrangørene og deltagerne var sinte
på terrorister som drepte i deres religions navn, og stod sammen i solidaritet med den jødiske menigheten
og alle som var rammet av terrorangrepene. Disse ungdommene klarte
ikke bare å mobilisere 1300 mennesker, men også å bli lagt merke
til i internasjonale medier. Fredens
ring ble et symbol på fellesskap, men
også et eksempel på hvordan ungt
engasjement kan gjøre en stor forskjell. Et eksempel på hvordan til og
med sinne kan dyrke godhet og solidaritet.
Viktigheten av ungt engasjement
ser vi hver dag, og i løpet av mine
snart fire år som aktivist i Amnesty
International har jeg sett effekten av
å stå sammen og kreve endringer. I
en av tre saker gjør vi en forskjell, og
det er takket være innsatsen til hver
og en av organisasjonens medlemmer. I
en Facebook-status datert 2. Juni 2015
skrev Aftenposten-journalist Ingeborg
Senneset at «Engasjement som brenner har ikke veke, det har lunte.» Unge
mennesker utgjør størsteparten av verdens befolkning i dag, og det er viktig at
vi heller bensin under vårt engasjement
samtidig som vi gir litt av vår flamme til
andre. Det er bedre å tenne lys enn å
forbanne mørket!
Det kan hende at du som leser dette
tenker «hva kan jeg gjøre?». Svaret er
at mulighetene er uendelige. Det hele
begynner med at du finner den saken
som gjør deg sint. Når du i år jobber
inn penger til ungdommer i Argentina
Chile og Peru for å styrke deres seksuelle og reproduktive rettigheter, gir
du dem ikke bare et verktøy til å kreve
bedre levevilkår men du gir dem også
en stemme. Din innsats nytter, men når
OD er over er det viktig at denne flammen får lov til å brenne videre.
Tenk deg om. Lukk øynene og tenk på
overskriftene du leser i avisen. Bildene
du ser på Facebook. Historiene du hører
om i skolegården. Hva er det som treffer
deg midt i hjerteroten? Hva er det som
er viktig for deg? Uansett hva det er, så
bunner det i engasjement, og DITT engasjement betyr mer enn du tror. Hvis
alle tenker at det ikke er noe de kan
gjøre så gjør ingen noe som helst. Hvis
alle gjør litt så oppnår vi mye sammen.
Og det er summen av våre handlinger,
våre ord og vårt engasjement som gjør
de aller største forskjellene. Hver dag.
Både for oss selv, og for andre.
11
Med
ulik
Av Maria Hunskaar
Amnesty International Norge
I ARGENTINA OG CHILE er hver sjette
tenåringsjente gravid eller har allerede
født sitt første barn, og på landsbygda i
Peru gjelder dette hver fjerde tenåringsjente. En fellesnevner for tenåringsgraviditetene i disse landene er fattigdom
og ulikhet. I Argentina lever 17 av 18
tenåringsmødre i fattigdom. Det er ikke
tilfeldig. Barn og unge som lever i fattigdom får ofte ikke utdannelse. Barn og
unge som ikke får utdannelse, får ofte
ikke nok kunnskap om sine rettigheter.
En av konsekvensene er at de ikke får
den informasjonen de trenger til å forstå sin egen kropp og seksualitet. Uten
denne informasjonen går mange unge
inn i en fattigdomsspiral.
Se for deg en ung kvinne fra Argentina. La oss kalle henne Julia. Hun er
kanskje en av de 67 prosentene av argentinsk ungdom som lever i fattigdom.
Kanskje Julia er datter av en ung mor
som måtte slutte på skolen for å tjene
penger slik at hun kunne ha råd til mat
og bleier.
4 av 5 tenåringer avbryter skolegangen ved graviditet. Kanskje var moren
hennes blant de 73 prosentene av
tenåringsmødrene som ikke har tilgang
til trygge helsetjenester.
Med manglende skolegang kan det
være vanskelig å bryte ut av fattigdom.
12
rett
Med manglende kunnskap kan det
være veldig vanskelig å vite hva man
som ung kvinne eller mann har rett til.
I Norge er de fleste av menneskerettighetene en selvfølge. Du tenker kanskje ikke over at ting som er en del av
hverdagen din er en menneskerett. At
du faktisk har krav på informasjon og
tilgang til p-piller. At dersom du eller
kjæresten din blir gravid, så har du krav
på god og trygg oppfølging av lege. At
du selv kan velge hvem du har sex med,
uansett kjønn. At det rett og slett er du
som bestemmer over din egen kropp.
Julia har de samme rettighetene, bare
ikke den samme kunnskapen og tilgangen til å få de oppfylt.
Julia går på offentlig skole. Loven i
Argentina sier at ungdom skal få seksualundervisning på skolen. I en religionstime har læreren fortalt litt om blomster og bier. Men ikke ha sex før du er
gift, har læreren sagt. At sex handler
om å lage barn. Han har ikke nevnt noe
om kjønnssykdommer eller hvordan
man kan unngå dem. Han har ikke snakket om å sette grenser eller hvordan
man kan beskytte seg fra overgrep eller uønsket sex. Han har ikke nevnt nytelse.
Julia er forelsket. Hun er over den
seksuelle lavalderen og kjenner at ho-
det og kroppen har lyst.
Hun er klar. Hun har hørt om kondomer, men vet ikke hvordan de fungerer.
Hun har lyst til å spørre en lege. Julias
familie har ikke råd til private sykehus.
Det offentlige sykehuset i byen der hun
bor er nedslitt, legene har for mye å
gjøre, for liten tid og ikke godt nok utstyr. Det er vanskelig for Julia å trygt bli
voksen.
Hvis Julia får den informasjonen og
den kunnskapen hun krav på, hvis hun
får tilgang til de helsetjenestene hun
har krav på, så er det større sannsynlighet for at Julia kan komme seg ut av
den fattigdommen hun er født inn i.
Med god seksualundervisning kan Julia få den kunnskapen hun trenger for
debutere seksuelt uten å bli gravid, og
hun får nok informasjon til å beskytte
seg fra kjønnsykdommer og HIV. Hun
får muligheten til å fortsette på skolen.
Til å skaffe seg en jobb og til å ha sunne
seksuelle forhold. Hun får tilgang til
en trygg graviditet og en trygg fødsel.
Hun har retten til det, men hun trenger
kunnskapen og muligheten.
Selv om akkurat denne Julia ikke
finnes, er det mange unge argentinere,
peruanere og chilenere som lever akkurat som henne.
Med ulik rett.
Menneskerettighetene er for alle.
På papiret i hvert fall. I virkeligheten opplever mange at de har ulik
rett. Ulikhetene mellom rik og fattig er store i Argentina, Chile og
Peru. De er blant verdens 35 land
med størst ulikhet. Selv om et land
er rikt, betyr ikke det at resursene
er rettferdig fordelt. En likere fordeling av et lands ressurser er ikke
bare rettferdig, men bidrar også til
økonomisk vekst og utvikling. God
seksuell og reproduktiv helse er av
mange ansett som en viktig vei ut
av fattigdom. Kunnskap og tilgang
til helsetjenester kan la ungdom
trygt gå inn i de voksnes verden.
De kan få den skolegangen de har
rett til, finne seg en jobb og stifte
familie når de er klar for det. De
får den nødvendige kunnskapen
til å ta vare på seg selv og andre,
til å ha respekt for sin egen kropp,
og også andres kropp. De får den
informasjonen de trenger til å ta
egne valg.
13
Gjør som
du vil!
Av Edvard Valberg, Honningbarna
Ine (18), på workshop med OD og Amnesty
International i Argentina. Tekst på
tatoveringen: «min kropp, mine rettigheter».
Ungdomstid
Av Silje Nordnes,
programleder i P3morgen på NRK P3
GJØR HVA DU vil, så lenge du aldri gjør
noe du ikke har lyst til. Alle burde få sjansen til å forelske
seg, angre, kline, pule, være og gjøre
hva de vil. Å kunne lære ting fra valg en
har tatt sjøl, gå på trynet, børste knær,
pelle skorper og prøve en gang til er det
som skaper og former oss til de vi er.
Identiteten, forelskelsen, forventningene, kliningen og den velsigna, altomspennende forvirringen som er ungdomstiden, gjør dere til de vakreste
vrakene dere ungdommer kommer til å
være i hele deres liv. Det er helt greit å
ikke vite helt hvem en sjøl er. Det uakseptable er når gamle folk og pekefingrene deres skal bestemme det for deg.
Derfor skal vi gjøre det klart for alle
verdens unge at det er greit å være annerledes, og at det er greit å gjøre feil.
Derfor skal vi være der og ta de folkene
som prøver å gjøre forvirret ungdom til
dårlig ungdom. Hver eneste gang, hvert
eneste sted.
UNGDOMSTIDEN, MED ALT den medfører av utfordringer, kan være ganske
så røff for oss alle. I overgangen mellom
ung og voksen skal det lite til før man
føler seg usikker og utrygg. Selv oppdaget jeg på et tidspunkt at jeg forelsket
meg i jenter og ikke i gutter. Det syntes
jeg var vanskelig. Hvordan kom venner
og familie til å reagere? Ville jeg bli utstøtt? Og kom jeg noen gang til å finne
kjærligheten og få muligheten til å stifte
familie slik jeg drømte om? Dette var i
Norge og jeg kan ikke forestille meg
hvordan det hadde vært hvis jeg var
ung i Argentina, Chile eller Peru.
VISSTE DU AT?
I Argentina er gjennomsnittsalderen for å få barn 16,6 år.
14
Lekeslossing på Operasjon Dagsverks
høstseminar.
Voldtektskultur
i Argentina
Av Ana (20)
VISSTE DU AT?
I Peru mottok politiet i løpet av en
tiårsperiode 63.545 voldtektsanmeldelser. I 78 prosent av
tilfellene var offeret under 18 år.
Det blir anslått at rundt 35.000
jenter og kvinner årlig blir gravide
som resultat av voldtekt og incest.
JEG VOKSTE OPP i et samfunn der
kjærlighet og vold gikk hånd i hånd.
Som liten jente ble jeg fortalt at hvis
en gutt slo meg, var det fordi han likte
meg. Gjennom puberteten mottok jeg
forvirrende signaler om hvordan jeg
skulle forholde meg til kroppen min
som endret seg. På den ene siden lærte
reklame på TV meg at jeg måtte være
sexy. På den andre siden lærte familien min meg at det var meningen at jeg
skulle kle meg forsvarlig og reservert.
Uansett ble verdien min knyttet til kroppen min. Å vokse opp med slike vurderinger, er en konstant kamp for respekt,
fordi hvis en kvinne bestemmer seg for
å ha sex, er hun billig, men hvis hun
ikke gjør det er hun snerpete. Menn
blir imidlertid sett på som dyr som ikke
kan kontrollere sine seksuelle impulser,
og derfor er det en kvinnes oppgave
å beskytte seg selv og unngå å opphisse dem. Derfor; hvis en kvinne blir
angrepet av en mann, tenker mange at
hun kan skylde seg selv.
Gjennom videregående førte alle
disse ideene til at voldlige seksuelle
hendelser ble oppfattet nærmest som
normale. Da jeg var femten, skjedde det
noe med meg som er veldig vanlig blant
jenter på videregående skole. Jeg var
usikker på utseendet mitt, og føyet meg
etter alle gutter som viste interesse for
meg, uansett om jeg var interessert eller ikke. For meg var dette en måte å
få bekreftelse på, og føle meg pen. En
kveld ble jeg så full at jeg kastet opp og
mistet bevisstheten. Kort etterpå begynte jeg å rote med en venn, og vi la oss
sammen. Plutselig kom også en gutt til
inn på rommet. Jeg skal ikke gå i detalj
om hva som skjedde videre.
Jeg lot det skje. Først og fremst fordi
jeg var veldig full, men også fordi jeg
følte at det ikke spilte noen rolle hva jeg
selv hadde lyst til. At min nytelse ikke
betydde noe, og at alt som betydde noe
var å tilfredsstille disse guttene som av
en eller annen grunn ville ha meg. Jeg
lot dem gjøre akkurat det de ville, og så
sovnet jeg.
Det gikk lang tid før jeg fortalte denne
historien til noen. Jeg følte meg ekkel og
flau, og jeg forstod ikke engang hvorfor.
Nå som jeg er eldre, forstår jeg at det ikke
var min feil, og jeg klandrer ikke de to
guttene heller. Jeg klandrer samfunnet
som ikke lærer oss at en kvinne er mer
enn kroppen hennes, eller at en person
som er for full til å gå, ikke kan gi samtykke til sex. Jeg klandrer samfunnet
som lærer gutter at de må prøve å ligge
med en kvinne, koste hva det koste vil,
og at seksuell erfaring er viktigere enn
å ha et sunt, hengivent forhold med en
kvinne. Jeg klandrer samfunnet som
lærte oss at vold bare en del av sex, og
at det er normalt for en kvinne å gjennomføre seksuelle handlinger hun ikke
har lyst til.
Ungdomsårene er vanskelige for Latinamerikanske kvinner. Så snart vi når puberteten beynner menn å rope etter oss
fra biler og følger etter oss på fortauet.
Vi blir fortalt at vi skal ignorere dem, at
vi skal gå stille og unngå blikkontakt.
På skolen snakker gutter om jenter som
ting, som trofeer, og vi blir til slutt vant
til å være objekter. Vold blir innprentet i
oss fra barndommen, og det er så normalisert at det blir usynlig. Vi ser ikke
en gang at når menn truer oss på gata,
eller gutter som utnytter oss når vi er
fulle på en fest, er det voldelige situasjoner som nedverdiger og sårer oss. Vi
vil endre dette. Vi vil ha respekt. For å
endre dette trenger vi en endring i kulturen og utdanningen vår.
15
Mange Mariaer
i Peru
Dette er historien om Maria som jeg
gikk på ungdomsskole med, og som
jeg aldri kommer til å glemme.
Av Maria Christina (20)
«JEG HETER MARIA og er 15 år gammel.
Jeg ble gravid på ungdomsskolen. Nå
har jeg en datter, og jeg kan ikke fullføre
utdannelsen min fordi fordi mine lærere
og medelever var flaue og syntes synd
på meg. Den dagen de fikk vite om at
jeg var gravid sa de ingenting til meg,
men jeg merket at de behandlet meg
annerledes. Dagene var ikke lenger de
samme, folk så på meg med forundring
og skam, etter hvert som magen vokste.»
I Peru slutter i snitt fire av fem som
blir gravide i løpet av videregående på
skolen. De mister dermed muligheten
til å ta høyere utdannelse og å få seg en
god jobb.
Den sosiale skammen for gravide mindreårige jenter, og mangel på penger til
å fortsette skoleåret, er vanlige årsaker
til frafall i skolen. De unge har aldri lært
hvordan man skal ta vare på seg selv
i en seksuell relasjon, og de har heller ikke tilgang til prevensjon, siden de
ikke er voksne.
Den mest åpenbare konsekvensen er
at man har større barrierer for personlig økonomisk utvikling. De fysiske og
psykologiske konsekvensene er imidlertid de mest betydningsfulle, og i Peru
blir dette verken nevnt eller tatt alvorlig. Det å se en ungdom som er gravid
fører til at folk kommer med tomme
argumenter som: «Hun har selv skyld
i å ha endt opp sånn», «hun er dum»,
16
«foreldrene har skylden, siden de lar
henne ha en kjæreste». Slike kommentarer er med på å ødelegge selvtilliten,
og i å knytte relasjoner til andre.
Historiene om jenter som Maria er
vanlige i Lima, og i andre deler av Peru
blir det mer og mer normalt at jenter i
ungdomsalderen blir mødre og slutter
på skolen for å jobbe og tjene penger.
Majoriteten av disse jentene ender opp
med å få seg svart arbeid og blir ofte
utnyttet. Den peruanske regjeringen er
klar over dette, men har ikke prioritert å
følge det opp.
VISSTE DU AT?
I Peru er 13,2 prosent av jentene
mellom 15 og 19 år mødre. De
første slutter på skolen når de får
barn. Bare 4,4 prosent av jentene
som blir gravide som tenåringer
fortsetter på høyere utdanning.
«Den mest åpenbare konsekvensen er
at man har større barrierer for personlig
økonomisk utvikling. De fysiske og
psykologiske er imidlertid de mest
betydningsfulle, og i Peru blir dette
verken nevnt eller tatt alvorlig.»
– Maria Christina
Din kropp –
din kjærlighet
Av Erna Solberg
Ingen andre skal bestemme hvem du
skal elske.
Ikke når du skal gjøre det heller.
Årets Operasjon Dagsverk har et viktig tema. Noen tenker kanskje dette er
en selvfølge for alle her i Norge. Det er
det ikke. Mange norske jenter og gutter
synes det er vanskelig å sette grenser.
De føler seg presset til å ha sex for tidlig
eller med feil person. Fortsatt er det
noen som skammer seg over å bli forelsket i en av samme kjønn.
Men likevel – vi har vi kommet lengre
enn mange andre land på disse områdene. Norske ungdommer får seksualundervisning på skolen, og prevensjon
er lett tilgjengelig. Alle mellom 16 og
19 år har rett på støtte til prevensjonsmidler. Norske kvinner har lovbestemt
rett til abort før uke 12. Stadig flere
unge bruker prevensjon. Stadig færre
unge tar abort. Heldigvis!
Mange har spørsmål knyttet til kropp
og seksualitet når de er unge. Mange er
usikre på hva de egentlig vil og hva som
er riktig. Mange unge opplever press
knyttet til sex og seksualitet.
Slik er det i Norge. Slik er det i hele
verden. Derfor er det så viktig at unge
mennesker får kunnskap om seksuell
helse og hvilke rettigheter de har.
De som deltar i årets Operasjon Dagsverk er med på å gi unge mennesker i Argentina, Chile og Peru denne
kunnskapen. Det er bra! Seksuelle rettigheter hører til menneskerettighetene. Det er en menneskerett å kunne
bestemme over egen kropp. Alle skal
ha frihet til å bestemme om de vil være
seksuelt aktive eller ikke. Alle skal ha
frihet til å velge om de vil ha barn eller ikke. Alle skal ha frihet til å velge sin
partner. Mange av disse spørsmålene
er omstridt internasjonalt.
Derfor er det viktig at vi er tydelige og
uredde forkjempere for disse rettighetene internasjonalt. Å styrke seksuell
og reproduktiv helse og rettigheter er
ikke bare med på å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Det er også
helt avgjørende for at jenter og kvinner
skal kunne delta i samfunnet.
Derfor støtter Norge en rekke organisasjoner og initiativer for å styrke disse
rettighetene. Vi samarbeider tett med
flere FN-organisasjoner, blant dem Verdens helseorganisasjon, FNs befolkningsfond og FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter.
I Argentina, Peru og Chile er tilgangen til
trygg og lovlig abort begrenset. Kvinner
dør etter aborter under utrygge forhold.
Prevensjonsmidler er lite tilgjengelig.
Mange unge jenter blir uønsket gravide og må avslutte utdanningen sin –
tenåringsgraviditeter fører til at jenter
faller ut av utdanning. Vi vet at jenter
som tar utdanning får færre barn, føder
senere og gifter seg senere. Jenter
som tar utdanning har bedre mulighet
til å klare seg økonomisk fordi de får en
bedre tilknytning til arbeidslivet, og de
kan være med på å bidra til å løfte sine
land økonomisk. Derfor er utdanning så
viktig.
Jeg har selv vært leder for Operasjon
Dagsverk. Det var sterkt å møte jevnaldrende ungdommer som ikke hadde
samme framtidsutsikter som meg selv.
Det er dette Operasjon Dagsverk handler om: Å gi ungdommer som ikke har
samme rettigheter som en selv en mulighet til et bedre liv.
Å gi dem kunnskap som hjelper dem til
å bestemme selv.
Hvem de skal elske. Og når de skal
gjøre det.
17
Prosjektoppfølging
Hvert år bruker 100 000 elever i Norge
en dag av sin utdanning til å jobbe inn
omtrent 30 millioner kroner som brukes
på utdannings- og utviklingsprosjekter.
PÅ KARTET
KINA
PAKISTAN
NEPAL
BHUTAN
INDIA
18
BANGLADESH
I ÅR BESTEMTE elever på norske skoler
at pengene som jobbes inn skal brukes
på å styrke ungdommers seksuelle og
reproduktive rettigheter i Argentina,
Chile og Peru. I 2012 bestemte elevene
at pengene skulle brukes på utdanning
til vanskeligstilte ungdommer i Nepal. La
oss se litt nærmere på dette prosjektet.
OD 2012 – «KAST(E)SYSTEMET»
I Sørasia finnes et kastesystem som
rangerer mennesker etter verdi. Kasteløse mennesker er ansett for å være
dårligere enn alle andre. Veldig mange
kasteløse lever i ekstrem fattigdom.
Gjennom dette programmet skal 25 000
kasteløse og vanskeligstilte ungdommer i alderen 13–19 år få en ettårig utdanning. Deltakerne vil få styrket sine
lese- og skriveferdigheter, få kunnskap
om blant annet helse, likestilling,
og rettigheter. I tillegg skal det gis
yrkesopplæring og mulighet til å tjene
egne penger.
FREMDRIFTEN SÅ LANGT FOR OD 2012 – «KAST(E)SYSTEMET»
2012 oktober 2013 januar februar
Etter to år har prosjektet oppnådd dette:
I løpet av 2013-2014 har 10 690 ungdommer fått rettighetsbasert utdanning gjennom 499 sentre. Nesten 80%
av disse er jenter. Det siste året har
over 4600 ungdommer fått opplæring
i jordbruk og andre inntektsbringende
aktiviteter. Noen av disse får videre
oppfølging gjennom lærlingeordninger.
Bare i 2014 fikk mer enn 1000 ungdommer lese- og skriveopplæring og over
800 ungdommer som hadde droppet ut
av skolen en ny sjanse gjennom dette
programmet. En av de viktigste tingene
som har skjedd, er at ungdommene er
i ferd med å endre holdninger i eget
samfunn. Her kjempes det MOT diskriminering, barneekteskap og vold, og
FOR bedre skoletilbud og bedre sanitære forhold.
For å styrke ringvirkningene av programmet ble det i 2014 opprettet ungdomsnettverk for uteksaminerte ungdommer og lærere. Disse nettverkene
organiserer arrangementer hvor viktige
samfunnsspørsmål som angår ungdom
2014
januar februar
april
blir belyst. Ungdommene i nettverkene
har også dialog med politikere og andre
som har stor innflytelse. Nettverkene
bidrar i stor grad til å sette fokus på
likestilling av kjønn.
I veldig grove trekk har fremdriften så
langt sett omtrent ut som figuren over.
Fortsatt gjenstår det to og ett halvt
år av programmet. Operasjon Dagsverk
har så langt utbetalt 18,1 millioner kroner og det gjenstår 10,3 millioner på
konto for de to siste årene.
Operasjon Dagsverk legger stor vekt
på læring og samarbeid med Strømmestiftelsen underveis. Operasjon Dagsverk og Strømmestiftelsen har hyppig
kontakt angående planer og rapporter,
men også når det gjelder uforutsette
hendelser som påvirker programmet,
som jordskred og jordskjelv.
Myndighetene og andre som jobber
med utdanning og utvikling har stor tro
på denne modellen. Det er også veldig
oppmuntrende at mange av de unge
lærerne organiserer seg og fortsetter
å jobbe med å kjempe for holdningsendringer i og utenfor sine samfunn.
november 2015 januar
Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale partnere i Nepal
Operasjon Dagsverk utbetalte 7,6 millioner kroner til Strømmestiftelsen
Strømmestiftelsen leverte plan for 2015.
I november reiste Operasjon Dagsverk til Nepal for å møte ungdommer,
samarbeidspartnere og ansatte i Strømmestiftelsen.
Operasjon Dagsverk mottok en film om prosjektet som ble gjort
tilgjengelig for elever ved norske skoler
Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale samarbeidspartnere i Nepal
Operasjon Dagsverk utbetalte 6,5 millioner kroner til Strømmestiftelsen
Strømmestiftelsen leverte plan for 2014.
Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale partnere i Nepal
Operasjon Dagsverk utbetalte 4 millioner kroner til Strømmestiftelsen
Strømmestiftelsen leverte plan for 2013
Operasjon Dagsverk og Strømmestiftelsen lagde en kampanje i Norge
sammen med ungdom fra Nepal. Elever ved norske skoler jobbet inn
31,3 millioner kroner på OD-dagen
5-årig program i samarbeid med Strømmestiftelsen
februar
FAKTA
• Operasjon Dagsverk har gode rutiner for å følge opp prosjektene.
Dessuten har Operasjon Dagsverk en fulltidsansatt med solid
bistandskompetanse som følger
opp prosjektene og samarbeidspartnerne.
• Operasjon Dagsverks har et bistandsfaglig råd, som består av
tidligere OD-ledere og eksperter
med lang bistandsfaglig erfaring.
Dette rådet sikrer at Operasjon
Dagsverk støtter prosjekter av
høy kvalitet.
• Operasjon Dagsverks styre som
består av unge mennesker med
variert organisasjonserfaring, tar
de store beslutningene.
19