2015-1 Bulletin - Norske vinklubbers forbund
M Bulletin NUMMER 1. 2015 Stiftet 1990 ORGAN FOR NORSKE VINKLUBBERS FORBUND M Stiftet 1990 Innhold Norske Vinklubbers Forbund Stiftet 1990 Godt nytt vin-år! Association of Norwegian Wine Clubs Presidenten har ordet 3 Postboks 2656 Solli, NO-0203 Oslo Redaktørens hjørne 4 e-mail: [email protected] Foretaksnummer: 983 718 175 – Bankkontonummer 7139.05.29907 Smaking: Barolo 5 Styresammensetning 2014 Bordeaux det franske røde gull 11 Terroir-sykling 12 Barolo – nordmenns nye favoritt? 16 Telefon President: Kristian Gahre Stasjonsveien 9d, 0774 Oslo e-mail: [email protected] 90 15 26 66 Jan Fredrik Tveten Mosekollen 10, 0752 Oslo e-mail: [email protected] 99 59 94 59 22 52 44 66 Styremedlem: Silje Meskestad e-mail: [email protected] 90 93 24 33 Styremedlem: Bengt Morten Maximilian Wenstøb Mads W Stangsgate 9, 1610 Fredrikstad e-mail: [email protected] 93 02 66 39 Styremedlem: Arnold Myhre Postboks 64, 3061 Svelvik e-mail: [email protected] 48 89 73 57 33 80 14 88 Styremedlem: Sten V. Holt Odvar Solbergs vei 84, 0970 Oslo e-mail: [email protected] 97 18 25 54 Truls Aasterud Solbergliveien 12, 0671 Oslo e-mail: [email protected] 48 17 10 35 22 27 44 25 Visepresident: Australia 20 Moseldalen 24 Grundig vurdering av nyhetene på Vinmonololet 30 Quinta de la Rosa på Consenzo 32 Årsmøtet 2015 34 Styremedlem: Redaksjonen: Forsidefoto: Dreamstime.com © Travelpeter Baksidefoto: Dreamstime.com © Jf123 2 Bulletin 1-2015 Ansvarlig red.: Sten V. Holt Odvar Solbergs vei 84, 0970 Oslo e-mail: [email protected] 97 18 25 54 Redaksjonelle medarbeidere: Morten Nordby Høyenhallveien 5B , 0667 Oslo e-mail: [email protected] 91 11 53 51 22 26 66 99 Layout: John Rønning e-mail: [email protected] 91 61 11 02 Nett-red.: Truls Aasterud Solbergliveien 12, 0671 Oslo e-mail: [email protected] 48 17 10 35 22 27 44 25 Vi er vel alle kommet godt i gang med det nye året, men jeg føler likevel at det er på sin plass å ønske alle sammen et riktig godt og spennende (vin) år. Noen har kommet bedre i gang enn andre, noen har nyttårsforsetter, andre har ikke. Selv har jeg ingen nyttårsforsetter, men jeg har en god leveregel som jeg prøver å overholde - Spise godt Ha råd til noe annet enn mat og vin Holde meg i form Gjøre verden bedre Jeg er en glad amatørkokk og trives med å lage mat. Med å spise godt mener jeg at jeg skal kunne lage og tilberede mat av alle de råvarene jeg har lyst til. Ikke nødvendigvis hver dag, men inni mellom. Det er ikke alltid like lett. Men med god planlegging og utnyttelse av råvarene og sesonger så lar det seg gjøre. For eksempel nå om vinteren er reker og skalldyr på sitt aller beste. I tillegg er prisene hyggelige. Ferske reker koster nå omtrent halvparten av prisen om sommeren. I tillegg er de større, fulle av rogn og saftigere. Hos oss spiser vi absolutt mest av dem på denne årstiden. Vår lille familie har mange interesser utenom mat og vin. Av den grunn er det viktig at ikke hele familieinntekten bare blir brukt til mat og drikke. Utnytter man råvarene godt, får man mange måltider ut av en ingrediens. Vi kjøper ofte en hel kylling fra Holte gård eller Stangekylling, fremfor bare bryst eller lår. Hele kyllinger er rimeligere pr kilo enn nevnte lår og bryst. Av hver kylling får vi 2 flotte bryst, 2 store lår og skrog. Dette holder til 3-4 måltider for oss to i familien vår. Vi koker veldig mye kraft enten det er av kyllingskrog, rekeskall, hummerskall, fiskebein mm. Kraften bruker vi til supper, kraft til risotto og gryteretter. Disse rettene blir nesten gratis når man regner på dem. Dette gjør at vi har mulighet til å kjøpe de råvarene vi har lyst til uten å bli ruinert. Litt grønnsaker i kraften er det eneste som koster noe. Resten er ”gratis” fra hovedråvaren. Det tar jo litt tid å lage en god kraft, kan man jo komme med som en innvending. Ja det stemmer, men jeg ville ikke unnvære en god hummersuppe av den grunn, eller en nydelig risotto basert på kyllingkraft. Det tar heller ikke lang tid. Hakker man opp litt grønnsaker er jo det meste gjort. Ha grønnsakene sammen med rekeskallet/kyllingskroget i en gryte sammen med vann. La det hele trekke 3-5 timer. Mens det trekker kan man jo gjøre alt annet enn å være på kjøkkenet. Et godt tips for å komme i gang med å koke kraft er boken ”Saus & Kraft” av Kulinarisk Akademi utgitt i fjor. En meget god bok med mange gode og nyttige tips. Anbefales på det sterkeste. Holde seg i form er for meg ganske viktig. Prøver her å utbytte tiden mest mulig slik at jeg sykler til jobb, sommer som vinter. Det tar ikke mye lengre tid enn om jeg hadde brukt offentlig transport. På den måten får jeg den daglige dosen med aktivitet, uten at det tar for mye tid. Ved å utnytte alle råvarene, spise rester, koke kraft er det fint lite hos oss som kastes. Før noe kastes lukter vi alltid på om det er surt eller ikke. Det er veldig mange som ikke vet forskjellen på ”Best før ..” og ”Holdbar til ..”. I Norge kastes hele hver fjerde handlepose som bæres ut av matbutikken. Det er veldig mye! Dessverre er tendensen at andelen mat som kastes er økende. Vi kaster fint lite og vi utbytter alle råvarene. Dett medfører at vi ikke bruker alt bare på mat, men har noe igjen til andre ting. Alt matavfall komposterer vi enten det er hjemme eller på hytten. På den måten er vi med på gjøre en liten forskjell. For å trekke det litt langt kan vi si at vi i et globalt perspektiv er med på ”å redde verden”. om prisøkning i mai. Det er neste gang importørene kan øke sine priser på vin. Skal du gjøre innkjøp av vin dette første halvåret bør det gjøres før prisøkningen i mai. Det kan fort bli en økning på mellom 10 – 20 %. Minneord om Hilde I. Karlsen Vår tidligere president og revisor døde bare 50 år gammel i desember. Vi fikk beskjed om at hun var alvorlig syk tidlig i høst, men at det skulle gå så fort var et stort sjokk for oss alle. Hilde stod på helt til det siste. Fra sykesengen organiserte hun bryllup med sin kjære Bjørn, hun feiret sin 50-årsdag og organisert et reisefond for sine nærmeste. Hilde var en herlig person, alltid smilende, hadde alltid en god replikk og var positivt innstilt til livet. Slik kunne vi fortsette med superlativer. For forbundet gjorde hun en meget stor og solid jobb både som styremedlem, president og som revisor. Vi er veldig takknemlige for den ryddige og gode jobben hun gjorde. Våre tanker går til Bjørn og Hildes nærmeste familie som har mistet en alt for ung, flott og umistelig dame. Kristian Vinprisene i Norge Som alle vet har oljeprisen siden i sommeren stupt. Som en konsekvens av det har kursen på norske kroner sunket sammenliknet med euro og dollar. Dette medfører at prisen på varer fra utlandet øker. Leverandører til Vinmonopolet kan bare øke sine priser noen få ganger i året. Så langt har veldig få økt sine priser på vin. Flere importører varsler nå Bulletin 1-2015 3 SMAKING Stiftet 1990 Redaktørens hjørne Bulletin er organ for Norske Vinklubbers Forbund og sendes ut til medlemsklubbenes kontaktpersoner samt til samtlige av klubbenes enkeltmedlemmer. Bulletin utkommer fire ganger årlig. Frost på våren i knoppskytingen, for mye regn, alt for tørt, haglbyger som herjer i vinmarkene akkurat når druene nesten er modne, - en vindyrkers hverdag er ikke lett. Stadig utfordringer fra værgudene, og som ikke det er nok, må man være på vakt mot sykdommer og insekter som kan skade vinplantene eller druene under modningen. I de siste årene har man fått et nytt tiltagende problem, det er ingen ny sykdom, den har eksistert ”siden tidenes morgen”, men den og andre plager gir vinprodusentene stadig nye utfordringer. Vinlusa som herjet i vinmarkene på 1800-tallet, kan se ut som den har fått en arvtager, i en soppsykdom. Esca har satt sitt preg på vinproduksjonen, og er på sikt kanskje vel så alvorlig som vinlusa. Det er ingen ny sykdom, men sprer seg nå sakte rundt i verdens vinmarker. Den ødelegger ikke avlingene brått, men bryter sakte ned vinstokkene over lang tid. Vinstokken råtner. Det at den trives best i kjølig og fuktig klima, gjør mange av de beste vinregionene mest utsatt, og siden poding av vinstokkene visstnok heller ikke hjelper, sprer problemet seg videre. Sprøyting fungerer heller ikke. Flere av regionene i Frankrike har fått problemet inn i vinmarkene, og avlingene kan falle med opptil 50% Total medlemsmasse er for tiden 270 klubber- 3700 medlemmer. Utsendelseplan 2015 (avvik kan forekomme): Artikler og annonser må være oss i hende innen deadline. Nr. 2/2015 – mai/juni: Deadline 15. mai Nr. 3/2015 – sept./okt.: Deadline 30. august. Nr. 4/2015 – nov./des.: Deadline 1. november Ved ettertrykk må kilde oppgis, likedan skribenten(e)s navn. 4 Bulletin 1-2015 fra smittede vinranker. Noen druer er mer utsatte. Sauvignon Blanc, Cabernet Franc og Chenin Blanc merket man det mest på i Loire i fjor. Bordeaux har hatt mest problem med Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc, mens Merlot har vist seg mer motstandsdyktig der. I California og på New Zealand er det likedan. Om man oppdager problemet på et tidlig stadium, kan man eventuelt visstnok stoppe spredningen. Når man tenker over alle de utfordringene en vinbonde har i vinmarkene og i kjelleren, før han kan tappe vinen på flaske og være trygg på at han levert et godt produkt som han kan være stolt av, bør vi nyte hver eneste dråpe med andakt. Og gode vinprodusenter er det heldigvis flere og flere av, og dermed mye godt håndverk å helle i glasset. Mange av oss drømmer om å eie en vingård og produsere egen vin, drømmer oss inn i et liv i varmere strøk, men drømmen inneholder kanskje ikke alle de utfordringene som er underveis frem til den ferdige vin. Lett skal det ikke være å være vinbonde. BAROLO ÅRGANGER 2013 - En av de få lovende druehøstinger i Europa. Nebbiolo var spesielt vellykket, med sin lange og langsomme vekstsesong. Fine, tørre forhold og kjølige netter før innhøstingen gjorde ting nærmest ideelle. Forvent aromatiske og rike viner. 2012 - Druehøsten var 10 % lavere enn i 2011. Intens hete tilsier at vinmarker i kjøligere områder har produsert de beste vinene. I de mest heteutsatte vinmarFoto: Dreamstime.com © Rglinsky Bulletin kene fikk druene et solbrent preg. Likevel er kvaliteten for de beste Nebbiolo-vinene lovende. 2011 - En varm sesong ga Nebbiolo-viner med fine tanniner og kraftig aroma. 2010 - Kjølig og våt. Vinene er lettere en vanlig, med høye nivåer av syre og tannin. 2009 - Meget varme forhold skapte modne rødviner med ganske høyt alkoholnivå og god kvalitet. Viner med relativt rask modning. været og produserte noen eksepsjonelt gode viner. 2008 - Godt år for Nebbiolo takket være lang periode med sommersol. De tidligmodne Dolcetto- og Barbera-druene slet kvalitetsmessig. 2002 - Rekken av Piemonte’s gode til topp årganger ble brutt av ødeleggende haglbyger i deler av Barolo. Råte, umodne druer og kjølig værforhold. Barbera med sitt tynne skall led mest. 2007 - Hagl og tørre forhold resulterte i lav avkastning, men druer med god fruktkvalitet. 2006 - En kjølig sommer ble fulgt av en ‘indian summer’ avbrutt av to regnskyll. Druene var i så god tilstand at de motsto regnet. Lovende viner. 2005 - Redusert avkastning med akseptable viner. Ikke for lang lagring. 2004 - Meget lovende med få ekstreme værforhold. Velbalanserte viner. 2003 - Som i andre områder skapte hetebølge innskrumpete druer, som resulterte i ubalansert most. De eldste druestokkene i Barolo og Barbaresco klarte å motstå 2001 – Meget god/eksellent kvalitet (og kvantitet). En tidlig druehøst, heller omtrent som i overdådige 1999 og 1997 enn for spesielt lang lagring. Ingen mangel av modenhet eller struktur, men noe mangel av syre. 2000 - Meget god, delvis takket være en forlenget hetebølge fra midt i august til midt i september. Dolcetto var relativt enkel, men både Barbera og spesielt Nebbiolo var eksepsjonell med meget god syre, modenhet og aroma. Viner for lang lagring. Kilde: J. Robinson Bulletin 1-2015 5 SMAKING Barolo Vinene ble smakt med de eldste først og til de yngste til slutt. Innen hvert år, smakte man de presumptivt enkleste vinene først, så de mer markerte; vinmarker og seleksjoner samt riserva-viner. For å ikke slite ut smaksløkene ble det brukt godt med tid og 2 eller 3 viner ble smakt sammen, analysert og sjekket opp mot hverandre og tidligere viner. Til slutt med mange av vinene smakt mot mat. Retten vi testet var en Entrecote med en skarp tomat-chillie saus samt rotmos med potet og persillerot. De fleste vinene som ble prøvd gikk fint til maten, fra de eldste og mykeste til de yngste og tøffeste. De 6 Bulletin 1-2015 som kanskje klarte seg "minst godt" til maten var de yngste og kraftigste vinene; de moderne fruktbombene. Smakere ved denne smakingen var Truls Aasterud, Kristian Gahre, Bengt Wenstøb, Arnold Myhre og Jan Fredrik Tveten. Eldre viner Villa Lanata Barolo Brunate 1993 Fratelli Martini S.L Spa #1853701, Kr 499,84 Poeng Red & White Mot mahogni på farge. Brune tunger Lukket duft av moden rødbær, treverk, litt våt ull Lukket og litt spinkel på frukten, men kommer seg i glasset over noen timer. Pen vin som vokser i glasset. Litt over toppen. Har vært bedre i sine levedager, men pen eldre vin Barolo Classico Riserva 1996 Borgogno #46639; Kr 495,- XX Poeng Stenberg & Blom Avslepen, lys rubin Kork på duften. Kork på smaken Dessverre "blodkorket" 2006 Barolo Rocche dell'Annunziata 2006 Aurelio Settimo #59703; Kr 359,90 XX Poeng Divini Lett fiolett. Med en lys rød tunge Pen duft av kirsebær, rødfrukt med et snev av sopp og en svak kork Avslepen smak av rødfrukt. Pen syre, men, pen og stram vin. Men trekkes pga svak kork på vinen Barolo Riserva 2006 Borgogno #7015; Kr 465,XX Poeng Stenberg & Blom Lys, klar rød farge Snev av aceton over rødfrukten Et kjemisk preg (aceton) skjemmer den fine underliggende frukten. Pen syre. Bortsett fra aceton, kunne dette vært en fin vin, men skjemmes sterkt 2007 Barolo Bricco del Viole 2007 Viberti #18863; Kr 484,90 Poeng Interlope Pen rød farge Varm vin frukt Lukket frukt, fyldig munn. God vin som vil kunne leve lenge Barolo Boscareto 2007 Principiano #7233; Kr 598,87 Poeng Symposium Wines Pen fiolett. Noe murstein Bæraktig, noe skogsbær Pen fyldig frukt, med bra lengde og et pent bitt. Fin vin som gjerne kan kjøpes Barolo San Pietro 2007 Viberti #34326; Kr 339,90 84 Poeng Interlope Pen fiolett. Klar ung farge Varm, fyldig frukt Stram klar frukt. Mørk/røde bær. Pen stram vin med klart smaksbilde 84 Poeng Momentum Wines Pen, klar rød Litt lukket på duft, men fin rødbær Stram, fin frukt. Lang og balansert frukt Barolo Scarrone "Vigna Mandorlo" Castiglione Falletto 2007 Giacosa Fratelli #90806; Kr 344,90 83 Poeng Divini Middels rød Lett rødbær på duft. Fiol, jordbær. Noe sopp. Litt animalsk Rund, pen frukt. Deilig fylde. Litt kort og stram Pen balanse og lengde. Fin vin Barolo La Volta riserva 2007 Viberti #18864; Kr 448,84 Poeng Interlope Pen fiolett farge Lukter tertialt, snev av "møkk", blå plommer. Litt flyktig (brett?) Litt stikkende syre på smaken. Stram og syrlig, tynn frukt. Ikke en optimal flaske Barolo 2007 Andrea Oberto #1679; Kr 299,90 XX Poeng World Wines Korket Bricco Francesco Barolo Rocche del'Annunziata 2007 Rocche Costamagna #10991; Kr 514,90 2008 Barolo Unione Wongraven 2008 Luca Roagna #53124; Kr 369,90 86 Poeng Symposium Middels fiolett Stram pen frukt Fin rødfrukt. Fine avslepne syrer Deilig lengde, pen balanse Barolo 2008 Villalta #2442, Kr 224,30 85 Poeng Enoteca Norge Middels fyldig rød farge Pen frukt. Deilige røde bær. Pen fylde og lengde. Balansert Bra vin, med litt tertiæraromaer Barolo 2008 Rainieri #7480, Kr 399,90 85 Poeng Ekjord Mørkere fiolett Varm rødfrukt. Svak duft av anis og lakris Deilig varm frukt. Mørke røde bær Fyldig, deilig vin med lang smak og fylde. Pen stram vin Bulletin 1-2015 7 SMAKING Barolo Ravera 2008 Principiano #9181; Kr 469,84 Poeng Symposium Wines Pen fiolett. Mørk Snev av honning. Bæraktig, noe skogsbær Pen fyldig frukt, med bra lengde og et lett bitt. Fin vin, men ganske rund og uten aggressive tanniner Barolo Ravera 2008 Elvio Cogno #292801, Kr 429,90 83 Poeng Red & White Lys fiolett Lukket fruktduft Stram frukt. Fin, mørke frukter Pent bitt i munnen. Fin vin Barolo Vigneto Albarella 2008 Andrea Oberto #43629; Kr 281,90 81 Poeng World Wines Mørk fiolett med en lys kjerne Deilig varm frukt. Mørke bær Fyldig mørke bær. Varm 8 Bulletin 1-2015 Fyldig i munnen. Lang frukt, med en litt skjemmende bitterhet i avslutningen Barolo Bussia 2008 Giacosa Fratelli #53252; Kr 289,90 81 Poeng Divini Lys rød Lukket på duft, lette røde bær Stram, lett frukt Pen, men enkel vin Barolo Bricco Ravera 2008 Rocca #80471; Kr 315,90 80 Poeng Divini Middels mørk frukt Lett rød frukt med snev av kokte bringebærdrops Lett pen rødfrukt Middels syrlig vin. Ikke veldig avansert Barolo Monserra 2008 Rainieri #7483, Kr 619,90 XX Poeng Ekjord Fiolett Varm rødfrukt. Snev av anis og lakris Deilig varm frukt. Mørke røde bær. Skjemmes av lett kork Fyldig og deilig vin med lang smak og fylde. Pen stram vin, men korken ødelegger 2009 Serralunga d'Alba Barolo 2009 Fontanafredda #47154, Kr 269,90 90 Poeng Stenberg & Blom Middels fyldig fiolett Middels mørke bær Varm frukt. Massive røde bær Stram og fyldig med deilige syrer. Absolutt mye vin for pengene om man liker en moderne, fyldig Barolo. Barolo Bricco Pernice 2009 Elvio Cogno #1965201, Kr 749,88 Poeng Red & White Fiolett og klar Varme, røde bær. Kompleks duft Fyldig og med stramme røde bær Lang og balansert med fine stramme tanniner. En meget vellaget vin Stram, pen rødbær frukt Masse smak og stram matvin Rocche del'Annunziata 2009 Rocche Costamagna #51276; Kr 439,60 86 Poeng Momentum Wines Klar fiolett Deilig pen frukt Mørke bær. Kirsebær, jordbær Stram, flott vin med bra langde Barolo Montanello 2009 Tenuta Montanello #51299; Kr 299,90 82 Poeng Divini Lys fiolett mot rød Pen frukt Litt rar frukt i smaken. Bitterhet og urter Egenartet vin med en lett bitter avslutning Villa Bona Barolo 2009 Villa Bona Casetta #12084, Kr 221,85 Poeng Enoteca Mørk fiolett Pen enkel frukt Lett enkel frukt som holder seg greit i munnen Pen stramhet, som passer bra med frukten. Grei vin til prisen Barolo 2009 Oddero #53184, Kr 339,90 85 Poeng Fondberg Pen, lys fiolett Barolo Villero 2009 Livia Fontana #17522; Kr 399,90 81 Poeng Symposium Wines Lett rødfiolett Bringebærdrops, stikkelsbær, spinkel frukt Enkel rødfrukt med snev av lakris Grei, men enkel vin 2010 Barolo Ravera 2010 Elvio Cogno #1965101, Kr 529,88 Poeng Red & White Rødfiolett Lett avslepen frukt. Litt "tilbakeholden", men nyansert Deilig munnfull med mye frukt og pene syrer og tanniner Balansert og flott vin. Vellaget Barolo 2010 Trediberri #16976; Kr 309,90,87 Poeng eurowine Middels rød. Lys tunge Tilbakeholden pen frukt. Flotte tanniner som binder sammen deilige røde bær Stram og fyldig vin med kraft og trøkk Barolo 2010 Produttori dei Colli/Winehouse Norway #18066; Kr 209,90 86 Poeng Bottleneck Holding/Solera Fiolett Varm, fin frukt Fine røde bær, eucalyptus. Lang stram frukt Middels stramhet. Pen lengde og balanse Barolo del Commune di Serralunga 2010 Principiano #96780; Kr 319,82 Poeng Symposium Wines Rødfiolett Syrlig frukt Mangler litt karakter og fylde. Pen vin, men ikke noe særlig mer. Buon Padre 2010 Viberti #7043; Kr 346,80 Poeng Interlope Fiolett Varm rød frukt Rød frukt med lav syre og tanniner Enkel, lukket og grei Barolo Konklusjon Det er vanskelig å konkludere i en så vidtspennende smaking. Det var riktignok enighet at etter en noe "rufsete" start med mye aceton og kork, der vi kom inn i en flyt var det mye bra viner. De 2 siste årgangene; 2009 og 2010 var de beste, men akk så unge fortsatt. Årgangene fra 2006 til 2008 drakk brukbart i øyeblikket. De enklere vinene bedre enn de mer avanserte som kan tåle lengre tid i kjelleren før de kommer rundt. Skal noen viner trekkes frem kan det være Trediberri 2010 til 310,-. En bra vin til pengene. Videre i 2009; Fontanfredda Serralunga. En bombe av en vin til billige 270,-. Blant 2008 vinene ble Wongravens Unione til 370,- likt for sin kjølige, balanserte frukt. I 2007 var Bricco Viole fra Viberti et særdeles innsmigrende bekjentskap med kjølig og balansert frukt. Kanskje smakingens best vin. Til 484,- var den noe dyrere, men… Til slutt kan nevnes Produttori dei Colli 2010 til 210,-. Et røverkjøp, men kanskje ikke den mest "autentiske" Baroloen og kanskje ikke i alles smak. Jan Fredrik Tveten Bulletin 1-2015 9 SMAKING Bordeaux det franske røde gull Sterkt krydret filet Italienerne vil gjerne ha kjøttet lite stekt. Disse biffene serveres med en fyldig og pikant saus. ½ ts tørket chili, knust 2 laurbærblad salt. pepper, sitron Pynt Persille og ruccola, grovt hakket 4 personer 4 biffer á ca. 200 gram , gjerne entrecote 2 ss olivenolje til steking Saus 2 ss balsamicoeddik 1 dl rødvin 1 dl kjøttkraft 2 fedd hvitløk, finhakket 1 ts fennikelfrø, knust 1 ss tomatpuré, gjerne soltørket 10 Bulletin 1-2015 Potetmos 1 kg poteter 1 stor sellerirot 300 gr. meierismør. romtemperert salt, pepper 1. Varm oljen i en stekepanne. Når den er rykende varm legger du biffene i og steker dem ca. 1,5 min. på hver side. Biffene er da medium rå minus. Legg dem til side på en kald tallerken. Krydrer dem med salt og pepper. Før servering, forvarm ovnen til 220 grader. Legg biffene på rist og stek dem ca. 10 min i ovnen. La dem avkjøle 4 minutter før de serveres eventuelt skjæres opp i skiver. 2. Hel eddik, rødvin og kraft i pannen og la det koke et par minutter sammen med restene av stekskyen. Tilsett hvitløk, fennikelfrø, chili og visp inn tomatpuré. Tilsett deretter laurbærblad. La sausen koke opp, og så skru varmen litt ned. Sausen skal kokes inn til en sirupsaktig konsistens. 3. Skrell potetene og selleriroten. Hakk dem grovt og kok dem møre. Hel av vannet. Mos dem for hånd til en litt grov potetmos. Del smøret i treninger og rør dem inn. Smak til med salt og pepper. 4. Legg litt saus midt på en varm tallerken. Skjær biffen opp i tykke strimler og legg dem på sausen. Pynt med litt persille og ruccola. Server potetmosen ved siden av. Tekst: Kristian Gahre Foto: Truls Aasterud Franske viner har alltid hatt en sterk posisjon internasjonalt og de fleste kjenner en eller flere distrikter og har sine favoritter. Grand Cercle des Vins de Bordeaux inviterte til vinsmaking i januar og vi fikk del av mange spennende viner. Flere av vinene er ikke representert på Vinmonopolet. Christer Byklum en av våre skribenter skrev før vinsmakingen følgende; min interesse for Bordeaux er for mange velkjent, den har gitt meg en rekke kallenavn med samme kjerne, her hjemme på berget. Det er jo ikke de verste kallenavnene å ha. Men for noen år siden skjønte jeg at jeg egentlig ikke var kallenavnet(ene) verdig. Det var altfor mye av Bordeaux jeg kjente for lite til. Selv om jeg følger Bordeaux tettere enn de fleste har også «Lord Bordeaux» masse igjen å lære. Jeg kjenner meg godt igjen i Christer sin refleksjon. Bordeaux har mange spennende viner og mange er uoppdagede perler. Elvene Garonne og Dordogne skjærer seg nordvest over gjennom Bordeaux mot Atlanterhavet. De deler regionen i tre deler: Vest for Garonne ligger vinmarkene i Mèdoc, Graves og Sauternes på venstre bredd, og øst for Dordogne ligger høyre bredd med St.Èmilion, Pomerol og Fronsac. Mellom dem ligger landkilen som kalles EntréDeux- Mers. Bordeaux er en berømt fyldig rødvin som blir laget av en blanding av Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc, Malbec og Petit Verdot. Vinene modnes på eikefat og gjerne over flere år. I 1945 feiret Baron Philippe de Rothschild slutten på annen verdenskrig ved å bestille en illustrert etikett til Chàteau Mouton- Rothschild. Det ble begynnelsen på en årelang tradisjon. Til hver årgang etter krigen har eiendommen engasjert en av samtidens kunstnere til å skape et originalkunstverk til årets nye vin. Kjente kunstnere som har gitt sitt bidrag er Salvador Dali, Marc Chagall, Pablo Picasso og Andy Warhol. De berømte Bordeaux fatene barriques brukes i hele Frankrike og resten av verden. En klassisk barrique rommer 225 liter og er 95 cm høy. Den lages av 2022 millimeter tykke eikestaver. Barriques brukes til gjæring, modning eller stell av vinen før den tappes på flaske, og de gode vinene kan være inntil 2 år på fat. I mylderet av ulike viner å velge mellom fant jeg spesielt to som for meg var spesielle. Den ene var Château Guibot La Fourvieille 2012 og den andre var en Chateau de Myrat 2009. Château Guibot La Fourvieille er en familieeid vingård som Brigitte Destouet Bourlon driver sammen med sin mann Eric. Hun er fjerde generasjon. De driver økologisk landbruk. Vintage 2012 representerer den første offisielle sertifiserte økologiske vinen fra vingården. Vintage 2012 er meget fruktig. Kraftig og elegant (sikkert på grunn av 35% av Cabernet Franc).Vingården ligger nordøst for landsbyen St. Emilion. Vinen passer utmerket til ost og kjøtt. Chateau de Myrat 2009 er en helt annet vin. En Sauternes. Herfra kommer noen av verdens mest luksuriøst søte, fete og aromatiske viner. Chateau de Myrat er drevet av familien de Pontac. Vinen kan nytes til gåselever, fruktige desserter, Stilton, blue Cheese og spicy tapas. Smaken preges av honning, aprikos og marsipan, hint av fat. Det er mulig å kjøpe vinen på Vinmonopolet. Tekst: Bengt Morten M. Wenstøb Bulletin 1-2015 11 TERROIR-SYKLING Glem Tour de France, ta heller en Tour de Grand Cru. Overlat bakkene til druene. Jo brattere de er, jo tøffere blir vinene. Da er det godt med flatmark mellom slurpene. Hjertet av Frankrike ligger i og rundt Lyon. Det er en lang historie, sånn cirka 400 000 år gammel. Men, la oss hoppe frem til galloromansk periode, med gullalder rundt 200 e.Kr. KYSS MEG Keiser Augustus gjorde som store menn for ham. Han ledet sine beste folk opp Rhône-elven fra Middelhavet (cirka 43 f.Kr.), med noen vinranker i bagasjen. Der de to elvene La Rhône og Saóne møtes i et saftig kyss (selfølgelig sier man det på fransk), anla han Colonia Copia Claudia Augusta Lugdunum. I dag kjent som Lyon. Strategisk viktig geografisk og geologisk. Ergo beordret han sine guvernører til å bosette seg der. Tider og barbarer kom og gikk, og under renessansen på 1400-tallet tok kong Frans den 1.ste det samme overblikket over de kyssende elvene, de rullende åsene, de omkringliggende saftige jordene og de mektige alpene. Skifer, granitt, kalk, jern og kråkesølv. I det hele tatt slikt det blir meget god mat og vin av. Men også papir- og silkeindustri, handel og vandel, børs og katedral. Kongelige og keisere hadde for vane å dra denne veien, fordi Lyon hadde en av få broer over Rhône-elven på vei til Italia, som de elsket å slåss mot. 12 Bulletin 1-2015 Frans den 1. tok noen smarte valg: La handelsfolk fra fjern og nær komme til skattefrie markeder. La dem få økonomiske privilegier og religiøs frihet så de blir. La mektige italienske finansfamilier rulle sedler og mynter. La flamske trykkere distribuere frie tanker når Sorbonnesnobbene blir for snerpete, og du har intellektuelt fyrverkeri som kan bryne seg mot katedralenes glitrende rikdom. Det blir heftige diskusjoner og mye dynamikk av slikt. Da trengs det noen flasker vin, gode pølser, oster og søtsaker, så gemyttene kan sjangle arm i arm hjem sammen om kvelden, skrålende på Chante Alouette. Der har du Lyon i et nøtteskall. OMRINGET Men, dette skal handle om terroir-sykling. Franskmenn snakker ikke om druesorter, de snakker om terroir. Geologi, jordsmonn, klima, vinder, kulturer, familier, metoder, teknikker, tradisjoner og historier som i aller høyeste grad er stedbundne. Det finnes ikke en vinbonde i mils omkrets som ikke har romersk stein, grus eller keramikk under sålen og langt inn på kjøkkenet, i smaken av husets spesialiteter. Han drikker og spiser lokalt. (Ikke snakk høyt om erkefiendene i Bordeaux.) Har du litt historikk og kulturell kapital innabords vil vinen smake så meget bedre. Nord for Lyon ligger Beaujolais, med sin nå utskjelte nouveau, men også sine lokalt anerkjente gamays. Lenger øst, med en smak av Sveits, ligger Savoie med sine gylne dråper av roussanne- eller altessedruer, som gir kraftige hvitviner, ypperlige til fete, varme oster i kalde skibakker. I nord ligger også Burgund med sine legendariske viner av pinot noir og chardonnay. Men, lei en sykkel og følg heller den helt nye ViaRhona sydover langs elvebredden. Sykkelveien er i skrivende stund ikke helt ferdig. Rett syd for Lyon ligger et ufremkommelig industriområde de helst ikke viser for mye frem. Olje, silikon, plast, kjemikalier og gift. De er store kjemikere i Lyon. Selvsagt. Der raser du gjennom med bil på A7 (solveien som tar deg til Middelhavet på tre timer), eller med tog. ROMERSK VIN OG INTERNASJONAL JAZZ Hopp av i Vienne, rundt tre mil syd for Lyon. Kommer du i juli kan du nyte en av verdens beste jazzfestivaler i landsbyen, som er full av gallo-romanske ruiner. Festivalens største stjerner (Miles Davis o’Co har selvsagt spilt her) får bruke scenen i et spektakulært romersk amfiteater med plass til 5-6000. Fra de øverste benkeradene har du utsikt til Rhône-elvens vestre bredd, hvor de så sent som på nittitallet til sin store overraskelse oppdaget restene av halve byen. Komplett med pissoarer, staselige villaer, vann- og kloakksystemer, offentlige bad, bordeller og hager. For den vininteresserte er hagen et must. Her viser de alle oppbindingsmetodene romerne behersket, og her dyrker museets gartnere druene som ligger nærmest opp til de opprinnelige artene. I det nye flotte museets butikk kan du kjøpe tre sorter vin og øl produsert som under antikken. Vienne har nå en håndfull vinprodusenter som forsøker den gallo-romerske metode med svært godt resultat. Vienne søker for tiden en egen appellasjon for sine hvite viognierviner. En vanskelig drue, som når man lykkes, får lidenskapelige tilhengere. Vienne er ikke bare vin og jazz, men Michelinstjerner. Her ligger La Pyramide, verdens første og mest berømte Michelinstjernerestaurant. På høyden hadde den tre stjerner under den legendariske Fernand Point, som hadde en ung assistent ved navn Paul Bocuse. I dag regjerer tostjernerskokken Patrick Henriroux bak grytene, og han er ikke snauere enn at han arrangerer besøk på markedet med etterfølgende lunsj for interesserte hver lørdag. Og dette landsbymarkedet er et av Frankrikes beste for gourmeter. Kan det bli bedre! Bulletin 1-2015 13 BOHEMER I ULVEPELS Jada, bare sykle videre, du har såvidt begynt. Appellasjonen Côtes du Rhône begynner litt lenger sør, og du ankommer først toppen av smaks- og vinhierarkiet. Côtes du Rhône’s nordligste åssider er de tøffeste og bratteste der Rhône-elven er på sitt mest svingete. Du ser, og føler, at her er det en helt annen vin enn de mer late og kjedelige flatmarksterroirene lenger sydover, eller nord for Lyon. Straks du ser en ulv bør du hoppe av sykkelen og trille inn på gårdsplassen til vingården fra 1724; en overgrodd tennisbane omkranset av jasmin, bananplanter (!), palmer, sypresser og slottsklippet buskbom. Hev blikket opp over de mange hundreårgamle nøttetrærne, og du ser syrahdruer svi seg i solen som dirrer av hete, derav navnet Côte-Rôtie (svidd kyst). Terrassene holdes opp av romerske steinmurer som smuldrer i hendene på deg om du river av en bit. Et godt tegn, for røttene spiser seg dypt ned i åssiden, og fanger smak av hvert lag. For ikke å snakke om at dette er vinranker som kan oppnå anseelig alder med så dype røtter. Buskene er gobelinstyle, kultivert til tre stammer med seks grener på hver. Klasene henger tungt ned mot bakken, vendt syd-øst, men mest syd. Eierne, siden 1991, aner ikke hvorfor markene heter Corps de Loup (ulvekroppen) men det er et navn godt som noen, og straks du lar de dypt røde dråpene rulle rundt i ganen kjenner du skog, bær, lær, krydder, varm ulvepels og et snerr som sier at denne kan tåle en trøkk. – De sier den er moden etter 35 år, men personlig vil jeg la den få 60, sier Tristan Daubrée. Familiens yngste er bebrillet og lidenskapelig dedikert. Familien tilhører den typen vindyrkere som er med fra morgen til kveld, året rundt. Hver minste detalj overvåkes og gjøres for hånd av dem selv. De går fra å være 2,5 til 30 personer gjennom sesongen. En ildrød 2CV står på gårdsplassen. Fasaden er malt i italiensk terrakotta, til naboenes forargelse, men de ble tilgitt da de ble sjenket. Her er vinprodusentene avslappede bohemer, ikke snobbete grever som i visse andre områder. Etter ulvehiet er det bare noen små minutter før du triller forbi drivhus og fristende grønnsaker. Condrieu er et berømt grønnsaksområde, men et enda mer berømt hvitvinsområde. En meget sjelden vin, fordi det er så lite av den. Sydvente bratte åssider lar viognierdruen bli så kraftfull at den gir deg en smak av honning, krydder, kompleksitet, ettersmak, ja alt det en vinkjenner får delirium av. Men slik vin trenger mat, og det gjør du også. JAZZVIN OG SMELTET BLÅOST Bistrot de Serine i tettstedet Ampuis har uteservering på baksiden, der du har orkesterplass til vinmarkene mens du spiser deg gjennom menyer som ikke koster mer enn noen og tyve euro. Maten er selvsagt fantastisk. Mørt lam med krydret couscous, eller en smeltet Fourne d’Aubert (blåost) med sirup matcher en Côte-Rôtie, en lokal viognier matcher fisken merlu (hake) med bacon og dampede grønnsaker av beste sort. Rigotteosten laget på geitemelk er forøvrig klassisk følge til Condrieu. Bistroten er også et ypperlig og velutstyrt vinutsalg, der du bør raske med deg noen flasker. For eksempel Jazzfestivalens egen vin, som bør lagres i minst ti år. Morsom etikett, artig påfunn, visstnok en av de bedre vinene i området, og det sier ikke lite. Det er godt du har et stykke å sykle før middag, for den krever sin mann eller kvinne. Du skal ende turen med bravur. Tournonsur-Rhône er en liten perle av en landsby, der de lever og ånder for kastanjer. Her skal du spsie middag, men først skal du over broen til Tain-l’Hermitage. Det er to grunner til det. De berømte Hermitage-vinene og Frankrikes svar på Willy Wonka; Valrhona. Dessuten kan du ikke forlate Tainl’Hermitage uten å bestige selve Hermitagekollen. Tur/retur bakketoppen er kjekk for å svi av litt kalorier så det blir plass til godsakene. EN VIN MED UTSIKT Kollen er liten, og på toppen ligger det berømte kapellet. Vinhuset M. Chapoutier er en av de største i området, og sies å være verdens største distributør av biodynamiske og organiske viner. De låner deg gjerne en elektrisk sykkel, inkludert vannflaske, for den meget bratte turen opp. Det er ikke langt, et par kilometer kanskje, gjennom en praktfull skog. Landskapet er ekstremt vak- 14 Bulletin 1-2015 kert og utsikten formidabel. Du ser Hermitage, Crozes Hermitage, og over på den andre siden: St. Joseph. Mot øst skuer du utover flatere vingårder med ypperlige hvitiner av marsanne og rossanne. Kalkstein og granitt gir mineralitet og en anelse saltsmak til noen av de beste hvite vinene herfra. KASTANJER MØTER VIN Nå skal du få et fantastisk mattips. Sykle over broen igjen til Tournon-sur-Rhône i Arpêche. Gå gjennom byporten til middelalderbyen og sett deg på første og beste lille plass, hos Comako. En helt ny restaurant, styrt av en ung og beskjeden kokk med store ambisjoner om å gi deg matminner for livet i autentiske omgivelser. Her lever og ånder de for kastanjer, men også for sine lokale oster, salamier og viner (spesielt Saint Joseph). Arpêge har sin egen ’kir’ de kaller Castagnou. Hvitvin med kastanjelikør. Det smaker fantastisk. Ikke minst ved siden av himmelske apetittvekkere, små sprø bakverk på linse- og kastanjemel, fylt med mild ost. Vår hovedrett var perlehøne i saus på svineknoke og sjokolade, med hvite bønner og hvit bønnepuré. En vanvittig kombinasjon som gikk opp i en høyere enhet med en Saint Joseph fra M. Chapoutier som het Deschants, med smak av blomster, en anelse lakris og krydder. Og til slutt, en kunstnerisk variasjon på Tarte Tatin. Etter måltidet kan du vandre gjennom den søvnige middelalderbyens stille gater, og tenk på hvor heldig du er som har dette nesten helt for deg selv. Tekst & foto: Elizabeth S. Lingjærde, frilansjournalist Bulletin 1-2015 15 Foto: Dreamstime.com © Mauro77photo Barolo – nordmenns nye favoritt? Amarone har vært på alle vinelskeres lepper i flere år, men stadig oftere hører man det snakkes om Piemonte og Barolo. Er det tid for å skifte ut folkefavoritten? Historie Det kanskje ikke så mange vet er at Barolo, helt frem til midten av 1800-tallet, var en søt vin. På den tiden var fokus på hygiene slik vi i dag er vant til, og kjellerne var dårlig isolert, utetemperatur hadde mye å si. Ble det for kaldt stoppet gjæringen opp før alt sukkeret rakk å bli omdannet til alkohol og slik endte man opp med restsukker i vinen. En velbåren mann fra adelen inviterte i disse tider den franske ønologen Louis Oudart til Barolo for å forbedre vinmakings teknikkene. Ved hjelp av stort fokus på blant annet hygiene klarte Oudart å gjære druemosten helt tørr, og hadde dermed produsert den første moderne Baroloen. Vinen ble raskt en favoritt hos adelen i Torino og det regjerende huset Savoy. Her, som flere andre steder i vinverden, ble vinen kalt ”The wine of kings, the king of wines”. 16 Bulletin 1-2015 Druen Nebbiolo er en drue som verken er lett å dyrke eller produsere tilgjengelige viner av. Og ikke er druen spredt utover resten av verden slik vi ser med mange av de andre store druesortene. Britiske vinkjøpmenn oppdaget druen i nordvest Italia på begynnelsen av 1700-tallet da Frankrike og Storbritannia var i krig. Dette innebar at fransk vin mer eller mindre var ”offlimits” for britene og de måtte hente vin annensteds fra. Historien om hvordan engelskmennene og sjøfarerne spredte portvin, sherry, madeira, Burgund- og Bordeauxviner via handelsrutene er godt kjent. Men med nebbiolo var det annerledes. Avgiftene var skyhøye, transport mer eller mindre umulig å gjennomføre, og prosjektet med å forsøke og bringe vinene til Storbritannia, og druen til andre vinland, ble skrinlagt. Piemonteserne holdt på både druene og vinen sin og var ikke interessert i eksport. De hadde nok med å diskutere seg i mellom hva som var den beste måten å dyrke druen på, hvilke kloner som var best, og det mest kontroversielle spørsmålet av alle, hvordan produsere vinen. Nebbiolo tar for de fleste lang tid å lære og forstå. Den har både høy syre og høyt tannininnhold, samt lite farge. Noe som gir noe kvasse viner som ikke uten videre tiltrekker konsumentene. Det sies at ”veien til en manns hjerte er gjennom magen”, og litt det samme gjelder for viner laget på nebbiolo. Veien til konsumentenes hjerte vil også gå gjennom magen eller maten får vi vel si. At vinen i første omgang trenger noen år på baken og er godt laget er opplagt, men for å nyte en nebbiolovin til fulle, er mat essensielt. Klima I likhet med pinot noir så er nebbiolo litt av en diva når det kommer til klimatiske betingelser for modning. Piemonte har et kontinentalt klima som ser lite endringer fra år til år. Somrene er Bulletin 1-2015 17 Foto: Dreamstime.com © Photoerick varme, men den kjølige vinden fra Alpene gjør sitt til å forlenge modningsprosessen. Om høsten er det endel nedbør og den typiske tåken, nebbia, som druen henter sitt navn fra. Optimalt så bør vinmarkene ligge i syd og sydvestvendte skråninger på mellom 150 og 300 meter over havet, og rankene må beskyttes mot vær og vind ettersom plantene er spesielt sarte under blomstringen. Druene modner sent og høstes som regel sent i oktober, av og til så sent som inn i november. Med den globale oppvarmingen vi opplever har Piemonte sett en lang rekke gode årganger de siste tiårene, men dette innebærer også at produsentene må reevaluere en del av teknikkene som tidligere har vært brukt i vinmarkene. Med varmere klima er sjansene for at druene får for mye sol store, dette medfører høyere sukkerinnhold og lavere syrenivå. Som igjen gir høyere alkohol og dvaskere viner. Geografi og jordsmonn I henhold til lovbestemte geografiske avgrensinger er det kun tillatt å produsere 18 Bulletin 1-2015 Barolo vin i elleve kommuner som alle er konsentrert rundt to dalfører. Barolodalen i vest og Serralungadalen mot øst. Av de elleve er det fem som utmerker seg, og de beste vinene kommer herfra. I vest er dette Barolo, hvor også selve byen Barolo befinner seg, og La Morra. I øst finner vi Castiglione Falletto, Monforte d’Alba og Serralunga d’Alba. Barolo og La Morra har begge kalkholdig mergel, og generelt sett finner vi de mest fruktige og aromatiske vinene i disse kommunene. Der førstnevnte produserer litt mer strukturerte og komplekse viner, vil La Morra få frem mer parfymerte og elegante viner. I de tre andre store kommunene er vinmarkene plantet på noe mindre fruktbart jordsmonn, hovedsakelig bestående av sand- og kalkstein. Dette gir intense, enda mer strukturerte viner som trenger lenger tids lagring. Der Serranlunga har rik tekstur, tåler lang lagring og er mest tannisk av de fem kommunene, er Castiglione Falletto kommunen som viser mer fyldige og balan- serte viner med mye aroma. Monforte lager rike, konsentrerte og intense viner. Men selv med forskjellene i jordsmonn og stil, har alle kommunene en fellesnevner hvor den typiske Baroloduften av roser og tjære er distinkt. Den lyse fargen vi forbinder med nebbiolo som med alder falmer og blir enda blekere, faste tanniner, høy syre og relativt høy alkohol. Produksjon Produksjonen av Barolo var frem til nyere tid dominert av vinkjøpmenn som kjøpte druer og vin fra hele området og blandet og tappet sine egne cuvéer. Men på 1960tallet ble det mer og mer vanlig at småprodusenter tappet sine egne viner og til og med laget viner fra enkeltvinmarker. Det er ikke noe lovfestet oppsett av enkeltvinmarker i Piemonte i dag, slik vi ser i Burgund, men dyktige produsenter blir likevel lovpriset for sine enkeltvinmarksviner. Tradisjonalistene vs Modernistene. På 1970 og 80-tallet skaptes det et skille produsentene i mellom. Vintrenden tilsa at konsumentene ønsket viner som var drikkbare her og nå, de var ikke interessert i å vente i flere tiår før de kunne nyte sin Barolo. Tradisjonelt var utbyttet på nebbiolo en god del høyere enn i dag, samt at druene ofte ble høstet akkurat litt for tidlig slik at innholdet av både syre og tanniner var høyt. For å få mer farge på vinen kunne maserasjonen vare i opptil 30 dager, og gjæringen foregikk på forholdsvis høye temperaturer. Deretter lå vinen flere år på store fat, kalt ”botti”, dette for å mildne de stramme tanninene. Men det innebar at vinen både mistet frukt og til en viss grad oksiderte. Resultatet ble en bitter, snerpete vin med falmet frukt. Modernistene ønsket å etterkomme tidens trend, og endret derfor produksjonsmetoden til å redusere utbyttet, maserere i kun 7-10 dager, senke gjæringstemperaturen og tok i bruk mindre, nye fat for kortere modning før vinen ble tappet og lagt til hvile for videre flaskemodning. På denne måten fikk de en vin som hadde friskere fruktpreg og bløtere tanniner, og som kunne nytes i løpet av få år i stedet for å måtte vente i årevis på at vinen skulle bli drikkeklar. I dag har mange produsenter funnet en middelvei mellom de to leirene og med dagens moderne teknikker og fokus på hygiene er dette veien å gå. Lovpålagte kriterier I Italia tilsier lovverket at viner av aller høyeste kvalitet fra avgrensede geografiske områder, som følger lovpålagte kriterier for produksjon får kvalitetsstempelet DOCG (Denominazione di Origine Controllata e Garantita). Barolo var sammen med Barbaresco, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano de første områdene som fikk denne kvalitetsbetegnelsen i 1980. I dag har alle italienske kvalitetsviner et segl på flaskehalsen eller over korken som viser om vinen har DOCG eller DOC status. Sistnevnte ligger hakket under i kvalitet. Men det skal også sies at Italia fremdeles til en viss grad styres av ”den som roper høyest” prinsippet og utdelingen av DOCG betegnelsen er i følge mange gått over styr. For å få lov til å kalle vinen Barolo er det ikke bare den geografiske plasseringen som har betydning. Det er også andre kriterier som legges til grunn, blant annet utbyttet i vinmarkene, plantetetthet og lagringen før salg. Vinene må lagres i minimum 38 måneder før de får slippes for salg. Herav må vinen ligge 18 måneder på fat og resten av tiden på flaske. For å oppnå Riserva status øker lagringstiden til 62 måneders lagring før salg. Et annet krav er at vinen produseres av 100% nebbiolo hvor følgende kloner av druen er tillatt: Lampia, Mischet og Rosé. Tidligere blandet vinmakere inn noen prosentandeler andre druer som barbera og arneis for farge og frukt, men dette er ikke lenger tillatt. Mat & Drikke En tommelfinger regel når det gjelder kombinasjoner innen mat og vin er å se på det lokale kjøkkenet der vinen produseres. Tradisjonen for vin følger ofte maten i området, her har det gjennom mange århundrer utviklet seg et samspill mellom mat og drikke som passer sammen. Det piemontesiske kjøkken er utrolig rikt og med mye bruk av kjøtt, grønnsaker, kraftige pastaretter og fyldig risotto, for ikke å snakke om trøflene som området er verdenskjent for, er det duket for mange lange kvelder ved middagsbordet. Med mye alkohol og høyt tannininnhold er det viktig med fettmarmorert kjøtt eller kremete risotto- og pastaretter. Da vil mat og drikke harmonere og man sitter igjen med en frisk munnfølelse da proteiner og fett i kjøttet, og kremethet i pasta og risotto balanserer ut alkoholen og tanninene i vinen. Barolo Chinato En annen morsomhet som også kommer fra distriktet er Barolo Chinato. Denne drikken må ikke forveksles med DOCG Barolovin da den eneste fellesnevneren er at det brukes barolovin i produksjonen av Barolo Chinato. Drikken ble introdusert på slutten av 1800-tallet og ble brukt i medisinske formål mot forkjølelse og andre plager, samt et hjelpemiddel for fordøyelsen. I dag produseres den ved å tilføre kininbark (china på italiensk, derav navnet chinato) til Barolovin i tillegg til så mye som tjueen andre urter og krydder, deriblant rabarbra røtter, appelsinskall, nellik og kardemommefrø. Dette masererer i romtemperatur i om lag åtte uker og den aromatiserte vinen tilsettes deretter rent brennevin til 16% vol alkohol er nådd. Lagring foregår på små fat i ca. ett år. Vinen nytes i dag som en digestiv, alternativt en aperitiff hvor man tilsetter soda og is. I Norge har vi tre produsenter som tilbyr Barolo Chinato. Vinreiser Å reise til Piemonte på vintur blir stadig mer populært, uten tvil en mat- og vinelskers ultimate reisemål. Et lite tips til de som vil lære mer om Barolos historie og vinene herfra er å besøke Barolo sitt eget vinmuseum. Dørene åpnet i 2010 og museet har blitt et vinmekka for Baroloelskere fra hele verden. http://www.wimubarolo.it/en/ Tekst: Liora Levi, sommelier Bulletin 1-2014 19 Foto: Wine Australia Steingarten high. Foto: Barossa.com Hill of grace. Foto: Barossa.com Australia Australia har gått fra å produsere hetvin til bordvin, fra bordvin til store kjente merkevarer basert på regionale eller multiregionale blandinger. I dag har de funnet sin egen identitet med fokus på mangfold og regionalitet. 20 Bulletin 1-2015 I 1996 satte en samlet vinindustri i Australia seg et hårete mål. Innen 2025 skulle de omsette vin for 4,5 milliarder australske dollar (AUD) på hjemme og eksportmarkedet. Allerede i 2003 var dette målet nådd. I dag regnes Australia som et av verdens ledende vinland og rangerer på 6 plass etter Frankrike, Italia, Spania, USA og Argentina. Selv om det har blitt laget vin i Australia siden begynnelsen på1800 tallet, var det først i 1970 årene det moderne vineventyret for alvor startet. Med den første flåten med britiske straff-fanger som ankom Sydney Harbour i 1788, kom også vinstokken til Australia. Vinstokken hadde de tatt med seg fra SørAfrika hvor de hadde proviantert på den lange reisen over fra England. I de neste 80 årene skulle tusenvis av europeere emigrere til Australia. Etter hvert som den europeiske innvandringen økte, økte også antall vinregioner. Et av de første områdene som ble plantet, var Hunter Valley i New South Wales, et par timers kjøretur nord for Sydney. Her plantet James Busby, populært omtalt som ”faderen av Australsk vin”, et stort antall vinstokker han hadde tatt med seg fra Spania og Frankrike. 10 år senere, rundt 1845 slo en gruppe germanere seg ned i Barossa Valley. En reise gjennom denne dalen er som en reise gjennom små landsbyer i Tyskland. Den germanske tilhørigheten er tydelig. Vi ser det ikke minst på bygningene og etternavnet på de ulike vinfamiliene som fremdeles holder til her. Vi finner blant annet Henschke, Langmeil og Wolf Blass. Heldigvis ble både Hunter og Barossa Valley forskånet for den pest lignende vinlusen ”phylloxera” som nærmest utryddet Europas vinmarker på slutten av 1800 tallet. I flere av de tidlig etablerte vinområdene kan vi den dag i dag finne flotte, knudrete vinstokker, over 100 år gamle, som bærer få, men konsentrerte druer. Frem til midten av 1960 årene var det primært sherry og portvinslignende viner som ble produsert. Mye av dette ble naturlig nok eksportert til England. Da eksportmarkedet for hetvin falt sammen etter annen verdenskrig, var det ikke før i 1970 årene at Australia igjen ble anerkjent som en produsent av kvalitetsvin. Også på hjemmemarkedet gikk overgangen fra søte til tørre viner trått, men etter hvert endret smaken seg fra hetvin til kraftige, alkoholrike rødviner og senere til friske og fruktige hvitviner. Australia har i løpet av kort tid etablert seg blant de store vinproduserende land i verden. I motsetning til Europa hvor vinproduksjon er basert på tradisjoner, geografisk tilhørighet og svært strenge lovreguleringer, har vinprodusenter i Australia langt større frihet. Her er det langt færre regler og ikke minst langt færre tradisjoner å ta hensyn til. Vinindustrien har vært meget markedsbevist og fokusert på viner av konsistent, lett gjenkjennelig kvalitet til en akseptabel pris. De har tatt i bruk det siste innen teknologi, ikke minst har temperaturkontrollerte gjæringstanker bidratt til å heve kvaliteten, spesielt på de hvite vinene. De var også tidlig ute med å ta i bruk skrukork. Australias vinmakere er velutdannet og kunnskapsrike som arbeider sammen mot et felles mål: å fremme vinene fra egen region og Australia som vinland. Til og med kunnskapsrike australske vinmakere har blitt eksportvare. Når arbeidet stilner i vinmarkene ”down under”, setter de kursen mot Europa for å utveksle kunnskap og erfaringer. I et land så stort som Australia er det naturlig nok stor variasjon i klimatiske forhold og vekstvilkår. Dette fører til et spennende mangfold, som mange ikke er klar over finnes. Stort sett har Australia et veldig varmt klima, men flere områder er forbausende kjø- lige. Selv innen de i alt 65 vinområder er det store variasjoner i klima, jordsmonn og druetyper. Australia har ingen egne druetyper. Her dyrkes kjente druer som chardonnay, sauvignon blanc, riesling, semillon, cabernet sauvignon, pinot noir og ikke minst syrah eller shiraz som den stort sett heter her. Friheten til å kunne plante ulike druetyper overalt har åpnet for mange muligheter, men det er først den senere tiden man virkelig har fått øynene opp for hvilke druetyper som gir best resultat under de ulike vekstforhold og jordsmonn. Australia har faktisk et av verdens aller eldste jordsmonn og flere regioner er i ferd med å kartlegge hvilken betydning dette har for valg av druetyper og kvalitet på vinene. Det en voksende tendens til å anerkjenne mangfoldet som finnes i de ulike vinregionene. Ikke minst har det har dukket opp en rekke produsenter som er opptatt av regionalitet og særegenhet. De vil vise oss at australsk vin byr på så uendelig mye mer enn solskinn på flaske. Australske viner fortjener en stor plass i hyllen. Dessverre er mange av de beste kun tilgjengelig gjennom bestillingsutvalget. Heldigvis tar det bare noen dager fra bestilling til du kan hente dem på ditt lokale pol. De er vel verd å vente på. Noen av de mest kjente vinområdene: Hunter Valley, kun et par timers kjøretur nord for Sydney, er Australias eldste og mest besøkte vinområde. Nærheten til Sydney gjør det til et yndet reisemål for både de lokale vininteresserte og tilreisende turister. Hunter Valley er spesielt kjent for sine tørre, hvite Bulletin 1-2015 21 McLaren Vale. Foto: Dradocai(8)_Mgv.wta WINE REGIONS OF AUSTRALIA viner av semillon druen. Shiraz og cabernet sauvignon druen trives også godt her. Victoria er en dynamisk og variert vinregion og den tredje største i Australia. Nærheten til Melbourne, med sine utallige restauranter er et viktig marked for de mange små og store produsenter i regionen. Klima er svært variert, fra tørt og varmt innenlands klima helt i nord, til det kjølige, maritime klimaet sør i regionen. Utvalget av druer og viner er like variert som klimaet. Her finner vi alt fra konsentrerte, søte dessertviner i Rutherglen, til konsentrerte Shiraz viner og strukturerte, rene, flott viner basert på pinot noir og chardonnay. Mornington Penninsula og Yarra Valley i umiddelbar nærhet til Melbourne er to av de mest spennende underområdene. South Australia huser mange av de mest kjente vinområdene i Australia. Regionen står for over halvparten av all produksjon. Barossa Valley er et av Australias viktigste områder 22 Bulletin 1-2015 for kvalitetsvin. Her finner vi eldgamle shiraz vinstokker som gir rike, konsentrerte viner med innslag av krydder og sjokolade. Disse vinene har på mange måter blitt synonymt med shiraz viner fra Australia. De kjøligere områdene som Clare og Eden Valley byr på friske og fruktige viner basert på riesling. Adelaide Hills er et annet spennende område hvor kjølig klima gir slanke, fruktige viner av blant annet sauvignon blanc, chardonnay og pinot noir. Sør for vinhovedstaden, Adelaide, ligger McLaren Vale, som også kan vise til en lang historie med vinproduksjon. Beliggenheten ved foten av fjellene og kjølende vinder fra havet sørger for godt syrenivå i druene. Jordsmonnet er utrolig variert og bidrar med spennende nyanser i vinene. Området huser en rekke gode produsenter. I Coonawarra, helt sør i regionen på grensen til Victoria, er det cabernet sauvignon som gjelder. I det karakteristiske ”terra rossa” jordsmonnet og i et klima som kan minne om det vi finner i Bordeaux, gir druen lagringsdyktige viner med preg av solbær, plommer og sedertre. Der det er vann er det liv. Store områder i Australia er avhengig av kunstig vanning. Hadde det ikke vært for elven Murray og dens side-elver, hadde ikke druestokken hatt muligheter for å overleve i verken Riverland og Riverina hvor mange av de stor kjente husene henter sine druer. Murray bukter seg frem over hele 2 500 km og gir grobunn ikke bare for dyrking av druer, men også for alt annet liv. Dette har vært en Edens hage for flere av de store, kjente vinprodusentene. I dag er området i ferd med å finne sin egen identitet og flere av produsentene som tidligere spesialiserte seg på å dyrke druer til de store, begynner nå å lage sine egne viner. Banrock Station og Oxford Landing er produsenter å holde øynene åpne for. Kontrasten er stor fra South Eastern Australia til Tasmania, den sørligste sta- ten i Australia, både når det gjelder størrelse og klima. Omgitt av hav på alle kanter er det kjølige klimaet ideelt for produksjon av druer til produksjon av musserende vin. Vinproduksjon her er av forholdsvis ny dato, og man har store forventninger til vinene herfra. Pinot noir, chardonnay og riesling er de viktigste druesortene. Her er det kun småskala produksjon. Jeg har vært så heldig å besøke Australia flere ganger de siste årene, den siste gangen i oktober 2014 på en reise i regi av Wine Australia. Jeg er imponert over alt hva dette landet kan tilby. Vinene, maten og ikke minst gjestfriheten. Jeg ønsker deg velkommen til å oppdage mer av vinene herfra. Du får en utmerket anledning når Wine Australia kommer til Oslo sammen med en rekke produsenter nå til høsten. Don´t miss it. Tekst: Cathinca Dege WESTERN AUSTRALIA 1 S Swan wan District 2 Perth Perth Hills 3 Peel Peel 4 Geographe 5 Mar garet River River Margaret 6 Blackwood V alley Valley 7 P emberton Pemberton 8 Manjimup 9 Gr eat Southern Great SOUTH AUSTRALIA 10 Southern Flinders Ranges Valley 11 Clare Clare V alley alley Valley 12 Barossa Barossa V 13 Eden V alley Valley 14 Riverland Riverland 15 Adelaide Adelaide Plains 16 Adelaide Adelaide Hills 17 McLar en Vale Vale McLaren 18 Kangar oo Island Kangaroo 19 Southern Fleurieu 20 Curr ency Cr eek Currency Creek 21 Langhorne Cr eek Creek 22 P adthaway Padthaway 23 Mount Benson 2 4 Wrattonbully Wrattonbully 24 25 Robe Robe 26 C oonawarra Coonawarra 27 Mount Gambier *South Eastern Australia and Gippsland ar aree zzones, ones, T Tasmania a asmania is a state. VICT ORIA VICTORIA 44 Murray Darling Swan Hill 45 Swan Valley 46 Goulburn Valley 47 Rutherglen Rutherglen 48 Glenrowan Glenrowan 49 Beechworth Beechworth 50 King Valley Valley 51 Alpine Valleys Valleys 51 52 Strathbogie Ranges 53 Upper Goulburn 54 Heathcote 55 Bendigo 56 Pyrenees Pyrenees 57 Macedon Ranges 58 Sunbury 59 Grampians 60 Henty 6 611 Geelong 62 Yarra Yarra Valley Valley 63 Mornington Peninsula Peninsula 64 Gippsland* T ASMANIA TASMANIA Taasmania* Tasmania* 65 T QUEENSLAND 28 South Burnett 29 Granite Belt NEW SOUTH HW ALES WALES 30 New England Australia 31 Hastings River River 31 32 Hunter 32 33 Mudgee 34 Orange 35 Cowra Cowra 36 Riverina Riverina 37 Hilltops 37 38 Southern Highlands 39 Gundagai 40 Canberra District 41 Shoalhaven Shoalhaven Coast Coast 42 Tumbarumba 43 Perricoota Perricoota Bulletin 1-2015 23 Druene finner man overalt i Mosel – her på en mindre gunstig østvendt ås like nord for landsbyen Reil langt øst på Midt-Mosel. Herifra er overgangen til Nedre-Mosel og bl.a. vingården Calmont – verdens bratteste – ikke langt unna. MOSELdalen Mosel fanges ikke særlig godt av bilder. På de fleste som jeg har sett, flater dalen litt ut slik at den virker bredere, grunnere og mindre svingete. Jeg var derfor lite forberedt på hvordan den ville se ut i virkeligheten. Den hadde gjort inntrykk uansett. Vi ankom fra syd på Europavei E42. Ruten var anbefalt som raskeste vei fra Rheingau. Trafikken fløt mye lettere enn på Autobahnen. Terrenget hadde vært småkupert hele veien, så det kom som en stor overraskelse da vi fikk første glimt av Mosel et stykke ovenfor landsbyen Longkamp. Veien svingte hele tiden nedover, først gjennom høye sletter, senere gjennom tett skog. Like før vi nådde dalbunnen, traff vi en ensom syklist som var på veien oppover. Jeg følte meg ikke fristet til å bytte plass. En kort tunnel førte oss til utkanten av Bernkastel, der vi ikke lenger møtte en og annen ensom syklist. Mosel er et svært populært reisemål for sykkelturister. Syklingen langs elva var lett, og sykkelstiene var godt utbygd. Hundrevis av folk hadde valgt dette framkomstmiddelet. De fleste var middelaldrende og eldre – folk som hadde tid og råd til å nyte den gode maten og 24 Bulletin 1-2015 vinen som var å finne overalt. Om dalbunnen er rimelig flat, er dalsidene utrolig bratte. Her finner man vingården Calmont mellom landsbyene Bremm og Ediger-Eller. Med sin 65° helning er den verdens aller bratteste, og generelt har Mosel de bratteste vingårdene i hele Europa. Alt virket mye smalere enn på bildene. Det andre særtrekket som man ikke kan unngå å legge merke til, er elva med de uendelig mange sløyfene. Andre sideelver til Rhinen har langt færre sløyfer. Elvas topografi ligner mer på det som man ville vente å finne i et flatt slettelandskap. Dette gir stor variasjon i dalens mikroklima. Som oftest er de nord- og østvendte åsene skogkledde. Druene dyrkes på de sydog vestvendte åsene der temperaturen er høyest. Mosel deles inn i seks vinområder som inkluderer nabodalene Saar og Ruwer, men på denne turen konsentrerte vi oss om Midt-Mosel der mange av de aller beste vinene produseres. Dette området var dekket av hav i devontiden for 400 millioner år siden. Store mengder sedimenter ble nedlagt der og gradvis omdannet til skifer. Noen steder er skiferlagene flere km tykke. For 2,6 millioner år siden begynte berggrunnen å heve seg, og så ble de Rhinske skiferfjellene dannet. Opprinnelig var elva Mosel noenlunde rett, men etter hvert som elva skar seg ned i skiferen, ble de utpregede sløyfene dannet. Geologien varierer sterkt mellom nedre, midtre og øvre Mosel. Deler av Nedre Mosel var ikke dekket av hav under devontiden. Der finner man mye kalkrik sandstein som gradvis ble omdannet til kvarts. Øvre Mosel lå under en flat, grunn sjø for 243 millioner år siden, og jordsmonnet der er kalkrikt. I midtre Mosel har man som sagt en berggrunn av mørk, devonsk skifer. Denne steinsorten er svært porøs, og dette gir en veldig god dreBulletin 1-2015 25 nering, noe som er viktig i et vindyrkingsområde med relativt høye nedbørsmengder. På de bratte åsene finnes ofte intet jordsmonn i det hele tatt – bare knust skifer. Denne bergtypen har lett for å smuldre, og dette garanterer en stadig næringstilførsel. I tillegg har skifer veldig gode varmebeholdende egenskaper, noe som gjør det mulig å dyrke Riesling-druen relativt langt mot nord. De bratte åsene bidrar også til de gunstige dyrkingsforholdene, delvis fordi de øker mengden av direkte solstråler på plantene, og delvis fordi de minker avstanden til elva, som reflekterer varme og solstråler mot åsene. Til tross for den nordlige beliggenheten har Mosel et relativt mildt mikroklima. Men vingårdene er blant de mest arbeidskrevende i hele Europa. På de bratte åsene må man bruke syv ganger så mange arbeidstimer som på flat mark. Man kan ikke bruke vanlige jordbruksmaskiner. Åsene er svart farlige arbeidsplasser, og mange arbeidere har omkommet i vinåkeren opp gjennom årene. Til tross for de vanskelige arbeidsforholdene får man et jordsmonn og et mikroklima i Midt-Mosel som er nærmest perfekt for Riesling, dronningen blant hvitvinsdruer. Beliggenheten langt mot nord bidrar til en saktere modning, og dette gir ofte et lavere alkoholinnhold og et høyere syreinnhold. I gode Mosel-viner gir den optimale syrebalansen en meget spennende smaksopplevelse. Det gjør at vinene sjelden virker tamme, som man ikke så sjeldent opplever hos andre hvitvinsdruer. Riesling er hoveddruen i Mosel og dyrkes på ca. 60 26 Bulletin 1-2015 % av de drøye 9000 ha. som dyrkes med vindruer. Andre viktige druesorter i Mosel er Müller-Thurgau (ca. 15 %), Elbling (ca. 6 %), Kerner (ca. 4 %) og Spätburgunder (4 %). Mosel anses å være Tysklands eldste vindyrkingsområde. Antagelig var det romerne som først begynte å dyrke druer på åsene rundt Trier på det 2. århundre etter Kristus. De ville ha vin til soldatene som var stasjonert i området, og de hadde funnet ut at transport av vin fra Italia var altfor kostbart og vanskelig. Det sies at de om vinteren varmet opp vinen og brukte den som en slags te, en tradisjon som levde videre blant arbeidsfolk i de bratte skrentene når gradestokken krøp ned mot null. Man finner flere tegn på den romerske fortiden den dag i dag. Dalen har en rikdom av godt bevarte romerske villaer, som er en populær turistattraksjon. De to vi besøkte, var i utrolig god forfatning. Begge to hadde blitt oppdaget så sent som på 1970-80-tallet. På Villa Rustica i Mehring er for eksempel et toetasjes tårn helt bevart. Det som gjør dette enda mer imponerende, er at murene til villaene er laget av den mørke, devonske skiferen. De må ha ligget nedgravd i jorden i minst 1 500 år, og når man tenker på at skiferen smuldrer så lett, er det et under at murene er så godt bevart. I middelalderen ble vinkulturen videreutviklet av munkene på klostrene i området. Det sies at særlig cistercienserne spilte en viktig rolle ved å innføre viktig vinkunnskap fra Burgunder-området i Frankrike. Vindyrking i Mosel spilte allerede en såpass sentral rolle at Winzerdorfer (vinlandsbyerer) ble ganske vanlig. De hadde ofte en felles vinkjeller der alle landsbyens viner ble lagret. Det var ikke før på 1700tallet at Riesling først ble den viktigste druesorten i Mosel. På klosteret St. Maximin ble en av de første berømte kvalitetsvinene av Riesling produsert, og vinen Maximin Grünhaus anses fortsatt for å være en av Mosels beste. Vinen produseres i dag av Schlosskellerei C. von Schubert. Sist jeg sjekket, var fire Maximin Grünhausviner tilgjengelig på polet til en rimelig pris. På slutten av 1700-tallet var Riesling-vinene fra Mosel blant de dyreste og mest påkostede i markedet. Eksporten til England økte enormt etter hvert som kongehuset Hannover priste dem aller høyest, men prisene ble så høye, slik det er med de beste Bordeauxvinene i dag, at kun de mest velstående hadde råd til å kjøpe dem. Etter den franske revolusjonen og Napoleons-krigene ble det slutt på vindyrking på klostrene, og vingårdene ble kjøpt opp av private interessenter. Den tiden som fulgte, anses som Mosels storhetstid. Særlig 1819-årgangen huskes som legendarisk, og flere av årgangene i de neste tiårene var omtrent like gode. Men så kom en rekke år med dårlig vær på 1830- og 1840-tallet, og det ble økonomiske nedgangstider for mange vingårder i Mosel. Da prisene falt kraftig, ble det vanskelig for flere av de mindre gårdene å klare seg. Da oppgangen kom igjen mot slutten av 1840-tallet, satset produsentene mer på kvantitet enn kvalitet. Flere steder byttet de ut Rieslingdruen med Müller-Thurgau, Kerner og Elbling. Takket være en lavere toll, innført av Gladstone-regjeringen på 1870-tallet, gikk det bedre for mange Mosel-produsenter, men kvaliteten på vinen var ikke som før. Denne utviklingen ga oss mange søte, billige Mosel-viner som Liebfraumilch og Blue Nun. De var populære blant ungdom i USA en stund, men de store mengdene med middelmådige viner drev prisene langt ned. De siste 30 årene har vi sett en ny satsning på kvalitet i Mosel. Mange av gårdene med lavkvalitetsdruer er lagt ned eller har gått tilbake til Riesling. Kvaliteten på de beste vinene har hevet seg på ny, men prisene har vært litt trege med å følge etter. Om du har kjeller, er dette tiden for å løpe og kjøpe. Det er ikke sannsynlig at prisene holder seg like lave i så veldig mange år til. Man må selvfølgelig ha litt peiling på hvilke produsenter som har satset på kvalitet. Vi hadde smakt noen gode Riesling-viner før vi dro sydover, men stort sett var vi rene amatører. Amatører med litt flaks. Under forberedelsene til turen fant jeg følgende nettsiden: http://www.riesling report.com/producers/ msr.html I løpet av tre døgn rakk vi å besøke fire vingårder i Mosel. Alle smakinger var avtalt på forhånd. Vi kjente to av de fire produsentene fra NVkF-smakinger og messer: Markus Molitor og Reinhold Haart. De andre to, Joh. Jos. Christoffel Erben og Joh. Jos. Prüm, valgte vi etter å ha gjennomgått Riesling Report. Alle de fire vingårdene som vi besøkte, lå i midtre Mosel i nærheten av to av de best kjente landsbyene i området, Bernkastel og Piesport. Det passet godt å holde oss i et relativt lite område fordi samtlige av vinprodusentene som vi En av de mange svingene fra syd mot nord i Midt-Mosel med landsbyen Trittenheim i forgrunnen. Aller lengst i bakgrunnen kan man glimte et øvre parti av de Piesporter Goldtröpfchen åsene. besøkte, var langt ifra gjerrige på smakingene. Reinhold Haart i Piesport besøkte vi like etter vår ankomst. Weingut Reinhold Haart ble dannet i 1921, men det har vært vinbønder i Haart-familien helt tilbake til 1337. Vi hadde truffet sønnen Johannes på en messe i Oslo høsten 2013. Vi var litt tidlig ute takket være deres gode reiseinstruks, og Johannes var midt i en smaking med en gruppe på fire hollendere, men vi ble ønsket velkommen og inkludert i smakingen med en gang. Hollenderne hadde satt seg som mål å besøke alle de 13 av Tysklands vinområder – et mangeårig prosjekt – og Mosel var det fjerde området på listen. Herregården gjennomgikk en grundig fornyelse, så smakingen måtte holdes rundt et enkelt bord på et lagerrom med flere kasser Haart-vin stablet rundt oss fra gulv til tak. Om det virket litt uraffinert som første inntrykk, ble det glemt så snart vi smakte på vinene. Johannes forklarte at mange av deres viner var produsert fra druer som ble dyrket i de bratte, sydvendte Piesporter Goldtröpfchenåsene bak landsbyen. Jordsmonnet består av en blanding av devonsk skifer og leire, noe som gir veldig gode vannholdende egenskaper. Dette er en av de beste vindyrkingsområdene i hele Mosel, og druer har antagelig blitt dyrket der i 2 000 år. Ruinene til to romerske presserier er blitt utgravd like i nærheten. I tillegg til Goldtröpfchen-vinene ble vi også servert viner fra deres vingård Grafenberg, som grenser til Goldtröpfchen der elva svinger sydover, slik at helningene er mer sydøstvendte. Berggrunnen der er helt annerledes. Den er rik på kvartsitt og jern, og dette gir Grafenbergvinene et mer mineralsk preg, i motsetning til Goldtröpfchen-vinene som var veldig fruktige med en nær perfekt alkohol- og syrebalanse. Smakingen ble avsluttet med deres 2002 Goldtröpfchen Auslese, som var den desidert beste Auslese som vi fikk smake på hele turen. Hadde jeg hatt plass i kofferten, ville jeg ha kjøpt en hel kasse. Jeg misunte de fire hollenderne som kunne ta med seg omtrent så mye vin som de ville. Fire av Reinhold Haartsvinene kan kjøpes på polet. Man kan kjøpe viner fra både vingårdene Goldtröpfchen og Grafenberg. Prisene varierer fra 162 til 259 kr. Alle fire er bestillingsvarer. Vi hadde bestilt overnattingsplass i nabolandsbyen Neumagen Dhron, og før vi forlot Haart, anbefalte Johannes en hollandsk gourmetrestaurant i landsbyen. Den het Lekker. Det var der vi spiste for det meste. Det virket litt uvant å få mat av høy kvalitet i en såpass liten landsby, men Mosel trekker til seg så mange turister at man får et enormt utvalg av spisesteder uansett hvor man befinner seg i dalen. Neste dag hadde vi avtalt smaking hos Joh. Jos. Christoffel Erben i landsbyen Ürzig. Dette var den østligste av de vinprodusentene som vi besøkte, og slik det var med Haart, var vingårdene sydvendte. Åsene der var de aller bratteste som vi fikk se. Noen av vingårdene omringet stupbratte 20-30 meter høye klipper. Druene var plantet helt inn til klippekantene. Tråkker man feil der oppe, er det det siste man gjør, men til tross for faren var disse noen av Mosels aller mest lovpriste vingårder. Smakingen foregikk på deres vinotek ved siden av den gamle herregården fra 1700-tallet, som var nydelig restaurert. Der traff vi eieren Robert Eymael, som kjøpte vingården Monchhof i 1994. Senere ble Monchhof og Christoffel slått sammen. Vi fikk smake viner fra begge produsenter. Familien Eymael eier jord på noen av landsbyens aller beste vingårder: Ürzig Würzgarten, Erden Treppchen og særlig den berømte Erden Prälat vingård. Også her er det funnet ruiner fra et romersk vinpresseri, så det er sannsynlig at druer er blitt dyrket her i 17-1 800 år. Monchhof- vingårdene var allerede i drift av cistercienserne i 1177. De var blant gårdene som gikk over på private hender under Napoleon. Familien Eymael kjøpte vingården Monchhof Bulletin 1-2015 27 De romerske ruinene på Villa Rustica i Mehring. Toetasjes tårn i bakgrunnen. Alle konstruksjonene her er laget av mørk devonske skifer. 28 Bulletin 1-2015 hadde vi avtalt smakinger både hos Markus Molitor og Joh. Jos. Prüm. Deres vinotek lå ikke mer enn 2-3 km fra hverandre. De befant seg litt nord for Bernkastel på motsatt side av elva. Herregården til Prüm-familien lå midt i landsbyen Wehlen, mens Molitors vinotek utgjorde en del av en stor, nylig restaurert bygning i en sidedal på den andre siden av elva fra til landsbyen ZeltingenRachtig. Markus Molitor kjente vi godt fra den flotte smakingen som NVkF arrangerte i Oslo for noen år siden. Han beskrives i Mosel som en nykommer, men han kommer fra en familie av vinbønder. Markus overtok familiegodset fra faren da han var bare 20 år gammel. Allerede i ung alder hadde han store planer. Han hadde arvet noen av de aller beste vingårdene i Mosel på de bratte sydvestvendte skråningene nord for Bernkastel. Her finnes utallige mange flotte jordområder, men de aller beste er kanskje vingårdene Wehlener og Zeltinger Sonnenuhr. De er oppkalt etter de store solurene som ble bygd i det 19. århundre for at arbeiderne skulle vite når de kunne ta spisepause eller når arbeidsdagen var over. Hittil har jeg aldri kjøpt en flaske Mosel-vin med Sonnenuhr på etiketten som ikke har vært helt topp. Det som skiller Markus Molitor fra de andre produsentene som vi besøkte, er at han har kjøpt vingårder over et langt større areal, helt fra Traben Trarbach som ligger et par svinger lenger øst for Bernkastel, til Brauneberg som befinner seg et stykke lenger vest. Markus Molitor eier jord på noen av de samme berømte vingårdene ved Ürzig som Christoffel, nemlig Ürziger Würzgarten og Erdener Treppchen. I de aller siste årene har han også kjøpt vingårder i Saar. Stort sett foretrekker jeg små produsenter. Når kvantiteten blir for stor, går det ofte utover kvaliteten, men det finnes unntak fra denne reglen, og hittil har Markus Molitor vært en av de aller mest gledelige for meg. Vingården Haus Klosterberg kjøpte han allerede i 1984. Han har men det finnes flere. Fra bestillingslisten kan jeg anbefale Markus Molitor Wehlener Klosterberg Auslese 2003 som koster kr. 232,80. Jeg åpnet en flaske sent i juli sammen med en kald melon og ferskensuppe da gradestokken nærmet seg 30 varmegrader. En perfekt match! Riesling Report har bl.a. dette å si om Joh. Jos. Prüm, ”…“JJs’ viner kunne lett brukes til å forklare hva man mener når man sier at en vin er elegant og aristokratisk… de har ekstremt lengre lagringstider og viser ikke sine beste egenskaper inntil de har modnet i minst 10 år.” Dette stemte 100 prosent! Prüm-familien har røtter i Wehlen som går 400 år tilbake i tid. Vingården Johann Josef Prüm ble dannet i 1911. Den drives i dag av JJs barnebarn Manfred Prüm og Manfreds datter dr. Katherina Prüm. Herregården til Prüm ligger midt i Wehlen med utsikt rett over elva mot de berømte Wehlener Sonnenuhr vingårdene. Både Prüm og Molitor eier jord på de aller fleste av vingårdene i åsene mellom Zeltingen-Rachtig og Bernkastel. Da vi ankom herregården, oppdaget vi at det ikke var en privatsmaking. Alle som hadde henvendt seg denne uken, fikk avtale på samme tid. Vi var en av fire små grupper som deltok på smakingen. Alle de andre var italienere: to ektepar og et tredje par sammen med sin sønn, som forberedte seg til sommelier-eksamen. Han tok flittige notater gjennom hele smakingen. De var en herlig gjeng å smake vin i lag med. Damen i det ene paret drev en gourmetrestaurant i Napoli, og mannen i det andre paret skulle også snart avlegge sommelier-eksamen. Smakingen ble ledet av datteren, dr. Katherina Prüm, som deler ønologoppgavene med sin far. Hun skapte en veldig god stemning rundt bordet, og vinene var akkurat som beskrevet – utrolig elegante. Vi var imponert over vinene på alle de fire vingårdene som vi besøkte, men personlig likte jeg Prüm-vinene aller best. Man finner langt ifra så mange av dem på Polet som vinene fra Markus Molitor, men sist gang jeg sjekket, var sju tilgjengelige, med priser på mellom 150 og 390 kr. Etter at vi hadde smakt kanskje et dusin viner, spurte mitt reisefølge om kabinettvinene ikke måtte drikkes forholdsvis raskt mens de fortsatt var unge. Katherina svarte ikke direkte på spørsmålet, men ba oss vente litt mens hun forsvant fra bordet. Da hun kom tilbake, hadde hun tatt med seg en flaske kabinett NVkF’s MAT‐ OG VINMESSE fra 1982-årgangen. Den hadde ikke etikett engang, men man kunne ut fra den ekstremt gule fargen på vinen se at den ikke lenger var i sin skjønneste ungdom. Hvilken åpenbaring! Dette var utvilsomt den beste hvitvinen som jeg noen gang har smakt, med en utrolig kompleksitet, som jeg tidligere bare hadde forbundet med en god gammel Bordeaux. Før dette ante jeg ikke at hvitvin kunne utvikle seg så lenge, men jeg tviler ikke lenger på at de beste Mosel Riesling-vinene kan leve mellom 50 og 100 år. Denne 1982 Prüm kabinett var dessverre ikke til salgs, men en bedre måte for å avslutte en veldig behagelig tre dagers tur kan vanskelig tenkes. Tekst: Jonathan Owens Foto: Hon Khiam Ledng n ge da av tt se på auksjon i Paris i 1804. Som med Haart smakte vi ingen dårlige viner der. Av de to produsentene var jeg litt mer imponert over Christoffel-vinene, særlig når det gjaldt kabinettene, men kvaliteten var gjennomgående høy, og det var Monchhof som lagde den beste Auslese av de to. Det var den eneste vinen som vi fikk smake fra den Erden Prälat-vingården. Robert Eymael fortalte at han brukte skruekapper på alle vinene sine, inkludert på alle sine auslese-viner. Dette er fortsatt ikke vanlige for ausleser. Robert fortalte oss at ingen av hans viner var tilgjengelig i Norge, men da snakket han bare om Monchhof-vinene. Jeg ble gledelig overrasket over å oppdage at man kan kjøpe tre av Christoffels ausleseviner på polet. Også disse er bestillingsvarer, selv om enkelte polutsalg i Oslo, Stavanger og Fredrikstad har noen få flasker i hyllene. Bl.a. kan man fortsatt kjøpe en auslese-vin fra årgang 2002, og denne har ikke skrukappe. På vår siste dag i Mosel nylig restaurert den, og den er blitt topp moderne. Smakingen på vinoteket foregikk i et stort rom ved et langbord som ville hatt plass til hele rollebesetningen til Downton Abbey, både herskap og tjenere, samtidig. På vår private smaking klarte vi ikke helt å fylle salen, og Markus var heller ikke til stede. En av hans unge medarbeidere, Katharina Okfen, ledet smakingen. Katharina kom fra en lokal familie av vinbønder og hadde nylig gjort seg ferdig med sin ønologutdanning. Nå hadde hun fått drømmejobben. Hun hadde allerede klart å få kjøpt et bittelite jordstykke i Mosel og hadde satt i gang med produksjon av sin egen vin, som hun har kalt Solist Honigberg. Hun hadde bare 900 flasker fra sin 2012 årgang, men vi fikk kjøpe en hver til bare 9 euro. Jeg var imponert over hennes Spätlese som hadde en veldig god syrebalanse. Det sto 37 viner på Molitors liste over vin som kunne kjøpes på vingården. Vi fikk smake bare litt over en tredjedel, men med enda en smaking til på dagens program, var det mer enn nok. Molitors viner holder et såpass jevnt høyt kvalitetsnivå at det er vanskelig å velge ut noen som fortjener ekstra ros. Hittil har jeg aldri kjøpt en Markus Molitor-vin som har skuffet. Jeg har nylig fått smake hans 2007 Eiswein som mitt reisefølge kjøpte på turen. Himmelsk med foie gras! I motsetning til de andre produsentene som vi besøkte, finnes det langt flere Molitor-viner på polet enn de vi kunne kjøpe i Mosel. Sist jeg sjekket var det mulig å få tak i hele 58 forskjellige viner. Jeg har ikke rukket å undersøke hvilke av disse som er hyllevarer i de aller fleste polutsalgene, onsdag 3. juni 2015 Bulletin 1-2015 29 Bokanmeldelse Grundig vurdering av nyhetene på Vinmonopolet Nå kan du få vurdering av de aller fleste nyhetene på Vinmonopolet, rett inn i din epost-kasse, når vinene lanseres Vi tester vinene for deg. NVkF og Christer Byklum inngår samarbeid om utsending av nyhetsbrev fra polslippene. Det er mange viner som slippes annenhver måned i polhyllene og bestillingsutvalg. I tillegg kommer spesialslippene og det er etter hvert mange listeføringer å forholde seg til. Hvilke viner er gode kjøp, hvilke er det ikke? Vurdering av nyhetsslipp og spesialslippene For prisen av en god flaske vin eller to, guider vi deg gjennom utvalget. Du kan velge å abonnere på følgende vurderinger: • Vinmonopolets nyhetsslipp er de aller største slippene og som er annenhver måned. 6 utgivelser per år for kun kr. 349,- (kr. 459,- for ikke-medlemmer av NVkF) • Vinmonopolets spesialslipp, normalt sett også 6 ganger per år, noen ganger noe mer. Dette er slipp for de med spesielle interesse30 Bulletin 1-2015 felt og samlinger. Pris kun kr. 349,- per år (kr. 459,for ikke-medlemmer av NVkF). • Ønsker du begge, så koster det kun kr. 499,- per år (659,- for ikke-medlemmer av NVkF). Sjekk første utgave av nyhetsbrevet helt gratis Alle viner som er smakt blir vurdert. Vurdering av januarslippet, er allerede gjort tilgjengelig for alle medlemmer av NVkF. Gå inn på vår hjemmeside, www.nvkf.no, og last ned nyhetsbrevet. Da kan du selv hvordan vurderingene er gjort, og du kan vurdere om dette er interessant for deg. Klikk her for å laste ned nyhetsbrevet Dette nyhetsbrevet er listet etter vinimportørene, i alfabetisk rekkefølge. Dette er blant årets minste nyhetsbrev fordi en del importører ikke lanserer viner og de som gjør de,t lanserer færre enn under en del andre slipp. Alle importører har ikke hatt smaking enda men 300 viner omtalt like fullt. Det vil være naturlig at fremtidige nyhetsbrev listes etter regioner og land, ikke importør. Hvordan bestiller du abonnement? Ønsker du å tegne abonnement på en eller begge ovennevnte vurderingene, så kan dette gjøres på ett av to følgende måter: 1. Logg deg på vårt medlemsregister. Du finner innloggingen på www.nvkf.no, øverst til høyre på siden. Her finner du flere avkryssingsbokser, blant annet for bestilling av nyhetsslippene. Kryss av her, og husk å lagre informasjonen før du går ut av siden. 2. Du kan også bestille ved å sende en e-post til truls.aasterud @nvkf.no hvor du angir hva du vil abonnere på, hvilken klubb du er medlem av, samt ditt navn og adresse. Uansett hvilken metode du bruker, så vil vi sende deg en faktura som må være betalt før abonnementet er gyldig. Christer Byklum har i en årrekke hatt en dedikert interesse for vin. Han har jobbet ved Vinmonopolet, samt to vinimportører, bl.a. som produktsjef. Han har i årenes løp tatt WSET Intermediate Certificate, WSET Advanced Certificate og WSET Diploma. Han skriver om vin for flere publikasjoner, holder vinkurs og vinforedrag, og er også rådgiver for både samlere og restauranter. I 2011 ble han Commandeur de Bordeaux, og som første nordmann ble han sommeren 2014 tatt opp i Hospitaliers de Pomerol. Vin, det er livet av Nicolas Mahé de Berdouaré Denne boken er skrevet av den fransk – bergenske vinimportøren Nicolas Mahé de Berdouaré. Det er ikke en tradisjonell vinbok eller oppslagsbok, men bok laget på forfatterens premisser. Det er hans tolkning, fasinasjon, gleder, reiser og historie om vinens verden. Boken strekker seg fra vinens historie som startet for ca. 10.000 år siden i Georgia. Det vil si der hvor Noa strandet med båten sin i Ararat fjellene iht. legenden i Bibelen. Det vi kan si med sikkerhet om vinens opprinnelse, er at det ikke er en eksakt vitenskap. Inntil noe annet er avdekket er det nå Georgia som er den moderne vins vugge. Boken gir oss innsikt om vinens betydning, utbredelse og bruk opp gjennom historien. Det mytiske, mystiske og religiøse blir også omhandlet. For det sistnevnte er det mange sannheter og myter. Alt tilpasset de løpende religiøse retningene. Vin og annen alkoholdig drikke fra all verdens kulturer blir tatt med. I de fleste historiske kulturene har man laget regler om bruk av alkohol. Aztekerne fra Mexico f.eks. laget sevje fra magueyplanten (den er videreutviklet til dagens tequila). Denne drikken var bare tillatt for personer over 70! En grei måte å holde ungdom unna alkohol! Boken er spekket med små morsomheter og vinfakta, eller som det heter i boken ”vin-interessant” som: - I romertiden drakk de kultiverte vin iblandet vann, mens barbarene drakk vinen u-blandet. I dag er det jo motsatt. - Besøket i kirken var høyt frem til det 13. århundre da alle fikk servert vin under gudstjenesten. Gudstjeneste ble holdt daglig, og noen ganger to ganger om dagen. Avslutningsvis kommer man innom det helsebringende men vin, handel med vin over landegrensene og den moderne vinindustrien. Boken er lettlest, morsom og underholdene. Den har mye interessant stoff, gode kildehenvisninger som en kan følge opp hvis man ønsker å gå inn i detaljer omkring historien om det spesifikke emnet. Den er litt springende i tema, men det gjør også boken sjarmerende. En god og litt uhøytidelig bok som absolutt kan anbefales. Anmeldt av Kristian Gahre Vin, det er livet Av Nicolas Mahé de Berdouaré Forlaget Flasken ISBN: 978-82-999866-0-1 Pris kr 250,- Ås Vinklubb 20 årsjubileum Ås Vinklubb ble stiftet 26. Januar 1995. I dag er vi ca 110 medlemmer og hva er da mer naturlig enn at vi feiret oss selv med en stor fest! Universitetet i Ås, NMBU, setter naturlig sitt preg på både stedet og vinklubben. Universitetets og instituttenes forskere innen biofag med soppkulturer, jord og plantesykdommer og Nofima med sine forskere på mat, drikke og sensorikk skaper ofte interessante diskusjoner på våre vinsmakinger. Hva var da mer naturlig enn å holde vår jubileumsfest på Campus. Vi inntok Vitenparken med Vin fra Sør Afrika og 3 retter med hjortefilet som hovedrett. Jubileumsmiddagen ble arrangert som en Wine Makers Dinner. Det vil si at vi fikk besøk av en vinprodusenten Louis Boutinot fra Waterkloof som kom og presenterte sine viner god hjulpet av importøren Red & White. De jobber biodynamisk i sine vinmarker som ligger i Schapenberg i Stellenbosch. Økologiske og biodynamiske viner skaper ofte heftige diskusjoner i vår vinklubb da vi jo har forskere godt plantet i begge ytterpunktene av disse felter, men denne gangen bare nøt vi vinene og koste oss. Vi hadde først smaking av 4 hvite viner sammen med mingling og fingermat som var den første av de tre rettene. Waterkloof presenterte 3 forskjellige hvite endrueviner. Deretter smakte vi en blandingsvin med noen av de samme druene og kjente hva det gjør med vinen. Etter at alle har smakt og fått spurt produsenten om det de lurte på satte vi oss til bords. Her fikk vi få en presentasjon av Waterkloof og de røde vinene som skulle serveres til hjortefileten. Deretter dessert med en dessertvin til og så kaffe med videre smaking. Vi hadde besøk av presidenten i Norske Vinklubbers Forbund Kristian Gahre som jo har vært medlem hos oss den tiden han var ved Ås Hotell. Han holdt en hilsningstale og Torbjørn Skjellum fortalte fra starten og de første årene av klubbens historie. Alle hygget seg, vinene var gode, Kjøkkenet helt topp og Vitenparken viste seg fra sin beste side. Bjørn Hermansen Leder av Ås Vinklubb Bulletin 1-2015 31 Foto: Dreamstime.com © Dinozzaver Quinta de la Rosa på Consenzo Sophia Bergqvist fra Quinta de la Rosa besøkte Oslo og Norske vinklubbers forbund den 25. november og presenterte vinene sine på Consenzo. De som har fulgt med på portvin i Norge en liten stund, husker blant annet en svært god Vale do Inferno 1999, som lenge var å få i bestilling. I den senere tid har det imidlertid vært litt stille, så dette var en velkommen anledning til å fornye bekjentskapet. Som etternavnet antyder, har Sophia svensk bakgrunn. Oldefaren (eller var det bestefaren?) giftet seg med en engelsk dame, men det ble ikke snakket svensk hjemme. Kveldens samtale (for det er mange spørsmål fra publikum) forløper derfor på engelsk. Quinta de la Rosa er blant de nygamle portvinsprodusentene. Bergqvist-familien og deres maker har vært i bransjen 32 Bulletin 1-2015 siden 1815, og hadde et eget portvinselskap (Feuheerd) som ble solgt i vanskelige tider i 1930-årene. Den quintaen som gir navn til selskapet i dag, ble gitt til Sophias bestemor i dåpsgave i 1906. Man leverte druer til Sandeman til henimot slutten av 1980-tallet. Det er mulig forholdet til Sandeman kjølnet noe etter at dette selskapet ble solgt i 1982. Etter at Portugal ble med i EU i 1986, forsvant regelen om at portvin måtte skipes fra Vila Nova de Gaia. Det ble altså mulig å produsere portvin i Dourodalen, og det begynte Bergqvist-familien med i 1988. I 1990 var de blant de første til å produsere bordvin fra området, med australske David Baverstock som telefonkonsulent, som Sophia sier, frem til 2002. Fra 2002 har Jorge Moreira vært vinmaker, hvilket har gitt et kvalitsløft. Da familien startet vinproduksjon igjen, hadde de en kjeller med god lagerplass etter Sophias bestefar, hvilket var gunstig i oppstarten. Siden er kapasiteten utvidet, og et nytt produksjonsanlegg stod ferdig i 2012. Gode vinmarker (Aklassifisert) har man også. Det er en grunn til at Sandeman hadde interesse for druene. Siden er vinmarksarealet utvidet. Man har kjøpt Quinta das Bandeiras i Douro Superior. Derfra lages viner under navnet Passagem. Av produksjonstekniske eksempler får vi høre om fottråkking og remontage (pumping av mosten over drueskallene). Det har vært forsøk med bruk av portugisiske eikefat, noe som ikke var vellykket, og i dag brukes kun franske, hvorav endel fra François Frères. Quinta de la Rosa har en noe tørrere (mindre søt) portvinsstil enn enkelte andre produsenter (f.eks. Graham’s). Tidligere nevnte vinmark Vale do Inferno er forresten omplantet, hvilket er noe av grunnen til vi ikke har sett vin derfra på en stund. Nå begynner imidlertid vinstokkene å få noen år på baken. Quinta de la Rosa seg noe ut med sin spesialdesignede halvlitersflaske. Den ble opprinnelig laget for en butikk i London (var det Harvey Nichols?), men de har fått bruke den i andre sammenhenger, og småflaskene til Churchill (0,2 liter) minner formmessig mye om denne. Hva har vi så i glassene? Vi begynner med DouRosa 2010 (en vanskelig årgang i området). Det produseres 15.000 flasker i året av denne entry level-vinen, som har skrukork. Vinen fremviser svært pen mørk frukt og er ganske strukturert i munnen, med pen syre og fin tørring i avslutningen. 165 kr på polet. Quina de la Rosa Douro 2008 er signaturbordvinen, om vi kan si det slik. 80-100.000 flasker i året med naturkork. Denne bruker litt tid på å åpne seg og fremstår som noe mer mukuløs enn den første vinen. Noe krydret i frukten. Likevel ganske saftig ettersmak. Denne finnes fortsatt på lager til 195 kr. Så portvin: Quinta de la Rosa Finest Reserve (199,90 kr for 50 cl) fremviser, ikke overraskende, mørk frukt, til å begynne med med noe eple og løv som etterhv ert viker for blåbærtoner og mørke kirsebær. Ganske snill, men slett ikke slapp. Fin fruktkonsentrasjon og friskhet i en pen ruby. Quinta de la Rosa Late Bottled Vintage 2010 (199,90 kr for 50 cl) er en svært pen, klassisk LBV med konsentrert mørk frukt (bl.a. mørke kirsebær) og snev av kakao. Vi får servert oster underveis, og denne takler både cheddar og roquefort (ikke av de salteste) ganske pent. Min favoritt blant de tre vi får smake før vintagevinene, og et meget godt kjøp. Så følger Quinta de la Rosa Tawny (199,90 kr for 50 cl). Her antydes en alder på rundt fem år, og fargen er ikke så tawny som på en tiårstawny. Rødfrukt med dragning mot mørkere frukt. Relativt frisk frukt der spriten skinner litt igjennom. Har egentlig ørlite rancio. Likandes vin. Quinta de la Rosa Vintage Port 2011 (382 kroner for helflaske) er nydelig (skjønt noe annet ville være nedtur i en slik superårgang) med flotte, kraftige tanniner som demmes opp med frukt så det holder. Ikke den søteste portvinen, som tidligere nevnt. Et røverkjøp, egentlig, hvis man i det hele tat får tak i den. Vi er dessuten så heldige å få smake Quinta de la Rosa 2004. Ti år gammel, men fortsatt ung. Flott balanse. Bjørnebær & co med krydder. Ikke altfor mye preg av tørket frukt. Mer avrundede tanniner, men kan trygt ligge. Dagen etter serveres dessuten Quinta de la Rosa 2009 på en sterkvinsmesse i Mathallen, og her bekreftes kvaliteten fra denne produsenten. Kanskje ikke like kraftig som 2011, men med den flotte elegansen man forventer fra denne årgangen. Tekst: Jan-Tore Egge Bulletin 1-2015 33 2015 ÅRSMØTE NVKF ÅRSMØTE Det innkalles herved til årsmøte i Norske Vinklubbers Forbund Lørdag 7. mars 2015 kl. 14.30 Quality Hotel Leangkollen Bleikeråsen 215 1387 Asker 34 Bulletin 1-2015 Agenda: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Godkjenning av innkalling og dagsorden Valg av møteleder, referent og 2 protokollkontrollører Styrets årsberetning for 2014 Revidert regnskap og revisjonsberetning for 2014 Bulletinen – omlegging til elektronisk format Økning av kontingent for 2016 Budsjett for 2015 Innkomne forslag Valg på a. Visepresident b. 3 Styremedlemmer 10. Valg av valgkomité 11. Valg av revisor 12. Åpent forum: Forslag og ideer for året som kommer. Stemmerett har de medlemsklubber som har betalt forfalt kontingent. Klubbene kan stille med fritt antall deltagere på årsmøtet, men antall representanter pr. medlemsklubb som har stemmerett, er fastsatt etter følgende skala: • Inntil 50 medlemmer 1 representant • 51 til 500 medlemmer 2 representanter • Over 500 medlemmer 3 representanter • Medlemsklubber kan delta på årsmøtet ved fullmakt. Frist for innsending av forslag til årsmøtet er 1. mars 2015 og sendes til: [email protected] eller eventuelt til: Norske Vinklubbers Forbund v/Sekretæren Postboks 2656 Solli 0203 Oslo Årsregnskap og budsjett sendes ut til alle påmeldte klubber før årsmøtet. Vennlig hilsen Norske Vinklubbers Forbund v/Styret Bulletin 1-2015 35 ÅRSMØTE PÅMELDING TIL ÅRSMØTET 7. MARS 2015 PROGRAM FOR 7. – 8. MARS 2015: ÅRETS VINPRODUSENT ER MASI MENY ÅRSMØTE 7. MARS 2015 Påmelding til årsmøtet må skje innen 21. februar 2015. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli fullt tidligere, så man gjør lurt i å melde seg på så tidlig som mulig. Det må oppgis antall personer, navn, fra hvilken klubb og hva de skal delta på (se detaljert program): Lørdag 7. mars kl. 13.00 Vi reserverer bord i restauranten til de som melder seg på lunsj, slik at vi kan sitte sammen. Selve lunsjen og eventuell drikke betales direkte i restauranten. Forhåndspåmelding for bordreservasjon. Fra Masi kommer Carina Kurttila som vil fortelle om vinhuset, deres filosofi og lede oss gjennom smakingen av: Bossi Fedrigotti Conte Federico Brut 2010 • Lunsj før årsmøtet felles bordreservasjon, betales av den enkelte • Årsmøtet Gratis • Vinsmaking kr 250,• Fem-retters festmiddag lørdag inkludert full vinpakke kr 990,Påmeldinger skjer til NVkF via https://www. deltager.no/nvkfs_arsmote_2015_07032015 Påmeldingen betales ved registrering. Hotell: • Hotell overnatting, enkeltrom inkl. frokost kr 790 pr. natt • Hotell overnatting, dobbeltrom inkl. frokost kr 990 pr. natt Hotellrom bestilles direkte til hotellet med referanse til Norske Vinklubbers Forbund og årsmøtet. Telefon: +47 66 76 70 00 Faks: +47 66 76 70 77 E-post: [email protected] Masi Levarie Soave 2013 Masi Masianco 2013 Masi Masianco 2013 kl. 14.30: Årsmøte avholdes på Quality Hotel Leangkollen kl. 16.30: Vinsmaking. Forhåndspåmelding. Pris kr. 250,Viner til smaking kommer så snart vi har dem fra vår samarbeidspartner kl. 19.30: Aperitiff før vi spiser kl. 20.00: Fem-retters festmiddag med full vinmeny. Forhåndspåmelding Pris kr. 990,- for fem-retters festmeny og full vinmeny. Her gjelder første mann til mølla! Taskekrabbe med dillmajones, minuttsyltet agurk og urtestekt brødchips Masi Bonacosta Valpolicella Classico 2013 Masi Passo Doble 2011 Røkt laksrulade med kremost og ruccola, soyaperler og potetlefse med rømme og rødløk Masi Campofiorin 2011 Masi Bonacosta Valpolicella Classico 2013 Masi Campofiorin 1995 Masi Brolo di Campofiorin 2010 Masi Costasera Amarone 2010 Lam mørbrad med ristede rotgrønnsaker, posjert nykål, sellerikrisp og hvitløkssjy Masi Riserva di Costasera Amarone 2009 Masi Campofiorin 2011 Pannestekt andebryst med gulrotkrem, Pommes Anna med gorgonzola, soyastekt skogsopp samt saus vièrge med ingefær Serego Alighieri Vaio Armaron 2007 Jordbærmousse på krydret sjokoladebunn, tilslørte bær samt marengs Dersom det er ønskelig med en overnatting fra fredag 6. mars til lørdag 7. mars kan dette tilbys til de samme priser om fra lørdag til søndag Masi Angelorum Recioto Della Valpolicella 2009 Søndag 8. mars Deilig frokost på hotellet og deretter avreise 36 Bulletin 1-2015 Bulletin 1-2015 37 Foto: Arnold Myhre Vespa, vin og en duft av Italia Mange ønsker å knytte bestemte viner til spesielle situasjoner/ hendelser. Vi har kunstnerviner, men også viner for spesielle anledninger som at en kommune fyller rundt år. En av de spesielle er Vespa og vin. Etter krigen lå Italia utslått tilbake, med økonomien i fullstendige ruiner. Enrico Piaggio fikk på dette tidspunktet overta en utbombet flyfabrikk fra sin far Rinaldo. Men han ante ikke hva han skulle gjøre med den. Videre flyproduksjon var uaktuelt, og veinettet fristet ikke til bilproduksjon. Men transportbehovet var der like fullt, og 38 Bulletin 1-2015 Enrico bestemte seg til slutt for å satse på motoriserte tohjulinger. Flyingeniøren Corradino D’Ascanio fikk oppdraget. D’Ascanio var en teknisk begavelse som blant annet hadde vært med på å utvikle det første moderne helikopteret. Men motorsykler kunne han rett og slett ikke fordra. Resultatet ble derfor en skapning verden aldri før hadde sett. Motoren var montert på bakhjulet, girpedalen flyttet opp på styret, og forhjulet erstattet med noe som lignet mest på et landingshjul for fly. D’Ascanio hadde løst oppgaven med å lage et enkelt og rimelig kjøretøy som kunne kjøres uten at man skitnet til klærne. Til og med anstendige kvinner kunne kjøre Vespa, med føttene pent samlet på brettet! Piaggio mente sykkelen minne mest om en veps, og slik kom navnet Vespa til. De femten første syklene trillet ut fra fabrikkhallen i april 1946. De var utstyrt med en 98 ccm totaktsmotor med 3,5 Hk og kunne komme opp i en toppfart på 60 km/t. Mer spennende å lese om Vespa finnes på http://www.vespa.no/ . Universitetslektoren Thomas Brandt har sågar skrevet en dr. grad om Vespa med tittelen Frie hjerter og små motorer. Kulturell produksjon, formidling og bruk av den italienske Vespa-scooteren, 1946-1969 Vespa Barbera d’asti 2013 en rødvin fra Piemonte spiller på tradisjonen med Vespa og har en etikett der barn kjører rundt på en Vespa. Vinen har en middels dyp blårød farge og lukten er preget av røde bær, urter og mandel. Våger man å smake på en Vespa opplever man smak av røde bær og urter som de mest markante. Drikk gjerne en Vespa til hjemmelaget Pizza eller kyllingretter.Vinen består av 100% Barbera druer som gir fyldige til middels fyldige viner med lavt tannininnhold. Piemonte er et av de aller viktigste vinområdene i Italia og huser meget gode viner som Barolo og Barbaresco. La oss heller ikke glemme druen Nebbiolo som er selve grunnlaget for en god vin. Italia har også et kjøkken som froder av skaperkraft, dufter og sjel. Det er en kunst å lage sin pasta og finne den rette balansen mellom saus, kjøtt og et dryss av parmesan. Det er i slike øyeblikk man forstår hva livskvalitet er og hvorfor en Barolo trenger tid til å modnes og nok luft til at den kan nytes langsomt. In vino veritas. Tekst: Bengt Morten M. Wenstøb «New York, New York …..» Restaurant tips Det er for tiden mulig å reise til New York for en relativt billig penge. Så hvorfor ikke spise godt og rimelig? Kan anbefale ‘Brooklyn Diner’ i 43. Street like ved Times Square. Min kone og jeg har spist der tre ganger. Det som ga mest glede var ‘Maine lobster’. Vi ba kokken å trekke en hel hummer til hver, ikke for lenge (amerikanere har lett for å overkoke mat), dele den i to og servere den naturell uten annet tilbehør enn en bakt potet. Den smakte fortreffelig, særlig klørne, og dette var meget nær norsk kvalitet. Prisen var under kr 200 pr. person! Dessert: Old Fashion Hot Fudge Sundae (Valrhonafudge, caramelized walnuts, cherries & whipped cream). Anbefales! – Beste i byen i følge ‘New York Magazine’. Vinkartet er noe kort, men man finner alltid en passende vin. Vi hadde Pinot Gris fra King Estate, Oregon, som var meget bra. Dette vinhuset skuffer sjelden. Hadde samme hovedrett også til lunsj, men med annen dessert: The Strawberry Blonde Cheesecake (Strawberries, Valrhona fudge & whipped cream). Kan også anbefales. – Worth a month on the treadmill iflg. ‘NY Magazine’. Spiste også biff der. Ble sendt ut da den var for mye stekt, fikk ny, men heller smakløs. – Spis hummer! Like i nærheten ligger en Red Lobster restaurant. Spiste grillet Maine-hummerhale, rekespyd og kamskjell med villris pilaff. Maten var fint tilberedt, men skuffende smakløs. Foto: Times Square, New York City. Dreamstime.com © Edwin Verin Noen ganger tenker jeg at å smake en god flaske vin handler om mer en å trekke opp korken av en flaske. Det er hele opplevelsen og øyeblikkets glede som gir den store opplevelsen. I min vin verden drikker jeg ofte rødvin vinterstid og de gode hvitvinene på sommerstid. Dog med visse unntak. Samtidig er vinopplevelsen større dersom den fortæres i vinens hjemland. I så måte er en dag i Lucca med tilhørende atmosfære en stor opplevelse. Tekst: Arnold Myhre Bulletin 1-2015 39
© Copyright 2024