1. No category

Overvannshåndtering med permeable dekker
Norsk Belegningsstein – Fagdag 17.mars 2015
Overvann fra veier og plasser
Sivilingeniør Christen Ræstad
( rastad @ online.no - tel 917 24 855)
Et blikk i krystallkulen
Sannsynlig utvikling 2015 - 2019
Foto: Yaymicro
2015
Lokal overvannsdisponering lønner seg ikke
• 35% av kommunens avløpskostnader gjelder overvann
• Overvannskostnadene du betaler for, avhenger av
drikkevannsforbruket ditt. Helt absurd!
• «Leverandørene» av overvann er gratispassasjerer
• De som femdobler avrenningen ved å gå fra grønne områder
til tette flater betaler ingenting for dette
Det er INGEN insitamenter for LOD
2019: Et tilbakeblikk
•
1.desember 2015 Overvannsutvalgets NOU 2015 nr.XX
– Overvann fra veier og plasser vanskelig å isolere fra øvrig overvann
– Ytterligere skjerping av krav til LOD ved NY regulering og bygging
– Økt fokus på den vanskelige delen: Eksisterende veier, plasser og bebyggelse
– Avløpsgebyret foreslås splittet i en spillvannsdel og en overvannsdel (frivillig)
•
2016-2017
– All fokus går på krangel om hvem som skal være overvannsmyndighet
– Utbyggerinteressene protesterer (feilaktig!) mot økte gebyrer / overvannsgebyrer
– Flere hendelser med ekstremvær og vannskader, nasjonalt og internasjonalt
– Klimatilpasning del av stortingsvalget 13.september 2017
•
2018
– Ot.prp med lovforslag basert på overvannsutvalgets NOU
– Nytt lovkapittel om klimatilpasning løfter deler av overvannsbestemmelsene ut av
Plan- og bygningsloven og av Forurensningsloven og inn i Vannressursloven.
Arealbestemmelsene i PBL utvides til også å gjelde vann.
– NVE blir overvannsmyndighet
– Avløpsanlegg gjelder også kunstig tilrettelagte vannveier på overflaten
– Leverandører av overvann må dekke sin andel av kostnadene
•
2019:
– Det er straffbart å ikke feie gatene. 2015: 1000-2000 personer dør årlig av svevestøv i byene
– Det er straffbart å ikke drive, vedlikeholde og tømme sandfang
Jevnlig sandfangtømming mer enn halverer veienes utslipp av tungmetaller og miljøgifter
Lokal overvannsdisponering vil lønne seg
Jo mere vi samler vannet, jo større blir
vannmengdene og problemene!
«Stop the Water where it drops!»
Eksempler på kommunale krav
• «Utbygging av det nå ubebygde arealet skal ikke medføre økninger
i overvannsbelastningene på ledningsnettet nedstrøms!»
• «Ut fra utbyggingsområdet på 30 dekar får utbygger maksimalt
tilkoble en DN 100 mm overvannsledning!»
• «Hvis overvann skal tilkobles overvannsnettet, må utbygger først
dokumentere at Lokal Overvannsdisponering (LOD) ikke er
mulig!»
• «Alle kjørbare flater på eiendommene skal utføres med permeable
dekker kombinert med fordrøyning i grunnen, med mindre
overvannet ledes til åpne vassdrag eller på annen måte holdes unna
veiarealene!»
Eksempler på forsikringsselskapenes krav
• «I dette området har vi nå 2 ganger siste 10 år utbetalt
erstatninger for vannskader. Nå økes premien med 30%!»
• «Kommunen har redusert overvannsmengdene inn på
avløpsnettet, og antall tilbakeslagskader er redusert. Men vi
ser at altfor mange tette flater medfører sterk økning i
vannskader pga. overvannstrømninger på overflaten!
Huseierne må redusere dette, hvis dere skal beholde
forsikringene!»
Lokal overvannsdisponering vil lønne seg!
«Stop the Water where it Drops!»
• Permeable dekker over steinmasser som
fungerer som fordrøyning.
– Lave investeringer
– Spill på lag med naturen
– Permeable dekker også i boliggater og veier med lav trafikk
• Vannveiplaner for alle typer nedbør og snøsmelting
– Veiprofilet endres. Veibredden økes
• 2-3 meter brede midtrabatter eller veigrøfter
for grøntområder, rør/kabler og monsterregn
• V-profil i bygatene. Fortau og veikantene høyest
• Takvannet frakobles spillvannsførende ledninger
– Regnbed, grønne grøfter med grov stein under, åpne kanaler
Vann i by --- kreativ areal- og byplanlegging
Lokal overvannsdisponering vil lønne seg
Hvorfor vente til 2019?
Fremtiden bygges nå!
Permeable dekker er
en av de få mulighetene for eksisterende områder
• Kombinasjon med fordrøyning i steinmasser i fundamentet
• Små vannmengder pr m2, men med stor spredning av
infiltrasjonen
• Omlegging av tette flater
i innkjørsler, industriarealer,
fortau, parkeringsplasser osv.
«Nye» løsninger krever dokumentasjon
Kommunene og kommunaltekniske fagmiljøer er
konservative og skeptiske til nye løsninger
Demonstrasjonsprosjekt
overvannshåndtering
• Undersøke, måle og dokumentere
sammenheng og effekt av permeabelt
dekke, infiltrasjon over og under
bakken samt fordrøyning
• Demonstrere at uteområde kan
opparbeides uten avrenning av
overvann ved at vann infiltreres der
det er mulig
• Klargjøre for fremtidige og strengere
krav om overvannshåndtering
• Vil også bli et testområde der nye
løsninger kan utvikles og testes
Testområde
Status
• Opparbeidelse gjennomført
• Instrumentering pågår
• Oppstart av målinger mars
2015
• Resultater vil bli gjort
tilgjengelige på egen nettside
14
Hovedutfordring AVLØP --- Fremmedvannet
Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD
Utfordring:
Klimaendringene er allerede i gang!
Men vi kan endre avrenningen
Kilde: Norsk Vann
Mere grønt og mere vann i bymiljøet
Er dette forbildet for fremtiden?
På bare 12 år 1996-2008 ble
grøntarealer tilsvarende
20 slottsparker fortettet i Oslo
Helt nye torg i
store norske byer
17
Norge 7-august 2012
Spania 2012
Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende
18
Stortingsmelding om klimatilpasning 2013
Klimatilpasningsutvalget 15.nov. 2010
1. Overvannsmyndighet
må utpekes (Miljødirektoratet)
2. Stort kompetansebehov:
~ 200 mill kr til øremerket planlegging
av klimatilpasning i kommunene
3. Nye dimensjoneringsregler også
for veier
4. Nye regler for finansiering av
overvannshåndtering i
VA-gebyrregelverket
5. Avklare kommunes rett til å frasi
seg ansvar for skader pga for små
avløpsledninger.
19
Meld. St. 33
(2012–2013)
Melding til Stortinget 7.mai 2013
Klimatilpasning i Norge
Det utnevnes et lovutvalg for overvann
Lovutvalg for overvann
En oppfølging av Stortingsmelding nr.33 (2012-2013)
• Lovutvalget oppnevnt av Klima- og Miljødepartementet
i april 2014. Rapport 1.desember 2015
• Medlemmer fra Kommunene (KS), Norsk Vann, Finans
Norge, Forbrukerrådet, Statens Vegvesen, Huseiernes
Landsforbund
• Fokus på tiltak, lovverk, økonomi osv.
NYTT!
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Nye lover og forskrifter
Nye definisjoner
Ny overvannsmyndighet
Nye flomveger
Nye samarbeidsformer
Nye avløpsløsninger --- på overflaten
Nye vegtverrsnitt
Nytt at vegforurensning kanskje blir til handling
…. osv.
«Håndteringen av overvann fra urbane veger»
er ikke i avslutningen.
Den er i starten!
22
Hva er dette?
Takvannet blir vegvann, …. men hvem sitt ansvar?
Vegvann
Takvann
23
Hva er dette?
1. Vegens
overvannsanlegg?
2. Avløpsvirksomhetens
overvannsanlegg?
3. Kommunens flomveg?
Pinoso i Spania okt. 2011
4. Ja takk, alt sammen???
24
Er dette et avløpsanlegg?
Danmark: Veigrøftene kan lagre og infiltrere regnvannet
Foto: Erling Holm
25
I praksis vil veibanen være den viktigste flomveien
København – Sankt Annæs plass – inntil 10 cm vann i veibanen
Overvannet utfordrer både veieier og
avløpsvirksomheten
• Klimatilpasning
Våtere og villere
• Grensesnitt
Hvem sitt overvann er det?
• Forsømte oppgaver
Tømming av sandfang
Pinoso i Spania okt. 2011
• Flomveier på overflaten
I og utenfor veibanen
• …. osv.
27
Nye løsninger for veikanter og midtrabatter
Aftenposten 29.okt.2014
Flom
152 mm pr DØGN
i Etne.
Vassdrag
332 mm på 3 døgn
Vassdrag går
over sine
bredder
Overvann
Oversvømmelse
150 mm
på 2 timer
i København 2011
Tørre områder
under vann
29
Veiledninger i klimatilpasning
• www.klimatilpasning.no
• Norsk Vann veiledninger, DSB , mfl
• Etter hvert stort tilfang av veiledninger….
• Norsk Vann – arbeidsgruppe for klimatilpasning…
Solstrand 25.10.13 MSekse
30
• Fokus har hittil vært på UTBYGGING,
nyanlegg, reduksjon av fremmedvann når
arealer går fra grønt til tette flater.
Her finnes mange gode veiledninger og retningslinjer
• Utfordringene fremover er knyttet til
EKSISTERENDE områder, bygatene osv.
Bygatene har ingen rik onkel (=utbygger)
31
Håndtering av overvann fra urbane veger
• Samarbeidsprosjekt finansiert av
Norsk Vann og Vegdirektoratet
– Norsk Vann
– Vegdirektoratet
– KS, representert av VBT (Vegforum Byer og Tettsteder)
• Prosjektperiode juli 2013-mai 2014
• Norsk Vann rapport nr.200 / 2014
Utgis også av Vegdirektoratet
32
Rapporten
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Innledning
Fakta
Spørreundersøkelser
Gjeldende rett
Uklart ansvar for veivannet
Økonomi
Viktige prinsipielle spørsmål
Scenarier forvaltning
Samhandling
Vedlegg1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Avgrensning
20 000 km
1/3 av avløpskostnader er overvann
4 konkrete ytterpunkter
Andre land mht overvannsgebyrer
Eksempel Bergen kommune
Eksempel sandfang
Nøkkeltall og statistikk
33
Nøkkeltall og noen antakelser for Hele landet
• 38 900 km kommunale veier
10 576 km riks- og Europa-veier
44 293 km fylkesveier
93 769 km offentlige veier
• 28 100 km spillvannsledninger
15 700 km overvannsledninger
7 800 km fellesledninger
51 600 km kommunale avløpsledninger
• 23 500 km overvannsførende ledninger (15700 fellesl. + 7800 overvannsl.)
• La oss anta at 20 000 km av de overvannsførende ledningene ligger i
offentlig veggrunn og tilføres vegvann
34
Virkemidler
•
•
•
•
Teknologi
Ansvar / jus
Økonomi
Samarbeid
35
Norsk Vann – veiledning i
overvannshåndtering, rapport 144/2005
Strategi for håndtering av nedbør
Solstrand 25.10.13 MSekse
36
Overordnet mål:
Regnvann i rør bør unngås!
Fornebu 2008
Foto: Johan Steffensen
37
Krav til ALLE reguleringsplaner: Et eget vannkapittel med vekt på
vann i bymiljøet, overvannsdisponeringen og klimatilpasningen
Fra Fornebu
38
Virkemidler for bedre overvannshåndtering
1.
Idealisme. Samfunnsansvar
«Jeg vil yte min andel av innsats til et tryggere vannmiljø og reduksjon av vannskader!»
2.
Planlegging og fornuft
- Fungerer godt ved utbygging (reguleringskrav, byggevilkår osv)
- Begrenset nytte i eksisterende områder
Et positivt eksempel: Frakobling av takrenner i Fredrikstad
3.
Lovverket. Sterkere og mer konkrete krav, hjemler, myndighet og ansvarsplassering
-
4.
Jo mer konkret du blir, jo flere unntak og dispensasjoner trenger du!
Vanskelig, fordi rammevilkårene varierer så mye at likebehandling ofte er umulig.
«Det som passer å kreve av huset i Gamlebakken 4, er umulig i Gamlebakken 13!»
Økonomi
- La folk betale for overvannstilførsel til kommunale fellesledninger,
evt til alle kommunale avløpsledninger.
Deretter kan de velge selv!
KONKLUSJON:
Alle virkemidlene bør anvendes.
Men «Økonomi» vil gi best konkret effekt i eksisterende områder
40
Kostnader
• Ingen kommuner har regnskap for overvannshåndtering
• Ingen vegeiere har regnskap for overvannshåndtering
• Bergen:
– En tredjedel av avløpskostnadene gjelder overvann
(private eiendommer + veger + andre arealer)
– 10-15% av avløpskostnadene er overvann fra veger
• Hele landet:
- 5-10% av avløpskostnadene er overvann fra veger
300 – 600 mill kr/ år
41
2 viktige faktorer:
1. Skaffe pengene
… Kanskje ikke så viktig
… Alle betaler jo avløpsgebyr likevel!
2. Insitament til fornuftig overvannshåndtering
–
–
–
–
Jusen virker bare ved nye utbygginger … utbygger får
pålegg og må bekoste LOD osv.
LOD i eksisterende områder:
Alle snakker om det … ingen gjør noe med det!
Gjør hva du vil, …men dekk overvannskostnadene selv!
Bruk LOD og reduser avløpsgebyret ditt!
42
Hvordan finansierer vi veivannet?
• Alternativ 1:
Status quo: Del av avløpsgebyret,
ikke skilt ut som overvannsgebyr
• Alternativ 2:
Veisektoren bør dekke sine overvannskostnader.
Insitament for å finne bedre løsninger lokalt
• Alternativ 3:
Kommunalt klimatilpasningsbudsjett
43
Spildevandsudvalget i Danmark (desember 2011)

Overvannshåndteringen utgjør 43% av avløpskostnadene
1.
Er det da fornuftig at dette dekkes etter forbruket av drikkevann?
2.
Hvem skal finansiere dette?
VA-abonnentene
Kommunekassen?
3.
Bør ikke Lokal OvervannsDisponering (LOD) belønnes?
Innfør LOD og unngå overvannsgebyret
….. og denne andelen vil øke med klimaforverringen
Både i Danmark, Sverige og Norge er gebyrsystemet for
overvann i støpeskjeen, ref Flæteutvalgets NOU 2010 og
Lovutvalget 2014-15
44
Munchen og andre tyske byer har hatt
overvannsgebyr i årevis
1. Kommunen inndeles i avløpssoner.
Avrenningsfaktor angis for hver sone.
2. Overvannsårsgebyr ca 11 kr pr m2 flate
= Virkelig areal x avrenningsfaktor
1000 m2 tomt x 0,5 x 11= 5500 kr/år
SELVKOST !!!
3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor
for sin eiendom.
FORDELER:
- Gir individuell vurdering av lokale forhold
Rettferdig forskjellsbehandling!
- Enkel å administrere.
I stor grad huseiers initiativ, ikke kommunens!
Krav om LOD ved alle utbygginger og
saneringsprosjekter
- Gir klare insitamenter for LOD
45
Enkel justering av forurensingsforskriftens § 16-5
(evt i § 16 – 4) med følgende tillegg til de øvrige frihetsgradene som angis:
“Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der
gebyret deles i en del for spillvann og en del
for overvann som tilføres det kommunale
avløpsnettet.”
46
En del steder går veivannet til
kloakkrenseanleggene der det
enkelt kunne slippes ut lokalt.
47
Slik kan vi ikke ha det!
Sandfang
•
Oslo har 30 000 sandfang på kommunale veier,
men tømmer bare ca.1000 pr år.
•
Manglende tømming av sandfang fordobler
forurensingen fra veiene til avløpsnettet
•
Fylkesmannen fokuserer på dette og ber om data
fra kommunene i Akershus / Oslo
KONKLUSJON:
Sand og sedimentering må tas mer på alvor:
1. Fei gatene / tøm sandfangene (Veieiers ansvar!)
2. Vurder å erstatte sluk/rister med LOD.
«Stop the water where it falls!»
3. Vurder hovedsandfang på viktige avløpsledninger
4. Skaff dere oversikt og dokumentasjon
I desember 2012 tok IVAR ut 200 tonn sand fra tunnelen ut til SNJ
Stavanger tok ut enda mer fra sin avløpstunnel.
Det er dyrt å fjerne sand fra avløpsrør og fra tunnelene.
Dessuten sliter vi ut pumpene.
Tenk hvor mye bedre og enklere det hadde vært,
om man i stedet hadde tømt sandfangene?
Regnvannet/overvannet bør ikke inn i rør
• Overbelaster kloakkrørene og renseanleggene
– Øker overløpsutslippene
– Reduserer renseeffekten
• Trær, parker og hager trenger regnvannet
• Positiv landskapsfaktor
– Landskapsarkitektene inn i vannforvaltningen!
• Flomveier må planlegges på overflaten
– Redusere oversvømmelser og vannskader
Håndbok i drenering
Statens Vegvesen og Jernbaneverket 2013-2015
• 3 kategorier, som vi også
tar inn i vegvannprosjektet:
Foto: Statens Vegvesen
Kat.1 Redusert
fremkommelighet
Kat.2 Redusert kvalitet på
vegen
Kat.3 Vegbrudd
51
For NYANLEGG er det fornuftig og billig
å planlegge for ekstreme hendelser
•
Ekstrem nedbør som København 2011 / 2014 og Frida 2012:
•
•
•
•
15 mm på 5 minutter
25 mm på 10 min
80 mm på 1 time
160 mm på 2 timer
•
Mangelvare: Arealer til flomveier der det ikke står hus
Veibanen og veikanten er våre viktigste flomveier
•
Ekstreme høyvannstander:
•
•
•
Langvarig storm og orkan … mer enn 10 timer
Lavtrykk 950 millibar
Mangelvare: Hus og anlegg som tåler å stå dykket i 1.etasje
• München: Kjeller er OK, men avløp fra kjeller må løftes 1 etasje opp
København
2.juli 2011
53
København 2.juli 2011 - 160 mm på 2-3 timer
93 000 forsikringssaker
med mer enn
6 mrd kr i skader
1 mrd kr i skader på
offentlige anlegg
54
Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august 2012
90-140 mm på 3 timer (skader > 368 mill kr)
55
Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende
Veiene som flomveier …. vi må tenke nytt!
•
Veien som flomvei, veiprofil og prinsippløsninger
Vannet finner sin egen vei, …men Vårherre trenger hjelp!
•
Tilførselen til drensledninger fra rister, sluk og kumspetthull må settes til
en samlet øvre grense slik at avløpsnettet ikke overbelastes. Hvordan gjør
vi det? Fjerner vi en del sluk og rister, eller kan tilførselen strupes?
•
Avledning av vann på overflaten i veitverrsnittet. Hvordan gjør vi det i et
land med snø, is og regn på frossen mark?
•
Må alle veier bygges med stor vannførende veigrøft, nedsenket grønn
midtrabatt eller et gang- sykkelveisystem som er nedsenket 30 cm og
fungerer som flomvannkanal ved regn kraftigere enn 5-årsregnet / 20årsregnet?
•
Bør veiprofilen være slik at flomveien sikres, for eksempel med kraftig
ensidig helling eller med V-profil som samler de helt ekstreme
flomvannmengdene i midten?
56
Overvannsutfordringene må løses av flere enn
avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.)
Pinoso i Spania okt. 2011
57
Kom med
synspunkter
og
gode eksempler
Takk
for
oppmerksomheten