Last ned - Kreftforeningen

Livmorhalskreft
Informasjon fra Kreftforeningen
Om livmorhalsen
Livmoren (uterus) er et lite organ på størrel­
se og form som en pære. Livmorhalsen
(cervix) er den nederste smale delen av
livmoren som vender ned mot skjeden.
Livmorhalsen er cirka to centimeter i dia­
meter og tre centimeter lang, og formet
som en trang kanal.
Utviklingen av livmorhalskreft tar gjerne
noen år, og går gjennom forstadier av vari­
erende alvorlighetsgrad i form av unormal
celledeling. Gradene betegnes CIN, (Cervi­
cal Intraepitelial Neoplasi) og går fra 1–3.
CIN 1–2 går ofte tilbake av seg selv. Det er
ikke gitt at celleforandringer med CIN 3 vil
utvikle livmorhalskreft, men det er vanskelig
å forutsi utvikling til kreft i disse tilfellene.
Derfor behandles alle tilfeller av CIN 3,
mens man ved CIN 2 avgjør behandling
individuelt.
Konisering
Ved konisering fjernes en liten kjegleformet
bit fra livmortappen. Dette gjøres for å ta
bort vevsforandringer som er oppdaget ved
celleprøver og som muligens etter flere år
kan utvikle seg til kreft. Koniseringen gjøres
i lokalbedøvelse eller en lett narkose. Du
reiser hjem samme dag, og svar på prøven
foreligger etter ca. 2 uker.
Ca. 3000 kvinner i Norge blir hvert år
behandlet for celleforandringer.
Forekomst
Antall tilfeller av livmorhalskreft i 2012 var
330. Forekomsten har økt de siste ti årene
blant kvinner under 40 år. Dette kan skyl­
des en økning i HPV-infeksjoner som er
hovedårsaken til utvikling av livmorhals­
kreft, men kan også skyldes at kvinner i
aldersgruppen under 40 år i mindre grad
følger anbefalingen om å ta celleprøve hvert
3. år. Derfor er det viktig å følge anbefalin­
gen fra Masseundersøkelsen mot
livmorhals­kreft.
Symptomer
Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte
ingen symptomer, og oppdages som regel
når det tas rutinemessig celleprøve fra liv­
morhalsen. Når kvinnen får symptomer er
sykdommen ofte i fremskreden stadium.
Screening er viktig for å fange sykdommen
før den utvikler seg til kreft eller i det minste
fange den i tidlig stadium hvor den ikke gir
symptomer.
Symptomene på livmorhalskreft kan variere
fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor
langt sykdommen har kommet.
•Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
•Blodig, illeluktende utflod
•Uregelmessig menstruasjon
•Blødning etter at du har passert overgangs­- alderen og menstruasjonen har stoppet
•Smerter spesielt i korsryggen. Smertene oppstår mest når sykdommen har spredt seg utenfor livmorhalsen.
Symptomene som er nevnt over kan være
tegn på kreft, men det kan også være tegn
på andre tilstander. Uansett bør kvinnen
søke lege ved slike symptomer.
Risikofaktorer
Livmorhalskreft rammer stort sett bare kvin­
ner som har vært seksuelt aktive. Infeksjon
med HPV (humant papillomavirus), er
­hovedårsaken til livmorhalskreft, og smittes
ved seksuell kontakt. En HPV-infeksjon er
vanligvis ufarlig og forbigående og gir ingen
symptomer. Det er mange typer av dette
viruset. Type 6 og 11 er årsak til kjønns­
vorter, mens en lang rekke typer anses som
svulstfremkallende og omtales som høy­
risiko-virus. Av disse er type 16 og 18 de
vanligste. Det er bare en liten del av
kvinnene som blir smittet med HPV, som
får en kronisk infeksjon som senere kan
utvikle seg til livmorhalskreft.
Røyking ser ut til å øke risikoen for utvikling
av denne krefttypen, sannsynligvis gjennom
en påvirkning av immunsystemet i livmor­
halsen.
Vaksine mot HPV infeksjon
Mange tilfeller av livmorhalskreft kan fore­
bygges med vaksine. Vaksinen beskytter
mot HPV 16 og 18 som til sammen er skyld
i 60–70 % av tilfellene av livmorhalskreft.
Den beskytter også mot HPV 6 og 11 som
er årsak til mer enn 90 % av alle kjønns­
vorter. Vaksinen er en del av barnevaksina­
sjonsprogrammet og blir tilbudt alle
12-årige jenter.
Det beste er å få vaksinen før seksuell
debut, men det viser seg at de som er eldre
også har effekt av vaksinen, da det ikke er
sikkert de har vært smittet med HPV 16
eller 18.
Selv om man er vaksinert mot livmorhals­
kreft, er det viktig å delta i screening­
programmet med celleprøver hvert 3. år.
Dette fordi man kan være smittet av en
annen HPV-type som kan forårsake celle­
forandringer.
Arv/genetikk?
Det er ikke kjent at livmorhalskreft er
arvelig.
Undersøkelser
Ved mistanke om livmorhalskreft utredes du
videre med gynekologisk undersøkelse.
Man undersøker livmorhalsen med en slags
mikroskop (kolposkop) og det blir tatt vevs­
prøve (biopsi).
Tilleggsundersøkelser:
•MR-undersøkelse av magen og bekkenet
•CT av lungene, magen og bekkenet
•PET-undersøkelse eventuelt
•Undersøkelse av blæren (cystoskopi).
Gjøres dersom mistanke om gjennom-
vekst til blæreslimhinnen.
•Undersøkelse av endetarmen (rekto­-
skopi). Gjøres dersom mistanke om
gjennomvekst til rektumslimhinnen.
Disse tilleggsundersøkelsene gjøres for å
kartlegge sykdomsutbredelse før man kan
bestemme den beste behandlingen.
Diagnose/stadieinndeling
Livmorhalskreft deles inn i fire stadier som
beskriver utbredelsen av sykdommen. Inn­
delingen har stor betydning for hvilken be­
handling som velges.
•Stadium I: Svulsten er begrenset til selve livmorhalsen
•Stadium II: Svulsten har vokst utenfor liv-
morhalsen til støttevevet omkring, eller til øvre del av skjeden.
•Stadium III: Svulsten har vokst fast til bekkenveggen eller til nedre del av
skjeden.
•Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urin-
blæren, inn i endetarmen, eller har spredt seg til andre steder i kroppen.
Behandling
Behandlingsformene er operasjon, stråle­
behandling og cellegift, og de kan brukes
alene eller i kombinasjon. Behandlingen
tilpasses hvilket stadium kreften er i,
hvilken type kreftceller det er, og hvor stor
svulsten er.
Operasjon
De helt små svulstene er ikke lett å se, og
de vokser bare litt inn i livmorhalsens vev.
(stadium la1). Disse kan fjernes med koni­
sering og trenger vanligvis ikke mer be­
handling.
Ved de litt større svulstene i stadium I fjer­
nes livmoren, livmorhalsen og støttevevet
omkring, samt øvre del av skjeden. I tillegg
tas lymfeknuter i bekkenet.
Vanligvis vil eggstokkene bli bevart, slik at
de som ikke er i overgangsalder fortsatt har
hormonproduksjon (Wertheims operasjon).
Denne operasjon vil oftest foregå med en
såkalt kikkertoperasjon, der man slipper for
store arr på magen.
Under operasjonen blir det lagt inn et tynt
kateter i urinblæren, dette beholdes i tre
­dager. Årsaken er at det kan være vanskelig
å late vannet i begynnelsen fordi blæremus­
kulaturen kan være svekket etter operasjo­
nen. Som oftest vil dette raskt normalisere
seg, men hos ytterst få blir disse probleme­
ne varige.
Det kan bli aktuelt med strålebehandling og
cellegift i etterkant av et kirurgisk inngrep,
avhengig av operasjonsresultatet. Svaret
foreligger ca. 8–10 dager etter operasjonen.
Dersom svulsten er stor, kan det være aktu­
elt å gi cellegift i alt 3 kurer, slik at svulsten
blir så liten at den kan fjernes med opera­
sjon. Alternativet vil være å gi strålebehand­
ling i kombinasjon med cellegift.
Denne behandlingen gir likeså god helbre­
delse som operasjon, men det kan gi flere
bivirkninger som tarm- og slimhinne­
problemer.
Fertilitetsbevarende operasjon
Kvinner i fertil alder som ønsker å bevare
fertiliteten kan tilbys en slik operasjon.
Betingelsen er at svulsten ikke er mer enn
2 cm i diameter.
Man fjerner lymfeknutene på bekkenvegge­
ne med kikkhullsoperasjon og deretter fjer­
ner man en del av livmorhalsen. Denne
operasjonen gjøres via skjeden. Det settes
et bånd (cerclage) omkring gjenværende del
av livmorhalsen.
Ved graviditet, må barnet forløses med
keiser­snitt. Hensikten med denne operasjo­
nen er å bevare muligheten til å føde barn,
men metoden medfører en vesentlig økning
av risikoen for tidlig fødsel.
Strålebehandling og cellegift
Der hvor svulsten har vokst utenfor selve
livmorhalsen, er strålebehandling ofte i
kombinasjon med cellegift den vanligste
­behandlingsformen.
Oppfølging
•Første 2 år: kontroll hver 3. måned
•Fra 3. til og med 5. år: kontroll hver
6. måned
•Etter 5 år: kontroll årlig
Innvendig strålebehandling gis i form av
radioaktive kilder, som i kortvarige perioder
plasseres i og rundt livmorhalsen og gir
kreftsvulsten direkte bestråling (brachy­
terapi).
Bivirkninger
Det er ikke til å unngå at kreftbehandling
medfører ulike bivirkninger under behand­
ling. De kan variere fra person til person, alt
etter hvor utbredt sykdommen er.
Utvendig strålebehandling (extern) er
smertefri og tar bare noen minutter hver
gang. Denne behandlingen gis en gang om
dagen i fem–seks uker. (Du kan lese mer i
faktaarket om strålebehandling)
De vanligste bivirkningene under cellegift
og strålebehandling er kvalme og diare.
Dersom du opplever det, kan du få tabletter
som motvirker disse plagene. Viktig å starte
med disse tablettene når du kjenner plage­
ne, så du slipper å ta pauser i stråle-/celle­
giftbehandlingen. Likeledes må du få
kostråd for å unngå diaréplager spesielt i
forbindelse med strålebehandling, da den
har innvirkning på tarmen hvor den blir mer
ømfintlig i forhold til spesielle matprodukter
som fiber og enkelte melkeprodukter. Ved
store plager kan du be om henvisning til
ernæringsfysiolog.
Cellegiften som gis heter Cisplatin, og den
har vist seg å forbedre effekten av strålebe­
handlingen. Du får denne behandlingen i
en blodåre (intravenøst) en gang i uken
sammen med strålebehandlingen.
Der sykdommen har spredt seg til andre
organer, som f.eks. lunger eller lever
(stadium 4), vil det bli tilbudt cellegift i form
av kombinasjon av flere stoffer. Denne
behandlingen kan forlenge overlevelsen.
(Du kan lese mer i faktaarket om cellegift.)
Komplementær eller alternativ behandling
Mange ønsker å benytte alternativ eller
komplementær behandling. Dette kan være
uheldig i kombinasjon med vanlig kreftbe­
handling. Derfor bør det alltid diskuteres
med behandlende lege. Les mer på
kreftforeningen.no/behandling.
Underveis i strålebehandlingen kan du få
symptomer som ved urinveisinfeksjon, noe
som også kan komme senere etter behand­
lingen. Dette kan skyldes irritasjon av slim­
hinnen i urinblæren.
Seneffekter
Flere plager kan først bli merkbart etter en
tid. Da kalles det seneffekter.
Smerter og tørrhet i skjeden
Ved operasjon blir skjeden kortere, og det
kan i enkelte tilfeller gi smerter ved samleie.
Tørrhet og såre slimhinner i skjeden er et
utbredt problem hos kvinner som har fått
­strålebehandling. Dette fordi det skjer for­
andringer i skjedens slimhinner. Å gjenopp­
ta seksuelt samliv kan gjøre plagene min­
dre. Bruk gjerne en glidekrem. Hvis du ikke
kan det, eller det er smertefullt, er det å
­anbefale at du bruker glasstav for å holde
skjeden åpen. En slik kan du få ved utskri­
velse. Glasstaven brukes forsiktig inntil
smertegrensen i cirka 5–10 minutter 3
ganger i uken. Det er viktig å starte så raskt
som mulig etter avsluttet behandling når
den verste sårheten i skjeden er forsvunnet.
De tre første månedene er viktigst.
Det er ikke uvanlig etter behandlingen å ha
manglende lyst til seksuelt samliv. Det er
viktig at du snakker med lege og sykepleier
sammen med evt partner før du utskrives
fra sykehuset. Det kan hende det ville vært
godt for deg og din partner å snakke med
en sexolog. Du kan etterspørre det.
Lymfødem
Du kan være utsatt for å få væskeansamling
(lymfødem) i ett eller begge bena ved opera­
sjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, og
ved strålebehandling. Dette skyldes at
transportkapasiteten i lymfesystemet er
redusert. Dette kan lindres med støttestrøm­
per og fysioterapi gjort av fysioterapeuter
med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk
med lege dersom du begynner å få hevelser.
Urinblæren
Etter strålebehandling kan du få problemer
med urinblæren i form av hyppig, smerte­
full vannlatning. Enkelte kan oppleve urin­
lekkasje. Du må snakke med legen din når
dette oppstår.
Mage-tarmplager
Plager fra mage-tarmsystemet arter seg
oftest i form av diare og/eller mageknip.
Noen ganger kan det være blod i avføringen
på grunn av skade på slimhinnen etter strå­
lebehandling. Mage-tarmplagene kan som
tidligere vist komme under behandlingen,
men de kan komme på et senere tidspunkt.
Det er viktig at du snakker med lege og
­sykepleier i forhold til kostråd og eventuelt
annen behandling.
Trøtthet
Flere plages med trøtthet og lite energi
(fatigue). Psykiske plager som angst og
depresjon etter behandlingen, er det også
en del som sliter med.
Det er viktig at du og eventuelt din partner
får god informasjon om de plagene som kan
komme, og oversikt over de tilbud som
finnes i forhold til den hjelp du/dere måtte
trenge.
Du kan lese mer om seneffekter på
kreftforeningen.no
Pasientforeningene
Kreftforeningen samarbeider nært med en
rekke pasientforeninger. Disse har et bredt
tilbud til alle sine medlemmer. Gjennom
likepersonsarbeid gis det mulighet til å
snakke med andre som har eller har hatt
kreft.
Gynkreftforeningen er en interesse­
organisasjon for deg som er rammet av
gynekologisk kreft og dine pårørende,
se gynkreftforeningen.no.
Kreftkoordinator
Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge
hverdagen for kreftsyke og pårørende på en
best mulig måte. Du kan kontakte kommu­
nen din for å finne ut om de har kreftkoordi­
nator.
Kreftlinjen 800 57338
Hva kan vi hjelpe med?
Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter,
samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft­pasienter, pårørende,
fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om
Kreftforeningens legater til kreft­pasienter med økonomiske vanskeligheter.
Hvem er vi?
Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus­hetsplikt.
Hvordan når du oss?
Telefon 800 57338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon.
I tillegg kan du sende e-post til [email protected], og du kan chatte med oss
på kreftforeningen.no.
Møte med legen
Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:
•Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
•Skriv ned på forhånd det du lurer på.
•Ta med deg noen – det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
•Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle
misforståelser korrigeres.
•Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
Informasjonsmateriell
På kreftforeningen.no finner du mye informasjonsmateriell. Alternativt kan du kontakte
Kreftforeningen på tlf. 07877.
LIVMORHALSKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo,
kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: [email protected]
Faglig ansvarlig: Ingeborg Tellugen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS
© Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, februar 2015 – 5. opplag.