1. No category

Førebuing/
Forberedelse
02.12.2015
SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3
Elevar og privatistar / Elever og privatister
Foto: Kjell Ruben Strøm
Nynorsk/Bokmål
Nynorsk
Informasjon til førebuingsdelen
Førebuingstid
Førebuingstida varer éin dag.
Hjelpemiddel
På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av
Internett.
På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og
andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.
Bruk av kjelder
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på
ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og
annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett,
skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
Biletet på framsida: Foto: Kjell Ruben Strøm, frå “De klassisk unge
“: http://www.dn.no/d2/2014/11/13/2112/Mote/de-klassiskunge. Lese 3. september 2015
Vedlegg 1: Utdrag av teksten “De klassisk unge”:
http://www.dn.no/d2/2014/11/13/2112/Mote/de-klassisk-unge.
Lese 3. september 2015
Vedlegg 2: Faksimile av “Hanne får selvtillit av Cosplay”:
http://www.nrk.no/livsstil/hanne-_26_-far-selvtillit-av-cosplay1.12000350 Lese 3. september 2015
Andre opplysningar
Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du
samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing.
Informasjon om
vurderinga
Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til
sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på
www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 2 av 14
Ung i Noreg i dag
I denne førebuingsdelen finn du fleire tekstar der ungdom på ulike måtar kommuniserer
sin identitet og sine verdiar. Tekstane er sette saman av ulike språklege uttrykksformer
og formidla i ulike medium.
I førebuingsdelen skal du arbeide med tekstane og førebu deg på å skrive grundig og
analytisk om dei. Bruk hovudområda og kompetansemåla i læreplanen for
Kommunikasjon og kultur i tillegg til anna relevant materiale du har arbeidd med i
opplæringa.
Du vil kunne svare på oppgåvene sjølv om du ikkje kjem inn på éi eller fleire av dei
oppgitte lenkjene.
Tekstar:
1. “De klassisk unge”: http://www.dn.no/d2/2014/11/13/2112/Mote/de-klassiskunge.
Lese 3. september 2015 (vedlegg 1)
2. Faksimile av “Hanne får selvtillit av Cosplay” frå:
http://www.nrk.no/livsstil/hanne-_26_-far-selvtillit-av-cosplay-1.12000350
Lese 3. september 2015 (vedlegg 2)
3. “Arve 13: Pappa vil at jeg skal bli lege og leve et ordentlig liv” Frå:
http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/20934/arva-13-pappa-vil-at-jeg-skalbli-lege-og-leve-et-ordentlig-liv
Lese 3. september 2015
4. “Nerdenes havn”. Reportasje frå Natt og Dag, november 2014. Den aktuelle
teksten står på side 25–29 i den digitale utgåva av avisa, som du finn her:
http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_oslo_november_2014?mode=embed
&layout=http://skin.issuu.com/v/dark/layout.xml
Lese 3. september 2015
5. “Oljebarna: “By og bygd”. http://www.vgtv.no/#!/video/106791/oljebarna-by-ogbygd
Lese 3. september 2015
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 3 av 14
Bokmål
Informasjon til forberedelsesdelen
Forberedelsestid
Forberedelsestiden varer én dag.
Hjelpemidler
På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av
Internett.
På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og
andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon.
Bruk av kilder
Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en
slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og
annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal
du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
Bildet på forsiden: Foto: Kjell Ruben Strøm, fra “De klassisk unge “:
http://www.dn.no/d2/2014/11/13/2112/Mote/de-klassisk-unge.
Lest 3.september 2015
Vedlegg 1: Utdrag av teksten “De klassisk unge “:
http://www.dn.no/d2/2014/11/13/2112/Mote/de-klassisk-unge.
Lest 3.september 2015
Vedlegg 2: Faksimile av “Hanne får selvtillit av Cosplay”:
http://www.nrk.no/livsstil/hanne-_26_-far-selvtillit-av-cosplay1.12000350 Lest 3.september 2015
Andre opplysninger
Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden
kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.
Informasjon om
vurderingen
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til
sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på
www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 4 av 14
Ung i Norge i dag
I denne forberedelsesdelen finner du flere tekster der ungdom på ulike måter
kommuniserer sin identitet og sine verdier. Tekstene er satt sammen av ulike språklige
uttrykksformer og formidlet i ulike medier.
I forberedelsesdelen skal du arbeide med tekstene og forberede deg på å skrive grundig
og analytisk om dem. Bruk hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen for
Kommunikasjon og kultur samt annet relevant materiale du har arbeidet med i
opplæringen.
Du vil kunne svare på oppgavene selv om du ikke kommer inn på én eller flere av de
oppgitte lenkene.
Tekster:
1. “De klassiske unge”: http://www.dn.no/d2/2014/11/13/2112/Mote/deklassisk-unge.
Lest 3.september 2015 (vedlegg 1)
2. Faksimile av “Hanne får selvtillit av Cosplay” fra:
http://www.nrk.no/livsstil/hanne-_26_-far-selvtillit-av-cosplay-1.12000350
Lest 3.september 2015 (vedlegg 2)
3. “Arve 13: Pappa vil at jeg skal bli lege og leve et ordentlig liv”:
http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/20934/arva-13-pappa-vil-at-jeg-skalbli-lege-og-leve-et-ordentlig-liv
Lest 3.september 2015
4. “Nerdenes havn”. Reportasje fra Natt og Dag, november 2014. Den aktuelle
teksten står på side 25–29 i den digitale utgaven av avisen, som du finner her:
http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_oslo_november_2014?mode=embed
&layout=http://skin.issuu.com/v/dark/layout.xml
Lest 3.september 2015
5. “Oljebarna: “By og bygd”. http://www.vgtv.no/#!/video/106791/oljebarna-by-ogbygd
Lest 3.september 2015
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 5 av 14
Vedlegg 1: «De klassisk unge» side 1 av 3
De klassisk unge
Politiske buttons, sagging og blotting av tangatrusen er passé.
Dette er norsk ungdomsmote 2014.
Det var den dagen i året. Den dagen man blir stående og granske sitt eget speilbilde litt lenger, etter
frokost. Den dagen plaggene er plukket med omtanke og man har tenkt litt ekstra over hvordan man
sitter, smiler, står, hvordan man skal bli sett på og husket – dagen da ungdomsskolen skal foreviges
på fotopapir.
Nora Gjermundsen i niende klasse på Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg hadde bestemt seg et par
dager i forveien: Hun skulle ha på seg den nye poloskjorten, den med blå striper og Ralph Laurenlogoen trygt brodert på brystet. Det var et godt valg, tenkte hun: Den var fin, så ordentlig ut, men da
Nora Gjermundsen kom på skolen den morgenen fikk hun kalde føtter. Skolen var full av dem:
Nystriglede åttendeklassinger, niendeklassinger, tiendeklassinger i rosa, blå, stripete poloskjorter.
−
−
Alle var helt like, sier hun.
Det var som om vi skulle ha planlagt det.
Det virket så teit, så da skoleklokken ringte løp hun hjem og skiftet til en hettegenser fra Abercrombie
& Fitch, lys rosa, en farge nesten ingen andre på skolen har:
Litt annerledes, men likevel helt innenfor.
Veloppdragne
Hver ungdomsgenerasjon har sine uttrykk, sine kleskoder.
Noen har viklet syltestrikker i Isba-støvler, kranglet seg til stenvaskede jeans og brent seg på
kreppjernet. Andre har smugrøyket bak skolen på platåsko, blottet tangatrusen over bukselinningen og
slipt den nye buksen hullete med sandpapir. Trendene i norske skolegårder har fått noen av landets
rektorer til å innføre egne kleskoder; forby «sagging» og tvangskle barmagede jenter.
Ungdomsstil har gjerne hatt den funksjonen: Den har synliggjort generasjonskløften mellom ung og
voksen.
D2 har vært i kontakt med ungdomsskoleelever fra byer i samtlige landsdeler for å kartlegge kleskoder
i norske skolegårder: «Alle» ønsker seg en preppy klokke fra Daniel Wellington, med modeller oppkalt
etter eliteuniversiteter. De trives best i «litt ordentlige» oppkneppete poloskjorter, «behagelige»
hettegensere og solide, «praktiske» parkaser. Jentene vil ha det «komfortabelt» i lange cardigans,
kompresjonstights, «basic» bukser og store skjerf – og skal helst ha rukket å rette ut håret før de går til
skolen. Det skal være klassisk – man skal se veloppdragen ut, mener Eline Gundersen i tiendeklasse
ved Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim.
− Det er fint å se litt ordentlig ut, sier Thea Langfoss (15) i tiendeklasse ved Skøyenåsen skole i Oslo.
− Vi har litt den samme stilen som de voksne, sier Martin Johansen (15) i tiendeklasse ved Nittedal
ungdomsskole.
− Før var ungdom en gruppe som søkte seg mot ytterpunktene, nå søker de seg mot sentrum, sier
sosiolog og ungdomsforsker Tormod Øia.
Ytterpunktene, som subkulturene, er ikke borte, mener han.
− Men de er blitt marginalisert, og i sentrum finner vi en stor gruppe ungdom som kler seg med fornuft
og som syns mor og far egentlig er ganske ålreite mennesker.
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 6 av 14
Vedlegg 1: «De klassisk unge» side 2 av 3
Ønskelisten julen 2014
– Det er fint når det er litt classy, sier Thea Langfoss (15).
Hun står utenfor klasserommet og ser avventende bort på venninnegjengen.
Det er storefri, og elevene på Skøyenåsen skole løper i korridorene, de hopper i trappene, prøver å
finne spleisepartnere til en pose boller. De er 13, 14, 15 år – unge, men gamle nok til å bestemme
garderoben selv: – Det er fint når det ser ut som om du har brukt litt tid på hva du har på deg, sier
Marte Bratland Løvaas (15), en av venninnene.
I D2s samtaler med tenåringene er det enkelte trender som har utpekt seg: Foruten Ralph Laurenskjorte, med synlig logo på brystet, og Daniel Wellington-klokke, kommer blant annet dette til å stå på
ønskelistene julen 2014:
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 7 av 14
Vedlegg 1: «De klassisk unge» side 3 av 3
–
–
–
–
–
–
–
Kompresjonstights fra 2XU.E
En lang, strikket cardigan i nøytrale farger.
Parkas (Canada Goose, Parajumpers eller Svea).
Michael Kors – veske.
Stort skjerf – helst Acne
Alt fra Abercrombie & Fitch.
Rettetang.
Det finnes selvsagt variasjoner blant, og på, ungdomsskolene. Alle har ikke, eller ønsker seg, disse
tingene, men på spørsmål om «hva som gjelder» akkurat nå, er referansene påfallende like, både i
Stavanger, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Tromsø, Nittedal, Tønsberg, Hønefoss og Oslo vest –
og her, på Skøyenåsen skole i Oslo øst. Venninnegjengen i tiendeklasse sier de ønsker seg Acneskjerfet, eller et som ligner, «fordi det er plaint». Hvorfor alle har hvite tøysko fra Converse? «Fine,
plaine, passer til alt». Og klokken fra Daniel Wellington?
– Plain, sier Thea Langfoss.
Subkulturene som forsvant
«Syttenårige gutter stiller nystrøkne, stramme, kortklipte og glattbarberte når de skal i
fødselsdagsselskap», skrev ungdomsforskerne Tormod Øia og Viggo Vestel, i siste nummer av
Tidsskrift for ungdomsforskning: Nå byttelåner også mor og datter klær!
– Vi syns jo dette er litt uvant og snodig begge to, sier Viggo Vestel, «gammel motkulturist» og forsker
ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Høgskolen i Oslo og
Akershus.
I den nylig publiserte artikkelen «Generasjonskløfta som forsvant» påpeker Øia og Vestel hvordan det
tradisjonelt har vært enkelt å skille ungdom og voksne som to ulike sosiale kategorier, ut ifra verdier,
holdninger – og kleskoder.
De store kollektive ungdomssubkulturene, som heavy metal, hip hop og house, har fungert som
spydspisser i motsetningsforholdet mellom ung og voksen.
– I disse subkulturene har det jo tradisjonelt vært lite rom for det praktiske, varme og behagelige, sier
Tormod Øia.
Selv om subkulturene ble rendyrket i relativt smale miljøer spilte de også en vesentlig rolle for store
ungdomsgrupper; subkulturenes koder og klær ble plukket opp av mainstreamen, påpeker Vestel. For
eksempel ble «sagging», å gå med buksene langt nede på hoften, popularisert av hip hop-en tidlig på
nittitallet og etterhvert et utbredt fenomen – og uttalt problem – i norske skolegårder. Nettopp dét har
vært de store subkulturenes fellesnevner: De har understreket forestillingen om ungdomstidens
opprørske karakter, skriver forskerne. Det er ikke det at subkulturer ikke lenger finnes, sier Vestel,
men de er blitt mindre, mer sammensatte, marginaliserte, og erstattet med en mer «individsentrert
ungdomsmentalitet».
– Ungdom har tradisjonelt søkt seg mot ytterpunktene, men den langsiktige trenden er at de politiske
ytterposisjonene, som RV, SV og Frp, mister oppslutning blant unge. De går mot sentrum, sier Øia.
– Og i det store bildet er det mulig å tolke mainstreamungdommens klær.
De siste Ungdata-undersøkelsene, studier av norske 14-17-åringer, viser tydelig at ungdom blir mer
og mer like foreldrene sine, både i verdier og holdninger. Det er imidlertid én ting tenåringene
fremdeles ikke bryr seg hva foreldrene mener noe om: «Hvordan jeg kler meg». Det er merkelig, med
tanke på ungdoms korrekte og konservative kleskoder, ofte mer korrekte enn foreldregenerasjonen,
mener Vestel.
– Så kanskje man kan si at det i denne konservatismen, i disse nypressede buksene, ligger det et lite
opprør mot dyrkingen av det frisinnede og ustrukturerte?
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 8 av 14
Vedlegg 2: «Hanne får selvtillit av cosplay» side 1 av 4
Hanne (26) får selvtillit av cosplay
Japansk utkledningskultur, såkalt cosplay, har bredt seg til Norge. – Jeg har blitt tryggere og
mer utadvendt, sier Hanne Nordskag, iført lang, oransje parykk.
– Det er mange som kikker rart på oss og som er nysgjerrige, men det er bare artig, forteller Hanne Nordskag,
her som Felicita. Foto: Lars Karelius Noer
Publisert 26.10.2014, kl. 15:39
– Jeg var den stille jenta som ikke sa så mye, og som holdt seg i bakgrunnen. Nå er jeg blitt
mye mer utadvendt og er tryggere sosialt. Jeg tør å skille meg ut, sier Hanne Nordskag.
26-åringen fra Trondheim var for et par år siden ikke spesielt opptatt av sminke. Hun
brukte mye mer tid i skog og mark enn foran speilet.
Så ble hun med på et cosplay-arrangement, og ble raskt fascinert av miljøet og den
fargerike utkledningskulturen. Uttrykket cosplay er en sammentrekning av de
engelske ordene costume (drakt) og play (lek, spill eller skuespill).
– Miljøet er veldig imøtekommende. Du blir akseptert uansett. De er alltid inkluderende,
forteller hun.
Fra Hanne til Felicita
For den stille jenta ble cosplay, det å kle seg ut som en karakter fra et spill, film eller en
tegneserie, på kort tid en viktig del av livet og identiteten hennes.
– Det er jo veldig artig å utfordre seg selv, prøve å bli en annen karakter enn du er til daglig,
sier Hanne.
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 9 av 14
Vedlegg 2: «Hanne får selvtillit av cosplay» side 2 av 4
Hanne Nordskag har fått bedre selvtillit etter at hun begynte å kle seg ut som karakterer fra spill og tegneserier.
Foto: Lars Karelius Noer
Når NRK Puls møter henne, forvandler hun seg til Felicita. En tøff og selvstendig jentekarakter fra en japansk tegneserie som heter La storia della Arcana Famiglia.
– Det føles bra å være Felicita. Det gir mer selvtillit. Man føler seg ikke som en del av
flokken. Føler seg ikke som en sau, men går sin egen vei. Og det er litt behagelig.
Som regel er det på større arrangement eller lukkede mindre treff hun er i karakter. Men
noen ganger går hun også ut i byen i kostyme.
– Jeg har gått et par ganger på butikken i kostyme. Det er en del som kikker rart på deg, men
det må du ikke bry deg om så lenge du har det bra selv. Det handler rett og slett om å lære
seg å ikke bry seg om hva andre tenker, sier Hanne Nordskag.
Vil gjenskape fantasifigurer
Hanne er ikke alene om å bli tryggere sosialt av å
bli en del av cosplay-miljøet. Truls Finborud (23)
fra Hønefoss var for noen år siden en person som
skydde menneskemengder.
– Jeg sleit med angstanfall, og var rimelig
paranoid. Jeg pleide å gjemme meg unna. Men
nå kan jeg kle meg ut i kostyme midt i Oslos
gater og ha det kjempegøy. Det er et fantastisk
samfunn hvor du får raskt venner, sier han.
– I cosplay-miljøet blir nerdene sett på som de kule
folka, forteller Truls Finborud. Foto: Lars Karelius Noer
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 10 av 14
Vedlegg 2: «Hanne får selvtillit av cosplay» side 3 av 4
Truls har funnet noe han føler han mestrer. Han har også vunnet priser for noen av
karakterene sine. Sist under Torucon 2014 i Trondheim for sin versjon av Hawke, en karakter
fra spillet Dragon Age 2.
– Det føles ganske kult å være Hawke. Jeg får lyst til å finne en drage jeg kan knerte og
henge den opp på veggen, sier han.
Truls har perfeksjonert både ganglaget og måten Hawke snakker på, slik at det skal være
mest mulig likt originalen fra spillet. Men flest timer ligger det bak selve kostymet, som han
har laget selv.
Belønningen for innsatsen er når han møter fans av spillkarakteren som blir imponert
over hvordan Truls har klart å gjenskape Hawke.
– Det er grunnen til at jeg liker dette her. Den følelsen jeg får når noen kommer bort til meg
og sier at Hawke er favorittkarakteren deres. Å hjelpe andre med å levendegjøre deres
favorittkarakterer er en god følelse, forteller han til NRK Puls.
Truls Finborud blir møtt av beundring når han møter fans av karakteren Hawke fra spillet Dragon Age 2. Foto:
Lars Karelius Noer
Eksplosjon
I løpet av en time forvandles Martine Engeset (19) fra Eidsvoll til en sommerfugljente, en
karakter hun har skapt selv, men som er sterkt inspirert av japansk populærkultur. Hun tar på
spesiallinser og sminke for å få store og søte bambi-øyne.
– Nå er jeg en alv fra en tid kalt steampunk, som er en idé om en tid da alt var drevet
av damp og urverk. Jeg har vært glad i sommerfugler siden jeg var liten, og jeg ville
lage noe som kunne gjenspeile det jeg ser i en sommerfugl, sier Martine.For Maren er
selve kostymedesignen det viktigste. Hun ser på seg selv som et medium for kunsten sin,
som er de ulike cosplay-antrekkene hun lager.
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 11 av 14
Vedlegg 2: «Hanne får selvtillit av cosplay» side 4 av 4
I vinter ble hun Norgesmester, og hun skal ut og konkurrere i utlandet om nye priser. På få år
har hun sett en enorm økning i
interessen rundt cosplay.
– Da jeg begynte var dette lite. Det
var ikke så mange som hadde hørt
om det, og det ble forbundet med
rollespill og nerder. Men det siste
året har det eksplodert. Det møter
masse nye nysgjerrige folk på
arrangementene.
Martine tror samfunnet er mer åpent
for nye ting nå enn for fem år siden.
– Da var det bare noen får hundre på
samlingene, nå er det flere tusen. Og
i utlandet kan det være titalls tusen
cosplayere, forteller hun.
– Du blir lettere til sinns, du føler det du har
på deg, forteller Martine Engeset i sitt
sommerfuglinspirerte kostyme.
Foto: Robin Amundsen Rosberg
– Er blitt mer
akseptert
– Jeg har absolutt inntrykk av at det
å kle seg ut som karakterer fra
populærkulturen er blitt både mer vanlig og mer akseptert de siste årene, sier
sosialantropolog Lars Jørun Langøien til NRK.no. Han har skrevet hovedfagsoppgave om
cosplayere.
Langøien viser til at fenomenet også er blitt mer synlig i media, noe han mener bidrar
ytterligere til normaliseringen av cosplay, steampunk og tilsvarende uttrykk.
– Det er ikke uvanlig at noen av disse uttrykkene gjenspeiles i motebransje og
musikkvideoer. Cosplay betraktes ikke lenger som en helt sær nisjeinteresse, sier
han.
Langøien tror også at fenomenet kan gi et annet perspektiv på hverdagen for noen av dem
som kler seg ut. Forkledningen kan ha et læringspotensial.
– Enkelte opplever en positiv psykologisk effekt av å eksponere seg "bak en maske". Denne
effekten kan kanskje kan gjøre det lettere å synliggjøre seg selv også i andre
sammenhenger, sier sosialantropologen.
Publisert 26.10.2014, kl. 15:39
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 12 av 14
Blank side
Førebuing/Forberedelse SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 H2015
Side 13 av 14
Schweigaards gate 15
Postboks 9359 Grønland
0135 OSLO
Telefon 23 30 12 00
www.utdanningsdirektoratet.no