utskrift: 26.09.2015 RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner. Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Endelig rapport blir da på totalt 10-16 sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). Denne rapport-mal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov. 2015. Delrapporter for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studie-bolk. Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar. Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt sette en samlet karakter for hele besvarelsen. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80% plagiering blir oppgaven ikke godkjent. Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelse fra et annet fag med samme opplegg: eksempel1 eksempel2 NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her. Dette kursopplegg startet i 2005. Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi utfordret Statens vegvesen til å være med. NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 1 av 16 utskrift: 26.09.2015 Orientering Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studie-bolken Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) Planlegging av ny veg (film) Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film) Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere Skademekanismer på veg Innhold - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015) - Veg-underbygning og veg-overbygning (uke 44 og 45/2015) - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015) Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i veg-fagene og samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene: ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket): - Skademekanismer på veg - V710: Oversiktsplanlegging - N100: Veg og gateutforming - V120: Premisser for geometrisk utforming av veg-geometri - R700: Tegningsgrunnlag - N200: Vegbygging - VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater - R610: Standard for drift og vedlikehold - V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp.): - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner - Veg-underbygning og veg-overbygning - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 2 av 16 utskrift: 26.09.2015 Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015) Start tema: 2.okt. kl.:1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt. 2015 Egenvurdering – karakter for dette del-emne: B For denne fag-bolken må hver student bruke > 6,5 timer (utført sammen med Torkild Alstad) V710: Oversiktsplanlegging Sammenfatning av planprosess (side 10-12) Arbeid i praksis (side 63-70) N100: Veg og gateutforming A: Overordnet del (side 11-19) C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34) C.2: Utformingskrav (side 35-37) Skademekanismer på veg I dagens samfunn er vegnettet en viktig del av landets funksjonalitet, med hensyn på f.eks. fremkommelighet og vareleveringer. For å få et vegnett som fungerer best mulig i alles interesse, er det viktig med grundig planlegging. I første omgang må det planlegges på et overordnet nivå, som vil sette premisser for valg av løsninger på detaljnivå, som f.eks. fartsgrense, plassering av gang- og sykkeltrafikk, samt belysning. For best mulig kvalitet på vegnettet er det viktig med planlegging og dimensjonering med hensyn på slitasje fra trafikk og miljø. I denne fagbolken skal vi få et innblikk i oversiktsplanlegging, veg- og gateutforming, og skademekanismer på veg. (Kartverket.no, Vegnett i Sør-Trøndelag) 1. OVERSIKTSPLANLEGGING, HB-V710 Arbeidet i praksis: Sammenfatning av planprosess: Beskrivelse av planprosessen, og arbeidet i praksis Litt informasjon om de forskjellige fasene: Fase 1: Kontakter som regel offentlige avdelinger for å innhente fakta og vurderinger av problemet. Fase 2: Starter idemyldring med offentlige etater og deres fagfolk, samt sørger for at alle skjønner problemstillingen og er på samme bølgelengde. Tar også for seg annonseringen av planarbeidet Fase 3: Begynner med planleggingsmøter med fagfolk fra de etatene som måtte gjelde Fase 4: Innhenter kunnskap om de aktuelle temaene igjennom møter og brosjyrer. Fase 5: Får innspill fra tverrfaglige samarbeid, og debatterer alternativene. Fase 6: Bearbeider det tverrfaglige samarbeidet av alternativene, og holder alle aktuelle informert. Fase 7: Har infomøter om planforslagene, og beslutninger som blir tatt opp. Fase 8: Oppfølging av planvedtakene og gjør endringer vis det trengs Fase 1 – Situasjonsvurdering 2 – Problemer, visjoner, mål 3 – Planprogram 4 – Registering, analyse 5 – Idéer og alternativer 6 – Planutkast. 7 – Sluttbehandling. 8 – Oppfølging. Arbeidsoppgaver og resultater Belyse problemene og forholdet, evaluere planbehov, og starte samarbeid. Forklare situasjonsvurderingen, og de løsningene man ønsker til de forskjellige aktørene. Ta seg av de politiske forutsetningene, og velge en planløsning. Starter planlegging og organisering av planarbeid, samt prosessene. Bli enige om disse prosessene, og lage et planprogram. Utføre relevante analyser, og datainnsamlinger. Komme frem til hvilken ideer og løsninger man ønsker. Velge ut de mest aktuelle alternativene og ta stilling til politiske spørsmål. Drøfte alternativene, planforslagene med konsekvensanalyse, og eventuelle utredninger som må ta hensyn til Legge frem, godkjenne og vedta Plan og sluttdokumenter. Følge opp og evaluere vedtakene. Starte miljøprogram. Faseinndelingen/sjekklisten Grunnen til å ha denne faseinndelingen er for å holde arbeidet forutsigbart. Etter man har gått igjennom en fase kan man krysse den av og da vet hvor neste steg er. Man kan gjerne kalle det en sjekkliste, men en liste hvor man gjerne kan gå litt frem og tilbake ettersom nye ting og hensyn må tas hensyn til. Fasene oppfordrer til et bredt samarbeid og forståelse mellom de ulike aktørene. Når prosjektene blir veldig store kan det være lurt å utvide noen av fasene, som når prosjektet er over store områder, der det må deltaljestyres og ha en strategisk transportplan for at ting skal gå smertefritt. ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 3 av 16 utskrift: 26.09.2015 2. VEG OG GATEUTFORMING, HB-N100 A: Overordnet del (A1: Overordnede planforutsetninger, A2: Gater og veger, A3: Gatesystemet, A4: Vegsystemet) Her tar håndboken HB-N100 for seg følgende tema: Transportfunksjon, transportkapasitet, dimensjonerende trafikkmengde, framkommelighet, universell utforming, trafikksikkerhet, miljø, klimatiske forhold, fartsgrense, dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt, byggegrense/byggelinje, krysstyper og kryssplassering, avkjørsler og avkjørselsregulering, lokalt veg- og gatenett, gang– og sykkeltrafikk, kollektivtrafikk, belysning, og sideanlegg. C.1: Dimensjoneringsklasser Veger deles inn i ulike dimensjoneringsklasser, hvor klasse H1 og H4-H9 er felles for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger. I tillegg er det 3 dimensjoneringsklasser for henholdsvis samleveger og atkomstveger. Dimensjoneringsklasse velges ut fra en helhetsvurdering av vegnettet den planlagte parsellen inngår i. C.2: Utformingskrav Utformingskravene i de ulike dimensjoneringsklassene er gitt med fartsgrense og ÅDT (årsdøgntrafikk) som inngangsparametere. Bakgrunn for kravene er beskrevet i håndbok V120 (Premisser for geometrisk utforming av veger). Under utformingskravene tas det hensyn til helhetlige løsninger for diverse problemstillinger som klimaendringer, vannveier, dyreliv langs vegen, og områder med drivsnø. Håndbøker som; N200 (Vegbygging), V134 (Veger og dyreliv), og V137 (Veger og drivsnø), gir anbefalinger til løsninger til utformingen ved disse problemstillingene. 3. SKADEMEKANISMER PÅ VEG Veger blir utslitt av både klima og trafikk. Har lagd disse to tabellene som beskriver hva som kan føre til de forskjellige påkjenningene. Trafikk Aksellast Lufttrykk Piggdekk Hastighet Dekktemperatur Horisontale krefter Vridningskrefter Klima Nedbør Luft Temperatur i vei Frost Info Aksellasten påvirker Forsterkningslaget og undergrunnen som ligger under bærelaget til asfalten. Tillat aksellast i Norge er 10 tonn, det er begrensningene som staten har satt. Beskriver kontakttrykket mellom dekk og asfalt, lufttrykket merkes i bærelaget og asfalten. Fører til slitasje på asfalten fra friksjonen dekkene har på asfalten Fører til slitasje på asfalten Påvirkes av akselerasjon og nedbremsing Beskriver friksjonen mellom dekk og vei. Info Vann både fra snø\is-smelting og nedbør, er viktig og få drenert bort ettersom det reduserer bæreevnen til veien. Oksidasjon av asfalt fører til at den blir stivere og sprekker opp Høy temperatur gir veien stabilitetsproblemer Telehiv forårsaker ujevnheter i veien Litt om bæreevnen og forutsetninger når man bygger vei Bæreevnen til en vei varierer gjennom årstidene, hvor leire og silt er mer følsom for klimaendringene enn hva grus er, derfor er grus et bedre alternativ for veibygging. De største feilene som gjøres når man bygger veier er å gå ut ifra at vi har samme klimaforhold i hele landet. Litteraturliste: Håndbok HB-V710 (Vegdirektoratet 2014), Håndbok HB-N100 (Vegdirektoratet 2014), Skademekanismer på veg (Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 4 av 16 utskrift: 26.09.2015 Vegplanlegging (uke 42/2015) Start tema: 16.okt. kl.:1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt. 2015 Egenvurdering – karakter for dette del-emne: C For denne fag-bolken må hver student bruke > 6,5 timer (utført sammen med Torkild Alstad) V120: Premisser for geometrisk utforming av veg-geometri 3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35) 3.1.1 Elementer i horisontalkurven (side 23-24) 4.1 Tverrfall (side 37-41) R700: Tegningsgrunnlag 1.0.1 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6) 1.0.2 Vegnormaler og håndbøker (side 6) 1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6) Med hensyn på økningen av trafikk og omkomne på dagens vegnett, er det nødvendig med god planlegging av nye veger. For å kunne få en trafikksikker veg med høg funksjonalitet, er planleggingen av geometrien til vegen en viktig faktor. Samtidig som utformingen blir styrt ut fra lover og forskrifter for å være sikker på at kravene til kvalitet blir fulgt. I denne fag-bolken skal vi få et innblikk i premisser for geometrisk utforming av veg-geometri, og formelle krav til tegningsgrunnlag. (Www.driva.no/nyheter) 1. PREMISSER FOR GEOMETRISK UTFORMING AV VEG-GEOMETRI, HB-V120 Her kan geometriske krav finnes i HB-N100. 3.1.1: Elementer i horisontalkurven Ved konstruksjon av vegens horisontalkurvatur brukes elementene rettlinje, sirkel og klotoide, og disse elementene kan kombineres fritt. Med hensyn på trafikksikkerhet anbefales svakt krummede kurver foran rettlinjer. Siden geometrien gir klotoiden gode egenskaper som overgangskurve brukes den for å få en jevn overgang fra én krumning til en annen. 3.3: Linjeføring, estetikk og optisk føring Når kurvepunktene i horisontal- og vertikalplanet sammenfaller, oppnår man en ideell linjeføring både ut fra hensynet til trafikksikkerhet, optisk føring, vannavrenning og estetikk. Uregelmessigheter i linjeføringen, store endringer i vertikalplanet, og dårlig utført overhøydeoppbygging, er noen av punktene som må tas nøye hensyn til under planleggingen, siden de kan føre til trafikkfarlige situasjoner. Romkurven skal normalt sett kontrolleres ved hjelp av perspektivtegninger eller 3D-modeller. Novapoint, et anerkjent og mye brukt planleggingsverktøy, kan brukes i slike sammenhenger. ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 5 av 16 utskrift: 26.09.2015 4.1: Tverrfall Tverrfallet er kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse, og brukes av hensyn til vannavrenning, for å motvirke sidekrefter i kurver, og for å oppnå bedre kjørekomfort. Ved bruk av klotoider skal overhøyden normalt bygges opp i klotoiden, og full overhøyde skal være etablert i det sirkelen begynner. Overhøyden skal i utgangspunktet fordeles jevnt over hele klotoidelengden, men ved lange klotoider kan det være en fordel med raskere oppbygging. I S-kurver med vendeklotoide bygges overhøyden opp som for to enkeltklotoider, men bygges ikke ned til takfall der enkeltklotoidene møtes. Flerfeltsveger behandles i prinsippet på samme måte som 2-feltsveger, hvor hver kjørebane dreies samlet om kjørebanekant mot midtdeleren. Vandrende møne er en alternativ måte å bygge opp overhøyden på. Fordelen er at vannavrenning vil være sikret over hele forløpet, mens ulempene er; noe mer komplisert utførelse, og at toppen av mønet er flyttet ut i kjørefeltene. 2. TEGNINGSGRUNNLAG, HB-R700 1.0.1: Forhold til plan- og bygningsloven og andre lover Reguleringsplaner fra plan- og bygningsloven sier noe om hvordan vi innskrenker og utformer veganlegget, gjerne ønsker om utforming av arealet og rettighetene, og hvordan vi hindrer og lager tiltak mot nærføringsulemper. Planen brukes som regel i reguleringsfasen hvor prosjektene som regel blir vurdert etter lover og bestemmelser Veileder fra Vegdirektoratet «reguleringsplaner for vegtiltak» brukes i saksbehandlingen når vesentlige eller mindre vesentlige endringer skal gjøres og endringene må avklares med kommunene. Det forutsettes at endringene ligger innenfor rammen til reguleringsplanene, med de bestemmelsene som hører til. Det er viktig med nøyaktige kostnadsoverslag, så derfor er det viktig å gå inn i detaljplanleggingen før reguleringsplanen godtas. Vis man ikke gjør dette, blir det nødvendig med en byggesaksbehandling der man tar seg av de detaljene som ikke har kommet frem til lys, da henter vi ut bestemmelsene fra byggesaksregelverket. Men vi vil som regel prøve og slippe unna dette så derfor anbefales det at reguleringsplanen er suppletiv, slik at mengden av byggemeldinger, arbeidstegninger og konkurransegrunnlaget holder seg til et minimum. 1.0.2: Vegnormaler og håndbøker For den tekniske planleggingen har Statens vegvesen bearbeidet og laget en del normaler og handbøker for utforming, bygging, oppmerking, skilting, vedlikehold, drift, teknisk planlegging og varsling av veier for å nevne noen av handbøkene, men mange beskriver også brubygging, tunneler, og andre bestemmelser også. 1.0.3: Myndighet til å fravike krav Vanligvis brukes Handbok R700 for planlegging og prosjektering av veier, men når det kommer til fylkesveier kan unntak bestemmes av personen som har blitt gitt slik myndighet i den relevante regionen. Handboken er også konsultativ for kommunale veier. I handboken R700 bruker man verbene «skal» som vil si at det er et krav, «bør» før en anbefaling, og «kan» for et alternativ. I N200 som gjelder vegbygging brukes «formelle krav» til fravikelser fra verbene nevnt ovenfor. Litteraturliste: Håndbok HB-V120 (Vegdirektoratet 2014), Håndbok HB-N100 (Vegdirektoratet 2014), Håndbok HB-R700 (Vegdirektoratet 2014), Anleggsboka (innføring i anleggsarbeider 2015-2016) (veger og baner), Fagpresentasjon (Ite 1853 innføring byggfag 2015h) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 6 av 16 utskrift: 26.09.2015 Veg-underbygning (uke 44/2015) Start tema: 30.okt. kl.:1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov. 2015 Egenvurdering – karakter for dette del-emne: C For denne fag-bolken må hver student bruke > 6,5 timer (utført på egenhånd) N200: Vegbygging 00. Generelt 01. Funksjonsrelaterte krav 02. Helse miljø og sikkerhet (HMS) 03. Kvalitetssikring 22. Skråninger og skjæringer i berg 24. Skråninger og skjæringer i jord Etter endt vegplanlegging, med bestemmelser om at vegen skal bygges, og grunneiere har fått betalt for tvungen avståelse av eiendomsrett for eiendommen, starter anleggsarbeidene med grunnarbeidet. Hensyn til dårlig grunn, skråninger og skjæringer i berg og jord er viktige å ta ved underbyggingen, samt kontroll og oppfølging av arbeider under utførelsen. I denne fag-bolken skal vi få et innblikk i funksjonsrelaterte krav, HMS, kvalitetssikring, skråninger og skjæringer i berg og jord ved vegunderbygning. (Www.tu.no) VEGBYGGING, HB-N200 00. Generelt Mange av kravene i håndbok N200 kan knyttes til en inndeling av ulike vegtyper ut fra vegens funksjon: - Hovedveger (H), Samleveger (S), Adkomstveg (A), Gang- og sykkelveg (GS) Videre er kravene til vegnormalene utdypet i Forskrift om anlegg av offentlig veg, hvor plan- og bygningsloven gjelder for planlegging av offentlige veger. For gjennomføring av utbyggingsprosjekter skal det tas hensyn til; forholdet til andre håndbøker fra Statens vegvesen (eks. HB-R763 Konkurransegrunnlag), forholdet til standarder (NS-EN), tekniske godkjenninger før utførelse, gyldighet/myndighet til å fravike krav (skal, bør, og kan). Interne krav til gjennomføring av plan-, utbyggings-, og vedlikeholdsprosjekter, samt drift av vegnettet for Statens vegvesen gis fra HB-R760, og henvisninger til: sjekklister, maler, osv. Vegens elementer (Veg-kroppen) 01. Funksjonsrelaterte krav For å beskrive funksjonsrelaterte krav for vegarbeider best, blir de i hovedsak delt i to prinsipper, tilstandskrav (veg-objektets tilstand/tilstandsutvikling), og egenskapskrav (veg-objektets egenskaper). Ved flere mulige tekniske løsninger bør løsningen som gir de laveste totale kostnadene for samfunnet over tid velges, hvor også andre viktige krav som miljøkonsekvenser tas hensyn til. 02. Helse miljø og sikkerhet (HMS) Målet med HMS er at all virksomhet skal gjennomføres uten at mennesker, miljø og materiell påføres skade. Det skal senest ved oppstart av byggeplanleggingen utarbeides en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) av byggherre. I anleggs- og driftsfasen skal det gjennomføres tiltak for å holde miljøpåvirkningene innenfor akseptable rammer (ytre miljø). Ut fra ressurs- og miljøhensyn skal avfallshåndtering og gjenbruk prioriteres, og det skal legges opp til; gjenbruk av egne rivemasser og materialer på anlegget, avfallsreduksjon, gjenvinning av avfall ved kildesortering, og forsvarlig sluttbehandling av restavfall. ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 7 av 16 utskrift: 26.09.2015 03. Kvalitetssikring 031. Generelt: Av hensyn til teknisk kvalitet, HMS, ytre miljø og økonomi, er kvalitetssikring en nødvendig del av prosjektet i alle planfaser. 032. Konsekvensvurdering: Tar utgangspunkt i HB-V712 (Konsekvensanalyser), og Risikoanalyser fra HB-R760. 033. Kvalitetsplaner: Det skal brukes maler fra HB-R760, HB-R763, og kvalitetssystemet. 034. Kontroll: Kontrollingeniørene har en viktig funksjon med å følge opp utførelser som er gitt i de enkelte beskrivelsene for tiltaket. Entreprenørens kontroll består av oppstartkontroll, regulær kontroll, utvidet kontroll, og produkt kontroll. Byggherrens kontroll består av stikkprøvekontroll og etterkontroll. Vegtype Lag Hoved- og samleveg Atkomstveg Frostsikringslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Forsterkningslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Bære-lag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter Kontrollomfang for geometrisk kontroll og jevnhet. Akseptkriterier: Resultatet skal aksepteres dersom kontrollresultatene faller innenfor toleransegrensene. Faller derimot resultatet utenfor toleransegrensene, skal entreprenøren utstede avviksmelding til byggherren som avgjør hvilke tiltak eller utbedringer som må foretas . 035. Dokumentasjon: Her skal det framlegges; dokumentasjon av kvalitet, avviksmeldinger, sluttdokumentasjon, og erfaringsoverføring 22. Skråninger og skjæringer i berg Helning av skjæringsskråning i berg avpasses etter de geologiske bergforholdene. For utforming av bergskjæringer vurderes bergartstype, oppsprekkingsmønster og grunnvannsforhold. Geoteknisk kategorisering av bergskjæringer og bergskråninger fastsettes etter geotekniske forhold. Prosjekterings- og utførelseskontroll fastsettes etter prosjektets kompleksitet. Forundersøkelser skal avklare egnet geometrisk utforming ut fra topografiske og geologiske forhold. Under prosjektering og utførelse skal det tas hensyn til, konkurransegrunnlag, geologiske utfordringer, bemanning, funksjonskrav, sprengningsmetoder, sikring, og sluttrapport. Dimensjonering av fanggrøft for steinsprang 24. Skråninger og skjæringer i jord Løs-masser (jord) i en skjæring eller naturlig skråning klassifiseres etter jordartene. Grunnvannsforhold og avrenning av overflatevann må også tas med i vurderingen. Murer brukes for å minske skråningsutslaget. For å hindre erosjon, etableres vegetasjonsdekket ved tilsåing. Ved jevnt vannsig i skråningen og fare for overflateglidninger, kan det være nødvendig med skråningsdren vinkelrett på veggrøften. Jordart, geometri og topografi avgjør hvor bratt en skråningshelning kan være. Tilbake-fylling av masser bør unngås i skjæringsskråninger siden de lett vil bli ustabile. Derimot kan det utføres masseutskifting i skråninger der det er vanskelig å få massene til å ligge i ro. Det skal ikke trafikkeres med anleggsutstyr når planum (øvre flaten på underbygningen) er ferdig kontrollert, siden planum ikke skal ha langsgående spor når overbygningen påbegynnes. Største skråningshelning for skjæring Litteraturliste: Anleggsboka (innføring i anleggsarbeider 2015-2016) (veger og baner), Håndbok HB-N200 (Vegdirektoratet 2014), Fagpresentasjon (ITE 1853 Innføring Byggfag 2015H3) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 8 av 16 utskrift: 26.09.2015 Veg-overbygning (uke 45/2015) Start tema: 6.nov. kl.:10.00 Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov. 2015 Egenvurdering – karakter for dette del-emne: B For denne fag-bolken må hver student bruke > 6,5 timer (utført på egenhånd) N200: Vegbygging 510. Dimensjoneringsgrunnlag 512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav 51. Dimensjonering av veg-overbygning (NB! Gå gjennom dette før presentasjonen) I mange av dagens ulykker på vegnettet, har dårlige veger bidratt til at ulykken fikk dødelig utfall. For å få en best mulig bærekraftig veg, er det derfor viktig ved dimensjoneringen å ta hensyn til hvilke forhold og bruksområder som skal gjelde, ut fra funksjon og trafikkmengde. Samt vurdere frost og teleproblematikk, materialer, utførelse og eventuell forsterkning av vegen. I denne fag-bolken skal vi lage en veiledning for dimensjonering av veg-overbygning med utgangspunkt i dimensjoneringsgrunnlag, dimensjonering av veg med bituminøse dekker, og krav. (Www.stangeasfalt.no) VEGBYGGING, HB-N200 51. Dimensjonering av veg- overbygning De viktigste punktene dimensjonering av veg-overbygning omhandler er; valg av veg-overbygning, dimensjonering av veg med ulike dekke-typer, og dimensjonering av parkeringsplasser, terminalanlegg og gang- og sykkelveger. Hensikten med dimensjonering er å unngå skader (deformasjoner, ujevnheter på langs, telehiv, sprekker, krakelering og hull) på vegen for tidlig. Veg-overbygning for hoved-, samle- og adkomstveger er i Norge dimensjonert for å holde i 20 år (for 10 tonns aksellast), og i prinsippet skal en forsterkning forlenge levetiden med ytterligere 20 år. Kjennskap til trafikk- og klimapåkjenninger, grunnforhold, egenskapene til overbygningsmaterialene, og innbyrdes påvirkningsfaktorer mellom materialene er viktig for å sikre kvaliteten av veg-fundamentet. 510. Dimensjoneringsgrunnlag Vegdekke består av slitelag og bindlag, hvor asfalt er det mest brukte materialet, og skal gi en jevn overflate med god friksjon å kjøre på. Bærelag består av to lag (øvre/nedre), og bør bestå av stabiliserte materialer som fordeler trafikklastene best mulig. Forsterkningslaget består av to lag (øvre/nedre), hvor kult eller pukk vanligvis blir brukt, og må ha tilstrekkelig dybde for å unngå overbelastning av undergrunnen. Ved særlig svak undergrunn må det tas hensyn til benyttet anleggsutstyr og klimatiske forhold under dimensjoneringen. Frostsikringslaget består normalt sett av steinmaterialer, og veg på telefarlig grunn (T3/T4) skal bygges med frostsikringslag, hvor dybden avhenger av dimensjonerende frostmengde. Filterlag var tidligere brukt som skille mellom undergrunnen og veg-overbygningen, men nå brukes som regel fiberduk. Frostsikring kan utføres med div. materialer som sand og grus, knust fjell, lettklinker eller skumglass eller isolasjonsplater (XPS), og valg av metode bør vurderes ut fra kostnader, gjennomføring av arbeidene, og forventet fremtidig vedlikehold. ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 9 av 16 utskrift: 26.09.2015 512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker For materialene i overbygningen er deres relative lastfordelende evne gitt ved lastfordelings-koeffisienter (matematisk uttrykk knyttet til et annet tall eller variabel). Grus er valgt som referanse for forsterkningslaget, med fordelingskoeffisient, a = 1,0. Benyttes derimot materialer med annen lastfordelingskoeffisient må lagtykkelsen korrigeres. Eksempel: Dimensjoneringstabellen gir krav til forsterkningslagstykkelse lik 70 cm. Ønsker man å bruke kult med a=1,1. Da kan forsterkningslagtykkelsen reduseres til 64 cm. (70/1,1 64). (Lastfordelingskoeffisienter, a) For å bestemme dimensjonerende trafikkbelastning, N, trenger man å vite ÅDT-T (totalvekt ≥ 3,5 tonn), dimensjoneringsperiode (normalt 20 år), årlig trafikkvekst, tillatt aksellast (normalt 10 tonn), og antall kjørefelt. Eksempel 2 i diagrammet: ÅDT (alle kjøretøy) er 1000 og andel tunge er 10% Det gir ÅDT-T = 100 Dimensjoneringsperiode = 10 år, antall felt = 2, Trafikkvekst = 2%, tillatt aksellast = 10 tonn Dette gir: Antall ekvivalent 10 tonns aksler, N = 0,2 mill. Trafikkgruppe = A (Diagram for trafikkbelastning) Eksempel (Indeksverdi): 4 cm MA, a = 1,5 20 cm FK, a = 1,35 40 cm kult, a = 1,1 DI = 4*1,5 = 6 BI = DI + 20*1,35 = 6 + 27 = 33 SI = BI + 40*1,1 = 33 + 44 = 77 (Indeksverdi) Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav LA-verdi (Los Angeles Testmetode) viser knusningsmotstand, levetid. Ved lave LA-verdier er steinmaterialet godt egnet for overbygningen. Et normalt krav for LA-verdi for et bærelag er LA35, og for et forsterkningslag brukes ofte LA35 til LA40. Testing av steinmaterialer ved kulemølle-, micro-Deval- og LAmetoden utføres alle på samme måte. Flislighetsindeks (FI) gir indikasjon på hvor egnet et materiales kornform og egenskap er med hensyn til komprimering og deformasjonsmotstand. Litteraturliste: Anleggsboka (innføring i anleggsarbeider 2015-2016) (veger og baner), Håndbok HB-N200 (Vegdirektoratet 2014), Aksnes, Jostein (Dimensjonering av veger) (Vegdirektoratet, TMT) (Vegteknologiseksjonen) Fagpresentasjon (ITE 1853 Innføring Byggfag 2015H4) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 10 av 16 utskrift: 26.09.2015 Drift og vedlikehold (uke 46/2015) Start tema: 13.nov. kl.:10.00 Gruppearbeid: innleveringsfrist 24.des. 2015 Egenvurdering – karakter for dette del-emne: B For denne fag-bolken må hver student bruke > 6,5 timer (utført på egenhånd) VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater 1 Drift og vedlikehold – innledning 8.2 Drenering av veg-konstruksjonen 10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? 13.1 Overordnet dekkeplanlegging 21.1 Innledning - 21.3 Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften 23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Med tanke på de 12 milliarder kronene, som ble brukt på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene i Norge i 2014, så er det viktig med fokus på forebygging for å redusere fremtidige vedlikeholdsbehov og reparasjoner. Alt som gjøres innen drift- og vedlikeholdsarbeid av vegnettet er viktig for å få frem trafikken på en sikker og effektiv måte, samt å ta vare på veg-konstruksjonen i hele vegens levetid. I denne fag-bolken skal vi få et innblikk i skader-, drenering-, værforhold-, utfordringer-, dekkeplanlegging-, samt drift og vedlikehold av veger. (Www.dinside.no) VD RAPPORT NR. 265: LÆREBOK I DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGER OG GATER 1. Drift og vedlikehold – innledning Drift og vedlikehold av veger er et svært bredt fagområde, og en lærebok vil derfor bli svært omfattende om den i sin helhet skal ta for seg alle oppgaver som inngår. Siden omtalen av de ulike temaene i praksis må begrenses, finnes det flere andre kilder for å tilegne seg ytterligere kunnskap, som håndbøker, rapporter og annet læremateriell utgitt av Statens vegvesen. Kjennetegn ved driftsoppgaver er at de må gjentas og gjentas, uten et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse. Mens det innen vedlikehold er en lavere gjentagelsesfrekvens, hvor man ferdigstiller et arbeide, men må komme tilbake etter en viss tid. Driften av vegnettet omfatter alle oppgaver og rutiner som sørger for at eksisterende vegnett er best mulig egnet for trafikantenes behov, og samfunnets transportbehov. Vedlikehold av vegnettet omfatter tiltak for å ivareta den fysiske infrastrukturen, slik at ønsket levetid oppnås, samt forebygging og reduksjon av fremtidig vedlikehold og reparasjoner. Erfaringer fra driftspersonell under planlegging og bygging er viktig for å sikre gode løsninger som optimaliserer nytte og kostnader i vegens livsløp/bruksperiode. Ved utførelse av drifts- og vedlikeholdstiltak på vegnettet må dette gjøres på en måte, og til tider, som medfører minst mulig forstyrrelser for brukerne av vegen. Samtidig som hensyn til sikkerheten til de delaktige er ivaretatt. 8.2 Drenering av veg-konstruksjonen Manglende/utilfredsstillende drenering av veg-overbygningen vil medføre strukturelle problemer med bæreevnesvikt og redusert dekkelevetid, samt telehiv. I vegbygging er grus, sand og pukk de viktigste komponentene som benyttes, på grunn av deres gode bæreevne og evne til å fordele lasten mot underliggende lag. Inneholder materialene finstoff, vil de kunne få redusert bæreevne ved økt vanninnhold. Figuren viser et eksempel på en undersøkelse av fire materialer med ulikt innhold av finstoff. Materialet uten finstoff (svart linje) er nesten upåvirket av vanninnholdet, en sammenheng som er svært viktig å være klar over i all vegbygging. (E-modulen for granulære materialer varierer med finstoff- og vanninnhold) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 11 av 16 utskrift: 26.09.2015 10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? Det er mange forskjellige faktorer som fører til at tilstanden til vegen forverrer seg, og at vegen over tid vil ha behov for vedlikehold og rehabilitering. Det lar seg gjøre å bygge veger i dag som har svært langsom skadeutvikling, men slike løsninger er dessverre svært kostbare, og brukes bare ved ekstremt høye trafikkmengder. Hvor konsekvensene av å hindre trafikken med vedlikehold er så store at det heller lønner seg med solide løsninger. En viss skadeutvikling er forventet i Norge, men samtidig er det viktig at utviklingen ikke er for rask, og fører til behov for hyppig og kostbart vedlikehold. Vedlikeholdet i seg selv påvirker også skadeutviklingen, hvor skadeutviklingen akselererer hvis skader ikke blir utbedret. (Forventet levetid for asfaltdekker for ulike trafikkgrupper) 13.1 Overordnet dekkeplanlegging I vegens drift og vedlikehold er dekkevedlikeholdet (dekkefornyelse) en del av det totale vedlikeholds-bildet, hvor avgjørelser av behov for utførelse av driftsoppgaver, dekkefornyelse eller forsterkning av overbygningen er overlappende. Dekkefornyelse utføres når grenseverdiene for dekkets tilstand ihht.HB-R610 er overskredet. Ved for hyppig behov for dekkefornyelse gjøres vurderinger om forsterkning av overbygningen på grunnlag av kriteriene gitt i HB-N200. Dekkelevetiden kan defineres ved å måle tilstanden over et antall år etter asfaltering, hvor man kan se en tendens som kan definere det punktet hvor Vedlikeholdsstandarden fra HB-R610 sier at man har behov for nytt dekke. Den årlige kostnaden for å holde vegdekket innenfor grensene for tilstand som er fastsatt beregnes ved å dele kostnaden for dekkelegging på dekkelevetid (=kr/år). I vinterhalvåret i Norge er det i praksis ikke mulig å få gjort godt dekkevedlikehold, noe som fører til at aktivitetene i dekkevedlikeholdet følger en års-syklus med utlysning/avslutning/klargjøring av kontrakter, oppstart- og slutt av asfaltarbeider. 21.1 Innledning - 21.3 Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften Vinterdriften er en av de tunge utgiftspostene i driftsbudsjettet, og skal sikre god framkommelighet, og funksjonell skilting på en måte som ivaretar miljøhensyn og trafikksikkerhet. Gang og sykkelfelt skal være farbart, slik at fotgjengere og syklister foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen. Brøyting og rydding av snø og is, sandstrøing, og salting, er oppgaver som krever god organisering og beredskap på en slik måte at de hurtig kan settes i verk ved behov under driften av veger om vinteren. En av årsakene til at det brukes salt for å oppnå bar veg på vinterstid, er at flere undersøkelser viser at føreforholdene har stor betydning for ulykkesrisikoen. Ut fra HB-R610 skal alle veger klassifiseres i vinterdriftsklasser, og valg av vinterdriftsklasse skal gjøres med utgangspunkt i vegrutens ÅDT. Vinterdriftsklasse for gang og sykkelveg skal velges med utgangspunkt i gang og sykkelrutens funksjon. Endringer i værforholdene styrer vinterdriften, hvor tiltak bestemmes ut fra hendelser den siste tiden, nåsituasjonen og prognose for de (Vinterdriftsklasser) nærmeste timene. 23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Hovedforskjellene knyttet til vegnettet i byer og tettsteder er; avvikling av store trafikkmengder, blandet trafikk (biler, syklister og fotgjengere), fortau og gangveger ligger langs vegnettet, miljøfaktorer (funksjoner i bysamfunnet bør ikke bli urimelig skadelidende), og kryssende trafikk. Framkommeligheten for drifts- og vedlikeholds-maskiner er ofte vanskelig, og eksempler på dette er; uten tilstrekkelig antall parkeringsplasser parkeres biler langs vegkant, hele veg- og gatearealet er utnyttet til kjørebane og fortau samtidig som gjerder og vegetasjon plasseres så nær veg- og gatearealet som mulig, og utilstrekkelig mengde snuplasser. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver må utføres på kveld og natt på veger og gater med høy trafikk, pga. vanskeligheten med å utføre det på dagtid (rushtiden). Noe som medfører utstrakt bruk av overtid og nattarbeid, som fordyrer drift og vedlikehold. Litteraturliste: VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater, Fagpresentasjon (ITE 1853 Innføring Byggfag 2015H5) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 12 av 16 utskrift: 26.09.2015 Forvaltning DVVG (uke 47/2015) Start tema: 20.nov. kl.:10.00 Gruppearbeid: innleveringsfrist 24.des. 2015 Egenvurdering – karakter for dette del-emne: B Egenvurdering – karakter for hele rapporten: B For denne fag-bolken må hver student bruke > 6,5 timer (utført på egenhånd) R610: Standard for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane 5.1 Skilt 9.1 Generelt 9.2 Driftsperioder 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker 1. Skadekatalogens formål og oppbygging 1. Langsgående sprekker 3. Krakelering Forvaltning (styring/administrasjon), er den virksomheten som utøves av offentlige myndigheter (utenom lovgivning/rettspleie), eller den virksomheten innen en bedrift som går ut på å bevare eller forbedre produksjonsmidlene. Alt arbeid på veg utføres av entreprenører, men bestilles og følges opp av Statens vegvesen. Håndbok R610 gir retningslinjer for hvordan riksvegene i Norge skal driftes og vedlikeholdes, med hensikt å oppnå en jevn og optimal standard på vedlikeholdet. Hvor lavest kostnad for samfunnet er den optimale standard. I denne fag-bolken skal vi få et innblikk i krav, vegdekke, skilting, driftsperioder og vinterdrift fra HB-R610, samt skader fra HB-V261. (Www.steinkjerleksikonet.no) R610: STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 1.1 Generelle krav Dersom annet ikke er beskrevet, så gjelder krav alltid, for hele vegnettet, for alle deler av objektet som er nødvendig for at objektet skal fungere som forutsatt, samt uansett årsak til avvik. Vegnett/objekt skal ikke ha avvik som; er til fare for trafikanter eller andre, reduserer funksjonen, reduserer levetiden, skjemmer (inkludert tagging og graffiti) eller innebærer andre avvik i forhold til opprinnelig utforming og utførelse. Tiltakstid er tiden fra avvik fra krav oppstår, til avvik er utbedret. Oppstår avvik ved utførelse av inspeksjon, drift, vedlikehold og utskiftning, skal utbedring utføres umiddelbart. Uavhengig av hvilke tiltakstider som er gitt for de enkelte objekter, gjelder alltid krav til sikring av farlige avvik for alle objektene. Dersom krav til objektet er endret siden oppsetting (forskrifter/normaler/retningslinjer), skal det vurderes om gjeldende krav på reparasjons-/utskiftingstidspunktet skal legges til grunn for arbeidet. (Tiltakstid for utbedring av avvik) 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane Vegdekke/fast dekke omfatter fast dekke av asfalt/betong på kjørefelt, sykkelfelt, sperreområde, lommer, skulder (inkludert grusskulder) og kantsteinklaring. Dekke skal ha slitestyrke og motstand mot deformasjon tilpasset aktuelle værforhold, trafikkforhold og veg-overbygningen/undergrunn. Overflateegenskaper og geometrisk utforming skal være tilpasset kjørefart, trafikken og krav til miljøforhold i vegens nærhet. For kjørefelt/sykkelfelt skal ujevnheter på tvers og langs ikke overskride gitte krav, og utbedres i henhold til disse. Det samme gjelder for; sprekker, krakelering, hull og nivåforskjeller pga. telehiv. Friksjon på vegdekket skal tilfredsstille krav fra HB-N200. Ved drift og vedlikehold må det også tas hensyn til tverrfall, langsgående og tversgående kanter i vegdekket, høydeforskjeller ved kum/rist/sluk, høydeforskjell mellom skulder og kjørebane, total asfalttykkelse, tillatt fri høyde, spesielle vegdekker, slitelag av asfalt og betong på bru, vegetasjon og grusskulder. ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 13 av 16 utskrift: 26.09.2015 5.1 Skilt Skilt skal være lesbare (med fri sikt etter gitte krav) for trafikantene de gjelder for, samt bidra til effektiv, forutsigbar, trafikksikker og miljøvennlig avvikling av trafikken ved å informere/varsle/lede/styre trafikantene i veg- og trafikksystemet. Lesbarhetsavstand og fri sikt foran skilt følger gitte krav etter de forskjellige fartsnivå/fartsgrense. Egne krav gjelder også for utskiftninger, skjevhet, variable skilt og belyste skilt. 9.1 Generelt Kravene her gjelder i vinterberedskapsperioden. For veg omfatter brøyte/rydde areal; kjørefelt, sykkelfelt, kantsteinsklaring, sperreområde, lommer, parkeringsfelt og skulder. Og strøareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, lommer og parkeringsfelt. For ferdselsareal for gående og syklende omfatter brøyte/rydde areal og strøareal; fortau, gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, gang felt med tilhørende arealer på fortau og trafikkøy, venteareal ved leskur samt trapper og ramper. For flerfeltsveger skal vinterdriften sikre; forutsigbar og god framkommelighet samt sikker trafikkavvikling på en måte som ivaretar miljøhensyn, synlighet/lesbarhet og øvrig funksjon for objekter med hensyn til trafikkavvikling/trafikksikkerhet/tilgjengelighet, sikt for alle trafikanter, og tilgjengelighet til veg-utstyr for utføring av drift og vedlikehold. Vinterdrift praktiseres for å begrense lengden av tidsrom med vanskelige føreforhold forårsaket av vintervær, samt sikre best mulig veggrep i perioder med snø/is-dekke på vegen. Ferdselsareal for gående og syklende skal være attraktivt/farbart for fotgjenger og syklister slik at det foretrekkes å ferdes der framfor i kjørebanen. 9.2 Driftsperioder Standard for vinterdrift beskrives for driftsperioder som er relatert til tiden før, under og etter en værhendelse. Akseptert føreforhold definerer det føreforholdet som skal oppnås og opprettholdes i de stabile periodene mellom værhendelsene, og som skal tilstrebes under en værhendelse. Dersom krav til godkjent føreforhold ikke er oppfylt på en vegstrekning, skal aktuelle vinterdriftsaktiviteter være i gang slik at krav til innsats ved en værhendelse er overholdt. 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende Vinterdrift skal gjennomføres etter valgt vinterdriftsklasse, og velges med utgangspunkt i gang/sykkelrutens funksjon. Vinterdriftsklasse GsA; bymessig strøk med høy gang- og sykkeltrafikk, hovednett for sykkeltrafikk, ferdselsareal hvor store deler av arealet eller strekningen har indikatorer. Vinterdriftsklasse GsB; øvrige ferdselsareal for gående og syklende. V261: SKADEKATALOG FOR BITUMINØSE VEGDEKKER 1. Skadekatalogens formål og oppbygging En vegholder vil som regel ha flere formål med en visuell vurdering og registrering av vegdekkenes tilstand. Behovene er som følger; en generell oppfølgning av tilstand og funksjonsegenskaper, analyse av skader og skadeårsaker, regelmessig registrering av skader med skadekatalogen som hjelpemiddel, vurdering av kvalitet ved utførte asfaltarbeider. 1. Langsgående sprekker Sprekker i vegdekket kan registreres som langsgående sprekker når sprekken følger vegens lengderetning. Skadeårsaker kan være; trafikkbelastninger nær vegkant, ujevnt telehiv over vegens tverrprofil, mangelfull utkiling mellom ulike massetyper, dårlig utført langsgående skjøt ved asfaltering. 3. Krakelering Krakelering kan beskrives som et mønster av sprekker i flere retninger, ofte i fasong som et rutenetts-mønster. Skadeårsaker kan være; utilstrekkelig bæreevne i forhold til belastning, dårlig drenering, for tynt dekke, så stivt vegdekke at det ikke klarer å følge bevegelsene til underliggende lag. Litteraturliste: Fagpresentasjon (ITE 1853 Innføring Byggfag 2015H6), Håndbok HB-R610 (Vegdirektoratet 2014), Håndbok HB-V261 (Vegdirektoratet 2014), VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 14 av 16 utskrift: 26.09.2015 Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres senest 27.nov.2015. Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele besvarelsen. En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt). Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke plagiering). Litteraturhenvisning for hver bolk. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull. Husk de formelle krav til rapporten For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner (bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar. ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 15 av 16 utskrift: 26.09.2015 Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset. 1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv mottaker av kunnskap. 2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås. Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. Dette består blant annet i at studenten (www.hin.no/egenvurdering): - karaktersetter eget arbeid - selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag - får utplukk av disse oppgavene til eksamen - selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse ‐ karaktersetter eget arbeid Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder. Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og kommunikasjonsferdighet, se formelen under. Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x‐antall dr.grader. Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet) E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet) Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder) Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet) ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Side 16 av 16
© Copyright 2024