Antisosial PF - Oslo universitetssykehus

Antisosial PF
Historie: Diagnose som stammer fra en tradisjon
som var opptatt av ”sosiale avvik”
Ble tidlig kalt ”moralsk sinssykdom”
Definisjon: Antisosial betyr ikke at personen er lite
sosial, men at personen er i åpen konflikt med
samfunnets normer og regler.
I ICD 10 er betegnelsen Dyssosial PF (har mer av
narsissisme/psykopati)
Antisosial er betegnelsen en bruker i DSM 4
DSM 5 forslår: Den Antisosiale/Psykopatiske typen
Antisosial PF
 Kjønn: Ikke bare en diagnose for menn. Også




kvinner kan være antisosiale.
Det ser ut som om ”impulsivitet ”og ”verbal og
relasjonell vold” henger mer sammen hos
kvinner enn hos menn.
Menn får diagnosen 4-5 x så ofte som kvinner
Utbredelse: Til sammen ca 3 % i USA, 1.8 % i
Norge
Hvor er de? Du finner de fleste i fengsler, rus
og/eller rehabiliteringssenter – disse er
mislykkede antisosiale, fordi de er blitt tatt, og
ikke lenger kan følge sine impulsive lyster.
Antisosial PF
 Men, noen hevder at det er ”vennene” og
familien du finner i fengsel, mens de ”ekte”
antisosiale har fått dem der…
 Opptil 80% av de i fengsel har antisosial PF.
 Hvem er de? Ofte alene /skilt, hyppige
ekteskap/samboerforhold, mer uansvarlig
foreldreatferd
 Også mer rus enn andre PF
Antisosial PF
 Det finnes flere av de i byene, enn på landet
 Finnes stort sett hos yngre. Forekomsten avtar
sterkt etter 45 års alderen, og finnes sjeldent hos
eldre
 Den antisosiale atferden (kriminaliteten) i disse
personene dør ut, ikke alltid personlighetstrekkene, dvs. den narsisstiske
psykopatifaktoren ”brenner ikke ut” på samme
måte.
 5 % sjanse for selvmord, overdødelighet pga
drap, OD, ulykker
Antisosial PF









Problemer med SCID 2:
De som lyver lett, de…
”vet” det lønner seg å angre…
Motivasjon?
OBS Ofte reell frykt for ikke å få behandling
Komparentopplysninger. Konfronter
Ved rus: primær eller sekundær antisosialitet?
Eks. Torpedovirksomhet er ikke ”nødvendig”
For stor vekt på kriminell atferd
Antisosial PF
 For å få diagnosen Antisosial PF, må du ha hatt
vedvarende atferdsforstyrrelse før 15, hvor andres
grunnleggende ”rettigheter” eller ”sentrale
aldersadekvate samfunnsmessige normer og regler”,
brytes.
 Antisosial PF er med dette den eneste PF diagnosen
som må føres tilbake til barndommen
 Kan ikke sette diagnosen før de har blitt 18, fordi
dette ikke er så uvanlig i ungdomstiden. Eneste
diagnosen hvor en må være over 18 år.
Antisosial PF
 Ca 30 % av ungdommene med
atferdsforstyrrelse utvikler antisosial PF.
Flertallet ”vokser det av seg”.
 Ta atferdsforstyrrelsen først, før 15, og der må de
ha minst 3 av 13. Hvis de ikke har det, kan de ikke
få antisosial PF.
Barnekriteriene:








1. Aggresjon mot mennesker og dyr:
Plaget, truet eller satte ofte andre i vanskeligheter
Startet ofte slåsskamper (var voldelige)
Brukte våpen som kunne skade andre alvorlig fysisk
(eks. balltre, murstein, knust flaske, skytevåpen)
Var fysisk grusom mot andre mennesker (mobbing)
Var fysisk grusom mot andre dyr
Stjal i kontakt med offer (eks væpnet overfall,
pengeutpressing, ran, lommetyveri, veskenapping)
Tvang noen til seksuelle handlinger
Barnekriteriene
 2. Ødeleggelse av eiendom:
 Anstiftet branner med det forsett å skape alvorlig skade
 Ødela med forsett noe som tilhørte andre
 3. Upålitelighet og tyveri:
 Innbrudd i andres hus, bygninger eller bil
 Løy ofte for å oppnå goder eller fordeler, eller for å unngå
forpliktelser
 Stjal ting av en viss verdi uten kontakt med offer, enten
hjemme eller borte ( f. eks. butikknasking, innbrudd,
forfalskning)
Barnekriteriene:
 Alvorlig brudd på regler:
 Var før 13 års alderen ofte ute hele natten til
tross for foreldrenes påbud
 Stakk av før 13 hjemmefra og var borte over
natten
 Skulket skolen før 13 års alderen
Barnekriteriene
 ”Voldelig og aggressiv atferd”, samt
”kriminalitet” er de barnekriteriene som best
predikerer Antisosial PF som voksen
Annet: eksperimenterte tidlig med dop, hat mot
autoriteter/myndigheter, skole -mislykkethet,
mangel på bekymring rundt egen smerte og/eller
straff
Spesielt: barn med CU-trekk bør differensieres ut
(arvelig, og assosiert med psykopati,
atferdsproblemer og antisosial atferd).
Voksenkriteriene
 VOKSENKRITERIENE: etter 15 år
 Der må de også ha 3 av 7 for å få diagnosen.
 En teller bare sammen voksne kriterier.
1. Normbrudd-kriteriet
 Ute av stand til å følge sosiale normer for lovlydig
atferd, kjennetegnet ved stadig å gjøre seg skyldig i
handlinger som danner grunnlag for arrestasjoner.
 Det dreier seg om å gjøre handlinger som fører til at
en stadig kommer i konflikt med loven.
 De er involvert i mye illegal aktivitet som de kunne
vært arrestert for (om noen visste om det).
 Men ikke er alle så dumme/uheldige at de blir tatt.
 Kan risikere kun å diagnostisere de ”mislykkede
kriminelle”?
Normbrudd-kriteriet
 Forholder seg ikke til sosiale regler . De aksepterer
ikke samfunnets regler institusjoner, lover, og
rettslige prosesser. Ofte flere typer lovbrudd
 Vil bare følge regler, lover og sosiale normer om det
lønner seg/passer for dem
 Eks: ”Jeg lager min egen lov, og gjør det som passer
meg”, eller ”Jeg er loven”.
 Ser ned på de ”straighte” og ”A4”. Forakter de
lovlydige : ”Jeg er ikke som andre idioter som finner
seg i ”x”.
2. Løgn-kriteriet
 Kriterie 2: Svikfullhet, som angitt ved kronisk
løgnaktighet, bruk av falsk navn eller ved å lure
andre for å oppnå fordeler, eller for moro skyld.
 Det dreier seg om omfattende emosjonell
uærlighet
Eks: lyver ofte (og lett) om f eks. hvor de har vært
eller hva de har gjort
Mye luring , fabrikkering og svindling
3. Impulsivitets-kriteriet
Impulsivitet og vansker med å planlegge fremover
De handler uten å tenke seg om og ”på stedet”,
tenker ikke på langsiktig utfall av handlinger, har
ingen plan eller har vansker med å følge en,
tenker ikke på konsekvenser og lærer (derfor)
ikke av erfaring
 Impulsivitet - går på ansvarlighet, stikker av,
planlegger ikke, driter i andre, drar til København
fordi jeg kom på det, dropper jobben, fordi noe
annet dukket opp. Altså ikke Borderlineimpulsivitet.
3. Impulsivitets-kriteriet
 Borderline fyrer for mye i Amygdala, ikke hos de
antisosiale/psykopater (mer kalkulert).
 Kan f eks over lengre tid være uten fast bosted
og jobb, vagabondere
4.Aggressivitetes-kriteriet
 Irritabilitet og aggressivitet, som angitt ved
stadige slagsmål eller overfall.
 Irritabilitet: eksplosivt temperament,
oppfarende, uvennlig, uhøflig, spydig, frekk.
 Reagerer på det minste… Kan gå fra bekymring
til skremmende raseri ”på sekundet”.
 De har ikke bare ”generaliseringer”, men en
ubalanse i M-dimensjonene. Plutselig er de på
ekstern…
4. Aggressivitets-kriteriet
 Oppgir å trenge ekstrem (fysisk) stimulering
 Kaver og jakter etter spenning (uten hensyn




til konsekvensene).
Kjeder seg ofte, og kan gjøre mye rart for å
unngå dette.
Tendens til unødvendig risikotaking
Ingen følelse av egne begrensinger
Benekter tilstedeværelsen av personlig fare
5. Hensyn til andre –krit.
Uansvarlig ringeakt for egen eller andres
sikkerhet/rettigheter
 Reduserte evne til empati, omtanke eller reell
tilknytning til andre.
 Heller ingen bekymring for andres følelser eller
problemer.
 Mest interessert i hvordan en kan utnytte og
kontrollere andre
5. Hensyn til andre
 Relasjoner til venner: Ikke vansker med å komme i
kontakt. Behandler venner i en provoserende,
fornærmende og hensynsløs stil.
 Former relasjoner bare om de gagner dem selv,
og bruker andre som et middel for å fylle deres
egne mål og lyster. Andre er ikke viktige, eller
meningsfulle, som fortjener respekt, men ting
som en kan utnytte og dominere.
5. Hensyn til andre
 Relasjoner til kjærester:
 Mer interessert i å ”bruke ” kjæresten, at hun
fyller en funksjon, eller som en fasade.
 Eks: kan utnytte kjærester fysisk, emosjonelt,
seksuelt, moralsk, økonomisk, juridisk og mht
eiendom
 Er ikke i moralsk konflikt om de har vært utro
 Er generelt mer opptatt av selvdefinering enn av
relasjoner
 Opptatt av at de har mistet ryktet sitt/tapt ansikt.
6. Uansvarlighets-kriteriet
 Konsekvent uansvarlighet, som angitt ved stadig å
mislykkes når det gjelder å stå i en jobb eller oppfylle
økonomiske forpliktelser.
 Jobb: Klarer f eks. ikke å holde på en jobb - dukker
ikke opp, kommer innom, gjør som en vil, er uærlige.
 Økonomiske forpliktelser: Klarer ikke å opprettholde
forpliktelser mht barn, familie eller til samfunnet
 Holder ikke avtaler, har ingen problemer med å bryte
løfter
 Lempfeldig forhold til andres eiendeler
7. Mangler anger-kriteriet
 Mangel på anger, som angitt ved å være
likegyldig til eller bortforklare det å ha skadet
andre, ha behandlet andre dårlig eller stjålet fra
andre.
 Mangler skyld og anger
 Bortforklarer: minimaliserer (var ”ingenting”),
bagatelliserer, eksternaliserer (skylder på andre),
dissosierer (husker ikke).
7. Mangler anger-kriteriet
 Går en nærmere inn på ”ansvarsfraskrivelsen”, dreier
det seg ofte om at det egentlig er de andre som har
ansvaret.
 Eks. ”Jeg slår/dreper bare, hvis noen provoserer meg
først. Ellers ville jeg aldri gjøre en flue fortred”.
 De som sier at de aldri angriper først, og som en da
kunne tro ikke var antisosiale, kan faktisk lyve.
 Politi rapporten kan vise det motsatte! Som regel går
disse voldelig frem uten grunn
Antisosial PF
 Mye minimalisering (nevner knapt egne
handlinger). Kan snakke i en minimalistisk
”slang”.
P: I ripped her off
T: So, you are a thief?
P: No, not really…
 Alt blir “unnskyldt” pga behov for rus.
Selvrettferdig
Antisosial PF
 At de bryter regler, og ikke angrer, har gjort at
mange har kalt deres patologi for ”Defekt i
samvittighet”, dvs. fravær av et moralsk
senter og moralske vurderinger.
 De har m.a.o. en patologisk oppfatning av
hva som er riktig/galt.
 Samvittighet som en ”sveitserost”
 Noen har likevel en moralsk kode: ”Jeg ville
aldri nedlate meg til å rane postkontor”.
Antisosial PF og følelser
Vansker med å komme i kontakt med andre følelser enn irritasjon,
raseri, misunnelse, skam, ydmykelse, kjedsomhet, forakt,
opphisselse eller gleden over å tyne andre,
Kan også føle lite (”affektblokk”).
Lite tilgang på positive følelser (glede, ømhet, hengivenhet,
medfølelse, kjærlighet, tristhet, takknemmelighet, gjensidig
glede). Derfor rus?
Vansker med å tolerere følelser, som f. eks kjedsomhet, stress,
tomhet eller emosjonell maktesløshet.
Mye ”lett aktivert skam”, pga frykten for tap av ansikt (som ikke
utholdes).
Regulerer affekter som en 5-7 åring
Antisosial PF og forsvar
Forsvar:
a) Omnipotent kontroll - Velbehaget i å ”komme over
andre”.
b) Projektiv identifisering – dvs. den eneste måten å la andre
forstå hva og hvem de er, er å skape den følelsen i
dem…
Videre: Splitting, Benektning, Devaluering
Antisosial PF og selv
forståelse:
 Narsissisme: Jeg er aggressiv, tøff og ”større enn
livet”. De er legender i egen bevissthet.
 Arrogante - skryter av sine bedrifter og evner, er
”stolte” og forfengelige (hvordan andre ser på dem).
Opptatt av å bli sett på som tøffe og bli husket…
 Selvsentrerte
 Uttalt følelse av å være ”privilegert” og ”viktig”, med
en særlig berettigelse :”Jeg har rett til…”
 Forestilling om at en fortjener kun det beste…
 Overopptatt av ubegrenset suksess, makt, briljere
De mer ”softe”: Jeg er skadet, såret, ensom, devaluert
Antisosial PF og
kommunikasjon
 Språkstil:
 Snakker veldig ofte i brede generaliserte termer:
”alle mener at…”, ”alle vet” eller ”de sier”.
 Vinkler aldri noe positivt og gir sjeldent
komplimenter, innvaliderer (rakker ned) på andre og
liker å få andre til å føle seg dumme, angriper
verbalt på en ufin måte. Kommuniserer bare ”dårlig
nyheter”, eller gjør gode nyheter om til dårlige.
 Snakker ofte i klisjeer (mangler en dypere forståelse
av menneskelige følelser og sosial samhandling).
Antisosial PF og bakgrunn
 Miljø: Ofte misbruk og neglisjering. Ellers
kontrollerende, eller over - disiplinære hjem.
Varme modulerer, kritikk forverrer
 Impulsiv og alkoholisert mor i kombinasjon med
fravær av kjærlighet og forutsigbarhet.
 Familiedynamikk på at begge parter bruker trass
for å få sin vilje gjennom.
 Ofte svikt i foreldrekompetansen, kombinert
med barn det er vanskelig å sosialisere.
Antisosial og bakgrunn
 Arvbarhet: 0.4. Det er spesielt: fryktløshet,
aggressivitet, impulsivitet, opplevelsessøking,
lav frykt/angst reaksjon, svekket
atferdshemming, nedsatt empatievne og
emosjonell kulde.
 Spesielt ”fryktløsheten” er vesentlig, dvs. at en
er mindre redd for fare/straff enn andre. En får
dermed en svekket evne til å lære av straff og
belønning.
 Men det sies at den beste måten å bli antisosial
på, er å bli oppdratt av en. Altså ikke bare gener,
men lært atferd.
Antisosial PF og bakgrunn
 De som vektla læringsmiljøet og de sosiale
betingelser til disse personene (fattigdom,
undertrykkelse, traumer, sosial deprivasjon),
kalte dem for sosiopater
 I dag brukes ikke denne termen
Antisosial og diff.diagn:
1. Det viktigste differensialdiagnostiske skille er
normalitet!
2. Et annet skille har gått på en ”voldelig” og en
”parasittisk” type:
a) Den voldelige/kriminell typen: Disse mangler
grenser, er ansvarsfølelse og bryter loven.
Du gjenkjenner disse gjennom deres kriminelle
rulleblad.
Antisosial PF og
voldelig/parasitt
b) Den ”parasittiske” typen: Har familie og er
respektert, men ”lurer” andre.
 Eks: Den sleipe bilselgeren som kan selge deg
alt, eller ”de som lurer gamle damer”.
 Har overflatesjarm og vidd, svindler, manipulerer
og snyter andre (men disse har ikke et rulleblad)
 Du gjenkjenner disse gjennom den følelsene du
får ved at de hever seg over andre (kunstig høy
selvfølelse)
Antisosial PF og psykopati
3. Ett annet skille går på graden av psykopati i en
person, med eller uten, antisosial PF
 15-20% av de med antisosial PF i fengsler er også
psykopater.
 NB! Du kan altså være psykopat uten å vøre
antisosial, og motsatt.
Psykopatene kan snike seg unna i en SCID 2
utredning, fordi de ikke er kriminelle.
Derfor har Hare laget en ”psykopat check-list”
(PCL- R).
Psykopati Checklist (Hare)
 Faktor 1: ”Narsissistisk kvalitet” (egoisme, arroganse,







hensynsløshet, utnytting av andre, storhetsfølelser).
1. Overflatisk sjarm/glatthet
2. Grandiositet – selvsentrert/storhetsideer om egen
verdi
3. Patologisk lyving/løgnaktighet/bedrageri
4. Manipulering/bløffmakeri
5. Mangler skyldfølelse og anger.
6. Ufølsomhet/mangler empati.
7. Tar ikke ansvar for egne handlinger.
Psykopati Checklist (Hare)
Faktor 2: Kriminell atferd
1. Behov for stimulering/nye impulser, holder ikke ut
kjedsomhet
2. Parasittisk livsstil.
3. Svak atferdskontroll.
4. Tidlige atferdsproblemer (før 12)
5. Fravær av realistiske langsiktige livsplaner
6. Impulsivitet.
7. Uansvarlighet/manglende ansvar for egne handlinger
Psykopati Checklist (Hare)
8. Ungdomskriminalitet (før 15)
9. Brudd på betingede dommer/svikt ved
prøvetid/løslatelse
 20 kriterier, 2 poeng pr. treff, til sammen max 40.
30 eller over gir psykopat – diagnose
 En kan dermed være ”noe” eller ”mye” psykopat
Antisosial PF og psykopati
Markør for fravær av psykopati:
- A (angst) , B (bonding) og C) samvittighet.
Jo mer av dette, jo mindre psykopati
- Antisosiale har ofte mer akse 1 problematikk
(angst, ADHD, PTSD, depresjon, rus) enn
psykopatene
- De antisosiale er ”sant” impulsive, aggressive,
eksplosive og påvirkbare, ikke psykopatene (de
beregner og er mer ufølsomme)
 Psykopatene har reelt ingen anger, den
antisosiale kan ha noe
Antisosial PF og psykopati
 Psykopaten kan ikke elske, og skjønner ikke hva
andre mener når de sier at de elsker dem.
Psykopaten er ikke spesielt interessert i andre
mennesker. Den antisosiale kan huse varme
følelser (og bekymring) for andre
 Psykopaten liker å påføre andre smerte, det gjør
ikke den antisosiale. ”Det var dessverre
nødvendig” – ikke så kalde og hensynløse.
 Psykopaten kan ikke være lojal, det kan en
antisosial (forholder seg til gjengens regler)
Antisosial PF og psykopati
 Psykopater - har oftere høyere IQ enn de antisosiale
 Psykopaten har nesten ingen følelser, gråter f eks.
ikke over et nært dødsfall
 Psykopatene er mer arrogante og mer sadistiske
(tester andre for moro skyld, fryder seg over å
komme over andre (dupere).
 Kynismen er også større hos psykopaten (utnytter
nylige enker), enn hos den antisosiale.
 Psykopaten skaper mer trøbbel for gjengen, da de
kan ”skyte folk for gøy
Antisosial PF og psykopati
 Psykopaten er mer fryktløse enn de antisosiale.
Eks Hannibal spiser en kar, mens hans EEG er
jevn…, altså fravær av angst og frykt.
 Uten angst har de heller aldri ansikter som viser
noe (da de ikke er i indre konflikt), det er derfor
så mange blir lurt, og grunnen til at
løgndetektortest ikke kan brukes i retten.
 Finnes ofte blant kult - ledere, som aldri er i
tvil…
Antisosial PF og psykopati
 Psykopaten elsker følelsen av ”getting away with
stuff” – bedre enn sex…. Dette er de veldig stolte
av (og spesielt det å være smartere enn politiet).
”Jeg måtte hjelpe dem med å komme på sporet
av meg, de idiotene!” Grandiost tema her…
 De elsker å skryte/være på TV/stjerner
 NB. De er ikke engstelige når de går inn i
grupper, noe som er veldig vanlig for andre
(apropos differensialdiagnostikk på normalitet).
Antisosial PF og psykopati
 Mentalisering: De kan mentalisere deg
ganske godt (det du liker og det du liker å
høre). De forstår hvor du er sårbar, men de
bryr seg ikke om den andres smerte. De kan,
tvert imot, utnytte denne forståelsen for å
oppnå egne fordeler og utnytter gjerne andre
kaldblodig. Har altså ingen reell empati.
Antisosial PF og psykopati
 Psykopatene kan komme seg inn i
næringslivet hvor hensynløshet, aggressivitet
og amoralsk penge - søking er belønnet.
Vellykkede psykopater – finnes i
maktposisjoner: militæret, politiet, prester,
helsevesenet, buisness, politikk, salg,
rettsvesenet. De antisosial havner i fengsel…
Antisosial PF og psykopati
 Motoverføringene vil kunne hjelpe deg i å skille
mellom en antisosial og en psykopat. Det handler
om graden av frykt i en erfaren kliniker, på tross
av mangelen på ytre trusler
 Motoverføringene blir vanligvis sterkere, jo mer
psykopati det er (i den antisosiale).
Antisosial og Narsissistisk
PF
 Psykopatene kommer ofte med en aggressiv
devaluering, narsissistene kan gjøre dette i fantasien
(har ikke noe behov for å påføre folk smerte).
 Begge ser etter å få noe igjen for sosialt samvær, de
antisosiale mer primære saker, narsissistene søker
sosial status.
 Begge kan fremstår som arrogante og med en særlig
berettigelse (”Jeg har rett til å ta det jeg må ha lyst
på”) og de rettferdiggjør sine handlinger: Eks: ”Du
provoserte meg først”
Antisosial PF og
Narsissistisk PF
 Sjekk med terapeutstil – en sympatisk speiling
trøster de fleste narsissister, men hisser opp de
antisosiale (da de ikke forstår medfølelse).
 Selv om narsissistene er grandiose og
selvopptatte (som psykopatene), er det en
forskjell når det gjelder angst og tilknytning, som
gjør narsissistene til bedre psykoterapikandidater.
Antisosial PF og Ustabil PF
 De ustabile, i motsetning til de hemningsløse
antisosial er redde for sine aggressive
impulser mot seg selv eller andre
 Begge er impulsive, men de ustabile driver
ikke nødvendigvis med kriminalitet
Antisosial og ADHD
 ADHD
 Overhyppighet av dette hos borderline og antisosial,
 Men, bare alene, så blir du ikke PF. Veien til antisosialitet
går veien gjennom atferdsforstyrrelsen.
 Hva slags type oppmerksomhetsproblemer er det snakk
om.

 PRISON - et diagnostisk instrument for å skille rus og
antisosiale.
 Tilknytning, angst, sårbarhet.
Utredning og seleksjon
 Skal du utrede disse, bør du ta med en nær




pårørende/familiemedlem, da de ellers vil lure,
lyve og bagatellisere for å minimalisere alt
Sjekk for opportunisme – kommer før en rettssak
Ta rusanamnese, ADHD utredning, PCL
Handlingsorientert gjeng – sjekk for hodeskader.
MRI
Bedre prognose om de har symptomlidelse og
noe evne til å danne en allianse.
Utredning og seleksjon
 Gruppeterapi?
 Liker ledelse og regler, men har ingen representasjon
av ”å jobbe sammen”.
 Er ikke interessert i andre, og heller ikke hvorfor
andre gjør som de gjør.
 Ikke interessert i høre ”hvordan andre har hatt det”,
mer interessert i å høre hvor du har vært.
Antisosial PF og seleksjon
 Ikke terapi der:
 Det er en historie på sadistisk og voldelig atferd.




Ikke ta i de med sadistiske tendenser
Ved totalt fravær av anger
IQ 2 standardavvik fra X. Vær obs på de med for
lav, eller for høy IQ. Begge er farlige.
Ingen historie på tilknytning. Hold deg unna de
uten noen evne til å tilknytte seg.
Siden psykopatene har liten eller ingen evne til å
knytte seg og er ikke ærlige mister du et av de
viktigste redskapene for terapien.
Antisosial PF og seleksjon
 Behandlingskontrakt?
 Gjør deg opp en mening om hvilke
behandlingsforutsetninger/betingelser som skal
eksistere før terapien starter.
 Lag en behandlingskontrakt (som begrenser deres
handlinger) med regler og konsekvenser for brudd.
Men husk at de ikke er så redde for straff
 Oppsummering: Vurder personlighetsprofilen,
graden av psykopati, aktuelle livsomstendigheter,
symptomlidelser og motivasjon.
Antisosial PF og terapeuten
 Vanlige motoverføringsreaksjoner:
 Nihilisme - avviser/forkaster alle med begrunnelsen at
de er umulige å behandle
 Illusorisk behandlingsallianse – lurer seg selv til å tro at
en har en allianse. Ønsketenkning
 Benektning (av fare) og ”er med på” splittingen –
ignorerer det onde, fokuserer på det gode. Eks.
egentlig ”snill”, lar være å diagnostisere han som
antisosial, tror ikke på noe ”antisosialt…” etc.
 Får en frykt for å bli angrep/skadet (reell eller ”følt”),
hårene reiser seg på ryggen. Om nakkehårene dine
reiser seg, er dette en adekvat motoverføring, og
markør… (merker rovdyret). Videre følelsen av å være
forfulgt…
Antisosial PF og DSM 5
 Betydelige problemer i 2 eller flere av 4:
 Identitet: Egosentrisk. Selvfølelsen er basert på
personlig gevinst, makt eller nytelse
 Målrettethet: Målene for en selv er basert på
personlig tilfredstillelse. Det er fraværet av
prososiale indre standarder assosiert med sviktende
evne til å holde seg til lovlydig eller kulturelt etisk
akseptert atferd.
 Empati: Hensynløshet overfor følelser, behov, lidelse
hos andre. Manglende skyldfølelse og anger etter å
ha såret eller mishandlet andre
Antisosial PF og DSM 5
 Nære relasjoner: Ikke evne til gjensidig nære
relasjoner på grunn av at utnyttelse er den
primære måten å forholde seg til andre på,
inkludert bedrag og tvang. Bruk av dominans
og ydmykelse for å kontrollere andre.