PDF av Politiforum
R IA L DE S SI SPE 26TA L DE POLITIFORUM 2 1 . 0 1 . 2 0 1 5 | Kun de beste av de beste får bli med i Beredskapstroppen. Vi har fulgt Deltaopptaket fra start til mål. Dette er den unike historien. SIDE 10-35 L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 0 1 NYHET: PF Helseforsikring! Åpningstilbud: Uten helseerklæring til 28. februar 2015 Kjenner du noen som venter i helsekø? - På legespesialist, behandling, operasjon, røntgen, MR…? Alder 18-30 31-40 41-50 51-60 61-70 Pris per år 1 766 2 332 3 055 4 546 8 586 Halvårlig betaling 883 1 166 Bestillingsskjema og mer 1 528 info ligger ved bladet. 2 273 4 293 Bestill PF Helseforsikring nå – før du trenger den. Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside PF Forsikring søker familie Vil du og din familie være med i PF Forsikring sin nye bildeserie? Familien som blir valgt vil få et honorar på 15 000 kroner i PF-forsikringer. Kriterier: Familien bør inneholde et par med barn, gjerne en eller flere i «sjarmerende alder» Minst en av foreldrene bør ha uniform på noen av bildene. Det er fint hvis vi kan ta bildene i /rundt boligen/nærmiljøet deres, for å illustrere ulike forsikringsprodukter. Alle bilder må ha relevans til forsikringene. Send foto og fortell litt om deg og din familie innen 15 februar til: [email protected] Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside 4 LEDER POLITIFORUM Nok en gang får vi bekreftet at politiansatte må være forberedt på å møte de mest farlige situasjonene. Takk til politiets frontlinje V i gratulerer Beredskapstroppen med nye mannskaper. Regjeringens mannskapsstyrking av politiets operative evne i hovedstaden er nå i gang med å bli effektuert gjennom opptaket til Beredskapstroppen som nå er avsluttet for 2014. Nytt opptak begynner nesten umiddelbart. Vår journalist og fotograf har fulgt 2014 opptaket og den knallharde seleksjonsprosessen på nært hold gjennom hele fjoråret. Det har resultert i bilder du ikke har sett av norsk politi tidligere. Utgaven du holder i hånden er en spesialutgave dedikert de unge menn som har satt seg det høye mål å komme inn i politiets ypperste operative avdeling. Vi har kjent lukten av mannesvette, hørt forpinte lunger, vært nær frykten for store høyder, eksplosjoner og usikkerhet. Og vi var der da 12 målbevisste politifolk fikk tommelen opp for å få plass i politiets spydspiss mot ekstrem kriminalitet. De utgjør det beste politiet kan mobilisere til å møte ekstreme situasjoner. Vi har i løpet av kort tid sett TV-bilder av det som tilsvarer Beredskapstroppen i andre land. Rett før jul i Sydney, og nå i januar i Paris. Politifolk som konfronterer tungt bevæpnede gisseltakere, og som med fare for eget liv, løper inn i ukjente lokaler for å møte en ukjent motstander, kanskje bevæpnet med langt tyngre skyts enn det verneutstyret dekker. Frankrike mistet tre av sine politibetjenter under terroren som rammet. Våre tanker går til de pårørende i alle hendelsene, som mistet sine. Og for oss i politiet, tvinger det tankene over på alvoret som ligger i det å ikle seg politiets uniform. Nok en gang får vi bekreftet at politiansatte må være forberedt på å møte de mest farlige situasjonene. Ingen andre yrker sender sine ansatte rett mot bevæpnede kriminelle. Fra denne spalten vil vi rette en takk til de høyt motiverte politifolkene som nå er på jobb for et tryggere Norge. Enten det er i Beredskapstroppen, som IP3-mannskap ute i politidistriktene eller som bevæpnede operative over det ganske land. Får PST rett i sine analyser, trenger disse mannskapene all mulig støtte, trening og utstyr for å kunne forsvare de verdiene Norge er tuftet på. Takk for at dere er der, når vi trenger dere som mest. VI LIKER VI MISLIKER At arbeidsgiver i Hedmark politidistrikt legger forholdene til rette for at Betina Riegelhuth både kan jobbe som etterforsker, og drive det stort som håndballspiller på toppnivå. At den blåblå regjeringen forsøker å uthule arbeidsmiljøloven ved å kreve mer fleksibilitet fra blant annet politifolk. Politifolk som allerede jobber døgnet rundt, og som allerede har svekket vern. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.01 2015 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 10 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] DRØMMEN OM DELTA JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] Nesten 100 menn søkte, men kun 25 fikk muligheten til å prøve seg. Politiforum har fulgt grunnutdanningen til Beredskapstroppen. 36 38 GULLJENTA TILBAKE PÅ JOBB OPPFORDRES TIL STREIK Betina Riegelhuth ble europamester. Fagforening misfornøyd med ny arbeidsmiljølov. 44 48 MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no Forsidefoto: Thomas Haugersveen FRISTER Innlevering av stoff til nr. 02, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 09.02.15 FÅ VIL FYLLE KOMPETANSE BLÅMANDAG PÅ EN ONSDAG Hospitantordning er lite ettertraktet. Låste seg inne i politibilen. FASTE SIDER 56 62 63 64 65 66 67 Kronikk Vi gratulerer Studentropet Sigve sier Folkestad Politiets verden Purken & PFFU RESPONS «Jeg mener det er på tide at vi dommeravhørere får et statusløft i form av lønn, og at vi får en arbeidshverdag som gjør at vi kan levere kvalitet hver gang vi er på barnehuset.» Angela Claire Wermuth om avhør av barn side 60. ADRESSEENDRING [email protected] GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 BIL HELT SUVERENT! UEH (utrykningsenhetene), innsatsledere og hundetjenesten får egne patruljebiler. Valget falt på BMW X5. TEKST: Stig Kolstad FOTO: Stig Kolstad, Politiets Fellestjenester og produsenten F or første gang skal det leveres uniformert BMW til norsk politi. X5 blir leveringsklar til sommeren, får Politiforum bekreftet fra Politiets Fellestjenester (PFT). Men ikke nok med det: Hundetjenesten skal også få eget kjøretøy. Det skjer fra 2016. Inntil da kan de firbeinte se om de finner seg til rette i en BMW X5, som nå kalles en ressursbil og kan benyttes av UEH, innsatsleder eller hund. Utgaven som vant anbudet har en 2 liters dieselmotor som yter 218 hestekrefter og som leveres med en åttetrinns automatkasse. Men UEH/hund/Innsatsleder kan i stedet velge en 3-liters diesel eller bensinversjon som yter opp mot 313 hestekrefter. Prisene er oppgitt fra cirka 780.000 kroner og øker 100.000 kroner per motoralternativ. SEKS SEGMENTER Samtidig med at UEH og hund skilles ut fra patruljebilsegmentet, er det klart at anskaffelser av politibiler skal skje på en helt ny måte. Det forventes dermed økt konkurranse om hvem som skal levere politibiler i fremtiden, og tiden med at en tilbyder står igjen med en bil å velge mellom, er over. En leverandør risikerer i fremtiden å selge godt med biler til politiet, dersom én leverandør vinner anbud i flere kjøretøyklasser. Den neste anskaffelsen vil nemlig inneholde i alt seks kjøretøysegmenter: UEH/innsatsleder (inntil videre skal disse kjøre BMW X5) Hund (inntil videre X5) Patruljebil (nå Passat/Alltrack) Lett transportkjøretøy (nå Mercedes Vito) Tungt transportkjøretøy (nå Mercedes Sprinter) Administrasjonsbiler (nå Ford) – Ny anskaffelse for biler 2016 er allerede godt i gang, og hundebil blir et nytt segment, bekrefter overingeniør Tonje Jansen i PFT. Politiforum etterlyste en slik kjøretøygruppe senest i august 2014. Med to nye kjøretøysegmenter fra 2016, blir det en vinn-vinn-situasjon: Endelig skal hundetjenesten få kjøretøyer som tåler vekten av de firbeinte, og vil trolig, som UEH, få robuste kjøretøyer som tåler både økt nyttelast, røffere forhold og som har bedre plass enn dagens patruljebil. HAR SLITT MED PLASSEN Men X5-innkjøpet betyr altså at også innsatsledelse og hundetjeneste kan klyve opp i etatens nye SUVer, fram til denne avtalen løper ut høsten 2016. Det er en såkalt ressursbil som kjøpes inn. Helt siden VW Passat ble valgt til patruljebil høsten 2006, har hundetjenesten slitt med plass og å etterkomme vektkravene. Det har pågått en dragkamp opp mot PFT og Politidirektoratet (POD) om å finne et bedre egnet kjøretøy. Da Passat-versjonen Alltrack senere ble tatt med i patruljebilsegmentet, gikk flere driftsenheter til innkjøp av den cirka 30 mm høyere modellen. FEM TILBYDERE Årsaken til at UEH nå får eget kjøretøy, er et ønske fra enheten selv og at POD/PFT har innsett nødvendigheten av det. Derfor har innkjøpsprosessen tatt hensyn til UEHs ønsker, samt at Beredskapstroppen og Hundetjenesten har deltatt i uttesting, får Politiforum opplyst. – PFT fikk i fjor i oppdrag å finne en ressursbil til UEH, innsatsledelse og hundetjeneste. Det har vært en god brukerinvolvering fra enhetene, sier politiinspektør Rune Andersen i POD. Han er svært fornøyd med at anbudspro- 7 BREDT SPEKTER: PFTs biltestere kåret BMW X5 (nummer to fra høyre) til vinner, foran (fra venstre) Mercedes GL, Toyota Land Cruiser, Mercedes ML, Audi Q7, VW Touareg og Volvo XC70. TYSK SEIER: BMW X5 blir ny patruljebil for UEH, men også innsatsledere og hundetjeneste kan dra nytte av den nye bilavtalen som trer i kraft i 2015 og som vil gjelde fram til høsten 2016. sessen for innkjøp av politibiler ble endret forut for anskaffelsen av kjøretøyet. – En identisk prosess benytter vi også i forbindelse med anskaffelse av nye T2jakker, sier Andersen. Da UEH-anbudet ble lagt ut, kom det inn hele fem tilbydere som hadde sju biler med seg til testing. De aktuelle kjøretøyene som ble testet, var i tillegg til BMW X5 følgende biler: Audi Q7, Volvo XC70, VW Touareg, Toyota Land Cruiser og Mercedes-modellene GL og ML. – Kvalitet telte 60 prosent, pris 40 prosent, sier Andersen. I kvalitet ble det vektlagt fire preferanser; kjøreegenskaper (30 prosent), sikkerhet (30 prosent), plass (20 prosent) og komfort (20 prosent). Biltesterne kom blant annet fra Beredskapstroppen, Hundetjenesten i Oslo og UEH, og testene ble utført i by, på bane, landevei og i lett terreng. – Etter en skjønnsmessig vurdering av tilbudene falt valget til slutt på BMW X5, bekrefter Andersen. Modellen er ikke helt ukjent fra enkelte spesialavdelinger i politiet fra før, men kun i sivil utgave og utenfor de nevnte bilavtalene. – Dette er et segment som ikke blir fullgodt dekket innenfor de bilavtaler etaten har fra før, sier Andersen. Kvalitet telte 60 prosent, pris 40 prosent. NY PROSESS: Politiinspektør Rune Andersen er fornøyd med nye anbudsprosesser som øker konkurransen om å levere politibiler. 8 KORTNYTT DEBATTERER POLITILEDELSE OG KULTUR ØNSKER VELKOMMEN: Andrea Mandt, Kristin Akerholt og Tore Buene i OPF ønsker alle medlemmer av Politiets Fellesforbund velkomne til debatten. Interesserte kan ta kontakt med OPF. Oslo politiforening (OPF) inviterer til politisk debatt på politihuset 29. januar. Temaet er ledelse av og kultur i politiet – Vi føler det er etablert en sannhet i det offentlige ordskiftet om dårlig kultur og ledelse i politiet. Det startet med 22. juli-kommisjonens rapport, og senere har flere kastet seg på debatten, sier organisasjonssekretær Andrea Mandt i OPF. Som paneldeltakere har foreningen fått med seg justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap), tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde, Politidirektoratets HR-direktør Karin Aslaksen, førsteamanuensis Thorvald Hærem fra BI, PF-leder Sigve Bolstad og Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold. – Med de spennende deltagerne som kommer, har vi som mål å skape en konstruktiv debatt med et blikk for fremtiden. Vi ønsker å få frem både fakta og synspunkter. Vi utfordrer debattdeltagerne til å konkretisere hva som ligger i begrepene som brukes i samfunnsdebatten, og å komme med innspill på bedring av kultur og ledelse i politiet, sier Mandt. Debatten sendes på TV2. HER ER VINNERBARTEN Leserne av Politiforum.no har talt. Espen Rekve Litlebø hadde den fineste politibarten i 2014. Med intet mindre enn 41,5 prosent av stemmene, var det en solid utklassingsseier for politibetjenten fra Østfold. På plassene bak fulgte Rolf Eriksen Valderhaug (19 prosent) og Ulrik Øinæs (12,3 prosent). – Jeg er egentlig ikke så glad i oppmerksomhet og det var en hundefører i Østfold som sendte inn barten fordi hun hadde et bilde av den på telefonen. Men når jeg først er med er det jo moro å vinne! sier Litlebø i seiersintervjuet på Politiforum.no. – Hvorfor valgte du å spare til bart? – Faren min har overlevd både prostatakreft og slag i år. Den aggressive kreften ble oppdaget tidsnok fordi han jevnlig har gått til legen og sjekket seg i flere år. Så jeg har gjort det for å sette fokus på menns helse. Det er viktig at mannfolk går til legen. BARTEFIN: Politibetjent Espen Rekve Litlebø hadde den fineste politibarten i 2014, mener leserne av Politiforum.no. 9 Foto: Sebastian Ludvigsen/Viasat 4 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Anders Strømsæther, politimester Østfold PD: 8. desember «Dialog er politiets viktigste våpen...! Sånn har det vært og sånn vil det være, selv om politiet bærer pistol i beltet...!» Operasjonssentralen, Rogaland PD: 1. januar «1055, Jærv Sandnes; Hund i baksetet likte ikke at eiger måtte blåse promilletest, bet politikvinne i hånden. Legevakten neste for sprøyte.» POLITIHUNDER PÅ TV I januar var det oppstart på en ny TV-serie med politiet i hovedrollen - denne gangen handler serien om politihunder og hundeførere i hovedstaden. Serien, med tittel «Hundepatruljen Oslo», handler om arbeidshverdagen til hundetjenesten. En av hundeførerne som blir å se på skjermen er Lars. Han forteller til Politiforum.no at han og de andre hundeførerne har hatt kamerafolk rundt seg i lang tid. – Vi ble fulgt i rundt ett år. Og etter det har det vært en del intervjuer. Nå gleder vi oss til å se resultatet. Først var det uvant å ha kamerafolk med seg. Men etterhvert ble det sånn at jeg ikke la særlig merke til det. Det blir en vane, sier Lars. Utrykningspolitiet: 24. desember «Om du i julen tar deg en drink, da må du huske å være flink. Ikke sett deg bak rattet ruset, la andre bringe deg hjem til huset» Leif Ole Topnes, Rogaland PD: 20. desember «Det må kun være en politi- og en påtalemyndighet, og ressursettes deretter. Oppsplitting dyrere og mister helheten.» Martin Bernsen, Politiets Sikkerhetstjeneste: 18. desember «PST har i flere år gjort egne undersøkelser for å avdekke om IMSI-catching eller annet utstyr blir brukt til ulovlig etteretningsvirk.» Bjørn Danielsen, Politihøgskolen: 8. januar «Vi er helt enig i at det settes krav til ansatte ved politiets operasjonssentraler» NÅ MÅLES RESPONSTIDEN I januar ble det innført måling av politiets responstid i alle politidistrikter, melder Politi.no. Responstiden er tiden det tar fra meldingen kommer inn til operasjonssentralen, til første patrulje er framme på stedet. – Jeg er glad for at vi nå er i gang med å måle responstid etter en mer enhetlig metode. Kunnskap om hva politiet er i stand til å levere er viktig for å kunne styre og videreutvikle norsk politi, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Det vil også bli innført krav til politiets responstid. Kravene blir offentliggjort mot slutten av januar. Grete Lien Metlid, Oslo PD: TILBAKE SOM POLITIMESTER 3. januar Christine Fossen er konstituert som politimester i Vestfold politidistrikt, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding. Fossen har tidligere erfaring som politimester i Søndre Buskerud politidistrikt fra 2002 til 2013. Også Olav Ingar Bøen er konstituert som politimester, han har fått jobben i Sunnmøre politidistrikt. Bøen har vært politiinspektør og politimesterens faste stedfortreder siden 1997. Begge er konstituert «inntil videre», men ikke lenger enn ut 2015. Totalt er nå 15 av 27 politimestere konstituert ut året. «Er det lov å ønske seg noen flere etterforskere i 2015....sakene har vi.» Politiets Fellesforbund: 7. januar «PF oppfordrer alle medlemmer til å delta i den politiske streiken mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven» GJØR SOM NESTEN 7200 ANDRE – FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Hva må gjøres for å heve statusen til etterforskingsfaget? Helhetlig overhaling alt dette er viktig 41 % Høyere lønn til etterforskere 37 % Kompetansekrav for etterforskere 13 % Flere etterforskere i jobb 6 % Bedre etterforskningsledelse 3 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Kunne du tenke deg å søke opptak i Beredskapstroppen? 10 25 MANN, ÅTTE BEINHARDE UKER OG EN NÅDELØS SELEKSJONSPROSESS. VI HAR FULGT GRUNNUTDANNINGEN TIL BEREDSKAPSTROPPEN. TEKST: ERIK INDERHAUG FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN 11 NYVASKET: Første natt på grunnkurset spyles kandidatene rene i Politihøgskolens vaskehall. Temperaturen nærmer seg null grader. D 12 et er ingenting å se. Høstnatta stenger ute alt som kan minne om lys. Månen har gått i skjul bak mørke skyer og tett granskog. Ingen hus, hytter, biler eller mennesker er i nærheten. Tilsynelatende. Så, den knasende, tikkende lyden av løpende føtter som treffer grus. Ut av mørket glir de fram, 25 menn på fire rekker, med hjelmer og kjeledresser. Alle har startnumre på brystet. Symmetrien i rekkene er upåklagelig. I bekmørket ledes gruppen nedover grusveien. På ordre går farten over fra jogging til rask gange. Gruppen runder en sving, og får øye på et enslig bål som brenner inne i skogen. I lyset fra flammene skimtes mennesker. Lyden av tung pust og taktfaste føtter overdøves gradvis av en stadig sterkere dur fra et bensinaggregat. Grønne glowsticks viser vei langs en sti i retning bålet. Mellom trærne trer flere og flere menn i mørke kjeledresser fram. Ved bålet får gruppen ordre om å stoppe. Noen nervepirrende, musestille sekunder kommer og går. Så pepres gruppen av smellene fra lyskastere som skrus på. Flomlyset er blendende. Foran dem åpenbarer det seg et selsomt syn: Et titalls uniformerte menn med alvorlige miner og armer i kryss. En haug med spader, spett og hakker. En av mennene tar ordet, høylytt og bestemt. – Dere skal grave! Grøfta skal være én meter dyp og 15 meter lang. Sett i gang! Gruppen nøler ikke. Opplyst av lyskasterne griper de hvert sitt redskap og fordeler seg utover. Klokka nærmer seg ett på natta når skogen fylles med lyden av hakker og spader som treffer jord og stein. Beredskapstroppens grunnutdanning er i gang. DET FØRSTE FRAFALLET Mye har skjedd før de 25 politimennene står i en mørk skog med spader og spett. For mange av dem er dette innspurten på en reise som har vart i flere år, et mål og en drøm de har hatt lenge - flere av dem siden før de gikk inn porten på Politihøgskolen for første gang. Målet og drømmen handler om å bli en av de få. Nåløyet for å bli en del av Beredskapstroppen er særdeles trangt. Først må søkerne kvalifisere seg til fysiske tester. Blir disse bestått, venter en tøff intervjurunde. Kun de som kommer seg gjennom disse prøvelsene, får forsøke seg på Deltas grunnutdanning. Kravene er beintøffe, og kun de beste av de beste har ferdighetene, fysikken og ikke minst mentaliteten som skal til for å komme seg inn i politiets elitestyrke. Siden Delta ble opprettet i 1976, har kun et par hundretalls politifolk fått æren av å tjenestegjøre der. Alle har vært menn - i løpet av Beredskapstroppens 39-årige eksistens er det ikke mer enn BEREDSKAPSTROPPEN â Er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. â «Delta» ble vedtatt opprettet i 1975, og var operative i januar 1976. â Årlig har Delta mellom 400 og 500 bevæpningsoppdrag. â Nøyaktig antall ansatte er hemmelig, men lå i fjor sommer på rundt 70 menn. â Før fjorårets grunnutdanning var snittalderen i Delta på drøyt 37 år. fem kvinner som har søkt seg inn. Ingen har kvalifisert seg til grunnutdanningen. Og symptomatisk nok: Da søknadsfristen til Beredskapstroppens grunnutdanning gikk ut 1. februar 2014, lå det 92 søknader på bordet. Kvinneandelen var null, som den har vært siden 1999, sist gang Delta hadde en kvinnelig søker. Kravene som stilles søkerne er kjønnsnøytrale. I første runde handler det om alder og utdanning, medisinske tester, sjekk av vandel og skikkethet, samt grunnleggende, fysiske minimumskrav. – For å bli med videre til de fysiske testene, må søkerne ha politiutdanning og de må kunne dokumentere at de har bestått minimumskravene. Klarer du ikke minimumskravene, har du ingenting på opptaket å gjøre. Vi har opplevd å stå der med søkere som ikke er i nærheten av å kunne gjennomføre testene. Da er det ikke noe poeng å bruke tid og penger på å få dem til Oslo, sier politioverbetjent Lars Petter Svendsen. Han er utdanningsansvarlig for Beredskapstroppen, som han har vært en del av siden 1995. – Vi kjører en helhetsvurdering av personene som søker. Før hadde vi flere absolutte krav, nå er dette myket opp. Maksalderen på 32 år har vi blant annet gått bort ifra, sier Svendsen. Det er imidlertid alltid noen som faller fra under vurderingen av søknadene. På senvinteren 2014 tynnes det i rekkene. To søkere var ikke søkerberettiget, noen trekker søknaden og andre må melde avbud. Og noen oppfyller rett og slett ikke kravene. 65 av de 92 opprinnelige søkerne møter opp til de fysiske testene. EN LIVLØS MANN Inne i gymsalen ligger det en mann. Som en prustende hvalross har han kollapset på parketten, topptrent, men bunnskrapt. Ved hans side ligger «makkeren» han nettopp har reddet - en 90 kilos sandsekk av en dukke, som vrir og bukter seg i alle retninger når noen forsøker å løfte den opp. Mannen har akkurat båret, slept og kastet dukken over en bukk, gjennom en dør, opp en trapp og tilbake igjen. Nå har de havarert side om side på gulvet. Begge kraftløse og nedsunkne, den ene uten puls, den andre med høy nok hjertefrekvens for dem begge. Stående over dem, er en smilende politimann. – Hvordan synes du dette gikk? Fra gulvet kommer det ikke noe svar. Bare den intense pusten fra oksygenfattige lunger. Så, en kraftanstrengelse. Et grynt. – Ah! Greit! Pulsen er i ferd med å normaliseres. Kommunikasjonsevnen returnerer gradvis. Som en fugl føniks reiser mannen seg sakte opp på bena. Vaklende griper han drikkeflasken og lepjer i seg sukkervann. Viljen driver ham videre til neste, og siste øvelse. Det har vært en tøff dag. MED DELTA I SIKTE Samme dag, noen timer tidligere. Kalenderen viser 9. mai 2014, og på Linderud leir i Oslo, innenfor gjerdet hos Krigsskolen, er den utslitte politimannen langt piggere. I dag skal han og en håndfull andre gjennom knallharde fysiske tes- 13 STARTKLAR: Første øvelse på grunnutdanningens fysiske tester er 3000 meter løping. BRAKKEBY: De 25 kandidatene får utdelt startnumre på den første dagen av Beredskapstroppens grunnutdanning. De blå containerne er kandidatenes nye hjem. 14 VI SER ETTER MOTIVASJON OG KAMPVILJE. DET ER DET DETTE HANDLER OM. 15 SIRKELTRENING: Første dag på Beredskapstroppens grunnutdanning. Situps, pushups og hangups står på programmet. 16 GIR GASS: Gassmasken er selvskreven blant utstyret kandidatene på grunnutdanningen får utdelt. SITAT ELLER UTDRAG OG TALL HER, NOE SOM MOTIVERER LESERNE TIL Å STARTE PÅ DELTAS PAKKE. OPP OG HOPP: Grunnutdanningens første fase er i gang inne i «Pleasure dome» på Politihøgskolen på Kongsvinger. 17 NEVENYTTIG: Instruktørene på grunnutdanningen - alle operatører fra Delta - kjører kandidatene hardt. KATTEVASK: En lynkjapp dusj og et like kjapt klesskift er alt kandidatene har tid til mellom slagene. 18 ter, for å se om de har det som trengs for å komme inn på Beredskapstroppens grunnutdanning. Gruppen har allerede lagt bak seg 3000 meter løping i maks tempo. Nå gjør de seg klare til hinderløypa. – Det blir satt karakter på hver øvelse, fra en til seks. Kandidatene skal bestå alle øvelsene, men vi vurderer helheten. Vi ser på kombinasjonen av kandidatenes kapasitet og potensiale, forteller utdanningsansvarlig Svendsen. – Vi ser etter robusthet, motivasjon og kampvilje. Det er det dette handler om. På hinderbanen sliter en av kandidatene allerede voldsomt. Ikledd en 25 kilos tungvest forsøker han å forsere de forskjellige hindrene. Han gjennomfører, men ikke med stil, og slettes ikke spesielt raskt. – Hinderbanen handler noe om teknikk. Noen kan teknikken og løper fort gjennom, mens andre ikke har sett en hinderbane før. Teknikken lærer man seg fort, men hvis du sliter og ikke klarer å gjennomføre et par-tre hindre, blir fort helhetsvurderingen at du er for dårlig forberedt, forklarer Svendsen. Allerede her er klinten og hveten åpenbart i ferd med å skille seg. De beste tar hinderbanen på strak arm. For enkelte ser det lekende lett ut. En av dem, en tettbygd og sindig trønder, har nok pust til å snakke med Politiforum noen minutter etter målpassering. – Jeg følte meg sliten, men det har gått greit hittil. Løpingen gikk som forventet, det har jeg gjort før. Hinderbanen var den jeg var mest nervøs for, men også det gikk greit. Jeg har aldri prøvd å løpe den med tungvest på før, sier 25-åringen. I likhet med de andre kandidatene til grunnutdanningen, kan han hverken identifiseres med navn eller ansiktsbilde. Trønderen, med ett års arbeidserfaring etter Politihøgskolen, uttrykker den motivasjonen Svendsen leter etter. Det er til Delta han skal. – Delta har vært en drøm siden jeg var liten gutt, sier han og smiler. – Dette er hovedmålet mitt i politiet. Det er dette jeg har jobbet for i hele studietiden. Jeg er veldig motivert. Det er ikke fysikken eller viljen det skal stå på i hvert fall. MANNEN MED SPYBØTTA Vi hopper framover i tid, til gymsalen og makkerredningen hvor gruppen har blitt kjørt hardt på parketten. Siden den utmattende hinderbanen har de også gjennomgått flere andre tester. Med Delta-ansatte, såkalte operatører, som observatører og instruktører, har kandidatenes mentale og fysiske styrke blitt målt og vurdert. – Folk blir slitne og slutter å tenke klart, forklarer Svendsen. En kandidat strever med makkerredningen foran oss. Riktig teknikk er alfa og omega, men mange forsøker seg på rå styrke. Det er det få som lykkes med. Å pumpe jern for å bli størst og sterkest er heller ikke nødvendigvis resepten FYSISKE MINSTEKRAV For å få lov til å prøve seg på Beredskapstroppens fysiske opptak, må søkerne dokumentere fra tjenestestedet at de oppfyller disse minstekravene: â 3000 meter løping på under 12:30 â 50 pushups â 50 situps â 10 hevinger i bom med overtak â 400 meter svømming â Fridykk ned til 4 meter for å lykkes, sier Svendsen. – Det er mange måter å være sterk på. Hvis du sliter med å flytte dukken en meter, har du mye å tjene på å tenke litt taktisk og bruke teknikk. Allsidighet er viktig. Funksjonell styrke og trening er mye mer hensiktsmessig her. En av kandidatene har slept med seg «makkeren» ut en dør. Svendsen vinker oss med. Politioverbetjenten leder vei ut i en gang, men før vi rekker å følge på, kommer han raskt ut igjen. Bak ham, en kandidat med spybøtte. Svendsen smiler. Vi forsøker oss igjen med neste kandidat. Ut i gangen og halvveis opp en trapp går det greit, men så er det bråstopp. Kandidaten sliter voldsomt. Han bryter ut i et primalskrik, rykker til, men den 90 kilo tunge dukken som hviler i armene hans vil ingen vei. Han må slippe «makkeren». Banner. Kandidaten forsøker på nytt, strever med å få tak på dukken. En operatør fra Delta er tett på. – Gir du opp? – Nei! Mannen er i trøbbel. Operatøren stiller et ultimatum. Kandidaten mobiliserer det siste han har av krefter. Strever, puster og banner om hverandre. Det er nytteløst. Operatøren setter strek. – Jeg tror det er bra nå. Det er ingen framdrift, du har vært der i ti minutter. Slukøret sjangler kandidaten som en full sjømann tilbake til gymsalen. Bak ham løfter operatøren dukken uanstrengt opp på ryggen, og følger etter med en lur mine i ansiktet. MENN MED MELKESYRE På en benk samler kandidaten krefter etter kollapsen i trappa. I hånda, en banan. Han er snart i mål nå, det er bare én øvelse som gjenstår. Blodpumpa holder fortsatt godt tempo. – Det var tungt, veldig tungt. Det stoppet helt opp på teknikken. Jeg har ikke trent godt nok, tror jeg. Kandidaten tar en ny bit av bananen. Vi lar ham være i fred. – Det er ofte forskjell på de som kommer utenbys fra og de fra Oslo, på hvor mye de vet om opptaket og øvelsene. Derfor har Oslo-folk ofte hatt bedre mulighet til å forberede seg. Mange fra Oslo har snakket med folk som har forsøkt seg på testene tidligere og har kanskje trent makkerredning med hverandre, forteller Svendsen. Trønderen vi møtte etter hinderbanen er nestemann, og viser at også folk utenbys fra har det som skal til. Han gjennomfører makkerredningen tilsynelatende uten store problemer. – Jeg prøvde å løse det på best mulig måte, men er ikke fornøyd med måten jeg behandlet makkeren min på. Jeg tenkte bare på å få ham ut fortest mulig. Teknikken var det så som så med. Det gikk mye på rå makt og vilje. Vi får se hva de sier etterpå. Han er likevel stødigere enn mange av de andre på vei til den siste øvelsen, en tung livredningsøkt i svømmebassenget. Flere er skjelvne i bena etter makkerredningen. Noen bruker len- 19 gre tid enn andre på å få tilbake hvilepulsen. Fokuserte blikk forsøker å overvinne sløve øyne. I bassenget graver Trønderen og de andre kandidatene fram de siste kreftene fra kjelleren. – Det går på vilje og pur faenskap. Kroppen er full av melkesyre fra resten av øvelsene, sier han etter å ha fullført alle de fysiske testene. Selv Trønderen, åpenbart en av de best trente kandidatene denne dagen, sitter utslitt på bassengkanten. Svendsen lar seg ikke affisere. Dette har han sett mange ganger før. – Dere kjører kandidatene på felgen i dag? Svendsen smiler. – På grunnutdanningen blir de kjørt på felgen. Dette er bare oppvarmingen. DE BESTE SKAL BLI FLERE Beredskapstroppens aller første bilpatrulje rullet ut på norske veier i januar 1976. Den gangen var det initiativtaker Torleiv Vika som ledet norsk politis første spesialtrente innsatsstyrke. Fram til sommeren 2014 telte Beredskapstroppen rundt 70 mann - det eksakte tallet ønsker de ikke å gå ut med - og i årene som kommer legges det opp til en kraftig utvidelse. Mens det tidligere år var opptak til Delta annethvert år, kjøres det inntil videre årlige opptak for å få fortgang i utvidelsen. 2014-opptaket følges derfor av nye opptaksrunder i 2015 og 2016, og muligens også 2017. Årets søknadsfrist er 1. februar, og Svendsen sier de rett og slett ser etter «gode polititjenestepersoner» blant søkerne. – De vi ønsker oss må være motiverte og psykisk sterke, risikovillige og med stor grad av kampvilje. De må virkelig være villige til å sloss for sine mål, for resultater, uavhengig om det handler om fysisk konfrontasjon eller å gjennomføre en oppgave. Samarbeidsevne og samarbeidsvilje er også viktige egenskaper, forklarer politioverbetjenten. Ikke alle de 65 kandidatene får prøvd seg på selve grunnutdanningen. 25 av dem ryker ut på de fysiske testene. De gjenværende 40 går videre til intervjurunden, hvor kandidatenes personlighetstrekk vurderes. Her tvinges søkerne til å reflektere over hvorfor de ønsker å tjenestegjøre i Delta. Etter intervjurunden tas ytterligere 15 mann ut. Tre av disse vurderes i utgangspunktet som gode nok for grunnutdanningen, men må ta til takke med å stå som ubenyttede reserver fordi maksantallet som kan gå videre, er nådd. – De er velkomne til å søke igjen. Mange søker flere ganger før de kommer inn. Spesielt de som har gjort det bra på testen, men som blir sett på som for unge og uerfarne, sier Svendsen. Før den åtte uker lange grunnutdanningen, står 25 menn igjen. ET TIDLIG MORGENBAD Inne i Hedmarkens dype skoger ligger de 25 mennene sammenkrøpet og musestille i grøfta de har gravet selv, med spett, spader og hakker. DET STOPPET HELT OPP PÅ TEKNIKKEN. JEG HAR IKKE TRENT GODT NOK. Grøfta er full av gjørme og vann, men mennene enser det ikke. De er allerede gjennomvåte av svette og jobber beinhardt for å holde fokus. Vi er tilbake i skogen noen kilometer unna Politihøgskolens avdeling på Kongsvinger. Temperaturen er nesten nede på frysepunktet, og i grøfta begynner det å bli kaldt. Det går fem minutter. Ti minutter. Tjue minutter. Mennene har snart gått et døgn uten søvn når de beordres opp av grøfta. Det har vært en røff start på Beredskapstroppens grunnutdanning. Klokka er fire på morgenen. Snart er det tid for morgenbad i en dam like ved. Kandidatene står skjelvende oppstilt, uvitende om isbadet som venter. Kanskje begynner noen allerede nå å drømme om tørre klær, varm dyne og en god natts søvn. Det er ennå mørkt når de ledes løpende nedover den mørklagte grusveien og blir borte. 20 timer tidligere. På Politihøgskolen på Majorstua i Oslo er den samme gruppen menn samlet før avreise til Kongsvinger. 25 karer som har kommet seg over de første hindrene på veien mot en mulig jobb i Beredskapstroppen. Det tøffeste hinderet gjenstår. De 25 utvalgte, en homogen gruppe kortklipte og topptrente menn, er samlet før avreise. Gjennomsnittsalderen er 28,5 år. Den yngste 25, den eldste 34. I snitt har de 2,3 års tjenestetid fra etaten. Stemningen er rolig, men spent. – Jeg har forberedt meg med mye trening, sikkert som de fleste andre, sier en av kandidatene, en 28-åring fra Østlandet. – Rundt 5-6 ganger i uka i snitt, både løping og styrketrening, og roligere mot slutten. Det har gått mye i skadeforebyggende trening, for å unngå belastningsskader. Men også mye mental trening. Jeg forsøker å se for meg at jeg lykkes med å komme gjennom. Tenker at smerte er midlertidig og forsøker å tenke positivt. Østlendingen forventer at det blir tøft. – Jeg tror det blir jævlig hardt, med mye ubehag, sier han tørt. I gruppen møter vi igjen Trønderen. Vi spør om han er klar for det som venter. – Så klar som mulig, tror jeg. – Har du sovet greit i natt? – Fra midnatt til seks. Jeg har innstilt meg på at det ikke kommer til å bli mye søvn framover. Småpraten stilner raskt når bussen med kandidatene setter fart nordover på E6, i retning Kongsvinger. Noen trekker hetter over hodet, forsøker å slappe av mens de kan. Fra noen seter lyser det i mobiltelefoner. Ingen vet når neste sjanse til kontakt med utenomverdenen kommer. EN KYNISK UTDANNING Bussturen på snaue to timer er over. På gårdsplassen ved Politihøgskolen i Kongsvinger, strekker nyvåknede politifolk på seg. I en vennlig tone blir de møtt av operatører fra Beredskapstroppen. Høstsola stryker over trærne når de 25 kandidatene blir bedt om å tømme lommene. 20 JEG FORSØKER Å SE FOR MEG AT JEG LYKKES MED Å KOMME GJENNOM. TENKER AT SMERTE ER MIDLERTIDIG. 21 HOPP I HAVET: Ingenting er som et iskaldt bad midt på natta, når du allerede er sliten, våt og kald fra før av. 22 – Verdisaker skal i den ene kassa, medisiner i den andre. Nå ryker mobilene. Alt dere har av bagasje skal inn i den hvite containeren der. En myndig stemme dirigerer de nyankomne. Paracet, Voltarol og Ibux-salve skiller lag fra sine eiere. Mobiltelefoner, klokker og politiskilt lider samme skjebne. Det danner seg en kø mot containeren. – Har du fått sovet noe? spør en kandidat en annen. – 20 minutters slukning, kanskje. – En må ta det en kan få. Samtalen er over like raskt som den startet. På oppfordring sjekker alle kandidatene lommene for verdisaker og medisiner en siste gang. Alle er klare. Stille geleides gruppen til et møterom for en siste briefing før alvoret virkelig sparkes i gang. 56 år gamle Anders Snortheimsmoen sluttet som leder i Beredskapstroppen i fjor, for å gå over i en stilling på Politihøgskolen. Den mangeårige Delta-lederen lusker likevel rundt i kulissene, naturlig nok, nå som en del av Beredskapstroppens utdanning på Politihøgskolen. Foran den avventende forsamlingen av Deltaaspiranter, er det Snortheimsmoen som først tar ordet. – Det som gjelder her, det er hardt arbeid. By på dere selv. Vi skal ha fasiten: Hvem er hver enkelt av dere? Dere har de beste instruktørene i landet, men det er dere som skal levere fra dag én. Vi har store forventninger til dere. Det er fristende å si lykke til, men dette har ikke noe med lykke og flaks å gjøre. Derfor sier jeg: God fornøyelse! Forsamlingen humrer nervøst, uvitende om hvilke strabaser som venter dem. Men alle lytter når Snortheimsmoen snakker. Og oppmerksomheten blir ytterligere skjerpet når Delta-sjef Helge Mehus (44) overtar ordet. – Beredskapstroppens grunnutdanning er kynisk fordi vi vet hva vi er ute etter. Vi trenger folk, men vi trenger de riktige folkene. Vi blir ikke større enn det vi finner kvalitet til, formaner Mehus. Foran ham sitter 25 menn som vet de må prestere for å komme i mål. Er ingen av dem gode nok, ryker alle ut. Duger alle 25, får alle jobb i Delta. – Dere må leve opp til den tilliten vi viser dere ved å ta dere inn på bekostning av 68 andre. Dere skal ikke slutte frivillig på dette kurset. Husk at det er en virkelig stor gulrot i den andre enden. Dere må jobbe med å holde motivasjonen oppe. Butte kommer det til å gjøre, tro meg. Stillhet. – Jeg har noen råd til dere. Vær dere selv. Lytt til de tilbakemeldingene dere får. Får dere beskjed om å skjerpe dere, er det en grunn til det. Egoister ryker først. Vis empati. Det er helt avgjørende å bry seg om andre. Selvmedlidenhet er det bare å legge vekk. Stå på, hold fokuset, hele veien. Mehus lar øynene sveipe over forsamlingen. – God fornøyelse. KRIGSFILM PÅ KONGSVINGER DELTA FAKTA FORMELLE KRAV Søkere til Beredskapstroppens grunnutdanning må oppfylle disse kravene for å bli vurdert: â De må ha godkjent bachelorgrad fra Politihøgskolen ved starten på utdanningen. (sisteårs politistudenter kan også søke) â De må være minst 25 år. â De må inneha gode politioperative ferdigheter. â De må bestå fysiske tester. â De må ha god fysisk og psykisk helse. â De må kunne sikkerhetsklareres for «hemmelig». Ansiktene er bare centimetere fra hverandre. Ett tilhører en av kandidatene. Det andre tilhører en illsint operatør. Han roper. – Hvor er startnummeret ditt?! – Instruktør! Jeg har lagt det igjen på senga. Svaret kommer kjapt. Rundt ham står de 24 andre kandidatene, alle med startnumre på. Alle skal bære startnummer synlig så lenge de er en del av grunnutdanningen. Kandidatene er bare hvert sitt tall i mengden. Den første dagen og kvelden på Kongsvinger har passert, og klokka tikker mot midnatt. Kandidaten uten navn og nummer blir hundset gjennom mørket og tilbake til containerne som er hans og de andres hjem de nærmeste ukene. På rekordtid er han nummerert og tilbake hos de andre. Scenen han der er en del av, er som snytt ut av nesa til en Hollywood-produksjon. Lokalet er trangt og grått, med gamle, slitte murvegger. Vinduskarmene er fylt med støv og døde fluer. Belysningen er sparsommelig. Og som for å toppe det hele: I bakgrunnen skurrer gammel jazzmusikk. På betonggulvet står 25 uniformerte menn oppstilt i fire rekker, rundt dem myldrer operatørene fra Beredskapstroppen. Alle operatørene gir ordrer, ofte motstridende. De pirker på detaljer, pisker kandidatene. I rommet, med det illevarslende tilnavnet «pleasure dome», hersker et komplett kaos. Her finnes det ingen «good cop». Kandidatene blir herset med, de tuktes med spensthopp, knebøy, situps og pushups. – Nummer 18! Instruktøren roper, men får ikke svar. – Nummer 18! Nummer 18!!! Nummer 18, er du døv!? Det er ikke lett å holde hodet kaldt i anarkiet som råder. Straffen for nummer 18 er ekstra pushups. Han er ikke alene. De fleste får kjørt seg på en eller annen måte. En kandidat holder sanitetssekken over hodet med strake og skjelvende armer. Han er ildrød i ansiktet. Andre henger etter armene fra en stang. Lenge. De som mister taket, får høre det. – Klarer du ikke å henge?! Instruktørene er knallharde. Med armene i kors og alvorlige miner styrer de showet. Hele tiden høres det monotont messende i bakgrunnen: «Jeg skal alltid ta med meg startnummeret mitt. Jeg skal alltid ta med meg startnummeret mitt. Jeg skal alltid ta med meg startnummeret mitt.» I et hjørne står ledelsen og observerer spetakkelet. Kanskje minnes de den gangen de selv strevde seg gjennom grunnutdanningen når de i et humørfylt øyeblikk bryter alvoret med en kjapp spøk. – I’m too old for this shit! humrer Delta-sjef Mehus, med ryggen til. Ved hans side, den 12 år eldre forgjengeren Snortheimsmoen. – Men faen da, Mehus! Gamlegutta ler. 23 PERLER PÅ EN SNOR Dette er starten på de første to ukene av Deltas åtte uker lange grunnutdanning, også kalt seleksjonsukene. Sjokket og omstillingen for kandidatene er stort. Mange har snakket med tidligere deltakere, og har - i hvert fall i teorien - en viss formening om hva som venter dem. Det er heller ikke sikkert det lønner seg å vite så mye i forkant. – De som går og bekymrer seg for enkelte øvelser fordi de har hørt at den øvelsen er så og så jævlig, blir slitne mentalt og takler stress dårligere. Det er feil fokus, du får ikke gjort noe med det, sier utdanningsansvarlig Svendsen. Under periodevis oppsyn av både psykolog og lege, må kandidatene uansett gjennom et mangfold av øvelser, hvorav alle må bestås. – Vi kjører mange situasjonstester og leksjoner hvor vi tester vurderingsevne, samt evnen til å tilegne seg kunnskap og komplekse ferdigheter. Noen tester som går på fobier og stresstoleranse, gjør at du kjenner på frykten i en del settinger. Du må håndtere det. Du må bestemme deg for at du vil og skal gjennomføre, og kontrollere frykten for det ukjente. – Hvor mye handler om mental kapasitet? – Nesten alt. Det er ikke nødvendigvis de best trente som fullfører grunnutdanningen. Alle, uansett hvor godt trent de er, blir utkjørt. De tipper over, rent fysisk, og da er det motivasjon og kampvilje det går på. Vanligvis er det cirka halvparten som fullfører alle åtte ukene, men det er vanskelig å si fra gang til gang, sier politioverbetjenten. Seleksjonsprosessen er nådeløs, men rettferdig. Kandidatene som av ulike grunner ryker ut av grunnutdanningen, må gjennom en samtale med både kursledelse og psykolog før de blir sendt hjem igjen. Skuffelsen er det ikke noe å gjøre med, men ingen skal reise fra grunnutdanningen uten en ærlig og grundig forklaring på hva som gikk galt. Operatørene står klare til å gjennomføre slike debriefer fra første stund. – Det er stort sett alltid noen som gir seg det første døgnet, og i hvert fall i løpet av de første dagene, sier Svendsen, og fortsetter: – De får et lite sjokk. Generelt sett ryker flest de første ukene, rett og slett på motivasjon, på stresstoleranse, på fobier og litt på samarbeid. Noen må gi seg på grunn av skader i for eksempel rygg, skuldre eller knær. Ofte er det vi som må ta dem ut. Det har hendt at noen har presset seg så langt at de har blitt innlagt på sykehus. Denne gangen holder alle kandidatene ut det første døgnet av grunnutdanningen. Når dagen gryr over Politihøgskolen på Kongsvinger, står 25 våte, slitne og trøtte kandidater oppstilt. Den første natta uten søvn er over. Det er tid for morgenjogg. I løpet av tirsdagen, grunnutdanningens andre dag, får imidlertid Svendsen rett. To kandidater må si takk for seg, og utover uka forsvinner de som perler på en snor: En på onsdag. En på torsdag. En natt til lørdag. Fire på lørdag morgen. 16 menn henger med etter grunnutdanningens første uke. DET HAR HENDT AT NOEN HAR PRESSET SEG SÅ LANGT AT DE HAR BLITT INNLAGT PÅ SYKEHUS. EN ØDELAGT KROPP 28-åringen fra Østlandet, som vi møtte før avreise, er blant dem som ble tatt ut den første uka. På lørdag, godt inne i sitt femte døgn av grunnutdanningen, sa kroppen stopp. – Muskulaturen var helt brutt ned, jeg hadde slitasjeskader og i tillegg fikk jeg en kneskade som gjorde vondt verre. Jeg holdt ikke tempoet og nivået til resten av laget. Jeg ble en belastning for laget, det ble veldig synlig. Men det sto ikke på viljen. Jeg trakk meg ikke. – Hvordan føltes det å måtte gi seg? – Først var jeg veldig skuffa, for dette var noe jeg hadde veldig lyst til. Når jeg fikk tenkt meg om, hadde jeg samtidig stor forståelse for beslutningen om å ta meg ut. Det måtte bli sånn, svarer Østlendingen. 28-åringen sier han under briefingen fikk gode tilbakemeldinger fra instruktørene på både innsats og evner. Nå er han i tenkeboksen på om han blir en av de mange som bruker flere forsøk på å komme seg inn i Delta. – Jeg fikk beskjed om å trene mer og komme tilbake neste år, sier han. – Skal du det? – Det blir en helhetsvurdering. Kroppen var ødelagt i flere uker etter at jeg kom hjem. Jeg var helt brutt ned mentalt, det tar tid å bygge seg opp igjen. Hvis jeg føler at jeg er på det nivået jeg tror jeg trenger, basert på erfaringen fra grunnutdanningen, da søker jeg på nytt. Ellers kan det hende jeg venter til 2016. Lysten er i hvert fall der fortsatt. Østlendingen er en av få søkere til grunnutdanningen som ikke har bakgrunn fra Forsvaret. Den første natta i skogen ved Politihøgskolen på Kongsvinger, var også hans første møte med en slik beintøff påkjenning. – Den uka jeg var med var ekstremt hard. Jeg ante ikke hvor mine grenser lå før kurset, både fysisk og mentalt, og var veldig klar på at jeg ikke visste hvor langt jeg var villig til å presse meg. Sånn sett var det veldig nyttig. Jeg fant ut at jeg ikke hadde noen grenser. Det er lett å si på forhånd at man ikke er redd for vann, men nå kan jeg virkelig si at jeg hverken har klaustrofobi, fobi for vann, flammer eller høyde. – Hva opplevde du som det tøffeste den uka du var med? – Lite søvn. Det gjorde at jeg fikk veldig lite energi utover uka. Det var tøft å ikke få nok drikke det første døgnet, i forhold til hva jeg følte jeg trengte. Krampene jeg fikk da, satt i utover uka. Hvis jeg prøvde å tøye forsiden av låret, fikk jeg krampe på baksiden. Eller i leggen. Østlendingen småhumrer. – Det var en evig runddans med smerte fra det første døgnet. 24 DET VAR EN EVIG RUNDDANS MED SMERTE FRA DET FØRSTE DØGNET. 25 KNOCKOUT: Politimannen sjangler inn i det tomme lokalet og møter mannen med boksehanskene. Det går som det må gå. 26 VEIEN MOT BEREDSKAPSTROPPEN 1. februar 2014: Mai 2014: Juni 2014: 1. september 2014: 92 65 40 25 møter opp til fysiske tester på Krigsskolen i Oslo. Testene går over en hel dag, og gruppen fordeles på flere testdager. 25 personer ryker ut etter de fysiske testene. tas inn til intervjurunder. 15 selekteres ut, men tre av disse vurderes likevel som gode nok, og settes opp som reserver fram til starten på grunnutdanningen. starter på Beredskapstroppens grunnutdanning. Det er maksantallet det er plass til på grunnutdanningen. PERSONER søker om opptak på grunnkurset. To er ikke søkerberettiget, og søknadene blir ikke vurdert. Ytterligere 25 blir selektert ut eller trekker seg av forskjellige årsaker. PERSONER PERSONER PERSONER 5. september 2014: 6. september 2014: 21 16 gjenstår. En person blir dimittert i løpet av grunnutdanningens femte døgn. gjenstår. Fem personer blir dimittert i løpet av grunnutdanningens sjette døgn. PERSONER PERSONER 27 2. september 2014: 3. september 2014: 23 22 gjenstår. To personer blir dimittert i løpet av grunnutdanningens andre døgn. gjenstår. En person blir dimittert i løpet av grunnutdanningens tredje døgn. PERSONER PERSONER 9. september 2014: 15. desember 2014: 12 12 gjenstår. Fire personer blir dimittert i løpet av grunnutdanningens niende døgn. kom seg helskinnet gjennom Beredskapstroppens grunnutdanning, og starter i jobb hos Delta. Det første året er et prøveår, for å vurdere om de er skikket til tjenesten. PERSONER PERSONER 28 DEN ENSLIGE BOKSEREN Klokka tikker mot midnatt ved et stort industriområde langs Glommas bredder. Det er langt til nærmeste boligområde, og ikke et menneske er å se. Bygningene er mørklagte. I skinnet fra gatelysene skimtes firmabiler, et hint om at det jobbes her på dagtid. Det eneste som høres er lyden av elva. En bygning skiller seg ut. Utenfor en stor lagerhall innerst på industriområdet står flere politibiler parkert. En enslig hund bjeffer høylytt. I det mørke inngangspartiet møtes vi av Deltaoperatører med hodelykter. Det har gått en uke siden første dag på grunnutdanningen. Gulvet inne i selve hallen er delvis dekket av utrullet kunstgress. Ventilasjonsrør og stiger henger på veggene. Et par tomme stoler og en enslig søppelbøtte omkranser matta. En tettbygd og atletisk mann med shorts og boksehansker har hele hallen for seg selv, men velger hjørnet når han lydløst tøyer ut. Bare susingen fra ventilasjonsanlegget lager krusninger i stillheten. Så spraker det plutselig i en walkie-talkie. Den brå lyden gir et ekko i lagerhallen. En utydelig stemme høres fra sambandet, og i bakgrunnen smeller det i dumpe skudd. Mannen med boksehanskene går rolig inn på kunstgresset mens han svinger med armene. 30 sekunder passerer. Ett minutt. Inn fra siden kommer en ustø mann i politikjeledress. På matta har mannen med boksehanskene en aggressiv mine. Han konfronterer umiddelbart den nyankomne. – Hva er det du vil?!? Hæ? Hva er det du vil?! Kandidaten i kjeledressen vakler inn på matta. Han responderer ikke, og sliter med å holde seg stående. Mannen med boksehanskene er pågående, og få sekunder senere er de to mennene i klinsj. Det er rått parti. Kandidaten blir slått i bakken flere ganger før en Delta-operatør kommer inn fra sidelinjen og sier at nok er nok. Det er ennå sju uker igjen av Beredskapstroppens grunnutdanning når kandidaten støttes ut av hallen. Neste morgen må nok en av grunnutdanningens deltakere kaste inn håndkleet. Samme kveld ser kursledelsen seg nødt til å fjerne ytterligere tre kandidater. Når den andre seleksjonsuken er over, er den opprinnelige 25-mannsgruppen mer enn halvert. SVENDSENS SPÅDOM Blant de 12 gjenværende kandidatene er en 29 år gammel nordlending. Familiefaren opplevde de to første ukene som knallharde, med en påtrengende usikkerhet. – Det var ekkelt å hele tiden føle at man ikke gjorde det godt nok, at man ikke kunne gjøre noe bedre. Vi måtte være fokuserte hele tiden, og kunne ikke sette oss ned og gjemme oss bort. Vi ble overvåket konstant, og i hvert ledig øyeblikk ga de oss nye oppgaver, sier Nordlendingen, og fortsetter: – Samtidig fikk vi ekstremt lite søvn den første DELTA FAKTA VÅRE 25 BESTE MENN Fakta om de 25 kandidatene som kom inn på grunnutdanningen: â Alle er menn. â Gjennomsnittsalder 28,5 år. â Gjennomsnittlig tjenestetid i etaten 2,3 år. â 50 % er gift/samboer med barn. â 33,3 % er gift/samboer uten barn. â 16,6 % er single/ugifte og barnløse. â Kandidatene er hjemmehørende her: Oslo PD Sør-Trøndelag PD Vestoppland PD Follo PD Søndre Buskerud PD Sogn og Fjordane PD Rogaland PD Hordaland Pd PHS Oslo PD PHS Stavern PD 10 2 2 2 2 1 1 1 2 2 perioden, men det var som forventet. 29-åringen gikk ut fra Politihøgskolen i fjor sommer, og hadde ingen arbeidserfaring fra politiet da han begynte på grunnutdanningen. Men han sitter på verdifull kompetanse fra tidligere: Åtte års erfaring fra Forsvaret, deriblant flere års tjeneste i Forsvarets Spesialkommando. Erfaringen var gull verdt. – Jeg var godt mentalt forberedt, og merket at det var en fordel. Usikkerhetsmomentet var alle situasjonstestene vi skulle gjennom. Hadde jeg kun hatt politiutdanningen, tror jeg ikke jeg ville gjort det så bra der. Jeg reddet meg inn på at jeg har hatt en del situasjonstrening tidligere. Det gjorde kanskje de to første ukene litt lettere, tror Nordlendingen. De to første ukene i Deltas grunnutdanning handler mye om å teste fysisk og mental egnethet, og evnen til å holde ut i ekstreme situasjoner. Andre del av utdanningen byr på mer politirelaterte utfordringer, forklarer utdanningsansvarlig Svendsen. – Vi er trygge på at de som nå er med videre, er innenfor på personlige forutsetninger. De siste seks ukene handler mer om læring og om fagkunnskap. Da tester vi kandidatene på taktiske og tekniske ferdigheter, våpentjeneste, sanitet og Beredskapstroppens entringsmetoder. Utstyret, teknikken og taktikken blir mer og mer komplekst. Han understreker at dette ikke betyr at kandidatene nå kan senke skuldrene og tempoet. – Den siste delen oppleves ofte som verst, fordi det psykiske presset der er ganske tøft. Vi selekterer ut folk også her. Det er ikke lenger nok å bare takle stresset, du skal også prestere under stress, og du skal kunne vise tilstrekkelig læringsprogresjon. Vi måler blant annet kandidatene på evnen til å raskt kunne tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og bruke det under stress. Det holder ikke å bare gjennomføre. Svendsen sier det stort sett alltid hender at noen ryker ut under grunnutdanningens siste del. – Men jeg har en følelse av at det ikke kommer til å skje nå. HELIKOPTERHELTER Oktober 2014. Det er en nydelig høstdag på Politihøgskolen på Kongsvinger. Studentene suger til seg årets siste solstråler som sneier taket på skolens øvingslåve. Mellom blå himmel og gulgrønne åkrer svaier grantrærne rolig. En fredfylt stillhet råder. Så, fra granskogen, brytes stillheten. En svak dur blir sterkere, og glir over i en jevn, klaprende støy som minner om høyfrekvent teppebanking. Lavt over trærne i det fjerne trer to mørkegrønne helikoptre fram. Foran øvingslåven står operatører fra Delta oppstilt. På rutinert avstand observerer de helikoptrene som glir over åkeren og nærmest sneier låvetaket, før de stopper svevende opp på hver sin side av låven. Det stormer på gårdsplassen når 29 tykke tau kastes ut av de flyvende løvblåserne. I hvert helikopter - utlånt av Forsvaret for anledningen - sitter seks kandidater fra grunnutdanningen. Som Svendsen spådde, henger alle 12 med inn i grunnutdanningens siste fase. En etter en firer de seg ned tauet fra helikoptrene. Dette kan de. Dette har de øvet på. På bakken går kandidatene rett i formasjon. Før helikoptrene har forsvunnet og stormen har stilnet, er de to seksmannsgruppene på vei inn i hver sin øvingsleilighet. Kjeledressene er erstattet av full utrustning med hjelm, vest og våpen. Bare startnumrene skiller dem fra hverandre. Dørene til øvingsleilighetene åpnes, og smeller igjen når kandidatene er inne. I et lite øyeblikk senker den fredfylte stillheten seg igjen. Så høres den dempede lyden av kjappe kommandoer og skjult polititaktikk. Løping på betonggulv. Flere av studentene utenfor låven skvetter når den første øvingsgranaten smeller. Deltaoperatørene ved siden av konverserer uanfektet. Det smeller skarpt flere ganger. Inne fra øvingslåven høres beskjeden om at øvelsen avsluttes. Snart rusler kandidatene uanstrengt ut døra de så kraftfullt brøt seg inn gjennom bare minutter tidligere. ISKALDT OPPDRAG Stemningen er avslappet, nærmest munter. Det er 12 selvsikre menn som samler seg på gårdsplassen, og med våpen, hjelm og full rigg ser de enda større og stautere ut enn de er. Under en av hjelmene befinner Trønderen seg. Sammen med resten av gruppen får han noen minutter til å samle seg, sjekke utstyret og gjøre seg klar til neste gjennomgang av samme øvelse. Han virker pigg med tanke på råkjøret han har vært gjennom. – Det har vært noen tøffe uker. Veldig krevende både fysisk og mentalt, sier han. 25-åringen har mange års bakgrunn som aktiv langrennsløper, noe som gir et godt grunnlag for å takle den fysiske påkjenningen fra grunnutdanningen. Å få satt den mentale styrken på prøve, har vært vel så hardt. Trønderen sier det er krevende å holde hodet kaldt og konsentrasjonen skjerpet når kroppen er nedkjørt. – Det har vært ekstremt utfordrende å være rustet uansett hva vi kommer inn i. Vi blir jo testet på alle slags fobier. I seg selv er det slitsomt, men det vanskelige er at vi må utføre oppgaver samtidig. Når du for eksempel ligger i vannet, det er iskaldt og mørkt, og du ikke aner hvor du er, så får du i tillegg et oppdrag du må løse. Da må du omstille hodet fra å fokusere på at det er kaldt og jævlig, til de teoretiske eller praktiske oppgavene som skal løses. Sett i ettertid er kanskje ikke oppgavene så kompliserte, men omstillingen er veldig krevende, forklarer han. Progresjonen i grunnutdanningen har vært svært bratt. Selv bakgrunnen fra Forsvarets fallskjermjegertropp kunne ikke forberede Trønderen på hva som ventet ham. – Dette er den største utfordringen jeg har DET VAR EKKELT Å HELE TIDEN FØLE AT MAN IKKE GJORDE DET GODT NOK, AT MAN IKKE KUNNE GJØRE NOE BEDRE. vært med på noen gang. Det har gått sinnssykt fort framover, og jeg har ikke rukket å se meg tilbake. Vi har hele tiden vi fått nye oppgaver vi må mestre. Jeg har forsøkt å løse det ved å se hver dag som et nytt kurs, og konsentrert meg om en arbeidsoppgave om gangen. Så har forståelsen for taktikken og teknikken kommet gradvis utover kurset, og gjort det greiere å henge med. Drømmen om Delta er nærmere enn noen gang for 25-åringen. Å gi seg har aldri vært aktuelt. – Jeg har en indre kontrakt med meg selv om at jeg ikke har lov til å gi meg, sier han. Trønderen vet det ikke selv ennå, men kanskje aner han at hvis han holder koken bare litt lenger, vil han få drømmejobben i Beredskapstroppen. Størstedelen av grunnutdanningen er over, og det er ikke mye som kan stoppe de 12 kandidatene. – Alle er ferdigtestet og alle er godt innenfor, bekrefter utdanningsansvarlig Svendsen. – Vi forventer ikke at noen ryker ut nå. LETTELSENS TIME I det grunnutdanningens siste uke går mot slutten, går også Svendsens spådom i oppfyllelse. De siste seks ukene har bekreftet det han trodde, at de gjenværende kandidatene holder nivået og har vist god læringsprogresjon. – De har prestert innenfor rammene vi har satt, og prestert godt på alle momentene vi har satt som kriterier. De har jobbet godt sammen som gruppe, både parvis, i team på 4-5 mann og som en 12-mannsgruppe, sier Svendsen. Konklusjonen er at alle de gjenværende kandidatene har de egenskapene og ferdighetene som Delta er ute etter. Hverken innsats fra helikopter, entring av båt eller håndtering av gisselsituasjon har vippet noen av pinnen. Alle kandidatene har holdt nivået uten å miste hodet eller pådra seg skader. Når grunnutdanningen avsluttes en fredag sent i oktober, kan de 12 kandidatene slippe jubelen løs. – Jeg kjenner en enorm glede og stolthet over å ha klart det, over å ha nådd målet. Nå er jeg der jeg vil være, sier Trønderen, lettet over å kunne senke skuldrene. Med seg i politiets elitestyrke får han Nordlendingen som kollega. Nordlendingen sier at han skjønte dette sannsynligvis kom til å gå veien allerede noen uker tidligere. – Så lenge jeg var med videre og ikke fikk negative kommentarer, gikk det riktig vei. Det høres kanskje litt kjepphøyt ut å si det, men for meg var det aldri noe alternativ å ikke komme gjennom utdanningen, sier han. – Hvordan føles det å ha klart det? – Det er en veldig god følelse. Jeg er stolt nå! Lettelsen er til å ta og føle på. For begge to venter en velfortjent pause og en etterlengtet tur hjem til familien. Det er tid for å senke skuldrene, restituere kroppen og nullstille hodet. – Det har vært mentalt utfordrende å være 30 HØYTFLYVENDE: To Bell-helikoptre fra Forsvaret var leid inn til en av BILDETEKST: Skrives rett øvelsene på Politihøgskolen på opp mot hva som skjer på Kongsvinger. bildet. Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. 31 JEG VIL VÆRE EN DEL AV DEN REELLE BEREDSKAPEN I NORGE. 32 Nordlendingen sier seg enig med sin nye kollega. – Jeg kommer til å bruke dette året så godt jeg kan for å tilegne meg den erfaringen som min makker har, og på å aktivt skaffe meg situasjonserfaring. Jeg har hatt noen vakter allerede, og det har vært veldig spennende, sier 29-åringen, som gikk rett fra Politihøgskolen til Beredskapstroppen. Politihverdagen er ny for Nordlendingen, som kun har operativ bakgrunn fra praksisåret og sin tidligere jobb i Forsvarets spesialkommando. Han synes det er interessant å trekke paralleller mellom grunnutdanningen til Forsvaret og politiets elitestyrker. – Selv om utdanningen er kortere i Beredskapstroppen, vil jeg si at den var mye tyngre, men på en annen måte. Det var utrolig intensivt i åtte uker, og vi fikk aldri tid til å hente oss inn. Jeg er mest imponert over at alt vi gjorde virket å ha en hensikt. Ingenting virket «idiotisk». Han sier det er en enkel grunn til at han forlot Forsvaret til fordel for politiet. – Jeg vil være en del av den reelle beredskapen i Norge. Forsvaret skal kun bistå, det er Delta som har mandatet. I bunn og grunn handler det om at jeg vil være der det skjer, svarer Nordlendingen. borte fra familien så lenge, sier Trønderen. – Samtidig hadde jeg aldri klart dette uten samboeren. Hun har vært positiv og støttende hele veien. Det er hun som har tatt vare på familien. Han gleder seg til å reise hjem. POLITI PÅ PRØVE Det går to uker før de 12 nye Deltamennene møtes igjen, til en fem uker lang samling med teori og opplæring som forberedelse til jobben i Beredskapstroppen. Ni dager før jul er alle formelt ansatt i Beredskapstroppen, og går rett inn i turnus. Samme dag møter de første nyansatte opp i Deltas lokaler i politihuset på Grønland i Oslo. – De begynner først på patrulje på nyåret, sier Svendsen. – Først skal de gjennom en internopplæring på det teamet de blir satt inn i. I tillegg til at alle har en grunnpakke som operatører, har Delta spesialteam som dykkere, klatrere, skarpskyttere, breachere og båtførere. Den spesialiseringen kommer i tillegg, fortsetter han. Selv om grunnutdanningen er gjennomført, betraktes de nyansatte ennå ikke som en ressurs på lik linje med de erfarne operatørene. – Når de begynner å jobbe i januar, skal de patruljere sammen med erfarne operatører. Vi regner et par-tre år før de nye betraktes som en ordentlig ressurs. Det handler om å skaffe seg reell oppdragserfaring som de trenger for å forstå nyansene. Det blir ikke mye selvstendig jobbing det første året. Det er et prøveår, sier Svendsen. – Vil det si at de fortsatt kan ryke ut? – Ja, og det har skjedd før. Det er ikke vanlig, men det hender. Det kan være at de personlighetsmessig ikke har passet inn, at de ikke har taklet hverdagen og forventningene, eller at de ikke har hatt den progresjonen som er forventet. Etter ett år må de være på et betydelig høyere nivå enn da de begynte. – Så det er for tidlig å senke skuldrene for mye nå? – Det er riktig. De evalueres gjennom hele prøveåret. DEN REELLE BEREDSKAPEN Litt lavere skuldre medgir imidlertid Trønderen at han har fått etter at han fikk jobb i Beredskapstroppen. Jule- og nyttårsuken hjemme i Midt-Norge er over, og han har fått sin første smak av patruljering i hovedstaden. – Jeg kommer fra en liten plass med små forhold, så det har vært litt overveldende å komme til Oslo for å være helt i spydspissen i politiet, smiler 25-åringen. Han er glad for å slippe det konstante presset og hardkjøret under grunnutdanningen. – Jeg tenker at jeg er gjennom det verste, at jeg nå kan slappe av i kroppen og få bedre overskudd til å lære. Så er det viktig å fortsette å være ydmyk og forsøke å suge til meg så mye læring som mulig. Det er et høyt nivå på de erfarne mannskapene i Delta, og jeg vil bruke dem som ressurser for å bli bedre, sier Trønderen. GRUNNUTDANNINGEN â Deltas grunnutdanning har tidligere blitt avholdt annethvert år, men gjennomføres nå hvert år. â Grunnutdanningens første del (som Politiforum har fulgt) varer i åtte uker. De som fullfører, kvalifiserer til jobb i Delta. â Grunnutdanningens andre del varer i fem uker, og består av teori og opplæring som forberedelse til jobben i Delta. UT I MØRKET Oslo, 8. januar 2015. Stemningen er avslappet på politihuset på Grønland. Inne i Beredskapstroppens oppholdsrom går dagens etappe i Tour de Ski i reprise på TV-en i bakgrunnen. Sambandet surrer, og det klirrer i kaffekopper når en av operatørene tømmer oppvaskmaskinen. Blant lunsjbokser og matpakker på bordet, hinter en uåpnet kake om at noen - kanskje en nyansatt - har gått på en liten blemme. Matpausen til Deltas kveldsskift er en gemyttlig affære. Nye og gamle operatører fikler med mobiltelefoner, spøker og prater ubekymret. Den rolige atmosfæren til tross: I den sorte skinnsofaen på oppholdsrommet er alle kledd i politikjeledresser. Alle er klare til innsats. Smeller det nå, er gjengen på hjul på minutter. Men sambandet er stille. Klokka er litt over sju på kvelden når tre Delta-biler rolig ruller ut fra politihuset. Blant operatørene i bilene er flere av deltakerne fra fjorårets grunnutdanning. Beredskapstroppen skal ut for å patruljere Oslos gater, slik de gjør hver eneste dag. Delta-patruljene skal vise seg å få en innholdsløs og oppdragsfattig januarkveld i hovedstaden. De nye operatørene lever fint med det. Det viktigste er at de er i gang. Åtte måneder etter at de møtte opp på de fysiske testene, har de kommet seg gjennom alle nåløyer og er en del av elitestyrken til politiet. Ute i det kalde mørket er det de som er i beredskap og holder vakt. Delta-drømmen har gått i oppfyllelse. Se flere bilder og video på Politiforum.no 33 BILDETEKST: Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. BOMBEROMMET: Øvingsgranaten har gått av, og Delta-kandidatene stormer inn i leiligheten. KAMPKLAR: På plass i Beredskapstroppens garderobe på politihuset i Oslo. Endelig i jobb for Delta. 34 BILDETEKST: Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. Skrives rett opp mot hva som skjer på bildet. DUSINET FULLT: Av de 92 opprinnelige søkerne til Deltas grunnutdanning, kom bare 12 helskinnet gjennom. 35 JEG KJENNER EN ENORM GLEDE OG STOLTHET OVER Å HA KLART DET, OVER Å HA NÅDD MÅLET. 36 IDRETT KVINNE FOR SIN HATT: Inger Katrine Huse satte finstasen på hodet da Betina Riegelhuth kom tilbake på kontoret, som var dekket med vimpler og gullbånd. HJEM TIL HYLLEST Betina Riegelhuth fikk sitt store gjennombrudd på håndballandslaget i EM i desember. På politihuset på Hamar kom hun hjem til pyntet kontor. TEKST: Torkjell Trædal FOTO: Ole Martin Mortvedt og Torkjell Trædal S jefen ga landslagsspiller Betina Riegelhuth fri lille julaften, etter EM-gullet i Ungarn. Men etter nyttår har Riegelhuth vært tilbake i hverdagen som etterforsker på Seksjon for vold og sedelighet på Hamar politistasjon. Heldigvis har tilbakekomsten vært av det hyggelige slaget. Bilder fra avisene, gullsløyfer og festpynt var hengt opp rundt og inne på etterforskerens kontor da hun kom på jobb. – Det har vært mange hilsener, mye pynt og blomster. Det har vært en litt annen start på året enn vanlig, men jeg trives godt med det også, sier Riegelhuth. EN FLEKSIBEL ARBEIDSPLASS Riegelhuth var debutant, men fikk likevel spilletid gjennom hele mesterskapet. – Du fikk scoret en del også? – Jeg fikk bidra litt i EM og det vet man jo aldri om man får som debutant. Men det var fint å få spille og score mål, og også å score mål i EM-finalen, forteller Riegelhuth, som scoret to finalemål og 16 totalt i mesterskapet. Hun gikk i fjor ned til halv stilling som etterforsker for å kunne satse håndball. Få andre landslagsspillere har jobb ved siden av håndballen, men for Betina har politiet vært en så fleksibel arbeidsgiver at det har vært mulig. – Det har vært en del dytting og tilpasning av dager. Jeg har gått ned i stilling og kan bytte helger når det ikke går. Jeg kan gå før hvis jeg må, og heller sitte igjen og ta igjen timer, forklarer hun. – Hvordan er en uke for deg som håndballspiller og etterforsker på én gang? – Hver dag har jeg én til to treningsøkter. Det er to til tre arbeidsdager i uka og i tillegg jobber jeg noen helger innimellom. Når jeg ikke har arbeidsdager går tiden til trening og restitusjon. De har vært flinke til å tilpasse hverdagen her, og det har gjort det veldig mye enklere å være der jeg er nå, slår Riegelhuth fast. – YTER MAKS Inger Katrine Huse er den som har ansvar for å få kabalen til å gå opp, som politioverbetjent ved Seksjon for vold og sedelighet på Hamar. Hun forteller at EM var samtaleemne hver dag og at de var stolte av etterforskeren sin. – For oss er det en selvfølge å tilrettelegge for dette. Det er klart det også her er behov for folk og Betina føler nok at hun skulle vært både her og der, men vi vil tilrettelegge for at hun får gjennomført det hun skal. Det er ikke så vanlig at noen har en sånn mulighet, sier Huse. – Hvem må gjøre arbeidet når hun er borte? – Jeg fordeler saker på gruppa og følger opp det som må gjøres. Men det gjør jeg når det er behov ellers også, og alle her er positive til å stille opp. Det er ikke noe For oss er det en selvfølge å legge til rette. Det er ikke så vanlig at noen har en sånn mulighet. 37 POLITIBILDET MESTERSKAPSDEBUTANT: Riegelhuth storspilte tidvis under håndball-EM og satte 16 mål gjennom mesterskapet. Her under oppvarming like før EMalvoret startet. Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. Brum brum FOTO: UKJENT HELT GULL: Det er ikke tvil om hva kollegene synes om gullet til landslagsetterforskeren. Om den godslige bamsen på motorsykkelen er symptomatisk for fysikken til den gjennomsnittlige politimotorsyklist, skal være usagt. Men vi får anta at bemanningen i politiet er høy nok til at vi slipper å se denne karen på veien. Se flere politibilder på Politiforum.no problem når vi vet at hun yter maks når hun er på jobb. – Og hva skjedde lille julaften? – Vi blei bare én mindre og fordelte arbeidsoppgavene mellom oss, forklarer politioverbetjent Huse. HETT OVERGANGSOBJEKT Men så spørs det da, hvor lenge Riegelhuth blir. Allerede etter storkampen mot Spania midtveis i mesterskapet, svirret rykter om nye klubbtilbud når sesongen er over. Etter det har det ikke skjedd så mye, bedyrer Riegelhuth. – Nå skjer det ikke så mye. Jeg skal spille ferdig sesongen i Storhamar og vurdere det etter det. En mulighet er å gjøre som de andre landslagsvenninnene – å bli toppidrettsutøver på fulltid. – Frykter dere for å miste Betina i neste overgangsvindu, politioverbetjent Huse? – Ja, det ligger vel en mulighet for at det kan skje. Men vi vil gjerne beholde henne. Hun er blid for å være på jobb og det er bra kvalitet på arbeidet hun gjør. – Blir du håndballspiller på fulltid, Betina Riegelhuth? – Det er vanskelig å si. Jeg trives veldig godt i yrket mitt også. 79.000 Omtrentlig antall fartslovbrudd avdekket av Utrykningspolitiet (UP) i 2014. Dette er en nedgang fra de to foregående årene, hvor tallet har ligget på rundt 85.000, sier UPsjef Runar Karlsen til Politi.no. UP har også pågrepet over 2000 personer for kriminalitet og foretatt over 1000 beslag av narkotika i løpet av fjoråret. 28 1192 Antallet miljøforbrytelser i andre tertial 2014, ifølge fagbladet Miljøkrim. Dette inkluderer blant annet brudd på havressursloven (667 brudd), naturmangfoldloven (55), forurensingsloven (29) og dyrevelferdsloven (231). personer ble drept eller mistet livet som følge av vold i Norge i 2014. Det viser tall fra Kripos. I 2013 ble 45 personer drept her i landet, og tallet har i hovedsak ligget stabilt på mellom 20 og 50 siden 1990, forteller Kripos. 89% av Norges innbyggere har svært eller ganske stor tillit til politiet, viser Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra desember. 6000 innbyggere fra hele landet ble spurt i undersøkelsen. 38 ARBEIDSTID FRYKTER LOVENDRING De foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven vil særlig ramme politiet og andre yrkesgrupper som allerede strekker seg langt, mener Unio. TEKST: Erik Inderhaug, Ole Martin Mortvedt og Torkjell Trædal FOTO: Torkjell Trædal og Ole Martin Mortvedt F agbevegelsen brøt ut i et kollektivt ramaskrik da Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la fram regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Forslagene åpner blant annet for økt adgang til midlertidig ansettelse, økt mulighet til å avtale lengre vakter for skiftarbeidere, hyppigere søndagsjobbing og endring av beregningsbrøken for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. Hovedorganisasjonen Unio, som blant annet omfatter Politiets Fellesforbund (PF), mener endringsforslagene svekker fagorganisasjonenes mulighet til å ivareta sine medlemmer. – Summen av endringsforslagene vil påføre arbeidstakere en risiko for større belastninger, sier Unio-leder Anders Folkestad til Politiforum. – Endringene er særlig rettet mot å endre arbeidstidsbestemmelser og vilkår rundt inngåelse av avtaler om arbeidstid. Dette skaper størst press på de yrkene som før av går turnus, og er i døgnbaserte arbeidssituasjoner. I Unio-sammenheng er politi og helse de gruppene som får merke dette best, fortsetter han, og legger til: – Jeg synes det er ganske ille at regjeringen legger opp til endringer som får størst konsekvenser for de yrkesgruppene som allerede i dag strekker seg langt og er fleksible, som jobber dag, kveld og natt, og kontinuerlig dekker samfunnsmessige oppgaver. VIL BEHOLDE FLEKSIBILITETEN Politibetjentene Andreas Øvergaard og Nina Castberg jobber dag, kveld, natt og helg. De ønsker ikke å bli tvunget til mer arbeid. – Man har et annet liv enn venner som jobber åtte til fire. Man må takke nei til sosiale tilstelninger i helgene og mye sosialt, forteller Andreas Øvergaard som jobber ved ordensavsnittet på Sentrum politistasjon i Oslo. Han og makker Nina Castberg er på vei ut i bilen til kveldsvakt i hovedstaden. – Samtidig er det en del fordeler med TAR KVELDEN: Andreas Øvergaard og Nina Castberg er på vei ut på kveldsvakt i Oslo. Men de er glade for reglene som gjør at de slipper vakt i morgen tidlig. turnusjobbinga. Jeg kan legge opp hverdagen litt annerledes og kan for eksempel trene på morgenen, sier Castberg. De er begge enige om at dagens fleksibilitet er viktig når de jobber skift. – Fleksibiliteten må opprettholdes som den er, mener Øvergaard. – Vi har fått kortere nattevakter i det siste og jeg kjenner at det er behagelig. Og jeg er veldig glad vi ikke må gå fra kveldsvakter til dagvakter, slik jeg kjenner noen sykepleiere må gjøre. Jeg merker i dag at det å jobbe natt i helger er en påkjenning. Jeg har aldri avtaler dagen etter, for den må brukes til hvile før neste natt, forteller Castberg. FRYKTER TØFFERE HVERDAG Høringsrunden for endringene i loven, er allerede gjennomført, og Stortinget skal behandle saken i løpet av vårsesjonen. Arbeids- og sosialministeren begrunner endringsforslagene med behovet for en arbeidsmiljølov «som er mer moderne og tilpasset dagens arbeidsliv». – Derfor foreslår regjeringen flere endringer som gir økt fleksibilitet og arbeidstakere økt innflytelse over egen arbeidshver- 39 VIL RAMME POLITIET FAKTA Lovendringer Regjeringen foreslår blant annet følgende endringer i arbeidsmiljøloven: Utvidelse av adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid, fra 9 til 10 timer ved individuell avtale og fra 10 til 12,5 timer ved lokal avtale. Utvidelse av Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger. Pålagt grense for overtid økes fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned. Overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned. Overtid Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon til økes fra 20 til 25 timer per uke. Ny øvre grense for samlet arbeidstid ved lokal avtale: Ikke over 69 timer per uke. Endrer fra forbud mot søndagsarbeid til at det skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidstaker kan avtale å arbeide i gjennomsnitt annenhver søndag, men slik at ukehvilen skal falle på en søndag eller helgedag minst hver sjette uke. Kilde: Regjeringen.no dag, sa Eriksson i en pressemelding før jul. Unio-lederen frykter imidlertid at endringene vil gi en tøffere arbeidshverdag, spesielt for skiftarbeidere - som for eksempel politiet. – Arbeidsgiver vil få større rettigheter med tanke på å pålegge arbeidstid og å gjøre lokale avtaler om arbeidstid. I forslaget ligger det konkret et forslag om daglig arbeidstid kan økes fra 10 til 12,5 timer. Da kan vi plutselig få et forsterket press om toskiftsordninger for å dekke et døgn, sier Folkestad, og fortsetter: – Styringsretten for arbeidsgiver blir dessuten forsterket, noe som kan gi sterkere press på tillitsvalgte lokalt og mer bruk av langvakter. Lovendringene inkluderer også endring i reglene for beredskapsvakt, gjennom en ny beregningsbrøk for godtgjørelse. – Beregningsbrøken gjøres dårligere for arbeidstakere, og enkelt sagt betyr det dårligere betaling for å være i beredskap. Samtidig åpnes det for at arbeidsgiver kan fastsette omregningsbrøken, sier Folkestad. – ÅPNER FOR UTNYTTELSE Endringsforslagene åpner også for økt mulighet for midlertidige ansettelser, noe Eriksson mener vil kunne være et springbrett inn i faste jobber for de som står utenfor arbeidslivet. Unio-lederen er ikke enig. – Etter vår mening snur regjeringen om på dagens situasjon, hvor fast tilsetting er hovedregelen i arbeidslivet, men med mulighet for midlertidig tilsetting på visse vilkår, sier Folkestad. Unio-lederen sier midlertidig ansettelse ikke har vært noe stort problem i politi- og lensmannsetaten, men frykter for konsekvensene dersom lovendringen blir vedtatt. – Særlig i en situasjon hvor politiet står overfor store omstillinger kan det være fristende for arbeidsgiver å ansette midlertidig. Det skaper usikkerhet, sier han. – Du frykter at muligheten til økt bruk av midlertidig ansettelse kan bli utnyttet i politireformen? – Ja, jeg gjør det. Jeg kan ikke si at det vil bli en realitet, men det er åpenbart at endringene åpner rommet for at dette kan skje. Mange nyutdannede politifolk strever jo med å få jobb i dag, det er en situasjon som kan forsterkes. Endringene i arbeidsmiljøloven kan også bidra til å legge press på politiets avtaleverk, som for eksempel arbeidstidsbestemmelsene, tror Folkestad. – I dag har politiet mye av sine arbeids- 40 ARBEIDSTID tidsordninger dekket opp i egne tariffavtaler. Når lovgrunnlaget blir endret og svekket, særlig i en situasjon hvor staten er både motpart og bestemmer lovverket, ser vi en fare for at presset mot tillitsvalgte kan bli stort ved forhandling av nye avtaler. Når dette igjen blir koplet til omstillingsog omorganiseringssituasjonen i etaten, har arbeidsgiver gjennom lovendringene skaffet seg en ny forhandlingssituasjon. MANER TIL STORSTREIK Regjeringens endringsforslag oppleves av fagbevegelsen som så dramatiske at de har varslet en totimers politisk streik den 28. januar. Det er hovedorganisasjonene Unio, LO og YS som i fellesskap oppfordrer sine medlemmer til å gå ut i streik under parolen «Forsvar arbeidsmiljøloven». – Grunnen til at vi streiker, er at vi vil si kraftig fra til både folk og politikere at her skjer det en endring vi mener er feil og uheldig. Dette er ikke en vanlig tariffstreik hvor vi protesterer mot forhandlinger, men et politisk svar mot et politisk angrep, sier Folkestad. For PF-medlemmers del, understreker Unio-lederen at streiken skal gjennomføres på en slik måte at den ikke setter helse og sikkerhet til publikum i fare. – Vi legger ikke politiberedskapen død i to timer. Det blir en balansert reaksjon, men tydelig. – Hva ønsker dere å oppnå med streiken? – Det ene er å i seg selv si tungt ifra at dette blir feil. Så er det slik at selv om det er flertall for noen hovedforslag, i hvert fall tilsynelatende, så har det kommet motforestillinger fra mellompartiene KrF og Venstre. Derfor har vi også et mål om å få til reelle endringer, og i hvert fall forbedringer i det som er foreslått av regjeringen. Det blir en jobb å gjøre i kjølvannet av forhandlingene på Stortinget, svarer Folkestad. POLITIFOLK KAN BLI MED Som Unio-forbund, har også PF varslet at de kommer til å delta i den politiske streiken. – Politifolk gir allerede en stor grad av FAKTA Politisk streik LO, YS og Unio oppfordrer til politisk streik 28. januar. Streiken er en lovlig markering mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Politifolk som vil delta, kan ikke bruke uniform under markeringen. De kan også bli trukket i lønn, og Politiets Fellesforbund vil ikke dekke dette. Hensynet til liv og helse skal ivaretas under streiken. Kilde: Mittarbeidsliv.no Vi legger ikke politiberedskapen død i to timer. Det blir en balansert reaksjon, men tydelig. fleksibilitet fra arbeidsmiljøloven gjennom arbeidstidsavtalen (ATB). Jeg synes ikke noe om at ansatte som allerede utviser en stor grad av fleksibilitet skal kunne bli pålagt enda lengre arbeidsdager og tettere helgevakter, sier forbundsleder Sigve Bolstad til Politiforum.no. Det blir selv opp til de enkelte PF-medlemmene å bestemme om de vil ta fri og delta i streiken. De enkelte PF-lokallagene vil ha informasjon om hvordan streiken skal håndteres. – Jeg ser at mange ledere gir uttrykk for at fleksibiliteten er stor nok i forhold til dagens regelverk. Er det ønskelig med mer fleksibilitet, må man utnytte de mulighetene som allerede ligger i lovverket. I dag er ikke de utnyttet godt nok, mener Bolstad. Han viser til at politiets arbeidsgiver har ønsket mer fleksibilitet fra politiansatte gjennom alle unntakene fra arbeidsmiljøloven gitt gjennom politiets ATB. – Det viser at vi er en fagforening som ser de behovene som skal til for å få gjort en forsvarlig politijobb. I alle de fora vi har vært, har vi markert sterke reaksjoner på de foreslåtte endringer. Vi ser dette som et angrep på arbeidstakeres rettigheter og HMS-begrepet, sier Bolstad. LITE SNAKK OM STREIKEN Politibetjentene Castberg og Øvergaard har ikke hørt noe særlig snakk om streiken 28. januar på arbeidsplassen, men sier at mer styring og pålagt arbeid ikke frister. – Tror dere politifolk kan tenke seg å møte opp på streik for å vise motstand mot endringene? – Ja, jeg vil tro folk er villige til å stille opp. Jeg tror ikke det er behov for å holde oss mer i øra, tror Øvergaard. – Vi kan vel ikke si at vi savner mer styring, sier Castberg. 41 Det er mange fordeler ved å være politi Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: BLIKKSTILLE: Sammen med LO og YS, går Unio-leder Anders Folkestad i bresjen for en politisk streik mot Erna Solberg-regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. TOLKING & OVERSETTING * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund Bodø – Tromsø – Trondheim – Ålesund tlf. 815 35 500 www.noricom.no Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. 42 POLITIFORUM.NO RETT FRA NETT Sjekk www.politiforum.no for de siste nyhetene - og for å lese mer om disse sakene PF TAPTE OG ANKER SAK OM REISE P samband og politiblikket aktivert, og det gjør transporten svært lik vanlig patruljetjeneste, mener PF. Retten mente imidlertid at slike turer skal regnes som reisetid – en mellomting mellom arbeidstid og fritid – og mener PF hadde en dårlig sak. Men PF har anket, og det er lokallagsleder i PF Sogn og Fjordane glad for. – Distriktene blir mest skadelidende og reisene kan bli enda lenger med ny strukturreform. PF må gjøre en grundigere jobb i forkant av ankesaken, sier Kjetil Drange. Foto: Thomas Haugsersveen Foto: Torkjell Trædal olitiets Fellesforbund (PF) tapte en rettssak om reise til trening og oppdrag i Oslo tingrett, men har bestemt seg for å anke saken. En politimann i Sogn og Fjordane og PF ønsket å få reiser i patruljebil til trening eller oppdrag regnet som arbeidstid. Politifolk på reise i politibil har både Stilte strenge vilkår for Pelle Ønsker flere søkere til livvakttjenesten Politihunden Pelle kunne omplasseres og trengte ikke avlives, bestemte tingretten. Og nytt hjem for Pelle var klart. Men så kom et nytt vedtak fra Politidirektoratet (POD) som stilte strenge krav overfor ny hundeeieren og hvordan han skulle ta vare på politihunden. I første omgang lød vilkårene blant annet at hundeføreren måtte ha hunden i bånd utenfor huset til enhver tid og at hunden aldri kunne overlates i andres varetekt. – Ulovlig og unødvendig svarte advokaten til den opprinnelige hundeføreren. POD lempet senere på kravene. Den første uken i januar startet seleksjonen av kandidater til Den kongelige politieskorte i Oslo politidistrikt og livvakttjenesten til PST. De to enhetene har felles opptak og kurs, men ønsker seg enda flere kvalifiserte søkere. – Vi er ute etter de avbalanserte, rolige og hyggelige menneskene som kan snu på sekundet, forteller kursleder Morten Skaarnes. I årets seleksjonsprosess, som blant annet består av rundt 50 ulike tester, er 19 menn og kvinner fortsatt med på veien mot å bli kvalifiserte som livvakter. Men kurset har plass til 25. Politiforum vil følge livvaktkurset til politiet gjennom våren og sommeren. POLITITING & TANG AV: Ole Martin Mortvedt Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] TEST: THERMACELL VARMESÅLER FÅTT KALDE FØTTER? Er du kald på føttene, fikser batteridrevne såler saken. KAN BLI BEDRE ❶ Sålen bygger litt i høyden, slik at skoen kan bli trang. ❷ Av- og på-knappen på sålen er for små, og krever små fingernegler. DERFOR ER DEN BRA ❶ Trådløs fjernkontroll er et stort pluss. ❷ Enkle å bruke med innebygde oppladbare batterier. ❸ Du gjør en bedre jobb når du ikke fryser på beina. H ar du noen gang vært på trafikkontroll og hatt gleden av å være på stoppost i fire timer i 10 beinkalde kuldegrader? Eller stått åstedsvakt på gjennomfrosset åsted i timevis påvente av kriminalteknikerne? Hvis svaret er ja, er jeg sikker på at du også har kjent kulden komme krypende opp gjennom skoene. Kjennetegnet har vært en forsiktig vugging fra fot til fot for å forsøke å holde liv i de stadig kaldere tærne, kombinert med å stadig kikke på klokka i påvente av vaktavløsning. Med et par varmesåler i skoene, er problemet med denne typen kalde føtter løst. Har du fått kalde føtter av andre grunner enn å fryse, er ikke batteridrevne skosåler tingen. Det finnes ulike systemer på markedet. Noen har batterier som festes utvendig oppe bak på skoen, noen har lange ledninger til batterier opp i lommene. For å unngå ledninger og muligheten for å rive av batteriene som er montert på utsiden av skoen, valgte vi å teste varmesåler der det oppladbare batteriet er lagt inn i sålen. Fordelen er at dette funker så snart sålen er plassert i skoen. Varmesålene fra Thermacell styres gjennom en snedig liten fjernkontroll til å ha i lomma. Med innstilingene «no heat», «medium» og «high» var brukervennligheten såpass stor at jeg ikke trengte eget kurs for å ta sålene i bruk. Reklamen lover varme i opp mot fem timer. Må du ha varme såler lenger, kjøper du toppmodellen med utskiftbare batterier. Testen tok jeg på skytebanen. Stillestående tjeneste i minus 13. Da det var blitt passe kaldt, var det bare å liste hånden ned i lomma, og trykke på knappen på fjernkontrollen. Etter kort tid kunne jeg kjenne varmen bre seg der nede hos de 10 små. Så hvis du tåler enda en batterilader og enda en fjernkontroll, er dette tingen å legge i utstyrsbagen. Heldigvis følger det med en liten pose der du kan samle såler, lader og fjernkontroll. For noen kroner ekstra kan du også kjøpe lader som går på bilens 12 V uttak. FAKTA: PRIS: PRODUSENT: 1595 kroner Thermacell 44 ETTERFORSKNING GULLKANTET ORDNI Etterforskere som jobber med seksuallovbrudd i distriktene kan hospitere hos Kripos med dekket lønn og bolig. Men få distrikter benytter seg av muligheten til å få hevet kompetansen. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal J eg har lært mer grundighet. Å snu alle steiner. Inger Johanne Fisknes sitter alene på et stort kontor på Seksjon for seksuallovbrudd hos Kripos på Brynseng i Oslo. I snart to år har hun vært hospitant her. – Jeg har fått tilegna meg ekstra kompetanse når det kommer til internettrelaterte overgrep og hvor kompliserte overgrepssaker kan være, forteller etterforskeren, som kom til Kripos fra jobben som koordinator for familievold og seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag politidistrikt. Hospitantordningen hos Kripos gjør at etterforskere som etterforsker overgrep og seksualisert vold rundt omkring i politidistriktene, har muligheten til å få hevet kompetansen. Men det er få distrikter som søker om plass til etterforskerne sine. I 2010 var det to søkere. For inneværende periode var det fire. for to år. Men poenget er at distriktene får kompetanse og nettverk i Kripos ved å sende etterforskerne sine hit. Og det er en forutsetning at etterforskeren skal returnere, slår Inga Wenaas fast. Hun er politioverbetjent ved Seksjon for seksuallovbrudd og en av to som veileder hospitantene. Hospitantordningen har eksistert siden tidlig på 2000-tallet. Av søkerne kreves det politiutdanning og helst litt erfaring med sakstypen. – Det har vært 20 hospitanter hos oss siden oppstarten. For å få flere søkere er vi prisgitt at distriktene sprer informasjon om hospitantordningen og anbefaler etterforskere for hospitering, forteller Wenaas. IKKE LETT Å AVSE ETTERFORSKERE Men så var det den ene etterforskeren i minus hos distriktene da. Saker som skal etterforskes står i kø. Det kan gjøre det vanskelig å avse en etterforsker i to år, forteller Alf Rune Rolland, leder for etterforskningsseksjonen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. – Bemanningssituasjonen gjør at det kanskje ikke oppfordres nok. Ute i distriktene er teamene små og det er vanskelig å hente inn erstattere. Da må man ta fra andre team, og der er det også skrapa, forteller Rolland. Rolland sier han har oppfordret folk på avdelingen, men tror også familiesituasjon gjør det vanskelig for folk å reise. – Her er vold- og SO-teamet på fire personer og det er én jeg kunne tenke meg å sende til Kripos og som jeg tror har lyst. Men så er det familiesituasjonen som gjør det vanskelig å være borte lenge, forklarer etterforskningsleder Rolland, og legger til at han synes ordningen er god og henger høyt. I Agder politidistrikt er Eva Marit Gaukstad avsnittsleder for volds- og sedelighetskriminalitet. Hun forteller at hennes team har jobbet sammen siden 2005 og at de ansatte har 15-20 års erfaring, og at en hospitantstilling for dem trolig ikke gir så mye for det erfarne teamet. Men for etterforskere ute i de andre driftsenhetene, kan det være interessant, tror Gaukstad. – Det slår meg at det har vært lite snakk om hospitantordningen her. Og for mange ute i distriktet kan det være interessant. Kanskje er dette en påminnelse om at vi bør være flinkere til å markedsføre hos- Poenget er at distriktene får kompetanse og nettverk i Kripos ved å sende etterforskerne sine hit. GRATIS FOR DISTRIKTENE Som hospitant hos Kripos får Fisknes bryne seg på de største og mest alvorlige overgrepssakene i landet. Kripos får ekstra ressurser, etterforskeren mer kunnskap og distriktet verdifull kompetanse som kan brukes i etterforskningen av sakene. En vinn-vinn-vinn-situasjon. Bortsett fra én etterforsker i minus i to år, taper ikke distriktet noe. Kripos dekker lønna, samt boutgifter og to hjemreiser i kvartalet for hospitantene. Nå skal Kripos på nytt lyse ut to hospitantstillinger på seksjonen. – Det var flere søkere til stillingene før. Det er uvisst hvorfor det har vært så få de siste gangene, men det er distriktene som skal innstille etterforskere til oss etter sine behov. Distriktene føler kanskje at de mister en ressurs når en etterforsker forsvinner pitantordningen hos Kripos for dem, sier Gaukstad. I Agder har de også en egen hospitantstilling ved volds- og sedelighetsteamet til Gaukstad, som har flere søkere. – Det gjør kanskje at behovet ikke er så stort i Agder for hospitantstilling hos Kripos. Men hvis noen ønsker det tror jeg de får det, for det kan gi kompetanse. LANGT FRA FAMILIE OG VENNER Hos Kripos nærmer Inger Johanne Fisknes seg slutten på sin periode som hospitant. – Jeg har alltid hatt en liten Kripos i magen. Har hatt lyst til å prøve det, sier 52-åringen, som nå føler seg tryggere i 45 ING HAR FÅ SØKERE avhørssituasjoner og har fått kontakter i Kripos-systemet. – Ideelt sett bør man søke tidligere enn meg, men det var nå jeg kunne gjøre det, forklarer hun. Politioverbetjent Wenaas forteller at hospitantene fungerer som fullverdige etterforskere under de to årene, men at de får ekstra veiledning og oppfølging. – Distriktene som sender etterforskere som blir mer selvhjulpne. De kan ta større saker selv. Derfor bør distriktene formidle ordningen til de ansatte, både ved politistasjoner og lensmannskontorer. De som ønsker å søke ordningen bør få mulighet, maner Wenaas. – Det kan være mange tenker at dette er lettest for etterforskere på det sentrale Østlandet, som har kort reisevei. Kanskje hadde man fått flere søkere med flere hjemreiser enn to i kvartalet, for det er litt lite hvis man har familie og sosialt liv hjemme, tenker Fisknes høyt, før hun konkluderer med at hun anbefaler andre å søke. – Hva slags etterforsker får Nord-Trøndelag politidistrikt igjen når du kommer tilbake dit til våren? – En etterforsker med to års påfyll av kompetanse. Og en etterforsker som er motivert. ALENE PÅ KONTORET: Inger Johanne Fisknes, etterforsker og familievoldskoordinator i Steinkjer, har igjen to måneder som hospitant hos Kripos. – Jeg har fått ny kompetanse og er mer motivert, forteller hun. 46 ORGANISASJON – NY LEDERFORENING SKAL VÆRE ATTRAKTIV Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL) skal være attraktiv for politilederne, sier nyvalgt leder Lill Heidi Tinholt. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Erik Inderhaug D a PFPL ble besluttet opprettet under fjorårets PF-landsmøte, var det resultatet av en flere år lang prosess. Under landsmøtedebatten kom det fram at mange ledere har sittet på gjerdet og vurdert sitt fremtidige medlemskap i PF, avhengig av landsmøtets beslutning. – Det vi nå har opprettet er å ta på alvor politiforsker Liv Finstads rapport fra 2012, og PFs egne rapporter om ledermedlemmene, sier Tinholt. Hun er frikjøpt i 40 prosent stilling for å utføre vervet som PFPL-leder, samtidig som hun skal holde fast på lederjobben i Nordre Buskerud politidistrikt. I tillegg får hun fast plass i forbundsstyret. I tillegg begynner lensmann Ingjerd Kagnes som forbundssekretær og PFPL-kontakt på forbundskontoret i løpet av januar. TRENGER FORSTÅELSE I dokumentene fra PF fremkommer det at ledermedlemmer ikke har følt seg godt nok i varetatt på fagforeningsspørsmål, at de har hatt følelsen av å ha blitt oppfattet FAKTA PFs lederforening Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte vedtok i november i fjor å opprette en egen lederforening. Lederforeningen får navnet Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL). Målgruppen for PFPL er PFs omtrent 600 ledermedlemmer, med personal-, budsjett- og resultatansvar. PFPL er i første omgang opprettet som en toårig prøveordning. å være «fiender» under arbeidskonflikter, og at de har savnet et forum hvor de kan diskutere faglige utfordringer, og få personlig støtte og utvikling. – Vi vet at noen ledere opplever å ha dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, og at mange har opplevd at typiske ledersaker ikke har fått god nok prioritet i PF. I tillegg er det rapportert at noen lokallag ikke har nok kunnskap om hvilke utfordringer ledere står overfor, og at ledere sjeldnere blir invitert til medlemsmøter. Alt dette er noe vi nå er klar over, og som vi umiddelbart skal gripe tak i, understreker Tinholt. For PFPL blir det nå viktig å få på plass en forståelse for at også ledere skal ha vern mot å jobbe seg syke i sin egen arbeidshverdag, sier hun. – Vi skal tilby lederne kompetanse innen typisk arbeidsgiverlovverk som arbeidstidsbestemmelser, hovedavtalen, hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven. Dette er samlet sett verktøy for politilederne som det er viktig å ha kunnskap om. For PF er det av betydning å satse på ledere i politiet. Politilederne er viktige for PFs innflytelse, omdømme og måloppnåelse. Lederne i politiet skal være en selvfølgelig del av del av forbundet også i fremtiden, sier Tinholt. være lojale mot toppledelsen, er medlem i en arbeidstakerorganisasjon. – Som kjent er det organisasjonsfrihet i landet. Også politiledere har typiske fagforeningsbehov. Gjennom PFPL, egne lederkontakter i lokallagene og det vi nå setter i gang, mener jeg vi skal få til et enda bedre tilbud til politilederne, sier forbundsleder Sigve Bolstad. FLERE ROLLER I rapportene som ligger på bordet, melder mange av PFs 600 ledermedlemmer at det de fra et lederståsted ser veldig mye bra med PF. – Tilbakemeldingene er at politilederne mener at PF er en stor og profesjonell organisasjon med godt omdømme, stor påvirkningskraft både politisk og overfor arbeidsgiver. Veldig mange ledermedlemmer er særs godt fornøyd med sine lokallag. De gode historiene må vi få til å smitte over slik at dette gjelder for alle. Dette er gull vi skal ta vare på, sier Tinholt. – Hvordan skal PF nå bedre ivareta lederne? – Dette må forankres på alle trinn i PF. Lokallagslederne er ikke fratatt ansvar, sammen med egne lederkontakter i hvert lokallag. Selv ønsker jeg å være tett på. Hvis vi i PF skal lykkes, må vi få et samspill med lokallagslederne og ledermedlemmene. Med grepene som alt er gjort, har vi et godt grunnlag for å utvikle dette videre, svarer hun. Tinholt understreker at lokallagslederne må huske at de er valgt for å ivareta alle medlemskategorier. – Når de får henvendelser fra en av ledermedlemmene, må begge sider huske at det ikke handler om linja i den daglige saksporteføljen. Det handler om å ha en god rolleforståelse for de ulike rollene vi alle har. Rollen man har i politijobben skal ikke blandes med rollen i fagforeningssporet, sier Tinholt. Det handler om å ha en god rolleforståelse for de ulike rollene vi alle har. MISTER HELHETEN Hun sier helheten forsvinner hvis det blir en splittelse mellom ledere og ansatte i saker opp mot sentrale politikere og øverste politiledelse. – Det er klart det er mange rolleutfordringer når det kommer til slikt som forhandlinger om lønn, der både ledere og ansatte får fordelt lønn fra den samme potten. Men jeg er sikker på at vi under samme organisasjon vil kunne få til mer for en samlet forståelse for behovet, enn om vi er splittet, sier Tinholt. Hun erkjenner at det er mange forbedringspunkter, og at mye arbeid står foran både henne, lokallagene og lederkontaktene. Samtidig er det kjent at sentrale aktører i Politidirektoratet har stilt spørsmål ved om det er riktig at politiledere som skal STORE UTFORDRINGER Hun skal være tilgjengelig for ledermedlemmer hvis det føles mer riktig å gå utenfor lokallagslederen i konkrete tillitsmannsspørsmål. 47 LEDER LEDERNE: Lill Heidi Tinholt er opptatt av at PFs nye lederforening skal være en ressurs for PFs rundt 600 ledermedlemmer. – Jeg vil selvsagt være der for ledermedlemmer som kan føle det litt kleint etter en lokal konflikt. Det skal være noe av jobben min for PF nå, sier Tinholt. Hun er tydelig på at lederne i den kommende omorganiseringen står foran store utfordringer. – Lederne skal drifte som vanlig og holde produksjonen oppe, samtidig som vi står foran store omstillinger. Politilederne vil se at deres egen arbeidssituasjon kan endres i fremtiden, samtidig skal de ivareta medarbeidere som selv føler usikkerhet i forhold til nye oppgaver, sier Tinholt. – Hvilke fagforeningsbehov har en politileder? – Det kan handle om lønnsutvikling, betaling for ekstra og uventet arbeid, spørsmål knyttet til jobber de søker på. Men i tillegg, så vet vi at politiledere trenger egne lederforumer der de både kan få kompetansepåfyll og drive erfaringsutveksling. Gjennom nettverket i PFPL skal vi videreutvikle dette, sier Tinholt. Samtidig er også arbeidstidsspørsmål aktuelt for lederne. – Vi ser at de tar på seg stadig flere oppgaver, setter seg selv inn på vaktlister ved forfall når de ikke får tak i andre, og at de er tilgjengelig på telefon nærmest døgnet rundt. Vi må huske på at å jobbe i politiet ikke er som å drive en liten enmannsbutikk. Vi må få til ordninger der det er mulig å utøve faktisk ledelse innenfor en fornuftig arbeidstid, sier Tinholt. Hun ser politilederne som de fremste endringsagentene i forhold til videreutviklingen av politiet. Ledernes holdninger og innstillinger vil være med på å påvirke hvordan den enkelte enhet vil medvirke til at førstelinjen bidrar til at politireformen lykkes. – Vi må ikke glemme at endringer starter i hodene våre enten du er leder eller medarbeider, sier Tinholt. 48 POLITIHUMOR BLÅMANDAG PÅ EN ONSDAG I noen situasjoner er det komplisert å være den eneste politimannen på øya. AV: Simen Eriksen, (eneste) politibetjent på Sørøya, Finnmark H er er en liten beskrivelse av en situasjon som du sikkert vil le av. Du kan lese den som mitt bidrag til å gi deg et smil om munnen. Det var en onsdag i slutten av oktober. Jeg skulle på jobb klokka 08.00, litt tidligere enn vanlig fordi NRK skulle komme på besøk. Jeg var spent og skulle rekke morgenmøtet, og jeg hadde tenkt å rydde litt på kontoret før journalisten kom. Jeg tok på meg uniformen og gikk ut for å starte politibilen C-20. Bilen er ikke helt ny, og den ville ikke starte. Feilmeldingen i displayet viste dynamoproblemer. Jeg tenkte at det sikkert var lite strøm på batteriet, så jeg gikk bak i celledelen for å hente startkablene. Startkablene festet jeg på batteriet, og når naboen kom kjørende, fikk jeg strøm fra hans bil. Deretter satte jeg meg inn i C-20 for å starte. Jeg vridde om nøkkelen, og C-20 startet og malte som en nyoppvåknet, langhåret skogskatt. Jeg takket naboen for hjelpen og ønsket ham en fin dag på jobb mens jeg løsnet startkablene fra hans batteri. Deretter tok jeg kablene av mitt eget batteri og gikk for å legge dem på sin vante plass bak i celledelen av bilen. I det jeg steg inn i celledelen, kom det ei vindrosse som smalt igjen døra bak meg. I vanlige biler er det en smal sak å åpne ei bildør innefra. Men jeg befant meg altså bak i celledelen av en politibil som er laget slik at fangene ikke skal kunne åpne døren innefra. Håndjernnøkkelen som kunne hjulpet meg, hang selvfølgelig på nøkkelknippet. Og det stod i tenningen på C-20 mens motoren gikk på tomgang. For å være helt ærlig, ble jeg på en måte fylt av frustrasjon, sinne og en liten smule håpløshet. Sørøya der jeg jobber som eneste politi, er ei øy ute på Lopphavet der det går timer med ferge før jeg får bistand fra kolleger. Jeg hadde heller ingen tro på at politimesteren ville sponse bruk av helikopter slik at jeg kunne få rask kollegabistand. Etter at jeg hadde fått tenkt meg litt om, fisket jeg opp mobiltelefonen fra bukselommen, og ringte til min far som enda lå og sov. Han tok (heldigvis) telefonen, og han hørtes særdeles desorientert ut. Jeg sa at han måtte komme ut og lukke opp døren, fordi jeg hadde blitt innelåst bak i bilen. Jeg skal ikke unnslå det faktum at samtalen ble godt utfylt av velvalgte Sørøygloser. Mens jeg ventet, tenkte jeg på han fra revynummeret som var politi alene en plass i Finnmark. Jeg dro noen gode paralleller mellom meg og ham, der jeg satt alene i dunkel belysning og bantes. Jeg hadde jo faktisk arrestert meg selv på morgenkvisten. I ettertid ser jeg at jeg kanskje burde ha spilt inhabilkortet, for det er ikke slik at man skal drive og arrestere seg selv i tid og utide. Om jeg blir alene stort lenger på Hasvik lensmannskontor, blir det vel slik at jeg ikke tar på meg bilbelte bare for så å skrive ut en bot til meg selv. Jeg må vel kanskje også forklare meg selv hvorfor man skal bruke bilbelte. Nok om det. Etter en stund kom min far, med et godt morgentryne og lukket opp døren til meg. Han hadde et smil på lur, men skjulte det godt da han så at jeg var sort i øynene. Jeg takket og bantes om hverandre, hoppet i bilen og kom meg til kontoret. Den resterende delen av arbeidsdagen gikk uten noen form for dramatikk og maktmisbruk. Jeg hadde jo faktisk arrestert meg selv på morgenkvisten. LEDIG nyOPPREttEt StILLInG SOm KRImInaLtEKnIKER VED SEKSjOn fOR bRann OG KjEmI Vi søker engasjert medarbeider som vil bidra med å videreutvikle faget. Vi kan tilby et godt miljø og et bredt spekter av faglige utfordringer i en spennende hverdag. Kriminalteknisk avdeling ved Kripos har en ledig nyopprettet stilling som kriminaltekniker ved Seksjon for brann og kjemi. Stillingen vil inngå som en del av avdelingens beredskapsstyrke, hvor man yter kriminalteknisk bistand til politidistriktene ved åstedsundersøkelser i alle typer saker, herunder brann, drap, mistenkelige dødsfall og ulykker. Ved Seksjon for brann og kjemi vil arbeidsoppgavene være kriminaltekniske undersøkelser av sikret og innsendt materiale innenfor fagområdet brann- og eksplosjonsetterforskning. En del reiseaktivitet må påregnes. Nødvendig opplæring vil bli gitt. For nærmere opplysninger, se fullstendig utlysning på finn.no, nav.no og politijobb.no. Søknadsfrist: 09.02.15 Kontaktperson Seksjon for brann og kjemi: Håvard Arntzen, tlf 23 20 83 25 eller Lise Rastad, tlf 23 20 83 44 KRIPOS Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no // Kriminaltekniker_Politiforum.indd 1 12.01.2015 13:37:02 Politiets IKT-tjenester Spennende stilling som politiadvokat – fast stilling fagfelt straffesak Politiets IKT-tjenester er fellesleverandøren av IKT-tjenester i politiet, med ansvar for forvaltning av IKT i hele politi- og lensmannsetaten. Virksomheten er underlagt Politidirektoratet. Vi utgjør en stor organisasjon på mer enn 220 medarbeidere, med spennende utfordringer, mange muligheter og store fagmiljøer. Vi er for tiden i en OU-prosess og dette innebærer at vår organisasjon vil være under utvikling i løpet av 2015. Politiets IKTtjenester holder til på Majorstua i Oslo. Vi har nye og moderne kontorlokaler som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Faggruppen for produktstøtte er underlagt Utviklingsavdelingen, og har 3. linjeansvar for funksjonell support på alle politiets applikasjoner og systemer. Gruppen har også ansvar for å følge opp løsning av 4. linjesaker. Arbeidsoppgaver â Faglig støtte vedrørende saksbehandling innen strafferettspleien i politiet samt høyere påtalemyndighet og særorgan â Behandle og prioritere endringsforslag â Delta i prosjekt/tverrfaglig team â Delta ved test og utarbeide testspesifikasjoner â Utarbeide dokumentasjon og gjennomføre informasjons- og opplæringstiltak i etaten Kvalifikasjoner â Cand.jur/Master i rettsvitenskap â God kjennskap til straffesaksbehandlingen â Må ha påtaleerfaring og utvidet påtalekompetanse â Ønskelig med erfaring som instruktør eller lang praksis som bruker av BL â Ønskelig med systemkompetanse på SSP, ELYS, STRASAK, voldsalarm og eDNA. â â â Ønskelig med god kjennskap til politiets analyseverktøy, spesielt PAL for STRASAK Må ha generelt gode IKT-kunnskaper Må ha god muntlig og skriftlig formuleringsevne på norsk og engelsk Personlige egenskaper â Stor evne og vilje til tverrfaglig samarbeid â Pådriver i endringsprosesser â Interesse for og evne til å sette straffesaksbehandlingen i system Vi tilbyr â En spennende og utfordrende jobb med varierte oppgaver â Et aktivt og hyggelig arbeidsmiljø â Faglige utfordringer og utviklingsmuligheter â Fleksitid og sommertid â Trening i arbeidstiden â Medlemsskap i Statens Pensjonskasse Stillingen lønnes som politiadvokat i lønnstrinn 65 - 75 (559.600 - 675.500 pr. år) i henhold til Statens lønnsregulativ, avhengig av kvalifikasjoner. Vi krever plettfri vandel og mulighet for sikkerhetsklarering. Søkere må være oppmerksomme på at opplysninger kan bli offentliggjort selv om de ber om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlisten. For spørsmål til stillingen, kontakt: Eli Iversen Faggruppeleder produktstøtte tlf 416 57 797, e-post: [email protected], eller Øivind Olseng, juridisk rådgiver tlf 954 19 769, e-post: [email protected], eller Lars Asheim Politioverbetjent tlf 975 80 917, e-post: [email protected] Søknadsfrist 01.02.2015 KRIPOS HAR LEDIGE STILLINGER VED INTERPOL, EUROPOL OG DESKEN Kripos søker motiverte og serviceinnstilte medarbeidere til stillinger ved norsk politis sentrale kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid. Seksjon for Interpol og Europol har ledig stilling som politioverbetjent/politiførstebetjent. Seksjon for Desken har ledig stilling som politioverbetjent i turnustjeneste. Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver i et hyggelig og hektisk miljø. Kontaktpersoner: Seksjonsleder Egon Husabø Kvigne, 23 20 86 85/95 10 96 60 – Interpol og Europol Seksjonsleder Hanne Kvarud, 23 20 88 92/99 23 36 64 – Desken For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad: www.politijobb.no Søknadsfrist 01.02.15. KRIPOS Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no // HOSPITERING VED TAKTISK ETTERFORSKNINGSAVDELING – SEKSJON FOR SEKSUALLOVBRUDD (SFS) To tjenestemenn/-kvinner tilbys hospitering ved Kripos i to år som et bidrag til å heve kompetansen i politidistriktene med etterforsking av seksuelle overgrep og alvorlig vold mot barn. Hospitering: Fast oppfølging av veileder som er etterforskningsleder Utarbeidelse av kompetanseplan Mulighet til å delta på seminarer og aktuelle videreutdanninger ved PHS Saksområder ved stedlig og konsultativ bistand til politidistriktene: Primært – etterforskning av seksuelle overgrep, vold mot barn og helsesaker Oppgaver knyttet til internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn Ønskelige kvalifikasjoner: Erfaring fra etterforskning av seksuelle overgrep og/eller lyd-/bildeavhør Gjennomført etterutdanning i etterforskning av seksuelle overgrep eller vold Plan for bruk av søkerens kompetanse etter endt hospitering Stillingene er utfordrende og gir store muligheter for faglig og personlig utvikling i et godt og aktivt miljø, en del reisevirksomhet må påregnes. Nærmere opplysninger om hospiteringen fåes ved henvendelse til: Seksjonsleder Lena Reif, tlf. 23 20 85 49/93 41 89 60. Fullstendig informasjon om hospiteringen er sendt til alle politidistriktene. Prioritert søkerliste må sendes fra politidistriktet. Søknadsfrist: 30.01.15 KRIPOS Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // Hospitering_Politiforum.indd 1 09.01.2015 12:19:24 I Gjensidige engasjerer vi oss i livet til kundene våre. Vi tenker nytt, offensivt og langsiktig, for at folk skal være best mulig forberedt på fremtiden. I løpet av Gjensidige-karrieren tar du små og store skritt for å lære mer og prestere enda bedre – hver eneste dag. Slik at du kan spille en viktig rolle for oss, kundene våre og for samfunnet. Utreder Vi søker etter en utreder med politibakgrunn til kontoret vårt på Moelv. Arbeidet går ut på å forebygge, avdekke og utrede forsikringsbedrageri innenfor både personskader og skader på ting. Om deg Du har minst fem års erfaring som etterforsker fra taktisk politiarbeid eller utredning, gjerne i forbindelse med økonomiske straffesaker. Du har et godt blikk for detaljer, men ser også helheten. Du blir motivert av å komme til bunns i saker. Det gjør du ved å være analytisk, strukturert og kreativ. Du er også en flink lytter, er tillitvekkende, har høy integritet og etterstreber objektivitet. Du er selvstendig og selvgående, har gode samarbeidsevner og trives med et høyt tempo. Om jobben Vi gir deg en spennende og variert arbeidsdag, i et hektisk miljø med dyktige medarbeidere. Du vil håndtere både faglige og mellommenneskelige utfordringer, og ta ansvar for å ha en god dialog med samarbeidspartnere og med kundene våre. Reisevirksomhet er en naturlig del av jobben. Vi sørger for at du får nødvendig opplæring, blant annet gjennom Gjensidigeskolen. Du får gode betingelser og gode forsikrings- og pensjonsordninger. I tillegg får du karrieremuligheter i et av Nordens største skadeforsikringsselskap. Les mer og søk på stillingen på gjensidige.no/jobb Spørsmål? Ta kontakt med Vera Sønsthagen, leder Utredning Norge, på telefon 414 57 962. Søknadsfrist: 01.02.2015 Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Konsernet er notert på Oslo Børs. I snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helse og verdier. Vi har om lag 3.400 medarbeidere og tilbyr skadeforsikring i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank, pensjon og sparing. Driftsinntektene var 21 milliarder kroner i 2013, mens forvaltningskapitalen utgjorde 109 milliarder kroner. gjensidige.no/jobb Spesialetterforsker - Etterforskingsavdeling Midt-Norge og Nord-Norge, Trondheim Spesialenheten for politisaker er et uavhengig etterforskings- og påtaleorgan administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Spesialenheten etterforsker og påtaleavgjør anmeldelser der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten anklages for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten. Enheten etterforsker alle hendelser der noen er død eller alvorlig skadet i sammenheng med politiets arbeid. Arbeidet i Spesialenheten utføres av fast ansatte og personer på verv. Enheten har sitt hovedkontor på Hamar med etterforskingskontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. For nærmere opplysninger om virksomheten vises til Spesialenhetens hjemmeside www.spesialenheten.no Ved etterforskingsavdeling Midt-Norge og Nord-Norge er det ledig fast stilling som spesialetterforsker. Avdelingen består av en leder (advokat på verv), en etterforskingsleder, tre spesialetterforskere og to privatpraktiserende advokater på verv. For utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø søker vi en dyktig etterforsker med bakgrunn fra gransknings- / utrednings- / etterforskingsarbeid, som kan jobbe selvstendig med saker av ulik kompleksitet. Vi ber om at søknad registreres og sendes elektronisk via vårt elektroniske rekrutteringssystem se www.spesialenheten.no. Arbeidsoppgaver â Avhør og andre etterforskingsfaglige gjøremål i straffesaker â Deltakelse i beredskapsvaktordning (ca tre hjemmevakter pr. år à 1 uke) â Spesialenheten har et riksdekkende ansvar. Reisevirksomhet må påregnes, også i sammenheng med oppdrag i andre etterforskingsavdelinger â Det tas forbehold om fremtidige endringer i organisasjonen â Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn â Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 Kvalifikasjoner â Politiutdanning eller annen relevant høyere utdanning â Kunnskap om oppbygging og iretteføring av straffesaker â Erfaring med analyse- og dataverktøy â God skriftlig og muntlig fremstillingsevne Utdanningsnivå â â Avlønning innenfor spennet kr. 509.100 - 613.500, lønnstrinn 60-70 i statens lønnsregulativ som politioverbetjent 0287, rådgiver 1434 eller seniorrådgiver 1364 â For spesielt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes â Endelig lønnsplassering og plassering i stillingskode avhenger av kvalifikasjoner â Ihht. egen særavtale gis det tillegg i lønn for bl.a. tilgjengelighet og deltakelse i beredskapsvaktordning (p.t. ca. 71.000,- pr. år) â God pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse - fra lønnen trekkes 2 % â Fleksitidordning / sommertid â Relevant opplæring for stilling Høyskole / Universitet Personlige egenskaper â Personlig egnethet for stillingen â God vurderingsevne â Effektiv og selvstendig â Stor arbeidskapasitet â Gode samarbeidsevner â Plettfri vandel, politiattest vil bli innhentet Annet â Vi tilbyr Stillingsinnehaveren gis politimyndighet innenfor Spesialenhetens ansvarsområde Kontaktinfo: Spesialetterforsker Terje Storrø tlf. 95014736 eller leder for etterforskingsavdelingen Halvor Hjelm-Hansen tlf. 95150122 Søknadsfrist 26.01.2015 Beredskapstroppen Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med PHS gjennomføre Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten 2015. Beredskapstroppen (BT) er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. BT kan også bistå med polititaktiske råd til taktisk, operasjonelt og strategisk nivå i politidistriktet. (PBS I 4.4.1) Utdanningen er et PHS studie og gir 30 studiepoeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må levere fagoppgave og bestå avsluttende eksamen. Flere opplysninger og detaljer på PHS hjemmesider – etter- og videreutdanning – operative utdanninger. Tidslinje: â Utlysning november og desember 2014 â Søknadsfrist 1.2.2015 â Opptak mai 2015 â Samling 1: uke 36 tom uke 43 - 2015 â Samling 2: uke 46 tom uke 50 - 2015 â Fagoppgave: uke 6 - 2016 â Eksamen: uke 10 - 2016 Ha god psykisk og fysisk helse. Kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. *Politihøgskole studenter som får bachelorgrad til sommeren 2015 har mulighet til å søke å gjennomføre opptak i mai 2015. Generelle krav: â Bachelorgrad i politiutdanning ved utdannelsens start.* â Være fylt 25 år innen utgangen av 2015. â Inneha gode politioperative ferdigheter. â Bestå fysiske tester fastsatt av Politihøgskolen. Fysiske minstekrav før opptak: â 3000 m. løping – tid 12.30. â Push Ups. 50 stk. â Heving i bom – 10 stk med overtak. â Sit.Ups. 50 stk. â 400 m. svømming. â Fridykk ned til 4 m. KONTAKTPERSONER: PHS Arne Jon Overland Politioverbetjent Politihøgskolen Tlf. 986 92 457 e-post: [email protected] Beredskapstroppen Rune Villanger Politioverbetjent/utdanningsansvarlig Beredskapstroppen Tlf. 992 87 636 E-post: [email protected] Søknadsfrist 01.02.2014. VERV SOM FORBUNDSSEKRETÆR Politiets Fellesforbund er den desidert største fagforening i politiet og vi organiserer alle grupper og på alle nivå i politiet. Politiets Fellesforbund er en organisasjon som har viktige oppgaver på vegne av samfunnet i norsk arbeidsliv. Dette bidrar til at det er stor samfunnsmessig interesse rundt PF og den politikk PF står for. 0HGOHPPHQHVOºQQVRJDUEHLGVYLON§UHU3)VLQYLNWLJVWHVDN3)PHQHUGHWHUHQVDPPHQKHQJPHOORP SROLWLHWVPXOLJKHWWLO§OºVHVLWWVDPIXQQVRSSGUDJRJJRGHOºQQVRJDUEHLGVYLON§UIRUGHVRPVNDOXWIºUH RSSJDYHQ6RPGHDOOHUąHVWHPHQQHVNHUV§KDUGHVRPVNDOOºVHSROLWLHWVVDPIXQQVRSSGUDJEHKRYIRUHQ ULNWLJYHUGVHWWLQJRJYHNVWRJXWYLNOLQJLUROOHQVLQ3)HUHQRUJDQLVDVMRQPHGE§GHEUHGGHRJVSLVVNRP SHWDQVHLQQHQIRUGHRSSJDYHQHHQIDJIRUHQLQJKDULWLOOHJJWLOSROLWLHWVUROOHRJRSSJDYHU 6RPIºOJHDYDWHQIRUEXQGVVHNUHW¨UJ§UDYPHGSHQVMRQDSULOXWO\VHVYHUYHW 9HUYHWHUSODVVHUWYHGSROLWLVNVHNVMRQKYRUGHWHUQLYDOJWHIRUEXQGVVHNUHW¨UHUIRUKDQGOLQJVVMHIRJHQIDVW DQVDWW6HNVMRQHQHURUJDQLVHUWLWUHVHOYVW\UWHWHDP Arbeids- og ansvarsoppgaver for vervet Krav til søkerne â â â â â â â â â â â /RNDOWRJVHQWUDOWOºQQVDUEHLG (QGULQJVRJRPVWLOOLQJVDUEHLG 3ROLWLUHIRUPHQ +RYHGDYWDOHQLVWDWHQ /RNDOODJVNRQWDNWIRUQRHQDYORNDOODJHQH *UXSSHYHLOHGQLQJRJYHLOHGQLQJDYHQNHOWSHUVRQHU 6DNVEHKDQGOLQJRJXWUHGQLQJVDUEHLG )RUKDQGOLQJHURJGUºIWLQJHUPHGVHQWUDODUEHLGV JLYHU 5§GJLYQLQJVIXQNVMRQ )RUHOHVQLQJVYLUNVRPKHW (QGHOUHLVHRJIRUHOHVQLQJVYLUNVRPKHWP§ S§UHJQHV 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGºQVNHUPDQJIROGLRUJDQL VDVMRQHQQ§UGHWJMHOGHUNMºQQDOGHURJNXOWXUHOO EDNJUXQQ +RYHGDYWDOHQViKMHPOHUSHUPLVMRQIUD Q§Y¨UHQGHVWLOOLQJLSHULRGHQVRPVHQWUDOWLOOLWVYDOJW 9DOJSHULRGHQHUWR§UIºUVWHJDQJHQYHOJHVVRP IRUEXQGVVHNUHW¨UGHUHWWHUKDUSUDNVLVY¨UWDWIRU EXQGVVHNUHW¨UHQHYHOJHVIRUĄUH§UVSHULRGHU 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGHUHQG\QDPLVNRUJDQLVDVMRQ PHGVWRU\UNHVVWROWKHWRJKº\NRPSHWDQVH9LKDU PRGHUQHORNDOHUL0ºOOHUJDWD2VORKYRUYLHU VDPORNDOLVHUWPHG3ROLWLIRUXP 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGHUHQRUJDQLVDVMRQVRPKDU IRNXVS§IRUEHGULQJRJHQGULQJ3ROLWLHWVW§UIRUDQ VWRUHHQGULQJHUQRHVRPRJV§YLOS§YLUNH3)VLQH DUEHLGVP§WHUNUDYWLONRPSHWDQVHRJRUJDQLVHULQJ 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGKDUJMHQQRPIºUWHQRUJDQ LVDVMRQVJMHQQRPJDQJRJHQUHRUJDQLVHULQJDY IRUEXQGVNRQWRUHW6RPHWOHGGLGHWWHEOHGHWWLOVDWW â â â â â .XQQVNDSLQQHQIRUHQHOOHUąHUHDYY§UH DUEHLGVRSSJDYHU .XQQHDUEHLGHVHOYVWHQGLJRJP§OUHWWHWLHWKHNWLVN PLOMºRJRIWHPHGNRUWHWLGVIULVWHU (YQHWLO§WDLQLWLDWLYWLOOºVQLQJ (UIDULQJIUDRJNXQQVNDSRP3)VRPRUJDQLVDVMRQ .XQQVNDSRPYHLOHGQLQJRJHOOHUOHGHOVHYLOY¨UH HQIRUGHO *RGWLO§NRPPXQLVHUHLNUHYHQGHVLWXDVMRQHU JHQHUDOVHNUHW¨ULQ\RSSUHWWHWVWLOOLQJLGHVHPEHU ,WLOOHJJVW§USROLWLHWVDQQV\QOLJYLVIRUDQVWRUH HQGULQJHUVRPNDQS§YLUNH3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGV RUJDQLVHULQJ3§GHQQHEDNJUXQQNDQGHWEOL HQGUHGHDQVYDURJDUEHLGVRSSJDYHUIRUYHUYHW Lønns- og arbeidsvilkår )RUEXQGVVHNUHW¨UDYOºQQHVLOºQQVUDPPHIUDOWU ØIDVWWLOOHJJNUbRJIDVWWLOOHJJ NUSHU§U'HIDVWHWLOOHJJHQHGHNNHUEOD DOOHDUEHLGVRSSGUDJXWIºUWXWRYHURUGLQ¨UDUEHLGV WLG)RUEXQGHWKDUJXQVWLJHYLON§UIRUSHQGOHUH KHUXQGHUIULEROLJKMHPUHLVHRJRUGQLQJPHG KMHPPHNRQWRU 6ºNQDGVHQGHV [email protected] $NWXHOOHVºNHUHYLOEOLLQQNDOWWLOLQWHUYMX )RUEXQGVVW\UHWYLOHWWHUSODQHQIRUHWDYDOJWLOYHUYHW S§VW\UHPºWH <WWHUOLJHUHLQIRUPDVMRQNDQJLVS§WOIYHG IRUEXQGVOHGHU6LJYH%ROVWDGPRELOWOIb HOOHUJHQHUDOVHNUHW¨U/DUVYHUNLOPRELO WOIb Søknadsfrist 25.01.2015 Politiinspektør i SPOR-programmet tilknyttet IKT-avdelingen Politidirektoratet har ledig et engasjement som fagansvarlig - politifag i SPOR-programmet. Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorgan. Vårt overordnede mål er å lede og samordne politiet for å skape en forutsigbar, handlekraftig og fleksibel etat til det beste for publikum. SPOR-programmet ble opprettet i 2013 for å innføre et styringssystem for informasjonssikkerhet og lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). Programmet har etablert ulike prosjekter som skal understøtte målet om å håndtere informasjon på en forsvarlig, enhetlig og effektiv måte. SPOR-programmet er ett av flere initiativ som underbygger målbildet om ett politi, hvor standardisering av informasjonsbehandling og økt kompetanse er viktige virkemidler. Dette skal bidra til økt kvalitet og bedre oppgaveløsning. Programmet har per i dag en bemanning på rundt 25 personer, bl.a. fra POD, Kripos, Politiets IKTtjenester og etaten for øvrig, og det er nå behov for å styrke bemanningen ytterligere. Vi søker en dyktig medarbeider med politifaglig bakgrunn som har erfaring fra prosjekt – og/ eller utviklingsarbeid, erfaring med opplæring og/eller innføring, og som har interesse for informasjonssikkerhet og personvern. Du vil få anledning til å arbeide med spennende oppgaver i en etablert prosjektorganisasjon, som gir gode muligheter for personlig utvikling innen prosjektledelse og styring, samt en helhetlig virksomhetsforståelse for politiet. For mer informasjon om politiet og Politidirektoratet, se www.politi.no. For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad, se www.politijobb.no under Politidirektoratet. Stillingen har referansenummer 2014/03634. Vil du lede? Samvirke på skadested er et taktisk lederkurs som gir deg innføring i problematikken knyttet til håndteringen av et skadested. Kurset gir deg kompetanse til å utøve operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre etater og organisasjoner ved håndteringen av et skadested. Kurset pågår over fem dager ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Neste mulighet for dette kurset er uke 16 (13. - 17. april). Søknadsfrist: 9. mars 2015 Søknadsskjema og utfyllende info: www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40 Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter sps40 politiforum_kvartside.indd 1 12.01.2015 11:22:16 Vil du lede? Samvirke på forurenset skadested CBRN/E er et taktisk lederkurs som gir deg en innføring i problematikken knyttet til håndteringen av et forurenset skadested. Kurset gir deg kompetanse til å utøve operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre etater og organisasjoner ved håndteringen av et skadested. Kurset pågår over fem dager ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Neste mulighet for dette kurset er uke 11 (9. - 13. mars). Søknadsfrist: 9. februar 2015 Søknadsskjema og utfyllende info: www.sivilforsvaret.no/kurs/sps41 Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter Søknadsfrist 25.01.2015 cbrne politiforum_kvartside.indd 1 12.01.2015 11:32:24 56 KRONIKK AV: BREDE HOLDBREKKEN FINN ARNE HVALBYE leder PF Gudbrandsdal leder PF Vestoppland Hvilken polititjeneste får En framtidsbeskrivelse fra et sted i distrikt-Norge i 2018. M idt på natten ringer en livredd eldre kvinne til politiets nødtelefon. Hun forteller at uvedkommende har brutt seg inn i huset hvor hun bor sammen med sin mann. Hun befinner seg i annen etasje, og hennes mann har gått ned til første etasje for å sjekke hva som skjer. Videre forteller hun at det er høylytt krangling og at det romsteres nede i første etasje. Hun vet ikke hva som skjer, og frykter at det kan ha skjedd noe med ektefellen. Politiets operasjonssentral innhenter nødvendige opplysninger om kvinnen, og får informasjon om hvor hun bor. Politipatruljen, som er på jobb i denne vaktregionen, blir umiddelbart varslet. Samtidig går det ut en varsling til AMK, og en ambulanse rykker ut samtidig med politipatruljen. Politipatruljen får etter noe tid informasjon via nødnettet om at ambulansen har vært på stedet, og at de er på vei til det lokale sykehuset med en skadd person. Cirka en halv time etter at ambulansen forlot stedet, melder politipatruljen at de er fremme. Patruljen finner huset ulåst. Inne på kjøkkenet i første etasje er det romstert mye. Det er knuste og ødelagte gjenstander som ligger utover gulvet. I tillegg ser de en del blod i et hjørne. Etter å ha søkt gjennom hele huset blir det konstatert at det ikke befinner seg uvedkommende der. Dette blir meldt tilbake til operasjonssentralen som ligger i et annet fylke. Det viser seg i ettertid at ambulansepersonellet, som ankom stedet tjue minutter etter at de fikk melding, gikk inn i huset. De fant det ikke akseptabelt å vente på politiet, og var villige til å ta risikoen med å gå inn i huset for å bistå den livredde kvinnen og hennes mann. Ambulansepersonellet fant kvinnen inne på kjøkkenet. Hun tok seg av sin mann som lå skadet på kjøkkengulvet. Skadene var alvorlige. De kom som et resultat av et håndgemeng med gjerningspersonen som hadde brutt seg inn i huset. Kvinnen og mannen ble begge kjørt med ambulansen til det lokale sykehuset. Gjerningspersonen hadde forlatt huset og gått i en ukjent retning. Før han forlot stedet, hadde han oppført seg svært truende overfor ambulansepersonellet. FREMTIDENS POLITI: Vil slike selvbetjente bokser med PC og Internett-kontakt bli framtidens «lensmannskontorer»? tjeneste i hele landet – også ute i landdistriktene. Dette ble en dyrere ordning enn kombinasjonen med aktiv tjeneste og hjemmevakt. I tillegg hadde ikke politidistriktene økonomiske rammer til å ansette nok politifolk for å opprettholde en god beredskap, og dette skjedde mens mange nyutdannede politifolk gikk arbeidsledige. Som et resultat av dette, var det mange steder i landet kun en politipatrulje som skulle dekke en meget stor geografisk region. De to politifolkene som var på jobb denne natten var i tillegg ikke kjent i kommunen hvor denne hendelsen fant sted. De hadde begge bosatt seg i nærheten av lensmannskontoret som lå i kommunesenteret mange mil unna stedet for hendelsen, og de brukte også unødig lang tid på å finne fram på grunn av manglende lokalkunnskap. Skal hvor vi bor bli avgjørende for hvilken polititjeneste vi skal få? HVORFOR SÅ LANG TID? Omorganiseringen som kom som et resultat av politianalysen, ble gjennomført i årene etter 2014/15. I den forbindelse ble det besluttet at det skulle være seks store politidistrikter i Norge. I tillegg ble mange lensmannskontorer nedlagt, og ordningen med hjemmevakt ble avviklet. Hjemmevaktordningen ble erstattet med aktiv politi- VERDIEN AV BEFOLKNINGEN Historien over kan bli en realitet mange steder i landet i årene som kommer, og da på grunn av en feilslått justispolitikk. Årsaken kan blant annet være omorganiseringen som kommer i kjølvannet av politianalysen. Allerede i dag er det dessverre tilnærmet slik enkelte steder i landet. Skal hvor vi bor bli avgjørende for hvilken polititjeneste vi skal få? Vi må nok innse og akseptere at de som bor i distrikt-Norge ikke får like rask respons fra nødetatene som befolkningen i byer, men uansett må det være en beredskap og en responstid som er innenfor akseptable grenser – uavhengig av hvor man bor i landet. 57 vi i fremtiden? TOMT KONTOR: Nærmere 140 lensmannskontor står foran en mulig nedleggelse. Artikkelforfatterne spør hvordan dette er forenlig med prinsippene nedfelt av den tidligere politirollemeldingen. I politianalysen er det også foreslått at flere av de sivile oppgavene som i dag er tillagt politi- og lensmannsetaten bør utføres av andre. Hvem skal da utføre disse oppgavene? Blir det mer effektivt? Blir det billigere? Blir det bedre for befolkningen? Hva med samspillet mellom politiet og befolkningen, lokal kunnskap og forankring? Hva med kvaliteten? Ovennevnte er forhold som må vurderes grundig før man gjør noen endringer, siden det ikke er gitt at det er noen suksess å flytte de sivile oppgavene ut av politiet. befolkningen må oppleve respons når man tilkaller politiet. Disse punktene er sammensatt etter mye av det som i dag står i Politiloven og Politirollemeldingen (St.meld. nr.42, 2004-2005). I Politilovens § 1 står det: «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.» Dette er viktige prinsipper for politiets samfunnsoppdrag, og sammen med grunnprinsippene i Politirollemeldingen gir dette en retning vi også bør følge i det videre reformarbeidet av politiet. Noen av politirollemeldingens grunnprinsipper er følgende: «Politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Politiet bør være tilstede i lokalsamfunnet, enten dette er en mindre landkommune eller bydel i en større by. Et desentralisert politi, vil i likhet med det sivile preg, åpne for samspill mellom politiet og befolkningen.» Her har sentrale politikere allerede sagt noe om hva slags polititjeneste vi bør ha i Norge. Man har nedfelt noen prinsipper, og da etter mange og gode innspill fra ulike fagmiljøer og gode politiske prosesser lokalt. Finnes det noen gode grunner til å fravike disse prinsippene nå..? Finnes det noen gode grunner til å fravike disse prinsippene nå…? RESULTATET AV POLITIANALYSEN Man kan aldri gi garantier for at det ikke kan skje uønskede hendelser. Imidlertid kan man gjøre mye for å gardere seg mot at man får en polititjeneste som ikke ivaretar befolkingen på en god nok måte. Skal vi som innbyggere akseptere at politiet kommer til et sted unødig lenge etter at noe alvorlig har skjedd, eller skal vi ha som mål å bygge opp et politi som er til stede slik at alvorlige hendelser ikke skjer? Politiets Fellesforbund har laget et fremtidsbilde av politiet. Dette bildet oppfylles når: befolkningen opplever et politi som har høy bevissthet på forebygging. befolkningen opplever lav terskel for å komme i kontakt med politiet. befolkingen treffer politiet når man tar kontakt. befolkningen har nærhet til politiet og det er kvalitet på tjenestene man ønsker utført. 58 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Politiet i et eller to spor? POLITIET OG MEDIENE AV: HALLGEIR OFTEDAL, JOURNALIST H vorfor sitter det en ung, taus jurist på politiets pressekonferanser? Som journalist gjennom mange år har jeg deltatt på et utall pressekonferanser hos politiet. Det har undret meg i all tid hvorfor det ofte sitter en taus, ung jurist på disse pressekonferansene. Den som informerer er som regel en rutinert politietterforsker. Det betyr at det ikke er vanskelig å forholde seg til den som gir informasjon, og ikke minst informasjonen som kommer. Det er sjelden journalistene er fornøyd med det som blir fortalt, fordi politiet mener at det i svært mange saker er problematisk etterforskningsmessig å gå i detaljer. Mange rutinerte politietterforskere vet hva som er av bevismessig verdi og hva som er informasjon som uten vanskeligheter kan offentliggjøres. Stiller journalisten spørsmål til juristen blir det som regel «ingen kommentar». Det oppleves flaut å se at den tilfeldige, unge og urutinerte politijurist på vakt setter seg ved bordenden og gir inntrykk av å være etterforskningsleder og forsøker å sortere informasjon uten politifaglig erfaring som gir grunnlag for å uttale seg. Jeg har irritert mange jurister opp gjennom årene ved å være ganske presis om at «journalister stoler mer på den erfarne politietterforsker i stedet for den tilfeldige jurist». Det er en fornærmelse mot de politifaglig utdannede etterforskerne at det tidvis skal være unge, tilfeldige politijurister uten daglig erfaring i taktisk etterforskning som skal sitte med et ansvar for å bestemme hva som skal fortelles offentligheten i saker som er under etterforskning. Riktignok gir erfaring en viss innsikt, men deres utdannelse i jussen er ikke en politifaglig utdannelse. Denne selvopptatte delen av norsk politi har opphøyet seg til å ta en rolle som devaluerer de mange dyktige tjenestemenn som i dag sitter i sentrale posisjoner. Da den meget erfarne, og tidligere Kriposetterforskeren Ola Thune i fjor høst satte fokus på det tosporede politisystem i Norge, hadde jeg håpet at noen tok debatten videre. Det har bare skjedd i begrenset grad. De politifaglige etterforskerne blir par- kert og umyndiggjort av unge jurister som mangler kompetanse. Det er heldigvis noen unntak. Hanne Kristin Rohde var for eksempel et av de hederligste. Hvor lenge kan vi leve med et tosporet system som gjør at noen føler seg forfremmet til herligheten bare ved å dokumentere sin juridiske embetseksamen? Å bryte juristveldet i politiet har ikke vært enkelt. Det startet i 1954 da Thorleif Karlsen ble politiinspektør og sjef for trafikkavdelingen på daværende Oslo politikammer som den første politiinspektør og embetsmann uten juridikum. Da endte saken i Stortinget, men mistillitsforslaget mot justisministeren ble avvist. Det oppleves som flaut å se at den tilfeldige, unge og urutinerte politijurist på vakt setter seg ved bordenden og gir inntrykk av å være etterforskningsleder. Nyttårsønske: Tillitsbygging POLITIREFORMEN AV: OVE SEM, SØR TRØNDELAG POLITIDISTRIKT N år dette innlegget leses, har vi sannsynligvis blitt kjent med Regjeringens forslag for å omstille politiet. Ut i fra signaler vi har fått over lengre tid, vil jeg anta at forslaget inneholder relativt store endringer i dagens politidistriktsinndeling. Det er grunn til å anta at flere av dagens politidistrikter forsvinner og at de foreslås organisert i større politidistrikter. Det reformarbeidet som vi nå står foran, må vise at vi evner å lære av tidligere omstillingsprosesser i politi- og lensmannsetaten. I samband med «Politireform 2000» gikk vi fra 54 til 27 politidistrikter. Jeg har i tidligere verv som forbundssekretær vært så heldig at jeg har arbeidet med omstilling og endring i regi av Politiets Fellesforbund (PF). Jeg har i den anledning besøkt de 27 politidistriktene flere ganger og deltatt i utallige møter og samlinger knyttet til omstilling og endring av politi- og lensmannsetaten. Disse møtene har vært lærerike og det har gitt grunnlag for refleksjon. I flere av dagens 27 politidistrikter oppleves det at gammel politidistriktstruktur (fra den gang det var 54 distrikter) og kultur, fortsatt er nokså levende. Og holdninger som «vi og dem» innad i dagens politidistrikter, er slettes ikke ukjent. Avstanden til «ett politi» kan mange ganger virke nokså lang. Omtrent samtlige distrikter viser i tillegg til manglende fokus på erfaringslæring fra tidligere prosesser med reformarbeid, og peker på manglende evne til å lære som en svakhet i utviklingen av politiet. Dette bakteppet vil kunne vise seg å bli en utfordring for den prosessen vi nå går inn i dersom vi ikke evner å lære av historien. Denne utfordringen er hittil lite reflektert i de dokumenter som jeg har lest om kommende endringsarbeid i politi- og lensmannsetaten. Mitt store ønske for det nye året og for den reformprosess vi etter hvert går inn i, er at tillitsbygging innad og mellom de politidistrikt som Stortinget etter hvert vedtar å slå sammen, kommer sterkere i fokus. Jeg tror bevisst tillitsbygging mellom politidistrikt som skal slås sammen er en nødvendig prosess og grunnleggende viktig for å kunne lykkes med reformprosjektet - et reformprosjekt som egentlig må dreie seg om kulturpåvirkning og ledelse. Muligheten for i større grad å skape «ett politi» avhenger av tillit innad i de nye politidistriktene. Etter Stortingets beslutning vil Politidirektoratet få ansvaret med å lede reformarbeidet. Det er viktig å erkjenne at gjensidig tillit er noe som må skapes gjennom prosessen, og tillit er ikke noe som oppstår automatisk. Evnen til kommunikasjon mellom Politidirektoratet og politidistriktene må derfor komme sterkere i fokus i den kommende reformprosessen. Og i den sammenheng vil 59 Noen år senere, i 1962, var det justisminister Jens Haugland som fikk mistillitsforslag mot seg i Stortinget etter at han utnevnte Harald Bakkane til sjef for politiskolen, en mann uten juridikum. Mistillitsforslaget veltet ikke regjeringen Gerhardsen i sin tid. Den gang var det Politiembetsmennenes Landsforening som klaget til Stortinget. Mange jurister likte lite da vi fikk den første politimester uten juridikum. Nå er det ingen som hever stemmen mot en utvikling hvor det er de beste lederne som skal bli politimestre. Å kjøre i to spor betyr ganske enkelt at det oppstår problemer. Eneste løsning er å skille ut påtalemyndigheten fra politiet. La politiet bli styrt av de som kan politifaget. Bare så det er sagt; det er mange som har startet en karriere som polititjenestemann og som parallelt har tatt juridikum. De har i hvert fall basisutdanningen og erfaringen med seg. Og det finnes faktisk noen flinke jurister som har tilegnet seg kunnskap og erfaring som gjør at vi journalister stoler på dem. Hanne Kristine Rohde var en fremragende jurist og kommunikatør. Jeg skulle gjerne sett flere av hennes kaliber i etaten. Politiberedskap når alle feirer nyttår BEMANNING AV: VIDAR AALTVEDT OPERASJONSLEDER OG SEKRETÆR I PF TELEMARK L ykke til og tror du på julenissen, var blant utsagnene jeg hørte da jeg forsøkte å kalle inn mannskaper til overtidsarbeid på nyttårsaften. Jeg kom på jobb klokka 23.00 - en time før rakettene ble skutt til værs - og startet med å kalle inn Røde Kors og Norske Redningshunder til søk i Bamble. En suicidal person var savnet. En halvtime seinere kjørte en mann på ATV gjennom isen i Porsgrunn, og Røde Kors sine dykkere ble alarmert. To alvorlige redningsaksjoner med store ressurser fra både frivillige og profesjonelle aktører krevde også mye fra politiet. Innhugget i vår grunnberedskap denne natta var så voldsomt at jeg ikke så annen løsning enn å kalle inn ekstra mannskaper. Én politimann responderte på min SMS. Kun én kunne møte på jobb. Sant å si var det vel ikke annet å vente noen minutter før midnatt på nyttårsaften. Har vi blitt bedre på beredskap etter hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet? Er vår evne til å håndtere kriser og katastrofer god nok? Hvis dette er et godt bilde på politiets beredskap synes jeg absolutt ikke spørsmålene er utidige. Flåtestyring og nabohjelp er kjente begreper. Min flåte som operasjonsleder er ikke veldig stor, men i det daglige klarer vi med kreativitet og sideveis forflytning stort sett å løse de viktigste oppdragene innen rimelig tid. Vanligvis er det heller ikke noe problem å få tak i flere mannskaper i et knipetak. Hjelp fra nabodistriktene kan vel egentlig oppsummeres som «felles skjebne er felles trøst» på dager som nyttårsaften. Går det i hundre hos oss, ja så går det jammen i hundre hos naboen også. På slike dager er det ofte full rulle over hele fjøla. Både for de som er på jobb og for de som har fri. «Når det virkelig gjelder» er tittelen på et godt dokument. NOU 2013:5 er en dritkjedelig betegnelse som er egnet til å drepe leselysten. Men vi snakker om det samme heftet. Utredningen ble bestilt av Justis- og Beredskapsdepartementet i 2012. Vår situasjon i Telemark den siste kvelden i 2014 var som klippet ut fra denne NOU-en. I kapittel 4 om grunnberedskap står det nemlig om politiet: «Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en ulykke. Ved drukningsulykker plikter politiet å iverksette og lede sokning etter den forulykkede så langt det finnes rimelig hensiktsmessig.» Nyttårsaften, en del andre høytidsdager og merkedager gir oss i politiet mange oppdrag. Ofte alvorlige hendelser. Da må vår beredskap være på topp. Men vi kan ikke la en av grunnpilarene være SMS-innkalling av mannskaper. Mannskaper som har fri. Ansatte som på lik linje med de fleste andre feirer med familie og venner. Vi må sikre oss slik at vi er i stand til å løse vår samfunnsoppgave. PFs landsmøte i Bodø i høst vedtok å oppheve vedtaket fra 2009 om å avskaffe reservetjenesten i dagens form og vedtok samtidig å arbeide for bedre lønn- og arbeidsvilkår ved beredskapsvakt. Jeg tror at nettopp beredskapsvakt eller reservetjeneste om du vil, er egnet for å heve vår beredskap til et forsvarlig nivå på dager som nyttårsaften. Ordningen må omfatte flere enn innsatspersonell. Etterforskere fra både taktiske og tekniske grupper må kunne kalles ut når behovet oppstår. I Bamble fant vi etter et par-tre timer mannen i live og overlot ham til helsevesenet. Mannen som vennene og vi fryktet hadde druknet i Porsgrunn ble også funnet. I live. Vi løste oppgavene godt. Meget godt, i samhandling med flere andre. Noen vil kanskje kalle det flaks. Flaks var det ikke, vi var dyktige. Men det var bra at ikke den tredje alvorlige hendelsen ble meldt inn på samme tid den natta. Jeg har opplevde det samme tidligere også. På en varm sommerlørdag, da badevannet var godt og grillen varm. Da var også responsen på min bedende SMS beskjeden. Veien til et mindre sårbart samfunn sett med politiøyne går via beredskapsvakt. Inntil vi blir mange nok. Vi kan ikke la en av grunnpilarene være SMS-innkalling av mannskaper. Mannskaper som har fri. det være viktig at man tydelig viser at man har lært av tidligere omstillinger, og ikke ensidig organiserer utviklingsarbeidet gjennom tung toppstyring fra Politidirektoratet. Erkjennelsen av at det også er behov for tillitsbygging mellom Politidirektoratet og politiet utenfor Politidirektoratet, er grunnleggende for å lykkes med den kommende reformen. Jeg tror politiet ute i landet er rede til å ta utfordringen med både å utvikle organisasjonen og samtidig drifte daglige oppgaver. Fokus på helhetstenking og evne til å ta ansvar må i 2015 gå som en rød tråd gjennom politiorganisasjonen. Dersom tillitsbygging innad og stor grad av involvering kommer i fokus, og publikums krav til politiet meddelt gjennom politikerne tas på alvor, vil reformprosessen lykkes. I så fall er målet om «ett politi» – et fornyet og forbedret politi – innenfor rekkevidden av den beslutning vi kan forvente at Stortinget fatter. Godt Nytt År! 60 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Lille speil på veggen der – hvilke ETTERFORSKNING AV: ANGELA CLAIRE WERMUTH FAMILIEVOLDSGRUPPEN, MANGLERUD POLITISTASJON M amma, jeg er våken! Jeg ser på klokken. 02.46 viser den. Ikke nå, ikke i natt, tenker jeg. Faren er på jobbreise. Jeg er alene hjemme med ei jente på snart 3 år. Kvelden gikk med til å lage disposisjon og lese meg opp på saken til jeg skal møte på barnehuset klokken 09.00 på morgenen. Jeg var ferdig med forberedelsene klokken 23.00. Jeg ber til gud om at det blir stille fra rommet ved siden av. At hun sovner igjen. Jeg pakker dynen godt rundt meg, og prøver å sove. – Mamma!! Jeg har ikke noe valg. Jeg må stå opp og se om jeg kan få henne til å roe seg. Hun begynner å gråte og sier hun har vondt i magen. Jeg tar henne med ut på kjøkkenet for å drikke litt vann. Hun spyr utover hele kjøkkengulvet før jeg rekker å fylle noe som helst glass med vann. Det kunne ikke passe dårligere. Jeg merker at tankene begynner å fly idet jeg tørker opp spyet. Jeg må jo være hjemme med henne i morgen. Hun kan ikke leveres i barnehagen, når hun er slik nå, tenker jeg. Men hva med saken? Hvem kan snakke med den 11 år gamle jenta på barnehuset hvis jeg ikke kommer? Svaret er jo enkelt: INGEN! Jeg legger henne ved siden av meg og vi får et par timer til på øyet. Jeg kommer til barnehagen for å levere henne. En ansatt spør om alt er bra med henne. – Ja, svarer jeg. – Skulle det ikke være det? spør jeg den ansatte. – Joda, hun så bare litt sliten ut i dag. Jeg gir henne et kyss på kinnet og sier hadet, før jeg setter kursen mot jobben. Jeg begynner å gråte i bilen på vei til jobb. Jeg har løyet til de ansatte i barnehagen, og sagt at alt er bra med henne. Jeg har satt mitt eget barn i andre rekke, for å få utført jobben min med å snakke med en 11 år gammel jente som muligens har blitt utsatt for vold fra både mor og far. Men hva skal jeg gjøre? Hvis jeg ikke møter på barnehuset denne morgenen, ryker hele dommeravhøret, og alle aktørene må pakke sakene sine og dra. Jenta får heller ikke muligheten til å fortelle sin historie, noe hun har måttet vente på i en måned allerede, siden vi i politiet ikke har fått det til før. Hvis en forsvarsadvokat, bistandsadvokat eller for den saks skyld dommeren ikke kan møte, kan de sende en annen. Jeg som dommeravhører har ikke denne muligheten hvis noe skulle oppstå. Jeg kommer på jobb. Printer ut disposisjonen jeg sendte i går kveld til jobbmailen min. Setter meg på t-banen til Jernbanetorget, og ankommer barnehuset. Avhøret varer i fire timer. Jenta på 11 hadde mye på hjertet. På bisitterrommet vil noen av aktørene at jeg skal stille spørsmål til jenta jeg allerede har spurt henne om, fordi de mener at jenta ikke har svart tydelig nok. Jeg forteller at det ikke er heldig å stille jenta de Åpenbart grunnløs? UTLENDINGSFORVALTNING AV: ADVOKAT JENS-OVE HAGEN FØYEN ADVOKATFIRMA DA E n pinlig utvisningssak fra fredsprisutdelingen. Mine bidrag til Politiforum har i mange år bestått i å skrive artikler om Politijuss. For første gang har jeg fjernet meg fra det rent politifaglige, og er derfor blitt henvist til en annen plass i denne utgaven av bladet. Jeg har denne gangen valgt til å skrive et debattinnlegg knyttet til et generelt spørsmål om norsk myndighetsutøvelse overfor et enkeltmenneske. Utgangspunktet for temaet er en litt pinlig politisak fra fjorårets fredsprisutdeling. For ordens skyld: Jeg bistod Adan Cortés Salas, den meksikanske studenten som valgte å gjennomføre en ulovlig «punktdemonstrasjon» under utdelingen av Nobels Fredspris i Oslo rådhus 10. desember 2014. Jeg var oppnevnt som hans prosessfullmektig under rettsmøtet i Oslo tingrett 12. desember da han ble begjært fengslet av Politiets Utlendingsenhet (PU). Mitt oppdrag er avsluttet da det ikke omfatter å bistå Salas i hans asylsak. Salas kom til Norge som turist 26. november for å besøke venner i Oslo. På bakgrunn av foruroligende opplysninger som han mottok fra sin familie i Mexico mens han oppholdt seg her, valgte han å søke asyl 19. desember. Fredsprisutdelingen fant sted 10. desember og Salas ble under sin ulovlige markering pågrepet i rådhuset av Oslo politidistrikt og plassert i arresten. Klokken 09.00 morgenen etter, mens han fortsatt satt i arresten, vedtok han et forelegg med en bot på kroner 15.000 for ordensforstyrrelser (forseelser) med øverste strafferamme på tre måneders fengsel. Et kvarter etter at Salas hadde vedtatt forelegget, og uten at han var løslatt, traff PU beslutning om pågripelse av ham med hjemmel i utlendingsloven. Begrunnelsen var at fengsling ble ansett nødvendig for å sikre gjennomføringen av UDIs/Utlendingsnemdas (UNE) fremtidige vedtak, formodentlig om utvisning og avslag på asylsøknad. Noen timer senere traff UDI et vedtak om avslag på Salas’ søknad om beskyttelse. Avslaget ble truffet uten at han var blitt intervjuet av UDI, og det fremgår av begrunnelsen at man bygger på at søknaden var «åpenbart grunnløs», slik PU har beskrevet det i sin fengslingsbegjæring 12. desember. I UDIs vedtak fremgår det videre at søkeren ikke ble gitt en frist for frivillig utreise, fordi han «er fengslet på grunn av unndragelsesfare», altså PUs egen begrunnelse for å holde ham fengslet. Da det var helt klart at UDIs vedtak ville bli påklaget, ba hans advokat i asylsaken om utsatt iverksettelse i påvente av behandlingen av klagesaken i Utlendingsnemnda. Dette ble avslått umiddelbart. I rettsmøtet i Oslo tingrett fredag 12. desember ble Cortes løslatt fordi dommeren ikke fant grunnlag for fengsling i medhold av utlendingsloven, noe jeg som hans prosessfullmektig ikke fant særlig overraskende. Kjennelsen ble påanket av PU og anken ble gitt såkalt oppsettende virkning, slik at Cortes fortsatt måtte sitte fengslet i påvente av at Borgarting lagmannsrett skulle treffe sin avgjørelse mandag 15. desember. Før saken kunne bli behandlet i lagmannsretten, klarte PU i løpet av helgen å legge forholdene til rette for at Salas ble uttransportert fra Gardermoen med fly til Mexico mandag morgen klokken 09.35. HVILKEN HANDLEKRAFT! Men er dette en form for saksbehandling av våre justis- og utlendingsmyndigheter som vi kan føle oss vel med i en human rettsstat? I en sak der søkeren har stått frem offentlig i sitt hjemland under massedemonstrasjoner mot myndighetenes og banditters eliminering av 43 studenter, og i tillegg presentert seg selv med en markering som ble vist på TV over hele verden. I en asylsak som hans advokat har uttalt at han har et rettskrav på å kunne oppholde seg i Norge mens klagesaken behandles. 61 barn skal jeg prioritere her? samme spørsmålene flere ganger, at jenta mest sannsynlig ikke vil kunne gi noe bedre svar en det hun allerede har gitt, og begrunner hvorfor det er slik. Seniorrådgiveren fra barnehuset ser seg enig idet jeg sier. De er alltid en uvurdelig støtte når slike situasjoner oppstår. Dommeren og forsvareren gir seg til slutt. Det jeg lærte under dommeravhørsutdannelsen viser å stå seg, også når dommeren presser på. Jeg kjenner på stoltheten over at jeg er på vei til å bli nokså trygg i denne rollen - rollen som dommeravhører. Jeg setter meg på t-banen tilbake til jobben igjen. Jeg er sliten, men samtidig føles det godt at jeg har bidratt til at en jente på 11 år får fortelle sin historie, og hun møter noen som tåler å høre den. Det føles godt å kunne hjelpe noen som er sårbare, som barn er i denne verdenen! Jeg kommer inn på jobben. På kontoret mitt henger jeg opp tegningen jeg fikk av jenta på 11 år og halskjedet hun perlet til meg i en pause. Nå er det bare å komme seg til barnehagen og hente den jenta som betyr mest for meg i hele verden. Jeg føler meg som en dårlig mor som forlot henne i barnehagen, selv om hun spydde på natta. Jeg føler jeg må få «rettet» opp det jeg har gjort mot henne. Jeg ankommer barnehagen med en fiskekake jeg har kjøpt på veien. Det er det beste hun vet, og det er min måte å be henne om tilgivelse på denne dagen. Heldigvis faller det i god jord hos henne, og formen hennes virker ikke så ille. Den dårlige samvittigheten min ovenfor henne reduseres noe. Dette er min historie. En historie om min hverdag som dommeravhører og hvilke dilemmaer vi kan stå ovenfor. Motivasjonen min for å bli dommeravhører var at jeg ønsket å utgjøre en forskjell for barn og ungdom som bor eller har bodd under uholdbare forhold. Barn som er avhengige av voksne for å bli hørt. Godt isolert jakke med et utvendig lag som beskytter mot vind og fukt. Med sine gode pusteegenskaper fungerer den optimalt som et mellomplagg i kalde omgivelser. Jeg vil være med på å øke barns rettsikkerhet. Jeg ville ha en betydningsfull jobb, noe jobben som dommeravhører har vist seg å være for meg. Men motivasjonen er på vei ned. Ikke fordi jeg finner jobben mindre viktig nå eller at den ikke er betydningsfull, tvert imot! Men hverdagen som dommeravhører er krevende. Jeg må sjonglere mellom å etterforske egne saker, bistå i andres saker, straksetterforskning i nye saker og ta dommeravhør. Antall dommeravhør jeg må ta blir stadig flere og jeg føler meg noe maktesløs. Hvordan skal jeg rekke alt? Jeg mener det er på tide at vi dommeravhørere får et statusløft i form av lønn, og at vi får en arbeidshverdag som gjør at vi kan levere kvalitet hver gang vi er på barnehuset. Det er å tenke rettssikkerhet, og sist men ikke minst - barnas beste! Jeg har satt mitt eget barn i andre rekke, for å få utført jobben min(...) ARC’TERYX LEAF ATOM LT JAKKE Vekt: 326 gram ARC’TERYX LEAF ALPHA JAKKE GEN2 Skalljakke som gir full beskyttelse mot vind, regn og snø og som tåler utfordrende hverdagsbruk. MN70p-X GORE-TEX® er det mest slitesterke vindtett, vanntett og pustende materialet som er tilgjengelig. Vekt: 595 gram Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] - www.equipnor.no 62 VI GRATULERER! JUBILANTER I FEBRUAR Lokallag Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag 24.02.1965 Hålogaland 60 Dahlø Inge 23.02.1955 Sør-Trøndelag 03.02.1965 Agder 60 Danielsen Anders Bang 25.02.1955 Sør-Trøndelag Aud 25.02.1965 Sogn og Fjordane 60 Eftedal Kjell Johnny 25.02.1955 UP Gjeldnes Per 20.02.1965 Nordmøre og Romsdal 60 Finsberg John Nicolay 10.02.1955 Oslo Politiforening Haugan Anne Mari 08.02.1965 Nord-Trøndelag 60 Finstad Lars Christian 16.02.1955 Oslo Politiforening 50 Jakobsen Einar Kristian 13.02.1965 Politihøgskolen 60 Guttormsen Jan Morgan 02.02.1955 UP 50 Larsson Erling 01.02.1965 PF PDMT 60 Guttulsrød Leif Jonny 18.02.1955 Telemark 50 Mathisen Øystein 19.02.1965 Vestfinnmark 60 Hansen Oskar Inge 26.02.1955 Rogaland 50 Midtun Anita 03.02.1965 Hedmark 60 Harlem Johnny Widar 09.02.1955 Østfold 50 Myrli Nan-Torill 21.02.1965 Troms 60 Hopland Oddvar 02.02.1955 Oslo Politiforening 50 Nerbøberg Svein Ivar 06.02.1965 Nordmøre og Romsdal 60 Hovden Knut Petter 26.02.1955 Sunnmøre 50 Nordbotten Marit Høyem 17.02.1965 Sør-Trøndelag 60 Johannessen Ove 22.02.1955 Hordaland 50 Osen Heidi 16.02.1965 Nord-Trøndelag 60 Johansen Alf M 04.02.1955 Salten 50 Overland Arne Jon 06.02.1965 Politihøgskolen 60 Jørgensen Trond 8.02.1955 Hålogaland 50 Sandve Brit Karin 01.02.1965 Rogaland 60 Karlsen Jan-Erik 26.02.1955 Østfold 50 Steffensen Tor Ragnar 14.02.1965 Telemark 60 Leren Edmund 28.02.1955 PF PDMT 50 Uthayakumaran Kanagalingam 15.02.1965 Oslo Politiforening 60 Rogne Stig Einar 19.02.1955 Politiets Utlendingsenhet 50 Varem Mette 20.02.1965 Helgeland 60 Solsvik Jørn 26.02.1955 Hordaland 50 Williksen Eldrid 02.02.1965 PF Kripos 60 Stavholt Unni Margrethe 06.02.1955 Søndre Buskerud 60 Ahlbom Bjørg Hokstad 05.02.1955 Telemark 60 Tomren Ivar K 24.02.1955 Gudbrandsdal 60 Bjerke Jan Willy 20.02.1955 Romerike 70 Jensen Rolf Levin 07.02.1945 Søndre Buskerud 60 Bjørnøy Britt 21.02.1955 Oslo Politiforening 70 Rudrud Torger 08.02.1945 PF Kripos 60 Bollestad Bjørn Vidar 26.02.1955 Rogaland Alder Etternavn Fornavn Født 50 Berthinussen Einar Joakim 50 Eriksen Morten Willy 50 Førde 50 50 BOKANMELDELSE Ny troverdig og spennende krimroman fra Rohde ANMELDT AV: OLE MARTIN MORTVEDT «Bare et barn» trekker deg inn i en verden du er glad du bare leser om. D ramaet er i gang fra første anslag. Med korte, intense setninger trekkes leseren inn i et drama som starter dypt inne i det store politihuset i Oslo. Nok en gang bruker den tidligere politiinspektøren Hanne Kristin Rohde sin grundige kunnskap til å bygge opp en troverdig og spennende kriminalhistorie, som åpner øynene inn i noe du ikke har tenkt på før. Min målestokk på hvor god en bok er, er hvor lett jeg finner tid til å lese. Persongalleriet, situasjonene og plottet trekker leseren med spenning inn i en verden du er glad du bare leser om. Sidene gikk unna som en røyk. Selve plottet griper inn i noe som går utenfor selve krimhistorien. Hva skjer egentlig med de mindreårige asylsøkerne som bare blir borte fra mottakene? I politiet vet vi at i mange tilfeller overgår virkeligheten fantasien. I bokens tilfelle, håper jeg det motsatte, at Rohdes fantasi går utenpå virkeligheten. Persongalleriet inne fra politihuset kjenner vi igjen fra Rohdes første bok «Mørke hjerter». Noen trygge og gode etterforskere som ofrer alt for en oppklaring, en livaktig maktkamp med overordnede som er mer opptatt av budsjett enn kriminalitet, og et drivende press fra media. Fordi dette er en krimroman, og ikke et politidokument, er det befriende at Rohde ikke bruker sin enorme politikunnskap til å beskrive alt pinlig korrekt. Det hadde blitt for omstendelig. Derfor tilgir jeg at hovedpersonen Wilma, seksjonsleder for vold og sedelighetsforbrytelser, selv er med ut der dramatikken utspiller seg. Stikk i strid med virkeligheten, men likevel troverdig. Har du gått inne i politihuset, vil du nikke gjenkjennende til detaljene. Rohde aksler seg for å bli landets nye krimdronning. Med «Bare et barn» og 40.000 i opplag for «Mørke hjerter» legger hun inn et godt bud på tittelen. FAKTA: Forfatter: Hanne Kristin Rohde Tittel: Bare et barn Kagge forlag 63 STUDENTROPET AV: KENT SKIBSTAD Leder av PF-Studentene Velkommen 2015, hva byr du på? V i har allerede smakt på de første dagene av det nye året. Stort sett er alt i 2015 ganske likt 2014. Dessverre. Dessverre for de ferdigutdannede politistudentene som går arbeidsledige, og dessverre for innbyggerne i Norge som ønsker flere politifolk. Samtidig som de fleste av oss spiste god mat, drakk sprudlevann og fyrte opp raketter, gikk mange politiutdannede nok et usikkert jobbår i møte. Løftet fra regjeringen var at alle politiutdannede med bestått eksamen fra politihøgskolen skulle være i jobb innen 1. januar 2015. Slik ble det ikke. Jobbgarantien var nok engang brutt. Når du ringer politiet, forventer du å få hjelp. Blir du utsatt for en kriminell handling eller ulykke forventer du at politiet har tid og folk som kan ta seg av deg. Det er pinlig når vi i politiet ber ofre for innbrudd ta åstedsundersøkelsen selv, eller sender kriminelle hjem uten avhør og anmeldelse på grunn av manglende kapasitet på etterforskning. Det er også flaut når saker blir henlagt på grunn av ressursmangel. I sommer opplevde jeg selv å ikke få hjelp av politiet. Jeg kjørte bak en bil som tydelig ikke hadde noe på veien å gjøre. Et under gjorde at bilisten ikke havnet i fronten på en annen bil. Jeg mistenkte rus og ringte politiet. Der fikk jeg beskjed om å ordne opp selv. Det var ikke noen politifolk på jobb i området. Hvor ble det av det lokalt forankrede politiet? I høst har jeg vært i praksis ved Stavanger politistasjon. Her har jeg som politi opplevd utilstrekkeligheten man føler når oppdrag og mennesker må prioriteres bort på grunn av manglende resurser. Det er nesten rart at politiet har såpass høy tillit blant folk når det er slik. Kanskje den høye tilliten skyldes at folk flest ikke møter politiet? Den tilliten vi trenger er tilliten til de vi faktisk møter. Blant de som har hatt noe med politiet å gjøre, har bare halvparten tillit til oss. Dagens politibemanning er ingen tjent med. Det er for få politiansatte. Da er det merkelig at samtidig som vi mangler politifolk i Norge, har vi politifolk som går arbeidsledige. Hvorfor ikke få folk ut i jobb? Vi kan ikke ha det slik i Norge at vi ikke har råd til å gi befolkningen trygghet og sikkerhet. Det koster mye mer å gamble på sikkerhet, enn å ivareta den. Det er bedre å forebygge enn å reparere. Jeg kaster ballen over til deg, justisminister Anundsen. Jeg vet at du har lovet både stillinger og penger. Det er veldig bra. Jeg kommer allikevel til å mase og klore på døren din helt til alle har jobb. Ingen er tjent med at politifolk går arbeidsledige. Mitt ønske for året er at du sørger for at alle nyutdannede politifolk får jobb i år. You fix, Anders? Godt nytt år! Ny og bedre avtale! Gjør det enklere med leiebil i vinter. Politiets Fellesforbund har ny avtale med Europcar om enda gunstigere priser på person- og varebiler. Lei en ny og behagelig bil i påskeferien, enten du skal på fjellet med familien eller få unna en flyttesjau i byen. Og husk - de gode prisene er tilgjengelig hele året! For mer informasjon om avtalen, se www.pf.no eller ring Europcar på tlf. 815 51 800. 64 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Godt nytt år til dere alle M onika-saken i Bergen er ferd med å bli en «never-ending-story» som setter politiet i et meget spesielt lys. Vi er enige med kommentator Eirin Eikefjord i Bergens Tidende torsdag 8. januar. Hun påpeker blant annet at det ikke er en god måte å gjøre det på når personer i politiet, som selv er en del av varslingssakene, «frikjenner» hverandre. I kampens hete har Politijuristene beskyldt Politiets Fellesforbund for å utnytte saken til å få frem våre medlemmers interesser og å score viktige politiske poeng for forbundet. Vi har hele veien vært svært opptatt av ikke å gjøre noe som kan gi grunnlag for slike beskyldninger. Nettopp derfor opplevde vi dem som helt grunnløse og provoserende. Vi kunne ikke la være å reagere. Ettersom vi ikke greide å løse saken i kulissene gikk vi offentlig ut. Det står vi for. Men nå bør alle tillitsvalgte og ledelsen stå sammen om å roe situasjonen og minske energilekkasjen i Hordaland. Det er et felles ansvar. I skrivende stund er det fortsatt usikkert når Politireform-meldingen (eller proposisjonen) legges frem. Men vi er på ballen. Vi treffer justisminister, politidirektør og justiskomiteen i ulike anledninger og får frem forbundets synspunkter. Forbundet begynte året med strategiseminar for topptillitsvalgte. Prosjektleder Håkon Skulstad fra POD var til stede og presenterte status for endringsprosessene i etaten. Samtidig fikk han med seg våre tilbakemeldinger og innspill på veien. Vi benytter fortsatt enhver mulighet til å få frem vårt syn om at et lokalt forankret politi og en god hverdagsberedskap må være resultatet av reformen, samtidig som man måta hensyn til helheten og alle deler av politiarbeidet. Politiets Fellesforbund vil fremover argumentere ekstra for nødvendigheten av omstillingsmidler. Vi merket oss professor Inger Stensaker fra Handelshøgskolen i Bergen på landsmøtet i Bodø. Hun var i sitt foredrag under tematorget, helt klar på at politireformen ikke kan lykkes dersom det ikke blir lagt inn omstillingsmidler. Hun understreket at all forskning viser at omstilling uten ekstra omstillingsmidler er dømt til å mislykkes. Det er blitt klarere og klarere for oss at et krav om at den daglige leveringen av tjenester til publikum skal gå videre, samtidig som etaten skal gjennomføre alle endringene, er umulig å oppfylle. 28. januar er det klart for politisk streik. LO, YS og Unio har gått sammen om en stor markering mot arbeidsminister Robert Erikssons forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det er viktig at dette bokstavelig talt blir en STOR markering, både på de fem hovedstedene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø og på alle andre steder der det skal gjennomføres markeringer. Selv skal jeg være i Tromsø og holde appell. Vi må stå sammen om å vise ministeren at vi ikke finner oss i at han vil overkjøre arbeidstakerne på den måten han legger opp til. Det norske arbeidsmarkedet er ett av de markedene som fungerer best i Europa, det er ingen grunn til å endre det! Vår nye leder av PF Politilederne, Lill Heidi Tinholt, har tatt grep. I samarbeid med det nye lederutvalget som ble valgt i Bodø og resten av forbundet, er det nå fullt trøkk på å konkretisere ledersatsingen. På vårt strategiseminar første arbeidsuken etter jul, solgte Lill Heidi inn tanker og planer til lokallagsledergruppen. Hun, og resten av PF PL, er nå i full gang med en turné der de skal ut og presentere ledersatsingen i politi-Norge. I sum skal vi vise at PF er den beste fagorganisasjonen også for lederne i politiet! All forskning viser at omstilling uten ekstra omstillingsmidler er dømt til å mislykkes. 65 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Vi mobiliserer til markering O nsdag 28. januar går medlemmer i Unio, LO og YS til politisk streik mot regjeringa sine forslag til endringar i arbeidsmiljølova. Det blir markeringar i mange stader landet rundt, under hovudparolen «Forsvar arbeidsmiljølova». Unio og medlemsforbunda har gjennom høyringsprosessen vore skarpt kritisk til mange av endringsforslaga. Særleg gjeld det to viktige område: • Det skal bli lettare for arbeidsgjevar å tilsette mellombels. • Det skal bli lettare for arbeidsgjevar å bestemme over arbeidstida. Arbeidstidsendringane vil kunne føre til lengre arbeidsdagar for mange og meir pålagt overtid. Dessutan vil søndag bli ein endå meir vanleg arbeidsdag. Det er ekstra provoserande at regjeringa forsterkar presset på dei som frå før er mest fleksible, som er på arbeid dag og natt, helg og yrke. Men det er tydelegvis ikkje nok for arbeidsministeren. Han meiner arbeidslivet må bli meir fleksibelt, men kallar det trygt og familievennleg. Gjennom forslaga blir maktbalansen i arbeidslivet endra. Arbeids- gjevarane får meir makt. Vernet for arbeidstakarane blir bygd ned. Organisasjonane får dårlegare vilkår for å ivareta medlemmene sine vilkår. Sjølv om statsråden etter høyringa har gjort nokre positive endringar , står det fast at arbeidsmiljølova blir svekt. Kursen er feil. Difor er det framleis grunn til å seie nei til forslaga. Dette er ein politisk demonstrasjonsstreik, ikkje ein tariffstreik. Difor gjeld andre reglar. Det blir ei kortvarig, men sterk og kraftfull markering. Unio legg stor vekt på at den skal gjennomførast ansvarleg. Det skal sikrast at helse og tryggleik blir ivaretatt. Fleire politifolk vil difor måtte vere på jobb, men eg er trygg på at mange vil delta. Som ein landsmøtedelegat i Bodø sa: «Vi kan ikkje sitte roleg å sjå på at arbeidsmiljølova blir kverka». Nei, difor protesterer ei så godt som samla arbeidstakarside. Vi trappar opp påverknadsarbeidet. Ikkje minst trur eg det blir lagt merke til at Unio, som partipolitisk uavhengig organisasjon, markerer tydeleg tale. No er det opp til Stortinget å lytte, og å vise ansvar. Det er ekstra provoserande at regjeringa forsterkar presset på dei som frå før er mest fleksible. POLITIFORUM DE BESTE SØKERNE LESER POLITIFORUM POLIT P O L I T POLITIFOR IFORUIFMORUM UM Sett inn din stillingsannonse her... ...og du når ut til 97 prosent av politiutdannet personell. 1 7 . 0 9 . 2 0 1 4 1 5 . 1 0 . 2 0 1 4 1 2 . 1 1 . 2 0 1 4 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - L Ø S S A L G | N R K R 6 5 , - | K R 6 5 , - | N R N R 0 9 1 0 1 1 TUR 15 TRØMSØ VADSØ TUR 5 MSØ ALTA TRØ TUR 4 KARASJOK TROMSØ TRO MSØ TUR 6 KAU TOKEINO ALTA KA UT OK ALTA TUR 8 KAUTOKEINO ALTA TUR 7 KAU TOKEINO ALTA KAUTOKE TUR 9 INO ALTA VAD SØ TUR 1 KARA SJO K VAD SØ TUR 10 KAU TOKEINO ALTA TUR TOKEINO 11 ALTA TU EINO R 12 KAU TR OM KAR ASJOK KAR TUR 3 ASJOK VAD SØ SØ KAU TR ØM SØ TU R KA 13 UT OK TOK KAUTOK EINO TUR 14 EINO TRØ KAUTO TUR KEINO 2 KARA MSØ EINO VADSØ SJO K Til sva rer Politie DEfo RFrdOR tDE mTåtte i faER kjøre ngen SÅ VIK TIG ATsa han ha 5268 km dde flys krekk POLITIM ESTERE N SOM ER TUR 16 KAUTOKEINO Va dsø -M ad rid PER LLE EIS RASG ÅRL KFEA RES EENN SIN EG K AP EE SKYL GGEEVN Kontakt markedskonsulent Heidi Bjørkedal [email protected] | L Ø S S A L G | 18 lang e å ta fly bilturer ble re og båt til re sultatet da Uredd, uta Hele hunde-tten. Det bl en drapsm dvendt e ikke an og ordn politime billig fo n nektet uhøyinge SIDE tideli n g. steren som står r polit Møpå sekunde t 28-31 iet. spilke l i rrett r på 200 bru sjusPF0914_ me prosesse 001_forsi ter. n mot de.indd SIDE 102 poli 19 tihunden Pelle. PF1014_00 1_forside.i ndd 2 PF1114_001_fo rside.indd SIDE 10-19 2 9/10/14 10/7/14 05/11/14 14:52 5:20 PM 2:29 PM 66 POLITIETS VERDEN AV: ULF RUUD LARSEN Midtre Hålogaland PD Promille på den ene og den andre siden J eg var heldig å komme til Kragerø etter skolen, et ferieparadis hvor jeg hadde tilgang til egen båt og bolig takket være foreldre som hadde feriested i området. Befolkningen økte kraftig i som- BANKS KANTEN mermånedene og sommervikarer rett fra Politiskolen virret rundt og syntes alt var topp. Vi var en flott gjeng med nyutdannede politifolk som var klare for selvstendige oppgaver, og vi møtte blide og imøtekommende kolleger - det virket faktisk som de satt pris på nye kolleger. Jeg hadde fått besøk av noen kusiner og deres venninner. De bodde i et lite sommerhus rett utenfor sentrum av Kragerø, og jeg hadde med meg min makker på besøk en gang før vi skulle på nattevakt. Vi skulle bare en kort tur innom, men både makker og jentene fant tonen fort, så besøket ble forlenget med grilling og en pils eller to - inntil vi plutselig husket at nattevakta sto for tur. Pils og grilling var slett ikke planlagt, men i sommervarmen, omgitt av familie og venner i feriemodus, hadde nattevakta gått i glemmeboka. Vi kom oss inn til sentrum, og måtte erkjenne våre synder for førstebetjenten, som selvfølgelig ikke ble helt blid. Vi var på ingen måte overstadige, men ikke kjør- Jeg vil ikke anbefale en slik løsning for å øke nærheten til publikum. bare. Hans løsning var å beordre oss ut i fotpatrulje. Jeg tror vi var Kragerøs blideste fotpatrulje den sommeren, og jeg tror vi fremstod som gode representanter for etaten. Konduiten ble benyttet fullt ut, men jeg vil ikke anbefale en slik løsning for å øke nærheten til publikum. Jeg vil utfordre Bjørn Johansen, regionslensmann i Vesterålen til å ta historiestaffetten videre. 67 PFFU PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. MED ET PENNESTRØK… Politidirektoratet har tatt beslutningen allerede – Sogn og Fjordane pd er ikke mer. En skikkelig tjuvstart på politireformen, der, altså. RIP. (politi.no) ftig at lederlønningene Dagbladet kritiserer kra rmer seg millionen. i Politidirektoratet næ ningene også i mediMye tyder på at lederløn nen, men de sjefa der ene nærmer seg millio svar og sånn. har jo mer samfunnsan DRØMMEMAJE! Slike seiglivede kjøretøyer vil politiet også ha! Bare å vippe tilbake på hjula og kjøre videre! (VG) I EN KONVOLUTT, ELLER? SOM FORVENTET Hele Politiforums Faglige Utvalg (PFFU) forsøkte å sende inn barten sin, godt dandert i en hvit konvolutt, men det ble bare noen små hår ut av hele den tidligere så flotte mustasjen. #følerosslurt (Politiforum) Det er når man takker for seg på frivillig basis at det er kjekt å være godt forsikret. (PF Forsikring/Politiforum) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo PF Forsikring 10 år i 2015 Nå får du de ekstra gode jubileumsfordelene! For eksempel: Egenandelsfordel for deg som har få skader Skadefri i PF Forsikring de siste 4 årene? Få egenandelsbeviset ditt! * Har du har fri egenandel på kr 4 000 i If? Flytter du til PF Forsikring i 2015, får du med deg egenandelsfordelen! * Helseforsikring – uten helseerklæring til 28. februar! * Se s. 2 og vedlagt produktark og påmeldingsskjema Høyere summer på Innbo Super * Fortsatt svært lave priser og omfattende dekninger! WebSafe – sikkerhet på nett * ny dekning i den obligatoriske pakken som likevel går ned med kr 5 Reiseforsikringene: Sannsynligvis best og billigst! Nå også inkludert kr 20 000 i egenandelsdekning på leiebil. Kontakt oss i dag! Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024