1. No category

POLITIFORUM
0 3 . 0 6 . 2 0 1 5
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
0 5
Enmannskontor eller lensmannskontor? Med
Nærpolitireformen kan mer enn bokstaver
skrapes bort fra distriktene.
SIDE 10-19
HERRE
DAME
UNDER ARMOUR SPEEDFORM GEMINI
VEIL. PRIS KR. 1549,-. PF KAMPANJEPRIS KR 690,- INKL. FRAKT.
LEVERANSE VIL VÆRE I AUGUST
TILBUDET GJELDER TIL 10. JUNI OG SÅ LANGT LAGERET REKKER.
SJEKK INFO SOM ER SENDT UT FRA POLITIETS FELLESFOBRUND TIL DITT DISTRIKT
På vakt siden 1896
Trygg og komfortabel. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito og Sprinter følger i fotsporene til verdens første bil
og verdens første varebil. Der Karl Benz satte standarden med sine innovasjoner, setter Vito standarden. MercedesBenz står ikke bare bak verdens første bil i 1886, men også bak en rekke utrykningskjøretøyer gjennom disse 127 årene.
For er det noen som virkelig har bruk for biler laget etter ambisjonen ”det beste eller ingenting”, er det de som skal
skille riktig fra galt. www.mercedes-benz.no
4
LEDER
POLITIFORUM
«Vi ønsker oss ikke dit hen
at politi og innbyggere ikke
lenger kjenner hverandre»
Ta vare på det
gode forholdet
Vi har besøkt Hasvik lensmannskontor på Sørøya i Vestfinnmark politidistrikt og vi har besøkt lensmannen i Askvoll
og lensmannen i Dale, Sogn og Fjordane politidistrikt. På
de to siste kontorene er det samme person som er lensmann. Innstramminger har gjort at en tidligere lensmann
ikke er erstattet.
På Sørøya har samfunnet forsøkt seg uten tilstedeværende politi i perioder. Det gikk slettes ikke så bra. Det gikk
faktisk så dårlig, at det lille samfunnet med 995 fastboende
er fredet fra den såkalte Nærpolitireformens nedleggelse
av over 100 lensmannskontor. Hva som skjedde der, bør
være et varsku til de som jobber med de store tallene. I
dag styres lensmannskontoret av lensmannen som sitter
en helikoptertur unna.
I Sogn og Fjordane husker de fremdeles tilbake til den
forrige politireformen. Få eller ingen av de sentrale politikerne som jobber med dagens politireform, var involvert
i den forrige. Men voksne politifolk husker tilbake til det
som da skjedde. De undrer seg over hvordan politiet skal
få nødvendig kontakt med innbyggerne hvis de ikke lenger skal ha tilhold der folk bor. Uten nødvendig kontakt
og dialog, minsker muligheten til å både forebygge og
oppklare lovbrudd. Drastisk.
For fremdeles er det ikke slik at alle opplysningene
politiet trenger kan hentes fra en database, og fremdeles er det ikke slik at politiet må laste inn alle sakens
opplysninger i et analyseprogram for å finne strukturer,
nettverk og grenseoverskridende kriminalitet. Svært mye
godt politiarbeid foregår i både tilfeldige og planlagte
møter mellom politiansatte og innbyggerne. Samtidig som
de samme møtene også virker harmoniserende i forhold
til at innbyggerne i dialogen formidler sine forventninger
hva gjelder både arbeidsinnhold og hvordan politiet skal
oppføre seg.
Når vi ser hvor galt det går i møtet mellom politiet
og innbyggerne i USA, der politi og innbyggere kommer
i situasjoner der de rutinemessig skyter på hverandre i
stedet for å snakke sammen, er det all mulig grunn til å
hegne om det sivilt pregede lokale politiet vi i dag har i
landet. Vi ønsker oss ikke dit hen at politi og innbyggere
ikke lenger kjenner hverandre.
VI LIKER
VI MISLIKER
at Fritt Ord ga Robin Schaefer den anerkjennelsen han
fortjener etter at han tok et oppgjør med ledelsen ved
Hordaland politidistrikt. Bare han og hans familie kjenner
den samlede belastning han har tatt i saken. Takk til Fritt
Ord for en viktig pris til en viktig politimann.
at hverken POD eller Justis- og beredskapsdepartementet
gratulerte ham. Det holder ikke å gjemme seg bak at saken er under behandling. Motet Schaefer viste fortjener
skryt – uansett.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.05 2015
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
106. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
[email protected]
JOURNALIST
Erik Inderhaug
[email protected]
(i permisjon)
DEN FJERNSTYRTE NÆRPOLITIET
Lover «Nærpolitireformen» det navnet lover?
20
22
SOM TRE DRÅPER VANN
STIRRET EVEREST I HVITØYET
Samme hjemsted, samme skoleløp og samme
jobb. Møt tre sivile i Skien.
Politimannen ledet ekspedisjonen på Mount
Everest. Så kom jordskjelvet.
28
34
JOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
[email protected]
WEBJOURNALIST
Ådne Sinnes
Mobil 942 92 515
[email protected]
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
[email protected]
LAYOUT/
PRODUKSJON
www.mediamania.no
NORGES MEST RÅTNE KONTOR?
SKINNER SOM EN STJERNE
De to 25 år gamle betjentene prøver å komme
seg ut før klokka er ti.
Mercedes-Benz ønsker å levere flere politibiler
fra høsten. Ny Vito er en av dem.
FASTE SIDER
43
48
50
51
51
54
55
Studentropet
Kronikk
Sigve sier
Vi gratulerer
Folkestad
Politiets verden
Purken & PFFU
RESPONS
«Sitter du en dag som sjåfør, i en
av våre utallige VW Passater, ja, så
avslutter du settet med betydelige
smerter og et ganglag du tidligere ikke
visste du hadde.»
Erik Gautefall kjenner på kroppen at norsk politi ikke er vant
til våpen på hofta. på side 44.
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 06, 2015 sendes på
mail til redaksjonen
innen 18.06.15
ADRESSEENDRING
[email protected]
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 15 468
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: [email protected]
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: [email protected]
6
ALDERSGRENSER
63-ÅRING FÅR IKKE F
TIDEN ER UTE:
Gullklokka fikk Jansen
etter 25 år i politiet
fra 1973. Den beviser
en politimann med
erfaring og kompetanse.
Politiførstebetjent Johnny Jansen skulle gjerne fortsatt som
operatør, men fikk ikke lov. Dermed er han blitt pensjonist.
TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Torkjell Trædal
E
tter 40 år i politiet, var ikke
Johnny Jansen klar for å bli pensjonist, til tross for at han som
tidligere lensmannsbetjent kan
gå av ved fylte 63 år.
I et leserinnlegg i forrige
utgave av Politiforum, skrev han i sin avskjedshilsen at han gjerne skulle fortsatt,
men at det ifølge administrasjonen ikke
var mulig.
Han har jobbet ved Asker og Bærum politidistrikt, i UP, i Sør-Varanger politidistrikt
og ved Bremanger lensmannskontor. Og
det siste året som operatør på operasjonssentralen i Sogn og Fjordane politidistrikt.
– Jeg kunne jo gått av etter særaldersgrensen på 60 år. Men da jeg fylte 60, kjente
jeg at jeg hadde motivasjon til å fortsette
fordi jeg følte jeg fortsatt hadde mye å bidra
med, sier Jansen.
En solblank formiddag treffer vi han,
mens han egentlig hadde hatt mest lyst
til å gjøre en samfunnsnyttig jobb på operasjonssentralen.
– Jeg har trivdes med politiet som arbeidsplass, både med oppgaver og mine
Jeg synes det er helt
umusikalsk at politiet skal
rydde unna eldre arbeidstakere som fremdeles har
både arbeidslyst og
motivasjon til å fortsette.
kolleger. Selv om jobben på operasjonssentralen kun gir kontakt med publikum via
telefon, synes jeg jobben der er interessant.
Det var fint å begynne der etter mange år på
Bremanger lensmannskontor, sier Jansen.
FIKK PENSJONSBESKJED
Selv om det er et hektisk miljø og høyere
tempo enn det han var vant med på lensmannskontoret, har han trivdes godt på
operasjonssentralen.
Da engasjementet ved operasjonssentralen gikk mot slutten i vinter, fikk han
klar beskjed fra arbeidsgiver om at han fra
1. april ville bli innmeldt til Statens pensjonskasse, og ville få status som pensjonist.
Det skjedde selv om han tilkjennegav at
han kunne tenkt seg å fortsette som politi.
– Det er jo litt rart at jeg ikke blir ønsket
videre, når det samtidig er kjent at politidistriktet har slitt med å få ansatt folk i
ledige stillinger, sier Jansen med undring
i stemmen.
Selv om han har fortalt lederen for Fellesoperativ enhet han han kunne ønske
å fortsette, fikk han kun melding om at
de skulle se nærmere på dette. Tilbudet
som kom, var at han kunne få jobbe på
pensjonistvilkår som tilkallingsvikar ved
oppdukkende fravær.
– I tillegg sa sjefen at de ikke hadde noen
stillingshjemmel som gav åpning for at jeg
kunne fortsette, sier Jansen.
– Jeg har fra mine kolleger fått gode
tilbakemeldinger på jobben jeg har gjort,og
har ingenting på rullebladet. På operasjonssentralen sa de at de var interessert i at jeg
skulle fortsette, både operasjonsledere og
operatører. Men det hjalp ikke, sier Jansen.
Så fra 1. april ble han pensjonist.
– FØLES FEIL
Han beklager at han ikke lenger får jobbe i
politiet. Mens andre yrkesgrupper oppfordres til å stå i jobb, mener politiet at 63 år
gamle Johnny Jansen er for gammel til å
fortsette som politi.
– Jeg har jobbet lenge og sett folk komme
og gå. Lenge har jeg sett en mangel på respekt
fra ledelsens side. Uansett hva som har blitt
påpekt av svak personalpolitikk, bestemmer
ledelsen. Jeg synes det er helt umusikalsk at
politiet skal rydde unna eldre arbeidstakere
som fremdeles har både arbeidslyst og motivasjon til å fortsette. Også politikerne ønsker
at folk skal stå lenger i jobb, sier Jansen.
Han understreker at han også trives godt
som pensjonist. Men det føles likevel feil.
– Det føles feil at man har rigide regler
7
FORTSETTE I POLITIET
PENSJONIST: Johnny Jansen må nøye seg med enkeltbesøk på politihuset i Florø. For å jobbe der får han ikke lenger lov til.
for når man må slutte i vår etat, når man
ser hvordan det er i andre virksomheter.
Andre steder oppfordres folk til å fortsette,
og de som vil fortsette bør ha muligheten
til det også i politiet hvis det finnes arbeidsoppgaver.
FÅ MULIGE STILLINGER
Politimester i Sogn og Fjordane, Ronny
Iden, sier de ønsker å ivareta kompetansen
og de eldre arbeidstakerne, men at krav til
politiet gjør det vanskelig for distriktet.
– Bør dere bli bedre på å ivareta de som vil
jobbe lenger?
– Vi ønsker å gjøre det, men vi har et kritisk behov for politifolk med IP4-kompetanse. Når man ikke har slik kompetanse, blir
det vanskelig for et lite distrikt, sier Iden.
Blant annet på lensmannskontorene
hadde Iden satt pris på å kunne beholde
godt voksne politifolk lenger, for å ivareta
kunnskapsoverføringa.
– Men nøkkelkompetansen vi leter etter er IP4-godkjenning, sier politimesteren, som også sier han har forståelse for
at 63-åringer ikke så lett kan tilegne seg
IP4-kompetansen i voksen alder.
Han får støtte av administrasjonssjef i
Sogn og Fjordane Trond Arne Aglen.
– Utfordringa for et lite distrikt som
Sogn og Fjordane er at vi ikke har særlig
med retrettstillinger, slik man har andre
steder. Vi skulle gjerne hatt det, men vi
har små lensmannskontor. Siden de aller
fleste der står på turnuslista, er vi sårbare
sånn sett, slår Aglen fast.
I Johnny Jansens tilfelle, søkte han på
en jobb med lavere aldersgrense enn den
alderen han hadde. Det sier reglene at du
ikke kan, opplyser Iden, selv om han gjerne
skulle ansatt eldre med kompetanse.
– Menneskelig sett kjenner jeg at det
skulle vært enklere å ansette, men IP4kravet kan ikke fires på. Det kravet har nok
skapt en endring og en redusert mulighet
for at man kan stå i stillingene lenge, avslutter politimesteren.
Hos Politiets Fellesforbund klargjør forbundssekretær Terje Tømmerås at Johnny
Jansen kan få fortsette i politiet.
– Hvis tjenestemenn fyller vilkårene
for stillingen, så kan tilsettingsrådet i
politidistriktet beslutte å forlenge ansettelsesforholdet. Først for to år, deretter
for ett år om gangen i tilsammen fem år,
sier Tømmerås.
Han påpeker at det også er en politisk
målsetting at arbeidstakere til å jobbe
lenger.
– I det perspektivet så burde arbeidsgiver
legge til rette for at flere ønsket å fortsette,
sier Tømmerås.
8
KORTNYTT
RUM
POLITIFO
|
. 2 0 1 5
2 9 . 0 4
L G
L Ø S S A
K R
N R
|
6 5 , -
0 4
POLITIF
ORUM
1 8 . 0
2 . 2 0
1 5
omane
opp med nark
Han vokste de en drøm.
Men han had
|
L Ø S S
A L G
K R
6 5 , -
|
N R
0 2
foreldre.
DEN LILLESOM DELTAGUTTEN
POLIHTIANNE
N
VILLE BLI
T 33 ÅR. LES
I DAG ER ERNS
RIE PÅ SIDE
HANS HISTO
E
10-19
22/04/15
13:27
DEN EN
VARSLSEOMME
REN
POLITIFORUM
.indd 2
1 8 . 0 3 . 2 0
1 5
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
I ett år har
ukjente Robin Schaefer
varsleren
vært den
i Monik
Dette er
hans his a-saken.
torie.
0 3
PF0215_001_
forside.indd
Avhørseksperten
Asbjørn Rachlew har
medisin
for det sykmeldte
etterforskningsfaget. en
Her er hans resept.
SIDE 10-21
PF0315_001_forside
(Øyvind Kristiansen's
conflicted copy 2015-03-11).ind
d 2
Det er mange fordeler
ved å være politi
Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso
MasterCard – noe som betyr at du får fordeler
andre bare kan drømme om:
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
Søk om kort på:
www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.
2
STÅR STERKT: Årets leserundersøkelse viser at Politiforum har en
sterk posisjon på papir. Samtidig
øker aktiviteten på nett og sosiale
medier. –Vi takker for gode tilbakemeldinger og alle innspill. På vegne
av redaksjonen lover jeg vi skal gjøre
vårt ytterste for å lage et PF-produkt våre lesere har glede og nytte
av, sier redaktør Ole Martin Mortvedt
LESERNE SER NYTTEVERDI
I POLITIFORUM
Den nylig gjennomførte leserundersøkelsen viser at leserne er
godt fornøyde med Politiforum.
Men på tross av gode resultater
ser redaktøren ser fortsatt forbedringspotensial.
TEKST: Ådne Sinnes
– Det er flott at vi har mange lesere av papirutgaven, men utfordringen blir å få med seg leserne
over på nett, sier redaktør Ole
Martin Mortvedt.
Undersøkelsen viser at 5,4
av 6 utgaver leses av gjennomsnittsleseren, og det brukes 36
minutter på hver utgave. 3 av 4
svarer at de har «høy nytteverdi»
av Politiforum.
På den andre siden er det 35
prosent som oppgir at de besøker politiforum.no månedlig med
størst interesse for oppdaterte
politinyheter og dagsrelevante
temaer.
– Vi får gode tilbakemeldinger,
men fortsatt er det forbedringspotensial i å skille nett- og papirstoff. Ved å prioritere nyhetsstoff
på nettsiden åpner vi for å komme
oss ut og finne de gode sakene
der våre lesere jobber med saker
som fortjener et oppslag på papir,
sier Mortvedt.
Politiforum.no har den siste
måneden blitt besøkt av 100 000
brukere, hvorav 68 prosent er
nye, og hatt rett i underkant av
200 000 sidevisninger.
For å få fortalt leserne om at
det er nytt på politiforum.no bruker redaksjonen Facebook, Twitter og Instagram der antallet som
følger Politiforum øker hele tiden.
– I tillegg til å gjøre oss synlige
og aktuelle er nok dette den enkleste måten for leserne å fange
opp det som skjer hos oss, sier
Mortvedt.
PASSE KRITISK
Majoriteten mener også at Politiforum er «passe kritisk»:
– Det er en positiv oppgang fra
forrige måling i fjor. Da meldte
leserne at vi var litt for lite kritiske,
sier Mortvedt og understreker:
– Vi er her for mannskapet på
bakken, kvinner og menn ute på
asfalten og ute i patruljebilene,
for de sivile i politiet som gjør en
uvurderlig innsats og vi skal forsøke å bringe interessant lederstoff.
Det er medlemmenes interesser vi
skal sette i høysetet.
Leserundersøkelsen, gjennomført av IPSOS, ble bestilt av
Politiforums eier, PFs landsmøte,
gjennom Bladstyret i februar og
ble lagt fram 12. mai. Undersøkelsen gjennomføres hvert andre
år. I underkant av 1500 personer
svarte på undersøkelsen.
9
@POLITIFORUM
PÅ INSTAGRAM
RÅTØFF: BMW
X5 har fått
uniformering,
innredning og
blålys. Foto:
Ferno Norden
BMW X5 KLAR FOR POLITIET
Norges første politi-BMW skal ut til norsk
politi før sommeren.
TEKST: Torkjell Trædal og Ådne Sinnes
B
MW X5 skal tjenestegjøre som
UEH-, hunde- og innsatslederbil.
Med blålys, innredning og dekor
på plass er det kun detaljer som
står igjen før bilen kan rulles ut.
Det utvikles en egen blålysbøyle til taket,
i tillegg til frekke blålys i sidespeilene. Politiforum var med da PFT kontrollerte den
standardiserte innredningen i bilen.
– Det har vært et ønske fra Politidirektoratet om at innredningen i politibilene skal
standardiseres. Dette er for å unngå alle de
lokale tilpasningene vi har sett tidligere, sier
prosjektleder Tonje Jansen fra PFT.
Nytt er også at leverandøren, i dette tilfellet BMW, skal stå ansvarlig for hele leveransen. Dette blir gjort for at PFT og politiet som
skal bruke bilen, skal slippe å forholde seg
til et vidt spekter av leverandører.
Politibetjent Andreas Øvland fra Asker
og Bærum er innbeordret for å jobbe med
innredningsløsninger for PFT og koordinere
arbeidet med utvikling.
– Bilene skal leveres med en innredning
som skal være gjenkjennelig, derfor leveres
de med noe standardutstyr som vil ha en
fast plass. Vi håper det vil gjøre det lettere
å unngå uheldige, lokale løsninger, som for
eksempel skjold løst i baksetet, forklarer
Øvland. Bryteverktøy, rambukk og pitcher, samt
sanitetssekk med standardisert innhold, er
blant utstyret som følger med. I tillegg er
det feste til plastskjold i bagasjeluka, egen
fast plass til skuddsikkert skjold, og rom til
hjelmer og nattopptikk lett tilgjengelig fra
førersetet.
Totalt er det bestilt 22 nye BMW X5 så
langt. PFT håper veien fram til dem har gitt
en god bil.
– Sterk brukerinvolvering er nøkkelen
til suksess. Vi forsøker en løsning som er
funksjonell og som sikrer lett tilgang til primærutstyr, sier Øvland.
RUNE GLOMSETH
@RuneGlomseth
Politiet slår egne krav til responstid. Det som måles får
fokus. For få år siden ble responstid for politiet avvist.
01.05.2015
RUNAR SKARNES
@RunarSkarnes
Politiet kategoriserer innsatspersonell (ip 1-5) og
må gjøre det på flere fagfelt som etterforskning og
operasjonssentral. @asbjornrachlew
30.04.2015
KARI-JANNE LID
@Kaja_Lid
#debatten En ukes etterforskning? Her er det
tydelig at en ikke kjenner til hva etterforskning av
seksualforbrytelser innebærer av metoder.
30.04.2015
@POLITIFORUM
PÅ FACEBOOK
REAKSJONER PÅ «HVOR
ER HODEPLAGGET?»
ODDVAR OLSEN
I min tid som patruljerende på 80 og 90 tallet var det
helt utenkelig å bevege seg utwndørs i uniform uten uniformslue. veldig mye slurv med dette nå. Færre politfolk
nå med bakgrunn fra Forsvaret.
STIG FASTING
VINNERE AV IPAD
Disse to er trukket ut av Ipsos etter Politiforums
leserundersøkelse
Vegard Lid og Tron Brudal
Ipader er alt sendt. Vi gratulerer. Og takker våre
@POLITIFORUM
PÅ TWITTER
1455 lesere som tok seg tid til å fylle ut leserundersøkelsen. Alle svarene var ferdifulle på den
måten at vi kan få et inntrykk av hva du liker å lese
i Politiforum på nett og papir.
Husker og fra min tid ved “ L “ (Møllergt 19) inspeksjonsbetjentene passet på luebruken. At lue virkelig var viktig
fikk jeg erfare etter å slåss med en psykiatrisk person I
karl Johansgate fra Kirkegata og ned til Dronningensgate.
At uniformsjaken var revet i stykker ogen arm borte mm
spilte ingen rolle for Overbetjemten som kom løpende til,
etter at personen var under kontroll, mens han børstet
støvet av luen. “ Få på Dem luen med en gang konstabel “.
Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram
og Facebook for de siste politinyhetene!
FRA POLITIFORUM.NO
FRA POLITIFORUM.NO
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Bør politiet få fast bevæpning etter
PSTs trusselvurdering?
Ja
65%
Nei, fremskutt
lagring er nok
21%
Nei, trenger
å utredes
mer: 3%
Nei, el-våpen
er et bedre
alternativ
8%
10
DET FJERNSTYRTE
NÆRPOLITIET
Nærpolitireformen blir snart vedtatt i Stortinget. Men fører den til
mer nærpoliti? Både forskere, politikere og politifolk er i tvil.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
11
KRIKER OG KROKER: Vil en patrulje fra en
større enhet kjenne lokalsamfunnmellom
fjell og fjorder godt nok? Det er et av de
mange spørsmålene rundt «Nærpolitireformen» som nå skal vedtas.
12
POLITIREFORMEN
ENMANNSKONTOR: Eller fortsatt lensmannskontor? Askvollingene har tidligere uttrykt misnøyen på politiets skilt.
«Enmannskontor».
Lensmannen i Askvoll, Åge Løseth, kikker opp på skiltet som henger på ytterveggen til kontoret hans. En av de rundt tre
tusen askvollingene har gjort sitt beste for
å skrape bort «L» og «S» i ordet «Lensmannskontor». Kanskje i frustrasjon eller sinne.
– Det blei nok gjort under forrige runde
med nedskjæringer. Men hvem som har
gjort det, har vi aldri klart å avdekke, sier
Løseth og smiler.
Han er lensmann for innbyggerne i Askvoll kommune, ytterst i Sunnfjord i Sogn
og Fjordane. På dette lensmannskontoret
jobber han et par dager i uka, de andre
dagene er han lensmann i Dale i nabokommunen Fjaler, litt over to mil unna. Løseth
har vært lensmann begge steder siden august i fjor, da den forrige lensmannen i
Askvoll gikk av med pensjon.
– Man skulle kanskje tro at det ble lyst
ut en ny lensmannsstilling, men det ble
det ikke. Jeg ble lensmann for begge steder,
forteller han.
Sola speiler seg i den stille fjorden utenfor det gulmalte lensmannskontoret. Men
bak den vakre, rolige forsommerfasaden
ligger en uvisshet. På lensmannskontoret
er de nemlig ikke bare spente på den kommende reformen. De er skeptiske til den.
– Her ute, og ved mindre lensmannskontorer, føler vi at vi har levd under nedleggingsspøkelset siden forrige reform,
Politireform 2000. Siden den gang har alle
politimestre i distriktet initiert prosesser
med hensikt om å redusere antall lensmannskontorer, forteller Løseth om tiden
etter politireformen i år 2000, som reduserte antall distrikter fra 54 til 27.
Rundt lunsjbordet sammen med ham,
sitter den yngre lensmannsbetjenten Jon
Magnus Larsen og konsulent Laila Iren
Landøy Krumsvik. Og ved bordenden sitter Oddvar Reidar Indrebø, pensjonist og
tidligere lensmann. Indrebø begynte på
kontoret i Askvoll i 1968.
Totalt er de tre generasjoner politifolk.
Det er med andre ord ikke uten tyngde
Løseth, til stille nikk fra pensjonist Indrebø,
kan uttrykke det han selv kaller «historisk
betinget skepsis» til den kommende politireformen.
FÅR HØRE AT DE IKKE DUGER
Tidligere var det én lensmann og to betjenter på kontoret. Så ble de en betjent mindre.
Nå er det én betjent og en delt lensmann.
I tillegg kommer konsulentstillingen. Det
er en utvikling lensmannskontoret har
merket.
Lenge har vi på lensmannskontorene hørt at vi ikke
har kompetanse og ikke er
robuste. Det skal sies at det
ikke er særlig motiverende å
høre det gjennom 15 år.
– Distriktet har jo redusert antall ansatte
og ikke latt nye begynne. Da blir vi svakere.
Og samtidig har vi fått beskjed om at vi
er for få til å gjøre jobben skikkelig, sier
Krumsvik oppgitt.
Lensmann Løseth nikker.
– Lenge har vi på lensmannskontorene
hørt at vi ikke har kompetanse og ikke er
robuste. Det skal sies at det ikke er særlig
motiverende å høre det gjennom 15 år,
sier han.
Det er dette skepsisen til den kommende
reformen stammer fra. Politireform 2000
slo nemlig fast at nærpolitiet var viktig.
– Men resultatene fra Politireform 2000
viste at antall politifolk i de distriktene som
mistet hovedsetet sitt gikk ned. Det skaper
bekymring her hvis Bergen blir hovedsete
13
LOVENS LANGE PEKEFINGER: Er fortsatt utstasjonert i Askvoll. Men det har blitt færre av dem opp gjennom årene. Nå er deltidslennsmann Åge Løseth og
lensmannsbetjent Jon Magnus Larsen de politiansatte i kommunen.
i et nytt distrikt der Sogn og Fjordane skal
slås sammen med Hordaland, sier Løseth.
Nærpolitiet er viktig å ivareta, mener
de rundt bordet.
– Det ser vi på etterforskningsbiten. På
hvor enkelt ting kan løses når du er nær. På
Kristi himmelfartsdag forrige uke, ringte
en dame meg privat om en mann som
kom kjørende med en skranglet bil. Han
parkerte og sjanglet bortover veien. Enten
var han full, eller så var han syk. Patruljen
i Førde var en time unna, så jeg tok det
selv. Jeg kjente vedkommende godt og fikk
tatt han med videre til blodprøve. Det var
enkelt og smidig, forteller Løseth.
Den yngre lensmannsbetjenten Jon, som
kom til lensmannskontoret i vår, har også
merket fordelene ved å være til stede i et
mindre lokalsamfunn som Askvoll.
– Uten nært politi kan man gå glipp av
mye informasjon. Tidligere i år hadde det
vært et tyveri. Jeg dro på rundspørring. Da
kom det opplysninger om flere innbruddsforsøk. Det dukker opp mye informasjon
man ikke vet om ellers, når man har mulighet til å snakke med innbyggere lokalt,
mener han.
– En slik rundspørring vil aldri prioriteres fra et sted som er lenger unna, slår
lensmann Løseth fast.
ENDELIG EN «NÆRPOLITIREFORM» – ELLER?
Etter erfaringene lensmannskontoret har
hatt etter forrige reform, burde det egentlig være en lettelse ved at man omsider får
en helt ny politireform. Hvorfor er ikke
de påsmurte rundstykkene byttet ut med
bløtkake? En reform som til og med har fått
navnet «Nærpolitireformen» må jo være
bra for nærpolitiet i lille Askvoll?
– Mye av det som foreslås i dagens politireform ligner på det som strider imot
nærpolitiet, slår Birgitte Ellefsen fast.
Hun er doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen og ekspert på politiets historie.
Som forsker på politireformer er hun blant
de som har klødd seg i hodet over uttrykket
«Nærpolitireformen».
– Ordet «nærpoliti» ble oppfunnet av
Nærpolitiutvalget på 80-tallet. Da fikk ordet
et helt presist innhold i form av ti prinsipper. Det ble også formulert hva som var
motsetningen til prinsippene, forklarer
Ellefsen.
Et av de ti prinsippene som utgjør «nærpolitiet», er at politiet skal ha et sivilt preg.
Det går særlig på politiets oppgaver, metodebruk og opptreden. «Det sivile preg styrkes dersom politiets oppgaver ikke ensidig
går ut på å bekjempe kriminalitet», heter
FAKTA
Nærpolitimodellens
10 punkter
«Nærpolitimodellen», utformet av Politirolleutvalget som ble nedsatt i 1976,består av
følgende ti punkter:
Politiet skal avspeile samfunnets idealer.
Politiet skal ha et sivilt preg.
Vi skal ha et enhetspoliti.
Politiet skal være desentralisert.
Politimannen skal være en generalist.
Politiet skal virke i samspill med publikum.
Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet.
Politiet skal ha bred rekruttering.
Politiet skal prioritere sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet.
Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra
samfunnets side.
I Nærpolitimodellen utdypes hvert punkt utdypes
nærmere.
14
POLITIREFORMEN
det. Et annet prinsipp er at politiet skal
være desentralisert. Politiet skal ha mange
og spredte tjenestesteder. Et tredje av de ti
prinsippene er at politimannen skal være
generalist.
Politireformen som nå ligger til behandling i Stortinget, tar imidlertid til
orde for færre distrikter og lensmannskontorer. Blant argumentene som brukes,
er argumentet om at kriminalitetsutviklingen fører til at politiet må være mer
spesialisert. Og det argumenteres for å
flytte flere oppgaver ut av politiet. Likevel
har reformen fått navnet «Nærpolitireformen». På side 26 i reformforslaget står det
at «Proposisjonen her bygger videre på de
ti grunnprisippene».
– Politianalysen, utredningen fra 2013
som Nærpolitireformen bygger på, nevner
ikke de ti prinsippene eller «nærpolitimodellen» noe sted. Den var i alle fall ærlig,
når den gikk i mot nærpolitimodellen på
mange områder. Men da denne politireformen ble lagt fram, var plutselig nærpolitimodellen inne i varmen igjen, men
med et innhold jeg ikke kjenner igjen,
sier Ellefsen.
Hun understreker at hun ikke tar stilling
til hva som er rett og galt for norsk politi
framover. Men det er på sin plass å påpeke
språkbruken i reformen. Politidirektøren
er blant de som har omtalt den som en
«desentraliseringsreform».
– Et desentralisert politi er et av grunnprinsippene. Når man omtaler reformen
som en desentraliseringsreform, strekker
man begrepet vel langt. Desentralisering
handler om at makt fordeles mest mulig
spredt i en organisasjon, i små enheter. Om
hvor beslutningene tas. Men i reformen
snakker man om hvor tjenestene leveres.
Coca-Cola er ikke desentralisert, selv om
de får ut Cola-flasker i flest mulig butikker.
Hvis det er det man mener, må man bruke
et annet ord. Og da er ikke reformen en
desentraliseringsreform, påpeker Ellefsen.
– Er det bevisst at man bruker ord som desentralisert og nærpoliti om den kommende
reformen?
– Ja, jeg tror det er relativt bevisst. Ikke
ved at noen er ondskapsfulle. Men når Politianalysen som Nærpolitireformen bygger på, ikke nevner ordet «nærpoliti», og
Nærpolitireformen likevel får det navnet
som den får, så må det ses på som ganske
bevisst. Nærpolitibegrepet har positiv valør. Det kom etter en slags oppsummering
på 80-tallet om hva som var særnorsk for
politiet her til lands. Det fungerer som et
verdistempel, på samme måte som man sier
at asylpolitikk skal være streng og human.
Hva betyr «human» i den sammenhengen?
RUNDT LUNSJBORDET: Lensmannsbetjent Jon Magnus Larssen og konsulent Laila Iren Landøy Krumsvik utgjør
Det er et snev av maktspill og ikke ubevisst
at man bruker slike begreper i politiske
dokumenter, tror Ellefsen.
Hun er klar på hva hun legger i ordene.
– Jeg vil som forsker på politireformer
fra 1600-tallet og fram til i dag si at dette
ikke er noen desentraliseringsreform. Og
da spørs det om man kan kalle det en «nærpolitireform».
– Men kriminaliteten har endret seg. Bør vi
likevel være forsiktige med å vrake prinsippene?
– Det vet jeg ikke. Men jeg synes vi skal
diskutere at vi faktisk gjør det. Selv om
det står på side 26 i Nærpolitireformen at
den bygger videre på nærpolitimodellen,
mener jeg man går bort fra modellen på en
del områder. Da kan vi heller bare si det,
og så ta debatten om man skal lage en ny
verdimodell for norsk politi, sier Ellefsen.
HISTORISKE ENDRINGER
Når Nærpolitireformen trer i kraft, forutsatt at hovedlinjene i forslaget ligger fast,
er det imidlertid ikke bare enkeltprinsipper i nærpolitimodellen som kan stå for
fall. For fall står også andre tradisjoner,
mener Ellefsen.
En av tradisjonene er politiets ansvar for
sivile oppgaver. I den kommende reformen
er det klart at politiet vil kvitte seg med
enkelte sivile oppgaver, selv om det ikke
blir så mange som Politianalysen foreslo.
Det er fortsatt uklart om passforvaltningen
skal være politiets ansvar.
Argumentet for å fjerne sivile oppgaver
er at politiet må fokusere på sine «kjerne-
15
hele lensmannskontoret i Askvoll når lensmannen er på jobb i Dale. Men stemningen rundt lunsjbordet er god.
oppgaver». Både stortingsmeldingen «Politiets rolle og oppgaver» fra 2005 og Politianalysen fra 2013 går langt i å begrense
politiets kjerneoppgaver til å handle om
kriminalitet. I Politianalysen er kjerneoppgavene definert som å opprettholde
alminnelig orden, forebygge og forhindre
straffbare handlinger, beskytte borgernes
og deres lovlydige virksomhet og å etterforske og straffeforfølge lovbrudd.
– Man kan spørre seg når man definerte
«kjerneoppgavene». For kriminalitet har
nemlig ikke alltid vært en kjerneoppgave for politiet. Opprinnelig var politiets
oppgaver forvaltningsoppgaver. Når man
definerer ut sivile oppgaver og forvaltningsoppgaver fra politiets kjerneoppgaver, så er
vi over i et annet og nytt politi, sier Ellefsen.
Som politihistoriker påpeker hun også
at fjerning av kommunenes vetorett ved
nedleggelse av lensmannskontorer, slik
Nærpolitireformen legger opp til, også
markerer en historisk endring.
– Norsk politi var opprinnelig lokalt.
Det tok flere hundre år før man fikk statlig politi. Det kan virke som en filleting at
man endrer kommunenes vetorett til uttalelsesrett, men i historisk sammenheng
er det et stort skritt, forklarer Ellefsen.
Hun påpeker igjen at det kan hende
dette er til det beste for norsk politi. Men
likevel er det verdt å diskutere, mener hun.
– Det er litt farlig hvis vi blir historieløse.
Hvis vi glemmer eller tilslører hva ting har
betydd før. Hvis vi endrer innhold i ordene
vi bruker, bør vi ha åpen diskusjon om det.
«De lokale har
vi kontroll på. Vi
kjenner hver eneste
av de som bor her.
16
POLITIREFORMEN
– LETT Å GJENNOMSKUE
Det finnes ingen offisiell pekepinn på
hva den enkelte tjenestemann tenker om
den kommende Nærpolitireformen. Men
i april spurte Politiforum leserne om hva
de forventer av den. Godt over tusen svarte.
41 prosent svarte at de forventet svekket
nærpoliti av Nærpolitireformen. Kun 16
prosent forventer mer synlig politi. Utover
dette svarte 26 prosent sa de forventer et
moderne politi, tolv prosent at de forventer
økt sentralisering og de siste fem prosentene at de forventet bedre karriereveier.
Per Lægreid er professor ved Universitetet i Bergen og kan mye om reformer i
offentlig sektor. Han er ikke overrasket over
at over fire av ti forventer mindre nærpoliti
av Nærpolitireformen.
– Nei, egentlig ikke. Vanligvis er de som
blir berørt av reformer skeptiske. Og ofte
med god grunn. Det er en tendens til at de
som skal reformere noe overselger reformer
og lover mer enn det de kan holde, sier han.
– Er det vanlig at folk er så skeptiske som de
gir utrykk for her da?
– Nei, men i dette tilfelle er det så stort
gap mellom retorikken og innholdet i reformen at det blir i meste laget. Å selge denne
sentraliseringsreformen som en nærpolitireform er vel for lett å gjennomskue. Mer
overraskende er det at ikke flere forventer
seg økt sentralisering.
For å selge inn reformen er det lurt å
ikke ta for hardt i når man ordlegger seg.
Det kan ikke være for stort gap mellom
innhold og slik den selges, mener Lægreid.
– Hva skal til for at den blir tatt godt i mot
av de som berøres av reformen?
– Då må de i større grad involveres og
få delta ved utforminga av reformen. Og
den må oppfattes som understøttende av
de som blir berørt.
Lægreid sier det er en vanskelig balansegang å ivareta både sentral styring og
lokal forankring på samme gang.
– Det er vanskelig å styrke både styringskapasiteten og styringsrepresentativiteten
i samme reformen.
Å få i både pose og sekk er lettere sagt, eller skrevet i Nærpolitireformen, enn gjort.
– En måte å få det til på er å endre innholdet i hva man mener med «nærpoliti»,
sier Lægreid, som mener det ikke er nok å
få politifolk ut av kontorene og inn i biler.
– De må også ut av bilene og ha kontakt med mennesker. De må ikke bare gå
Norsk politi var opprinnelig
lokalt. Det tok flere hundre år
før man fikk statlig politi.
i skuddsikre vester, men også i 17. mai-tog.
Et sivilt preget politi med godt og tillitsfullt forhold til folk flest er en uvurderlig
kvalitet, sier Lægreid.
GODE INTENSJONER
I Askvoll og nabokommunene Fjaler og Hyllestad har de allerede tatt grep om sin egen
utvikling. Lensmann Åge Løseth forteller at
de tre kommunene med totalt 7000 innbyggere har undersøkt muligheten for å slå
seg sammen til ett felles lensmannskontor.
– Men det er under vilkår om at vi totalt får åtte stillinger, slik at vi kan være i
beredskap hele tiden med folk som bor i
området. I dag er vi seks ansatte på de tre
lensmannskontorene, sier Løseth.
Med på planene er ordførerne i kommunene. I Førde, litt over seks mil unna, er
de samlet til ordførersamling på et hotell.
Ordfører Frida Melvær (H) i Askvoll og ordfører Arve Helle (Ap) i Fjaler er opptatt av at
reformen må bli en reell nærpolitireform
for distriktskommunene.
– Jeg har fått tilbakemeldinger fra innbyggerne som har trengt hjelp om at det
er uforsvarlig å ikke ha beredskap utenom
kontortid, sier Melvær.
Derfor håper de at det lokale initiativet
kan bli virkelighet.
– Det er viktig at publikum ser politiet.
Men det handler ikke bare om en patrulje.
Det handler om kjennskap til miljøet. Derfor har vi bedt om å få beholde stillingene
som vi hadde tidligere, sier Helle.
Hverken Helle eller Melvær virker videre
bekymret for at vetoretten de har vedrørende nedlegging av lensmannskontorer
forsvinner, og at den myndigheten skal
legges til Politidirektoratet. Melvær påpeker at de fortsatt får uttale seg. Helle peker
på at det er slik det er blitt også i andre
statlige etater.
De to ordførerne mener reformen har
flere gode intensjoner. Samtidig er de usikre på hva resultatet blir til slutt.
– Dersom vi slås sammen med Hordaland, kan for eksempel kravet om at 90
prosent av befolkningen skal ha under
45 minutter til nærmeste politikontor,
være farlig for Sogn og Fjordane. Det bor
så mange mennesker i Bergen og omegn at
vi kan gå ned til fire tjenestesteder i Sogn
og Fjordane og fortsatt oppfylle kravet,
hevder Helle.
Også lensmann Løseth påpeker at endringer i politiet kan være fornuftig.
– Organisering er ikke hugget i stein.
Og det er positive elementer med tanke på
responstid og avstand til politikontor for
innbyggerne. Det kan gi forpliktelser som
sørger for at politiet ikke kan være for langt
unna, dersom man knytter målene opp mot
mindre enheter enn bare store distrikter.
Gjør man det kan disse kravene bidra til
en desentralisert struktur, mener Løseth.
HVERDAGSKRIMINALITETEN RÅDER: Organisert og omreisen
Mens Høyre og Arbeiderpartiet har funnet hverandre i sofaen på hotellet i Førde,
er Senterpartiet blant de aller mest kritiske
partiene til Nærpolitireformen. Sp-ordfører
i Gulen kommune på sørsiden av Sognefjorden, Hallvard Oppedal, mener det er
viktig med et fortsatt stedbundent politi.
– Det gjør at man fortsatt vet hvor man
skal henvende seg, sier han.
I kampen mot for store nedleggelser er
det også på sørsiden av Sognefjorden dialog
mellom kommunene og lensmannskontorene for å finne et samarbeid. Alternativet
er at nærmeste politikontor blir lagt i Hordaland, frykter Oppedal.
– Vi bør kunne samles om et kontor. Men
det må styres politisk. Politidirektoratet vil
ikke ta alle hensynene som Stortinget vil ta
når lensmannskontorene skal bestemmes,
mener Oppedal og Senterpartiet.
– Lensmannen vår har en viktig rolle i
lokalsamfunnet. Og han har vært viktig
i beredskapsplanlegginga i kommunen,
sier Oppedal.
17
Her ute føler vi at vi har levd under
nedleggingsspøkelset siden forrige reform.
nde kriminalitet gjør at politiet må endres, ifølge reformen. Men i distriktskommuner er det fortsatt hverdagskriminaliteten som råder.
– VIKTIG Å TA GREP
I Oslo sitter beslutningstakerne. Snart skal
de vedta Nærpolitireformen, etter at forslaget har vært gjennom behandling i Justiskomiteen. Det er regjeringen med Høyre og
Frp, samt Venstre, som har fremforhandlet
forslaget til Nærpolitireformen. Krf trakk
seg ut av forhandlingene.
Hverken Krf eller Venstre har svart på
Politiforums henvendelser.
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet for Frp, Vidar Brein-Karlssen,
mener ikke det er rart at Nærpolitireformen har fått navnet den har fått, selv om
blant annet Politianalysen, som beredte
grunnen for Nærpolitireformen, aldri
nevnte nærpolitiet med et ord.
– For oss var Politianalysen et godt utgangspunkt. Men den var ikke fasiten, det
var ministeren klar på. Vi har laget en helt
egen reform, sier Brein-Karlssen.
Og det er på tide å gjøre noen grep,
mener han.
– Vi har sett at det har blitt mindre tilstedeværelse av politifolk ute i lokalsamfunn.
For å bevare forankringen politiet skal ha,
er det viktig å gjøre grep. Ved å samle noen
oppgaver på den ene siden, frigjør vi tjenestemenn som kan være ute og komme
nærmere folk. I tillegg stiller vi strengere
krav til kontakt med kommunene og at
jobben skal gjøres med lokalsamfunnet i
sentrum, sier Brein-Karlssen.
– Betyr «nærpoliti» noe annet i dag enn før
for Justis- og beredskapsdepartementet?
– Jeg mener ikke det. Det som har vært
vårt mål er å gi organisatoriske rammer for
å ivareta nærpolitirollen i samme grad som
man har tenkt før. Jeg er redd vi har sett
at politiet har vært mindre synlige ute, og
da må vi gjøre grep for å få dem nærmere,
forteller statssekretæren.
– Det sivile preget er en viktig del av nærpolitimodellen. Ivaretas det?
– Vi skal fortsatt ha sivilt preg. Det er en
kjent sak at det som ligger bak at man skal
ha sivile oppgaver er at man skal komme
i kontakt med innbyggerne på andre måter enn gjennom kriminalitet. Samtidig
må politiet få mulighet til å jobbe med
primæroppgavene sine. Ved å være mer
kontakt med lokalsamfunnet tror vi man
kan ivareta kontakten og kjennskapen til
lokalmiljøet.
Det var på talerstolen under landsmøtet
til Politiets Fellesforbund i november at
politidirektør Odd Reidar Humlegård kalte
reformen for en desentraliseingsreform, to
måneder før den ble lagt fram. Han påpeker
at reformen er desentraliserende ved at
distriktene skal kunne ivareta en større
oppgaveportefølje selv.
– Dette er ikke en reform som har til
hensikt å bygge opp større miljøer sentralt
i politiet. Flere av våre politidistrikt har i
dag så små fagmiljøer at de for ofte må
trekke veksler på nasjonale ressurser, selv i
relativt ukompliserte saker. Ved å få større
distrikter, vil fagmiljøene i hvert enkelt
distrikt bli større. Da blir det lettere å holde
på og bygge opp kompetente fagmiljøer
i hvert enkelt distrikt, og distriktene vil
være i stand til å prioritere og etterforske
flere saker selv. Målet med reformen er at
politiet skal settes i stand til å løse oppdrag
18
POLITIREFORMEN
GÅR SAMMEN: Ordfører Arve Helle for Ap i Fjaler kommune og ordfører Frida Melvær for Høyre i Askvoll ønsker å slå sammen lensmannskontorene sine for å
bedre beredskapen. – Men reformen må bety et reelt nærpoliti, mener de.
bedre og med likere kvalitet, uansett hvor
folk bor. Det er i dag for store kvalitetsforskjeller på den tjenesten som tilbys. Ved å
være færre steder, kan vi derfor være mer
til stede, sier politidirektøren.
Han får støtte av Brein-Karlssen i Justisog beredskapsdepartementet.
– Er det ikke sentraliserende når man legger
ned lensmannskontorer og politidistrikter?
– Det kan du si, og det er en innvending
vi ofte møter. Men samtidig ser vi at politidistriktene i stadig mindre grad klarer å
ivareta etterforskning av organisert kriminalitet, drap og større saker på egenhånd.
Oftere må Kripos og Økokrim komme inn
og ta over etterforskning. På den måten
er det desentraliserende hvis distriktene
klarer å gjennomføre oppgavene selv.
Brein-Karlssen og Justis- og beredskapsdepartementet mener de har ordene i behold, når de går høyt på banen og kaller politireformen sin for «Nærpolitireformen».
De lover ikke noe løfte de ikke klarer å
holde, mener han.
– Kunne «nærmere politi» kanskje vært et
bedre begrep enn «nærpoliti» for den nye politireformen?
– Nærpoliti er dekkende, synes jeg. For vi
Oftere må Kripos og Økokrim
komme inn og ta over etterforskning i distriktene.
skal få politiet nærmere publikum. Så kan
man alltid diskutere ord, men jeg mener
vi følger opp det som var meningen da
nærpolitibegrepet blir innført, sier BreinKarlssen.
HVERDAGSKRIMINALITETEN DOMINERER
I Askvoll tusler lensmann Løseth langs
fergekaia. Utenfor fastlandet bor 900 innbyggere på øyene. Han er bekymra for en
oppfatning om at alt som er stort skal være
bedre for innbyggerne. For situasjonen er
ikke lik over hele landet. I de store byene
kreves det et annet politi enn på bygda,
og omvendt.
– Er det ikke behov for mer spesialisert kompetanse etter hvert som kriminaliteten har utviklet seg?
– Jo, det trengs i et økende antall saker.
Men Kripos og Økokrim er blitt styrket
kraftig de siste årene og vi har aldri opplevd
at det har vært problemer å få hjelp derfra.
I distriktskommuner som Askvoll er det
fortsatt én type kriminalitetet som råder,
og det er den samme typen kriminalitet
som det har vært mest av i mange år: Hverdagskriminaliteten.
– Det stemmer nok at kriminaliteten har
blitt mer grenseoverskridende og at det er
mer datakriminalitet. Men her i distriktet
er det ikke så mye at det overskygger hverdagskriminaliteten, sier Løseth.
Det er de lokale forholdene som råder
i Askvoll.
– De lokale har vi kontroll på. Vi kjenner
hver eneste av de som bor her, sier sivilt
ansatte Laila Krumsvik.
– Glemmer man forskjellene mellom by og
land når man skal reformere politiet?
– Det er viktig å huske at Norge er ulikt.
Når man skal gjennomføre reformer er det
ulike hensyn som må tas. Men et argument
må ikke overskygge de andre. Det frykter
jeg at det gjør nå, sier lensmann Løseth.
– Jeg skal ikke utelukke at det blir bra.
Men det er på sin plass å være litt bekymra.
19
MAKTEN RUNDT NAKKEN: Ordførere landet rundt har til nå hatt
mye å si når det gjelder opprettholdelse av lensmannskontorer.
Hvor mye makt som vil ligge i
ordførerkjedet etter politireformen
er imidlertid usikkert. Illustrasjonsfoto av ordførerkjedet i Skedsmo.
20
SIVILE I POLITET
LIKERE ENN: de fleste. Ellen Amundsen, Bendicte Tollefsen Hansen og
Gunn Inger Vale har gått samme vei
fra de tok sine første skritt.
SOM TRE DRÅPER
Noen mener de tre sivilt ansatte damene i Skien er like.
Det mener de selv er helt feil.
I alle fall nesten.
TEKST OG FOTO: Ådne Sinnes
J
eg kan ikke huske at det ble så godt
mottatt, nei, sier Bendicte Tollefsen
Hansen.
– Vi kunne jo bare det ene verset,
utdyper Gunn Inger Vale.
Kollegaene Bendicte Tollefsen Hansen, Gunn Inger Vale og Ellen Amundsen
står i kontorgangen på politihuset i Skien
og ser på gamle bilder fra 13. desember, en
gang i forrige årtusen, da det fortsatt var
54 politidistrikter i kongeriket.
– De som fikk besøk av Sankta Lucia så
det nok mer som en forstyrrelse enn noe
annet, sier Hansen og ler.
SAMMEN SAMME VEI
Når man møter damene på politihuset i
Skien, på bredden av Falkumelva, er det
lite visuelt som tilsier at disse damene skal
være som tre dråper vann. De mener selv
de ikke er det, men et dypdykk i historien
deres viser noe annet:
De tre jentene, nå damene, vokste opp
sammen. Ellen og Bendicte vokste opp
som naboer, mens Gunn Inger bodde «rett
nede i lia». De gikk på samme barne- og
ungdomsskole, og tilfeldigvis samme linje
på samme videregående.
Siden det har de jobbet
sammen i politiet i Skien,
der de nå alle tre er førstekonsulenter på straffesaksseksjonen i Felles
kriminalenhet, i det som
inntil videre heter Telemark politidistrikt.
Det var først da det ble
påpekt, trolig først av en
tidligere politimester, at det gikk opp for
dem at de har relative likhetstrekk. Ellen
ble ansatt høsten 1986, Gunn Inger to uker
senere og Benedicte det påfølgende året.
Nå bærer de alle gullklokken for lang og
tro tjeneste.
– Men du hadde en liten periode i Romerike politidistrikt, hadde du ikke? spør
Ellen.
– Joda, jeg slo ut håret virkelig da, svarer
Bendicte om det lille sidespranget som
skiller hennes karrierevei fra de to andres.
Den ene av dem skal ha et noe mer rotete
kontor enn de to andre, samt være noe mer
glad i oppmerksomhet. Uten å nevne navn
kan man si at hårfargen er avslørende.
– Vil dere si at dere er like som personer?
– Nei! kommer det momentant og ubetinget fra
alle tre.
Vi er en «robust»
gjeng – er det ikke
det vi skal være nå
om dagen?
«ROBUSTE» DAMER
En forklaring på hvorfor de tre har endt opp
på samme sted kan være
ansettelsespolitikken
som ble ført på slutten
av 80-tallet:
– Målet med en av de tidligere politireformene var at flere blåskjorter skulle ut
på gaten, så da ble det ansatt flere sivile,
forklarer Ellen.
– Da ble det bare ansatt unge, nyutdannede
– så nå er vi mange «gamle», sier Gunn Inger.
– Vi er en «robust» gjeng - er det ikke det
vi skal være nå om dagen, spør Bendicte
retorisk, til latter fra de andre.
FOTO: Privat
21
POLITIBILDET
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected].
FOTO: Privat
POLITIFOTBALL: Jentene har spilt på lag ved en
rekke anledninger. Her representerte de Skien politiidrettslag under en turnering i Kristiansand.
SANKTA LUCIA: Den tidligere forvaltningsavdelingen på gamle Skien politikammer gikk
Lucia-tog i 1991. Det ble heller kjølig mottatt.
VANN
– Apropos «robust», hva tenker dere om den
nye reformen?
– Vi har vært gjennom omorganisering
tidligere – og vi vet det tar tid, sier Bendicte.
– Vi følger med, men det kommer nok
ikke til å få så store endringer for oss med
det første – så foreløpig er det ikke nødvendig å bekymre seg over hva som kan skje.
Den tid, den sorg, sier Gunn Inger.
Under politireformen i 2000 ble fem
politidistrikt, Telemark, Rjukan, Notodden,
Skien og Kragerø, slått sammen til det som
i dag er Telemark. Det er antatt at det nye
«Sør-Øst politidistrikt» vil inkludere fem av
dagens politidistrikter med et mye mulig
hovedsete i Drammen.
VIL IKKE TIL DRAMMEN
Det er ikke godt å si hva som er i vente for
jentene i Skien, og det blir nok ikke klart
som vann den 10. juni da Stortinget skal
diskutere politireformen heller.
– Vi har vært her i Skien siden vi ble
ansatt, og det vil vi gjerne fortsette med,
sier Ellen, før Bendicte supplerer:
– Jeg ser i alle fall ikke for meg å flytte
til Drammen.
Trangt om plassen
Mange steder i landet ble tjenestemenn nødt til å trekke inn magen litt ekstra
under årets 17. mai-feiring, da paradeuniformen skulle trekkes over lettvesten.
Her hjelpes en dame med barn og gassballong forbi kompakte menneskemasser
ved Aker Brygge i Oslo.
Se flere politibilder på Politiforum.no
2040
potensielle
PHS-studenter
møtte opp til fysiske tester på
Politihøgskolen. Gode søkertall
gir også utslag i at flere kommer
på test. Dette er en økning på 18
prosent siden i fjor.
27
9
stillinger skal besettes i politiets nye
«cold case»-gruppe. 20. mai gikk
fristen ut for å søke jobb i gruppen,
som skal kunne se på svært alvorlige
saker, fortrinnsvis drap, som står
uoppklarte.
meter framover, ble politibilen slengt da den ble påkjørt av en
minibuss sør for Halmstad i Sverige. Politibilen bistod etter en
trafikkulykke, og hovedvernombudet sier det var flaks at politibetjentene i bilen kom fra det uten alvorlige skader.
53%
av arbeidstiden har betjentene i
Kriminalomsorgen, som har overtatt politiets fangetransport i
flere distrikter, sittet stille uten å
ha noe å gjøre. 40 stillinger har
bare frigjort rundt 20 politiårsverk. Pilotprosjektet blir likevel
utvidet og fortsetter ut 2016.
22
EKSPEDISJON
NORSK POLITIMANN STIR
OMKOMNE: Etter at naturkreftene raste gjennom Basecamp ble 19 bekreftet omkomne og 73 skadet. De skadde ble flydd ut – de døde ble lagt i soveposer.
Når verdens største fjell raser
sammen foran øynene dine,
er det kun én ting du kan
gjøre. Håpe.
TEKST: Ådne Sinnes
FOTO: Inge Meløy
L
ørdag 25. april er en fysisk tung
dag. En norsk ekspedisjon bestående av seks nordmenn og fire
nepalske sherpaer nærmer seg
leir 2, 6500 meter over havet.
Det går sakte i den tynne luften.
Dette er siste stopp før det legendariske
Mount Everest skal bestiges.
Gruppens leder, Inge Meløy, politimann
og lærer på Politihøgskolen, går midt i
rekken. Dalen han står i er omkranset av
fjellene Nuptse på høyre, Lhotse i front,
og målet, Mount Everest, på høyre. Ett par
hundre meter før leiren går gruppen av
breen, og over på en morenerygg.
Da skjer det.
Meløys historie, slik han oppfattet det
som skjedde, starter ikke med et skjelv.
På Lothse skjer det verste som kan skje:
Is på størrelse med boligblokker løsner fra
fjellsiden og kommer dundrende mot dem.
Først da merker han jordskjelvet.
Meløy sammenligner det med å gå i
skredfarlig terreng. Følelsen av at snøen
kollapser under føttene. Men dette var ikke
snø. Dette var hundrevis av meter med
eldgammel is. Han tvinges ned i knestående av ristingen.
Fra Lhotse kommer det bare mer og mer
is, kanskje fra så høyt som 7500 meter –
tusen meter over der Meløy kneler.
Politimannen forteller han er vant til å
handle. Han er utdannet til det. Han liker å
ha handlingsrom, liker å vise handlekraft.
Men det eneste han får til er å tenke:
– Dette er nært. Alt for nært.
ØSTKANTGUTTEN
Meløy vokste opp på østkanten i Oslo, og
fant ut i ung alder at han ville ut å oppdage
de mest ekstreme stedene på jorden. Tretten år gammel kjøper han seg en Rolex
for de oppsparte avisbud-pengen. En slik
klokke alle eventyrerne på baksiden av
A-magasinet hadde.
– Jeg var kanskje den eneste gutten på
østkanten som hadde en Rolex som ikke
var stjålet, sier Meløy med et smil.
23
RRET DØDEN I HVITØYET
INNSATSLEDER: Inge Meløy brukte sin ekspertise og erfaring som politimann i kaoset som oppstod etter
raset, og ledet gruppen sin trygt ut.
MAJESTETISK: På vei opp er Himalaya et mektig skue. Inge Meløy stod maktesløs i disse omgivelsene da
fjellet raste.
Nå, mange år senere, har han fortsatt
den samme klokken. Med inngraveringen:
«Nordpolen 2005» og «Sydpolen 2007»
på baksiden. Han har som tidligere sysselmannsbetjent ledet hundrevis av redningsoperasjoner, han har vært en tid i
militære spesialstyrker og underviser i dag
situasjonsmestring på Politihøgskolen.
Han er en av de mest skikkede til å stå i
knestående og se Himalaya rase sammen
foran seg:
– Jeg har vært i skred, jeg har undervist
i skred og ledet redningsaksjoner i skredområder. Jeg vet hva et skred er, og jeg vet
hva som kommer etter.
MAKTESLØS
Det kommer flere rystelser i bakken. Rundt
ham begynner folk å bevege seg, og det
ropes «RUN!», men det er ingen steder å
løpe. Det finnes ikke dekning, og på 6500
meter er luften tynn:
– Man kan ta fem, kanskje ti, skritt –
men så må man stoppe på grunn av det
lave oksygeninnholdet
i luften, forteller Meløy.
Han velger å bli sittende og prioritere det
han har av overskudd til
å få en bedre situasjonsforståelse, for beslutningene han må ta.
Han tar opp armene
for å beskytte ansiktet og
det hjelmkledde hodet
for luftbølgen som han vet kommer. Han
hører steiner som løsner, og buldrer nedover
fjellsiden. Først fra venstre. Så fra høyre.
– Jeg sitter der og håper. Det er ikke sånn
jeg er skrudd sammen, og det er ikke det
jeg vil lære bort. Men der og da var det det
eneste jeg kunne gjøre. Beskytte hodet og
håpe. Jeg liker virkelig ikke å basere meg
på håp.
Han opplever seg
maktesløs. Han erkjenner at det er ingenting
han kan gjøre som endrer utfallet av situasjonen. Han tenker på
sønnene sine i Norge.
Han tenker på folkene
sine rundt ham. Før
luftbølgen treffer, rekker Meløy å tenke tanken han hater:
– Jeg håper det stopper.
Det er mens jeg står
der, og puster is, at det
først slår meg: Dette
kan faktisk gå bra.
24
EKSPEDISJON
LANGT NED: Det er langt fra ufarlig å bestige Mount Everest under normale omstendigheter. Bresprekkene kan strekke seg hundrevis av meter nedover, og for
å passere går klatrerne én etter én over sammenskjøta stiger.
Luftbølgen er ikke like hard som Meløy
trodde den skulle være. De ti klatrerne står
igjen. Én fikk slått ut tre fortenner av en
stein eller isklump, ellers er alle like hele.
Det viser seg at raset hadde endret kurs,
hundre meter lengre oppe.
Finkornet is-støv fyller luften rundt
ham:
– Det er mens jeg står der, og puster
is, at det først slår meg: Dette kan faktisk
gå bra.
Med pust og
puls i behold navigerer gruppen seg
forbi bresprekker
og livsfarlige hull
i dekket og inn i
leir 2. Da går han
inn i rollen som
innsatsleder og får
status på de 107 personene i leiren: én
lungekollaps og én
kritisk hodeskade.
– Malen er den samme som på et ulykkessted. Det gjelder å få status på folka og
oversikt over ressursene, forteller Meløy.
Det sendes ut en oppklaringsgruppe
som skal rekognosere nedfartsmuligheten.
De konstaterer raskt at det ikke er mulig
å ta seg ned til Basecamp. Retretten gjen-
nom det fryktede Khumbu isfallet er totalt
ødelagt. Kriseberedskapen Meløy og turarrangør Hvitserk har drillet på, kommer da
til sin rett:
– Basert på PBSen (Politiets Beredskapssystem) hadde vi forberedt en beredskap
som skulle takle akkurat det som hadde
skjedd. Hvitserk satte stab og iverksatte
planen da ulykken var et faktum. Full uttelling for den gode planleggingen, forteller
Meløy.
Morgenen 26.
april kommer et
helt strippet B3-helikopter til syne på
6500 meters høyde,
klar for å evakuere
gruppen ned til Basecamp. Hvitserk
hadde greid å rekvirere et helikopter i
et land der mangel
på evakueringslogistikk var total.
Men da oppstår en utenkelig situasjon
– Sherpaene vil bli igjen på fjellet og
passe på utstyret vårt. Med maten vi hadde
mente de at de kunne holde ut noen dager
før de klatret ned igjen.
Det er ikke uvanlig at sherpaer blir
behandlet som «ting» av Mount Everest-
Den viktigste nødhjelpen
noen kan gi, er å dra dit. Gå
i den fantastiske naturen og
stryke pengene pent utover den lokale økonomien.
klatrere, men det ville ikke Meløy ha noe av.
– For meg er en klatrer like mye verdt,
uansett om han kommer fra Nepal eller
Norge. Det er ti personer i gruppen min,
ikke seks pluss fire.
Han må ta i bruk «jeg vil, du skal»-lederskap for å få sherpaene til å forstå at
også de skal ned fra fjellet i helikopteret.
Én etter én blir gruppen og de to skadede
fra leir to, flydd ned til Basecamp. Aldri før
har det blitt flydd så mange flights på over
6500 meter – verdenshistoriens høyeste
masseevakuering.
BASECAMP
Synet som møter Meløy i Basecamp, en
teltleir strukket ut over én kilometer som
huser rundt 900 personer, kunne vært hentet rett ut fra en krigssone. Trykkbølgen
som gruppen hadde unngått ved leir to
hadde ikke vært nådig her:
Den delen av leiren der blant andre
nordmennene hadde hatt leiren sin var
borte. 200 – 300 meter av leiren var nå «søppel». Det ligger omkomne – noen innpakket
i sovepose, andre ikke. Telt og utstyr er slått
i filler. Fra den ødelagte utstyrskassa går
det en sti av kvikk lunch nedover dalen.
Erkjennelsen av at Hvitserks ekspedisjon
til Mount Everest 2015 er ferdig begynner
å synke inn.
25
KAOS: Flere tusen mennesker flokket mot Lukla for å komme seg vekk fra fjellet. – Det var et skikkelig asiatisk U-landskaos, sier Meløy om den desperate
situasjonen.
– Basecamp var ikke et blivende sted
for noen av oss, med tanke på den fortsatt
store faren for etterskjelv og ras.
I løpet av de neste dagene talte Meløy 25
etterskjelv. Noen nesten like kraftige som
originalskjelvet.
VEIEN UT
Det tar tre dager å vandre gjennom Khumbu-dalen, og ned til flyplassen i byen Lukla.
– Vi ønsket ikke å legge beslag på mer
lufttransport med å fly ut fra Basecamp,
da det var andre som trengte det mer enn
oss. I tillegg var det en god måte å legge
fjellet bak seg på.
I dalen, Nepals rikeste på grunn av fjellklatrerne, er alt helt stille. Det eneste som
i ny og ned bryter stillheten er ringingen
fra klokker og gravferdstrommene. Meløy
forteller om torpederte husdyr som ligger
blant ruinerte hus ingen lenger tør oppholde seg i. Å ha tak over hodet kan fort
bli en dødsdom ved neste skjelv.
Etter åtte døgn med det Meløy beskriver
«et skikkelig asiatisk U-landskaos» i Lukla og Kathmandu har politimannen fått
landkjenning i Norge. Mens han er på vei
ut av dørene på Gardermoen letter et fly
fra rullebanen i nærheten.
– Jeg trodde det var et nytt jordskjelv,
forteller Meløy.
Han tenkte han måtte komme seg unna
det overbygde inngangspartiet, men like
raskt som frykten setter inn forsvinner den.
AKTIVERT
Å være mentalt på over langt tid, uten å
ha muligheten til å kunne senke guarden
og føle seg trygg har satt spor. Meløy forteller han føler mye, over hele spekteret.
Han føler alt fra sinne for å ikke å ha nådd
toppen, til euforisk glede over å ha stirret
døden i hvitøyet og kommet unna med
livet i behold. For første gang i sitt liv har
han våknet om natten.
Men ettersom dagene går kjenner han
mindre og mindre til de helt naturlige
reaksjonene. Livet normaliseres.
– Hva tenker du om Nepal nå?
– Den viktigste nødhjelpen noen kan gi,
er å dra dit. Gå i den fantastiske naturen
og stryke pengene pent utover den lokale
økonomien.
– Drar du tilbake?
– Jeg skal klatre Mount Everest. Men
det blir ikke i 2015, sier Meløy og tar seg
rundt håndleddet.
Én dag skal fjellet graveres på baksiden
av Meløys klokke.
KINA
INDIA
FAKTA
Jordskjelvet i Nepal
Over 8000 omkomne er bekreftet og 19
000 skadde etter jordskjelvet som inntraff
25. april 2015.
Jordskjelvet, målt til 7,8 på Richters skala.
(tilsvarende 32 Hiroshima-bomber), er den verste
naturkatastrofen som rammer Nepal på over 80 år.
Raset i Mount Everest, utløst av skjelvet, er det
dødeligste i Everest historie med 19 bekreftede
omkomne og rundt 250 savnede.
Opp til 25. mai er det registrert 265 etterskjelv,
hvorav de kraftigste nesten har nådd styrken av
originalskjelvet.
12. mai drepte ett etterskjelv 7,3 på Richters skala. 200 mennesker og skadet 2 500.
26
PENSJONSAKEN
PF-SJEF MED MILLIONLØNN
Forbundsstyret har behandlet
pensjonssaken. Men det er
uklart om den får konsekvenser.
AV: Ole Martin Mortvedt
P
olitiforum.no avdekket i mai
at PFs generalsekretær hever
lønn på over én million kroner. Han får dekket hjemreise
verdt rundt 120.000 kroner
og fri tre-romsleiligheti Oslo
sentrum med en anslått årsleie på 180.000
kroner. Dette gjør Politiets Fellesforbunds
(PF) generalsekretær, Lars Øverkil, til en
lønnsvinner i politisystemet.
I tillegg betaler PF en privat pensjonsordning verdt anslagsvis 150.000 kroner i
året. Noe som gjør at generalsekretæren
ville toppet statspensjonen med en privat
avtale den dagen han pensjonerer seg fra
PF. I tillegg kommer vanlige sosiale utgifter,
som andre ansatte også har.
Det hele gjør generalsekretæren til
en svært kostbar mann for de 14.500 PFmedlemmene med en prislapp på nær 1,7
millioner kroner i året.
På toppen får han utbetalt pensjon fra
Statens pensjonskasse (SPK). Overfor Politiforum opplyser SPK at generalsekretæren
hever en pensjon på kr. 631.000,- kroner i
året som følge av at han har passert politiets særaldersgrense på 57 år.
Det gjør at fagforeningsmannen trekker inn verdier for godt over to millioner
kroner i året.
FULLMAKT I LØNNSFORHANDLINGENE
Statens pensjonskasse presiserer overfor
Politiforum at det ikke er i strid med regelverket å motta alderspensjon og lønn fra
privat sektor samtidig, og at slik inntekt
ikke påvirker pensjonen.
PFs forbundsstyre valgte å gi forbundsleder Sigve Bolstad og nestleder Unn Alma
Skatvold fullmakt til å forhandle lønnsbetingelser med generalsekretæren. Dette var
slutten på en prosess som startet i 2012.
Konklusjonen fra et internt organisasjonsutvalg var at det var formålstjenlig å få en
daglig leder på plass. Vedtak ble følgelig
fattet om at PF skulle igangsette en prosess
for å få den best kvalifiserte søkeren.
– Etter en grundig prosess der PF fikk
hjelp av et eksternt rekrutteringsbyrå, ble
Lars Øverkil ansatt av forbundsstyret på
bakgrunn av at styret mente han var den
best kvalifiserte, sier forbundsleder Sigve
Bolstad.
Det er kjent at det var 30 søkere. «Mange
svært godt kvalifiserte» het det da søknads-
Mine medlemmer reagerer på
manglende dømmekraft og
grådigheten.
Erlend Bjørnestad, leder i PF Rogaland
fristen var ute. Selve søkerlisten ble unntatt
offentlighet, og det var kun forbundsstyret
som kjenner til hvem som søkte.
Under forhandlingene var pensjonsutbetaling tema.
– Ja, jeg er kjent med at vår generalsekretær hever pensjon i tillegg til lønnsbetingelsene han har hos oss, bekreftet
forbundsleder Sigve Bolstad til Politiforum
den 11. mai.
Bolstad fortalte i intervjuet da at generalsekretæren hadde fortalt ham og Skatvold
at han skriftlig hadde søkt Statens pensjonskasse (SPK) om å utsette pensjonsutbetalingen, men at han hadde fått avslag
om å utsette pensjonsmottak fra SPK.
Men da Politiforum spurte SPK, var svaret tilbake følgende:
«Et medlem kan, skriftlig, be om at en pensjon
ikke igangsettes. Vi vil da forholde oss til dette,
og ikke starte utbetaling. Dersom medlemmet
senere ber om å få satt i gang pensjonen, vil vi
gjøre det. Når det gjelder tilfellet du viser til
kan vi ikke se at det foreligger en søknad om
utsettelse av pensjon, og vi har følgelig heller
ikke gitt et slikt avslag.»
– JEG SØKTE MUNTLIG
Etter at Politiforum forela Øverkil svaret
fra SPK, der de avkrefter at han hadde søkt
skriftlig, oppgav generalsekretæren at han
hadde søkt muntlig.
–Har du god samvittighet for å motta pensjon og høy lønn?
– Jeg ser at noen kan reagere på dette.
Men det er en etablert ordning som gjelder
mange og som jeg har kommet inn under.
Jeg søkte muntlig om å få utsatt pensjon
av SPK, og fikk muntlig svar om at jeg ikke
kunne få utsatt pensjon, sier Øverkil.
Statens Pensjonskasse bekrefter til Politiforum at de og Øverkil flere ganger har
hatt muntlig og e-postkontakt der ulike
løsninger for pensjonering og pensjone-
ringstidspunkt har vært diskutert. Men når
det gjelder en muntlig søknad utsettelse
av pensjon avkrefter SPK at dette skal ha
skjedd muntlig:
«Mulighet for utsettelse av pensjonering,
og økonomiske konsekvenser av utsettelse, har
også vært et tema. Som tidligere bekreftet: Vi
har aldri mottatt noen søknad om utsettelse,
og heller ikke sagt eller skrevet at vi ikke ville
innvilge slik utsettelse», skriver SPK i en e-post
til Politiforum. De fører nemlig en samtalelogg, der spørsmål og svar fra innholdet
i muntlige samtaler blir loggført.
Etter at SPK avkreftet både skriftlig etter
muntlig søknad og påfølgende avslag, la
Øverkil fram følgende e-post-korrespondanse mellom han og SPK:
«Hvis jeg hadde fått utsatt
pensjonsutbetalingen fra 58 år til 63 år,
ville jeg da «tapt» den pensjonen som jeg
skulle ha hatt utbetalt fra 58 år til 63 år?»
spurte Øverkil SPK i fjor.
Svaret fra SPK var som følger: «Ja, den
pensjonen man ikke får utbetalt i den perioden man har valgt å frasi seg pensjonen,
vil i utgangspunktet være tapt.»
PF-leder Sigve Bolstad sier at opplysningene om at SPK ikke har fått noen søknad
om fritak fra pensjon, ikke stemmer med
hva han ble fortalt da de forhandlet lønnsbetingelser.
– Hvis dette stemmer, er det ikke bra,
jeg har trodd at han har søkt om utsatt
pensjon, og fått avslag. Dette ble jeg sist
fortalt 10. mai. Det har jeg forholdt meg
27
N – MOTTOK FULL PENSJON
KREVENDE: Det har
vært omfattende
møtevirksomhet i PF
for å få truffet en
avgjørelse på hvordan
organisasjonen
skal håndtere det
som nå har blitt en
belastende sak for
forbundet.
FAKTA
Pensjonsaken:
I februar 2014 fremforhandler forbundsleder Sigve
Bolstad og nestleder Unn Alma Skatvold lønns-og
arbeidsvilkår med generalsekretær Lars Øverkil.
Han var ansatt av forbundsstyret den 18.12.13. Han
opplyser at han har søkt Statens Pensjonskasse om
å få utsatt pensjonen, men at han har fått avslag på
en slik søknad.
Fra 1. april 2014 mottar Øverkil pensjon fra Statens
pensjonskasse som følge av at han har passert politiets særaldersgrense på 57 år.
Den 12. mai bekrefter SPK at det ikke foreligger
noen skriftlig søknad om utsettelse av pensjon. De
opplyser senere at det heller ikke foreligger noen
muntlig søknad.
21. mai informeres alle PFs lokallagsledere om
saken
26. mai settes det ekstraordinært forbundsstyremøte som behandler saken
27.mai sender PF ut en pressemelding om at saken
er under fortsatt behandling
til. Jeg har den 19. mai blitt presentert
informasjon fra SPK vedrørende Øverkils
kontakt med SPK. Nå vil jeg se nærmere
på hva som ligger i dette, sa Bolstad til
Politiforum den 19. mai.
Bolstad opplyser at PF konfererte med en
advokat om innholdet i avtalen samt at de
nok en gang sjekket lovligheten i å motta
lønn og samtidig heve alderspensjon.
– Advokaten fortalte oss at dette var
lovlig og vanlig, sier Bolstad.
KRAFTIGE REAKSJONER HOS PF
MEDLEMMER
Mange medlemmer har i etterkant reagert
på summene, og på at generalsekretæren
hever lønn og pensjon samtidig som bevaring av særaldersgrensen er viktig for PF.
– Mine medlemmer reagerer på manglende dømmekraft og den grådigheten
som kommer for en dag da Politiforum
dokumenterer at han mottar utbetalinger
og verdier for nærmere to millioner kroner,
sa lokallagsleder Erlend Bjørnestad i PF
Rogaland da saken ble kjent.
– Flere av mine medlemmer frykter at
saken skal påvirke den politiske vilje til å
opprettholde muligheten til å gå av med
pensjon etter særaldersgrensen negativt.
Jeg er fullt klart over at det er lovlig. Men
det er ikke lurt og helt uten politisk teft å
gjøre slik, sier Bjørnestad.
Øverkil ønsker ikke å kommentere reaksjonene fra Rogaland.
EKSTRAORDINÆRT FORBUNDSSTYREMØTE
Bolstad opplyser at han har informert kontrollnemda om saken. Den 26. mai satte
han et ekstraordinært forbundsstyremøte
som drøftet saken.
I det Politiforum går i trykken 27. mai
gir Bolstad følgende uttalelse:
– Jeg påpeker at situasjonen er vanskelig og at alle involverte tar den på alvor.
Forbundsstyret er arbeidsgiver. Det tar sin
arbeidsgiverrolle på alvor og er naturligvis
opptatt av ryddighet i situasjonen, sier
forbundslederen.
Sigve Bolstad understreker at å finne
løsninger til beste for Politiets Fellesforbund og medlemmene har topp prioritet
i tiden fremover.
– Vi registrerer mange meninger og innspill i denne saken. Jeg forsikrer at alt blir
tatt med i de interne diskusjonene. Da det
overordnede fokus er Politiets Fellesforbunds beste, har vi behov for litt ro for å
finne denne løsningen, avslutter Bolstad.
Utover dette ønsker han ikke å kommentere saken.
Cresco Unique for medlemmer i PF
Lån og spar på samme smarte konto
Søk på www.cresco.no/unique
Sparerente 2 % fra første krone.
Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413.
28
POLITIØKONOMI
– Det var ikke dette vi
hadde tenkt oss da vi
søkte oss inn i politiet
Jobber disse politibetjentene i landets dårligste
lensmannsbygg?
TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
U
te på Lopphavet i
Finnmark finner du
Hasvik lensmannskontor. Helt oppe i
det nordvestre hjørne av Norgeskartet
når du ser på værmeldinga. Ei øy
med et samfunn på rundt 1000
fastboende. Samt et varierende
antall utenlandske produksjonsarbeidere.
Et samfunn som nær daglig
sender 5-6 fullastede trailere med
fisk til fastlandet og eksport. Et
matproduserende samfunn som
bidrar til bunnlinja for AS Norge
med opp til 200 tonn fisk i døgnet
når skreisesongen er der.
Men samfunnet har sine utfordringer. Et omfattende rusmiljø
der antallet som får subutex er
fire ganger høyere enn i hos fastlandsbefolkningen. Det har vært
konflikter mellom tilreisende ar-
29
POLITISTYRKEN PÅ ØYA: Klare for å gjøre
masse godt politiarbeid. Men det ble ikke
som tenkt. Fv: Simen Eriksen (25) og Andreas
Rafoss Kverneland (25).
30
POLITIØKONOMI
FAKTA
Sørøya
Gamvik
80
Magerøya
120 km
Kjøllefjord
n
Laksefjorde
Honningsvåg
Rolvsøya
Seiland
Berlevåg
Hammingberg
Båtsfjord
Vardø
Magerøya
Varangerfjorden
Bugøynes
Polmak
Kirkenes
FINNMARK
Tan a
Lakselv
Burfjord
Karasjok
RUSSIAN FED.
Storslett
Kvaløy
Tromsø
BARENTS
SEA
Vadsø
Tana Bru
Alta
Fugløy
sundet
Ringvassøy
North Cape
Lebesby
Porsan
Kvalsund
Stjernøya
Capital of county (fylke)
g en
Repvåg
Hammerfest
Sørøya
en
Tanafjord
40
National Capital (702,000 In 95)
over 200,000
over 50,000
over 20,000
other main city
other city
Lyngseidet
Skibotn
Finnsnes
ål
er
st
Ve
TROMS
Setermoen
Ballangen
e
FINLAND
Bognes
n
Honningsvåg
o
r
o
f
s t
fj
Nordfold
ic
Arct
le
Circ
Rovaniemi
Røsvik
e
o
Værøy
V
Røst
Fauske
Bodø
Rognan
NORDLAND
Glomfjord
Lønsdal
SWEDEN
Arctic Circle
Mo I Rana
Luleå
Oulu
a
Nesna
Sandnessjøen
Mosjøen
Hailuoto
Røssvatnet
Forvik
i
Vega
Vefsna
n
Brønnøysund
h
Terråk
Vikna
en
t
Tunnsjøen
Na
ms
Overhalla
Umeå
Nordli
Grong
Namsos
e
t
o
Rørvik
NØRD-TRØNDELAG
Osen
Vaasa
av
o
h
B
Steinkjer
Malm
Afjord
Fr
Verdalsøra
Orkla
f
Tynset
f
a
u
a
Vor m
L
Sira
Birkeland
Larvik
Søgne
Løken
SWEDEN
Askim
ESTONIA
Sandefjord
BALTIC SEA
3
Halden
Fredrikstad
Gotska
Sandön
Vänern
Arendal
Grimstad
Vättern
a
rr
ge
Ska
DENMARK
Kristiansand
Mandal
Saaremaa
Gotland
Lillesand
NORTH SEA
Hiiumaa
Stockholm
Mysen
k
Lyngdal
Vigeland
Risør
6
Evje
Vennesla
Uppsala
Kongsvinger
Årnes
Øyeren
Sarpsborg
Oslofjor
de n
Ot r a
Ski
Gothenburg
LATVIA
Jönköping
Öland
Hammerfest
Sørøya
Hasvik
Kvalsund
Seiland
Stjernøya
Hammingberg
Vardø
BARENTS
SEA
Lebesby
Tana Bru
Vadsø
Varangerfjorden
Bugøynes
Polmak
Kirkenes
FINNMARK
Lakselv
Alta
Fugløy
sundet
Båtsfjord
Tan a
ls
Flekkefjord
G
Glomma
da
ling
Porsgrunn
Drangedal
Kragerø
7
Moi
2
Lillestrøm
OSLO
Moss
Åmli
Tonstad
Hauge
4
g en
Hal
Ålgård
1
Drammen
Skien
Gulf of
Finland
Flisa
Eidsvoll
Nittedal
Tyrifjorden
en
Berlevåg
Porsan
a
gn
Be
Stavanger
Elverum
Mjøsa
Brandbu
Hønefoss
Tinnsjø
Kongsberg
Svelvik
Notodden
Holmestrand
Horten
5 Bø
Tønsberg
Band
ak
Nisser
8
Tau
Nærbø
Sirevåg
Turku
en
Lag
Selfjord
Brunkeberg
Bykle
Hjelmeland
Egersund
Gjøvik
a
Nore
åg
Åmot
Sand
n
lva
sile
rde
Hamar
Dokka
Nesbyen
e lv
BUSKERUD
Rjukan
Haukeligrend
Sauda
Nedstrand
Åland
Rena
HEDMARK
Brumunddal
Bagn
Gol
Ål
Geilo
Uvdal
Skudeneshavn
Nybergsund
Tretten
Fagernes
Flåm
Granvin
Kinsarvik
Odda
Husnes
Sola
Sandnes
Koppang
Ringebu
OPPLAND
Lillehammer
Årdalstangen
Hermansverk
Vangsnes
Voss
Tysse
HORDALAND
Ølen
Repvåg
Try
Otta
Kvam
Leikanger
orden
nefj
Sog
Rolvsøya
l
Pori
Folldal
Vågåmo
Otta
Luster
FJORDANE
Høyanger
Leirvik
Osøyri
Boknafjo
Tampere
Røros
Os
Oppdal
Lag
Lom
Bøverdal
Skei
SOGN OG
Naustdal
Førde
Dale
Lindås
Kopervik
FINLAND
Sundsvall
Berkåk
Driva
Geiranger
Nordfjordeid
Svelgen
Askvoll
Telavåg
Rubbestadneset
1 OSLO
2 AKERSHUS
3 ØSTFOLD
4 VESTFOLD
5 TELEMARK
6 AUST-AGDER
7 VEST-AGDER
8 ROGALAND
Östersund
en
Måløy
Florø
Bergen
Haugesund
OTHER COUNTIES (Fylke)
Stjørdal
Sunndalsøra
Åndalsnes
Valldal
Hellesylt
Levanger
Åsen
Støren
Sykkylven
Volda
n
de
fjor
Melhus
Tydal
Tingvoll
Glomm
Tomra
s
eim
ndh
Tro
SØR-TRØNDELAG
Rindal
MØRE OG ROMSDAL
Molde
Ålesund
Leksvik
Brekstad
Trondheim
Orkanger
Aure
o
Frøya
Titran
Hitra
Smøla
Kristiansund
n
Laksefjorde
Narvik
Lødingen
Svolvær
d
t
Kjøllefjord
Andselv
Bardufoss
Harstad
Sortland
Bø
Stokmarknes
Vågoya
Moskenesøya
L
Kautokeino
Nordkjosbotn
Moen
Andenes
Andøya
An
dfjo
rd e n
e
Senja
n
Langøya
n
e Vest-
NORWEGIAN
SEA
North Cape
en
Tanafjord
Gamvik
0 km
Burfjord
Karasjok
RUSSIAN FED.
Norges
4. største øy
Storslett
995 innbyggere
Betjenes av Hasvik lensmannskontor
Lyngseidet
En konsulent
Skibotn
To betjenter
Kautokeino
Ingen politisjef på øya
Nordkjosbotn
nes
Moen
Lander 200 tonn fisk pr døgn i høysesongen
Lopphavet nærmeste nabo
Andselv
Ikke 3G- eller 4G-dekning
Bistand fra politikolleger med hurtigbåt eller
Setermoen
helikopter. Kun hvis godt vær.
Ikke nødnett /politisamband
ø
TROMS
GOD STEMNING: Muggsoppen inne tar ikke humøret fra politibetjent Simen Eriksen, konsulent Barbro Engfelt og pol
i
a
SOPPEN VOKSER FRITT I VEGGENE
Simen har vokst opp ute på Sørøya. Han er
lommekjent i både terreng og hos befolkningen. Faren var postmann for hele øya,
så er det noen Simen trenger å få tak i, er
det kjappere å ringe faren, enn å sjekke
folkeregisteret.
For Andreas var det en større overgang,
men begge er klare for å gjøre en så god
maktapparat til.
Det utvendige førsteinntrykket taper
seg ikke når vi kommer inn. Det innerste
kontoret har de unge betjentene stengt
av. Fordi soppen vokser fritt bak tapetet
som holder på å løsne fra
veggene. Gardinstengene
henger skjevt fordi opphenget delvis mangler.
Linoleumsbelegget på
gulvet ser ut som om det
er originalversjonen fra
80-tallet. Det hele er sørgelig. Og helseskadelig.
– Det var ikke dette
vi hadde tenkt oss da vi
søkte oss inn i politiet, sier karene unisont.
Soppen i lokalet gjør at Andreas får
vondt i hodet om han holder seg i lokalene
i lengre tid. Det gjør at de er inne så lite
som mulig. Ihvertfall ikke lenger enn til
10-tiden. Etter det forsøker de å jobbe ute
fra den forholdsvis slitne maja.
Heldigvis har de iPad i bilen, og kan
gjøre politiarbeid på stedet. Men iPader
løser ikke behovet for å ha tilgang til en
pc med tastatur og utskriftsmuligheter.
Å skrive rapporter via nettbrettet er også
utelukket likevel. Politiets nødnett eller
Andreas var den
26. politiansatte jeg
har hilst velkommen
hit.
n
SWEDEN
FINLAND
innsats som mulig. Men sjefen sitter i
Hammerfest. Politistasjonssjefen der er
også fungerende lensmann på Hasvik lensmannskontor.
Det er to blide karer som tar
i mot
cle
meg på ferjeleiet. Etterrctic Cir
A
en kjapp kaffekopp er
Rovaniemi
det tid for omvisning på
lensmannskontoret. Kontoret består av en samling
«Moelven-brakker» snekret sammen i ei rekke.
Huseier Hasvik kommune
har leid ut ett av rommene til den ambulerende
veterinærtjenesten. Kloremerkene på bordflaten forteller sin historie
om nervøse hundepoter.
Brakkeriggen er satt opp påOulu
1980-tallet.
Utvendig er det ikke mulig å se spor etter
noen form forHailuoto
vedlikehold etter at brakkene var nye. Takrennene henger faktisk
oppe på plass flere steder, men det er et
aldri så lite opphold på en halv meter mellom takrennene og nedløpet. Ytterpanelet
er vannskadet. Utenfor vokser vidjekjærr
og ugress mannshøyt om sommeren, helt
inntil veggene. Det er lite ved det utvendige
ytre som viser at her holder en statens
h
beidere og den faste befolkningen. Det er
reirplyndring av reirene til havørna, og
det er mistanke om at det ilandføres fisk
som smugles ut av landet utenfor kvoter
og beskatning.
– Vi merker det når det er kommet et
parti med amfetamin hit. Da får vi utforkjøringer med biler, vi får merkelige båthavari
og scooterne kjøres på veiene så gnistfokket
står, sier Simen Eriksen (25).
Han gikk ut av Politihøgskolen i fjor
sommer. Han er den med lengst politierfaring på lensmannskontoret, og var
glad da han i vinter etter et halvt år som
eneste politi på øya fikk en kullkamerat
som politikollega. Da kom Andreas Rafoss
Kverneland (25) opp fra Stavanger. Det var
viktigere å få en politijobb, enn åLuleå
gå ledig
på fastlandet.
t
k
31
Det utvendige
førsteinntrykket
taper seg ikke når vi
kommer inn.
UTVENDIG VEDLIKEHOLD: Nedløpet mangler én del, veggen er
vasstrukken og råten synlig. Lite verdig et statlig politi.
litibetjent Andreas Rafoss Kverneland
vanlig samband har de ikke. Så kommunikasjonen går via mobiltelefon. Betjentene
har derfor ingen nødknapp å trykke på
for å få hjelp om de skulle bli utsatt for
angrep. Uansett ville det tatt lang tid å få
kolleger fra Hammerfest til å komme med
et helikopter. Og er det dårlig vær, vil det
heller ikke komme hjelp over. Med kun to
betjenter på øya, blir det dermed en del
alenetjeneste som politi.
26 BETJENTER
Konsulent og namsmann Barbro Engfelt
holder stand inne på kontoret. Hun representerer «manns minne» med sine 15
år på lensmannskontoret. Opprinnelig fra
Oslo, har hun funnet seg godt til rette i
øysamfunnet ute på Lopphavet.
– Andreas var den 26. politiansatte jeg
har hilst velkommen hit, sier hun med et
skjevt smil.
Gjennomtrekken av politifolk er påfallende.
– For meg er det like opprivende hver
gang noen reiser. På et så lite tjenestested
blir vi knyttet til hverandre. Når nye politiansatte kommer, er det nesten så jeg
første dag spør når de har tenkt å reise
igjen, sier Barbro.
VANNSKADER: Soppen gror villig vekk i takplater og bak tapet.
Hun forteller at de nye kommer inn døra
med ideer, planer og visjoner.
– De har lyst til å gjøre en god jobb her,
sier Barbro.
Men det tar ikke lange tiden, så begynner de å søke jobber andre steder. Alle som
én.
Det er hun som holder kontoret bemannet mens betjentene er ute. Hun mener
hun tåler soppen, bare de holder døren inn
til det verst rammede kontoret stengt. I 75
prosent stilling er det hun som holder tak
i alle lensmannskontorets sivile gjøremål.
– Nyutdannet som vi er, er det mange
ting i politiet vi ikke kan noe om. Hadde
ikke Barbro vært her, hadde det blitt svært
krevende, sier Simen med varm anerkjennelse til sin sivile kollega.
I perioder har kommunen vært uten
politi.
– Da var det «wild west» her. Rusmiljøet
blomstret opp, det var jevnlige presseoppslag om slåsskamper med alvorlig personskader, uten at politiet dukket opp. Ingen
avverget volden, og ingen etterforsket den.
Når folk ringte nødnummeret til politiet,
svarte politivakta i Hammerfest. Selv en
gang da en person skar ei dame med kniv,
kom det ikke politi. Folk får en gal rettsoppfatning de gangene vi ikke har politi
her, sier Barbro.
Sørøya er landets 4. største øy på 811
kvadratkilometer og ca. 40-50 kilometer
med vei. Store områder kan ikke nås med
bil. Men der innbyggerne ferdes med snøscooter har ikke politibetjentene har noen
reell mulighet til å følge opp. Det er ikke
lett å stanse miljøkriminalitet som ulovlig
jakt og reirplyndring og ulovlig kjøring i
utmark når politiet står uten mulighet å
håndtere det.
– Det er klart vi gjerne skulle hatt mu-
32
POLITIØKONOMI
lighet til å ferdes der innbyggerne ferdes,
men vi er i praksis henvist til de de få kilometerne med vei vi har her, sier Simen.
MULIG LØSNING
Men nå er det en mulig løsning på bygningsproblemene.
I midten av mai fikk politidistriktet endelig samtykke fra Politidirektoratet til å
starte arbeidet med å finne nye lokaler til
lensmannskontoret.
Politimester Morten Daae beklager at
bygget er så dårlig, og at hovedverneombudet har funnet det nødvendig å stenge
bygget på grunn av muggsopp. Men verken
politidistriktet eller huseier som er Hasvik
kommune er interessert i å bruke penger
på å pusse opp bygget som er utslitt.
– Derfor argumenterer vi for nye lokaler,
uavhengig av reformen som går nå. Vi har
sett at det er behov for tilstedeværelse av
politi uavhengig av hvordan reformen går,
sier Daae.
Det er bare en hake ved tillatelsen fra
POD om å finne nye lokaler. Merutgiftene
nye lokaler forårsaker, må dekkes av politidistriktets budsjett, uten at det kommer
mer penger fra POD.
Daae forteller at økonomien er en stor
utfordring for politiet i Vestfinnmark. Politihuset i Hammerfest er helt utdatert, og
som utleiemarkedet er i Hammerfest i dag
vil husleien bli nesten tre ganger så høy.
– Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg
skal finansiere dette. I verste fall må jeg
holde stillinger ledig for å finansiere nytt
bygg i Hasvik. Og da ryker beredskapen
der vi kutter i stillinger. Det hjelper ikke
å få stillinger når jeg har store mangler på
driftsbudsjettet, sier Daae.
På grunn av økonomisituasjonen har
Daae bestemt at det ikke skal kjøpes nye
kjøretøy i 2015. Det var opprinnelig planlagt å kjøpe to nye biler i 2015. Når de
utslitte bilene stopper, må det kostbare
reparasjoner til. Det alene tar mye arbeidskraft, når biler må kjøres 180-190 kilometer
én vei for å komme til verksted. Det går mye
arbeidstid og penger til å holde de gamle
bilene på veien. Ressurser som i mye større
grad skulle vært brukt til å bedre beredskap
og drive etterforskning for.
– Vi ser at POD har valgt noen fine BMW
X5 til innsatsbiler. Det er noe vi bare kan
drømme om her, sier politimester Daae.
POLITI 24/7
Utenfor kontortid er det i all hovedsak
ingen politivaktordning på Sørøya. Det
som skjer av politimessige forhold bør skje
i tidsrommet 08-15.
– Men hvis operasjonssentralen i Hammerfest får inn melding om at noe skjer,
så ringer de vår privattelefon, og spør oss
om vi kan ta jobben. Det innebærer at vi i
praksis er på gratis vakttjeneste for politiet
NYANSETTELSER: Å ansette studenter koster penger. – 350 stillinger betyr mindre penger til å kjøpe nye ting,
HELE HERLIGHETEN: En utslitt brakkerigg fra tidlig 1980 tallet er kontorfasilitetene til de tre ansatte ved Hasvik
24/7. Vi kunne selvsagt latt være å ta telefonen når vi ser at det er operasjonssentralen
som ringer, men det er ikke slik vi er satt
sammen. Er det noen som trenger politi, er
det klart vi stiller. Vi har dekket opp branner, trafikkulykker og slåssing i det som har
vært vår fritid. Det er en viss følelse av at
politiet utnytter at vi er låst til å være her
ute, sier begge de unge
lensmannsbetjentene
uten lensmann.
Samtidig er det oppdrag som ikke blir dekket.
En gang ble Simen oppringt av en privatperson.
Han hadde vært passasjer
med en som rett før hadde hatt en utforkjøring.
Simen meldte dette til
operasjonssentralen. Men der ble det bestemt at Simen ikke skulle tas ut på overtid.
– Folk her visste at politiet visste om
forholdet, men det ble ikke gjort noe. I
løpet av et par timer var bilen borte, og
alle spor etter både utforkjøring og kjøring
uten førerkort var borte. Det er ikke slik
folk her vil ha det, sier Simen.
En annen gang fikk de melding om en
båt som forliste. Redningsselskapet fikk
berget mannen og tok han om bord.
– Mannskapet la merke til at mannen
som de viste var i et tungt rusmiljø, nøye
passet på en boks, som han ikke på noen
måte ville gi slipp på. Vi gjettet på at dette
var narkotika, og meldte
dette til operasjonssentralen. Men det tok operasjonssentralen 1-2 timer
å fatte en beslutning om
å sende meg ut. Men da
var det hele for sent.
De to betjentene vil
imidlertid også gjerne
fremheve det fine med å
jobbe på Sørøya.
– Vi har jo flotte muligheter her med
ville fjell og fiskerike havområder og rik
anledning til å drive friluftsliv. Ikke så ulikt
det eksotiske med Svalbard, sier betjentene.
Vi har ingen pondus
eller kunnskap for å
drive gjennom saker
som er viktige.
FÅR NEI
Simen har vært alene på en sak med mis-
33
sier Humlegård.
lensmannskontor
tenkelig dødsfall. Og han har håndtert
melding om slåsskamp med hammer, hvor
en person lå besvimt ute i hagen.
– Vi har ingen pondus eller kunnskap
for å drive gjennom saker som er viktige. Og
så snart vi er reist, vil de neste begynne på
det samme med de samme utfordringene
som vi nå opplever, sier de unge politibetjentene.
De kom til øya som
nyutdannet politi, men
merker allerede at det
er begrenset hvor lenge
de orker å få nei til svar
på sine ulike forslag til å
bedre arbeidsforholdene.
– Her burde det vært
faste leiligheter som politifolkene kan få leie.
Så utrolig som det enn
kan høres ut, så er boligmarkedet sprengt. Det er
svært liten nybygging, og det er rett og slett
vanskelig å få leie. Å komme ny til øya, og
skaffe seg en bolig oppleves som vanskelig.
Her det er så stor utskifting av politifolk
at politiet burde disponere leiligheter som
stod klare, det hadde gjort det enklere å
rekruttere folk hit, sier begge unisont.
Begge var klare for å gjøre en god politijobb, og de hadde trodd at forholdene
var lagt til rette for det. Begge presiserer
at de forstår politimesterens vanskelige
økonomiske situasjon.
– Men politikerne må
skjønne at det koster å ha
et politi som innbyggerne
fortjener. Det var ikke slik
vi trodde det var å jobbe
i politiet, sier de begge.
Det hadde vært
fint om vi hadde
fått beholde disse
karene der en periode
nå, det er flotte
betjenter.
ØKONOMIEN BEGRENSER
Politimester Daae er
smertelig klar over at det
er for stor utskifting av
politifolk på Sørøya.
– Vi har en utfordring
for å få politifolk som
kommer dit til å bli, sier Daae.
Han erkjenner at det hadde vært fint
hvis de kunne tilbudt leiligheter til politifolkene. Det er også en utfordring for unge
betjenter å ikke ha en sjef som er tilstede.
– Vi skulle gjerne gjort tjenesten der
ute mer attraktiv for å få politifolkene til
å bli. Men det hele er et ressursspørsmål.
To mann bør ha mer enn én scooter av sikkerhetshensyn. ATV hadde vært nyttig for
å kunne følge med på miljøkriminalitet.
Og vi kunne toppet det med en båt for å
følge med på all aktiviteten på havet. Jeg
er ikke uenig, og ser at tjenesten på Sørøya på noen områder kan sammenlignes
med Svalbard. Men økonomisituasjonen
gjør at det finnes begrensninger for hva
vi kan finne på, sammenlignet med hvilke
muligheter som finnes hos Sysselmannen,
sier Daae.
Politimesteren erkjenner at de kanskje
ikke har vært flinke nok til å tenke på forhold som kan få tjenesten mer attraktiv.
– Det hadde vært fint om vi hadde fått
beholde disse karene der en periode nå, det
er flotte betjenter. Men jeg møter veldige
begrensninger i forhold til økonomien,
beklager Daae.
34
POLITIBILER
SKINNER SOM EN ST
Mercedes kliner til med flere
biler i anbudskonkurransen
om nye politibiler. Nye Mercedes Vito kan bli ny maje.
TEKST: Stig Kolstad
FOTO: Torkjell Jonsson Trædal
N
este generasjon Vito – som
Rogalands-politiet er først
ut med – presenteres med
kraftigere motor som yter
190 hestekrefter, sjutrinns
tronic automatgir og med
Mercedes sitt 4-Matic firehjulstrekksystem.
Girspaken er nå en hendel på høyre side av
rattet, og den manuelle overstyringen av
automatkassen kan også utføres via pads
plassert på rattet.
Disse nyhetene, og flere til, gjør Vito til
mer Mercedes enn noen gang.
På grunn av det nye firehjulstrekksystemet er bilen senket hele ni centimeter,
uten at man trenger å frykte for vanlige
fortauskanter av den grunn.
– Vito ønsker selvsagt å være med videre
i politiet og har levert tilbud til Politiets
Fellestjenester, bekrefter daglig leder Jon
Staldvik Rist i Bertel O. Steen Spesialkjøretøyer overfor Politiforum.
STØRRE MOTOR
Den kraftigere motoren på 2,2 liter og 190
hestekrefter merkes for oss som har kjørt
alle generasjoner Vito. Endelig skjer det
noe markant når man bruker gasspedalen.
Politiforum har fått en testtur med den nye
Vito, og det er denne modellen importøren
Bertel O. Steen nå har lagt inn anbud på i
klassen for «lett transportkjøretøy».
Dreiemomentet er også økt til 440 Nm
ved 1400-2400 omdreininger, og sammen
med automatkassen som Mercedes tidligere har satt i Sprinter, får politiet nå et
kjøretøy som er betydelig bedre å kjøre
enn forgjengeren.
Seter og interiør (et ratt i lær) har gjennomgått forbedringer, i tillegg til at frontpartiet på bilen nå produseres av Mercedes
selv og ikke av en underleverandør. At bilene nå leveres med lettmetallfelger, gir
den eksteriørmessig et økt personbilpreg.
FLERE BILER I ANBUDET
Mercedes sitt 4-Matic system i Vito betyr
en kraftfordeling på 45-55, velkjent også
fra C, E, S-klasse og GL.
Som politibil vil det også være et pluss at
den nye versjonen endelig kan låses mens
motoren går på tomgang. Skulle noen bryte
seg inn i bilen i den tro at man bare kan
kjøre av gårde, kan vedkommende avvente
ved celledørene. Det lar seg nemlig ikke
gjøre. Original nøkkel må nemlig settes
tilbake i tenningslåsen.
– Vi har levert Vito i 15 år og har utviklet
produktet i samarbeid med politietaten. Vi
har satset hardt på politiet i denne anbudsrunden, og ønsker å levere politibiler i både
patruljebilklassen, SUV-klassen og i begge
transportkjøretøy-segmentene, sier Rist.
Det betyr at PFT nå sitter og leser tilbud
på Mercedes C og E-klasse, GLE (tidligere
ML), GLS (tidligere GL) og Sprinter – i tillegg
til den splitter nye Vitoen.
Den nye versjonen lover også lavere forbruk enn før samt mindre utslipp av farlige
35
MAJENYHET:
Ny både ut- og
innvendig. Rogaland politidistrikt
er først ut med
ny versjon av
Mercedes Vito.
Det blir tøft å
utkonkurrere
denne versjonen
de neste årene.
N-VISION OPTICS
Se før du blir sett!
TJERNE
Spesialisten på restlysforsterker
(NVG) og termisk optikk.
Ta kontakt for produkter og priser.
stoffer. I den politiske verden er det utslipp
det nå handler mest om for tiden, så da får
vi være politisk korrekte og hilse også dette
punktet velkommen.
SOLID GARANTI
I tilbudet som Politiets Fellestjenester har
fått, tilbyr Bertel O. Steen en 5-årsgaranti
eller 300.000 kilometer på Vito. PFT hadde i
utgangspunktet ikke tenkt å ta garantiordninger i betraktning i årets anbudsrunde,
men etter noe frem og tilbake, er det nå
besluttet at garanti skal tas med når valget av nye politibiler skal foretas i løpet
av høsten.
Det kan være et smart trekk og vil utvilsomt slå heldig ut for kresne brukere –
politietaten.
Om Vitos største konkurrent på markedet, VW Transporter, har lagt inn anbud,
var ikke mulig å få bekreftet da Politiforum
gikk i trykken.
Men følg med på politiforum.no
fremover for bilnyheter!
Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected]
36
POLITIFORUM.NO
Fikk du med deg dette på Politiforum.no?
FOTO: Ådne Sinnes
FOTO: Ole Martin Mortvedt
RETT FRA NETT
Fritt Ord-pris til Schaefer
7. mai mottok Robin Schaefer Fritt Ords ærespris 2015 for rollen og innsatsen sin i
Monika-saken i Hordaland Politidistrikt. Aldri før har en politimann blitt tildelt denne
prisen. Schaefer delte prisen med varsleren Jan Erik Skog fra Oslo Sporveier. I talen
til varslerne sa Fritt Ords styreleder, Georg Fr. Rieber-Mohn:
− La oss glede oss over at Fritt Ord har satt ord på problemene knyttet til varsling,
og glede oss over at kveldens prisvinnere har vist vei.
Offentlig sektor ble oppfordret i talen til å etablere varsler-rutiner og ivareta
mulighetene som kommer i kjølvannet av innsatsen og risikoen de to prismottagerne
har utsatt seg for gjennom sine handlinger.
Etter at mottagelsen har hverken Politidirektoratet eller Justisministeren vært i
kontakt med Schaefer for å gratulere ham med prisen.
PHS klatrer på
popularitetsskalaen
Etter at Samordna opptak publiserte sin rangering av
de mest populære studiene i Norge etter førstevalg,
har Politihøgskolen i Oslo klatret opp på tredjeplass.
Samtlige PHS-avdelinger klatrer på listen. I Stavern,
der disse B1-studentene hadde sin «Øvelse Sæther»,
har skolen gått opp til 24. plass.
Flere bilder fra PHS-øvelsen kan du se på
politiforum.no.
STØTT BARNEHUSET I MURMANSK
Politiets Fellesforbund
støtter SOS-barnebyer i
Murmansk
i Russland som vårt
humanitære prosjekt
AV: Per Kristian Heitmann:
I Murmansk havner mange
barn i en negativ spiral preget av fattigdom, rus og
kriminalitet. Men sjansen
for å lykkes i overgang til
voksenlivet øker kraftig med
god oppfølging og støtte i
overgangsfasen. SOS-barnebyers ungdomshjem i Murmansk gir unge muligheten
til å lykkes som voksne. Mer
info på https://www.pf.no/
pf/om_pf/pfs_humanitare_
prosjekt/
Flere lokallag deltar nå
som partner ved å bidra med
penger inn i prosjektet. Nå
blir også medlemmene i PF
utfordret til å ta dette som
sitt humanitære bidrag. PF er
med dette med på noe stort som forandrer livet til mange. Det er forebygging i praksis.
Ved å gi kr 200.- pr mnd. er du med på å gi ungdommer i Murmansk en fremtid. Du utfordres herved. Fyll ut vedlagte avtalegiro og du er med. Velkommen
37
POLITITING & TANG
AV: Stig Kolstad
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på [email protected]
TEST: HONEYWELL XC LASERBRILLE
BESKYTTER MOT ET
FARLIG, ULOVLIG LEKETØY
En intens, liten, ulovlig – og veldig
farlig grønn prikk. En prikk som kan
medføre varige mên om strålen
rettes direkte mot øynene.
DERFOR ER DEN BRA
❶ Overbevisende beskyttelse,
denne brillen gjør jobben sin.
KAN BLI BEDRE
❷ Et godt HMS-tiltak, spesielt
for politiets helikoptertjeneste.
L
aserstråler kan gjøre folk blinde.
Det er en grunn til at laserpekere
nå er gjort ulovlige. Frem til 1. juli
kan de leveres inn til politiet i et
amnesti – fra juli er det anmeldelse og bøter som gjelder når
man påtreffer folk med slikt farlig leketøy.
Laserstråler kan være ”morsomt” å leke
med for en som ikke skjønner seg på alvoret. Mang en pilot på jobb har blitt utsatt for
laserpekere fra bakken, og mang en katt har
latt seg lure av de små, intense prikkene den
aldri klarer å fange.
Men nå er det slutt på moroa.
Oslo-politiet gjør det svensk politi også har
gjort: Går til innkjøp av beskyttelsesbriller for
alt operativt mannskap.
Og en ting er sikkert: Brillene fungerer
meget godt.
❶ Savner solbrilleglass.
DANGER!
Det er ikke ofte en bruksanvisning har navnet
”Danger” (fare) med en trekant og utropstegn
inni – men det har bruksanvisningen til disse
brillene. Det er selvsagt ikke brillene det advares mot, men her beskrives nøye hvordan
man kan ferdes i områder hvor laserstråler
benyttes. Skal det brukes laser av noe slag,
eller det er fare for eksponering av laserstråler,
må alle benytte denne type briller.
Når en laserstråle treffer politiets nye
beskyttelsesbrille, endrer den både form og
farge. De farlige lysbølgene trenger ikke gjennom linsen, som har et filter konstruert for å
redusere transmisjon av et bestemt bølgelengdeområde - samtidig som den tillater andre
bølgelengder å passere. Bølgen som trenger
gjennom brilleglasset, er dermed ufarlig.
En grønn prikk på en vegg blir bitteliten og
gul når man ser på prikken gjennom laserbrillen. Også når laserstråler treffer brillen direkte,
endres fargen tilsvarende.
Man skal være obs på at farger kan være
vanskelige å tyde, og spesielt utfordrende er
det for en som har på seg fargede linser. Skilt
og lys utendørs vil få ”feil” farger for brukeren.
Brillene Oslo-politiet har kjøpt, har såkalt ekstra beskyttelse. Et eksempel: Hvis glasset
eksponeres for 1 million lysbølger, slipper
linsen kun gjennom én bølge.
FAKTA
PRODUSENT: Honeywell Laser
Safety Products, USA
PRIS: Fås av politiet
38
Vikariat som politioverbetjent
Ved Politihøgskolen er det under hovedområdet Orden og Beredskap i perioden
1.august 2015 - 31.juli 2016 ledig en midlertidig 100% undervisningsstilling
som politioverbetjent innenfor emnet arrestasjonsteknikk.
Deltakelse i andre politifaglige emner inngår også i stillingen. Stillingen er
tilknyttet høgskolens bachelorutdanning i Oslo.
For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingen,
se www.phs.no
Søknadsfrist 10.06.2015
PF_Mai.indd 1
26.05.15 11.40
Agder politidistrikt
POLITIFULLMEKTIG FELLES FORVALTNINGSENHET
OPERATØR PB 1 (SKO 1457) FELLES OPERATIV ENHET
Ved Felles forvaltningsenhet har vi ledig fast stilling som
politifullmektig med tjenestested i Kristiansand.
Vi har ledig to stillinger som operatør på Operasjonssentralen.
Arbeidsoppgaver:
â
Behandle og vurdere tvangsmiddelbruk i henhold til utlendingslov
â
Påtalemessig behandling av straffesaker under driftsenhetens
ansvarsområde
â
Behandle og treffe avgjørelser i saker som hører inn under driftsenhetens ansvarsområde.
â
Behandle og treffe vedtak om bortvisning i henhold til utlendingsloven
â
Opprette utvisningssaker og forhåndsvarsle om utvisning etter
utendingsloven
â
Påtalebehandle andre generelle straffesaker etter nærmere avtale
og iht stillingsinnstruks.
â
Aktorering av saker for domstolene
Kvalifikasjoner:
â
Juridisk embetseksamen (cand.jur) eller master i rettsvitenskap
â
Det vil bli lagt spesielt vekt på kunnskap innen utlendingsforvaltning, både påtale- og saksbehandlingsmessig
â
Gode kunnskaper i relevante juridiske fag, spesielt forvaltningsrett
og strafferett
â
God muntlig og skriftlig formuleringsevne
â
Plettfri vandel. Politiattest kan bli innhentet
Vi tilbyr:
â
Lønnstrinn 54 - 65 avhengig av kvalifikasjoner.
â
Pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse.
â
Kontakt: Magnus Andreassen 38 13 61 24 - 90 92 42 02 for
mer informasjon
Arbeidsoppgaver:
â
Utføre sambandstjeneste, herunder motta meldinger og nødanrop
og videreformidle meldinger og opprdrag til operative enheter
â
Innenfor gitte fullmakter lede og koordinere den operative tjenesten
i distriktet.
â
For øvrig de gjøremål og arbeidsoppgaver som til enhver tid blir
tillagt seksjonen og iht. funksjonsoversikt, herunder i et begrenset
omfang bidra med transport / fremstillinger / ekspedisjon i distriket.
Kvalifikasjoner:
â
Bestått eksamen fra politiskolen/politihøgskolen
â
Kunnskap om politietatens rolle, oppgaver og organisasjon
â
God kunnskap om politiets datasystemer og samband er en fordel
â
Allsidig politierfaring er en fordel
â
Erfaring fra operasjonssentral er en fordel
â
Kjenne til politiets operative plan- og instruksverk
â
Kunnskaper om operativ handlingsmetodikk ved redning og skarpe
oppdrag
â
God skriftlig og muntlig framstillingsevne
â
Gode muntlige engelskkunnskaper.
â
Plettfri vandel
Vi tilbyr:
â
Lønn i lønnsramme 41 fra alt. 1.
â
Turnustillegg og kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven utbetales i henhold til gjeldende arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten.
â
Kontakt: Bård Austad tlf 38 13 61 58 - 99 26 10 46 for
mer opplysninger
Søknadsfrist 10.06.2015
PF_Mai.indd 3
27.05.15 14.05
39
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten og
håndterer de mest alvorlige truslene mot landets sikkerhet. PST er en flerfaglig tjeneste
med stor variasjon i både oppgaver og medarbeidere, og har behov for ansatte med variert
kompetanse. Vi har hovedkontor i Oslo samt kontorer i alle landets politidistrikt.
PST rekrutterer!
Ønsker du å jobbe med de mest alvorlige truslene mot landets sikkerhet?
Vi har flere nyopprettede stillinger.
Etterforsknings- og påtaleavdelingen søker
Etterforskere (pb 2, 3 og POB)
Her får du muligheten til å jobbe med noen av Norges mest spennende og
samfunnsaktuelle etterforskningssaker.
Søknadsfrist: 10. juni 2015
Innhentingsavdelingen søker
Operatører / enkildeanalytikere
Her får du muligheten til å bearbeide informasjon, støtte andre med operativ
informasjon og levere etterretningsprodukter.
Søknadsfrist: 15. juni 2015
I PST blir du en del av et godt flerfaglig arbeidsmiljø.Vi er opptatt av kompetanseutvikling og utvikling av den enkelte medarbeider.
Følg med, flere utlysninger kommer!
Se annonsene: www.pst.no/om/jobb
40
UTRYKNINGSPOLITIET SØKER NYE
MEDARBEIERE TIL POLITITJENESTE PÅ VEI
Innbeordring av nye mannskaper
I januar 2016 avslutter flere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP),
og vi skal innbeordre nye medarbeidere i alle UP-distriktene. Er du motivert for polititjeneste på vei i et resultatorientert og godt arbeidsmiljø, ønsker vi at du søker tjeneste
hos oss.
Våre ansvarsområder
Trafikksikkerhetsinnsats, kriminalitetsbekjempelse på vei og bistand og beredskap er UPs tre kjerneoppgaver.
Vi kaller oppdraget "Polititjeneste på vei".
Trafikksikkerhetsinnsats
Formålet med UPs trafikksikkerhetsarbeid er å redusere alvorlige lovbrudd i trafikken. Kontrollinnsatsen rettes
inn mot aggressiv kjøreatferd, fartsovertredelser, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av bilbelte. UPs
innsats rettes først og fremst mot risikovillige førere. Du vil arbeide sammen med kolleger med høy
kompetanse, og kan bidra til fag- og metodeutvikling innenfor trafikktjenesten.
Kriminalitetsbekjempelse
Gjennom overvåkning og kontroll har UP en særlig oppmerksomhet mot mobile kriminelle som benytter veien
til transport av narkotika og annen ulovlig virksomhet. Vi har etterretningspatruljer i hvert UP-distrikt.
Bistand og beredskap
UP er, sammen med Politireserven, politiets egen forsterkningsressurs. Med våpen i våre kjøretøy er vi en
rullende og effektiv beredskapsstøtte til politidistriktene. Mannskapene må påregne bistandsoppdrag for lengre
eller kortere perioder.
UP benytter egne mannskaper som instruktører både internt og eksternt. Planmessig tjeneste kan avtales i
samarbeid med politidistriktene innenfor trafikk og etterretning.
Vi søker godt motiverte medarbeidere med bred kompetanse og ønsker å oppnå en representativ kjønn- og
alderssammensetning. Mannskaper må være godkjent innsatspersonell kategori 4. Fullstendig utlysning finner
du på www.politijobb.no under Utrykningspolitiet.
Søknadsfrist er 26.august 2016
www.politi.no/up og www.facebook.com/up.
41
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter
NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET OG KULTURFORSTÅELSE
Handlekraft når
krisen inntreffer
Oppstart høsten 2015
bi.no/forsvaret
Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter?
Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever
øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og
forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar,
politi, næringsliv og andre etater.
42
Oslo kommune
Barne- og familieetaten
Fosterhjemstjenesten
Politioverbetjent – miljø
Ønsker du å jobbe med omfattende og prinsipielle straffesaker og utvikle deg i et tverrfaglig miljø?
17 Oslobarn over 12 år
venter på ny familie.
Vi har en ledig fast stilling som politioverbetjent ved
Miljøkrimavdelingens miljøteam, som arbeider med straffesaker innenfor områdene forurensnings-, natur-, kunst-,
kulturminne-, arbeidsmiljø- og dyrevelferdskriminalitet.
Straffesaksarbeidet skjer i tverrfaglige team med jurister
og etterforskere med enten politi-, økonomi-, biologieller kjemifaglig bakgrunn.
17 barn over 12 år trenger 17 familier. Vi søker etter
tålmodige og omsorgsfulle voksne som kan hjelpe
barna videre i livet. De har opplevd omsorgssvikt og
trenger derfor ekstra god støtte og hjelp.
Kontakt: teamleder Tarjei Istad, tlf: 996 24 976
Marcus og Kim er to av barna som venter:
For full kunngjøring:
okokrim.no, finn.no
eller politijobb.no
Marcus, 12 år, har fått skylden for mye hjemme, og
synes dette er vanskelig. Mor strekker ikke til og far er
død. Folk som blir kjent med Marcus blir fort glad i
han. Han fungerer godt sammen med andre barn og
ønsker seg gjerne en familie med egne barn. Han er
glad i ulike aktiviteter og spiller tennis.
Kim, 15 år, ønsker å flytte i fosterhjem. Han er innstilt
på å gjøre en innsats det siste året på ungdomsskolen,
og vil gjerne fortsette å trene fotball. Kim er ikke vant
med hva det vil si å være del av en vanlig familie. Det er
derfor hans største ønske å oppleve det. Han trenger at
trygge voksne bryr seg og i praksis viser at de vil han
vel. Kim er tospråklig og har bodd i Norge i mange år.
Felles for barna er at de trenger varme voksne som kan
snakke om følelser, være engasjerte, følge opp skole,
fritidsaktiviteter og velge å bruke mye tid sammen med
dem. Barna skal bo i fosterhjemmet til de er 18 år eller
videre inntil 23 år med støtte fra barneverntjenesten.
Vi søker familier i Oslo og omegn, ikke lenger unna enn
to timers biltur.
Alle skal ha noe samvær med sine foreldre.
Fosterforeldre vil få:
0 Oppfølging fra barneverntjenesten.
0 Kurs, opplæring og veiledning.
0 Økonomisk godtgjøring med mulighet til å være
hjemmearbeidende en tid etter plassering, i tillegg til
månedlig skattefri utgiftsdekning.
Søknadsfrist: 8.6.2015
Vil du lede?
Samvirke på skadested er et taktisk
lederkurs som gir deg innføring i
problematikken knyttet til håndteringen
av et skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre
etater og organisasjoner ved
håndteringen av et skadested.
Kurset pågår over fem dager ved
Sivilforsvarets beredskaps- og
kompetansesenter. Neste mulighet for
dette kurset er uke 36 (31.08 - 04.09).
Kan du og din familie hjelpe noen av disse barna – eller
har dere generelle spørsmål om det å bli fosterhjem?
Søknadsfrist: 10. juli 2015
Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo for en uforpliktende samtale på tlf. 23 42 80 09 eller send en e-post
til [email protected].
Søknadsskjema og utfyllende info:
www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40
www.fosterhjem.no/oslo
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
sps40 politiforum_kvartside.indd 1
08.05.2015 12:57:16
43
STUDENTROPET
AV: KENT SKIBSTAD
Leder av PF-Studentene
Hva hvis?
N
orske politifolk har vært bevæpnet i snart et år. Det har gått i
likaste laget. Folk flest tenker
ikke på pistolen i beltet. Det
har ikke blitt flere skyteepisoder, og publikum har ikke sluttet å si hei. Kanskje er de eneste som merker
bevæpningen på kroppen, bokstavelig talt,
politifolk med ømme hofter?
I juni blir det avgjort om norsk politi skal
fortsette å bære pistol. Uavhengig om det blir
permanent bevæpning nå eller senere mener
jeg at det er på tide å kartlegge hva bevæpning
innebærer for politistudenter og politistudiet. Det er også på tide å evaluere året som
har gått, og de sikkerhetstiltak som har vært
innført ovenfor politistudenter ute i praksis.
Hva hvis det blir permanent bevæpning?
Har man en plan for dette opp i mot politistudiet? Hva har blitt gjort for å kartlegge praksis i våre naboland? Må vi endre studieløpet
og innføre våpengodkjenning og operativ
trening allerede i første studieår ved Politihøgskolen?
Andre året ved PHS er som kjent et praktisk
år der politistudentene er ute i operativ tjeneste. Bør man da gjøre B1, første studieår, mer
spisset mot operativ tjeneste? Bør man flytte
noen fag fra B1 til B3, og flytte praktiske emner
som våpentrening og IP godkjenning til B1?
Ønsket om mer operativ trening har vært
etterspurt blant politistudenter i flere år. Hvis man
gir operativ opplæring og
godkjenning under første
studieår, åpner det også
muligheten for at politistudenter i praksis kan delta
på IP treninger og liknende.
Dette vil gi politistudenter
enda mer operativ erfaring
og verdifull trening. Det finnes mange argumenter for og i mot dette. Meningen her er
bare å løfte frem problemstillingen og vekke
diskusjon.
Vi politistudenter er ikke triggerhappy
og våpenkåte. Vi er klar over at politiutdanning og karriere er langt mer enn operativ
trening og våpen. Samtidig er det nettopp
maktmonopolet som kjennetegner politiet,
og praksisåret er i stor grad et operativt år.
Derfor er det viktig at politistudenter har
god opplæring i alle typer maktbruk, og er i
stand til å gjøre en jobb når de kommer ut i
operativ tjeneste.
Det er derfor viktig at
vi alle sammen nå ser på
en løsning for politistudentene hvis permanent
bevæpning, og i tilfelle vi
må bevæpne norsk politi i
lengre perioder. Vi må begynne på debatten rundt
bevæpning av studenter, og
vi er nødt til å løfte temaet
om endring av studiet i så måte. Vi er også
nødt til å se på hvordan våre naboland løser
denne problemstillingen. Skal politistudenter
i praksis bære våpen, hvis det blir bevæpning?
Hvordan skal vi da endre studieløpet ved PHS?
Hvordan vil vi ha det? Og hva er mulig, rent
praktisk?
Vi politistudenter er
ikke triggerhappy og
våpenkåte
Tilbehør til
Sepuraterminaler
Se www.vhf.no for mer informasjon om
tilbehør til Sepura STP9000 / SRG3900.
Der finner du også vår nyeste Tetrakatalog.
Tilbehør i alle
former og farger!
STP9000-serien
Sepura Ultra
CSM-monofon
og trådløs monofon
Nyheter våren
2015!
HBC2
Håndkontroll med
fargeskjerm!
Fargede fronter
finnes som tilbehør
Sepuras STP9000
tåler daglig bruk i de
mest krevende miljøer.
Brukergrensesnittet kan
lett tilpasses ulike behov.
Radioen har et stort
utvalg av tilbehør.
A COMPANY IN THE VHF GROUP
Postboks 1, Oppsal | 0619 Oslo | tlf +47 21 55 56 00 | [email protected] | www.vhf.no
44
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Pistol i beltet? Lykke til…
DET SMERTER
AV: ERIK GAUTEFALL, POLITIFØRSTEBETJENT
TELEMARK POLITIDISTRIKT
D
et er litt artig og ganske merkelig. Som ett av de siste politikorpsene i verden, blir også vi bevæpnet. Greit nok det, men
de tingene til å bære pistolen med kan umulig vært prøvd før.
Sitter du en dag, som sjåfør, i en av våre utallige VW Passater, ja,
så avslutter du settet med betydelige smerter og et ganglag du
tidligere ikke visste du hadde. Finnes det ikke noe slikt ute i den
store verden som er gjennomprøvd? Og til dere som har ansvaret for dette, ta
en dag i bilen, på førerplass, med pistolen i beltet. Lykke til. Og god bedring.
Blir politiet nært og trygt ved å sentralisere?
TRYGGHET
AV: RONNY HVALBY SOLLI,
TILLITSVALGT POLITIFORBUNDET VESTOPPLAND
S
tortinget skal i juni i år ta stilling til fremtidens organisering av politiet. Det er politisk
flertall for proposisjonen som
er fremlagt for Stortinget, den
såkalte Nærpolitireformen.
Bakgrunnen for reformen er kritikken
som politiet fikk etter 22. juli, som senere
endte opp i en Politianalyse. Rapporten
etter 22. juli konkluderte med at politiet
hadde mye å hente på kultur, holdninger
og ikke minst ledelse.
Politianalysen konkluderte med at
politiet trengte en strukturreform og en
kvalitetsreform. Politiet har allerede startet arbeidet med å høyne kvaliteten i alle
ledd. Det som til sommeren skal avgjøres
er hvilken modell som politiet skal struktureres etter, hvilke oppgaver politiet skal
og hvordan de skal utføres. Forslaget strukturelt det er flertall for er at landet deles
i 12 nye politidistrikt, og at det blir opp
til Politidirektoratet og politimesterne å
bestemme hvor mange lensmannskontorer
landet skal ha. Tidligere lå dette opp til
Statsråd å bestemme.
For innbyggerne i landet er det av avgjørende betydning å kunne få hjelp når
det står om livet. Dette handler om den
enkelte borgers trygghet. Dette har gitt
seg til uttrykk i at flere blant annet i en
artikkel publisert i Politiforum 12.10.12
krevde felles responstid for ambulanse,
brann og politi. Politiet er pålagt registrering av responstid på oppdrag der liv er
direkte truet, der det er fare for alvorlig
personskade eller man trenger sikre bevis
eller pågripe i forbindelse med alvorlig
kriminalitet, helse har tilsvarende i forhold
til akuttpasienter.
Hva er det jeg ønsker å få fram? Responstiden er ikke lik for politi og helse, selv
om det handler om å redde liv. Kravet for
helse er 12 minutter i byer og 22 minutter
i grisgrendte strøk, for politiet er kravet
i byer over 20.000 innbyggere 15 min på
minimum 50 % av disse prioriterte oppdragene og 25 min på 80 % av oppdragene. I
bebyggelse med mindre enn 2.000 innbyggere er kravet tilsvarende 25 og 45 minutter. Det betyr for eksempel at en person
med hjerteproblemer skal i Snertingdal
få hjelp i løpet av 22 minutter, mens en
person på samme sted som blir truet med
hagle skal ha hjelp innenfor 45 minutter
såfremt han ikke er av de 20 % av oppdragene det ikke stilles noe krav til. Hvorfor
stilles det forskjellige responstidskrav for
helse og politi?
Blir politiet nært og trygt ved å sentralisere store deler av politistyrken, slik Nærpolitireformen legger opp til? Politidistrikt
Innlandet blir landets største i geografisk
utstrekning og med nest minst politi pr.
1.000 innbyggere av de tolv nye distriktene.
Få store tettsteder og man må påregne
lang responstid. Vi får ikke tilført flere
ressurser i år, budsjettene i Innlandet har
færre frie midler enn noen gang. Dette da
stort inntrekk av penger til IKT er foretatt.
En reform har i likhet med alle andre
reformer et stort fokus på å få mer ut av
hver skattebetalerkrone. Politiet skal drives
etter næringslivsmodeller for å være mest
mulig lønnsomt. Beredskap i Innlandet er
dyrt fordi vi bor så spredt. Grunnene til
dette er at vi leverer trevirke til bygningsog papirindustri, vi produserer mat og vi
forvalter store fjellområder. Hvorfor skal
folk som bor her ha dårligere beredskap
enn folk som bor i større tettsteder og i
mere sentraliserte strøk? Jeg synes ikke
dette helt stemmer med visjonen til Politidirektoratet om «Ett politi».
Jeg tror heller ikke dette handler så mye
om nærpoliti, jeg tror det handler om det
som alle reformer handler om, nemlig
en form for sentralisering og forsøk på
sparing av penger. Det som imidlertid er
helt sikkert er at reformen vil ikke lykkes
hundre prosent (forskning sier vel at ca. 20
% av innholdet i reformene lykkes), og at
oppskriften for å bli «enda» bedre vil da bli
nye reformer. Det er bare å sammenligne
med lignende reformer innenfor NAV, skole
og sykehus.
Hvorfor skriver jeg dette innlegget? Jeg
er stolt av å være politimann. Jeg er stolt
av samfunnsoppdraget, og jeg vil at innbyggerne skal føle seg trygge. Jeg er redd
sentraliseringen vi står overfor i politiet i
dag vil gå på bekostning av tryggheten til
innbyggerne. Jeg ønsker at lokalpolitikere
bruker sin påvirkningskraft i forhold til
å sikre lik responstid for helse, brann og
politi. Jeg ønsker også at politikerne lokalt
avklarer forventninger til nærpolitiet, og
at politiet avklarer hva de i dag og eventuelt i fremtiden forventer å kunne tilby av
tjenester. Er ikke et nærpoliti nesten like
viktig som et lokalsykehus for å forhindre
tap av menneskeliv?
45
Psykiatri – et nødvendig onde for politiet
BISTANDSPLIKT
AV: TATIANA PENZO, KLINISK
SPESIALIST, PSYKIATRISK SYKEPLEIE VED LOVISENBERG DPS.
AKUTTEAMET.
J
eg er enig i at politiet ikke skal være
taxisjåfør for psykiatrien. Men ved
tvungne legeundersøkelser har politiet en plikt til å bistå når pasienten
nekter å samarbeide eller det er fare
for vår sikkerhet.
”Det er ikke politiets oppgave å drive med
psykiatri, det hører inn under helse”. Dette
fikk jeg streng beskjed om da jeg som psykiatrisk sykepleier i et akutteam ringte
operasjonssentralen, og ba om bistand til å
gjennomføre en tvungen legeundersøkelse.
POLITIETS PLIKT
Ofte blir jeg godt mottatt, men noen ganger har jeg blitt irettesatt og kjefta ut. I
hendelsen over brukte jeg 40 minutter på
å nå igjennom, og oppnå å bli imøtesett
med anmodning om bistand som politiet
er pliktig til å yte.
Noen ganger er det dessverre nødven-
dig med politibistand for å bane vei inn
til pasienten, og for å opprettholde vår
sikkerhet. Dette kommer tydelig frem i
rundskrivet ”Helsetjenesten og politiets ansvar
for psykisk syke – Oppgaver og samarbeid”. Det
slår fast at politiet har bistandsplikt ved
tvungne legeundersøkelser. Rundskrivet
sier også at ”helsepersonell har rett eller
plikt til å melde fra til politiet for å avverge
alvorlige hendelser eller for å begrense
skadeomfang”.
Vi blir også noen ganger møtt av politiet
med at de ikke kan oppgi om det er voldsrisiko. Veilederen sier klart at det kan de,
uten at det er brudd på taushetsplikten.
Blant annet kan politiet informere om
tidligere voldshistorikk. For oss er dette
avgjørende for å kunne vurdere om det
er trygt å dra ut selv, eller om vi trenger
bistand fra politi.
TILFELDIG OG PERSONAVHENGIG
Samarbeidet mellom psykiatri og politi er
høyst nødvendig. Jeg opplever det som for
tilfeldig og personavhengig. Min erfaring
er heldigvis at samarbeidet oftere fungerer bra enn dårlig. Men når samarbeidet
ikke fungerer, og vi oppfatter motstand og
uvilje hos politiet, opplever jeg frustrasjon
og maktesløshet. Dette fordi jeg vet at det
kan ha alvorlige følger der liv og helse kan
være i fare, og vi får ikke gjort jobben vår
med å hjelpe pasienten.
IKKE ”TAXI”
Jeg har erfart at samarbeidet fungerer best
når vi har en kontakt i politiet og en kontakt hos oss, som jevnlig snakker sammen,
og som gjensidig melder når samarbeidet
svikter. I de periodene vi ikke har hatt en
kontaktperson i hver leir er det merkbart
dårligere samarbeid. Det nevnte rundskrivet anbefaler å ha et slikt fast kontaktpunkt.
Jeg er enig i at det er bortkastet ressursbruk at politiet skal drive ren ”taxitransport” av psykisk syke. Dette påpekes i
rundskrivet som oppgaver der politiet ikke
skal bistå. En del helseinstitusjoner må nok
også skjerpe seg her. Det er jeg sikker på
vil føre til at etatene samarbeider heller
enn å motarbeide hverandre.
Etterforskning av voldtekt er ingen kvikk-fix
KVALITET TAR TID
AV: HANNE KRISTIN ROHDE
D
en som hevder at en voldtektsak skal være ferdig etterforsket innen en uke har
lite kunnskap om kompleksitet, metodebruk, kriminalteknikk, analyse av biologisk
materiale og volumet av digitale beslag og
sosiale mediers betydning i etterforskningen, understreker politioverbetjent Kari
Janne Lid ved avsnitt for seksualforbrytelser
i Oslo. Og hun har selvfølgelig helt rett. Å
etterforske med høy kvalitet tar tid- det er
ingen snarvei eller kvikkfix løsninger her.
Trist å følge en debatt hvor ingen som står
i faget etterforskning til daglig og har skoa
på er representert. Det var etter min oppfatning en mangel ved Debatten torsdag 30.
april 2015 på NRK.
Dessuten er mediaoppslagene siste tiden
sterkt misvisende. Statistikken som presenteres blander sammen tall fra omfangs-
undersøkelse med anmeldte voldtekter.
Jeg tror de fleste er enige i at det ikke er
påregnelig å kunne ta ut tiltale i flere saker
enn de som anmeldes. Altså skal tallene
som verserer i mediene, «bare 1 av 100
ender med dom», ikke knyttes til antallet
på stipulert omfang på 16000 voldtekter årlig på landsbasis, men på faktisk anmeldte
voldtekter til politiet, altså 1225. Dette er
ett klassisk eksempel på følgefeil og at
mange ikke leser fakta i rapportene, men
henger seg på en kritikkbølge som er basert
på gale tall.
Virkeligheten og fakta er alvorlig nok.
Èn voldtekt er èn for mye. Fenomenet voldtekt må bekjempes med alle midler. Men
vi kommer ingen vei med å feilinformere,
skremme kvinner fra å anmelde, eller gi
politietaten eller andre et uriktig dårlig
omdømme på voldtektsetterforskning. JA,
etterforskningen kan helt sikkert bli bedre.
Men kritikken må baseres på realitet, ikke
regnefeil. Det siste vi trenger er en opphausing og forvrengning av fakta.
Det er altså IKKE 1 av 100, men ca 20 av
hundre som ender med dom. At domstolene frikjenner i 30 prosent av de sakene
kan nok ydmykt sies å både kunne lastes
politiet, men også bevisutfordringene i
svært mange av disse sakene.
Politiet får ikke totalslakt i evalueringsrapporten- hele 60 prosent er etterforsket
med god eller meget god kvalitet! Er det
for mye å be om at media og andre kan
forholde seg til fakta?
Jeg blir svært takknemlig om du deler dette innlegget, fordi mennesker som
utsettes for overgrep må beholde troen
på rettsystemet fremfor troen på tabloide
regnefeil. Det gjøres faktisk mye bra i etater
fra mennesker som vil noe.
Teksten er tidligere publisert på
http://hannekristinrohde.no/kategori/
blogg/
46
FAGARTIKKEL
AV: LINE GRANÅS
politioverkonstabel
Romerike PD
RONNY LINDESTEG
BENTE OTTERSTAD
tidligere politibetjent
Oslo P
politibetjent
Oslo PD
Fryktkulturen
i politiet
De som belønnes i politiet, er de som
sitter stille i båten.
S
å sent som onsdag 20. mai 2015, stod det
på førstesiden av Dagbladet – «Det hersker
en fryktkultur i politiet» – uttalt av tidligere
leder for seksjon volds- og seksualforbrytelser
ved Oslo Politidistrikt, Hanne Kristin Rohde.
Dette oppslaget viser i hovedsak til et anonymt
innlegg av to kvinnelige politibetjenter, som omhandler
seksuell trakassering. Innlegget er skrevet som et tilsvar
til rektor ved PHS, Nina Skarpenes, etter at hun uttalte at
seksuell trakassering ikke forekommer ved utdanningsinstitusjonen. Dette sa Skarpenes med bakgrunn i at det ikke
har fremkommet meldinger om slike uønskede hendelser
i de etablerte varslingssystemene. Hvorfor har det ikke det?
Rohde uttalte til Dagbladet at, det at disse to kvinnelige
betjentene velger å være anonyme, samt ikke har varslet
om dette i systemene – «underbygger det mange vet, men som
topplederne i politiet dessverre
ikke tør å ta tak i eller vil forstå
– at det hersker en fryktkultur.
Dersom en velger å si ifra eller
tar noen sitt parti, risikerer du å
forsinke din egen karriere.»
ledelse. I tillegg til at de formelle faktorene fremstår som
relevante, viser funnene at den uformelle kulturen også
har stor påvirkning.
Det handler om en kultur, hvor det er en opplevd
manglende ytringsfrihet. Det er frykten for personlige
konsekvenser ved å si meningen sin og ytre seg, spesielt rundt temaer som ikke er å anse som populære eller politisk korrekt. De ulike personlige konsekvensene
kan være karriereutvikling, stagnering i lønnsutvikling,
ikke få kurs, mindre tilgang til ressurser og innflytelse,
irettesettelse, uthenging og represalier. I tillegg handler
frykten om å være kritisk til beslutninger, være uenig
med ledelsen, og stille spørsmålstegn ved ting som blir
sagt, gjort og bestemt.
STRUKTUR OG SYSTEM
Forskningen vår viser at den formelle strukturen, og
hvordan dette systemet fungerer har betydning for hvordan en opplever at fryktkulturen kommer til uttrykk.
Faktorer som hierarkisk oppbygning, byråkratisk tankegang
med fokus på mål- og resultater,
og ulike oppgaver og hvem som
kan ta beslutninger, er knyttet
til formelle roller og posisjoner.
Hierarkiet i politiorganisasjonen
er også knyttet opp mot et karrieresystem - hvor medlemmene
har et ønske om å stige i gradene.
Ledelsen kan både skape og utøve
en fryktkultur med “hjelp” av den hierarkiske strukturen,
ved at de politiansatte frykter konsekvensene av å bryte
med disse formelle reglene. Det er da en logikk om at
ulydighet vil føre til sanksjoner.
En slik kultur skaper et
dårlig ytringsklima som er
til hinder for fri meningsutveksling på ulike nivåer.
Å SITTE STILLE I BÅTEN
Fryktkulturbegrepet har eksistert
i mange år i mediebildet, og det blir som regel brukt når
en skal beskrive et usunt arbeidsmiljø i mellom ledelsen
og ansatte i en organisasjon. Det er heller ikke unikt i
forhold til politiorganisasjonen, men begrepet fryktkultur
har dukket opp oftere i politiet i de siste årene, og spesielt
etter terrorhandlingen på Utøya og i Oslo, den 22. juli
2011. Vi har igjennom vår masteravhandling «Å sitte stille
i båten» gjennomført en kvalitativ studie hvor vi har sett
nærmere på hvordan fryktkulturen beskrives og oppleves i
politiet, og hva en slik kultur kan føre til. Vi har intervjuet
politiansatte på ulike nivåer i politiorganisasjonen, for
på den måten å kunne bidra til å skape større innsikt og
bevissthet rundt temaet, slik at det kanskje kan være enklere å forstå og ta tak i – som Rohde uttalte til Dagbladet
20. mai. Ikke nødvendigvis bare for topplederne i politiet,
men også for alle de ansatte i politiorganisasjonen. Våre
funn viser at fryktkulturen i politiet knyttes til opplevelsen av et fryktskapende system, og en fryktskapende
FENOMENET FRYKTKULTUR
Fryktkulturen i politiet fremstår også som et subjektivt
fenomen. Fordi det er den politiansattes opplevelse av
frykt for at den bestemte atferden kan føre til personlige
konsekvenser, som vil tolkes forskjellig avhengig av person,
situasjon og kontekst. Hvor stor sannsynligheten er for
at det vil føre til personlige konsekvenser, spiller ingen
rolle, så lenge han eller hun føler at atferden kan føre til
en konsekvens. I denne subjektiviteten er det også andre
underliggende faktorer som spiller inn, som for eksempel ens egne ambisjoner, og at en må føle at en har noe
å tape. Selve begrepet oppfattes derfor som mangfoldig,
komplekst, og vanskelig å definere. Beskrivelsene av selve
47
begrepet fryktkultur oppleves som noe overdrevent, noe
som skaper oppsikt, og derfor også kan bli misbrukt.
UFORMELL KULTUR
Det er den kollektive fellesforståelsen, en slags samhandlingsprosess eller en taus kunnskap når de politiansatte
sier de opplever en fryktkultur i politiet. Det blir som en
slags tåke som ligger over dem, noe kollektivt som er i
luften, noe alle har et forhold til, og som alle mener at
eksisterer. En blir formet inn i disse sannhetene og lært
opp til hvordan systemet fungerer, uten nødvendigvis å
ha opplevd noe av det selv. Det er ikke bare historier om
enkelte personer, men også fortellinger om hva en ikke skal si eller
ha formeninger om, til hvem man
skal være forsiktig å si det til, og
hvordan man generelt skal oppføre seg i kulturen en kommer
inn i, og ønsker å bli en del av.
Å bli utsatt for en fryktkultur
kan være todelt – den åpenbare
delen, med uthenging og tilnærmet mobbing i påsyn av
andre, mens den andre og mer subtile delen av det, er
den mest ubehagelige. Det er en følelse av at ting ikke er
lurt å si eller gjøre, blant annet å komme med innspill på
hvordan ting kan gjøres annerledes eller bedre.
«Det som belønnes er å sitte stille i båten. Man må
sitte stille og ikke rugge, for det er ikke positivt – ikke lag
noen bølger.» var et av utsagnene fra en informantene i
vår avhandling.
Så tilbake til innlegget nevnt innledningsvis – hva
er det disse to kvinnelige politibetjentene i innlegget i
Dagbladet velger å gjøre? De sitter stille i båten. Seksuell
trakassering i seg selv er åpenbart et problem, men det
et like stort problem at de ikke tør å stå frem, og å si ifra.
Det er det fryktkulturen handler om, at en ikke tør å
si ifra. Det ligger en slags frykt i at dersom en velger å
være den som rugger båten og lager bølger, så vil dette
kunne få potensielle konsekvenser for dem selv – slik de
beskriver i innlegget.
HVA KAN FRYKTKULTUREN FØRE TIL?
En slik kultur skaper et dårlig ytringsklima som er til hinder for fri meningsutveksling på ulike nivåer, og påvirker
politiorganisasjonens evne til læring og utvikling. Noe som
igjen vil føre til en dårligere polititjeneste. Den mer subtile
delen av fryktkulturen og følelsen
av at man blir sanksjonert mot og
fryst ut/oversett, skaper et usunt
arbeidsmiljø som i ytterste konsekvens kan føre til sykemeldinger
og oppsigelser. Det fremstår for
oss som et paradoks, at det i politiet – hvor det er et uttalt mål at
en er opptatt av utvikling, læring
og endring, opplever noen ansatte at å bidra til akkurat
dette – ved å si ifra, ikke er ønsket og går imot kulturen.
Noe som i følge våre funn kan resultere i at de ansatte
slutter å ytre seg, av frykt for konsekvensene, eller fordi de
ikke opplever å bli hørt. Hvis en i politiet virkelig ønsker
innspill på hvordan organisasjonen best kan drives, for å
kunne utvikle og forbedre praksis, må en også vise at en
verdsetter kunnskapsbaserte medarbeidere, og tåler at de
ytrer seg. Hvordan skal en ellers klare å forbedre kulturen?
En blir formet inn i disse
sannhetene og lært opp til
hvordan systemet fungerer.
Denne teksten er et utdrag av en masteroppgave.
Se politiforum.no/nyttig/fagartikler for tilgang til hele
teksten.
48
KRONIKK
AV: HELGE STAVE,
lensmann i Sotra, Askøy og Øygarden, Hordaland politidistrikt
Nærpolitireformen –
grunnlag for effektiv
kriminalitetsbekjempelse?
Kjære kolleger: 22.juli var det for mye
i politiet som ikke fungerte slik som
samfunnet må kunne forvente.
I
likhet med dere har jeg en interesse som jeg brenner
for og som jeg er heldig å få arbeide med: Politifaget
og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Jeg er
lensmann.
Det er med undring og faktisk litt skuffelse jeg
ser hvilken retning debatten rundt den forestående
politireformen har tatt. Eksternt virker debatten helt
frikoblet fra politifaglige vurderinger og viktige verdier. Internt virker det tidvis som vi er mer opptatt av å diskutere
vektingen av våre faglige særinteresser slik som patruljetjeneste, analyse eller etterforsking.
Alle ønsker vi å være det viktigste
leddet i organisasjonen.
er en annen og en betydelig mer krevende øvelse enn å
organisere og styre mot rene kostnadsreduksjoner. Høyere
kostnadseffektivitet innebærer bedre produksjon uten
økte kostnader. Rene kostnadsreduksjoner derimot kan
bli framtvunget av at budsjettene ikke dekker produksjonskostnadene. I det offentlige vil man da typisk måtte
senke aktivitetsnivået. Å ende opp med rene kostnadsreduksjoner kan enten være en villet handling, eller en
uønsket sidevirkning av effektivitetsforbedringstiltak,
slik som endring av organisasjonsstrukturer og styringssystemer, dersom man ikke i tilstrekkelig grad klarer
å koble disse endringsaktivitetene mot det som etaten
faktisk skal produsere.
Alle organisasjonsstrukturer og styringssystemer har
potensielt sett uønskede sidevirkninger ved seg og som
må håndteres av ledere. Her er
det et poeng at årsaken til slike
uønskede virkninger kan være
like mye mangel på tydelig og
overordnet retning og tenkning
rundt hva som kjennetegner effektiv kriminalitetsbekjempelse
samt ledernes manglende styringskompetanse, som organisasjonsstrukturen og systemet i
seg selv.
Jeg kan ikke se at reformforslaget på noen måte løser
floken med at vi i politiet må forholde oss til tre ulike
prioriteringsaktører: Politidirektoratet, riksadvokaten og
de politiske miljøer i departement og Storting, er jevnlig
på banen med sine prioriteringsdirektiver. Kun førstnevnte
må svare for ressursdisponeringer og pengebruk.
Jeg har noe vanskelig for å se
hvilket standpunkt vår fagforening egentlig har tatt til
den forestående reformen
MER HIERARKI
Dette må vi langt på vei ta skylden
for selv, sammen med vår fagforening Politiets Fellesforbund. Jeg
har noe vanskelig for å se hvilket standpunkt vår fagforening
egentlig har tatt til den forestående reformen: Er det lurt med en mer hierarkisk og
sentralisert organisasjonsstruktur – for å styrke nærpolitiet
– i et politifaglig perspektiv? For det er nærpolitiet som
settes i fokus i overskriften proposisjonen.
Jeg mener at hendelsene 22/7, og de påfølgende rapporter viser at vi har et forbedringspotensial og at vi må
endre oss. Tydeligere sentral strategisk ledelse fra politidirektoratet er en nødvendighet for mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Vi har på landsbasis for mange små
driftsenheter. Plasseringen av enhetene må gjennomgås i
et politifaglig perspektiv i tråd med at kommunikasjonslinjer (blant annet veinett) og befolkningsmønstre har endret
seg. Sterkere og mer profesjonaliserte støttefunksjoner
slik som vi nå er i ferd med å etablere på materiell og ikt
er også noe vi bør se fram til.
Ønsket mitt er her å sette fokus på at måten vi velger å organisere oss på, og systemene vi etablerer for å
drive styring, er ment å være virkemidler for å bli mer
kostnadseffektive. Det vil si bekjempe kriminalitet på en
mer virkningsfull måte enn det vi presterer i dag. Dette
PLANØKONOMISK ELLER MARKEDSØKONOMISK
STYRINGSLOGIKK?
Fra politisk nivå foreligger det som ved Politireform 2000
en ambisjon om en mer målrettet og effektiv politietat.
Politiets adgang til maktutøvelse inngår i et knippe kjerneoppgaver som det offentlige tradisjonelt har ønsket å
ha full kontroll med gjennom planøkonomisk styring,
eller noe forenklet sagt: Sentrale økonomiske beslutninger
tas tettere på den politiske makten. Samtidig har vi i det
offentlige de siste tiårene søkt etter nye måter å effektivisere offentlig sektor på – ofte ut fra en markedsøkonomisk tenkning. Til tross for at målet i de to systemene er
grunnleggende forskjellig (maksimere befolkningens
49
NÅR IKKE TOPPEN: Det største problemet med dagens styring av politiet er at det legges for lite vekt på å få informasjonsstrømmene tilbake fra det utøvende leddet i politiet til å fungere, skriver artikkelforfatteren
velferd eller oppnå maksimal profitt), kjennetegnes dagens styringssystem i etaten av troen på at elementer fra
markedsøkonomien og planøkonomien kan kombineres
i en felles styringslogikk. Beslutningsmyndighet ligger
gjerne i realiteten sentralt, mens budsjettene delegeres
ut med et inntrykk av «frihet innenfor rammen».
Politiets praktisering av mål og resultatstyringen får
mye kritikk. Vi beskyldes for å rette for mye oppmerksomhet mot saker som kan telles og tilsvarende lite oppmerksomhet mot aktiviteter som ikke er kvantitativt målbare.
Dette er etter min mening ikke det eneste og største problemet med dagens styringssystem. Det største problemet
med dagens styring av politiet er at det legges for lite vekt
på å få informasjonsstrømmene
tilbake fra det utøvende leddet i
politiet til å fungere. Vi som er
ledere har for lite informasjon
om hvor stor virkningsgrad de
ulike virkemidlene vi tar i bruk
har på bekjempelsen av ulike
kriminalitetsformer. Årsaken til
dette problemet trenger ikke være
organisasjonsstrukturen.
Hva har så alt dette med Nærpolitireformen å gjøre? Jo, slik som denne skisseres i
proposisjonen vil mye beslutningsmyndighet sentraliseres
i større enheter, men med et markedsinspirert styringssystem som har sin logikk fra et marked hvor prisene
fastsettes desentralt, av tilbud og etterspørsel. Med en slik
sammenblanding av virkemidler blir det rasjonelt å gå
etter de «billigste» sakene, ikke de strategisk riktige. Tror
vi at det er ute i den «spisse enden» at de smarte politifaglige beslutningene tas, ja så legges beslutningsmyndighet,
budsjett og ansvar også dit.
Dersom Stortinget mener at politiets nærhet til befolkningen og lokale myndigheter er en suksessfaktor og
representerer viktige verdier for måten man ønsker politiet
skal drive kriminalitetsbekjempelse på, og at slik nærhet
fordrer en desentralisert struktur på lensmannsdistrikt og
politistasjoner, beholder man myndigheten til å opprette
og legge ned disse enhetene på politisk nivå. Følger man
en planøkonomisk styringslogikk beholder man da også
finansieringen av en slik struktur på samme nivå. Fortsetter man som i dag ved å beholde beslutningsmyndigheten,
men fortsetter med å legge kostnadene til Politidirektoratets budsjettramme, fortsetter vi samme surret som i dag.
Da er det etter min oppfatning bedre at Politidirektoratet
får myndighet til å beslutte driftsenhetsstruktur uten detaljerte føringer fra politisk hold. Markedssystemet får da
en sjans til å fungere. Det framstår som ulogisk i et system
med rammebudsjettering med
tilhørende mål og resultatstyring
å beholde utgifter som man ikke
kan påvirke i tilstrekkelig grad og
som etter en bedriftsøkonomisk
kalkyle ikke framstår som effektiv
pengebruk i forhold måleindikatorene i styringssystemet.
Kjære kolleger. Jeg tror vi kan
konstatere at vi i likhet med andre offentlige endringsprosjekter
har gått litt baklengs inn i prosessen. Etter 22/7 har vi i
for liten grad klart å koble det smarte politiarbeidet mot
effektiv drift i de diskusjonene som har vært. Vi har startet
med organisasjonsoppskriften og så skal vi koble på faget
etter hvert. Oppfordringen herfra at vi engasjerer oss videre
i debatten, også etter beslutningen i Stortinget. Jeg opplever kollegene i Politidirektoratet som lydhøre og åpne for
innspill. Det er lurt av dem. Det er ute i politidistriktene,
i særorgan og ved Politihøgskolen den politifaglige kompetansen finnes og utvikler seg. Tiden er inne for å sette
helheten og koblingene mellom politifagene på agendaen.
Ikke den enkelte faggruppes særinteresse.
..det legges for lite vekt
på å få informasjonsstrømmene tilbake fra det
utøvende leddet i politiet
50
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Deadline for politisk
behandling av
politireformen
N
å er det rett før Politireformen
blir diskutert i Stortinget. Onsdag
10. juni braker det løs. Da er det
deadline på den politiske behandlingen av saken.
Dette er en viktig dato. Med
stortingsbehandling går startskuddet for gjennomføring av reformen. Og det er hvordan politidirektøren og hans nye politimestere greier
å ta ut de politiske intensjonene, som til sist vil
avgjøre om den største omleggingen av norsk
politi gjennom tidende
vil føre til flere og bedre
polititjenester til publikum.
Det er da vi vil se om
vi får et lokalt forankret
politi. Et politi som deltar
i lokalsamfunnet, vet hva
som skjer og driver effektiv forebygging og etterforskning i tett kontakt
med publikum. Kort sagt, et politi som oppfyller
samfunnsoppdraget om å skape et trygt samfunn
for alle der de bor i bygd og by.
Politiets Fellesforbund og jeg vil selvsagt være
fysisk til stede i Stortinget denne onsdagen. Vi
har vært tett på hele veien, og det skal vi være
den dagen også.
For Politiets Fellesforbund er det etter 10.
juni vi for alvor skal vise hva vi er gode for. Da
skal de vedtatte endringene settes ut i livet, nye
politimestere skal på plass, nye distrikt etableres
og polititjenesten reetableres innenfor de nye
rammene lokalt.
Da må Politiets Fellesforbund vise hva vi er
verdt, både for medlemmer og publikum. Vi skal
være profesjonell aktør på overordnet nivå overfor politimester osv. Samtidig skal vi støtte dem
som omstillingen får direkte og konkrete følger
for, med nye tjenestesteder, lenger vei på jobb,
nye oppgaver osv. Så må vi alle huske den vedtatte
omstillingsavtalen og intensjonene Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund er enige om:
Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal jobbe sammen
for å finne best mulige løsninger for dem som
blir direkte berørt.
PENSJONSSAKEN
De siste dagene har deler av min tid gått til å
håndtere en sak Politiforum har trukket frem: generalsekretær Lars Øverkils utbetaling av lønn og
pensjon samtidig. Situasjonen har oppstått fordi
Øverkil, som tidligere politimann, hadde rett til
å gå av med særaldersgrense. Han gikk av med
pensjon ved fylte 57 år (særaldersgrense) og deretter begynte han i ny jobb i Politiets Fellesforbund
som fast ansatt generalsekretær. Dermed får
han både utbetalt lønn og pensjon. Det har han
full rett til etter regelverket, men flere mener at
utbetalingen blir for høy. Forbundsstyret, som
arbeidsgiver, håndterer saken.
For Politiets Fellesforbund er
det etter 10. juni vi for alvor
skal vise hva vi er gode for.
51
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Nulltoleranse og praksis
P
olitiet er framleis ein etat der menn er i klart fleirtal.
Einsidig kjønnssamansetting kan sette sitt preg både
på organisasjonar og på arbeidsplassar. Men politiet er
i endring. Stadig fleire kvinner arbeider i etaten.
Eg har gleda av å vere til stades på mange landsmøte i
forbunda – i og utanfor Unio. Få landsmøteforsamlingar
er så «kjønnsbalanserte» som landsmøta i Politiets Fellesforbund.
Det lovar godt for likestilling i ei tradisjonelt
mannsdominert yrkesgruppe.
Men, som i samfunnet elles, også politiet
ligg på etterskot. Mellom anna i saker som
gjeld seksuell trakassering. Nulltoleranse er
ei viktig overskrift, men det viktigaste er god
praksis.
I den offentlege debatten har vi den siste
tida sett døme på at ein avleggs machokultur strittar i mot, og gir
seg sjølv kunstig andedrett gjennom manglande respekt for kvinnelege kollegaer.
Narim Kasim, leiar av PFs likestillings- og mangfaldsutval, sa tydeleg frå gjennom eit innlegg i Dagbladet: ”Vi får stadig kjennskap til
episoder med seksuell trakassering i politiet”. Men ho la til at det er
vanskeleg å seie kor stort omfanget er.
Dette kom etter ar rektor Nina Skarpenes, var for idylliserande då
ho i sama avis slo fast at: ”Kvinner trakasseres ikke på Politihøgskolen”.
Enkeltpersonar har understreka og stadfesta Kasims erfaring, dels
gjennom anonyme, dels gjennom opne historier. Grove historier.
Vi ser at enkeltpersonars mangel på dømekraft, direkte og indirekte
dømer ein heil etat.
Det blir ikkje betre av at politiet samstundes får sterk refs for mangelfull prioritering av valdtektssaker. Både politifolk sjølve og riksadvokaten er kritiske til oppfølging av denne
type kriminalitet. Dette er ofte vanskelege
og ressurskrevjande saker, både med tanke
på etterforsking og bevisføring.
Kanskje er det freistande å prioritere andre
saker, som raskare kan gi utteljing på den
målbare statistikken. Talpynting er ei ny konkurransegrein i mange etatar. Men i det store
og heile: resultata er trass alt viktigare enn tala. Også på dette området.
Dessutan, same kor knappe ressursane er: Det er uakseptabelt
at kvinner – og menn – i somme tilfelle opplever at dei ikkje blir
møtt med respekt i slike sårbare situasjonar. Og det skjer til og med
i ”verdas beste” politi.
Det er eit stykke fram, men ein er på rett veg når sterke kvinner i
politiet står fram med tydeleg tale, og får klar støtte også frå mannlege kollegaer.
Talpynting er ei ny konkurransegrein i mange etatar.
VI GRATULERER!
JUBILANTER I JUNI
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
Andersen
Bakker
Bekken
Berdahl
Christensen
Dahlslett
Elvegård
Eriksen
Furset
Grindheim
Haga
Hollum
Iversen
Jacobsen
Jensen
Krog
Kåvenes
Løklingholm
Medalen
Meyer
Nøkleby
Olsen
Pedersen
Rød
Rønning
Sivertsen
Stangebye
Stokke
Yngvar
Mette Irene Mæl
Bjørn Kåre
Bjørg Helen
Atle
Ken Johan
Linda
Nina
Sola (Solbjørg)
Elisabeth
Tor Espen
Per Einar
Jon-Espen
Jørgen A Meland
Hilde Bergan
Steffen Pederse
Siw I Kyllingst
Kurt R.
Linda
Roy Tore
Marianne
Vidar
Vivi
Linda
Eirik
Trine
Thomas
Jan Tore
28.06.1965
17.06.1965
02.06.1965
28.06.1965
05.06.1965
07.06.1965
23.06.1965
17.06.1965
29.06.1965
02.06.1965
14.06.1965
02.06.1965
25.06.1965
01.06.1965
27.06.1965
03.06.1965
17.06.1965
22.06.1965
17.06.1965
24.06.1965
08.06.1965
28.06.1965
27.06.1965
21.06.1965
06.06.1965
12.06.1965
27.06.1965
22.06.1965
Vestfinnmark
Hedmark
Assosiert medlem
Sør-Trøndelag
Hordaland
Hålogaland
Hålogaland
Assosiert medlem
Hålogaland
Sør-Trøndelag
Politiets Utlendingsenhet
UP
Politiets Utlendingsenhet
Asker og Bærum
Oslo Politiforening
Hordaland
Agder
Rogaland
Asker og Bærum
Troms
Vestoppland
Rogaland
Troms
Vestfold
Romerike
Helgeland
Oslo Politiforening
Politiets Utlendingsenhet
50
50
50
50
50
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
70
70
70
70
70
Strand
Søfting
Thorshaug
Tokstad
Undrum
Alvheim
Andresen
Brændhagen
Gjesdal
Glomseth
Heggelund
Holthe
Landsem
Osaland
Pedersen
Saksgård
Schjerven
Singsaas
Skogheim
Smestad
Vanvik
Veland
Zahl
Fossbråten
Hanssen
Henden
Jensen
Mong
Håkon
Rune
Liv
Ove
Hanne Merete
Wibeche
Tove
Solveig
Anne B Hoff
Rune
Arnt S
Tor
Oddbjørn
Hans Petter
Berit
Gunn Helen
Torstein
Morten
Erling Noralf
John Kristian
Jan Ivar
Rolf
Eli Kristine
Brith
Inger
Asbjørn
Steinar
May Brit
13.06.1965
29.06.1965
17.06.1965
10.06.1965
01.06.1965
10.06.1955
02.06.1955
11.06.1955
18.06.1955
05.06.1955
05.06.1955
25.06.1955
20.06.1955
23.06.1955
01.06.1955
24.06.1955
19.06.1955
29.06.1955
02.06.1955
06.06.1955
02.06.1955
19.06.1955
08.06.1955
14.06.1945
11.06.1945
07.06.1945
19.06.1945
25.06.1945
Rogaland
Oslo Politiforening
Oslo Politiforening
Sør-Trøndelag
Vestfold
Hordaland
Oslo Politiforening
Østfold
Rogaland
Politihøgskolen
Troms
Romerike
Nord-Trøndelag
Agder
Hordaland
Oslo Politiforening
PF Kripos
Asker og Bærum
Romerike
Romerike
Oslo Politiforening
Hedmark
Hordaland
Romerike
Helgeland
Haugaland og Sunnhordland
Hordaland
PF PDMT
52
POLITIJUSS
:
AV JENS-OVE HAGEN
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS, [email protected]
MED
SKINNJAKKEN
SOM SKJOLD
Politiforum hadde i nr 5 for 2014 et oppslag om politibetjent Ronnie Fiskvik
fra Meløy lensmannskontor som ble angrepet med kniv av en bilfører under en
promillekontroll. Nå har straffesaken vært oppe til behandling i Salten tingrett.
U
nder en ordinær patruljekjøring fikk politibetjent Fiskvik og hans kollega en melding
fra operasjonssentralen om tips fra publikum
om en mulig promillekjøring. De kjørte mot
det aktuelle stedet og påtraff kort tid etterpå
bilen som det var blitt tipset om. Etter at blålysene var satt på, fortsatte sjåføren kjøringen i ytterligere
tre hundre meter før han stoppet og gikk ut av bilen.
Politibetjentene, som var i uniform, henvendte seg til sjåføren og ba om førerkort og vognkort,
hvilket vedkommende ikke kunne
fremvise. Han luktet alkohol, og politiet ba ham derfor om å blåse i et
alkometer for promillekontroll.
Bilføreren var lite samarbeidsvillig og snakket usammenhengende
om ganske meningsløse temaer. Herunder pekte han mot månen og ba
betjentene om å se på den, åpenbart i hensikt å distrahere
politiet. På grunn av bilførerens uvillighet til å ta en blåseprøve, ble det besluttet å bringe ham til legekontor for
blodprøvetaking.
I det de går mot politibilen strekker bilføreren en arm
inn i innerlommen. I en rask bevegelse kommer armen ut
og Fiskvik ser det glimter i hånden hans. Øyeblikket etter
løfter han armen raskt over hodet og hugger til mot Fisviks
hals. Fiskvik kaster hodet til siden og går rett i kroppen
på angriperen. Det oppstår et basketak og Fiskvik måtte
bruke pepperspray i to omganger før han klarte å få påført
angriperen håndjern.
Etter at politiet hadde fått kontroll over situasjonen
registrerer Fiskviks makker at en kniv hadde gått gjennom
kragen på Fiskviks skinnjakke og genser på venstre side i
nakken. Takket være den beskyttelse som skinnjakken ga,
ble skadene etter knivhugget begrenset til et hovent øre og
et risp i nakken på Fiskvik.
TILTALE OG DOMFELLELSE
Statsadvokatene i Nordland satt bilføreren under tiltale for
forsøk på legemsbeskadigelse i forbindelse med knivhugget,
vold mot offentlig tjenestemann, ulovlig bæring av kniv,
samt for promillekjøring (promille på 1,27 målt 2 timer
etter kjøringen). Tiltalte erkjente straffskyld og straffen ble
utmålt til 10 måneders fengsel, bot
på kr 20.000 ,- samt tap av førerretten
for en periode på to år.
Som mange vet, er nivået for
oppreisningserstatning ganske beskjedent.
ERSTATNING FOR TORT OG SVIE
Jeg bistod Fiskvik med å fremme et
krav om oppreisning under hovedforhandlingen. Som mange vet, er nivået
for oppreisningserstatning ganske
beskjedent i Norge. I en Høyesterettsdom fra 2014 (tidligere
omtalt i Politiforum) ble flere polititjenestemenn tilkjent
oppreisning med kr 25.000,- hver i en sak som må betraktes
som mer alvorlig enn denne. Vi nedla derfor påstand om
et beløp begrenset oppad til kr 20.000,-. Retten fant å avsi
dom for kr 15.000,-.
For Fiskvik og andre polititjenestemenn i sammenlignbare situasjoner, er antagelig beløpets størrelse ikke det
viktigste. Det er imidlertid tilfredsstillende at domstolene,
med Høyesteretts prinsipielle avgjørelse nevnt ovenfor,
legger til grunn at også polititjenestemenn må ha krav på
erstatning for skade i skadeserstatningslovens forstand,
selv om de i noen grad er opplært til å være forberedt på å
takle dramatiske situasjoner bedre enn den vanlige borger.
53
Les hele
historien her!
Min PF Forsikring-historie:
USA-julen som ble et mareritt
- Julen 2010 skulle jeg feriere i Buffalo,USA.
Reiserute: OSL - Frankfurt – Philadelphia - Buffalo.
Kort fortalt: Over et døgn forsinket på vei til Buffalo. Svært
slitsom tur, ankom 24. desember en stengt by og «feiret»
julaften med pizza…
Hjemreisen til mitt nyfødte barnebarn var også like slitsom og like forsinket.
Uten kofferten min. Da rant tårene.
Plasteret på såret var at jeg fikk hyggelig hjelp og en uventet kontanterstatning
på kr 4.000 for forsinkelsene, i tillegg til utgiftene jeg hadde hatt.
Takk til PF Forsikring for flott service og uventet erstatning!
Vennlig hilsen Esther Mohn
POD
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
54
POLITIETS VERDEN
AV: DAG TALLAKSEN
Langt hastverk
J
eg må tilbake til min tid i UP på 1990
tallet. Vi hadde radar kontroll på E 39
ved Flekkefjord. Radaren hadde vi satt
opp i ei 60 sone på Flikka, ca. 13 mil øst
for Kristiansand.
Plutselig våknet gode gamle «Nedar 73 K»
(radaren) til liv. En finskregistrert blå Camaro
suste inn i målesonen med 126 km/t. Litt over
dobbelt så fort som fartsgrensen på stedet.
Noen lynraske skritt ut i veien med stoppspaken, og «Pekka» blinket inn til stoppost. Det
viste seg at han arbeidet i «olja». Han erkjente
forholdet, og ble tatt med til politistasjonen i
Flekkefjord. Der skrev juristen ut et forelegg
på 17.000 kroner som finlenderen betalte
kontant på stedet.
Det var naturlig for oss å spørre hvorfor
slikt hastverk?
På finsksvensk svarte «Pekka» «Jag skulle
rekka fergan».
Jeg sto som et spørsmålstegn. Ferge? Vi var
jo langt fra et fergeleie. Var det danske-ferga
fra Kristiansand til Danmark han mente, eller
var det lokalferga Flekkefjord - Hidra?
«Pekka» så på meg, forstod at jeg lurte og
utdypet. Det var ferga mellom Stockholm og
Helsinki han absolutt måtte rekke. En strekning
på 765 kilometer!
Jeg utfordrer politistasjonssjef Leif Vagle
i Mandal til å ta historiestafetten videre
55
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
.
t, står det i Politiforum
Nå kommer dyrepolitie
Voffor det, egentlig?
DA TERROREN
KOM TIL BORGE
Det skjer terror i dette landet uten at politiet klarer å få med
seg alle angrep. Ikke rart vi er bevæpnet.
(VG)
IKKE HELT I 100
HVIS IKKE, SÅ…?
Kommer det ikke et skikkelig drap til bygda snart, legger vi ned lensmannskontoret, advarer Anders Anundsen (Frp), som selvsagt har sett
filmen ”Kopps”.
(NRK)
NOK FOLK?
Nå ligger stabler med ved og venter på kalde vintre i Oslo, men om denne
nye varmekilden også skal forhåndslagres i tilfelle Sibir-vintre, er ikke kjent.
(NTB)
BLIND VOLD
Politiet er godt vant med at en og annen prosent
forsvinner på veien fra POD til distriktene, så
dette er ikke noe nytt. Men en prosent her og
en prosent der, sånt blir det penger av!
(PF.no)
Endelig noen som har skjønt hva blind vold EGENTLIG dreier seg om. Dette
burde journalister få med seg!
(Aftenposten)
Finner du noe pussig, tips oss på [email protected]
RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
Min PF Forsikring-historie:
Best pris på båtforsikringen
Jeg har i mange år hatt båtplass i
PF Forsikring kunne tilby meg en premie på
båthavna i Tromsdalen, men de to siste år
kr 1982 for de eksakt samme forutsetningene
har jeg leid ut plassen. Da leier plutselig
og egenandel. Valget var da ikke vanskelig.
fikk havari og ikke hadde behov for plass
Jeg er en som alltid sjekker opp priser med
lenger, begynte jeg å tenke på om det ikke
flere tilbydere og spiller de gjerne opp mot
var tid for å skaffe seg båt igjen.”, sier Karl
hverandre. Prisen fra PF Forsikring kom uten
Karlsson.
at det var behov for en slik forhandling.
Forsikringstilbud på båt Buster Aluminium,
Årsmodell 97, Motor år 07, 150 Auster, 20 fot
Tryg:
Tryg:
IF:
Storebrand:
PF Forsikring:
Egenandel 4 000 / Pris 4 950
Egenandel 20 000 / Pris 2 952
Egenandel 3 936 / Pris 4 950
Egenandel 4 000 / Pris 2 837
Egenandel 4 000 / Pris 1 982
Forsikringsrådgiveren hos PF Forsikring
Valget falt på en Buster Magnum med noen
opplyste at de hadde fått nye tariffer på båt
år på nakken, og da formålet er fiske og
og at de derfor kom godt ut nå.
dagsturer passet den perfekt. Selger av båten
opplyste at han hadde betalt over 4000 i årlig
Karl Karlsson
forsikringspremie, og da jeg sjekket diverse
Troms
selskaper lå prisen rundt 4000 pluss minus.
Jeg ble derfor meget positivt overrasket da
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside