Skien kommune PPT Pedagogisk – Psykologisk tjeneste. Foto:Tom Riis Logopedtjenester PPT Logopedtjenester: Tjenesten er ambulerende og logopedene har hvert sitt distrikt. Arbeidet omfatter kartlegging og undervisning. Undervisningen kan gis individuelt eller i gruppe. I tillegg har vi etter behov veiledning/samarbeid med foreldre og personale. Fagfeltet omfatter:  språk-/talevansker  taleflytvansker  stemmevansker  leppe/kjeve/gane-spalte  spise- og svelgevansker (dysfagi) PPT  Besøksadresse: Kongensgt. 31, Senter for Oppvekst  Tlf. 35 58 15 70  Epost: [email protected]  All oppmelding til logoped skjer til PP-kontoret  Oppmeldingsskjema ( www.skien.kommune.no/ppt ) Ta gjerne kontakt på telefon hvis du lurer på om et barn bør meldes til logopedisk kartlegging. Faginnholdet i dette hefte er i all hovedsak hentet fra Bredtvet kompetansesenter. Logopedgruppa PPT 2 Språkvansker (forståelse, verbal ferdighet) SPRÅKTREET Tale Ekspressivt språk Språkforståelse -verbal -non-verbal Underliggende evner og ferdigheter Fritt etter James Law m.fl. (2003) Språkvansker hos barn kan opptre sammen med eller som en konsekvens av andre vansker eller ervervede skader, som for eksempel:          hørselsvansker ulike syndromer psykisk utviklingshemming/mental retardasjon generell utviklingsmessig forsinkelse forsinket språkutvikling premature barn kulturelle forhold (tospråklig) understimulering ervervet skade (trafikkskade) -eller …. Logopedgruppa PPT 3 -de kan fremkomme uten at andre forhold kan forklare vanskene. Spesifikke språkvansker:  brukes når språkvanskene ikke kan forklares med eller har sammenheng med noen av de ovennevnte forhold (det vil si at språkvanskene er barnets primære vanske)  brukes når barnet ikke utvikler sine tale- eller språkferdigheter slik foreldrene og andre forventer, uten noen åpenbar forklaring  brukes når det er stort sprik mellom barnets levealder og ”språkalder” Vanlige/typiske trekk hos barn med språkvansker:  barnet starter sent å snakke. De første ordene kommer ikke før i to års alder eller senere  bruker enkle grammatiske strukturer  begrenset vokabular, både i produksjon og forståelse  svakt verbalt korttidsminne, som kan observeres i oppgaver med repetisjon av ord eller setninger  vansker med å forstå komplekst språk, spesielt ved rask tale Hefte: ”Spesifikke språkvansker” kan bestilles ved PPT. Spesifikke språkvansker Informasjon til foresatte og skole Logopedgruppa PPT 4 Veiledningskurs ”Foreldre som ressurs” ”Foreldre som ressurs” er et tilbud til foreldre som har barn med språkvansker. Kurset er utviklet i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter. Hensikten med kurset er å hjelpe foreldre og familier til barn med språkvansker å utnytte kunnskaper de allerede har, til å øke kommunikasjonen med barnet på en måte som fremmer språkutviklingen. Gjennom foreldregruppene får foreldrene råd i forhold til å stimulere barnets språk gjennom tilrettelegging i daglige aktiviteter, fremfor tradisjonelle språktreningsteknikker. I gruppen treffer foreldrene andre i lignende situasjoner som dem, de får dele erfaringer og utveksle synspunkter. Det er spesielt tre områder som fremstår som viktige; å forstå vanskene, å få emosjonell støtte og å få vite hva foreldrene selv kan gjøre for å hjelpe barnet sitt på best mulig måte. I tillegg kan foreldrene trenge veiledning til å finne riktig faglig hjelp og forholde seg til hjelpeapparatet. Foreldrekurset holdes på kveldstid. Det planlegges flere kurs. Interesserte kan ta kontakt for mer informasjon på tlf. 35 58 15 70 (PPT). Logopedgruppa PPT 5 Språklydsvansker Språklydsutviklingen: Vokaler 0,9 – 1,6 år: Babling, de første ordene 1,6 – 2,0 år: m, n, p, b, t, d 2,0 – 2,6 år: k, g, (ng, h) 2,6 – 3,0 år f, s, j, h, ng, (l) 3,0 – 3,6 år: l 3,6 – 4,0 år: (r) 4,0 -> r, skj, kj (P.Grunwell 1985, PACS) 4-åringer har som regel god uttale av de fleste språklyder. Vi gir kun timer etter individuell vurdering. Det følgende gir imidlertid en liten ”pekepinn” i forhold til anbefaling om undervisning: 5 år: 6 år: 7 år: 9 år: Logopedgruppa PPT (f.eks når K erstattes av T (ku/tu), G erstattes av D (gutt/dutt) , S når den erstattes av T (sol/tol) og ved L-erstatning (lys/jys)) R-lyd. korrigering av ”lespe-S” anbefales først etter at nytt tannsett er på plass det kan anbefales timer med logoped for etablering av KJ-/SKJ- lydene. 6 Taleflytvansker Taleflytvansker forekommer oftere blant gutter enn jenter, og forekomsten er størst i småbarnsalder. Småbarnsstotring Barn i førskolealder er i sterk vekst og utvikling. Barnet utvikler i denne alderen store språkferdigheter med mange ord og lange setninger. Det er ganske vanlig i denne utviklingsfasen at det oppstår talebrudd eller gjentakelser. Dette behøver ikke å være stamming, men vanlige talebrudd som alle barn har. Slike talebrudd kan være:  Nøling eller pause når barnet forsøker å finne riktige ord for tankene sine  Gjentaking av deler av setningen (“jeg vil ha...jeg vil ha det”  Gjentaking av hele ord og stavelser (“jeg...jeg vil ha det”, “me-melk”) Vanligvis bryr ikke barnet seg om slike talebrudd, eller barnet er ikke selv klar over dem. Talebruddene følger ofte en jevn rytme. De kan opptre to til tre ganger - for det meste i begynnelsen av ordet eller setningen. Jo lettere og løsere talebruddene er, desto mer sannsynlig er det at barnet har vanlig småbarnsstotring. Stamming Stamming begynner hos de fleste i alderen 2 til 5 år. Stamming karakteriseres ved:  gjentakelser av språklyder og/eller stavelser (”du t-t-tar den”, ”be-be-bilen”)  forlengelser av lyd- og artikulasjonsstilling (”mmmere mat”)  stans i stemmeproduksjonen (jeg skal ko…(stillhet)…mme”)  økning av stemmestyrke eller endring av stemmeleie  barnet virker brydd av sine talebrudd (f.eks. ser barnet vekk eller viser kroppslig uro når dette opptrer)  barnet unngår spesielle talesituasjoner og ord  barnet bytter ut ord  barnet strever med å snakke Logopedgruppa PPT 7 Talebruddene følger ofte en ujevn rytme. De opptrer hyppig både i begynnelsen av ord og inni ord. Slike symptomer kan bety at barnet stammer. Løpsk tale Løpsk tale er i første rekke en taleflyt- og tempovanske. I tillegg kan løpsk tale komme til uttrykk både i forhold til lydsystem, setningsstruktur og språkbruk. Viktige kjennetegn er:  uregelmessig, ofte akselererende taletempo  mange gjentakelser av stavelser, ord og ordgrupper  utelatte eller dårlig uttalte stavelser og lyder  uorganisert setningsstruktur, vansker med oppmerksomhetsfokusering  mangelfull opplevelse av og innsikt i eget problem Løpsk tale opptrer 3 – 4 ganger hyppigere blant gutter enn jenter. Den er merkbar fra barnet begynner å snakke. Møter dere et barn med taleflytvansker – spør om det er andre i familien som har flytvansker. Logopedgruppa PPT 8 Stemme (heshet) Barn i alle aldere kan få vansker med stemmen. Den kan være hes, skurrete, luftfyllt, svak, ustabil eller ha altfor lyst stemmeleie. Stemmevansker kan skyldes: 1. Feil bruk av stemmen:  roping/skriking, bruk av stemme i støyfylte omgivelser i hjem, barnehage og skole  nærmiljø preget av høy stemmestyrke, hurtig taletempo, utydelig artikulasjon og uhensiktsmessig talepust  barnet har vansker i barnehagen, skolen eller hjemmet. Det kan føre til angst og uro som kan gi muskulære spenninger i kroppen og påvirke måten man bruker stemmen på  lite fysisk aktivitet, mye stillesitting 2. Medfødte eller ervervede vansker og sykdom:  nedsatt funksjonsevne på grunn av ulike syndromer, skader, premature forhold som langvarig intubasjon, og problemer med svelging og spising etc.  astma, allergi, luftveissykdommer og daglig bruk av medisin  inneklima med tørr luft og støv som irriterer slimhinner i luftveiene  hørselsvansker  ulike kroniske sykdommer som kan gi nedsatt motorisk bevegelighet, pustekapasitet og stemmekraft Ved langvarig heshet (mer enn 2 uker) bør man kontakte lege som kan henvise til spesialist for vurdering vedr. type vanske og eventuelle behov for tiltak. Lege henviser barnet videre til behandling hos logoped. Logopedgruppa PPT 9 Leppe/kjeve/ganespalte (LKG) Betegnelsen leppe-kjeve-ganespalte brukes om en spalte i munnregionen. Barn som har spalte gjennom leppe, kjeve og gane, har åpen forbindelse mellom munn og nesehule. En spalte kan være av varierende grad, alt fra et hakk i overleppen til en spalte som går gjennom både leppe, kjeve og gane. Ulike typer spalter er:     leppespalte / leppe-kjevespalte isolert ganespalte leppe-kjeve-ganespalte skjult (submucøs) ganespalte (obs ved delt ”drøvel”) Spalten kan i varierende grad få følger for tann- og bittforhold, ansiktsvekst, tale, hørsel m.m. I Norge blir det født 100-120 barn hvert år med en eller annen form for spalte. I Norge er behandlingen av LKG sentralisert til to spaltesentra, ett i Oslo og ett i Bergen. I spalteteamene er behandling av barn med leppekjeve-ganespalte hovedoppgaven for alle involverte fagpersoner (plastikkirurg, psykolog, logoped, øre-nese-halslege og kjeveortoped). Generelt kan man si at barn som er født med spalte i ganen har en senere lydutvikling enn barn uten spalte. Men de fleste tar det igjen før skolealder. I noen tilfeller er det nødvendig med trening hos logoped. Logopedene i ganespalteteamene følger barnets språk- og taleutvikling, og tar kontakt og samarbeider med logoped eller PPT på barnets hjemsted etter behov. Logopedgruppa PPT 10 Det er viktig å være oppmerksom på at barn som er født med ganespalte, får lettere og oftere ørebetennelser enn andre barn. Ørebetennelsene gir ikke nødvendigvis symptomer som smerte og feber, men er karakterisert ved at væske hoper seg opp i mellomøret på grunn av at utluftningen av mellomøret ikke fungerer tilfredsstillende. Det er derfor viktig at barn med ganespalte går til jevnlige kontroller hos øre-nese-halsspesialist. Denne oppfølgingen må foreldrene selv ta ansvar for. Nasalitet Nasal tale betyr at det kommer for mye eller for lite luft ut gjennom nesa når barnet snakker. Dersom dette er tilfellet bør lege foreta en grundig utredning for å finne ut om årsaken til nasaliteten er organisk eller funksjonell. Hvis årsaken er funksjonell, dvs. at barnet har lært seg en måte å snakke på som høres nasal ut, anbefaler vi taletrening for å bedre nasal tale. Dersom årsaken derimot er av organisk art, at ganeseglet er for kort og/eller stramt, hender det at operasjon må til. Det finnes flere operasjonsteknikker i gane-/svelgområdet som normaliserer nasal tale. Nasalitet kan også skyldes skjev neseskillevegg, slik at man høres ”tett” ut. Her kan det foretas kirurgi når barnet er utvokst. Man kan beskrive nasalitet på tre måter: 1. Hypernasalitet (åpent nasal): Kan skylles organiske forhold (dårlig velofaryngalt lukke – bløte gane/svelgvegg) eller være funksjonelt (feillært talemønster eller fonemspesifikt f.eks s-lyd som sies m/nesa) 2. Hyponasalitet (lukket nasal): Skylles organiske forhold (tett i nesen, skjev neseskillevegg, polypper) 3. Mixt nasalitet: En blanding av ovennevnte Spise- /svelgvansker (dysfagi) Dysfagi betyr spise- og svelgevansker. Dysfagi kan oppstå som følge av problemer med munn-, tunge- og svelgemuskulatur, eller når nerveforsyninger til disse musklene svikter. En person med dysfagi kan ikke spise normalt og kan få mat/drikke i luftveiene. Logopedgruppa PPT 11 Når et barn meldes opp til logopedkartlegging kan vi ønske oss følgende informasjon:         resultater fra ”Språk 4 ” (når helsestasjon melder) resultater fra hørselstest (når helsestasjon melder) informasjon om eventuelle mellomørebetennelser opplysninger om eventuelle spisevansker familiære forhold - har andre i familien lignende vansker nasale barn bør undersøkes medisinsk før henvisning til logoped resultater fra TRAS (når barnehage melder) resultater fra eventuell kartlegging gjennomført av ”minoritestsspråklig førskoleteam” Nyttige adresser: PPT – Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Besøksadresse: Kongensgt. 31, Senter for Oppvekst. Postboks 158 Sentrum, 3701 Skien Tlf. 35 58 15 70 (www.skien.kommune.no/ppt) Foreldreforeningen for barn med språkvansker www.dysleksiforbundet.no Leppe- / ganespalteforeningen i Norge www.lgs.no Statped. Sørøst Statped er en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Avdeling for språk- og talevansker (Bredtvet) ligger i Oslo. De yter tjenester til barn, unge og voksne med språk- og talevansker. Telefon: 02196 www.statped.no/bredtvet Logopedgruppa PPT 12