1. No category

HVORFOR FORSVANT OLDKIRKEN I
NORD-AFRIKA?
av
WILLY NORMANN HECG0Y
Problemet
Det er ikke islams altoverskyggende mervrer s~ mye sam kristen~
dommens totale frav",r som har inspirert kristne mennesker til
misjonsgjerningen i Nord-Afrika. En kan si om krist-kirken i
Nord-Afrika at den var del', men at den n5 er d¢d! At denne d¢de
har v"'rt virkelig levende, det vitner alle etterlatenskapene om!
De ligger n5 str¢dd ut over en fortidens neb-opolis, sam kanskje
til og med kunne kalles en troens nekropolis.
Om Kristus heter det: «Han er ikke herl Han er oppstanden.
Kom og se stedet hvor han 15.»
Om Kristi kirke i Nord-Afrika kan det derimot erkl"'res: «Den
er ikke hel'l Den er d¢dl Kom og se stedet hvor den ligger.»
Skal ordet om oppstandelse likevel - enda en gang - runge
over dette land? Skal det kalde ordet «d¢d» en dag byttes ut
mot det varme livets ord «oppstandelse»? Kallet til misjon skulle
da kunne h¢res som et rop fra de d¢des verden. De fleste misjon"'rer hal' stillet sp¢rsm5let: «Hvorfor forsvant krist-kirken fra
Nord-Afrikas jord?»
En b¢r stille seg det sp¢rsmMet ofte. Is",r om en lever i skyggen av moskeen og h¢rer al-muazzin rope fra minaretten, et rop
som intet inneholder om den Herre] esus Kristus. Sp¢rsm5let
gjelder imidlertid ikke bare misjon",rer. Det stilles like alvorsfullt til hele Kristi menighet. Det er et misjonsproblem, og del'for hele den hellige alminnelige kirkes problem.
ViI noen tegne et bilde av den hellige alminnelige kirke i de
f¢rste 5rhundrer av dens eksistens, kan han ikke unng5 5 tegne
Nord-Afrika storti
36
Vii noen drjlfte de store kirkefedrene, kan han neppe unnga
a omtale nordafrikanerne Tertullian, Kyprian eller Augustinusl
Vii noen snakke om martyrer og bekjennere (confessores), frembyr Nord-Afrika en lang liste.
Etter det gode autoriteter vet a fortelle, omfattet kirken i NordAfrika i sin tid - og gjennom noen hundre ar - ca. en femtedel
av kristenheten. Den var ogsa rik pa teologisk tenkning' og pa
de goder og onder som det kunne fjlre med seg. Ogsa pa annen
mate var denne kirke bemerkelsesverdig: Den hackle old·
tidens stjlrste antall bisper; i ar 200 e.K. var tallet 100; i ar 300
var det 200; i ar 400 var det over 600. Og av dem mjltte ca. 570
til det skjebnesvangTe kirkemjltet i Kartago i aret 41 I. Tallet
var hjlyt - naturligvis alt for hjlyt - og det svarte ikke til kirkens
sanne behov. Snarere var det en indikasjon pa en kirkelig ettergivenhet, en anstrengelse for a jenke seg etter landets administrative enheter. Bver colonia, hvert munidjJiunt og hver eneste
autonom by sku lie ha sin egen biskop.
Opphavet til kirken i Nord-Afrika er lite kjent. Den fjldtes i
morgendisen. Den ble oppdaget fjlrst i ar 180 med de scillitanske
martyrene. Og i het 196 kom den fIammende Tertullian mec!. I
aret 4 I I sto «solen» pa sitt hjlyeste - med kirkemjltet i Kartago.
Men sa dalte solen. Ettenniddagen gikk sa altfor fort. Skyggene
ble lange. Det stundet til kvelds for kirken i Nord-Afrika da de
fjlrste arabiske muslimer gjorde de fjlrste dristige tokter inn pa
den nordafrikanske histories arena i det 7. arhundre.
Sa begynte natten. Den ble beksvart i det 12. arhundre. At
islams halvmane na var symbolet - og ikke korset - bare jlkte
inntrykket av nattemjlrke. Det ble bare brutt av ett og annet
stjerneskudd (som f. eks. Ramon Lull).
Imidlertid bjlr man understreke kirkens storhet i aret 411 og
Jikeledes Augustinus' personlige storhet. For sa lenge det fins
troens menn - katolske eller protestantiske - vii de sjlke og hos
Augustinus finne det essensielle om tro og om nade.
Kirken fra oldtiden finnes enna i Egypt, i Libanon, i Syria og
i Irak. Selv i India, lenge fullstendig glemt av vesterlandske
kristne, lever det kristne som nedstammer fra oldkirken. Likesa
37
i Etiopia. Naturligvis har evangeliske kristne litt av J1Vert a be·
klage nar det gjelder visse livsytringer og lreresetninger i disse
kirkene. Men like fullt bekjenner de seg som kristne; de viI
,,:ere kristne, og det midt i et hay av islam (eller av hinduisme
nar det gjelder Mar Thoma·kirken). For a kunne bekjenne troen
gir de avkall pa materielle fordeler. Dette er mulig bare der det
:mdelige har reell betydning.
Kirken fins altsa enna i disse landene, mens den sterke kirken
i :'-lord-Afrika forsvam totalt! Hvordan kan det ha seg at kirken
enna fins i den islamittiske verden, til og med fullstendig avsUret fra all kontakt med resten av kristenheten? Hvordan kan
det ha seg at dell sterkeste kit'kel1 /orsvt/Ilt? Sp;lrsmalet er vanskelig a besvare. Nordafrikansk j¢dedom overlevde til og med
a!mohadenes fanatiske form for islam i det 12. arhundre. Og
jodenes kar var ikke bedre enn de kristnes. Likesa overlevde
en islamittisk sekt (kharidjisme-ibadhismen, representert i Mzab
i algerisk Sahara) de verste ytre vilkar. Men den kirke som fremhrakte Augustinus, forsvant. ELLcrkommere av kristne martyrer
og bekjennere er na muhammedanere ag hal' va:::rt det i mange
hundre ar. Hvorfor?
Lpsnillg'forspk og forkhlrillger
Forklaringer og fors0k pa forklaringer mangler ikke. lvlen aile
syncs a rope am sin egen tvil og innby til motsigelse. Selv den
beste forklaring har et element av det uvisse. Den kan bli hitisert, redusert og gjon til intet. Nlen eUel'
a ha
kritiscrt og til-
in tetgjort dem aile, star en der Ii ke sp¢rrende som f¢r.
NIlr sa dette er sagt, kan en nevne de viktigste forklaringene
c! ler fors¢kene pa forklaringer:
1. «Den som straks tar imot ordet med glede, men ikke har
rot i seg,» var det ord Henry Rusillon kom til a tenke pa, da
han fors¢kte a finne en I¢sning pa problemet. Rusillon hadde
,·:crt misjonrer pa Madagaskar. Men siden sp¢rsmalet om oldkirken i Nord-Afrika er et misjonsproblem, har han den samme
rett som aile andre til a uttale seg. I en bok, «Ul1e el1igme misslOll1ll1ire» (Paris, 1931), synes han dog a beskylde nord-afrika38
neme alene for slikt sam vel ellers er hele menneskehetens
Han bade gledet seg og kjente seg urolig ved at berbel'lle
(folket i Nord-Afrika) tok imot evangeliet med stor entusiasme,
og kanskje med hap am derved a fa en bedre fremtid.
Na er det mer enn mulig at det fantes en stor del berbere sam
tok imot evangeliets ord uten ettertanke og uten a beregne om·
kosmingene. Men da ma en ~yeblikkelig tilf~ye at en ikke mindre prosent berbere beviste at de val' knyttet til evangeliet med
evige band og med en standhaftighet sam selv d~den ikke kunne
rokke. Det er ikke vanlig at massevis av folk gar frivillig i d~den
av sekund",re grunner. De berber-kristnes oppf~rsel under forf~l.
br~st.
gelsene i de
f~rste
ftrhundrer viser tydeligcre enn orel, at for man·
ge gjaldt det selve livsinnholdet. Pastander am at dette menneske·
materialet skulle vrere for l1stadig, kan c1erfor ikke V£cfe riklige.
2. Den vanligste og ogsa mest popul",re forklaringen er nok
denne: «Muhammedaneme utryddet de krismel» Men den forklaringen er litt for enkel, selv am den ikke kan sies a v",re totalt
meningsl~s. Nar en imidlertid husker pa at det iallfall gikk
mellom fire og fem sekler fra den f~rste muhammedanske okkupasjon av Nord-Afrika til den siste nord-afrikanske kristne ga
opp anden, da filr en iallfall et rettere perspektiv.
En hS"brer som naturlig kan v£crc i en situasjon hvor islalTI hal'
fortrengt kristendol11mcn og er blitt ened\dende, at l11uhammed-
aneme bare tilbl'ld et valg mellom to ytterligheter: ellten om·
vendelse til islam eller d~den. Hvis dette er sant, synes det enn
mer gatefullt at kristendommen da kunne overleve tilsvarende
vilkar bade i Egypt og andre steder, noe sam vitterlig er et faktum. En b~r se litt n",rmere pa dette.
a. Et dobbelt valg ble, sant nok, gitt til hedningene. Det val'
ikke mye av et valg, for det gjaldt enten omvendelse til islam
eller d~den. Sa underlig det enn kan Iyde: det fantes hedninger
i Nord-Ahika da de arabiske muslimer kom i det 7. arhundre.
I et land del' jorden val', sa a si, gjennomv",tet av martyrers blod
og helgeners tareI', del' fantes det enna hedninger. Disse ble naturligvis omvenclt til islam.
b. Bokens folk, ahl al-hlab, altsa
j~der
og kristne, fikk del"
39
imot et annet valg: de kunne bli muslimer; eller de kunne bli
dhimmis, dvs. de kunne forbli jl'lder eller kristne som fl'lr og leve
som tolererte minoriteter under den islamske statens beskyttelse.
De fikk liv, frihet og eiendom garantert, med en nyame i innholdet ettersom disse termene ble brukt om dem eller om en
muslim. I virkeligheten ble dhimmis en slags utlendinger i sitt
eget fedreland, men under islams beskyttelse likevel. For dette
mhte de betale en viss skatt, diizya. Ved ~ betale di;z)'a har de
kristne gjennom tidene klart ~ bevare sitt kristennavn i islams
verden. En hl'lrer naturligvis om personer som gikk over til islam
fordi denne skatten var en byrde eller ogs~ en skam, alts~ omvendelse for vinnings skyld. I romertiden haclele det ogs~ hendt at folk
gikk over fra hedenskapet til kristendommen for vinnings skyld.
c. Den tilsynelatende letthet hvonned folk gikk over til islam,
synes urovekkende. For .om alt pivist, ikke bare hedninger, men
ogs~ jl'lder og kristne gikk over.
Ikke for et I'lyeblikk kan jeg innbille meg' at folk som har smakt
Guds godhet og har opplevd frelsen i Kristus Jesus, i farens stund
skynder seg til a forlate troen. Men at folk som levde i kristendommens periferi, eller ikke var rett omvendt til Gud, kunne
fornekte troen, det finner jeg rimelig. I et annet land ble det
meg fortalt - n",rmest som en kuriositet - at hver menighet
hadde 10 prosent helgener og 10 prosent syndere. Resten var et
eller annet sted der i mellom. Det var kanskje ikke s~ morsomt
likevel. For om dette skal anvendes p~ Nord·Afrika, da kan en
lett nok innse at de 10 prosent syndere lett gled over til islam.
Men det som verre var (og en slutning vi senere kan komme til
a dra); likesom det ikke fantes ti rettferdige i Sodoma, fantes det
ikke 10 prosent helgener i kirken i Nord-Afrika da araberne
kom. Helgenenes rase var dl'ld eller dl<lende! Men n~r det gjelder de 80 prosent gjennomsnitts-kirkemedlemmer kan det kan·
skje, iallfall delvis, forklares med et blikk p~ tidligere hendinger
i Nord-Afrikas kirke.
Man hadde lagt merke til at folk som under forfl<llgelsene faIt
fra, skyndte seg til bake til kirken sa snart forfl'llgelsene var slutt.
Vi vet at p~ den tiden hadde kirken enna helgener. Disse sterke
40
kristne personligheter sam da muligens utgjorde ti prosent av rnenigheten, var de b<erende andelige krefter.
Da de frafalne kom tilbake etter forfplgelsene, brakte de med
seg nye problemer som ofte var vanskelige a Ipse, til og med for
de sterke og rene. Noen problemer var av teologisk art, andre
av disiplin<er eller praktisk art.
Senere, under de vanskelige tidene under araberinvasjonen,
forekom det pa liknende mate frafall fra kristenclommen. Men
sa snart presset fra islams side slakket av, fait folk fra islam ogsa,
det som etter islams vesen skulle v<ere en umulighet. (Dvs.: Nar
en f~rst var blitt muslim, kunne en umulig vende seg bort fra lyset
og sannheten, som var intet annet enn islam. Den islamittiske
statens lover hjalp ogsa til a holde muslimene innenfor dette
Iyset.) Ibn Khaldun, den geniale nordafrikanske historiefilosof
fra 1400·tallet, fortalte at berberne fait fra islam fjorten ganger.
Men etter hver islamisering og tilbakefall fantes det f<erre
kirker enn fpr, f<erre !<erere, f<erre rene og helgener enn fpr.
Seieren var pa islams side, og det ble popul<ert a si at Gud var
med islam fordi islams soldater seiret overalt. Det fantes ikke
mer glpd hos de motlpse kristne, og ikke mange liv a gi for Kir·
kens skyld. Etter almohadenes fanatiske form av islam i det 12.
arhundre fantes det ingenting i Nord-Afrika som ikke var islam,
pa en unntagelse n<er: da almohadene gikk fra borde, viste det
seg at noen jpder, under det ytre skinn av islam, hadde bevart sin
jpdedom, og na kom frem i dag'en igjen. Ingensteds hprer en om
en kristendom som overlevde den hundrearige almahadenatten.
d. Under dette kapitlet, og for a vise at det ikke var islam
som utryddet de kristne i den mening som folk vanligvis fore·
stiller seg, bpr en iallfall nevne disse momenter: invasjoner og
krig, erobringer og gjenerobringer, represalier og skattebyrder,
strid og uenighet, hunger og epidemi, slaveri, ~konomisk og kultmelt forfall, alt dette var realiteter flere hundre ar fpr islam
fremtr!ldte, men islam reduserte ikke disse momenters betydning.
Og nar en har nevnt almohadene, har en ogsa antydet at det
virkelig var srunder da ogsa bokens folk (alll al·kitab) ikke hadde
annet valg enn islam eller dpden. Men alt fpr var de kristne sterkt
41
redusert. Almohadene gikk dessuten pa lvers av islams rette tro og
praksis,
sa tross sine skadevirkninger ma de regnes til unntagelsene.
3. En lredje forklaring Iyder: «De kristne flyktet fra landet»
eller «de flyktet 01'1' i fjellene, langt unna muhammedanerne.»
Dette inneholder naturligvis et element av sannhet. En flukt fant
sted, og den hadde i virkeligheten funnet sted lenge. Det fins
moderne paralleller til en slik folkeflukt. Hva sku lie da Iigge
mermere for handen enn den panikkartede flukten fra Algerie i
1962? Bare at det ma ha v"'rt mye vanskeligere for vanlige folk
i oldtiden a flykte fTa dette landet enn det val' for europeerne
i vilr tic\.
Flukten val' imidlertid ikke noe nytt fenomen forarsaket av
islam. Nord·ahikanerne hadde v"'rt pa flukt i nesten tre hundre
ar da araberne kom. Dette ma forklares. De romerske grensene i
Nord·Afrika ble forkortet flere steder i det 4. arhundre. Det val'
n",nnest en milit"'r nl'ldvendighet piILvunget av politiske krampe.
trekninger i andre deler av imperiet. Folk som bodde i siviliserte
Slrl'lk av landet ble som fl'llge av dette politiske og strategiske
spill liggende utenfor de nye limes, og derved utenfor det for·
kortede grenseforsvar. Derfor matte de snart sl'lke tilflukt innen·
for de nye gTensene og innenfor IJax rOI111LI1a. ' Periodiske voIds·
situasjoner, og ikke minst en omfattencle sosial revolusjon (cir-
cumcelliones val' ikke banditter, men den laveste rang av hie
menn inuen jordbruket, med visse tilpasningsvansker i tidens
konvulsjoner og l'lkonomi) drev folk fra store landomrilder - pa
flukt, om en vii - til sikkerhet. Vandal·Afrika hadde kortere
limes enn romerriket, og dertil hadde vandalene revet ned by.
l11urene, fordi de ikke hadde soldater nok til a besette dem aile
og ikke ville risikere a miste kontrollen dersom bymennene skulle
finne pa a gjl'lre opprl'lr. Bysantinernes Afrika, fra 535 av, val'
enda mindre enn vandalenes. Slik hal' det seg at store strl'lk val'
forlatt av befolkningen - dels overlatt til omslreifende barbarer,
deIs overlatt til tilfeldig skjebne. Byene Timgad og Lambaesis,
f. eks., val' plyndret, brent og forlatt fl'lr araberne kom. Da Sidi
Oqba i aret 670 innledet islams nordafrikanske landevinninger,
grunnla han den f¢rste byen, Qairwan, i ¢demarkene langt fra
42
befestede byer. Tidligere hadde imidlertid samme str~k vxrt
dyrket land, med store irrigasjonsanlegg og med [Jere byer. Slik
hadde landeminskningen p~g~tt under romerne, vandalene, bysantinerne, og i Elere hundre ~r, altsa lenge E~r islam i det hele
tatt kom til Nord-A[Tika.
4. Her skal vi nevne tre·[ire l~sningsfors~k sam mer eller
mindre kompletterer hverandre. mer sam en serie anklager mot
Kirken enll sam forklaringer.
a. «Kirken i Norcl·Afrika val' en utenlandsk institusjon.» «Det
sam skjedde da muslimene erobret Nord-Afrika, var det samme
sam skjedde da Algerie vant sin uavhengighet og' europeerne
r¢mte hals over hode og lot tamme kirker cttef seg.»
J denne konteksten h~res det rett besnxrende ut. Likevel burde
en heller si at oldkirken var de sivilisertes kirke. Det er ikke
samme sak sam a si utlendingenes kirke. At det ikke er samme
sak, kan en sl~ fast n~r en husker og vet at kirken i sin misjonsgjerning alltid og aUe steder har virket siviliserende.
Utenlandsk kirke? I den tidligste morgen var kirkespr!lket
sannsynligvis bare gresk i Kartago, akkurat sam i selveste Rom.
Snart ble dog latinen det sprak sam radde kirkegrunnen, sam det
jo radde ellers i landet. P~ en m~te har nordafrikaneren Tertullian mektig bidratt til ~ «kristne» latinen. Alle siviliserte
mennesker brukte latin i Nord-Afrika. Sa snart en berber ble
sivilisert, Ixrte han latin. Fikk han videre utdannelse var latinen
middel og mAl. I var tid fins det en parallell i den lille hxrskare
av nordafrikanske forEattere sam utelukkende skriver pa fransk
spr5k (ofte mot fransk akl).
Det er blitt pavist (bi. a. av P. Mesnage og Ch. A. Julien) at
kristianiseringen fulgte hakk i hxl pft romaniscringen. Det er
jo klan at Rom umulig kunne fylle hele verden med romere, am
en denned mener folk Era byen Rom. Rom skapte rom ere i provinsene ved a romanisere de innf~dte. Saledes var romerne i
Nord-Afrika naturligvis berbere. Sam romeren Paulus fTa'T"arsus
val' av Abrahams lett og Benjamins stamme, sa val' Tertullian,
Kyprian, Augustinus og andre av berbernes ~tt og folk, men
sivilisene, dvs. romaniserte berbere' (Det er Iikedan i Nord-
43
Afrika i dag, om ikke romersk. Den arabiske I'Irken kunne ikke
fylle hele Nord-Afrika og andre land med folk. Erobrerne arabiserte det innfl'ldte folk. Det skjedde gjennom islam. Mindre enn
4 % av araberne i Algerie hal' blod fra Arabia. De 70 % algeriere
som hal' en arabisk dialekt til morsmal, er arabiserte berbere.
Ellers er mange algeriere ogsa fllllstendig europeanisert.)
Resultatet av dette: Kirken i Nord·Afrika val' slett ikke noen
utenlandsk institusjonI
b. «Kirken klarte ikke a gi Guds Ord pa folkespraket.» Det
eneste skriftsprak i landet da kirken eksisterte her, val' kulturspraket latin. LokaldiaJektene val' bare talesprak, akkurat som
i dag. Som regel kjente folk to sprak - ogsa som i dag. Men det
fantes strl'lk av landet del' romaniseringen hadde gatt langsom·
mere. Saledes klager Augustinus en gang over hvor vanskelig
det val' ft finne prester som kunne preke pa punisk.
c. «Kirken hadde mistet sin misjonsiver.» Denne anklagen
byjr en heist se sammen med sin direkte motsetning.
d. .Det val' for mye konkurranse mellom de katolske og
donatistene.»
Det er sant at det fantes konkurranse mellom to store kirke·
samfunn i Nord-Afrika. I virkeligheten fantes det en kirkelig
tvedeling i landet. Kirken eksisterte i to utgaver over hele landet,
og de to utgavene utelllkket hverandre gjensidig. Hver for seg
gjorde de krav pa a vrere alene den ene sanne hellige apostoliske
og llniverselle kirke. Hvilken lltgave varden rette?
Tvedelingen kan ha noe av sin arsak i folkelynne og regionale
forutsetninger. Den hal' iallfall sin historiske forutsetning i en
kristenforfl'llgelse - den diokletianske - som val' s<erJig brutal
i Nord-Afrika. Frafallet hadde v<ert stort, men da forfl'llgelsen
opphl'lrte i aret 305, begynte de [rafalne a strl'lmme angrende tilbake. Det ble da et teologisk problem hvorvidt de frafalne skulle
betraktes som hedninger som trengte dap eller om de som syndige dl'lpte bare trengte a gjl'lre hot. Problemet hadde v<ert oppe
i Kyprians dager, og Kyprian hadde anbefalt bot. Men i tillegg
til frafall hadde andre syndige forhold kommet for en dag: flere
av kirkens biskoper hadde gitt fra seg de hellige bl'lker og sakra44
mentlltstyret. Det kom til en tillitskrise i kirken. Pa den ene
side st~. start sett, manyrenes venner og beundrere og de tapre
bekjennere (confessores). Pa den andre siden sto, stort sett, en
hel del av det kirkelige hierarki med sine venner. I store trekk
er dette forutsetningen for delingen av kirken, fra topp til tl't i
to parallelle kirkesamfllnn, sam begge kalte seg katolske, dvs.
universelle. Etter gammel vane kalles na bare det ene katolsk
og det andre donatistisk, det siste etter lederen Donatus. Det
hendel' at kirkehistorikere omtaler «den katolske kirken» med
navnet storkirken. Men i Nord-Afrika stemmer det ikke. For
her val' donatistkirken i majoritet, og den kalte seg ogsa katolsk.
Ellers kan en si at donatistene representerte de strengere kristne,
som bestemt ville va:re i Tertullians og Kyprians tradisjon, og
derved ogsa i overensstemmelse med den primitive kirken. Det
katolske partiet derimot pasta a va:re den eneste kirken som sto
i den rette tradisjon, og begrunnelsen for denne pastand val' at de
hadde og,a medhold fra kirkelederne i andre land, og dertil hadde
de den kristne keiserens gunst.
All konkurranse mellom kirkesamfunn er ikke n¢dvendigvis
et onde. Men det er sikkert at disse to kirkesamfllnnene ¢det sine
krefter i kampen am sjelene i de samme byene og stedene. (Likevel rna det understrekes at sa sent sam under den annen verdenskrig ble det ved arkeolog·iske utgravninger i numidiske str¢k,
del' ingen oldtidslitteratur hadde fortalt am kristendom, funnet
massevis av kristne levninger.' Etter alt a d¢mme val' det bare
donatistene sam hadde va:rt pa ferde, tydelige tegn pa at de iallfall ikke hadde mistet noen misjonsiver.)
Egentlig eier en ikke tilstrekkelig mange vitnesbyrd fra donatistkirkens egen hand til en fullverdig vurdering av dens indre
liv og ytre innsats. Motstanderne hal' nok beskrevet den, men sa
er navnet donatist ogsa blitt brukt av senere generasjoner tHen
nyanser, og med en viss nedlatenhet sam kjensgjerningene ikke
alltid kan st¢tte. Det er, for eksempel, en kjensgjerning at donatistenes ledere val' like £linke i latin sam selve Augustinus, og at
de val' like kultiverte sam enhver annen innen det andre kirkesamfunnets rekker. Oet er sett pi sam en kjensgjerning at dona45
tistkirken ikke bare hackle noen [Jere biskoper enn det andre
kirkesamfunnet; de hadde ogsll flere praktiserende kirkemedlemmer. Donatistkirken ble knust og utslettet etter kirkeml'ltet i
Kartago. Det skjedde ikke I'll grunn av vranglrere for donatismen
var ikke kjetteri. Den matte simpelthen fjernes fordi dens blotte
eksistens vakte forargelse hos de andre, og det kirkesamfunnet
sam nl'lt keiserens gunst, ble nll offisielt og reelt ener1ldende.
Men tragedien ville at et tredje kirkesamfunn. en annen stats-
kirke, sku lie komme inn og forkludre keiserkirkens frecl. Det
skjedde ved vandalenes hundrellrige parentes i Nord-Afrikas
historie (429-535). De hackle nemlig sin egen statskirke, ariansk
og kjettersk, og de gjorde det vanskcJig for det kirkesamfunn
som tidJigere hadde hatt en plass i solen. Parentesen opphl'lrte
plutselig, og denned var arianerkirkens rolle utspilt. (Men undres
I'll om ikke vandaknes arianisme etterlot seg en sed i NordAfrika, som gjorde islam mer tiltalende da den noen slektledd
senere gjorde sitt inntog? Lettet dens innflytelse islamiseringen?)
E. F. Gautier, i mange 31' professor ved universitetet i Alger,
har pllvist at vandalenes og isrer Genseriks historiske rolle hadde
vrert
a stanse
«romaniseringen» av Nord-Afrika i hundre :l.r, en
prosess som ellers var i ferd med 11 gjl'lre landet like oksidentalt
som Italia. 4 Vandalene satte iaJlfall bremser for evangeliseringen
i landet. lVfen en bl'lr ogsll huske I'll at Vandal-Afrika var mindre
enn Roms Afrika, og at Byzans-Afrika var mindre enda. For dette
har ogsa sin kirkehistoriske betydning.
En kan resymere forholdet slik: Kirken i Nord-Afrika var gammel, sJiLt og trl'ltt, utmattet og blodfattig etter hundrellrs broderstrid og broderdrap, da islam fremtr1ldte. Vandalene hadde I'lket
forvirringen med sin kjetterske lrere. Men det ble sannelig ikke
bedre da romerne kom til bake, i I'lst-romersk, bysantinsk form.
Nar en ser I'll det hele, kan en bare komme til den Sl'lrgelige
konklusjon at kristkirken knapt eksisterte i Nord-Afrika da de
islamittiske erobrerne kom. Det var derfor ikke muhammedanerne sam rev den gamle kirken over ende. De fant bare noen
levninger. For den gamle kirken var alt dl'ld eller dl'lende. Den
hadde nok vrert liten, svak og uten betydning i verdens I'lyne i
46
det 2. arhundre ogsa. Men da var den ung, da hadde den tro, da
hadde den en ideologi som folk kunne leve pa og dp for. I det
7. arhundre var det en oldings forminskede legeme. Da var saken
en annen.
En har hittil fatt mange amydninger, men ikke noe utvetydig
svar. En ma derfor stille spl'lrsmalet pa nyn, for om mulig a
komme sannheten n",rmere enn det som hittil er framfprt. Hvem
eller hva har pdelagt Kirken i Nord·Afrika?
Hal" Augusti1lus sky/de1l?
Her vet jeg at noen kommer til a heve sine I'lyenbryn. Slikt har
hendt fpr' Men det er resultatet av mine underspkelser og er
na min oppriklige mening:
Mer enn islam, mer enn Bysanz, mer cnn vandalene, er det
han - den gamic kirkens styjrste Iys og st¢rste heder, Augustinus som hal' skylden. Ikke han alene, naturligvis. Nlen han val' det
artikulerte talerpr for sine kolleger pa kirkemptet i Kartago, som
klarte det uhprte: I, pdelegge, knuse og tilintetgjl'lre det eneste
kirkesamfunn i Nord·Afrika som hadde misjonsiver og hengivenhet like til dl'lden, og dertil en tro som kunne ha overlevd islam,
men som ikke kunne overleve en forfplgende spsterkirke eller en
rikskirke som hadde statens milit<ere og politi til sin disposisjon.
Jo, det er sant, jeg grl'lsset selv da jeg kom til denne konklusjonen.
Geoffrey Grimshaw \~Tillis i Saint Augustine and the D01latist
COllt"ove"y (London, 1950) synger nesten en lovsang til Augustinus' ",re fordi han utfprte det storverket a bringe Kirkens enhet
til virkelighet i 'Ql'd-Afrika, fordi han klarte a gjenforene to
kirkesamfunn som hadde hatt en hundrearig separateksistens,
og som gjensidig hadde utelukket hverandre. Naturligvis var det
en skandale at kirken var delt. Men var det mindre skandalpst a
patvinge en enhet med sverdets trusel? Kirkens enhet er Augustinus' verk, sier Willis. Javel, men det var nettopp den patvungne enheten som svekket Kirken til den ikke val' mer enn
en levning, som muhammedanerne ikke godt kunne unnga a
renne over ende.
I hundre ar hadde donatistene statt ubpyelige for de keiser-
47
lige kristnes krav og pastander. Kirkem('Het i Kartago i 411 gikk
til og med til sine tider i deres fav~r. Men da var det at Augustinus faIt for fristelsen og teologiserte over voldsprinsippet ut
fra Lukas 14,23 «Exi in vias et saepes, et compelle illlraTe, ut
impleatur domus mea.» I virkeligheten hadde han n~lt f~rst,
men da han fikk det for seg at voldsbruk var rett fordi det gjaldt
a fylle Herrens hus, da ble han og var han startaJeren som fikk
de andre med seg. 'Willis, en anglikaner, mener at prinsippet er
fullt ut teologisk forsvarlig, ja det er rettferdiggjort ved det
resultat det oppnadde: a. utslettelsen av en majoritetskirke, og
b. tvangen som de menige donatistene hadcle levcl uncler, ble
fjernet sa ingenting hinclret clem fTa a komme i s~sterkirkens
skj~cl. At argument nummer to star pa svake f~tter, burde han
da se. Det minner for sterkt om den tilsvarende frihet som
Louis XIV ga til de franske hugenottene, da han med dragonadene apnet veien til bake til den romersk-katolske kirken. Det
er ogsa mulig a si at Augustinus vant et argument i Kartago, og
for et argument! Men han tapte en hel Kirke!
Det er kanskje ikke sa underlig at de strengere ble ~delagt.
Det pleier a ga slik i historien. Men det underlige er vel at det
skal skje ved folk som ellers vii sta i fremste linje og gjelde for
a v<ere frisinnede. De sto der med frisinn til villedete mecllemmer av donatistkirken og b~d dem det de kalte for frihet. At
liberaliteten hadde sverdets egg og politiets jerngrep mente de
var rett. Det cle kalte for kirkenes gjenforening, var hovedsaken.
Det er ikke var oppgave her a forf~lge rapporten mellom stat
og kirke. Men noen merknader basert pa det foregaende er ikke
til a unng1l: Den kristne Kirke hadde vist at den kunne klare seg
overfor den heclenske romerstat. I Nord-Afrika bukket den under for den kristlle romerstat. Dette betyr at den hedenske staten
ikke greide 11 ~delegge kirken, mens den kristne staten greide det
sa ahfor vel. Om det noensinne er sant at IlVert legeme og [lVert
samfunn b<erer i seg selv de sporer og den virus som skal forarsake dets egen d~d, sa er det sant for den augustinske, eller om
en vii, den keiserlige, kirken i Nord-Afrika."
Donatistene hadde det som, om de hadde fatt eksistere inmil
48
islam kom, kunne ha overlevd minst like godt som den koptiskc
eller den nestorianske kirken, og det pi steder der rikskirken
bukket under for islam. Til og med romersk katolske kirkehisto·
rikere hal' erkjent dette, skj¢nt fi hal' uttrykt seg si tydelig som
P. Mesnage: «Det er mulig at om dette kjetteriet (sic), som is<er
fant sin st¢tte i det innf¢dte folkeelementet, hadde fitt all frihet
til i virke og utbre seg, ville det ha eksisten en kirke i NordAfrika som ville ha v<en sterkere og mer solid enn den som
katolisismen skapte. Men Gud ville det ikke slik. Gud foretrakk
at nordafrikanerne ble muhammedanere istedenfor halvhistne
medlemmer av en bastardkirke.»' Det er dog mulig i komme til
andre konklusjoner! Om samme forfatter hadde skrevet sitt verk
i disse Vatikan-konsilets dager, er det mulig at han hadde uttrykt
seg mer forsiktig, kanskje sogar favorabelt. Men det kan v<ere
verd i sitere samme forfatter atter en gang: «..
donatismen
har gjort uendelig stor skade
hal' ¢det Kirkens hefter i
broderstrid ..
har ofte innf¢rt uverdige prester og apnet d¢rene for halv-hedenske innf¢dte, sam ble framtidige rekrutter
for frafal\. Dette forholdet b¢r en ha klart for seg, om en viI eie
forstielsens n¢kier til det som senere skjedde i Nord-Ah'ika»8
Egentlig er Mesnage og undertegnede skj¢nt enige, bare at vi
ikke fordeler skylden pi samme mite.
Kirkens <ere og heder er Augustinus. Men etter Augustinus
kom· £loden! Etter ham var det ikke noen kirke verdig et navn
i Nord·Afrika. Det nytter ikke i gi vandalene skylden. Det nytter
ikke i gi muslimene skylden. Det nytter heller ikke i gi donatistene skylden, for deres rolle val' utspilt med iret 411. Siden
fantes det bare en residuell institusjon som minket med irene,
som selve limes hadde minket, et fenomen som ogsi den nordafrikanske faunaen hal' gitt merkelige eksempler pi, like til fullstendig utslettelse. En kunne sp¢rre bide etter Hannibals elefanter, Scipios I¢ver og Augustinus' domkirke i samme indedrett.
Men hva kunne lede de vidsynte og liberale til i utslette og
liSdelegge et helt kirkesamfunn ved forfliSlgelse? De kalte det naturligvis ikke si, de kalte det, som nevnt, ki"kenes gjenfo,·ening.
Her kan W. H. C. Frend, The Donatist Chtl1'Ch (Oxford, 1952)
.. -
Norsk Tidukrife for Misjon -
r.
49
komme delvis i betraktning. Undenitelen er hans tese, «A Move·
ment of Protest in Roman Nonh Africa». Han presenterer dona·
tistene som berbere, som folk med r¢tter i landet, som innf¢dte,
i motsetning til utlendingene og de romanisene. Men i sa fall
b¢r en ikke for et ¢yeblikk glemme at donatistenes ledere var
like gode latinister som lederne av det andre paniet. Frend gj¢r
altsa donatistkirken til berbernes, til numidernes kirke, og det
katolske paniet til de rikes, de priviligenes kirke. Moderne ord
ligger da mer for handen, ord som klassekamp, rasekamp og
nasjonalisme. En skal ikke helt overse Frends konklusjoner, is;er
fordi han hevder at den katolske kirkens fullstendige seier hadde
som et uventet sluttresultat selve Kirkens pennanente tap i Nord·
Afrika (s. 314).
De to partiene av den tvedelte kirke, eller om en vii, av de
atskilte siamesiske tvillingene, gjorde hver for seg krav pa a v;ere
eneste arving til Kyprian, Tenullian og den primitive kirken.
Paniet som n¢t keiserens gunst, ¢dela f¢rst forskjellen i nadegaver, og siden aile nadegaver. Dette skjedde pa kirkelig initiativ.
En b¢r fOlTesten huske at en sameksistens av forskjellige kristne
kirkesamfunn og kirkelige tradisjoner er av reJativ ny dato. En
har ikke riktig l;en det aile steder enna. En katolsk·donatistisk
sameksistens var den gangen umuJig. Men denne umulighet
gjorde selv Kirkens eksistens umulig!
Et ekteskap mellom stat og kirke var fullbyrdet. Istedenfor
Kristus som Kirkens brudgom, ble det Caesar, en Caesar med
vapen velsignet av en brud som bade ville og klane a eJiminere
en rivalinne. Bruden matte snan se sin brudgom reise bon og
bli bone i hundre ar, dvs. i vandalenes tid i Nord·Afrika, i en
tid da en annen brud, ariansk og kjettersk, hadde en annen stat
til brudgom. Derpa kom katolisismen til brudeverdigheten igjen
med en bysantinsk Caesar. Men bade brud og brudgom var na
minskede st¢rrelser. Som med l¢ver og elefanter i Nord·Afrika,
sa ogsa med kirke og stat. Katedralene fra det fjerde og femte
arhundre var na byttet ut med hyttekirkene i det sjette og sju.
ende arhundre, et fenomen som arkeologene har dradd fram i
Iyset (Ur. og,iI Frend. s. 312). Men sa kom den tiden da o~a
50
den lille bysantinske Caesar matte forsvinne, fordrevet av en
handfull arabiske krigsmenn, som ogsa hadde en ideologi. Da ble
ogsa den lille bruden, eller enken, dpmt til en sikker dpd. Det
er bare bemerkelsesverdig at det forekom et og an net lite sprell
like til det 12. ilrhundre. Det siste en vet med sikkerhet, er at
det var strid om et siste bispevalg. Og sa ble det slutt, for sa kom
almohadene.
Er det noe a l;ere av alt dette? Noe vi bpl' l;ere? Fra misjons.
synspunkt er det klan at en kan l;ere en hel del, bade om meto·
dikk og praksis. Her skal vi likevel ikke ga inn pa det, men bare
nevne noen f!t meget viktige ting:
a. Forskjellige kristne tradisjoner og samfunn mil kunne leve
side om side innenfor samme geografiske omrade uten a etc hverandre opp. Ingen delkirke har hele sannheten, og Kristus er ikke
delt. Den diversitet som ofte er pinlig, til sine tider endog unpd.
vendig, er ikke bare et onde. Konkurranse er heller ikke med
npdvendighet et onde. Leder det til broderstrid, til at fylking
star mot fylking og roper anathema mot hverandre, da er det
fare pa ferde. Naturligvis gjelder det livsalvor og sannhetskj;erlighet til aile kanter. Men vi ser bare stykkevis likeve!. Kristus
er sannheten! Han alene! En m" kunne leve de kristnes enhet,
en kristen sameksistens, midt i all spenning og forskjel!.
b. En sterkt utviklet kritisk sans behpver slett ikke v;ere av
det onde, selv om det alltid er lett a se de uskjpnne trekk i en
spsterkirke. Skal det kjempes, ma det skje i kristelig kj;erlighet,
og det viI si, bare med andelige vapen. Kjpdelige vapen hprer
ikke Guds rike til, aldri, al<l1"i.
c. En stat sam forfplger, er ikke innsatt av Gud. Naturligvis
er den tillatt av Gud, og kan endog brukes av Gud. Den forfulgte kan bare se Satan i forfplgeren, kan ikke an net. Men Kir·
ken trenger ogsa de dyrekjPpte erfaringer som den forfulgte har
gjon. De sma og ofte foraktede minoritetsgruppene, som gjennom
arhundrer har vist at de kan ofre, de har noe a l;ere oss. la, ogsa
Kirken som dpde, og noen kristne, ja mange, dpde jo for at Kirken skulle leve. Er da Kirkens dpd i Nord-Afrika et livets kall
til kristne ellers i verden?
51
NOTER
Litlcralufcn cr OYCnn!ltc rik. NOlene inllcholdcr bare de strikt
rcfcranser.
npdl~jrftigste
Om riksgrcnscnc se sa-rUg Jean llaradcz. Fossatiwi Afl'icae~ Paris. 1949; B.lI.
Wannington, The Nortll AfriC01I Provinces from Diocldiall to the VallilfI[
Conquest, Cambridge, J954, er ogsfl. Il)'ttig.
l
Blant mange fors~k p~ 1't. forst1't. f. eks. Augustinus lit (ra bcrbcrsosiologi og
-ps)'kologi cr Rene Pottier, Sllilll Allgustill fc IJcrbi:/"c, Paris, 1945, ikkc ~ foraklC.
B~r
sa'rlig ncvnes A. llcrthicr, Les vestiges
Numidie centrale, Alger, 1943.
([II
chrislimlisme antique dalls Ia
Standard\'crket om vandalene cr del grundigc Christian Courtois. lA:s Jlandalts
el l'Afrique, Paris. 1955; men E. F. Gautier, Gellsbic Ie roi des Valldales, I)ads
1935 og Le passe de l'A/rique du Nord, les s;ccles ouscllrs, Paris, 1937, yrer met!
interessante opplegg...
4
:; De tankenc som her ba:l'C'S fram, har jeg sall fram ycd forskjcllige h~)\'e, bl. a.
da jcg ble tilsatl $Om Icclcr av .Cellire Chretien d' ElUdes ~(aghrcbincs. i Alger
i 1960. Noen lcologcr val' ucnige i konklusjoncnc. Andre crkb:ne scg cnigc sOaks
cHcf scncrc. Oct rare er at folk $Om ikkc val' lilslcde, kjentc seg sa:rlig kallet
til A fors\'are Auguslinus. SAletles skrc\' Fran~ois Hauchccorne en scric artikler
i da\';xrcnde mAncdsblad Algerie Protestante, sidcll utgitt i bokfonn sam
Chn!t;ells el 11II1SlllllW'I1o$ all. Maghreu, Paris, 1963. Del' sicr hall: .Om Augustinus
ikke haddc f~rL striden mcd dOllatistcne til scicr, villc kristcndommen ha holdl
scg i Nord-Afrika i donatismens form? Om svar kan gis, mA det i hvert fall ses
i l)'set a\' den npdstid Kirkcn gjcnnomle\'de i de 10 (sic) hundrc ~r mcllom
Augustinus' dS)d og den fS)rslc islamiscringcll.• For ~\'rig har han ingcnting
sagt, her cHcr ellers, $Om mOlbeviscr mine konklllsjoncr.
!;
En muslim akadcmikcr som deltok vcd det hf}\'c sam cr nC\'IH i nolc :3, og som
sanns)'nligvis val' tilfreds mcd at jeg mer eHer mindrc frilok islam for ansvarct
av kristcmyning i Nord·Afrika, pAviste en patallell (ra islam i Spania.•Det val'
ikke de kristnc,' sa han, .$Om pdcla islams 800-.higc styre i Spania. De harc
la sistc hAnd p:\ \'crkct. Oct val' de spanske l1l11slilller sclv sam vcd mangclflillt
!'amhold og forskjcllige andre bc\'iscr for samfunnstxrcnde virus, sam l'kIela
islam i Spania.• Jeg er langt pA vci av samme mening.
7 P.
8
J.
Mcsnage, Le chrisliallisme ell Afrique, \'01. I, Alger, 1914, s. 140, notc 2.
Ibid., s. 339.
52