16 Nr. 4 / 23.–29. januar 2015 Morgenbladet aktuelt reportasje – Islam betyr fred Unge norske sufi-muslimer vil ta tilbake religionen sin fra ekstremistene. M ar en Næs s O ls en (t ekst o g f o to) D a Samina Ahmed (26) var i skap er et ganske annet enn det som forslutten av tenårene, ble hun midles av ekstremistene, er sufimuslimemed i en gruppe hun be- ne i Minhaj-moskeen, en del av en interskriver som ekstrem. Hun nasjonal bevegelse. syntes etter hvert at ting I Norge er ulike former for sufisme, gikk for langt. islams spirituelle side, svært utbredt, – De prøvde å hjernevaske meg. De særlig i det norsk-pakistanske miljøet. ville at jeg bare skulle be og isolere meg Minst halvparten av alle norske muslifra samfunnet. Jeg ble litt rar i hodet, mer med pakistansk bakgrunn tilhører sier hun. moskeer som orienterer seg mot sufismen. Men lenge gjorde de ikke så mye ut – Så kom jeg til Minhaj. Nå er Ahmed litteraturansvarlig i styret av seg i mediebildet. til Minhaj Ungdom, ungdomsavdelin- – Vi har ubevisst begynt med arbeid gen av den sufiorienterte Minhaj ul- mot ekstremisme for lenge siden. Det Quran-moskeen, en av Oslos største. ligger i vår bevegelses natur, sier Awais Denne kvelden står hun på stand under Ejaz (28), leder for Minhaj Ungdom. et banner med påskriften «Love, peace, – Men vi var først litt stille i mediene. knowledge», med en bunke tykke fatwa- Han forteller om busslaster med unger mot terrorisme og selvmordsbombing dommer som har reist fra Oslo til Minpå pulten foran seg, signert Minhaj-be- haj-bevegelsens fredskonferanser i Danvegelsens pakistanske leder. mark og England, og om ideologikurs av – Ungdommene sliter med identi- holdt av imamen, der ungdommer lærer tetskrise og tilhørighet. De kommer borti hvilke prosesser som kan lede til ekstreulike grupper. Jeg har selv slektninger misme. Men den siste tiden har som er på grensen, det er vanskelig å få ungdommene i Minhaj også begynt å dem ut derfra. De står sånn på sitt, sier kommunisere utover sin egen medlemsAhmed. masse, ved hjelp av leserinnlegg, ung Den 26 år gamle økonomen bruker domsarrangementer, medieopptredener fritiden sin på å oversette brosjyrer og og Facebook. bøker om islam til norsk. Målet hennes – Vi har aldri hatt noe medlem som er er å motvirke desinformasjon om religi- blitt radikalisert. Men når vi hører diskuonen som floresjonen i mediene, rer på internett, vil vi ta ansvar og De ekstreme gruppene er og hindre at flere være blant dem få. Det er vi sufimuslimer unge skal trekkes som står frem og mot tvilsomme tar avstand fra som egentlig miljøer. ekstremisme, sier representerer majoriteten. Ejaz, som er ut – Dette startet Samina Ahmed, Minhaj Ungdom mildt for noen år dannet sivilingesiden, da interniør. nett begynte å bli Ejaz fordømmer kjent. Vi er veldig aktive på sosiale Paris-terroren på det sterkeste, og fortelmedier nå, vi vet at det er mange ung- ler at Minhaj-bevegelsen har gjort det dommer der, sier Ahmed. samme. – De som gjorde dette har ingen link – Er det en motmobilisering nå? – Ja, jeg føler det. De ekstreme grup- til oss som muslimer. De har en forvridd pene er få. Det er vi sufimuslimer som ideologi, og tror de kommer til paradis, egentlig representerer majoriteten. men islamske tradisjonelle tekster er veldig tydelige på at de som utfører terVaremerke fred. Den islamske staten rorisme kommer til helvete. Koranen sier bygger sin såkalte stat i Syria og Irak, og at det å ta livet av ett menneske er som å norske medier skriver side opp og side ta livet av hele menneskeheten. Det sier ned om de rundt hundre nordmennene egentlig det meste. som har sluttet seg til dem. På toppen av Han beskriver arbeidet med antiekdet hele kommer terroren som nylig stremisme som sentralt for bevegelsen rammet Paris. han er en del av. Samtidig har den norske main- – Vi rekrutterer nye medlemmer med streamen av muslimer våknet. Blant dem budskapet om at vi er moderate, intesom snakker høyest om at islams bud- grerte muslimer som følger tradisjonell SUFISME Islams mystisisme, som bygger på tanken om ren gudskjærlighet og gudserfaring. Finnes både i sunni- og sjiaislam. Det finnes en rekke sufiordener med forskjellig lære og praksis. Alle utfører forskjellige former for dhikr, rituell lovprisning av Gud. Sufismen har vært viktig i islamsk historie og misjon. Den tapte terreng utover 1800- og 1900-tallet i møte med reformbevegelser, men er fortsatt viktig i store deler av den muslimske verden. Kilde: Kari Vogt, Store Norske Leksikon sunniislam, implementert i en moderne kontekst. Minhaj er blitt et varemerke mot ekstremisme og for fred. Nedturen. Sufisme omtales gjerne som en gren av islam, men spør du sufimuslimene selv, vil de si at det er et høyere nivå av religionen. Sufisme finnes blant både sunni- og sjiamuslimer, og kan best beskrives som en inderliggjøring av islam, med vekt på religionen som indre erfaring: at man kan bli et bedre menneske av å møtes og praktisere bønnene. – Vi vet at noe som er beslektet med sufisme er blitt praktisert siden islams tidligste tid, kanskje til og med på profeten Muhammeds tid, sier Ron Geaves, professor i komparativ religion ved Cardiff University, og en av Storbritannias ledende eksperter på sufisme. Morgenbladet Nr. 4 / 23.–29. januar 2015 17 reportasje aktuelt Id-selfie: Etter bønnen som markerer høytiden id al-adha – da muslimer minnes at profeten Ibrahim var villig til å ofre sønnen Ismail til Gud – tar de unge mennene i Minhaj-moskeen et nøye komponert gruppebilde. Da islam spredte seg utenfor den arabiske verden, var det sufimisjonærer som ledet an. Deres fleksible tilnærming til islam gjorde religionen spiselig for mange, både i Nord-Afrika og i Asia, der islam etter hvert skulle bli den dominerende religionen i det som i dag er Pakistan, Bangladesh, Indonesia og Malaysia. Men de siste 150 årene har sufismen, som en gang var en stor kraft i hele den muslimske verden, møtt sterk motbør. Da Det osmanske riket falt, og muslimske land ble underlagt vestlige kolonimakter, vokste en mer politisk muslimsk identitet frem. Den ikke særlig politiske sufismen ble angrepet fra to fronter: De sekulære nasjonalistene så på sufisme som noe irrasjonelt og gammeldags. I Kemal Atatürks moderne tyrkiske stat ble sufibrorskapene forbudt. Wahha- biene i Saudi-Arabia la på sin side sufiene for hat fordi den spirituelle tilnærmingen ikke passet med deres puritanske og svært lovorienterte tolkning av islam. I store deler av Midtøsten gikk den en gang så viktige delen av religionen nærmest under jorden. Comebacket. – I nyere tid er både salafister, jihadister og wahhabier veldig anti-sufi. De hevder at sufismen har opphøyd sine lærere til profeter, sier Geaves. Han forteller at sufismen beholdt en sterk posisjon utenfor Midtøsten, til tross for trusler og sterke anklager fra bokstavtro salafister. Så fløy al-Qaida to fly inn i tvillingtårnene i New York. – Etter 11. september, med fremveksten av religiøs vold i den muslimske verden, er det mange muslimer som føler Klart budskap: Samina Ahmed (til venstre) og Anam Butt (begge 26) promoterer islamsk litteratur etter et foredrag på Elvebakken skole. De siste årene har Minhaj Ungdom begynt å jobbe mer utadrettet for å spre sin fredelige tolkning av religionen. at islam har fått et dårlig rykte. De vil presentere et bilde av en fredelig religion. Dette kan sufismen tilby, sier Geaves. Han mener islams mystisisme for tiden opplever en ny global vekkelse, der kontrasten til ekstremisme er blitt sufismens salgsargument. – Sufiledere har benyttet muligheten til å presentere seg som islams moderate stemme, også overfor myndighetene, sier Geaves. – Sufismen er kjent som fredelig. Stemmer det? – Sufier har ikke nødvendigvis alltid vært pasifister. Men det ville være svært uvanlig å finne en sufi blant dagens ekstremister, nettopp fordi det som driver ekstremismen i det 20. århundre er konseptet om en islamsk stat, og at den mus•• 18 Nr. 4 / 23.–29. januar 2015 Morgenbladet aktuelt reportasje Søstersamling: Jentene i Minhaj Ungdom samles til sang, kaker, foredrag og dhikr, et åndelig sufiritual de utfører for å komme nærmere Gud. limske verden skal vende tilbake til sin tidligere storhetstid. Sufismen har aldri vært interessert i noen av delene, men derimot i indre renhet. Sufifilosofien handler om å komme nært Gud. og oppvokst i Norge har dannet seg en norsk muslimsk identitet, og ønsker seg mer religion på norsk. Religionen islam leves inn i en kultur. Sånn sett er det også en kulturforskjell, sier han. Rensende rituale. En jente ved navn Modernisering. Da pakistanske fremKhadija har akkurat holdt innlegg om medarbeidere tok med seg sin sufismehvorfor tvangsekteskap er uforenlig med pregede islam til Europa, støtte den på islam. Nå slukkes lysene i den teppekled- konkurranse. de Minhaj ul-Quran-moskeen på Galge- De første moskeene var ofte dårlig orberg i Oslo. Et tyvetalls tenåringsjenter ganisert. Det var knapt aktiviteter for og unge kvinner sitter i ring på gulvet kvinner og ungdommer. Da barna til førrundt en hvit duk dekket med rosa blom- stegenerasjonen ble eldre, følte mange ster. Det er tid for dhikr, et åndelig sufiri- seg som fremmede i moskeer der de eldre hadde all makt, tuale hvis navn og det meste foreoversettes med «i I Storbritannia mistet gikk på urdu og hukommelse av de ungdommene sine til punjabi. Gud». – La ilaha illa – I Storbritannia islamistene, fordi de ikke mistet de ungallah – det er hadde noe tilbud til dem. dommene sine til ingen Gud uten Amer Morgahi, doktorgradssalafistene og isGud, messer jenstipendiat, Amsterdam tene i kor. lamistene, fordi Så gjentas de ikke hadde bønneformelen noe tilbud til på ny. Hodene begynner å svaie i rytmis- dem, sier Amer Morgahi, doktorgradske bevegelser – ned mot venstre i retning stipendiat i kulturell antropologi ved hjertet, og deretter opp mot høyre for å Vrije Universiteit i Amsterdam. be om tilgivelse. I sufismen skal øvelser Han forteller at en god del ungdomsom denne lede frem til opplevelsen av mer som var oppvokst med sufisme fant Guds nærvær. Nå triller tårene nedover veien inn i den radikale bevegelsen Hizb kinnene i det mørklagte rommet. Jente- ut-Tahrir i 1990-tallets Storbritannia, ne som deltar på den månedlige samlin- noe som vakte stor bekymring blant forgen for moskeens unge søstre gråter av eldregenerasjonen. bevegelse. Så slår de på lyset, finner frem – Minhaj var de første som så dette papptallerkener og plastkrus, og spiser problemet, sier Morgahi. Han er i ferd med å ferdigstille det hjemmebakte brownies. Styremedlem Iqra Ejaz (26), som har som muligens er verdens første doktormastergrad i organisasjonspsykologi, grad om Minhaj-bevegelsens fremvekst, spøker og ler med de yngre jentene. som kort oppsummert arter seg slik: Dhikr-ritualet skal rense sjelen. Men ak- Den sufi-lærde Muhammad Tahir-ultiviteter som dette er også et indre arbeid Qadri grunnla i 1980 Minhaj-bevegelsen mot ekstremisme, slik Iqra ser det. i Lahore i Pakistan. Da Minhaj-moskee – Har en du indre ro og fokus på å bli ne spredte seg i den pakistanske diaspoet bedre menneske, virker det forebyg- raen i Vesten utover 1980- og 90-tallet (i gende mot radikalisering. 1990 åpnet den første norske, i Oslo), var Hun forteller at ungdommene i mos- det med et tilbud som var tilpasset hele keen er religiøse på en annen måte enn familiens behov. foreldrene sine. – Minhaj var først ute med å gi plass – Den unge generasjonen er mer opp- til ungdom og kvinner, sier Morgahi. tatt av kunnskap, og å forstå alle dimen- Oppskriften på suksess var at Qadris moskeer også fungerte som sentre for sjoner av troen. – Nå vil man ha kilder, og vite hvor kulturelle aktiviteter, med egne grupper ting står i Koranen og hadithene, tilføyer for kvinner og ungdommer, og aktiviteHamza Ansari, med henvisning til de ter på det lokale språket. nedskrevne fortellingene om hva profe- – De tok i bruk moderne organisasjons- og kommunikasjonsstrategier. ten Muhammed sa og gjorde. Ansari er mannlig nestleder i Minhaj Derfor har de spredt seg. De utviklet metoder for å engasjere ungdommer gjenUngdom ved siden av medisinstudiene. – Den unge generasjonen som er født nom sufipraksiser der de også lever bud- Stor stjerne: Den syrisk-amerikanske sufisjeiken Muhammad al-Ninowy fra Madina Institute skriver autografer etter foredraget på Elvebakken videregående skole. Budskapet hans er at islam ikke tillater ekstemisme. skapet, sier Morgahi, som forteller at andre sufimiljøer siden har tatt etter. Antiekstrem strategi. Men Minhajgrunnlegger Qadri hadde mer på hjertet. Utover 2000-tallet etablerte han sommerleirer for ungdom i Storbritannia, der budskapet om fred og antiekstremisme ble stadig mer uttalt. Leirene skiftet navn til fredskonferanser. Så, i 2010, inviterte Qadri til pressekonferanse i London sammen med den antiekstremistiske tankesmien Quilliam Foundation. Der lanserte han en 600 sider lang fatwa mot ekstremisme og selvmordsbombing, som blant annet slår fast at selvmordsbombere kommer til helvete. – Gjennom fatwaen gjorde han seg til stemme for moderate muslimer. Men det er først og fremst blant pakistanere han er en figur, sier Morgahi. Sufi-forskere ser Qadri som representant for en større trend, der prominente sufiledere fra en rekke ulike bevegelser angriper teologien til dem som hisser til vold – deriblant den syrisk-amerikanske sufisjeiken Muhammad al-Ninowy. Sjeik Google. I den store salen på Elvebakken videregående skole står al-Ninowy, kjent som en stor muslimsk lærd, på scenen, ikledd hvit kappe og hatt. – Jeg har lært litt norsk, sier al-Ninowy, med tykk amerikansk aksent: – Jeg elsker deg! Spirituell: Iqra Ejaz (26), styremedlem i sufimuslimske Minhaj Ungdom, mener religiøs tilhørighet kan forhindre ekstremisme. – Har en du indre ro og fokus på å bli et bedre menneske, virker det forebyggende mot radikalisering, sier hun. Morgenbladet Nr. 4 / 23.–29. januar 2015 19 Reportasje aktuelt SALAFISME Moderne puritansk retning innen sunniislam som tolker de hellige tekstene, Koranen og hadithene, svært bokstavelig. Salafistene er kjent som ultrakonservative. De utgir sin islam for å være den eneste «autentiske» utgaven, er svært kritiske til sufisme, og ser sjiamuslimer som vantro. Man kan skille mellom voldsforherligende salafijihadister, i Norge representert ved Profetens Ummah, og puritanske salafister, representert ved IslamNet. WAHHABISME Puritansk sunnimuslimsk reformbevegelse grunnlagt av Muhammad Ibn Abd al-Wahhab (1720– 1792), som fordømte sufisme, og brøt med tradisjonell islam. Vant politisk støtte hos al-Saud-familien, som siden grunnla Saudi-Arabia, der wahhabismen ble statsreligion. Wahhabisme regnes som en form for salafisme, og har fått sterk innflytelse i den muslimske verden, blant annen gjennom omfattende saudisk misjon. SUNNI- OG SJIAISLAM De to største grenene av islam. Cirka 85 prosent av verdens muslimer er sunnier, cirka 15 prosent sjiaer. Skillet oppsto da muslimene var uenige om hvem som skulle lede islam videre etter profeten Muhammeds død. Sjiaene tror Muhammed valgte sin fetter og svigersønn Ali til sin etterfølger, og at hans etterfølgere er de eneste legitime islamske ledere. Sunniene regner på sin side Abu Bakr, far til Muhammeds kone Aisha, som den rette etterfølger, og mener at muslimer i dag kan velge sine religiøse ledere uavhengig av slektskap. Minhaj ul-Quran Sufiorientert sunnimuslimsk bevegelse grunnlagt av Muhammad Tahir-ul-Qadri i Lahore i Pakistan i 1980, med filialer i en rekke land. Etablerte seg som trossamfunn i Oslo i 1990. I dag har Minhaj fire avdelinger og rundt 3500 medlemmer i Norge. Minhaj-grunnlegger Qadri utga i 2010 en 600 sider lang fatwa mot terrorisme og selvmordsbombing. regionalt kompetansesenter for dans Dans i Bærum Kulturhus La Veronal SIENA Ti dansere til musikk av Bach, Schubert & Händel m.fl. Store sal 5. & 6. feb tlf 815 11 777 /www.baerumkulturhus.no Kilde: Kari Vogt, Store Norske Leksikon Muhammad al-Ninowy kommer fra kurs, seminarer og workshops der unge Madina Institute, en forening for islamsk mellom 15 og 30 år kan lære om Koralære med hovedsete i USA og filialer i nen, med sikte på å demme opp mot ekflere land. streme tolkninger. Tre hundre mennesker, de fleste av «Vi har et stort behov for å gjøre dem unge muslimer, er kommet for å riktig kunnskap tilgjengelig og behandhøre på ham. «Islam, the religion of le informasjon kildekritisk. Kampen peace or extremism?» står det på invita- har så vidt begynt, vi har ikke råd til å sjonen. miste flere ungdommer til barbariske Ninowys svar er fred. aktører», skriver Madina Institute – Som muslimer befinner vi oss midt Norway om seg selv. oppi all denne volden og ekstremismen – Vi vil ha kurs mot ekstremisme og som forbindes – med rette eller ikke – radikalisering i hele landet. Vi vil tilbamed islam, sier ke til primærkilsjeiken. dene, ikke YouTVi vil ha kurs mot ekstreube-professore – Årsakene til misme og radikalisering vold er grådigne, sier styrehet, sjalusi og i hele landet. Vi vil tilbake medlem Afzall ambisjoner, men Iqbal. til primærkildene, de forkles ofte – Det er lett å som religion. ikke YouTube-professorene. overbevise folk Ninowy sier som ikke har Afzall Iqbal, Madina Institute Norway han er bekymret, nødvendig og karakterisekunnskap. Det er rer verbal vold som «roten til ekstre- derfor vi er her. Dette arbeidet skulle misme, og roten til terrorisme». I stedet vært gjort for to-tre år siden. tar han til orde for «betingelsesløs – Er det et hull der? barmhjertighet». – Jeg vil ikke si at det er et hull, men – Islam ble til for å gi alle mennesker moskeene er i en overgangsfase, sier livet, ikke for å ta liv. De fleste unge som Ali. lærer om ekstremisme i dag, lærer ikke – Andregenerasjonen er oppvokst i om det fra moskeer, men fra internett- Norge, de har andre behov enn førstemoskeer og Sjeik Google, sier han, med generasjonen. Mange av de lærde kan henvisning til de mange tvilsomme pre- ikke ta seg av problemene vi møter her. dikantene på nettet. – Hvor går de unge i stedet? – Enhver lesning av Koranen som tar – Blant annet til internett. til orde for hat, vitner om manglende utdannelse. Ekte jihad. – Vi jobber med det samme Etter foredraget kan ungdommene som dem. Det er en bra sak, derfor må stille spørsmål. alle være samlet, sier Anam Butt (26), – Vi har fraksjoner av muslimer i kvinnelig nestleder i Minhaj Ungdom. Norge som er veldig negative, sier en I korridoren utenfor foredragsromjente. met der sjeiken taler, har hun satt opp – Hva er det som blir nyheter? Ikke stand. «Signér erklæringen for global gode nyheter, svarer sjeiken. fred og motstand mot ekstremisme», – Enkelte er feilinformert, og oppfø- står det på ett av bannerne. Twist og rer seg som lukkede sekter. Vi må infor- bøker om islam ligger klare idet publimere dem. kum strømmer ut. – Hva vil dere nå ut med når dere står på Nytt initiativ: Mohammad Amer Ali, stand? som er initiativtager til sjeikens besøk, – Det fredelige budskapet, forklarer var lei av å bli stemplet på grunn av ut- Butt. Hun snakker om at det mye misbruktalelsene til ekstreme grupper. – Vi tenkte at vi inviterer en høyt ut- te ordet jihad slett ikke betyr hellig krig, dannet akademiker som kan svare på i betydningen krig med våpen. dette: at vår religion ikke tillater noen – De ekstreme vil tolke jihad på feil form for ekstremisme, sier Ali. måte. De med mindre kunnskap blir Han er styreleder og initiativtager til ledet til ekstremisme. Jihad er egentlig Madina Institute Norway, den nystar- å streve med seg selv, å bli et bedre mentede norske grenen av al-Ninowys for- neske. ening. I fremtiden ønsker de å tilby [email protected] med OLANSKII Riding Romance 3 - Das Rotkäppchen 29.01– 01.02 kl. 19:00 www.blackbox.no #blackboxteater @blackboxteater HENRIETTE PEDERSEN Oslo kommune Bystyrets sekretariat Invitasjon til å foreslå kandidater til Oslo bys kulturpris og kunstnerpriser for 2014 Oslo bys kulturpris tildeles en person, gruppe eller kulturvirksomhet som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv. Oslo bys kunstnerpriser tildeles personer, grupper eller kulturvirksomheter som i det siste eller de seneste år har gjort en fremragende innsats innen Oslos kunstliv. Det kan deles ut én kulturpris på kr 100.000 og 5 kunstnerpriser på kr 50.000. Alle med bopel i Oslo har rett til å fremme forslag på kandidater. Begrunnede forslag sendes innen 6. februar 2015 til: Postadresse: Kultur- og utdanningskomiteen, Bystyrets sekretariat, Rådhuset, 0037 Oslo. E-postadresse: [email protected] Eventuelle spørsmål kan rettes til komiteens sekretær Birte Stenrød, telefon 23 46 14 77. Bystyrets sekretariat Rådhuset 0037 Oslo Telefon: 23 46 18 47/02 180 E-post: [email protected] www.bystyret.oslo.kommune.no Din annonse her? Kontakt Camilla Larntvet Kvernes tlf. 470 26 006 [email protected]