1. No category

Nasjonale prøver
2014
Lesing | 5. trinn
Navn ............................................................................................................ | Gruppe
..........................
| Skole .......................................................................................
Bokmål
Informasjon til eleven
I dag skal du og alle de andre elevene på 5. trinn i Norge ha nasjonal prøve i lesing.
Prøvetiden er 90 minutter. Skrivesaker er det eneste hjelpemiddelet som er tillatt.
Dette heftet inneholder fem ulike tekster. Etter hver tekst kommer det noen oppgaver som
du skal svare på. Det er to oppgavetyper i heftet: flervalgsoppgaver og åpne oppgaver.
I de fleste flervalgsoppgavene er det et spørsmål og fire svaralternativer. Bare ett svar er riktig.
Du skal sette ring rundt den bokstaven som står ved det svaret du mener er riktig.
Her er et eksempel:
Hvor mange dager er det i en uke?
A
2
B
4
C
7
D
10
I eksempelet er det satt ring rundt C fordi det er 7 dager i en uke. Dersom du ombestemmer
deg etter å ha satt ring rundt en bokstav, setter du kryss over det svaret som er galt, og ring
rundt den bokstaven du mener er riktig. Hvis du ikke er sikker på svaret, setter du ring rundt
den bokstaven du tror er riktig. Husk at du bare skal sette ring rundt én bokstav.
I noen av flervalgsoppgavene skal du bestemme om en rekke setninger er riktige eller gale
ved å sette ring rundt “Rett“ eller “Galt“ for hver av setningene. Her er et eksempel:
Påstand
Oslo er hovedstaden i Norge.
Rett
Galt
Norge er hovedstaden i Europa.
Rett
Galt
Bergen er en by i Norge.
Rett
Galt
I de åpne oppgavene skal du skrive svaret selv. Du skriver svaret ditt på linjene under
spørsmålet. Trenger du mer plass, så fortsetter du der det er plass til å skrive.
Husk:
Du må lese tekstene for å svare på oppgavene.
Av og til må du lese ekstra nøye for å finne svaret.
Av og til er det lurt å bla tilbake i teksten for å finne svaret.
Av og til må du tenke deg godt om før du svarer.
Lykke til!
3
Fuglen som var for vakker til å arbeide
En dag kom det en fremmed fugl til skogen. Det var en uvanlig stor og
vakker fugl. Den slo seg ned blant de andre fuglene i kronen på silkebomullstreet.
– Jeg er den vakreste fuglen som noen gang har vært i skogen,
sa den. Se på fjærene mine! Se hvordan det skinner og glitrer i dem!
De andre fuglene så. Jo da, fjærene til nykomlingen skinte i alle regnbuens farger!
²-HJHUDOWIRUYDNNHUWLOnUHQQHKLWRJGLWSnPDUNDRJÀQQHPDWIRUWsatte den vakre fuglen. Jeg kan jo ikke skitne til de vakre fjærene mine.
Nå vil jeg ansette en stygg, liten fugl som kan fange småkryp til meg.
– Jeg må ha tjue grashopper om dagen.
'DÁDNVHWHQVW\JJOLWHQIXJOIUDPWLOGHQ
– Min herre, sa den. Jeg vil gjerne arbeide for Dem, men De må
betale meg med fjær. En av de vakre fjærene Deres for hver grashoppe. Er det en avtale?
– Ja, svarte den vakre fuglen.
'DJHWWHUGDJNRPGHQÁLWWLJHYHVOHIXJOHQPHGWMXHIHLWHJUDVKRSSHU
WLOGHQYDNUHIXJOHQ2JKYHUGDJÀNNGHQWMXHIM UPHGVHJKMHPYDNUH
fjær som skinte i alle regnbuens farger.
Dagene ble til uker og måneder. Og til slutt kom den dagen da den
vakre fuglen ga fra seg den siste fjæren sin.
Samme dag fór det en storm gjennom skogen.
Den blåste den vakre fuglen ned fra greina si på silkebomullstreet.
'HQIDOWNDVWLNDVWQHGRYHU'HQNXQQHLNNHÁ\PHU
Den datt rett i bakken. Og der lå den i søla og skrek på hjelp. Men
ingen kom.
Den stygge, vesle fuglen hadde reist sin vei, kledd i alle sine vakre
fjær.
4
Teksten på den forrige siden er hentet fra boka Jamo! Karibu! Fablar frå Afrika.
Bruk teksten når du svarer på spørsmålene under.
1
Hva er det som er uvanlig med den nye fuglen i
skogen?
A
Den er uvanlig stor og vakker.
B
Den kan ikke fly.
C
Den har ikke fjær.
D
Den spiser grashopper.
2
Hvilken av setningene nedenfor viser hva de andre
fuglene synes om den nye fuglen?
A
Se hvordan det skinner og glitrer i dem!
B
Jeg vil gjerne arbeide for Dem, men De må betale meg med fjær.
C
Det var en uvanlig stor og vakker fugl.
D
Jo da, fjærene til nykomlingen skinte i alle regnbuens farger!
3
Hvordan går det med den store, vakre fuglen til
slutt?
A
Den reiser sin vei.
B
Den faller og blir liggende hjelpeløs i søla.
C
Den får hjelp fra de andre.
D
Den ansetter en stygg, liten fugl til å finne mat.
5
4
Hvilken av beskrivelsene under passer best til
teksten?
A
At man aldri skal stole på nykomlinger.
B
At det straffer seg å tro at man kan få hjelp fra andre.
C
At vennskap ofte kan kjøpes for penger eller gaver.
D
At det straffer seg å tro at man er finere enn alle andre.
5
Hvor lang tid går denne fortellingen over?
A
noen få dager
B
et par uker
C
en måned
D
flere måneder
6
Sett ring rundt ”Rett” eller ”Galt” for hver av disse
påstandene.
Påstand
Den vakre fuglen lurer en annen fugl til å jobbe for seg.
Rett
Galt
Den lille, stygge fuglen lurer den store, vakre fuglen.
Rett
Galt
Den store, vakre fuglen ser ikke sin egen skjønnhet.
Rett
Galt
Fortellingen viser fram dyr med menneskelige trekk.
Rett
Galt
Den lille, stygge fuglen får betalt i fjær.
Rett
Galt
6
7
Reportasje
REDDET LIVET T
IL VENNEN
Ekte superhelter
En søndag i august stopper hjertet til Trym (12) utenfor Lørenskoghallen på Romerike.
Han svever mellom liv og død. Kompisene Jørgen (12), Lamine (12), Hans Kristian (12) og Sander (14)
reagerer med en gang. I minuttene etter redder guttene livet til bestevennen sin.
Tekst: Terje Krogsrud Fjeld. Foto: Thomas Winje Øijord
– På sykehuset hørte
jeg mye på B
Bob
ob
o
bM
Marley.
arle
ar
arle
ey.
y.
Cou
oulld
ould
d yyou
ou b
ou
e
Låten “C
“Could
be
loved”
lo
llove
ovve
ed
d”” er gjengens låt,
sier Trym.
8
Visste du?
'HWÀQQHVHQJUDWLVI¡UVWHKMHOSVDSSVRPKHWHU6Q¡JJ
Den kan lastes ned til mobil og nettbrett.
Ring 113 hvis
noen blir alvorlig
syk eller skadet.
G
uttegjengen er tilbake der
det dramatiske skjedde.
Rett bak hallen.
– Akkurat der lå Trym, og der
landet ambulansehelikopteret,
sier Jørgen og peker.
– Hva gjorde dere her?
²9L¡YGHSnEDFNÁLSVLQQHL
EDFNÁLSV
EDFNÁLSV
hallen da en voksen ropte at vi
måtte stikke. Vi løp, men Trym
glemte basketballen sin og løp
tilbake, forteller Jørgen.
– Da han kom ut, klagde han over
at han var svimmel. Plutselig falt
han sammen. Vi trodde at han
tulla, fortsetter Lamine.
Trym husker lite av det som
skjedde.
– Jeg ble svimmel og andpusten.
Plutselig så jeg et skarpt lys, og
så pep det i ørene. Mer husker jeg
ikke, sier han.
– Hva gjorde dere da?
– Jeg kløp Trym i skulderen, men
han reagerte ikke, forteller Jørgen.
– Så sjekket jeg pulsen på halsen
og på håndleddet. Pulsen var
svak, og han var blå på leppene.
Jeg ba Lamine ringe 113, o
og så
begynte jeg med hjertekompresjoner og munn-til-munnmetoden, sier Jørgen, og viser
hvordan han trykket på brystet til
kompisen.
– Jeg ble sint på dem på 113. De
trodde jeg tulla, og til slutt måtte
jeg skrike litt til dem at dette var
virkelighet, sier Lamine.
– Hvordan visste du hva du
skulle gjøre, Jørgen?
– Jeg hadde sett livredning på TV,
og plutselig husket jeg alt. Også at
de første minuttene er de
viktigste.
– På sykehuset
ÀNNMHJPDQJHJDYHU
0RELOHQYDUGHQÀQHVWH
sier Trym.
– Ambulansen og helikopteret
kom ganske kjapt. Etterpå ble vi
først sinte, og så veldig redde,
sier Hans Kristian.
– Sinte?
– Ja, vi begynte vel å skjønne at
Trym kunne dø, fortsetter han, og
ser bort på kompisen.
– Resten av dagen var vi sammen. Vi spiste lite, snakket mye,
gråt og var veldig redde. Jeg
sovnet ikke før klokken to på
natten, sier Sander.
²1nUÀNNGHUHVH7U\PLJMHQ"
²9LEHV¡NWH7U\PÁHUHJDQJHU
på sykehuset, men da lå han i
koma. Vi visste at han ville overleve, men vi var redde for at det
hadde skjedd noe med hjernen
hans, forteller Lamine.
Trym husker ingenting av det
som skjedde.
– Jeg våknet etter noen dager og
var supertørr i halsen. Da ville jeg
ha cola-slush! Etter noen dager
satte legene inn en hjertestarter
h
i brystet mitt. Det var vondt en
stund, men nå kjenner jeg lite.
Hjertestarteren hjelper hjertet
mitt hvis det slutter å slå, forklarer
Trym.
– Jeg er ikke redd og kan leve
akkurat som før. Jeg kjører
EDFNÁLSVRJVNDOIRUWVDWWVSLOOH
landhockey. Jeg er veldig glad i
vennene mine som reddet meg,
sier han.
Gutta er ikke redde for å vise
følelser eller si at de er glad i
hverandre.
– Særlig etter alt som har skjedd,
sier Jørgen og ser bort på
kompisene sine.
Trym og gjengen titter inn i
hallen. En av renholderne spør
om de vil komme inn og trene.
Trym smiler.
– De er nok ekstra greie etter alt
som har skjedd, sier han, og løper
inn.
9
Hæ?
Hva betyr det?
Hjertestans: Hjertet slutter å
pumpe blod rundt i kroppen.
113: Er nummeret du ringer ved
alvorlig sykdom eller skade.
Koma:: At man er bevisstløs
i en lengre periode.
Hjertestarter: En boks som er
operert inn i brystet. Boksen
sender elektriske støt når
hjertet stopper, og får hjertet
får hjertet
til til
å slå
igjen.
å slå
igjen.
Bob Marley og “Could you be
loved”: Kjent reggaemusiker fra
Jamaica. Låten handler om å bli
elsket.
%DFNÀLS Baklengs salto.
%DFNÁLS%DNOHQJVVDOWR
%DFNÁLS
Reportasjen på de foregående sidene er skrevet av Terje Krogsrud Fjeld og er hentet fra
Aftenposten Junior, en avis for barn. Bruk reportasjen når du svarer på spørsmålene under.
7
Hvem tok først kontroll over situasjonen da Trym
ble syk?
A
legen på sykehuset
B
Lamine
C
folka i ambulansen
D
Jørgen
8
Lamine ringte 113. Hvordan reagerte de som tok
telefonen?
A
De ble sinte.
B
De sendte straks hjelp.
C
De tok ham ikke på alvor.
D
De ba ham sjekke pulsen til Trym.
9
Hvorfor fikk Trym operert inn en hjertestarter?
A
Fordi det hjelper mot tørr hals.
B
Fordi han var svimmel og andpusten.
C
Fordi hjertet hans kan stoppe igjen.
D
Fordi hjertet hans ellers vil stoppe å slå.
10
10
Hva er felles for ordene som er merket med gult i
teksten?
A
De er uviktige og kan hoppes over.
B
De blir forklart et annet sted på siden.
C
De er ekstra viktige for å forstå guttene.
D
De handler om livredning.
11
Sett ring rundt ”Rett” eller ”Galt” for hver av disse
påstandene.
Påstand
Trym hørte på reggaemusikk på sykehuset.
Rett
Galt
Guttene er redde for å vise følelser.
Rett
Galt
Når man faller i koma, slutter hjertet å slå.
Rett
Galt
Trym husker alt som skjedde da han ble syk.
Rett
Galt
Trym falt om utenfor Lørenskoghallen.
Rett
Galt
11
SKJELETTET
Hodeskalle
+DOVYLUYOHU
.UDJHEHLQ
6NXOGHUEODG
2YHUDUPVEHLQ
5LEEHLQ
5\JJV¡\OH
$OEXHEHLQ
6SROHEHLQ
+RIWHEHLQ
)LQJHUNQRNOHU
/nUEHLQ
.QHVNnO
6NLQQEHLQ
.XOH
ledd
)RWURW
7nNQRNOHU
+HQJVHO
ledd
12
SKJELETTET
Skjelettet er kroppens stativ. Uten skjelettet
ville vi faktisk ha klappet sammen. Skjelettet
gir kroppen en bestemt fasong og beskytter
samtidig de viktige organene. Lungene, hjertet
og hjernen er godt beskyttet av beinbygningen
rundt dem. Skjelettet består av mange forskjellige knokler. Den lengste og sterkeste er lårbeinsknokkelen, den minste er stigbøylen, som
sitter i øret og er på størrelse med et riskorn.
Selv om hver enkelt knokkel er stiv, kan
skjelettet likevel endre form. Det kommer av at
knoklene er satt sammen i ledd. Leddene gjør
DWGXNDQE¡\HRJYULGHJ'HW¿QVIRUVNMHOOLJH
typer ledd, og alle kan gjøre forskjellige ting.
I kneet har du for eksempel et hengselledd.
Her kan knokkelen bevege seg i én retning. I
hoften har du et kuleledd. Det gjør at knokkelen
kan bevege seg i mange retninger. Knoklene
holdes sammen av bånd som kalles sener.
Mellom leddene ligger det en væske som
smører knoklene akkurat som olje.
Skjelettet hos en voksen består av 206 enkeltknokler. Over halvparten av disse sitter i
hendene og føttene. Du har faktisk 54 bein i
hendene dine og 52 i føttene. Kan du gjette
hvorfor det er så mange knokler akkurat her?
Fot
+nQG
)LQJHUNQRNOHU
+ OEHLQ
+nQGURWVNQRNOHU
0HOORPIRWVNQRNOHU
7nNQRNOHU
0HOORPKnQGVNQRNOHU
13
Teksten på de foregående sidene er skrevet av Line B. Rasmussen og er hentet fra den danske
boka Vi forsker i kroppen. Bruk teksten når du svarer på spørsmålene under.
12
Hvorfor har vi skjelett?
A
for å kunne bøye og vri oss
B
for å gi kroppen fin fasong
C
for å holde kroppen oppreist
D
for å beskytte musklene
13
Hva heter den minste knokkelen i kroppen?
__________________________________________________________
14
Hvor i kroppen har vi kuleledd?
A
i halsen
B
i kneet
C
i albuen
D
i hoften
15
Hva holder knoklene sammen?
A
sener
B
leddvæske
C
kuleledd
D
indre organer
14
16
Hvorfor kaller vi leddene i fingrene for
hengselledd?
A
Fordi de har væske inni leddene.
B
Fordi de kan bevege seg i mange retninger.
C
Fordi de er satt sammen av bånd.
D
Fordi de bare kan bevege seg i én retning.
17
Sett ring rundt ”Rett” eller ”Galt” for hver av disse
påstandene.
Påstand
Stigbøylen er et bein i foten.
Rett
Galt
Spolebeinet er i foten.
Rett
Galt
Det er flere knokler i hånden enn i foten.
Rett
Galt
De fleste knoklene i skjelettet er ribbein.
Rett
Galt
15
Columbus ble født i 1441 i den italienske havnebyen
Genova. Columbus var sikker på at jorda var rund.
Den som seilte mot vest, ville før eller siden komme til
India, mente han. Men det var ikke mange som trodde
på ham. De fleste mente at jorda var flat, og at
Columbus ville falle utfor en kant
hvis han seilte for langt vest.
Dette gjorde det vanskelig for
Columbus å få noen til å betale for
reisen til India. Først spurte han kongen
av Portugal, men han sa nei. Columbus
gikk da videre til det spanske kongeparet
Ferdinand og Isabella. De svarte at de skulle
tenke litt på det. Etter å ha tenkt i åtte år,
sa de til slutt ja til å støtte reisen.
Columbus fikk tre skip: Santa Maria,
Niña og Pinta.
3. august 1492 satte Columbus seil og
forlot den spanske havnebyen Palos
de la Frontera. Med seg hadde han
90 modige menn. Etter et kort stopp
på Kanariøyene satte skipene kursen
vestover, mot India.
Turen over Atlanterhavet var lang, så lang
at Columbus førte to loggbøker. I den ene
loggboken sto det at de ikke hadde seilt
så langt. Sjømennene fikk bare se denne.
Columbus visste at dersom sjøfolkene
fikk vite hvor langt de hadde seilt,
kunne de finne på å gjøre opprør.
Da ville de forlange at de skulle
snu og seile hjem igjen.
I den andre loggboken skrev
Columbus hvor langt de egentlig
hadde seilt.
13.000 f.Kr.
1700 f.Kr.
Steinalder
500 f.Kr.
Bronsealder
16
12. oktober 1492 fikk de omsider land i sikte. Columbus døpte øya San Salvador, som betyr frelseren.
Men Columbus ble skuffet. Det var ikke så mye gull der som han hadde håpet. Columbus var derfor
sikker på at han hadde kommet til noen øyer utenfor India. Så snart de nådde fastlandet, ville de også
finne gull. Columbus lot noen av mennene bli igjen på øyene og dro hjem.
I Spania ble Columbus mottatt som en helt. Endelig var sjøveien til India funnet. For alle trodde
fortsatt at det var India Columbus hadde funnet. Kongen og dronningen av Spania jublet og ga ham
penger til en ny, stor flåte. Denne gangen lette Columbus etter det indiske fastlandet, men han fant
bare øyer. Nå begynte flere å tvile på om det virkelig var India han hadde funnet.
Columbus besøkte det vi i dag kaller Amerika to ganger til. Han hadde ikke funnet
India, men en helt ny verdensdel. I 1507 ble verdensdelen oppkalt etter en italiener
som het Amerigo Vespucci (1451-1512).
Da Columbus kom hjem etter den siste reisen, hadde Ferdinand og Isabella fått
nok. De snudde ryggen til ham og nektet å gi ham mer penger. Columbus døde
derfor som en fattig mann. Men de spanske kongene skulle snart sette pris på
oppdagelsen Columbus hadde gjort. På 1500-tallet erobret nemlig spanjolene
Cortez og Pizarro to store indianerriker: Aztekerriket og Inkariket. Denne
gangen ble det funnet både gull og sølv.
NORD-AMERIKA
NORDAMERIKA
Spania
Columbus´ 1. reise: 1492–93
Columbus´ 2. reise: 1493–96
Columbus´ 3. reise: 1498–1500
Columbus´ 4. reise: 1502–04
Bermuda
Florida
Kanariøyene
Cuba
San Salvador
AFRIKA
Haiti
ATLANTERHAVET
DET KARIBISKE HAV
SØR-AMERIKA
793
-HUQDOGHU
9LNLQJWLG
1086
1453
0LGGHODOGHU
0LGGHODOGHU
17
1648
5HQHVVDQVHQ 2SSO\VQLQJVWLG
±LGDJ
0RGHUQHWLG
Teksten på de foregående sidene er skrevet av Thomas Meloni Rønn og er hentet fra den
danske boka Indblik og udsyn. Historie for 5. klasse. Bruk teksten når du svarer på
spørsmålene under.
18
Hvordan tenkte folk flest at verden så ut på Columbus’
tid?
A
At jorda var rund, men at det var umulig å seile vestover til India.
B
At jorda var rund, og at man kunne seile rundt den.
C
At jorda var flat, og at vest for Europa var det bare hav.
D
At jorda var flat, men at det var mulig å seile vestover til India.
19
Ifølge teksten, hvilken stor oppdagelse gjorde
Columbus?
A
Han oppdaget at jorda var flat.
B
Han fant sjøveien til India.
C
Han fant gull og sølv.
D
Han oppdaget Amerika.
20
Hvem betalte for reisene til Columbus?
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
18
21
Hva var navnet på den spanske byen Columbus
seilte ut fra på den første reisen?
A
San Salvador
B
Genova
C
Palos de la Frontera
D
Santa Maria
22
Hvorfor fortalte ikke Columbus sjømennene hvor
langt de egentlig hadde seilt?
A
Fordi han hadde tenkt å etterlate dem på øyene.
B
Fordi sjømennene uansett ikke ville tro på ham.
C
Fordi sjømennene hadde skuffet ham.
D
Fordi han fryktet at sannheten ville skremme dem.
23
Når kom Columbus hjem fra sin andre reise til
Amerika?
19
24
På hvilken av reisene seilte Columbus lengst mot
sør?
A
første reise
B
andre reise
C
tredje reise
D
fjerde reise
25
I hvilken tidsalder levde Columbus?
A
vikingtiden
B
middelalderen
C
renessansen
D
opplysningstiden
26
Sett ring rundt ”Rett” eller ”Galt” for hver av disse
påstandene.
Påstand
Reisene gjorde Columbus til en rik mann.
Rett
Galt
Columbus ble født i Genova.
Rett
Galt
Rett
Galt
Rett
Galt
Pinta var navnet på et av skipene til Columbus.
Det spanske kongeparet bestemte seg raskt for å gi
Columbus penger.
20
21
1\WWWUDQVSRUW
PLGGHO
DONALD
DUCK
22
Tegneserien på forrige side er hentet fra Donald Duck. Bruk tegneserien når du svarer på
spørsmålene under.
27
Hva er det som setter handlingen i gang?
A
Donald blir kastet av eselet.
B
Donald har ingen transportmidler som kan brukes.
C
Donald er ute og handler.
D
Donald vil ha et transportmiddel som skiller seg ut.
28
Hva er det som driver handlingen videre?
A
Transportmidlene er for farlige.
B
Transportmidlene er for dyre.
C
Transportmidlene er utsolgt.
D
Transportmidlene er for kjedelige.
29
Sett ring rundt ”Rett” eller ”Galt” for hver av disse
påstandene.
Påstand
Han som selger roboten, blir sint når han ser hvordan
Donald bruker den.
Rett
Galt
Sykkelen Donald vil kjøpe, er av merket Atlas.
Rett
Galt
På bilde nummer tre går Donald forbi naboens hus.
Rett
Galt
Donald er misfornøyd med de mopedene som er i butikken.
Rett
Galt
23
Grafisk produksjon: 07 Media