1. No category

”Torpseminar» Folkene i
«Åsgårdskogen», herunder
Åsgårdstuen søndre
Fokhol 13 oktober 2015
Stein Enger
DISPOSISJON
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kilder og arkivmateriale
MÅL: Rekonstruere bosetningen på Åsgård m/husm.pl.
Åsgård gård – historikk
Oppsittere/bygsling på Åsgård
Selveiere og brukerforhold
Husmannsplasser u/Åsgård
Antall bosatte på Åsgård m/tilhørende husmannsplasser
Rekonstruksjon av familiene på husmannsplassene
Bosatte på de ulike husmannsplassene i alt 8 plasser
Åsgårdstuen søndre – bosetningshistorien og fraflytting
Husmannskontrakten
Hvilke tanker har jeg gjort meg?
Åsgård på Tangen
Kilder og arkivmateriale
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Stange Bygdebok – gårdshistorien for Åsgård
Folketellingene i 1801, 1865, 1875,1891,1900 og 1910.
Kirkebøkene for Stange fra 1714
Kirkebøkene for Tangen fra 1861
Avskrifter av kirkebøker hos Hedmark Slektshistorielag
Kommunikantprotokoller for Stange 1788 -1861 og Tangen fra 1861
- 1910.
Panteregister og pantebøker
Gammalt fra Stange og Romedal, Stange Historielag
www.ancestry.com (census records, birth,marriage, death records,
military records, new papers, obituary …..)
Google. Google Maps.
Historical maps, USA
Ellis Island (1892-1954 – database 20 mill immigranter)
Rekonstruere bosetningen
• Notere opplysninger om personer med tilknytning til Åsgård og
Åsgårdseie i kirkebøkene for Stange og Tangen
• Notere bosatte ved folketellingene.
• Avskrift fra kirkebøkene: Hedmark Slektshistorielag (utgitte hefter,
ikke korrekturleste avskrifter)
• Gjennomlesning kommunikantprotokoller – sett igjennom 1788 –
1907.
• Rekonstruere familiegrupper
• Bosatt Åsgårdeie når og hvor lenge?
• På hvilke plasser har de bodd?
• Finne etterkommere
Åsgård Gård -historikk
•
•
•
•
•
•
•
•
Areal: Ca 950 dekar opprinnelig
Oppsittere fra 1618
Selveierbruk v/ kongeskjøte fra 1858
Husmannsplassene Gjerdingen og Karlstad fradelt og solgt i
perioden 1865 – 1872. Deretter husmannsplass.
1896 – 1923: Bortforpaktet Gjerdingen og Karlstad
1923: Fradelt og solgt Karlstad m/Gjerdingen (170 daa)
1995: Aasgaard solgt som tilleggsareal til Vik gård
2001: Fradelt husa og tunet - 12 daa, resten fortsatt
tilleggsareal til Vik gård).
1939: 90 daa dyrket, 600 daa skog og 130 daa annen utmark
Oppsittere/bygsling på Åsgård
u/ Stange Prestebord
1618 – 1661: Anders Åsgård, oppsitter
1664: Albert Arnesen, oppsitter
1678: Lars Åsgård, oppsitter
1688: Anders Åsgård, oppsitter
1697: Hans Åsgård, oppsitter
1714: Gudbrand Nilsen, oppsitter (husmannsplass Karlstad???)
1749: Jens Kristoffersen (husmannsplass Gjerdingen???)
1784: Christen Engebretsen Vie nordre, bygsel (min 4 tippoldefar)
1788: Peder Christensen Åsgård, bygsel (bror til min 3 tippoldefar)
1816 - 1858: Nils Pedersen Åsgård,bygsel, selveier fra 1858.
(husmannsplassene Søberg søndre, Åsgårdstuen søndre,Åsgårdstuen
nordre, Meningen,Toppen ble etablert ???)
Selveier- og brukerforhold på gården
14 aug 1858 får Nils Pedersen Åsgård kongelig skjøte på Åsgård for
1800 specidaler.
•
•
•
•
•
•
•
1858-1862: Nils Pedersen Aasgaard og Mari Eriksdtr
1862-1865: Even Engebretsen Rusten og Dorthe Andersdtr Dælin østre (en
rekke utlegg/pantsettelser)
1865-1872: Lars Jensen Hengerud og Marte Kristine Olsdtr (økonomiske
problemer og dro til Amerika i 1869,fradelte og solgte husmannsplassene
Gjerdingen og Karlstad. Reiste sammen med odelsgutten på nabogården
Lars Kongsparten
1872: Auksjonsskjøte fra sorenskriveren i Søndre Hedemarken til Nils
Pedersen Aasgaard. Da ble Gjerdingen og Karlstad innlemmet Åsgård
igjen.
1872-1922: Even Olsen Refsalsveen og Anna Hansdtr Helset Yttre nordre
1922–1977:Olaf Evensen Åsgård og Lydia Olsen
1977 – 1995: Berit Åsgård og Per Johansen
Husmannsplasser
Husmannsplasser u/Åsgård
• 1801: 2 husmannsplasser (Gjerdingen og Karlstad)
• 1865: 6 (8) husmannsplasser ( Aasgaardstuen nordre,
Aasgaardstuen søndre, Søberg, Olsrud, Toppen og
Meningen. Gjerdingen og Karlstad var selveierbruk.
• 1875: 8 husmannsplasser (Gjerdingen, Karlstad,
Meningen, Toppen, Søberg, Nyhus, Aasgaardstuen
nordre, Aasgaardstuen søndre)
• 1891: 6 husmannsplasser(Gjerdingen, Karlstad, Søberg,
Åsgårdstuen nordre, Åsgårdstuen søndre, Toppen)
• 1900: 3 husmannsplasser (Aasgaardstuen søndre,
Aasgaardstuen nordre og Søberg)
• 1910: 2 husmannsplasser (Asgaardstuen nordre og
Søberg) Gjerdingen og Karlstad var forpaktet bort. De
øvrige er fraflyttet og tatt inn under gården igjen som del
av arealgrunnlaget.
Antall bosatte på Aasgaard med
husmannsplasser
•
•
•
•
•
1801: 11 voksne og 10 barn
1865: 26 voksne og 23 barn
1875: 26 voksne og 14 barn
1900: 11 voksne og 15 barn
1910: 9 voksne og 3 barn
I alt ca 60 barnefødsler på husmannsplassene
Rekonstruksjon av familier
• Gjerdingen: 1751 – 1889: Tretten familier
• Karlstad 1730 – d.d. : Elleve familier
• Søberg søndre/Olsrud/Nyhus 1840 -1882: Tre
familier
• Søberg: 1862 – 1918: Fire familier
• Meningen: 1842 – 1877: To familier
• Aasgaardstuen søndre 1828 – 1905: To familier
• Aasgaardstuen nordre: 1825 - 1942: Fem
familier
• Toppen 1853 – 1896: En familie
De første husmannsplassene,
etablert på 1700 - tallet
1730: Karlstad
1751: Gjerdingen
Gjerdingen
En av de eldste husmannsplassene
Lå lengst fra gården. Tretten familier.
Første familien bosatt Gjerdingen var:
Niels Gulbrandsen Præst Eie (konf. Åsgård i 1743.Gift
1759 m. Kari Pedersdtr Åsgårdseie. Barn: Kari Nielsdtr dpt
31 aug 1760
Selveierbruk fra 1865 – 1872 (5 daa dyrket, 5 daa
eng/beite og 60 daa skog)
Etterpå husmannsplass/bortleid
Fradelt Åsgård i 1923
Senere sammenslått med Karlstad
Karlstad
Eldste husmannsplassen og første beboer kan være en som hette Karl
?
Første kjente beboer: Peder Carlsen fra 1730 til 1757. Han ble født
1677, død i Karlstad 18 apr 1757.
Bosatt 1839-1860: Jens Hemmingsen m/kone og 12 barn (kjent
rokkemaker)
Selveierbruk fra 1865 – 1872 Dorthe Larsdtr , enke m/4 barn. Hun kom
fra Hurdalen. Mannen Lars Pedersen døde 1862. Måtte gi opp i 1872.
1875:1 hest, 2 kyr, 2 faar og 1 svin
Bosatt 1896 – 1994: Hermann Karlstad m/kone og 15 barnefødsler.
Sønnen Ole Karlstad (1905-1994)
Fradelt Åsgård i 1923
Karlstad og Gjerdingen tilleggsjord til Kongsparten i 1997: ca 170 daa
Husmannsplasser etablert på 1800tallet
1820:Søberg søndre
1825:Åsgårdstuen n
1828:Åsgårdstuen s
1829:Søberg nordre
1842: Meningen
1853: Toppen
Søberg søndre/Olsrud/Nyhus
Bosatt 1820 – 1834: Ole Wærnsen skoleholder g.m. Randi
Gudmundsdtr. 5 barn. Omgangsskole 6 uker pr. år. Tangen
fikk fast skole i 1847.
Bosatt: 1834-1836: Michel Jensen og Elie Halvorsdtr 3
barn. Kom fra Schjerdeneie og flyttet til Dillerudeie.
Bosatt 1837 – 1882: Ole Olsen og Elie Pedersdtr. 7 barn. 2
eldste født på Kongsparteie, de 5 andre på
Åsgårdseie/Olsrud. Ole døde 8 des 1882
I 1865(Olsrud): 4 maal jord, blandkorn og poteter
I 1875(Nyhus): 3 faar. Bygg,blandkorn og poteter
Søberg nordre
Bosatt 1829-1846: Erik Eriksen g.m. Maria Pedersdtr. 2 barn – Erik f.
1814 på Labbeie og Peder f. på Nødsleeie.
Bosatt 1865- 1870: Tømmermann Mathias Gundersen og Sidsel
Jensdtr. 6 barn. (2 yngste født på Søberg nordre). Bodd tidligere på
Sagodden, Morskogen, Saxrudeie og Dillerudeie. Flyttet tilbake til
Saxrudeie i 1870. Mathias døde 1897 av tæring. I 1865: 1 stort kveg.
Utsæd ½ tønne blandkorn og 1 tønne poteter
Bosatt 1870 – 1888: Thomas Thommesen og Petro Olsdtr. Barn ukjent.
I 1875 bor de sammen med to legdslem. Thomas døde i 1888 på grunn
av en kjøreulykke.
Bosatt 1889 – 1918: Andreas Eriksen og Lina Nilsdtr Andreas kom fra
Feiring og Lina fra Trosviken.3 døtre. 1900: Andreas er husmann med
jord og skogsarbeider. Lina døde julekvelden 1917 av lungebetennelse.
Anders døde 1918 av alderdomssvakhet, 89 år gml.
Meningen
Bosatt 1842 – 1871: Husmann m/jord, skindfeldmaker og
murmester Christen Schjønnesen f. 1797 g.m. Oliv
Gudmundsdtr. 1 barn. De kom fra Hougseie.
Bosatt 1842 – 1878: Datter Inga Christiansdtr f. 1821 på
Hougseie. 2 uægte barn med to forskjellige menn.
Barn: Simen Kristiansen f. 1850.(far: Kristian Olsen Refsalsveen)
Simen var gjørtler i 1865, dro som ugift, snekker til Amerika i
1880.
Barn: Ole Johansen f. 1864 (far: Johannes Simensen Houg
Yttre)Ole døde av drukning i Mjøsa , 10 år gml.
FT 1875: To hushold: Inga Christiansdtr og Simen i det ene og
Inge Johansdtr , logerende, ugift, dagarbeider i det andre
Åsgårdstuen nordre
Bosatt: 1825 – 1849? Sønn på gården Christen Pedersen
Aasgaard g.m. Helene Torgalsdtr 1 datter. Berthe f. 1825 g.m.
Jon Nilsson/Plog Jon, svensken som introduserte veltefjøla på
plogen i distriktet. Berthe og Jon var bosatt i Mostuen i Romedal.
Bosatt 1860 – 1902: Johannes Haavelsen f. 1824 i Nord Torpa,
g.m. Eli Poulsdtr Ådalen f. 1828 i Løten. Bodde en tid i Løten,
flyttet i 1855 til Stange og Trosviken. Selveier i 5 år, måtte gi opp.
Flyttet til Åsgårdstuen nordre. 9 barn, hvorav 4 barn utvandret til
Texas,USA. Kjøpte og solgte Åsgårdstuen i 1864. Hortsatte som
husmann.
Sønnen Herman bosatte seg i Karlstad, sønnen Even i Søgård
u/Kongsparten.
Åsgårdsstuen nordre
Åsgårdstuen nordre (2)
Bosatt1910: Skogsarbeider Kristoffer Pedersen fra Odalen g.m.
Line Martinusdtr fra Romedal.
Bosatt 1913 – 1923: Peter Rudolf Alnes, hjemvendt fra Amerika.
G.m. Agnes Hagen.
Bosatt 1923 – 1931: Ole Severinsen Kongsparten som etter å ha
blitt enkemann med 8 barn solgte gården Olsby i bytte med
Åsgårdstuen nordre. Ole flyttet til Åsgårdstuen, mens Peter
Rudolf og familien flyttet til Olsby. Ole døde 1931.
Bosatt 1932 – 1943: Oskar Magnus Sønderhagen g.m. Ester
Elida Evensen. 9 barn. Hadde 3 sønner før de kom til
Åsgårdstuen, der fikk de 6 døtre.Flyttet til Magnildstuen, Tangen
i 1943.
Toppen
Bosatt 1853 – 1895: Even Pedersen f. 1829 på Henstadeie
i Stange, g.m. Sidsel Halvorsdtr f. 1820 i Nordre
Stensaasen.
Even ble kaldt Even Toppa, var husmann, graver,
kirketjener og ringer.
FT 1865: 4 maal jord. 1 stort kveg.
FT 1875: 1 ku, dyrket blandkorn og poteter
FT 1891: Enkemann,husmann u/J, kirketjener og graver
Ga epler til barna for at de skulle sitte rolig i kirka, ble
enkemann i 1888, forelsket seg i en ung jente, planla
bryllup, angret og tok sitt eget liv i 1895.
Toppen
Sti mellom Toppen og Åsgårdsstuen nordre
Bosatte i Åsgårdstuen
søndre/Knutsberget/Knutslykja
Familie 1: Bosatt 1828 - 1868
Lars Pedersen Wiigs Eie og fam.
Lars var tvilling med Oliv og født uægte på Wiigs Eie, dpt
12 juli 1795 i Stange kirke. Foreldrene var Berte Erichsdtr
WiigsEie og Peder Olsen Stor Brat av Ringsaker.
I FT 1801 bor Lars, søstera og mora på Wiig, mora
Logerende og ”nyder lægd for børnene”.
Lars konfirmert 1814, 19 år gammel i Stange kirke. Presten
gav han karakteren ”Liten fatte evne”. Oliv konfirmert året
før.
Åsgårdstuen søndre (2)
Lars giftet seg 1823 med Ingeborg Hansdtr Saastad Eier
(1785 – 1832). Da han giftet seg var han bosatt Grimerud
Eie. Kona Ingeborgs foreldre (Hans Erichsen og Mari
Throndsdtr), var husmenn. Bosatt Saastadeie i 1801.
Barn: Helene og Even f. 1824 på Yttre Hougs Eie, Berthe f.
1828 på Aasgaardseie.
Lars og Ingeborg kom til Aasgaardsstuen søndre i 1828.
Ingeborg døde 29 nov 1832, bare 46 år gml. Lars gikk
altergang hvert eneste år i perioden 1844 – 1868.
FT 1865: Lars Pedersen, 69 år, enkemann, husmann med 2 Maal Jord,
dagarbeider.
Lars døde i Aasgaardstuen søndre 29 aug 1868, 73 år
gammel. Gravlagt ved Tangen kirke, 5 sept. 1868
Åsgårdstuen søndre (3)
Familie 2: Bosatt 1868 – ca 1908)
Knud Pedersen Finstad (1822 – 1909). Foreldre husmann Peder Knudsen Finstad og
Live Olsdtr. Konfirmert 6 okt 1839: I bog og kunnskap: Temmelig god. Oppførsel:
God. Tjente på Oustad i 1843, da han meldte flytting til Fredriksten Festning i Halden
i anledning militærtjeneste.
Knud gift 1 g 21 mars 1851 m/ Anne Marie Schjermann(1824 – 1859). Barn: Anne
Christine f 1853 og Martin f 1858, begge født VaatsaasEie.
Knud Pedersen Finstad gift 2 g 27 des 1861 med Berthe Larsdtr Aasgaardeie
(1828 – 1888). Barn:Lena f. 16 sept 1862 på Østby yttre eie, Pauline f. 1 nov 1866 på
Yttre Hougs Eie. Familien flyttet til Aasgaardstuen søndre omkring 1868.
I 1865 bosatt Svendstuen u/Houg Yttre søndre som dagarbeider, sammen med kona
og barna Martin og Lena.
Berthe døde i Aasgaardstuen søndre i 1888.
FT 1875: Knud Pedersen, gift,husmann med Jord. Berthe, Lena, Pauline og Martin
Knudsen(
FT: 1891: Knud Pedersen,enkemann, husmann u/jord, jordarbeider.
FT 1900: Knud Pedersen, enkemann, inderst og forsørges vesentlig av Fattigvesenet
Åsgårdsstuen søndre (4)
Knud døde som enkemann, fattiglem 31 aug 1909 på
Fokhol, 87 år gammel av alderdomssvakhet.
Gravlagt Stange kirkegård 8 sept 1909.
Lena utvandret, 29 år gml, ugift, tjenestepige, den 8. juli
1892 til Amerika med båten D/S Angelo. Til New York.
Reiste sammen med Anders Olsen 60år og kona Marte
Olsen også fra Stange. Mer vites ikke.
Pauline 27 år gml, ugift, utvandret 8 mai 1893 til
Rothsay,Minnesota.Reiste med båten D/S Norge. I
census 1895 bosatt Trondhjem township Otter Tail
County.
History & Settlement,
Otter Tail County
In 1870, the population of the county was
about 2,000. At that time the principal
languages spoken in the county were
Norwegian, Swedish, German, and English
(Mason, 1916). Otter Tail County was
established in March 1858 by a legislative
act. It was organized in 1868. The original
county seat was Ottertail City.
Pauline ankom Rothsay i 1893
Township Map (1881-1915)
Her bodde Pauline i Tronhjem township i 1895
Otter Tail County
Pauline Knudsen obitury
• Pauline Knutson was born in Hedemarken,
Norway in 1866. She came to Otter Tail County,
Minnesota and from there she filed on a
homestead in Dale Township, Flaxton. This land
was later purchased by Andrew Undjhem and is
being farmed by his grandson Milo today.
Gustav was born 1866 in Västra Götland. Came
to the U.S. and Minnesota , where he met and
married Pauline Knutson in 1899 in Ottertail
County, MN
•
Pauline Knudsen obitury…
• They moved up to Mrs. Brolin’s homestead by
Flaxton where they lived until 1905 when they
moved to his homestead in Fay Twp., that Mr.
Brolin claimed. This land is now owned by
Herman Rude. They moved to a farm by Portal
that was owned by John Ruppert and in the
early 1930’s Mrs. Brolin moved into Columbus.
Gust Brolin lost his eyesight in 1911 but the
family continued to farm with Mrs. Brolin doing
all the work a man could do.
Pauline Knudsen obitury …
• Five children were born to the Brolin’s; Alice who
died in infancy; Gertie, who married Andrew
Rebne and lives in Columbus, ND; Hjalmer, who
married Margaret Mann and lives in Detroit
Lakes, Minnesota; Carl who married Grace Hill
of Portal, died in Baltimore, MD in 1948 and Joe,
who married Fern Bauer from Portal, died in
1947 at Garrison. Gustav Brolin died in 1931
and Pauline Brolin died in 1942.
Bruke County, N.D.
Farmen til Gust Brolin,
Fay township 1914, 80 acres
Concordia Lutheran Church,
Crosby, N.D
Menigheten i Crosby 1915
Census 1920
Burke County, Nord Dakota
Dale township: 295 innbyggere
Flaxton village: 374 innbyggere
Portal township: 342 innb.
Portal village: 454 innb.
Fay township: 403 innb
Columbos village: 332 innb.
Pauline Knudsen (1866- 1942)g.m. Gustav
Brolin (1866-1931)
Barn:
Gertie Paulines barn
A: Alice (?-?)
B: Gertie Pauline
(1901-1986)
C: Carl (1904 – 1979)
D: Hjalmar (1905 –
1982)
E. Joseph (1907 – 1947)
Gertie P. g.m. Andrew Rebne
Deres barn:
A: Emelia Gladyce (1922 – 2006)
g. m. Lester Arnt Steen
B: Pearl Irene (1925-2008)
g.m. Eugene F. Krager
C: Alice Solveig (1927-1998)
g.m. Bertram S. Swenson
D: Einar Gilmore (1928 -2010)
g.m. Florence Kvigne
E. Milo Calmer (1930 – 2006)
Familien Gertie Pauline og
Andrew Rebne (ca 1980)
Einar Rebne 1928 -2010
Barnebarn til Pauline Knudsen
Husmannskontrakten
• Ingen registrerte husmannskontrakter u/Aasgaard
• Eksempel på to kontrakter fra nabogården Kongsparten
• 1851: Thors Grinden.
* Husleie 3 specidaler pr år (enten kontant eller arbeid)
* Arbeid godtgjøres med 8 skilling pr sommerdag og 5
skilling pr vinterdag
* Ved vanhelse eller alderdomssvakhed, betale 3 spd
hvert Aars 14. april
* Avlet høy og for brukes kun på husmannsplassen.
* Utnytte egen husdyrgjødsel
Husmannskontrakten forts.
• Avvirkning i skogen etter husbondens tillatelse
og ”Udvisning hertil”.
• Nyter ”Tre favner kostved i Gårdens skog”
• ”Fri havning mellom slipp og reisen til Sæteren
og efter at Husbonden er hjemkommen fra
Sæteren”
• De på Pladsen staaende Huse tilfalder
Gaardens Bruker efter Husfolkenes død eller
flytting
Husmannskontrakt forts..
I kontrakten fra 1855 (Bækkevold )
• Husleie 4 spd pr aar
• Arbeidspligten omfatter 9 Dage i Vaaronden, 3 Dage i
Slindvedhoggingen, 9 Dage i Slaatonden og skjære 6 –
sex Maal naar det av Husbonden forlanges
• De paa pladsen opførte Huse skal efter Husmannens
Død tilfalde Husbonden/Verten) en fjerdepart, og det
øvrige af Husene skal Husmanden være berettiget til å
beholde med en passende Godtgjørelse
• Nyter Husmanden hest til framkjøring av sine
Huusmaterialer, skjer det uden nogen Godtgjørelse.
Hvilke tanker gjør en seg?
• Vanskelige forhold for både husbonden og husmannen.
• Folk kom flyttende fra gårder, husmannsplasser i
Stange, men noe spesielt at det var mange fra Feiring i
Hurdal u/ Eidsvoll (Gjerdingen,Karlstad og Søberg).
• Familiene ble sittende forholdsvis lenge og til og med
neste generasjon. Godt forhold til husbonden på
gården? Tok vare på det lille de hadde.
• Mangel på mat,klær og sko, vanskelig helse, lite skole,
hvilke tanker hadde en om framtida? Kampen for å
overleve. Store barneflokker (eks. 15 barn i Karlstad,
hvorav 8 utvandret til Amerika i beg av 1900 –tallet.
• Størst omfang av husmannsplasser omkring 1850 –
1880. Utvandringen til Amerika og industrialiseringen
forløsende.
Takk for meg!