Hode skudd mot vilt – er det straff bart?
vilt & : viten Hodeskudd mot vilt – er det straffbart? At hodeskudd ikke er å anbefa le, er det liten tvil om. Men er det straffbart? Det er jurist Pål Jensen og Økokrim ikke helt enige om. (Foto: Kenneth Johannsson) F Jakt skal etter viltloven §19 «utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser». Med dette settes det en rettslig standard for hva som til enhver tid vil aksepteres som god jegermoral. Høyesterett har dessuten presisert at også jaktutøvelse hvor det oppstår fare for unødige lidelser rammes. Som lovgiver framholder i proposisjon 161 L (2012– 2013), forbindelse med de siste endringe ne i viltloven, så medfører jakt «unektelig en viss risiko for skadeskyting og derpå følgende lidelser for viltet». Det ligger i jaktens natur at avlivingen vil utsette vil 32 Jakt xx-xx tet for lidelse, noe annet er uunngåelig. Derfor er det også bare de «unødige» lidelsene loven setter forbud mot. At avlivningen av viltet skal skje så effek tivt og skånsomt som mulig er en del av dette. Selv den mest aktsomme og erfar ne jeger opplever skadeskyting, og dette er ikke i seg selv straffbart. Derimot kan det stille seg annerledes dersom skuddet løsnes under særlig kritikkverdige om stendigheter, for eksempel under svært dårlige lysforhold. For å avgjøre hvorvidt skuddet er straffbart eller ikke, må flere momenter trekkes inn i en konkret hel hetsvurdering, eksempelvis jegererfaring, avstand, viltets vinkel og eventuelle beve gelser, lysforhold, hindringer, skytestilling, våpen, siktemiddel, ammunisjon – og valg av skuddplassering. Til det siste hevdes det i Miljøkrim nr. 3/2014, Økokrims eget blad, at hodeskudd mot vilt vil være i strid med viltlovens §19 og straffbart. Det er det neppe dekning for å hevde. La meg likevel understreke at også jeg naturligvis er enig i at skudd mot hodet ofte vil være uforsvarlig, og at skudd mot hjerte- og lungeregionen må være den klare hovedregel. Men er det virkelig alltid uforsvarlig og straffbart å avlive et storvilt med et dødelig hodeskudd, for eksempel med anlegg på 30 meters hold? Neppe. I den nevnte artikkelen nevnes det to kilder som skal begrunne forfatterens syn: Det han kaller «nye forarbeider» og en dom fra Kristiansand tingrett fra 2013. Ingen av disse kildene gir imidlertid nev neverdig støtte. Tingrettsdommen gjaldt en gårdbruker som hadde felt rev og rå dyr med en salongrifle. Retten peker da på flere kritikkverdige omstendigheter: At det var benyttet en rifle «som bare har en brøkdel av den anslagsenergi som er krevd og at hodeskudd mot vilt innebærer en betydelig fare- og skaderisiko». Retten pekte også på at tiltalte hadde skutt stå ende og uten at geværet var innskutt. Han hadde dessuten ikke jegerprøve eller et tersøkshund tilgjengelig. Etter rettens syn gjorde dette at «den jakt som har vært bedrevet rammes av viltloven §19». Dette er det vanskelig å være uenig med retten i. Men kan man av dette utlede at hode skudd isolert sett er ulovlig? Nei, det kan man ikke, og uansett har ikke en enslig tingrettsdom noen vekt som rettskilde. Så vises det til proposisjon 161 L (2012–2013) som gjelder endringer i vilt loven. For det første er det da vesentlig å merke seg at §19 ikke var en av del bestemmelsene som denne proposisjo nen omhandlet, eller tok sikte på å endre. For det andre finnes uttalelsen det vises til i del 2, som er generell bakgrunnsin formasjon for lovendringene. Her uttaler departementet at en jeger blant annet «må plassere skuddet forsvarlig, d.v.s. i hjerte- /lungeregionen, og om nødvendig gjennomføre et oppfølgingsskudd». Dette som en generell uttalelse ikke kontrover Inhumant og uforsvarlig Ø ØKOKRIM fastholder at hodeskudd som førsteskudd mot vilt innebærer inhuman jakt etter viltloven §19. Særlig synes ad vokat Jensen å nedtone betydningen av at Høyesterett har slått fast at §19 også rammer de tilfelle hvor påskyting vil ut gjøre en fare for unødige lidelser for viltet det skytes mot. Selv flere momenter i en helhetsvurdering kan ikke oppveie de mo menter knyttet til viltets anatomi og den betydelige forskjell det er å rette skudd mot hodet framfor hjerte- og lungeregio nen. innslag av nødvendighet. Rettsutviklin gen er særlig knyttet til dyrevelferdsloven som trådte i kraft i 2009 og som har en egen bestemmelse om at jakt skal utø ves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte i §20. Dyrevelferdsloven setter dy ret/viltet rettslig sett i sentrum på en helt annen måte enn viltloven, hvor respekten for dyr og dyrets egenverdi er under streket i dyrevelferdslovens innledende bestemmelser. I kommentarutgaven til dyrevelferdsloven §20 uttales blant annet om hodeskudd: I vår artikkel i Miljøkrim 2/2014 ret «Når det gjelder jakt på hjortevilt, vil tet vi særlig fokus på viltloven §19, da denne er mest kjent i jegermiljøet. Det har de senere år også vært en betydelig retts utvikling i synet på dyr og dyrs velferd, herunder for viltlevende arter. Jakt har solide tradisjoner og utgjør en aktivitet det er mye positivt å si om. Samtidig må det erkjennes at jaktutøvelse i 2015 i ve sentlig grad utøves i rekreasjonsøyemed, hvilket stiller større krav til utøvelsen enn i tidligere år, da jakten hadde større skudd mot hjernen være uforsvarlig annet enn for å avlive et liggende dyr fra kloss hold. Dette fordi hjernen er liten i forhold til hodets størrelse, og faren for skade skyting er meget stor. Et skudd i hjerte-/ lungeregionen regnes som riktig treff.» Kommentarene til dyrevelferdsloven §20 burde inngå i den obligatoriske jegeropp læringen for alle nye jegere. Det finnes også andre rettslige kilder sielt, men det er ikke lovforarbeider til § 19, eller som skal tolkes som en lovtekst. Hadde lovgiver ment å straffesanksjonere skudd mot hodet så burde det enkelt vært gjort ved en uttrykkelig presisering i lov teksten, og ved en endring av nettopp §19. Ikke som en generell uttalelse i for bindelse med endring av andre lovbestem melser, i dette tilfellet §20 og §21 – og ikke §19. Konklusjonen må være at det ikke er så enkelt at hodeskudd per definisjon vil være ulovlig. Men som jeger skal du ten ke deg ekstra godt om. Hodeskudd er, i likhet med flere andre skuddsituasjoner, meget krevende og du skal ha forholdene på din side for at skuddet vil være for svarlig og lovlig. Pål S. Jensen, advokat Økokrim viser til advokat Jensens debattinnlegg vedrørende hodeskudd mot vilt. Vi ser positivt på at temaet blir gjen stand for diskusjon. som underbygger det som er framhevet ovenfor og i artikkelen i 2/2014. I «for skrift om avliving av dyr», som er hjemlet i dyrevelferdsloven §12, finnes for eks empel bestemmelser om avliving utenfor slakteri i forskriftens §14: «Ved nødavliving av dyr med skytevå pen på langt hold, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 19, skal skuddet rettes mot dyrets hjerteregion. Den som bruker skytevåpen til avliving, skal ha bestått jegerprøven i tillegg til å oppfylle forord ning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 7 num mer 1.». Avslutningsvis vil ØKOKRIM framheve at vi forstår advokat Jensen slik at også han mener at hodeskudd som hovedregel og i de fleste tilfeller vil være uforsvarlig. Økokrim anser altså at normen er stren gere og mer absolutt. Uavhengig av straff barhet er det uansett meget gode grunner for å avstå fra hodeskudd ved utøvelse av jakt på større vilt. ● Jakt xx-xx 33
© Copyright 2024