Årsplan 2015-2016
ÅRSPLAN 2015 - 2016 NANSENPARKEN BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................ 2 Nansenparken barnehage ....................................................................................................................... 3 Retningslinjer og føringer ........................................................................................................................ 6 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................... 7 Hva er psykisk helse?............................................................................................................................... 8 Hvorfor jobber vi med utvikling av en god psykisk helse i barnehagen? ............................................ 9 Hvordan jobbe med psykisk helse i barnehagen? ............................................................................... 9 Uteliv ..................................................................................................................................................... 10 En barnehage i prosess.......................................................................................................................... 11 Hva fortelles om meg? ...................................................................................................................... 11 De omsorgsfulle voksne ........................................................................................................................ 12 Kommunikasjon og samtaler ................................................................................................................. 14 Mine meninger er verdifulle.................................................................................................................. 17 Sammen skaper vi et inkluderende fellesskap ...................................................................................... 19 Å være barn er å leke ............................................................................................................................ 21 Jeg lærer noe nytt hver dag................................................................................................................... 23 Fra noe kjent til noe nytt ....................................................................................................................... 24 Barnas aller nærmeste er våre viktigste samarbeidspartnere .............................................................. 26 Andre gode hjelpere .............................................................................................................................. 26 Tverrfaglig utvalg ........................................................................................................................... 27 Språksenteret i Bærum kommune ................................................................................................ 27 Barnevernstjenesten ..................................................................................................................... 27 Pedagogisk-psykologisk tjeneste ................................................................................................... 27 Helsestasjon .................................................................................................................................. 27 Evaluering av året 2014-2015................................................................................................................ 28 Årshjul.................................................................................................................................................... 31 2 Nansenparken barnehage Nansenparken barnehage er en forholdsvis ny kommunal barnehage på Fornebu. Vi åpnet i august 2014. Vi holder til i et midlertidig bygg på nabotomten til Storøya skole. Sommeren 2017 er det planlagt at vi flytter inn i en nybygd barnehage ved Fornebu hageby. Selv om bygningen vi nå er i er midlertidig synes vi at det fungerer overraskende bra. For oss er menneskene innenfor veggene vårt viktigste fokus. I Nansenparken barnehage er vi opptatt av at vi skal ta barna på alvor og at de skal oppleve barnehagen som et trygt sted å være. Vi ønsker at barna skal oppleve glede, vennskap og mestring. Vi er også glade i å være ute og kjenne på både deilig vær og den kalde vinden som biter i kinnene. Våre satsningsområder er Psykisk helse og Uteliv. Mer informasjon om hva vi tenker rundt våre satsningsområder finner dere i et senere avsnitt. Mer praktisk informasjon finner dere i vår velkomstbrosjyre på hjemmesiden vår. Avdelinger Høsten 2015 har vi seks avdelinger med til sammen 120 barn. Vi har en avdeling med barn født 2014, fire avdelinger med barn født 201-2013 og en førskoleavdeling med barn født i 2010. Avdelingene heter, etter inspirasjon av Fritjof Nansens forskningsprosjekt rundt livet i sjøen (nærmere bestemt nervesystemet til slimålen): Børstemark Tangsprell Sjøstjerne Krabbe Kråkebolle Krill Personalet Det er viktig for oss å jobbe med å skape et godt arbeidsmiljø. Vi skal kjenne oss betydningsfulle på jobb. Alle har noe unikt å bidra med. Hvis man ikke er på jobb er man savnet og vi er alle viktige deler i et større team. For å jobbe med å se hverandre og hverandres kvaliteter har alle ansatte vært med på å finne frem noen kvaliteter hos hver enkelt av våre medarbeidere. Det føles godt å bli sett av andre og det er nyttig å høre hvordan vi oppfatter hverandre. Med et varmt klima hvor vi vil hverandre godt er det også rom for å være ærlig med hverandre om forbedringspotensialer. For oss er det viktig at vi sammen jobber for å gjøre hverandre gode og være i utvikling sammen. Vi velger derfor å presentere personalet med noen av de kvaliteter vi ser i hverandre. 3 Tangsprell: Silje Pedagogisk leder Selvstendig, god med barna, kunnskapsrik og reflektert Simen Pedagogisk leder Positiv, inkluderende, gøyal og leken Sandra Barneveileder Snakker til barna på en god måte, reflektert, rettferdig, blid og smilende Kristian 50 % Barneveileder Trygg, omsorgsfull, får andre til å føle seg vel og en man kan stole på Astri 50 % Barneveileder Kunnskapsrik, ser hvert enkelt barn for det de er og alles bestemor! Sjøstjerne: Eva Pedagogisk leder Dedikert, aktiv med barna, initiativtakende og kunnskapsrik Tina Pedagogisk leder Trygg, omsorgsfull, ser alle barn Fatemeh Barneveileder Alltid til stede for barna, omsorgsfull, tålmodig, mye glede og humor Nicole Barneveileder Alltid barna i fokus, smilende, raus, fleksibel og åpen Børstemark: Mathilde Pedagogisk leder Rolig, tydelig, positiv og omsorgsfull Philip Barneveileder Trygg, støttende, kunnskapsrik og reflektert Ingunn Barneveileder Møter hvert enkelt barn unikt, kreativ, varm og snill Beate Barneveileder Gledesspreder, ja-menneske, trygg og inkluderende 4 Krill: Anja pedagogisk leder Åpne armer for alle barn, omsorgsfull og raus Rikke pedagogisk leder Med glimt i øyet, reflektert og ærlig Joachim, barneveileder God med barna, nysgjerrig og stiller alltid opp Aida barneveileder Varm og nær med barna, trygg, rolig og tålmodig. Krabbe: Lena pedagogisk leder Oppdatert, faglig sterk, trygg og ressurssterk Tom barneveileder Får alle til å føle seg velkommen og ønsket, raus og imøtekommende Neda barneveileder Bryr seg om alle, ansvarsfull, effektiv og lattermild Ruben barneveileder Gir masse av seg selv, beriker hverdagen til liten og stor, dedikert Kråkebolle Anne-Mette pedagogisk leder Omtenksom, ivaretagende, inkluderende og uredd Ritchelle barneveileder Smilende, glad, entusiastisk og tilstede med barna. Oda Barneveileder Lun, trygg, en man kan stole på, med barna i fokus Eirik barneveileder Leken, full av god energi, modig og positiv Martine barneveileder Tålmodig, rolig, gir trygghet til barna 5 Andre ansatte: Morten barneveileder Ekstra ressurs på huset Marianne styrer Morsom og god, sprer godt humør hver dag, alle barn er glad i Morten Ser alle og gjør at vi føler oss vel, inkluderende, åpen og modig Anna faglig veileder Ser hvert enkelt barns unike kvaliteter, kunnskapsrik og motiverende Kjersti barneveileder Kreativ, åpen, positiv og ærlig For tiden i svangerskapspermisjon. Ruth Liten kropp, stort hjerte, får små og store til å føle seg vel barneveileder/pedagogisk leder For tiden i svangerskapspermisjon Retningslinjer og føringer Barnehagen er en pedagogisk arena med et tydelig mandat forankret i Loven om barnehager (2005) formålsparagraf, § 1. Videre i loven finner man bestemmelser om drift og innhold. Det står også i loven (§ 2) at departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagene. Denne gir retningslinjer om den pedagogiske virksomheten i barnehagen. Hvordan hver enkelt barnehage velger å jobbe innenfor de rammer som formålsparagrafen og rammeplanen legger, synliggjøres i barnehagenes årsplan. Barnehagens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 2005, § 1) 6 Formålsparagrafen viser til at vi i barnehagen skal ha et helhetlig syn på barna. Barna er selvstendige aktører som selv er med på å skape sin egen hverdag gjennom samspill med andre mennesker og gjennom medbestemmelse. Barnehagen skal være en trygg arena hvor barnet får mulighet til å skape sin identitet og utvikle seg. Barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi, ikke bare se på barndommen som en vei mot det å bli voksen. Dette er en tid i livet som aldri kommer tilbake og det er viktig at vi verner om den. Med dette her og nå perspektivet skal barnehagen fremfor alt være et sted hvor det er godt å være barn, på barns premisser. Trygghet, lek og gode felleskap med andre barn er grunnleggende i barnehagens mandat. Barna skal også få med seg grunnleggende livslang læring. De skal lære mye om seg selv, sosiale relasjoner, medmenneskelighet og deltakelse i et demokratisk samfunn. De skal også lære å forstå verden gjennom konkret kunnskap. Barnekonvensjonens artikkel 3 om Barnets beste er en annen viktig bestemmelse som er grunnleggende for driften i barnehagen. Denne beskriver at ved alle handlinger og beslutninger som foretas skal hensynet til barnets beste komme først. Dette er et viktig hensyn å ta i våre prioriteringer og valg. Ved aktivt å reflektere rundt hvordan beslutninger og handlinger påvirker barnet har vi hele tiden fokus på vårt lovpålagte mandat. Bærum kommune har en tverrfaglig satsning som heter «Sammen for barn og unge». Det skal utarbeides en plan for hvordan vi kan jobbe forebyggende for å fange opp de barna vi er bekymret for med tanke på livssituasjon, livskvalitet og kompetanse. Vi skal jobbe mot å tilby gode tjenester for barn og deres foreldre i kommunen. Ved å ha et økt tverrfaglig fokus på tidlig innsats skal vi redusere vansker og lidelser blant barn i kommunen. Kommunen jobber også med å utarbeide nye føringer for Bærums barnehagene. I Barnehagemeldingen fremkommer det retningslinjer og satsningsområder som barnehagene skal jobbe med. Målsetningen er mer enhetlige barnehager og økt kvalitet. Mer informasjon om meldingen og satsningsområder kommer når denne er fastsatt av kommunens politikere. Verdigrunnlag Bærum kommune har et felles verdigrunnlag i ordene Respekt, Mot og Åpenhet. Dette er tre verdier vi ønsker å bruke aktivt i vår hverdag. For oss i Nansenparken barnehage er dette tre ord som kan hjelpe oss å jobbe på en god etisk måte. Ved aktivt å bruke disse tre verdiene i hverdagen vår skaper vi refleksjon og jobber med å møte mennesker på gode måter. Odene, og forståelse av ordene, er også nyttige som verktøy i situasjoner som virker utfordrende for oss. For at disse tre verdiene skal bli en naturlig del av oss er det viktig at vi reflekterer over hva ordene betyr for hver enkelt medarbeider, og hvordan vi kan omgjøre ordene til gode holdninger i møte med andre mennesker. Vi opplever at ved å ha disse tre verdiene som en grunnmur i møtet med andre mennesker er vi rause, inkluderende og profesjonelle. I stor grad handler dette om at vi må jobbe med oss selv og være bevisst egne holdninger og verdier og hvordan disse påvirker vårt syn på 7 andre mennesker. Ved å forankre verdiene i oss selv kan vi møte barn, foreldre, andre samarbeidsinstanser og våre medarbeidere på en god måte med dialog og forståelse. Respekt handler for oss om å: Ta oss tid til å være til stede og møte barna der de er Respektere vårt ansvar og mandat Skape et varmt miljø hvor alle føler seg velkommen Respektere at alle mennesker er unike, forskjellige og verdifulle. Respektere alle følelsesuttrykk og væremåter hos barna Respektere barnas formidlingsmåter, ønskemål og behov. Åpenhet handler for oss om å: Være romslige og rause Tenke at alle mennesker handler ut fra gode intensjoner Vise nærhet, empati og sårbarhet Ha selvinnsikt Være interessert, nysgjerrig og lydhør Vise følelser og engasjement Være forståelsesfull og ikke dømmende Være tilgjengelige for barnas verden Mot handler for oss om å: Være ærlig i møte med foreldre og kollegaer Tørre å se barn som har det vanskelig og vondt Stå i barnas følelser sammen med dem og orke/tørre å lytte til det de forteller Vise fantasi og være leken sammen med barna Være sammen med barnet på barnets premisser Reflektere over egne holdninger og verdier Alltid sette barnas beste fremst Hva er psykisk helse? Alle mennesker har en psykisk helse, også barna i barnehagen. Psykisk helse er noe vi har hele livet og som starter allerede fra vi er små. Noen ganger har vi en god psykisk helse og noen ganger en dårlig psykisk helse. God psykisk helse handler om å ha det godt med seg selv, ha tro på at man klarer ting, at verden vil deg godt og at du er verdifull. En god psykisk helse gir overskudd, trivsel og glede for den enkelte, samtidig som man føler at man betyr noe for andre. Med en god psykisk helse står man bedre rustet til å takle påkjenninger og stress. Det finnes ikke noen standardisert definisjon på hva en god psykisk helse er, men en definisjon som WHO bruker er: God psykisk helse er det å ha muligheten til å virkeliggjøre sitt potensial, å mestre utfordringer i livet og ikke minst det å være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg. 8 For å gi barn mulighet til å ha en god psykisk helse, i tråd med denne definisjonen, er det viktig at vi driver en barnehage på den måten barnehagelovens formålsparagraf tilsier. Blant annet gjennom: Å gi barna omsorg og møte dem med tillit og respekt. Å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Å legge forholdene til rette for lek, undring og læring, hvilket skaper danning. Å skape inkluderende felleskap som bygger på nestekjærlighet, toleranse og likeverd, som fremmer demokrati og motarbeider diskriminering. Å lære barna å ta vare på seg selv og kommunisere sine behov og tanker. Hvorfor jobber vi med utvikling av en god psykisk helse i barnehagen? Både Nasjonalt folkehelseinstitutt og Rådet for psykiskhelse poengterer at arbeid for å fremme en god psykisk helse bør begynne i tidlig alder, og på de arenaene mennesker oppholder seg. Utenom familien er barnehagen barns første møte med den sosiale verden og samfunnet, der relasjoner knyttes og læring oppstår i felleskap. Barnehagen er for oss et naturlig sted å fremme god psykisk helse, men også å jobbe forebyggende. Vi er dermed med å påvirke barnas psykiske helse videre i livet. Å jobbe forebyggende med psykisk helse i barnehagen handler om å ha både et her- og nå perspektiv og et fremtidsperspektiv. Barna skal ha det bra i hverdagen, noe de får gjennom trygge relasjoner, deltagelse i et inkluderende fellesskap, fysisk aktivitet, utfordringer og opplevelse av mestring. I et fremtidsperspektiv ser vi at dårlig psykisk helse er en av de største grunnene til at voksne faller ut av arbeidslivet og at selvmordstallene øker. I tillegg er psykiske vansker og lidelser i dag blitt et av Norges største folkehelseproblem. Målet vårt er å trygge barna allerede fra tidlig alder, gi de mulighet til å påvirke eget liv, bidra til at de kjenner seg verdifulle og utvikler en god selvfølelse. Dette arbeidet er et viktig ledd i å gi barna våre en god grunn å stå på også som voksne. I barnehagen er vårt fremste mål å jobbe forebyggende for å styrke alle barns psykiske helse, men også å ha et kompetent personale som kan se og fange opp de barna som trenger litt ekstra støtte eller hjelp. Med en god psykisk helse vil barna i stor grad være mottakelig for læring, både sosialt, emosjonelt og kognitivt. Trives ikke barnet med seg selv evner det i liten grad å fokusere på utviklende aktiviteter og læring. Dermed går god psykisk helse og læring hånd i hånd. Hvordan jobbe med psykisk helse i barnehagen? Barnehagehverdagen handler om å trygge barna, om å bygge gode relasjoner, om å være i samspill med andre og om å lære nye ting og oppleve mestring. Det er viktig for oss å synliggjøre og tydeliggjøre både for foreldre og de ansatte hvorfor jobben de gjør er så viktig, og i hvilken grad de små hverdagslige tingene påvirker barnas psykiske helse. I stor grad vil arbeidet rundt psykisk helse handle om de voksne i barnehagen. Hvordan vi møter barna, anerkjenner dem, skaper gode felleskap og tilpasser dagene etter barnas 9 behov og ønsker. Det er i samspill med andre at barna skaper sin identitet og sitt selvbilde. De voksne skal i sin rolle gjøre Nansenparken til et sted som fremmer god psykisk helse. Sofie, Kristian og Joakim på to, tre og fem år vet ikke hva psykisk helse er, men de er i stand til å lære om hva som gir dem gode opplevelser, hva de synes er morsomt og hvordan de kan være en god venn og gjøre noe fint for andre. De kan også lære å kjenne sine følelser og finne gode måter å være i sine følelser på. Det skal være rom for alle følelser. Barna kan også lære å gjenkjenne følelser hos andre. Hvordan ser man ut når man føler seg glad eller sint? Hvordan føles det i kroppen? Det er viktig for oss å snakke med barna om følelser og om hvordan de har det. De skal vite at de alltid kan henvende seg til de voksne hvis det er noe og at de voksne er klare for å ta imot det de har å fortelle. Som dere ser i de kommende kapittel ønsker vi å knytte opp alt det vi gjør i barnehagen mot å fremme god psykisk helse. Dette synet er med på å påvirke hva vi mener er viktig i møte med barna. Uteliv I Nansenparken barnehage ønsker vi - i tråd med norske tradisjoner og i Fridtjof Nansens ånd - å ha et aktivt uteliv. Det handler om å lære barna respekt for naturen, noe som er et punkt i barnehagelovens formålsparagraf. Vi ønsker å bruke naturen og nærmiljøet vårt som en leke- og læringsarena i hverdagen. Målet vårt er at barna skal bli glade i å være mye ute og få erfaringer med de mange muligheter naturen har å by på. Nansenparken barnehage har en nydelig beliggenhet ute på Fornebu der vi er omgitt av Nansenparken med sine store grøntområder, sykkelstier, lekeplasser, bekker og vann. Vi ligger noen steinkast fra sjøen og har skogen rett utenfor døren. Storøykilen naturreservat byr på fantastiske muligheter og et rikt fugleliv, med 260 fuglearter som er observert i området. Målet vårt er å bidra til at barna utvikler omsorg for naturen, og at de blir bevisst på hvor viktig det er å behandle naturen med respekt. Barna skal gjennom utforsking, nysgjerrighet og aktive voksne få kjennskap til – og kunnskap om - dyr, planter, landskap, årstider og vær. Vi er i tillegg til utvikling av god kunnskap opptatt av at barna skal få tid og rom til å skape gode relasjoner og vennskap gjennom opplevelser i fellesskap ute i naturen. Vi skal sammen utforske fjæra og skogen, kjenne på den varmende solen og den isende vinden, rulle store snøballer, danse blant høstblader og leke med regnet og i vanndammene. Det regner sidelengs – vi må skynde oss ut å kjenne på hvordan det føles mot ansiktet! Alle rammeplanens fagområder skal bli en naturlig del av vår hverdag ute. Alle voksne som jobber i Nansenparken er genuint interesserte i natur, uteliv og friluftsaktiviteter, og har valgt denne arbeidsplassen nettopp fordi vi har så sterkt fokus på uteliv. Vi mener at fysisk aktivitet og bevegelsesutfordringer i naturlige omgivelser gir barna den beste motoriske stimulansen. Det gir god balansetrening for barn å bevege seg i ulendt 10 terreng. De trenger å få gå opp og ned bakker, klatre over eller under en gren og hoppe over en stubbe eller en litt stor stein. Fysisk aktivitet og friluftsliv gir bedre fysisk helse, og skaper overskudd og energi. I tillegg bidrar det til en bedre psykisk helse der troen på seg selv står for oss som en grunnleggende viktig følelse og opplevelse. Ute og i bevegelse ønsker vi å legge forholdene til rette for at barn skal få oppleve mestring og få et styrket selvbilde. Dette får jeg til og det er fint å være ute! Ute i naturen kan barna også finne roen og skjermes fra mengden «påtvingende inntrykk». Uteliv gir et pusterom hvor man kan tenke, finne roen og seg selv. Nå ligger vi bare her en stund og ser hvordan skyene beveger seg… Vår interesse for uteliv og bevegelse kommer også til å merkes i feiringer av tradisjoner. Vi skal ha jakt på påskeharen, Lucia tog, nissefest, festival, aktivitetsdag – og alt foregår ute. En barnehage i prosess Et mål for oss i Nansenparken barnehage er å jobbe kontinuerlig med kvalitetssikring og samtidig streve mot å være i utvikling. Det kommer alltid til å være ting vi kan gjøre bedre og nye ting vi kan lære oss. Dette gjelder på både på et organisatorisk og strukturelt nivå og på et nivå som berører hver enkelt av oss ansatte. For å oppnå utvikling og for å sikre kvalitet er det viktig med dokumentasjon og vurdering av det arbeidet vi gjør. Dokumentasjonen har en funksjon i å synliggjøre det pedagogiske arbeidet vi gjør i barnehagen. Det er også en måte å inkludere foreldre og andre i hvem vi er og hva vi arbeider med. Dokumentasjon fremkommer som både årsplan, progresjonsplaner, månedsbrev, bilder, kunst av barna og referat fra ledermøter og refleksjonsgrupper. I selve vurderingen er det viktig at personalet er kritiske og reflekterende rundt resultatet. De refleksjoner som blir gjort i vurderingsprosessen brukes aktivt for å forbedre prosessen til neste gang. Det er også viktig at de voksne i barnehagen er bevisste at man i dokumentasjonsprosessen tar noen valg rundt hva man velger/velger bort. Hvorfor velger vi å fokusere på enkelte ting og hvorfor ikke på andre? I denne prosessen ønsker vi også medvirkende barn og foreldre. Det er jo først og fremst barna som lever i de planer vi har skapt, og det er viktig at vi er sensitive på de reaksjonene barna formidler. I stor grad handler denne prosessen både om videreutvikling og om barns medvirkning. Disse bør derfor være av stor betydning i vurderingsprosessen. I Nansenparken barnehage ønsker vi et tett foreldresamarbeid. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalg(SU) skal være aktivt og engasjert, fungere som kvalitetssikring og gi et objektivt perspektiv i vurderingsprosessen. Spesielt viktig er dette da vårt mandat er å drive barnehage i nært samarbeid med barnas hjem. Hva fortelles om meg? En annen side ved dokumentasjonsarbeid som utføres i barnehagen er dokumentasjon av hvert enkelt barn. Dette kan for eksempel handle om bilder som tas av barnet, om utsagn som skrives på informasjonstavlen i gangen eller i månedsplanen, uformelle samtaler med 11 foreldre eller om forberedende skjema til foreldresamtaler. Det er viktig å ha et reflektert forhold til barnets opplevelse av hvordan det blir fremstilt. Vi vet at det påvirker barnet hvordan andre fremstiller det og vi vet at det er med på å prege barnets selvbilde. Videre påvirker det også det bilde andre har av barnet. Det er ikke sikkert at barnet synes at det er morsomt at det blir hengt opp et bilde av det med yoghurt i hele ansiktet, selv om alle voksne synes at det er søtt og smiler og ler av det. Barnet prøvde jo faktisk å spise ordentlig uten å søle, slik som man skal. De omsorgsfulle voksne Som tidligere nevnt er Psykisk helse en del av den faglige profilen vi har i barnehagen. Omsorg og psykisk helse går på mange måter hånd i hånd. Barn utvikler en god psykisk helse i trygge og omsorgsfulle miljøer som er lagt til rette for medvirkning, mestring og en opplevelse av forutsigbarhet. Voksnes rolle og ansvar i møte med barn blir da svært viktig for oss å jobbe med i personalgruppen. I samspill med de voksne får barna respons på sine behov og tanker. Voksnes måte å møte barna på kan bekrefte og anerkjenne barnet, eller motsatt. En voksen som er til stede og ser barnet, anerkjenner og bekrefter barnet vil være med på å bygge barnets selvfølelse og gi det en opplevelse av å være verdifull. Slike trygge, observante og reflekterende voksne kaller vi omsorgsfulle. I de voksnes væremåte og holdninger ligger den omsorgen barna, på forskjellige måter, har behov for. Det viktigste vi kan gjøre for barna er sammen å skape en relasjon som bygger på tillit og trygghet. Barna skal vite at vi er her for dem. De skal vite at vi står sammen med dem i alle deres følelser og tanker, og at vi finnes for dem hvis de trenger oss. Vi skal trøste barnet, dele barnets gleder, være sammen med barnet når det er sint og støtte barnet når det er frustrert eller engstelig. Barna trenger ofte hjelp til å håndtere og være i følelsene sine, og dette er vårt ansvar å hjelpe dem med. Barna får tillit til personalet i barnehagen når de merker at vi er sammen med dem både i deres gode og vanskelige stunder. De gode og nære møtene og relasjonene er også grunnleggende for at barnet skal skape en god selvfølelse og troen på andre i sine omgivelser. I et miljø med slike trygge relasjoner er det rom for mye læring. Det er viktig med voksne som gir omsorg i å støtte barnet gjennom hverdagens utfordringer. Vi skal oppmuntre barna til å prøve nye ting og være til stede med den hjelpen som trengs for at de skal oppleve mestring. For at barna skal oppleve sammenheng i sin tilværelse er det en forutsetning med forutsigbarhet og forklaringer på hvorfor beslutninger blir tatt. Det er viktig at de voksne bruker tid på å forklare sammenhenger for barna. Omsorg i barnehagen ligger også i praktiske ting som stell, påkledning, sikkerhet og retningslinjer, sunne måltider og fysisk bevegelse, for eksempel å komme seg over den store roten i skogen. Ved å se hvert enkelt barn og det de formidler jobber vi kontinuerlig med å tilpasse vår hverdag ut fra barna. Også dette er omsorg. Alle barn har forskjellige behov og 12 væremåter. Dette krever at vi innenfor våre rammer kan være fleksible for å legge til rette for god trygghet og gode utviklingsmuligheter for hvert enkelt barn. Vi møter også barn med ekstra behov for støtte. Å gi de barna ekstra plass, tilrettelegge hverdagen, samarbeide enda tettere med barnas foreldre eller å søke hjelp fra andre instanser er også en måte og gi omsorg. I møte med barn hvor vi er bekymret for omsorgen de får hjemme og forholdene de lever under, skal vi søke hjelp for å sikre barna gode oppvekstsvilkår. Omsorg handler om å bry seg om hvert enkelt barn, og møte dem der de er ut fra deres forutsetninger. For å være trygge og omsorgsfulle voksne er det viktig at vi er bevisst egne holdninger. Våre holdninger påvirker i stor grad våre handlinger og det er derfor viktig at personalet er bevisst sine holdninger, og evner å se seg selv i møte med barn. Det er de voksne som har ansvaret for å skape et godt psykososialt miljø som fremmer barns utvikling og psykiske helse. Vår jobb er å se og anerkjenne hvert enkelt barn. Dermed er voksenrollen og omsorg de tema vi bruker mest tid på i veiledning og refleksjonsgrupper, på personalmøter og plandager. Voksne som er tilgjengelige Voksne som tåler alle følelser Vi ser hvert enkelt barn De omsorgsfulle voksne Trygghet er grunnen Anerkjennelse Dette gjør vi ved å: Møte hvert enkelt barn om morgenen Sørge for at alle barn føler seg sett 13 Støtte barna i de følelser de viser Ha et nært samarbeid med foreldrene Være modige og tørre å se barn som ikke har et bra Ha en god struktur, men med rom for barnas behov og innspill Være tilgjengelige for barna Kommunikasjon og samtaler Kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare som betyr å gjøre noe felles, å dele med eller å meddele. Dette er for oss en fin måte å tenke på rundt språklig utvikling. Gjennom å utvikle sitt språk utvikler barna sin evne til å være i samspill med andre og til å skape felles opplevelser sammen. Også evnen til å formidle seg selv og muligheten til å uttrykke sine tanker og perspektiver, utvides. Samtidig utvikles også evnen til å ta andres perspektiv. Når barnets begrepsforståelse og ordforråd øker kan barnet i større grad se sammenhenger og skape forståelse av verden rundt seg. Barnet er avhengig av kommunikasjon med andre for å utvide sitt begrepsapparat og sin språkforståelse. Utvikling av språk er en relasjonell prosess. I samspill med andre barn og voksne, får barnet tilgang til ny kunnskap. Ved aktivt å jobbe med å skape et språkmiljø som fremmer nysgjerrighet, glede og lek med språket legger vi til rette for en god og viktig språkutvikling hos barna. For å skape et slikt språkmiljø i barnehagen må de voksne i barnehagen være bevisst sitt ansvar de har som språklige rollemodeller for barna. Når de voksne benevner det som oppleves får barna en utvidet språkforståelse av opplevelsen, og de vil kunne lære seg å sette ord på det de selv opplever. Videre gjør dette at barna med hjelp av de voksne kan tilføye denne erfaringen som en del av historien om sitt liv. I en slik språkutviklende prosess er det viktig at de voksne er til stede og følger barnas fokus og interesse. Vi vil fremme barnas ordforståelse og begrepsforråd i hverdagslige konkrete tingene, men også for det relasjonelle og emosjonelle. Gjennom samtaler, bøker/eventyr, sanger og aktiviteter skal vi jobbe med barnas språkutvikling gjennom benevning av det vi ser i våre 14 omgivelser rundt oss, det vi kjenner inni oss knyttet opp mot følelser og opplevelser, og til slutt gjennom planlagte aktiviteter. Fokuset rundt kommunikasjon i barnehagen skal også handle om å være en del av felleskapet og delta i dialog med andre mennesker. Dette krever ikke bare at man har evnen til å formidle sine behov og tanker, men også at man lærer å ta hensyn til andre. Barna skal øve seg på å lytte til det andre formidler og lære å kjenne igjen uttrykk og følelser hos andre. For de minste barna handler dette kanskje om å høre etter når noen sier nei, eller å se at et annet barn blir lei seg, mens de eldre barna aktivt kan øve seg på å lytte og ta hensyn til det andre formidler. En annen viktig del av kommunikasjon i møte med andre er det å hilse på og avslutte stunder på en god måte. Bedrifter kurser sine ansatte i å si hei og ha det til hverandre på en god måte fordi dette er av stor betydning for sosiale miljøer og relasjoner. Så dette er noe vi aktivt jobber med. Det er viktig med fokus rundt den nonverbale kommunikasjonen. Hva uttrykker vi med kroppen, ansiktsuttrykk og stemmeleie? Ofte er det i gjennom nonverbal kommunikasjonen vi formidler våre følelser og vår tilstand, og barn er spesielt gode til å lese andres nonverbale språk. Hvordan føler jeg det i kroppen min nå og hva gjør det med andre når stemmen min er så streng? Også her er det veldig viktig at de voksne i barnehagen er bevisst sin væremåte og hvilke ord og utrykk de formidler i møte med barna. 15 Voksne som hører og ser det barna formidler Benevning skaper sammenheng Det er rom for å snakke om alt i barnehagen Kommunikasjon og samtaler Felles språkrammer skaper fellesskap og forståelse Lære å samhandle med andre mennesker Dette gjør vi ved å: Ta opp følelser og vanskelige tema i samtaler med barn for å gi de verktøy til å formidle. Fortelle barna at vi tåler å høre. Sette av tid og rom til gode samtaler, de voksne prioriterer tid til samtaler. Være voksen som er rollemodeller når det kommer til språk og kommunikasjon. Det må være samsvar i kroppsspråk og det vi sier. Være gode til å lytte for å lære barna å bli gode på å lytte. Benevne både det vi ser (ting) og følelser. Hjelpe barnet å bruke språk i vanskelige situasjoner. Skape språkglede ved å leke med språket. Ta utgangspunkt i barnas interesser for å utvikle språket. 16 Mine meninger er verdifulle § 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medvirkning er en lovfestet rettighet alle barn har, og er stadfestet i blant annet Barnehageloven og FNs barnekonvensjon. Hva vi legger i ordet medvirkning og hvordan vi legger til rette for medvirkning varierer i stor grad. I et psykisk helseperspektiv handler medvirkning om mulighet til å påvirke sitt eget liv og om å gi barna en opplevelse av forutsigbarhet. Å oppleve en sammenheng i hverdagen og at livet er forutsigbart skaper trygghet og gode rammer for utvikling. Barna skal oppleve at de er betydningsfulle og at meningene deres blir tatt på alvor. Dette er med på å styrke selvfølelsen og å skape gode demokratiske holdninger. En grunnleggende forutsetning for at barn skal kunne medvirke reelt er anerkjennende voksne som er til stede og ser og hører det barna formidler. I barnehagehverdagen vil en sensitiv voksen fange opp en mengde meninger fra barnet. Dette kan handle om faktiske utsagn, kroppslige reaksjoner eller barnets atferd. Ettåringen begynner å gråte kl. 10.45. Kan dette være et utrykk for at han/hun er sulten eller trøtt, eller handler det om noe helt annet? Barn formidler sine tanker og behov på ulike måter, og uttrykkene deres endrer seg med alderen. Ved å ta barnas uttrykk på alvor og gi dem mulighet til å påvirke sin hverdag må de ansatte i barnehagen være åpne for å tilpasse struktur og aktiviteter etter det barnet formidler. Balansegangen mellom planlegging og improvisasjon er en daglig utprøving for de ansatte i barnehagen. Det er positivt med en god struktur og fastsatte planer, men det er samtidig viktig at vi kan være fleksible og tilpasse både rutiner og aktiviteter ut fra det barna formidler. Vi skal jobbe målrettet mot å ha fastlagte planer og målsetninger, men samtidig ha rom for barnas spontanitet. Dette innebærer at turer for eksempel ikke alltid ender der vi først hadde planlagt at den skulle ende, for plutselig dukker det opp en nydelig sommerfugl som barna ønsker å følge etter. En annen utfordring er å ivareta alle barns behov og ønsker. For å fange opp hva hvert enkelt barn uttrykker må de voksne være både fysisk og mentalt til stede. Alle barn skal ha de samme mulighetene for trivsel, læring, og utvikling. Men samtidig må vi, for at gruppen skal fungere sammen, kompromisse på noen områder og i noen situasjoner. Det er også en del av en livsprosess å lære å ta andres perspektiv og dannes inn i et demokrati. Når barnets tanker og vilje ikke kan etterfølges er det viktig at barna får en begrunnelse for hvorfor det ikke kan bli som barnet ønsket. Med dette viser vi at vi tar barnets meninger på alvor. Jeg hører at du har et ønske om å leke videre, men det passer ikke nå fordi vi skal på tur. Vi lar togbanen stå, så du kan fortsette leken senere. Det er også viktig å legge til rette for mer planlagt medvirkning. Førskolegruppen er selv med å snakke om hva de ønsker å jobbe med fremover, barna velger hvilket eventyr skal vi lese i dag, hvor skal vi gå på tur og forteller hvordan har det vært å ha slik stasjonslek? Barna får være med både på forhånd og i evalueringen av de daglige gjøremålene. Erfaringen vi gjør 17 oss under slike samtaler tar vi så med oss videre i arbeidet. På denne måten opplever de også at de har mulighet til å påvirke. Arenaer hvor barna kan påvirke og evaluere planer Mulighet til å påvirke sitt eget liv Mine meninger er verdifulle Sensitive voksne som ser og hører barna Voksne som begrunner beslutninger overfor barna Fleksibilitet og rom for endringer i planer og struktur Dette gjør vi ved å: La barna være med å påvirke sin hverdag, for eksempel i samling, teamarbeid og turer. Være fleksibel i planer og rutiner ut fra barnas ønsker og behov. Dokumentere og begrunne endringer. Gi barna mulighet å påvirke innenfor gitte rammer. Nå skal vi ut, hva har dere lyst til å gjøre ute Lytte til hvordan barna opplever ulike aktiviteter. Ta med dette i evalueringen. Lære barnet godt å kjenne for å legge til rette for medvirkning. Hva signaliserer barnet? Synliggjøre for barna at det er de som har bestemt for å vise at meningene deres er viktige. Når barna ikke kan få sine ønsker oppfylt gir vi dem en god begrunnelse. 18 Sammen skaper vi et inkluderende fellesskap Begrepet danning handler for oss i Nansenparken om å være et menneske i et fellesskap og et demokratisk samfunn. Det innebærer å ta hensyn til andre mennesker og om å ta sin plass og formidle sine tanker, som er verdifulle. Det handler om å være et medmenneske og om å ta ansvar for sine handlinger. Dette er store krav, og tar tid å lære. Vi begynner med det mest grunnleggende i tidlig alder for å skape en god selvfølelse og for å skape forståelse for de sosiale mekanismene som skjer i mellommenneskelige relasjoner. Å være et menneske i et godt og positivt samspill med andre handler i stor grad om å ha en sosial kompetanse. Dette er noe av det viktigste barnet lærer i barndommen. Danning handler om å skape sin identitet. Hvem er jeg og hva er viktig for meg? Dette skjer i samspill med andre mennesker. Hvilken atferd blir møtt på en positiv måte og hvilken atferd blir det ikke. De handlinger som blir møtt positivt fortsetter barnet med og etter hvert blir disse en del av barnets væremåter, holdninger og verdier omkring hva som er riktig og galt. Det handler om å klare å finne sin plass i gruppen, om å være modig og tørre å ta plass sammen med andre, si hva du mener og vise hvem du er, samtidig som du gir andre plass og lytter til det andre sier. Sosial kompetanse handler om å vise godhet overfor andre og ikke minst overfor seg selv. En av våre viktigste jobber i barnehagen er å bidra til at barna skal oppleve seg verdifulle og betydningsfulle, bli sett og tatt på alvor. Dette er en forutsetning for at barna i fremtiden skal tørre å ta sin plass. For å hjelpe barna til å bli gode lekekamerater skal vi fremme prososial adferd hos barna, som empati, selvhevdelse og selvkontroll. For de minste barna handler dette kanskje om å øve seg på å vente på tur (og dermed sette andres behov foran sine egne), mens de litt eldre barna kan øve seg på å trøste andre som har det vondt og de eldste barna kan oppmuntres til å komme med alternative løsninger og finne nye måter å tenke på for å håndtere en uoverensstemmelse seg imellom. Det er i relasjon og samspill med andre at man opplever seg verdifull og viktig. De voksne skal hjelpe, veilede og lære barna å være gode med hverandre. Vi skal jobbe aktivt med å skape inkluderende fellesskap, med plass til alle. Dette handler om å vise omsorg for hverandre og å være gode med hverandre. Mobbing blant små barn er et tema som for tiden får stor oppmerksomhet i media og dette er noe vi skal jobbe aktivt med. Vi skal sørge for at alle barn er inkludert og har venner. Hva er utenforskap og hvordan oppleves det? Hva kan man gjøre for å forhindre at det skjer? Barna er ikke bare mottakere av omsorg men også omsorgsgivere, og vi skal i stor grad verdsette barns empati og omsorg for andre barn. Det er viktig at barna opplever at det føles godt å være god mot andre, noe som er positivt for den psykiske helsen. Hvordan passer vi på at andre barn har det godt? Hva gjør man hvis man selv/eller andre opplever ikke å ha det bra? Forskning tilsier at det verste er å bli møtt av likegyldighet og utestengning, og å oppleve ikke å bli sett av andre. Dette er noe vi voksne i barnehagen aktivt må jobbe med å forebygge. For å oppnå dette skal de voksne være tilstede og følge med i barns lek og ha samtaler med barn om hverdagen deres og om vennskap. Det er også viktig å introdusere ulikheter for barna. Vi er alle ulike, ser ulike ut, har forskjellig kjønn og bakgrunn, tenker ulikt 19 og har ulike behov. Men alle er like viktige og verdifulle uansett. Og alle skal bli behandlet som de unike og viktige mennesker de er. Nansenparken barnehage skal høsten 2015 starte opp et arbeid med å lage en handlingsplan mot mobbing. Barn er også omsorgsgivere Se alle barn og anerkjenne dem som unike Det føles godt å være del av et fellesskap Sammen skaper vi et inkluderende fellesskap Motvirke og forebygge diskriminering og utenforskap Bygge gode medmenneskeli ge holdninger og verdier Dette gjør vi ved å: Være interessert i og respekterer alle barn og foreldrenes verdier og holdninger. De voksne våger å sette ord på følelser. Vi ønsker å vise barna at livet ikke alltid er lett, verken for barn eller voksne. Lære barna å se andre perspektiv og vise omsorg for andre. Legge hverdagen til rette for ikke å skape utenforskap og forskjeller, for eksempel ved invitasjoner til bursdager, bursdagsfeiringer i barnehagen og karneval. Ha dette oppe i foreldre samarbeidet. Legger til rette for at alle barn opplever mestring og blir sett. Du er du og du er bra! En grunnleggende følelse vi ønsker alle barn skal ha. Voksne må innrømme at de gjør feil, og lære av feilene sine. 20 Å være barn er å leke I følge barnehagenes formålsparagraf skal vi anerkjenne barndommens egenverdi og skape glede i lek. Leken er noe unikt som på mange måter er den grunnleggende kjernen i barndommen. Den er en livsform for barn og den mest naturlige måten å uttrykke seg på. I barnehagemeldingen og i undersøkelser FN har gjort presiserer barn selv at lek er en av de aller viktigste opplevelsene de får i barnehagen, og at dette har stor betydning for å ha en god barndom. Å verne om leken og barndommens egenverdi i barnehagen handler om å ha et her- og nå perspektiv. Målsetningen vår er fremst at barna skal ha det bra og trives hver dag, først da lærer de det som ruster dem til livet som voksne. Artikkel 31 i FN´s barnekonvensjon gir alle barn rett til å leke. FN har utarbeidet en kommentar til denne artikkelen hvor de fastslår at det i dagens samfunn er ekstra viktig å verne om den frie leken (hvilket innebærer lek som ikke er på initiativ av voksne og uten på forhånd har bestemte mål om læring). Det signaliseres fra det politiske hold at det er viktig at barn tilegner seg «faglig kunnskap» og i økende grad skal barns utvikling/resultat måles. På fritiden brukes mer og mer tid til organiserte aktiviteter som styres av voksne, og barns mulighet til bare å være i sin egen lek og verden begrenses stadig. Det er derfor viktig for oss å beskytte den frie leken. Lek er barns naturlige måte å tilpasse seg verden og sine omgivelser på. I leken kan barna skape forståelse og måter å håndtere sin hverdag på. Deres forståelse av omverden bearbeides, formes eller endres. Leken former deres oppfattelse av verden rundt dem. Ofte ser man at leken i stor grad preges av de handlinger og arenaer barnet befinner seg i. De går inn og ut av roller og finner nye måter å håndtere ulike situasjoner på, og i leken forsøker de å forstå sammenhenger som kan være uklare. Gjennom leken bearbeider de sine opplevelser og følelser, og skaper seg mening og forståelse av seg selv og verden rundt seg. Leken er også den form og den arena hvor barn ofte øver seg på å bli større. I denne ufarlige arena uten forventningspress kan man prøve seg på sitt neste utviklingstrinn uten egentlig å kunne det ordentlig. Ved å leke at i dag er jeg storesøster som klarer å kle på meg selv kan barna prøve seg på dette uten at det egentlig «handler om dem selv». Dermed oppleves det for noen barn som mindre skummelt å prøve. I leken skapes barnas sosiale identitet. Barna går ut og inn av roller og på denne måten lærer de å ta nye perspektiv. I lek sammen med andre lærer barna å ta hensyn til andres ønsker og behov, og finne løsninger som tilfredsstiller lekens deltagere. Ofte ser man at leken skapes sammen med andre barn underveis som den skjer, og dette skaper et fellesskap og samhold. Det å leke sammen med andre barn er noe man må lære seg. Og det trengs trening. Fra å leke parallell lek hvor barna holder på med hver sin ting ved siden av hverandre begynner de etter hvert i større og større grad å forholde seg til hverandre. I leken ligger også store muligheter for læring, både motorisk, språklig, kognitiv, sosial og emosjonell. Gjennom å legge til rette for gode stunder med lek og støtte, og veilede barna underveis i leken, gir vi dem gode utviklingsmuligheter. At barn leker er tegn på trivsel. Barn som av en eller annen grunn ikke har det bra har ofte ikke evnen til å leke. Det er annet som 21 opptar tankene deres. Dette er et viktig tegn, og personalet må være svært oppmerksomme på barn som velger ikke å leke. Barn som ikke leker skal på en lekefull måte støttes og veiledes av voksne inn i lek sammen med andre barn. Barndommens livsform Lek som en måte å håndtere sin hverdag Å være i sin egen boble Å leke er å være barn Alle barn skal få oppleve lek Leken er et fristed uten forventninger Dette gjør vi ved å: Legge hverdagen til rette for mye lek. Oppmuntre til lek, og støtte de barna som trenger hjelp i leken. Være bevist sin rolle som voksen i lek Reflektere over hvorfor lek er viktig og hva som er tanken bak lek. Observere barn i lek Legge til rette for variert lek Ha et forhold til hvordan planer påvirker barns mulighet til lek Være voksne som tørr å leke på barns måte 22 Jeg lærer noe nytt hver dag I hverdagen møter barn hele tiden situasjoner som skaper læring. Det er mye som skal læres, om vær og vind og om hvorfor ting er slik og sånn. Hvordan kan vi bygge et enda høyere legotårn og hvordan komme seg over den glatte isflekken på bakken? Ved å lære noe nytt og å være i utvikling opplever barna mestring. Det føles godt å lære nye ting. Det gir barnet en positiv følelse av mestring og plutselig få til å kle på dressen sin alene. Dette gir banet tro på seg selv og på sine egne mestringsevner. Mestring utvikler selvfølelsen og skaper et positivt selvbilde. Det er morsomt å lære nye ting. I barna ligger det en naturlig motivasjon for å finne ut mer om verden rundt seg. De er i en kontinuerlig prosess hvor de utvider sin forståelse og kunnskap. Ved å tilegne seg ny kunnskap, utvides barnets forståelse av verden. Dette er med på å skape mening i deres tilværelse. Voksne som følger barnas fokus, og er oppe i alle små situasjoner sammen med dem, gir uendelige mange muligheter for læring. Barnas interesse og fokus er den viktigste motivasjonen for læring. Når barnas grunnleggende fysiske og emosjonelle behov er dekket og de holder på med noe de er oppslukt av er evnen til læring som størst. Ved å møte barnas nysgjerrighet med de voksnes kunnskap og nye perspektiver, får barna en utvidet forståelse og ny kunnskap. For å skape et miljø som fremmer læring er det viktig at de voksne oppmuntrer barnas nysgjerrighet og glede til utforsking. Vi skal møte barna i deres undring og sammen finne ut av svar. Ved å være i slike prosesser sammen med barna lærer vi også barna å se mulige løsninger på spørsmål og problemer. Ved å bli støttet og veiledet av voksne i ulike utfordringer lærer barna seg å håndtere ulike situasjoner. Noen utfordringer krever praktisk kunnskap og noen krever at man vet noe om sosiale koder. I barnehagen skal alle barn ha de samme mulighetene til å oppleve mestring. Dette krever at hverdagen og enkeltsituasjoner tilpasses hvert enkelt barn. Kanskje trenger noen å begynne å kle på seg først sammen med en voksen for å få det til på en positiv måte. Andre trenger å sitte på fanget til en av de voksne i samlingsstund for bedre å kunne holde fokus på det som formidles i samlingen. Det er viktig at vi tilrettelegger for en god struktur, god fysisk utforming og fordeling av barn på en måte som skaper gode forutsetninger for læring. Vi skal tilby barna varierte aktiviteter som gir rom for læring. Legger vi til rette for tid til undring og nysgjerrighet? Viser personalet interesse og engasjement for barnets læringsprosess både i de uformelle og de formelle læringssituasjonene? Dette er et viktig spørsmål personalet stadig skal reflektere over. For å sikre at barna får en bred og allsidig kunnskap fremhever rammeplanen syv fagområder som barna skal få kunnskap om. Vi ønsker å knytte disse syv fagområdene opp mot både hverdagslige og tilrettelagde læringssituasjoner. De syv fagområdene er: - Antall, rom og form, - Etikk, religion og filosofi. - Natur, miljø og teknikk, - Nærmiljø og samfunn, - Kunst, kultur og kreativitet, - Språk, tekst og kommunikasjon., - Kropp, bevegelse og helse. Det er viktig at vi jevnlig vurderer og planlegger slik at alle disse fagområdene blir en del av vårt arbeid. Vi skal i alle situasjoner tenke over hvilke fagområder vi bruker, så de blir en 23 naturlig del av vår hverdag. Når vi går på tur kan vi snakke om hva som skjer i naturen om våren, telle hvor mange søledammer vi hopper i på veien, snakke om hvordan omgivelsene i vårt nærmiljø rundt oss ser ut, undre oss over hvorfor himmelen er blå og finne ut noe morsomt man kan lage av pinner og mose. Benytte alle små muligheter til å lære Voksne som anerkjenner og møter nysgjerrighet Barnas fokus er den største motivasjon Jeg lærer noe nytt hver dag Se verden fra nye perspektiver Se allsidigheten i situasjoner Dette gjør vi ved å: Være til stede med barna og sette det de opplever inn i en læringskontekst Støtte og veilede barna til å klare nye ting Undre oss sammen med barna, drive med eksperimentering og forskning. Dokumentere og synliggjøre læring i hverdagen Tenke over hvilke læringsmuligheter som finnes i forskjellige aktiviteter Fra noe kjent til noe nytt I møte med en arena man ikke kjenner fra før er det flere utgangspunkt som er viktig for å få en god start enten det gjelder oppstart i barnehage eller på skole som elev. Det handler om å oppleve gode sammenhenger i hverdagen, at omverden er et trygt og godt sted og at mennesker vil deg vel. Videre er det viktig at man opplever seg som verdifull og er trygg på at om noe oppleves som vanskelig er det viktig å be om hjelp. I Nansenparken barnehage ønsker vi å fokusere mye på disse tingene både i tilvenningsprosessen med nye barn, i 24 forberedelsen til skolestart for de eldste barna og for barn som skal flytte eller av andre grunner slutter i barnehagen. For å oppleve trygghet i barnehagen ved tilvenning har de voksne i barnehagen en svært viktig rolle. Vi må være tilgjengelige og interessert i barnet. Ved å sette seg ned på gulvet og se barnet, oppleves den voksne som interessert og trygg. Vi skal følge barnas fokus og anerkjenne de følelser og behov som prosessen medbringer. Vi skal legge til rette for god lek, glede og samspill med andre barn, og ha som mål å gjøre tilvenningen god g trygg. Noen barn kan bli lei seg, frustrert, redde eller sinte når foreldrene overlater dem alene til personalet i barnehagen, og det er viktig at vi vet at dette er helt normale reaksjoner som skal støttes og anerkjennes av de voksne. Det er også viktig at barnehagen tilpasser dagen til hvert enkelt barn ut fra barnets behov i starten. Er man trøtt eller sulten må disse behovene dekkes. Noen barn har behov for å skjermes litt fra en barnehagehverdag full av nye inntrykk, men samtidig kjenne at de er del av hverdagen og observere de andre barna og aktivitetene. Det er viktig at vi er oppmerksomme på hvert enkelte barns behov. Det å møte barnets følelser og undringer rundt overgangen til skolen er viktig. Det er mye spennende og morsomt som skal skje på skolen, men også mye som kan oppleves som skummelt og trist. Disse følelsene er det like viktig at vi støtter opp om som gledene. Vi ønsker å gi barna noen verktøy for å håndtere det de eventuelt gruer seg til. Hvordan får man nye venner? Hva gjør man hvis man er usikker på noe? Å oppleve sammenheng handler blant annet om gjenkjennelse og forutsigbarhet. De samme tidspunktene barnet har vært vant til hjemmefra kan bli med inn i barnehagen den første tiden. Smokken og kosedyret som barnet kjenner godt hjemmefra skaper trygghet og forutsigbarhet og blir med over til barnehagen. De eldste barna i barnehagen skal sitt siste år introduseres forsiktig inn i de rutiner og den hverdag som venter dem på skolen. Å bli mer selvstendig, for eksempel når det gjelder påkledning og matsituasjon, gjør at overgangen til skolen blir mindre. Vi skal hjelpe barna å bli kjent med de sosiale forventninger som møter dem på skolen. For eksempel kan dette handle om å vente på tur, ta hensyn til andre og vise fleksibilitet i skifte av aktiviteter og tema. Forberedende samarbeid er også viktig for å skape forutsigbarhet og trygghet. At foreldrene før tilvenning får informasjon, kanskje kommer innom på besøk og selv opplever tillit til barnehagen, skaper trygghet hos foreldrene. Til litt eldre barn som skal begynne i barnehagen er det også en god forberedelse at foreldrene informerer dem om hva en barnehage er og hvordan dagene kommer til å se ut. Når det gjelder overgang mellom skole og barnehage er samarbeid mellom disse instansene viktig. Å komme på besøk til skolen og se de andre barna og de voksne som jobber der gir barna et innblikk i hva som møter dem etter siste sommeren som barnehagebarn. Det er også viktig at samarbeidet er tett rundt barn som eventuelt trenger noe ekstra tilrettelegging slik at barnehagen/skolen på forhånd kan forberede seg på dette for å ta imot barnet på best mulig måte. 25 Barnas aller nærmeste er våre viktigste samarbeidspartnere Det er foreldre/foresatte som kjenner barna best og har hovedansvar for barna. Foreldrene er derfor den viktigste informasjonskilden om barnas behov, og det er derfor helt nødvendig å ha tett og god dialog med foreldrene. I tiden utenom barnehagen hører og ser foreldrene hva barnet formidler fra dagen i barnehagen, og dette er viktig informasjon for de ansatte fordi det sier mye om barnets trivsel i barnehagen. Gjennom tett dialog og samarbeid rundt barnet kan vi skape en felles forståelse for barnet og se barnet gjennom flere perspektiv. Foreldrene og barnehagen har et felles ansvar for trivsel og utvikling i barnehagen. Samarbeidet mellom barnehagepersonalet og barnas foresatte skal alltid ha barns beste i fokus. I samarbeidet mellom foreldrene og personalet er det viktig med gjensidig åpenhet, respekt, tillitt og ærlighet. Det handler om å sette barnas behov fremst, og å ha en felles interesse for at barnets skal ha det fint. Har barnet hatt en vanskelig dag i barnehagen er det viktig at vi forteller foreldrene om dette slik at de kan støtte, forklare og hjelpe barnet å håndtere situasjonen hjemme. Det samme er det også andre veien, er det sykdom i familien, skilsmisse eller bare litt ekstra tøft av andre grunner er det viktig at vi får informasjon om dette. Dette er viktig for å kunne snakke med barnet om forhold som påvirker dem. Det er ikke sikkert at barnet selv uttrykker et behov for å snakke eller undre seg over noe som har skjedd. Barn er oppmerksomme på stemninger og kan raskt fange opp situasjoner som er vanskelig for mamma og pappa å snakke om. Dette kan hindre barnet i å tørre å snakke om det de opplever. Det er viktig at vi voksne rundt barnet forteller barnet at slike ting kan vi snakke om. Barn må ikke føle at de blir sittende alene med ting som er vanskelige eller vonde. En viktig forutsetning for et nært samarbeid mellom foreldre og barnehagens personal er de rammene vi har i foreldresamarbeidet. Foreldrene skal være sikre på at personalet overholder sin lovpålagte taushetsplikt, både internt og i møte med eksterne samarbeidspartnere. Videre skal vårt samarbeid og våre møter med foreldre preges av våre etiske verdier om respekt, åpenhet og mot. Foreldre skal vite at de kan ta opp ting med oss og at vi er interesserte, åpne og har en felles intensjon om å skape gode dager for barna i barnehagen. All informasjon de ansatte får skal kun brukes til barnets beste, kun mennesker som har nytte av informasjonen intern skal få tilgang til den, og vi skal ha et grunnleggende raust syn på andre mennesker. Andre gode hjelpere For å ivareta og sikre gode utviklingsvilkår for barn kan både foreldre og personal ha et behov for å søke støtte, hjelp, veiledning og nye perspektiver fra andre instanser. Det finnes i kommunen en rekke instanser som kan bidra med dette. For oss er det viktig å benytte hjelp fra andre for å sikre at barn har det bra og får hverdagen i barnehagen tilrettelagt på en god måte. Noen av de instanser foreldre og barnehagen kan samarbeide med er: 26 Tverrfaglig utvalg - I utvalget inngår en representant fra flere forskjellige instanser (Helsestasjon, Barneverntjenesten, Pedagogisk-Psykologisk tjeneste, Barnehagene). Representantene møtes månedlig og er et åpent forum hvor foreldre og barnehage kan ta opp ting man undres eller bekymrer seg over. Man får råd og tanker fra representantene i utvalget. Dette skal fungere som lavterskeltilbud hvor både foreldre og barnehager (med samtykke fra foreldre) kan få støtte og hjelp. Språksenteret i Bærum kommune - Senteret jobber med opplæring, veiledning og støtte til barnehagene for å fremme språkkompetanse og skape gode språkmiljø. Primært jobber de mot personals faglige utvikling av kompetanse, og ikke mot oppfølging av enkelt barn. Barnevernstjenesten - Barneverntjenestens mandat er å sikre at barn vokser opp under forhold som ikke skader deres helse eller utvikling. Den aller største jobben barnverntjenesten gjør er å hjelpe foreldre å skape et oppvekstmiljø som er godt for barnet, for eksempel gjennom veiledning, avlastning eller annen form for støtte og hjelp som foreldrene ønsker. I alvorlige situasjoner hvor oppvekstsvilkårene til et barn er skadelig for dets utvikling eller helse plikter barneverntjenesten å sette inn tiltak for å ivareta barnet. Barneverntjenesten er avhengig av samarbeid med, og opplysninger fra andre instanser, for å få kjennskap til de barn og familier som trenger hjelp. Alle barnehager har for å sikre barns rettigheter en opplysningsplikt til barneverntjenesten. Denne inntrer når barnehagen ser at et barn lever under forhold som kan skade dets utvikling eller helse. Pedagogisk-psykologisk tjeneste - PPT er den instans som vurderer om barn har rett til spesialpedagogisk hjelp og støtte. En slik prosess skjer i samarbeid med foreldre og barnehage. Barnehagen kan få veiledning og råd over den anonymiserte konsultasjonstelefonen. Ved henvisning til PPT er foreldrene alltid involvert i prosessen. Helsestasjon - Denne instansen har fra barnets fødsel kjent familien og barnet og kan være en god samarbeidspartner i tilvenningsperioden. De har også et helsefaglig perspektiv og kan være gode å samarbeide med for å få belyse undringer og bekymringer fra en annen innfallsvinkel. Vi samarbeid også med andre barnehager i kommunen gjennom nettverksgrupper for de pedagogiske lederne. Ved disse samlingene utbyttes erfaringer og man har felles refleksjoner. Vi samarbeider også en del med de nærliggende barnehagene rundt oss. Blant annet ved å gå på turer til hverandres barnehager og ved å ha felles arrangement. 27 I forbindelse med overgang mellom skole og barnehage samarbeider vi også med de skoler barna skal begynne. For å gjøre overgangen så myk som mulig for barna er det viktig med kjennskap til hverandre, avklaring av forventninger og god informasjon. Evaluering av året 2014-2015 I august 2014 åpnet vi vår helt nye barnehage Nansenparken barnehage. 120 nye barn og 30 nye ansatte som sammen skulle begynne en spennende, læringsrik og varm reise. Vi brukte veldig mye tid i starten på å lære å kjenne barn, foreldre og hverandre. Vi opplever at veien ikke alltid har vært rett, men at vi hele veien har hatt barna i fokus. Vi har hatt tålmodige og kloke foreldre som har hjulpet oss til å bli bedre og ta gode valg. I starten brukte vi mye tid på å lære å kjenne hverandre godt i barnegruppene. I en gruppe med så mange nye barn å forholde seg til trenger barna mye tid, støtte og veiledning på å finne sin plass. Vi brukte også mye tid på å tilpasse rutiner og struktur til hver barnegruppe. Vi har brukt mye tid ute, noe som har vært fokus hos hele personalgruppen fra første stund. Vi har vært mye ute på lekeplassen vår og vi har lært å kjenne nærmiljøet gjennom oppdagelsesferder i området. Vi har vært på korte turer i buskene bak huset, og vi ar vært på heldagsturer. Vi har brukt tid på å finne ut hvilke steder det er spennende å gå til, hvilke steder man kan finne morsomme steiner, hvor det finnes trær man kan klatre høyt i og hvor det finnes koselige lune plasser hvor man kan lese et eventyr. Vi har også kjent på all slags vær. Sommeren var veldig varm, og vi oppdaget at utelekeplassen vår bader i sol stort sett hele dagen, phu…. Dette medførte at vi måtte finne andre steder i nærmiljøet som ga oss litt mer skygge og vi måtte noen ganger trekke oss inn for pauser. Høsten var fin og vi fortsatte det gode uteliv. Vi plukket fine blader, hoppet i søledammer og lekte med gjørmen. Det ble en vinter med snø, vi akte, lagde snømenn og tumlet i snøen. Så kom isen….. Og is var det overalt. I denne perioden ble vi dessverre nødt til å være inne en del da det grunnet sikkerhet ikke gikk å være ute. Men som alltid blir jo vinteren borte og våren kommer. Igjen kunne vi være mye ute og bevege oss rundt i nærmiljøet. Turer for å finne vårtegn, koste grus og rulle ned bakken bak Nansenstatuen. Vi håper på en lang og fin vår og en deilig sommer i 2015. Vi har gjennomført en del forskjellige felles temaer. Småbarnsavdelingene har jobbet med vennskap, kropp og bevegelse og vårtegn. Hvordan ser kroppen vår ut, hvordan er vi like og hvordan er vi ulike? Hva er en god venn og hvordan skal vi være med hverandre? Hva kan man gjøre for å gjøre andre glade? Hoppe, krabbe, rulle og liste seg på tå. Det er mye morsomt vi kan gjøre med kroppen og mye spennende og fint å oppdage når våren kommer. Storebarnsavdelingene har jobbet med fellestema eventyr, kropp og bevegelse og vårtegn. Her har vi blant annet jobbet med Hakkebakkeskogen (lest, sunget, malt og lekt). I arbeidet med kroppen har vi blant annet jobbet med de forskjellige sansene våre, likheter og ulikheter og hvordan kroppen fungerer. Gjennomgående på både store og små avdelinger har vi jobbet mye med følelser og om det å snakke om følelser. Hva gjør meg glad, lei meg og sint, hvordan føles det å være glad og hvordan ser man på noen andre at de er triste? Arbeid 28 med følelser er noe vi hele veien kommer til å fokusere på da det er en del av grunnen i vårt arbeid rundt psykisk helse. Vi har markert høytider i barnehagen. Vi hadde offisiell åpning av barnehagen 10. oktober. Denne dagen er også verdensdagen for psykisk helse og Fritjof Nansens bursdag, så denne dagen vil alltid bli markert hos oss. Vi har hatt juletretenning, luciafeiring, nissefest og påskemarkering. Alle disse festene har vi hatt ute. Også karneval var en fest barna satte pris på. Da barnehagen åpent i august 2014 var vi 30 helt nye kollegaer som sammen skulle skape en god hverdag for barna og for hverandre. Vi måtte lære å kjenne hverandre og sammen finne ut av hvem vi ønsket å være som barnehage. Vi har i året som har gått jobbet mye med å finne god struktur og rutiner i hverdagen vår og vi har også jobbet mye med våre holdninger og verdier. Vi har alle forskjellige erfaringer og kunnskap og det er viktig å jobbe for og sammen gjøre hverandre gode der alle bidrar med sin kompetanse og sine styrker. Som det ofte er i en ny barnehage med mange ansatte som ikke har jobbet i barnehage før hadde vi dessverre en del sykdom blant personalet i året som gikk. Men dette er noe vi også har jobbet aktivt for å forebygge og snu, blant annet gjennom holdningsarbeid, tilrettelegging og aktiv involvering av bedriftshelsetjenesten. De ansatte har også deltatt på en rekke spennende, læringsrike og motiverende kurs. Kurs: - Små barn i risiko, 1 person - ICDP 7 personer - Nettverksgrupper for pedagoger, Pedagoger på disp, Nyutdannede. Alle pedagogiske ledere - Nettverk for styrere og fagligveiledere - Skiinstruktør kurs 2 personer - Veiledningsgrupper barneveiledere, alle - Livredningskurs 10 personer - Samtale med barn om vanskelige tema, - Fylkesmannen, 2 personer - Grønne tanker, glade barn, 2 personer - Særlig sensitive barn, alle - Juridiske aspekter i foreldre samarbeid, pedagogiske ledere - Grep om begreper, 1 person - Språklydutvikling hos førskolebarn, 5 personer - 2 kurs barn med spesielle behov; 2 personer har deltatt Plandager og personalmøter: - Ansvarskultur - Uteliv - Psykisk helse - Håndhygiene - Årsplan - Førstehjelpskurs - Verdigrunnlag - Medarbeiderskap - Tilvenning - Struktur og rutiner - Teambuilding 29 Vi har gjennom året som har gått vært igjennom mange ting for første gang. Det har vært en krevende prosess hvor vi hele tiden oppdaget ting som fungerte veldig bra og ting som vi måtte endre på. Underveis har vi evaluert og justerer hverdagen vår og arrangementene våre, og syns vi har landet godt som Nansenparken barnehage. 30 Årshjul ÅRSHJUL NANSENPARKEN BARNEHAGE FOR FORELDRENE 2015 - 2016 AUGUST 2015: SEPTEMBER 2015: OKTOBER 2015: August er tilvenningsmåned. Barna skal ha hver sin kontaktperson på avdelingen. Husk at god informasjon og dialog er spesielt viktig i denne tiden. 13.8 og 14.8: Planleggingsdager Vi deltar i nasjonal brannvernuke, og skal gjennomføre en brannøvelse. 2.9: SU møte 9.9: Foreldremøte 10.10: Vi feirer Nansenparken barnehage og Fritjof Nansen sin bursdag – og markerer verdensdagen for psykisk helse. Foreldrearrangement avdelingsvis (dato kommer) NOVEMBER 2015: DESEMBER 2015: 1.12: Julegrantenning med barn og foreldre – kl. 16.00 11.12: Lysfest og luciatog med barn og foreldre – kl. 16.00 Julevandring Snarøya kirke (dato kommer) JANUAR 2016: 4.1: Planleggingsdag FEBRUAR 2016: 12.2: Karneval MARS 2016: 11.3: Planleggingsdag 18.3: Påskemarkering APRIL 2016: 22.4: Festival i samarbeid med FAU Foreldremøte med faglig fokus (dato kommer) 31 MAI 2016: 6.5: Planleggingsdag 13.5: Markering av 17. mai JUNI 2016: 15.6: Sommerfest med barn og foreldre Skolebesøk for førskolebarna (dato kommer) Planleggingsdager 2015 - 2016: 13. august 2015 14. august 2015 4. januar 2016 11. mars 2016 6. mai 2016 Barnehagen har sommerstengt i ukene 28, 29 og 30 32
© Copyright 2024