1. No category

27.3.15
Marin Strategi Trøndelag –
Utfordringsdokument
1
27.3.15
Innhold
Innledning ................................................................................................................................................ 3
Viktige globale og nasjonale og utviklingstrekk ...................................................................................... 3
Befolkningsutvikling ............................................................................................................................ 4
Miljømessig bærekraft ........................................................................................................................ 4
Vekstpotensial og rammebetingelser ................................................................................................. 6
Trøndelags fortrinn.................................................................................................................................. 7
Verdikjedene ........................................................................................................................................... 8
Produksjon av laks og ørret ................................................................................................................. 8
Fiskerinæring ..................................................................................................................................... 12
Leverandører av teknologi, vedlikehold/service og andre tjenester ................................................ 15
Marin ingrediensindustri ....................................................................................................................... 16
Marked og omdømme........................................................................................................................... 16
Areal ...................................................................................................................................................... 18
Rekruttering og forskning ...................................................................................................................... 20
Infrastruktur .......................................................................................................................................... 22
Trøndersk samhandling ......................................................................................................................... 23
2
27.3.15
Innledning
Marin Strategiplan (MST) er et innarbeidet begrep i Trøndelag. Siden 2007 har utviklingsarbeidet
innenfor marin sektor vært forankret i en felles strategiplan for Trøndelagsfylkene. Den første planen
ble vedtatt med virkning fra 2007-2010, deretter ble det etter en prosess med evaluering og rullering
etablert en ny strategiplan for perioden 2011-2014. Marin Strategi 2015-2018 er en revisjon og
videreføring av tidligere Marin Strategiplan Trøndelag.
Utfordringsdokument
Dette dokumentet er et såkalt "utfordringsdokument", som inngår i prosessen frem mot å utarbeide
en Marin Strategi, og er ikke det endelige plandokumentet.

Dokumentet skal være grunnlag for dialog og diskusjon for referansepersoner og
styringsgruppa.

Dokumentet oppsummerer det som er kommet frem av utviklingstrekk, muligheter og
utfordringer gjennom prosessen.

Dokumentet tar ikke mål av seg å være en utfyllende analyse av marin sektor i Trøndelag, og
det gir heller ikke en balansert framstilling av aktuelle problemstillinger. Imidlertid er
hensikten å bidra til engasjement i den videre prosessen.

Villaksinteressene er ikke med i den marine strategien, og er derfor heller ikke omtalt som en
egen verdikjede i dette dokumentet. Temaet berøres her i forbindelse med bærekraft.
Om prosessen
Arbeidet med utfordrings- og strategidokumentene er utført av SINTEF Fiskeri og havbruk ved
Ingeborg Ratvik i tett dialog med arbeidsgruppen bestående av Jørn Ekrem og Sigurd Bjørgo fra
henholdsvis Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Styringsgruppen for Marin Strategi
er oppdragsgiver, og er det samarbeidsforumet som vil følge opp strategien i perioden.
Styringsgruppen består av representanter for kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag, begge
fylkeskommunene, Fiskeridirektoratet, Fylkesmannsembetet, Mattilsynet, Midtnorsk havbrukslag,
Fiskarlaget Midt-Norge, Innovasjon Norge og SINTEF Fiskeri og havbruk.
Det er gjennomført 15 intervjuer med sentrale personer i trøndersk sjømatnæring og forvaltning. I
tillegg ble det arrangert en workshop for næring, forskning og forvaltning på Stjørdal 5.februar og et
internt arbeidsmøte med forskere på SINTEF. Tilfanget av informasjon og innspill har vært stort, og
innspillene har gått både på hva som skal med og innretning på videre arbeid med Marin Strategi.
Arbeidsgruppen har fokusert på å få til en stor grad av involvering av aktører fra sjømatnæringa. I
tillegg til dette, er et bredt politisk engasjement viktig. For å sikre involvering fra kommunene, ble
prosessen strukket noe ut i tid i forhold til opprinnelig plan.
Viktige globale og nasjonale og utviklingstrekk
Siden MST 2011-2014 ble utarbeidet, har rammebetingelsene de særtrekkene for de marine
næringene endret seg eller blitt forsterket på en rekke viktige områder. Her er noen av de
hovedtrekkene trønderske aktører må forholde seg til i dag og årene som kommer:
3
27.3.15
Befolkningsutvikling
Behov for mer og sunn mat
Befolkning på jorda øker kraftig, og har passert sju milliarder. Verden må produsere mer mat til den
voksende befolkningen, men FNs klimapanel (IPCC) slår fast i flere rapporter at klimaendringene vil
kunne redusere mulighetene for landbruksproduksjon. Mer av maten vil derfor måtte produseres i
havet1,2. Verdensbanken anslår i en rapport at 62 % av maten vi spiser vil komme fra oppdrett i
20303.
Mat fra det marine miljøet inneholder stoffer som kostholdsekspertene anbefaler at vi skal spise mer
av. Globalt får store befolkningsgrupper økt kjøpekraft og utviklingen viser at mange bruker den økte
kjøpekraften til å kjøpe mer sjømat. Maten skal helst være enkel å tilberede og ha et preg av
delikatesse også til hverdags. Verdien av norsk fisk har aldri vært større og eksporten satte nye
rekorder over hele kloden i 2014. Eksportverdien av norsk sjømat var i fjor på rekordhøye 69
milliarder kroner, åtte milliarder mer enn året før. I følge Norges Sjømatråd, er økt salg til nye
markeder i alle verdensdeler den viktigste årsaken til suksessen.
Urbanisering
Opp gjennom tidene har folk og virksomheter flyttet til byene av ulike grunner. I 2007 passerte
antallet by-boere antallet ikke-by-boere. Nå bor over 3,5 milliarder av jordas befolkning i byer.
Urbanisering handler ikke bare om at byene vokser og at funksjoner sentraliseres, men også om ulike
fenomener knyttet til bykultur. En direkte effekt, er at et stadig økende antall mennesker befinner
seg fjernere, både fysisk og mentalt fra matproduksjon og vil stille spørsmål til måtene maten
fremstilles på.
Miljømessig bærekraft
Økende krav til fiskeri- og havbruksnæringen
Norske leverandører av sjømat har opplevd økende krav om å dokumentere miljømessig bærekraftig
produksjon. Kravet kommer fra kunder, myndigheter og NGO-er. Fra og med 2014 er alle større
selskap pålagt å rapportere om status for sitt bærekraftsarbeid. Pålegget er nedfelt i Regnskapsloven.
Den forrige runden med tildeling av laksetillatelser var såkalte "grønne tillatelser", der oppdretter
måtte vise for seg at de kunne øke den miljømessige bærekraften for å få være med. I Meld. St. 16
(2014-2015) - Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett som skal
behandles i vår, er Regjeringen tydelig på at muligheten for videre vekst skal knyttes til oppfyllelse av
indikatorer om miljømessig bærekraft.
Nye standarder for bærekraftig virksomhet utvikles, og virksomhetene må ta stilling til hvilke
standarder de vil sertifiseres etter. Et prinsipp som går igjen i flere av standardene, er at hvert ledd i
produksjonskjeden skal stille krav til sine leverandører. Kvalitet og omfang på de ulike standardene
og sertifiseringsordningene varierer, og det kan oppleves som svært krevende å følge opp flere
standarder parallelt.
Innen lakseoppdrett har de største selskapene internasjonalt gått sammen i Global Salmon Initiative
(GSI), der medlemsbedriftene har forpliktet seg til å sertifisere all sin produksjon i henhold til
Aquaculture Stewardship Council (ASC) -standarden innen 2020. Standarden er kommet til på initiativ
1
Climate change 2014. Impact, adaptation and vulnerability. Volume 1: Global and sectorial aspects. IPCC 2014.
Climate change 2014. Impact, adaptation and vulnerability. Volume 2: Regional aspects. IPCC 2014.
3
Fish to 2030. Prospects for Fisheries and Aquaculture. World Bank report 83177-GLB. December 2013.
2
4
27.3.15
fra WWF, og de har uttalt at de vil følge med og sørge for at markedet får vite hvem som ikke
sertifiserer sin produksjon i henhold til standarden.
Kravene til fiskerinæringen dreier seg i stor grad om bærekraftig ressursutnyttelse i form av
kvotereguleringer, forbud mot utkast og at restråstoff skal bringes til land. I tillegg er det innført
tiltak for å redusere utslipp av Nitrogenoksid (NOx). Fiskeri kan også sertifiseres i henhold til
bærekraftsstandarder som for eksempel Marine Stewardship Council (MSC).
Miljøeffekter som kan på virke produksjonen
Klimaendringer
Når det globale klimaet endres, vil også klimaet i våre regioner endres. Dette kan medføre mer
ekstremvær og endringer i marine økosystem. Alt dette påvirker i sin tur livsbetingelsene for dyr og
planter, og for menneskers bosetting, matproduksjon og næringsvirksomhet. Fremtidige
klimaprojeksjoner viser at områder på høye breddegrader med stor sannsynlighet vil oppleve de
største klimaendringene4. I Norge ventes gjennomsnittlig vindhastighet å øke litt de fleste steder i
vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og
Trøndelag5.
Mer ekstremvær gjør at krav til teknologi og driftsform både for fiskeri- og havbruksnæringen
skjerpes. Utstyret må tåle røffere forhold, og en kan regne med at det blir flere dager hvor det er
uforsvarlig for folk å oppholde seg i båter og på anlegg. Når det planlegges havbruksanlegg i mer
eksponerte områder, kan sikkerheten for de som skal jobbe der bli en utfordring.
Sjøtemperaturen har stor betydning for produksjonen av planktonalger, dyreplankton og fiskelarver,
og dermed lengden på de mest sårbare livsstadiene til f. eks. torsk og sild. Sjøtemperaturen har
dessuten stor betydning for artenes utbredelse og dermed artssammensetningen i et område6. Ville
arter som er tilpasset den temperaturen som har vært i Trøndelag fram til nå, vil kunne komme til å
trekke nordover, og vi vil oppleve at arter som hører til på mer sørlige breddegrader får fotfeste i
regionen. Noen av disse artene vil være en ressurs som lett kan utnyttes, for eksempel havabbor,
mens andre som maneter, nok vil bli oppfattet som en utfordring. Dersom marin sektor klarer å gjøre
gode tilpasninger, kan imidlertid også noen av de artene som er mindre ønskelige bli viktige
ressurser.
For havbruksnæringa vil stigende sjøtemperatur kunne medføre økte problemer med parasitter,
begroing og sykdom. På den annen side, vil endringene kunne medføre muligheter i akvakultur med
nye arter. Siden klimaendringene vil påvirke verdens landbruksproduksjon i sterk grad, vil
sannsynligvis også produksjonen av landbruksbaserte fôrråstoffer bli rammet. Denne utfordringen
innebærer også muligheter for økt satsing innenfor nye næringer i marin sektor og en fremvekst av
produksjon av fôrråstoff i Trøndelag.
At det er mer CO2 i atmosfæren, fører ikke bare til økt temperatur, men også til at havet forsures.
Effekten er større i våre områder enn lenger sør, da mer CO2 kan løses i kaldt vann. I Norskehavet og
Barentshavet har forskerne klart påvist at pH-verdiene er på vei ned, og at vannet har blitt omtrent
30 % surere7. Det er grunn til å frykte at vesentlig surere vann vil gjøre det vanskelig for skjell og
4
5
6
7
http://www.imr.no/temasider/klima/klimamodeller/nb-no
http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.aspx
http://www.imr.no/temasider/klima/klimaeffekter/nb-no
http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Forsuring-av-havet/
5
27.3.15
krepsdyr å danne skall, og at arter og bestander kan forsvinne. Det er også forskningsresultater som
viser at endret pH kan virke inn på hjernefunksjonene og atferden til fisk8.
Figur 1: Planktonarter som vingesnegl får store problemer i surere hav. De utgjør en viktig del av kostholdet til mange
fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Hele økosystemet rammes dersom vingesnegl og andre sentrale arter forsvinner.
Foto: Erling Svensen, UWPh
Trygg mat - Forurensning av havområdene
For trøndersk sjømat er vakre omgivelser og rent hav gode salgsargument. I dette ligger en sårbarhet
som av og til kommer til syne ved for eksempel medieoppslag om uønskede stoffer i fisken. Norsk
sjømat overvåkes nøye, og er sunn. NIFES slo i sin rapport av 5.desember 2014 fast at det ikke er
farlige verdier av fremmedstoffer i norsk oppdrettslaks9. For å ivareta renhet og helse som gode
salgsargument, er det viktig både å forstå hvilke påvirkninger som kan true statusen og hva som bør
gjøres for å dokumentere kvaliteten.
Utslipp av kjemikalier fra oljeproduksjon, øvrig industri og husholdninger verden over vil kunne skade
fisk og skalldyr og deres leveområder. Ulike kjemiske forbindelser akkumuleres også i
næringskjedene, og vil til slutt kunne påvirke mennesker. Internasjonalt arbeid for å redusere denne
typen forurensning ar derfor særlig viktig for marin sektor.
Ferskvann en knapp ressurs
Rent ferskvann er en knapp ressurs globalt. Mangelen på rent ferskvann fører ikke bare til
sykdommer og problemer for enkeltmennesker, men til store konflikter. For Trøndelag er den gode
tilgangen på rent vann og kompetansen som er bygget opp rundt rensing og resirkulering ressurser
som vil være fortrinn i videre næringsutvikling.
Vekstpotensial og rammebetingelser
Verdiskapingen fra fiskeri- og havbruksnæringen er betydelig, både målt i antall arbeidsplasser som
skapes og i bidrag til brutto nasjonalprodukt (BNP). I tillegg øker ringvirkningene som skapes av disse
8
Elisabet Forsgren, Klimamarin 2014, http://klimamarin.no/wp-content/uploads/2014/04/Klimamarin-2014Elisabet-Forsgren-Havforsuring-hva-skjer-med-livet-i-havet.pdf
9
http://nifes.no/wp-content/uploads/2014/12/Rapport_overvakning-av-oppdrettsfisk-2013.pdf
6
27.3.15
næringene i andre deler av det norske næringslivet, både hos leverandørnæringen som leverer
direkte til fiskeri- og havbruksnæringen og hos øvrige leverandører.
Muligheter for kraftig økning i marin verdiskaping
I 2012 leverte et utvalg satt ned av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab (DKNVS) og Norges
Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050".
Utvalget peker på at det er et betydelig potensial for økt verdiskaping i de marine næringene i Norge,
ikke bare innen fiskeri og havbruk, men også innen den biomarine industrien, leverandørnæringen og
såkalte nye marine næringer. Dagens norske regjering legger perspektivene som trekkes opp i denne
rapporten, til grunn for sine målsettinger for utvikling av de marine næringene i Norge.
Økt produksjon av oppdrettsfisk fordrer vekst og utvikling innenfor tilstøtende virksomhet som
leverandører av varer og tjenester og fôrproduksjon. Økt produksjon av sjømat stiller store krav til
oppskalering av infrastruktur for transport og kommunikasjon.
Nye vilkår for vekst i lakseproduksjonen
Veksten i den norske lakseproduksjonen har de siste årene stabilisert seg mellom 1,2 og 1,3 millioner
tonn. En årsak til dette er at kapasiteten i de tildelte konsesjonene ser ut til å være nær utnyttet,
men tap i produksjonen som skyldes lus og sykdom er også en viktig del av bildet. Lusesituasjonen i
Trøndelag pleide å være god, men har de siste årene utviklet seg negativt og er i deler av området
bekymringsfull. Nasjonalt er ulike alternativer for framtidig regulering av lakseproduksjonen nå på
høring, og et mulig resultat av prosessen er at videre vekst knyttes til oppfylling av fastsatte kriterier
for miljømessig bærekraft. Regjeringen vil benytte en indikator for lakselus i en handlingsregel for
kapasitetsendringer og starte arbeidet med å utvikle en indikator for utslipp. Hvorvidt en
utslippsindikator skal innføres, vil bli vurdert på sikt10. Hvorvidt det skal tillates vekst innenfor et
område, skal angis med såkalte "trafikklys".
Offshore-lokaliteter og lukkede anlegg er lansert som alternativ som kan gi økt produksjon uten de
samme utfordringene knyttet til lus og rømming som dagens teknologi. Samtidig har myndighetene
utredet muligheten for å tillate økning av produksjonen i landbaserte anlegg.
Endringer i den grunnleggende reguleringen av fiskerinæringen?
Grunnleggende lover for den fiskeribaserte verdikjeden som Deltakerloven og Råfiskloven diskuteres
og innstillingen fra det såkalte Tveteråsutvalget og de påfølgende politiske beslutningene vil ha stor
betydning for fiskerinæringen også i Trøndelag.
Geopolitikk og handelshindringer
Norsk lakseindustri har flere ganger blitt rammet av ulike tekniske handelshindre i ulike deler av
verden. Det ferskeste eksempelet er stoppen i eksport av sjømat til Russland. Tekniske og veterinære
handelshindringer er noe norsk sjømat kan risikere å møte i flere markeder verden over. Norge har så
langt klart å dokumentere kvaliteten på norsk sjømat, ikke minst ved hjelp av overvåking av fôr og
ferdige produkter. Hvorvidt overvåkingen og dokumentasjonen er god nok til å møte ulike veterinære
og tekniske handelshindringer fremover, vet vi ikke.
Trøndelags fortrinn
Trøndelag er en av verdens viktigste områder for villaks og har lange tradisjoner innenfor fiskeri, men
regionen er etterhvert mer kjent som et tyngdepunkt for moderne lakseproduksjon. Mulighetene for
verdiskaping og vekst som ligger i produksjon og salg av førsteklasses sjømat har gjort at trøndersk
sjømatnæring i dag representerer et stort volum for eksport. Troen på innovasjonskraft og evne til
10
Meld. St. 16 (2014-2015) - Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett
7
27.3.15
utvikling av marin næring i Trøndelag er stor, og deltakerne i strategiprosessen har trukket fram
følgende faktorer som avgjørende:
Naturlige fortrinn
Geografi, topografi, strøm og temperatur gjør at forholdene ligger til rette for stor produksjon av
høykvalitets sjømat i regionen. Regionen er med sine mange og store lakseelver et sentrum for villaks
(og sjøørret) i Norge. Villaksen er en viktig art nasjonalt og internasjonalt, og representerer i tillegg en
verdi som en genetisk ”pool” for oppdrett av laks. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring
gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett av laks og
ørret. Trøndelag kan by på et bredt spekter av ville arter fra sjøen, er en av landets viktigste regioner
for produksjon av atlantisk laks, og den viktigste for dyrking av blåskjell. Med høy primærproduksjon
er det også gode muligheter for å høste av arter på lavere trofiske nivå langs Trøndelagskysten.
Næringsstruktur
Trøndelag har en differensiert næringsstruktur innenfor både fiskeri og havbruk. Selskapene har stor
vilje til å samarbeide om utviklingsprosjekter, og satser på utvikling av nye driftsformer, teknologiske
løsninger og produkter.
Et sterkt FoU-miljø
Trøndelag har et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, med NTNU og SINTEF i spissen, som er viktig for
både utvikling av næringen og utdanning av folk som er og har vært viktige for utviklingen av marin
sektor i Trøndelag. Forbedring og effektivisering av driftsformer, ny teknologi, støtte i utvikling av nye
næringsgrener og satsing på nye arter er eksempler som ofte trekkes frem.
Forvaltning med tradisjon for samarbeid
Samarbeidet med offentlig forvaltning og forvaltningens kunnskapsnivå og vilje til å finne løsninger
trekkes frem som et av de virkelig store fortrinnene for marin næringsutvikling i Trøndelag.
Partnerskapet mellom offentlige og private aktører er sterkt, og har resultert i en rekke prosjekter og
samarbeidsarenaer.
Verdikjedene
Produksjon av laks og ørret
Trøndelag har vært et kjerneområde for oppdrett av laks i Norge helt siden næringens spede
begynnelse. Trønderske oppdrettere er blant annet kjent for å ha en lav produksjonskostnad og å
være tidlig ut med å prøve ut nye teknologiske løsninger. Produsentene i Trøndelag har dessuten en
relativt høy bearbeidingsgrad på fisken.
De viktigste fortrinnene for oppdrett av laks og ørret i Trøndelag
Gode naturgitte forhold med rent vann, velegnet topografi og temperaturforhold som laksen trives
med.
Trøndelag er et sentrum innen havbruksteknologi. Solide forskningsmiljø i regionen med
tyngdepunkt i Trondheim rundt NTNU og SINTEF.
Lokale aktører med vilje og økonomi til å satse på nyskaping og utvikling.
Godt samarbeid mellom forvaltning og næring. Forvaltninga i Trøndelag er offensive og positive.
Trøndelag har solide verdikjeder for produksjon av laks med det aller meste av leverandører
representert i regionen.
Oppdrett av laks er viktig for å opprettholde gode og stabile arbeidsplasser i Trøndelag. I 2014 sto
Trøndelag for ca. 23 % av produksjonen av laks i Norge med totalt slaktekvantum for regionen på i
over 238 000 tonn rund vekt (Tabell 1). Dette skapte en eksportverdi på ca. 10 mrd. NOK. Ser man
8
27.3.15
Trøndelags produksjonsvolum de siste ti årene, følger trenden landsgjennomsnittet, men med en noe
svakere oppgang.
Tabell 1: Innrapportert uttak av laks til slakt og eksportverdi for Nord- og Sør-Trøndelag i 2013 (Kilde: Fiskeridirektoratet
og FHL)
Nøkkeltall
Sør-Trøndelag
NordTrøndelag
Trøndelag
Norge
Slaktekvantum
laks 2014
Eksportverdi laks
188 943
94 482
283 425
1 220 419
Tonn wfe 11
6 801
3 400
10 203
43 862
Mill. kr.12
De tre største selskapene i regionen kontrollerer over 60 % av matfisktillatelsene i Trøndelag. Samme
aktører har satset på utbygging av kapasiteten innenfor settefiskproduksjon i regionen, og tilbyr
spennende arbeidsplasser i moderne anlegg. I tillegg har flere av de små og mellomstore aktørene
svært god lønnsomhet13.
Stadig flere av operasjonene som skal utføres på oppdrettsanleggene settes ut til andre. Små og
mellomstore oppdrettsselskap kan ha større utfordringer ved kjøp av service- og brønnbåttjenester
enn de store. I Ytre Namdal har oppdretterne gått sammen for å drifte brønnbåt, servicefartøy og
lignende14.
De siste årene har sykdom og parasitter ført til at driftskostnadene i selskapene har gått opp. I tillegg
til at næringa bruker store ressurser på å håndtere situasjonen, letes det etter nye løsninger i form av
for eksempel ny teknologi, nye driftsformer og mer robust fisk. Regionen har dessuten gjennom flere
år jobbet med soneinndeling for å øke bærekraften. Næringen har også gjort store investeringer for å
redusere risikoen for rømming ved å forbedre teknologien på anlegg og fartøy.
Fotavtrykk
Når det gjelder miljømessig bærekraft, er oppdretternes fokus først og fremst rettet mot å redusere
problemene knyttet til lus og rømming. Lokalitetene som brukes er stort sett av god kvalitet når det
gjelder strøm og topografi. Dette er viktig for at det ikke skal hope seg opp med sedimenter under
anleggene, noe som både vil redusere fiskevelferden kunne være en lokal miljøbelastning. Det går
likevel ikke an å produsere mat uten at en påvirker miljøet rundt seg og setter "fotavtrykk". For at
næringen skal få lov til å vokse videre, må fotavtrykkene være av en art som samfunnet kan
akseptere. De mest omtalte utfordringene nasjonalt knyttet til oppdrett av laks er lusesituasjonen og
rømming. Sekundære utfordringer knyttet til lus, er mulige miljøpåvirkninger av enkelte av
legemidlene som brukes under avlusing av laksen.
Dokumentasjon – krav og behov
Et stadig voksende krav fra kunder, vertskommuner og forvaltning knytter seg til å dokumentere
miljøeffektene av havbruksnæringa. Det forventes at selskapene dokumenterer egen drift, men også
at hvert ledd stiller krav om dokumentasjon til sine underleverandører.
I tillegg til dokumentasjon av at virksomheten ikke skader naturen, kreves det en kontinuerlig
overvåking av at fisken har det bra, at vannet er av god kvalitet osv. Kontinuerlig miljøovervåking er
krevende, og medfører at de enkelte selskap både må sørge for å ha systemer for lagring og
formidling og personer som kan håndtere dette.
11
wfe – whole fish equivalent
Beregnet på grunnlag av slaktet volum i fylkene
13
http://www.ilaks.no/dette-er-norges-mest-lonnsomme-oppdrettsselskap/
14
Aksjonærer OMS: Sinkaberg-Hansen, Midtnorsk havbruk, SalmoNor, Emilsen Fisk, Bjørøya Fiskeoppdrett, Val
VGS
12
9
27.3.15
Det at det er teknisk mulig å overvåke noe, er i seg selv med på å drive frem kravet om at målinger
skal gjennomføres. Ved å være i forkant, kan industrien være med på å definere hvilke
miljøparametere som skal bli vektlagt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Tilgang på fôrråstoff
Dagens fiskefôr baserer seg i stor grad på importerte råvarer, både fra jordbruk og fiskeri. Tilgang på
fôrråvarer kan bli en av de viktigste begrensningene for videre vekst av havbruksnæringen. Det drives
en del forskning på området, og bruk av alger og dyrearter på lave trofiske nivå kan bli viktige
utviklingsveger for norsk havbruk i årene som kommer.
Kompetanse og rekruttering
Havbruksnæringen har behov for et vidt spekter av kompetanse på ulike nivå. De videregående
skolene i regionen har svart på denne utfordringen, og utviklet studietilbud tilpasset både sjøbasert
og landbasert drift. For øvrig er det mye kompetansebygging internt i selskapene. Til nå har ikke
havbruksnæringen rekruttert veldig mange med høyere utdannelse, men dette ser nå ut til å være i
endring. Rekrutteringen til næringen er god, med fulle klasser i videregående skole, mange som vil
være lærlinger og etterhvert pågang fra flere ulike studieretninger av studenter som vil jobbe med
lakseoppdrett.
Utfordringer knyttet til verdikjede laks
Parasitter, sykdom, rømming
Tilgang på fôrråstoff til videre vekst i produksjonen av laks
Økte produksjonskostnader
Tilgang på gode lokaliteter
Tilgang på arbeidskraft og kompetanse
Akvakultur andre arter enn laks og ørret
Fortrinn for akvakultur – andre verdikjeder enn
Topografi, temperatur, strøm og vannkvalitet
Veletablert sjømatnæring med aktører som vil satse og som har markedskanaler
Kompetansemiljøer som kan bistå med forskning og utviklingsarbeid
Relativt godt utbygget infrastruktur
Rensefisk
Rognkjeks som metode i kampen mot lakselus har vist lovende resultater og det satses langs hele
kysten på yngelproduksjon i landbaserte anlegg og noen påvekstanlegg i sjø. Tilgang på rensefisk hele
året er viktig for oppdretterne, og denne formen for biologisk avlusing vil ha en sentral rolle i kampen
for å holde lusetallene nede. Flere selskap satser på oppdrett av rensefisk i Trøndelag.
Skjell
Store deler av landets blåskjellproduksjon foregår i Midt-Norge. To aktører har holdt på i mange år og
har hvert sitt pakkeri/ fabrikk som tilsammen sysselsetter ca. 25 personer. Det er tilsammen 37
skalldyr tillatelser i Trøndelag i 2013. Nasjonalt sett høstes det ca. 1 300 tonn blåskjell og det meste
av dette kommer fra Trøndelag.
Torsk og kveite
Det er for tiden ingen som driver med kommersiell oppdrett av torsk i Trøndelag, men et selskap som
produserer kveiteyngel.
10
27.3.15
Figur 2 foto: IMR
En forutsetning for en vekst i oppdrett av fisk, slik den er skissert i flere rapporter, er at det tas i bruk
nye råvarer. Dyrking av makro- og mikroalger og utnyttelser av dyr på lavere trofiske nivåer aktuelle
kilder som kan utvikles videre for dette formålet. Noen av de nye næringene kan imidlertid vise seg å
produsere direkte for humant konsum eller levere spesialprodukter til godt betalende markeder.
Dyrking av tare
Makroalger, som for eksempel sukkertare, inneholder stoffer som gjør at man kan bruke ulike
fraksjoner i algene til ulik anvendelse, for eksempel til proteindelen i laksefôr, i helsekost og til
bioetanol. Det er også et marked for makroalger direkte til humant konsum både fersk og tørket.
Norsk senter for tang- og tareteknologi er etablert ved SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim.
I den siste tiden har det vært mye fokus på mulighetene som ligger i produksjon av vannlevende
planter. Tradisjonelt har det vært høsting av både tang og tare i kystområdene. Nå er interessen for å
dyrke alger til både konsum, som tilsetningsstoffer og som råstoff til bioenergi økende.
Forskningsmiljøene i regionene jobber intenst med tema rundt dyrking og anvendelse av tang og
tare. Kommersielle aktører er allerede i gang, og det er gitt fire tillatelser til dyrking av sukkertare i
Trøndelag. Nye næringer som dyrking av alger vil kreve arealer, men kan muligens gi rom for
samordning av bruken på en annen måte enn oppdrett av fisk.
Produksjon av børstemark og mindre krepsdyr
Kommersiell produksjon av kopepodeegg og kopepoder for tidlig fôring av marin fisk, krepsdyr og
andre marine organismer er i gang. Det arbeides dessuten med utvikling av produksjon av
børstemark og tanglopper. Begge artene kan benyttes til blant annet fôrråstoff. Produksjonen av
børstemark kan utnytte slam fra for eksempel settefiskproduksjon som næringsmedium.
Utfordringer knyttet til oppdrett av andre arter enn laks og ørret
Stabilisering og oppskalering av rensefiskproduksjonen
Utvikle dyrkings- og prosessteknologi knyttet til makroalger, børstemark og andre nye arter
11
27.3.15
Fiskerinæring
Figur 3 Foto: Steinar Johansen
De viktigste fortrinnene for fiskerinæringa i Trøndelag
Omstillingsevne
Stabil rekrutteringssituasjon
Tilgang på ikke kvotebelagte fiske- og skalldyrs- og algeressurser
Utviklingsorientert landside
God dekning av mottaksstasjoner
De som arbeider innenfor sjømatnæringa har lange tradisjoner og høy kompetanse på sine felt
Fiskerinæringen i Trøndelag har lange tradisjoner og tilbyr et bredt spekter av sjømat.
Industrien har satset på modernisering av anleggene og merkevarebygging og arbeider med hver sin
vinkling for å ivareta samarbeidet med fiskeflåten.
Kvantum og verdi av landinger i Trøndelag
Fiskeressursene i Trøndelag er marginale, noe som har medført at flåten fisker mye av kvotene sine i
andre deler av landet. Det er blant annet lange tradisjoner for å delta i Lofotfisket etter torsk. Likevel
landes det en god del torsk, sei og hyse i Trøndelag.
Lokale ressurser har vært løftet fram gjennom det såkalte LUR-programmet. Blant annet førte dette
til utvikling av konsumfisket etter stavsild. Nå er det særlig krabbefisket som er med på å definere
trøndelags særpreg. Eksempler på andre arter som det fangstes på er sei, breiflabb, hyse, reker,
12
27.3.15
sjøkreps, samt rensefisk til bruk i oppdrettsnæringen. Dykking etter kamskjell og høsting av tare er
også av betydning i deler av Trøndelag. De ulike miljøene for fiske og øvrig høsting av marine
ressurser står for en betydelig kompetanse innenfor sine felt.
Figur 4: Fisk og skalldyr levert i Trøndelag i 2014, viser landingene meldt inn til Råfisklaget. I tillegg
kommer pelagisk fisk levert i Trøndelag og fisk levert i andre regioner. Fisk levert av trønderske fartøy
i andre regioner er viktig for å sikre økonomien i flåteleddet. Total verdi av landinger fra trønderske
fartøy i hele Norge utgjorde i 2013 en verdi på 428 millioner NOK.
Levert kvantum
SørNordTotalt
Samla
2014
Trøndelag
Trøndelag Trøndelag15
verdi16
Torsk
233
1 470
1 703
14 mill.
Hyse
140
142
282
2 mill.
Sei
2 947
987
3 934
21 mill.
Div.fisk
940
2 082
3 022
25 mill.
Reker
0
21
21
2 mill.
Div.skalldyr
1 857
225
2 082
30 mill.
Leppefisk
45
22
67
26 mill.
Totalt innmeldt verdi til Råfisklaget i Nord- og Sør-Trøndelag:
120 mill.
Figur 4: Fisk og skalldyr levert i Trøndelag i 2014
Kystflåten har vært gjennom en nedgang av både fiskere og fartøy de siste 20 årene. En del av
fiskerne som er igjen, har opplevd økt lønnsomhet. Flåten består for det meste av mindre kystfartøy,
men det er også tre havfiskefartøy i Trøndelag, og en flåte av større kystfartøy som driver havfiske i
store deler av året.
Antall kjøpere av fisk og skalldyr er kraftig redusert, men i tillegg til hovedanleggene er det etablert
mottaksstasjoner hvor fangsten samles opp og sendes videre. De industrianleggene som finnes har
en god spredning i regionen. Et nett av mottaksstasjoner gjør at fiskerne ikke trenger å gå så veldig
langt for å levere fisken. Hvorvidt mottaksstasjonene blir opprettholdt, vil i stor grad handle om
kvantum som leveres og hvorvidt tilskudd til føring av fisk og skalldyr opprettholdes. I trøndelag er
det et eget fond for mottaksstasjoner, hvor anlegg som er godkjent av myndighetene kan søke om
støtte17. Kjøpere og fiskere er i et gjensidig avhengighetsforhold, og har satset på ulike modeller for
samarbeid.
For å sikre råstofftilgang til industrien, er det gjort forsøk med sjarkrederi. En positiv effekt av dette,
er at nye fiskere får hjelp til å komme i gang. Tanken er å kunne få til arbeidstidsordninger som kan
konkurrere med oppdretts- og offshorenæringene, samt ordnede lønnsforhold. I tillegg til ungdom,
ser en for seg at dette kan være en mulighet for innvandrere til å komme inn i yrket. Lignende
ordning er satt i gang på Nordmøre, men der er også kommuner med i prosjektet. Modellen er også
brukt over flere år under høsting av kamskjell. Det kan være verdt å arbeide videre med slike
modeller i Trøndelag.
15
Kilde: Norges Råfisklag. Kvantumet er angitt i tonn.
Kilde: Norges Råfisklag. Verdi avrundet til millioner kroner.
17
http://www.rafisklaget.no/portal/page/portal/NR/Salgavfangst/Stottetilmottak/Vedtekter_stotte_Trondelag
16
13
27.3.15
Figur 5: foto Hitramat
Alternative muligheter for landing og omsetning av fisk og skalldyr
Det er flere muligheter for omsetning av fisk enn via den tradisjonelle industrien. Under visse
forutsetninger kan fiskerne drive kaisalg, levere direkte til restauranter, ta deler av kvoten kombinert
med turisme eller satse på levendelagring. Dersom fiskerne i for stor grad selger direkte til kunder på
kaia eller inngår avtaler med restauranter om leveranser, vil dette kunne påvirke tilgangen og
kvaliteten på råstoffet til de godkjente kjøperne i regionen. Dette vil igjen ramme fiskerne dersom de
mister dagens muligheter for organisert omsetning. I Nord-Norge har flere etterhvert satset på
levendelagring av fangst for å forlenge sesongen, holde aktivitetsnivået oppe og eventuelt oppnå
høyere pris (Norges Råfisklag). Denne formen for drift kan kanskje være en god løsning også for noen
trønderske aktører.
Rekruttering
Fiskeflåten i Trøndelag opplever at ungdom trekkes mot yrket, og fiskerne er positive til å ta imot
rekruttene. Frøya videregående skole melder at det er lettere å finne lærlingeplass til de som går
fiske og fangst enn de som går oppdrettslinja. Det er likevel vanskelig å komme i gang med egen båt.
Finansiering av fiskebåter knyttes som regel til torskekvoter, og de er det ikke lett å komme til i
Trøndelag. Selv om det ikke er så mange av dem, er antallet fiskere i gruppene "under 20 år" mer enn
doblet siden 2004 og har holdt seg stabilt de siste tre årene. Se Figur 6: Fiskere under 20 år i
Trøndelag.
Hovedyrkesfiskere <20 år i
Trøndelag
2004-2014
20
15
10
5
0
Figur 6: Fiskere under 20 år i Trøndelag
14
27.3.15
Fiskeindustrien rekrutterer medarbeidere lokalt, men er avhengige av innvandrere for å holde
produksjonen i gang. Samtidig er det viktig for industrien å kjøpe råstoff gjennom hele året for å
kunne tilby stabile arbeidsplasser og dermed holde på kompetente medarbeidere.
Sikkerhet og trivsel
Midt-Norge har hatt flere dødsfall knyttet til plukking av kamskjell de siste årene. Det er behov for å
gjøre noe for å øke sikkerheten for de som arbeider i næringen hvis den skal ha en framtid.
For å øke trivselen og bedre arbeidsmiljøet for fiskerne, er det ønskelig med gode fiskerihavner med
tilhørende fasiliteter som service- og lagerhus.
Arealutfordringer
Taretråling kommer ikke i konflikt med dagens akvakulturanlegg, men fiskerne frykter at aktiviteten
vil virke inn på bestandene og tilgjengeligheten av de ville ressursene. Det er åpnet for kommersiell
utnyttelse av tareressursene på kyststrekningen fra Rogaland til og med Sør-Trøndelag, og i tre år har
det vært drevet prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag. Gjenveksten av stortare er god, men det
er foreløpig for tidlig å gi konkrete anbefalinger om optimal høstefrekvens i dette området.
Undersøkelsene av de økologiske effektene gir ikke grunnlag for å konkludere med at tarehøstingen
virker inn på bestandene av fisk og skalldyr. Eventuelle effekter kan imidlertid være tilslørt av store
variasjoner i datasettene, blant annet som en følge av sesongvariasjoner i forekomst av enkelte
arter18. Det arbeides nå med en forskrift som vil åpne for kommersiell høsting også i Nord-Trøndelag.
Utfordringer for fiskerinæringen i Trøndelag
Det er ikke forutsigbarhet rundt tildeling av føringsstøtte
For få fiskerihavner med sjøhus og lagerplass
Mangel på kapital for ungdom som vil inn i næringa
For få interesseavklaringer knyttet til arealplaner
For lite kunnskap om konsekvenser av enkelte avlusingsmidler og taretråling
Stor hms-risiko knyttet til dagens metode for høsting av kamskjell
For lite landet råstoff i deler av året
Svak lønnsomhet
Leverandører av teknologi, vedlikehold/service og andre tjenester
Fordeler for leverandørindustrien
akvARENA som arena for samarbeid og utvikling
Nærhet til forsknings- og utviklingsmiljøene
Økende tilgang på kompetent arbeidskraft fra utdanningsinstitusjoner og andre næringer som f.eks.
olje og gass.
Veksten i havbruksnæringa har ført til knoppskyting og vekst hos leverandører av teknologi,
servicetjenester og et bredt spekter av varer og produkter langs hele kysten. Servicedelen av
leverandørindustrien som tilbyr spesialkompetanse og – teknologi har hatt en vekst og blitt stadig
mer aktuell de senere årene som en følge av at arbeidsoperasjoner blir mer komplekse, utstyret som
skal håndteres har større dimensjoner.
Leverandører av teknologi og service har egne behov for kompetanse. For at havbruksnæringen skal
kunne vokse, er det vesentlig at linjer som mekaniske fag, elektro, rørlegger også har god
rekruttering for å forsyne teknologi og serviceleddet. Det er en utfordring at det ikke finnes
studieretninger som gir en kombinasjon av akvakulturfag og for eksempel maritime fag. Det er ikke
18
Rapport fra Havforskningen nr. 38-2014
15
27.3.15
mulig for de selskapene som driver service å ta inn lærlinger med ren akvakulturlinje, samtidig som
de som kommer fra andre linjer ikke har lært noe om for eksempel fiskehelse.
En lang rekke leverandører av varer og tjenester til havbruksnæringen er representert i Trøndelag.
Leverandører av teknologi til sjøbasert og landbasert akvakultur, avlsselskap, fiskefôrprodusenter,
kompetanse- og leverandører innenfor fiskehelse, verft, produsenter av prosessteknologi,
servicebåter og brønnbåtrederi er eksempler på viktige støttefunksjoner som har vokst frem rundt
laksenæringa.
Utfordringer for leverandører av teknologi og service
Mange SME med relativt lite kapital og lite ressurser for innovasjonsaktivitet
Få tilpassede offentlige virkemidler for leverandørnæringen
Ikke spesialtilpasset utdanningsløp i videregående skole for servicenæringen
Marin ingrediensindustri
Det er flere eksempler på utnyttelsen av restråstoff fra fiskeproduksjonen. Det produseres protein og
oljer fra ferskt restråstoff av laks og av syrekonservert (ensilert) restråstoff fra alle typer fisk.
Produktene selges til både fôrindustri og helsekost. Denne industrien gjør at det er 100 % utnyttelse
av råvarene i Trøndersk lakseproduksjon.
Marked og omdømme
Marked
Norsk sjømat har en sterk posisjon på verdensmarkedet. Norsk sjømatnæring satte eksportrekord for
andre år på rad i 2014. Samlet eksportverdi for sjømat var på 68,8 milliarder i fjor. Dette er en økning
på 12 %, eller 7,3 milliarder kroner, fra 2013. Økningen kom på tross av at Russland falt bort som
marked, og viser at næringen er robust og tilpasningsdyktig. Resultatene var rekorder for både laks,
torsk og makrell. Trøndersk sjømat har en viktig andel av det totale resultatet, men med hovedvekt
på oppdrett av laks. Eksport av varer til ulike markeder er krevende, og det at kompetansen er til
stede i Trøndelag gjør det enklere for nye og mindre aktører å få sine varer ut på markedene.
Flere selskap har satset på merkevarebygging. Satsingene har ikke bare gjort produktene mer synlige
i markedet, men også gitt en stolthet lokalt og virket positivt inn på synet på den lokale
virksomheten.
16
27.3.15
Eksempler på trønderske merkevarer
Rørvik Fisk
SalMar
Hitramat
Rørvik Fisk
Seashell
Rørvik Fisk
Omdømme
Kystnæringenes omdømme er viktig for å selge produktene, rekruttere arbeidskraft og få tillatelse til
å drive i allmenningen og få tilgang til kapital. For kommunene er omdømmet viktig når de skal
forsvare å sette av arealer og legge til rette på annet vis.
Mange av informantene mener at sjømatnæringa i Trøndelag kunne vært mer synlig utad.
Visningsanleggene kan være viktige kanaler for å bedre omdømme gjennom å formidle kunnskap om
næringene. De ulike delene av marin sektor sitt syn på hverandre kan være avgjørende for å få til
gode dialoger og finne de optimale løsningene for sameksistens. Det samme er synliggjøring av
17
27.3.15
ringvirkninger, kompetanse og oppbygging av lokale merkevarer.
Figur 7: Elever på besøk på visningsanlegg
Utfordringer knyttet til omdømme
Dårlig omdømme for marin sektor kan hemme videre utvikling, f.eks. tilgang til sjøareal, kapital og
"de beste hodene"
Ikke god nok kunnskap om hverandres muligheter og utfordringer mellom næringsgrenene
Ikke samling om felles kommunikasjonsstrategi for marin sektor i Trøndelag
Areal
Tilgang til og optimal utnyttelse av egna lokaliteter er avgjørende for at havbruksnæringa skal nå
målet om økt sjømatproduksjon.
Gode arealplaner er viktige for å gi næringsaktører og beboere i et område forutsigbare rammer.
Ofte viser planprosessene at gode oppdrettsplasser og gode fiskeplasser er sammenfallende.
Rullering av arealplaner må ta hensyn til det behovet kysten har for samspill mellom de ulike
interessene. Det er viktig at en klarer å skille mellom overlappende interesser og faktisk konflikt
under utarbeiding av planene.
Typiske konflikter i kystsonen oppstår mellom næringer eller mellom nærings- og fritidsinteresser.
De marine næringene i Trøndelag er i rask utvikling, og aktørene som ønsker tilgang til arealer
opplever gjerne tiden det tar før en beslutning er fattet som unødvendig lang. Samtidig er det slik at
enkelte grupper mener de ikke blir hørt.
Flere av informantene opplever at manglende kunnskap om de ulike næringene fører til at saker blir
mer betent enn de hadde trengt å være. God tilgang på fakta og kunnskap både for
beslutningstakere og folk som bruker kysten er viktig for å få konstruktive dialoger om arealbruken.
Kysten representerer store verdier i reiselivssammenheng og for rekreasjon og friluftsliv. I enkelte
deler av landet har det vært til dels store konflikter mellom næringsinteresser og grupper som
benytter kysten til fritidsformål og friluftsliv. Selv om akvakulturanlegg med tilhørende forbudssoner
(ferdselsforbud og fiskeforbud i hhv 20 og 100 meter rundt anleggene) beslaglegger et relativt lite
18
27.3.15
areal, vil det i enkelte områder kunne begrense fri ferdsel og fritidsfiske. Akvakulturanlegg, med
tilhørende bygninger og lyssetting, bryter også med enkeltes forventninger til hvordan kysten skal
fremstå rent estetisk. Med dagens økende kjøpekraft og fokus på fritid, rekreasjon og
naturopplevelser er det grunn til å anta at aktiviteten i tilknytning til dette vil øke.
Vern eller annen beskyttelse av utvalgte marine områder er en viktig del av en økosystembasert
forvaltning. Dette skal bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og til å sikre ressursgrunnlaget.
Områder kan vernes eller beskyttes mot forskjellige typer aktivitet, også akvakultur, av flere hensyn.
Nasjonale laksefjorder er et eksempel på områder der det ikke tillates oppdrett av laks.
Landskapsvernområder har i prinsippet vært åpne for akvakultur, mens naturreservater har vært
lukket for aktivitet. Det har hittil vært få konflikter mellom kulturminneverdier og akvakultur, men
ettersom kunnskapsgrunnlaget og rutinene for forvaltning av kulturminner i sjø utvikles, kan
konfliktlinjene endres i fremtiden.
Med hjemmel i Naturmangfoldloven, kan et område vernes mot ulike typer aktiviteter. Dette kan få
innvirkninger på omfanget av arealmessige begrensninger akvakulturnæringen må forholde seg til.
Opprettelsen av Marine verneområder er et eksempel på dette.
Utfordringer knyttet til areal
Næringer i vekst får ikke alltid raske nok avklaringer på sine arealbehov
Fiskerikartleggingen er ikke oppdatert alle steder
Kombinasjoner mellom bruk og vern er ikke tilstrekkelig utprøvd og belyst
Felles planer i sjøområdene er fortsatt krevende
Ikke all arealbruk gir lokale gevinster i form av sysselsetting og/eller skatteinngang
Figur 8: Nasjonale laksefjorder, naturvernområder og områder som er med i Marin verneplan
19
27.3.15
Rekruttering og forskning
Trøndelag har både flere offentlige og en privat videregående skole som satser på opplæring
innenfor de marine næringene. Totalt sett dekker de fiske og fangst, tekniske og kjemiske fag knyttet
til settefiskproduksjon, oppdrett i sjø, næringsmiddelfag, dyrking av blåskjell og alger, generelle
tekniske fag, elektrofag med mer. Elevene får prøve seg i praksis innenfor alle disipliner. Skolene er å
regne som flaggskip, og engasjerte nøkkelpersoner driver fram nye muligheter i form av for eksempel
fysiske fasiliteter, samarbeid med næring og forskning og bidrag til livslang læring i bedriftene.
Utdanningsinstitusjonene som er til stede i Trøndelag er listet opp i Vedlegg 1.
På Frøya har Frøya videregående skole flyttet inn i nye lokaler i Frøya Kultur- og Kompetansesenter
og har fått en ny moderne båt til undervisning innenfor både fisker og havbruk. I tillegg er det
etablert et godt samarbeid mellom skolen, næringsaktører og forskning. Et kompetansesenter for blå
næringer (Blått kompetansesenter) er under etablering. I tillegg er flere arrangementer som er
innrettet mot skoleelever og studenter etablert i Trøndelag.
Val VGS har undervist i akvakultur og hatt egne akvakulturtillatelser for både laks og blåskjell i flere
tiår. Nå satser de også på algeproduksjon, og vil i tillegg til undervisning av elever på videregående
nivå tilby kompetansegivende kurs for andre.
Ytre Namdal VGS tilbyr maritime fag og samarbeider med sikkerhetssenteret i Rørvik. Etter som
kravene til sertifikater og sikkerhetsopplæring også har økt i havbruksnæringen, har
opplæringstilbudene i Rørvik fått økt aktualitet for Trøndelag som helhet. I Ytre Namdal er det også
satset på individuell tilpasning av praksis for elevene. Det krever litt ekstra innsats, men responsen er
svært go.
Det er behov for mer kontakt mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene. Praksisplasser og
muligheter for faglig utveksling vil sikre høyt nivå på de elevene som går ut samtidig som bedriftene
20
27.3.15
får kommunisert sine behov direkte. Brohode Frøya sine arrangementer på Frøya og i Rørvik, årlige
HAV-arrangementer i samarbeid mellom akvARENA og NTNU-studentene, Eksperter i Team,
utdanningsmesser og Sett Sjøbein sin tilstedeværelse i Trondheim er viktige arenaer for å gjøre
næringen kjent blant unge under utdanning. Det kan imidlertid være en utfordring for bedriftene å
være tydelige på hvilke type kompetanse de har behov for i framtiden. Generelt vil det å utdanne
mennesker inn mot marin sektor og som kan serve flere ulike typer virksomhet være vesentlig for
innovasjonsevnen og bidra til økte samarbeid mellom aktørene i næringen fremover.
Etter flere år med nedgang i rekrutteringen, opplever den trønderske fiskeflåten at pilene peker
oppover når det gjelder rekruttering av fiskere under 20 år. Det er en del som ser muligheter
innenfor yrket, men hvilke muligheter de får til å etablere seg med egen båt vil være avgjørende for
om de fortsetter. Det er en utfordring at finansiering av båter kun er knyttet opp mot
kvoterettigheter.
En lavere aktivitet i oljeindustrien har ført til en økt interesse for havbruk blant personer med
relevant ingeniørkompetanse. Dette vil kunne gi havbruksnæringen og leverandørindustrien et løft
på flere felter fremover. Fiskeindustrien i Trøndelag er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å
holde produksjonen i gang. Det er særlig øst-europeere som kommer, og en stor andel har kommet
med familiene sine og etablert seg i Trøndelag. Industrien er opptatt av å gi god opplæring og lage et
trivelig miljø for å holde på en stabil arbeidsstyrke.
Forskning
Tilstedeværelsen av nasjonale forskningsinstitusjoner pekes på som et av Trøndelags komparative
fortrinn. SINTEF, NTNU, NINA, NGU og VESO er eksempler på miljøer som er involvert i et utall
forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med og relatert til kystnæringene. I tillegg til å
representere en dybde og levere forskning på internasjonalt nivå, jobber institusjonene på tvers av
fagfelt, og satser på et utstrakt samarbeid med næringslivet.
Næringen har innsett at for å være i tet også i fremtiden, må de dra nytte av forsknings og
kunnskapsmiljøet i Midt-Norge. Medlemmene i Midtnorsk havbrukslag og noen andre aktører gikk i
2013 sammen for å etablere et eget bedriftsprofessorat ved NTNU19.
Realiseringen av Ocean Space Centre vil sammen med den eksisterende forskningsinfrastrukturen
sikre at forskningsmiljøene i Trøndelag har tilgang til verdensledende laboratorier for forskning innen
de marine næringene.
Flere av miljøene i Trøndelag er nå involvert i prosesser for å få til ytterligere satsing på innovasjon og
utvikling ved å søke om etablering av NCEer (Norwegian Center of Expertice).
Utfordringer knyttet til utdanning, rekruttering og forskning
Opprettholde det høye nivået over tid
Følge med i utviklingen, for eksempel nytt utstyr, nye driftsmåter, tilpasse fag til servicenæringen
De nye næringene trenger også kompetanse
Stort behov for rekruttering også til basisfag som elektro, rørlegger og mekaniske fag
Finne gode studentoppgaver og motivere bedriftene til å bruke tid på studenter
Hvordan utnytte forskningsmiljøene til å oppnå enda mer innovasjon og utvikling i næringslivet?
19
http://fhl.no/verdens-forste-lakseprofessorat/
21
27.3.15
Infrastruktur
Godstransport
Transport av fersk sjømat er tidskritisk enten det dreier seg om internt i Norge eller eksport.
Transportløsningene som foreligger i dag, er ikke dimensjonert for å ta unna den forespeilede
veksten i sjømatproduksjonen de neste tiårene.
Transport av fisk og annen sjømat er allerede en utfordring for mange trønderske lokalsamfunn.
Vegene er til dels hardt belastet, store vogntog kjører gjennom bygdesentrum og setter seg fast på
glatte vinterveger. Det er gjort store utbedringer ikke minst på Laksevegen fra Orkanger til Hitra, men
i et vekstperspektiv der produksjonen av sjømat skal femdobles frem mot 2050, vil en måtte tenke
nytt. Utbygging av denne delen av infrastrukturen vil blant annet bli påvirket av hva som skjer
innenfor fryse-/kjøleteknologi og EU sine krav om reduserte klimagassutslipp.
Utbygging av havner for transport av gods har lenge vært planlagt, og en snakker om å kunne samle
opp sjømat for felles utskiping. Det nye industriområdet på Jøstenøya på Hitra er et mulig
knutepunkt for sjøveis transport, men det er en del utfordringer knyttet til dette. Dersom mye av
godstransporten flyttes over på kjøl, vil det også kunne bidra til å øke behovet for å sette av areal til
farleder i kystsonen. Dersom transporten av sjømat til Europa flyttes fra veg til sjø, vil dette kunne
medføre et behov for at det gjøres noe med mottaksstrukturen i havnene i Europa.
Utbygging av jernbanenettet for å kunne transportere sjømat både sørover og østover er også
muligheter som er under utredning.
Uansett hva en velger å satse på for å transportere sjømaten ut av Trøndelag, er det utfordringer for
fiskeindustrien knyttet til transport av fisk og skalldyr fra mottaksstasjoner inn til hovedanlegg. En
utfordring er økonomien i føringen av fisk, noe som både er knyttet til landet kvantum og muligheten
for føringstilskudd. En annen utfordring er om det finnes egnede transportmiddel, noe som for
eksempel er en utfordring ved transport av sjømat fra Froan.
Utfordringer knyttet til transport av sjømat
Vegene er ikke dimensjonert for stor vekst i produksjonen
Trafikken i mange lokalsamfunn vil bli veldig stor
Returlast – både en utfordring og en mulighet
Kjøleteknologien må utvikles slik at fisken holder seg fersk frem til markedet
Båttypene må utvikles slik at sjømaten kommer frem raskt og ikke taper viktig tid på transport
Transportknutepunkt med tilførselsveger/-farleder og effektiv omlasting nødvendig.
Mottakerapparatet i Europa må være bygget ut til å takle sjøveis transport av fersk fisk. Lager og
videre distribusjon.
Lokal transport av fisk og skalldyr inn til hovedanlegg uten at kvaliteten forringes
Persontransport
Persontransporten er viktig for bedrifter som vil rekruttere folk, og for at folk skal ønske å bo i
kystområdene. Det er utfordrende for både privatpersoner og bedrifter å forflytte seg mellom
områder som for eksempel Fosen og Frøya, selv om dette er områder som næringsmessig har mye
med hverandre å gjøre.
Mobil og bredbånd
For å drive en virksomhet i dag er kommunikasjon via mobil og nett like viktig som fremkommelighet
på veg, sjø og bane. Flere områder i Trøndelag har fortsatt for dårlig dekning, og dette er hindringer
for arbeid med kontinuerlig dokumentasjon og forbedring av miljøparametere, sikkerhet og drift.
22
27.3.15
Denne typen infrastruktur er også vesentlig for bolyst og rekruttering i kystområdene, og ikke minst
for at yngre mennesker skal finne det attraktivt. For næringslivet har det stor betydning at linjene er
gode og at det er god dekning langs veiene.
Utfordringer knyttet til mobildekning og bredbånd
Næringslivet kan ikke drive online logging av miljø- og driftsdata i alle områder. Dette er påvirker
effektiviteten i driften og sikkerheten for både folk og fisk.
Ufullstendig mobildekning i enkelte områder
Trøndersk samhandling
Det gode samarbeidet mellom bedrifter, forvaltning og forskning er et viktig fortrinn for Trøndelag.
Samarbeidet foregår i prosjekter og prosesser så vel som i mer etablerte fora. Det gode samarbeidet
gjør at utfordringer løses effektivt og at kompetanse spres mellom aktørene. Mye av samarbeidet er
imidlertid knyttet til enkeltpersoner og ikke institusjonalisert, og det er en utfordring å ivareta denne
verdien fremover20.
Her er noen eksempler på at prosjekter er gode samarbeidsarenaer: Trøndelagsprosjektet, FornyMar
(med særlig vekt på agensuavhengige soner), Kysten er Klar, Laksedialogen og Miljøstatus Trøndelag.
Trøndelag har etterhvert etablert en rekke viktige møteplasser og nettverk for marin sektor. På grunn
av de mange forskningsmiljøene i regionen er nettverkene mange, her nevnes kun noen av de mest
sentrale.
Konferanser og messer
 AquaNor
 Nor-Fishing
 Sjømatdagene
 TEKMAR
 TEKSET
 Blå konferanse
 Brohode Frøya
Fora og nettverk
 Styringsgruppe for Marin Strategiplan i Trøndelag
 Fagråd havbruk og Fiskeri
 Laksedialog Trøndelag.
 Kysten er klar
 Marin konsulent
 Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN)
 akvARENA,
 OMS (Oppdretternes miljøservice)
 Fagråd havbruk og Fiskeri tilknyttet Næringsforeningen i Trondheimsregionen
Næringsklyngen Teknologi akvARENA har befestet stillingen som en viktig arena for utviklingen av
leverandørnæringen til havbruksnæringen. Siden 2012 har virksomheten i Teknologi akvARENA vært
finansiert utenfor ARENA-ordningen, blant annet gjennom medlemsavgift og ekstern finansiering av
prosjekter og aktiviteter. For å utvikle leverandørnæringen ytterligere vil Teknologi akvARENA søke
status som et Norwegian Centre of Expertise (NCE).
20
Fornymar, Osmundsen og Finne 2015
23
27.3.15
Samarbeidet mellom oppdrettsbedriftene er godt på tross av at to av de store har hovedkontor
utenfor regionen. Et godt samarbeidsklima gjør at regionen har store muligheter for å finne løsninger
på utfordringene knyttet til for eksempel lus, smittsomme sykdommer og arealbruk.
Alle de store organisasjonene innen oppdrett og fiskeri er etablert i Trondheim (FHL havbruk, Norges
Fiskarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening) og utgjør til sammen en viktig kompetansebase for
næringen. Organisasjonene er også en viktig aktør i samspillet mellom bedrifter og forskning. Aqua
Nor og Nor-Fishing har lang historie i Trondheim og er fortsatt en av de ledende messene innen
bransjen. Oppbygging av kystmuseet Norveg og visningsanlegg for akvakultur er også viktige aktører i
formidling av historie og kunnskap om næringen og livet langs kysten.
Mange ganger er det en stor gevinst bare å bli bedre kjent, og prosessen rundt Marin strategi er i seg
selv med på å føre aktørene sammen. Under workshopen i Stjørdal, var det flere som sa at de traff
folk fra deler av marin sektor som de aldri hadde hatt noe med å gjøre tidligere. Alle var enige om at
det er viktig å bygge nettverk, vite hvem man skal snakke med og å kjenne hverandres ståsted.
Utfordringer knyttet til arenaer for samhandling
Mange arenaer med de samme deltakerne
Mangler arena hvor fiskere og oppdrettere møtes på fast basis
Samarbeidsklimaet i Trøndelag må pleies og tas vare på hvis det skal være en ressurs i fremtiden.
En del fora oppleves som for diffuse med for mye prat
Det kan være vanskelig å se hva som er resultatet av de ulike samarbeidsarenaene
24
27.3.15
Vedlegg 1
Videregående skoler:
Val videregående skole
Ytre Namdal videregående skole
Ytre Namdal fagskole, YNF
Frøya videregående skole
Hemne videregående skole
Er en kristen friskole i Ytre Namdalen i NordTrøndelag. Skolen gir undervisning innenfor faget
Naturbruk, og en kan velge fordypning innen
akvakultur, hest og landbruk.
Er en kombinert videregående skole, med både
yrkesfaglig og studiespesialiserende. Tilbyr bl.a.
Restaurant – og matfag og Naturbruk (blå variant)
Lokalisert i Rørvik. Har ca. 300 heltidselever på dagtid
og sysselsetter ca. 70 ansatte.
Er en maritim fagskole med 2-årig
skipsoffiserutdanning, nautisk linje. Samarbeider
med Ytre Namdal videregående skole,
Sikkerhetssenteret AS og Norsk e-Læring. I Rørvik.
Skolen tilbyr undervisning innenfor faget Naturbruk,
Restaurant og matfag, Teknikk- og industriell
produksjon, Design – og håndverksfag og
studiespesialisering. Lokalisert på Frøya. Tett
samarbeid med oppdrettsaktørene i regionen. Har ny
egen båt, Fru Inger, tilpasset undervisningen.
Skolen tilbyr undervisning innen for Helsefag,
Restaurant og Matfag, Bygg og anleggsteknikk,
Studiespesialiserende, Teknikk og industriell
produksjon og TIP Settefisk. TIP Settefisk er spesielt
utviklet for marin næring mot kjemiprosess i
settefisk. Skolen er lokalisert på Kyrksæterøra.
www.val.vgs.no
www.ytrenamdal.vgs.no
www.ynf.no
www.froya.vgs.no
www.hemne.vgs.no
Forskning og utdanning:
NTNU
NTNU Samfunnsforskning
SINTEF
SINTEF Fiskeri og havbruk
Norges Geologiske Undersøkelse,
NGU
Norsk Institutt for naturforskning,
NINA
Marin og maritim forskning er en av fire strategiske
forskningsfokus ved NTNU fom 2014-2023. NTNU
Havromsvitenskap ("Ocean Science and Technology")
heter satsingen. En lang rekke forskningsgrupper er
involvert og den forskningsaktiviteten er organisert i
tre hovedområder: Ocean Space Research , Fiskeri og
akvakultur, Marin ressurs prosessering. NTNU tibyr
utdanning på bachelor, master og Phd – nivå innen
flere studieretninger.
NTNU Samfunnsforskning AS utfører forsknings-,
utviklings- og formidlingsarbeid knyttet til
mennesker og organisasjoner. Organisering for økt
sikkerhet og effektiv kommunikasjon over lengre
avstander berøres i flere prosjekter og er blant annet
tema de har jobbet med i prosjekter med
havbruksnæringen.
Bredt, flerfaglig forskningskonsern med internasjonal
spisskompetanse innen teknologi, naturvitenskap,
medisin og samfunnsvitenskap.
Et institutt spesielt rettet mot teknologisk
kompetanse og bransjekunnskap innen utnyttelse av
fornybare marine ressurser. Ca. 120 ansatte.
Hovedkontor i Trondheim, avdelingskontor i Tromsø
og Ålesund.
En nasjonal institusjon for kunnskap om berggrunn,
mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Ca. 220
ansatte. Hovedkontor i Trondheim
NINA er et nasjonalt og internasjonalt
kompetansesenter innen naturforskning Ca. 220
ansatte. Hovedkontor i Trondheim,
www.ntnu.no
www.samforsk.no
www.sintef.no
www.sintef.no/fisk
www.ngu.no
www.nina.no
25
27.3.15
Trøndelag Forskning og Utvikling,
TFoU
Høyskolen i Nord- Trøndelag,
HiNT
Høyskolen i Sør- Trøndelag, HiST
Handelshøyskolen BI, BI
Trondheim
avdelingskontorer i Oslo, Lillehammer og Tromsø.
TFoU er et regionalt samfunnsfaglig
forskningsinstitutt forskningsinstitutt som arbeider
med forskning og regional utvikling. Ca. 22 ansatte.
Hovedkontor i Steinkjer, avdelingskontor i
Trondheim.
HiNt har 5 avdelinger: Helsefag, landbruk og
informasjonsteknologi, lærerutdanning,
trafikklærerutdanning samt økonomi, organisasjon
og ledelse. Har ca 372 årsverk og ca. 4000 studenter
ved studiestedene Namsos, Steinkjer, Levanger og
Stjørdal.
HiST tilbyr fag- og profesjonsstudier innen helse og
sosialfag, informatikk og data, lærer og tolking,
teknologi, økonomi og ledelse. Lokalisert i
Trondheim. Har ca. 685 årsverk, og ca. 8000
studenter. Matteknologi -studiet og generelle studie
innen teknologi og økonomi relevant for marin
sektor.re
Bi er en uavhengig vitenskapelig høyskole med
formål undervisning og forskning. På BI Trondheim er
det ca. 1200 studenter fordelt på fem
bachelorstudier. De tilbyr også etter- og
videreutdanningskurs. Lokalisert i Trondheim.
www.tfou.no
www.hint.no
www.hist.no
www.bi.no
26