Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet

NUMMER 2 – 2015
Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ]
Miljøfondet [ SIDE 9 ]
Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ]
Permaskjørt [ SIDE 28 ]
Egenskaper Stalam tineteknologi:
· Tineprosess på kun få minutter
· Uniformt resultat
· Ingen avrenning
· Null bakterievekst
· Kontinuerlig prosess
·Kostnadseffektiv
Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon
av teknologien.
Tlf : 67 53 29 70 | e-post: [email protected]
Hjemmeside: www.navestad.no | Kirkeveien 59, 1363 Høvik
INNHOLD
Brussel er mer enn bare Grand Place
6
Miljøfondet
9
NORSK SJØMAT gis ut av
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS
LANDSFORENING.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Svein A. Reppe
Røyking på timeplanen 10
Skyhøy laksevekst i Tyrkia
12
Brødrene Vega kurerer ikke lakenskrekk
14
Eivind Austad – eier av ms Bjørnvåg & kokk på Bjørnvåg
16
NM I SJØMAT 2015 – meld deg på!
19
Lakseoppdrett i et 100-årsperspektiv
20
Sjømat på barnas premisser
22
Visningsanlegg i Havbruk: Engesund Visningssenter
24
Det viktige hjemmemarkedet
26
Ny teknologi og nye metoder: Permaskjørt
28
Norges fiskeri- og kysthistorie: Høg, låg og midt i mellom i Fiskar-Norge 30
SG Finans AS
34
Hva er Metalicerapporten, og hva er Tumasrapporten? 37
Advokatens Hjørne: Hvilke områder bør avsettes til akvakultur?
38
Fremtiden ligger i havet, velg marin næring!
41
Rett fra rogna: Advarer mot kutt i markedsføring av laks og ørret 43
Henter ut «gull» fra fiske- og planterester
44
Kjøkkenbenken: Reker med kokos
47
Samarbeidspartner med ambisjoner for havbruksnæringen
48
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
FIASNYTT
50
Trykk:
Trykkpartner AS
SJØMATNYTT
52
ISSN 0807-1551
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Frode Reppe
Stian Lernes
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web: www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 550,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Forsidefoto:
© horstgerlach | istockphoto.com
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 NORSK SJØMAT 2-2015
LEDER
Sjømatrådet for hugg
Etter press fra et fåtall store
aktører fremmer Nærings- og
fiskeridepartementet fredag
13. februar et forslag om at det
skal kuttes i eksportavgiften på
fisk. Kuttene er omfattende og
vil nærmest halvere inntektene
til Sjømatrådet. Dette synes vi
i NSL er et lite gjennomtenkt
og dårlig forslag, og bærer i
sterk grad preg av å være et
bestillingsverk.
Vi i NSL mener inntektsreduksjonene i stor grad
vil påvirke aktivitetsnivået, ikke bare på den generiske
markedsføringen, men også på de øvrige aktivitetene
Sjømatrådet bedriver, og som i mange tilfeller er vel så
viktige.
Konsekvensene av kutt i inntektsgrunnlaget vil i første
omgang dreie seg om en kraftig reduksjon i aktiviteter som
har til hensikt å øke etterspørselen etter norsk fisk. På lengre
sikt vil en stor reduksjon av markedsaktiviteten kraftig bidra
til å svekke posisjonen til norsk sjømat som helhet. Fordi
denne posisjonen er avhengig av markedsinvesteringer av
et visst nivå, vil reduksjonen som høringsforslaget legger
opp til, kunne medføre at en del av investeringene for norsk
sjømat som er gjort over tid være tapt dersom de ikke følges
opp på et tilstrekkelig nivå i årene som kommer.
Både i høringsforslaget og i den etterfølgende debatten
ser det ut til å herske en oppfatning om at det foregår en
merkevarebygging av norsk sjømat utenfor Norge ved siden
av det arbeidet som Norges sjømatråd driver på vegne av
fellesskapet, og som har potensial til å fylle det vakuumet
som nødvendigvis må oppstå når Sjømatrådet må redusere
sin virksomhet. Fra et markedsføringsperspektiv er det
viktig og ikke forveksle helhetlig merkevarebygging med
den blotte tilstedeværelse av varemerker og produktnavn.
Sannheten er at de foregår lite eller ingen merkevarebygging
av norsk sjømat internasjonalt, det være seg i form av TV-
NSL
reklame, PR-aktiviteter, annonsering i aviser og tidsskrifter
og kampanjer i butikk.
For sjømatens omdømme er det en sterk sammenheng
mellom markedsføring og beredskap. Den sterke posisjonen
som norsk sjømat har fått internasjonalt er et resultat av at
sjømatnæringen gjennom Sjømatrådet har tenkt helhetlig
om omdømme. Det vil si at næringen har sett verdien
av å bygge og sikre et godt omdømme, like sterkt som å
reparere når noen har angrepet. Jeg advarer mot å forrykke
denne balansen, og svekke det viktige arbeidet som bygger
omdømmekapitalen til norsk sjømat. Konkret erfares hver
uke at det er helt essensielt med lokal tilstedeværelse i
utlandet for å kunne ha en god beredskap for norsk sjømat.
Vi opplever betydelig økonomisk vekst i mange land i
Asia, Afrika og Amerika. Disse landene har tidligere ikke
hatt kjøpekraft og tradisjon for å konsumere norsk sjømat.
Etter hvert som kjøpekraft og distribusjon bedrer seg ligger
det et betydelig potensiale i utvikling av mange av disse nye
markedene for norsk sjømat. I en startfase er volumene
begrenset og gjerne mest interessant for mindre norske
leverandører. Men over tid ligger det et betydelig potensiale
i disse markedene.
Det er noen ytterst få, store aktører som har mulighet til
å kapitalisere på det arbeidet som fellesskapet har finansiert
over mange år, og trekke stigen opp etter seg. Konkret
betyr dette at de små og mellomstore aktørene vil miste
inngangen til sentrale markedsaktører.
Fiskeriministeren uttaler under Stortingets spørretime
4. mars at hun har notert seg at det er «litt ulike syn mellom
mindre og større aktører». Hvis hun med dette mener at de
store er for og de små i mot, er hun i beste fall ført bak lyset,
i verste fall mistolker hun signalene fra næringa. Det siste
burde ikke være mulig, men vår uro er der.
Fellesskapstankegangen står heldigvis ennå sterkt i
Norge, noe den store oppslutningen for NSLs’ standpunkt i
saken viser. Så la oss håpe at engasjementet viser seg å være
nok til å snu et departement som gjentatte ganger på kort tid
har vært på kollisjonskurs med den norske sjømatnæringa.
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
NORSK SJØMAT 2-2015
5
Foto: © Luc Viatour
Som jula er mat og familie,
påsken er sol og ski, så er
Brussels Fiskerimesse en
norsk helaften på Grand Place
i Brussel. Her dyrker norske
eksportører sin flokkmentalitet
og deler vellykketheten med
noen av sine fineste kunder.
Ikke noe feil med dette, det er
jo norsk å være best, og alle bør
være enige i at relasjonsbygging
etter en lang dag på messa er
viktig. Men noen har kanskje
anledning og behov til rekreasjon, løfte blikket og bruke litt
tid til å ble kjent med Brussel og
Belgia og det hva området ellers
har å by på.
Rådhuset på Grand-Place
(Stortorget) i Brussel
Brussel er mer enn
bare Grand Place
Brussels byvåpen
Litt tørr info
Brussel er Belgias hovedstad og har en
befolkning på rundt 150,000 personer.
Men, hvis man også regner med de som
bor i regionen som hører til Brussel øker
befolkningen til cirka 1 million mennesker.
6 NORSK SJØMAT 2-2015
De to hovedspråkene i byen er Flamsk og
Fransk. Opprinnelig var Brussel nederlandsktalende, og ved Belgias løsrivelse
fra Nederland i 1830 talte majoriteten av
befolkningen nederlandsk. I våre dager
har størstedelen av innbyggerne fransk som
morsmål, mens en liten del (10-15 %) snakker flamsk-nederlandsk. I tillegg utgjør
immigranter fra blant annet Marokko og
Algerie en stor gruppe, som utad bruker
fransk. Også de fleste av de ansatte i EU,
internasjonale myndigheter og bedrifter
velger fransk hvis de må lære seg et lokalt
språk.
Og litt, om ikke enda tørrere, info
I 1830 brøt det ut spontane opptøyer i
byen etter operaforestillingen Le Muette
de Portici ved De Munt-teateret (fransk:
La Monnaie). Opptøyene var starten på
den belgiske revolusjonen som førte til det
sørlige Nederlands løsrivelse under navnet
Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets
hovedstad og sete for landets første konge,
den tyske Leopold I av Belgia. Under
Leopold IIs regjeringstid gikk byen igjennom mange forandringer. Elven Zenne
ble overbygd, hele kvarter ble sløyfet, det
enorme Justispalasset ble bygd, jernbanen
ble utbygd og store gater, blant annet
Tervuren-avenyen, ble anlagt.
Pengene som ble brukt til å finansiere
dette kom dels fra landets voksende kull- og
stålindustri, men ikke minst fra grov utnyttelse av kolonien Kongo som var kongens
© TEKST: JURGEN MEINERT
personlige eiendom. I 1908 overtok staten
landet som Belgisk Kongo. Kolonien ble
styrt med ytterste brutalitet fra Belgia, der
Kongostaten var basert på slaveri, tortur og
terror. Et engelsk-hollandsk-margarin- og
såpekokeri, for den norske fiskeindustrien
bedre kjent som UNILEVER-konsernet,
og senere sammen med WWF grunnlegger av sertifiseringsorgan MSC, (Marine
Stewardship Council), fikk i 1911 konsesjon over et kjempeområde for produksjon
av palmeolje. Helt i Leopolds ånd baserte
UNILEVER like godt virksomheten sin på
slaveri som ekstra gunstig arbeidskraft.
Belgisk Kongo var forresten en av de
siste landene der slaveri ble avskaffet i 50årene. Kolonien løsrev seg fra Belgisk styre
i 1960. Frem til på slutten av 1970-årene
var samtlige dokumenter om Leopold og
massemordet på millioner av mennesker
hemmeligstemplet og trygt forvart bak
solide murer i belgiske arkiver.
Belgias naboer i øst og vest var ikke
uten videre imponert av den nye staten
som oppstod i 1831. Etter å ha blitt invadert to ganger i løpet av 1900-tallet og
under første og andre verdenskrig, forlot
Belgia sin langvarige og muligens ikke helt
vellykkede nøytralitetspolitikk. Nasjonen
sluttet seg til NATO og ble et av de grunnleggende medlemslandene i EU. I dag er
Belgias hovedstad Brussel hovedsete for
mange viktige EU institusjonene:
Området ved Grand-Place etter at Ludvig XIV har beskutt byen
Og hva av de mer håndfaste ting
man bør vite?
Belgia er jo rene sjokoladelandet, og de
fleste har smakt på den kjente hvite sjokoladen, ofte i skjellform. Men, belgisk sjokolade er langt mer. Ved et besøk til Brussel
vil man møte på sjokoladebutikker overalt,
noen av disse er steder der man kjøper
bokser med Belgisk konfekt til mellom 10
og 15 Euro, mens andre steder kjøper man
eksklusive godbiter i løsvekt.
•Europakommisjonen
•EU-rådet
•Europaparlamentet
•Regionrådet
• Økonomisk og sosial komité
EFTA-sekretariatet og EFTAs overvåkingsorgans kontorer er også lokalisert i
Brussel, sammen med 120 internasjonale
institusjoner. Medregnet 159 ambassader
har byen totalt flere enn 2500 diplomater,
som gjør at Brussel er verdens nest største
senter for diplomatisk virksomhet. En slik
fortetning av folk med stort parlamentarisk
iver farger selvsagt også Belgias innenrikspolitikk. Så er det ingen overraskelse at
verdensrekord i regjeringsforhandlinger
ble satt i Brussel i 2011 etter 540 tøffe forhandlingsdager.
Hvis man ønsker å kjøpe tradisjonelle
sjokoladeplater er Corte D¨Or kanskje det
mest kjente merke. Går man derimot løs
på løsvekts sjokolade er de mest kjente
merkene Leonidas, Godiva og Neuhaus.
Det er ikke spesielt billig, men noe av
grunnen til det er også at de bruker mye og
svært god kvalitet på kakaobønnene som
gir grunnlaget for sjokoladen. De er også
eksperter på å produsere fylte sjokolader i
stor kvantitet, så sjokoladeelskere har noe
å se fram i mot.
For nordmenn flest, og særlig dem som
jobber med fisk, er selvsagt Dahls og Mack
øl selve inkarnasjonen av godt øl. Men i
Belgia har man faktisk en øl-kultur som
overgår det meste i europeisk målestokk.
Bryggerier i og rundt Brussel produserer
eksempelvis Kriek, et øl som man tilsetter
sure kirsebær. Grunnstammen er Lambic,
et surt og tørt spontangjæret belgisk øl,
gjæret på luftbåren gjær. Lambic modnes
mellom tre til åtte måneder på trefat før
saften av kirsebærene eller hele bær blir
tilsatt. Gjennomsnittlig tilsettes det 200
gram kirsebær per liter øl. Kirsebærene blir
så liggende og modne sammen med ølet i
ni måneder før de blir silt av. Dette gjør at
det tilsatte sukkeret gjærer. Vanligvis vil
det ikke være igjen noe sukker, noe som
gir ølet en fruktsmak uten sødme.
Etter at bærene er fjernet fortsetter
modningen på flasker. Flaskene må derfor
tåle trykk. I følge tradisjonen blir Kriek
derfor tappet på 75 cl champagneflasker.
NORSK SJØMAT 2-2015
7
Nå finnes det også mer kommersielle varianter på 25 cl flasker med metallkork på
markedet.
For å imøtekomme smaken til et større
publikum, har enkelte Lambic-bryggerier
nylig tilsatt sukker til sin Kriek for å gjøre
den mindre bitter. De bruker også kirsebærjuice istedenfor hele kirsebær og kortere modningsperioder.
En annen høy verdsatt øl-tradisjon er
Trappistøl. Dette er øl brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Trappistøl
er ikke en egen kategori av øl, men betyr
bare at de er brygget i et kloster av munker
som tilhører trappistordenen. Av totalt 171
trappistklostera i verden er det bare 7 (6 i
Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl.
Alt trappistøl brygges og selges for å
finansiere klosterets drift, veldedig arbeid
og gode, kristne formål i regionen.
Det er vel noe som er verdt å se
på også?
Det er en selvfølge at en hovedstad med
respekt for seg selv har utallige museer og
attraksjoner som er verdt et besøk. Lista
har ingen krav til fullstendighet men tar
heller utgangspunkt i messebesøkernes
begrensete tid og orienteringssans:
Cinquantenaire Park (Jubelpark), Museum Centre
1985 i forbindelse med finalen i Serievinnercupen i fotball mellom engelske Liverpool FC og italienske Juventus FC. En time
før kampstart rev Liverpool-tilhengere ned
gjerdet som skilte de to supporter gruppene. Juventus-tilhengerne ble presset tilbake mot en falleferdig vegg som kollapset
over dem. 39 mennesker ble drept, hovedsakelig Juventus-tilhengere. Allikevel ble
kampen blåst i gang og Liverpool tapte.
Foto: © Luc Viatour
De Munt (Muntschouwburg/La Monnaie)
Teateret spilte en rolle i opprøret i 1830 og
er vuggen til staten Belgia.
De Munt-teateret (fransk: La Monnaie)
Atomium ble laget til verdensutstillingen
i Brussel i 1958 og forestiller enhetscellen
i en jernkrystall, forstørret 165 milliarder
ganger. Monumentet er 103 meter høyt.
Heysel stadion er den tradisjonsrike
arenaen for belgisk fotball. Mest kjent er
tragedien som skjedde på stadion i 29. mai
8 NORSK SJØMAT 2-2015
Mikael- og Gudula-katedralen er en
gotisk domkirke oppkalt etter byens
skytsengel, Erkeengelen Mikael. Det tok
forresten 300 år å ferdigstille denne flotte
bygningen.
Grand-Place/Grote Markt er byens stortorg, som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1998. Inneholder bl.a. rådhuset, en rekke gamle laugsbygninger og
nyere skjenkesteder. Det var forresten den
franske solkongens soldater som helsa-
nerte område grundig ved å skyte i stykker
den bestående bebyggelse under i beleiring
i 1694.
Koekelbergbasilika skal være verdens femte største kirke. Den er bygget i art deco-stil
og er 89 meter høy og 167 meter lang.
Triumfbuen i Jubelpark er et enorm
pompøst monument bygd under Leopold
II. Og hvis man nå først står med veldig
god tid under buen er det vel også mulighet for å ta turen innom Museum Centre,
Brussels opprinnelige messeområde i
Jubelparken (Cinquantenaire Park). Allerede i 1880 åpnet det første museum på
område, the Royal Museum of Art and
History. Senere ble bygningen utvidet til å
huse the Royal Army Museum (1922) og
the Air and Space Section i 1965.
Autoworld, en fantastisk samling av
biler og motorsykler, kom i 1986.
Artikkelen er på ingen måte ment for
å utsette norske fiskehandlere for kultursjokk og aller minst til å gi grobunn til
ukontrollert atspredelse og unnasluntring.
Fiskeri-Norge vil nok også i år stå samlet
på Grand Place.
Men kanskje vil noen ta seg en dukkert i Brussels mange bidrag til europeisk
kultur og historie. Og hvis noen lurer på
hvorfor det er så lite med belgiske kjendiser til steder i denne vakre byen, vel,
Van Damme bor i Hollywood og Dr. Evel,
Poirot, Tintin og Lucky Luke finnes jo
ikke engang.
Foto: © gpeet/shutterstock.com
© TEKST: FRODE REPPE
Miljøfondet
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) stiller seg bak forskriften som har til hensikt
å redusere nivåene av oppdrettslaks i elvene.
NSL har i høringsprosessen vært opptatt
av at næringa skulle ansvarliggjøres iht
prinsippet om at «Forurenser betaler». I
denne forbindelse ser vi frem til et godt
samarbeide med premissleverandørene,
ikke bare når det gjelder handlingsreglene, men også når det gjelder å utvikle
faktagrunnlaget.
Dette mener NSL om
Departementes tilnærming til
utfordringene
NSL er meget godt fornøyd med at Departementet har valgt en tilnærming der de
ber næringen om å redusere innslaget av
oppdrettslaks i elvene. Dette åpner opp
for at andre metoder enn utfisking kan
benyttes, og dermed gis også fondet større
fleksibilitet og perspektiv når det gjelder
utførelsen av oppdraget. At fondet nå som
et eksempel kan gå inn i elvene, i den
hensikt å øke en laksestamme for slik å
redusere innslaget av oppdrettslaks, åpner
opp for perspektiver som i første omgang
handler om at det nå kan skapes en felles
plattform hvor næringa, forskningsmiljøene og lokale elveeier- og sportsfiskerorganisasjoner kan samarbeide fra. Regelverket
for det frivillige Miljøfondet var vesentlig
mer rigid enn dette, og forhindret etter
NSLs syn synergiene og merverdien som
dette regelverket nå åpner for.
Miljøfondet kan nå bli en
faktaleverandør når det gjelder
rømt oppdrettslaks
NSL har hele tiden vært opptatt av den
dårlige kvaliteten på faktagrunnlaget når
det gjelder villaksen, også på generelt
grunnlag, og vi er dermed svært godt
fornøyd med at næringa nå får en ikke
ubetydelig rolle i arbeidet med dette fremover. Da snakker vi ikke bare om rømt
oppdrettslaks, men også om bestandsutvikling og lusas påvirkning i denne sammenhengen.
Bevisst bruk av ordet reduksjon
i stedet for utfisking?
Vårt forslag om endring i ordbruken bar
også med seg konsekvensene. Dermed
kan ikke dette bety annet enn at Departementet også ønsker en bedring av forholdene mellom oppdrettsnæringa og de
lokale elveinteressene.
Utgifter
Med et slikt ambisjonsnivå for fondet må
vi påregne større utgifter i en oppstartsfase enn det vi ellers ville ha fått. Imidlertid har vi stor tro på at disse utgiftene vil
falle etter hvert som vi får kontroll i elvene. Totalt sett i en tiårsperiode vil utgiftene bli lavere, rett og slett fordi vi slipper
å springe etter løse påstander i pressen om
store innslag av oppdrettslaks i elvene. Vi
slipper også uberettigede påstander om
at vi har ødelagt en laksestamme, rett og
slett fordi vi vil kunne presentere et alternativt faktagrunnlag.
Størrelsen på avgiften kjenner vi ikke
ennå, men fondet bør ha mellom 15 og 20
millioner årlig de første årene om vi skal
lykkes med å etablere ønsket kontroll vha
kameraer i elvene.
NORSK SJØMAT 2-2015
9
10 NORSK SJØMAT 2-2015
© TEKST: MAGNUS THORVIK/GEITMYRA MATKULTURSENTER FOR BARN. FOTO: MAGNUS THORVIK/KAARINA BORUD
Røyking på timeplanen
Vi er på Geitmyra matkultursenter, midt i
Oslo, en torsdag i mars. 30 sjetteklassinger
fra Haugen skole sitter rundt to store bord
på et fargerikt og moderne kjøkken inne i
et laftet tømmerbygg fra 1700-tallet. Elevene har vært her og laget mat hver dag hele
uken, og nå nyter de fruktene av arbeidet:
Fat på fat med økologisk mat de har laget
selv. Pent danderte oppskårne grønnsaker,
hardkokte egg fra hønsegården, hjemmelaget kaviar, nykinnet smør, hjemmebakt
grov focaccia med urter, grønnkålpesto
av grønnkål fra dyrkekassene på tunet,
hjemmelaget prim og nypisket majones.
Og showets stjerne – en hel side nyrøkt
økologisk røykelaks.
Elevene har ventet lenge på røykelaksen. På tirsdag dro de forsiktig ut alle
de små sidebena fra fisken med pinsett. De
dekket laksesiden med en blanding av salt
og sukker og satte den kaldt. Onsdag tok
de en titt på fisken, helte av den overflødige
laken og snudde fileten. Torsdag morgen,
før de gikk inn på kjøkkenet og satte i gang
med dagens matlaging, samlet de seg rundt
røykovnen ved stabburet. May Britt holdt
opp den gyllenrøde laksesiden:
”Her er laksen vår. Jeg kjenner at den
har blitt fastere i fisken. Saltet og sukkeret
har trukket ut mye av vannet. Fisk, akkurat som oss mennesker, er jo mest vann!
Vi har jo snakket om osmose. Litt av saltet
har også gått inn i fiskekjøttet. Det virker
konserverende, det gjør at maten ikke
blir dårlig så fort. Dette var ikke noe man
gjorde for smakens skyld. Mye av fisket i
Norge er sesongbasert. Torskefisket var
best på vinteren, laksefisket på sommeren.
For å ha nok mat hele året uten kjøleskap
og frysere lærte vi oss måter å konservere
maten; tørking, salting, røyking, graving
og speking. Alle gir sin spesielle smak.”
på bordet, men snart er de tomme. Det er
ikke en eneste skive røykelaks igjen.
”Røyking av mat er noe mennesker har
drevet med siden steinalderen. De hengte
maten opp i taket på hulen eller teltet og
fyrte opp bålet sitt. Røyken holdt mugg og
insekter unna, og drepte bakterier, så de
fant nok ganske fort ut at maten holdt mye
lenger.”
May Britt åpner røykskapet og viser
hvordan det fungerer. I røykkammeret
nederst legger hun et lag med spon. Hun
fester en glødegaffel slik at den varmer sponet og lager røyk. ”Blir det varmt i skapet?”
spør en elev. ”Nei, det var bra du spurte om.
Vi skal kaldrøyke fisken, da bør det være
under 29 grader. Blir det varmt kaller vi det
varmrøyking. Da blir fisken stekt samtidig.”
May Britt peker ut to elever. ”Nå skal
dere to få et ekstra ansvar. Dere skal passe
på at det er røyk her hele dagen. Dere må
ut og sjekke en gang i timen. Men pass på –
ikke ta på glødegaffelen! Det gjorde jeg en
gang, da satt den fast i huden min.”
Abima (11) og Bishmad (12) tar oppgaven alvorlig. De får instruksjon i å tenne
på sponene med gasspistolen, og i å slukke
flammene ved å kaste på mer spon. Og
noen timer senere er fisken klar. Kristian
(11), Yasin (12) og Assad (12) får i oppdrag
å ta med fisken inn på kjøkkenet. De bærer
laksesiden over tunet på gullstol før May
Britt skjærer den i pene tynne skiver. Alle
samarbeider om å dekke bordet. Elevene er
rutinerte nå, de har vært her hele uken. De
finner frem stearinlys og bretter servietter,
dekker pent på. Fatene kommer bugnende
Røykelaks
Den enkleste måten å røyke fisk på er å
henge den over ilden, men tenner du på litt
spon i en blikkboks før du slukker flammene vil det gløde og lage røyk en god stund.
På Geitmyra har vi et eget røykskap, men
det går også an å røyke laks i et telt, og vi
har tidligere brukt et gammelt kjøleskap. På
Geitmyra bruker vi økologisk laks.
Ingredienser (til én side røykelaks)
1 laksefilet med skinn, ca. 2 kg
4 dl salt
1 dl sukker
Framgangsmåte
1.Spre litt av salt- og sukkerblandingen
utover i et stort fat. Legg fisken oppå og
dekk med resten av blandingen.
2.La fisken ligge i 2-3 dager. Snu den én
gang om dagen.
3.Ta laksen ut av salt- og sukkerblandingen og skyll og tørk den godt. Best blir
fisken om du nå lar den henge på et kaldt
sted eller ligge utildekket i kjøleskapet et
døgn for å tørke.
4.Røyk laksen i 3-4 timer. Nå er den klar til
å spises, men den blir enda bedre om den
får henge kaldt et døgn.
NORSK SJØMAT 2-2015
11
Norsk laks er populær i Tyrkia
først og fremst på grunn av sin
smak, men tilgjengeligheten,
helseeffektene og tilpasningsdyktigheten betyr også svært
mye for veksten.
Skyhøy laksevekst i Tyrkia
Norsk laks har aldri før vært så populær i Tyrkia som den er nå.
Vi kan ganske enkelt kalle veksten skyhøy, så hva er det med norsk laks, Tyrkia – og med kombinasjonen?
I januar og februar 2013 eksporterte Norge
767 tonn laks til en verdi av 27 millioner
norske kroner til Tyrkia. I januar og februar
2015 har tallene steget til 1645 tonn, verdt
67 millioner norske kroner. Av de markedene som Norges sjømatråd investerer i,
har Tyrkia den største prosentvise veksten.
Tyrkia er totalt det 11 største vekstmarkedet målt i tonn. Dette er mer enn en fordobling i volumet, og en ganske ekstrem
vekst.
Økende interesse fra næringen
Tyrkia er et relativt nytt marked som næringen har vist økt interesse for. De siste to
årene har Sjømatrådet økt investeringene
12 NORSK SJØMAT 2-2015
på laks i markedet og jobber mye med PR
og promotering av den norske laksen. Bare
Sjømatrådets PR-prosjekter det siste året
har generert en pressedekningsverdi på
rundt 60 millioner norske kroner. I tillegg
ble den første mediekampanjen på norsk
laks lansert høsten 2014, omtrent på den
tiden den kraftige økningen begynte.
Norsk laks tilgjengelig, sunt
og godt
Norge har eksportert laks til Tyrkia i mange
tiår. Tidligere gikk det mest i røykt laks,
men de siste årene har også Tyrkia fått opp
øynene for at laks kan brukes som mer enn
pålegg. Tre trekk har vært med på å styrke
markedsarbeidet for norsk laks i Tyrkia,
og har vært med på å løfte den i den grad
tallene over viser. Disse tre trekkene er tilgjengelighet, de positive helseeffektene og
at laksen tilpasser seg det lokale kjøkkenet.
For det første spiser stadig flere tyrkere
norsk laks fordi det i økende grad har blitt
mer tilgjengelig på markedet.
Et annet trekk er at helsetrenden er
sterk i Tyrkia, tyrkere blir mer og mer opptatt av helse og ernæring. Spesielt gjelder
dette de unge. Laks blir sett på som symbolet for sunn og god mat for et stadig større
publikum i Tyrkia.
Det siste trekket handler om laksens
tilpasningsdyktighet over hele verden,
© TEKST: MARIA KIVIJÄRVI HEGGEN, NORGES SJØMATRÅDS FISKERIUTSENDING TIL TYRKIA OG SENTRAL-EUROPA
også i Tyrkia. Laksen er så klart populær
på grunn av sin gode smak, men det er
også en fisk som lett kan tilpasses tyrkiske
smakspreferanser og lokale smaker. Da er
det enklere for tyrkiske husholdninger og
kjøkken å ta i bruk mer laks når de lager
mat.
Matkultur er nemlig viktig i Tyrkia.
Her har maten og det du setter på bordet,
en sterk posisjon blant folk. Tyrkerne har
lange tradisjoner på å la seg inspirere av
andre kulturers kjøkken, men det er viktig
å tilpasse den norske laksen til tyrkiske
ganer.
Et av tiltakene for slik tilpasning er
samarbeid med kokkene. På slutten av
2014 ble det arrangert en konkurranse for
tyrkiske kokker i regi av Norges sjømatråd,
der premien var en tur til Norge. Kokkene
skulle lage tyrkiske retter basert på norske
råvarer, som torsk, laks, sild eller makrell.
Å engasjere kokkene på den måten er sentralt i promoteringen av den norske sjømaten. Det er viktig å utvikle oppskrifter som
passer den tyrkiske konsumenten. Gjennom slike samarbeid med lokale kokker
får vi en unik forståelse av deres matkultur.
Kokkene er viktige ambassadører og døråpnere for norsk laks i Tyrkia.
Kan vokse mer
Tross den store veksten er Tyrkia fortsatt et
lite marked målt i volum. I en av verdens
raskest voksende økonomier, med 17 millioner innbyggere bare i Istanbul, er det
fortsatt stort potensial for vekst.
For ytterligere å vokse i det tyrkiske
markedet er det viktig å ha kompetanse i
og om markedet. Markedet bygges lag på
lag sammen med den norske sjømatbransjen, og Sjømatrådet har tro på at den norske laksen kan vokse enda mer i Tyrkia.
Norges sjømatråd arrangerte i fjor høst konkurranse for tyrkiske kokker, som laget tyrkiske retter basert på norsk sjømat.
NORSK SJØMAT 2-2015
13
© TEKST: FRODE REPPE
Brødrene Vega kurerer
ikke lakenskrekk
Det finnes mange årsaker til at noen vil skrive en roman.
Noen har rik fantasi, mens andre har en enkeltstående historie,
gjerne selvopplevd, som de vil at andre skal ta del i. Lars Lenth
har ingen selvopplevd historie, men fantasi har han i så stort
monn at det til tider går over grensen til det vanvittige,
for ikke å si det burleske.
Historien i «Brødrene Vega» er enkel.
Brødrene er oppdrettere, og de ødelegger
nordlandsnaturen og villaksen. Som om
dette ikke er nok bedriver de også genmanipulering. De må stoppes, koste hva
det koste vil. Jeg husker Vegabrødrene fra
Reservoir Dogs og Pulp Fiction, og kanskje
er det Vincent og Victor som har inspirert
forfatteren til å skape karakterene Gunnar
og Torvald Vega. Bland i tillegg inn noen
økofascister og russere som samler på selvskutte utstoppede mennesker, og de fleste
skjønner hvor galt dette bærer av sted.
Figurene i boka fremstår som irrasjonelle, på tross av at forfatteren bruker
svært lang tid på å forklare hvem de er,
og hvilken livssituasjon de befinner seg
i. Det er rett og slett ikke mulig, uansett
hva barndommen har bydd noen, å bli
14 NORSK SJØMAT 2-2015
så ravende gale som disse karakterene.
Hensikten med dette kan ha vært å tilføre
humor, og som sådan fungerer det sånn
noenlunde. Imidlertid lider troverdigheten
i historien under dette.
Romaner må gjerne ha et politisk budskap, men da må forfatteren passe seg vel
for ikke å snakke seg inhabil. Lars Lenth
må, for å forsvare brutaliteten i boka, la
persongalleriet fremføre så mange absurde
usannheter om oppdrettsnæringa, at en
nærmest får et inntrykk av at den er et
superhemmelig komplott mot menneskeheten, som om en fremmed makt var i ferd
med å montere et anlegg for utskyting av
ballistiske atommissiler gjennom hullet i
Torghatten. Slik ofret forfatteren boka som
et innspill i den politiske debatten til fordel
for det brutale og irrasjonelle.
Selv om historien er lagt til et av de
flotteste områdene i Norge, så klarer ikke
Lenth å beskrive landskapet annet enn som
forblåst, kaldt og mørkt. Jeg fikk med en
gang mistanke om at han aldri hadde vært
i Velfjorden, langt mindre besøkt et oppdrettsanlegg. Etter min mening gikk han
her glipp av en fin mulighet til å gi leserne
enda en dimensjon, nemlig spenningen
mellom det han mener er stygt, og den
fantastisk vakre Nordlandsnaturen.
Jeg er en storforbruker av bøker, og de
beste av dem kurerer en langt fremskreden
lakenskrekk ved at de får meg til å koble
av, og sovne. De beste kan ha et bra plott,
de kan være spennende, eller jeg kan bare
fryde meg over måten de er skrevet på.
«Brødrene Vega» har dessverre ingen av
disse kvalitetene.
NORSK SJØMAT 2-2015
15
Eivind Austad – eier av
ms Bjørnvåg & kokk på Bjørnvåg
Hele ideen med å ha en gammel ferge liggende i kanalen i Trondheim og drive restaurant
om bord er å ta vare på kystkultur. Matfatet er mye rikere enn de fleste er klar over
– det meste kan brukes og er av ypperste kvalitet.
Bakgrunn:
Jeg er født inn i en matglad familie i Tromsø.
Jeg vokste opp med hjemmebakt brød, ekte
smør, og mat laget fra bunnen – og med en
historie og sjel; med en mormor på Vestlandet som var kjent for sin kokkelering –
og kystbønder med landbruk, kystfiske og
fangst på farssiden. Jeg var fra tidlig alder
glad i å lage mat og hadde min faste dag i
uken med ansvar for middag. Nåde den som
kom for seint når middagen skulle serveres.
Man skal vente på maten, ikke omvendt!
16 NORSK SJØMAT 2-2015
Jeg tenkte aldri på kokk som et yrke,
men jeg endte opp med å begynne kokkelinja etter 3 år på allmennfag.
Samtidig som jeg gikk på skolen, hadde
jeg seks jobber, alle matrelatert og hos de
beste i byen.
Lærlingtiden min var i Oslo under
Stephen Hamilton. Jeg var ett år på Baltazar
(italiensk fin bevertning), så ett år på Madserud Gaard. Stephen byttet jobb, og jeg
flytt et med. Dette var en tøff, men meget
lærerik tid.
Etter læretiden kom noen år med jobbing i ulike stillinger på forskjellige restauranter og steder her til lands. Jeg sparte
penger for å dra til Japan. Før avmarsj til
Japan, lagde jeg en smaksopplevelse i fjellet på baksiden av Sanna, Træna. Dette var
smaker av det som vokste på og ble fangstet
nært Træna. Et rikt matfat.
Første tur til Japan ble en unik opplevelse på alle områder. Jeg ville dra til Japan
fordi det landet har den mest sofistikerte
© AV EIVIND AUSTAD
Eivind sammen med sin læremester Fujiita
Osamu fra restaurant Mutsukari i Tokyo.
natt-hylster til fingeren slik at den var rett
under søvn. Etter to uker, 150 japanske ord,
mye god kulturutveksling, ble jeg innkalt
til samtale med Enokizonosan, excecutive
chef. Han hadde ikke trodd at han ville
jobbe for å få meg, en europeer, til Japan
på hans restaurant, men etter de to ukene
og fordi at jeg brakk fingeren, skulle han nå
gjøre sitt beste. Det er godt å vite at man kan
knekke en finger for å få jobbe. Tror også at
stå-på-viljen hjalp meg.
Det ble 2 år med 6 dager i uken på jobb
på Mutsukari, 2 av nettene i uken på jobb
hos fiskehandleren på Tsukijii (fiskemarked
med mange forhandlere, vegg i vegg med
grønnsakmarkedet), te-seremoni annen hver
søndag (jeg har studert urasenke chado).
Jeg brukte en måned på slutten av oppholdet til å reise rundt i Japan for å besøke
Foto: © Trondheim Havn
og lengste historie med mat og drikke for
alle sanser. I Japan har man tatt til seg
ulike tilberedningsmetoder og perfeksjonert
dem. Før jeg dro, fikk jeg kontakt med Stig
Drageide som jobbet i Japan på verdens
største matmesse for grønt, ris, kjøtt, salta
og tørka fisk. Han satte meg i kontakt med
Fujiita Osamu som jobbet på Mutsukari, i
Ginza, Tokyo. Etter en del mailer hadde vi
avtalt at jeg kunne få være på restauranten i
to dager. Det ble til fem.
Mutsukari er Kaiseki ryori. Det er det
ypperste av japansk matlaging. Jeg mangler
ord for min erfaring og lærdom derifra.
Hva er det viktigste steget i en rett? Er det
når den settes på bordet foran gjesten? Alle
steg er viktigst. Bonden som sår og høster,
overrekkelse av råvare til restaurant, videreforedling og tilberedning på kjøkkenet,
fat, utsmykningen i restaurant, sesonger;
kunsten å ta vare på gjesten.
Dit ville jeg tilbake å jobbe som lærling! Dette ble et langdistanseløp. Jeg fikk
beskjed om at det var veldig vanskelig, men
at det var mulig å komme på prøvejobbing
følgende januar i to uker. Sannsynligvis ville
jeg ikke få jobben – altså bortkastet tid og
penger. Dagen før avmarsj, datt jeg på hålka
og ødela fingeren. Legen sa den måtte gipses, men siden jeg hadde fått denne Japanmuligheten, ville jeg dra. Jeg fikk med et
MS Bjørnvåg fortøyd i kanalen, Trondheim.
NORSK SJØMAT 2-2015
17
små-produsenter av unike produkter, bokhvete-bonde, grønnsaksbønder og markeder, en sildeby, produsenter av te, soyasaus,
nihonshu (sake risvin).
Etter Japan oppholdet jobbet jeg på
Vulkana, en hvalskøyte omgjort til et spa, et
nordnordsk onsen, Der etablerte jeg kontakt
med, og jobbet direkte med, bønder, kystfiskere, fangstfolk, urte-dyrkere og sankere.
I denne perioden ble Espen Kaspersen’s
unike ide, Fishy export, skapt. Kystfisker
med salgsbevilling skal ha direkte kontakt
til restaurant. Jeg som kokk kan prate med
fiskeren og bestille fisk. Helt avgjørende
for kvaliteten på fisken.
Jeg flyttet til Trondheim, begynte å jobbe på Rica Nidelven under Lars Vesterdal.
Ble sous-chef. Jeg jobbet med mange lokale
produkter og fikk etablert kontakt med produsentene.
Vi kjøpte M/S Bjørnvåg i mars 2012.
18 NORSK SJØMAT 2-2015
Dette skulle bli et serveringssted som videreformidler kystkultur, tar var på gammelt
håndverk både når det gjelder råvarer, produsentene, veien til bordet og vedlikehold
på båt.
"Den skal tidlig krøkes...."
Lettmatros Emma (datter) har spist blåskjell
med største fornøyelse fra 7 måneders-alder.
Kona mi, Tonje og jeg har jobbet direkte med produsenter, vært på selfangst,
plukket sopp og bær. Vi jobber direkte
med økologiske småbønder. Nå sist var
vi på Berg gård på Inderøya for å velge ut
dyrene vi skulle ha til pinnekjøtt, ta vare på
innvoller, blod – og se og oppleve gårdsslaktingen.
Daniel Weiss er en øko-bonde som
driver med grønnsaker. Jeg kunne ønske
å leie en del av hans åker hvor han dyrker
mine grønnsaker, de jeg vi ha. Lagring av
grønnsakene på gammelt vis, slik at gulrota
i sesong har en smak og på vinteren er det
et annet produkt. Lagring i jordkjeller med
sand. Verdens beste råvarer til lands og til
vanns finnes like utenfor stuedøren når man
er så heldig å bo her.
Det tar tid å innarbeide et nytt restaurantkonsept. Man kan egentlig jobbe hele
døgnet, hele uka gjennom hele året. Jeg
begynte på et langdistanseløp og fremdeles
midt i løpet.
NM I SJØMAT 2015
– meld deg på!
NM i Sjømat er klar for nye deltakere og nye utfordringer. Konkurransen er en flott arena for å vise frem entusiasmen og kunnskapen for sjømathandlerfaget. I fjor ble finalen gjennomført under
Matstreif i Oslo. Her fikk vi vist frem dyktige finalister og flott
sjømat til svært mange tilskuere, dette ønsker vi å fortsette med,
så finalen blir i Oslo på Matstreif også i år.
Målet for NM i Sjømat er å bidra til kompetanseheving og
entusiasme til faget blant de som arbeider bak fiskedisken. Mediefokus rundt konkurransen og god økning i deltakelse viser at
konkurransen oppnår disse målene.
Årets konkurranse består av uttakskonkurranser og finale.
Antall uttakskonkurranser settes opp ut i fra antall påmeldte.
Mer informasjon om tid og sted for uttakskonkurransene kommer
i etterkant av påmeldingen.
PÅMELDING – Frist for påmelding er 30. april 2015
Navn: ______________________________________________________________________________________________________________________________
Adresse: ____________________________________________________________________________________________________________________________
Postnr.: ________________ Poststed: ___________________________________________________________________________________________________
Telefon: ________________ Mobil: ________________ E-mail: _____________________________________________________________________________
Arbeidssted: _________________________________________________________________________________________________________________________
Postadresse: _________________________________________________________________________________________________________________________
Telefon: ____________________ Faks: ____________________
Påmelding sendes til Britt Kristiansen: (kontaktperson Mobil: 95207531) • E-mail:[email protected]
NORSK SJØMAT 2-2015
19
Lakseoppdrett
i et 100-årsperspektiv
Må vi slakte en laks eller en gris om 100 år for å få mat?
Svaret er nødvendigvis ikke ja når vi ser tilbake på utviklingen de siste 100 årene.
Fiskeren i 1915 hadde nok mer til felles
med sine kolleger på Jesu tid enn med sine
kolleger i 2015.
Det er en spennende tanke hva sjømatnæringen i dag vil ha til felles med sjømatnæringen i 2115. Vil ”vi” kjenne igjen
dagens næring om 100 år?
Vil det stå laks i ventemerder ved et
lakseslakteri, eller høster vi genmodifisert
tang og tare som smaker og inneholder det
samme som laks og kanskje ser ut som et
laksemåltid? Eller er det noe helt annet og
i dag utenkelig som er maten vår i 2015?
Flere fiskeriministrer har sagt at hvis vi
forvalter den blå åkeren rett, ja da er den
en evigvarende ressurs.
Hvis vi dveler litt ved noen milepæler
de siste 10-årene:
20 NORSK SJØMAT 2-2015
På 50-tallet fant forskerne James Watson, Francis Crick og Maurice Wilkins
DNA-molekylets struktur. I 1962 delte de
tre Nobels pris i medisin for DNA-oppdagelsen.
få år siden å gå forbi den konvensjonelle
fiskerinæringen i eksportverdi.
Forståelse og bruk av genteknologi har
blant annet ført til en enorm medisinsk
utvikling og en ny måte å produsere mat
på.
Det blir mange munner å mette her på
jorda. I dag er vi litt over syv milliarder. I
2050 tror FN at vi er rundt ni milliarder.
FN tror også at mye av maten må komme
fra den blå åkeren. Det er ikke mye mer
å hente fra konvensjonell fiskeri. Derfor er
det havbruk veksten må komme fra.
20. juli 1969 satte det første mennesket
føttene på månen. DNA-oppdagelsen og
månelandingen var i 1915 utenfor et hvert
menneske sin fantasi. Men i 2015 er de to
begivenhetene en del av vår historie.
Laks vil ikke bli den store bidragsyteren. Det er det nok litt mindre edle arter
som må stå for.
Med det er all grunn til å tro at lakseoppdrett fortsatt vil vokse.
Havbruksnæringen i Norge har også
sett en kraftig utvikling. Lakse- og ørretoppdrett har siden begynnelsen av 70-tallet utviklet seg fra nesten ingen ting til for
Spørsmålet er om lakseopprett vil ”reise”
fra oss her i Norge lenge før ny teknologi
langt inn i framtida gir oss muligheter til å
produsere mat på en i dag utenkelig måte?
© AV JOURNALIST AGNAR BERG
Norskekysten er som skapt for lakseoppdrett. Det er 45 år siden brødrene
Sivert og Ove Grøntvedt på Hitra satte ut
den første laksesmolten. Merdene i dag er
av plast og stål og ikke av tre slik som på
70-tallet. Men prinsippet er det samme,
åpne merder i sjø.
landanleggene like godt kan ligge i Kina,
nær markeder med enorme vekstpotensial?
Miljøorganisasjonene har lenge jobbet
for å få slutt på oppdrett i åpne merder
i sjø. De mener det ikke er bærerkraftig.
Oppdrettslaks rømmer og merdene fungerer som fabrikker for lakselusproduksjon.
I tillegg går fôrspill og avføring rett i sjøen.
Det som taler imot landanlegg er naturinngrep med store industrihaller. Det vil
blant annet føre til at oppdrettsnæringen
får ”nye” fiender.
Lukkede merder i sjøen vil et stykke
på veg løse disse problemene fordi en har
kontroll med vann inn og vann ut og de
skal i teorien være rømmingssikre.
For få år siden ble lukkede merder
avvist som en teit og dyr måte å oppdrette
laks på. I dag drives det forsøk med lukkede merder i Norge, tvunget fram av
«bærekraftkreftene». I dag snakkes det
også om å flytte lakseoppdrett fra den blå
åker til store industrihaller på land. I Danmark og Kina er det allerede kommersiell
lakseoppdrett på land.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H)
satte i oktober i fjor ned en ekspertgruppe
som skulle vurdere om regelverket for sjøbasert oppdrett kunne brukes eller tilpasses landbasert oppdrett. I ekspertgruppen
satt også representanter fra FHL og Norske
Sjømatbedrifters Landsforening.
15. januar i år kom ekspertgruppen
med sin enstemmige rapport. Ekspertgruppen går inn for at konsesjonene for
landbasert lakseoppdrett skal være gratis
og at det ikke skal være noe øvre tak for
dem. Ekspertgruppen mener også at landbasert oppdrett gir store muligheter for
norsk leverandørindustri i utvikling av ny
oppdrettsteknologi.
I stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen, som ble lagt fram 20.
mars, gir Aspaker grønt lys for ekspertgruppens konklusjoner. Vegen fra havet til
landjorda blir dermed kortere.
Hva skjer med norsk lakseoppdrett når
Rørledninger kan strekkes ut i havet for
å hente ”optimalt” vann for lakseoppdrett.
Resirkulasjonsteknologi utviklet i Norge
reduserer behovet for stadig nytt vann.
Det er et paradoks om vi skal forske
oss vekk fra vårt komparative fortrinn.
Kanskje går utviklingen den vegen uansett.
For selv om Norge er langt framme når det
gjelder oppdretteteknologi, så er det andre
land i verden som også kan utvikle denne
typen teknologi.
Vi får nok utviklerrollen, i hvert fall til
å begynne med. Det spørs imidlertid om
sveisehallene på kysten fylles opp med
resirkuleringsanlegg, eller om ikke det vil
skje i andre land slik det gjøres med bygging av fôrflåter, oljeplattformer, skip, og
så videre.
Kreftene er store for å dra oppdrett
vekk fra den skjermede kysten. De som
ikke trekker mot land, trekker mot storhavet.
Langt der ute, utenfor vår 200 mils
økonomiske sone, ligger det et eventyr og
venter som ikke rammes av akvakulturloven og vårt konsesjonsregime. Der ute
må en ikke ha konsesjon for å drive med
lakseoppdrett. I internasjonalt farvann er
det heller ingen særnorske regler for hvor
mye fisk det kan stå i merdene.
Salmar er allerede på veg ut fra den
skjermede kysten med sitt Ocean Farming
prosjekt. Men ser en på kartet hvor Salmar
har noen av sine lakselokaliteter i dag, er
de mest utsatte nærmest å regne som off
shore anlegg allerede. Det er ikke mange
holmer og skjær som skiller dem fra storhavet.
På Salmars hjemmeside står det dette
om mulighetene utaskjærs:
”Havbasert Fiskeoppdrett – En ny æra!”
Agnar Berg, journalist i Fiskeribladet
Fiskaren.
Det er bare store selskaper som kan
lykkes med å flytte ut fordi det er stort steg
videre i industrialisering av næringen. Og
det krever kapital. Off shore-lokalitetene til
Salmar er langt innenfor 200 milsgrensen.
Men slike prosjekter baner veg for oppdrett langt ute i havet.
Riktig nok kan norske myndigheter
regulere virksomheten til norske aktører
på verdenshavene. Men hvem har sagt at
off shore selskapene trenger å være norske.
Så hvilken veg tar næringen, fortsetter
den med åpne merder på kysten, eller lukkede merder på kysten? Kanskje opp på
land, eller ut til havs?
”Om hundrede år er alting glemt”,
skrev Knut Hamsun i diktsamlingen Det
vilde kor fra 1904. Er derfor dagsens
mange muligheter for oppdrett bare midlertidige løsninger som er relevante noen
tiår til. For i 2115 og der omkring har
kanskje noe utenkelig skjedd med måten
mat produseres. Like utenkelig som at
noen kunne forstille seg i 1915 at genteknologi i dag gjør det mulig at vi kan leke
Gud ved for eksempel at genforskere kan
flytte gener fra en laks til en tomat. Hva
blir det neste?
Vel kanskje er det litt sidrumpa å si at
hvis vi forvalter den blå åkeren riktig, så er
den en evigvarende ressurs. Svar meg på
hva som er evig inn i framtida!
NORSK SJØMAT 2-2015
21
Foto: © Ørjan Bertelsen
Sjømat på barnas premisser
Foto: © Studio Dreyer-Hensley
At barn ikke liker fisk, er bare noe vi voksne tror.
Barn liker mat som de får lage selv, og de liker å gjøre egne valg.
Til tross for at vi er en av verdens fremste
sjømatnasjoner, spiser mange av oss for
lite sjømat. Og det er de yngste som spiser
minst. Barn, unge og foreldrene deres, er
de aldersgruppene som bidrar minst til
statistikken.
Gode vaner etableres tidlig
Trender påvirker matvanene våre. De eldre
generasjonene har med seg gode sjømatvaner fra sin barndom, mens de som er
foreldre i dag har andre vaner med seg fra
sin barndom. Hverdagsmiddagen består
ikke lengere like selvfølgelig av fisk 3 ganger
i uka. Det betyr igjen at dagens barn ikke
etablerer de samme gode vanene når det
kommer til den helsebringende fisken som
22 NORSK SJØMAT 2-2015
© TEKST: KARI-ANNE JOHANSEN, PROSJEKTLEDER FISKESPRELL
- Å la barn og unge tilberede egen sjømat
og gjøre selvstendige valg, skaper ofte en
positiv preferanse til maten som lages. Når
de får velge selv, øker preferansene mot
det alternativet som velges, sier forsker og
stipendiat Siril Alm ved Nofima. Hun har
i flere studier sett på hva som skal til for at
barn og unge skal bli glade i sjømat. I sin
forskning har hun sett at barn som fikk
velge mellom ulike typer sjømat, likte det
valgte produktet bedre enn de som ikke
fikk velge. Mye smak og spennende tilbehør
øker også gleden over å spise mat fra havet.
Gjennom Fiskesprell legger vi til rette
for at barna skal få gode opplevelser med
sjømat i barnehage og skole, slik at de kan
ta med seg kunnskap og opplevelser hjem,
og lære de voksne der hvor enkelt det er å
lage god sjømat. Det handler egentlig bare
Tverrsektoriell satsning
Målet med alle aktivitetene i Fiskesprell er å
legge til rette for at barn og unge skal spise
mer sjømat. Vi henvender oss til de voksne
som har ansvar for å tilberede mat for og
sammen med barn, fordi det er de som skaper preferanser og repertoar hos barna. Og
det gjør de ofte basert på egne holdninger
til kosthold og sjømat. Vi jobber derfor for
å øke kunnskapen og kompetansen rundt
sjømaten, og ikke minst for å gi flest mulig
gode erfaringer med å tilberede og spise sjømat som vi vet at barn og unge liker.
Fiskesprell startet opp i 2007, og erfaringene med tiltaket har vært svært gode.
Fiskesprell er et eksempel på et vellykket
tverrsektorielt samarbeid, der Nærings- og
fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Norges sjømatråd og fiskesalgslagene sammen står for finansiereringen, og tiltakene er utformet i samarbeid
med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt
for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).
Deler av programmet organiseres gjennom
partnerskap for folkehelse i fylkeskommuner og kommuner.
Målgrupper og tiltak
Våre hovedmålgrupper er ansatte i barnehage og SFO, samt lærere i mat og helse. 90
% av norske barn går i barnehage, i skolen
når vi tilnærmet alle. Hittil har vi gitt mer
enn 10.000 kursdeltakere kunnskap om
og gode erfaringer med sjømat gjennom
kursene våre. Det gir gode sjømatambassadører, og slik når vi ut også til de barna
som ikke erfaring
med sjømat hjemmefra. I tillegg har
nærmere 600.000
elever i barne- og
ungdomsskole hittil mottatt undervisningsmateriell
og råvarestøtte i
faget mat og helse,
Kari-Anne Johansen,
og på den måten prosjektleder Fiskefått erfaring med sprell
å tilberede sjømat.
Undersøkelser viser at barnehager som har
hatt ansatte på kurs bruker mer sjømat enn
barnehager som ikke har deltatt, på samme
måte som lærerkurs, råvarestøtte og undervisningsmateriell bidrar sterkt til at sjømat
kommer på timeplanen i skolene.
På toppen av dette legger vi til rette
for at gode vaner fra barnehage og skole
skal bli med barna hjem, gjennom vårt
tiltak med økonomisk støtte til foreldrearrangement der barna tilbereder og serverer
sjømat til foreldrene.
Ønske om økt samarbeid med
fiskeri- og havbruksnæringen
Fiskesprell ønsker å legge til rette for at
bedrifter og organisasjoner i fiskeri- og
havbruksnæringen kan bidra regionalt
og lokalt. Spesielt har vi et ønske om at
bedrifter kan invitere barnehager og skoler
på besøk, slik at kunnskapen om næringen
styrkes. Ikke bare vil dette styrke arbeidet
til Fiskesprell direkte, men et slikt samarbeid kan i tillegg knyttes til langsiktig
rekrutteringsarbeid og omdømmearbeid
der man styrker den lokale stoltheten.
Foto: © Studio Dreyer-Hensley
Sjømat på barnas premisser
om å la barn og unge oppdage hvor godt
de liker sjømat!
Foto: © Studio Dreyer-Hensley
er så viktig for Norge. Enn så lenge flyter vi
på en besteforeldregenerasjon som er storspisere, men hva skjer etter hvert som nye
generasjoner kommer til? Er det sånn at vi
spiser mer sjømat bare vi blir eldre?
I Sjømatrådet velger vi å ikke stole på at
det er slik det henger sammen. Vi velger å
gjøre vårt for at gode sjømatvaner skal etableres tidlig, og vare livet ut. Derfor sørger vi
for at sjømaten får en plass på nye arenaer,
som festivaler og andre arrangement der
vi når ut til mange barn og unge. Vi jobber for å få sjømaten inn i de nye trendene,
for eksempel sushi, som vi vet appellerer til
de unge. Vi jobber dessuten målrettet mot
barnefamilien, og ikke minst mot barna selv
gjennom det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell.
NORSK SJØMAT 2-2015
23
Foto: © Tom Haga/Norges sjømatråd
© TEKST: LISA INSTEFJORD GILJE. FOTO: STEIN ERIK GILJE
Engesund Visningssenter
«Hvorfor hopper fisken»? Spør østlending
som for fyrste gong har satt sin fot på eit
oppdrettsanlegg, som er ein av mange innan Noregs nest største eksportnæring. «Jo,
du skjønne da» seier eg, «da e ein gla’ laks»,
og så smiler eg lurt. Østlendingen humrar
litt, og skjønar at det mest sannsynleg var
ein spøk. Eg forklarar deretter at det nok er
fleire teoriar til kvifor laksen hoppar, men
sidan laksen ikkje kan snakke, får me aldri
spurt den kva som er sanninga. Mest sannsynleg er alle teoriane delvis riktig. Østlending humrar igjen. Etter ei orientering
om historie, utviklinga innan oppdrett,
røktarens jobb og fiskens livssyklus er det
ein østlending med ny kunnskap og godt
humør, som gliser strålande idet han tar av
24 NORSK SJØMAT 2-2015
seg flytetøyet, etter ein forfriskande tur i
det vakre øylandskapet i Fitjar.
Dette er berre eit av mange eksempel
på besøk både frå innland og utland, lokalt
og nasjonalt, me har hatt her på Engesund
Visningssenter i Fitjar Kommune.
For å byrje med starten. Engesund
Fiskeoppdrett har sine røter i pionertida,
nærare bestemt i perioden 1964 – 1972.
Då starta Lars Kleppe med oppdrett av
regnbogeaure i ei bukt på Engesund. Han
var som mange andre oppdrettspionerar
oppvaksen med fiske, blant anna storsildfiske. Men å ale opp fisk, akkurat som eit
anna husdyr. Det var noko heilt nytt og
[©] TEKST: EV
utfordringane stod i kø. Men tross slitet var
det nok givande likevel, for etter at konsesjonane blei innført søkte han om å få
starte opp igjen. I 1987 fekk han innvilga
konsesjon, med grunngjevinga at han var
jo ein av pionerane. Same året sette han i
gong, saman med barn og svigerbarn det
som me i dag kjenner som Engesund Fiskeoppdrett. Det var starten på eit eventyr
basert på laks og aure. Og som så mange
andre eventyr har det vore hinder ein
møter på vegen, men ein ender med å
vinne stor gevinst. Kanskje inga prinsesse
i dette eventyret, men eit lite kongerike er
det jo.
Januar 2013 hadde me vår offisielle
opningsdag for visningssenteret. Men visningar byrja me å ha idet me fekk innvilga konsesjonen i desember 2011. Ein
av visjonane våre er at det er eit fantastisk
matprodukt me har, og difor ynskte me
at dei som kjem på besøk skal få smake
den gode laksen. Det blei då bygd ei flåte
som var berekna for både oppdrettsdrift
og visning for gjester. Kanskje draumane
var større enn fornufta tenkte me ei stund,
men oppdaga fort at både storkjøkken og
2 lokale med plass til 40 og 60 gjester var
absolutt verdt investeringa. Me ser etter to
fulle sesongar at folk kjem gjerne igjen for
maten sin del, og tar med seg gjester frå
både inn og utland. Hos oss får dei jo både
ein spennande attraksjon og eit delikat
måltid basert på lokale råvarer.
Det finnes vel knapt noko meir givande
enn å få ein skeptikar på besøk, med
samanbitne tenner og stram i maska. Dei
vanskeligaste spørsmåla er dei kjekkaste,
sjølv om ein ikkje alltid kan svare på alt.
For då kan ein få lov å vera ærleg og seie
«Det veit eg ikkje», og ærlegdom varer
lengst. Ærligdom ser me også er viktig når
det gjeld utfordringar i næringa, folk er
blant anna svært opptatt av både miljø og
fiskevelferd. Når me viser til utfordringane,
og viser til kva me gjer, og kva me ikkje får
til, og kvifor me ikkje får det til, får folk
flest respekt for det me held på med. Ein
får jo også vise korleis det faktisk er på eit
vaskekte oppdrett, så folk ser med eigne
auger. Då er allereie mykje gjort, og dei
innser at kanskje media ikkje alltid representerer eit nøytralt syn.
Det aller beste med visning; Når ein
køyrer skeptikaren tilbake til land, han går
ut av båten med eit smil om munnen, og
eit noko meir nyansert bilete av oppdrett.
Og dersom du heller ikkje veit kvifor
laksen hoppar, kom gjerne innom så kan
me fortelje deg det.
www.engesund.no
Forum for Visningsanlegg i Havbruk (ViH)
www.akvavisning.no
ViH arbeider for å fremme visningsanleggene sine interesser og samtidig sørge for koordinering av materiell, blant annet
med informasjon til besøkende. Norsk Sjømats Landsforening (NSL) er forumets sekretariat. I denne og de neste utgavene
av Norsk Sjømat vil vi presentere de ulike visningsanleggene som er medlem av ViH.
NORSK SJØMAT 2-2015
25
Økt fokus på sjømatens opphav, kombinert med å bygge videre på matglede og smak, vurderes når Sjømatrådet legger en ny treårsstrategi for
arbeidet i det norske markedet. Dette var også utgangspunktet for PR-turneen «Fiskenasjonen» langs norske veier i fjor vår,
der nordmenn ble kjent med både produktene, historien bak og næringen som produserer dem.
Det viktige hjemmemarkedet
Norges sjømatråd jobber nå med planene
for det viktige hjemmemarkedet, ambassadørmarkedet for norsk sjømat, for de
neste tre årene. Vi jobber med en lang
horisont fordi vi skal gjøre en jobb for å
påvirke holdninger og atferd over tid, og
gjennom det øke konsumet av og styrke
omdømmet til norsk sjømat også i Norge.
Fundamentet for arbeidet er den innsikten vi har gjennom årelange studier av
norske forbrukere over år, både handlemønster, spisevaner – og ikke minst hva
de sier og tenker om hvorfor de spiser
eller ikke spiser sjømat. Vi skal i alt vårt
arbeid spre matglede og framheve den
gode smaken og de mange og moderne
26 NORSK SJØMAT 2-2015
variasjonsmulighetene sjømaten gir, ettersom dette er de faktorene som fremmer
sjømatkonsumet. Basert på de nevnte studiene innretter vi vårt arbeid for å senke
hovedsakelig tre sentrale barrierer for å
spise mer sjømat i Norge: Oppfatningen
om at det er komplisert å lage sjømat, at
det tar lang tid – og at det ikke er så populært blant barn. For å senke den sistnevnte
barrieren er Sjømatrådet også en av partnerne i kostholdsprogrammet Fiskesprell,
et effektfullt spleiselag og fellesløft mellom det offentlige og sjømatnæringen,
inkludert salgslagene, for å bygge sunne
og gode holdninger og matvaner rundt
sjømat blant barn og unge.
I tillegg til dette ser vi nå på to mulige
nye strategiske retninger i de nye planene
for Sjømatrådets arbeid i Norge. Den ene av
disse er økt fokus på det norske opphavet
også i Norge, mens det andre er omdømmebygging ved et helhetlig perspektiv på
verdikjeden.
For å ta det første først: Den beste
nigirien har norsk laks og ikke importert
tunfisk på toppen av risen, enten sushien
serveres på restaurant eller hjemme. Og:
Det er bedre med norske reker enn scampi
inne i makirullen. Ja, det er nok den norske sjømatnæringen enig om, Norges sjømatråd inkludert. Likevel er det ingen selv-
© AV MARKEDSDIREKTØR BØRGE GRØNBECH I NORGES SJØMATRÅD
følge: Laksen har vokst i Norge, i takt med
den internasjonale sushitrenden. Det har
imidlertid også de importerte ingrediensene: I 2013 spiste nordmenn 30 prosent
mer tunfisk og 260 prosent mer scampi
enn ti år tidligere.
Når de sunneste, reneste og ferskeste
råvarene er tilgjengelig i våre egne farvann,
er det ingen grunn til å gå utaskjærs – bokstavelig talt – for å få tak i andre. Derfor vil
Sjømatrådet i det fremtidige markedsarbeidet i hjemmemarkedet vurdere nødvendigheten og effekten av å løfte fram det norske
opphavet. Norske forbrukere velger ikke
norsk sjømat av seg selv. De velger den
når de vet hva opphavet i Barentshavet og
svømmeturen derfra gjør med skreien, når
de kjenner verdiene i den norske laksenæringen, når de vet at den norske laksen er
den eneste fisken du kan legge rett på sushi
uten å fryse den først og når de vet at den
søte, friske smaken på rekene kommer av
at de vokser så langsomt i kalde farvann.
En tydeligere kommunikasjon av det
norske opphavet er derfor en mulig dreining i Sjømatrådets markedsarbeid i Norge
de neste årene. En annen viktig strategisk
retning er at vårt markedsarbeid skal vise
mer enn sjømaten på tallerkenen. Vi skal
også vise fram næringen med dens historie, verdier og stolte representanter. Slik
vil både produktene og næringen som
står bak dem, være med på å øke oppmerksomheten og preferansen for norsk
sjømat. Et eksempel på en slik prioritering
er Sjømatrådets engasjement i en tredje
runde av omdømmekampanjen «Laks er
viktig» i Norge. Gjennom denne kampanjen ønsker vi at også konsumenten skal ta
del i stoltheten, begeistringen og forståelsen for hva den norske laksenæringen
skaper. Dette prioriterer vi fordi sjømatnæringen har signalisert at Sjømatrådet skal
prioritere omdømme og beredskap enda
sterkere framover, noe som også kom til
uttrykk i utviklingen av Sjømatrådets nye
strategi. Disse to feltene, markedsføring
og beredskap, henger sterkt sammen og
bygger på hverandre i omdømmearbeidet.
Godt markedsarbeid som framhever den
norske sjømatens smak og kvalitet og sjømatnæringens verdier, bygger det vi kaller
omdømmekapital og forebygger eller min-
ker effekten av negative saker lenger ned
i løypa, slik at omdømmesikringen blir
lettere.
Kjøttbransjen har sitt Matprat, og
sjømatnæringen har Godfisk som sin felles plattform for å bringe ut informasjon
og inspirasjon om fisk og skalldyr. Det er
ingen selvfølge at du finner oppskrifter
med norsk laks, torsk og annen sjømat på
baksiden av Dagbladet flere ganger i uken.
Det er ikke uten grunn at norske matmagasin har reportasjer om klippfisk til påske
og sild til jul, eller at journalister og forbrukere har noen å ringe til når de lurer på noe
om norsk sjømat. Det henger sammen med
at Sjømatrådet også har rollen som det norske opplysningskontoret for sjømat, med
kompetanse for å gi oppdatert og inspirerende informasjon om fisk og skalldyr.
Gjennom Godfisk viser vi imidlertid
først og fremst at det er enkelt, raskt og
populært å sette mer sjømat på middagsbordet. Det gjør vi i det som til enhver tid
av året er den mest treffsikre miksen mellom det vi kaller eide, betalte og fortjente
kanaler. Eide kanaler er de vi har selv,
hovedsakelig Godfisk på nett og i sosiale
medier. Betalte kanaler er den eksponeringen av norsk sjømat som vi betaler for, det
være seg avisannonser, bannerannonser på
webaviser, digitale bilag eller TV-reklame.
Fortjente kanaler er det andre skriver eller
sier om norsk sjømat, for eksempel på
blogger eller i media. Dette kommer ofte
som en følge av oppmerksomhet i de to
første gruppene av kanaler.
øke konsumet av norsk sjømat. Det siste
store løftet på budsjettene for Sjømatrådets
arbeid i Norge kom på plass da markedsavgiften som finansierer vårt arbeid, ble lik
for alle bransjer innenfor sjømatsektoren.
Dette løftet har blant annet vært synlig
i form av TV-reklamer for norsk sjømat.
Blant annet fordi gruppen av betalte kanaler også omfatter flere av de digitale, anser
vi fortsatt disse markedsføringsflatene som
svært effektfulle for å påvirke konsumenten ved å formidle budskapet om rask og
anvendelig norsk sjømat. Likevel er det
spesielt i de betalte kanalene det vil være
utfordrende å holde et like godt trykk ved
en eventuell reduksjon av Sjømatrådets
budsjetter.
Nordmenn spiste litt mer fisk i 2012
og 2013, etter at tendensen over flere
år har vært nedadgående. Det viser den
siste rapporten fra Helsedirektoratet om
trender i det norske kostholdet. I den
samme rapporten sier Helsedirektoratet
at vi nordmenn spiser mer og mer kjøtt –
og at vi bruker tre ganger så mye penger
på søtsaker og brus som på fisk. De gode
effektene sjømaten har på helsa vår, er
kjent blant nordmenn flest og dermed ikke
det viktigste budskapet å legge trykket på
når vi markedsfører sjømat i Norge. Tallene
fra Helsedirektoratet illustrerer imidlertid
et viktig poeng for vårt arbeid: Det er en
kamp om norske middagstallerkener og
fredagskos. Posisjonen for norsk sjømat er
verken sterk nok – eller vunnet for alltid.
Samhandling er viktig her, på minst
to plan. For det første mellom disse kanalene for å få full effekt av dem. Like viktig
er det at vi samordner vårt arbeid med
de sjømatprodusentene som jobber i vårt
hjemmemarked. På den måten sikrer vi
en felles plattform for kommunikasjonen
og aktivitetene og skaper løft for hverandres arbeid. Skreikampanjene på vinteren og grillkampanjene hver sommer de
siste årene er eksempler på godt integrert
arbeid.
Gjennom Godfisk har den norske
sjømatnæringen investert mye i media
for å påvirke holdninger og gjennom det
NORSK SJØMAT 2-2015
27
© TEKST: ANDREAS MYSKJA LIEN, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK AS
Permaskjørt
– et effektivt ikke-medikamentelt, forebyggende tiltak
mot lakselus
Figur 1. Merd med påmontert skjørt (illustrasjon: SINTEF).
Permaskjørt er et ikke-medikamentelt, forebyggende tiltak mot lakselus på laks i oppdrettsmerder.
Konseptet går ut på å skjerme merden mot lakseluslarvene som transporteres med vannstrømmene,
og på den måten redusere lusepåslaget på laksen.
I det følgende omtales arbeid fra prosjektet
"Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks" (Permaskjørt). Alle rapportene
fra prosjektet er tilgjengelige på www.sintef.
no/permaskjort.
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis)
er i dag den største utfordringen for havbruksnæringen med hensyn til å oppnå
miljømessig bærekraft. Lakselus er en vertsspesifikk parasitt som fester seg til laks og
spiser av slim, skinn og blod. Dette medfører overflateskader på laksen, innvirker
på den osmotiske saltbalansen, reduserer
28 NORSK SJØMAT 2-2015
immunforsvaret mot andre infeksjoner,
og kan ende med at laksen dør. I tillegg til
den fiskevelferdsmessige og miljømessige
påvirkningen fra lakselus, påfører parasitten
oppdretterne store kostnader. Kostnadene
er i form av behandlingstiltak, som det er
pålagt å ta i bruk dersom lusepåslaget i
anlegget blir for stort, og i verste fall tap av
tilvekst og eventuell dødelighet.
Forskning har vist at lakseluslarvene
hovedsakelig finnes i de øverste meterne av
vannsøylen, og siden lakselusen i liten grad
svømmer selv, og den blir transportert med
vannstrømmene, kan et skjørt omkring de
øverste meterne av en oppdrettsmerd redusere lusepåslaget betraktelig (figur 1).
Permaskjørt-prosjektet har pågått i perioden 01.12.2011-31.12.2014, og deltakere
har vært Botngaard AS, Xylem Water Solutions Norge AS, Aqualine AS, Storvik Aqua
AS, Yara Praxair AS, Sinkaberg-Hansen AS,
Ellingsen Seafood AS, SalmoNor AS, Lingalaks AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS,
Veterinærinstituttet, og Havforskningsinstituttet. Andreas Myskja Lien ved SINTEF
Fiskeri og havbruk har vært prosjektleder,
og prosjektets styringsgruppe har bestått
av Kjell Braa, Botngaard AS, Finn Wilhelm
Sinkaberg, Sinkaberg-Hansen AS, Noralf
Rønningen, Aqualine AS, og Kjell Maroni,
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Brit Uglem Blomsø, Fiskeri og
havbruksnæringens landsforening (FHL),
og Kristin Sæther/Stian Lernes, Norske
Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), har
deltatt som observatører. Prosjektet har vært
finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond (FHF prosjektnummer
900711), og industripartnerne.
Med tanke på risiko for skade på utstyr
og fisk, og potensiell rømming, er det i
prosjektet blitt gjennomført modellforsøk i
SINTEF Fiskeri og havbruk sin flumetank
i Hirtshals, Danmark, for å studere hvor
mye et påmontert skjørt påvirker anleggets
fortøyning (figur 2). Ytterligere studier av
deformasjon og krefter har blitt gjort ved
simuleringer i FhSim, en simuleringskjerne
utviklet ved SINTEF Fiskeri og havbruk
med tilhørende numeriske modeller for
fiskeri og havbruksapplikasjoner.
Figur 2. Modell i skala 1:17 av en 157 m
merd med sylindrisk not med flat bunn og
påmontert skjørt.
For å estimere strømningsmønster i og
rundt en merd med påmontert luseskjørt,
er det blitt gjennomført computational fluid
dynamics (CFD) i softwaren OpenFOAM,
samt fullskala strømningsforsøk med fargestoff på et kommersielt oppdrettsanlegg
med fisk (figur 3).
Til vurdering av effekt av Permaskjørt
i forhold til luspåslag, ble det samlet inn
data fra 17 forskjellige lokaliteter som har
brukt Permaskjørt i 2013 og 2014 (figur 4).
Lokalitetene var spredt over hele Norge. Til
måling av oksygen ble det plassert ut oksy-
Figur 3. Fargestoff pumpet ut på oppstrøms side av en merd med skjørt, der fargestoff treffer
skjørt og bøyer av.
genmålere flere steder inne i, og utenfor,
merder med skjørt på flere av lokalitetene.
Strømforhold og temperatur ble også målt.
Ekkolodd ble brukt til å overvåke fiskens
vertikale posisjon på fire av lokalitetene.
Resultatene fra prosjektet indikerer at:
• Permaskjørt kan redusere luspåslag med
et gjennomsnitt på 18 % (med variasjon
fra 6 til 28 %) i enkeltmerder dersom
skjørt blir satt på før luspåslag. I tillegg
kan en få en lokalitetseffekt på gjennomsnittlig 54 % (med variasjon fra 0 til 80
%) dersom skjørt blir brukt på alle merdene på lokaliteten.
•Permaskjørt reduserer vannutskifting
i merden. Oksygennivåene er lavere
innenfor det avskjermede volumet, men
fisken står ofte dypere dersom den har
tilgjengelig plass under skjørtet.
•Montering av Permaskjørt på oppdrettsmerder er teknisk mulig, både
håndteringsmessig og med tanke på
belastninger. Skjørtet medfører økte
fortøyningskrefter som det er viktig å ta
hensyn til.
Resultatene viser at oppdrettere opplever
ulik effekt av Permaskjørt. For å kunne gi en
anbefaling til hvilke lokaliteter som egner seg
for å bruke denne innretningen til å redusere luspåslag, er det nødvendig med videre
arbeid for å undersøke under hvilke forhold
skjørt kan fungere, og under hvilke forhold
det ikke fungerer. Dette omfatter kunnskap
om anleggets omgivelser og oseanografiske
forhold, spesielt vannstrøm og hydrografi,
og topografi påvirker effekten av skjørtet
med hensyn til å skjerme mot lakselus. Videre vil det være hensiktsmessig å beskrive en
beste praksis for bruk av Permaskjørt. For å
kunne gjøre dette, må man kunne svare på
hva som er det beste tidspunktet for montering i forhold til fiskeutsett, tid på året og
miljøparametere, hvordan ulike parametere
ved lokaliteten påvirker hvordan lusa "oppfører seg" på vei mot merdene i anlegget, og
om skjørtet kan tas opp i perioder for såkalt
"behovsbasert bruk".
Figur 4. Lokaliteter som har brukt Permaskjørt
og bidratt med informasjon til prosjektet.
NORSK SJØMAT 2-2015
29
© AV ARNLJOT LØSETH
Lurøy, ein av storgardane i Nordland.
Norges fiskeri- og kysthistorie
Høg, låg og midt i
mellom i Fiskar-Norge
Utdrag fra bind 2,
Ekspansjon i eksportfiskeria 1720-1880
Norsk havbruksnærings historie
Les nytt utdrag fra verket i
neste utgave av Norsk sjømat
Bøkene fås i din nærmeste bokhandel og på www.haugenbok.no
Då engelskmannen, litteraten og sjømannen
William Hurton var med jekta «Bergethe
Marie» frå Bergen til Tromsø i juni 1850,
fortel han at ho hadde med seg
et dusin familier om bord, på vei til
Nordland. De hørte alle til de lavere
samfunnslag. […] Disse nordlendingene,
så åpenbart fattige de enn var, så hadde
de ikke ved seg denne skitne, knugende
elendighet som man ser hos tilsvarende
samfunnslag i Storbritannia.1
Samuel Laing (1780–1868), som kom
frå ein velståande jordeigarfamilie på Orknøyane, og som mellom anna hadde erfaring
med å organisere sildefiske der, budde
Hurton 1851/1982:65–66.
Snekkvik 1997:6; Laing 1837/1997:142, 215.
3
Laing 1837/1997:142, 195; Fjågesund og Symes 2003:181.
1
2
30 NORSK SJØMAT 2-2015
nokre år i Trøndelag i 1830-åra. Han meinte
der var ei likeverdig haldning blant folk: «Å
late som ein er betre enn andre er fullstendig
ukjent for den norske folkekarakteren».2
Slik kunne det sjå ut for ein som var
godt kjent med meir klassepolariserte britiske og orknøyske samfunnsforhold. Han
hevda også at «[g]ode manerar går lenger
ned i dei sosiale lag enn i andre land», og
samanlikna med Skottland var «ekstrem
naud like sjeldan som stor rikdom». På
denne tida var det ikkje uvanleg blant britiske og andre europeiske overklasseturistar
og reiseskribentar å peike på den «flate»
klassestrukturen i Norge,3 og då vart den
sett i forhold til andre europeiske land.
Fiskarsamfunn i Nord-Europa og
Nord-Atlanteren
Samanlikna med mange andre fiskerisamfunn i Europa var store delar av Fiskar-Norge
prega av egalitære samfunnsforhold. Norge
var ein del av det som gjerne blir kalla «det
demokratiske skandinaviske systemet». I
dei gamle båtlaga eigde fiskaren ofte part i
båten og fekk lott etter det. Sjølve motbildet
er dei britiske trålarane der fiskaren fekk
fast lønn, same kor store fangstane var.4
I dei industrialiserte delane av Storbritannia vart det frå midten av 1800-talet
skapt eit moderne og industrialisert fiske,
som ikkje hadde utspring i fiskerisamfunna,
men i dei nye industrimiljøa i byane og tettstadane. Trålfisket utvikla seg raskt og det
baserte seg på heilårs havfiske etter torsk
og annan kvitfisk. Parallelt med ei gruppe
proletariserte heilårsfiskarar vaks ei gruppe
fiskebåtreiarar fram (kapittel 11). Det var
vanskeleg å hyre kystfiskarar, som såg på
sjølvstende som viktig ved fiskaryrket. Fiskarane ved til dømes dei skotske sildehamnene heldt på båtane sine. Dei ville ikkje
arbeide som lønnsarbeidarar på dampbåtar
eigde av reiarar og bli degraderte til ufrie
eigedomslause fiskarar.5
Der var altså klare kontrastar også i Storbritannia. Både den engelske og den skotske
sildeflåten på fastlandet, som også vart meir
kapitalintensiv, var i hendene på fiskarane
sjølve, etter kvart ofte skipperen. Til dømes
var Buckie i Nordaust-Skottland ein landsby
med familieeigde båtar tidleg på 1800-talet
og vart etter kvart ein landsby med skippereigarar. Til forskjell frå damptrålarane
greidde fiskarane på sildedampdrivarane å
halde på det som tradisjonelt hadde vore
vanleg i britisk kystfiske: å få lott som del
av fangsten.6
Også i Nord-Russland var lottdeling
utbreitt. Rett nok kunne kloster eige fiskeristasjonar, båtar og reiskap. Fiskarane kunne
få ein del av fangsten, men mest vanleg var
det at dei fekk fast betalt (som ved Solovetsky kloster i Kvitsjøen). Men vi må skilje
dette frå pomorfiskestasjonane, der det
ikkje berre var vanleg med lottdeling, men
også med omfordeling av fiskeplassane, slik
at ingen fekk varig kontroll over dei beste.7
I New England i USA var fiskarane
uavhengige næringsdrivande som ikkje
arbeidde for fast lønn, men for lott i fangsten. Adam Smith (1723–90) valde ut fiskeria i New England og lovprisa dei i The
Wealth of Nations (1776). For han var fisket
eit spanande døme på korleis økonomien
kan blomstre viss individa får eit miljø
utan restriksjonar. Fiskarane på nordaustkysten av USA ville helst ha lott («shares»)
framfor fast lønn på 1800-talet. Mange
båteigarar og arbeidsgivarar ville det same
fordi dei meinte at lottsystemet motiverte
folk til å arbeide hardare.8
I mange av øysamfunna i «gamlelandet»
var fiskarane gjerne bundne til å fiske for
jordeigaren, som fekk mesteparten av fangsten. Lewis i Ytre Hebridene og Shetland
var halv-føydale samfunn fram til 1880-åra.
«Laird»ane hadde kontrollen over både
jorda og fiskeria. Rett nok var der fiskar-
bønder på Shetland som eigde båtar, men
mesteparten av dei «haaf»-gåande båtane
var eigde av jordeigarane. Var båten i partseige, vart fangsten delt i lottar, og var båten
eigd av jordeigaren, gjekk halve fangsten
til han. Den andre halvdelen skulle delast
mellom mannskapet på seks, men jordleiga
til godseigaren – fastsett i fisk – skulle først
trekkast frå. Etter at «laird»ane mista mykje
av makta si i 1880-åra, vart fiskareigde båtar
det vanlege på Shetland og også etter kvart
på Lewis.9
I mange av dei baltiske kystområda i
Austersjøen hadde grunneigarane rett til
fisken sjølv langt ut på sjøen. Noko liknande
kan vi finne i mange kystsamfunn i NordAtlanteren. På Island hadde mange bønder
kjøpt det meste av jorda frå kyrkje og stat
rundt 1800 og kom til å kontrollere robåtflåten ut gjennom 1800-talet, fordi dei eigde
hamnene og jorda som låg i tilknyting til dei
beste fiskeplassane. Dei sende arbeidsfolka
sine til sesongfiskeria og fekk mesteparten
av fangsten. Mange leiglendingar kom også
langvegsfrå til fiskeværa for å vere mannskap på båtane (kapittel 11). Etter at handelen på Island vart frigjeven i 1855, utvikla
Orknøyane, Whitehall, var sentrum for fiskebåtar for heile øygruppa.
Johansen 1996:301; Holm 1991:224ff.
Thompson 1983:10–36, 361–362; Wicken 1995:5–6.
6
Thompson 1983:30ff., 228, 237, 321.
7
Lajus, Kraikovski og Yurchenko 2009:45, 50. Fiskeplassane vart klassifiserte som enten gode, dårlege eller gjennomsnittlege. Dette kan minne om det russiske mir-systemet,
karakterisert ved at jorda vart disponert i fellesskap av familiane i ein landsby, men omfordelt av landsbyfellesskapet (miren) med jamne mellomrom alt etter korleis dei skiftande
behova for jord var i familiane. Mir var den russiske nemninga for landsby. Den vart leia av ein «eldste» som var omgitt av alle familiefedrane.
8
Kurlansky 2000:80; Candow 2009:387–389, 410–411.
9
Thompson 1983:265–269, 314, 322.
4
5
NORSK SJØMAT 2-2015
31
Scalloway med ruinar etter slottet til jarl Patrick Stewart.
ei middelklasse seg, og den tok etter kvart
over bøndene si rolle. Kjøpmenn investerte
i fartøy, og bygde også opp ein fiskeindustri.
Det vart etter kvart slutt med det gamle systemet der dei fleste fiskarane var bundne til
ein sjølveigande bonde.10
Slik var utviklinga også på Færøyane.
Dei rikaste bøndene utrusta tradisjonelt båtane, mens andre i landsbyen vart bundne
til å vere mannskap («båtsband»). Då folketalet auka utover 1800-talet, vart det press
på ressursane. Fleire vart meir avhengige
av sjøen og ville eige sine eigne båtar. Det
førte til sosiale konfliktar i øysamfunnet. I
1868 vart det hata «båtsbandet» oppheva,
og konsekvensen vart fleire familieeigde
båtar, men etter kvart – som på Island –
fekk handelsmenn hand om store delar av
fiskeflåten.11
I fjernfisket ved Newfoundland hadde
portugisarane store moderskip med ei
besetning på 60–70 mann. Fisket vart drive
frå doryar, ein mann i kvar, og fiskarane
fiska med handsnøre og fekk oppgjer etter
talet på torsk. Klasseforholda var rigide på
dei portugisiske fartøya, og autoritært kunne det også vere ved det portugisiske kystfisket: Skipperen hadde absolutt kontroll
over mannskapet. Ved delinga av fangsten
fekk eigaren av båten ein viss del, og resten
vart delt mellom skipper og mannskap etter
lokale skikkar.12
Ved kystfisket i Baskarland var fiskarane
organiserte i laug frå slutten av seinmellomalderen og fram til 1867, då lauga vart
avskaffa. Laug eksisterte også i Galicia, og
dei hadde jurisdiksjon over nokre fiskeri. I
Galicia vart sardinfisket utført med enorme
garn som ein trong dusinvis av fiskarar
for å handtere. Fiskebankane og kva slags
dagar fisket kunne gå føre seg, vart strengt
regulert, og å ettersjå dette var ei av lauga
Holm 1989:54; Jónasdóttír 2000:24–29; Thór 2009:331–332.
Joensen 1987:35–38, 88; Joensen 2009:314–315.
12
Amorim 2009:285.
13
Badía 2000:21; Badía, Rivero og Abeledo 2000:68, 71; Carmona og Losa 2009:260.
14
Badía 2000:21; Pavé 2009:217–218.
10
11
32 NORSK SJØMAT 2-2015
sine viktigaste oppgåver. Lottdeling var vanleg i Galicia. Fiske med billeg reiskap vart
ofte drive av individuelle familiar, men var
reiskapen dyr, slo gjerne familiar seg saman
– dei dreiv «kollektivt» fiske. I delar av
Galicia hadde likevel jordherrar, kyrkjelege
institusjonar eller borgarar kontrollen over
fisket og over tilverkinga.13
Ved franskmennene sitt fiske ved
Newfoundland og Island følgde betalingssystemet den nederlandske modellen, det
vil seie faste daglege lønningar. I kystfisket,
som var det viktigaste i Frankrike, vart
fangsten delt. Delinga gjekk føre seg enten
mellom fiskarane og eigarane av fartøy og
fiskeutstyr, som i Galicia og på Island, eller
mellom medlemmane i det enkelte båtlaget,
som i Norge. I Vest-Frankrike fekk til vanleg
båteigaren frå halvparten til to tredelar av
fangsten, resten delte mannskapet.14
NORSK SJØMAT 2-2015
33
Foto: © Norstec AS
SG Finans AS
SG Finans AS
SG Finans AS er Norges ledende
finansieringsselskap innen equipment leasing og factoring. Selskapets
produkter markedsføres under varemerkene Societe Generale Equipment Finance og Societe Generale
Factoring. Selskapet inngår i franske
Societe Generale Group, som er et av
Europas største finanskonsern.
SG Finans har inngått et bredt samarbeide med Fiskerinæringens
Innkjøpsselskap AS på produkter innen leasing og factoring-tjenester.
SG-gruppen har mange gode produkter og tjenester for ulike behov
aksjonærene trenger i den daglige driften.
SG Finans har en sterk lokal
forankring med over 50 års historie
og 22 kontorer i Norge, Sverige og
Danmark. Hovedkontoret for virksomheten i Skandinavia er på Lysaker. Selskapet har en forvaltningskapital på rundt 32 milliarder NOK
og 360 dyktige medarbeidere, som
alle arbeider for å gi våre kunder og
samarbeidspartnere gode løsninger
for deres virksomhet.
Felles for sjømatnæringen er nettopp at vi
forholder oss til mat, og alle involverte må
da ivareta ekstra krav til sikkerhet, sporbarhet og riktig transport. SG kan følge
opp dette gode arbeidet og se til at kunden får god og riktig behandling helt frem
til fakturaen er betalt. Tilpasset oppfølgning av kundemassen, også mot kunder
i utlandet, er gjennom mange år utviklet
sammen med bedrifter innen sjømatnæringen.
Factoring – Hvilke fordeler har det for våre bedrifter?
I tillegg til en tilpasset administrativ
løsning, står som regel tilstrekkelig finansi-
34 NORSK SJØMAT 2-2015
ering sentralt for å imøtekomme bedriftens
målsetning om vekst og ekspansjon. Flere
av våre kunder innen sjømatnæringen ser
merverdien av å bruke factoring, istedenfor
tradisjonell bankfinansiering, for å lykkes
med å nå fremtidige vekstambisjoner.
Kontroll på risiko, reduksjon av faste
kostnader og bedret likviditet er som kjent
sentrale behov for mange virksomheter.
En factoringavtale bidrar til å nå alle disse
målene – en god hjelp når skjerpet konkurranse og press på marginer er en del av
hverdagen.
© TEKST: FRODE KVAMSTAD
Løsninger og produktområder
Ordinær factoring
Factoring gir inntil 90 % finansieringsgrad
på kundefordringene, samtidig som at
vi tar oss av fordringsadministrasjonen.
I praksis betyr dette at bedriften oppnår
samme likviditetseffekt som om 90 % av
omsetningen var kontantsalg. Ved økende
omsetning eller kundefordringer øker
automatisk disponibel driftskreditt.
Eksportfactoring
Eksportfactoring fungerer som ordinær
factoring, og er aktuelt for bedrifter med
kunder og kundefordringer i utlandet. En
slik løsning muliggjør salg i åpen regning,
utløser ikke krav om remburs eller garantier, og resulterer i en meget begrenset
tapsrisiko. Eksportfactoring kobles ofte
opp mot en kredittforsikringsavtale.
Valutafactoring
Valutafactoring gjør det mulig å finansiere bedriftens kundefordringer i fremmed
valuta. En virksomhet som har leverandørgjeld i én valuta og inntekter i en annen,
er alltid utsatt for en viss valutarisiko.
Risikoen kan utlignes ved å fakturere i den
samme valuta som leverandørgjelden er i.
Blockfactoring
Blockfactoring gir inntil 80 % finansier-ingsgrad på kundefordringene, og bedriften fører
selv kundereskontro og ivaretar innkrevingsfunksjonene mot kundene. Produktet passer
til virksomheter med et finansieringsbehov
som overstiger NOK 10 millioner.
Varelagerfinansiering
Varelagerfinansering gir virksomheten god
utnyttelse av varelagerpantet med inntil 50
% finansieringsgrad på bokført verdi på
varelageret. Denne finansieringsløsningen
forutsetter at selskapet benytter factoring
eller blockfactoring.
Hvilke type bedrifter arbeider dere med og hvilken erfaring har dere fra
sjømatnæringen vedrørende Factoring?
SG Finans har flere kunder innen sjømatnæringen som benytter våre tjenester i forbindelse med håndtering og finansiering
av kundefordringer. Vi har løsninger tilpasset de fleste aktørene innen næringen;
både produsenter, tradere, eksportører og
engros-selskaper.
FIAS har i denne forbindelse snakket
med Fiskcentralen AS, en av våre gode
kunder innen næringen, og her følger et
utdrag av samtalen med Økonomisjef
Steinar Moskvil:
- Forventingene til en factoringavtale
med SG Finans AS var økt likviditet og
bedre oppfølgning av kundene. Det har
blitt innfridd. Konkret har det medført at
vi er blitt bedre rustet til å gjennomføre
kampanjer der likviditeten ved nye bestillinger naturlig nok blir presset. Han sier
videre: - på innfordringssiden har SG tilført oss kompetanse på et felt vi ikke alltid
har vært like gode. For vår del betyr det
at vi bruker mindre tid på de "vanskelige"
telefonsamtalene og at vi kan være mer
"fremoversynt" i vårt daglige virke sier
Moskvil. Når vi spør om hva som er viktig
i en relasjon til SG gir han uttrykk for at
proaktivitet fra SG's side og en god kommunikasjon er viktig. De setter også stor
pris på å ha en fast kontaktperson som
kjenner vår bedrift" avslutter Moskvil.
Fiskcentralen AS er leverandør og
produsent av fiskeprodukter til dagligvare
og storhusholdning og holder til i Oslo.
Fiskcentralen AS driver også Fiskeriet på
Youngstorget i Oslo og Sandvika). De ble
etablert i 1934, har ca 30 ansatte og hadde
i 2014 en omsetning 194 mill.
Foto: © Olivier Le Moal/shutterstock.com
Få bedrifter gjør alt likt, og bare gjennom
å kartlegge den enkelte bedrifts behov
kan vi finne frem til de riktige produktene
og tjenestene. Ofte vil en kombinasjon
av løsninger være rett for å optimalisere
oppfølging og finansiering av utestående
fordringer. Her er en kort oversikt over
forskjellige løsninger innen produktområdet:
Leasing
På generelt grunnlag bør alle som skal
foreta investeringer gjøre vurderinger
av finansieringsform i forhold til den
konkrete investeringen;
–Hvordan er likviditetsbehovet
fremover? Har bedriften
tilstrekkelige reserver?
–Hvilken krav til sikkerhet kreves
ifm konkret finansiering?
–Hva er kostnadene til forskjellige
finansieringsformene etter skatt?
–Hvordan er finansieringen totalt sett
i dag? Bør bedriften spre seg
finansielt?
Leasing som produkt har egenskaper
som langt på vei gir svar på disse spørsmålene:
•Det belaster ikke bedriftens
likviditetsreserver – vi kan finansiere
inntil 100% av investeringen
•Ingen forskuttering av merverdiavgift
da dette er på leasingselskapets hånd
•Normalt tjener investeringsobjektet
som eneste sikkerhet slik at det skal
ikke belaste pantereserver
•Oppnår en hurtigere skattemessig
utgiftsføring av investeringen, som
dermed gir en skattekreditt
•Banken er viktig til andre finansielle
formål, som krever ledig pante sikkerhet
NORSK SJØMAT 2-2015
35
Investeringen skal nedbetales over
en avtalt periode. Varigheten på avtalen
bestemmes etter investeringens art og kundens eget ønske om nedbetalingstid. Hva
er teknisk-/økonomisk levetid på utstyret?
Ønskes skattefordeler tilsier det en
kortere avtale. Er det fokus på likviditet,
strekkes det utover en lengre periode.
Dette bestemmes i dialogen med kunde
hvor man gjør en vurdering av totaliteten.
Selve leasingleien består av en rente- og
avdragsdel og beregnes som en annuitet. I
utgangspunktet er det dermed et leiebeløp
som er likt i perioden, forutsatt at det ikke
er renteendringer. Rentedelen er fallende
– og avdragsdelen stigende utover i leas-
36 NORSK SJØMAT 2-2015
ingforløpet. Dette kan sammenlignes med
et annuitetslån og rentebetingelsene er da
også relativt like. Skattemessig utgiftsføres
dog leiebeløpet på leasing i sin helhet,
mens et låneforhold forutsetter aktivering
(balanseføring og avskrivning) på kundens
hånd hvor avskrivinger (skattemessig saldoavskrivning) og rentekostnad utgjør
den skattemessige utgiftsføringen. Selv om
en leasingavtale avsluttes med et utkjøp,
som ikke kan avtales på forhånd, vil man
i de fleste tilfeller se at den skattefordelen
leasingavtalen gir, dekker mer enn denne
isolerte kostnaden.
I prinsippet kan alt utstyr som er
avskrivbart leasingfinansieres, en fleksibel
finansieringsform hvor nedskrivningen
skjer i takt med utstyrets verdiforringelse og medfører en raskere skattemessig
utgiftsføring.
Blom Fiskeoppdrett benytter leasing på tunge investeringer, som
for eksempel arbeids båter og for
flåter.
"Leasing har vært viktig på de
investeringer vi har gjort hos Blom
Fiskeoppdrett. Det er likviditetsvennlig og har god fleksibilitet mht
nedbetalingsprofil. Vi er også opptatt av å kunne spre finansieringen
og utnytte de muligheter som leasing gir," sier Øyvind Blom.
Foto: © Strahil Dimitrov/shutterstock.com
© TEKST: FRODE REPPE
Hva er Metalicerapporten,
og hva er Tumasrapporten?
De fleste har vel fått med seg diskusjonen rundt Metalicerapporten og Tumasrapporten,
men vårt inntrykk er at langt færre har fått med seg hva de egentlig betyr.
Metalicerapporten
Kort fortalt angir Metalice rapporten at
man på grunnlag av 101 vitenskapelige
undersøkelser av betydningen av lakselus
på utvandrende laks, ikke har funnet
noen statistisk sammenheng mellom lakselus i oppdrett og påvirkning på laksens
tilbakevandring. Lakselus som sådan
påvirker tilbakevandringen, men funnene
indikerer at påvirkningen kan skyldes den
ville lakselus-populasjonen nærmest uavhengig av oppdrettsnæringa.
Dette betyr at man ikke har påvist at det
er sammenheng mellom lakselusforekomsten i oppdrettsanleggene og dødelighet på
utvandrende smolt. Det er imidlertid ingen
tvil om at lakselus påvirker omfanget av tilbakevandring av laks. I denne rapporten er
størrelsen på denne økte sannsynligheten
for at smolten ikke overlever pga lakselus
i gjennomsnitt angitt til å være 1,18 sammenliknet med sannsynligheten dersom
lakselus ikke fantes. Sannsynligheten for
at en smolt kommer tilbake ligger i størrelsesorden 0,05. Det betyr at pr 1.000
utvandrende smolt vil bare 50 returnere.
Dersom lakselus ikke fantes, ville antallet øke til 50/(1/1.18)= 50 / 0,85 = 59 pr
1.000 utvandrende smolt, dvs 18% mer.
Dette betyr at å telle lakselus på villaks
og sjøørret ikke kan brukes som indikator
på miljøpåvirkningen av lus fra oppdrettsanlegg. I klartekst betyr dette det ikke er
noe faglig grunnlag for å bruke modellen
som HI mener å kunne utvikle til å måle en
eventuell miljøpåvirkning av lakselus i oppdrett. Det som da også er klart er at det som
departementet bruker som premiss for sine
forslag, om at det er en sterk sammenheng
mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen og
lakseluspåvirkningen på ville laksebestander, særlig sjøørret, ikke er korrekt.
Metalicerapporten sier videre at dødeligheten grunnet lus ikke forklarer den
relativt store tilbakegangen i laksestammene, og at denne dødeligheten må skyldes
noe annet.
Tumasrapporten
Tumasrapporten er også en metastudie,
dvs den tar utgangspunkt i allerede gjennomført forskning på området.
Den viser det følgende:
1)Andel oppdrettslaks i norske elver har
hvert år i perioden 1989 til 2014 blitt
registrert gjennom et utvalgsfiske i mellom 20 og 40 vassdrag. Siden antall
laks en har sjekket opphavet til (oppdretts- eller villaks) har vært relativt lavt
i hver elv, har tallene fra overvåkingen
av andel rømt laks hatt en høy unøyaktighet. Dette er også tidligere påpekt
i andre forskningsrapporter (Skillbrei
m.fl. 2011). Når det blir rapportert for
eksempel 10 % oppdrettslaks fra en elv
så kan det reelle ligge mellom ca. 2 %
og 18 % med den utvalgsstørrelsen en
har hatt til nå. Er det 2 % er det en god
nyhet, er det 18 % er det en svært dårlig nyhet. Det viktige med dette første
funnet, er at en ikke vet hvor det reelle
tallet ligger og at vi må finne mer nøyaktige målemetoder.
2)Det neste viktige funnet i Tumasrapporten er at oppdrettslaks er mer
«bitevillig» under høstfisket enn det
villaksen er. Det samme gjelder under
sportsfisket. Konsekvensen av dette er
at andel oppdrettslaks blir registrert
for høyt dersom en baserer målingen
på stangfiske. I de tre vassdragene forskerne hadde data for, var fangbarheten
ca. 7 ganger høyere for oppdrettslaks i
overvåkingsfisket om høsten. Det betyr
at andel oppdrettslaks i disse elvene ble
registrert ca. 7 ganger for høyt.
3)Funnene i punkt 1) og 2) viser at andel
oppdrettslaks i elvene er rapportert
unøyaktig de siste 25 årene, og at andelene oppdrettslaks som er rapportert i
denne perioden, i de fleste tilfellene har
vært for høye.
Dette viser at tallene som har vært rapportert når det gjelder trusselen fra rømt
oppdrettslaks i elvene i realiteten har vært
en oversikt over de laksene som har vært
tatt ut.
NORSK SJØMAT 2-2015
37
Kystsoneplaner og kommunenes
arealforvaltning:
Hvilke områder bør
avsettes til akvakultur?
En rekke kommuner har igangsatt prosesser for å lage nye kystsoneplaner der
akvakultur avveies mot andre arealformål.
Noen kommuner gjør dette alene, andre
som ledd i interkommunalt samarbeid.
En kystsoneplan er i planrettslig forstand en kommuneplan. Det er reglene
om hvordan en kommuneplan blir til, og
hvilke rettsvirkninger den har, som danner det rettslige utgangspunkt. Mange
har tatt til orde for at man i større grad
må få til en kunnskapsbasert forvaltning
av havsonen. Alf Håkon Hoel og Jan Atle
Knutsen ved Havforskningsinstituttet har
levert fortjenestefulle bidrag i debatten. I
en kronikk publisert i Fiskaren har Hoel
og Knutsen understreket behovet for et
solid kunnskapsgrunnlag for å få en vellykket forvaltning av kystsonen der man
på en god måte balanserer det politiske
ønsket om økt sjømatproduksjon med de
andre hensyn som gjør seg gjeldende når
det gjelder bruk av kystsonen.
Jeg er ikke uenig i synspunktene Hoel
og Knutsen gir uttrykk for, men jeg vil
samtidig peke på at kystsoneforvaltning
er et særdeles praktisk arbeid, hvor det er
en like stor utfordring å få til en vellykket juridisk regulering av de de konkrete
beslutninger som skal tas – som å etablere
et godt kunnskapsgrunnlag.
Plan og bygningsloven er et komplisert regelverk, men når det gjelder
kystsoneforvaltningen koker regelverket
ned til noen helt enkle regler om arealbruk. Kommunen kan i kommuneplanens
arealdel gi regler som tillater eller forbyr
bestemt bruk av kystsonen. I praksis lager
38 NORSK SJØMAT 2-2015
kommunen et kart der de med stor frihet
kan velge om de vil reservere områder til
bestemt bruk, forby bestemt virksomhet
i et område eller la bruken av områder
være fri. Når det gjelder akvakultur kan
kommunen altså velge at enkelte områder
skal reserveres for akvakulturbruk, at
akvakultur skal forbys i enkelte områder
og de kan velge at områder skal være åpne
både for akvakultur og annen virksomhet.
For å gjøre bildet komplett skal det
legges til at man selvsagt ikke kan starte
oppdrett i alle områder der akvakultur
ikke er forbudt. Den som vil bruke et
areal til oppdrett må ha en konkret lokalitetstillatelse, og selv om kommuneplanen
godtar virksomheten kan det hende at
man får avslag av andre grunner. Både
Kysteverket, Fylkesmannen, Mattilsynet
og fylkeskommunen har sitt å si.
Men kommunen har stor frihet både
når det gjelder hvilket arbeid man skal
legge i kommuneplanen og hvilken konkrete begrunnelse man har for å nekte
akvakultur i et bestemt område. Uansett
hvor gode faglige kunnskaper man har
om kystsoneforvaltningen er situasjonen
i dag at kommunene ikke vil ha noen
plikt til å tilegne seg denne kunnskapen i
forbindelse med planlegging i kystsonen.
Og om de har kunnskap er det heller ikke
noen plikt til å legge denne kunnskapen
til grunn for de konkrete valgene som
foretas ved utformingen av arealplanen.
Riktignok sier naturmangfoldslovens §
7 at prinsippene om kunnskapsbasert
forvaltning og føre-var skal gjelde som
retningslinjer for all offentlig myndig-
Advokat Lars S. Alsaker, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange.
hetsutøvelse. Prinsippene har betydning
både ved fastsetting av generelle forskrifter og ved individuelle avgjørelser. Ordet
retningslinje innebærer bl.a at prinsippene ikke trenger å være utslagsgivende
for resultatet i enhver sak. Andre hensyn
kan komme inn, f.eks. den frie skjønnsutøvelse en kommune har etter plan- og
bygningsloven når kommuneplaner vedtas. Vedtaket om arealplan er en politisk
beslutning som tas av kommunestyret,
og en konkret beslutning om å forby
akvakultur i et område er lovlig uansett
begrunnelse. Rettslig sett er vedtaket like
lovlig om det bygger på en avansert analyse for å få til optimal bruk av kystsonen
som om det bygger på at kommunestyret
har gitt etter for et politisk press fra aktive
naboer som egentlig ikke har en saklig
grunn for å ønske forbud mot akvakultur
i det aktuelle området.
Det er ikke min oppfatning at man
nødvendigvis skal endre dagens ordning
der vedtaket om arealplaner er et politisk
vedtak i kommunestyret. Mitt poeng i
denne artikkelen er at jeg ofte savner en
realistisk oppfatning av den rettslige reguleringen i beskrivelsene av arealforvaltningen i forhold til oppdrettsnæringen.
Dagens regulering innebærer et bevisst
politisk valg som medfører at man nød-
vendigvis ikke oppnår den optimale bruk
av kystsonen ut fra faglige målsetninger.
Og hvis målet faktisk er å optimalisere
bruken av kystsonen slik at de beste
oppdrettslokalitetene sikres til akvakulturvirksomhet er det antakelig nødvendig
å vurdere lovendringer som gir en overprøving av om kommunens politiske arealdisposisjoner er faglig optimale – med
de konsekvenser det har for hensynet til
lokaldemokratiet.
Men selv om en kommune neppe har
plikt til å basere sine vedtak om kystsoneplan på en grundig utredet og kunnskapsbasert vurdering, så er det selvsagt
ingenting i veien for at kommunene
bruker ressurser på å kartlegge kystsonen
best mulig. Det er selvsagt en fordel og
noe kommunene bør oppmuntres til. Men
for de kommuner som ønsker å vedta
sine kystsoneplaner mer på alminnelig
lokalkunnskap og lokalt skjønn, og ikke
grundige og profesjonelle utredninger, så
har de friheten til å gjøre dette.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss
NORSK SJØMAT 2-2015
39
40 NORSK SJØMAT 2-2015
© TEKST: JANITA ARHAUG, LEDER I SETT SJØBEIN
Søknadsfristene for videregående skole er 1. mars og
for høyere utdanning 15. april.
I forkant av søknadsfristene har
Sett Sjøbein sendt ut følgende
pressemelding med en kort
oppsummering av mulighetene
som ligger i å velge utdanning
rettet mot marin næring.
-Fremtiden ligger i havet,
velg marin næring!
Søknadsfristene til videregående skole
og høyere utdanning er nært forestående
og mange elever er usikre på hva de skal
velge. Mange foresatte er nok også usikre
på hvilke råd de skal gi barna sine.
«Sett Sjøbein», som er et rekrutterings
og kompetansesamarbeid for marin næring,
ønsker at foresatte trygt skal kunne anbefale
sine barn å utdanne seg til et yrke i tilknytning til vår næring. Marin næring er for
mange en ganske ukjent næring. Visste
du for eksempel at vi i marin næring i tillegg til flinke fiskere og røktere også trenger flinke fagarbeidere i produksjonen,
marinbiologer, biologer, miljørådgivere,
salgssjefer, fiskerirådgivere, organisasjonsmedarbeidere, forskere, fagsjefer for miljø
og helse, konsument-analytikere, matroser,
styrmenn, skippere, maskinister, maskinsjefer, elektrikere, stuerter/kokk, driftsledere,
jurister, advokater, eksportsjefer, fiskehelsebiologer, markedsrådgivere, matfaglige
konsulenter, veterinærer, sjømathandlere,
baser, nettmenn, fabrikksjefer, formenn,
personalansvarlige, mannskapsansvarlige,
sikkerhetsansvarlige, kommunikasjonsansvarlige, produktutviklere, næringsmiddelteknologer, produksjonsteknikere, kvalitetsansvarlige, HMS-ansvarlige, It-sjefer,
finansdirektører, regnskapsmedarbeidere,
skipsdesignere, merkevarebyggere, Fiskeriog kystminister og mange flere typer
arbeidsområder?
Norsk sjømatnæring er enestående. Vi
har det kalde, rene havet som gjør at store
deler av verden stoler på at vi tilbyr sjømat
av førsteklasses kvalitet. Vi har stolte tradisjoner og bedriftseiere som har satset alt
de har på å skape merverdi av ressursene i
havet og å skape arbeidsplasser for dyktige
og hardtarbeidende mennesker både på sjø
og land. Ny teknologi og nye produkter.
Nye markeder. Fokus på miljø. Kanskje
verdens strengeste regelverk å håndtere.
Et balansert uttak av ressursene i havet for
at de marine ressursene skal bestå for evig.
En raskt voksende befolkningsvekst i verden og dertil økende matbehov. Behovet
for ny kompetanse.
Marin næring er en fremtidsnæring
som har en stolt historie å se tilbake på.
Fremover åpnes stadig nye muligheter, og
nye suksesser skal skapes. Dette er noen
av grunnen til at et utdanningsvalg som
leder deg inn i marin næring vil være et
godt valg. Sett Sjøbein anbefaler ungdom
til bli med på det fantastiske eventyret som
marin næring har å tilby nå og i fremtiden.
Besøk Sett Sjøbein på Facebook og vår
nettside www.settsjobein.no for mer informasjon om yrkes- og utdanningsmuligheter.
NORSK SJØMAT 2-2015
41
42 NORSK SJØMAT 2-2015
Advarer mot kutt i markedsføring av laks og ørret
Regjeringen har foreslått en kraftig nedbygging av Sjømatrådets
markedsaktiviteter, noe en rekke sjømateksportører er stert imot,
blant andre Sekkingstad AS. Sjømatrådet driver generisk markedsføring av laks og ørret nasjonalt og internasjonalt.
Vi er på lik linje med en rekke andre
eksportører svært bekymret over forslaget.
Sjømatrådet er et svært viktig og godt redskap for markedsføring av norsk sjømat
og vi frykter at norsk laks og ørret vil bli
skadelidende om avgiften som finansierer
Sjømatrådets virksomhet reduseres. Sekkingstad AS eksporterer laks som i hovedsak leveres av små og mellomstore oppdrettere fra Hardangerfjorden i sør og opp til
Sognefjorden i nord.
Sjømatrådet har frontet sjømatnæringen i handelspolitiske saker. De har ofte
vært flinkere enn bedriftenes egne organisasjoner til å samle næringen i viktige saker.
Sjømatrådet har mulighet til å åpne dører
i ulike land på en måte som enkelteksportører ikke har.
Eksporten av ørret er hardt rammet
etter at Russland, det viktigste markedet,
ble lukket for norsk fisk. Ørret produseres i
hovedsak på Vestlandet. Med unntak Lerøy
er det i stor grad mindre og mellomstore
bedrifter som eksporterer ørret. Disse trenger den viktige drahjelpen som Sjømatrådet
gir. Redusert generisk markedsføring vil
forverre situasjonen for ørretoppdretterne.
Fiskeriminister Aspaker bør legge merke
til at svært mange eksportører, oppdrettere
og organisasjoner ønsker å beholde avgiften
på dagens nivå. Det blir feil å redusere en
avgift som er ønsket. Reduseres den viktige
virksomheten i Sjømatrådet vil det i første
rekke ramme små og mellomstore bedrifter,
og ikke minst de som driver med produksjon av høyforedlede produkter. Konsekvensene kan bli alvorlige for norsk laks og
ørret, og spesielt kan foredlede produkter
fra Norge bli rammet.
Norsk laks er en sterk global merkevare,
ikke minst takket være innsatsen fra Sjømatrådet. Norsk oppdrettsnæring skal vokse i
fremtiden. Generisk markedsføring av norsk
laks er viktig når nye markeder skal bygges.
Politisk ønske om vekst i oppdrettsnæringen
harmonerer ikke med redusert satsing på
generisk markedsføring. Sjømatrådet skaper
gjennom sitt arbeid et svært viktig fundament som vi og andre eksportører kan bygge
videre på i markedsføring av våre produkter.
Effekten av forslaget fra fiskeriministeren
vil bety at mindre penger vil bli brukt på
markedsføring av laks og ørret. Bedriftene
vil i ulik grad benytte spart eksportavgift til
markedsføring.
Bård Sekkingstad
Adm. dir. Sekkingstad AS
Om Sekkingstad AS
Sekkingstad AS er en norsk familiebedrift etablert på Sotra. Sekkingstad
har over 90 års tradisjon fra norsk
sjømatnæring. Laksen som eksporteres er i hovedsak oppdrettet av lokale små og mellomstore oppdrettere
i Hordaland og Sogn. I fjor omsatte
bedriften for 1,8 milliarder kroner.
Bedriften betalte inn nærmere 10
millioner kroner i eksportavgift.
Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
NORSK SJØMAT 2-2015
43
© TEKST: ÅSE DRAGLAND, SINTEF. FOTO: THOR NIELSEN/SINTEF
Nye foredlingsmetoder i
industrien sørger for å hente
ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær
og rapsrester. Komponentene
skal brukes i helsekost-, hud- og
ernæringsprodukter.
Bildet viser produktene fra
totrinns-hydrolysen: Olje og proteiner.
Henter ut «gull»
fra fiske- og planterester
EU-prosjektet APROPOS har ønsket å vise
hvilke verdier det ligger i matressurser som
i dag for det meste går til dyrefôr. Forskere
og industripartnere fra hele verden har
utviklet nye, industrielle utviklingsløp.
Med raps og fisk som utgangspunkt har
man greid å produsere helt rene fraksjoner,
uten organiske løsemidler og tilsetningsstoffer. Dette vil sørge for at verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer i restråstoff
fra fisk og raps ikke går tapt.
Verdifull råstoff blir ikke utnyttet
Norge produserer laks for flere milliarder i
året. I produksjonen går mye av råstoffet til
spille. Når avskjær som hode og ryggfinner – samt innvoller er fjernet, gjenstår ofte
bare 50 prosent av fisken.
Kulturplanten raps danner store, gule
åkrer. Men det er bare de svarte frøene på
blomsten som brukes til olje. Store mengder med kjemikalier går med i prosessen
der rapsoljen trekkes ut. Resten av frøene brukes til fôr og energiproduksjon.
SINTEF har vært ansvarlig for én av sju
arbeidspakker der målet har vært å utvikle “miljøvennlig prosessteknologi for å
utnytte restråstoffet etter fiskefiletering til
44 NORSK SJØMAT 2-2015
human ernæring og sårbehandling.” – Vi
har kjørt to løp med fiskeartene laks og
Nilabbor, og analysert både olje og proteiner av restråstoffet fra fisk samt frøartene
raps og sennep, sier Rasa Slizyte ved SINTEF Fiskeri og Havbruk. Forskerne har tatt
i bruk avansert NMR (nuclear magnetic
resonance) som metode i arbeidet. Her
greier de å følge endringer i ferskhet på det
lagrede fiskeråstoffet, og samarbeidspartnere i Spania har utviklet metodikk for å
inkorporere og stabilisere fiskeproteinene i
kosmetisk krem.
Utviklet totrinns hydrolyse
I tillegg har de norske forskerne jobbet
med å finne bedre metoder for å utvinne
kvalitetsoljer. I dag er det vanlig å benytte
høye temperaturer for å ta ut olje i fisken.
Men gjennom varmeprosessen taper
man da proteiner fordi disse koagulerer.
SINTEF-forskerne har koblet sammen to
kjente teknologier, og separerer først oljen
med svak temperatur. Deretter kjøres det
hydrolyse og man får ut proteiner. – Vi
sitter igjen med fin kvalitet på begge produktene – og god lønnsomhet i prosessen,
forteller Slizyte.
Industrien vil ta resultatene i bruk
Ti industripartnere har vært med i APROPOS-prosjektet. Norske Nutrimar AS, som
arbeider med å utnytte restråstoffet fra laks
fra storprodusenten SalMar i Midt Norge,
har deltatt som industri- og samarbeidspartner for SINTEF.
Salgssjef Tore Remman sier erfaringene fra APROPOS har vært til stor nytte
for dem: – Vi har fått større innsikt i produksjonsprosessen, blant annet hvordan
råstoffet behandles i varmeprosessen. Den
konkrete kunnskapen fra prosjektet vil bli
brukt i den nye fabrikken vår som er under
bygging og skal stå ferdig på Frøya neste år,
forteller Remman.
Han tror de nye erfaringene vil gi selskapet olje-, protein- og beinfraksjoner som
både har bedre kvalitet og høyere ernæringsverdi enn tidligere. – Ut fra dette kan vi tilby
en rekke nye produkter med større verdi for
selskapet og for kundene våre, sier han.
Hudkremer med fisk- og
rapsekstrakter
Det polytekniske universitetet ved Catalonia
i Spania, arbeider med å utvikle hudpleiesubstanser med uttrekk fra fiske- og raps-
restråstoffer. Ekstraktene kobles til stabile
nanopartikler. Disse kan fjerne både fiskelukt fra fiskeråstoffet og gulbrun farge fra
rapsekstraktet – noe som er viktige detaljer
i et kommersielt kosmetikkmarked. Universitetet har vurdert både betennelsesdempende og antimikrobielle muligheter – samt
forekomst av antioksidanter. Neste steg er at
fiske- og rapsekstraktene blandes inn i kosmetiske produkter. Det spanske selskapet
TrueCosmetics vil benytte ekstraktene som
base for en av sine kremer.
Fiskeproteiner må ikke smake fisk
SINTEF-forsker Rasa Slizyte forteller at
det det internasjonale samarbeidet både
har gitt nye innfallsvinkler og nyttige nettverk. – Når det gjelder mat, har nasjoner
så forskjellig smak at man ikke kan operere med samme teknologi. For eksempel
smaker fiskeproteiner fisk. Dette liker
ikke europeere, så smaken må reduseres
eller fjernes. Våre afrikanske partnere
skjønner derimot ikke problematikken.
De liker at fisk smaker fisk, sier Slizyte.
Det er viktig for afrikanere å bruke alle
naturlige resurser til mat siden en stor del
av befolkningen ikke får nok ernæring.
SINTEF har hjulpet med teknologioverføring for hvordan rester av fiskeråstoff
kan brukes til produksjon av proteiner og
olje for menneskelig føde. På pilotanlegget i Norge ble det produsert fiskeproteiner fra Nilabbor som ble sendt til Uganda
for å testes til ulikt menneskelig konsum.
APROPOS
Konsortier bak APROPOS (2012-2014) har bestått av 8 forskningspartnere og 10 industripartnere fra hele verden. Prosjektet har hatt fokus på å utvikle nye bærekraftige prosesseringsløp som skal løfte kvalitet og verdi på restråstoff fra fiskeri og
jordbruk. Webside: www.apropos.eu
Arbeidet har vært delt inn i 7 arbeidspakker som skulle
finne optimale løsninger for lagring, transportering, finne
riktig teknologi for produksjon og ekstraksjon av verdifulle
komponenter, oppskalere teknologien, samt se på muligheter
for benyttelse i kosmetikk- og helseprodukter.
APROPOS har ønsket å støtte utviklingsland rettet mot
ernæring av spedbarn. India, Kenya og Uganda har deltatt i
prosjektet, og bedriften Lasting Solution i Uganda hadde som
oppgave å oppgradere god kvalitet på uutnyttet fiskeråstoff.
NORSK SJØMAT 2-2015
45
46 NORSK SJØMAT 2-2015
Reker med kokos
Foto: © Studio Dreyer-Hensley
Reker passer godt i eksotiske retter.
Denne oppskriften inneholder blant annet
hvitløk, vårløk, chili og kokosmelk,
en herlig blanding av
smaker.
4 porsjoner:
200 g reker, uten skall
2 stk løk
3 fedd hvitløk
2 stk vårløk
0,5 stk chili, rød
2 ss margarin, flytende
2 ts curry paste, rød
4 dl kokosmelk
0,5 ts salt
0,5 stk lime
0,25 ts pepper
2 ss koriander, frisk
Tilbehør
eggnudler
Framgangsmåte:
•Vask, rens og finhakk løk og hvitløk.
•Vask, rens og skjær vårløk og chili i tynne ringer.
•Surr løk i flytende margarin til den blir blank.
•Ha i curry paste og bland godt.
•Tilsett hvitløk, vårløk, chili og kokosmelk, og la det koke i 2–3 minutter.
•Smak til med salt, saft av lime og pepper.
•Tilsett rekene rett for servering og dryss over frisk koriander.
Server retten sammen med eggnudler.
NORSK SJØMAT 2-2015
47
Hvilke fordeler er det å ha en
bemanningsspesialist som sin
sparrings-/samarbeidspartner?
I flere bransjer, blant annet bygg
og anlegg, har innleie av ekstern
arbeidskraft lenge vært regelen
i istedenfor unntaket. Dette
skyldes ofte prosjektbasert
arbeid og svingninger i behov.
Innenfor havbruksnæringen er
sesongsvingninger og råvaretilførsel et kjent begrep og derfor
bør det ligge helt opp i dagen at
ekstern innleie er et godt alternativ til fast ansettelse.
Samarbeidspartner med
ambisjoner for havbruksnæringen
Spesialisering innen havbruk
Jon Botn Jørgensen start sin karriere innenfor bemanning- og rekruttering allerede i
1994 og var med på etableringen av sin
egen bedrift Din BemanningsPartner as i
2004. Etter noen år med ordinær bemanningsdrift innenfor bygg/anlegg og kantinedrift, økte aktiviteten og spesialiseringen
innenfor næringsmiddelindustrien, og da i
hovedsak innen havbruksnæringen.
Derfor ble havbruksatsningen intensivert og er i dag hovedaktiviteten i bedriften.
I alle år har bemanningsutleie vært
hovedaktiviteten, hvor produksjonsmedarbeidere og spesialarbeidere innenfor slak-
48 NORSK SJØMAT 2-2015
terivirksomhet har vært mest etterspurt.
Mer og mer av etterspørselen er nå vinklet
inn på fagutdannet personell. Dette medfører at personell innenfor f.eks røkter, elektriker, automatiker, driftsmekaniker m. fl
er blitt en viktig del av personellbasen.
Hvor rekrutterer DB-Partner as
havbruk
Hoveddelen av bedriftens ansatte er rekruttert fra Polen, Litauen, Tsjekkia, Slovakia,
Romania, Sverige, Danmark, Island og
Norge. Andre nasjoner er også representert. Flytende engelsk er minimumskravet språkmessig, dog er kravet til norsk/
skandinavisk språkforståelse økende og det
legges ned store resurrser i norsk språkopplæring og krav til norsk opplæring er
nedfelt i HMS arbeidet. Se www.nydbp.no
Alle vikarene er fast ansatt i Din BemanningsPartner as.
Lavt sykefravær
Høyt sykefravær er en utfordring i bransjen. På tross av at mange innen bedriftens
vikarpooler er arbeidsinnvandrere, eller
kanskje nettopp derfor, hadde vikarutleiedelen i 2014 av en sykefraværsandel på ca
1 %. Dette indikerer at bedriftens ansatte i
tillegg til lite sykdom har en unik dedikasjon, moral, arbeidsinnstilling og generell
holdning til sin arbeidsplass.
© TEKST: FRODE KVAMSTAD
Rekruttering
Ambisjon nummer 1 innen rekruttering
til faste stilllinger i havbruksnæringen. I
tillegg til innleie/bemanning tilbyr de sine
kunder rekruttering til faste stillinger.
Deres rådgivere på rekruttering har lang
erfaring med å rekruttere ledere og spesialister til faste stillinger. (Se nærmere presentasjon av disse på deres hjemmeside.) Å
få riktig kompetanse til nøkkelstillingene
i bedriften er helt avgjørende. Det krever
kontinuerlig kontakt med kompetansemarkedene. Denne kontakten ser de på
som en av deres avgjørende styrker. De
har full fokus på næringsmiddelindustrien og sjømatindustrien spesielt. Det er
en ambisjon og et mål for bedriften å være
den aktør i denne bransjen som kommer
opp med de beste løsningene for sjømatnæringen.
Arne J. Halvorsen
For å lykkes med dette ble Arne J. Halvorsen hentet inn som styremedlem og faglig
ansvarlig for deres rekrutteringsfunksjoner. Arne J. Halvorsen har meget lang og
allsidig erfaring fra search og rekrutteringsarbeid til næringslivet.
Arne arbeider i bedriften som rådgiver
med spesielt ansvar for å utvikle selskapets rekrutteringsfunksjon og kvaliteten
av deres tjenester innenfor rekruttering, i
tillegg til å gjennomføre rekrutteringsoppdrag.
Arne J. har også omfattende erfaring
innen search og rekruttering av styremedlemmer, bedriftsledere og andre ledere
til bedriftens ledergruppe, mellomledere
og spesialister, i det vesentligste til privat
sektor. Særlig fokus har vært på bygge-
bransjen, handelsnæringen, næringsmiddelindustrien og kompetansebedrifter.
Han har betydelig erfaring som rådgiver
for ledere, samt team-, leder-, og organisasjonsutvikling. Han har bred erfaring fra
styrearbeid.
Best blir løsningene når de kommer inn
på et tidlig tidspunkt og får ta del i virksomhetens strategi. Gjennom å finne de rette
personene, bidrar de til at deres samarbeidspartnere når sine mål og strategier.
Ved rekruttering til faste stillinger hentes kandidatene i hovedsak fra Norden.
Det rekrutteres bl. annet driftsledere, daglig ledere, produksjonssjefer m.fl.
Flere alternativer innen
bemanning – rekruttering
Det finnes flere alternative måter å løse
en samarbeidspartners bemanningsbehov
på. De bidrar selvfølgelig med innleie av
personell, både permanent og ved sesongsvingninger eller sykdom. Innleid personell
kan overtas av bedriften etter en periode
med innleie etter en avtalt modell.
Når det gjelder rekruttering kan oppgaven løses ved annonsering. De kan ta
seg av alt, fra utforming av annonse til
sluttvurdering av søknadene, og selvfølgelig all tilhørende administrasjon. Ofte rekker ikke det for å få tak i de beste kandidatene. Ca. 60% av de som kunne tenke seg
å bytte jobb responderer ikke på annonser.
Da er search, eller med andre ord direkte
søk i markedet og deres egne kandidatlister som gjelder. Dette er nok den måten
som sikrest skaffer de beste kandidatene til
nøkkelstillinger.
Bedriften bistår også med sluttvurdering av kandidater i prosesser deres
Din BemanningsPartner as
(DB-Partner)
Etablert 2004
14 ansatt i adm.
250 personer i utleie til enhver tid
Omsetning 2014: 112,5 mill.
DB-Partner as var Gaselle bedrift
i 2011 og 2013.
Oppstart i Trondheim i 2004.
I dag landsdekkende med hovedkontor på Kolbotn i Akershus.
Lokalkontorer: Stavanger, Fosnavåg, Hitra, Sandnessjøen, Harstad,
Alta og Lervik på Shetland.
For mer info: www.db-partner.no
oppdragsgivere har kjørt internt gjennom
intervju og personprofilanalyser. Samme
jobb gjør de også når en intern kandidat
vurderes for nye utfordringer internt.
Hovedsamarbeidspartnere har vært og er
Marine Harvest, Grieg Seafood, Lofoten m.fl.
Nye utfordringer
Havbruksnæringen er i stadig utvikling
og behovet for spisskompetanse og mer
fagspesialisering er sterkt økende. DBPartner er innovative i så henseende og
bygger opp sine baser med kompetanse
personell fortløpende. Denne intern oppbyggingen krever et sterkt fokus på MHS
og HR arbeid se www.nydbp.no
FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS
SAMARBEID
– gir større volum og lavere priser
www.fhias.no | tlf.: 73841400
NORSK SJØMAT 2-2015
49
Din Bemanningspartner og FIAS har inngått
samarbeide på bemanningsløsninger
Din BemanningsPartner og FIAS har inngått en samarbeidsavtale på bemanning og rekruttering
av faglige dyktige medarbeidere til sjømatnæringen. Din BemanningsPartner leverer trygge, kvalitetsorienterte og bransjespesialiserte rekrutterings- og bemanningsløsninger. Gjennom en unik
bransjekompetanse skal de bli den foretrukne leverandøren til våre bedrifter.
De leverer i dag løsninger til kjøttindustri,
fiskeindustri, bakerier, HoReCa. Både innleie fag-/ufaglært og rekrutteringsoppdrag
opp til driftsledernivå. Hovedkontoret ligger på Kolbotn utenfor Oslo, men har også
avdelinger i Stavanger, Fosnavåg, Hitra,
Sandnessjøen og Harstad.
Din Bemanningspartner har lang erfaring med å skaffe personell til vår næring
og har hatt en god vekst de siste årene og
ble gasellebedrift både i 2011 og 2013.
Deres oppdrag er å skape muligheter
for enkeltmennesker og næringsliv. For
deg som trenger å leie inn arbeidskraft
betyr dette at du får tilpassede ressurser ut
ifra dagens behov og for den tidsperioden
du trenger.
Mangel på personell, planlagt eller
ikke, er en del av hverdagen for de fleste
virksomheter i sjømatindustrien. De tilbyr
raske og effektive løsninger for å avhjelpe
dette. Deres personell har den erfaringen
du trenger, det sørger de for.
Din bemanningspartner er et selskap
som er preget av engasjement, har kunnskap om den bransjen de jobber innenfor
og arbeider aktivt og målrettet for å finne
den beste kandidaten til nettopp ditt oppdrag.
Kontaktpersoner:
Daglig leder: Jon Jørgensen
Mob: 45000901
E-post: [email protected]
Storkundeansvarlig havbruk: Roger Hem
Mob: 92845876
[email protected]
Storkundeansvarlig havbruk og næringsmiddelindustri: Jan Peter Aursnes
Mob: 46932027
E-post: [email protected]
50 NORSK SJØMAT 2-2015
Fra venstre daglig leder og eier Jon Jørgensen og Frode Kvamstad.
NSL
SG Finans AS
Fiskerinæringens innkjøpsselskap AS har inngått et samarbeide med SG Finans AS. SG Finans AS
har produkter og tjenester som mange av våre aksjonærer benytter og mange har et behov for slike
tjenester i den daglige driften.
SG Finans AS er Norges ledende finansieringsselskap innen equipment leasing og factoring. Selskapets produkter
markedsføres under varemerkene Societe
Generale Equipment Finance og Societe
Generale Factoring. Selskapet inngår i
franske Societe Generale Group, som er
et av Europas største finanskonsern.
SG Finans har en sterk lokal forankring med over 50 års historie og 22
kontorer i Norge, Sverige og Danmark.
Hovedkontoret for virksomheten i Skandinavia er på Lysaker. Selskapet har en
forvaltningskapital på rundt 32 milliarder
NOK og 360 dyktige medarbeidere, som
alle arbeider for å gi våre kunder og samarbeidspartnere gode løsninger for deres
virksomhet.
I Norge har de kontorer på følgende
steder:
•Bergen
•Bodø
•Drammen
•Fredrikstad
•Hamar
•Harstad
•Haugesund
•Kristiansand
• Oslo (hovedkontor)
•Oslo/Akershus
•Sandefjord
•Skien
•Stavanger
•Tromsø
•Trondheim
•Ålesund
FIAS viderefører samarbeidet med
Food Innovation AS og Permakem AS
Arcon AS fikk nye eiere for en tid tilbake
og næringsmiddelavdelingen i Arcon AS
ble overført til den nye eieren – Food Innovation AS. Food Innovation er fra samme
bransje og det vil innebefatte positive
endringer for deg som kunde. Endringen
vil medføre utvidet produktsortiment og
en styrket organisasjon når det gjelder
kvalitet, produktutvikling og teknisk oppfølging.
Arcon AS vil fortsatt bestå, men
næringsmiddelavdelingen med kunder og
produkter blir overført til selskapet Food
Innovation AS.
Thorbjørn Johansen vil fortsatt være
vår kontaktperson og beholder sitt mobil-
nummer 911 49 173, men får ny e-postadresse. All e-post fra eksisterende adresse
blir videresendt til ny epostadresse i en
overgangsperiode.
Epost: [email protected]/
[email protected]
Permakem AS har de samme eierne
som Food Innovation og FIAS utvider
samarbeidet med en avtale på det produktspekteret som er i Permakem. Bedriften
ble etablert i 1992 og har 10 ansatte med
bred erfaring fra ulike industrier. Permakem er privateid av entreprenører innenfor
råvarehandel og logistikk fra eget lager/
industriområde på Lørenskog. Deres forretningside er å kunne levere råvare og
hjelpestoffer raskt og effektivt til en konkurransedyktig pris.
De har en produktliste som omfatter
350 produkter og over 1200 kvaliteter.
Hoveddelen av disse lagerføres for omgående levering. Varespekteret deres er i
stadig endring og fornyes i takt med markedets skiftende behov og myndighetenes
retningslinjer.
Ny adresse: Food Innovation AS
Adresse: Haraldsvei 12, 1470 Lørenskog
Telefon: 6791 18 15
Web. www.food-innovation.no
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle sjømatbedriftene i Norge kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 560 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
NORSK SJØMAT 2-2015
51
NY DOKTORGRAD: FØDT
MED FISK I BLODET n Maria
Wik Markhus disputerte 18. mars
2015 for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Seafood consumption, mental health and
infant development».
Et høyt innhold av marine omega3-fettsyrer i blodet i siste del av svangerskapet kan redusere risikoen for
fødselsdepresjon hos mor. I tillegg
kan det være gunstig for spedbarnets
utvikling.
Gravide og ammende anbefales
å spise sjømat til middag 2-3 ganger
i uken blant annet fordi sjømat inneholder mange næringsstoffer vi finner lite av i andre matvarer. Fosteret
trenger spesielt mye av den marine
omega-3-fettsyren DHA siste delen
av svangerskapet og en periode etter
fødselen da hjernen er i rask utvikling.
Hvis mor har et tilstrekkelig innhold
av marine omega-3-fettsyrer i blodet,
vil også barnet få nok DHA. Hvis mor
spiser for lite sjømat, vil tilgangen på
DHA være lav. Dette kan være uheldig
for barnets utvikling, og det kan gi
symptomer på fødselsdepresjon hos
mor.
Markhus har i avhandlingen
fulgt ca 100 mødre og deres barn fra
svangerskapet til barnets ett-årsdag.
Avhandlingen viste at et lavt innhold
av DHA i blodet hos mødrene under
svangerskapet hang sammen med et
høyere nivå av depressive plager etter
fødselen. Ingen av deltagerne i studien
var klinisk deprimerte, men noen var
i fare for å utvikle fødselsdepresjon.
Avhandlingen viste også at tilstrekkelig DHA i mors blod i svangerskapet
og i barnets blod etter fødsel er gunstig
52 NORSK SJØMAT 2-2015
for barnets utvikling målt ved ett-års
alder. DHA i blodet hos mødrene i
graviditeten hang sammen hvor mye
sjømat de spiste og inntak av tran.
Deltakerne i studien spiste i gjennomsnitt ett måltid med sjømat til middag i
uken, i tillegg til ett måltid som pålegg.
Variasjonen i inntaket var imidlertid
stor. Flere av deltakerne spiste svært
lite sjømat, mens andre spiste det flere
ganger i uken. Avhandlingen viser at
gravide også bør følge de norske anbefalingene om sjømat til middag 2-3
ganger i uken, både med tanke på seg
selv, og med tanke på barnet.
VEILEDER FOR ØKT KONTROLL MED LISTERIA n Et
FHF-prosjekt som har gått over fire år
er nå avsluttet, og er et viktig bidrag
i arbeidet for bedret kontroll med
Listeria.
Prosjektet "Tiltak for økt kontroll
med Listeria i laksenæringen" har vært
et prosjekt der næringsaktører har vært
tett involvert, og prosjektet har derved
gitt betydelig direkte konkret nytte for
aktører i arbeidet med kontroll med
Listeria i egen virksomhet.
På bakgrunn av kunnskapen samlet
gjennom prosjektet har det blitt laget
en veileder: Veiledning for forebygging, overvåking og fjerning av Listeria
i laksenæringen. Veilederen beskriver
viktige tiltak og løsninger for å oppnå
økt kontroll med Listeria i laksenæringen innenfor områdene forebygging,
overvåking og fjerning av Listeria i
prosesseringsanlegg for laks. Veilederen
vil være et hjelpemiddel for å utøve
målrettet arbeid og prioritere tiltak mot
Listeria i produksjonsanlegg.
NY NYTTIG LEVERANSE FRA
TORSKEPROGRAMMET
n
Torskepogrammet har vært og er en
betydelig innsats fra FHF og næringen på villfisk-sektoren, en satsing
som ble startet i 2011. Det har vært
et stort omfang av leveranser fra dette
programmet gjennom hele perioden.
Programmet har levert betydelige
bidrag til diskusjoner som preger hele
næringen, og der ikke minst å bringe
frem forskningsbasert dokumentasjon
er viktig. I diskusjonene som pågår nå
om struktur og fremtidig regimer for
sektoren blir torskeprogrammet enda
viktigere.
Nå foreligger en ny leveranse som
har verdi og er svært nyttig, sluttrapport fra arbeidspakke 1 om politiske
og institusjonelle samfunnsbindinger.
Du finner info om torskeprorammet og de viktigste leveransene her:
http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?pr
ojectNumber=900543
BAKTERIAR FRÅ KVEIS KAN
BETRE HALDBARHEITA TIL
FISK n Fiskefarse med bakteriar frå
kveis har betre haldbarheit enn farsen
utan bakteriane. Årsaka kan vere at
auka konkurranse mellom fleire bakteriar bremsar utviklinga deira, ifølge
ein ny doktorgrad. I arbeidet med doktorgrada si har Cecilie Smith Svanevik
undersøkt mikroorganismar knytt til
pelagisk fisk, og korleis dei kan betre
haldbarheita til fisken. Bakteppet er å
bidra til auka ressursutnytting av fisk
og minska svinn.
Svanevik har blant anna sett på
korleis kveisparasitten påverkar haldbarheita til fiskekjøtt. Kveis er ein
parasitt som fisken får i seg gjennom
maten den et. Vidare kan kveis ta seg
frå tarmen til fisken og ut i fileten.
Svanevik undersøkte om kveisen
hadde med seg bakteriar frå tarmen,
og korleis det kunne påverka fileten.
Ho laga farse av filetar utan kveis, og
tilsette så bakteriar frå kveis i ulike
dosar. Hypotesen var at fiskefarse utan
kveis ville ha lengst haldbarheit. Slik
var det likevel ikkje. Farsane med
SJØMATNYTT • NR 2
kveis hadde monaleg betre haldbarheit enn farsane utan kveis. Resultatet
overraska Svanevik, som trur grunnen
er at fleire bakteriar i farsen fører til
auka konkurranse mellom bakteriane,
og at dei dermed utvikla seg saktare.
BURGER AV BIPRODUKT n
Fram til i dag har biprodukter av
krabbe vært et problem. Nå forsøker
Rørvik Fisk å lage burger av det. For å
utnytte biproduktene testes det stadig
ut nye produkter Nå står kjøtt fra de
små krabbebeina og fra krabbehuset
samt rogn og lever på dagsordenen,
skriver Ny Teknikk.
- Vi har veldig god tro på disse
produktene, sier Ragnvald Pettersen
ved Rørvik Fisk til avisa. Han understreker likevel at de per dags dato ikke
har konkrete eksportplaner, og at det
ennå gjenstår mye markedsføring i det
norske markedet.
Rørvik Fisk har fått produktene
inn hos Coop og REMA regionalt og
skal fremover prøve å få produktene
inn på høyere nivå.
landegrenser, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Norge har tatt initiativ til et nytt
internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet og i dag stiftes Nordatlantisk fiskerietterretning. Norge,
Storbritannia, Tyskland, Nederland,
Irland, Danmark og Island deltar i
samarbeidet, som skal jobbe for å
avdekke økonomisk kriminalitet i
fiskerinæringen.
- Ulovlig fangst og omsetning er
ikke bare en trussel mot fiskebestandene, det gir også grunnlag for en
enorm svart økonomi. Fiskerisektoren er internasjonal, og kjenner
ingen grenser. Vi skal ha nulltoleranse
for ulovlig fiske, uansett hvor det
skjer, sier fiskeriministeren.
I et styrket internasjonalt samarbeid skal fiskerimyndigheter, tollmyndigheter og skattemyndigheter jobbe
for å styrke informasjonsutvekslingen
om alt fra ulovlig kapitalflyt til sosial
dumping innen fiskerinæringen.
ÅRETS FORSKNINGSRAPPORT KLAR n Havforskingsrapporten 2015 er klar for distribusjon, den er på 215 sider, og viser eit
breitt spekter av aktiviteten som skjer
på Havforskingsinstituttet. I havdelen
er det blant anna to seriar; ein som
drøftar ulike sider ved økosystembasert fiskeriforvaltning, og kor langt vi
er kome med denne type forvaltning i
våre farvatn. Den andre viser kva følgjer dei varsla klimaendringane kan få
i kyst- og havområda utanfor Noreg.
VIL TA BAKMENNENE n Globalt ulovlig fiske har en verdi på over
160 milliarder kroner. I dag starter
et nytt internasjonalt samarbeid mot
fiskerikriminalitet.
Dette melder fiskeriministeren:
- For å bekjempe fiskerikriminalitet
må man se på hele næringskjeden.
Målet er å ta bakmennene - ikke bare
båtene deres. For å bli mer slagkraftige må vi jobbe på tvers av etater og
Akvakulturdelen er delt opp i faste
bolkar, og presenterer mellom anna
nye kunnskap om rømt fisk; effektar
og tiltak og fiskevelferd.
Ressursdelen gjer opp status for
meir enn 50 artar som vert kommersielt utnytta i norske fiskeri, og inneheld
i tillegg nøkkeltal og utbreiingskart.
Det er også med nokre artar som ikkje
vert hausta. Lyr og havmus er nye i
årets ressursdel.
Rapporten kan bestilles hos IMR.NO
NY AVTALE SKAL STYRKE
KAMPEN MOT RØMMING
AV OPPDRETTSFISK n Fiskeriministeren, Norske Sjømatbedrifters
Landsforening (NSL) og Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening
(FHL) undertegnet i dag en avtale som
skal styrke kampen mot rømming av
oppdrettsfisk.
Målet med avtalen er å styrke
samarbeidet mellom næring og myndigheter i arbeidet med å forhindre
rømming og håndtere konsekvensene
av rømt fisk, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker i en pressemelding fra
Nærings- og fiskeridepartementet i
forbindelse med at avtalen ble signert
under FHLs årskonferanse i Bodø i
dag.
Fiskeriministeren påla nylig
næringen å finansiere utfisking av
rømt oppdrettsfisk. Det vil etableres
en sammenslutning bestående av
representanter fra næring og myndigheter som skal planlegge og dekke
utgifter for gjennomføring av tiltak
for å redusere forekomst av rømt oppdrettsfisk i naturen.
– Forurenser betaler-prinsippet
gjelder for norsk havbruksnæring. Der
prinsippet ikke kan gjennomføres, er
partene enige om at det er havbruksnæringen som i felleskap bør bekoste
utgiftene til fjerning av rømt fisk der
det er nødvendig, sier Aspaker.
NORSK SJØMAT 2-2015
53
BRANSJEREGISTER
tilsetningsstoffer
laboratorietjenester
totalleverandør
Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte.
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Eurofins Food & Agro Testing Norway
Møllebakken 50
Tel 09450
1538 MOSS
[email protected] | www.eurofins.no
VI KAN MATVARETRYGGHET!
28 laboratorier
over hele landet
www.salt.no | [email protected] | Tlf. 55 33 24 00
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
LABFORUM.NO
matvann
miljø
ANALYSE AV
kjøl, frys og lagring
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
annet
Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskemat
www.rff.no • Tlf.: 74 39 24 90 • Fjordgata 9, 7900 Rørvik
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
utdanning
kunnskap og opplevelse
NORSK SJØMATSKOLE
Sjømatnæringens
kompetansepartner
NSL sin samarbeidspartner
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
54 NORSK SJØMAT 2-2015
Våre advokatkontorer:
Oslo | Tønsberg | Ålesund | Bergen
Trondheim | Tromsø
www.steenstrup.no
BRANSJEREGISTER
totalleverandør
laks og ørret
reker, skalldyr og skjell
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Daglig innkomst av
fisk og skalldyr
Brygga – 3210 Sandefjord
Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53
e-post: [email protected]
Quality and tradition in seafood
HVITFISK & SKALLDYR
7900 Rørvik • Tlf. 74 36 09 00
www.williksen.com
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
fiskemat
Alt i fisk og skalldyr
Sjømat og landmat
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
Kvalitetsprodukt
av laks og ørret
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
Tlf.: 73 83 77 50
Fax: 73 83 77 51
www.isfjordnorway.no
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 02028
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL
Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]
sildeprodukter
H.J. KYVIK A/S
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
www.kyviksild.no
Eksportør av laks og ørret
Tlf: + 47 75 54 18 30 • P.b. 401, 8001 Bodø
www.polarquality.no
fersk hvitfisk
Skalldyr i lake
Røkt og gravet laks
Filet og loins av hvit fisk og laks
Delikatesser fra havet
Brødr. Remø AS
6035 Fiskarstrand
Telefon: 70 19 89 70
www.goldfish.no
Specializing in fresh airborne salmon
Aalesund - Norway
OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK
TELEFON: 70114545
MAIL: [email protected]
NORSK SJØMAT 2-2015
55
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim
Et av Norges ledende selskaper
innen produksjon og omsetning av laks
Norway Royal Salmon ASA
Telefon: +47 7392 4300 | E-post: [email protected]
www.norwayroyalsalmon.com