1. No category

30
31
Onsdag 21. oktober 2015
Onsdag 21. oktober 2015
Mange har applaudert Schrems-dommen, men det er grunn til å
stille spørsmål ved om den er en illusorisk seier for personvernet,
skriver Espen Sandvik og Emilie Veggeland Knudsen.
ISDS gir utenlandske investorer rett til å gå til søksmål når et
lands myndigheter bryter sine forpliktelser i en investeringsavtale, skriver Peter Chase i USAs handelskammer i Europa.
sTYrKer mulTInAsJOnAle selsKAPer? Økonomiprofessor Joseph Stiglitz har markert seg som en kritiker av
tvisterettsmekanismen ISDS. Men 95 prosent av verdens 3.000 investeringsavtaler har aldri mottatt noen krav, skriver
artikkelforfatteren.
FOTO: NTB SCANPIX
Joseph Stiglitz tar feil
økonomen Joseph stiglitz har
tidligere kritisert tvisterettsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement). Han hevder at
ISDS «omskriver de økonomiske
spillereglene på en måte som styrker selskapene på bekostning av
samfunnet». Enda verre er det at
ISDS-beslutninger fattes i «private»
domstoler bestående av «uansvarlige» voldgiftsdommere.
Ingen
IngEn løsnIng
lØsnIng med
MED mur:
MUR: Når Kina og Russland forsøker å lage egne avgrensede internett, synes vi det er forkastelig. Det er ikke stort bedre dersom Europa skal ha sitt eget internett, skriver artikkelforfatterne.
FOTO:
FOTO: DREAMSTIME
DREAMSTIME
Tvilsom seier for personvernet
EU-domstolen har satt bremsene på for overføring av personopplysninger fra Europa til USA.
De underliggende problemene blir
imidlertid ikke løst med dommen,
og seieren for personvernet kan
være illusorisk.
Personvern er viktig i Europa.
Lovgivningen stiller en
rekke krav til
når og hvordan
personopplysninger kan behandles. Det er
heller ikke fritt å
overføre opplysningene til land
utenfor EU/EØS,
der personvernet står svakere. USA
har inntil nå nytt godt av en særordning. Personopplysninger kunne
overføres fritt til USA dersom mottakeren hadde personvernsertifisering gjennom den såkalte Safe
Harbor-ordningen.
sløringer om overvåkning i kampen
mot terror. EU-domstolen mener nå
at sertifiseringen ikke ga tilstrekkelig sikkerhet for at personopplysningene behandles forsvarlig.
Mange har applaudert Schremsdommen, men det er grunn til å
stille spørsmål ved om den er en illusorisk seier
for personvernet, som i
vel stor grad
går på bekostning av
andre hensyn:
Det er
u k la r t om
mengden
personopplysninger som overføres til USA vil gå ned som følge av
dommen. Det finnes alternativer til
Safe Harbor, særlig i form av EUs
standardkontrakter. I den grad slike
alternativer viser seg å fungere godt
nok, vil mengden personopplysninger som overføres forbli like stor.
Dersom Schremsdommen får den
virkning at mengden av
personopplysninger som
overføres til USA går ned,
er også dette uheldig
Østerrikske Maximilian Schrems
utfordret denne ordningen etter av-
Dersom mengden personopp-
lysninger som overføres forblir
like stor, er man i utgangspunktet
like langt. En eventuell bedring
for personvernet måtte da ligge i at
personopplysningene heretter blir
behandlet på en annen og tryggere
måte i USA. Det er vanskelig å se for
seg at dette blir bedre når mottaker
i USA ikke er personvernsertifisert.
På papiret vil Datatilsynet ha noe
bedre kontroll over overføringene
gjennom ordningene for melding og
godkjennelse av EUs standardkontrakter, men de reelle kontrollmulighetene er begrensede.
Dersom Schrems-dommen får
den virkning at mengden av personopplysninger som overføres til USA
går ned, er også dette uheldig. Personopplysninger overføres til USA
fordi vi europeere verdsetter tjenestene fra selskaper som Facebook og
Google, og fordi det er en naturlig
del av samhandelen mellom nære
handelspartnere. Om personvernet
fører til «digitale tollbarrierer», vil
dette svekke tilbudet til forbrukere
og næringsdrivende i Europa. Når
Kina og Russland forsøker å lage
Svaret er uansett ikke digitale tollmurer. Det er
behov for fri flyt av digitale data mellom Europa
og USA uten en rekke byråkratiske hindringer
egne avgrensede internett, synes vi
det er forkastelig. Det er ikke stort
bedre dersom Europa skal ha sitt
eget internett.
Å tro at graden av overvåkning i
stor grad påvirkes av bortfallet av
Safe Harbor-ordningen, er i beste
fall optimistisk. Edward Snowden
har tidligere uttalt at landegrenser
ikke er et hinder for NSA. Sikkerhetstjenestene drar dit informasjonen er. Det er heller ikke realistisk
å tro at det kun er amerikanerne
som driver med overvåkning. Europa har heller ikke bedre rettsvern
enn USA på dette området. Den
europeiske lovgivningen som tilsynelatende gjør personopplysninger tryggere her enn i USA, gjelder
nemlig ikke for statlig overvåkning
av sikkerhetshensyn.
De fleste av de Safe Harbor-sertifiserte bedriftene som rammes av
Schrems-dommen er uten relevans i
overvåkningssammenheng. Dette er
typisk internasjonale konserner som
har globale IT-løsninger for lagring
av opplysninger om sine ansatte
og kunder, noe som i personvernsammenheng er nokså harmløst.
Overvåkningsfaren gir ikke grunn
til å legge restriksjoner på disse virksomhetene.
Reglene rammer også europeis-
ke bedrifter. En norsk virksomhet
som ønsker å overføre personopplysninger til USA, enten det er for å
outsource IT-driften eller bare for å
sende en enkelt epost, må nå finne
andre rettslige grunnlag for dette
enn Safe Harbor.
Begrensninger i den frie flyten
av personopplysninger hindrer også
utveksling av andre typer digital informasjon. De aller fleste typer data
inneholder en eller annen form for
grunn TIl sKePsIs: Espen Sandvik og Emilie Veggeland Knudsen.
FOTO: MORTEN BRAKESTAD
personopplysning. Selv et telefonnummer i et haleheng i en epost
er en personopplysning. Restriksjoner på personopplysninger er
derfor også i praksis restriksjoner
på annen datautveksling.
Balansen mellom person-
vernhensyn og behovet for overvåkning for å hindre terror er
vanskelig. Svaret er uansett ikke
digitale tollmurer. Det er behov
for fri flyt av digitale data mellom
Europa og USA uten en rekke byråkratiske hindringer. Løsningen
må landene forhandle frem. Forhandlinger om en ny Safe Harbor-avtale har allerede pågått
lenge. Schrems-dommen gir EU
et nytt forhandlingskort og setter
et betydelig tidspress på partene.
Det haster å få en løsning.
Espen Sandvik og
Emilie Veggeland Knudsen,
advokater i Arntzen de Besche
men professor Stiglitz tar feil.
erstatning i de tilfeller der en investering eksproprieres til et offentlig
formål, og å gi investorer tillatelse til
å flytte midler knyttet til en investering inn i og ut av landet. Disse fire
løftene gir utenlandske investorer
ekstra beskyttelse i avtalen (dvs. i
henhold til internasjonal lov), samt
forsikring om at de ikke vil bli behandlet dårligere enn de nasjonale
investorene. Norge, USA og andre
europeiske myndigheter har frivillig
gått inn i 1.500 internasjonale avtaler som inneholder løftene. Disse
gjenspeiler verdier som et demokrati
setter høyt, og må ikke brytes.
Hvorfor skulle hundrevis av regjeringer inngå 3.000 avtaler som inneholder en tvisterettsmekanisme dersom avtalene fører til at en stat må
yte erstatning til store selskaper på en slik avtalelov må være gjengrunn av lover som kan ødelegge for nomførbar. Det er her ISDS komen utenlandsk investors forventede mer inn. Myndighetene som først
profitt? Tyskland har 134 bilaterale inngikk internasjonale investeringsinvesteringsavtaler, Storbritannia avtaler opprettet for et halvt århun104, Nederland 96 og USA 46. Til dre siden også en lignende tvisteløsning for å styrke
og med Norge har
Utenlandske avtalene. Samtidig
15. Disse landene
de Det inville neppe inninvestorer er grunnla
gått avtaler som
ternasjonale senteret
kan være så pro- selvsagt underlagt
for løsning av invesblematiske.
(ICnasjonale lover i det teringstvister
SID) i VerdensbanDe ville ikke
gjort det, og de landet de investerer i ken, som en instans
gjør det heller ikke. ISDS gir uten- hvor investorers krav kan fremmes.
landske investorer rett til å gå til søks- Handelsbarrierer hindrer mange lemål når et lands myndigheter bryter verandører i å krysse grensen, mens
sine forpliktelser i en investeringsav- en regjering kan innføre tiltak som
tale, altså sine forpliktelser i henhold berører en enkelt investor som har
til internasjonal lov. Utenlandske in- satt kapital på spill innenfor et lands
vestorer er selvsagt underlagt nasjo- territorium. ISDS lar en investor
natle lover i det landet de investerer fremme en klage om avtalebrudd –
i. De kan bli, og blir ofte også, stevnet og kun avtalebrudd – for et nøytralt
for retten for brudd på loven.
panel som følger Verdensbankens
eller FNs voldgiftsregler.
når to lands myndigheter ønsker å bedre sitt økonomiske for- Alternativt til at investorer selv
hold, vil de inngå en avtale om å kan fremme krav, kan myndigheikke forskjellsbehandle hverandres tene i investorenes egne land freminvestorer på bakgrunn av nasjona- me saken. De fleste myndigheter
litet, å gi investorer den behandling ønsker naturligvis ikke å fungere
som minimum kreves i henhold som advokater for sine investorer
til internasjonal lov, å gi investorer rundt om i verden. Dette var en av
Si din mening. Send innlegg til [email protected] eller se finansavisen.no. Skriv kort, maksimal lengde er 400 ord..
FOrsVArer meKAnIsmen:
Peter Chase.
FOTO: USAS HANDELSKAMMER
hovedårsakene til at Obama-administrasjonen beholdt ISDS i amerikanske investeringsavtaler etter en
treårs prøveperiode.
grunnen til at ISDS nå er en ad
hoc-prosess, er at sakene forekommer sjelden – 95 prosent av verdens
3.000 investeringsavtaler har aldri
mottatt noen krav. USA har, ifølge
UNCTADs database for investeringstvister, mottatt 15 krav siden
ISDS ble innført i 1980; Tyskland
med sine 134 investeringsavtaler og
ISDS-vedtak helt tilbake i 1960, har
mottatt tre. Storbritannia med 104
avtaler har mottatt ett. USA og EU
er de største aktørene når det gjelder
utenlandske investeringer nettopp
fordi de overholder de tidligere
nevnte forpliktelsene. Dersom partene inngår investeringsavtaler med
hverandre, vil det sannsynligvis reises få, eller ingen, saker for ISDS. Å
holde myndighetene ansvarlig er
selve kjernen i et demokrati. Myndigheter som har inngått investeringsavtaler og ISDS, forstår dette.
Det håper jeg Stiglitz og kritikerne
også vil forstå.
Peter Chase, direktør for
USAs handelskammer i Europa