1. No category

Utdrag av referater fra diverse møter som finner sted i tilknytning eller i regi av
Frogn Barneverntjeneste
I tillegg to referater av samtaler med enkeltpersoner som også gjorde dypt
inntrykk
Samtalene er sortert kronologisk uavhengig av art
Bård Wessel TLF: 908 29 936 / 6493 4532
Side:
002
Samtale med Jan Olav Røine utenfor rådhuset i Drøbak‐
som etterfulgte Barneverntjenestens gjennomgang av "Bekymringsmeliding", og Aspergers' Syndrom. Dato: 21.6.12
Side:
004
Møte med Linda Lucie Hopland ved Barneverntjenesten i
Frogn, 23. nov 2012
Side:
013 Referater av utdrag fra møte med Heer skole 17. nov 2012, og
kommentarer.
Side:
020
12-12-04 Referat fra møte med Linda Lucie Hopland ved
Frogn Barneverntjeneste, med kommentarer
Side:
028
Ansvarsgruppemøte Heer skole, 5.12.12
Side:
034
Referat fra møte etter min politianmeldelse av Linda Hopland, 31.01.2013
Side:
070
Møte hos Barnevernet, 8. Mai, 2013. Tema er gjennomgang
av observasjoner
Side:
105
Møte med Chanthakan Sae‐Tang ‐ ved min eiendom, 19.5.13
Samtale med Jan Olav Røine utenfor rådhuset i Drøbak‐ etterfulgt av Barneverntjenestens gjennomgang av "Bekymringsmeliding", og Aspergers' Syndrom.
Hva møtet før samtalen angår: At denne diagnosen aldeles ikke vitner om den schizofreni som "bekymringsmeldingen" forutsetter, er i dette miljøet ingen hindring, som en ser ved at det senere heller leser igjennom mulige diagnosebetingelser blant psykisk utviklingshemmede som har diagnosen, og går over til å benytte seg av dette, til sitt plageri. At diagnosen benyttes på to måter, om en i enkelhetens hensikt for anledningen overser spennet imellom, hvorav en er den jeg bærer den etter, som forutsetter detekterte belastninger, men ikke slike belastninger på omgivelsene som forutsetter atskillige svikt ved sosialiseringsevnen, men mildere tilstander i forhold til det samme, som særlig i kombinasjon med intelligens tilstrekkelig til å forstå hva det enn skal være medfører overbelastning. Utstøting som følge av at utstøting i større grad enn vanlig er mulig, og i verste fall derfor kan foretas etter utstøterens behov, ikke minst, og skadevirkninger av de belastninger et belastet liv kan medføre, hvor i tilfelle av følsomhet overfølsomhet kan være særlig aktuelt, er i tilfeller som mitt aktuelt. Noen kontakt med min person er aldri å spore, etter dette møtet. Og aldri nødvendig. Dette møtet finnes foreviget i forhold til lyd, og referer det gjerne om noen finner det nødvendig. BW: Ja dette her er katastrofe for meg, altså.
Jan Olav Røine: Jo, men altså vi får jo håpe atte du, atte du, holdt på å si får noe støtte fra, fra disse her, altså. For å si det sånn. BW: Jeg har masse støtte. JOR: Jo, men hvis du ikke får støtte av disse her så havner du skikkelig ute å kjøre a' vet du. BW: Nei, men altså (..) i en rettssak, så er det ikke Barnevernet som bestemmer. JOR: Jo, det er det det er, vet du. BW: Nei, ikke i en rettssak. JOR: Jo, de kan jo ta fra deg foreldreansvaret, og alt sammen, og sånne ting BW: Ja, ja, ja, ja JOR: Så ja, for Guds skyld...altså det er det jo ingen som vil. Altså da blir det jo bare tull. Det å få en påstand som sier at du ødelegger Finn, det er jo.... BW: (:::) JOR: De kvalifiserte jo til at du..de kvalifiserte jo til at du hvis ikke du, hvis de...finner ut det samme, da får u' bare samvær under oppsyn, da jo, der jo...åssen blir det 'a, det bli 'kke no liv det ! BW: Det skjer ikke, altså det er så mange som kan bevitne at jeg er smart oppe i huet, at det... JOR: Jo men hjeælper ikke, hvis de finner ut noe annet, så hjælper e' ikke om det er tusen mennesker som kan bevitne, vet du. BW: Jo men i en rettssak, så er det jo ikke Barbevernet som tar avgjørelsen. JOR: Viet ikke jeg, jeg ser jo åssen det er i systemet, åssen det er med disse greiene her sånn. Jeg er ikke så... veldig beroliga i hvert fall. BW: Hvis så skjer så håper jeg det greit om jeg kommer på besøk og hilser på N:'. (Sier noe om "dritten i Drøbak", og kunne fortalt at enkelte opplyser at intet kan få dem tilbake hit, orker ikke referere det. "Jeg har opplevd mye dritt her.," får holde. 2 av 112
JOR: Ja, altså det som er dumt med et sånt lite sted, er jo at en historie alltid følger med. (Etter tredve år ?) For å si det sånn. Altså det er så lite, at en historie alltid følger deg. BW: Ja (Jeg hører at søvnen har uteblitt, som alltid før disse møter) JOR: Du blir aldri kvittn' BW: Mm (halvsøvne)
JOR: MM (kjapt og våkent) BW: Nei, men altså, jeg flytta herfra når jeg var atten jeg. JOR: MM BW: Og har ikke satt mine bein her i Drøbak sien jeg var førti. Det er toogtjue år det. JOR: Javel BW: Hvis en historie kan følge deg så lenge, så (og bare en historie, selvfølgelig) JOR: Hvor har u' vært... BW: Ja, jeg bodde først i Oslo, også hadde jeg miljø der, og...andre steder, ikke sant. Så hvis de skal komme trekkende med en sånn historie på meg nå, da JOR: I alle fall veldig dårlig luft der inne. Burde egentlig ha råd til noe bedre, til sånn her re' her. BW: (Snakker om Finns nedvurdering av meg, og advokat som haster, osv.)
3 av 112
Bård Wessel
Født: 5. juli, 1964 P.nr.: 050764 36756
Far til Finn Isak Hanngon Wessel, født 27.05.2005
Ermesjøkroken 7, 1440 Drøbak
[email protected]
MOB: 908 29 936 Tlf: 64963 4532 Frogn, den 21. juli 2013
Reaksjon på møtet er vedlagt under, "Om splittelsen påført min sønn"
23. nov 2012, møte med Linda Lucie Hopland ved Barneverntjenesten i Frogn
Vedlegg: 12-11-23 Barnevernet Hopland*.*
LLH
Jo det var fint at du hadde mulighet til å møte. (Jeg er i et tvangsmessig forhold til B)
Fordi at eh.., vi snakket jo med Finn, og... Finn for en liten stund siden, jeg har ikke datoen
enda, men vi snakket jo da, og vi snakket med Finn nå.
BW
M
LLH
Og sagt at (....) ..også følte jeg at vi hadde ikke helt landet det, for jeg har begynt å skrive et
vedtak, men jeg har ikke helt fullført det.
BW
Eh..nei, altså jeg tittet på det tilbudet. Og, ..eh.. det jeg har ønsket, er jo ...eh... en fagperson
som jeg kan snakke med .. om ting som kommer opp. Eh.. for eksempel det at eh.. at Finn er
vanskelig eh... hos meg. Eehh... Eehh... og, og,.. Det betyr at..eh... vi har fått til at jeg får lov
til å hente ham litt på skolen i mors uke, (Nr. 2 fra B:Mm) er jo ting som jeg har registrert har
gjort veien tilbake kortere. Det har vært lettere å begynne på søndag kveld igjen. Og jo mere
jeg har sett ham i mors uker, (B:Mm) jo bedre er kontakten. Eh.. og det har vært litt sånn til
og fra, fordi.... eehh... nå hadde vi en ...lang ordveksling, oss foreldre imellom (stefar, mor, og
far (meg)) . Og jeg har sagdt til Finn, og jeg har sagt ifra, atte: "Hvis jeg skal oppleve at jeg
skal komme til SFO, eller på skolen, og Finn sier at: "Jeg skal ikke være med deg", så
kommer jeg til å prøve å få Finn til å forstå, at e.. sånn kan vi ikke ha det. Så jeg kommer til å
rett å slett si atte: "OK , da ringer jeg mamma, og så får hun komme å hente deg."" Og så gjør
jeg det, og så .. får jeg da ... skjønner jeg at det har blitt en misf..
LLH
... denne kulepennen virket ikke.
(Ny kulepenn.)
03:00
BW
Nei, så det gjorde jeg altså da på torsdag, og da sa jeg at: "Nei Finn, jeg står ikke her å, å ..
må krangle med deg i en halvtime for å få deg med hjem."
Da ringer jeg mor, og så blir han, .. jeg vet han er lei seg, men han sier at: "Javel," sier han.
Og..eh..
Barneverntjenesten slutter at dette er et eksempel på at jeg setter min egen person langt over min sønns. Det er
kun et eksempel på at jeg visste at tingenes tilstand måtte endres, og på at jeg ikke visste hva slags krefter jeg
var omgitt av. I hvert fall ikke til fulle. Vårt forhold ble forkludret ved adskilige både i det andre hjem og ved
4 av 112
skole har oppført seg, også etter råd fra Barneverntjenesten, om å ta helt spesielle forhåndsregler.
Det blir da resultatet. Og så sier de tilbake at....... Ja. (.....)
Altså jeg har jo ikke noe problem med å , .. å egentlig å forstå at; Finn skal ikke være sjefen.
(B: Mm x 2)
Som jeg for øvrig er anklaget for ikke å forstå, gjevnført: "..altså vi spør oss jo hvem som er den voksne i familien, sant?" (Vedlegg: 13-01-31 Møte om Politianmeldelsen Hopland Kronlund*)
Altså det... dette er jo ting jeg har se.. jeg har gjort lydopptak, og tatt det opp med både psykolog og psykiater, og .... Og det er jo ikke noe tvil om at eehh... at .. eh.. Han får stadig den beskjeden at: "Her er det ikke noe ... her har .. er det ikke plass til "Kong Isak". "Pappa er ikke tjener." "Du gjør som pappa sier." Og .... og sånn. Og det som vi har jobbet med, det er jo ... hm ! ... heller at jeg må prøve å jobbe mer med dynamikken. (B: Mmmmmm) Ikke sant ? Jeg må være flibkere til å ... å,å....
"Kong Isak" er et "kallenevn" jeg benytter hvis min sønn eksempelvis skulle si: "Hent saft til meg først", om jeg sier: "Ta av deg på bena før du går inne, pappa har vasket gulvet." (Slikt er egnet som eksempel, men betyr ikke at det er vanlig, heller ikke at det er et valgt eksempel.
LLH
Når du sier, "du", er deg og psykooo... psykiater, ... eller psykologen det da eller ?
En skal ikke svare folk, når en ikke skjønner hva de mener, men det gjorde jeg. BW
Eehh.. Ja
LLH
Ja (Korstest.)
BW
Altså jeg, ... eh.., eh, eh, og ... Men jeg har vel ikke egentlig fått inntrykk av atte...
Altså jeg bruker litt agitasjon. Altså jeg sier at: "Nå er det nok ! Finn ! Pusse tenner !" Og der
går grensen. Jeg går ikke noe videre enn det. Og da kan Finn reagere på det, men.. jeg føler at
OK, ... Jeg føler at han, .. at, eh.. han blir tryggere av det. Når det er nødvendig. Han vet atte
det er grenser. Og han vet at: "Pappa æ' kke slem." Han må jo i seng.
Snakker videre om problemer med leggetid og tannpuss, og nevner spesiellt søndag kveld, som var "byttedag".
Lyden er selvfølgelig vedlagt i sin helhet: 12-11-23 Barnevernet Hopland.*
14:00
Jeg vet ikke Hvem som snakker her, men ettersom Hopland så sitt snitt til å iverksette tvangsvedtak alle rede den gangen, vil jeg anta at det var Ann Karin Ødegaard eller Anne Irene Bollestad:
Men du ser deg sjæl i Finn Isak ?
Jeg tenker nå at det kanskje var på tide at de tok denne gentesten på alvor. Hva skal til for at disse menneskene skal slutte å påstå at han ikke er min sønn ? Og hvem i all verden er det de tror at jeg er ? Hans rake motsetning ?
5 av 112
Dette kommer etter at jeg har snakket om hyperaktivitet, som ofte kan indikere både at gode betingelser for utvikling finnes, og at de kan bli enda bedre senere i livet. Jeg nevnte også at min sønn og jeg adskiller oss litt hva angår klumsethet, men det var ingen invitasjon til å stemple meg som en verdiløs person.
BW
Ja, jeg benytter et utrykk som hyperaktivitet, for eksempel. (Det er selvfølgelig slik at han bare har arvet dårlige gener fra meg, ettersom bare dårlige gener finnes her, og han har halvparten fra hver av oss. Jeg forsøkte jo å snakke med dem, tross alt, og det har ikke vært mulig å nå frem med annet enn slikt. Altså: Jeg sitter her av tvang, ikke annet.) Barneverntjenesten:
Ja hvorfor gjør du det. (Sov du, inntil nå ?)
BW
Skolen behandler ham jo nå..... isolerer ham, for eksempel. Setter ham i gruppe. (Egentlig: Tar ham ut av gruppen.) B
Mm
BW
Og, og, og, eh.. man snaker også dette ... eehmm..... Og det har vært hardt for Finn. Han har vært veldig lei seg for dette, og dette er jo en fase, det.... Når har han taklet det veldig fint. Jeg har vært... fulgt opp, og... snakket med Finn om at dette kan ... gi HAM muligheter. (En skal jo prøve å se det positive ved ting, ikke ? Og hva ville skjedd om jeg sa: "Min sønn forskjellsbahndler man ikke uten samtykke fra meg !" ? Jeg ville møtt respekt, kanskje ? Neppe. Det er aldeles ikke utenkelig at jeg ville møtt en ublid skjebne snarere. En lager ting en kan bruke. Og en gjør nesten ikke noe annet, viser det seg.) Altså, det er ikke noe å skamme seg over, hvis han har problemer med å være rolig. (.....) et sted for seg selv. Det viktigste er at han får jobbet, og at han er flink, ikke sant ?
___________________________________________________________________________
Det har jeg sagt, for å hjelpe min sønn. Hva har de sagt til ham ? "De sier at du er syk i hodet, pappa." Sa min sønn til meg i går, 22. juli, 2013. "De sier du er syk i hodet ditt, men det er du ikke !" ropte han senere. "La dem snakke, Finn Isak," sa jeg til ham. "De må få snakke, disse stakkars menneskene også, vet du. Selv om det de sier nesten alltid er galt. Og det der, gutten min, at pappa er gal i hodet, det blir aldri riktig. For når du og jeg ikke kan være sammen, og pappa ikke er gal enda, da blir pappa aldri gal, det vet du." Og snakke, det får vi inderlig håpe at folk gjør. Og,.... skolen særbehandler ham jo, da. Jeg snakker videre bl.a. om at det skyldes omgivelsene, dvs stefar, mor, skole (lite visste jeg om hvilke råd Barneverntjenesten holdt seg til) at det blir vanskelig for Finn Isak å respektere meg, og derfor vanskelig å akseptere meg som grensesetter. Jeg legger nå til at dette utelukkende finner sted på overflaten, og at det dypere nede hos ham er meg som er hans støtte. Det er selvfølgelig talløse eksempler på at han aksepterermine grenser, og viser sin store kjærlighet også. Men den holdning Barneverntjenesten har vist har sannelig ikke ved mange anledninger vært egnet til å snakke om det. Linda Lucie Hopland møter mine ord med at årsaken til "problemene" er identifisert, og at det største problemet er samspillsproblemer og kommunikasjon mellom sønn og far.. Det finnes ingen samspillsproblemer mellom far og sønn foruten de samspillsproblemene som er påført oss utenfra, slik jeg opplever det. Jeg kan nok tidligere ha vist litt underskudd på tolmodighet, til tross for mine forsetter, men har nå vært medisinert mot dette i flere år, med godt resultat. Og min kjærlighet har det 6 av 112
aldri vært underskudd av, i motsetning til hva Barneverntjenesten i Frogn synes å forutsette. Ettersom deres opførsel må forutsette at jeg ikke besitter kjærlighet i det hele tatt. BW
....og at man da..på en måte gir meg ansvaret for alle problemene... Ikke sant ? Det skal være et problem.... underforstått: Jeg skal være en som.. eh.. ikke skal speiles. Det er jo galt. Altså jeg er en person, som... jeg har jobbet i barnehave. Problemet der var at jeg ble nødt til å si at: Jeg vil gjerne jobbe her, men jeg kan ha maks fire unger. B
MMmm
BW
Så sier barnehaven at: Her er det åtte. Hvis ikke du skal ta åtte, så må de andre da ta tolv. Fordi du skal ta fire. B
MMmm
BW
Da kan 'ke vi bruke deg. Og, og, .. det var det som var problemet, det var ingen som betvilte at jeg var en person som barna godt kan speile. Høflig, snill, omtenksom, veldig interessert i, ..eh...ting. (Jeg har mange interesser,men ....) Så at hun da skal tillate seg å påstå at jeg er en som min sønn ikke skal speile, det er ..eh.. det er lang itenfor hva jeg tolererer. Og vi er ikke ferdig med den fasen.
LLH
Men da, jeg tenkte det atte det er hensiktsmessig å iverksette anvarsgruppemøte, og da ..
(...).. da tar vi de møtene... felles.
Legg merke til at jeg møtes med absolutt ingen respons på det jeg har sagt. Jeg leter blant et stort antall timer på tilfeller hvor en søker kommunikasjon, jeg finner knapt nok tilfeller av dette. En sier gjerne "MMMmmmmmm", om en vil bruke mer stemme, men aldri mer. For øvrig uten at jeg er i stand til å tolke hva slags respons dette innebærer. Hva holder de på med, egentlig ? De forsøker da aldri å kommunisere med meg, så hvordan kan de hevde at jeg ikke kan kommunisere ? De viser ikke ved en eneste anledning noe ønske om felles plattform, men velger seg brøkdeler i en innledende del av noe kommunisert, og former dette, jeg hadde nær sagt som det passer, men ingen vil da vel bruke store ressurser på å lære et menneske å kommunisere, som kommuniserer helt uten problemer ?
Det følgende viser med mer tydelighet hva jeg snakker om:
BW
Mm
LLH
Eeeeeh....s da tenkte jeg at jeg (...) ønsker å skrive et vedtak på.. at vi iverksetter det, og da kaller jeg inn... som Barneverntjenesten kaller inn..til hovedmøtet, da.
BW
Mm
7 av 112
LLH
(..) .. også pleier det jo gjerne også komm(e) det oppe på skolen. Det var det jeg skulle..møterom der.
BW
Mm
LLH
Eeehhh..så, så det ønsker jeg å gjøre. (Hopland holder en langt mer sympatisk tone når en overordnet er til stede, og jeg viser at jeg setter pris på det, tror jeg.)
BW
Ja da
LLH
Mm: Eeeehh.. og så er det en... og så er det dette med Marte Meo. Eehh.. vi har jo tro på Marte Meo som hjelpetiltak, eeh.. i denne saken her..
BW
Mm
LLH
..nettopp fordi du og sender noen signaler der, at samspillet mellom deg og Finn Isak, sant ? Det blir vel litt, det blir vel vanskelig, sant ? Vanskelig: "Nei, jeg vil ikke at du ska hjem." (...) hente meg, og "du skal være med meg hjem", og så kan tannpussen ta en time, sant ?
(Først: Det gjørvondt, svært vondt, å gjenoppleve hvilken atityde Jeg har nevnt at obsternasigheten kan være så alvorlig at tannpuss og sengelegging kan ta langt mer enn en time, men er det bare meg som opplever at hun,... liksom prøver å straffe meg for mine ord, på en måte ? Slike ting kommer aldri sammen med relevante ord jeg har ytret i sammenhenger. Om jeg nevner slikt, sitter det evig, men årsaker, som at gutten ikke får avreagert andre steder enn hos meg, og andre ting for den saks skyld: Det er alltid borte. Bare helt uaktuelle svar formidles av Hopland, som om hun hadde en psykisk utviklingshemmet fullstendig uten femogtyve år i arbeidslivet, som mer enn normalt dugende foran seg.)
Og dette er samspillsprobematikk. Det er rett og slett hovedårsaken (ha, ha, ha)
BW
Ja, ja, men, men altså, jeg er helt enig det, og, og...hhh..eeeehhhh....Mmmen det....
Jeg er litt redd for at årsaken sitter litt langt inne. Altså vi har hatt en... jeg har på en måte ..eh...mmm... Det er en del ting som skal identifiseres. Altså,.. ehhh.. Det at jeg, at problemene blir mindrem av at, . perod... altså.. (Jeg får selvfølgelig vanskeligheter med å forklare hvorfor han ikke ville være med meg hjem, når jeg hadde smigret meg til å få hente ham i mors uke. Moren hadde gitt meg OK, men samtidig beklaget seg til gutten over tiltaket, men slikt innrømmes ikke. Da blir det "samspillsproblemer" som ikke lar seg forklare, sier en, med annet enn udugelighet på min side, og jeg blir straffet for å forsøke å gi den 8 av 112
omsorgen ingen andre, om sant skal sies, gir. Slik har det vært, inntil tvangsvedtak og omsorgsoverdragelse.)
Om de periodene jeg ikke ser Finn ... blir ... mindre. B (Ødegaard ?)
MMmh
BW
Altså hvis jeg får med meg Finn, får lov til å hente ham, .... ser ham, at det ikke skal gå en hel uke mellom hver gang.
B
Unnskyld ?
BW
Det er et fenomen. Og det er kanskje ikke noe de da, de vil kanskje ide...identifisere samspillsproblemene mellom meg og Finn. Men jeg føler at vi er i en fase der hvor det er viktig også å ..... finne årsakene til dette. Det har vært litt ugheldig nå, for jeg sier atte, "Vi må snakke pent om hverandre," sier jeg til Jan Olav. (For det er altså bare han jeg har sett, etter at han kom inn i bildet. Og takk og lov for det, tenkte jeg også til tider, for hun....var ikke bedre) "Dere må snakke pent om meg til Finn Isak. Jeg skryter av dere, skryter av mors matlaging," eh.. og han tar dette da som at, ..eh.. du fremstiller det.... Han er veldig sårbar, han har... er jo også en person som snakker litt med to tunger. Vi har... etter møte her, så,.. så snakket han ikke veldig pent om Barnevernet, det var "Disse folka ... det var.. får de alltid....får det alltid som de vil," sa han. (Ja her er det nye "kommunikasjonsproblemer for min del, det er klart. Vantrivselen overgår alt jeg har opplevet.... etter... lit av hvert, det er mitt barn, det handler om at de ikke ser ett problem jeg tar opp, fordi regelen er: "Du skylder på motparten, da er du ut." Men mannen nedsnakket meg også med både min sønn og meg til stede, og var stolt av det, som i. "Jeg er sterkere enn deg, og vi vet det." De liker sånt, disse damene. De saver det istykkerslåtte fjeset, tror jeg. Mine tanker, bare, fullstendig erkjent. Alle har tanker, mine trives ikke her. Garantert.)
Og dette med atte ha, tok opp dette her atte: "Nå må 'ru passe deg, eller så risikerer du atte du ender opp med... med amvær under tilsyn." (Der er vi nå, og halv uke har blitt halv dag.) Han satte virkelig angst i meg. (Så jeg et skjevt smil. Hørte jeg: "Har ru 'kke skjønt at vi ikke like sånne "menn" enda, stakkars ?" Nei, for all del, bare tanker, igjen.) Og jeg kommer til å følge opp dette, fordi atte...eehh...mmm.... Vi må huske hvilken bakgrunn jeg ... minner om hvor viktig det er å oppjustere hverandre, altså jeg har ikke grunn til å, å (h,h,he) .. på en måte , hheeehhh... liksom i utgangspunktet .. ha allverdens tillit til ham ! B
Mm
Bw
Ikke sant ?
9 av 112
LLH
Ja da, og jeg ville ikke si her i fra atte: "Koffor (hvorfor) er problemene sånn.
BW
Mm
LLH
Eeeh.. og det er jo (........) (og vi tenker ?) jo på det, men situasjonen er nå en gang sånn at: Vi er der, på en måte, sant ? Og da tenker Barneverntjenesten på en måte at det kan være hensiktsmessig å jobbe med det. Å være på en måte strategier, og, og, ha..., ha... samspill og kommunikasjon med barnet (....) med barnet sitt, da. (Hvorfor forutsetter hun at vi ikke har samspill ? Er enkelte situasjoner ifb skole noen indikasjon på det ? Har ikke det mer med det bildet som dannes av skole og andre av far, all den tid jeg ikke er til stede. Gutten min nekter å forlate meg han, når jeg frakter ham til mor. Det har vært utøvet overtalelseskunster av rang, ifb det, for å "overholde samværsordningen" !!! Kommunikasjon mellom meg og min sønn kan høres i vedlegg, men den har blitt gradvis tristere og tristere, fordi han har hatt så mye trist å fortelle om, av tvang, angst, og, det tristeste; nedsnakking av meg. Det tristeste for ham, egentlig, meg kan de fylle verden med slikt for, jeg skammer meg kun over dem som snakker nedlatende om annet enn det som plager folk, men stakkars gutt !) Det er Marte Meo ... jobber med. Og det tenker vi...
BW
Ja, jeg skjønner det, men...
(...........sekunder..............)
LLH
Den samværsordningen der, den er lite forutsigbar. Og jeg tenker at: Det er en voksen (Jan Olav Røine), det er en voksen som ser det. Og hvordan er det da å være Finn Isak, sant ?
(Skulle Marte Meo lære meg at gutten min ikke trengte hjelp med skolearbeidet, men heller bare trusler og bestikkelser, som han fikk ? Det skal være angst, da, men ikke å få vekket interessen hans, og gleden, som prisgis ? Og humøret hans, som han alltid fant tilbake til hos meg, hva skal du bytte ut den med? Antipsykotiske meds ? Jeg er hans far, når han ikke får god nok omsorg, og utvikler seg i negativ retning, akselererende, da skal jeg gi pokker ? At han blir bedre og tryggere av at jeg viser min interesse for det, for ham, det har du registrert, kanskje? Du skal latterliggjøre kjærlighet, og samtidig kalle deg en barnets beskytter ? Nå er det sånn, Hopland, at Finn Isak har hatt stort behov for å vite at det er en som alltid prioriterer ham, og vil ta seg av ham ! Hans mor overlot omsorgen til andre, fordi hun har annet å bestille selv, og snakker heller ikke språket hans, stakkars. Det har jeg aldri nedsnakket henne for. Har du ? "Nytter jo ikke å snakke med henne," sa "den perfekte" far Jan Olav Røine, så si meg nå, hva er det EGENTLIG han har som jeg mangler ? Er det at han ikke gidder prøve ? Er det "tipp topp", helt vidunderlig "gi faen i ungene sine", og "tvinge dem på trening i stedet", sånne menn du liker ? (Nå skal du ikke tro at jeg egentlig bryr meg om hva du liker, for det eneste jeg liker ved deg er ditt fravær.) Jeg bryr meg sikkert for mye, og vil at gutten min skal få så mye trygghet som mulig på tross av en umoden mor. Men dette er blitt til: "Greier ikke overholde samværsavtalen." Til tross for at jeg smigret til meg 10 av 112
litt av SFO's tid. Si meg, at gutten led under sviktende omsorg, og viste stor fremgang på alle måter når jeg fikk sørge mer for ham, og etter det falt igjennom på det meste igjen, hva tenker du om det ? Og at han ble plassert med spill døgnet rundt, er det ikke relevant ? Han trengte kanskje ikke annen stimuli ?)
Her er det krig ! Jeg har sagt ting, og bordet fanger, sier Hopland. Så enkelt kan vanvittigheten refereres. Altså REFERERES, ikke beskrives. Hennes egne ord !
For jeg har alltid sagt som jeg sier her, at nedsnakking og forulempende desinformasjon om meg til min sønn, til og med når jeg er til stede, er årsaken til våre samspillsproblemer. Dette ignorerer hun, men holder fast ved SAMSPILLSPROBLEMER, hvis årsaker hun underbygger fra den ene ytterligheten til den andre: Jeg er både ute av stand til å ta kommando, får ikke satt grenser, og tar kommando i den grad at det er skadelig for barnet. Samtidig. For øvrig ikke ette eneste positivt ord om meg, på tre år, foruten når jeg nedverdiger meg til å takke ja til tiltak mot problemer ingen andre later til å ha erfart at jeg har, som kommunikasjonsproblemer, og blikkproblemer. Så følger utvilsomt anklage om den splittelse dette lille trollhodet aldri kan få påført meg, men sannelig skal en tro henne. DET ER PÅ TIDE Å VOKNE OPP ! JEG HAR KRAV PÅ Å BLI HØRT, SOM DEN RETTSKAFFNE BORGER JEG ER. HVILKET DISSE ALLMEKTIGE FAKTISK IKKE ER ! DE LYVER MED LETTHET !
Legg også merke ti at hun nevner spesiellt "tidtaking", jeg kaller det heller "Din tur ‐ min tur". For det er utelukket at jeg har problemer i forhold til dette, med mindre det er problematisk at man søker å slippe til andre, som jeg alltid har vært kjent for å gjøre. Om splittelsen påført min sønn, med bruk av referater, inkludert påstander
Våre omgivelsers bestrebelser etter å trygge min sønn vedrørende at han har en sånn "rar" far,
medførte store belastninger på ham, all den tid jeg var hans eneste virkelige støtte, og skulle
derfor etter hvert komme til å forårsake splittelse hos ham. Diagnose påstått av
Barneverntjenesten i dag er Disossiativ Personlighetsforstyrrelse.
Vitende om at mye tid gikk med på tilkjempe et fungerende forhold mellom meg og min
sønn, uvitende da om i hvilken grad han hadde måttet lide under det ovennevnte, gikk jeg til
slutt til drastiske skritt for at Finn Isak skulle måtte plassere meg der jeg hører hjemme i sin
bevisstheten, som far.
Barneverntjenesten burde kjenne problematikken meget godt, etter samtaler over lang tid.
Men den har utelukkende referert det som kan svekke min stilling. Vårt problem med at
mange nedvurderer og nedverdiger meg for Finn Isak, og forårsaker at han tar avstand til meg
ifb skole og andre steder hvor han opplever fenomenet, har hos Barneverntjenesten bare
resultert i en formulering: "Far makter ikke å sette grenser." Dette er ett eksempel av svært
mange jeg deler på at Barneverntjenesten har vært vår største belastning.
Det er ingen overdrivelse å si at dette problemet som fenomen har vært avvist av
11 av 112
Barneverntjenesten, og opplevelsen det har vært tung å takle, all den tid for eksempel stefar
Jan Olav Røine også nedsnakket meg grovt med både meg og min sønn til stede.
Når jeg søker å redde forholdet mellom min sønn og meg fra å bli en umulighet som følge av
slikt, og i tillegg søker å inspirere min sønn ifb læring, og å få ham inn igjen på et spor jeg
kan være bekjent av, ikke minst som alternativ til bestikkelser og tvang, ved å opprettholde
kontakten utover min tilmålte tid, som tidligere lettet kontakten mellom oss i våre uker, så
legger Hopland vekt på at "en voksen", Jan Olav Røine, altså i motsetning til meg, jeg er
derimot til Hoplands viten eldre enn mannen, har uttalt og registrert at Finn Isak "lider" under
mine bestrebelser på å trygge ham.
Jeg betrakter dette som svært grov sjikane. Min fysiske utrustning har vært stoppet i
ungdommen som følge av problemer etter mishandling, og jeg har i tillegg to lyter, ADHD,
og Aspergers' Syndrom, som kan virke til å motvirke utvikling av karakteristika som
vanligvis følger alder. Ingen av disse lytene står i seg selv i motsetning til verken
ansvarlighet, eller evne til å sørge til et minstemål for andre, som Hopland derimot later til å
ha store mangler i forhold til. Jeg har vært min sønns grunnstøtte, og hvordan det har gått
etter at jeg ble nedkjempet, taler for seg selv.
Nær omsorg er behandling nummer en mot "mildere disossiativ lidelse", som er alvorlig nok,
dog ikke Disossiativ Personlighetsforstyrrelse, som samsvarer Schizofreni. Uansett har en
søkt med lupe etter å frata ham min nære, og mer enn forsvarlige omsorg.
En kan faktisk si det slik at en har byttet ut meg, hans far, med diagnosen Disossiativ
Personlighetsforstyrrelse. Dette ligger det selvfølgelig et stykke frem å bevise, men dette
følger, ikke desto mindre, som gjennomførlig forsøkt.
Hopland later for øvrig til å nøye seg med å vurdere min lyse stemme, og til å bedømme hele
min karakter ut i fra denne, snarere enn til hva jeg ytrer. Og til å more seg med det.
Mine bestrebelser for Finn Isak, som medførte at jeg fikk avtalt, etter atskillig smiger, å låne
ham litt av SFO-tiden på skolen, som han hadde meget av, vurderes som manglende evne til
å overholde samværsavtalen, slik at jeg er i behov av behandling hos Marte Meo, et
behandlingstiltak opprettet spesielt for mennesker som har funksjonshemming som berører
språkførbarhet. Jeg har ikke slik funksjonshemming. Og problematikken berører helt klart
ingen ting direkte som har med kommunikasjon å gjøre, men utelukkende opposisjon fra sønn
mot far, enten en deler oppfatning om årsaken til dette eller ikke.
Hopland tillater seg også å more seg av min bekymring over hvordan jeg blir behandlet,
gjennom dette tvangsforholdet jeg har til Barneverntjenesten etter bekymringsmeldinger, og
ler åpenlyst av å sjokkere meg med påstander om alvorlig utilstrekkelighet, som hun bør vite,
etter kjennskap til meg gjennom tre år, rammer meg hardt.
12 av 112
Bård Wessel
Født: 5. juli, 1964 P.nr.: 050764 36756
Far til Finn Isak Hanngon Wessel, født 27.05.2005
Ermesjøkroken 7, 1440 Drøbak
[email protected]
MOB: 908 29 936 Tlf: 64963 4532
Frogn, den 16. juli 2013
Referater av utdrag fra møte med Heer skole 17. nov 2012, og kommentarer.
= Dokumentvedlegg
= Lydvedlegg
Ettersom jeg godt vet hva som fikk meg til å se rødt mot Heer skole, vil jeg begynne med det. Jeg kunne ta
utgangspunkt i så mangt, men av enkelhets skyld velger jeg å ta utgangspunkt i dette møtet, ikke minst fordi
det alene gir tilfredstillene grunnlag for min forklaring. Jeg deler den første delen, som nok var mye av
årsaken til at jeg skrev et lengre brev til skolen, opp i tre suksessive punkter, som også i møtet følger i rekke.
LYD
Opptak av hele møtet er kodet i 192 bit, mot 96 bit på utragene:
Det er dessverre tidvis støy ! Det skyldes at jeg ikke sitter stille hele tiden, og ikke vil fjerne støyen, og på
den måten opptakets autentisitet. De kan si hva de vil, men jeg holder meg nå en gang til sannhet.
LYD LYD 1.
(34:13)
Runi Hoven: "Vet dere hva speiling betyr, altså å speile adferden ? For at...hvis dere,....hvis dere er oppe i
en situasjon..(............)..eller i en setting der han er sammen med andre, så.....og dere ser at han blir for
intens, og lager seg som en klovn. Så kan dere jo prøve, også snakke om det etterpå, og kanskje dere kan
overdrive, og vise ham på en måte hvordan han da kan virke. "
Hun snakker om det hun med sine tanker, fullstendig hinsides enhver fornuft i forhold til hva min sønn
trenger, om det hun vil innbille meg som far at er nødvendige reaksjoner mot Finn Isaks oppførsel. Og hun
snakker som om jeg knapt hadde sett ham før selv.
Og dette uforstandige mennesket tillater seg altså å betrakte det som sikkert at jeg, som den eneste av hans
foresatte, ikke håndterer adekvat speiling av min sønn. Dette indikerer hun på måter en får innblikk i
gjennom dette dokumentet. Hun har ikke til hensikt på noen måte å diskutetere med meg, hverken som
møtedeltaker eller aom far, hvorfor min sønn later til ikke å finne seg til rette på skolen. Hennes oppførsel
vitner derimot stadig om hva hun selv vil opprettholde som den udiskutable årsak til alt som oppleves som
negativt med min sønn, nemlig meg, hans far.
LYD 2.
(35:31)
Runi Hoven: "(Navn)..eh...liker Finn Isak, men han liker det ikke når han blir så slem."
Dette utrykket "slem" om min sønn, rimer dårlig med alt jeg har registrert. La det være klart at det ikke er
unaturlig at han har utviklet sterke aggresjoner som følge av den lange rekken med belastninger han
gjennom lang tid har vært påført (dette er selvfølgelig relativt sett, ettersom det her ikke fremlegges noe
sammenlikningsgrunnlag), men ordet står allikevel i kontrast til noe jeg har opplevet med ham, og vitner
ikke om det lynnet jeg kjente inntil for måneder siden. Jeg legger til at utrykket "slem" i min bok forutsetter
et visst minimum av det å påføre en annen tiltenkt ubehag.
LYD 3.
(35:56)
Runi Hoven: "..hvordan han da kan være på andre, så vi... M, hm, h-vi (snakke-ler) kan prøve og feile, på
en måte sånn at han kan forstå litt." At jeg reagerer etter denne kvitteringen, burde ikke overraske de
ansvarlige blant oss. Jeg reagerer med å skrive et brev hvor jeg b.a. tar opp det faktum at Runi Hoven operer
på et lavere nivå enn den hun selv klager på. At Carl Rogers var spesiellt opptatt av gjensidihetens prinsipp
under oppbygning av sin speilingsteori, har for eksempel gått henne hus forbi. Likeledes viktighten av å
trygge et menneske før en søker å korrigere ting ved det. En mener mitt brev vitner om sinnslidelse, intet
mindre. Så skulle det ikke lenger være noen grunn til å betvile min påstand om at denne saken er en
skam for andre enn meg, men ikke for meg.
13 av 112
Referat
LYD 00:46
Runi Hoven:
Har er jo fremdeles en (godlynt?) gutt
BW:
Ja ! (Dypt hviskende)
Jan Olav Røine:
Mm
Runi Hoven:
Det er han fremdeles, eh..., men, .. oppdager nå at han er så ukonsenterert at det er en del han ikke får med
seg, så nå opplever han at: "Ohui ! Dette kan jeg ikke !"
BW:
Ja. Det er bra.
Runi Hoven:
Sånn atte han, eehh.., han skjønner sjøl nå egentlig, at han må følge med for å, ..for å, ..han, æ, han dri.., det
er ikke alltting han kan fra før av. Og den er jo litt god.
BW:
Veldig bra at at ser det , ja.
Runi Hoven:
Jeg vet ikke om han ser det, men han har merket det. Eh, he, hee...
(Istemt fornøyelse over denne latterlige ordbruken, så vidt jeg kan høre. Min ordbruk kommenteres under.)
BW:
Javel, men da, ..da, ..
Runi Hoven:
Det er forskjell på de to, er jeg redd for.
BW:
Jada. Ja, ja, men altså for å være ærlig..(så) (Avbryter meg selv.)
Runi Hoven:
Men han har i hvert fall merket det.
BW:
Jeg synes han har, han har bedre vilje nå. Jeg synes han har fått litt vilje igjen.
Runi Hoven:
Ja (Og nok om det, tenkte hun tilsynelatende)
Kommentar
Dette er altså den atmosfære jeg som far snarest skal plasseres i. Jeg benytter uttrykket "ser", om at min
sønn har oppdaget, merket, skjønt, fordi jeg føler behov for å fokusere på et par positive trekk jeg ikke har
sett at noen har registrert, etter at jeg nylig hadde fått tilkjempet meg å hjelpe ham litt mer med sitt
skolearbeide. Av den grunn at dette åpenbart hadde gitt både resulteter og trygghet for hans del, følte jeg
selvfølgelig grunn til å ta opp dette. Hva slags jord det hadde falt i , om jeg hadde kommet så langt, er nå
ganske klart: Her er jorden råtten. Mitt initiativ skal latterliggjøres for enhver pris, og fokus skal utelukkende
rettes mot min bruk av ord, og påpekes som om den var uholdbar. Uholdbare er derimot bare denne
14 av 112
skolelærerens språkkunnskaper.
Referat
LYD 01:46
Runi Hoven:
Så har vi prøvd den avtalen som vi gjorde i fjord, på at han...når han kjente at han ble urolig i kroppen, så
skulle han si fra, ...så kunne han gå å føle litt på ...på det ute på gangen.
BW:
Vil han ikke ?
Runi Hoven:
Han tar ikke initiativ, til det. Jeg har merket det hvar eneste gang. Så det klarern' ikke. (Dette er) også satt
ord på av Finn selv. Så det er litt dumt. Hadde han enda klart der, for noen klarer det, men det har ikke Finn
Isak gjort.
Kommentar
Runi Hoven har altså ikke en gang funnet det værdt å lytte til mitt forslag, til tross for at det altså skulle
utprøves. Og til tross for min ganske så klare beskrivelse med det greie eksempelet hentet fra historien til
Whinston Churchhill, som fikk beskjed om å løpe rundt skolen når han ikke fikk roet seg, og forstyrret, i
klasserommet. Dette var heller ikke noe han fikk beskjed om å "føle litt på", det var noe han skulle gjøre for
å få uroligheten ut av kroppen. Han var forresten like fullt takknemlig for dette senere i livet, men så slapp
han jo da også å på kommando sitte alene og "føle på" sin utilstrekkelighet.
Referat
LYD 09:10
Runi Hoven: ...og avtalen sier at Finn Isak skal høre etter beskjeder fra voksne, og han skal vise at han
prøver å følge beskjed.
(Jeg liker dårlig at en lager særavtaler med min søn uten at jeg er informert)
LYD 27:40
Runi Hoven:
Hvis han er lei seg, så viser han det ikke
BW:
Nei ? Men det kan det godt hende han er alikevel.
Runi Hoven:
Det vet jeg ikke klart (....) at han ikke gjør, men han viser det ikke.
Og adferden hans viser ikke det, for å si det sånn.
BW:
Nei jeg skjønner det, men jeg kjenner ham jo veldig godt, og jeg vet han er en følsom gutt. Han er mye mer
følsom enn mange tror.
Runi Hoven:
Mm (?) (Hørte jeg et spørsmålstegn ?)
Kommentar
Det er alminnelig å bekrefte den slags ytringer med i hvert fall ett ord, er det ikke ? Men så var det da også
lite interessant å merke seg, hva angår det jeg har merket meg, i forhold til drama på SFO, altså på skolen,
og altså med initiativtakere blant deltagekende i min sønns omgivelser. Men de har nok tenkt at jeg lyver
ganske enkelt, ettersom de tilsynelatende baserer all kjennskap tilmeg på det værste en finner i
diagnosekriterier til Aspergers' Syndrom, om det er skrevet om barn med diagnosen eller ikke. At jeg selv, så
langt ute i "prosessen", som de kaller det, så mye som har fått med meg at SFO har jobbet med drama,
ettersom jeg som faktisk bør antas, og det har de rett i, ikke med særlig glede å oppsøke skolen. For dette er
selvfølgelig ikke særlig hyggelig for meg, all klingene latter runft meg til tross. Inklusive dette vi ikke
kommer inn på her, nemlig å måtte oppleve at "alle vet noe", og at "noe skal jo skje, når mannen kommer i
sandaler om vinteren, men det skjønner selvfølgelig ikke han, stakkars, for ingen forteller ham det (knis),"
som om jeg ikke skulle fatte de enkleste ting som skjer mellom mennesker. En kan vel kanskje ikke, etter to
15 av 112
år, tro at jeg evner å ignorere ting ?
Da snakker jeg om meg. Jeg har holdt meg flytende nok (men tørr, for all del) til å ha kunnet pleie kontakt
med flere av foreldrene til klassekamerater ved Heer skole. Min sønn er nå åtte, og hadde selvfølgelig ikke
den samme evnen som jeg har til å førdøye de belastningene han er blitt utsatt for. At hans far har blitt
sparket i skrittet, har vært blant det som har kostet ham mest. Altså ikke av den grunn at jeg ikke har
kommet igjennom det tålelig godt, men av den grunn at han mer eller mindre har blitt tvunget til å ta avstand
fra sin eneste egentlige grunnstøtte.
Jeg antar dette med at jeg kjenner min sønns følsomhet, hva deres egen interese enn er, er like lite interessant
som at min sønn har fått så store problemer med sin følsomhet at han så tidlig har utviklet en mildere
disossiativ forstyrrelse ?
Nei, det er nok mer interessant, tror jeg, at Barneverntjenesten søker å tilkjenne ham diagnosen Disossiativ
Personlighetsforstyrrelse, slik at han aldri kan fortsette sin beretning til meg, som han var i gang med da de
tok ham fra meg, etter at jeg selvfølgelig reagerte prompte med advarsler om hva en var i ferd med å
forårsake. Dette tolket en selvfølgelig utelukkende som trusler mot seg selv, slik at han kan medisineres, og
jeg stenges ute fra hans liv for godt.
Videre er de bekymret for hva en enslig sjel kan forårsake av skade på dem. Det er dem vel undt. Jeg håper
inderlig at de bekymrer seg like mye for seg selv, som jeg bekymrer meg for min sønn.
Referat
LYD 32:54
Runi Hoven:
..at han, ..når han, ..han hadde sittet alene, at han da hadde konsentrert seg og jobbet.
BW:
Mm
Runi Hoven:
Så hadde det vært enkelt, spør du meg. Men han gjør ikke det, dessverre. Og det er derfor det er et problem.
BW:
Det er derfor jeg nevner det med muligheten for ekstra oppfølging, også.
Runi Hoven:
Eh..
BW:
For det er det man ofte gjør, når det er.... et problem.
Runi Hoven:
Men du skjønner at da er det lang vei å gå, i forhold til å få..
BW:
Ja det er lang vei å gå.
Kommentar
Da er det adskillig enklere bare simpelt enn å fjærne guttens grunnstøtte, som kommer med slike krevende
forslag, som kunne lette litt på trykket med givende skolemøter hver fjortende dag og øvrig særbehandling
sønnen min. Og den veien er vel neppe like lang å gå, ettersom en allerede har sendt, dog kanskje på
bestilling, en bekymringsmelding til Barneverntjenesten med påstander om at "far har store psykiske
prosblemer", og adskillig annet, som at jeg skal ha sendt annet enn hyggelige meldinger til hans mor
gjennom min sønn, blandt annen løgn.
Referat
LYD
Inge, lærer i gym og matematigg, 2. klasse:
..kroppslig uro, også, videre også, videre, som har, eh,......ført til atte, ...ja, en del sånn unødvendig tull. Også
er det vanskelig, synes jeg , å snakke tiln'. Å få riktig forhold til det her, se at han... prøver. For når jeg
snakker til n', så siern': "Ja, OK !" Men, åsså visre' seg bare atte, ..(...)... akkurrat det samma igjen. Det synes
jeg er litt,..lit VANSKELIG, og det er det jeg gjerne vil at vi ...prøve å finne en løsning på.
BW
16 av 112
Da vil jeg gjerne at du prøver at: "Finn, det holder, nå setter du deg ned. Hvis..
Inge:
Nei !
BW:
(...).. jammen det kan hjelpe, hvis du ta tar ham på en allright måte, med atte: "Finn, nå er du med igjen."
Inge:
Ja, det har jeg tro på.
BW
....for det vil være så alvorlig for ham, at det vil....
(Jeg ligger til at en forutsetning for at dette er OK mht forskjellsbehandling, er at det gjennomføres for alle.
Forundringen var stor over fortsettelsen til læreren.)
Inge:
..men denne gangen er det han vi snakker om. Og det er ikke sånn at jeg bare snakker til ham alene. Men i
den situasjonen vi er i nå, og vi snakker litt nå, så er det han som er interessant.
BW
Ja
Inge:
For de andre er ikke, ..eh... d' ække de vi skal snakke om nå...(...)... d' ække bare han jeg snakker til
BW:
Det tro' kke jeg i det heletatt.. (...)
ING: (Snakker videre om at Finn Isak er : "..VELDIG opptatt på å få tilbakemelding, GJÆRNE av elever,
og det virker som den latteren er værd mere enn det atte han får tilsnakk."
Videre:
Når vi ska stille opp, så er han veldig ofte i den køen, når vi skal ut å gå. Eehh....så har jeg prøvd å snakke
tiln', og så stillern' seg opp, og såååå, ...går e' fem sekunder, og så stprn' ikke i køen lenger.
Kommentar
Denne adferden tilkjenner også skolen, som en aktiv part i vår barnevernsak, meg den eneste årsak til, som
påvirker. At jeg før kan berette om ting de burde ha vært oppmerksomme på, før jeg dokumenteres mine
påstander med samtale med psykiater og utredning hos psykolog (vedlagt som pdf), som helt og holdent
bekrefter det jeg tok opp fra dag en, medfører i en evighet kun en reaksjon, irritasjon.
Espen Anker, psykiater
Christina Bjercke, psykolog
Referat
LYD 35:52
Runi Hoven:
...og da mener jeg at vi kan hjelpe Finn Isak til å se hvordan han da kan være på andre.
M, hm, h-vi (snakke-ler) kan prøve og feile, på en måte sånn at han kan forstå litt.
BW:
De hadde dramagruppe her nede på SFO.....
Tone: (Bryter inn)
("Kan jeg få avbryte dykk ", hørtes det for meg ut som hun sa. Så:) Går det litt for fort, eller ? Går
det.....samtalen litt for fort ?
17 av 112
Svar fra Røine og Hanngon: Nei da.
Runi Hoven:
Jeg tror ikke vi kan regne med at den tar det ! (Smil i stemme og i fjes)
Så følger en felles latter. (Ikke istemt av undertegnede.)
BW:
Nei, da, ikke..det er ikke det jeg mener. Men, eh.., eh.. det...det... det er jo et tips, fordi da så jeg at han var så
konsentert. Og, og, og, det at han,...eh, ...det han, eh.. jeg håper...at dere har også sett at han, eh.. at det også
er former for samspill med andre hvor han fungerer veldig bra ?
Inge:
Avbrudd !
(Jasså, Inge. Er det så ille ? Og at jeg har lagt remmer og tøy til for å motvirke virkningene av muskelkraft
mot barn, som i tillegg blir tvunget på kampsporttrening, har hatt 0,0 effekt. Jeg hadde 0,0 problemer med å
identifisere virkningene av min innsats. Den samlede "gjengs" støtte til det "barnevern" som går for
omsorgsoverdragelse er selvfølgelig massiv.)
Kommentar
Jeg ber en merke seg speiellt dette utsnittet, med tanke på at denne gjengen står samlet om å påstå at
jeg ikke bare er ubalansert, men at jeg til og med er sinnsforvirret. Her er ADHD hverken hos sønn
eller hos far (Vedlegg: psyki. Anker og psyko. Bjercke), mener de, men derimot Disossiativ
Personlighetsforstyrrelse hos begge. Dette har de hobbypsykiater og fastlege Bjerknes Haugen med
på, om jeg kjenner ham rett. Mitt brev etter dette møtet, som bl.a. fører en lengre reaksjon mot Runi
Hovens måte å bringe ting opp på uten annen hensikt enn å utsette den det rettes mot for
påkjenninger, skal også trekkes til inntekt for det syn at jeg har mistet kontakt med virkeligheten.
Vennligst les det, og døm selv. Det er ikke helt kort, og brevet alene skal rekke som bevis for at jeg
fremdeles burde vært avisbud, etter at jeg har slitt med epileptiske ettervirkninger som har medført
nedsatt grovmotorikk, og nedsatt finmotorikk på venstre side. (Den høyre side har bedret seg markant
etter den testen som viser dette, om jeg ikke husker feil.)
Les gjerne mitt brev, og døm helst selv, selv om jeg har skjønt at slikt er i ferd med å bli ett sjeldent
fenomen. Og ikke er det særlig morsomt heller, for hvem skal vi da være sammen om å le av.
Alle disse uheldige forbindelsene representerer for meg et tvangsmessig samvær jeg aldri selv har valgt.
Dette bør en merke seg, før en dømmer meg for ikke å ha tatt meg gjennom de tre siste år uten lyte. Vi har
skoleplikt, og mitt forhold til Barneverntjenesten er fundert på tvang gjennom år, etter
bekymringsmelidinger, og min sønns stefar er så langt i fra mitt valg. Men derimot, men det er kanskje uten
betydning, Phakaohan Hanngons valg.
Hvis noen tillater seg å tro at mine "eh.., eh.. det...det... det", og mine "han,...eh, ...det han, eh.." skyldes at
slik treghet egentlig er naturlig for meg, så tror de feil. Jeg har etter mine opplevelser med denne gjengen av
skole, Barnevernstjeneste, stefar og andre lenge blitt stadig mer preget at jeg skal være nødt til å oppleve
denne form for mishandling igjen. (Mange vil nok kalle det mobbing, men det er et ord som har brakt dette
landet lite annet enn ufarliggjøring av mishandling, ettersom mishandling i formen "mange mot en" er så til
de grader vanlig her i landet.) Aldeles ikke fordi denne semre gjengen, om de ikke plaget min sønn, for meg
hadde vært mer enn fluer klasket fast i veggen, som små minner en ikke gidder kaste bort tiden på. Det er
når deres litenhet rammer min sønn, at det blir hardeste alvor, og bare av den grunn.
De skal være glade, disse menneskene, for at jeg ser dem som umodne sjeler i forhold til menneskers
følelser og følelsesliv, og ikke som det de forlanger å bli sett som. For var jeg så dypt såret som de innbiller
seg at jeg er, nå de sier: "Dakkars niten," så er det ikke godt å si hva som kunne ha skjedd. For da var jeg
selvfølgelig ikke den jeg er, nemlig en hvis føleleser viser seg tidligere i de første reaksjoner enn hos andre,
når jeg er presset. Som Barneverntjenesten for øvrig legger til grunn at har medført evig ubalanse,
foregripende som den alltid er. Men jeg er faktisk adskillig mer moden enn dette for de fleste tyder på. Og så
moden akter jeg å være, at det skal vise seg at de heller ikke på min måte er evig urørlige i alle ting, men
derimot noen hakk mindre enn de tillater seg å tro at de er, også for dette samfunnet. For at jeg på et eller
18 av 112
annet tidpunkt, dog helst snart, ettersom min sønn trenger sin far, vil bli møtt adekvat, det tviler jeg ikke på.
Her er selvfølgelig heller intet rom for tvil lenger, fra min side. Tvilen får i så fall andre stå for. Så får jeg
håpe tvilen ikke blir av den sort Barnevernstjenestens Linda Lucie Hoppland viste, da jeg berettet at jeg har
lydopptak av det meste fra dem. (Vedlegg:)
Tenker du: "Jekk deg ned" ? Her har jekken brutt sammen, det skal innrømmes, etter at all luft, og olje med,
er sluppet ut for å komme til bunnen. Den difinitive bunn jeg må ned til for å kunne se hva slags grums en
byr meg. Men så hadde det da heller ingen lunde vært på sin plass, uansett, å jekke seg ned, når ens sønn har
krav på erstatning både for å ha blitt påført sykdom, og for å ha tapt mye nær og god omsorg fra sin far. Som
for øvrig dette for uten, skulle holdt til å lose ham gjennom det aller meste av den umodenheten og det svake
sjelelige grunnlaget denne fornøyde flokk har for sitt virke.
19 av 112
12-12-04 Referat fra møte med Linda Lucie Hopland ved Frogn Barneverntjeneste, med
kommentarer.
Utdrag fra kommentar: Snarvei
Det veksler litt på om jeg har gjengitt dialekt. Det har med tempo å gjøre, og om den som
snakker har til hensikt å få inn flest mulig ord i teksten, med sine forvirrende gjentakelser, i
forhold til hva som er nødvendig for å få frem meningen, eller for å få frem usikkerheten,
eller ikke.
02: 25
Hopland: (Forteller først at søknad om Marte Meo er avvist, og at årsaken ligger et annet
sted enn at dette ikke var høyst aktuelt.)
(..............) For det, for det, for det, for det atte
familieveileder, som vi har tenkt, er atte vi iverksetter en familieveileder, sånn som du har
hatt tidligere.
BW: Ja
LLH: Ja. Ehem, eheee, .. og, eeh, grunnen til det, det er det, at eeehh.. Barneverntjenesten
HAR bekymringer, fo ... , for denne situasjonen med Finn Isak nå. BW: Hhhja
LLH: Ja. Eeh, vi har jo vært på observasjon hos deg. Eeh, og vi har egentlig ikke gitt noen
tilbakemeldinger etter observasjonen, det har vært veldig travelhet ved nyttår, nå. Eeeh.., men
det som vi observerte da, det gjør at vi har på en måte grunnlag, for en del ting, vi tenker som
jobber .. du trenger å jobbe med videre i samspillet, sammen (med) Finn Isak. BW: Ja, m..
LLH: Og det var det vi tenkte (ville ? ...) Marte Meo sitt hjelpetiltak.
BW: Ja, hva, hva konkret går det ut på da. LLH: Ja, det kommer jeg til. BW: Mm
LLH: Eeeh, det var det vi tenkte Marte Meo.. vi snakket en del . Marte Meo er jo veiledning
som går på samspill. BW: Mm LLH: Eeeeeh, og kunne ikkje få det, så ønsker vi at
familieveileder skal ta å jobbe i forhold, på samme måten, ikke på samme måten, men med de
samme fokusområdene, da ..
BW: Mm LLH: som Marte Meo, vi tenkte Marte Meo skulle være veileder i forhold til, da.
BW: Mm LLH: og det som vi tenker på, .. det er jo det, .. i forhold til, eh.. dette med .. det
er forskjellige områder som vi ser, da. Det er for det første, ja eller ikke for det første, men et
av de, er dette området med .. i forhold til felles fokus med barnet, da, og ha, på en måte
kunne samles omkring en felles aktivitet, og at begge to følger leken, at ikke den ene styrer
mer, og den andre faller ut, og følger, og følger barnets initiativ, eehhh.. være der som barnet
er, eehhh
Her tenker hun på det faktum at jeg går til og fra litt, tenker jeg, og snakker litt med ryggen til og sånt. En har
nærmest budt meg gradestokk for maksimumsvinkel under samtale. Vedlegg: Møtereferat Barnevernet 8 Mai
2013, om gjennomgang av observasjon. Der sies det: "... jeg så av og til.. med ryggen til, så sier du "hva
driver du med nå", ...det riktige hadde vært å snu seg." Og videre: " Innimellom kom du inn og veiledet på en
veldig fin og rolig....Så skulle du blitt sittende og ikke gått tilbake på kjøkkenet." Dette gir meg enkelte tanker
om Barnevernsakademiet, men dem skal jeg overlate til andre å ytre. Mitt anliggende er slett behandling, og
tvangsvedtak som dels er fattet på løgn, og dels på tillempet grunnlag, kan en si, siden fullstendig naturlig,
forklarlig, og normalt raseri , håper jeg da inderlig, faktisk er nok. En kan utsette folk for sine egne, banale
reaksjoner, men en kan ikke vise det åpenbare sinnet, som Hopland for øvrig også til stadighet tillater seg å
gjøre, men det er sykt, når en ikke er ansatt i Barneverntjenesten.
det tenker vi er viktig, eehhh... skal vi se her. Og, eh..dette med blikkontakt, og avvikende fra
første blikkontakt med barnet. Og det punkt som vi også har snakket om, 5 da, og som du har
formidlet tidligere, atte, i forhold til dette med grensesetting, da. BW: Mh
Det uopprettelige er ikke det faktum at jeg i løpet av de siste årene har blitt lettere å identifisere som et
20 av 112
menneske som skiller seg litt ut, også på en måte som til tider er egnet til å sette omsorgsevnen under press.
Heller ikke at en med sin korttenkthet helt usett utelukker brorparten av min livserfaring, som følge av en
inntreden i en overgangsalder som utvilsomt kunne rammet i mindre grad, med litt hell. Det uopprettelige er at
en har tillatt seg å benytte dette lite heldige aberet av svekket funksjonsevne i et angrepsarsenal, ved å
uavlatelig, ved hver eneste anledning til å sette det i en setning, benytter seg av begrepet "bekymring", i alle sine
variasjoner av ordklasser, i den grad at en påfører meg atskillige bekymringer ved alltid å hevde at en selv er
bekymret, og bruker all sin tid med meg, for øvrig tilrøvet tid, uansett kostnadene ved den, det er ikke mitt valg
av ressurser som gjør seg gjeldende; en benytter all sin tid med meg til å "forklare" sine "bekymringer", og med
det til å avdekke utover en hver tvil at det aldeles ikke er noen bekymring for mitt barn som er motivet.
Ja, om jeg hadde formidlet at det er problemer i forhold til grensesetting, måtte selvfølgelig det i høyeste grad gi
anledning til å bekymre seg alvorlig, for dette hadde jeg jo da sagt selv, og hva kan være bedre bevis mot meg
enn det, i denne krigen. Det er nivået: Bordet fanger, du sa det, da har vi deg.
Hopland forholder seg som om jeg skulle ha sagt: "Det er ikke lett med grensesetting," og hopper i den glade
krigsånd glatt over, glupsk som alltid, det faktum at jeg har oppgitt at årsaken til problemene i forhold til
grensesetting, er at gutten har nok med å avreagere fra påkjenninger han har fra andre steder, når han kommer til
meg, og at han later til å være vant til å reagere på grensesetting med lydighet på basis av både belønning og
angst, og derfor har atskillig obsternasighet å vise der han vet han kan gjøre dette uten straff. Hva belønning
angår, kunne jeg gjort det bedre. Det anbefales å benytte belønning mer i forhold til et barn som Finn Isak, og
det er mitt eget fundament som har forstyrret i forhold til dette, samt at jeg er svært innstilt på å unngå en
"belønningsinflasjon". Andre belønninger enn de økonomisk kostbare, burde vært flere. Han burde fått flere
beviser på min omtanke. Men tankene om dette har dog ikke blitt særlig beriket av den store flokken av
"bekymrere" rundt meg, som for øvrig aldri har godtatt en gang at jeg berører dette temaet, men derimot ikke
gått av veien, og det gjelder både Frogn Barneverntjeneste og Heer skole, i tillegg til Jan Olav Røine, for å
blande seg direkte inn i forhold fritidsinteresser, som hvor vidt min sønn bør drive med musikkutøvelse eller
idrett, og det er aldeles ikke råd, det handler om, men kritikk av meg. Den positive verdien av dette er vært 0,0.
Hvordan min sønn har opplevet det å uansett sin helsemessige tilstand bli tvunget på kampsporttrening, er et
kapittel jeg heller ikke akter å hoppe over.
En har ikke kommunisert med meg på noen annen måte, for den saks skyld, for uten å irritere seg over at jeg
ikke uten videre har godtatt påstand om at jeg er sinnslidende, og at jeg lever og ånder er det neppe særlig
begeistring over. Om en visste i hvilken grad dette gikk inn på meg, med unntak av hvordan det rammer min
sønn, ville en garantert ikke brydd seg, og det er kanskje en del av saken, som godt moden er det bare en måte å
ramme meg på, ettersom denne form for mobbing bare rammer som en følge av hva en den er ment å skulle
benyttes som.
"Vi er veldig bekymrede, og har faktisk mange bekymringer, som vokser på den ene eller den andre måten,
enten vi får lurt deg inn i angst, eller ikke." Hva han har sittet inne med, når han har kommet til meg, kan en se
et eksempel på i vedleggene: Håndledd*.jpg. Det sier seg selv hva jeg tenker om mennesker som tør vri dette
dit hen at jeg har selvmedlidenhet for mine smerter, etter å ha parert en TaKwonDo-trenende gutt på åtte som
Gud skje lov fikk gå amokk. Jeg byr dem ingen ting, og er stolt av det. Men så er også dette toppen av et isfjell,
når det handler om hva disse umenneskene tillater seg.
LLH: Og klare å skape struktur og regler hjemme da, som Finn er klar over, da. BW: Mm
LLH: Det er de tingene som vi har bekymring for, og som vi tenker at du trenger
veiledninger til, .. da i form av familieveileder. (..............) Eeh.. det er det som vi har tenkt.
BW: Ja. En liten tilbakemelding på den ? LLH: Mmmh BW:
Eeeeehhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh
Vi snakker jo nå om ting som jeg ikke er svak på. LLH: Det er din vurdering
BW: JO MEN ALTSÅ (Jeg kunne sagt: Jeg har levd førtini år, ...) jeg har.. jeg fungerer i
familie, jeg har en søster som er jordmor. (Det var nå en ikke skulle vært uutdannet, eller
helst hatt en slags suksess)
LLH: M, m BW: Og, og, og, eeh, eeeeh, eeeh, følger barnet, kontakt med barnet ... er bra.
LLH: Mm. Det stemmer altså ikke med det vi ser. Vi kan alltid se meningen med ideene
våre.
BW: Jo men da, .... skal vi frem til en felles vurdering av det. Det skal .. dit skal vi komme.
21 av 112
LLH: Ja, og det tenker vi, at vi skal komme dit ved, ved hjelp av ..
BW: Ja, nei, altså familieveileder, det er jo, ... det har hatt visse positive ... jeg husker blant
annet, eeh.. en ting som familieveileder sist minnet meg om, det er jo dette med
forutsigbarhet. Det er jo ting som jeg tenker på. LLH: Mm BW: Men, eh, det er sånn
påminning, påminnelse, som eh... som er sundt .. å få ... når det er belastende. Jeg har
mmmmmmm men, eeeh... jeg savner vel også at e vi kommer frem til atte .. ... altså når jeg
tok kontakt med dere første gang, .. så var det jo etter kontakt med Barneverntjenesten i Ski, i
forbindelse med et foreldrekurs. LLH: Ja, det kjenner jeg ikke til, ...
BW: Nei. Jeg var på foreldrekurs. Jeg var på Follo DPS, ved behandling der, og da ble jeg
informert om at Barneverntjenesten skulle ha et eeeehh .. ja de var til stede, og det hadde ...
kontakt med dem LLH: Barneverntjenesten i Ski BW: Ja LLH: Ja, OK vi snakker ikke
liksom med de, men ..
BW: Nei, men det .. da... og da hadde jeg eeeeh... for så vidt så sto jeg foran ogsåeehh ..
risikoen for at jeg ville trenge støtte på flere måter. Jeg sku.. hadde dårligere arbeidsevne, og
sånne ting. Og eehh .. Det var eh .. men .. men jeg hadde en kone som ikke maktet å beskytte
barnet. Jeg hadde en kone som ikke var moden. Som eeh .. hvor barnet ble utsatt for konflikt
(NB: Ikke plur. konflikter, men sing. konflikt) mellom oss. Og, ... og dette henger jo igjen.
Eeeeehh .. for vi har ikke fått løst .. eh .. det problemet, egentlig. Vi har .. altså ..(....) vi har
altså ... en endret situasjon i forhold til ... ting som ikke har noe med mine svakheter å gjøre,
som, som ikke blir gjort noe særlig med.
Sånn som jeg får jo, jeg får melding nå .. siste melding jeg fikk, var ... eeh .. kommer medling
fra dem, atte ... "Så vidt jeg forstår, " sier stefaren til Finn, altså eh.."sa du til (din:
snakkefeil) mor at nå tar du med deg gutten og flytter !" Og det er jo prim ! (Ikke veldig
utropstegn !) Ikke sant ? LLH: ? BW: Nei altså det var det som skjedde. Altså det som skal
ha skjedd, i følge dem, er at jeg har sagt at: "Nå stikker du, Phakaphan, ta med deg Finn, jeg
vil ikke se dere. " Ikke sant , og da, .. vi har en basis som, på en måte ... altså vi er ikke enige
om hva som er de faktiske forhold. Altså vi har en konflikt, jeg flyttet ut i garasjen. Installerte
varmeovn og sen i garasjen. Og det er klart at det sier noe om hvordan situasjonen var: For å
spare ... og Finn han var jo ... hos meg .. all den tid jeg ikke .. he, he .. kunne greie det, kan du
si.
(At jeg lider under å se at min sønn blir skadelidende under sin mors umodenhet, i en
konflikt som kom med krav om at vi for en stund måtte dele på husleien, betyr ikke at det ikke
var på grunn av min sønns lidelse jeg led, som i "far tenker bare på seg selv")
Og, eeeehhh.. mitt desperate behov ... heg sa til Barnevernet atte: Jeg ... jeg har reaksjoner,
sorgreaksjon, det har vært, eh .. eeeh .. ja: Brøling og sånn. Jeg forsøkte å beskytte
Phakaphan. Ikke sant ? Hun ville ikke forstå sånne ting som ... det blir veldig fort at .. at dette
blir .. eeh .. kommer feil ut. Også tok på meg at: Vi har konflikt, vi trenger hjelp, samtale, for
å ... for å ikke si atte .. altså jeg var jo sjuk, også, jeg var jo til behandling, jeg hadde
depresjon. Nevrose. Og, og, .. vi fikk på en måte ikke noe ... løsning på det.
Av Barneverntjenestens Ankarstrand og Hopland fikk vi servert, med lykkeglimt i øyet attåt,
"bekymring" for hvor vidt Finn Isak måtte i fosterhjem eller ikke, som eneste tilbud, av det
jeg kan huske, og anmodning om hjelp til å besørge at Phakaphan fikk utviklet seg litt, måtte
vente til jeg var tuppet ut, og Finn Isak må klare seg med henne, etter tre år.
Barneverntjenesten for uten, hadde livet vært i gang igjen nå, og hadde jeg ressurser, skulle
jeg spredt deres skyld i legemsbeskadigelse, som det vitterlig er når en tildeles det de byr. Det
er ikke annet en legemet Frogn Barneverntjeneste forstår, så ... jeg tenkte de skulle ha en
mulighet til å få med seg dette, de også, men etter det neste, er jeg sannelig ikke sikker:
Senere: Linda Lucie Hopland: Vi er ikke opptatt av om du (.......sover) om natta, eller,...om
du har ADHD, eller hva du har. Vi er opptatt av hvordan du fungerer som person, og hvordan
22 av 112
du fungerer som pappa for Finn Isak. Og det vi ser gjør at vi får bekymring, i forhold til det.
Sant ? Og det er ikke knyttet opp imot den ene eller den andre diagnosen, vi tar i forhold til
den vi ser. Sant ? eeehhhh.... Vi hadde gjort en del observasjoner på samspillet, før din
bekymring. Bekymret. (Dette er hva jeg hører hun sier, hvis andre hører noe annet, så
vennligst meld tilbake.) Også blir vi også bekymret for disse, i forhold til de mailene , som vi
har, som vi har tatt ut, og som vi har lest igjennom, da.
BW: Mm LLH: Ja. (Kort. ) (Kom ikke her å skriv tekst, nei. Det er forbeholdt oss.) For de,
eh.. mailene som eg har lest igjennom, eller prøvd, etter beste evne, også lese, ehh.. brevet,
da. BW: Mm
LLH: Men det blir vanskelig å .. å få noen total sammenheng, opplever eg. Eehh...
BW: I brevene mitt.. i brevet mitt ? LLH: Ja BW: Du mener at det er dårlig koherens ? I
brevet ?
LLH: Eh.. eg , eg synes at det er vanskelig å lese hva du vil frem til, siden, gitt at du har
ganske sterkt, eehh.. opplevelse og mening av skolen. (Heter det ikke om skolen, jeg kjenner
ikke denne dialekten.) Eehh.. men, vi blir bekymret når vi får den type brev. Det er ... ikke så
vanlig.
BW: Ja, altså er, er mobbing,.. er mobbing vanlig i skolen, da ? Altså at jeg bruker et,... jeg
ser jo at Finn, jeg... for eksempel når jeg ser (Skulle vært "hører at", det var Runi Hoven som
uttalte: ) atte: "Finn har ikke fått med seg e.. e.. ting, og nå, e, e.. nå har han opplevet det."
Jam men det er godt han ser det selv," sier jeg. Kunne man sagt til meg også. Så sier Runi:
"He, hja, hvet ikke om han ser det," også gjør man narr av min ordbruk. Altså dette er jo, ...
altså jeg har.. ikke noe problem med å få tilbakemelding fra - ha andre på atte: Sånn
oppfører man seg ikke. Skal dere være med å stramme opp denne Runi Hoven, eller skal dere
ikke. LLH: Altså det er ikke slik at vi skal stramme opp Runi Hoven på den måten som du
sier her BW: Nei, men det synes jeg... det er på tide. Fordi man kan ikke oppføre seg sånn.
LLH: Nei BW: Ikke sant ? LLH: Altså , det som vi har ansvarsoppmøte
(Ansvarsområdemøte, ikke ?) som er hjelpetiltak. Det er jo ikke tenkt for at vi skal si til ...
BW: Nei, det er ikke sånn... nei, nei, men det sier ikke jeg. LLH: (...)
BW: Nei, men det sier ikke jeg, men du må være enig, at man må oppføre seg mot
mennesker. Og at folk, når de ikke gjør det, altså når man blir latterliggjort for en uvanlig
ordbruk, .. av .. den samme ordbruken som min far har, som ... eeehh.. ikke sant ? Altså Finn
ser jo det. Har han skrevet lekse, .. leksene sine ? Nei han har ikke gjort det. Og det, .. jeg får
ikke gjort, ... satt i gang Finn. Men... og det veldig viktig at Barnevernet ikke lager problemer
som ikke er. Fordi, .. altså, når det gjelder, ..ehh.. personlig kontakt, empati og sånn, så er jo
jeg... helt grei. Og, og, .. min kontakt med min sønn er jo, .. hm.. bra ! LLH: Ja BW: Og, og
det er litt synd at vi skal lage problemer hvis vi ikke har det, fordi vi må fokus på det som er
problemene. Blant annet: "Hvordan skjer det at jeg må jobbe så hardt med Finn etter at jeg
ikke har sett ham på en hel uke ?"
(Han har en stefar som smykker seg med å nedsnakke meg mens min sønn er til stede, og en
mor som har gjort det hele hans liv. At denne stefar Jan Olav Røines ord er gull for denne
gjengen av mobbere, eller Barneverntjeneste og skole, skal bli meget tydelig for den som
undersøker det.)
LLH: Vi vurderer, .. altså, vi mener jo ikke at vi lager problemer. Det er jo, .. det må jo ... det
er ikke den opplevelsen vi har, at det er Barnevernet som lager problemer. Vi er at, .. vi har
gått inn, vi har jobbet i høst
(Jobbet ? Du har lest diagnosekriteriene på Aspergers Syndrom, og finner nå svært
problematiske ting som i så fall burde ha vært før, etter at vårt tvilsomme forhold tok til
høsten 2010! Skal man finne problemer med folks blikkontakt, så bør man greie det før 20
23 av 112
måneder etter første møte, og skal man snakke om sånt, så bør man først lære at den form for
atypiskhet hos en 49-åring ikke kureres, og særlig ikke ved å telle antall blikk under en
tvilsom observasjon, for så å nedlate seg til å kritisere dette, som Kaasamoen Larsen smykker
seg med, blant andre. Skal jeg ha å gjøre med Barneverntjenesten, så gruer jeg meg i den
grad at jeg blir søvnløs, etter stadige trusler, samt det som nærmest kan kalles løfter om
omsorgsoverdragelse, som en ikke betrakter dere som seriøse nok til egentlig å ha makt til å
gjennomføre på en slik seng av søppel, men som det utrolig nok viser seg at en setter folk som
dere. Dette tatt i betraktning, synes jeg aldeles ikke observasjonene vitner om annet enn en
smule mistrivsel, og god evne til å skjule den. Ukyndige på barn må dere faktisk også være,
for barn er faktisk mennesker, og menneske, det må en selv være for å kunne vite hva et
menneske er, og bør da helst ikke ha solgt sin sjel. Si til en Barnevernsansatt: "Å ta barna
fra et menneske, kan være å ta liv av det mennesket." Hva blir reaksjonen ? Raseri, intet
mindre, for slike overdrivelser skal en ikke ha noe av, og en lar seg ikke kalle morder av
hvem som helst. Nei vel ? For en kaller med det faktisk seg selv morder, og det er rett og slett
åpenbart, for oss som har litt av hodet i behold. )
med tanke på å komme litt mer i posisjon, til å observere, ... alt dette herre her, sant, også har
det vært møter med deg, og dette var jeg ganske tydelig på, når jeg kom inn i høst, at jeg
trenger litt tid på å finne ut hva som egentlig hører til saken. BW: Mm
LLH: Og vi landet jo på det som eg, tenkte (..) tenkte var bra, men atte det er jo på (...) på
avslag (Marte Meo, utviklet med tanke på å skape kontakt mellom mennesker med
funksjonshemming, med særlig vekt på språkutvikling. Relevant til oss ? ) Men poenget at (...)
det blir sannsynligvis makulert, og da må vi tenke litt annerledes. (...) litt kjapt her, for det
atte, eehhh... fordi at vi har den bekymringen vi har. (Hvilken bekymring er det dette gjelder,
egentlig. Språkutvikling ? Kontakt mellom sønn og far ? Og eksempelet på det skal være en
Lego gravemaskin han ikke forsto begrensningene til ?) Vi tenker at det må inn noen
hjelpetiltak (Det eneste noe trenger hjelp til nå, er å overleve deg !) Ansvarsområdemøte, det
er ett hjelpetiltak, men vi ....(....)... (-14: 07)
...fordi at det har vært en del, jeg vet ikke om jeg skal bruke ord som deg (.....)... vi får si at
det har vært et dårlig samarbeid med skolen." (-14: 24)
Ja stakkars skole, som attpå til spanderte en førsteklasses bekymringsmelding, som jeg tør
kalle gjennomført løgn. Det har ingen ting for seg å gå inn på de tanker som er delt på det
planet den bekymringsmeldingen er skrevet, men de er meget små, ja så liten en faktisk må
være for å kalle meg "så psykisk syk at han ikke forstår hva som er best for sin sønn". Om
deres litenhet hadde vært noe mindre, så hadde min sønn kunnet få en lettere skjebne. En kan
godt si de sørget for at han falt og slo hodet. Det er i hvert fall sant, enten en kan si det høyt,
uten å risikere strengeste straff, eller ikke.
Forutsatt at dette ordet jeg benyttet om latterliggjøring av "ser" til å utrykke "erfarer", kan
forsvares brukt : Her benytter en den norske stats penger til å MOBBE ! Jeg kaller det
gjerne heller mishandling. For Marte Meo, for eksempel, som "hjelpetiltak " for oss, later til
utelukkende å ha blitt benyttet for å skaffe grunnlag for tvangsvedtak og
omsorgsoverdragelse, for jeg lider ikke av noe de kan utbedre. For øvrig fortsetter Hopland å
argumentere som om jeg hadde motsatt meg behandling hos Marte Meo, etter at jeg ga mitt
samtykke til dette, som om jeg i et tvangsmessig forhold til Barneverntjenesten skulle ha noe
valg.
Likeledes er det med endeløs kritikk av distré oppførsel, mangler ved blikkontakt, og annet
atskillige mennesker som er utmerkede foreldre har minst like mye skavanker med som meg:
Slikt kan ikke annet enn plage, og langt, langt i fra hjelpe. Og neimen om jeg innbiller meg at
24 av 112
noen innbiller seg at slik framferd fra Frogn Barneverntjeneste eller andre kan hjelpe på
noen som helst måte. Så dumme er verken de, eller jeg.
Saken er dog: Hva vil de ? Hvor kommer dette fra ? Hva ansporet det ? Og hvem ?
Dette gir jeg selvfølgelig blanke i. Jeg har ikke en gang giddet å merke meg, men blitt
innprentet det, at under hele denne saken ligger et utgangspunkt av simpleste sladder, som en
har satt seg i den situasjon at en er nødt til å forsvare, om en så tror det er for sitt liv. Mitt
anliggende er derimot å få omsorgsrett for min stakkars, plagede sønn, og komme meg til
helvete bort fra dette Gudsforlatte gjemmestedet, som jeg har tilbrakt mesteparten av mitt liv
boende i, med noen hederlige unntak nesten uten å kjenne en kjeft her, jeg som kjenner
mange andre, andre steder ! Og jeg sier det rett ut: Dette burde vært ett tettsted av forfattere,
for her kan en faktisk risikere å få høre, dersom en en gang i løpet av 30 år beveger seg "ut
på lokalet", en historie om "seg selv", uten en gang å kjenne den igjen. Og da legger jeg ikke
fingrene imellom: Uten å kjenne den igjen. Slikt har jeg derimot liten bruk for, annet enn til
informasjon om hvem en her velger til forfatter for sin åndelige berikelse. Og da er det nok.
For alltid.
14:00 BW: Skolen har ikke gjort jobben sin. Hvis de, .. hvis de behandler min sønn på en
annen måte enn alle andre barn, uten å informere meg først, så, så, .. fungerer ikke skolen
godt. (En må gjerne merke seg hvordan Runi Hoven har forstått utrykket speiling, som en får
kjennskap til om en ser (12-11-17 Referater...) Dette var årsaken bak mitt brev av 15.11.2012
(12-11-15 Brev til Heer skole...) Altså, det sier seg selv, at hvis skolen setter i gang med at
han skal isoleres i forbindelse med gruppearbeide, fordi han, ... og jeg har tatt opp dette .. tok
opp dette med en gang skolen begynte. Finn er mye urolig. Han kan ha et snev av en
hyperaktivitet. (Merk "et snev av", ordet hyperaktivitet skal under ingen omstendighet
benyttes under samtale med Hopland, om en ikke har papirene i orden. Om dokumentasjon
senere legges frem for å klargjøre, så har det å medbringe sin sønn til spesialister vært å
regne som en forbrytelse. Morens muntlige samtykke er selvfølgelig ikke nok, det kan
forresten være gitt i anledning muligheten til å benekte det, for særlig tanke på sin sønns savn
har denne kvinnen tilfeldigvis ikke.) Og det ... (..) sier at jeg bruker uttrykk som
hyperaktivitet; jeg har jo hatt med ham til både to psykologer, og .. psykiater, og de bruker
utrykket .. han faller kanskje innenfor diagnose, men .. ha risikerer å forstyrre andre. Og jeg
har tatt opp dette; det som er veldig viktig for meg, er at han ikke kommer inn i "det" nettopp
det han har kommet inn i; at han, .. at han blir veldig negativ til skolen. han er veldig negativ;
"skolen er no dritt". Ikke sant ?
LLH Det er (...?..) ikke sagt noe om denne spesialisten til meg,
BW Nei men så glem nå denne diagnosen, altså ...
LLH Nei jeg synes ikke vi skal .. (Hun skal til å minne meg om det utilgivelige ved å benytte
begrepet hyperaktivitet, og jeg skal innrømme at jeg alle rede her i desember 2012 er i gang
med å se rødt ved å høre ordet diagnose nevnt, ettersom jeg utvilsomt da hadde opplevet å bli
personforfulgt for min egen. jeg var opptatt av å forhindre at min sønn som følge av sin
rakett etter fin konsentrasjon skulle falle å slå seg på glattisen, og en jan egentlig godt si at
Heer skole, Barneverntjenesten i Frogn, og Jan Olav Røine gikk sammen om å besørge at
han nettopp fikk en ufortjent del av de trykk mot hode som skulle, ikke bare burde, vært
unngått, ettersom jeg tilhørte den generasjon som gjerne vil ta neste generasjon forbi 6-8
års-alderen uten å bli påført dem. De psykiske belastningene han nå er påført, er selvfølgelig
atskillig større, men dette gjør ikke blæretheten mindre aktuell. )
BW .. psykiateren min .. har jo nå .. sier at; "må vi ta fra deg diagnosen, "sier han . "Skal du
mobbes ?" Altså, det .. Han leser brev. Jeg lester brev. For øvrig så går jeg nå konkurs, fordi
advokater og psykiater må lese a (ha) lle brever vi har. (Mitt brev til skole skal være "bevis
25 av 112
for sinnslidelse".)
LLH (..mener du..at..?..støy) BW Ja, altså det er kjempebelastende. LLH Mm BW Og, og,
Hh..
LLH Men det som jeg er opptatt av, som jeg har sagt tidligere, og det kan jeg godt gjenta, at
jeg synes man ikke skal bruke ord som "hyperaktiv", ADHD, om .. om, i hvert fall (i alle fall)
i tilfellet Finn Isak, før det er stadfestet. For det at det er ikke ...
(Hun er ikke like opptatt av hans helbred ellers. Men husk: I tilfelle mistanke om
nødvendigheten av spesialbehandling, om enn et aldri så lite snev av det, før friminuttet, som
for eksempel en anmodning om å ta det litt rolig, bli holdt litt tilbake, om raketten går av,
som f.eks. "tilfellet" Winston Churchhill, som følge av sin påståtte hyperaktivitet opplevde
det, så pass på: Bruk aldri termen "hyperaktivitet", om dette en er en tilstand også folk ikke
lidende av ADHD kan bringes inn i, og i seg selv ikke er en diagnose. Hvorfor ? Tja.
Medisinske ord benytter heller ikke jeg i utrengsmål, men min sønn kom, som meg, på hans
alder, hjem fra moren sin, og hjem fra skolen, med store, langvarige kuler i hodet.)
BW Nei, men der har vi også et problem. Jeg kan bruke det, jeg har diagnosen selv. Han er
min sønn. A.. altså: Urolig, da. Forstyrrende. Jeg kan godt bytte ut med urolig og
forstyrrende, i stedet for "litt hyperaktiv". Som ikke er diagnose: "Hyperaktiv". Jeg har lov til
å bruke hvilke ord jeg vil. Unnskyld meg. LLH Ord som han (fikk?) i begynnelsen, som eg
har sett i bruk ..
BW Ja. Skal være forsiktig med det. Jeg er enig det.
LLH Og de bruker (man ikke ?) .. (studerer ?).. . videre om det er i tvil, uten å være
diagnostisert som det. Det (.......) (lurte på ?) og det synes jeg er farlig.
(Etter alt å dømme er slag mot hodet, mye mer frekvent påført mennesker som i tidlig
barndom er hyperaktive, atskillig mer farlig en enn mer allmenn bruk av utrykket
"hyperaktiv". Hopland har nok en sunn skepsis mot alminneliggjøring av psykiatrisk
terminologi, men dette hadde vært veldig mye mer kjærkomment om den var det mest aktuelle
på det tidspunktet i denne saken, og under forutsetning av at hun viste seg å være like opptatt
av mitt barns velbefinnende. Hun later til utelukkende å være opptatt av den eneste oppgaven
hun tok på seg i denne saken: Å sette Bård Wessel på plass. På en riktig plass. På en plass
der nede, "hvor eg vet at eg har sett ham. DER er det han skal være, og inntil det..." Inntil det
skal han ikke være pappa ? (Dette er en betraktning av den typen jeg selvfølgelig heller
skulle vært foruten, og ikke å betrakte som innbilt tankelesing.)
BW Man ska'kke gjøre ting verre enn de er. Det er viktig. Men det er nå en gang sånn at man
behandler ham som om han var veldig annerledes. Ikke sant ? Og, og .. LLH (..?..)
BW Ja. Og, og .. å begynne med det .. å lage .. og barn liker ikke å bli behandlet som om de
er annerledes. (Ikke voksne heller, for den saks skyld) Det er veldig belastende. Og, og, .. vi
må ut av det, at hvis jeg kommer på skolen, så
15: 48 LLH: Men det som eg er opptatt av, og som jeg har sagt tidligere, og det kan jeg
godt gjenta: jeg synes ikke man skak bruke ord som hyperaktiv, ADHD om, om , ...eh... ja
(...) før det er stadfestet ! For at det er...
BW: Nei, men der har vi også et problem. Jeg kan bruke det, jeg har diagnosen selv, han er
min sønn.
Og, ...så, .... Urolig, da. Forstyrrende. Jeg kan godt bytte ut med urolig og forstyrrende, i
stedet for "litt hyperaktiv", som ikke er diagnose; "hyperaktiv". Jeg har lov til å bruke hvilke
ord jeg vil. Unnskyld meg.
(Noe skal jo hun også være opptatt av, når det siste hun er opptatt av er tryggheten til det barnet som skulle ha
26 av 112
som formål å trygge, men som gjennom alt jeg har sett av henne er det siste hun ofrer en tanke. Hopland fant det
riktig å beskytte seg selv med å ta fra meg all kontakt med min sønn, da hun forsto at det er lite hendig med
"referater" som faktisk ikke inneholder referater. Om dette i seg selv, finnes ingen ord, men du, DU ! skal ha
myndighet til å gjøre noe sånt ? Det er den største skammen jeg har vært ute for i løpet av mitt liv. Og jeg kunne
berette ett og annet, det er det tross alt mange som vet, også her, hvor jeg vokste opp.)
17: 14
BW: "Jeg er ikke noen mann man behandler som noen funksjonshemmet, altså."
(For funksjonshemmede bør man behandle med særlige hensyn, hvilket jeg ikke har bedt Barneverntjenesten i
Frogn om å gjøre. Hva som ligger bak, uansett dette, når en setter i gang med å telle antall blikkutvekslinger i
løpet av en observasjon, for så å benytte det som bevis for manglende samarbeidsevne, når dette ikke er
"utbedret", er en annen sak. Det er det kanskje på tide at Hopland får svare for selv ? For det må jo finnes et
svar på hvordan hun kan benytte et menneskes diagnose til å behandle det stygt. Og det er stygt, når en gjennom
så lang tid benytter all sin "hjelpende" tid til å minne et menneske om hvilke svakheter de som har ens diagnose
i verste fall må bære, foruten større utfordringer i forhold til å ta seg frem her i livet, og til å hevde akk så store
"bekymringer knyttet til" disse svakhetene. Noen påstand om at menneskelighet er det viktigste fundament for å
gi barn et fundament for livet, er selvfølgelig uaktuell. Det demonstrerer Hopland ut over en hver tvil. Skulle jeg
trekke dette litt langt, men bare litt, ville jeg konkludere med at Hopland og Kompanis motiv langt før var å
besørge barn oppfostret til bedre å egne seg som soldater. For den påvirkning hun har utøvet i en stigende
crescendo vitner ikke om annet enn tvungent pålegg om råskap. Når det ydmykende blir underholdende for
henne, derimot, bør hun ha gått for langt. Som når hun oppfører seg fullstendig avslørende i forhold til at det å
skape angst hos meg rett og slett er et behov hos henne. Hun synes å ha tapt seg selv, og assisterende Ødegaard
synes ikke å ligge langt etter. )
Jeg nevnte at jeg har diagnosen ADHD utelukkende i forbindelse med at jeg også nevnte at min sønn har en viss
plage med hyperaktivitet, og koding, og "av og på nett", men samtidig at jeg var innstilt på at han foreløpig ikke
skal behøve å bli utredet av BUP, ikke minst av hensyn til stigmatisering. Skole og Barneverntjeneste fant det
riktig ikke å reagere på min anmodning om å holde ham litt tilbake i forbindelse med at lange
konsentrasjonsstunder kommer til opphør, fordi han da var særlig hyper. Det var før de lot ham i stedet falle å
slå seg. Han hadde kuler i hodet som var kjennelige, noen også synlige, i måneder. De andre skolebarna har fått
med seg dette, men ikke skolen. Det er atskillig som "ikke har hendt", når sant skal sies. Blant ting som "har
hendt", er at jeg har et gresselig truende kroppsspråk. Jeg formoder at jeg da er rammet av noe som får folk til
å løfte knyttede nevner uten å være klar over det selv ? La meg vite det, om noen observerer slikt, for jeg har
intet minne om verken løftet eller knyttet neve på 30 år.
Når jeg i ettertid fikk dokumentert dette med Finn Isaks plager, reagerte skole og Barnevern med irritasjon over
at jeg hadde tatt meg den frihet uten deres samtykke. Som del av årsak til omsorgsoverdragelse er det enda
viktigere at jeg har fått delutredet ham uten den mors samtykke, som etter noen dager alene med ham uttalte
(hun er thailandsk, hvilket jeg ikke regner som noe lyte for øvrig): "Maybe take him go doctor, get medicine.
Maybe can sit still." At hun enda ikke har pusset åtteårings tenner nevnes bare fordi det kan sies med få ord,
ikke fordi det ikke er sant. Men hun har andre kvaliteter, og når sant skal sies, kan han være glad han i det
minste har henne, min sønn.
BW Da blir det rettssak, da blir det politianmeldelse. Og nå SKAL det være nok, med dette
her. Hvis ikke Barnevernet kan hjelpe meg med det, så ... hvorfor har jeg kontakt med dere ?
LLH Jo, som jeg har sagt noe om tidligere. Og som veileder .. som familieveileder skal jobbe
med. Det er jo en av grunnene.
27 av 112
12-12-05 Ansvarsgruppemøte Heer skole SJEKK Heer skoles bekymringsmelding
Bård Wessel, Phakaphan Hanngon, Jan Olav Røine (mors samboer), Runi Hoven
(kontaktlærer), Vibeke A. Grønli (inspektør), Tone Kronlund (barneverntjenesten) og Linda
Lucie Hopland (barneverntjenesten)
Møtet har vart X tid, da jeg forstår at å skru på min opptaker ikke er en vane jeg skal legge fra
meg, fordi det viser seg at det er tydelig at jeg skal trekkes og dras i til det sprekker, for
enhver pris. Etter dette møtet valgte jeg å politianmelde Hopland. Hun fant det mistenkelig at
ingen andre hadde lagt merke til blåmerker sønnen min hadde flere steder på kroppen, etter å
ha bagatellisert plager som var så vidt store at min sønn, som hadde for vane å forsøke å
klatre til toppen av mitt hode, hylte da jeg kom borti ham. Å oppleve slikt, hans smerter, hans
sårbarhet, samt den enorme aggresjonen han har hatt å få ut av sinnet når han har kommet til
meg, som det lenge reddet sinnet hans at han fikk anledning til å bringe fram hos meg, og så
få skylden for alt som har rammet ham selv, og bli stengt ute fra hans liv i mange år, har ført
med seg en så enorm sorg, og et hat så kraftig at nesten ikke det heller er til å bære lenger. Jeg
deler derfor nå vår skjebne så godt jeg kan med flest mulig. Jeg deler alltid lite, men for meg
står det om uendelig mye mer enn ære, det står om muligheten for å finne støtte,
medmenneskelighet, eller ikke.
De mange klagene min sønn har rettet mot omgivelsene, og andre personer, har Frogn
Barneverntjeneste gjort det umulig å hjelpe ham med. De har overført all skyld til meg, som
på fast konto. Det har stått som et uhyre av en garantist, inntil de siste krefter brukes på
selvbeherskelse. De mange tårene til Finn Isak, som jeg til slutt ikke så annen mulighet enn å
gjøre opptak av, ettersom helevete er det eneste jeg møter rundt meg, må deles med alle, og
de kan ikke være mange, som fremdeles har en sjel å ta del i dette med, og et hjerte som
fremdeles banker. Jeg ser ingen annen rå. Jeg finner nemlig ikke hjelp. Og "hjelpere" sier
Finn Isak skal spares. Jeg velger å tro med god margin at det er på tide å hvitte seg med alle
hjelpere som ikke innser at det han først og fremst bør spares for, er å miste meg.
BW
Jeg, jeg, ... jeg ha 'kke, .... hvis jeg får lyst til å skrive et brev, .. det kan godt hende at jeg får
lyst til å skirive .... gi noen kredit. Jeg har vært kritisk til ... skoloen, altså, .. altså ... eeehh....
det er klart at jeg er ikke den eneste som forholder meg til det at, .. det.. når det kommer
påstand om, om ... eh .. at man er uegnet som forelder, so jeg har opplevd, med
bekymringsmeldinger og sånn, så har men en helt spesiell situasjon. Og, at, .. jeg
kommuniserer ikke bar i ansvarsgruppemøter om det, det kommer jeg til å jobbe med lenge
og mye.
Tone Kronlund
Det var ikke det Linda sa, heller. Eeh.. det var i hvert fall sånn jeg forstod det hun sa. Det er
ingen som kan nekte deg å skrive et brev, uansett hvem du tenker å skrive det brevet til.
BW
Men det er klart; fokusering på at vi har en gruppe her, jeg skjønner veldig godt det. Men, ...
ja
(Å "trå til med påstand om "psykisk sykdom", "oss voksne" imellom, som ikke en gang har
begrepet speiling, men forlanger å få definere det, derimot, som "herming" er friskt. Å skrive
brev som forklarer hvor galt det er at jeg skal måtte finne meg i både anklage om ikke å
kunne speile, og samtidig få en definisjon av begrepet, fra den samme skole, som jeg like godt
kunne fått av et barnehagebarn, er en sykdom:)
28 av 112
TK
Når du kjenner på at du vil skrive et brev, tenk etter: Er dette hensiktsmessig, for samarbeidet,
og for situasjonen til Finn Isak ? Må jeg sende det brevet nå , eller ikke ? Og hvis svaret er
nei, dette kan vente til ansvarsgruppemøtet, så burde du vante, altså ! (BW: Ja)
Hvis det er noe som provoserer, og som er viktig å ta, så skal du selvfølgelig sende det brevet
(Å ? Helt uten å spørre, altså ?) (BW: Ja)
Men, men det er en ekstra anmodning om å tenke deg nøye om, fordi at; det gjør ganske mye
med et samarbeide, som du ser.
(Eller jeg risikerer ? Jeg skal ikke tillate meg å reagere på påstand om sinnslidelse som skal
regnes som motvekt til egnethet for farskap, som mitt neste brev ville omhandle, og
selvfølgelig kritisere, i håp om ikke å måtte flytte, men derimot godta at dette blir stående,
eller det vil påvirke "situasjonen til Finn Isak.")
BW
Det er viktige spørsmål.
(Jeg forstår nå at den som, som meg, venner seg til å godta at andre tillater seg å bestemme
hvordan en skal reagere mot påstand om alvorlig psykisk lidelse, og ikke reagerer med alle
de midler som finnes, faktisk snarest mulig må erkjenne at dette er et symptom på en sterk
tendens til sent å kunne innse at de som til de grader skal være samfunnets støtter at de skal
få vurdere og kontrollere hvem som skal få være foreldre, ikke representerer annet enn
belastninger for barn himmellangt utover det jeg selv kunne finne på å stå for, i denne saken.)
BW
Det kan gjøre noe dårlig, jeg er enig det.
Vibeke A. Grønli:
Det er jo det beste, det er det som sagt, og, og, og, og, og, og, og, og det er viktig på en måte at vi har
fellers fokus, og det er Finn Isak sitt beste.
(Er det meg som har rettet fokus mot min psykiske tilstand ? Jeg trodde skolen hadde servert
meg en mengde søppel det var og er viktig å få ut av verden, jeg. Men de høres jo ut som om
de selv føler at de bedriver noe de må regne med at det blir dramatikk ut av. Hva de bygger
det på, hvilke tanker som ligger der i pappaen, er ikke godt å si, men at det har noe med meg
å gjøre, er utelukket, og det tror jeg inkluderer utgangspunktet for fantasien.)
Vi har ikke noe annet formål (Nei, hvilket skulle det være ?), og når vi har Finn Isak her, så
ønsker vi at det skal foregå på best mulig måte, og for at det skal gå så bra som mulig, så er
samarbeidet med heimen, i begge heimene, veldig viktig.
(Hun lyder som Hopland med ungen på armen, etter at Hopland har informert møysommelig
om det kommende tvangsvedtak, som skulle måtte vente hele seks måneder, og klumpen i
stemmen, og lengselsfull forventning, understreker nettopp det. Behovet for gladiatorer, med
rennende blod, er det alltid hos disse kvinnene, men hva jeg ellers gjør, som skal ha omtrent
like mye sans og samling, ja være like hinsides som en godt og vel plassert i graven, om en
skal dømme etter det kunnskapsnivået mine dommere legger for dagen, for det er like fullt så
viktig at det virkelig er alvor, at jeg avstår fra å skrive brev. For det er utilgivelig, nemlig, å
ikke godta påstander fra nokså ukyndige om at en er sinnslidende. Gud vet hva saken skal
handle om i retten, men at det kommer til å ha noe som helst med virkeligheten å gjøre, er
utelukket. En bestemmer seg, tar barnet, og kan i prinsippet stå for absolutt hva som helst,
29 av 112
uten at rettssystemet protesterer.)
1:35
Så,.. alt, all kommunikasjon av det som skal foregå, det tenkte jeg vi skulle ha som mål, at det
skal gavne Finn Isak. (Virkelig ? Så du tenker ?)
(Ja, det er dette jeg har så tungt for å forstå, da, mener de. For å ta til motmæle, etter
søplekalaset, er svært dårlig farskap. Det eneste som er godt farskap, er i bunn og grunn å
akseptere at søppelen er "godt arbeide". Og da blir det lett å utsette barn og far for hva som
helst. Det kan ikke gå galt, når en kan fullgardere. Og du kan være sikker på at om det går
dårlig med barnet, som med mindre de ødelegger hjernen hans kan komme til å bli en
kasteball, så vil ettertiden vise med all tydelighet at faren før han var åtte svidde ham med
sigarettmerker over hele kroppen, og det trenger aldeles ikke bli det verste etter meg, for jeg
hadde ham med til legekontroll da han kom fra Thailand etter "ferie" med sin mor, og selv
om kommunelegen ikke kunne finne noe galt, har jeg helt andre føleleser hva angår hans
mors "omsorg", og hva hun kan finne på om det er penger i det. Ekteskapet tok slutt like etter
at jeg ble sykemeldt. )
BW
Jo, men altså jeg må bare få lov til å minne om at, eh ... det som har kommet frem, det gjør
jo ... situasjonen veldig spesiell. Altså vi har, .. vi har en her tilstedeværende i dag som har
fått, eh .. veldig, veldig alvorlige påstander mot seg, og det er meg ! Ikke sant ? Og jeg sitter
her med seks andre personer, som i,i,i.. ikke har sånne påstander i mot seg. Og, og, og .. det er
klart at jeg da opptrer på en litt annen måte, det skulle bare mangle. Jeg har ikke anklaget
noen for ikke burde ha foreldreansvar, altså. Eller for ikke, ikke å være lærer, (for den saks
skyld.)
Runi Hoven, klasseforstander:
Det har ikke skolen heller
BW
Nei, skal vi måtte finne frem bekymringsmeldingen fra skolen til barnevernet igjen ? Skolen
opplever at far ... at faren ødelegger sønnen. (ref.) Ja, altså jeg er ikke redd for å si de ordene.
Og det er klart at det blir en spesiell situasjon.
LLH
Fordi at skolen skal forholde seg (.støy..) .. fordi at det er ... det har ... nok omsyn. Fordi at
skolen som institusjon, de har en meldeplikt til Barneverntjenesten, sant ?
Så de har på en måte gjort det som de er pålagt å gjøre. Og så kan du være veldig uenig i det,
og det er helt greit, men skolen må likevel gjøre den jobben som de er pålagt å gjøre. Det er
det; Jeg er bekymret, og da skal vi ha det. For det at det må vi på en måte .. av og til så må vi
tenke at "her kan vi være uenig" , og du må på en måte akseptere det.
(Nei, at en tillater seg å være uenig i at jeg ikke er sinnslidende, av type skadelig for andre,
mht til virkelighetsforståelse, det skal jeg aldeles ikke akseptere. Å akseptere påstand om
sinnslidelse, må en selvfølgelig unnlate å gjøre, med mindre en er tvunget til å frastå fra å
irritere dem som har slikt determineringsbehov at de tillater seg å gå inn for å ødelegge livet
til dem som evt. ikke har ressurser til å slippe å krype.
Hvilke eksempler gir skolen på at jeg ødelegger min sønn ? Den gir ingen eksempler på det.
Hvilke eksempler gir skolen på at jeg er "psykisk syk" ? Den gir ingen eksempler på det. Men
30 av 112
det trenger den ikke gjøre, fordi den har en meldeplikt ? Og slik skal jeg måtte leve med til
barnsligheten, fnisetrangen, og blodtørstigheten i skjønn forening har bredt slik om seg at
tvangsvedtak kan pretenderes mulig ? JA ! "Vi er ikke blodtørstige, altså !" Hm ? Mitt svar er
KYSS MEG ET VISST STED !
Suicidal til et kjempeovermål, skal jeg være, med nok lidelser til å fylle et helsebudsjett
alene, nå som jeg ikke trenger annet enn å få være i fred, lenger, men hør: Jeg er simpelt enn
sliten, av et liv med en tredjedel søvn, det mest typiske problemet for alle som tilhører min
undergruppe av ADHD. Jeg har senvirkninger av det, er 49 år gammel, og trenger mine
ressurser til å sørge for min sønn. Hadde jeg vært heldigere med skjebnen, inklusive en masse
mer enn meg belastende karakterer som har stått i veien for meg, så hadde jeg vært
arbeidsfør. Men jeg er altså ikke det, lenger. Så enkelt er det, egentlig, om det så skulle være
slik at jeg "ser for frisk ut". Gjorde, kan jeg legge til.
Dette harmonerer egentlig ikke med annet enn at Aarsland ved Follo DPS lever notater
hentet fra lengst ned i dumpa, da følelsen var; "hvordan skal jeg komme meg gjennom dette",
og flere år i ettertid, skal dette brukes mot meg. For hvem av disse har kompetanse til å bruke
begrepet "psykisk syk" om meg i dag ? Hopland ? Mer om det. Hennes kompetanse
kvalifiserer til en straffesak, om den er til stede. Jeg har da vitterlig litt erfaring med psykisk
sykdom og psykisk syke selv, og ville jo aldri i helvete behandle noen, særlig ikke de, som
hun har behandlet meg. Det skal liksom bare være "pansermennesker" som skal være foreldre
? Hopland skal få fortsette å vise at hun er pansermenneske. Lenge.)
BW
Ja, også skal man forlange en oppreisning , hvis det er grunn til det. Altså, man skal ikke bare
la sånt gå. Jeg skal ikke leve resten av Finns liv, til han er myndig, i, i, i 11 år til, med en sånn
påstand imot meg, uten at den er opphevet. Det må du forstå.
LLH
... og det er der som kanskje vi vil være uenig. Skolen har hatt en bekymring, som de har
meldt en bekymringsmelding på, og det er jo ikke sånn, at du kan få en oppreisning ...
BW
Nei, nei, det er ikke snakk om hva jeg kan forvente, det er snakk om hva jeg gjør, jeg kan
ikke legge alt dette innenfor et ansvarsgruppemøte på skolen.
Jeg kommer til å opptre på ... også på siden, selvfølgelig. Jeg kommer til å opptre i brev ...
og .... i forhold til det.
LLH
(....) .. opplevd en bekymring ..
BW
Bekymring ? Jeg har da meldt bekymring til Barnevernet selv.
(Og jeg kom ikke med anklager om sinnslidelse av den grunn, jeg snakket om behov for hjelp
som later til å være komplett uvurderte fra det holdet enda, enten det var å besørge norskkurs
til en småbarnsmor, som de enda etter tre år heller holder med tolk. Videre nevnte jeg
behovet til en uskolert og uutdannet kvinne i forhold til støtte til å forstå det norske samfunn
godt nok til å kunne ivareta omsorgsoppgavene inntil tilfredsstillende. Da tenkte jeg kvinner
til kvinne, og de er mange kvinner, "i dette gamet", som Elin larsen kaller det.)
Og det er snakk om hvilke påstander den bekymringen har, og i hvilken grad man ivaretar
31 av 112
folks følelser, og ikke.
(Dette er saken, nemlig at hadde jeg et barn som hadde endt opp med en slik karakter utad,
og hadde vist det av en personlighet som Hopland har vist meg, så ville jeg ha forgått av
skam. Å oppleve at hun skal tilkjennes oppgaven med ansvaret for min sønns omsorg, er som
å få skåret hjertet ut av brystet, rett og slett. NEI, jeg overdriver ikke. Jeg er 49 år gammel,
og i hvilken klasse blant mine erfaringer hun fortjener å plasseres, er det ingen tvil om . Det
er blant dem jeg har møtt som tjener gode penger i rennesteinen, hvor enkelte sågar nyter
godt av sin sadistiske tendens. Hører du slike mennesker kritisert, ofte ? I så fall vil jeg
gjerne vite om dere har plass til flere, der du kommer fra.)
Ikke sant ? Og der har vi også utfordringer som må løses, for jeg skal jo også, tross alt, jeg,
eksistere oppe i dette.
(Jeg gir dem den fulle anledning til å behandle meg som folk, ved for n'te gang å gi dem dette
med teskje, etter at Hopland har slått kategorisk fast at det ikke finnes noen anledning til at
jeg skulle ha krav på å få disse skammelige ordene trukket tilbake. Men så enkel er hennes
jobb, at den altså utelukkende handler om å bevise at en ikke trenger vise så mye som et snev
av folkeskikk, tvert i mot, det handler tilsynelatende om å avstå fra alt som kan minne om
menneskelig atferd til den som skal fordrives sjokkeres nok av det. Til og med tid, i dette
gamet, har de nok av, for det rådet en får, er at intet kan gjøres før barnet er borte. I
realiteten sier det: Bli ikke syk av at livet sparker for hardt, men sats heller på en karakter
som kan slå først, og slå hard nok, hold økonomien tålelig bra, avstå fra enhver
samfunnskritisk tanke, hold først og fremst panseret i orden, livet på jobben med de nevnte
forutsetninger, og du er trygg. Og hvis noen anklager deg for sinnslidelse, om anklagen er
falsk eller ikke, flytt før det er for sent.)
(.....)
LLH
(..dårlig(ere) lyd.)...., og det er dette med, ... (jeg står og tenker litt?, eehh).. dette med de
blåmerkene. Står og tenker på at det er ikke lett,
(... vanskelig å høre henne, skjønner ikke alltid hva hun sier, om lyden er mye bedre,
heller..Men det betyr jo ikke så mye, hva jeg skjønner, har jeg skjønt.)
skolen ser jo, av og til (ikke helt, eller ? av og til i hyllen eller ?) Er det noen ting som skoen
har sett ? Eller hørt at han har klaget over vondt, at det har skjedd, har det vært noen episoder
der i noen ... eller i skolesammenheng, eller der noen har tatt (.....)
BW
Han har blitt holdt sånn at han har fått, eh ... holding i armen, og vondt i skulderen i lang...
vondt i skulderen i lang tid etterpå.
RH
Ikke som jeg vet om.
(At dette er for vondt å leve med, sier seg selv. Jeg forsøkte å få hjelp av politiet, da Finn Isak
kom til meg med smerter som medførte at oppførselen hans var helt annerledes enn vanlig.
Politianmeldelse finnes linket. Min sønn sier han aldeles ikke sa til Hopland at dette ble
påført ham hos meg. Jeg ringte politiet da han kom tilbake fra mors uke, datoen burde i det
minste kunne bekreftes. Jeg møtte umiddelbar anklage mot meg selv, politiets svartelefon før
32 av 112
samtalen sa det ble gjort opptak. Det verste er at nå som jeg ikke har sett stort til ham på
måneder, forteller han meg at jeg har slått ham. Jeg spør: "Hvor da, Finn Isak ? Hvor, gutten
min ? Hvor har pappa slått deg ?" "Det vet jeg ikke," sa han, "jeg husker ikke." Skulle jeg ha
slått ham i fjeset ? Maven ? I ryggen ? Jeg blir stoppet av tilsynsfører, skal ikke få
dokumentere hvordan han er blitt innbilt dette, og blir rasende. Her forsyner en seg med det
en trenger. Det skal sikre rett til å frata meg farsretten. Jeg skal tåle nedbryting av min sønn,
og det skal bidra til å støte meg ut i det ytterste mørke. At disse menneskene frykter, forstår
jeg, for det er liksom ikke noe imellom: Det finnes ingen reaksjon som står i forhold til deres
misgjerning, og det å ikke reagere brukes straks mot meg. Dette er grov kriminalitet. Men hva
gjør jeg med det ? Hva kan jeg gjøre ? Jeg forsøker å invitere flest mulig hit. Og jeg har ikke
annet valg enn å forsøke å skaffe meg oppmerksomhet om saken. At jeg skulle stoppe min
sønn med vold på noen måte, er det nemlig nok som vitner imot, om enn folk som
pretenderer å kjenne meg skulle innbille noen noe annet.)
33 av 112
Bård Wessel
Født: 5. juli, 1964 P.nr.: 050764 36756
Far til Finn Isak Hanngon Wessel, født 27.05.2005
Ermesjøkroken 7, 1440 Drøbak
[email protected]
MOB: 908 29 936 Tlf: 64963 4532
2013
Frogn, den 16. juli Referat fra møte etter min politianmeldelse av Linda Hopland, 31.01.2013
Sak: Isak Hanngon Wessel, født 27.05.2005
Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at jeg alltid har problemer med å få med meg hva Hopland sier, både mht hennes dialekt, hennes valg av ord, og hennes uvanlig monotone stemmebruk, som synes alltid å følge en langsom sinusbølge (merk at jeg aldeles ikke mener dette som krenkende, det er helt vanlig, og var heller ingen grunn til kritikk, om det ikke var det !). Dersom noen kan være behjelpelig med tillegg, sender jeg gjerne kopi av lydopptak !
(....) = Støy. Der .... ikke kommer i parentes, har ingen ord gått tapt. (...) kort, ett ord, kanskje (........) lenger
Hva lyden angår, er ingen endring foretatt, hverken mht til tiden eller annet. Her snakkes det så fort og utydelig til tider, at om noen oppdager feil og har rettelser, så meld for all del fra til meg. B = Barneverntjenesten
BW: Bård Wessel
BW:Jeg har politianmeldt deg, ja
LLH: Linda Lucie Hopland Du har politianmeldt meg ?
BW
Ja
LLH
Ja. OK, eh..når (...)
BW
Ja du det var en kveld da jeg hadde snakket med min advokat, så sier jeg at du, nå er det veldig alvor her, fordi Finn Isak har hatt vondt, han har hatt vondt i skulderen i flere uker, og vil ikke fortelle meg hvorfor, og jeg ma ha klarhet i dette, for jeg må vite om det er moren, stefaren, ..hvem som har tatt hardt i ham, om det er skolen, jeg kan ikke ha det sånn. Og Hopland virker nærmest å ha kommet fram til at det er meg, som har påført ham disse påkjenningene. Og da må jeg gjøre noe. Så jeg tenker faktisk på å gå til politianmeldelse. Hvem skal jeg...."Hvem skal du politi anmelde," sier min advokat , ja hvem skal jeg politianmelde, jeg vet ikke hvem som har gjort det, Finn vil ikke snakke med meg. Og, også...så, ja, ...jeg, jeg ...å, og Hopland ser ut til å ha kommet fram til at det er meg som har gjort dette. Og det kan jeg ikke leve med. Det er ..ehm eh.. for å få klarhet i saken, så vil jeg skrive til politiet, og spørre dem om råd, og spørre om 34 av 112
aktualiteten av en politianmeldelse, for dette er Barnemishandling. Dette er barnemishandling. ....Ikke sant ? Og, og, og, Finn...ha.., har da fortalt meg to versoner, det ene er atte, ..og dette er flere episoder, viser det seg, for jeg har jo, ...betsemt meg for å få klarhet i dette. Og, og har brukt masse tid med Finn. For å komme inn på ham på en måte som gjør at han ikke tror at JEG skal lage bruduljer. Han, han, han, han har en stefar som kan bli sint(....støy....) blir bedre, men jeg vil ha klarhet i dette, og jeg kan ikke leve med at man på Barnevernet skal komme fram til at det er meg som selv har forvoldt dette. TK: Tone Kronlund
Bare for å, bare for å prøve å få
BW
OK
TK, Tone Kronlund
bare for å prøve å få det. At du har anmeldt Linda for anklager mot deg, eller...hva er det du har anmeldt Linda for ?
BW
Ja det er flere ting. Og, eh, .. jeg har utrykkt stor skepsis til evnen til å komme fram til sannhet i saken. Når jeg er... fra meg av fortvilelse, og..kontakter Barnevernet, for at de skal snakke med min sønn, som...min sønn beskytter andre. En helt utålelig situasjon. Og når man da kommer fram til at det er meg som volder ham skade, da har jeg ikke noe annet enn å kom..går til Politiet. Det straffbare forhold. Barnemishandling er straffbart. Og jeg får ikke gjort noe med det. Jeg må gjøre alt jeg kan.....Og...
TK
Jeg, jeg bar lurer på, fordi at, jeg tror jeg vet...
BW
og det er også flere ting (....) jeg har nevnt i den politianmeldelsen, jeg vet ikke om dere har fått den. TK
Nei, det er det vi ikke har, skjønner du.
BW
Nei. men jeg
TK
Fordi i Fylkesmannens brev så står det bare henvist til en mulig...klage...anmeldelse til politiet.
Sånn at
BW
35 av 112
Ja jeg
TK
..den anmeldelsen
BW
..snakket med politiet, jeg ...jeg, ..det er krass kritikk av politiet. Jeg fikk Finn hjem. Han hadde vondt. Når jeg...jeg pleier alltid å løfte ham opp. "Nå er du hos pappa, nå er vi sammen," og "nå kan du roe deg ned, og nå er det oss. Og, og, ...det gikk ikke, han hadde vondt. Han pleier alltid å være veldig fysisk. Han skal vise at han er sterk. Han...jeg pleier å løfte ham opp sånn... ..armene. Jeg sier at: "Det er litt tøfft (men han...er vedlig glad i det. Altså han føler veldig trygghet da, at jeg..(fysisk forklaring) han står sånn, og jeg (...................)
...det, men det var ikke mulig. Han hadde vondt ! Kunne ikke løfte ham opp, kunne ikke ta i ham. .....når jeg ser dette, og jeg ...etter en lang kamp ( ) så viser det seg, at han hadde (.....) på begge sider her (viser fysisk)
Også får jeg inntrykk av at han skjuler moren sin. ((...).inntrykk av at moren hans tar for hardt i n'. Så...men nå, siste uke, så spurte jeg ...etter den alvorlige blodutredelsen, som var på høyre overarm, den er det treneren hans som har stått for. (Hvem ?)
Treneren hans, det er Bent, ...eh..hovedtreneren på TaKwonDo. Og dette har jeg med ham før... jeg sa: "Nå må du slappe av !" Han er ikke voksen. Altså han, han er ikke en... han burde ikke ha med unger å gjøre, han tar for hardt i dem. Finn gruer seg til å gå på treninga, han har vondt. Har kommet hjem med svære kuler i huet og Og det er flere ting, dette her med at han ...han får da slippe med en gang , jeg sier at. "OK, du har lyst til å gå på fottball. Du har lyst til å gå på svømming. Du har lyst til, å, å,å...gå på turn.."(med ) ikke sant ? "nå har du TaKwonDo, det er tross alt bra trening, de er flinke. De kan det de driver med, og da sier vi minimum en gang i uka, så kan vi heller prøve... (.)
LLH
Altså nå begynner du å snakke du om TaKwonDo og fritidsinteresser. Men BW
Ja, men altså vi snakker også om at det er påført ham skade, og hvor kommer den fra ! Det var ...hvorfor jeg kontaktet dere. TK
men jeg må bare si en ting i det, for atte jeg tenker altså eh.. eh.. hvis du har anmeldt (
Linda til Politiet (
eh..grunn...så antar jeg, at siden Linda ikke har hørt noen ting fra Politiet, så har Politiet henlagt 36 av 112
den anmeldelsen. (Ja..altså jeg har snakket med dem, og(så). Politiet, altså jeg ringte dem og sa atte, ...jeg vil ha... jeg er i en vanskelig situasjon, sønnen min kommer ti meg med skader (ja, det var adskillig fler, hofte, kne ...) han vil ikke fortelle meg hvem som..hvorfor han har vondt. Det må jeg vite ! Jeg må ta ansvaret for ham, så Politiet må komme hit. Det ville de ikke. (
De sa da må du (......?)
..nei, da sa ...
TK
Du har ikke levert en skriftelig anmeldelse. BW
Jo, det har jeg. Skriftelig anmeldelse. (...)
Ja, altså jeg fikk beskjed om atte.., jeg snakket med politiet, flere ved politiet. En veldig hyggelig dame, også. ...vel.."Jeg synes...denne sønnen din har vondt, og du er redd, du vet ikke hvem som har gjort det, du vet ikke hvordan du skal beskytte ham,...så synes jeg," sa hun, denne politi..tjenestekvinnen, at du skal levere en anmeldelse." Ja, men hvem skal jeg anmelde ? Jeg vet ikke hvem...jeg vet ikke hvem som har gjort det. (Og da, ....jeg anmelder Barnevernet ! Og det sa hun var en god ide (her kan jeg ha blandet den hyggelige politidamen med en dame på krisetelefonen, men så var jeg også tom for whiskey, om noen skulle betvile det, før jeg ringte dit.) (...) men, jeg sender dette pr epost, også venter jeg at dere tar kontakt med meg, det skulle de gjøre, og det...jeg har ikke hørt noe. Men nå har jeg, ...vært ...jeg har en telefonforbindelse som jeg ..hjem... som er reparert, etter at Telenor har ..så, så jeg, og jeg har, min mobiltelefon (......) Men poenget mitt, er at jeg må vise hvor alvorlig jeg tar dette. Altså jeg legger meg ikke flat for folk som...eh, ..ja !
TK
(...), men jeg lurer på: Vil du samtykke til at vi henter inn informasjon fra Politietet hvor den saken står hen nå, i forhold til den anmeldelsen du har levert inn. (.) BW
Ja, ja, ...det er , ...eh..i orden det. (Litt oppgitt, gitt ! Bra Bård, du kom deg litt før de tok ungen, skal jeg si deg.)
Men altså poenget for meg er ikke å sette noen i klemma. (. .) Poenget for meg er å understreke at jeg..skal ha denne saken på rett sport (?) TK
Altså alle som vil har rett til å være, ...eh misfornøyde, opprørt, og (
BW
Jeg kjenner mine.. (TK..) jeg kjenner mine rettigheter. TK
Så, så...
37 av 112
BW
Jeg kjenner mine rettigheter. Men jeg kjenner også, jeg kjenner også, eh, eh, eh..Barnevernets ansvar, og jeg kjenner, (.....advokat.....) (Jeg har en advokat) som orienterer meg om mine rettigheter. TK
(...)..., og vi er sogar plikta til å hjelpe deg med å klage til riktig sted, hvis du skulle ha noe å utsette på noen ting her. Og så tenker jeg, nå er det ikke jeg (det heter meg, men du har kanskje ikke kommet så langt som til å holde deg med et rimelig voksent språk, Kronlund ?) som er anmeldt, men en annen gang så er det kanskje meg. Men jeg tenker ....nå snakker jeg, ...(hm,hm) for min kollega, men jeg tenker at for Linda, så er det, eh...ugreit å vite (?) at hun er anmeldt, men ikke vite for hva. (.....) så vi ville gjerne ha det brakt på det erene, da.
BW
Ja. Jeg er helt enig det. (.) Altså i, i, i, i forbindelse med at det ugreit å bli anmeldt for no', så må jeg da, ...minne om, ..
TK
(... )ugreit BW
eh, eh, eh, ja, ja men altså det, det er jo ogs....det, et kan være en belastning. Og jeg er ikke en som liker å utsette folk for belastninger men jeg er nødt til å få denne saken på rett spor. Ikke sant ?
TK
Det er en belastning (. .) (................)
..men så er vi vant til belastninger. (!)
BW
Ja, ja, ja dere er vant til sånr. Så dere har... ja dere står TK
Men vi vil gjerne vite hva vi er anmeldt for !
BW
Mm
TK
For å kunne se på saken.
BW
jeg var helt sikker på at dere hadde fått den anmeldelsen og hadde satt dere inn i det (.(jeg har sett) et veldig skifte nå,... altså...dette herre med..jeg, ..h.. eh... jeg brant inne på en del ting sist 38 av 112
møte. Fordi man snakker om blant annet, eh..eh.. proto..eh..kommunikasjon..
TK
Protodialog
BW
Protodialog ja. Som jeg kjenner, når jeg tenker meg om, så kjenner jeg det helt fra veldig tidlige barneår. (Så går jeg i gang med å forsvare meg mot påstander om at jeg mangler diverse igjen. Som de har presset hjertet ut av brystet på meg i tre år med å gjøre. Jeg skulle sagt: Her, ta min sønn, jeg overlever heller jeg, og gir ham de smuler dere vil la meg gi, så blir det noe igjen. Og jeg mener det: SPAR LIV, SI: VI TAR BARNET DITT. SÅ FÅR EN TATT SJOKKET FØR EN ER HALVDØD, ETTER TRE ÅR, OG KAN HA TILBAKE NOE Å GI, FOR HELVETE.) Og jeg fikk lyst til...satt og leste om dette hjemme, og tenkte at: Fillern, ate...når Isak var nyfødt, så hadde han en mor, som hadde (...) en tredjedel av ansiktsmuskulaturen sin. Forandret hele fjeset (.......) og har en veldig svak psyke. Når Finn Isak i dag smiler, er levende, har kontakt, er en glad gutt, har et flott smil, så er det meg, som har gitt ham det. (.) Ikke sant ? Nettopp med de primære (.....) jeg har ikke bare vært far for den gutten, jeg har vært mor for ham også. Det mener jeg i fullt alvor. jeg har sett henne før hun fikk ny nese. Før hun fikk slipt ned kraniset. Før hun fikk europeisk utseende. Du kan få se et bilde av henne. Hun hadde en helt annen mimikk da, tross alt (også nedsminket døgnet rundt, kanskje) enn hun har (.....) (Vil selvfølgelig gjøre oppmerksom på at jeg ikke anser at det er noen grunn til å anklage Phakaphan Hanngon for mangel på morskjærlighet, men også at jeg sannelig har bevist dette til fulle, med alt jeg har beskyttet henne fra, og alt jeg har forsøkt å gjøre for henne, uten at hun så mye som vurderer ikke å kaste meg lukt i gjørmehullet med sin påstand om press og trusler mot henne. Jeg har knapt vekslet to ord med henne på årevis, og selv de to ord om å få yte mer omsorg ble avvist. Spør Finn Isak, han vet det, stakkars. ) Så for meg da, (....) situasjon hvor...man forholder som om jeg hadde problemer med disse tingene, som jeg aldri har. Det er jo også en belastning. Men oppe i det så er det selvfølgelig....jeg ser jo at Barnevernet nå kommer inn på probematikk som jeg er opptatt av , det er jo også...positivt. (De der på meg med blikk som sier: Går det ann å bli så dum i bollen. Hva skulle jeg gjort ? Flyttet ? Svar er velkomne). Det at jeg har..., har hatt utbytte av Kjærsti, eh....og at vi kommer inn i en sånn situasjon (ja hun lurte meg en liten stund), hvor det tross alt er litt konstruktivt. Det er jo veldig betryggende.
TK
Mm
BW
For da er det ikke krig. Da har vi noe. Da gjør vi no'. Så det......(stille........stille........)
TK
m
BW
39 av 112
(Oppfattet det jo, da. Kjenner stillhet som tale jeg også, ja. Med god margin. Og snakker ikke før:) ..så det var overraskende for meg, at dere ikke har lest dem teksten (politianmeldelsen) (........................)
Den er veldig krass. Og, og, og, ..jeg sa til adokaten, at når jeg skriver, så gjør jeg det, sa jeg , jeg kan ikke bare. Det spiller ikke noen rolle hvor langt det er, det viktige nå er å gjøre noen ting, som blir sittende en stund. LH
(.......)..men, epost...posten du har sendt til fylkesmannen, er det kopi av den eposten du har sendt til politiet ? BW
(.......) til Politiet.
LH
Og du har sendt den også til fylkesmannen.
BW
Ja. Den er sendt til fylkesmannen. Så han har den. Og han meldte tilbake også dette, som også jeg ikke har svart ham på. Men når jeg får høre, at "Barnevernets oppgave er å beskytte barna," så er det også sårende. (Og jeg spør om noen kan fortelle meg hvorfor jeg strekker ut hånd nummer tusen til disse mennesken. kan det ha noe med at blikkene deres minner om menneskers blikk, tross alt ? Men neim det er jo sant, jeg har ikke dette med blikk, blir jeg alltid minnet på. Jeg har bare enten bare diagnsoen Aspergers' Syndrom eller både jobb og barn jeg, det er jo en del av "grunnlaget", tross alt. Det er formildende. Men om de kunne tatt seh bryderiet med å gi meg en "plagepause", så var jo faktisk heller ikke dette evig skrevet i stjernene, som de opptrer som om alt var det.) For det er ikke snakk om at det mere Barnevernets oppgave å beskytte barna, enn det er min oppgave å beskytte min sønn. (Fylkesmannen bør lære seg folkeskikk, nå han får klager fra folk, i stedet for å tillate seg å pålegge dem å holde seg innenfor x antall ord. Flere ord sier litt de også, tross alt.) (......................føler at)..man har kommet fram til at jeg ikke har strukket til. Da kan man si, at OK, vi skal beskytte dette barnet. Ikke sant ?
Det finnes foreldre, voksne mennesker, som ikke kan ha ansvar for barn. Fo rmeg så har det alltid vært en ...en...tgiftspost i mitt liv. Jeg kan sende deg...(.....)... hvor jeg...jeg har alltid fått mye kjeft for å være spesiellt menneskelig. Vi hadde jo,...masse ressurssvake mennesker på jobb, når jeg var distribusjonsleder (Aftenposten). Som, som,...var overarbeidede, fikk gjerne jobb i Aftenposten. Ikke sant ? Og de lurte på hva gjør jeg, ..orker ikke mer, ikke sant, ..jeg mener: De forsov seg, og jeg var hjemme (hos dem, og vekket dem). "Nå ringer du en saksbehandler i NAV, og snakker med henne. Du trenger hjelp. Ikke sant ?
(.) Jeg har alltid fått høre av sjefen at. "Du skal kvitte deg med de folka, vi skal bare ha inn nye. De duger ikke. (Men) menneskelighet er noe jeg aldri har hatt for, ..hatt for lite av, altså. (Selv om 40 av 112
kreftene til å stå for den har vært små, det erkjenner jeg.) Utvilsomt, og det samme med (............) jeg hadde best resultater, over flere år. (!) Som..(i) distribusjon, og da på ettermiddag med unger. Og grunnen til det var at jeg tok dem (...) imot. Særlig da vi hadde tilgang , ikke sant, mange som ville jobbe, og lønna var litt bedre. Og, ..jeg tok dem aldri hardt (jeg holdt på i noen år, så det må vært unntak, vel ?). Hvis de gjorde feil, så sa jeg: "Nå stikker JEG å leverer den avisa for deg. Men nå retter du opp det. Og hvis du i morgen, og ikke har rettet opp det (i en budbok, var det, men en snakker til mennesker som lyser et skarpt uinteressens lys i fjeset på en) i budbok, og alt er i orden (sannelig gadd jeg alikevel, gitt), så, ja.. så får du gå hjem og rette det opp før du kommer, ikke sant. Og det gjennomførte jeg, men jeg var alltid snill. Og, ..og, dette tok ikke (....) tid, det var nærmest som hobby (kunne nok tjent bedre på å levere aviser da, helt klart), men..eh, men..eh, ..jeg, ..jeg har aldri mangla (sier vanligvis manglet, men alt skal prøves, som gjennom hele dette livet, ser det ut til) menneskelige egenskaper. Og man har ledd av det mange ganger. Men jeg hadde tross alt best resultater. (.) Og de sa atteh...
TK
Men du jeg tenker (...støy....) ...nå da (hun snakker fort) men det var riktig nok.... en (person ?) jeg ikke har sett på veldig lenge. Ehhm.. Jeg lurer på sånn som du framstår i møter, er det liksom Bård vi ser (trykk på:) da.
BW
Jeg ha'kke no kartotek av oersongallerier jeg, altså, jeg (.....)
TK
Men, men... Det jeg lurte litt er hvor...eeh... hvor aslappa er du ? (.) Hvo..bu..eehh..eh..mm..
Altså man, man oppfører seg jo litt forskjellig ettersom hvordan man sjøl føler seg i settingen man er. Eehh..og for meg, så er det sånn at, ..når jeg, ..når jeg årøver å bli kjent med deg, så er det litt...noen ganger ... er det vanskelig å få tak i hva du sier, for du...hopper litt eehhh Du mener veldig mye på en gang, tror jeg. (.) BW
M
TK
Eeehh...også lurer jeg på: Er det sånn du er, for da..grunnen til at jeg spør om det ..jeg lurer på: Når jeg, som et ganske.. jeg har fått med meg at (du?) er sånn ganske oppegående jeg, men jeg, har litt vanskelig for å henge med i svingene når du prater, skjønner du ? jeg vet ikke hvordan det er for Finn Isak. (Hvor mange eksempler har du funnet på at jeg ikke er i stand til å få med meg hva DU sier, ditt null ? Hvor mange ? Når svarte jeg ikke min sønn ? NÅR ? Om han ikke hadde forstått, GA JEG HAM OPP ? EN GANG ? EN GANG ? Begyn å tenk, burde man si, for det begynner å bli på høy tid at det ikke bare er oss som betaler for deres stupiditet snart nå.) 41 av 112
BW
Nei jeg (på'n igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen)
(.....) med Finn. Jeg er opptatt av at han skal komme til utrykk. (.) Jeg ha' kke no...eh.., men jeg er også....får lyst til å svare deg at jeg..eh..a.eeh..har vært i observasjon to fulle dager, og den ene av dem (.....) beste eksperter på den type lidelse som jeg har. Og han ville ta fra meg diagnsen Asperger, altså. (.) Og har ikke funnet noe sånt. (.) Jeg vet ikke om dere fikk kopi av det brevet han skrev, hvor ...
hvor jeg ha....(..) hadde med Finn dit. Jeg hadde med Finn til ham. TK
Lurer på (....)
BW
Ja, og han ville ikke turt å gi en sånn uttalelse hvis... han hadde...følelesen av at jeg manglet den kommunikasjonen. (:::) helt eh.... det er (jo) meg han har fått, eh...
TK
Altså jeg hører jo.....(...) du leser, og undersøker, og finner ut av..også har du et finurlighetsbehov, det har du vist når du snakker med oss også. (.) Eehh..det er like mye det som hvordan. Eehh...
Innstiller du deg da...
BW
PÅ FINN !! (Ja , vel bekomme madam, eller var det kanskje en test ? På om jeg husker min sønns navn.)
TK
(Går det ann ? Går det virkelig ann å glemme min sønn i et møte med meg, og så fortsette som om man ikke har gjort det ?)
Ja, men (....) på Finn, liksom (...) i forhold til (........................støy..................)
BW (n lenger.)
...jeg kan ganske mye jeg, ...jeg, jeg, (...)...at jeg forfølger saker. (En annen dag, ville jeg sagt, eller aldri, som så mange ganger.)
Jeg har jo, må du være klar over at jeg har jo også...ble jo antydet veldig tidlig at jeg hadde ADHD. (.) (Og, og og, også,.... i tyveårene, så sa man her ligger det en ADHD under, men da var jeg blitt deprimert. Jobbet om natten, og , og hadde masse problem med det, ble utslitt. Jobbet nattevakt. Og, og jobbet på 42 av 112
dagtid, og, ...og. og, eehhh da ligger man alltid etter med studiene. Ikke sant, for det, ....jeg.... første gang jeg fikk tatt opp det med ADHD, så var det...ja, hva skal man si, ...han legen som (.....støy.......) ..(at) det var min skyld, og jeg var aldri slem. Altså jeg kunne ikke sitte stille, og var alt for urolig, men jeg var aldri slem mot noen. Og jeg ble kontinuerlig mobbet. Eh, eh, .. i hvert fall så har søsteren min sagt at:" "Du hadde ikke en dag uten mobbing." (I hvert fall ikke fra melom tretten og femten, for eksempel. Før det også. Så.... og det er veldig typisk, når man har en sånn ubalanse,(....) som gjør at man kan lære veldig mye når man er interessert Det er derfor man blir en "sakforfølger". Da blir man jo svært ofte litt spesiell, og dette har jeg levet med gjennom hele livet, ikke sant, og som jeg nevnte for, ...Kjærsti en gang, at faren min, han er også sånn, du kan spille "Geni", også sier n': "Vet ikke, vet ikke, " også sier n': "Det vet jeg," sier n', og så husker n' det ikke med en gang, men da kommer svaret på de to andre spørsmålene også. Og det er en, en, en, en medfødt feil.Og før man da eventuellt kan medisieneres for dette, så gjelder det (...) å få en balanse da, ....så har man problemer med det, ...da blir man kunstner, og kan greie seg (....) sånn. Eller (..en) fungerer mye lavere. Men jeg er bedre på det nå. Så....akkurat nå er faren min veldig dårlig, han er under full kreftbehandling, ..pasient i dag, med stråling, og,....
TK
jeg kjenner jeg får lyst til å spørre deg et spørsmål, men jeg tro jeg også skal prøve å....(...) inn igjen på denne agendaen, som vi, ...som vi..
BW
Ja da. (Jeg hører at om jeg lukker øynene....men natten før denne sov jeg i hvert fall ikke. Problem !)
TK
Hvis, hvis, hvis vi skal (få til) å bli ferdig på en time. (Stemmer opp i tre) (.)
LLH
Ja. Jeg tror (...............) så tror jeg vi konkluderer med det, at vi skal prøve å finne ut hva den anmeldelsen gjelder. Før vi vet det, så kan jo ikke vi ta noen stilling til det. Så vi inngenter jo da opplysninger fra politiet. BW
...det er jo selvfølgelig preget av det at jeg kommer hit, og senere ....så sier du under, under...eh an.. ansvarsområdemøte, altså ...hva kaller du det møtet ansvarsgruppe på Heer skole. Ingen har sett dette. Ingen har sett dette, den eneste som har sett dette er Finn Isak selv, og du og jeg. Og jeg tror at du (.) (.............)
TK
Jeg har lyst til..
43 av 112
BW
Ja, OK, (det) har gjort veldig vondt, og det, det har vært veldig, og...jeg skriver da også..eh..selvfølgelig som en reaksjon, på ..det...den uretten, ..og den angsten jeg har, i forbindelse med det.
TK/LLH
Mm
BW
Ikke sant. For det er veldig belastende.
LLH
Ja
BW
Og så... i tillegg det atte, ...Finn har veldig behvov for, ...jeg sier det er mye bedre å gå en dag i uken, sånn at det ikke...(så) han får litt tid til å bestemme det. Han har veldig behov for å slippe (....) for å gå på trening tre ganger i uken. Og det, ...han er veldig aktiv, han kan være veldig slitsom. Men eh...det å tvinge ham til å gp påtrening, for å selv å slippe fri, det er ikke ..forenelig med å ta godt ansvar.
TK
m
BW
Og det mange nye ting han kommer med nå. han, han vet atte..atte....(..............Støy......) det har jeg ikke hørt før. Altså, han ...han har egentlig yttrykt at: "Kan ke' jeg bo hos deg ?" Det er de siste to gangene han har vært hos meg. Og han eh... han er urolig, han får kanskje ikke god nok omsorg, altså det er veldig typisk dette med ....eh.....eh....eh.....(..................støy........) psykiateren sa: "Falt du å slo deg," sa han. Jeg har en kul i det hue der (Viser min flotte skalk, som har skrumpet jevnt år for år, jeg fikk sjokk da jeg så den ved 24 års alder her en dag) på den siden. Finn har fått flere sånne nå. (Det er overdrevet, intet mindre. Men det har vært hardt nok til å ha utgjort endringer, og burde vært unngått, selv om jeg sitter der hanglende). Han faller og slår seg på isen, (...) glemmer at det er is, det hender at det er løssnø oppå isen, og han faller så det smeller. Og det værste er (..) jeg merker at han er blitt tregere. I perioder. Så kommer han tilbake, igjen. Han er utrolig sårbar, når han kommer til meg. Det er bare sitte stille inntil pappa, og (Når han er så sårbar, det er jo ingen regel uten unntak, heller), og omsorg, holde rundt, eh
TK
Mm (Svært så forsiktig, og litt tvil der var det. Dette skal bli en morsom rettsak, tenker jeg. Og Politibilen står klar da, kanskje ? En gjør seg tanker, ikke minst som følge av normal sannhetsgehalt her.)
44 av 112
BW
Og det er mange ting, jeg kjenner jo ikke moren hans så godt, men dette her (...........................)
TK
Jeg hører at du, i de begge, ...mange av de møtene jeg har vært med deg, (i) hvert fall da, så kommer du tilbake til dette med mor. Nesten alltid en eller annen sånn liten stygg setning et eller annet sted.
Det er alltid noe som går igjen....
(...................)
BW
Ja, jeg, jeg sliter der, akkurrat nå, altså. TK
Du gjør det ?
BW
Ja
TK
(.................) ..forslag til (...) Jeg lurer på om det kanskje hadde vært lurt av deg, om du hadde satt deg ned, også skrevet ned, så du hadde fått samla alle de bekymringene som du har, knytta til hvordan han har det hos mor, i et (...)
BW
Jeg har gjort det allerede i den politianmeldelsen. TK
(...)
BW
Hvorfor jeg er bekymra, og det..er så klart, for det ...advokaten min sa: "Du må komme deg bort der." (.) "Ja, men hvordan skal jeg få gjort det," sa jeg. (.)
(..).. det er ganske lang liste. For eksempel så har han våpenskapet sitt stående rett utenfor utgangsdøren. Han blar opp med håndjern, når et barn er til stede, og lar et barn sitte å leke med et håndjern Og han, han sier ting, som tyder på at han ikke har, har helt ....hodet på rett plass. Og dette er min sønns stefar, som da, i grunn har, ja, kan du si har minst tretti, førti prosent av foreldreansvaret for min sønn. (Senere sa Finn Isak: "Jeg ser jo aldri mamma, det er bare Jan Olav som er hjemme.") TK
(...............veileder Kjærsti.....) Så er det, den veiledningen vi skal gjøre nå, det er ut i fra hva vi 45 av 112
har sett i observasjoner (.)
hos deg.
BW
Mm
TK
..og Phakaphan, og i forhold til hvilke opplysninger vi har fått inn. Og da kunne det være nyttig å ha dine tanker med oss, uten at det behøver ... å gjenta hver eneste samtale, men at det er med oss, at det kanskje ville være, ...trygt for deg, da.. at vi er oppmerksomme på de tingene du er bekymra for, da. BW
Ja (............beveger meg, støy..........)
TK
....vi snakker med deg (........................)
‐‐det vi har observert, det Barneverntjenesten har observert hjemme hos deg, ut i fra det vi har sett. Også (....) oss forrige gang at du reagerte på noen av punktene. Men det er nå det vi har sett, da. BW
Mm
TK
Ikke, sant, sånn at (...........) og det er fint, hvis vi får det til. (...)
Men vi skal være så konkrete på den jobbinga, for å se om det, enten ikke var noe problem allikevel, eller om det kanskje var et problem som det ble bedring på (
eller så (...........) det samme problemet hjemme hos Phakaphan. Eh..og nå i dag så tenkte vi at vi skulle ta opp med deg de, ..de områdene, for å være helt tydelig på det da, ut fra hva vi har sett, hva er det vi er bekymra for. Ogå er det med veiledning, da blir det anledning til å gå videre med de tingene vi er enige om, eh.. og overbevie oss om de tingene vi ikke er enige om. BW
Ja (............................) ..jeg,....jeg har sett tendenser til at dere driver med noe vettugt. Og, ..og.. det er veldig godt å se igjen. (.) Men,..eh...jeg, ...altså jeg, ..jeg nevnte dette med det vertikale kontra det horisontale. Altså, ..e. jeg er ikke en som deler den oppfatning at alle litt utypiske måter å opptre horisontalt på er så galt for alle. Altså..for meg så...har jeg også lært å fokusere, ...jeg skal nevne noe negativt, også...som jeg tør ta sjangsen på...eh...som jeg har vokst opp med, og som jeg og(så) har selv, ..så kan vi, få en tilbakemelding på det. Først det positive (......)..og det viktigste er oppmerksomhet. Barnet få oppmerksomhet. Og 46 av 112
kommunikasjon. Og dette med, (pause)..ja, komme inn i humor, lese sammen, ..er jo....ja, det er veldig viktig. Men for å ta....for eksempel det negative da, så kan ofte bli sånn at jeg sier: "Nei, Finn, nå er det nok ! Nå sier jeg det ikke en gang til !" Men det har man for så vidt i alle (....) hjem, altså. Og det er ikke...jeg har på en måte alltid tenkt at: Jeg vil ikke dit. Jeg har alltid tenkt atte: faren min var også sånn. Ikke sant ? Det smeller, og det blir månelyst, og, ...og, og, ehmm, nok er nok, og. Jeg var på en måte ikke redd jeg, jeg var ikke redd han skulle kaste meg ut av vinduet, liksom. Fordi det var en form. Eh, eh, eh..og det er på en måte det han vokste opp med, og jeg vokste opp med. Nå hadde vi jo....eh...litt hårhendt, og det...mere fra mor, kanskje. Det har jeg aldri gått inn på, fordi at ..... Jeg ga Finn en gang en klask på lanken (.) fordi han dyttet en jente bort, han var...ja, han var fire, eller noe sånt. Og det jobbet vi lenge med. Jeg sa at: "Det skal pappa aldri gjøre igjen, det var så galt." Og, og (...)situasjonen, ..og. Eh (Dette var sannelig gull for dem. De strålte som soler, særlig Hopland.) TK
(.............)
26:00
Vi er tilbake til nåtid, og jeg snakker om at Finn ikke hører / ikke lystrer
BW
Nei, det er det at (....) ikke sant. Og det er det, at det sal være sånn at når jeg sier nok ! så skal det være nok. Men Finn enser ikke det. Og da er det ting som tyder på at han blir tatt fysisk, eller blir tatt hardhendt. LH
Av
BW
Av de andre
LH
....atte du tenker at det du sier nok ! det er ikke strengt nok (er hun evig bestemt på at alt skal misforstås ?! Er hennes eneste oppgave å plante hat i mitt sinn ? Jeg blodter meg, leter meg frem i minnet tildet aller værste, finner det fire år gammelt (Finn Isak er åtte) og hun møter med anklage om at jeg bruker fysisk makt. Hun er maks av det en ikke kan tåle, intet mindre, denne spesialisten.)
BW
...jeg vet ikke, han får ikke straff, hos meg. Jeg vil ikke bruke straff. Men så er det (...) ..jeg merker at min sønn ...på en måte er veldig sårbar. Atte..jeg merker at han blir forferdelig lei seg. Ikke sant ? Og jeg kan si det atte du valgte, ...å,å,å spille ferdig det spillet. eh...og det kan være att..pappa skulle lese for deg. Til klokken ni. Nå er klokken kvart på ni. Da ha vi et kvarter å lese. Og da blir det HYL, fordi han vil at jeg skal lese resten av boken, eller...."Lese en time," ja Finn, fra klokken åtte til ni, lyset av klokken ni. Og da, han...jeg vet atte han sovner ikke da, hvis han 47 av 112
ikke får viljen sin, ikke sant ? Og så, ...og der..
TK
.....tror du de reaksjonene vil vise seg når det er noen å observerer dere ? Tror du han vl reagere på samme måten (...) da ? BW
(.....)..det sitter (....)..ja, jeg tror nesten det. Fordi han, ...han, han er så...eh....ja. Og det er det som har...fått meg til å tanke, at han...eh..han har det for tøft. TK
Jeg håper at de situasjonene kommer frem når Elin (...) er der...Det er jo der,...det er jo det (vi ?) trenger. BW
Mm
Nei, nei, altså jeg har jo gjort lydopptak av hele prosessen jeg, flere ganger. Og, og, og...også tatt opp det med både psykolog og psykiater, og mm..ehh...jeg har jo blitt delvis beroliget, da. "Sånt opplever man i alle hjem," og sånn. Men jeg er jo ikke fornøyd med atte, atte vi ikke får...altså jeg trives ikke med det. Jeg trives ikke i konfliktsituasjon mellom barn...mellom Finn og meg. Og det er "nå spiser vi," han enser det ikke. "Maten står på bordet," han enser det ikke. Og, og,...Alle sånne ting som jeg hele tiden jobber med (som brytes ned fortløpende, og nå aldri skal jobbes med for min del, selvfølgelig, ettersom jeg har invistert i ham, og ikke bare andre mennesker enn ham, som barnepassere), sånn som når jeg laget veldig god thailandsk rett. Som minner veldig om...en...retten,...ja, jeg har lært av moren hans, faktisk , og.....jeg syntes den ble veldig bra. og jeg er veldig kresen på mat. "Vil ikke spise. Mamma lager bedre." Og det, ..jeg skjønner jo hvor han...(...)...hun lager jo god mat. Og jeg lager jo også sånn mat fordi jeg (:) skal spise mye grønt. På grunn av leveren. Skal spise brokkoli, og kål og, spinat og, alt som er mørkegrønt. Og da er den eneste maten som (...) smaker godt, det er sånn thailands (").
men, eh...da....han spiste ikke middag. Var ikke snakk om. Og det er sånn (at)...det er belastende for meg. (.)
Fordi, hjemme hos oss var det mye tull, men det var ikke snakk om å si "jeg liker det ikke," altså. Det...her spiser vi det vi får. og jeg skjønner ikke hva jeg har gjort som (.......) For jeg har alltid vært så fokusert på, ...på det atte (..............) ..grunnleggende være i orden. TK
m
BW
Og det (.....) mye bedre....
TK/LLH ?
m m
BW
48 av 112
nei, altså , jeg har ikke noe problemer med å innrømme at jeg...at....det er tøft, altså.
TK/LLH
m m m mm
LLH
Nå har jeg tenkt at vi skulle si noe om den bekymringen som vi har. Det har jo vært (..en del ?) temaer, i det siste. Om som vi tenkete (...) at du (.....) (annerledes ?)
Ehh....og vi har jo sagt noe om handlingsplan (blikkontakt og protodialog), de områder det skal jobbes med. Ehh...og vi harjo...vi har jo noen bekymringer i forhold til omsorgssituasjonen Finn Isak har, hos deg. (") Og det er det jeg tenkte vi skulla snakke lit om nå i dag da. BW
Mm
LLH
Ehhhh......og en av de tingene som vi (smilet er tilbake, ja) er bekymret for, som jeg opplever (.......) hvert fall, som vi deler med deg, det er nettopp i forhold til det du sier nå, som er grensesetting da. (!) Eehhhh.....vi har jo ut, ut i fra det vi sa, så har vi bekymring, knyttet til nettopp det (....) grensesetting (...) dere har hjemme, da. Eh..og...eh...og..vi har...altså vi spør oss jo hvem som er den voksne i familien, sant ? (...) det er en missmatch, som gjør at vi har bekymring knyttet til det. BW
Der synes jeg du.....altså der er vi. Vi deler bekymringen for problematikken. (.) Bekymring i forhold til at grensesetting fungerer, eller ikke. Men jeg godtar ikke uten videre at jeg ikke gjør det jeg kan. (?) Jeg godtar ikke uten videre at jeg ikke makter oppgaven. (.) Jeg, jeg, jeg,...eeehhmmmm...Jeg synes jeg...ehmm....
LLH
Mmmm (.) BW
Altså jeg setter grenser, men det er spørsmålet om når det da blir vanskelig å overholde grensene. (!) Så har man altså dette med et sårbart barn, han, han går...hjemme, så er det inn...de første seks, syv årene av sitt liv, har han hatt samsoving med mor, i samme seng. Også skal han da sove alene. Og han er engstelig. Ikke sant ? Da skal døren stå åpen, og hvis han roper mamma, så skal han da....altså pappa, og han ikke får sove, så får ....beroliger jeg ham...tar den varmen. Ikke sant ? Og det får han ikke andre steder. (................).. sier at OK, (............) gutten får sove ! Glem det ! Men jeg er ikke enig det. Også får vi ....jeg, jeg (...)
TK
(.....) ..Vi tenker nå, at vi skulle nevne for deg noen punkter, som vi har tenkt noen ting på. 49 av 112
Ehh..også prøve å være litt sånn skjematiske på det, for at vi skal komme helt tydelig frem, så det ikke er noen ting som er underkommunisert, eller noe sånn. Vi er tydelig og klare på hvilke områder vi har sett noen ting ved. BW
Mm
TK
Også lurer jeg på: Går det ann at punkt en, grensesetting, så langt vi kommer på det, så er vi enig om at det er et punkt vi skal ha fokus på. BW
Mm
TK
Også vil det være observasjoner, som vil vise, eehhh...noen av de tingen som du sier, ..at du strever med, antagelig (Ja, men årsaken tilla jeg forhold hos min motpart, ikke ?), sånn som du og Finn Isak, altså, en eller annen, så er det noe i grensesettinga som (................)
BW
Problemet er ikke grensesettingen, problemet er overholdelse av grenser. Ikke sant ?
TK
Ja da
BW
Problemet er ikke at jeg ikke setter grenser. TH
(...........)
BW
Jeg setter klare grenser, men det er ....du kan godt si at det er forbindelser til problem....altså det er i...i grensesettingsproblematikken. Men det er ikke...jeg føler ikke at det er riktig atte....eh..altså en stor svakhet ville være om jeg ikke forholdt meg til grensesetting.
TK
Ja (.) BW
Vel gir man blaffen i det, men det har vi ikke her, da hadde vi hatt et problem. TK
Hadde vi ment det så (............)
50 av 112
BW
Ja, det bra.
TK
"Bård, vi har sett at du ikke setter grenser," det hadde vi sagt da, "det må vi gjøre noe med," hadde vi sagt da. ("....altså vi spør oss jo hvem som er den voksne i familien, sant ?" sa Hopland)
BW
ja, riktig
TK
Det er ikke det vi sier
BW
Nei ?
..vi sier at vi har både observert, sjøl, og sett, ...eller hørt at du sier, at det er noe, i denne problematikken, som er vanskelig. BW
Ja (?)
TK
Av en eller annen grunn. Så vet vi ikke....
BW
Ja, jeg har tatt frem det. Altså det er.... (
TK
Altså vi kan være enig om at grensettingsproblematikk er et av områdene som vi skal se nærmere på. BW
Ja. Da har jeg lyst til å, i forbindelse med grensesetting, og overholdelse av grenser, ..og, og, og...så er det sårbarhet. Det er et problem. (
altså man kan jo ikke, ...altså at en gutt er veldig sårbar, og viser sterke reaksjoner, det er utrykk for, for...for et sterkt behov for omsorg, for et sterkt behov for, for..eh...medfølelse Altså jeg har bodd sammen med morra hans i tretten år, og sett ganske mye rart. TK
m
BW
51 av 112
og, eh.., og, .....Ja. Vi har vært igjennom ...gangske...mange ting. Blandt annet så, ..så ...var det slutt mellom oss, etter seks, syv års tid. Og, og..det var mange tanker rundt det da at jeg tok henne tilbake igjen. Det var mange grunner til å ikke gjøre det, for å si det sånn. Det var ikke så lite.....ja. Og jeg var jo...ja. Og hun er en fin jente..., men det er svakheter. TK/LLH
M Mm Mm
LLH
Eeehhhh....
BW
(Trett) (......)så ble det baby men en gang også. Jeg tenker noen ganger atte...altså jeg er en sånn...Nå synes jeg jo Finn og jeg (......) vi har jo (.......) lese, og Finn har jo et enormt ....kapasitet...når det gjelder det menneskelige. Og jeg har jo også stor kapasitet, når det gjelder det menneskelige. Men..eh.eh...på en litt uvanlig måte. Ikke sant ? faren min er en kunstner. Han kaller....sier at jeg er en kunstner. Og, og..eh..dette er veldig mye tilbake og sånn, men det derre mann mot mann. Gode venner. Det får Finn av meg. Og, og, og..
TK
Jeg prøver (...........).. å forske mer i hva dere ber om, men jeg tror vi skal tilbake til agandaen til Linda (.) BW
Det sitter langt inne. Altså det kan jo være at Finn kommer med noen venninger som rett og slett, at du kunne...en ungdom ville ha fått respekt for å komme med det. Altså han har noen ..tanker (.) Altså han har noen tenkeevner (Som nå aldri skal oppleves igjen, takket være B' flotte innsats) som er veldig...veldig imponerende, og...ja. TK
Mm
LLH
Ja I forhold til denne grensesettingen, sant, så fant, fant vi at det var noe som vi hadde feil der. Noen av , vil vi formidle i familieråd, det er ikke sikkert du vil være enig de. Men det er like vel vår bekymring, da. Tenkte jeg (eg) og vi har på en måte en plikt til å informere om sånne ting. Det som vi er og bekymret for, det er jo i forhold til, eh... fremsteg (.) Og da med blikkontakt. Dette vi har hatt,...også kaller svak blikkontakt, da. (Deeet....ja, også er det litt, eehhh..eh, i, ehh..i forhold til sensitivitet, og i forhold til tilgjengelighet, da. (.) Og da mener vi psykologisk tilgjengelighet, da. Eehh...så har vi bekymring knyttet til det, da. 52 av 112
(.)
Og det går også på det som, jeg vet ikke om du husker at vi snakket om det som vi kaller visualisering. BW
ja, det er et begrep som er benyttet i idretsspsykologi. Det har jeg aldri sett brukt på den måten, annet enn fra dere i Barnevernet nå. Altså, så det har jeg et helt annet forhold til, men eh..
TK
(........) til å lese da, så (.......)
BW
Jo, det har jeg, altså
TK
Jo, men jeg skal fortelle deg det. Da synes jeg du skal søke opp Øivind Kvello. BW
Ja, riktig. Men det er en videreutvikling av et begrep som også brukes i andre sammenhenger. Og det herre har helt sikkert noe for seg, men det kan man....ja,... for jeg ville mye heller forholdt meg til speilingsteori. Fordi speileing er så...mye beskrevet. Og det er (....) speile andre, og...
TK
Men du skjønner det er det ikke så veldig mye vi kan gjøre noe med.
BW
Nei, men de fleste ville nok ha lettere for å forholde seg til "speiling", tross alt. Og "speiling", når man bruker det, så pleier man å gi definisjon på det.
LLH
Og det som er bekymringen for mentalisering er jo "ens egen evne til å observere seg selv innenfra, utenfra, og observere den andre utenfra og innenfra også. )
Så det er en utvidelse av både empati og speilingsprinsippet. ( )
Eeehhh...ja. Også er jo, .. har jo også vi en bekymring, knyttet til, ...i forhold til, i forhold til, tilstand, i forhold til, eh..både angående dette, og i forhold til Finn Isak. (Eeeehhh....det må vi si.
(...................) ..utsikter da, for fremtiden, altså Finn Isak i forhold til pappa. Det, ...må, må,...Finn Isak rette seg og bøye seg....etter hva... pappa føler at han ønsker seg.... (TK
Vi hadde dette knytta til et spesiellt eksempel, sånn at det....
LLH
53 av 112
Ja. Vi har jo observert noe, og det var jo og i forhold til, eehh...eehhh ved to anledninger (..............)..og da var, (...) den ene situasjonen var at da Finn Isak hadde lyst å leke med en sånn Lego gravemaskin (Det var noe med at den sto høyt oppe over døren på en hylle, eller noe sånt. BW
Mm LLH 39:43
Han hadde kyst til å leke med den, men det fikk han ikke lov til, fordi pappa orker ikke det.
(. .)
BW 39:45
Nei, det var ikke helt sant, det var det at han greide ikke å forstå begrensningene ved den gravemaskinen. Det er en Lego gravemaskin som er bygget for ungdommer, egentlig. Han ville haden, han, han, ....det var en vanskelig periode, fordi moren hans tok ham med i leketøybutikken og bestakk ham til stadighet, ....brukte det, og jeg...s..det var bursdagen hans, og jeg skulle ha et smil. Jeg kjøpte den dyreste leken, han ville bare ha den. Han...jeg kom ut av butikken først med en leke til ettusentohundre kroner, og han gråt fordi han ikke fikk den som kostet to tusen, og den kjøpte jeg til slutt. TK / LLH
Mm
BW
Jeg måtte ha et smil.
TK / LLH
Ja, ..
BW
Dette løser vi nå ! Og den er ikke sånn at han kan leke med den på den måten han vil. Han greier ikke å forstå at dette ikke er en fjernstyrt, ...sånn som du kan grave med, og sånne ting. (.......)..den kan bare gå en vei samtidig, og du må stille om på batteriet, og han blir sint på grunn av dette her. Ikke sant, den er, den maskinen er til og med ødelagt, fordi han ikke kunne forstå det. Andre veien (....), ikke sant ? Så knekk. Og derfor så prøver jeg å forklare ham det, og jeg sier ogsp da at: OK, vi kan prøve å få orden på den, men det passer ikke nå. Og jeg er, jeg, jeg er ikke enig, jeg tror, jeg tror du har....Finn....altså det at Finn Må ta hensyn til pappa, jeg tror problemet heller er (...) svakhet, og det at det fungerer med den store såbarheten han har nå, at jeg tar for mye hensyn til Finn, og at Finn Ikke blir satt i beredskap til å ta nok hensyn til pappa. (.)
54 av 112
TK
Men det..
BW
Det tror jeg er greia.
TK
(...)..våre tanker som vi formidler til deg nå, at det vil forandre seg gradvis mens Kjærsti BW
Det vil i så fall være rettferdig det er jeg helt sikker på. (.) TK
At, det er vi helt åpne for, det er ikke vårt poeng at vi skal ha rett i alt dette her, men det er tanker og bekymringer som har dukka opp. (.) Det er hva vi har sett. Men det kan jo godt hende at sånn som nå, så nevner vi da en episode, som du forklarer på et eller annet vis, og så kan det hende at det er flere av sånne.
LLH
Mm
TK
Men
(.)
BW
Ja, men det er, ..altså jeg...er...har...eehh...altså man.....alle har vi...eehhh....en, en samlet greie, og vi...Det har litt med det å gjøre. Og, og, og...noen av oss er jo faktisk friskere om vi kan være ute av arbeidslivet. Og, og....eehhh....jeg synes man skal være litt forsiktig med å søke etter svakheter hos et menneske, jeg. Og, og, og si at: Hvor er det noe ? Kanskje er det noe der ? Vi tar det. For da begynner man å nærme seg forfølgelse. Og hvis det er, hvis det, ...hvis man får følelsen av det...(.....................)...jeg har lest ganske mye Freud. Jeg fikk beskjed..(......)...jeg var i en lang, i over to dager i utredning hos psykiater, som jeg var sendt til fra NAV. På toppen av flere dager hos en som utredet meg for et par år siden. Og...han var litt nysgjerrig på dette med Freud. Og han, han, ...eehh...hans sa: "Hva er det du ikke skjønner ? " så da fortalte jeg ham det. men Freud er en av de få ...som jeg har gått i dybden med, altså, hvor jeg kan lese, og si at, nå...dette orker jeg ikke mer (.......men) kom tilbake til ham igjen, skjønn mer. Freud er en veldig stor kapasitet. og da skjønner man at da har man lett for å lese (Freud?) Ikke sant ? Og det er ...noe som (.....jeg vrir lyden til støy, og akkurrat her 55 av 112
skjønner jeg det godt, for dette er ikke et våkent øyeblikk, og det er lenge siden jeg fikk lest.) ....
(...)..var fin på, var dette med forsvars....eh...prosess og ....(..) Dere har dessverre satt i gang mye forsvarsprosesser, og det har vært uheldig.
TK/LLH
Mm
BW
Og det jeg har...jeg kontaktet dere, fordi jeg var redd for Finns omsorg. (43:41)
Uten (...........), uten (..................) ..samtale, ikke sant ? Og jeg var dårlig. Og, og,......
Jeg hadde jo episoder, jeg sa: "Jeg kan ikke jobbe, " og hun sa: "Enten går du på jobb, eller så flytter jeg." Makan. Ikke sant ? at det går ann. TK
Mm (Hørbart, så vidt.)
BW
Og...det var etter at jeg hadde ringt sjefen, for eksempel, .. i hvert fall en gang, jeg tror det var to ganger, ...sp ringte jeg, og spurte hvor jeg var. Jeg kunne ikke finne det ut (....) skilt, og da er du syk ! Altså jeg var en man ringte og spurte: "Bård, hvor er det (adresser) ?" Og jeg kunne svaret, altså, jeg var...eeehhh.....Ja. Jeg hadde veldig godt rtkte for det. Og, og...var dårlig, og trengte hennes støtte, ikke sant ? Og det var ganske hardt, altså. (Dypt leie).
TK
Jeg skjønner. Grensesetting..
BW
(.) Og da synes jeg dere (.................støy...)
TK
Eh, eh, m (Merk at lyden er lyden, her er meget "eh" fra meg også)
BW
(...................støy...............)
LLH
Du opplever at (..................)... Vi ser den. Hehhh.... men vi...og vi.....Du opplever at... Vi .....
(...)..vi føler du bruker ordet forføl.....ordet forfølgelse. BW
Ja, eehhh...ja. Personforfølgelse, på grensen til. Altså hvis man skal, ...hvis man LLH/TK
56 av 112
Ja/Mm
BW
..bestemmer seg for at vi skal, ..vi skal her finne svakheter..
LLH/TK
Mm
BW
uansett, ..alle har vi svakheter. Og, og, og..alle har vi sånn, ..altså..eehh..Balansen mellom å møte, og ikke møte. (.)
Altså...Finn...(..................)..det kan (.....)..jeg må si atte...jeg ikke orker å møte ham på ting, jeg kan foreslå andre ting. eh,,vi kan møtes, ..ha kontakt. Altså,...og..eehhh...han isoloerer seg. han har behov for å være i sin verden. og, og...stelle med sine...spill, ...og Lego synes jeg er veldig fint, han (at) han gjør, men han tegner vidunderlig. Han har jo...talenter. Og da må jeg (................),...alle har vi ...jeg synes dette er...Jeg, jeg tror...når det er,..hvis det er problemer med det i forhold til meg, så er det rett og slett fordi jeg er, ...eh, ...vedlig opptatt av hans...
(lekesinn? beste for Finn?)..da i hvert fall. Det tror jeg. LLH
Og det tviler jeg ikke på, Bård. Det er viktig å få frem. Men, men ! Alikevel, så har vi bekymring for at det er grunner som i forhold til, (..........) vi begynner og kanskje kjenner igjen. eehhh...og ! ..Jeg tenkte og vi skulle få oppen annen ting som vi har bekymring for. Eehh...
Du er faktisk, sånn som vi opplever,...eehh.. du bruker ordet,..altså (..?..)..veldig mye, sant ? Altså, du kommer inn, vi har en samtale, du kommer inn på et ord, også..tenker du litt at våre (....) (anklager ?)
BW
Nei ! Det er ikke riktig. Jeg har aldri opplevd(......), og der har du feil holdning, altså. Det er helt sikkert at jeg er saklig, jeg har gått igjennom samtlige møter med dere, (og) jeg har gått igjennom det med andre mennesker, og, og, og, ..hvis vi kommer til en rettsak, så vil jeg kunne argumentere for en ganske svak opptreden fra din side, ganske mange ganger.
TK
Ja (svakt, men for all del, ikke spakt)
BW
Du, ....du påstår at jeg assosierer, at jeg ikke er saklig
LLH
Eg, eg
BW
57 av 112
Jeg har (.................) ...Ja, men det er overdrivelser (DØM SELV !), og det er også sånn at bekymring, i forhold til hvordan jeg, ...ehhh...forfølger....eh..altså omsorg. Hvordan jeg tar meg av Finn. Eh....og,....Som mange har observert, så er bekymring ..med hensyn til mine evner (..........)..
Jeg er bekymret for Finn. LLH
Mm
BW
Ikke sant ? Og det er ikke....jeg mener,..eh....den bekymringen,...."Bekymring" er et sårende ord. Ikke sant ? Altså..eh.... Altså, har man ikke bekymring,... Det er MEG som er bekymret. Jeg kan LOVE deg at jeg er mye mere bekymret for Finn (som) kommer, eehh... til meg, med smerter i kroppen, en du var, når du så at han bare hadde merke på en side av armen. For jeg sjekket det, og han hadde merker på begge sider av armen. (.) Dette er veldig alvor. Og det,..Og da i en sånn situasjon å si atte,....dette med en skade, atte,....eehhh....."Knall og fall det skjer jo." Det sa du ! Og det har, det har jeg brukt i den politianmeldelsen, man kommer ikke til meg og sier at "knall og fall det skjer", når JEG sier at gutten min har blitt kløpet. (......) ..så hardt i armen at det er straffbart. Da bruker man ikke.....Altså, det er ikke å ta meg på alvor. Hvis man ikke greier det, så skjønner man ikke hva dette handler om. Så ha jeg ikke noen annen mulighet, en å, ...å gå til rettsak. Altså jeg, ....og jeg har også en følelese av at
TK
Men hva slags rettsak tenker du på
BW
Nei da, ...da går jeg ....for da er jeg krenket (.) Det er rett og slett krenkende. Mot meg. At man, ..i stedet, man fokuserer på meg, man skal kartlegge meg. Man prlver "Marte Meo", og sånne ting, og, og, og, og, ...Greier ikke en gang å observere at gutten mine er beskadiget. Og, og,....bagatelliserer hans lidelse. Da er det rettsak. Det er (......................).. jeg tenker på....
(...............)..Dårlig ide ! På, på,.....Ja....Sa..ehh.... Men når det er sagt, så er det SPORET, i forhold til...eh...altså, men det er ikke sagt at,.....Altså JEG skal jo ha større trygghet. (.) TK
Mm BW
Alle mennesker, ...jeg tar,...altså, jeg blir oppfatta som en som vil ha mest mulig trygghet.
TK
Ja
58 av 112
BW
Og det med Kjærsti, for eksempel , eh, eh,....som, som...minte meg på ting. Da,..eh.eh..da ....eehh....., som forutsigbarhet. Jeg kjente jo,...Jeg vet jo om når jeg,...jeg,...Jeg, ..jeg føler at jeg er i gode hender når jeg blir minnet om det. (.) Ikke sant, fordi.....(....)
TK
Bare for å si noe om det, Bård, så er det sånn at,...eh......Det, det er ikke noen tvil om at vi skal ta alle, både dine og alle andres henvendelser på alvor, og det dere sier noe om, det skal vi snakke om. Også må vi også ha lov til å reflektere rundt det, og stille spørsmål rundt det og, ....og sånt. Og som vi sier, dette her med trygghet, så er vi også opptatt av å skape en arena av trygghet, i det samarbeidet vi skal ha BW
Det du sier nå, det er det jeg setter aller....det er....veldig viktig. Og der har det også vært avsporing fra deres side.
TK
Det kan godt tenkes. Men det å ha den tryggheten, det er også det vi prøver på nå. Vi har en åpen dialog med deg, med å være helt konkrete på: "Hvilke ting er det vi har sett som uroer oss." Så er det ikke sånn at vi leiter med lys og lykter etter svakheter , men det er nå de tingene vi har sett, som KAN være svakheter vi sier dette, ikke at de er det. Men det kan være svakheter, og vi har observert de, (LLH: Mm) så da deler vi de med deg. Og så er det i samarbeidet med Elin og Kjærsti først og fremst, at det skal sees nærmere på.
BW
Mm
TK
Og i det samarbeidet så har jeg oppfatta at du føler deg trygg på Kjærsti (...............) ,..og dere har hatt en OK greie, ikke sant ?
BW
Jo (.) TK
Eeehhhh..også sier Linda, nå er det for så vidt (..ikke? sa hun ikke?...) henne som kjenner historikken i saken din, så er det hun som har formidlet ... de tingene som Barneverntjenesten har sett til deg. Også...visste vi når vi satt og prøvde å rydde opp i kurvene våre før dette møtet med deg, så visste vi at noe av dette her ville skape motstand og forsvarsreaksjoner hos deg. [51:09]
59 av 112
For det at det er helt naturlig, at det gjør det. Og det, det, det tenker jeg jo at det er. Eh...Også er det viktig med trygghet, og vi ....øhhh....,..vi er også opptatt av det, også så er det sånn at vi er profesjonelle, så vi må tåle den utryggheten, med det er ikke alltid, og du (..?..) (inngir?) heller ikke trygghet i diskusjoner heller. BW
Nei, men jeg er jo den som er under press.
TK
Ja, riktig BW
Jeg er den som prøver å beskytte min sønn, men som til tider har stått mot TK
Ja, ja BW
Eehh...Hans mor. Hans stefar. Barnevernet. Skole.
TK
Mm
BW
Og, og, også det som du finner i dette brevet, politianmeldelsen..
TK
Mm
BW
..at jeg må sitte og forsvare, og, og, m, m,mmm, med påstand om at Finn har det for fritt hjemme hos meg, fordi han ikke går på TaKwonDo‐trening tre ganger i uken. Helt latterlig ! Altså en gutt som tvinges, ...der minimum er en gang i uken, ..Han har andre behov. Tiden er kort ! Og, og da er vi på feil spor. Og da begynner vi å nærme oss ...ting hvor vi ikke griper tak i det som må rettes opp for at Finn skal få det bra..
TK
Mm
BW
For at jeg snakker for døve ører, og får.....en del vrøvl imot meg. TK/LLH ?
60 av 112
Mm
BW
Og hvis det ..ikke......skal bar fortsette sånn, så er det klart atteeeee....Ja. Jeg har ikke, ha'kke gått av veien for å kontakte Lennsmannskontoret, jeg gjør ikke det jeg.
TK
Problemet som (......) gjøre (...), jeg bare lurer litt på
BW
Jeg mener ikke å true (........................)
Ja, altså når han var fire, så kunne han veldig, altså det var bedre (...) på pluss og minus, enn nå, han var inne på gange, nåe er han syv, åtte år. Han kan ikke ta tretten min åtte LENGER ! TK
Mm BW
Ikke sant ? Det er litt for langt ! TK
Mm
BW
Det er litt for stor glipp ! Også det at (...........) når jeg...jeg tok en...jeg hadde ..(..............)...jeg kontaktet dem, jeg hadde en seksåring, e..e..en femåring, som sa: "Pappa jeg vil begybbe på skolen !" Du må vente et år. Jeg tok det opp med parken: "Han er veldig moden." Han ligger langt foran de andre. Vi ser på....(....) dessverre. Fulle hus over alt. "Kanskje vi skulle la ham begynne på skolen ?" Nei, nei. Så... da, etter at han var seks. Etter at han begynte på skolen, så....alt som er, ....ja, ...om det kan ligge innenfor lesing, matematikk, historie...Kunne ikke være interessant. Jeg får en helt annen gutt, som mobbes. Som blir sparket og slått av eldre elever. Skolen gjør ingen ting. Det her tar jeg opp først i høst. Og så ved juletider, og så på våren igjen. Og så sier jeg: "Finn, jeg har snakket med skolen, (og) jeg har snakket med Runi. Vet du hva, jeg tror at du rett og slett må si det selv ! " Ikke sant ?
Og så få r jeg bekymringsmelding mot meg, jeg skal liksom da, ......og, og, og, og det er jo veldig typisk problematikk, når han har veldig vanskelig for å roe seg ned, han begynner å reise seg opp å løpe, og han danser med bena, han har alle rede en del av.....tegn på hyperaktivitet. og, og da er det veldig viktig at han ikke får kjeft. Dette er trist. Ikke sant ? Men det er ....det beste (...........................) som da, ...eller at det ikke blir....får følelsen at du blir isolert, og atte du får....
TK
Men en ting jeg tenkte å spørre, litt tilbake til, det der som du ble litt provosert av det Linda sa. For Linda snakket om at du assosierte, hun opplevde at du gjorde det. Og da reagerte du på det.
61 av 112
BW
Mm TK
Men jeg tenkte at hvis jeg kunne få lov til å koble meg på akkurrat der, fordi at det jeg har sett da, i de samtalene jeg har hatt med deg, eehhh...er at du ...eh...hvor var jeg hen da, du er jo en engasjert mann, hi, he, ..det lurer jeg ikke på, og ditt følelsesmessige engasjement for ditt barn, lurer jeg heller ikke på. Eh..m..., men jeg ser at du noen ganger kan koble deg på et spor, og når du er opptatt av noe, så er det, BW
mm
TK
..eh..og er i fart, da er du ganske vanskelig å stoppe. Og jeg lurer noen ganger da på hvor mottagelig du er for det andre sier.
Eeeehhhhhmmm...... Kanskje det ville være et forslag (....)
BW
Nei ! Nei ! Nei, altså du klarer ikke...(TK.....?) nå merker jeg at nå begynner vi å, å, åååååååååeh....
Å nærme oss slutten på dette møtet. Altså fordi, ...som jeg sa,...å,å,å ha for fri assosiasjon, og...altså fungere...altså man begynner å nærme seg en del sånne antydninger om at jeg skulle ha en slags sånn psykisk lidelse , som
TK
Nei da....
BW
Nei, men det har jeg også opplevet her ! Og, å......argumentere, ...ja, å forsvare meg, belyse, ...eh...det...altså, artikulere det, ...det gjør jeg. Altså det er en del av min natur. Og jeg kan ikke si at OK, har de dette,......forelagt meg, også, også skal jeg ikke reagere på det. Nei, nei....det, det gjør jeg, og jeg er ikke noen sånn, .....eh......assosiere, altså....eh...det gjør man. Og jeg bruker eksempler. Betrakter. Og jeg sporer ikke av.
Vi kan gå igjennom, dere kan få utskrift av dette møtet senere, og se hvor jeg sporer av. Dere påstår jeg sporer av. Jeg gjør ikke det.
LLH
Vil det si at du tar opp det her på bånd nå.
62 av 112
BW
JA ! Det gjør jeg alltid.
TK/LLH ?
Mm
BW
Hadde jeg ikke gjort det, så vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde vært ute av asylet nå. Da hadde jeg blitt alvorlig dårlig. TK/LLH ?
Mm
BW
Fordi jeg har gått med opptak herfra, så jeg er så opprørt. Altså: hva har blitt sagt ? Nei, det har ikke blitt sagt. Hør her ! Ja vel, Bård, jeg skjønner at du er opprørt. Det....har vært veldig fint. Og DA, med respekt å melde, ...da hadde enda ikke du (Hopland ?) gjort noe galt. Altså det er, .......Det kan du ikke nekte for i dag. TK
....(......)....jo profesjonellt, er det noe galt hvis man (......) (..spør deg om noe, da ?..)
BW
Nei, men altså man skal være veldig forsiktig med foreldre som elsker sine barn over alt i verden, og, ...og,...går så langt som jeg har gjort for å beskytte Finn.
TK
Men du har ikke rett til å ha tatt det opp ....
BW
Jo, det har jeg
TK
Men du kan ikke bruke det til noen ting BW
Alle kan ta opp...nei ikke, ....Man kan ikke bruke det til noe som helst (....)..tross alt, men jeg gjør ikke det for å bruke det til noe annet enn å ...eh...eh...operere.
TK
Ja 63 av 112
BW
Og jeg har jo opplevet at jeg hadde den datoen , og "det og det" ble sagt, og, og, og, ...jeg ikke ble trodd. LLH
Hva med da...er det noe forskjell...når du sier at du bruker det som en form for minne, og det var egentlig mitt, eh.....min forståelse (......?............) (kotrollere/konferere) ..atte du snakker med noen. Er det sånn da, at du har med..
BW
Ikke med meg selv, nei. Jeg, jeg...jeg mener det kan være med venner, og
LLH
Ja, (......................)..opptak, sant, atte du er ikke så glad for det, at dere prøver også unngå en del med dette møtet her, også insisterer dere hva som blir sagt, for og imot, er det sånn du sån du meeente at det er som det er, er det det ? (.) BW
Altså, vhis jeg sier atte....jeg opplever det sånn. Oh min psykiater sier at. "Det synes jeg hører sprøtt ut, nå tror jeg du overdriver," først, så sier jeg: "Skal vi høre på det sammen ?" Da...
LLH
OK. Fordi da...
BW
Ja. Da (?) ..og, og, og, og................
TK
(Jøss, sånn som vi ?)
BW
Og, ..det har ikke vært noen overfølsomhet fra min side, når det gjelder det. LLH
Men når vi har møter på (...) har du gått inn på dette ? TK
Da må jeg si, altså nå er det et poeng som vi er sånn litt sånn..(...).
BW
Men altså...
64 av 112
TK
(....) ...få sagt det. Det er et møte hvor vi er litt åpne, så jeg må komme med min reaksjon på det. For jeg mener å kunne stå inne for alt hva jeg sier til folk.
BW
Mm
TK
Eehh....Og det ønsker jeg å gjøre, og jeg ønsker å forholde meg til(........) i forhold til respekt det med å ta opp det vi kommer med her. Og i den respekten ligger også en ærlighet. Og jeg må si at jeg blir helt, eh..ÅHh ! Ehhh ! Og jeg kjenner på et sånt ubehag, når jeg ser deg ! Jeg lurer på.......
BW
(.....) TK
(....)..jeg sa fra ti'n Men at du...eh...tar opp alt hva vi sier på , på den måten...Du skal også tenke over hvordan det påvirker et samarbeid da ! BW
Ja da. Jeg gjør det !
TK
Det skal du gjøre ! BW
Ja, men
TK
(...)
BW
Ja, men det har noe med tillit å gjøre. Og jeg har ikke ...(Hopland snakker samtidig)
LLH
For det atte du har jo ikke sagt i fra atte du vet, at du har fått beskjed om atte det er, det ikke er greit. Og du har jo ikke..
BW
Nei, men det er ikke noe man ehhh...det er ikke noe jeg trenger å melde fra om. Man kan gå rundt med en opptaker uten å fortelle det til noen, altså. 65 av 112
LLH
Jammen det..
BW
Det du ikke har lov til, altså hvis man gjemmer en lydopptaker her, og det blir bevist at man har gjort det, så er det straffbart. Det er avlytting, og det har man ikke lov til. Å avlytte ens egne samtaler, uten å gjøre oppmerksom på det, er fullt lovlig. LLH
men vi jobber ikke på (......) (den måten ?)
BW
Men altså jeg driver ikke, ...eh, eh, ...jeg driver ikke krig Jeg, jeg, jeg driver ikke krig, jeg driver overlevelseskamp for meg selv. Altså det er noe, det er noe helt annet.
LLH
Mm. Nei. men vi ofte bare ser at, ...tiden faktisk.. BW
Ikke, ikke minst for, eh....
LLH
Mm
BW
..for å kunne ta meg av Finn, for å kunne si det sånn.
LLH
Eeeeeeeeh....det jeg tror, at veldig, veldig kjappt, ...Ja.
TK
Ja. Da får vi det på bånd ! M, hm, he, he, he, he, he, he, he
BW
Nei, da. Men, altså jeg, men, men, men altså jeg, ....det er også det at man kan (....) referater, og, og, og, og, og når det feil referat, så sier jeg at: "Dette er det som ble sagt," ikke sant ? Og det er en del av kritikken. Og det,..det må man tåle. LLH
Du glemte at å korrigere oss er mulig, er det det som....
66 av 112
BW
Ja da. Jeg har også andre ting å gjøre. Men, men , jeg synes at ting holder på å skli helt ut, fordi atte, ...før dette møtet, da dere spurte meg. Jeg hadde ikke, jeg har ikke....eh...jeg kunne sagt at: "Det gjør jeg ikke." Ikke sant ? Nå, ... nå vet jeg ærlig talt ikke om opptakeren min fungerer lenger en gang (ler) for den er ikke lada. Men , men , men
TK
(....) ..så vi får (...?) med reaksjonen på det, og så får jo det bare bli med det jeg tenkte, på det ....
BW
Ja, ja, .....det spiller ingen rolle. Gjør det det ?
LLH
(...............) ...inneholder at det ikke er behov for det...
BW
Hvorfor det ?
LLH
Jeg liker det ikke, for at det er ikke en måte Barneverntjenesten jobber på. BW
jeg har ikke noe problem med at dere tar opp meg. LLH
Denne diskusjonen tar vi ikke.
BW
ja, men da kan dere (......) hvordan jeg overlever, hele tiden, da altså. Altså det er ikke, ...jeg føler meg ikke (....) om dere skulle ta opptak av ...alt det vi, ....jeg var med på, ..altså jeg synes jo ikke akkurrat TK
(Hvis du.....?.....) ..ville ikke det gjøre noen ting..
BW
Jeg er i et møte, og må stå for det jeg sier, på en måte , og, og hvis noen kommer og sier: "Du, jeg har opptak av det, du sa ikke det, du sa noe annet," så sier jeg at fytte rakkern, da løy jeg jo, da. Og, og, det er, ...men det må man liksom...
Det, det, det, det, ‐> 67 av 112
TK
Jo men det er noe med at jeg
BW
‐> det, da, da slipper man også å diskutere da.. LLH
Vi må bare være enige at: Det er ikke aktuellt.
BW
Mm
LLH
Og det er i også slik, at det går ikke ann å si noe på det. (01:01:20)
Eeeeeeehh..greit. For eg har et lite problem for at vi får sagt det vi skulle si. Men eg, eeeehhh.. vi får vel tid. Greit. Vi er......(...)... i forhold til samarbeid med Phakaphan, og instanser derfor (..........Jeg kan selvfølgelig ikke sitte stille, da. Støy..............) ..så har vi en bekymring i forhold til...DET. Vi er jo..vi har jo faktisk...du har sendt..eeeeehhh...kopi ut av den, eehh...av det brevene som du har sendt til Heer skole.
BW
Mm
LLH
Og det synes vi at det er, ...altså vi opplever at det er en, eehh... høy aktivitet av brevskriving, da. (.)
Som vi ...eeehhh... som vi sjeldent ser, for å sidet....vet ikke hvordan vi skal si det. BW
Nei, nei, det, det, det, ...det er vel ikke galt av den grunn. At man sjelden ser det. Ser man det sjelden, så er det unormalt ? Altså, det er jo...mange som skriver brev.
LLH
Ja, ja, (....) det. Men (...) sa (...) på et tidspunkt, som jeg hadde lest det. Og da sa jeg til deg at jeg hadde litt vanskeligheter med å forstå sammenhengen. Det sa jeg til deg. Og det står jeg for så vidt ved. Og det er det som gjør at vi får en bekymring knyttet til deg, fordi vi har litt vanskeligheter for å se sammenhengen med det. BW
Da må jo dette brevet (....................) ..og er det sviktende sammenheng (...................).. eller er 68 av 112
det eksempler i det brevet på svikt i resoneringsevne eller andre ting, så kommer vi tilbake til det.
Jeg har ikke noe som tyder på det foreløpig.
LLH
Nei. BW
Jeg har tilbakemelding både fra advokat og andre som sier at det brevet er ikke usammenhengende. Og det er ingen grunn til å påstå at det er usammenhengende. Selv om.....som du gjør. så vidt jeg har...fåt vite av dem.
TK
Det å skrive et brev er jo selvfølgelig ikke noe galt å stå for. Men hvis det er sånn, men jeg har ikke noen grunn til å si det heller, men, men, men hvis det er sånn, at man har så høy, eehm..ja, aktivitet på dette ned brevskriving, og lange utredninger, og sånn...
BW
Jeg er ikke enig det, jeg.
TK
..at det forstyrrer, og påvirker de andre tingene som man kanskje heller burde (?) av aktivitet, da er det jo...
BW
Nei, altså,....når en skolelærer sier til meg,..
TK
Ja
BW
...at: "Du skal ikke være pappa !" Da er jeg ganske liten, om jeg ikke skriver lange brev. For å si det rett ut! Forstår du det !? Hvis jeg kommer til deg og sier: Du, jeg har forresten problemer med "sånn og sånn", og vi sliter litt med det og det. Og jeg sier til deg: "Da skal ikke du være mor for dine barn !" Hvis du da ikke gjør noen ting,... så er du ganske svak. Og da får jeg lyst til å spørre deg: Hva er svakhet ? Er det det jeg gjør; å skrive brev, eller er det å gjøre, ..eventuellt ingen ting ? Eller andre ting ? OK ?
Men jeg beklager, (.....) jeg må stikke jeg, jeg må i et møte. Tusen takk for møtet, jeg håper vi kan fortsette den positive utviklingen. Ha det godt, da. 69 av 112
Møte hos Barnevernet, 8. Mai, 2013, med tema gjennomgang av
observasjoner
En ting, blant meget annet, undrer meg nå særlig, etter at jeg har hatt
anledning til å høre igjennom møtet i sin helhet: Når jeg snakker, (og
bare da) fyller Hopeland til stadighet inn sine korte, rytmisk velplasserte
"Ja", om "M", nesten uavbrutt. Jeg innbiller meg å ha oppfattet at dette
er beskrevet som en type avhørsteknikk, og da er betegnet å skulle
kunne "drive" den avhørtes tunge på overdreven gli, og med dette få
vedkommende ut av balanse, og derfor bli svekket. Jeg mener å ha sett
dette nevnt av en forsvarsadvokat som kritiserte politiets avhørsmetode.
Er det riktig? Har du hørt om noe lignende ? Og er det blant
Barnevernets etablerte oppgaver å benytte slike metoder ? Det er for
meg ingen tvil om at dette påvirket meg, og svekket meg, som den slags
metoder vil gjøre, til og med når jeg utmerket godt forstår hensikten med
det, hvilket jeg i denne pressede situasjonen ikke presterte å ha med
meg. Hennes "Ja", og "M" til stadighet, ble imidlertid også formidlet med
en "medfølende" tone. "Tydelig påtatt medfølende" tror jeg, også, til tider,
og ble utvilsomt mer enn forstyrrende. Det er mer enn psykisk press en
holder på med her, en later til ikke å gå av veien for å benytte en slags
teknikk (jeg mener dog ikke en "avansert" teknikk, men det er
overraskende, tross alt).
Jeg kjenner igjen en råskap som en gang forbauset meg, en
hemningsløs hardhet jeg med sikkerhet mange ganger har hørt benektet
eksistensen av ifb offentlig ansatte, men også, heldigvis, har opplevd
innrømmet. (Heldig for dem er det ganske sikkert, at jeg er så visst ikke
er ufeilbarlig, i forhold til den ufrivillige påvirkningen jeg tvangsmessig
utsettes for. Således er vi der at det ikke egentlig var forsvarlig at jeg
stiller alene mot alle disse menneskene. La oss bare håpe det er
forsvarlig at jeg ser mer til dem overhodet, nå som tvangsvedtaket
omsider er gjennomført, og depresjonen for alvor har satt inn, etter at
mine muligheter til å beskytte min sønn har falt bort.)
70 av 112
Linda Lucie Hopland møter meg i gangen, jeg er litt sen, kommer med "provisoriske
briller", dvs. eget, dårlig tilslipt glass, da kontaktlinsene ikke lar seg benytte pga.
allergi, og jeg har forlagt mine gamle, dårlige briller.
Linda Lucie Hopland:
Hallo !
Bård Wessel:
Hei (Vi går til møterommet)....
Jeg kommer med hjemmesnekrede briller, skjønner du, for jeg får ikke
kontaktlinsene til å sitte skikkelig fast (forklaring på forsinkelsen).
LLH:
Å nei, OK
BW:
Hele sommeren er jo kommet nå plutselig.
LLH:
Ja, den har jo det. Enn så lenge, det ser ut som det regner i morgen, nå. Du får nyte
det mens du kan.
BW:
Ja, ...det... det er jo rene badeværet.
Ankommer møterommet, det hilses.
BW:
Ser rar ut med hjemmelagede briller, det går ikke an med kontaktlinser, så jeg må
bare ta de midlertidige.
LLH:
I dag skal vi vurdere hjelpetiltak familieveileder.
Elin har en avtale klokken halv to, så vi må prøve å være litt effektive. Det kan nok
være vi må være litt strenge. Eh..greit.
Jeg tok med meg handlingsplan for familieveiledere, som har vært arbeidsverktøyet
som Elin og Kjersti har arbeidet ut ifra.
(Thai tolk)
Mm, ja, så tenkte jeg vi skulle snakke om de punktene som står der, eh, knyttet opp
mot det evalueringsskjemaet som vi også brukte på mandag.
Phakaphan har hun (tolken) gått gjennom dette med deg ?
Derfor tenkte jeg bare vi skal bare ta hovedpunktene, ja.
71 av 112
Hovedmålet er da mentaliseringsfremmende veiledning. ...
Evnen til å se seg innenfra, og utenfra, og samtidig også observere andre, innenfra.
Det som er hovedmålet, da.
Det som konkret er arbeidsområdet var jo felles fokus.
Utvikling av god blikkontakt.
Protodialog, som vi kan kalle nonverbal dialog.
Og turtaking.
Også tenkte jeg at vi skulle (?) samtlige da.
Så tenkte jeg (?) at ordet først gikk til familieveilederne, så de kan si noe, litt om
hvordan dere har jobbet, og hva dere har sett, og veiledet i forhold til. Så starter vi
med det, så kan Bård og Phakaphan få mulighet til å kommentere underveis, eller
etterpå.
Elin (?):
Vet ikke hvem som skal begynne, jeg.
Kjersti Kaasamoen Larsen:
Vi forholder oss vel til hverandre, gjør vi ikke det da.
Altså tre ganger hos far, også to ganger hos dere.
Det siste vi hadde planlagt hos dere, hadde vi tenkt at du (Jan Olav) ikke skulle være
til stede, men bare mor. Det har jo ikke fått blitt noe av.
Det første punktet, hva var det ?
LLH:
Det er (?)
KKL:
Felles fokus
Vi hadde vel avtalt at det skulle foregå en leksesituasjon den første gangen, ikke
sant. Hadde vi ikke det (...) jo for å se litt på det.
Hjemme hos deg nå, så var de du (Jan Olav Røine) som satt med lekser, fordi det
var for vanskelig for deg (Phakaphan Hanngon)
Og det felles fokuset der, det var jo ganske bra.
Det var ingen ting spesielt med deg..., ja, man...dere snakka...altså..det var tidtaking
og det var godt samspill. (Bred samtykking i rommet lyder: mm)
Det var mellom deg og Finn Isak, da (JOR)
Du hadde trekkt deg lit ut, og var opptatt av papegøyen, og laga mat, og litt sånn der.
(Til PH) Neste gang vi var der, så var det du som satt med lekser, og da ønska vi det.
72 av 112
Elin:
Det virket på oss som om det var du, Jan Olav, som hadde mye av regien. Det
husker jeg vi snakket om den første...første gang vi var hjemme hos dere. Du på en
måte visste da hva som skulle gjøres av lekser, og du (PH) ble på en måte litt på
sidelinjen da, sånn oppfattet vi det. Og nå har jeg lyst til å si det atte vi skjønner
veldig godt at det er en kunstig og rar situasjon at det sitter to damer og noterer i en
krok, det er sikkert ikke helt naturlig, når vi kommer hjem på den måten der.
Men vi tenkte da at vi skulle gjerne sett mer av deg (PH) i den situasjonen...
KKL:
I veiledninga etterpå sier du Jan Olav, at det er...du gjør det som Phakaphan har
bestemt. Og du blander deg egentlig ikke inn i...regler som Phakaphan har, da.
Elin:
Det vi ble veldig imponert over er at ....gjorde leksene sine helt uten å bli bedt om
det. Satt seg ned her. Utrolig flink. Leser nydelig. Kjempebra.
Kjersti:
Sjeldent bra.
Elin:
Ja det vil jeg si, altså. Utrolig pent.
Den derre leksesituasjonen, den var han tydeligvis veldig sånn drilla på.
Og..du rettledet veldig fint fra sidelinja der, Jan Olav, og..du rettet et par ganger
å....du må konsentrere deg, og det blir sånn litt for fort, og du gjør feil og...også
tenkte vi at...han var veldig flink, han hadde...han kunne godt ha fått enda mere ros,
kanskje.
han har en del gode ting automatisert, han raper og sier unnskyld. han rydder opp
etter han har spist, og det virket som det gikk sånn (automatisk?)
KKL:
Vi opplevde og at han var konsentrert, og den andre gangen vi kom, så reagerte han
ikke på at vi kom, for da satt han og gjorde lekser....sammen med deg (PH)
Elin:
Skulle vi da fortsette med andre punkt, og gjøre oss ferdig konsentrert
KKL:
kan du si hvilken dato det var
Elin:
Det var 28. i andre.
73 av 112
KKL:
Det blir litt rot med papirer, for det er en del logger.
Det var da han satt og gjorde lekser på data'n, ja.
Han fortsetter når vi kommer inn, han snur seg ikke.
Elin:
Det var god kontakt mellom deg og Finn Isak
Det var vel egentlig ikke mye jeg hadde å bemerke, da..
KKL:
Det eneste var det at du kanskje kunne være litt brå, du tenkte vel han skulle være
konsentrert hele tida....(det var noe med?) et busskort, men da ble dere enige igjen
ganske fort, og så gikk han tilbake til data'n, da.
Det vi reagerte på da, var at han.....gikk konsentrert tilbake, konsentrert om hva han
skulle gjøre...................sånn så vi at det var stemning og latter mellom dere.
JOR:
Det syns jeg gikk veldig bra jeg, fordi at hvis Finn først mister konsentrasjon....så
blir.....så da synes jeg det er kjempebra jeg, at hun tar'n inn med en gang, for da er
ting så mye lettere. Og hvis atte det sklir ut, så blir det mye vanskeligere.
Elin:
Var det andre ting du har å kommentere, Phakaphan, til de tingene vi har sagt nå,
da.......
LLH:
Det vi skal evaluere nå i dag, er om vi har nådd de mål(ene?) som vi har satt opp.
Og det vet vi mer om på slutten av møtet i dag.
Elin:
Jeg vil si til dere alle tre at dere har vært veldig vennlige og imøtekommende når vi
har kommet på besøk, og lagt godt til rette for det.
Så har vi hatt tre hjembesøk hos Bård, 7.2, 6.3, og 3.4........................
Det har vært litt vanskelig å få det så mye som det skulle vært, det er noe med at vi
jobber halve stillinger, og livet er hektisk.
KKL:
Da vi kom til deg, da virket du litt overasket da vi kom, for da....(hadde du glemt det)
BW:
Ny telefon, husker jeg (jeg oppga også dette som årsak da de kom, men det er
74 av 112
underlig, for all del, at datoer ikke stemmer, dvs. at jeg har notert feil datoer. Mest
sannsynlig har datoen blitt endret via telefonsamtale, og det har oppstått feil i den
forbindelse)
KKL:
Men vi løste jo det, du dro og henta Finn Isak, og vi kom tilbake.
BW:
Ja det var veldig snilt.
Elin:
Vi fikk inntrykk av at du var ganske stressa da, og det kanskje ikke så rart, siden du
altså hadde glemt det, også videre, og...du snakket veldig mye og....løp litt sånn
rundt og ryddet litt og...det ble mange ting på en gang.
Eh....lurte på om du sku (lle) sette på kaffe,..det var...ble for masse...kanskje ikke du
helt....fullført det du begynte på.
Det vi snakket om etterpå...nå har jo du og Kjersti hatt veiledning i etterkant..så dere
har sikkert gått igjennom det dere, men det jeg har notert meg...jeg synes det var lite
blikkontakt mellom deg og Finn Isak.
Kjersti:
Det er et tema vi har snakka om...(mer enn ?)... en gang, og(så)
Elin:
Og også at dere av og til, eller ofte, egentlig, snakket litt forbi hverandre, og at Finn
Isak sier: "Kan jeg få noe å drikke", og da sier du: "Vi har fokusert på at vi må vente i
to minutter før vi får noe å drikke". Og så begynte du da å snakke om at vi begynner
å bli litt tryggere på hverandre nå. Og det ble....det ble, for meg da, som ikke kjenner
dere...at det blir...litt lite sammenheng i samtalen, at det blir litt sånn...litt av det, og
litt av hvert, at det blir nokså stress.
BW:
Ja, det høres litt rart ut det med to minutter på noe å drikke, det har vi'kke hjemme
hos oss. Hvis Finn vil ha noe å drikke, så får han det...
det kan være sånn.."Jeg vil ha mat nå !", så må han skjønne at det tar tid å lage
middag, men....men det høres litt rart ut på meg, i hvert fall. Og så er det kanskje at
Finn skal på plass å gjøre lekser, da, og at ..."vi drøyer'n til du sitter ved pulten din,"
kan nok ha skjedd.
Men det er litt typisk at...jeg er litt stressa og...hvis jeg har besørget at observasjonen
begynner senere enn planlagt,..da...da kan nok det ha innvirket på blikkontakt.
75 av 112
(Jeg synes først det var underlig at de skulle dvele i det uendelige ved denne første
observasjonen, som begynte med en ulykke for meg, som jeg har tungt for å fatte at
det kan være god folkeskikk å minne om til de grader, men tar jeg ikke feil, ville de
gjerne ha fortsatt i det uendelige på samme måte. Intet er aktuelt, som ikke er
forulempende, når det er meg det handler om)
Kjersti:
Den gangen vi var der, så det vi observerte, det var at...da så du blikkontakt ved tre
anledninger.
Og det snakka vi litt om veiledninga etterpå, at vi.....(?)....kunne utnytta litt bedre.
Og da ga du og inntrykk for at det med blikkontakt kunne være litt vanskelig.
BW: Ja...da har jeg jo sagt at det kan være vanskelig å oppnå blikkontakt med Finn.
Men jeg skjønte det (dere sa), og akkurat å være flink til å utnytte det at han tar
blikkontakt, det har jeg merket meg.
Elin:
Et eksempel på det var at du begynte å snakke om at "skal vi lage tegnefilm", for da
skulle dere lage denne animasjonsfilmen. Og da var det et øyeblikk, da..med
blikkontakt, og da tenkte jeg: "Åh, nå må du utnytte det." Vri deg nå, ikke sant, men
så...skvatt du over til noe annet igjen. Og det...og så begynte Finn Isak å spille igjen
på PC'n, og da reagerte du ikke enda du hadde sagt at han skulle skru av PC'n. Og
da ...er det sikkert å tilskive litt at det var en litt sånn stressa situasjon, den dagen,
men det er i hvert fall sånt som jeg har notert meg, da.
Og så kom dette med tegnefilmen. Og da var du veldig opptatt av at...å vise at...du
kan være tålmodig
(Dette i kursiv er ikke uttalt, men kommentarer fra meg etter møtet: Jasså, var det
det jeg var opptatt av. Jeg liker helst å selv fortelle hva jeg er opptatt av, og liker
tilsvarende dårlig at andre tillater seg å fastslå mine hensikter uten en gang å sjekke
om jeg samtykker)
Det var sånn som gikk igjen, da. Vi må være tålmodige, vi må bruke tid. Og
det...ehhh...det kan man godt forstå, atte det skal man jobbe med med unger, men
det ble..ble kanskje veldig mye vektlagt...tenkte jeg. Kan...kan man ikke være litt i
den derre kreative prosessen, da.
BW:
Ehhhhh....
Elin:
Men..men det er'ke sikkert du er enig med meg, og det...
BW:
76 av 112
Jo da, (dette med ikke uttalt) der og da er jeg enig. Men...siden dere observerte
da..og fokus, så, så....så er jeg enig, jeg, men..det er jo også situasjonsbetinget...vi
har avtale om at vi skal forsøke å lage den animasjonsfilmen, og atte det må gjøres
(fotograferingen av figuren som skulle benyttes), og vi er enige om at da må alle
disse delene fotograferes (sammensatt figur, egner seg for animasjon) og jeg prøvde
bare å være...ja, holde meg til sporet, da, og vise at det går an å få ham med på litt
målretta aktivitet. Altså det er ikke sånn vi har det, jeg synes det er ofte vanskelig
med Finn, og...å få til det.
KKL:
Da var det avtalt altså, og det likte jeg ikke.
BW:
Ja, det var det. Altså nå hadde jeg riktig nok ikke fått alarmen inn på telefonen, men
Finn var oppmerksom på at dere skulle komme. Og jeg...jeg har også tenkt på dette
med målrettet, atte...kan ikke vi prøve å vise at vi...at vi greier å samarbeide. Og det
er jo liksom litt tutchy også, ...ja det derre med...vi driver med no(e), altså det har
ikke vært helt vellykket, selve animasjonen, men vi har kost oss litt med det, og....
Finn har til dels vært med på det og, ...jeg har jo slitt for at vi skal finne felles
aktiviteter, det har jo vært veldig, veldig...ehh...altså Finn er ...sånn som gitarlæreren
hans, han jobber for øvrig for Barnevernet. Finns gitarlærer. Og han observerte jo
også det at det er vanskelig å nå ffrem til Finn. For tiden. Det betyr ikke at det er noe
veldig galt, ...men han ryker gitarstrenger, og han greier ikke å holde seg rolig.
KKL:
Nå opplevde ikke vi noe veldig felles fokus i, i....
BW:
Nei, det var problem med felles fokus der, og det...jeg må bare erkjenne at det er ett
problem,..men vi har kommet lenger der, og det er jo ikke så lett, ehh...å løse sånt.
Det er jo ikke sånn at enten har man felles fokus, og alt går på skinner, eller så......
det betyr ikke at jeg ikke prøver, for å si det sånn
KKL:
Det vi fikk litt inntrykk av, at det ble litt sånn, kanskje litt for mye ditt prosjekt, dette
med den tegnefilmen. Jeg skjønner at dere hadde snakket om det før og...men at det
ble litt sånn at "nå skal vi vise dem at vi får til dette sammen veldig bra, og så...gikk
det jo litt over stokk og stein, og det er jo ikke så lett å ...kameraet stille, og bygge
disse små figurene, og du er veldig flink til å rose Finn Isak når han er flink, og...og
det går igjen, synes jeg, "du er flink, due er smart, du er flink til å lese, du er flink, du
er flink"
(med hånden på hjertet: Barnevernet finner mange ting som ikke eksisterer, men
dette funnet er ubetinget så kontra meg som en kan komme, for knapt noen som har
77 av 112
snakket med meg kan ha oversett at jeg er "anti-konkurranseinnstilt", og alltid vil
belønne innsats, mer enn resultat. Få mottoer ligger meg nærmere enn "belønning
etter innsats" og Finn roses langt mer for å forsøke enn for å lykkes. Nok et
eksempel på at de dokumenterer en person jeg ikke har noen grunn til å kjenne meg
igjen i. Dessuten roser jeg ham alltid når han oppnår noe på eget initiativ, det skulle
bare mangle. Nå er en i ferd med for alvor, og nå først og fremst Røine, å ta fra ham
den stoltheten over seg selv jeg har bidratt mye til å gi ham, og Finn Isak lider meget
store tap, utvilsomt. En har nær skapt en tragedie. Som sagt; dette er alle rede brakt
utenfor det jeg alene kan greie å rette opp. Finn leser nå fremdeles godt utelukkende
fordi jeg leser for ham så lenge han er villig til å gi meg en sjans. Han er nå splittet i
sitt forhold til meg; jeg får eksempelvis ikke lov til å lese for ham, men får heller ikke
slutte å lese, uten at tårene må renne. En har frarøvet min sønn atskillige lykkelige
år. Jeg har grått mange tårer. Men nå har jeg også grått ferdig. Tårer bringer ingen
lykke tilbake, og andre planer kan ta form. Nå begynner ett nytt kapittel, og jeg anser
meg klar for dette, hva det enn måtte komme til å inneholde. Det betyr ikke at noe
føles godt. Intet her føles godt. Men jeg er klar. )
Og det er jo bra, at unger får høre det, men så hører jeg kanskje også en
utålmodighet når det ikke helt går etter planen.
(Hvilken plan ? Her har ikke vært noen plan på meget lenge. Hit har helvete nådd.
Her legges ingen planer. Her klatres som ut av en brønn mot et lys som synes
lenger og lenger unna.)
Jeg har jo sagt at...du skulle ikke gjøre sånn...husker du. At det kanskje blir litt for
mye av det. (Jeg synes nettopp de anklaget meg for ikke å korrigere det raskt nok
da han satt seg ved PC'n for å spille uten lov. "Uten at du gjorde noe med det," sa
de.)
KKL:
(Også?) vi har snakket om det i veiledninga, at det blir veldig mye ord, og veldig mye
vanskelig, og uforståelige ord,...
BW:
ja, vi hadde samtale om det, og, jeg nevnte blant annet min...Finn har vært veldig
morsom...litt.., med ord han, og det er ikke noe galt med å lære ord tidlig. Finns
fetter, han bruker jo fremmedord, og er ...ehh...mye mer av den typen. Det er veldig
vanlig i vår familie at vi ikke er veldig nøye på å unngå fremmedord, og sånn.
KKL:
Nei da, men vi snakka om at det er unødvendig mange beskjeder i en setning, og
78 av 112
sånn.
(Jeg tenker nå at min fremferd så absolutt kunne vært den riktige med tanke på at
Finn Isak skal utvikle sin kapasitet til å registrere og til å lære, og minnes at jeg aldri
kritiserer ham for å måtte minnes på ting, men derimot roser ham når han har fått
sortert nok til å spørre hva beskjeden gikk ut på, fordi han skal vite at hans
oppmerksomhet er viktig. Men nå fungerer så lite, så mye er tapt. Han konsentrerer
seg tilsynelatende mest om å skjule for meg så mye, og har pålegg som vil koste
dyrt for et barnesinn. Men han gleder seg til de store belønningene han og hans mor
skal bli til del. Jeg vet ikke om det at Røine tillot seg å nevne at Finn Isak jo skal arve
meg, er relevant oppe i dette. Men det kjenner nok Finn Isak neppe til, i så fall, vil
jeg tro. Selv om intet, nei, absolutt intet vil overraske meg lenger.)
BW:
Det er jeg enig, men...på den annen side, så synes jeg vi må...vi må...fokusere litt på
tiddeling også, Finn har mye frihet.
Jeg har vært kritisert på skolemøter, man har sagt: "Hvorfor har han det så veldig fritt
hjemme hos deg?" Det har han ikke. Han lærer å velge, han får valg, og vi prøver å
finne...han er veldig glad i å være sammen med gutta ute på feltet. ....å få lov til å gå
ut å leke, og vi prøver å få ting littegrann på plass.
Jeg ser mange tegn på at han er trygg hos meg.
Elin:
Ja, og det kommenterte du faktisk en gang også, du sa til Finn Isak: "Du er litt
utrygg, nå. Det forstår jeg."
(Dette kan da umulig sortere under et minstemål for oppførsel. Dette er da ren
mobbing ? Med dette er Barnevernet tilbake i den ungdomskulturen de introduserte
meg for allerede da Ankarstrand var involvert. Jeg tenker da ikke bare på at en later
til å tro (eller skal vi heller si "vite") at en kan tillate seg hva som helst, men også på
det lave nivå en velger (om det er det en gjør) å legge sin logikk. Det er nettopp
dette som de siste årene har fått fylle meg med isende angst, en kan ikke
argumentere på noen måte imot det Barnevernet med slikt foretar seg, for på et slikt
lavmål duger bare ett: Nemlig "lov til å forulempe", og "makt til å determinere", i en
konstellasjon så motbydelig at dette bør straffeforfølges, intet annet. Det er sannelig
godt jeg nå er frisk nok til ikke å måtte advare min psykiater om at jeg ikke akter å la
det gå i glemmeboken at slikt avskum skal få lov til å ødelegge min, og, i hvert fall
mye av, min sønns skjebne.)
BW:
Det var i sammenheng med at dere var der, kanskje ?
79 av 112
Elin:
Ehh..det kan godt hende.
BW:
At jeg også har.......vi har vært inne på dette med hva det egentlig betyr at man setter
seg ned og ser på blikkontakt...ehh...sånne ytre ting.., og hva det innebærer.
Elin:
Men det tenkte jeg kanskje, av og til, var litt malplassert.
(Ja, ikke å forglemme, her er det bare en part som kan tillate seg å "plassere
fullstendig fritt". Jeg forklarte at det press jeg utsettes for påvirker min psyke, det var
aldeles ikke malplassert, og jeg ville gjerne de skulle erfare at jeg med god margin er
i stand til å registrere det, når min sønn er utrygg. Jeg kjenner for øvrig mange av
årsakene til hans utrygghet, og jeg har ikke sett eller hørt et pipp om at han faktisk er
redd for å miste meg, hittil. Heller intet annet enn at det utrolig nok er slik det bør
være (jeg dokumenterer gjerne) at han forteller at han blir tvunget på trening, om
han så har smerter i kroppen, at han er redd, både for sin "stefar", og for den
skjebne hans mor og han går i møte, uten min omsorg og kjærlighet, og, tro det eller
ei, at summen av dette, blant det som skal komme frem, hemmer ham svært meget.
Men hvor mye kan en se, når alle årsaker til alle negative funn skal tilskrives meg,
og en på den annen side ikke gjør relevante funn, fordi kun det som på søkt vis skal
kunne tilskrives meg, kan registreres.)
På en måte, hvorfor trengte Finn Isak å høre det "Du er litt utrygg" når vi......kanskje
han var det, kanskje han ikke var det
(Nei, en observasjon egnet til å vitne om at jeg kan registrere noe slikt som
utrygghet hos min egen sønn; slikt skal en ikke ha noe av. Her er det oss, ikke far,
som skal oppdage det, om barnet er utrygt. Jeg sier det like ut: Disse menneskene
er ikke egnet til å hanskes med verken utrygghet eller annet som berører det
menneskelige, om en skal dømme etter de erfaringene jeg har med dem.)
Jeg tenkte, det var kanskje ikke nødvendig (kritikk? (var det "kritikk" hun sa ?) eller....
KKL:
Kanskje det er gjennomtenkt, da.
(En kjører hardt, føler jeg, så hardt at jeg oppfatter det som tilnærmelsesvis
hensynsløst. Det danner seg tanker om at en presses til å forsvare seg selv på en
måte som gjør et hvert forsvar for en selv egnet til nye angrep fra dem. Og jeg får
lyst til å spørre om noen kan fortelle meg hvem som har instruert disse menneskene
til å opptre som rovdyr ? Og om noen kan fortelle meg om det finnes en form for
80 av 112
tilfredsstillelse de opplever ved å utøve denne teknikken. De beviser "svakheter"
som om de var hensynsløse strafferettsadvokater, foruten de alminnelige kravene til
etterrettelighet, og uten at noen irettesetter dem. Meg får de ikke liv av, men.....de får
meg til å minnes en tidligere venninne, Vivi-Ann Karlsen, tror jeg hun het, bosatt i
Moss, som påsto Barnevernet bidrar til å øke både selvmordsraten og voldeligheten
i dette landet. Jeg husker godt at jeg ga henne pepper den gangen, for å fremtre så
"ytterliggående", som jeg kalte det. Det er ikke snakk om at jeg ville reagert på den
samme måten på slike påstander i dag.)
BW:
Ja.......jeg skjønner den tanken.
KKS:
(Så var det dette med at ?)..å sørge for at overgangene blir smidige, fra man gjør en
ting, og til man gjør noe annet, og du skulle forsikret deg om at han var med.
BW:
Mm..Ja, det er helt sikkert (at) dere har noe å fare med der, men jeg tror nok i ettertid
også vil skal være....altså hva....hvor belastende det er for en person som meg...å...å
få...den retningen som Barnevernet dro. Altså det blir på en måte...det er flere som
har sagt at...ehh...skjønner det er forferdelig tøft. Og når jeg kaller det et mareritt,
dette her, så er det veldig mange som skjønner det. Så...det blir liksom litt sånn; man
kunne jo, hvis man ikke visste bedre tro at man nærmest søkte etter å fokusere på
mine svakheter for å komme noen vei med det. .........................
Da blir det mye tøffere for folk. Og nå diskuterer man ..... å slette min
Aspergerdiagnose, og sette diagnosen søvnapne, eller en "a-typisk lidelse"
(ja, om det skulle være noen tvil, helt ned, intet mindre. Ned til intet finnes under, for
dette er nemlig et helt klart eksempel på at jeg er drevet ut av sporet, og at jeg føler
at jeg befinner meg i den situasjonen at jeg der og da "vet" at jeg er med mennesker
som ikke vil meg vel. Stopper en da ? Nei.)
i forbindelse med en etterprøvelse av den retningen Barnevernet tar, så dette er
ganske alvorlig.
Så jeg var stressa den dagen, og jeg..hadde det ubehagelig også.
(En drøyde meget lenge med å nevne neste observasjonsdag, synes jeg. Nei,
forresten, ingen annen observasjonsdag ble nevnt, tror jeg)
Men når det gjelder dette med "Du er litt usikker nå," så er jeg enig. Altså, Finn burde
kanskje vært spart for det, og det er et tegn på at jeg ikke har det godt.
Men når det er sagt, så
81 av 112
Elin:
Men jeg har også lyst til å si at du, vi tar ikke på oss de derre brillene, hele tiden,
du..nå skal vi ta'n, nå skal vi ta'n, det er ikke sånn vi jobber, da kunne vi ikke ha
jobba i denne bransjen her. Her, altså er det noe som er positivt, så forsterker vi det.
(Kiss my rotten ass, jeg kan ikke lenger snakke norsk, jeg flykter. Nok er lenge,
lenge siden, nå. Men hun sier det selv med de barnsligste ord. Hvem er det hun
snakker til ? Igjen: Det finnes intet svar. Det finnes absolutt ingen inngang til
kommunikasjon. Dette er "drepen" med makt over liv og død, ingen ting annet. Det
er mennesker en ville vente å finne på skråplanet, villig til å begå hva som helst for
det neste fixet, dette. Jeg har i hvert fall aldri sett sånt noe annet sted, og ikke på
godt over tretti år, for den saks skyld. Hva i helvete er det jeg har kommet opp i, av
sammenblandet gammelt og nytt helvete ? "Her hos oss greier du deg ikke," tenker
de med rette. Men jeg trodde da heller ikke jeg skulle komme til Slottsparken anno
1982, da jeg ringte Barnevernet.)
KKS:
Da forsterker vi det.
BW:
Jeg har også sett det. Så det skal dere ha.
(Jeg husker at jeg akkurat hadde tenkt: Bård, du er meget sint nå. Kryp ! Du risikerer
at du begynner å fortelle disse menneskene hva de bør kalles. Hold munn ! Kryp !
Hold munn ! Kryp ! Og la det være sagt: Dersom så mye som ett av disse
menneskene skulle være i mine umiddelbare omgivelser, så vil jeg ikke være i stand
til å tenke konstruktivt. Og jeg frykter at med dette kan deres bedritne seier være
vunnet. Min frykt er ikke tuftet på ulykkestenkning, den er tuftet på et liv med
erfaringer. Jeg håper ingen med dette vil mistenke at en har skapt en ny Breivik. Jeg
er tross alt en voksen mann, og skulle det ha skjedd, både ville det, og måtte det, ha
skjedd for lenge, lenge siden. Dog er jeg nå interessert i hva som drev dem til å
opptre hatefullt, som er et utrykk jeg finner passende.)
Elin:
Men det er,..... det er mulig at det var en sånn...litt....situasjon for deg...at du av og
til...med ryggen til...du holdt på på kjøkkenet (så) sier du "Hva driver du med nå ?"
(Jeg tenkte kanskje: "Gjør han det han skal ? Var det så dramatisk galt ? Skal jeg
ikke undre meg, når det gjelder min gutt ? Er kjøkkenet et "ikkested" ?)
Og jeg tenkte, det mest naturlige da, hadde vært å snu seg, ikke sant.
(Røine opplyste til meg etter dette møtet at min grav nå var gravet, og at det beste
jeg kunne gjøre var å legge meg i den. Jeg må være idiot, Magne, for den grav jeg
82 av 112
ser, den er utelukkende fylt med stillingene til disse barnevernsansatte. Jeg forstår
ikke bedre. Virkelig. For meg er det udiskutabelt at de opererer på en måte som
langt i fra kan godtas fra noen offentlig virksomhet, eller noen annen virksomhet, for
den saks skyld.)
KKL:
Gå bort å si: "Hva er det du driver med ?"
BW:
Altså det er klart at hvis man fokuserer på sånt, altså ytre klumsethet, så vil man
finne noe hos meg.
(Jeg kan høre at jeg er på gråten. Når en beskylder meg for ikke å gå bort til min
sønn, som jeg nettopp alltid blir kritisert for å gjøre alt for ofte, sikkert fordi jeg bare
(enn så lenge) har ham annenhver uke , og jeg får da høre: "La nå ungene få leke litt
i fred," av familien. Dog er det meget sjelden Finn Isak ber om å få trekke seg tilbake
når vi er alene her hos meg, han viser snarere at han ikke vil være meg foruten så
mye som i et minutt av gangen, om jeg håndterer vask, mat, eller annet. Mens jeg
husker det: De må være lite følsomme for andre menneskers smerte, disse folkene.
Det jeg opplever ved gjennomlytting lar seg ikke forklare på noe annet vis.)
Og jeg har sagt det gjentatte ganger. Men det er ikke, og det er derfor jeg er...nå er
nødt til å danne motforsvar,
("danne forsvar", eller "etablere motstand", ville en Bård, om så bare i nærheten av
sin normal balanse si. De registrerte også at jeg var kommet ut av balanse, det vet
jeg, og med det synes jeg vi har kommet dit at et begrep som "mishandling" er
adekvat benyttet om det de gjør, når de fortsetter sitt press)
og finner....ja, altså....langer ut i det lange og det brede på privat hold jeg, for å
finne...hva gjør jeg, hvor står jeg ?
Hva gjør jeg ? Hvor er vi ? Ikke sant,..og....og
(Selv etter dette fortsetter Kjersti Kaasamoen Larsen fullstendig ubesværet. Er det
ikke normalt å ta en pause når folk sitter med tårer i øynene ? Nei, sikkert ikke. jeg
tenker annerledes. Meg kunne en ikke benytte til å gi folk sparken, når jeg var mitt
egentlige jeg, som en jo bør være, om livet skal være ekte, og for meg; levelig )
KKL:
Kutte ut litt av og te....og liksom tenke... for atte det blir...det blir litt sånn....det har jeg
og sagt da...sa jeg opplevde det (snma) litt kaotisk at det blir mye løping fram og
tilbake, og mye (?) teå skje, og jeg synes, og det har vi snakka litt om, at det virka
som (Finn Isak) bare kobla ut, det bare ble litt for mye for'n.
(Det er da ellers til stadighet så "alt for kjedelig", slik Finn Isak selv utrykker det. Her
er meget å tenke på, og et fantastisk antall porter å forsere, om en skal komme i mål
83 av 112
på det løpet som Barnevernet later til å ville arrangere. Det er selvfølgelig utelukket
at jeg kommer til å velge en annen løsning enn å flytte meget, meget langt herfra,
med eller uten Finn Isak, dersom jeg ikke skal kunne unngå å måtte oppleve mer av
dette, for jeg kan knapt nok se at de har nevnt en ting jeg som 49-åring skal kunne
rette på, uten at det vil ramme nettopp den kjernen av selvtillit, menneskelighet, og
det jeg tør kalle "egentlig verdighet", som jeg hadde kunnet overføre til Finn Isak.
Det vil bli helt andre medisiner enn dem som lar meg fungere med en funksjonell
hukommelse, som vil bli aktuelle, dersom det blir disse menneskene som til syvende
og sist skal determinere i denne saken. Slik jeg ser det, vil det nemlig bety en
ødeleggelsens dominans. Hittil kunne min sønn vært spart for et vell av
ødeleggende raseri, fortrengt uvegerlig uttalt ganske direkte som sterk oppgitthet,
manglende tiltaksevne, og til og med depresjon: Jeg ser fullstendig tydelig kurven
etter disse møtene, mennesket vender tilbake etter dem, dag for dag, uke for uke,
men aldri helt tilbake. Troen på vårt samfunn, slik det fungerer, vil aldri helt vende
tilbake igjen etter mine opplevelser med dem.
Sjokkene har utvilsomt satt varige spor. Det er ingen hvit, brun, eller på noen måte
hensynsløs person de har rørt ved. Ingen voldsforherligende, selvopphøyende,
muskelbunt i et barnesinn hvis liv de vil ødelegge. Det er derimot en som har krøpet
til et slikt overmål for den slags vilje de legger for dagen at begeret var massivt før
de begynte, det skal innrømmes. Men egentlig har jeg dog bare en frykt, foruten stor
sorg, hva dette slette skuespillet angår; det fremstår så langt utenfor hva jeg kan
anta som normalt, at det må være sånn at en eller annen uangripelig myndighet må
ha bestemt utgangen på det på forhånd.)
Elin:
Jeg er enig, altså han virket litt sånn; Jah (stønn) ..litt sånn resignert noen ganger.
(Som f.eks.:) "hva vil du at jeg skal gjøre nå ?"
KKL:
Mm
BW:
Det er ikke noe bilde på hvordan vi har det, Finn og jeg. Vi har....jobber struktur,
og..det er mange signaler, atte....hold struktur, og...og, og...det koster, men det
masse annet å si om dette her også.
Elin:
Jaaa, (stilet oppgitthet? Kanskje bare har henne for langt oppe i vrangstrupen nå)
og det vil jo aldri bli helt autentisk, selvfølgelig, når man har "damer på besøk"
(Latter fra flere, inkl. talende. Dette henspiller på at jeg ved ett tilfelle, da
Barnevernet var med meg på Heer skole og hentet Finn Isak, tillot meg å svare en
ansatt ved SFO på følgende: "Jasså, du har med deg damer i dag" (eller liknende,
evt. "besøk i dag), med: "Ja, det er ikke lett å slippe unna damene, vet du". Jeg tillot
84 av 112
meg også å vise litt godt humør, for å demonstrere at jeg føler meg trygg til tross for
alt det forsmedelige jeg må oppleve. Det ble tydeligvis ikke tålt, og betraktet som så
viktig, altså, at de har det friskt i minne. Dersom det ellers er latterliggjøring av meg
på det sanne grunnlag at jeg aldri har damer på besøk lenger, men derimot har gått
stadig lenger ut i isolasjon, etter at bedritenheten begynte å gjøre seg nokså
voldsomt gjeldene våren for et år siden, og jeg har så langt i fra noen grunn til å tvile
på at Barnevernet kjenner til nettopp det, det er til og med eksempler jeg vil legge
frem på at de kjenner til ytringer jeg ikke har kommet med i nærvær av noen derfra,
så er det selvfølgelig rått, men "gått slått". Jeg er ellers ikke imponert, bare sjokkert.
Jeg glemmer heller ikke at det her sitter seks personer på den ene siden av bordet,
og en på den andre siden av bordet)
KKL:
Og andre gang vi kom der, da hadde du holdt på å rydde rommet, så det skulle være
klart til at'n skulle kunne gjøre lekser der, var det ikke sånn ?
Elin:
Og da opplevde vi også at du snakket veldig mye. Snakket og snakket og snakket og
snakket, liksom, ..nesten før vi hadde fått kommet inn..du var veldig..kan virke
ganske hektisk, da
(Skal de kanskje snart kommentere noe som ikke er knyttet til den urolighet de ikke
selv har skap ved hjelp av sine "gjennomgåelser", hvor min person er blitt slaktet på
samme måte. Jeg deler imidlertid ikke deres oppfatning, til tross for denne enorme
innsatsen deres; jeg synes jeg fremtrer brukbart, selv om jeg også ser tydelig i
hvilken grad jeg er rammet, på min opptreden. Igjen: Dette slette skuespillet har hatt
stor virkning.)
Ja, og så begynte det sånn at..vi trenger å snakke med Finn mens, ..ja....du trengte
å snakke med Finn mens vi var til stede, men det ble det ikke noe av, ...da satt vi å
lurte litt på; hva er det du trenger å snakke med Finn om, når vi er der. Men den
forsvant litt.
(En skulle kunne kalle dette "et spark under beltestedet", ettersom det skulle være
liten tvil om at dette ligger nøyaktig innenfor det jeg har bedt om ikke diskuteres i Jan
Olav Røines og Phakaphans nærvær. En dag vil de sikkert, også de, gitt at også min
sønn er et barn viktig for disse menneskene, minnes ordene til Finn i søvne,
gjentatte ganger: "Jeg har ikke sagt noe til pappa, jeg !. JEG HAR IKKE DET !" Og
en dag vil de minnes de samme ordene, og andre, innøvet på hans rom med døren
lukket, før han skulle hjem til Phakaphan. Ja, en dag vil de sågar kjenne et stikk i
brystet, og kjenne at det blir tungt å puste. Da vil de ikke bare minnes Finn Isak, de
vil også minnes meg, det er jeg sikker på , (for jeg er jo meget viktig, må vite, jeg
som en benytter så vidt mange tusener av kroner på å omgås, i de hederligste
hensikter) og de vil vite med sikkerhet at jeg unner dem, stikkene i brystet, og den
85 av 112
gispende pusten. Om de ikke vet det allerede. Det er heller ikke utenkelig, slik jeg
opplever dem, at de kjenner til at de har vekket til livet et han av dimensjoner det tok
meg mange, mange år å omsider bekjempe i mitt sinn. Den enes død, den andres
brød, kanskje, men det brød de spiser, kan de sannelig ha for seg selv.)
BW:
Nei, vi var innom en del ting den dagen. Det ble tatt...og der synes jeg ikke du er
særlig god nå, for det ...blant annet så ble det også det at dere gikk direkte på Finn: "
"Hvor mange ganger i uka vil du trene Ta Kwon Do ?" Og, og og..Det husker jeg, så
det håper jeg du har notert. Og vi hadde også det derre...med... hvordan andre
forhold påvirker eh...ehh... samspillet mellom meg og Finn. Hvilke andre påvirkninger
han har..altså han...har veldig forskjellig
KKL:
.......(du sa ?) Finn Isak forteller at Jan Olav skal flytte.., og du vet ikke, og du
BW:
Ja, ..i en periode så var det sånn. Nå skal Jan Olav flytte, og ...eh..det var jo veldig
plutselig det, og det var..forvirrelse
(nok et ord jeg neppe kan ha sagt siden jeg selv var åtte, etter hva mine foreldre
forteller meg. Det er rart de ikke stopper etter å ha hørt meg snakke i årevis nå, i
hvert fall Hopeland. Hun burde da sett at dette er "etter slått ut")
han var forvirra. Og, og, og (hurtig/motor hm. tegn på parkinson ? Jeg synes jeg kan
høre at vi er etter en type sammenbrudd jeg har hatt før her, nå. Da ble jeg betraktet
som syk, også ukyndige. Dette med Barnevernets kompetanse, tja, jeg vet sannelig
ikke om det er relevant i forhold til hva de selv betrakter som sin oppgave)...og det
var en del av det.
KKL:
Og så kom dette med at tannpussen var vanskelig.
(Med svært så tydelig tonefall av oppgitthet, eller "det er virkelig grunn til å være
skuffa iver deg, en tar da ikke opp problematiske forhold mellom deg og barnet i
nærvær av oss." Nei, det bør en sannelig ikke gjøre, før vi har noe en kan kalle
"Barnevern". Det har vi ikke.)
BW:
Ja, eh..eh..eh, ja jeg synes det var greit å stå fram som det er. At han....han viser
veldig mye...protest, obsternasighet hos meg. Og jeg har jo søkt...hva kan jeg gjøre
med det, og, og..ha...fra flere hold fått vite at, eh.."Finn opponerer mot deg, Finn er
trygg hos deg. Jeg har aldri sett noe positivt til det her...det...det blir veldig sånn at:
"Hvis det ikke fungerer hos far, så er det far sin..svakhet.
86 av 112
Også er andre, Gud skje lov, som støtter meg på at, han er trygg hos deg, han
opponerer mot deg...han har mye å slite med, ...det kommer fram hos deg. Og at det
kan knyttes til ressurser hos meg, og ikke bare svakheter.
Elin:
Det der med tannpuss det kom (?)..på (?) med det besøket, for da sa du at du hadde
aldri klart og pusse tennene hans, og atte du... også sa at du ble "såret over at Finn
Isak ikke gjør som pappa sier"
(Det er åpenbart at en misforstår med vilje, og jeg kan tenke meg at de nå har dårlig
tid med å agere, for de tegner med fullt vitende og vilje et bilde av en annen person,
som de, og jeg understreker dette, later til å ville benytte for alt det er verdt. Det er
underlig at de tør fortsette med dette så kolossalt lenge, over år. De må ha fått
fullstendig frie hender, og kan umulig frykte sannhet i denne saken overhodet)
BW:
ja, det kan være slitsomt, når, når, når, når..han skal i seng klokken åtte, og, og vi,
hhh.older på med tannpussen ti over halv ni, og, og og..hvis vi leser til ni
(du verden så mange og høylytte "ja" og "mm", som aldeles ikke harmonerer med
andre ord enn mine. Hva gjør de det for ?)
og at han da tar tiden..det blir veldig mye..det er et problem. Hva skal jeg gjøre.
Dere jobber med unger. Skal jeg prøve å skjule sånt ? Jeg kan jo ikke det.
KKL:
(??)
BW:
Ja, men, men, eh....det er jo på en måte å tørre å, å, å, s, prøve å spille på lag med
dere, som er spesialister på unger, og, og, altså det er mye problem, altså når
sengetid, jeg har holdt på så lenge med det, og, og...
KKL:
Men det vi synes sånn, det lissomnnn, sånn att, eh, ja, dette snjegomogsåatte det
var atte, du bruker? edd dine egne...følelser, det er dine, det er dine ting som..på en
måte er viktige, altså "jeg blir lei meg når Finn ikke gjør som jeg sier." "Jeg blir lei
meg når han ikke spiser maten jeg lager til'n". Må liksom, ..la deg,... skjønner du hva
jeg mener ? (
(Bevis for meg at dette er psykisk utviklingshemmede mennesker, og jeg skal makte
å finne meg i dette her. Det er faktisk tragisk at jeg fortsetter å svare dem. Det er et
dårlig tegn når det gjelder min psykiske helse, intet annet)
BW:
Jo, men det kan være at...å få respons hos Finn,..altså det skal...han skal vite atte
87 av 112
det betyr mye for meg..hvordan han har det, og han skal også vite atte, atte det betyr
mye...
KKL:
Han skal ikke pusse tenner for at du skal bli glad.
BW:
Nei han skal pusse tennene fordi tennene må pusses,
Elin:
Ja
BW:
men han skal også pusse tennene fordi han må i seng, og det er liksom
KKL:
Men da blir det med å bruke at "jeg blir lei meg" "jeg blir sliten"
(ja, her kjenner man sannelig setningene nøyaktig slik de er uttalt, uten at dette noen
sinne er uttrykt av meg i nærvær av andre enn Finn Isak. Jeg sa en gang tidligere
etter at en setning ble uttalt med triumf av Hopeland (jeg husker ikke setningen, men
jeg husker hva jeg svarte, hvilket kan tyde på at det har fremkalt en reaksjon, og at
jeg neppe ville uttalt den noe annet sted): "Hmm..merkelig. Jeg kan huske å ha sagt
denne setningen helt ordrett hjemme hos meg selv, men jeg kan ikke huske å ha
sagt den i nærvær av noen av dere, eller noen annen gang, for den saks skyld."
Skulle de ha rett til å avlytte meg ? Jeg ble kraftig advart da jeg opplyste at jeg
hadde opptak av de fleste møter. Fullstendige transkripsjoner følger senere. Men jeg
kommer faktisk bare igjennom dette her bare ved å reagere/kommentere under veis.
Jeg kan rett og slett ikke greie det ellers. Derfor blir det meget tidkrevende).
BW:
Det er'ke noe uvanlig, og jeg synes ikke akkurat at det, ....at det duger som...bevis
på at jeg...eh...har en sånn...eh...nei, akkurat den tar jeg ikke, for jeg vet
at..eh...eh...det er et ledd på å prøve å få Finn til å forstå. Han kan godt vite det, at
det veldig.....det er slitsomt for meg...altså han skal skjønne det atte...skal han
få..ehhh..få...ehhhhhh....mest mulig ut av meg, så må han...også....oppføre seg.
Altså han skal forstå sammenhengen mellom at det blir lang og god lesing på
sengen, og at han pusser tennene og er ferdig klokken åtte. Og at jeg da sier atte
dette plager meg, også,...det gjør det...han kan godt vite om noe plager meg.
Og dette er...veldig urettferdig å sikte det til en sånn...her har vi Bård som tenker på
hvordan han føler, og til og med sønnen opplever det (trykk på det/siste ord).
For det er ikke sånn...
KKL:
88 av 112
Jeg sier ikke hva Finn opplever, jeg sier hva jeg h(ar) sett, og hva jeg har
BW:
Ja. Men akkurat den tar jeg ikke, rett og slett. Der er vi uenig. For jeg er ikke meg
selv veldig mye meg selv nærmest i forhold til Finn, jeg går i bresjen for'n så det
renner, altså, virkelig, ......og da blir det veldig urettferdig å komme å si atte,
ehhhhh.....ja, altså ehhhhh....."Far sier at "jeg føler sånn, Finn, nå må du ta hensyn til
far"" da glemmer man det atte Finn skal lære, også, atte....(Hopeland ?) men dette er
viktig.
Elin:
Jeg opplevde leksesituasjonen da sjette mars som...litt kaotisk, Finn hadde begynt å
gjøre lekser på skrivebordet og du ville ha ham inn på rommet:
(En må søke med alle midler å bruke utrykket "kaotisk". Jeg kan ikke høre noe i
opptaket av dette hjembesøket som skulle gi anledning til å bruke det. En ber meg
da faktisk være inkonsekvent. Finn var oppfordret til å gjøre lekser på rommet, som
alltid. Dette må da være dumt av dem ? Eller er ingen ting dumt av dem ?)
BW:
Ja, det er ikke kaotisk, det er å holde seg til.....
(Jeg undrer meg på hva de ler av, plutselig. Har de det moro ?)
Elin:
Jeg er ikke ferdig
BW:
Ja, men det var jeg også veldig sinna for, for det hørte jeg før
Elin:
Åja (smiler som solen med stemmen)
BW:
at det skulle være noe galt i at han gjorde lekser på rommet. Og det å bruke ordet
kaotisk i forbindelse med det.
Elin:
Jeg va'kke ferdig. Det jeg opplevde som kaotisk det var at han hadde begynt å gjøre
lekser der, og så blir det at han må inn på skrivebordet, det er jeg
(Finn hadde ikke begynt å gjøre lekser, han hadde funnet frem bøkene og lagt dem
89 av 112
på stuebordet, som han har for vane å gjøre hjemme hos mor, hvor hans eget rom
for øvrig er uframkommelig. Og jeg det hadde noen tid å korrigere ham på i
mellomtiden. Har Barnevernet forresten fått med seg dette ? har de fått med seg en
eneste slik, ganske viktig, ting ? Nei, de har ikke det.)
jeg er (ellers) enig jeg, for det er mye bedre for ham å sitte der. Eh..men..men
kanskje den skulle vært tatt alle rede fra begynnelsen, sånn at han da ikke hadde
behøvd å flytte sakene sine inn der. Men det er egentlig ikke så, en sånn veldig viktig
ting, men jeg så hele leksesituasjonen som litt kaotisk; han ba om hjelp, "hvilken
tekst", "hvorfor gjør du det ?", atte du da ka,....mulig å korrigere, og..kanskje litt
masete, og at Finn Isak ofte vet, tenkte jeg hadde ofte en...sånn veldig fin ro, da.
Finn hadde en veldig ro i den situasjonen som jeg...synes jeg...det var godt gjort,
altså han kunne fått enda mere ro...rolig ramme rundt, uten..kanskje å måtte justere
stolen, eller...pirke for mye,...jeg var litt
BW:
Ehhh Justere stolen er viktig. Altså..dårlig eksempel, for altså..han skal sitte riktig.
Han skal sitte godt. (du verden for noen høylydte "JA!" Hva faen driver de med ? Det
var da nettopp fullstendig unødvendig. Hva er dette ? Jeg har aldri sett på maken !
Så:)
Elin:
Jeg er helt enig det, altså
BW:
Altså...han ligger i sofaen, jeg tar det, han kommer alltid tilbake til meg (til min uke)
og "liggesitter", jeg setter pute i ryggen, "du skal sitte godt". Det samme er det med
lekser. Det er meg som gir ham det, det er positivt, ikke gjør det til noe negativt.
Også akkurat det der at det tar litt tid, og...altså noen ganger så er han i gang, og er
lydig og snill og gjøre lekser, men ofte så er det vanskelig å få ham til å gjøre det,
han har mye obsternasighet, jeg har vært inne på det, også er han da plutselig i
gang på stuen, og da må jeg få ham inn på rommet. Altså: Ikke let etter negative
ting, og dette her (avbrutt)
KKL:
Det (høylydt) dette her, dette med blikkontakt (forstår ikke hva hun sier) ................
(da var ikke vi med dette med inn på rommet, for det gjorde vi gangen etter ? eller
noe liknende)
Elin:
Mm, jeg ska'kke flikke på sånne ting som stoler (så snilt, men det er nå å foretrekke
fremfor evig terping på blikkontakt, da), for det er ikke, det er egentlig, det er bare en
del av helheten (men det skal det da ikke være ?), helheten virket på meg litt kaotisk,
og du var inn og ut og frem og tilbake, og jeg tenkte at det var lite ro rundt det...
90 av 112
(Åja, men da kan en ikke tenke på slikt som sittestilling vel, for det har en vel ikke tid
til da, skulle jeg tro. Men for all del, en hver tanke jeg kan fostre er jo gal. Det er
klart. Det er bare stress og tull med meg. Eller skal vi kanskje si: Når det er meg
som...er til stede som en hver annen er... til stede. Jeg fortsetter under, jeg, siden
dette begynner å minne beklagelig mye om den "uhjelp" jeg er så godt vant med fra
andre hold, som jeg dog aldri ha bedt om hjelp fra:)
det var egentlig..noe...men innimellom, så kom du inn og veiledet på en veldig fin
måte, delte opp ord; "barnåler", der kan man sette bindestrek, men ellers så betyr..
("Men ellers så betyr betyr" hva ? Jeg sa det er et ord som kan deles med bindestrek
ved slutten av en linje, dersom plassen blir liten, som den i dette tilfellet var.
Etterrettelighet er en god ting, om en vil unngå at folk, i ettertid, skal fremstå som
mer kunnskapsløse enn de er.)
som du gjorde på en veldig, veldig nydelig måte. Eh..og jeg tenkte at...å bli der,
liksom,
(for da å hjelpe ham med noe han ikke trengte hjelp til, eller for å forhindre at han
fikk arbeidsro ? For det skulle jo være så urolig rundt meg, da, sier en stadig, så alt
for mye "meg", gir de meg alltid inntrykk av. Eller skal det være et mål at gutten ikke
kan gjøre lekser, for eksempel, med mindre jeg sitter der og betrakter ham til en hver
tid.
Blir det praktisk, da, når en aldri går av veien for å nevne at jeg helst ikke burde
være til stede i det hele tatt ? Igjen, dette fraværet av logikk er til de grader
påfallende, slik jeg opplever dem, at jeg faktisk ikke riktig kan begripe at det er...., ja
jeg vet ikke lenger hva jeg skal si. Kanskje er det noe "mellom linjene her" som en
som meg ikke kan begripe ? Men de må da begripe at jeg forsøker å gi gutten min
det jeg kan, før det er for sent ?)
Bli der, liksom. Bli der og bli sittende, ikke gå tilbake på kjøkkenet og, ...og fortsette
med
BW:
Ja det har jeg også tenkt over, for det,...(ja, de har selvfølgelig tatt dette opp før, uten
at de, og det med rette, synes det har "hjulpet") det er en sånn struktur vi har. Det er
sånn vi alltid har hatt det, det er det jeg har vokst opp med. Altså du får hjelp en
stund, og så skal du sitte for deg selv, og jeg synes det, (da frasett, selvfølgelig, at
jeg under "veiledning", som også her, for øvrig, jo er blitt fortalt med rene ord at jeg
har vanskelig å la gutten min i fred for å gjøre det han skal eller vil, nærmest) ehh
(dette høylydte "mmm" lar selvfølgelig ikke vente på seg, nei det er "MMM!" så godt
en forstår nettopp det som nettopp var så galt, nettopp) eehhhhh...jeg ser ikke noe
galt i det. Eh..jeg kan godt sitte i stuen å lese avisen og(så) for den saks skyld, jeg
91 av 112
må ikke være ute på kjøkkenet.
KKL:
(??) lurt det, at du sitter å leser avisa (???) (det snakkes fort synes jeg. Senere
beskylder en meg for å "snakke som en foss", hvis jeg ikke tar feil, men jeg vinner
aldeles ikke om en anser at det er "ordhastighetskrig" her, så det må vel være antall
ord, ikke tempo, de tenker på med "foss".)
BW:
Ja, og jeg synes det fungerer bedre, ...at jo mer jeg får overlatt Finn til seg selv,..jeg
følger med. Det kan godt ta litte grann tid, ..altså, han kan få lov til å si fra: "Pappa
jeg skjønner ikke dette, og så kommer jeg, ...og så må han, ..altså jeg er ikke redd
for å bruke litt ekstra tid på skolen, og det synes jeg har vært veldig sunt, for det har
vært en del negativt på skolen. Nå er vi i ferd med å skjønne det at viss du skal være
negativ til skolen så blir det så veldig mye negativt, for skolen har språk, du skal
tenke, du skal regne, og, og , og..det derre kunstige skillet mellom....hvis det skulle
være litt sånn effektivt, at "du skal gjøre lekser, ferdig med det", effektivt, så
skjønner jeg. Men vi ha'kke tatt det sånn nå. Altså det er mere sånn ehh..han får
prøve selv, og han får hjelp når han trenger det.
Elin:
Mm. Da skal jeg fortsette (det var ingen pause, så det var ingen overraskelse at
noen skulle fortsette, for noen, var det ?)....jeg tenkte noen ganger på dialogen
mellom dere i den leksesituasjonen. Du sa for eksempel: "Les en side til, så skal jeg
lage pannekaker". Også fi (???) lag mat med en gang. Men så gir han seg,
(???)lærte seg selv. Veldig, veldig bra. Han (??) i vakkert. Og så sier han at "du lovet
å lage mat". "Ja, jeg lover", sier du, "men ikke vær så utålmodig", det går igjen
veldig, du vil at han skal være tålmodig.
(Jeg blir kvalm av dette. Det er ikke et menneske i denne verden, og det er mitt
ramme alvor, som har vært mer tålmodig enn jeg har vært med Finn Isak, det er ikke
mulig, egentlig, å være så tålmodig. Men det har vært felt tårer flere enn en gang,
det skal innrømmes, og jeg har vært blå, ikke bare gul, etter å ha vært boksepute
atskillige ganger. Han har ikke en eneste gang i sitt liv vært slått her, kun parert. Dog
har han vært blå og gul selv, til tider, når han kommer hit. Og jeg lurer på hvordan
det hadde vært med hans fremtidsutsikter om jeg ikke var tålmodig over evne. Han
har, med hånden på hjertet, kommet med synlig lavere vekt til meg flere ganger, og
jeg har nærmest foret ham. Hans mor har hittil i hans liv ikke pusset hans tenner
(han er åtte), og ga ham tran først fra ett år tilbake. Er slikt nevnt noe sted ? har
barnevernet sett noe i det hele tatt som vitner om noe slikt ?)
Så sier du: "Det var en fin lekseseanse." Men så,....(tilsiktet "dette er alvorlig-pause"
var det det at du hadde ikke egg. da ble det ikke pannekaker. (Ja visst var det så
92 av 112
forferdelig trist som Elins stemme uttrykker at det var. Finn Isak kan for øvrig, takket
være en undertegnedes tålmodighet jeg aldri har sett noen matche, selv lært å lage
pannekaker, alt inklusive. Det kan være godt å ha med seg, nå han skal bo
utelukkende hos mor.)
(Jo, jeg hadde faktisk egg, men jeg kunne ikke finne dem mens de var her. Det er,
det blir mange hånden på hjertet her, og jeg skammer meg ikke over det, første
gang, så vidt jeg kan huske, at noe slikt har skjedd meg. Jeg mener ramme alvor, jeg
simpelt enn må flytte fra disse menneskene, før vi får en tragedie. En skal simpelt
enn ikke gjøre et poeng i et møte der atskillige er til stede, over at et menneske ikke
kan finne egg i kjøleskapet. Alminnelig forstandige mennesker kan simpelt enn ikke
opptre så simpelt. Og da inkluderer jeg for øvrig de simpleste mennesker, med tanke
på hvilken simpelhet noen kan tillate seg. De vil etter hvert se en parkinsonpasient.
Da blir det nok hjelp i hjemmet, tenker jeg, med å finne egg, og slikt ? Nei, de må
heller være troende til å på det skammeligste benytte også en slik situasjon, disse
gribbene.)
BW:
Ja det er litt tragisk. (Et uttrykk man er enig ?) For da hadde vi brukt eggene dagen
før (jeg lyver).
(????)
KKL:
Så: "Vil du ha spagetti i stedet" "ja, det vil jeg" så var det ikke spagetti i stedet, så da
endte vi opp med frokostblanding.
BW:
Ja, det ble en midlertidig løsning, han fikk pannekaker senere, og han fikk lov til å
lage pannekaker selv (med egg jeg hadde (til tross for at jeg hadde spagetti, viste
det seg), men ble ikke tvunget til å ta oppvasken, gjøre rent, eller rydde. Litt må man
yte, når barnet vil utfolde seg.)
Jeg er jo tålmodig, han får lov til å bake, han, han...lærer mye.
KKL
Men i de situasjonen når sånn "pannekaker, nei det ble ikke pannekaker (???) alt det
der (ja, den uoverstigelige mengden av slikt, da altså) så ser vi og at Finn Isak
liksom, blir litt sånn, liksom blir sjenert.
BW:
Men det har aldri skjedd før. At vi ikke har egg til å lage pannekaker, at vi ikke har det
vi skal lage av.
KKL:
93 av 112
(???)
BW:
Jo, men dette her, det er tøft som faen, ikke sant. Og det er veldig mange baller i
lufta. Ja, det er veldig mange baller i lufta, nå har jeg fått beskjed om at Finn tilhører
en type som, for eksempel så skal han ha belønning, det passer ikke meg, det er
veldig vanskelig å få den, ehhhh....meldingen, at han, han skal, være en eh..etter
siste rådet, og, og og, og....for eksempel så....også knyttet til en sånn ADHD
ehhh...tanke. Altså jeg vet ikke om dere har fått beskjed om at det er en psykolog nå
som sier at....han bør utredes for ADHD. Ehhh...det er en psykolog som samarbeider
med min psykiater. Det er også overraskende på meg.
(Vet ikke om vi kan snakke om å gå på en limpinne her, for hvem "går" lenger, jeg
greier ikke å forholde meg til den sannhet at jeg faktisk ikke kunne finne eggene eller
spagettien, og enda mindre med at de konfronterer meg med slikt i de andre
menneskenes nærvær, jeg kunne rett og slett ikke takle det, og det var tydelig, jeg
burde ha vært ute av rommet, dette er etter et sammenbrudd, og det er forunderlig
at ikke ett av disse menneskene tenker på å yte meg hjelp, etter først å ha stoppet
møtet. Det går helt på linje med det verste jeg har sett i hele mitt liv, for uten
nedslakting med fysisk voldsbruk, som ikke ga meg den mengden med
posttraumatiske stress dette møtet vil gi meg. For jeg synes jeg kjenner igjen
karakteren; her er ikke forsvarere av omsorg og menneskelighet, her er intet mindre
enn likegyldigheten til slikt)
Fordi både skole og Barnevern, liksom,...og jeg har fått veldig kritikk av Hopeland,
blant annet, for å bruke utrykket ADHD.
(Litt innhenting bør ikke anses som ensbetydende med de ikke har påført meg
skade, som så mange ganger tidligere, her. Tro ikke at dette er "utskudd" av
oppførsel fra disse menneskene. En har tillatt seg å bli rasende av å høre ordene:
"Mener du det ? Virkelig. Altså det å ta ungene fra folk, det kan jo være
ensbetydende med å ta livet av dem, og har vært det mange ganger." Raseriet
mildnet ikke etter min oppfølging med tanker om samværsordninger og slikt, og om
ivaretakelse av det positive, åtteåringens mulige savn, og annet. Det samme raseriet
viser seg her, mot en person som uomtvistelig var satt ut av spill, jeg sender med
lyden av det. Og jeg tør repetere dette: Dette er mennesker som har blitt syke av å
utsette andre for overgrep, gjennom at de ikke egentlig greier å akseptere sin
ubetingede skyld i forhold til andres lidelse påført av dem, og derfor tar syke valg.)
Som selv har diagnosen. Og skolen har sagt at jeg tuller. "Du prater tøv," ikke sant.
Og så sier de nå til meg atte, nå skal jeg....tenke på atte, nå skal Finn ha øyeblikkelig
belønning
94 av 112
(En har funnet ut at belønning for hver minste ting kan være nyttig behandling for
enkelte barn med ADHD, det er en komplisert affære, og jeg var rasende, av den
grunn at dette så inderlig bryter med min egen tankegang, som først og fremst sier at
gleden over å interessere seg for ting er belønning i seg selv, og at "tingelighet" er en
uting. Slik var det lenge, helt til jeg fikk med meg noe av forklaringen på det, som har
med kjemiske forhold i hjernen, og manglende evne til å kunne nyttegjøre seg
langsiktige mål, å gjøre. Men at det kommer her, er likevel at jeg garantert sitter bom
fast i manglende egg og spagetti, som på toppen av det hele ikke manglet, heller
ikke melk, mel eller kjøttdeig, for den saks skyld. Meget effektivt, var det.)
og jeg er sånn at "nå gjør du sånn, også får du belønning etter lenger tid", så det er
mange baller i luta, det er mange utfordringer.
LLH:
(???)
Jeg skjønner ikke helt hvem ehh... er skolen som (???) med det belønings (???) det
skjønner jeg ikke, for det at
min opplevelse er du har tatt han med, og valgt å få ham utredet hos en
barnepsykolog, sant, ho Bjercke eller hva....
BW:
Christina Bjercke, ja
LLH:
Ja. Og så ble vi enig om at, det var møtet på mandag, at skolen ønsket veldig gjerne
å ha den rapporten, hun har skreve. (??) informasjon om vanlig saksgang om
hvordan man utreder barn med ADHD.
BW:
Altså den er, men det er avvist fra både skole, og, og, od.. diverse, at (eh) at han
skal utredes for ADHD. Så hvis han blir utredet for ADHD, så er det helt og holdent
etter mine anstrengelser. Ikke sant ? Og da blir det litt tøvete å komme å si at jeg
burde sørget for at de får rapporter. De har da ikke tatt noe initiativ til at det skal
komme noen rapport.
LLH:
(??) De er ikke bekymret for at han har det. Det er skolen tydelig på, og
BW:
Nei, og de deler heller ikke psykologens sterke bekymring. Og pålegg.
95 av 112
LLH:
Men de har jo ikke sett denne rapporten. Så de kan ikke dele noe som de ikke har
sett.
(Jeg leste hele rapporten høyt under skolemøte, for øvrig med med Linda Lucie
Hopeland til stede, har hun glemt det ?)
BW:
Det var deg som sier at de deler ikke den sterke bekymringen for at han bør utredes
for ADHD, det sa du nå
LLH:
(??????????) Her snakkes fort, med for meg nye "sammensveisinger" av ord.
Men når det foreligger en rapport, så vil vi gjerne ha den.
BW:
Ja, men det jo hyggelig, at de vil ha den. Den får de når det passer meg:
(Like viktig er det at Finn Isak har visse problemer med koding, som kan gjøre det
aktuelt å ikke sette ham på medisiner, men derimot sørge for noe ekstra hjelp med
enkelte ting. At han til tross for hyperaktivitet har god hukommelse (den er dog
dårligere enn den var), teller mye. Og jeg er ikke er imponert over at en satt de andre
i 2. klasse som har fått diagnosen på medisiner straks de fikk diagnosen. For meg er
det for enkelt, særlig når jeg gjenkjenner langt sterkere bivirkninger hos disse enn
mine medisiner gir meg, da blir jeg opptatt av at doseringen holdes forsvarlig lavt, og
ønsker meg Finn Isak vurdert av andre enn BUP. Enn viss oppreising etter
latterliggjøring, synes jeg derimot hadde vært på sin plass, men da ærlig talt for Finn
Isaks skyld, ikke for min egen. Jeg har enda ikke møtt noen blant alle disse
menneskene jeg savner en personlig oppreising eller unnskyldning fra, det hadde
dog vært kjærkomment om det fantes et slikt menneske blant dem. Svært
kjærkomment.)
KKL
Når det gjelder det jeg kan om ADHD, da, så er jeg overhode ikke bekymra. Ehh,
d.... det er ingen tegn jeg kan se gjennom det vi har observert som gjør at det minner
noe som helst
BW:
han har falt og slått seg, ha
KKL
ja men det gjør alle unger
BW:
96 av 112
Nei ikke sånn som Finn !
(Finn Isak har hatt store kule i hodet over uker, enkelte over måneder. Dette har vært
benektet om så kulene har vært slik at en kan se dem. Enkelte har vært store og
langvarige, og jeg har vørt forbauset over at han har klaget over smerter ved
berøring av hodet etter meget lang tid. Dette har, også under tiden, vært benektet av
alle, med unntagelse av meg. Til tider har det også vært benektet av Finn Isak. Men
vi har aldri vært der at han ikke har bedt om trøst for dette, og jeg har forsøkt å
avgjøre om kulene har vært den egentlige årsaken, eller om det kun har ligget
generelt behov for trøst bak det. Det har aldri "manglet" noen kul, for å si det sånn,
selv om en garantert vil kunne anklage meg for å ønske meg dem; kuler i min sønns
hode. Her er nemlig absolutt alt tillatt. Det er hevet over enhver tvil.)
KKL
(???)
BW:
Ja, nå gjør du det samme igjen. Altså, det spiller ikke noen rolle om en psykolog sier
at han skal....bør utredes. Altså jeg er fremdeles helt på jordet. Ikke sant ? Det finnes
ikke noe tegn på at han lider av ADHD.
Og det er også dette med "av og på nett"
KKL
(???)
BW:
Ja, men du er ikke spesialist, og det er ganske, .... det er ganske belastende for
meg, å oppleve, ikke sant ? Det setter meg i et dårlig lys. Det setter mine ressurser i
et dårlig lys. Det setter de store ressursene jeg bruker på å trygge Finn i et veldig
dårlig lys. Det er å, å...ja.
LLH:
Det er en annen diskusjon, som vi ikke skal ta her og nå.
BW:
Men det er også, hhhh... det er sånn at nå er det nesten så jeg må melde pass. For
nå er jeg utslitt.
(Jeg kunne sagt at dette så langt i fra gjelder "etter dette møtet, for en liten tid", for
som du ser, har jeg ikke maktet å se på dette møtet før nå.)
97 av 112
LLH:
JA (Bli og lystig, ja !)
BW:
Så da får dere innkalle til et annet møte eller finne på hva dere vil, men ehhh.. jeg
orker ikke mer. (Reiser meg)
Så..... det får bare bli som det blir.
LLH: (Fortsetter, selvfølgelig)
Kjersti og Elin (??) Kjersti skriver en rapport.
BW:
mm
LLH:
På bakgrunn av den veiledningen som er foretatt hjemme hos dere, sant ?
BW:
mm
LLH:
Eeeeh...jeg ville gjerne ha..klarer du det ? Hm, hi.. (et praktverk av et "nesten-hi-hi,
bare neste "hi, hi", men veldig hi, hi, fremdeles, etter nøye gjennomhøring flere
ganger. Jo da, her er det ikke bare meg som misliker motparten, men hvilken triumf
dette kan være...
(ser du ?) dette skal med til skjema med (???) tallet mitt, da
BW:
mm
LLH:
Så det at, hadde du klart å gå igjennom det, eller vil du ta det ved en ANNEN
anledning.
BW:
Ja du kan sende meg det så skal du få det i retur.
LLH:
(???)
BW:
Ja går det ikke an å få det i posten ? Er det ikke papirer ?
98 av 112
LLH:
Nei men det er noe som vi må snakke om, snakke rundt det, så (???)
BW:
OK: Jeg orker ikke. Jeg orker ikke å forholde meg til det nå... Jeg ..bare...kjenner at
jeg...jeg må ut, he. He
Forts. fra over: Eller skal vi kanskje si: Når det er meg som...er til stede som en hver
annen er... til stede. Jeg tror det må være dette som er min sykdom, og den er
egentlig uforklarlig for meg, Magne. Jeg har brukt meget av mitt liv på slike
situasjoner som dette, i utdanningssituasjoner, i arbeidslivet, og på fritiden, og har til
og med hørt mer enn en gang: "Det er jo egentlig ikke noe galt, det er bare galt at du
er til stede, liksom." Men det er da tross alt jobben min, dette, ikke noe "party"," har
jeg svart. Eller studiet. Eller alminnelige reaksjoner på "trynefaktoren". Fy faen for et
tryne jeg må ha. Jeg er sannelig glad jeg ikke kan se det selv i speilet når jeg
barberer meg, for da ville jeg ikke ha barbert meg, og mitt skjegg klødde gresselig
mye, husker jeg, før jeg tok det.
Men Finn Isak er nå en gang min sønn, mitt hjertebarn, jeg har satset alt på å få gitt
99 av 112
ham oppfostring, og har så vidt lyktes, dog mot mildt sagt diskutable odds, slik jeg
ser det. Men når det er som det er, og jeg ikke en gang i mitt eget hjem skal kunne
være til stede, i hvert fall ikke sammen med min sønn; er det rett og slett på tide at
jeg gir etter allikevel ? Blir jeg en større belastning for ham, tross alt, simpelt enn ved
å eksistere som jeg er, enn de mange belastningene jeg ser vil forme ham enda mer
uten meg i sitt liv. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg kan orke å se ham utvikle seg kun i
den retning mine motparter tar ham, uten å kunne i hvert fall forsøke å få ham på rett
spor. Det vil bli for mye.
Dog, fordi jeg ærlig talt erfarer at det er meg som gir ham mest trygghet, for uten den
"livsgnisten", om en kan si det slik, eller i hvert fall følelse av egenverdi, hans mor
faktisk gir ham, om jeg enn til tider sliter vel mye med å takle deler av dens
fundament, med sitt innhold av "bedre enn", og "sterk", og "tøffere", også videre, hun
gir ham en slags stolthetsfølelse jeg ikke vil nekte ham å motta, selv om jeg noen
ganger frykter for hvor det til syvende og sist vil føre ham. Kan hende er det bedre å
sloss, og komme videre, enn å knele, for så å forbanne i lange ettertider. "Those
who live by the sword......." er ikke nødvendigvis det beste forsvar mot denne
kampen mot feighet. La oss da håpe han slipper fra sine kamper uten de lyter som
stort tap av hjerneceller fører med seg.
At han i lykkelige øyeblikk viser glede over det jeg har gitt ham, og da det fineste i
ham selv, slik jeg ser det, driver meg imidlertid til å legge ved et skriv om utviklingen
fra jeg møtte hans mor, når jeg har nevnt at jeg aldri har vært rettmessig anklaget for
verken uredelighet, urettferdighet (for uten i en rusbelagt periode i ungdommen, og
selv da var jeg forbausende snill, etter mye å dømme etter, og å sammenligne med),
ondskap, plaging (for uten av en skolegutt som forlangte å ikke benytte budbok, som
jeg heller ikke plaget, uten å direkte videreføre ordre til ham fra sjefen. Av hans sjef,
altså sjefens sjef, fikk jeg forøvrig sparken, etter at han hadde spredt for all verden at
"endelig ble det mulig å bli kvitt Bård". Jeg sa aldri ett ufortjent vondt ord til noen, og
hadde best resultater, så vidt jeg husker, til tross for at jeg ble flyttet rundt til
stadighet, men fikk sparken. Men feighet, ser du, det har jeg vært anklaget for
mange, mange ganger. Ikke minst skulle det være feigt av lille meg å ikke tørre å
sloss mot en ingen andre turte sloss mot. De var vel også feige, skulle jeg anta, men
da som ti mot en. (Skal jeg være ærlig, hatet jeg dypt all slags trussel om fysiske
konfrontasjoner, som har vært en stor del av livet, merkelig nok, livet til en som knapt
nok har truet noen.) Men du verden å enstemmige de var i sin dom over lille, enslige
meg. "Finn deg i å bli mobbet, eller sloss".
De hadde hverandre. Jeg hadde ingen av dem. Pussig hvordan jeg skal få føle
nøyaktig det samme igjen, og igjen, og....ja, igjen. "Når du blir voksen, slipper du alt
dette," sa far til meg gjennom barndommen. Det har jeg sant og si aldri sett det
minste til, verken på universitetet, i arbeidslivet, eller andre steder. Å stille på 30årsjubileer både etter starten på, og avslutningen av, ungdomsskolen, ble
eksempelvis begge nøyaktig like en skoledag den gangen, for over 30 år siden,
inklusive trusler om vold, "tryneklaging", og hele pakka. Ja, jeg sverger sågar på at
100 av 112
et eller annet kvinnfolk sa: (Nei, jeg vil ikke si det, men det var ikke særlig
oppløftende verken om min karakter eller noe annet, til tross for at jeg aldri, noen
sinne hadde vekslet et ord med henne.) Ikke desto mindre: "Alle vet dette", sa hun.
Ingen sannhetsgehalt er nå en ting, men dette "alle vet", som jeg stadig hører den
dag i dag, ved bare å forlate husets fire vegger her i Drøbak, hva er det ? Hvordan i
all verden er det mulig ? Det ble lett til at jeg begynte å innbilde meg at alle er
fullstendig åndsforlatte, om jeg godtok dette "alle", men hvordan har det seg at jeg
skal støte på disse menneskene ? Savner de meg, siden de dukker opp ?
Et unntak ble at en fikk seg en puff i magen for å spørre om min sønn er
"mongoloid". Han burde være glad det var mange år siden ungdomskolen, og at
årene med den møkka hans ikke var flere enn åtte, for dette med "mongoloid" igjen,
nå om min sønn, ble i meste laget, for på min sønns vegne tåler jeg ikke like mye.
Men det burde jeg, slik det ser ut, hvis dette ikke skal gå riktig ille.
"Det er nok noe ved deg, som er problemet," sa mor. "Ja, men hva er dette
problemet mor," sa jeg, "jeg plager da aldri noen, gjør jeg ?" "Nei, jeg tror ikke det.
Men noe må det jo være," sa hun. Ja, hun må vel ha rett i det. Men jeg søker, og jeg
søker, og jeg finner et vel av bedritenhet. Hadde jeg funnet den hos meg, så kunne
jeg ha gjort noe med det.
Nei, være far etter deres kriterier, det kan jeg garantert ikke. For meg later det til at
motsetningene i deres egne anklager for øvrig gjør det komplett umulig. For jeg skal
gå bort til ham for å kunne snakke til ham, men straks jeg gjør det, blir det "flying
frem og tilbake", og "for mye for'n". Nei, meg kan en ikke benytte som forelder, det er
hevet over en hver tvil. Ikke sant ? For det må jo lett kunne bygges et leksikon på
mine feil, om en kan ta slikt slingringsmonn i bruk. Men hva sitter jeg egentlig her å
skriver for, forresten, hva skal det nytte til ? Jeg mangler jo evnen til blikkontakt,
allikevel. Det må da alene være nok ? Kunne du tenke deg å dele hus med et
menneske som aldri utveksler blikk ? Ikke jeg. Definitivt ikke. Og jeg vet hva jeg
snakker om, for det har jeg faktisk lang erfaring med, blant de få erfaringene jeg har,
med et menneske jeg tok meg av, som om hun var et barn, gjennom mange år. Hun
ville tjene penger i "Prostitusjons-Norge", viste det seg. Det var et sjokk for meg, for
jeg valgte å forsøke å ta meg av henne, ikke minst etter å ha sett hvilke forhold hun
levde under, like mye som jeg var fanget i hennes dådyrøyne, heller enn å fortsette
enda et forhold som ble preget av formidlede fremtidsplaner jeg innerst inne alltid
visste ville måtte skuffe min kjære venninne, ikke minst fordi jeg var blitt plassert,
ganske så evig, som en ADHD'er med et tillegg av en type svak autisme, som kunne
lede til svakheter ved virkelighetsforståelsen, og alt hadde gjort det, ble det påstått,
slik at jeg aldri ville kunne behandles med annet enn antidepressiver for de
depresjoner jeg uvegerlig måtte komme inn, altså som følge av den lidelsen som
"ikke kunne behandles", eller med neuroleptika, da, når galskapen uvegerlig måtte
tre inn, kanskje. Ja, det er godt det finnes muligheter da også, burde jeg vel tenkt,
heller enn å flykte inn i arbeidslivet med livredding som drivkraft. I dag tenker mange
101 av 112
annerledes, men medisiner som normaliserer meg mht hukommelsesevne og noe
mht sosial funksjonsevne er altså ikke nok, jeg er for mye autist.
Barnevernet finner foreløpig hos meg bare de lyter forbundet med dette som lenge
stod i veien for at jeg fikk diagnosen Aspergers Syndrom, etter at jeg hadde skjønt at
jeg umulig skulle kunne nektes uføretrygd. Men de vil nok senere finne andre, mer
passende tegn. Eller de tegn en har funnet vil bli bekreftet, omsider, fordi slike tegn,
sant nok, kommer til syne hos meg når jeg blir utsatt for en tilstrekkelig mengde
press. Tid har de nok av, ettersom de alle rede under første, korte samtale med meg,
Ankarstrand og Hopland, gjorde meg oppmerksom på at en utvilsomt ville følge Finn
Isak nøye frem til han var atten år, da godt plassert i selskap med det faktum de
også var så elskverdige å dele, at det var alt for tidlig etter så vidt få undersøkelser å
avkrefte risikoen for at de skulle måtte plassere min sønn i fosterhjem. Siden det, og
det kan en sikkert forstå, ettersom vi alle kjenner denne form for kjærlighet, har jeg
ikke pustet virkelig rolig. Ikke fordi jeg antok at jeg mangler evner nok til å kunne ta
omsorgen for flere barn, om så skulle være, men fordi jeg straks gjenkjente
intensjoner om annet enn å trygge meg, som far, og som min sønns viktigste
fundament i livet. Og jeg "luktet" det uføret jeg i dag befinner meg i, ikke minst,
preget av en vilje fra andre jeg har benyttet det meste av mitt liv på å forsøke å
unnslippe.
I disse dager er denne viljen særlig tydelig. Min sønn kan være gul og blå, han kan
vokse opp hos mennesker som har et kriminelt tenkesett, inklusive vilje til å sko seg
på økonomisk utpressing, for eksempel i forbindelse med at en antar, eller snarere
vet kanskje, (Pokker, jeg har blitt truet til å holde kjeft om dette, men, skal vites: "Den
som en gang har tystet...." ikke sant ?) at det har foregått prostitusjon i overetasjen
av Phakaphans bolig. Han kan ha en stefar som også er til de grader voldelig at
dette går frem i massemedia, og han kan gjerne ha en mor og en stefar som har
rukket å nedsnakke hans kjødelige far for hans åsyn på det skammeligste.
(Eksempelvis fra Røine: Hvordan har det seg at Finn er så mye smartere i huet enn
deg ? Alle vet jo det. Han ligger på et helt annet nivå enn deg, det er jo tydelig for
alle som åpner øya.) Finn Isak skal derimot være heldig med sitt liv om han skal nå
et samlet nivå på høyde med mitt, når han når denne alderen, etter at han nå har
opplevet så mye belastende at han som åtteåring sier han ønsker seg tilbake til
barnehagen. Mitt fundament som åtteåring var nemlig utvilsomt atskillig heldigere
enn hans, hvilket nemlig er uendelig mye viktigere enn jeg hittil har kunnet spore at
noen andre involverte berører med så mye som en tanke. Og jeg ville gjerne bidra til
hans hell i langt større grad, men det er jo så "viktig at far holder seg unna i mors
uker", så han kan beskjeftige seg med Playstation, PC-brett, sin egen PC, eller TV,
eller kan få oppholde seg på barnerommet til helsestudioet. Først og fremst må
"tullingen" ut. Deretter, når dette lysende barnet, som noen for øvrig har tenkt på å
lese for i timevis hver dag fra han sa sitt første ord, ikke lenger skal kunne påvirkes
til å bli "tulling", kan en begynne å forholde seg til mindre alvorlige ting, som
voldelighet, kriminalitet, avvikende moral, med mere. Da blir det nok ikke lenge til
102 av 112
samfunnet får enda en hyperaktiv, rasende liten kasteball å leke "barnebeskyttere"
med, tenker jeg.
Men tilbake til meg, i tråd med min Aspergerske evige talestrøm om, nettopp, lille
meg. Etter å ha vært i nokså fysisk krevende arbeid gjennom mange år med en trang
passasje øverst i ryggen som ved belastninger og støt medfører kink i ryggen (og
smerter, æresord), for øvrig typisk nettopp for Aspergere, ville jeg svært gjerne
vedlegge en passende diagnose til søknad om en lenge etterlengtet uføretrygd. Det
tok tid, for diagnostiker, nevrologen Brink, ved Follo PDS, anførte tidlig i journalen at
det ikke var ytre tegn, heller ikke noe anormalt ved evnen til blikkontakt, og skal jeg
være ærlig, og det liker jeg å være, sikkert inntil det "tulling-passende", så er det ikke
sikkert han hadde valgt å gi meg diagnosen dersom det ikke fremkom funn i form av
svakheter ved både fin og grov motorikk, som jeg nok først pådro meg gjennom
mange år med mildere bilkollisjoner, fall på is, skalling i ruter (plassert slik at enkelte
ser en åpen dør), jogging rett på lyktestolper, og lyter en pådrar seg om en sover så
lite som tyve timer i uka, eller mindre, som f.eks. epileptiske senvirkninger som følge
av mental overanstrengelse. At generell mental og nevrologisk svekkelse kan "vippe"
et menneske over til noe så altoverskyggende som en alvorlig diagnose, dog med
små marginer, tenker en sjelden over. Men det skjedde altså meg, og ga meg på
toppen av det hele en oppreisning for tidligere å ha blitt truet med en slik alvorlig
hemmende diagnose.
Nei, jeg er nok ikke så langt i fra å være en "helt alminnelig tulling", hvilket da også
er et utrykk ikke så få har benyttet om meg. For det er aldeles ikke alle ADHD'ere
som er så klumsete som jeg er, en vil gi den diagnosen, og heller ikke alle Aspergere
som er så sosialt innstilte som jeg er, en vil gi den diagnosen. Om en midlere
normaliseres av medisiner, hvilket kan hjelpe en med å berike sitt liv, hvor irrelevant
det enn måtte være for en som søker uføretrygd, finner en da først ut som voksen,
da det er mer sannsynlig at en psykiater vil forsøke ut dette, og sammenligne
resultat på tester og livsførsel med og uten medisinbruk. Jeg er medisinert, og kunne
derfor fått oppleve noen gode år benyttet til å gjøre en liten brøkdel av det jeg hadde
kunnet gjøre om en ikke uheldigvis rundt 1990 en gang hadde feiltolket min psyke dit
hen at en ville gi meg en helt annen diagnose. Journalene fra den gang er
gjennomgått, og min påstand er udiskutabel.
Beklager de mange ord, men en akter å frata meg mitt livs lykke, så jeg synes det er
på sin plass å fortelle litt om meg selv, og enkelte andre mitt liv omfatter. Det blir
selvfølgelig lite pent om andre enn min sønn og meg selv, ettersom vi nå,
lettpåvirkelige som vi er, har fått tungt og varig fiendeskap mellom oss. Ja, jeg bøyer
meg i støvet for hva enkelte kan få til på bare noen år, etter at vi gjennom mange
tidligere år var i stand til å takle atskillig som de fleste ville kastet inn hånklet for å
slippe unna. Jeg tror ikke jeg overdriver. Her har, dog ikke mellom oss, vært
drapstrusler mot meg, atskillige forsøk på utpressing, mobbing, og anklager om
prostitusjon fra arbeidsgiver, påståtte samleier med Phakaphan i full utbrodering på
arbeidsplassen, latterliggjøring over atskillige år, flere brudd inklusive flybillett hjem,
103 av 112
med transport til krisesenteret som alternativ. "Si hva du vil om meg, men kom for
Guds skyld ikke tilbake", hun valgte flybilletten hver gang. Markedet var etter alt og
dømme hardt. At det har vært lett å være henne, har jeg aldri påstått, men at jeg var i
gang med livet igjen de to gangene jeg tok henne tilbake, en av dem også romantisk,
det påstår jeg.
Jeg fikk etter hvert overtalt Phakaphan til å begynne med et langt mindre
helseskadelige yrke, avisbud. Hun ville sitte hjemme og furte over sin ektemanns
dårlige økonomi, og det faktum at ikke rikere emner var villige til å beholde henne,
etter å ha prøvet henne ut. (Jeg opplyser gjerne at det ikke finnes et rødt øre av min
økonomi som ikke gjennom bankutskrifter kan dokumenteres legale, fordi en har så
lett for å tilkjenne meg, ja enhver, tror jeg, med en neiende, krypende ånd, ansvaret
for slike valg som Phakaphan tok.) Jeg fikk henne, i hvert fall en gang, til heller å
forsøke seg på norskkurs, så hun også kunne møte andre, og leve mer sosialt.
Senere gikk hun en gang på eget initiativ i gang med norskkurs, og dette anså jeg
ikke bare som en seier for henne, men også for meg selv.
Da blir det kanskje økonomi som får bli avgjørende mellom Røine og meg, og denne
kriminelle, denne utpresseren av et helvetes råskinn, skal bli min sønns far. En ting
er garantert, han er innstilt på å sørge for at jeg aldri noen sinne vil kunne finne min
sønn igjen, dersom jeg ikke skulle være i stand til å reise flere millioner kroner.
(Dette kan jeg ikke dokumentere, men det finnes etter hvert mye belegg for min
antagelse, og en ville kalle meg dum om en kjente alle denne sakens forhold, og så
at jeg hadde andre forventninger.) Kan det virkelig være slik at han skal få gjøre
dette med Barnevernets hjelp ? Som jeg fortalte deg, Phakphan forlangte to millioner
kroner for Finn Isak, og ville da returnere til Thailand. Sist var hun nede i en million.
Finn var da fire år, og gråt sine såre tårer over hennes ord. Hadde hun brakt det opp
uten at han fikk høre henne, og hylte: "Nei, mamma, ikke reis fra meg !", så hadde
jeg kanskje evnet å skaffe nok penger den gangen, til tross for min svært pressede
situasjon, ikke minst vedrørende arbeid og inntekt. Men situasjonen slo meg helt ut,
tårene rant, og Phakaphan hadde selvfølgelig de rette ordene beredt (hun skulle
virkelig vært ansatt i Barnevernet, ingen andre steder): "You no man, Bård. You lady
man. Cry for this ? You must know about this. You think I come here, can get no
money ?" Jeg sa: "First: I'm only crying because you don't have the sense not to say
this in front of your son. If it wasn't for that, I think I should be glad we're down at one
million. Second: There are serious issues involved, not only because I make my
living from working night-shift, and in fact at the time being am sick, but because this
actually is pure swindling. You were rejected by that guy you met in Phuket (i følge
hva en kjenning som bor der, Øivind Cristiansen, fortalte meg), and so you come
here to sell an own child. (Ja, jeg var nok også forferdelig skuffet over henne, ikke
minst etter å ha snakket med Nils Øivind, selv om jeg innser at jeg var rimelig treg i
sessen, og hun kanskje hadde grunn til å tro at jeg ventet på et bedre tilbud. Det var
sjokk involvert også, helt klart.) I had no way of knowing, you made no deal with me,
and what you are doing is punishable by law. Fact is I don't know what else could
104 av 112
teach you anything. (Jeg har nok svært tungt for å akseptere tingenes tilstand, men
det var hett her også, hun viste følelser, tross alt, selv om det skulle vise seg at
planen var skrevet i skjebneboken lenge før. Nå slipper jeg å leve med den
mistanken, og det merker jeg heldigvis også godt på psyken.
Det er dette med den langsiktige nedbrytingen jeg ble forsøkt utsatt for, også. Også
at jeg med viten og vilje ble frarøvet søvn. En kommer ikke lett over slikt. Egentlig
burde det ha vært arbeidet med tekniske bevis, og en masse annet, men jeg orker
ikke mer. Hun er ute av huset, og det blikket hun ga meg, som sa: "Kan et menneske
være så blodtet for erkjennelsesevne", da jeg sa hun fikk komme hit om det ble farlig
å være hjemme, har også hjulpet. Jeg skylder henne takk for det. Det er slik
stupiditet vi burde forholde oss til, om vi skal finne bevis for at jeg ikke burde være
far, ingenting annet.
For noen uker siden sa Finn Isak, da jeg snakket med ham om den mulige
atskillelsen som ligger foran oss, selvfølgelig i den hensikt å forhindre et sjokk hos
ham, et sjokk han uansett ikke ville fått, for han viste seg sannelig å være godt
orientert. "Du kan jo bare gi mamma huset ditt. Da kan vi være sammen, pappa," sa
han. "Vel, Finn Isak, sa jeg, det er bare det at et eller annet sted må mennesker bo,
og akkurrat det kan nok bli særdeles vanskelig om mamma skal få dette huset, og
jeg skal sitte igjen med gjeld, og ingenting annet. Da vil det også lett kunne bli slik at
vi ikke får være sammen, allikevel, skjønner du." Barn skulle spares for alt slikt, men
det er ikke meg som involverer ham i en kriminell verden. Det er det dem som gjør.
Jeg har ingen sikker inntekt. Hadde jeg i det minste vært innvilget uføretrygt, så
kunne vi forsøkt å forhandle med Phakaphan, dog ikke med Røine. Men ville
Barnevernet nå, med sine oppstyltede tenåringssjeler, eller økonomiske behov, for
alt jeg vet, da kunne la meg i fred ? Det er som å befinne seg i ungdomstiden igjen.
Historien gjentar seg. Syklusene er lange, og det går sannelig ikke mye oppover. Det
frasett, mine krefter strekker ikke mye lenger. Kanskje er det det som blir det største
problemet, når alt kommer til alt.
105 av 112
Vedlegg: 1
Lyd: 1
Jeg anmoder om forståelse for at jeg er opptatt av å få frem informasjon, og ikke av å utgjøre en god figur. En bør også tillate både erkjennelse av den mulighet at det at jeg viser følelser ikke beviser at jeg ikke evner å la det være, og at følelsene er sundt, ikke sykt begrunnet.
En flaske vin gjenglemt etter 17. mai, etter søvnmangel, bidrar også til en sløvet profil, men like fullt en profil jeg står inne for, som en del av meg, og med tanke på den tålmodigheten som kanskje ikke synes for de som ikke kjenner meg, ikke den dårligste siden av meg heller. Livet leves ikke i et badekar. (Se mitt "badekardikt")
REFERAT AV 13‐05‐19: Møte med Chanthakan Sae‐Tang ‐ ved min eiendom
2. 1905‐13
00:00
Phakaphan Hanngon:
Bård Wessel:
P:
B::
P:
B::
Vente..vente litte gran...øh
Det er best atte du‐‐mhm.. bestemmer deg for at Finn skal bo her. Uansett. OK ?
Hva mener du ?
Forstår du ? Jan Olav. Min sønn skal ikke være sammen med den mannen igjen !
Hva er det ?
Du ! Nå slapper du av ! (Stememer lyder, sier kanskje er du sint ?) Nei men altså....
Chanthakan Sae‐Tang/
Noi:
Eh..Bård..sitte du rolig
B::
N::
B::
N::
B::
N::
B::
00:55
B::
N::
B::
N::
B::
N::
B::
N::
B::
N::
1:24
B::
Altså nå har jeg holdt på å kjempe, og kjemoe, og kjempe, og kjempe...så nå skal jeg ha...i orden...at min sønn bor hos meg.
OK
Så lenge Finn er her, så er det OK med meg. (Jeg tenkte kanskje noen var litt brydd over det foretrufne, men det var en grov feilfurdering, som vanlig, ja, som alt for vanlig, må jeg innrømme.)
Mm
Fordi han er blitt syk, min sønn, se hvordan jeg ser ut. (Viser håndledd. Protester ? Ikke noe med håndleddene å protestere på, dvs var de blå og fiolette av andre årsaker enn bare gikt ?)
Han slår meg. Han slår meg hele tiden. Jeg har vært gul og blå over hele kroppen, han angriper meg, han kaster harde ting på meg. Og han sier..han har...sier..til meg (stememr) når jeg er ferdig...Finn sier til meg, han vil: "være her !" Ja
Og jeg skal kjøre ham hjem, og...ah....
Jan Olav truer meg, ikke sant ? Og Phakaphan...
Men se nå..hvis du snakker (?) til henne, hun kommer ikke til å samarbeide, fordi
Men hun..
..fordi Bård, Bård, Bård, fordi hunm hun ser på, eh, reaksjonen din. (Ja at en kan reagere sånn, da !)
Skjønner du hva jeg mener ? Hvis vi skulle løse problem, Mm
Da må vi snakke på normale språk
Jo, men..
Jeg kan snakke å ditt språk
..min sønn er min sønn
Ja, men jeg vet du er glad, og henne også er glad i sønnnen sin
Ja
106 av 112
N::
B::
N::
B::
N::
B::
N::
B::
N::
1:40
N:
B:
N:
He's a bad person, he's evil, I understand what you talk about, Bård
I didn't bring tha crap !
Yeah
I didn't bring tha crap !
Yeah, but something is here, is
Ye
somthing is happen is happen
M
need to fix the problem. If you talk like....
(Tiden er ikke kontinuerlig gjengitt, men fraser er ikke endret, m.m. dette er markert med stillhet)
Vi prøver (vi) to løse problem(et) for henne, og for sønnen din. Hvis du snakke på sånne måte, da skremte du henne, (Å stakkars, ja hun er sannelig lettskremt, med våenskap utenfor inngangsdøren, uten at det latet til å genere) da får vi ikkke løse problem. Hhhhhhhhhhhhhhhhhhh
OK. Men jeg sier, jeg er ikke henne(s) partner, jeg er ikke henne, men jeg prøver å være i midten, vi prøver å løse problem, fordi.. for det beste for din sønn. (Å, tusen takk, så fint at noen endelig gir litt tanke til at han kunne hatt andre oppvekstvilkår enn dem han fikk i din kjellerleilighet, du fine hjelper ! Du anser meg sikkert som knekt, du også, for ikke imponere med revolver, som "flottere" menn ?)
2:05
B:
P:
N::
B:
P:
N::
B:
N:
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
OK, vi roer ned, (til Phakaphan:) men du må ikke være sammen med sånne mennesker. Men..
Hva det ?
Bård, Bård
men jeg bare lurer på: Har han vært her inne i huset ? Jan Olav ?
Neeeei ! Hvordan han komme hit )
Bård, Bård, sitte her først, jeg er ikke no...vi...hvis du snakker sånn, (Ja her (hos meg) er det sannelig krav til hvordan man skal snakke, og jeg ber en merke seg at jeg har mine klare intensjoner med ikke å be disse menneskene dra lukt til helvete, og bøye, bøye, bøye nakken alt jeg er kar om å bøye den) da skremte du henne. Ja, men jeg har hatt...
Jeg skjønner, jeg skjønner
..min sønn er åtte, og min sønn har blitt syk. Ja jeg skjønner, men det er..
Og hun er hans mor, og hun har ikke tatt ansvar. Joo..
Jeg sier: Finn kan komme å bo hos meg...
Men det er..
Ehh..han kan komme til henne når som helst...(men) hun har ikke tatt ansvar for sin sønn. Jo
Min sønn skal omgås en mann som ikke er i balanse ?
Ja, men da sier jeg at det er noen ganger man ikke vet hva man omgås med (sier du det ?) men (....) er ferdig med (....) dårlig avgjørelser mange ganger. Men man må lære..lære ut av det. Men hvis du snakker på sånn..
Nei men jeg snakker om min sønn
Ja, jeg s..
Men, men, men ehhh altså
Jeg, jeg , jeg, jeg skjønner..
Neeeei, du skjønner ikke alt, altså..
Jeg skjønner (..) hva er dere problem. Jeg skjønner () du er glad i sønnen din. Ja (tenker: tenk deg om, det kan hende hun enda ikke kjenner til at du har på deg en micro USB lydopptaker)
Og hun er også glad i sønnen sin
Jo, men hvem...hun skal ikke... hun må ta affære når hun skjønner...at det kommer folk inn i hiset hennes..som kanskje kan mye, og
107 av 112
N::
B:
N::
B:
N::
4:10
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
(jeg går ut i fra at hun forsøker å argumentere for at Finn Isak ikke har tatt noen skade)
Nei, men han har store belastninger.
Mm, det...
Altså min sønn har aldri slått meg før. Han anfriper meg, kaster harde ting på meg.
Også sier jeg atte, OK (Merk at jeg ikke hadde grunn til annet enn mistanker, og ingen bevis, ingen støtte fra noen, men et hav av anklager om at Finn Isak led overlast utelukkende hos sin grunnstøtte, meg) ehh.. dette går ikke, du får gå hjem til mamma, og så får vi se i morgen, for du må tidlig opp, du må sove, og så sier han atte: "Jeg skal bare bo hos deg," sier han da. Og så roer han seg ned, og så går det et par dager, og så har han det bra. Men han sliter veldig. Det er ikke noe problem (for meg å håndtere dette)... altså tror du jeg ville bruke min tid på å ta med min sønn til psykiater, til psykolog, hvis, hvis jeg bare...hvis det ikke var problemer for ham
Ja, jeg, jeg, skjønn(er)
...som veldig smart gutt !
Jaa, men han er åtte år. Han skal ikke ha press. Han er under press, han er et barn uder press !
Ja, men han er aldri han oppføre seg noe urolig, eller (han spiller spill kontinuerlig når han er hjemme, ikke ? Jan Olav, denne manualen av en mann Barneverntjenesten benytter for sin virksomhet, sier da det ?) ..dårlig i min eøyne.
Det er noe annet
Ja, men det er, er
Jeg snakker om Jan Olav
(.....)
Og jeg snakker om Finn, som må beskytte Jan Plav, som er redd...for Jan Olav, min sønn skal gå..og vokse opp, og være redd for en mann (med Barneverntjeneste tilslutning uten sidestykke, se vedlegg) Ja
Og han sier at..jeg avslører en ting..jeg sier atte: "Hvor har du det fra ?" sier jeg,..
Ja
Happ (indikerer sammenknepet munn) Holder munn, er redd, tør ikke å snakke til meg !
En gutt, som ikke tør å snakke til sin pappa
Ja, jeg skjønner hva, ja
Jeg prøver å jobbe med henne...hun...og jeg tenker atte...hvordan står det til ?
Ja ! Hvordan står det til !?
Ja, men hvis man vil manipulere (Hvem ? jeg ? Er et hvert utsagn fra meg manipulasjon, som om vi har "snu på hodet‐automatikk" i ren Barneverntjeneste‐stil her også ? Jeg tror snart jeg må søke råd om hvordan jeg skal overleve dette !)
Hvis du oppfører seg spnn, daaa
Altså jeg skal, jeg skal sitte...
får ikke løse
..site å se...min sønn kommer til meg....gul og blå
Er han..
Gul og blå !
han har holdemerke her (indikerer på kropp) han jar skrape her, ...han har...vondt i hele kroppen....ikke sant
(thai)
(Fikk ikke dette...forsøker, me problemer med opptakeren, mulig feil uttrykk kommer frem, men tror det som kommer frem er at Phakaohan ikke har vært il stede hele tiden, uten at det sier mer...)
...mannen, og beskytte...jeg sier hun er ikke hundre prosent (av tiden ?) da kan ikke hun uttale seg..
(Jeg ville tro det skulle være mulig å detektere at en ikke kunne komme borti gutten uten at han hadde vondt flere steder ? Men Barneverntjenesten på sin side regner dette som bevis på at jeg mangler svært mange hjerneceller så...? Vedlegg viser Hoplands reaksjon tidligere, som ble politianmeldt, dog ikke levert på papir fra meg)
108 av 112
5:30
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
6:20
B:
N::
B:
N::
B:
N::
B:
N::
6:40
B:
I'm not angry...men jeg prøver å fortelle henne...i Norge
men
hvis du går på den måten...hvis du kan høre litt på meg, for jeg kan godt prøve å snakke med deg, Ja
..jeg kan se om det går ann
jeg fortalte henne, (at) hvis du gjør sånn som du gjør...og gå på de fora...Skype...kontaktsøk..og du, og du setter, eh..., pent bilde av deg...sånn..og er i (en) sånn situasjon...det er så mange menn (nei, dette vet jeg så absolutt ikke alt om, men baserer meg på nyheter og folkevett...hvorfor gidder jeg prøve å si det, hva i helvete nytter ?) som...
Vil ha gratis ?
Du vet ikke hva som...ja det er jo en ting...det er jo en ting, at de vil ha noe gratis, men de kan ha penger (Phakaphans hovedinteresse) og de kan tenke at OK (som jeg uavlatelig gjorde P oppmerksom på, som om hun ikke skulle vite det udmerket godt fra før av) her er det menneske som kanskej har vokst opp i trange kår..kan gjøre hva jeg vil. Kjøre dem på prostitusjon...gjøre..og det er folk som driver forretning på den måte. (Av min økonomi, finnes intet som ikke kan føres tibake til kontonummer NAV besitter, og pengegaver fra familien som først er overført dit) ..og jeg sier atte, ..du tror at Norge, ...altså (er ikke trygghetens paradis lenger, eller noe sånt)
Ja
jeg (har) sittet i fengsel, jeg
Ja ?
Jeg sitte i fengsel, jeg skyte gubben
Åhhh, stakkars deg (Lettelsen som avsløres i toneleiet skyldtes at jeg dro den slutning at min bul på skjorten ikke syntes enda. Vennligst merk at jeg svært gjerne ser at dette holdes konfidensiellt, og er vedlagt for å illustrere dette)
Hvis andre prøver å skade på meg, da må jeg beskytte meg
Nei !
Du må ikke, du kan stikke av, komme deg unna, ringe politiet
He ! (lyst leie)
Og det er det alle må lære, det nytter ikke å forsvare seg med vold (merk: snakker utpressingssak her, ikke selvforsvar)
Jeg har ikke mulighet å gå unna.
N::
(Jeg må vedkjenne at jeg ikke her lenger vet om vi snakker om situasjonen da Noi i selvforsvar måtte skyte en tidligere ektemann, eller om det nå er en annen hun snakker om, dette spørsmålet er ikke vedleggets hensikt. Det er å dokumentere at jeg , også som presset inntil det ugjenkjennelige fullt ut er i stand til å gjøre rede for meg, og hva som er situasjonens egentlige betingelser, hvor mye de enn skiller seg fra det opplyste fra Barneverntjenesten.)
Nei, men det er noe annet. Altså hvis du ikke har mulighet...
B:
N::
Nei, jeg har ikke mulighet, for jeg bor her. Jeg kan ikke stikke andre steder
B:
Mm
N::
jeg kan ikke rømte mer, jeg rømte fra Thailand (tror ikke man trenger legge særlig vekt på dette i dag, en vil gjerne gjøre seg interessant) Mm
B:
N::
..jeg komme hit, jeg kan ikke rømte fra Norge tilbake til Thailand igjen. B:
M
N:
Men da må jeg beskytte meg selv, og gjøre noe
B:
Mm
N::
Jeg sier: Du kan være slem, du kan være rampete, i ungdomliv, alle gjøre det, hvem ikke gjøre det ? men man prøver ikke skade andre, det er veldig viktig !
Mm (Her skal det legges til at jeg ikke enda kan vite om det egentlige som ligger bak visitten er et B:
ønske om å true meg fra å berette om de forhold jeg har erfart at min sønn, etter at jeg bl.a. forsøkte å finne støtte hos den stor B: for å unngå det, gjennom år fikk vokse opp under, eller om samtalen fremdeles gjelder Jan Olav Røine. For alt jeg vet, kan Røine fremdeles vente i åvente at B: skal bli 109 av 112
ferdig med "jobben". Hva han skal med min sønn, det vet jeg ikke, men at Finn Isak vil få det bedre i dette miljøet enn hos meg, ...ja se det har jeg selvfølgelig ingen anledning til å kreve redegjort for, jeg som er "farlig", ifl B:, og HAR TRUET MED HVA !!!!!!!!!! Annet enn at de har påført min sønn skade, med viten og vilje, mens de så på meg med minen: "Hvem tror du at du er, tror du virkelig lille deg kan gjøre noe med dette ?)
Mm (dypt)
B:
N::
At du prøver ikke ondskap, og lage noe problem(er) for andre. Det er
Men det
B:
N:
Det, det er viktig
B:
Men det er vanskelig...men det er mange som...altså det blir hardt, ikke sant ? Altså hvis
N::
Jo men det
B:
Altså det fins jo organisert kriminalitet her og(så), og det fins folk som ikke
(Legger igjen til at jeg ikke vet hvor vi er, om hun egentlig betrakter Røine eller meg som problemet. For alt jeg vet kan dette godt være samarbeid mellom Røine, Sae‐Tang, Hanngon, Hopland (B:), B:, for dern saks skyld, gjerne skolen, for all del, og skal vi snart ta med Kongeriket Norge ? Sjekk det ut, kan jeg skilte med støtte fra noen i denne saken, og finnes det indikasjoner på at det ikke også kan være slik ? Jeg sier ikke at jeg tror det, jeg illustrerer bare situasjonen, og bruker ikke fantasi på dette, men forholder meg til fakta.)
Det er ikke (mitt ?) problem
N::
B:
Kjeeeempe..problem. Kjempeproblem. Hvor er han trygg ? Og jeg vet at det går ikke ann å gjøre noe, hvis du går inn der, den jævelens port, ...du kommer aldri ut. (Bestemt, og jeg tror hun forstår hva jeg mener, og at (kanskje hun aner et snev ?) dette ikke nødvendigvis vil gå like lett som alle forventer)
7:45
...men, men i vår alder, når vi begynner å nærme oss femti, du er vel kanskje femti ?
B:
N::
Jeg er over femti, jeg er voksen
B:
Ja. Så er det egentlig ingen som er så jævlig..slemme..ja det er kanskje veldig, veldig få. Noen ...de aller fleste..har kommet over...altså oppe i middelalderen, og, og..vil ikke vondt. Men da er det to: Da er det de som har kommet seg unna, og holder seg unna, og så er det de som sitter i. Og det er mange på vår alder, som ikke kan gå ut. Ikke sant ? Hva gjør man da ?
Ja, men det er jo det vi nå bare prøver å finne løsning (kan hende vi snakker forbi hverandre, med N::
mindre hun skjønte hva jeg sa over, vedr. antydninger, gjorde hun det ?)...det, noen ganger det er litt ... jeg ser det noen ganger er veldig vanskelig, spesiellt henne, i hennes situasjon. Ja. Men hun må bare bort.
B:
N::
Ja men hun må..
B:
Hun, hun..altså hvis han har truet deg. Han har truet deg fysisk ?
N::
Han klarer ikke true meg
B:
Nei ?
N::
Jeg..kan ikke la folk å true meg. B:
Nei ?
N::
Sorry (Myntet på meg ? Hva truer jeg med ? Gjelder det mine anklager om omsorgssvikt, som forutsetter at PH jobbet utover natten med "massage", mens Finn Isak var alene ?)
He, he, he, he (Ikke truende, håper jeg !)
B:
N::
OK ? Jeg driver restaurant og annet, jeg driver her i hvert fall nok jeg vet hva jeg driver med. Derfor
B:
Jo, jo, men altså..
N::
Men det som er sak, at da...dette vi snakker er: Han gå å presse ut, presse min mann.
Mm
B:
N::
Men han fikk beskjed av å bare kysse seg i ræva. B:
Mm (Jeg hører lettelse over å føle at det ikke er meg som anses som trussel her)
N::
Men det er dette...han gå..kan ikke gå politi i den utpressing, da, så ga han i andre måter å gjøre det..
Mm
B:
N:
Men det er i hennes situasjon, vi snakker nå om din sønn
B::
Mm
N:
For du vil ikke det sønnen din skulle miste mora sin ?
B:
Nei er du gæern !
110 av 112
N:
Ja, det er derfor vi sitter å prater nå
(Ja visst, men jeg vet ikke hva som er reellt, og hva som er trussel "under "bordet" " mot min informasjon om at min sønn ikke får omsorg i det at hans mor arbeider på dette "massageinstituttet" utover natten. Så var det sagt, en gang for alle, og jeg legger gjerne til at jeg ikke besitter våpen, om det skulle være nødvendig. Jeg utelukker selvfølgelig ikke at Noi kan ha reelle problemer med Røine, men vet altså ikke, hvilket jeg inderlig håper Politiet kan finne ut av, i og med at vi er langt inne på det som omfattes av straffbare forhold, om det er aldri så godt forsvart og beskyttet av Barneverntjenesten. Nå er Bård Wessel ute og fantaserer igjen ? Nei, det er jeg bestemt ikke, selv om dette ikke innebærer annet enn påstand om at Barneverntjenesten i denne saken kun værner om seg selv, i skrivende stund, og aldeles ikke om min sønn, som de på sviktende grunnlag nekter meg å beskytte, og å besørge omsorg for. Problemet med meg er ikke annet enn at jeg beviselig har berettet om disse forholdene uten at de har reagert på annen måte enn å angripe meg på det uutrykkelig skammeligste ! )
(Jeg må be om forståelse for at tiden ikke strekker til, og at jeg derfor velger brodder herretter. Men lyden er her. Hva reageres mot ? Hvem benekter eller bekrefter påstander, osv ?)
09:46
N:
10:32
N:
B:
N:
B:
Hun har ikke erfaring (Nei jasså, hun ble vel også født i pysjamas snart også, da. Og så fikk hun hjelp til å ta den av seg av alle de stolte menn som skadekry har ringt meg med gresselig viktig "informasjon" gjennom årene. Nei, jeg er ikke stolt av aldri å ha lykkes med henne, men at jeg ikke har gjort hva jeg kunne for min sønn... )
Han er farlig mann
Ja, han er farlig
Fordi han greier å manipulere, og han er gal i hodet
Mm
10:53
N:
...at jeg driver pristituert, at jeg driver horehus ?
B
M, hmhm. (Jeg gjør meg tanker om at jeg har dannet meg den samme oppfatningen som Jan Olav Røine vedrørende dette, etter at det ble klart at Finn Isak måtte legge seg alene, og sove alene i perioder, helt fra han var seks. Dette tok jeg opp for å få støtte til å ta meg av min sønn, men fikk det samme "Mm" som vanlig, intet annet, fra Barneverntjeneste, og alle andre. Når slikt erkjennes, skal det set selvfølgelig bebreides meg, ingen andre, som om jeg ikke hadde tatt Phakaphan Hanngon tilbake flere ganger tross denne evige mangelen på forståelse for hva gjensidighet innebærer. Jeg kan unne meg å gi henne opp, hva hennes liv angår. Men alt til tross har hun ytt mye verdifullt for sin sønn, slik jeg forløpig enda både kan se det, og til tider prøver å se det.)
N:
Skjønner du ? Jeg driver horehus, og jeg ditt, jeg datt. Det han gå å snakke om. Kan ikke gjøre meg noe.
N:
Prøve å ta med folk som jobbe hos meg litte grann. Gå til NAV
12:06
B:
N:
B:
...og jeg ser min sønn er veldig redd, er veldig frustrert, ..og, og, og min sønn, han, han, ...jeg blir nødt til å sove sammen med ham om kvelden, for at han skal sovne. Han mp ligge ved siden av meg, for å sovne. Det som han gjøre nå..
..da er han redd.
(Noi sier videre at Røine har bilder som kan virke kompromitterende, men at de har sagt ham at han kan gjøre hva han vil, men (ca 13:50) at det tross alt kan skade, og at det snakk om å søke juridisk hjelp.)
111 av 112
(Jeg snakker senere om hvordan Fin Isak har lidd, og forsøker deretter, kanskje har jeg et håp om at denne damen vil støtte meg på et vis, å gjøre rede for hvordan det føles å bli tuppet i skrittet av den komplett useriøse organisasjonen B:, etter en skjebne som ganske radikalt skiller seg til det værre fra min slekts vanlige, etter å ha nedlagt mer arbeid enn jeg tør tro de fleste har hørt om for å føre min slekt videre, ettersom jeg klart, det skal innrømmes, ser flere verdier ved meg selv enn svært mange andre kan se. Det skal ikke være lov, sier en, å gjøre dette på den måten jeg gjorde det, ved hjelp av "koneimport". Slikt danner en seg tanker om, som en tillater seg å betrakte som sannhet, selv om vårt forhold ikke en gang begynte som "koneimport", den gang for femten år siden. Jeg møtte Phakaphan Hanngon på Phuket. Vi reiste sammen til hennes famile. Og jeg giftet meg ikke med henne da, det skjedde under neste opphold. En vet så meget, at en ikke har behov for annet enn å dømme. Men dette, det bør også dømmes, intet mindre.)
112 av 112