TING 2015 - Norges Roforbund

ORDINÆRT
TING 2015
Forslag og saker
Norske Studenters Roklub
22. november 2015
Lovforslag
Lovforslag nr 1: Fullmakt til å endre loven i samsvar men ny lovnorm
Side 4
Lovforslag nr 2: Ny §22c - Innføre kjønnskvotering til VM
Side 4
Andre forslag og saker
Andre forslag 1: Styrke kvinnesatsingen i NR
Side 6
Andre forslag 2: Satse mer på jentene i rosporten
Side 7
Andre forslag 3: Tilrettelegge for utenlandsstudenter inn i landslagene
Side 8
Andre forslag 4a: Fjerne klubbandelen for elite
Side 9
Andre forslag 4b: Erstatte klubbandelen for elite med kretsandeler
Side 10
Andre forslag 4c: Erstatte klubbandelen for elite med kraftsenterandeler
Side 11
Andre forslag 4d: Innføre tak på klubbandelen for elite
Side 11
Andre forslag 5: Opprette 100% stilling for inntektsskapende sponsorarbeid
Side 12
2
Sak 8 - Forslag og saker
På tinget kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført
på utsendt/kunngjort sakliste. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte vedtar
det, ved godkjenning av saklisten.
Forslag til endring av Norges Roforbunds Regattareglement kan kun behandles hvert fjerde
år. Neste mulighet er på Tinget 2017.
Et vedtak skal, for å være gyldig, være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer.
For lovendring gjelder 2/3 flertall.
Ingen representant har mer enn en stemme. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt.
Blanke stemmer anses som ikke avgitt.
Lovkomiteen skal avgi uttalelse til innkomne lov- og regelverksforslag.
Norges Roforbunds Lov § 26 Lovendring
(1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært ting etter å ha vært oppført på saklisten, og
krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.
(2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av Norges Roforbund
selv trer ikke i kraft før de er godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. Godkjenningen er
begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.
(3) I forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt pålegge nødvendig
endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.
(4) Endringer i §§ 26 og 27 kan ikke vedtas av Norges Roforbund selv.
Norges Roforbunds Regattareglement § 40
1. Forandringer i nuværende reglement kan bare vedtas på Norges Roforbunds Ting og ikke oftere enn hvert 4.
år, eller på første Ting efter at FISA har hatt anledning til å endre på de internasjonale regler.
2. Norges Roforbunds Styre kan til enhver tid supplere Regattareglementet med forskrifter. Norges Roforbunds
Styre har også til enhver tid anledning til å sette i gang prøveordninger (tidsbegrensede endringer i
Regattareglementet). Norges Roforbunds Styre kan fastsette eget reglement for spesielle regattaer/løp.
3. Forslag til endringer av Regattareglementet kan fremsettes av Styre, kretser, klubber og de utvalg hvor Leder
iflg. Norges Roforbunds Lov § 6 velges på Tinget, efter at forslaget er behandlet og oppnådd flertall i
styre/utvalg.
Norges Roforbunds Lov § 21 Komiteer og utvalg
C) Lovkomiteen skal avgi uttalelse til tinget om innkomne regelverksforslag som krever vedtak på tinget.
Lovkomiteen skal holde slikt regelverk oppdatert i samsvar med vedtak som gjøres på tinget, herunder søke om
nødvendig godkjennelse av endringene. Lovkomiteen kan selv fremme forslag til endringer i regelverk som
ligger innenfor dens ansvarsområde. Styret eller administrasjonen skal innhente lovkomiteens syn før det avgis
uttalelse om tolkning av regelverk som ligger innenfor lovkomiteens arbeidsområde.
3
Lovforslag
LOVFORSLAG 1
Forslagsstiller
Norges Roforbund ved styret og lovkomiteen
Lovforslag 1 – Fullmakt til å endre loven i samsvar men ny lovnorm for særforbund
Tinget gir forbundsstyret fullmakt til å endre Norges Roforbunds lov slik at den samsvarer
med ny lovnorm for særforbund vedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015.
Begrunnelse
Idrettsstyret vedtok 22. oktober ny lovnorm for særforbund. Norges Roforbund er
forpliktet til å justere sin lov slik at den samsvarer med lovnormen, se Norges
Idrettsforbunds lov § 2-2. Lovnormens bestemmelser går foran Norges Roforbunds lov
hvis det er motstrid, det er derfor hensiktsmessig å gjøre eventuelle tilpasninger i egen lov
så raskt som mulig. (Den nye lovnormen for særforbund er vedlagt på side 14)
Styrets kommentar
Se begrunnelse
Lovkomiteens kommentar
Se begrunnelse
LOVFORSLAG 2
Forslagsstiller
Oslo Roklubb
Lovforslag 2 – Innføre kjønnskvotering til VM
Fra 01.01.2017 skal NR’s uttak til VM av aktive roere bestå av minst 1/3 kvinner.
Forslagsstillers begrunnelse
IOC har vedtatt at fra og med OL 2020 skal forholdet i antall roere mellom kvinner og
menn være minst 1:2. Norge burde være et foregangsland når det gjelder å satse på jenteog kvinneroing med tanke på vår historie med likestilling. Videre er OL og VM norsk
rosports stort sett eneste arenaer hvor sporten kommer frem i media og da er det viktig at
NR retter seg etter IOC’s krav i god tid.
4
Styrets kommentar
Forslaget er uegnet som lovforslag og støttes ikke av styret. Forslagets hensikt om økt
kvinneandel roere støttes av styret, dog gjennom økt utvikling og satsning, men ikke
gjennom kvotering. Dette vil bli tatt inn i forslaget til strategiplanen for 2016 - 2021.
Lovkomiteens kommentar
Forslaget fra Oslo Roklubb må sees i sammenheng med forslagene fra Horten Roklubb og
Christiania Roklub. Ingen av paragrafene i dagens lov har et innhold som gjør det naturlig å
føye til en bestemmelse iht. forslaget. Dersom Tinget finner at loven skal endres mener
lovkomiteen at bestemmelsen bør tas inn som en ny paragraf etter § 22B.
I utformingen av lovbestemmelsen har Lovkomiteen tatt utgangspunkt i det som er
foreslått fra Oslo Roklubb. Ny § 22 C bør i så fall lyde:
§ 22C Til verdensmesterskapene i roing for senior skal Norges Roforbund ta ut lag
slik at antall kvinnelige utøvere utgjør minst en tredjedel av det samlede antall
utøvere. Denne lovendring trer i kraft fra og med 1. januar 2017.
Hvis Tinget ønsker å lovfeste regler om kjønnsfordeling blant utøverne, men ønsker at
bestemmelsen skal være kjønnsnøytral, foreslår Lovkomiteen følgende alternative
formulering:
§22C Til verdensmesterskapene i roing for senior skal Norges Roforbund ta ut lag
slik at begge kjønn hver for seg utgjør minst en tredel av det samlede antall
utøvere. Denne lovendring trer i kraft fra og med 1. januar 2017.
Det internasjonale roforbundet (FISA) definerer følgende mesterskap som
Verdensmesterskap (World Rowing Championships): Verdensmesterskapene for Senior,
Senior lettvekt og Pararoing; Verdensmesterskapene for under 23 roere og under 23
lettvektsroere (U23); Verdensmesterskapene for Junior; Verdensmesterskapene i Coastal
Rowing; og Verdensmesterskapene i Ergometerroing (FISA Rules of Racing Rule 4). Hvis
Tinget ønsker å lovfeste regler om kjønnsfordeling blant utøverne, og ønsker at dette også
skal gjelde andre Mesterskap enn senior-VM, må dette spesifiseres i lovteksten.
5
Andre forslag og saker
ANDRE FORSLAG 1
Forslagsstiller
Christiania Roklub
Andre forslag 1 – STYRKE KVINNESATSINGEN I NORGES ROFORBUND
NR skal komme opp med et opplegg tilpasset satsende kvinner! Viktig i arbeidet med
kvinnesatsing er at tilpassete treningsprogrammer benyttes og ikke herrenes. NR skal se til
andre idretter, for eksempel langrenn, snowboard, håndball, fotball, her i Norge som lykkes
i kvinnesatsing for å finne ut hva de gjør. NR kan ikke lenger skyve både
NIF/Olympiatoppen og FISA, samt egen Strategiplan til side i dette arbeidet.
Begrunnelse
I videre arbeide trengs å fokusere på større kvinneandel i elitegruppen. En kvinne alene
utgjør et ytterst lite landslag, men at hun til de grader presterer, er både gledelig og
stimulerende. Skal man skape et større kvinnelandslag, må flere få sjansen, og man må
også på kvinnesiden skape et godt miljø.
I år har det spesielt vært to damelag, Kristiansand/NSR i W2- og CR i W2x, som rent
prestasjonsmessig har ligget nær forventete prognosetider for å bli tatt med til årets VM.
Hvordan påvirker så dette motivasjonen til kvinner for å satse på roing som
toppidrettsutøver? Signalet som sendes våre talentfulle unge roere, er at det er ingen vits
å satse på roing på elitenivå. Skal utdanning sammen med satsing prioriteres, er
motivasjonen svært viktig.
Vi må ta det videre arbeidet med å legge forholdene for kvinner til rette for toppsatsing på
alvor. FISAs kvinnesatsing som startet med en spørreundersøkelse ultimo 2011 er nå på full
fart frem. Bl.a ble det i regi av FISA Women`s Rowing Commission under VM, arrangert en
endags konferanse, der NR var representert.
I NRs egen stratigiplan for perioden 2012-2016 står det allerede i punkt 1 om toppidrett:
«NR skal gi utøvere med de rette ambisjoner og forutsetninger muligheter til å trene og
konkurrere mot de beste i verden. I samarbeid med Olympiatoppen skal NR utvikle og
anvende kunnskap om trening og andre prestasjonsbestemmende forhold som gir de beste
aktive muligheter til å trene best i verden»
6
NIF/Olympiatoppen startet i 2006 en tverridettslig kvinnesatsing med en visjon om at «Vi
trener, coacher og forbereder oss best i verden». Dette skulle man oppnå ved å utvikle
samspill på tvers av idrettene og utvikle relasjoner til hverandre. Vi ser hva idretter som
f.eks. langrenn, snowboard, håndball og fotball har lykkes med!
Det har tatt tid, ja, men Rom ble ikke bygget på en dag! Som en landslagstrener så
treffende sa det for en del år siden: «Roing er for de tålmodige! Jeg var med i WC og VM i 6
år før jeg rodde min første A-finale». Et av lagene som var deltagere den gang ble
verdensmester 5 år senere. De har siden stabilisert seg som medaljekandidat
internasjonalt. Dette viser at det tar tid, men man må slippe til og være tålmodige for å nå
toppen! Vi må la unge talenter se at det er mulig og motivere dem til satsing!
Styrets kommentar
Forslagets hensikt om økt kvinne andel roere støttes av styret, dog gjennom økt utvikling
og satsning, men ikke gjennom kvotering. Dette vil bli tatt inn i forslaget til strategiplanen
for 2016 - 2021.
Lovkomiteens kommentar
Dette er et forslag til et pålegg fra Tinget til Styre. Tinget kan, som overordnet organ,
vedta slike pålegg, som Styre er forpliktet til å følge. Hvis forslaget vedtas har dette
konsekvenser for § 17 pkt. 1 bokstav f) «Behandle Norges Roforbunds organisasjonsplan»,
bokstav i) «Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett», og bokstav k) «Behandle
kommende års budsjett». Lovkomiteen har ingen synspunkter på om det er formålstjenlig
med et pålegg i denne saken.
ANDRE FORSLAG 2
Forslagsstiller
Horten Roklubb
Andre forslag 2 - SATSE MER PÅ JENTER I ROSPORTEN
Satse mer på jenter i rosporten ved at det
 Settes av penger til fire samlinger for jenter hvorav to skal gå til samlinger i utland
sammen med jenteroere fra andre nasjoner som presterer på toppnivå (er blant de
6 beste i verden). På samlingene nasjonalt skal det være et kvalitativt godt tilbud
og klubbene skal velge de jentene som satser og har en utmerket
treningsinnstilling. På utlandssamlingen skal det plukkes ut ti jenter. Kriteriet er
gode testresultater og gode prestasjoner siste sesong og har treningsdagbøker som
viser at de følger opp 100 prosent.
 Settes av penger til en utlandsregatta hvor jentene som har fulgt opp de nasjonale
7
samlingene får tilbud om å delta.
 Det settes av penger til 30 % lønn for at en person skal følge opp dette. Det settes
av penger slik at jentene kan få dekket noen av utgiftene de har på disse
samlingene og regattaen.
Begrunnelse
Horten Roklubb ser at elitegruppen og rekrutteringsgruppen i Norge det siste året stort
sett har bestått av menn. Vi etterlyser større vilje til å legge til rette for at jenter skal ha
lyst til å satse på roing. Den såkalte satsningsgruppa for jenter har hatt to samlinger. I
disse samlingene har vi møtt jenter som har god innstilling og gjør en svært seriøs jobb.
Det synes som at uttak bare handler om prognosetider og lite om bevisst stimulering for
de utøverne som trener bra.
Horten Roklubb etterlyser en politikk fra forbundet hvor det kommer fram at man ønsker
både mannlige og kvinnelige toppidrettsutøvere. I en periode må det legges av flere
ressurser til jentene for at de skal se at det nytter å trene.
Styrets kommentar
Forslaget støttes ikke av styret. Forslagets hensikt om økt kvinne andel roere støttes av
styret, dog gjennom økt utvikling og satsning, men ikke gjennom kvotering. Dette vil bli
tatt inn i forslaget til strategiplanen for 2016 - 2021.
Lovkomiteens kommentar
Dette er et budsjettforslag, og bør behandles under § 17 pkt. 1 bokstavene i) og k). For
øvrig har ikke Lovkomiteen noen kommentarer til saken.
ANDRE FORSLAG 3
Forslagsstiller
Oslo Roklubb
Andre forslag 3 – TILRETTELEGGE FOR UTLANDSSTUDENTER INN I LANDSLAGSGRUPPENE
Fra 01.01.2017 skal NR søke å tilrettelegge forholdene for aktive studentroere for trening i
inn- og utland og kunne inkludere disse i landslagstroppen.
Begrunnelse
Aktive studenter som ikke ror i Oslo, men i inn- og utland, skal kunne ivareta studier og
samtidig kunne samarbeide med NR og landslaget og være med på fellesskapet i NR.
8
Styrets kommentar
Styret støtter ikke forslaget. Forslagets intensjon overføres til Toppidrettsutvalget.
Lovkomiteens kommentar
Dette er et forslag til et pålegg fra Tinget til styret. Tinget kan, som overordnet organ,
vedta slike pålegg, som styret er forpliktet til å følge. Lovkomiteen har ingen synspunkter
på om det er formålstjenlig med et pålegg i denne saken. Alternativt kan saken
omformuleres til en henstilling, noe som stiller styret friere i det videre arbeidet.
ANDRE FORSLAG 4a
Forslagsstiller
Horten Roklubb
Andre forslag 4a - FJERNE AV KLUBBANDELEN FOR ELITE
Klubbandelen for elite- og rekrutteringsgruppen fjernes med umiddelbar virkning.
Roforbundet tar det fulle økonomiske ansvaret for elite- og rekrutteringsgruppen.
Begrunnelse
I NRs strategiplan for 2012-2016 er et av hovedmålene å stimulere klubbene til økt
aktivitet slik at antall medlemmer øker i perioden. Samtidig kan man lese at man ikke
klarte å nå målet om å øke antall medlemmer i forrige strategiperiode. Klubbene, som har
jobbet frem eliteutøvere pålegges 50 000 kr i år pr utøver i klubbandel på
elite/rekrutteringslag.
Klubbene drives på frivillig basis og inntektene er dugnadsbaserte. Klubbene skal jobbe for
breddeidrett og rekruttering. Roing skiller seg fra andre idretter på den måten at klubbene
eier utstyr og anlegg, noe som krever gode økonomiske rammer til investeringer og
vedlikehold. For å kunne rekruttere nye medlemmer kan instruksjon være en viktig faktor.
Vi mener at dersom man vil ha en kontinuitet i opplæring, rekruttering og treningsarbeid,
så bør man også kunne lønne trenere og instruktører. Det vil altså være viktig for klubbene
å ha god nok økonomi for å betjene overnevnte eksempler.
Således virker klubbandelen til elitesatsing mot et av hovedmålene i strategiplanen, da
dette reduserer klubbenes evne til å øke den lokale aktiviteten. Klubber som har flere
elite- og rekrutteringsutøvere blir således også mer lidende i rekrutteringsarbeidet, og vil
få et ufortjent handikap i forhold til andre konkurrerende klubber, i første rekke på
rekrutteringssiden, men også med et indirekte konkurransehandikap i Norges Cup og
Norgesmesterskap. I verst tenkelig scenario kan rekrutteringsarbeidet stoppe helt opp i en
periode der klubber må betale for flere elite og rekrutteringsutøvere.
9
Roforbundet administrerer elitesatsingen og kan bruke elite- og rekrutteringsutøverne
store deler av året i media, reklame og sponsoroppdrag. Det er derfor også naturlig at
Roforbundet bør ha det økonomiske ansvaret for elitesatsingen.
 Påstand om positive effekter av forslaget: Tiltaket vil i tråd med et av hovedmålene
i strategiplanen for 2012-2016 øke klubbenes evne til å jobbe med økt aktivitet og
rekruttering av nye medlemmer. Tiltaket vil virke positivt på en av idrettens
grunnpilarer, nemlig "fair play", da det hindrer at noen klubber får et konkurranseog rekrutteringshandikap sammenlignet med konkurrerende klubber.
 Påstand om negative effekter av forslaget: Norges Roforbund må jobbe med flere
økonomiske løsninger for å finansiere elite og rekrutteringsgruppen for å kunne
opprettholde dagens satsning på eliteutøvere.
Styrets kommentar
Styret støtter ikke forslaget
Lovkomiteens kommentar
Dette er et budsjettforslag, og bør behandles under § 17 pkt. 1 bokstavene i) og k). For
øvrig har ikke Lovkomiteen noen kommentarer til saken.
ANDRE FORSLAG 4b
Forslagsstiller
Horten Roklubb
Andre forslag 4b – ERSTATTE KLUBBANDELEN FOR ELITE MED KRETSANDEL
Hvis ikke forslag 4a får gjennomslag: Klubbandelen til elite- og rekrutteringsgruppen gjøres
om til kretsandel og fordeles likt på alle kretsene.
Begrunnelse
Samme bakgrunn som i forslag 3a, men forslaget gir en jevnere økonomisk fordeling av
forbundets elitesatsing på klubbene.
 Påstand om positive effekter av forslaget: Forslaget vil hindre ujevnhet mellom
klubber i evne til rekrutterings og konkurransearbeid.
 Påstand om negative effekter av forslaget: Forslaget vil redusere rokretsenes evne
til å jobbe med økt aktivitet og rekruttering av nye medlemmer.
Styrets kommentar
Styret støtter ikke forslaget
10
Lovkomiteens kommentar
Dette er et budsjettforslag, og bør behandles under § 17 pkt. 1 bokstavene i) og k). For
øvrig har ikke Lovkomiteen noen kommentarer til saken.
ANDRE FORSLAG 4c
Forslagsstiller
Horten Roklubb
Forslag 4c – ERSTATTE KLUBBANDELEN FOR ELITE MED KRAFTSENTERANDEL
Hvis ikke forslag 4a-b får gjennomslag: Klubbandelen til elite og rekrutteringsgruppen
gjøres om til kraftsenterandeler og fordeles likt på alle kraftsentrene.
Begrunnelse
Samme bakgrunn som i forslag 3a, men forslaget gir en jevnere økonomisk fordeling av
forbundets elitesatsing på klubbene.
 Påstand om positive effekter av forslaget: Forslaget vil hindre ujevnhet mellom
klubber i evne til rekrutterings og konkurransearbeid.
 Påstand om negative effekter av forslaget: Forslaget vil redusere kraftsentrenes
evne til å jobbe med talentutvikling i rosporten.
Styrets kommentar
Styret støtter ikke forslaget
Lovkomiteens kommentar
Dette er et budsjettforslag, og bør behandles under § 17 pkt. 1 bokstavene i) og k). For
øvrig har ikke Lovkomiteen noen kommentarer til saken.
ANDRE FORSLAG 4d
Forslagsstiller
Horten Roklubb
Forslag 4d – INNFØRE TAK PÅ KLUBBANDELEN FOR ELITE
Hvis ikke forslag 4a-c får gjennomslag: Klubbandelen til elite- og rekrutteringsgruppen kan
maks være 30 000 pr klubb i året, uavhengig av hvor mange utøvere som representerer
klubben i elite- og rekrutteringsgruppen.
11
Begrunnelse
Samme bakgrunn som i forslag 3a, men forslaget gir en grense på hvor mye økonomisk
ansvar en enkelt klubb må ta av forbundets elite- og rekrutteringsgruppesatsing uavhengig
av hvor mange utøvere klubben har i disse gruppene.
 Påstand om positive effekter av forslaget: Forslaget vil til en viss grad hindre
ujevnhet mellom klubber i evne til rekrutterings og konkurransearbeid. Og klubber
som har fått frem flere gode utøvere blir ikke så sterkt redusert i arbeidet med økt
aktivitet og rekrutteringsarbeid, som under dagens finansieringsmodell.
 Påstand om negative effekter av forslaget: Forslaget vil redusere klubbenes evne til
å jobbe for økt aktivitet og rekruttering av nye medlemmer. Og forbundet får
større økonomisk ansvar for elite- og rekrutteringssatsingen, som vil kreve mer
arbeid med inntjening.
Styrets kommentar
Styret støtter ikke forslaget
Lovkomiteens kommentar
Dette er et budsjettforslag, og bør behandles under § 17 pkt. 1 bokstavene i) og k). For
øvrig har ikke Lovkomiteen noen kommentarer til saken.
ANDRE FORSLAG 5
Forslagsstiller
Horten Roklubb
Forslag 5 – OPPRETTE 100 % STILLING FOR INNTEKTSSKAPENDE- OG SPONSORARBEID
Ansette en person i 100 % stilling til inntektsskapende- og sponsorarbeid. I et
prøveprosjekt garanterer forbundet for et års lønn i en 100 % stilling med
stillingsbeskrivelse om å øke inntjening og sponsorinntekter til forbundet i samarbeid med
generalsekretær.
Begrunnelse
I forbundets strategiplan erkjennes det at man i foregående handlingsperioder, ikke har
nådd målet om økte sponsorinntekter og at man ikke har hatt hoved- og generalsponsor
siden 2008. I tidligere år var vi kjent med "sponsorservice", som gikk konkurs men som i
flere år garanterte for 1 million kr i årlige inntekter til forbundet. Målet for inneværende
periode er å øke inntjeningen med 50 % og egenandelen med 100 %.
Falk Håndball, en lokal idrettsklubb i Horten, ansatte i 2013 en person i 100 % stilling for å
12
øke inntjeningen til klubben. På to år er budsjettet økt fra 6-sifret beløp til å bli 10 ganger
så stort, 6 millioner. For de neste årene skal inntjeningen økes til det dobbelte, 12-13
millioner. Falk Håndball spiller håndball på nest øverste nivå i Norge, og figurer omtrent
bare i lokalavisen.
Det bør erkjennes at det er mulig å øke inntjeningen til norsk rosport og forbundet, men at
det bør være en person som jobber for oss og vår idrett.
 Påstand om positive effekter av tiltak: Dersom prosjektet fungerer, kan sponsor- og
annet inntektsskapende arbeid forbedre forbundets økonomi betraktelig.
 Påstand om negative effekter av tiltak: Prosjektet kan bli en ekstra kostnad for
forbundet på anslått verdi 500 000,- dersom det ikke fungerer.
Styrets kommentar
Styret støtter ikke forslaget.
Lovkomiteens kommentar
Dette er et forslag til et pålegg fra Tinget til styret. Tinget kan, som overordnet organ,
vedta slike pålegg, som styret er forpliktet til å følge. Hvis forslaget vedtas har dette
konsekvenser for § 17 pkt. 1 bokstav f) «Behandle Norges Roforbunds organisasjonsplan»,
bokstav i) «Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett», og bokstav k) «Behandle
kommende års budsjett». Lovkomiteen har ingen synspunkter på om det er formålstjenlig
med pålegg i denne saken.
13
LOVNORM FOR SÆRFORBUND
Vedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015
Veiledning til lovnorm for særforbund
Særforbundet skal ha en lov som er i samsvar med NIFs lov og denne lovnormen. Lovnormen er ufravikelig og inneholder et
minimum av det særforbundet må ha i sin egen lov.
Alle lovendringer må vedtas på ordinært eller ekstraordinært særforbundsting etter å ha vært oppført på saklisten og
krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringene må sendes til NIF for godkjenning.
Fotnotene i lovnormen er kun til informasjon, og utgjør ikke en del av loven. Det valgfritt å ta med fotnotene i egen lov.
NIFs regelverk er tilgjengelig på www.idrettsforbundet.no
LOV FOR [NAVN PÅ SÆRFORBUND]
Stiftet [stiftelsesdato]
Vedtatt av særforbundstinget [dato], med senere endringer av [dato], godkjent av NIF [dato].
I.
INNLEDENDE BESTEMMELSER
§ 1 Formål
(1)
Særforbundets formål er å fremme [angi de(n) aktuelle idretten(e)] i Norge, og representere idretten
internasjonalt.
(2)
Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på
grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.
§ 2 Organisasjon
(1)
Særforbundet er en sammenslutning av alle idrettslag som organiserer [angi de(n) aktuelle idretten(e)]
og som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).
Idrettslagene kan organiseres i særkretser/regioner.
(2)
Særforbundet er medlem av NIF og [angi de(t) aktuelle internasjonale forbund(ene)], og skal følge
deres respektive regelverk og vedtak. NIFs lov gjelder for særforbundet uavhengig av hva som måtte
stå i særforbundets egen lov.
(3)
Opptak av nye idretter samt endring av særforbundets navn, må godkjennes av Idrettsstyret.
Idrettsstyret avgjør om den nye aktiviteten er forenlig med NIFs formål og oppfyller NIFs definisjon av
idrett. Ved avslag kan særforbundet fremme forslag om opptak av den nye idretten på Idrettstinget.
§ 3 Oppgaver og myndighet
(1)
Særforbundet skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte slik at det imøtekommer
de krav og utfordringer særidrettens medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller.
(2)
Særforbundet er den høyeste faglige myndighet på sin idretts område. Med faglig myndighet menes
myndighet i saker som omfatter vedkommende særidrett med følgende unntak:
a)
Spørsmål av organisasjonsmessig art som er felles for flere idrettsgrener,
14
b)
c)
d)
(3)
Spørsmål vedrørende barne- og ungdomsidrett som er felles for flere idrettsgrener,
Økonomisk kontroll i henhold til NIFs lov § 4-4 bokstav i. Dette er ikke til hinder for at
særforbundene selv iverksetter kontrollrutiner,
Internasjonal representasjon i henhold til NIFs lov § 4-4 bokstav j.
Samarbeid med idrettsorganisasjoner/utøvere utenfor NIF må være godkjent og underlagt kontroll av
særforbundet.
§ 4 Medlemskap
(1)
Alle idrettslag som organiserer [angi de(n) aktuelle idretten(e)] og er medlem av NIF, har rett til å bli
medlemmer i forbundet.
(2)
Søknad om medlemskap sendes særforbundet via idrettskretsen. Utmelding skjer på samme måte.
§ 5 Kontingent/avgifter
(1)
Forbundstinget kan fastsette kontingent og avgifter for sine medlemslag.
(2)
Skyldig kontingent/avgifter medfører tap av stemmerett og andre rettigheter på forbundstinget. Styret
kan frata lag som skylder kontingent eller avgift for mer enn ett år etter forfall, medlemskapet i
særforbundet, og anbefale overfor NIF at laget fratas medlemskap i NIF, jf. § 10-2 (3).
II.
TILLITSVALGTE OG ANSATTE
§ 6 Kjønnsfordeling
(1)
Ved valg/oppnevning av styre, råd utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal
begge kjønn være representert. Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til
kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det ved valg/oppnevning av mer enn tre personer skal
velges/oppnevnes minst to personer fra hvert kjønn. Bestemmelsen gjelder også der det velges mer
enn ett varamedlem. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.
(2)
Ved valg/oppnevning til styre, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestemmelsen, skal styret innen én
måned etter årsmøtet/tinget sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte/ting der nytt valg foretas.
Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er
valgt/oppnevnt.
(3)
Ved representasjon må den delegasjon som faktisk møter tilfredsstille bestemmelsen, hvis ikke mister
organisasjonsleddet det antall representanter som mangler for å oppfylle bestemmelsen.
(4)
Idrettsstyret kan pålegge organisasjonsledd å oppfylle bestemmelsen, herunder å innkalle til nytt
årsmøte/ting eller foreta ny oppnevning.
(5)
Idrettsstyret1 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal
så langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til det
organ som avgjør dispensasjonssøknaden innen 14 dager etter årsmøtet/tinget. Dispensasjon kan kun
gis for én valgperiode/oppnevning av gangen.
§ 7 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv.
(1)
1
For å ha stemmerett og være valgbar, må man ha fylt 15 år, vært medlem av et idrettslag tilsluttet
særforbundet i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene jf. NIFs lov § 10-4. Det samme
Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.
15
gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet
organisasjonsledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt.
(2)
En person kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i særforbundet: medlem av styret,
valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor. 2
(3)
Forslagsrett:
a)
Styret i særforbundet har forslagsrett til og på særforbundstinget.
b)
Et representasjonsberettiget organisasjonsledd har forslagsrett til særforbundstinget, og dets
representant(er) har forslagsrett på særforbundstinget.
c)
Møteberettiget komité/utvalg, jf. § 15 (4), har forslagsrett til særforbundstinget i saker som
ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde, og dets representant(er) har forslagsrett
på særforbundstinget innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde.
(4)
Talerett:3
a)
Revisor har talerett på særforbundstinget i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde.
b)
Representant fra NIF har talerett på særforbundstinget.
§ 8 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker
(1)
En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komite mv. i
organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i
organisasjonsleddet, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før
ansettelsesforholdet er opphørt.
(2)
En arbeidstaker i et organisasjonsledd kan ikke velges eller oppnevnes som representant til
årsmøte/ting eller ledermøte i overordnet organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller
oppnevnes representant som er arbeidstaker i det organisasjonsledd representasjonen skjer.
(3)
Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har oppdragsavtale som kan sammenlignes
med et ansettelsesforhold.
(4)
Bestemmelsen er ikke til hinder for at organisasjonsleddet gir de ansatte rett til å utpeke
ansattrepresentant(er) til organisasjonsleddets styre.
(5)
En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen, anses ikke som valgt eller oppnevnt.
(6)
Idrettsstyret4 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så
langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én
valgperiode/oppnevnelse av gangen.
§ 9 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til særforbundet
(1)
En person som har en avtale med et organisasjonsledd som gir vedkommende en økonomisk interesse
i driften av organisasjonsleddet, er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komite innen organisasjonsleddet
eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt, eller aksjonær med vesentlig
innflytelse i en juridisk person som har slik avtale som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder
ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsleddet. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv,
ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet
mv. er opphørt.
2
De særforbund som har fått tillatelse av NIF til å opprettholde egne doms- og appellutvalg for behandling av straffesaker,
må legge til «domsutvalg, appellutvalg» i denne bestemmelsen. De særforbund som har opprettet egne
sanksjonsutvalg/disiplinærutvalg, må legge til «sanksjonsutvalg/disiplinærutvalg».
3 Særforbundstinget kan også beslutte å gi talerett til andre personer.
4 Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.
16
(2)
Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som
representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnet organisasjonsledd. Det kan heller ikke
velges eller oppnevnes representant som har en tilsvarende tilknytning til det organisasjonsledd
representasjonen skjer.
(3)
En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen anses som ikke valgt eller oppnevnt.
(4)
Idrettsstyret5 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så
langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én
valgperiode/oppnevnelse av gangen.
§ 10 Inhabilitet
(1)
En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i særforbundet er inhabil til å tilrettelegge
grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse:
a)
Når vedkommende selv er part i saken
b)
Når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i
sidelinje så nær som søsken
c)
Når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part
d)
Når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et
organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken
(2)
Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten
til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan
innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har
nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.
(3)
Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i
særforbundet.
(4)
Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte, oppnevnte
representanten eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes
standpunkt og idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende viker sete.
(5)
Med part menes i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person som en avgjørelse retter seg
mot eller som saken ellers direkte gjelder.
(6)
I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar.
Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av
dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers
ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.
Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før
spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved
avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.
(7)
I øvrige tilfeller avgjør vedkommende selv om vedkommende er inhabil. Dersom en part krever det og
det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller vedkommende ellers finner grunn til det, skal
vedkommende selv forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnete til avgjørelse.
§11 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll
(1)
5
Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i særforbundet vedtaksføre når et flertall av
medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er
møteleders stemme avgjørende.
Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement
17
(2)
Vedtak kan fattes ved skriftlig behandling6 eller ved fjernmøte7. Ved skriftlig saksbehandling sendes
kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak
kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes
etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere
med hverandre.
(3)
Det skal føres protokoll fra styremøter.
§12 Refusjon av utgifter. Godtgjørelse
(1)
Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres vedkommende i
forbindelse med utførelsen av vervet.
(2)
Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjørelse for sitt arbeid.
(3)
Godtgjørelse til styret og generalsekretær/daglig leder skal klart fremgå av vedtatt budsjett og
regnskap.
III.
ØKONOMI
§ 13 Regnskap, revisjon, budsjett mv.
(1)
Særforbundet er regnskaps- og revisjonspliktig, og skal følge regnskapsloven og revisorloven.
Regnskapsåret skal følge kalenderåret.8
(2)
Særforbundet skal engasjere statsautorisert/registrert revisor og velge en kontrollkomité.
Kontrollkomiteens oppgaver følger av § 21.
(3)
Bankkonti skal være knyttet til særforbundet og skal disponeres av to personer i fellesskap.
Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.
(4)
På særforbundstinget skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i
resultatregnskapet og et langtidsbudsjett på minst to år. Budsjettet skal være realistisk, og resultatet
skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. Det vedtatte budsjettet bør
fremkomme i egen kolonne når årsregnskapet fremlegges. For særforbund som ikke avholder
ordinært særforbundsting hvert år, fastsetter styret årlige budsjetter innenfor rammen av
langtidsbudsjettet, og hvis hensiktsmessig fremlegges disse på eventuelle ledermøter eller tilsvarende
i perioden mellom tingene.
(5)
Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.
Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom særforbundet
har generalsekretær/daglig leder, skal også vedkommende signere.
(6)
Særforbundet kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med
betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i
note til årsoppgjøret. Særforbundet kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad fra
særforbundet og beslutning fra Idrettsstyret.
(7)
Disposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til
særforbundets størrelse eller virksomhet, skal vedtas av særforbundstinget.
6
F.eks. per epost.
F.eks. møte per telefon/videokonferanse.
8 Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår.
7
18
IV.
TING, STYRE, UTVALG MV.
§ 14 Særforbundstinget
(1)
Særforbundets høyeste myndighet er særforbundstinget som avholdes [årlig/annethvert år] [innen
utgangen av/i] [måned]9.
(2)
Tinget innkalles av styret med minst to måneders varsel til de organisasjonsledd som har
representasjonsrett. Innkallingen kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på
særforbundets internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene
vil bli gjort tilgjengelig senest to uker før tinget. Forslag som skal behandles på tinget må være sendt til
styret senest fire uker før tinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med
forslag til særforbundstinget må være gjort tilgjengelig senest to uker før tinget.
(3)
Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør tinget hhv. under godkjenning av innkalling og
godkjenning av saklisten, om tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.
(4)
Tinget er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.
(5)
På særforbundstinget kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er
oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av
de stemmeberettigete representantene vedtar det ved godkjenning av saklisten.
§ 15 Representasjon på særforbundstinget
(1)
På særforbundstinget møter med stemmerett:
a)
Særforbundets styre.
b)
Representanter fra særkretser og/eller idrettslag etter følgende skala: 10
[legg inn skala]
(2)
Representantene må være valgt på ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting, eller oppnevnt av
styret etter fullmakt.
(3)
Styret fastsetter hvor stor del av representantenes reiseutgifter som skal dekkes av særforbundet.
Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.
(4)
Videre møter uten stemmerett:11
a)
Ledere i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er
forhindret fra å møte
b)
Kontrollkomiteens medlemmer
c)
Valgkomiteens medlemmer
d)
Revisor
§ 16 Ledelse av særforbundstinget
Tinget ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller referent behøver å være valgt/oppnevnt representant. Det
kan velges flere dirigenter og referenter.
§ 17 Særforbundstingets oppgaver
(1)
Særforbundsstinget skal:
1) Godkjenne de fremmøtte representantene.
9
Det enkelte særforbund avgjør ved tingvedtak når tinget skal avholdes og tingperiodens lengde.
Representasjon til særforbundsting bestemmes i særforbundets lov, dog slik at idrettslagene skal være representert.
11 De særforbund som har lovutvalg, må legge til et nytt pkt. e): «Lovutvalgets medlemmer».
10
19
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)
Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden.
Velge dirigent, referent, samt to representanter til å underskrive protokollen.
Behandle beretning for særforbundet.
Behandle særforbundets regnskap i revidert stand.
Behandle forslag og saker.
Fastsette kontingent og avgifter.
Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett.
Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere særforbundets regnskap.
Foreta følgende valg1213
a. Leder og nestleder.14
b. [antall] styremedlemmer og [antall]varamedlemmer. 15
c. Kontrollkomité med minst to medlemmer.
d. Representanter til ting og møter i de organisasjoner særforbundet er tilsluttet eller gi styret
fullmakt til å oppnevne representantene.
e. Valgkomité med leder, to medlemmer og ett varamedlem.
Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret bør velges samlet. Deretter velges
varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølge i forhold til stemmetall.
§ 18 Stemmegivning på særforbundstinget
(1)
Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig, være truffet med
alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn én stemme. Ingen kan møte
eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.
(2)
Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det
skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler
som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal
stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.
(3)
Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer,
foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg
stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.
(4)
Når det ved valg skal velges flere ved en avstemning, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten
av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange
kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av
stemmene. Det foretas så omvalg mellom de øvrige kandidater og etter denne avstemning anses de
valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 19 Ekstraordinært særforbundsting
(1)
Ekstraordinært særforbundsting innkalles av styret med minst 14 dagers varsel etter:
a)
b)
c)
Vedtak av særforbundstinget.
Vedtak av særforbundsstyret.
Vedtak av Idrettsstinget eller Idrettsstyret.
12
Dette er minimum av de tillitsvalgte som skal velges på tinget. Tinget kan i tillegg velge andre tillitsvalgte det er behov for.
Uten tillatelse fra NIF kan ikke særforbund ha egne doms- og appellutvalg for behandling av straffesaker, se dog NIFs lov §
11-11 (2). Særforbundet må vurdere om det skal ha et eget disiplinær-/ sanksjonsutvalg for behandling av saker etter egne
kamp- og konkurranseregler. Dette utvalget bør velges på særforbundstinget.
14 I stedet for leder/nestleder kan betegnelsen president/visepresident eller lignende anvendes.
15 Antall styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes ved vedtakelse av loven. Styremedlemmene kan velges til spesifikke
oppgaver.
13
20
d)
Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste særforbundsting representerte ¼ av de
stemmeberettigede representanter.
(2)
Ekstraordinært ting innkalles direkte overfor de representasjonsberettigede.
(3)
Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt innkallingen eller være gjort
tilgjengelig på særforbundets internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfeller skal det
fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte, og dokumentene skal
være gjort tilgjengelige på innkallingstidspunktet.
(4)
Et ekstraordinært særforbundsting er vedtaksført med det antall godkjente representanter som
møter.
(5)
Et ekstraordinært særforbundsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet
om innkalling av det ekstraordinære særforbundstinget.
(6)
Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære tinget hhv. under godkjenning av
innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstraordinære tinget er lovlig innkalt og om det er
saker som ikke kan behandles.
§ 20 Særforbundets styre
(1)
Særforbundet ledes og forpliktes av styret som er særforbundets høyeste myndighet mellom tingene.
(2)
Styret skal bl.a.:
a)
Iverksette særforbundstingets og NIFs vedtak og bestemmelser.
b)
Forestå særforbundets daglige administrasjon, representere dette utad og utøve dens faglige
myndighet.
c)
Påse at særforbundets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de
vedtak som er fattet på tinget eller av overordnet organisasjonsledd, og sørge for at
særforbundet har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og
har en forsvarlig økonomistyring.
d)
Arbeide med saker som er nevnt i § 3.
e)
Oppnevne utvalg, råd og komiteer etter oppdrag fra tinget eller som styret finner påkrevet,
samt utarbeide mandat/instruks for disse.
(3)
Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det eller minst to styremedlemmer forlanger det.
§ 21 Faste komiteer
(1)
Kontrollkomité
a)
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med særforbundets økonomi. Kontrollkomiteen skal påse at
særforbundets midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer,
samt at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med særforbundets lov og
beslutninger fattet av særforbundstinget. Kontrollkomiteen skal videre forsikre seg om at
særforbundets interne økonomiske kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig.
b) Kontrollkomiteen skal påse at særforbundets regnskapsførsel er pålitelig og at dets årsregnskap
og delårsrapporter gir et korrekt uttrykk for særforbundets drift og finansielle stilling.
Kontrollkomiteen skal ved gjennomgang av regnskapene vurdere særforbundets finansielle
stilling, forvaltning og drift.
21
c)
Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og
utvalgsprotokoller og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor.
Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner
det hensiktsmessig.
d) Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til
særforbundstinget om sin gjennomgåelse av årsregnskapet/ årsregnskapene og særforbundets
anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets
arbeid/beretning.
(2)
e)
[For særforbund som ikke har ting hvert år, skal kontrollkomiteen avgi en beretning til det enkelte
årsregnskap. For øvrig skal kontrollkomiteen løpende ta opp forhold den finner nødvendig og
rapportere gjennom nummererte rapporter til særforbundets styre og revisor.
f)
Kontrollkomiteen kan be engasjert revisor utføre spesielle revisjonshandlinger som den ønsker
utført, dersom kontrollkomiteen finner det påkrevd. Slike arbeidsoppgaver kan ikke være i strid
med gjeldende revisorlovgivning. Særskilt instruks må i slike tilfeller utarbeides av
kontrollkomiteen. Styret må informeres om eventuelle økonomiske konsekvenser av ekstra
arbeidsoppgaver for revisor.
Valgkomité:
Valgkomiteen velges på særforbundstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge
frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på tinget. Medlem av valgkomité
som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.
V. ØVRIGE BESTEMMELSER
§ 22 Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og
dopingsaker
For alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og
dopingsaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og 12.
§ 23 Avtaler og samarbeid mellom særforbundet og næringslivet
Avtaler og samarbeid mellom særforbundet og næringslivet reguleres i NIFs lov kapittel 13.
§ 24 Idrettens markeds-, medie- og arrangementsrettigheter
Markeds-, medie- og arrangementsrettigheter reguleres i NIFs lov kapittel 14.
§ 25 Bestemmelser om konkurranseforbud
Idrettsstyret og styret i særforbundet kan nekte organisasjonsledd og medlem av organisasjonsledd tilsluttet
NIF rett til å utøve eller til å medvirke i konkurrerende virksomhet gjennom deltakelse, medlemskap, eller
samarbeid med andre rettssubjekter. Nektelse krever saklig grunn.
§ 26 Lovendring
(1)
Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært særforbundsting etter å ha vært oppført
på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.
22
(2)
Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av
særforbundet selv trer ikke i kraft før de er godkjent av Idrettsstyret. 16 Godkjenningen er begrenset til
de bestemmelser som NIFs lov omfatter.
(3)
I forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret 17 pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid
med NIFs regelverk.
(4)
Endringer i §§ 26 og 27 kan ikke vedtas av særforbundet selv med mindre endringene følger av NIFs
regelverk eller lovnorm.
§ 27 Oppløsning – Sammenslutning – utmelding
(1)
Forslag om oppløsning av særforbundet må først behandles på ordinært særforbundsting. Blir
oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært særforbundsting tre måneder
senere. For at oppløsning skal skje, må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.
(2)
Ved oppløsning eller annet opphør av særforbundet, tilfaller særforbundets overskytende midler etter
avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret. Ved utmelding eller tap av medlemskap tilfaller
særforbundets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret hvis det er ytet offentlig
støtte/spillemidler til disse eiendeler.
(3)
Sammenslutning med annet særforbund anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning og
nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jf.
§ 26.
16
17
Myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.
Myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.
23