1. No category

HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.)
KODIFIKASJON OG
KONSTITUSJON
GRUNNLOVEN § 94s KRAV
TIL LOVBØKER I NORSK
HISTORIE
UNIVERSITÅTS3S8U0TKEK KIEL
- ZENTRALSiBLIOTHEX -
PAX FORLAG A/S, OSLO 201 3
INNHOLD
FORORD 9
Hilde Sandvik og Dag Michalsen
KAPITTEL I I KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON
GRUNNLOVEN § 94s KRAV TIL LOVBØKER I NORSK HISTORIE I I
I Grunnloven § 94S påbud om reform av landets rett 11
2 Norsk og internasjonal kodifikasjonshistorie 1814-2014 16
3 Oversikt over bokens kapitler 19
Thor Inge Rørvik
KAPITTEL 2 I «ET FORMLØST ØYEBLIKK». LOVKOMITEEN AV 1814
i Lovkomiteens opprettelse 27
2 Lovkomiteen som et forvaltningsmessig fremmedlegeme 33
3 Konstitusjon og kodifikasjon 37
16
Dag Michalsen
KAPITTEL 3 I DEN TYSKE KODIFIKASJONSDEBATTEN 1814-1820
OG GRUNNLOVENS § 94 42
i Kodifikasjonsspørsmålet i tysk rett og politikk fra rundt 1800 42
2 A.F.J. Thibauts program for en samlet tysk
sivilrettskodifikasjon 44
3 Savigny: Rettens historiske positivitet og
kodifikasjonsspørsmålet 47
4 Savigny: Lovgiver, lovbok og rettskildestruktur 50
5 Savigny: Rettsvitenskap og rettskildestruktur 54
6 Debatten om Savigny: Lovgivers eller juristenes rett? 56
7 Grunnlovens § 94 i lys av den tyske kodifikasjonsdebatten, en refleksjon 60
Lars Bjorne
KAPITTEL 4 I KONSTITUTION OCH/ELLER KODIFIKATION - FLNLAND,
SVERIGE, DANMARK OCH DET RYSKA RIKET 66
i Inledning 66
2
Finland: varken eller ... 68
3 Sverige: konstitution, men ingen kodifikation 73
4 Danmark: konstitution, men ingen kodifikation 76
5 De baltiska provinserna: kodifikation, men ingen konstitution 81
6 Forhållandet mellan konstitution och kodifikation 82
Thor Inge Rorvik
KAPITTEL 51 NIELS TRESCHOW, CHRISTIAN KROHG OG STRAFFELOVENS
GRUNNSETNINGER 85
i Innledning 85
2 Treschows ideer om lovgivningens egenart 88
3 Straffelovens grunnlag og de ulike typer av straff 92
4 To mislykkede prosjekter - trykkefrihets- og kirkelovgivningen 99
5 Det videre arbeidet med straffeloven stanser opp 106
INNHOLD
Hilde Sandvik
KAPITTEL 6 | HVORFOR LYKTES KRIMINALLOVEN,
MEN IKKE SIVILLOVEN I NORGE? 109
i Begynnelsen og publisiteten 110
2 Sivilloven - konstitusjonelt begrunnet ønske om reform in
3 Mandatet for sivilloven av 1827 112
4 Hjelms syn på behov for reform i ekteskapslovgivningen og debatten med Ørsted 113
5 Arbeidet med sivilloven 116
6 Fortsatt konstitusjonelt begrunnede krav om reform 118
7 Det videre arbeidet med sivilloven i Norge 119
8 Utkast til sivillov: lik arv, myndighet for kvinner og råderett i ekteskapet 120
9 Ettertiden om sivilloven 123
10 Kriminalloven 124
11 Autoritetsforhold i samfunnet. Hvordan definere forbrytelser mot offentlig
myndighet og spørsmål om forsamlingsfrihet? 125
12 Ørsted og kriminalloven 126
13 Ørsteds kommentarer om Forbrytelser mot offentlig myndighet 127
14 Mottakelsen i Norge av 1831-utkastet 129
15 Debatten videre om kriminalloven 131
16 Sammenfatning og konklusjon 133
Maria Agren
KAPITTEL 7 I KODIFIKATION OCH KON. EN SAMMANVÅVD HISTORIA 137
i Inledning 137
2 En aldre syn på sambandet mellan kodifikation och kon 138
3 Sociala och ekonomiska problem under 1700-talet 139
4 En sonderfallande ordning? 144
5 Uppfattningen om kvinnors situation påverkar lagstiftningsarbetet 146
6 Lagstiftningsarbetet påverkar forestållningar om kon 148
Marthe Hommerstad
KAPITTEL 8 I BONDEN SOM LOVGIVER 152
i Innledning 152
2 Bøndenes tradisjonelle erfaring 154
3 Elitens skepsis 155
4 Bøndene på Eidsvoll 157
5 Stortinget som lovgivende organ 158
6 Lovarbeid - forslag i lovs form 160
7 Lovens bokstav eller lovens fortolkning 164
8 Bonden som lovgiver 169
Dag Michaben
KAPITTEL 9 I CLAUS WINTER HJELMS KODIFIKASJONSLOJALE
RETTSKILDELÆRE 170
i Innledning 170
2 Lovgivningsteknikk og domstolens tolkningsoppgave 173
3 Lovgivningsteori og den historiske fortolkningsmetode 176
4 Grunnlovens § 94 i skiftende rettskildeideologisk klima, 1826-1845 180
5 Hjelms rettsideologiske begrunnelse for lovboksarbeidet, 1842 183
6 Hjelms forslag om kodifisering av lovbokens rettskildeprinsipper 186
INNHOLD
7 Lovbokutkastets problematiske innovasjoner:
Materiell rett og lovgivningsteknikk 191
8 Avslutning: Lovboksarbeid, rettskildetenkning og forfatningsmodell 193
Ola Mestad
KAPITTEL 10 I CLAUS WINTER HJELMS LOVBOKSARBEID:
SAMFUNNSORDNING OG REGULERT KONTRAKTSFRIDOM 196
i Innleiing 196
2 Sentrale trekk ved lovbokutkastet 197
3 Hjelms framlegg om å setje til side kontraktar på grunn av urimeleg innhald
og hans økonomiske teori 201
4 Hjelms teoretiske nyskaping: ei lære om brestande føresetnader 210
5 Det alternative samfunn? 213
Maria Astrup Hjort
KAPITTEL 11 I GRUNNLOVEN § 94 OG SIVILPROSESSEN
- REFORMFORSLAGENE PÅ I8OO-TALLET 216
i Innledning 216
2 Progresjonen i lovgivningsarbeidet på sivilprosessens område 218
3 Hvorfor tok arbeidet med sivilprosesslovgivningen så lang tid? 223
4 Claus Winter Hjelms utkast til prosessordning 230
5 Prosesslovkommisjonens utkast 241
6 Sluttkommentar 249
7 Vedlegg 250
Maren Dahle Lauten
KAPITTEL 12 I FORMANNSKAPSLOVENE — LOKALSTYRETS GRUNNLOV 254
i Formannskapsloven og det norske demokratiet 254
2 Forhistorien for lovarbeidet 256
3 Det første lovforslaget 257
4 Lite gjennomslag på Stortinget 259
5 Den første høringsrunden 260
6 Offentlig debatt om loven 263
7 Oppklaring om stemmerett og allmuesamlingens rolle 266
8 Regjeringsforslaget og stortingsproposisjonen av 1833 268
9 Debatt om allmuesamlinger og stemmerett på Stortinget i 1833 269
10 Kommunekommisjonen og høringen i 1835 271
11 Debatt og vedtak på Stortinget i 1836 277
12 Formannskapsloven, Grunnloven og det moderne lokaldemokratiet 280
Mats Kumlien
KAPITTEL 13 I TRADITION, RECEPTION, KODIFIKATION.
UNGDOMSBROTTSLIGHET OCH NORSK-SVENSKT LAGARBETE 282
i Strafflag och samhållsforåndring 282
2 Samordning Sverige-Norge 284
3 Vedergållning och prevention i forening 286
4 Tankar om stat, straff och uppfostran 288
5 Norge och Sverige mots. Tre uppdrag 291
6 Gemensamma grunder betråffande unga lagovertradare? 294
7 Aldersgrånser, spostraff, reception 297
8 Vad hånde sedan? 300
9 En nordisk modell eller flera? 304
INNHOLD
Marit Halvorsen
KAPITTEL 14 I GRUNNLOVENS § 94 1 DET 20. ÅRHUNDRE:
SLVILLOVBOKUTVALET 306
1 Grunnlovens § 94 mellom 1845 og 1945 306
2 Stortinget engasjerer seg for sivillovbok 310
3 Intermezzo: en forelesning om kodifikasjonsbehovet 318
4 Sivillovbokutvalget nedsettes 319
5 Sivillovbokutvalets lovboksideologi, uttrykt av formannen 325
6 Sivillovbokutvalets rådsegner 326
7 Slutten på historien 329
VEDLEGG 331
Vedlegg i I Opprettelsen av Lovkomiteen i 1814 331
Vedlegg 2 I Utvalgte medlemmer av Lovkomiteen, Lovkommisjonen eller andre
nær tilknyttede lovkomiteer 1814-1850 333
Vedlegg 3 I Faste medlemmer av Sivillovbokutvalet 1953—1999 338
Vedlegg 4 I Grunnsetninger for en kriminallov (1814) 340
Vedlegg 5 I Stortingets mandat for en ny sivillovbok (1827) 362
Vedlegg 6 | Hjelms utkast til sivillovbok:
Oversikt over alminnelige bestemmelser (1829) 370
Vedlegg 7 I Hjelms utkast til sivillovbok: Innholdsoversikt (1845—1846) 371
Vedlegg 8 | Faksimile fra Vilhelm Haffner,
Innstillinger og betenkninger, bd. 1 (1925)
NOTER 389
LITTERATUR 431
OM BIDRAGSYTERNE 448
NAVNEREGISTER 450