Les hele forslaget her. - Vest
Økonomiplan 2016-2019 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2016-2019 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2016-2019 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2016 38 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016 50 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2016-2019 DEL I: ØKONOMIPLAN 2016-2019 Fylkesrådmannens forord Feil! Bokmerke er ikke definert. Sammendrag 3 Strategisaken 2015 (FT 23/15) 4 HOVEDOVERSIKTER ................................................................................... 6 Økonomiplan 2016-2019 6 Investeringer 2016-2019 7 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER ............................................................ 8 Klima: Høye mål – lave utslipp 8 Det gode livet: Agder for alle 8 Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 12 Kommunikasjon: De viktige veivalgene 14 Kultur: Opplevelser for livet 16 RAMMEOMRÅDENE ................................................................................... 17 Utdanning 17 Tannhelsetjenesten 24 Regionale tjenester 26 Fellesfunksjoner 37 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2016 38 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016 50 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2016-2019 Vest-Agder – en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan som skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer for årene 2016–19. Forslaget danner også grunnlaget for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Økonomiplanen vedtas årlig av fylkestinget, jfr. kommuneloven § 44. Den er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med økonomiplanen blir bindende for fylkeskommunens drift så fremt andre vedtak ikke fattes gjennom året. Dette forslaget legges frem i en tid med økende usikkerhet for utviklingen i norsk økonomi. Det er særlig to forhold som preger bildet nå: Nedgangen i oljeprisen og de følgene det har fått for eksportindustrien på Sørlandet og den sterke tilstrømningen av flyktninger. Foreløpig er det ikke mulig fullt ut å beregne konsekvensene av dette. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette skjer på et tidspunkt der Vest-Agder fylkeskommune for første gang på flere år opplever en realnedgang i de frie inntekter. Dette skyldes i hovedsak at årskullet 16 – 18 åringer i Vest-Agder er redusert, samt at man har færre elver i dyre yrkesfaglige programområder. Fylkeskommunen har imidlertid ikke tilsvarende reduksjon i elevtallet i våre skoler, som følge av større andel av ungdommene våre nå er i videregående opplæring enn tidligere. Utover dette blir også VestAgders ramme i 2016 nedjustert med om lag 10 mill. kr i 2016 som følge av innfasing av nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Det er grunn til å anta at demografiske endringer, begrensede ressurser og økonomiske nedgangstider vil utfordre velferdsstaten og tjenesteutviklingen på ulike måter. Det vil blant annet bety at det er mer sentralt enn noensinne å prioritere innenfor de økonomiske rammene som eksisterer. Det er viktig å utfordre organisasjonen vår til å tenke nytt, for å sikre at flest mulig av våre ressurser brukes til å gi innbyggere, næringsliv og organisasjoner i Vest-Agder et best mulig tilbud. Derfor ønsker Vest-Agder fylkeskommune å være aktive med organisasjonsutvikling ved å satse på de ansatte og på ny teknologi samt digitalisering av tjenester. Et godt samarbeid med kommunene i Vest-Agder, næringsliv og frivillige organisasjoner må vektlegges i enda større grad og Vest-Agder fylkeskommune ønsker å spille en sentral rolle som regional utviklingsaktør. Økonomiplanen legger opp til en svært høy satsing på investeringer og vedlikehold av fylkesveier. Lånegjelden vil derfor øke som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram. I slutten av perioden vil gjeldsgraden dermed ligge på et nivå over gjennomsnittet for landets fylkeskommuner. Oppgaven med å få flest mulig av våre elever gjennom videregående skole har fortsatt et sterkt fokus og utviklingen i antall læreplasser i fylket har vist at det er behov for en omfattende offentlig og privat satsing. Vi er i oppstarten av en ny valgperiode og planstrategien skal rulleres og vedtas på nytt. Derfor er det nå naturlig å gjennomgå Regionplan 2020 og de satsingsområdene som har stått fast siden planen ble vedtatt i 2010. Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann 03. november 2015 Vest-Agder fylkeskommune 2 Økonomiplan 2016-2019 Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2015-2018 (FT 65/14), strategisaken 2015 (FT 23/15) og statsbudsjettet for 2016. I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Videreføring av arbeidet med Regionplan Agder 2020. Budsjettet er meget stramt, og i 2016 opplever fylkeskommunen for første gang på flere år en realnedgang i frie inntekter på ca. 6 mill. kr. Sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier videreføres på samme høye nivå som tidligere. Dette ses i sammenheng med hele samferdselsfeltet, og driftsrammen til samferdsel er totalt sett styrket med hele 4,6 pst., dvs. betydelig mer enn statsbudsjettets deflator på 2,7 pst.. Investeringsbudsjettet for samferdsel er økt også i 2016. Nivået øker ytterligere i 2017. Det har vært nødvendig å øke investeringsnivået ut over det som var anbefalt i forrige økonomiplan, for å få på plass investeringen i nytt bussanlegg i Kristiansand. Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt med deflator, og i tillegg er det lagt inn midler til kompensasjon for økningen i moms på persontransporttjenester. Innenfor videregående opplæring holdes det sterke fokuset på økt gjennomføring. Antall 16-18 åringer i Vest-Agder er redusert, og fylkeskommunens ramme har fått et budsjettkutt i forhold til dette. Det ser ikke ut til at elevtallet reduseres, fordi en større andel av ungdommene nå er i videregående opplæring. Det legges vekt på å opprettholde et høyt antall læreplasser, samtidig som det opprettes tilbud om fagopplæring i skole for de som ikke får læreplass. Innenfor investeringer i skolebygg prioriteres skolebruksplanen og planlagte HMS-tiltak i kristiansandsregionen Videreføring av driftsnivået i tannhelsetjenesten. Det fokuseres stadig på forbedringer i intern drift. Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune 3 skal fortsatt ha fokus på internkontroll og kvalitetsutvikling i organisasjonen. Den restriktive holdningen til erstatning av vakante stillinger i sentraladministrasjonen videreføres, og sykepengerefusjoner kan kun disponeres av seksjonene etter avtale. Videreføring av et relativt høyt nivå på driftsfinansiering av investeringer. Store deler av det fylkeskommunale budsjettet skal finansiere lønn til egne ansatte. Alle områder er styrket for å dekke reelle lønnskostnader. I 2016 er det et hovedoppgjør for lønn. I forslaget til statsbudsjett forventes en lønnsvekst på 2,7 pst. og denne forutsetningen er lagt til grunn i budsjettet for 2016. Økningen i fylkeskommunens lånegjeld tiltar med et svært ekspansivt investeringsprogram i økonomiplanperioden. En relativt høy grad av driftsfinansiering er nødvendig for å kunne opprettholde det høye investeringsnivået. Det har imidlertid ikke vært mulig å øke driftsfinansieringen opp til et nivå som sikrer konstant gjeldsgrad. Mot slutten av perioden vil Vest-Agder fylkeskommunes gjeldsgrad ligge godt over snittet for landet. Økende gjeld fører til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med årlig økning av rente- og avdragskostnader. Dette bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og sikkerhet for videreføring av dagens aktivitetsnivå. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med tiltak som kan stabilisere, og om mulig redusere gjelden i løpet av økonomiplanperioden, for å gjøre økonomien mer robust og skape handlingsrom ved fremtidige renteøkninger. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019. Økonomiplan 2016-2019 utdanning og kommunikasjon. Veieierrollen tilsier at arbeidet med å redusere etterslepet på vedlikehold av fylkesveier videreføres. Budsjettarbeidet i 2016 Vest-Agder fylkeskommunes visjon er: - en drivkraft for utvikling Fylkeskommunens virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog og medbestemmelse Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, gir økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden 2016-2019, samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for 2016. Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i 2016. Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering av myndighet i budsjettsaker. C. Vest-Agder fylkeskommune skal jobbe for regional utvikling, og vil skape rom for satsinger som gjør Vest-Agder fylkeskommune til en attraktiv samarbeidspartner for gode regionale prosjekter. Landsdelens levekårsutfordringer skal vies spesiell oppmerksomhet. D. Kunnskapsoverføring til nye fylkestingsrepresentanter vektlegges, spesielt kunnskap om Regionplan Agder 2020. E. Fylkeskommunen som arbeidsgiver bør medvirke til kunnskapsbasert omstilling og innovasjon. F. Skolens arbeid med det psykososiale miljø må styrkes. G Økt satsing på Fagskolen gir behov for nye lokaliteter. Strategisaken 2015 (FT 23/15) H. Det er et mål å etablere flere forskerlinjer og TAF-klasser i våre videregående skoler. I strategisaken ble det gjort følgende vedtak: 1. Strategisaken er retningsgivende for arbeidet med årsbudsjett 2016 og økonomiplan for 2016-2019. Strategien for kommende budsjettperiode innebærer følgende hovedprioriteringer: A. Vest-Agder Fylkeskommune fortsetter å følge opp hovedsatsingsområdene innenfor Vest-Agder fylkeskommune B. Fylkeskommunen skal være en pådriver for gode klima- og energitiltak og oppbygging av kompetanse i regionen og nasjonalt. Det oppnås blant annet ved å ha fokus på gode kollektivløsninger, bidrag til utvikling av ny teknologi, tiltak i egne bygg, tilrettelegging av ladestasjoner og bruk av alternativt drivstoff. Påvirkningsarbeid ved utlegging av fiberkabler må ha høy prioritet. 4 I. Styrke arbeidet med å sikre lærlingeplasser i samsvar med målsetting i samfunnskontrakten. Det er ønskelig at antall lærlingeplasser i fylkeskommunen økes ytterligere. Arbeidet med å formidle læreplasser for elever i yrkesfaglig studieretning må gis høy prioritet, i nært samarbeid med næringsliv, opplæringskontorer, karrieresentre, Økonomiplan 2016-2019 kommuner og videregående skoler i VestAgder. Tilbudet til voksne med og uten rett må styrkes i økonomiplanperioden. behandling i fylkestinget helst innen utgangen av 2015. J. Stadig flere voksne har rett på opplæringstilbud. Voksenopplæringen bør derfor styrkes. Arbeidet for å nå målet om økt gjennomføring i videregående skole skal prioriteres høyt. Flere lærere bør få mulighet for hospitering i næringslivet. Skolene skal arbeide med skolebasert vurdering for å identifisere forbedringsområder i undervisningen. Det er viktig å styrke elevenes egenvurdering i videregående skole 2. Innenfor økonomiske prioriteringer er følgende vektlagt: K. Det er et mål å styrke rammen for frivillig sektor utover deflatorregulering. L. Aktiviteten for øvrig må tilpasses utfordringene i kommuneøkonomien, og dette kan medføre behov for endringer og omprioritering av midler. M. Tidligere vedtak om kartlegging og tiltak rundt deltid/heltid i Vest-Agder fylkeskommune må følges opp. Målene i LIM-planens handlingsprogram for økonomiplanperioden må innarbeides i budsjettarbeidet og følges opp. Saken om sosial dumping må komme til Vest-Agder fylkeskommune 5 A. Det budsjetteres med netto driftsresultat på minst 4 pst. i hele økonomiplanperioden. B. Fylkeskommunen fortsetter sin strategi med høyt nivå på driftsfinansiering av investeringer for å sikre en sunn økonomi, og fortsatt høy prioritering av investeringsporteføljen. C. Det er en målsetting å sikre en moderat gjeldsøkning. Fylkeskommunen har allerede gjenopptatt arbeidet med å oppdatere opprinnelig Hidra Landfast-prosjekt, og jobber i tråd med fylkestingets vedtak 50/13 med tanke på ny vurdering innen utgangen av 2015. Fylkestinget ser betydelig forbedrede muligheter for en realistisk finansiering ut fra Stortingets vedtak om ferjeavløsningsmidler i 40 år. Fylkestinget legger til grunn ny behandling av saken snarest mulig og senest innen utgangen av 2015. Økonomiplan 2016-2019 Hovedoversikter Økonomiplan 2016-2019 2015 *) 2016 2017 2018 2019 -2 140,7 -2 200,7 -2 204,6 -2 208,5 -2 212,3 -25,0 -25,0 -25,0 -23,0 -23,0 -9,4 -10,4 -11,2 -12,6 -12,1 -2 175,1 -2 236,1 -2 240,8 -2 244,0 -2 247,4 20,5 19,9 20,4 19,9 21,3 Utdanning 1 147,8 1 164,5 1 163,4 1 164,0 1 169,6 Tannhelse 94,5 97,5 99,2 99,2 99,3 Regionale tjenester 685,3 716,2 716,4 718,6 722,2 Stabsenheter og fellestjenester 141,0 152,3 152,2 152,1 152,1 2 089,1 2 150,4 2 151,5 2 153,8 2 164,7 -101,0 -105,4 -106,0 -107,9 -118,3 -187,0 -191,1 -195,2 -198,2 -201,0 86,8 91,2 91,8 93,7 104,1 -100,2 -100,0 -103,4 -104,4 -96,9 Driftsresultat i pst. av frie inntekter 4,68 4,54 4,69 4,73 4,38 Overføres til investeringsbudsjettet 100,2 100,0 103,4 104,4 96,9 0 0 0 0 0 Mill. kr Felles inntekter Frie inntekter Konsesjonskraft Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak Sum fellesinntekter Utgifter Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Sum driftsutgifter Fordelte kapitalkostnader Brutto driftsresultat Finansutgifter/-inntekter Netto driftsresultat Avsetning disp. fond *) Opprinnelig budsjett 2015 Vest-Agder fylkeskommune 6 Økonomiplan 2016-2019 Investeringer 2016-2019 Renteforutsetning 2015 1) 2016 2017 2018 2019 2,8 2,5 2,2 1,8 2,0 Mill. kr Utdanning Miljø- og klimatiltak i skolebygg Mandal videregående skole – prosjekt Skolebruksplanen Sum utdanning Tannhelse Opprusting/nye tannklinikker Sum tannhelse 21,9 19,7 50,0 10,0 35,0 10,0 10,0 60,0 100,0 100,0 100,0 91,6 70,0 135,0 110,0 110,0 2,0 11,0 3,0 1,0 2,0 2,0 11,0 3,0 1,0 2,0 27,0 52,0 54,0 Regional Listerpakken 2) Samferdselspakke 1 kristiansandsregionen 2) Samferdselspakke 2 kristiansandsregionen 2) Hidra landfast Fv 45 i Sirdal Øvrige veiinvesteringer Bussanlegg Kristiansand Sum regional 40,0 10,0 10,0 2,1 2,2 94,0 50,0 215,3 3,0 16,0 132,0 30,0 243,0 8,0 50,0 16,0 50,0 16,0 125,0 80,0 277,0 100,0 40,0 206,0 100,0 Sum fylkeskommunen 308,9 324,0 415,0 317,0 278,0 Finansiering: Mva.komp. Bompenger mv. 3) Driftsmidler Lån i lånefondet 45,6 29,5 100,2 133,6 48,0 78,0 100,0 98,0 74,0 64,0 103,4 173,6 53,0 10,0 104,4 149,6 47,0 10,0 96,9 124,1 308,9 64,9 1 406,6 324,0 69,3 1 435,3 Sum finansiering Avdrag Total gjeld 4) 1) 2) 3) 4) 166,0 415,0 317,0 278,0 72,9 78,8 84,4 1 535,9 1 606,7 1 646,4 Budsjett 2015 er justert i forhold til overførte midler fra 2014. Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2016-kroner, også fylkeskommunens andel Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere Prognose lånegjeld per 31.12.15, med utgangspunkt i lånegjeld per 31.12.14. Vest-Agder fylkeskommune 7 Økonomiplan 2016-2019 SSB økt med 0,4 pst. fra 2013-14. Strømforbruket hos husholdninger og tjenesteytende næringer gikk ned med 5 pst., mens forbruket av ved og fyringsoljer gikk ned med henholdsvis 10 og 14 pst. fra året før. Utviklingstrekk i VestAgder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i 2014, samtidig som forbruket av diesel fortsatte å vokse. Salget av el-biler mer enn fordoblet seg fra 20122014, fra 18.000-39.000 biler, som nå utgjør 1,5 pst. av personbilparken i landet. Det totale energiforbruket i Norge endte i 2014 på 211TWh. Klima: Høye mål – lave utslipp Økning i klimagassutslippene i VestAgder de siste årene Klimagassutslippene i Norge var omtrent uendret fra 2013 til 2014. Olje- og gassutvinning var den største kilden til utslipp av klimagasser, mens fyringsutslippene gikk ned med 14 pst. fra 2013-14, noe som kan skyldes høyere temperaturer enn vanlig, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det sluppet ut 53,8 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i 2014. Det tilsvarer en nedgang på 0,1 pst. fra året før. Fra 1990-2014 har utslippene økt med 3,5 pst. Det gode livet: Agder for alle To tredjedeler av befolkningsveksten kommer fra innvandring Ved inngangen til 2015 var Vest-Agders befolkning på 180 877 personer. Befolkningen har økt med 2399 innbyggere fra 2014, noe som tilsvarer en økning på 1,3 pst. Dette er noe høyere enn for landsgjennomsnittet, som lå på 1,1 pst. i samme periode. Gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis. Agder har i perioden 2008-12 hatt en negativ innenlands nettoinnflytting. I 2013 gikk den så vidt over til å bli positiv med 52 personer, mens den i 2014 var positiv med 212 personer. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder i lang tid har vært positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå. I september publiserte Statistisk sentralbyrå fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser til luft. De nyeste tallene gjelder 2013. I Vest-Agder har det vært en reduksjon i klimagassutslippene mellom 2011 og 2012 på 78 000 tonn. Fra 201213 viser de samme tallene en økning på 19.000 tonn – noe som gir en oppgang totalt i perioden 2009-2013 på 84 000 tonn. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2014 var på 1430 personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen 20-39 år. Per 1. januar 2015 bodde det 24.715 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 14 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa. Sterk vekst for el-biler Det totale energiforbruket i Norge i 2014 sank med 3 pst. fra 2013-2014. Om lag halvparten av all energiforbruk i Norge er strøm, når råstoff- og energiproduserende næring ikke regnes med. Innenfor industri og transport har energiforbruket ifølge foreløpige tall fra Vest-Agder fylkeskommune 8 Økonomiplan 2016-2019 Flere og flere eldre Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper frem til 2025, målt med en indeks som setter folketallet i 2014 lik 100. Det er gruppen 67 år og eldre som vil vokse sterkest frem mot 2025 (+ 40 pst.). Det er spesielt veksten i denne aldersgruppen som trekker opp gjennomsnittsveksten for hele befolkningen. Aldersgruppene 0-15 år og 20-66 år vil ha en økning som ligger under denne gjennomsnittsveksten. Antall 16-19 åringer vil synke frem til tiårsskiftet, og så stige igjen fra 2022. Befolkningsprognose 2015-2025 150 140 Indeks 130 0-15 år 120 16-19 år 20-66 år 110 67 og eldre 100 Sum alle aldersgrupper 90 Kilde: SSB, Panda, egne beregninger 80 Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsen Andelen sysselsatte i Vest-Agder av alle i aldersgruppen 15-74 år, var på 67,2 pst. i 2014. Etter flere år med nedgang har denne andelen økt for første gang siden 2008, men yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er fortsatt 1,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av juli 2015 på 3,6 pst. og dermed 0,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet (3,1 pst.). Arbeidsledigheten er høyest i Kristiansand kommune med 4 prosent og lavest i Sirdal kommune med 1,2 pst. Det var ved slutten av juli 3300 helt arbeidsledige i VestAgder, mot 2886 ved slutten av juli i 2014 Nedgangen i andel sysselsatte i 2014 på landsbasis er på 0,1 prosentpoeng fra 2013 og ligger i 2014 på 68,5 pst. Vest-Agder fylkeskommune . 9 Økonomiplan 2016-2019 Andel sysselsatte av alle i aldersgruppen 15-74 år (pst.) 71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet. Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Denne sektoren har opplevd den sterkeste sysselsettingsveksten siden 2002. På den annen side er det relativt få som jobber i forretningsmessig tjenesteyting. og høy inntekt har den beste utvikling i levekår og helse. For Vest- Agder spesielt viser folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2015 at forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning i Vest-Agder er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i fylket. Levekår og folkehelse: Generelt god helse i befolkningen… I et globalt perspektiv har befolkningen i Norge, inkludert Vest-Agder, god helse og gode levekår. Levealderen er høy og vil øke framover. Norge rangeres fremst i internasjonale sammenlikninger av trivsel og velferd. De sosiale forskjellene i helse er fortsatt betydelige, psykiske plager og lidelser er en stor folkehelseutfordring, og sykdommer som delvis henger sammen med livsstil og levevaner, er blant de viktigste årsakene til tapte leveår. Andelen som mottar uføreytelser (varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger) i aldersgruppen 18-24 år er høyere enn landsnivået. Men andelen har gått tilbake tre år på rad fra 5,2 pst. til 4,2 pst., og Vest-Agder nærmer seg landsgjennomsnittet for 2015 på 3,9 pst. … men psykiske lidelser er en utfordring Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er høyere enn i landet som helhet. Tall fra kommunenes Ungdataundersøkelser for 2013-14 viser også at flere unge i Vest-Agder er plaget av ensomhet og plager med depresjoner enn landet for øvrig. Parallelt med utviklingen i helse og levealder, har det skjedd gjennomgripende endringer i det norske samfunnet som påvirker livsbetingelsene. Vi lever i dag i et samfunn med større kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. Andelen i befolkningen som tar høyere utdanning øker, arbeidslivet er mer kompetansebasert, og bosettingsmønsteret er i endring. Selv om alle grupper i befolkningen har fått bedre helse, er sosiale helseforskjeller fremdeles en utfordring. Grupper med lang utdanning Vest-Agder fylkeskommune Andel daglig røykende har gått ned de siste årene. I midlertid viser folkehelseprofilen flere nye tilfeller av lungekreft i Vest-Agder. Et etterslep for 10 Økonomiplan 2016-2019 perioden fra 1995 frem til i dag, hvor VestAgder hadde en betydelig større andel dagligrøykere, kan forklare noe av det negative utslaget. samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold skal være en styrke for landsdelen." Økt yrkesdeltakelse for kvinner og bedre inkludering i arbeidslivet er prioriterte områder innen likestillingsarbeidet. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027 (LIMplanen) er et nytt styringsdokument og verktøy for bred og langsiktig innsats. Forbedring av tannhelsen Den offentlige tannhelsetjenesten rapporterer årsstatistikk på 5-, 12- og 18åringer, og tannhelsedata for de siste år viser en jevn forbedring av tannhelsen i Vest-Agder. Antall tenner uten skade (karies) VestAgder 100% 80% 60% 40% 20% 0% SSBs Nøkkeltall for likestilling 2013 (de siste tilgjengelige) viser at det regionale mønsteret holder seg relativt stabilt, og at Vest-Agder har utfordringer på flere områder. Vi er fortsatt det fylket i landet med høyest andel deltidsarbeidende kvinner (44,5 pst. mot 34,7 pst. i hele landet). Dette har konsekvenser for kvinners gjennomsnittlige inntekt, der Vest-Agder ligger nest lavest blant fylkene. Fra 2010 til 2013 ser vi en svak tendens til at andelen deltidsarbeidende kvinner synker. Andelen er redusert fra 46,2 til 44,5 prosent, og det kan se ut som tendensen er tydeligst i kommuner som arbeider systematisk med å utvikle heltidskultur. 5 år 12 år 2014 2013 2012 2011 2010 2009 18 år Figuren over viser andelen av barn og ungdom i Vest-Agder som ikke har noen tenner som er skadet pga hull i tennene. Ca. 1/5 av ungdom som var 18 år i 2014 hadde helt feilfrie tenner, og som en ser har andelen som har feilfrie tenner økt jevnt de siste årene. Andelen av 5- og 12 åringer som har feilfrie tenner viser også en økende tendens. Fylket har ligget på nest siste plass når det gjelder kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter og ordførere. Både andelen kvinnelige ordførere og representanter økte ved valget i 2015, men offisielle tall er ennå ikke tilgjengelige. Antall skadde tenner pga. tannsykdom (karies) 6,0 4,0 5 år 2,0 12 år 0,0 18 år Storbyene skårer generelt høyere på likestillingsindikatorene, og i Vest-Agder er Kristiansand kommune mer likestilt enn andre kommuner i fylket. Likevel ligger Kristiansand (sammen med Stavanger) lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt, sammenlignet med andre storbyer i landet. Figuren over viser at omfanget av skadde tenner reduseres. I 2014 hadde 18åringene i snitt 4.4 tenner som var skadde pga. hull i tennene (18-åringer har 28 tenner). For 5- og 12-åringer ligger VestAgder noe bedre enn landssnittet. NOU 2012:15 Politikk for likestilling drøfter regionale forskjeller på bakgrunn av SSBs indikatorer. Utredningen behandler Agder og Rogaland under ett fordi det er tydelige fellestrekk. I tillegg til større kjønnsforskjeller i arbeidstid, inntekt og politisk deltakelse, sammenliknet med Likestilling: Bred og langsiktig innsats Regionplan Agder 2020 har som mål at: "Gjennom systematisk og langsiktig Vest-Agder fylkeskommune 11 Økonomiplan 2016-2019 andre regioner og hele landet, vises det til større segregering i arbeidsmarkedet, lavere kvinneandel blant ledere og noe lavere andel barn i barnehage på Agder og i Rogaland. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Utdanningsnivået øker, men ligger under landsgjennomsnittet Tabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en økning i andelen av befolkningen som har universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullført utdanning. Likevel ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet, og avstanden har historisk sett vært økende særlig innenfor lang universitets- og høyskolenivå (fire år eller mer), fordi utdanningsnivået i landet som helhet øker raskere enn i Vest-Agder. Hvis målene i LIM-planen skal nås, må arbeidet være kunnskaps- og erfaringsbasert. Oxford Research følgeevaluerer LIM-arbeidet, og utrednings- og forskningsbehov på likestillingsfeltet vurderes fortløpende. Forskning på feltene kjønnslikestilling og levekår på Agder må oppdateres og ny kunnskap frembringes. Det er behov for å vite mer om innvandreres levekår og stilling i arbeidslivet på Agder, og det er lite forskning om hvordan lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever livet på Sørlandet. Det samme gjelder for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konjunkturskifte og høyere arbeidsledighet vil øke behovet for fokus på likestilling, inkludering og mangfold i arbeidslivet. 74,1 prosent fullfører videregående skole Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, og utviklingen viser en positiv tendens. 74,1 pst. av elevene fullførte og besto videregående opplæring i løpet av fem år (2009-14), mens landsgjennomsnittet er på 70,8 pst. Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år) Vest-Agder 2012 2013 Norge 2014 2012 2013 2014 Grunnskolenivå 27,4 27,1 26,6 28,2 27,9 27,3 Videregåendeskole-nivå 45,9 45,6 45,3 42,0 41,7 41,3 Universitets- og høgskolenivå kort 21,2 21,6 21,9 22,1 22,4 22,7 Universitets- og høgskolenivå lang 5,4 5,7 6,2 7,7 8,0 8,7 Kilde: SSB *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning Svak utvikling i antall lærlinger Ifølge tall fra SSB har Vest-Agder i 2014 hatt 1739 lærlinger. Antallet har gått ned med 2 pst. i forhold til 2013. Fra 2005 til 2014 har utviklingen i antall lærlinger vært positivt med en vekst på 12 pst. Dette var imidlertid den nest svakeste veksten av alle fylker i landet. er ett av tolv regionale forskningsinstitutter i Norge) og Sørlandet sykehus HF og Teknova. Ifølge offisiell statistikk kjennetegnes Agder som landsdel med relativt lav FoUaktivitet. Bare 2,4 pst. av landets FoUaktivitet foregår i de to Agder-fylkene. For næringslivet er denne andelen noe høyere, mens den er lavere for universitets- og høyskolesektoren (U&H) og instituttsektoren. Det er bare FoUregionen Innlandet (Hedmark og Oppland) som har enda lavere FoU-aktivitet. Liten som forskningsregion… Sentrale forsknings- og utviklingsaktører (FoU) i Vest-Agder er Universitetet i Agder (som i 2014 har etablert en egen Handelshøyskole), Agderforskning (som Vest-Agder fylkeskommune 12 Økonomiplan 2016-2019 I perioden 2001-12 har det vært en realnedgang på omlag ni prosent i den samlede FoU-aktiviteten i Agder, og Agder er blant fylkene som har hatt den største tilbakegangen i perioden. Tilbakegangen skyldes at det har vært en betydelig nedtrapping av FoU-aktiviteten i næringslivet, blant annet innenfor IKTsektoren tidlig på 2000-tallet. På den annen side har det vært en meget sterk vekst i universitets- og høyskolesektoren med godt over dobling i realvekst, mens det i instituttsektoren har skjedd nesten en firedobling. Siden disse to sektorene i utgangspunktet har vesentlig mindre FoUaktivitet enn næringslivet, har denne veksten ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for nedgangen. det Agder som innvilges mest i hele landet fra Innovasjon Norge. Agder står på første plass nasjonalt når det gjelder tilsagn på de tre mest innovative virkemidlene (120 mill. kr), særlig på grunn av tilsagn fra miljøteknologiordningen. Agderfylkene står for en tredjedel av samlet bevilgning til denne ordningen, noe som henger sammen med at prosessindustrien har betydelige satsinger på renseteknologi. I tillegg utgjør bevilgninger fra Regionalt forskningsfond Agder en betydelig styrking av forskningsinnsatsen. Når det gjelder tildeling av midler fra EUs syvende rammeprogram (FP7), har Agderfylkene hentet hjem lite. Flere av fagmiljøene ved Universitetet i Agder og NODE- og EYDEklyngene jobber nå målrettet mot de nye mulighetene som ligger i Horisont 2020, EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Agder hører, sammen med Oslofjordregionen og Innlandet, til de landsdelene der næringslivet har den høyeste andelen av FoU-utgiftene. I Agder er denne andelen på ca. 60 pst. Det meste av FoUaktiviteten i næringslivet på Agder skjer i kristiansandsområdet. Totalt ligger FoUaktiviteten i næringslivet betydelig under det en skulle forvente ut fra næringsstruktur. Her er det imidlertid viktig å huske at FoU-aktivitetene til bedrifter i Agder som er del av et nasjonalt eller internasjonalt konsern rapporteres, inn der hovedkontoret ligger, og ikke der forskningen faktisk utføres. Potensialet for mer forskning i næringslivet i Agder er stort, med tanke på den relativt store andelen FoU-personale med doktorgrad i denne sektoren. Det meste av FoUaktiviteten i næringslivet foregår innenfor metallvare- og maskinindustrien. Universitetet i Agder hatt en jevn økning i antall studenter de siste årene og var i 2014 det femte største universitet i landet, målt i antall studenter. Mellom 2008 og 2014 økte antall studenter på UiA fra 8.000 til 11.000. UiA scorer svært høyt på effektivitet, målt i studentpoengproduksjon og publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt. Det siste er ekstra bemerkelsesverdig, tatt i betraktning at de fire store og tradisjonelle universitetene i landet har en helt annen og bedre finansiering. Suksess med klyngesamarbeid Agder er, når man ser på næringsklynger under GCE, NCE og Arenaprogrammet, en av landets beste regioner på klyngesamarbeid. Den største suksessen er offshore- og teknologiklyngen NODE som har fått status som Global Centre of Expertise (GCE), som bare to klynger i Norge har fått. I tillegg har Eydenettverket (prosessindustri) fått status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kultur og reiselivsklyngen Arena Usus har hatt en formidabel medlemsvekst og har nå over 100 medlemmer. IKT-nettverket Arena Digin har 60 medlemmer. De to sistnevnte klyngene løper ut som Arena-prosjekter ved årsskiftet. … men ledende på miljøteknologi Agder har tradisjonelt ligget lavt når det gjelder tildeling fra Norges forskningsråd. Av alle bevilgninger fra NFR i 2013 gikk én prosent (75 mill. kr) til Agder-fylkene. Utviklingen har vært positiv de siste årene ved at flere søknader er sendt fra regionen, og flere av søknadene vinner fram i den nasjonale konkurransen om forskningsmidler. Agderfylkene er nå en av de landsdelene som klarer å hente mest penger fra SkatteFUNN-ordningen og fra Innovasjon Norge. Ut fra nettotilsagn er Vest-Agder fylkeskommune 13 Økonomiplan 2016-2019 God på nyetableringer, men svak på lønnsomhet og vekst I den aktuelle utgaven av den såkalte Nærings-NM, utarbeidet av Telemarksforskning, viser det seg at VestAgder, som tidligere har vært blant de beste fylkene, havnet i 2014 kun på 14. plass av alle fylker i landet. I en annen måling der det justeres for variasjoner med hensyn til bransjestruktur, bedriftens størrelse (omsetning) og alder havner Vest-Agder på bunnplass. Det er spesielt indikatorene for lønnsomhet og vekst i bedriftene som trekker ned, men også når det gjelder nyetableringer er Vest-Agder ikke blant de beste fylkene lenger. Når en ser på resultatene på regionnivå, er Lister en av de svakeste i hele landet. Kristiansands- og Mandalsregionen er derimot blant de ti beste i landet når det gjelder nyetableringer. Grimstad og Arendal i Aust-Agder. I tillegg har Mandal stor, og sterkt økende, pendling mot Kristiansand. Dette viser betydningen av gode veier langs kysten. Åpningen av den nye firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009 har bidratt til økt pendling mellom Vest- og Aust-Agder. I 2014 pendler to pst. av de sysselsatte i Vest-Agder til AustAgder, mens 11 pst. av sysselsatte i AustAgder pendlet til Vest-Agder. Færre drepte, men flere hardt skadde i veitrafikkulykker i Vest-Agder År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum Kommunikasjon: De viktige veivalgene Flere pendler I 2014 pendlet ti pst. av den totale andelen sysselsatte inn i fylket. Fra 2004-14 har den totale innpendlingen til fylket økt med 50 pst., og bruttopendlingen mellom Agder-fylkene har økt med 33 pst. fra 2004 til 2014. I løpet av samme tidsperioden har innpendlingen til Kristiansand fra begge Agderfylkene økt med 21 pst. Per 2014 har Kristiansand størst innpendling fra kommunene Vennesla, Søgne, Lillesand og Songdalen. Innpendling per 2014 Vennesla Søgne Lillesand Songdalen Grimstad Mandal Arendal 2979 2197 1481 1468 1008 942 874 Etter 2010 har det vært en halvering i antall drepte personer i veitrafikken i VestAgder. Antallet hardt skadde personer i veitrafikken i fylket har vist en positiv nedgang etter år 2000. I 2012 var antall hardt skadde personer halvert fra 2004. Dessverre har det vært en økning i både 2013 og 2014, sammenlignet med 2012. Utviklingen viser at trafikksikkerhetsarbeid er viktig og at arbeidet fortsatt må prioriteres i samsvar med nullvisjonen. Forbedret jernbanetilbud Sørlandsbanen fikk økt frekvens med ny rutemodell fra desember 2014 hvor det ble åtte gjennomgående avganger i hver retning Oslo – Stavanger. Dette var et viktig skritt i riktig retning for å styrke togtilbudet. Til tross for uendret rutetilbud over mange år har Sørlandsbanen kunnet vise til trafikkvekst. Antall togreiser som starter og/eller slutter i Vest-Agder var i 2014 omlag 515.000. Av disse var ca. 17 pst. reiser internt i Vest-Agder. Kilde: SSB, PANDA De største pendlerstrømmene finner vi mellom Kristiansand og omegnskommunene, samt fra Lillesand, Vest-Agder fylkeskommune Antall hardt skadde personer 44 35 32 24 38 30 21 18 20 25 33 320 Kilde: SSB Innpendling til Kristiansand per 2014 Kommune Antall drepte personer 13 5 13 13 13 13 12 6 7 6 6 107 14 Økonomiplan 2016-2019 På NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger var det 9,6 pst. flere kunder de fire første månedene i 2015 sammenlignet med samme periode i 2014. Totalt er det registrert 314.000 passasjerer mellom Oslo og Stavanger i perioden. containere) på 1,2 pst. fra 2013 til 2014. I løpet av perioden 2012-14, har veksten vært på 5,1 pst. Antall passasjerer (voksne og barn) i 2014 er uendret fra 2013. I 2014 lå Farsund havn med 349.345 tonn gods over kai, hvorav råstoff til produksjon av aluminium utgjør den største andelen. Utover dette er det tørrbulk, fisk og offshoreutstyr som utgjør resten av lastevolumet. Farsund havn hadde 540 kaibesøk i 2014 hvorav 201 anløp var i utenriksfart, mens 97 anløp var på private kaier. Resten anløp kommunale kaier. Tallene for 2014 visen vekst i trafikk og gods over offentlige kaier. I Vest-Agder fordeler trafikken seg nokså jevnt på stasjonene mellom Kristiansand og Sira, med Marnardal, Snartemo og Storekvina som de viktigste stasjonene. Færre flypassasjerer Tall fra Avinor viser at 1.072.025 passasjerer reiste til, fra eller via Kjevik i 2014. Det differensieres ikke mellom ruteflygning og chartertrafikk. Av disse er 723.111 passasjerer knyttet til innenlandsreise, mens 348.565 passasjerer er knyttet til utenlandsreiser. Det totale antallet passasjerer har økt med 0,5 pst. fra 2013 til 2014. Hittil i år er det registrert 605.553 passasjerer som har reist til og fra Kjevik med flyrutene. Dette er en nedgang på 1,7 pst. sammenlignet med samme periode (januar til juli) i fjor. Mandal havn betjener i hovedsak skip som losser eller laster varer i bulk, men havnen har også noe stykkgods. Havnen hadde 205 anløp i 2014 og håndterte 337.377 tonn gods. De viktigste godstypene er sand, grus, tømmer, byggevarer, valsetråd, veisalt, skjellsand og brakker. I tillegg skiper Mandal havn 130.000 kubikk tømmer ut fra Gismerøya årlig og er dermed den største havna for eksport av tømmer i Agder og Telemark. Det største av havneanleggene i Kvinesdal, Eramet, hadde 278 anløp og håndterte 839.200 tonn i løpet av 2014. Kaiområdet som tilhører Eramet er et lukket fabrikkområde og Eramet håndterer i hovedsak jernmalm som kommer fra Afrika. Det kommunale havneanlegget, Kleven brygge, hadde i 2014 totalt 57 anløp og håndterte 56.800 tonn med asfalt, grus, sand og stykkgods. Kleven brygge sendte i tillegg ut 7700 kubikk tømmer over havneanlegget. Anlegget på Angholmen håndterte 26.343 tonn gods og hadde 24 anløp i 2014. Vekst i kollektivtrafikken Agder kollektivtrafikk oppgir 12.031.000 passasjerer med buss i Vest-Agder i 2014, noe som utgjør en økning på 2,5 pst. fra 2013. Bussmetroen i Kristiansand har hatt en økning på 3,7 pst. i løpet av det siste året, fra 2013-14. Det er en økning i antall passasjerer både i kristiansandsregionen og i resten av fylket. 78 pst. av alle passasjerreisene finner sted i kristiansandsregionen. Havner Kristiansand havn er landets nest største ferjehavn innen passasjersegmentet og tredje største havn for containergods som kommer via ferje eller containerskip. Det ble håndtert 48.543 TEUs over containerterminalen. En TEU (Twenty-foot Eqiuivalent Unit) er basert på volumet til en 20 fots container. 2014 skriver seg inn i historiebøkene som nok et rekordår for Kristiansand Havn, både hva gjelder antall TEUs , total mengde gods (432.548 MT) og total vareinntekt. Kristiansand Havn har hatt en økning i godsmengde (i TEU- Vest-Agder fylkeskommune Bredbånd: Sirdal på toppen 69 pst. av husholdningene i Vest-Agder har bredbåndsabonnement. Andelen var høyest i Sirdal (99 pst.), fulgt av Søgne, Vennesla og Kristiansand. Andre kommuner ligger derimot et godt stykke under gjennomsnittet for hele fylket. I Marnardal er det kun 58 pst. av husholdningene som har bredbåndsabonnement 15 Økonomiplan 2016-2019 Kommune Kristiansand Vennesla Åseral Hægebostad Mandal Songdalen Audnedal Kvinesdal Farsund Søgne Lindesnes Sirdal Flekkefjord Marnardal Lyngdal Totalt Vest-Agder cruiseanløp for 2015. Det positive er at skipene som ankommer byen er større enn tidligere, så nedgangen i antall passasjerer vil ikke slå like kraftig ut. Det er i 2015 ventet totalt 42 cruiseanløp (77 i 2014). Bredbåndsabonnement i pst. av husholdninger 74 pst. 75 pst. 66 pst. 64 pst. 65 pst. 61 pst. 62 pst. 66 pst. 66 pst. 84 pst. 62 pst. 99 pst. 69 pst. 58 pst. 60 pst. 69 pst. gjennomsnitt Det er flere grunner til at Kristiansand velges som anløpshavn for cruisenæringen, men den strategiske beliggenheten mellom Oslo og Stavanger har stor betydning. Besøksrekord for Vest-Agder-museet Regionens største museum Vest-Agdermuseet IKS hadde i 2014 besøksrekord med over 87.000 besøkende på museets ni besøksmål. Lindesnes Fyrmuseum som er et av regionens største besøksmål, Hadde i 2014 ca. 50.000 besøkende (på nivå med tidligere år). Kilde: www.nyttbredband.no Kultur: Opplevelser for livet Svært positive tall for bibliotekbruken i Vest-Agder Vi ser en positiv utvikling i bruken av folkebibliotekene i fylket fra 2013 til 2014. Utlåns- og besøkstallene har økt, og bibliotekene avvikler stadig flere arrangementer. 1.130.530 mennesker var innom og hele 470 arrangementer ble holdt i folkebibliotekene i Vest-Agder. Besøksveksten er på 3,2 pst. og er høyere enn landsgjennomsnittet som er på 2,5 pst. Målt per innbygger er Vest-Agder det fylket i landet som har flest besøkende på folkebibliotekene. Reiseliv: færre overnattinger I 2014 ble det registrert 1.050.049 kommersielle gjestedøgn (camping, hyttegrend og hotell) i Vest-Agder en nedgang på 2,8 pst. fra 2013. For landet som helhet var det fra 2013 til 2014 registrert en økning på 3,7 pst. Vest-Agder har fortsatt en lavere vekst i antall kommersielle gjestedøgn enn det som er tilfelle for Norge totalt sett. Nordmenn utgjør den viktigste gjestestrømmen til vår landsdel (83 pst.). Sol, sommer, skjærgård, natur og besøk i Dyreparken utpeker seg som viktigste motiv for å reise til Agder (gjenkjøpsundersøkelse Agderforskning, 2012). Det er fortsatt papirbøker som lånes mest på biblioteket. I Vest-Agder utgjorde dette over 75 pst. av det som ble lånt ut i 2014. Utlånstallene for e-bøker utgjorde 0,6 pst., og lydbøker, film og musikk utgjorde til sammen i underkant av 25 pst. av det totale utlånet. Utlån av lydbøker, film og musikk har gått ned fra 2013 til 2014, mens utlån av e-bøker og papirbøker har økt. Den internasjonale trafikken, selv om den er relativt beskjeden i tall, er viktig fordi den gjerne gir sesongforlengelse. Landsdelen, med Kristiansand som første treffpunkt, er en sentral innfallsport for utlendinger som kommer til Norge med egen bil. 4625 personer er sysselsatt i ulike overnattings- og serveringsvirksomheter i Agder i 2014. Utlån per innbygger er på 5,68. Dette er nest høyest i landet, kun forbigått av Vestfold. Det er også kun Agderfylkene som kan vise til positiv trend i totalutlånet. Fjorårets cruisesesong slo alle tidligere rekorder, mens det er en nedgang i antall Vest-Agder fylkeskommune 16 Økonomiplan 2016-2019 RAMMEOMRÅDENE Utdanning Vest-Agder fylkeskommune skal gi elever og lærlinger et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og som utvikler de menneskelige kvalitetene samfunnet trenger. Verdiene vi bygger vårt arbeid på er: hver enkelt elev og lærling er verdifull elever og lærlinger vil lære hvis de kan elever og lærlinger som finner mening, deltar elever og lærlinger som får delta i egne læringsprosesser, samarbeider om måloppnåelse oppfylt. Et velfungerende kvalitetssystem vil også kunne bidra til bedre resultater på styringsområdene. Årshjul for styring og oppfølging, beskrevet i Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder, er godt innarbeidet. Overordnet kvalitetssystem suppleres med kvalitetsdokumenter og faste styringssamtaler med skolene og opplæringskontorene. Ansvarsområder Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: 11 videregående skoler med ca. 7200 elevplasser alle utdanningsprogram, og tilbud om internasjonalt baccalaureat (IB) fagopplæring i arbeidslivet voksenopplæring tre regionale karrieresentre for voksne opplæringsansvar ved sosiale og medisinske institusjoner fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og oppvekstfag oppfølgingstjenesten (OT) for elever, lærlinger og lærekandidater som ikke får eller avslår skole- eller læreplass fengselsundervisning pedagogisk-psykologisk tjeneste Fylkeskommunen bruker et elektronisk system for vurdering og utvikling av kvalitet. Utvikling av gjennomføringsportal, som gir mulighet for å følge hvert årskull systematisk, utredes og vurderes innført. Tilstandsrapporten som årlig vurderer kvaliteten på opplæringen, suppleres i kommende planperiode med et internkontrollkapittel som beskriver tilstand og peker på forbedringsområder. Regionplan Agder 2020 Det er i 2015 større samhandling om felles utdanningsmål på Agder. Grunnskolepoengene fra 10. klasse har bedret seg og flere fullfører videregående opplæring. Dette er positive resultater, men fremdeles er det behov for å vie landsdelens levekårsutfordringer spesiell oppmerksomhet. Prioriterte oppgaver i 2015-16 flere gjennomfører i skole og bedrift profesjonell undervisning og ledelse økt antall læreplasser opplæring for minoritetsspråklige arbeid i henhold til vedtatt skolebruksplan etablere formidlingskoordinator ved skolene etablere psykososialt ressursteam De siste to årene har det vært stor mangel på læreplasser. Forsetter denne trenden vil mangel på læreplasser være en hovedårsak til redusert gjennomføring. Agder står overfor nye og store utfordringer knyttet til økt arbeidsledighet og økt mottak av flyktninger. Nasjonal statistikk viser at personer som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, er mest sårbare for å falle utenfor arbeidsmarkedet. I disse nedgangstidene er det er derfor ekstra viktig at regionen Kvalitetsarbeid Formålet med fylkeskommunens kvalitetssystem er å sikre at rettigheter etter opplæringsloven og forskrift blir Vest-Agder fylkeskommune 17 Økonomiplan 2016-2019 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. øker innsatsen for å tilby videregående opplæring til utsatte grupper. Det er utarbeidet felles mål og styringsområder innenfor utdanningsfeltet for hele Agder. Styringsområdene skal sikre kvaliteten, være gjennomgående for alle nivåer og ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. Alle skoler og skoleeiere skal sette konkrete mål innenfor områdene: Resultatindikatorer: minst 77 pst. av elevene har fullført og bestått fem år etter oppstart i vgs. o status 2015: 74 pst. minst 83 pst. av elevene fullfører og består skoleåret o status 2014-15: 81,2 pst. minst 80 pst. av lærlingene fullfører opplæringen og får fag-/svennebrev o status 2015: 74,9 pst. læringsmiljø læringsutbytte gjennomføring Satsinger og tiltak som gjennomføres, må bygge på profesjonalitet og en omforent forståelse av oppdraget fra eiernivå til skolenivå. Vest-Agder fylkeskommunes overordnede mål, i et livslangt læringsperspektiv, er at alle skal fullføre videregående opplæring i samsvar med egne mål og forutsetninger. Anbefalte satsinger som skal legge føringer for hver kommune/fylkeskommune er: fokus på tidlig innsats og tettere oppfølging i hele opplæringsløpet det utvikles et felles rammeverk for fremragende undervisning og ledelse det etableres et regionalt samarbeid for skoleforskning og kompetanseheving Fullført og bestått fem år etter oppstart i videregående opplæring er en nasjonal indikator som viser om fylkeskommunen som helhet er på rett vei. Fullført og bestått skoleår brukes på skolenivå, og omfatter bare elever som planlegger for full kompetanse. Fullført læretid og bestått fag-/svenneprøve måles tre år etter påbegynt læretid. Det vil være fortsatt trykk på at felles mål og styringsområder følges opp i planperioden. I nasjonale målinger blir elever som fullfører etter individuell opplæringsplan (IOP) registrert som "ikke fullført og bestått". Disse elevene har imidlertid fullført og bestått i forhold til sine individuelle planer, og fylkeskommunen vil i planperioden etablere statistikkgrunnlag som viser andel elever som lykkes med sine individuelle løp. Mål og styringsområder Gjennomføring i årskullet 2009-14 Elever med planlagt grunnkompetanse omfatter elever på arbeids- og hverdagslivstrening som får opplæringen i skole, og elever som tar sikte på opplæring i bedrift som lærekandidat. Fylkeskommunen arbeider for at grunnkompetanse skal anerkjennes for videre arbeidsliv. Fullført og bestått 74 % I skole 6. året 5 % Fullført ikke bestått 6 % Sluttet i vgo 15 % Vest-Agder fylkeskommune 18 Økonomiplan 2016-2019 o reduksjon fra 2013 til 2014: for elever fra 126 til 102, for lærlinger fra 24 til 21 Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av videregående opplæring skal ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning og arbeidsliv. Resultatindikatorer: eksamensresultater i norsk, engelsk og matematikk ligger på landssnittet o status 2014-15: Like under snittet. minst 35 pst. av de som tar fag/svenneprøve får "Bestått meget godt". o status 2015: 32 pst. Læringsutbytte måles primært gjennom karakterer, og for mange elever er en god karakter en forutsetning for å kunne realisere drømmen om et fremtidig yrke. Elevenes og lærlingenes læringsutbytte må imidlertid også ses i forhold til opplæringens formål, slik det uttrykkes i opplæringslovens § 1-1. Der står det at opplæringen i skole og bedrift skal åpne dører mot verden og fremtiden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring. Et godt læringsmiljø har verdi både i seg selv, og som en forutsetning for læring. Læringsmiljøet måles primært gjennom Elevundersøkelsen for elever og Lærlingeundersøkelsen for lærlinger. Undersøkelsene gjennomføres hvert år. Tiltak i planperioden Det innebærer at opplæringen skal gi elever og lærlinger faglige, sosiale og kulturelle kunnskaper og ferdigheter, samt evne og vilje til å ta dette i bruk, til beste for samfunnet og for den enkelte. Tett oppfølging Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Arbeidet for å redusere andelen elever som tas inn utenom det ordinære poengbaserte inntaket videreføres. Det er samtidig viktig at alle søkere med behov for tilrettelegging ivaretas. Inntakskontoret vil i planperioden ha fokus på å styrke saksbehandlingsrutiner for søkere med tilpasningsbehov. Den lokale inntaksforskriften revideres i samsvar med de nye rutinene. Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Fylkeskommunen har nulltoleranse for alle former for mobbing og diskriminering. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. (Oppl.loven § 9A-3, 1. ledd) Tilpasset opplæring Fylkeskommunen arbeider for å redusere bruk av spesialundervisning. Dette forutsetter økt tilpassing i den ordinære undervisningen. Dagens ordning med tilrettelagte grupper som en del av tilbudsstrukturen skal vurderes, og det skal foreslås tiltak som bidrar til at elevene får bedre opplæring innenfor fellesskapet. Resultatindikatorer: minst 50 pst. av elevene oppgir i Elevundersøkelsen at de både trives på skolen og er motiverte for læring o status 2015: 45,39 pst. antall elever og lærlinger som blir mobbet reduseres årlig Vest-Agder fylkeskommune 19 Økonomiplan 2016-2019 Oppfølgingstjenesten Ungdom mellom 16 og 21 år, som ikke er i opplæring eller arbeid, og som ikke har brukt opp retten til tre års videregående opplæring, skal følges opp gjennom fylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT). Formålet med OT er å sørge for at all ungdom som tilhører målgruppen, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansfremmende tiltak. Økt fokus på gjennomføring har synliggjort et behov for tiltak rettet mot denne gruppen. retningslinjer for forebygging, varsling og håndtering av mobbing og krenkende atferd. I forbindelse med fokuset på elevenes psykiske helse er det fattet vedtak om to nye psykologstillinger ved PPT. Disse vil inngå i et psykososialt ressursteam i PPT. Arbeidsområdene vil være forebyggende arbeid, kompetanseheving av skoler/lærere, kursing, lavterskeltilbud, samt forbedring av samhandling mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten Minoritetsspråklige Minoritetsspråklige elever utgjør en svært sammensatt gruppe, fra godt skolerte til elever med svært mangelfull skolebakgrunn. Noen har hatt en krevende oppvekst og trenger mye hjelp til å bearbeide det de har opplevd. De videregående skolene skal møte disse med tilpasset opplæring de kan ha nytte av, slik at de kan få gode liv i Norge. Gjennomføringskurs Hvert år fullfører ca. 200 elever Vg2 yrkesfag uten å bestå alle fag, og 300-400 elever fullfører Vg3 med stryk eller manglende vurdering i ett eller flere fag. Vest-Agder fylkeskommune viderefører tilbudet om eksamensforberedende kurs og privatisteksamen i manglende fag. I løpet av 2016 skal et stabilt kurstilbud for våren, sommeren og høsten være på plass. Hver skole har ansvar for å følge opp egne elever som ikke har bestått, og motivere ungdommene til å tette hull i sin planlagte progresjon. Dette skal gi bedre kvalitet i oppfølgingen av den enkelte elev. En økt andel voksne innvandrere, mange med svake norskferdigheter, krever ekstra innsats for å unngå frafall og stryk. I voksenopplæringens komprimerte opplæringsløp har det til nå ikke vært rom for å gi den ekstra oppfølgingen mange minoritetsspråklige har behov for. I planperioden skal skolenes og voksenopplæringens arbeid med minoritetsspråklige elever kartlegges, og fylkeskommunens tiltak systematiseres. Fraværsforebygging Fra høsten 2016 kommer det en ny bestemmelse i opplæringsloven om fraværsgrenser. Elever som har mer enn ti pst. fravær i et fag, vil normalt ikke få karakter i faget. Skolene vil sette i verk systematiske fraværsforebyggende tiltak for å unngå at bestemmelsen fører til økning i andel elever som ikke består. Regionalt vil det være behov for en koordinert innsats sammen med kommunene for å imøtekomme behovet for norskopplæring og utdanning på grunnog videregående nivå. Profesjonell undervisning og ledelse Psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elev- og lærlingundersøkelsene viser at elever og lærlinger i Vest-Agder generelt trives svært godt. Imidlertid oppleves fortsatt noe mobbing. Hver høst arrangeres en temasamling om elevenes psykososiale miljø, der elevråd, skoleledere, politikere og andre aktører inviteres. Det er utarbeidet en plan for skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. Planen gir Vest-Agder fylkeskommune Klasseledelse Klasseledelse handler om å skape et positivt læringsmiljø hvor elevene kan konsentrere seg og bli motivert for læring. Læreren må være en tydelig voksenperson som leder undervisningen og ser hver enkelt elev, slik at undervisningen tilpasses eleven. For å styrke klasseledelse utvikler skolene ulike former for kollegaveiledning, f.eks. gjensidig observasjon og veiledning. 20 Økonomiplan 2016-2019 Deling av undervisningsopplegg og erfaringer og felles vurdering vil bli en del av skolenes rutiner. forbedring i en dialog mellom lærer og elever. Undervisningsevaluering videreføres. Grunnleggende ferdigheter i lesing Unge mennesker skal møte og mestre de utfordringene som samfunnet gir dem. De skal delta i demokratiet, tenke og handle selvstendig og i samhandling med andre. Dette forutsetter at elevene har utviklet grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing. De må kunne forstå, bruke og produsere tekster i ulike sammenhenger. Alle lærere har et ansvar her. Det må utvikles gode lesestrategier slik at lærerne kan bruke strategiene i sine fag. Elev- og lærlingeombudet arbeider systemisk med elevrådene i form av felles kurs ved semesterstart og forumsamlinger et par ganger i semesteret. Fylkeskommunen fortsetter samarbeidet med Elevorganisasjonen og gir økonomisk støtte til deres arbeid i Vest-Agder. Ekstern veiledning Det er etablert tre veilederteam som skal veilede skoler i forhold til praksis på et valgt område. Veiledningen bygger på resultatdata, intervjuer og observasjon. Formålet er å skape utvikling og forbedring på området. Vurdering Arbeidet med vurdering for læring videreføres. God vurderingspraksis skal sikre at elevene og lærlingene vet hva de skal lære, får beskjed om hvor de står og råd om hva de skal gjøre for å bli bedre. De skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid og egen faglig utvikling. Endringer i bestemmelsene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven følges opp. Nasjonal digital læringsarena - NDLA NDLA eies og drives av 18 fylkeskommuner. Nettstedet tilbyr digitale læringsressurser for videregående skole. Ressurser for 40 fag er utviklet med utgangspunkt i læreplanmål, og er tilgjengelig for alle. En ekstra utfordring Fylkeskommunen tilbyr opplæring i matematikk for elever i 10. klasse som trenger og ønsker en ekstra utfordring. Dette tilbys som klasseundervisning og som nettundervisning. 33 elever fra fire kommuner har tatt imot nettilbudet. Tilbudet bør utvides. Lederkompetanse Skoleledelse er en kompleks og utfordrende oppgave som krever høy kompetanse. Alle skoleledere i fylkeskommunen skal ha lederutdanning på minimum 30 studiepoeng. Den nasjonale rektorutdanningen er et tilbud til ledere som mangler formell lederutdanning. I tillegg arbeider fylkeskommunen med et lederprogram som skal tilbys alle ledere. Yrkesretting Yrkesretting av fellesfag (FYR) er et nasjonalt satsingsområde som skal bidra til økt gjennomføring og bedre læringsutbytte. Yrkes- og fellesfaglærere fra alle yrkesfaglige utdanningsprogram og alle skoler med yrkesfag deltar på et nasjonalt kursprogram. Den nasjonale satsingen avsluttes i 2016, men arbeidet i Vest-Agder videreføres i planperioden. Rektorer og avdelingsledere inviteres to ganger i året til temasamlinger der aktuell kunnskap formidles og erfaringer deles. Rektormøtene er arena for informasjon og drøfting av aktuelle saker. Rektorene deltar i tillegg på fylkesrådmannens utvidede ledersamlinger. Et større seminar for rektorene planlegges høsten 2016. Elev- og lærlingmedvirkning Elever og lærlinger har rett til å delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget læringsarbeid, og til å delta i råd og utvalg. Fylkeskommunens elever evaluerer årlig lærernes undervisning, og resultatene brukes som grunnlag for Vest-Agder fylkeskommune Etter- og videreutdanning for lærere Den statlige ordningen med videreutdanning, der lærere som studerer enten får redusert arbeidstid eller stipend, videreføres i planperioden. Interessen for tilbudet er stor blant lærerne. Nytt fra 2015 21 Økonomiplan 2016-2019 er at yrkesfaglærere kan søke på et statlig stipend for å gjennomføre praktiskpedagogisk utdanning. Fortsatt satsing på videreutdanning prioriteres. Fagopplæringen får årlig tildelt statlige midler for å stimulere arbeids- og næringsliv til å ta inn flere lærlinger. I samarbeid med Yrkesopplæringsnemnda fremmes tiltak for å skaffe flere unge søkere en læreplass, enten som lærling eller lærekandidat. Det er i planperioden behov for en større satsing på etterutdanning. Satsingen bør inkludere kompetansehevingskurs innen blant annet klasseledelse og fagdidaktikk. Dette tar vi sikte på å få på plass i økonomiplanperioden. En ny lokal samfunnskontrakt og bransjevise intensjonsavtaler utarbeides i planperioden. Formålet er å få flere læreplasser, større forutsigbarhet og bedre oversikt over tilgjengelige læreplasser. Hospitering Vest-Agder fylkeskommune deltar i et nasjonalt hospiteringsprogram. Yrkesfagog fellesfaglærere hospiterer i bedrift, og instruktører i bedrift hospiterer i skole. Formålet er bl.a. å styrke formidlingsprosessen og overgangen mellom Vg2 i skole og Vg3 i bedrift, samt å utvikle samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter. Ordningen videreføres i 2016 og det er søkt nasjonale midler til faglig oppdatering av yrkesfaglærere. Hospitering inngår i plan for kompetansehevning av lærere. Rask avklaring på læreplass Lang ventetid fra elevene søker læreplass til dette avklares svekker elevenes motivasjon for å fullføre. Det reflekterer en struktur for formidling som er utformet mer på bedriftenes enn på ungdommenes premisser. I planperioden vil skolene få et større ansvar for elever som ikke er blitt formidlet eller er ukvalifiserte. Alle kvalifiserte ungdommer som ikke får læreplass, vil få et tilbud om fagopplæring i skole. Fagforum Fylkeskommunens 23 fagforum arrangerer årlig minimum én kursdag for faglærere. Realfagslærere får i tillegg tilbud om bedriftsbesøk med faglig tema i regi av Forum for matematikk, naturfag og teknologifag. Formidlingskoordinator Høsten 2015 ble formidlingskoordinatorer tilsatt ved skoler som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram. Koordinatorene skal arbeide for tidlig og økt formidling av elever til læreplass. Samarbeid med bedrifter og opplæringskontor er sentralt for å skaffe flere læreplasser. Faget prosjekt til fordypning (PTF) gir elever på yrkesfaglige utdanningsprogram karriereveiledning og mulighet til å prøve ut ulike lærefag. Relasjoner som etableres mellom elev og bedrift, er ofte grunnlaget for tidlig avklaring av læreplass. Satsingen på formidlingskoordinatorer evalueres og avsluttes våren 2017. Rådgivere Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for kompetanseutvikling for rådgivere i hele det trettenårige opplæringsløpet. Møter og temasamlinger arrangeres i henhold til et vedtatt årshjul, i samarbeid med Partnerskap for karriereveiledning. Læreplasser Flere læreplasser Det er stor mangel på læreplasser i VestAgder. Til tross for god søkning og en nasjonal samfunnskontrakt, har tallet på nytegnede lærekontrakter gått ned de siste årene. Reduksjonen i antall søkere som er formidlet til læreplass er større i Vest-Agder enn i de fleste andre fylkeskommuner. Mye av nedgangen kan forklares med konjunktursvingninger. Vest-Agder fylkeskommune Fleksibel fagopplæring Fylkeskommunen vil i 2016 iverksette tiltak i samarbeid med opplæringskontorene. Formålet er å skape fleksible opplæringsløp for lærlinger og lærekandidater med ulike behov. Muligheter for ulike opplæringsmodeller, og et økt samarbeid mellom skole og næringsliv er viktige tiltak her. 22 Økonomiplan 2016-2019 Læreplasskurs Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT) arrangerer læreplasskurs for ungdom som ikke er kvalifisert for fagopplæring i skole. Gjennom kurset vil elevene få veiledning og hjelp til å tette hull fra tidligere skolegang, samt råd og støtte til å møte bedrifter med tanke på en fremtidig læreplass. Prioritering og fremdrift av aktuelle ombygginger og nybygg i Skolebruksplanen, vil påvirke hvordan man skal prioritere forslag til avsetningene i 2018 og 2019. Investeringer Mill. kr 2016 2017 2018 2019 Miljø- og klimatiltak 10,0 35,0 10,0 10,0 Skolebruksplanen 60,0 100,0 100,0 100,0 Sum 70,0 135,0 110,0 110,0 Miljø- og klimatiltak i skolebygg Oppgradering av tekniske anlegg i fylkeskommunens skolebygg gjøres for å tilfredsstille dagens krav til inneklima, jf. § 9 a i Opplæringsloven, § 13 i Planog bygningsloven og § 19 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I tillegg inngår energiomleggingstiltak, som bidrar til å redusere fylkeskommunens klimagassutslipp. I Kristiansandsregionen får vi derimot en sterk vekst etter 2022. Det forventes en vekst i elevtallet på omlag 900 elever fram mot 2030. I tillegg kommer økt behov for opplæring for voksne innvandrere. Det planlegges en ny skole i Søgne kommune på Tangvall, som kan endelig ferdigstilles i 2025. Skolen planlegges realisert gjennom to byggetrinn. Den vil gi 450 nye elevplasser og i tillegg romme elevene på dagens Søgne vgs. Dette betyr at øvrige skoler i kristiansandsregionen må øke sin kapasitet enten ved ombygging eller nybygg. Dagens kapasitet er fullt utnyttet, og man har i inneværende skoleår også økt innleid areal fra eksterne. I perioden 2016-18 er det avsatt om lag 60 mill. kr til utskiftning av ventilasjonsanlegg og tekniske anlegg i de eldste undervisningsarealene fra midten av 70tallet ved Kvadraturen skolesenter. Arbeidstilsynet har fremsatt pålegg krav om utbedring innen rimelig tid. I Lister er det vedtatt å etablere to selvstendige skoler med oppstart fra august 2016. Nybygg ved Eilert Sundt videgående skole prioriteres slik at studiested Lista kan fraflyttes når nye lokaler er tilgjengelige. Tidligere kalkyler er oppjustert, men før iverksetting av tiltak bør det foretas areal/funksjonsgjennomgang av skolen som helhet, hvor også fagskolens fremtidige plassering blir vurdert. I lindesnesregionen er det innmeldt behov for utvidelse ved Byremo vgs., med bakgrunn i at dagens elevtall er betydelig større enn hva skolen opprinnelig ble dimensjonert for på slutten av 90-tallet. Det er behov for teorirom, arbeidsplasser for lærere og attraktive fellesarealer. I NOU 2015:14 foreslår nasjonalt fagskoleutvalg tiltak knyttet til eierskap og etablering av større fagskoler. Det har parallelt vært et lokalt arbeid der en har vurdert sammenslåing av fagskolene på Agder. Det er så langt i prosessen avdekket store behov for å realisere nybygg og ombygging av eksisterende skoler dersom man skal lykkes med målsetningene i Forslag til en grov tiltaksplan for Kvadraturen skolesenter fremmes for politisk behandling i april 2016. Vest-Agder fylkeskommune Skolebruksplan Skolebruksplanen for Vest-Agderskolen fram mot 2030, legger til grunn at elevtallet vil holdes relativt stabilt i alle regioner frem til 2022. Fra 2022 synker elevtallet noe i Listerregionen mens det øker svakt i Lindesnesregionen. Økt innvandring vil medføre økning ut over det prognosene tidligere har tatt høyde for. 23 Økonomiplan 2016-2019 planen. Det foreslås å avsette 360 mill. kr i planperioden. I forbindelse med etablering av to skoler i Lister, er det i fylkesrådmannens forslag til tilbudsstruktur for 2016-17 foreslått å flytte enkelte utdanningsprogram mellom studiestedene. Dersom dette blir vedtatt, viser en grov kalkulering at nødvendige bygningsmessige tilpasninger vil koste til sammen 9 mill. kr. Aktiviteter/milepæler i 2016 Rom- og funksjonsprogram for Lister, Søgne og Byremo, samt en grov funksjonsgjennomgang av Kvadraturen skolesenter, vil bli fremlagt samlet for politisk behandling i fylkestinget i april 2016. Det er videre nødvendig å klargjøre en tiltakspakke for dagens praksisarealer ved Søgnetunet, på grunnlag av vedtak om fremtidens innhold i utdanningsprogram naturbruk. Mandal videregående skole Utomhusanleggene, avfallssentralen og den kunstneriske utformingen ble avsluttet i 2015. Det gjenstår noen tiltak knyttet til gangog sykkelvei i Kalhammarveien og enkelte justeringer på luft/varme i enkelte overganger mellom gamle og nye undervisningsarealer. Sluttrapport vil bli utarbeidet og fremmet for politisk behandling høsten 2016. Plan- og byggekomiteen vil ved fremlegging av rom- og funksjonsprogram komme med forslag til videre fremdrift og prioritering på aktuelle prosjekter. og økonomi på klinikken. Utvikling av ledere er en kontinuerlig prosess. Flere av lederne har siste året deltatt på ulike lederutviklingskurs. Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten skal levere tjenester med god kvalitet i en virksomhet som er preget av prestasjonskultur. Befolkningen i fylket skal ha et tannsett som fungerer godt, og er sosialt tilfredsstillende hele livet. Sosiale ulikheter i tannhelse skal utjevnes. Ansatte Tannhelsetjenesten har ca. 130 ansatte, mange med fremmedkulturell bakgrunn. Integrering av fremmedkulturelle kan være en utfordring, men i tannhelsetjenesten går dette stort sett bra, og mangfoldet er med på å utvikle tjenesten faglig og sosialt. Klinikkstruktur Tannhelsetjenesten driver 13 klinikker i fylket. Tre av klinikkene er lokalisert i Kristiansand. Vest-Agder fylkeskommune, på linje med andre fylkeskommuner, vurderer klinikkstrukturen kontinuerlig. Dette kan føre til ytterlige endringer i dagens antall klinikker og bygg. Spesialtjenester Tannhelsetjenesten har egen spesialisttannklinikk, lokalisert i Vågsbygd, der det er tilsatt oralkirurg, kjeveortoped og tannlege med spesialkompetanse i implantatprotetikk. Lavterskeltilbudet til ruspasienter som drives sammen med Kristiansand kommune, er lokalisert her. Tannhelsetjenesten står stadig overfor organisatoriske og strukturelle endringer. Det arbeides fortsatt med å sikre effektiv drift og god inntjening fra betalende pasienter. Pasienter med rusproblematikk Pasienter som på grunn av rus har rett til gratis tannbehandling, fikk fra 2015 behandling på nærmeste offentlige tannklinikk. Tidligere har disse gått til eget rusteam ved Vågsbygd Klinikkledelse Tannklinikkene ledes av klinikkledere, som er underlagt tannhelsesjefen. Klinikklederen har ansvar for fag, drift, personale Vest-Agder fylkeskommune 24 Økonomiplan 2016-2019 spesialisttannklinikk, eller til private tannleger i vestfylket. Ved å tilby behandling på nærmeste offentlige tannklinikk, er målet at terskelen for å ta i mot tilbudet skal bli lavere og at flere kan få tannbehandlingen de har rett på. Andre pasienter som har rett på gratis tannbehandling, f.eks. psykiatripasienter, mottakere av hjemmetjenester fra kommunen og rusmisbrukere, øker. Disse pasientene er en sammensatt gruppe som aldersmessig speiler den voksne befolkningen, og tilbudet som gis er både tids- og ressurskrevende. Narkosebehandling Tannbehandling av pasienter i narkose utføres ved Sørlandet sykehus Kristiansand, av tannlege tilsatt i VestAgder fylkeskommune, opptil to dager i uken 40 uker i året. Det er et økende behov f r a pasienter som trenger dette tilbudet. Økonomi Tannhelsetjenesten står overfor økende driftskostnader i årene fremover på grunn av dyrere drift av tannlegevakt og krav om betaling for sykehusansatte som assisterer ved narkosebehandling. Investeringer Tall i mill. kr Fylkeskommunen må betale sykehuset for bruk av sykehuspersonell og operasjonssal. Ordningen trådte i kraft i 2015 og medfører økte årlige driftskostnader på omlag 1,2 mill. kr. Oppdatere dentalutstyr Flytting, opprustning Sentraltannklinikken Flekkefjord tannklinikk Tannlegevakt Fylkeskommunen driver tannlegevakt i Kristiansand. Tannlegevakten er åpen kl. 11-13 lørdager og søndager, samt alle helligdager. Det settes opp en rullerende vaktplan, der både private og offentlig ansatte bidrar. 2017 2018 2019 2,5 1,0 1,0 2,0 1,0 2,0 6,0 2,5 Øvrige klinikker Sum 2,0 11,0 3,0 Tannhelsetjenesten har mye gammelt utstyr. Det foreslås å avsette samlet 6,5 mill. kr i økonomiplanperioden til å oppdatere dentalutstyret på aktuelle klinikker. Kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning er viktig for all fagutvikling. Tannhelsetjenesten tilbyr årlig to-dagers personalmøte med faglig innhold for ansatte. Sammen med VestAgder tannlegeforening utarbeides en årlig kurspakke som ledd i kompetanseheving. Sentraltannklinikken i Kristiansand flytter inn i nye lokaler i begynnelsen av 2016. Det meste av utstyret kan ikke gjenbrukes. Nye beregninger viser et investeringsbehov på 6 mill. kr. Folkehelsearbeid Tannhelsetjenesten bidrar i tverrfaglig folkehelsearbeid, i samarbeid med øvrige enheter i fylkeskommunen. Folkehelsearbeidet vil få økt fokus i årene fremover. Leieavtalen i Flekkefjord går ut i løpet av 2016. Ny leieavtale vil innebære opprusting av medisinsk utstyr i størrelsesorden 2,5 mill. kr. Ved de øvrige klinikkene bli behov for en generell opprusting og vurdering av alle klinikkene. Det foreslås avsatt 2 mill. kr til dette formål i 2017. Det vil også være et generelt behov for modernisering av klinikkene og utskifting av utstyr i hele økonomiplanperioden. Tannhelsen i fylket Tannhelsetjenesten er ansvarlig for å gi et oppsøkende tannhelsetilbud til blant annet barn fra 3 til 18 år. Årlig rapporteres tall til SSB som viser utviklingen i tannhelsen for henholdsvis 5-, 12- og 18-åringer. 5åringene har tannhelse lik landsnivå, mens det for 18-åringer er noe dårligere. Vest-Agder fylkeskommune 2016 25 Økonomiplan 2016-2019 tverrgående internasjonalt team med medarbeidere fra ulike seksjoner i fylkeskommunen. Det er også ønskelig å styrke informasjon og veiledning overfor politisk nivå på dette området. Regionale tjenester Innenfor regional utvikling skal det jobbes med å følge opp alle sider ved Regionplan Agder 2020. Alle faglige og økonomiske ressurser som anvendes i fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid ses i sammenheng. Eksempler på dette er deltakelse i strategisk planarbeid, regionale utviklingsprosjekter og ulike partnerskapssamarbeid i fylket og landsdelen. Folkehelse Det regionale folkehelsearbeidet er en lovpålagt oppgave. Ifølge folkehelseloven skal fylkeskommunen være pådriver for, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. I tabellen nedenfor er en oppsummering av de utviklingsmidler som følges opp av seksjon for samfunns- og næringsutvikling. Omlag 39 mill. kr er midler som er hentet fra Vest-Agder fylkeskommunes frie inntekter. I tillegg budsjetteres det med midler innen de øvrige driftsområdene til regionale tiltak. Utviklingsmidler Folkehelsearbeidet berører de fleste virksomhetsområder i fylkeskommunen. Å sørge for at folkehelseperspektivet vektlegges i planarbeid, næring, utdanning, kultur, friluftsliv, idrett/fysisk aktivitet, samferdsel og tannhelse utgjør fylkeskommunens viktigste bidrag i folkehelsearbeidet. Bevilgning Tall i mill.kr Regionalutviklingsmidler Utviklingsprosjekter i kommunene Prosjektmidler Næringsutviklingsmidler Regionalutviklingsmidler KRD (551.60) Komp. for arbeidsg.avg. KRD (551.61) SUM 16,5 16,0 2,7 3,5 23,7 2,1 64,5 Vest- Agder fylkeskommune understøtter kommunenes folkehelsearbeid gjennom innspill og tiltak i samarbeidsavtale med kommunene og innspill til kommuneplanarbeid. Likestilling, inkludering og mangfold Likestilling i bred betydning er et gjennomgående perspektiv i Regionplan Agder 2020 og er et prioritert strategisk utviklingsfelt for Vest-Agder fylkeskommune. Likestillingsarbeidet omfatter kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, seksuell orientering og sosial bakgrunn. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIMplanen) er et viktig nybrottsarbeid. Midlene som anvendes utløser betydelig tilleggsfinansiering fra andre, som for eksempel Norges forskningsråd, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge, kommunene i Vest-Agder og AustAgder fylkeskommune. Internasjonalt samarbeid Internasjonalisering er et viktig perspektiv i regionalutvikling, og et gjennomgående tema i Regionplan Agder 2020. I april 2012 vedtok fylkestinget en felles internasjonal strategi for Agder. Fylkestinget i Aust-Agder fattet et parallelt vedtak. Den internasjonale strategien følges opp gjennom et internasjonalt fagråd under fylkeskommunenes ledelse med deltakelse fra regionrådene, Kristiansand og Arendal kommuner, Sørlandets Europakontor, UiA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet med flere. For å styrke den interne forankringen av det internasjonale arbeidet, er det etablert et Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen prioriterer også å fokusere på likestilling i kommuneplanenes samfunnsdel og samarbeidsavtaler med kommunene. Tiårssatsingen for likestilling som startet i 2008 og prosjektet Likestilling som regional kraft, er et viktig felles løft for landsdelen. 26 Økonomiplan 2016-2019 De viktigste delprosjektene er: utvikling av en nasjonal standard for likestilte arbeidsplasser etablering av en likestillingsallianse som bidrar til likestillingsintegrering i kommuner og offentlige og private virksomheter videreføring av Fritt valg-prosjektet gjennom formidling av og opplæring i likestillingsverktøy for barnehage og skole. Agder for alle, et nettverk som arbeider for å ta i bruk flerkulturelle ressurser i landsdelen vil være knyttet til oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020 og til Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder og Strategisk plan for bibliotek i videregående skole i Vest-Agder. Hovedsatsinger er også de store institusjonene og regionale kompetansesentrene, samt mer utadrettet formidlingsarbeid som Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, innholdsproduksjon og utvikling av regionale kulturbygg og andre kulturelle møteplasser, samt samarbeid og nettverksbygging mellom kulturaktørene. Samspill med andre Siden 2007 har Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune samarbeidet om et felles Regionalt utviklingsprogram for Agder (RUP Agder). I 2016 blir dette arbeidet videreført, og representerer en viktig del av oppfølging av Regionplan Agder 2020. En faggruppe med representanter fra begge fylkene, har i 2015 gjennomgått kulturfeltet med utgangspunkt i kulturdelen av Regionplan 2020. Det er vedtatt anbefalinger til konkrete tiltak på ni ulike temaområder; møteplasser og kunnskapsutvikling, talentutvikling, økonomi, samarbeid og nettverksbygging mellom kulturaktørene, felles satsing på idrett i Agder, arrangement i landsdelen, internasjonalt samarbeid, uthavnene i Agder og etter- og videreutdanning innen kunst- og kulturformidling. Strategiske planer Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) Agder går opp en ny vei ved å utarbeide en likestillingsplan etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Det tas sikte på å få til gode medvirkningsprosesser i oppfølging av planen. Plan og miljø Fylkeskommunen vil i økonomiplanperioden spesielt fokusere på å utnytte potensialet knyttet til de historiske byene Flekkefjord, Farsund, Mandal og Kristiansand. Vedtatt strategi for historiske byer sier hvordan byene kan utvikles og det kan skapes ny aktivitet uten at særpreget reduseres. Fylkeskommunen vil sammen med bykommunene bidra med økonomiske og faglige ressurser til ulike faglige samlinger, kulturhistoriske stedsanalyser, mulighetsstudier, arkitektkonkurranser og seminarer/workshops. Vi vil også samarbeide med Aust-Agder fylkeskommune og Riksantikvaren og ha tett samarbeid mellom fagmiljøer i fylkeskommunen. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 20152030 (VINN Agder) Arbeidet med denne planen startet opp høsten 2013 og ble vedtatt i fylkestinget i juni 2015. Planen er felles for begge Agder-fylkene. En oppdatert FoU-strategi for Agder og en felles reiselivsstrategi for Agder inngår i planen. Det vil kreve bred involvering fra det regionale partnerskapet for å nå målene som er satt. Økt innovasjon og verdiskaping innen bærekraftige løsninger i offentlig og privat sektor er de viktigste fokusområdene. Kultur Fylkeskonservatoren Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kulturog idrettsliv, både innenfor frivillig sektor og de profesjonelle miljøene og institusjonene. Noen av hovedsatsingene Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskonservatoren arbeider med forvaltning og formidling av kulturminner. 27 Økonomiplan 2016-2019 Arkeologi Fylkeskommunene har et delegert ansvar fra Riksantikvaren til å forvalte og formidle de arkeologiske kulturminnene. En av hovedoppgavene er å undersøke og dokumentere om ulike offentlige og private arealplaner er i konflikt med kulturminneloven. De senere år har det vært en økning i antall og størrelse på saker. Store prosjekter knyttet til kraft- og veiutbygging gir behov for flere arkeologer og det er derfor ansatt to faste arkeologer knyttet til arkeologiske registreringer. Kostnadene forbundet med dette blir betalt av oppdragsgiverne med hjemmel i kulturminnelovens § 10. I 2016 er det satt av midler innenfor historisk arkeologi og formidling for å følge opp den økende saksmengden knyttet til bl.a. E 39. Nordberg/Lista som et krigens kulturminne, videreutvikle Nordberg som besøksmål og å utvikle og styrke Lista museum. Det er vedtatt en ramme på 2 mill. kr fordelt med 0,5 mill. kr per år i perioden 2015-18. Arbeidet understøttes samtidig av deltakelse i og eventuell årlig finansiering fra verdiskapingsprosjektet Festung Lista. Posten har en ramme på 0,5 mill. kr i 2016, og det er satt av 1,5 mill. kr i økonomiplanperioden. Museumsutvikling i Kristiansand Museumsutviklingen i Kristiansand tar utgangspunkt i oppbyggingen og videreutvikling av Vest-Agdermuseet, Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter samt DS Hestmanden. Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune har bevilget midler til nytt aktivitetsbygg for Vest-Agdermuseet i Nodeviga. Fylkeskommunens andel er 7,5 mill. kr, som skal utbetales i perioden 2015-18. Posten har en ramme på 2,5 mill. kr i 2016, og det er satt av 6,8 mill. kr i økonomiplanperioden. Uthavner i verdensklasse Fylkeskommunen samarbeider med AustAgder fylkeskommune for sammen å styrke vernet og kunnskapen om uthavnene på Agder. Agders historiske uthavner er unike og stedvis godt bevarte kulturmiljøer av internasjonal klasse. Arbeidet er forankret i Regionplan Agders satsing på gode opplevelser og økt attraktivitet, samt et av satsingsområdene i Kulturarv 2020 – Strategi for kulturminnefeltet i Vest-Agder og Et godt varp - strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2014-2018. Sammen ønsker regionen å arbeide for at de historiske uthavnene på Agder får status som verdensarv (UNESCO). Setesdalsbanen i Vennesla kommune Setesdalsbanen er et av VestAgdermuseets største besøksmål. Som resultat av museets utarbeidelse av en tiårsplan for vedlikehold har man fått økt tilskuddet til vedlikehold av bygninger og fast infrastruktur fra Jernbaneverket med 1,15 mill. kr. Tilskuddet forutsetter at det bevilges en tilsvarende lokal egenandel. På den bakgrunnen har Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune vedtatt å øke det årlige tilskuddet til museet med 0,25 mill. kr hver. Vest-Agder fylkeskommunes andel utbetales som ekstraordinært tilskudd i perioden 201519. Det forutsettes at Vest-Agdermuseet sikrer den resterende lokale egenandelen for å matche tilskuddet fra Jernbaneverket. Posten har en ramme på 0,25 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i økonomiplanperioden. Utviklingsprosjekter i kommunene Vedtatte prosjekter og prosjekter som vil bli vurdert i løpet av økonomiplanperioden: Nordberg fort i Farsund kommune Nordberg fort er etablert som en kulturell møteplass for kultur-, kunst-, natur- og friluftslivsopplevelser. I 2015 vil besøkstallet ligge på rundt 15 000. Videreutvikling av Nordberg fort som besøksmål, og en styrket satsning på arbeid med krigsminner i Vest-Agder, er nedfelt i Kulturarv 2020 Sirdal kulturhus Sirdal kulturhus feirer 30 år i 2017, og i den forbindelse ønsker Sirdal kommune å oppgradere kulturhuset teknisk og interiørmessig, slik at det fortsatt kan være Videre satsing innbefatter at en parallelt og integrert arbeider med å styrke Vest-Agder fylkeskommune 28 Økonomiplan 2016-2019 en aktiv og levende kulturell møteplass i kommunen. Prosjektet er en del av samarbeidet med fylkeskommunen gjennom samarbeidsavtalen. Prosjektet har foreløpig en kostnadsramme på 5 mill. kr. Fylkeskommunens andel i prosjektet er skissert til ca. 1 mill. kr, og er innarbeidet i økonomiplanperioden. Det vil bli fremlagt en politisk sak når prosjektet og finansieringen er endelig klarlagt. samarbeidsavtalen med kommunen. Det vil bli fremlagt en sak når prosjektet og finansieringen er endelig klarlagt. Gangbro Fagermoen-Rismyr i Songdalen Fylkeskommunen har bevilget 2,5 mill. kr til ny gangbro fra Fagermoen til Rismyr. Prosjektet har en kostnadsramme på 9,8 mill. kr og kommunen dekker selv resterende beløp. Gangbroa er en del av oppfølgingen av samarbeidsavtalen med Songdalen kommune, og blir realisert i siste periode av gjeldende samarbeidsavtale. Beløpet er innarbeidet i økonomiplanperioden, med utbetaling i 2017. Flekkefjord kulturhus Fylkestinget har bevilget et tilskudd til prosjektet på 15 mill. kr. I tillegg er prosjektet innvilget 15 mill. kr i tilskudd fra spillemidler til kulturformål. Byggeprosjektet ble startet opp i august 2014. Posten har en ramme på 5,0 mill. kr i 2016, mens det er satt av 9,5 mill. kr i økonomiplanperioden. Søgne bibliotek Søgne kommune bygde nytt bibliotek på Tangvall i forbindelse med rehabiliteringen av rådhuset, som åpnet i 2013. Prosjektet er en del av samarbeidsavtalen med kommunen. Posten har en ramme på 3 mill. kr i 2016, og er siste utbetaling til prosjektet som hadde en samlet bevilgning fra fylkeskommunen på 8,0 mill. kr. Nybygg Stiftelsen Arkivet Kristiansand Det er bevilget 8 mill. kr til renovering av eksisterende bygg og nybygg ved Stiftelsen Arkivet. Prosjektet har en kostnadsramme på 40 mill. kr. Bevilgningen skal dekke halvdelen av en regional andel på 15 mill. kr. Kristiansand kommune har bevilget 5 mill. kr og AustAgder fylkeskommune har bevilget 2 mill. kr til prosjektet. Farsund flerbrukshus Farsund flerbrukshus er en oppfølging av samarbeidsavtalen med Farsund kommune. Fylkestinget har bevilget 3,5 mill. kr til prosjektet. Beløpet er planlagt utbetalt i økonomiplanperioden 2016-19, med 1 mill. kr i 2017 og 2,5 mill. kr i 2018. Høgtun kultursenter i Marnardal Stedet er en viktig del av samarbeidsavtalen med Marnardal kommune. Kommunen og fylkeskommunen har igangsatt et treårig utviklingsprosjekt med formål å utrede fremtidig investeringsbehov og driftsmodell. I forbindelse med investering i anlegget, vil det bli lagt fram en sak når prosjektet og finansieringen er endelig klarlagt. Ladestasjoner for el-bil Det er avsatt 0,5 mill. kr per år i økonomiplanperioden til etablering av ladestasjoner for el-bil. Etablering av ladestasjoner er et viktig punkt i samarbeidsavtalene med kommunene. Det finnes i dag, etter støtte fra bl.a. VestAgder fylkeskommune, hurtigladere i Kristiansand, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord. En videre utbygging av ladeinfrastrukturen er neste mål. Midlene gis som tilskudd til delfinansiering av nye ladestasjoner i samarbeid med kommunene. Byremo bibliotek i Audnedal Prosjektet er et samarbeid mellom det kommunale biblioteket og Byremo videregående skoles bibliotek. Prosjektet vil bidra til at brukerne får et bedre tilbud. Det er avsatt tilskudd til anlegget på 4 mill. kr, som tilsvarer en tredel av kostnadsestimatet. Prosjektet er en del av Vest-Agder fylkeskommune 29 Økonomiplan 2016-2019 Prosjekt Tall i mill. kr Nordberg fort - Farsund Museumsutvikling i Kristiansand Setesdalsbanen - Vennesla Flekkefjord kulturhus Sirdal kulturhus - Sirdal Nybygg Stiftelsen Arkivet - Kristiansand Gangbro Fagermoen – Rismyr – Songdale Høgtun kultursenter - Marnardal Byremo bibliotek - Audnedal Søgne bibliotek Farsund flerbrukshus Ladestasjoner el-bil Oppfølging - samarbeidsavtaler med kommunene Ufordelt Totalt Rest å bevilge 1,5 6,8 1,0 9,5 1,0 8,0 2,22 2,0 4,0 3,0 3,5 2,0 2016 0,5 2,5 0,25 5,0 1,0 2017 0,5 1,5 0,25 4,5 2018 2019 0,5 2,8 0,25 0,25 4,0 4,0 1,0 3,0 1,0 1,0 2,22 3,0 1,0 0,5 2,0 2,5 0,5 2,0 0,5 2,0 0,5 2,0 0,25 16,0 2,03 16,0 1,95 16,0 7,25 16,0 Samferdsel De viktige veivalgene – samferdsel og infrastruktur Økonomiplanen legger opp til at fylkeskommunen fortsetter sin innsats med å øke standarden på fylkesveinettet med fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet og ivaretakelse av veikapitalen. Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP) Gjeldende NTP legger opp til en politikk der avstandskostnadene mellom byene og landsdelene skal reduseres. Det satses på tiltak som bidrar til regionforstørrelse og mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. I de ni største byområdene skal veksten i persontransporten tas med økt kollektivsatsing, sykkel eller gange. Veiselskapet Nye veier AS har fått utbygging av E18/E39 fra Telemark til Rogaland som en del av sin portefølje. Regionen hadde en ambisjon om å ha klar en vedtatt korridor fra Vige, Kristiansand til Lindelia, Lindesnes innen sommeren 2015. Strekningen E18/E39Vige, Ytre Ring til Volleberg (Søgne øst)gjenstår, men mekling er avtalt i løpet av høsten 2015. I perioden vil E18/E39 korridor fra Vige til Sandnes være vedtatt. Gjennom Samferdselspakken og belønningsavtalen med staten, er det i kristiansandsregionen satset sterkt på å legge forholdene til rette for gående, syklende og de som tar buss. Belønningsordningen har gitt gode resultater, og det er viktig at arbeidet fortsetter. Fra september 2013 ble det innført tidsdifferensierte bompenger i Kristiansand. Dette er et virkemiddel i arbeidet med å begrense veksten i biltrafikken. Samtidig skal bompengene sikre sluttfinansieringen av Samferdselspakke fase1, som avsluttes mot slutten av 2017. Konseptvalgutredningen (KVU) for sammenkobling av Sørlands- og Vestfoldbanen er startet opp, og utredningen og konklusjonene kan spilles inn i neste rullering av NTP (2017-2029). Bompengereformen er vedtatt og VestAgder tilhører bompengeregion sør/vest sammen med Aust-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkesrådmannen vil fremme en egen sak om dette. Vest-Agder fylkeskommune En direkte følge av dette er behov for økt kapasitet i kollektivsystemet. Det forventes økte kollektivkostnader på ca. 10 mill. kr 30 Økonomiplan 2016-2019 per år. Satsingen på kollektivtransport fortsetter i den nye belønningsavtalen. de fremtidige bymiljøavtalene skal løse er store. Arbeidet har tatt utgangspunkt i vedtatt konseptvalgutredning (KVU) og de nye føringer gitt i NTP 2014-2023, samt klimaforliket. Alle elementene i bymiljøavtalene er ennå ikke klare, og regjeringen jobber nå med avtaleverket i forbindelse med de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det faglige arbeidet med en Bymiljøavtale for kristiansandsregionen er godt i gang og det tas sikte på at en har klar rammene for en bymiljøavtale med staten i løpet av 2016/17. En vil her vise hvordan kristiansandsregionen skal nå målet om at all vekst i den lokale persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Regional transportplan (RTP) Planen, som ble vedtatt i 2015, er en direkte oppfølging av Regionplan Agder 2020 og er utarbeidet i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Kristiansand og Arendal kommuner, samt andre offentlige og private aktører. RTP følger opp plan- og strategiarbeid knyttet til statens konseptvalgutredning for E39 Søgne-Ålgård og for kristiansandsregionen og vil være regionens innspill til neste NTP-periode. Hovedtemaene er vei, jernbane, Kjevik flyplass og Kristiansand havn som regionens havn og som en av flere intermodale knutepunkt. I tillegg er utenlandskorridor mot Hirtshals blitt beskrevet og vurdert. For å opprettholde antall kollektivreisende på dagens nivå, må det finnes en løsning som sikrer opprettholdelse av driftsnivået i 2017 fram til en bymiljøavtale (BMA) er på plass. Kollektivtilbudet må økes betydelig i årene 2018 og framover, hvis målet om nullvekst i personbiltrafikken skal nås. Vi jobber derfor med å få til en ettårig eller eventuelt flerårig belønningsavtale, med oppstart 2017. Regional plan for samferdsel Arbeidet med Regional plan for samferdsel fortsetter, og vil bli vedtatt i begynnelsen av 2016. Hovedformålet er å samordne fylkeskommunens ansvarsområder innen de forskjellige områdene. Regional plan for samferdsel Vest-Agder 2015-2020 ble lagt ut på høring høsten 2015. For kollektivtransporten er det utarbeidet egen temaplan: Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 20152020. Planen ble lagt ut på høring høsten 2015. Transporttjenesten for funksjonshemmede Nivået på transporttjenesten for funksjonshemmede ses i sammenheng med målsettinger i strategisaken om å opprettholde og styrke kollektivtilbudet i fylkeskommunen. I tillegg ses TT-tilbudet i sammenheng med målsettinger om inkludering, likestilling og universell utforming. Bymiljøavtale for kristiansandsregionen I juni 2012 vedtok Stortinget klimaforliket (Meld. St. 21 (2011-12)). Her gir Stortinget føringer for norsk klimapolitikk, avgiftspolitikken for el-biler fram til 2017 og for økt satsing på kollektivtrafikken i de største byområdene (belønningsordning). NTP 2014-2023 (Meld. St. 26 (20122013)) fulgte opp klimaforliket. Det varsles her at staten ønsker å inngå bymiljøavtaler med de ni største byområdene i landet. Målsettingen er nullvekst i personbiltrafikken og at veksten i persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Som en naturlig følge av tilrettelegging av kollektivtrafikken og omleggingen av TTordningen, er antall brukere og antall reiser redusert. Videreføring av omlegging, inkludert bestillingsruter, vil være en forutsetning for å opprettholde denne effekten. Det har over tid vært en betydelig økning i drosjeutgiftene til TT-transporten til tross for redusert reiseaktivitet. Dagens prisavtaler utløper i 2015 og det arbeides med nye. Bypakkearbeidet i Kristiansandsregionen er omdefinert og kalles nå Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Utfordringene Vest-Agder fylkeskommune 31 Økonomiplan 2016-2019 Fylkestinget vedtok å øke reisetilbudet for prioriterte brukere med virkning fra 2015, og rammene ble i den forbindelse økt. Ut fra tall for første halvår 2015, er totalt antall turer på nivå med tilsvarende periode 2015, men utviklingen varierer for ulike brukergrupper. Prioriterte brukere har økt reiseaktiviteten med 28 pst. Fylkesveiferjer AS Flekkefjords DS (FDS) drifter fylkesveiferjesambandene i Vest-Agder Driftskontrakten gjelder for følgende perioder: Fs 919 Abelnes-Andabeløy for en periode på seks år (til 31.8.2020) med opsjon på ytterligere ett år Budsjett Fs 469 Launes-Kvellandstrand for en periode på tre år (til 31.8.2017) med en opsjonsmulighet på ytterligere inntil fire år I tabellen under fremgår tilskuddsbehovet for økonomiplanperioden, regnet i 2015kroner: Tall i 1000 kr 2015 26 793 2016(*) 2017 26 793 26 400 2018 27 350 2019 27 325 (*) Inkl.prisjustering Veiinvesteringer og infrastruktur Tall i mill. kr Annet = Bompenger/tilskudd Bompengepakker Listerpakken Samferdselspakke 1 Kristiansandsregionen Samferdselspakke 2 Kristiansandsregionen Hidra landfast FV 45 i Sirdal Øvrige veiinvesteringer Sum veiinvesteringer Bussanlegg – Kristiansand Sum vei/infrastruktur 2016 VAF 2017 Annet VAF 2018 Annet VAF 2019 Annet VAF Annet Sum Sum VAF Annet 52 56 106 10 10 20 40 3 8 10 16 40 10 16 80 43 16 132 135 30 165 16 125 78 100 133 64 80 78 156 100 10 156 457 10 40 213 64 Nytt bussanlegg i Kristiansand Fylkestinget vedtok i FT-sak 16/15 å overta Dalaneveien 51 (tidligere Jernstøperiet), for å tilrettelegge for et offentlig eid bussanlegg. Det ble bevilget 50 mill. kr til anskaffelse, samt riving av eksisterende bygninger og øvrig klargjøring av eiendommen. Fylkestinget vil få en sak i desember 2015 knyttet til eierskap og prosjektplan med milepæler. 196 580 10 156 10 730 Bussanlegget er en viktig brikke i effektivisering av kollektivsystemet og er en direkte oppfølging av statlige styringssignaler om at veksten i persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Anlegget er derfor også en viktig brikke i en bymiljøavtale med staten. 32 162 150 funksjonsprogram. Det foreslås å avsette ytterligere 150 mill. kr til realisering av anlegget innen oppstart av ny avtaleperiode – 1. juli 2018. Fylkestinget vil i april 2016 få et forslag til arealdisponering av tomten og et rom- og Vest-Agder fylkeskommune 20 162 Økonomiplan 2016-2019 Veiinvesteringer Investeringsramme for fylkesveier foreslås til totalt 742 mill. kr i perioden. Av den samlede investeringen er 580 mill. kr finansiert av fylkeskommunale midler. kostbart, blant annet som følge av store kostnader til midlertidig omkjøring. Ny bru er nå fullfinansiert i økonomiplanen. Det er stort behov for utbedringer av bruer og tunneler på fylkesveinettet. Mange tiltak i tunnel må gjennomføres før 2019 for å opprettholde sikkerhetsgodkjenningen. Den største gjenstående tunneljobben knytter seg til Fv 42 Gåsehellertunnelen i Sirdal. Utbedringer her kan ikke gjennomføres før Fv 42 Bjørkåstunnelen er ferdigstilt. Fylkeskommunen har de siste årene betalt ut alle forpliktede tilskudd til Samferdselspakke fase 1 for Kristiansandsregionen, Listerpakken og Fv 45 Sirdal-Gjesdal. I løpet av perioden vil det bli oppstart av Samferdselspakke 2 for Kristiansandsregionen, samt en mulig realisering av Hidra landfast. Begge disse prosjektene vil binde opp mye fylkeskommunale investeringsmidler i perioden. Arbeidet på Fv 42 Bjørkåstunnelen er godt i gang og forventes ferdigstilt i løpet av 2016. Prosjektet ser foreløpig ut til å holde seg innenfor rammen. Økonomiplanen legger opp til at man gjennomfører de vedtatte prosjektene i Handlingsprogram for fylkesvei 2014-17, samt enkelte prosjekter som sto på marginallisten da handlingsprogrammet ble vedtatt. I etterkant av vedtak på handlingsprogrammet har fylkeskommunen inngått sykkelbyavtaler med Farsund og Mandal. Det arbeides med å utrede muligheter for fysiske tiltak som oppfølging av disse avtalene. Store investeringsprosjekter Listerpakken Investeringer på fylkesveinettet i Listerpakken baserer seg på St.prp. 60 (2001-2002) Om delvis bompengefinansiering av Listerpakka inkl. E39 Lyngdal-Flekkefjord som OPSprøveprosjekt. Listerpakken består av en rekke veiprosjekter i listerregionen, der mange store prosjekter er ferdigstilt. For å videreutvikle fylkesveinettet best mulig, er en av strategiene å se på lengre strekninger og planlegge utbedring og oppgradering av disse, slik at hvert enkelt tiltak ses i sammenheng med det totale behovet på strekningen. Det er utarbeidet behovsanalyser som foreslår tiltak for å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiltrafikk i tillegg til å forenkle vedlikeholdet. Det pågår eller planlegges slik utbedring for delstrekninger på følgende veier: Det største enkeltprosjektet som gjenstår er Fv 43 Farsund sentrum. Dette prosjektet innebærer en betydelig oppgradering av hovedveien gjennom sentrum. Prosjektet er under planlegging, og bygging vil bli igangsatt i perioden. Samtidig gjenstår flere mindre prosjekter og utbedringer på fylkesveiene i området. Fylkeskommunens bidrag til Listerpakken er ferdig utbetalt og midlene til gjenstående prosjekter dekkes nå av bompenger, samt enkelte kommunale bidrag. Fv 42 Aust-Agder grense til Tveitosen i Hægebostad Fv 351 Røynelid bru til Bortelid i Åseral Fv 452 Justvik-Ålefjær Fv 303/352/353 Nodeland-Ryen Samferdselspakke fase 1 for Kristiansandsregionen Investeringer på fylkesveinettet i Kristiansandsregionen baserer seg på St.prp. 98 (2008-09) Om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for kristiansandsregionen fase 1. Noen prosjekter er fremskyndet etter nye totalrammer i 2014 og 2015. Aktuelle utfordringer Arbeidet med planlegging av ny bybru på Fv44 i Flekkefjord er i gang. Prosjektet blir Vest-Agder fylkeskommune 33 Økonomiplan 2016-2019 Fv 456 Vågsbygdveien er det største enkeltprosjektet i samferdselspakken. Prosjektet ble offisielt åpnet 26.juni 2014. gjennom arbeidet med Handlingsprogram for fylkesvei 2014-17 gjort en grundig vurdering av tiltakene som prioriteres. Det pågår fremdeles arbeid på flere mindre prosjekter knyttet til Myk pakke. Samtidig arbeides det med å få på plass en ny bompengepakke som skal ta hånd om en rekke prioriterte utfordringer i regionen. Det er et stort forfall på veikapitalen, og Fornying av veifundament og utstyr er derfor etablert som eget programområde. Bevilgninger vil blant annet være rettet mot utskifting av spesielt utsatte veifundamenter, masseutskifting på dårlige veistrekninger, skiltfornying, oppgradering av veilys, utskifting av støyskjermer, rydding av sikkerhetssoner, oppsetting av sikringsgjerder og andre tiltak som vil kunne redusere det årlige vedlikeholdsbehovet vesentlig. Det er i økonomiplanen foreløpig lagt opp til at en ny samferdselspakke for Kristiansandsregionen vil ha oppstart tidligst 2018. Det vil da være behov for årlige fylkeskommunale bevilgninger som lokalt bidrag inn i denne bompengepakken. Andre investeringsprosjekter Fv 42 Aust-Agder grense-Tveiten Prosjektet omfatter utbedring av fylkesveien mellom Aust-Agder grense og Tveitosen i Hægebostad. Smale partier og kurvatur utbedres, det grøftes og utføres generell opprusting. Det arbeides nå blant annet med tiltak i området mellom Nerstølkrysset og Stulien. Fv 45 Sirdal Prosjektet baserer seg på St.prp. 127 S (2009-10) Fv45 – utvida opplegg for utbygging og finansiering av Fv45 i Gjesdal kommune i Rogaland og Sirdal kommune i Vest-Agder. (FT-sak 69/09). Vest-Agder fylkeskommune er forpliktet til å bidra med 5 mill. kr i perioden 2014-19. I tillegg kommer 16 mill. kr i bompenger. Fylkeskommunens kostnader i prosjektet gjelder tiltak på Fv 45 og Fv 468 i og rundt Sinnes i Sirdal. Dette er allerede utbetalt til prosjektering. Det arbeides med å klargjøre midler fra bompengepakken for å få byggestart i løpet av 2016-17. Fv 351 Røynlid bru-Bortelid Prosjektet omhandler utbedring av fylkesveien mellom Røynelid bru og Bortelid i Åseral kommune. Smale partier og dårlig kurvatur er planlagt utbedret, samt grøfting og generell opprusting. Rammen er styrket med 1,5 mill. kr i 2016 for å bygge en etterlengtet snuplass for buss ved brua. Prosjektet planlegges avsluttet i løpet av 2016. Hidra fastlandsforbindelse Et eventuelt vedtak om realisering av prosjektet må ta høyde for potensielt omfattende endringer i standardkrav, omfang og kostnader. Den foreslåtte finansieringen, viser til den antatt raskest mulige realiseringen av prosjektet slik det foreligger per i dag. Fv 455 Øyslebø- Heddeland Dette er et kombinert gang-, sykkelvei- og skredsikringsprosjekt i Marnardal kommune. Det gjenstår hovedsakelig mindre arbeider før ferdigstillelse i 2016. Programområdene Investeringsbudsjettet for fylkesveier har ni programområder; Planlegging, Grunnerverv, Rekkverk og TS-tiltak, Kollektivtiltak, Fast dekke på grusveier, Skredsikring, Miljø og støytiltak, samt Tunneloppgradering og Fornying av veifundamenter og utstyr. Fv 44 bru Flekkefjord sentrum Planlegging av ny bybru er i full gang. Dette er en omfattende prosess både knyttet til trafikkavvikling, rettigheter til ferdsel og til fremkommelighet og trafikksikkerhet. Brua detaljplanlegges i 2015 og 2016, med planlagt byggestart i løpet av 2016 og ferdigstillelse i 2018. Innenfor alle programområdene er det store behov for investeringer, og det er Vest-Agder fylkeskommune 34 Økonomiplan 2016-2019 Fv 452 Justvik-Ålefjær Strekningen har høy trafikk og mange trafikksikkerhetsutfordringer. Det planlegges å bruke 21 mill. kr til tiltak på strekningen i perioden 2016-17. på en delstrekning. Prosjektet er flyttet frem i tid og er nå foreslått finansiert i 2016 og 2017. Det utarbeides reguleringsplan for området. Fv 471 Dronningens gate Dronningens gate i Kristiansand er nedslitt og har behov for standardheving, både for å gjøre området penere og for å forenkle drift og vedlikehold. Prosjektet vil bli kostbart, men kan gjøres over noe tid. På grunn av stor byggeaktivitet i Kristiansand sentrum er det usikkert når tiltak kan realiseres, og prosjektet er foreløpig satt på vent. Dronningensgate er omkjøringsvei for E18/E39, og vil få økt belastning i forbindelse med oppgradering av tunnelene som starter høsten 2017 og som vil være sluttført i 2018. Fv 230 Skjernøysund bru Dette er en énfelts bru bygget i 1964. Det er behov for et større vedlikeholdsarbeid, samt å bytte ut rekkverkene over brua. Det legges opp til å bruke totalt 5 mill. kr til oppgradering i 2016 og 2017. Fv 461 Vatneli-Kilen Dette gang- og sykkelveiprosjektet var opprinnelig tenkt gjennomført i Myk pakke. Det er etablert midlertidige tiltak for trafikksikkerhet som medfører dispensasjon fra rekkefølgekrav om GS-vei. Prosjektet planlegges bygget i 2016 og 2017. Fv 460 Rødberg-Snik GS-vei mellom Rødberg og Snik er et etterlengtet tiltak for myke trafikanter, og binder sammen to grender syd for Vigeland i Lindesnes kommune. Prosjektet planlegges nå med oppstart i 2016 og ferdigstillelse i 2017. Fv 202 Bankebrua Bankebrua er bindeleddet mellom Mandal sentrum og Sånum. Brua er smal og har ingen tilrettelegging for myke trafikanter. Det var planlagt å bygge gang- og sykkelvei på eksisterende bru i 2016, men det er søkt om statlige sykkelbymidler for å utvide prosjektet til bygging av separat gangbru på stedet. Omfanget av prosjektet avklares når søknad er behandlet. Fv 456 Stokkeland bru Dagens bru er en énfelts bru med relativt høy trafikk, og det er stort behov for å gjøre tiltak i området. Det planlegges for ny, tofelts bru samt en bedre kryssløsning mot Gamle Årosvei. Planlegging og prosjektering vil skje i 2016-17, med bygging og ferdigstillelse i 2018-19. Fv 469 utbedring ferjeleier Ferjeleiene til Hidra må på sikt utbedres for å være operative. Omfanget av utbedringene er delvis avhengig av om Hidra landfast realiseres. Det legges opp til en oppstartbevilgning i 2019. Fv 303/352/353 Nodeland-Ryen Strekningen ses på som en fremtidig fylkesveiring rundt Kristiansand sentrum. Det er utarbeidet en utredning av tiltak for økt trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiler. Det planlegges noen mindre tiltak som er flyttet fremover i økonomiplanperioden. Mer omfattende tiltak vurderes som fylkeskommunens bidrag inn i en ny bompengepakke. Fv 42 Bjørkåstunnelen Skredsikringsprosjekt som etablerer ny Fv 42 Bjørkåstunnel langs Sirdalsvannet. Kostnadsoverslaget for prosjektet er på 224 mill. kr. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av statlige skredsikringsmidler, med et totalt tilskudd på 190 mill. kr. I tillegg bidrar Vest-Agder fylkeskommune til finansieringen ved hjelp av momskompensasjon. Prosjektet er i rute og prognosene tilsier at det ikke er behov for øvrige fylkeskommunale bevilgninger. Fv 456 Hølleveien Det er ønskelig å bidra til bedre tilrettelegging for myke trafikanter på den sterkt trafikkerte strekningen mellom Tangvall og Høllen. I dag mangler GS-vei Fv 405 Samkom Prosjektet er prioritert opp som følge av at det skal bygges GS-vei for ATP-midler. Eksisterende bru kan ikke tilrettelegges for GS-veg, og må derfor byttes ut. Vest-Agder fylkeskommune 35 Økonomiplan 2016-2019 Prosjektoversikt fylkesveiinvesteringer 2016-19 – fylkeskommunal andel Tall i mill. kr Program Nr. Beskrivelse av tiltak M 2016 2017 2018 2019 Bompengeprosjekter 1 BOM Listerpakken 1) 2 BOM Samferdselspakke 1 Krs. regionen 1) 3 BOM Samferdselspakke 2 Krs. regionen 1) 4 BOM Fv 54 Sirdal 1) 5 BOM Hidra landfast 1) Delsum bompengeprosjekter 40,0 40,0 3,0 8,0 16,0 16,0 3,0 8,0 56,0 56,0 Øvrige veiinvesteringer 6 Pl.Gr. Diverse planlegging 3,0 4,0 4,0 4,0 7 Pl.Gr. Diverse grunnerverv 0,5 0,5 0,5 0,5 8 TS Rekkverk og TS-tiltak 10,0 10,0 10,0 10,0 9 Koll. Kollektivtiltak inkl. BRA-prosj. 4,0 4,0 4,0 4,0 10 Utb. Fast dekke på grusveier 7,0 7,0 10,0 10,0 11 Ras Skredsikring 6,0 6,0 6,0 6,0 12 Utb. Fornying av vegfundament og utstyr 2,0 2,0 6,0 6,0 13 Miljø Div. miljø- og støytiltak 14 Utb. Oppgradering av tunneler 2,0 2,0 2,0 2,0 15 Utb. Fv 42 AA grense-Tveiten 16 Utb./Bru 17 Utb. Fv 351 Røynelid bru-Borteli 18 Utb. Fv 455 Øyslebø-Heddeland 19 Utb. Fv 44 bru Flekkefjord sentrum 27,5 40,5 19,0 20 G/S Fv 452 Justvik-Ålefjær 15,0 6,0 21 Pl.Gr. Fv 203 Skjernøysund bru 4,0 1,0 22 Utb. Fv 461 Vatneli-Kilen 11,5 12,0 23 Bru Fv 202 Bankebrua 24 G/S Fv 469 Utbedring ferjeleier 25 G/S Fv 303/352/353 Nodeland-Ryen 2,0 3,0 26 Bru Fv 456 Hølleveien 2,0 2,0 27 Utb. Fv Dronningsgate 28 G/S Fv 460 Rødberg - Snik 2,0 16,0 29 Bru Fv 457 Stokkeland bru 4,0 7,0 30 Tunnel Fv 42 Haugomfjellene 1) 31 Bru Fv 405 Samkom 1) 1,0 2,0 32 Div. Ufordelt (til nytt HP 2018-2021) 1) 1) 5,0 Fv 359 Lognavatn og Nordgården 3,5 1) 16,0 4,0 2,0 9,0 20,0 34,0 9,5 3,5 Delsum øvrige veiinvesteringer 132,0 125,0 100,0 100,0 Sum 135,0 133,0 156,0 156,0 Merknad 1): Ekstern finansiering med bompenger, statlige og kommunale tilskudd Vest-Agder fylkeskommune 36 Økonomiplan 2016-2019 En ser en klar endring mot mye strammere arbeidsmarked i Agder. Dette vil påvirke rekrutteringen av nye medarbeidere. Den demografiske aldersfordelingen i organisasjonen er fremdeles slik at vi snart må erstatte mange kompetente medarbeidere i flere deler av organisasjonen. Strategisk kompetanseutvikling og dedikert rekruttering, er noe av det som må til for å sikre organisasjonens kompetansebeholdning. Fellesfunksjoner Vest-Agder fylkeskommune skal være en drivkraft for utvikling. I dette ligger at hele organisasjonen må tilby attraktiv kompetanse og gode tjenester for innbyggere, næringsliv og øvrige samarbeidspartnere. Det er derfor viktig å bidra med kompetanse i alle ledd i organisasjonen for å få dette til. De organisasjonspolitiske verdiene må ligge til grunn i kommende planperiode og må bearbeides ytterligere, slik at organisasjonskulturen fremstår slik at vi ER en drivkraft for utvikling. Vest- Agder fylkeskommunes kommunikasjonsstrategi skal blant annet bidra til økt markedsføring og omdømmebygging. Det vil være avgjørende for om en vil klare å trekke til seg de rette menneskene og fremstå som en attraktiv og solid arbeidsplass og samarbeidspartner. Mangfoldig organisasjonskultur Regional plan for Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM-planen) ble vedtatt i fylkestinget i desember 2014 og har perspektiv frem mot 2027. Fylkeskommunen skal være en pådriver for å få til endringer i regionen, men det må også være intern fokus på dette perspektivet. For eksempel må det fokuseres på dette i rekrutteringsprosessene. LIM-planens målsetting må innarbeides i egen organisasjonskultur og være et naturlig uttrykk for hvordan en tenker og handler. Utfordringer Noe av arbeidsgiverutfordringen i den kommende økonomiplanperioden vil være: evne til utvikling og nyskaping utvikling av egen arbeidskraft Vest-Agder fylkeskommune samarbeider med eksterne aktører for å sette likestilling på dagsordenen. Endring av organisasjonskultur og landsdelskultur er et langsiktig arbeid som krever fokus over lang tid. For å få til en fortsatt utvikling og nyskaping, må det legges til rette for ytterligere innovasjon i organisasjonen. En faktor er strategisk og systematisk kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere. En annen faktor er at organisasjonen må fokusere på gjennomføring og fullføring av prosjekter som fremmer innovasjon og endring. Digitaliseringsprosjektet Digi-VAF er ett av flere prosjekter som kan bidra til økt kvalitet, økt tilgjengelighet og mer effektiv saksbehandling. Vest-Agder fylkeskommune Arbeidsmiljø Vest-Agder fylkeskommune har inngått en forpliktende IA-avtale, og arbeider med å fremme et inkluderende arbeidsliv (IA). Det satses bevisst på mange ulike tiltak for å fremme trivsel og nærvær i organisasjonen. Det må arbeides langsiktig, strategisk og systematisk i alle ledd av organisasjonen for å beholde et sunt og inkluderende arbeidsmiljø. 37 Årsbudsjett 2016 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2016 Innhold HOVEDPUNKTER I REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2016 39 FINANS 43 GENERELLE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETTET 44 Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet 47 Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet 47 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett 48 Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet 48 Vedlegg 3 – årsbudsjett 2016 49 Vedlegg 4 – årsbudsjett 2016 49 Vest-Agder fylkeskommune 38 Årsbudsjett 2016 Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringens hovedprioriteringer er: - Økt velferd i kommunene - Helseområdet styrkes betydelig - Landet bygges med et kraftig løft for samferdsel - En stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og styrke konkurransekraften - Trygghet i hverdagen og styrket beredskap ved økt satsing på justissektoren - Tiltakspakke for økt sysselsetting Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 Om statsbudsjettet for 2016, uttaler regjeringen at den særlig vil prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og bidrar til å skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig næringsliv. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot. Det er behov for omstilling for å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Det uttales at dette budsjettet fremmer omstilling på bred front gjennom lavere skattenivå og et bedre skattesystem, økt satsing på infrastruktur og kunnskap. Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur. Kommunesektorens inntekter i 2015 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2015, anslo en reduksjon i kommunesektorens skatteinntekter i 2015 på 1,6 mrd. kr. Ny informasjon om skatteinngangen innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2015 (deflatoren) er uendret i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2015 (2,9 pst.). For 2016 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien på 1,75 pst. Dette er litt opp fra en anslått vekst på 1,25 pst. i år. Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse, blir arbeidsmarkedet gradvis vanskeligere. Kommunesektorens inntekter i 2016 Regjeringens budsjettforslag for 2016 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kr. Av veksten er 4,7 mrd. kr frie inntekter. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett 2015. Veksten i samlede inntekter er høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2016. Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kr til kommunene og 0,5 mrd. kr til fylkeskommunene. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter begrunnes 0,2 mrd. kroner med opprusting og fornying av fylkesveiene. Veksten i frie inntekter anses høyere enn det som er nødvendig for å dekke formålene ovenfor Den offentlige pengebruken skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringen foreslår å bruke 194 mrd. kr av oljeinntektene i 2016. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,7 pst. av trend-BNP for fastlands-Norge. Det tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnene i økonomien. Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. En vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål. Vest-Agder fylkeskommune 39 Årsbudsjett 2016 og anslåtte demografi- og pensjonskostnader. I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til om lag 900 mill. kr i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Kommuner og fylkeskommuner er rammestyrt, og har et selvstendig ansvar for pensjon som en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren. innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen legges befolkningstall per 1. juli 2015 til grunn. Skatteutjevningen blir gjort fortløpende gjennom budsjettåret, etter hvert som skatteinntektene er kjent. I skatteutjevningen benyttes innbyggertall per 1. januar 2016. Endelig skatteutjevning og endelig rammetilskudd er ikke klart før i februar 2017. Fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på nivået i statsbudsjettet. I økonomiplanperioden er det ikke lagt inn noen forutsetning om realvekst. Ut over realveksten i frie inntekter foreslår regjeringen økt rammetilskudd til en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Det foreslås å bevilge 100 mill. kr til kommuner som det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i 2016. Endring i inntektssystemet for fylkeskommunene Inntektssystemet for fylkeskommunene ble endret i 2015. Endringene i systemet medfører omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene, som fases inn gjennom en overgangsordning på fem år. Som følge av denne ordningen, blir Vest-Agder fylkeskommunes ramme nedjustert med om lag 10 mill. kr i 2016. I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det et engangstilskudd på 500 mill. kr til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg, som kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Denne tiltakspakken vil ikke omfatte fylkeskommunene. Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen har rettigheter til å ta ut konsesjonskraft for salg i kraftmarkedet fra ulike vassdrag i Vest-Agder, og dette volumet er fordelt på kommunene Kvinesdal, Sirdal og Åseral. Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Den fylkeskommunale skattøre foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst. Lønnsvekst Varepriser Deflator Vekst 2,7 pst. 2,7 pst. 2,7 pst. Konsesjonskraft IKS (KIKS) ivaretar alle Vest-Agder fylkeskommunes rettigheter og verdier knyttet til konsesjonskraft. AustAgder fylkeskommune og de øvrige 20 kommunene med konsesjonskraft på Agder, inngår også i selskapet. Vekt 2/3 1/3 1 Avtale om levering av konsesjonskraft fra Sirdal kommune og fylkeskommunen til Eramet Norway AS i Kvinesdal ble iverksatt fra 1. juli 2014, og denne vil løpe frem til 1. juli 2024. Dette kraftvolumet håndteres direkte mellom partene, men fra 1. juli 2024 vil også dette volumet inngå i KIKS. Budsjettering av inntekter, Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntekter; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av Vest-Agder fylkeskommune Prisene i kraftmarkedet viser fortsatt en synkende tendens i de kommende årene, samtidig som kjøpspris og overføringskostnader er stigende. Kraftog nettselskapene fortsetter å oppgradere dammer og linjer, noe som vil påvirke 40 Årsbudsjett 2016 fylkeskommunens nettoinntekter. I økonomiplanperioden antas det at inntektene vil være avtakende. Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og transporttiltak I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kr over en åtteårsperiode. For 2016, som er det siste året i åtteårsperioden, foreslår regjeringen en investeringsramme på 1,5 mrd. kr. Vest-Agder fylkeskommune har allerede benyttet seg av total investeringsramme ifm. byggeprosjektene på Kvadraturen skolesenter og Tangen videregående skole. Det er ikke åpnet for å søke om nye låneopptak. Tall i mill. kr Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning Skjønnstilskudd Rammetilskudd Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning Sum frie inntekter 2015 Endring 1 144,2 8,6 1 152,8 1 133,9 8,6 1 142,5 10,3 10,3 1 047,9 2 200,7 998,2 2 140,7 49,7 60,0 Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en realnedgang på 6 mill. kr. Differansen i forhold til inneværende års budsjett er nesten 16 mill. kr, da vi hadde en vekst på 9,7 mill. kr. Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene videreføres i 2016, med en ny investeringsramme på 3 mrd. kr. Dette vil gi en rentekompensasjon på 1,3 mill. kr for Vest-Agder fylkeskommune i 2016. Tilskudd med særskilt fordeling Innenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Etter at inntektssystemet nå er lagt om, har langt færre områder særskilt fordeling. Det som gjenstår i budsjettet for 2016, er opprusting og fornying av fylkesveinettet (NTP-midlene), kompensasjon i forhold til forskrift om tunnelsikkerhet og fagskole. Det gjøres også en omfordeling mellom fylkene i forhold til hvor mange elever som går i private og statlige skoler. Utvikling i frie inntekter fra 2015 til 2016 Anslag på nominell vekst i de frie inntektene til Vest-Agder fylkeskommune for 2016, er 2,4 pst. Dette er 1,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 3,5 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 2,7 pst. Veksten i de frie inntektene skal dekke anslåtte merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen samt til økte lønns- og pensjonskostnader. I 2016 har Vest-Agder fylkeskommune fått lavere bevilgning som følge av færre 16-18 åringer, færre søkere til høykostnads utdanningsprogrammer og lavere uttelling på Vegdirektoratets MOTIV-beregninger. Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra 2010. Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i 2016 20,8 mill. kr, dvs. en realnedgang på 0,1 mill. kr. Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 60 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for 2015. Av dette utgjør lønns- og prisvekst 57,8 mill. kr, når vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 2,7 pst. Vest-Agder fylkeskommune 2016 Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Private skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene 41 Årsbudsjett 2016 korrigert for endringen i tallet på elever i private og statlige skoler på landsbasis. Deretter blir midlene omfordelt mellom fylkeskommunene etter antall elever i statlige og private skoler. fylkeskommunes andel av NTP-midlene for 2016 er 8,5 mill. kr. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Staten har inngått avtale med Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune, med en økonomisk ramme på 320 mill. kr. I tråd med den fireårige avtalen er det satt av 80 mill. kr i belønningsmidler i 2016. Når tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2016 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 9,2 mill. kr på grunn av dette - en reduksjon på 2,1 mill. kr i forhold til budsjettet for 2015. Økt lærlingtilskudd Lærlingtilskuddet foreslås økt med ytterligere 50 mill. kr i statsbudsjettet. Dette medfører en økning på 1,9 mill. kr for Vest-Agder fylkeskommune. Tabellarisk oppsummering Tall i mill. kr Frie inntekter 2015 Lønns- og prisvekst Redusert studenttall fagskole Reduksjon flere elever på friskoler Økt tilskudd til lærebedrifter Økning ifm. NTP (vei) Realnedgang Ramme 2016 I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 20 mill. kr over rammetilskuddet til fylkeskommunene for å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunene skal i 2016 gis anledning til å benytte midlene friere for å motvirke økt ungdomsledighet. Økonomiplanen er fremlagt i 2016-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. 405 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av investeringer. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Den kulturelle spaserstokken Ordningen, som skal styrke kulturtilbudet for omsorgstjenestens brukere, foreslås videreført i 2016. Midlene bevilges som en del av rammetilskuddet, og fylkeskommunen står fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen uten krav om rapportering til departementet. Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 Fylkeskommunene prioriterer bruken av disse midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer i samråd med regionale partnerskap. Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv, eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Kompensasjon for forskrift om tunnelsikkerhet Midlene til kompensasjon for forskrift om tunnelsikkerhet, er i statsbudsjettet for 2016 videreført på samme nivå som 2015. Fornying og opprusting av fylkesveiene I Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2016 er det satt av ca. 200 mill. kr til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på fylkesveinettet fra Statens vegvesen. Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune 2 140,7 57,8 -0,1 -2,1 1,9 8,5 -6,0 2 200,7 For 2016 får Vest-Agder fylkeskommune en ramme på 23,7 mill. kr (26,9 mill. kr i 2014) til regional utvikling på kapittel 551, post 60 42 Årsbudsjett 2016 Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet ut fra faktiske regnskapstall. Finans Fylkeskommunens innlån vil i tidsrommet 2015 til 2016 øke med rundt 2 pst., fra ca. 1407 mill. kr til 1435 mill. kr. Låneopptaket er i 2016 beregnet til å utgjøre om lag 98 mill. kr. Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil, men det forventes en økning frem mot 2019. Innlån, renter og avdrag i mill. kr. Langsiktig gjeld Renter og avdrag 1800 1600 1400 1314 1306 1306 Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld bortsett fra formidlingslån, utgjør i begynnelsen av økonomiplanperioden 1345 mill. kr. Andelen av lån som er bundet opp i fastrenteavtale er på 48 pst., og har en gjennomsnittlig bindingstid på ca. 3,2 år. Sammensetningen av gjeldsporteføljen er innenfor retningslinjene i fylkeskommunens finansreglement. Rentenivået har i 2015 vært lavt og finansmarkedet forventer samme lave rentenivå fremover. Vi opplevde nye utfordringer ved siste låneopptak, da færre finansinstitusjoner kom med tilbud, og tilbudte lån hadde langt høyere kredittpåslag enn tidligere (bankenes marginpåslag med tillegg av Nibor). 1407 1435 1539 1614 1651 1200 mill. kr. 1000 800 600 400 200 106 113 104 104 105 106 108 118 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 År Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden 2012-19. Det er forutsatt et rentenivå på 2,5 pst. i 2016 og i etterfølgende år ytterligere redusert rente. Budsjettert rente ligger noe over nåværende markedsrente for offentlige virksomheter. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til eldre fastrenteavtaler. Rente- og avdragsutgiftene vil med foreslått investerings- og rentenivå, øke fra 105 mill. kr i 2016 til 118 mill. kr i 2019. Likviditetsutvikling Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Konsernkontoen ligger i utgangen av september 2015 på 507 mill. kr. Dette beløpet inkluderer ubrukte statstilskudd, som tippemidler og belønningsmidler. I henhold til tildelingskriteriene for enkelte av disse tilskuddene, skal ordningene godskrives renter av ubenyttede beløp. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 2,47 pst. Gjeldsbelastning Pst. Gjeldsbelastning i pst 70 60 50 40 30 20 10 0 57 53 51 54 53 57 60 62 I tillegg er det plassert 150 mill. kr av overskuddslikviditeten på egen kapitalkonto. Renteavkastningen på kapitalkonto er til og med august måned på 2,47 pst. (omregnet til årsrente). 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 År Vest-Agder fylkeskommune 43 Årsbudsjett 2016 Likviditeten i 2015 har vært tilfredsstillende. Frem til årsskiftet vil likviditeten reduseres betydelig og i slutten av januar 2016 vil foliokonto være på det laveste. Grafen under viser likviditeten fra begynnelsen av 2010 til okt. 2015 Den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har siste 12 måneder gitt en renteavkastning på -1,2 pst. Den svake avkastningen slo for fullt ut høsten 2015, og skyldes et meget turbulent pengemarked. Renteavkastningen i fondet fra første halvår, har dermed forsvunnet på grunn av fallende markedskurser. Pengemarkedet forventes i følge forvalter å stabilisere seg, og det forventes en høyere avkastning fremover. Beholdningen av finansielle omløpsmidler er plassert hos fylkeskommunens finansforvalter og ligger på om lag 67 mill. kr. Den består av obligasjoner i norske banker, i pengemarkedsfond og i verdipapirer i større norske solide selskap. Likviditetsutvikling 2010 -2015 Beholdning bank + Pareto + kapitalkonto Bank Sum Likviditet 800,0 700,0 mill.kr 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Generelle forutsetninger for årsbudsjettet Det har vært fokusert på å budsjettere med kostnader som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer, er det også i 2016 nødvendig å videreføre prinsippet om at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, tilskudd, bompenger og overføringer fra driftsbudsjettet. Kalkylene i investeringsbudsjettet viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Momskompensasjon på investeringer budsjetteres i investeringsbudsjettet, og brukes som en del av finansieringen. I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for Vest-Agder fylkeskommune 44 Årsbudsjett 2016 I budsjettet for 2016 er det tatt utgangspunkt i lønns- og prisvekst etter statsbudsjettets deflator på 2,7 pst. Det er lagt til grunn reelt lønnsnivå per 1.1.2016. I tillegg er det foretatt enkelte nødvendige justeringer av områdene for å opprettholde aktivitetsnivået. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig rentesats på 2,5 pst. i 2016 for samtlige innlån. Arbeidsgiveravgift er beregnet med 14,1 pst. med basis i fast lønn, pensjonsinnskudd, variabel lønn og opptjente feriepenger. Feriepenger er budsjettert med 12 pst. for arbeidstakere under 60 år, og 14,3 pst. for arbeidstakere over 60 år. Regionale tjenester Total rammestyrking er på 30,8 mill. kr. Teknisk lønns- og prisvekst (2,7 pst.) på fjorårets ramme er 18,5 mill. kr. Renter og avdrag øker med 4,5, mill. kr til tross for redusert lånerente i 2016. Totalrammen er styrket med 8,5 mill. kr som er økningen i forhold til NTP. Rammen er i tillegg økt med 3,8 mill. kr utover lønns- og prisvekst for å dekke det økte kostnadsnivået. Innenfor den totale rammen er følgende justert: Rammen er justert med 0,3 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden. Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert med 0,8 mill. kr. Det er funnet dekning for økte tilskudd på i alt 2,3 mill. kr til Fullriggeren Sørlandet, Agder Naturmuseum og Olympiatoppen Sør. Budsjettet til drift og vedlikehold fylkesvei, skoleskyss, TT-transport og tilskuddet til AKT AS, er økt med 2,7 pst. Dette utgjør 13 mill. kr. I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 3 mill. kr til dekning av økt moms på persontransporttjenester. Arbeidsgivers andel av pensjon er budsjettert med 15,98 pst. i KLP (Kommunal landspensjonskasse) og 13,0 pst. i SPK (Statens pensjonskasse). Det er forventet ytterligere økning av pensjonspremiene i 2016. Avsetningene til premieavvik er holdt på samme nivå som 2015. Det er forventninger om en innsparing på budsjettposten i 2015, som vil gi mulighet til overføring av midler til 2016 og budsjettering på rett nivå. Driftsrammen for 2016 er vesentlig strammere enn fjoråret, og Vest-Agder fylkeskommune opplever for første gang på mange år en realnedgang i budsjetterte inntekter fra staten. Det er derfor behov for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder. Drifts-budsjettet for 2016 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2015: Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 16,8 mill. kr. Av dette utgjør rammeøkning ved de videregående skolene 7,8 mill. kr Rammen er økt med 1,9 mill. kr til økt lærlingtilskudd Rammen til fagskole er redusert med 0,1 mill. kr tilsvarende nivået i statsbudsjettet. Det er foretatt trekk i rammen på 2,1 mill. kr som følge av flere elever i friskoler. Rammen er redusert med 4,2 mill. kr som følge av overføring av ansvarsområder til IT-seksjonen, Vest-Agder fylkeskommune vesentlig i forbindelse med prosjektet Visma Flyt Skole og til Bygg- og innkjøpsseksjonen i forbindelse med økning av vedlikeholdsbudsjettet for skolebygg. For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2016 vil dette utgjøre 7,6 mill. kr, dvs. ingen økning fra 2015. Lønns- og prisvekst på fjorårets ramme utgjør 30,3 mill. kr (2,7 pst.). Faktisk lønnsvekst i sektoren er vesentlig lavere. Tannhelsetjenesten Total styrking er på 3 mill. kr i forhold til 2015. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,6 mill. kr (2,7 pst.), er 45 Årsbudsjett 2016 rammen økt med 0,4 mill. kr. Reell lønnsvekst er lavere enn deflator i 2016, og det har derfor vært rom for å styrke budsjettet til narkosebehandling og tannlegevakt. Investeringer I forbindelse med skolebruksplanene, vil rom- og funksjonsprogram for Lister, Søgne og Byremo, samt en grov funksjonsgjennomgang av Kvadraturen skolesenter vil bli fremlagt samlet for politisk behandling i fylkestinget i april 2016. Det er videre nødvendig å klargjøre en tiltakspakke for dagens praksisarealer ved Søgnetunet på grunnlag av vedtak om fremtidens innhold i utdanningsprogram naturbruk. Ved iverksetting av miljø- og klimatiltak ved Kvadraturen skolesenter, anbefaler man at det i forkant foretas areal/funksjonsgjennomgang av skolen som helhet, hvor også fagskolen fremtidige organisering/plassering blir vurdert. I forbindelse med etablering av to skoler i Lister er det i fylkesrådmannens forslag til tilbudsstruktur for 2016/17 foreslått å flytte enkelte utdanningsprogram mellom studiestedene. Dersom endringene vedtas, er det anslått behov for bygningsmessige tilpasninger på til sammen 9 mill. kr. Investeringer i fylkesvei holdes på et meget høyt nivå også i 2016. Det er satt av betydelige beløp bl.a. til prosjektene Fv 44 Flekkefjord bybro, Fv 455 Øyslebø – Heddeland, Fv 452 Justvik – Ålefjær og Fv 461 Vatneli – Kilen. I 2016 avsettes det 32 mill. kr til etablering av sentralt bussanlegg i Kristiansand. Anlegget er en viktig brikke i effektivisering av kollektivsystemet og er en direkte oppfølging av statlige styringssignaler om at veksten i persontrafikken skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 11,2 mill. kr i forhold til 2015. Lønns- og prisvekst (2,7 pst.) på 2015-rammen utgjør 3,8 mill. kr. Lærlingbudsjettet er økt med 1 mill. kr, slik at kostnadsdekning for 45 lærlinger er ivaretatt. Det er overført 4,2 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av vedlikehold av skolebygg og i forbindelse med prosjektet Visma Flyt Skole. I tillegg er det lagt inn midler til to nye stillinger (innkjøp og controller), miljøfyrtårnsertifisering og økt husleie i fylkeshuset. For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,1 mill. kr i sentraladministrasjonen i 2015. Dette gjøres ved fortsatt å holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær. Politisk område Politisk område er totalt sett redusert med 0,6 mill. kr i 2015. Budsjettet er redusert med engangskostnader på 1,5 mill. kr, som var avsatt i 2015 til gjennomføring av valg, konstituerende fylkesting, lesebrett og valgmateriell. Fylkesrevisjonen og kontrollutvalget har en netto økning på 0,14 mill. kr, i henhold til vedtak i kontrollutvalget. Deflator utgjør 0,5 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune 46 Årsbudsjett 2016 Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet Tall i hele 1000 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Konsesjonskraft Andre generelle statstilskudd 1) Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle omløpsmidler Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 2) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjett 2016 -1 047 888 -1 152 798 -25 000 -10 423 -2 236 109 -14 200 Budsjett 2015 -998 184 -1 142 516 -25 000 -9 389 -2 175 089 -14 200 36 035 69 334 91 169 37 353 63 677 86 830 Regnskap 2014 -952 910 -1 083 790 -23 567 -12 114 -2 072 381 -13 482 -2 717 43 512 62 853 90 166 21 738 -50 221 0 99 954 -2 044 986 2 044 986 0 0 100 180 -1 988 079 1 988 079 0 -28 483 75 095 -1 935 603 1 874 059 -61 545 Noter til tabellen: 1) Dette beløpet gjelder rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak 2) Dette beløpet er for 2015 basert på opprinnelig budsjett Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet Til fordeling drift, jf. linje 20 i budsjettskjema 1A Tall i hele 1000 kr Budsjett 2016 Folkevalgte, styrings- og kontrollorganer Budsjett 2015 Regnskap 2014 19 891 20 526 18 318 Utdanning 1 164 524 1 147 766 1 091 633 Tannhelse 97 514 94 530 91 256 Regionale tjenester 716 161 685 314 659 356 Stabsenheter og fellestjenester 152 264 140 973 117 548 -105 369 2 044 986 -101 030 1 988 079 -104 052 1 874 059 Justering for interne og eksterne finansposter Sum fordelt til drift Vest-Agder fylkeskommune 47 Årsbudsjett 2016 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett Budsjett 2016 Tall i hele 1000 kr Investeringer i anleggsmidler 324 000 Budsjett 2015 Regnskap 2014 310 200 352 416 Utlån og forskutteringer 45 000 Avdrag på lån 10 001 Avsetninger 13 176 Årets finansieringsbehov 324 000 310 200 420 593 98 046 87 020 94 758 78 000 72 000 112 500 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner 52 204 Andre inntekter (mva. komp.) Sum ekstern overføring Overført fra driftsbudsjettet 48 000 51 000 58 770 224 046 210 020 318 232 99 954 100 180 92 251 Bruk av avsetninger 10 110 Sum finansiering Udekket/udisponert 324 000 0 310 200 0 420 593 0 Budsjett 2016 70 000 Budsjett 2015 88 000 Regnskap 2014 77 085 1 082 60 000 50 000 Mandal videregående skole Miljø- og klimatiltak skolebygg Øvrige investeringer innen utdanningssektoren 10 000 18 000 20 000 64 362 645 10 996 Tannhelse 11 000 2 000 7 129 243 000 52 000 10 000 16 000 3 000 220 200 52 000 65 000 4 000 1 000 273 745 13 346 124 555 2 976 132 000 30 000 0 98 200 10 703 122 165 0 4 460 324 000 310 200 362 418 Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet Tall i hele 1000 kr Utdanning Kristiansand katedralskole Gimle Skolebruksplanen Regionalavdelingen Listerpakken Samferdselspakken 1 – kristiansandsregionen Fv45 i Sirdal Hidra landfast ATP-prosjekter, og prosj. med andre/priv. Utbyggere Øvrige veiinvesteringer Bussanlegg Kristiansand Fellesinvesteringer Finansutgifter/finanskostnader Sum investeringer i anleggsmidler * Budsjett 2015 er opprinnelig budsjett inkl. tilleggsproposisjon Vest-Agder fylkeskommune 48 Årsbudsjett 2016 Vedlegg 3 – årsbudsjett 2016 ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT Vedlegg 4 – årsbudsjett 2016 2016 ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING Tall i 1000 kr Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutg. Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Vest-Agder fylkeskommune 2016 Tall i 1000 kr Salg av driftsmidler og fast eiendom -25 000 Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse -1 152 798 -10 423 Merverdiavgiftskompensasjon -48 000 Andre overføringer -78 000 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -1 047 888 Sum inntekter -2 236 109 724 653 246 382 -126 000 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 334 026 668 308 324 000 Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 71 617 2 044 986 -191 123 -14 200 Fordelte utgifter Sum utgifter 324 000 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler -14 200 Dekning av tidligere års udekket 36 035 69 334 Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve 105 369 Sum finansieringstransaksjoner 91 169 Finansieringsbehov: Bruk av lån -99 954 0 -98 046 Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet -99 954 Bruk av disposisjonsfond 0 99 954 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 Sum finansiering Udekket/udisponert 99 954 0 49 -198 000 0 Fordelt årsbudsjett 2016 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016 FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016 – DE GRÅ SIDER 51 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 53 UTDANNING 54 Plan og utvikling 54 Inntak og gjennomføring 56 Fagopplæring 57 PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) 59 De videregående skolene 59 SMI-skolen 66 TANNHELSE 67 REGIONALE TJENESTER 68 Samferdsel 69 Kollektivtrafikk Fylkesveier Fylkesveiferjer 70 73 76 Plan og miljø 77 Fylkeskonservatoren 80 Kultur 84 Samfunns- og næringsutvikling 88 REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTERRUP AGDER 2016 91 0. ØKT SAMHANDLING 91 1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 92 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 93 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 93 4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 97 5. KULTUR: Opplevelser for livet 98 FYLKESRÅDMANNENS STAB Vest-Agder fylkeskommune 100 50 Fordelt årsbudsjett 2016 FORDELT ÅRSBUDSJETT 2016 – DE GRÅ SIDER Forslag budsjett Vedtatt budsjett FELLESINNTEKTER Org 9110 Fylkesskatt (inkl. inntektsutjevning) 9111 Rammetilskudd (inkl. utgiftsutjevning) 9112 Konsesjonskraft 9130 Rentekompensasjon skolebygg/veianlegg -1 047 888 000 -1 152 798 000 -25 000 000 -10 423 000 -998 184 000 -1 142 516 000 -25 000 000 -9 389 000 -49 704 000 -10 282 000 SUM FELLESINNTEKTER -2 236 109 000 -2 175 089 000 -61 020 000 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN Org 1 Fylkesordføreren 101 Fylkestinget 102 Fylkesutvalget og administrasjonsutvalget 104 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 105 Hovedutvalg for kultur og utdanning 106 Fylkeseldrerådet 107 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 108 Ungdommens fylkesting 101 Lønns- og prisvekst (felles) 145 000 8 143 000 2 425 000 2 380 000 2 210 000 245 000 245 000 300 000 375 000 145 000 9 145 000 2 625 000 2 355 000 2 183 000 245 000 245 000 300 000 0 0 -1 002 000 -200 000 25 000 27 000 0 0 0 0 2 201 980 000 2 443 000 885 000 2 398 000 95 000 45 000 19 891 000 20 526 000 -635 000 162 257 000 48 675 000 21 508 000 141 449 000 17 858 000 11 534 000 64 225 000 59 673 000 127 339 000 98 877 000 130 480 000 26 723 000 88 976 000 19 698 000 9 369 000 135 884 000 168 736 000 48 285 000 23 825 000 125 766 000 18 015 000 9 676 000 59 699 000 58 947 000 125 177 000 99 710 000 125 232 000 27 504 000 89 612 000 17 941 000 9 122 000 140 519 000 -6 479 000 390 000 -2 317 000 15 683 000 -157 000 1 858 000 4 526 000 726 000 2 162 000 -833 000 5 248 000 -781 000 -636 000 1 757 000 247 000 -4 635 000 2016 drift Kontrollutvalget Fylkesrevisjonen SUM FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN UTDANNING Org 32 3211 3212 3213 3215 3219 3221 3223 3224 3227 3228 3229 3230 3233 3251 3260 Felleskostnader utdanningsavdelingen Seksjon for plan og utvikling Seksjon for inntak og gjennomføring Seksjon for fagopplæring SMI-skolen PP-tjenesten Vågsbygd videregående skole Vennesla videregående skole Kvadraturen skolesenter Tangen videregående skole Kristiansand katedralskole Gimle Søgne videregående skole Mandal videregående skole Byremo videregående skole Sirdal videregående skole Lister videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 51 2015 drift Endring 2015-2016 -1 034 000 Fordelt årsbudsjett 2016 SUM UTDANNING 1 164 525 000 Forslag budsjett 2016 drift 1 147 766 000 Vedtatt budsjett 16 759 000 Endring 2015 drift 2015-2016 TANNHELSETJENESTEN Org 33 Tannhelsetjenesten 33 Felleskostnader bygg, renter og avdrag 88 607 000 8 907 000 86 155 000 8 375 000 2 452 000 532 000 SUM TANNHELSETJENESTEN 97 514 000 94 530 000 2 984 000 REGIONALE TJENESTER Org 34 Regionalavdelingen 3410 Seksjon for samfunns- og næringsutvikling 3420 Samferdselsseksjonen 3430 Plan og miljøseksjonen 3435 Fylkeskonservatoren 3445 Kulturseksjonen 28 705 000 50 384 000 545 061 000 10 388 000 36 029 000 45 594 000 24 818 000 50 683 000 521 225 000 10 902 000 33 310 000 44 376 000 3 887 000 -299 000 23 836 000 -514 000 2 719 000 1 218 000 SUM REGIONALE TJENESTER 716 161 000 685 314 000 30 847 000 FYLKESRÅDMANNENS STAB Org 36 Fylkesrådmannens stab 3620* Organisasjonsseksjonen 3625 Økonomiseksjonen 3635 IT-seksjonen 3645 Bygg- og innkjøpsseksjonen *) SUM FYLKESRÅDMANNENS STAB 18 606 000 46 745 000 42 887 000 35 026 000 9 000 000 152 264 000 18 087 000 48 808 000 41 571 000 28 007 000 4 500 000 140 973 000 519 000 -2 063 000 1 316 000 7 019 000 4 500 000 11 291 000 SUM DRIFTSUTGIFTER FYLKESKOMMUNEN 2 150 355 000 2 089 109 000 61 246 000 -105 369 000 -101 030 000 -4 339 000 -191 123 000 -187 010 000 -4 113 000 FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 9216 Renteinntekter 9212 Renteutgifter 9213 Avdrag på lån -14 200 000 36 035 000 69 334 000 -14 200 000 37 353 000 63 677 000 0 -1 318 000 5 657 000 SUM FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 91 169 000 86 830 000 4 339 000 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i prosent av frie inntekter -99 954 000 4,54 % -100 180 000 4,68 % 226 000 Overføring til investeringsbudsjettet 99 954 000 100 180 000 -226 000 0 0 0 Korreksjon for fordelte kapitalkostnader BRUTTO DRIFTSRESULTAT - herav avsetning til disposisjonsfond *) Leie og FVD fordelt ut til sektor/seksjoner er sum leie av lokaler, forsikring og alarmer samt felles byggforvaltning Vest-Agder fylkeskommune 52 Fordelt årsbudsjett 2016 Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Forslag budsjett 2016 Org. 1* og 2* Tall i 1000 kr Fylkesordføreren Vedtatt budsjett 2015 Endring 145 145 0 3 403 3 255 148 50 1 500 -1 450 Felleskostnader politisk virksomhet 2 840 2 540 300 Støtte politiske partier 1 850 1 850 0 Fylkesutvalget, administrasjonsutvalget 2 000 1 800 200 Fylkesutvalgets disposisjonskonto 425 425 0 Administrasjonsutvalget og HAMU 0 400 -400 Hovedutvalget for næring, samferdsel og miljø 2 380 2 355 25 Hovedutvalget for kultur og utdanning 2 210 2 183 27 Eldrerådet 245 245 0 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 245 245 0 Ungdommens fylkesting 300 300 0 Felles lønns- og prisvekst 375 0 375 Kontrollutvalget 980 885 95 2 443 2 398 45 19 891 20 526 -635 Fylkestinget Fylkestings-/stortingsvalg Fylkesrevisjonen Sum folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Fylkesutvalget har fordelingsfullmakt for dette budsjettet . Ramme 2015 (org 1* og 2*) 20 526 Tall i 1000 kr Reduksjon kommune- og fylkestingsvalg -1 450 Lønns- og prisvekst 515 Streaming av fylkestingsmøtene 300 Netto ramme 2016 19 891 Rammene for politisk aktivitet videreføres på tilnærmet samme nivå som foregående år for utvalgene og rådene, med noen justeringer. Administrasjonsutvalgets budsjett innarbeides i fylkesutvalget på bakgrunn av vedtatt endring i utvalgsstrukturen. Det legges opp til økt aktivitet i fylkesutvalget i 2016 på bakgrunn av at fylkesutvalget vil være Vest-Agder fylkeskommune 53 administrasjonsutvalg, samtidig som det generelt har vært økende saksmengde til utvalget de siste årene. For øvrig vises det til sak om evaluering av politisk virksomhet i 2015, hvor de vedtatte endringene ikke skulle gi økning av rammene for politisk område. Formidling av fylkestingets forhandlinger på web (streaming) starter opp fra april 2016. Utgifter til innkjøp av utstyr og drift er innarbeidet i administrativt budsjett. Anskaffelse av nytt utstyr til nytt fylkesting, som lesebrett, pc-vesker og pc til frikjøpte politikere er håndtert i forbindelse med fylkestingsvalget 2015 og det er dermed ikke behov for ytterligere innkjøp til nye politikere i 2016. Fordelt årsbudsjett 2016 Utdanning Tall i 1000 kr Forslag Budsjett 2016 Org 32 32 32 32 32 32 32 3211 3211 3211 3211 3211 3212 3212 3212 3213 3215 3219 3221-60 SUM 1 625 000 15 340 000 20 344 000 29 049 000 19 682 000 24 982 000 51 235 000 6 703 000 3 000 000 14 448 000 20 751 000 3 773 000 12 093 000 -12 000 000 21 415 000 141 449 000 17 858 000 11 534000 761 244 000 1 164 525 000 Felles utdanningsavdelingen Gratis læremidler/digitale verktøy Lønns- og prisreserve videregående opplæring FDV-kostnader Husleie Renter Avdrag Plan og utvikling Gjennomføringsklasser Voksenopplæring Fagskole Eksamensavvikling Inntak og gjennomføring Kjøp og salg av elevplasser Spesialundervisning Fagopplæring SMI-skolen PP-tjenesten De videregående skolene Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfullmakt. 1 685 000 -60 000 14 766 000 574 000 30 701 000 -10 357 000 26 869 000 2 180 000 18 196 000 1 486 000 27 471 000 -2 489 000 49 048 000 2 187 000 3 470 000 3 233 000 3 000 000 0 14 081 000 367 000 20 803 000 -52 000 6 931 000 -3 158 000 14 760 000 -1 950 000 -10 050 000 -1 900 000 19 115 000 2 300 000 125 766 000 15 683 000 18 015 000 -157 000 9 676 000 1 848 000 753 463 000 7 781 000 1 147 766 000 16 759 000 Plan og utvikling (org 3211) Tall i 1000 kr 1 147 766 -2 176 Tall i 1000 kr -1 000 -1 000 31 102 -100 -2 100 1 900 -9 867 1 164 525 Administrasjon*) Kompetanse- og utviklingstiltak Gjennomføringsklasser Voksenopplæring Fagskole Eksamensavvikling **) Netto ramme Ramme Ramme Endring 2016 3 203 2015 0 3 203 3 500 3470 30 3 000 14 448 20 751 3 773 3 000 14 081 20 803 6 931 0 367 -52 -3 158 48 675 48 285 390 *) To stillinger er overført fra seksjon for inntak og gjennomføring og to stillinger fra seksjon for fagopplæring. **) Eksamensavvikling har redusert budsjett pga. høyere egenandeler ved privatisteksamen. De langsiktige utviklingsplanene for sektoren er beskrevet i Økonomiplan 2016-19 og Strategiplan for utdanningssektoren 2014-25. Vest-Agder fylkeskommune Endring Plan og utvikling Utdanning (org 32*) Ramme 2015 Overføring IT (1 stilling, IKT-lisenser mv.) Overført innspart energi – Energiklima 2020 Overført - Bygg (Utskiftninger) Lønns- og prisvekst Fagskole Elever i Friskoler Økt lærlingetilskudd Redusert utgiftsbehov (nedgang i 16-18 åringer og færre på yrkesfag ) Netto ramme 2016 Vedtatt budsjett 2015 54 Fordelt årsbudsjett 2016 Plan og utvikling, spesifisert Tall i 1000 kr 2016 Administrasjon 3 203 Lønn og kontorhold 3 203 Kompetanse- og utviklingstiltak 3 500 Kurs og kompetansetiltak 2 405 Pedagogiske utviklingsoppgaver 1 095 Gjennomføringsklasser 3 000 Gjennomføringsklasser 3 000 Voksenopplæring Lønn Voksenopplæring Karrieresentre VOX-midler, statlig tilskudd Fagskole 9 233 6 530 -1 800 20 751 275 20 476 Eksamensavvikling Lønn 3 773 2 463 Eksamensavvikling og vurderingsarbeid 7 910 Egenandeler privatisteksamen -6 600 Sum ramme Plan og utvikling Minoritetsspråklige elever Vest-Agder fylkeskommune har opplæringsansvar for et økende antall minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge. Skolene tilrettelegger i dag for disse elevene gjennom flere ulike tiltak. Fylkeskommunen ser behov for en systematisk gjennomgang av tilbudene. For skoleåret 2016-17 vil det i tilbudsstrukturen være innarbeidet fire ulike tilbud til minoritetsspråklige elever. KKG, Kvadraturen skolesenter, Mandal vgs. og Eilert Sundt vgs. vil gi tilbud spesielt rettet mot denne gruppen elever. Tilbudene som foreslås opprettet, forutsetter et samarbeid med kommunene. Regionalt vil det være behov for en koordinert innsats sammen med kommunene for å imøtekomme behovet for norskopplæring, og utdanning på grunn- og videregående nivå. 14 448 485 Lønn og administrasjon Fagskole veilederteam i hver inntaksregion, og disse veileder en skole fra en annen region i forhold til praksis på et valgt område. Kostnadene dekkes av midler avsatt til etterutdanning. Ramme 48 675 De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i 2016 vil være: Videreføre og utvikle videreutdanning innenfor statlig ordning Videreføre dagens tilbud om etterutdanning innen profesjonell undervisning og ledelse Få på plass en inntaksordning for minoritetsspråklige elever Arbeid i henhold til skolebruksplan, i forbindelse med planlagt omorganisering, ombygging og nybygg Fagskolen I NOU 2015:14 foreslår nasjonalt fagskoleutvalg flere tiltak knyttet til finansiering, eierskap og etablering av større fagskoler. Det har parallelt vært et lokalt arbeid der en har vurdert sammenslåing av fagskolene på Agder. Resultatet av dette arbeidet vil ikke legges frem før stortingsmeldingen kommer i andre halvår av 2016. Samtidig vil behov for nye lokaler vurderes. Kompetansetiltak Det er stor søknad til den nasjonale ordningen med videreutdanning, som gir lærerne studiepermisjon med lønn i 75 pst. av normert studietid. Kostnaden deles mellom staten og skoleeier. Innsøking og studenttall til Fagskolen i Kristiansand har økt noe de siste årene. I 2015 har fagskolen 357 studenter, hvorav 50 pst. på tekniske og helsefaglige deltidsstudier. Profesjonell undervisning og ledelse forutsetter lærere og ledere med høy og relevant kompetanse. Etablerte tiltak for etterutdanning gjennom fagforum og ledersamlinger videreføres. I statsbudsjettet for 2016 er beløpet til fagskoler i Vest-Agder 20,7mill. kr. Dette er en liten nedgang fra 2015. Karrieresentrene/Voksenopplæringen Voksenopplæringen tilbyr opplæring til voksne over 25 år som har rett til videregående opplæring. Etterspørselen etter karriereveiledningssamtaler og Vest-Agder fylkeskommune vil skoleåret 2015-16 gjennomføre første runde med ekstern veiledning. Det er etablert et Vest-Agder fylkeskommune 55 Fordelt årsbudsjett 2016 voksenopplæring har vært økende de siste årene. Karrieresentrene har dokumentert at mange voksne, både med og uten opplæringsrett, har behov for mer opplæring for å kunne delta i arbeidslivet. Spesielt gjelder dette minoritetsspråklige. Fylkeskommunens tre karrieresentre utarbeider tiltaksplaner for å øke kapasiteten og bredden i opplæringstilbudet til utsatte grupper. Det er et økende behov for regional innsats på dette feltet. De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i 2016 vil være: Videreføre den nasjonale satsingen Program for bedre gjennomføring (PBG) med økt fokus på forskningsprosjekter Utvikle og implementere nytt skoleadministrativ program Visma Flyt Skole Utvikle og etablere tilbud for unge utenfor opplæring i samarbeid med kommunene og NAV Eksamenskontoret Eksamenskontoret har ansvar for utarbeiding, gjennomføring og sensur av lokalt gitt eksamen for elever og privatister i hele fylket, og for sentralt gitt eksamen for privatister. I planperioden vil kontoret utarbeide rutiner og retningslinjer for å kvalitetssikre eksamensgjennomføringen, særlig for praktisk eksamen på yrkesfaglige utdanningsprogram. Inntak og gjennomføring, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn og kontorhold Felleskostnader, IKT og lisenser Kataloger, annonser Privatisteksamen utgjør den største delen av arbeidet, og omfanget har økt med omlag 15 pst. de siste årene. I 2016 forventer en at antall kandidater har stabilisert seg. Tall i 1000 kr 2016 Oppfølgingstjenesten/tiltakspakke Oppfølgingstjenesten/Lindesneslosen Frigjort ressurs ved nedlagte grunnkompetanseklasser Overføring til Kristiansand kommune Overføring til fylkeskommunale skoler Overføring til friskoler 5 203 7 620 -2 417 IKT, lisenser, adm. Kjøp og salg av elevplasser Spesialundervisn. **) 6 890 7140 -250 -12 000 -10 050 -1 950 21 415 19 115 2 300 Netto ramme 21 508 23 825 -2 317 -600 -12 000 12 000 -24 000 21 415 430 500 800 8 000 500 7 703 3 482 Program for bedre gjennomføring, tiltaksmidler 3 000 Program for bedre gjennomføring, statlig tilskudd -3 000 Sum ramme Inntak og gjennomføring 21 508 Tilbudsstruktur og elevoppfølging Elever og foresatte skal få god informasjon og veiledning for å kunne foreta riktige valg. Alle ungdommer med opplæringsrett som søker om skoleplass, skal få et tilbud innen skolestart. For å imøtekomme regionens behov for spisskompetanse er det nødvendig å videreføre økt innsats innen fordypning av språk- og realfag. For å styrke den faglige bredden innen studiespesialisering på skoler med få paralleller bør det vurderes å tilby flere *)To stillinger er overført til seksjon for plan og utvikling og en stilling til ITseksjonen. **) Spesialundervisning har økning ved at frigjort ressurs i forbindelse med nedlagte grunnkompetanseklasser nå har full effekt. Vest-Agder fylkeskommune 3 400 600 Spesialundervisning, Team for tilrettelagt oppfølging Administrasjon*) 6 890 415 Nytt skoleadministativt system Mva drift Salg av elevplasser 2015 5 203 225 2 850 Mva ref drift Inntak og gjennomRamme Ramme Endring føring (org 3212) 2016 5 203 Opplæring, kurs Lisens- og IKT-kostnader Kjøp og salg av elevplasser Kjøp av elevplasser Inntak og gjennomføring Ramme 56 Fordelt årsbudsjett 2016 programfag. Vurderingene vil bli fulgt opp i arbeidet med tilbudsstrukturen. Visma Flyt Skole Et felles nasjonalt skoleadministrativt datasystem er under utvikling, og planlegges ferdigstilt i 2017. Systemet skal finansieres av fylkeskommunene, og er ment å gi enklere og mer effektiv dataflyt. Budsjettet for 2016 er styrket med 1,7 mill. kr. Fylkeskommunen arbeider for å redusere bruk av spesialundervisning gjennom økt tilpassing i den ordinære undervisningen. Dagens ordning med tilrettelagte grupper som en del av tilbudsstrukturen skal vurderes, og det vil bli foreslått tiltak som bidrar til at elevene får bedre opplæring innenfor fellesskapet. Dette arbeidet kan resultere i behov for omlegginger i budsjettmodell og tilbudsstruktur. Fagopplæring Fagopplæring (org 3213) Tall i 1000 kr Kjøp og salg Den største budsjettposten for seksjon Inntak og gjennomføring er kjøp og salg av opplæringsplasser. Fylkeskommunen inngår avtaler om kjøp og salg av elevplasser for elever med behov for tilbud som ikke finnes i egen fylkeskommune. Det avtales også kjøp og salg av elevplasser for elever i barnevernsinstitusjoner. Administrasjon*) Lærlinger Vg3 fagopplæring i skole **) Prøvenemnder Kvalitetsutvikling Kjøp og salg av lærlingplasser Netto ramme Nasjonale signaler tyder på at det kommer nye bestemmelser som vil forenkle rutinene knyttet til kjøp og salg av elevplasser. Dette kan føre til uforutsigbare endringer i antallet kjøpte og solgte elevplasser i årene framover. 2016 7 468 2015 8 432 -964 113 530 107 997 5 533 10 800 0 10 800 10 651 10 337 314 500 500 0 -1 500 -1 500 0 141 449 125 766 15 683 *)To stillinger er overført til seksjon for plan og utvikling. **) Vg3 fagopplæring i skole er overført fra lønns- og prisreserven. De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i 2016 vil være: Program for bedre gjennomføring Gjennomføring vil være hovedfokus i kommende planperiode. Fylkeskommunen har stor fokus på den nasjonale satsingen Program for bedre gjennomføring. Arbeidet med flere læreplasser intensiveres Etablere formidlingskoordinator ved skolene Videreutvikle tilbud innen Vg3 fagopplæring i skole Et viktig arbeidsområde i 2016 gjelder kvalifisering for forskningsprosjekter i regi av Kunnskapsdepartementet. Gjennomføringskurs for elever som ikke har bestått, og jobbskoletilbud for ungdom i oppfølgingstjenesten er sentrale tiltak her. Jobbskolen er et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og NAV. Den største budsjettposten innen fagopplæringen er tilskudd til lærebedrifter. Nasjonalt fastsatte tilskuddssatser for lærlinger med opplæringsrett: 2+2-modellen = kr 5 429 per måned 1+3-modellen = kr 7 238 per måned 0+4-modellen = kr 8 143 per måned For voksne lærlinger utbetales kr 3 705 pr. måned. En økning på satsene i 2016 er lagt inn i budsjettet. I flere år har nasjonale midler vært benyttet til tettere oppfølging av elever og lærlinger, og til tilpassede tiltak for ungdom utenfor opplæring. Flere av disse midlene er varslet stoppet fra 2016. I 2016 budsjettet er det avsatt 0,5 mill. kr til en begrenset videreføring av tiltaket. Vest-Agder fylkeskommune Ramme Ramme Endring 57 Fordelt årsbudsjett 2016 Tallene er usikre, ettersom det ikke er mulig å ha full kontroll på hvor mange lærekontrakter som inngås i de ulike kategoriene. Fagopplæring, spesifisert Tall i 1000 kr dekning for en økning i opplæringsbudsjettet Ramme 2016 Administrasjon 7 468 Lønn og kontorhold Lærlinger Lærlingtilskudd 7 468 113 530 104 900 Stimuleringsmidler til lærebedrifter Formidlingskoordinator 5 230 2 200 Restteori lærlinger Vg3 fagopplæring i skole Vg3 fagopplæring i skole - tilbudsstrukturen Prøvenmender 1 200 10 800 10 651 11 951 -300 Refusjon fra andre fylkeskommuner -1 000 Kvalitetsutvikling Salg av lærlingplasser Sum ramme Fagopplæring Etterutdanning Det er behov for å øke pedagogisk kompetanse og veiledningskompetanse hos instruktørene i bedriftene. Det arbeides i planperioden med å finne rom for midler til etterutdanning. 10 800 Prøvenemnder Egenandeler Kjøp og salg av lærlingplasser Kjøp av lærlingplasser Formidlingskoordinator HKU vedtok i mai 2014 å starte en forsøksordning med formidlingskoordinatorer på alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram. Koordinatorene skal ha et særskilt ansvar for tidlig og økt formidling av elever til læreplass. Satsingen startet høsten 2015 og varer i to år. Budsjettmidler til dette formålet er derfor fordelt over 3 budsjettår og beløper seg til kr 2,2 mill. kr. i 2016. 500 Flere læreplasser Andelen elever som får læreplass minsker i Vest-Agder, og det er særlig behov for flere læreplasser i offentlig sektor. Dette gjelder ikke minst egne lærlinger i fylkeskommunen. Arbeidet med å fremskaffe læreplasser intensiveres i 2016 i samarbeid med partene i arbeidslivet, samt gjennom ulike tiltak i skole og fagopplæringen. -1 500 6 000 -7 500 141 449 Fylkeskommunen godkjenner lærekontrakter for kandidater med og uten opplæringsrett. Det forventes at flere ungdommer vil velge alternative opplæringsmodeller, der mer av opplæringen foregår i bedrift. Utbetalingene for disse kontraktene er høyere enn for normalmodellen (2+2). Dette betyr at tilskuddsutbetalingene vil øke selv om antall lærekontrakter er uendret. Vg3 fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass. Omfanget av tilbudet blir presentert i en årlig politisk sak om dimensjonering av skoletilbudet i Vest-Agder. I skoleåret 2015-16 vil tilbudet bli evaluert og forbedringstiltak implementert fra skolestart 2016. Det forutsettes at all opplæring for lærlinger som følger hovedmodellen, gis innenfor rammen av basistilskuddet. Beløpet som er avsatt til restteori, dvs. teorifag lærlingen må bestå for å kunne gå opp til fag-/svenneprøve, gjelder tilbud i fellesfag, 1+3-modell i betong, samt til lærlinger som følger avviksmodeller. Nye prøvenemnder Om lag 350 nye prøvenemndsmedlemmer, fordelt på ca. 70 fag, ble utnevnt i 2015 for kommende 4-årsperiode. Det arbeides med å finne Vest-Agder fylkeskommune 58 Fordelt årsbudsjett 2016 arbeid, kompetanseheving av skoler/lærere, kursing, lavterskeltilbud, samt forbedring av samhandling mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten. Budsjettmidler er avsatt til ressursteamet. PP-tjenesten (pedagogiskpsykologisk tjeneste) PP-tjenesten (org 3219) Tall i 1000 kr Ramme Ramme 2016 2015 Endring Administrasjon 11 534 9 676 1 858 Netto ramme 11 534 9 676 1 858 I forbindelse med arbeidet for mer tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning trenger skolene kompetanseheving. PPT bidrar med kurs og veiledning, og det vil bli gjennomført en samling for alle TO-team med fokus på utprøving av tiltak for elever med behov for spesiell tilrettelegging. Kommentarer til tabellen: Budsjettet er styrket med to stillinger. PP-tjenesten, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn og kontorhold Øvrige kontorholdskostnader Sum ramme PP-tjenesten Ramme 2016 11 534 11 336 198 11 534 PPT har som mål at skoler og elever skal oppleve god kvalitet på de tjenester de har krav på. Elever som får sakkyndige vurderinger vil bli fulgt opp systematisk over tid slik at det blir mulig å vurdere effekten av de tiltak som står beskrevet i den sakkyndige vurderingen. Skolene skal også jevnlig vurdere tjenestene PPT yter, slik at det er mulig å justere tjenesteytelsen til beste for brukerne. PPT har i dette arbeidet utarbeidet en kvalitetshåndbok, hvor prosesser og prosedyrer i forhold til kvalitetsstyringssystemet er beskrevet. Denne kvalitetshåndboka vil bli å finne på PP-tjenestens hjemmeside. De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i 2016 vil være: Etablering av psykososialt ressursteam Kvalitetssikring av tilpasset opplæring for elever med ulike behov Videreutvikle arbeidet med team for tilrettelagt opplæring (TO-team) på den enkelte skole Utvikle kurskonsepter som et ledd i kompetanseutvikling av skolene De videregående skolene Budsjettet til de videregående skolene er økt med 7,8 mill. kr. Endring i pensjonssatsene utgjør en reduksjon på 3,8 mill. kr. Økningen i budsjettet skyldes årets lønnsoppgjør og tilpasninger ut fra tilbudsstrukturen 2015-16. Seks klasser Vg3 fagopplæring i skole og to gjennomføringsklasser er inkludert i tilbudsstrukturen og er budsjettert under seksjon for fagopplæring og seksjon for plan og utvikling. PPT har ansvar for å yte tjenester til alle fylkets videregående skoler, private videregående skoler med statsstøtte, samt grunnskoleelever som er bosatt i institusjoner. Tjenesten utreder elevens/lærlingens lærevansker, og utarbeider sakkyndige vurderinger som legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for den enkelte elev og lærling. PPT bistår elever, foresatte, lærere og bedrifter med råd og veiledning i forhold til tilpasset opplæring. Tjenesten bidrar også på systemnivå, slik at skolene kan ivareta de ulike behovene til elevene på en best mulig måte. Etter befolkningsprognosen er det forventet en økning i elevtallet tilsvarende en til to ekstra klasser skoleåret 2016-17. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til flykningesituasjonen og behov for opplæringstilbud til denne gruppen. Inkludert i forslaget til neste års tilbudsstruktur er tre innføringsklasser for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge. I forbindelse med fokuset på elevenes psykiske helse er det fattet vedtak om to nye psykologstillinger ved PPT. Disse vil inngå i et psykososialt ressursteam i PPT. Arbeidsområdene vil være forebyggende Vest-Agder fylkeskommune 59 Fordelt årsbudsjett 2016 Lønns- og prisreserve Lønnsoppgjøret er et hovedoppgjør. I statsbudsjettet er det forventet en lønnsvekst på 2,7 pst. Denne veksten er det tatt høyde for i lønns- og prisreserven. tillegg er det som tidligere lagt inn et beløp til fleksibelt inntak og dekning av utstyrsbehov i forbindelse med tilbudsstrukturen. Det har ikke vært rom for videreføring av tilskudd til Sørlandets Maritime videregående skole i 2016. Styrking av tilbudsstrukturen ved fordypning fremmedspråk på Vg3 og toppidrettstilbud ved KKG er lagt inn. I Samlet er det avsatt 20,3 mill. kr. Videregående skoler Driftsrammer Tall i 1000 kr 3221 3223 3224 3227 3228 3229 3230 3233 3251 3260 Vågsbygd videregående skole Vennesla videregående skole Kvadraturen skolesenter Tangen videregående skole Kristiansand katedralskole Gimle Søgne videregående skole Mandal videregående skole Byremo videregående skole Sirdal videregående skole Lister videregående skole Sum videregående skoler Budsjett 2016 64 225 59 673 127 339 98 877 130 480 26 723 88 976 19 698 9 369 135 884 761 244 Budsjett 2015 59 699 58 947 125 177 99 710 125 232 27 504 89 612 17 941 9 122 140 519 753 463 Endring 4 526 726 2 162 -833 5 248 -781 -636 1 757 247 -4 635 7 781 Klasser 2015/16 23,0 30,0 64,0 51,5 60,0 12,0 45,0 10,0 3,0 65,0 363,5 Klasser 2014/15 22,0 30,0 63,5 53,5 58,0 13,0 44,5 9,0 3,0 68,0 364,5 Endring 1,0 0,0 0,5 -2,0 2,0 -1,0 0,5 1,0 0,0 -3,0 -1,0 Gjennomføringsklasser og Vg3 fagopplæring i skole er ikke medregnet i tabellen over. Tilbudene er finansiert over budsjettene til seksjon for plan og utvikling og seksjon for fagopplæring. Vest-Agder fylkeskommune 60 Fordelt årsbudsjett 2016 Byremo vgs. Fakta Elevresultater Visjon og verdier 126 elever og 26 lærere Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 85 pst., mål 90 pst. Vi skal skape begeistring ved å yte og mestre. Aktivitetene ved skolen vår skal legge vekt på å være elevorienterte, inkluderende, holdningsskapende og nytenkende. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Tungefoss undervisningskraftverk Gode og praksisrelaterte undervisningsopplegg som Tre turbiner skal installeres. Bygging av treffer elevene. Utvikle realfagsområder som kan høyspent/ lavspentanlegg og klatremast vil gi utnyttes på tvers av programområdene vi tilbyr. elevene mulighet til å fordype seg i Bærekraftig samarbeid med næringen i regionen. energimontørfaget. Arbeid med skolens psykososiale miljø En skole der elevene har høy grad av trivsel, føler gjennom trivselsplan, klassens time og fokus seg trygge og ikke opplever mobbing. Grønt resultat på kjennetegn for god orden og atferd. på elevundersøkelsen på alle indikatorene under arbeidsmiljø. Videreutvikle lærernes vurderingspraksis En vurderingskultur med fokus på læring, tydelig og gjennom kompetanseheving på vurdering uttalt både i praksis og på papiret, slik at også nye som redskap for læring. lærere vet hva skolen forventer av dem. Grønt resultat på indekser som inngår i vurdering for læring i elevundersøkelsen. Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) Fakta 1638 elever og 165 lærere Elevresultater Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 90 pst., mål 90 pst. Visjon og verdier KKG – kunnskap, kultur og glede. Der du vokser som menneske. Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Økt gjennomføring dreier seg ofte mer om Alle elever, og særlig elever med ulike individuelle oppfølging av enkeltelever enn utvikling av behov, følges planmessig gjennom tre år og får fag på generell basis. En avdelingsleder og nødvendig støtte til utvikling mot videre studier eller en rådgiver får ansvar for ett elevtrinn som yrkespraksis. de følger over tre år. Dette skal gjøre det enklere for foresatte og elever å forholde seg til skoleledelsen og gi skoleledelsen bedre oversikt og utdanningsløpet og den enkelte elev. Opprette et "spesialpedagogisk team" som KKG har adekvate tiltak knyttet til de ulike elevenes skal bidra til å utvikle skolens behov. tiltaksrepertoar, og spre dette internt ved kompetanseheving i kollegiet. Hvordan møter vi elever med behov for tilrettelegging? Utvikling av effektive modeller for Pedagogisk personale har felles språk og god trening kollegaveiledning. KKG ønsker å utvikle det i å kunne diskutere og finne tiltak/ løsninger på ulike kollegiale felleskapet slik at ulike utfordringer utfordringer knyttet til undervisning, klasseledelse og i skolehverdagen i større grad blir oppfattet vurdering. som felles utfordringer, enn noe den enkelte lærer må håndtere. Vest-Agder fylkeskommune 61 Fordelt årsbudsjett 2016 Mandal vgs. Fakta 825 elever og 120 lærere Elevresultater Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 84 pst., mål 90 pst. Visjon og verdier Vi bryr oss! Vi bryr oss om: å lære, andre og hverandre. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Analyse av tilgjengelig informasjon med De ansatte reflekterer sammen over elevenes hensikt på å forbedre praksis. resultater. Refleksjon bidrar til forbedring av praksis. Skolevandring og Bedre undervisningskvalitet gjennom systematisk undervisningsevaluering. oppfølging av læringsarbeidet. Vurdering. Skolen vil utvikle bedre Likere vurderingspraksis mellom lærere på en vurderingsrutiner, for å sikre mer enhetlig avdeling. praksis mellom avdelinger og lærere. Sirdal vgs. Fakta Elevresultater Visjon og verdier 71 elever og 13 lærere Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 73 pst., mål 85 pst. Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning. • Alle elever skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse. • Elevene skal ha en karakterutvikling som er minst på høyde med sammenlignbare skoler. • Skolen skal i samarbeid med bl.a. Sirdal ski og Tonstad IL gi elevene et sportslig opplegg som gir dem muligheten til å nå sine idrettslige mål. Elevene skal oppleve sportslig utvikling, samhold og glede slik at de etter videregående fortsetter i idretten som aktiv, trener eller leder. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Pedagogisk utviklingsarbeid på følgende Forbedre resultatene på de områdene områder: elevundersøkelsen måler. Mål om ingen røde 1. Motivasjon for skolefagene indikatorer. 2. Psykososialt læringsmiljø "Standard for undervisning ved Sirdal vgs." 3. Elevmedvirkning gjennomføres av lærerne. Lesing i alle fag. Knytte til oss Forbedre leseferdighetene hos elevene og fagkompetanse som kan veilede lærerne og derigjennom oppnå bedre resultater i teorifagene og gi råd om hvordan man hjelper elever i høyere gjennomføringsgrad. videregående skole som har svake leseferdigheter. Psykososialt læringsmiljø. Samarbeid med Bruke MOTs verktøy og visjon om varmere og organisasjonen MOT, bl.a. ved temadager tryggere miljø. Måles bl.a. via utvikling på score for gjennom året. "Trygt miljø" i elevundersøkelsen. Vest-Agder fylkeskommune 62 Fordelt årsbudsjett 2016 Søgne vgs. Fakta Elevresultater Visjon og verdier 124 elever og 31 lærere Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 67 pst., mål 70 pst. Et naturlig førstevalg. Vi legger vekt på læringsmiljø med faglige utfordringer og motivasjon for læring som gir elevene et godt læringsutbytte. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Tilpasset opplæring • Elevene setter egne mål, og er med på å vurdere Alle elever skal i arbeidet med fagene møte hvor godt de lykkes, både med ulik målsetting og realistiske utfordringer og krav de kan ulik grad av måloppnåelse. strekke seg mot, og som de kan mestre på • Elevene arbeider med "praktiske situasjoner". egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i læringsarbeidet. Skolen har behov for en systematisk videreutvikling på dette området. Vurdering for læring med vekt på • Faglærere og pedagogiske fagarbeidere deltar fremovermelding og egenvurdering. aktivt i fagsamarbeid for å dele erfaringer og kunnskaper som kan gi en bedre opplæring. • Egenvurdering ligger inne i alle planer for undervisning. • Elevene kan nyttiggjøre seg fremovermeldinger. Tangen vgs. Fakta 921 elever og 126 lærere Elevresultater Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 76 pst., mål 79 pst. Visjon og verdier MANGFOLD OG MULIGHETER Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Satsing på høy undervisningskvalitet: Elevene viser større motivasjon og arbeidsinnsats. Tangen-standard Samtlige lærere samarbeider om studieplaner, • Kompetanse. Ekstern og intern skolering vurdering og undervisningsopplegg. Fellesfaglærerne på undervisningsmetoder. bruker yrkesretting som en av flere metoder på • Tettere faglig samarbeid mellom lærere, i yrkesfaglige programområder. seksjoner og avdelinger, og særlig fellesfag- og yrkesfagslærere. Satsing på elevoppfølging: • Kartlegging og oppfølging av risikoelever. Skolen Økt gjennomføring har høy kvalitet på oppfølgingsarbeidet i alle ledd • Kartlegging og oppfølging av og i alle fag. risikoelever. Gjennom kartleggings• Periodisering og tilrettelegging. Flere elever får verktøy og elevinformasjon skal bestått karakter i fellesfagene på yrkesfag. I risikoelever få særskilt oppfølging. kroppsøving er målsettingen at samtlige elever • Periodisering og tilrettelegging. Flere deltar aktivt og får vurdering i faget. • Formidlingskoordinator. Samtlige elever som er timer i faget over kortere tid for å bygge gode lærer-elevrelasjoner og sikre best kvalifisert for det, og som ønsker læreplass, har mulig tilrettelegging i fellesfag. et tilbud om læreplass før de går ut av Vg2. • Formidlingskoordinator. Ansvarlig for rutiner og intern oppfølging for læreplass. Vest-Agder fylkeskommune 63 Fordelt årsbudsjett 2016 Vennesla vgs Fakta Elevresultater Visjon og verdier 513 elever og 63 lærere Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 77 pst., mål 78 pst. Vennesla videregående skole ønsker å være en aktiv, synlig og aktuell skole, som jobber med å bli bedre. Dette skal skje ved å fokusere på det som skjer i klasserommet. I tillegg skal vi ha fokus på, bry oss om, og delta i det som skjer også utenfor skolens og landets grenser. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Egenvurdering er et svært viktig element for Eleven vurderer jevnlig sitt arbeid, og reflekterer over å fremme læring. Elevene skal øves til om han/hun har forstått en oppgave og hvordan reflektere over sine prestasjoner og komme oppgaven er utført. Elevene ser nytten av og vet med forslag på hva han/hun bør arbeide mer hvordan man vurderer sitt eget arbeid, og at dette med. bidrar til læringsutbytte. Skolen ønsker en sterkere kobling mellom Samarbeid om yrkesretting på tvers av fagseksjonene fellesfagene og programfagene. Hensikten er er blitt vanlig praksis. Fagstoff, læringsmetoder og å yrkesrette undervisningen ved å vokabular i fellesfagene er tilpasset programområdet, utarbeide undervisningsopplegg og dele så langt det er hensiktsmessig. Det er valgt ut minst disse i kollegiet. to yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg i hvert av fellesfagene for alle utdanningsprogram. Kompetansespredning skal øke den enkelte lærers kompetanse og forståelse for fagområder som vedkommende i utgangspunktet har liten eller ingen kompetanse i. Skolen fungerer som en lærende organisasjon. De ulike faglige møteplassene mellom ansatte preges av strukturer som har som siktemål at de skal fungere optimalt som lærende møter med klart avtalt for- og etterarbeid. Vågsbygd vgs. Fakta 674 elever og 92 lærere Elevresultater Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 87 pst., mål 92 pst. Visjon og verdier Kunnskap gir glede. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Økt gjennomføring ved å styrke arbeidet Matematikk: med; Tydelig rådgivning når det gjelder valg av matematikk • Rådgivning i valg av matematikk på Vg2. i overgangen fra Vg1 til Vg2. Små grupper i • Individuell oppfølging av elevene. matematikk 2P. Individuell oppfølging av elever • Lesing i alle fag. • Samarbeid i seksjonene Plan for hvordan elevene skal fullføre og bestå i de fagene de mangler gjennomføres tidlig i skoleåret. Lesing i alle fag Alle lærerne tar ansvar i sine fag for økt leseferdighet. Det er utviklet en tydelig felles praksis for dette tilpasset de enkelte fagene. Skolen har vurdert sin praktisering av Undervisningsevalueringen videreføres etter ny mal, undervisningsevaluering. Den skal utvikles som fanger opp innspillene fra elev- og i tråd med tilbakemeldingene lærerevaluering. Seksjonssamarbeid Hver seksjon har utarbeidet områder/ emner de samarbeider om. Lærerne gjennomfører det seksjonene blir enige om. Vest-Agder fylkeskommune 64 Fordelt årsbudsjett 2016 Kvadraturen skolesenter Fakta 1035 elever og 205 lærere Elevresultater Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 72 pst., mål 73 pst. Visjon og verdier Her er og blir du noe. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Å legge til rette for tilpasset opplæring slik Alle elever får i størst mulig grad læringsutfordringer at elevene opplever mestring og læring. tilpasset sitt nivå og sine forutsetninger. Gjennom gode relasjoner og et trygt læringsmiljø skaper vi arbeidsro og legger til rette for effektiv læring. Fagsamarbeid: Kollegialt samarbeid Øke refleksjonen i lærerkollegiet og samarbeidet om videreutvikles for å utvikle en delingskultur kring god undervisningspraksis gjennom systematisk på tvers av team og avdelinger. bruk av kollegabesøk. Elevmedvirkning: Metodisk veiledning av Elevene tar eierskap til egen opplæring ved å delta i elevene. planlegging, gjennomføring og vurdering av sitt eget læringsarbeid i de ulike fagene. Lister vgs. Fakta Elevresultater Visjon og verdier 1106 elever og 153 lærere Andel fullført og bestått skoleår: 2014-15 81 pst., mål 82 pst. "Kloke unge mennesker" - som elev ved Lister vgs. blir du smartere. Moderne og mangfoldig er verdiene som er grunnlaget for visjonen vår. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Tett oppfølging av det kloke unge Tettere samarbeid mellom skole og næringsliv mennesket: Opprette et tverrfaglig Gode rutiner for informasjonsutveksling om elever støtteapparat hvor hver enkelt elev får tett og med spesielle behov. god oppfølging. Avviker en elev fra forventet Tett oppfølging av elever med fare for å få progresjon aktiveres støtteapparatet. Ledere karakteren 1 eller ikke vurdering. som er tett på lærerne. Systematisk elevoppfølging med fokus på - "Den profesjonelle læreren" - Fraværsoppfølging - Kroppsøving - Norskkurs for minoritetsspråklige Den profesjonelle leder er jevnlig til stede i klasserommene, tett på de profesjonelle lærerne. Undervisning og profesjonell ledelse. Tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning God undervisningspraksis, herunder implementering av vedtatte kjennetegn på god undervisning. Gode analyser av egne resultater med henblikk på å forbedre praksis. Vest-Agder fylkeskommune 65 Fordelt årsbudsjett 2016 SMI-skolen SMI-skolen Tall i 1000 kr Administrasjon Barnevern Netto ramme Ramme Ramme Endring 2016 16 740 2015 16 928 -188 1 118 1 087 31 17 858 18 015 -157 SMI-skolen spesifisert Ramme Tall i 1000 kr 2 016 Administrasjon Lønn og kontorhold 16 740 20 075 Refusjoner fra kommuner og fylkeskommuner Barnevern Lønn -3 335 1 118 3 654 Kjøp undervisningstjenester 1 656 Refusjoner fra kommuner og fylkeskommuner -4 192 Sum ramme SMI-skolen 17 858 Fakta Skolen har til en hver tid drøye 90 elever, på årsbasis ca. 500. 92 lærere. Elevresultater Visjon og verdier Fellesskap med blikk fo den enkelte. Respekt engasjement og kvalitet. Tiltak 2016 Ønsket kvalitet/mål for tiltaket Styrke elevenes sosiale kompetanse. Elevene når sine individuelle mål, og er i stand til å fungere optimalt i samfunnet til tross for sine utfordringer. Skolen har ingen mobbing. Etablere og bruke alternative Alternative læringsarenaer er implementert hos alle læringsarenaer. lærerne. Tiltaket inngår som en naturlig del av skolens virksomhet. Faglig og sosial kartlegging for å måle Alle lærere gjennomfører kartlegging og har utviklingen hos den enkelte elev, finne nivået nødvendig kompetanse for å tolke resultatene. og sette realistiske mål, og tilrettelegge Resultatene gjenspeiles i elevenes planer, og undervisningen. elevene realiserer sitt læringspotensial. Økt fremmøte ved å: Elevene har økt tilstedeværelse. • Følge elever tett opp med jevnlige samtaler • Ringe innen 15 min dersom eleven ikke møter som avtalt • Gjøre konkrete avtaler med elever/ samarbeidspartnere når elever har stort fravær. Vest-Agder fylkeskommune 66 Fordelt årsbudsjett 2016 Tannhelse Tall i 1000 kr Org Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring 2016 drift 2015 drift 2015-2016 33* Lønn og kontorhold 79 684 000 78 832 000 852 000 Driftsutgifter 5 311 000 5 511 000 -200 000 Tjenester 3 612 000 1 812 000 1 800 000 749 000 689 000 60 000 6 336 000 6 023 000 313 000 Renter 261 000 179 000 82 000 Avdrag 1 561 000 1 484 000 77 000 97 514 000 94 530 000 2 984 000 Forvaltning, drift og vedlikehold Leie SUM TANNHELSETJENESTEN Tannhelsetjenesten har utarbeidet en rapport om tannpleier-funksjonen. På sikt skal forholdstallet være 2 tannleger : 1 tannpleier. Tannpleier skal foreta undersøkelser av alle pasienter. Tannleger skal utføre konserverende og mer komplisert/irreversibel behandling, og dette arbeidet fortsetter i 2016. Tannhelse (org 33* ) Tall i 1000 kr Ramme 2015 Lønns- og prisvekst 94 530 2 452 Endring FDV, leie, renter og avdrag Netto ramme 2016 532 97 514 Pasienter i gruppe C2 øker. Dette er en sammensatt gruppe som speiler hele befolkningen aldersmessig, og består av pasienter knyttet til hjemmesykepleie og psykiatri. Tilbudet tannhelsetjenesten er pålagt å gi, er både tids- og ressurskrevende. Tannhelsetjenesten er inne i organisatoriske og strukturelle endringer. Det arbeides med å utvikle en god organisasjon med tydelig ledelse, samt å tilby faglige utfordringer, faglig stimulerende miljø og øvrig kompetanseutvikling. Det arbeides for økt nærvær og mer stabil bemanning, videreutvikling av selvstyrte klinikker, økt folkehelsearbeid og mer enhetlige prosedyrer på klinikkene. Tannhelsetjenesten har innkallingsintervall på 24 måneder for pasientgruppen 3-18 år, som er i henhold til nasjonale retningslinjer. Økt innkallingsintervall har frigitt tid til behandling av betalende pasienter. Det skjer endringer i lokasjonene til tannhelsetjenesten. I Kristiansand skal Sentraltannklinikken flytte inn i nye lokaler i Slottskvartalet. Hægebostad, Åseral og Byremo skal slås sammen til en ny klinikk i Byremo sentrum. Leieavtalen i Flekkefjord går ut i løpet av 2016. Dette innebærer ny leieavtale og opprusting av klinikk og medisinsk utstyr i den forbindelse. Det viser seg å være vanskelig å få flere betalende pasienter på sikt. Det er satt i gang en rekke tiltak for å øke inntektene. Et vedtak i EFTA Surveillance Authority i 2014 krever at det skal føres eget regnskap for betalende pasienter for å unngå ulovlig kryss-subsidiering innenfor den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det er påløpt merutgifter til narkose- behandling i 2015 og tannhelse har fått økt ramme fra 2016 for å dekke dette. Det har de siste årene vært noe utskiftning av ansatte på tannklinikkene. Dette har hovedsakelig skyldtes naturlig avgang. Det er blitt lettere å rekruttere, og i slutten av 2015 er det flere aktuelle kandidater som søker på ledige stillinger. Vest-Agder fylkeskommune 67 Fordelt årsbudsjett 2016 Regionale tjenester Forslag budsjett 2016 Tall i 1000 kr Org 34 34 34 3410 3410 3410 3420 3420 3420 3420 3420 3430 3435 3445 SUM Felleskostnader regionalavdelingen Renter Avdrag Samfunns- og næringsutvikling Utviklingsprosjekter i kommunene Regionalutviklingsmidler Samferdsel TT-transport Kollektivtrafikk (AKT) Vedlikehold fylkesveier *) Drift fylkesveiferjer Plan og miljø Fylkeskonservatoren Kultur 1 503 000 10 788 000 16 414 000 17 884 000 16 000 000 16 500 000 13 332 000 20 386 000 242 398 000 242 152 000 26 793 000 10 388 000 36 029 000 45 594 000 716 161 000 Vedtatt budsjett 2015 2 088 000 9 698 000 13 032 000 18 183 000 17 000 000 15 500 000 13 219 000 19 850 000 233 854 000 227 509 000 26 793 000 10 902 000 33 310 000 44 376 000 685 314 000 Endring -585 000 1 090 000 3 382 000 -299 000 -1 000 000 1 000 000 113 000 536 000 8 544 000 14 643 000 0 -514 000 2 719 000 1 218 000 30 847 000 *) inkl. ekstra midler på kr 8 500 000 til opprusting og fornying av fylkesveinettet Regionale tjenester (org 34*) Tall i 1000 kr Ramme 2015 vedtatt Lønns- og prisvekst Ekstra midler til opprusting og fornying av fylkesveinettet Styrkning til renter/avdrag Netto ramme 2016 Vest-Agder fylkeskommune Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø har fordelingsfullmakt innenfor regionalavdelingen generelt; samferdsel, kollektivtrafikk, fylkesvei, plan og miljø. Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfordelingsfullmakt innenfor fylkeskonservatoren, arkiv, bibliotek, museum og kultur, mens fylkesutvalget har fordelingsfullmakt innenfor utviklingsprosjekter i kommunene, samt seksjon for samfunns- og næringsutvikling. 685 314 000 18 503 000 8 500 000 3 844 000 716 161 000 68 Fordelt årsbudsjett 2016 som kommer, med fokus på sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen. Fylkeskommunen deltar i arbeidet med konseptutvalgutredning av Grenlandsbanen (sammenkoblingen). I tillegg er fylkeskommunen engasjert i Nordisk transportpolitisk nettverk, nærskipsfartsstrategien (få mer gods over fra veg til bane og sjø) og diverse samarbeidsprosjekter. Samferdsel Samferdsel (org 3420) Tall i 1000 kr Administrasjon* Forvaltning, utvikling og samarbeid Trafikksikkerhetsarbeid Bestillings- og spesialtransport (TT) Elevtilbud skoleskyss videregående skole Kollektivtrafikk – AKT Skoleskyss AKT Fylkesveier Ferjedrift Netto ramme Ramme Ramme 2016 2015 Endring 7 677 7 814 -137 855 605 250 4 000 4 000 0 20 386 19 850 536 800 800 0 192 702 185 465 7 237 49 696 48 389 1 307 242 152 227 509 14 643 26 793 26 793 0 545 061 521 225 23 836 Areal og transportplan-samarbeidet Vest-Agder fylkeskommune er en sentral deltaker i ATP-samarbeidet, som består av de seks kommunene som omkranser Kristiansand, samt Kristiansand og de to fylkeskommunene. Sekretariatet for ATPsamarbeidet er et partnerskap mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Samarbeidet reguleres i egen samarbeidsavtale godkjent av alle partene. *Nedgang bl.a. pga. refusjon Bymiljøavtalen Samferdselsområdet i Vest-Agder er delt inn i fem hovedområder Samferdselsseksjonen i fylkeskommunen, som har et overordnet planleggings- og forvaltningsansvar. I tillegg ligger ansvaret for ferjetrafikken her. Oppfølging av kollektivtrafikken er skilt ut, og blir driftet av Agder kollektivtrafikk AS (AKT). Samarbeidet reguleres ved egen budsjett- og ytelsesavtale. Fylkesveiene med drift, vedlikehold og investeringer. Vest-Agder fylkeskommune har inngått budsjett- og ytelsesavtaler som regulerer samarbeidet med Statens vegvesen region sør. Areal- og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen (ATP). Arbeidet har fokus på bærekraftige areal- og transportløsninger i regionen, med spesielt fokus på kollektivtransport, sykkel og gående. Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen skal avløse samferdselspakke 1. I pakken skal store og tunge transportutfordringer i Kristiansandsregionen løses. Økonomien i samarbeidet består av årlig tilskudd fra medlemmene samt belønningsmidler fra staten. Oppfølgingen av belønningsavtalen er en hovedsak for ATP-samarbeidet. Belønningsmidlene kanaliseres fra VestAgder fylkeskommune (som er mottaker av midlene) til de som er ansvarlige for å utføre deloppgavene. Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Belønningsordningen for kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyområdene er et viktig redskap for å få gjennomført en offensiv statlig kollektivpolitikk i de største byene. Belønningsavtalen vil etter planen bli avløst av en bymiljøavtale for Kristiansandsregionen i 2018. Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune inngikk ny belønningsavtale med staten på vegne av Kristiansandsregionen, for perioden 201316, mao. fram til en bymiljøavtale kommer på plass. Regjeringen har nå bevilget 285 mill. kr i nye belønningsmidler til kristiansandsregionen for 2013-16. Målsettingen i avtalen er null vekst i personbiltrafikken i perioden. Samarbeidsprosjekter Fylkeskommunen har et stort engasjement i Jernbaneforum sør. Denne aktiviteten opprettholdes i årene Vest-Agder fylkeskommune 69 Fordelt årsbudsjett 2016 Samferdselsoppgaver, spesifisert Tall i 1 000 kr Administrasjon Lønn og kontorhold Forvaltning, utvikling og samarbeid Ramme 7 677 7 677 285 ATP-samarbeidet 550 Løyveweb, NTN og TØI 70 Inntekt av løyvegebyrer -50 4 000 0-visjonsprosjektet, Lister 725 0-visjonsprosjektet, indre Agder 400 0-visjonsprosj. Søgne/Songdalen 500 TRAFO 18+-prosjektet Trygg trafikk 825 900 650 Kollektivtrafikk Tilskudd AKT AS Skoleskyss utbetalt av VAF Skysstilskudd elever vgs Bestillings- og spesialtransport (TT-transport) Mva. drift Mva. komp. 263 584 192 702 49 696 800 20 386 1 400 -1 400 Fylkesveier Drift og vedlikehold vei Fergedrift Mva. drift- og vedlikehold fylkesvei 268 945 242 152 26 793 57 398 Mva. komp. Drift- og vedklikehold fylkesvei Netto ramme Samferdsel Det brukes i dag 43 mill. kr til ulike driftsog kampanjetiltak fra belønningsmidlene. Dette er tiltak som kommer de reisende til gode. Ved et bortfall vil dette få relativt store konsekvenser for kollektivtilbudet, med mulig redusert antall reisende som resultat. Gitt at en ønsker å opprettholde antall kollektivreisende på dagens nivå, må det finnes løsninger som sikrer opprettholdelse av driftsnivået i 2017 fram til en bymiljøavtale (BMA) er på plass. 855 Jernbaneforum sør Trafikksikkerhetsarbeid brukt i kollektivdriften ville opphøre, med de konsekvensene dette ville få for kollektivtilbudet. 2016 Som arbeidet i bymiljøavtalen viser, må en øke kollektivtilbudet betydelig i årene 2018 og framover om målet om nullvekst i personbiltrafikken skal nås. Det settes derfor i gang et nytt arbeid inn mot staten med formål om å inngå en ettårig, eventuelt flerårig belønningsavtale, med oppstart 2017. Kollektivtrafikk Bussdrift – Agder kollektivtrafikk AS (AKT) Administrasjonsselskapet Agder kollektivtrafikk (AKT) AS drifter kollektivtrafikken på vegne av eierne. Styret i AKT vedtar endelig budsjett for selskapet basert på de bevilgninger selskapet får fra sine eiere, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune, samt fra ATPsamarbeidet. Vest-Agders bevilgning til selskapet nedfelles i en avtale som skrives på bakgrunn av fylkestingets budsjettvedtak. -57 398 545 061 Belønningsavtalen fram til og med 2016 er viktig med tanke på å sikre opprettholdelse av kollektivtrafikktilbudet i kristiansandsregionen til en bymiljøavtale startes opp. I tillegg ble det, etter egen søknad, tildelt 35 mill. kr i ekstra belønningsmidler for 2015. Disse midlene skal benyttes til å gjennomføre tiltak fra søknaden om ekstramidler. Tiltakene skal gjennomføres i 2015 og 2016. Mulige konsekvenser som følge av flyktningesituasjonen/asylsøkere Bosetningen i kommunene har enkelte steder i Agder medført kapasitetsutfordringer på ordinære ruter og ruter tilknyttet skoleskyss. I flere kommuner er skoleskyssen en vesentlig del av kollektivtilbudet, og aktuelle ruter benyttes også for skyss til bl.a. voksenopplæring. Det må nevnes at regelverket omkring skyssrett i noen tilfeller kan være noe uklart med hensyn til om det er fylkeskommunen/AKT eller kommunen som har ansvaret for Dagens belønningsavtale går fram til og med 2016 og en bymiljøavtale er tenkt startet opp først i 2018. kristiansandsregionen vil i 2017 komme opp i samme situasjon som i 2011-12. Belønningsavtalen 2009-12 gikk mot opphør i 2012 uten å visshet om ny avtale for 2013. Bakgrunnen for uroen var da, som i dag, at belønningsmidlene som ble Vest-Agder fylkeskommune 70 Fordelt årsbudsjett 2016 tilrettelegging av skyss for enkelte elever. Siden kommunene i hovedsak vil velge det kollektivtilbudet som er tilgjengelig, kan det bli kapasitetsutfordringer, da særlig i rushtiden som følge av at voksenopplæring mv. starter omtrent samtidig som andre skoler. siden billettinntektene bare dekker deler av de reelle transportkostnadene. Ved utgangen av 2015 er 43 mill. kr av kollektivtilbudet i Kristiansandsregionen finansiert av belønningsmidler. Økt bruk av belønningsmidler de siste årene har sammenheng med innføring av tidsdifferensiert bompengeordning og 0vekstmålet i belønningsavtalen. Beregninger viser at økt kollektivetterspørsel etter innføring av tidsdifferensierte bompenger medførte en kostnadsøkning på 10 mill. kr. Dette er en kapasitetsøkning som passasjerene vil oppleve som en ren videreføring av tidligere tilbud. For 2016 økes bruken av belønningsmidler til 47 mill. kr. AKT vil sende et eget notat til Vest-Agder fylkeskommune om konsekvenser av endringer i opplæringsloven. Friere skolevalg på tvers av fylkesgrensen for vgs-elever kan medføre kapasitetsutfordringer ved økt antall gjesteelever til Vest-Agder på enkelte ruter. Utover dette må det påregnes noe økt administrasjon knyttet til gjesteelever i eget fylke og Vest-Agder-elever som har krav på fri skyss i andre fylker. Det bør klargjøres hvilke kostnader til skyss fylkene blir belastet som følge av gjesteelever. Et eksempel er om periodekorttakst legges til grunn per måned per elev eller om det i enkelte tilfeller skal dekkes faktiske kostnader knyttet til spesialskyss. Innenfor rammene av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1, vil bompengeinntekter ikke kunne brukes til drift av kollektivtrafikken. Først med en bymiljøpakke i 2017, vil det kunne bli aktuelt å avsette deler av bompengene til kollektivdrift. Tildelingen til AKT i 2015 var på 233,854 mill. kr inkl. skoleskyss og 0,75 mill. kr i engangsbeløp til setebelter. Fylkesrådmannen foreslår at rammen for 2015 fratrukket engangsbeløp til setebelter deflatorjusteres med 2,7 pst til 239,40 mill. samt at det gis kompensasjon for økt moms på kr 3 mill. noe som gir en ramme for 2016 på kr 242,40 mill. KVU (konseptutvalgutredning) for Kristiansandsregionen og pågående utredningsarbeider i forbindelse med bymiljøavtale for regionen viser store trafikk- og fremkommelighetsutfordringer fremover. Kollektivtransporten skal ta veksten i persontransporten. Flere busspassasjerer krever økte bevilgninger, Finansiering av kollektivtrafikken Tall i mill. kr Årstall Vest-Agder fk Kr.sand kommune ATP 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 151,1 169,5 179,0 186,0 192,0 200,1 215,7 233,9 5,0 5,2 5,4 5,5 5,6 4,8 3,9 4,0 14,1 28,0 25,0 24,0 25,0 36,5 37,0 43,0 100,4 Skysstilskudd til elever i videregående skoler Fylkeskommunen kan godkjenne at skyssberettigede elever bruker privat skyssmiddel på hele eller deler av skoleveien dersom: Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fk 71 Sum Endring % 170,3 202,7 209,4 215,5 222,6 241,3 256,5 381,2 19 3 3 3 8 6 49 det ikke er grunnlag for å sette opp skolerute, og det heller ikke finnes ordinære ruter som kan benyttes strekningen mellom hjemmet og eksisterende rute er fire km eller mer Fordelt årsbudsjett 2016 én vei og hele strekningen mellom hjem og skole er minst seks km én vei ventetiden ved bruk av kollektive transportmidler blir urimelig lang 19,85 mill. kr i 2015. TT-tjenesten ble lagt om i 2011. Det har i samsvar med målsettingen for omleggingen vært en reduksjon i inntaket av nye brukere av TTordningen, noe som over tid har hatt stor økonomisk effekt. Store økninger i drosjeprisene har likevel ført til sterk utgiftsvekst. De nye brukerne som tas inn i ordningen har dessuten tyngre funksjonsnedsettelser og koster derfor mer per tur og klipp å transportere. Hvert skoleår er det omlag 130 elever som får innvilget tilskudd til privat skyss. I de tilfellene hvor foreldre kjører barna til busstopp, togstasjon eller skolen og selv returnerer hjem, dekkes det for tomkjøring. Privat skyss godtgjøres tilsvarende satsene for dekning av utgifter ved reise for medisinsk undersøkelse og behandling, og for skoleåret 2015-16 godtgjøres det 2,50 kr per kilometer. Prisavtalene for TT-transporten utløper i 2015 og det arbeides med å inngå nye prisavtaler. Dette er spesielt problematisk i områder der det ikke er konkurranse. Dette gjelder Elitedrosjens område, som omfatter kommunene Mandal, Lindesnes, Åseral, Audnedal, Farsund, Lyngdal, Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal. Utviklingen må derfor følges nøye i 2016. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) TT-tilbudet er en del av kollektivtransporten og er et tilbud til personer som på grunn av varige funksjonsnedsettelser ikke kan benytte kollektivtilbudet der de bor. Budsjettrammen for TT-kjøring i 2015 er deflatorjustert med 2,7 pst., til 20,39 mill. kr for 2016. Utgiftene til dette transporttilbudet har økt betydelig over tid, fra 8,5 mill. kr i 2007 til Passasjerutvikling Tall i 1 000 kr Kristiansandsområdet Vest-Agder uten Kr.sandsområdet Sum Vest-Agder Skolereiser Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt Grunnskoler Videregående skoler Universell utforming Fylkesstrategi for universell utforming ble fulgt opp gjennom en egen strategi- og handlingsplan for universell utforming på samferdselsområdet i 2010-13. Ved utløpet av perioden ble det besluttet at temaet skulle innarbeides i Regional plan for samferdsel Vest-Agder og dens temaplaner. Temaet er innarbeidet i Handlingsprogram for fylkesveier 20142017. Strategier for helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten er innarbeidet i høringsutkastet til Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2015 - Vest-Agder fylkeskommune 2012 7 735 962 8 697 749 1 792 2 541 8 484 2 754 11 238 2 157 598 2013 8 122 1 065 9 186 793 1 749 2 542 8 915 2 814 11 728 2 195 619 2014 8 427 994 9 421 826 1 784 2 610 9 253 2 779 12 031 2 215 564 2020, som legges ut på høring i oktober 2015. Det legges opp til endelig behandling av planen i fylkestinget i februar 2016. Staten hadde i perioden 2006-14 en egen tilskuddsordning hvor kommunesektoren kunne søke midler til tilrettelegging av kollektivtransporten (BRA-ordningen). Fylkeskommunen og Kristiansand kommune har i mange år samarbeidet om helhetlig tilrettelegging av by-linjene i Kristiansand og har fått betydelige midler fra denne ordningen. 72 Fordelt årsbudsjett 2016 Begge parter har prioritert lokal egenandel til slike prosjekter høyt. Lindesnesregionen og Nullvisjonen i Kristiansandsregionen. Som samlebetegnelse vil alle tre tiltakene omtales som Nullvisjonen i Agder. Omorganiseringen av nullvisjonen vil medføre noe økte kostnader for fylkeskommunen. Hovedårsaken til dette er at det økonomiske tilskuddet fra kommunene gjøres om til 10 eller 20 pst. ressursstillinger i den enkelte kommune for å sikre en bedre integrering av trafikksikkerhet i den kommunale driften. Den statlige ordningen ble nedlagt fra 2015. Fylkeskommunen tok i den forbindelse initiativ til å videreføre en lokal BRA-ordning for kristiansandsområdet etter samme modell som den statlige ordningen. Dette innebærer at fylkeskommunen og Kristiansand kommune har oppretthold nivået på egenandelene, mens ATP har bevilget penger til tilretteleggingsprosjekter fra belønningsordningen. ATP bevilget i 2015 9,6 mill. kr til kommunen til tilrettelegging av 21 kommunale holdeplasser og enkelte andre tiltak. Fylkeskommunen fikk tildelt 4,4 mill. kr. Sammen med egenandel blir det tilrettelagt totalt 10 fylkeskommunale holdeplasser og foretatt planlegging av resterende fylkeskommunale holdeplasser. Andre prosjekter og samarbeid Trafoen og 18pluss er to av Vest-Agder fylkeskommunes trafikantrettede permanente trafikksikkerhetstiltak. Begge har eksistert siden 2006. Trafoen er en bygning med filmer knyttet til et pedagogisk opplegg, mens 18pluss er et modulbasert kurs, der Trafoen er den ene av tre moduler, i tillegg til skadestedsbehandling og banekjøring. Begge tiltakene har fokus på trafikantenes risikoforståelse. I samfunnets forståelse av trafikksikkerhet snakket man tidligere noe ensidig om holdningsskapende eller holdningsendrende tiltak. I den senere tid har risikoforståelse kommet mer i fokus. Holdning er bare en del av risikofaktorene hos trafikanten. Adferden påvirkes også av den fysiske, mentale og kunnskapsmessige tilstanden, samt av forholdet mellom trafikanten, kjøretøyet og omgivelsene. Egenandel til BRA-tiltak forutsettes som tidligere å dekkes av fylkesveibudsjettet, programområdet kollektivtiltak. Trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhetsprosjektene fokuserer i særlig grad på holdningsskapende arbeid, og inngår som en integrert del av handlingsprogrammet for fylkesveier. Nullvisjonsprosjektene Nullvisjonsprosjektene er pionerprosjekt for lokalt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Hovedfokus i nullvisjonsprosjektene er informasjon og holdningsskapende arbeid. Nullvisjonen er nå godt kjent, og trafikksikkerhet er satt på dagsorden i kommunene. Det vil bli fokusert særlig på å integrere nullvisjonen og trafikksikkerhet i den kommunale driften. Trygg trafikk Samarbeidet med Trygg trafikk i VestAgder er et viktig element i det samlede trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Det inngås årlig budsjett- og ytelsesavtale med Trygg trafikk Vest-Agder. Fylkesveier I Vest-Agder er det totalt 2070 km fylkesvei; av dette er 436 km grusvei. I tillegg er det 113 km gang- og sykkelvei. Riksvei 420 ved dyreparken mot AustAgder grense er skrevet ned til fylkesvei 420 i 2015. I handlingsprogrammet for fylkesveiene i perioden 2014-17 foreslås nullvisjonsprosjektene videreført som permanente trafikksikkerhetstiltak i VestAgder. SAM-utvalget vedtok i 2015 at nullvisjonen skal videreføres på permanent basis i Vest-Agder. Ordningen gjøres gjeldende fra 2016 og omfatter alle tre regioner i fylket. Tiltakene vil fra 2016 ikke lenger være prosjekter, men hete Nullvisjonen i Listerregionen, Nullvisjonen i Vest-Agder fylkeskommune I Nasjonal transportplan 2014-23 (St. meld.26: 2012-13) legges det opp til at fylkeskommunene skal få 10 mrd. kr mer de neste ti årene. Midlene fordeles med 73 Fordelt årsbudsjett 2016 2,75 mrd. kr i første fireårsperiode og 7,25 mrd. kr i siste seksårsperiode, som del av det fylkeskommunale rammetilskuddet. Dette utgjør 23,1 millioner kroner årlig i 2016 I tillegg er det en styrking i Statsbudsjettet for 2016 på grunn av behovet for opprustning og fornying av fylkesveiene på 8,5 mill.kr. Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet for fylkesvei er deflatorjustert. Vest-Agder fylkeskommune avsetter inntil 0,4 mill. kroner til dette arbeidet. Budsjettramme for 2016 Drift og vedlikehold fordelt på ansvar Tall i 1000 kr Driftskontrakt fast Driftskontrakt mengde Driftskontrakt vedlikehold Elektro og strøm Asfalt og dekkelegging Oppmerking Bruvedlikehold Forsikring/Trafikkskader Leie av fylkeskommunal gategrunn Tunnelvedlikehold Diverse utgifter Sum ordinære tiltak Vedlikeholdstiltak i Sirdal Netto ramme fylkesveimidler + Anleggsbidrag fra Sirdal kommune Netto ramme inklusiv anleggsbidrag Det er vedtatt at Vest-Agder fylkeskommune skal kreve leie av fylkeskommunal grunn. Det gjelder for eksempel utbygging av arealer og/eller graving og hvis det er behov for å benytte fylkesvei eller gangareal for å legge opp ny eller fornye eksisterende infrastruktur. Leieinntekter posteres på budsjett for drifts- og vedlikehold og vil bli benyttet til standardheving. 2016 74 000 45 000 26 700 9 500 57 852 7 500 10 000 200 400 232 152 10 000 242 152 10 000 252 152 MOTIV-beregning – hvor store årlige bevilgninger må til for ikke å øke etterslepet på fylkesveiene Motiv-beregning er en indikator på hvor stor økonomisk innsats som må til for at forfallet på riks- og fylkesveiene ikke skal øke. Alle data om veinettet er registret i denne indikatoren, f.eks. faktisk bredde, trafikk og utstyr mv. Det beregnes kostnad per vei og per oppgave. Resultatet summeres opp til ønsket nivå; i dette tilfellet alle fylkesveier i Vest-Agder. Dette beløpet er det Vest-Agder fylkeskommune bør ha for at etterslepet ikke skal øke. I Vest-Agder er det behov for 354 millioner kroner netto årlig for ikke å øke etterslepet på fylkesveiene. Det blir behov for en større asfalteringsjobb i Sirdal. Store deler at dette veinettet ble asfaltert i 1999-2000. Administrasjonen har fått fullmakt til å arbeide fram et forslag om toårig asfaltkontrakt for Sirdalsområdet fra 2017. En slik kontrakt vil innebære at det reasfalteres om lag 100 kilometer med fylkesvei i Sirdal de neste årene. Det er politisk enighet mellom Vest-Agder fylkeskommune og Sirdal kommune om en avtale om hvilke forsterkede vedlikeholdstiltak som skal gjøres, forutsatt at det er budsjettmessig dekning for det. Sirdal kommune gir et anleggsbidrag på 10 millioner kroner, forutsatt tilsvarende prioritering fra fylkeskommunen, altså totalt 20 millioner kroner til vedlikeholdstiltak. I tabellen vises en ekstra inntekt på fylkesveibudsjettet på 10 millioner kroner. Denne prioriteringen innebærer at aktiviteten på Driftskontrakt mengde og Asfalt og dekkelegging må nedprioriteres tilsvarende. Kostnadsutvikling Aktiviteten på ordinære drifts- og vedlikeholdstiltak tilsvarer en ramme på 232, 2 mil. kr, mens den i fjor var på 227,5 mill. kr, noe som betyr en økning i rammene på 4,7 millioner kroner. Det betyr at aktiviteten på ordinære tiltak kan videreføres fra 2016. Vedlikeholdsprioriteringer De senere årene er mer av vedlikeholdet konsentrert mot strekningsvise tiltak, og da spesielt relatert til asfaltering. Lengre strekninger blir vurdert i stedet for enkelte punkt. Denne måten å jobbe på videreføres i 2016 fordi det gir en mer effektiv utnyttelse av både byggherre- og entreprenør-ressurser. Vest-Agder fylkeskommune vurderer også å inngå en avtale med Åseral kommune vedrørende fjellrensk og sikringsarbeid Vest-Agder fylkeskommune 74 Fordelt årsbudsjett 2016 Omtale av de enkelte ordinære driftsog vedlikeholdstiltak i budsjettet Nedenfor følger en oversikt over de viktigste drifts- og vedlikeholdstiltakene i 2016: Tunneler Posten omfatter i hovedsak arbeider i forbindelse med inspeksjoner av hvelv, brannøvelser i tunnel, og mindre driftstiltak. Utbedringer i tunneler er budsjettert som investering, mens daglig drift inngår i driftskontraktene. Tunnelhvelv og fjellsikring inspiseres årlig av driftsentreprenørene, og hvert femte år av geolog. Driftskontrakter Hoveddelen av drifts- og vedlikehold er satt bort til entreprenører gjennom flerårige drifts- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar. Vest-Agder er delt i fire driftskontrakter; Kristiansands-, Mandals-, Sirdals- og Flekkefjordskontrakten. Det er 18 tunneler på fylkesveier. Av disse er åtte over 500 meter. I henhold til gjeldende regelverk skal slike tunneler sikkerhetsgodkjennes og tilfredsstille brannlovgivningen. Det er behov for mindre tiltak i de fleste tunnelene for å oppnå godkjenning i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften. Ny Bjørkåstunnel vil settes i drift fra 2016; da er det kun Gåsehellertunnelen på Fv. 42 som har behov for omfattende tiltak. Alle kontraktene har en varighet på fem år med unntak av Sirdalskontrakten. Eksisterende Sirdalskontrakt har hatt en varighet på tre år, med mulighet for forlengelse på tre år. Det ble inngått en slik opsjon, og ny Sirdalskontrakt skal fornyes september 2016. Arbeidet med utlysning av denne kontrakten er vedtatt av SAM-utvalget i sak 42/15. Asfalt I langtidsplanen 2014-2017 legges det opp til en betydelig asfaltering i Sirdal i 2016 og 2017. På grunn av omfattende tiltak på Fv 468 Tonstad -Svartevatn, vil asfalteringen måtte usettes til 2017 og 2018. Elektro og strøm Elektro og strøm er en post som har økt vesentlig de siste årene. Det har vært en stor økning i antall installasjoner, og dette er utstyr som står i et meget tøft miljø, derfor er levetiden ofte relativt kort. Drift av utstyr i tunnel, som vifter, lys og sikkerhetsutstyr er mest kostnadskrevende. Annet utstyr er veilys, lyskryss, tellepunkter, værstasjoner mm. Det medfører at programmet for 2016 må endres en del i forhold til langtidsplanen. Budsjettet for 2015 ble redusert med 3 mill. kr, noe som medførte at enkelte parseller måtte utsettes fra 2015 til 2016. I tillegg kommer Fv 751 Ro–Hobbesland, som opprinnelig var planlagt utført i 2014. Et strengt regelverk krever hyppig tilsyn, og raske utbedringer ved feil. I Vest-Agder er det ca. 3200 lyspunkt som er fylkeskommunale. Statens vegvesen har gjennomført et grundig arbeid for å kartlegge eierskap til de enkelte veilys og fordelingsskap. En rekke fordelingsskap er felles med kommunene, og i 2016 vil en fortsette arbeidet å skille og fornye skap der det er hensiktsmessig. I 2016 er det budsjettert med strømpris på samme nivå som 2015. I 2016 vil det også være behov for asfaltering i øvre del av Åseral på blant annet Fv. 353 Røynelid bru – Håvestøl, og deler av Fv 351 fra Røynelid bru mot Bortelid. I tillegg vil de høytrafikkerte veiene bli prioritert med tanke på spordybde og konsekvens for trafikksikkerheten. Oppmerking Oppmerking blir utført gjennom seks kontrakter for ulike typer maling og fresing. For å få større volum i kontraktene og for å få en effektiv gjennomføring, er dette kontrakter som dekker flere fylker i region sør. Budsjett til drift av elektrotekniske anlegg økes fra 2015 nivå fordi det forventes høyere priser for ny elektro- og veilyskontrakt i 2016. Ny Bjørkåstunnel åpner i slutten av 2016 og feilretting har økt vesentlig de siste årene. Vest-Agder fylkeskommune 75 Fordelt årsbudsjett 2016 Nedfreste midtlinjer og kantlinjer er lagt på noen fylkesveier i 2015, og vil bli videreført i 2016. Disse har vesentlig lengre levetid, samt at de gir økt trafikksikkerhet. mer utsatt for erosjon og undergraving av fundamenter. Erosjonssikring av bruer er noe som vil bli jobbet med i 2016, og som ganske sikkert vil kreve mer ressurser i årene framover. Bruer Samarbeidet med Aust-Agder fortsetter i 2016, ved at det lyses ut felles kontrakter, enten som samlekontrakter på mange små jobber på mange bruer, eller som en samling av noen få bruer der litt større jobber skal gjennomføres. Dette samarbeidet gjør prosjekteringsarbeidet, arbeid med konkurransegrunnlaget og gjennomføringen av kontraktene mer effektivt. Dette gjør også kontraktene mer attraktive for entreprenørene, og forhåpentligvis en bedre pris for veieier. Trafikksikkerhet på veinettet Drift av veinettet som ivaretar trafikksikkerheten har høy prioritet. Innen vedlikehold prioriteres tiltak knyttet til å forebygge og rette opp skader som kan føre til akutt fare, eller vesentlig redusert fremkommelighet. Mulig at noen av tiltakene burde vurderes, om de skal tas inn i handlingsprogrammet for fylkesvei når dette rulleres. Fylkesveiferjer Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for begge fylkesveiferjesambandene i fylket; Fs 919 Abelnes-Andabeløy og Fs 469 Launes-Kvellandstrand i Flekkefjord. Disse ferjesambandene er en viktig del av fylkesveinettet. Ved bruvedlikehold av de 753 bruene vil det fortsatt prioriteres å bedre trafikksikkerhet og bestandighet. Tømmernæringen har stort fokus på å kunne transportere tyngre last på mange fylkesveier. Statens vegvesen gjør derfor en kontrollregning av omlag 70 bruer for å vurdere om bruksklassen kan økes. Gjennomregningen blir trolig ferdig i 2016, og det forventes at en del bruer må forsterkes for å kunne tåle Bk10/60. Tilskudd ferjedrift: Tall i 1000 kr Hidra Andabeløy Sum Ferjesambandet til Andabeløy trenger noe oppgradering i 2016. Det er spesielt det elektriske anlegget og motorhusene på de to ferjeleiene som trenger fornying. 2015 16 893 16 893 9 900 9 900 26 793 26 793 Den nye avtalen er gjeldende fra 2014. Det er først fra 2015 det kom helårsvirkning av de kostnadsdrivende faktorene nevnt i omtalen av ferjedriften i økonomiplanen. Klimaendringer Konsekvensen av klimaendringer er vanskelig å tallfeste; dette er også endringer som skjer over en lang tidsperiode. Innen drift og vedlikehold er det store årlige variasjoner. I 2015 var det skader på veiene for 2-3 millioner som kunne relateres til flom, skred m.m. pga. ekstremvær, utover løpende småskader. SAM-utvalget vedtok i sak 71/13 å gjennomføre et bedre rutetilbud med ½times frekvens store deler av dagen. Dette ble igjen stadfestet i sak 48/14, der det ble foretatt visse justeringer i rutetider som igjen ble kompensert med bestillingsturer om natten. Avtalen med ferjeselskapet er en anbudskontrakt der kostnader og inntekter skal justeres med avtalte prisindekser. For 2016 videreføres 2015rammen uendret. Dette har sammenheng med at i anbudskontrakten reduseres tilskuddsbehovet i 2016 sammenliknet med 2015 i faste priser, samtidig som det er gjort en nødvendig prisjustering. Perioder med kraftig lokal nedbør er den største utfordringen. Det jobbes målrettet for å redusere faren for skader på strekninger og punkt som er spesielt utsatt for ras- og flomskader. Konsekvensen av klimaendringer har betydning for bruene i fylket. Bruene er Vest-Agder fylkeskommune 2016 76 Fordelt årsbudsjett 2016 Plan og miljø Org 3430 Tall i 1000 kr Administrasjon Planveiledning Stedsforming/ utviklingsprosjekter *) Friluftsliv/miljøtiltak Vannforskriften Vilt- og fiskeforvaltning Netto ramme Ramme 2016 Ramme 2015 Endring 7 603 7 435 168 99 99 0 875 1 575 -700 1 236 1 188 48 450 480 -30 125 125 0 10 388 10 902 -514 *) Overføring av byggeskikksenteret i Fl.fjord til fylkeskonservatoren Planveiledning 2016 Fylkeskommunen har ansvar for å veilede kommune i plan- og bygningsloven. Kommunene etterspør veiledning og opplæring i forbindelse med årlige samarbeidsmøter og i den daglige kontakten. Dette følges opp med samlinger med kommunene på etterspurte tema. I 2016 vil det også bli gitt politikeropplæring i kommunene. Fylkeskommunen vil gjennom plan- og miljøseksjonen med grunnlag i Regionplan Agder 2020 prioritere følgende i kommende budsjettår:: fortsette det nære samarbeidet med kommunene gjennom dialog angående planbehandling og prosjekter legge hovedvekten på behandling av kommuneplaner, kommunedelplaner og større reguleringsplaner bidra med grunnlag for bedre by- og tettstedsutvikling i tråd med samarbeidsavtalene med kommunene og i henhold til strategisaken Stedsutvikling og bokvalitet som ble vedtatt i 2013 følge opp strategi for de historiske byene i nært samarbeid med Fylkeskonservator og byene mer målrettet innsats med hensyn til planveiledning videreføre fylkeskommunens rolle knyttet til friluftsliv og prioritere prosjekter som inngår i samarbeidsavtalene og i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF), handlingsprogram for 2016 øke satsingen på oppgaver knyttet til fisk ved å få utarbeidet fiskekart og viltforvaltning ved å opprette viltfond følge opp Vannforskriften behandle konsesjonssaker knyttet til kraftutbygging følge opp Regionplan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal austhei Vest-Agder fylkeskommune Planbehandling Byggevirksomheten i regionen er fortsatt stor, spesielt i Kristiansandsregionen. Det vil derfor fortsatt brukes vesentlige ressurser på behandling av plan- og enkeltsaker. Kommuneplaner, kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres. Det vises i denne sammenhengen til de eksisterende og kommende kommunale planstrategiene der planarbeid for valgperioden er prioritert. I tråd med vedtatte strategier for Fylkeskommunens behandling av plan- og enkeltsaker og Stedsutvikling og bokvalitet prioriteres følgende: by- og tettstedsutvikling bokvalitet landskap friluftsliv heiplanen Av større plansaker som vil komme til behandling i 2016 kan følgende nevnes: 77 Fordelt årsbudsjett 2016 prosjekt/program i samarbeid med AustAgder fylkeskommune for å løfte frem de genuine historiske byene i Agder. Her vil også Riksantikvaren bli en viktig samarbeidspartner. nye planstrategier for samtlige kommuner ny stamvei (E18/E39)på strekningen Vige-Rogaland grense rullering av areal- og transportplan for Kristiansandsregionen rullering av kommuneplanens arealdel for Kristiansand kommunedelplan for Flekkefjord sentrum kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn-del 2, Kristiansand kommunedelplan knyttet til Vige havneområde, Kristiansand reguleringsplan for havna knyttet til fergetrafikken, Kristiansand områdereguleringsplan for Nodeland sentrum, Songdalen reguleringsplan for "Buebyen" i Marnardal kommunedelplan for Tangvall planer for sentrumsutvikling i Vennesla kommunedelplan for Farsund-Lista reguleringsplan for Hunsøya, Vennesla kommune reguleringsplan for datalagringssenter, Stølen Vennesla kommune reguleringsplan for sykkelekspressveien kommunedelplaner for idrett og friluftsliv Arkitekturguiden skal skape interesse og gi kunnskap om byggeskikk. Guiden videreutvikles og nye bygg vil legges ut på fylkeskommunens hjemmeside. Samarbeid med Kristiansand kommune vektlegges. Fylkeskommunen vil bidra i utvikling av byen til et godt landsdelssenter for hele regionen. Utvikling av Kvadraturen og Vestre havn er spesielt viktig i denne sammenheng. Fylkeskommunen er opptatt av å koble universitetet og Kvadraturen bedre sammen og sikre at havna opprettholder sin status som utpekt havn. En vil bidra til at det skapes gode møteplasser og at allmennheten sikres tilgang til sjøen, Otra, Tovdalselva og marka-områdene. Det arbeides spesielt med å videreutvikle elvepromenaden og bystranda fram til Odderøya. Videre er det viktig at det legges opp til gode løsninger for kollektivtrafikken og for de gående og syklende. Sykkelvei over Otra og planlagt bro som bidrar til å binde Eg-UiAKvadraturen sammen er gode tiltak i så måte. Satsing på innlandskommunene Framtidsbygda har vært arrangert i 10 år. Etter evalueringen er det bestemt at konferansen skal videreføres. Det legges opp til at arrangementet flyttes rundt til ulike kommuner og at vertskommunen involveres i programmet, samt at eksempler fra vertskommunen benyttes til å belyse aktuelle problemstillinger. Det legges her opp til et nært samarbeid med samfunns- og næringsutviklingsseksjonen. By– og tettstedsutvikling Fylkeskommunen vil i 2016 spesielt fokusere på de historiske byene Flekkefjord, Farsund, Mandal og Kristiansand, jf. vedtatt strategi for nevnte byer. Strategien tar for seg hvordan byene kan utvikles og at det skapes ny aktivitet uten at særpreget reduseres. Fylkeskommunen vil i den sammenheng gjennom nært samarbeid med bykommunene bidra med økonomisk og faglige ressurser til bl.a kulturhistoriske stedsanalyser, mulighetsstudier, arkitektkonkurranser og seminarer/workshops. Det vil her bli lagt opp til et nært samarbeid med Fylkeskonservator og andre relevante fagmiljøer i fylkeskommunen som bl.a. samferdsel og kultur. Som en naturlig videreføring arbeides det med et større Vest-Agder fylkeskommune Prosjektet Felles planressurs for indre bygder som ble initiert i forbindelse med LUK-programmet gjøres permanent fra 2016. Prosjektet ble vurdert som svært vellykket av alle parter. Satsingen for å øke kapasitet og kompetanse knyttet til kommunal planlegging og utviklingsarbeid for Åseral, Audnedal og Hægebostad blir derfor videreført. Et eksisterende fagmiljø i Åseral er styrket med ett årsverk, som 78 Fordelt årsbudsjett 2016 Audnedal og Hægebostad kan benytte. Arbeidsgiveransvaret overføres vertskommunen Åseral. Dette er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, som nå dekker tidligere LUK-midler. Friluftsliv I 2013 vedtok Fylkestinget Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF) med handlingsprogram. Planen gir føringer for den konkrete satsingen innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt arealforvaltning. Oppfølging av regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei, Heiplanen Handlingsprogram knyttet til Heiplanen er vedtatt i fem fylkesting 2015 og vil bli fulgt opp i 2016. GPS 2-prosjektet 2013-17 pågår, som omhandler å få villreinen til å ta hele heia i bruk. Viktige prosjekter i 2016: Setesdal vesthei landskapsvernområde: Fylkeskommunen vil fortsatt bli involvert i arbeidet knyttet til videreutvikling av informasjonssenteret på Kvæven, Sirdal. Vannforskriften Vannregion Agder består av Vest-Agder, Aust-Agder, deler av Telemark og litt av Rogaland. Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet, det vil si å ha ansvar for koordinering og gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. Det er utarbeidet og ferdigstilt Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 20162021 med tiltaksprogram, og handlingsprogram, som ble enstemmig vedtatt av fire fylkesting i 2015. Som eneste vannregion i landet har en levert en vannforvaltningsplan innen opprinnelig frist til endelig godkjenning i Klima- og miljøverndepartementet, som skal godkjenne planen innen 2015. Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen har inngått et samarbeid om økonomisk tilskudd til skilting, merking og gradering etter vanskelighetsgrad av turstier. Tilskuddets størrelse fra Gjensidigestiftelsen avhenger av størrelsen på fylkeskommunens egenandel, noe som fremgår av politisk vedtatt RIFF handlingsprogram. I henhold målsettinger og strategier i RIFF skal det avsettes økonomiske ressurser til investering, drift og vedlikehold av større frilufts- og idrettsanlegg utenom spillemidlene. Midlene ønskes prioritert til prosjekter som er forankret i samarbeidsavtaler med kommunene, Vest-Agder idrettskrets, friluftsrådene og frivillige organisasjoner. I den forbindelse vil nærmiljø- og lavterskelprosjekter vektlegges. I de syv vannområdene i vannregion Agder har prosjektlederstillingene med tilhold i vertskommuner blitt avviklet og erstattet med en fast vannområdekoordinator/rådgiverstilling i Vest-Agder fylkeskommune. Målet for høsten 2015 er å evaluere arbeidet som har pågått i vannområdene og vannregionen. Hensikten er å etablere en organisering som fremdeles sikrer deltakelse fra kommunene gjennom vannområdene, sikrer gjennomføring av vannforvaltningsplanen og handlingsprogrammet for 2016, samt forbereder og forbedrer arbeidet med vannforskriften mot neste planperiode. Vest-Agder fylkeskommune ferdigstillelse og gjenåpning av historisk vandrerute mellom Josdal i Sirdal og Salmeli i Kvinesdal, et samarbeid med Flekkefjord og Oplands turistforening og Riksantikvaren ferdigstillelse og åpning av Regional sykkelrute i Søgne, Songdalen og Vennesla, et samarbeidsprosjekt med MidtAgder friluftsråd mulighetsstudie for friluftsliv i Marnardal, jf. samarbeidsavtalen med Marnardal kommune Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. I Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-20 er det et mål at alle kommuner skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftsområder innen 2018. For å nå dette målet er det nødvendig med et nært 79 Fordelt årsbudsjett 2016 samarbeid mellom kommunene, friluftsråd, lag, foreninger mv. og fylkeskommunen. I 2016 vil fylkeskommunen starte et 3-årig prosjekt med kartlegging og verdisetting av friluftsområder i samarbeid med de kommunene som ønsker å delta. Miljødirektoratet vil bli søkt om inntil 50 pst. tilskudd til prosjektet. Plan og miljø, spesifisert Tall i 1000 kr I tillegg vil det bli jobbet for å få etablert et prosjekt for å få til en planmessig taksering av elgbeite i fylket. Fylkeskonservatoren Org 3435 Ramme 2016 Administrasjon 7 603 Lønn og kontorhold Planarbeid og planveiledning 99 Utviklingsprosjekter / stedsutvikling 875 By- og tettstedsutv./samarbeidsavtaler kommuner 525 Historiske byer (LUK) 300 Felles planressurs indre bygder Statligtilskudd, LUK midler 350 -300 Friluftsliv, miljøtiltak Div. friluftslivsprosjekter Kontingent friluftsråd Tiltak i friluftsområder Tilskudd til friluftstiltak Statligtilskudd friluftsområder / friluftstiltak 1 236 555 681 2 600 300 -2 900 Vannforskriften Fylkeskommunale midler Lønnsutgifter og kontorhold* Midler fra Miljødirektoratet 10 388 Forvaltning av vilt og innlandsfisk Som en oppfølging av fylkeskommunens strategier for arbeidet med fisk og vilt vil følgende prosjekter prioriteres i 2016: 10 006 687 Historiske spor - arkeologi 20 270 -250 Kulturarv og bygningsvern 1 655 1 250 405 0 250 -250 5 598 4 640 958 Arkivavtaler 449 437 12 Internasjonalt samarbeid 850 250 600 Museumsavtaler Kulturhistoriske eiendommer Museumsutvikling 13 642 12 796 846 1 684 1 773 -89 1 438 1 638 -200 Netto ramme 36 029 33 310 2 719 historiske spor – arkeologi de historiske byene uthavnene museumshavn industriarv krigens kulturminner troens kulturminner kulturhistoriske eiendommer Historiske spor - arkeologi Fylkeskommunen har ansvar for forvaltningen av fornminner i kommunene. Det dreier seg om over 6 000 enkeltminner fordelt på i overkant av 3 000 lokaliteter. En sentral del av virksomheten er å ivareta hensynet til kjente og ukjente fornminner i plan- og byggesaker. Fylkeskommunen har dessuten et hovedansvar for formidling, skjøtsel og tilrettelegging av fornminnene i fylket. Formidlingsinnsatsen fiskekart for Vest-Agder hjortemerkingsprosjekt for Agder og Telemark taksering av rypebestander i Agder. telling og forvaltning av sel langs Skagerakkysten Vest-Agder fylkeskommune 10 693 125 300 125 -300 *Inndekking 100 % stilling Administrasjon -1420 Vilt- og fiskeforvaltning Tilskudd til vilttiltak Vilt- og fiskeforvaltning Statligtilskudd vilttiltak Sum ramme Plan og miljø 2015 Kulturarv 2020 omhandler de satsingsområder innenfor kulturarv som er prioritert hos Fylkeskonservatoren. Strategien skal sikre at Vest-Agders kulturarv blir tatt vare på, formidlet og brukt på en effektiv og god måte. Strategiens åtte prioriterte områder er forsøkt tydeliggjort i budsjettet. De prioriterte områdene er: 450 450 650 770 Statligtilskudd Miljødirektoratet 2016 Partnerskapsavtaler 99 Kurs, seminarer, div. kompetansetiltak kommunene Tall i 1000 kr Formidling 7 603 Ramme Ramme Endring 80 Fordelt årsbudsjett 2016 Arkeologi Fylkeskommunene har et delegert ansvar fra Riksantikvaren til å forvalte og formidle de arkeologiske kulturminnene. En av hovedoppgavene er å undersøke og dokumentere om ulike offentlige og private arealplaner er i konflikt med kulturminneloven. De senere år har det vært en økning i antall og størrelse på saker. Store prosjekter knyttet til kraft- og veiutbygging gir behov for flere arkeologer og det er derfor ansatt to faste arkeologer knyttet til arkeologiske registreringer. Kostnadene forbundet med dette blir betalt av oppdragsgiverne med hjemmel i kulturminneloven § 10. I 2016 er det satt av midler innenfor historisk arkeologi og formidling for å følge opp den økende saksmengden knyttet til bl.a E 39. omfatter tilbud innenfor Den kulturelle skolesekken og utstillingsvirksomhet. Kulturarv og bygningsvern Fylkeskommunen har forvaltningsansvar for 170 fredete enkeltbygninger og anlegg fra nyere tid. Det dreier seg først og fremst om boligeiendommer, gårdsanlegg, fyrstasjoner, forsvarsinstallasjoner og industrianlegg. l samarbeid med kommunene forvaltes betydelige kulturminneinteresser i form av sammenhengende trehusbebyggelser som er regulert til bevaring. Det gjelder blant annet større sentrumsområder i byene og uthavnene. Fylkeskommunen setter rådgivning og praktisk bygningsvern i fokus, blant annet kursing av håndverkere og formidling via Den kulturelle skolesekken og Byggeskikksenteret i Flekkefjord. Kommunale kulturminneplaner Kommunene har ansvaret for de lokale kulturminner og kulturmiljøer, og en god kulturminneplan er et nyttig verktøy som styrker kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative beslutninger og skaper forutsigbarhet for lokal og regional forvaltning og innbyggerne. Riksantikvaren bevilger tilskudd til den enkelte kommune og fylkeskommune til dette arbeidet. For 2016 er det satt av midler til å følge opp kommunene med veiledning og hjelp til sikring av kvaliteten i kulturminneplanene. I 2016 fortsetter arbeidet med å styrke vern og vedlikehold av fredete og museale anlegg. Det innebærer et fortsatt økt fokus på Vest-Agdermuseets store bygningsmasse, der det er et betydelig etterslep når det gjelder vedlikehold. I regionen er det behov for nettverksbygging, samt opplæring og kursing av håndverkere innenfor antikvarisk restaurering. Fylkeskommunen vil gjennom Byggeskikksenteret og i samarbeid med Vest-Agder-museet arbeide for å utvikle kompetansen innenfor praktisk bygningsvern. Formidling Fylkeskonservatoren jobber aktivt med tilrettelegging og formidling av kulturarv. Dette arbeidet foregår i samarbeid med både private, kommuner og museer. I 2016 er det satt av midler til å videreføre ulike skiltprosjekt, arkeologikafé, seminar og utstillinger. Arbeidet med å skilte og tilrettelegge de kulturminner og severdigheter som har stor kulturhistorisk verdi for regionen, og derav bør ha brun skilting, vil bli videreført i 2016. Fylkeskommunen får tilskuddsmidler fra Riksantikvaren til fredete bygninger i privat eie. Midlene varierer fra år til år, og fordeles etter søknad. Summen i tabellen er et anslag. Fylkeskommunen bruker betydelige midler på kystkultur og fartøyvern. Innenfor rammen for 2016 ligger blant annet en videreføring av avtalen med Bragdøya kystkultursenter om Båtbyggerkompetanse og med Listeskøyta kystkultursenter om formidling og utstilling av Uggerbyskipet. Videre er det avsatt midler til fylkeskommunens egne kulturhistoriske fartøyer. Vest-Agder fylkeskommune Museumsutvikling Et av hovedgrepene i Kulturarv 2020 er å styrke museenes kjernevirksomhet og sørge for bedre lokal forankring gjennom samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner. Budsjettposten Museumsutvikling har som formål å spisse satsingen, få til 81 Fordelt årsbudsjett 2016 Fylkeskonservatoren, spesifisert synergieffekter og bedre koordineringen med aktørenes egne prioriteringer. Fordelingen av årets post vil være tett knyttet til vedtatt samarbeidsavtale med Vest-Agder-museet (FU-sak 53/15). Som i 2015 vil satsingen fortsatt være fokusert på regionalt museum/museumshavn i Kristiansand, samt ved konsolidering mellom Vest-Agder-museet og DS Hestmanden, et tett samarbeid med Bredalsholmen dokk og fartøysenter og de skipene som ligger der. Videre er det satt av midler til oppfølging av frivillige og ubemannede museer, videreutvikling av Odderøya og videreføring av Verdiskapningsprosjektet Festung Lista. Tall i 1 000 kr Administrasjon Lønn og kontorhold Kurs, konferanser, GIS/programvare, mv. Lønnsdekning arkeologioppdrag Arkeologi - historiske spor - formidling Feltregistreringer Historisk arkeologi Formidling, skilting, DKS m.m. Skjøtsel Tilskudd skjøtsel fra Riksantikvaren Inntekter arkeologioppdrag Kulturarv og bygningsvern Krigens kulturminner Kulturminneprisen Uthavner Materialbank Agder Bygningsvern (Vest-Agder museet) Båtbygger (Bragdøya kystlag) Byggeskikksenteret (overført fra Plan) Ufordelte midler Bygningsvern statlige midler Tilskudd fredede anlegg Statligtilskudd fredede anlegg, Riksantik. Partnerskapsavtaler Stiftelsen Bredalsholmen Stiftelsen Hestmanden Stiftelsen fullriggeren Sørlandet Risøbank IKS Tingvatn fornminnepark og besøkssenter Bragdøya Kystlag Høgtun Agder Historielag (180), Steinsfoss tømmerrenne (22), bunker Vestre Hauge (50), Listeskøyta (50) Arkivavtaler Privatarkiv – Statsarkivet i Kristiansand Internasjonalt samarbeid EØS-prosj. Polen (bygdeborger/bok) Dendroprosjektet – København Interreg-prosjekter Uthavner Museumsavtaler Vest-Agder-museet IKS Agder naturmuseum og botaniske hage Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum Museumslaget i Vest-Agder Kulturhist. eiendommer (drift, vedlikehold Nordberg fort Maberg fjellhall (50), Lista fyr (100), Odderøya fyr (50), Romsviga (50), Emmaus bedehus (70), Tusenårsstedet (50), kulturhistoriske fartøyer (100), Sosteli (100), Penne (50) Tilskudd fra Riksantikvaren til Penne Leieinnt. Kulturhistoriske eiendommer Musemusutvikling Museumsutvikling Sum ramme Fylkeskonservatoren Internasjonalt samarbeid EUs programperiode 2014-2 følges opp med flere samarbeidsprosjekter. Fylkeskommunen er gjennom Fylkeskonservatoren partner i to EØSprosjekter i Polen. Et prosjekt ved Statens arkeologiske museum i Warzsawa; PolishNorwegian Modern Archaeological Conservation Initiative, Archaeology of Yatvings. Prosjektet arbeider blant annet med ikke-destruktive undersøkelser av kulturminner. I 2016 vil en større arkeologisk utstilling med gjenstander fra det polske prosjektet presenteres på Nordberg fort. Det andre prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kristiansand katedralskole Gimle og Vest-Agder-museet. Med utgangspunkt i erfaringene fra konservering og utstilling av Katedralskolens historiske boksamling skal Vest-Agder bistå i arbeidet med oppbygging av det historiske biblioteket ved Fredskirken i Swidnica, som står på UNESCOs liste over verdensarv. Uthavner i verdensklasse Fylkeskommunen samarbeider med AustAgder fylkeskommune for å styrke vernet og kunnskapen om uthavnene på Agder. Agders historiske uthavner er unike og stedvis godt bevarte kulturmiljøer av internasjonal klasse. Arbeidet er forankret i Regionplan Agders satsning på gode opplevelser og økt attraktivitet, samt et av satsingsområdene i Kulturarv 2020Strategi for kulturminnefeltet i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune 82 Ramme 2016 10 693 11 713 550 -1570 20 1570 100 385 100 -100 -2 035 1 655 100 50 150 250 400 300 205 200 0 1 500 -1 500 5 598 1 164 1 461 1 542 250 249 330 300 302 449 449 850 200 300 350 13 642 8 884 2 932 1 798 28 1 684 1271 620 -50 -157 1 438 1 438 36 029 Fordelt årsbudsjett 2016 oppgaver og budsjetter til drift, vedlikehold og utvikling. Nordberg fort driftes og utvikles i tett samarbeid med Lista museum. Farsund kommune er deleier i formidlingsbygget. I 2015 vil besøkstallet på Nordberg ligge på rundt 16.000. Videreutvikling av Nordberg fort som besøksmål, og en styrket satsning på arbeid med krigsminner i VestAgder, er nedfelt i Kulturarv 2020. Videre satsing innbefatter at en parallelt og integrert arbeider med å styrke Nordberg/Lista som et krigens kulturminne, videreutvikle Nordberg som besøksmål og å utvikle og styrke Lista museum. Dette arbeidet finansieres fra posten Utviklingsprosjekter i kommunene. Arbeidet understøttes av deltakelse i verdiskapingsprosjektet Festung Lista. Høsten 2015 har en fått på plass en styrket virksomhetsvisning/skilting til Nordberg fort, noe som forventes å gi en oppgang i besøkstallene. Lista fyr utvikles videre som besøksmål. Navet i denne utviklingen er Informasjonssenteret, som driftes av Farsund 365. Det arbeides med å avklare en god samarbeidsform mellom VestAgder fylkeskommune og Farsund 365. I landsverneplan for Klima og miljødepartementet er Penne gård fredet som et komplett tradisjonelt gårdsanlegg på Lista med våningshus og løe sammenbygd. Fredningen legger ikke opp til endring av dagens bruk. Fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for Penne og driftes som vanlig inntil videre. og Et godt varp, strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2014-18. Sammen ønsker regionen å arbeide for at de historiske uthavnene på Agder får status som verdensarv (UNESCO). Fylkeskommunene har i 2015 sendt en prosjektsøknad til InterregEurope om vern og utvikling av Sørlandske uthavner. Prosjektet HERICOAST, som vil gi fylkeskommunene mulighet for å styrke arbeidet med vern og utvikling av uthavnene i samarbeid med kommune. Prosjektet vil være et tiltak i realiseringen av uthavnsstrategien og det er satt av midler under internasjonale prosjekter og kulturarv til å følge opp satsingen på uthavnene. Arkivsektoren I Strategisk handlingsplan for arkivsektoren 2013-20 fremheves at hovedutfordringen for arkivsektoren i regionen er mangelfull sikring av privatarkiv. I 2015 skal fylkeskommunen følge opp handlingsplanen og samarbeidsavtalen med Statsarkivet i Kristiansand om forvaltning av privatarkiv i regionen. Partnerskapsavtaler Fylkeskommunen er involvert i flere kulturhistoriske steder i regionen. Det gjelder bl.a. Risøbank IKS, Høgtun kultursenter og Tingvatn fornminnepark og besøkssenter IKS. Fylkeskommunen er i dialog med Vest-Agder-museet for om mulig å knytte driften av disse stedene tettere opp til museet. En sak om den videre utviklingen på Tingvatn fornminnepark vil bli lagt til politisk behandling i løpet av 2015. I samarbeid med Marnardal kommune er det opprettet en treårig prosjektstilling som skal utvikle driftsmodell for Høgtun kultursenter. Arbeidet skal ta sikte på å få opp aktiviteten på stedet, og utviklingsarbeidet skal avklare relasjonen til Vest-Agder-museet. Kulturhistoriske eiendommer Fylkeskommunen eier eller leier flere kulturhistoriske eiendommer og anlegg. Til anleggene er det knyttet konkrete Vest-Agder fylkeskommune 83 Fordelt årsbudsjett 2016 Kultur og/eller Telemark fylkeskommune (TF) Org 3445 Hovedsatsingsområder innenfor kultur er: Kilden teater- og konserthus: Kristiansand symfoniorkester, Opera sør, Agder teater og Sørlandets kunstmuseum Oppfølging av regionale kompetansesentre innen litteratur, folkemusikk, rytmisk musikk, visuell kunst, film og idrett. Kommende etablering av kompetansesenter for scenekunst. Regionalpolitisk engasjement, bl.a. innholdsproduksjon og utvikling av regionale kulturbygg og andre kulturelle møteplasser. Samarbeid og nettverksbygging mellom kulturaktørene, inkl. institusjoner og kulturhus. Kulturformidling til barn og unge. Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring. Arbeid med tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet, oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Oppfølging av Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder og Strategisk plan for bibliotek i videregående skole i Vest-Agder. Tall i 1000 kr Administrasjon Litteratur Musikk Kunst Teater, dans, film Idrett Kulturformidling Barne- og 1 655 1 481 174 ungdomstiltak Andre tiltak – priser 1 980 2 409 -429 mv. Regionale 18 084 17 721 363 kulturbygg Bibliotekavtaler 1 391 1 440 -49 Netto ramme 45 594 44 376 1 218 som ikke omfattes av fordelingsavtale med staten, er Landsdelsinstitusjoner Vest-Agder fylkeskommune følger opp vedtatt finansieringsmodell for institusjonene i Kilden teater- og konserthus; Kristiansand yymfoniorkester, Opera sør og Agder teater. Staten bidrar her med 70 pst. Tilskuddet til disse gis samlet til Kilden teater- og konserthus. Staten har bidradd med 60 pst. til Sørlandets kunstmuseum. Fra 2015 har avtalen om fordelingsnøkkel for kunstmuseet mellom stat og lokale tilskuddsparter opphørt, men finansieringsmodellen fortsetter etter egne vedtak hos alle lokale parter. Sørnorsk forfattersentrum (K, AAF, TF) Agder folkemusikkarkiv (AAF) Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk (AAF,K) Sørnorsk jazzsenter (AAF, TF, A) SØRF (K) Sørlandsutstillingen (AAF, TF) Agder kunstsenter (K, AAF) Sørnorsk filmsenter (K, AAF, TF, A) Fuzz/filmfond (K,AAF,A, fylker i vestNorge) Olympiatoppen sør (AAF) Organisasjoner De fire paraplyorganisasjonene for frivillige lag og foreninger, er Vest-Agder musikkråd, Vest-Agder idrettskrets, Vest-Agder barne- og ungdomsråd Vest-Agder amatørteaterråd Litteratur Fra posten deles det ut tilskudd til forfatterarrangement og utgivelser. I dette inngår også Sørlandets litteraturpris. Sørnorsk forfattersentrum er blitt en viktig aktør på litteraturformidlingsfeltet. Kunst- og kulturinstitusjoner, regionale kompetansesentre Kulturinstitusjoner med felles finansiering med Aust-Agder (AAF), Kristiansand kommune (K), Arendal kommune (A) Vest-Agder fylkeskommune Ramme Ramme Endring 2016 2015 8 514 8 363 151 318 309 9 2 929 2 973 -44 3 633 3 552 81 1 041 1 075 -34 3 173 2 177 996 2 876 2 876 0 84 Fordelt årsbudsjett 2016 Musikk Agder folkemusikkarkiv, som drives av Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner i fellesskap, har stor aktivitet. Arkivet arbeider med både bevaring og formidling. Kulturdepartementet etablerte i 2010 Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Det har omfattet Bø folkemusikkfestival, Sørnorsk jazzsenter i Arendal og Kompetansesenter for rytmisk musikk (SØRF) i Kristiansand. Kulturrådet bidrar med 60 pst., og det lokale tilskuddet til nettverket har til nå vært fordelt likt mellom de tre fylkeskommunene. Fra 2015 har Telemark trukket seg ut og Kristiansand er kommet inn som finansieringspart. Agder folkemusikkarkiv er samarbeidspart på folkemusikkfeltet. I budsjettsummen ligger også tilskudd til henholdsvis SØRF og Sørnorsk jazzsenter. Teater, dans og film Fra posten deles ut tilskudd til prosjekter, forestillinger m.m. innen teater, dans og film. Det er satt i gang arbeid for å se på løsninger for talentutvikling innenfor scenekunst; et felt der behovet er stort. Musikkfestivaler og -arrangementer øker stadig i omfang, mengde og utbredelse i fylket. Disse tildeles midler etter søknad for hvert år. Dette gir stor grad av fleksibilitet i ordningen, og til nå også forutsigbarhet, siden hver enkelt festival følges opp årlig Generelt er antallet medlemskap og antallet aktive i idretten i fylket lavt sammenlignet med de fleste andre fylker, men har økt noe de siste par årene. Dette skyldes flere og mer moderne idrettsanlegg og gode frivillige idrettsmiljøer i fylket. Med bygging av nye moderne idrettsanlegg vil en forhåpentligvis kunne se en økning i årene som kommer. Sørnorsk filmsenter er blitt en viktig aktør på filmfeltet i Agder. Aktiviteten og profesjonaliseringen av utøvere på dette feltet har økt betraktelig etter at senteret ble etablert. Idrett En stor del av midlene til idrett er spillemidler, som fordeles av fylkeskommunen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Søknadstrykket på spillemidlene antas å ligge på et høyt nivå kommende år og størrelsen på mottatte spillemidler har også økt pga. endringer i tippenøkkelen. Rikskonsertenes skolekonsertordning er utvidet til kombikonserter dag/kveld. Dette gir flere muligheter for samarbeid med fylkets kulturelle møteplasser og med Kristiansand fengsel. Vest-Agder fylkeskommune samarbeider også med Rikskonsertene om 20 turnedager med barnehagekonserter pr. år. Høsten 2015 ble Olympiatoppen sør etablert i et samarbeid mellom Vest- og Aust-Agder fylkeskommuner og Norges idrettsforbund m.fl. Dette er i første omgang et treårig prosjekt og må sees på som ei videreutvikling av KiA. Kunst Fra posten deles det ut tilskudd til utstillinger og kunstprosjekt. Det pågår løpende arbeid knyttet til konservering og forvaltning av Wenneslandsamlingen. Det arbeides med oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-20 og det vil fortløpende bli laget saker knyttet til planen. Kulturformidling Posten omfatter primært fylkeskommunens andel til totalfinansiering av tilbudene i Den kulturelle skolesekken (Dks), både i grunnskole og videregående skole. Tilbudene omfatter formidling av fagfelt innenfor kunst og kultur, samt kultur- og naturarv, bygningsvern og forhistorie. I Agder kunstsenter har i 2015 hatt en større gjennomgang og evaluering av egen drift og med det staket ut veien for arbeidet videre. Vest-Agder fylkeskommune 85 Fordelt årsbudsjett 2016 Kultur , spesifisert tillegg kommer kompetanseheving for lærere og kunstnere, nettverkssamlinger, publisering av trykksaker mv. Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn og kontorhold Litteratur Prosjekter, arrangementer, utgivelser Sørnorsk forfattersentrum Musikk Agder folkemusikkarkiv Nettverk, rytmisk musikk Vest-Agder musikkråd Barnehagekonserter Festivaler, turneer, prosjekter Rikskonserter Statligtilskudd Rikskonserter Kunst Sørlandets kunstmuseum Sørlandsutstillingen Agder kunstsenter Wenneslandsamlingen Utstillingsprosjekter Teater, dans, film Sørnorsk filmsenter Vest-Agder amatørteaterråd Scenekunstbruket Forestillinger, prosjekter, festivaler Statligtilskudd scenekunstbruket Idrett Vest-Agder idrettskrets, Olympiatoppen SØR Prosjekt, arr. Spillemidler idrett Statligtilskudd spillemidler idrett Kulturformidling Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS – statligemidler – VGS DKS – statligemidler – GRS Den kulturelle spaserstokken Statligemidler den kulturelle skolesekken (DKS) Barne- og ungdomstiltak Vest-Agder barne- og ungdomsråd Ungdommens kulturmønstring (UKM) Prosjekter Andre tiltak – priser mv. Stiftelsen Arkivet Norges husflidslag Magma geopark Folkeakademiet, VOFO Priser, stipend Kult. møtepl., reg.pol. engasjement, kulturrnæring Flerkulturelt arbeid Regionale kulturbygg Kilden teater- og konserthus (orkester, opera, teater) Kilden-kulturhusdrift, Buen Mandal, Lyngdal kulturhus, Flekkefjord kulturhus, Vennesla kulturhus Spillemidler kulturbygg Statligtilskudd spillemidler kulturbygg Bibliotekavtaler Lisenser Samarbeid med kommunene Boktransport Strategisk handlingsplan Sum ramme Kultur Den statlige bevilgningen til Dks er om lag 7,8 mill. kr, hvorav 5,6 mill. kr er til tiltak i grunnskolen. En tredjedel av tilskuddet til grunnskoler fordeles videre til samme formål til kommunene etter innleverte og godkjente planer. Fylkeskommunens egne tilbud til grunnskolene omfatter fem tilbud per elev per skoleår, innen visuell kunst, scenekunst, musikk, kultur- og naturarv, forhistorie og litteratur. For skoleåret 201516 er det også bevilget 2,2 mill. kr til Dks i videregående skole. Det tilbys ca. 25 ulike tilbud årlig til alle videregående skoler i Vest-Agder. Fylkeskommunene fikk fra høsten 2014 overført ansvar for Den kulturelle spaserstokken fra Kulturdepartementet. Dette er nå blitt øremerkede midler innenfor rammetilskuddet og fordeles til kommunene etter innleverte og godkjente planer, som følges opp med rapport og regnskap. Barn og unge Tiltak som Ungdommens kulturmønstring (UKM) videreføres. I UKM vil en utvikle og fornye fylkesmønstringen. Det er søkt delfinansiering fra Cultiva for å nå flere ungdommer i storbyene. Det er et mål å styrke frivillige organisasjoner gjennom de fire paraplyleddene; musikkrådet, barne- og ungdomsrådet, amatørteaterrådet og idrettskretsen. Andre tiltak Andre tiltak omfatter bl.a. tilskudd til Stiftelsen Arkivet, Norges husflidslag og Magma geopark. Fra 2016 vil Mimeta (samarbeid mellom Strømmestiftelsen og Vest-Agder fylkeskommune) bli avviklet. Folkeakademiet formidler kunst og kultur til eldre i fylkets institusjoner, og får tilskudd til dette. Priser og stipend er en stor motivasjonsfaktor for profesjonelle og frivillige på kunst- og kulturfeltet i fylket. Vest-Agder fylkeskommune 86 Ramme 2016 8 514 8 514 318 206 112 2 929 719 311 886 150 863 1 800 -1 800 3 633 1 856 222 652 514 389 1 041 461 250 10 330 -10 3 173 3 083 90 51 000 -51 000 2 876 1 740 2 240 5 640 1 136 -7 880 1 655 988 400 267 1 980 338 254 101 205 570 300 212 18 084 14 704 3 380 3 900 -3 900 1 391 150 250 700 291 45 594 Fordelt årsbudsjett 2016 Fylkesbiblioteket Hovedsatsingsområder i 2016 blir oppfølging av Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder og Strategisk plan for bibliotek i videregående skole i Vest-Agder. Dette innebærer aktiviteter knyttet til kompetansehevende tiltak i form av kurs og konferanser for fylkets 29 bibliotekenheter. Særskilte satsinger knyttes til å øke arrangørkompetansen i bibliotekene og oppfylle kravet i Bibliotekloven om å gjøre bibliotekene til uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Fylkeskommunen har avtale med Kristiansand folkebibliotek ut 2016 om videreføring av en fylkesdekkende, lokalhistorisk samling. Et kartleggingsarbeid er påbegynt med tanke på å få digitalisert mest mulig lokalhistorisk materiale fra Vest-Agder, slik at materialet er tilgjengelig også etter avtalens utløp. Digitaliseringsarbeidet utføres av Nasjonalbiblioteket. Arbeidet har et bevarings- og formidlingsformål. Som videreføring av digitaliseringen planlegges et formidlingsprosjekt som det søkes nasjonale utviklingsmidler til i 2016. Bibliotekene på Agder ønsker å tilby regionens bibliotekbrukere digital tilgang til informasjon. Det er behov for bistand fra fylkesbiblioteket i arbeidet med å fremforhandle digitale fellesavtaler med leverandører, samt økonomisk støtte i en avgrenset periode. Tilskudd til A-tekst gis alle folkebibliotek og bibliotek i videregående skole i 2015. Tilskuddet videreføres i 2016. Senere vil kostnadene fases over til bibliotekene. Vest-Agder fylkeskommune Fra 2013 har bibliotekene i Agder tilbudt ebokutlån til befolkningen. Utlånstallene har steget sakte, men sikkert gjennom hele 2014. Evaluering av ordningen gjøres høsten 2015. Ordningen Felles bibliotektransport på Agder er etablert i samarbeid med AustAgder, UiA og alle folkebibliotekene. Transporttjenesten gjelder også for bibliotekene ved de videregående skolene. Ny transportavtale ble signert høsten 2015. Fylkesbibliotekets oppgave er å stimulere til forsøks- og utviklingsarbeid i regionens bibliotek. Tildeling av prosjektmidler lokalt har vist seg å være et vellykket tiltak og vil bli videreført. Regionale kulturbygg Tilskuddet til Kristiansand symfoniorkester, Opera sør og Agder teater er gjennom føringer fra Kulturdepartementet samlet til ett tilskudd til Kilden teater- og konserthus. Budsjettposten inneholder også bevilgninger til innholdsproduksjon og utvikling av kulturhus. I dette inngår konkrete turnétilbud til kulturhus og kulturelle møteplasser i kommunene. Det direkte tilskuddet til de regionale kulturbyggene omfatter Kristiansand (Kilden kulturhusdrift), Mandal (Buen kulturhus), Lyngdal, Vennesla og Flekkefjord. Det er behov for et fast nettverk mellom kulturhusene i landsdelen, og for felles kunnskap og erfaringsutveksling. 87 Fordelt årsbudsjett 2016 innsatsen på omstilling og nyskaping i næringslivet og offentlig sektor. Dette vil spesielt bli fulgt opp gjennom aktivt og koordinert samarbeid med det regionale partnerskapet. Samfunns- og næringsutvikling Org 3410 Tall i 1000 kr Administrasjon* Ramme Ramme 2016 2015 Endring 9 316 12 140 -2 824 Felles regionalavdelingen 200 200 0 Folkehelse og levekår Næringsutvikling, nyskapning og omstilling** Regionalutvikling og internasjonalt samarbeid Regionale utviklingsmidler Utviklingsprosjekter i kommunene*** Netto ramme 2 168 2 153 15 16 500 3 535 12 965 6 200 2 680 3 520 0 12 964 -12 964 16 000 17 000 -1 000 50 384 50 672 -288 Folkehelse, likestilling, levekår Vest-Agder har levekårsutfordringer som det satses spesielt på å forbedre. Fylkestingene i Agder vedtok i 2014 Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM). Planen, og det første handlingsprogrammet for planen, legger føringer for den videre satsingen på likestilling i 2016. En viktig del av videre oppfølging vil skje i samarbeid med kommuner og andre samarbeidspartnere i fylket. Det er satt av 0,5 mill. kr til arbeidet. Ufrivillig deltid er et område som det satses spesielt på, og det er derfor satt av 0,475 mill. kr til første år i et treårig prosjekt for heltidskultur, i samarbeid med Songdalen kommune. I RUP Agder er det også satt av midler til gjennomføring av tiltak i handlingsprogrammet for LIMplanen. LIM-perspektivet skal også vurderes i alle prosjekter hvor det søkes om regionale utviklingsmidler. * Reduksjon pga. inndekking fra regionaleutviklingsmidler **Består av regionale utviklingsmidler og næringsutvikling i 2015 *** Ingen reel endring, 1 mill. av midlene lå innunder regionalutvikling i 2015 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 er førende for prioriteringene: - Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (VINN Agder) samt FoU-strategi og Besøk Agder 2030 - videre oppfølging av Internasjonal strategi for Agder - målene i LIM-planen følges opp med tiltak vedtatt i handlingsprogrammet - landsdelens levekårsutfordringer skal vies spesiell oppmerksomhet - Fylkeskommunen skal være en pådriver for gode klima- og energitiltak og oppbygging av kompetanse i regionen og nasjonalt. Vest-Agder fylkeskommune skal jobbe for regional utvikling, og skape rom for satsinger som gjør fylkeskommunen til en attraktiv samarbeidspartner for gode regionale prosjekter. Som følge av arbeidsmarkedsutviklingen det siste året vil fylkeskommunen styrke satt av 0,5 mill. kr til videre oppfølging og tiltak for begge undersøkelsene. Fylkeskommunen skal være en pådriver for, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket. Et bærekraftig folkehelsearbeid i fylket må være fremtidsrettet, kunnskapsbasert, og synligjort gjennom innovasjon og kunnskapsutvikling. I 2015 gjennomfører fylkeskommunene i Agder den første store folkehelseundersøkelsen i regionen i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Resultatene fra undersøkelsen vil foreligge tidlig i 2016. I tillegg vil levekårsundersøkelsen Ungdata gjennomføres i Agders kommuner våren 2016. Fylkeskommunene har koordineringsansvaret for arbeidet. Det er helsefremmende og tverrsektorielle folkehelsearbeid når det gjelder barn og unge. Både fysiske og psykososiale miljøfaktorer kan bidra til et godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og god sosial utvikling. Det satses på forebyggende arbeid i videregående opplæring i samarbeid med det Arbeidet for bedre psykisk helse er en viktig og likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det er en ambisjon å i større grad tydeliggjøre/jobbe med et psykisk helseperspektiv i det Vest-Agder fylkeskommune 88 Fordelt årsbudsjett 2016 nyopprettede ressursteamet i utdanningssektoren. I 2016 vil fylkeskommunens internasjonale strategi bli fulgt opp med særlig fokus på prosjektutvikling for deltagelse i den nye generasjonen EU-programmer. Det er avsatt 0,6 mill. kr i RUP-Agder til oppfølging av internasjonal strategi. Det er i tillegg satt av 0,3 mill. kr til medfinansiering av Interreg-prosjekter, herunder prosjektet October childrens month i samarbeid med UiA. Næringsutvikling, nyskaping og omstilling Vest-Agder fylkeskommune bidrar til nyskaping og kompetanse ved å styrke og videreutvikle næringsmiljøer, som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Etablerte bedrifter kan øke innovasjonsevnen, ha fokus på entreprenørskap, samt øke omfanget av lønnsomme etableringer. Det er satt av 1,6 mill. kr til de regionale næringsfondene i Lister og Lindesnes. Det er også satt av 10,9 mill. kr i tilskudd til regionale nærings- og innovasjonsselskap, herunder Innovasjon Norge, EVA-senteret, Lister nyskaping og Lindesnesregionens næringshage. Det er satt av 1,574 mill. kr til Sørlandets Europakontor AS i RUP Agder. I tillegg er det satt av 0,12 mill. kr i tilskudd til Nordisk informasjonskontor i Arendal, som sammen med Sørlandets Europakontor er viktige døråpnere og tilretteleggere i det internasjonale arbeidet. Som ledd i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 er det satt av egne prosjektmidler som skal bidra til å oppnå planens målsettinger innen alle fem målområder. De fleste prosjektene inngår i Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP), men det er i tillegg avsatt midler til strategisk viktige regionalutviklingsprosjekter utenom RUP. Som følge av omstillingsutfordringene i regionens næringsliv er det satt av midler i RUP Agder til en vekstsatsing som kan bidra til forsterkning, fornying og nyskaping i regionens næringsliv. Det er behov for en ekstraordinær innsats på dette området i tett samarbeid med det regionale partnerskapet. Fylkeskommunene i Agder har påtatt seg en viktig koordineringsrolle i arbeidet, og har samlet satt av 5 mill. kr til tiltak gjennom RUP Agder 2016. Klima er en av fem hovedsatsingsområder i Regionplan Agder 2020. I Agder arbeides det spesielt med prosjektet Grønne datasenter i Agder, hvor Vest-Agder fylkeskommune har prosjektansvaret. Arbeidet ellers skjer på ulike områder, både gjennom RUP Agder, klimagruppa for Regionplan Agder, samt gjennom egne satsinger knyttet til ulike samarbeidspartnere i fylket. Vest-Agder har nå en utbygd infrastruktur for hurtiglading. Det finnes i dag, etter støtte fra bl.a. Vest-Agder fylkeskommune, hurtigladere i Kristiansand, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord. En videre utbygging av ladeinfrastrukturen er neste mål. Det derfor satt av 0,5 mill. kr til ytterligere utbygging av ladeinfrastruktur i kommunene. Regionalutvikling og internasjonalt samarbeid l samfunns- og næringsutvikling ligger ansvar for områdene nyskaping, klima og energi, likestilling, inkludering og mangfold, folkehelse, internasjonalt arbeid, reiseliv, landbruk, kommunikasjon, infrastruktur, oppfølging av samarbeidsavtalene med kommunene i fylket, koordinering av oppfølgingsarbeidet for Regionplan Agder 2020, samt ansvar for Statistikkportal for Agder. Kompetanseheving, livslang læring og utdannelse er viktige elementer for å få til god regional utvikling. Det er satt av kr 0,6 mill. kr til Lister kompetanse AS for å styrke kompetansehevingen i Listerregionen. Dette er et selskap hvor fylkeskommunen har aksjemajoriteten. Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har i samarbeid med Alcoa mål om å bygge opp en regional kompetanseklynge i forbindelse med oppbyggingen av Alcoas Karbotermisk Centre of Excellence. Samarbeidspartnere i det femårige prosjektet er 89 Fordelt årsbudsjett 2016 Kompetansefondet, Eyde-nettverket og Alcoa. Det er satt av 2 mill. kr til dette arbeidet i 2016. verdiskaping av en ressurs som har stort potensiale i et nærings- og klimaperspektiv. Samfunns- og næringsutvikling Fylkeskommunen har fokus på å utvikle besøksnæringene i Vest-Agder. Det er avsatt midler i RUP-Agder til Visit Sørlandet AS, som blant annet profilerer landsdelen som besøksmål i utvalgte markeder, og til næringsklyngen for reiselivsbedrifter Arena USUS. I tillegg gir fylkeskommunen tilskudd til reiselivsrelatert forskning, kompetansehevende tiltak, tiltak som viser reiselivets betydning for samfunns- og næringsutvikling og prosjekter som bidrar til å utvikle nye produkter, opplevelser, attraksjoner og reisemål i tråd med vedtatt besøksstrategi for Agder Det er avsatt 0,4 mill. kr til prosjektet Trainee reiseliv og 0,3 mill. kr til prosjektet Bortelid – fjellparadiset nær deg. Tall i 1000 kr Administrasjon Vest-Agder fylkeskommune 12 050 -2 711 Diverse felles regionalavdelingen Folkehelse, likestilling, levekår -23 200 200 2 168 Aquarama frisklivssentral 250 Oversiktsarbeid, helse og påvirkningsfaktorer Likestilling - oppfølging LIM - plan Prosjekt - Heltidskultur Øvrige prosjekter 500 500 475 443 Næringsutvikling, nyskapning og omstilling Regionale nærings- og innovasjonsselskap Regionale næringsfond Prosjekter - oppfølging besøksstrategi Øvrige prosjekter Regionale utviklingsprosj. Agder (551.60) Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (551.61) Statlige 551.61 midler Statlige 551.60 midler 16 500 10 900 1 600 700 2 300 24 700 2 100 -2 100 -23 700 Regionalutvikling og internasjonalt samarbeid Medlemskap, kontigenter Oppfølging akvakultur Lister kompetanse Interreg prosjekter Karbotermisk - Centre of excellence Øvrige prosjekter Nye statlige interreg midler Statligtilskudd interreg midler 6 200 500 300 600 300 2 000 2 500 2 500 -2 500 Utviklingsprosjekter i kommunene Nordberg Fort i Farsund Museumsutvikling i Kristiansand Setesdalsbanen - Vennesla Sirdal kulturhus Flekkefjord kulturhus Søgne bibliotek Ladestasjoner – El-bil 16 000 500 2 500 250 1 000 5 000 3 000 500 Oppfølging samarbeidsavtaler 3 250 Landbruk Kompetanse – kunnskapsbygging Rekruttering - likestilling Statstilskudd landbruk Sum ramme Samfunns- og næringsutvikling . 90 9 316 Overføring RUP midler 3 stillinger Felles regionalavdelingen Landbruk Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen ansvar for å sette landbruk på den næringspolitiske dagsorden, og det gjøres gjennom et Landbruksforum (bransje møter politikere). Landbruksforum drøfter og gir innspill til både lokale, regionale og nasjonale myndigheter som arbeider med å fremme landbruk som næringsvei. Gjennom departementets tilskuddsmidler på landbruks- og matområdet, har tiltakene som mål å bidra til rekruttering og kompetanseheving for å ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket. Disse tiltakene har positiv effekt på satsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Det settes også av midler til å følge opp Kystskogbruket, som er et nettverk for Norges kystkommuner. Målet med nettverket er økt innovasjon og 2016 Lønn og kontorhold Inntekter Utviklingsprosjekter i kommunene Fylkeskommunen har i flere år jobbet frem bilaterale samarbeidsavtaler med de enkelte kommuner i fylket. En del av de større samarbeidsprosjektene som er omtalt i avtalene bevilges over rammen for Utviklingsprosjekter i kommunene. Det enkelte prosjekt/tiltak er omtalt i økonomiplandelen under Regionale tjenester. Ramme 0 440 200 -640 50 384 Fordelt årsbudsjett 2016 medfinansiering. Administrasjonene i de to fylkeskommunene samordner nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året. Den finansielle fordelingen mellom de to fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er at finansieringen fordeles basert på folketallet i fylkene, med 40 pst. fra AustAgder fylkeskommune og 60 pst. fra VestAgder fylkeskommune. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER RUP AGDER 2016 Innledning Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP Agder) er et felles årlig handlingsprogram som finansieres av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør. Midlene som avsettes gjennom RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende, slik at det økonomiske omfanget av tiltak og prosjekter som regel er større enn det avsatte beløpet tilsier. RUP Agder bidrar til å realisere satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og er koblet til hovedsatsingsområdene i planen. Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder, forankret i to fylkeskommuner og 30 kommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Verdiskaping er et gjennomgående tema under alle satsingsområdene i planen. For 2016 foreslås det avsatt 50,9 mill. kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter. RUP Agder 2016 er fylkesrådmennenes forslag til felles prioriteringer og disponeringer for 2016. I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionalt forskningsfond Agder (RFF) opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. AustAgder fylkeskommune er sekretariat for RFF. RUP Agder er et viktig virkemiddel til å følge opp regionplanen for fylkeskommunene. Sammen med det regionale partnerskapet (kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og organisasjoner), legger fylkeskommunene gjennom RUP Agder grunnlaget for sin satsing innen distriktsog regionalpolitikken på tvers av fagmiljøer, fylkesgrenser og forskjellige sektorer. 0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er direkte relatert til et av hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og som dekker flere satsingsområder. Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges opp av politisk samordningsgruppe og rådmannsgruppen i forbindelse med oppfølging av regionplanen. Fylkeskommunene har løpende dialog med det regionale partnerskapet bl.a. gjennom arbeidet med regionale planer. 0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder 2020 For å følge opp regionplanen er det ansatt koordinator i 100 pst. stilling. Avsatt beløp dekker også ressurser til møtevirksomhet i etablert struktur for gjennomføring av Regionplanen. Det foreslås avsatt 1,4 mill. kroner til dette formålet i 2016. RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Dette binder opp deler av midlene, og begrenser mulighetene til å ta inn nye prosjekter. Flere prosjekter og satsinger har forventninger til økt fylkeskommunal Vest-Agder fylkeskommune 91 Fordelt årsbudsjett 2016 1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. I samarbeid med næringslivet arrangeres konferansen hvert år av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og Universitetet i Agder. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr til konferansen i 2016. 1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og areal- og transportplaner i regionen. Som regionale utviklingsaktører har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi. Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt 0,25 mill. kr til konferansen i 2016. 1.2 Vurderinger og forslag Grønne datasentre Som en del av arbeidet under Regionplan Agder skal et prosjekt se på mulighetene for etablering av grønne datasentre i regionen. Det er økende behov for effektiv, miljøvennlig og trygg datalagring. Norge har en rekke fortrinn for å etablere en betydelig næring innen drift av grønne datasentre: klimatiske forhold, miljøvennlig energi, politisk og økonomisk stabilitet og høy kompetanse. Stortinget har bedt regjeringen legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon. For Agder er det av vesentlig betydning at det blir lagt datafibre sammen med overføringskablene for energi til kontinentet. Det foreslås avsatt 0,3 mill. kr til arbeidet med grønne datasentre i 2016. Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012, og er etablert som en nasjonal og internasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunnsutvikling. Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til Arendalsuka i 2016. 0.3 Langsiktige tiltak Klimapartnere Klimapartnere er et nettverk som ble etablert i 2008 med mål om å forberede bedrifter og regionale/lokale myndigheter på trusselen fra klimaendringer og mulighetene lavutslippssamfunnet representerer. Nettverket skal støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende aktører innen både privat og offentlig sektor. Partnerne i nettverket ønsker å ta et samfunnsansvar og vurderer klimatiltak som en viktig del av deres satsning. Per i dag består Klimapartnere Agder av 41 virksomheter, med godt over 20 000 ansatte. Klimapartnere som har vært med siden starten i Agder i 2008 har samlet redusert sine klimagassutslipp med 38 pst. og en rekke nye grønne produkter og tjenester er utviklet. Det er lagt opp til en Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor AS skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Videre skal kontoret være et kunnskapssenter for EU/EØS-saker, herunder bidra til å øke deltakelsen i og nytten av europeiske nettverk, programmer og aktiviteter for eierne og virksomheter i regionen. Det foreslås avsatt 2,622 mill. kr til Sørlandets Europakontor AS i 2016. Statistikk- og analyseportal for Agder Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agder om utvikling av en statistikk- og analyseportal for de to fylkene. For 2016 foreslås midlene flyttet fra RUP Agder til ordinært budsjett. Vest-Agder fylkeskommune 92 Fordelt årsbudsjett 2016 videreutvikling av Klimapartnere Agder i 2015-2017, og at det innen 31.12.2017 forberedes en ny organisering av nettverket som ikke er i fylkeskommunal regi. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr til internasjonal satsing i Klimapartnere i 2016. som påvirker levekår er avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk. 2.2 Vurderinger og forslag Handlingsprogram for LIM-planen Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er en oppfølging av Regionplan Agder 2020. Likestilling i bred betydning er et viktig felles arbeidsområde for de to fylkeskommunene på Agder. Fra 2015 er LIM-planen regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Planen har et langsiktig perspektiv fra 2015-2027. Det er utarbeidet et handlingsprogram fra 2015-19. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr til handlingsprogram for LIM-planen i 2016. Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Prosjektet startet i 2014 med formål om å bidra til økt bruk av bioenergi. Prosjektet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektet har flere målgrupper, men retter seg særlig mot primærnæringen. Ved gjennomføring av kurs, møter og oppsøkende virksomhet i samarbeid med lokale kontakter i hvert av fylkene, vil prosjektet tilby råd og veiledning til interesserte aktører. Prosjektperioden er 2014-16. Det foreslås avsatt 0,15 mill. kr i 2016. GPS merkeprosjekt villrein Et femårig forskningsprosjekt fra 2013-17 tar sikte på å øke villreinens bruk av Setesdal Ryfylke villreinområde. Det overordnede målet for prosjektet er å øke reinens bruk av villreinområdet og da særlig randsoner som i nyere tid har falt ut av reinens arealbruk. Det foreslås avsatt 0,1 mill. kr til dette i 2016. Standardisering for likestilling Prosjektet gjelder utvikling av en sertifiseringsordning for likestilling i arbeidslivet, med vekt på kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Gjennom et toårig pilotprosjekt ønsker en å teste ut indikatorer i en standard som sertifiseringen skal knyttes til. Prosjektet er forankret i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold, og er utviklet for å nå målene i Regionplan Agder 2020. Satsingen bevilges 1 mill. kroner i forslag til statsbudsjett 2016. Det foreslås avsatt 0,4 mill. kr til prosjektet i 2016. 1.3 Langsiktig tiltak 2.3 Langsiktig tiltak Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag, gjennom å finne årsaken til problemvekst av krypsiv i Sørlandsvassdrag og begrense problemveksten av krypsiv. Krypsiv er en vanlig plante i lavlandsvassdrag i SørNorge, og utfordringen er felles for Aust– og Vest-Agder. Det foreslås avsatt 0,3 mill. kr til krypsivprosjektet i 2016. Likestilling som regional kraft 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3.1 Innledning Likestilling som regional kraft er Agderregionens 10-årssatsing for likestilling på Sørlandet. Midlene har bl.a. finansiert en stilling som prosjektleder. For 2016 vil denne stillingen finansieres av fylkeskommunenes ordinære budsjetter. 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap Økt kompetanse og tiltak for gjennomføring i den videregående skolen er et høyt prioritert område i landsdelen. En har lenge gitt oppmerksomhet til sammenhengen mellom levekår og 2.1 Innledning Deler av Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Dette krever både brede strategier og målrettede tiltak. Forhold Vest-Agder fylkeskommune 93 Fordelt årsbudsjett 2016 Internasjonal strategi Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl.. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Følgende satsinger foreslås: utdanning. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) er et viktig hjelpemiddel som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon både i privat og offentlig sektor. 3.2 Vurderinger og forslag Samarbeidsavtale – Universitetet i Agder/Senter for regional innovasjon Rammeavtalen med Universitetet i Agder ved Senter for regional innovasjon (RIS) er videreført gjennom en treårig satsing fra 2015-2017, med forbehold om størrelse på årlige rammer og årlige budsjettprosesser. Det foreslås avsatt 1,25 mill. kroner til RISsenteret i 2016. OTC Houston og ONS Stavanger Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Aktivitetsnedgangen i petroleumsnæringen bidrar til store omstillingsutfordringer i regionen. Deltakelse og synliggjøring av Agder på internasjonale arenaer som for eksempel Offshore Technology Conference i Houston (OTC), Texas og ONS i Stavanger skal bidra til å styrke Agders konkurransekraft. Satsingen bør særlig legge til rette for at internasjonalt orienterte mindre bedrifter fra Agder gis mulighet til deltakelse på internasjonale arenaer. Det foreslås avsatt inntil 0,175 mill.kr til satsingen i 2016. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) VRI-Agder er Norges Forskningsråds (NFR) særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Målet er økt verdiskapning ut ifra regionens egne forutsetninger. VRI Agder består av både et samhandlingsprosjekt og et forskningsprosjekt. Dette fordi nye løsninger og produkter skapes gjennom forskning, samhandling og kunnskapsdeling mellom næringsliv og akademiske miljøer. Nasjonalt har VRI tre mål: Interreg KASK MÅLTID Prosjektet MÅLTID har som hovedmål å bidra til økt innovasjonskraft gjennom et kompetanseløft i verdikjedene knyttet til mat og måltidsturisme. Totalt har prosjektet 19 partnere fra Agder, Nord Jylland, Västra Götaland og Halland. Prosjektet søkes gjennomført under Interreg ØKS (KASK) programmet, og det tas sikte på å søke interregmidler i starten av 2016. Aust-Agder fylkeskommune deltar som norsk prosjekteier i interregprosjektet MÅLTID. Prosjektet er planlagt gjennomført over tre år med oppstart i 2016. Ved igangsettelse av prosjektet ansettes det en prosjektleder i treårig midlertidig stilling. Aust-Agder fylkeskommune har arbeidsgiveransvaret. Det foreslås avsatt 0,3 mill. kr til prosjektet i 2016. Fremme læring, kommunikasjon og formidling Fremme internasjonalisering Fremme mangfold. Programmet startet opp i 2007 og avsluttes 31.12.2016. VRI Agder har følgende satsingsområder: Teknologi og energi, kulturnæringer, IKT og e-helse og fremvoksende næringer. Se www.vriagder.no for ytterligere informasjon. I statsbudsjettet foreslås en reduksjon i bevilgningen til de Regionale programmene i Forskningsrådet. Dette kan få betydning for bevilgningene til VRI Agder. Interreg KASK Entrepreneurship Hovedformålet for KASK Entrepreneurship er å starte en tidlig internasjonalisering for oppstartbedrifter ved å betrakte hele Skandinavia som et «hjemmemarked». Hensikten er raskere vekst for Det foreslås avsatt 6,2 mill. kroner til VRI Agder i 2016. Vest-Agder fylkeskommune 94 Fordelt årsbudsjett 2016 oppstartbedriftene. Prosjektet bygger på to tidligere KASK prosjekter hvor både kompetanse og metodikk er utviklet. Dette prosjektet skal skape resultater basert på denne innsatsen. En deltakelse i prosjektet vil gi regionen tilgang til et stort Interreg-prosjekt med en totalbudsjett på ca. 40 mill. kr. Prosjektet ledes av Region Midt Jylland i Danmark. Kjeller Innovasjon AS vil være norsk hovedpartner. Innoventus Sør AS vil gjennom deltakelse i prosjektet etablere et tett samarbeid med disse, som er blant de ledende TTO’ene/inkubatorene i Norge. Dette vil kunne ha positive ringvirkninger for kommersialisering av forskningsresultater også fra Universitetet i Agder. Det foreslås avsatt 0,25 mill. kr til satsingen i 2016. av underleverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. En undersøkelse i Konjunkturbarometer for Agder i 2013 viste at om lag en tredel av næringslivet på Agder er direkte avhengig av den oljerelaterte industrien. Se www.gcenode.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kr til GCE NODE i 2016. NCE Eyde Industri- og leverandørbedrifter samt FoUmiljøene på Agder er samlet i klyngeorganisasjonen NCE Eyde. Per oktober 2015 er det 30 medlemmer i klyngen. Gjennom sin status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) har klyngen en nasjonal rolle i å sikre at Norge er verdensledende innenfor bærekraftig prosessindustri. Hovedoppgaven er å 1) sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet 2) styrke verdikjeden rundt prosessindustrien – utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter og å 3) utvikle og spre verdensledende teknologi for bærekraftig prosessindustri. NCE Eyde deler og utvikler kompetanse, og utvikler forsknings- og innovasjonsprosjekter som understøtter ressurseffektiv og bærekraftige løsninger. Ytterligere informasjon, se www.eydenettverket.no. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr til Eyde-nettverket i 2016. Sekretariat for interreg V A KASK programmet Østfold fylkeskommune er sekretariat for interreg V A KASK programmet. Det foreslås avsatt 0,275 mill. kr til å dekke overføringen til sekretariatet i 2016. Det foreslås avsatt til sammen 1 mill. kr til å følge opp internasjonal strategi i 2016. Innoventus Sør AS Innovasjonsselskapene Innoventus og Coventure ble fusjonert i 2015. Innoventus Sør er en inkubator som hjelper gründere med å utvikle forretningsmodeller og lage bedrift rundt sin forretningsidé. Selskapet er godkjent som operatør for SIVAs inkubatorprogram og industriinkubatorprogram, og den overordnede målsettingen med fusjonen er å skape et slagkraftig innovasjonsmiljø på Agder. SIVA øker sin bevilgning til inkubatorprogrammet i 2016. Det foreslås avsatt 4,4 mill. kr til Innoventus Sør AS i 2016. USUS Se omtale under avsnitt 3.3., VisitSørlandet AS. Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen Prosjektet Aktiv forvaltning av marine verdier bygger på prosjektet Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune fra 2003 som Havforskningsinstituttet stod bak. Begge fylkeskommunene var med i prosjektet frem til 2013. For å evaluere effekten av de innførte vernesonene i Tvedestrand kommune er det foretatt prøvefiske i 2015. Det ble bevilget 0,3 mill. kr til dette i 2015 fra RUP Aust-Agder. For å måle effekten av innførte vernesoner i begge Agderfylkene foreslås det avsatt 0,5 mill. kr til prosjektet i 2016. GCE NODE Næringsklyngen GCE NODE består i dag av 77 bedrifter innen olje- og gassleverandør-industrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i 2014 fikk NODE status som Global Center of Expertise (GCE). GCE NODE sine medlemsbedrifter er helt sentrale aktører i oljeindustrien på Agder, og har et nettverk Vest-Agder fylkeskommune 95 Fordelt årsbudsjett 2016 Agderprosjektet Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som vil utvikle og teste et førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Opplegget skal utvikles og prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Prosjektet drives av forskere ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med forskere på Universitetet i Agder og internasjonale eksperter på området. Agderprosjektet finansieres i fellesskap av Forskningsrådet, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond. Prosjektet startet 1. august 2014, og pågår til barnehageåret 2017-2018. Det foreslås avsatt 2,9 mill. kr til Agderprosjektet i 2016. organisere et sør- og vestlandssamarbeid for omstilling av petroleumsrelaterte leverandørbedrifter. I statsbudsjettet foreslås å bevilge 20 mill. kroner til omstillingsarbeid i kystfylkene fra Aust-Agder til Møre og Romsdal. Det foreslås avsatt 5 mill. kr til NY VEKST i Agder i 2016. Oppfølging av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN Agder) ”Smart spesialisering” er EUs grep for å styrke arbeidet med økonomisk vekst ved å videreutvikle en region ut fra regionens komparative fortrinn. Til å følge opp VINN Agder er det vedtatt å utarbeide en smart spesialiseringsanalyse for Agder. Analysen skal gi anbefalinger til hvilke innsatsområder som bør prioriteres, basert på regionens næringsmessige styrker og fortrinn. Det innhentes tilbud fra flere aktuelle kompetanse- og forskningsmiljøer. Det avsettes en økonomisk ramme på inntil 0,5 mill. kr til formålet i 2016. NY VEKST i Agder Agder står ovenfor store sysselsettingsutfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i olje- og gassnæringen. Landsdelen har også mange virksomheter innen blant annet trevare og mekanisk industri som over lengre tid har hatt store utfordringer knyttet til lønnsomhet og sysselsetting. For å møte disse utfordringene foreslås det å iverksette et omstillingsprosjekt i samarbeid med det regionale partnerskapet for å skape NY VEKST i Agder. Prosjektets mål er å legge til rette for omstilling og fremtidig vekst i Agder gjennom å beholde kompetansen i regionen uavhengig av bransje. NY VEKST er basert på følgende utviklingsstrategier: 3.3 Langsiktige tiltak Vitensenteret Sørlandet Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har bidratt økonomisk til Vitensenteret Sørlandet i flere år. Fra 2014 ble senteret ett av ni regionale vitensentra under Norges Forskningsråd sitt nasjonale program. Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra Arendal kommune og de to fylkeskommunene som skal komme med forslag til fylkeskommunenes videre engasjement i senteret etter at dette fikk nasjonal status. Det avsettes 2 mill. kr til Vitensenteret i 2016 i påvente av en mer varig avklaring av fylkeskommunenes videre engasjement. Forsterkning av eksisterende næringer Fornyelse og videreutvikling av eksisterende næringer Etablering av nye bedrifter og næringer Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig satsingsområde både regionalt og nasjonalt, og trekkes frem som et viktig satsingsområde i Regionplan Agder 2020. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå Satsingen sees i sammenheng med omstillingsprosjektet foreslått i statsbudsjettet for 2016. Hordaland fylkeskommune har fått i oppdrag å Vest-Agder fylkeskommune 96 Fordelt årsbudsjett 2016 og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Se www.ue.no/Agder for ytterligere informasjon. Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført i 2016 med 1,15 mill. kr. 4.2 Vurderinger og forslag Oppfølging av Regional transportplan for Agder Regional transportplan for Agder 20152027 (RTP) ble vedtatt i fylkestingene i juni 2015. RTP oppsummerer de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i Agder for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens. Regional transportplan utgjør også Agders hovedinnspill til Nasjonal transportplan 2018-27, og gir grunnlag for en fortsatt samordnet regional politikk for å styrke landsdelen og å legge til rette for fortsatt vekst og utvikling. VisitSørlandet AS VisitSørlandet AS ble etablert i 2010 med formål om blant annet å samle reiselivsbransjen i landsdelen med sikte på å få en bedre og mer rasjonell utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Hovedfokus i selskapet har vært på markedsoperative aktiviteter. VisitSørlandet AS har også vært kontraktspartner for næringsklyngen USUS som ble tatt opp som del av nasjonale Arena-programmet høsten 2010. Når klyngen etter fem år nå går ut av Arena-programmet består den av over 100 bedrifter fra Agderfylkene. Klyngen fremholdes som et forbilde for andre regioner og som prosjekt har USUS vist betydelig evne til nyskaping og utvikling. Agder har fått med de høyest prioriterte vegprosjektene i statens nye veiselskap Nye veier AS. Gjenstående parseller både på E18 og E39 inngår i porteføljen til selskapet. Målet er å få en raskere utbygging av hovedvegnettet gjennom mer helhetlig, sammenhengende og rasjonell utbygging. Det vil være viktig at Agder fortsatt har felles prioriteringer og gjennomfører et samordnet og felles påvirkningsarbeid i sentrale beslutningsprosesser. Det pågår nå et arbeid hvor en tar sikte på å innarbeide arbeidsformat og –metodikk fra USUS-klyngen inn i et ”nytt” landsdelselskap. Dette arbeidet bygger på eksisterende selskapsstruktur. Det tas videre sikte på å på nytt søke om NCEstatus i 2016. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til Visit Sørlandet AS i 2016. Videre foreslås det avsatt 1 mill. kroner til arbeidet med å innarbeide arbeidsformat og –metodikk fra USUS-klyngen inn i landsdelselskapet og til søknad om NCEstatus i 2016. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til oppfølging av RTP i 2016. Det Digitale Agder Det Digitale Agder (DDA) er et samarbeidsprosjekt mellom begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen. Formålet er å fremme utbygging av digital infrastruktur, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Administrasjonen har vært finansiert av fylkeskommunene, mens kommunene sine andeler i spleiselaget har gått til fysisk infrastrukturbygging. 4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Prosjektperioden for utbygging av mobildekning er forlenget i forhold til opprinnelig plan, og DDA er sterkt involvert i en rekke bredbåndsprosjekter i landsdelen. Det er også startet opp nytt telefoniprosjekt. I løpet av 2016 vil det bli lagt fram en politisk sak om videre arbeid i prosjektet. Fylkeskommunene arbeider for at regionen skal prioriteres ved fordeling av nasjonale midler. Dette krever at en utøver en samordnet innsats, i kombinasjon med å styrke samarbeidet om transportplanlegging og kollektivløftet gjennom bl.a. RUP Agder. Vest-Agder fylkeskommune 97 Fordelt årsbudsjett 2016 Det foreslås avsatt 1,2 mill. kr til DDA i 2016. Agder og Vest-Agder fylkeskommuner og Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner. I tillegg er det budsjettert med ordinære spillemidler, ekstra spillemiddelstøtte til større interkommunale idrettsanlegg, programsatsingsmidler fra spillemidlene, egenkapital fra eierklubb, banklån og MVA-kompensasjon. Det foreslås avsatt 4 mill. kr til formålet i 2016. 5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Det er et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene på kulturfeltet. I dette kapittelet følger en oversikt over de viktigste samarbeidene. 5.2 Vurderinger og forslag Prosjekt: Agders uthavner i verdensklasse Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å ta vare på, få kunnskap om og formidle historier om uthavnene i Agder. Prosjektet skal følge opp felles strategi for arbeidet med de historiske uthavnene i Agder og legge til rette for en bærekraftig utvikling av regionens felles kulturarv. Aust- og VestAgder fylkeskommune har et langsiktig mål om å arbeide for at uthavnene på Sørlandet får status som verdensarv. Uthavnene langs Agderkysten er enestående og godt bevarte kulturmiljøer. Uthavnene vokste frem i kjølvannet av seilskutetrafikken gjennom Skagerak på 17- og 1800-tallet. Uthavnene forteller historier om stor aktivitet og økonomisk utvikling i tilknytning til Nord-Europas viktigste handelsrute i perioden forut for den industrielle revolusjonen. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til oppfølging i 2016. Olympiatoppen Sør Kompetansesenteret for idrett i Agder ble i juni 2015 omdannet til Olympiatoppen Sør (OLT Sør), et regionalt kompetansesenter under Olympiatoppen. Det ble gjort politiske vedtak i de to fylkeskommunene om til sammen å dekke to tredeler av samlet budsjett på 3,7 mill. kr. Virksomheten i OLT Sør skal evalueres etter tre års drift. Det foreslås avsatt 2,467 mill. kr til OLT Sør i 2016. Flerbrukshall Grimstad Det planlegges etablert friidrettshall i Grimstad finansiert med støtte fra Aust- Vest-Agder fylkeskommune 98 Fordelt årsbudsjett 2016 Samlet innsats 2015 2 150 1 400 250 250 250 1 000 0 600 150 250 0 800 400 0 0 400 20 700 1 000 1 250 6 200 1 000 2 000 2 000 0 2 400 1 500 500 1 000 500 0 750 600 0 0 0 500 500 0 200 200 0 0 25 350 Samlet innsats 2015 13 936 2 546 200 2 000 1 150 6 000 540 1 500 39 286 Satsingsområder/tiltak Tall i 1 000 kr 0. ØKT SAMHANDLING Regionplan Agder 2020 Agderkonferansen Arendalskonferansen Arendalsuka 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp Grønne datasentre Klimapartnere Bioenergi Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder Oljefri GPS merkeprosjekt villrein 2. DET GODE LIVET: Agder for alle Oppfølging av LIM-planen Handlingsprogram for LIM-planen Standardisering for likestilling Unge rollemodeller 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Samarbeidsavtale - UiA/RIS Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) Internasjonal strategi – prosjekter Coventure AS Innoventus AS Innoventus sør AS GCE NODE NCE Eyde DIGIN Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Samarbeid om marin forskning i Skagerrak Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen Regionalt program for leverandørutvikling AgderKomp 2030 Agderprosjektet Ny vekst i Agder Oppfølging av VINN Agder Smart Spesialisering 4. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene Oppfølging regional transportplan for Agder (RTP) Det Digitale Agder 5. KULTUR: Opplevelser for livet Agders uthavner Olympiatoppen Sør Flerbrukshall Grimstad Sum RUP Agder 2015 Satsingsområder/tiltak Tall i 1 000 kr LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet Vitensenteret Sørlandet Ungt entreprenørskap Agder VisitSørlandet AS/USUS Statistikk- og analyseportal for Agder Likestilling som regional kraft Sum alle satsinger RUP Agder Vest-Agder fylkeskommune 99 VestAgder 2016 1 340 840 150 150 200 665 180 360 75 0 50 600 0 360 240 0 14 410 0 750 3 720 600 0 0 2 400 1 440 900 0 0 0 300 0 0 1 000 3 000 300 1 020 300 720 2 780 300 1 480 1 000 20 815 VestAgder 2016 6 804 1 574 180 800 650 3 600 0 0 27 619 AustAgder 2016 1 060 560 100 100 300 485 120 240 75 0 50 400 0 240 160 0 11 240 0 500 2 480 400 0 0 2 000 960 600 0 0 0 200 0 0 1 900 2 000 200 680 200 480 4 187 200 987 3 000 18 052 AustAgder 2016 5 269 1 049 120 1 200 500 2 400 0 0 23 321 Samlet innsats 2016 2 400 1 400 250 250 500 1 150 300 600 150 0 100 1 000 0 600 400 0 25 650 0 1 250 6 200 1 000 0 0 4 400 2 400 1 500 0 0 0 500 0 0 2 900 5 000 500 1 700 500 1 200 6 967 500 2 467 4 000 38 867 Samlet innsats 2016 12 072 2 622 300 2 000 1 150 6 000 0 0 50 939 Fordelt årsbudsjett 2016 Fylkesrådmannens stab Org. 36* Forslag budsjett Vedtatt budsjett 2016 2015 Tall i 1000 kr Endring Fylkesrådmannens stab 18 606 18 087 519 Organisasjonsseksjonen 46 745 48 808 -2 063 Økonomiseksjonen 42 887 41 571 1 316 IT-seksjonen 35 026 28 007 7 019 9 000 4 500 4 500 152 264 140 973 11 291 Bygg- og innkjøpsseksjonen Sum ramme Fylkesutvalget v/administrasjonsutvalget og fylkesrådmannen har fordelingsfullmakt for budsjettmidlene. seksjonene har en gått mer i dybden på plassering av ansvar, funksjoner og leveranser. Det gjenstår fremdeles arbeid for å optimalisere drifts- og utviklingsoppgaver. Dette vil det bli fokusert på i 2016, for å kunne ta ut ytterligere potensiale av endringen som er foretatt. Det settes blant annet fokus på hvilke gevinster en kan hente ut av å digitalisere/sentralisere prosesser. Endringene vil medføre at enkelte av budsjettpostene i årsbudsjettet forslås flyttet ift. hvor funksjoner er plassert i 2016. Org 36* Tall i 1000 kr Ramme 2015 140 973 Overføring fra Utdanning til IT-seksjonen 2 176 Lønns- og prisvekst 3 806 Miljøtårnsertifisering 200 Overføring - Energiklima 2020 1 000 Overføring - Bygg (utskiftninger) 1 000 To nye rådgivere: Innkjøp og økonomi 1 694 Styrking lærlingbudsjett 900 Endring FDV, leie, renter og avdrag 515 Netto ramme 2016 Rammeområdet har også fått overført 4,2 mill. kr fra utdanning, som gjelder prosjektet Visma Flyt Skole, IKT-lisenser og en stilling til IT, samt midler til styrking av utskiftninger på skolebygg og Energiklima 2020. 152 264 Fylkesrådmannens stab Org 36* Tall i 1000 kr Ramme Ramme 2016 2015 Endring Lønn og kontorhold 1 826 1 822 4 Felleskostnader 1 000 1 000 0 Leie Fylkeshuset 15 652 15 652 505 Renter og avdrag 128 118 10 18 606 18 087 519 Sum ramme Avsatte midler til lærlinger er økt med 0,9 mill. kr; dette skal ivareta lønnsdekning for totalt 45 lærlinger. For å nå målene i effektiviseringsprosjektet, har det vært nødvendig å videreføre tidligere praksis med at det foretas stillingsvurdering ved vakanser og sykefravær i staben. En har budsjettert med en effekt av dette tiltaket på 2,0 mill. kr i 2016. Stabsenheter I 2015 har en arbeidet med å ta ut effektene av endringene i fylkesrådmannens stab som ble iverksatt fra januar 2015. Innenfor de ulike Vest-Agder fylkeskommune 100 Fordelt årsbudsjett 2016 Økonomiseksjonen Organisasjonsseksjonen Org 3625* Ramme Ramme Endring Tall i 1000 kr 2016 2015 Lønn og kontorhold 13 592 12 276 1 316 Justeringsramme -2 042 -2 042 0 Premieavvik pensjon, AFP 31 337 31 337 0 Sum ramme 42 887 41 571 1 316 Økonomiseksjonen ivaretar alle overordnede oppgaver innen økonomi, regnskap og lønn. Dette innbefatter utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning, samt kontrolloppgaver innen regnskap og budsjettoppfølging. I tillegg ivaretar seksjonen support til øvrige enheter, og daglige oppgaver, som bokføring, lønnskjøring, håndtering av reiseregninger, skanning av inngående fakturaer, bank ut- og innbetalinger og daglig drift av økonomisystemet Agresso. Ramme Ramme Tall i 1000 kr 2016 2015 Lønn og kontorhold Lisenser, kurs og erkjentlighetsgaver Driftsutgifter sentraladministrasjonen *) Hovedtillitsvalgte Personellmessige tiltak/kompetanseheving HMS 12 404 11 838 566 557 557 0 2 400 6 230 -3 830 5 752 5 717 35 4 950 4 950 0 1 850 1 600 250 4 300 4 300 0 7 670 7 670 0 6 862 5 946 916 46 745 48 808 -2 063 Personforsikringer Kontingenter, annonsering oa. Fylkeskommunale lærlinger, trainee Sum ramme Endring *) Det er i 2016 overført 3,30 mill. kr til Bygg- og innkjøpsseksjonen og 0,53 mill. kr til IT-seksjonen. Juridisk rådgivning Hovedformålet med den juridiske rådgivningen er å yte bistand til alle avdelinger/enheter i fylkeskommunen. For å sikre god oppfølging, rapportering og kontroll av fylkeskommunens investeringsportefølje og de største seksjonene, anbefaler fylkesrådmannen å styrke seksjonen med en controller-stilling i 2016. Det er jevnlig nødvendig å engasjere ekstern juridisk bistand og særskilt kompetanse. Det er inngått rammeavtale med advokatfirmaet Kluge og c/o DA. Dette samarbeidet videreføres i 2016, men avtaleperioden utgår og det vurderes ny prosess for å inngå rammeavtale for kjøp av eksterne juridiske tjenester. Det er stor usikkerhet knyttet til premieavvik på pensjon for 2016. Inntil en får mer informasjon fra pensjonskassene, har en valgt å videreføre nivået fra 2015 på om lag 31 mill. kr. Kompetanseutvikling Det satses på en ytterligere dyktiggjøring av så vel ledere som medarbeidere. Etterog videreutdanning prioriteres gjennom flere tiltak, slik som nasjonalt utdanningsprogram for skoleledere, etterutdanning for undervisningspersonale mv. Vest-Agder fylkeskommune har over hundre ledere på ulike nivåer. Obligatorisk grunnopplæring for alle nye ledere videreføres og spesifikke kompetansetiltak vil bli iverksatt. Høsten 2015 ble det igangsatt et arbeid med å se på budsjettmodellen for fordeling av økonomiske rammer for de videregående skolene. Dette arbeidet vil bli videreført i 2016, med målsetning om iverksetting fra skoleåret 2016-17. Fremtidig modell må sikre optimalisering av ressurser rundt den enkelte elev, samt sikre skolene en god og forutsigbar modell for ressursplanlegging. Vest-Agder fylkeskommune Org 3620* 101 Fordelt årsbudsjett 2016 Likestilling, Inkludering og Mangfold En annen betegnelse på likestilling kan være mangfold og likeverd. Det jobbes med handlingsprogrammet for LIM-planen, og flere aktiviteter vil bli iverksatt i 2016. ledd i å sette etikk på dagsorden. Arbeid med etisk refleksjon innad i egen organisasjon fortsetter i 2016. Fra fravær til nærvær Vest- Agder fylkeskommune som arbeidsplass skal gjennomgående være god på å følge opp og tilrettelegge for økt nærvær blant ansatte. Ordtaket "mange bekker små utgjør en stor å" kan betegne dette arbeidet. For å øke nærværet, er det mange tiltak som er benyttet og som vil bli benyttet også i 2016. Fokus på ytterligere reduksjon av fraværet fortsetter i 2016. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet som rammer noen yrkesgrupper i fylkeskommunen. Implementeringen av tiltak for å redusere graden av ufrivillig deltid videreføres og tiltakene evalueres. Arbeidsledighet blant ikke-vestlige innvandrere er stor. Fylkeskommunen vil, blant annet gjennom en samarbeidsavtale med organisasjonen Seema, fortsette i 2016 med kompetanseutvikling i organisasjonen og ikke minst i regionen. Kvalitetssystem/HMS-system Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere fylkeskommunens enheter fortsetter i 2016. Planen er å sertifisere noen av skolene i dette året. Fylkesrådmannen viderefører prioriteringen "orden i eget hus", gjennom fokus på internkontroll. Rett kompetanse – rett person Arbeidsmarkedet rundt oss er i store endringer, noe som vil påvirke våre rekrutteringsprosesser. Arbeidet med å profesjonalisere rekrutteringsprosessene i Vest-Agder fylkeskommune fortsetter i 2016, gjennom ytterligere sertifiseringer og kurs. Organisatoriske endringer – Digi-VAF Høsten 2015 ble det satt i gang et arbeid med å se på digitale prosesser i VestAgder fylkeskommune. Målet med dette er blant annet å se på hvilke digitaliseringsprosesser som kan gjennomføres for å få økt kvalitet og tilgjengelighet, samt gjør oppgaver og saksbehandling lettere. Gevinster av et slikt prosjekt vil kunne få betydning for organisatoriske forhold, som vil bety at informasjonsteknologiske prosjekt ikke er frakoblet, men en integrert del av arbeidet med å utvikle organisasjonen ytterligere. Livsfaser Det er ulike utfordringer knyttet til alder og livsfaser. Arbeidet med en helhetlig livsfasepolitikk hvor mangfold og likeverd er til stede for alle ansatte i alle aldersgrupper vil fortsette. Det skal legges vekt på viktigheten av å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere gjennom å tilby individuelle løsninger og tilpasninger til den enkeltes livssituasjon. Vest-Agder fylkeskommune skal vise fleksibilitet i forholdet mellom arbeidsliv og privatliv, hvor de personalpolitiske tiltakene skal motivere arbeidstakere til en aktiv og lengre yrkeskarriere. Belønning 2016 vil være et år med hovedlønnsoppgjør. Arbeidet med å forberede dette er satt i gang allerede høsten 2015. Lønnstrategien som er vedtatt av fylkestinget opprettholdes og vil være førende for lønnsforhandlingsprosessen dette året. Det jobbes med muligheten for å digitalisere/automatisere lønnsforhandlingsprosessen. Som arbeidsgiver vil en tilrettelegge slik at hospitanter kan tas imot fra NAV og andre samarbeidspartnere; dette for at personer skal kunne prøve seg i arbeidslivet og derav gjøre seg ytterligere kvalifisert for ledige stillinger i arbeidsmarkedet. Etikk Vest-Agder fylkeskommune er medlem an Transparency International (TI). Dette er et Vest-Agder fylkeskommune 102 Fordelt årsbudsjett 2016 Skytjenester, mobile løsninger og personlige preferanser med hensyn til valg av brukerutstyr er viktige utviklingstrekk. Fylkeskommunens løsninger tilpasses denne utviklingen gradvis. IT-seksjonen Org 3635* Tall i 1000 kr Administrasjon *) (lønn og kontorhold) Prosjekter, kjøp og salg, felles IKT **) Faggruppe ITservice drift Faggruppe IT infrastruktur drift Faggruppe digitalisering og systemforvaltning drift ***) Dokumentsenter drift Sum ramme Ramme Ramme Endring 2016 2015 18 221 15 582 2 639 6615 4155 2 460 100 100 0 4 680 4 500 180 4 670 2930 1 740 740 740 0 35 026 28 007 7 019 IT-service Lokal brukerstøtte er etablert på fylkeshuset og alle videregående skoler. Det jobbes med å profesjonalisere service til ansatte og elever bl.a. gjennom å innarbeide felles rutiner, prosesser og servicenivå. Opplæring og oppfølging av IT-lærlinger skal styrkes og samordnes. Digitalisering og systemforvaltning Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge gir tydelige forventninger til digitalisering av offentlig sektor og Kommunenes sentralforbund (KS) sin Digitaliseringsstrategi og KS KommIT sin visjon, ambisjon og strategi gir tydelige føringer for digitalisering av kommunesektoren. Digitalisering forutsetter brukervennlige IT-løsninger og gode felles arbeidsprosesser. *) Inkl. en 3-årig prosjektstilling Visma Flyt Skole (VFS) og en stilling fra utdanningsavdelingen. **) Inkl. styrking på 1,7 mill. kr til VFS og 0,53 mill. kr fra Organisasjonsseksjonen. ***) Inkl. overføring på 1,45 mill. kr fra utdanningsavdelingen (lisenser, opplæring/kurs mv.) Etter omorganiseringen av fylkesrådmannens stab ble seksjonen organisert i fire faggrupper. Åtte av de ITansatte på skolene fikk 50 pst. av arbeidstiden knyttet til sentrale oppgaver. Høsten 2015 er det blitt gjennomført en omfattende digitaliseringsstrategiprosess som har kartlagt nåsituasjonen, definert visjon, ambisjon, målbilde og etablert rammeverk og veikart for digitalisering i årene som kommer. For å lykkes med digitalisering må det etableres god intern samhandling, anskaffet i gode digitale løsninger. Ledere på alle nivåer må ha fokus på å utvikle endringskultur og sørge for lojalitet til beslutninger, samt bidra til realisering av gevinster. IT-infrastruktur Fylkeskommunen har et stort datanettverk med rundt 9 000 PC-er som krever solide server- og nettverksløsninger og effektiv administrasjon. Det pågående arbeidet med standardisering og sentralisering av drifts- og utvikling av systemer og infrastruktur forsterkes og fullføres gjennom ny organisering. Lokal skoledrift av servere og nettverk avvikles så snart felles sentrale løsninger er på plass. Dokumentsenteret Dokumentsenterets hovedoppgave er å registrere, bevare og gjøre tilgjengelig viktig og nødvendig dokumentasjon i nåtid og fremtid iht. lovverket. Det koster å vedlikeholde og utvikle infrastrukturen i et stort nettverk. Utgifter til faste felles kostnader til vedlikehold av lisenser og datakommunikasjonslinjer utgjør en stor del av seksjonens budsjett. I tillegg er det nødvendig å oppgradere infrastruktur for minst 2 mill. kr årlig for å sørge for en pålitelig og sikker infrastruktur med kapasitet til håndtere ansattes og elevers behov. Vest-Agder fylkeskommune Det arbeides med digitalisering og standardisering av prosesser og systemer, som på sikt skal øke dokumentfangsten og minske risikoen for feil. Digital kommunikasjon mellom fylkeskommunen og innbyggerne har blitt etterlyst, og dette er noe man ønsker å innføre i 2016. 103 Fordelt årsbudsjett 2016 Energi Forbruket av energi i 2016 for eide og leide skolebygg er estimert til 15,5 GWh. Antatt fordelingen av energibruk i vgs. 2016 er 76 pst. strøm, 22 pst. fjernvarme, 1 pst. bioenergi og 1 pst. fyringsolje. Bygg- og innkjøp Org 3645* Tall i 1000 kr 1) Administrasjon Bygg 1) Administrasjon Innkjøp 1) Driftsoperatørteam 1) Drift og vedlikehold *) Sum 1) Fordelt på rammeområdene Drift av fylkeshuset og fellesfunksjoner**) Husleie Fordelt husleie på rammeområdene Prosjekter: Ramme Ramme Endring 2016 4 029 2015 3 836 193 4 111 3 055 1 056 12 050 11 751 299 9 757 8 757 1 000 -29 947 -27 399 -2 548 3 300 0 3 300 41 670 39 366 2 304 -41 670 -39 366 -2 304 Energibudsjettene er fordelt på virksomhetsområdene, primært på skolene. Faktisk utvikling på energipris, nettleie, utetemperatur og eventuelt andre eksterne forhold på senhøsten 2016 vil danne grunnlag for gjennomgang av skolenes energibudsjett. Det kan være behov for styrking av energibudsjettet på noen skoler eller omdisponering mellom skoler. EnergiKlima2020 Fylkeskommunen skal energieffektivisere med 20 pst. i videregående skolebygg i perioden 2008-20. Per 2014 er temperaturkorrigert spesifikk energibruk redusert med 14 pst. Prosjektet er styrket med 1 mill. kr fra reduserte energikostnader på de videregående skolene, og det er avsatt ytterligere 0,2 mill. kr til miljøtårnsertifisering i de fylkeskommunale virksomhetene. 0 Energiklima 2020 ***) Offentlige krav og pålegg 3 700 2 500 1 200 2 000 2 000 0 Sum ramme 9 000 4 500 4 500 *) Overført 1,0 mill. kr fra utdanning **) Overført fra Organisasjonsseksjonen ***) Overført 1,0 mill. kr fra energibudsjettet fra de videregående skolene Universell utforming av bygg Det er avsatt 2 mill. kr til universell utforming av bygg. Oppgraderingen gjøres for å imøtekomme Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Etter planen vil fylkeskommunen i 2020 oppfylle minimumsnivået i Veiledning til teknisk forskrift. I 2016 blir det en hovedoppgave å igangsette arbeidene med oppgradering av ventilasjonsanleggene ved Kvadraturen skolesenter, blokk A og B, samt igangsette arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av Vest-Agder fylkeskommunes virksomheter. Videre satsning på energieffektivisering i skolebygg og arbeid med overgang til klimavennlig oppvarming, jf. Regionplan Agder 2020, vil også være en prioritert oppgave. Leie av idrettsarenaer Utleiere av idrettsarenaer varslet i 2015 at fri bruk/symbolsk betaling ikke lenger er ønsket. Kristiansand katedralskole Gimle har behov for å leie Sandvolleyballhallen, Apparathallen i Gimlehallen, Krs. stadion og kunstgressbanen på Prestheia. Disse arenaer må det nå betales leie for og representerer en utgift på ca. 0,5 mill.kr. For å styrke fagteamet på innkjøp anbefaler fylkesrådmannen å styrke bemanningen med 1 rådgiverstilling fra 2016. Fagteamet vil da utgjøre 4,25 årsverk. Styrking skal bidra til at etablerte rutiner/prosedyrer på dette området blir optimalt ivaretatt i egen organisasjon og i Offentlig fellesinnkjøp Agder (OFA). Vest-Agder fylkeskommune Sirdal vgs. benytter skiskytteranlegget til Feed skiarena AS på Tonstad; dette må det nå betales markedsleie for (0,25 mill. kr per år) for. I tillegg økes skolens budsjett med 0,2 mill. kr, slik at administrasjonen kan fordele et tilskudd til Tonstad IL, Sirdal ski skiskyting og Sirdal ski langrenn etter en modell som gir størst uttelling for 104 Fordelt årsbudsjett 2016 Vest-Agder fylkeskommune 105
© Copyright 2024